Transcript NATOs nye Counterinsurgensy doktrine

Forsvarsakademiet Institut for Militære Operationer Stabskursus 2010‐2011 Major Rune Wenneberg
NATOs nye
Counterinsurgensy
doktrine
Kan den etterleves av norske styrker? Med bakgrunn i en analyse av NATOs COIN doktrine og Norges militære operasjoner i Afghanistan, vurderes potensielle utfordringer i forhold til Forsvarets evne til å etterleve NATOs nye COIN doktrine. Speciale
Veileder: Major Peter Hebo Sølling, IMO
Mai 2011
19590 ord
ABSTRACT Norwegian Armed Forces have participated in almost all NATO led missions after the cold war. Today Norwegian forces are fighting an increasing insurgency in Faryab province, Afghanistan. Even though ISAF are focusing on Counterinsurgency (COIN) in Afghanistan, Norway has not recognized COIN as the Campaign Theme. To increase COIN capabilities among its member states, NATO has produced its first COIN doctrine, AJP‐
3.4.4 Counterinsurgency. The Norwegian Army is considering implementing this as a national doctrine. The thesis identifies the challenges this implementation will have on the Army. Through an analysis of the doctrine itself, the political and military level, several challenges are identified. The analysis shows that the Army will not be able to meet the terms of the doctrines key elements. The Army lacks the necessary capabilities to be able to conduct independent COIN operations. In addition, the Army culture and the educational system are tuned on conventional warfare. The main reason for this is a political priority on national security and a humanitarian discourse in Norway. The necessary means the Army needs in order to establish doctrinally correct COIN capabilities, will probably never be given political priority. 1 RESUMÈ Norge er, og har vært, en aktiv deltager i FN‐ og NATO‐operasjoner, både under og etter den kalde krigen. Til tross for dette er det norske forsvaret i stor grad fokusert mot tradisjonelle og konvensjonelle kapabiliteter. NATOs dreining mot Counterinsurgency i Afghanistan har ikke blitt fulgt opp av norske styrker eller politikere i praksis. I den norske ISAF sektoren har opprøret økt i omfang og intensitet uten at en Counterinsurgency tilnærming har funnet sted. Det er ikke noe felles COIN teorigrunnlag i Forsvaret, heller ingen nasjonal doktrine. Dette er en av årsakene til en tese om at norske styrker i liten grad har god innsikt og forståelse for COIN. NATO har produsert sin første COIN doktrine, AJP‐3.4.4 Counterinsurgency. I mangel av en nasjonal doktrine, vurderer Hæren å implementere denne som gjeldende doktrine. Oppgaven har til hensikt å identifisere hvilke utfordringer Forsvaret står overfor i forhold til å etterleve denne doktrinen. Oppgaven bygges opp gjennom innledningsvis å analysere doktrinen for å identifisere kjernebudskap og doktrinære måleparametere. Denne analysen gir svar på hva som er kravene for å etterleve doktrine. Deretter gjennomføres en kvalitativ analyse av det politiske og militære nivået opp mot de doktrinære måleparametere, som identifiserer ulike utfordringer knyttet til implementeringen. Kravene for å tilfredsstille doktrinen må anses som meget krevende for både politisk og militært nivå. Kravene strekker seg fra politisk risikovillighet, via hærens kognitive evne til størrelsen på profesjonelle avdelinger. Hovedkonklusjonene i analysen peker på at Hæren i liten grad har evne til å etterleve doktrinen på grunn av manglende politisk prioritet. Hæren står overfor flere dilemmaer ved en implementering. Analysen av doktrinen peker på at Forsvaret mangler kritiske kapabiliteter nødvendige for doktrinært å operere riktig. Da dagens Hær er basert på verneplikt og innrettet mot nasjonale konvensjonelle oppgaver, vil det kreve en politisk omprioritering som er urealistisk. Norsk politisk miljø og diskurs er preget av lite kontrovers og risikovillighet overfor forsvars‐ og sikkerhetspolitiske spørsmål. Dermed oppstår det et dilemma ved at Hæren må kunne delta i COIN operasjoner uten at den kan etablere nødvendige kapabiliteter. Denne divergensen mellom Forsvarets behov og politisk prioritet, blir dermed den viktigste overordnede utfordringen Hæren står overfor. Internt er hovedutfordringen en manglende helhetlig utdanning innenfor COIN. Kravet til både soldater og offiserer er meget høye, og en etterlevelse krever meget god innsikt og forståelse på alle nivåer. I tillegg kreves en reel anerkjennelse om at COIN avviker fra konvensjonelle operasjoner, noe som krever en ikke‐
konvensjonell kultur. Da Hæren ikke helhetlig utdanner mot dette, opprettholdes en konvensjonell innretning som er uønsket i COIN. En annen viktig konklusjon av analysen, er at de profesjonelle avdelingene i Hæren er en avgjørende og kritisk kapasitet for å lykkes i COIN. Avdelingene er i dag betydelig mindre enn behovet, og disse er de eneste som vil kunne innfri de høye kravene som må tilfredsstilles i etterlevelsen av doktrinen. Dette peker tilbake på den manglende politiske prioriteten til å endre Hærens innretting vekk fra verneplikt og konvensjonelle oppgaver. Analysen viser at denne omprioriteringen er lite sannsynlig, og dermed vil ikke Hæren kunne etablere COIN kapabiliteter i nær fremtid. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ABSTRACT ............................................................................................................................................................... 1 RESUMÈ .................................................................................................................................................................. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ......................................................................................................................................... 3 1. INNLEDING OG METODE .................................................................................................................................. 4 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 2. COUNTERINSURGENCY DOKTRINEN............................................................................................................... 13 2.1. 2.2. 2.3. 2.4. 3. INNLEDING .......................................................................................................................................................... 27 NORSK FORSVARSPOLITISK KULTUR OG DISKURS .......................................................................................................... 28 STYRINGSDOKUMENTER ......................................................................................................................................... 30 COIN ELLER DELTAGELSE? ..................................................................................................................................... 33 OPPSUMMERING OG SAMMENDRAG ........................................................................................................................ 36 MILITÆRE BEGRENSINGER ............................................................................................................................. 38 4.1. 4.2. 4.3. 4.4. 3.5. 5. INNLEDNING ........................................................................................................................................................ 13 OPPBYGGING OG INNHOLD AV AJP‐3.4.4 COIN........................................................................................................ 13 DOKTRINÆRT INNHOLD.......................................................................................................................................... 15 OPPSUMMERING OG IDENTIFISERTE DOKTRINÆRE KRAV ............................................................................................... 23 POLITISKE RAMMER FOR COIN....................................................................................................................... 27 3.1. 3.2. 3.3. 3.4. 3.5. 4. OPPGAVENS HENSIKT OG KONKLUSJON ....................................................................................................................... 4 BAKGRUNN ........................................................................................................................................................... 4 MOTIVASJON ........................................................................................................................................................ 6 PROBLEMFORMULERING .......................................................................................................................................... 6 NØKKELBEGREPER OG DEFINISJONER .......................................................................................................................... 7 METODE .............................................................................................................................................................. 8 TEORI OG EMPIRIVALG ........................................................................................................................................... 10 AVGRENSING ....................................................................................................................................................... 11 ANTAGELSER ....................................................................................................................................................... 12 SVAKHETER VED OPPGAVEN .................................................................................................................................... 12 FORMALITETER .................................................................................................................................................... 12 INNLEDNING ........................................................................................................................................................ 38 EVNE OG KAPASITET TIL COIN I HÆREN .................................................................................................................... 39 HÆRENS TRENINGSSTANDARD OG KULTUR ................................................................................................................. 41 COIN UTDANNING I HÆREN ................................................................................................................................... 43 OPPSUMMERING OG SAMMENDRAG ........................................................................................................................ 46 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON .................................................................................................................. 48 LITTERATURLISTE................................................................................................................................................... 50 3 1. INNLEDING OG METODE 1.1.Oppgavens hensikt og konklusjon Denne oppgaven har til hensikt å identifisere utfordringer Forsvaret vil stå overfor ved en implementering av NATOs nye Counterinsurgency (COIN) doktrine. Norge står i dag uten en COIN doktrine og et bevisst forhold til denne operasjonsformen samtidig som norske styrker er involvert i slike operasjoner i Afghanistan. Oppgaven analyserer NATOs doktrine og Forsvarets evne til å etterleve denne gjennom å vurdere både politiske og militære faktorer. Hovedkonklusjonen er at Forsvaret mangler evne til å kunne etterleve doktrinen. Dette skyldes i stor grad en konvensjonell innretning og kultur i Forsvaret påvirket av manglende COIN utdanning, samt for få styrker med relevante kapabiliteter. De nødvendige endringene som vil skape forutsetning for en doktrinær etterlevelse, mangler den nødvendige politiske prioritet. 1.2.Bakgrunn Counterinsurgency er ikke en ny operasjonstype. Ulike former av dette har preget majoriteten av konflikter og kriger siste par hundre år. Begreper som small wars, gerilja, irregulær, asymmetrisk eller ukonvensjonell krigføring er begreper som i større eller mindre grad kan knyttes til insurgency eller Counterinsurgensy. Vestens væpnede styrker har både under og etter den kalde krigen organisert og dimensjonert seg for konvensjonelle trusler og konvensjonell krigføring. Dette er i stor grad naturlig da dette blir ansett som avgjørende for å sikre de ulike staters suverenitet. Til tross for en politisk og militær tilnærming til å forsvare staten mot andre potensielle fiendtlige stater, viser analyser at under 20 prosent av alle konflikter de siste 200 år har vært mellom stater. 1 Dermed viser dette at ukonvensjonell krigføring er det normale og konvensjonell krigføring er unntaket. Til tross for en reduksjon av vestlige styrker etter den kalde krigen, er styrkene fortsatt i stor grad konvensjonelt innrettet. Disse styrkene, tiltenkt andre typer konflikter, deltar nå i større grad i ikke‐
konvensjonelle operasjoner ute blant befolkningen. 2 Til tross for at mange land hadde erfaring fra Counterinsurgensy operasjoner fra tidligere har de fleste NATO land etter at krigen mot terror startet, utvist usikkerhet og nøling i forhold til hvordan Counterinsurgensy operasjoner bør gjennomføres. Denne usikkerheten må anses som naturlig da doktriner, kapabiliteter og kultur i stor grad er tilpasset konvensjonell krigføring. Et vanlig argument etter den kalde krigen var at hvis en militær enhet behersket konvensjonell høyintensitetskrigføring kunne den gjøre hva som helst. 3 Det har vært tidvis stor uenighet hvorvidt en konvensjonell krig inspirert organisasjon og kultur vil fungere under Counterinsurgensy. En av nyere tids mest anerkjente 4 COIN teoretikere, John Nagl påpekte i sin bok, Learning to Eat Soup with a 1
Correlates of War database. www.correlatesofwar.org/. Smith, Rupert (2005): The Utility of Force. The Art of War in the Mordern World. London: Penguin Books, s. 268‐269. 3
Ulriksen, Ståle (2008): Power to Protect?: The Evolution of Military Structures and Doctrine in Relation to the Responsibility to Prevent and Protect. (NUPI Report no.7‐2008). Oslo: Norwegian Institute of International Affairs, s.25. 4
Marston, Daniel (Ed); Malkasian, Carter (Ed) (2008): Counterinsurgency in Modern Warfare. Oxford: Osprey Publishing, s.13. 2
4 Knife: “The demands of conventional and unconventional warfare differ so greatly that an organization optimized to succeed in one will have great difficulty in fighting the other” 5 Behovet for en COIN doktrine ble tydeliggjort da amerikanske styrker på midten av 2000‐tallet hadde flere års erfaring etter 2001 med Counterinsurgensy i Irak og Afghanistan uten at resultatene kunne anses som gode. 6 En bredt sammensatt gruppe ledet av General Petraeus utviklet og gav ut Field Manual (FM) 3‐24 i 2006. Denne ble raskt tatt i bruk i Irak under the Surge 7 og gav nå de amerikanske styrkene klare prinsipper og retningslinjer på hvordan Counterinsurgency kampanjen skulle gjennomføres. Petraeus sørget for at FM 3‐24 ble operasjonalisert i praksis 8 fra 2007 og dette var starten på perioden som nøytraliserte det irakiske insurgency. Suksessen fra Irak med FM 3‐24 var med på å økte bevisstheten rundt behovet for en COIN doktrine, og blant annet satte Storbritannia og Frankrike i gang arbeid med å utarbeide egne nasjonale COIN doktriner. NATO som i 2003 hadde overtatt ansvaret for ISAF styrken i Afghanistan, startet også arbeidet med å utarbeide sin egen COIN doktrine, AJP‐3.4.4 Counterinsurgensy. I mangel på en NATO COIN doktrine, har NATO identifisert at en COIN mentalitet og standardisering av teknikker mellom NATO land har vært vanskelig. 9 Fokuset på COIN som kampanjetema og økte krav til deltagende nasjoner i ISAF ble i stor grad aktualisert gjennom de profilerte amerikanske generalene Mc Crystal og Petraeus som fra 2009 ledet ISAF og satte dette på dagsordenen. Da General Mc Crystal overtok som Commander ISAF (COMISAF) i 2009 utgav han COMISAF’s Initial Assessment. Den påpeker blant annet at ISAF må forbedre sin forståelse av COIN og viktige elementer som er felles for enhver COIN strategi. Videre påpeker han at ISAF ikke i tilstrekkelig grad utfører grunnleggende COIN i praksis. 10 For Norges del så hadde norske styrker deltatt i operasjoner på Balkan, Irak og Afghanistan uten at man hadde noen doktrinær tilnærming til COIN. ISAF har de seneste årene operert med Counterinsurgency som operasjonell tilnærming. Den fremherskende holdningen i det Norske Forsvaret kan sies å være at hvis man behersker konvensjonell krigføring, så behersker man COIN. 11 Studer viser også at norske styrker før deployering ikke har noen felles litteratur eller teorier som skal skape en felles forståelse av hvordan COIN skal gjennomføres 12. COIN er heller ikke et tema blant norske politikere noe som gjør det mer krevende for 5
Nagel, John A. (2005): Learning to eat Soup with a knife. Chicago: The University of Chicago Press, s.219. Crane, Conrad (2010): United States. I: Rid, Thomas; Keaney, Thomas (Ed.): Understanding Counterinsurgency. Doctrine, operations and challenges. New York: Routledge. s. 59. 7
Kampanje som USA innledet i 2007 med en økning i antall soldater og blir ansett som starten på en periode der opprøret i Irak ble slått ned. 8
Crane, Conrad (2010): United States. I: Rid, Thomas; Keaney, Thomas (Ed.): Understanding Counterinsurgency. Doctrine, operations and challenges. New York: Routledge. s. 70. 9
Ramms, Egon, General(2010): ISAF TRAING REQUIRENMENT FOR A COIN ENVIRONMENT.(NATO document 1170/ JBKEPB/194/10). Brunssum: Allied Joint Force Command, s.1. https://transnet.act.nato.int/WISE/ACTIPT/JOUIPT/CounterIns/BiSCCOINTr/file/_WFS/IMSM‐0489‐
2010_ENG_NU_COIN%20MSTG%20and%20Impl%20Plan.pdf 10
McChrystal, Stanley, General (2009): COMISAF’S INITIAL ASSESSMENT. Kabul:Headquarters International Security Assistance Force, s.2‐1. 11
Ravndal, Jacob Aasland (Ed.) (2009): Counterinsurgency ‐ when theory meets reality. (FFI‐rapport 2009/01346). Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment(FFI), s.26. http://rapporter.ffi.no/rapporter/2009/01346.pdf 12
Reinaas, B. (2008): Counterinsurgency: Norske doktriner og reglement for COIN. Bachleroppgave i militære studier. Oslo: Krigsskolen. Her i Ravndal, JA (Ed.) (2009), s. 26. 6
5 Forsvaret å kunne tilpasse seg dette. En ratifisering av AJP‐3.4.4 forplikter Norge i stor grad til å etterleve prinsippene for COIN beskrevet i doktrinen, selv om en doktrine ikke skal ses på som en oppskrift. Dette gjelder både i forhold til pre‐deployment trening og gjennomføring av operasjoner. I mangel på en COIN doktrine kan det påstås at Norges militære bidrag i til ISAF manglet en operativt forpliktende teori for COIN og dermed vil det kunne være mer tilfeldig hvordan den enkelte kontingentsjef valgte å tilnærme seg COIN. Det foreligger ingen planer om å utarbeide en egen norsk COIN doktrine. Når AJP‐3.4.4 er ratifisert og godkjent, er en mulighet at den skal fungere som en nasjonal doktrine for COIN. Det er ikke foretatt noen utredninger av hvilke konsekvenser dette kan og vil får for Forsvaret eller om Forsvaret er i stand til å etterleve doktrinen. Oppgaven vil adressere denne problemstillingen. 1.3.Motivasjon Siden 2001 har Norge hatt militære styrker i Afghanistan. 13 Forsvaret har i en årrekke deltatt direkte og indirekte i operasjonene som har endret karakter siden starten. Et søk gjennom Forsvarsdepartementets ugraderte dokumenter og informasjonssider knyttet til militær virksomhet i Afghanistan, viser et til fullstendig fravær av begrepet COIN, eller opprørsbekjempelse som er den norske oversettelsen. Årsaken til dette i lys av at ISAF har COIN som tilnærmet kampanjetema er ukjent, men det underbygger relevansen av oppgaven. En tilsynelatende manglende politisk fokus og prioritet på COIN, kombinert med en manglende militær forståelse, identifiserer et tydelig behov for en COIN doktrine i det norske Forsvaret. Norge er en militær småstat med et lite forsvar og er på mange måter ikke representativ for stormaktene i NATO. Nasjonale særbehov og forhold preger i stor grad den militære organisasjonen, og det er svært naturlig å tro at dette også gjelder vår evne til å gjennomføre COIN. Dermed er det en logisk slutning at Norge ikke bare vil ha behov for en COIN doktrine, men en nasjonalt tilpasset COIN doktrine. Denne vil kunne ta hensyn til nasjonale forhold, både politiske og militære, som på grunn av en småstats natur, vil avvike fra for eksempel supermakten USA eller organisasjonen NATO. Til tross for dette vurderes en implementering av NATOs doktrine. Et annet alternativ ville vært å implementere USAs nå velutprøvde FM 3‐24, men på grunn av USAs unike kapabiliteter og politiske rammer, vil denne sannsynligvis være mindre relevant for Norge enn AJP‐3.4.4. I mangel på en nasjonal doktrine er det ikke vanskelig å forstå at en nasjonal implementering av en NATO doktrine er bedre enn ingenting. Relevansen knyttet til denne oppgaven ligger dermed i å avdekke hvilke konsekvenser og utfordringer dette vil kunne få for Forsvaret. 1.4.Problemformulering Oppgaven skrives med Counterinsurgensy som hovedtema. Den skal ta utgangspunkt i at Norge vurder å implementere AJP‐3.4.4 Counterinsurgency som nasjonal COIN doktrine. Temaet gitt av Hærens Våpenskole var : Implementering av AJP 3.4.4 i det norske forsvar: Hva betyr det for Forsvaret og Hæren? Da det ikke planlegges med å “oversette” doktrinen til en nasjonal tilpasset doktrine, vil det sannsynligvis være mange utfordringer knyttet til å etterleve AJP‐3.4.4 i praksis. Oppgaven tar utgangspunkt i å adressere de utfordringer en implementering av AJP‐3.4.4 vil bety for det norske Forsvaret. Å identifisere problemene knyttet til implementeringen, og ikke mulighetene, gjør oppgaven mer relevant for Hæren. Problemene vil dermed være områder som det kan gjøres fremtidige tiltak mot ved en implementering. 13
Forsvarsdepartementet (2011): Kronologisk utvikling av det norske bidraget i Afghanistan. Offisielle internettsider. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/utenlandsoperasjoner/kronologisk‐utvikling‐av‐det‐norske‐
