Transcript Her er en oppsummering fra dommerkonferansen inklusive

DOMMERKONFERANSE
EKSTERIØR 26. og 27. januar
2013 Rica Hotel
Gardermoen
Norsk Munsterlander Klubb, Norsk Vorstehhundklubb og Norsk Breton Klubb har gleden av å invitere til en
konferanse om rasenes standard med kommentarer.
Program breton
26.1:
Kl. 1000
Velkommen ved nestleder i NBK
Lars Farnes
Kl. 1010-1200
Gjennomgang av rasekompendium for breton v/ Michel Corre, Frankrike
Kl. 1200-1300
Lunsj
Kl.1300-1500
Praktisk bedømming av demo hunder med veiledning fra Michel
Kl.1600-1800
Rasens status i Norge/internasjonalt, Vi debatterer generell status på
eksteriøret for rasen
DELTAGERE
PETTER STEEN, DOMMER
RANDI SCHULZE, DOMMER
PER IVERSEN , DOMMER
JOHN SMEDBAKKEN, DOMMER
OSCAR W NILSSEN, DOMMER
SVEIN NORDANG, DOMMER
ANNE - MARIT OLSEN, DOMMER
VIGDIS NYMARK, DOMMER ,MELDT FORFALL
PIA STRANDERUD, DOMMER
BJØRGE CHRISTIANSEN, DOMMER ELEV
BIRTHE WOLD MYHRE, DOMMER
SVEIN BJARNE HELGESEN, DOMMER
FRANK CHRISTIANSEN, DOMMER
TRYGVE HEYERDAHL, DOMMER
SIV SANDØ, DOMMER
BJØRN STANG, DOMMER
AASE JAKOBSEN, DOMMER
ARNE FOSS, DOMMER
HARALD AUNE, DOMMER
PIA STRANDERUD, DOMMER ELEV
INGER LISE ØVERBY RUUD, SØKER ELEVSTATUS
NBK MEDLEMMER
Arrangement ansvarlige NBK
 Lars Farnes, m 2 hunder
 Jan H. Monsen, m hund
 Tove Naper
Foreleser
 Michel Corre Frankrike
 Øystein Ahlstrøm m hund
NBK medlemmer deltagere
 Laila Synnøve Stene, m hund
 Monica Tallhaug
 Kenneth Sveen
 Hallgeir Bergh
 Anne Merete Jørgensen.
 Tor Einar Jørgensen
 Britt Halvorsen, m hund
 Sven Jøleid, m 2 hunder
 Agno Røer
 Torunn Farnes

NBK organiserte og
gjorde alt forarbeid rundt
det arrangements
tekniske for alle rasene.
NKK dekker
reisekostnader mens
oppholdsutgifter ikke er
helt avklart ennå.
Totalkostnader i overkant
av 40 000,- kr.
OPPSUMMERING





Meget bra dommerdeltagelse 21 av ca 30 i alt i gr.7
Ros fra Vorsehhundklubben og Munsterlanderklubben
for at de fikk være med og at vi ordnet alt.
Michel hadde mye og fare med, men hans engelsk var
av og til noe mangelfull.
Praktiske delen hvor dommerne fikk prøve seg med
Michel som hoveddommer ,meget bra. Svært gode
tilbakemeldinger fra dommerne
Ahlstrøm tok for seg utviklingen av rasen i Norge de
senere årene.
DE FØRSTE BRETON TYPENE PÅ SLUTTEN AV 1800 TALLET
FOREDRAG AV MICELLE CORRE
KOMMENTARER TIL BILDET
Ulike typer fra ulike landsdeler i Frankrike utgjorde
grunnstammen i den moderne breton.
 Av og til vil disse typene fremtre også i dagens
breton. Sterk innavl kan føre til at en kan få tilbake
små tette tunge hunder og mer lette settertyper
selv om foreldrene er helt rasetypiske. Gjennom
utviklingen av standarden ser en hvordan disse
typene delvis viskes ut for å få en gjennomavlet lik
type. Den moderne breton

