Transcript KJENNERNE - WordPress.com
mat & drikke
10
|
d2
|
fredag 3. desember 2010
KJENNERNE Vin- og kaffeekspertise er ikke nok. Noen smaksentusiaster går andre veier.
Tekst VESLEMØY AGA Foto IVAR KVAAL
Bergen/Sandnes/Oslo
RETT I KOPPEN.
Tekjenneren Eira Monstad misliker posete og brygger gjerne rett i koppen.
SØTT.
Eirik Arff sammenligner den søte smaken av vermut med bestemors rosehage.
FUKTIG NYTELSE.
Snuskjenneren Paul Hetland elsker den rike smakspaletten i god, fuktig snus.
ØLHUND.
Tom Young samler på gode ølopplevelser, men kaster flaskene etter de er drukket.
LAGRET SMAK.
Ost er den eneste ferdigmaten Annica og Tore Været spiser.
fredag 3. desember 2010
|
d2
|
11
KJENNERNE
2 1 3 Variasjon.
Teverdenens utvalg er variert, også utseendemessig.
Ren, Singbulli Estate Darjeeling First Flush, røykt Lapsang Souchong, Jade Ring, Long Jing. I midten: Tie Guan Yin.
nernes favoritt Pu-erh kan lagres i 15 år og smaker våt ull.
(3) (1)
Fra toppen, med klokken: Kaihua Longding, Lan Gui
(2)
Tekjen Tebladene er brygget rett i koppen og ruller seg gradvis ut.
TRIKSENE.
Tevangeliget
Eira Monstad (31)
stikker nesen i koppen og trekker dypt inn. – Regnvått gress, sier hun. Oolongteen har fått trekke rett i koppen, bladene har foldet seg ut. Den er ferdig brygget og klar til å drikkes. Hun smaker på teen. Lukker øynene, holder drikken i munnen noen sekunder – og svelger. – Denne gir inntrykk av å være veldig lett med en gang du får den i munnen, men så blir den mer in tens. Jeg kjenner en smak av solbær, spesielt i et tersmaken. Den kunne kanskje hatt litt varmere vann for å få ut hele smakspaletten.
På spisebordet i bergensvillaen står tepo ser og tebryggingsutstyr. Datalingvisten Eira Mon stad er tekjenner til den grad at hun har startet det lille teimportfirmaet Te med stor T sammen med li kesinnede, for å få tak i den teen hun vil ha og å spre «tevangeliet».
– Grønn te er den mildeste av teene på den vanlige skalaen, som går fra grønt til svart. Grønn te er bare helt lett oksidert, mens svart te er helt oksidert. Personlig er hun mest glad i oloongte, som ligger midt i mellom. Den er fruktig og blomstrende, sam tidig som den er mild og lett. Hun ergrer seg over alle de som sitter og drikker «vond posete» bare fordi det skal være så sunt. Hun drikker heller kaffe enn vond te, men kaller seg heller nerdete enn snobbete. Riktig temperatur er imidlertid en forutsetning. – Når det gjelder brygging, finnes det folk som sit ter med stoppeklokke og termometer og har det gøy med det, men det gidder ikke jeg. Grønn te skal være cirka 80 grader, mens svart te tå ler mer, cirka 95 grader. Det viktigste er at vannet ikke er kokende, da kommer alle bitterstoffene ut.
En klisjé hun gjerne vil til livs, er de store tekop pene. Hvorfor ikke heller brygge i en kanne?
– En tepose i en gedigen kopp tar både lang tid å brygge, og man må drikke en halv liter vann på en gang for at det ikke skal bli kaldt. Hennes foretrukne kopp er en blomsterdekorert bolle på størrelse med et eggeglass.
De innviddes hemmelighet.
menligne smaken med våt ull. – Og det er bra?
Eira Monstad pak ker ut en hard, mørk kule. Pu-erh er kjennernes hem melighet – en eksklusiv lagringsvare. – Pu-erh er fermentert, og blir best etter ti til 15 år.
