Transcript Last ned PDF

Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
2 of 96
1.
SAMMENDRAG ........................................................................................... 5
1.1
Forkortelser - forklaring ................................................................................ 8
2.
INNLEDNING ........................................................................................... 10
2.1
Omsøkte grønne og gule stoffer ....................................................................14
2.2
Oljevernberedskapen – Goliat, innovasjon ......................................................14
2.3
Spesielle utfordringer med operasjonen/aktiviteten .........................................15
3.
SØKNADENS OMFANG.............................................................................. 16
3.1
Hydraulikkvæsker i lukkede systemer ............................................................18
4.
BOREPLAN PL 229 GOLIAT ...................................................................... 19
4.1
Generelt om boring av Goliatbrønnene ...........................................................21
4.1.1
Valg av bore- og kompletteringsvæsker ......................................................21
4.2
Generell strategi for boring av Goliat utvinningsbrønner ...................................22
4.3
Plan for komplettering av brønner .................................................................25
4.3.1
Oljeprodusenter .......................................................................................25
4.3.2
Vanninjektorer .........................................................................................25
4.3.3
Gassinjeksjonsbrønner ..............................................................................25
4.4
Boring av Goliat 7122/7-6 avgrensningsbrønn ................................................29
5.
UTSLIPP TIL SJØ ..................................................................................... 32
5.1
Klassifisering av kjemikalier..........................................................................32
5.1.1
Valg av væskesystemer og kjemikalier........................................................32
5.2
Utslipp av borekaks og borevæske ................................................................34
5.3
Utslipp av sement........................................................................................35
5.4
Utslipp av hjelpekjemikalier ..........................................................................35
5.4.1
Utslipp av gjengefett (borestreng og foringsrør) ...........................................35
5.4.2
Utslipp av vaske-/rensemidler....................................................................35
5.4.3
Utslipp av drens- og sanitærvann ...............................................................36
5.5
Utfasingsplaner ...........................................................................................36
5.6
Miljøpåvirkning av planlagte utslipp ...............................................................36
5.7
Miljøovervåkingsprogram .............................................................................37
6.
UTSLIPP TIL LUFT ................................................................................... 39
7.
BEHANDLING AV AVFALL......................................................................... 40
7.1
Tekniske krav til riggen ................................................................................40
8.
KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV UTSLIPP ............................. 41
9.
MILJØFORHOLD OG MILJØRESSURSER .................................................... 42
9.1
Miljøforhold ................................................................................................42
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
3 of 96
9.2
Bunndyr/bunnsamfunn.................................................................................46
9.3
Fisk ...........................................................................................................47
9.4
Sjøfugl .......................................................................................................48
9.5
Sjøpattedyr ................................................................................................48
9.6
Verneområder.............................................................................................48
10.
FISKERI................................................................................................... 50
11.
MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ................... 52
11.1
Redegjørelse for metodikk og verktøy .........................................................52
11.1.1
Arbeidsprosess......................................................................................52
11.1.2
Metoder og verktøy, miljørisiko- og beredskapsanalyse..............................52
11.2
Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og beredskapsanalyse ...............55
11.2.1
Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse ..............................................55
11.2.2
Oljetyper - fysikalske egenskaper............................................................56
11.2.3
Oljenes dispergerbarhet og toksiske egenskaper .......................................56
11.2.4
Verdsatte økosystem komponenter (VØK-er) og eksempelområder..............57
11.3
Redegjørelse for oljedriftsmodellering .........................................................60
11.3.1
Mekanisk oppsamling åpent hav..............................................................61
11.3.2
Mekanisk beredskap i kyst- og strandsonen ..............................................62
11.3.3
Dispergering .........................................................................................63
11.4
11.4.1
11.5
Analyser – presentasjon av resultater .........................................................64
Oljedrift ...............................................................................................64
Resultat av miljørisikoanalyser...................................................................67
11.5.1
Miljørisiko – sjøfugl................................................................................67
11.5.2
Miljørisiko vannsøyle (torsk- og loddeegg)................................................68
11.5.3
Miljørisiko strandhabitat .........................................................................68
11.6
Resultat av beredskapsanalyse ..................................................................69
11.6.1
Mekanisk oppsamling, åpent hav (barriere 1 og 2) ....................................69
11.6.2
Mekanisk oppsamling, kyst- og strandsonen (barriere 3 og 4).....................73
11.6.3
Dispergering og mekanisk opptak samlet .................................................74
11.6.4
Styring av beredskapsressurser – fjernmåling/overvåking ..........................78
11.7
Beredskap mot akutt forurensing ...............................................................78
11.7.1
Anbefalt beredskapsløsning ....................................................................78
11.7.2
Verifikasjon av beredskapsløsningene ......................................................78
11.7.3
Nærmere om beredskapsressursene ........................................................79
11.7.4
Håndtering av væsker og avfall...............................................................80
11.7.5
Fjernmåling ..........................................................................................80
Date
20/06/2012
11.8
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
4 of 96
Bekjempingstrategi ..................................................................................81
11.8.1
Generell strategi ...................................................................................81
11.8.2
Strategi for bekjemping på åpent hav ......................................................82
11.8.3
Strategi for kyst- og strandbekjemping ....................................................82
11.8.4
Miljøundersøkelser ................................................................................83
12.
REFERANSER ........................................................................................... 84
VEDLEGG .......................................................................................................... 87
Vedlegg A: Forbruk og utslipp til sjø, alle bruksområder ............................................87
Vedlegg B: Beredskapskjemikalier ..........................................................................93
Date
20/06/2012
1.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
5 of 96
SAMMENDRAG
Eni Norge AS (Eni Norge) søker herved om tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven, §§ 4 og 11. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier ved
boring av avgrensningsbrønn, pilothull og produksjonsbrønner i utvinningstillatelse
(PL) 229. Søknaden omfatter også planlagt bruk av dispergeringsmidler som
bekjempingsmetode ved eventuelle akutte oljeutslipp. Planlagt oppstart for boring av
avgrensningsbrønn 7122/7-6 er primo oktober 2012. Operasjonsvarighet er estimert til
50 dager.
Avgrensningsbrønnen, som ligger i nærhet av produksjonsbrønnene, vil bli boret først.
Planlagt oppstart for Goliat produksjonsboring er november 2012 med varighet estimert
til 1251 dager.
Formålet med omsøkte borekampanje er å gjennomføre planlagt boring av brønnene som
skal støtte effektiv drenering av Goliatfeltet. Plan for utbygging og drift (PUD) for Goliat
ble godkjent i juni 2009 og planlagt oppstart for oljeproduksjonen er ultimo 2013.
Rettighetshavere i PL 229 er Eni Norge AS 65 % (operatør), Statoil Petroleum AS
(Statoil) 35 %.
Boringen er planlagt utført med Scarabeo 8, som er tilpasset for boring i arktiske
områder. Riggen opereres av Saipem Norwegian Branch (Saipem). Sementleverandør er
Halliburton, borevæskeleverandør M-I Swaco, og avfallskontraktør er SAR.
Utslipp av borekaks og borevæske vil forekomme i forbindelse med boringen. Det vil
være ordinært utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall under boreperioden.
Tilsvarende vil det være utslipp til luft fra forbrenning av diesel og for oppvarming av
boligkvarter, drift og operasjon av riggen.
Totale utslipp til luft er beregnet til 186 682 tonn CO2, 20 705 tonn NOx og 295 tonn
nmVOC. I samme periode vil det genereres ordinært avfall som sendes til land for videre
behandling. Boreoperasjonen er planlagt utført med bruk av miljøvennlige produkter, og
det er lagt vekt på å redusere avfallsmengder i størst mulig grad. Det vil ikke bli benyttet
kjemikalier i svart eller rød kategori i boreoperasjonen. Kjemikalieutslipp skjer ved bruk
av PLONOR kjemikalier i borevæske brukt i topphullseksjonene, 5543 tonn, 7313 kg av
BOP-væske (kategorisert som gul) i forbindelse med testing av utblåsingsventilen, 133
kg gjengefett (kategorisert som gult) som følger utslipp av borekaks, samt 1941 kg med
gule kjemikalier som går til utslipp sjø i forbindelse med utslipp av borekaks. Forurenset
vann (slopvann) blir fraktet til land for behandling ved godkjent anlegg.
Det er estimert et totalt utslipp av borekaks i forbindelse med boring uten stigerør på
8745 tonn. Utslipp av borekaks boret med vannbasert borevæske er estimert til 13 285
tonn. Mengde borekaks er basert på teoretisk hullvolum pluss 15 % utvasking, samt en
tetthet på 2,6 kg/l.
Avfallsstyring er beskrevet i dedikert plan, og det er etablert operasjonsspesifikke mål for
avfallsreduksjon. Det er etablert egne HMS-mål for operasjonen, hvorav de viktigste er:
• Unngå skader på personell
• Unngå skade på miljøet
• Hindre helseskade som følge av vår virksomhet
• Sikre anleggenes tekniske integritet
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
6 of 96
Miljøpåvirkning av planlagte utslipp
Eni Norge har gjennomført en helhetsvurdering som konkluderer med at utslipp til sjø av
utboret masse (borekaks), bore- og brønnkjemikalier (kun gule og grønne kjemikalier) er
beste miljøløsning for Goliat. Vurderingene er basert på:
• Naturressurser i området rundt Goliat (det er ikke dokumentert forekomster av
koraller og kun spredte forekomster av små bløtbunnssvamp)
• Gjennomførte analyser for Goliat, havbunnsundersøkelser
• Erfaringer fra miljøundersøkelser
Eni Norge anser at planlagte utslipp ikke vil medføre vedvarende miljøpåvirkning av
betydning.
Akutt forurensning og beredskap mot akutt forurensing
Miljørisikoen knyttet til akutte utslipp under produksjonsboring på Goliatfeltet er lav.
Risikonivået er i størrelsesorden 3 % av Eni Norges feltspesifikke akseptkriterier.
Akseptkriteriene vil derfor bli innfridd med god margin, også når effekten av
oljevernberedskap ikke er medregnet i analysen. Dette betyr at omsøkte aktivitet på
Goliat vil skje med akseptabel miljørisiko uavhengig av beredskapens ytelser (pga.
værforhold, sikt, lys, ising mv.). Beredskapen mot akutt forurensning vil således ha
status som tilleggsbeskyttelse.
Mens sannsynligheten for et utslipp er svært lavt, er det et potensial for at oljen når land
dersom et større utslipp likevel finner sted. Derfor er scenarioer som medfører landpåslag
valgt for dimensjonering av beredskapen.
Dimensjonerende for beredskapen er et overflateutslipp av Realgrunnenolje, der 95persentil-scenariet for maksimal strandingsmengde utgjør om lag 16 500 tonn
oljeemulsjon, eksklusive effekt av havgående beredskap. Med effekt av anbefalt
beredskap i barriere 1 og 2 er estimert strandingsmengde for dette spesifikke scenarioet
om lag 7800 tonn oljeemulsjon. Foreslått beredskapsløsning for akuttfasen i kyst og
strandsonen vil kunne redusere dette volumet ytterligere, ned til om lag 1350 tonn.
Beredskapsanalysen viser at den kystnære beredskapen kan ha god effekt tidlig i
strandingsforløpet. Anbefalt kystberedskap forventes å kunne redusere strandet
oljemengde til om lag 2 % for det dimensjonerende scenarioet, og trolig mer dersom
systemene anvendes optimalt i forhold til spredning av olje. Dette forutsetter effektiv
overvåking/fjernmåling i kystnære områder, noe som utgjør en viktig del av anbefalt
beredskapsløsning. Kystsystemer vil også ha en viktig oppgave i forhold til skjerming av
miljøprioriterte områder. Olje som har forvitret i mer enn 7-9 døgn på sjøen, forventes
å fremstå som tynne og spredte flak av ikke-bekjempbar tykkelse (mindre enn 0,1 mm).
For punktutslipp av Realgrunnenolje opp til 2000 m3 er dispergering funnet egnet som
aktuelt beredskapstiltak under nærmere definerte forutsetninger. Løsningen er et
likeverdig - og i noen tilfeller mer effektivt - alternativ til mekanisk oppsamling hele året
ved bruk av de to beredskapsfartøyene som finnes på feltet. Bruk av dispergeringsmiddel
øker konsentrasjonen av vannløselige komponenter fra oljen i vannsøylen. Studiene for
eksponering av gyteprodukter fra torsk i vannsøylen viser lav dødelighet (ca. 0,57
promille når flypåføring er inkludert).
I en utblåsningssituasjon med kontinuerlig tilførsel av fersk olje så lenge utslippet pågår,
kan i teorien dispergeringsmiddel brukes kontinuerlig nær kilden – uavhengig av
tidsvindu. På denne bakgrunn er dispergering et tiltak for Realgrunnenolje. Generiske
aksjonsplaner for bruk av dispergeringsmiddel er derfor utarbeidet. Disse aksjonsplanene
kan også anvendes for Kobbe- og Goliat Blendoljen fra feltet.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
7 of 96
Hovedstrategiene for bekjemping av akutte utslipp for olje er:
• Tidligdeteksjon ved hjelp av prosessovervåking på innretning, radarsatellitter,
radardeteksjon og/eller IR fra fly, helikopter og fartøy, samt visuelle
observasjoner.
• Mekanisk oppsamling er hovedstrategien for bekjemping av utslipp under
værforhold som tillater effektiv bruk av lenser, uansett utslippets størrelse.
Dispergering av olje er sekundærstrategi for bekjemping, spesielt for unnsluppet
olje og små flak.
• Dispergering av olje er hovedstrategi for bekjemping av begrensede utslipp
(< 2000 m3) og ved sterkere vind (> 10 m/s) hvor effekten av mekanisk
bekjemping er lavere. Vinterstid er vinden under 10 m/s ca. 50 % av tiden, mens
sommerstid er vinden under 10 m/s opptil 80 % av tiden.
• For større utslipp (> 2000 m3) benyttes både mekanisk bekjemping og
dispergering av olje. Valg av primær bekjempingsmetode skal være basert på
prinsippet om minst mulig miljøskade - NEDRA ("Net Environmental Damage and
Response Assessment"). I tillegg vil vind og oljemengde være styrende
parametere. Det gjennomføres en fortløpende vurdering av behovet for
tilleggsressurser, med proaktiv mobilisering om situasjonen skulle tilsi det.
• Proaktiv og hurtig mobilisering av dedikerte ressurser i kyst- og strandsonen
(IG Kyst og IG Strand Akutt) ved drift og spredning inn mot kystsonen, og for
å beskytte forhåndsidentifiserte miljøsårbare ressurser (eksempelområder).
• Mobilisering av personell og ressurser til en strandrenseaksjon iverksettes så
snart situasjonen tilsier muligheter for strandpåslag av olje.
Foreslått beredskapsløsning for produksjonsboringen:
• Åpent hav (barriere 1 og 2)
o Mekanisk oppsamling 3+3 stk. NOFO-system
o Dispergering 3 stk. NOFO-system med totalt ca. 150 m3 dispergeringsmiddel på kjøl til enhver tid
o Robusthet sikres med tilgang til systemer fra Ytre Kystvakt/Kystverket,
fartøy fra NOFO ressurspool med NOFO-system og dispergering med
Herculesfly fra OSRL (Oil Spill Response Limited)
•
Kystnært og strand (barriere 3 og 4)
o Mekanisk oppsamling Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst); 10 stk. kyst-/fjordsystem
o Dispergering 1 kystdispergeringssystem
o Innsatsgruppe Strand Akutt (IG Strand Akutt) 5 lag
o Innsatsgruppe strand 200 personer
o Robusthet gjennom bistand fra ulike avtaleparter mv.
•
Fjernmåling
o Satellitter, helikopter, OSD (oljedetekterende radar) og IR-kamera på skip
og fly
•
Øvrige ressurser – depotstruktur
o Eni Norge vil, gjennom NOFO, operere oljeverndepot på Polarbase i
Hammerfest og i Hasvik og Havøysund, hvorav sistnevnte med dedikert
utstyr til kystnære operasjoner. Frem til depotene i Havøysund og Hasvik
er ferdig etablert, vil disse materiellressursene bli lagret på Polarbase.
Dette vil ikke medføre konsekvenser for kravene til responstid. I tillegg er
det sikret tilgang på materiell fra kommunale, private og statlige
beredskapsdepot.
Date
20/06/2012
1.1
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
8 of 96
Forkortelser - forklaring
AIS
Automatisk identifikasjonssystem
ALARP
As Low As Reasonable Practicable/risikonivå i risikoevaluering
BAT
Best Available Technique/beste tilgjengelige teknikk
BOP
Blowout Preventer/sikkerhetsventil
CTS
Cuttings Transfer System/teknikk for å flytte borekaks
DFU
Definerte fare og ulykkeshendelser
EIF
Environmental Impact Factor
HFB
Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
HI
Havforskningsinstituttet i Bergen
HOCNF
Harmonized Offshore Chemical Notification Format
IPR-kurver
Inflow Performance Curves/mål på utstrømning fra reservoaret
IR
Infra Red/infrarød
KPI
Key Performance Indicator/indikator for prestasjonsmåling
LOT
Leakoff test/undersøker styrke eller frakturtrykket av åpen formasjon
LWD
Logging while drilling/samle brønndata under boring
MEG
MonoEtyleneGlycol/frostvæske
MIRA
Miljørettet risikoanalyse
MOB
Modell for prioritering av områder for beskyttelse mot oljeforurensning
MONOBORE
Borehull med uniform rør diameter fra reservoar til overflate
MWD
Measurement While Drilling/instrumenter som gjør målinger i borehullet
mens boringen pågår
NEDRA
Net Environmental Damage and Response Assessment
NOFO
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
OLF
Oljeindustriens Landsforening
OSCAR
3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde i
vannsøylen, på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter
OSD
Oil Spill Detecting radar/oljedetekterende radar
PL
Production Licences/utvinningstillatelse
PLONOR
Pose Little Or No Risk to the environment/gir liten eller ingen miljøskade
PUD
Plan for utbygging og drift
ROV
Remote Operated Vehicle/fjernstyrt undervannsfartøy
RKB
Rotary Kelly Bushing/drivrørsforing på rotasjonsbord
RSS
Rotary Steerable System/styrende bunnhullstreng
RT
Rotary Table
SEAPOP
Seabird Population/sjøfuglbestand
sg
Specific gravity/ spesifikk tetthet
SKIM
Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter
SLAR
Side-looking Airborne Radar
TD
Total Depth/total dybde
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
9 of 96
TVD
True Vertical Depth/faktisk vertikal dybde
ULB
Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsaktivitet i området
Lofoten - Barentshavet
VOC
Volatile Organic Compound/ flyktig organisk forbindelse
VØK
Verdsatte Økosystem Komponenter
WAF
Water Accommodated Fraction
WBM
Water Based Mud/ vannbasert borevæske
Date
20/06/2012
2.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
10 of 96
INNLEDNING
I henhold til lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven; kapittel 2, §
4 og kapittel 3, § 11) samt krav til styring av risiko (styringsforskriften; §§ 3-6), søker
Eni Norge om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av
pilothull, en avgrensningsbrønn 7122/7-6 og 22 utvinningsbrønner på Goliatfeltet, PL 229
(Figur 1). Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og borekaks, utslipp av
drensvann og sanitærvann, avgasser fra bruk av dieseldrevne motorer og driftsutstyr
under boreoperasjonen, planlagt bruk av dispergeringsmidler som bekjempingsmetode
ved eventuelle akutte oljeutslipp. Søknaden omfatter i tillegg avfallshåndtering.
Boringen på Goliat er antatt å starte primo oktober 2012. Det er planlagt å bore en
avgrensningsbrønn først. Avgrensningsboringen er planlagt gjennomført i løpet av
50 dager, mens produksjonsboringen totalt har en planlagt varighet på ca. 1251 dager.
Figur 1.
PL 229-lokasjon.
Goliat er et olje- og gassfelt som ligger i utvinningstillatelsene (PL) 229 og 229B i den
sørvestlige delen av Barentshavet ca. 85 km nordvest for Hammerfest i Finnmark fylke
og ca. 50 km sørøst for Snøhvitfeltet, se Figur 1. Havdypet på Goliat er mellom 320 m og
420 m. Feltet omfatter flere blokker innenfor Finnmark Vest i det sørlige Barentshavet
(blokkene 7122/7 og 7122/8 samt deler av 7122/9, 7122/10, 7122/11 og 7123/7).
Utbyggingen av Goliatfeltet omfatter produksjon av hydrokarboner fra Realgrunnen- og
Kobbereservoarene. PL 229 ble tildelt i "Barentshavsrunden" i 1997. PL 229B ble tildelt
i 2007. En mindre del av Goliat er kartlagt til å ligge i PL 229B. Det ble funnet olje i
letebrønn 7122/7-1 i 2000. Rettighetshaverne har totalt boret fem brønner pluss et
sidesteg på Goliat i perioden 2000-07. Det er påtruffet olje og gass i flere
strukturer/segmenter på flere nivå. Ved tildelingen ”Barentshavrunden” ble Norsk Agip
(nå Eni Norge) tilbudt operatørskapet på PL 229. Nåværende rettighetshavere i PL 229
og PL 229B er Eni Norge (operatør) 65 %, og Statoil 35 %.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
11 of 96
Eni Norge har foretatt forberedende geotekniske og lithologiske undersøkelser på PL 229.
I juni 2010 ble det boret fem pilothull med det geotekniske boreskipet Bucentaur
(se Figur 2). Under boringen ble det benyttet instrumenter (LWD og MWD) som målte og
logget geologiske/geotekniske data. Samtidig ble det gjort undersøkelser med bruk av
fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) med filmkamera for å undersøke havbunnen, og det
ble tatt sedimentprøver for å analysere nærmere de faktiske forhold i området.
Figur 2.
Geoseismiske seksjoner og pilothull som ble boret i 2010.
Tabell 1. Generell informasjon om omsøkte brønner.
Brønnavn
Brønntype
Vanndyp hvor brønnene bores
Total dybde, avgrensningsbrønn
Total dybde, geologisk ph.
Avstand fra land
7122/7-6 og Goliat utvinningsbrønner (22 stk.)
1 avgrensningsbrønn, 1 Geologisk pilothull og 22
utvinningsbrønner
UTM X: 547 388,27 m E
UTM Y: 7 908 224,35 m N
UTM Zone 34N, ED50 Datum
547 422 m E,
7 908 263 m N
320 – 420 m
2000 m MD
243 m MD
51 km til Bondøya og 63 km til Ingøya
Referanse brønner
7122/7-1, 2, 3, 4S, 5 og 5A
Koordinater, avgrensningsbrønn
Koordinater, geologisk pilothull
I ettertid er det bestemt at det skal bores et ekstra geologisk pilothull for å få utfyllende
informasjon om de geologiske forhold i området hvor produksjonsbrønnene skal bores
(se Tabell 1 for koordinater for brønnen). Dette er en grunn, vertikal brønn som bores til
total dybde 243 m.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
12 of 96
Foreslått utvinningsstrategi legger til grunn at det bores 22 brønner i Goliatreservoarene.
Syv av disse vil være horisontale produksjonsbrønner i Kobbereservoaret og fire horisontale produksjonsbrønner i Realgrunnen. Av de fire brønnene som bores i Realgrunnen er
tre planlagt som flergrensbrønner.
Boringen er planlagt utført med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8 (se Figur
3), som eies av Saipem. Riggen er ny og spesielt tilpasset boring under arktiske forhold,
hvor det er pålagt strenge miljøkrav. Riggen vil gjennomføre sin første boring (rigg-test)
på brønn 35/2-3 på Odden (PL 318) i Nordsjøen, hvor Statoil er operatør. Deretter er det
planlagt at riggen gjennomføre andre boreoperasjoner før oppstart på Goliat: boring av
pilothull på Bønna, 7016/2-U-1 i PL 529, og boring av 7220/10-1 Salina i PL 533.
Borestart på Goliat avgrensningsbrønn 7122/7–6 antas å være primo oktober 2012.
Dersom to rigger blir benyttet, vil det ikke bli boret i reservoarseksjoner samtidig.
Scarabeo 8 har gjennomgått et omfattende program med tekniske verifikasjoner
under riggens opphold i Ølen, hvor også HMS-krav har vært tillagt spesiell vekt. Enkelte
tekniske systemer må utprøves i forbindelse med boringen av første brønn (”shakedown
well”) før Eni Norges akseptkriterier kan verifiseres. Derfor blir riggen fulgt opp nøye slik
at eventuelle avvik er lukket før riggen starter boring for Eni Norge i Barentshavet.
Samsvarsuttalelse (SUT) for Scarabeo 8 ble gitt av Petroleumstilsynet 15.5.2012, og
Eni Norges samtykkesøknad vil bli sendt Petroleumstilsynet senest ni uker før oppstart.
Figur 3.
Boreriggen Scarabeo 8.
Forut for godkjenning av PUD for Goliat, ble det gjennomført omfattende arbeid med
å vurdere miljøkonsekvenser og hvilke tiltak som ville redusere risiko og eventuelle
miljøpåvirkninger fra blant annet boreoperasjonene. I 2011 ble det vedtatt en ny
forvaltningsplan for Barentshavet (MD, 2011). Eni Norge har gjort en bred gjennomgang
av planlagte boreaktivitet i lys av forutsetningene som legges til grunn i den nye
forvaltningsplanen, og har blant annet fått utført nye utredninger ved MiSA for å belyse
helhetlig miljøpåvirkninger ved alternative deponeringsløsninger for boreavfall (MiSA,
2012). Videre er det planlagt feltforsøk med ny borevæske på Salinabrønnen. Hvis
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
13 of 96
resultatet blir positivt, kan den nye borevæsken bidra til at man borer enkelte seksjoner
med bedre kvalitet, og reduserer kjemikalieforbruk og boreavfall ved boring av
Goliatbrønnene. Boreriggen er utstyrt med fem moderne ”shakere” (ristemaskiner) og to
sentrifuger for å effektivt separere væskevedheng fra borekaks. Riggen har doble
barrierer for å hindre at forurensning fra rigg skal lekke til sjø. Riggen har også eget
vannrenseutstyr, som kan redusere behov for lagring og frakt av forurenset vann.
Tekniske løsninger for håndtering og transport av borekaks på rigg er automatisert og
innbebygd for å unngå at personell eksponeres for kjemikalier og for å flytte boreavfall
raskt og sikkert.
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i samsvar med Eni Norges interne kvalitetskrav og
gjeldende lovgivning og hensyn som er beskrevet i den nye forvaltningsplan for
Barentshavet.
Rammeforskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 11, omhandler
prinsipper for metodisk risikoreduksjon. Gjeldende prinsipper er integrert i HMS-styringen
i Eni Norge, og legges til grunn ved planlegging av boreoperasjoner. Risikostyring
gjennomføres etter ALARP-prinsippet. Eni Norges miljømål oppnås blant annet ved å
benytte beste tilgjengelige teknikk (BAT) og beste miljømessige løsning. Disse hensyn
ivaretas både i planleggings- og designfase. Eni Norges HMS-mål for boreoperasjonen er:
• Unngå skader på personell
• Unngå skade på miljøet
• Hindre helseskade som følge av vår virksomhet
• Sikre anleggenes tekniske integritet
For boreaktiviteten er det utarbeidet en HMS-plan. Planen beskriver mål og krav for
aktiviteter som kan medføre miljøpåvirkning. Det er også etablert operasjonsspesifikke
akseptkriterier for miljørisiko knyttet til akuttutslipp i samsvar med etablert praksis blant
operatører på norsk sokkel (se kapittel 11.1).
Eni Norge har avtale med selskapet Wild Well Control for utarbeidelse av en plan for
å kontrollere/begrense konsekvenser av uforutsette hendelser; som for eksempel
brønnutblåsning og store utslipp av hydrokarboner. Pågående planarbeid vil inkludere
utredning av mobiliseringstid av nødvendige ressurser. Planene vil dekke Goliat
avgrensningsbrønn 7122/7-6 og Goliat produksjonsbrønner. Kontrakten med Wild Well
Control gir Eni Norge tilgang på utstyr som kan stanse og/eller avlede en brønnstrøm
som er ute av kontroll. Systemet til Wild Well Control består av 18 ¾ 15K undervanns
“capping stack” med kapasitet til å anvende dispergeringsmidler og utstyr til å fjerne
utstyr som er i uønsket posisjon. Utstyret kan transporteres med havgående fartøy eller
med fly, og utstyret vedlikeholdes av Wild Well Control og er lagret i Peterhead utenfor
Aberdeen. Utstyret kan benyttes til injeksjon av dispergeringsmiddel i brønnstrømmen.
Dispergeringskapasiteten er ikke inkludert i foreliggende søknad. Arbeid med å implementere dispergering via utstyret til Wild Well Control pågår og Eni Norge vil informere
Klif om utfallet.
Eni Norge anser at utstyret vil kunne stoppe en brønnstrøm som er ute av kontroll
raskere enn boring av en avlastningsbrønn, for gitte utblåsningsscenarioer.
Date
20/06/2012
2.1
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
14 of 96
Omsøkte grønne og gule stoffer
Kjemikalier planlagt brukt og sluppet ut er kategorisert i henhold til aktivitetsforskriften §
63:
• Grønne kjemikalier: Kjemikalier på PLONOR-listen (utgjør liten eller ingen risiko
for miljøet).
• Gule kjemikalier:
Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper.
• Røde kjemikalier:
Kjemikalier som skal prioriteres erstattet i henhold til Klifs
kriterier.
• Svarte kjemikalier: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for.
Det er ikke planlagt bruk av sement- eller bore- og kompletteringskjemikalier i rød eller
svart kategori i boreoperasjonen. Oversikt over kjemikalier som planlegges brukt er gitt i
Vedlegg A, mens oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i Vedlegg B. Som vist i
Tabell 2 estimeres et forbruk av 36 212 tonn grønne kjemikalier/PLONOR, og 4886 tonn
gule kjemikalier. Av dette vil 15 819 tonn grønne kjemikaler gå til utslipp, og tilsvarende
1941 tonn gule kjemikalier gå til utslipp til sjø. Se Tabell 3 og Tabell 4 i kapittel 3, for
utfyllende informasjon.
Tabell 2. Oversikt over totale mengder forbruk og utslipp av kjemikalier.
