Transcript Kundeeffektundersøkelse blant kunder som mottok støtte i

KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER
SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
Utarbeidet for Innovasjon Norge
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Dokumentdetaljer
Pöyry-rapport nr.
R-2014-007
Prosjektnr.
5Z110055.10
ISBN
ISSN
0803-5113
Interne koder
LFB/pil, EBO
Dato for ferdigstilling
17. september 2014
Tilgjengelighet
Offentlig
Kontaktdetaljer
Oslo
Pöyry Management Consulting (Norway) AS
Postboks 706 Sentrum,
0106 Oslo
Besøksadresse:
Grensen 16
0159 Oslo
Telefon:
45 40 50 00
Telefaks:
22 42 00 40
e-post: [email protected]
Web: http://www.poyry.no
Org.nr:
960 416 090
Copyright © 2014 Pöyry Management Consulting (Norway) AS
R-2014-007
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
FORORD
Pöyry Management Consulting Norway AS har gjennomført denne kundeeffektundersøkelsen (KEU) på oppdrag fra Innovasjon Norge.
Innovasjon Norge har i en årrekke fått gjennomført kundeeffektundersøkelser mot
bedrifter, personer og organisasjoner som mottar støtte til prosjekter og aktiviteter. Datagrunnlaget for undersøkelsene er samlet inn via spørreundersøkelser. Undersøkelsene er
av to typer, førundersøkelser og etterundersøkelser. Førundersøkelsene gjennomføres
året etter at støtten er gitt, og omhandler særlig mottakerens vurderinger av Innovasjon
Norges betydning for at prosjektet ble gjennomført, samt forventninger til hvilke effekter
prosjektet vil medføre. Etterundersøkelsene gjennomføres fire år etter at støtten ble gitt,
og omhandler mottakerens vurderinger av de faktiske effektene prosjektet har medført.
Denne rapporten inneholder resultater fra førundersøkelsen for kunder som i 2013 mottok
en tjeneste finansiert av Innovasjon Norge. Svarene ble samlet inn i perioden mars-april
2014.
Pöyry tar generelt følgende forbehold knyttet til det økonomiske ansvaret for bruk av våre
resultater:
Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS (”Pöyry”)
for Innovasjon Norge i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Innovasjon Norge.
Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller
handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten.
Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og
data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke
oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre
analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv
eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser, forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene.
Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og
Innovasjon Norge
Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av Einar Bowitz og
Line Bjørk i Pöyry. I arbeidet med rapporten har det vært nær kontakt med oppdragsgiver,
primært representert ved spesialrådgiver Gry E. Monsen.
Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle som har bidratt med informasjon og
data til undersøkelsen.
R-2014-007
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
INNHOLD
FORORD................................................................................................................................. I
SAMMENDRAG..................................................................................................................... 1
1
OM UNDERSØKELSEN.............................................................................................. 7
1.1
Formål med Kundeeffektundersøkelsen .......................................................... 7
1.2
Innovasjon Norges formål................................................................................. 7
1.3
Analysemodell................................................................................................... 8
1.4
Spørsmålstyper i Kundeeffektundersøkelsen ................................................ 10
1.5
Tjenester i undersøkelsen .............................................................................. 10
1.6
Gjennomføring av undersøkelsen .................................................................. 11
2
KJENNETEGN VED INNOVASJON NORGES KUNDER........................................ 15
3
IDÉUTVIKLING OG FINANSIERING ........................................................................ 19
4
5
6
7
8
3.1
Utvikling av prosjektidéen ............................................................................... 19
3.2
Finansiering .................................................................................................... 20
ADDISJONALITET .................................................................................................... 23
4.1
Om begrepet addisjonalitet............................................................................. 23
4.2
Gjennomsnittlig addisjonalitet......................................................................... 23
4.3
Addisjonalitet etter tjeneste ............................................................................ 25
EFFEKT AV INTERNASJONAL RÅDGIVNING ....................................................... 29
5.1
Om kundene som mottar internasjonal rådgivning ........................................ 29
5.2
Tilfredshet og forventet effekt ......................................................................... 31
5.3
Mangler ved hjelpen ....................................................................................... 32
5.4
Samspill mellom kontorer i Norge og utlandet ............................................... 32
BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID ............................................................................... 35
6.1
Samarbeid med ulike aktører ......................................................................... 35
6.2
Samarbeid etter tjeneste ................................................................................ 36
BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING ...................................................................... 39
7.1
Kompetanseheving på ulike områder............................................................. 39
7.2
Kompetanseheving etter tjeneste................................................................... 40
EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON ...................................................... 43
8.1
Innovasjonsbidrag over tid.............................................................................. 43
8.2
Innovasjonsbidrag etter tjeneste .................................................................... 44
R-2014-007
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
9
10
11
12
8.3
Innovasjon av vare, tjeneste og prosess........................................................ 47
8.4
Markedsføring og markedsutvikling ............................................................... 53
8.5
Organisasjonsutvikling.................................................................................... 56
FORVENTEDE ØKONOMISKE EFFEKTER AV PROSJEKTET............................. 59
9.1
Ulike typer økonomiske effekter ..................................................................... 59
9.2
Økonomiske effekter etter tjeneste................................................................. 61
RINGVIRKNINGER.................................................................................................... 69
10.1
Kompetansespredning, samfunnsansvar og miljøbelastning ........................ 69
10.2
Effekter for andre aktører etter tjeneste ......................................................... 70
INDIKATORER SOM BELYSER MÅLOPPNÅELSE ............................................... 75
11.1
Definisjon av gründere og bedrifter ................................................................ 75
11.2
Resultater som belyser måloppnåelsen ......................................................... 78
DETALJERTE RESULTATER FOR HVER TJENESTE .......................................... 81
12.1
Alle tjenester ................................................................................................... 81
12.2
Bioenergiprogrammet ..................................................................................... 82
12.3
Bygdeutviklingsmidler – Stipend .................................................................... 83
12.4
Bygdeutviklingsmidler – Tilleggsnæring ......................................................... 84
12.5
Bygdeutviklingsmidler – Tradisjonell .............................................................. 85
12.6
Design ............................................................................................................. 86
12.7
Etablererstipend (KRD) .................................................................................. 87
12.8
Etablererstipend (NHD) .................................................................................. 88
12.9
FRAM .............................................................................................................. 89
12.10 IFU/OFU.......................................................................................................... 90
12.11 Internasjonal Vekst ......................................................................................... 91
12.12 IPR .................................................................................................................. 92
12.13 Lavrisikolån ..................................................................................................... 93
12.14 Lavrisikolån – GFL-flåte.................................................................................. 94
12.15 Lavrisikolån - Landbrukslån............................................................................ 95
12.16 Marint verdiskapningsprogram ....................................................................... 96
12.17 Miljøteknologi .................................................................................................. 97
12.18 Risikolån - Distriktsrettede .............................................................................. 98
12.19 Risikolån - Innovasjonslån .............................................................................. 99
12.20 Tilskudd - Distriktsrettede ............................................................................. 100
12.21 Tilskudd - Landsdekkende............................................................................ 101
12.22 Trebasert innovasjonsprogram..................................................................... 102
R-2014-007
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.23 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv .......................................... 103
REFERANSER .................................................................................................................. 105
VEDLEGG 1: POPULASJON OG UTVALG .................................................................... 107
VEDLEGG 2: VEKTING AV UTVALGET ......................................................................... 111
VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA...................................................................................... 113
R-2014-007
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
SAMMENDRAG
Innovasjon Norge gjennomfører kundeeffektundersøkelser rettet mot bedrifter, personer og
organisasjoner som mottar støtte fra Innovasjon Norge. Det gjennomføres før- og etterundersøkelser. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at støtten ble mottatt, mens
etterundersøkelsen gjennomføres fire år senere. Denne rapporten presenterer resultatene
fra Kundeeffektundersøkelsen (førundersøkelse) blant kunder, det vil si bedrifter, personer
og organisasjoner, som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2013.
ANTATT VIRKNINGSMEKANISME FOR STØTTEMOTTAKERE
Støtten fra Innovasjon Norge antas å ha en positiv effekt for mottakeren. En illustrasjon av
den antatte virkningsmekanismen for støtten fra Innovasjon Norge, er vist i Figur A nedenfor.
Figur A
Forenklet modell for antatt virkning av støtten fra Innovasjon Norge
Kilde: Pöyry
Støtten er ment å ha en utløsende effekt for igangsetting av aktiviteter (prosjekter) som ellers
ikke ville blitt satt i gang. Det forventes at det støttede prosjektet bidrar til utvikling, herunder
gjennomføring av innovative aktiviteter, og kompetanseøkning. Både ved gjennomføring av
innovasjonsaktiviteter og kompetanseutvikling, er samarbeid med andre aktører svært
sentralt. Innovasjonsprosessen kan resultere i faktiske innovasjoner, som kan være nye eller
forbedrede varer, tjenester, prosesser, endret organisering eller endringer innenfor
markedsføring/markedsutvikling. Innovasjonene forventes i sin tur å gi gunstige økonomiske
effekter for mottakeren av støtten i form av økt verdiskaping, med ringvirkninger til samfunnet
for øvrig.
OM UNDERSØKELSEN
Undersøkelsens overordnede mål er å si noe om Innovasjon Norges bidrag til å øke verdiskapingen i Norge. For mange av Innovasjon Norges kunder, må det antas at kun en liten del
av den endelige effekten av støtten er realisert såpass kort tid etter at støtten ble gitt.
Effektene som dokumenteres i førundersøkelsen vil i hovedsak være forventede effekter.
Dette gjelder særlig effekter på omfang av innovasjoner og økonomiske effekter for den
aktuelle kunden.
R-2014-007
1
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Undersøkelsen gir mer håndfaste resultater knyttet til faktisk gjennomføring av prosjekter og
aktiviteter, og i hvilken grad Innovasjon Norge kan sies å ha hatt en utløsende effekt på disse
aktivitetene. Dette benevnes gjerne som addisjonalitet.
Datagrunnlaget for rapporten er basert på en spørreundersøkelse mot bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2013. Spørsmålene dreier
seg blant annet om:


Hvem bidro til utvikling av prosjektideen?
Ville prosjektet vært gjennomført uten støtten fra Innovasjon Norge (addisjonalitet)?

Bidrar prosjektet til økt samarbeid og kompetanse?

Hvilke innovasjoner er eller forventes realisert, og hvor nyskapende er disse?

Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter forventes?
Analysene er basert på svar fra 2.202 respondenter av et bruttoutvalg på 4.117 kunder.
Dette gir en svarandel på 54 prosent.
HOVEDKONKLUSJONER
Flat utvikling i andelen prosjekter med høy addisjonalitet
Begrepet addisjonalitet uttrykker i hvor stor grad støtten fra Innovasjon Norge utløser
aktiviteter for å fremme verdiskaping som ellers ikke ville blitt gjennomført. De senere årene
har det vært en svak økning i andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet.
