Transcript trykk her - Høgskulen i Sogn og Fjordane

FORPROSJEKTRAPPORT
KONTROLLSYSTEM FOR KRAFTVERK
Deltakarar:
Martin Book
Kristine Gravdal
Dennik Gnananantham
Avdeling for ingeniør- og naturfag
HO2-300 Hovudprosjekt
http://prosjekt.hisf.no/~13driftstid/
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
STUDENTRAPPORT
Boks 523, 6803 FØRDE. Tlf: 57 72 25 00, Faks: 57 72 25 01 www.hisf.no
TITTEL
Kontrollsystem for kraftverk
PROSJEKTTITTEL
HO2-300 Hovedprosjekt
FORFATTARAR
Martin Book, Kristine Gravdal,
Dennik Gnananantham
RAPPORTNR.
DATO
01
06.03.2013
TILGJENGE
TAL SIDER
Begrenset
20
ANSVARLEGE RETTLEIARAR
Olav Sande
OPPDRAGSGJEVAR
Goodtech Project & Services AS ved Olav Sande
SAMANDRAG
Denne rapporten er ein forprosjektrapport i faget HO2-300 Hovudprosjekt ved
Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd. Førde våren 2013. Prosjektet går ut på å
studere/teste/dokumentere om det er mogeleg å implementere
synkroniseringsfunksjon for generatorbrytar, normale brytarvernfunksjonar og
turbinregulator i Beckhoff sitt kontrollsystem for kraftverk. Prosjektet vert gjort i
samarbeid med Goodtech Project & Services AS.
SUMMARY
This report is a preliminary report in the subject HO2-300 Bachelor thesis at The
University College in Sogn og Fjordane, Førde spring 2013. The main purpose of
this project is to study/test/verify whether it is possible to implement the generator
breaker synchronisation, the generator protection and the prime mover speed
control to software. The project is being conducted in collaboration with Goodtech
Project & Services AS.
EMNEORD
HO2-300 Hovudprosjekt, kontrollsystem for kraftverk, Beckhoff
Side 2
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
INNHALDSLISTE
Innhaldsliste ..................................................................................................... 3
1 - Samandrag ...................................................................................................... 4
2 - Innleiing ............................................................................................................ 5
3 - Organisering ..................................................................................................... 6
3.1 Prosjektgruppa ...................................................................................... 6
3.2 Styringsgruppa ...................................................................................... 7
3.3 Arbeidsmetodar ..................................................................................... 7
4 - Problemstilling .................................................................................................. 8
4.1 Problemstilling ....................................................................................... 8
4.2 Avgrensing ............................................................................................ 8
5 - Kontrollsystem for kraftverk .............................................................................. 8
5.1 Historie .................................................................................................. 8
5.2 Kraftverket sin funksjon ......................................................................... 9
5.3 Synkronisering ...................................................................................... 10
5.4 Samanlikning (DEIF vs Beckhoff) ......................................................... 12
6 - Prosjektadministrasjon ..................................................................................... 13
6.1 Framdriftsplan ....................................................................................... 13
6.2 Ressursar ..............................................................................................13
6.3 Milepælar ...............................................................................................14
6.4 Møteplan ................................................................................................14
6.5 Nettside ................................................................................................. 15
7 - Konklusjon .........................................................................................................15
7.1 Hovudmål ...............................................................................................15
7.2 Delmål ................................................................................................... 15
8- Referanseliste ...................................................................................................16
8.1 Kjelder ...................................................................................................16
8.2 Figurliste .............................................................................................. 16
8.3 Tabelliste .............................................................................................. 16
9 - Vedleggsliste .................................................................................................. 17
Side 3
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
1 - SAMANDRAG
Dette prosjektet vert gjennomført som hovudoppgåve av tre avgangsstudentar frå
Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd. Førde våren 2013.