bidr.html?id=632365 6 Dermed vil problemformuleringen være: Med bakgrunn i en analyse av NATOs COIN doktrine og Norges militære operasjoner i Afghanistan, vurderes potensielle utfordringer i forhold til Forsvarets evne til å etterleve NATOs nye COIN doktrine. 1.5.Nøkkelbegreper og definisjoner 1.5.1. Comprehensive Approach A means to ensure a coordinated and coherent response to crisis by all relevant actors. 14 NATO har de seneste årene erkjent at konflikter ikke løses med militære midler alene. Dette har ført til en bred anerkjennelse om viktigheten av en økt koordinering og integrering av national governmental departments and agencies, Non‐Governmental Orgainsations (NGOs), International Organisations (IOs) og den private sektor i en allianse eller koalisjonsoperasjon. 15 1.5.2. Counterinsurgency ..COIN is defined as the set of political, economic, social, military, law enforcement, civil and psychological activities with the aim to defeat insurgency and address any core grievances. 16 Oppgaven vil fokusere på definisjonens militære pilar, men dette vil ses i en Comprehensive Approach og dermed måtte se de andre pilarene i den militære sammenheng. I oppgavens kapittel 2 vil begrepet operasjonaliseres gjennom en analyse der viktige elementer identifiseres og brukes som doktrinære måleparametere i resten av oppgaven. 1.5.3. Implementering Forstås som en innføring av en endring som skal etterleves primært i praksis. Det betyr blant annet at å implementere en doktrine er ikke bare å gjøre den gjeldende og tilgjengelig. En implementering er et høyere ambisjonsnivå som krever kjennskap, lojalitet, samt evne og vilje til å følge den. Det vil også måtte innebefatte eventuelle organisatoriske, utdanningsmessige og materielle endringer som anses nødvendige. 1.5.4. Kapabilitet, kapasitet Mens begrepet kapasitet i oppgaven henviser til en fysisk evne en avdeling eller soldat har, rommer begreper kapabilitet mer. Kapabilitetsbegrepet består av kapasitet (fysisk evne), kompetanse (kognitiv evne) og organisasjon. 1.5.5. Subtaktisk nivå Nivået under taktisk nivå. Henviser til soldatene som fysisk er på bakken i misjonsområdet og gjør jobben. Hierarkisk fra enkeltmannsnivå til kompaninivå med overlapping inn i bataljonsnivået. 14
NATO (2010): Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive, s. 7‐1. NATO (Ukjent): AJP‐3(B) Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations. Ratification Draft, s. 1‐1. 16
NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 1‐3. 15
7 1.6.Metode Problemformuleringen peker på å identifisere eventuelle utfordringer Forsvaret vil stå overfor i forhold til å etterleve en norsk militær implementering av NATOs nye COIN doktrine. Metoden for å svare på problemformuleringen er forenklet å innledningsvis bruke doktrinen til å svare på “hva ønsker vi (doktrinært) å gjøre?” Deretter gjennom en kvalitativ analyse av de eventuelle politiske føringer Forsvaret måtte ha gjennom å spørre “Hva får vi lov til?”. Avslutningsvis gjennomføres en kvalitativ analyse av den militære virkeligheten gjennom å identifisere “Hva er vi i stand til å gjøre?” Dette identifiserer utfordringene som oppsummeres avslutningsvis. KAP 1: INNLEDING
KAP 2: COIN DOKTRINE
”Hva ønsker vi å gjøre”? •
AJP‐3.4.4 Counterinsurgency METODE: Redegørende Analyse
OUTPUT: ”Doktrinære måleparametre” •
•
•
•
KAP 3: NORSKE POLITISKE RAMMER KAP 4: MILITÆRE RAMMER ”Hva får vi lov til”? “Hva har vi fått lov til”? ”Hva er vi i stand til å gjøre”? “Hva har vi gjort”? •
•
•
•
•
Doktinære måleparametre Offisielle styringsdokumenter Politisk kultur og diskurs Poliske ambisjoner og praksis ift ISAF METODE: Kvalitativ analyse OUTPUT: Formelle og uformelle utfordringer Doktinære måleparametre Politiske utfordringer Evne og kapasitet Kultur og treningsstandard Utdanning METODE: Kvalitativ analyse OUTPUT: Organisatoriske, strukturelle og kulturelle utfordringer KAP 5: KONKLUSJON
OUTPUT: Viktigste utfordringer ved etterlevelse av doktrinen
8 1.6.1. Doktrine/ Hva ønsker vi å gjøre? For å svare på “ hva ønsker vi å gjøre?”, vil det være behov for å finne representative “måleparametere” fra doktrinen. Parameterne skal gjenspeile kjernen i doktrinen og representere anerkjente viktige elementer i COIN. Disse vil brukes til den videre analyse for å svare på problemformuleringen. Dermed vil det innledningsvis være naturlig å analysere hva doktrinen selv mener er kjernen i COIN. Doktrinen er helhetlig og omhandler mer enn de militære virkemidlene. Analysen må dermed identifisere elementer som er representative for den militære søylen, men som samtidig ivaretar krevet om helhet. Selv om oppgaven benytter empiri fra Afghanistan, men skal identifisere generelle utfordringer, må måleparameterne være av en allmenngyldig karakter. Svakheten med denne tilnærmingen er at doktrinen er omfattende og helhetlig og dermed gir ikke oppgaven rom for å analysere hele innholdet. Selv ved å identifisere et relativt stort antall måleparametere vil det kunne være viktige forhold som ikke blir identifisert og som dermed kan føre til feile konklusjoner. Dette søkes kompensert gjennom å identifisere relativt mange og ulike, samt identifisere parametere som peker på både det politiske og det militære nivået. De identifiserte doktrinære måleparameterne vil brukes videre på en induktiv måte for å analysere om disse vil medføre utfordringer for Forsvaret. 1.6.2. Politiske faktorer/ Hva kan vi gjøre? Forsvarets kapabiliteter henger tett sammen med politiske prioriter og føringer. En analyse uten å vurdere det politiske nivået vil bli snever og ufullstendig. For å identifisere hva Forsvaret har av politiske føringer, begrensinger og handlefrihet til å implementere doktrinen, gjennomføres en kvalitativ analyse av relevante politiske faktorer. Bruk av Forsvarsdepartementets white papers, strategidokumenter og andre relevante offentlige styringsdokumenter analyseres opp mot de doktrinære måleparametere for å identifisere eventuelt utfordringer i forhold til en implementering av doktrinen. Dette vil gi grunnlag for å analysere de formelle politiske føringer mens en analyse av den politiske kultur og diskurs gir de mer uformelle påvirkningen. Avslutningsvis vil en analyse av hvordan det politiske nivået i praksis forholder seg til oppdraget i Afghanistan, identifisere politiske indikatorer for fremtidige COIN operasjoner. Ved å sammenligne konklusjonene fra den kvalitative analysen opp mot de doktrinære måleparameterne vil det gi delvis svar på problemformuleringen ved å identifisere enkelte politiske utfordringer som direkte vil påvirke evnen til å implementere doktrinen. Videre vil analysen identifisere faktorer som vil påvirke Forsvaret og dermed nyttes i analysen av det militære nivået. Svakheten ved denne modellen er at empiri fra kun Afghanistan ikke trenger å være gjeldende for fremtidige COIN operasjoner. Gjennom å tilstrebe bruk av eksempler som må anses å være representative kan ulempen delvis kompenseres. 1.6.3. Militære faktorer/ Hva er vi stand til å gjøre? Det siste steget vil være identifisere de utfordringene Forsvaret står overfor ved en nasjonal innføring av ny COIN doktrine gjennom å spørre; “hva er vi i stand til å gjøre?” Hensikten vil dermed være å analysere den militære organisasjons evne til implementeringen. Oppgavens begrensing gir ikke mulighet for å belyse alle aspekter ved de militære utfordringene. Organisasjon, teknologi, materiell, utdanningssystem og 9 treningsstandard er bare noen eksempler på områder som kunne være interessante. Besvarelsen vil dermed begrenses til å fokusere på Hærens utdanning, kapasitet og kultur ref pkt 1.8. Med utgangspunkt i de doktrinære måleparametere spisses disse ytterligere opp mot reelle militære utfordringer i å etterleve og tilpasse seg en COIN doktrine. Konklusjonene og funnene i kapittel 3 inndras i analysen for å sette det i rammen av politiske begrensinger. Bruk av ulike kilder, både offisielle og uoffisielle vil kunne gi et empirisk grunnlag for analysen. Dette gir forutsetninger å identifisere utfordringer Hæren har i forhold til å tilfredsstille måleparameterne. Konklusjonene i denne analysen vil direkte svare på problemformuleringen i form av identifiserte utfordringer ved en etterlevelse av doktrinen. Svakheten ved denne modellen er at den kun vil identifisere deler av de militære utfordringene. Selv om de valgte måleparameterne må anses som representative vil det kunne være andre faktorer som f vil kunne gi andre konklusjoner. Kun bruk av ugradert materiale begrenser dybden i analysen, men kompenseres ved å trekke antatte allmenngyldige konklusjoner. 1.6.4. Konklusjon De viktigste konklusjonene som direkte peker på problemformuleringen i kapittel 3 og 4 sammenfattes, vektes og oppsummeres i dette siste kapittelet. Den sammenfattende konklusjonen vil dermed peke på de utfordringene som er identifisert underveis og presenteres sammen med årsakene til utfordringene. Der det er naturlig vil konklusjonene også kunne peke i retning av løsninger på utfordringene. 1.7.Teori og empirivalg Da problemformuleringen har til hensikt å vurdere norsk evne til å implementere AJP‐3.4.4 Counterinsurgency, blir denne doktrinen det viktigste teoridokumentet. AJP‐3.4.4 Counterinsurgensy Ratification Draft 2 er ikke et endelig dokument, men det forventes ikke å få store innholdsmessige endringer når den ratifiseres ref antagelsene i pkt 1.9. NATO doktriner er av natur ulik klassiske akademiske teoridokumenter. AJP serien av doktriner er “Keystone” doktriner som blant annet innebærer at de godkjennes med konsensus fra alle medlemslandene 17. Dette vil si at den dermed kan påstås å være en kompromissløsning som ikke alle vurderer til å være optimal. Til tross for dette ratifiserer landene kun doktrinene etter en lang og grundig prosess og innholdet er noe medlemslandene skal stå inne for før godkjenning. Operasjoner i NATO rammen er multinasjonale og dermed vil godkjente doktriner ofte være den eneste felles faglige plattformen deltagende nasjoner har. Doktriner av må av natur ses på som “Best practice” 18 innenfor det feltet den beskriver. Den inneholder alliansens erfaringer og hvordan prinsipper skal praktiseres i nåtid og nær fremtid. AJP‐3.4.4 kan påstås å være en doktrine med mest empirisk grunnlag bak seg da den inkorporerer blant annet alliansens nylige erfaringer i COIN fra operasjoner i Irak og Afghanistan. Doktrinen må dermed ses på som et meget relevant og riktig teorigrunnlag for denne oppgaven. Det empiriske grunnlaget vil i stor grad bli hentet fra Norges deltagelse i Afghanistan. De erfaringer og observasjoner som er gjort gjennom en årrekke, er det mest representative norske styrker har deltatt på i 17
18
NATO (2010): AJP‐1(D) Allied Joint Doctrine, s. 1‐2. Ibid. s. 1‐1. 10 relasjon til en COIN kampanje. Fra subtaktisk til politisk nivå er det gjort erfaringer som må kunne anses for å være representative for de ulike nivåene. 1.8.Avgrensing En av oppgavens viktigste avgrensing er at norske styrkebidrag skal ha eget Area of Operation (AAO) 19, være Lead Nation 20og selv stille hovedbidragene til den militære enheten nødvendig for å kunne etterleve doktinen. Dette er identisk med hvordan det norske Provincial Reconstruction Team (PRT) opererer i Faryab provins, Afghanistan og som er det empiriske grunnlaget. Oppgaven vil begrense seg til å fokusere på Hærens evne til å etterleve doktrinen. Hæren er, og vil være, hovedleverandør til eventuelle COIN operasjoner. Derimot er Forsvarets organisasjon slik at Hæren aldri vil gjennomføre en slik operasjon alene. Derfor omhandler problemformuleringen Forsvarets utfordringer og ikke Hærens. Gjennom en avgrensning med fokus på Hæren vil oppgaven bli mer helhetlig. Avgrensingen fokuserer på empiri fra det norske styrkebidraget i Afghanistan. Bidraget har flere ganger endret størrelse, kapabiliteter og oppdrag, men er normalt i størrelsesorden 500‐550 soldater. Styrkebidraget som helhet er et Joint bidrag fra alle forsvarsgrener, men med Hæren som hoved‐bidragsyter. AJP‐3.4.4 er en generisk doktrine som adresserer COIN generelt. Til tross for at problemformuleringen skal besvares generelt, vil analysene begrenses til ISAF og Afghanistan da det empiriske grunnlaget for norske militære operasjoner i ISAF er godt. Norge forventes å stå i Afghanistan så lenge NATO er forpliktet der. Denne operasjonen er en kompleks multinasjonal NATO ledet operasjon med FN mandat som har en Comprehensive Approach tilnærming. Det norske styrkebidraget er på en antatt maksimal størrelse av hva Forsvaret kan opprettholde over tid. Dette gjør ISAF til en begrensing i oppgaven som dermed blir representativ for eventuelle fremtidige norske COIN operasjoner. Selv om problemformuleringen skal identifisere utfordringer knyttet til AJP‐3.4.4 Counterinsurgency vil hele doktrinen være for stor å ta hensyn til. Da doktrinen er svært omfattende og beskrivende, også innenfor ikke‐militære virkemidler. Dermed vil bruken av doktrinen begrenses til enkelte doktrinære måleparametere ref pkt 1.6.1. Måleparameterne vil ta utgangspunkt i militære faktorer som påvirker den taktiske utførelsen. Problemformuleringen skal gi svar på “Forsvarets evne” til å etterleve ny doktrine. Begrepet Forsvarets evne er svært generelt og vil kunne omhandle ulike områder som vil være for omfattende å drøfte i en oppgave. Da den i tillegg kun er basert på åpne kilder, vil den begrense seg til mer generelle trender og indikatorer, ikke detaljer. COIN og COIN doktrinen omhandler i stor grad samvirket av militære, politiske, økonomiske og sivile virkemidler. Det vil være naturlig å se konklusjoner i relasjon til alle virkemidlene, men oppgaven vil i den grad det er mulig, begrenses til de militære virkemidlene og konklusjoner knyttet til dette. Oppgaven vil ikke omhandle Special Operation Forces (SOF), selv om den norske Hæren har slike styrker og bruker dem i operasjoner tilsvarende COIN. 19
“..An operational area defined by a joint commander for land or maritime forces to conduct military activities.[..]” NATO (2010): AAP‐6. NATO GLOSSARY OF TERMS AND DEFINITIONS, s.2‐A‐17. 20
Ansvarlig nasjon i tildelt AAO. 11 1.9.Antagelser AJP‐3.4.4 Counterinsurgensy er ikke ratifisert av alle nasjoner og dermed ikke formelt gjeldende som doktrine. Det antas at doktrinen, når den formelt ratifiseres, ikke vil ha så store endringer at det det vil endre konklusjonene i denne oppgaven. Videre antas det at Norge uten forbehold vil ratifisere doktrinen og dermed forplikte seg til å implementere den etter beste evne. Oppgaven vil gjennomføre en kvalitativ analyse av det politiske nivået. Denne type analyse vil bli særdeles omfattende hvis alle faktorer som reelt påvirker politiske beslutninger og politisk logikk skal inkluderes. Dette vil ikke være mulig i rammen av denne oppgaven, men den politiske faktoren er avgjørende for oppgavens validitet. En antagelse om at de analyserte dokumenter, uttalelser og handlinger er representative for det politiske nivået er dermed nødvendig. Kravene til validitet og reliabilitet i valg av data og empiri blir dermed viktig. Bruk av nye og ikke‐kontroversielle kilder innenfor relativt samme tidsperiode vil skape en viss konsekvens med tanke på at ulike politiske perioder har ulike prioriteringer. 1.10. Svakheter ved oppgaven Forutsetninger, fokus og oppdrag har endret seg underveis i ISAF/ Afghanistan, både for Norske styrker og ISAF generelt. Dette gjør at en induktiv analyse kan resultere i gale slutninger. Dette kan kompenseres gjennom perspektivering av konklusjonene, identifisere nyere erfaringer og velge faktorer som anses som allmenne og representative. Bruk av kun ugraderte kilder reduserer dybden på dybden oppgaven. På ulike områder som for eksempel kapasiteter vil det være behov for å generalisere i større grad og se mer på indikatorer enn detaljer. Bruk av graderte opplysninger vil kunne gitt andre konklusjoner. Kravet til reliabilitet og validitet til kilder opprettholdes ved at kilder ikke må anses som kontroversielle men være representative for temaet det representer. Problemformuleringen etterspør utfordringer knyttet til implementeringen av doktrinen på grunn av behov for å begrense oppgaven. Et relativt ensidig fokus på utfordringer, og ikke muligheter gjør at oppgaven mangler helhetlige konklusjoner. Dette krever bevissthet av leseren at det kan ligge mange muligheter som ikke oppgaven drøfter. 1.11. Formaliteter Oppgaven skrives på norsk bokmål. Da oppgaven skrives ved en dansk institusjon vil språket tilpasses noe for å øke forståelsen for danskspråklige lesere. Dette innebærer blant annet at engelske ord og faguttrykk foretrekkes i stedet for særnorske ord, utrykk og navn. Målgruppen for oppgaven anses å være offiserer med generell, men ikke spesiell, innsikt i temaet. Dette vil begrense omfanget av forklaringer og definisjoner på generelle militære begreper. 12 2. Counterinsurgency doktrinen 2.1.
Innledning Hensikten med dette kapitlet er å identifisere viktige doktrinære måleparametere gjennom en analyse av AJP‐3.4.4 COIN. Parameterne skal være representative for hva som må anses som kjernen i doktrinen. Det vil si at de må anses som allmenngyldige og ikke bare være representativ for ISAF og Afghanistan. Parameterne vil brukes videre i oppgaven for kunne belyse problemformuleringen. Parameterne presenteres som krav det politiske og militære nivået må oppfylle for å tilfredsstille doktrinens kjernebudskap. Doktrinen beskriver i stor grad COIN i en Comprehensive Approach ramme og omfatter dermed mer enn bare den militære søylen i COIN. Oppgavens begrensing og fokus vil dermed fokusere primært på de militære aspektene i doktrinen som vil vare aktuell for Hæren i Norge å implementere. 2.2.
Oppbygging og innhold av AJP­3.4.4 COIN Doktrinen har til hensikt å veilede NATO Commanders, staber og avdelinger i planlegging og gjennomføring av Counterinsurgency. Den har også til hensikt å informere sivile aktører om hvordan militære kan understøtte operasjoner i en Comprehensive Approach tilnærming. Videre skal den kunne brukes på både operasjonelt og taktisk nivå. Doktrinen må anses som relativt omfattende og den belyser og beskriver mange aspekter ved COIN, både normativt og deskriptivt. 21 Språket er relativt lett tilgjengelig og det kan sannsynligvis ses i sammenheng med at den også skal ha en sivil målgruppe. 2.2.1. Oppbygging av doktinen • Chapter 1­ Introduction Første kapitlet, som er introduksjonen til doktrinen, plaserer COIN som et “Campaign theme” 22og beskriver i COIN i kontekst til det operative miljøet. Videre beskrives viktigheten av Comprehensive Approach og kravene for å forstå hvordan et bredt spekter av militære aktiviteter henger sammen med COIN. 23 • Chapter 2­ The Operational Environment Her beskrives kompleksiteten av det operative miljøet i COIN og dets mange bestanddeler. Dette inkluderer aktører, irregulær aktivitet inkludert insurgents rolle. 24 21
Doktrinen har deler som beskriver forventet handling og hva som skal til for å oppnå suksess. Samtidig har den deler som årsaksforklarer, perspektiverer og forklarer sammenhenger. 22
Campaign theme beskriver hvilken type operasjon og hvor den i utgangspunktet befinner seg på konfliktskalaen. Theme vil kunne endre seg under en operasjon og overlappe med andre themes og må ikke ses lineært på. AJP‐3(B), s. 1‐3, beskriver ikke COIN som Campaign Theme men noe som inngår i Security som beskrives som ett av fire themes. I AJP‐3.2 Land Operations, s.1‐3, beskrives derimot COIN som eget Theme. Det samme gjør AJP‐3.4.4, s. 1‐1. Oppgaven behandler COIN som Campain Theme. 23
NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 1‐2. 24
Ibid. s. 1‐2. 13 • Chapter 3­ Insurgency and Counter Insurgency Doktrinen beskriver videre forskjellen på insurgency og counterinsurgency med de forutsetninger og vilkår som fører til insurgency. Dynamikken og sårbarheten i insurgency beskrives videre for å kunne skape innsikt og dermed forutsetning for COIN. Basert på analyser av historiske og nyere operativ erfaring, beskrives videre COINs egenskaper og særegenheter i forhold til andre Campaign themes. Disse skal understøtte og supplere de mer generelle prinsipper for operasjoner. 25 • Chapter 4­ Planning for Counterinsurgency Kapitlet fokuserer på planleggingen av NATOs militære bidrag på det operasjonelle nivået. Planlegging av kampanjer er i COIN identisk med andre operasjonsformer, men planmessige særegenheter og spesielle forhold knyttet til COIN utdypes og forklares. • Chapter 5: The Military Contribution Det avsluttende kapitlet snevrer inn doktrinen og fokuserer i større grad på på det militære bidraget i en COIN kampanje. Dette er fokusert på det utøvende taktiske nivået 2.2.2. Innholdets relevans i forhold til problemformuleringen De deler av innholdet i doktrinen som understøtter løsningen på problemformuleringen må adressere, kapabiliteter, handlinger, ferdigheter og holdninger som Forsvaret må inneha for å implementere doktrinen. Dermed vil de deler av doktrinen som for eksempel beskriver operasjonsmiljøet, ikke være like relevante i denne oppgaven. Dette er i stor grad forhold som vil være til stede uavhengig av hvordan norske styrker opererer eller hvilke kapabiliteter avdelingen besitter. Forståelsen av operasjonsmiljøet og faktorer som påvirker insurgency, er selvsagt avgjørende for Forsvarets evne til å gjennomføre COIN doktrinært riktig. Derimot er det handlingen som utøves som til sist vil gi et resultat som kan peke på hvorvidt en operasjon har vært vellykket. Det vil si at de deler av doktrinen som beskriver hvordan en COIN kampanje skal gjennomføres, vil dermed være meget relevant som et doktrinært måleparameter i oppgaven. Da oppgaven i tillegg skal fokusere på det taktiske nivået vil dette ekskludere deler av doktrinen. Attributes in Counterinsurgency beskriver egenskaper og kjennetegn og må ses på som suksesskriterier for å adressere en COIN operasjon doktrinært riktig. Dette er faktorer som bygger både på historiske‐ og nye operative erfaringer. Dermed blir Attributes relevante for å identifisere viktige doktrinære egenskaper da de på mange måter definerer en COIN operasjon. The Military Contribution kapitlet beskriver i stor grad kravene til en taktisk avdeling som gjennom å beskytte sivilbefolkningen og neutralise 26 Insurgents, oppnår hensikten med det militære bidraget i COIN. Dette militære fokuset ses samtidig i kontekst med andre aktører og militærets evne til å tilpasse seg en 25
Ibid. s. 1‐2. Norsk begrep er “Nøytralisere”. Definisjonen er:“Rendering an enemy element temporarily incapable of interfering with the operation” Fra STANAG 2287. Her i: Hæren (2010): Stabshåndbok for Hæren. Heggelia: Generalinspektøren for Hæren. s. 216. 26
14 Comprehensive Approach. Gjennom å identifisere sentrale og relevante deler av dette kapitlet vil det direkte understøtte kravet til hva som er relevant i doktrinen for videre analyse. 2.3.
