Transcript Signaler - 2014 nr. 3

Akademikerforbundet
t
| Utgit
G
N
A
. ÅRG
av
et
orbund
ikerf
Akadem
014 23
NR 3 2
1
Akademikerforbundet
Kjære
medlem!
Lærernes streik
Grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv er tillit mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker. Svært mye av arbeidet som
utføres er basert på innsikt, engasjement og ansvarlighet fra den enkelte
ansatte. Det er en balanse mellom tillit
og kontroll. I konfl ikten mellom lærerne og KS er nettopp mangel på tillit
framhevet som en del av konfl iktens
kjerne. KS forhandler på vegne av alle
landets kommuner og fylkeskommuner.
Et politisk styre i KS gir fullmakter til
forhandlerne. I denne konfl iktsituasjonen blir det ikke tegnet et nyansert
bilde av samarbeidet og tillitsforholdet
mellom lærerne og kommunene. Mange
kommuner er tilfredse med dagens
system og man ser ikke problemer med
dagens arbeidstidsordning. Oslo kommune er eget tariffområde, der partene
løste spørsmålet om arbeidstid ved
forhandlinger og mekling. Tillit er lett
å rive ned. Å bygge tillit er en langsiktig
prosess. Norge trenger en velfungerende
skole som leverer gode resultater. For å
lykkes, må tilliten gjenopprettes.
Mastersyke – debatten må
legges død
Det har i den senere tid pågått en
debatt om den norske arbeidsstyrken
er overutdannet. Dette temaet ble også
debattert på ett av Unios arrangementer
under Arandalsuka 11.-16. august. Man
har satt frafallet fra videregående skole
opp mot andelen av befolkningen med
masterutdanning. Det hevdes at for
mange tar master, samtidig som for få
tar yrkesutdanning. Det er åpenbart et
problem at for få tar yrkesutdanning.
Dette fremgår av tilgjengelig statistiske
undersøkelser. Det blir imidlertid feil
om man setter dette problemet opp mot
antallet som tar en høyere universitetsgrad.
I norsk arbeidsliv er det relativt stor
etterspørsel etter personer med høyere
utdannelse. I analyser utført av SSB har
man funnet en marginal overdekning i
forhold til behovet for høyere utdanning frem mot 2030. Underskuddet på
yrkesfagutdannede vil samtidig være
i størrelsesorden 100.000. En viktig
årsaksforklaring er her den manglende
gjennomføringsgraden i den videregående skolen. Statistikk viser at det nå er
25 prosent frafall. Årsaken til frafallet
s
s
o
g
l
Fø
!
k
o
o
b
e
på Fac
2
er trolig sammensatt. Det blir viktig å
gjennomføre forskningsarbeid som kan
gi svar på hvordan man kan hindre frafallet og reversere utviklingen. Samtidig
bør virkningsfulle tiltak, der man henter
inn ungdom til alternative skoletilbud,
gis støtte. Debatten om mastersyken må
snarest legges død. Samtidig må samfunnet løse utfordringen med frafallet
fra videregående skole.
Utdanning lønner seg
Basert på normale markedsmekanismer,
vil tilbudet av for mange høyt utdannede personer i forhold til etterspørselen, kunne gi lav avkastning på
utdannelse. Slik er det imidlertid ikke.
Flere studier dokumenterer en til dels
ganske høy avkastning på utdannelse i
Norge. Professor Kjell Salvanes har nylig presentert resultatet av en studie der
man har beregnet avkastningen, eller
internrenten, av et ekstra år med utdannelse. Man justerer også nåverdiene for
inntektsskatt og pensjonsutbetalinger.
Internrenten for utdannelse er da avkastningen – netto i forhold til skatt og
pensjonsutbetalinger – ved å studere ta
ett år ekstra. Man fi nner da at avkastningen på et års studie er ti prosent.
Akademikerforbundet
Høyt engasjement i rådgivende
utvalg for NAV
Perly Paulsen er hovedtillitsvalgt for Akademikerforbundets 400
medlemmer i NAV og opplever at hun har forbundet i ryggen når
hun fronter saker som berører våre medlemmer.
Akademikerforbundets rådgivende
utvalg for NAV er et landsdekkende utvalg oppnevnt av hovedstyret. Utvalgets
primæroppgave er å ivareta medlemmene som er ansatt i NAV i viktige arbeidslivsspørsmål. Videre skal utvalget
bidra med gode innspill til utvikling
av velferdsordningene. Utvalget ønsker
nært samspill med våre medlemmer for
å sikre at Akademikerforbundet tar tak
i både lokale og sentrale utfordringer.
Utvalget består av:
Perly Paulsen,
Hovedtillitsvalgt NAV for Akademikerforbundet og Unio
Knut Robert Sande,
Oslo kommune, Bydel Frogner
Solveig Grene Seipæjærvi,
NAV Hjelpemiddelsentralen
Thanh Ngyuen,
Hovedtillitsvalgt Oslo kommune
Alfred Sørbø,
Forbundsleder Akademikerforbundet
faggruppe som ledelsen kan lene seg på,
og ikke minst få fremdrift i utviklingsarbeidet», sier Perly Paulsen. «For de
beslutninger som fattes nå, får konsekvenser for mange brukere, da tenker
jeg spesielt på uførereformen, som
igangsettes 1.1.15. «En annen utfordring er gjennomgangen av Ytelseslinja
og Ytelsesavdelingen. De anbefalingene
som den partssammensatte gruppen,
hvor jeg deltar, kommer med, kan få
konsekvenser for mange ansatte.»
Politisk engasjement
Velferdsstaten har hatt og har stadig utfordringer. Det er viktig med bidrag og
innspill fra både arbeidsgiver og de fagorganiserte for at politikerne skal få et
realistisk bilde, slik at de kan fatte gode
beslutninger for fremtidige løsninger.
Utforming av velferdsordningene er politisk forankret. For Akademikerforbundet blir derfor den politiske arena også
viktig med tanke på å utvikle bærekraftige velferdsordninger. To medlemmer
fra Akademikerforbundets rådgivende
utvalg deltar nå gjennom Unio i en
departementsoppnevnt referansegruppe,
hvis formål er å identifisere og foreslå
tiltak slik at NAV-kontorene kan sikre
bedre brukermedvirkning, gi gode brukeropplevelser og hjelpe flere fra trygd
til arbeid med en effektiv ressursbruk.
Det er videre et mål for arbeidet at
NAV organiseres og driftes på en måte
som sikrer at mest mulig av de samlede
ressursene i arbeids- og velferdsforvaltningen går til brukeroppfølging og
tjenesteproduksjon.
