Voksenagronom - Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Download Report

Transcript Voksenagronom - Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Omslag - Grønt og gult 21-05-10 08:44 Side 2

Norsk

Gudbrandsdalen

Landbruksrådgiving

Medlemsskriv nr 1 - februar 2012 - Årgang 12 Innhald

Hundegrassorter og frøblandinger ............ s 2 Forsøk med nye rødkløversorter ................. s 3 Forsøk med ugrasmiddel i grønnfôr ........... s 5 Informasjon om NLR Gudbrandsdalen ....... s 6 Innkalling til årsmøte .................................. s 7 Forsøk med utprøving av timoteisorter ....... s 8 Artar og sortar av vårkorn 2011 ................s 11 Biokull - en sprø ide? ................................ s 12 Tynning av fjellskog - prod. av beitegras .. s 14 Bruke egne eller kjøpe nye settepoteter? .. s 15 Flomramma kornåkre ............................... s 16 Jordprøver 2011 ........................................ s 17 Prissetting på grovfôr ............................... s 18 Fryaslam, rimelig kalk med gjødseleffekt . s 20 Mandelpotetseminar ................................. s 20 Kurs nye grønnsaker. Møte jordstruktur ... s 21

Innkalling til årsmøte

Årsmøtet i NLR Gudbrandsdalen blir arrangert på Felleskjøpet på Otta torsdag 29. mars 2012 kl. 11.00.

Program

11.00 Grøfting og førebygging av flomskader, foredrag ved Eivind Bergseth 12.00 Servering 12.30 Årsmøte Les meir om årsmøtet på side 7.

Vi ønskjer gamle og nye medlemmar velkomne til årsmøtet!

Høsting av forsksfelt hos Nils Hage i Skåbu. Til høyre Frøblanding 11 fra Strand, til venstre Hattfjelldal hundegras (med mye sopp). Foto: Bjørn Lilleeng

Hundegrassorter og ulike frøblandinger i høyereliggende strøk

Et forsøk i Skåbu med 3 hundegrassorter og 5 frøblandinger fra Strand, viser at det er viktig å velge riktig sort av hundegras. Glorus hundegras utmerker seg med stor avling. Det samme gjør frøblanding 5 og 11 fra Strand. Feltet ligger så gunstig til at bladfaks-blandinga også har gjort det bra i middel for 2008 2011. Feltet er nå avsluttet.

For å teste 2 nye hundegrassorter opp mot Hatt fjelldal og noen kjente frøblandinger fra Strand, anla vi i 2007 et forsøk i Skåbu, se tabell 1.

Feltvert:

Nils Hage, Skåbu

H.o.h:

780 m

Sådd:

20. juni 2007

Høstet 2011:

7. juli og 15.september 2011

Tabell 1. I forsøket var følgende sorter og frøblandinger med:

3 4

Ledd nr Hundegrassort/ frøblanding

1 Hattfjelldal hundegras 2 Glorus hundegras Frisk hundegras 5 6 7 8 Strand nr 2:60% Noreng tim, 20% No rild engsv, 20% Monopoly engrapp Strand nr 5: 25% Noreng tim, 25% Vega tim, 15% Norild engsv, 5% Leik rødsv, 5% Leikvin engkv, 5% Reipo rødkløver, 5 % Norstar kvitkløver Strand nr 8: 55 % Vega tim, 20% Norild engsv, 10% Monopoly engrapp, 10% Reipo rødkløver, 5 % Norstar kvitkløver Strand nr 11: 25% Vega tim, 30% Grind stad tim, 20% Fure engsv, 10% Entop per engrapp, 10 % Nordi rødkløver, 5% Milkanova kvitkløver Strand nr 21: 50% Leif bladfaks, 40% Grindstad tim, 10% Nordi rødkløver

Resultat

Hattfjelldal hundegras har overvintret veldig godt og er nesten fri for ugras. Ulempen med sorten er at den er svakere enn de andre hundegrassorter mot sjukdommer.

Frisk hundegras bærer sitt navn godt. Sorten er sterk mot sjukdommer, men overvintringa er ofte

Tabell 2. Totalavlingene av 1.-slått og 2.-slått av de ulike sortene og blandingene i kg tørrstoff/daa i det 4. engåret (2011) og snittet for 4 år (2008-2011). Dekningsprosent av sådd gras og ugras er også vist.

Ledd

1. Hattfjelldal 2. Glorus 3. Frisk 4. Strand nr 2 5. Strand nr 5 6. Strand nr 8 7. Strand nr 11 8. Strand nr 21

Kg tørrstoff/daa 2011

729 852 724 762 844 901 769 937

2008 – 2011 Sådd Ugras

923 1010 803 851 902 824 858 876

Dekning juli 2011 i %

93 83 30 75 58 75 78 80 7 17 70 25 42 25 22 20 katastrofal. Både forsøk og praksis viser dette. Vi frarår derfor sorten i vårt område. Glorus hundegras står mellom Hattfjelldal og Frisk både når det gjelder overvintring og hvor mot takelig den er for sopp. Voksemåten er helt ulik den for Hattfjelldal og Frisk, den gir mer stengel og er mer høyreist enn de andre sortene. Sorten har i snitt for alle fire årene gitt over 100 kg tørrstoff/daa enn de andre leddene. Inntil vi får nye og bedre sorter, er Glorus en aktuell sort. Hattfjelldal har gått ut av produksjon.

Frøblanding Strand nr 2 har nå gått ut av sorti mentet. Frøblanding 5 og 11 er to hardføre bland inger som i snitt for alle 4 årene har stått godt. Avlingene ligger på 800-900 kg tørrstoff/daa i snitt. Dette er svært bra til å ligge i denne høgda. Ugras-% er stipulert skjønnsmessig. Hvorfor det er mer ugras på frøblanding 5 enn på 11, er litt merkelig. Strand nr 5 er ei svært artsrik og varig bland ing. Skal en kombinere slått og beiting og jordet ligger 700-800 m.o.h., er dette ei aktuell blanding. Legg også merke til frøblanding 21. Leif bladfaks i denne blandinga har etablert seg godt, og avlingen i det 4.engåret overgår de 2 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012 andre forsøksleddene! Vi vil understreke at denne garden ligger veldig lunt og sydvendt til. Varmesummen er nok høyere enn mange andre garder i samme høgde. Dette kan forklare at bladfaksen står så godt. Frøblanding Strand nr 8 ligner litt på Strand 11 og har også gjort det bra.

Konklusjon

Forsøket har nå gått i 4 år og avsluttes. Feltet har vist hvor stort avlingspotensiale det er for å dyrke mye og godt grovfôr i denne høyda. Valg av rett grasslag og frøblanding er viktig.

Bjørn Lilleeng

Forsøk med nye rødkløversorter i grasblandinger

Forsøk har vist at et kløverinnslag i enga både øker avlingene og kvaliteten. Dette gir økt produksjon av mjølk og kjøtt. Problemet med dagens kløversorter er at de ikke holder ut så godt med dagens gjødsling. Mengde husdyrgjødsel til gjenlegget og mineralgjødsel utover i engperioden er viktig. For å få et godt kløvergjenlegg, er det bedre å så om våren enn om høsten.

Feltvert: H.o.h: Jordart:

Terje Jonny Sveen, Heidal 610 m Moldholdig sandig silt

Sådd:

24. juni 2010 med forsøkssåmaskin med labber

Sprøyting:

0,1 tablett Express + 50 ml MCPA. Kløverens hadde 2 varige blad

Høstedato:

5. juli og 1. september 2011

På den ene ruterekka glemte vi å slippe ned sålabbene. Ei regnskur etter såing, sikret likevel god spiring både for rad- og breisådd frøblanding. Legg merke hvor tett og frodig det breisådde graset er. Foto: B.Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Hundegrassorter og ulike frøblandinger i høyereliggende strøk

Et forsøk i Skåbu med 3 hundegrassorter og 5 frøblandinger fra Strand, viser at det er viktig å velge riktig sort av hundegras. Glorus hundegras utmerker seg med stor avling. Det samme gjør frøblanding 5 og 11 fra Strand. Feltet ligger så gunstig til at bladfaks-blandinga også har gjort det bra i middel for 2008 2011. Feltet er nå avsluttet.

For å teste 2 nye hundegrassorter opp mot Hatt fjelldal og noen kjente frøblandinger fra Strand, anla vi i 2007 et forsøk i Skåbu, se tabell 1.

Feltvert:

Nils Hage, Skåbu

H.o.h:

780 m

Sådd:

20. juni 2007

Høstet 2011:

7. juli og 15.september 2011

Tabell 1. I forsøket var følgende sorter og frøblandinger med:

3 4

Ledd nr Hundegrassort/ frøblanding

Resultat

Hattfjelldal hundegras har overvintret veldig godt og er nesten fri for ugras. Ulempen med sorten er at den er svakere enn de andre hundegrassorter mot sjukdommer.

Frisk hundegras bærer sitt navn godt. Sorten er sterk mot sjukdommer, men overvintringa er ofte

Ledd

1. Hattfjelldal 2. Glorus 3. Frisk 4. Strand nr 2 5. Strand nr 5 6. Strand nr 8 7. Strand nr 11 8. Strand nr 21

Kg tørrstoff/daa 2011

729 852 724 762 844 901 769 937

2008 – 2011 Sådd Ugras

923 1010 803 851 902 824 858 876

Dekning juli 2011 i %

Konklusjon

Forsøket har nå gått i 4 år og avsluttes. Feltet har vist hvor stort avlingspotensiale det er for å dyrke mye og godt grovfôr i denne høyda. Valg av rett grasslag og frøblanding er viktig.

Bjørn Lilleeng

Forsøk med nye rødkløversorter i grasblandinger

Forsøk har vist at et kløverinnslag i enga både øker avlingene og kvaliteten. Dette gir økt produksjon av mjølk og kjøtt. Problemet med dagens kløversorter er at de ikke holder ut så godt med dagens gjødsling. Mengde husdyrgjødsel til gjenlegget og mineralgjødsel utover i engperioden er viktig. For å få et godt kløvergjenlegg, er det bedre å så om våren enn om høsten.

Feltvert: H.o.h: Jordart:

Terje Jonny Sveen, Heidal 610 m Moldholdig sandig silt

Sådd:

24. juni 2010 med forsøkssåmaskin med labber

Sprøyting:

0,1 tablett Express + 50 ml MCPA. Kløverens hadde 2 varige blad

Høstedato:

5. juli og 1. september 2011

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Tabell 1. Avling i kg tørrstoff pr dekar, kløverinnhold i % av total avling for de ulike kløversortene for 1.årsenga i 2011.

Sort

Lasse Lavine Lea Reipo P CV %

Avl 1.sl

(kg ts/da)

524 563 524 524 i.s

Avl 2.sl

(kg ts/da)

336 337 354 354 i.s

LN092B-23 Gudbrandsdalen 2011 Avl 3.sl

(kg ts/da)

0 0 0 0 -

Avl tot (kg ts/da)

860 900 878 878 i.s

Dekning vår

99 98 98 99 i.s

Kløver (% av ts) 1.sl

5 6 5 6 i.s

Kløver (% av ts) 2.sl

5 16 18 19 i.s

Tabell 2. Avlinger og kløverinnholdet for 10 % og 30% kløver i frømengde.