Doktrinært innhold 2.3.1. Grunnleggende forståelse av COIN For å se helheten i forhold til å forstå hvilke doktrinære måleparametre som er relevante, vil det være avklarende å belyse bakgrunnen og filosofien i doktrinen. Insurgency is defined as the actions of an organised, often ideologically motivated, group or movement that seeks to effect or prevent political change of a governing authority within a region, focused on persuading or coercing the population through the use of violence and subversion. 27 Dette står i motsetning til Counterinsurgency som er definert i punkt 1.5.2. Selv om de er prinsipielt forskjellige, må de alltid ses i sammenheng for å forstå COIN teori. Insurgents vil forsøke å tvinge frem en endring av den politiske makten, mens Counterinsurgents forsøker å stanse insurgents og dermed underbygge den oppfattede legitimiteten til Host Nation (HN)regjeringen. 28 Denne tvekampen mellom Insurgents og Counterinsurgents handler i stor grad om hvem som har befolkningens tillit. Andre teorier og metoder i Counterinsurgensy har hatt tilnærminger som mer direkte ser dette som en isolert voldelig kamp mellom to asymmetriske motstandere. Det videre arbeidet vil vise at NATOs syn på Counterinsurgensy må i liten grad oppfattes som en fysisk kamp, men en kamp som i stor grad utkjempes på den kognitive arenaen der befolkingen er målet. Både Insurgents og Counterinsurgents benytter seg av en rekke ulike virkemidler og taktikker. Dette inkluderer politiske, militære, økonomiske, sosiale, informasjon og infrastrukturelle aktiviteter. 29 De ulike virkemidler og aktiviteter må ses på som både politiske og militære, og de henger i stor grad sammen. Militære handlinger og virkemidler vil nesten alltid ha politiske konsekvenser. Dette innebærer at politiske hensyn alltid må gå foran de militære, og valgte militære handlinger må alltid understøtte politiske hensikter og målsetninger. Det kan påstås at dette alltid har vært gjeldende, også i konvensjonell krigføring. Forskjellen vil i stor grad være at i COIN, vil sammensmeltingen av nivåer finne sted helt ned på soldatnivå der den enkeltes handlinger kan, og vil, få strategiske konsekvenser. Dette er ikke unikt kun for COIN, men må anses som en viktig mekanisme som det må tas hensyn til. Prinsipielt er det sivile myndigheter som har, og må ta ansvaret for å etablere samfunnsmessige oppgaver og skape en intern sikkerhetssituasjon som gir mulighet for stabilitet og oppbygning. 30 Virkeligheten er ofte slik at dette ikke er mulig og dermed vil militære få oppgaver og ansvarsfelt som ligger utenfor normal doktrine. Typer oppgaver vil i stor grad endre seg fra tidlig i en operasjon til sluttfasene, og dette krever en stor grad av fleksibilitet og helhetsforståelse hos de militære styrkene, ut over hva som er normalt. Selv om oppgavene vil strekke seg fra rene kampoppdrag til å drifte sivile samfunnsoppgaver, ligger mye av suksessen i hvordan befolkningen oppfatter operasjonen. Både sivilt og militært ligger det et stort ansvar å 27
Ibid. s. 1‐3. Ibid. 29
Ibid. 30
Ibid. s. 1‐4. 28
15 understøtte intensjoner med handlinger 31. Suksessen er i stor grad knyttet til evnen å synkronisere militær aktivitet med sivil innsats, både GOs og NGOs. Da både insurgents og counterinsurgents kjemper om befolkningens støtte, ligger nøkkelen til seier i befolkningen hos begge parter. Selv om partene kjemper om det samme er virkemidlene svært ulike og asymmetriske. Mens NATO følger internasjonale konvensjoner og regler, og skal være et eksempel til etterfølgelse, gjelder ikke det samme for Insurgents. Counterinsurgents må forvente å forholde seg til og bekjempe en miks av insurgency, terrorisme, kriminalitet og uorden. 32 Even til å skape den helt avgjørende sikkerheten som kreves for å skape stabilitet, er en særdeles komplisert og krevende oppgave for militære styrker. Dette krever en evne til å benytte alle former for militær aktivitet 33. Doktrinen beskriver at dette må anføres av “attributes of COIN” 34 2.3.2. Attributter I tillegg til krigføringens prinsipper, har NATO utviklet “Attributes of COIN” som er karakteristika og egenskaper som ønskes fulgt under operasjoner. Disse er basert på historiske og nyere operative erfaringer og må ses på som suksesskriterier og kjernen i hvordan NATO ønsker å gjennomføre COIN. Gjennom å analysere nye operasjonserfaringer og historiske eksempler, har NATO identifisert flere kjennetegn på hva som definerer Counterinsurgensy. Dette gir en helhetlig forståelse av denne type operasjon, og vil være viktig i planlegging og gjennomføring av COIN. Hovedpoengene fra Attributes of COIN presenteres og knyttes sammen, men med fokus på hva det vil innebære for en militær avdeling å tilfredsstille doktrinen innenfor de ulike områdene. Politisk prioritet Tydelige og realistiske politiske mål må etableres før en COIN kampanje kan initieres. Den militære delen av COIN må tilpasses og rettes inn mot disse politiske målsettingene. Når det er et motsetningsforhold mellom politisk og militært nivå, skal det politiske gis prioritet. Dette inkluderer en Comprehensive approach som vil styre operasjonen mot ønskede mål og effekt. Insurgents vil av natur forsøke å angripe direkte og indirekte den politiske vilje som ligger bak operasjonen, både regionalt og internasjonalt. 35 For militære avdelinger vil dette først og fremst kreve en holdnings og kulturendring i forhold til hvordan de tradisjonell tenker. Å ikke alltid være i stand til å gjøre det som er fagmilitært riktig vil sannsynligvis øke risikoen for egne styrker og dette må være godtatt og kjent både militært og politisk i hjemlandet. I tillegg vil den innsikten som kreves i å koordinere politiske og militære virkemidler på alle nivå kreve en organisatorisk kapasitet som ivaretar dette, samt et mandat til å integrere tett med ikke‐militære aktører. Kamp om befolkningen, ikke mot dem Befolkningen vil normalt være hovedfokuset i COIN, og i de fleste tilfeller tyngdepunktet i operasjonen. I stor grad er COIN og insurgency en kamp om befolkningens støtte og tillit. For å øke tilliten må de militære 31
Ibid. Ibid. s. 1‐4. 33
AJP‐3.3 beskriver Military activities som offensive, defensive, stability and enabeling. Alle aktiviteter kan bli brutt ned til taktiske handlinger. 34
NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 1‐5. 35
Ibid. s. 3‐23. 32
16 styrker prioritere sann og riktig informasjon som skal understøtte Host Nation og NATOs målsettinger, samtidig som Insurgents undergraves. En dyp forståelse, integrering og involvering overfor sivilbefolkningen er en naturlig del av militærets oppgaver i COIN. Denne integrasjonen med lokalbefolkningen setter ofte militære sjefer i er sikkehetsdilemma. Desto mer styrkene integreres og spres blant befolkningen, reduseres styrkebeskyttelsen tilsvarende. Prioriteres styrkebeskyttelse, reduseres evnen til å løse oppdrag. Denne balansen må finnes og justeres fortløpende. Evnen til å akseptere risiko henger dermed tett sammen med evnen til å lykkes. I motsetning til konvensjonell krigføring må alle militære handlinger overfor fienden først og fremst ses i sammenheng med hvilken effekt de har på sivilbefolkningen. Dette betyr at handlinger rettet mot Insurgents som er ansett militært nødvendige og ønskelige, ikke nødvendigvis blir gjennomført hvis det gir en negativ effekt overfor befolkningen. 36 Det sikkerhetsdilemmaet som en spredning av styrkene ut blant sivilbefolkningen innebærer, må de militære avdelingene være i stand til å håndtere. Det innebærer at avdelingene må ha en organisasjon, fleksibilitet og treningsstandard som tillater et tidvis fragmentert operasjonsmønster med mindre avdelinger ute blant befolkningen. Avdelingen må være både logistisk og sikkerhetsmessig i stand til å understøtte dette for å redusere risikoen. I tillegg vil økt risikotakning statistisk gi høyere egne tap, noe som må være forankret både politisk og i avdelingene. Viktigheten av legitimitet COIN er avhengig av å skape og underbygge legitimitet. Dette gjelder både befolkningens oppfattelse av Host Nation styre og sikkerhetsstyrker, NATOs legitimitet overfor HN og det internasjonale samfunn. COIN vil være nytteløst hvis HN ikke kan etablere og vedlikeholde legitimitet i befolkningen. Å understøtte dette er en viktig oppgave for NATO styrker og dette kan blant annet gjøres gjennom å vise at HN har evne til å etablere sikkerhet og grunnleggende samfunnstjenester. 37 Opprørere vil av natur forsøke å øke egen legitimitet på bekostning av NATO og HN, noe som alltid vil kreve en stor innsats å motvirke. Avdelingene må tilpasses og organiseres for å samarbeide tett med HN og underbygge deres troverdighet og legitimitet. Avdelingene må ha kapasitet til å understøtte HN med det som gir best effekt i forhold til å bygge legitimitet. Da dette vil endre seg, vil fleksibilitet og et spekter av kapasiteter være nødvendig. Legitimitet skapes i felten gjennom handlinger. Dette krever at avdelinger og soldatene må være eksemplariske i opptreden og kulturell forståelse. I tillegg vil utilsiktede skader (Collateral Damage) være kontraproduktivt, og som oftest underbygge Insurgents legitimitet. Dette innebærer at avdelingene må være i stand til å ta økt risiko for å unngå sivile tap, selv om det kan være militært nødvendig med det motsatte. Dette krever erfarne og profesjonelle avdelinger som kan akseptere og operere under lite gunstige forutsettinger. For å understøtte egen legitimitet og undergrave Insurgents vil kapasiteter innenfor Psychological Operations (Psy Ops)/ Information Operations (Info Ops) være en viktig styrkemultiplikator. 36
37
Ibid.s. 3‐23 ‐ 3‐24. Ibid. s. 3‐24 ‐ 3‐25. 17 Etterretningsdrevne operasjoner Effektiv etterretning, forståelse av kulturelle, politiske og sosio‐økonomiske faktorer er avgjørende i COIN. Dette skapes gjennom tett integrasjon med lokalbefolkningen og aktørene i misjonsområdet. Operasjonene må være etterretningsdrevet og tilpasset operasjonens stadige endrende forutsetninger. Etterretning og informasjonsoperasjoner må koordineres og ses i sammenheng for å gi maksimal effekt overfor lokalbefolkningen. 38 I etterretningsdrevne operasjoner skal avdelingen kunne reagere og operere i forhold til den reelle situasjonen og identifiserte operative behov, og ikke bare i henhold til planer og prosedyrer. Å gjennomføre etterretningsdrevne operasjoner krever mer enn gode etterretninger. Hurtig reaksjon og fleksibilitet vil kreves av avdelingene som skal utnytte de mulighetene som vil kunne oppstå. Spesielt krevende vil det være å raskt analysere konsekvensene for befolkningen og koordinere med andre aktører som kan og bør støtte militære handlinger for å gi nødvendig legitimitet. Det vil kreve avdelinger med god COIN forståelse, høy treningsstandard og et stab‐ og støtteapparat som håndterer alle ulike aspekter med etterretning. Enhetlig innsats (Unity of effort) Kompleksiteten og antall aktører i COIN gir av natur en organisatorisk friksjon som må reduseres. Evnen til enhetlig innsats gjennom Comprehensive approach, felles forståelse, koordinering og samarbeid til tross for ulikhet, er helt avgjørende. Samarbeid mellom sivile og militære institusjoner, etablering av felles mål og aktiv bruk av liaisonering blir viktig. Koordineringen skal prinsipielt koordineres av HN gjennom å kombinere politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige løsninger. Dette gjelder på alle nivåer fra det laveste taktiske til det politiske nivå. 39 Liaisonering, koordinering og synkronisering av aktivitet for å oppnå samme målsetninger på tvers av nasjoner, kulturer og organisasjoner, er en enormt krevende. Dette krever både rett militær organisasjonskultur og en organisasjon tilpasset dette. I tillegg er mandat eller myndighet til å gjennomføre dette på tvers av tradisjonelle ansvarsinndelinger, helt avgjørende. Nøytraliser opprøret og isoler opprørerne fra deres støtte For å slå opprørerne må de isoleres fysisk og psykologisk fra befolkningen som de normalt henter sin støtte fra. Ved å adressere kjernen i misnøyen som mater opprøret, vil insurgents isoleres og HN øker sin legitimitet. Tilnærmingen skal være i en comprehensive approach ramme, som vil øke evnen til å nøytralisere opprøret på sikt. Mange tilnærminger, metoder og virkemidler vil måtte påvirke evnen til isolering. Ulike typer isolering som fysisk‐, økonomisk‐ og psykologisk isolasjon vil kreve ulike kapabiliteter og virkemidler som skal gjennomføres og koordineres. NATO styrkene må være i stand til å operere i hele konfliktspektret fra rene offensive kampoperasjoner til indirekte støtte av HN. 40 Igjen vil dette være en krevende om omfattende oppgave for militære styrker. Evnen og mandatet til tett koordinering på tvers av alle aktører vil være utslagsgivende for å oppnå de synergiene Comprehensive Approach krever. Even til tradisjonelle militære kapabiliteter som å angripe og slå Insurgents på slagmarken vil være avgjørende, samtidig som komplimenterende kapabiliteter som Psy Ops/ Info Ops også er viktig. 38
Ibid. s. 3‐25 ‐ 3‐26. Ibid. s. 3‐26. 40
NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 3‐26 ‐ 3‐28. 39
18 Evnen til å bruke makt i COIN vil alltid skape paradokset der det å drepe opprørere kan være kontraproduktivt gjennom at flere skapes på sikt. Vær forberedt på en langvarig kampanje Opprør er av natur langvarige, og kan vare i tiår viser de fleste historiske eksempler. Det er avgjørende at NATO‐landene i COIN tenker og tilrettelegger for en langvarig innsats. Dette må være politisk forankret og anerkjent. I tillegg er forståelsen av at en bekjempelse av opprøret ikke betyr slutten på en COIN kampanje viktig. 41 Langvarige operative forpliktelser sliter på de militære kapasitetene som leveres. Selv om oppdraget, situasjonen, og dermed det militæret behovet endres underveis, vil det være logisk å stille relevante styrkebidrag som har forutsetning for å vedlikeholdes lenge. Hvis nasjonale behov og kapasiteter blir viktigere enn de behovene NATO har for styrkebidragene, vil dette kunne medføre liten effekt eller kontraproduktivitet i operasjonen. Sikkerhet i rammen av rettsikkerhet er avgjørende Å etablere et minimums sikkerhetsnivå for befolkningen, er en av pilarene i COIN. Uten sikkerhet for befolkingen og vennligsinnede aktører, vil opprøret ha grobunn for videre vekst og suksess. Ofte vil det være lange perioder der de militære, av sikkerhetsmessige årsaker, er de eneste med kapasitet til å operere i områder. Å gi befolkningen grunnleggende samfunnsmessige tjenester er ikke en militær oppgave, men dette må man være forbedret på å levere inntil sikkerhetssituasjonen tillater GOs og NGOs å overta oppgavene. Målet er å redusere volden og dette skal skje i rammen av rettsikkerhet slik at HN sikkerhetsinstitusjoner selv kan overta dette ansvaret. COIN må understøtte og tilrettelegge for HNs rettsikkerhet, som må baseres og tilpasses lokale skikker og tradisjoner. 42 Evnen til å etablere og vedlikeholde tilstrekkelig sikkerhet vil være en av kjerneoppgavene for en militær avdeling. Uten denne evnen vil en avdelingen ha liten nytteverdi i COIN. Dette krever robuste, godt utrustede og relativt store avdelinger som er i stand til å håndtere alle typer sikkerhetsutfordringer. Sikkerhet skapes ikke fra leirene, men ute i felt blant lokalbefolkningen hvor utfordringene er. Dermed må avdelingene være i stand til over tid å operere hvor som helst. Avdelingens størrelse, fleksibilitet og robusthet vil også være avgjørende for den unormale oppgaven det er å tilfredsstille befolkningens grunnleggende behov. I tillegg til krav om mange ulike kapasiteter, vil mandat og nasjonalpolitisk handlefrihet til denne type oppgave være nødvendig. Evnen til å skape og vedlikeholde sikkerhet må også kombineres med evnen til utdanning, mentorering og operasjonell partnering med HN sikkerhetsstyrker. Dette krever en organisatorisk kapasitet og en treningsstandard tilpasset oppgaven, noe konvensjonelle styrker normalt ikke har. Overlat ansvaret til lokale styrker snarest Insurgents bør primært bekjempes av HN sikkerhetsstyrker. NATO avdelinger må ha evne og vilje til å støtte dette, samt ved behov, selv ta ansvaret i perioder. Da dette vil kunne oppfattes som at Insurgents kjemper 41
42
Ibid. s. 3‐28. Ibid. s. 3‐28 ‐ 3‐29. 19 mot en okkupasjonsstyrke, skal ansvaret for å bekjempe Insurgents overlates til HN når mulig. Tiltak som underbygger deres evne til å overta sikkerhetsansvaret, vil måtte prioriteres. 43 For de militære styrkene vil dette sammenfalle med kravene i forrige paragraf med evne til utdanning, mentorering og partnering. Etter hvert som kampansvaret overtas av HN, vil det fortsatt være behov for Combat Support og Combat Service Support for HN kampstyrker for å gi nødvendig støtte uten å fremstå som en kjempende okkupasjonsstyrke. I perioden der det går mot en overgang av NATO kampansvar til HN, vil det være viktig å prioritere indirekte støtte til HN på bekosting av kortsiktige gevinster ved selv å nedkjempe opprøret direkte. Lær og tilpass raskt Den siden som er raskest og mest effektiv i å lære og tilpasse teknikker og forståelse, vil kunne ta initiativet i kampanjen. COIN vil av natur endre karakter under operasjonen og evnen til systematisk å utnytte Lessons Learned, er avgjørende. 44 Even til hurtigst å tilpasse seg krever en stor grad av fleksibilitet i hele den militære organisasjonen. Alle elementer må være fleksible og inneha endringsberedskap. Dette innebærer blant annet at de militære organisasjonene ikke må være for spesialiserte, men inneha høy nok treningsstandard til å være effektiv innenfor mange felt. Organisatorisk og kapasitetsmessig må avdelingene være store nok til endrede oppgaver og krav. Dette vil kreve mer enn å sende misjonstrente konvensjonelle styrker som kun er trent og forberedt på spesifikke oppgaver. 2.3.3. Det militære bidraget i COIN Hensikten med det militære bidraget i COIN kan kort oppsummeres med å beskytte befolkningen og nøytralisere Insurgents. Ved å lykkes med dette skapes gode forutsettinger for HN og andre aktører som får tilgang på befolkningen, og dermed kan adressere kjernen i problemet. Til tross for at det militære bidraget understøtter HN sine politiske målsetninger, og nøytraliserer Insurgents militære kapasitet, er dette ingen garanti for å lykkes i COIN. 45 Doktrinen beskriver en analyse av hva det innebærer for en militær avdeling å beskytte befolkningen og nøytralisere Insurgents. Brutt ned til militære taktiske målsettinger skal styrken være i stand til å: sikre befolkningen, isolere Insurgents fra deres støtte og nøytralisere Insurgents militære organisasjon. 46 Dette er oppgaver som i stor grad vil kreve militær væpnet innsats, men må ses i sammenheng og koordineres med andre virkemidler og aktører. En analyse av hva dette vil innebære av krav for norske militære styrker vil hjelpe å identifisere doktrinære måleparametere for å senere å belyse oppgavens problemformulering. Sikre 47 befolkningen Manglende evne til å tilfredsstille befolkningens krav til fysisk sikkerhet, kan undergrave grunnlaget for stabilitet hvis befolkningen sloss for å overleve. Selv om det fokuseres på befolkningens sikkerhet betyr det 43
Ibid. s. 3‐29 ‐ 3‐30. Ibid. s. 3‐30. 45
Ibid. s. 5‐1. 46
Ibid. s. 5‐12. 47
“Gain possession of a position or terrain feature, with or without force, and to make such disposition as will prevent, as far as possible, its destruction or loss by enemy action.” Fra STANAG 2287. Her i: Hæren (2010): Stabshåndbok for Hæren. Heggelia: Generalinspektøren for Hæren. s. 217. 44
20 ikke at man ikke skal fokusere på motstanderen. Tvert i mot så vil kampen om befolkningens sikkerhet foregå blant befolkningen. Når mennesker har grunnleggende behov for sikkerhet er det ofte uvesentlig hvem som hjelper dem. Det vil si at Insurgents på denne måten vil kunne vinne befolkningens støtte ved å gi den en relativ følelse av sikkerhet. Å vinne konkurransen om å gi befolkningen sikkerhet er dermed viktig og noe som vil stimulere økonomisk vekst, HN støtte og stabilitet. 48 Militære avdelinger må for å løse denne oppgaven ha en god evne til Force Protection, samt evne til å operere fragmentert og spredt i perioder for å kunne gi beskyttelse i flere områder. Dermed krever det både militær evne og politisk vilje til å spre styrkene, noe som igjen vil kunne gi redusert handlefrihet. Treningsstandard og materiell til å operere i mindre enheter med økt risiko kan også være påkrevet. Dette krever evne til å understøtte med C2, logistikk, etterretning og QRF styrker til et fragmentert operasjonsområde. Isolere Insurgents fra deres støtte For å kunne slå Insurgents krever det at de fratas sin støtte gjennom å isolere dem fra ressurser og miljøer som understøtter dem. Ved å klare dette vil Counterinsurgents oppnå handlefrihet til å gjennomføre militære operasjoner. Å nekte Insurgents sikre områder, vil være avgjørende i enhver COIN operasjon. Dette gjelder både lokalt og internasjonalt og krever dermed tett samarbeid med alle aktører for å oppnå dette. I tillegg må Insurgents organisasjon lokaliseres og nøytraliseres, både direkte og indirekte. Dette kan og vil innebære en fysisk ødeleggelse av ulike celler i en Insurgents organisasjon som er nødvendig for å fungere. 49 God og presis etterretning og evne til å samarbeide tett med lokale sikkerhetsstyrker vil være avgjørende for militære avdelinger som skal isolere Insurgents. Avdelingen må være meget mobil og være i stand til å operere og bli understøttet i hele operasjonsområdet. Dette krever evne og vilje til å ta risiko, reagere raskt i tillegg til en stor grad av fleksibilitet. Nøytralisere Insurgents militære organisasjon Ved å nøytralisere Insurgents militære‐ eller væpnede organisasjon, fratas de evnen til å utøve vold. Det er mange tilnærminger og kombinasjoner av løsninger for å oppnå denne målsettingen. Å skape forutsetninger som tvinger insurgents til å sloss konvensjonelt, noe som vil favorisere NATO styrker, er en tilnærming. Insurgents kan forsøkes slått og bekjempes fullstendig hvis egne styrker klarer å isolere dem. Uansett tilnærming vil det være vanskelig å unngå å bli dratt inn i kamphandlinger og forutsettinger som favoriserer Insurgent, som for eksempel tettbebyggelse. Til tross for dette er det avgjørende å kontinuerlig skape en følelse av usikkerhet og redusere deres bevegelsesfrihet, som er en forutsetningfor å overleve. De må stadig tvinges til omgruppere og flytte ved å etablere “oilspots” 50 i insurgents områder. Over tid vil kombinasjoner av dette svekke deres organisasjon. Den optimale løsningen anses å bygge kapasitet hos HN sikkerhetsstyrker til kunne gjennomføre denne type operasjoner selv. Å gradvis understøtte HN i økte 48
NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 5‐12 ‐ 5‐13. Ibid. s. 5‐13. 50
Består av to faser. Først kreves det at Counterinsurgents fullstendig kontrollerer et isolert område, deretter er hensikten å utvide disse områdene til store kontrollerte områder. Ibid. s. 5‐14. 49
21 operative kapasiteter som å kunne lede offensive operasjoner i de mest krevende områdene, er noe som må tilstrebes. 51 Evnen til å slå en militær motstander kinetisk er en grunnleggende kapasitet enhver militær kampavdeling må ha, også i COIN. Uten evne og vilje til å sloss og vinne i alle former for terreng og klima, vil det være enkelt for Insurgents å utnytte denne svakheten. Dermed vil det være avgjørende å ha en meget høy treningsstandard og materiell som gir en relativ fordel overfor en motstander. Også her kreves det både politisk og militær evne og vilje til å gjennomføre kampoperasjoner og kunne godta de eventuelle negative konsekvenser av dette, som sivile tap og negativ presse. Evnen til å samtidig trene og støtte HN sikkerhetsstyrker i å overta kamprollen, bør og må prioriteres høyt. I motsetning til en Combat kampanje, må det militære bidraget i COIN balansere og koordinere maktbruk og virkemidler i mye større grad. Evnen til å ta de rette hensynene og de riktige vurderingene, stiller store krav til militære avdelinger, fra generalen til den menige soldat på bakken. Doktrinen beskriver flere hensyn militære avdelinger må ta når militære virkemidler brukes i COIN. Mens Attributes in COIN i punkt 2.3.2 i stor grad beskriver en helhetlig tilnærming på COIN, beskriver kapittel 5 ‐ The Military Contribution, spesifikt hva som kreves av militære avdelinger. Dette er hensyn som vil være relevant for en norsk avdeling som skal etterleve doktrinen. De hensyn doktrinen mener militære avdelinger må ta henger tett sammen med allerede beskrevne attributter. De militære hensyn doktrinen beskriver er: 52 •
•
•
•
•
•
•
•
Be Aware that Insurgents Often Have the Advantage of Asymmetry Identify the Actors and Discriminate Between Them Requirement for a Highly Proactive Command Need for Flexible Military Action Need for Force Protection Necessity to Continually Learn and Adapt Win the Battle of Perception Building Influence with the Local Population Den umiddelbare sammenhengen med de mer helhetlige attributter viser at doktrinen har en stor grad av sammenheng og er relativt konsekvent med tanke på fokus og prioriteter. Da de fleste av disse faktorene allerede er beskrevet, drøftes noen for å belyse utfordringene bredere. Behov for proaktiv ledelse. For å oppnå langsiktig positiv effekt må militære sjefer utvikle en forståelse av lokal toleranse for bruk av makt. Dette gjelder både NATO styrker og lokale sikkerhetsstyrker. Under slike forhold må sjefer og deres staber være fleksible og inneha evnen til å beskrive hensikten entydig i hele organisasjonen. Sjefer må ha evnen til å skape og utnytte taktiske muligheter øyeblikkelig. Dette vil kreve en desentralisert ledelse som tillater taktisk initiativ. Ledere på laveste nivå må tillates å samarbeide og jobbe direkte med sivile og andre 51
52
Ibid. s. 5‐13 ‐ 5‐14. Ibid. s. 5‐1 ‐ 5‐10. 22 aktører uten å ha behov for å få dette godkjent. I COIN har ofte taktisk aktivitet strategisk effekt og dermed må både ansvar og ressurser være tilgjengelig for et lavt taktisk nivå. 53 Desentralisert ledelse og delegering av ansvar er noe den norske Hæren i teorien skal etterleve til daglig under operasjoner i rammen av ledelsesformen Intensjonsbasert ledelse. 54 Selv om Hærens doktrine beskriver denne ledelsesformen, gjør COIN sin egenart med strategiske konsekvenser for subtaktiske handlinger, komplekst operasjonsmiljø, mange aktører og medias tilstedeværelse at en mer oppdragsbasert ledelse er mer naturlig. For militære avdelinger vil dermed utfordringen ligge i etablere et høyt utdannings og erfaringsnivå på de lavere ledere, og en reel evne til å gjennomføre intensjonsbasert ledelse. Behov for fleksible militære styrker. Da insurgents normalt tilpasser, endrer seg og utvikler operasjonskonseptet sitt over tid, ofte hurtig, har militære Counterinsurgents behov for å minimum reagere på dette. Optimalt bør styrken kunne være proaktiv i forhold til Insurgents. For å lykke med dette må militære avdelinger forstå sine egne kapabiliteter, styrker og svakheter på samme måte som motstanderens. De militære virkemidlene må være fleksible og tilpasse seg over tid, slik at Insurgents kan formes og holdes i ubalanse. 55 Det er flere forhold som vil påvirke evnen en militær avdeling har til å endre kapabiliteter og være fleksibel over tid. For å endre en allerede eksisterende styrke i et misjonsområde til andre kapabiliteter, vil det ofte kreve en høy treningsstandard og erfaringsnivå. Avdelingen må ha en organisasjonsform og materiellpark som av natur tillater endringer. Det vil si at en design to cost 56 avdeling som er minimumsutrustet, trent og bemannet til en eller få oppgaver, vanskelig vil kunne endre seg. For å tilpasse seg endringer over tid, eller helst ligge i forkant av dem, kreves det at nasjonen har politisk evne og vilje til raskt å endre det nasjonale militære styrkebidraget. I tillegg vil endringer av styrkebidragets sammensetning, kapabiliteter og størrelse kreve at Forsvaret hjemme har de etterspurte kapabilitetene, og er i stand til å vedlikeholde det over tid. En kapasitet, selv om den formelt finnes i Forsvaret vil i praksis kreve lang forberedelsestid og opptrening for å kunne deployeres. 2.4.
