Transcript Håndbok Aspirasjon

Håndbok Aspirasjon
Aspirasjonsdetektorer.
Informasjon om produkter,
sertifiseringer, installasjon
og anlegg.
Beskrivelse av detektorer,
røranlegg og praktiske råd
i forbindelse med installasjon i
ulike objekter.
Innhold
0
Om håndboken ..................................................................................................................................... 3
1
Generelt ................................................................................................................................................ 3
2
3
4
1.1
Hva er aspirasjon........................................................................................................................... 3
1.2
Hvorfor benytte aspirasjon ........................................................................................................... 4
1.3
Aspirasjon ift. punktdetektorer..................................................................................................... 5
1.4
Hvor benyttes aspirasjon .............................................................................................................. 6
1.5
Overvåking av rom eller objekt .................................................................................................... 7
1.6
Detektortyper og egenskaper ....................................................................................................... 7
1.7
Sertifisering, godkjenning ............................................................................................................ 7
Rørberegning ........................................................................................................................................ 8
2.1
Beregningsprogram for ulike detektorer ...................................................................................... 8
2.2
Praktiske råd ved bruk av programmene ...................................................................................... 8
2.3
Manuell beregning ...................................................................................................................... 11
2.4
Dokumentasjon av beregning ..................................................................................................... 11
Følsomhet ........................................................................................................................................... 12
3.1
Generelle betraktninger.............................................................................................................. 12
3.2
Klasse A, B og C ........................................................................................................................... 12
3.3
Hvilken følsomhet passer til ulike bygg, objekter og miljø ......................................................... 13
3.4
Faktisk og teknisk følsomhet....................................................................................................... 13
Installasjon .......................................................................................................................................... 14
4.1
Montering av detektor ................................................................................................................ 14
4.2
Kobling av rør til detektor ........................................................................................................... 15
4.3
Kalde og våte områder, kondens og ising ................................................................................... 15
4.4
Eksternt filter .............................................................................................................................. 17
4.5
Kondensutskiller.......................................................................................................................... 17
4.6
Varmeboks .................................................................................................................................. 17
4.7
Rørtyper, rull, faste lengder, flexi/korrugerte ............................................................................ 17
4.8
Rørinstallasjon............................................................................................................................. 18
4.8.1
Installering og skjøting ............................................................................................................ 18
Håndbok aspirasjon
1
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
5
4.8.2
Boring, merking av hull ........................................................................................................... 19
4.8.3
Avgreninger, kappilarrør, nedstikk......................................................................................... 19
4.8.4
Avvik mellom beregnet røropplegg og hva som er praktisk mulig ......................................... 19
Idriftsettelse ........................................................................................................................................ 20
5.1
Rengjøring før oppstart, støvsuging............................................................................................ 20
5.2
Tilkobling av transponder ........................................................................................................... 20
5.3
Test av anlegg. ............................................................................................................................ 23
Prøveoppsett for test av aspirasjonsanlegg, klasse A ................................................................................. 23
6
7
8
Vedlikehold og drift............................................................................................................................. 23
6.1
Kontroll av rørføring.................................................................................................................... 23
6.2
Funksjonstesting ......................................................................................................................... 23
6.3
Rengjøring av rør og hull ............................................................................................................. 24
Spesielle forhold ................................................................................................................................. 24
7.1
Styring av eksterne funksjoner ................................................................................................... 24
7.2
Overtykk, undertrykk .................................................................................................................. 24
7.3
Styring av slokkeanlegg ............................................................................................................... 24
7.4
Overvåking av flere rom med en detektor/ett rør. ..................................................................... 25
7.5
Aggressive og støvfylte miljø ...................................................................................................... 25
Aktuelle byggningstyper og objekter .................................................................................................. 26
8.1
Badeanlegg .................................................................................................................................. 26
8.2
Kjølelager .................................................................................................................................... 26
8.3
Fryselager .................................................................................................................................... 26
8.4
P-hus ........................................................................................................................................... 26
8.5
Tele, data og styringsanlegg........................................................................................................ 26
8.6
Verneverdige bygg, arkiv, bibliotek, museer. ............................................................................. 27
8.7
Teater, opera, konsertsaler ......................................................................................................... 27
8.8
Fengsel ........................................................................................................................................ 27
8.9
Idrettshaller, kjøpesentre, handlegater, glassgårder, høytlager ............................................... 27
Håndbok aspirasjon
2
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
0 Om håndboken
Denne håndbok er beregnet som en innføring I temaet aspirasjon og berører de fleste forhold
som er relevante for slike anlegg, men ikke alle detaljer. Håndboken går ikke i dybden på
områder som krever spesialkompetanse så som beregning av anlegg og detaljert prosjektering
og tilpassing av anlegg til ulike objekt.
Slik kunnskap forutsettes det at man får ved spesielt tilrettelagt opplæring.
Håndboken gir heller ikke informasjon om tekniske og funksjonsmessige detaljer for omtalte
produkter. Informasjon om dette finnes i produktkatalogen eller i relevante datablad.
1 Generelt
Hva er aspirasjon
Ordet aspirasjonsdetektor er en fellesbetegnelse på detektorer som suger luft gjennom et
røranlegg fra et overvaket område/objekt inn til en spesialkonstruert optisk detektor.
Rørene er perforert med et bestemt antall hull med en beregnet diameter, normalt mellom 2
og 6mm. Det er disse hullene som er anleggets deteksjonspunkter. Hullenes størrelse
beregnes for å få et anlegg som er balansert og har mest mulig lik følsomhet.
Aspirasjonsdetektoren overvåker luftstrømmen i røranlegget og gir feilmelding til
brannalarmsystemet dersom variasjonene er utenfor angitte grenseverdier.
Røranlegget installeres enten i forhold til en generell sikring av rommet eller som
objektsikring.
Aspirasjonsdetektorer kan leveres med følsomhet tilpasset nesten alle miljø. Fra
høyfølsomme utgaver (TRD) for tele, data, verneverdige bygg og andre sårbare miljøer, til
detektorer for røffe industrianlegg og landbruk.
Figuren viser typisk følsomhet til tidligrøykdetektor (TRD) sammenlignet med en vanlig 3%detektor. Lavere tall angir høyere følsomhet som prosent siktreduksjon pr. meter %sr/m eller
engelsk %obs/m
Håndbok aspirasjon
3
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
Detektorer med høy følsomhet for sårbare objekter benytter som oftest en laser lyskilde i et
deteksjonskammer som prinsipielt er bygget opp på samme måte som det vi finner i vanlige
optiske røykdetektorer, men med en høyere grad av presisjon og en vesentlig høyere
følsomhet. En TRD vil normalt ha en følsomhet rundt 100 ganger det en punktdetektor har.
En TRD forventes normalt å ha følsomhet bedre enn 1%sr/m
Hva er siktreduksjon?
I dag er aspirasjonsdetektorer med middels til normal følsomhet dominerende. Disse består
normalt av punktdetektorer montert i viftehus med filter og ulike former for overvåking. Det
største markedet for slike detektorer er bygg med relativt store useksjonerte volum og
industri. I mange miljøer er det fornuftig å benytte aspirasjon fordi det kan være vanskelige
eller risikofylt å komme til punktdetektorer i forbindelse med vedlikehold.
1.2
Hvorfor benytte aspirasjon
Opprinnelig ble aspirasjon benyttet for sikring av tele og data anlegg der man trengte
deteksjon på et mye tidligere nivå i branntilløpet enn det som var mulig med vanlige
røykdetektorer. Etter hvert så man store fordeler med bruk av aspirasjonsdetektorer i flere
typer objekter grunnet aspirasjonsdetektorens funksjon. Det er primært følgende
egenskaper som gjør at man velger aspirasjon:
 Stort følsomhetsområde muliggjør valg av optimalt alarmnivå for de fleste objekter
 Tidlig varsel der selv mindre branntilløp kan gjøre stor skade eller utvikle seg fort
 Aspirasjonsprinsippet gjør at følsomheten på systemet øker med røykutbredelsen
 Detektoren suger aktivt luft fra det overvåkede området uavhengig av ventilasjon
Håndbok aspirasjon
4
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013