Aktuelle saker
Dialog med medlemmene
«Den største utfordringen i dag er kanskje moderniseringen og videreutvikling
av NAV, det å sette sammen ei god
Utvalget har tett dialog med medlemmene for å sikre at arbeidssituasjonen ved
de ulike virksomhetene blir sett og fulgt
Fremdeles mange
utfordringer i NAV
Perly Paulsen.
opp. Dette samspillet er viktig og gir
muligheter for en usminket og realistisk
beskrivelse når vi kommuniserer med
den sentrale ledelsen i NAV.
Engasjement gir vekst – som gir
innflytelse
”Vi håper at vårt sterke engasjement for
medlemmene i NAV vil gi en betydelig
medlemsvekst i årene som kommer. Vi
er en framtidsrettet organisasjon som
har særlig fokus på de utdannede og
unge kunnskapsmedarbeidere som nå
rekrutteres til NAV. En medlemsvekst
vil gi ansatte med høyere utdanning økt
innflytelse,” sier en optimistisk hovedtillitsvalgt.
(red.)
3
Akademikerforbundet
PROFILEN
Petter
Opperud.
FAKTA
Navn: Petter Opperud
Alder: 63 år
Medlem i:
Akademikerforbundet
Verv:
Jeg har vært lokallagsleder og hovedtillitsvalgt på arbeidsplassen min i ca.
15 år. Dette året er jeg verveansvarlig
og med i valgkomitéen i lokallaget. Jeg
har også sittet to perioder i styret i
Region Øst og vært med en periode i
den sentrale valgkomitéen.
Interesser:
Jeg er veldig glad i å lese, særlig bøker
med en eller annen variant av historisk
innhold, samt astrofysikk.
Årets ildsjel 2013
Petter Opperud mottok prisen Årets ildsjel 2013 på Politisk råd i juni. Prisen deles ut årlig til en
person i Akademikerforbundet som har gjort en innsats ut over det man kan forvente og som er en
inspirasjonskilde for oss andre.
Petter har bidratt i forbundet, både lokalt og regionalt over lengre tid.
Petter Opperud startet i sin tid Akademikerforbundets lokallag i Utdanningsforbundet og var lokallagsleder og HTV i årene fra han startet det i 1999 til han valgte å ikke ta gjenvalg høsten 2013. Nå
har lokallaget 50 medlemmer. Petter er en mann med vid kunnskap om avtaleverket og lang erfaring
fra en rekke forskjellige tillitsverv. Med dette i ryggen kan han (fortsatt) være både prinsipiell og
kompromissløs når han ivaretar medlemmenes interesser. Likevel er det nok personligheten til Petter
Opperud som har vært årsaken til den store økningen i medlemstallet. Han er ærlig, innbyr til tillit,
har stor omsorg og omtanke for sine medlemmer og tar seg tid til å prate med hver enkelt med jevne
mellomrom. I tillegg har han vært flink til å dele kunnskap og lære opp yngre tillitsvalgte. Selv om
Petter ikke lenger er hovedtillitsvalgt er han tilknyttet styret som en ressursperson. Og som den
engasjerte fagforeningspersonen han er, så leder han verveteamet i lokallaget.
4
Akademikerforbundet
Hva jobber du med til daglig?
Jeg er redaktør for Utdanningsforbundets fagtidsskrift om yrkesopplæring.
Hvorfor valgte du
Akademikerforbundet?
Fordi det er et forbund som har en
politikk jeg tror på og som kan samle
alle med høyere utdanning.
Hva skiller Akademikerforbundet fra andre forbund?
Essensen i politikken vår er at utdanning skal lønne seg. Dette er en veldig
viktig sak, både for landet vårt og den
enkelte arbeidstaker. Andre forbund for
langtidsutdannede jobber for enkeltgrupper som sykepleiere, pedagoger,
politi, samfunnsvitere, leger…
Det er bare Akademikerforbundet som
ser at alle langtidsutdannede har felles
interesse i at utdanning skal lønne seg.
Hva bør Akademikerforbundet
være opptatt av?
Akademikerforbundet må promotere utdanningens betydning for samfunnet og
få gjennomslag for en lønnspolitikk som
gjenspeiler dette. Vi må bli mye dyktigere på å ta del i den offentlige debatten
for å fremme våre synspunkter.
Hvor ser du Akademikerforbundet om 10 år? Visjoner?
Hvis alle med utdanning utover 3 år
samler seg, blir vi større enn LO og
YS tilsammen. Da blir vi en formidabel samfunnsaktør som kan gi både
medlemmene og landet en bedre lønnspolitikk. En slik samling vil vi nok aldri
få se fullt ut, men det er Akademikerforbundet som har potensialet. Å samle
alle langtidsutdannede i Unio vil være et
godt skritt på veien.
Hva brenner du for?
Bortsett fra arbeidet for Akademikerfor-
bundet er jeg veldig mot alle former for
diskriminering og undertrykking.
Nasjonalisme, rasisme og undertrykking
på grunn av kjønn, religion, hudfarge
eller legning ødelegger utrolig mye i
verden. Og det aller meste av diskriminering skyldes rett og slett uvitenhet,
har utviklet en svært god profesjonspolitikk. Men for oss ca. 270 ansatte,
er Utdanningsforbundet en svært profesjonell arbeidsgiver, på godt og ondt. At
mange av de ansatte er medlemmer hos
arbeidsgiver, gjør at mange sliter med
delt lojalitet, noe organisasjonsmøn-
«Akademikerforbundet må
promotere utdanningens betydning
for samfunnet og få gjennomslag
for en lønnspolitikk som gjenspeiler
dette.»
kunnskapsløshet. Jeg har f.eks. veldig
vanskelig for å forstå at mennesker i
Norge kan bli sinte fordi en dame på
gata har skaut på hodet. Det var faktisk
et helt vanlig klesplagg for norske damer
da jeg var ung.
Hva fremhever du når du
presenterer Akademikerforbundet for mulige medlemmer?
Selvfølgelig politikken, men vi har også
et veldig hyggelig lokallag med ca. 50
medlemmer. Vi har et godt samhold
i lokallaget og har oppnådd gode
resultater for medlemmene gjennom de
lokale lønnsforhandlingene der all lønn
i bedriften forhandles.
Hvordan er det å være
tillitsvalgt i en arbeidstakerorganisasjon?
Dette har vært krevende. Utdanningsforbundet er en flott arbeidstakerorganisasjon for alle typer pedagoger og
steret hos de ansatte viser veldig klart.
Lokallaget vårt har vokst fra 8 til 50
medlemmer fra Utdanningsforbundet
ble etablert rett etter årtusenskiftet.