Noreg er eit land som er godt eigna for kraftproduksjon ved hjelp av vasskraft. Med
vår høge fjellstruktur og mange dalar, er det gode mogelegheiter og demne opp
vassmagasin. Allereie hausten 1882 vart landets første vasskraftverk satt i verk på
Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja(2). På grunn av aukande energibehov og ny
teknologi vart det i perioden frå 1900 til 1940 bygd meir enn 2000 kraftverk i landet(3).
Sjølv om det stadig er nytt utstyr som blir tatt i bruk innan kraftproduksjonen, ser vi at
energibransjen har ein tendens til henge litt etter, og prinsippa er dei same gamle. Vi
ser her mogelegheita til å kunne implementere diverse komponentar direkte i PLS til
å styre, kontrollere og overvake prosessar innanfor kraftoverføring.
Prosjektet vert gjennomført i samarbeid med Goodtech Project & Services AS. Dei
har eit ønskje om å teste ut Beckhoffs sitt kontrollsystem for kraftverk. Bakgrunnen
for dette prosjektet er at Beckhoff har introdusert nokon nye komponentar i deira
standard PLS, som burde gjere det mogeleg å implementere funksjonaliteten til ulike
komponentar i kraftanlegg direkte i PLS. Prosjektet går i hovudsak ut på å
undersøkje både teoretisk og praktisk om utstyret frå Beckhoff har ytinga til å erstatte
komponentar i kraftanlegg ved å leggje alt inn i PLS.
Vi har vore på omvisning på Jardøla Kraft på Sandane i Gloppen kommune. I dette
kraftverket hadde dei brukt ein PLS frå leverandøren DEIF, og det hadde
synkroniseringa, turbinregulator og vernfunksjonar implementert i PLS'en. Vi har
studert datablada til både PLS'en frå DEIF og PLS'en frå Beckhoff. Dersom
informasjonen i datablada stemmer, skal utsyret frå Beckhoff, teoretisk sett, ha ytinga
til å kunne implementere komponentane direkte i PLS.
Side 4
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
2 - INNLEIING
Denne rapporten er ein forprosjektrapport i faget HO2-300 Hovudprosjekt ved
Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd. Førde våren 2013. Hovudprosjektet gjev 20
studiepoeng og forprosjektet utgjer om lag 7 veker av prosjektperioden.
Gruppa starta i januar 2013 på eit anna prosjekt. Av ulike grunnar bestemte
høgskulen, ved prosjektansvarleg og rettleiar, at vi måtte avslutte dette prosjektet for
å nå dei milepælane som er satt i prosjektperioden. Sidan vi av denne grunn kom
seint i gang med det nye prosjektet, har fristen for innlevering av forprosjektrapport
blitt utsett. Det nye prosjektet vart starta 11.02.2013.
Hovudprosjektet vert gjennomført i samarbeid med Goodtech Project & Services AS.
Dei har eit ønskje om å teste ut Beckhoff sitt kontrollsystem for kraftverk. Bakgrunnen
for dette prosjektet er at Beckhoff har introdusert nokon nye komponentar i deira
standard PLS, som burde gjere det mogeleg å implementere funksjonaliteten til ulike
komponentar i kraftanlegg direkte i PLS. Prosjektet går i hovudsak ut på å
undersøkje både teoretisk og praktisk om utstyret frå Beckhoff har ytinga til å erstatte
komponentar i kraftanlegg ved å leggje alt inn i PLS.
Prosjektet skal resultere i ein skriftleg rapport og eventuelt testing av utstyret.
Gruppemedlemma ser på oppgåva som utfordrande og lærerik, då den er svært
relevant for vår utdanning.
Side 5
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
3 - ORGANISERING
OPPDRAGSGJEVAR
STYRINGSGRUPPE
PROSJEKTGRUPPE
Goodtech Projects & Services AS
Joar Sande - HiSF (Prosjektansvarleg)
Olav Sande - Goodtech Projects &
Services AS (Rettleiar)
Kristine Gravdal (Prosjektleiar)
Martin Book
Dennik Gnananantham
Figur 1: Organisasjonskart
3.1 Prosjektgruppa
Prosjektgruppa består av tre avgangsstudentar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane,
avd. Førde, som skal gjennomføre eit avsluttande prosjekt våren 2013. Kvar av
medlemma har ansvar for kvart sitt område.