Resultatet ved årets undersøkelse er tilsvarende som ved forrige undersøkelse, jf. Figur B.
Figur B
Utviklingen i addisjonalitet 2009-2013
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
59 %
62 %
60 %
63 %
63 %
Høy
Middels
40 %
30 %
20 %
10 %
24 %
23 %
25 %
26 %
26 %
2009
2010
2011
2012
2013
0%
Kilde: Pöyry
I overkant av seks av ti kunder som har besvart årets undersøkelse anser at støtten fra
Innovasjon Norge var av stor betydning for at prosjektet ble gjennomført, dvs. angir høy
addisjonalitet. Innen 20 av de 22 tjenestene i årets undersøkelse, var andelen med høy
addisjonalitet over 50 prosent. Den største andelen prosjekter med høy addisjonalitet finner
vi for tjenestene Tilskudd - Distriktsrettede, IFU/OFU og Bioenergiprogrammet, der nesten 4
av 5 prosjekter hadde høy addisjonalitet.
R-2014-007
2
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Det gjennomføres i størst grad vareinnovasjoner
Innovasjoner kan skje på en rekke felt – utvikling og forbedring av varer, tjenester, prosesser,
organisasjon samt nye måter å drive markedsføring og markedsutvikling på. Blant
prosjektene i årets undersøkelse, bidro 71 prosent av prosjektene til innovasjon på to eller
flere av disse fem områdene, mens 16 prosent førte til innovasjon på ett område. Det var
altså kun 13 prosent av prosjektene som ikke førte til en innovasjon.
I overkant av seks av ti prosjekter i årets undersøkelse forventes å gi stort bidrag til innovasjon i form av forbedring eller nyutvikling av varer. Nesten seks av ti prosjekter gir stort
bidrag til innovasjon knyttet til forbedring eller utvikling av en ny tjeneste eller produksjonsprosess. Rundt halvparten av prosjektene bidrar til innovasjon innenfor områdene marked/
markedsføring og organisasjon. Fordelingen mellom de ulike innovasjonstypene synes i stor
grad å være på linje med tidligere førundersøkelser.
Andelen prosjekter med stort/svært stort bidrag til innovasjon har økt de tre siste årene innen
alle de fem innovasjonsområdene, jf. Figur C.
Figur C
Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad bidrar til en innovasjon
innenfor ulike områder
2013
2012
2011
62 %
62 %
59 %
Varer
57 %
56 %
53 %
Tjenester
59 %
57 %
53 %
Produksjonsprosesser
50 %
49 %
48 %
Marked og markedsføring
48 %
47 %
41 %
Organisasjon
87 %
86 %
83 %
Total
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
Flest nyskapinger med høyest og lavest innovasjonshøyde
Hvor nyskapende en innovasjon er, benevnes ofte som innovasjonshøyde. I spørreundersøkelsen ble kundene som opplyste at prosjektet i noen til svært stor grad har eller vil
bidra til å utvikle helt nye varer, tjenester og produksjonsprosesser bedt om å angi hvor
nyskapende utviklingen var. Innovasjonshøyden deles inn fire kategorier; Innovasjon på
internasjonalt nivå (de mest nyskapende), på nasjonalt nivå, på regionalt nivå og på
bedriftsnivå (de minst nyskapende). Klassifiseringen er basert på kundens egen vurdering.
Prosjektene omfatter i størst grad innovasjoner på internasjonalt nivå og bedriftsnivå: Nesten
fire av ti prosjekter gjennomføres på internasjonalt nivå, fire av ti på bedriftsnivå, og de
resterende prosjektene er jevn fordelt mellom nasjonalt og regionalt nivå. Dette resultatet
samsvarer i svært stor grad med resultatet fra tidligere førundersøkelser, jf. Figur D.
R-2014-007
3
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Innovasjonshøyden i prosjektene er langt større hos kunder lokalisert i sentrale strøk enn
hos kunder i mindre sentrale strøk. Andelen prosjekter med en innovasjon på det høyeste
nivået er omtrent dobbelt så stor utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (sentrale strøk)
som for prosjekter innen det distriktspolitiske virkeområdet.
Figur D
Fordeling av prosjektene som bidrar til utvikling av en ny vare, tjeneste eller
prosess etter innovasjonshøyde
2013
40 %
36 %
2012
2011
38 % 37 %
37 %
37 % 36 %
35 %
30 %
25 %
20 %
14 % 14 % 14 %
15 %
12 % 12 % 13 %
10 %
5%
0%
Internasjonalt nivå
Nasjonalt nivå
Regionalt nivå
Bedriftsnivå
Kilde: Pöyry
Prosjektene forventes å ha positive effekter for kundens økonomi
Kundene har generelt en svært positiv vurdering av prosjektenes betydning for økonomien.
Omtrent fire av fem kunder at prosjektet vil bedre konkurranseevnen, bedre lønnsomheten,
bedre overlevelsesmulighetene og øke omsetningen, og omtrent halvparten forventer at
bedringen vil være stor. I underkant av to av fem kunder forventer at eksporten vi øke som
følge av prosjektet, jf. Figur E nedenfor. Resultatet er omtrent uendret fra resultatet ved
forrige undersøkelse.
Figur E
Prosjektenes forventede økonomiske effekter
Noen grad
Bedret konkurranseevne
Stor grad
24 %
Bedret lønnsomhet
32 %
29 %
Bedret overlevelsesmulighet
14 %
0%
17 %
37 %
27 %
Økt eksport
17 %
35 %
23 %
Økt omsetning
Svært stor grad
12 %
20 %
25 %
36 %
19 %
8%
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
4
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
45 prosent av kundene forventer at de gunstige effektene fra prosjektet vil innebære en
økning i antall årsverk, og nesten halvparten av disse forventer at antallet årsverk vil økes i
stor eller svært stor grad. Spørsmålstillingen for dette spørsmålet ble endret i årets undersøkelse, og det vil således være interessant å følge utviklingen i fremtidige undersøkelser.
Prosjektenes bidrag til måloppnåelse
Innovasjon Norge har et overordnet mål om å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling, samt å utløse regionenes næringsmessige muligheter. Målene ble
endret i juni 2012. I henhold til den nye målstrukturen skal hovedmålet nås gjennom følgende
tre delmål:
1. Flere gode gründere
2. Flere vekstkraftige bedrifter
3. Flere innovative næringsmiljøer
Flere spørsmål i førundersøkelsen 2013 kan benyttes til å vurdere graden av måloppnåelse
for de to første delmålene, det vil si delmålene om å bidra til flere gode gründere og flere
vekstkraftige bedrifter. Kundeeffektundersøkelsene omfatter ikke tjenestene som har til
hensikt å bidra til flere innovative næringsmiljøer, og resultatene fra denne undersøkelsen gir
således ikke informasjon som kan benyttes til å vurdere det tredje delmålet.
Siden delmålene innebærer at prosjektene skal medføre endringer, vil vurderinger av
måloppnåelse ofte innebære vurderinger av om ulike indikatorer utvikler seg i ønsket retning
(om de øker eller avtar over tid). For å vurdere svarenes betydning for Innovasjon Norges
måloppnåelse, er det viktig å se på utviklingen i indikatorene over tid. Det vil derfor være en
fordel at indikatorene så langt mulig holdes uendret i fremtidige undersøkelser.
Indikatorer fra kundeeffektundersøkelsene kan benyttes til å vurdere måloppnåelse for de to
første delmålene ved at resultatene analyseres for to kundegrupper som vi definerer som
“Gründer” og “Bedrift”. Resultatene rapportert i denne undersøkelsen kan være til hjelp for å
vurdere graden av måloppnåelse, men bør likevel ses på som et utgangspunkt for en
trendmessig vurdering av utviklingen innen de aktuelle indikatorene over tid.
Både bedrifter og gründere har en klar overvekt av prosjekter med høy addisjonalitet, og det
er liten forskjell i prosjektenes addisjonalitet mellom de to gruppene, jf. Figur F. Generelt sett
viser det seg å være liten forskjell for prosjektenes addisjonalitet mellom de to gruppene over
tid.
R-2014-007
5
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur F
Andelen av hhv. bedrifter og gründere etter addisjonalitet
70 %
63 %
65 %
63 % 63 %
62 %
60 %
60 %
50 %
40 %
Bedrift 2013
Bedrift 2012
31 %
30 %
26 %
26 %
Bedrift 2011
28 %
Gründer 2013
24 % 24 %
Gründer 2012
Gründer 2011
20 %
11 % 11 %
12 %
10 %
10 %
9 % 10 %
0%
Lav
Middels
Høy
Kilde: Pöyry
Generelt sett bidrar mellom 50 og 60 prosent av prosjektene til positive økonomiske effekter
både for bedrifter og gründere, jf. Figur G. Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad
gir bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet og økt omsetning er den samme for de to
kundegruppene bedrift og gründer. Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad gir
bedret overlevelsesmulighet er imidlertid noe høyere for bedrifter enn for gründere.
Resultatet er i stor grad samsvarende med resultatet i forrige undersøkelse.
Figur G
Andelen av hhv. bedrifter og gründere der prosjektet i stor eller svært stor
grad har positivt bidrag på de økonomiske variablene
70 %
64 %
63 %
62 %
56 % 55 % 56 %
55 %
51 %
50 %
59 %
59 %
60 %
53 % 52 % 53 %
49 %
49 %
47 %
Bedrift 2013
40 %
Bedrift 2012
Gründer 2013
30 %
Gründer 2012
20 %
10 %
0%
Bedret konkurranseevne
Bedret lønnsomhet
Bedret overlevelsesmulighet
Økt omsetning
Kilde: Pöyry
R-2014-007
6
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
1
OM UNDERSØKELSEN
1.1
FORMÅL MED KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSEN
Kundeeffektundersøkelsene (KEU) av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål.
Det ene er å bidra til å forbedre og videreutvikle Innovasjon Norges virksomhet overfor
kundene. Det andre er å dokumentere overfor omverdenen hva som er resultatene og
effektene av Innovasjon Norges aktiviteter.
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelser omfatter en førundersøkelse gjennomført etter
utløpet av det året de har mottatt støtte, og en etterundersøkelse gjennomført 4 år etter.
Førundersøkelsen måler i hovedsak forventede effekter, mens etterundersøkelsen er ment å
fange opp faktiske effekter av Innovasjon Norges støtte.
