Transcript Småkraftnytt 2011 nr 4 - 10 år jubileum

Nr. 4 • 2011 • årgang 10
Organ for Småkraftforeninga
www.smakraftforeninga.no
10
år
Småkraftjubileum 2001–2011
!
""#
!
$
%&
&&
'
(
!
)&!
!!*
++
,-
++
,
.*
,
-
,
Vi gratulerer med 10 år
Småkraftforeninga feirer 10-års jubileum i år.
Vi har vært med hele tiden, og siden våre GRP-rør
har meget lang levetid, har vi tenkt å være
med Småkraftforeninga i mange år fremover.
2
3
10
år
Organ for Småkraftforeninga
.Rss°RGANG
Bondens rett til vassfall •
“Håndgivelser” - kva er det? •
Småkraftdagane i Haugesund •
Årsmøteinnkalling og program •
Framtidsutsikter i kraftmarknaden •
Jussen ved ein leverandørkonkurs •
Kostnadsfordeling av anleggsbidrag •
Grunneigarvederlag for 420 kV-line i Setesdal •
OED foreslår konsesjonsplikt på lågspentnett •
SMÅKRAFTFORENINGA
www.smakraftforeninga.no
Org.nr. 884 168 232 MVA
Adresse:
Lilleakerveien 31
Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO
Telefon: 22 51 89 00
Faks: 22 51 89 10
E-post: [email protected]
Styre:
Leiar:
Trond Ryslett, Austefjorden
Styremedl.: Rune Nydal, Førde
Egil Berge, Eidsdal
Lars Emil Berge, Åkrafjorden
Bjørn Toverud, Aurskog
Geir Magnor Olsen, Storforshei
Nr. 1 • 2010 • Årgang 8
www.smakraftforeninga.no
!!
"# $ $
$
" %& '
%
'$( (
')
$
( #$ '$ '
*$
+$ , ')
$
- .) $ $/
%
0
, )
(1
$.
1 )
+
$ 2
'$
) , .
) (1 $ ) +& 0
3 # , ($ $ )
(1
Nystifta Sauland Bygdekraft sender 70 GWh
konsesjonssøknad i konkurranse med Skagerak Energi
1
.Rss°RGANG
Organ for Småkraftforeninga
Nr. 3 • 2010 • Årgang 8
www.smakraftforeninga.no
Redaktør:
Olav Skeie, Berg, 4741 Byglandsfjord
Tel.: 37 93 40 91
Mobil: 90 15 11 50
E-post: [email protected]
Abonnement:
Inngår i kontingenten for medlemmar
Tilleggsabonnement for medlem: 350 kr/år
Bedriftsabonnement:
Antall
kr/år
per blad
1
850,5–8
500,-
Antall
2–4
>10
• Egil Berge: Styret har ordet
• Rolf Amundsen: Nettilknytting
• Roar Ansnes: Ny høgprisvinter
• NEF: Årskonferanse i Grimstad
• Hermod Brekke: Kvalitetsutstyr
• Henrik Glette: Fornybar fornyelse
• Dag H. Stenersen: Grunnrenteskatt
• Henrik Glette: Statsbudsjettet 2011
• Bjarte Skår: Materialkombinasjonar i vassvegen
• Ragnar Nesdal / Remi Eliassen: Grunnrenteskatt
• Arild Vaage: Smart teknisk løysing for inntaksrist
• Camilla Stang-Lund: Risiko i nordisk kraftmarknad
• Bendik Christoffersen: Skatt og konsesjonssøknad
kr/år
per blad
600,450,-
Opplag: 2000 x
Annonseprisar:
Prisane er for svart/kvitt, for fargar kjem 600,-/farge
og 1900,- for full-farge trykk i tillegg.
1/1-side
7.700,1/4-side
3.700,1/2-side
5.700,1/8-side
2.200,-
Ɣ Styreleiar Trond Ryslett har ordet
Ɣ Presentasjon av 3 nye styremedlemar
Ɣ Serti¿katsaka på Stortinget 3. juni 2010
Ɣ HOBAS Hydro AS & Kristian Glemmestad
Ɣ Vingelen Utvikling om kommunal medverknad
Ɣ Kjell Joa om norsk ingeniørkunnskap i Australia
Ɣ Otto Dyrkolbotn: Blir politikkarane lurde opp i stry?
Ɣ Energi-Teknikk har levert den fyrste “Brekketurbinen”
Ɣ Tomas Söderlund skrivar om krafthandel over grensene
Ɣ Advokat¿rma Grette om måtar grunneigaren kan sikre seg på
Ɣ Drangedal Everk baserer fallretten på 50 år gammal håndgivelse
!
"#$
% &'( )
* ' +'$,+$, -#. / .+
'0
Årsavtale for innrykk i alle 4 nummer gjev rabatt.
Annonsestorleik:
1/1-side: 210 x 297 mm (utfallande, legg til 3 mm
for bleed)
1/2-side: Liggjande: 185 x 120 mm
Ståande: 90 x 240 mm
1/4-side: Liggjande: 185 x 60 mm
Ståande: 90 x 120 mm
1/8-side: Liggjande: 90 x 60 mm
Organ for Småkraftforeninga
Nr. 1 • 2011 • Årgang 10
Organ for Småkraftforeninga
Nr. 2 • 2011 • årgang 10
www.smakraftforeninga.no
www.smakraftforeninga.no
• Trond Ryslett: OED i revers
• Årsmøteinnkalling og dokument
• Isak A. Liland: En lang ferd til ende
• Styrekandidat: Geir Magnor Olsen
• Årsmøte i fylkeslaga på vestlandet
• Respondentar på elsertifikathøyring
• Bedriftspresentasjon: Energi Teknikk
• Henrik Glette: En helhetlig vurdering
• Per Sanderud – den nye NVE-direktøren
• Program for årsmøtet og Småkraftmessa
• SWECO: Endelig konsesjon, men hva nå?
• Masteroppgave om småkraftinvesteringer
• Roar H. Ansnes: Billigere strømimport i nord?
• Småkraftforeninga sin høyringsuttale på elsertifikat
• Olav Skeie: Overføring av vatn i Jørpelandsvassdraget
Organ for Småkraftforeninga
Nr. 3 • 2011 • årgang 10
www.smakraftforeninga.no
• Roar H. Ansnes: En lunefull natur, el-sertifikatene, Hellas, Merkel og Fukushima
• Øyvind Brattland: Hvorfor kjøpe til en høyere pris når man kan få det «billig»?
• Jan Frederik Flock: Stadig for mange skadehendelser på småkraftanlegg
• Geir Brænd: Hvordan velge elektromekanisk utstyr & leverandør?
• Siri A. Johannessen: Nytt kraftverk i bygda der fylkesvegen tek til
• Peter Kildal: POWEST - system for automatisk anmelding av kraft
• Per Rosenqvist: Erfaringer fra det svenske elsertifikatmarkedet
• Otto Dyrkolbotn: Oreigningssaker småkraftfolk bør kjenna til
• Henrik Glette: Elsertifikatene vil ikke lykkes alene
• Egil Repvik: Effektbryteren, en god beskytter
• Cathrine Møller Faaberg: Tilknytning til nett
• Geir M. Olsen: En ny kost presenterer seg
• Bedriftspresentasjon: Teknologialliansen
• Redaktøren: Aktuelt stoff om elsertifikat
Annonseformat:
I svart-kvitt: Eps-, tiff-, eller pdf-filer
Annonse med 1 tilleggsfarge: Eps med PMS-nr.
Manusfrist: Nr. 1, 1. februar 2012
Grafisk design:
Olav Skeie AS:
Siri Johannessen, Postboks 29, 4745 Bygland
Tel.: 37 93 40 90
Mobil: 411 81 588
E-post: [email protected]
INNHALD: Ask Rådgivning: Miljøvennleg design • Bedriftspresentasjon: Rådgivende Biologer • Bellona: Turbin or not
turbin • Deloitte: Tenk skatt tidleg i planfasen • Energi- og miljøkomiteen 2009 – 2013 • Friluftslivets fellesorganisasjon:
Natur kan ikkje målast i kWh • NEAS: Høgprisregimet regna bort • NVE, konsesjonsavdelinga: Erfaringar frå
biomangfaldkartlegging • Henrik Glette: Samarbeidsmiljøet • Styreleiar Ryslett: Den politiske fare • Redaksjonen:
Elsertifikatforskrift på høyring • Redaksjonen: Flaumskader • Redaksjonen: Vamp under Nåvassdammen • Redaksjonen:
10 spørsmål til energi- og miljøkomitéen • Møretrafo: Valg av olje- eller tørrisolert trafo
1
Produksjon/trykk:
Setesdalstrykk AS, 4735 Evje
Redaksjonen avslutta 19. desember 2011
Jubileumslogo
Francis-turbin frå 1956,
550 Hp, 1000 rpm
Foto: Rama,
Wikimedia Commons,
Cc-by-sa-2.0-fr
Småkraftforeninga og «Småkraft-Nytt» takkar
medlemmar, annonsørar og lesarar for 10 krevande
men framgangsrike år, og vi ser fram mot godt
samarbeid og nye utfordringar dei neste 10!
4
Styret har ordet…
Ekstreme svingingar i kraftmarknaden,
tørrår og våtår
Korleis fungerer marknaden med dei store prisbevegelsane? Kan noko gjerast
for at dei skal bli meir normale?
Rune Nydal
2011 er eit år som til no må beskrivast som særdeles fuktig, spesielt over Sør-Noreg. På slutten av vinteren i
mars var vasstanden i kraftmagasina rekordlåg. På seks månader snudde situasjonen fullstendig. Det har ført
til svært store bevegelsar i kraftpris. Frå 66 øre/kWh i veke 1 i NO5, til 2,4 øre/kWh i veke 40 i NO5. Utslaget
mellom botn og topp er på 2750 %. Fungerer marknaden tilfredsstillande med slike utslag innanfor eit år?
Kva kan i so fall gjerast for å få meir normale prisbevegelsar?
Nedbøren det enkelte år kan vi ikkje påverke, vi vil også i framtida få både våtår og tørrår. Dette kan likevel
ikkje forklare heile prisvariasjonen. Nettet har betydelege flaskehalsar både mellom landsdelar og mellom
land. Ved ein tørr og kald situasjon i Noreg fører dette til høge prisar og forbruk. Og ulike prisar mellom
landsdelar. Når det er vått kan det bli svært låge prisar.
Frå 2012 skal Noreg og Sverige etablere ein felles el-sertifikatmarknad med målsetning om 26 TWh meir
fornybar energi innan 2020. Dette vil komme som vatn, vind og bio. Om det er på plass i 2020 og ein ikkje
får på plass tilstrekkeleg kapasitet mot andre land som Tyskland, England, Danmark mm. vil verdien av
energiproduksjonen være tilnærma lik kostnaden med å sleppe den gjennom turbinane, når ein får eit våtår
(5–6 øre/kWh). Langt større produksjon enn ein har avsetning for. Bruttoverdien av norsk produksjon i
2010 var på ca 52 milliardar kr (122,8 TWh * 43 øre/kWh).
Den største taparen i dette vil være staten som eig Statkraft og som krev inn skattar og avgifter frå energibransjen. Vidare alle kommunar og fylkeskommunar som sit på eigarsida i ulike selskap. Svingingane kan
ein ikkje legge inn i noko budsjett, då det er nedbør og temperatur det enkelte år som styrer produksjonen.
Signala frå OED om utsetting av nye kablar til utlandet, kan true framtidig verdiskaping tufta på
fornybar energi i Noreg. Dette må vere eit stort paradoks når alle partia på Stortinget vil satse på
meir fornybar energi. Situasjonen minner om det som førde til forsyningskrisa i Midt-Noreg, ein etablerte
industri med stort forbruk, utan nokre tiltak på produksjon og forsyning. Nettet gjekk det nærmare 10 år
før ein fekk på plass i 2015. (Ørskog – Fardal).
For småkraftnæringa er det svært viktig at ein planlegg nettet parallelt med ny produksjon. Om dette
ikkje kjem på plass, vil den økonomiske risikoen med å etablere meir fornybar produksjon auke år for år.
Grunnen til dette er at kostnaden på nye anlegg har auka betydeleg sidan tidleg på 2000-talet.
Kostnaden med å etablere ny produksjon vil i dag
starte på rundt 2,50 kr/kWh for dei beste prosjekta
og opp til det doble for dyre anlegg. Dette gir høge
finanskostnader dei ti første åra etter etablering. I
kombinasjon med store prisvariasjonar på el-kraft
frå tørre til våte periodar vil risikoen auke. Sjølv
om ein har sertifikata på plass i femten år.
5
«For småkraftnæringa er det svært viktig at
ein planlegg nettet parallelt med ny produksjon.
Om dette ikkje kjem på plass, vil den
økonomiske risikoen med å etablere meir
fornybar produksjon auke år for år.
»
10
år
Av Henrik Glette, daglig leder i Småkraftforeninga
T
åi
g
o
r
il k
b
e
t
t
ra
Mye har skjedd, og mye ligger foran oss.
Mye beinhard jobbing har gitt resultat, og
vil gi resultat. Småkraftforeninga har sammen
med den private småkraftnæringa blitt en
betydelig samfunnsaktør i løpet av disse ti åra.
Det er mye vann som har rent i havet siden 2001. Stadig mer av det har vært innom en liten turbin
på veien. Blant annet takket være beinhardt arbeid fra en rekke pionerer.
Med dette nummeret av «Småkraft-Nytt» feirer Småkraftforeninga at det er ti år siden foreninga ble stiftet av
iherdige entusiaster og modige pionerer.
Ti år med beinhardt arbeid, betydelige utfordringer og en evig kamp mot byråkrati, sjalu storebrødre, sterke motkrefter og en og annen sårbar moseart.
«…det er verd å notere at
myndighetene feirer
foreningas jubileum ved å
innføre el-sertifikatordningen fra nyttår.»
Men det er også ti år med bemerkelsesverdige resultater. Fra ingenting
har både den private småkraftnæringa og Småkraftforeninga vokst til å bli
betydelige samfunnsaktører.
Det er helt naturlig i 2011 at det er denne foreninga som er først ute med
kommentarer, og at den er et naturlig referansepunkt for fagmedier og
andre interesserte.
Det er også åpenbart at det private initiativ har tatt sin naturlige plass ved
siden av offentlig eide storaktører når vannkraftressursene skal utnyttes.
Det er fremdeles en lang vei å gå før vi kan sprette champagnen og erklære at nå er rammevilkårene for småkraftnæringen
på plass, men det er verd å notere at myndighetene feirer foreningas jubileum ved å innføre el-sertifikatordningen
fra nyttår.
Og at NVE endelig er i en god og åpen dialog med bransjen om konkrete og ambisiøse tiltak for å redusere den
uakseptable køen på konsesjonsbehandling.
Det er også varslet en betydelig satsing på nettutbygging på alle nivåer for å rette opp konsekvensene av at dette har
vært oversett de siste tjue årene.
Men så er også disse positive signalene bare et ørlite museskritt i riktig retning. Perspektivet er at en samlet politisk
elite i verden i skrivende stund er samlet i Durban for å framforhandle globale tiltak mot en stadig økende klimakrise.
Forhandlinger som haster, men som skrider enda mer sakte fram.
Det internasjonale energibyrået IEA lanserte nylig en rapport som viser at døren er i ferd med å stenges for muligheten
til å nå det såkalte togradersmålet, ambisjonen om å begrense klimaendringen til maksimalt to grader varmere.
Dette er kritisk, men det er mulig å gjøre noe med dette. En massiv satsing på overgang fra fossile til fornybare
energikilder står sentralt i dette. Da har vi ikke råd til fem års konsesjonsbehandlingstid, tjue års etterslep på nettutbygging, skiftende rammevilkår med ulike regjeringer eller til og med ulike statsråder i samme regjering.
Derfor vil Småkraftforeninga være viktig også de neste ti årene. Gratulerer med jubileet, med det foreninga har
oppnådd, den innsatsen styrer, ansatte, frivillige, medlemmer og andre har lagt ned. Jeg gratulerer med ti virksomme
år og gleder meg til de neste.
6
Styret i Småkraftforeninga i jubileumsåret
Geir Magnor Olsen Bjørn Toverud Rune Nydal
Trond Ryslett Lars Emil Berge Egil Berge
…ser fram til å treffa medlemmar og
lesarar under Småkraftdagane 2012 i
Ålesund (sjå s. 14-15!)…
7
10
år
Av Erik Lagethon, daglig leder Småkraftforeninga 2002-2005
EN VIKTIG STØTTESPILLER FOR GRUNNEIERNE
Erik Lagethon i 2002
(Foto: SKN-arkivet)
Sm
Småkraftforeninga
er i løpet av sine 10 første år blitt en sentral nærings- og energipolitisk
aktør. Den er en viktig støttespiller for grunneiere som ønsker å utnytte sine fallrettigheter
for å sikre best mulig lokal verdiskaping, samt gi et betydelig bidrag til nasjonal
energiforsyning.
Jeg vil først av alt få gratulere Småkraftforeninga
med sine første 10 år. En anmodning om å skrive
et jubileumsinnlegg gir en som ikke lenger jobber
med dette til daglig mulighet til å oppdatere seg på
statusen for småkraftnæringa. Det er med stor tilfredshet
man registrerer at foreninga er blitt en stor og seriøs
næringspolitisk aktør, og en solid støttespiller for
fallrettighetshaverne.
Næringspolitisk arbeid krever tålmodig og stå på-vilje.
Hovedfokuset i min tid var blant annet nettproblematikk,
skatteregler, grønne sertifikater og verneplan for vassdrag, problem-stillinger som fremdeles står på dagsorden.
Når man likevel ser at det begynner å «løsne» på noen
områder er det takket være foreningas nitidige arbeid.
Mest gledelig er det at sertifikatordningen endelig ser
ut til å komme på plass selv om overgangsordningen
ikke er spikret enda. Dessverre ligger det mange brutte
lovnader igjen langs vegen fram til ordningen trer i kraft,
men nå er det viktig å se framover og tilpasse seg slik at
man får størst mulig nytte av ordningen. Signalene tyder
dessverre på at de som ikke allerede er i køen av søknader
eller meldinger til NVE neppe kan forvente å nyte godt
av sertifikatordningen. De rekker rett og slett ikke å
ferdigstille innen 31. desember 2020. Da må man i alle
fall sørge for at alle som er i køen kommer i posisjon til
å få sertifikater. Småkraftforeninga er vel en av få private
aktører som prater om behov for flere hoder i byråkratiet,
men i denne sammenhengen er kapasiteten til NVE
avgjørende for hvor mye småkraft som kan utløses som
følge av ordningen.
I innlandet hvor jeg har mitt virke er en sertifikatordning
av avgjørende betydning for å realisere småkraftproduksjon av særlig omfang. De fleste prosjekter er i
grenseland med dagens rammebetingelser, og grønne
sertifikater kan være med å utløse flere av disse prosjektene.
Dessverre er det svært få av disse som allerede er i køen,
så slik sett vil neppe sertifikatordningen utløse særlig ny
kraft i vår region.
Natur- og miljøhensyn, herunder forholdet til verneplan
for vassdrag er en stadig tilbakevendende problemstilling.
Selv om verneplanenes intensjoner var å hindre store
kraftutbygginger og magasiner, har miljøsida brukt
verneplanene for å sette en stopper også for småskala
kraftverk i verna vassdrag. For meg er det unaturlig at man
f.eks. ikke kan konsesjonsbehandle kraftverk over 1 MW
også i verna vassdrag. Det er ikke nødvendigvis lineær
sammenheng mellom størrelsen på turbinen og størrelsen
på naturinngrepet, og gjennom en konsesjonsvurdering
vil man uansett få utredet og hensyntatt miljøverdiene.
Gjennom en slik skjematisk tilnærming vil man gå glipp
av mange gode småkraftprosjekter.
«… er lokal energiproduksjon både god energi-,
miljø- og distriktspolitikk som bør sikres best
mulig rammebetingelser. »
I tillegg til å arbeide for best mulig rammebetingelser
har Småkraftforeninga for alvor markert at oligopolet
innen energiproduksjon er over. Etter endringene i
energiloven for alvor åpnet for større privat engasjement
har kraftproduksjon blitt en svært aktuell næringsveg for
mange fallrettighetshavere. Her har foreninga vært et
viktig talerør for at man i størst mulig grad skal legge til
rette for grunneierstyrte prosjekter der verdiskapingen i
størst mulig grad skal skje lokalt.
Etter mitt syn er det fornuftig at man også har inkludert
vindkraft i foreningas portefølje. Dette er energiproduksjon med de samme rammebetingelsene og stort sett
den samme eierstrukturen som småskala vannkraft.
For grunneiere rundt om i landet er det den totale
ressursutnyttelsen som teller, det være seg bioenergi,
vannkraft, vindkraft, jakt, fiske, jordbruk og skogbruk.
Slik sett er det viktig at man kan samle de næringspolitiske
kreftene i størst mulig grad. Småkraften et godt
eksempel på at flere næringsorganisasjoner samarbeider
og drar i samme retning, og med Småkraftforeninga
som lokomotivet som sørger for framdrift. Etter
mitt syn er lokal energiproduksjon både god energi-,
miljø- og distriktspolitikk som bør sikres best mulig
rammebetingelser.
Vil til slutt ønske Småkraftforeninga lykke til videre i sitt
virke for fortsatt satsing på ny fornybar energi.
8
Av Svein Peder Sund, daglig leder Småkraftforeninga 2005-2006
SAMARBEID OG STERKE, AKTIVE PERSONER
Svein Peder Sund i 2005
(Foto: SKN-arkivet)
Læringskurven var bratt, og med styret som en god kunnskapsbase i ryggen ble det en
periode preget av samarbeid. Stoltenbergregjeringas Soria-Moriaerklæring resulterte i
forvirring, frustrasjon og mange innlegg og lederartikler i media. Under årsmøtet 2006
kom nedturen - ingen avtale med svenskene.
Undertegnede kom inn i Småkraftforeninga som daglig
leder fra april i 2005 og fram til utgangen av 2006.
Engasjementet var på 50 % for foreninga og 50 %
knyttet til skogforvaltning gjennom NORSKOG.
Med skogforvaltning som bakgrunn var det en bratt
læringskurve å skulle sette seg inn i ulike problemstillinger som en småkraftutbygger må forholde seg til.
Styrerepresentantene utgjorde kunnskapsbasen i denne
sammenheng. Ikke bare hadde de måttet sette seg inn alle
faser ved utbyggingen. De representerte også en gründermentalitet som var slående. Dette var pionerer i moderne
småkraftutbygging. I organisasjonssammenheng var
styret opptatt av raske initiativ og å gå direkte på de som
kunne ha innflytelse for fremme av småkraftsaken.
Isak Liland var styreleder i min periode. Det ble et givende
samarbeid og han tok en rekke initiativ. Besøk hos Oljeog energiministeren og Landbruksministeren for å fremme
saken var en selvfølge. En rekke høringsuttalelser ble sendt
til OED og NVE i ulike saker. Styrerepresentantenes erfaring
og innspill fra enkeltmedlemmer var en forutsetning for
gode høringsuttalelser.
El-sertifikater og småkraft var blitt et rikspolitisk tema
av dimensjoner. Stoltenbergregjeringens Soria Moriaerklæring skapte forvirring og frustrasjon. Ikke få spaltemeter ble skrevet med innlegg og lederartikler fra mange
hold i media. Årsmøtet i 2006 hvor ingen avtale med
svenskene kunne presenteres fra statssekretærens side
ble en nedtur.
I arbeidet med å få framdrift i el-sertifikat saken og andre
sentrale saker var gode allianser viktig. En noe delikat
sak var forholdet til Småkraft AS ved Rein Husebø. De
var en sentral aktør og Husebø satt på mye kompetanse.
Samtidig ble de av mange i foreninga sett som en trussel,
fordi man mente at verdiene forsvant ut av bygda med deres
engasjement. Skulle man opptre sammen når viktige
dører skulle bankes på? Styreformannen var pragmatisk.