Kristine Gravdal er prosjektleiar og har som hovudoppgåve å fordele oppgåver og
følgje opp framdrifta i prosjektgruppa. Prosjektleiar har også ansvaret for
prosjektperm og prosjektdagbok, for å setje opp planar, dele opp prosjekttida i passe
lange periodar og kalle inn til møte. Dennik Gnananantham har hovudansvaret for å
designe nettsida og halde den oppdatert. Martin Book har hovudansvaret for
utforminga av rapporten.
Side 6
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
Kontaktinformasjon:
Kristine Gravdal
Martin Book
Dennik Gnananantham
E-post:
Telefon:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
920 10 751
478 05 126
450 06 422
3.2 Styringsgruppa
Styringsgruppa er øverst ansvarlege for prosjektet og skal ivareta dei overordna
oppgåvene med å sjå til at formål og måla til prosjektet vert nådd (1). Styringsgruppa
består av Joar Sande, prosjektansvarleg ved HiSF, og rettleiar Olav Sande,
Technical Director hos Goodtech Projects & Services AS. Olav Sande er også
kontaktperson frå oppdragsgjevar.
Kontaktinformasjon:
Joar Sande
Olav Sande
E-post:
Telefon:
[email protected]
[email protected]
57 72 26 29/414 40 591
55 40 67 50/408 26 444
3.3 Arbeidsmetodar
Vi planlegg å arbeide mykje i fellesskap, med hyppige gruppemøte opptil fleire
gongar i veka. Det er lagt opp til styringsmøte med prosjektansvarleg ved høgskulen
kvar 14. dag. Det første møtet er satt til 7.mars 2013 og det er i alt lagt planlagt 6
styringsmøte (sjå møteplan).
I perioden med informasjonssøk vil vi for det meste nytte internett og eventuelle
bøker vi finn nyttige på biblioteket. Vi håpar også på ei omvisning på eit minikraftverk
på Sandane, slik at vi på den måten kan få betre forståing for korleis eit kraftverk
fungerar i praksis.
Når det gjeld arbeidet med rapporten har gruppa valt å bruke DropBox, som er ein
netteneste som gir ein lagringsplass på nett. Slik har alle gruppemedlemma tilgang
på all informasjon som gjeld prosjektet til ei kvar tid. Vi har også vald å bruke
DropBox til timeregistrering og prosjektdagbok. På den måten kan gruppemedlemma
lett finne ut kva dei andre har arbeidd med og kor langt dei har komt.
Side 7
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
4 - PROBLEMSTILLING
4.1 Problemstilling
Goodtech Project & Services AS har ønskje om å teste ut Beckhoff sitt kontrollsystem
for kraftverk. Bakgrunnen for dette prosjektet er at Beckhoff har introdusert nokre nye
komponentar i deira standard PLS, som burde gjere det mogeleg å implementere
funksjonaliteten til diverse komponentar i kraftanlegg direkte i PLS. Prosjektet går i
hovudsak ut på å undersøkje både teoretisk og praktisk om utstyret frå Beckhoff har
ytinga til å erstatte komponentar i kraftanlegg ved å leggje alt inn i PLS.
4.2 Avgrensning
Ettersom vi kom så seint i gang med den nye oppgåva, fekk vi ei svært konkret
problemstilling av oppdragsgjevar. Derfor ser vi ikkje behovet for å avgrense oppgåva
ytterligare.
