Transcript Utfordringer i grensesnittet mellom nett og produksjon

Veien fram til investeringsbeslutning
Agenda
•
•
•
•
•
•
•
Energidrivere
El-sertifikater
Faser i prosjektutviklingen
Nett/markedsadgang
Lønnshetsanalyser
Finansering
Generelle markedsbetraktninger
Ass.dir
Styreleder
Daglig leder
Energi- og klimapolitikken til 2020
EUs nåværende klimapolitikk er basert på de såkalte 20-20-20-målene som
gjelder fram til 2020. Disse målene er:
•
Utslippene av klimagasser skal reduseres med 20 prosent sammenliknet
med 1990, og 30 prosent dersom andre land tar på seg sammenlignbare
forpliktelser.
•
Andelen fornybar energi av samlet energibruk skal øke til 20 prosent i 2020
(andelen i transportsektoren skal være minst 10 prosent).
•
Energibruken i 2020 skal reduseres med 20 prosent sammenliknet med en
antatt referansebane som beskriver utviklingen uten klimapolitikk.
El-sertifikater er et viktig
investeringsinsentiv
Svein Roar Brunborg
Ler til banken
Enova-støtte og feed-in-tariff ville
ikke vært noe mindre inngrep i
markedet enn elsertifikatene, sier
NVE-sjef Per Sanderud.
– Gevinsten til utbyggerne av de
billigste grønne prosjektene, som
for eksempel storskala vannkraft,
gjør at de smiler hele veien til
banken, sier Brunborg.
El-sertifikater – vinnere og tapere
Forbrukere
Produsenter
Nye vannkraftprosjekter
SKS + tilknyttede selskaper
Utbygger
Navn/antall
SKS Produksjon AS
Storelvvatn
SKS Produksjon AS
Oldereid (utvidelse)
SKS produksjon AS
Smibelg og
Storåvatn
Govddesåga Kraftverk AS
Govddesåga
GWH
20
9
200
Inntak Govddes
58
Nord Norsk Småkraft AS
15
143
Suliskraft AS
4
19
Sjøfossen Energi AS
4
38
Beiarkraft AS
4
53
Helgeland Småkraft AS
3
164
Sum
704
Oldereid kraftverk
Fra drift til investering –
nye utfordringer for organisasjonen
SKS Produksjon AS
Adm.dir
Stein Mørtsell
Smibelg /
Storåvatn
Stig Grønli
Kraftverk
Prosjekt
Thor Åge Jensen
(35)
Ragnar Pettersen
(6)
Stab
Rune Stensland
Gisle kofoed
Vassdrag
Driftssentral
Handel
IT
Terje H. Nygaard
(5)
Per Arne Mathisen
(8)
Kjetil Haugli
(3)
Åge Torkilseng
(8)
Nord-Norsk Småkraft / Suliskraft:
- Prosjektledere Jostein Fagerheim og Robert Hagen
Prosjektfaser
Bra prosjekt?
Forprosjekt
Konsesjon
Planlegging
Innstilling styre
Fallavtale
Prosjektering
Kraftpotensiale
Tekniske løsninger
Kostnadsoverslag
Miljø
Erverve fall og
rettigheter
Nett-tilknytning
Utrede miljø
Konsesjonssøknad
Høring, befaring
Organisering
Prosjektering
Optimalisering
Entrepriseform
Kontraktsstandard
Anbudsdokumenter
Konsulent
Falleier
Nettselskap
Konsulent
Miljø/natur
Advokat
Falleier
Offentlige
myndigheter
Nettselskap
Konsulent
Advokat
Offentlige
myndigheter
Nettselskap
Anbud
Innhente tilbud
Vurdere tilbud
Inngå kontrakter
Bygg, el-mek,
finans
Konsulent
Advokat
Bank / finans
Investerings
-beslutning
Lønnsomhet
Styrebehandl
Prisprognoser
Rammebetingelser
Driftskostnader
Investeringsanalyse
Styrebehandling I
Styrebehandling II
Styrebehandling III
Markedsanalytikere
Lønnsomhetsanalytiker
Ledelse
Ledelse
Styrer
Eiere
Forprosjekt
•
•
•
•
•
Kartlegging av vannressurs
Miljøkonsekvenser
Tekniske løsninger
Kostnadsoverslag
Viktig med gode kart - laserscanning
Konsesjonssøknader – behandling og
høring
•
•
•
•
•
•
Tar lengre tid enn planlagt…
Mange skal mene noe..