Forbruk av stoff i kategori
(kg)
2.2
Utslipp av stoff i kategori
(kg)
Til land, stoff i kategori
(kg)
Forlatt i brønn, stoff i
kategori (kg)
Gul Y
Grønn
Gul Y
Grønn
Gul Y
Grønn
Gul Y
Grønn
4 886 183
36 212 286
1 941 090
15 819 693
1 757 311
13 307 696
22 870
8 602 558
Oljevernberedskapen – Goliat, innovasjon
Oljevernberedskapen for Barentshavet og Goliat er utviklet i samarbeid med Statoil og
NOFO gjennom mange utviklingsprosjekter, for eksempel i COSPIP/MoU-programmet
med over 30 aktiviteter og samlet ramme på mer enn 80 millioner kroner. Goliatlisensen
har også gjennomført en betydelig anskaffelse av oljevernutstyr som kan benyttes i
barriere 3 og 4.
De viktigste nyvinningene som blir direkte implementert i oljevernberedskapen:
• Aptomar SECurus/TCMS system for deteksjon og overvåking av
olje på havet, herunder løpende situasjonsbilder på skadestedet.
• Bruk av en-båts høyhastighetslense (Buster-teknologi)
• Nye metoder for rensing av strandsonen ved bruk av vakuumteknologi, herunder
modifisering av Vacunasystemet for påføring og fjerning av absorbenter på stand.
• Bruk av AIS-bøyer for overvåkning av oljedrift
• Implementering av HF-radarsystemer for sanntids registrering av kystnær strøm
• Bruk av ny kunnskap om oljens effekter i kystnære strøk og på land.
• Utvikling av nytt dispergeringssystem hvor dispergeringsbommene er utstyrt med
varmekabler og lagres og settes ut fra beskyttet rom under fordekket på fartøyet.
Dispergeringen kan styres via trådløs konsoll.
Eni Norge har utviklet og etablert nye konsepter og løsninger for håndtering av akutt
oljeforurensning i kyst- og strandsonen. Disse kalles InnsatsGruppe Kyst og
InnsatsGruppe Strand Akutt. Dette er nye operative løsninger med dedikert materiell,
fartøy og personell som vil være øvet og trent for innsats på kort varsel i influensområdet
for Goliat.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
15 of 96
Løsningene bidrar til et betydelig beredskapsmessig løft, og de er basert på kystnær
oppsamling av olje i akuttfasen. De nye innsatsgruppene vil være implementert før
oppstart av produksjonsboringen.
I tillegg pågår flere teknologiutviklingsprosjekter i regi av oljeindustrien i samarbeid med
Kystverket. I Oljevern 2010-programmet til NOFO (80 millioner kroner) vil enkelte pilotprosjekter kunne gi et supplement til beredskapen ved en hendelse på Goliat. Spesielt vil
fjernmåling med aerostat eller dronefly i kystsonen kunne bli aktuelt.
2.3
Spesielle utfordringer med operasjonen/aktiviteten
Goliatfeltets beliggenhet nær land medfører at akutt forurensning kan nå land etter
om lag 48 timer i visse værsituasjoner. Det er korte avstander til viktige miljøressurser.
Særlige utfordringer som blir tatt hensyn til er:
• Klimatiske forhold - skjerming/lagring av utstyr
• Lys og sikt - stor vekt på fjernmåling
• Lokale forhold - beredskapskonsepter tilpasset lokal infrastruktur
Date
20/06/2012
3.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
16 of 96
SØKNADENS OMFANG
Eni Norge søker tillatelse om følgende for boring av avgrensningsbrønn 7122/7-6 og 22
Goliat produksjonsbrønner:
•
•
•
•
•
•
•
Utslipp av borevæske og borekaks ved boring av pilothull
Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske
Utslipp av utborete rester av sement, og sementkjemikalier i vaskevann etter
sementjobber.
Forbruk og utslipp knyttet til drift av riggen:
o Sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall
o Utslipp av renset drensvann
Utslipp av gjengefett
Utslipp til luft av avgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på
riggen
Planlagt bruk av dispergeringsmiddel (Dasic NS) i forbindelse med bekjemping av
eventuelle akutte oljeutslipp
Oversikt over planlagte totale mengder kjemikalier pr. bruksområde er vist i Tabell 3
Mengdene er beregnet ut fra andel gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene.
Ingen røde eller svarte kjemikalier er planlagt brukt i boreoperasjonen.
Det pågår fortsatt undersøkelser med bruk av kjerneprøver for å sjekke kompatibilitet
mellom borevæsker og formasjonsvæsker. Av denne årsak er kombinasjonen av
væskesystemer som gir det høyeste utslipp av gule kjemikalier lagt til grunn for
søknaden. Borevæsken EMS-3100 vil erstatte bruk av KCl-Glydril (begge er vannbaserte
borevæsker) hvis utprøvingen ved boring av Salina (PL 533) gir positive resultater.
Utslippstall vil reduseres ved bruk av EMS-3100 (se Tabell 4). For reservoarseksjonen
vil pågående tester vise om man kan bruke vannbasert NaCl/NaBr-system, eller Naformat/K-format. Dette valget vil ikke påvirke mengden av gule kjemikalier til utslipp til
sjø, men vil påvirke mengden grønne kjemikalier som går til utslipp (se tabeller i Vedlegg
A). De forskjellige kombinasjoner av væskesystemene er vist i Tabell 10.
Primært søkes det om utslipp av mengde gule borevæskekjemikalier som forventes brukt
og sluppet ut, ved bruk av KCl-Glydril borevæske i intermediære brønnseksjoner.
Tabell 3. Totale mengder kjemikalier omsøkt til bruk og utslipp
Goliat avgrensningsbrønn og 22 produksjonsbrønner.
Hjelpekjemikalier
Forbruk av stoff i kategori (tonn)
Utslipp av stoff i kategori (tonn)
Til land av stoff i kategori (tonn)
Gul Y
Y1
Grønn
Gul Y
Y1
Grønn
Gul Y
Y1
Grønn
22,1
3,7
130,9
7,4
2,4
55,5
11,8
0,0
72,4
Forlatt i brønn (tonn)
Gul Y
Y1
Grønn
8 602,6
23,5
13,5
9 768,6
0,7
0,3
1 143,2
0,0
0,0
0,0
22,9
13,2
Bore- og kompettering
4 840,6
0,0
26 312,7
1 933,0
0,0
14 621,0
1 745,5
0,0
13 235,3
0,0
0,0
0,0
Sum alle bruksområder
4 886,2
17,2
36 212,3
1 941,1
2,6
15 819,7
1 757,3
0,0
13 307,7
22,9
13,2
8 602,6
Sement og spacere
Oversikt over planlagt totale utslipp av borekaks er vist i Tabell 5 og Tabell 6. Det er
antatt at mengde borekaks utgjør 15 % ekstra vekt i forhold til hva teoretisk hullvolum
utgjør. Tetthet til borekaks er antatt å være 2,6 kg/l.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
17 of 96
Tabell 4. Utslipp av gule borevæskekjemikalier ved bruk av KCl-Glydril eller EMS-3100.
Seksjoner
(tommer)
Glydril
EMS-3100
sum tonn
sum tonn
754
517
801
801
1555
1318
42
26
17 1/2
12 1/4
8 1/2
9 7/8
sum
Tabell 5. Utslipp av borekaks for alle planlagte brønner på Goliat.
Borekaks
Hull diameter
utslipp til sjø
(tommer)
(tonn)
Seksjoner
Topp hull; inkludert
pilothull
Borekaks til land
(reservoar kaks,
tonn)
42,00
Borekaks
deponert på
havbunn
(tonn)
8 745
26,00
17,50
Intermediære
11 440
12,25
Reservoar
179
8,50
Sum total
1 845
939
13 285
1 118
8 745
Tabell 6. Utslipp av borekaks for avgrensingsbrønn 7122/7–6.
Seksjoner
Borekaks
Hull diameter
utslipp til sjø
(tommer)
(tonn)
Borekaks til
land
(reservoar
kaks, tonn)
42,00
128
26,00
220
17,50
190
12,25
161
Reservoar
8,50
13
3
Pilot hull/ grunn gass
9 7/8"
39
0
752
3
Topp hull
Intermediære
Leverandør av borevæske er MI-Swaco og leverandør av sementkjemikalier er
Halliburton. Avfallsselskapet SAR har kontrakten for avfallsstyring og avfallsbehandling.
En samlet, detaljert oversikt over alle omsøkte kjemikalier er gjengitt i tabeller i Vedlegg A.
Date
20/06/2012
3.1
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
18 of 96
Hydraulikkvæsker i lukkede systemer
Sammen med Saipem har Eni Norge gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i
lukkede system som omfattes av aktivitetsforskriften § 62 og krav om HOCNFdokumentasjon. Det er identifisert fire systemer, som er antatt å omfattes av kravet om
HOCNF, ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år, inkludert første
oppfylling (Tabell 7).
Eni Norge vil følge opp forbruk av væskene for å etablere erfaringstall for årlig forbruk for
systemene på Scarabeo 8.
Saipem arbeider med å fremskaffe økotoksikologisk dokumentasjon slik at HOCNF kan
utarbeides for Arnica 32 og Arnica 64. Med unntak av Arnica 32, Arnica 46 og
Car Coolant 774 er kjemikaliene registrert i NEMS Chemicals med tilhørende HOCNF.
Arnica 32 og Arnica 46 er derfor klassifisert som sorte kjemikalier i tråd med brev av
23.10.2012 fra Klif. Eni Norge mangler foreløpig utfyllende informasjon om kjemikaliet
Car Coolant 774. All manglende informasjon vil bli ettersendt til Klif så snart den er
tilgjengelig.
Tabell 7. Lukkede systemer med hydraulikkvæske.
System
Hoved hydraulikk
system,
lastestasjoner,
knekkbomkran,
ankervinsjer,
flammebommer etc.
Livbåtstasjoner,
fremdriftssystem,
hovedkraner etc.
N-Line riser
tensioning system
Funksjon
Produkt
Leverandør Klif fargekode Volum (l)**
Est. årlig
forbruk (l)
Hydraulikkolje
Arnica 32
Agip
Sort*
19 250
8000
Hydraulikkolje
Arnica 46
Agip
Sort*
17 200
4000
Kompensator
væske
Houghto-Safe
Hougton
Rød
13 500
400
105 CTF
Car Coolant
Forskjellige systemer Frostvæske
Univar
N.A.
Diverse
2000
774
*
HOCNF ikke tilgjengelig. Produktet er i tråd med brev av 23.10.2012 fra Klif satt til sort fargekategori.
** ”First fill”-volum tilsvarer volum på system.
Date
20/06/2012
4.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
19 of 96
BOREPLAN PL 229 GOLIAT
Eni Norge planlegger å bore utvinningsbrønnene på Goliat med boreriggen Scarabeo 8.
Det vurderes å bruke en ekstra rigg, egnet for boring i Barentshavet, for å øke
effektiviteten i gjennomføringen av boreprogrammet. Eni Norge vil holde en tett dialog
med myndighetene når/hvis det tas beslutning om ekstra rigg.
Generelt vil boreplanene som var lagt til grunn i PUD-søknaden (ref Goliat PDO Well
Engineering Support Document) bli fulgt. Det vil bli justeringer som følge av forandringer
i tidsplanen og nye data. Dette gjelder blant annet kunnskap om geologi/reservoar og
borevæske.
Planen er å bore 22 utvinningsbrønner fordelt på 8 bunnrammer (ref. Figur 4.):
o 11 horisontale oljeprodusenter, hvorav tre er flergrensbrønner;
o 7 i Kobbeformasjonen
o 4 i Realgrunnen
o 2 gassinjektorer
o 5 vanninjektorer i Kobbeformasjonen og 4 vanninjektorer i Realgrunnen
Figur 4.
Oversikt over Goliat undervannsinfrastruktur.
Dybdeprofilene for reservoarene i Realgrunnen og Kobbe varierer en god del. Setting av
foringsrør for brønnene avspeiler disse forskjellene. Ni av Kobbebrønnene vil gå gjennom
Realgrunnens oljeførende lag. Det er planlagt å gjennomføre boringen i sekvenser, som
vist i Tabell 8. Bunnrammenes posisjoner er gitt i Tabell 9.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
20 of 96
Tabell 8. Boreplan og brønnsekvenser for Goliat.
GOLIAT PDO: WELL SEQUENCE (Appraisal & BOP)
Duration
Well / Activity / Template / Well Type
Planned Start
[day]
GOLIAT STAND ALONE - M0
49,44
1-Oct-12
BOP INSTALLATION
7,00
19-Nov-12
KWI3 Pilot Temp.H - WI
33,96
26-Nov-12
KWI5 Pilot A Temp.H - WI
28,30
30-Dec-12
KWI5 Pilot B Temp.H - WI
7,93
27-Jan-13
RMWI2 Drilling Temp.H - WI
18,63
4-Feb-13
KWI3 Drilling Temp.H - WI
23,35
23-Feb-13
KWI5 Drilling Temp.H - WI
14,61
18-Mar-13
KWI2 Drilling Temp.I - WI
41,45
2-Apr-13
KP16 Pilot Temp.D - OP
33,42
13-May-13
KP16 Drilling Temp.D - OP
8,60
16-Jun-13
KP9 Drilling Temp.D - OP
18,24
24-Jun-13
KP1 Drilling + Run HXT on D Temp.D - OP
28,90
12-Jul-13
KP9 Completion Temp.D - OP
25,75
10-Aug-13
KP16 Completion Temp.D - OP
23,49
5-Sep-13
KP1 Completion Temp.D - OP
29,57
29-Sep-13
RMWI2 Completion + Run HXT on H Temp.H - WI
22,11
28-Oct-13
KWI3 Completion Temp.H - WI
17,29
19-Nov-13
KWI5 Completion Temp.H - WI
15,08
7-Dec-13
KGI2 Drilling + Run HXT + Completion Temp.F - GI
57,44
22-Dec-13
KGI1 Drilling + Run HXT + Completion Temp.F - GI
46,76
17-Feb-14
KP4 Drilling Temp.E - OP
29,99
5-Apr-14
RSP1 Drilling + Completion + Run HXT on E Temp.E - OP
35,02
5-May-14
KP4 Completion Temp.E - OP
22,05
9-Jun-14
KP6 Drilling Temp.B - OP
31,28
1-Jul-14
KP5 Drilling Temp.B - OP
19,96
1-Aug-14
RMP1 Drilling + Completion + Run HXT on B Temp.B - OP ML
53,84
21-Aug-14
KP6 Completion Temp.B - OP
17,60
14-Oct-14
KP5 Completion Temp.B - OP
20,28
1-Nov-14
KP7 Drilling Temp.C - OP
30,03
21-Nov-14
RMP2 Drilling Temp.C - OP
17,58
21-Dec-14
RCP1 Drilling + Completion + Run HXT on C Temp.C - OP ML
58,75
7-Jan-15
RMP2 Completion Temp.C - OP ML
32,06
7-Mar-15
KP7 Completion Temp.C - OP
19,02
8-Apr-15
RMWI1 Drilling Temp.G - WI
27,95
27-Apr-15
RCWI1 Drilling Temp.G - WI
14,86
25-May-15
KWI4 Drilling + Completion + Run HXT on G Temp.G - WI
41,10
9-Jun-15
RCWI1 Completion Temp.G - WI
12,82
20-Jul-15
RMWI1 Completion Temp.G - WI
13,63
2-Aug-15
KWI1 Drilling Temp.I - WI
23,50
16-Aug-15
RSWI1 Drilling + Completion + Run HXT on I Temp.I - WI
35,71
8-Sep-15
KWI1 Completion Temp.I - WI
14,29
14-Oct-15
KWI2 Completion Temp.I - WI
13,94
28-Oct-15
Cumulative PDO P50
1 080,14
Total Drilling & Completion (P50)
1 136,58
Cumulative PDO P90
Total Drilling & Completion (P90)
1 223,97
1 280,41
Planned
Finish
19-Nov-12
26-Nov-12
30-Dec-12
27-Jan-13
4-Feb-13
23-Feb-13
18-Mar-13
2-Apr-13
13-May-13
16-Jun-13
24-Jun-13
12-Jul-13
10-Aug-13
5-Sep-13
29-Sep-13
28-Oct-13
19-Nov-13
7-Dec-13
22-Dec-13
17-Feb-14
5-Apr-14
5-May-14
9-Jun-14
1-Jul-14
1-Aug-14
21-Aug-14
14-Oct-14
1-Nov-14
21-Nov-14
21-Dec-14
7-Jan-15
7-Mar-15
8-Apr-15
27-Apr-15
25-May-15
9-Jun-15
20-Jul-15
2-Aug-15
16-Aug-15
8-Sep-15
14-Oct-15
28-Oct-15
11-Nov-15
MOB
[day]
6,60
4,00
1,89
1,62
0,49
1,30
1,45
1,64
1,87
1,89
1,69
2,55
16,38
26,98
18,56
29,16
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
21 of 96
Tabell 9. Koordinater for Goliat bunnrammer.
Bunnramme
4.1
UTM Sone 34 ED 50
Øst
Nord
B
544793,50
7912765,00
C
546018,80
7910041,60
D
545811,30
7909149,70
E
545245,40
7907071,50
F
544865,30
7905215,30
G
545179,10
7907011,80
H
546885,10
7912083,10
I
546125,20
7910056,30
Generelt om boring av Goliatbrønnene
Goliatbrønnene bores forskjellig, avhengig av målsetting og forhold på lokasjonen. Valg
av borevæske-, sementering- og foringsrør-strategi kan derfor variere.
4.1.1
Valg av bore- og kompletteringsvæsker
Det er vurdert bruk av flere kombinasjoner av borevæskesystemer. Endelig beslutning vil
bli basert på de faktiske forhold som foreligger når man får sikker informasjon om
forholdene i formasjonene/brønnene. For topphullseksjonene (42’’ og 26’’) vil man
benytte felles vannbasert borevæske (”spud mud”), som er komponert utelukkende med
PLONOR-kjemikalier. For de intermediære seksjonene (17 ½’’ og 12 ¼’’) vil man primært
bruke vannbasert borevæske KCl-Glydril. KCl-Glydril er en borevæske (miljømessig
kategorisert som gul) som har vært i bruk i en årrekke på norsk sokkel, og har vist seg
som en god teknisk og miljømessig løsning. En alternativ vannbasert borevæske, EMS3100, vil bli utprøvd under boringen av Salina (rett før Goliatboringen). EMS-3100 er
miljømessig kategorisert som gul. Hvis resultatene fra Salinaboringen blir tilfredsstillende
vil denne borevæsken sannsynligvis bli foretrukket brukt i Goliatboringen også. I så fall
vil det bety at forbruket av gule kjemikalier totalt vil bli redusert. Reservoarseksjonene
(8 ½’’) planlegges boret med et borevæskesystem som heter FLOTHRU, som er
miljømessig
kategorisert
som
gult.
Avhengig
av
fraktureringstrykket,
vil
borevæskesystemet bli tilsatt saltløsning som enten består av en blanding av NaCl/NaBr
eller Na-format/K-format for å oppnå tilstrekkelig egenvekt. Ut fra de nevnte
betraktninger foreligger det fire ulike kombinasjoner av væskesystemer som kan
anvendes (se Tabell 10).
Tabell 10. Mulige kombinasjoner av borevæskesystemer.
Borevæskesystem som kan kombineres
Seksjoner
1
2
3
4
Topp hull
seksjoner
Spud mud
Spud mud
Spud mud
Spud mud
Vannbasert: EMS3100
Vannbasert: EMS3100
Intermediære
seksjoner
Reservoar
seksjon
Vannbasert; Glydrill Vannbasert; Glydrill
Vannbasert:
Vannbasert: Flothru Vannbasert: Flothru
Vannbasert: Flothru
Flothru Na-format/
NaCl/NaBr
Na-format/ K-format
NaCl/NaBr
K-format
Date
20/06/2012
4.2
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
22 of 96
Generell strategi for boring av Goliat utvinningsbrønner
Beskrivelsen av boreplan for Goliat produksjonsbrønner har ikke referanse til eksakte
vanndyp og dybde for setting av sementsko blant annet. Detaljer om disse forhold vil bli
gitt nødvendig oppmerksomhet i boreprogrammene som blir laget for hver enkelt brønn.
Generelt vil følgende plan legges til grunn for boring av 22 utvinningsbrønner:
Lederør (conductor) seksjon
Realgrunnen Reservoar (ca. 1100 m
BRT)
Kobbe Reservoar (ca. 1800 m BRT)
Boring
Et 42” hull vil bli bore fra havbunn til omtrent 5 m under planlagt dyp for 36”
lederør. Det bores uten stigerør. Havbunnen består hovedsakelig av ukonsolidert
leire. Høyviskøse sveip med bentonitt borevæske vil brukes for hullrensking, og en
vektet fortrengingsvæske brukes for å oppnå stabilitet under tripping.
Foringsrør
4-5 singelledd med 36” lederør (inkludert brønnhodehus kopling) vil bli kjørt med en
maksimum helning på 1,3 grader. Lederørets skodyp vil bli valgt basert på pilot hull,
forundersøkelsesdata og nærliggende brønner. Brønnhodet vil bli landet i brønnrammens styretrakt og bli sementert, med en indre streng, tilbake til havbunn med
bruk av en balansert, lett sement blanding.
Overflateseksjon
Realgrunnen Reservoar (ca. 1100 m BRT)
Boring
Kobbe Reservoar (ca. 1800 m BRT)
Monobore utvinningsbrønner og vanninjeksjonsbrønner
Monobore utvinningsbrønner og vanninjeksjonsbrønner
16” hull vil bli boret med styrende
bunnhullstreng ned til ca. 235 m under
havbunn. Borevæske vil være høyviskøse
bentonitt sveip og vektet fortrengningsvæske.
24” hull bores med en vertikalt søkende
bunnhullstreng. Borevæske vil være
høyviskøse bentonitt sveip og vektet
fortrengningsvæske.
Flergrens produksjonsbrønner
24” hull bores med styrende
bunnhullsstreng ned til ca. 235 m under
havbunn. Borevæske vil være høyviskøse
bentonitt sveip og vektet fortrengningsvæske.
Foringsrør
Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner
Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner
20” x 13 3/8” foringsrør, med 13 3/8”
sementert opp til havbunn.
20” foringsrør vil bli satt på ca. 235 m
under havbunn og sementert opp til
havbunn
Flergrens produksjonsbrønner
20” foringsrør vil bli satt og sementert
opp til havbunn
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
23 of 96
Intermediær seksjon
Boring
Realgrunnen Reservoar (ca. 1100 m
RKB)
Kobbe Reservoar (ca. 1800 m RKB)
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
NA – se 20” x 13 3/8” Foringsrør. Ca.
1,2 sg vannbasert boreslam vil bli
brukt.
16” hull vil bli boret med en styrende
bunnhullstreng ned til ca. 10 m over
topp Realgrunnen Formasjon.
Flergrens produksjonsbrønner
1,2 sg vannbasert boreslam vil bli
brukt.
16” hull vil bli boret med styrende
bunnhullstreng til ca. 90 m over
Realgrunnen reservoar.
1,2 sg vannbasert boreslam vil bli
brukt.
Foringsrør
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
NA – se 20” x 13 3/8” foringsrør.
13 3/8” foringsrør vil bli kjørt og
landet i brønnhodet. Den vil bli
sementert med et to-pluggs subseasystem.
Flergrens produksjonsbrønner
13 3/8” foringsrør vil bli satt og
sementert 100 m over Realgrunnen
reservoar.
Reservoarseksjon, alternativ 1
Realgrunnen Reservoar (ca. 1100 m
RKB)
Boring
Kobbe Reservoar (ca. 1800 m RKB)
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
12 ¼” hull vil bli boret med en
styrende bunnhullstreng ned til topp
av Realgrunnen reservoar. Ca. 1,25
sg vannbasert boreslam vil bli brukt.
12 ¼” hull vil bli boret gjennom
Realgrunnen, og fortsette ned til
+/- 10 m over topp Kobbe reservoar.
+/-1,25 sg vannbasert boreslam vil
bli brukt.
Flergrens produksjonsbrønner
12 ¼” hull vil bli retningsboret med
styrende bunnhullstreng til planlagt
reservoar inngangspunkt for
komplettering. Ca. 1,25 sg vannbasert boreslam vil bli brukt.
Date
20/06/2012
Foringsrør
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
24 of 96
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
10 ¾” x 9 5/8” foringsrør vil kjøres
og landes i 10 ¾” profilen i brønnhodet. Det vil være ca. 25 singelledd
med 10 ¾” foringsrør under foringsrørhengeren, innsnevret ned til
9 5/8”.
10 ¾” x 9 5/8” foringsrør vil bli kjørt,
med ett singel ledd med 10 ¾” under
foringsrørhengeren, innsnevret til
9 5/8”.
Flergrens produksjonsbrønner
10 ¾” x 9 5/8” foringsrør vil kjøres
og landes i 10 ¾” profilen i brønnhodet. Det vil være ett singelledd
med 10 ¾” under foringsrørhengeren, innsnevret til 9 5/8”.
Vanninjektorer
10 ¾” x 9 5/8” foringsrør vil bli kjørt,
med ca. 40 single ledd med 10 ¾”
under foringsrørhengeren og innsnevret til 9 5/8”.
Reservoarseksjon, alternativ 2
Boring
Realgrunnen Reservoar (Ca. 1100 m
BRT)
Kobbe Reservoar (Ca. 1700 m BRT)
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
Monobore produksjonsbrønner og
vanninjeksjonsbrønner
8 ½” hull bores gjennom reservoaret
med 1,25 – 1,3 sg vannbasert boreslam.
8 ½” hull bores gjennom reservoaret
med 1,25 – 1,3 sg vannbasert boreslam.
Flergrens produksjonsbrønner
8 ½” hull vil bores retningsbestemt
gjennom reservoaret med vannbasert boreslam, før overlevering til
komplettering.
.
Foringsrør
Monobore produksjonsbrønner
Monobore produksjonsbrønner
Kompletteringsstreng vil bli anvendt.
Kompletteringsstreng vil bli anvendt.
Vanninjeksjonsbrønner
Vanninjeksjonsbrønner
7” forlengelsesrør vil bli kjørt og
sementert. Den må inkludere minst
103 m overlapp. Forlengelsesrøret vil
bli perforert i kompletterings- fasen.
7” forlengelsesrør vil bli kjørt og
sementert. Den må inkludere minst
103 m overlapp. Forlengelsesrøret vil
bli perforert i kompletteringsfasen.
Flergrens produksjonsbrønner
Kompletteringsstreng vil bli anvendt.
Date
20/06/2012
4.3
4.3.1
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
25 of 96
Plan for komplettering av brønner
Oljeprodusenter
Planen er å bore 11 oljeprodusenter, hvorav tre er flergrensbrønner. Alle brønnene vil
være horisontale med en gjennomsnittlig horisontal lengde på 1 500 m. Reservoarseksjonen vil bli boret med et 8 ½” borekrone og brønnene komplettert i åpent hull.
Reservoarsanden på Goliat har potensial for å produsere sand under normal produksjon,
og derfor vil det bli installert sandskjermer for å minske produksjon av sand. Størrelsen
på sandskjermene som blir installert, vil være 6 5/8” i ytre diameter. I tillegg til
sandskjermene vil det bli kjørt svellende gummipakninger for å redusere strømning i
ringrommet. I syv av brønnene vil det bli installert små ventiler som bidrag til å
balansere innstrømningen fra reservoaret til brønnen. Ventilene er også tenkt å øke
oljeproduksjonen fra den enkelte brønn, samt redusere gass- og vannproduksjon. En
integrert ventil vil bli kjørt i kompletteringsstrengen for å isolere reservoaret fra resten
av brønnen, mens den øvre kompletteringen kjøres inn i brønnen. I den øvre
kompletteringen vil det være en trykk- og temperaturmåler, produksjons- pakning og
doble sikkerhetsventiler. Doble sikkerhetsventiler ble valgt siden dette er en robust
løsning som reduserer sjansen for en brønnintervensjon ved eventuell feil på en
sikkerhetsventil. Ved feil på en sikkerhetsventil vil den andre ventilen ta over som ventil.
4.3.2
Vanninjektorer
Det vil bli boret ni vanninjektorer på Goliat, hvorav fire er i Realgrunnen og fem i Kobbe.
Brønnene vil bli komplettert med to soner som vannet kan injiseres i. Lengden på
reservoarseksjonen i vanninjektorene vil variere fra 150 m til 500 m, og vil bli boret
skrått inn i reservoaret. Brønnene vil bli komplettert med perforeringer inni et
7” foringsrør. Styringen av hvor vannet skal gå, foregår ved hjelp av to ventiler som blir
installert i brønnen. Ventilene vil bli fjernstyrt slik at man lett kan kontrollere hvor
injeksjonsvannet skal gå. Over ventilene i brønnen vil det stå pakninger som sørger for å
isolere resten av brønnen fra reservoaret og de to sonene fra hverandre. Det vil bli
installert en trykk- og temperaturmåler i brønnen. Brønnene vil bli komplettert med en
enkelt sikkerhetsventil. Da ubehandlet sjøvann og produsert vann blir injisert, har
materialene i vanninjeksjonsbrønner blitt valgt med tanke på å tåle påvirkningen av
dette. Valgte produksjonsrør har derfor et høyt innhold av krom.
4.3.3
Gassinjeksjonsbrønner
For å unngå fakling av gass på Goliat, vil gassen bli reinjisert i reservoaret. Dette vil skje
gjennom to dedikerte brønner. Disse brønnene vil være designet for både injeksjon og
produksjon av gass. Brønnene er planlagt med et 8 ½” åpent hull, hvor 6-7/8”
ekspanderende sandskjermer vil bli installert. Lengden er rundt 500 m og brønnene vil
være horisontale. Dette vil sikre gode forhold for injeksjon da ringrommet mellom
sandskjermene og det åpne hullet blir minst mulig. Det vil videre bli installert en midtre
komplettering for å trygt kunne installere den øvre kompletteringen. Den midtre
kompletteringen vil bestå av en entringsguide, ventil og en pakning. Øvre komplettering
vil bestå av pakning, temperatur- og trykkmåler, og doble sikkerhetsventiler. Gassinjektorene følger samme filosofi for sikkerhetsventiler som oljeprodusentene.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
26 of 96
GOLIAT KOBBE OP COMPLETION SCHEMATIC
Drawing
Description
Thread
Length
OD
ID
5 1/2" 17# TN
Blue Box x Pin
2.0m
7.70"
4.625"
5 1/2" 17# TN
Blue Box x Pin
2.0m
7.70"
4.562"
5 1/2" Production Tubing, 17 ppf, 95 ksi,
regular couplings. Drift ID = 4.767"
5 1/2" 17# TN
Blue Box x Pin
Approx
2000m
6.063"
4.860"
5 1/2" Baker DHPTG Mandrel with dual
gauges measuring tubing P/T. Single
electric cable
5 1/2" 17# TN
Blue Box x Pin
1.75m
6.071"
4.791"
5 1/2" x 9 5/8" Baker Premiere
Production Packer. Hydrostatic pressure
set. HNBR elastomers
5 1/2" 17# TN
Blue Box x Pin
1.64m
8.31"
4.750"
5 1/2" Baker Wireline Entry Guide, No
Seals
5 1/2" 17# TN
Blue Box Up
6.063"
4.860"
9 5/8" x 7" Uniflex Pro Screen Hanger
with Integral Packer. 6 ft. PBR. Hydraulic
set. HNBR elastomers
7" 29# TN Blue
Pin Down
9.70m
8.312"
6.100"
7" 29" TN Blue
9 5/8" x 4.56" FIV-II Reservoir Barrier
Box x 6 5/8"
valve. Mechanically Closed. Hydraulically
20# TN Blue pin
opened. Chemraz elastomers
down
3.86m
8.000"
4.560"
6 5/8" Blank Pipe, 20 ppf, 95 ksi, regular
couplings. Drift ID = 5.924"
6 5/8" 20# TN
Blue Box x Pin
Approx
36m
7.283"
5.973"
6 5/8" ResLink LineSlot Wirewrapped
Screens with ICD chokes, 20 ppf 95 ksi
basepipe, regular couplings. Alloy 825
wrapping, 250 micron slot opening. Drift
ID = 5.924". 8.25" centralisers.