5 - KONTROLLSYSTEM FOR KRAFTVERK
5.1 Historie
Noreg er eit land som er godt eigna for kraftproduksjon ved hjelp av vasskraft. Med
vår høge fjellstruktur og mange dalar, er det gode mogelegheiter og demne opp
vassmagasin. Dette er ein vesentlig grunn til at det har utbredt seg mange
vasskraftverk rundt om i landet. Landets og verdas første vasskraftverk vart tatt i bruk
allereie hausten 1882 på Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja (2). På den tida var det
berre bedrifter som fekk tilbod om elektrisitet. På grunn av aukande energibehov og
ny teknologi vart det i perioden frå 1900 til 1940 bygd meir enn 2000 kraftverk i
landet(3).
Frå den tid og fram til no har det mange gongar blitt utarbeida nye måtar og tenkje på
når det gjeld å utvinne energien frå vatnet. Sjølv om det stadig er nytt utstyr som blir
tatt i bruk innan kraftproduksjonen, ser vi at energibransjen har ein tendens til henge
litt etter, og prinsippa er dei same gamle. Som nemnt tidlegare skal vi i dette
prosjektet, i samarbeid med Goodtech Project & Services AS, ta for oss det som
omhandlar kontrollsystem for kraftverk. Vi ser her mogelegheita til å kunne
implementere diverse komponentar direkte i PLS til å styre, kontrollere og overvake
prosessar innanfor kraftoverføring. I januar i år introduserte det tyske firmaet
Beckhoff nokre nye komponentar i deira standard PLS. Det er nettopp dette utstyret
vi vil undersøkje om det har ytinga til å bruke i slike kontrollsystem. For å finne ut om
dette fungerer, må vi først sette oss inn i verkemåten til eit kraftverk.
Side 8
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
5.2 Kraftverket sin funksjon
Kraftverket si oppgåve er å omforme ein form for energi til elektrisk energi. Dette kan
gjerast ved å bruke energien som vi finn i naturen. Vi kan til dømes bruke energien vi
finn i vatn, vind, sol, kull, gass eller liknande, alt etter kva vi har av energiressursar
rundt oss. Vi vel her å bruke eit vasskraftverk for å forklare prinsippet. Når vatnet
renn ned bratte fjellsider i røyrgater, opparbeidar det seg ein bevegelsesenergi. I
enden av røyrgata er røyret ført inn på ein turbin. I det vatnet treff skovlene på
turbinen, fører energien i vassmengda til at turbinen byrjar å rotere. Turbinen er så
vidare kopla på ein aksling, som vil rotere så sant turbinen roterer. Den andre enden
av akslingen er så kopla inn på ein generator. Det er generatoren som gjer jobben å
omdanne mekanisk energi til elektrisk energi. Dette gjer den ved at den er oppbygd
av magnetar meg nord- og sørpolar, som står tett inntil viklingar av leiande material.
Når akslingen gjer at viklingane startar å rotere, vil dette medføre forandringar på
magnetfeltet inne i generatoren(4). Dette er eit fenomen som på fagspråket går under
namnet elektromagnetisk induksjon(5). Når desse endringane i magnetfeltet oppstår,
vil det resultere i elektrisk spenning. Denne spenninga blir så leia ut frå generatoren
ved hjelp av tre kraftlinjer.
Figur 2: Prinsippskisse kraftoverføring
Side 9
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
Det er i dette stadiet vi kjem inn på det som prosjektet vårt skal omhandle. Ut ifrå
figuren ovanfor kan ein sjå at etter spenninga er blitt tatt ut frå generatoren, er det
ulike komponentar som kraftlinja går igjennom før spenninga hamna på det lokale
fordelingsnettet til bustad og industri. Det er nemleg slik at den nyproduserte
elektrisiteten frå kraftverket må tilpassast den elektrisiteten som allereie ligg på det
lokale fordelingsnettet. Derfor bruker ein to målesløyfer som er plassert to ulike
stader i nettet. Vi har ei målesløyfe montert rett etter generatoren, og ei anna
målesløyfe montert etter transformatoren ute i det lokale fordelingsnettet. Data som
desse målesløyfene plukkar opp blir så sendt til ein eller anna eining, som har
moglegheita til å samanlikne dei. Ut ifrå dette vil det så bli sendt ein kommando
tilbake til eininga som driv generatoren, alt ettersom om den må køyre opp tempoet,
køyre ned tempoet eller fortsette det tempoet den allereie har. I tillegg må systemet
innehalde ulike vernfunksjonar, som kan bryte leiingssambindinga i kretsen dersom
det skulle oppstå farlege situasjonar. Det er i grove trekk denne type kontrollsystem
innan kraftindustrien vi skal ta for oss.