– Den blir veldig rund og jordaktig. Jeg liker å sam – Pu-erh er nok for spesielt interesserte, men man kan lære seg å sette pris på andre kvaliteter. Den blir ikke bitter, for eksempel. – Disse teene kommer også som store, firkantede kaker, det er det mest eksklusive.
– Får dere problemer i tollen med det? Hun ler. – Vi har ikke fått det ennå.
12
| d2 | fredag 3. desember 2010
Eira Monstad
Alder: 31 Stilling: Programvaretester i firmaet Vizrt.
Lidenskap: Te.
Favoritt: Oolong-teen Tie Guan Yin.
Den blir veldig rund og jord aktig. Jeg liker å sammenligne smaken med våt ull
Eira Monstad
tekjenner
avansert te, helt enkelt
Er det noe man bare må vite for å fremstå som en tekjenner?
▸ Du må kjenne de forskjellige typene te: grønn, oloong, svart, pu-erh. De grunnleg gende forskjellene mellom kinesisk te, ja pansk te og tyrkisk te, som kommer fra en annen plante i samme familie. Og tyrkerne drikker jo sin te kruttsterk.
Noen ord i teverden det er vanskelig å
uttale?
▸ Tie uttales tiè. Yixing uttales jikjing. Kine sisk er ikke så veldig vanskelig å uttale for nordmenn, bortsett fra tonefallene, og de kan ikke jeg.
En setning man kan lære seg utenat for å frem stå som en riktig tekjenner?
▸ Man kan uttale seg om Darjeeling first flush, en virkelig eksklusiv te: «Denne first flushen har virkelig en lang ettersmak av valnøtter og blomster.» Eller si noe om trek ketemperatur: «Bitterheten i denne teen vi ser at den er trukket ved for høy varme.»
Et produkt som de uinnvidde ikke vet om, men som kjennerne setter høyt?
▸ Vellagret pu-erh er noe bare kjennerne kjenner til.
En klisjé man for all del må unngå?
▸ Unngå kjempestore tekopper. Det tar lang tid å brygge, og når den er ferdig må den drikkes kjempefort for ikke å bli kald. Bruk heller en kanne og drikk mange små kopper.
Aldri, aldri si...?
▸ «Jeg smakte en deilig karamellte her forle den.» De fleste fruktteer er ganske dårlige, jasminte er en av de få smakssatte teene ki neserne bruker. Karamellte er nok det verste jeg har smakt. Det er grusomme greier.
Det viktigste når man er en tekjenner
▸ Trekk på riktig temperatur. Det er det aller, aller viktigste. » Liebhaber.
Datalingvisten Eira Monstad drikker heller kaffe enn dårlig te, og velger mange små tekopper fremfor en stor. – Da holder tempe raturen seg bedre, sier hun.
fredag 3. desember 2010 | d2 |
13
KJENNERNE
VIL HA SMAK.
Tom Young foretrekker india pale ale og stout. Han synes vanlig pils er kjedelig, men drikker det gjerne.
Tom Young
Alder: 48 Stilling: Markedssjef i firmaet Luth & co.
Lidenskap: Øl.
Favoritt: Nøgne Ø #100.
Det er rart at vi i et land som Norge, hvor vi spiser gammelost og rakefisk, bare skal drikke pils
Tom Young
ølkjenner
avansert øl, helt enkelt
Noe man må vite for å fremstå som ølkjenner?
▸ Man må vite ingrediensene i øl. Vann, hum le, gjær og malt. Malten tilsetter sødme, humlen bitterhet og aroma. Gjæren spiser opp sukkeret i vørteren, som er det drikken er før den blir øl. Malt er ofte bygg, men kan også vært hvete. Fra humleplanten bruker man de grønne, klissete konglene. Kravet om disse fire inngikk i Renhetsloven, som nå er opphevet, og spesielt de nye, norske mikro bryggeriene bruke andre ingredienser i ølet, alt fra rips og einebær til urter og krydder.