BØKER OG SKRIFTER OM BRETON







Det er nødvendig å referere til de tidligere bøker og tekster:
Charles Lessard- L’Epagneul Breton-Edition Crepin Leblond 1952. Hovedbok
om EB historie.
Gaston Pouchain-L’Epagneul Breton- Edition Revue Chiens , 1981, om
standarden og dens utvikling.
Christian Gunther-L’Epagneul Breton-edition De Vecchi, 1991. Mye
interessant, skrevet av vår president I CEB.
Jean Louvet-L’Epagneul Breton 2000-Edition Crepin Leblond 2000. En
hovedbok om breton, Teknisk og morfologisk et godt bidrag om bretonens
”konstruksjon”
Andi Le Gall-Herve Bourdon-Edition Le Telegramme 2001. Sporbare fakta
om opprinnelsen til EB fra Callac og omegn og bygget på historiske
document.
Jubileumsboken 2007 ”Hundre år med breton” glimrende oppsummering
om vår favoritt hund. Tekster av P. Gaudin, P. Eillems, De Kermadec. Alle
tekstene utrykker betydningen av å bevare L’Epagneul Breton som rase.
BRETONENS FORHISTORIE


Punkter av interesse. EB har utvilsomt en tidlig historie. Mange malerier fra det 17. og det 18.
århundrene viser en hund hvit og leverfarget med kort hale. Disse bildene var ofte malt for å
selges til velhavende og ofte slik kjøperen ønsket, for eksempel at en hund måtte være med.
Hund var altså allerede da også en handelsvare. En interessant indikasjon på dette kan en lese
fra E.W.L. Davies i hans bok; Casse aux laups et autres Chasses en Basse-Bretagne. Dette er
rundt byene Caraux, Rostrenen, Callac, Gourin i 1855. Han beskriver en hund som skal bli
dagens EB.
I andre halvpart av de 14. århundre er Bretagn bebodd av fattige landsbygd folk, spesielt i de
sentrale områdene mellom fjellene Nires og Darree. Det var også en del landsbyer/byer hvor
det kunne bo velstående mennesker. Dette området har et helt spesielt landskap og biotoper
som var populære jaktområder med mye vilt. Spesielt rugdejakt var populært og Engelske
jegere kom dit for å jakte like før det 19 århundre. Da var det også begynt å bli lettere å få tak i
jaktvåpen for vanlige folk. En hund som var i stand til å jakte alle typer vilt, uten at typen var
veletablert, ble mye benyttet spesielt av folk fra øvre samfunnslag som adelen og store
landeiere. Men bøndene tok etter og slik ble denne lille jaktmaskinen alle mans hunden i
Bretagn. Det ble sagt at småkårsfolk foretrakk denne hunden som jaktet uten lyd og som var
vennlig mot fremmede når de tjuvjaktet, i tilfelle de ble oppdaget.Den var hvit og leverfarget, ”
kullfarget hund”. I Argoat nær Caihaix, var det også senere denne hvit og levertypen som er en
etterkommer etter den større spanieltypen, L’Epagneul Francais. Nær havet I Armor, fantes
det orange og hvite og sort og hvite hunder som hadde lang Hale, disse var etterkommere etter
engelske settere. Like før århundreskiftet ble disse hundene smelte sammen til L’Epagneul
Breton. Takker være noen amatøroppdrettere ble derfor rasen skapt. Mr.Eudes en bankiær i
Guingamp ATSET PÅ ORANGE OG HVIT, MR. De Lezeluc fra Carhaix lever og hvit, le Bris fra
Glomel var de mest anerkjente.
FORHISTORIE FORTSETTER


Men det var utbredelsen av EB og populariteten blant
overklassen (Adelen) som Det skapte en link til landsbygda.
Overklassen hadde ofte landeiendommer, penger og
kunnskap, mange kontakter, samt estetisk sans og
forståelse og betydningen av jaktlyst, men ikke minst hadde
de viljen til å skape en effektiv hund. Derfor gikk noen
sammen om å skape en god og elegant nydelig hund. Etter
noe motgang selvsagt , en god og harmonisk hund. Deres
navn var: Vicomt de camboing, Mr. Enaud, Mr. Patin, Mr. De
Boisriou, mr. Guidon, mr. de Rvezieuls, mr. De Kermadec,
mr. Mege, mr. de Pontavice, mr. Lessard m.fl.
Fra neste bildet av Arvondu Cos-Ker (1. prix på Utstilling I
Paris 1908) kan en gjenkjenne noe fra maleriene på 1600
tallet. Bretonen er igjen blitt et subjekt for kunsten.
1. PREMIE PÅ UTSTILLING I PARIS 1908
UTVIKLING AV STANDARDEN






Teksten i standarden er å
betrakte som en lov.
1907 CEB stiftet. Høyde mellom
45 og 56
1908: max 55 Svart og hvit
ekskluderes
1923 høyde rundt 50 + - 2
1933 begrepet ”naturlig korthalet
” fjernes Mellom 1920 og 1930
er typen etablert. Potic II de
Cornouaille blir ideal hunden
1956 idealhøyden 50. Hvit og
svart aksepteres igjen.