Småkraft AS ble støttemedlem i Småkraftforeninga og
viktige innspill ble samordnet.
Andre viktige samarbeidspartnere var Skogeierforbundet
og Bondelaget. De arbeidet litt på dette området sjøl, noe
9
som medførte noe dobbeltarbeid og argumentasjonen var
ikke bestandig forent. Det kunne virke forvirrende utad.
Høsten 2005 tok Isak Liland initiativ til et felles møte for
å se på mulighetene for å samordne arbeidet til felles gode
for småkraftnæringa. Innspillet vårt var at Bondelaget og
Skogeierforbundet i større grad kunne legge sin faglige
og økonomiske innsats for næringa inn under Småkraftforeningas «vinger». Dette var for å spare ressurser, samtidig
som vi følte at foreninga hadde den beste faglige forutsetning til å «sitte i førersetet» for dette arbeidet. En forutsetning skulle da være at Bondelaget/Skogeierforbundet
skulle få plass i styresammenheng i Småkraftforeninga.
Møtet med Bondelaget var oppklarende. De hadde en
kultur for at deres engasjement måtte skje i «eget hus»,
utenfor deltok de moderat. Det endte derfor opp «bare»
med et støttemedlemskap fra Bondelagets side.
Jeg mener Småkraftforeninga var en svært effektiv
organisasjon sett i forhold til de økonomiske ressursene
man disponerte. Drifting av en aktiv hjemmeside var satt
bort utenfor huset. Det samme gjaldt medlemsbladet
«Småkraft-Nytt». Regnskapet og andre kontortjenester
ble ivaretatt av NORSKOG. I tillegg organiserte en
aktiv Trond Ryslett Småkraftmessa i forbindelse med
årsmøtet. Dette ga rom for å ha fokus på næringspolitisk
påvirkning og andre primæroppgaver. NORSKOG som
vertskap for Småkraftforeninga opplevdes som svært
riktig for en organisasjon i en oppbyggingsfase. Her var
det en kultur for å «snu seg raskt» og organisasjonen
kunne de politiske irrganger inn mot departement og
regjering.
I 2006 ga vi ut en bransjekatalog. En sammenstilling
av aktørene i småkraftmarkedet som også ble lagt
ut på nettsida. Det ble fremforhandlet et tilbud om
forsikringsordning for eiere av småkraftverk. Videre ble
det satt i verk en prosess som senere skulle ende opp i et
kurstilbud for småkrafteiere. Innovasjon Norge ga støtte
til utvikling av pilotkurset.
Oppgavene i organisasjonen var ubegrenset og styret var
utålmodig. Med bare 50% stilling, og for min del tilhold
på Hamar, føltes det riktig gi stafettpinnen videre til neste
mann. Det var primærkunnskapen innen skogforvaltning
som var det riktige for meg å fortsette med.
10
år
Av Bjørn Lauritzen, daglig leder Småkraftforeninga 2007-2010
TANKER FRA EN TIDLIGERE DAGLIG
Historien om utbyggingsselskaper som ikke først og fremst ville bygge småkraftverk; el-sertifikat; tidenes skattebombe som ble reversert og – bløtkake.
Undertegnede var daglig leder i Småkraftforeninga i en 4-års
periode fra 2007–2010. Småkraftforeninga var da godt etablert
men var likevel i en rivende utvikling. Foreninga hadde allerede
gjort en god jobb i forhold til å informere grunneierne om
hvilke muligheter og verdier de potensielt kunne sitte på. Det
var likevel mange som fortsatt ikke var klar over mulighetene,
noe som førte til en nærmest klondykestemning, godt
drevet frem av ulike «utbyggingspartnere» eller egentlig
«gode» gamle fosseoppkjøpere.
I løpet av min periode poppet det opp en rekke utbyggingsselskaper som det skulle vise seg at forretningskonseptet
først og fremst ikke var å bygge ut småkraftverk, men å
opparbeide seg en portefølje av fallretter som kunne selges
videre til naive men rike offentlige kraftselskaper. Flere
spekulanter med osloadresser skapte seg betydelige formuer
på denne måten.
Daglig leder Bjørn Lauritzen og
minister Åslaug Haga (Foto: Privat)
sparte noen millioner
kroner hver i skatt årlig,
og Småkraftforeningas største næringspolitiske seier var et
faktum.
Den andre store saken i min periode var elsertifikatene eller
«The never ending story». Her hadde Småkraftforeninga
allerede lagt ned en betydelig innsats i flere år, og hadde
fått daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs til
å love sertifikater til alle med byggestart etter 01.01.2004.
Historien skulle vise at akkurat denne formuleringen skulle
bli vanskelig å etterleve til tross for at mange utbyggere tok
Steensnæs på ordet og investerte millioner.
Senere energiministre prøvde å vri seg unna lovnadene med
et par hederlige unntak. Widvey eller Enoksen var ikke blant
de hederlige unntakene og sistnevnte
måtte foreta en pinlig buklanding der
han like godt avlyste hele ordningen og
Andre utbyggingsselskaper ble opprettet
… en avgjørende årsak til
lanserte en feed-in ordning som et plaster
av de etablerte offentlige kraftselskapene
foreningas store suksess og
på såret. Haga kom tilbake på sertifikatnår de oppdaget at grunneierne kunne
gjennomslagskraft er det
sporet, men måtte dessverre gå. Riistjene penger på egne utbygginger. Både
Johansen overtok stafettpinnen og måtte
spekulantene og de statlige utbyggingshardtarbeidende, kunnskapsmotvillig innrømme en tilbakevirkende
selskapene støvsuget markedet godt
rike og engasjerte styret med
kraft for minikraftverkene etter massivt
hjulpet av mer eller mindre tvilsomme
sterke personligheter … .
press fra Småkraftforeninga. Borten-Moe
forretningsmetoder.
ser nå heldigvis ut til å kunne lande saken
Småkraftforeninga ble den naturlige
ca. 10 år etter Steensnæs og svenskene,
motvekten til småkraftspekulantene,og Småkraftforeningas men tidenes løftebrudd står ved lag siden lovnadene til
viktigste oppgave har vært å legge til rette for at småkraft- Steensnæs kun delvis etterkommes.
ressursene forblir i distriktene og på grunneiernes hender.
Utbygging i egen regi har vært vårt mantra, godt hjulpet av Undertegnede hadde også gleden av å se Småkraftmessa utvikle seg
mange vellykkede utbygginger av egne ressurser. Foreninga til å bli Norges desidert viktigste møteplass for småkraftbransjen.
har vært svært tydelige på dette til utbyggingsselskapenes Småkraftforeninga fikk også en ny visuell profil og logo som
store irritasjon.
ble tatt godt i mot av medlemmene. Hjemmesiden utviklet
seg til å bli den mest besøkte og viktigste informasjonsSmåkraftforeninga hadde flere tunge sammenstøt med kanalen for småkraftnyheter i Norge med faste lesere fra
utbyggingsselskapene i min periode, men vi var likevel prag- medlemsmassen, utbyggingsselskapene, NVE, OED og andre.
matiske og vi var enige om å være uenige. Vi samarbeidet
med utbyggingsselskapene i konkrete næringspolitiske En avgjørende årsak til Småkraftforeningas store suksess
saker av felles interesse, og da vil jeg trekke frem noen saker og gjennomslagskraft skyldes det faktum at foreninga
som foreninga jobbet mye med i perioden 2007–10.
alltid har hatt et hardtarbeidende, kunnskapsrikt og
engasjert styre. Foreninga har hatt og har sterke personligTidenes skattebombe rammet småkraftnæringen da Stolten- heter som styremedlemmer og styreledere. I min tid var det
berg 2-regjeringen la frem sitt statsbudsjett for 2008. småkrafthøvdingene Isak Liland og Trond Ryslett som
Innslagspunktet for grunnrenteskatten ble foreslått senket styrte skuta med pågangsmot og engasjement. Med slike
fra 5500 kVA til 1500 kVA og en rekke småkraftverk lå an til styreledere kan det ikke gå galt og disse har en stor del
å få en skatteøkning på 30 % på store deler av omsetningen. av æren for Småkraftforeningas unike posisjon i dag.
Småkraftforeninga tok styringa i saken og mobiliserte felles
allierte, deriblant store deler av miljøbevegelsen, og gikk til Jeg vil avslutte med å gratulere den vitale 10-åringen
Stortinget med felles sak. Etter en rekke turer til Løvebakken, som på mange måter har definert småkraftnæringen
utallige innlegg i media og møter med finansdeparte- i Norge, og som har spilt en avgjørende rolle i å bevare
mentet og medlemmene i energi- og miljøkomiteen, verdiskapningen på grunneiernes hender. Jobben er
inviterte daværende Olje- og energiminister Åslaug Haga på ingen måte over og Småkraftforeninga vil fortsette
Småkraftforeninga til et møte i OED. Vi hadde fått et hint og å være en motvekt til utbyggingsselskapene og være
stilte med kake. Hagas nyhet var at regjeringen reverserte garantist for levelige rammevilkår for en av de viktigste
sitt eget skatteskjerpingsforslag og en rekke småkraftverk distriktsnæringene i Norge.
«
»
10
Bilde:
Bilde:Handelsavdelingen,
Hanelsavdelingen, NEAS
NEAS
I 2007 inngikk NEAS avtale med Småkraftforeninga på omsetning av kraft. Vi håndterer alle anlegg uansett størrelse og har
fått utelukkende positive tilbakemeldinger på jobben vi har gjort. Vi jobber hver dag for å gi våre kunder en optimal verdi på
sin produksjon og kan tilby deg følgene avtaler:
NEAS-Avtalen
- Innsamling av målerverdier
- Prognostisering og salg av kraft på elbørsen Nord Pool
- Rapportering og fakturering
- Ingen volumrisiko
Salg av elsertifikater
Fra nyttår trer den nye loven om elsertifikater i kraft og alle kraftverk som er berettiget vil motta elsertifikater for sin
produksjon. For at du som kunde skal kunne hente ut denne verdien på en optimal måte tilbyr vi å være kontofører og
håndtere omsetningen for alle anlegg som er en del av elsertifikatordningen.
Salg av opprinnelsesgarantier
Opprinnelsesgarantier er et verdipapir som fungerer som et bevis for forbruker på at elektrisk kraft er produsert med
fornybare kilder. I samarbeid med ECOHZ tilbyr vi alle våre produsenter å få betalt for den merverdi som salg av
opprinnelsesgarantier representerer. Vi hjelper deg gjennom søknadsprosessen og står ansvarlig for alle oppgjør.
Ta kontakt!
For mer informasjon om våre produkt, gå inn på: www.neas.mr.no/neasavtalen
Eller ta kontakt med Turid H Sevaldsen tlf: 71 56 55 58/ 992 81 504 eller e-post: [email protected]; på Handelsavdelingen
hos NEAS.
11
Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Tlf: 71565500 E-post: [email protected] - www.neas.mr.no
10
år
Postboks 164, 4441 TONSTAD Tlf: +47 38378020
[email protected]
www.norhard.no
12
Hilsen fra olje- og energiminister Ola Borten Moe
Ola Borten Moe
Småkraft spiller en viktig rolle i
fornybarsatsinga
(Foto: Berit Roald / Scanpix)
Aller først vil jeg gratulere Småkraftforeninga og
«Småkraft-Nytt» med 10-års jubileum!
Småkraftforeninga gjør en viktig jobb for å heve kompetansen i bransjen og for å bedre rammebetingelsene for
næringen. Dette er viktig arbeid nå som elsertifikatordningen vil bidra til at ny kraftproduksjon bygges ut i hele
Norge. Småkraftnæringa går derfor etter min mening en
spennende tid i møte.
Vi står nå overfor det jeg har kalt et paradigmeskifte innen
fornybar energiproduksjon. Vårt mål er at 67,5 prosent
av all energi forbrukt i Norge skal være fornybar i 2020.
Dette er den klart høyeste andelen i Europa. Norge og
Sverige skal bygge ut ny fornybar elproduksjon tilsvarende
26,4 TWh innen 2020. Finansieringen av ordningen
fordeles likt mellom Norge og Sverige, og utbyggingen
vil komme der de beste prosjektene er. I Norge forventer
vi utbygging av vind- og vannkraft, og her vil småkraft
være en viktig bidragsyter.
Småkraft er en viktig næring både med tanke på vår satsing
på fornybar energi og med tanke på næringsutvikling
i distriktene. Jeg er opptatt av å legge til rette for mer
vannkraft. Vi må både ruste opp og utvide eksisterende
vannkraftverk, og tilrettelegge for en skånsom utbygging
av nye vannkraftverk. Småkraft øker produksjonen av
fornybar energi og bidrar også til økt lokal verdiskaping
og sikring av sysselsetting i distriktene. Jeg ønsker derfor
alle de fornybare kilowattimene og alt det verdiskapingspotensialet som ligger her velkommen.
«Småkraft er en viktig næring både
med tanke på vår satsing på fornybar
energi og med tanke på næringsutvikling i distriktene. Jeg er opptatt av
å legge til rette for mer vannkraft.»
Elsertifikatmarkedet og fornybardirektivet gjør det nødvendig med effektiv konsesjonsbehandling. Planlagt oppstart av det felles elsertifikatmarkedet er 1. januar 2012.
Ni år er svært kort tid når det gjelder planlegging, konsesjonsbehandling og utbygging av energianlegg.
Mange av dere som leser dette sitter kanskje med en søknad
i kø hos NVE, eller et påklaget vedtak i departementet.
Jeg har forståelse for den frustrasjon som kommer av
lang saksbehandlingstid, og jeg deler den. Vi skal være
utålmodige! Fra myndighetenes side har vi derfor doblet
kapasiteten i NVE siden 2005. Det er imidlertid viktig
å være oppmerksom på at NVE har mottatt mer enn
1000 søknader siden år 2000. I tillegg har kravene til
saksbehandlingen økt. Blant annet krever vurderinger
etter naturmangfoldloven ekstra oppfølging av NVE.
Dette gjør det viktig at bransjen også bidrar til å få
sakene behandlet effektivt. Det er ingen vits i å levere
søknader basert på urealistiske ønsker, det vil bare føre
til avslag og nye runder. Dere må levere realistiske og
godt gjennomarbeidede søknader. Det betyr færre
endringer underveis, og raskere saksbehandling. Dette
vil igjen frigjøre kapasitet i NVE, som kommer hele
bransjen til gode. Et godt tips er å bruke retningslinjene
for småkraftsaker fra 2007 som veiledning.
Ola Borten Moe hilser på tidligere styreleder Anders Kiær under
Småkraftforeningas årsmøte på Hell i 2011. (Foto: Olav Skeie)
13
Vi står nå overfor en storstilt dugnad for fornybar energi,
der både bransjen og myndighetene må bidra. Som oljeog energiminister lover jeg fullt trøkk på dette arbeidet.
Sammen går vi en spennende tid i møte!
10
år
S
R
K
Å
M
L
Å
I
E
N
A
G
A
D
T
AF
3 dagar med f
Småkraftforeninga ynskjer velkomen til Småkraftdagane
20. – 22. mars på Rica Parken Hotell i Ålesund.
Samtidig med årsmøtet den 21. mars vert det arrangert fagkonferanse med aktuelle tekniske,
økonomiske og næringspolitiske foredrag, og på Småkraftmessa deltek 50 – 60 aktørar innan
småskala elkraft med utstilling.
NVE arrangerar småkraftseminar den 20. mars på Rica Parken hotell
NVE sitt småkraftseminar tar for seg informasjon om konsesjonsbehandlinga, kostnadsgrunnlag
for bygging av små kraftverk, hydrologi, miljøtilsyn i bygge- og driftsfasen, FoU - IEA, nettkapasitet
for ny produksjon og el-sertifikat.
NVE sitt seminar er eit godt høve for småkraftbransjen til oppdatering og å skaffe seg topp kunnskap frå NVE sine fagfolk om småkraftutbygging.
Kurset er gratis med påmelding på lenka for ordinær påmelding. Lunsjpakker og eventuell overnatting må deltakarane betale.
Det blir høve til å delta på fellesmiddag på Teaterfabrikken kl. 20.00. Her blir det servering av
bacalao (gryterett kan tingast ved innsjekking på hotellet) og underhaldninga er serveringsteater.
Påmelding til NVE sitt kurs og Småkraftdagane startar over nyttår!
Informasjon og skjema kjem på Småkraftforeninga si nettside
www.småkraftforeninga.no
Velkommen til eit knakande gildt og lærerikt arrangement!
14
ÅLESUND 2 0 . – 2
d fagleg påfyll
2. MARS
Program tysdag 20. mars – NVE sitt småkraftseminar i Bankettsalen på Rica Parken Hotell
Programmet blir mellom kl. 10.00 – 18.00 og vil ta for seg viktige emne i samband med realisering av eige kraftverk.
Dette blir eit høgkvalitetsopplegg i regi av NVE. Deltaking er gratis, berre betaling for lunsj, sjå programoversikt
Program onsdag 21. mars – Bankettsalen på Rica Parken Hotell
Registreringa startar kl. 09.00 og møtet blir avslutta med årsmøte i Småkraftforeninga kl. 17.30.
Programmet vil ha hovudfokus på Norge sitt fornybarmål overfor EU, og utnytting av landet sine fornybare ressursar. Det vil bli avslutta med ein debatt mellom landet sine leidande miljøorganisasjonar, Statnett og landet sine
topp-politikarar innan energi og miljø. Det blir muligheiter for deltaking i debatten frå salen.
Kl. 20.00 blir det høve til å delta på festmiddag med underhaldning av lokale aktørar og tidligare ferjematros og no
bussjåfør Kjell Kjellen Bigset frå www.klypa.no
Program torsdag 22. mars hovudsesjon i Bankettsalen på Rica Parken Hotell
Programmet blir mellom kl. 08.30 og 13.00 og vil ta for seg nytt frå NVE om FoU og konsesjonskøen, Miljøtilsynet,
brot i rørygater, førebygging av skader i småkraftverk, nettilknyting, inntektsrammer og investeringar samt
presentasjon av kraftverk som er realisert i eigen regi.
Torsdag 22. mars - Parallellsesjon i Gange Rolf på Rica Parken Hotell
Programmet går parallelt med hovudsesjonen frå kl. 08.30 – 13.00, og er retta spesielt mot den som går med planar
om utbygging av små kraftverk. Det blir foredrag i tema som grunneigarsamarbeid, finansiering av små kraftverk,
søknadsprosessen i NVE, fylket og kommunen og krav til prosjektering og detaljplanar, Utstyr til reinsing av rister
i inntaksdammar, kraftsal og sal av grøne verdiar samt forsikring av kraftverk.
Torsdag 22. mars - Parallellsesjon i Amfi på Rica Parken Hotell - Vindkraft
Programmet går parallelt med hovudsesjonen frå kl. 08.30 – 13.00 og er retta spesielt mot den som går med planar
om utbygging av små vindkraftverk. Det blir foredrag i tema som grunneigaravtalar og samarbeid, vindmåling
i praksis, sal av kraft, søknadsprosessen, presentasjon av leverandørar av vindturbinar samt presentasjon av eit
privat vindkraftverk som er realisert.
Det blir høve til å veksle mellom hovudsesjonen og parallellsesjonane for deltakarane for å få med seg det emnet
som høver best.
13.00 – 14.00 Lunsj
Busstur til Valgermo og Brattvåg kraftverk eller Dyrkorn kraftverk med Coanda-inntak:
13.00 – 17.30 Høve til å delta på busstur, lunsjen blir servert på bussen og kaffi i kraftverka. Turen går til Valgermo
kraftverk med Kaplanturbin og Brattvåg kraftverk eller til Dyrkorn kraftverk med Coandainntak.
Koffertar og bagasje kan takast med på bussen som går til Ålesund og Ålesund Lufthamn Vigra, og er der seinast kl.
17.30. Bussen korresponderer med fly til Oslo kl. 18.30 og kl. 20.30 – Bergen og Stavanger kl. 20.05.
15
10
år
#
#!"
##
#
#!
#
!
#
"##&" "'""
%#$#!&
""$#"*&"
"($ "#!&
!!
"$)" #"#!&
! "
16
Av Øystein Grundt, seksjonssjef for småkraftverk og vassdragsinngrep, NVE
En hilsen til «Småkraft-Nytt» fra
konsesjonsbehandlerne i NVE
NVE konstaterer at bransjebladet «Småkraft-Nytt» fyller
10 år. I løpet av denne tiden har bladet utviklet seg fra et
blad med litt smalt innhold skrevet med stor entusiasme
av styremedlemmer til å bli et bransjeblad for aktørene
med stort spenn i temaer som tas opp. De første numrene
ble skrevet tilnærmet i svart/hvitt og var rundt 20 sider,
mens det nå ligger over 40 sider og fremstår langt mer
attraktivt, på glanset papir i svart/hvitt og fine farger.
Da bladet startet opp i 2002 var all konsesjonsbehandling
av vannkraft og vassdragstiltak, stort og smått, gammelt
og nytt, rått og røte, samlet i en seksjon. Denne seksjonen
hadde i tillegg ansvaret for godkjenning av anlegg som
skulle bygges og oppfølging av disse i ettertid. Totalt besto
denne seksjonen av 7 saksbehandlere som behandlet
konsesjonssøknader.
I likhet med «Småkraft-Nytt» har også NVEs konsesjonsbehandling for småkraftverk vokst betydelig i omfang
siden den gang. Om vi er blitt mer attraktive og fargerike
avhenger nok av hvem vi spør. Det året bladet ble etablert
mottok NVE 17 søknader om konsesjon for småkraftverk
og køproblematikk var et ukjent fenomen.
I økende grad etter hvert som det politisk ble lagt til
rette for økt satsing på småkraftverk, og NVE på sin
side bidro med informasjon om konsesjonsbehandling
NVE utfordrer:
Motforestillinger til utbygging av
småkraftverk og det nyanserte synet på
viktigheten og nødvendigheten av den
omfattende utbyggingen av små
vassdrag vies liten plass. Vi tror at bladet
kan bli enda mer spennende dersom det
kan være en arena der alle parter inviteres
til å komme med sine synspunkter på dette
temaet.
17
Øystein Grundt (Foto: NVE)
og gjennomførte og publiserte ressurskartleggingen for
småkraftverk, vokste antallet søknader som NVE mottok
– og bemanningen likeså, men ikke i tilstrekkelig grad til
å håndtere søknadsmengden som kom inn. «SmåkraftNytt» er i den forbindelse nyttig ved at det bidrar til å øke
kunnskapsnivået hos de som har planer om å søke om å
få lov til å bygge et kraftverk. Dette er noe også NVE er
tjent med, så slik sett har vi felles interesse av å ha et godt
og informativt blad.
«Småkraft-Nytt» har i alle disse årene kommet med sine
4 utgaver årlig. Bladet har utviklet seg i en fin retning
og det inneholder nå mye stoff av faglig god kvalitet og
som er av interesse for NVE som forvaltningsmyndighet.
Bladet henter inn synspunkter og informasjon fra ulikt
hold og inviterer til debatt, slik at det i mange tilfelle blir
interessante og lærerike diskusjoner i bladet. Dette gjør
at NVE med stor glede mottar de fire numrene og hver
eneste gang åpner de med spenning. Det vil nok være å
trekke det litt langt å si at det kommer til håndgemeng
mellom saksbehandlerne, men bladet blir lest med stor
interesse av medarbeiderne.
Vi vet at «Småkraft-Nytt» gjerne skulle hatt enda flere
bidrag fra NVE enn hva tilfellet er, men vi kan dessverre
ikke love dette da det føyer seg inn i rekken av ting som
bør gjøres, men som går utover den jobben vi er satt til
å gjøre som er å behandle søknadene til mange av dem
som lesere av bladet.