En setning man kan lære seg utenat for å imponere?
▸ Sterk øl som er overgjæret har den fordelen at den kan lagres lenge. Derfor er en god set ning «denne ølen har lagret godt».
En øltype som bare liebhabere vet om?
▸ Belgisk øl regnes for å være verdens beste, spesielt det som er laget av trapistmunkene. Det finnes seks gamle trapistklostre i Belgia, og ett i Nederland.
Klisjeer å unngå?
▸ Unngå å si at man kan spise Guinness med kniv og gaffel. Den har tross alt mindre kalo rier enn en Ringnes pils!
Noe man må huske?
▸ Husk å alltid ha øl i glass!
Bryggeren
– Den er mørk
munnhulen.
brun, nesten uten skum, helt ugjennomsiktig. En intens lukt siver opp med en gang korken sprettes. Den er tykk i smaken og kom pakt, ganske sterk, og smaken fyller liksom hele Ølkjenneren Tom Young (48) beskriver opplevelsen han hadde da han smakte Nøgne Ø #100. – Smaken er først ganske søt, så kommer det litt bit terhet, det er humlen som setter seg oppe i ganen. Så får du sjokolade, lakris og kaffe. Han har lest om øl, deltatt på ølsmaking og dratt med seg kona, som foretrekker sin øl med fruktsmak, men som elsker å reise, på ølfestivaler verden over.
– For meg er det blitt en form for samlemani, jeg vil ta vare på de gode ølopplevelsene. Opplevelsessamlingen er etterhvert blitt digitali sert under navnet «Kjempetorskens ølblogg». Her an meldes både ølsorter og serveringssteders ølutvalg. Rekkehuset på Holmlia i Oslo huser samleren selv, kona Lene, to døtre, en katt og en solid samling med ølsorter. Han liker best india pale ale og stout. – India pale ale er laget med veldig mye humle. Den ble utviklet for å frakte øl til engelskmennene i India under kolonitiden, og den eneste måten å få ølen til å holde seg, var å ha i mer humle og sukkerstoffer. – Hva karakteriserer en god øl? – Balansen og forholdet mellom malt og humle. Lukten kan lyve – man vet først om en øl er god når man smaker den.
– De store bryggeriene har hatt hegemoni på ølbryg ging, men de siste årene er det kommet mange bra norske mikrobryggerier, og stadig åpnes det steder med et bra utvalg av øl. Det er rart at vi i et land som Norge, hvor vi spiser gammelost og rakefisk, bare skal drikke pils. Det siste året har Young eksperimentert med hjem mebrygging, og i vinter begynte han på et nytt pro sjekt: Humle på verandaen. Slyngplanten vokste flere meter bare på noen få uker, og til neste år håper han å kunne høste de klissete, grønne konglene. – Det blir morsomt å lage øl med egen humle. Da er man nerd, sier han og gliser.
14
| d2 | fredag 3. desember 2010 Hjemmebrygg.
Det siste året har Tom Young eksperimentert med hjemmebrygging. Da er det viktig å være nøye, ellers blir brygget infisert.
Paul Hetland
Alder: 45 Stilling: Eier og daglig leder av Hetland Sport AS.
Lidenskap: Snus.
Favoritt: Chess sigarsnus.
Jeg snuste før konkurranser og etterpå. Og gjerne i pausene. Alltid på trening
Paul Hetland
snuskjenner
avansert snus, helt enkelt
Noen ting man bare må vite for å fremstå som en snuskjenner?
▸ Ta snus riktig. Porsjonssnus skal legges rett inn uten å knote. Løssnus skal du bare grab be nedi snusesken og ta rett opp under lep pen. Ikke bake. Ungdommer som skal være kule står der med den leppen, men det ser jo ikke bra ut.
Noe som er vanskelig å uttale som man bare må kunne?
▸ Nei. Snus er jo ganske tilgjengelig i forhold til sigarer, for eksempel.
En setning man kan lære seg utenat?