6 5/8" 20# TN
Blue Box x Pin
Approx
1600m
7.283"
5.973"
8.25"
6.625"
7.283"
5.973"
5 1/2" Aker Tubing Hanger, Stainless
Steel 75ksi yield, alloy 625 clad on seal
surfaces, with TH pup joint
5 1/2" 17# TN
Blue Pin Down
5 1/2" Baker TSM-6 TRSCSSV with single
control line. 4.625" BA profile for 4.678"
OD WRSCSSV
5 1/2" Baker TSM-6 TRSCSSV with single
control line. 4.562" BA profile for 4.615"
OD WRSCSSV
Max OD with TRSCSSV Special Clamp =
8.0"
6 5/8" Swellfix DynaSet Slip-On Swellable
Flow Constrictors. Rubber OD = 8.17".
Spaced every 5th joint.
6 5/8" Reamer Shoe (No Pump Through)
Figur 5.
Eksempel på Goliat oljeprodusent.
6 5/8" 20# TN
Blue Box Up
12m
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
27 of 96
GOLIAT WI COMPLETION SCHEMATIC (7" Production Packer)
Drawing
Description
7" Aker Tubing Hanger, Stainless Steel
75ksi yield, alloy 625 clad on seal
surfaces, with TH pup joint
Material
Thread
ASTM A182- 7" 29# TN Blue
F6NM SS
Pin Down
Length
OD
ID
7.677"
5.800"
9.200"
6.000"
7.677"
5.800"
2.548m
SAF 2507
7" 29# TN Blue
Box x Pin
25Cr
7" 29# TN Blue
Box x Pin
L80 GRE
lined
7" 29# TN Blue
Box x Pin
7" Baker DHPTG Mandrel with single
gauge measuring tubing P/T. Single
electric cable
Alloy 725
7" 29# TN Blue
Box x Pin
1.75m
8.388"
6.106"
Baker 7" 29# x 4-1/2" X-over
7" 29# TN Blue
Alloy 725 Box x 4-1/2" TN
Blue Pin
1.75m
7.677"
3.878"
4-1/2" 13.5#, L80 GRE Lined Production
Tubing Drift Diameter - 3.469"
L80 GRE
Lined
4-1/2" 13.5# TN
Blue Box x Pin
5.000"
3.594"
3-1/2" x 7" Baker Premiere Production
Packer. Hydraulic pressure set. HNBR
elastomers
Alloy 725
4-1/2" 13.5# TN
Blue Box x Pin
3.08m
5.910"
2.930"
3-1/2" Baker FCV (On/Off) Sleeve (Nonshrouded)
Alloy 725
4-1/2" 13.5# TN
Blue Box x Pin
1.56m
5.250"
2.812"
4-1/2" 13.5#, Production Tubing
SAF 3207
4-1/2" 13.5# TN
Blue Box x Pin
5.000"
3.878"
3-1/2" x 7" Baker Premiere Production
Packer. Hydraulic pressure set. HNBR
Alloy 725
4-1/2" 13.5# TN
Blue Box x Pin
3.08m
5.910"
2.930"
3-1/2" Baker FCV (On/Off) Sleeve (Nonshrouded)
Alloy 725
4-1/2" 13.5# TN
Blue Bx P
1.56m
5.250"
2.812"
4-1/2 Bullnose
Alloy 725
4-1/2" 13.5# TN
Blue Bx
0,5m
5.000"
7" Production Tubing, 29#, SAF 2507
7" Baker TSM-5 TRSCSSV with single
control line. 5.xxx" BA profile for xxxx"
OD WRSCSSV
Max OD with TRSCSSV Special Clamp =
8.0"
7" Production Tubing, 29 ppf, L80 (GRE
Lined), regular couplings. Drift ID =
6.059"
Drift Diameter - 5.553"
2.0m
PERFORATIONS - UPPER KOBBE
PERFORATIONS - LOWER KOBBE
Figur 6.
Eksempel på Goliat vanninjektor.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
28 of 96
GOLIAT GAS INJECTOR COMPLETION SCHEMATIC
Drawing
Description
Material
7" Aker Tubing Hanger, with TH pup joint
7" Baker TSM-5 TRSCSSV with single
control line. 5.953" BA profile for 6.020"
OD WRSCSSV
Length
OD
ID
13Cr-80
7" 29# TN Blue
Box x Pin
3.6m
9.20"
5.953"
13Cr-80
7" 29# TN Blue
Box x Pin
3.6m
9.20"
5.875"
7" Production Tubing, 29 ppf, 80 ksi,
regular couplings. Drift ID = 6.059"
13Cr-80
7" 29# TN Blue
Box x Pin
Approx
2800m
7.677"
6.118"
7" Baker DHPTG Mandrel with dual gauge
measuring tubing pressure. Single electric
cable. 8.388" OD is offset OD
13Cr-80
7" 29# TN Blue
Box x Pin
1.74m
8.388"
6.106"
7" x 9 5/8" Baker Premiere Production
Packer. Hydrostatic pressure set. HNBR
elastomers
13Cr-80
7" 29# TN Blue
Box x Pin
1.64m
8.31"
6.000"
7" Baker WEG, No Seals
13Cr-80
7" 29# TN Blue
Box Up
7.677"
6.118"
9 5/8" x 7" Uniflex Pro Hanger with
Integral Packer. 6 ft. PBR. Hydraulic set.
HNBR elastomers
13Cr-80
7" 29# TN Blue
Pin Down
9.70m
8.312"
6.100"
9 5/8" x 4.56" FIV-II Reservoir Barrier
valve. Mechanically Closed. Hydraulically
opened. Chemraz elastomers
13Cr-80
7" 29" TN Blue
Box x Pin
3.86m
8.000"
4.560"
7" Baker Entry-Guide, no seals, easy
wireline access
13Cr-80
7" 29# TN Blue
Box Up
7.677"
6.118"
6 7/8" Baker FORMlock Z expandable
screen hanger / packer with washpipe
setting sleeve and emergency release
crossover sub. Nitrile elastomers
316L
6.875" EXPress
Buttress Pin
down
7.77m
8.38"
7.659"
6 7/8" EXPress Blank Pipe, 22.4 ppf, 20 ft
joint length, max 28% expandion
316L
6.875" EXPress
Buttress B x P
Approx
36m
7.020"
6.235"
6 7/8" Baker EXPress 28 Expandable
Screens, medium mesh, 270 micron mesh
opening. Dimensions are pre-expanded
316L
6.875" EXPress Approx 350Buttress B x P
550m
7.355"
6.235"
6 7/8" bullnose, no pump through
316L
6.875" EXPress
Buttress Box
7.020"
n/a
7" Baker TSM-5 TRSCSSV with single
control line. 5.875" BA profile for 5.942"
OD WRSCSSV
Max OD with TRSCSSV Special Clamp =
9.43"
Figur 7.
Thread
7" 29# TN Blue
Pin Down
Eksempel på Goliat gassinjektor.
0.3m
Date
20/06/2012
4.4
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
29 of 96
Boring av Goliat 7122/7-6 avgrensningsbrønn
Planen er å bore en ekstra avgrensingsbrønn for å få ytterligere informasjon om
formasjonstopper og fluidkontakt i reservoarene. Dette er viktig for optimal plassering av
utvinningsbrønnene.
Goliat M0 Appraisal Well Montage (7122 / 7 - 6) - PL229
TVD
Well Schematic
BRT m
Lithology & PP / FG Plot
0m RT
50m
100m
150m
200m
250m
300m
BOP
350m
SB
400m
417m
450m
500m
36" 460m
550m
42" 465m
600m
650m
700m
20" 660m
750m
24" 665m
800m
850m
900m
9 5/8" LH 940m
950m
1000m
1050m 13 3/8" 1090m
16" 1095m
1100m
1150m Realgrunnen Fm
1200m 1120m - 1170m
1250m
1300m
1350m
1400m
1450m
1500m
1550m
1600m
1650m
1700m 9 5/8" Lnr 1650m
12 1/4" 1660m
1750m
Kobbe FM
1800m
1750m - 1850m
1850m
1900m
1950m
Well TD
2000m
1950m TVD
2050m
2100m
2150m
2200m
0
200
FG
PP
MW SG
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
Draft
P&A
Drilling
Rig: Scarabeo 8
RT Elevation: 34m
Water Depth: 383m
BOP: 18 3/4" 15k psi
9 7/8" Pilot Hole
MW: 1,06sg
SW and Sweeps
42" Section
MW: 1,06sg
BHA: Rotary
Bit:
24" Section
MW: 1,06sg
SW + Sweeps
BHA: VertiTrak
Bit: 24" Rock Bit
Casing & Cement
Wellhead
Aker 10k 18 3/4"
36"x20"x13 3/8"x
*10 3/4" (* not used)
9 7/8" Cement:
1,56sg cmt to SB
Exc. 100%
36" Conductor
2" Ext Jt X80
1,5" Inter Jts - X52
Conns. Leopard SD2
36" Cement:
1,55sg Tuned Lt
Exc: 300%
20" Surface Csg
22"x1,25" WT Ext. Jt
Conn. Leopard SD2
0,625" WT Inter Jts
Leopard SD2
20" Cement:
Slurry: 1,48sg to SB
With Gas block
Exc: 100% OH
16" Section
MW: 1,2sg
WBM (KCl Glycol)
BHA: VertiTrak+LWD
Bit: 17 1/2" Rock Bit
12 1/4" Section
MW: 1,25sg
WBM (KCl Glycol)
BHA: Autotrak + LWD
Bit: 12 1/4" RB / PDC
13 3/8" Prod Csg
72# P110
Conn. Tenaris Bl
PT: 200bar WH (1.25sg)
13 3/8" Cement
Lead: 1,56sg
To 100m above 20"
Tail: 100m 1,92sg
Exc. 50% OH
9 5/8" Lnr
53,5# P110
Conn. Tenaris Bl
9 5/8" Cement
Lead: 1,56sg
To liner hanger
Exc. 20% OH
2200
1
1,2 1,4 1,6 1,8
Gradienti (sg)
TEMPERATURE PROFILE
3.6 Deg C / 100m
BHT 70 Deg C
Figur 8.
2
8 1/2" Section
MW: 1,25sg
WBM (KCl Glycol)
Note: Drilling Fluid is stated as KClGlycol, BHA: RSS + LWD
this may be changed to EMS3100 WBM Bit: 8 1/2" PDC
subject to trials.
Brønnprofil 7122/7-6 Goliat avgrensningsbrønn.
P&A
Norsok D-010
Cmt across all
permeable zones
C&P 13 3/8" + cmt plug
C&P 20" & 36" + cmt
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
30 of 96
Goliat M0 avgrensningsbrønn bores for å undersøke Realgrunnen- og Kobbeformasjonene
i M0-segmentet av Goliatfeltet. Brønnen er planlagt som en vertikal avgrensningsbrønn.
Vanndyp på lokasjonen er 383 m. Antatt varighet for brønnen er 54 dager (P50). Dette
inkluderer nedetid og ekstra tid som kan pådras på grunn av riggens korte boreerfaring.
Alle foringsrørsko fra og med 20" vil bli gjennomført med formasjonsstyrketest (LOT) for
å bekrefte skointegritet og oppsprekkingsgradient (FG). Alle dybder som oppgis er TVD
RKB.
Pilothull 9 7/8”
Pilothull vil bli boret ca. 50 m fra borelokasjonen, til ca. 680 m dyp. Hensikten er å
undersøke om man møter grunn gass/vann. Brønnen bores med vannbasert borevæske;
bentonitt og høyviskøse piller til hullrensing. Borekaks og borevæske går til utslipp
sjøbunn. Totalt estimeres utslippet å utgjøre 39 tonn borekaks.
Hvis grunn gass/vann påvises, vil brønnen bli forlatt; fylt med brønndrepings-slam (”kill
mud”) og plugget med sement.
42 "hull/36" lederør (417-465 m)
Et 42" hull skal bores ned til 465 m for å tillate fire hele single ledd i 36" lederør
(inkludert brønnhodehus, WHH.) og 5 m rottehull. Seksjonen vil bli boret med MWD for
å sikre at brønninklinasjon er mindre enn 1 grad. Prehydrert bentonitt (PHB) vil bli
pumpet som sveip for hullrengjøring, vektet borevæske vil være tilgjengelig som
brønndrepings-slam og som fortrengningsvæske før tripping. Muligheten for å møte
steinblokker under boring er tilstede, tiltak vil være på plass for å minimere mulighet for
brønnbaneavvik. Et 36" lederør vil deretter kjøres og sementeres tilbake til sjøbunnen
med sement.
24” hull/20” Foringsrør (465-665 m)
24" hull vil bli boret med en vertikalt søkende styrende bunnhullstreng (RSS), ned til 665
m RKB. Seksjonen vil bli boret med måleinstrumenter for datainnsamling (MWD og
LWD), med høyviskøse sveip for hull rengjøring, og vektet boreslam til bruk ved
hullvæskefortrengning. 20" foringsrør vil bli kjørt, landet og låst i brønnhodehus, og
sementert tilbake til sjøbunnen med sement.
Kjøring og testing av BOP
16” hull/13 3/8” foringsrør (665-1095 m)
Et 16" hull vil bli boret med RSS og brønnmåleutstyr (MWD og LWD). Boreslammet i
brønnen vil bli veid opp til 1,2 sg. KCl-Glydril boreslam er planlagt brukt under boringen
av sement. Seksjonen vil bli boret vertikalt ned til ca. 50 m over toppen av Realgrunnenformasjonen. Et 13 3/8" foringsrør vil bli kjørt og sementert til minst 100 m over 20"skoen med en lede- og haleslurry.
12 ¼” hull/9 5/8” forlengelsesrør (liner) (1095-1300 m)
12 ¼" hull skal bores med styrbar borestrengsstuss med måleinstrumenter (MWD/LWD)
gjennom Realgrunnenreservoaret og ned til en kompetent skifer på ca. 1300 m dyp.
Kjerneboring og ”wireline logging” vil bli utført, gitt funn av hydrokarboner. Når
reservoaret er logget og poretrykk- og formasjonsvæskeprøver tatt, vil et (opsjon) 9 5/8"
forlengelsesrør (liner) bli kjørt og sementert. Borevæsken for denne delen, og til TVD, vil
være 1,25 sg vannbasert borevæske KCl-Glydril, sekundært vannbasert borevæske EMS3100, hvis denne er kvalifisert før oppstart av boringen.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
31 of 96
8 ½” hull (1300-1950 m TVD)
Hvis 9 5/8" liner kjøres, vil resten av brønnen bli boret som 8 ½" hull med
MWD/LWD/RSS. 8 ½"-seksjonen vil bli boret gjennom Snadd- og inn i Kobbeformasjonen. Totalt brønndyp vil være på 1950 mRKB, ca. 50 m under bunnen av
Kobbereservoaret. Denne delen vil bli logget med elektriske logger (wireline).
Tilbakeplugging (P&A)
Brønnen vil bli permanent forlatt i samsvar med NORSOK D-010 og Enis interne krav
(STAP-P-1-M-20736). Alle hydrokarbonførende soner vil bli sementert, med primære og
sekundære barrierer kodet og testet før kutting og henting av 13 3/8" foringsrør.
Deretter trekkes BOP, og 20" og 30" kuttes til 5 m under havbunnen. Til slutt vil en
sementplugg bli satt i brønnen og en havbunnsundersøkelse utført med ROV.
Date
20/06/2012
5.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
32 of 96
UTSLIPP TIL SJØ
Utslipp til sjø er beskrevet og vurdert ut fra forventet forbruk og utslippsmengder
(på stoffnivå), og hvordan utslippene vil foregå. Miljøvurderinger er foretatt i henhold til
retningslinjer i aktivitetsforskriften § 64. Oversikt over totale mengder kjemikalier
planlagt brukt, er vist i kapittel 3, Tabell 3. Ingen røde eller sorte kjemikalier planlegges
benyttet under boreoperasjonene. Vedlegg A viser de aktuelle kjemikaliene sortert
i henhold til bruksområder:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Hjelpekjemikalier
5.1
Klassifisering av kjemikalier
Ved vurdering av kjemikalier følger Eni Norge retningslinjene i aktivitetsforskriften
kapittel XI, §§ 62-63, som omhandler utslipp til ytre miljø. Kjemikaliene som planlegges
brukt er valgt ut fra miljømessige- og sikkerhetsmessige kriterier. I tillegg er det lagt
vekt på å tilrettelegge for mest mulig gjenbruk av kjemikalier som et tiltak for å redusere
forbruk og utslipp totalt sett (jf. aktivitetsforskriften § 66). Vurdering av kjemikalienes
egenskaper er gjort ved bruk av ekstern og intern kompetanse. Kategorisering av
kjemikaliene er utført med sjekking av økotoksikologiske data i NEMS Chemicals
database. Eni Norge har kontinuerlig fokus på kjemikalier for å finne de beste,
miljøvennlige løsninger. Gule kjemikalier er kategorisert ut fra nedbrytingsprodukter og
deres egenskaper. Inndeling i underkategorier av gule komponenter (Y) er gjort i
henhold til veiledning fra Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter
(SKIM):
• Y1: Kjemikaliet forventes å biodegradere fullstendig
• Y2: Kjemikaliet forventes å biodegradere til produkter som ikke er miljøskadelige
• Y3: Kjemikaliet forventes å biodegradere til produkter som kan være
miljøskadelige
5.1.1
Valg av væskesystemer og kjemikalier
I Vedlegg A finnes oversikt over alle kjemikalier og kjemikaliesystemene som planlegges
brukt, inkludert beredskapskjemikalier. Eni Norge har kontinuerlig fokus på å redusere
bruk av miljøskadelige kjemikalier. Der det er teknisk mulig å erstatte kjemikalier med
mindre miljøskadelige kjemikalier er målet å få dette til, såfremt det ikke fører til økt
risiko av noe slag.
Bruksområde bore- og brønnkjemikalier
Borevæsker: Vannbasert borevæske for topphullsseksjonene 42’’ og 26’’ er valgt ut fra
kriteriene at borevæsken skal være godkjent rent teknisk og sikkerhetsmessig. I tillegg
skal den være miljøvennlig og bidra til at operasjonen kan gjennomføres raskt uten
videre ulempe for miljøet. Pilothull (hulldiameter 9 7/8") bores med samme vannbaserte
væskesystem (”spud mud”) som består av sjøvann, saltlake og bentonitt. Ved
opprensking av brønn kjøres det høyviskøse piller for å øke væskens kapasitet til å
transportere borekaks ut av hullet. Alle kjemikaliene er på PLONOR-listen (se Vedlegg A).
Borevæsken regnes som miljøvennlig, tilpasset miljøkravene som gjelder for boring i
Barentshavet.
Eni Norge har sammen med borevæskeleverandøren sett på muligheter for å substituere
kjemikalier, og har valgt grønne kjemikaliesystemer der det er teknisk forsvarlig. Mulig
substitusjon av den gule, vannbaserte borevæsken KCl-Glydril, vil bli vurdert etter at
boringen av Salinabrønnen er avsluttet.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
33 of 96
For intermediære seksjoner, 17 ½’’ og 12 ¼’’, er primærplanen å bruke vannbasert
borevæske, KCl-Glydril. Borevæsken inneholder kun en komponent som er klassifisert
som gul, Glydril MC. Resten av kjemikaliene er alle PLONOR-kjemikalier. Alternativt vil
vannbasert borevæske EMS-3100 bli brukt. EMS-3100 inneholder to gule komponenter,
KLA-HIB (58,82 % gul) og EMI-2223 (20 % gul). Totalt sett vil forbruk/utslipp av gule
komponenter være mindre ved bruk av borevæsken EMS-3100.
For reservoarseksjonen (8 ½’’) planlegges det å bruke væskesystemet FLOTHRU.
FLOTHRU vektes opp med natriumklorid/natriumbromid saltlake, eller natriumformat/
natriumbromid saltlake hvis det er behov for høyere egenvekt. Saltlakene er grønne
kjemikalier, mens FLOTHRU inneholder fire gule komponenter: THRUTROL (100 % gul),
THRUCARB (3,61 % gul), THRUCARB 20 (3,61 % gul) og KLA-HIB (58,82 % gul). De tre
første kjemikaliene bidrar til å produsere en filterkake, mens KLA-HIB er en leireinhibitor.
THRUTROL er unik i den forstand at den genererer en filterkake som lett løses opp når
produksjonsbrønnene settes i produksjon. Det betyr at væskesystemet bidrar til at
produksjonsegenskapene til produsentene blir spesielt gode, og derfor er dette
væskesystemet valgt. Det finnes ingen grønne systemer som teknisk kan erstatte denne
løsningen.
Kompletteringsvæsker: Funksjonen til kompletteringsvæsken er å beholde integriteten til
brønnen inntil den tas i bruk i forbindelse med utvinning av hydrokarboner. For
komplettering er det valgt bruk av samme grønne saltlakekomposisjon som brukes
sammen med FLOTHRU, samt de gule kjemikaliene baseolje EDC 95/11 (100 % gul),
korrosjonsinhibitor SAFE-COR EN (20 % gul), biocid EMI-1729 (100 % gul), surfaktant
SAFE-SURF Y (100 % gul) og SAFE-SOLV 148 (100 % gul). Teknisk kvalitet til
kompletteringsvæsken er spesielt viktig, og det finnes ingen grønne systemer som
fullgodt kan erstatte løsningen som er valgt for Goliatbrønnene.
Sementsystem: Halliburton har satt sammen sementprogram for brønnene. I tillegg til
sementering av foringsrør inkluderer programmet setting av plugger, samt beredskapsløsning for tilbakeplugging av pilothull. Hvis det påvises grunn gass/vann ved boring av
pilothull, vil det bli anvendt gasstett sement ved tilbakeplugging. Sementkjemikaliene
består i overvekt av grønne kjemikalier i tillegg til gule kjemikalier (se tabell i Vedlegg A).
Svært små mengder av sementkjemikalier går til utslipp til sjø, mesteparten blir
værende i brønnene. Halliburton har etablert sitt eget substitusjonsprogram for
kjemikalier, i henhold til kravet i aktivitetsforskriften (§ 64 Miljøvurderinger).
Beredskapskjemikalier: Beredskapskjemikalier er produkter som under normale forhold
ikke vil bli brukt. Ved uforutsette forhold eller spesielle tekniske problemer som oppstår
vil disse kjemikaliene bli vurdert brukt for å ivareta sikkerhet og kvalitet i operasjonene.
I helt spesielle kritiske tilfeller kan det være behov for å bruke små mengder kjemikalier
som er kategorisert som røde.
Hjelpekjemikalier
BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivisering av BOP-ventiler og -styresystemer. BOP som benyttes på Scarabeo 8 har lukket system for sirkulering av
kontrollvæsken og det vil normalt ikke være store utslipp i forbindelse med
gjennomføring av testene. Kontrollvæsken som planlegges brukt er PELAGIC 50, som er
miljøklassifisert som gul. Gult stoff utgjør 67,39 % av dette kjemikaliet, og cirka 5 % av
konsentratet blandes i BOP-væsken. I tillegg tilsettes frostvæske (MEG) etter behov
(normalt ca. 20 % under kalde forhold), denne er miljøklassifisert som grønn.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
34 of 96
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje-/fettholdig utstyr
etc. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som øker løseligheten av olje i
vann. Vaskemiddelet som planlegges brukt er Microsit 2000, som er klassifisert som gul.
Gult stoff utgjør 13,99 % av dette produktet. Det eksisterer pr. i dag ingen kvalifiserte
riggvaskemidler i grønn kategori. En oversikt over estimert forbruk og utslipp av
riggvaskemiddel, samt oversikt over utslipp av andel grønne og gule stoff er gitt i
Vedlegg A. Andelen gult stoff i vaskemiddelet forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på
marine organismer. Det planlegges at vaskevann skal samles i egne tanker og sendes til
land for behandling.
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng. Valg av gjengefett er basert
på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og
miljøvurderinger. Ved boring planlegger man bruk av gjengefettet Jet Lube NCS 30 ECF
for borestreng. Etter bransjestandard estimeres utslipp av gjengefett å utgjøre 10 % av
totalt forbruk; altså totalt 135 kg. Gjengefettet er i gul kategori, underkategori Y1
(98,87 %), hvilket betyr at det forventes at stoffet biodegraderes fullstendig. Mengdene
som slippes ut er små, tatt i betraktning antall brønner som skal bores. Utslippene vil
skje i løpet av lengre perioder, og uttynning med sjøvann vil bidra til å redusere
eventuell påvirkning på levende organismer. Utslipp av gjengefett regnes for å bidra til
uvesentlig påvirkning av det marine miljø.
5.2
Utslipp av borekaks og borevæske
Mengde borekaks er kalkulert ut fra teoretisk hullvolum med tillegg av 15 % som følger
av utvasking. Tettheten antas å være 2,6 tonn/m3. Borekaks fra boring som foregår uten
stigerør (riser) montert, vil bli deponert på havbunnen. Dette gjelder pilothull grunn gass
og topphullseksjonene (42’’ og 26’’). Totalt utgjør dette 8670 tonn. Hvis man borer inn i
sedimenter med grunn gass/vann, vil bruk av brønndrepings-slam iverksettes, og noe av
denne vil også gå til utslipp til sjø. De nevnte brønnseksjonene bores med vannbasert
borevæske; som primært består av saltlake, bentonitt og vektmateriale (baritt). Alle
kjemikalier er grønne og listet som PLONOR-kjemikalier. Ved boring på brønnrammene
vil man benytte CTS (system for å transportere borekaks) for å unngå nedslamming.
Tidligere undersøkelser viser at utslipp av borekaks og vannbasert borevæske brukt i
topphullet (PLONOR-kjemikalier) har begrenset effekt på miljøet. Fysisk tildekking av
havbunnen vil skje, men med begrenset utbredelse. Påvirkning fra kjemikaliene vil være
signifikant mens selve utslippet foregår, men vil raskt avta og forsvinne ettersom
innblanding av sjøvann reduserer konsentra-sjonen til kjemikaliene. Borekaks med
vedheng fra borevæske brukt i intermediære seksjoner (17 ½’’ og 12 ¼’’) vil primært
slippes til sjø fra rigg. Borekakset blir utsatt for en grundig separasjons-prosess over
ristemaskiner, for å redusere vedheng av borevæske, før borekakset via en slange føres
ned til havoverflaten for utslipp. Se for øvrig kapittel 5.6 for en detaljert beskrivelse av
undersøkelser som Eni Norge har fått gjennomført for å vurdere teknologi og
miljøpåvirkninger.
Oversikt over mengde borekaks borevæske som slippes ut er vist i Tabell 11. Vedheng av
borevæske inkluderer estimerte mengder kompletteringsvæske som vil følge borekaks.
Borevæske som følger borekakset fra topphullseksjoner og pilothull har ikke vært utsatt
for separasjon over shakere, og prosentvis betyr det at vedhenget er mye større for disse
seksjonene enn for de øvrige seksjoner som er behandlet på boreriggen før utslipp.
Totalt estimeres tap væske til borekaks å utgjøre ca. 47 % av totalt forbruk av bore- og
kompletteringsvæsker. Tilsvarende utgjør gjenbruksprosenten ca 30 %. Det er viktig
å være oppmerksom på at gjenbruksprosenten er vesentlig høyere for borevæske som
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
35 of 96
benyttes etter at stigerøret er montert, og likeledes vesentlig lavere for prosentvis
vedheng til borekakset.
Tabell 11.
Oversikt over mengder og utslipp av borekaks og borevæsker
Seksjoner
Topp hull seksjoner;
inkludert pilothull
Borekaks
Hull diameter
utslipp til sjø
(inches)
(tonn)
Borekaks til land
(reservoar kaks,
tonn)
42,00
Borekaks
deponert på
havbunn
(tonn)
Borevæske
Vedheng på
borekaks
(tonn)
8 745
Spud mud
5 543
KCl-Glydril
5 289
Flothru
3 658
26,00
17,50
Intermediære seksjoner
11 440
12,25
Reservoar seksjon
8,50
Sum total
5.3
179
1 845
939
13 285
1 118
8 745
14 490
Utslipp av sement
Utslipp til sjø av sementkjemikalier som kan løses i sjøvann, vil foregå i forbindelse med
vasking av utstyr etter endt sementeringsjobb. Etter sementjobber vil noe av den
størknete sementen bores ut og slippes til sjø sammen med utboret borekaks. Det vil
ikke være lekkasje av kjemikalier fra denne sementen. Det meste av sementkjemikaliene
vil bli værende i brønnen etter hver sementeringsjobb. Utslipp som forekommer i
forbindelse med sementjobbene er estimert til å utgjøre 652 kg gult stoff, hvorav 256 kg
er kategoriser som gult Y1. Stoffene er biologisk nedbrytbare, det er små mengder pr.
sementeringsjobb og miljøpåvirkningen vil derfor være marginal og kortvarig.
5.4
Utslipp av hjelpekjemikalier
Hjelpekjemikalier som er aktuelle for Scarabeo 8-boringen av Goliat avgrensningsbrønn
og produksjonsbrønner, er gjengefett, riggvaskemidler og BOP-væske. Da man ennå ikke
har opparbeidet erfaringstall for Scarabeo 8, er beregningen av mengde kjemikalier som
planlegges sluppet ut basert på erfaringstall for Scarabeo 5 (Vedlegg A). Anslåtte
mengder av kjemikalieforbruk og utslipp er basert på 1251 døgn operasjonstid.