Raudkløver i frøblanding

10% 30% P CV %

Avl 1.sl (kg ts/da)

519 549 i.s

Avl 2.sl (kg ts/da)

328 363 i.s

LN092B-23 Gudbrandsdalen 2011 Avl 3.sl (kg ts/da)

0 0 -

Avl tot (kg ts/da)

846 912 i.s

Dekning vår

99 98 * 2

Kløver (% av ts) 1.sl

5 6 i.s

Kløver (% av ts) 2.sl

12 17 i.s

43 For å kartlegge hvordan ulike kløversorter og så mengder av kløver slår ut i Gudbrandsdalen, anla vi et forsøk. Resultatet er kun fra 1. engåret. Feltet skal gå i 3-4 år til, og vi får etter hvert sikrere resultater. Den gamle enga ble sprøytet med Roundup. Jorda ble pløyd og det ble kjørt på bra med møkk før vi sådde. På den ene ruterekka glemte vi å slippe ned sålabbene (sjå bildet).

Noen timer etter såing kom det ei regnskur. Denne sikret god spiring både for radsådd og bre isådd frøblanding. Legg merke hvor tett og frodig det breisådde graset er i forhold til radsådd. I dette tilfellet dekker graset en større del av jorda enn på radsådde ruter. Dette resultatet kan skyldes den tørkesterke jorda og at vi fikk regn etter såing. På tørkeutsatt jord blir ofte resultatet motsatt.

Sprøytinga før og etter såing sikret omtrent helt ren eng. Avlingene i 2011 var svært store, men legde og mye regn skapte store problemer for oss under slåtten.

Resultat

Legg merke til hvordan kløverinnholdet øker utover sommeren (tabell 1). Dette er helt normalt. Det er en trend at kløversortene «Lavine», «Lea» og «Reipo» er bedre enn Lasse. Forskjellene er ikke statistisk signifikante. Dette betyr at forskjellen ikke er store nok til å si at utslaget er sikkert. Totale tørrstoffav linger ligger opp mot 900 kg/daa. Foreløpig har vi ikke fått kvalitetsanalysene fra feltet. Avlinga i kg tørrstoff/daa økte fra 66 kg/daa ved å øke såmengda av kløver fra 10 til 30 % (tabell 2). Avlingsøkninga er ikke «statistisk signifikant». Legg merke til at kløverinnholdet ligger på bare 5-6 % i 1.slåtten og på 12-17 % i 2.slåtten. Resultatet viser at kløverinnholdet ikke øker i takt med såmengde. Hvis kløveren har helt optimale forhold, kan det være nok at kløveren utgjør 12-15 % i blandinga. 300-400 g kløverfrø pr dekar kan lett gi 20-30 % kløver i enga.

Bjørn Lilleeng

Såmengde av raigras

Prisen på såfrø av raigras har økt. Vi spurte derfor forsker Tor Lunnan ved Bioforsk Løken om såmengder av raigras.

Her er hans svar: «Raigraset har stort frø. Tetraploide sortar som vi bruker mest har større frø enn dip loide. Skaland anbefaler 4 kg frø/daa for tetraploide sortar og 3 kg for diploide. 5 kg frø på målet er nok unødvendig. Eg trur nok at ein kan gå litt ned på såmengdene, men det krev godt utført arbeid under jordarbeiding og såing. Raigraset har god busking sevne, slik at såmengda nok har mindre å seie for beitet om hausten enn for avlinga tidlegare på som maren».

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Tabell 1. Avling i kg tørrstoff pr dekar, kløverinnhold i % av total avling for de ulike kløversortene for 1.årsenga i 2011.

Sort

Lasse Lavine Lea Reipo P CV %

Avl 1.sl

(kg ts/da)

524 563 524 524 i.s

Avl 2.sl

(kg ts/da)

336 337 354 354 i.s

LN092B-23 Gudbrandsdalen 2011 Avl 3.sl

(kg ts/da)

0 0 0 0 -

Avl tot (kg ts/da)

860 900 878 878 i.s

Dekning vår

99 98 98 99 i.s

Kløver (% av ts) 1.sl

5 6 5 6 i.s

Kløver (% av ts) 2.sl

5 16 18 19 i.s

Tabell 2. Avlinger og kløverinnholdet for 10 % og 30% kløver i frømengde.

Raudkløver i frøblanding

10% 30% P CV %

Avl 1.sl (kg ts/da)

519 549 i.s

Avl 2.sl (kg ts/da)

328 363 i.s

LN092B-23 Gudbrandsdalen 2011 Avl 3.sl (kg ts/da)

0 0 -

Avl tot (kg ts/da)

846 912 i.s

Dekning vår

99 98 * 2

Kløver (% av ts) 1.sl

5 6 i.s

Kløver (% av ts) 2.sl

12 17 i.s

Sprøytinga før og etter såing sikret omtrent helt ren eng. Avlingene i 2011 var svært store, men legde og mye regn skapte store problemer for oss under slåtten.

Resultat

Bjørn Lilleeng

Såmengde av raigras

Prisen på såfrø av raigras har økt. Vi spurte derfor forsker Tor Lunnan ved Bioforsk Løken om såmengder av raigras.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Forsøk med ugrasmiddel i grønnfôr av korn/erter/vikke

Ugras utgjør sjelden noe stort problem i grønnfôr av korn, erter, vikke og raigras. Likevel kan ugraset enkelte ganger ta helt overhånd.

For å kartlegge om det finnes virksomme ugrasmi dler som kan brukes, utførte vi et forsøk for Bioforsk Plantehelse i 2011. Tilsvarende forsøk ble gjort i 2 andre forsøksringer. Forsøket viste at gjetertaske og oljevekster kan bekjempes med Basagran SG. I forsøkene var det for lite og ujevne bestander av meldestokk, jordrøyk og klengemaure til å si noe ef fekten mot disse ugrasartene.

Feltvert: H.o.h: Sådato:

1 2 3 4 5 6 7 Magne Uhlen, Vinstra 270 m

Vekstskifte:

Raigras og erter i flere år 10 mai 2011

Gjødsling:

Nedpløyd husdyrgjødsel

Tabell 1. Midler og sprøytetider som var med i forsøket.

Ledd Dose g/daa

0 57,5 g Basagran SG 57,5 g Basagran SG 57,5 g Basagran SG 57,5 g Basagran SG 50 ml Renol 115 g Basagran SG 115 g Basagran SG 50 ml Renol 200 ml Basagran M75 -

Sprøytetid

8. juni 20. juni 20. juni 20. juni 20. juni 20. juni 20. juni Jorda på forsøksfeltet er ei moldrik morene. Feltverten har dyrket raigras og erter i mange år med nesten bare møkk som gjødsel. Likevel var det uvanlig lite ugras på denne jorda. Hva dette skyldes kjenner vi ikke til. Det å vente med å så til jorda er varm og laglig, er viktig. Kulturen spirer da raskt og konkurrer godt med ugraset. Hos Uhlen kom det ei god regnskur etter såing. Dette sikret ei god spir ing. I 2011 så det ikke ut til at ugraset rakk å sette spiredyktige frø før det ble høstet. Hvis det samme har skjedd de siste 10-12 årene, kan frøbanken ha blitt redusert.

Resultat

Ved høsting den 14. juli utgjorde ugraset bare noen få prosent i dekning av jordoverflata. Ugraset var kort og helt nedvokst av raigraset. Det var liten for skjell mellom forsøksleddene. For å tolke virkninga, ser vi på de to tilsvarende feltene som lå i Hedmark og Agder (tabell 2). Effekten mot gjetertaske og oljevekster var god. I Agder var det en del meldestokk og alle midlene virket tilfredsstillende. Sjøl rein Basagran SG virket godt. Innblanding av rapsolje sammen med Baragran SG ser ut til å sikre en god effekt mot meldestokk. Vokseforholdene i 2011 var gode i starten. Om ef fekten mot meldestokk er like god i alle år, gjenstår å sjå.

Effekten mot jordrøyk var litt variabel. Her ser det ut til at å blande inn Renol sikrer en god effekt. Klengemaure utgjør sjelden noe stort problem i Gud brandsdalen, men 200 ml Basagran MCPA ser ut til å virke bra.

Effekten mot kveke var som ventet dårlig. Ingen av blandingene skadet kulturen. Bioforsk avslutter sin konklusjon med. «Vi anser det for rimelig sikkert å bruke Basagran SG der erter inngår i grønnfôr blandinga og i lusernegjenlegg»

Tabell 2. Tabellen viser deknings-% av jordoverflata på feltene i Agder og Hedmark.

Ledd Gjeter-

1 4 5 2 3 6 7

taske

20 0 0 1 0 0 1

Agder Melde stokk

3 1 0 1 0 0 0

Åker stemor

3 1 1 0 0 1 0

Jord røyk

4 8 10 2 7 2 12

Hedmark Klenge maure

37 15 19 10 7 17 3

Oljevek ster

3 0 0 0 0 3 0

Sluttkommentar

Det å ta med erter/vikke i grønfôr blandinga vil ofte forbedre kval iteten på fôret og øke avlinga. For å unngå at dua eter opp all såerta, er det viktig at frøet av erta blir sådd på 6-8 cm djup.

Bjørn Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Informasjon om 2686 Lom

Telefon: 954 06 419 E-post: [email protected]

Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no

Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrk ing. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Rønnaug Mona; 954 06 419 dagleg leiar [email protected]

Bjørn Lilleeng; 975 68 008 grovfôr, gjødslingsplanlegging [email protected]

Eivind Bergseth; 952 00 352 korn, teknikk [email protected]

Ingebjørg Ekre; 416 44 625 gjødslingsplan, miljøplan [email protected]

Leif Martin Svisdal; 917 84 188 grovfôr, vånd [email protected]

Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501 potet, grovfôr, økologisk landbruk [email protected]

Sigurd Eggen; 922 41 345 gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest [email protected]

Hege Sundet; 952 08 633 økologisk landbruk [email protected]

Gudbrand Hyrve; 909 14 142 økonomi [email protected]

Oddvar Eriksen; 970 84 251 innleid konsulent økonomi [email protected]

Medlemstilbod

Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis.

Tenester til timepris

Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL, Grøfteplanlegging, Søknader, Anna rådgiving etter ønskje.

Tenester til fastpris

- Gjødslingsplan fakturerast etter bestillingsdato: * før 1. desember: 200 kr + 25 kr/skifte * 1. desember-31. januar: 300 kr + 25 kr/skifte * etter 31. januar: 400 kr + 25 kr/skifte - Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for neste besøk. Analysene kostar de sjølve.

- Funksjonstesting av åkersprøyter, 1.700 kr - Økologiske rådgivingstimar, 100 kr/time

Økologisk førsteråd

Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard.

Byggteknisk planlegging

Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruk srådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr 800 30 678.

E-postadresse og mobilnummer

Vi nyttar både e-post og sms for å få ut rask infor masjon til våre medlemmar. Dersom du ønskjer å motta slik informasjon og er usikker på om vi har e-postadresse og mobilnummer, send e-post til gud [email protected] eller sms til 909 14 142.

Rådgiving på Lesja og Dovre

Leif Martin Sivisdal har fått innvilga søknad om å gå ned til 50% fast stilling som rådgivar. Styret og dei tilsette har fordelt arbeidsoppgåver mellom rådgivarane for å dekke opp oppgåvene som Leif Martin no ikkje rekk. Sigurd Eggen har i tillegg gått opp i 100% stilling som rådgivar for å dekke rådgivingsbehovet på Lesja og Dovre. Dei andre rådgivarane har i tillegg ansvar for å arrangere fagdagar innanfor sine fagområde.

Vi minner om at alle våre rådgivarar står klare til å hjelpe medlemmane, uavhengig av kontorplassering!

Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf. 954 06 419 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Informasjon om 2686 Lom

Telefon: 954 06 419 E-post: [email protected]

Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no

Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrk ing. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Rønnaug Mona; 954 06 419 dagleg leiar [email protected]

Bjørn Lilleeng; 975 68 008 grovfôr, gjødslingsplanlegging [email protected]

Eivind Bergseth; 952 00 352 korn, teknikk [email protected]

Ingebjørg Ekre; 416 44 625 gjødslingsplan, miljøplan [email protected]

Leif Martin Svisdal; 917 84 188 grovfôr, vånd [email protected]

Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501 potet, grovfôr, økologisk landbruk [email protected]

Sigurd Eggen; 922 41 345 gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest [email protected]

Hege Sundet; 952 08 633 økologisk landbruk [email protected]

Gudbrand Hyrve; 909 14 142 økonomi [email protected]

Oddvar Eriksen; 970 84 251 innleid konsulent økonomi [email protected]

Medlemstilbod

Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis.

Tenester til timepris

Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL, Grøfteplanlegging, Søknader, Anna rådgiving etter ønskje.

Tenester til fastpris

- Funksjonstesting av åkersprøyter, 1.700 kr - Økologiske rådgivingstimar, 100 kr/time

Økologisk førsteråd

Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard.

Byggteknisk planlegging

Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruk srådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr 800 30 678.

E-postadresse og mobilnummer

Rådgiving på Lesja og Dovre

Vi minner om at alle våre rådgivarar står klare til å hjelpe medlemmane, uavhengig av kontorplassering!

Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf. 954 06 419 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Innkalling til årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Felleskjøpet Otta torsdag 29. mars 2012 kl 11.

Program

11.00 Grøfting og førebygging av flomskader, ved Eivind Bergset 12.00 Servering 12.30 Årsmøte Fullstendige sakspapir med årsmelding og revidert rekneskap for 2011, budsjett og arbeidsplan for 2012, blir lagt fram på årsmøtet. Dei som ønskjer det, kan få tilsendt sakspapir på e-post eller pr brev ved å ta kontakt på [email protected] eller 954 06 419. Årsmelding og arbeidsplan blir lagt ut på http://gudbrandsdalen.lr.no under fana organisasjon og undermappe årsmøte. Her finn du også gjeldande vedtekter.

1 Velje møteleiar, referent og to personar til å un derskrive protokollen.

2 Innkalling og dagsorden.

3 Årsmelding.

4 Rekneskap.

5 Fastsette kontingent for 2013.

Styret ber om fullmakt til å fastsette kontingent en for 2013.

6 Fastsette honorar til styret etter forslag frå val nemnda.

7 Budsjett og arbeidsplan.

8 Forslag om vedtektsendringar.

Det er ingen forslag til vedtektsendring.

9 Val a) Val av styreleiar for eitt år.

b) Val av styremedlemmar for 2 år.

c) Val av tre varamedlemmar til styret for eitt år. Varamedlemmane skal veljast i nummer rekkjefølgje. d) Val av revisor for eitt år.

Styret foreslår dagens revisor: Tundrali Revisjon, Skjåk. e) Val av medlem i valnemnda for tre år. f) Val av ein varemedlem til valnemnda for eitt år.

10 Instruks for valnemnd.

Ingen endringsforslag.

11 Innkomne saker.

Det er ingen inkomne saker.

Innstilling fra valgkomitéen til årsmøtet i NLR Gudbrandsdalen

Johan Brandstad, Vinstra, gjennvalg som styreleder for 1 år.

Cecilie Asp, Sel, styremedlem, ikke på valg Tore Rune Kummen, Skjåk, styremedlem, ikke på valg Aasmund Kolstad, Lesja, ny styremedlem for 2 år. (etter Dag Eivind Bergseth, Sør-Fron, ansattrepresentant, velges av de ansatte Tommy Enersgård, Dovre, gjennvalg som 1. varamedlem til styret Syver Veggum, Otta, gjennvalg som 2. varamedlem til styret Amund Oden, Sør-Fron, gjennvalg 3. varamedlem til styret Jonny Nerland, Dobås, ny i valgkomitéen for 3 år (etter Bjørn Sigurd Sveen, Skjåk, gjenvalg varamedlem til valgkomitéen Høiholt-Vågsnes, takket nei til gjenvalg) Hage som går ut)

For valgkomitéen 21.02.2012

Valgkomitéen innstiller på følgende satser for godtgjørelse: - Fast årlig lederhonorar 8.000 kr (økes fra 7.000 kr) - Møtehonorar pr dag 1.800 kr (økes fra 1.500 kr) - Møtehonorar for møter under 4 timer 900 kr (økes fra 750 kr) - Kjøring etter statens satser.

Bjørn Hage, Dombås (leder), Anton Bakken, Fåvang og Ole Bjørner Flittie, Lora

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Forsøksfelt med utprøving av timoteisorter

Er Grindstad timotei fortsatt god nok?

Grindstad har vært dominerende timoteisort i Sør Norge i lang tid. Nye sorter er godkjent for det norske markedet, og i denne forsøksserien ble fire andre timoteisorter sammenlignet med Grindstad i to forskjellige høstesystemer, «vanlig» (2 slåtter) og «intensiv» (3 slåtter). De fire andre sortene som ble testa i reinbestand var: - Noreng, en nordlig sort først og fremst beregna på jord i fjellet i Sør-Norge - Lidar, godkjent i 2007 etter gode resultater i offisiell verdiprøving - Lynne, godkjent i 2006 som en mellomsort til Grindstad og Noreng - Ragnar, meldt inn i norsk verdiprøving i 2007, i Sverige er det stor interesse for denne sørlige sorten.

I alt 16 felt ble lagt ut i åra 2007 og 2008, fordelt på 7 lavlandsfelt/sørlige felt og 9 høyereliggende/ nordlige felt. I halve feltet ble det høsta to ganger, i resten av rutene tre ganger. NLR Gudbrandsdalen anla et av disse feltene i 2008 i Skjåk.

Avling og varighet av timoteisortene

Tabell 1 viser avlingsresultater i FEm/daa og % timotei i 1.slåtten fra de høyereliggende/nordlige felta: Løken i Valdres, Telemark, Orklaringen, Midt-

Tabell 1. Høyereliggende felt/nordlige.

Normal Grindstad 977 Normal Noreng

1. år FEm/ daa

874

rel 100 daa

847 89 754

2. år FEm/

Normal Ragnar Normal Lidar 942 948 Normal Lynne 889 Intensiv Grindstad 990 Intensiv Noreng Intensiv Ragnar Intensiv Lidar Intensiv Lynne 889 884 957 919 96 805 97 868 91 775

100

838 90 791 89 755 97 841 93 768

rel 100 3. år FEm/ daa

809 89 751

rel Fem/daa 100 Gj.sn tre engår

878 93 793

rel 100

90 95 685 102 807 91 762

100

664 94 672 90 582 100 705 92 648 85 811 100 874 94 809

100

831 101 784 88 740 106 834 98 778 92 100 92

100

94 89 100 94

% tim. 1. sl 1. år 2. år 3. år

96 95 93 92 89 89 91 93 92 94 90 93 92 86 71 90 88 67 93 90 92 92 86 79 88 87 70 39 72 58

Tabell 2. Avling og varighet av timotei i feltet i Skjåk.

Normal Noreng Normal Ragnar Normal Lidar Normal Lynne Intensiv Noreng Intensiv Ragnar Intensiv Lidar Intensiv Lynne

FEm/ daa

Normal Grindstad 1181 803 1200 1036 931 Intensiv Grindstad 1152 907 1066 1116 1042

1. år Rel 100 FEm/ daa

896 68 844 102 861 88 945 79 841

100

1014 79 839 93 883 97 1016 90 883

2. år rel 100 FEm/ daa

712 94 750

3. år rel 100 Gj.sn tre engår Fem/ daa

930 105 799

100

86 93 90

% tim. 1. sl rel 1. år 2. år 3. år

94 96 60 89 96 581 105 705 94 665

100

582 82 880 99 895 93 812

100

916 95 96 87

100

88 90 88 90 94 96 96 97 25 72 55 35 83 751 87 493 100 655 87 593 129 832 85 815 113 929 102 839 91 89 101 92 90 90 90 90 98 97 97 97 55 2 45 13 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Forsøksfelt med utprøving av timoteisorter

Er Grindstad timotei fortsatt god nok?

Avling og varighet av timoteisortene

Tabell 1 viser avlingsresultater i FEm/daa og % timotei i 1.slåtten fra de høyereliggende/nordlige felta: Løken i Valdres, Telemark, Orklaringen, Midt-

Tabell 1. Høyereliggende felt/nordlige.

Normal Grindstad 977 Normal Noreng

1. år FEm/ daa

874

rel 100 daa

847 89 754

2. år FEm/

Normal Ragnar Normal Lidar 942 948 Normal Lynne 889 Intensiv Grindstad 990 Intensiv Noreng Intensiv Ragnar Intensiv Lidar Intensiv Lynne 889 884 957 919 96 805 97 868 91 775

100

838 90 791 89 755 97 841 93 768

rel 100 3. år FEm/ daa

809 89 751

rel Fem/daa 100 Gj.sn tre engår

878 93 793

rel 100

90 95 685 102 807 91 762

100

664 94 672 90 582 100 705 92 648 85 811 100 874 94 809

100

831 101 784 88 740 106 834 98 778 92 100 92

100

94 89 100 94

% tim. 1. sl 1. år 2. år 3. år

96 95 93 92 89 89 91 93 92 94 90 93 92 86 71 90 88 67 93 90 92 92 86 79 88 87 70 39 72 58

Tabell 2. Avling og varighet av timotei i feltet i Skjåk.

Normal Noreng Normal Ragnar Normal Lidar Normal Lynne Intensiv Noreng Intensiv Ragnar Intensiv Lidar Intensiv Lynne

FEm/ daa

Normal Grindstad 1181 803 1200 1036 931 Intensiv Grindstad 1152 907 1066 1116 1042

1. år Rel 100 FEm/ daa

896 68 844 102 861 88 945 79 841

100

1014 79 839 93 883 97 1016 90 883

2. år rel 100 FEm/ daa

712 94 750

3. år rel 100 Gj.sn tre engår Fem/ daa

930 105 799

100

86 93 90

% tim. 1. sl rel 1. år 2. år 3. år

94 96 60 89 96 581 105 705 94 665

100

582 82 880 99 895 93 812

100

916 95 96 87

100

88 90 88 90 94 96 96 97 25 72 55 35 83 751 87 493 100 655 87 593 129 832 85 815 113 929 102 839 91 89 101 92 90 90 90 90 98 97 97 97 55 2 45 13 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012 Helgeland, Hedmark, Trysil-Engerdal, Snåsa, Nord Østerdal og Ottadalen.

Grindstad var klart best i alle tre engår i lavlands felta (tabellen er ikke med her). I de høyereliggende/ nordlige felta, vist i tabell 1, er sorten Lidar fullt på høyde med Grindstad. Noreng konkurrerer også mye bedre her. I tredjeårseng ga Noreng faktisk like stor avling som Grindstad ved tre slåtter. Sorten Ragnar er underlegen i alle felta både ved to og tre høstinger, og sorten Lynne når heller ikke helt opp. Ved to slåtter, var det bortimot 90% timotei i 3. engår bortsett fra i Ragnar hvor prosenten var en del lavere. I treslåttsystemet fikk timoteiplantene som forventa tøffere forhold. Etter tre år var det minst timotei igjen i Lynne og Ragnar, i sistnevnte hadde mer enn 60% gått ut i løpet av tre år.

Tabell 2 viser avlingsresultater i Fem/daa og % timotei i 1.slåtten fra feltet i Skjåk. Feltet lå 410 m.o.h og ble sådd uten dekkvekst våren 2008 og for søkshøsta i de tre åra 2009-2011. Feltvert var Gud brand Hyrve.