▸ «Denne snusen satt godt. Smaken varte lenge.» Jeg ser alltid på snusens konsistens. «Denne snusen kjennes passe fuktig.»
Klisjeer å unngå?
▸ Å stappe snusen. Ungdommene stapper og stapper og stapper og stapper, og får den svære leppen.
Noen typer snus det er flaut å snuse?
▸ Mocca-snus. Det er jo ikke noe som er flaut, men mocca-snusene er mote. I enkelte miljøer er det blitt så moderne å snuse.
Det viktigste når man er en snuskjenner?
▸ Du skal nyte snusen. Akkurat som med vin, du skal nyte vinen.
Brunt.
Noen liker pose, andre liker løssnus. Paul Hetland bruker løssnus til vanlig, men por sjon når han trener.
turner.
Paul Hetland ble introdusert for snus i turnmiljøet, har brukt snus i 30 år – og blir stadig mer opptatt av smaken.
Snushanen
– Der er det én
lukt! Der er det en annen! Sjoko lade, kakao, fjøs. Den tidligere eliteturneren Paul Hetland (45) stik ker nesen nesten helt ned i den lille runde boksen, der løssnusen ligger, kornete, svart og saftig. Så stikker han tommel og pekefinger i boksen, og skyver ei klype med brun masse lynraskt opp under leppen. – Riktig konsistens og en smak som utvikler seg over tid er det viktigste. Jeg kan ha en snus i mun nen i opptil tre timer. Da er det viktig at smaken va rer lenge.
Paul Hetland er deleier i et lite norsk sigarfirma, Chess, som har begynt å produsere sigarsnus, av re stene etter sigarproduksjonen. Han har vært en liden skapelig snuser i 30 år. – Det er så mange smaker og lukter. Jo eldre jeg blir, dess viktigere synes jeg det er at det skal smake og lukte riktig. Hetland vant kongepokalen i 1987, har deltatt i VM og EM og vært norgesmester i turn. Det var i turnhal len han ble introdusert for snus.
– Jeg snuste før konkurranser og etterpå. Og gjerne i pausene. Alltid på trening. Tradisjonelt sett har snus vært mer akseptert enn røyk i idrettsmiljøer.
Hetland la opp som 25-åring. Nå er han tredjegene rasjons eier og daglig leder av Hetland Sport, forret ningen farfaren startet i 1936. Hjemmet hans er et hvitmalt hus sentralt i Sand nes, der han bor med kona Elisabeth og fire barn. – Etter at jeg la opp som turner, er jeg blitt veldig opptatt av å nyte livet. Snus er en viktig del av det. Hvis en snus ikke er bra nok, går jeg og bytter den. Det har jeg gjort mange ganger.
Hetland åpner boksen med løssnus, nok en brun klump forsvinner opp i munnen. – Mange ler av meg når jeg tar snus fordi jeg ikke stapper. Men kjennere stapper ikke. – Snuser du hele tiden?
– Stort sett. Men jeg tar aldri snus og sigar sammen.
– Det går ikke? – Alt går. Men det blir krasj med smak. fredag 3. desember 2010 | d2 |
15
KJENNERNE
Par i oster.
Ekteparet Annica og Tore Været er opptatt av hva de spiser. Det skal være ordentlig, gjerne økologisk.
Ostekokkene
– Ost er den eneste
Tore Været (47). ferdigmaten vi spiser, sier porteføljeforvalter i Orkla Finans Kapitalforvaltning, På et romslig kjøkken der panner og gryter henger langs veggene, men likevel ikke ser ut til å samle støv, lager han fredagsmiddag sammen med kona Annica og den yngste av de fire barna, Sigmund (10). Foran ham ligger to innholdsrike osteskuffer. – Hvorfor er du så glad i ost?
– Fordi det er godt. – Kan du beskrive en sanselig osteopplevelse du har hatt?