1.3
Man kan enkelt tilpasse følsomheten til ulike romvolum for en og samme detektor
Områder der tilgang er risikofylt elle vanskelig i normal drift av bygget
Deteksjonsprinsippet og følsomheten kompenserer for uttynning av røyk i store
volumer
Aspirasjonsprinsippet med røranlegg beskytter detektoren i spesielt vanskelige miljø
Fungerer ofte mer stabilt i vanskelig miljø enn punktdetektorer
Aspirasjon ift. punktdetektorer
Betraktninger om følsomheten til aspirasjon i forhold til punktdeteksjon.
Et forhold som er viktig å ta hensyn til ved vurdering av aspirasjon og deteksjonsevne, er at
følsomheten til systemet øker med røykspredningen.
Røyken vil etter hvert fanges opp av flere hull (som tilhører samme detektor). Det er en
meget aktuell betraktning ved større takhøyder, der det kan forventes stor røykspredning på
et relativt tidlig tidspunkt i brannforløpet. Hvis vi har beregnet at hvert sugehull i et
aspirasjonsrør har en følsomhet på 10 % pr. hull så vil detektoren ha en følsomhet på 10 %
dersom det suges røyk i kun ett hull, mens følsomheten vil øke til 5 % dersom 2 hull suger
røyk, og til 2% som er detektorens tekniske følsomhet, dersom alle hull suger røyk.
Med punktdetektorer har man ingen slik effekt: om røyken påvirker en eller ti detektorer i
taket, så er alarmterskelen uansett den som gjelder for hver av detektorene, f. eks. 3 %.
Hvor mange som påvirkes spiller således ingen rolle, anleggets følsomhet forblir den
samme. Det forhold at følsomheten øker med omfanget av røykutbredelsen, er en meget
viktig og anvendelig egenskap ved aspirasjonsdeteksjon.
For eksempel kan man i vanskelige miljø kan beregne anlegget slik at mye røyk i ett hull
ikke fører til alarm. Først når røyken oppfanges av flere hull nåes alarmnivået. I slike miljø
kan man derfor prosjektere systemet med lav følsomhet pr. hull, men allikevel oppnå en
tilstrekkelig høy følsomhet på anlegget
Ett annet vesentlig bidrag til aspirasjonsdetektorenes gode deteksjonsevne er selve
aspirasjonsfunksjonen. Den suger aktivt luft og eventuell røyk inn i detektorkammeret,
Håndbok aspirasjon
5
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
uavhengig av lokale ventilasjonsforhold. Den gjør at detektoren ikke er så avhengig av
termikken i røyken eller ventilasjonsforhold som punktdetektorer da den hele tiden suger luft
fra det beskyttede område gjennom detektorkammeret. Med vanlige røykdetektorer må
røyken selv ”finne” detektoren og trenge inn i deteksjonskammeret som er omgitt av et
finmasket gitter for å hindre at større partikler og insekter påvirker funksjonen.
I hvilken grad dette forholdet påvirker deteksjonsevnen, bestemmes av lokale forhold så
som termikk i røykutviklingen og ventilasjonssystemet. Utvikler branntilløpet varm røyk med
god termikk, så vil det ikke bety mye. Har man derimot en ulmebrann som utvikler mye røyk
med relativt lav temperatur og liten eller ingen ventilasjon, mange steder slås ventilasjon av
om natten - så vil det kunne ta flere minutter fra detektoren er omgitt av røyk til røyken
trenger inn i detektorkammeret og påvirker denne.
Et tredje vesentlig forhold er muligheten til å justere den faktiske (installerte) følsomheten
ved å variere antall hull i det overvåkede objekt eller i rom med ulik størrelse dersom
detektoren overvåker flere rom.
Dagens detektorer har ofte mulighet til justering av følsomheten innen vide grenser. Fra
TRD til punktdetektornivå og enda lavere, tilsvarende for eksempel 0,01 til 20%/obs/m.
1.4
Hvor benyttes aspirasjon
Bruksområdene for aspirasjonsdetektorer har hele tiden utviklet seg. Fra introduksjon av
tidligrøykdeteksjon i datarom og telesentraler hvor man også ønsket å detektere varmgang
for å sikre mot driftsavbrudd, til krevende installasjoner slik som slakteri, fryselager, prosessog industrianlegg. Aspirasjonsdetektoren plasseres i et beskyttet område og med
nødvendige løsninger for filtrering og utskillelse av kondens på luften i rørføringen.
Et annet aktuelt bruksområde er bygg med særlig store volumer, så som haller, kjøpesentre
med overbygde handlegater, lager, byggvaresenter etc.
I praksis er vanlige punktdetektorer ikke så godt egnet på takhøyder over 4,5-5 meter, selv
om de er godkjente for slike områder. Det kan gå for lang tid før man vil oppnå den
røykkonsentrasjonen som skal til for å gi alarm på en vanlig punktdetektor. Her benyttes
aspirasjonsdetektorens høye følsomhet til å kompensere for store volum som gir en
betydelig uttynning av røyken. I tillegg vil et aspirasjonsanlegg suge inn luft med
røykpartikler i flere hull samtidig pga spredningen av røykpartiklene i store volumer, som
igjen gir tidligere varsel enn en punktdetektor.
En annen stor fordel som aspirasjonsanlegg gir er sentralisert vedlikehold. Ved å plassere
aspirasjonsdetektoren lett tilgjengelig gir dette både enkelt vedlikehold av selve detektoren
og samtidig enkel tilgang til rørføringen. Ved å koble rørføringen fra detektoren kan denne
for eksempel blåses ren med høytrykk. Dette forenkler vedlikehold der tilgang til objektet kan
være fysisk vanskelig eller farlig grunnet strømførende utstyr eller mekaniske prosesser. Det
kan også være utfordringer i forbindelse med store takhøyder som ville krevd lift for
vedlikehold av punktdetektorer.
I dag er aspirasjonsdetektorer med normal følsomhet dominerende. Disse består ofte av
punktdetektorer montert i viftehus med filter og ulike former for overvåking. Det største
markedet for slike detektorer er industri og åpne arealer der aspirasjon er et funksjonelt,
Håndbok aspirasjon
6
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
praktisk og økonomisk godt alternativ. I mange bygg er det også fornuftig å benytte
aspirasjon fordi punktdetektorer ville være vanskelige å komme til i forbindelse med
vedlikehold. Med aspirasjon legges det kun et eller flere rør i taket og detektoren kan
monteres lett tilgjengelige for kontroll og service. Vanskelig miljø er også en stadig
hyppigere årsak til at aspirasjon velges. Det kan være forhold så som ekstreme
temperaturer og ditto fuktighet.
1.5
Overvåking av rom eller objekt
Det er to prinsipielt forskjellige måter å prosjektere aspirasjonssystemer på; romsikring eller
sikring av utvalgte objekter så som datautstyr eller elektroskap. Det mest anvendte er
generell romsikring og disse anleggene har ofte en følsomhet tilsvarende den
punktdetektorer har, klasse C, se mer info om klasser i avsnitt 1.7 og kap. 3.
I stor utstrekning benyttes her detektorer som har følsomme røykdetektorer innmontert, men
også laserbaserte høyfølsomme detektorer benyttes dersom man skal kompensere for
spesielt store volum, eller sikrer spesielt skadefølsomme objekter så som datahaller eller
verneverdige bygg.
Objektsikring medfører et mer spesielt og tilpasset røranlegg og det benyttes ofte detektorer
med høyere følsomhet da man normalt ønsker et varsel på et meget tidlig tidspunkt
1.6
Detektortyper og egenskaper
Aspirasjonsdetektorer finnes i mange utgaver og to hovedgrupper; de som benytter
punktdetektorer og de som har dedikerte detektorer. De enklere benytter punkt
røykdetektorer montert i en enhet med vifte og nødvendig overvåking, de mer avanserte
benytter et laserbasert detektorsystem som er spesialutviklet for spirasjon. Det finnes
ytterligere varianter som kan overvåke flere områder med individuell stedsangivelse. Felles
for dem alle er at detektoren prinsipielt er bygget opp på samme måte som en vanlig optisk
røykdetektor med sender og mottaker som baserer deteksjon på refleksjon av lys fra
røykpartikler.
1.7
Sertifisering, godkjenning
Aspirasjonsdetektorstandarden EN 54-20 er harmonisert. Standarden ble obligatorisk 1.juli
2009 og gjelder selvsagt også i Norge og Norden.
CE-merking iht. en harmonisert standard betyr at produktet oppfyller kravene til
produktsikkerhet, miljø og EMC samt alle funksjonskrav i henhold til aktuell EN-standard.
Siden brannalarmprodukter faller inn under CPD/Byggevaredirektivet, så vil slike CEmerkede produkter få et ”CPD sertifikat”. Produkter testet etter en harmonisert standard er
fritt omsettelige i hele EU- og EØS-området. Det er ikke anledning til å kreve egne nasjonale
godkjenninger for slike produkter. Det medfører at alle aspirasjonsdetektorer som selges på
det nordiske markedet fra denne dato, må være CE-merket ihht. EN 54-20. Dette gjelder
også detektorer for spesielle applikasjoner f. eks. landbruk, selv om kravene i standarden
ikke nødvendigvis er fullt ut dekkende for slike spesielle miljøer. I Norge må detektorer for
landbruk og gartnerier i tillegg testes etter en strengere norm vedrørende miljøkrav.
Håndbok aspirasjon
7
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
2 Rørberegning
2.1
Beregningsprogram for ulike detektorer