Men å oppnå forståelse for at en sterk
og profesjonell arbeidsgiver krever at de
ansatte også har like sterke og profesjonelle organisasjoner på sin side er ikke
lett. De fleste ansatte er fortsatt bare
organisert i to konkurrerende husforeninger uten tilknytning til en ordinær,
landsomfattende fagforening med det
støtteapparatet det gir. Dette svekker
dessverre de ansattes forhandlingsstyrke
og potensielle kampkraft.
Hvor lenge har du planlagt å
være i jobb? / Planer for
pensjonisttilværelsen?
Vi har en intern pensjonsalder på 65 år,
så jeg har 2 år igjen å jobbe. Jeg gleder
meg til å kunne være mer på hytta og
bruke mer tid på interessene mine.
5
Akademikerforbundet
Medlemsfordeler
60 000 rammes av
alvorlig sykdom
Hvert eneste år blir rundt 60 000 nordmenn syke med en alvorlig
diagnose. Dette kan føre til langvarig sykmelding, uførhet og
redusert inntekt resten av livet. Du kan ikke forsikre deg mot å bli
syk, men du kan forsikre deg mot de økonomiske konsekvensene
av en alvorlig sykdom.
Gjennom ditt medlemskap kan du
bli med på flere forsikringer som kan
dempe skadevirkningene, om du skulle
være så uheldig å bli alvorlig syk.
Dette kan du få:
• Kritisk sykdomsforsikring
• Behandlingsforsikring
• Uføreforsikring
Dekningene
Kritisk sykdom er en forsikring som
gir en rask utbetaling umiddelbart etter
at du har fått diagnostisert en alvorlig sykdom. Du kan forsikre deg – og
ektefelle/samboer – for inntil 1 million
kroner hver.
Erstatningen kan f.eks. benyttes til behandling du ikke får i norsk helsevesen,
du kan kjøpe tjenester som gjør det
lettere å komme gjennom sykdomsperioden, eller du kan ha pengene som
en buffer, om inntekten din i framtiden
blir redusert som følge av sykdommen.
Prisen på forsikringen er aldersavhengig, og reguleres i 5-års intervaller.
Er du f.eks. 38 år koster det kr 658 per
år å forsikre seg for kr 200 000.
Behandlingsforsikringen garanterer
at du innen 14 virkedager skal ha blitt
undersøkt, lagt inn, behandlet eller
operert. Da slipper du usikkerheten det
innebærer å stå på venteliste for undersøkelse og behandling, og du kommer
6
raskere i gang med rehabiliteringen.
Forsikringen dekker behandling både
ved sykdom og skadetilfeller etter
ulykker.
Denne forsikringen kan du også kjøpe
for ektefelle/samboer, til samme pris
som for deg selv; kr 1 812 per år.
Uføreforsikringen gir deg rett til en
engangserstatning dersom du blir mer
enn 50 % arbeidsufør. Denne forsikringen kan dekke inntil 24 G,
kr 2 120 880. En solid uføreforsikring
er særlig viktig om du er ung og/eller
har store økonomiske forpliktelser.
Skulle du bli syk og arbeidsufør vil
inntekten bli kraftig redusert, da er det
viktig å ha økonomiske reserver.
Prisen er avhengig av alder og størrelse
på dekningen. Et 38-årig medlem må
betale kr 2 030 per år for en uføreforsikring på 24 G. Ektefelle/samboer kan
også benytte denne forsikringen.
Ta kontakt!
Vil du vite mer om forsikringene kan
du ta kontakt med forsikringskontoret
på 21 02 33 69, eller sende en e-post til
[email protected]
Du finner også mer informasjon på våre
forsikringssider www.akademikerforbundet.no/forsikring. I venstre meny på
forsikringssiden finner du påmeldingsskjema som må benyttes til personforsikringene ovenfor.
Akademikerforbundet
Akademikerforbundet
i NAV Internasjonalt
- NAV Internasjonalt er NAVs utenlandskontor – tidligere kalt
Folketrygdkontoret for utenlandssaker. I de sakene der det
er en «utenlandskomponent», er vi normalt involvert. Når
det gjelder saker der folk bor innenfor EU/EØS-området og
mottar ytelser fra Norge, går de fleste gjennom oss, forteller
tillitsvalgt i Akademikerforbundet, Jostein Lie.
Tekst og bilde: Carl-Erik Christoffersen
Jostein Lie.
nAV-Fakta:
• NAV Internasjonalt er ett av flere
resultatområder under NAV
Spesialenheter.
• NAV Internasjonalt har totalt
ca. 220 ansatte.
• De ansatte kommer fra i alt 37 land
og NAV Internasjonalt kan yte
velferd på til sammen 30 ulike
språk.
• I dag betjener de brukere bosatt i
ca. 170 land.
• NAV Internasjonalts brukere er
bosatt eller oppholder seg i
utlandet og har trygderettigheter
etter norsk lovgivning.
• Kontoret betjener også brukere
i Norge som har rettigheter i land
Norge har inngått trygdeavtaler
med.
• EØS-avtalens trygdedel er den
mest omfattende trygdeavtalen for
Norges del.
- Alderspensjon er etter hvert blitt utskilt som et eget område i NAV, forteller
Jostein Lie. Den type saker er det ikke
lenger vi som håndterer. Bare når vi får
inn saker der f.eks. arbeidstakeren har
tidligere bodd i Norge, men har senere
bodd og jobbet i et annet EU/EØS-land.
De kan da ha opptjent rettigheter i to
land og kommer innom oss for å få
en vurdering. Da samhandler vi med
trygdemyndighetene i det andre landet
som er involvert, slik at vedkommende
får det han eller hun har rett til.
Det er i dag 51 000 pensjonister med
pensjon fra Norge som bor i utlandet.
Til sammenligning, er det 24 500 norske
studenter i utlandet, som mottar støtte
fra Statens Lånekasse for utdanning.
Arbeidstakere fra Norge, som er på
oppdrag over en tidsbegrenset periode,
har Jostein Lie problemer med å tallfeste
nøyaktig. Et sted mellom 6 000 og
7 000 arbeidstakere, anslår han. NAV
Internasjonalt behandler også søknader om unntak fra norsk trygd for
arbeidstakere som blir sendt til Norge
for en begrenset periode og som ønsker
å beholde medlemskapet i det landet de
kommer fra. Hvert år ligger slike saker
på rundt 50 000.
-Alt dette har ført til en voldsom ekspansjon i antall ansatte, forteller han.
Til tross for at mange saker har blitt
flyttet ut fra vårt saksområde, har vi
måttet øke antall ansatte for å komme
gjennom alle sakene.
Hvordan ser Akademikerforbundet ut hos NAV
Internasjonalt?
Vi er 15 medlemmer. Vi har hatt en
langsom og jevn økning i medlemstallet
frem til i dag. Aktiviteten i lokallaget er
generelt lav. Dette kan skyldes at rundt
halvparten av våre medlemmer er ledere.