Denne rapporten dokumenterer resultatene i førundersøkelsen rettet mot kunder (bedrifter,
personer og organisasjoner) som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2013. Innovasjon
Norge benytter selv ofte begrepet leveranser om den støtten som ytes i de 22 tjenestene
som omfattes av denne undersøkelsen. Leveransene kan variere fra lån og tilskudd, til ikkefinansiell leveranse som deltakelse på kurs eller nettverkssamlinger. Å måle effekter av
Innovasjon Norges leveranser, er både metodisk og empirisk krevende. Det innebærer å
anslå bidraget fra Innovasjon Norges leveranse til kundens innovasjonsaktiviteter, bedring i
lønnsomhet, vekst og andre forhold. Det igjen innebærer å anslå hvordan disse størrelsene
hadde vært i 2013 dersom kundene ikke hadde mottatt leveransene fra Innovasjon Norge.
Kundeeffektundersøkelser som denne vil gi svar på effekten av leveransene basert på hva
mottakerne selv anser er effekten (selvrapporterte effekter). Selv om dette er en metodisk
begrensning, gir likevel resultatene verdifull informasjon, som vanskelig kunne ha vært
framskaffet på annen måte.
I tillegg til å stå på egne ben gjennom en relativt detaljert beskrivelse av svarene fra kundene
som har mottatt leveranser innenfor ulike tjenester, er kundeeffektundersøkelsene ett av flere
elementer i den samlede evalueringen av Innovasjon Norges virksomhet og effektene av
denne. Løpende serviceundersøkelser gir kortfattede svar på kundenes tilfredshet med
leveransene og samhandlingen med Innovasjon Norge. Det gjennomføres også jevnlig mer
omfattende evalueringer av hele eller deler av Innovasjon Norges virksomhet. En slik
evaluering ble gjennomført i 2010 (Pöyry, Damvad og Agenda Kaupang, 2010), og omfattet
spørreundersøkelser, dybdeintervjuer, analyser av regnskapsdata og andre analyseelementer.
1.2
INNOVASJON NORGES FORMÅL
På bakgrunn av en revisjon av målstrukturen utført av Nærings- og handelsdepartementet
(NHD) i samarbeid med øvrige eiere og oppdragsgivere, ble målstrukturen for Innovasjon
Norge endret i juni 2012. Organisasjonens hovedmål er som følger:
Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og
utløse regionenes næringsmessige muligheter
Hovedmålet skal nås gjennom følgende tre delmål:
1.
Flere gode gründere
2.
Flere vekstkraftige bedrifter
3.
Flere innovative næringsmiljøer
Som en del av evalueringen av Innovasjon Norges måloppnåelse, blir indikatorer fra
Kundeeffektundersøkelsene benyttet for å evaluere de to første delmålene. En detaljert
R-2014-007
7
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
beskrivelse av indikatorene som kan benyttes til å evaluere Innovasjon Norges bidrag til å
skape flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter gis i kapittel 11. Kundeeffektundersøkelsene omfatter ikke tjenestene som har til hensikt å bidra til flere innovative
næringsmiljøer, og resultatene fra KEU kan således ikke benyttes til å evaluere det tredje
delmålet.
Innovasjon Norges oppdrag går utover de definerte delmålene. Siden 1. januar 2010, har
eierskapet i Innovasjon Norge vært fordelt mellom Nærings- og fiskeridepartementet (51
prosent) og fylkeskommunene (49 prosent). I tillegg forvalter Innovasjon Norge midler fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. De ulike eierne og oppdragsgiverne har ulike mål for
Innovasjon Norges virksomhet, noe som medfører at ønsket måloppnåelse er noe mer
kompleks enn hva som fremkommer av de tre delmålene ovenfor. En betydelig del av
Innovasjon Norges aktiviteter retter seg mot distrikts- og landbruksvirksomhet, selv om en del
av disse aktivitetene ikke nødvendigvis støtter direkte opp under delmålene.
1.3
ANALYSEMODELL
Hva som bidrar til økt verdiskaping og økonomisk vekst har vært gjenstand for økonomisk
forskning i århundrer. Ulike fagretninger og virkningsmekanismer har vært beskrevet, og
noen enkel omforent analysemodell eksisterer ikke. Vi har forsøkt å synliggjøre tankeskjemaet i en formel, diskutert nedenfor. Formelen ivaretar effekter i ulike fagtradisjoner ved
å beskrive hvordan verdiskapingen i bedrift i, avhenger av kjennetegn og egenskaper ved
bedriften og dens omgivelser. Hensikten med formelen er å gi grunnlag for en systematisering av måter innovasjon kan skje og påvirkes på, og hvordan leveranser fra Innovasjon
Norge kan ha effekt på verdiskapingen i næringslivet. Disse virkemåtene blir kort forklart
nedenfor.
Formel 1.1
( )
Verdiskaping
Formel for faktorer i og omkring en bedrift (bedrift i) som har konsekvenser
for dens verdiskaping
( ( )
)
Verdiskapingen (Y) i bedrift i er produktet av solgt volum multiplisert
med de prisene (p) bedriften oppnår i markedet.
Markedsforhold Prisen er igjen en funksjon av markedet (merkevare, priselastisitet).
Markedsforhold er gitt ved parameteren M.
Utvikling og
innovasjon
Utvikling og innovasjon kan ses som tekniske framskritt i bedriften
(bedrift i), herunder organiseringseffekter, hvor godt faktorene
arbeider sammen og sosial kapital. Utvikling og innovasjon er gitt ved
parameter gi i formelen over.
Kompetanse
Arbeidskraftens kompetanse er indikert ved parameteren ai.
Samarbeid
Formelen indikerer videre at kompetansen påvirkes gjennom samarbeid eller annen kontakt med andre bedrifter (bedrift j indikerer andre
bedrifter). Parameter aj indikerer effekt av kompetanse fra andre
bedrifter (bedrift j) på denne bedriften (bedrift i).
Antall ansatte (eller utførte timeverk) er gitt ved parameter Ni.
Ansatte
R-2014-007
8
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Teknologi
Mengden kapital (produksjonsutstyr, finansielle ressurser) i en bedrift
er viktige bidrag til verdiskapingen. bi indikerer kapitalproduktiviteten
(teknologiinnholdet i kapitalutstyret) som måler hvor stor betydning for
verdiskapingen kapitalmengden har.
Kapital
Kapitalbeholdningen er gitt ved parameter Ki.
De ulike leveranser fra Innovasjon Norge har til hensikt å øke verdiskapingen gjennom å
påvirke ulike elementer i formelen over. Ligningen er generell. Det er videre et utall av årsakvirkningssammenhenger mellom hvordan en leveranse direkte og gjennom ringvirkninger
påvirker organisering, prosesser, teknologi, humankapital og kompetanse, og videre hvordan
økonomiske resultater i form av salg, kostnader, overskudd og vekst påvirkes. Disse
påvirkningseffektene er mange og komplekse, og er ikke med i formelen.
En illustrasjon av den antatte virkningsmekanismen for støtten fra Innovasjon Norge er vist i
Figur 1.1 nedenfor.
Figur 1.1
Forenklet modell for antatt virkning av støtten fra Innovasjon Norge for en
mottaker
Kilde: Pöyry
Støtten fra Innovasjon Norge skal være utløsende for at kunden gjennomfører prosjektet.
Prosjektet innebærer oftest at det settes i gang innovasjonsaktiviteter som også innebærer
utvikling og utvidelse av kompetanse, ofte i samarbeid med andre aktører. Målet er at
innovasjonsarbeidet skal resultere i faktiske innovasjoner, som kan være nye eller
forbedrede varer, tjenester, prosesser, endret organisering samt nye måter å arbeide på
overfor markedet. Innovasjonene forventes i sin tur å gi økonomisk gunstige effekter for
kundene gjennom økt salg, nye produkter eller kostnadsreduksjoner – alt sammen forhold
som styrker kundenes lønnsomhet og konkurranseevne.
R-2014-007
9
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
1.4
SPØRSMÅLSTYPER I KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSEN
I Kundeeffektundersøkelsen stilles kundene spørsmål om de ulike hovedelementene i
analysemodellen, som illustrert i Formel 1.1 foran. I spørreskjemaet, som er gjengitt i
vedlegg 3, stilles det blant annet spørsmål knyttet til følgende tema:

Hvem bidro til prosjektideen?

Ville prosjektet vært gjennomført uten støtten fra Innovasjon Norge (addisjonalitet)?

Bidrar prosjektet til økt samarbeid og kompetanse?

Hvilke innovasjoner er eller forventes realisert, og hvor nyskapende er disse?

Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter forventes?
Figur 1.2 viser sammenhengen mellom analysemodellen og spørreskjemaet. De blå boksene
i den venstre kolonnen er hovedelementene i analysemodellen, mens den høyre kolonnen er
grupper av spørsmål i spørreundersøkelsen.
Figur 1.2
Sammenheng mellom analysemodell og spørreskjema
Prosjektet
Kapital
Innovasjon
Kompetanse
Samarbeid
Ansatte
Verdiskaping
Samfunnseffekter
1.4.1
• Hvilke aktører bidro til utvikling av prosjektideen
• I hvilken grad ville prosjektet vært realisert uten støtten fra IN
• Finansieringskilder
• Betydning for innovasjon og nyskaping
• Utvikling av egen kompetanse
• Kontakt med andre, nyttiggjøring av andres kompetanse
• Betydning for antall sysselsatte
• Økonomiske effekter for bedriften
• Ikke-økonomiske effekter og effekter for andre enn bedriften
Endringer i spørreskjemaet sammenlignet med forrige undersøkelse
Det er kun gjort en mindre endring i spørreskjemaet sammenlignet med Kundeeffektundersøkelsen 2013, og dette omfatter endring av spørsmålet om prosjektet påvirker antall
årsverk. Sammenlignet med forrige undersøkelse, er dette spørsmålet nå delt i to spørsmål;
Ett der det stilles spørsmål ved prosjektets påvirkning på antall ansatte, og ett der det
spørres om graden av økning for de som svarer at antallet årsverk har økt i det første
spørsmålet. Hensikten med denne endringen er harmonisering med etterundersøkelsen.
1.5
TJENESTER I UNDERSØKELSEN
Årets undersøkelse omfatter 22 tjenester. Sammenlignet med 2012, er Design en ny tjeneste
i 2013. De tre tjenestene Business Matchmaking Program (BMMP), GET (Global
Entrepreneurship Training) og NAVIGATOR, som var nye tjenester i 2012, er ikke lenger
inkludert som egne tjenester. Som for tidligere år, er BMMP og GET inkludert i tjenesten
Internasjonal Vekst, mens NAVIGATOR er inkludert i tjenesten FRAM. Tjenesten
Verdiskapingsprogram reindrift er utelukket fra årets undersøkelse som følge av at antallet
bedrifter i bruttoutvalget var svært lavt.
R-2014-007
10
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Tabell 1.1 viser en oversikt over tjenestene som omfattes av årets undersøkelse.
