Transcript Fra rotte
4 NYHETER Torsdag 16. oktober 2014 AGDERPOSTEN ROTTEINVASJONEN Kommunen får klager på rotter i restavfallet Arendal bystyre behandlet «Hovedplan for husholdningsrenovasjon 2013-2016» i januar i fjor. Planen har viet et eget avsnintt til søppel og rotter: – Kommunen har fått klager fra enkelte abonnenter på problemer med rotter i re- stavfallsstativene. I de fleste tilfeller er disse problemene oppstått i avfallsstativer hvor det er dårlig sortering av avfallet, og matavfall er havnet i restavfallsstativene. Det er imidlertid et problem at skadedyr som rotter og mus relativt lett kan ta seg inn i restavfallsstativene, da noe matbefengt avfall vil havne i restavfallet selv ved god kildesortering, står det i planen. Kommunen oppfordrer til nøye kildesortering, og kan også bidra med veiledning om dette. Snur – vil ha plastdu Rotteklager fra abonnenter og renovatør gjør at Agder Renovasjon vil innføre tette plastdunker, og forsøker å finne en løsning så fort som mulig. MARIT ELISABETH STRAND [email protected] 976 38 152 – Vi ser at avfallssystemet vårt er noe ugunstig på flere måter. Vi har derfor startet et arbeid med å vurdere ulike alternativer for å gå fra kildesorteringsskap til plastdunker med lokk,, sier Anita Aanonsen Jernquist, daglig leder ved Agder Renovasjon. – Er det sannsynlig at søppelskapene likevel blir skiftet ut før kontraktsperioden med renovatøren er over? – Ja, det kan skje. Nå skal vi ta en vurdering med eierkommunene, før kontrakten utgår. Vi håper å få svar på kostnadsberegninger i løpet av uka, sier Aanonsen Jernquist. det nå er tid for å gjøre endringer, sier Aanonsen Jernquist. – Kan nye avfallsdunker bli dyrere for abonnentene? – Ja, det kan det. Men det vil vise seg når vi gjør en vurdering med eierkommunene og ser hvilke alternativer vi har, sier renovasjonslederen. Flere millioner kroner – Vi snakker om kostnader på flere millioner kroner. Det er dyrt å skifte system i en kontraktsperiode, så vi gjør en grundig vurdering. Innsamlingsjobben utgjør 30 prosent av våre kostnader, og er vår største utgiftspost. Vi har i dag et veldig høyt servicenivå overfor abonnentene, men kanskje vi må kjøre en tøffere linje, sier Agder renovasjons styreleder Tormod Vågsnes, som også er KrF-gruppeleder i Arendal bystyre. Agder Renovasjon henter kunnskap om plastdunker etter å ha vært på en studietur til Tønsberg. – Å sikre godt arbeidsmiljø for søppelhenterne er viktig, samtidig som vi må sikre fortsatt høy grad av gjenvinning, sier Vågsnes. «Vi snakker om kostnader på flere millioner kroner» – Tiden er inne Agderposten har gjennom flere reportasjer satt søkelys på den økende rottebestanden i sørlandsbyene. Skadedyrfirma og velforening slår fast at søppelskapene som står ved hvert hus i Arendal, Grimstad og Froland er fristende matstasjoner for rottene. Renovatørsjefen i RenoNorden som henter husholdningsavfall for kommunene, bekrefter rottegildet i søppelet. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet peker på viktigheten av å sikre avfall mot skadedyr. Da Agderposten konfronterte Agder Renovasjon med problemet tidligere denne uken, bekreftet Aanonsen Jernquist at hun er kjent med observasjoner av rotter i søppelskapene når hengslene på skapdørene begynner å svikte etter mye bruk. Renovasjonsselskapet ville likevel ikke endre avfallssystem for de 71.000 innbyggere midt i en kontraktsperiode, fordi det blir en kostbar affære. Kontrakten med renovatøren varer til 2018 om det benyttes opsjon. – Når vi nå vil skifte avfallssystem, er det fordi renovatørenes