De har behov for å tilhøre et nettverk,
men har ikke så mange behov for aktiv
kontakt med forbundet utover det. Vi er
tre medlemmer som har det vi kan kalle
høyt engasjement, mens vi hos flertallet ser at deres behov for kontakt med
Akademikerforbundet dekkes ved at vi
bistår under lokale lønnsforhandlinger,
og ikke så mye utover det. Medlemsmøter er det derfor ikke så mange av
gjennom året.
Vi har mange foreninger her på huset,
og generelt vil jeg si at vi har et godt
samarbeidsklima oss tillitsvalgte mellom. I svært mange saker har vi sammenfallende interesser og utnytter det til
å fi nne fram til gode løsninger.
Selv ble jeg medlem i Akademikerforbundet i 1999. De siste 10 år har jeg
vært tillitsvalgt for Akademikerforbundet i NAV Internasjonalt. Her i NAV
jobber jeg med medlemskapsvurderinger
for arbeidstakere som jobber utenlands.
7
Akademikerforbundet
•
Politikk & samfunn
Kommunereformen:
Kommunestrukturen
utgått på dato
- Samfunnet har endret seg betydelig på de 50 årene som har gått siden dagens administrative grenser
ble lagt, slår statsråd Jan Tore Sanner fast overfor Signaler. Folk har flyttet på seg i tillegg til at folketallet har økt med 1,2 millioner i løpet denne tiden. Dessuten ser vi at den største veksten har funnet
sted i de store kommunene, mens det i de små kommunene bor færre, sier han.
Tekst: Carl-Erik Christoffersen
Det er ikke første gang en norsk
regjering har ønsket å gjøre noe med
kommunestrukturen i landet. Etter
1946 har hele seks utvalg og komitéer
lagt frem til sammen åtte utredninger
om dette temaet. Nå står kommunal- og
moderniseringsminister Jan Tore Sanner
(H) i bresjen for nok en utredning og
påfølgende reform.
- Målet er å sikre gode velferdstjenester
til alle: Gode skoler, pleie og omsorg når
vi blir gamle og trygge barnehager for
barna, understreker statsråd Jan Tore
Sanner. Det handler om hva som skal
til for å ta vare på de innbyggerne som
trenger det aller mest: Barn som trenger
barneverntjenester, rusavhengige, mennesker med psykiske utfordringer og de
som faller utenfor. De fleste tjenester
løses best nærmest innbyggerne – i
lokalsamfunnet, sier han. I tillegg peker
han på at det handler mye om å sikre
nødvendig kompetanse i kommunene,
så de kan løse de oppgaver de har. Små
fagmiljøer blir for sårbare og mange
kommuner har i dag store rekrutteringsproblemer. Vi ser ofte at små fagmiljøer
er mindre attraktive enn de store.
8
Frivillighet?
- Vi får de beste resultatene gjennom
gode lokale prosesser. Kommunereformens lokale prosesser ble sterkt fremhevet i Stortinget. Samtidig var det enighet
om at det kan bli nødvendig å ta enkelte
grep der de lokale prosesser ikke fører
fram, sier Jan Tore Sanner.
Eller tvang?
Kommunal- og moderniseringsminister
Jan Tore Sanner varsler i Prop. 95 S at
han ser behov for å tvinge kommuner til
å slå seg sammen i løpet av 2017. Under
Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 s. 51
står det:
«I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til
grunn at enkeltkommuner ikke skal
kunne stanse endringer som er ønsket
og hensiktsmessige ut fra regionale og
nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det
dermed kunne foreslås sammenslåinger
av kommuner som avviker fra de lokale
vedtakene.»
Kriterier
De kriteriene det uavhengige ekspertutvalget har lagt til grunn er et godt
grunnlag for arbeidet videre, uttalte Jan
Tore Sanner da ekspertutvalget la fram
sin delrapport. Det å legge til rette for
robuste kommuner var ett av kriteriene.
Men hva er så «robuste kommuner»?
- Vi oppfatter kommunestørrelse som
indikator for den faglige og administrative kapasitet og kompetanse som
er nødvendig for å yte kvalitetsmessig
gode tjenester overfor innbyggerne, sier
ekspertutvalgets leder, professor Signy
Irene Vabo ved Høyskolen i Oslo og
Akershus. Ekspertutvalg har foreslått at
norske kommuner bør ha minst
15-20.000 innbyggere.
Sanner skriver imidlertid i Prop. 95 S
at han ikke vil stille absolutte krav til
innbyggertall, men at ekspertutvalgets
kriterier for sammenslåing vil danne
utgangspunkt for prosessene knyttet til
reformen.
Mer handlekraft til
lokalpolitikerne?
Vi har vurdert konsekvenser for
lokaldemokratiet. Når vi ser på det
som foreligger av forskning, er det ikke
mulig å si at lokaldemokratiet fungerer
dårligere i store kommuner sammenlignet med små kommuner. Det vil være
kortere avstand mellom innbyggerne
og politikerne i en liten kommune, men
Akademikerforbundet
Politikk & samfunn
Det er 50 år siden forrige kommunereform. Det var derfor stor oppmerksomhet da statsråd Jan Tore
Sanner mottok delrapporten fra
Ekspertutvalget ved Signy Irene
Vabo.
Foto:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
dette behøver ikke bety at lokaldemokratiet fungerer dårligere i de store
kommuner. Noe av det som er positivt,
er at lokalpolitikerne får mer handlekraft i en stor kommune, og mulighet
for å gjennomføre tiltak som er til beste
for innbyggerne. Utvalget har pekt på
at økt handlingsrom lokalt forutsetter
mindre statlig detaljstyring, mindre
tilsyn og mindre rapportering. Kort og
godt at staten holder seg til «rammestyring», peker Signy Irene Vabo på.
Kommunesammenslåing
eneste løsning?
- Fordi kommunene har blitt for små til
å kunne levere mange velferdstjenester
selv, sikrer de i mange tilfeller tilstrekkelig kapasitet og kompetanse gjennom
interkommunale samarbeid. Vår oppgave har vært å vurdere hva som kan
være den beste løsningen for fremtiden.
Gitt dagens oppgavefordeling, er det å
få større administrative enheter etter
utvalgets oppfatning en betydelig bedre
løsning enn å satse på interkommunalt
samarbeid, sier Signy Irene Vabo.
Flere tomme lommebøker
gir ikke én full
En bedring av kommunenes økonomi
og evne til å løse de oppgaver som kommunene har i dag, har vært argumenter
som har vært fremme i diskusjonen,
men enkelte ordførere har slått til lyd
for at å slå sammen småkommuner vil
ikke nødvendigvis gi en bedre økonomi.