Kommentarer til feltet i Skjåk

På feltet i Skjåk var det sikker avlingsforskjell, med Grindstad og Lidar på topp, men Noreng var best tredje året (tabell 2). I dette feltet var det mest dramatisk utgang av timotei i intensivsystemet, men også i to slått systemet (særlig i Ragnar). De inten sive rutene ble høsta tre ganger i 2010, i første og tredje engår lot det seg ikke gjøre å høste tre ganger og alle rutene ble høsta to ganger. Det er altså ikke store forskjeller mellom høstesystemene i høstein tensitet, men det ga seg store utslag i overvintring, særlig i de rutene som ble høsta tre ganger i 2010 (tredje slåtten ble tatt 12. oktober). Alle sortene reagerte negativt på den seine tredjeslåtten, og hard est gikk det ut over Ragnar og Lynne, med h.h.vis 2% og 13% timotei igjen. Grindstad ble også sterkt uttynna og nesten 2/3 av plantebestanden gikk ut i løpet av vinteren. Noreng klarte vinteren best og ga klart størst avling i tredje engår, med Lidar som nr. to. I sum for alle tre år var allikevel Lidar og Grinds tad best i avling.

Diskusjon

Det er verdt å merke seg at i feltet i Skjåk var det bare 60% Grindstad timotei igjen etter tre år i et helt vanlig opplegg med to slåtter og svært lett og forsiktig mekanisering. De fleste har enga atskil lig lenger enn tre år, og da er spørsmålet om det er andre arter i såfrøblandinga som kan overta plassen til timoteiplantene, eller om det blir kveke, løvetann, tunrapp og andre ugras som kommer inn. Hvordan Noreng hadde fungert i blanding med Grindstad, er ikke helt gitt. Det er stor sjanse for at Grindstad kunne utkonkurrert mye av Noreng allerede første høsten. Engrapp er det graset som kan tette igjen og forhindre mye ugras der timoteien går ut. Der blad-

Tabell 3. Kvalitetsanalyser 1.slått. Normal = 2 slåtter, Intensiv = 3. slåtter.

Normal

FEm /kg ts

0,801 Intensiv 0,887

Normal + Intensiv

Grindstad 0,839 Noreng 0,844 Ragnar Lidar Lynne

Normal

Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne

Intensiv

Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne 0,864 0,838 0,838 0,796 0,801 0,819 0,794 0,797 0,881 0,886 0,908 0,882 0,878

PBV g/kg ts

-13 8 -4 2 -1 -5 -2 -13 -8 -12 -17 -12 5 12 10 7 8

AAT g/kg ts

75,4 81,5 78,0 78,4 79,7 77,9 78,0 75,0 75,4 76,6 74,8 75,1 81,0 81,5 82,9 81,1 80,8

Råprot.

% av ts

11,7 14,9 13,0 13,7 13,7 12,9 13,2 11,6 12,1 12,0 11,2 11,8 14,5 15,2 15,3 14,7 14,7

Fordøy.

% av ts

66,4 72,0 68,8 69,2 70,5 68,8 68,7 66,0 66,4 67,6 66,0 66,0 71,6 72,0 73,4 71,6 71,4

NDF % av ts

63,7 57,9 61,1 61,4 59,7 61,0 60,8 63,6 64,4 63,3 63,8 63,4 58,5 58,3 56,1 58,2 58,1

Vassl. karbo % av ts

12,0 12,0 12,6 10,5 12,2 12,6 12,1 12,9 10,2 11,8 13,0 12,2 12,3 10,7 12,6 12,1 12,1

UNDF % av ts

12,6 8,7 11,3 10,1 9,6 11,4 11,0 13,3 11,9 11,5 13,6 12,8 9,3 8,2 7,8 9,2 9,2 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

faksen trives, vil timotei forsvinne fort og bladfaksen blir enerådende. Men hvis du ikke vil så bladfaks og timotei i blanding, er det egentlig bare engrapp (og hvitkløver) som kan tette igjen der timotei, engsvin gel og rødkløver går ut.

Kommentar til kvalitet av timoteisorter

Som forventa er det stor kvalitetsforskjell mellom to og tre slåtter (tabell 3-5). Det ser ut til at andreslåtten jevnt over kommer dårligst ut i tre slått (intensiv) systemet. Noreng har høyest kvalitet i 2.slått på grunn av minst stråandel og mer blad i gjenveksten. Proteininnholdet er høyest ved intensiv høsting, men det er ikke veldig høyt. Det er også en del variasjon mellom felt her. Det er klart at potensialet i mjølkeproduksjon er mye høyere med intensiv systemet, men avlingene går ned og varigheta på enga går ned.

Det er også klare kvalitetsforskjeller mellom de fem sortene. Ragnar har best kvalitet i førsteslåtten, særlig ved tidlig førsteslått. Dette kommer først og fremst av at sorten er seinere i utvikling, men også fordi overvintringa var dårligere, slik at den har kommet seinere i gang fra våren. Ragnar har også hatt mest ugras, som nok har virka inn på kvaliteten, spesielt i intensiv-systemet. I gjenveksten er det mindre forskjell mellom Ragnar og Grindstad/Lidar. Grindstad og Lidar er veldig like i kvalitet i alle slåt ter. Grindstad og Lidar har høyt innhold av vannløselig karbohydrat. Noreng skiller seg ut med høyest kvalitet i gjenveksten på grunn av min dre stråandel. Noreng har også litt bedre kvalitet enn Grindstad i førsteslåtten, men innholdet av vannløselige karbohydrater er lavt i Noreng. Lynne kommer i en mellomstilling.

Jan-Erik Mæhlum

Tabell 4. Kvalitetsanalyser 2.slått. Normal = 2 slåtter, Intensiv = 3. slåtter.

Normal

FEm /kg ts

0,827 Intensiv 0,864

Normal + Intensiv

Grindstad 0,836 Noreng 0,868 Ragnar Lidar Lynne

Normal

Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne)

Intensiv

Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne 0,845 0,839 0,839 0,820 0,854 0,828 0,817 0,816 0,853 0,883 0,862 0,860 0,861

PBV g/kg ts

-1 17 2 20 7 4 9 -8 12 -1 -7 -2 11 27 15 15 19

AAT g/kg ts

77,3 80,1 78,0 80,4 78,6 78,2 78,2 76,7 79,3 77,3 76,6 76,6 79,2 81,5 79,9 79,8 79,9

Råprot.

% av ts

13,2 15,5 13,6 15,8 14,2 13,8 14,3 12,4 14,9 13,2 12,5 13,0 14,8 16,8 15,2 15,2 15,6

Fordøy.

% av ts

68,5 70,7 69,0 71,1 69,6 69,1 69,1 68,0 70,2 68,5 67,9 67,7 70,0 71,9 70,7 70,4 70,5

NDF % av ts

59,8 56,9 58,9 56,9 58,5 58,8 58,6 60,1 58,3 60,0 60,3 60,3 57,7 55,6 57,0 57,3 57,0

Vassl. karbo % av ts

12,9 11,0 12,7 11,1 11,5 12,6 11,8 14,1 11,6 12,2 13,8 12,7 11,4 10,5 10,7 11,5 10,9

Tabell 5. Kvalitetsanalyser 3.slått

Intensiv

Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne

FEm /kg ts

0,918 0,927 0,925 0,916 0,919

PBV g/kg ts

13 27 19 14 19

AAT g/kg ts

83,6 84,4 84,1 83,5 83,7

Råprot.

% av ts

15,7 17,2 16,4 15,8 16,3

Fordøy.

% av ts

74,6 75,1 75,0 74,5 74,7

NDF % av ts

52,0 50,2 50,8 52,1 51,4

Vassl. karbo % av ts

15,9 15,0 15,1 15,9 15,1

UNDF % av ts

10,6 8,6 10,4 7,9 9,7 10,4 9,8 11,4 8,6 10,7 11,6 10,9 9,3 7,3 8,7 9,2 8,6

UNDF % av ts

6,4 5,8 6,2 6,6 6,3 10 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Kommentar til kvalitet av timoteisorter

Jan-Erik Mæhlum

Tabell 4. Kvalitetsanalyser 2.slått. Normal = 2 slåtter, Intensiv = 3. slåtter.

Normal

FEm /kg ts

0,827 Intensiv 0,864

Normal + Intensiv

Grindstad 0,836 Noreng 0,868 Ragnar Lidar Lynne

Normal

Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne)

Intensiv

Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne 0,845 0,839 0,839 0,820 0,854 0,828 0,817 0,816 0,853 0,883 0,862 0,860 0,861

PBV g/kg ts

-1 17 2 20 7 4 9 -8 12 -1 -7 -2 11 27 15 15 19

AAT g/kg ts

77,3 80,1 78,0 80,4 78,6 78,2 78,2 76,7 79,3 77,3 76,6 76,6 79,2 81,5 79,9 79,8 79,9

Råprot.

% av ts

13,2 15,5 13,6 15,8 14,2 13,8 14,3 12,4 14,9 13,2 12,5 13,0 14,8 16,8 15,2 15,2 15,6

Fordøy.

% av ts

68,5 70,7 69,0 71,1 69,6 69,1 69,1 68,0 70,2 68,5 67,9 67,7 70,0 71,9 70,7 70,4 70,5

NDF % av ts

59,8 56,9 58,9 56,9 58,5 58,8 58,6 60,1 58,3 60,0 60,3 60,3 57,7 55,6 57,0 57,3 57,0

Vassl. karbo % av ts

12,9 11,0 12,7 11,1 11,5 12,6 11,8 14,1 11,6 12,2 13,8 12,7 11,4 10,5 10,7 11,5 10,9

Tabell 5. Kvalitetsanalyser 3.slått

Intensiv

Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne

FEm /kg ts

0,918 0,927 0,925 0,916 0,919

PBV g/kg ts

13 27 19 14 19

AAT g/kg ts

83,6 84,4 84,1 83,5 83,7

Råprot.

% av ts

15,7 17,2 16,4 15,8 16,3

Fordøy.

% av ts

74,6 75,1 75,0 74,5 74,7

NDF % av ts

52,0 50,2 50,8 52,1 51,4

Vassl. karbo % av ts

15,9 15,0 15,1 15,9 15,1

UNDF % av ts

10,6 8,6 10,4 7,9 9,7 10,4 9,8 11,4 8,6 10,7 11,6 10,9 9,3 7,3 8,7 9,2 8,6

UNDF % av ts

6,4 5,8 6,2 6,6 6,3 10 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Artar og sortar av vårkorn 2011

Vi har etablert feltet for at vi lokalt skal sjå korleis artar og sortar konkurrerer innbyrdes med omsyn til avling, sjukdomsutvikling, problem med legde, aks- og stråknekk, hl-vekt veksttid osb.

I 2011 hadde vi eit unormalt år med svært mye ned bør, noe som i tillegg til sjukdomspress også førte til nitrogenutvasking og dermed reduserte avlingar ut i frå kva vi kunne vente oss. Feltet vart hausta svært seint, noe som gjorde at vi fekk nedbryting av strå og aks.

Feltvert:

Sigmund Lie, Sør-Fron

Jordart:

Moldrik siltig mellomsand

Sådato:

16.- mai

Treskedato:

21.-okt

H.o.h.:

325 m

Gjødsling:

5 tonn husdyrgjødsel 6-rads- og 2-radssortane dette året. Tidlegsortane har greidd seg relativt bra mot nedbryting slik som aksknekk, stråknekk og legde. Med så sein tresk ing som det vart i år, kunne tapet vorte stort av slike skadar. Det går fram av tabellen at 2-rads sortane har litt mindre stråknekk. Det er som ein kan vente. At vi fekk så mykje legde i kveita er uvanleg, men det er kanskje ein samanheng med bruk av husdyrgjødsel og overgjødsling med nitrogen i veksttida.