Breton er en liten hund, rund i form,
cobby bygget, kort rygg , og kort hale.
Høyde rundt 50 cm, impulsiv, livlig med
noe kort lunte. Selv om den er den
minste av fuglehundene, kan den
konkurrere med de største.
1956
STANDARDER 1908-2003. BRYST
1908: dyp, bred, gotisk, til albuen, avrundet
1923: dyp til albuen, nokk avrundete ribben.
1938: dyp til albuen, nokk avrundete ribbein
1956: dypt i albuen, nokk avrundete ribbein
1995: stor, godt ribbet til albuen
2003: Rekker til albuen. Bredt godt hvelvede
ribben, men ikke tønneformet. Lange bakre
ribben.
 Benytt også NKK/NBKs Rasekompendium og
kommentarene der!!
RYGG OG BRYSTKASSE
RYGGEN: OVERLINJE, MANKE, LEND, KRYSS
1908: Kort og lett buet rygg, stram, aldri svai. Lend
bred, godt festet og sprek.(livlig)
1923: kort rygg, God bredde, aldri svai. Kort lend,
brede og sterke.
1938: ditto
1956: ditto
1995: Kort koblet og rett, bred og solid 8 til 10 cm
2003: Rett over til lenden og krysset . Kort koblet,
bred og muskuløs.
HESTETYPE FRA BRETAGN
BEGGE MÅ VEL SIES Å VÆRE COB
HODE I
Skalle: Lett hvelvet sett forfra profilen. Sett ovenfra,
sidene er svakt konveks.
Kraniofaciale linjer er parallelle. Bredden av
hodeskallen måles mellom zygomatic buen er mindre
enn dens lengde.
Øyebrynsbuer er ikke fremtredende, men danner en litt
avrundet kurve. Furen og sagittal crest er lett avrundet.
Bakhodet som kinnbensbuer, moderat markert.
Stopp: I en svak skråning.
HODE II

Ansiktsregion:
Nese: Bred med store nesebor, fuktig, godt åpne, farge i
harmoni med pelsefargen.

Snuteparti: er rett, sidene av snuten er nesten parallelle.

Lepper: Ikke løse, noen store, relativt tynn og god til brukt. Den
nedre er diskret maskert av øvre hvis kontur bøyer gradvis inntil
og er tydelig og tett lukket sammen uten fargefeil.
Kjever / tenner: veletablert, full og sunn. Saksebitt.
Kinn: Ikke tung, hud tett.


ØYNE OG ØRER

Øyne: Litt skrå. Intelligent uttrykk, myk og frimodig, litt
ovale, ikke utstående, med fine øyne menes tett og godt
pigmentert. Iris farge i harmoni med pelsen, helst
mørke.
Uttrykket av øynene tilknyttet partiet fra bunnen av
ørene oppover gir det sanne «Breton uttrykket."

Ører: høyt ansatt, trekantet, bred, ganske korte, (trukket
forover, når spissen av øremuslingen stoppen av
munnen). Delvis dekket med bølget hår, spesielt i den
øvre delen, idet nedre del dekkes av kort hår. Alltid
ganske mobil når hunden er oppmerksom eller i aksjon.
BRETON UTTRYKKET!
BEVEGELSENE PÅ EN UTSTILLING

Se på bevegelsene i en sving. Av og til vil de
harmoniske bevegelsene forsvinne. Det er vanskelig å
se HD symptomer. Fotens vinkel skal være parallell i
retningen.
KROPPEN
NAKKE, KROPP OG BENVINKLER
KROPPEN