arbeidsmiljø veier tungt, sier Aanonsen Jernquist. – Hvorfor skiftet dere ikke avfallssystem da RenoNorden vant anbudet i 2011? – Verden så litt annerledes ut, og dagens system egner seg godt for kildesortering. Vi føler at vårt system har holdt, men at – Plikt Agder renovasjon eies av kommunene Arendal, Grimstad og Froland. Representantskapet fikk informasjon om alternative søppelsystemer i et møte tirsdag. – Vi er i gang med å kikke på andre løsninger på bakgrunn av artiklene i Agderposten. Det er mye som skal vurderes, blant annet om det må investeres i nytt utstyr på søppelbilene, sier representantskapsleder Anne Merete Holmberg (Ap), varaordfører i Grimstad kommune. – I mellomtiden ber vi abonnentene om å holde søppelskapene i orden, sier hun. Kommunelege i Arendal, Erik Werner, er glad for at Agder Renovasjon vil skifte søppelsystem. – Agder renovasjon plikter å ha et system som ikke skaper hygieneproblemer for kommunene. Helstøpte plastdunker er helt klart mer hensiktsmessig og fornuftig, sier Werner. Agder Renovasjon har fått henvendelser fra folk som ønsker å kjøpe plastdunker i stedet for å ha kildesorteringsskap. – Det er ikke mulig. Skal dagens system endres, må vi gjøre dette samlet for husholdningene og i overensstemmelse med renovatørene. I mellomtiden må folk ta ansvar og sikre skapene sine så godt de kan, sier Anita Aanonsen Jernquist. KLARE FOR DUNKER: Avdelingsleder Hilde Hvoslef (til venstre) og daglig leder Anita Aanonsen Jernquist i Agder Rotter invaderer Sørlandet Mild vinter og tidlig vår førte til ynglende rotter i hopetall i sørlandsbyene. I Arendal estimeres en hel fordobling fra i fjor. Nattdyrene observeres i full aktivitet døgnet rundt – i krigen om mat. Rotter ● Ei rotte kan ta seg gjennom et 20 mm lite hull. ● Kan klatre flere etasjer på innsiden av et loddrett avløpsrør. ● Et rottepar kan i teorien gi opphav til 800–1.000 nye individer på under ett år. ● Lever i 1–3 år og kan hoppe én meter. ● Kan bli 25 cm lang, uten hale. ● Trives overalt der mennesker holder til, og først og fremst i fuktige miljø som for eksempel kjellere og avløp. Brunrottene graver og gnager ut store og lange gangsystemer, der de bygger større kamre. ● Brunrotta er altetende og en alvorlig smittespreder. ● I Norge finnes fire ulike gnagere som kan påvirke oss og våre boliger: Brunrotte, husmus og liten og stor skogmus. Kilde: Anticimex FAKTA MARIT ELISABETH STRAND Slik tar du rotta på rottene [email protected] 976 38 152 ● Typiske steder er mellom husets kledning og grunnmuren, ventiler uten netting og glipper der rør og ledninger går inn i huset. Åpningene må sikres med materialer som holder stand, som metallnetting, metallplater eller betong med netting inni. Profesjonelle skadedyrbekjempere selger egne tettepastaer. ● Mus og rotter er dyktige klatrere. Hvis de til stadighet bruker grunnmuren til å komme seg opp, kan man pusse over muren eller feste glatte plater på den. ● Sjekk at nettingen på luftekanaler er hel og uskadd. ● Glem ikke garasjen. Sprekker i grunnmuren må tettes like grundig her som på resten av huset. ● Klatreplanter og andre busker langs husveggen er fine stiger for gnagerne. Blomsterbed tett inntil huset skjuler rotter og mus når de vandrer langs husveggen. Klipp gresset kort, fjern rusk og rask. ● Jo færre matkilder, jo mindre attraktivt. Lukk kompostbinger, fjern nedfallsfrukt. Ha tette lokk på avfallsdunkene. Fjern julenek og ikke legg ut solsikkefrø og brødsmuler til fuglene. Ikke sett søppel på trappen. ● Tett igjen inn- og utgangen for vannrør og avløpsrør. Sjekk