NY LEGESPESIALITET I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN - GIR BEDRE HELSE? Fagrådet, Trondheim - 6.november 2014

Gabrielle Welle-Strand, prosjektleder, [email protected]

| [email protected] november 2014 | 1

TSB – og den nye legespesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin

• • De andre profesjonene har lenge hatt sin spesialutdannelse i rus • • • Videreutdanning for sosial- og helsefaglig utdanning Masterutdanning knyttet til blant annet Seraf Spesialiteten i klinisk fordypning i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Nå er det også legene sin tur | [email protected] november 2014 | 2

Disposisjon

• • • • Bakgrunn og oppdrag Spesialistreglene Overgangsreglene Legene i et tverrfaglig samarbeid | [email protected] november 2014 | 3

Bakgrunn og oppdrag

| [email protected] november 2014 | 4

| [email protected] november 2014 | | 5

•

HISTORIKK

To ganger tidligere har forslag om en legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin blitt avvist •

2004:

Rusreformen - ansvaret for behandling av rusmiddelmisbrukere legges til spesialisthelsetjenesten – uten legespesialister •

2008:

Rapport om russpesialiteten fra NFRAM (Norsk forening for rus og avhengighetsmedisin), oppdrag fra Legeforeningen. Juni 2009: Legeforeningens landsstyre anbefaler ny legespesialitet, sender brev til HOD og Helsedirektoratet •

2010:

Helsedirektoratet, Nasjonalt Råd og Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget anbefaler ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin overfor HOD •

2011:

Ny utredning fra Helsedirektoratet, på oppdrag fra HOD •

2012:

Meld. St. 30 «Se meg!» - beslutning om å etablere legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin | 6

FORMÅLET

–

oppdragsbrev fra HOD • • • • • • • Styrke den medisinskfaglige kompetansen i rusfeltet • • I spesialisthelsetjenesten I kommune Knyttes tett opp mot spesialiteten i psykiatri Imøtekomme målene i samhandlingsreformen Innrettes slik at den passer rusavhengiges sammensatte sykdomsbilde Bedre pasientbehandlingen Sikre rekruttering til legestillingene i TSB Stimulere til mer forskning | [email protected] november 2014 | 7

OPPDRAGET FRA HOD

• Generelle bestemmelser for spesialistutdanning for leger • Ta hensyn til fremdrift i direktoratets samlede arbeid på spesialistområdet • Deler av utdanning i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin skal være overlappende (deler av tjeneste og teori kan være sammenfallende) • Vurdere hvordan krav til somatisk kompetanse skal ivaretas • Utarbeide oversikt over mulige utdanningsinstitusjoner • Skal imøtekomme behovet for brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid • Understøtte kommunens nye rolle i lys av samhandlingsreformen • Samarbeide med RHF, kommuner, brukere og berørte profesjonsorganisasjoner | [email protected] november 2014 | 8

Gjennomgang av spesialitetsstruktur og innhold leger - HOVEDPROSJEKTET

Oppdraget gitt fra HOD i 2011: • En gjennomgang og vurdering av eventuelle endringer i struktur og innhold i spesialistutdanning av leger • En konkretisering av fremtidige roller, ansvar og oppgaver på feltet.

• Gjelder alle legespesialitetene | [email protected] november 2014 | 9

UTFORDRINGER

• • • Vi skal etablere en ny spesialitet samtidig som hele spesialistutdanningen er i endring • Spesialitetsreglene for rus- og avhengighetsmedisin vil måtte endres om 3-5 år Vi har dårlig tid: • • Relativt mange av de som skal godkjennes etter overgangsregler er godt vokse Mange yngre leger i TSB ønsker å komme/er i gang med sin spesialistutdanning Mål: De første LIS (=leger i spesialisering) skal være i gang med utdanningen januar 2015 | [email protected] november 2014 | 10