Dersom vi skal utfordre bladet på innhold videre fremover
så vil vi peke på at motforestillinger til utbygging av småkraftverk vies liten plass. I samfunnet så er det nyanserte
syn på viktigheten og nødvendigheten av den omfattende
utbyggingen av små vassdrag som pågår. NVE tror at
bladet kan være tjent med å ha en åpenhet på dette, slik
at det blir en arena der alle parter inviteres til å komme
med sine synspunkter på dette temaet. Vi tror dette vil
gjøre bladet enda mer spennende og kunne bidra til en
økt kundegruppe.
NVE gratulerer «Småkraft-Nytt» så mye med 10års jubileet og regner med at det fortsatt vil være
mye spennende og nyttig å lese om også i tiden som
ligger foran oss.
10
år
SPESIALTILBUD i-MiEV 2011
Nå kun kr. 219.900,- Veil. kr. 239.900,- .
*
Inkl. vinterhjul på lettmetallfelger, verdi kr. 12.500,-.
Tilbudet gjelder et begrenset antall biler,
med registrering i perioden 01.11 - 31.12 2011
i-MiEV 2011 har bl.a. innebygget navigasjon med informasjon om ladestasjoner, stabilitetskontroll og antispinn, 6 kollisjonsputer, aluminiumsfelger, klimaanlegg, tåkelys, elektriske vinduer, sentrallås, radio/CD/MP3,
USB inngang og rekkeviddeindikator. Rekkevidde i henhold til EU-norm er
150 km. Rekkevidde avhenger av kjørestil, temperatur og veiforhold.
Ta kontakt med din forhandler for mer informasjon.
FOR NÆRMESTE FORHANDLER RING 23 37 61 00
* Veil pris pr. 01.04.2011 levert Drammen bilhavn. Frakt og lev. omk. til lokal forhandler tilkommer.
Enkelte utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Med forbehold om evt. trykkfeil.
18
Av Isak A. Liland, tidligere styreleder i Småkraftforeninga
I begynnelsen .........
Isak A. Liland (Foto: Olav Skeie)
Med utgangspunkt i nybrottsarbeidet med eget kraftverk begynte mitt arbeid
med og i Småkraftforeninga. 5. november 2001 fant det konstituerende årsmøtet
sted i Oslo, og gjennom NORSKOG sitt samlende initiativ og flere engasjerte
personers store engasjement ble foreninga og bladet som nå feirer 10 år til. Slike
sterke og engasjerte personer har hele veien vært viktige for foreninga.
Redaktøren av «Småkraft-Nytt» har utfordret meg på å
skrive noen ord om historikken rundt Småkraftforeninga,
fra den spede begynnelse og framover, så da får jeg prøve
på en oppsummering.
Mitt utgangspunkt for arbeid i Småkraftforeninga var
bygging av eget kraftverk, Mydland Kraftverk AS, i 199698. Vårt kraftverk er på 1,5 GWh med magasin og Norges
første retningsborede rørgate i fjell. Verket ligger i Sirdal
kommune og eies av undertegnede i sammen med Kjell
Roar Knutsen med 50 % hver.
Bygging av eget kraftverk på nitti-tallet var nybrottsarbeid
og svært få hadde bygget småkraftverk i egen regi på
denne tiden. Martin og Ole Tom Eftestøl i Kvinesdal, Ole
Gustav Gurebo i Grimstad og Sveinung Havrevoll i Suldal
var noen av disse pionerene som var tidligst ute. Utover
dette var det enkelte personer/selskaper som hadde private
småkraftverk «oppe og i drift», herunder var Anders Kiær,
Trygve Ebbing, Carl D. Cappelen, Andreas Wessel m.flere,
de fleste av disse med tilknytning til NORSKOG.
Skeies idè- og skriveferdigheter så hadde ikke Småkraftforeninga kommet i gang.
«Småkraft-Nytt» ble utgitt første gang i oktober 1997,
med 14 sider tekst og bilder kopiert på A4-ark og
distribuert av daværende, og nåværende redaktør Olav
Skeie. På den tiden annonserte bl.a. selskapet Owens
Corning i Sandefjord for norskproduserte glassfiberrør,
selskapet heter i dag Flowtite AS. Andre annonsører
var HOBAS Scandinavia og Geotex Engineering.
Når man ser på utviklingen av småkraftnæringen ifra
1997 og fram til i dag så er det interessant å lese de
første utgavene av «Småkraft-Nytt». I nummer 1/97 er
det en artikkel om pilotprosjektet «Minitunnel i staden
for røyrgate» på Mydland kraftverk, utført av selskapet
Norwegian Pipeline Drilling AS. Dette firmaet eksisterer
fremdeles, samtidig som teknologien fra utbyggingen
på Mydland er videreutviklet av bl.a Kjell Roar Knutsen
Småkraftforeninga blir til
Det var flere spede forsøk på organisering av småkraftnæringen, bl.a «Vannkraftens venner» i forkant av
etableringen av Småkraftforeninga, men det var først etter
at prosjektet «Småkraftverk – betydning og muligheter i
distribuert kraftproduksjon» ble ferdigstilt i 2000/2001 at
SmåkraftNorge ble samlet «til et rike».
Konstituerende generalforsamling og første styremøte i
Foreninga for norske småkraftverk fant sted 5. november
2001 i NORSKOG sine lokaler på Lilleaker i Oslo. Første
styreleder var Anders Kiær, nestleder var Tom Sigurd
Gilje og øvrige styremedlemmer var Arne Rørå, Carl
Didrik Cappelen, Trygve Ebbing og undertegnede.
Ved etableringen stilte NORSKOG et rente- og avdragsfritt lån på kr. 200.000,- til disposisjon som driftskapital,
og den første daglige leder i foreninga var Olav Skeie.
Man kan trygt fastslå at uten NORSKOG sitt samlende
initiativ, Arne Rørås innovative engasjement og Olav
19
Faksimile fra «Sirdølen» 7-1997 (Med tillatelse fra red. Oddvar Tjomlid)
10
år
i selskapet NORHARD. Dette er et typisk eksempel på
verdifull «spin-off», og ringvirkninger som har kommet
ut av utviklinga i småkraftbransjen.
En annen artikkel, sakset fra «Aftenposten» 31.08.97,
viser at det allerede i 1997 var en kø i NVE/OED på 300
søknader til konsesjonsbehandling.
Sett i dette lys så kan man
jo, forsiktig, si at myndighetene ikke har klart å
tilpasse saksbehandlingskapasitet til søkermengde,
til tross for at de etter
hvert har hatt 15 år på seg.
En nasjon må ha masse nasjonale oljeinntekter å leve
på for å kunne ta seg råd til
slik ressurssløsing.
I «Småkraft-Nytt» nr 2, eller nr.
1/1998 (det var ikke så tett imellom utgavene den gangen) så
dukker to andre nestorer i småkraftbransjen opp på banen. Den
ene er journalist Arne Åsen i «Bondebladet», som allerede da begynner å skrive om småkraftbransjen.
Denne journalisten er den eneste i
«Bondebladet»/Bondelagsystemet
som så hva som var i gjære, og fattet
interesse for den nye bygdenæringa.
Arne Åsen fulgte så opp med småkraftstoff i tykt og tynt fram til også
annen presse fikk øynene opp for
bransjen, herunder bladene «Elektro»,
«Energi», avisen «Nationen» og andre.
Den første av mange viktige endringer for næringa
I 1998 dukker også vår vyrde styreleder, Trond Ryslett, opp
i «Bondebladet» og «Småkraft-Nytt». Arne Åsen skriver
en artikkel hvor Ryslett forlanger likestilling imellom
vindkraft og småkraft, og at småkraftnæringa må gis
fritak for investeringsavgift. Investeringsavgiftsfritaket
ble innført like etterpå, med virkning for inntektsåret
1998. Dette var den første av mange viktige endringer som
pionerene i småkraftbransjen samt Småkraftforeninga
har forestått.
Trond Ryslett må det for øvrig skrives et eget kapittel om i
Småkraftforeningas historie, jeg tar bare med bruddstykker her i min oppsummering. Trond kom inn i styret på
første ordinære årsmøte i foreninga, i 2002 på Røros. Han
startet opp med, sitat; «eg fekk jo granatsjokk» i første
styremøte. Foreninga hadde brukt opp forskotteringen
ifra NORSKOG og fått avslag på søknader om støtte ifra
SND (nå Innovasjon Norge). Dette passet verken for en
møring og heller ikke for en traust
sirdøl, opprydding måtte til. Kun
risikovilje, økonomiske bidrag
og tålmodighet ifra Arne Rørå
og NORSKOG bidro da til at
Småkraftforeninga «sto han
av». I tillegg var det også
meget viktig for foreninga
at Erik Lagethon ble ansatt
som daglig leder.
Styret var for øvrig proppfullt
med (småkraft)kompetanse
gjennom deltakelsen av
Anders Kiær, Trygve Ebbing
og Andreas Wessel. Alle disse
hadde småkraftverk i drift
og visste hvor skoen trykket
for bransjen, både faglig og
økonomisk. Anders Kiær
var styreleder i foreninga
ifra oppstart fram til 2004,
da undertegnede overtok
lederklubba.
Anders
hadde da kjøpt seg «noen
skogteiger» på østlandet
og i Trøndelag og fikk,
naturlig nok, hendene
fulle med oppgaver der.
Markante skikkelser i bransjen
Flere markante skikkelser i bransjen har fulgt foreninga
ifra første årsmøte på Røros, herunder tør jeg spesielt
nevne professor Hermod Brekke, en fagspesialist som
«lever og ånder» for vannkraften. Fra NVE har blant
annet Bjørn Wold, Jens Aabel og Torodd Jensen fulgt oss
i tykt og tynt. Jeg skulle bare ønsket at NVE-direktøren
og OED hadde hørt mer på råd og innspill fra disse
ressurspersonene, da hadde utviklingen i bransjen
kommet lengre. Fra leverandørbransjen og bransjen
var både Rune Amundsen (Flowtite), Atle Wahl, (da
Gjensidige, nå Fjellkraft) og Rein Husebø (Småkraft AS)
representert på Røros, alle er fortsatt i bransjen og har
stort sett fulgt foreninga fram til første jubileumsfeiring
Vår svenske søsterforening, Småkraftverkens Riksförening har også, med noe blandet erfaring, fulgt oss i
disse årene.
20
Isak A. Liland: I begynnelsen .........
«Småkraft-Nytt» og www.småkraftforeninga.no
Den første offisielle utgaven av «Småkraft-Nytt» kom ut
sommeren 2002, med Olav Skeie som redaktør. Bladet
har siden kommet i 4 årlige utgaver, noe som må betegnes som meget bra for en nystartet bransjeforening
med svært begrensede ressurser – og en mangfoldig
sammensatt, og stadig økende, medlemsmasse. Olav
Skeie har i denne sammenheng gjort en formidabel
innsats for foreninga.
Nettsiden ble det først «svung over» når samarbeid med
Mikkel Aanderaa og www.kraftverk.net ble inngått, dette
tidlig i 2004. Nettsiden har fungert bra for foreninga til
tross for helslakt fra Europowers nettsidebarometer.
...og så var det forsikringsagenten som besøkte Rysletts kraftverk
Agenten lurte fælt på hvorfor Ryslett hadde lagt inntaket så langt til fjells?
Etter hans mening ville det være langt mye bedre å legge inntaket så langt ned imot kraftstasjonen som mulig,
da ville jo tilsyn og vedlikehold bli så mye enklere og
billigere.
Det var den dagen i vasken for Ryslett.
Gratulerer!
Jeg vil med dette gratulere Småkraftforeninga med
de første 10 års driftstid og ønske lykke til videre.
Jeg vil avslutte med «ein stubbe» ifra foreningas ungdom;
Trond Ryslett hadde besøk av en forsikringsagent som
ønsket å få en innføring i småkraftens mystikk og mysterier. Agenten ble behørig forklart og geleidet rundt en
hel dag i stasjon, rørgate, inntak m.m. Når omvisningen
nærmet seg slutten så ble agenten spurt om det var noe
han lurte på. Jo, det var det…
Foreningen framstår nå som veldig profesjonell med
god ledelse og stort virkefelt.
Isak A. Liland
Tonstad, Norges krafthovedstad
0 8 ' Ratings up to 25 MVA, depending on rpm
Low voltage alternators up to about 5 kA
Medium voltage alternators up to 15 kV
For all kinds of hydro turbines and other prime movers
Flexible layout for your application
100% “Made in Germany”
WKV i oo in
21
o
n
e
e e ent ti e o Sc n in
i .
)*+, -./'
#
012 3. -/4.$/ $+" $
5161#
7511#
10
år
Av landbruksdirektør Ole Bakkebø, Fylkesmannen i Hordaland
Frå oppgangssager og kvernhus til småkraftverk
Ole Bakkebø (Foto: Fylkesmannen i Hordaland)
Hordaland er eit utsett fylke i den landbrukspolitiske runddansen her i landet. Vår
topografi er ikkje heilt etter skjema for å oppnå stordriftsfordeler og strukturane på
eigedomssida heng litt etter landssnittet. Det er kort sagt smått, bratt og vått! Ingen
ting av det gjev særleg bonus i jordbrukspolitikken.
Men det kan gje bonus i andre næringar: Småkraftutbygging.
Gardsbruka maktar ikkje lenger å sysselsette familiane
som gjennom århundre har hatt arbeidsplassane på
bruket – og bygdene kan etter kvart verte utarma. Utfordringane vert å utvikle nye næringar på bygdene
eller knytt til landbruksressursane. Dette er forholdsvis
enkle resonnement og reknestykke som dei aller fleste
kan følgje med på og akseptere. Vi kan berre slå fast
at bygdeungdom flyt i straumar inn mot byane for
å utdanne seg til – vonleg noko landet har trong for.
«Alle» er samde i at vi skal utvikle nye næringar og
arbeidsplassar på gardane, men når det kjem til stykket
er nålauget langt og trongt for kva som kan tillatast
av nye næringar. Om dette kan det skrivast lange
avhandlingar.
Fylkesmannen iverksette «Småkraftprosjektet» i 2005
i lag med fylkeskommunen og ei rekkje kommunar i
fylket. Kort fortalt handla det om å sikre grunneigarane
kunnskap (eigedomstilhøve, vassføring, kraftpotensiale,
utbyggingskostnad, landsskapstilhøve etc.) knytt til
verdien av eige vasskraftpotensiale – for å eventuelt
kunne bygge ut i eigen regi eller forhandle med andre
aktørar. Jordskiftesaker vart gjennomført for å avklare
rettstilhøva og etablere fornuftige bruksordningar
mellom partane. Jordskifteprosessar har vore sentrale
i dette arbeidet, og jordskifteverket har prioritert desse
sakene stort sett. Det blei gjennomført mange seminar
omkring i bygdene med dette som tema – og med stort
oppmøte. Dette er mannesport!
For ein del år sidan vart det av regjeringa tilrettelagt for
forenkla sakshandsaming av vasskraftutbygging i mindre
vassdrag. Formålet var mangesidig - men likevel enkelt:
Energiforbruket aukar og vasskraft er rein og fornybar
energi. Dette ynskjer landet og verda meir av. Nedbøren
stig – prisane på straum vil stige. Dette burde vere ei oppside for nettopp vestlandsbøndene – restane av dei gamle
kvernhusa og oppgangssagene er framleis å sjå langs
elvane. Dei vert gjerne freda som kulturminne.
Dersom det ikkje var grunnlag eller ynskje om utbygging i
eigen regi, opparbeidde grunneigarane seg ei kunnskapsplattform for å kunne forhandle på likeverdig grunnlag:
Oppkjøparane stod allereie ved dørstokken med ferdig
utfylte kontraktar. Det vart undervegs i denne tidsbolken
etablert mange selskap i landet som ville gå inn i desse
utbyggingsprosjekta, og mykje kan seiast om motiv og
forhandlingsstrategiar.
Ved førre runde med vassdragutbygging – for om lag 100
år sidan – dreia det seg om å skaffe kontrollen over dei
lett utbyggbare vasskraftressursane. Den gangen var det
slik at dei store utbyggjarane visste det meste om marknaden, teknologien, pengane og kompetansen. Bonden
og fallrettseigar hadde berre ei litt uryddig, vilter elv og
ein ubendig trong for pengar. Han var openbert ein svak
forhandlingspart og fekk vel oppgjer deretter. Heldigvis
vart det skapt arbeidsplassar omkring kraftstasjonane i
ettertid av utbygginga: Det var altså ein plan i bakkant
– til berikelse for lokalsamfunna i landet. Desse har berga
mange vestlandsbygder.
Rundt år 2000 stod det eit intervju med to investorar i
magasinet «Kapital». To solbrune karar i blå blazer var
avbileta på Aker Brygge og dei vart stilt fylgjande spørsmål i ettermiddagssola: Kva er det som er mest potent å
investere pengane i – i fastlands-Noreg? Svaret var vassdragsutbygging! Ekspertisen gav oss svaret på det store
spørsmålet – energi er oppgangsnæring i tida framover.
Jord-, skog-, fiske-, jakt- og kraftrettar bør så langt mogleg
tilhøyre den befolkninga som bur der desse ressursane
ligg. Dette har vore det store ved den norske sjølveigande
bondestanden gjennom 1000 år. Føydalismen gjekk vi fri,
og handelsborgarskapet i byane har hatt avgrensa kontroll
over ressursane i bygdene. Bygdefolk sit med ressursane
i distrikta i dette landet meir enn nokon andre stader i
Europa. Og den norske landsbygda står seg stort sett betre enn i dei fleste andre land når det gjeld levestandard,
arbeidsplassar og velferdstilbod. Men ved sidan av lokal eigarskap til ressursane er dette også som følgje av ein aktiv
distrikts- og landbrukspolitikk gjennom lang tid.
Eit viktig føremål med «Hordalandsprosjektet» var at mest
mogleg av desse utbyggingane kom grunneigarane og
bygdene til gode: Entreprenørar, utstyrsleverandørar, bankar, konsulentar, produsentar av turbin og røyr osv. slik at
kompetanse og kapital vart bygd opp i og av lokalsamfunna.
Slik har også skjedd – på Grimo i Ullensvang var det i vinter
eit erfaringsseminar som fokuserte på nettopp dette og som
var eit glimrande døme på verdiskaping i lokalsamfunnet.
22
Grender som gjennomfører slike prosjekt i eigen regi og
med lokale innsatsfaktorar utviklar kompetanse og sjølvtillit – som kan forsterke innovasjonskraft og skape positive ringverknadar. Investeringar i småkrafttiltak dreier
seg om 100-vis av millionar i indre strøk av fylket, og vi
ser grunneigarkonstellasjonar som på eiga hand planlegg
å stå for utbygging i over 100 millionar kroners-klassen.
Ein kan gjere seg mange refleksjonar omkring denne
«næringa». Før bestod dette opplegget av straum +
næringsverksemd/lokalsamfunnsforsyning, no er straum
handelsvare på Europanettet. Bakteppet er at denne
småkraftutbygginga er ei fanesak for regjeringa – altså
ei nasjonal satsing forankra i Stortinget. Det er mange
uavklarte forhold knytt til denne satsinga – linjenettet
er ei sak for seg som ser utfordrande ut for tida. Hovudstrukturane – 420 kV nettet må avklarast og utbyggast
før det underliggjande nettet kan kome på plass. Mange
saker ligg på vent som følgje av desse tilhøva.
Opplegget med grøne sertifikat synest komplisert og utilgjengeleg for folk flest. Det bør gjerast meir brukarvenleg, det ligg
sannsynlegvis mykje konsulentmat i heile ordninga.
Det mest utfordrande er den lange sakshandsamingstida for
konsesjonssøknaden – etter at dei har vore gjennom den
kommunale og regionale prosessen. Kapasiteten er sprengt
og situasjonen synest vanskeleg å handtere. NVE har ei rekkje regionkontor med god kompetanse, spørsmålet er om
det kunne vere mogleg å avlaste hovudkontoret til NVE i
Oslo med delar av denne saksgangen? Kompetansen kunne
tenkast utbyggast regionalt – der sakene og vasskrafta ligg?
Dette kunne jo vere god demokrati- og distriktsutbygging.
Samstundes er det vel også på sin plass å minne om at i all
iveren etter å bygge ut desse elvestrengane – eller låne vatnet litt mellombels eit stykke som mange yndar å uttrykke
det, så er det altså slik at eit representativt knippe vassdrag
bør skånast. Det har med kulturarv, landskap, biologi og det
faktum at desse bekkane er ein del av landskapet og historia
vår. Det er ei vanskeleg avveging å sile ut det som verdt å ta
vare på slik som det ligg til forskjell frå det som skal byggjast
ut. Olav H. Hauge har skildra dette framifrå i diktet «Me
legg bekken i røyr» frå 1961, som er attgjeve her.
Det er få eller ingen som meiner at alle vassdrag bør byggjast ut. Sentrale styresmakter har etablert kriterier for
kva tema som skal vurderast – og som fylkesmannen skal
uttale seg om. Det står viktige interesser på spel for både
bruk og vern, difor er det viktig at prosessane er opne,
rettferdige og kunnskapsbaserte. Fylkesmannen i Hordaland utarbeider no eit felles opplegg for høyring i desse
sakene, der både landbruks- og miljøavdelinga deltek for
å belyse bredda i desse sakene. Sistemann til mølla med
23
«sitt prosjekt», han vil slite uansett kor gode kort han
måtte ha på handa. I dette faktum ligg det også ein eigen
dynamikk i denne næringa, som vil pushe saker til konsesjonshandsaming medan det enno er «kvote å gå på».
Fylkesmannen i Hordaland er oppteken av ei anna viktig
side ved desse sakene: Som pantesikkerheit for bankar/
etablering av driftsselskap etc., vert det gjerne søkt om
frådelingsløyve for fallrettane til eit gitt utbyggingsobjekt. Vi har tidlegare meint at denne delinga skal vere
tidsavgrensa og at kraftressursen skal falle attende til
bruket ved utløpet av tidsperioden Vi har i eit brev til
Statens Landbruksforvaltning gjeve uttrykk for noko bekymring om korleis dette vert praktisert i kommunane,
og at det vil vere nyttig å få oversyn over kva for praksis
som er etablert på dette sentrale feltet.
Det er store utfordringar knytt til den spennande satsinga på
småkraftverk, og det er viktig at grunneigarane har dyktige
talspersonar som deltek i det store politiske spelet som
føregår omkring dette sakskomplekset. Ein oppegåande
organisasjon som bidreg til å sikre lokale interesser og
små grunneigarkonstellasjonar sine interesser er viktig i
den klondykestemningen som til dels rår på dette feltet.
Slik sett føyer vi oss i rekkje av gratulantar i samband med
Småkraftforeninga sitt 10 års jubileum.
Me legg bekken i røyr
No, gamle bekk,
lyt du i røyr
og renna til fjords
i ein einaste køyr,
du fær ikkje lenger
klukka ned teigen,
kroka og svinga
og tru at du eig’n;
Du fær ikkje lenger
breida deg ut
og kvila i hyljar
og fossa i sprut,
gå under jord når
du finn det for godt
so dukka fram att
og hukra ei nott du fær ikkje lenger
fila ditt skarv
- uslipte nakkar
ligg att der du kvarv -,
du fær ikkje bera
rusk på rygg,
stå og diga i myri
og ala på mygg,
du fær ikkje frjosa
til iskul og svull
og drøymande innunder
syngja din sull,
du fær ikkje kjæla
ungar um fot,
gje drikke til fuglar
og tyrstande rot.
Knurr ikkje,
ta ikkje til ords,
no, gamle bekk,
skal du beint til fjords.
Eg sit her og røykjer
med tankane svive,
um bekken og livet.
Og livet og bekken
vind seg i hop
gjenom sukkande tid
med leiking i lid,
med gråt, med rop.
Bekken er komen
i røyr av sement.
Livet skal etter.
Beint. Plent.
Ingen fær rusla
på eiga hand lenger
og tru ei forunderleg verd
er hans.
Nei, greidt skal det skura
frå vogge til grav.
Til du er komen
som bekken
i hav.
