Transcript Regelverk for søknadsbasert støtte til bedrifter (PDF)

Godkjent for oversendelse til UD: Villa Kulild, 13.11.2013
Godkjent av Utenriksdepartementet: 20.3.2014
Kap.poster 161.70 og 166.74 Regelverk for søknadsbasert
støtte til næringslivet
Regelverket er utarbeidet i henhold til § 6 i reglement for økonomistyring (ØR) i staten og kap. 6 i Bestemmelser om
økonomistyring i staten. Regelverket gjelder for Norads forvaltning av Kap.poster 161.701 og 166.742. Reglement for
og Bestemmelser om økonomistyring i staten er overordnet dette regelverk.
1
Mål for ordningen
Ordningens mål er langsiktige investeringer og foretaksetableringer i utviklingsland som skal gi utviklingseffekter i
mottakerlandet.
Utviklingseffekter ved investeringer og foretaksetableringer i utviklingsland kan være direkte sysselsetting,
teknologioverføring, skatteinntekter, valutainntjening og/eller økonomiske ringvirkninger for lokalt næringsliv. Det
legges spesielt vekt på kvinners deltagelse i økonomisk virksomhet og ungdomssysselsetting.
Tilskuddsordningen skal legge til rette for kommersielt bærekraftige investeringer gjennom støtte til risikoavlastning i
etableringsfasen og/eller tiltak som fremmer private investeringsprosjekters bærekraft og gjennomførbarhet.
Støtte blir gitt innenfor de til enhver tid gjeldende politiske føringer, slik de fremgår av den årlige
Stortingsproposisjonen. Det tas forbehold om årlig bevilgning over statsbudsjettet. Støtte over Kapittelpost 166.74
forutsetter at tiltaket bidrar til økt tilgang på ren energi og/eller energieffektivisering i utviklingsland.
2
Målgruppe for tilskuddsordningen
Ordningens målgruppe er næringslivsaktører i utviklingsland. Aktuelle tilskuddsmottakere er bedrifter som kan
dokumentere vilje og evne til å investere i utviklingsland. Andre aktuelle tilskuddsmottakere er bransjeorganisasjoner
og næringsrelaterte institusjoner med tiltak som har spesielt gode forutsetninger for å ivareta ordningens mål.
3
Kriterier for måloppnåelse
Ansvarlig enhet skal innhente rapportering fra tiltak under ordningen som gjør det mulig å vurdere resultater og
rapportere på ordningens måloppnåelse i den årlige budsjettproposisjonen. Samfunnseffekten kan også i betydelig
grad være påvirket av andre faktorer, og rapportering på ordningens måloppnåelse skal derfor vurdere
sannsynligheten for at Norads midler kan ha bidratt til en eventuell fremgang på området.
Tiltakenes relevans i forhold til ordningens overordnete mål må alltid dokumenteres og tilskuddsmottaker skal så
langt det er mulig vurdere sannsynligheten for at tilskuddet har bidratt til fremgang eller har hatt en effekt på
samfunnet på områder som faller innenfor ordningens overordnende mål.
4
Tildelingskriterier
Tildeling av støtte skjer på grunnlag av søknad fra enkeltaktører. Næringslivet er en viktig kanal for å fremme
ordningens mål, men ordningen har ikke til hensikt å fremme norsk næringsliv. I samsvar med vedtak i OECDs
utviklingskomité er tilskudd over ordningen avbundet.
1
2
KAP. 161.70 Næringsutvikling
KAP. 166.74 Fornybar energi
Tilskudd kan gis i forbindelse med tiltak som bidrar til langsiktige og forpliktende investeringer eller
virksomhetsetablering innenfor ordningens geografiske nedslagsfelt.
Geografisk nedslagsfelt og prioriterte sektorer
Tiltak i de minst utviklede land (MUL), land i Afrika sør for Sahara og land med langsiktig utviklingssamarbeid gis
prioritet. I tillegg gjelder land hvor Norad finansierer Business MatchMaking Program (BMMP). Særskilt interessante
tiltak innenfor prioriterte sektorer vil unntaksvis kunne kvalifisere for støtte, selv om de faller utenfor de geografisk
prioriterte områdene. Utover ordningens geografiske prioriteringer er det en forutsetning at tiltaket finner sted i
lavinntekts- eller lavere middelinntektsland. OECD DAC s kategorisering legges til grunn.