Tabell 1.1
Oversikt over tjenestene i årets undersøkelse
Tjeneste
Bioenergiprogrammet
Bygdeutviklingsmidler – Stipend
Bygdeutviklingsmidler – Tilleggsnæring
Bygdeutviklingsmidler – Tradisjonell
Design
Etablererstipend (KRD)
Etablererstipend (NHD)
FRAM
IFU/OFU
Internasjonal Vekst
IPR
Lavrisikolån
Lavrisikolån – GFL-flåte
Lavrisikolån – Landbrukslån
Marint verdiskapingsprogram
Miljøteknologi
Risikolån – Distriktsrettede
Risikolån – Innovasjonslån
Tilskudd – Distriktsrettede
Tilskudd – Landsdekkende
Trebasert innovasjonsprogram
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv
Kilde: Pöyry
Mottakerne av støtte fra Innovasjon Norge er bedrifter, organisasjoner og personer, som
benytter støtten til gjennomføring av et prosjekt eller til å delta på en aktivitet (eksempelvis
kurs). Når begrepet prosjekt benyttes senere i rapporten, menes både prosjekter gjennomført
hos kunden og aktiviteter kunden har deltatt på. Når vi omtaler støttemottakerne som kunder,
menes alle bedrifter, organisasjoner og personer som har gjennomført et prosjekt eller deltatt
på en aktivitet.
1.6
GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN
Innovasjon Norges Kundeeffektundersøkelse (førundersøkelse) for 2013 er som tidligere år
basert på resultatene fra en spørreundersøkelse sendt til bedrifter, organisasjoner eller
personer som i 2013 mottok en leveranse fra Innovasjon Norge. Undersøkelsen ble
gjennomført ved at et elektronisk spørreskjema ble sendt på e-post til respondentene.
Svarene ble avgitt i mars og april 2014. Når vi i rapporten senere omtaler resultater for
kundene, mener vi de kundene som har besvart spørreskjemaet i undersøkelsen.
Populasjon, utvalg og svarprosenter
Populasjonen for undersøkelsen besto av 6.767 kunder som mottok en leveranse fra
Innovasjon Norge i 2013. Bruttoutvalget besto av alle leveransemottakere i populasjonen
med følgende unntak:
R-2014-007
11
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013



Mottakere der det ikke var registrert tilstrekkelig informasjon hos IN;
Mottakere i statlig, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning;
Mottakere som hadde mottatt mer enn én leveranse fikk kun tilsendt én undersøkelse.
Kriteriene ovenfor ga et bruttoutvalg bestående av 4.278 kunder. Tilbakemeldinger fra
respondentene tilsa at 82 av disse var utenfor målgruppen, og at 79 ikke hadde og heller
ikke kommer til å benytte tilbudet. Justerte bruttoutvalget besto derfor av 4.117 kunder. Etter
flere purringer, hadde vi mottatt 2.202 svar, som er 54 prosent av justert bruttoutvalg.
Tabell 1.2
Populasjon, utvalg, mottatte svar og svarprosent etter tjeneste
21
53%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend
110
91
89
57
64%
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring
420
232
230
154
67%
1542
564
561
333
59%
Design
136
109
99
33
33%
Etablererstipend (KRD)
397
314
306
194
63%
Etablererstipend (NHD)
236
207
203
129
64%
FRAM
283
257
231
90
39%
IFU/OFU
235
210
203
112
55%
Internasjonal Vekst
419
324
295
88
30%
IPR
242
216
195
66
34%
83
63
62
31
50%
Lavrisikolån - GFL-flåte
122
58
57
23
40%
Lavrisikolån - Landbrukslån
450
297
291
156
54%
Marint verdiskapingsprogram
46
40
38
18
47%
Miljøteknologi
49
46
45
26
58%
Risikolån - Distriktsrettede
119
77
73
46
63%
Risikolån - Innovasjonslån
101
81
79
47
59%
Tilskudd - Distriktsrettede
1254
699
680
394
58%
Tilskudd - Landsdekkende
307
225
215
117
54%
Trebasert innovasjonsprogram
103
76
73
35
48%
65
52
52
32
62%
6767
4278
4117
2202
54%
Utviklingsprog. for lokalmat og grønt reiseliv
Totalt
Svarprosent
40
Lavrisikolån
Mottatt svar
Bruttoutvalg
40
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell
Justert
bruttoutvalg
Populasjon
48
Bioenergiprogrammet
Kilde: Pöyry
Svarprosenten varierer mye mellom tjenestene; Internasjonal vekst har lavest svarandel med
30 prosent, mens Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring med 67 prosent har høyest svarprosent, jf. Tabell 1.2. Nærmere beskrivelse av populasjon og utvalg finnes i Vedlegg 1.
R-2014-007
12
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Vekting
Spørreskjemaet ble sendt til alle kunder i bruttoutvalget, og alle kundene som mottok støtte i
2013 har således like stor sannsynlighet for å delta i undersøkelsen.
Ulike svarprosenter mellom tjenestene innebærer likevel at fordelingen av antall svar mellom
ulike tjenester i nettoutvalget (de som har svart) avviker fra fordelingen i populasjonen. Dette
medfører behov for vekting når gjennomsnittstall for hele populasjonen sett under ett, eller
aggregater av tjenester, skal beregnes.
Vektene varierer mellom tjenestene, mens alle respondenter innen hver tjeneste gis samme
vekt. Svarene fra tjenester med lave svarprosenter, eller der mange respondenter er fjernet
fra populasjonen som følge av at kunden har mottatt flere leveranser, gis en vekt større enn
1, og svarene fra tjenester med høye svarprosenter, eller der få respondenter er fjernet, gis
en vekt mindre enn 1. Vektingen påvirker således ikke gjennomsnitts- eller totaltall for de
enkelte tjenestene. En nærmere beskrivelse av vektingen gis i Vedlegg 2.
R-2014-007
13
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
14
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
2
KJENNETEGN VED INNOVASJON NORGES KUNDER
Basert på svarene fra undersøkelsen, gis det i dette kapitlet en beskrivelse av kundene som
har mottatt en leveranse innenfor en av de 22 tjenestene som er en del av Innovasjon
Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelse) 2013. Tabell 2.1 viser gjennomsnittlige
nøkkeltall for kundene per tjeneste og totalt. For hver tjeneste er det oppgitt uvektede
gjennomsnitt, mens det for totalen er vektet gjennomsnitt, ref. forrige avsnittet om vekting.
Tabell 2.1
Nøkkeltall (gjennomsnittstall) for kundene som fikk støtte
100 %
94 %
98 %
99 %
94 %
91 %
89 %
93 %
83 %
77 %
86 %
100 %
100 %
100 %
83 %
72 %
90 %
70 %
95 %
89 %
97 %
93 %
93 %
1%
0%
4%
2%
11 %
6%
7%
9%
23 %
29 %
13 %
25 %
36 %
0%
51 %
22 %
25 %
31 %
11 %
15 %
4%
0%
10 %
Innvilget beløp
per kunde, kr
Eksportandel
per kunde
15 %
40 %
11 %
7%
3%
13 %
10 %
1%
1%
9%
9%
6%
4%
6%
0%
0%
7%
0%
8%
14 %
0%
6%
8%
Andel 100 %
norsk eid
18
1
3
9
8
2
2
30
123
107
6
44
5
2
54
33
17
18
24
43
326
26
28
Andel ikke
etablert bedrift
Antall ansatte
per kunde
Bioenergiprogrammet
Bygdeutviklingsmidler - Stipend
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell
Design
Etablererstipend (KRD)
Etablererstipend (NHD)
FRAM
IFU/OFU
Internasjonal Vekst
IPR
Lavrisikolån
Lavrisikolån - GFL-flåte
Lavrisikolån - Landbrukslån
Marint verdiskapingsprogram
Miljøteknologi
Risikolån - Distriktsrettede
Risikolån - Innovasjonslån
Tilskudd - Distriktsrettede
Tilskudd - Landsdekkende
Trebasert innovasjonsprogram
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv
Total
339
143
431
1 009
285
337
1 222
6 688
6 803
2 157
470
4 242
1 941
2 923
447
536
501
734
1 088
167
174
545
206
0
147
450
0
324
0
0
548
043
204
556
462
674
404
025
812
257
547
105
Kilde: Pöyry.
Gjennomsnittlig antall ansatte per kunde varierer mye mellom tjenestene. For flere av
tjenestene er mottakerne små bedrifter med få eller ingen ansatte, og flere av mottakerne er
enkeltpersoner. Som ved forrige undersøkelse gjelder dette i stor grad Bygdeutviklingsmidler
stipend og tilleggsnæring, Etablererstipend (KRD), Etablererstipend (NHD) og LavrisikolånLandbrukslån. Mottakerne innenfor IFU/OFU, Internasjonal Vekst og Trebasert innovasjonsprogram har et svært høyt gjennomsnittlig antall ansatte per kunde (IN-kunde). Dette skyldes
blant annet at det er innenfor disse tjenestene at vi finner flest kunder med mer enn 1.000
ansatte. Flest store kunder finner vi innenfor tjenesten IFU/OFU der 4 kunder har mer enn
1.000 ansatte, og den største av dem har 8.000 ansatte. Også innenfor Trebasert
innovasjonsprogram er det én kunde med 8.000 ansatte, mens det innenfor Internasjonal
R-2014-007
15
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
vekst er to store kunder med hhv. 2.100 og 3.200 ansatte. Det er et fåtall av kundene som
har svært mange ansatte, og flertallet av kundene innenfor de tre tjenestene omtalt ovenfor
har 11 eller færre ansatte. For alle tjenestene dras gjennomsnittet opp som følge av at
enkelte kunder har et relativt høyt antall ansatte sammenlignet med flertallet.
“Andel ikke etablert bedrift” i tabellen er andelen av kundene som ikke er en etablert bedrift.
Denne andelen er høyest for tjenesten Bygdeutviklingsmidler - Stipend.
Kundene er i stor grad heleid av norske eiere. Tjenestene som har størst innslag av
utenlandsk eierskap er Risikolån - Innovasjonslån og Miljøteknologi, der i gjennomsnitt rundt
30 prosent av kundene har helt eller delvis utenlandsk eierskap.
Eksportandelen er høyest for Marint verdiskapingsprogram, der omtrent halvparten av
produksjonen i gjennomsnitt eksporteres. Som ved forrige undersøkelse finner vi lavest
eksportandel for Bioenergiprogrammet, BU-midlene (stipend, tradisjonell og tillegg),
Lavrisikolån - Landbrukslån, Trebasert innovasjonsprogram og Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv, der omtrent alt salg foregår på det norske markedet.