5.4.1
Utslipp av gjengefett (borestreng og foringsrør)
Ved boring med vannbasert borevæske, vil overskytende gjengefett (10 % ut fra
bransjestandard) bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken, som vedheng på kaks.
Gult stoff (Y) utgjør 98,9 % av produktet (Jet-Lube NCS-30 ECF), hvorav underkategori
Y1 utgjør 61,09 % (se vedlegg A). Produktet antas å biodegradere fullstendig i marint
miljø. Det er estimert et utslipp av gult produkt; ca. 133 kg (Y)/82 kg (Y1). Siden
mengdene er relativt små, sterkt fortynnet og slippes ut over lange tidsintervaller,
forventes det ingen negativ miljøpåvirkning av dette utslippet.
5.4.2
Utslipp av vaske-/rensemidler
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.
Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som emulgerer olje i vann. Vaskemiddelet som planlegges brukt er Microsit 2000, som er i gul kategori. Alt vaskevann vil
bli samlet opp i egne tanker og sendt til land for behandling ved godkjent
behandlingssted. Andel gule komponenter i Microsit 2000 er 18,78 % og man forventer
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
36 of 96
en fullstendig biologisk nedbryting av komponentene (se vedlegg A). Det planlegges
ingen utslipp av vaskevann med vaskemiddel, all forurenset vann (slop) vil bli tatt til land
for behandling.
5.4.3
Utslipp av drens- og sanitærvann
Utslipp av urenset drensvann vil kun forekomme fra områder på riggen hvor det ikke er
olje eller kjemikalier, for eksempel fra helikopterdekk. Vann som er kontaminert av
kjemikalier, vil bli oppsamlet via avløpssystemer og ledet til oppbevaringstanker. Noe vil
kunne renses med riggens integrerte renseutstyr, men planen er at forurenset vann
sendes til land for behandling ved godkjent anlegg. Sanitærvann vil bli behandlet og
sluppet ut i henhold til gjeldende maritime regler. Sanitærvann fra driften av
boligkvarteret tilsvarer forbruk fra 140 personer pr. døgn under borekampanjen.
Organisk kjøkkenavfall vil bli oppmalt og sluppet til sjø i henhold til gjeldende regelverk.
5.5
Utfasingsplaner
I henhold til produktkontrolloven § 3a stilles det aktsomhetskrav om substitusjonsplikt
for virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre
negativ virkning på helse eller miljø, og å vurdere om det finnes alternativ som medfører
mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet hvis det
kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Eni Norge vil i den grad det er mulig, fase ut
eller minimalisere bruken av kjemikalier med uønskede egenskaper. Med bakgrunn i
produktkontrolloven, har Eni Norge sammen med kjemikalieleverandørene vurdert
kjemikaliesammensetningen i produktene med den hensikt å vurdere om noen produkter
bør/kan erstattes med mer miljøvennlige produkter. Produktene som er planlagt brukt er
PLONOR-kjemikalier og vurdert som de beste ut fra aktsomhets- og forebyggende
hensyn. Tilsvarende er hjelpekjemikaliene ansett som miljøvennlige. Det planlegges ikke
utslipp av kjemikalier utover det som er uunngåelig under selve boring. Det er ved boring
av avgrensningsbrønn (7122/7-6) og produksjonsbrønnene på Goliat ikke planlagt
å benytte kjemikalier som inneholder stoffer i rød eller svart miljøkategori i
operasjonsfasen.
5.6
Miljøpåvirkning av planlagte utslipp
I forbindelse med konsekvensutredning for Goliat (Eni Norge, 2009), ble det utarbeidet
Environmental Impact Factor-beregninger (EIF) for utslipp til luft (NILU, NINA og NIVA,
2008) og sjø (SINTEF, 2008), samt at miljøkonsekvenser for utslipp tilknyttet
produksjonsboringen på Goliat ble evaluert. Eni Norge har i ettertid også gjennomført en
miljørettet livsløpsanalyse for produksjonsboring på Goliat (MiSA, 2012).
Eni Norge har gjennomført en helhetsvurdering som konkluderer med at utslipp til sjø av
utboret masse (borekaks), bore- og brønnvæsker (kun gule og grønne kjemikalier) er
beste miljøløsning for Goliat. Vurderingene er basert på:
• Naturressurser i området rundt Goliat (det er ikke dokumentert forekomster av
koraller og kun spredte forekomster av små bløtbunnssvamp)
• Gjennomførte analyser for Goliat, havbunnsundersøkelser
• Erfaringer fra gjennomførte miljøundersøkelser
Eni Norge anser at planlagte utslipp ikke vil medføre vedvarende miljøpåvirkning av
betydning.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
37 of 96
Av de planlagte utslippene til sjø (borekaks og borevæske, utboret sement,
hjelpekjemikalier og drens- og sanitærvann), anser Eni Norge at det er utslipp av
borekaks og borevæske som kan påvirke miljøet.
Gjennomførte EIF-beregninger for utslipp til sjø for omsøkte løsning viser at en forventer
en restitusjonstid på mer enn 10 år for sediment (Tabell 12). Påvirkningsfaktorene er
i hovedsak ikke av toksisk karakter, men tillegges stressfaktorer som følge av forandring
i sedimentkornstørrelse og fysisk overdekning/begraving av organismer. Lengste
restitusjonstid vil kun være gjeldende for området i umiddelbar nærhet av utslippspunktene på havbunnen. Hvordan partikkelutslipp fra boringen deponeres på havbunnen
er vist i Figur 9, som viser at det kun er rundt utslippspunktene at en får sedimentering
som overskrider 1 mm. Figur 10 viser at det områder med EIF > 1 (rødt område) for
sediment i stor grad sammenfaller med området med sedimentering på mer enn 1 mm.
Tabell 12. Resultater av EIF-beregninger av utslipp til sjø
for omsøkte kakshåndteringsløsning (SINTEF, 2008).
Scenario
Senario 6 omsøkt løsning
med utslipp av
vannbasert
borevæske
Lokasjon
118
Varighet for EIF
>0
303 dager
288
275 dager*
105
> 10 år
Maks EIF
Øvre del av
vannsøyle
Nedre del av
vannsøylen
Sediment
Dominerende
risikofaktor
Ilmenitt
Bentonitt
Endring i
kornstørrelse
* Påvirkningsperioden er periodisk
Eni Norge gjennomførte i 2003 en undersøkelse rundt brønn 7122/7-1, to og et halvt år
etter boreoperasjonen (Akvaplan-niva, 2005). Denne brønnen ble boret med utslipp fra
samtlige seksjoner. Det ble analysert på fysiske, kjemiske og biologiske parametere av
sedimenter tatt inntil 25 m fra brønnen. Undersøkelsene viser at kaks spres ut over et
begrenset område rundt brønnen, og mer enn 25-50 m fra brønnen er det ikke lenger
målbare biologiske spor fra utslippet. Man kunne fremdeles se et kjemisk fingeravtrykk
fra operasjonen lenger ut fra brønnen uten at dette påvirket biologien i området.
Tilsvarende undersøkelser har blitt gjennomført av andre operatører i regionen, og
hovedkonklusjonen har vært at det er ingen spor etter utslipp fra topphullet mer enn 50100 m fra brønnen (Serpent, 2008). Ettersom flere brønner bores inntil hverandre, vil
utslippet ha noe større influensområde (100-150 m fra utslippet).
5.7
Miljøovervåkingsprogram
I forbindelse med omsøkte produksjonsboring vil Eni Norge gjennomføre en miljøovervåking med mål om å verifisere spredningsberegningene og vurderingene som er
gjennomført for borekaks i konsekvensutredningen, samt bedre forståelsen av effekter
og konsekvenser av utslippene.
Date
20/06/2012
Figur 9.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
38 of 96
Modellert tykkelse i mm for sedimenteringen på havbunnen på Goliat for
scenarioet med utslipp fra alle seksjoner.
Figur 10. EIF beregninger for sediment for Goliat produksjonsboring.
Date
20/06/2012
6.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
39 of 96
UTSLIPP TIL LUFT
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt
svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering og oppvarming/varmt vann. Scarabeo 8
har åtte hovedkompressorer for kraftgenerering. Under boreoperasjonen vil fem Catkompressorer være i drift. Ved DP-operasjon vil bruk av posisjoneringspropeller (20 %
kapasitet) føre til økt forbruk av diesel. Forbruk av diesel er basert på erfaringstall etter
1-en måneds boring på Oddenbrønnen. Faktorer som er brukt for konvertering av
dieselforbruk til mengde CO2- og NOx-utslipp til luft, er hentet fra DNV rapport (DNV,
2008). Varighet for boreoperasjoner er estimert til ca. 1251 døgn, og varighet for seiling
mellom borelokasjonene på feltet er estimert til ca. 29 døgn. Utslippsmengder av
klimagassene VOC er basert på bruk av OLF standardfaktor. Tabell 13 gir oversikt over
totale utslipp til luft for hele boreoperasjonen.
Tabell 13. Utslipp til luft fra Scarabeo 8 ved boring av produksjonsbrønner på Goliat.
Diesel
CO2
CO2
NOx
NOx
nmVOC
nmVOC
Mengde
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
Faktor
Utslipp
(tonn)
(tonn/tonn)
(tonn)
(tonn/tonn)
(tonn)
(tonn/tonn)
(tonn)
Forbruk/ustlipp i per døgn,
dieselmotorer
40
3,16
126,4
0,0177
0,708
0,005
0,2
Forbruk/ustlipp per døgn, boilers
5
3,16
15,8
0,0177
15,8
0,005
0,025
Dieseldrevne motorer SCA8
Sum per døgn
45
142,2
16,508
0,225
Sum boring
56306
177928
20656
282
Forbruk/ustlipp i per døgn,
dieselmotorer
90
3,16
Forbruk/ustlipp per døgn, boilers
5
3,16
Sum per døgn
95
300,2
1,6815
0,475
Sum mob./demob.
2770
8754
49
14
Totalt for hele perioden
59076
186682
20705
295
284,4
0,0177
15,8
0,0177
1,593
0,005
0,0885
0,005
0,450
0,025
Date
20/06/2012
7.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
40 of 96
BEHANDLING AV AVFALL
Aktivitetsforskriften § 72 omhandler retningslinjer for avfall. Prinsipper om reduksjon av
avfallsmengder ved kilden og gjenbruk av materialer vil bli fulgt. Generering av avfall på
Scarabeo 8 er redusert ved bruk av separasjons- og renseteknologi, ved gjenbrukstiltak
og ved kildesortering av riggavfall. Oljeindustriens landsforenings (OLF) retningslinjer for
avfallsstyring vil bli fulgt, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli brukt. Planen
inneholder en rekke konkrete måltall (KPIs) for kvalitetskontroll. Avfallskontraktør har
etablert konkrete sorteringsmål som er styrende for avfallsarbeidet på Scarabeo 8.
Scarabeo 8 er utstyrt med moderne utstyr for håndtering av riggavfall, for
avfallsminimering, volumreduksjon og effektive logistikkløsninger. Riggavfall sendes til
land til myndighetsgodkjent avfallsmottak og videre distribusjon til spesialister innen
gjenvinning og resirkulering av respektive avfallskategorier.
Forurenset vann (slop) som sendes fra rigg vil bli kontrollert med hensyn på blant annet
flammepunkt og mulig H2S dannelse før det lastes til båt og sikker transport til land.
Interne rutiner, i samsvar med NWEA guidelines, er implementert.
7.1
Tekniske krav til riggen
Scarabeo 8 er utformet for operasjon i kalde områder og for boring på dypt vann
(≤ 1500 m). Riggen kan operere som DP-rigg eller med anker i grunne farvann. Ingen
avløp fra dekkområdene, bortsett fra helikopterdekk, går direkte til sjø. Riggen er
utformet med blant annet fysiske barrierer på rigg dekk for å unngå utslipp. Det er
etablert doble barrierer ved steder hvor det kan oppstå søl eller oppsamling av væske.
Riggen har integrerte rensesystemer for rensing av drensvann og sanitærvann.
Date
20/06/2012
8.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
41 of 96
KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV UTSLIPP
Eni Norge har etablerte krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og
rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav blir imøtekommet. Kravene gjelder for alle leverandører som leverer
tjenester i forbindelse med boringen av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner
i Goliat.
Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør Saipem.
Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den
enkelte leverandør. Data rapporteres og lagres i Eni Norges miljøregnskap; og det vil
være oppfølging av materialbalanser for kjemikalier under boreoperasjonen. Alle former
for utslipp vil bli nøye overvåket og rapportert til myndigheter i henhold til foreliggende
krav og regelverk.
Date
20/06/2012
9.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
42 of 96
MILJØFORHOLD OG MILJØRESSURSER
I det følgende er det gitt en kortfattet beskrivelse av miljøforholdene i omgivelsene til
Goliat. For nærmere beskrivelse av miljøressursene i regionen, henvises til:
• Grunnlagsrapport - Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for
Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB) (HI, 2010)
• Naturressursar og miljøforhold i Barentshavet 2007. Konsekvensutredning for
utbygging og drift av Goliat. Havforskningsinstituttet/Norsk institutt for
naturforskning (HI/NINA, 2008)
• Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for
Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp
forsjøfugl, sjøpattedyr og strand (DNV/NINA, 2010).
• Goliat konsekvensutredning (Eni Norge, 2009)
• Visuelle kartlegginger i Barentshavet (inkludert Goliat) (DNV, 2008)
• Miljø-/grunnlagsundersøkelse i Region IX og X, Barentshavet, 2008 (DNV, 2009)
9.1
Miljøforhold
Vindforhold
Det er spesielle værforhold som skiller Barentshavet fra andre norske havområder lenger
sør. Lave temperaturer, ising, tåke og plutselige værforandringer er eksempler på dette.
I tillegg til vanlig lavtrykksaktivitet kan det dannes polare lavtrykk og arktiske fronter
som igjen kan gi betydelig påvirkning på lokal vind- og bølgeaktivitet. Polare lavtrykk i
sammenheng med vanlige lavtrykk kan medføre sterke vinder, normalt fra øst og nord.
Denne typen vær har vist seg vanskelig å varsle, basert på færre observasjonskilder i
tillegg til mindre romlig utbredelse av lavtrykkene enn lengre sør (Grønås, 2004).
Det generelle vindbildet viser dominerende vindretninger fra sørvest til sørøst (Figur 11).
De sterkeste vindene (> 20 m/s) kommer imidlertid statistisk sett i hovedsak fra vest og
nordvest. Det er noe sesongmessig variasjon i vindretninger og styrke. Data fra
Fruholmen fyr er vist i Figur 12. Fruholmen fyr er lokalisert i den ytre kystsonen i Måsøy
kommune, sentralt i influensområdet for Goliat.
Figur 11.
Statistisk fordeling av vindretninger i Goliatområdet (Saipem, 2008).
Date
20/06/2012
Figur 12.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
43 of 96
Statistisk vindrose pr. sesong for Fruholmen fyr (Ingøya, Måsøy kommune).
Øverst fra venstre vår og sommer, nederst fra venstre høst og vinter. Basert
på data fra 1971-2000 (Meteorologisk institutt).
Lufttemperaturer
Månedlig gjennomsnittstemperatur i området er normalt rundt 0 °C om vinteren og ca.
8 °C om sommeren, med minimumstemperaturer om vinteren ned mot -15 °C og
maksimumstemperaturer om sommeren opp i 15 °C.
Sjøtemperatur
Overflatetemperaturen i området er normalt 5-6 °C, noe høyere (6-10 °C) sommer og
høst. På 300 m dyp er temperaturen mer stabil, rundt 4 °C.
Bølgeforhold
Normale bølgeforhold i området er om lag 2 m signifikant bølgehøyde (40 % av tiden) og
generelt lavere enn 3 m (80 % av tiden), Figur 13. Bølger over 6 m signifikant inntreffer i
vel 3 % av tiden. På grunn av spesielle værforhold som nevnt over, kan det imidlertid
oppstå ekstremsituasjoner med høye bølger. Slike tilfeller vil ikke vise i statistiske
oversikter, men er ikke mindre viktige av den grunn. I designbasis for Goliat er det
derfor lagt til grunn 100-årsbølger opp mot 16,5 m.
Sammenlignet med norsk del av Nordsjøen og Norskehavet viser bølgestatisikk at det
generelt er større forekomst av lavere bølgehøyder i Goliatområdet (jf. www.nofo.no).
Date
20/06/2012
Figur 13.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
44 of 96
Statistisk fordeling av signifikant bølgehøyde (Hs) i meter for Goliatområdet
(Saipem, 2008).
Strømforhold
Vannsirkulasjonen i Barentshavet domineres av innstrømmende atlantisk vann, som igjen
er viktig for biologiske prosesser i hele havområdet. Strømmen følger kontinentalskråningen og går langs utsiden av Tromsøflaket og videre inn i Barentshavet. Langs
norskekysten kommer også vann med kyststrømmen og denne strømmen er
dominerende i Goliatområdet. Strømmen danner et stort virvelsystem over Tromsøflaket,
men lokale virveldannelser skjer også over banker lengre øst (gjerne 5-10 km omfang).
Det finnes også sterke tidevannsstrømmer i Barentshavet som i hovedsak bidrar til
vertikal blanding av vannmassene. Strømretning i overflaten er generelt øst- og
nordgående, men med lokale virveldannelser. Strømhastigheten varierer over året.
For sesongmessig strøm i området ved Goliat henvises videre til grunnlagsrapporten fra
HI/NINA (HI/NINA, 2008).
Figur 14
Vannsirkulasjon i Barentshavet, hvor Goliat er markert med sort trekant
(HI/NINA, 2008).
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
45 of 96
Lysforhold
Lysforhold ved Goliatfeltet for ulike måneder er presentert i Figur 15. Lysforhold er
interessant i forhold til operasjoner og viktig i forhold til oljevern og behov for
fjernmåling. Med operasjonslys menes dagslys i tillegg til perioder med borgerlig/
alminnelig tussmørke. I desember er dette nede i 15 % mens det i perioden maiseptember er operasjonslys hele døgnet. Samlet sett over året er det mer lys i NordNorge enn lengre sør, noe som skyldes solens bane under horisonten (lengre
tussmørkeperioder).
Figur 15.
Lysforhold ved Goliatfeltet, inndelt i dagslys, borgerlig tussmørke (BTM),
nautisk tussmørke (NTM), astronomisk tussmørke (ATM) og mørke.
Havbunn
Havbunnen på Goliat er flat og homogen og består av leire/silt. Sedimentet er noe
grovere på de grunneste delene. Ved Goliat er løsmassene på havbunnen undersøkt og
målt til vel 1,3 m tykkelse som går over i et 10-15 m dypt lag med sandig leire.
I sedimentet ble det registrert høy tetthet av spor etter tråling. Det ble også registrert
enkelte spor etter hva som sannsynligvis kan ha vært ankerkjettinger og andre tegn på
riggvirksomhet (DNV, 2008).
Figur 16.
Typisk havbunn i området rundt Goliat.
Date
20/06/2012
9.2
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
46 of 96
Bunndyr/bunnsamfunn
I forhold til påvirkning fra petroleumsvirksomhet er bunndyr/bunnsamfunn primært
sårbare for nedslamming og skade fra borekaks og boreslam fra boreoperasjoner samt
fysiske/mekaniske skader fra installasjonsarbeid, rørlegging, ankring osv.
Mesteparten av den bunnlevende faunaen (benthos) er virvelløse organismer som lever
på, i eller tett over havbunnen som krypende, gravende eller fastsittende. Enkelte
fiskegrupper er også i stor grad stasjonære og blir regnet som benthos (for eksempel
flatfisk og ulker). Bentisk fauna er viktig som føde for en rekke arter, også kommersielt
viktige fiskeslag. I forbindelse med leteboringer på Goliat har Eni Norge gjennomført
undersøkelser av havbunn og benthos før og etter boring. I visuelle undersøkelser ved
lokalitetene for brønnene 7122/7-1 og -2 ble det ikke observert noen koraller, ei heller
noen klar kakshaug på bunnen (Akvaplan-niva, 2005). Det ble også tatt grabbprøver og
utført biologiske og kjemiske analyser. De kjemiske analysene viste primært spor etter
bruk av vektmateriale (ilmenitt) under boringen av den ene brønnen. Med unntak av et
par stasjoner, var faunakomposisjonen omtrent som for referansestasjonen. I tillegg ble
det sommeren 2008 gjennomført en visuell kartlegging på Goliatfeltet ved bruk av ROV
(DNV, 2008) og grunnlagsundersøkelse for Goliatfeltet (DNV, 2009). Til sammen ble det
kartlagt en linje med en lengde på omtrent 6000 m med ROV. Sedimentkarakteristikk og
faunasammensetning ble registrert og koordinatfestet. Det ble ikke funnet koraller eller
spor etter disse i noen av de undersøkte områdene. Det ble registrert enkeltindivider
eller spredte forekomster av små bløtbunnssvamp. Sammensetningen av makrofauna på
Goliat karakteriseres som relativt individ- og artsfattig.
Det finnes områder med mye svamp i Barentshavet (Figur 17), og generelt finnes denne
organismegruppen i strømrike områder på sand- og grusbunn med innslag av større
stein.
Det nordligste registrerte Lophelia-revet ligger nord for Sørøya innenfor utredningsområdet. Også sør for Sørøya innenfor det foreslåtte verneområdet Lopphavet finner en
flere Lophelia-rev samt forekomster av koralltreet Paragorgia (se Figur 18).
Figur 17.
Bunntrålfangster av svamp. Høyeste vekt i fangst er vist i rødt, og laveste i
gult. Goliat er markert med sort trekant (HI/NINA, 2008).
Date
20/06/2012
Figur 18.
9.3
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
47 of 96
Forekomster av koraller fra Lofoten og nordover. Merk at nordligste
registrerte forekomst av den revdannende korallen Lophelia pertusa er ved
Sørøya. Nord for denne lokasjonen er det områder med ikke-revdannende
lærkoraller som er registrert. Goliat er markert med sort trekant (HI/NINA,
2008).
Fisk
Barentshavet er et polart økosystem og sammenlignet med mange tempererte
økosystem er det relativt enkelt i den forstand at noen få nøkkelarter har avgjørende
betydning for dynamikken. Tre arter av fisk blir ofte regnet som avgjørende for å forstå
den trofiske dynamikken i Barentshavet: Lodde, torsk og sild. Alle tre bestandene er
potensielt de største i verden innen sin art, og er sentrale som føde for dyr på høyere
trofisk nivå, føde for hverandre og som konsumenter av mindre dyr. Lodda er den
viktigste føden for torsken og lav loddebestand virker negativt inn på torskeveksten.
Torsken beiter i tillegg på silda og yngre torsk (kannibalisme). Silda er til stede i
Barentshavet frem til 3-4 års alderen og konkurrerer med ung lodde i matfatet i de
sørlige delene av Barentshavet. I tillegg beiter ungsild på loddelarver i en slik grad at
store årsklasser av sild i Barentshavet kan desimere hele loddeårsklasser og medføre
svikt i lodderekrutteringen.
Fra april og fremover sommeren vil det være store mengder larver av torsk og sild i
området omkring Goliat, som strømmer inn fra gytefeltet utenfor Lofoten og Møre. Lodde
gyter i Barentshavet både vest og øst for Goliat, avhengig av sesong. I år med vestlig
gyting vil det være store mengder larver omkring Goliat fra april og fremover sommeren.
Etter flere år med lave bestander, har loddebestanden i Barentshavet stabilisert seg i det
siste. 2009 var det første året for kommersielt fiske av lodde siden 2003. For norsk
vårgytende sild og arktisk torsk er gytebestanden på et historisk høyt nivå.
Date
20/06/2012
9.4
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
48 of 96
Sjøfugl
Datagrunnlaget for sjøfugl i området Lofoten/Barentshavet ble revidert i forbindelse med
utarbeidelse av Grunnlagsrapporten for forvaltningsplan Barentshavet og Lofoten
(DNV/NINA, 2010). Beskrivelse av datagrunnlaget er i noen grad gjengitt i det følgende,
men det henvises til rapporten for ytterligere informasjon.
Datasettene for sjøfugl er delt i to, med ett kystdatasett som er basert på tellinger fra
land, sjø og fly, og ett datasett for sjøfugl i åpent hav som er basert på båttransekter
utenfor grunnlinjen. Sjøfuglarter med særlig tilknytning til området er valgt som
indikatorarter i analysen. Disse er representert ved pelagisk dykkende arter som lomvi
og lunde, pelagisk overflatebeitende arter som krykkje, og kystbundne dykkende arter
som ærfugl, toppskarv og storskarv. I regi av overvåkingsprogrammet SEAPOP
(www.seapop.no) har det blitt foretatt nye tellinger i Lofoten, Vesterålen og Troms i deler
av året samt i Finnmark (sommer) i perioden 2005-09. Tellingene har gitt følgende nye
funn:
• Bestandnedgang for krykkje på norsk fastland
• Bestandnedgang for polarlomvi på Hjelmsøy
• Tilbakegang for lomvi som hekker åpent i Nordland, Troms og Vest-Finnmark
• Økning i kystnære bestander, for eksempel storskarv og toppskarv
Barentshavet er et svært viktig område for sjøfugl; store forekomster av kolonihekkende
sjøfugl er tilknyttet de gode næringsbetingelsene i Norskehavet og Barentshavet. De
største sjøfuglkoloniene langs kysten tilgrensende Barentshavet finnes på Nord-Fugløy,
Loppa, Hjelmsøy, Gjesvær, Omgang, Syltefjord og Hornøya. Av disse, ligger Hjelmsøy og
Gjesvær innenfor området som potensielt kan bli berørt av et større oljeutslipp fra Goliat.
Lunde er den desidert mest tallrike arten på fastlandet med over 1,7 millioner hekkende
par (minimum 3,5 millioner individer avhengig av størrelsen på ungfuglbestanden).
Barentshavsbestanden av lundefugl består av 900 000 hekkende par. Deretter følger
krykkje med 250 000 par i Barentshavregionen og gråmåke med 100 000 par
(DNV/NINA, 2010).
9.5
Sjøpattedyr
Havert, steinkobbe og oter er utbredd langs hele finnmarkskysten og spesielt i ytre
kystområder. Disse sjøpattedyrene oppholder seg i influensområdet utover hele året og
er spesielt sårbare i kasteperioden, som foregår gjennom hele året for oter, fra siste
delen av juni for steinkobbe og i perioden oktober-desember for havert. Internasjonalt er
Norge i en særstilling når det gjelder antall og tetthet av oter, og Norge er spesielt
forpliktet til å sikre og bevare levedyktige bestander. Oteren regnes som svært sårbar art
for oljesøl.
9.6
Verneområder
Innen området finnes en nasjonalpark, Seiland, hvor verneformålet er alpint
kystlandskap, geologi og kulturminner. I tillegg finnes en rekke naturreservater hvor
verneformål i hovedsak er knyttet mot sjøfugl og våtmarksområder. Figur 19 angir de
ulike vernede områdene langs kysten av Vest-Finnmark.
Det er foreslått et marint verneområde i Lopphavet vest i Finnmark som ligger innenfor
Goliats estimerte influensområde, mens to andre foreslåtte verneområder (Porsangerfjorden og deler av Tanafjorden) ligger i randsonen. Det er foreslått at forvalting av disse
områdene vil være en kombinasjon av konservering og bærekraftig utvikling.
Date
20/06/2012
Figur 19.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Oversikt over verneområder (Akvaplan-niva, 2008).
Page
49 of 96
Date
20/06/2012
10.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
50 of 96
FISKERI
I forbindelse med oppdatering av HFB er Goliat vurdert med hensyn på konsekvenser for
fiskeri i underlagsrapporten ”Konsekvenser for fiskeri av petroleumsvirksomhet og
akuttutslipp fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet” (Acona Wellpro og Akvaplanniva, 2010).
For Goliat konkluderer rapporten at innhenting av seismikk vil ha ubetydelig virkning på
fiskeri (se Tabell 14) og at fiske med garn, line, snurrevad, not, flytetrål og bunntrål vil
bli ubetydelig påvirket av feltutbygging og rørlegging med unntak av 1. kvartal hvor
påvirkningen antas å være liten. For reketrål antas virkningen å være ubetydelig hele
året (se Tabell 15).
Tabell 14. Virkninger av innhenting av seismikk for fiske med garn (G), line (L),
snurrevad (S), not (N), flytetrål (F), bunntrål (BT) og reketrål (RT) omkring
de feltene som inngår i utredningen utført i forbindelse med oppdatering av
HFB (Acona Wellpro og Akvaplan–niva, 2010). Virkninger for fiske er angitt i
en firedelt skala.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
51 of 96
Tabell 15. Virkninger av feltutbygging og rørlegging for fiske med garn (G), line (L),
snurrevad (S), not (N), flytetrål (F), bunntrål (BT) og reketrål (RT) omkring
de feltene som inngår i utredningen utført i forbindelse med oppdatering av
HFB (Acona Wellpro og Akvaplan–niva, 2010). Felt med sikkerhetssone i
driftsfasen er markert med oransje ramme. Virkninger for fiske er angitt i en
firedelt skala.
Date
20/06/2012
11.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
52 of 96
MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
11.1
Redegjørelse for metodikk og verktøy
I dette kapittelet beskrives nærmere hvordan miljørisikoanalysen og beredskapsdimensjoneringen er utført for Goliat produksjonsboring.
11.1.1
Arbeidsprosess
Arbeidsprosessene knyttet til datainnsamling, analyser og beslutning om beredskapsløsning har fulgt relevante styrende dokumenter for petroleumsvirksomhet på norsk
sokkel:
• Innsamling og bearbeidelse av relevant informasjon
• Etablering av akseptkriterier
• Tekniske risikoanalyser, identifikasjon av tiltak som forebygger utslipp
• Identifikasjon og analyse av hendelser som kan medføre akutt forurensning
• Fastsetting av dimensjonerende scenario – beskrivelse av rammebetingelser
• Miljørisikoanalyse og behov for justering av design/løsninger
- vurdering opp mot akseptkriterier og behov for risikoreduserende tiltak
• Fastsette beredskapsbehov gjennom en beredskapsanalyse
• Dimensjonere beredskapen – beslutte omfang og innhold i beredskapen
11.1.2
Metoder og verktøy, miljørisiko- og beredskapsanalyse
Utblåsningsfrekvenser, rate- og varighetsfordeling
I forbindelse med konsekvensutredningen for Goliat har Eni Norge utarbeidet en rapport
med beregninger for utblåsningsrater, varighet på utslipp og frekvenser for utslipp for
Goliat (Eni Norge, 2008). Rapporten baserte seg i hovedsak på Goliat sin resevoarmodell,
SINTEF Offshore Blowout Database (SINTEF, 2008) og 2008 versjonen av
Scandpowerrapporten ”Blowout and Well Release Frequencies – Based on SINTEF
offshore Blowout Database” (Scandpower, 2008). Resultatene fra arbeidet, som er lagt til
grunn for både miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse er vist i Tabell 17 og
Tabell 18. Vektet rate er lagt til grunn for dimensjonering av beredskapsbehovet.