Det gis prioritet til tiltak som fremmer investeringer i fornybar energi, landbruk, spesielt klimatilpasset landbruk i
Afrika, skogbruk, miljørelatert teknologi samt marin og maritim virksomhet. Innenfor de geografisk prioriterte
satsningsområdene vil også interessante tiltak innenfor andre sektorer kunne støttes.
Tilskuddskategorier
Det kan gis tilskudd til blant annet:
 forstudier, som inkluderer forundersøkelse og pilotprosjekt/prøveproduksjon,
 opplæring av lokalt ansatte i forbindelse med foretaksetablering,
 grunnlagsinvesteringer i fysisk og sosial infrastruktur, samt
 HMS-tiltak.
Forstudier har til hensikt å redusere risiko som foreligger i forkant av en investeringsbeslutning. Formålet med de
øvrige støttekategorier er å sikre investeringsprosjektets bærekraft og eventuell gjennomførbarhet. For å minske
importørers risiko ved direkte import fra utviklingsland, er det under ordningen etablert en garantiordning, jf.
romertallsvedtak VIII i Prop. 1 S. Ytterligere informasjon om hver enkelt støttekategori ligger sammen med
utlysningen på Norads nettsider.
Søkers eierandel, kommersielle risiko, tekniske/administrative/finansielle finansieringsevne evne
Tiltakets resultatrammeverk tillegges stor vekt i vurderingen av det enkelte tiltak. Kommersielle aktører som søker
støtte over ordningen skal normalt ha/planlegge for en eierandel på minimum 25 % i det etablerte/planlagt etablerte
foretaket, samt kunne dokumentere teknisk, administrativ og finansiell evne til å gjennomføre og følge opp
investeringen, både under avtaleperioden og etter at støttetiltaket er gjennomført. Det er avgjørende at
tilskuddsmottaker selv tar risiko i forbindelse med tiltaket/investeringen. Bedrifter som søker støtte over ordningen
skal normalt ha omsetning siste år på minimum NOK 10 mill. for å bli vurdert. Søkere som ikke kan vise til tre års
tilfredsstillende regnskap må på annen måte kunne dokumentere tilgang til nødvendige finansielle ressurser for å
gjennomføre og følge opp investeringen.
Utviklingseffekter
Det vektlegges at tiltak som støttes over tilskuddsordningen skal gi utviklingseffekter i mottakerlandet, ref.
ordningens mål. Støtte over Kapittelpost 166.74 forutsetter at tiltaket bidrar til økt tilgang på ren energi og/eller
energieffektivisering i utviklingsland.
Tilskuddets omfang
Normalt vil tilskuddsandelen av tiltakets totalbudsjett ikke overstige 50 % for forstudier og opplæringstiltak og 80 %
for øvrige støttekategorier, men også de øvre grensene kan fravikes dersom særlige forhold tilsier det. Videre vil
Norad kunne redusere tilskuddet på grunnlag av at søker tidligere har mottatt støtte over Kap.post 161.70. Tiltak med
et totalbudsjett lavere enn NOK 250 000 vil normalt ikke bli støttet.
Norads forutsetninger og krav
Det forutsettes at tilskuddsmottaker lever opp til Regjeringens forventninger om samfunnsansvar3. Det stilles krav om
at:
3
Jf. St.meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi.
2




ILOs grunnleggende konvensjoner om sosiale og arbeidsmessige standarder legges til grunn for
hovedprosjektet og tiltaket det innvilges støtte for.
Hovedprosjektet og støttetiltaket er i samsvar med internasjonale miljøforpliktelser og nasjonale miljøkrav.
Tilskuddsmottaker påser at hovedprosjektet/støttetiltaket gjennomføres på en slik måte at det ikke er i strid
med resolusjoner fra FNs Sikkerhetsråd.