Olav H. Hauge (1961)
10
år
BÆREKRAFTIGE LØSNINGER
PÅ VÅR MÅTE
Optimal utnyttelse av vannet - med en bærekraftig tilnærming
Vår grunntanke er bærekraftig samfunnsutvikling og vi tilbyr løsninger
som tilfredstiller dagens og fremtidens energibehov. Vi vil være din
rådgiver og sikre at din vannkraftutbygging blir håndtert på beste måte
både økonomisk, økologisk og sosialt. Vi bistår med kompetanse fra idé,
initiering, konsesjonssøknad, forespørsel, prosjektering til idriftsettelse.
Sweco sikrer deg optimal utnyttelse av vannet ditt, på en måte som også vil
gi dine barn et fullverdig livsgrunnlag i fremtiden.
www.sweco.no
24
Av Christer Söderberg, Ordförande i Sveriges Energiföreningar Riksorganisation
Christer Söderberg (Foto: SERO)
GRATULERAR,
SMÅKRAFTFORENINGA!
1992 var jag ordförande i svenska Småkraftverkens Riksförening, idag heter den Svensk Vattenkraftförening,
och vi gjorde vår första studieresa och den gick förstås till Norge, vattenkraftens förlovade land. Vi besökte
på 4 dagar 14 vattenkraftverk och träffade Trygve Ebbing och Anders Kiær, som hade tankar på att bilda
en norsk förening för små vattenkraftverk.
Under åren har vi gjort mer än 15 utrikes studieresor och år 2002 gjorde vi ett återbesök i Norge, och då
hade en nationell förening för små vattenkraftverk bildats, Småkraftforeninga och nu fyller föreningen
10 år, gratulerar!
Mycket har hänt under dessa 10 år, positivt och negativt för småskalig vattenkraft, mest positivt.
Medlemstalet i Svensk Vattenkraftförening, SVAF, har stigit från 500 till nästan 900, och Småkraftforeninga
har i 2011 ca 600, ett tecken på att vår elproduktion behövs i samhället och att det behövs effektiva
föreningar som kan tillvarata producenternas intressen. Men expansion skapar även motstånd och vi har
noterat ett större och mer organiserat motstånd mot fortsatt vattenkraftutbyggnad.
Våra föreningar har sedan lång tid haft en tradition att samarbeta, vi besöker varandras årsmöten och
seminarier och nu kan en ny form av samarbete etableras på den gemensamma marknaden för elcertifikat.
Vi hoppas det ska bli grunden för ett fördjupat samarbete mellan föreningarna inom förnybar energi.
Den tekniska utvecklingen inom småskalig vattenkraft har gått mycket snabbt i Norge, snabbare än i
Sverige, och denna utveckling drivs av den stora potentialen i Norge och att höga fallhöjder och mycket
nederbörd ger låga utbyggnadskostnader. Det är positivt att man tar tillvara dessa möjligheter att öka
andelen förnybar energi och bidrar till att minska växthuseffekten.
Här har vi ett gemensamt intresse och kan säkert finna gemensamma motiv och argument för att höja
anseendet i omvärlden för den förbränningsfria elproduktion vi representerar.
Som representant för svenska föreningar för förnybar energi vill jag ånyo framföra lyckönskningar till
Småkraftforeninga och hoppas på ett fortsatt gott samarbete men också att Småkraftforeninga engagerar
sig i det europeiska samarbetet för småskalig vattenkraft.
Christer Söderberg
Ordförande i Sveriges Energiföreningar Riksorganisation
tidigare ordförande i Svensk Vattenkraftförening
«…1992 gjorde SVAF sin första studieresa och
den gick förstås till Norge, vattenkraftens
förlovade land…»
25
10
år
Av Lars Erikstad og Dagmar Hagen,
forskarar ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Miljøprofilen til småkraftverk
– viktig for næringa si framtid
Dagmar Hagen (Foto: NINA)
Småkraftnæringa har eit bilete av seg sjølv
som ei miljøvenleg næring. Dette forpliktar!
Lars Erikstad (Foto: Per Aas, NHM)
Småkraft konkurrerer om merksemda med store Dette reiser to spørsmål:
kraftverk, vindmøller og andre former for fornybar 1. Er veg naudsynt for kraftverket? Tradisjonell utbygenergi. Skal satsinga på småkraft som miljøvenleg ging inkluderer veg både under anlegg av kraftverket
næring bli vellykka, må næringa møta ei rekkje og for sjølve drifta. Om miljøprofilen til kraftverka skal
utfordringar for å fortene stempelet. Ei vellykka styrkast er det eit mogeleg tiltak å utvikle anlegg og
utbygging av småkraftverk må innehalde eit sterkt driftsformer som ikkje treng permanent veg. Det er ei
fokus på lokal verdiskaping og miljøvenlege løysin- utfordring for næringa å sjå om slike driftsformer kan
gar. Miljøvenlege løysingar er ikkje eit sjølvsagt val, vera eit godt alternativ for mange småkraftverk.
men kan til tider krevja utra2. Korleis skal vegen byggjast?
disjonell tankegang og sterk
Dersom det er behov for å
vilje. Vi trur auka og meir
byggje veg, må det gjennom…Handtering av raudlisteartar i saksmålretta merksemd på miljøførast lokale tilpasninger slik
venlege løysingar er naudsynt
handsaming av småkraftverk og
at dimensjon, terrengføring,
for framtidig utvikling av
mangelfull kunnskap om artane fører
teknologi og avbøtande tiltak
småkraftressursar i Noreg.
til at prosessen blir vanskeleg å forutsjå
reduserer negative miljøeffekfor utbyggarar og ein kan vere komen
NINA og Norskog har dei siste
tar på naturmangfald. I dag
langt i planlegginga innan det vert
åra gjennomført eit forskingsframstår planlegging og bygprosjekt om verknader av småging av veg som skjematisk og
avdekt at prosjektet har eit problem.
kraft på natur- og samfunn.
standardisert. Ein veg er eit
Resultata frå prosjektet vart
inngrep som øydelegg natur
spreidd som vedlegg i Småi vegarealet og påverkar også
kraftnytt nr 3 2011. Som ein refleksjon i etterkant kringliggande areal. Det er derfor alltid naudsynt å
av prosjektet vil forfattarane her rette søkelyset på undersøke om arealet har naturverdiar som ikkje
tre hovudutfordringar for næringa framover: Are- skal øydeleggast, og korleis avbøtande tiltak kan
albruk (spesielt vegane), handtering av raudlistear- hindre tap av naturverdiar. Dette gjeld både raudlisteartar, naturtypar, lokale landskapsformer og det
tar i sakshandsaminga og sumverknader.
overordna landskapet. Det er eit problem at kravet
Arealbruk – korleis redusere negative miljøverknader av vegar? til skogsbilvegar er annleis, og med andre miljøkrav,
Vegar er det største naturinngrepet i mange små- enn driftsvegar som blir godkjende av NVE som del
kraftprosjekt. Ulike interessegrupper har svært av kraftverkskonsesjonen. Dersom småkraftnæringa,
ulike oppfatningar av behovet for veg og miljøverk- rettvist eller urettvist, får eit rykte for å omgå miljønadene av vegbygging. Ofte er eit ønske om veg krav for småkraftverk, er ikkje dette eit godt bidrag til
kopla til annan type bruk, som til dømes skogsdrift næringa sin miljøprofil.
eller friluftsliv og hyttebygging, der det er andre
regime for søknad og løyve for å få byggje veg. Raudlisteartar – korleis drive sakshandsaming?
Sakshandsaminga av vegspørsmålet går dermed Handtering av raudlisteartar i sakshandsaming av
i mange prosjekt utanom handsaminga av sjølve småkraftverk er ei utfordring for småkraftnæringa.
kraftverksøknaden. Da blir det vanskeleg å avklare i Temaet har stor merksemd frå forvaltinga (sjå til
kva grad vegen påverker kraftverket sin miljøprofil. dømes rettleiarmateriell frå NVE) og funn av slike
26
FAGKRONIKK
artar påverker ofte prosjekta direkte og kan også
utløyse avslag på konsesjonssøknaden. Samstundes
veit vi at det er mangelfull kunnskap om artane, både
om kvar dei finst og kva dei tåler av inngrep og endra
vassføring. Dette fører til at prosessen blir vanskeleg
å forutsjå for utbyggarar, og planlegginga kan vere
komen langt før det blir avdekt at prosjektet har eit
problem. Korleis kan vi finne dei beste løysingane
når det ikkje er nok kunnskap på bordet?
Dette dilemmaet er kanskje fremst ei utfordring
for forvaltinga, men småkraftnæringa må likevel
erkjenne at dette er ei utfordring dei må forhalde
seg til på ein konstruktiv måte. Vi trur at auka fokus på naturtypar og miljøforhold som er viktige
for raudlisteartar, kan bidra til meir påliteleg kunnskapsinnhenting. Samstundes må næringa heile
tida vera i dialog med forvaltinga for å oppmuntre
til auka kunnskapsinnhenting både om førekomst
av slike arter, men også om kva dei tåler og dermed
kva slags avbøtande tiltak som kan setjast i verk for
å møte utfordringa.
Sumverknader – kan vi definere tålegrenser for småkraftverk?
Ofte er det slik at kvart enkelt småkraftverk har ganske
begrensa negative miljøverknader. Men sjølve grunnlaget for småkraftverknæringa er at det trengs mange
anlegg om det skal monne i kraftforsyninga. Verknaden av mange småkraftverk kan bli stor. Eit godt
døme er verknaden på landskap dersom alle synlege
fossar i ei dal eller ein fjord forsvinn. Då kan den visuelle landskapskarakteren i området bli endra. Eit anna
27
døme er at utbygging av mange bekkar kan gje hardt
press på enkelte naturtypar som bekkekløfter og fosseenger. I prosjektet vårt har vi utvikla ein teknikk for å
talfeste kor mykje ulike grader av utbygging påverker
sentrale landskapselement, der vi og tek omsyn til ulik
geografisk fordeling og ulike klimatiske tilhøve. Dette
er eigenskapar som er svært viktige for økologisk funksjon. Slike nye teknikkar er eit bidrag til å analysere
sumverknader og vil lette arbeidet med å forstå ulike
landskapstypar si tålegrense for spesielle tiltak.
Det er under arbeid fylkesvise planar for småkraftverk
i nokre få fylke. Desse planane er ikkje berre motteke
med glede i småkraftnæringa. Det verkar å være ein
grad av skepsis til om slike planar vil fungera som eit
generelt hinder for næringa eller som eit egna verktøy
for å velge ut dei gode prosjekta for vidare planlegging.
Utan noko form for overordna planlegging vil spørsmålet om sumverknader gjere sakshandsaminga meir
vanskeleg å forutsjå for tiltakshavar fordi det er vanskeleg å vite når sumverknader gjer utslag i handsaminga
av enkeltprosjekt. På denne måten vil ein fylkesdelplan
være til nytte for den enkelte utbyggjar.
Konklusjon
Det vil vere naivt å tru at produksjon av fornybar
kraft i småskala anlegg kan vere framtida sin vinnar om ein ikkje greier å oppretthalde og stadig
forbetre miljøprofilen sin. Utvikling av praksis som
styrker næringa sin miljøprofil er etter vår oppfatning avgjerande for framtida til småkraftverkutbyggjinga i Noreg.
10
år
Av Morten Ekeberg, Blom Geomatics AS
Laserskannet punktsky – et nyttig planleggingsverktøy
Morten Ekeberg
(Foto: Privat)
Hva er laserskanning og hvordan kan resultatene av en brukes når et småkraftverk skal bygges?
Områder som er aktuelle for anleggelse av småkraftverk ligger ofte slik til at nøyaktighet på
eksisterende kart- og terrengdata er svært begrenset. I denne sammenghengen gjør
laserskanning fra fly det likevel mulig å fremstille gode tredimensjonale modeller som kan
brukes ved planlegging og prosjektering.
Hva er laserskanning?
Ved flybåren laserskanning benyttes egne skannere som
er laget spesielt for å skanne fra fly eller helikopter. De
skyter ut «laser-skudd» i et mønster slik at det dekker en
stripe langs flyretningen med en ønsket bredde. Tiden
mellom hvert skudd (skannefrekvensen) kan justeres
etter behov. Den ligger gjerne i området 50.000 – 200.000
skudd i sekundet. Ut fra hva modellen skal brukes til
kan de følgende parametrene varieres: skannebredden
på stripa, skudd i sekundet, energien i hvert skudd og
flyhøyden. Kombinasjonen av disse resulterer i en ønsket
punkttetthet og nøyaktighet på hvert punkt. Alle disse
skuddene kan gi opptil 4 retursignaler (forutsatt at de
treffer en flate som ikke absorberer eller totalt reflekter
alt lyset). Når laserdataene prosesseres sammen med
data fra GPS/GNSS-mottageren og treghetsplattformen
om bord i flyet, får man et tredimensjonalt punkt for
hver retur.
Hva slags produkt resulterer dette i?
Hovedproduktet etter en slik laserskanning er en sky av
laserpunkter, en såkalt punktsky. Denne tilgjengeliggjøres på et internasjonalt standardisert LAS-format, men
den kan også leveres på ASCII-format. Stadig flere prosjekteringsverktøy kan lese LAS-formatet (ofte er dette
en ekstraopsjon). Det finnes også gratisprogramvare hvor
du kan se på eller gjøre enkle endringer i punktskyen.
Den rå punktskyen inneholder noe uønsket «støy» eller
punkter. Et laserskudd kan gi flere returer og hver retur
blir registrert som et punkt. Treffer skuddet en hard flate
som fjell, tak eller vei, blir det bare én kraftig retur. Er
det et tre eller busk som treffes kan det bli flere returer,
f.eks først fra et løv, så fra en liten kvist og så til slutt fra
bakken om det er energi nok igjen i skuddet.
Det er ikke alle punktene vi ender opp med som er aktuelle
å bruke til alle formål. Dette løses ved å klassifisere
datasettet. Det betyr at man sorterer punktene og legger
dem i egnede klasser. Det viktigste er som oftest bakken.
Alle bakkepunkt plukkes ut ved hjelp av en automatisk
rutine. Om det ønskes kan også andre objekter identifiseres
og skilles ut i klasser. Det kan være vegetasjon, hus,
broer, vann, store steiner osv. Hvor store objekter det
er mulig å klassifisere avhenger av punkttettheten (og
punktnøyaktigheten) i punktskyen. Til slutt bør det
gjøres en manuell kontroll, for å være sikker på at den
automatiske klassifiseringen har fungert etter ønske.
Ved å ha punkter i forskjellig klasser kan de slåes av
og på i modellen senere, slik at den kan brukes til
forskjellige analyser.
Hva kan man bruke punktskyen til?
Hovedproduktet er oftest bakkemodell (punktsky hvor
kun treff på bakken er med). En god bakkemodell er
en forutsetning for presise planleggings- og prosjekteringsarbeider. Punktskyen kan igjen danne grunnlag for
høydekurver (med ekvidistanse ned mot 20 cm). Dette
er også et mye etterspurt produkt. Mange foretrekker å
bruke kurver til prosjektering. Disse vil imidlertid aldri
bli like presise som bakkemodellen, og egner seg best
for å synliggjøre terrengvariasjoner på et kart.
Farget punktsky av gamle Holmenkollen. (Grafisk fremstilling: Blom Geomatics AS)
28
FAGKRONIKK
Men man kan også generere forskjellige 3D-produkter
på bakgrunn av punktskyen. Her vises høydeforskjeller
og terrengdetaljer på en måte som er lett å forstå for en
som ikke er vant til å tolke kart og kurver. Dermed kan
dette være et godt hjelpemiddel når en skal visualisere
hvordan rørgate og kraftverk vil ta seg ut i naturen.
Den skannede vegetasjonen kan legges på igjen, slik at
inngrepet vil fremstå i naturlige omgivelser. Dette blir et
godt og informativt vedlegg til en konsesjonssøknad.
En skyggemodell er en fin metode for å visualisere terrengdetaljer på en enkel og lettfattelig måte. En annen
ting man kan gjøre er å farge punktskyen med farger fra
flybilder over samme område. Ofte er det mulig å ta bilder samtidig som man skanner, dersom det ikke finnes
gode bilder fra området fra før. Dette gjør at punktskyen
fungerer som en enkel 3D-modell direkte. Disse produktene kan man se på uten behov for dyr programvare.
Skyggemodell. (Grafisk fremstilling: Blom Geomatics AS)
Vannstandssimulering og plassering av demningsmur.
(Grafisk fremstilling: Blom Geomatics AS)
Andre eksempler på analyser man kan gjøre selv eller
bestille fra konsulent, kan være:
• Vektorisering av kraftledninger for beregning av
linjeheng og høyde over bakken.
• Simulere vannstandsendringer. Til dette trenger du
en triangelmodell (TIN) eller grid-modell av terrenget. Simuleringen gir et visuelt inntrykk av følgene
ved endring i vannstand.
• Synliggjøre inngrep/hogst av vegetasjon i et belte
langs planlagte kraft- og rørgater i terrenget.
• Plassering av demning og inntak på best egnet sted.
• Klassifisere store steiner. Disse er ikke med i bakkemodellen, men er ofte interessant informasjon.
• Bratthetsanalyse (f.eks. å finne områder brattere enn
30 grader)
En punktsky er et allsidig produkt med mange forskjellige bruksmuligheter. Hvis det først viser seg at man er
nødt til å gjøre feltmålinger for å styrke prosjekteringsgrunnlaget er det vel verdt å vurdere en laserskanning
av hele området.
Simulert vannstand i terrenget. (Grafisk fremstilling: Blom Geomatics AS)
29
Vektoriserte kraftlinjer. (Grafisk fremstilling: Blom Geomatics AS)
10
år
Av Leif Lia, professor ved Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU
Gode inntak og dammar
Det siste tiåret har me vunne mykje kunnskap og erfaring, og den har nok større verdiar
enn sjølve nyvinningane. Sjølve bygginga av småkraftverka handlar meir om å nytte eksisterande teknologi som blir tilpassa kraftverka sin storleik og tilhøva på byggestaden.
Det er her smartingane og gründerane rundt i landet speler ei viktig rolle. Dei tenker og
analyserer og oppdagar samanhangar og løysingar vi andre ikkje har sett.
På mange måtar er det småkraftbransjen som fekk opp
farten i vasskraftbransjen att etter tørkeperioden etter
1990. Ei stor mengde småkraftverk, både med planlegging
og bygging, gjorde sitt til at tal på ingeniørar, utbyggarar,
leverandørar og entreprenørar til vasskraftbransjen tok seg
opp. Etter 2005 har det blitt bygde 30 – 50 nye småkraftverk
med konsesjon per år og det har tilført mykje ny kunnskap,
om ikkje så veldig mange direkte teknologiske nyvinningar.
Kunnskapen og erfaringane har vel så stor verdi som sjølve
nyvinningane, jamvel om erfaringane er anten gode eller
dårlege. Det er slik at bygging av småkraftverk ikkje er
spesielt teknologidrivande, det handlar meir om å nytte
allereie eksisterande teknologi og tilpasse den til både
storleik og stadeigne tilhøve. På grunn av storleiken på
kvart enkelt prosjekt, vil heller ikkje kvart prosjekt generere
nemneverdig forsking. Dette kunne med andre ord sett
nokså trist ut, dersom det ikkje fans ei rekke smartingar
og gründerar rundt i landet. Det er i alle hovudsak
enkeltpersonar som har kome med dei fleste nyvinningane
i småkraftbransjen. Enkeltpersonar som har sett seg ned for
å tenke og analysere eller enkeltpersonar som har oppdaga
samanhengar og løysingar andre ikkje har sett. Slike
nyvinningar og løysingar skal få velfortent skryt her og no:
Dammar
Når det gjeld dammar for småkraftverk vil eg hevde at dei
største nyvinningane er damtypar som er funne opp på nytt.
T.d. platedammen, ein norsk storhet ifrå 20-talet og til litt
utpå 70-talet, har vore nytta med stort hell i mange småkraftverk. Dammen nyttar lite byggematerialar og er ein av
favorittane der det ikkje, av tekniske- eller miljømessige årsaker, har vore eigna å bygge køyreveg fram til damstaden.
Platedam Vekveselva (Foto: SWECO)
Leif Lia (Foto: Privat)
I det aller siste har også bukkedammen blitt funnen opp
på nytt, sist som aluminiumsdam patentert av Småkraft
AS. Spenstige forslag som bukkedammar i limtre, prefabbetong eller fagverk let vente på seg, men det står kanskje
berre att at nokon tør å vere den fyrste til å prøve? Lette
løysingar som også gjev kortast mogeleg byggetid i elva,
vil etter mi meining vere dei mest lovande forslaga for
framtida. Som forklart i innleiinga, det at entreprenørar
og utbyggarar rundt i heile landet har fått kunnskap og
erfaring med å bygge dammar er etter mi meining det
viktigaste framsteget her.
Inntak
Det er berre å innrømme at nyvinningane har vore fleire
på inntaks- enn på damsida. Her snakkar me også om
reelle nyvinningar. Systematisk forskingsarbeid for inntak
til småkraftverk på m.a. NTNU har verifisert løysingar
frå andre bransjar og frå personar med idear og påfunn.
Arbeidet er m.a. presentert i Inntakshåndboka frå NVE.
Løysingar som «skimmer wall», Coanda-inntak og
inntak med svært store varegrinder er alle løysingar
som kjem utanfrå. Det har vore opp til utbyggarane å
ta det i bruk. Enkeltpersonars oppfinnarevne står her
for store framsteg. Ein av dei aller viktigaste har vore
Bergedammen, funnen opp av (multikunstnaren) Egil
Berge på Sunnmøre. Kor elles? Bergedammen, som heller
skulle ha heitt Bergeinntaket, nyttar tilbakespyling i ein
tokammer-modell med svært god reinskeeffekt.
Bergedammen har blitt bygd på fleire stader dei siste åra
og løyser problem med drivgods som lauv og is på ein
elegant måte. Tilbakespyling av varegrinder har også blitt
utvikla på same tida av andre, men i enklare versjonar
som t.d. på Virak, Urke og Viddal kraftverk. Tilbakespyling
Eidsdal kraft AS – Bergedammen (Foto: Leif Lia)
30
FAGKRONIKK
av varegrind teiknar seg som den mest lovande løysinga
for drift av inntak i årstider med flytande drivgods som
lauv og is. Det er opp til utbyggarane å utvikle dei reint
tekniske løysingane, prinsippet er nær perfekt!
Utvikling av nye inntakstyper og verifisering av desse har
vore med å skape liv i Vassdragslaboratoriet på NTNU, støtta
av enkeltutbyggarar, Energi Norge og NVE. Dette vil vere ein
viktig arena for vidare forsking og utvikling av inntak når om
lag 500 nye småkraftverk skal byggast dei neste ti åra.
Oppsummering
Langt frå alt er funnen opp, og sidan dei lettaste
prosjekta allereie er bygd ut, må vi rekne med å utvikle
mykje fantastisk i åra som kjem. Historia viser at det
er enkeltpersonar ute i bransjen som er dei store
oppfinnarane, men løysingane må gjerne prøvekøyrast
før dei rullast ut over nye prosjekt i stort omfang.
Erfaringar frå bygging og drift av inntak er viktig, men vi
må ikkje bli så erfarne at vi sluttar å finne opp nye inntak
og dammar.
Modelltesting av Viddal kraftverk sitt inntak i Vassdragslaboratoriet på NTNU. (Foto: Torgeir Jensen)
SKANDINAVIAS STØRSTE PRODUSENT AV FORDELINGSTRANSFORMATORER.
TRANSFOMATORER OG
NETTSTASJONER FOR DE
STØRSTE OPPGAVENE
VI LEVERER TRANSFORMATORER FRA 10 KVA TIL 4000 kVA
MØRE TRAFO AS
N-6230 Sykkylven
Tel. +47 70 24 61 00.
www.moretrafo.no
MER AV DET SOM TELLER
31
10
år
Av Grethe Holm Midttømme, sjefingeniør, NVE seksjon for damsikkerhet
Vannveier til småkraftverk – bare rør?