5.3 Synkronisering
La oss no gå enda litt djupare inn i detaljar kvifor elektrisiteten må samanliknast og
matchast før vi kan sleppe den nyproduserte elektrisiteten ut på forbrukarnettet. Når
generatoren produserer elektrisitet så vil frekvensen til spenninga vere eit resultat av
turtalet som vassturbinen går med(4). Frekvens kan forklarast som antall gangar ei
hending inntreff i løpet av ein viss tidsperiode(6). I vårt tilfelle vil dette si antall
syklusar/sinuskurve i løpet av ei viss tidsperiode. Så når frekvensen på nettet er på
50HZ, så vil det si 50 slike svingingar i sekundet. Under kan du sjå ein figur av ei slik
sinuskurve (frå kurvetopp til kurvetopp).
Figur 3 - Bølgjelengde og frekvens(7)
Side 10
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
Når vi så køyrer opp eller ned tempoet på turbinen som driv generatoren, vil vi kunne
forandre bølgjelengda på frekvensen (sjå figur 4).
Figur 4 - Viser korleis turtal påverkar bølgjelengdene på frekvensen(8).
Det som må oppnåast er at den nyproduserte elektrisiteten matchar den elektrisiteten
som ligg på nettet så nøyaktig som moleleg. Her spelar fleire faktorar inn. For det
første må frekvensen til den nyproduserte elektrisiteten vere i fase med den som ligg
på nettet. Dette vil seie at dei har same antall svingingar i løpet av ein viss
tidsperiode, og at dei to målte kurvene begge "jobbar i same retning". Dette inneberer
at frekvensen på den nyproduserte elektrisiteten svinga i positiv retning, samtidig
som den originale frekvensen som ligger på nettet svinga i positiv retning. I tillegg til
dette må startpunktet til dei to frekvensane kurvene ha så likt startpunkt som mulig.
Og sist men ikkje minst, må amplituden, altså "topp- og botnpunkta" til kurvene ha lik
størrelse. På figuren under kan ein sjå eit døme på to kurver som er på veg til å
matche kvarandre.
Figur 5 - Curve-fitting(9).
Side 11
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
5.4 Samanlikning (DEIF vs BECKHOFF)
Ein del av kraftverka har ulike eksterne komponentar i sitt kontrollanlegg, andre har
nokre eller alle dei ulike komponentane implementert i PLSen. Komponentane det er
snakk om er; ein komponent for turbinregulering, ein for vern og ein for
synkronisering.
Komponentane "Breaker Synchronizer", "Prime Move Speed Governor og "Breaker
Protection" på figur 6, er dei komponentane vi vil implementere i PLS. Dette vil
forenkle prosessen om ein vil endre på ulike ting, då alt blir liggande i PLSen, i tillegg
til at det vil vere kostnadsbesparande. Dei komponentane vi treng frå Beckhoff for å
kunne implementere alle dei ulike funksjonane i PLSen, vil koste mindre enn det og
måtte bruke eksterne komponentar.