EKSTERN ARBEIDSGRUPPE

• • • • • Brukerorganisasjoner (RIO, ProLAR) • Ronny Bjørnestad, Ragnar Moan Profesjonsorganisasjoner/andre faggrupper (Legeforeningen, Psykologforeningen) • • Rune Tore Strøm, Pernille Willersrud, Kristin Tømmervik Randi Ervik, høyskolelektor Diakonhjemmet RHFene/Hfene/private institusjoner • Guri Spilhaug (høst 2013/vår 2014 Helsedir), Yngvar Thorjussen, Ola Jøsendal, Trond Aamo, Minna K.Hansen

Helsedirektoratet Nært samarbeid med spesialitetskomiteen (møtt på alle møter) | [email protected] november 2014 | | 11

HVA ER GJORT

• • • • • • Ekstern arbeidsgruppe – 7 møter Intern arbeidsgruppe – 5 møter Guri Spilhaugs turne til aktuelle utdannelsesinstitusjoner høsten 2013 Referansegruppemøte desember13; 12 tiltak har skrevet skriftlige synspunkter Intern høring Ekstern høring | [email protected] november 2014 | 12

Høringssvar

• • • • Helsedirektoratet mottok 35 høringssvar: RHF-ene (3), HF-ene (14), private (5), Universitet/kompetansesentra (3), KS/kommune (2), bruker/interesseorganisasjoner (3), fagforeninger (5) 7 høringsinstanser støtter utkastene og skriver at de er gjennomarbeidet, gode og fornuftige Spesialistreglene • Mer psykiatri?

Overgangsreglene • Lenger overgangsvindu?

| Tema for presentasjonen | 07.11.2014

13

Juni 2014 – oversendt til Helse– og omsorgsdepartementet • • • • Forslag til spesialistregler Forslag til overgangsregler Rapport om etablering av spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Oppsummering av høringssvar | [email protected] november 2014 | 14

Fremtidens russpesialister – utdanning av LIS (leger i spesialisering) – etter grunnutdanning og turnus

| [email protected] november 2014 | 15

Kravene er hjemlet i

• • Det generelle regelverket for utdanning av leger Spesialistreglene, overgangsreglene og rapporten som ble oversendt til HOD | [email protected] november 2014 | 16

Spesialistregler – vedtatt av HOD 31.10.2014

Krav til tjeneste: 5 års tjeneste (etter turnus) • 3 ½ års tjeneste innen tverrfaglig spesialisert behandling • 1 års psykiatrisk tjeneste • ½ års valgfri tjeneste; somatisk sykehustjeneste eller primærhelsetjeneste | [email protected] november 2014 | 17

1. Spesialistregler: 3 ½ års tjeneste innen TSB

• 1 år i avdeling/enhet for avrusning • Akuttvurderinger, diagnostisering og abstinensbehandling • ½ år i døgnenhet • Utredning, behandling, rehabilitering • 1 år i poliklinikk • Utredning, diagnostisering, behandling • Oppfølging av LAR-pasienter over tid • 1 års valgfri tjeneste innen rus- og avhengighetsmedisin • Tjeneste i valgfri avdeling eller poliklinikk i TSB Kan erstattes av veiledet tjeneste i kommunalt rustiltak Nordisk medisinsk doktorgrad (PhD) teller med 1 år | [email protected] november 2014 | 18

3. ½ års annen relevant tjeneste; somatisk sykehustjeneste eller primærhelsetjeneste –

• • ½ år med somatisk sykehustjeneste • Generell indremedisin, infeksjonsmedisin, nevrologi, gynekologi, pediatri eller farmakologi ½ år som fastlege i åpen, uselektert allmennpraksis | [email protected] november 2014 | 19

Tjenesten

• • • All tjeneste må foregå i utdanningsstilling ved godkjent utdanningsinstitusjon Tjeneste fra før regelverket trådte i kraft kan etter særskilt vurdering godkjennes som tellende Legen må beherske behandling av pasienter med alle typer rus- og avhengighetsproblematikk | [email protected] november 2014 | 20