Fra store, frittliggende trykkrør i tre, betong eller stål til tunneler og nedgravde
trykkrør i duktilt støpejern, GRP og PE. Mange forandringer har funnet sted fra
1950-tallet frem til 2011. I årenes løp har kravene til materialer og sertifisering
endret seg, og det stilles nå krav til kvalifikasjoner hos eiere, rådgivere og
entreprenører … men rørbrudd forekommer fra tid til annen – akkurat som før.
Utnyttelse av kraftpotensialet i norske vassdrag startet
allerede på slutten av 1800-tallet med utbygging av små
kraftverk for produksjon av elektrisk strøm til belysning.
Utviklingen gikk etter hvert i retning av større kraftverk,
men det ble fortsatt bygd små kraftverk mange steder,
typisk til kommunal kraftforsyning. Felles for de små og
store utbyggingene fram til ca 1950-tallet var at det ble
bygget trykkrør for å lede vannet ned til kraftstasjonen.
Tradisjonelt ble høytrykksrør bygget som smisveiste
eller klinkede stålrør, mens rør med lavere trykk ofte
ble bygget i tre eller til og med betong. Trykkrørene
ble lagt på opplegg av betong eller tre, eller direkte
på bakken. Rørene lå da åpent og lett tilgjengelig for
inspeksjon og vedlikehold, men var samtidig utsatt for
ytre påkjenninger.
Tidsepoken for de store frittliggende rørene tok slutt
på 1950-tallet, da man etter hvert gikk over til å bygge
tunneler på de større kraftverksprosjektene. Trykkrør ble
fremdeles benyttet ved mindre utbygginger der tunnel
ikke var mulig. Fra 1970-tallet tok man også i bruk nye
rørmaterialer som duktilt støpejern, glassfiberarmert
polyester (GRP) og polyetylen (PE). De sistnevnte ble
tatt i bruk hovedsakelig etter år 2000, da utbygging
av småkraftverk på nytt ble aktuelt. Med satsingen på
småkraft fra rundt år 2000 ble det også mer vanlig å
grave ned kraftverksrørene.
Normalt er nedgravde rør fordelaktig for å ivareta
landskaps- og miljøhensyn, men det kan samtidig by
på sikkerhetsmessige utfordringer, som for eksempel
manglende tilgjengelighet for tilsyn og vedlikehold. Den
tradisjonelle løsningen med frittliggende rør kan være
fordelaktig i tilfeller hvor det er vanskelig å grave eller
sprenge grøft eller fordi det innebærer uforholdsmessig
store terrenginngrep. På den annen side kan valg av
frittliggende rør medføre skjerpede krav til material- og
fargevalg i forhold til et nedgravd rør.
De første norske damforskriftene som trådte i kraft i
1981 hadde ingen bestemmelser om sikkerheten ved
kraftverksrør. Det var ikke før på 1990-tallet at det
kom på plass særskilte myndighetskrav for trykkrør
Grethe Holm Midttømme (Foto:Privat)
til vannkraftproduksjon, og fra 2001 har det vært stilt
både tekniske krav og krav til konsekvensklassifisering
av trykkrør. Fra 2001 ble det også innført spesifikke krav
om kvalifikasjoner hos eiere, rådgivere og entreprenører.
Uavhengig av regelverksutviklingen har det forekommet
rørbrudd fra tid til annen. Lærdommen fra tidligere
rørbrudd førte bl.a. til at NVE påla utfasing av smisveiste
rør, og på 1990-tallet pågikk langvarige diskusjoner om
koblingstyper for GRP-rør på grunn av visse svakheter.
Til tross for stadig mer fokus på sikkerhet ved trykkrør i
det norske regelverket for vassdragsanlegg, har det vært
mange uhell med rør til småkraftverk de siste 10 årene,
og noen rør har faktisk vært utsatt for opptil flere brudd.
NVE har mottatt noen rapporter fra småkrafteiere
som har hatt rørbrudd, og selv om det ikke fins noen
fullstendig oversikt, gir rapportene et visst innblikk i
typiske problemer. Rapportene avslører at det har vært
brudd og svikt på alle de vanlige rørtypene i Norge, men
det kan se ut som at GRP-rør er noe mer utsatt enn
andre rørtyper.
Det kan være vanskelig å fastslå eksakt bruddårsak, og noen
ganger skyldes bruddene sannsynligvis en kombinasjon av
flere årsaker relatert til svikt i planleggings-/prosjekteringsfasen og utførelsen. Flere potensielle bruddårsaker kunne
vært nevnt, men denne listen gir et bilde av typiske feil:
• Underdimensjonert rør, kobling eller
fundament (understøttelse)
• Feil i beregninger (trykkstøt mv. )
• Uegnede omfyllingsmasser (ikke-drenerende
masser, store steiner inn mot rørvegg osv)
• «Slurv» i legging av rør (manglende
komprimering av masser, for stor avvinkling mv.)
• Feil ved montering av kobling
Forsøk på å spare penger til rådgiver eller entreprenør
kan vise seg å bli dyrt i lengden. De fleste som får
driftsstans på grunn av rørbrudd eller andre uhell på
kraftverket opplever det først og fremst som et praktisk
og økonomisk problem, men alle eiere av småkraftverk
må være bevisste på at de har et ansvar dersom brudd
32
FAGKRONIKK
eller uhell rammer tredjepart. Så langt er det ikke
rapportert om at rørbrudd på nyere småkraftverk har
ført til skade på mennesker eller dødsfall. Mange rør har
likevel såpass stort trykk og ligger plassert på en slik
måte at potensialet er til stede.
Den nye forskriften for sikkerhet ved vassdragsanlegg
(damsikkerhetsforskriften) fra 2010, stiller krav om at
brudd og andre uhell på vassdragsanlegg skal rapporteres
til NVE. Dette er en ny bestemmelse, og det er verdt å
merke seg at rapporteringsplikten for både dambrudd
og rørbrudd gjelder for alle kraftanlegg, uavhengig av
konsekvensklasse og størrelse. Slik innrapportering vil
bidra til økt kunnskap om bruddårsaker, og derigjennom
bedre kvalitet og sikkerhet av trykkrør. I neste omgang
er det håp om at dette vil bidra til å unngå nye brudd og
uhell, til beste både for utbyggerne og samfunnet.
Etterskrift
Store steiner hører ikke hjemme i omfyllingsmasser til trykkrør.
Rørbrudd Sør-Trøndelag, juni 2011. (Foto:Grethe Holm Midttømme)
Til artikkelen bidro også Rune Engesæter, Dag Bachke
og Jens Thom ved NVE seksjon for damsikkerhet og
Morten H. Kielland ved NVE seksjon for miljøtilsyn.
Teksal har gjennom flere år vært en viktig bidragsyter for utvikling og installasjon
av elektro, apparat- og automasjonsanlegg til småkraftverk i Norge.
Gjennom sammenslåingen med OneCo tok vi et steg for å videreutvikle og styrke vår
posisjon, og vi fortsetter selvsagt å utvikle optimale løsninger i tett dialog med våre kunder.
I tillegg til de tjenestene vi hittil har levert, tilbyr vi nå også bygging av høyspentlinjer og
legging av høyspentkabler for tilkopling av kraftverket til linjenettet.
I januar 2012 skifter vi navn til OneCo og fortsetter å levere
solid kompetanse og gode løsninger til våre kunder.
www.oneco.no
33
10
år
Av Torbjørn K. Nielsen, professor og leder for Vannkraftlaboratoriet, NTNU
Design av store og små turbiner
Torbjørn K. Nielsen
(Foto: Privat)
Etter at småkraft-boomen kom, har det dukket opp mange leverandører av småturbiner.
Noen har stor kompetanse, noen nærmest ingen. Det gjenspeiler seg i variasjon i kvalitet,
både med hensyn til strømningsteknisk og mekanisk design.
FOU på turbiner
FoU på turbiner har helst fokus på store turbiner. Slik er
det også på Vannkraftlaboratoriet. For selve turbinen er
det, i tillegg til økning av virkningsgrad, oppførsel utenfor bestpunkt vi og andre forskningsmiljøer er opptatt av,
dvs utvidelse av operasjonsområdet. Dette henger sammen med at mange turbiner går på lavlast eller høylast i
lange perioder for å møte markedet både med hensyn på
energi og effekt. Turbinkarakteristikker og stabilitet er
også et tema.
Bruk av CFD (Computational Fluid Dynamics) har de
senere årene revolusjonert designprosessen. Turbingeometrien kan i detalj modelleres i et regneprogram,
og strømningen kan analyseres ved å se på trykk og
hastighetsfordeling gjennom hele turbinen. Man vil
kunne se uheldige virvler og tilbakestrømning, om
skovlene har jevn lastfordeling osv. Turbindesigneren
kan endre geometrien slik at ønsket forbedring oppnås.
CFD har imidlertid sine begrensninger. Spesielt gjelder
dette beskrivelse av turbulens. Man bruker mer eller
mindre velfunderte turbulensmodeller som kan gi
avvik i beregnet og virkelig strømning. Fortsatt er det
slik at beregningene bør verifiseres ved målinger.
Aksialturbin med to kontraroterende løpehjul
utviklet ved Vannkraftlaboratoriet. (Foto: Privat)
34
FAGKRONIKK
Ved å gjennomføre modelltester, har vi erfaring for
at betydelig forbedring i virkningsgrader og turbinoppførsel kan oppnås. Så må det bemerkes at en turbin
er skreddersydd for gitt fallhøyde, vannføring og turtall.
Det er sjelden at turbinleverandører kan ta en turbin ut
av hylla som passer til et annet anlegg. Kavitasjon er også
et viktig tema som henger nært sammen med dykking.
Dykking av turbinsenter er dyrt, og man prøver derfor
alltid å legge seg helt på grensen.
effekt på rundt 300 kW, og en avløpsdiameter på 350 mm,
så de er absolutt små turbiner. Likevel er det fullt oppnålig å få en virkningsgrad på 94 %. Sammenlignet med
andre energimaskiner, har vannturbiner en utrolig høy
virkningsgrad. Det er egentlig ingen heksekunst å oppnå
godt over 80 %, men 94 % er så absolutt en kunst. Det
forutsetter at man bruker betydelige ressurser i designprosessen, som igjen henger sammen med at man har
nødvendig kompetanse.
Ved bytting av turbinhjul, gjerne med økt effekt, vil design av hjulet for å unngå kavitasjon være i fokus. For å
gjennomskue dette, er modellforsøk nærmest et must.
Etter at småkraft-boomen kom, har det dukket opp mange
leverandører av småturbiner. Noen har stor kompetanse,
noen nærmest ingen. Det gjenspeiler seg i variasjon i
kvalitet, både med hensyn på strømningsteknisk og mekanisk design. Mange leverandører gir økt konkurranse,
prisene presses og kvaliteten blir ditto.
Utvikling på verktøyfronten har sørget for at maskinering
av turbinen er blitt mer nøyaktig. Den geometrien man
ønsker, definert av hydraulisk design, oppnås bedre enn
før. Spenningsberegninger med FEM (Finite Element
Methods) gjør at man kan minimalisere materialene og
være rimelig trygg på at spenningen er innenfor grensene.
Før disse metodene kom i bruk, måtte man ha høye
sikkerhetsfaktorer for å ta høyde for feil i de analytiske
beregningene. Vi ser også at symmetrien er blitt bedre,
skovlkanalene er nærmest identiske og perfekt plassert
mellom ring og boss. Materialene er også bedre definert.
I den senere tid har man imidlertid erfaring for at
utmattingsproblematikken ikke er tatt tilstrekkelig
høyde for. Dynamiske spenningsberegninger er betydelig
vanskeligere enn statiske. Tynnere skovler vil påvirkes
mer av trykkpulsasjoner. Hvor store trykkpulsasjoner
man får, spesielt ved del- og fullast, er vanskelig å
forutse. Også vannveien vil spille en rolle her. Det kan
også tenkes at de litt usymmetriske turbinene som ble
produsert før, hadde visse fordeler i og med at resonans
mellom trykkpulsasjoner og egenfrekvenser i turbinen
ikke oppsto i samme grad.
Småturbiner
Hva er forskjellen på små- og storturbiner? Strømningsteknikken er naturligvis den samme. Det gjelder å
designe turbinen slik at mest mulig av den tilgjengelige
hydrauliske effekten blir transformert til mekanisk
roterende effekt. Høy virkningsgrad gir mer effekt ut på
akslingen. Strømningsteknisk har småturbiner lavere
Reynoldstall enn store turbiner. Dermed blir vannet
seigere, og friksjonen øker. Dette tar vi hensyn til når vi
tester turbiner i modellskala. Målt modellvirkningsgrad
blir oppskalert etter gjeldende internasjonale normer,
dvs. i henhold til IEC. I store turbiner er det målt
virkningsgrader opp mot 96 %, mens i en 1/10-skalert
modell vil vi kun måle ca 94 %.
I Vannkraftlaboratoriet har vi testet mange småturbiner,
gjerne med forenklede løsninger. Disse testes i full geometrisk skala. Virkningsgraden på de beste ligger opp mot
90 %, men ofte betydelig lavere. Våre modellturbiner har
35
Strømlinjer gjennom Francisturbin, stag,
ledeapparat og turbinhjul.
(PhD stipendiat Mette Eltvik)
Når det gjelder turbintyper, er det fortsatt Pelton-, Francisog Kaplanturbiner som er dominerende, også for småturbiner. Imidlertid kjennetegnes utvikling av småturbiner
av at man leter etter enklere og dermed billigere løsninger.
Man har derfor i større grad tatt i bruk forenklede versjoner, som Turgo, tverrstrømsturbiner (Cross-Flow) og propellerturbiner. Disse enklere turbinene er ikke hydraulisk
sett like optimale som de tradisjonelle. Så lenge man vet
hva man får, er dette kanskje greit nok.
Peltonturbiner er et godt eksempel for hva som skjer
når billigere løsninger velges. Virkningsgraden for en
Peltonturbin er nærmest like avhengig av distribusjonsrør, dyser og hus, som av turbinhjulet. Det hjelper ikke
å ha en god hjuldesign hvis man mister trykkhøyde i tilløpsrør og dyse og at hjulet står og roterer i en blanding
av luft og vann.
Billige løsninger på mekanisk design kan fort bli dyrt.
Vedlikeholdskostnader kan bli betydelige, for ikke
å snakke om kostnadene ved produksjonsstans. Det
er ganske forunderlig at man til de grader presser
turbinprisen ned, mens den egentlig står for en liten del
av de totale investeringskostnadene. Man bør huske på at
det er turbinen som står for inntjeningen.
10
år
Av daglig leder Askjell Tonstad, Norwegian Hard Rock Drilling AS (NORHARD)
Veien gjennom fjellet.....
Trykksjaktboring muliggjør borelengder lengre enn 1 km, og minimaliserer behovet for
adkomst og aktivitet i høyfjellet. Kvangreelva Kraft AS i Florø var tidlig ute med å bygge
en trykksjakt med fullprofilboret tunnel hele veien fra kraftverk til inntak. En tunnel
med lengde 680 meter over en høydeforskjell på 232 meter var ferdig boret i juni 2011. Hva
betyr denne nye teknologien for småkraftfolket praktisk og økonomisk?
Trykksjakten for et typisk småkraftverk representerer
1
/3 – ½ av totalinvesteringen. Innenfor rammer med omfattende miljøkrav og stramme økonomiske betingelser er
tilgang til nye løsninger for realisering av trykksjakter av
vesentlig betydning. Spesielt for omfattende fjellanlegg er
ny teknologi i det omfang som framgår av illustrasjonen
for anleggsløsningen til Kvangreelva kraftverk en betydelig
nyvinning for småkraftmiljøet.
Denne trykksjaktløsningen i fjell realisert med retningsstyrt boring direkte fra kraftverkstomt til inntak er et
resultat av en lang og omfattende utviklingsprosess.
Teknologi for fullprofilboring er tradisjonelt drevet
fram med basis i en omfattende og stor gruveindustri.
Gründere som ønsker å realisere småkraftverk har
så langt vært henvist til å anvende teknologi og utstyr
hentet fra denne industrien blandet med innslag av
teknologi fra oljeindustrien. Boring i kombinasjon med
tradisjonell sprengt tunnel har vært, og er fortsatt
den mest vanlige metoden for realisering av de litt
større fjellanleggene. Sjaktsprenging har etter hvert
blitt for dyrt og for risikofylt for anvendelse i forbindelse
med småkraftverk.
Rekkeviddebegrensningen for typiske trykksjaktdiametre
i småkraftsammenheng har vært opp mot ca 600 m. For
maksimal utnyttelse kreves det typisk tilgang og/eller
aktiviteter i den høyeste enden for å gjennomføre « raiseboring» der en vanlig løsning går på at pilothullet bores
nedover og opprømmingen så foregår ved at en borekrone
trekkes oppover igjen langs pilothullet.
Satsingen som ble initiert av Sira Kvina kraftselskap,
og siden videreført gjennom etableringen av Norhard,
hadde som ambisjon å framskaffe en boreteknologi som
muliggjorde borelengder over 1000 m med kontinuerlig
styring og stor nøyaktighet på utslagspunkt tilpasset
småkraftindustriens behov. Sentrale føringer knyttet til
kostnadseffektivitet og miljøeffektivitet la også til grunn
at boringen skulle foregå nedenifra og opp for å unngå
behov for adkomst og aktivitet i høyfjellet. For å løse
utfordringene ble det lagt til grunn en helt ny teknologi
basert på ikke-roterende streng, elektrisk drevet borekrone, framdriftsmekanisme som følger borekronen i
fjell, og høy kommunikasjonskapasitet mellom utstyr i
fjell og ute. Boringen foregår nedenifra ved at det bores
på stigning i området fra noen få grader og opp til svært
bratt. Borekaks skylles ut av tunnelen med vann i et
lukket system uten utslipp.
Tradisjonell teknologi for landbasert boring er basert
på konsepter med sammenskrudde rør, rotasjonsmaskineri i friluft, roterende streng og begrensede
kommunikasjonsmuligheter mellom utstyr i fjell og utstyr
og betjening i friluft. Oljeindustrien har bidratt med
å tilgjengeliggjøre konsepter med mud-motor
foran borestrengen, «bended sub» og kabel
innlagt i borerør for retningskontroll
og styring. Tradisjonell teknologi
har begrensninger knyttet til
retningskontroll, rekkevidde, dimensjon og
kombinasjoner
av
disse.
36
FAGKRONIKK
Nyutviklet utstyr, beskyttet av 8 internasjonale patenter,
muliggjorde boring av trykksjakten til Kvangreelva Kraftverk under svært utfordrende geologiske forhold mht
hardhet, borbarhet og slitasje på borekroner. Som det
framgår er funksjonaliteten til boreutstyret for kontinuerlig styring utnyttet ved at det er gått inn relativt horisontalt før tunnelen svinger krapt oppover. Dette for å få
overdekning raskt og begrense nødvendig foringslengde.
Av illustrasjonen framgår det også at nederste del av sjakten
er foret med stålforing etter gjeldende retningslinjer for
omfang og innfesting/forsegling i innerste ende. Metoden
som er brukt for å gjennomføre foringen er basert på
omfattende planlegging og anvendelse av ny teknologi.
For anvendelse av boreteknologien inn mot trykksjakter
har det også vært nødvendig med omfattende utvikling
og undersøkelser for å finne fram til effektive foringsløsninger. Det foreligger nå løsningsalternativer for flere
variable forhold. Dette gjelder både teknologiske løsninger
og i forhold til anvendelse av retningslinjer for utførelse
av slike trykksjakter innenfor sertifiseringsregimet som
forvaltes av NVE.
Kvangreelva Kraft AS tok en risiko ved å være tidlig ute
med en trykksjaktløsning basert på helt ny teknologi, og
resultatet er en miljø- og vedlikeholdsvennlig trykksjakt.
Et omfattende pilotprosjekt for utførelse innenfor tilpassede rammer, ble stilt til rådighet av Småkraft AS.
Dette har bidratt vesentlig til etableringen av teknologien. Vågaåna kraftverks trykksjaktløsning var Norhards
første omfattende prosjekt. Selve boringen ble ferdig
utført sommeren 2010, men på grunn av spesielle forhold har planlegging og metodevalg for gjennomføring
av foringsløsningen tatt lang tid. Nå foreligger
en gjennomarbeidet teknisk løsning for dette
anlegget. Løsningen har to fullprofilborte tunneler på henholdsvis 170 og 730 meter over en
høydeforskjell på 430 m.
Tunnelboring med elektrisk drevet borekrone:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kapasitet: 10 – 40 m/dag
Omdreiningshastighet borekrone: 20 – 28 omdr/min
Motorytelse: 40 – 50 kW drift av boreutstyret
Pumper: 50 – 100 kW for sirkulering av vann, avhengig
av høydeforskjell
Vannforbruk: ca 400 – 700 l/min, resirkuleres for utskylling av borekaks
Bemanning: (montasje/drift) 2 pers.
Plasskrav boreutstyr: 10 x 20 m
Montasjetid: ca 5 dager
Diameter: ø 700, flere diameterløsninger utvikles.
(data er avhengig av fjelltype og lokale forhold)
for tilsvarende løft i framtiden. Det etterlyses stadig mer
miljøvennlige løsninger for å redusere naturinngrep,
men få er klar over kostnadene for å utvikle og markedsintrodusere nye teknologier.
I Småkraftforeningas jubileumsår er det grunn til å merke seg at det med basis i initiativet tatt for å utvikle nye
løsninger for småkraftverk, nå også tas initiativ for teknologioverføring til olje-, gass- og geovarmeindustrien.
Teknologien har også åpenbare direkte anvendelsesområder innen kabellegging og annen infrastruktur så vel i
naturmiljø som i tettbygde/bymessige strøk.
Med basis i en vellykket kommersialiseringsprosess planlegges en omfattende videreutvikling med fokus på effektivitet, flere diameteralternativer, fleksibilitet, mobilitet og
rekkevidde.
Utviklingen i regi av Norhard omfatter utfordringer på teknologi så vel som i forhold til
kommersialisering i et marked som har stort
fokus på risiko og forutsigbarhet. Arbeidet har
omfattet tunge økonomiske løft i regi av SiraKvina kraftselskap, godt støttet opp av NVE
både økonomisk og på andre måter.
Norhard planlegger å ha to boreutrustninger i
kommersiell drift fra 2012, og løsninger som
omfatter utslag under vann utføres også.
Med bakgrunn i erfaringen fra det krevende og
omfattende løftet det har vært å bringe fram
ny teknologi til dagens nivå reflekteres det
internt i organisasjonen på rammebetingelser
37
Byggeplass: Utenfor bildet ligger et basseng for sedimentering av borekaks og resirkulering
av vann, størrelsen på dette er avhengig av hvor ofte sedimentene tømmes. (Foto:Norhard)
1. Kabeltrommel og vannpumper
5. Beltegående bakrigg, skruing og mating av
2. Skidd: Hydraulikk aggregat og trasforma- borestreng og anker.
torer, frekvensomformere
6. Kran.
3. Aggregat - kan erstattes av fast strømforsy- 7. Område for (de)montasje av boreutstyr i
ning 100-150 kW
fjell.
4. Operatørkabin
10
år
Av produk
produktsjef Sven Enger, Draka Norsk Kabel – Prysmian group
Kabelvalg og utviklingstrender for kabelsystemer
Kabelv
En kabelinstallasjon
k
har forventet levetid på mer enn 30 år hvis man velger
kvalitetsprodukter. Norsk Industri utvikler og produserer kabel som er
skreddersydd for det norske markedet. Alle myndighetskrav og klimakrav er
spesifisert inn i norsk standard.
Sven Enger (Foto: Draka Norsk Kabel)
Alle kraftverk, store og små, skal følge norsk standard på kabel. NEK standard gir den beste garanti for at produktet
oppfyller alle norske myndighetskrav.
Kabelproduktene selges av elektrogrossister, og bestilles på El nr. som er felles.