Oppsummering og identifiserte doktrinære krav AJP‐3.4.4 er en omfattende og helhetlig doktrine som peker på mange aspekter ved COIN. Analysen viser at det er mange sammenfattende krav som må stilles til Norge og Forsvaret, skal kjernen i doktrinen kunne etterleves i praksis og dermed implementeres. Det synes tydelig at COIN er en meget krevende operasjonsform for en militær avdeling skal den lykkes med doktrinens kjernebudskap. Hverken politisk eller fagmilitært vil det være tilstrekkelig å bare “delta” med styrker i en operasjon. Dermed vil det være stor forskjell på å bare delta i en COIN operasjon og å gjennomføre COIN reelt. Skal COIN gjennomføres, vil målrettet innsats, kunnskap, vilje samt rett type avdelinger være avgjørende. Skal Forsvaret ha forutsetninger for å lykkes med dette, vil det stille store krav til både det politiske og det militære nivået. Fra politisk nivå vil det kreve forståelse og innsikt i COIN og Comprehensive Approach for å være i stand til å tilrettelegge for en militær suksess. Selv om alltid nasjonale politiske hensyn må tas, vil en tilfredstillelse av 53
Ibid. s. 5‐7. Forsvarsstaben (2004): Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Oslo: Forsvarsstaben, s. 83‐87. 55
NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 5‐7 56
Enhet som er konstruert basert på stramme økonomiske rammer, ikke operative behov. 54
23 doktrinens krav kreve mer av politikere og embedsmenn enn hva som er normalt under for eksempel konvensjonell militær anvendelse. Da COIN vil kreve at militære styrker tar økt risiko og opptrer relativt “ukonvensjonelt” i forhold til hva befolkningen normalt forventer av Forsvaret, krever dette uforbeholdent politisk støtte. Den politiske evnen og viljen til å ta tap, tåle negativ presse i perioder og godta at norske styrker må ta økt risiko for å løse oppdrag, blir dermed vesentlig. Da avdelingene som behøves må være relativt, store, robuste og inneha mange ulike kapabiliteter, krever det vilje til å ta kostnadene ved å etablere, deployere og vedlikeholde slike avdelinger. Normalt vil dette være en av de største utfordringene da kostnadene knyttet til et styrkebidrag kan bli en faktor der nasjonale politiske hensyn overstyrer de militære reelle behovene. Ikke bare skal relativt store styrkebidrag kunne opprettholdes, de må også kunne endres og byttes relativt raskt med andre kapasiteter etter hvert som COIN operasjonen endrer form, og dermed behov. Endrede styrkebidrag og kapabiliteter medfører normalt økte kostnader og vil dermed være en politisk utfordring. Avslutningsvis må det politiske nivå ikke gi norske avdelinger så mange caveats 57 at de ikke kan operere fritt og raskt tilpasse endringer knyttet seg alliansen, HN, operasjonsmønster og Insurgents. Dette innebærer også full handlefrihet og mandat til å koordinere, integrere og samarbeide med alle typer aktører i operasjonen for å være i stand til å tilfredsstille kravene til Comprehensive Approach og doktrinen. Kravene Forsvaret må tilfredsstille for å etterleve doktrinens budskap er også krevende og omfattende. For å lykkes med en implementering av doktrinen vil det kreve en kultur og en holding som erkjenner at COIN på mange områder er svært ulik konvensjonelle operasjoner. Dette vil først og fremst fordre god forståelse og innsikt i de mekanismer som COIN krever for å lykkes, og en relativt dyp forståelse for teorien bak. Denne forståelsen vil kreve utdanning og erfaring innenfor området og er like avgjørende på soldatnivå som generalsnivå. Som for det politiske nivået, innebærer denne forståelsen også erkjennelsen av at de militære virkemidlene ikke er det viktigste, men kun et av mange virkemidler som skal koordineres og tilpasses andre virkemidler og politiske målsettinger. Denne erkjennelsen kan påstås bør være normal på et operasjonelt nivå, men at den i COIN er like viktig på et subtaktisk nivå, vil kreve et kulturelt paradigmeskifte. Spennet i oppgaver og kompleksiteten i operasjonsmiljøet er meget stort. Kombinert med et krav om å ta høy risiko, krever dette meget profesjonelle styrker. Kravene til den enkelte soldat og avdelingene som deltar, er så store at kun erfarne, selekterte og godt utdannende heltidssoldater må anses som gode nok. Dette henger også sammen med en allerede høyteknologisk og krevende hverdag soldater må forholde seg til i en moderne hær. Når konsekvensene av enkeltmenns handlinger og holdninger, kan og vil få strategiske konsekvenser, må kravene til profesjonalitet være store. Denne profesjonaliteten vil også settes på prøve da avdelingen skal ha evne og vilje til å sloss og vinne over Insurgents med begrensinger som de normalt ikke må ta hensyn til i konvensjonell krig. Evnen til å forstå og tolke komplekse situasjoner, veksle mellom ulike virkemidler, stridsformer og ta politiske og sivile hensyn, er en oppgave kun kan løses av meget dyktige og erfarne styrker. Det vil være mange faktorer som påvirker behovet for kapabiliteter hos en norsk avdeling som skal gjennomføre COIN. Det som synes gjennomgående og relativt generisk basert på analysen av doktrinen, er 57
Caveats er de politiske restriksjonene som politisk pålegges en militær styrke. For eksempel hadde den norske utrykningsstyrken rundt 2007‐2009 caveats for forbød dem å deployere til det urolige Sør‐Afghanistan. Til tross for at ISAF flere ganger anmodet om dette og avdelingen selv var villig, ble det aldri gjennomført. 24 behovet for relativt mange boots on the ground 58. COIN er kampen om befolkningen og må foregå ute blant befolkningen. Dette krever en stor tilstedeværelse av soldater på bakken med kontaktflate mot sivilbefolkningen og lokale aktører. De skal i tillegg sørge for sikkerheten til disse parallelt med at Insurgents skal nøytraliseres. Dermed vil dette kreve infanterisoldater i et relativt stort antall som kan kombinere og veksle mellom ulike oppgaver og oppdrag. Evne og vilje til tidvis å operere i mindre enheter med økt risiko, vil også være avgjørende. I tillegg skal avdelingen være i stand til å trene, mentorere og tilrettelegge for HN sikkerhetsstyrker. Dette spennet krever og underbygger behovet for erfarne, profesjonelle styrker av en viss størrelse. For at en slik styrke skal kunne fungere både generisk under fiendtlige feltforhold, men også med de unike kravene i COIN, vil en stor balansert understøttelse være nødvendig. Først og fremst er COIN meget etterretningskrevende og denne kapasiteten vil måtte være relativt større enn i en konvensjonell operasjon. 59 I tillegg må for eksempel logistikk og sanitet måtte være i stand til å understøtte et fragmentert operasjonsmiljø med enheter spredt over store områder. Dette er kapasiteter som normalt støtter store samlede enheter. Kombineres dette med at Hæren må ha kapasitet til å endre styrkebidraget og vedlikeholde det over tid, vil det være svært krevende for en småstats forsvar. Kravet om at avdelingen er organisert, trent og utrustet til å opptre fleksibelt og med endrede forutsettinger, må også anses som ufravikelig i en tilfredstillelse av de doktrinære kravene. Organisasjonen må videre kunne samarbeide, liaisonere og dele informasjon med en rekke aktører. Dette er en generisk militær avdeling i liten grad i stand til, så en organisatorisk tilpassing til dette kravet må også være en forutsetning som må tilfredsstilles. Oppsummert og forkortet kan de doktrinære måleparameterne som analysen av AJP‐3.4.4 har identifisert beskrives som følgende krav: Doktrinære krav til politisk nivå •
•
•
•
•
•
•
Innsikt og forståelse for COIN teori og doktrine på blant politikere og byråkrater på Forsvarsdepartement nivå. Politisk vilje og prioritet til å gjennomføre COIN, ikke bare delta i en COIN operasjon, samt akseptere den politiske risikoen dette kan medføre. Politisk støtte til avdelingen i utlandet for å ta risiko og tap, opptre ukonvensjonelt og tåle negativ presseomtale. Vilje til å bidra med et relativt stort og dyrt styrkebidrag over tid, i stor grad styrt av fagmilitært behov. Vilje og evne til å tilpasse styrkebidraget til endrede behov raskt. Meget få eller ingen nasjonale Caviets på styrkebidraget Mandat og handlefrihet til styrkebidraget til å integrere, koordinere og samkjøre sivil og militær innsats i operasjonsområdet. Doktrinære krav til militært nivå • Høyt utdanningsnivå innenfor COIN på alle nivåer. 58
De bakkestyrker som til enhver tid er tilgjengelig for å fysisk gjennomføre operasjoner og kamphandlinger. Støtteavdelinger inngår ikke i begrepet. 59
En norsk kampbataljon i en konvensjonell rolle har normalt kun 3‐4 etterretningsbefal, noe som må anses som svært utilstrekkelig i COIN. 25 •
•
•
•
•
•
En kultur og holding på alle nivåer som i praksis erkjenner hva som kreves for å lykkes i COIN i motsetning til konvensjonell krig. Kun bruk av profesjonelle og erfarne enheter i alle roller som direkte skal gjennomføre COIN. Relativt stor og balansert understøttet styrke med stor andel boots on the ground . Fleksible avdelinger som er trent og utrustet til å ta risiko, gå i kamp, samarbeide med alle aktører og operere fleksibelt, herunder i mindre grupper blant lokalbefolkningen. Organisatorisk og kognitiv evne til å lede, trene, liaisonere og mentorere HN sikkerhetsstyrker og andre sivile aktører. Understøttet av kritiske kapasiteter som etterretning, Psy Ops, sanitet og logistikk som kan understøtte et fragmentert operasjonsmønster. 26 3. POLITISKE RAMMER FOR COIN Carrying out a successful counterinsurgency campaign takes a substantial amount of money, and even more importantly, a substantial amount of political will 60. 3.1.
Innleding Den parlamentariske kontrollen det politiske nivået fører over Forsvaret er ikke bare en forutsetning for et moderne demokrati, men også et premiss for at Forsvaret løser pålagte oppgaver slik storting, regjering og dermed slik det norske folket ønsker det. Det politiske nivået kontrollerer og påvirker Forsvaret på ulike måter, både direkte og indirekte. Denne påvirkningen er i stor grad bevisst, men mange av politiske tiltak og føringer vil kunne få utilsiktede konsekvenser for blant annet Forsvarets kapabiliteter og prioriteter. Et eksempel på dette er at en prioritering på et område, vil kunne skape en intern nedprioritering på et annet. Den samme effekten vil den politiske kultur og diskurs ha på Forsvaret. I en multinasjonal NATO ledet operasjon som ISAF er det NATO som avgjør hvilket kampanjetema operasjonen har, og hvordan oppdraget skal løses. Derimot kan og vil de ulike nasjonene ha nasjonale begrensinger, fokus og prioriteter som ofte avviker fra NATOs krav og behov. Norge og enkelte andre NATO stater har blitt beskylt for ikke å bidra mot et felles mål i Afghanistan. 61 Til tross for at Norge på den ene siden stiller seg bak NATO operasjoner vil de på den andre siden kunne pålegge nasjonale styrker restriksjoner som er direkte motstridende med operasjonens hensikt. Dermed er for eksempel norske styrkers evne til å gjennomføre COIN i Afghanistan, i stor grad påvirket av nasjonale politiske prioriteringer og føringer. Forsvarets evne til å implementere COIN doktrinen generelt, og COIN i Afghanistan spesielt, vil i stor grad være påvirket av ulike forhold på det politiske nivået. Faktorer som ressurstildeling, prioriteter, begrensinger, formelle oppgaver og nasjonalpolitiske hensyn er noe av det som i stor grad vil sette rammer og forutsetninger for Forsvaret. Dette kapitlet har til hensikt å analysere om det politiske nivået antas å tilfredsstille kravene som er de identifiserte doktrinære måleparameterne i kapittel 2, og dermed identifisere deler av svaret på oppgavens problemformulering. Da Forsvarets evne til COIN påvirkes av det politiske nivå, også indirekte, vil en avlyse av den forsvarspolitiske kulturen og diskurs identifisere relevante faktorer for problemformuleringen. Dette vil i stor grad identifisere de uformelle faktorer som ikke direkte kan leses i styringsdokumenter, men som likevel påvirker Forsvaret. En analyse av de formelle politiske føringer og rammefaktorer Forsvaret må forholde seg til, vil peke på faktorer som mer direkte påvirker Forsvarets evne. Som kapittel 2 identifiserte, er det vesentlig med politisk kjennskap og vilje til å gjennomføre COIN. En analyse av det politiske nivåets innsikt og fokus på COIN som operasjonsform, vil dermed kunne gi en mer helhetlig analyse av det politiske 60
Marston, Daniel Dr.(2008): Lessons in 21st‐Century Counterinsurgency. I: Marston, Daniel (Ed); Malkasian, Carter (Ed): Counterinsurgency in Modern Warfare. Oxford: Osprey Publishing. s. 240. 61
Shabab, Safwan B (2010): NATO’s Dillema: Assets Specificity ande the Challenge of Securing Afghansistan. I: Cornell International Affair Review. Volume 3/ Issue2/ Spring/ Summer 2010, s. 34. 27 nivåets skapelse av forutsetningfor norsk COIN evne. Dette ses på i rammen av ISAF, der det er et uttalt ønske fra NATO om å gjennomføre COIN tilnærmet doktrinært. 3.2.
Norsk forsvarspolitisk kultur og diskurs I Norge er det er i liten grad en tydelig eller aktiv forsvars‐ og sikkerhetspolitisk. I følge tidligere forsvarssjef General (R) Sverre Diesen er en av Forsvarets største utfordringer, at forsvarspolitikk ikke har vært noe spesielt prestisjefylt eller interessant område for norske politikere. Han mener at Norge som småstat ikke opplever de internasjonale forpliktelsene eller interessene som stormaktene må forholde seg til. Forsvarssektoren gir små muligheter til positive markeringer i de områdene som opptar norske velgere. Forsvarspolitikk assosieres med store kostnader knyttet til kontroversielle operasjoner i utlandet der det følger med ansvar for tap av menneskeliv og store materielle verdier. 62 Denne tilnærmingen kan delvis passe inn i Rupert Smits påstand om at demokratiske regjeringer i dag opplever det viktigere å opprettholde støtten i folket, enn å ta risiko med styrker i utlandet 63. Dermed vil forsvarspolitikken i stor grad kunne bli preget av en lite risikovillig og kontroversiell politikk der det vil være liten interesse i å utfordre velgernes noe likegyldige holding 64 overfor operasjoner i utlandet. En slik tilnærming vil videre kunne gi utfordringer for de rammer Forsvaret vil ha behov for i forbindelse med blant annet å kunne gjennomføre COIN operasjoner. Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) peker også på politiske utfordringer Forsvaret møter i forsøket på å gjennomføre COIN: Norwegian experiences from Afghanistan expose a number of challenges that the Norwegian Armed Forces are facing to successfully contribute to larger COIN campaigns. In terms of force contributions, there is a certain degree of ambiguity between the political discourse and its corresponding decision making. In addition, there are problems of civil‐military cooperation, interagency planning and lack of doctrinal guidance tools. 65 Instituttet peker videre på at et av tiltakene for å fokusere norsk innsats i Afghanistan; “ Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan” 66 , som skal være regjeringens føringer for norsk innsats i Afghanistan, peker i retning av en COIN tankegang. FFI mener dokumentet er helt uten konkrete føringer for hvordan dens uttalte mål skal operasjonaliseres på bakkenivå. Denne unnfallenheten i et dokument som kunne, og burde, gitt nasjonale føringer på operasjonen i Afghanistan, 62
Diesen, Sverre (2010): Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020. Oslo: Cappelen Damm. s. 229‐230. Smith, Rupert (2005): The Utility of Force. The Art of War in the Mordern World. London: Penguin Books. s. 292‐293. 64
Spørreundersøkelser gjort før stortingsvalget i 2009 viser at utenrikspolitikk og forsvarspolitikk er blant de mist viktige sakene i valget med henholdsvis 3% og 1 % av velgere som mener det er viktig. Sett i sammenheng med skole‐ og miljøpolitikk vil dermed som har 33 % og 24 % peker dette på at kontroversielle forsvars og sikkerhetsspørsmål ikke er lite trolig. Helljesen, Vilde (28.08.2009): Skole og miljø viktigst for velgerne. NRK. Hentet fra: http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6751557 65
Ravndal, Jacob Aasland (Ed.) (2009): Counterinsurgency ‐ when theory meets reality. (FFI‐rapport 2009/01346). Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment(FFI), s.5. 66
Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet (2009): Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan. Oslo: Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Strategi_Norge‐i‐Faryab‐
Afghanistan.pdf 63
28 underbygger tesen om en forsvarspolitisk kultur som ikke våger å være tydelig overfor for Forsvarets behov da det nasjonalt vil oppfattes som kontroversielt og gi negativ oppmerksomhet. Det er flere faktorer som peker på manglende vilje hos det norske politiske nivået til å ta politisk upopulære beslutninger for å tilfredstillelse fagmilitære‐ eller alliansebehov. For å tilrettelegge politisk gjennom blant annet mandat, ressurser, risiko og handlefrihet for styrkene, vil det kreve kontroversielle beslutninger. Å tilrettelegge for noe som kan oppfattes som negativt, kontroversielt og som samtidig kan identifisere politikere med noe feilslått, vil kreve politisk mot innenfor en sektor der dette ikke tidligere har vært sett. Når nasjonens eksistens ikke står på spill, vil politisk solidaritet og nasjonalfelleskapstankegang bare unntaksvis tåle feilslåtte operasjoner. 67 Norsk forsvars‐, sikkerhets og utenrikspolitikk har etter den kalde krigens slutt hatt vanskelig for å tilpasse seg det endrede mønstret i internasjonale operasjoner. Andre sammenlignbare land som Danmark, har i større grad akseptert og godtatt at endringene blant annet kan medføre kamphandlinger og offensive operasjoner. Selv om Norge har deltatt i de fleste operasjoner siden 90‐tallet, har landet vært motvillig til å delta aktivt i kamphandlinger. 68 Den politiske diskursen i Norge er, og har i liten grad vært preget av militære eller sikkerhetspolitiske forklaringer når norske styrkebidrag har vært omtalt. I stor grad er det humanitær innsats og internasjonale forpliktelser som rettferdiggjør norsk deltagelse i operasjoner. 69 Denne tilnærming kan ses i sammenheng med norsk politikk som etter 90‐tallet har lagt ned en stor innsats i humanitær støtte og fredsmegling i mange konflikter. 70 Norsk utenrikspolitikk har i stor grad vært adskilt fra forsvarspolitikk da den har vært preget av en fredsmentalitet og diskurs som beskriver Norge og nordmenn som fredelige. Det anses som svært risikabelt for norske politikere å utfordre dette synet gjennom en mer proaktiv bruk av norske militære styrker. 71 En politisk kultur og diskurs som er preget av å fremstille Norge som en ikke‐aggressiv fredsnasjon, vil lett kunne identifisere seg med flere av elementene ved COIN. Erkjennelsen av at militære virkemidler ikke er det viktigste, politisk prioritet i operasjonen og fokus på folket, ikke fienden, vil passe inn i en slik kontekst. Derimot vil en slik kultur i mindre grad kunne godta at det kreves kampavdelinger og kamphandlinger samt at det må tas stor risiko for egne styrker, og godta risikoen for utilsiktede sivile tap. Dette og flere av elementene ved COIN vil i Norge kreve kontroversielle og politisk upopulære beslutninger og prioriteter. Selv om mye av dette vil kunne skjules i dagens politiske diskurs, og dermed ikke skape debatt, vil en rendyrket COIN operasjon i utlandet medføre mye politisk kontrovers. Dermed gir dette indikasjoner om at en fremtidig norsk COIN operasjon kunne møte manglende politisk vilje for å tilrettelegge og prioritere de doktrinære kravene. 67
Heier, Tormod (2010): Stabiliseringsoppdrag i Afghanistan: En militær gjøkunge? I: Nyhamar, Tore (Ed.): Utfordringer og Strategi i Freds‐ og Stabiliseringsoperasjoner. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 80. 68
Jakobsen, Peter Viggo (2006): The Nordic peacekeeping model: Rise, fall, resurgence? I: International Peacekeeping Vol. 13 IssuE , 2006. s. 389‐390. 69
Saxi, Håkon Lunde (2010): Norwegian and Danish defence policy. A comperative stydy of the post‐Cold War era. I: Defence and Security Studies, 1/2010. Oslo: Norwegian Institute for Defence Studies, s. 96. 70
Skånland, Øystein Haga (2010): Norway is a peace nation: A discourse analytic reading of the Norwegian peace engangement. I: Cooperation and Conflict 2010 45:34. s. 48. 71
Saxi, Håkon Lunde (2010): Norwegian and Danish defence policy. A comperative stydy of the post‐Cold War era. I: Defence and Security Studies, 1/2010. Oslo: Norwegian Institute for Defence Studies, s. 95. 29 3.3.