Krav til kunnskap

• • • • 270 timer med nasjonal kursutdanning; hvorav 240 er obligatoriske • 4 obligatoriske grunnkurs; det første sammen med LIS i psykiatri Internundervisning – minst 2 timer/uke 4 timers fordypningstid/uke Progresjon i utdanningen, evaluering | [email protected] november 2014 | 21

SUPERVISJON/VEILEDNING

• • • Supervisjon – i det kliniske arbeidet Klinisk veiledning – gjennom hele utdannelsen, av relevant spesialist – 1 t/uke • Individuelt • I gruppe Spesialisert terapiveiledning 30 timer • • Kognitiv terapi Andre terapiformer | [email protected] november 2014 | 22

Krav til kunnskaper

(overskrifter) – «pensumliste» • • • • • • • • • • • • Rusmidlenes farmakologi Nevrobiologisk grunnlag Betydning av tidlige belastninger, samvariasjon og følgetilstander Psykososiale forhold Forebygging Rusmiddeltesting Behandling og rehabilitering Brukermedvirkning og empowerment Rammeverket Samhandling og samarbeid Kvalitetsforbedring, evaluering og forskning Kunnskap om generelle emner | [email protected] november 2014 | | 23

Andre krav

• • Krav til ferdigheter (en lang liste) Krav til holdninger: Kommunikasjon, samarbeid og etisk refleksjon | [email protected] november 2014 | 24

«Lærerne» - overgangsregler

| [email protected] november 2014 | 25

Overgangsregler – vedtatt 31.10.2014 av HOD

5 års tjeneste • • • 3 års tjeneste i TSB i faglig samarbeid med andre leger ½ års tjeneste i spesialisthelsetjenesten (somatikk eller psykiatri) eller som allmennlege 1 ½ års valgfri tjeneste 100 timers kurs eller annen dokumentasjon på tilstrekkelig kunnskap (inklusive obligatorisk overgangskurs) | 2014

1. 3 års tjeneste i TSB

• • • ½ år med avrusning ½ år i poliklinikk 2 år tjeneste i valgfri(e) TSB-enhet(er) | 2014 27

2. 1 ½ års valgfri tjeneste

• • • • • Tjeneste i TSB Relevant somatisk eller psykiatrisk tjeneste Arbeid som allmennlege Tjeneste i kommunalt rustiltak Relevant forskningstjeneste: PhD (1 år) | [email protected] november 2014 | 28

Aktuelle utdanningsinstitusjoner

• • • Alle universitetssykehus Større HF med kliniske avdelinger innen TSB Større private avtalepartnere • Kan godkjennes for kortere eller lengre deler av utdanningsforløpet | [email protected] november 2014 | 29

Aktuelle utdanningsinstitusjoner

• • • • • • • • • • • • • • • Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN, Tromsø og Narvik Nordlandssykehuset i Bodø St.Olav, Trondheimsklinikken med Lade behandlingssenter Vestmo behandlingssenter (Ålesund) Sykehuset Sørlandet , Avdeling for rus og avhengighetsbehandling Sykehuset Telemark med Borgestadklinikken Sykehuset Vestfold, Vestfoldklinikken Vestre Viken Sykehuset Østfold Sykehuset Innlandet Oslo universitetssykehus A-hus Helse Bergen med Bergensklinikkene Helse Stavanger med Rogaland A-senter Helse Fonna med Haugaland A-senter (ekstra) | [email protected] november 2014 | 30

Aktuelle problemstillinger

• • • • • • • • Har HF-et (sammen med privat tjenesteyter) de sentrale avdelingene/enhetene innenfor TSB slik at de kan bli godkjente for komplette utdanningsløp? Hvor mange overleger er det i TSB i dag?

Hvor mange av disse vil kunne bli godkjente spesialister etter overgangsregler?

Hvor mange LIS er ansatt og er det noen av disse som vil kunne få godkjent allerede avtjent tjeneste innenfor TSB?

Hvor mange LIS kan ansettes?

Hvordan kan internundervisning organiseres, eventuelt i samarbeid med andre HF, private tjenesteytere?