Produktsortimentet/-utvalget som er nevnt i denne artikkelen er ikke komplett, det refererer seg til Draka Norsk
Kabels assortiment som kan finnes på vår hjemmeside.
Maskinrom og generator til transformator
PFSP 1 kV kabel, både Cu-leder og Al-leder er et sikkert valg for både innendørs, utendørs og jordforlegging.
Noen eksempler på aktuelle typer:
Den seneste utviklingen av disse kablene er overgang til røyksvake og halogenfrie materialer. Skjermingskvaliteten
er også oppgradert til å oppfylle EMC-kravene. Disse nye kablene har fått betegnelsen EMC-Line 1 kV, de leveres med
Cu- eller Al-leder.
Rørgate, signal og kommunikasjon
PFSP signalkabel 500V og 750V er godt egnet for å legges langs rørgate. Leder-tverrsnittet velges ut fra signalstyrke
og tillatt spenningsfall. For kraftoverføring anbefales å bruke PFSP 1kV.
Noen eksempler på aktuelle signalkabel-typer:
.
For kommunikasjon har vi utviklet flere kabeltyper innen tele, data og optisk fiber som er godt egnet langs rørgate:
MXLE kobber telekabel med 0,6 eller 0,9 leder; f eks. El nr. 1082678 MXLE 10x2x0,9mm.
SuperCat CAT.6 datakabel; El nr. 1082639 SuperCat F-U/UTP CAT.6 4x2/0,56 mm.
QXXE uarmert fiberkabel; f eks. El nr. 1082661 G12-9/125 QXXE-O/DT-JM/W.
QANE armert fiberkabel; f eks. El nr. 1080414 G12-9/125 QANE-O/DB/RM-JS/J.
Distribusjonsnett
Det lokale nettet bygges med 1 kV aluminium jordkabel eller hengeledning på stolper.
Noen eksempler på aktuelle typer:
38
FAGKRONIKK
Seneste utvikling av TFXP «grønnkabel» er at man kan overføre kraft og kommunikasjon i en kabel. TFXP-JetNet har
et tomt trekkerør hvor fiberkabel kan trekkes inn etter at kabelen er gravd ned.
Det regionale nettet bygges med høyspent aluminium jordkabel eller belagt legert Al-line på stolpe. Slike belagte liner
gir mye mindre visuell forstyrrelse i skogsterreng enn blank line.
Noen eksempler på aktuelle typer:
TSLF høyspentkabel er nyutviklet til helt vanntett konstruksjon, dette sikrer ekstra lang levetid. Utvendig er det
ekstrudert et halvledende sjikt som tillater testing for kappefeil under utlegging i grøfta.
Miljøaspekter ved bruk av kabel
Normal bruk av kabel innebærer liten eller ingen risiko for miljøet. Utslipp til luft, vann og jord er neglisjerbare. Det
eneste aspektet av betydning er knyttet til energitap i elektriske kabler, spesielt i sterkstrøms kraftkabler.
Brann i kabler kan representere en betydelig miljørisiko. Kabler inneholder store mengder brennbart materiale og
vil derfor kunne bidra til både røykutvikling og spredning av brann. En brennende kabel avgir for det meste CO2, CO,
vann og sotpartikler. Avhengig av konstruksjonen, vil kabler også kunne utvikle andre helseskadelige og giftige gasser
i brann, som f.eks. hydrogenkloridgass (HCl) fra PVC, hydrogencyanid (HCN) fra polyuretan, og SO2 og H2S fra visse
gummiblandinger. Bruk av røyksvake, flammeretarderte halogenfrie materialer (HFFR) reduserer mengden av tykk,
svart røyk og helsefarlige gasser fra brennende kabler, og begrenser i tillegg sterkt spredningen av brann. Røyksvake
kabler anses derfor som et viktig bidrag til økt personsikkerhet under brann. Draka har utviklet et bredt spekter av
slike kabler.
Kabelindustrien i Norge har tatt miljøhensyn og fjernet bly som stabilisator i PVC blandingene. Det er også
stor miljøgevinst med å velge riktig Ftalat som mykner, DIDP og DINA er begge gode valg som gir lite helse og
miljøskader.
Til slutt bør det nevnes at kabler ved levetidens slutt, og i form av rester og avfall fra installasjonsarbeider, også kan
representere et avfallsproblem. Derfor anbefaler vi at slikt kabelavfall blir levert inn til godkjente gjenvinningsselskaper
som Renas AS. Brenning av kabelavfall for gjenvinning av metaller, er ikke tillatt.
Positive aspekter
I tillegg til positive aspekter knyttet til bruk av røyksvake, flammeretarderte og halogenfrie kabler, er det også mange
andre eksempler på at bruk av kabel kan ha positive miljøeffekter.
Dagens informasjons- og kommunikasjonssamfunn ville ikke ha vært mulig uten bruk av høy-kapasitets
bredbåndskabler til overføring av telefoni, data og video. Kablene bidrar til et redusert behov for andre og mer
ressurskrevende kommunikasjonsformer via papir og fysisk transport.
Jord- og kanalkabler som graves ned under bakken, anses å være mer miljøvennlige enn luftkabler og kraftledninger
som henger i master og stolper. I byer og tettbygde strøk er alternativer til jord- og kanalkabel for framføring av
elektrisk kraft, telefoni og data, utenkelige i dag. I noen områder kan bruken av jordkabel også ha klar positiv effekt
for dyrelivet da fjerning av luftspenn effektivt eliminerer risikoen for at fugler som svaner, gjess, skogshøns og ryper
etc. stadig blir drept i kollisjon med slike ledninger.
39
10
år
Abonnements- og annonseinformasjon for 2012
Abonnement:
Medlemmar:
• Inngår i kontingenten
• Tilleggsabonnement: 350 kr/år
Bedriftsabonnement:
Antall kr/år per blad
Antall
kr/år per blad
1
850,-
5–9
500,-
2–4
600,-
> 10
450,-
For abonnement: Kontakt Småkraftforeninga sitt kontor i Oslo, telefon 22 51 89 00 eller send
ein epost til: [email protected]
Annonseprisar (ex. MVA):
Prisane er for svart/kvitt, for fargar kjem 600,-/farge og 1900,- for full-farge trykk i tillegg.
1/1-side
1/2-side
7.700,5.700,-
1/4-side
1/8-side
3.700,2.200,-
Årsavtale for innrykk i alle 4 nummer gjev rabatt. Kontakt redaksjonen!
Hjelp til utforming av annonser og grafisk design hjelper
vi deg gjerne med. Kontakt redaksjonen.
Annonsestorleik:
• 1/1-side: 210 x 297 mm (utfallande, legg til 3 mm for bleed)
• 1/2-side: Liggjande: 185 x 120 mm
Ståande: 90 x 240 mm
• 1/4-side: Liggjande: 185 x 60 mm
Ståande: 90 x 120 mm
• 1/8-side: Liggjande: 90 x 60 mm
Annonseformat:
I svart-kvitt: Eps-, tiff-, eller pdf-filer (minimum 300 DPI - punkt pr tomme i oppløysing/
kvalitet). Annonse med 1 tilleggsfarge: Eps med PMS-nr. Annonse i fargar: CMYK.
Manusfristar:
Nummer 1:
Nummer 2:
1. februar
1. juni
Nummer 3:
Nummer 4:
1. september
1. desember
Kontaktdata for «Småkraft-Nytt»:
Postadresse: Postboks 29, 4745 Bygland
Redaktør: Olav Skeie, Berg, 4741 Byglandsfjord
tel.: 37 93 40 91, mobil: 90 15 11 50, e-post: [email protected]
Siri Johannessen, e-post: [email protected],
tel.: 37 93 40 90, mobil: 411 81 588
40
Foto: Marit Simonstad Kvaale
Valle Sparebank har vore Småkraftforeninga sin bank sidan
starten og vil gratulere så mykje med 10-årsjubiléet!
41
10
år
Av advokat (H) og jordskiftekandidat Olav Felland, Dalen i Telemark
Erstatning for fallrettar – kvifor har det vore feil
Olav Felland (arkivfoto)
Når fallrettar skiftar eigar via konsesjon/oreigning, skal det etter skjønsprosesslova haldast skjøn for
utmåling av vederlag for fallrettane. Artikkelforfattaren tek her eit tilbakeblikk, og ser på den
historiske utviklinga i rettspraksis og lovgrunnlaget fram til i dag. Artikkelen gjev meirsmak på
lesestoff om temaet - og gjev grunnlag for at fleire i advokatstanden tek pennen fatt ...
Energilova
I 1990 kom Energilova. Lova heiter «Lov om produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk
av energi m.m.» og vart sett i verk frå 1.1.1991. Under
føremålsregelen i § 1-2 heiter det m.a. at omsetning av
energi skal skje på ein «- - - samfunnsmessig, rasjonell
måte». I § 4-1 om omsetningskonsesjon heiter det
i 2. avsnitt nr 2 at Departementet kan gje nærare
føresegner og fastsette vilkår om tilgang til marknaden
for alle som etterspør nett-teneste. Det vil seia at alle fekk
høve til å kople seg til det eksisterande kraftlinenettet.
Tidlegare hindra dei store kraftleverandørane - som òg
hadde linenettet - aktuelle småleverandørar av kraft i å
koma inn på kraftlinene som nettselskapa hadde. Ved
denne lova skjedde ei stor endring. Kraftlinene vart å sjå
på som offentlege straumleveringsvegar for alle på lik
line med offentlege vegar. Alle kunne koma til og frå.
Erstatning for fall - dom i Høgsterett (HR) 17.1.2008,
HR-2008-00087-A: Møllen- eller Uleberg-saka
Heilt frå byrjinga av 1900-talet hadde bønder og grunneigarar fått erstatning for fall ut frå talet på naturhestekrefter etter ein tilfeldig pris pr naturhestekraft.
Erstatningane var låge. På grunn av dei store verdiane
som fallet skapte, var det fastsett at erstatninga skulle
gjevast eit tillegg på 25 %, slik at dei som hadde fallet
kunne få noko høgare vederlag.
I dom frå HR frå 17.01.2008 forkasta HR denne naturhestekraftmetoden og aksepterte at det var ein marknad for sal og leige av fallrettar og då måtte ein taka utgangspunkt i det – i alle fall for separate utbyggingar.
I avsnitt (84) seier fyrstevoterande:
«Startskuddet for den nye tid kom med energiloven i 1990 da overføringsnettet ble åpnet opp
slik at også private kunne benytte nettet til levering av strøm.»
I same avsnittet litt lenger nede heiter det:
«Teknologi- og markedsutvikling gjorde det
økonomisk interessant med separat utbyging
også av mindre vannfall.»
I denne stutte artikkelen vil eg stille spørsmål ved kvifor skjønspraksis fyrst vart endra 17 år etter at lova
vart sett i verk.
Konsesjonar og meldingar om kraftutbyggingar
Av tal frå NVE går det fram at det kom inn ca 7
søknadar pr år om ny kraft i 1990-åra. I same
tida vart det gjeve ca 4 konsesjonar om ny kraft
pr år. Frå ca 1999 auka talet på søknader om ny
kraft sterkt. I 2008 hadde NVE ca 400 søknader
liggande til handsaming, inkludert dei som var til
kvalitetssikring. I dag er talet ca 700. Siste året var
det handsama ca 100 søknader.
I tida fram til 2008 var det fleire skjøn. I dei
skjøna fekk grunneigarane erstatning ut frå naturhestekraftmetoden. Det er grunn til å rekne med
at i dei tilfella der utbyggaren og grunneigaren har
kome fram til ei avtale om sal eller leige av fallet, er
det nytta ein eller annan form for marknadsverdi.
Uansett er dette vederlag som truleg har lege lågt på
grunn av at utbyggjarane kunne vise til at dersom
det vart skjøn, ville vederlaget bli fastsett ut frå
naturhestekraftmetoden.
Lovutvalet for vassdrag 1990 – 7 juristar
I 1990 vart det nemnt opp eit utval som skulle koma
med generell revisjon av lov om vassdraga frå 1940.
Utvalet på 12 personar skulle m.a. sjå på vassdragslovgjevinga ut frå ein meir effektiv kraftmarknad. Utvalet
hadde 7 juristar.
Som ein konsekvens at dei skulle sjå gjennom vassdragslova, måtte dei òg vurdere erstatningsreglane
for fallrettar.
NOU 1994:12 resulterte i lov om vassdrag og grunnvann
frå 2000 nr 82. På s. 242 blir det vist til at vederlagslova
vil føre til rimelege resultat. Det blir ikkje drøfta kva
som er rimeleg resultat, sjølv om erstatninga skjer på
ein summarisk måte med utgangspunkt i naturhestekraft og ein tilfeldig pris på naturhestekraft. Det heiter
vidare i 2. spalte på s. 242:
42
Utmåling av fallverdiar
«I skjønnspraksis fastsettes ofte fallverdien
nokså summarisk med utgangspunkt i tidlegare skjønnsfastsettelser og eventuelle
avtalte priser.»
Til slutt i spalta heiter det:
«Utvalget konstaterer at fallerstatninger i dag
har en rettslig forankring i fast praksis gjennom
dette århundret og følger reglene om erstatning
etter salgsverdi etter V. § 5. Vi finner ikke grunn
til å forslå noen endringer.»
Det er vanskeleg å sjå at dette kan vera rett jus. I
vederlagslova § 5, 1. ledd heiter det at vederlaget etter
salsverdien skal fastsetjast slik:
«Vederlaget etter salgsverdi skal fastsetjast på
grunnlag av det som må reknast med at vanlege
kjøparar ville gje for eigedomen ved friviljug
sal.»
Frå 1990 var vi i ein heilt ny situasjon ved sal og bortleige
av fallrettar. Det ville ha vore naturleg at utvalet drøfta
denne situasjonen, og ikkje hevda at det var «rettslig
forankring i fast praksis gjennom dette århundret.» å
bruke naturhestekrefter og samstundes vise til vederlagslova § 5 og Grl. § 105 om full erstatning.
Uttale frå Advokatforeninga
Den Norske Advokatforening kom med si høyringsuttale i 1994. I det permanente lovutvalet for skjønn-,
ekspropriasjon- og vassdragsrett var det fem
medlemmar. Under erstatning for fallrettar på s. 229 i
Ot.prp nr 39 (1998–99), heiter det:
«Advokatforeningen er enig med utvalget i
at fallerstatninger har slik forankring i både
kontrakts- og rettspraksis over ca 100 år at
det ikke er grunn til å gjøre endringer på
dette punkt».
Så seint som i den same Ot.prp seier Departementet:
«Departementet har ingen spesielle merknader til dette spørsmålet, men slutter seg
her til utvalgets syn samt advokatforeningens
bemerkninger.»
Det var ingen andre som uttala seg om spørsmålet enn
advokatforeninga. Dette er 8 eller 9 år etter at det hadde
skjedd fleire kjøp og sal og bortleige av fallrettar ut frå
det som kraftverka produserte. Det var få eller ingen
som nytta naturhestekraft – i minneleg avtalar – av di
43
det var forelda og sa ingenting om produksjonsmengda
og økonomien i kraftverket.
Kvifor var naturhestekraft forelda?
Alt i Ot.prp nr 50 om lov om endringar i vassdragsreguleringsloven mfl. frå 1991–92 heiter det på s. 18:
«Vassdragslovgivningens hydrologiske definisjoner av hvor mye kraft som innvinnes, er for
en stor del blitt til på grunnlag av helt andre
tekniske og driftsmessige forutsetninger enn
de som er tilstede i dag. Ved praktiseringen av
lovens definisjoner har man forsøkt å tilpasse
dagens teknologiske realitet. I praksis benyttes
derfor en beregning basert på produksjon i systemet.»
Dette er for så vidt ein autoritativ teknisk økonomisk
vurdering som skulle føre til at Departementet – i
neste omgang – gjekk nærare inn på den 100 år gamle
erstatnings-metoden knytt til naturhestekraft.
«…Det er vanskeleg å sjå det på
annan måte enn at juriststanden
har svikta grunneigarane i lang
tid ved at vederlaget for
avståing av fall har skjedd ut frå
talet på naturhestekrefter og ein
tilfeldig pris på dei…»
Rt 1997.1594 Hellandsfoss
Spørsmålet i den saka var om ein ved utrekning av
fallerstatning for Hellandsfoss i Modalen kommune
skulle taka omsyn til auka vassføring på grunn av
utbygging av Åsebotn kraftverk. I den saka var HR særs
skeptisk til utmåling av erstatning ut frå naturhestekraft,
sjølv om partane var samde i at det var naturhestekraft
metoden som skulle nyttast. Det heiter m.a på s 1599:
«Utgangspunktet etter ekspropriasjonserstatningslovens § 5 er at erstatningen
skal fastsettes på grunnlag av det som
må regnes med at vanlige kjøpere ville gi
for eiendommen ved frivillig salg, blant
annet ut fra påregnelig utnytting. Ved fallrettigheter gir imidlertid dette ofte liten
10
år
Av advokat (H) og jordskiftekandidat Olav Felland, Dalen
veiledning, og verdien av fallrettigheter har
tradisjonelt vært fastsatt med grunnlag
i antall naturhestekrefter i fallet, som så
multipliseres med en pris pr. enhet.»
HR karakteriserar òg denne utrekninga som ei
tradisjonell, skjematisk utrekning på s. 1600. Det kan
reisast spørmål om HR ut frå tvml. § 191 skulle ha gått
nærare inn på § 5 i vederlagslova, sjølv om det ikkje
var lagt opp til det frå partane si side. I § 191 heiter det
m.a. om rettsetningar:
«Retten skal av eget tiltak undersøke og
anvende dem, --»
Stutt avslutning
Det er vanskeleg å sjå det på annan måte enn at
juriststanden har svikta grunneigarane i lang tid ved
at vederlaget for avståing av fall har skjedd ut frå talet
på naturhestekrefter og ein tilfeldig pris på dei.
Nokon av advokatane er advokatar for grunneigarane
i ei sak. I neste sak er dei advokat for utbyggaren.
For dei spelar det lita rolle kva resultatet blir, for dei
har eit skiftande engasjement. Det har vore ålment
kjent at Naturhestekraftmetoden har vore ein lite
tilfredsstillande måte å rekne ut erstatning for
grunneigarane på. Alt i 1966 skreiv siv.ing. Alv Sværen
i Teknisk Ukeblad nr. 23 om «Beregning av verdien av
rå vannkraft.» På s. 4 heiter det m.a.:
«Naturhestekrafttallet lar seg beregne, selv
om det også her er mange uklare punkter.
Når det gjelder naturhestekraftprisen derimot så finnes det ingen beregningsmåte som
er vanlig akseptert.»
Denne metoden eksisterte vidare i ca .40 år til Magne
Møllen og Kristiansand tingrett i 2005 sa at no var det
sal og leige av fall som var den rette vurderinga ut frå
vederlagslova § 5 og Grl. § 105. Grunneigarane har i
denne tida – i alle høve frå 1991 og fram til 2008 – tapa
10-tals millionar av kroner.
Det er fristande å avslutte med Welhaven og moralen
hans i diktet Republikanerne frå 1839:
«De så på hverandre,
han vandret sin vei
De hadde champagne
men rørte den ei.»
Gratulerer fra www.andritz.no!
44
Av Roar Hoset Ansnes, NEAS, Kristiansund
iansund
To tørrår avløst av et godt produksjonsår
Med kulde, lite vann i det nordiske systemet og svensk kjernekrafttrøbbel, som
m
hovedingredienser i de to ferskeste vinteropplevelsene for kraftbransjen, var det myee
spenning knyttet til temperatur og svensk kjernekraft idet vi gikk inn i årets vinter.
Roar H. Ansnes (Foto: NEAS)
Hydrologien hadde allerede virket avvæpnende på prisene
og nervene var roet en god del i løpet av sommeren og
høsten. Så skulle oktober vise seg å bli varm og våt, og
listen over værrekorder for november er så lang at det
ikke er hensiktsmessig å si det på annen måte enn at den
var særdeles mild og våt.
Vi kan likevel, for eksempelets skyld, ta med rekordene
for hovedstaden vår – varmeste november i de 140 årene
målingene har vart – det setter spor i etterspørselen.
Samtidig kom det 55 % mer nedbør enn forrige novemberrekord. Det var bare 8 % under nedbøren som ble levert i
rekordmåneden august i 1951. Snakk om forskjell fra for
ett år siden!!
Det er lett å skjønne at kraftprisene må ha falt i dette
tidsrommet. Når været knuser statistiske normaler over
tid, gjør det noe radikalt med prisnivået i det nordiske
kraftmarkedet. Vi har den motsatte effekten – oppgang
– frisk i minne fra de tidligere nevnte vintrene. Begge
retninger skyldes selvfølgelig markedets sterke avhengighet av den norske og svenske vannkraften, og endringer i
statusen til denne, samt temperaturen som styrer mye av
etterspørselen på vinteren.
Det eneste som har greid å holde liv i spenningen så langt, er
den svenske kjernekraften som har trøblet litt i innledningen.
Nå synes det som om også dette punktet i hvert fall løser seg
forsvarlig bra, og terminprisene er på nytt satt under press.
Vi kan imidlertid få trøbbel på et senere tidspunkt, og man
skal aldri utelukke kulden – det kommer gjerne en periode
hver vinter, men jo mer av vinteren vi skreller av med den
værtypen vi har levd med i de siste månedene, jo mindre
betydning vil slike oppsignal få.
Årets utvikling har nok vært en lettelse for mange småkrafteiere, som er avhengige av tilsig, for å kunne kjøre det
som i de fleste tilfeller er uregulert produksjon. At prisene
har falt får så være – det viktigste er å ha noe å produsere
av. Og det har det vært i år – til gagns, og prisene har slett
ikke vært så ille selv om man har hatt en nedgang gjennom året. Man blir fort historieløs i dette gamet, og det
er lite belysende å sammenligne bare med fjoråret. I hvert
fall når det var så tørt at det var en av hovedårsakene til
den høye prisen. 5 av årets måneder er blant de 16 dyreste
45
systemprismånedene gjennom tidene. Året sett under ett
blir 2011 det tredje dyreste etter 2010 og 2006.
En annen faktor som påvirker markedet sterkt for tiden
er den pågående eurokrisen. Vi har utfordringer i andre
deler av verden også, men det er i Europa det er kommet
lengst akkurat nå, og det er stor usikkerhet knyttet til
hvorvidt man greier å lande en plattform som partene vil
undertegne. Det er ikke enkelt for politikerne å leke Robin
Hood der deres eget folk og egne velgere blir sponsorer
for mer uansvarlige politikeres velgere. Nedskjæringer i
budsjetter har kommet, og vi kommer nok i økende grad
å merke dette i Norge også, selv om vi også denne gangen
er i en særstilling. Energibehovet vil avta som følge av at
aktivitetsnivået senkes, og dette vil påvirke etterspørsel
etter både kraften selv, og råvarer som kull og olje, som
igjen senker marginalkostnaden som kraft salderer mot.
«Vær snur fort, og storpolitikk tar også uventede retninger
fra tid til annen, så her er det mye potensiale for oppgang
gitt at underliggende forhold endrer seg. »
Det er mye som peker nedover i dagens situasjon, men vi
vet samtidig at det er stoppet kjernekraftverk i Tyskland
på permanent basis, og vi har vært innom en noe ustabil
produksjon i Sverige. Vær snur fort, og storpolitikk tar
også uventede retninger fra tid til annen, så her er det
mye potensiale for oppgang gitt at underliggende forhold
endrer seg.
Uavhengig av selve kraftprisen vil det etter alle solemerker
foreligge et sertifikatmarked i samarbeid med svenskene
fra nyttår. Dette vil gi et bra ekstra bidrag til berettigede
produksjonsanlegg, samtidig som det gir en relativt beskjeden effekt ut til sluttkundene i første omgang.
I skrivende stund har kraftkontrakten for 1. kvartal 2012
falt under 40 €/MWh. Trolig er det bare kulde som kan
greie å heve leveringsprisen over dette. Før den tid skal vi
steke ribbe til enda noe lavere pris.
Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god høytid med
ønske om et godt nytt produksjonsår.
10
år
Av redaktør Olav Skeie, Bygland
Småkraftutbygging er kapitalkrevjande
— vestlendingane tek utfordringa!
Å bygge kraftverk er det same som å leve fattig og døy rik blir det sagt på
folkemunne. Og når prosjekta blir mange og store, så må sjølv bankane ut og
hente inn «friske kroner» dersom dei ikkje har nok av innskotsmidlar.
Nettopp dette har Sparebanken Vest gjort noko med – dei
har tatt opp eit lån på 500 millionar kroner i den Nordiske
Investeringsbank (NIB) for å finansiere eit låneprogram
for små, lokaleigde vasskraftverk på Vestlandet. Vestlandet
har nær 50 % av potensialet for småkraft i Noreg, og denne
bransjen har framleis ein lågare investeringskostnad enn
andre nye fornybare energikjelder. Difor er denne bransjen
eit viktig satsingsområde for Sparebanken Vest.
Sparebanken Vest har i dag utlån på 1,3 mrd kr fordelt på
over 50 småkraftverk på Vestlandet, og har ein sterk vekst
i næringa.
«Vi har stor tru på denne næringa og at det offentlege
godkjenner veksten i eit godt miljøperspektiv», seier bransjeansvarleg for fornybar energi i Sparebanken Vest, Jon
Arild Hellebust.
Sparebanken Vest har finansiert småkraftverk sidan 1997.
Banken finansierer i dag ein portefølje av småkraft som årleg produserer 700 GWh grøn energi til kraftmarknaden.
Nok til 200 nye GWh
Banken ser eit stort potensial for vidare utbygging av
småskala verk, spesielt i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Og med lånet frå Den Nordiske Investeringsbanken (NIB)
seier Hellebust at banken minst kan finansiere utbygging
av nye 200 GWh, som tilsvarar årsforbruket til 10 000 husstandar. Planen er at banken skal låne ut den halve milliarden i løpet av dei komande to åra.
«Utbygginga har skôte fart sidan 2005. Vår geografiske
plassering og vår gode kontakt med bønder og andre
grunneigarar opp gjennom tidene, har gjort det naturleg
for oss å satse på denne nye næringa», seier Hellebust,
og legg til at NVE sitt interaktive «Småkraft-Atlas» har
for mange grunneigarar vore nøkkelen for å finne ut kva
«pengebinge» og naturressurs dei sit på.
Den nordiske investeringsbanken
NIB er ein institusjon som dei nordiske og baltiske landa
eig i fellesskap, med hovudkontor i Helsingfors. «Prosjekt
innan fornybar energi ligg innanfor eit av våre fire kjerneområde. Å finansiere mindre prosjekt via Sparebanken
Banksjef Jon Arild Hellebust
Vest er ein effektiv måte
(Foto: Sparebanken Vest)
for NIB å nå mindre
energiselskap i Noreg», forklarar NIB sin administrerande
direktør Johnny Åkerholm.
Han legg til at å auke produksjonen i eksisterande vasskraftverk er ein av dei mest berekraftige måtane å skaffe ny
straumforsyning på.
Grøn vekst
Hellebust ventar at veksten i småkraftbransjen vil skyte ny
fart når ordninga med elsertifikat no er operativ frå 2012.
Det vil freiste fleire grunneigarar med fallrettar som ligg
til gardsbruket.
«Frå 2012 blir alle som sel kraft til sluttbrukar pålagt å
kjøpe ein viss kvote fornybar kraft, m.a. frå småkraftanlegg
som får godkjenning innanfor ramma av ordninga. Ein
påreknar at det vil gje omlag 20 øre ekstra pr. kWh til
desse produsentane som er kvalifiserte til ordninga» seier
Hellebust, som trur at ordninga med elsertifikat vil gjere
det lønsamt å bygge ut prosjekt opp mot 5 kr/kWh.
Mange står i kø
«Vi har nå mange års erfaring med finansiering av små
kraftverk. Så langt har vi ikkje opplevd nokon konkursar
blant låntakarane, og vi vurderer dette som ein lågrisikobransje». Men Hellebust seier at det er viktig at grunneigarane skaffar seg eit kompetent lag til å stå for prosjektering
og utbygging.
«Våre folk internt i banken sit sjølv på mykje kunnskap, og
ein del av kredittvurderinga går på å undersøke om vi har
tru på leverandørane. Du har berre ein sjanse til å lykkast
med ei slik utbygging», seier Hellebust.
«Motorvegane» for straum er avgjerande
Avslutningsvis meiner banksjef Hellebust at nettet er den
største flaskehalsen for auka aktivitet på Vestlandet, men
han trur at frå og med 2014 vil det løsne. «Då tippar eg
Sparebanken Vest vil få ein utlånsvekst på 300 millionar
i året til småkraftbransjen”, seier Hellebust med glimt i
auget og klar framtidstru på grøne investeringar og tilhøyrande verdiskaping.
46
P. O Bo x 2 0 4 9 2 8 1 1 HUNNDALEN TLF 4 1 5 4 0 4 0 0 FAX 6 1 1 7 7 0 1 7 w w w . h y d r o e n e r g i .
RGI gra
tule
E NE
O
R
re
r
YD
H
m
ed
rs
-å
10
!
léet
i
jub
47
10
år
Av nestleiar i sty
styret i Småkraftforeninga, Lars Emil Berge, Åkra
Bygg småkraftverket ditt sjølv!!
I haust
hau har Småkraftforeninga reist rundt i landet saman med Bondelaget og preika
til grunneigarar med fallrett, at dei må realisera fallrettane sine sjølve, og ikkje leiga dei bort, eller i verste fall selja dei. Dette er ein av grunnverdiane til
Småkraftforeninga.
Har du gjort kjent at du vil byggja, er det fort mange friarar rundt novene.
Mange med storkapital i ryggen siklar etter desse fantastiske fornybare ressursane som nettopp DU sit på, og som vår klode så sårt treng. Landet vårt
treng nettopp ditt småkraftverk for å nå målet om fornybar energi politikarane har sett seg. Tenk at nettopp DU som sit på ein fallrett langt inne i ein
fjordarm eller ein sidedal langt oppe i eit dalføre, kan vera med å medverke til
at kloden vår får denne fantastiske fornybare ressursen som småkraft er.
Hausten 2003 kontakta ein av grunneigarane i vårt kraftverk ein slik friar. På den tida visste vi lite og ingenting
om kva dette gjekk ut på. Av den grunn var det kanskje naturleg å oppsøkja nokon som kunne litt om det å byggja
ut småkraftverk. Selskapet som eg vel å kalla X AS kom inn og tok ei synfaring på elva vår. Ein månad etterpå kom
dei attende og presenterte opplegget sitt. X AS skulle eiga driftselskapet 100 % og så leiga fallrettane våre i 40 år.
Etter at desse 40 åra var gått, kunne vi få kjøpa selskapet tilbake. Vi skulle få utbetalt 50 % av nettoinntektene til
driftselskapet. (Alle veit korleis nettoinntekter kan manipulerast). Mange med meg vart overraska over at det var så
lukrativt å byggja kraftverk. Det var på ein måte ein vekkelse det som skjedde den haustdagen i bedehuset i Åkra.
Men heldigvis
Kvar av oss gjekk heim og tenkte. Nokon av oss tok tak i saka og vi danna eit interimstyre som fekk mandat til å driva
planane framover. Me undersøkte med fleire eksterne aktørar. Desse selskapa er ikkje som Mor Teresa, sjølv om dei
presenterer seg slik. Me kom etter kvart til den tanken at «kvifor skulle ressursane våre hamna på «Aker Bryggje»?»
Me bestemte oss for å byggja ut sjølv.
Eg las ein artikkel i Bondebladet seinsommaren 2004 om «bondefangeri» skrive av Sigmund Baastad, pensjonert
dagleg leiar i Hallingdal Kraftlag. Han åtvara mot røveri frå bygdene. Eg ringde til denne hyggelege mannen. Han
kom inn til Åkra og fortalde klart og tydeleg at dette måtte me gjera sjølve. Han gav oss trua, inspirasjon og auste or
seg med fagkunnskap. Me vart frelste. Me VILLE byggja ut sjølve.
Bland deg med dei rette
No hadde me kome i kontakt med ein erfaren og dyktig sivilingeniør. No trong me ein som kunne hjelpa oss med
økonomien og diverse avtalar. Dette gjekk også veldig greitt. Eg var ein gong på eit motivasjonsseminar med Egil
Søby (OL -meister i firerkajakk frå 1968). Han sa det slik:
«Sørg for at du er nøye med dine valg. Ønsker du å lykkes? Bland deg med de som har erfaring med det».
Kva må elles gjerast?
Ein MÅ finna ut kven som eig fallrettane. Dette er heilt avgjerande å ordna opp i før ein startar søknadsprosessen.
Når det er mykje pengar det er snakk om, er det sjølvsagt at alle vil ha mest mogleg av «kaka» – slik er dei fleste av
oss berre laga. Her var det berre å gå til kjeldene, som ein finn i Innmarks- og Utmarksutskiftingane, og andre bevis
på eigarforhold til fallet.
48
STYRET HAR ORDET
Det er fleire lover som regulerer fallrettane. Eg kan blant anna nemna Vassressurslova §13. Viss ein tek kontakt med
advokat vil han gi deg rettleiing. Er det usemje om korleis fallrettane skal delast mellom grunneigarane, kan ein kontakta
jordskifteretten og be om bruksordning. Det er ein som heiter Sæmund Stokstad som har skrive ei masteroppgåve om
dette emnet i 2011. Denne vil eg sterkt råda dykk til å lesa, om dette er eit aktuelt tema i dykkar sak.
Hjelp! Dette kostar ufatteleg mykje pengar!
Ja, å byggja kraftverk kostar pengar. Det som er viktig er å ha GODE gjennomarbeidde planar og kostnadskalkylar
som ein presenterer for banken. Selskapa som prøvde å frelsa oss, sa at me trong ein eigenkapital på opp mot 40 %.
Det seier seg sjølv at som i vårt tilfelle der anlegget var kalkulert til 30 millionar (2kr/kWh), ville eigenkapitalen koma
opp i 12 millionar. Det er ikkje mange småbønder som sit på slike formuer. Me måtte ut med ein eigenkapital («friske
pengar») på 400 000 kr, altså eit hav i frå det som «frelsarane» presenterte for oss. Det som er viktig å få fram er at
fallretten i seg sjølv er eigenkapital.
Har ein eit godt gjennomarbeidd prosjekt med ein fornuftig utbyggjingspris får ein lån utan stor eigenkapital.
Organisering
Skal ein byggja ut sjølv krev det mykje innsats. Arbeidet gjer seg ikkje sjølv, men du verda så flott det er å få til noko
slikt saman med dei andre grunneigarane (Me er 18 stk. som eig i kraftverket). I vårt tilfelle hadde vi eit styre som
arbeidde svært godt saman. Det er eit uttrykk som seier at – der alle tenkjer likt, blir det ikkje tenkt særleg mykje.
Me var ikkje alltid samde, men difor kom me kanskje fram til betre løysingar enn om ein skulle gjort dette på eigenhand.
Til slutt!
Til slutt vil eg bruka desse orda som Egil Søby har skrive i ein blogg:
«Alle mennesker med suksess TROR fullt og fast på sine drømmer og mål. Å TRO – og å få lov til å tro er en
forutsetning. Ingen ting synes umulig for dem. Hjernen venner seg til tanken – og prosesser starter.
Det som avgjør om planene du iverksetter skal bli en suksess eller fiasko er oftest mengden og kvaliteten
av den energi du setter inn. Den vanligste feil hos taperne er at de forsøker å identifisere alle hindringer du
eventuellt kan støte på, mens de overser de verktøy de har til å overvinne dem. Derfor bør du lete etter alle
grunner som tilsier at du vil lykkes, i stedet for å peke på alle fallgruver du muligens kan støte på.»
M
ed flere fly og
høyteknologisk utstyr
betjener vi hele
verdikjeden innen
moderne kartlegging
49
Tolkning og analyse
av laserdata
Rådgivning
Tel: (+47) 23 25 45 00
Tilrettelegging av
laserprodukter
Blom Geomatics AS
Luftbåren laser og foto
datafangst
www.blomasa.com
Lykke til med bygging av DITT kraftverk, og hugs at ALT ER MOGLEG OM EIN VIL NOK!
10
år
a
r
f
k
å
m
S
r
e
r
e
l
u
t
a
r
g
i
v
a
i
r
o
t
a
l
u
t
a
r
g
a
l
T abu
www.norhard.no
SWECO gratulerer Småkraftforeninga med 10årsjubileet, og markering av arbeidet med
bærekraftig energiproduksjon.
Både lokale utbyggere og den store verden
takker dere
e for innsatsen!
Advokatfirmaet Grette DA | www.grette.no
www.generalcable.no
http://www.bevi.se/
50
kraftforeninga og «Småkraft-Nyt
t» med 10 å
r!
GRP-RØR
– Et valg for generasjoner
Rainpower gratulerer Småkraftforeninga og
«Småkraft-Nytt» med jubileumsnummeret
og 10-årsdagen!
http://www.dahl.no/
https://www.landkredittbank.no
Teksal skifter navn til OneCo 1. januar 2012!
Draka Norsk Kabel gratulerer
Småkraftforeninga med 10 år!
www.prysmiangroup.com / www.draka.no
http://www.entreprenorservice.no
Vi gratulerer
småkraftbransjen
med jubileet!
www.abus.no
51
10
år
Av sivilingeniør Rolf Svan Amundsen, Siram AS
Effektbryteren — en god beskytter
Je har i «Småkraft-Nytt»
Jeg
33-2010, skrevet en artikkel
om denne kvasiløsningen
som Egil Repvik i siste
«Småkraft-Nytt» forfekter
og
o ber den interesserte leser
om å lese denne artikkelen
igjen
igjen.
Det
De forundrer jo ikke at
Egil
Eg Repvik, som selger av
en
e slik løsning, forsøker å
argumentere for at dette
Rolf Svan Amundsen
er en god løsning, men jeg
(Foto: Privat)
kan IKKE se at løsningen
øker sikkerheten, verken for maskiner/utstyr eller
mennesker. Den koster kun flere kroner! Løsningen
er absolutt ikke teknisk uheldig, men den er altså
unødvendig dyr og det finnes likeverdige tekniske og
sikkerhetsmessige løsninger, til en rimeligere pris.
ønsker å beskytte egne abonnenter for feil og skader
som er forårsaket av kraftverket.
I stedet for å sette tilstrekkelige krav til kraftverket
og kraftverkseieren, påtar nettselskapet seg heller et
eget ansvar for å beskytte sine kunder for feil påført
av et kraftverk med for dårlig beskyttelse – for det
kan jo ikke være riktig at man skal ha dobbel til tredobbel beskyttelse?
Teknisk er det best og mest oversiktlig at alt vern
plasseres i kraftstasjonen og at netteier påser at
fremsatte krav blir overholdt. I kravene (som burde
vært myndighetskrav og ikke bransjekrav) er det
selvfølgelig at man tar hensyn til kraftverket selv
med utstyr, sikkerheten for personell og besøkende
ved kraftverket, øvrige abonnenter i nettet, samt
netteiers eget nett og personell.
Kraftverket skal være beskyttet av vern og ikke minst
av en tilstrekkelig god og rask effektbryter. Ingen
tvil om det og ingen andre er mer tjent med det enn
kraftverkseieren selv – det er et faktum. Det burde
jo egentlig vært unødvendig å diskutere dette, men
da det finnes mange «amatører» der ute, har dårlige
og utilstrekkelige løsninger dukket opp.
I moderne tid har eiere av anlegg/utstyr blitt pålagt
større og større ansvar for egne anlegg/utstyr og
at disse ikke påfører andre ulemper eller skader.
En huseier for eksempel er pålagt å sørge for at
istapper ikke faller ned i hodet på folk som spaserer
på fortauet. Huseieren har et klart ansvar, men
dessverre er det heller ikke her alle som tar dette
ansvaret alvorlig nok. Som en sammenligning,
kunne man tenke seg at kommunen gikk inn og
satte opp (på eiers bekostning, siden han ikke gjør
det) en enkel beskyttelse mot disse istappene. Hva
om nå en istapp eller kanskje utstyret selv, falt
ned i hodet på en person – hvem har da ansvaret?
Dersom kraftverket medfører skade på abonnenter
og det var feil i bryterløsningen som nettselskapet
har plassert i tilknytningspunktet – hvem har da
ansvaret? Så vidt jeg har forstått skal kraftverkseier
betale utstyret, men netteier blir siden stående med
eierskapet, vedlikeholdsansvar etc. Nettselskapet vil
da naturlig også ha ansvar for at vern etc. fungerer.
Jeg forutsetter som en selvfølgelighet at man ikke skal
ha det samme vernet også inne i kraftstasjonen.
Innføringen av denne selvstendige effektbryterløsningen er IKKE et ønske fra nettselskapet om
bedre beskyttelse av kraftverket og dets utstyr, noe
det kan se ut som at Egil Repvik forfekter, men man
Når det gjelder sikkerheten i forbindelse med feilsøking, arbeid på anlegget osv., vil man uansett hvordan man snur og vender på det, få en situasjon hvor
den ene parten vil føle seg mer sårbar enn den andre
Det er tendensiøst og feilaktig i forhold til dette
temaet å trekke inn ulike feil i kraftstasjonen og
vise bilder av kraftverk der vern generelt ikke er
tatt alvorlig nok. Man bør ikke skremme uvitende
småkrafteiere og kanskje også nettselskap til å velge
en unødvendig dyr løsning.
Dersom småkraftverkene hadde vært eiet av det
samme selskapet som også er eier av det lokale nettet, hadde man ikke engang kommet på å foreslå en
slik løsning, som her forfektes. Ingen kraftverk er
meg bekjent tidligere bygget med en slik løsning.
52
DEBATT
personskade når forskriftene følges. Jeg klarer ikke å se
at den ene eller den andre løsningen er bedre/dårligere
med hensyn til sikkerheten for personell, snarere vil
det være en ulempe at bryteren enkelte steder kanskje
ligger plassert på et sted med dårlig fremkommelighet. Det er ikke tilstrekkelig at effektbryteren er fjernbetjent – den må legges i skillestilling og inspiseres og
merkes/låses før arbeid kan utføres.
Apparatanlegg (Foto: www.tromsfag.no)
Når det gjelder avregningsmålerne er det også helt
naturlig at disse plasseres i stasjonen slik at eieren
og selgeren av varen (energien) kan følge med på hva
som er produsert. Det er ikke naturlig at man blindt
stoler på en sendemåler plassert på et utilgjengelig
sted. Med jevne mellomrom (helst ukentlig) bør primærmåleren avleses. Tapet i kabel kan kompenseres
i tapsleddet (bruksavhengig ledd i tariffen).
og der man i en viss grad må stole på den andre parten.
Begge parter skal ha godkjent sakkyndig driftsleder som
oppfyller krav i kvalifikasjonsforskriften. Forskriftene
er strenge og klare og det oppstår sjelden/aldri feil eller
Heldigvis har jeg registrert at de fleste nettselskap
innser at den gode tradisjonelle løsningen er den
riktige. Der det er høyt kunnskapsnivå og lavt
prestisjenivå ønsker man denne løsningen.
HANDEL MED ELSERTIFIKATER, TRADING OG ORIGINATION
Kunder i et liberalisert energimarked trenger vanligvis andre løsninger enn standard kontrakter. EGL kan tilby skreddersydde produkter og
tjenester i det nordiske markedet. Hos EGL utvikles individuelle løsninger av erfarne medarbeidere i tett samarbeid med kundene. EGL Nordic
har lang erfaring med handel av elsertifikater. Kontakt EGL Nordic for å hjelp med håndtering av dine elsertifikater. For nærmere informasjon
ring oss på +47 22 018 400. www.egl.eu
Prisområdeprodukter | Fysiske leveranser | Fleksible kontrakter | Langsiktige kontrakter I Opsjoner | ELCERT, RECS og GoO
53
10
år
EL-SERTIFIKATA (pressemelding nr.: 110/11 frå OED, 19.12.2011)
Fornybardirektivet trådte i kraft 20 . desember
EØS-komiteen har i dag innlemmet fornybardirektivet (2009/28/EF) i EØS-avtalen. Norges mål i fornybardirektivet er en
andel på 67,5 prosent fornybar energi i 2020. Direktivet trer i kraft i Norge den 20. desember.
Hensikten med fornybardirektivet er å sikre et langsiktig samarbeid i Europa for å fremme produksjon og bruk av fornybar
energi. Direktivet etablerer et felles rammeverk og setter bindende nasjonale mål. Målet er at i 2020 skal EU ha en andel
fornybar energi som er 20 prosent av totalt energibruk. Dette er en betydelig økning fra 2005 hvor andelen fornybar energi
i EU var på rundt 8,5 prosent. I tillegg skal alle medlemslandene og Norge ha en andel på 10 prosent fornybar energi i
transportsektoren i 2020.
- Norges mål i fornybardirektivet er en andel på 67,5 prosent fornybar energi i 2020. Dette er det klart høyeste målet i
Europa. Jeg er glad for at fornybardirektivet nå er en del av EØS-avtalen og at hele grunnlaget for elsertifikatmarkedet nå
er på plass. Elsertifikatmarkedet er et viktig virkemiddel for å nå det ambisiøse målet om økt fornybarandel i 2020, sier
olje- og energiminister Ola Borten Moe.
Under elsertifikatordningen skal det bygges ut til sammen 26,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige
sett under ett innen 2020. 26,4 TWh tilsvarer om lag 1/5 av dagens årsproduksjon i Norge.
I tillegg til elsertifikatmarkedet, vil videreføring av Enovas virkemiddelbruk innen energieffektivisering og energiomlegging bidra til å nå fornybarmålet.
Med innlemmelsen av fornybardirektivet i EØS-avtalen kan avtalen mellom Norge og Sverige om et felles elsertifikatmarked settes i kraft som planlagt den 1. januar 2012.
Alt du treng vite om den norsk/svenske elsertifikat-ordninga frå 2012 finn du her:
Elsertifikat:
• http://www.statnett.no/no/Kraftsystemet/Elsertifikater/
• http://www.nve.no/elsertifikater
Opprinnelsesgarantiar:
• http://www.statnett.no/no/Kraftsystemet/Opprinnelsesgarantier/
• http://www.nve.no/opprinnelsesgarantier
NECS – register for elsertifikat og opprinnelsesgarantiar
• http://necs.statnett.no
GRETTE
E ØN
NSKER SAM
MAR
RBEID
DSPA
ART
TNERE
E OG
SMÅ
ÅKR
RAFT
TBRANSJE
EN FO
OR ØVR
RIG
G EN
N RIIKTIG
G
GOD
D JU
UL OG
G ET
T GO
ODT
T NYT
TT ÅR!!
Foran neste år øker vi vår tverrfaglige kompetanse innen
fornybar energi, med nyansettelser innenfor områdene
vindkraft og nett. Vi takker for samarbeidet i året som har
gått og ser frem til et spennende 2012.
PÅ LAG
Hilsen Kraft og energigruppa i Grette
www.grette.no
Advokatfirmaet Grette DA | www.grette.no
54
Av Siri Johannessen, Bygland
Kjetil Negarden, ein av småkraftpionerane
På Smørklepp i Vinje bur Kjetil Negarden, ein praktisk og nevenyttig småkraftkar med ei
mangslungen erfaring. Då han gjekk i land etter mange år på sjøen, både i kystfart og
langfart som maskinist, hadde han planane klare. Han skulle bygge hus, starte gartneri og
for å få straum til det han ville, bygge kraftverk i eige vassdrag. Det var i 1979. I 2011 er tre
turbinar i drift i den regulerte elva Smørkleppåi, som renn forbi det no nedlagde gartneriet.
Det kan trygt seiast at han har sett og vore med om mykje innan småkraftverk.