at alle sluk har rister som sitter fast. ● Å holde hund eller katt, kan være effektivt for å holde gnagerbestanden i sjakk, men vil sjelden kunne løse problemet. ● Klappfeller settes langs vegger, under skap og på hyller de stedene dyrene ferdes. Fellene plasseres slik at utløsermekanismen vender inn mot veggen. ● Selv om rottene i teorien kan klatre og komme seg inn i leiligheter høyt opp i blokker, er eneboligene mer utsatt. Problemet er at det er vanskelig å bli kvitt rotter som bor i huset ditt, om de har en fristende restaurant i naboens frukthage. Er det et gnagerproblem i nabolaget, er det lurt med felles innsats blant naboene for å gjøre strøket mindre fristende. ● Blir du ikke kvitt problemet, anbefales det at du kontakter et profesjonelt skadedyrfirma. – Årets milde klima er perfekt for ynglende rotter. De har fått flere kull enn vanlig, både vår og høst. Det har gitt en stor oppblomstring av rotter. Vi har hendene fulle av oppdrag fra fortvilte kunder i hele fylket, både privatpersoner og bedrifter, sier Fred Nygård, teamleder for skadedyr i Anticimex Arendal. 50 feller er plassert i kloakksystemet i Arendal. Her får man en god pekepinn på hvor stor rotteplagen er. Hittil i år har 8.453 rotter gått i fellene under bakken. Det er nesten en fordobling i forhold til i fjor. – Fra april går pila rett opp. Det er nok masse rotter overalt, selv om man ikke helt kan ane hvor mange de er. Fellene i kloakken hjelper oss å kartlegge omfanget for kommunen, sier Nygård. Skaper hysteri Flere nabolag har satt i gang tiltak for å bli kvitt skadedyret. – Folk er hysteriske. Rotter skaper frykt. Vi får mange henvendelser fra redde personer som spør hva de kan gjøre for å bli kvitt rottene, sier Nygård. Flere som både Agderposten og Anticimex snakker med, har observert rotter på høylys dag. Det er spesielt, ifølge skadedyrbekjemperen. For det første er rotter nattdyr, for det andre legger de veien langs hus og vegger slik at de vanligvis er usynlige i bybildet. – En såpass stor aktivitet av rotter på dagtid tyder på at de trosser farer i kampen om mat. De er mange, og må ut og jakte døgnet rundt, forteller Nygård. Høsten byr på en gavepakke til rottene, i form av nedfallsfrukt i hagene. Når det begynner å bli kaldere, trekker de også inn i husene for å yngle og holde varmen. Rotter er nysgjerrige dyr, og gnager på alt de kommer over. FAKTA Kilde: Huseiernes Landsforbund og Helsedirektoratet SKAPER FRYKT: Denne rotta er fotografert på Asdal i Arendal. Ved siden av ligger en mobiltelefon. Skadedyrbekjempseg unna selv om de kjenner lukta av godsaker. Av og til sender de ungene sine i forveien. Hvis ungene ikke kommer tilbake, skjønner rottene at fellene er farlige, forteller skadedyrutrydder Frank Greger Gran hos Anticimex. Firmaet plasserer elektroniske feller hos kunder, såkalte «smart- «En såpass stor aktivitet av rotter på dag- så både mus og peanøttsmør er bra for å trekke gnagerne til fella, forteller Gran. Smittebærer av salmonella Også Folkehelseinstituttet er kjent med at det er mye rotter og mus i år, spesielt på Sørlandet og Vestlandet. Mens musene trives best på hytter og erne har hendene fulle. Ikke bare er de ekle å se på, men de kan gjøre stor skade. problem med lukt, avføring og smitterisiko. Tidligere var rotter stor fare for mennesker, fordi den brakte sykdommer fra kontinent til kontinent. – Rotter kan fremdeles overføre all verdens ekle sykdommer, men i praksis har vi så god kontroll at vi ser lite av det her i landet. Men FAKSIMILE Agderposten 10. oktober 2014. FOTO: IRENE HEGGE