Det er store variasjoner i gjennomsnittlig innvilget beløp per kunde mellom de ulike
tjenestene. Høyest gjennomsnittlig innvilget beløp per kunde finnes innenfor de to låntjenestene Landbrukslån og Grunnfinansieringslån-flåte (GFL-flåte). Som i 2012, ble det
også i 2013 totalt sett innvilget i gjennomsnitt 1,1 millioner kroner per kunde.
Vi har også analysert kundenes egne vurderinger av ulike kjennetegn ved kunden og
prosjektet. Kjennetegnene er utviklingen i kundens aktivitetsnivå de siste årene, i hvor stor
grad kunden har gjennomført innovasjonsarbeid tidligere, graden av særegen kompetanse,
vekstutsikter fremover samt risikoen for at prosjektet skal mislykkes. Svarkategoriene for de
aktuelle kjennetegnene er forklart nedenfor:
Tabell 2.2
Svarkategorier for kunde- og prosjektkjennetegn
Indikator
Forklaring
Svarkategorier
Aktivitetsnivå
Endring i aktivitetsnivå målt ved
omsetning i perioden 2010-2012
1 ”Sterk nedgang”
2 ”Noe nedgang”
3 ”Omtrent uendret”
4 ”Noe økning”
5 ”Sterk økning”
Innovative
aktiviteter
I hvor stor grad gjennomførte kunden
innovasjonsfremmende aktiviteter
20102012
1 ”Ingen grad”
2 ”Liten grad”
3 ”Noen grad”
4 ”Stor grad”
5 ”Svært stor grad”
Særegen
kompetanse
I hvor stor grad har kunden særegen
kompetanse sammenlignet med
andre i samme bransje
1 ”Ingen grad”
2 ”Liten grad”
3 ”Noen grad”
4 ”Stor grad”
5 ”Svært stor grad”
Vekst
Forventede vekstutsikter fem år frem i
tid målt ved omsetning: Bedriften
(kunden) vil om fem år være…
1 ”Mindre enn i dag”
2 ”Omtrent like stor som i dag”
3 ”Omtrent 50 prosent større enn i dag”
4 ”Omtrent dobbelt så stor som i dag”
5 ”Mer enn dobbelt så stor som i dag”
Risiko
Kundens vurdering av risikoen for at
prosjektet skal mislykkes
1 ”Ubetydelig”
2 ”Påviselig”
3 ”Betydelig”
Kilde: Pöyry
R-2014-007
16
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Tabell 2.3 viser gjennomsnittlig skår på fem indikatorer som karakteriserer Innovasjon
Norges kunder. Totalt sett er gjennomsnittsskårene for de fem indikatorene omtrent uendret
sammenlignet med resultatene fra tidligere undersøkelser.
Tabell 2.3
Gjennomsnittlige skår på ulike indikatorer
Bioenergiprogrammet
Bygdeutviklingsmidler - Stipend
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell
Design
Etablerertilskudd (KRD)
Etablerertilskudd (NHD)
FRAM
IFU/OFU
Internasjonal Vekst
IPR
Lavrisikolån
Lavrisikolån - GFL-flåte
Lavrisikolån - Landbrukslån
Marint verdiskapingsprogram
Miljøteknologi
Risikolån - Distriktsrettede
Risikolån - Innovasjonslån
Tilskudd - Distriktsrettede
Tilskudd - Landsdekkende
Trebasert innovasjonsprogram
Utviklingspr. for lokalmat og grønt reiseliv
Total
Aktivitetsnivå
Innovative
aktiviteter
Særegen
kompetanse
3.5
3.9
3.9
3.9
4.0
3.9
3.3
3.9
3.9
3.7
3.6
4.0
3.8
3.8
3.6
3.8
3.7
4.0
3.8
3.7
3.6
4.2
3.8
3.1
2.9
3.3
2.9
4.0
4.0
4.6
3.6
4.1
4.0
4.0
3.6
2.8
2.7
3.4
4.4
3.4
4.3
3.6
3.8
3.4
3.6
3.4
2.6
3.4
3.4
2.4
4.1
3.9
4.3
3.7
4.3
4.1
4.3
3.3
3.0
2.5
3.7
4.3
3.5
4.1
3.7
4.0
3.4
3.7
3.4
Vekst
2.5
4.1
3.4
2.9
4.1
4.5
4.9
3.3
4.4
3.6
4.5
3.2
3.0
2.8
2.7
4.0
3.8
4.5
3.5
3.4
3.1
3.5
3.5
Risiko
1.1
1.6
1.4
1.3
1.6
1.7
1.8
1.6
1.8
1.9
1.8
1.6
1.2
1.3
2.0
2.0
1.6
1.7
1.5
1.7
1.6
1.6
1.5
Kilde: Pöyry
Det historiske aktivitetsnivået har i gjennomsnitt vært noe økende for kunder innen alle
tjenester (gjennomsnittlig skår 3,8). Variasjonene mellom de ulike tjenestene er generelt
liten, og mindre enn for de øvrige indikatorene.
De fleste kundene har i noen til stor grad gjennomført utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon tidligere (gjennomsnittlig skår 3,4). Graden av erfaring
med innovative aktiviteter tidligere er lavest for Lavrisikolån – Landbrukslån (skår 2,7), og
som tidligere høyest for Etablererstipend (NHD) (skår 4,6).
Innenfor de fleste tjenestene vurderer kundene egen kompetanse som særegen i noen til
stor grad (gjennomsnittlig skår 3,4). Som tidligere vurderes graden av særegen kompetanse
som lavest innenfor Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (skår 2,4), noe som er forventet da
målgruppa består av kunder tilknyttet tradisjonelle primærnæringer. Graden av særegen
kompetanse vurderes som høyest innenfor Miljøteknologi, IPR, IFU/OFU og
Etablerertilskudd (NHD) (skår 4,3), noe som samsvarer med tidligere resultater.
I gjennomsnitt forventer kundene innen alle tjenester vekst de neste fem årene (gj.snittlig
skår 3,5). Som tidligere er forventet vekst lavest for Bioenergiprogrammet, der kundene i
gjennomsnitt forventer at omsetningen om fem år vil være omtrent 25 prosent høyere enn i
dag (skår 2,5). Formålet med Bioenergiprogrammet er å bidra til en effektiv og fremtidsrettet
bruk av bioenergi med basis i gårdens, landbrukets og bygdenes ressurser, men det er ikke
R-2014-007
17
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
noen direkte vekstambisjoner i programmets målsetting. Som tidligere er forventet vekst
høyest for Etablererstipend (NHD) der nesten alle kundene forventer at omsetningen om fem
år er mer enn dobbelt så stor som i dag (skår 4,9). Da Etablererstipend (NHD) retter seg mot
unge bedrifter med betydelig vekstpotensial, er dette resultatet som forventet.
Generelt sett er den gjennomsnittlige risikoen for at prosjektet skal mislykkes vurdert som et
sted mellom ubetydelig og påviselig (skår 1,5). Den vurderes å være høyest for Marint
verdiskapingsprogram og Miljøteknologi og lavest for Bioenergiprogrammet.
R-2014-007
18
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
3
IDÉUTVIKLING OG FINANSIERING
I dette kapitlet gis en beskrivelse av hvilke aktører som bidro til å utvikle prosjektideen samt
hvilke finansieringskilder utenom Innovasjon Norge som ble benyttet.
Som i tidligere undersøkelser, er det interne ressurser som anses som viktigste
bidragsyter for utvikling av prosjektidéen. Innovasjon Norge var den nest
viktigste bidragsyteren. I overkant av seks av ti kunder mener Innovasjon Norge
hadde stor betydning for at prosjektet fikk banklån.
3.1
UTVIKLING AV PROSJEKTIDÉEN
Figur 3.1 viser kundenes oppfatning av bidragsytere til utviklingen av prosjektideen. Det er
interne ressurser (ledelse og ansatte) som i størst grad har bidratt til utviklingen av prosjektideene som har mottatt en leveranse fra Innovasjon Norge, mens Norges Forskingsråd og
SIVA i minst grad har bidratt til utviklingen av prosjektideene. Dette resultatet samsvarer i
stor grad med funn i tidligere undersøkelser.
Innovasjon Norge har i stor eller svært stor grad bidratt til utviklingen av en tredjedel av
prosjektideene, og også dette resultatet samsvarer med tidligere undersøkelser.
Figur 3.1
Bidragsytere til utvikling av prosjektideen, n=2202
Interne ressurser
Innovasjon Norge
Kunder
Leverandører
Noen grad
Bedriftsrådgivere/konsulenter
Stor grad
Svært stor grad
Teknologiske forskningsmiljøer
Konkurrenter
Andre forskningsmiljøer
Norges Forskningsråd
SIVA
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
19
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
3.2
FINANSIERING
Kundene som besvarte undersøkelsen ble bedt om å angi hvilke andre kilder enn Innovasjon
Norge som ble benyttet til å finansiere prosjektet. Resultatet som er vist i Figur 3.2 er omtrent
uendret sammenlignet med tidligere undersøkelser.
Figur 3.2
90 %
Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge, n=2202
85 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
28 %
30 %
20 %
16 %
13 %
Annen offentlig
finansiering
Eksterne investorer
10 %
0%
Egenkapital
Banklån
Kilde: Pöyry
Egenkapital er naturlig nok en svært utbredt finansieringskilde – 85 prosent av kundene
finansierte prosjektet ved bruk av egenkapital i tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge.
Bruken av egenkapital varierer noe mellom tjenestene. Av prosjektene tilhørende Miljøteknologi, Bygdeutviklingsmidler - Stipend, Etablererstipend (NHD) og IFU/OFU ble nesten
alle prosjektene tilleggsfinansiert ved bruk av egenkapital.
Bruken av annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge og private investorer ble i
mindre grad benyttet som finansieringskilder. Annen offentlig finansiering ble som ved
tidligere undersøkelser i størst grad benyttet for prosjekter innen Tilskudd - Landsdekkende
(35 prosent). Dette er et interessant resultat da tjenesten blant annet har til hensikt å
redusere risikoen i prosjektet, for å stimulere annen finansiering. Det ble ikke benyttet
finansiering fra eksterne investorer for prosjekter innen Lavrisikolån – Landbrukslån og
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell, mens det ble benyttet for 38 prosent av prosjektene
innen Risikolån - Innovasjonslån.
Også banklån er en utbredt finansieringskilde – nesten tre av ti prosjekter som ble finansiert
av Innovasjon Norge ble i tillegg finansiert ved bruk av banklån. Det er prosjektene innenfor
Risikolån - Distriktsrettede som i høyest grad ble tilleggsfinansiert ved banklån (76 prosent),
mens banklån i minst grad ble benyttet for prosjekter innen Marint verdiskapingsprogram
(0 prosent) og Tilskudd - Landsdekkende (2 prosent).