Medan me pratar om kraftverk, gartneri, «Vinjetomatar»
som dei reiste frå Sogn for å kjøpe, sjøfart og korleis det
er å eiga og drifta tre turbinar, vert det tydeleg kor mykje
han har gjort sjølv – og kva det har kosta han. Ikkje i
reine pengar, men i tid, planlegging og annan (fysisk)
innsats. At det til tider har vore eit hardt liv, har eg ikkje
noko problem med å tru. Han har gjort det meste sjølv,
utanom høgspentrelaterte ting. Kjetil Negarden tenkte
ut, handla og henta heim brukte turbinar og høgspentskåp, overhala turbinar, grov røyrgate og mykje, mykje
meir. «Har du kunnskap, vett og tid til å sjå deg om, kan
du avgrensa kostnadane kraftig» var noko Kjetil sa, og
det er det lett å tru, når ein høyrer historiene om dei
tre turbinane hans. Det er mest som eit eventyr, og Negarden har som Oskeladden hatt gode hjelparar. Særskilt
nemner han snikkaren Lasse Lindholm – «han fekk ting
til å falla på plass», Magne Vrå som berekna dammen, armeringa og alt anna byggteknisk, «utan dei to hadde det
ikkje gått». I tillegg nemner han òg elektrikaren Tormod
Kverndalen som ein han gjerne arbeider saman med.
Kombinasjonen kraftverk og gartneri var ein god kombinasjon, Negarden sitt gartneri var så lite at det ikkje løna
seg å fyra med kol eller tungolje, så han fekk ikkje fritak
frå elavgifta, og gartneriet bruka 45 000 liter lettolje per
år føre han fekk straum frå kraftverket. Etter trong han
berre ein niande del, 5000 liter.
Kjetil Negarden
anna sak har sett presedens. «Men det einaste dei (NVE)
bryr seg om, er kostnaden for å byggje nytt, viss det er så
dyrt at det ikkje lønar seg blir ikkje leiga høg».
Smørkleppåi er regulert, og Statkraft har forplikta seg til
å sende 0,5 m3 vatn per sekund gjennom henne om vinteren, og 2 m3/sekund om sommaren (minstevassføring).
Viss sommaren er tørr, blir det totalt 4 m3/sekund – nett
det turbinane hans treng. Om vinteren kan det bli litt
lite, i 2010 mangla han ca. 1 m3/sekund på full kapasitet.
Ein ting som vert nemnd som ei sorg, er kvaliteten på
kraftnettet. Vedlikehaldet er semmert, og nettet fell ut
6 – 7 gongar i månaden. Negarden sitt kraftverk ligg
mellom kraftverka på Haukeli og Lio, og når det går ned,
fell spenninga på nettet med 3 – 4 V.
Kraftverket
Turbin nr. 1: Ein 60-år gamal dobbel Francis frå Seljord
Sitt fyrste kraftverk bygde han i 1982 rundt ein dobbel
Francis-turbin frå 1922, frå eit nedlagd kraftverk i Seljord.
Her nyttast halvparten av vatnet i elva. Negarden leigde
ei traktorkran, reiste til Seljord og henta utstyret. Tidleg
i mai bora og skaut han ut det han måtte, før han kunne
byggje dammen. Den blei 25 meter lang og 4 meter høg.
Turbina har produsert 122 kW i året utan større reparasjonar i 30 år. Nokre mindre problem har Negarden løyst
i tidas løp, til dømes det at underkjølt vatn grautar seg og
tettar inntaksrista om hausten, innan isen har lagt seg på
dammen. Før han fann løysinga, å køyre straum på
Gartneriet på Smørklepp
«NVE var det litt plunder med,» fortel Kjetil. Fallretten i
Smørkleppåi hadde blitt seld til NVE på slutten av 1960talet, og han fekk leige retta for 2000 kr/år i 30 år. Nye
forhandlingar er i gong no, men dei er ikkje enkle av di ei
55
Dammen
10
år
Turbin nr. 3: Ein Kaplan frå Drammen
Mange tenkjer kanskje at med to turbinar, så er all kraft
ein kan få ut av elva tatt ut. Dei tar grundig feil. Kjetil Negarden var av den meining at det burde gjere nytta enno
ein gong før det fekk gå i fjorden. I 1999 investerte han
krefter, kunnskap og pengar nok ein gong – og bygde hus
til turbin nummer tre 9 meter lågare enn dei fyrste to.
Francis-turbinen frå 1922
inntaksrista så graut-vatnet tina, måtte han reinse rista
annankvar time. «Dammen skulle ha vore 6 m høg, om
eg skulle unngått det problemet», seier Kjetil, og fortel
vidare at renseriva i inntaket rauk ein av dei fyrste vintrane, og småstein blei soge gjennom røyrgata ned til
turbina. Resultatet var at den eine Francisen blei skada.
Negarden reparerte sjølv, han fekk laga og sveisa på nye
ledeskovlar i jern, og etter tre – fire dagar var verket i
drift att. I 2011 er turbinen nett overhala og i drift, medan generatoren måtte bytast ut i 2007. Kraftverket nyttar eit fall på ti meter, og kosta Kjetil Negarden 50 000
kroner, dam og røyrgate ikkje medrekna.
Turbin nr. 2: Ein Kaplan, bygd av ein svensk flyingeniør
Ein turbin var ikkje nok
for Kjetil, elva hadde meir
kapasitet og NVE oppfordra
til å bruke restkapasiteten
i elva. Dette møtte motbør
hos Naturvernforbundet
i Telemark, etter deira
meining ville det øydeleggja gytinga for fisken,
men NVE skar igjennom
og Kjetil kunne utvida.
Så i 1986 fekk Francisen
selskap av ein Kaplan som
gjev 200 kW. Den var så
lett og vibrera så mykje at
Kjetil bygde eit rammeverk
Kaplanen med støttene
for å stabilisere han.
Negarden laga sjølv det nye fallet, han kjøpte seg ein traktorgravar, ein dumper og hyra inn ein ung kar med dei
rette sertifikata. Saman grov dei ein v-forma kanal som var
300 m lang, 4 m brei og 6 m djup. Røyrgata viste seg vere
noko mindre enkel å leggje enn for dei to fyrste, så her blei
ei anna løysing vald. Kjetil arbeidde saman med Selmer,
fekk sprengd ut ein tunnel og køyrde sjølv sprengmassa
bort, noko som reduserte prisen frå 1,6 millionar kroner
til 800 000. Tunnelen er frostsikker og vedlikehaldsfri, og
Negarden er glad for denne løysinga. Tilbodet han fekk frå
Vest-Telemark Kraftselskap på ein trafo og trafokiosk var
på 165 000 kroner, og atter ein gong undersøkte han andre
utvegar. Denne gongen henta Kjetil Negarden trafokiosken
frå Sira-Kvina for 3 000 kroner, mens han fann trafoen på
500 kVA via ei annonse i «Bondebladet». Den ble sendt med
godsruta frå Trøndelag og prisen var 15 000 kroner. Totalt
kosta dette han mye mindre enn det VTK ville ha.
Generatoren er ein Indar
frå Spania, medan Kaplanturbinen med kapasitet på
315 kW er laga i Drammen. For sjølve kraftverket
stod Bjarne Nereng for
prosjekteringa, «det angrar
eg ikkje på, Nereng er ikkje
nøgd føre det er perfekt»
seier Kjetil, men legg samDet nyaste turbinhuset
stundes til «stol ikkje utan
vidare på konsulentar – sjekk referansane deira, om ikkje kan det bli styggeleg dyrt». Det nyaste kraftverket er
moderne og har elektronisk styring, og om noko skjer, får
Kjetil ein SMS på mobilen.
16. juni 2009 kom meldinga klokka 13:15: «den nyaste
stasjonen brenn!» Generatoren hadde stogga på grunn
av at den blei for varm, og no hadde det vorte for ille.
Men Negarden hadde hellet på si side. Ikkje berre var
han godt forsikra mot uhell og produksjonsavbrot, men
varmen hadde smelta hol i ein ein toms vatnslange ca.
2 meter over golvet, og vatnet spruta ned på generatoren og kjøla den. Det einaste som måtte skje med generatoren var å skifte lager, gjera den rein og måla den.
Vidare måtte eit nytt hydraulikkaggregat installerast,
jordfeil osb. rettast.
56
INTERVJU
25. september var kraftverket i drift att, og konklusjonen
frå dei som undersøkte saka var at brente kontaktflater
kunne ha forårsaka brannen.
Byråkrati
Kaplanen frå Drammen overlevde brannen godt
Sidan den fyrste turbinen kom i hus har mangt endra
seg. Negarden er ikkje imponert over utviklinga, «ikkje
anna enn byråkrati og papir, alt er tungrodd, antingen
du skal køyra scooter, eller nytta fallretten». Han hadde
gjerne sett at fleire bygde småkraftverk, meiner at om
miljøvernavdelingane hos fylkesmennene hadde blitt
fjerna, hadde mykje blitt enklare. Kjetil meiner dei er
ekspertar i å hale ut tida, og han fortel om ein nabo som
på 1990-talet i fleire år prøvde å få bygge ut ein bekk,
men som stadig fekk avslag hos fylkesmannen. Miljøvernarane var på synfaring, og avslaget handla mellom
anna om at det var eit oppvekstområde for bjørn, jerv og
rovfugl og at biotopane langs bekken ville bli øydelagde.
Dessutan ville det visuelle av å kunna sjå den bli vesentleg
forringa. Bekken ligg i tett skog og er langt frå synleg.
Til slutt betala naboen ein konsulent 60 000 kroner for
å få saka igjennom. «Kvifor meiner miljøvernarane at
vasskraft ikkje er bra, medan vindkraft er heilt greitt?»
spør Negarden.
Økonomisk er skilnaden stor mellom det eldste og
det yngste kraftverket, og det er eit sprang frå 50 000
til 3,5 mill kroner – men, kor dyrt kunne det ikkje ha
vore om han hadde late andre gjera alt? Skilnaden er
stor mellom kostnadane i 1999, til det eit slikt kraftverk
ville kosta i 2010: ca. 19,5 mill kroner. Det ville blitt eit
tapsprosjekt.
Som optimistisk 35-åring i 1989 tenkte Kjetil at «alt er
mogleg, alt som trengs er hard jobbing og kunnskap
om kva ein held på med», noko som i 2011 har vorte
«jo meir eg jobbar, jo hardare er staten med meg». Det
tok tid føre staten såg potensialet i småkraftverka, men
Negarden var sikker på at prisen skulle auka etter kvart.
Fritak frå el-avgifta
I 1984 – 1990 ringte Kjetil Negarden Toll- og avgiftsdirektoratet fleire gonger for å melde frå at han ikkje
ville betale elavgifta. For eit lite gartneri var det ikkje
lønsamt å fyre med tungolje eller kol som båe ville gi
fritak frå avgifta. Eit fritak ville gje fleire tusen kroner
mindre i utgifter kvart år. Fritaksgrensa låg då på 80 kW,
medan han hadde 122 kW. Direktoratet ga ikkje noko
konkret svar, og han betala ikkje.
I 1990 vitja TV-programmet «Norge rundt» Negarden.
Dei ville laga program om kombinasjonen kraftverk
og tomatar. Programmet gjekk på lufta, og måndagen
etter hadde 2 inspektørar frå direktoratet funne vegen
til Negarden. Dei brydde seg ikkje om at han hadde søkt
kontakt, han skulle betala. Ei veke seinare fekk han eit
krav på 50 000 kroner som skulle betalast innan 14 dagar
– det var ikkje berre avgifta, han fekk og ei bot. Kjetil
Negarden var ikkje samd i dette, så han kontakta Bjørn
Tore Godal og saman gjekk dei i møte med Stortinget.
«Som det var, tenkte eg og på å gje fanden i heile gartneriet,
og berre driva med kraft» seier han. I mai kom ein notis i
«Bondebladet» og «Vest-Telemark Blad» at alle som fyra
med lettolje hadde fått fritak frå elavgifta.
57
Me pratar vidare, og eg spør om han har nokre råd eller
noko å seie til dei yngre. I svaret hans visast skepsisen
ovanfor staten klårt. Han seier «…viss eg no skal råda
nokon til noko, måtte det vere å få seg arbeid i stat eller
kommune – der er du trygg. Det er du ikkje i anna «vanleg» arbeid. Kraftverk kan eg og tilrå, sjølv om den grøne
krafta er ei god moglegheit for staten til å gripa inn og
regulera. «Gjer du
ikkje som vi seier,
får du mindre eller ikkje noko tilskot». Grøn kraft,
det er forresten
mykje rot der, alle
skulle få byggja,
men kven får no?
Dei held jo folk
for narr, det er
det dei driv med!
Men, dette kan gå
bra – det er ingen
annan veg enn å
danna ei forening
Huset over inntaket
for å påverka».
10
år
Energi Teknikk gratulerer Småkraftforeninga med jubileet!
Aggregatinfo frå ein av våre el/mek-leveransar
• Namn:
Tveitelva kraftverk
• Kunde:
SKL Produksjon AS
• Fallhøgde:
234 meter
• Turbin:
ET Brekketurbin ringledning
• Effekt:
4,2 MW
• Injektorar:
6 hydraulisk opererte injektorar med deflektorar
• Generator:
TES synkrongenerator
• Turtall:
600 rpm
• Spenning:
6600 V
• Kontrollanlegg: ET AutoTurbin
Kopakaien 5464 Dimmelsvik – Tlf: 53 48 72 00 Fax: 53 48 72 01
E-post: [email protected]
58
Av Roar Hoset Ansnes, NEAS, Kristiansund
Småkraftforeninga feirer 10 år med et begivenhetsrikt kraftmarked i sladrespeilet
Roar H. Ansnes (Foto: NEAS)
Vi skriver snart årsslutt i 2011, og dermed har
Småkraftforeninga rundet sitt første tiår. 10 år kan
synes beskjedent i en større sammenheng, men et
tilbakeblikk på kraftmarkedet viser at det har skjedd
veldig mye i disse årene.
For ti år tilbake var norske forbrukere vant til å ha
god tilgang på billig og ren vannkraft her i Norge.
Men under overflaten på denne idylliske forbrukervennlige situasjonen lurte en endring; vi var i ferd
med å komme i ubalanse. Fra å være selvforsynte
med kraft, ble vi etter hvert som etterspørselen
vokste frem avhengig av import i lengre og lengre
perioder. Tilbudssiden greide ikke å holde tritt med
etterspørselssiden.
i sin ferd til et underskuddsområde. Vi opplever at
linjebygging og store produksjonsinngrep i naturen skaper forsinkende kontroverser mellom ulike
interessenter. Dette kommer i tillegg til de vanlige
prioriteringsspørsmålene slike store samfunnsmessige løft er utsatt for. Hardanger er et betimelig
stikkord i så måte. Ørskog-Fardal-linjen som skal
avhjelpe situasjonen i Midt-Norge en annen.
Floraen av påvirkningsfaktorer – eller prisdrivere
– i markedet har økt betraktelig de siste par tiårene. Hva gjelder folks bevissthet rundt dette, har
alt skjedd det siste tiåret. Da Småkraftforeninga
så dagens lys for ti år siden, var det en historisk
begrunnet og bred oppfatning om at det var
«For ti år tilbake var norske forbrukere
hydrologien alene som
vant til å ha god tilgang på billig og ren
styrte prisnivået. Etterspørselen var rimelig
vannkraft. Men under overflaten på
oversiktlig og konstant,
denne idylliske forbrukervennlige
og tilbudet på billig
situasjonen lurte en endring; vi var i ferd
vannkraft var romslig
med å komme i ubalanse.»
trodde man gjerne.
En og annen antydning
om dette hadde vist seg
gjennom prissvingninger
tidligere også, men den
første skikkelige vekkeren
fikk vi i slutten av 2002.
En tørr høst gav for lite
påfylling i magasinene.
Krigstypene florerte i
media og 74,43 €/MWh i systempris i gjennomsnitt i
desember 2002 skulle bli en månedsrekord som stod
seg lenge. Helt til i desember i fjor faktisk. Likevel
har mange opplevd betydelige pristopper godt over
systemprisrekorden, som en følge av inndeling i flere
prisområder. Antallet områder – og grensene for
disse – har variert etter utfordringens størrelse, art
og geografisk plassering. Ved foreningas fødsel hadde
vi bare ett område, men det skulle ikke vare lenge før
det ble to, og snart deretter tre. I dag er vi oppe i fem,
og dette gjenspeiler utviklingen i situasjonen godt.
Det har nemlig ikke vært spesielt høy hastighet hva
gjelder linjeutbygging, og det tar også veldig lang tid
før ny produksjon kommer gjennom hele mølla fra
konsesjonssøknad til ferdigstillelse. Dette bidrar til
at det blir stadig flere situasjoner der man enten har
for lite kraft, eller at kraften stoppes av flaskehalser
59
Krisen i slutten av 2002
gav media god anledning til å drive voksenopplæring
i kraftmarkedet, og avisene var fulle av artikler om
at vår hjemlige strøm var avhengig av internasjonale
kullpriser osv. Dette var vanskelig å forklare Ola
Nordmann som tross alt – med rette – hevdet at det
i Norge fantes nesten bare vannkraftproduksjon – og
med begrensede utvekslingsmuligheter var en stor
andel av forbruket også norsk vannkraft. I dag har vi
mer utveksling av kraft og vi har nådd et helt annet
bevissthetsnivå rundt dette, selv om vi fremdeles
har de som synes de mange prisdriverne er kreative
forklaringer fra kraftbransjen, for å holde prisene
oppe.
Fortsatt er det en svært stor andel norsk vannkraft
vi forbruker, men på grunn av at det er mulig å
utveksle kraft mellom det nordiske systemet og de
omkringliggende områdene, vil det bli en smitteeffekt
10
år
TILBAKEBLIKK
med hensyn til pris mellom områdene. Slik kan vi si
at Norden har byttet bort en veldig lav pris i store
deler av året med økt leveringssikkerhet.
Og det er jo ikke tvil om at prisene har økt. Gjennom
årenes løp kan vi nevne vann, kulde i Norden,
varmebølge på kontinentet, kull, olje, CO2-kvoter,
kjernekrafttrøbbel og finanskrise, som eksempler
på prisdrivere som har dominert prisbildet for
nordisk kraft i kortere eller lengre periode. Uten
videre forklaring kan det for uinnvidde ses på som
kreative påfunn, men felles for alle disse faktorene,
er at de påvirker markedskrysset gjennom logiske
mekanismer. Bransjen har etter hvert hevet standarden
på informasjonen ut til forbruker, og det er økende
grad av aksept for, at det av og til kan forekomme høye
strømpriser , selv om vannmagasinene er relativt godt
oppfylt.
Oppsiden for sluttbrukerkundene som tross alt er de
man produserer kraft for, er at når prisene generelt er
kommet på et høyere nivå med basis i den beskrevne
situasjonen, gir det tilstrekkelig lønnsomhet for
igangsetting av et større antall prosjekter innenfor
kraftproduksjon. Dette vil være med å holde tilbudet
oppe og prisen nede. Sagt på en annen måte – det
er blitt mulig å realisere mindre prosjekter med
lønnsomhet, og dette er viktig for å øke produksjonen
innenlands. Med mange slike mindre produsenter i
markedet, og med flere i anmarsj, er den jubilerende
foreningen en kjempeviktig aktør som støttespiller
og talerør, og sammen gjør partene en viktig jobb
for det norske samfunn.
Når Småkraftforeningas produsenter bidrar til økt
tilbud på kraft i landet vårt, er de med å gi folk flest
lavere strømregning, men enda viktigere er det at
billigere (og nok) kraft trygger mange arbeidsplasser, og produsentene bidrar til en fin verdiskapning
lokalt, og er også en del av løsningen på geografiske
underskuddsområder på kraft. Småkraftforeninga
er blitt et naturlig innslag i samfunnsdebatten rundt
strømspørsmål, og ser ut til å øke medlemsmassen
sin jevnt og trutt.
Med ordninger rundt opprinnelsesgarantier og elsertifikater (nesten)på plass, skulle det borge for enda
flere medlemmer i fremtiden. Det er med andre ord
all mulig grunn til å gratulere jubilanten og dens
medlemmer med de oppnådde resultater så langt og
utstede ønske om all mulig lykke og lønnsomhet i
årene som kommer.
60
61
10
år
R
P
S
S
E
M
E
L
E
I
D
G
N
Småkraftforeninga inn i europeisk paraplyorganisasjon
Småkraftforeningas styre har vedtatt å melde foreninga inn i den europeiske paraplyorganisasjonen ESHA (European Small Hydro Association), og daglig leder Henrik Glette
deltok i uke 50 i sitt første møte i foreningsrådet.
-Stadig mer av våre vilkår skapes i Europa og EU, sier Glette. –Det er viktig
at vi både lærer og lytter, men ikke minst bærer fram den norske småkraftens stemme i europeiske beslutningsprosesser.
Fornybardirektivet og Vanndirektivet er eksempler på EU-regler som gir betydelige utslag i rammevilkårene for norske småkraftutbyggere. Norsk småkraft har mange
særfordeler og særutfordringer som gjør at det er svært viktig at også disse perspektivene
blir tatt med i utarbeidelsen av framtidige rammeverk.
-I tillegg er også Europa en del av vårt marked, sier Glette. –Å holde seg orientert om
utviklinger innen marked, teknologi og rammevilkår, er en sentral oppgave for en næringsorganisasjon, og det er derfor et svært viktig skritt Småkraftforeninga nå tar.
Det er også i Europa klima- og energipolitikken skapes og drives fram. Det er denne som vil skape rommet for den
nødvendige storstilte satsingen på fornybar energi i Norge og Europa.
Daglig leder vil møte i rådet i ESHA på fast basis.
Les mer om ESHA på www.esha.be
Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering
Enkel montering
Korrosjonsfrie
www.consilio.no
Gode hydrauliske
egenskaper
Planlegger du å bygge kraftverk? Over 350 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!
APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · [email protected] · www.aps-sales.no
Et selskap i
Group
62
63
10
år
Organ for foreninga for norske småkraftverk
Nr. 3 • 2005 • Årgang 4
www.smakraftverk.com
Fallverdi – brot på 80 års rettspraksis!
Kamp om fallrettar
Energipolitikk
Organ for foreninga for norske småkraftverk
www.smakraftverk.com
Nr. 1 • 2007 • Årgang 6
INNHALD:
10
TEMA: Fallverdiar
TEMA: Dammar og inntak
Foreninga har fått ny logo
Leverandørportrett av Dekar AS
Årsmøte i Trondheim 20.–21. mars
Haavind Vislie AS – ny samarbeidspartnar
Ha
Høyring:
Stortingsmelding nr. 11 (2006–2007)
H
Høyri
år
),
, '
0
# , #1
2 & 344/
!
"#
" $
$ % &'
& #
( ) #$
* * ! ( +
# !,# -.-/ 3')
&*&*)+%)#&&
3&!&)')*#!'%*)++
3)*,4#)04),+#-$
3
-'#+"4)&+'))&'-'$!-+
3) $)#+!*#!&''%$**!))4/)
3
)&
*( "$$')*/*+$+.!*"04)
3)'&/*$++-&)%0#)+')&!&
3&!&)&4$$& )!&&0++')$!#
3")+&"')+$&)+*$*-+$!/)*+0)
3%0#)+')&!&%4++'$"'&)!%!&!*+)&
3
-'#+!)%!%'&*&-+$-)#+*'%-&
3%0#)+%**'1)*%4+!1$*,&2%)*
3 &!&)),#*')&!&')-**$$!%)&)
3 ,$+!&%&&*)+++,) *+#)+()!&*!((+')#*+
3/*%)!*-+$%#)
'
-'#+&!# )!*+')*&
!!"#$
% &'&()
*(&
'+(#,($
'-($# .$
/!#)#
,($
#0)
1#)
'2
&324 $#
,(!35/%$)
/1$
6
,($
#0 --#
,($
#0!($
64