Styringsdokumenter Mens den politiske kulturen og diskursen påvirker Forsvarets evne mer indirekte, vil de politiske offisielle styringsdokumentene direkte påvirke og styre prioriteter og kapabiliteter. Det er en rekke dokumenter som regulerer Forsvarets virksomhet både i inn‐ og utland. De mest fremtredende og langsiktige dokumentene er Forsvarets langtidsplaner i form av en Stortingsproporsjon som gir retning og prioriteter med et fire til fem års perspektiv. Gjeldende langtidsplan er St.prp. nr. 48 (2007‐2008) som inneholder regjeringens prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen av forsvarssektoren i perioden 2009‐2012 og videre fremover. 72 Blant annet basert på denne, har forsvarsdepartementet utgitt Evne til innsats‐ Strategisk konsept for Forsvaret. Konseptet angir sikkerhets‐ og forsvarspolitiske rammer som Forsvaret skal bygge på de nærmeste årene. 73 I tillegg utgir Forsvarsdepartementet årlige proposisjoner basert på det årlige statsbudsjett (og linjene i gjeldende langtidsplan) som gir hovedmål og prioriteringer i neste budsjettår. Egne proposisjoner knyttet til for eksempel Afghanistan, utgis ved behov samt at iverksettelsesbrev for ulike gjennomføringsår gir mål, oppdrag, føringer og rammer til forsvarssjefen for gjennomføringen av virksomheten i et kalenderår. 74 Et samarbeidsprosjekt mellom Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet utgav i tillegg Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan i 2009. De overnevnte dokumenter gir innledningsvis et inntrykk av å være relativt konsekvent og det synes å være en sammenheng mellom langtidsplaner, konsepter og årlige proposisjoner med tanke på tematikk, budskap og prioriteringer. Dokumentene later til å underbygge den forsvarspolitiske kultur og diskurs som er beskrevet i punkt 3.2. Dette kommer til uttrykk blant annet gjennom et tydelig fokus på legitimitet for operasjoner nasjonalt og internasjonalt, samt på verdier og menneskerettigheter. Videre er det det verd å merke seg at all omtale av internasjonale operasjoner blir omtalt som samlebegrepet Fredsstøttene operasjoner. Begrepet er en norsk oversettelse av Peacesupport operations (PSO) 75 og dekker i henhold til NATOs doktriner bare en del av de operasjoner som NATO opererer under. PSO er normalt knyttet til FN operasjoner og underbygger påstanden om en forsvarspolitisk diskurs som ønsker å identifisere seg som en humanitær fredsnasjon. Langtidsplanen peker på at Norge må og bør delta i Fredsstøttende operasjoner og peker overfladisk på at norske avdelinger kan bidra med kvalitet. 76 Det omtales flere steder at Forsvaret må ha evne til å delta i operasjoner, men ingen dokumenter peker på eller omtaler en oppbygning eller økning av COIN‐relevante 72
Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 14. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/2061722/PDFS/STP200720080048000DDDPDFS.pdf 73
Forsvarsdepartementet (2009): Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 4. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Evne‐til‐innsats_strategisk‐konsept‐for‐Forsvaret.pdf 74
Forsvarsdepartementet (2010): Iverksettingsbrev for Forsvaret for gjennomføringsåret 2011. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 5. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/FD/Budsjettdokumenter/IVB‐
2011_30des2010.pdf 75
“An operation that impartially makes use of diplomatic, civil and military means, normally in pursuit of United Nations Charter purposes and principles, to restore or maintain peace. Such operations may include conflict prevention, peacemaking, peace enforcement, peacekeeping, peacebuilding and/or humanitarian operations.” NATO (2010): AAP‐6. NATO GLOSSARY OF TERMS AND DEFINITIONS, s. 2‐P‐3. 76
Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 36. 30 kapabiliteter som for eksempel profesjonelle infanteri enheter. Derimot er dokumentet mer tydelig på å fordele byrden på tvers av forsvarsgrener, og ikke sette likhetstegn mellom ambisjonsnivå og størrelse på deltagelsen. 77 Forsvarssjefen understreker også dette gjennom å måtte anbefale bruk av hele strukturbredden i Forsvaret da opprettholdelse av substansielle bidrag fra Hæren ikke anses som realiserbart. 78 Dette vil kunne innebære en tilnærming der det er viktigere å delta enn å gjøre det som anses fagmilitært riktig. Ved at Norge som en småstat har begrensede militære ressurser, vil det være vanskelig å tilfredsstille det høye ambisjonsnivået en COIN operasjon vil kreve hvis den skal gjennomføres doktrinært riktig. Kravet til et relativt stort antall soldater med høy profesjonalitet, kunnskap og evne til å operere fleksibelt og med høy risiko vil vanskelig kunne tilfredsstilles når belasting skal fordeles på et forsvar som fortsatt er basert på verneplikt. Manglende fokus på det militære ambisjonsnivået som en COIN operasjon krever, kommer også til uttrykk i Forsvarsdepartementets krav og forutsetninger for å delta i operasjoner. Forutsetningene som Norge stiller for militær deltagelse er; Mandat, Regler for maktbruk, Kommando og kontroll, Beskyttelse og Sanitet 79. Alle kravene går på nasjonal og internasjonal legitimitet, samt forutsetninger for styrken til å redusere muligheten for egne tap. Dette er faktorer som er viktige, men da det ikke stilles krav til effektivitet kan det underbygge vanskelige rammefaktorer for en COIN operasjon. Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for 2011 som gir Forsvaret oppgaver og setter ambisjonsnivå, gir for eksempel ikke Hæren noen referanser utover å delta og stille styrker til operasjonene i Afghanistan. 80 Dermed er det ikke noen formelle politiske pålegg som vil gjøre at Hæren vil prioritere en kapabilitetsoppbygging tilpasset COIN. Med det daglige ressurspresset Hæren og andre forsvarsgrener opplever, vil kun kapabiliteter som er politikk etterspurt bli prioritert eller realisert. Styringsdokumentene identifiserer helt i henhold til doktrinære krav at innsatsen i Afghanistan er langvarig både gjennom at det konseptuelt skal stilles krav til oppnåelse før avslutning 81og gjennom politiske forpliktelser i Afghanistan. 82 Selv om det er en entydig politisk vilje til fortsatt militær norsk militær deltagelse, er det like tydelig at den militære evnen til å vedlikeholde relevante styrkebidrag, ikke er tilstede. Fokuset og prioriteten på det norske styrkebidraget dreies i stor grad mot en “exit‐strategi” som går ut på å prioritere oppbygging av Afghansk kapasitet og eierskap, og gradvis overføre sikkerhetsansvaret til Afghanske myndigheter. Dette gjøres gjennom å styrke kapasiteten til afghanske sikkerhetsstyrker med mentorering, trening og partnering under operasjoner. 83Fokuset på lokale sikkerhetsstyrker er doktrinært riktig og viktig, men det må ses i rammen av styrkebidragets helhetlige kapabiliteter. 77
Ibid. Ibid. s. 156. 79
Ibid. s. 59‐60. 80
Forsvarsdepartementet (2010): Iverksettingsbrev for Forsvaret for gjennomføringsåret 2011. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 55‐56. 81
Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 61. 82
Faremo, Grethe, Forsvarsminister (2010): 2011‐et år for endring i Afghanistan. Artikkel publisert i Dagbladet 11.05.2010. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler‐og‐artikler‐av‐
forsvarsminister‐gr/2010/2011‐‐et‐ar‐for‐endring‐i‐Afghanistan.html?id=604390 83
Forsvarsdepartementet (2010): Prop.69S (2009‐2010) Norske Styrkebidrag til Afghanistan og utgifter i 2010. s. 1. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/2320684/PDFS/PRP200920100069000DDDPDFS.pdf 78
31 Sikkerhetssituasjonen har gradvis forverret seg i den norske sektoren. Norske styrker kommer oftere og oftere i kamp med opprørere og opprørsaktiviteten øker, noe som også erkjennes politisk. 84 Denne negative dreningen burde doktrinært føre til en justering og tilpassing for å helhetlig nøytralisere opprøret. Den justeringen av styrkebidraget som fra politisk hold gjennomføres, er å fjerne den norske kampavdelingen, avslutte mentorering av en afghansk infanteribataljon til et mindre politimentorteam, samt styrke mentorering på Brigade‐ og korpsnivå. Videre skal kapasiteten øke innenfor transport. 85 Denne omleggingen skyldes blant annet manglende kapasitet i Hæren til å videreføre de kapabilitetene 86 som adresserer opprøret som kampavdelinger og mentorering av afghanske infanteristyrker. Denne kapabilitetsmangelen i Hæren kommenteres i liten grad politisk 87 og det pålegges ikke noen tiltak som skal rette på dette. Uten kapasitet til å vedlikeholde operative leveranser i forhold til hva som er fagmilitært og doktrinært riktig, vil Hæren kunne komme i et dilemma der de enten ikke kan levere ønskede kapabiliteter, eller de må levere kapabiliteter som ikke er etterspurt. Uansett vil dette kunne føre til en dreining bort fra operasjonens sentrale hensikt. Omleggingen vekk fra kampavdelinger har skjedd til tross for at norske styrker siden 2010 har havnet i betydelig flere kamphandlinger. Mens det for to‐tre år siden kun unntaksvis ble løsnet skudd, var den norske styrken i Faryab i 2010 involvert i 99 ulike skyteepisoder. 88 Dette kombinert med at mens Norge hadde kun 4 drepte i kamp fra 2001 til 2009 har ytterligere 6 blitt drept siden 2010 89 selv om styrkebidraget ikke har økt. Det kan og vil være mange årsaker til denne politiske tilnærmingen på økt opprørsvirksomhet i norsk ansvarsområde, men den valgte løsningen må sies å være ikke‐doktrinær. Dette eksemplet gir i alle fall indikasjoner på manglende risikovilje til å gjennomføre det som er fagmilitært riktig. Det politiske styringsdokumentet “Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan” har som nevnt i punkt 3.2, fått kritikk for å ikke operasjonalisere hvordan resultater skal oppnås. Dokumentet peker på mange områder som underbygger en COIN mentalitet og en Comprehensive Approach tilnærming. Fokus på å bistå Afghanske myndigheter, støtte kapasitetsøkning innenfor afghanske sikkerhetsstyrker og styrket koordinering mellom sivile og militære aktører, 90 er noen av områdene som understøtter en doktrinær tilnærming. Der dokumentet i stor grad avviker fra doktrinen er den klare adskillelsen mellom de militære og de sivile aktørene. Selv om alle aktører skal koordinere og samordne innsatsen i regionen, skal rollene mellom sivil og militær innsats tydeliggjøres. Den norske sivile 84
Forsvarsdepartementet (2010): Prop. 1S (2010‐2011) Proposisjon til Stortinget. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 88. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/14272206/PDFS/PRP201020110001_FDDDDPDFS.pdf 85
Forsvarsdepartementet (2011): Norsk bidrag til Afghanistan i 2012. Artikkel på Forsvarsdepartementets offisielle informasjonsside 15.04.2011. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2011/norsk‐bidrag‐
til‐afghanistan‐i‐2012.html?id=640611 86
Forsvaret (2011): Forsvarets årsrapport 2010. Oslo: Forsvaret. s. 42 ‐44. Hentet fra http://forsvaret.no/arsrapport2010/Documents/forsvarets‐arsapport‐2010.pdf 87
Mangelen er identifisert både politisk og i den offentlige debatten men ingen av de analyserte politiske dokumenter adresserer denne problemstillingen. 88
Intervju med norsk kontingentsjef i Afghanistan, Oberst Anne Rydning. Torbjørnsen, Eirik (14.04.2011): Norske soldater i 99 trefninger. P4. Hentet fra http://www.p4.no/story.aspx?id=406324 89 iCasualties.org fører statistikk på tapstall fra ulike land. Hentet fra http://icasualties.org/oef/Nationality.aspx?hndQry=Norway (14.04.2011) 90 Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet (2009): Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan. Oslo: Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. 32 komponenten trekkes også fysisk ut av PRTen. Relativt store norske bistandsmidler brukes i det norske AAO uten at den militære komponenten har reel eller formell påvirkning til å skape en Comprehensive tilnærming der alle virkemidler nyttes mot samme målsetninger. Sjefen for den norske PRT gikk i 2010 offentlig ut og kritiserte denne politiske tilnærmingen året etter den ble utgitt. “ ..mitt oppdrag vært å støtte afghanske myndigheter i effektiv opprørsbekjempelse langs tre operasjonslinjer; sikkerhet, utvikling og godt styresett, i tråd med ISAFs strategi. Strategien forutsetter tett koordinering mellom sivil og militær innsats. I denne strategien er bruken av norske bistandsmidler kontroversiell. Jeg ser dessverre at konsekvensene av den norske modellen kan vise seg å være et stadig voksende opprør, med økende forskjeller og mistro mellom befolkningen og myndighetene i Faryab”. 91 I følge Oberst Solberg skaper denne tilnærmingen økt støtte i blant opprørerne og han etterspør en koordinering av innstasen som underbygger den lokale ledelsen og isolerer opprørerne, helt i henhold til doktrinen. Dette noe særnorske fokuset på å adskille sivil og militær innsats har vært en del av samfunnsdebatten rundt norsk bistandspolitikk 92 og underbygger også det tidligere identifiserte selvbildet av Norge som en humanitær nasjon. 3.4.
COIN eller deltagelse? Å tilrettelegge fra politisk nivå for at Hæren og Forsvaret skal kunne gjennomføre COIN i henhold til doktrinen, krever en bevissthet omkring operasjonsformen. Da COIN er så substansielt ulikt fredsbevarende operasjoner eller konvensjonell krig, må både erkjennelsen av operasjonsform og kjennskap til den være en forutsetning fra politisk nivå hvis Forsvaret skal lykkes i dette. NATOs nye strategiske konsept som ble vedtatt i Lisboa høsten 2010 peker konkret på at medlemsstatene og alliansen har behov for å øke evnen til blant annet Crisis Management gjennom å; “..further develop doctrine and military capabilities for expeditionary operations, including counterinsurgency, stabilization and reconstruction operations” 93 Selv om dette ikke må ses på som en forpliktelse til å omstille Forsvaret, har Norge formellt vært med på å ønske denne tilnærmingen. Dette behovet for en drening i alliansen mot blant annet COIN, er basert på erfaringer NATO har hatt i Afghanistan med ISAF oppdraget. 94 NATOs ISAF oppdrag har utviklet seg og endret karakter siden oppstarten. Manglende fokus på COIN har vært identifisert som en av årsakene til at konflikten har fått utvikle seg negativt og opprøret spre seg både i intensitet og geografisk utstrekning. Manglende evne til å trene, utruste og tenke COIN har bedret seg 91
Solberg, Rune (2010): Bistand på ville veier. Kronikk i Aftenposten 06.12.10. Hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3935369.ece 92
Se f.eks. kronikk av Jan Egeland ‐ Direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og professor ved Universitet i Stavanger i Aftenposten den 19.04.11 http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/egeland/article4098133.ece 93
NATO (2010): Active Engagement, Modern Defence. Strategic Concept for the Defence and Security of the Members of the North Atlantic Treaty Organisation adopted by Heads of State and Government in Lisbon. 19 nov 2010. Pkt 25. Hentet fra http://www.nato.int/cps/en/natolive/official_texts_68580.htm 94
Ibid. pkt 21. 33 noe, men er fortsatt en stor utfordring. 95 Selv om det tidligere kunne settes spørsmålstegn ved å klassifisere operasjonen som COIN, er ISAF selv relativt tydelig på operasjonsfokus: 96
Mission: NATO‐ISAF aims to prevent Afghanistan from once again becoming a haven for terrorists, to help provide security, and to contribute to a better future for the Afghan people. NATO‐ISAF, as part of the overall International Community effort and as mandated by the United Nations Security Council, is working to create the conditions whereby the Government of Afghanistan is able to exercise its authority throughout the country. To carry out its mission, ISAF conducts population‐centric counterinsurgency operations in partnership with Afghan National Security Forces (ANSF) and provides support to the Government and International Community in Security Sector Reform, including mentoring, training and operational support to the Afghan National Army and the Afghan National Police. NATO‐ISAF key priorities in Afghanistan are: •Protect the Afghan people •Build the capacity of the Afghan Security Forces so they can take lead responsibility for security in their own country; •Counter the insurgency and •Enable the delivery of stronger governance and development. Denne mission statement fra Commander ISAF General David H. Petraeus, har et entydig COIN fokus og det beskrives på en måte som er identifiserbart med ordlyden og innholdet i AJP‐3.4.4 Counterinsurgency. Både han og hans forgjenger General Stanley A McChrystal, har vært entydige overfor deltagende nasjoner i ISAF at COIN er løsningen til å komme videre i Afghanistan. Begge gav tidlig i sin periode ut COMISAF’s Counterinsurgensy Guidance 97 som soldater fra alle land og gradsnivå skulle etterleve. Også innholdet og budskapene i disse direktivene er meget gjenkjennbare med AJP‐3.4.4. General McChrystal var også tydelig da han overtok ISAF i 2009 at COIN var det kampanjetemaet som ville gi effekt: “..This is a different kind of fight. We must conduct classic counterinsurgency operations in an environment that is uniquely complex. Three regional insurgencies have intersected with a dynamic blend of local power struggles in a country damages by 30 years of conflict. This makes for a 95
Marston, Daniel Dr.(2008): Lessons in 21st‐Century Counterinsurgency. I: Marston, Daniel (Ed); Malkasian, Carter (Ed): Counterinsurgency in Modern Warfare. Oxford: Osprey Publishing. s. 220. 96
ISAF (2011): International Security Assistance Force (ISAF): Key Facts and Figures. Kabul: ISAF HQ. Hentet fra http://www.isaf.nato.int/images/stories/File/Placemats/PLACEMAT.MARCH%2004..pdf 97
McChrystal, Stanley, General (2009): ISAF Commander’s Counterinsurgency Guidance. Kabul: Headquarters International Security Assistance Force. Hentet fra http://www.nato.int/isaf/docu/official_texts/counterinsurgency_guidance.pdf Petraeus, David, General (2010): COMISAF’s Counterinsurgency Guidance. Kabul: Headquarters International Security Assistance Force. Hentet fra http://www.isaf.nato.int/images/stories/File/COMISAF‐
Guidance/COIN%20Guidance%2001%20Aug%2010.pdf 34 situation that defies simple solutions or quick fixes. Success [i Afghanistan] demands a comprehensive counterinsurgency (COIN) campaign”. 98 Han påpekte videre at ISAF var organisert som en konvensjonell styrke og hadde en konvensjonell mentalitet. Dette gjorde at ISAF var dårlig forberedt og uegnet til COIN. 99 En av de viktigste endringene som ble anbefalt var å forbedre utførelsen og forståelsen av grunnleggende COIN. 100 Denne relativt klare erkjennelsen var en generell erkjennelse overfor ISAF som helhet, og ikke direkte rettet mot norske styrker. Derimot er det ingen empiri som peker på at dette ikke kan anses som meget beskrivende for norske ISAF styrker. Fra amerikansk forskerhold pekes det på manglende evne blant europeiske nasjoner til å organisere, gjennomføre og understøtte en COIN tilnærming i ISAF. De peker på at i motsetning til USA, mangler det politisk vilje til å forstå og erkjenne hva som kreves for å gjennomføre COIN. 101 Et viktig aspekt ved NATOs manglende evne til å gjennomføre en helhetlig og konsekvent COIN kampanje i ISAF, er at deltagende nasjoner ikke er har lik oppfattelse og syn på hva ISAFs fokus skal være. Flere nasjoner insisterte i flere år at Peacekeeping og Nationbuilding , ikke kampoperasjoner eller COIN, var ISAFs viktigste oppgaver. Manglende evne hos europeiske land til å bygge COIN kapabiliteter forklares blant annet ved behov for å tilfredsstille nasjonal politikk og opinion. 102 Denne holdningen kan sies å gjenspeile Norges holdning og diskurs nasjonalt. Om dette har vært en bevisst eller ubevisst tilnærming er det vanskelig å vurdere. Det har vært flere indikasjoner blant høyerestående embedsmenn i Forsvars‐ og Utenriksdepartementet at det ikke er prinsippene eller tenkningen rundt COIN det er noe i veien med, men manglende politisk vilje og evne til å etterleve disse. 103 En norsk politisk annerkjennelse av at COIN er løsningen i Afghanistan, ville blant annet kunne medføre en erkjennelse av at det ville være behov for en betydelig økning av kampavdelinger som vil være i stand til å beskytte befolkningen og holde områder fri for insurgents. Dette ville også indirekte innebære en økning i kamphandlinger og dermed egne tap som man har sett hos land som har erkjenner denne mentaliteten. Sett i lys av at dette ville være svært kontroversielle politiske beslutninger, som sannsynligvis ville gitt negativ politisk omtale nasjonalt, kan dette forklare hvorfor norske politikere ikke har omfavnet COIN som norsk kampanjetema i ISAF. Selv om enkelte av elementene i COIN teori kan gjenkjennes i norske politiske styringsdokumenter, er det ingen henvisninger til COIN eller det norske begrepet opprørsbekjempelse. Det er funnet kun en henvisning til ordet opprører (Insurgents) som peker på økt opprørsaktivitet i de norske områdene. 104 Basert på søk ved Forsvarsdepartementets nettsider 105 finnes kun en henvisning til opprørsbekjempelse som er i en artikkel skrevet av forsvarsministeren. 98
McChrystal, Stanley, General (2009): COMISAF’S INITIAL ASSESSMENT. Kabul: Headquarters International Security Assistance Force. s. 1‐1. 99
Ibid. s 1‐2 100
Ibid. 101
Nagel, John; Weitz, Richard (2010): Counterinsurgency and the future of NATO. I: Transatlantic Paper series, No1 October 2010. Chicago: Chicago: Chicago Counsil on Global Affairs. s. 2. Hentet fra http://www.thechicagocouncil.org/userfiles/file/task%20force%20reports/Trans‐Atlantic_Papers_1_Nagl_Weitz.pdf 102
Ibid. s.3 103
Håvoll, Harald; Reichborn, Erik (2011): Småstaters møte med irregulære trusler‐utfordringer og konsekvenser for Forsvaret. Volume 1, Issue 1. Oslo: Forsvarets Høyskole. s. 54. 104
Forsvarsdepartementet (2010): Prop. 1S (2010‐2011) Proposisjon til Stortinget. Oslo: Forsvarsdepartementet, s.88. 105
Søkemotoren på denne siden gir treff i alle stortingsproposisjoner og stortingsmeldinger, taler, pressemeldinger og offentlige utredelser, rapporter, høringer og planer. 35 “..ISAFs hovedfokus har endret seg fra opprørsbekjempelse til beskyttelse av befolkningen”. 106 Uten å legge for mye vekt i denne uttalelsen, som er en selvmotsigelse da kjernen i opprørsbekjempelse er beskyttelse av befolkningen, peker den i alle fall på en tendens der den doktrinære forståelsen av COIN ikke er tilstede. Det er videre tydelig at fokuset på COIN som ledelsen i ISAF prioriterer, ikke gjenspeiler eller henvises til på politisk nivå i Norge. Det vil si at det ikke er sammenheng med tanke på terminologi, doktrinehenvisninger eller diskurs mellom ISAF sentralt og norsk politisk nivå med tanke på COIN. Denne divergensen utelukker ikke enhver forutsetning for norske styrkers evne til å gjennomføre COIN, men uten felles begrepsapparat og en ikke eksiterende politisk fokus på dette vil det vanskeliggjøre rammene og forståelsen for COIN. 3.5.