Produsentene av aspirasjonsdetektorer lager program tilpasset sine produkter. Det er
hovedsakelig tre funksjoner disse dekker. Det er programmering av detektoren med tanke
på f.eks viftehastighet o g følsomhet; kontroll av detektorens funksjoner samt visning av evt.
røyknivå samt hendelseslogg; og ikke minst et rørberegningsprogram.
Til FAAST detektoren er det utviklet et nytt program PipeIQ LT. Dette dekker alle de tre
angitte funksjoner. Det er enkelt å programmere detektoren, kontrollere funksjonene og
beregne et røranlegg med det automatiske beregningsprogrammet. Programmet som
benyttes for manuelt røranlegg krever det øvelse for å kunne bruke effektivt.
For Vesda detektorene fra Xtralis benyttes Aspire2 til rørberegning og VSC (Vesda System
Configurator) for programmering og funksjonskontroll av detektoren.
System Sensor Aspire2 benyttes for øvrig til rørberegninger for ARD-100/200 detektorene.
For disse benyttes enten manuelt oppsett av detektoren via brytere og lysdioder på
detektoren, eller programmering med ICAM ConfigTracer.
2.2
Praktiske råd ved bruk av programmene
Husk at den eneste måten å bli fortrolige med programmene på er å prøve de ut selv,
programmere en detektor og foreta en rørberegning. Opplæringen som blir gitt i forbindelse
med kursing gjør deg i stand til å begynne å arbeide med programmet på egenhånd. Noen
av programmene har en såpass intuitiv oppbygging at de som er har noe kunnskap om
produktene og aspirasjon kan finne frem i bruken på egenhånd.
System Sensor Aspire2, ARD-100/200:
Generelle forhold:
-
røde tall i beregningen angir verdier som ikke tilfredsstiller de krav som er satt i prosjektet
rød sirkel med kryss i anleggsstrukturen til venstre angir feil i denne del av anlegget
blå tall indikerer at endringer er gjort uten at ny beregning er utført
grønne tall angir at verdiene er OK
standard dimensjon innvendig på våre rør er 22mm, ikke 21
Detektor:
General
Her velges detektortype:
ARD 200 = A222E-LSR – 2points eller
ARD 100 = A211E-LSR – 1point
Ingen andre er aktuelle.
Endcap usage:
Benytt normalt ”Use Endcaps to reduce Transportation Time” (UET).
Dersom du velger “Create a Balanced Design” (CBD) vil programmet modifisere hullene på anlegget.
Dette kan fungere, men gir ofte et dårligere resultat enn UET, og ofte vil programmet gi opp da det
ikke modifiserer følsomhet eller viftehastighet, kun hullstørrelser. Den automatikken som ligger i CBD
Håndbok aspirasjon
8
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
er derfor ofte til liten hjelp. Dersom du velger CBD må du markere detektoren ellers kan det hende at
programmet ikke vil utføre beregningen.
Selv om du tilsynelatende kan endre følsomheten i ”Sensitivity Setting” (SS) så påvirker ikke det noen
ting. Endrer du denne og foretar en ny beregning så vil du se at følsomheten på hullene er uendret.
Med CBD funksjonen går følsomhetsnivået tilbake til der det var, ved ”Calculate” endres den ikke.
Følsomhet må settes/endres slik som beskrevet under ”Sampling Point sens.”
Sampling Point Sens.
Når man skal endre følsomhet (eller velge dette for første gang i prosjektet) gjøres dette ved å:
- endre ”Target Hole Sensitivity” (THS) til ønsket verdi
- trykk på ”Calculate” (Dersom du økte følsomheten vil du få røde tall på noen hull).
- trykk på ”Apply” på nederste linje ”Apply needed Threshold” for å sette riktig følsomhet på
detektoren. Detektorfølsomheten blir da satt til et nivå som er nødvendig for å oppnå ønsket
følsomhet pr. hull, THS
Alle tall skal nå bli grønne. Det betyr at følsomheten på alle hull er OK, men du kan godt ha andre feil
i prosjektet.
Man kan også velge en annen følsomhet på detektoren ved å skrive den manuelt inn i nest øverste linje:
”Detector Treshold Setting”. Når følsomheten er endret på en av disse måtene vil man se at ”Sensitivity
Setting” under fanen ”General” (forsiden) endrer seg tilsvarende.
NB! Benytter du CBD funksjonen så er det ikke sikkert at følsomheten endres, og du kan fremdeles ha
feil, - nok en grunn til ikke å benytte CBD
Røranlegget:
Dersom anlegget ditt ikke passer direkte med en av standard rør utformingene som er vist så er det ofte
greit å velge ett enkelt rett rør. Det kan siden endres slik du vil.
Hvilken vei bendene går er ikke helt selvinnlysende dersom du tar frem 3D tegningen. Det hjelper noe
dersom du tar tak i tegningen med musa og vrir den slik at det første bendet peker i riktig retning, da vil
de andre være logiske i henhold til angivelsene U, D, L etc.
Når du skal sette inn en ”T” eller ”Branch” så kan denne settes inn hvor som helst på røret, på linje med et
bend. Det dannes da en ny rørgren som du vil se i anleggsstrukturen på venstre side. Forskjellen er at T
og avgrening ikke kan slettes uten videre. Dersom du angrer på en T eller avgrening må du slette den
nye rørgrenen ved å markere den med høyreklikk og velge ”Delete Pipe Section” Denne vil da gjøres om
til et bend som kan slettes i opplistingen ved å markere bendet og trykke på rødt kryss på verktøylinjen.
System Sensor Pipe IQ for FAAST:
Når du bruker Pipe Wizard er det meste selvforklarende. Informasjonen under inneholder tips
og forklaringer på bruk av programmet for manuelt rørutlegg.
Det er VELDIG viktig å følge riktig fremgangsmåte nøye ved manuell utforming av røropplegg.
Benytt alltid ”Front”, ”Top” eller ”Right” visning, begynn med ”Front” og start med å velge
detektor. ”ISO” benyttes for å se om utlegget er blitt slik du hadde tenkt
1. Marker røret/detektoren som skal ha tilkoblet et rør FØR du velger det nye røret
2. Det virker som om rørene letter lar seg sammenkoble om du setter det nye kant i kant
med det forrige, ikke overlapping.
3. Skal du koble et rør 90 grader på forrige så skifter du fra ”Front” til ”Top” visning og
fortsetter med et ”rett frem (oppover eller nedover) rør”.
Håndbok aspirasjon
9
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
4. Dersom du har problemer med å koble rør sammen så prøv å se røropplegget fra flere
vinkler (top, front, right) for å se om rørene er forskjøvet i forhold til hverandre.
5. Dersom du forstørrer bilde av rørendene så er det lettere å koble dem sammen.
6. Benytt ”Zoom Extents” for å se hele røranlegget du har tegnet.
Info.
¤ Et rør er ikke koblet sammen med detektoren eller forrige rør før det er grønt når du klikker på
andre steder på skjermen, er du usikker på om det er sammenkoblet kan du markere det og
prøve å slette, sammenkoblede deler kan ikke slettes før de er frakoblet (marker og dra vekk).
Du kan også dra tegningen rundt på skjermen; er sammenkoblingene OK så vil ikke rørene
glippe i skjøtene
¤ Kun gule (merkede) rør kan slettes
¤ Sammenkoblede rør kan markeres og dras fra hverandre
¤ Sammenkoblede rørdeler kan endres ved å dobbeltklikke dem, men skal du endre
tilkoblingsende må du slette det og lage et nytt.
¤ Skal du ”demontere” et sammenkoblet røranlegg må du begynne med siste rør. Demonterte
rør kan settes tilbake på plass, men husk markering av forrige rør.
Programmering.
Når du har konfigurert detektoren så må du markere denne for å kunne laste ned oppsettet.
”Channel label” kan ikke inneholde æøå.
Når du har lastet ned en konfigurasjon så må du gå ut av vedlikeholdsmodus eller slå
detektoren av/på før de nye settingene fungerer.
VESDA detektorer
For Vesda aspirasjonsdetektorer benyttes 2 forskjellige program. Aspire2 for Vesda og VSC
(Vesda System Configurator) for oppsett og programmering av detektor. Dette programmet
erstatter VConfigPro.
Aspire2 for VESDA
Dette programmet er prinsipielt det samme som benyttes for ARD-100/200. Begge er utviklet av
Xtralis/Icam. Se anmerkniger for System Sensor Aspire2, ARD-100/200 i begynnelsen av dette
kapittelet.
VSC (Vesda System Configurator)
Dette programmet er enkelt og intuitivt å bruke. Man kan sette opp detektoren i ulike
følsomhetsnvåer og endre bestemme viftehastigheten (ikke på LaserCOMPACT). Videre kan
det vise en graf med aktuelt røyknivå samt logg over alle hendelser.
Programmet krever at man er tilkoblet en detektor for at det skal kunne brukes. For VLP (DLP)
kobles detektoren til PC via Xtralis HLI interface, for VLC (DLC) kobles detektoren direkte til PC
med en en-til-en kabel. Programmet kommuniserer via 9 pins seriell tilkobling.
Håndbok aspirasjon
10
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
2.3
Manuell beregning
Normal skal aspirasjonsanlegg databeregnes. Manuell beregning kan benyttes dersom:
1. Man har et enkelt røranlegg uten kapillarrør
2. Databeregnet dokumentasjon ikke kreves
3. Man har god erfaring med aspirasjonssystemer og utforming av røranlegg
Ut fra vår erfaring vil røranlegget fungere tilfredsstillende dersom utregning av samlet
hullarealfaktor beregnet ut fra r2 for alle hull ligger mellom ca 30 og 60. Det kan være