GUTTORMSEN Noen vet mer enn andre Tips oss! 37 00 37 00 eller [email protected] Søppelskap er ma Søppelskapene som står ved hvert hus i Arendal, Grimstad og Froland er fristende matstasjoner for rottene. Nesten alle andre kommuner har tette søppeldunker. MARIT ELISABETH STRAND [email protected] 976 38 152 – Jeg har heldigvis ikke hatt rotter i søpla mi, men vet om flere som har oppdaget rotter i søpla. Det er utrolig guffent, sier Cecilie Tjøstolvsen, formann i Madshaven velforening på Asdal i Arendal. Velforeningen har engasjert seg i forebygging mot rotter, og ønsker at husstandene får tette plastdunker, fremfor dagens kildesorteringsskap. Når skapene blir nedslitte, er det fri bane til matfatet for sultne rotter. – Etter at folk i bydelen observerte rotter på høylys dag, gjorde vi en rekke tiltak for å forebygge mot rotter gjennom sommeren. Det har vært vellykket i nabolaget vårt, men et svært godt tiltak ville vært å erstatte disse kildesorteringsskapene med noe rottesikkert, sier Tjøstolvsen. Ei rotte kan ta seg gjennom noe så ørlite som en 20 millimeter stor åpning, ifølge Anticimex. Agderposten skrev fredag om rottene som yngler i hopetall i år, og får flere rottekull enn vanlig på grunn av den tidlige våren. i søppelskapene. Når hengslene til skapdørene begynner å svikte etter mye bruk, kan det dessverre oppstå problemer med rotter, medgir Anita Aanonsen Jernquist, daglig leder i Agder renovasjon. Renovasjonsselskapet har vurdert å bytte ut skapene på grunn av rotteplagene. Men innbyggerne i Arendal, Grimstad og Froland må belage seg på å beholde kildesorteringsskapene i minst fire år til. – Per dags dato er det vanskelig, fordi kontrakten med renovatøren varer til 2018. I avtalen inngår hva slags avfallssystem som skal brukes hos abonnentene. Å endre system midt i en kontraktsperiode er svært kostbart, forklarer Aanonsen Jernquist. – Kjøp nytt skap Hun bekrefter at det er restavfallet som er problemet. – Matavfallet knytes i poser og legges i en boks. Der er det liten sjanse for at rottene kommer til. Restavfallet er lettere tilgjengelig, og mange kaster matrester også i restavfall. Hun anbefaler abonnentene som har nedslitte skap, om å kjøpe nye hos Agder renovasjon. – Det er abonnentene som eier skapene, og man kan kjøpe et nytt kildesorteringsskap for tusen kroner. Man kan også kjøpe brukte skap, som er litt billigere. Ellers oppfordrer jeg abonnentene til å ikke kaste matavfall i restavfallet, og knyte matavfallsposene godt, sier Aanonsen Jernquist. Agder Renovasjon anskaffet søppelskapene da kildesortering ble innført i 1998. Inntil 2005 «Å endre system midt i en kontraktsperiode er svært kostbart» Flere års klaging – Nesten alle andre kommuner har tette søppeldunker, mens FAKSIMILE Agderposten 13. oktober AGDERPOSTEN NYHETER Torsdag 16. oktober 2014 ROTTEINVASJONEN 5 Kan pålegge sanering hos huseiere for å hindre rottesmitte – Ved unormalt mange observasjoner av rotter eller andre skadedyr kan kommunen pålegge eiere eller andre ansvarlige av eiendommer å foreta sanering, hvilket kan innebære økonomiske og praktiske forpliktelser. står det på Arendal kommunes hjemmeside som viser til forskrift om skadedyrbekjempelse. Eier eller bruker av bygning, innretning o.l. skal sørge for at det settes i verk nødevendige tiltak for å forebygge og eventuelt oppdage forekomst av skadedyr. – Det er naturlig at det er brukeren som tar initiativ til tiltakene dersom skadedyrproblemet er av lokal art og der det i all hovedsak er brukeren som er skadelidende. Foreligger det et nker likevel større