Oppsummering og sammendrag De identifiserte doktrinære måleparameterne i punkt 2.4, peker på hvilke krav som må stilles til det politiske nivået for å tilrettelegge og understøtte Forsvarets evne til å implementere NATOs nye COIN doktrine. Dette kapitlets analyse av det norske politiske systemet, sett i relasjon til Afghanistan, identifiserer flere faktorer som vil kunne skape utfordringer for Forsvaret. Den forsvars‐ og sikkerhetspolitiske kultur og diskurs forventes i liten grad å tillate kontroversielle beslutninger knyttet til operasjoner i utlandet. Dermed vil nødvendige risikofulle politiske beslutninger som vil være nødvendig for å gjennomføre COIN, sannsynligvis mangle. Dette kan være beslutninger om å akseptere økt risiko for norske styrker, en bevist økning i kamphandlinger og et robust styrkebidrag med relativt store og profesjonelle kampavdelinger. Dette er beslutninger som vil kunne medføre økte norske tap og perioder med mye kamphandlinger der negativ medie omtale må forventes. Det er en tydelig og manglende sammenheng mellom ISAF sitt identifiserte behov for COIN‐ fokus, kunnskap og organisering hos styrkebidragende nasjoner, og de norske offisielle styringsdokumentene. Denne divergensen kommer også til uttrykk i en manglende politisk erkjennelse om at norske styrker i ISAF er engasjert i en COIN kampanje. Den nødvendige politiske viljen til å gjennomføre COIN, som anses nødvendig for å lykkes med COIN, er dermed ikke tilstede. I tillegg har det ikke vært indikasjoner på å tilrettelegge for det ambisjonsnivået Forsvaret må etterstrebe, og dermed peker det på at det er politisk viktigere å delta enn å lykkes. COIN kapabiliteter, selv om de er kritisk lave i Hæren, skal ikke styrkes eller prioriteres. Dette kan tvinge Hæren til å delta med styrker som er tilgjengelige, ikke styrker som er etterspurte. Selv om den politiske diskurs knyttet til Afghanistan er preget av mange viktige COIN elementer, er det ikke en helhetlig konsepttilnærming til dette. Manglende henvisninger, debatt eller referanser til COIN gir også en indikasjon på manglende nødvendige innsikt og forståelse for COIN blant politikere, embedsmenn og byråkrater med ansvar for å tilrettelegge Forsvarets aktivitet. Dette vil vanskeligjøre en helhetlig COIN tilnærming i en NATO allianse. Et eksempel på dette er den særnorske tilnærmingen med å skille sivil og militær innsats som gjør det umulig for norske styrker å doktrinært gjennomføre COIN riktig. 106
Faremo, Grethe, Forsvarsminister (2010): 2011‐et år for endring i Afghanistan. Artikkel publisert i Dagbladet 11.05.2010. 36 Videre er det indiksjoner som peker på manglende evne til å organisere og tilpasse operasjonen etter fagmilitære behov. Dette har kommet til uttrykk gjennom redusert norsk operativ evne i Afghanistan når sikkerhets situasjon har forverret seg og opprøret har økt i omfang og intensitet. COIN er en politisk drevet og politisk styrt operasjonsform. Uten en bevisst og helhetlig politisk innsats vil Forsvaret ikke være i stand til å gjennomføre COIN, men kun delta i militære operasjoner i et komplekst operasjonsmiljø med opprørsaktivitet. Basert på empiri fra Afghanistan er det klare indikasjoner på at det norske politiske system i liten grad vil understøtte en norsk militær etterlevelse av COIN doktrinen i fremtiden. 37 4. MILITÆRE BEGRENSINGER “…Western militaries too often neglect to study insurgency. They falsely believe that armies trained to win large conventional wars are automatically prepared to win small, unconventional ones. […]The military forces that successfully defeat insurgencies are usually those able to overcome their institutional inclination to wage conventional war against insurgents. They learn how to practice COIN and apply that knowledge.” 107 4.1.
Innledning Hæren har siden slutten av andre verdenskrig levert styrkebidrag til ulike typer operasjoner utenfor landets grenser. Evnen til å levere soldater med norsk flagg på skulderen var mulig selv i perioder med ren verneplikt, mobiliseringshær og entydig fokus på nasjonalt forsvar. Forskjellen er stor fra å delta med utrente reservestyrker i fredsbevarende operasjoner, til å lykkes i fremtidige COIN kampanjer. Skal Forsvaret og Hæren være i stand til å implementere AJP‐3.4.4 Counterinsurgency, og etterleve denne i praksis, vil det kreve svært mye av organisasjonen internt. I tillegg vil de politiske rammene som er belyst tidligere i oppgaven være en forutsetning. Kravene som doktrinen stiller til det militære nivået er krevende og ambisiøse for en liten hær i en militær småstat. Det vil kreve en hær med høyt utdanningsnivå innenfor COIN, rett kultur, evne til å levere og vedlikeholde alle relevante kapabiliteter, samt lære og tilpasse seg fortløpende. Styrkebidraget må bestå av et relativt stort antall erfarne, robuste og profesjonelle soldater som er godt utstyrt. De må kunne være fleksible og i stand til å gjennomføre kampoperasjoner, samarbeide med alle lokale aktører, trene lokale sikkerhetsstyrker og samtidig opptre respektfullt med kulturell takt og tone. Dette samsvarer godt med tidligere forsvarssjef Sverre Diesens syn på krav til hæravdelinger i en COIN rolle: “…Spesielt for hæravdelingene på bakken krever dette[COIN] enheter som er annerledes organisert, utrustet og trent enn styrker for symmetrisk krig. De må likevel ha mange av de samme individuelle ferdighetene og kunnskapene som trengs under høyintensitetsoperasjoner. (…) I tillegg kommer alle de kunnskapene som gjør opprørsbekjempelsen spesiell og vanskelig i forståelse av den sivile innsatsens betydning, forståelse av kulturen i det land de opererer og nødvendig disiplin til å begrense maktbruken også i truende situasjoner hvis sivile liv kan komme i fare. Evne til counterinsurgency‐operasjoner er med andre ord en tilleggskapasitet for avdelinger som i utgangspunktet er trent for høyintensitetsoperasjoner, men da med annet utstyr og annen teknikk og taktikk.” 108 Dette kapitlet vil analysere enkelte faktorer ved Hæren for dermed å identifisere noen av utfordringene Hæren står overfor ved en implementering. Analysen vil bli sett i relasjon til konklusjonene fra kapittel 3, Politiske begrensinger. I en komplisert og sammensatt organisasjon som en Hær, i rammen av et nasjonalt forsvar, er det mange faktorer som vil påvirke evnen til å implementere doktrinen. Oppgaven gir ikke 107
United States Department of the Army (2007): FM 3‐24, Counterinsurgency Field Manual. Chicago og London: The Universety of Chicago Press, s. lii. 108
Diesen, Sverre (2010): Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020. Oslo: Cappelen Damm. s. 95‐96. 38 mulighet til å analysere alle, men innledningsvis vil en analyse av Hærens kapabiliteter til å levere i henhold til identifiserte doktrinære krav, avdekke relevante utfordringer. Selv om denne analysen kun kan gjennomføres basert på ugraderte dokumenter, vil den kunne peke på viktige konseptuelle svakheter. Hærens treningsstandard og kultur vil også avdekke svakheter ved doktrineimplementeringen. Avslutningsvis vil en analyse av Hærens utdanningssystem identifisere i hvilken grad Hæren investerer i en helt avgjørende forståelse og innsikt i COIN. 4.2.
Evne og kapasitet til COIN i Hæren Analysen av AJP‐3.4.4 peker blant annet på at styrkebidraget til Counterinsurgents må være relativt stort og profesjonelt for å kunne etterleve doktrinen. For en militær småstat som Norge vil en ambisjon om å gjennomføre COIN som Lead Nation med eget Area of Operasjon, gi Hæren store utfordringer med tanke på leveranser til styrkebidraget. Brigadenivået er forutsetning for Hærens leveranser til Afghanistan i følge Generalinspektøren for Hæren. 109 Hærens operative kapasiteter består i 2011 av kun en selvstendig mekanisert brigade, Hans Majestets Kongens Garde, grensevakten og Spesialstyrker. Brigaden består av 3 kampbataljoner, artilleribataljon, ingeniørbataljon, etterretningsbataljon, sambandsbataljon, Combat Service and Support bataljon, sanitetsbataljon og militærpoliti kompani. 110 Med unntak av de profesjonelle miljøene i en kampbataljon og etterretningsbataljon, er resten av Brigaden basert på verneplikt. 111 Til tross for at brigaden utdanner ca. 2500 soldater hvert år 112 anser Hærsjefen at Hæren er for liten til å løse pålagte oppgaver i utlandet 113 noe som også Forsvarsdepartementet 114 og Forsvarssjefen gir uttrykk for 115. Forsvarssjefen påpeker at enkelte operative kapasiteter i Hæren må anses som kritisk lave. Norge hadde per 3.januar 2011, 526 soldater i Afghanistan. 116. Dette er personell fordelt på ulike funksjoner, men majoriteten er direkte eller indirekte tilknyttet Norges ansvarsområde i PRT Faryab, og skal dermed delta i den eventuelle COIN operasjonen Norge har ansvaret for. Til tross for at COIN doktrinært vil være krevende personellmessig med tanke på stridende infanterisoldater, er Norges bidrag av denne personellkategorien liten. Sjefen for PRT Faryab i 2010 uttalte at han kun har 63 soldater som er av denne kategorien. 117 Det vil 109
Opedal, Per Sverre (2010): Å bygge en Hær. Foredrag i Oslo Militære Samfund 8. Februar 2010. s. 6. Hentet fra http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2010/2010‐02‐08_GIH.pdf 110
Forsvarsdepartementet (2011): Fakta om Forsvaret 2011. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 20. Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Fakta2011_norsk_korrigert_29‐03‐2011.pdf 111
Basert på gjennomgang av Brigadens avdelinger på Forsvarets offisielle nettsider: http://Forsvaret.no/om‐Forsvaret/avdelinger‐i‐Forsvaret/heren/brigadenord/Sider/brigadenord.aspx og http://Forsvaret.no/utdanning‐karriere/velg‐utdanning/spesialstyrker‐spesielle‐tjenester/Sider/spesialstyrker‐
spesielle‐tjenester.aspx 112
Forsvaret (2010): Hæren: Innsikt. Informasjonshefte. Bardufoss: Hærstaben. s.13. Hentet fra http://www.amot.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/2524/epdd_id/5285 113
Opedal, Per Sverre (2010): Hva svarer Generalinspektøren om situasjonen i Hæren? Intervju i Offiserbladet 1/2010. Hentet fra http://www.offisersbladet.no/images/offisersbladet1001/ 114
Eide, Espen Barth, daværende Statssekretær Forsvarsdepartementet (2010): Barth Eide svarer på Offiserbladets spørsmål om Hæren. Ibid. s. 6‐7. 115
Bakkeli, Tom (2011): Hæren trengte hvileperiode. Intervju med Forsvarssjef Harald Sunde i VG den 25.02.2011. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10030050 116
Forsvarsdepartementet (2011): Fakta om Forsvaret 2011. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 34. 117
Solberg, Rune (2010): Intervju i forbindelse med en dokumentar om norske styrker i Afghanistan med NRK. Hentet fra http://www.nrk.no/multimedia/1.7606205 39 si kun ca. 12 % av det norske styrkebidraget i Afghanistan vil direkte være i stand til å understøtte en COIN kampanje med kritiske funksjoner som beskyttelse av folket og bekjempelse av Insurgents. Selv med denne relativt lave andelen Boots on the ground i form av stridende soldater, opplever Hæren store utfordringer ved å vedlikeholde styrkeleveransen. Dette er den offisielle årsaken til at Norge trekker ut infanteribidraget i PRT fra 2012. 118 Denne tilnærmingen underbygger også funnene i kapittel 3 om at bred deltagelse fra hele Forsvaret er viktigere enn å delta med etterspurte kapasiteter, og at dette vil kunne resultere i at Norge stiller de kapasiteter de kan, ikke de som trengs. De operative kapabiliteter i Hæren som vil være relevant for leveranser er ulike, og behovene i en operasjon vil endre seg. I tillegg vil ulike operasjoner vil ha ulike behov. Oppgaven gir ikke rom for å analysere alle Hærens kapabiliteter opp mot evne til å stille relevante styrkebidrag i COIN. Da detaljer knyttet til kapabiliteter er gradert informasjon, vil en slik analyse med ugradert materiale kunne bli ufullstendig og misvisende. Hærens identifiserte kapabilitetsproblem knyttet til leveranser av kampavdelinger anses dermed å være representativt for Hærens relevante COIN kapabiliteter generelt. Leveranser av andre typer avdelinger og kapabiliteter enn det som finnes i Hærens vedtatte operative struktur i Norge gir også andre utfordringer. Å måtte spesialtilpasse alle styrkekomponentene til noe spesifikt, vil være ekstra ressurskrevende med tanke på oppbygging og samtrening. Denne økte ressursbruken som er et resultat av manglende vilje til å følge fagmilitære råd og standardiserte strukturelementer, vil kunne redusere Hærens kapabilitet til fremtidige COIN operasjoner. Knappe resurser som kritisk personell, penger og tid må brukes på å brannslokking gjennom å tilpasse seg politisk ønskede leveranser, ikke å langsiktig bygge opp relevante kapabiliteter. Basert på dagens situasjon i Afghanistan, er det klare indikasjoner på fremtidige leveranseutfordringer. Skal Hæren i fremtiden stille styrkebidrag over tid som tilfredsstiller doktrinære krav, vil det dermed kreve en omlegging av kapabilitetsproduksjonen i Hæren. Selv med en en målsetning om at utviklingen av den operative struktur skal være relevant for både nasjonale og internasjonale oppgaver 119 er en strukturell tilpassing mot operasjoner i utlandet ikke en prioritert oppgave i Regjerningens langtidsplan. 120 Tvert i mot presiseres viktigheten av nasjonale kapasiteter for bruk i nordområdene. Det dilemmaet som Hæren synes å oppleve, mellom å måtte velge konvensjonelle kapabiliteter til bruk i NATO artikkel 5 senarioer, eller kapabiliteter tilpasset spesielle operasjoner som COIN, er ikke bare en utfordring for militære småstater. Selv i Storbritannia oppleves dilemmaet i forhold til hvilke konflikter Hæren skal tilpasses. 121 Det tyder dermed på at uten en klar politisk prioritering og omlegging av Hærens kapabiliteter, vil det være lite sannsynlig at det er mulig å levere relevante avdelinger til fremtidige COIN operasjoner. Da funnene i kapittel 3 peker på tendenser om at norsk deltagelse er viktigere enn resultater i Afghanistan, vil det være usannsynlig at denne politiske prioritetsendringen vil finne sted. Dermed vil ikke Hærens fremtidige COIN kapasiteter øke, og evnen til en doktrinær tilnærming reduseres. 118
Forsvarsdepartementet (2011): Norsk bidrag til Afghanistan i 2012. Artikkel på Forsvarsdepartementets offisielle informasjonsside 15.04.2011. 119
Forsvarsdepartementet (2009): Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 74‐75. 120
Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 12‐14. 121
Richards, Sir David (2010): Land Forces in an Era of Change. I: Military Technology. 6/2010. Moench Verlagsgesellschaft Mbh. s .54‐56. 40 Det var vært gjort tiltak for å i større grad utnytte større deler av Hæren til operasjoner. Et vedtak om å innføre en modell for misjonsspesifikk trening skulle øke kvaliteten på soldater og avdelinger som kom rett fra førstegangstjeneste. En modell der det skulle gjennomføres 6 måneders ekstra trening etter førstegangstjeneste, skulle gi gode nok styrker til å kunne operere i blant annet Afghanistan. 122 Til tross for dette ble det infanteri styrkebidraget som ble trent etter den nye modellen, underkjent rett før avreise til Afghanistan i 2009. En ikke profesjonell enhet var valgt for å avlaste de profesjonelle enhetene som hadde hatt høy slitasje og belasting de siste årene. De ble ikke funnet gode nok til å operere i norsk sektor og måtte på kort varsel erstattes av en enhet fra det profesjonelle miljøet, 123 den avdelingen de var satt til å avlaste. Dette gir klare indikasjoner på at Hæren i dag ikke er i stand til å øke kapabiliteten sin uten at forutsetningene endres. Denne endringen må inneholde en kapabilitets økning, herunder en styrking av de profesjonelle miljøene. Som tidligere identifisert er det ikke politisk vilje til dette og dermed utfordrer det Hæren COIN evne i fremtiden. Denne begrensingen er en naturlig konsekvens av å være en militær småstat med en liten hær som er politisk pålagt å opprettholde en nasjonal konvensjonell kapabilitet. Selv om Hæren ikke synes å ha kapasitet til å gjennomføre den type COIN kampanje som oppgaven begrenser seg til, utelukker dette ikke at Hæren kan støtte en annen Lead Nation med gode og relevante COIN kapabiliteter som kan gi politisk gevinst nasjonalt og internasjonalt. 4.3.