spesielle fohold der avik fra dette kan forekomme. Da må man basere seg på erfaring elle
utprøving.
2.4
Dokumentasjon av beregning
Alle beregningsprogram angitt i 2.2 har en funksjon for å lage dokumentasjon på rørutlegg
og hulldimensjoner samt transporttider og andre relevante data for anlegget. Denne kan
sendes som fil og skrives ut. Eksempel på en av 7 sider fra en rapport:
Håndbok aspirasjon
11
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
3 Følsomhet
3.1
Generelle betraktninger.
Selv om det i EN 54-20 ikke kreves å vurdere volum i forhold til areal for å beregne et
anleggs ytelse i klasse A, B og C, så bør man alltid ha dette i tankene når vi prosjekterer et
aspirasjonsanlegg. Det er selvsagt av stor betydning for beregning av deteksjonsanlegget
om det rommet vi overvåker har 3 eller 8m takhøyde. Uttynning av røyken er proporsjonal
med volumet.
Ved å ta hensyn til volumet gjør vi mer enn det reglene krever, og vår beregning vil gi svar
på hvilken effektiv følsomhet anlegget faktisk har. Dette vil man ikke egentlig få svar på ut
fra de betraktninger som vanlige brannalarmregler er basert på.
For de fleste objekter vi sikrer med punktdetektorer, er dette normalt heller ikke av stor
betydning, da disse byggene som oftest er det vi kan kalle standard risikoobjekter med
normal utforming og takhøyde. Da er det, som reglene angir, tilstrekkelig med noen enkle
bestemmelser for takhøyder
og konstruksjoner. Husk også at man også med aspirasjon må tilfredsstille krav til største
akseptable stedsangivelsesomrade ved alarm.
Når vi benytter aspirasjon til generell sikring av rom, går vi som nevnt normalt ut fra at ett
sugehull tilsvarer en detektor.
3.2
Klasse A, B og C
Aspirasjonsanlegg blir nå dimensjonert slik at de er i overensstemmelse med
EN 54.20-standarden for aspirasjonssystemer.
Denne har ikke detaljer for selve rørberegningen, men angir ulike klasser for et
aspirasjonssystem, avhengig av påkrevd følsomhet:
Klasse A. Meget høy følsomhet for tidligst mulig deteksjon.
Klasse B. Økt følsomhet for tidlig deteksjon i vanskelige miljø eller
ved objektsikring.
Klasse C. Normal følsomhet for generell sikring der man av praktiske årsaker
ønsker å bruke aspirasjon fremfor punktdetektorer.
I eksempelet nedenfor er det angitt hvilken kapasitet (hvor mange hull) en detektor (FAAST
LT) har i de tre klassene A, B og C.
Håndbok aspirasjon
12
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
Nedenfor vises en forklaring av de ulike klasser og hvilke EN 54 tester som legges til grunn
De aktuelle testbranner som detektoren utsettes for ifm. godkjenning er:
TF2 (TF2A&B): Ulmebrann treverk,
TF 2A og B er modifiserte tester for klasse A og B
TF3: Glødende ulmebrann bomull,
TF4: Flammebrann plast,
TF5: Væske brann (heptan)
Transporttid.
Maks transporttid for de ulike klasser er.
¤ Klasse A 60s
¤ Klasse B 90s
¤ Klasse C 120s
3.3
Hvilken følsomhet passer til ulike bygg, objekter og miljø
Risiko og sårbarhet legges til grunn for å bestemme følsomheten. Tradisjonelt benyttes høy
følsomhet, klasse A i tele, data og styreskap for ulike prosessanlegg samt museer og
verneverdige bygg. I bygg der det skal være en ren atmosfære kan det med fordel benyttes
høy følsomhet uansett. Aspirasjonsanlegg fungerer meget stabilt og blindalarmer som
skyldes tekniske feil er meget sjeldne.
I bygg der man benytter aspirasjonsdeteksjon som et alternativ til punktdetektorer ut fra
praktiske hensyn benyttes følsomhetsklasse C. I bygg med store volumer vil et
aspirasjonsanlegg kunne gi en tidligere deteksjon av røyk enn punktdetektorer dersom man
i beregningen av anlegget tar hensyn til forholdet teknisk og faktisk (installert) følsomhet.
Aspirasjonssystemets egenskap med at følsomheten øker med røykutbredelsen er også
meget nyttig i slike objekter, se kapittel 1.3 og neste avsnitt.
3.4
Faktisk og teknisk følsomhet
Selv om det ikke kreves ut fra regler og standarder så bør man alltid tenke kombinasjon av
areal og volum når vi benytter aspirasjon, det er selvsagt av stor betydning for
Håndbok aspirasjon
13
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
deteksjonsevnen til en gitt detektor om det rommet vi overvåker har 3 eller 8 m takhøyde.
Uttynning av røyken er proporsjonal med volumet, å kun ta areal i betraktning er derfor ofte
ikke tilstrekkelig.
Forholdet teknisk og faktisk (installert) følsomhet beskriver detektorens egen følsomhet i
forhold til den følsomheten detektoren faktisk har i det aktuelle objekt som skal sikres.
Følgende eksempel forklarer prinsippet.
Vi antar at det tenkte punktdetektor anlegget vi benytter som referanse har detektorer med
en følsomhet på 3% siktreduksjon/meter (som vi forenkler til: %). Dette er da et klasse C
anlegg, se pkt. 3.2
Vi forutsetter at vi her skal ha en generell romdekning og en følsomhet på anlegget
tilsvarende det vi kunne hatt med punktdetektorer. Da benytter vi et referansevolum likt det
som benyttes ved testing/godkjenning av vanlige punktdetektorer iht. EN 54. Dette gir et
utgangspunkt for å kunne beregne hvilken følsomhet det faktiske anlegget vil ha (installert
følsomhet), i forhold til detektorens påstemplede (tekniske) følsomhet.
Iht. EN 54 testes detektorenes respons i et brann-testrom med et volum på ca 250m3.
Det betyr at dersom en detektor med en (teknisk) følsomhet på 3% overvåker en kubikk på
250m3, så er den effektive følsomhet også 3%, altså den samme som detektorens
påstemplede følsomhet. Hadde detektoren overvåket et volum på 500m3 så hadde den
effektive følsomhet vært halvparten, m.a.o. 6%.
Dette gir et utgangspunkt for å kunne beregne hvilken følsomhet det faktiske anlegget vil ha
(faktisk følsomhet), i forhold til detektorens tekniske følsomhet.
Det betyr at dersom en detektor med en (nominell) følsomhet på 3 % (3 % siktreduksjon pr.
meter) overvåker et volum på 250 m3, sa er den installerte følsomhet også 3 %, altså den
samme som detektorens påstemplede følsomhet.
Hadde detektoren overvåket et volum på 500 m3 sa hadde den installerte følsomhet vært
halvparten, mao. 6 %. Forenklet kan vi da benytte formelen:
Faktisk følsomhet = teknisk følsomhet x romvolum /250 for beregning av detektorens
følsomhet i en gitt romstørrelse. Var oppmerksom på at denne forenklede beregningen gir
økende feil ved lav følsomhet; rundt 20 % eller lavere (det vil si høyere tall).
4 Installasjon
4.1
Montering av detektor
En aspirasjonsdetektor må kunne betjenes og informasjonen den gir med sine indikatorer
må kunne sees. Detektoren må derfor monteres i betjeningshøyde og tilgjengelig med
bygget i daglig drift. Monter detektoren på et stabilt underlag og slik at den er beskyttet mot
mekanisk skade. Temperaturen i området må være over 0 grader og det må tas hensyn til
temperaturen i området som overvåkes i forhold til der detektoren er montert. Dersom det er
store forskjeller i temperatur og/eller trykk i disse områdene må dette tas spesielle hensyn til
i prosjekteringen og installasjonen av anlegget, se øvrig informasjon i dette kapittel, spesielt
pkt. 4.3
Håndbok aspirasjon
14
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
4.2
Kobling av rør til detektor
Som ved all installasjon av teknisk utstyr er det viktig at det er fagmessig installert for at det
skal fungere korrekt og for at man skal kunne foreta service og vedlikehold på en rasjonell
måte.
Normalt vil ikke rør som klamres til vegg passe direkte inn i detektorens luftinntak.
Rørinstallasjonen må da avsluttes et stykke over detektoren og det benyttes fleksibelt rør
den siste biten, art.nr. 251541.031/30. Dersom dette ikke gjøres og røret tvinges inn i
detektorens inntak vil det kunne oppstå lekkasjer og mulig skade som alvorlig vil svekke
detektorens funksjon
Dette kobles enkelt til detektoren ved å montere en liten rørbit (~10 cm) i detektorens inntak:
NB! Rørkobling mot detektoren skal ikke limes.
Benytt fleksibel rørskjøt for å unngå dette:
4.3
Kalde og våte områder, kondens og ising
Objekter med spesielt vanskelig miljø representerer en utfordring for brannalarmanlegg.
Skal man oppnå stabil drift og et godt tilpasset system er det mange forhold man må ta
hensyn til ved valg av detektor og i forbindelse med prosjektering og installasjon.
Nedenfor e det listet opp noen retningslinjer, det er viktig at disse følges. Det forutsettes at
firma som installerer aspirasjonsanlegget har kunnskap om røranlegg i normale miljø.
Denne veiledning baserer seg på erfaringer med aspirasjonsanlegg, men berører
nødvendigvis ikke alle forhold. Den er ment som en hjelp for å gjøre grunnleggende ting
riktig, men gir ingen garanti for at feil ikke kan oppstå. Husk å støvsuge rør etter at hull er
boret slik at spon ikke suges inn i detektoren ved oppstart. Se også pkt. 4.4, 4.5 og 4.6