skadedyrproblem, for eksempel i et hus med utleieleiligheter med flere brukere, er det naturlig at eieren tar initiativet, står det i artikkelen. Forskrift om skadedyrbekjempelse har som formål å forebygge at skadedyr overfører smittsomme sykdommer til mennesker, eller blir årsak til andre helseproblemer. Fra rotte- og søppeldebatten på Facebook Betaler vi ikke nok i renovasjon? Dunker burde vi få.» Gunnar Arntsen Folk må bli flinkere til å sortere, og også få byttet dunker til de med hjul på. Vi er de eneste som har dette på gamle systemet. Dette er et stort problem for oss renovatører. Rottene lager hull i sekkene også. Når vi skal hive det på, så revner jo sekkene. Veldig fint om dere kan være flinkere å knytte bæreposene dere hiver i restavfallet. Hilsen renovatør.» Svein A. Solheim Det er flott om alle kan få tette dunker, men folk må også bli flinkere til å fjerne nedfallsfrukt!» fj ed Klara E. Nordaune På tide å bytte ut de gamle dunkene med slike de har i nabokommuT nene Tvedestrand og Birkeland.» Anna N.H. Daland De sier at vi kan kjøpe nye skap for 1000 kroner. Det er jo bare dumt å kj kjøpe samme type skap igjen. Da skulle de heller tilby oss å kjøpe dunker, slik resten av landet har.» Berit V. Hansen Trodde ærlig talt det var blitt forbudt å kjøpe muse- og rottegift til privatpersoner, på grunn av faren for at andre dyr (og mennesker) kan få det i seg! Sett opp feller! Det er mer humant!» Tina K. Tveit En gylden anledning til å hjelpe noen av de hjemløse kattene. Miljøvennlig og eff effektivt i tillegg.» Anita Tharaldsen Sprut diesel rundt stativet. Det liker ikke musene.» Geir Støylen Renovasjon snuser på plastdunker med lokk fremfor dagens kildesorteringsskap. atfat for rottene ROTTEINVASJONEN Gnagerne gjør skader for millionbeløp hvert år Gjensidige forsikring har hvert år et titalls erstatningssaker fra Aust-Agder. Erstatningene varierer fra noen tusen til flere hundre tusen kroner, og kan fort beløpe seg til en million kroner etter skader fra rotter og mus. – Når en mus dør i et hus, tørker den fort inn og blir til ingenting. Ei stor og feit rotte derimot, gir kraftige luktskader. Da blir det aktuelt å rive gulv og vegger for å få ut kadaveret, forteller informasjonssjef Arne Voll. Slike skader dekkes av forsikringen. – Men man har et ansvar selv for å forebygge mot gnagere. Hold det rent og ryddig rundt huset, fjern matavfall og fuglemat, sier Voll. Hamstrer gift før det blir forbudt INVASJON av rotter i byene på Sørlandet Forbered deg på rottekamp i høst. Årets klima har lagt grunnlaget for en eksplosjon av krafsende kryp. Snart når de en kjeller nær deg. Et hull på 20 mm er nok. – Folk er hysteriske nå, melder en NYHETER side 6-7 skadedyrbekjemper. 3FO LK¸SFHMFEF Fikk ikke sett TV, saksøkte nabo'n Naboens trær sørget for dårlige TV-signaler inn i stua til mannen. Da ble det bråk... NYHETER side 5 FAKSIMILE Agderposten 10. oktober 2014. FOTO: ERIK HOLAND Kamp mot søppelrotter Søppeltømmerne kjemper mot rottene som har etegilde i søppelskapene. Gnagerne gjør arbeidsdagen uhyggelig, og renovatørene ønsker seg rottesikre søppeldunker. MARIT ELISABETH STRAND [email protected] 976 38 152 – Det er utrolig mye rotter i søpla for tiden. Dette er helt klart et muse- og rotteår, sier Bjørn Bjellerås, avdelingsleder i RenoNorden som tømmer husholdningsavfall i Arendal, Grimstad og Froland. Agderposten har den siste tiden satt søkelys på invasjonen «Enten hopper de ut av sekkene, eller de havner på søppelbilen» av rotter i sørlandsbyene. En av årsakene til økningen av rottebestanden er