Prosjekter med høy risiko for at prosjektet ikke lykkes må antas, alt annet likt, å ha mindre
sannsynlighet for å få innvilget banklån enn prosjekter med lav risiko. Det kan derfor
forventes at støtten fra Innovasjon Norge medfører økt utlånsvillighet fra bankenes side.
Vi ønsket å undersøke dette, og ba kundene som gjennomførte prosjekter finansiert ved
banklån om å vurdere betydningen av midlene fra Innovasjon Norge for at prosjektet fikk
banklån. 63 prosent av kundene mener at støtten fra Innovasjon Norge har hatt stor eller
svært stor betydning for at kunden fikk banklån, jf. Figur 3.3. Dette er en økning på
2 prosentpoeng sammenlignet med forrige undersøkelse, og resultatet samsvarer i stor grad
med resultater fra tidligere undersøkelser.
R-2014-007
20
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 3.3
Innovasjon Norges betydning for at prosjektet fikk banklån, n=621
35 %
33 %
30 %
30 %
25 %
18 %
20 %
15 %
9%
10 %
8%
5%
3%
0%
Ingen
Liten
Noe
Stor
Svært stor Vet ikke/ikke
relevant
Kilde: Pöyry
R-2014-007
21
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
22
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
4
ADDISJONALITET
Graden av addisjonalitet er et forsøk på å anslå i hvilke grad støtten fra Innovasjon Norge
har bidratt til innovasjonsaktiviteter og andre aktiviteter for å øke verdiskapingen i samfunnet,
som ellers ikke ville blitt gjennomført.
63 prosent av prosjektene i årets undersøkelse har høy addisjonalitet, noe som er
tilsvarende resultatet ved forrige undersøkelse. Over flere år har vi sett en trendmessig
økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet, men andelen kan nå ha stabilisert
seg.
4.1
OM BEGREPET ADDISJONALITET
Begrepet addisjonalitet kan presiseres på flere måter. De tre vanligste formene for addisjonalitet er innsatsaddisjonalitet, resultataddisjonalitet og atferdsaddisjonalitet:

Innsatsaddisjonalitet er et mål på i hvilken grad den aktuelle aktiviteten ville blitt
gjennomført uten den offentlige støtten. I de tilfeller der aktiviteten høyst sannsynlig ikke
ville blitt gjennomført uten offentlig støtte, er innsatsaddisjonaliteten høy.

Resultataddisjonalitet er et mål på tilleggseffekten av det gjennomførte prosjektet som
kan tilskrives en offentlig satsing, og er således et mål på i hvor stor grad det vellykkede
resultatet skyldes den offentlige intervensjonen.

Atferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når bedrifter
mottar offentlig støtte. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av strategisk
atferd (eksempelvis i forbindelse med bedriftssamarbeid) eller forbedringer med hensyn
til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende.
I denne rapporten fokuserer vi på innsatsaddisjonalitet – det vil si i hvilken grad støtten fra
Innovasjon Norge har vært utløsende for det gjennomførte prosjektet.
4.2
GJENNOMSNITTLIG ADDISJONALITET
Det primære spørsmålet knyttet til addisjonalitet som alle kunder ble spurt om er:
”Hva tror du ville skjedd med prosjektet dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt deg/
virksomheten støtte/rådgivning?”
Svarene på dette spørsmålet avgjør om prosjektet har lav, middels eller høy addisjonalitet. I
2013 hadde 63 prosent av prosjektene en høy addisjonalitetsgrad, noe som betyr at
Innovasjon Norge har vært en viktig bidragsyter for å utløse aktiviteter som ellers ikke ville
blitt gjennomført, jf. Tabell 4.1.
R-2014-007
23
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Tabell 4.1
Grad av addisjonalitet for alle tjenester, n=2202
Addisjonalitetsgrad
Forklaring
Andel
Andel justert
Lav
Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i
samme skala og med samme tidsskjema
11 %
11 %
Middels
Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i
samme skala, men på et senere tidspunkt
15 %
26 %
Middels
Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i
mindre skala, men med samme tidsskjema
11 %
Høy
Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i
mindre skala og på et senere tidspunkt
27 %
Høy
Prosjektet/aktiviteten ville ikke blitt gjennomført i
det hele tatt
35 %
Vet ikke
1%
63 %
1%
Kilde: Pöyry
Figur 4.1 viser at det var en økning i andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet
fra 2009 til 2012. Siden forrige undersøkelse er andel prosjekter med høy og middels
addisjonalitet omtrent uendret (reduksjon på 0,2 prosentpoeng). Utviklingen i addisjonaliteten
de senere årene indikerer at det fortsatt vil være mulig å forbedre utvelgelsen av prosjekter
for å øke andelen prosjekter med høy addisjonalitet.
Figur 4.1
Utviklingen i addisjonalitet over tid, 2009-2013
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
59 %
62 %
60 %
63 %
63 %
Høy
Middels
40 %
30 %
20 %
10 %
24 %
23 %
25 %
26 %
26 %
2009
2010
2011
2012
2013
0%
Kilde: Pöyry, Oxford Research (2009 og 2010)
R-2014-007
24
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
4.3
ADDISJONALITET ETTER TJENESTE
Figur 4.2 viser tjenestene sortert etter høyeste andel prosjekter med middels og høy
addisjonalitet i 2013. Figuren viser også andelene for 2012.
Figur 4.2
Addisjonalitet etter tjeneste, sortert etter sum middels og høy addisjonalitet
i 2013, n=2202
Høy 2013
Middels 2013
Høy 2012
Middels 2012
Bioenergiprogrammet (n=21) 2013
100 %
84 %
2012
100 %
IFU/OFU (n=112) 2013
2012
97 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117) 2013
97 %
2012
95 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46) 2013
96 %
2012
86 %
94 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18) 2013
2012
100 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394) 2013
94 %
94 %
2012
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32) 2013
94 %
2012
93 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194) 2013
93 %
2012
95 %
93 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57) 2013
2012
93 %
Miljøteknologi (n=26) 2013
92 %
93 %
2012
Trebasert innovasjonsprogram (n=35) 2013
91 %
94 %
2012
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154) 2013
91 %
2012
95 %
Design (n=33) 2013
91 %
2012
91 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129) 2013
96 %
2012
Risikolån - Innovasjonslån (n=47) 2013
89 %
2012
94 %
89 %
FRAM (n=90) 2013
80 %
2012
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333) 2013
86 %
2012
84 %
82 %
IPR (n=66) 2013
2012
83 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23) 2013
2012
78 %
74 %
Internasjonal Vekst (n=88) 2013
77 %
2012
84 %
Lavrisikolån (n=31) 2013
74 %
2012
75 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156) 2013
72 %
2012
81 %
Total 2013
88 %
2012
89 %
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
25
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Som forventet varierer addisjonaliteten en del mellom de ulike tjenestene også i 2013. For
tjenestene Bioenergiprogrammet, IFU/OFU, Tilskudd - Landsdekkende og Risikolån Distriktsrettede har over 95 prosent av prosjektene middels eller høy addisjonalitet.
Den største andelen prosjekter med høy addisjonalitet finner vi innenfor Utviklingsprogram
for lokalmat og grønt reiseliv (tidligere Lokalmatprogrammet) og Tilskudd - Landsdekkende
der omtrent fire av fem prosjekter hadde høy addisjonalitet. Det er lånetjenestene Lavrisikolån og Lavrisikolån - Landbrukslån som kommer dårligst ut når det gjelder addisjonalitet. For
disse tjenestene ville omtrent ett av fire prosjekter ha blitt gjennomført i samme skala og med
samme tidsskjema også uten støtten fra Innovasjon Norge.
Sammenlignet med forrige undersøkelse, er det en økning i andelen prosjekter med høy
addisjonalitet for halvparten av tjenestene, og en reduksjon for den resterende halvparten.
Størst økning finner vi for tjenestene Tilskudd - Landsdekkende, Bioenergiprogrammet og
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv der andelen prosjekter med høy
addisjonalitet har økt med mer enn 6 prosentpoeng, jf. Figur 4.3. Tilskudd - Landsdekkende
og Bioenergiprogrammet var de to tjenestene med størst relativ nedgang i andel prosjekter
med høy addisjonalitet ved forrige undersøkelse, og det er således positivt at andelen
prosjekter med høy addisjonalitet for de to tjenestene nå er på samme nivå eller høyere enn i
2012. Også Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv har hatt en positiv utvikling de
siste årene.
Figur 4.3
Andel prosjekter med høy addisjonalitet for tjenestene med størst økning
fra forrige undersøkelse, 2009-2013
2013
2012
2011
2010
2009
78 %
64 %
Tilskudd - Landsdekkende
72 %
68 %
62 %
76 %
67 %
Bioenergiprogrammet
76 %
52 %
49 %
78 %
72 %
67 %
68 %
68 %
Utviklingsprogram for
lokalmat og grønt reiseliv
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
Kilde: Pöyry
Sammenlignet med forrige undersøkelse, har andelen prosjekter med høy addisjonalitet
avtatt mest for Marint verdiskapingsprogram, Risikolån – Distriktsrettede og Miljøteknologi,
der andelen prosjekter med høy addisjonalitet er redusert med 13 prosentpoeng eller mer, jf.
Figur 4.4. Både Risikolån - Distriktsrettede og Miljøteknologi var to av tjenestene med størst
relativ økning i forrige undersøkelse, og andelen prosjekter med høy addisjonalitet er
omtrentlig på nivå med resultatene fra 2011 og tidligere. For Marint verdiskapingsprogram
har andelen prosjekter med høy addisjonalitet vært svakt fallende de siste årene, og en
reduksjon på 22 prosentpoeng fra forrige undersøkelse gir grunnlag for bekymring. Erfaring
tilsier at andelen kan gjøre merkverdige sprang enkelte år, både i positiv og negativ retning,
for så å gå tilbake til et mer stabilt nivå. Utviklingen i andelen prosjekter med høy addisjonalitet innen Marint verdiskapingsprogram bør likevel følges opp i fremtidige undersøkelser.
R-2014-007
26
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 4.4
Andel prosjekter med høy addisjonalitet for tjenestene med størst relativ
nedgang fra forrige undersøkelse, 2009-2013
2013
2012
2011
2010
2009
56 %
78 %
79 %
82 %
72 %
Marint verdiskapingsprogram
59 %
72 %
Risikolån - Distriktsrettede
52 %
60 %
65 %
65 %
79 %
Miljøteknologi
63 %
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
27
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
28
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
5
EFFEKT AV INTERNASJONAL RÅDGIVNING
Flere kunder mottar rådgivning fra ett eller flere av Innovasjon Norges kontorer i utlandet. De
har fått noen skreddersydde spørsmål som omtales nedenfor.
De fleste kundene er fornøyde med hjelpen de har fått ved Innovasjon Norges kontorer i
utlandet. Nesten halvparten av kundene mener at kontakten i stor eller svært stor grad
har gitt økt optimisme for fremtidig vekst.