I områder der det forekommer vesentlige temperaturendringer er det avgjørende at
røranlegget monteres ”flytende” slik at utvidelser og krympinger av rørene kan foregå
uten at det forårsaker brudd eller andre feil i installasjonen.

Dersom det er større temperaturvariasjoner i området og røret må legges i en bue
nedover slik at vannlås kan oppstå må det på slike punkter monteres en
kondensutskiller.

Normalt er det ikke noe problem når luften er kaldere enn detektoren.
I spesielle tilfelle, ved store brå temp. endringer fra minus til pluss, kan kondens og is
dannes utvendig på rør eller detektor. Varmeboks 251545 bør i slike tilfelle benyttes og
rør kan med fordel isoleres noen meter på varm side. Kobberrør på varm side vil varme
opp luften raskere og redusere dette problemet

Dersom det suges varm luft inn i en kaldere detektor vil kondens dannes. Da må
kondensutskiller og evt. varmeboks/element (for detektoren) benyttes
Håndbok aspirasjon
15
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013

Ved installasjon i fryserom må rørene være beregnet for å kunne håndteres og fungere i
fryserom temperaturer. Det er viktig at skarpe bend ikke benyttes i frysere!

I kalde områder bør det benyttes få og store sugehull i stedet for mange små. Dette
reduserer faren for at iskrystaller blokkerer hullene. Hull skal være større enn 3mm.

Det må ikke bores sugehull ved kjøreporter og ved utblåsnings åpningene fra
fryseanlegget. Luften ut fra fryseaggregatet er vesentlig kaldere enn luften i fryserommet
generelt. Temperaturforskjellen kan føre til at iskrystaller blokkerer sugehull. Unngå også
rørføringer i nærheten av disse.
Dersom det oppstår ising utenpå rør kan dette avhjelpes ved å spraye rør og hull med
silikon. Stopp i så fall detektoren når dette gjøres, men la ALDRI luften gå feil vei i
røranlegget i en fryser

I kjøle og fryserom vil luften være i konstant sirkulasjon og evt. røyk vil hurtig fordele seg
jevnt i området. Det bør derfor vurderes om det er nødvendig med tradisjonell
dimensjonering av anlegget mht. antall rør/hull. Færre hull/rør gir mindre sjanse for
driftsforstyrrelser, se over.

Dersom fryserommet er bygget inne i en ytre bygningskropp, legges rørene utenfor
fryserommet og røravgreninger føres inn i kaldt område.

Luften som suges inn i detektoren må ikke være kaldere enn  14° for LaserPLUS og
LaserCompact detektorer, - 20° for ARD 2 og FAAST. Benytt varmeboks ved behov.

Dersom røret føres 2 til 5 meter i temperert område før det kobles til detektoren, kan
som oftest bruk av varmebokser unngås. Eventuelt kan kobberrør benyttes i temperert
område for raskere oppvarming av luften.

Unngå sugehull i områder ved dører og porter i fryserom, her kan det bli ising. Dette kan
motvirkes ved bruk av kobber rør på utsatte steder.

I fryserom må luften aldri tillates å gå feil vei i rørene, - fra varmt til kaldt område. Dette
gir isdannelse i rørene som kan være umulig å fjerne.

I fryserom må anlegget settes i drift før fryseanlegget settes på!