den enkle tilgangen til mat fra husstandenes avfallsstativer. – Vi merker rottene på mange måter, enten de har gnaget hull i søppelsekkene eller at de vrimler i søpla når vi tømmer den. Flere renovatører opplever nærkontakt med rottene, og det er ikke noe greit, sier Bjellerås. Havner på søppelbilen UTSOLGT: Felleskjøpet i Grimstad er utsolgt for rottegift fordi kundene hamstrer. Ekspeditør Nina Munkelien viser frem ei rottefelle i tre, som er det eneste de kan tilby i kampen for å bekjempe rottene som inntar sørlandsbyene. Rotteinvasjonen fører til at folk hamstrer rottegift, og flere butikker er utsolgt. Snart er det bare profesjonelle rottebekjempere som får lov til å 2014. lig for hvem som helst å kjøpe rottegift. Men nå forsvinner produkt for produkt fra hyllene, og snart blir giften forbudt vare for privatpersoner. Bekjempelse av rotter ved bruk av gift er en populær metode. – Vi er utsolgte for rottegift, FOTO: ERIK HOLAND «Rotter er store dyr og vanskelige å bekjempe, så – Noen rister på hodet, og synes det er tullete. Alternativet, som er å bruke profesjonelle skadedyrfirma, er jo mye dyrere, sier butikksjef Bang. Miljødirektoratet krever at bare profesjonelle rottebekjempere skal kunne bruke gift. FAKSIMILE Agderposten 14. oktober 2014. – Det er selvfølgelig mulig. Men våre helseeksperter stiller seg bak de nye retningslinjene, sier Dons. – Leser ikke bruksanvisning Ifølge Miljødirektoratet representerer rottegiften en fare for Gnagerne har ikke skadet renovatørene. – Heldigvis har det ikke skjedd ennå. Vi er klar over risikoen, og bruker hansker og tykke klær, sier Bjellerås. – Hvordan håndterer dere rottene? – Enten hopper de ut av søppelsekkene når de tømmes, eller de havner på søppelbilen. Det er ikke hyggelig, sier Bjellerås. RenoNorden vant anbudet for innhenting av husholdningsavfall i 2011. Firmaet tok rotteproblemene opp med Agder renovasjon for over et år siden. – Vi ønsker oss tette søppeldunker med lokk, slik man har i nesten alle andre kommuner i landet. Det hadde gjort jobben mye bedre og triveligere. Agder renovasjon jobber med saken, men det er klart at utskiftning av avfallssystemer må godkjennes av kommunene, i tillegg til at det koster penger, sier Bjellerås. Agder renovasjon eies av kommunene Arendal, Grimstad og Froland. Selskapet har vurdert å bytte ut søppelskapene med tette dunker, men kommet MATSTASJONER FOR ROTTENE: Rottene holder fest u søppelkassene i Arendal, Grimstad og Froland. I motsetning til de fleste søppelstativer her til lands, er klassene i disse kommunene konstruert slik at de ofte fungerer som rene matstasjoner. midt i kontraktsperioden med renovatøren som varer til 2018. – Vi har hatt en god dialog med Agder renovasjon om dette, og våre ansatte har forståelse for at det tar tid å bytte søppelsystem, sier Bjellerås. Han peker på flere fordeler ved å skifte til lukkede søppeldunker med hjul. – Det hadde virket positivt på flere sider av arbeidsmiljøet. Én ting er dette med rotter. I tillegg hadde man unngått løfting av tunge sekker, og nærkontakt med avfallet, sier Bjellerås. Harry Tharaldsen er daglig leder i renovasjonsfirmaet Har- rys transport. Firmaet tømte husholdningsavfall for kommunene tidligere, men tømmer nå søppel for Arendals butikker som har tette søppeldunker. – Ny verden – Det er en helt ny verden. Vi merker ikke mye til rotter og mus. Da jeg tømte husholdningsavfall, var det derimot en god del rotter i søpla. Søppelskapene er gode matfat for rottene. Jeg er selv livredd for rotter, og en av dem pilte langs hele armen min, Jeg