– Det er ikke helt meg, altså. Men den skal lukte in teressant, og smaken skal ha forskjellige nyanser. Og så er konsistens veldig viktig. Jeg liker godt harde og halvmyke fjelloster, gjerne fra Frankrike og Sveits.
SMAKTE SEG FREM
. Ekteparet Værets osteinteresse er bare en del av deres lidenskapelige forhold til mat. De lager alt fra bunnen av, kjøper helst matvarer i spe sialforretninger og på Bondens Marked. De har flyt tet til en sentral leilighet i Oslo, blant annet for å være nærmere det store utvalget. Annica Været, som har en bachelor i organisasjons psykologi, har vært hjemmeværende siden våren, og lager den ambisiøse matbloggen annicaommat.com ved siden av å drive hus og hjem. – Det var vel jeg som var den mest interesserte da vi møttes, men nå har Annica tatt mer og mer over, sier Tore Været. Da han flyttet til Sveits for å studere som 22-åring, ble interessen for ost og mat til en lidenskap. Han lærte om vin og smakte seg gjennom den lille byen St. Gallens to velassorterte ostebutikker. I dag liker han ost fra hele verden, trekker frem England og USA som undervurderte osteland, og fryder seg over at ut valget i spesialforretninger i Norge begynner å bli bra. Han vil også slå et slag for den norske osten. – Norge har mange små ysterier, som Eiker Gårdsys teri og Hemsegarden. De lager veldig bra ost, ulem pen er at den ikke er så tilgjengelig, sier han.
– Er det noen oster man må være kjenner for å like? Tore Været graver langt inn i kjøleskapet og finner frem en treboks med myglet og rennende innhold, en Monp d’or.
– Når du åpner denne, stinker den. I Sveits er det noe som heter Stinkkäse, og slike oster er jo vanske lig å like.
– Hvilke oster liker dere best? – Jeg liker chèvre, sier Annica. Tore synes det er vanskelig å velge, det er så mange gode.
– Selv om det er litt kjedelig, faller jeg nok ned på en god roquefort, sier han.
FRA GRUNNEN.
Den hjemmelagede pastaen ligger klar til å kokes i nøyaktig tre minutter, på et rødrutet håndkle. Kjøttet er tatt med fra Piemonte, det skal brunes i panne og stekes i ovn i ti minutter. Ektepa ret står ved siden av hverandre foran kjøkkenbenken. Tore fjerner kjernene fra de forvellede tomatene, mens Annica hakker sjalottløk. – Nå bruker vi bare hjemmelaget kraft, det lager vi noen ganger i året. Kyllingkraft er lett, men med kal vekraft er det mer styr. – Er dere snobbete? – Egentlig ikke. Vi spiser veldig sjelden hummer el ler gåselever, og kaviar spiser vi aldri. Det er kanskje snobbete å være så opptatt av mat som vi er, men vi er mest opptatt av hva vi putter i maten. Det skal være ordentlig og gjerne økologisk, sier Tore Været. – Det er ikke snobbete å si at man ikke spiser Gran diosa. Det er snobbete å si at man ikke spiser pizza. Men det lager vi cirka en gang i uken.
16
| d2 | fredag 3. desember 2010
Tore og Annica Været
Alder: 47 og 43 Stilling: Porteføljeforvalter og hjemmeværende.
Lidenskap: Ost og mat generelt.
Favoritt: Chèvre og en god roquefort.
Den skal lukte interessant, og smaken skal ha forskjellige nyanser. Og så er konsistens veldig viktig
Tore Været
ostekjenner
avansert ost, helt enkelt
Noe man bare må vite for å lure folk til å tro at man har peiling på ost?
▸ Hvilken melk osten er laget av. Ku: for eksempel gruyère og beaufort. Geit: massevis, som chèvre og Sainte-Maure.
Bøffel: for eksempel mozzarella.
Får: for eksempel roquefort og manchego.
Mange er også blanding av flere typer melk.
En setning man kan lære seg utenat?
▸ Mmm, denne osten lukter fjøs. Jammen smaker den fjøs også! Det er bra, nemlig.