Tabellen under angir ulike rørs lengdeendring avhengig av temperatur
Håndbok aspirasjon
16
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
4.4
Eksternt filter
Dette kan med fordel benyttes der det er spesielt forurenset miljø. Det er viktig er å ha faste
rutiner for utskifting av filteret da dette ikke har samme grad av overvåking som det interne
filteret. Filtre i aspirasjonssystemer skal etter gjeldende standard være godkjent.
4.5
Kondensutskiller
Benyttes dersom luften i røranlegget går fra et varmere til kaldere område.
Dersom det er forventet at en del forurensninger kan bli dratt inn mot detektoren kan det
være smart å sette på et eksternt filter før vannlåsen slik at ikke forurensinger kan tette igjen
ventilen i kondensutskilleren. En kondensutskiller blir mer effektiv dersom det lages en
vannlås med kondensutskilleren i bunn. Det er normalt tilstrekkelig med 50cm ”dybde” på
vannlåsen.
Se også neste punkt!
4.6
Varmeboks
Benyttes ofte sammen med kondensutskilleren over. Hensikten er å heve temperaturen før
luften går inn i detektoren samtidig som duggpunktet heves slik at luften som detektoren
suger inn har lavere relativ fuktighet. Dette minsker sjansene for kondens i detektoren.
Det som er noen vurderinger som må gjøres ved bruk av varmeboks og/eller
kondensutskiller:
¤ Fryselager: Dersom lufttemperaturen er under 0 grader anbefales det å sette en
varmeboks relativt nær detektoren, kondensutskiller behøves normalt ikke da vi går fra
lavere til høyere temperatur
¤ Ikke oppvarmet område: Her kan temperaturen i rørene bli både høyere og lavere enn
detektoren dersom den er plassert i et innemiljø. Da anbefales varmeboks
4.7
Rørtyper, rull, faste lengder, flexi/korrugerte
På anlegg der utseende på installasjonen spiller en rolle og takhøyden er moderat vil man
normalt benytte stive 3 meters rør med tilsvarende festemateriell, ref produktkatalog. På
større anlegg med store takhøyder kan det være gunstig å benytte rør på rull (RPR). Det gir
færre skjøter, mindre luftmotstand og retningsendringer kan gjøres uten å benytte bend,
samt at det gir et mekanisk sterkt røranlegg. Det er veldig viktig å benytte riktig type skjøt til
aktuell rørtype, se pkt. 4.8.1.
Det kan i noen tilfelle være ønskelig å gå over fra RPR til stive rør når man nærmer seg
detektoren grunnet ønske om en pen avslutning eller for å forenkle tilkobling til eventuelt
eksternt filter og/eller varmeboks. Det viktigste er da å få til en god overgang mellom rør på
rull og stive 3-metere. Det kan da gjøres ved å avslutte RPR ett stykke før det objekt som
skal tilkobles og så lage en skjøt via det skjøtestykket som finnes for RPR (251541.121) mot
et stivt rør. Deretter kan man sette på et vanlig bend og for eksempel lage en vannlås med
kondensutskiller.
Korrugerte rør (K-rør) bør benyttes i minst mulig utstrekning da de har meget høy
strømningsmotstand. En meter K-rør tilsvarer ca 5 meter glatt rør i strømningsmotstand. Ved
behov for fleksible rør bruk heller flexi-rør, se pkt. 4.2
Håndbok aspirasjon
17
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
4.8
Rørinstallasjon
4.8.1 Installering og skjøting
I områder der det kan forventes temperaturendringer må rørene kunne bevege seg I
festene/klamrene. Ved temperaturøkninger vil rørene utvide seg, og trekke seg sammen
når temperaturen synker. Benyttes festeklammer som angitt i katalogen vil dette være
ivaretatt, se kap. 4.3 med tabell over lengdeendring. Skjøter på rørene bør være minst
10 cm fra festeklammene og anbefalt avstand mellom festeklammene er ca 1 meter.
Dersom rørene monteres i områder hvor temperaturen endrer seg mye, benyttes
fleksibelt bend, art. nr. 251541.030 eller 251541.031,
Det er veldig viktig å benytte riktig type skjøt til aktuell rørtype. Rør i faste lengder og rør
på rull har egne skjøter og bend. Disse kan IKKE blandes da rør på rull ikke kan limes.
Dersom det i særlige tilfelle gjøres skjøting av rør på rull med hylser må disse sikres
med krympestrømpe, men det skal normalt benyttes skjøtemuffe 251541.121. Benyttes
rør på rull kan røret normalt formes etter rommet slik at bend unngås og skjøtene blir
færrest mulig. Dette gir også mindre luftmotstand i røret og mindre sjanser for rørskade
ved utvidelser/sammentrekning av rørene som følge av temperaturvariasjoner.
Det kan være uheldig å legge rør på tvers av dragerretningen dersom man ut fra
normale prosjekteringsregler må ha deteksjon oppe i feltene. Da vil man få en potensiell
vannlås med en ”U” ved passering av hver drager. Dette går bra så lenge man ikke har
noen større temperaturvariasjoner og luften som suges inn ikke er mye varmere enn
selve røret. Det er varm luft inn i kaldt rør som kan gi kondensering inne i røret med
påfølgende problemer. Hull på laveste punkt i ”U”en kan hjelpe hvis det er >3mm, men
det må da tas med i beregningen. Sjekk først om det er mulig å legge røret i dragernes
lengderetning, alt. Om man ut fra en risikovurdering kan få aksept for å droppe deteksjon
oppe i feltene. Se også pkt. 4.3
Når rør limes skal limet alltid påføres røret og ikke skjøtemuffe eller bend.
Det kan være smart å lage et opplegg som vist under da
det letter testing, rengjøring og senere funksjonsprøving.
1. Siste sugehull på røret
2. Endeplugg som kan tas av for testing og rengjøring, se
pkt. 5.1
Her har fagfolk vært på ferde!
Håndbok aspirasjon
18
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
4.8.2 Boring, merking av hull
Boringen følger tegninger og beregningsunderlaget for anlegget. Hvorvidt hullene
skal merkes avgjøres fra anlegg til anlegg, og har nok størst hensikt der anlegget
beskytter objekter slik at man lett kan kontrollere at disse er optimalt plassert.
Det er fornuftig å bore hullene 30 grader i forhold til rett ned eller en
stabil luftstrøm, se figur. Det er viktig å bore rene hull slik at man unngår
grader og kanter som kan samle støv som på sikt tetter igjen hullene.
Likeledes må røranlegget rengjøres for løse spon etc. enten ved suging eller
blåsing. Se også pkt. 5.1
4.8.3 Avgreninger, kappilarrør, nedstikk
Gjøres med tilbehør angitt i produktkatalogen, igjen er det viktig å bruke riktig tilbehør for
rør på rull eller stive rør. Vurder behovet for avgreninger, de øker transporttiden. Er det
objektbeskyttelse som er aktuelt bør man vurdere om det for eksempel er behov for å ta
avstikk ned i hvert styreskap eller om det kan legges et enkelt rør over skaprekken.
Skapene skal være ganske tette før det er behov for nedstikk.
Vår sparsom med bruk av kapillarrør (figur). Disse har stor strømningsmotstand og bør
være så korte som mulig. Beregningsprogrammene gir informasjon om dette. Husk å
bore opp adaptere til himlingsgjennomføringer med riktig størrelse, de leveres med 2mm
hull. Dersom mulig gir det et mer robust system om man benytter et nedstikk med 25mm
rør, setter en endeplugg i denne, og borer et passe hull.
Benyttes kapillarrør i sammenheng med verneverdige bygg og et ønske om spesielt
diskret installasjon så kan røret godt føres igjennom f.eks kvisthull i himling uten at man
benytter adapter som er vist under. Det er viktig å foreta en avgrening som bildet i
midten viser dersom det kan forekomme at man drar luft fra varmt til kaldt område.
NB! Det må ikke være så store temperaturforskjeller på området der aspirasjonsrøret
ligger i forhold til området det suges luft fra at det kan oppstå ising i røret. Det kan skje
dersom røret ligger i -20 og nedstikket i +20, avhengig av fuktigheten i den varme luften.
4.8.4 Avvik mellom beregnet røropplegg og hva som er praktisk
mulig
Det vil ofte forekomme og er sjelden kritisk. En test av anlegget, spes mht. transporttid
vil kunne fortelle om avvuiket fra beregningene er vesentlige. Er man usikker må man
foreta en ny beregning på anlegget ”as is”.
Håndbok aspirasjon
19