Flere tomme lommebøker gir ikke én
full, blir det hevdet. Et annet argument
er at Norge har en rekke småkommuner som er adskilt med store naturlige
hindre som avstand over sjø eller fjell,
slik at det ikke er noen naturlige kommunegrenser.
Kommunale avgifter – store
forskjeller
Statistisk sentralbyrå laget nylig en
oversikt om kommunale avgifter, som
viste at det var enorme forskjeller på
avgiftene kommunene i mellom. Den
viser at innbyggerne i de ti dyreste
kommunene betaler mellom 18 245 og
20 739 kroner, mens innbyggerne i de ti
billigste kommunene betaler mellom
6 051 og 7 544 kroner i året. Statsråd
Jan Tore Sanner er blant dem som
mener kommunesammenslåinger vil
gi lavere avgifter. Mer effektiv drift
kan bidra til kutt i kostnader og lavere
avgifter mener han.
Utfordringer
Det er åpenbart behov for en kommunereform. En svakhet med reformen
er at funksjonsfordelingen mellom det
regionale ledd og kommunene ikke er
avklart. Det kan også reises spørsmål
ved de økonomiske incentivene – er de
egnet til å fremme en hensiktsmessig
kommunestruktur? Akademikerforbundet vil følge med på kommunereformen,
da denne i høyeste grad berører medlemmer, både som ansatte og borgere.
Fakta:
Ekspertutvalget:
• Professor Signy Irene Vabo (leder)
• Professor Terje P. Hagen
• Professor Lars Erik Borge
• Forsker Bernt Aslak Brantzæg
• Direktør Halvor Holmli
• Rådmann Helene Ohm
• Rådmann Margrethe Hagerupsen
Historikk:
• 1. jan. 1838: Norge har 392 kommuner.
• 1. jan. 1930: 747 kommuner.
• 1. jan. 1967: 454 kommuner.
• 1. jan. 2014: 428 kommuner.
• 1946: Schei-komitéen leverte totalt tre
innstillinger over en 12-års periode.
• 1971: Tallaksen-utvalget hadde som mandat å
vurdere oppløsning av noen av de tidligere
sammenslåtte kommunene.
• 1984: Buvik-utvalget (gjenopprettet i 1987),
leverte to NOUer og fikk slått sammen i alt
19 kommuner.
• 1992: Christiansen-utvalget leverte en NOU
(i 1992) og en stortingsmelding i 1995, der de
anbefalte en sammenslåing av Oslo og Akershus.
• I de 10 årene mellom 1957 og 1967 sank antall
kommuner med rundt 290. Fra 1957 og fram til i
dag har antallet kommuner vært svært stabilt.
Milepæler:
• 31. mars 2014: Ekspertutvalgets første
delrapport.
• Mai 2014: Kommuneproposisjonen til Stortinget.
• Høst 2014: Prosess i landets kommuner.
• Desember 2014: Ekspertutvalgets sluttrapport
legges fram.
• Vår 2015: Planlagt stortingsmelding om nye
oppgaver til større kommuner.
• Juni 2017: Stortingsbehandling av ny kommunestruktur. Lovproposisjon om nye oppgaver.
• 1. januar 2018: Sammenslåinger vedtatt
i Kgl. res. kan tre i kraft.
Kommune-Norge sammenlignet med Norden
• Norge har med 428 kommuner flest kommuner
i Norden.
• Med et gjennomsnittlig innbyggertall på 11 937
pr. kommune, har Norge færrest innbyggere pr.
kommune i Norden.
• Tilsvarende tall for Danmark (som er i andre
enden av skalaen) er 98 kommuner og 57 420
innbyggere pr. kommune.
• Finland har kun 320 kommuner og rundt 17 000
innbyggere i gjennomsnitt pr. kommune.
9
Akademikerforbundet
Arbeidsrett
Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven
Regjeringen har igangsatt et arbeid med sikte på å endre arbeidsmiljøloven på en rekke viktige punkter.
Endringsforslagene er nå ute på høring. Jeg vil nedenfor gå i gjennom en del av de viktigste forslagene
som er fremlagt.
Regjeringen ønsker bl.a. å endre reglene
om midlertidig ansettelse. Begrunnelsen
for dette er et ønske om økt fleksibilitet. På lik linje med med hva som ble
foreslått av den borgerlige regjeringen
før lovendringene i 2005, foreslår regjeringen nå at det skal være en generell
adgang til å ansette arbeidstakere midlertidig i en periode på 9 til 12 måneder.
Selv om det foreslås at arbeidsgiver etter
denne perioden ikke kan fortsette å
ansette midlertidig for å løse de samme
arbeidsoppgavene, er dette en stor og
prinsipiell utvidelse av arbeidsgivers adgang til å foreta midlertidige ansettelser.
I tillegg til dette har regjeringen også
foreslått å endre ordlyden i untaket i
§14-9, litra a, hvor det i dag fremgår at
midlertidig tilsetting kan foretas hvis
”arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært
utføres i virksomheten”. Det foreliggende endringsforslag tilsier at midlertidig
tilsetting kan foretas ”når arbeidsoppgavene er av tidsavgrenset varighet”.
Departementet ser i sitt høringsforslag
denne endringen som en forenkling og
klargjøring av tidligere regel, men i forhold til ordlyden synes det nye forslaget
å gi en større adgang til midlertidige
tilsettinger enn tidligere.
Regjeringen ønsker også å gjøre en
rekke endringer i arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser. Også her begrunnes endringsforslagene med behov
for fleksibilitet og tilpasning til samfunnsutviklingen. Bl.a. gjør dette seg
gjeldende i forhold til turnusordninger.
Nåværende lov inneholder en rekke
begrensninger mht. til hvor lange vakter
10
en arbeidstaker
skal kunne gå.
Her foreslås å øke
den maksimale
arbeidstid pr. dag
fra 9 til 10 timer
etter avtale med
arbeidstaker. Videre ønskes yttergrensen for daglig
arbeidstid etter
avtale med lokal fagforeningstillitsvalgt
økt fra 10 til 12 timer. Etter nåværende
lov kan Arbeidstilsynet gi samtykke til
at maksimal arbeidstid pr. dag kan være
13 timer. Denne reglen foreslås ikke
endret. Pr. i dag kan imidlertid Arbeidstilsynet i medhold av unntaksreglene i arbeidstidskapitelet gi samtykke til arbeidstidsordninger som bl.a.
går ut over grensen på 13 timer. Videre
kan en fagforening med innstillingsrett i
medhold av lovens § 10-12, nr. 4 inngå
tariffavtale som avviker fra en rekke av
bestemmelsene i arbeidstidskapittelet.