Etablering av utdanningsutvalg for spesialistutdanning i rus- og avhengighetsmedisin Samarbeid med universitet knyttet til teoretisk undervisning | [email protected] november 2014 | 31

Utdanningsutvalg

• Etablering av utdanningsutvalg • Planlegge internundervisning, 2 skoletimer pr uke • Planlegge rotasjon • Kvalitetssikre veiledning av LIS • Oversikt over eksisterende legeressurser | [email protected] november 2014 | 32

VAKTKOMPETANSE

• • • LIS i TSB er vaktkompetente etter turnustjeneste • • Grunnleggende opplæring i akutte kliniske situasjoner Fått tilstrekkelig opplæring i rutiner og medisinering ved TSBs døgnenheter (ansvar: HF/institusjon) Dette vil stort sett dreie seg om hjemmevakter med bakvakt som også som hjemmevakt Pr i dag bare etablert selvstendig vakttjeneste i TSB et fåtall steder (Oslo, Bergen, Trondheim…) | [email protected] november 2014 | 33

Hvor mange spesialister trengs?

• • • • • 2009: Helsedirektoratet identifiserte ca 110 legestillinger i TSB NFRAMs rapport: Antatt behov 4-500 leger i TSB (200-250 spesialister og LIS hhv) Helsedirektoratet 2011: Anslått ca 150 leger i TSB HOD 2012: Nye stillinger skal etableres i tråd med utvikling på feltet; ikke økt press Helsedirektoratets overgangskurs 2014 – rundt 140 søkere • • Ulikt fordelt rundt i landet Noen HF/institusjoner viser vei | [email protected] november 2014 | 34

LEGEROLLEN I RUSFELTET

• De nye spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin vil ha en bred utdanning • Bedre utdannede leger - Bidrar med økt kompetanse - Mer fokus på forskning og evaluering • Flere leger = mer legemidler?

| [email protected] november 2014 | 35

| [email protected] november 2014 | 36

LEGEN I TVERRFAGLIG SAMHANDLING

• • • Spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin skal være en del av det tverrfaglige samarbeidet Til nå opplever mange leger i TSB at de har fått tildelt en snever legerolle Legerollen til russpesialistene er i støpeskjeen; denne må utvikles i samarbeid med de andre profesjonene • Krever tilpasning og åpenhet fra alle parter | [email protected] november 2014 | 37

SPESIALISTENE I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN • • • Har også behov for egne arenaer • • Lokalt Nasjonalt Fokus på utdanning og etterutdanning • Dette fokuset kan gi drahjelp til andre profesjoner i rusfeltet Fremtiden er spennende | [email protected] november 2014 | 38

Norge i verden

• VI ER DET FØRSTE LANDET MED EN FULL MEDISINSK SPESIALITET I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN • Øst-Europa: Addictologer • Mastergradsprogram - Nederland • Godkjennelse av organisasjoner (ASAM, CSAM, ISAM) • The Royal Australasian College of Physicians: Addiction Medicine og Addiction Psychiatry • Kompetanseområde – Finland • ISAM (International Society of Addiction Medicine) – Gabrielle W-S styremedlem; kartlagt utdanning av “rus”leger i ca 30 land; nettverk etablert | [email protected] november 2014 | | 39

Ønsket fremdrift

• • • Godkjenne første spesialister etter overgangsregler: Desember 2014 Godkjenne de første utdanningsinstitusjonene: Desember 2014/januar 2015 Januar - mars 2015: De første kandidatene (LIS) starter det fulle løpet med spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin | [email protected] november 2014 | 40

Sluttkommentar/oppsummering

• De nye spesialistene i rus- og avhengighetsmedisin er der først og fremst for pasientene • • • • Bedre kartlegging av helseproblemer Ev henvisning til behandling for somatiske eller psykiske helseproblemer Bedre kunnskap om behandlingsmuligheter blant legene Bedre samarbeid innen TSB og til øvrig spesialisthelsetjeneste og kommune •

= GODE FORUTSETNINGER FOR BEDRE HELSE

| [email protected] november 2014 | 41

| [email protected] november 2014 | 42