synes synd på renovatørene som må hanskes med dette, sier Tharaldsen. FOTO: ERIK HOLAND Søppelskap er matfat for rottene Søppelskapene som står ved hvert hus i Arendal, Grimstad og Froland er fristende matstasjoner for rottene. Nesten alle andre kommuner har tette søppeldunker. MARIT ELISABETH STRAND [email protected] 976 38 152 – Jeg har heldigvis ikke hatt rotter i søpla mi, men vet om flere som har oppdaget rotter i søpla. Det er utrolig guffent, sier Cecilie Tjøstolvsen, formann i Madshaven velforening på Asdal i Arendal. Velforeningen har engasjert seg i forebygging mot rotter, og ønsker at husstandene får tette plastdunker, fremfor dagens kildesorteringsskap. Når skapene blir nedslitte, er det fri bane til matfatet for sultne rotter. – Etter at folk i bydelen observerte rotter på høylys dag, gjorde vi en rekke tiltak for å forebygge mot rotter gjennom sommeren. Det har vært vellykket i nabolaget vårt, men et svært godt tiltak ville vært å erstatte disse kildesorteringsskapene med noe rottesikkert, sier Tjøstolvsen. Ei rotte kan ta seg gjennom noe så ørlite som en 20 millimeter stor åpning, ifølge Anticimex. Agderposten skrev fredag om rottene som yngler i hopetall i år, og får flere rottekull enn vanlig på grunn av den tidlige våren. i søppelskapene. Når hengslene til skapdørene begynner å svikte etter mye bruk, kan det dessverre oppstå problemer med rotter, medgir Anita Aanonsen Jernquist, daglig leder i Agder renovasjon. Renovasjonsselskapet har vurdert å bytte ut skapene på grunn av rotteplagene. Men innbyggerne i Arendal, Grimstad og Froland må belage seg på å beholde kildesorteringsskapene i minst fire år til. – Per dags dato er det vanskelig, fordi kontrakten med renovatøren varer til 2018. I avtalen inngår hva slags avfallssystem som skal brukes hos abonnentene. Å endre system midt i en kontraktsperiode er svært kostbart, forklarer Aanonsen Jernquist. – Kjøp nytt skap Hun bekrefter at det er restavfallet som er problemet. – Matavfallet knytes i poser og legges i en boks. Der er det liten sjanse for at rottene kommer til. Restavfallet er lettere tilgjengelig, og mange kaster matrester også i restavfall. Hun anbefaler abonnentene som har nedslitte skap, om å kjøpe nye hos Agder renovasjon. – Det er abonnentene som eier skapene, og man kan kjøpe et nytt kildesorteringsskap for tusen kroner. Man kan også kjøpe brukte skap, som er litt billigere. Ellers oppfordrer jeg abonnentene til å ikke kaste matavfall i restavfallet, og knyte matavfallsposene godt, sier Aanonsen Jernquist. Agder Renovasjon anskaffet søppelskapene da kildesortering ble innført i 1998. Inntil 2005 ble disse skapene også brukt i Tvedestrand og Risør. «Å endre system midt i en kontraktsperiode er svært kostbart» Flere års klaging – Nesten alle andre kommuner har tette søppeldunker, mens disse skapene er veldig lite rottesikre. Spesielt restavfall er lett tilgjengelig, og der kaster folk mye forskjellig, sier Tjøstolvsen. Hun får full støtte fra det profesjonelle skadedyrfirmaet Anticimex. – Vi har klaget på søppelskapene i alle år. Når hengslene blir dårlige og skapdørene siger, får Foreslår naboløsning Det er mulig å få tette plastdunker i plast med lokk, men da må man opprette abonnement sammen med naboene. – Da må man ha et storabonnement der tre eller flere hus- ØNSKER TETTE SØPPELDUNKER: Lene Davidsen (til venstre) og Cecilie Tjøstolvsen i Arendal har ikke hatt rotter i ner om hvem som kaster mest og minst, hvem som har bleieunger og så videre. Storabonnement er en vanskelig og tungvint ordning for de fleste, mener