5.1
OM KUNDENE SOM MOTTAR INTERNASJONAL RÅDGIVNING
Totalt sett har 270 av kundene som har besvart undersøkelsen, dvs.12 prosent, mottatt
rådgiving fra et av Innovasjon Norges kontorer i utlandet i 2013. En fordeling av andelen
mottakere etter tjeneste er vist i Figur 5.1.
Figur 5.1
Andel kunder som har fått internasjonal rådgivning etter tjeneste, n13=2202
70 %
80 %
Internasjonal Vekst (n=88)
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
28 %
28 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
28 %
26 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
11 %
2013
2012
24 %
IPR (n=66)
23 %
14 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
22 %
20 %
19 %
20 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
19 %
23 %
IFU/OFU (n=112)
FRAM (n=90)
6%
16 %
Design (n=33)
12 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
12 %
7%
Miljøteknologi (n=26)
12 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
8%
9%
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
3%
9%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
2%
7%
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
24 %
2%
1%
1%
3%
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
0%
1%
Bioenergiprogrammet (n=21)
0%
3%
Lavrisikolån (n=31)
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
2%
Utviklingspr. for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
6%
Total
0%
12 %
15 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
29
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
En betydelig andel av prosjektene innen Internasjonal vekst, 70 prosent, oppgir at de har
mottatt rådgivning ved et kontor i utlandet. Dette utgjør omtrent en fjerdedel av kundene som
har mottatt rådgivning fra et kontor i utlandet. De resterende kundene som har mottatt
internasjonal rådgivning har altså besvart undersøkelsen for en annen tjeneste enn
Internasjonal vekst. Dette kan til dels forklares ved at enkelte kunder kan ha mottatt støtte
gjennom flere tjenester, deriblant Internasjonal vekst, men at de er rekruttert til å besvare
undersøkelsen på vegne av en annen tjeneste enn Internasjonal vekst.
Halvparten av kundene som mottar internasjonal rådgivning, befinner seg utenfor det
distriktspolitiske virkeområdet, det vil si område 1. De resterende kundene fordeler seg
omtrent likt mellom område 3 og 4, jf. Figur 5.2. Resultatet er tilsvarende som i 2012.
Figur 5.2
Prosentfordeling av kundene som har mottatt internasjonal rådgivning etter
distriktspolitisk virkeområde, n=132
50 %
52 %
Område 1
2%
1%
Område 2
2013
Område 3
23 %
25 %
Område 4
25 %
23 %
0%
10 %
20 %
30 %
2012
40 %
50 %
60 %
Kilde: Pöyry
I enkelte prosjekter utvikles det en ny vare, tjeneste eller prosess. Innovasjonens nyhetsgrad
kan være på ulikt nivå, noe som omtales som innovasjonshøyde. Innovasjoner på internasjonalt nivå omfatter de mest nyskapende innovasjonene, mens innovasjoner på bedrifts nivå omfatter de minst nyskapende innovasjonene, det vil si innovasjoner som er nye for
kunden, men som er kjent på markedet fra før. En nærmere beskrivelse av innovasjons høyder finnes i kapittel 8.3. Figur 5.3 viser at det er kunder som gjennomfører en innovasjon
på internasjonalt nivå som i størst grad mottar rådgivning ved et kontor i utlandet; I overkant
av 2 av 10 bedrifter som gjennomfører en innovasjon på internasjonalt nivå har mottatt internasjonal rådgivning. Også for innovasjon på regionalt nivå har nesten to av ti mottatt
rådgivning ved et kontor i utlandet. Det er færrest kunder som har mottatt internasjonal
rådgivning blant de som har gjennomført en innovasjon på bedriftsnivå (en av ti).
Figur 5.3
Andelen av prosjektene innen hvert nivå på innovasjonshøyden som har
mottatt internasjonal rådgivning
10 %
Bedriftsnivå (n=525)
18 %
18 %
17 %
Regionalt nivå (n=173)
2013
15 %
Nasjonalt nivå (n=200)
21 %
2012
22 %
Internasjonalt nivå (n=526)
29 %
0%
5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
30
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
I gjennomsnitt har hver kunde vært i kontakt med mellom ett og to kontorer i utlandet.
Kunden som har vært i kontakt med flest kontorer, har vært i kontakt med tolv kontorer. 82
prosent av kundene har vært i kontakt med to eller færre kontorer, og kunden som har vært i
kontakt med tolv kontorer er således et spesielt tilfelle.
5.2
TILFREDSHET OG FORVENTET EFFEKT
Vi spurte de kundene som har mottatt rådgivning fra et kontor i utlandet, om de var fornøyd
med hjelpen de fikk ved kontoret de har hatt mest kontakt med, jf. Figur 5.4. Resultatet er
tilsvarende som ved tidligere undersøkelser, og viser at de fleste kundene er fornøyde med
hjelpen de fikk.
Figur 5.4
Kundenes vurdering av hjelpen de fikk ved kontoret i utlandet, n13=260
2013
2012
2011
92 %
92 %
94 %
Fornøyd
8%
8%
6%
Ikke fornøyd
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
Kundene ble også spurt om de mente at kontakten med kontoret/kontorene i utlandet har gitt
kunden økt optimisme for fremtidig vekst. Nesten halvparten mener at kontakten i stor eller
svært stor grad har gitt økt optimisme, mens omtrent en tredjedel mener at kontakten i noen
grad har gitt økt optimisme for fremtidig vekst, jf. Figur 5.5. Resultatet er i stor grad i tråd
med resultatet ved forrige undersøkelse.
Figur 5.5
Grad av økt optimisme for fremtidig vekst som følge av kontakten, n=261
2013
2012
16 %
14 %
Ingen/liten grad
35 %
34 %
Noen grad
46 %
46 %
Stor/svært stor grad
4%
5%
Vet ikke
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
31
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
5.3
MANGLER VED HJELPEN
De kundene som ikke er fornøyde med hjelpen de fikk fra kontoret i utlandet (8 prosent av
kundene), ble spurt om hva den viktigste mangelen ved hjelpen var. Manglene var at
rådgiveren hadde for dårlig kompetanse (55 prosent), at rådgiveren hadde for liten tid tilgjengelig (35 prosent) eller at oppfølgingen i etterkant var for dårlig (10 prosent), jf. Figur 5.6.
Sammenlignet med forrige undersøkelse, er det en betydelig økning i andelen kunder som
svarer at rådgiveren hadde for dårlig kompetanse og en betydelig nedgang i andelen kunder
som svarer at oppfølgingen i etterkant var for dårlig. Resultatene for 2013 er mer på linje
med resultatene fra 2011.
Figur 5.6
60 %
De misfornøyde kundenes vurdering av den viktigste mangelen ved
hjelpen, n13=20
2013
55 %
50 %
2012
2011
44 %
40 %
35 %
30 %
37 %
37 %
33 %
26 %
20 %
10 %
10 %
6%
0%
For dårlig kompetanse
For lite tid
For dårlig oppfølging
Kilde: Pöyry
5.4
SAMSPILL MELLOM KONTORER I NORGE OG UTLANDET
76 prosent av kundene som har vært i kontakt med et kontor i utlandet, var først i kontakt
med et kontor i Norge. Dette er en økning på 5 prosentpoeng siden forrige undersøkelse. De
kundene som hadde vært i kontakt med et kontor i Norge før de tok kontakt med et kontor i
utlandet, ble bedt om å vurdere i hvor stor grad det var et samspill mellom de aktuelle
kontorene. 47 prosent av kundene mener at det i stor eller svært stor grad var et samspill,
mens omtrent en av fire kunder mener at det i liten eller ingen grad var slikt samspill.
Andelen som mener at det ikke var et samspill har økt siden forrige undersøkelse.
Resultatene viser likevel at det per i dag eksisterer et godt samspill mellom kontorene i
Norge og i utlandet i en betydelig andel av tilfellene, men at samspillet har et forbedringspotensial.
R-2014-007
32
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 5.7
Grad av samspill mellom kontorer i Norge og utlandet, n=199
2013
2012
25 %
Ingen/liten grad
18 %
26 %
Noen grad
33 %
47 %
45 %
Stor/svært stor grad
3%
5%
Vet ikke
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
33
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
34
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
6
BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID
I dette kapittelet analyserer vi prosjektenes bidrag til samarbeid med andre bedrifter/aktører.
Som i tidligere undersøkelser, mener kundene at prosjektene i størst grad vil medføre økt
samarbeid med kunder og leverandører. Nesten syv av ti kunder svarer at prosjektet vil
føre til økt samarbeid med kunder, og seks av ti at samarbeidet med leverandører vil øke.
Sammenlignet med forrige undersøkelse, har andelen prosjekter som fører til økt
samarbeid økt for syv av de ni samarbeidsaktørene.
6.1
SAMARBEID MED ULIKE AKTØRER
Innovasjon Norge formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere
verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Samarbeid mellom ulike aktører er viktig da
dette kan utløse aktiviteter som ellers ikke ville blitt gjennomført, samt at det bidrar til
kompetansespredning mellom ulike aktører i næringslivet. Figur 6.1 viser andelen av
kundene som oppgir at prosjektene har eller vil føre til økt samarbeid med følgende ni
aktører: Universitet og høyskoler, forskningsinstitutter, kunder, leverandører, konkurrenter,
konsulenter, investorer/finansieringsmiljø, offentlige myndigheter utenom Innovasjon Norge
og bransjeorganisasjoner og lignende.
Figur 6.1
Andelen prosjekter som fører til økt samarbeid med ulike aktører, n13=2202
23 %
21 %
20 %
Universiteter og høyskoler
2013
2012
19 %
2011
23 %
21 %
20 %
Forskningsinstitutter
2010
24 %
66 %
67 %
Kunder
62 %
64 %
61 %
60 %
56 %
Leverandører
58 %
22 %
20 %
20 %
Konkurrenter
22 %
37 %
35 %
34 %
Konsulenter
36 %
24 %
27 %
25 %
Investorer/finansieringsmiljøer
29 %
33 %
30 %
29 %
Offentlige myndigheter utenom IN
35 %
36 %
33 %
32 %
Bransjeorganisasjoner og lignende
36 %
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
Kilde: Pöyry, Oxford Research (2010)
Prosjektene som gjennomføres, medfører i størst grad økt samarbeid med kunder og
leverandører, mens prosjektene har minst betydning for samarbeid med konkurrenter,
forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler. Resultatene samsvarer i stor grad med
tidligere års resultater. Sammenlignet med forrige undersøkelse har andelen av prosjektene
R-2014-007
35
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
som fører til økt samarbeid gått opp et par prosentpoeng for syv av ni samarbeidsaktører.