Ha i tankene firkanten/kvadratet som du putter kroppen inn i! Høyde og
lengde =lik. Uten hale selvfølgelig. Morphologien er godt beskrevet i det
norske rasekompendiet.
PELSKVALITET

Det er ikke helt lett å beskrive et riktig hårlag. En kan kanskje sammenligne
med en geit. Tilliggende og ser silkemykt ut, men føles stivere når en tar på
det. Svakt bølget. Aldri kruset. Bretonen skal være en robust hund som
tåler vind og vær. Svært kort pels, type pointer eller korthåret Vorsteher, er
ikke å foretrekke. Ofte mangler slik pels også nødvendig underull.
PELSFARGEN




Hvit og orange: Den flekkete utgaven er mer vanlig enn den
orange/brunskimlete.
Hvit og svart: en trend med neste helsvarte, men det er utenfor
standard. Det skal være to farger. 50% av hver farge ikke
vedtatt, og ikke godt mottatt av oppdrettere da det ble lansert i
2010 på dommerkonferanse i Frankrike.
Hvit og lever: Den første fargen på breton, men ha
oppmerksomhet på øyne, snute og ører. Lysere farger
aksepteres normalt.
Tricolour: Attraktiv men se på hodeskallen.Har ofte for små
øyne, Ryggen av og til ikke stram nok, litt nedsunket. Skal ha
godkjent maskering.
SOBEL IKKE I STANDARDEN SOM GODKJENT FARGE
PELSEN OG STANDARD…UREGELMESSIGHETER
TRUSLER MOT STANDARDEN (MICHELLS NOTER)











Farge utenfor standarden
Typen, for lett spinkel benstamme
For høy eller for liten
Hodeformen
Brystet, nok avrundet.
Lang hale gir et syns-uttrykk av en hund som er mer rektangulær. Kan de bety at en på lengre
sikt kan si ”Farvel cob”?
Stødighet på bena.
Konkurranse med pointere og settere på jaktprøver kan medføre ønske om endringer på breton
som kan ha konsekvenser på morphologi: Hodet, kroppen, benstamme og mentalitet.
Fordi bretonen er kvadratisk i kroppen har den en spesiell gallop, innebygd i rasen. Og
bedømme den på ekstrem fart blir en feil.
Land utenfor Frankrike bør derfor sende dommere og oppdrettere til Frankrike ofte for å
oppdatere seg og kunne beholde den opprinnelige typen.
Oppdretter må være rasens beskyttere! Ha fokus på HD, for mye innavl og eventuelle skjulte
uregelmessigheter.
Dommere må ha den fulle fundamentale forståelsen av rasen, og skal være rasens høye
beskyttere!
COBBY OG KVADRATISK. IKKE COB =UTYPISK
Å OBSERVERE EN BRETON SOM DOMMER
Hodet, se på øynene og uttrykket
 Hodet uttrykker rasen før kroppen, Det er
triangulært sett fra siden. Det må være bygget
i proposjonen3-2 (12 og 8 cm)
 Fra øre til øre 11-12 cm

HØY FRENKVENS OG KORT GALLOP
LØPSETTE PÅ EN JAKTPRØVE

Beskrevet i standarden for jaktprøver i CEB.
Slik vil en at en Breton skal jakte .e ( Standarden for jaktprøver CEB)
• Breton er en stående fuglehund som er energisk, intelligent, med våkent blikk, liten
med kompakt kropp ”cob” og full av kraft. (Cob=en staut hest til ridning).
• Løpesett: glad, delvis livlig, gnistrende med kraft. Energisk og terrengvinnende
galopp med bevegelsene i samlet rekkefølge. Det er ikke ønskelig med en lang
galopp eller en galopp med støt. (stem)
• Hodeføring: Hode må bæres høyt men uten overdrivelse, over rygglinjen, så vidt
skråstilt i linje med kraniet. Det alltid bevegelige hodet skal vise sikkerhet og være i
konstant fleksibel posisjon for å kunne få overvær (lukt) av vilt. Av og til er det under
visse vanskelige forhold tillatt med hurtige søkskontroller på bakken.
• Søket: Må være fornuftig (intelligent), metodisk, uten å være mekanisk, og vise at
hunden går ut i et permanent søk. Søket skal være tilpasset naturen og terrengets
beskaffenhet slik at kontakten med fører opprettholdes konstant.
• Stand: Når hunden fanger inn vitringen(lukten), skal den etter en rask kontroll, med
stor autoritet og sikkerhet blokkere viltet i standen. Standen skal være oppreist. Også
i tilfeller der den blir tatt plutselig spontant. Likevel kan en tolerere en annen kroppsholdning i de tilfeller standen er overraskende og plutselig, bare skråstillingen er
noenlunde høy og i retning av viltet og viser at hunden behersker viltet bra.
• Reising: På førers kommando, utføres umiddelbart, med besluttsomhet og
fornuft/omtanke for å bevare kontakten med viltet helt til det går. Å nekte å reise
viltet er en alvorlig feil.
• Apport: Fra bakken eller fra vann og skal utføres på kommando, på en med glede,
rask og spontan måte.
PRAKTISK DØMMING