Tilskuddsmottaker ivaretar prinsippet om nulltoleranse for korrupsjon jf. pkt. 6 Oppfølging og kontroll.
Hensynet til anti-korrupsjon, likestillingsperspektivet, miljø og klima skal i varetas i alle tiltak. Dette innebærer at
tilskuddsmottaker skal identifisere eventuelle negativer virkinger som tiltaket kan ha og motvirke disse gjennom hele
tiltakssyklusen. Videre skal positive anti-korrupsjons-, klima, miljø og likestillingskomponenter søkes integrert i
tiltaket eller tas med som en tilleggskomponent dersom det er relevant.
Tilskuddsmottaker skal ha etiske retningslinjer som, som et minimum, inneholder de krav skissert i Norads veileder
for etiske retningslinjer.
Tilskuddsmottaker skal foreta tilstrekkelige sikkerhetsvurderinger for egne medarbeidere ved opphold utenlands, og i
den forbindelse iverksette nødvendige tiltak knyttet til eksempelvis opplæring, egne retningslinjer, forsikringer og
utstyr.
Næringslivstiltak som produserer våpen eller annet militært materiell, rusmidler som alkoholholdige drikker og
narkotiske stoffer, samt tobakk, vil ikke bli støttet. Søknader til næringstiltak som ligger i en gråsone, eller når det av
andre grunner oppstår tvil, vil bli presentert for avdelingsledelsen, og ved behov, drøftet med Norads direktør før
endelig beslutning fattes.
EØS-avtalens regler om offentlig støtte
Det henvises til side 16 i Grant Management Manual.
5
Informasjon til potensielle tilskuddsmottakere
Tilskuddsordningen kunngjøres på Norads nettsider (www.norad.no) .
6
Oppfølging og kontroll
Oppfølging og kontroll skal skje i henhold til Utenriksdepartementets og Norads håndbøker i tilskuddsforvaltning med
de presiseringer som gis i dette ordningsregelverket. Bruk av maler og skjema følger håndboken dersom ikke annet er
nevnt.
Forvaltningsregime
Støttetiltak under denne ordningen vil i hovedsak bli forvaltet etter Forvaltningsregime III «Støtte av begrenset
omfang». Dersom nødvendig forvaltes tilskudd etter Forvaltningsregime I «Prosjekt- programstøtte». Valg av
forvaltningsregime og oppfølgingstetthet gjøres basert på en vurdering av vesentlighet og risiko ved det enkelte tiltak.
Forvaltningsregimene er beskrevet i «Grant Management Manual: Management of Grants by the Ministry of Foreign
Affairs and Norad».
Søknad
Søknadsskjema skal alltid benyttes ved søknad om tilskudd over denne ordningen, og er tilgjengelig under utlysningen
på Norads nettsider. Krav om innhold i søknaden er spesifisert i egen veileder til søknadsskjemaet.
Beslutning om tildeling eller avslag på søknad vil normalt være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven som kan
påklages til Utenriksdepartementet. Klager behandles i tråd med Forvaltningslovens kapittel VI. Klagen må fremsettes
skriftlig for Norad innen tre uker fra det tidspunkt meddelelsen om vedtaket er mottatt. Dersom Norad opprettholder
avslaget sendes klagen til UD for behandling. UDs avgjørelse er endelig og departementet sender svar direkte til
søker.
3
Identifisering av risikoer og risikohåndtering
Søker må kunne identifisere risiki knyttet til realisering av målene for tiltaket, og vurdere hvilke mottiltak som skal
settes i verk, eller hvilken type risikosom kan aksepteres.
Juridisk kvalitetssikring
Juridisk kvalitetssikring foretatt av Juridisk Seksjon (JUR) er obligatorisk for:
1. Alle avtaler med statlige aktører (norske og utenlandske) og mellomstatlige aktører (FN, Verdensbanken etc.),
uansett tilskuddsbeløpets størrelse.