I samandraget for 6 felt på Austlandet, er det Brage og Heder som har gjort det best av tidlegsor tane, og Iron og Gustav har gjort det best blant dei seine byggsortane. Det er 12 dagar lengre veksttid for Iron enn for Tiril, og dette er det svært viktig å ta omsyn til for å utnytte veksttida. Når det gjeld kveitesortane, er det berre på dei gardane med aller lengst veksttid at ein bør satse på seinare sortar enn Bjarne og Berserk. I samandraget har Bjarne gjort det best av desse to og det er den sorten vi bruker å tilrå hos oss.

Resultat

Hos Sigmund Lie er det 6-radssorten Ven som har gjort det best dette året. Vi har sett at denne sorten har gjort det godt tidlegare også på dei gardane som ligg øvst i kornbeltet på Sør-Fron. Brage er ein ny 6-rads sort som ein har hatt god tru på og som har innfridd. Hos Sigmund Lie er det liten skilnad mellom

Konklusjon

Konklusjonen frå forsøka i år er at dette vart eit spesielt år der ein skal vere forsiktig med å dra bastante slutningar.

Når det gjeld val av sortar til komande sesong, er dette bestemt ut i frå kva ein har fått tak i og som ligg på lager eller kva for sort det blir rå å kjøpe til våren. Mange som har venta til nå, må rekne med å kjøpe utanlandsk vare.

Eivind Bergseth

Tabell. Resultat frå feltet hos Sigmund Lie og samandrag 6 felt på Austlandet 2011.

Artar

6-rads bygg 2-rads bygg Kveite

Sortar

Tiril Ven Heder Habil Brage Toria Tyra Iver Helium Gustav Marigold Iron Bjarne Berserk Zebra Demostrant Krabat Laban

Kg korn/daa

279 384 337 359 346 304 327 318 348 364 334 356 259 311 352 338 324 288

Sigmund Lie

REL avl

100 138 121 129 125 109 117 114 125 131 120 129 108 112 126 121 116 103

Samandrag 6 felt

Sein legde Stråknekk Kg korn/daa REL avl

0 5 0 0 2 0 0 0 0 0 20 0 30 65 5 25 20 15 15 50 12 20 20 15 15 8 10 5 10 5 12 5 5 12 10 5 402 428 435 415 439 425 381 415 415 447 420 460 467 430 466 497 464 433 103 111 104 114 116 107 116 124 115 108 100 106 108 103 109 106 95 103 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012 11

Biokull – en sprø idé?

For å bryte trenden med økt C0 er å prøve å binde opp mer C0 dette, la vi ut et forsøk på Sel.

2 2

i atmosfæren, bør forbrenning av olje, kull og gass reduseres. En annen måte . Kan nedpløying av biokull eller trekull i jorda være en farbar vei? For å teste ut

Trekull lages ved pyrolyse av halm, trevirke osv. Det består av CO dyrkes korn. 2 . Det unike med trekull er at dette bry tes veldig sent ned i naturen. Ideen om å pløye ned trekull kommer fra indianere i Amerika som blandet inn trekull i jorda for å forbedre jordas fruktbarhet. Hvis trekull både kan forbedre jordas evne til å holde på næringa, øke evnen til å holde på vatn samtidig med at en reduserer CO 2 -nivået i atmosfæren, ville dette åpne for spennende perspektiver. Forsker Adam O’Toole, Bioforsk ba oss om å legge ut et forsøksfelt med biokull og kloakkslam på lett sandjord der det

Feltvert:

Kåre Simenstad, Sel

H.o.h:

300 m

Kornart:

Bygg

Ledd 1:

10 kg N i 22-2-12 + 2 tonn biokull

Ledd 2:

6 kg N i 22-2-12 + 2 tonn slamtørrstoff fra Sel

Ledd 3:

6 kg N i 22-2-12 + 2 t slamtøttstoff + 2 t Biokoull

Ledd 4:

Kontroll: 10 kg N/daa i 22-2-12 Før såing ble mineralgjødsel, biokull og slam moldet ned med ei skålharv. Slammet tilførte ca 3 kg lettilgjengelig N/daa.

Flommen satte hele feltet under vatn 10. juni. Flomvatnet eroderte noe på nordsida av forsøket. Et ter at flomvatnet hadde trukket seg tilbake, gulnet

Figur. 1. Søyle fra venstre viser avling av korn fra ruter med biokull + 10 kg N i 22-2-12, nr. 2 viser slam + 6 kg N i 22-2-12, nr. 3 er slam + biokull + 6 kg N i 22-2-12. Søyla til høyre viser avling av 10 kg N i 22-2-12. Sludge = slam.

kornet der det kun var gitt fullgjødsel 22-2-12. Rutene med biokull + slam sto like grønne! Årsaken til dette kan skyldes utvasking. På ledd som hadde fått slam og biokull foregår det en kontinuerlig frigjøring av nitrogen fra det organiske materialet. Dette kan være nok til å hjelpe plantene over ei krisetid.

Resultat

Forsøket ga reduserte avlinger i forhold til potensialet på dette jordet. Den reduserte avlinga kan skyldes flere faktorer: For det første ble såtida utsatt da det tok lang tid før vi fikk biokullet. Deretter satte flommen hele feltet under vatn. Etter flom og annen utvasking, lønner det seg å tilleggsgjødsle med 4-5 kg N. Feltet ble ikke sprøytet mot sopp.

Avlinga etter biokull + slam var 16 % større enn kontrolleddet. Avlingsøkninga er «statistisk sikker». Det ser ut til at mye av meravlinga skyldes slam met og mindre skyldes biokullet. Etter at flomvatnet

Biokull spredt på feltet. Foto: Bjørn Lilleeng

12 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Biokull – en sprø idé?

For å bryte trenden med økt C0 er å prøve å binde opp mer C0 dette, la vi ut et forsøk på Sel.

2 2

i atmosfæren, bør forbrenning av olje, kull og gass reduseres. En annen måte . Kan nedpløying av biokull eller trekull i jorda være en farbar vei? For å teste ut

Feltvert:

Kåre Simenstad, Sel

H.o.h:

300 m

Kornart:

Bygg

Ledd 1:

10 kg N i 22-2-12 + 2 tonn biokull

Ledd 2:

6 kg N i 22-2-12 + 2 tonn slamtørrstoff fra Sel

Ledd 3:

6 kg N i 22-2-12 + 2 t slamtøttstoff + 2 t Biokoull

Ledd 4:

Kontroll: 10 kg N/daa i 22-2-12 Før såing ble mineralgjødsel, biokull og slam moldet ned med ei skålharv. Slammet tilførte ca 3 kg lettilgjengelig N/daa.

Flommen satte hele feltet under vatn 10. juni. Flomvatnet eroderte noe på nordsida av forsøket. Et ter at flomvatnet hadde trukket seg tilbake, gulnet

Resultat

Biokull spredt på feltet. Foto: Bjørn Lilleeng

12 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Ingebjørg Ekre sprer biokull på feltet. Foto: B. L.

hadde trukket seg tilbake, så vi at ruter med kun mineralgjødsel var lysere på farge enn der det var gjødslet med slam + biokull + mineralgjødsel. Dette var en interessant observasjon.

Innholdet av protein i bygget var lågt og stort sett likt på alle ledd. Innblanding av biokull og slam hadde en svak positiv effekt på jordas evne til å holde på vatn og næring.

Jordprøver

For å kartlegge næringsinnholdet i jorda etter tresk ing, ble det tatt ut jordprøver av jorda på samtlige ruter. På Sel så vi følgende: 1. Kloakkslammet økte jordas innhold av fosfor. De andre leddene ga uendret innhold. 2. Det var et høyere innhold av lett-tilgjengelig am monium og nitrat der det var kjørt på slam enn på de andre leddene.

3. De ulike leddene endret ikke innholdet av kalium, kalsium og magnesium i jorda.

4. Jordas pH på varierte noe uten at det kan forklares med ulik gjødsling.

Konklusjon

Feltet vil bli fulgt opp i 2012 for å sjå om de ulike leddene gir ulik ettervirkning. Før en tar i bruk den dyrka jorda til å lagre karbon, må en gjennomføre flere forsøk. Metoden må også være økonomisk fordelaktig for bonden enten i form av større avlinger eller at de får betalt for å spre biokullet på jordet.

Bjørn Lilleeng

Flomsedimentene – kalkrik, men næringsfattig?

Elveslettene i Gudbrandsdalen er bygd opp av at flomvatnet de siste 10.000 årene har lagt igjen slam på de oversvømte arealene. Avsetningene er størst nærmest vassdraget, og her består massene av sand. Lenger inn på jordene blir det ofte avsatt tynnere lag med finsand og silt. I gamle Egypt ble slike avset ninger langs Nilen regnet som viktige for å beholde jordas fruktbarhet.

Gir 2011-flommen en slik Nilen-effekt? Etter flommen ble det tatt ut noen jordprøver av slammet. Svaret var til dels overraskende: 1. Slammet besto ofte av sand, sand + silt eller tilnærmet ren silt. Innholdet av organisk mate riale var lågt.

2. Næringsinnholdet (fosfor, kalium osv.) var lågt.

3. Mye av sedimentene var rike på kalsium og magnesium og gir en kalkingseffekt. En pH på 8,1 – 8,2 var ikke uvanlig.

Hva kan dette skyldes? De største rasene skjedde i Veikledalen i Kvam. For å sjekke disse, tok vi ut ei jordprøve fra et av de største rasene. Svaret bekreftet at pH her er uvanlig høy; 8,2! Sedimentene som la seg på jordene sørover i Gudbrandsdalen kan derfor stamme fra Kvam!

Slammet vil derfor føre til økt pH i jorda. Denne effekten er betydelig der det var avsatt 8-10 cm, men ubetydelig der det kun ble avsatt 1-2 cm. Tilsvarende vil et tjukt lagt med næringsfattige sedimenter virke til å tynne ut innholdet av fosfor og kalium i det nye jorda.

Bjørn Lilleeng

Bruk av kornavrens der en har for lite grovfôr

I Midt-daler er det mange saueprodusenter som har for lite grovfôr. For å drøye grovfôret kan en kjøpe kornavrens. Dette kan være like rimelig og godt som sent høsta og råe rundballer. Gå ned på grovfôrmengde morgen og kveld og gi ca 0,5 kg kornavrens fordelt på morgen og kveld. Trapp opp mengda gradvis slik at dyra ikke får noen problemer. Kvaliteten varierer. Du får aldri noen ga ranti på dette. Grovt sett kan en regne med en fôren hets-konsentrasjon på 0,65 FE/kg TS. Enkelte brukere har erfart at grovfôropptaket går ned etter at en har begynt å fôre med kornav rens. Du har da oppnådd det du ønsket – du sparer på grovfôret. Et problem for både Felleskjøpet og Norgesfôr er for lite og ustabil på kornavrens. Bestill derfor i god tid.

Er det noen medlemmer som har for mye grovfôr, så tips oss. Nesten daglig får vi spørsmål om vi vet om noen som har rundballer og høy til salgs.

Bjørn Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012 1

Tynning av fjellskog øker produksjon av beitegras

Ved redusert beitetrykk rykker or, osp og bjørk raskt inn på tidligere åpne arealer. Kulturlandskapet endres og avlingene av gras og andre beiteplanter blir redusert. Lokale forsøk viser at ved å tynne slik skog, kommer grasveksten fort tilbake.