Lovens § 10.12, nr. 8 tilsier imidlertid
at arbeidstilsynet ikke kan benytte
sin adgang etter unntaksreglene til å
dispensere fra arbeidstidsreglene dersom
partene har kompetanse til å etablere
den aktuelle arbeidstidsordningen ved
avtale. For å øke Arbeidstilsynets mulighet for å dispensere bl.a. fra 13-timers
grensen foreslås nå å oppheve denne reglen. Dette vil i realiteten overføre makt
fra fagforeningene til Arbeidstilsynet i
disse tilfellene. Det foreslås også andre
lovendringer som utvider Arbeidstilsynets muligheter for å dispensere fra
lovens hovedregler.
Lovforslaget utvider også mulighetene
for søndagsarbeid. Her foreslås regelen
endret fra å være et forbud mot søndagsarbeid til at søndagsarbeid er tillatt
under visse forutsetninger. Reglen om
at det kan inngås avtale med de fagforeningstillitsvalgte om søndagsarbeid
foreslås tatt ut av loven.
Grensene for overtidsarbeid foreslås
også utvidet. Grensen for pålagt overtid
foreslås økt fra 10 til 15 timer pr. uke
og fra 25 til 30 timer pr. måned. Dersom det inngås lokal avtale med fagforeningstillitsvalgt utvides grensene fra 15
til 20 timer pr uke og fra 40 til 50 timer
pr. måned. Etter tillatelse fra arbeidstilsynet vil man iht. forslaget kunne
arbeide overtid 25. timer pr. uke.
I lovforslaget tas det videre opp å endre
omregningsfaktoren ved beredskapsvakt. Pr. i dag fastsetter loven en hovedregel om at minst 1/5 av beredskapsvakten skal regnes med i den alminnelige
arbeidstiden. Dette foreslås nå endret til
en omregningsfaktor på 1/8.
Ytterligere tas aldersgrensen for pensjonering opp til vurdering. Det reises
spørsmål om dagens aldersgrense på 70
år skal bestå eller om denne skal settes
til 72 eller 75 år. Videre vurderes også å
fjerne adgangen til å fastsette bedriftsinterne aldersgrenser eller eventuelt å
regulere hva som kan fastsettes mht. til
bedriftsinterne aldersgrenser.
Videre vurderes også å øke strafferammene for brudd på arbeidsmiljøloven.
Advokat Bjørn Bråthen
Akademikerforbundet
Forhandling / tariff
Lokale lønnsforhandlinger 2014
I offentlig sektor skal det denne høsten forhandles om betydelige beløp i form av lokale forhandlinger
både i stat og kommune.
Forhandlingene skjer i hovedsak mellom
lokale arbeidsgivere og lokale tillistvalgte eller forhandlere fra de ulike forbund.
Mange av Akademikerforbundets
medlemmer i kommunene får hele sin
lønnsvekst styrt gjennom lokale forhandlinger. For andre, vil lokale tillegg
kunne gi et vesentlig lønnshopp.
lemmer er viktig. Det kan være behov
for veiledning knyttet til utforming av
personlig lønnskrav. Det er også viktig å
tilegne seg kunnskap om lokal lønnspolitikk i den aktuelle virksomhet.
Viktig å velge lokal tillitsvalgt
Årets oppgjør treffer
Akademikerforbundets
lønnspolitikk
Årets oppgjør har fått en profil som
i større grad enn forrige oppgjør
har nærmet seg Akademikerforbundets lønnspolitikk. Forbundet vil at
hovedmengden av rammer for lønnsøkning forhandles lokalt, samtidig som
det sentralt forhandles om generelle
prosentvise tillegg. I de siste oppgjørene
har også arbeidsgiverne argumentert for
større lokal lønnsdannelse. Vi ser at de
lokale forhandlingene i større utstrekning tar hensyn til virksomhetens
rekrutteringsutfordringer og individuell
vurdering av lønn.
De sentrale forhandlingene
har også en misjon
De sentrale forhandlingene fungerer
imidlertid godt når det skal forhandles
om generell lønnsutvikling, der man
ikke må ta hensyn til lokale forhold.
Videre er det en styrke for medlemmene
at man sentralt forhandler om permisjonsordninger, sosiale bestemmelser og
pensjon.
Rune Johnsrud.
Lokalt forhandlingsarbeid er en viktig
grunn til at medlemmene på arbeidsplassene bør velge tillitsvalgte som kan
ta hånd om de lokale forhandlinger.
Selv om medlemmene får forhandlingsbistand fra Akademikerforbundet, når
man ikke har valgt tillitsvalgt, vil dette
ikke over tid være den beste løsningen,
ettersom lokale prosesser er viktige for
resultatet.
Styrket kurstilbud lokalt
Lokale forhandlinger – lokal
innsats
I sentrale oppgjør forhandles medlemmenes lønnsvekst uten medvirkning fra
det enkelte medlem. Lokal lønnsdannelse bygger på helt andre forutsetninger.
For at lokale lønnsforhandlinger skal
gi uttelling for medlemmene, kreves
det innsats fra både lokale tillitsvalgte
og det enkelte medlem. Akademikerforbundets medlemmer som i hovedsak
har stillinger med et individuelt preg
har gode muligheter til å forhandle lønn
basert på den enkeltes oppgaver, ansvar,
myndighet, kunnskap og jobbutførelse.
Selve forhandlingen er avslutningen
på en forutgående arbeidsprosess, der
samarbeid mellom tillitsvalgte og med-
Et viktig grunnlag for medlemskapet i
Akademikerforbundet er det grundige
arbeidet som gjennomføres knyttet til
lokale forhandlinger. Skolering av tillitsvalgte i forhandlingsarbeid er viktig, om
Akademikerforbundets medlemmer skal
få best mulig uttelling i lokale forhandlinger. Denne høsten vil skoleringen
forsterkes med tilbud om lokale eller
regionale kurs av kortere varighet for å
nå flere tillitsvalgte og medlemmer som
ikke har anledning til å delta på sentrale
kurs. Dette arbeidet har høy prioritet.
“Vi forventer at høstens sentrale og
lokale skolering vil gjøre oss godt rustet
til å møte høstens forhandlinger“, sier
forhandlingssjef Rune Johnsrud.
11
Akademikerforbundet
Rettigheter for studenter
I Lov om universiteter og
høgskoler (universitets- og
høyskoleloven) finner du
rettigheter og plikter som kan
være greit å være kjent med.
Visste du at:
HVA SKJER!
Vi er i studentpakken!
18. september er vi på
stand på HBV!
Meld deg på studentkonferansen 2015!
Besøk oss
også på
12
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
skolene skal ha studieplaner som beskriver mål, innhold, krav
og organiseringen av studiene?
studentene har lov til å opprette et organ som skal ivareta
studentenes interesser og fremme synspunkter til styret?
styret har overordnet ansvar for fysiske og psykiske læringsmiljøet til studentene?
styret eller institusjonen kan annullere/kansellere eksamener
eller vitnemål hvis det er juks eller falske vitnemål?
styret kan bortvise studenter etter skriftlig advarsel?