Dommerne ble delt i 6 grupper og sirkulerte rund for å bedømme 6 ulike
hunder. Michel summerte opp og ga sin bedømmelse til slutt.
Coco. Lars Farnes : Alle ga Excellent med CK
DEMYE. JAN H. MONSEN : 2 EXCELLENT OG 4 VG, MICHEL VG
47 CM
HUND X, EIER X: 5 VG OG 1 GOOD. MICHEL VG/G
FIE, LAILA SYNNØVE STENE: 6 EXCELLENT MEN PGA UNDERBITT
DISKVALIFISERT. MICHEL ANTYDET MULIGENS GOOD. MEN
UNDERBITT ER I STANDARDEN EN DISKVALIFISERENDE FEIL!
BELL. ØYSTEIN AHLSTRØM: 1X EXCELLENT, 2 X VERY GOOD, 2 X
GOOD OG 1 X SUFFICIENT. MICHEL : VERY GOOD/GOOD
ODIN. SVEIN JØLEID: 3 VG OG 3 GOOD. MICHEL VG/G
EKSTERIØR I AVLSARBEID PÅ NORSK
BRETON
Øystein Ahlstrøm
AVLSMÅL SOM PRIORITERES
1.
Helse
HD og epilepsi. NBK registrerer HD status på
enkeltindivid, HD indeks og Hip quality indeks (HQ)
2.
Gemytt
Registreres på utstilling, jaktprøve og av eier
3.
Bruksegenskaper
Jaktlyst og viltfinnerevne indeksberegnes
4.
Eksteriør
Utstilling
BRETON I NORGE




Omkring 2400 individer
30-35 kull født årlig, 200 valper
Omkring 250 på utstilling hvert år, hvorav 5060 % får Excellent/Very Good
Mange går typisk 1-3 ganger på utstilling
SMÅ EKSTERIØRKRAV TIL AVLSHUNDER

Krav til tisper
 Må
være stilt på utstilling etter 15 mnd alder
 Jaktprøvepremiert eller minst 3 starter på jaktprøve

Krav til hannhunder
 Minimum
”Good” på utstilling
 Jaktprøvepremiert eller minst 3 starter på jaktprøve
 Utstillingskrav til hanner kan bli dispensert for hvis
jaktegenskapene er gode
TYPISKE FEIL MED NORSK BRETON




For høye
For lange
For spinkle med lite kroppsmasse
Mange mangler typisk adferd og løpsstil, for lang
galopp
HVA ER ÅRSAKEN TIL SPRIKENDE EKSTERIØR I
RASEN?

Spørsmål til diskusjon. Satt på spissen





Er dømmingen av god nok kvalitet på utstillinger?
Er det generelt lite fokus og interesse for eksteriør. Er det
jegere og prøvefolk som styrer avlen. Jaktegenskaper
prioriteres først og påvirker dømmingen?
Er det for få hunder i Norge til å prioritere eksteriør like viktig
som jaktegenskapene i avlsarbeidet?
Ser vi en tendens til at store, lange hunder, ofte med
amerikansk aner, oppnår best resultat på våre prøvetyper
og dermed oftere bli brukt i avl? De beste og ivrigste
jaktprøvedeltakerne kjøper ofte valper av disse.
Er det viktig for å bedre/holde dagens nivå at det importeres
godt jaktdokumenterte hunder eller avkom av disse med
excellent eksteriør ?
EN LYSENDE FREMTID FOR BRETONEN I NORGE
ON THE WAY TO GLORY?...