Figur 6 - Prinsippskisse med ulike komponentar i kraftverk
Torsdag 21. februar reiste gruppa til Sandane i Gloppen kommune for å få ei
omvisning på Jardøla kraft. Jardøla kraft er eit middels stort kraftverk, sett i verk i
2008, med to turbinar som til saman produserer i snitt 23 GWh årleg. Henning
Sørebø frå Sogn og Fjordane Energi og Synnøve Søreide, ein av medeigarane, gav
oss ei god innføring i kraftverket si verkemåte. I dette kraftverket hadde dei brukt ein
PLS frå leverandøren DEIF, og det hadde synkroniseringa, turbinregulator og
Side 12
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
vernfunksjonar implementert i PLS'en. Spenningsregulatoren var ein ekstern
komponent. PLS'en på Jardøla kraft var av typen "DEIF multi-line 2-versjon
24189340265B". Dette er ein PLS som er skreddarsydd for kraftbransjen og dei
oppgåver som medfølgjer.
Ved å ha studert databladet til denne komponenten har vi funne ut at dei raskaste
utgangane på PLS'en som dei kallar "GOV & AVR" opererer med eit tidsinterval på
minimum 10ms. Dette er utgangar som er berekna på å bruke til beskyttelse for det
dei kallar "Fast overcurrent". Viser til vedlegg 2, avsnitt 9.4.6.
Ser vi på databladet til Beckhoff sitt utstyr ser vi at dei tilbyr lynkjappe komponentar.
Her finn vi komponenten EL1202-0010 som er ei målesløyfe som sikrar ei svært
konsistent innsampling med ein toleranse på < 100ns. Viser til vedlegg 3. I tillegg
tilbyr Beckhoff ein ny, rask kontrollløysning ved hjelp av sin nye XFC- teknologi
(Extreme Fast Control Technology). Ved hjelp av ultraraske I/O terminalar,
høghastigheit Ethernet system og TwinCAT automatiseringsprogramvare er det
mogeleg å realisere I/O responstid < 100 µs.
Viser til vedlegg 4.
Dersom informasjonen i datablada stemmer, skal utsyret frå Beckhoff, teoretisk sett,
ha ytinga til å kunne implementere komponentane direkte i PLS.
6 - PROSJEKTADMINISTRASJON
6.1 Framdriftsplan
Vi har valt å bruke Microsoft Project til å lage framdriftsplan. Gantt-skjema ligg
vedlagt og vil bli oppdatert kontinuerleg.
6.2 Ressursar
Alle gruppemedlemma tar Matematikk 3 som valfag. Dei resterande timane på
timeplanen vert brukt på hovudprosjektet. Totalt timetal er estimert til 500 per
student.
Mandag
1
2
3
4
5
6
7
8
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Matematikk 3
Matematikk 3
Matematikk 3
Matematikk 3
Fredag
Matematikk 3
Matematikk 3
Tabell 1: Timeplan
Side 13
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
6.3 Milepælar
Høgskulen har satt opp milepælar alle må følgje. Sidan vår gruppe starta på eit nytt
prosjekt i februar 2013, er milepælane forskyvd ei tid.
18.02.2013
06.03.2013
03.04.2013
23.05.2013
27.05.2013
05.06.2013
Innlevering av prosjektbeskrivelse
Innlevering av forprosjekt
Midtvegspresentasjon
Innlevering av sluttrapport
Presentasjon m/plakat
Nettsida ferdigstilt
Tabell 2: Milepælar i prosjektet
6.4 Møteplan
Det er lagt opp til styringsmøte med prosjektansvarleg ved høgskulen kvar 14. dag.
Det første møtet er satt til 7.mars 2013 og det er i alt lagt planlagt 7 styringsmøte,
men behovet for styringsmøte vil blir vurdert undervegs i perioden (sjå møteplan).
Det er sett opp gruppemøte ein gong i veka, men gruppa kjem sannsynlegvis til å
møtast fleire gongar.