For å kartlegge hvordan ei tynning av fjellbjørkeskog virker inn på produksjon av beitegras, anla vi for 10 år sida 2 forsøksfelt:

Feltvert:

Pål Skoe Kjorstad, S-Fron

H.o.h.:

900 m

Jord:

Moldrik morene. pH 5,3, P-Al 4, K-Al 18, K-HNO 3 163, Mg-Al 31 På denne frodige marka dominerte bjørka. Stør relsen på bjørka var relativ ensartet med en diameter på rundt 20 cm. For 100 år sida var denne bjørkelia så hardt beitet og hogd at den nesten var uten trær. Ved tynning valgte vi 4 «behandlinger»: Utynna, svakt tynna(50% kronetetthet), sterkt tynna (25% kronetet thet) og snauflate. For å kunne måle avlinga, satte vi opp beitebur. Vi får dermed den totale avlinga på ruta pr år. I tabell 1 har vi vist avlingene i snitt for 9 år.

Tabell 1. Avlingene i kg tørrstoff/daa etter ulik

tynning.

Tynningsgrad

Utynnet Svakt tynnet Sterkt tynnet Snauflate

Resultat Kg tørrstoff/daa

152 207 243 420 Tabell 1 viser at grasproduksjonen øker med økende tynning. Legg merke til den voldsomme avlinga på snauflata med utrolige 400 kg tørrstoff/daa. Dette er så mye at det nesten er vanskelig å tro. Årsaken til denne produksjonen ligger trolig i leirskiferen på ste det. Jordas pH er bra. Innholdet av fosfor er relativt lågt, mens kalium og magnesium er svært bra til å være på udyrka mark Samtidig vil økt beiting føre til økt gjødsling. Dette gjelder særlig på sanauflata.

1 Tynninga ble gjort om sommeren. På snauflata har kombinasjonen tynning + det økte beitetrykket gjort at tyrihjelmen ble trakket i hjel og den har ikke klart å etablere seg på nytt. På svakt tynna ruter har tyrihjelm, storkenebb og andre urter kommet raskt tilbake og utgjør nå en stor del av den høsta avlinga.

Kvalitet på graset

Hvordan er kvaliteten på graset på høsten inne i beiteburene? Analyse av graset på snauflata i august viste:

Fôrenthetskonsentrasjon:

0,68 FEm/kg TS (Svært lågt)

Råprotein:

7,7% (Svært lågt) Dette viser at graset i beiteburene var gammelt og proteinfattig. Fôrenhetskonsentrasjonen er som på ammoniakkbehandla halm. På arealer som be ites kontinuerlig gjennom sommeren, vil kvaliteten holde seg bedre oppe. Likevel vil proteininnholdet i graset utover i august og september falle så mye at produksjon av mjølk og kjøtt vil bli sterkt redusert. Dette stemmer helt med hva professor Nedkvitne sa om sau: «tilveksten på lam på fjellbeite stagnerer fra midten av august».

Avling og botanisk sammensetning

I et tilsvarende forsøk i samme område så vi også på avling og botanisk sammensetning av gras:

Feltvert:

Gudbrand Stokke

Tynnet:

2003

H.o.h:

875 m

Jord:

Moldrik morene. pH 5,2, P-Al 1-2, K-Al 9, K-HNO 3 41-72, Mg 6-9.

Vegetasjonstype:

Blåbærbjørkeskog/ høgstaudeb jørkeskog

Kubikkmasse:

14-15 fastkubikkmeter bjørk/daa.

I dette feltet gjerdet vi inn 3 områder slik at vi kan styre beitetrykket slik vi ønsker. Samtidig får vi sam menlignet hvordan avlingene blir for ulik tynning og beiting. Også i dette forsøket bruker vi beitebur slik at vi får målt avlingene av beitegras.

Resultat

Feltet viser at ved å tynne bjørkeskogen, kan avlin gene lett dobles (tabell 2). Sjølve beitinga ser også ut til å virke til å øke grasproduksjonen. Årsaken til dette kjenner vi ikke til. På dette feltet ble skogen tynnet både ved oppstart i år 2003 og på nytt i 2010. Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Tynning av fjellskog øker produksjon av beitegras

Ved redusert beitetrykk rykker or, osp og bjørk raskt inn på tidligere åpne arealer. Kulturlandskapet endres og avlingene av gras og andre beiteplanter blir redusert. Lokale forsøk viser at ved å tynne slik skog, kommer grasveksten fort tilbake.

For å kartlegge hvordan ei tynning av fjellbjørkeskog virker inn på produksjon av beitegras, anla vi for 10 år sida 2 forsøksfelt:

Feltvert:

Pål Skoe Kjorstad, S-Fron

H.o.h.:

900 m

Jord:

Tabell 1. Avlingene i kg tørrstoff/daa etter ulik

tynning.

Tynningsgrad

Utynnet Svakt tynnet Sterkt tynnet Snauflate

Resultat Kg tørrstoff/daa

Kvalitet på graset

Hvordan er kvaliteten på graset på høsten inne i beiteburene? Analyse av graset på snauflata i august viste:

Fôrenthetskonsentrasjon:

0,68 FEm/kg TS (Svært lågt)

Råprotein:

Avling og botanisk sammensetning

I et tilsvarende forsøk i samme område så vi også på avling og botanisk sammensetning av gras:

Feltvert:

Gudbrand Stokke

Tynnet:

2003

H.o.h:

875 m

Jord:

Moldrik morene. pH 5,2, P-Al 1-2, K-Al 9, K-HNO 3 41-72, Mg 6-9.

Vegetasjonstype:

Blåbærbjørkeskog/ høgstaudeb jørkeskog

Kubikkmasse:

14-15 fastkubikkmeter bjørk/daa.

Resultat

Tabell 2. Avling i kg tørrstoff/daa i middel for 6 høsteår fra 2004 til 2011 etter ulik behandling.

Behandling

Ikke tynnet + ubeitet Tynnet + ubeitet Tynnet + beitet Snauhogst +. beitet Den nye tynninga er viktig for å få nok lys ned på bakken.

Midlere avling i kg TS/daa for 6 år

95 142 188 257

Botanisk sammensetning i % dekning Smyle, sølvbunke o.l. Urter

70 90 90 95 Legg merke til den voldsomme veksten på snau flata med hele 250 kg tørrstoff/daa. Avlingene har variert fra 200 kg til 300 kg TS/år. En annen effekt av tynninga er at dette fører til mer gras og mindre 30 10 10 5 urter slik som tyrihjelm og storkenebb. Årsaken til tilbake gangen kan være både trakk ved sjølve tynninga, men også trakk ved økt beiting.

Foreløpig konklusjon

Hvis en ønsker å øke produk sjonen av beitegras, kan dette lett gjøres med å tynne kratt og skog. Dette bør gjøres i flere omganger slik at det står att trær som gir passe skygge. Denne skyggen gjør at smyle, gulaks og andre beiteplanter ikke setter så fort frø, men op prettholder en vegetativ vekst og dermed en bedre kvalitet enn der en snauhogger. Graset på ei hogst flate blir fort for gammelt og lite verdt for dyra.

Bjørn Lilleeng

Bruke egne eller kjøpe nye settepoteter?

Det er fremdeles mulig å skaffe settepotet av mandel klon 6 hos Norgro og Strand Unikorn. Vi har fått opplyst at lagrene er tomme for klon 1 «fjellmandel».

Det er mange gode grunner til å kjøpe nye statskon trollerte settepoteter. Virus må en alltid ta på alvor i tillegg til svartskurv, bløtråte og ikke minst en del tørråtesmitte etter en vanskelig vekstsesong. Det ble sendt inn få prøver til vintertest (virus) fra Gudbrandsdalen i fjor, men felles for alle var at de var betydelig mye mer nedsmitta av virus enn vi hadde forventa etter fjorårssesongen. Hvis du altså har tenkt å bruke egne settepoteter, kan det bli en dårlig start hvis det utvikler seg til gode forhold for bladlus tidlig i vekstsesongen. Når det gjelder tørråte, er det mye mer sannsynlig at det er tørråtesmitta knoller som blir satt i jorda enn det motsatte, fordi 2011 var det verste tørråteåret i manns minne i hele Gudbrandsdalen. Hvis du i tillegg ikke har mulighet til å sette på nytt areal hvor det ikke har vært dyrka potet siste fem år, må du derfor være på hugget med åkersprøyta helt fra plantene er omtrent 30 cm høye for å beskytte åkeren mot tør råteangrep. Konkrete anbefalinger om tidspunkt og valg av middel kommer i neste medlemsskriv.

Forsiktig med nitrogengjødslinga

Vi minner nok en gang om at med friske statskontrol-

Bestill settepotet nå! Foto: Jan-Erik Mæhlum

lerte settepoteter, blir risveksten kraftig og åkrene ekstra frodige. Vær forsiktig og avpass nitrogengjød slinga. Spesielt på garder med gras og husdyrgjødsel i omløpet, er det viktig å tenke gjødsling og forkultur. En del av nitrogenet i husdyrgjødsla frigjøres seint og både ett og to år etter spredning. Og ved ompløying av eng, vil mye nitrogen frigjøres i de påfølgende åra.

Ta kontakt og diskuter næringstilgangen av de viktigste næringsstoffene poteten trenger. I fjorårets sesong fikk mange ekstra problemer med tørråte og forsinka modning på grunn av for mye nitrogen frigjøring og ekstra kraftige åkre som blant annet gjorde det vanskelig å beskytte all bladmassen mot tørråtesoppen.

Jan-Erik Mæhlum

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012 1

Korleis har det gått med dei flomramma kornåkrane?

Kva skjedde etter flommen som starta 11. juni 2011? Generelt gjekk det best på lett jord der elva gjekk fort ned att. Total havari vart det der vatnet ikkje kom vekk.

Etter flommen i sommar, hadde vi alle variantar av kornåkrar frå der det vart god avling, til der alt vart øydelagt. På lett jord, særleg over ryggar, der vatnet vart borte etter 3-4 døger, har flommen nesten berre verka som ei god vatning. Vatnet var kaldt. Det gjorde at omsetnaden i plantene var låg, og det førte til at plantane ikkje drukna så fort. På desse høgste areala hadde

Minst skade på dei høgastliggande areala med lett jord og verst i søkkane der vatnet vart ståande. Foto: Eivind Bergseth

vatnet høg fart og dermed vart det lite sedimentering og slamavsetning. Hadde vi ikkje fått denne flom men, ville dei areala som har greidd seg best, fått toppavling dette året med så jamn nedbør. Ei eintydig erfaring frå flommen er at der det tørka fort opp så det vart råd å kjøre på ekstra nitro gengjødsel, hadde ein god effekt. Den åkeren som var sådd tidlegast og var lengst komen, greidde seg best.

kom att. Der det var ein del kveke frå før, har denne no fått svært gode vilkår for formeiring. Der ein ikkje fekk teke knekken på kveka hausten 2011, må det takast ei sprøyting no til våren, men med forsinka våronn som følgje. På dei lågaste partia vart det mange stader sedimentert så mykje slam at det kom ikkje opp at noen vekst.

På enkelte stader vart det ein del oppspiring av floghavre. Det ser ut til at frøkvila blir broten når frøet kjem i stress under vatn.