Eni Norge oppdaterte i 2011 frekvens- og rate/varighetsberegningene for Goliat
produksjonsboring og komplettering (Eni Norge, 2011). Hovedgrunnen til oppdateringen
var revidert modellering av utblåsninger fra Realgrunnen/Snadd for brønner som bores
gjennom disse reservoarene (Kobbebrønner). Oppdatert modellering benyttet nye IPRkurver og reviderte data for permeabilitet og reservoartykkelse og oppdaterte data fra
siste versjon av SINTEF Offshore Blowout Database (SINTEF, 2010). Resultatene fra
oppdateringen viser et lavere potensial enn i studien fra 2008. Vektet rate for
Realgrunnen overflateutblåsning reduseres med ca. 10 % fra 4594 m3/døgn til
4144 m3/døgn mens rate for undervannsutslipp for Realgrunnen reduseres med ca.
18 % fra 4488 m3/døgn til 3660 m3/døgn. Resultatene fra denne oppdateringen kom for
sent til å bli implementert i foreliggende miljørisikoanalyse og miljørettet
beredskapsanalyse kan derfor ansees å være konservative.
Etablering av akseptkriterier
Eni Norge har etablert feltspesifikke og installasjonsspesifikke akseptkriterier for
miljørisiko (Eni Norge, 2008). Akseptkriteriene angir grenser for hva Eni Norge har
definert som en akseptabel risiko for egen virksomhet. Konsekvensen er formulert som
"grad av skade på bestander", uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. Det tas
hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet, og
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
53 of 96
den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en
høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og
ressurstyper enn i områder med lavere forekomst at sårbare miljøressurser. Eni Norges
feltspesifikke og installasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko er gitt i Tabell 16.
Tabell 16. Eni Norges akseptkriterier for miljøskade ved akutt forurensning.
Miljøskade
Varighet av
skaden
(restitusjonstid)
Mindre
Moderat
Betydelig
Alvorlig
1 mnd - 1 år
1 - 3 år
3 - 10 år
> 10 år
Installasjonsspesifikk
hendelsesfrekvens
(pr. år)
<
<
<
<
1,0
2,5
1,0
2,5
x
x
x
x
10-2
10-3
10-3
10-4
Feltspesifikk
hendelsesfrekvens
(pr. år)
<
<
<
<
2,0
5,0
2,0
5,0
x
x
x
x
10-2
10-3
10-3
10-4
Karakterisering av olje
Det er gjennomført fullverdige forvitringsstudier inkludert dispergerbarhet
effektstudier av dispergering for 3 oljekvaliteter på Goliatfeltet:
• Goliat Realgrunnen (Moldestad et al., 2003).
• Goliat Kobbe (Sørheim et al., 2008).
• Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen) (Sørheim et al., 2008).
og
Informasjon om naturressurser
Følgende rapporter er primært lagt til grunn for gjennomgang av naturressursgrunnlaget
i forbindelse med inneværende analyse, og de danner dermed grunnlaget for utvelgelse
av verdsatte økosystem komponenter (VØK):
• Grunnlagsrapport: Naturressursar og miljøforhold i Barentshavet 2007 (Skaret og
Olsen, 2008)
• Viltkartlegging i Hasvik og Hammerfest kommune (Strann et al., 2007)
• Sjøfugl utenfor Vest-Finnmark. Variasjon i tid og rom (DNV/NINA, 2010)
• Beskrivelse av miljøforhold og naturressurser i kyst- og strandsonen (Akvaplanniva, 2008)
• Visuelle kartlegginger i Barentshavet (inkludert Goliat) (DNV, 2008)
• Miljø-/grunnlagsundersøkelse i Region IX og X, Barentshavet, 2008 (DNV, 2009)
Det er i tillegg foretatt en gjennomgang av miljødata benyttet i eksisterende
miljørisikoanalyse (DNV, 2008) for å evaluere behov for eventuelle oppdateringer.
Vurderingene omfatter miljøressursene sjøfugl, sjøpattedyr og fisk (DNV, 2012).
Miljørisikoanalyse
Miljørisikoanalysen som er utarbeidet i forbindelse med konsekvensvurderingen for
utbygging av Goliatfeltet, er lagt til grunn for vurdering av miljørisiko for produksjonsboringen (DNV 2008). Fordi bedre inngangsdata på vannsøylekonsentrasjoner har blitt
tilgjengelig gjennom oljedriftsmodellen OSCAR (3-dimensjonal modell), har DNV utført
nye tapsanalyser på torsk og lodde. Analysen fra 2008 tok for seg de ulike fasene i
feltets levetid inkludert borefasen. Boreaktiviteten som er lagt til grunn er uforandret fra
2008, og utblåsningsscenarioene i analysen fra 2008 er fortsatt gjeldende selv om nyere
beregninger viser et noe lavere utslippspotensial, jf. redegjørelse om utblåsningsfrekvenser, rate- og varighetsfordeling. Influensområder fra oljedrift er også uforandret,
og analysen anses for øvrig som fortsatt gjeldende. Analysen er gjennomført i henhold til
skadebasert MIRA-metode (OLF, 2007).
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
54 of 96
Beredskapsanalyse
Beredskapsanalysen er oppdatert for produksjonsboringen. Den omfatter både mekanisk
oppsamling og bruk av dispergeringsmidler (DNV, 2011). Analysen er i hovedsak
gjennomført etter Veileder for miljørettet beredskapsanalyse (OLF/NOFO, 2007), men
tilpasset bruk av 3-dimensjonalt modellverktøy (OSCAR). For dispergeringsanalysen er
det brukt NEDRA-tilnærming som basis for utarbeidelse av generiske aksjonsplaner.
Vurdering av miljørisiko
Miljørisiko er beregnet med MIRA-metoden (OLF, 2007) for aktuelle utslippsscenarioer
under produksjonsboring. Disse omfatter utblåsninger og brønnlekkasjer. Miljørisiko er
beregnet for alle VØK-er basert på modellering av drift og spredning av olje.
Modelleringene er basert på full rate/varighetsmatrise (Tabell 17). Kombinert med
sannsynlighet for tilstedeværelse av VØK-ene, inkludert sårbarhet, gir modelleringen
treff- og skadesannsynlighet for VØK-ene.
Det er beregnet skadefrekvenser for bestander av sjøfugl og marine pattedyr i de ulike
sesongene i borefasen. Skadefrekvensene er gruppert i skadekategorier i samsvar med
Tabell 16. Skadefrekvensene pr. skadekategori er beregnet sesongvis.
Drift og spredning av oljeutslipp, beredskapsmodellering
Modelleringen er gjennomført med OSCAR, som er en 3-dimensjonal oljedrifts- og
beredskapsmodell som beregner oljemengde i vannsøylen, på sjøoverflaten, på strand og
i sedimenter (SINTEF/DNV, 2009). Beredskapsmodelleringen bestod av 476 simuleringer
pr. sesong for overflateutblåsning og 280 simuleringer for sjøbunnsutblåsning basert på
ulik dimensjonerende varighet. Dimensjonerende rate (vektet rate) ble bestemt for både
Realgrunnen- og Kobbeolje.
Ved beredskapsmodellering med effekt av ulike tiltaksalternativer er følgende egenskaper
til beredskapsressursene tatt hensyn til i modellene:
• Responstid
• Gang- og slepefart
• Effekt av bølgehøyde
• Skimmer- og tankkapasitet
• Lysforhold
For den dimensjonerende hendelsen modelleres kun én rate og én varighet. Vektet
utblåsningsrate og varighet er modellert for både sjøbunns- og overflateutblåsning for
Realgrunnen- og Kobbeoljene.
Mekanisk beredskap – åpent hav (barriere 1 og 2)
Foreslått beredskapsløsning sikrer at tiltaksalternativ for hver sesong tilfredsstiller
kriteriet om tilstrekkelig kapasitet i hovedbarriere 1 og 2 (OLF/NOFO, 2007).
Inngangsdata for systemer og responstider er gitt av NOFO og Eni Norge.
Tankkapasitet – fartøy
Det er gjennomført en analyse av tilgjengelig tankkapasitet vurdert opp mot det
lagringsbehovet for oljeemulsjon som fremkommer i beredskapsanalysen.
Dispergering
Det er gjennomført beredskapsanalyser for å kartlegge tidsvindu og effektivitet av
dispergeringsmiddel for Realgrunnenolje sammenliknet med mekanisk bekjemping.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
55 of 96
Det er brukt NEDRA tilnærming som basis for utarbeidelse av generiske aksjonsplaner.
Metodikken omfatter beredskapsanalyse og eksponeringsberegninger i vannsøylen
(gyteprodukter) og på vannoverflate (sjøfugl). Metodikken er beskrevet i Sørheim m. fl.,
2010; Singsaas m. fl., 2010).
Eksponeringsberegninger av gyteprodukter i vannsøylen bygger på en metode som
benevnes i ”Critical Body Residue Method” (McCarty og Mackay, 1993). Dødeligheten for
larvene blir beregnet ut fra konsentrasjon og sammensetning av de vannløselige
oljekomponentene som tas opp i larvene. Eksponeringsberegninger på vannoverflate som
henviser til utbredelsen og tettheten til sjøfugl på åpent hav, er basert på metodikk
utviklet av NINA (Fauchald, 2010).
Kobling miljørisiko og beredskapsløsning
Fordi produksjonsboringen utføres innenfor akseptkriteriene også når beredskap ikke
medregnes, fremstår beredskap som en tilleggsbeskyttelse. Virksomheten er pålagt å
redusere risiko så langt som praktisk og økonomisk mulig (ALARP). Beredskapen er
dimensjonert mot representative scenarioer, der effekt av beredskap fremstår som
vesentlig og rimelig i forhold til å ivareta ALARP-prinsippet. Fordi strandhabitat er den
dimensjonerende VØK-er for Goliatprosjektet, har Eni Norge særskilt vektlagt
videreutvikling og implementering av nye beredskapskonsepter for kyst- og strandsonen.
11.2
Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og
beredskapsanalyse
11.2.1
Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse
Det er som underlag til miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse utarbeidet
utblåsningsfrekvens, rate- og varighetsfordeling for utslipp fra Realgrunnen og Kobbe i
borefasen (Tabell 17 og Tabell 18). Full rate/varighetsmatrise er lagt til grunn for
miljørisikoanalysen, mens vektet rate er lagt til grunn for dimensjonering av beredskapsbehovet i borefasen. Vektet varighet er gitt ved 6,8 døgn for overflateutslipp og
12,7 døgn for sjøbunnutslipp
Overflateutslipp:
• Vektet rate er henholdsvis 4594 m3/døgn (Realgrunnen) og 4063 m3/døgn (Kobbe)
Sjøbunnsutslipp:
• Vektet rate henholdsvis 4488 m3/døgn (Realgrunnen) og 6070 m3/døgn (Kobbe)
Tabell 17. Realgrunnen: Rate- og varighetsfordeling i borefasen
(Lilleaker Consulting, 2008).
Frekvens
Utslippssted
Overflate 64 %
4,6 x 10-4
(pr. år)
Sjøbunn
36 %
Utblåsningsrate
Rate (m3/døgn) Sannsynlighet
2570
31,6 %
4920
62,9 %
8391
2,3 %
13 669
2,1 %
20 729
1,0 %
1947
45,4 %
4505
17,5 %
5616
23,1 %
10489
9,3 %
11543
4,7 %
2
Varighet (dager)
5
15
45
68 %
12 % 14 %
6%
51 %
14 % 16 %
19 %
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
56 of 96
Tabell 18. Kobbe: Rate- og varighetsfordeling i borefasen. Vannkutt er ikke tatt hensyn
til i ratene (Lilleaker Consulting, 2008).
Frekvens
Utblåsningsrate
Varighet (dager)
3
Rate (m /døgn) Sannsynlighet
2
5
15
45
2095
26,2 %
4459
63,8 %
68 % 12 % 14 % 6 %
5179
5,0 %
7270
2,5 %
9157
2,5 %
4091
24,3 %
5673
11,6 %
51 % 14 % 16 % 19 %
6364
32,1 %
7310
17,5 %
7504
14,6 %
Utslippssted
Overflate 70 %
3,9 x 10-4
(pr. år)
Sjøbunn
11.2.2
30 %
Oljetyper - fysikalske egenskaper
Tabell 19 viser utvalgte fysikalske-kjemiske egenskaper til de tre oljetypene på
Goliatfeltet. Kobbe er kategorisert som en parafinsk råolje med lavt innhold av
asfaltener, mens Realgrunnen er karakterisert som en delvis biodegradert olje (naftensk)
med egenskaper som grenser til både parafinske og voksholdige oljetyper.
Sammenligningen viser at Kobbe er en olje med et større innhold av lette komponenter
enn olje fra Realgrunnen. Dette vil medføre raskere fordampning av oljen på overflaten
og en noe større utløsning av vannløselige oljekomponenter i vannfasen.
Tabell 19. Utvalgte fysikalske-kjemiske egenskaper basert på fersk olje om ikke annet
er gitt.
Oljetype
Tetthet/ml
Stivnepunkt
°C
Evap.2)
vol %
Residue
2)
wt, %
Voks
wt, %
Asfal.
wt %
Visk.3)
5°C,
mPas
Maks.
Vann
vol.%
Realgrunnen
0,857
-12
34
68
5,0
0,14
257
70
Kobbe
0,797
-39
54
51
3,4
0,03
22
75
0,822
-3
49
55
3,6
0,08
95
80
Goliat Blend
1.
2.
3.
11.2.3
1)
70 % Kobbe/30 % Realgrunnen
Basert på 250 °C + residue (forvitringsgrad på sjø, opp til ca. en uke)
Viskositeter målt ved skjær 10s-1(mPas =cP)
Oljenes dispergerbarhet og toksiske egenskaper
Dispergerbarhet
Goliatoljene har relativt stort tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel, jf. Tabell 20. Det
er faglig godt grunnlag for å la resultatene fra analysene for Realgrunnen også gjelde for
bruk av dispergering på både Kobbe og Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen).
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
57 of 96
Tabell 20. Dispergerbarhetsgrenser for bruk av dispergeringsmiddel for Realgrunnen,
Kobbe og Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen).
Dispergerbarhet
Realgrunnen
viskositet 2),
mPas, 5 ºC
Kjemisk dispergerbar
< 2000
Dårlig kjemisk dispergerbar
> 7000
1.
70 % Kobbe/30 % Realgrunnen
2.
Målt ved skjær 10 s-1.
Kobbe
Viskositet 2),
mPas, 5 ºC
< 2300
> 8500
Blend 1)
Viskositet 2),
mPas, 5 °C
< 5000
> 10 000
Tabell 21 oppsummerer tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel ved forskjellige vindhastigheter, gitt i antall døgn for Realgrunnen, Kobbe og Goliat Blend. Med basis i
tidsvinduene kan samme strategi for bruk av dispergeringsmiddel benyttes for alle
råoljene.
Tabell 21. Tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel på Realgrunnen, Kobbe og
Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen).
Realgrunnen
Sommer (10 °C)
Vinter (5 °C)
Kobbe
Sommer (10 °C)
Vinter (5 °C)
Blend
Sommer (10 °C)
Vinter (5 °C)
5 m/s vind
> 5 døgn
> 5 døgn
5 m/s vind
> 5 døgn
> 5 døgn
5 m/s vind
> 5 døgn
> 5 døgn
10 m/s vind
> 5 døgn
3 døgn
10 m/s vind
4 døgn
3 døgn
10 m/s vind
5 døgn
2,5 døgn
12 m/s vind
5 døgn
2,2 døgn
12 m/s vind
3 døgn
2,3 døgn
12 m/s vind
4 døgn
2 døgn
Vannløselige oljekomponenter
Det er gjennomført kjemisk karakterisering og giftighetsstudier av den vannløselige
fraksjonen (WAF =Water Accommodated Fraction) av Goliat Realgrunnen (Moldestad et
al. 2003) og Goliat Kobbe (Faksness og Altin, 2010). I tillegg ble målt og teoretisk
(predikert) Hazard Index beregnet.
Resultatene fra Microtox® indikerer at WAF fra Kobbe er mer toksisk enn Realgrunnen.
Ved testing med Calanus finmarchicus (hoppekreps) er forskjellene mindre mellom de to
oljetypene. Ved beregning av teoretisk Hazard Index for WAF fra Kobbe, viser
prediksjonene at Kobbe har noe lavere toksisitet enn Realgrunnen.
Med basis i de analysene som er gjennomført på vannløselige fraksjoner av de to
oljekvalitetene, forventes ingen vesentlig større eksponering av torskeyngel ved bruk av
dispergeringsmiddel på Kobbe sammenlignet med Realgrunnen. Det er derfor konkludert
med at de simuleringene som er gjennomført med basis i Realgrunnen, også er
representative for Kobbe og Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen).
Det er kjørt to simuleringer av dimensjonerende scenario med effekt av dispergering;
ett scenario med mye vind (starttidspunkt 3. juli), og ett med mindre vind (starttidspunkt 12. juli).
11.2.4
Verdsatte økosystem komponenter (VØK-er) og eksempelområder
Naturressurser i influensområdet til PL 229 er godt beskrevet og dokumentert gjennom
flere rapporter, jf. kapittel 9.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
58 of 96
Generelt er Barentshavet et grenseområde for biologisk utbredelse av mange arter og
representerer fysiologisk sett et ekstremt miljø. En konsekvens av dette er at gyting er
avgrenset både i tid, med korte gytesesonger, og i rom, til små områder. Dette gjelder
særlig for norsk, vårgytende sild og arktisk torsk som er to nøkkelarter i økosystemet.
I nært samarbeid med fageksperter i NINA er det identifisert totalt 17 VØK-er i området;
3 fiskearter, 12 sjøfuglarter og 2 sjøpattedyr:
Fisk
Sjøfugl
o Nordøst-arktisk Torsk
o Teist
o Lunde
o Lodde
o Alke
o Havhest
o Norsk vårgytende sild
o Storskarv
o Krykkje
o Toppskarv
o Polarlomvi
Marine pattedyr
o Ærfugl
o Lomvi
o Havert
o Praktærfugl
o Oter
o Gulnebblom
Strand
På bakgrunn av substrattype, habitat og eksponering for vind, bølger og tidevann kan
kystens sensitivitet for olje beregnes. Sårbarhetsindeksen 1-3 benyttes, hvor sårbarhet 3
er mest sårbart. Denne indeksen bygger på prinsipper om at et kysthabitat er sårbart for
olje på grunnlag av type substrat og type flora/fauna i habitatet. I OLFs MIRA-metode
(OLF, 2007) er det standard å benytte sårbarhetsindeksen S1-S3.
Figur 20 viser prosentvis fordeling av de tre sårbarhetsklassene i 10 x 10 km ruter langs
finnmarkskysten. Denne fordelingen er benyttet videre i risikoanalysen for
strandhabitater. Den mest dominerende strandtypen innen analyseområdet er strandberg
som hovedsakelig forekommer i eksponerte områder (DNV, 2006). Dette er en
strandtype med lav sårbarhet.
Figur 20.
Strandområder innenfor henholdsvis sårbarhetsindeks 1, 2 og 3 innen Goliat
analyseområde.
VØK-ene er valgt ut for videre analyse av miljørisiko (OLF, 2007) og det er bestandene i
Barentsregionen som er vektlagt i oppbyggingen av VØK-datasettene.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
59 of 96
Eksempelområder
Eksempelområdene er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av
miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til
oljevernberedskapen. Relevante eksempelområder for Goliat er vist i Figur 21. For disse
områdene er det utarbeidet detaljerte planer for bekjemping av akutt oljeforurensning
relatert til utslipp fra Goliat.
Figur 21.
Eksempelområder med MOB-lokaliteter i Goliat influensområde
(Marin RessursDataBase (MRDB) www.mrdb.no).
Sørøya nordvest
Eksempelområdet Sørøya nordvest ligger i Hammerfest kommune. Området kjennetegnes av følgende:
• Åpen og utsatt kyststrekning. Farvannet er stort sett rent, med store dybder
helt inn mot land. Enkelte holmer og skjær i den vestlige del av området.
Fra landsiden hovedsakelig veiløst område.
• Strandtypen er hovedsakelig klippe og strandberg. Innslag av løsmassestrender
i fjordene, spesielt steinstrender, samt noe blokk og sandstrender.
• MOB A: Store og Lille Kamøya, Bondøya, Storgalten
• MOB B: Gamvikfjorden og Finnfjorden
Ingøy
Eksempelområdet Ingøy ligger i Måsøy kommune. Området kjennetegnes av følgende:
• Åpent og rent farvann på vestsiden. På nordsiden urent farvann med holmer og
skjær med store tidevannsflater. I øst og sør grunt farvann, med store tidevannsflater.
• Strandtypen er hovedsakelig strandberg. For øvrig mest steinstrand og noe
sandstrand.
• MOB A: Hele vest-, nord- og østsiden av Ingøya.
• MOB B: Sanden helt i sør.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
60 of 96
Hjelmsøy
Eksempelområdet Hjelmsøy ligger i Måsøy kommune. Området kjennetegnes av
følgende:
• Åpent og eksponert område, noe mer beskyttet inn Akkarfjorden på vestsiden
av øya. Rent farvann rundt hele øya. Fra landsiden hovedsakelig veiløst område.
• Strandtypene er hovedsakelig klippe og strandberg, en del steinstrand og
sandstrand
• MOB A: Hjelmsøystauren og Hjelmsøysandfjorden
Gjesværstappan
Eksempelområdet Gjesværstappan ligger nord for fiskeværet Gjesvær på Magerøya
i Nordkapp kommune. Området kjennetegnes av følgende:
• Øy og fjordkompleks bestående av mange mindre holmer og skjær sør for de tre
største øyene. Åpent farvann i nord. Ingen veiatkomst fra land unntatt ved
Gjesvær.
• Strandtypen er hovedsakelig strandberg. På stappan mest klippe og litt steinstrand
• MOB A: Gjesværstappan (Storstappen, Kjerkestappen og Bukkstappen)
11.3
Redegjørelse for oljedriftsmodellering
Beredskapsmodelleringen består av 476 simuleringer pr. sesong for overflateutblåsning
og 280 simuleringer for sjøbunnsutblåsning basert på ulik dimensjonerende varighet
(6,8 døgn for overflateutblåsning og 12,7 døgn for sjøbunnsutblåsning). Ved beredskapsmodellering med effekt av ulike tiltaksalternativer er egenskapene til NOFO-systemene
som responstid, gangfart, slepefart, begrensninger av bølgehøyde, skimmerkapasitet,
tankkapasitet og redusert effekt av mørke tatt i betraktning. For dimensjonerende
hendelse i beredskapsanalysen modelleres kun én rate og én varighet med 100 %
sannsynlighet. Vektet utblåsningsrate og varighet er modellert for både sjøbunns- og
overflateutblåsning for Kobbe- og Realgrunnenolje. En oppsummering av viktige
inngangsparametere til oljedriftssimuleringen gjennomført med OSCAR er gitt i Tabell 22.
Tabell 22. Viktige inngangsparametere til oljedriftsmodelleringen
Posisjon
Oljetype
Rater, varigheter og
utslippspunkt
Initial filmtykkelse
Havdyp ved posisjon
GOR (Forholdet mellom gass
og olje)
Utstrømningsareal (sjøbunn)
Gasstetthet ved gassløft
72º 0’ 54,66” N, 20º 20’ 2,24” Ø
Goliat Realgrunnen og Goliat Kobbe
Vektet rate og varighet for Realgrunnen og Kobbe
2 utslippspunkter (overflate + sjøbunn)
Ved modellering av overflateutblåsning er initiell
filmtykkelse satt til 2 mm. For modellering av
sjøbunnsutblåsning er initial filmtykkelse på overflaten
gitt av faktorer for oppstigning i modellen (Plume3D).
341 m
45 Sm3/Sm3
0,217 m2
0,97 kg/m3
Date
20/06/2012
11.3.1
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
61 of 96
Mekanisk oppsamling åpent hav
Analyse av tiltaksalternativene er gjort med følgende inngangsdata:
• Goliat Realgrunnen olje er valgt som referanseolje fordi en ukontrollert utblåsning
fra Realgrunnen er dimensjonerende for beredskapen.
• En vektet utslippsrate på 4594 Sm3/døgn og varighet på 6,8 døgn er
dimensjonerende for beredskapen.
• Fra det tidspunktet oljen er sluppet ut, foregår en forvitring og emulgering fram til
oljen når barriere 1 (to timer gammel olje), og videre inn i barriere 2 (tolv timer
gammel olje). Volumendringen beregnes på bakgrunn av de forventede
miljøforholdene i analyseperiodene (vind og sjøtemperatur), og hvordan disse
påvirker oljen.
• Forventet effektivitet av barrierene gitt av lys- og bølgeforhold i hver av
analyseperiodene.
For å vurdere effekten av ulike beredskapstiltak, er det med utgangspunkt i beregnet
ressursbehov for høst/vinter (tiltaksalternativ 3+2 sommer og 3+3 vinter), modellert
effekt av ulike oppsett med oljevernressurser i barriere 1 og 2. For de dimensjonerende
DFU (vektet utblåsningsrate og varighet for henholdsvis overflate og sjøbunnsutslipp), er
det modellert om lag 472 hendelsesforløp (simuleringer), både uten og med effekt av
en rekke ulike beredskapstiltak (antall oppsamlingssystemer og konfigurasjon/opptaksstrategi) i hver periode. Tabell 23 og Tabell 24 gir en oppsummering av inngangsparametere.
Tabell 23. Systemspesifikke parametere brukt til beredskapsmodelleringen.
System
Beredskapsfartøy
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Eni Norge standby-fartøy
Eni Norge forsyningsfartøy med utstyr
Eni Norge forsyningsfartøy med utstyr
NOFO Haltenbanken (Stril Poseidon)
NOFO Sandnessjøen
NOFO Troll/Oseberg (Havila Runde)
NOFO Kristiansund
NOFO Sandnessjøen
NOFO Tampen (Stril Herkules)
Slepebåt
Eni Norge
Eni Norge
Eni Norge
Fiskefartøy
Fiskefartøy
Fiskefartøy
Fiskefartøy
Fiskefartøy
Fiskefartøy
Total responstid
(timer)
2
8
13
35
36
53
53
56
59
Tabell 24. Generelle parametere vedrørende beredskap brukt
til beredskapsmodelleringen.
Parameter
Tømmetid
Nattoperasjon med redusert effektivitet
Operativ før soloppgang/etter solnedgang (timer)
Emulsjonsbrytereffekt
Lenseåpning
Brukshastighet
Maks effektivitet
Bølgebegrensning
Skimmereffekt (m3/time)
Maks viskositet
Verdi
2 timer (OSCAR)
Ja (65 %)
0
60 %
125 m
1 knop
80 %
4m
170
100 000 cP
Date
20/06/2012
11.3.2
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
62 of 96
Mekanisk beredskap i kyst- og strandsonen
Inngangsdataene for å identifisere ressursbehovet for kyst- og strandsonen, herunder
nye beredskapskonsepter som Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst) og Innsatsgruppe Strand
Akutt (IG Strand Akutt), er hentet fra DNVs oljedriftsmodelleringer utført i OSCAR (DNV,
2011).
Inngangsdata for dimensjonering av barriere 3
Følgende parametere er benyttet i analysen for dimensjonering av barriere 3:
• Dimensjonerende mengde oljeemulsjon inn i kystsonen (barriere 3) etter effekt av
barriere 1 og 2, er på 1160 m3/døgn. Denne raten forutsetter en varighet på
6,8 døgn for utslippet. I den foreliggende analysen er varigheten avrundet til
7 døgn med den samme raten, slik at den totale mengden oljeemulsjon inn
i barriere 3 er på 8120 tonn.
• Bølgedata er utledet fra vinddata fra Fruholmen fyr med basis i tabell gitt på
NOFO-database. Det er satt en grense for effektiv oppsamling på 1,5 m signifikant
bølgehøyde, tilsvarende en vindstyrke mindre eller lik 4 på Beauforts vindskala,
som tilsvarer laber bris.
• Lysforhold er hentet fra NOFO-database. Operasjonslys er definert som dagslys og
borgerlig tussmørke. For operasjoner i tiden utenfor denne perioden er
effektiviteten redusert med 35 %.
• Ytelsesdata for oppsamlingssystemer er beregnet etter samlet tilflytsrate for en IG
Kyst bestående av 8 aktuelle systemer som inngår i Eni Norges beredskapsetablering for Goliatfeltet:
• 4 høyhastighets kystsystemer (”Current Buster”-klasse)
• 2 høyhastighets fjordsystemer (”Harbour Buster”-klasse)
• 2 kystsystemer (Expandi 4300 eller tilsvarende)
• Øvrige systemer i beredskapsetableringen utgjør robustheten for IG Kyst.
• Oljeflakenes gjennomsnittlige tykkelse er satt til 2 mm. SINTEFs analyse (SINTEF,
2010) konkluderer med 3-5 mm forventet flaktykkelse, noe tynnere og spredte
flak kan forventes i IG Kysts operasjonsområder.
• Tidsandel aktiv bekjemping av olje (kontakttid) er satt til 5 %. Beredskapen for
Goliatfeltet blir godt utrustet med fjernmålingsressurser (SECurus/TCMS-system,
havoverflatestrømmåling fra radar). Dette fordi det må påregnes spredte flak i
kystnære strøk.
• Det antas ikke tidstap for tømming av systemer – denne forutsettes å bli gjort
fortløpende gjennom den logistikkapasiteten som IG Kyst har.
Maksimal effekt av IG Kyst (barriereeffektivitet) settes lik 0,50. Dette er maksimal
effektivitet for barriere 3. Dermed sikres en mer robust dimensjonering enn ved å
benytte resultatet i DNVs OSCAR-modellering på 0,78.
Inngangsdata for dimensjonering av barriere 4
Følgende parametere er anvendt for dimensjonering av innsatsen i akuttfasen på strand
med IG Strand Akutt, utover de generelle forutsetninger som er omtalt i
metodebeskrivelsen (NPS, 2011):
• Andel stranding av olje settes til 50 %.
• Sesongkorrigering av ytelse for akuttfasen beregnes automatisk. For denne
analysen, med utgangspunkt i et scenario om sommeren, vil den være 1,0.