NOKUT er et nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen? NOKUT
er faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan. Formålet med
NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere
utdanning og fagskoleutdanning.
studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves og vurdert
på en upartisk og faglig måte? Sensuren skal foreligge innen
3 uker.
studenten kan klage på eksamenskarakteren og skal da ha to nye
sensorer? Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager.
oppmelding til eksamen kan nektes dersom studenten ikke har
gjennomført obligatorisk undervisning?
studenten kan klage på formelle feil innen tre uker etter endt
eksamen?
studenten har rett til begrunnelse for sin karakterfastsetting?
Normalt skal dette skje innen to uker etter studenten har bedt
om det.
du har lov å ta med deg en person på muntlig eksamen om dette
er betryggende?
For mer informasjon,
se http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15
Tips
Det er lurt å møte opp i god tid på eksamensdagen, ta med deg
studiebevis/legitimasjon. Ved forsinkelse må du ta kontakt med
administrasjonen snarest. Skyldes det utenforstående feil, må du ha
begrunnelse fra f.eks. konduktør. Du må ha sykemelding fra lege om
du er syk.
Har du krav på forlenget eksamenstid, må det dokumenteres av lege,
logoped eller lignende. Kontakt administrasjonen i god tid om du
trenger forlenget eksamenstid.
Forsikring under studietiden (på studiestedet, bolig eller reise
(gjelder også til og fra studiestedet)) er viktig. Sjekk med foreldrene
dine om du er dekket i deres forsikring; reise, innbo, ulykkesforsikring. Er du ikke forsikret gjennom foreldre, er det lurt å sjekke
Akademikerforbundets forsikringstilbud til studenter på
akademikerforbundet.no/forsikring. Ta kontakt om du har spørsmål
([email protected] / 21 02 33 69)!
Akademikerforbundet
Ledelse/nettverk
For mye kos og konsensus?
Er det for mye fokus på kos og konsensus på norske arbeidsplasser? og hva gjør dette med effektivitet og arbeidsmiljø? kan det også tenkes at høy fokus på avvikshåndtering er i ferd med å drepe
kreativitet, innovasjon og omstillingsevne?
norske sjefer for opptatt av å bli likt
9 av 10 ledere synes det er viktig at
medarbeiderne liker dem. Samtidig er
ansattes største frustrasjon at sjefen
mangler generelle lederegenskaper. –
Å være de ansattes ”kompis” er ikke en
leders oppgave, sier Proffice-direktør
Stein Andrè Haugerud.
Dette kommer frem i en ny, stor
arbeidslivsundersøkelse gjennomført blant 2300 yrkesaktive over
hele landet, deriblant 1000 ledere.
Undersøkelsen er utført av Respons
Analyse AS, på vegne av Proffice i april
og mai 2014.
- Mens det tidligere var allment
akseptert at lederen var «sjefen» og
kommuniserte nedover i rekken, er det
i dag nærmest en selvfølge at ansatte
skal involveres i prosesser og få mene
noe om det meste. Dette har medført
en mykere og mer relasjonsorientert
lederstil her til lands, sier Stein Andrè
Haugerud, direktør i Proffice.
Undersøkelsen viser at 9 av 10
ledere hevder de har en involverende
lederstil, som preges av diskusjoner
med de ansatte og demokratisering
av prosesser før beslutninger tas. Kun
7 prosent av dagens ledere hevder å
ha en lederstil som er autoritær. Det
er overraskende få, mener Profficesjefen.
- Det har lenge vært kjent at generasjon Y kan være krevende å lede, fordi
de er vokst opp i et rikt velferdssamfunn og ikke finner seg i å bli fortalt
hva de skal gjøre. Egen kompetanseutvikling er viktigere enn lojalitet
til arbeidsgiver. Dette er noe dagens
ledere tydeligvis har tatt til etterretning. Men det er en vanskelig balansegang å skulle være en involverende
og relasjonsstyrt leder, samtidig som
man må være tydelig og effektiv for å
skape resultater, sier Haugerud.
For mye kos
Han mener det er positivt at lederne
tilpasser seg sine ansatte, men til en
viss grad.
- Vi må ikke bli helt ”Mary Poppins”
heller. Blir selskapsstrukturen for
flat, og blir det for mye kos, kan en
konsekvens bli mer byråkrati og
mindre beslutningsdyktige sjefer uten
respekt fra sine ansatte, sier Stein
Andrè Haugerud.
Dette bekreftes i undersøkelsen. Til
tross for at både ledere og ansatte
foretrekker demokratisering av
beslutningsprosesser, hevder 1 av
3 sjefer at internt byråkrati, som
tidkrevende forankringsprosesser, er
en stor utfordring for å kunne lede på
best mulig måte.
- Det er fristende å si at som man reder
ligger man. Dersom norske ledere
ønsker en demokratisk lederstil, er
det viktig at også ansvaret fordeles
nedover i rekkene, og at lederne er
klokkeklare på hva som forventes
videre av leveranse, fremdrift og
resultater. Hvis ikke kan det fort
bli til at de ansatte løper rundt som
gjeterløse sauer. Det gir som kjent
dårlig avkastning på bunnlinjen, sier
Proffice-sjefen.
Vil bli likt – mister respekt
86 prosent i lederundersøkelsen til
Proffice, sier at de er opptatt av å
være likt blant sine ansatte. Samtidig
er 1 av 4 ansatte misfornøyde med
sjefen, og et flertall av disse hevder
det er fordi sjefen mangler generelle lederegenskaper. Videre mener
halvparten at lederne mangler faglig
tyngde, mens 1 av 3 hevder at sjefen
ikke har respekt blant sine ansatte.
– Når sjefen blir ”kompis” med de
ansatte kan dette virke forvirrende og
gjøre de ansatte usikre på hvor gren-
sene går. En tilbakelent og kameratslig
ledelse kan dessuten bli oppfattet
som mangel på faglig interesse fra
medarbeiderens side, sier Stein Andrè
Haugerud.
norske ledere er for opptatt av
å skape enighet
Spekter-direktør Anne-Kari Bratten er
inne på noe av det samme, når hun sier
at norsk lederskap står overfor to hovedutfordringer som truer kreativitet
og innovasjon, nemlig konsensusorientering og avvikshåndtering.
konsensusorientering
- På for mange norske arbeidsplasser drives konsensusorienteringen
så langt at jeg er redd for at ledelse
blir målt på hvor godt man kan oppnå
konsensus på alle bauger og kanter,
fremfor evnen til å skjære gjennom.