Hærens treningsstandard og kultur Tilfredstillelse av de doktrinære kravene i COIN, er også i stor grad avhengig av de rette menneskene, ikke bare størrelse, organisasjon og kapasiteter. Kapittel 3 identifiserer et stort behov for profesjonelle og erfarne enheter som er fleksible og tilpasset hele konfliktspektret. Kravene som stilles til kunnskap, ferdigheter og forståelse for COIN er krevende og erkjennelsen av dette har blant annet medført at COIN kalles PhD warfare. 124 I tillegg forventes det et meget høyt stridsteknisk nivå på både avdelinger og soldater. Et høyt nivå er avgjørende for å kunne operere i det farlige og fiendtlige miljøet som en COIN operasjon vil kunne medføre. Et for lavt stridsteknisk nivå vil øke risikoen for egne tap av soldater, noe som ikke vil være politisk akseptert eller ville bli godtatt av opinionen. I en hær som består grunnleggende av vernepliktige, vil dette måtte medføre utfordringer. Basert på dagens krav til soldatenes nivå, er personell som fullfører 12 måneders førstegangstjeneste i Hæren; “…egentlig bare i stand til å løse vakt‐ og sikringsoppdrag eller andre enkle oppdrag som ikke innebærer høyintensitets strid med komplekst samvirke mellom troppearter i høyt tempo”. 125 Dette utelukker dermed selv enkle funksjoner innenfor COIN. Selv om erkjennelsen om betydelig økte krav til våre soldater medførte en etablering av enkelte profesjonelle miljøer i 2003 126, viser eksemplet ovenfor ved at Hæren ikke er i stand til å vedlikeholde et relativt begrenset infanteri‐styrkebidrag, at dette miljøet er for lite. De fleste relevante kapasiteter og kapabiliteter 122
Hærens Våpenskole (2010): Hærens utdanningsprogram –GSU2 –Operasjonsspesifikk trening. Rena: Hærens Våpenskole. s. 11. 123
Eide, Espen Barth, daværende Statssekretær Forsvarsdepartementet (2010): Barth Eide svarer på Offiserbladets spørsmål om Hæren. Ibid. s. 6‐7. 124
Håvoll, Harald; Reichborn, Erik (2011): Småstaters møte med irregulære trusler‐utfordringer og konsekvenser for Forsvaret. Volume 1, Issue 1. Oslo: Forsvarets Høyskole. s. 25. 125
Diesen, Sverre (2010): Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020. Oslo: Cappelen Damm. s. 127. 126
Heier, Tormod (2010): Stabiliseringsoppdrag i Afghanistan: En militær gjøkunge? I: Nyhamar, Tore (Ed.): Utfordringer og Strategi i Freds‐ og Stabiliseringsoperasjoner. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 100. 41 og dermed personell, vil være knyttet til de profesjonelle miljøene. Dette innebærer at de miljøene som vil kunne tilfredsstille kravene til COIN, eller tilsvarende operasjoner, vil måtte ta en meget høy belasting for å fylle et styrkebidrag over tid. 127 Dette er også en av hovedårsakene til at Forsvaret må omstille virksomheten sin bort fra kampavdelinger i Afghanistan i 2012. 128 i strid med hva som ville vært en doktrinær tilnærming. Da egenarten til COIN er slik at konsekvensene av enkeltmenns handlinger og holdninger kan og vil få strategiske konsekvenser, må kravene til profesjonalitet være store. Ved å sende avdelinger, offiserer eller soldater som ikke er gode nok, vil dette ikke bare øke risikoen for soldatene eller redusere operativ evne. Effekten av dårlige vurderinger og handlinger på subtaktisk nivå, vil kunne gi strategiske konsekvenser blant annet som et resultat av medietettheten i operasjonsområdet. Dette vil igjen raskt kunne få politiske konsekvenser, både nasjonalt og internasjonalt. Relativt små enkelthendelser vil på grunn av denne dynamikken kunne få større oppmerksomhet enn for eksempel manglende resultatoppnåelser over tid. Dermed vil bruk av styrker som ikke innehar rette egenskaper i en COIN operasjon, utgjøre en stor politisk risiko. Dette vil også være gjeldene selv om operasjonen ikke er politisk definert som COIN, da mange av mekanismene vil være de samme. For Hæren vil dette innebære et dilemma. Manglende kapasitet til å å vedlikeholde et høyt nivå på avdelingen kan løses ved å utnytte størrelsen på Hæren, og sende avdelinger med lavere treningsstandard. Dette vil gi økt politisk risiko, men tilfredsstiller kravet om å levere styrker i henhold til politiske formelle krav. Da analysen i kapittel 3 peker på manglende politisk risikovillighet overfor dette temaet, vil det ikke være akseptabelt for Hæren å sende styrker som vil kunne skape negativ politisk oppmerksomhet. Dette dilemmaet setter Hæren i en paradoksal posisjon i forhold til å etterleve COIN doktrinen. Den må levere styrker med høy kvalitet og med de rette kapabiliteter mens den skal fortsette styrkeproduksjon av styrker som ikke tilfredsstiller disse kravene, uten å kunne øke kapabiliteten som er nødvendig for pågående operasjoner. Dette paradokset setter Hæren i en situasjon som peker på at den vanskelig vil kunne tilfredsstille alle kravene i COIN samtidig. En god forståelse og en erkjennelse av at COIN på svært mange områder er ulik konvensjonell krigføring, er tidligere identifisert som avgjørende. Skal Hæren være i stand til å implementere doktrinen, krever det en kultur som ivaretar alle COIN aspektene som avviker fra konvensjonell krig. Deler av de profesjonelle hærstyrkene som er relevante i en COIN rolle, har blitt beskylt for å inneha en krigerkultur som er aggressiv og fiendeorientert. I COIN senarioer har de vist tendenser til å overfokusere på å oppsøke og ødelegge insurgents‐ledere. 129 Dette beskriver egenskaper som er riktige og viktige i en konvensjonell ramme, og som må anses som normale for profesjonelle kampavdelinger. Denne aggressive krigerkulturen har på en side blitt beskylt for å være uegnet for COIN, 130 mens Forsvarets sjefspsykolog beskriver dette som en “sunn krigerkultur”. Han peker på at kulturen assosieres med noe negativt, men ansees å forvalte gode verdier og er tilpasset de oppgavene de har. 131 Dette peker på at de profesjonelle avdelingene vil måtte justere den eksisterende krigerkulturen noe rettet mot COIN. Da de anses for å ha gode og rette 127
Forsvaret (2011): Forsvarets årsrapport 2010. Oslo: Forsvaret. s. 42. Hopperstad, Morten (2011): Afghanistan‐oppdraget sliter ut Hæren. Intervju med Forsvarsminister Grete Faremo i VG 29.04.2011. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10092840 129
Håvoll, Harald; Reichborn, Erik (2011): Småstaters møte med irregulære trusler‐utfordringer og konsekvenser for Forsvaret. Volume 1, Issue 1. Oslo: Forsvarets Høyskole. s. 51 130
Ibid. s. 52. 131
Reichelt, Jon Gerard (2010): Krig ‐ for amatører? I: Norsk militært tidsskrift. Nr 5‐6 2010. s.33. 128
42 holdninger, må de betraktes å være egnet til denne tilpassingen, hvis forholdene og prioritetene er tilstede for dette i Hæren. Tradisjonelt har norske styrker etter den kalde krigen hatt en kultur som tilfredsstiller de oppgavene Norge hadde under den kalde krigen: territorialt forsvar (i en konvensjonell ramme) og ikke‐
robust peacekeeping. 132 Det er naturlig at virksomheten, og dermed, kulturen, snevres inn mot de oppgaver man kjenner best og de doktrinene som sitter i ryggmargen og gir en følelse av mestring i en krevende hverdag. 133 Norge har ikke en COIN doktrine eller en felles teoritilnærming til hva COIN er. Forsvarets doktrine for landoperasjoner som er gjeldende hær doktrine omtaler ikke COIN 134 og undersøkelser i Hæren peker på at avdelinger som trener for Afghanistan ikke har noen litteratur, teori eller COIN retningslinjer å forholde seg til. 135 Dette underbygges også ved en gjennomgang av Hærens nye treningsprogram for utenlands styrker. Ingen henvisninger til COIN inngår i treningsprogrammet selv om elementer som kulturforståelse og regler for maktbruk inngår. 136 Å bygge en kultur i Hæren som ivaretar COIN mentaliteten uten nødvendig referansegrunnlag, må anses som vanskelig. Ved en implementering av AJP‐3.4.4, vil denne bli det teoretiske referansegrunnlaget. Uten en klar og entydig prioritering og fokus på en kulturendring mot COIN, vil eksisterende kultur neppe bli utfordret bare fordi en ny doktrine er innført. Dermed vil bevisstheten og prioriteringen av denne kulturtilnærmingen være avgjørende for om Hæren, eller relevante avdelinger kan, og ønsker å gjennomføre en kulturell transformasjon. 4.4.
COIN utdanning i Hæren For å forstå, implementere og etterleve en COIN doktrine, vil det være helt avgjørende at offiserene som utdanner avdelinger, planlegger, tilrettelegger og leder operasjonene, har innsikt og kunnskap om COIN. Analysen av Hæren så langt peker på flere faktorer som henger tett sammen med personellets utdanning innenfor COIN. Dette må da anses som en av de viktigste faktorene som vil påvirke problemformuleringen. Tradisjonelt er norske offiserer utdannet med den kalde krigens realiteter gjennom å fokusere på konvensjonell krig i rammen av en artikkel 5 operasjon på norsk jord. Utdanningssystemet for norske offiserer har hatt en viss grad av endring over tid så ulike generasjoner av offiserer har hatt ulik utdannelse. Dagens utdanningssystem består at 3 trinn. 4.4.1. Befalsskole (grunnleggende befalsutdanning) Befalsskole er en toårlig grunnleggende befalsutdannelse av befal og fremtidige offiserer. Studiet består av ett års utdanning etterfulgt av ett års praksisperiode. 137 Sersjantene som uteksamineres fra befalsskolen, går inn i stillinger som lagfører, vognkommandører og nestkommanderende i tropp. De vil etter 132
Saxi, Håkon Lunde (2010): Norwegian and Danish defence policy. A comperative stydy of the post‐Cold War era. I: Defence and Security Studies, 1/2010. Oslo: Norwegian Institute for Defence Studies, s. 118. 133
Heier, Tormod (2010): Stabiliseringsoppdrag i Afghanistan: En militær gjøkunge? I: Nyhamar, Tore (Ed.): Utfordringer og Strategi i Freds‐ og Stabiliseringsoperasjoner. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 93. 134
Forsvarsstaben (2004): Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Oslo: Forsvarsstaben. Den beskriver kun den tradisjonelle FN tilnærmingen med fredsopprettende, fredsbevarende og humanitære operasjoner. s. 133‐140. 135
Ravndal, Jacob Aasland (Ed.) (2009): Counterinsurgency ‐ when theory meets reality. (FFI‐rapport 2009/01346). Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment(FFI), s.26. 136
Hærens Våpenskole (2010): Hærens utdanningsprogram –GSU2 –Operasjonsspesifikk trening. Rena: Hærens Våpenskole. 137
Forsvaret (2011): Hærens befalsskole. Forsvarets offisielle utdanningsnettsted. Hentet her http://Forsvaret.no/utdanning‐karriere/utdanningssteder/befalsskoler/hbs/Sider/hbs.aspx den 11.04.2011. 43 praksisperioden kunne bli avdelingsbefal ,som er den norske ekvivalent til en non‐commissioned officer 138, og dermed være den befalskategorien med størst kontaktflate overfor soldater. Denne gruppen vil dermed påvirke hvordan soldatene trenes, og gjennomfører operasjoner i praksis. Avdelingsbefal vil normalt ikke videreutdannes utover korte kurs før de må gå av på aldersgrense ved 35. Det vil kunne gi maksimalt 15 års tjeneste med befalsskole som siste utdanningsnivå. Noen av disse vil bli selektert til Krigsskole, normalt før fylte 30 år. Avdelingsbefal må påstås å være ryggraden på sub‐taktisk nivå under operasjoner i utlandet. De gjennomfører og leder patruljer, informasjonsinnhenting og samtaler med lokalbefolkningen. På mange måter er de kontaktflaten til de lokale både gjennom hvordan soldatene opptrer og hva de sier og gjør. Av taktiske avdelinger vil avdelingsbefal lede og direkte påvirke over 90 % av styrken og dermed ha stor innvirkning på hvorvidt COIN prinsipper forstås, formidles og etterleves i praksis blant soldatene. Dermed vil dette nivåets feilaktige handlinger kunne få politiske og strategiske konsekvenser. Hærens befalsskoles studiehåndbok beskriver skolens faglige innhold, emner og pensum. En gjennomgang av studiehåndboken gir ingen indikatorer på at det skal undervises i COIN eller fagområder som indirekte ville gitt en forståelse. 139Det vil si at Hæren formelt ikke utdanner, eller er forpliktet til å utdanne, sine befalsskoleelever innenfor dette fagområdet. Det vil teoretisk være mulig å få opplæring og innsikt i COIN i praksisperiodene i avdelinger, men da dette ikke er formalisert vurderes det ikke videre. En manglende institusjonell utdanning i COIN for Hærens avdelingsbefal må anses som svært uheldig for Hærens evne til å etterleve og forstå COIN teori i praksis. Spesielt kritisk er det at et manglende utdanningsnivå på den befalsgruppen som primært har til hensikt å trene og lede mindre avdelinger. Dette vil kunne medføre at forståelsen og innsikten hos soldatene som skal gjennomføre COIN operasjoner kan svikte. 4.4.2. Krigsskole (grunnleggende offisersutdanning) Krigsskolen er Hærens grunnleggende offisersutdannelse. Den er treårig og gir en Bachelorgrad i militære studier. Utdannelsen Krigsskolen gir, skal dekke perioden fra troppsjef, via kompanisjef til stabstjeneste på majorsnivå. Det vi si normalt et tidsspenn på 10‐15 år før eventuelt neste utdanningstrinn. I denne perioden er norske hæroffiserer forventet å ha flere deployeringer til internasjonale operasjoner. Alle troppsjefer, kompanisjefer og majoriteten av stabsoffiserer til det norske bidraget i ISAF vil ha Krigsskolen som høyeste utdanning. Utdannelsen gitt på Krigsskolen vil dermed være en viktig faktor på hvorvidt disse offiserene vil forstå og etterleve prinsippene i COIN. Dette utdanningsnivået er de som planlegger og gjennomfører all taktisk aktivitet i et misjonsområde og vil dermed ha avgjørende påvirkning på resultatet av en eventuell COIN. Krigsskolens studiehåndbok viser en klar prioritering og fokus på COIN og fredsstøttende operasjoner. 140 Studiet inneholder en 23 ukers modul i Fredsstøtteoperasjoner og opprørsbekjempning [COIN] som blant annet følger en historisk kronologisk linje fra klassisk opprørsbekjempning på 50‐tallet, via fredsstøtteoperasjoner frem til dagens operasjoner i Afghanistan. Det inngår videre interkulturell kommunikasjon som må anses som viktig i COIN. Modulen inneholder også ulike årsaker til opprør og de 138
Anses for å være ryggraden i de fleste Hærer. Består av korporaler, sersjanter i andre land, og er meget erfarne soldater. I Norge er de fra Sersjant til Løytnant, men har samme funksjoner. De har normalt ansvaret for trening, utdanning, disiplin, forberedelse til oppdrag og lede mindre enheter under oppdrag. 139
Hærens Befalsskole (2010): Studiehåndbok 2010−2012. Rena: Hærens Befalsskole. 140
Krigsskolen (2010): Studiehåndbok Krigsskolen 2010–2011. Bachelor i militære studier ledelse og landmakt treårig utdanning. Hentet fra http://www.krigsskolen.no/downloads/2010%20Studiehandbok%20operativ%2010‐06.pdf. 44 viktigste teorier og strategier rundt opprørsbevegelser med vekt på ideene rundt revolusjonær krigføring og opprørsbekjempning. 141 Til sammenligning er modulen konvensjonell krigføring identisk i lengde som Fredsstøtteoperasjoner og opprørsbekjempning, noe som underbygger prioriteten som legges i faget. Denne prioriteten på COIN kom først i 2007 slik at offiserer uteksaminert før dette ikke har tilsvarende utdanning. 142 Konklusjonen er at dagens offiserer som uteksamineres fra Krigsskolen, har et meget godt grunnlag for å forstå og etterleve prinsippene for COIN. Hæren har på dette nivået tatt et utdanningsmessig ansvar og prioritert dette høyt. 4.4.3. Stabsskole (Videregående offisersutdanning) Stabsstudiet ved Forsvarets høgskole tilbyr landets høyeste fagmilitære utdanning. Stabs‐ og masterstudiet er et akademisk og militært profesjonsstudium, som kvalifiserer for tjeneste i ledende stillinger i Forsvaret og ved internasjonale avdelinger. 143 Studiet er enten ettårig eller toårlig for et lite antall hvis Mastergrad skal oppnås, og bygger på grunnleggende og videregående befals‐ og offisersutdannelse. Kun det ettårlige studiet omtales her da kun et fåtall offiserer gjennomfører masterstudiet, som ikke er obligatorisk for videregående offisersutdanning. Offiserer utdannet ved stabsskolen vil normalt bekle stillinger som sjefer for norske bidrag i utlandet, samt operasjonsoffiser. Det vil si at all overordnet operasjonsplanlegging, synkronisering med andre aktører i misjonsområdet, policyplanlegging og utarbeidelse av langsiktige operasjonsplaner vil være områder som påvirkes av utdannelsen gitt ved stabsskolen. Utdannelsen har ikke et stort fokus på COIN, men temaet ivaretas delvis i flere av modulene. Både under Militærhistorie og teori og Fellesoperasjoner ivaretas COIN. I militærhistorie og teori modulen fokuseres det på hvordan doktrine og konseptutvikling henger sammen med nyere erfaringer, og spesielt COIN. Videre beskriver studiehåndboken at studentene skal kunne problematisere ulike former for militær maktanvendelse som befinner seg mellom disse to ytterpunktene, herunder operasjoner for opprør bekjempelse (COIN) og fredsoperasjoner. 144 Under modulen Fellesoperasjoner sier studiehåndboken: Studentene skal tilegne seg kunnskaper om utvalgte væpnede konflikter (tilfellestudier), og herunder kunne gjennomføre en kritisk analyse av ulike operasjonskonsepter. “..Studentene skal tilegne seg kunnskaper om militære styrkers rolle og prinsipielle anvendelse i opprørsbekjempelse [COIN]. “ 145Dette beskriver et utdanningsmål som burde gi et minimumsnivå i å forstå en COIN operasjon, men ikke gi dyp innsikt. En gjennomgang av studiets pensumliste 146 viser at det er kun 3 artikler på totalt 51 sider som direkte er knyttet til COIN og COIN teori. I tillegg er det pensum knyttet til casestudier av Vietnamkrigen og Sovjetunionens krig i Afghanistan som indirekte omhandler COIN. Det må også bemerkes at selv om pensumet omfatter store deler av NATO 141
Ibid. s. 29. Bekreftet på e‐post den 06.05.2011 av Kaptein Didrik Ellefsen ved Krigsskolen som har utarbeidet modulen. 143
Forsvaret (2011): Forsvarets høgskole. Forsvarets offisielle utdanningsnettsted. Hentet fra http://hogskolene.Forsvaret.no/Forsvarets‐hogskole/studier/stabsstudiet/Sider/stabsstudiet.aspx den 11.04.2011. 144
Forsvarets Høgskole (2010): Studiehåndbok for Stabs‐ og masterstudiet Forsvarets høgskole 2010 – 2011. Oslo: Forsvarets Høgskole s. 22. Hentet fra http://hogskolene.Forsvaret.no/Forsvarets‐
hogskole/studier/masterstudiet/Documents/FSTS_Studiehåndboka_2010‐11.pdf.. 145
Ibid. s. 31. 146
Ibid. 142
45 doktrinene, er ikke AJP‐3.4.4 på pensumlisten. Heller ikke noen andre relevante COIN doktriner som for eksempel amerikanske FM 3‐24 Counterinsurgency er med. Selv om stabsstudiet omhandler COIN, vil det begrensede fokuset ikke anses som tilstrekkelig for offiserer med ingen eller liten bakgrunn i COIN. Spesielt må fraværet av NATOs COIN doktrine i pensumet kan anses som et utdanningsmessig hull. For en fremtidig sjef for norske styrker i utlandet vil det dermed være avgjørende at selvstudier og egeninnsats i å kjenne til og forstå COIN må legges til grunn for å ha god nok innsikt og forståelse. Konklusjonen er dermed at stabsskolen ikke tilfredsstiller utdanningsbehovet norske offiserer har for å kunne ha tilfredsstillende innsikt i COIN til å etterleve AJP‐3.4.4. 4.4.4. Hærens utdanningssystem helhetlig Analysene av de tre utdanningsnivåene identifiserer en manglende helhetlig tilnærming til utdanning i COIN. Fraværet av COIN utdanning på det grunnleggende nivået vil kunne vanskeliggjøre en etterlevelse av COIN doktrinen da det utøvende soldatnivået kan mangle befal med innsikt og forståelse for COIN. Tilstedeværelse av avdelingsbefal med god innsikt i dette vil være et produkt av individuell interesse og de respektive avdelingers egenutdannelse av befal, ikke et institusjonelt ansvar. Konsekvensene av manglende COIN forståelse på det laveste nivået kan få store konsekvenser på det strategiske nivået gjennom negativ eksponering i media og dermed utilsiktet påvirke operasjonen politisk. Den manglende COIN utdanningen på Befalsskolen er i stor grad kompensert på Krigsskolen. Dette nivået må anses som godt ivaretatt. Til tross for dette vil en offiser som kommer ut av Krigsskolen måtte forholde seg til under‐ og overordnede som ikke har samme kunnskap. Det vil gjøre det vanskelig å få forståelse og gjennomslag og dermed er det en mulighet at kunnskapen ikke blir tatt i bruk. Dette vil være en utfordring helt til generasjonen med god COIN utdanning selv kommer i høyere sjefsstillinger og har undergitte med samme utdanningsnivå. Da dette fortsatt er mange år inn i fremtiden, vil effekten av en god COIN utdannelse på Krigsskolen ikke kunne utnyttes fullt ut på mange år. Dagens COIN fokus på Stabsskolen er tilpasset nivået på Krigsskolen. Utfordringen ligger i at offiserene som uteksamineres på Krigsskolen med god COIN utdanning, ikke vil starte på Stabskole før om tidligst 10 år. Dagens elever på Stabsskolen har liten til ingen formell utdanningsbakgrunn innenfor COIN og dermed uteksamineres med relativt lav COIN forståelse. Dagens utdanningssystem i Hæren gir dermed flere utfordringer til en eventuell etterlevelse av COIN doktrinen. Ulike utdanningsnivåer innenfor ulike gradsnivåer og offisers generasjoner gjør det vanskelig å helhetlig implementere en COIN doktrine. Dette vil kunne gi ulik fortolkning og ulik forståelse, noe som er svært uheldig i en operasjonsform som krever en helhetlig og lik forståelse. Manglende utdanning innenfor COIN vil videre gi en negativ effekt på den ønskede evne til å utdanne og opplære lokale sikkerhetsstyrker. Da lokale sikkerhetsstyrker over tid skal overta ansvaret for COIN i eget land, er også de avhengig av å forstå og kjenne til hvordan COIN gjennomføres. Ved at treningen og mentoreringen gjennomføres av offiserer og styrker med manglende innsikt vil de ikke kunne bygge opp relevant kompetanse, men sannsynligvis fokusere på konvensjonelle kapasiteter. 