• Maksimal effektivitet av IG Strand Akutt settes lik 50 % som i metodebeskrivelsen.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
63 of 96
Følgende parametere er anvendt for dimensjonering av ressursbehov for innsatsen til
strandrensing, utover de generelle forutsetninger som er omtalt i metodebeskrivelsen
(NPS 2011):
• Strandtypefordeling og lengder som inngår i analysen.
Den samlede fordeling og lengde av strandtyper som inngår er satt som summen
av lengden på de strandtypene som er registrert i NOFOs eksempelområder i
influensområdet. Dette er eksempelområdene Sørøya nordvest, Ingøy, Hjelmsøy,
Gjesværstappan og Nordkinn. Dette utgjør til sammen ca. 560 km strand, og
samtidig representerer dette mesteparten av den ytre kystlinjen og de mest
hyppige strandingsområdene fra drivbanemodelleringen (DNV, 2011). Dette er
vurdert å gi en representativ fordeling av strandtyper.
• Andel strand som får stranding, er i tråd med metodikken satt til 20 %
(NPS, 2011). Dette er vurdert som et konservativt tall i forhold til erfaringsdata,
men sett i sammenheng med at samlet strandlinje i punktet over er begrenset til
NOFOs eksempelområder vurderes dette som et representativt tall.
• Sesongkorrigering av ytelse for strandrensing beregnes automatisk avhengig av
varighet på aksjoneringsfasen. Denne beregnes som en gjennomsnittsverdi for
aktuell periode, ref. metodebeskrivelsen (NPS, 2011).
IG Strand Akutt er dimensjonert med en styrke på 40 personer (4 lag på hver
10 personer). Denne mannskapsmengden benyttes til å beregne nødvendig varighet på
strandrenseaksjonen for å rense opp strandet mengde basert på antall
strandrensegrupper benyttet i beregningen.
11.3.3
Dispergering
Det er gjennomført beredskapsanalyser for å belyse bruk av dispergeringsmiddel på
Realgrunnen olje. Det er lagt til grunn utslippsscenarioer for mindre utslipp (50-2000 m3)
og dimensjonerende utslipp etter ny standard metodikk for etablering av
dispergeringsstrategi. Det er benyttet konstant utslippsrate over hele simuleringsperioden for alle utslipp.
Beredskapssystemene som inngår i analysen består av lenser, skimmere og tankkapasitet tilsvarende NOFO-klassen. Følgende beredskapsalternativer er brukt i analysen:
Mindre utslipp (50-2000 m3):
• Ingen tiltak
• Mekanisk oppsamling – 1 NOFO-system
• Mekanisk oppsamling - 2 NOFO-systemer
• Dispergering fra båt – 1 system
• Dispergering fra båt – 2 systemer
Dimensjonerende utslipp/sammensatte tiltak:
• Ingen tiltak
• Mekanisk oppsamling med 6 båtsystemer med NOFO-utrustning
• Dispergering: 3 båtsystemer dispergering som går over til mekanisk oppsamling +
3 systemer mekanisk oppsamling => totalt 6 mekaniske systemer.
• Dispergering: 3 båtsystemer dispergering som går over til mekanisk oppsamling +
flypåføring med Hercules + 3 systemer mekanisk oppsamling => totalt 6
mekaniske systemer.
Oppsamlingskapasitet som funksjon av bølgehøyde, jf. OLF/NOFO-veiledning, er benyttet.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
64 of 96
Eksponeringsanalyse
Sjøfugl
En enkel overlappsanalyse av sjøfugl og olje på åpent hav er utført for å undersøke
effekten av beredskapsalternativene. Tap av sjøfugl og populasjonstap er beregnet for
følgende to utslipp:
• Dimensjonerende utslipp, 4595 m3 over 6,7 døgn
• Et mindre utslipp på 2000 m3
Forekomst og utbredelse av sjøfugl på åpnet hav er basert på data fra Norsk institutt for
naturforskning (NINA) (Fauchald, 2010). I dette studiet er det benyttet en terskelverdi
for tilgrising på 10 mikrometer (0,01 mm eller ca. 10 g/m2). Denne terskelverdien er
basert på data for minimum dose for skade på sjøfugl og beregninger beskrevet i French
et al. (1996).
Torskeyngel
I dette studiet er drift av torskeyngel og oljedrift beregnet på grunnlag av tidsavhengige
strømdata fra Meteorologisk institutt. Simuleringen ble utført for scenarioet med utslipp
på 2000 m3 og for dimensjonerende utslipp (4595 m3 over 6,7 dager). For å vurdere
potensiell skade på gyteprodukter i vannsøylen er det valgt å benytte område for
torskeyngel som en representativ ressurs i Barentshavet. Populasjonsområde (polygoner)
for torskeyngel i tilsvarende område i Barentshavet er beskrevet i Johansen et al. 2003.
Simuleringene antas å starte 1. juni og utslipp av olje antas å starte 20 dager etter start
av simuleringene. Hele simuleringsperioden varer 50 døgn for begge scenarioer.
11.4
11.4.1
Analyser – presentasjon av resultater
Oljedrift
Strandingsstatistikk for ulike persentiler er oppsummert i Tabell 25 og Tabell 26 for
utblåsninger fra henholdsvis Realgrunnen og Kobbe. Største strandingsmengde
(95 persentil) fremkommer ved et overflateutslipp fra Realgrunnen i sommerperioden.
Strandingsmengden er 16 543 tonn oljeemulsjon, tilsvarende 4770 tonn "ren" olje.
Dimensjonerende for oljevernberedskapsbehovet ved Goliat i produksjonsborefasen vil
være overflateutslipp med Realgrunnen olje hvor 95 persentil av strandingsmengden
ligger på om lag 16 500 tonn oljeemulsjon (sommerperiode uten effekt av havgående
beredskap). Vektet utslippsrate vil være (4594 m3/døgn).
Tabell 25. Realgrunnen: Sammendrag av sannsynlighet for stranding av oljeemulsjon,
drivtid og berørt strandareal basert på dimensjonerende DFU (overflateutslipp). Strandingsmengder er angitt uten effekt av oljevernberedskap.
Parameter
Oljeemulsjon til kyst og
strandsone uten effekt av
beredskap[tonn oljeemulsjon]
Drivtid [døgn]
Antall 10x10 km berørte
kystruter uten effekt av
beredskap [# ruter]
Persentil
100
95
90
100
95
90
100
95
90
Overflateutslipp
Sommer
Vinter
31 681
17 849
16 543
7392
11 886
5669
1,3
1,3
2,8
2,0
4,0
2,5
41
38
27
28
24
24
Sjøbunnsutslipp
Sommer
Vinter
2545
3303
945
2001
636
1633
4,2
2,8
5,9
3,9
7,3
4,5
22
35
13
22
11
19
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
65 of 96
Tabell 26. Kobbe: Sammendrag av sannsynlighet for stranding av oljeemulsjon, drivtid
og berørt strandareal basert på dimensjonerende DFU (overflateutslipp).
Strandingsmengder er angitt uten effekt av oljevernberedskap.
Parameter
Oljeemulsjon til kyst og
strandsone uten effekt av
beredskap
[tonn oljeemulsjon]
Drivtid [døgn]
Antall 10x10 km berørte
kystruter uten effekt av
beredskap [# ruter]
Persentil
100
95
Overflateutslipp
Sommer
Vinter
26 037
26 032
13 657
8117
Sjøbunnsutslipp
Sommer
Vinter
1924
2825
624
1481
90
8386
5937
477
1092
100
95
90
100
95
90
1,7
3,1
4,1
36
25
20
1,7
2,3
2,7
32
24
20
4,2
5,7
7,0
27
15
12
3,5
4,4
4,8
34
25
21
Fra oljedriftsmodelleringene er det etablert en grafisk fremstilling av sannsynlighet for
oljeforurensning som funksjon av tid og sted. Sannsynlighet for oljeforurensning ved
overflaten uten effekt av beredskap er gjengitt i Figur 22 og Figur 23.
Goliat influensområde er definert ved høyere enn 5 % sannsynlighet for treff av olje.
Date
20/06/2012
Sommer (apr-sep)
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
66 of 96
Vinter (okt-mar)
Realgrunnen overflateutslipp
Realgrunnen sjøbunnsutslipp
Figur 22.
Sannsynligheten for treff av olje gitt dimensjonerende
Realgrunnenolje for analyseperiode sommer og vinter.
hendelse
for
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Sommer (apr-sep)
Page
67 of 96
Vinter (okt-mar)
Kobbe overflateutslipp
Kobbe sjøbunnsutslipp
Figur 23.
11.5
Sannsynligheten for treff av olje gitt dimensjonerende hendelse for Kobbeolje
for analyseperiode sommer og vinter.
Resultat av miljørisikoanalyser
Nedenfor er det redegjort for miljørisiko knyttet til akutt forurensning fra boreaktivitetene.
11.5.1
Miljørisiko – sjøfugl
Resultatene av den miljørettede risikoanalysen viser at det er høyest risiko for mindre*
og moderat skadekategori1 for alke om sommeren, med frekvensene 5,3*10-5 og 5,8*10-5
pr. år. Det er størst risiko for betydelig og alvorlig skadekategori for praktærfugl om
vinteren med frekvensene 8,0*10-6 og 1,7*10-6 pr. år. Om høsten er havert mest utsatt
med frekvensene 3,1*10-5 pr. år for moderat miljøskadekategori, 2,2*10-6 pr. år for
betydelig skadekategori og 1,8*10-7 pr. år for alvorlig skadekategori.
1
Begrepene mindre, moderat, betydelig og alvorlig er knyttet til definisjoner gitt av metodikk for beregning av miljørisiko
Date
20/06/2012
11.5.2
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
68 of 96
Miljørisiko vannsøyle (torsk- og loddeegg)
Et sjøbunnsutslipp fra Kobbe er dimensjonerende for fiskelarver, men det er beregnet
omlag 90 % sannsynlighet for at dette ikke medfører kvantifiserbare effekter på
loddelarver. Det er videre beregnet 10 % sannsynlighet for tap av loddelarver på inntil
2 % i perioden april/mai. For torskelarver er det beregnet om lag 4 % sannsynlighet for
et tap på inntil 2 % i perioden juni/juli. Sjøbunnsutslipp fra Realgrunnen forventes å gi
lavere tapsandeler enn Kobbe. Overflateutslipp fra Kobbe og Realgrunnen forventes ikke
å ha noen kvantifiserbar effekt på fiskelarver i området. Det er ikke regnet videre på
restitusjon og miljørisiko som følge av disse små tapsandelene på fiskelarver.
11.5.3
Miljørisiko strandhabitat
Årlige skadefrekvenser for strandhabitat er analysert for alle scenarioer av utblåsning og
brønnlekkasje i borefasen. Resultatene er her basert på detaljerte oljedriftmodelleringer
med utslippsvarigheter fra 1 time til 45 døgn. Høyeste miljørisiko for enkeltrute (10 x 10
km) er på Ingøy med utslag på 3,3 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Risikoen
for mindre skade er høyest i den samme ruten og utgjør 2,3 % av akseptkriteriet.
Høyeste frekvens for betydelig og alvorlig miljøskade i enkeltruter på årsbasis utgjør
henholdsvis 0,6 % og 0,2 % av akseptkriteriet Figur 24.
Figur 24.
Årlig miljørisiko for strandhabitat i borefasen, summert for alle scenarioer av
utblåsning og brønnlekkasje fra Realgrunnen og Kobbe (1 time til 45 døgns
varighet av utslipp). Diagrammene i hver rute angir fordeling i de ulike
skadekategorier; mindre (1-3 års restitusjonstid), moderat (1-3 års
restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig miljøskade
(> 10 års restitusjonstid), mens bakgrunnsfargen angir andel av
akseptkriteriet i hver skadekategori.
Samlet miljørisiko for strandhabitat med alle risikobidrag fra bore- og kompletteringsfasen av Realgrunnen og Kobbe med overflate- og sjøbunnsutblåsning samt brønnlekkasjer ved boring i hver av formasjonene utgjør her 2,3 % av akseptkriteriet for
mindre miljøskade, 3,3 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, 0,9 % av
akseptkriteriet for betydelig miljøskade og 0,2 % av akseptkriteriet for alvorlig
miljøskade Figur 25.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
69 of 96
Andel av akseptkriteriet (%)
4,0 %
3,5 %
Kobbe Brønnlekkasje
3,0 %
Kobbe Utblåsning
Realgrunnen Brønnlekkasje
2,5 %
Realgrunnen Utblåsning
2,0 %
1,5 %
1,0 %
0,5 %
0,0 %
Mindre (<1 år)
Moderat (1-3 år)
Betydelig (3-10 år)
Alvorlig (>10 år)
Skadekategori
Figur 25.
11.6
Total årlig miljørisiko for strandhabitat i borefasen av Goliatprosjektet.
Brønnlekkasjer fra Kobbe medfører ikke stranding av olje og bidrar dermed
ikke til risikonivået.
Resultat av beredskapsanalyse
Ved reelle hendelser vil bruk av oljevernsystem være en operativ beslutning som
avhenger av rådende forhold – dvs. at det finnes et ubegrenset antall værtilstander som
ikke kan modelleres fullt ut. For å dimensjonere beredskapen i forhold til representative
scenarioer, er simuleringer derimot et godt verktøy.
11.6.1
Mekanisk oppsamling, åpent hav (barriere 1 og 2)
Resultatene fra modelleringer for dimensjonerende utslipp Realgrunnen er vist i Figur 26
og Figur 27. Strandingsområdet strekker seg fra Sørøya i vest til østsiden av Hjelmsøya
og innover Revsbotn.
Strandingsmengde uten beredskap
Strandingsmengder uten effekt av mekanisk oppsamling i barriere 1 og 2 (95persentilen) vil være ca. 16 500 tonn oljeemulsjon om sommeren og 7400 tonn om
vinteren. Dette er dimensjonerende for Realgrunnen scenarioets ressursbehov på kyst og
strand. Sjøbunnsutslippene med Realgrunnen olje ligger vesentlig lavere (945 og 2000
tonn oljeemulsjon for henholdsvis sommer og vintersesongen).
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
70 of 96
Strandingsmengde med beredskap
Det er vist at for vektet utslippsrate (4594 m3/døgn) blir strandingsmengden redusert fra
ca. 16 500 tonn til ca. 7800 tonn oljeemulsjon med effekt av beredskapen i barriere 1 og
2 (3+3 systemer). Dette gir en strandingsrate på 1160 m3/døgn dersom mengden deles
på vektet varighet av utslippet (6,8 døgn), som må håndteres av beredskapen i barriere
3 og 4. Simuleringer viser at strandingsområdet strekker seg fra Sørøya i vest til østsiden
av Hjelmsøy og innover Revsbotn.
Drivtid
Det er vist at 95 persentil av drivtid for overflateutslipp er 2,8 døgn om sommeren og
2,0 døgn om vinteren. Sjøbunnsutslippene har vesentlig lengre drivtid (5,9 og 3,9 døgn).
Antallet berørte 10 x 10 km-kystruter for 95-persentilen er 27 og 28 ruter for
henholdsvis sommer og vinter (overflateutslipp), og 13 og 22 ruter for henholdsvis
sommer og vinter for sjøbunnutslippene.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
71 of 96
Massebalanse medVinter
ulike tiltaksalternativer
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
3,2
20 %
3,3
3,4
10 %
0%
3,1
3,6
3,0
2,9 2,9
2,8 2,8
2,7 2,7
2,7 2,6
2,6
2,6 2,6
2,6 2,5
2,4
2,5 2,5
34,7 34,8 35,6
30,7 29,9 31,1 32,2 31,3 32,5 33,5 32,7 33,7
26,0 27,5 28,2 29,5
23,9
23,3
21,0
14,2 16,9
9,6
3,9
0,0
0+0 1+0 1+1 2+0 2+1 3+0 2+2 3+1 4+0 3+2 4+1 5+0 3+3 4+2 5+1 3+4 4+3 5+2 3+5 4+4 5+3 4+5 5+4
1
2
Recovered
100 %
Massebalanse
med ulike
4
5 tiltaksalternativer
6
3
7
Sommer
Ashore
Surface
Dispersed
2,1 2,0
2,0 1,9
Dissolved
Evaporated
8
Decayed
9
Outside
80 %
60 %
40 %
2,3
2,5
2,3
1,8 1,8
1,8 1,7
1,7
1,7 1,6
1,7 1,6
1,5
1,6 1,5
2,8
3,1
20 %
3,4
25,9
31,9
48,1 49,0 48,0 49,0 49,8 49,0 49,8 50,6 50,6 51,2
43,4 45,0 45,4 46,9 47,8 46,9
37,2 40,5 40,5
18,4
0%
4,0
0,0
0+0 1+0 1+1 2+0 2+1 3+0 2+2 3+1 4+0 3+2 4+1 5+0 3+3 4+2 5+1 3+4 4+3 5+2 3+5 4+4 5+3 4+5 5+4
1
2
Recovered
Figur 26.
3
4
Ashore
Surface
5
Dispersed
6
Dissolved
7
Evaporated
8
Decayed
9
Outside
Realgrunnen overflateutslipp: Gjennomsnittlig massebalanse (prosent
oljeopptak, stranding, olje på havoverflaten, dispergert, oppløst, fordampet
og nedbrutt olje) med ulike tiltaksalternativer i henholdsvis vinterperioden
(okt-mar) og sommerperioden (apr-sep). Systemkonfigurasjonen i barriere 1
og 2 er angitt som antall systemer i hver barriere (1+0; 1+1 etc.).
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
72 of 96
Beredskap, Realgrunnen vinter
De 3+3 opptakssystemene vil gjennomsnittlig være i stand til å ta opp 29,9 % av det
samlede utslippsvolumet på ca. 31 050 m3 olje definert i denne simuleringen.
Gjennomsnittlig strander 2,7 % av utslippsvolumet (ca. 800 m3 olje) ved dette
tiltaksalternativet mot 3,9 % (ca. 1200 m3) uten tiltak. Tilleggseffekten av å sette inn
flere opptaksystemer, vil øke det samlede opptaket i barriere 1 og 2 opp mot 35 % ved
bruk av ni systemer. Systemkonfigurasjon kan også bety noe for opptaket og modellen
viser for eksempel bedre effekt av 5+1 system enn 3+3 systemer.
Realgrunnen sommer
I sommerperioden vil opptak kunne være på 45,5 % av utsluppet mengde ved bruk av
3+2 opptakssystemer. Gjennomsnittlig strander 2,0 % av volumet (ca. 620 m3 olje) ved
dette tiltaksalternativet mot 4,0 % (ca. 1240 m3) uten tiltak.
Beredskap, Kobbe vinter
De 6 beredskapssystemene (3+3) vil kunne ta opp om lag 26 % av utsluppet mengde
olje. Ytterligere systemer kan øke opptaket noe, men det betyr mindre for samlet
strandingsmengde som ligger i overkant av 1 % av utsluppet mengde.
Beredskap, Kobbe sommer
I sommerperioden vil de 5 beredskapssystemer (3+2) kunne ta opp om lag 39 % av
utsluppet mengde, og redusere strandingsmengde fra 2,7 % til 1,0 % (ikke vist i figur).
Massebalanse ulike utslipp og oljetyper
100 %
Outs ide
80 %
Deca yed
Evaporated
60 %
Di ss ol ved
Di spersed
40 %
Surface
As hore
20 %
Recovered
vi nter
sommer
top
Overflateutslipp
Figur 27.
vi nter
Kobbe
Realgrunnen
Kobbe
Realgrunnen
Kobbe
Realgrunnen
Realgrunnen
Kobbe
0%
s ommer
sub
Sjøbunnsutslipp
Sammenligning av massebalanse ved ulike dimensjonerende utslipp, periode
og oljetype.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
73 of 96
Beredskap, overflateutslipp (Realgrunnen og Kobbe)
Den større effekten av beredskapstiltak i sommersesongen følger av bedre vær- og
lysforhold til å drive en oljevernaksjon. Vinterstid blir imidlertid lavere oppsamlingseffekt
delvis kompensert av en høyere andel nedblandet og fordampet olje som ikke er
tilgjengelig for oppsamling på overflaten. Mengden strandet olje er derfor kun marginalt
høyere vinterstid (1,3 tonn ved bruk av 3+3 systemer) enn sommertid (1,0 tonn ved
bruk av 3+2 systemer).
Beredskap, sjøbunnsutslipp (Realgrunnen og Kobbe)
For sjøbunnsutslipp er effekten av beredskapsystemene langt mindre for Realgrunnen, og
små for Kobbe. Figur 27 oppsummerer massebalansen med totalt 6 (3+3) havgående
NOFO-systemer for begge oljetyper, begge sesonger og for overflate- og sjøbunnsutslipp.
Mindre stranding ved sjøbunnsutslippene skyldes at en stor andel fordamper (grunnet
tynn film på overflaten), dispergeres og biodegraderes i vannsøylen (”decayed” i
figurene). For Realgrunnen vises det noe større opptak vinterstid enn om sommeren da
mer av oljen fordamper og gir mindre stranding totalt sett.
11.6.2
Mekanisk oppsamling, kyst- og strandsonen (barriere 3 og 4)
Beredskapsbehov i kyst og strandsonen
Resultatene fra analysen gir et kapasitetsbehov for:
• Antall IG Kyst og systemer nødvendig for å håndtere innkommende mengde
oljeemulsjon i barriere 3 basert på beregnet kapasitet for disse.
• Antall lag i IG Strand Akutt nødvendig for å oppnå ønsket effekt i akuttfasen gitt
beregnet kapasitet på hvert lag og forventet strandet mengde.
• Dagsverksbehov til strandrensing basert på forventet strandet mengde hensyntatt
innsats i akuttfasen, med forslag til antall strandrensegrupper og resulterende
varighet på aksjonen og organisering som beskrevet over.
Resultatene er gjengitt i Tabell 27.
Tabell 27. Beregnet kapasitets- og ressursbehov i barriere 3 og 4
basert på dimensjonerende emulsjonsmengde.
Influensområdet
for Goliat vurdert
samlet
Antall:
Barriere 3
Barriere 4
IG Kyst
IG Strand
Kapasitetsbehov
Akutt
(IG Kyst med 7
Anslått
systemer)
ressursbehov
(lag)
1
5
IG Strand/Strandrensing
Anslått
ressursbehov
(dagsverk)
Antall
strandrensegrupper
(á 40 personer)
20 000
5
Anbefalt dimensjonering har følgende modellerte effekt på volumene av oljeemulsjon i de
enkelte barrierer/innsatsenheter som vist i Tabell 28.
Tabell 28. Beregnet effekt av innsatsenheter på volum av oljeemulsjon.
Influensområdet for Goliat vurdert samlet
Barriere 3
Barriere 4
Mengde inn i
Oppsamlet
Mengde inn i IG Strand Akutt
barrieren
mengde IG Kyst
barrieren
Oppsamlet
(tonn emulsjon) (tonn emulsjon) (tonn emulsjon)
mengde
(tonn emulsjon)
8120
4060
2030
583
IG Strand
Strandet
mengde
(tonn emulsjon)
1330
Date
20/06/2012
11.6.3
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
74 of 96
Dispergering og mekanisk opptak samlet
Analysen viser at mekanisk oppsamling og bruk av dispergeringsmiddel kan være
likeverdige, eller at dispergering generelt kan ha noe høyere effektivitet. Goliatoljene har
relativt langvartidsvindu ved bruk av dispergeringsmiddel.
For større og vedvarende utslipp kan dispergeringsmiddel med fordel brukes i en tidlig
fase. Det bidrar til redusert spredning og mindre eksponering på overflaten. Med dagens
dispergeringsressurser (påføringsutstyr og dispergeringsmiddel) må dette kombineres
med mekanisk oppsamling.
Det skjer en rask fortynning i tid og rom i vannsøylen som medfører reduksjon av
vannløselige biotilgjengelige komponenter. På denne bakgrunn kan dispergering
anbefales for Goliatoljene, og resultatene fra denne analysen er brukt til å utarbeide
felles generiske aksjonsplaner for Realgrunnen, Kobbe og Goliat Blend for bruk av
dispergeringsmiddel.
For punktutslipp opp til 2000 m3 anbefales bruk av dispergeringsmiddel ved bruk av de
to beredskapsfartøyene som finnes på feltet, som et alternativ til mekanisk oppsamling.
For en større utblåsning kan også dispergering benyttes for Goliatoljene. I en
utblåsningssituasjon med kontinuerlig tilførsel av fersk olje så lenge utblåsningen pågår,
kan i teorien dispergeringsmiddel brukes kontinuerlig nær kilden – uavhengig av
tidsvindu. Bruk av dispergeringsmiddel fra flypåføring bidrar mest til å fjerne oljen på
overflaten. Ved påføring fra fartøy er ikke forskjellen så stor mellom dispergering og
mekanisk oppsamling.
Tar beredskapen utgangspunkt i forventede ressurser for dispergering (påføringsutstyr
og mengde dispergeringsmiddel) anbefales dispergering benyttet i kombinasjon med
mekanisk oppsamling.
Mindre utslipp (50-2000 m3)
Realgrunnenoljen har et relativt langt tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel. Oljen
har relativt stor grad av naturlig dispergering ved sterk vind (10-12 m/s og oppover).
Bruk av dispergeringsmiddel gir generelt mindre påvirket overflateareal (areal med
oljefilmtykkelse over 0,1 mm) enn mekanisk oppsamling ved de utslippsscenarioer som
er analysert her. Ved økende vind avtar effektiviteten til mekanisk oppsamling noe mer
enn dispergering, som har et noe lengre værvindu.
Eksponering av sjøfugl på åpent hav for et utslipp på 2000 m3 viste at dispergering med
to fartøy ga en betydelig reduksjon i skadelig areal sammenlignet med ingen tiltak. Bruk
av dispergeringsmiddel gir størst reduksjon i dødelighet (øker med økende vindstyrke).
Resultatene viste en større reduksjon enn ved bruk av mekanisk oppsamling, og to
påføringssystemer er anbefalt.
For utslipp opp til 500 m3 vil ett system være tilstrekkelig både for mekanisk oppsamling
og dispergering. Ved utslipp over 500 m3 og opp til 2000 m3 anbefales to systemer både
for mekanisk og dispergering.
Ved lav vindhastighet (opp til 5 m/s) er dispergering fra to fartøyer og mekanisk
oppsamling fra to fartøyer omtrent like effektivt. Dispergering fra ett fartøy er ikke et
godt alternativ for større utslipp (1000–2000 m3) når mengde dispergeringsmiddel
ombord er 50 m3.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
75 of 96
Dimensjonerende utslipp
Scenarioet viser at ved mye vind, som følge av høyere naturlig dispergering blir det ikke
stranding av olje, mens ved roligere værforhold vil det strande noe olje, selv ved tiltak.
Beregning av eksponering i vannsøylen ved bruk av dispergeringsmiddel på et
dimensjonerende utslipp (større enn 2000 m3-utslippet) viste at berørt andel
gyteprodukter fra torsk vil være svært lav. Basert på resultater fra disse analysene vil
bruk av en begrenset mengde dispergeringsmiddel som i dette tilfellet (< 100 m3) ikke
medføre signifikant effekt på rekruttering av torsk i området.
Analysen av løste komponenter i vannsøylen etter et dimensjonerende utslipp bekrefter
de simuleringer som er gjort av småutslipp. Mekanisk oppsamling reduserer berørt
vannvolum noe, mens dispergering øker volumet. Samtidig vil en mer konsentrert
påføring gi konsentrasjonsfelt med mindre utstrekning
Figur 28 viser påvirket (sveipet) areal for Realgrunnen for filmtykkelse over 0,1 mm.
Dette er summen av alle arealer som har oljefilmtykkelse over 0,1 mm gjennom hele
simuleringsperiode på 17 døgn. Figur 29, viser påvirket (sveipet) volum for Realgrunnen
med konsentrasjoner av vannløselige komponenter (WAF) over 50 ppb. Dette er summen
av alle volum som har hatt konsentrasjoner over 50 ppb gjennom hele simuleringsperioden på 17 døgn.
Realgrunnen påvirket overflate - dimensjonerende utslipp
2500
3. juli, kl. 22:00
12. juli, kl. 22:00
Påvirket areal (km2) på overflaten > 0.1mm
2000
1500
1000
500
0
Ingen respons
Figur 28.
Mekanisk 6 båt
Disp. 3 båt og mek. 6 båt
Disp. Hercules, 3 båt og mek.6 båt
Sammenligning av analyser med starttidspunkt 3. og 12. juli. Påvirket areal
(km2) på overflate med filmtykkelse større enn 0,1 mm for dimensjonerende utslipp
(4595 m3 over 6,7 døgn) for Realgrunnen.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
76 of 96
Realgrunnen påvirket volum (WAF) - dimensjonerende utslipp
25
3. juli, kl.22:00
12. juli, kl. 22:00
Påvirket volum (km3) WAF > 50 ppb
20
15
10
5
0
Ingen respons
Figur 29.
Mekanisk 6 båt
Disp. 3 båt og mek. 6 båt
Disp. Hercules, 3 båt og mek.6 båt
Sammenligning av analyser med starttidspunkt 3. og 12. juli. Påvirket volum
(km3) i vannsøylen med konsentrasjoner av vannløselige komponenter (WAF) større
enn 50 ppb for dimensjonerende utslipp (4595 m3 over 6,7 døgn) for Realgrunnen.
Dimensjonerende utslipp –
miljøkonsekvenser for torsk ved bruk av dispergeringsmidler
Simulering av effekter på torskelarver ved dimensjonerende utslipp tilsier at dødeligheten
er størst (ca. 0,57 promille av totalen) når kombinert tiltak med flypåføring er benyttet,
mens for de andre tiltakene er andel døde av populasjon langt mindre enn 0,5 promille
av totalen.
Figur 30 viser statistisk fordeling av dødeligheten for populasjonen i stigende rekkefølge
for de fire beredskapstiltakene. Kurvene for kombinerte tiltak viser en høyere andel av
gyteproduktene som er påvirket av olje sammenlignet med ingen respons og mekanisk
oppsamling.
Uttrykt som miljørisiko gir det at en andel på ca. 0,16 % av eksponert populasjon som vil
ha en dødelighet større eller lik 1 % for kombinert tiltak som inkluderer bruk av
dispergering fra Hercules. I konklusjon vil den berørte andelen gyteprodukter være svært
lav som resultat av dimensjonerende utslipp fra Realgrunnen.