Jeg mener at den norske konsensusorienteringen er gått altfor langt.
Å bevare en god konsensusorientering samtidig som man premierer og
bedømmer ledere med evnene til å
skjære gjennom, er én av de største
utfordringene med norsk lederskap,
mener Bratten.
Avvikshåndtering
- Den andre store utfordringen for
norsk lederskap fremover, er den
helt aparte jakten på avvik som vi
blir utsatt for. Hun tror evaluering og
rapportering foregår i så stor grad
at ledere «til slutt» blir livredde for
fremdrift.
Ledelsesutfordringer knyttet til
«avvikshåndtering», er et emne vi vil
komme tilbake til.
kilder:
ledernett.no
dn.no
13
Akademikerforbundet
Kurs & aktiviteter
14 Oktober
15
En ny port mot det
Utrolige, det Mulige,
en ny dag hvor alt kan
hende hvis man ikke
har noe imot det.
Tove Jansson
11 Nov.
12
02 Nov.
04
27 Nov.
28
Arbeidsrett trinn I
Sted: Rica Victoria, Oslo
Påmeldingsfrist: Kontakt sekretariatet
Anvendt arbeidsrett for tillitsvalgte
Sted: Rica Victoria, Oslo
Påmeldingsfrist: 1. oktober
Regionledersamling (også nestleder er invitert)
Sted: Warszawa
Unio NAV-konferanse
Sted: Triaden hotell, Lørenskog
Påmeldingsfrist: Se kalender på web
2015
10 Mars
11
Vi organiserer også en rekke
ledernettverksmøter. Hold deg
oppdatert på våre hjemmesider,
www.akademikerforbundet.no!
Alle våre kurs er
gratis for medlemmer i
Akademikerforbundet.
14
10 Mars
11
UH-konferansen
Sted: Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten
Påmeldingsfrist: 1. februar
Studentkonferansen
Sted: Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten
Påmeldingsfrist: 1. februar
Vi anbefaler deg som medlem å ta vårt e-læringskurs
for tillitsvalgte, påmelding på «min side».
Akademikerforbundet
Regionene:
Akademikerforbundet Øst:
Sverre Dahle,
Akademikerforbundet Spekter
Svend Bang Pedersen,
mob. 971 62 079,
[email protected]
mob. 909 58 784,
[email protected]
Akademikerforbundet
Hedmark/Oppland:
Stig Fonås,
mob. 901 39 770,
[email protected]
Akademikerforbundet
Buskerud/Vestfold/Telemark:
Kjell-Vidar Eriksen,
mob. 906 25 269,
[email protected]
Akademikerforbundet Agder:
Tor Kåre Steinsland,
mob. 926 66 621,
[email protected]
Akademikerforbundet Privat/Virke
Knut Simble,
Tlf.a 22 47 43 10, mob. 974 28 979,
[email protected]
Rådgivende utvalg NAV
Perly Paulsen,
mob. 901 40 048,
[email protected]
Studentutvalget
Faria Asghar,
mob. 906 95 475,
[email protected]
Seniorutvalget
Eli Skintveit,
mob. 413 30 970,
[email protected]
Akademikerforbundet Rogaland:
Tore Klepsvik,
mob. 979 81 103,
Sekretariatet:
[email protected]
Generalsekretær: Astrid Tideman Sørland,
Akademikerforbundet Vest:
Sidsel Sunde-Tveit,
Utgitt av Akademikerforbundet
Ansvarlig redaktør: Astrid T. Sørland
Redaksjonsutvalg:
Alfred Sørbø
Ane Nyrud Dreyer
Bjørn Halvorsen
Skribenter/bidragsytere:
Carl-Erik Christoffersen
Bjørn Bråthen
Rune Johnsrud
Ane Nyrud Dreyer
Alfred Sørbø
Astrid T. Sørland
Trykk og grafisk
tilrettelegging: www.comitas.no
Akademikerforbundet:
Tollbugt. 35, 0157 Oslo,
tlf.: 21 02 33 64, faks: 21 02 33 61
[email protected]
Forbundsleder:
Alfred Sørbø,
mob. 975 82 084
[email protected]
Generalsekretær:
Astrid Tideman Sørland,
tlf. 21 02 33 67, mob. 979 76 756
[email protected]
tlf. 21 02 33 67, mob. 979 76 756,
[email protected]
tlf. a. 55 56 99 12, mob. 959 89 999,
[email protected]
Forhandlingssjef: Rune Johnsrud,
tlf. 21 02 33 63, mob. 918 03 852,
Akademikerforbundet Midt-Norge:
Marit Ravlo Nikolaisen,
[email protected]
mob. 906 14 044,
Seniorrådgiver: Bjørn Halvorsen,
[email protected]
tlf. 21 02 33 62, mob. 917 38 692,
[email protected]
Akademikerforbundet Nord:
Perly Paulsen,
Adm. konsulent: Inger Nyen,
mob. 901 40 048,
tlf. 21 02 33 64/65,
[email protected]
[email protected]
Konsulent: Christine Skjævesland,
rådgivende utvalg:
tlf. 21 02 33 64,
[email protected]
Akademikerforbundet Stat
Inga Bolstad,
Tlf.a. 22 07 81 40, mob. 481 26 026
Konsulent: Ane Nyrud Dreyer,
tlf. 21 02 33 66, mob. 957 06 112,
[email protected]
Akademikerforbundet Kommune
Alfred Sørbø,
mob. 975 82 084
Akademikerforbundet forsikringskontor:
tlf. 21 02 33 69,
[email protected]
Akademikerforbundet Oslo kommune
Thanh Nguyen,
Tlf. a. 22 41 61 30, mob. 410 06 420
HOVEDSTYRET (2014-2016):
Alfred Sørbø
Leder
mob. 975 820 84,
[email protected]
Bernt Erik Jørgensen
Nestleder
mob. 920 11 386,
[email protected]
Knut Simble
Styremedlem
mob. 974 28 979,
[email protected]
Svein Kvammen
Styremedlem
mob. 911 32 228,
[email protected]
Torill Marie Høyer
Styremedlem
mob. 948 28 229,
[email protected]
Jorunn Mørch Aasen
Styremedlem
mob. 906 57 392,
[email protected]
Ingjerd Espe
Styremedlem
mob. 918 83 672,
[email protected]
15
Returadresse:
Akademikerforbundet
Tollbugt. 35, 0157 Oslo
Akademikerforbundet
ønsker alle studenter lykke
til med studiestart!
Visste du at
•
•
•
du får gratis medlemskap ut året,
om du melder deg inn nå?
en ulykkesforsikring er inkludert
i medlemskapet?
vi har en årlig, gratis konferanse
for studenter?
Meld deg
inn i dag!
www.akademikerforbundet.no
16
B