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
5 Idriftsettelse
5.1
Rengjøring før oppstart, støvsuging
Etter at installasjonen er ferdig og hullene er boret må rørene bases/suges rene, eller vi
spon etc kunne havne i detektoren og tette igjen filteret. Det er også effektivt å dra en fille
gjennom røret, Som regel kan man suge en snor som fillen kan bindes fast i gjennom røret
med en støvsuger.
Følgende punkter sjekkes:
¤ Røranlegg iht. tegninger
¤ Fagmessig installasjon
¤ Transporttid iht. bergninger
¤ Akseptabel respons på relevant røykprøve ut fra anleggsklassen, se pkt. 5.3
5.2
Tilkobling av transponder
Tilkobling av Delta LaserCompact:
Håndbok aspirasjon
20
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
Tilkobling av ARD-100/200
Tilkobling av ARD-100/200 mot Apollo Switch Monitor 236001 eller 02
Håndbok aspirasjon
21
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
FAAST 1 kanal mot 4/2 transponder
FAAST 2 kanal mot 4/2 transponder
Håndbok aspirasjon
22
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
5.3
Test av anlegg
Her må man velge røyktest ut fra hvilken følsomhet som er beregnet for det aktuelle
anlegget. Er anlegget bestykket med aspirasjonsdetektor type ARD, så vil det som oftest
være et klasse C anlegg og det benyttes samme test som for punktdetektorer. Det samme
gjelder også for høyfølsomme
detektorer der disse benyttes i et klasse C anlegg for å kompensere for spesielt store
romvolumer, f. eks. lager, varehus, idrettshalle, byggvare etc. Det finnes røyktabletter for
dette formål i produktkatalogen, vær oppmerksom på at disse har en sterk lukt.
Dersom anlegget er dimensjonert som et høyfølsomt aspirasjonsanlegg i klasse A, kan ikke
tradisjonelle prøver benyttes, da disse ikke gir noen indikasjon på om systemet gir den
forutsatte meget tidlige deteksjon ved et forhold som kan medføre stor skade og branntilløp.
Klasse A-anlegg har ofte en følsomhet som er typisk 100 ganger høyere enn vanlige
punktdetektorer, og røykprøven må da tilpasses dette. Prøven må dessuten være entydig
og repeterbar.
Den prøvenormen som er mye brukt, ble utviklet av British Telecom (BT).
Denne beskriver følgende:
En 2 m lang PVC-isolert ledning med 10 ledere i kjernen (0,1 mm/0,078 mm2) tilføres ca. 6
V AC eller DC. Dette gir en strøm på ca. 10 A.
Spenning tilføres i 3 minutter. I områder med forsert omluftsventilasjon skal forvarsel eller
alarm gis innen totalt 5 minutter. I områder med normal komfortventilasjon skal forvarsel
eller alarm gis innen totalt 8 minutter.
Prøveoppsett for test av aspirasjonsanlegg, klasse A
Ledningen plasseres på et termisk isolerende underlag (for eksempel mineralull) og tilføres
ca. 6 V AC/DC. Ledningens temperatur skal ikke overstige 210 oC, da høyere temperaturer
vil medføre at CI, klorgass, frigjøres og dette vil sammen med fuktighet danne saltsyre,
6 Vedlikehold og drift
6.1
Kontroll av rørføring
Det er viktig å kontrollere rørføringen som en del av annet ettersyn vedr.
brannsikringssystemet. Følgende punkter sjekkes:
¤ Røranleggets tilstand, sjekk skjøter og bend nøye
¤ Røranleggets omfang i forhold til dagens situasjon, ting kan ha endret seg siden anlegget
var nytt.
6.2
Funksjonstesting
Det er viktig at deteksjonsevnen sjekkes rutinemessig. Aspirasjonsanlegg er mer sårbare
enn punkt detektorer. Både rør og detektor må være intakt for at systemet skal fungere som
forutsatt.
Relevante tester:
¤ Transporttid, avviker den mye fra anlegget ble idriftsatt skyldes det enten lekasjer eller
støv i rør
¤ Akseptabel respons på relevant røykprøve ut fra anleggsklassen, se pkt. 5.3
Håndbok aspirasjon
23
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
6.3
Rengjøring av rør og hull
Er det store avvik (~20%) i transporttiden målt i 6.2 må rørene rengjøres. Se beskrivelse i
pkt. 5.1 Det kan også være behov for å rengjøre rør utvendig. Det vil fremkomme ved visuell
kontroll. Det er kun støv som påvirker sugehull som må fjernes.
7 Spesielle forhold
7.1
Styring av eksterne funksjoner
Benyttes etter behov. Hvilke type styringer som er aktuelle må baseres på sårbarhet, risiko
og anleggets følsomhet (klasse) Det mest aktuelle er strømkutt. Aspirasjonsanlegg i klasse
B og spesielt A skal varsle så tidlig at man kan unngå enhver form for større skade dersom
man har en god alarmorganisering og anlegget er døgnbemannet eller innsatstiden er kort.
Klasse A og B anlegg installeres ofte der elektrisk baserte lavenergi branntilløp utgjør
brannrisikoen.
Fellesnevneren for slike branntilløp er en langsom brannutvikling med lang ulmefase,
kanskje lite direkte synlig skade, men stort skadepotensiale.
I slike tilfelle er det strømkutt som er relevant. Fjerner man den elektriske energien fjerner
man også i de aller fleste tilfelle tennkilden og videre skadeutvikling. Utløsing av
slukkeanlegg på direkte signal fra et klasse A eller B anlegg under forhold som beskrevet
her er normalt ikke relevant da det ikke er noen brann å slukke, kun røykutvikling.
Se også pkt. 7.3
7.2
Overtykk, undertrykk
Er det viktig å ta hensyn til. I noen ekstreme tilfelle har luften gått feil vei i et anlegg. Praksis
tilsier at det må være såpass står trykkforskjell at du merker det når du åpner dørene til
området for at det må tas hensyn til. Problemet oppstår når detektor og rør er montert i hver
sin trykksone og detektoren kan få problem med å normalisere luftstrømmen, og å
detektere. Det kan også medføre sporadiske (irriterende) luftstrøms-feilmeldinger. Er det
vesentlig høyere trykk i det overvåkede området så øker luftstrømmen, og omvendt vil
luftmengden minke, og kan i verste fall som sagt gå feil vei. Da fungerer ikke anlegget.
Et enkelt tiltak er å føre returluften fra detektoren tilbake til det overvåkede område,
alternativt montere detektoren i overvåket området. En god regel er å gjøre et av de to
nevnte tiltak uansett dersom det er snakk om bevisste trykkforskjeller i og utenfor det
sikrede området.
7.3
Styring av slokkeanlegg
Kan gjøres fra et aspirasjonssystem, men det er meget viktig at man har klart for seg faktisk
risiko og sårbarheten for det aktuelle objekt. Slokking, i denne sammenhengen gass
baserte, kan benyttes til to ting. Enten å slokke en brann som systemet har varslet, det er da
viktig at det faktisk er en brann og slukke og ikke kun en beskjeden røykutvikling, eller man
kan løse ut slokkeanlegget for å gjøre atmosfæren i slokkesonen inert; opprettholde en
ubrennbar atmosfære inntil manuell innsats er på plass. Sistnevnte er aktuelt for objekter
der innsatstiden er lang, f. eks. ubemannede tele/datalinker på fjelltopper.
Man må vurdere følgende før deteksjons og slokkesystemet blir utformet:
¤ Hvor mye brannskade tåler vi
¤ Hva er sannsynlig brannstart og hvor hurtig utvikler den seg
¤ Hvilke konsekvenser har utløsing av slokkeanlegget.
Håndbok aspirasjon
24
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
¤ Hvor stor er risikoen for blindalarmer
¤ Innsatstid
Aspirasjon kan som kjent gi varsle på et meget tidlig tidspunkt. Normalt vil det derfor ikke
være hensiktsmessig å løse ut slokkeanlegg på varsel fra et system prosjektert som klasse
A eller B. Ref. kap. 3.2
I slike tilfelle vil det normalt være mer hensiktsmessig å kutte strømmen da det i svært
mange tilfelle vil stoppe videre røykutvikling, dersom el-basert brannstart er sannsynlig. Den
nevnte alarmen fra et aspirasjonssystem i klasse A kan være en overopphetet komponent i
et styreskap, liten grunn til da å utløse et slukkeanlegg.
Dersom man ønsker å løse ut anlegget automatisk kan det gjøres ved alarm fra to
uavhengige detektorer med ulik følsomhet f. eks. klasse A + C for å sikre mot tekniske feil
og muliggjøre manuell innsats før slokking aktiveres. Alternativt kan anlegg løses ut direkte
fra en detektor med forskjellige alarmnivå dersom konsekvensene av utløsing er vurdert