Noe det er vanskelig å uttale?
▸ Vi er flinke til å uttale feil, da. De franske ostene er vanskelige.
Et produkt som regnes som bedre enn de andre, men som de uinnvidde ikke vet om?
▸ Gode, norske oster er noe folk undervurde rer fullstendig. Hvis folk inviterer til selskap, så er 90 prosent franske oster. Det er masse dårlig ost i Frankrike også.
En klisjé i osteverden?
▸ Brie. Det er ikke noe galt med brie, men det finnes utrolig mye dårlig brie i omløp. Norve gia er en fest i forhold til Brie Président, Frankrikes mest populære ost.
Aldri, aldri si...?
▸ Aldri be om å få en gaffel når du bestiller ost, for ost spiser man bare med kniv. Og hvis du må, kan du også bruke fingrene.
Det viktigste for en ostekjenner?
▸ Å komme seg rundt i verden og spise lokal ost. Det gjelder også i Norge.
(1)
BLIR BARE BEDRE.
Familien Været har flere kjøleskap og mange osteskuffer. De kaster aldri harde oster, de blir ikke dårligere, bare ster kere i smaken.
(2)
FRA PIEMONTE.
Denne er nyanskaffet i Piemonte.
(3)
TRESTJERNERS.
Chèvre fra Mons, en franskmann som leverer os ter til mange Michelin-restauranter.
(4)
OSTE FAT.
Middagen avsluttes med et rikt utvalg.
1 3 2 4 fredag 3. desember 2010 | d2 |
17
KJENNERNE
ItaliENSKE DRÅPER.
Italienske likører og bittere står side om side på kjøkkenbenken. Mange av dem er ikke å få tak i i Norge, og hver gang Eirik Arff drar til Italia, er han redd tiden har løpt fra dem og at de er gått ut av produksjon.
Det søte liv
– Ser en på bilder eller hører musikk fra gamle da ger, vil det alltid være med en betraktningens dis tanse, mens en smaksopplevelse er umiddelbar. Ver mut er en direkte inngang til en annen verden.
Tyktflytende væske
kleber seg til innsiden av tulipanglasset. Carpanos Antica Formula, den origi nale vermuten fra 1786, ser ut som karamellbrun olje. Eirik Arff (25) løfter glasset til nesen og snuser. Han holder stetten mellom pekefinger og tommel og snur rer, igjen og igjen. Til slutt fører han det til munnen, og lar drikken rulle mellom tungen og tanngarden. Smaken er krydret og søt, nesten emmen.
– Det smaker skikkelig juletre. Den er helt fantas tisk god på nesen og mye tørrere på tungen enn det man venter seg, sier han.
– Jeg er glad i min vermut på is, hvis den er av sin sedvanlige lave kvalitet. Men hvis den er så god som denne, tar jeg den gjerne i en snifter, sier han og vi ser frem spesialglasset.
NOSTALGI.
Kunsthistoriestudenten og bartenderen på Bar Boca i Oslo er korrekt antrukket. Leiligheten ved Carl Bernes plass i Oslo er under oppussing og nes ten umulig å bevege seg i, men en distinkt sans for nostalgi gir sammenheng i rotet. På kjøkkenet står hans lidenskap: flaske på flaske med vermuter og ita lienske likører og bittere. – Vermut er fortifisert vin, som betyr at den er til satt brennevin. Vi skiller mellom italiensk og fransk vermut. Den franske er lys og tørr, mens den italien ske er rød og søt, forklarer han. – Hvorfor interesserer du deg for akkurat dette? – Det var nok et element av at jeg ønsket å gjøre noe annerledes. Konsumkulturen er trendstyrt, men ver mut er et konstant produkt. I dag finnes det uendelig mye kaffe og vin, med klare smaker, gjerne økologisk og biodynamisk dyrket. Vermut blir det absolutt mot satte. Det er så urent som det kan få blitt, og den søte smaken kommer fra en annen tid, sier han.
FORFRISKENDE.