For utslipp opp til 2000 m3 tyder resultatene på at bruk av begrenset mengde
dispergeringsmiddel, ikke vil medføre effekt på rekruttering av torskebestanden i
Barentshavet.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
77 of 96
Realgrunnen dimensjonerende
7%
Ingen respons
Mekanisk respons
Dispergering båt og mekanisk respons
Dispergering båt/ Hercules og mekanisk respons
6%
Andel av populasjonen (%)
5%
4%
3%
2%
1%
0%
1.E-06
1.E-05
1.E-04
1.E-03
1.E-02
1.E-01
1.E+00
1.E+01
Andel døde (%)
Figur 30.
Dimensjonerende utslipp: Statistisk fordeling av beregnet dødelighet for
gyteproduktene vist for fire tilfeller: Ingen respons, mekanisk oppsamling,
kombinert tiltak med dispergering (båt) og mekanisk oppsamling og kombinert tiltak
med dispergering (båt og fly; Hercules) og mekanisk oppsamling. Y-aksen viser
andelen av gyteprodukter som har fått en dødelighet lik eller større enn verdiene på xaksen. For tilfellet med kombinert tiltak som inkluder Hercules, er ca. 0,16 % av
gyteproduktene fått en dødelighet større eller lik 1 % (se rød ledelinje.)
Sjøfugl
Skadeberegning av sjøfugl ved dimensjonerende utslipp viser at beredskapsalternativene gir en betydelig reduksjon i antall drepte fugler i forhold til ingen tiltak.
Best resultat (97 % reduksjon i dødelighet) fås med kombinert innsats av mekanisk
bekjemping og dispergering fra båt og fly. Mekanisk oppsamling viser 78 % reduksjon i
dødelighet, som understreker at alle tiltak har en svært positiv effekt på overlevelse av
sjøfugl i etterkant av et større oljeutslipp. Gevinsten ved å bruke kombinasjon av
mekanisk og dispergering er derfor vurdert å kunne ha en signifikant påvirkning på
sjøfugl på åpent hav for det dimensjonerende utslippet i det aktuelle området.
Ved utslipp i størrelsesorden 2000 m3, vil bruk av dispergeringsmiddel gi størst reduksjon
i dødelighet (øker med økende vindstyrke). Resultatene viste en større reduksjon ved
bruk av dispergeringsmiddel enn ved bruk av mekanisk oppsamling, og to
påføringssystemer
er
anbefalt.
Den
prosentvise
populasjonsreduksjon
uten
beredskapstiltak er lavt, og den er antatt ikke å ha påvisbare konsekvenser på
populasjonsnivå.
Date
20/06/2012
11.6.4
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
78 of 96
Styring av beredskapsressurser – fjernmåling/overvåking
En egen fjernmålingsplan for produksjonsborefasen er under utvikling (Eni Norge, 2012).
Omfanget går ut over det som tidligere har vært vanlig for liknende aktiviteter, slik som
for letevirksomhet. Tilgjengelige ressurser er:
• Fjernmåling, tidligdeteksjon: Prosessovervåking, satellitter, OSD fra skip, visuelt
fra helikopter og skip
• Fjernmåling ved hendelser: Satellitter, helikopter, OSD og IR på skip og fly med
IR, SLAR, video, foto mv.
11.7
11.7.1
Beredskap mot akutt forurensing
Anbefalt beredskapsløsning
Miljørisikoen knyttet til boring på Goliatfeltet er lav. Risikonivået er i størrelsesorden 3 %
av Eni Norges feltspesifikke akseptkriterier. Akseptkriteriene vil derfor bli innfridd med
god margin, også når effekten av oljevernberedskap ikke er medregnet. Dette betyr at
driften av Goliat vil skje med akseptabel miljørisiko uavhengig av beredskapens ytelser
(sikt, lys, værforhold mv).
Beredskapen mot akutt forurensning vil således ha status som tilleggsbeskyttelse.
På grunnlag av de utførte analysene, anbefaler Eni Norge at beredskapen omfatter
følgende:
• Mekanisk bekjemping med totalt 6 NOFO-systemer helårlig på åpent hav (barriere
1 og 2). For dimensjonerende scenario gir dette inntil 7800 tonn oljeemulsjon inn
i etterfølgende barrierer.
• Kystnær beredskap (IG Kyst med 10 kyst- og fjordsystemer) har potensial til å
redusere strandingsmengden med ytterligere 50 %. Øvrige kystsystemer vil sikre
en robust beredskap, spesielt mht. utholdenhet og evne til å kunne operere i et
større geografisk område samt ivareta beskyttelse av sårbare områder.
• Akuttfase strand: IG Strand Akutt kan bidra vesentlig til å redusere omfanget av
en strandrenseaksjon gjennom opptak av inntil ca. 600 tonn oljeemulsjon.
• Strandsrensing: Gjenværende mengde oljeemulsjon som må håndteres i
strandrenseaksjonen, er for dimensjonerende scenario beregnet til ca. 1 330 tonn.
Dette vil kunne kreve ca. 20 000 dagsverk. Dette kan løses med inntil
5 innsatsgrupper á 40 personer over en periode på 100 arbeidsdager, eller en
forventet aksjonsperiode på ca. 5 måneder tatt hensyn til helger og varierende
effektivitet i forskjellige årstider.
11.7.2
Verifikasjon av beredskapsløsningene
Det skal gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres, med
utgangspunkt i den endelige beredskapsplanen som etableres for aktiviteten og de
ressurser som inngår i denne. Dette vil bli gjennomført i flere trinn:
• ”Table top”-øvelse/beredskapsgjennomgang Eni Norge/NOFO ble gjennomført
i januar 2012
• Opplæring og trening for deltagere i IG Kyst og IG Strand Akutt vinter og vår 2012
• Verifikasjonsøvelser med IG Kyst og IG Strand Akutt vår og sommer 2012
• Fullskala oljevernøvelse i uke 37, 2012 før aktiviteten starter
Date
20/06/2012
11.7.3
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
79 of 96
Nærmere om beredskapsressursene
Anbefalt beredskap mot akutt forurensning består av systemer/kapasiteter og responstid
beskrevet i Tabell 29 og Tabell 30.
Tabell 29
Beredskap åpent hav - barriere 1 og 2.
Dimensjonerende beredskapskrav
Barriere/funksjon
Dim. emulsjonsmengde
Anbefalt beredskapsløsning
Innsatsenhet/
Responstid
system nr.
(timer)
Barriere 1 -2
Havgående
mekanisk
bekjemping
6674 - 5310 m3 (2-12 timer
gammel olje)
Kjemisk
dispergering
3 dispergeringssystem med initiell
dispergeringskapasitet tilsv.150 m3
Robusthet
Første system
innen 2 timer
6 NOFOsystemer
Fullt utbygd
barriere etter 42
NOFO 1
2
NOFO 2
13
NOFO 4
35
Robusthet i barrierene 1 og 2 utgjøres av tilgang til ytterligere systemer
gjennom Ytre Kystvakt/Kystverket og fartøy fra NOFO-fartøypool med
NOFO-systemer, samt dispergering med Herculesfly fra OSR
Tabell 30. Beredskap kyst og strand - barriere 3 og 4.
Dimensjonerende beredskapskrav
Barriere/funksjon
Dim. emulsjonsmengde
Anbefalt beredskapsløsning
Innsatsenhet/
Responstid
system nr.
(timer)
Barriere 3
Mekanisk bekjemping i
kystsonen
Kjemisk dispergering
1160 m3 pr. døgn
IG Kyst - 10 kyst/
fjordsyst.
48
1 system for kystnær
dispergering
1 kystdispergeringssystem
48
Robusthet
Robusthet i barriere 3 utgjøres av ytterligere tilgang til egnede
ressurser gjennom materiell på egne depoter (5 systemer) og NOFOavtaler, avtale med IUA og Kystverket fra depoter i Hammerfest,
Honningsvåg, Vadsø og Tromsø.
Barriere 4
Akuttfase strand
290 m3 pr. døgn
Barriere 4
Strandrensing
1330 m3 totalt strandet
mengde oljeemulsjon
Robusthet
Barriere 4
IG Strand Akutt - 5 lag
48
Innsatsgruppe Strand
9 døgn
5 stk. á 40 personer
IUA VF, MF, ØF:
60
IGSA:
40
NOFO Spes.team: 62
WWF:
50
MMB:
30
Norlense
20
Til sammen:
222
Robusthet i barrierene 4 utgjøres av tilgang til ytterligere personell
gjennom NOFO-avtaler (WWF ytterligere 425 pers., private
leverandører, Kystverket, IUA osv.) samt lokal rekruttering ved
langvarige aksjoner. Nødvendig tilleggsmateriell skaffes fra Kystverkets
depoter og ved direkte anskaffelser.
Date
20/06/2012
11.7.4
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
80 of 96
Håndtering av væsker og avfall
For å sikre kontinuerlig operasjon av disse systemene og håndtering av oppsamlet
oljeemulsjon og vann i forbindelse med operasjon av disse, inngår ressurser beskrevet
Tabell 31 i beredskapsløsningen:
Tabell 31. Beredskap for mellomlagring og transport av oppsamlet oljeemulsjon, vann
og avfall.
Dimensjonerende beredskapskrav
Barriere/funksjon
Dim. emulsjonsmengde
6674 - 5310 m3 døgn
(2 og 12 timer gammel olje)
NOFO 1-6
Statlig slepebåt
Bøyelaster
1160 m3 pr. døgn
Ytre/Indre
Kystvakt
Kystverket OV02
Eni Norge-avtale med SAR, Polarbase
Barriere 1 og 2
Lagring oljeemulsjon
Barriere 3
Lagring oljeemulsjon
Barriere 4
Mottak av oljeholdig
materiale fra
strandrensing
11.7.5
Fastsatt beredskapsløsning
Innsatsenhet/
Responstid
system nr.
(timer)
2-42
24
< 35
< 48
Fjernmåling
Ivaretakelse av (tidlig)deteksjon samt fjernmåling under en aksjon skjer ved bruk av
ressurser beskrevet i Tabell 32. Akutt forurensing av betydning skal kunne oppdages
innen 3 timer.
Tabell 32. Beredskap for ivaretakelse av deteksjon, varsling og overvåking
av oljeutslipp.
Dimensjonerende beredskapskrav
Barriere/funksjon
Funksjonskrav
Barriere 1 og 2
Deteksjon og
fjernmåling
Barriere 3 og 4
Deteksjon og
fjernmåling
Fjernmålingssystemet skal gi
kontinuerlig deteksjon og
klassifikasjon uavhengig av sikt og
lysforhold med overførbart bilde til
operasjonsledelsen
Fjernmålingssystemet skal gi
kontinuerlig fjernmåling uavhengig
av sikt og lysforhold. Viktig
informasjon skal kunne formidles til
operasjonsledelsen på land.
Fastsatt beredskapsløsning
Innsatsenhet/
Respons
system nr.
tid (timer)
Satellitter
Fly – 2 KyV/NOFO fly
med IR, SLAR, foto,
video, downlink
Helikopter med IR,
video, downlink,
visuell observasjon
NOFO 1-3 med OSD,
IR/video kamera,
AIS-bøyer
Støttefartøy til IG
Kyst og IG Strand
Akutt med aerostatbasert kystfjernmåling utført fra
mindre fartøy
< 24
5,5
2
< 3 timer
48
Date
20/06/2012
11.8
11.8.1
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
81 of 96
Bekjempingstrategi
Generell strategi
Hovedstrategiene for bekjemping av akutte utslipp for olje er:
•
•
•
•
•
•
•
Tidligdeteksjon ved hjelp av prosessovervåking på innretning, radarsatellitter,
radardeteksjon og/eller IR fra fly, helikopter og fartøy samt visuelle
observasjoner.
Mekaniske oppsamling er hovedstrategien for bekjemping av utslipp under
værforhold som tillater effektiv bruk av lenser, uansett utslippets størrelse.
Dispergering av olje er sekundærstrategi for bekjemping, spesielt for unnsluppet
olje og små flak.
Forut for enhver beslutning om bruk av kjemiske dispergeringsmidler, skal det
gjennomføres en vurdering av at beredskapstiltaket gir minst miljøpåvirkning på
naturressurser, velferd og næringsinteresser og kontrollskjema skal være utfylt.
Dispergering av olje er hovedstrategi for bekjemping av begrensede utslipp
(< 2000 m3) og ved sterkere vind (> 10 m/s) hvor effekten av mekanisk
bekjemping er lavere. Vinterstid er vinden under 10 m/s ca. 50 % av tiden, mens
sommerstid er vinden under 10 m/s opptil 80 % av tiden.
For større utslipp (> 2000 m3) benyttes både mekanisk bekjemping og
dispergering av olje. Valg av primær bekjempingsmetode gjøres med vind og
oljemengde som styrende parametere. Det gjennomføres en fortløpende
vurdering av behovet for tilleggsressurser, gjerne med proaktiv mobilisering om
situasjonen skulle tilsi det.
Proaktiv og hurtig mobilisering av dedikerte ressurser i kyst- og strandsonen
(IG Kyst og IG Strand Akutt) ved drift og spredning inn mot kystsonen, og for
å beskytte forhåndsidentifiserte miljøsårbare ressurser (eksempelområder).
Mobilisering av personell og ressurser til en strandrenseaksjon iversettes så snart
tilstanden tilsier muligheter for strandpåslag av olje.
Date
20/06/2012
11.8.2
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
82 of 96
Strategi for bekjemping på åpent hav
Eni Norges strategi for bekjemping på åpent hav er beskrevet i Tabell 33.
Tabell 33. Strategi for bekjemping åpent hav.
Utslippets
størrelse:
< 500 m
Vindstyrke
<10 m/s
Ja
3
Nei
Hovedstrategi:
Mekanisk oppsamling
med ett NOFO-system
Dispergering med ett
NOFO-system
Ja
Mekanisk oppsamling
med to NOFO-systemer
innledningsvis
Nei
Dispergering med
to NOFO-systemer
500 – 2000 m3
Ja
> 2000 m3
(Krever tilgang på
mer
dispergeringsmiddel)
Nei
Mekanisk oppsamling
med inntil fire NOFOsystemer og dispergering
av unnsluppet olje og
mindre flak med to
NOFO-systemer og
Hercules
Aktiv dispergering med
to NOFO-systemer og
mekanisk oppsamling
med ett NOFO-system
nær kilden. Bekjemping
av unnsluppet olje og
mindre flak med
dispergering med ett
NOFO-system og
Hercules, samt mekanisk
oppsamling med inntil to
NOFO-systemer
Alternativ strategi:
Dispergering av unnsluppet olje og
mindre flak med ett NOFO-system
Deretter fortsatt mekanisk
oppsamling med ett NOFO-system
og dispergering av unnsluppet olje
og mindre flak med ett NOFOsystem
Dispergering med Hercules som
supplement vurderes
Tilleggsressurser etter behov –
både mekanisk og til dispergering
Tilleggsressurser etter behov –
både mekanisk og til dispergering
Det er lagt opp til en betydelig robusthet i beredskapsløsningen gjennom etablering av
dedikerte ressurser for bekjemping til havs i kystsonen (IG Kyst).
Disse ressursene har samlet kapasitet ut over det som kreves for å håndtere
dimensjonerende mengder. I tillegg til disse dedikerte ressursene finnes det betydelige
ressurser på depot hos NOFO (Hammerfest) og hos Kystverket (Tromsø, Hammerfest,
Honningsvåg og Vadsø). Dette er med på å øke robustheten ytterligere, samt å sikre
uavhengigheten mellom barrierene på hav/kyst.
11.8.3
Strategi for kyst- og strandbekjemping
Eni Norge har utarbeidet detaljerte beredskapsplaner for miljøsårbare områder ved
kysten. Disse iverksettes dersom prognoser viser drift av olje inn til kyst og strand. I den
akutte fasen mobiliseres dedikerte innsatstyrker (IG Strand Akutt) for å begrense
miljøeffekter i størst mulig grad.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
83 of 96
I denne fasen vil vi også forberede en mer langvarig strandrenseaksjon. Den blir først
iverksatt etter at innsatsen i akuttfasen er avsluttet. En strandrenseaksjon vil bli planlagt
og ledet i et samarbeide mellom Eni Norge, NOFO og berørte IUA/kommuner. Arbeidet
blir planlagt og gjennomført blant annet med utgangspunkt i kartleggingen av ressurser
og infrastruktur som er gjennomført i kommuner i influensområdet som del av
utbyggingsprosjektet for Goliat.
11.8.4
Miljøundersøkelser
Miljøundersøkelser iverksettes innen 48 timer. Det gjennomføres prøvetaking av olje på
havoverflaten. Disse analyseres for kjemiske og fysiske egenskaper. Biologisk og kjemisk
overvåking (inkludert vannsøyleovervåking) vil bli iverksatt i henhold til Klifs veiledning
99:05.
Date
20/06/2012
12.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
84 of 96
REFERANSER
• Acona Wellpro og Akvaplan–niva 2010. Konsekvenser av petroleumsvirksomhet og
akuttutslipp fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet for fiskerier - rapport nr. 200029–3.
• Akvaplan-niva, 2005. Environmental survey around well 7122/7-1 and well 7122/7-2 at
Goliat. Report APN-411.2803.
• Akvaplan-niva, 2008. Utbygging av Goliatfeltet. Beskrivelse
naturressurser i kyst- og strandsonen. Rapport 421-4041-1.
av
miljøforhold
og
• DNV 2006. MIRA revisjon 2005. Rapport til OLF. DNV rapport nr. 11466, rev.01.
• DNV, 2008. Evaluation of emission to air reduction measures for the drilling rig Scarabeo 5
– DNV-rapport 2008-0414
• DNV, 2008. Miljørettet beredskapsanalyse for Goliat feltutbygging. DNV-rapport 20081582.
• DNV, 2008. Visuelle kartlegginger i Barentshavet. ROV- undersøkelser utført sommer 2008
og oppsummering av tidligere resultater. DNV-rapport 2008-1704
• DNV, 2009. Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008. Hovedrapport.
DNV-rapport 2009-157
• DNV, 2011. Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat.
DNV-rapport nr. 2010-0708
Odd Willy Brude et al,
• DNV, 2012. Forekomst av miljøressurser vedr. produksjonsboringer på Goliat feltet. Memo
no. 12OYMZB-5.
• DNV/NINA, 2010. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltnings-planen
for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp
forsjøfugl, sjøpattedyr og strand.
• Eni Norge, 2008. Derivation of blowout rates, durations and frequencies for the Goliat field.
DM 235054.
• Eni Norge, 2009. Goliat konsekvensutredning.
(http://eni.offshorefilm.com/web/GOLIAT_Konsekvensutredning.pdf)
• Eni Norge, 2011. Derivation of blowout rates, durations and frequencies for D&C at the
Goliat field. DM 695460.
• Eni Norge, 2012. Fjernmålingsplan for produksjonsboring, Goliat. DM 2405760 – under
utarbeidelse
• Faksness og Altin (2010): Vannløselig fraksjon og toksisitet av Kobbe, SINTEF-rapport
F17456
• Fauchald, P., (2010). Datapakke i forbindelse med oppdatering av Utredning av
konsekvenser av helårig petroleums- virksomhet i området Lofoten – Barentshavet.
• Grønås, S., 2004 (Universitetet i Bergen). Barskt vær i Barentshavet. I Havets miljø 2004
(Havforskningsinstituttet).
• HI/NINA, 2008. Grunnlagsrapport: Naturressursar og miljøforhold i Barentshavet 2007.
Konsekvensutredning for utbygging og drift av Goliat. Havforskningsinstituttet/Norsk
institutt for nNaturforskning.
• HI, 2010 Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten (Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og
Risikogruppen til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen, april
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
85 of 96
2010) av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
• Lilleaker Consulting, 2008. Appendix A; Spill frequencies and volumes. Doc.No. LA-200716.
• McCarty, L.S. and D. Mackay (1993): Enhancing Ecotoxicological Modeling and Assessment
– Body Residues and Modes of Toxic Action. Environmental Science and Technology, Vol.
27, pp 1719-1728
• MD, 2011. Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten. Stortingsmelding nr. 10. Datert 11. mars 2011.
• Meterologisk Institutt. www.met.no
• MISA, 2012. Environmental life cycle assessment of drilling in the Goliat field. Report no.
8/2012.
• Moldestad M.Ø, Leirvik F, Melbye A.G, Ditlevsen M.K, Wang U.M (2003): Goliat-weathering
properties, appearance code, water solubility and toxicity. SINTEF report, STF66 F03104,
Confidential
• NILU, NINA og NIVA, 2008. Konsekvenser av utslipp til luft fra Goliat-feltet. Rapport OR
58/2008.
• NPS, 2011-1: Metodikk for dimensjonering av oljevernberedskap i kyst- og strandsonen
(Barriere 3 og 4), NPS, 17. januar 2011.
• NPS, 2011-2: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen – Goliat, versjon 2.0,
NPS, 15. juni 2011.
• OLF, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon 2007. Rapport Nr. 20070063. DNV Energy
• OLF og NOFO, 2007. Veileder for miljørettet beredskapsanalyse DNV rapport 2207-0934.
• Saipem, 2008. Metocean Design Parameters. Document B39346-B-050-ZR-6004.
• Scandpower (2008). Blowout and Well Release Frequencies - Based on SINTEF Offshore
Blowout Database, 2007. Report no. 80.005.003/2008/R2. DM# 238077.
• Serpent (2008). The effects of accumulated drill spoils on the functional diversity of
nematodes in the Barents Sea. Poster presentation at Arctic Frontiers conference 21st 25th January 2008. www. serpentproject.com
• Singsaas, I, Daling P.S, Sørheim K.R Johansen, Ø, Ramstad R, Daae RL, Hoell E (Acona
Wellpro) og Anders Bjørgeseter (Acona Wellpro). 2010: Grunnlagsrapport. Oppdatering av
faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB).
”Tema: Oljevern", F15407
• SINTEF 2008. EIF calculations for production drilling at the Goliat field. report no. SINTEF
A8493.
• SINTEF (2008). SINTEF Offshore Blowout Database.
• SINTEF (2010). SINTEF Offshore Blowout Database.
• SINTEF & DNV 2009. Oil spill modelling and oil spill response modelling, Oil Spill
Contingency and Response (OSCAR) /Oil Spill 3D (OS3D).
• Strann, K.-B., Frivoll, V. og Johnsen, T.V. 2007. Viltkartlegging. Hammerfest kommune.
NINA rapport 222. 32 s.
• Strann, K.-B., Frivoll, V. og Johnsen, T.V. 2007. Viltkartlegging. Hasvik kommune. NINA
rapport 223. 34 s.
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
86 of 96
• Sørheim, K. R. og Leirvik F, (2010): Innledende analyser, dispergerbarhet, egenfarge og
spredningsegenskaper av oljer på Goliatfeltet (Kobbe, Realgrunnen og Blend). SINTEF
F17609
• Sørheim, K.R og Moldestad (2008): Weathering properties of the Goliat Kobbe and two
Goliat Blend of Kobbe and Realgrunnne crude oils. SINTEF F3959
• Sørheim, K.R, Singsas, I, Hoell, E, Johansen, Ø (2010). Utvikling av analysemetodikk for
dispergering vs. Mekanisk oppsamling med bruk av OSCAR for simulering av akutt
oljeutslipp. SINTEF rapport A14965, Åpen.
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Date
20/06/2012
Page
87 of 96
VEDLEGG
Vedlegg A: Forbruk og utslipp til sjø, alle bruksområder
Tabell A-1. Alle planlagte kjemikalier; pr. bruksområde, fargekategori og disponering av kjemikaliene.
Bruksområde
Alle brønner
Hjelpekjemikalier
Forbruk (kg)
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Utslipp (kg)
Utslipp av stoff i kategori (kg)
Til land av stoff i kategori (kg)
Forlatt i brønn (kg)
Gul Y
Y1
Grønn
Gul Y
Y1
Grønn
Y
Y1
Grønn
11 773
0
72 377
152 994
64 132
22 063
3 676
130 931
7 446
2 374
55 509
Y
Y1
Grønn
22 brønner
Sement og spacere
8 852 654
404 842
21 483
12 445
8 831 171
550
230
404 292
20 933
12 216
8 426 879
Avgrensningsbrønn
Sement og spacere
329 574
15 667
1 539
1 041
328 035
37
24
15 631
1 502
1 017
289 546
22 brønner
Bore- og komplettering
31 737 934
16 763 488
4 710 605
0
25 657 415
1 887 621
0
14 246 500
Avgrensningsbrønn
Bore- og komplettering
22 435
13 233
8 716 426
Samlet mengde for alle kjemikalier
1 661 147
0
12 993 097
796 696
429 049
129 993
0
655 323
45 371
0
374 484
84 392
0
242 221
41 869 852
17 677 178
4 885 683
17 163
35 602 876
1 941 025
2 628
15 096 415
1 757 311
0
13 307 696
Tabell A-2. Hjelpekjemkikaler; Riggkjemikalier; kjemikaliemengder, fargekategori og disponering.
Bruksområde:
Hjelpekjemikalier
Andel av stoff (%) i farvekategori
Farge
kategori
Forbruk
(kg)
Utslipp (kg)
Pelagic 50
1,12
11352
10852
Frostvæske
Monoethylene glykol
1,13
46795
43795
Vaskemiddel
Microsit 2000
1,1
93500
9350
13,99
Gjengefett borestreng
Jet-Lube NCS-30 ECF
1348
135
98,87
152994
64132
BOP væske
Handelsnavn
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Utslipp av stoff i kategori (kg)
Gul Y
Y1
Grønn
Gul Y
Y1
Grønn
Y
Y1
Grønn
67,39
20,65
32,61
7 650
2 344
3 702
7 313
2 241
3 539
98,87
100,00
0
0
46 795
86,01
13 081
0
80 419
1,13
1 332
1 332
15
133
133
133
22 063
3 676
130 931
7 446
2 374
55 509
Til land av stoff i kategori (kg)
Y
Y1
Grønn
43 795
8 042
11 773
11 773
72377
0
72377
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
88 of 96
Tabell A-3. Borevæske; kjemikaliemengder, fargekategori og disponering, for 22 produksjonsbrønner.
Top hole sections (42"
& 26")
Intemediate sections
17 1/2" and 12 1/4")
0,00
100,00
18936
0,00
100,00
0,00
100,00
1474880
1474880
SODA ASH
pH-kontroll
Grønn
18936
M-I BAR
Vektmateriale
Grønn
Utslipp (kg)
3855920
3855920
5349736
5349736
Grønn
3488789
1581983
0,00
Gul
0
0
100,00
52733
Y1
Y1
Utslipp av stoff i kategori (kg)
Grønn
Y
0
1474880
0
18936
Y1
Til land av stoff i kategori (kg)
Grønn
Y
0
1474880
0
Y1
Grønn
0
0
18936
0
0
0
3855920
0
3855920
0
0
0
5349736
0
5349736
0
0
100,00
0
3488789
0
1581983
0
1906806
0,00
0
0
0
0
889843
0
0,00
100,00
0
116293
0
52733
0
63560
KCL
Salt
GLYDRIL MC
Leireinhibitor
DUO-TEC NS
Viskositet
Grønn
116293
TROL FL
Fluidtapkontrol
Grønn
139552
63279
0,00
100,00
0
139552
0
63279
0
76272
POLYPAC ELV Fluidtapkontrol
Grønn
279103
126559
0,00
100,00
0
279103
0
126559
0
152544
POTASSIUM CARBONATE
pH-kontroll
Grønn
23259
10547
0,00
100,00
0
23259
0
10547
0
12712
M-I BAR
Grønn
5814648
2636638
0,00
100,00
0
5814648
0
2636638
0
3178010
9861642
4471737
0
9861642
0
4471737
889843
5389905
Vektmateriale
NACL
Salt
KLA-HIB
Leireinhibitor
DUO-TEC NS
Viskositet
EMS-3100 (alternative
TROL FL
Fluidtapkontrol
system)
LO-FLOSS [EMI-1992]
Fluidtapkontrol
Grønn
837309
502386
0,00
100,00
0
837309
0
502386
0
457633
Gul
0
558206
58,82
41,18
0
0
328337
229869
418724
209393
Grønn
127922
0
0,00
100,00
0
127922
0
0
0
69916
Grønn
174439
104664
0,00
100,00
0
174439
0
104664
0
95340
Grønn
174439
104664
0,00
100,00
0
174439
0
104664
0
95340
0
0
20,00
80,00
0
0
0
0
166223
474922
0,00
100,00
EMI-2223
Anit-accresjon
Gul
M-I BAR
Vektmateriale
Grønn
Total sum
6744991
4046995
8059101
5316914
0
6744991
0
4046995
0
3686492
0
8059101
328337
4988577
584947
5089036
NACL
Salt
Grønn
3573190
2143914
0,00
100,00
0
3573190
0
2143914
0
2267200
NABR
Salt
Grønn
1785713
1071428
0,00
100,00
0
1785713
0
1071428
0
1133040
DUO-TEC NS
Viskositet
Grønn
103835
62301
0,00
100,00
0
103835
0
62301
0
65884
Grønn
34612
20767
0,00
100,00
0
34612
0
20767
0
21961
Gul
726847
436108
100,00
0,00
726847
0
436108
0
461187
0
Gul
1211412
726847
3,61
96,39
43732
1167680
26239
700608
27748
529212
MAGNESIUM OXIDE
pH-kontroll
Alternative system:
FLOTHRU (NaCl/NaBr- THRUTROL
Fluidtapkontrol
based)
THRUCARB
Fluidtapkontrol
THRUCARB 20 Fluidtapkontrol
Gul
484565
290739
3,61
96,39
17493
467072
10496
280243
11099
211685
SAFE-CARB (all Fluidtapkontrol
grades)
Grønn
865294
519177
0,00
100,00
0
865294
0
519177
0
549032
58,82
41,18
KLA-HIB
Leireinhibitor
Gul
726847
436108
9512315
5707389
Grønn
3825000
1398026
0,00
Grønn
3825000
1398026
0,00
7650000
2796053
Total sum
Salt
FLOTHRU (alternative if SODIUM FORMATE
based on formate)
POTASSIUM FORMATE
Salt
Total sum
Gul Y
Grønn
Total sum
Reservoir sections (8
1/2")
Grønn
OCMA BENTONITE
Viskositet
Total sum
GLYDRIL (primary
system)
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Gul Y
Forbruk (kg)
Funksjon
Fluid system
SPUD MUD
Andel av stoff (%) i farvekategori
Farge
kategori
Handelsnavn
Section
427531
299316
256519
179589
271270
135655
1215603
8296712
729362
4978027
771304
4913667
100,00
0
3825000
0
1398026
0
2426974
100,00
0
3825000
0
1398026
0
0
7650000
0
2796053
2426974
4853947
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
89 of 96
Tabell A-4. Kompletteringsvæsker; kjemikaliemengder, fargekategori og disponering, for 22 produksjonsbrønner.