2. Alle NGO-avtaler hvor tilskuddet overstiger NOK 15 millioner.
3. NGO-avtaler som inngås med lavere tilskuddsbeløp såfremt innholdet i avtalen vesentlig fraviker innholdet i
UD/Norads godkjente maler, eller disse malene ikke er egnet.
4. Alle traktater. JUR skal alltid kontaktes hvis det unntaksvis er aktuelt å inngå traktater (avtale som inngås på
vegne av Norges regjering med et annet lands regjering eller mellomstatlig institusjon). Norad (avdelingen)
må videre innhente undertegningsfullmakt fra UD før avtaleinngåelse. Original undertegnet traktat skal
oversendes JUR som forestår oversettelse og videresender til UDs traktatarkiv.
Avdelingen forhandler avtalen og sørger for at avtalen undertegnes/inngås basert på råd fra JUR. Dersom de juridiske
rådene fravikes på vesentlige punkter skal begrunnelsen for dette dokumenteres.
Se V06 i Håndbok for tilskuddsforvaltning for nærmere veiledning.
Oppfølging
Behovet for oppfølging av det enkelte støttetiltak vil bli vurdert i beslutningsdokumentasjonen og nedfelt i avtalen.
Dette innebærer blant annet at frekvens på rapportering, vilkår for utbetaling og tilbakebetaling av ubrukte midler,
samt behov for regnskapsrevisjon vurderes i BD og nedfelles i avtalen.
Tilskuddsmottaker forplikter seg til å rapportere på de målene, samt tilhørende aktiviteter, som er nedfelt i avtalen
med Norad. Rapporten skal utformes på en slik måte at den kan sammenlignes med opplysninger i søknaden og den
inngåtte avtalen, og skal inneholde et kort sammendrag av tiltaket, herunder de viktigste resultater og aktiviteter.
Eventuelle avvik fra søknaden skal kommenteres. Tilskuddsmottaker skal rapportere på relevante tverrgående
hensyn, ref. pkt. 4 Tildelingskriterier/utviklingseffekter. Hovedregelen er at sluttrapport inkl. regnskapsrapport m.m.
skal forelegges Norad senest to måneder etter at tiltaket er gjennomført. Vilkår for utbetaling av tilskuddet skal
nedfelles i avtalen.
Revisjonskrav skal vurderes og fastsettes ut fra regime, type tilskuddsmottaker, risikovurdering og vesentlighet. For
mer detaljerte retningslinjer, se V05.
Nulltoleranse overfor korrupsjon og økonomiske misligheter
Norad praktiserer nulltoleranse overfor korrupsjon og økonomiske misligheter. Det innebærer at tilskuddsmottaker
plikter å innrette virksomheten på en slik måte at korrupsjon, misbruk av midler og uregelmessigheter effektivt
motvirkes gjennom hele organisasjonskjeden ned til sluttbruker.
Mistanke om korrupsjon eller annen form for misbruk av midler i et prosjekt som er finansiert under dette
regelverket, medfører normalt umiddelbar stans i planlagte utbetalinger til saken er avklart. Midler som er
dokumentert misbrukt vil bli krevd tilbakebetalt.
Ved mistanke om økonomiske misligheter skal Varslingsteamet i Norad kontaktes i tråd med ”Retningslinjer for
håndtering av mistanke om økonomiske misligheter” (gjeldende fra 26. januar 2011). Norad har opprettet en egen
varslingskanal der det også er mulig å varsle anonymt iht. beskrevne prosedyrer på Norads nettsider:
http://www.norad.no/no/aktuelt/varslingstjeneste
4
Offentlighet
Alle dokumenter som er relevante for saksbehandlingen, søknad, beslutningsdokument, avtaler, rapporter etc., blir
journalført og er gjenstand for ”meroffentlighet” etter Offentlighetsloven.
7
Evaluering
Norads evalueringsavdeling har ansvaret for å planlegge og gjennomføre uavhengige evalueringer av aktiviteter
finansiert over det norske bistandsbudsjettet. Evalueringer vil bli gjennomført etter behov, for deler av, eller hele
ordningen, eller for tverrgående tema/mål/land som dekker flere tilskuddordninger.
5