Eirik Arff skriver masteroppgave om italiensk 1600-tallsmaleri og har bodd et år i Ita lia, men kjærlighetsforholdet til vermut begynte i Oslo: En 17 år gammel gutt alene på Theatercaféen, med et glass Noilly Prat foran seg. En drikk bare de gamle servitørene visste hva var. – Nolly, eller Noilly Prat, er altså den gamle, klas siske vermuten som brukes i Dry Martini. Jeg har et veldig nostalgisk forhold til Theatercaféen, det er en romantisk verden. – Hva er en god vermut? – For å bedømme det, må du kaste de forestillingene du har av hva som er godt. En god vermut er en ting som er godt å ha i glasset når du kommer på en fest, som er forfriskende og ikke smaker for søtt. – Blir du flau hvis du er på date med en jente og hun ikke vet noen ting om vermut? – Nei, jeg blir ikke det. Jeg tar det heller som en an ledning til å briljere med mine kunnskaper, hvorpå hun synes jeg er rar og går, sier han og fniser. – Har du noengang dårlig samvittighet på grunn av hobbyen din? – Senest i dag tidlig, egentlig. Jeg tror et glass ver mut gir verre bakrus enn fem pils, altså. – Hva er den beste vermuten? – Carpanos Antico Formula, fra 1786. – Alle er enige om det? – Det harde vermutmiljøet på Østlandet er det. – Hvor mange er dere? – Vi er to. Han fniser igjen.
– Hvem er den andre? – Det er bestevennen min, Håkki.
d2
18
| d2 | fredag 3. desember 2010
Eirik Arff
Alder: 25 Stilling: Masterstudent på kunsthistorie, Universitetet i Oslo. Bartender på Bar Boca.
Lidenskap: Vermut.
Favoritt: Carpanos Antica Formula.
Vermut er en direkte inngang til en annen verden
Eirik Arff
vermutkjenner
avansert vermut, helt enkelt
Er det noe man bare må vite for å fremstå som en vermutkjenner?
▸ Vermut er basert på artemisia-absintium. Malurt er en fast bestanddel. Og vermut er fortifisert vin, det er ikke sprit.
Ord i vermutverdenen det er vanskelig å uttale, som det er viktig å lære seg?
▸ Det er delte meninger om hvordan man legger tonefallet når man uttaler vermut. Jeg velger den norske, tradisjonelle måten. Ver-mùt ikke vèr-mut. Noilly Prat uttales Nolly på norsk, eller nolli prat rett ut. På fransk heter det noiji-pra.
En setning man kan lære seg utenat for å impo nere og vise seg som en riktig vermutekspert?
▸ «Du verden, denne søte vermuten har en fantastisk tørrhet og lukter som bestemors hageroser».
En type vermut som er bedre enn de andre og som bare de innvidde vet om
▸ Da må jeg svare Carpanos Antica Formula.
Er det noen klisjeer man må unngå?
▸ Jeg hadde blitt så lykkelig hvis noen hadde bestilt vermut at jeg bare hadde vært beja ende, men den forebyggende klisjeen for et liv i harmoni med vermut, må være å ikke ta ens foreldres Martini Extra Dry og blande den med Galliano.
Aldri, aldri si...?
▸ «Har du litt russchian?» Aldri spør om du kan blande det ut med vodka eller russchian.
Er det noen typer vermut som er litt flaue?
▸ Martinis lyse vermuter er litt belastet.
Hva er det viktigste for en vermutkjenner?
▸ Det viktigste er å drikke mye vermut, og finne dertil egnede steder å nyte den på. For eksempel Theatercaféen. Og det er viktig å vite at vermut er en aperitiff. Aperitiffkultu ren før middag må inn. » Nostalgi.
Kunsthistoriestudenten Eirik Arff har elsket vermut siden før han ble gammel nok til å drikke. Han liker den umoderne, søte smaken – en direkte inngang til en annen tid.
fredag 3. desember 2010 | d2 |
19