Ofte krav om tilleggsutredninger
Viktig hva kommunen mener
– utbyggingsavtaler
Justering prosjektet
Utbygging bit for bit
– Vurdering av hvert enkelt prosjekt i et område
– Krav om utredning av sumvirkninger
Reindriftskart – planfasen
Reindrift – viktig aktør også etter konsesjon
Fallrettigheter (og andre rettigheter)
To muligheter :
1. Bli enig om en avtale
– Vanlig på småkraft (anbud)
2. Retten
– større prosjekt
Falleie grunneier – ulike modeller for avtaler
•
•
•
•
•
•
•
Engangsbeløp – signering, konsesjon
Andel av bruttoinntekt
Andel av overskudd
«Hjemfall» etter økonomisk levetid
Eierandel
Innslagspunkt
Kombinasjoner av punktene ovenfor
Valg av entrepriseform / kontraktstrategi
• Ulike entrepriseformer
– Ulike entrepriseformer i samme
prosjekt
• En eller flere kontrakter
• Kontraktsstandard
Vurderinger som gjøres :
•
Risikobilde
 Varierer fra prosjekt til prosjekt
 ansvar for koordinering, framdrift
•
Tilgjengelig egenkompetanse
 Muligheter for involvering, innflytelse,
kontroll
•
Markedssituasjonen hos tilbyderne
 Lokale – sentrale leverandører
Fauskebygg driver tunnel i Govddes
«Vanlig» kontraktsinndeling
Byggherre
Turbin
EL-mek
Bygg
Generator
Luker
Nett
Prosjekterende
Rør
Apparat og
kontrollanlegg
Nett - marked - kraftbalanse
1980-2012
Før Energiloven:
•
•
•
Oppdekkingsplikt i hvert område/region
Magasinkraftverk fordelt utover landet.
Nettet er utbygg etter dette, med
samkjøring/utveksling mellom regionene
Etter energiloven
•
•
Ingen/liten investering i ny produksjon eller
nytt nett.
Nettet er ikke tilpasset nye «utfordringer»,
hverken ny stor produksjon, ny stor overføring
eller nytt stort forbruk
Til Balsfjord
Nettadgang - utfordring i Salten
Kvandal
- nettkapasitet mellom regional - sentralnett
Ballangen
Ulvsvåg
Kalvåg
DragKjøpsvik
Ofoten
Vassmo
Falkelv
Skjelvareid
Botn
Nytt sentralnettspunkt
Kobbelv
Vall j
ord
Hopen
Bodø mm.
Salten trafo
Fauske
Ny stasjon med økt
trafokapasitet + ny linje
Sulitjelma
Oldereid
Rognan
Sundsfjord
Glomfjord
Enga
Halsa
Svartisen
Reppa
Beiarn
Øresvik
Sjona
Økt linjekapasitet
Nedre Røssåga
Marka
Linje 420 kV
Linje 300 kV
Innmatingskostnader (driftskostnad)
Fastledd + energiledd = 0,8 + 3-4 øre/kWh ( Salten reg.nett)
•
Det er energileddet som betyr noe for
produsentene i Salten!
•
Høyt energiledd signaliserer dårlig
nettkapasitet / markedsadgang
•
Marginaltapssatser beregnes som:
– Sentralnettsats
: 0-15 %
– Regionalnettsats
: 0- 5%
– Distribusjonsnettsats : 0-10%
– Sum
•
: 0–30 %
Energileddet beregnes som:
– Tapssats x pris x produsert volum
Noe som betyr at innmatingskostnaden i perioder kan utgjøre inntil 30
% av inntekten for et småkraftverk.
Utvikling innmatingskostnader for produksjon
•
Statnett planlegger en kraftig
økning av fastleddet
• 2013: 0,8 øre/kWh
• 2014: 1,2 øre/kWh
• 2015: 1,8 øre/kWh
• Dvs + 18 mill.kr/år for SKS
•
Fortsatt systempris i energileddet
– Kraftpris = Områdepris
– Innmating = Systempris
 Risiko for produsenten
•
Mer nett kan bedre nettkapasiteten
og gi lavere tapssats/energiledd.
Nettleie i Nord
Forbrukere
Produsenter
Lønnsomhetsanalyser
Investeringskostnader
Lønnsomme prosjekt
•
Småkraftverk
: 3,5 – 5,5 kr / kWh
•
Større kraftverk
: – 6,5 kr / kWh
•
•
Lønnsomheten påvirkes sterkt av fallavtaler.