akseptable. Videre kan det, slik det ofte gjøres benyttes alarm fra en punkdetektor sammen
med aspirasjon.
7.4
Overvåking av flere rom med en detektor/ett rør.
Aspirasjonssytemets egenskaper gjør detenkelt å tilpasse følsomhetentil det aktuelle volum
selv om samme rør dekker ulike rom. Dette kan vi tilpasse ved å la større rom ha flere eller
større hull enn mindre. Vi får samme faktiske
1%
følsomhet i et rom med 4x så stort volum som et
annet dersom vi har fire hull i det store og ett i det
lille.
Beregningsmessig er forholdet slik:
Teknisk følsomhet /andel av total luftmengde som
suges fra rommet = faktisk følsomhet på anlegget
Eks.: 1% / 0.2 = 5% (Lille volumet i figuren med ett
hull)
For det store volumet: 1% / 0.8 = 1,25%. Uttynnet
på et 4x så stort volum gir det også en følsomhet
på 5%.
Se også kapittel 3.
7.5
Aggressive og støvfylte miljø
En av fordelene med aspirasjon er at man til en viss grad kan beskytte detektoren mot
miljøet i det området den overvåker. Noe av miljøutfordringene i form av støv og andre
partikler kan bli felt ut under transport i røranlegget (som da regelmessig
må rengjøres) og noe kan stoppes i eksterne filtre, se pkt. 4.3 til 4.6.
Kjemisk aggressive stoffer som utgjør et problem for aspirasjon er
normalt klorgasser i forbindelse med badeanlegg, se pkt. 8.1 Her og i
eventuelt andre slike objekter må klorfilter benyttes.
En absolutt forutsetning for at anlegg skal kunne fungere tilfredsstillende
i slike miljø er at man har gode rutiner for drift, vedlikehold og service.
Håndbok aspirasjon
25
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
8 Aktuelle byggningstyper og objekter
8.1
Badeanlegg
Har spesielle utfordringer grunnet til dels meget aggressiv atmosfære. Skal aspirasjon
anvendes i slike miljø må det benyttes klorfilter som kan absorbere det meste av
klorinnholdet i luften. Uten slikt filter er det registrert at detektorer ødelegges i løpet av kun
ett år, se pkt. 7.5
Basert på erfaring kan det være lurt å vurdere om OSID linjedetektor alternativt kan
benyttes.
8.2
Kjølelager
Kan by på spesielle utfordringer da temperaturen ofte varierer sterk (åpning/lukking av
dør/port), og kondens lett oppstår. I pkt. 4.3 til 4.8 finner du relevant informasjon om
forholdsregler ved bruk av aspirasjon i slike rom.
8.3
Fryselager
Dette er den type objekt som er mest krevende for å få til et fungerende aspirasjonsanlegg,
og samtidig den type objekt der mulighetene for å gjøre feil som er kostbare og meget
tidkrevende å rette opp. Det er derfor veldig viktig at informasjonen i pkt. 4.3 følges. Se også
4.4 til 4.8
8.4
P-hus
Her har vi de fleste av de komplekse problemstillingene vi kjenner ifm. aspirasjon. Både
store temperatursvingninger og mye støv.
Følg de råd for installasjon som angis i pkt. 4.3 til 4.8.2 så langt det er relevant.
8.5
Tele, data og styringsanlegg
Dette er anlegg der klasse A følsomhet bør benyttes. Her kan selv en mindre overoppheting
medføre stor skade.
Mange tele- og datainstallasjoner har meget finmaskede filtre. Disse fjerner det meste av
partikler større enn en mikron. Dette medfører at man ikke kan regne med noen særlig
oppbygging av røyk i rommet fordi den filtrerte luften nesten er fri for røykpartikler som den
beskrevne testen produserer. Effekten av dette blir omtrent det samme som om vi hadde
hatt friskluftventilasjon i stedet for omluft.
Konsekvensene for testen blir at vi hele tiden må produsere tilstrekkelig røyk til å nå
alarmnivå. Dette tilsier også at det er feil å plassere aspirasjonsrørene slik at de fanger opp
luften etter et omluftaggregat med filter. Dette forholdet er det viktig å være oppmerksom på
ved prosjektering av anlegget.
I ekstreme fall kan man måtte ha en detektor pr. romkjøler dersom kravet er at alarmnivået
skal oppnås ved den beskrevne testen. Et typisk trekk under slike forhold er at måleverdien
faller raskt etter at testen er avsluttet. Denne kan være nede mot normal innen 5-10
minutter, mens det i rom uten romkjølere kan ta ca. 30 minutter.
Håndbok aspirasjon
26
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
8.6
Verneverdige bygg, arkiv, bibliotek, museer.
Her er det tidlig deteksjon og ofte diskret installasjon som gjelder. Disse objektene er derfor
svært godt egnet for aspirasjonsanlegg. Likeledes viste
det seg også at når man for en god del år siden gikk
over fra punktdetektorer til aspirasjon i mange kirkebygg
så sank blindalarmfrekvensen merkbart.
I disse miljøene skal det ikke være spor av røyk og
risikoen for skade ved branntilløp er meget stor, m.a.o.
her må høy følsomhet benyttes. Det må tas hensyn til at
svært mange av disse byggene ikke er oppvarmet og
det kan i mange tilfelle ta tid før folk kommer på stedet, og brannstarten kan være uforutsigbar. Det må i noen
tilfelle også tas hensyn til at rørene kan ligge i kald sone mens nedstikkene er i et område
som fra tid til annen varmes opp, se kap. 4 og pkt. 7.3
8.7
Teater, opera, konsertsaler
Her gjelder mange av de samme betraktningene som angitt i 8.8, det er meget
skadeømfintlige objekter som krever diskret installasjon. Forskjellen er at det i større eller
mindre grad kan forekomme arrangementer der scenerøyk benyttes. I disse områdene er
aspirasjon uegnet. Detektorene kan pt. ikke se forskjell på scenerøyk, som egentlig er en
tåke som teknisk ikke har noe med brannrøyk å gjøre, og ”ekte” røyk. I disse områdene kan
det anvendes IQ8 OTG detektorer.
Et spesielt forhold man normalt møter i slike objekter er kravet til lavt støynivå fra
detektoren. Dette kan reduseres vesentlig ved å koble en lydpotte 801543 til detektorens
utblåsings utgang (-10dB) og ytterligere ved å benytte større lydfeller slik som benyttes på
sentralstøvsuger anlegg.
8.8
Fengsel
Grunnet fare for skade og falske alarmer er det ikke fornuftig ikke å ha detektorer i cellene.
Det anbefales å benytte aspirasjon som tar luft fra avtrekket fra cellene, og for øvrig benytte
punktdetektorer. En detektor kan da dekke flere celler i samsvar med reglene for
stedangivelsesområde i FG reglene.
8.9
Idrettshaller, kjøpesentre, handlegater, glassgårder, høytlager
Dette er store bygg der en benytter aspirasjonsdetektorer av praktiske grunner og for å
kompensere for store volumer. Riktig beregnet vil vi da få et anlegg med en faktisk
følsomhet på linje det vi har i et rom med ”normalt” volum.
Her er et eksempel:
Glassgård med et volum på ca 4000m3 (25 x 8 og 20 m høyt).
Det er et volum på 16x normvolumet på 250kbm (se pkt. 3.4). Vi ønsker et anlegg med
normal følsomhet, og man benytter aspirasjon for å kompensere for volum. (klasse C anlegg
i forhold til EN 54.20, se pkt. 3.2).
Utgangspunktet blir da at anlegget skal ha en følsomhet i det aktuelle rom tilsvarende den vi
har ved rom med normal takhøyde. For slike rom så kan man anta at den effektive/installerte
følsomhet er den samme som den tekniske. (En detektor med en teknisk følsomhet på 3%
Håndbok aspirasjon
27
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013
har en effektiv følsomhet på 3% i et rom på 250kbm). Ofte vil den effektive følsomheten
være høyere enn den tekniske da mange ”normale” rom er vesentlig mindre enn 250kbm
Skal vi ha samme følsomhet i denne
glassgården som er 16x større enn
normvolumet, så må vi med utgangspunkt i
en punktdetektor med følsomhet på f. eks 3%
kreve at detektoren har en følsomhet på 3/16
= ca 0,2%, se også kap. 3
I høytlager kan det i mange tilfelle være
praktisk å benytte vertikale rørføringer for å få
deteksjon i flere plan.
Copyright ©: Honeywell Life Safety AS, Norway 2013
NS-EN ISO 9001:2000 Sertifikat No. 900765
Sertifikatet omfatter ikke produkter.
Data kan endres uten varsel. Forbehold om evt. trykkfeil.
Art. nr.: XXXXXX
Utgave 1 – 2013/08
Håndbok aspirasjon
28
©Honeywell Life Safety AS
CSD 2013