3.5. Oppsummering og sammendrag Dette kapitlet har analysert faktorer ved Hæren som vil skape utfordringer for en implementering av COIN doktrinen. Denne analysen er gjort med bakgrunn i norsk Afghanistan deltagelse, og i relasjon til de 46 begrensingene det politiske nivået setter for Hæren og Forsvaret. Ved å bruke de doktrinære kravene til det militære nivået som ble identifisert i kapittel 2, har flere utfordringer Hæren står overfor blitt identifisert. Hovedutfordringene er knyttet til størrelsen på Hærens profesjonelle avdelinger og manglende helhetlig utdanning i COIN. Et utdanningssystem som ikke ivaretar det høye kravet som stilles til alle militære nivåer, vil kunne generere usikkerhet, misforståelser og utilsiktede politiske konsekvenser. Spesielt vil manglende utdanning av de laveste nivåene, gi negative effekter både operasjonelt, men også strategisk. Manglende kunnskap, innsikt og forståelse for COIN vil ikke bare kunne gjøre norske styrker lite effektive overfor et insurgency, men i stor grad påvirke evnen til å utdanne lokale sikkerhetstyrker. Faren for at lokale sikkerhetsstyrker opplæres og mentoreres med en uønsket konvensjonell tilnærming, vil være stor. Dermed undergraves en viktig faktor i COIN; evnen til å sette HN i stand til selv å håndtere insurgents. Kulturen og holdningene som Hæren representerer, er i stor grad tilpasset konvensjonell krigføring og nasjonale oppgaver. Det anses som mulig å tilpasse dette til COIN på grunn av et høyt nivå på de profesjonelle avdelingene, men dette vil kreve en prioritet som Hæren neppe vil kunne etterleve. Hærens evne til å produsere og vedlikeholde relativt store styrker med relevante COIN kapabiliteter er lav. Selv et relativt lite styrkebidrag, som må anses som doktrinært for lite, klarer ikke Hæren å vedlikeholde over tid. Dermed vil det være store utfordringer knyttet til fremtidig evne til ikke bare å kunne gjennomføre COIN, men også å lykkes med det. På grunn av at kun de profesjonelle avdelingene har ferdigheter og erfaring nok til å operere i COIN, vil det kun være en økning av disse avdelingene som vil gi Hæren de kapabilitetene som kreves. Dette syntes det ikke å være politisk vilje til, og dermed vil denne evnen ikke bli etablert. Skal Hæren gjøre nødvendige endringer for å sette seg selv i stand til å implementere COIN doktrinen, vil det kreve mer enn kun interne tiltak. Hæren vil måtte prioritere bort konvensjonelle og tradisjonelle kapabiliteter for å øke tilsvarende innenfor COIN. Uten en politisk drening av prioritet og midler som vil kunne øke relevante COIN kapabiliteter, vil Hæren ikke endre dette i nevneverdig grad. Da denne politiske prioriteten ikke er å tilstede, vil Hæren også i fremtiden mangle evnen til å gjennomføre COIN doktrinært riktig. 47 5. Sammendrag og konklusjon Hensikten med dette kapitlet er avslutningsvis å oppsummere kort og konkludere de funnene som er gjort i oppgaven. Oppgaven har tatt utgangspunkt i følgende problemformulering: Med bakgrunn i en analyse av NATOs COIN doktrine og Norges militære operasjoner i Afghanistan, vurderes potensielle utfordringer i forhold til Forsvarets evne til å etterleve NATOs nye COIN doktrine. Innledningsvis gjennom å analysere doktrinen, ble doktrinære måleparametere identifisert. Disse representerer kjernen i doktrinen, og som må tilfredsstilles for at Forsvaret skal kunne etterleve den. Deretter har en analyse av det politiske og det militære nivået, identifisert utfordringer Forsvaret står overfor i å etterleve måleparameterne. Disse utfordringene peker direkte på problemformuleringen og svarer på denne. Overordnet er hovedkonklusjonen at Hæren mangler relevante kapabiliteter til å etterleve COIN doktrinen på grunn av manglende politisk prioritet. Divergensen mellom politisk prioritet og militært behov skaper et dilemma for Forsvaret da de ikke får etablert COIN kapabiliteten, men samtidig må være i stand til å delta på slike operasjoner. Den nødvendige politiske prioriteten til å gjennomføre COIN anses dermed som den viktigste overordnede utfordringen for Forsvarets evne til å etterleve doktrinen. Analysen av AJP‐3.4.4 Counterinsurgency avdekket flere ulike krav som må tilfredsstilles hvis en doktrinært riktig etterlevelse skal være mulig for Forsvaret. Kravene strekker seg fra blant annet behov for spesifikke organisatoriske kapasiteter, via kognitiv evne og kultur til utdanningssystem. Å lykkes i COIN er svært krevende og Forsvaret må kunne gjennomføre det med en helhetlig tilnærming som krever at de fleste doktrinære krav må kunne etterleves samtidig. Analysen har vist at utfordringene for Hæren og Forsvaret er så mange og store at en etterlevelse av doktrinen må anses som lite sannsynlig. Oppgaven har identifisert at en forutsetning for å etterleve doktrinen, krever en reel erkjennelse av at COIN avviker fra konvensjonell krig. Denne anerkjennelsen skapes i stor grad gjennom utdanning og dagens utdanningssystem vurderes til å være den interne hovedutfordringen Forsvaret står overfor. Til tross for solid og god COIN utdanning i deler av Hærens utdanningssystem, er det store mangler i forhold til en helhetlig COIN utdanning. Primært opprettholdes en konvensjonell tilnærming, noe som gir flere utfordringer. En av konsekvensene er at det bidrar til å skape og vedlikeholde en uønsket konvensjonell og fiendeorientert kultur i Hæren. Dette vil dermed overføres til lokale sikkerhetsstyrker som skal opplæres. I tillegg vil dagens utdanningssystem skape manglende innsikt og forståelse som også vil kunne gi utilsiktede negative politiske konsekvenser. Inntil utdanningssystemet prioriterer COIN vil det fortsette å skape utfordringer på mange plan. Hæren har en konvensjonell innretning i kapabiliteter, kultur og fokus som gjør det utfordrende å etterleve kravene for å lykkes i COIN. Spesielt blant de profesjonelle avdelingene vil en justering av innretningen mot COIN være mulig, men i dag prioriteres dette ikke. En identifisert årsak til dette, er en fraværende politisk prioritet og bevissthet i forhold til å gjennomføre COIN. Dette resulterer i at Hæren ikke kan prioritere COIN kapabiliteter på bekosting av politisk etterspurte kapabiliteter. Denne manglende prioriteringen setter Hæren i flere dilemmaer som gjør at COIN relaterte kapabiliteter må nedprioriteres. 48 Fokus og prioritet på tradisjonelle og konvensjonelle oppgaver gir ikke grunnlag for å øke størrelsen på de profesjonelle avdelingene. Disse begrensede styrkene er en kritisk kapasitet da de må anses som de eneste relevante styrkene Forsvaret har for å gjennomføre COIN. Dette kommer av de høye kravene til profesjonalitet, fleksibilitet og evne til å operere i hele konfliktspektret. Høye krav til både kvalitet og ikke minst kvantitet på styrkene, gjør at størrelsen på de profesjonelle avdelingene blir en av Hærens hovedutfordringer. Rett utdanning vil gjøre Hæren i stand til å etterleve deler av doktrinens kjerne, og derfor anses utdanning som viktigst, men uten tilstrekkelig og riktige styrker vil en helhetlig etterlevelse ikke være mulig, dermed anses dette som en avgjørende utfordring. En annen utfordring er knyttet til den norske policyen med en klar seperasjon av militær og sivil innstas. Denne særnorske innstillingen er avvikende fra doktrinen, og medfører at norske styrker på dette området ikke kan følge NATOs tilnærming. Videre har empiri fra Afghanistan vist at Norge fra politisk hold avviker fra ISAF og NATOs relativt tydelige fokus på COIN i Afghanistan. Da COIN er en politisk drevet og styrt operasjonsform vil norske styrker ikke kunne gjennomføre det uten en nasjonal politisk erkjennelse. En fremtidig COIN operasjonen vil dermed kreve en annen norsk politisk tilnærming og prioritet enn den som er vist i Afghanistan. På grunn av oppgavens begrensing adresserer den kun utfordringene en implementering av doktrinen medfører, og ikke eventuelle muligheter og fordeler Forsvaret kunne ha i etterlevelsen av den. I tillegg har kun ugraderte kilder vært brukt. Dette gjør at ikke alle aspekter ved en implementering er avdekket, og at oppgaven kun belyser deler av temaet. Derimot må de valgte faktorer ses på som forhold som uavhengig av oppgavens begrensinger anses som gjeldene, og at konklusjonene selvstendig må anses som pålitelige indikasjoner. Da kun Afghanistan er brukt som empiri vil spesielt de politiske faktorene ikke nødvendigvis være representative for andre fremtidige oppdrag. Derimot anses de for å gi relevante indikasjoner for kommende operasjoner, da beslutninger og prioriteter anses for å være representative for norsk politikk. Oppgaves konklusjoner peker på andre interessante tilnærminger som kan undersøkes. Utfordringene som er identifisert er i stor grad resultater knyttet til oppgavens begrensinger i forhold til at Norge er Lead Nation i et eget Area of Operation. En kombinasjon av en liten konvensjonelt innrettet hær, i rammen av en politisk kultur preget av humanitær innsats og fredsarbeid, har vist å være et dårlig grunnlag for COIN. Skal det norske Forsvaret kunne lykkes i å etterleve NATOs nye COIN doktrine, krever det dermed en annen type militær deltagelse og andre politiske rammer. Muligens vil norsk deltagelse med relevante enkeltkapabiliteter under et annet NATO‐land med bedre forutsetninger, være en måte å etterleve den på. 49 LITTERATURLISTE Bakkeli, Tom (2011): Hæren trengte hvileperiode. Intervju med Forsvarssjef Harald Sunde i VG den 25.02.2011. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10030050 Correlates of War database. www.correlatesofwar.org/. Crane, Conrad (2010): United States. I: Rid, Thomas; Keaney, Thomas (Ed.): Understanding Counterinsurgency. Doctrine, operations and challenges. New York: Routledge. Diesen, Sverre (2010): Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020. Oslo: Cappelen Damm. Eide, Espen Barth, daværende Statssekretær i Forsvarsdepartementet (2010): Barth Eide svarer på Offiserbladets spørsmål om Hæren. Intervju i Offiserbladet 1/2010. Hentet fra http://www.offisersbladet.no/images/offisersbladet1001/ Faremo, Grethe, Forsvarsminister (2010): 2011‐et år for endring i Afghanistan. Artikkel publisert i Dagbladet 11.05.2010. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler‐og‐artikler‐av‐
forsvarsminister‐gr/2010/2011‐‐et‐ar‐for‐endring‐i‐Afghanistan.html?id=604390 Forsvaret (2010): Hæren: Innsikt. Informasjonshefte. Bardufoss: Hærstaben. s.13. Hentet fra http://www.amot.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/2524/epdd_id/5285 Forsvaret (2011): Forsvarets høgskole. Forsvarets offisielle utdanningsnettsted. Hentet fra http://hogskolene.Forsvaret.no/Forsvarets‐
hogskole/studier/stabsstudiet/Sider/stabsstudiet.aspx Forsvaret (2011): Forsvarets årsrapport 2010. s. 42 ‐44. Oslo: Forsvaret. Hentet fra http://forsvaret.no/arsrapport2010/Documents/forsvarets‐arsapport‐2010.pdf Forsvaret (2011): Hærens befalsskole. Forsvarets offisielle utdanningsnettsted. Hentet fra http://Forsvaret.no/utdanning‐karriere/utdanningssteder/befalsskoler/hbs/Sider/hbs.aspx den 11.04.2011. Forsvaret (2011): Offisielle internettsider. http://Forsvaret.no/om‐Forsvaret/avdelinger‐i‐
Forsvaret/heren/brigadenord/Sider/brigadenord.aspx og http://Forsvaret.no/utdanning‐
karriere/velg‐utdanning/spesialstyrker‐spesielle‐tjenester/Sider/spesialstyrker‐spesielle‐
tjenester.aspx Forsvarets Høgskole (2010): Studiehåndbok for Stabs‐ og masterstudiet Forsvarets høgskole 2010 – 2011. Oslo: Forsvarets Høgskole. Hentet fra http://hogskolene.Forsvaret.no/Forsvarets‐
hogskole/studier/masterstudiet/Documents/FSTS_Studiehåndboka_2010‐11.pdf 50 Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/2061722/PDFS/STP200720080048000DDDPDFS.pdf Forsvarsdepartementet (2009): Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Evne‐til‐innsats_strategisk‐konsept‐for‐
Forsvaret.pdf Forsvarsdepartementet (2010): Iverksettingsbrev for Forsvaret for gjennomføringsåret 2011. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/FD/Budsjettdokumenter/IVB‐2011_30des2010.pdf Forsvarsdepartementet (2010): Prop. 1S (2010‐2011) Proposisjon til Stortinget. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/14272206/PDFS/PRP201020110001_FDDDDPDFS.pdf Forsvarsdepartementet (2010): Prop.69S (2009‐2010) Norske Styrkebidrag til Afghanistan og utgifter i 2010. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/2320684/PDFS/PRP200920100069000DDDPDFS.pdf Forsvarsdepartementet (2011): Fakta om Forsvaret 2011. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Fakta2011_norsk_korrigert_29‐03‐
2011.pdf Forsvarsdepartementet (2011): Kronologisk utvikling av det norske bidraget i Afghanistan. Offisielle internettsider. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/utenlandsoperasjoner/kronologisk‐utvikling‐av‐
det‐norske‐bidr.html?id=632365 Forsvarsdepartementet (2011): Norsk bidrag til Afghanistan i 2012. Artikkel på Forsvarsdepartementets offisielle informasjonsside 15.04.2011. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2011/norsk‐bidrag‐til‐afghanistan‐i‐
2012.html?id=640611 Forsvarsstaben (2004): Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Oslo: Forsvarsstaben. Heier, Tormod (2010): Stabiliseringsoppdrag i Afghanistan: En militær gjøkunge? I: Nyhamar, Tore (Ed.): Utfordringer og Strategi i Freds‐ og Stabiliseringsoperasjoner. Oslo: Abstrakt Forlag. Helljesen, Vilde (28.08.2009): Skole og miljø viktigst for velgerne. NRK. Hentet fra: http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6751557 Hopperstad, Morten (2011): Afghanistan‐oppdraget sliter ut Hæren. Intervju med Forsvarsminister Grete Faremo i VG 29.04.2011. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10092840 Hæren (2010): Stabshåndbok for Hæren. Heggelia: Generalinspektøren for Hæren. 51 Hærens Befalsskole (2010): Studiehåndbok 2010−2012. Rena: Hærens Befalsskole. Hærens Våpenskole (2010): Hærens utdanningsprogram –GSU2 –Operasjonsspesifikk trening. Rena: Hærens Våpenskole. Håvoll, Harald; Reichborn, Erik (2011): Småstaters møte med irregulære trusler‐utfordringer og konsekvenser for Forsvaret. Volume 1, Issue 1. Oslo: Forsvarets Høyskole.. iCasualties.org fører statistikk på tapstall fra ulike land. Hentet fra http://icasualties.org/oef/Nationality.aspx?hndQry=Norway (14.04.2011) ISAF (2011): International Security Assistance Force (ISAF): Key Facts and Figures. Kabul: ISAF HQ. Hentet fra http://www.isaf.nato.int/images/stories/File/Placemats/PLACEMAT.MARCH%2004..pdf Jakobsen, Peter Viggo (2006): The Nordic peacekeeping model: Rise, fall, resurgence? I: International Peacekeeping Vol. 13 IssuE , 2006. Krigsskolen (2010): Studiehåndbok Krigsskolen 2010–2011. Bachelor i militære studier ledelse og landmakt treårig Marston, Daniel (Ed); Malkasian, Carter (Ed) (2008): Counterinsurgency in Modern Warfare. Oxford: Osprey Publishing. McChrystal, Stanley, General (2009): COMISAF’S INITIAL ASSESSMENT. Kabul: Headquarters International Security Assistance Force. McChrystal, Stanley, General (2009): ISAF Commander’s Counterinsurgency Guidance. Kabul: Headquarters International Security Assistance Force. Hentet fra http://www.nato.int/isaf/docu/official_texts/counterinsurgency_guidance.pdf Nagel, John A. (2005): Learning to eat Soup with a knife. Chicago: The University of Chicago Press Nagel, John; Weitz, Richard (2010): Counterinsurgency and the future of NATO. I: Transatlantic Paper series, No1 October 2010. Chicago: Chicago Counsil on Global Affairs. s. 2. Hentet fra http://www.thechicagocouncil.org/userfiles/file/task%20force%20reports/Trans‐
Atlantic_Papers_1_Nagl_Weitz.pdf NATO (2009): AJP‐3.2 Land Operations. NATO (2010): AAP‐6. NATO GLOSSARY OF TERMS AND DEFINITIONS. NATO (2010): Active Engagement, Modern Defence. Strategic Concept for the Defence and Security of the Members of the North Atlantic Treaty Organisation adopted by Heads of State and Government in Lisbon. 19 nov 2010. Hentet fra http://www.nato.int/cps/en/natolive/official_texts_68580.htm NATO (2010): AJP‐1(D) Allied Joint Doctrine. 52 NATO (2010): Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive. NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2. NATO (Ukjent): AJP‐3(B) Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations. Ratification Draft. Opedal, Per Sverre (2010). Å bygge en Hær. Foredrag i Oslo Militære Samfund 8. Februar 2010. Hentet fra http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2010/2010‐02‐08_GIH.pdf Opedal, Per Sverre (2010): Hva svarer Generalinspektøren om situasjonen i Hæren? Intervju i Offiserbladet 1/2010. Hentet fra http://www.offisersbladet.no/images/offisersbladet1001/ Petraeus, David, General (2010): COMISAF’s Counterinsurgency Guidance. Kabul: Headquarters International Security Assistance Force. Hentet fra http://www.isaf.nato.int/images/stories/File/COMISAF‐
Guidance/COIN%20Guidance%2001%20Aug%2010.pdf Ramms, Egon, General (2010): ISAF TRAING REQUIRENMENT FOR A COIN ENVIRONMENT.(NATO document 1170/ JBKEPB/194/10). Brunssum: Allied Joint Force Command. https://transnet.act.nato.int/WISE/ACTIPT/JOUIPT/CounterIns/BiSCCOINTr/file/_WFS/IMSM‐
0489‐2010_ENG_NU_COIN%20MSTG%20and%20Impl%20Plan.pdf Ravndal, Jacob Aasland (Ed.) (2009): Counterinsurgency ‐ when theory meets reality. (FFI‐rapport 2009/01346). Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment (FFI). Hentet fra http://rapporter.ffi.no/rapporter/2009/01346.pdf Reichelt, Jon Gerard (2010). Krig ‐ for amatører? I: Norsk militært tidsskrift. Nr 5‐6 2010. Richards, Sir David (2010): Land Forces in an Era of Change. I: Military Technology. 6/2010. Moench Verlagsgesellschaft Mbh. Saxi, Håkon Lunde (2010): Norwegian and Danish defence policy. A comperative stydy of the post‐Cold War era. I: Defence and Security Studies, 1/2010. Oslo: Norwegian Institute for Defence Studies. Shabab, Safwan B (2010): NATO’s Dillema: Assets Specificity ande the Challenge of Securing Afghansistan. I: Cornell International Affair Review. Volume 3/ Issue2/ Spring/ Summer 2010. Skånland, Øystein Haga (2010): Norway is a peace nation: A discourse analytic reading of the Norwegian peace engangement. I: Cooperation and Conflict 2010 45:34. Smith, Rupert (2005): The Utility of Force. The Art of War in the Mordern World. London: Penguin Books. Solberg, Rune (2010). Intervju i forbindelse med en dokumentar om norske styrker i Afghanistan med NRK. Hentet fra http://www.nrk.no/multimedia/1.7606205 Solberg, Rune (2010): Bistand på ville veier. Kronikk i Aftenposten 06.12.10. Hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3935369.ece Torbjørnsen, Eirik (14.04.2011): Norske soldater i 99 trefninger. Intervju med norsk kontingentsjef i 53 Afghanistan, Oberst Anne Rydning.:. P4. Hentet fra http://www.p4.no/story.aspx?id=406324 Ulriksen, Ståle (2008). Power to Protect?: The Evolution of Military Structures and Doctrine in Relation to the Responsibility to Prevent and Protect. (NUPI Report no.7‐2008). Oslo: Norwegian Institute of International Affairs. United States Department of the Army (2007): FM 3‐24, Counterinsurgency Field Manual. Chicago og London: The University of Chicago Press. Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet(2009): Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Strategi_Norge‐i‐Faryab‐Afghanistan.pdf Støttelitteratur Haugen, Jan Bjørnar (2009): Opprørsbekjempelse‐doktrine og praksis. FM 3‐24 og the Surge. Masteroppgave i militære studier ved Forsvarets stabsskole, Oslo. Vistisen, Niels Klingenberg (2011): The operational level that disappeard? I: Militært Tidsskrift, nr. 4‐januar 2001. Rotmann, Philip; Tohn, Davis; Wharton, Jarod (2009): Learning Under Fire: Progress and Dissent in the US Military. I: Survival, vol.51 no.4 2009. Gentile, Gian P, Lt.Col (2007): Eating soup with a spoon. I: Armed Forces Journal, September 2009. Bjerga, Kjell Inge; Haaland, Torunn Laugen (2010): Development of Military Doctrine: The Particular Case of Small States. I: The Journal of Strategic Studies, Vol.33, No.4, 505‐533, August 2010. Kerzer, Joshua (2008): ISAF in Afghanistan, or learning to love counterinsurgency. I: Options Politiqes, Septembre 2008. Graterud, Torgeir Colonel (2009): Norwegian Special Forces: Their Role in Future Counterinsurgency Operations. Strategy Reaserch Project ved U.S. Army War College, Carlisle Barracks. Håvoll, Harald (2008): COIN Revisited. Lessons of the classical literature on counterinsurgency and its applicability to the Afghan hybrid insurgery. (NUPI Report, Security in Practice No.13). Oslo: Norwegian Institute of International Affairs. Gimmingsrud, Trond; Pedersen, Hans‐Marius (2009): Small Nation, Big Difference; How the Norwegian Armed Forces Should Conduct Counterinsurgency Operations. Thesis ved Naval Postgraduate School, Monterey, California. NATO (2010): Counter Insurgency (COIN) Task Force Training Requirements and Implementation – 26 August 2010. NATO document IMSM‐0489‐2010. NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Non‐Article 5 Crisis Response Operations AJP‐3.4(A). Ratification Draft 1. 54 Ricks, Thomas E (2009): The Gamble. General Petraeus and the untold story of the American Surge in Iraq, 2006‐2008. New York: Penguin Group. Kilcullen, David (2009): The Accidental Guerilla. London: Hurst & Co. Kilcullen, David (2010): Counterinsurgency. London Hurst & Co. Galula, David (1964): Counterinsurgency Warfare. Theory and Practice. Westport: Praeger. Vaagland, Per Olav (2009): Opprørsbekjempelse. Olso: Forsvarsmuseet. Nyhamer, Tore (2009): Counterinsurgency Field Manual 3‐24 and operations. (FFI‐rapport 2009/01342). Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment. 55