Salt
Grønn
1765875
0
0,00
100,00
0
1765875
0
0
1765875
Salt
Grønn
889650
0
0,00
100,00
0
889650
0
0
889650
SAFE-SOLV 148Solvent
Gul
140000
140000
100,00
0,00
140000
0
140000
0
0
SAFE-SURF Y Surfaktant
Gul
280000
280000
100,00
0,00
280000
0
280000
0
0
EMI-1729
Gul
11200
0
100,00
0,00
11200
0
0
0
0
SAFE-COR EN Korrosjonsinhibitor Gul
56000
0
20,00
80,00
11200
44800
0
0
32000
2000
NaCl/NaBr completion NACL
fluid
NABR
Completion Chemicals
Completion sections
Biocid
AMMONIUM BISULPHITE
Oksygenfjerner Grønn
EDC 95/11
Baseolje
Gul
Total sum
K/Na-formmate
completion fluid
(alternative)
Total sum
2000
0
0,00
100,00
0
2000
0
0
1424500
0
100,00
0,00
1424500
0
0
0
4569225
420000
1866900
2702325
420000
0
0
0
2689525
POTASSIUM FORMATE
Salt
Grønn
1687500
0
0,00
100,00
0
1687500
0
0
1687500
SODIUM FORMATE
Salt
Grønn
1687500
0
0,00
100,00
0
1687500
0
0
1687500
3375000
0
0
3375000
0
0
3375000
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Date
20/06/2012
Page
90 of 96
Tabell A-5. Kjemikaliemengder, fargekategori og disponering Bore- og kompletteringsvæsker, for avgrensningsbrønn
Top hole sections
GLYDRIL (primary
system)
Intemediate sections
100,00
644
0,00
141570
141570
0,00
193694
193694
Grønn
71273
34425
0,00
Gul
33261
16065
100,00
51480
SODA ASH
pH-kontroll
Grønn
644
M-I BAR
Vektmateriale
Grønn
Utslipp (kg)
Y1
Y1
Utslipp av stoff i kategori (kg)
Grønn
Y
0
51480
100,00
0
100,00
Y1
Til land av stoff i kategori (kg)
Grønn
Y
0
51480
0
Y1
Grønn
0
644
0
644
0
0
0
141570
0
141570
0
0
0
193694
100,00
0
71273
0
34425
0
36848
0,00
33261
0
16065
0
17196
0
193694
KCL
Salt
GLYDRIL MC
Leireinhibitor
DUO-TEC NS
Viskositet
Grønn
2376
1147
0,00
100,00
0
2376
0
1147
0
1228
TROL FL
Fluidtapkontrol
Grønn
2851
1377
0,00
100,00
0
2851
0
1377
0
1474
POLYPAC ELV Fluidtapkontrol
Grønn
5702
2754
0,00
100,00
0
5702
0
2754
0
2948
POTASSIUM CARBONATE
pH-kontroll
Grønn
475
229
0,00
100,00
0
475
0
229
0
246
M-I BAR
Vektmateriale
Grønn
118788
57374
0,00
100,00
0
118788
0
57374
0
61413
NACL
Salt
Grønn
17105
8262
0,00
100,00
0
17105
0
8262
0
8843
KLA-HIB
Leireinhibitor
Gul
26608
12852
58,82
41,18
15651
10039
7559
4849
6490
5190
Grønn
2613
1262
0,00
100,00
0
2613
0
1262
0
1351
Grønn
3564
1721
0,00
100,00
0
3564
0
1721
0
1842
Grønn
3564
1721
0,00
100,00
0
3564
0
1721
0
1842
EMI-2223
Anit-accresjon
Gul
31065
15005
20,00
80,00
6213
17752
3001
8574
3212
9178
M-I BAR
Vektmateriale
Grønn
137794
66554
0,00
100,00
0
137794
0
66554
0
71239
NACL
Salt
Grønn
69684
39511
0,00
100,00
0
69684
0
39511
0
30173
NABR
Salt
Grønn
34825
19746
0,00
100,00
0
34825
0
19746
0
15079
DUO-TEC NS
Viskositet
Grønn
2025
1148
0,00
100,00
0
2025
0
1148
0
877
Grønn
675
383
0,00
100,00
0
675
0
383
0
292
Gul
14175
8037
100,00
0,00
14175
0
8037
0
6138
0
Gul
23625
13395
3,61
96,39
853
16538
484
9377
205
7161
THRUCARB 20 Fluidtapkontrol
Gul
9450
5358
3,61
96,39
341
6615
193
3751
82
2864
SAFE-CARB (all Fluidtapkontrol
grades)
Grønn
16875
9568
0,00
100,00
0
16875
0
9568
0
7307
KLA-HIB
Leireinhibitor
Gul
14175
8037
47,18
52,82
6688
5348
3792
3032
2896
2316
Grønn
73157
41480
0,00
100,00
0
73157
0
41480
0
31677
Grønn
31352
17777
0,00
100,00
0
31352
0
17777
0
13575
Salt
Grønn
70635
0
0,00
100,00
0
70635
0
0
0
70635
Salt
Grønn
35586
0
0,00
100,00
0
35586
0
0
0
35586
SAFE-SOLV 148Solvent
Gul
5600
5600
100,00
0,00
5600
0
5600
0
0
0
SAFE-SURF Y Surfaktant
Gul
11200
11200
100,00
0,00
11200
0
11200
0
0
0
EMI-1729
Gul
448
0
100,00
0,00
448
0
0
0
448
0
NaCl/NaBr completion NACL
fluid
NABR
Biocid
SAFE-CORE ENKorrosjonsinhibitor
Gul
2240
0
20,00
80,00
448
1280
0
0
448
1280
Grønn
80
0
0,00
100,00
0
80
0
0
0
80
Gul
56980
0
100,00
0,00
56980
0
0
0
56980
0
POTASSIUM FORMATE
Salt
Grønn
67500
0
0,00
100,00
0
67500
0
0
0
67500
SODIUM FORMATE
Salt
Grønn
67500
0
0,00
100,00
1064825
401990
AMMONIUM BISULPHITE
Oksygenfjerner
EDC 95/11
K/Na-formmate
completion fluid
(alternative)
0,00
51480
MAGNESIUM OXIDE
pH-kontroll
FLOTHRU (NaCl/NaBrTHRUTROL
Fluidtapkontrol
based)
THRUCARB
Fluidtapkontrol
Completion Chemicals
Gul Y
Grønn
FLOTHRU (alternative if SODIUM FORMATE
Salt
based on formate)
POTASSIUM FORMATE
Salt
Completion sections
Grønn
OCMA BENTONITE
Viskositet
DUO-TEC NS Viskositet
EMS-3100 (alternative
TROL FL
Fluidtapkontrol
system)
LO-FLOSS [EMI-1992]
Fluidtapkontrol
Reservoir sections
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Gul Y
Forbruk (kg)
Bruksområde
Fluid system
SPUD MUD
Andel av stoff (%) i farvekategori
Farge
kategori
Handelsnavn
Section
Baseolje
0
67500
0
0
0
67500
151857
893569
55931
336023
94094
557546
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
91 of 96
Tabell A-6. Sementering; kjemikaliemengder, fargekategori og disponering, for avgrensningsbrønn
Cement slurry og
spacer system
Handelsnavn
Tuned Light XLE
Back up systems
ExtendaCem
SwiftCem
HalCem
Farge kategori
Tuned Spacer E+
57525
7191
Calcium Chloride brine
Aksellerator
Grønn
3412
421
0
NF-6
Antiskummingsagent
Gul
54
7
92,57
60991
7619
Tuned Spacer E+
HalCem
SwiftCem
Tuned Spacer E+
2,97
Utslipp av stoff i kategori (kg)
I brønn i kategori (kg)
Gul Y
Y1
Grønn
Y
Y1
Grønn
Y
Y1
Grønn
100
0,0
0,0
57525,0
0,0
0,0
7190,6
0,0
0,0
28762,5
1706,0
100
0,0
0,0
3412,0
0,0
0,0
421,0
0,0
0,0
7
50,0
1,6
4,0
6,5
0,2
0,5
43,5
1,4
2,0
50,0
1,6
60941,0
6,5
0,2
7612,1
43,5
1,4
30470,5
Cement blend
Grønn
67433
4215
0
100
0,0
0,0
67433,0
0,0
0,0
4214,6
0,0
0,0
63218,4
Retarder
Grønn
1116
70
0
100
0,0
0,0
1116,0
0,0
0,0
69,8
0,0
0,0
1046,3
NF-6
Antiskummingsagent
Gul
63
4
92,57
7
58,3
1,9
4,7
3,6
0,1
0,3
54,7
1,8
4,4
2,97
Norcem 'G' with EZ-FLO IICement
Grønn
0
100
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Calcium Chloride brine
Aksellerator
Grønn
0
100
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Econolite liquid
Ekstender
Grønn
0
100
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
NF-6
Antiskummingsagent
Gul
92,57
7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
CFR-8L
Dispergeringsagent
HR-4L
Retarder
NF-6
Antiskummingsagent
Tuned Spacer E+
Spacer
CFR-8L
Dispergeringsagent
Gasmigrasjonskont
roll
68612
4288
Grønn
45899
401
0
Gul
0
0
36
Grønn
271
2
0
2,97
36
58,3
1,9
68553,7
3,6
0,1
4284,6
54,7
1,8
64269,1
100
0,0
0,0
45899,0
0,0
0,0
401,0
0,0
0,0
45498,0
64
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
100
0,0
0,0
271,0
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
269,0
Gul
93
0
92,57
7
86,1
2,8
6,9
0,2
0,0
0,0
85,9
2,8
6,9
Grønn
975
0
0
100
0,0
0,0
975,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
975,0
47238
403
86,1
2,8
47151,9
0,2
0,0
403,0
85,9
2,8
46748,9
Grønn
24703
388
0
100
0,0
0,0
24703,0
0,0
0,0
388,0
0,0
0,0
24315,0
Gul
0
0
36
Grønn
949
15
0
2,97
36
64
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
100
0,0
0,0
949,0
0,0
0,0
15,0
0,0
0,0
934,0
544,8
Halad-400L
Fluidtapkontroll
Gul
701
11
21
21
79
147,6
147,6
553,4
2,3
2,3
8,7
145,2
145,2
Halad-300L NS
Fluidtapkontroll
Gul
0
0
8,65
8,56
91
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
HR-4L
Retarder
Grønn
292
5
0
100
0,0
0,0
292,0
0,0
0,0
5,0
0,0
0,0
287,0
NF-6
Antiskummingsagent
Tuned Spacer E+
Spacer
CFR-8L
Gascon 469
Dispergeringsagent
Gasmigrasjonskont
roll
Halad-400L
Fluidtapkontroll
HR-4L
Retarder
NF-6
Antiskummingsagent
Tuned Spacer E+
Spacer
Norcem 'G' with EZ-FLO IICement
GasStop
0
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Grønn
HR-4L
Norcem 'G' with EZ-FLO IICement
GasStop
Y1
Tuned Light XLE blend
Gascon 469
Tuned Spacer E+
Andel av stoff (%) i farvekategori
Grønn
Norcem 'G' with EZ-FLO IICement
GasStop
Utslipp (kg)
Cement blend
Norcem 'G' with EZ-FLO IICement
HalCem
Forbruk (kg)
Gul Y
Tuned Light XLE blend
Tuned Light XLE
Funksjon
CFR-8L
Gul
69
0
92,57
7
63,9
2,0
5,1
0,4
0,0
0,0
63,5
2,0
5,1
Grønn
780
0
0
100
0,0
0,0
780,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
780,0
27494
419
211,4
149,6
27282,6
2,7
2,3
416,7
208,7
147,3
26865,9
Grønn
36581
773
0
100
0,0
0,0
36581,0
0,0
0,0
773,0
0,0
0,0
35808,0
Gul
1269
27
36
64
456,8
456,8
812,2
9,7
9,7
17,3
447,1
447,1
794,9
Grønn
1403
30
0
Gul
830
18
21
Grønn
216
5
0
Gul
90
1
92,57
Grønn
780
0
41169
854
Grønn
78054
Gascon 469
Dispergeringsagent
Gasmigrasjonskont
roll
Halad-400L
Fluidtapkontroll
HR-4L
Retarder
Calcium Chloride brine
Aksellerator
Grønn
NF-6
Antiskummingsagent
Tuned Spacer E+
Spacer
2,97
36
100
0,0
0,0
1403,0
0,0
0,0
30,0
0,0
0,0
1373,0
79
174,7
174,7
655,3
3,8
3,8
14,2
170,9
170,9
641,1
100
0,0
0,0
216,0
0,0
0,0
5,0
0,0
0,0
211,0
7
83,3
2,7
6,7
0,9
0,0
0,1
82,4
2,6
6,6
0
100
0,0
0,0
780,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
780,0
714,9
634,2
40454,1
14,4
13,5
839,6
700,4
620,7
39614,6
1968
0
100
0,0
0,0
78054,0
0,0
0,0
1968,0
0,0
0,0
76086,0
Gul
69
2
36
Grønn
1415
45
0
Gul
1046
33
21
Grønn
506
17
0
1233
17
0
Gul
187
2
92,57
Grønn
1560
0
0
84070
2084
21
2,97
36
21
2,97
64
24,8
24,8
44,2
0,7
0,7
1,3
24,1
24,1
42,9
100
0,0
0,0
1415,0
0,0
0,0
45,0
0,0
0,0
1370,0
79
220,2
220,2
825,8
6,9
6,9
26,1
213,2
213,2
799,8
100
0,0
0,0
506,0
0,0
0,0
17,0
0,0
0,0
489,0
100
0,0
0,0
1233,0
0,0
0,0
17,0
0,0
0,0
1216,0
7
173,1
5,6
13,9
1,9
0,1
0,1
171,3
5,5
13,7
100
0,0
0,0
1560,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1560,0
418,1
250,6
83651,9
9,5
7,7
2074,5
408,6
242,9
81577,4
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
92 of 96
Tabell A-7. Sementering; kjemikaliemengder, fargekategori og disponering, for 22 produksjonsbrønner
Section
Cement slurry and
spacer systems
Conductor
17 stk 36"
Tuned Light XLE
NF-6
5 stk 20" x 36"
Surface casing
17 stk 20"
Tuned Light XLE
Back up systems
Conductor
ExtendaCem
Surface casing
SwiftCem
HalCem
HalCem
17 stk 13 3/8"
Tuned Spacer E+
casing/liner
GasStop
22 stk
Grønn
Gul Y
Y1
Grønn
Y
Y1
Grønn
Y
Y1
Grønn
100
0
0
1364405
0
0
154875
0
0
1209530
71737
Cement blend
Grønn
1364405
154875
Aksellerator
Grønn
80923
9186
0
Gul
1283
146
92,57
1446611
164207
Antiskummingsagent
Utslipp (kg)
Y1
0
2,97
Utslipp av stoff i kategori (kg)
I brønn i kategori (kg)
100
0
0
80923
0
0
9186
0
0
7
1188
38
95
135
4
11
1053
34
84
1188
38
1445423
135
4
164072
1053
34
1281351
Tuned Light
XLE blend
Cement blend
Grønn
1480139
187858
0
100
0
0
1480139
0
0
187858
0
0
1292281
HR-4L
Retarder
Grønn
24493
3109
0
100
0
0
24493
0
0
3109
0
0
21384
Antiskummingsagent Gul
Norcem 'G' with
EZ-FLO II
Grønn
Cement
Calcium
Chloride brine Aksellerator
Grønn
1391
177
92,57
7
1288
41
103
164
5
13
1124
36
90
Econolite liquid Ekstender
Grønn
NF-6
Antiskummingsagent Gul
CFR-8L
Dispergeringsagent
HR-4L
Retarder
NF-6
Tuned Spacer
E+
Antiskummingsagent
Spacer
Norcem 'G' with
EZ-FLO II
Cement
9 5/8"
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Gul Y
Forbruk (kg)
Norcem 'G' with
EZ-FLO II
Cement
Intermediate
Andel av stoff (%) i farvekategori
Farge
kategori
Funksjon
NF-6
5 stk 20"x13 3/8"
casing
Handelsnavn
Tuned Light
XLE blend
Calcium
Chloride brine
CFR-8L
Dispergeringsagent
Gasmigrasjonskontroll
Gascon 469
Halad-400L
Fluidtapkontroll
2,97
2347893
0
100
0
0
2347893
0
0
0
0
0
2347893
17450
0
100
0
0
17450
0
0
0
0
0
17450
44606
0
100
0
0
44606
0
0
0
0
0
44606
2205
92,57
7
2041
65
164
0
0
0
2041
65
164
3329
107
3914848
164
5
190980
3165
102
3723868
3918177
191144
Grønn
1030516
8815
0
Gul
5956
51
36
Grønn
6084
52
0
Gul
2167
8
92,57
Grønn
16575
0
2,97
36
100
0
0
1030516
0
0
8815
0
0
1021701
64
2144
2144
3812
18
18
33
2126
2126
3779
6032
100
0
0
6084
0
0
52
0
0
7
2006
64
161
7
0
1
1999
64
160
0
100
0
0
16575
0
0
0
0
0
16575
4150
2209
1057148
26
19
8900
4124
2190
1048248
100
0
0
850198
0
0
8498
0
0
841700
64
1804
1804
3206
35
35
63
1768
1768
3144
100
0
0
53164
0
0
326
0
0
52838
1061298
8926
Grønn
850198
8498
0
Gul
5010
98
36,00
Grønn
53164
326
0
2,97
36,00
Gul
14743
289
21,05
21,05
79
3103
3103
11640
61
61
228
3043
3043
11411
Gul
34409
0
8,65
8,56
91
2976
2945
31433
0
0
0
2976
2945
31433
Grønn
12599
151
0
100
0
0
12599
0
0
151
0
0
12448
Gul
2039
8
92,57
7
1888
61
151
7
0
1
1880
60
151
Grønn
17160
0
0
100
0
0
17160
0
0
0
0
0
17160
9771
7913
979551
104
96
9266
9667
7817
970285
100
0
0
74363
0
0
3480
0
0
70883
64
310
310
550
14
14
26
295
295
525
100
0
0
2852
0
0
134
0
0
2718
Fluidtapkontroll
Halad-300L NS
HR-4L
Tuned Spacer E+
Retarder
Antiskummingsagent
Spacer
Norcem 'G' with
EZ-FLO II
Cement
7" liner
9 stk
NF-6
Tuned Spacer
E+
GasStop
CFR-8L
Dispergeringsagent
Gasmigrasjonskontroll
Gascon 469
Tuned Spacer E+
PnA
Halad-400L
Fluidtapkontroll
HR-4L
Retarder
NF-6
Antiskummingsagent
Tuned Spacer E+Spacer
Norcem 'G' with EZ-FLO
Cement II
GasStop
HalCem
SwiftCem
CFR-8L
Dispergeringsagent
Gasmigrasjonskontroll
Gascon 469
Halad-400L
Fluidtapkontroll
HR-4L
Retarder
Calcium ChlorideAksellerator
brine
NF-6
Antiskummingsagent
989322
9370
Grønn
74363
3480
0
Gul
860
40
36,00
Grønn
2852
134
0
Gul
2108
99
21,05
Grønn
1317
62
0
Gul
578
3
92,57
Grønn
7020
0
0
89098
3818
Grønn
1296557
26215
0
Gul
1595
51
36,00
Grønn
5289
327
0
2,97
36,00
21,05
2,97
36,00
79
444
444
1664
21
21
78
423
423
1586
100
0
0
1317
0
0
62
0
0
1255
7
535
17
43
3
0
0
532
17
100
0
0
7020
0
0
0
0
0
7020
1288
771
87810
38
35
3780
1250
735
84030
1270342
43
100
0
0
1296557
0
0
26215
0
0
64
574
574
1021
18
18
33
556
556
988
100
0
0
5289
0
0
327
0
0
4962
2895
Gul
3909
242
21,05
79
823
823
3086
51
51
191
772
772
Grønn
3257
153
0
100
0
0
3257
0
0
153
0
0
3104
Grønn
37152
373
0
100
0
0
37152
0
0
373
0
0
36779
389
16
92,57
1348148
27377
Gul
21,05
2,97
7
360
12
29
15
0
1
345
11
28
1757
1409
1346391
84
70
27293
1673
1339
1319098
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
93 of 96
Vedlegg B: Beredskapskjemikalier
Tabell B-1. Beredskapskjemikalier borevæske avgrensningsbrønn.
Baseolje
Gul
200-500 kg/m³
FAZEMUL CW
Emulsjonsdanner
Rød
10-25 kg/m³
ECF-2184
Emulsjonsdanner
Gul
10-25 kg/m³
BENTONE 38
Viskositet
Rød
10-25 kg/m³
LIME
pH kontroll
Grønn
15-20 kg/m³
EDC 95/11 or EDC 99
Reservoir sections
Beredskapskjemikalie
FAZEPRO
NOVATEC F
CABR
CALCIUM CARBONATE
Beredskapskjemikalie
Beredskapskjemikalie
CALCIUM CARBONATE (All Grades)
CALCIUM CHLORIDE and
CALCIUM BROMIDE BRINE (all
densities)
Emulsjonsdanner
Rød
10-25 kg/m³
Salt
Grønn
100-400 kg/m³
Fluidtapkontroll
Grønn
100-200 kg/m³
Tapt sikulasjons middel/vektmateriale
Grønn
etter behov
Saltlake
Grønn
etter behov
1-20 kg/m³
Beredskapskjemikalie
CITRIC ACID
pH kontroll
Grønn
Beredskapskjemikalie
DEFOAM AL
Skumdreper
Gul
1-4%
Beredskapskjemikalie
ECF-2244
Lubrikant
Gul
1-4%
Beredskapskjemikalie
EMI-1769
Beredskapskjemikalie
FORDACAL (All Grades)
Viskositetsdanner
Gul
4-8 kg/m³
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
10-150 kg/m³
150-400 kg/m³
Beredskapskjemikalie
FORM-A-PLUG
Tapt sirkulasjons materiale
Gul
Beredskapskjemikalie
FORM-A-PLUG ACC
Tapt sirkulasjons materiale
Gul
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
FORM-A-PLUG RET
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
50-250 kg/m³
Beredskapskjemikalie
FORM-A-SQUEEZE
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
Beredskapskjemikalie
FORMIC ACID 85%
Syre
Grønn
etter behov
Beredskapskjemikalie
G-SEAL (all grades)
Lubrikant/tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
H2S fjerner
Grønn
2-10 kg/m³
Korrosjons inhibitor
Grønn
2,5-10l /m³
pH kontroll
Grønn
etter behov
Beredskapskjemikalie
G-SEAL PLUS
Beredskapskjemikalie
IRONITE SPONGE
Beredskapskjemikalie
KI-350
Beredskapskjemikalie
LIME
Beredskapskjemikalie
LUBE 776
Lubrikant
Gul
Beredskapskjemikalie
MICA (all grades)
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
MIX II (All Grades)
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
MONOETYLENE GLYCOL (MEG)
Hydrat inhibitor
Grønn
etter behov
Beredskapskjemikalie
NULLFOAM (old name EMI-1705)
Defoamer
Gul
Beredskapskjemikalie
NUT PLUG (all grades)
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
OPTI-SEAL II
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
100-300 kg/m³
Beredskapskjemikalie
OPTI-SEAL IV
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
100-300 kg/m³
Beredskapskjemikalie
OR-15
Oksygenfjerner
Grønn
0,5 kg/m³
Temperatur stabilisator
Grønn
10-25 kg/m³
1-10 kg/m³
Beredskapskjemikalie
PTS-200
Beredskapskjemikalie
RHEOCHECK
Beredskapskjemikalie
SAFE-SCAV HSB
Beredskapskjemikalie
SUGAR
Tynner
Grønn
H2S fjerner
Gul
0,3 kg/m³
Sement retarder
Grønn
etter behov
Beredskapskjemikalie
STARGLIDE
Lubrikant
Gul
0,03
Beredskapskjemikalie
ULTRALUBE II [e]
Lubrikant
Gul
1-4 %
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
94 of 96
Tabell B-2. Beredskapskjemikalier borevæske; 22 produksjonsbrønner.
Reservoir sections
FAZEPRO contingency
EDC 95/11 or EDC 99
Baseolje
Gul
200-500 kg/m³
FAZEMUL CW
Emulsjonsdanner
Rød
10-25 kg/m³
ECF-2184
Emulsjonsdanner
Gul
10-25 kg/m³
BENTONE 38
Viskositet
Rød
10-25 kg/m³
Grønn
15-20 kg/m³
Rød
10-25 kg/m³
LIME
pH kontroll
NOVATEC F
Emulsjonsdanner
CABR
Salt
CALCIUM CARBONATE
Beredskapskjemikalie
Fluidtapkontroll
CALCIUM CARBONATE (All Grades)Tapt sikulasjons middel/vektmateriale
Grønn
100-400 kg/m³
Grønn
100-200 kg/m³
Grønn
etter behov
Grønn
etter behov
1-20 kg/m³
1-4%
Beredskapskjemikalie
CALCIUM CHLORIDE and
CALCIUM BROMIDE BRINE
Saltlake
Beredskapskjemikalie
CITRIC ACID
pH kontroll
Beredskapskjemikalie
DEFOAM AL
Skumdreper
Grønn
Gul
Beredskapskjemikalie
ECF-2244
Lubrikant
Gul Y2
1-4%
Beredskapskjemikalie
EMI-1769
Viskositetsdanner
Gul Y1
4-8 kg/m³
Beredskapskjemikalie
FORDACAL (All Grades)
Tapt sirkulasjons materiale
10-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
FORM-A-PLUG
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
Gul
150-400 kg/m³
Beredskapskjemikalie
FORM-A-PLUG ACC
Tapt sirkulasjons materiale
Gul
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
FORM-A-PLUG RET
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
FORM-A-SQUEEZE
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-250 kg/m³
Beredskapskjemikalie
FORMIC ACID 85%
Syre
Grønn
etter behov
Beredskapskjemikalie
G-SEAL (all grades)
Lubrikant/tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
G-SEAL PLUS
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
IRONITE SPONGE
H2S fjerner
Grønn
2-10 kg/m³
Beredskapskjemikalie
KI-350
Korrosjons inhibitor
Beredskapskjemikalie
LIME
pH kontroll
Beredskapskjemikalie
LUBE 776
Beredskapskjemikalie
MICA (all grades)
Beredskapskjemikalie
Gul
2,5-10l /m³
etter behov
Lubrikant
Grønn
Gul
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
MIX II (All Grades)
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
MONOETYLENE GLYCOL (MEG)
Hydrat inhibitor
etter behov
Beredskapskjemikalie
NULLFOAM (old name EMI-1705)
Defoamer
Grønn
Gul
Beredskapskjemikalie
NUT PLUG (all grades)
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
50-150 kg/m³
Beredskapskjemikalie
OPTI-SEAL II
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
100-300 kg/m³
100-300 kg/m³
Beredskapskjemikalie
OPTI-SEAL IV
Tapt sirkulasjons materiale
Grønn
Beredskapskjemikalie
OR-15
Oksygenfjerner
Grønn
0,5 kg/m³
Beredskapskjemikalie
PTS-200
Temperatur stabilisator
Gul Y1
10-25 kg/m³
Beredskapskjemikalie
RHEOCHECK
Tynner
SAFE-SCAV HSB
H2S fjerner
Grønn
Gul
1-10 kg/m³
Beredskapskjemikalie
Beredskapskjemikalie
SUGAR
Sement retarder
etter behov
Beredskapskjemikalie
STARGLIDE
Lubrikant
Grønn
Gul
Beredskapskjemikalie
ULTRALUBE II [e]
Lubrikant
Gul
1-4 %
0,3 kg/m³
0,03
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Tabell B-3. Beredskapskjemikalier sement avgrensningsbrønn.
Beredskap/ alternative system
Microbond HT
Ekspansjonsagent
Grønn
Microbond M
Ekspansjonsagent
Gul
Suspend HT
Suspensjonsagent
Gul
ElastiCem
WellLife 684
Øker strekkfasthet
Grønn
ElastiSeal
WellLife 734-C
Øker strekkfasthet
Grønn
WellLife665
Elastomer /selvhelende
effekt
Rødt
ZoneSeal 4000 NS
Skumagent
Gul
Foamer 760 NS
Skumagent
Gul
Halad-99LE+
Fluidtapkontroll
Gul
Halad-350L
Fluidtapkontroll
Gul
Halad-766L NS
Fluidtapkontroll
Gul
HR-5L
Retarder
Grønn
Microsillica liquid
Gasmigrasjonskontroll
Grønn
FDP-C785
Antiskummingsagent
Grønn
PhenoSeal
Antitapsmateriale
Gul
SteelSeal (all grades)
Antitapsmateriale
Gul
N-Dril HT
Antitapsmateriale
Grønn
KCl
Salt
Grønn
NaCl
Salt
Grønn
ExpandaCem
LifeCem
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Beredskap
kjemikalie
Page
95 of 96
Date
20/06/2012
Document identification:
Our ref.:
DM ref.: 2395030
Page
96 of 96
Tabell B-4. Beredskapskjemikalier sement 22 produksjonsbrønner og pilothull
9 5/8"
Alternative systems
casing/liner
7" liner
All sections
Microbond HT
Microbond M
Ekspansjons
agent
Ekspansjons
agent
Suspensjons
agent
Grønn
Gul
ExpandaCem
Suspend HT
Gul
ElastiCem
WellLife 684
Øker
strekkfasthet
Grønn
ElastiSeal
WellLife 734-C
Øker
strekkfasthet
Grønn
LifeCem
WellLife665
Elastomer,
selvhelende
effekt
Rødt
ZoneSeal 4000 NS
Skumagent
Gul
Foamer 760 NS
Skumagent
Gul
Beredskap kjemikalie
Halad-99LE+
Fluidtap kontroll
Gul
Beredskap kjemikalie
Halad-350L
Fluidtap kontroll
Gul
Beredskap kjemikalie
Halad-766L NS
Fluidtap kontroll
Gul
Beredskap kjemikalie
HR-5L
Retarder
Grønn
Beredskap kjemikalie
Microsillica liquid
Gasmigrasjonsk
ontroll
Grønn
Beredskap kjemikalie
FDP-C785
Antiskummingsa
gent
Grønn
Beredskap kjemikalie
PhenoSeal
Antitaps
materiale
Gul
Beredskap kjemikalie
SteelSeal (all grades)
Antitaps
materiale
Gul
Beredskap kjemikalie
N-Dril HT
Antitaps
materiale
Grønn
Beredskap kjemikalie
KCl
Salt
Grønn
Beredskap kjemikalie
NaCl
Salt
Grønn