Reguleringsmuligheter (magasin) er en klar
fordel.
Galbmefossen – etter utbygging i juni
Fallavtale og ingen regulering
Smibelg kraftverk - Veste
Sandvikvatn – regulering 33 m
Lønnsomhetsanalyse –
nåverdianalyse småkraftverk
Beregning kontantsstrøm
Spotsalg
Elsertifikater
Sum - inntekter
Innmatingskostnader
Falleie
Eiendomsskatt
Driftskostnader
Sum - kostnader
Avskrivinger
Rente- og andre finanskostnader
Resultat før skatt
Overskuddsskatt
Resultat etter skatt
+ Avskrivinger
Kontantstrøm
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
2,87
2,94
3,02
3,09
3,17
3,25
3,33
3,41
3,50
3,59
3,68
3,77
3,86
3,96
4,06
1,44
1,48
1,51
1,55
1,59
1,63
1,67
1,71
1,75
1,80
1,84
1,89
1,94
1,98
2,03
4,31
4,42
4,53
4,64
4,76
4,88
5,00
5,12
5,25
5,38
5,52
5,66
5,80
5,94
6,09
0,50
0,52
0,53
0,54
0,56
0,57
0,58
0,60
0,61
0,63
0,64
0,66
0,68
0,69
0,71
0,65
0,66
0,68
0,70
0,71
0,73
0,75
0,77
0,79
0,81
0,83
0,85
0,87
0,89
0,91
0,24
0,23
0,23
0,22
0,22
0,21
0,21
0,20
0,20
0,19
0,19
0,18
0,18
0,17
0,17
0,22
0,22
0,23
0,23
0,24
0,24
0,25
0,26
0,26
0,27
0,28
0,28
0,29
0,30
0,31
1,61
1,63
1,66
1,70
1,72
1,76
1,79
1,83
1,86
1,90
1,94
1,98
2,02
2,06
2,10
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
1,82
1,82
1,82
1,82
1,81
1,82
1,73
1,64
1,55
1,45
1,36
1,27
1,18
1,09
1,00
0,21
0,30
0,37
0,45
0,55
0,63
0,80
0,98
1,16
1,36
1,54
1,73
1,93
2,12
2,32
0,06
0,08
0,10
0,13
0,15
0,18
0,22
0,28
0,33
0,38
0,43
0,49
0,54
0,59
0,65
0,15
0,21
0,27
0,33
0,40
0,45
0,58
0,71
0,84
0,98
1,11
1,25
1,39
1,53
1,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,67
0,83
0,89
0,94
1,00
1,07
1,13
1,25
1,38
1,51
1,65
1,79
1,92
2,06
2,20
2,35
Følsomhetsanalyser
Følsomhetsanalyser
Prisprognoser
Følsomhetsanalyser - pris
Lønnsomhetsanalyse - resultater
Småkraftverk :
• Årlig produksjon
• Utbyggingskostnad
• Falleie
• Netto nåverdi utbygger
• Nåverdi falleier
: 7 GWh
: 4,8 kr/kWh
: 10% av brutto inntekt
: 1,2 mill.kr.
: 6,6 mill.kr.
Finansiering
•
•
•
•
•
Arrangert konkurranse med minimum 3 tilbydere
Innledende runde + mulighet for revidert tilbud
Tilbyderne er interessert – skarp konkurranse
Flere tilbydere belyser «saken» fra ulike sider
Gode tilbakemeldinger på lønnsomhetsanalysen
•
Vi vurderer en totalpakke :
– Andel egenkapital ( 30 – 40 %)
– Krav til likviditet under drift
– Rentemarginer
– Avdragsprofil ( eks 5 + 25 år)
– Løpetid - refinansiering
– Mulighet for garantier til leverandører
Markedsituasjonen for energi & kraft
Ikke fornybar produksjon
Fornybar produksjon
Forbrukere
Rammebetingelser fornybar kraft
– i regjeringserklæringen
•
•
•
•
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt for småkraft fra 5 til 10 MVA.
Vurdere tilpasninger i ordningen med el-sertifikater
Lage tiltaksplan for å redusere samlet konsesjonsbehandlingstid
La kommunene gi konsesjon til små-mikro-minikraftverk
Framtid er elektrisk og fornybar!
Produsenter
Forbrukere