Tjøstolvsen. Hun vet om personer som har vi alltid etter at avfallshåndteringen er sikret mot skadedyr. Dersom ikke søppelet er skjermet, kan rottene bli svært plagsomme, sier seksjonssjef Jørn Einar Weidemann ved Mattilsynets distriktskontor i Agder. ne problemstillingen. Men jeg vet at Agder renovasjon bestemmer hva slags søppelinnretning vi skal ha, og synes temaet er interessant, sier han. Da rotter ble observert på Asdal før sommeren gjorde Mads søpla si, men vet om flere som har opplevd rotter i restavfallet. FOTO: ERIK HOLAND FAKTA FREDAG 10.oktober2014 ❘ Uke41 ❘ Nr 234 ❘ 141.årgang ❘ Løssalg kr 20 Rotter FAKSIMILE Agderposten mandag 13. oktober 2014. Tok rotta på kjøkkengjest Grimstad-mannen holdt på å lage mat da hunden med ett stupte inn under krydderhylla. Og kom ut med... TARALD REINHOLT AAS [email protected] 957 78 35 UBUDEN GJEST: Se hva hunden trakk frem fra krydderhylla. ...en skrikende rotte. Huseieren, som ber om å være anonym, legger ikke skjul på ubehaget. – Ja, den var feit og fin – blank i pelsen. Trolig kom rotta inn ytter- FAKSIMILE Agderposten 15. oktober 2014. kunne tatt den, sier Grimstadmannen. I stedet var det husets Jack Russel-terrier som gjorde kort prosess med gnageren. Et glefs over ryggen, og rotta ble liggende stille. – En god rottebikkje, sier hundeeieren. Grimstad-mannen kan bekrefte det Agderposten tidligere har omtalt: Det er særs mange rotter i år. Han har sett dem flere ganger i høst. – Når jeg i tillegg bor nær et landbruksområde, er det mye snacks å finne for dem, sier hus- og Vi må skifte ut alle søppeldunker og -skap så fort som mulig i Arendal ko kommune.» Else M.G. Belkhir Så en stor rotte som ruslet over veien fra Shell til Rema 1000 på Myrene for litt siden. fo id Den hadde spist godt for å si det mildt.» Jan E. Albretsen Katten vår fanger rotter.» Pia Rød Ja ja, for Norge lager det til at alt skal koste penger, også mot rotter og mus. God Godt en har pusekatter og nok av feller.» Anne Grethe Skråvik Altfor lange henteintervaller (hver fjerde uke) på plast. Og det blir mer enn to sekker med plast på fire uker, for en vanlig stor husholdning. Og disse må en ha i bua eller en annen plass, i påvente av henting. Dette trekker mye gnagere. Så en er tvunget til å kjøre plasten selv hver uke til mottaket, for å bli kvitt problemet med gnagerne. Likedan med metall og glass (fire ukers henteintervall). Dette trekker også til seg gnagere. All søppel, uansett hvilken type søppel, skulle vært hentet hver uke!» Trond Aasvoll Må innrømme at jeg bråker veldig før jeg skal åpne kassene for å kaste noe, men har heldigvis ikke oppdaget opprevne poser/sekker foreløpig.» Else Jacobsen Det er helt vilt. Jeg ser rotter overalt i søppeldunkene. Spesielt ekkelt er det om morgenen nå som det er mørkt. Da kvekker man veldig. Hilsen renovatør.» Silje Wahlgren FAKTA Rotter ● Ei rotte kan ta seg gjennom et 20 mm lite hull, hvilket tilsvarer diameteren på et kronestykke. ● Kan klatre flere etasjer på innsiden av et loddrett avløpsrør. ● Et rottepar kan i teorien gi opphav til 800–1.000 nye individer på under ett år. ● Lever i 1–3 år. ● Kan hoppe én meter. ● Kan bli 25 cm lang, uten hale. ● Trives overalt der mennesker holder til, og først og fremst i fuktige miljø som for eksempel kjellere og avløp. Brunrottene graver og gnager ut store og lange gangsystemer, der de bygger større kamre. ● Brunrotta er altetende og en alvorlig smittespreder. ● I Norge finnes fire ulike gnagere som kan påvirke oss og våre boliger: Brunrotte, husmus og liten og stor skogmus. Kilde: Anticimex