Dato
Gruppemøte Styringsmøte
11.02.2013
x
13.02.2013
x
20.02.2013
x
27.02.2013
x
06.03.2013
x
07.03.2013
x
13.03.2013
x
20.03.2013
x
21.03.2013
x
03.04.2013
x
04.04.2013
x
10.04.2013
x
17.04.2013
x
18.04.2013
x
24.04.2013
x
30.04.2013
x
02.05.2013
x
08.05.2013
x
15.05.2013
x
16.05.2013
x
22.05.2013
x
x
Tabell 3: Møteplan
Side 14
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
6.5 Nettside
Gjennom hovudprosjektet er det eit krav at alle gruppene lagar ei nettside knytta til
prosjektet og held den oppdatert gjennom perioden. Her ligg det informasjon om
prosjektet og kontaktinformasjon til gruppemedlemma. For å lage og designe nettsida
har vi brukt WordPress. WordPress er eit publiseringsverktøy som er både gratis og
lett å bruke.
(Link til nettsida: http://prosjekt.hisf.no/~13driftstid/ )
7 - KONKLUSJON
7.1 Hovudmål
Studere/teste/dokumentere om det er mogeleg å implementere
synkroniseringsfunksjon for generatorbrytar, normale brytarvernfunksjonar og
turbinregulator i Beckhoff sitt kontrollsystem for kraftverk.
7.2 Delmål
Teori/kompetanse:
- Setje oss inn i korleis eit minikraftverk fungerer.
- Programvaren til Beckhoff
Praktisk del:
- Lage framdriftsplan
- Forprosjektrapport
- Programmere
- Teste utstyret/simlulere
- Evt. lage grensesnitt (t.d. Visual Studios)
- Opprette webside til prosjektet
- Prosjektrapport
- Lage plakat og framføring
Side 15
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
8 - REFERANSELISTE
8.1 Kjelder
(1) Åmo, Trond. Prosjekt som arbeidsform. (PowerPoint-presentasjon frå
http://www.fnf-nett.no/nordland/)
(2) Vinjar, Asbjørn. Vannkraftverk. http://snl.no/vannkraftverk (sist nedlasta
04.03.2013)
(3) Litt om vannkraftens historie. http://home.no/vannenergi/historie.html (sist
nedlasta 04.03.2013)
(4) Produksjon av elektrisk kraft. http://vvi.no/interactive/index.php?module=
ContentExpress&func=display&ceid=209 (sist nedlasta 04.03.2013)
(5) Generator. http://no.wikipedia.org/wiki/Generator (sist nedlasta 04.03.2013)
(6) Store norske leksikon (2005-2007) Frekvens - teknikk, fysikk
http://snl.no/frekvens/teknikk,_fysikk (sist nedlasta 04.03.2013)
(7) Osterlie. Bølgelengde og frekvens. http://www.osterlie.net/skole/naturfag/
straling/straling.html (sist nedlasta 04.03.2013)
(8) Wikipedia. Fil: Sine waves different frequencies.svg
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Sine_waves_different_frequencies.svg (sist
nedlasta 05.03.2013)
(9) PyPMVPA. Curve-fitting. http://v04.pymvpa.org/examples/curvefitting.html (sist
nedlasta 05.03.2013)
8.2 Figurliste
Figur 1 - Organisasjonskart ............................................................................... 6
Figur 2 - Prinsippskisse kraftoverføring ............................................................. 9
Figur 3 - Bølgjelengde og frekvens ................................................................... 10
Figur 4 - Viser korleis turtal påverkar bølgjelenda til frekvensen ...................... 11
Figur 5 - Curve-fitting ....................................................................................... 11
Figur 6 - Prinsippskisse med ulike komponentar i kraftverk ............................. 12
8.3 Tabelliste
Tabell 1 - Timeplan .......................................................................................... 13
Tabell 2 - Milepælar ......................................................................................... 14
Tabell 3 - Møteplan .......................................................................................... 14
Side 16
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
9 - VEDLEGGSLISTE
1.
2.
3.
4.
Framdriftsplan (vedlagt fil)
Datablad frå DEIF
Datablad frå Beckhoff (1)
Datablad frå Beckhoff (2)
Side 17
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
Vedlegg 2
Side 18
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
Vedlegg 3
Side 19
Forprosjektrapport - Kontrollsystem for kraftverk
V2013
Vedlegg 4
Side 20