Store problem på tyngre jord

Dei areala som har noe tyngre jord, ligg lågare og der vatnet vart ståande litt lengre, fekk mykje meire skade. Slamsedimentasjonen vart eit problem for opptørking og luftveksling i jorda. Slammet som for det meste er tung silt, låg over jorda som ein tett film og tetta overflata så vatnet ikkje fekk søkke ned. Ettersom det regna så jamt heile sommaren, har opptørkinga gått så seint at det mange stader knapt vart sprekkar i slammet. Det vart korkje luftveksling eller nedsig av vatn. Dette problemet blir borte etter jordarbeiding. På mye av desse areala fekk vi etter renning i byggåkerane. Dette gjorde ein del åkrar seint moden. Generelt kan vi seie at flommen har ført til seinare vekst og seinare skur enn vi er vande med.

Gode tilhøve for ugras

Der vatnet vart ståande lenge, drukna etter kvart alt korn og det er særleg engrevehale og tunrapp som

Arts- og sortsforskjellar

Det ser ut til at kveita og rugen har teke mindre skade av flommen enn bygget, men det tyder på at det er sortsskilnader mellom byggsortane og. Våre ob servasjonar tyder på at t.d. Tyra er svak til å tåle vatn, medan kanskje Helium greier seg litt betre?

Delt N-gjødsling

På høgareliggande kornareal fekk ein sjølvsagt ikkje skadar av flommen. Det er likevel heilt tydeleg at på lette jordartar der ein til vanleg må vatne kornet om sommaren, fekk ein så mykje nitrogen-utvasking at det gav avlingsreduksjon. I slike somrar med svært mye regn, bør vi derfor dele nitrogengjødslinga og auke litt på mengdene.

Eivind Bergseth

1 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Korleis har det gått med dei flomramma kornåkrane?

Kva skjedde etter flommen som starta 11. juni 2011? Generelt gjekk det best på lett jord der elva gjekk fort ned att. Total havari vart det der vatnet ikkje kom vekk.

Minst skade på dei høgastliggande areala med lett jord og verst i søkkane der vatnet vart ståande. Foto: Eivind Bergseth

På enkelte stader vart det ein del oppspiring av floghavre. Det ser ut til at frøkvila blir broten når frøet kjem i stress under vatn.

Store problem på tyngre jord

Gode tilhøve for ugras

Der vatnet vart ståande lenge, drukna etter kvart alt korn og det er særleg engrevehale og tunrapp som

Arts- og sortsforskjellar

Delt N-gjødsling

Eivind Bergseth

1 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Jordprøver i 2011

NLR Gudbrandsdalen tok sesongen 2011 ut 1220 jordprøver på ca 130 gardar. Tabellen viser snittverdiar for kvar kommune i regionen.

Frå og med 2010 har vi fått tilsendt alle prøveresulta ta samla. Det kan etter kvart gje grunnlag for statis tikk som kan hjelpa oss å anbefale så korrekt gjød sling som råd. To år er ikkje grunnlag for så mange refleksjonar, men det er lett å sjå at vi ikkje treng bruke pengar på innkjøp av fosfor og kalium nede i bygda. Fjelljorda er ikkje teke ut av tabellen, slik at tala for innhald av P og K reelt er enda høgare i lågtliggjande jord enn desse tala tilseier. Vi veit av erfaring at fjelljorda har betydeleg lågare verdiar og der vil det vera naudsynt med fullgjødsel. Det som og er mogleg å lesa ut av statistikken, er at tungtløyseleg kalium (K-HNO 3 ) avtek sørover i re gionen vår. Dette handlar mest om eit kvartærgeolo gisk fenomen der vi får høg K-HNO passe på at det ikkje blir for lite i sør.

3 i vassavsett jord med mykje finstoff (silt, leire). Døme er Lesjaleirene. Her har jordsmonnet stort sett lege i ro sidan siste istid. Sørover i dalen er jorda meir utvaska og herja med. Skarpare jord med meir sand, er fattigare på ka lium. Enkelt sagt blir det difor viktig å passe på ikkje å gjødsle for hardt med kalium i nord og tilsvarande Ved å sortere på lågaste/høgaste kan vi finna at ein del jord har låg kalium. Dette er nok for det meste fjelljord. Vi kan og lesa at minst 10% av areala som det er teke jordprøver på i 2011, treng kalking. Det er viktig å vera klar over at låg PH gjev dårlegare opptak av næringsstoff og dermed avlingsnedgang.

Sigurd Eggen

Tabell. Snittverdiar av jordprøver utteke 2011 NLR Gudbrandsdalen.

Namn

Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu

Snitt alle

Snitt 2010

6,12 6,12 6,08 6,26 6,18 5,90 6,05 5,89 5,89

6,05

6,01

Fosfor (P)

13 21 19 23 19 14 13 13 20

Kalium (K)

15 26 12 13 19 13 12 14 14

Magnesium (Mg)

22 46 19 26 25 14 17 14 15

Calsium (Ca)

170 237 168 203 239 137 148 130 162

177

162

K HNO 3

181 149 142 126 69 98 67 38

109

106

Antal prøver Jordart

49 Siltig finsand 132 42 94 275 Silt Siltig finsand Siltig finsand Siltig finsand 189 118 144 177

1220

1086 Siltig finsand Siltig finsand Siltig finsand Silt

Sortert på (snitt av dei 140 lågaste/høgaste)

Låg kalium 5,97 9 3 15 Låg PH 5,20 12 9 9 Høg kalium Høg PH 6,50 7,10 36 33 50 30 33 40 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012 162 67 258 435 76 93 238 237 140 140 140 140 Siltig finsand Siltig finsand Sandig silt Sandig silt 1

Prissetting på grovfôr

I dag blir prisen på grovfôr ofte avtalt som en fast pris pr ball. Dette bør det bli slutt på.

Årsaken til dette er at innholdet av FEm varierer svært mye pr ball. Det er derfor helt urimelig med en fast pris uansett hvor mye fôr det er i ballene. Vi foreslår at en priser rundballene etter hvor mange FEm de inneholder og korrigerer med opptaksindek sen. Dette krever at en kjenner vekta på ballene og at en har analyse av fôret.

Stor variasjon

I 2011 har vi erfart at rundballene kan inneholde fra 120-360 FEm/ball. Det er da lett å forstå at 250 kr for en rundball som inneholder 360 FEm ikke er rettfer dig for den som har produsert fôret. Prisfastsettinga bør starte med at en veier 3-5 baller av hvert parti. Til dette trenger du ei gammel siloklo med to tinder, en kjetting og ei rundballevekt som går til minst 1200 kg. Til å løfte rundballene er det enkelt å bruke en traktor med lesseapparat. Dersom ballene fraktes med lastebil med vekt på

Tabell 2. Krav til fôrenhetskonsentrasjon gjennom året for ulike dyreslag.

Voksne sauer fram til 7 uker før lamming Rundt 0,80 FEm/kg TS Påsettlam + sau før/etter lamming 0,85-0,90 « Ammeku etter avlating 0,70-0,75 «

Kritisk pH verdi for å hindre smørsyregjæring

(Weissbach 1968)

0,85- 0,90 « Mjølkeku, sinperiode fram til 3 før kalving 0,70-0,75 «

pH 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4,2 4 3,8 15 20 25 30 35 40

Tabell 1. Prising av rundballer for 3 ulike basispriser og 3 ulike opptaksindekser. Tabellen er ikke ment som noen fasit, kun som et eksempel:

Opptaksindeks

85 95 105

Basispris, kr/FEm 1,50

1,28 1,43 1,58

2,00

1,70 1,90 2,10

2,50

2,13 2,38 2,63 lasteplanet, bør totalvekta brukes til å regne ut snit tvekta av rundballene.

Ta ei representativ prøve av fôret fra 2-3 baller med et fôrbor. Bor fra den runde sida av ballen inn til senter. Du har da fått med deg ei grei prøve fra hele strengen. Tøm boret og ta prøver av 1-2 baller til. Bland dette godt i ei bøtte og send inn 700-800 g til et anerkjent grovfôrlaboratorium. Prøva kan også plukkes ut ved oppkutting av ballene. Analysebeviset gir svar på hvor mange kg fôr som skal til for å få en FEm, opptaksindeks, gjæringskvalitet osv. Veier Rundballen 800 kg og det går 4,2 kg fôr/FEm vil en få følgende regnestykke: 800 kg/ball : 4,2 kg/FEm = 190 FEm/ball.

45 Tørrstoff % i graset

Figur. Sammenheng mellom tørrstoff og pH. Ligger pH under streken, tyder dette på en god gjæringskvalitet. Ligger pH over streken er pH for høy og gir risiko for ustabilt surfôr.

50

Pris

Selger og kjøper bør så be stemme basisprisen pr FEm etter tilbud og etterspørsel. Så bør basisprisen justeres for kvaliteten av rundballer. Hvordan dette skal gjøres på en rettferdig måte kan dis kuteres. I første omgang bør dette gjøres på en enkel måte. Senere kan det bli aktuelt å trekke inn andre faktorer

. Jeg vil foreslå at salgsprisen blir korrigert med opptak sindeksen ved å multiplisere basisprisen med opptak sindeksen og dele på 100.

Opptaksindeksen tar hensyn til en rekke faktorer slik som gjæringskvalitet, fôrenhets konsentrasjon osv.

Opptaksindeksen kan variere mye, men brorparten av prøvene i Norge ligger mellom 85 og 105. Dersom opptaksindeksen er under 100, vil salgsprisen blir mindre enn basisprisen. Hvis den er 1 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Prissetting på grovfôr

I dag blir prisen på grovfôr ofte avtalt som en fast pris pr ball. Dette bør det bli slutt på.

Stor variasjon

Tabell 2. Krav til fôrenhetskonsentrasjon gjennom året for ulike dyreslag.

Voksne sauer fram til 7 uker før lamming Rundt 0,80 FEm/kg TS Påsettlam + sau før/etter lamming 0,85-0,90 « Ammeku etter avlating 0,70-0,75 «

Kritisk pH verdi for å hindre smørsyregjæring

(Weissbach 1968)

0,85- 0,90 « Mjølkeku, sinperiode fram til 3 før kalving 0,70-0,75 «

pH 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4,2 4 3,8 15 20 25 30 35 40

Tabell 1. Prising av rundballer for 3 ulike basispriser og 3 ulike opptaksindekser. Tabellen er ikke ment som noen fasit, kun som et eksempel:

Opptaksindeks

85 95 105

Basispris, kr/FEm 1,50

1,28 1,43 1,58

2,00

1,70 1,90 2,10

2,50

2,13 2,38 2,63 lasteplanet, bør totalvekta brukes til å regne ut snit tvekta av rundballene.

45 Tørrstoff % i graset

Figur. Sammenheng mellom tørrstoff og pH. Ligger pH under streken, tyder dette på en god gjæringskvalitet. Ligger pH over streken er pH for høy og gir risiko for ustabilt surfôr.

50

Pris

. Jeg vil foreslå at salgsprisen blir korrigert med opptak sindeksen ved å multiplisere basisprisen med opptak sindeksen og dele på 100.

Opptaksindeksen tar hensyn til en rekke faktorer slik som gjæringskvalitet, fôrenhets konsentrasjon osv.

Still krav til grovfôret Ved kjøp og salg av grovfôr bør kjøper stille krav til grovfôret

. Dersom innholdet av f.eks. smørsyre er over den akseptable grensa (4 g/kg TS ), egner fôret seg ikke til mjølkeku. Fôr med for mye etanol kan brukes til ammekyr, men ikke til mjølkekyr i produk sjon osv. Ulike dyreslag har ulikt krav til fôrenhetskonsentras jon. I tillegg varierer kravet gjennom året etter produk sjon, alder på dyret osv (se tabell 2).

pH i surfôret bør ikke være hverken for høy eller for låg. Jo høyere tørrstof finnholdet er, jo høyere kan pH være. Dette er vist i figuren. Ligger pH under streken i diagrammet er pH fin og tyder på en god gjæ ringskvalitet. Ligger pH i prøva over streken er pH for høy og gir risiko for ustabilt surfôr.

Eks: Tørrstoffinnholdet i grassurfôret er 25 %. Gå inn i diagrammet på 25 % og trekk en strek parallelt med den venstre akse til du når opp i den blå linja, les av pH. Du får da pH 4,3. Ligger pH på analysebeviset høyere, har gjæringa vært ugunstig. Årsaken til dette kan være at du har brukt for lite syre eller det kan ha gått for lenge før du har fått pak ket inn ballen e.l.

Bjørn Lilleeng

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Forsikringer for landbruket - litt bedre, litt nærmere Bank. Forsikring. Og deg.

Fryaslam - rimelig kalk med gjødseleffekt

Har du jord i Midtdalen som trenger kalk, kan du velge mellom å kjøpe kalk fra Gausdal eller Franzefoss. Et rimelig alternativ er å kjøre på kloakkslam fra Frya.

Erfaringer

Erfaringene fra bruken av Fryaslammet er positivt. pH-effekten er god og mange melder om frodig vekst i flere år etter spredning. Har du for lite magnesium (Mg-tall < 5), bør en ta ei ny jordprøve etter spredn ing for å sjekke om slammet har hevet magnesiu minnholdet tilstrekkelig.

På Frya bruker renseanlegget brent kalk for å hygien isere slammet. Temperaturen kommer da opp i 50-60 grader og pH stiger til 13. For å bruke slammet, må du fylle ut et søknadsskjema og sende dette til Sør Fron kommune ved Åge Øverjordet. Vi kan sende deg dette skjemaet.

Slammet blir kjørt til ditt jorde med lastebil og tippet på bakken. Frakta er gratis i Ringebu og Fron. Spredevogn får du lånt gratis. Denne hentes på Frya. Vogna er ny og sprer minst 10 m bredt. Skal du spre 4-5 kubikk pr dekar (1 lass/dekar), skal lasset tømmes ved at du kjører 100 m. Spredebildet er bra. Ta kon takt hvis du er i tvil om hvor mye slam du bør bruke.

Viktige forutsetninger for bruk av slam:

• Max mengde slam er 2 tonn slamtørrstoff pr 10 år på dyrka mark. • • • Det er krav om at slammet skal moldes ned. Det er derfor ikke tillatt å bruke slam på beiter. Slam mengda bør tilpasses pH i jorda. Slammet har en veldig god pH-effekt. For å unngå at pH kommer på et uønsket nivå, bør du ha ferske jordprøver. Er pH i jorda 6.5 eller over, er det lite aktuelt å spre kalk eller slam. Kalk skal ikke brukes der det skal dyrkes grøn saker, bær og poteter osv. det første året.

Det er ikke tillatt å bruke kloakkslam på økolo giske arealer.

Bjørn Lilleeng

N

orsk

L

aNdbruksrådgiviNg

N

ord

-Ø

sterdaL iNviterer tiL

Mandelpotetseminar

på Savalen 19-20. mars 2012

20 Programmet er ikke ferdig spikra når dette medlemsskrivet går i trykken, men det meste er på plass.

Blant foredragsholderne kommer: - Trygve Kirkerød i BAMA, kvalitetsfeil og utfordringer i mandel - Gunnar Schmidt, maskinteknisk rådgiver i NLR, gode tips om lagring av potet - Borghild Glorvigen, fagkoordinator i NLR, forholdsregler for å unngå potetcystenematoder i fjellbygdene og sjukdommer på lager - Ole Sigvart Dahlen, Felleskjøpet, plantevern i potet - Ole Morten Nyberg, Hedmark Landbruksrådgiving - Tre erfarne mandelpotetprodusenter vil ta for seg sin produksjon og dele erfaringer og nyttige praktiske tips Savalen høyfjellshotell tilbyr fullpensjon i dob beltrom til kr 1350 (enkeltrom kr 1500). I tillegg kommer en liten kursavgift. Dette er en skikkelig faglig og sosiale møteplass for mandeldyrkere – bli med til Savalen. Vi leier mini buss hvis det blir nok deltakere fra Gudbrandsdalen.

Fullstendig program med påmeldingsfrist kommer snart og vil bli lagt ut på hjemmesidene til NLR Gudbrandsdalen. Programmet blir også sendt til alle potetprodusenter som har oppgitt sin e-postadresse. Ta kontakt med Jan-Erik på mobil 975 51 501 dersom det er spørsmål.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Fryaslam - rimelig kalk med gjødseleffekt

Har du jord i Midtdalen som trenger kalk, kan du velge mellom å kjøpe kalk fra Gausdal eller Franzefoss. Et rimelig alternativ er å kjøre på kloakkslam fra Frya.

Erfaringer

Viktige forutsetninger for bruk av slam:

Det er ikke tillatt å bruke kloakkslam på økolo giske arealer.

Bjørn Lilleeng

N

orsk

L

aNdbruksrådgiviNg

N

ord

-Ø

sterdaL iNviterer tiL

Mandelpotetseminar

på Savalen 19-20. mars 2012

20 Programmet er ikke ferdig spikra når dette medlemsskrivet går i trykken, men det meste er på plass.

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

k

urs

Nye grønnsaker

24. mars kl. 12.00-16.00 hos Hanne Myroldhaug og Rolf Ballangrud i Vestre Gausdal

Tenker du på å starte med spesielle grønnsaker på gården, eller er du bare interessert i å lære mer om det fantastiske mangfoldet av grønnsaker vi kan dyrke i vårt klima? Da har du en sjelden anledning til å møte to store grønnsaksentusiaster som har mye å lære bort. – Kom å få inspirasjon og kunnskap!

Arnulf Rein, tidligere rådgiver i NLR Østafjells, og Tom Harald Eckell, gartner på Århus andelsgård i Skien, har unik kompetanse på dyrk ing av spesielle arter og sortsvarianter av grønn saker. De har i de siste årene prøvd ut dyrking av flere hundre nye grønnsakstyper med opprinnelse fra Asia i norsk klima med økologisk dyrkingsop plegg.

De vil introdusere oss for arter som Mizuna, Spørsmål og innen 22. mars.

Hon Tsai Tai, mangold, elefan thvitløk, vinterreddiker og rus sisk grønnkål. Foredragshol derne er i stor grad åpne for å innrette kurset etter deltakerne sine interesser og ønsker. Kurset finner sted på gården hos Hanne Myroldhaug og Rolf Ballangrud i Vestre Gausdal. Prisen er 200 kr for kurs og lunsj (100 kr for medlem mer i NLR Gudbrandsdalen). Påmelding innen 20. mars. Deltakerne får med seg en minnebrikke med dyrkingsveiledning for veks tene vi går igjennom på kurset m.fl.

påmelding

til Hege Sundet på mobil. 95 20 86 33 eller e-post; [email protected],

F

agmØte

Tema jordstruktur

Onsdag 28. mars kl. 19. 30 – 22.00 på Landbrukssenteret på Vinstra

Strukturskader gir oss store utfordringer med ned satte avlinger og store mengder problemugras som tunrapp, knereverumpe, balderbrå osv. Hvordan kan vi forebygge strukturskader? Hvilke avvei ninger bør vi gjøre i vanskelige sesonger som vi opplevde i fjor?

Program

• Foredrag om jordpakking ved Trond Børre sen. Stikkord; forebyggende tiltak, konkrete eksempler og anbefalinger. Trond Børresen er professor ved UMB med jordpakking og jord arbeiding som noen av sine spesialfelt. Han er en etterspurt foredragsholder som reiser landet rundt for å snakke om dette temaet. • Foredrag • Enkel om grøfting og forebygging av flom skader, ved Eivind Bergseth, rådgiver i NLR Gudbrandsdalen.

servering Spørsmål og 26. mars.

påmelding

til Hege Sundet på mobil. 95 20 86 33 eller e-post; [email protected] innen Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012 21

ALT DU TRENGER TIL DIN PLANTEPRODUKSJON

F~iTeXe:]§WfX_C_TagXiXea>T_^ @\^eba¦e\aZ8af\_Xe\aZ7Xf\aYX^f]ba

VI HAR OGSÅ

9eg\_T__XWleXf_TZ5hg\^^iTeXe>bea[TaWX_

NORDISK ALKALI

tlf. 040-97 06 40 · www.dowagro.se

Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom, Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf. 61 23 70 72 Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra, tlf. 61 21 18 20 tlf. 61 29 01 20 Strand Unikorn, Moelv, tlf. 62 35 15 00

www.norgesfor.no

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

ALT DU TRENGER TIL DIN PLANTEPRODUKSJON

F~iTeXe:]§WfX_C_TagXiXea>T_^ @\^eba¦e\aZ8af\_Xe\aZ7Xf\aYX^f]ba

VI HAR OGSÅ

9eg\_T__XWleXf_TZ5hg\^^iTeXe>bea[TaWX_

NORDISK ALKALI

tlf. 040-97 06 40 · www.dowagro.se

Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom, Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf. 61 23 70 72 Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra, tlf. 61 21 18 20 tlf. 61 29 01 20 Strand Unikorn, Moelv, tlf. 62 35 15 00

www.norgesfor.no

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012

Voksenagronom

Modulbasert deltidsstudium over 2 år

Tilbudet er for deg som:

- har overtatt, eller skal overta gård/ landbrukseiendom - arbeider i landbruksnæringa - har interesse for fagfelt innen landbruksnæringa ... og som ønsker mer formell kompetanse.

Oppstart:

September 2012.

Inntak:

Søkere må være over 20 år. Søkere over 25 år med voksenrett prioriteres.

Kostnad:

Utdanningen er gratis for søkere med voksenrett. For deltakere uten voksenrett er det en egenandel på kr. 6 000 pr år.

Organisering:

Modulinnhold: Plante-Husdyr-Skog/utmark Gardsdrift/ økonomistyring-Bygning, teknikk/klima/energi-Næringsutvikling. 7 helgesamling pr. skoleår ulike steder i Oppland. Teoriforelesninger på nett, tilbud om veiledning og enkelte kveldssamlinger. Det må påregnes stor grad av egeninnsats og selvstudier. ”Utdanninga anbefales fordi det er mat nyttig for alle som er nysgjerrige på landbruk, eller har planer om å bli gardbrukere i framtida. Og fordi det faktisk er mulig å ha full jobb utenom utdanningen.» sier Lars Flatla fra Lunner som deltar på utdanningen.

Informasjon og søknad:

Alle søknader sendes elektronisk, via www.vigo.no Mer informasjon finner du på karriereoppland.no eller du ved å ta kontakt med Karrieresenteret Opus Nord-Gudbrandsdal, tlf. 61 21 54 80.

www.karriereoppland.no

Les meir om oss på http://okologisklandbruk.lr.no

Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 1-2012 E-post: [email protected]

SMS: 952 08 633 2

Omslag - Grønt og gult 21-05-10 08:44 Side 2

Retur og utgjevaradresse:

NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM

Mange fordeler!

Som medlem i Felleskjøpet har du tilgang på mye som vil gi deg bedre lønnsomhet - både som bonde og privatperson. Samtidig får du anledning til å delta i styringen av organisasjonen. Slik er du med og bestemmer over din egen fremtid - i et lojalt samspill med mange andre gårdbrukere. Blant medlemsfordelene fi nner du garantert noe som vil gjøre dagen lettere. Les mer på våre medlemssider på www.felleskjopet.no.

Har du en Smarttelefon? Skann denne QR-koden og les mer om hvordan du kan bli medlem av Felleskjøpet på www.felleskjopet.no via denne QR-koden!