Andelen prosjekter som bidrar til å øke samarbeidet med kunder og investorer/ finansieringsmiljø er redusert med hhv. 1 og 3 prosentpoeng.
6.2
SAMARBEID ETTER TJENESTE
Andelen av kundene som tror prosjektet vil føre til økt samarbeid med de ulike aktørene,
varierer mye mellom de ulike tjenestene, jf. Tabell 6.1. For hver potensielle samarbeidsaktør,
er tjenesten med den høyeste andelen kunder som har samarbeidet med den aktuelle
aktøren, markert med blått.
Tabell 6.1
Andelen av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende
aktører etter tjeneste, n=2202
Forskningsinstitutter
Kunder
Leverandører
Konkurrenter
Investorer/
finansieringsmiljø
Offentlige
myndigheter
Bransjeorg.
Konsulenter
Universiteter og
høyskoler
Bioenergiprogrammet (n=21)
10 %
5%
43 %
67 %
24 %
24 % 19 %
24 %
19 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
9%
9%
86 %
67 %
47 %
53 % 23 %
46 %
40 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
10 %
14 %
74 %
60 %
36 %
33 % 12 %
34 %
43 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
3%
5%
36 %
52 %
15 %
27 % 12 %
21 %
33 %
Design (n=33)
39 %
24 %
70 %
61 %
33 %
39 % 15 %
27 %
27 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
35 %
29 %
78 %
72 %
32 %
49 % 42 %
41 %
44 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
48 %
40 %
90 %
79 %
19 %
52 % 61 %
44 %
48 %
FRAM (n=90)
26 %
24 %
70 %
57 %
29 %
48 % 20 %
27 %
27 %
IFU/OFU (n=112)
50 %
50 %
94 %
79 %
11 %
41 % 37 %
40 %
31 %
Internasjonal Vekst (n=88)
31 %
30 %
76 %
43 %
13 %
28 % 25 %
35 %
26 %
IPR (n=66)
33 %
30 %
79 %
67 %
15 %
45 % 39 %
38 %
44 %
Lavrisikolån (n=31)
6%
6%
77 %
71 %
23 %
26 % 29 %
26 %
35 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
0%
17 %
43 %
43 %
4%
17 % 13 %
13 %
9%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
4%
3%
39 %
51 %
16 %
24 % 6 %
24 %
28 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
22 %
39 %
94 %
67 %
28 %
44 % 11 %
44 %
28 %
Miljøteknologi (n=26)
46 %
65 %
85 %
92 %
8%
38 % 58 %
31 %
31 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
26 %
13 %
85 %
76 %
17 %
37 % 30 %
41 %
35 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
38 %
36 %
85 %
66 %
26 %
40 % 55 %
32 %
23 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
29 %
29 %
80 %
68 %
27 %
45 % 27 %
37 %
41 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
62 %
56 %
75 %
69 %
33 %
46 % 41 %
62 %
59 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
23 %
43 %
66 %
63 %
14 %
37 % 17 %
29 %
34 %
47 %
50 %
33 %
36 %
Utviklingspr. for lokalmat og grønt reiseliv (n=32) 28 % 38 % 88 % 75 % 31 % 47 % 9 %
Total
23 %
23 %
66 %
61 %
22 %
37 % 24 %
Kilde: Pöyry
Merk: Andelene per tjeneste kan summere seg til mer enn 100 prosent da ett og samme prosjekt kan gi økt
samarbeid med flere aktører
Prosjektene har i størst grad medført økt samarbeid med kunder eller leverandører innen alle
tjenestene. Høyeste andel av prosjekter som resulterte i økt samarbeid med kunder finner vi
for IFU/OFU og Marint verdiskapingsprogram, der 94 prosent av prosjektene har bidratt til
R-2014-007
36
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
nettopp å øke samarbeidet med kunder. Det er prosjekter innen Miljøteknologi at den
høyeste andelen av prosjektene har bidratt til å øke samarbeidet med leverandører. Som ved
tidligere undersøkelser er det prosjekter innen Bygdeutviklingsmidler – Stipend vi finner den
høyeste andelen prosjekter som bidrar til å øke samarbeidet med konkurrenter. Det er innen
denne tjenesten at vi også finner den høyeste andelen prosjekter som bidrar til økt sam arbeid med konsulenter. Andelen prosjekter som førte til økt samarbeid med forsknings institutter er som ved forrige undersøkelse høyest innenfor Miljøteknologi. Tjenesten som har
høyest andel prosjekter som øker samarbeidet med investorer og finansieringsmiljøer, er
som ved tidligere undersøkelser høyest for Etableringsstipend (NHD). Andelen prosjekter
som førte til økt samarbeid med universiteter og høyskoler, andre offentlige myndigheter enn
Innovasjon Norge og bransjeorganisasjoner, er som ved tidligere undersøkelser høyest for
Tilskudd - Landsdekkende.
Figur 6.2 viser et mål på samarbeidsbidrag etter tjeneste gitt ved gjennomsnittlig antall
aktører prosjektet har ført til samarbeid med. Maksimal skår på indikatoren for samarbeidsbidrag er ni.
Sammenlignet med forrige undersøkelse, har det gjennomsnittlige antallet aktører som
prosjektet har ført til økt samarbeid med, økt for halvparten av tjenestene. Den største
økningen finner vi innenfor Bioenergiprogrammet, der antallet samarbeidsaktører som
prosjektene i gjennomsnitt har ført til økt samarbeid med har økt med 64 prosent. For
halvparten av tjenestene har antall samarbeidsaktører gått ned siden forrige undersøkelse.
Nedgangen var størst for Trebasert innovasjonsprogram, der det gjennomsnittlige antallet
samarbeidsaktører er redusert med 16 prosent siden forrige undersøkelse. Undersøkelsen
gir ikke grunnlag til å si noe om årsaken, men det vil være viktig å følge opp utviklingen
fremover. Tjenestene med størst økning og nedgang er ikke tilsvarende som ved forrige
undersøkelse. Samlet sett har det vært en økning i det gjennomsnittlige antallet aktører
prosjektet har ført til økt samarbeid med fra 3,1 til 3,2 siden forrige undersøkelse.
R-2014-007
37
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 6.2
Gjennomsnittlig antall aktører som prosjektet har ført til økt samarbeid med
etter tjeneste, n13=2202
2.3
Bioenergiprogrammet (n=21)
2013
1.4
1.7
2012
2011
3.8
4.0
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
3.5
3.1
3.2
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
3.0
2.1
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
1.7
1.7
3.4
Design (n=33)
4.2
4.5
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
4.3
4.8
4.6
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
4.6
3.3
FRAM (n=90)
2.4
3.1
4.3
4.2
IFU/OFU (n=112)
4.0
3.1
3.0
Internasjonal Vekst (n=88)
2.7
3.9
4.1
IPR (n=66)
3.4
3.0
Lavrisikolån (n=31)
2.5
2.1
1.6
1.8
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
2.0
1.9
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
2.3
2.2
3.8
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
3.1
3.5
4.5
4.6
Miljøteknologi (n=26)
3.6
3.6
3.8
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
3.2
4.0
3.8
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
3.6
3.8
4.0
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
3.7
5.0
5.1
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
4.7
3.3
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
3.9
3.1
4.1
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv
(n=32)
3.8
3.4
3.2
3.1
Total
3.0
0
1
2
3
4
5
Kilde: Pöyry
R-2014-007
38
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
7
BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING
Innovasjon Norge har som mål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i
hele landet, og en faktor som kan bidra til det er kompetanseheving. I KEU blir kundene
derfor bedt om å oppgi i hvor stor grad prosjektet har eller vil føre til økt kompetanse om:
1. Utvikling av nye produkter i form av varer
2.
3.
4.
5.
Utvikling av nye produkter i form av tjenester
Forbedring av produksjonsprosesser
Utvikling av markeder
Utvikling av organisasjon og ledelse
Som ved tidligere undersøkelser, har prosjektene i årets undersøkelse i størst grad
bidratt til økt kompetanse om markedsutvikling og økt kompetanse om forbedring av
produksjonsprosesser. Sammenlignet med forrige undersøkelse, har andelen
prosjekter som i stor eller svært stor grad gir økt kompetanse, økt innenfor alle de
fem kompetanseområdene.
7.1
KOMPETANSEHEVING PÅ ULIKE OMRÅDER
Prosjektenes bidrag til kompetanseheving kan variere i stor grad, og antallet kompetanseområder et prosjekt bidrar til kan variere fra null til fem. Andelen prosjekter som har eller vil gi
økt kunnskap innenfor hver av de fem kompetanseområdene er vist i Figur 7.1. Som ved
forrige undersøkelse, har prosjektene i størst grad medført økt kunnskap om markeds utvikling – nesten halvparten av prosjektene har i stor eller svært stor grad medført økt
kunnskap om utvikling av nye markeder. Omtrent like mange prosjekter har i stor grad
medført økt kunnskap om forbedring av produksjonsprosesser.
Figur 7.1
Andelen av prosjektene som gir økt kunnskap om følgende, n=2202
Noen grad
Utvikling av nye produkter i form av varer
18 %
Utvikling av nye produkter i form av tjenester
22 %
Forbedring av produksjonsprosesser
21 %
Utvikling av markeder
10 %
17 %
21 %
13 %
29 %
18 %
28 %
26 %
0%
Svært stor grad
20 %
19 %
Utvikling av organisasjon og ledelse i bedriften
Stor grad
20 %
25 %
20 %
30 %
40 %
13 %
50 %
60 %
70 %
80 %
Kilde: Pöyry
Figur 7.2 viser en sammenligning av andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad gir
økt kompetanse om utvikling av varer, tjenester, prosess, marked og organisasjon/ledelse fra
2011 til 2013 (tilsvarende stor og svært stor grad i Figur 7.1). Sammenlignet med tidligere
undersøkelser, har andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad har bidratt til
kompetanseheving økt innenfor alle de fem områdene. Størst økning, sammenlignet med
forrige undersøkelse, finner vi blant prosjektene som har bidratt til økt kunnskap om
R-2014-007
39
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
organisasjon og ledelse (4 prosentpoeng) etterfulgt av økt kunnskap om produksjonsprosesser (3 prosentpoeng). Det sterke fokuset på økt kunnskap om markedsutvikling
opprettholdes for tredje året på rad. Dette er et interessant resultat da Innovasjon Norge har
definert marked som et satsingsområde, og resultatet indikerer således at satsingen har vært
vellykket. I tillegg ser vi en tendens til at kompetansen i økende grad vris mot produksjons prosesser.
Figur 7.2
Andelen av prosjektene som i stor/svært stor grad gir økt kompetanse om
utvikling av..
2013
2012
2011
37 %
35 %
33 %
Varer
34 %
34 %
31 %
Tjenester
48 %
44 %
Prosess
38 %
49 %
48 %
46 %
Marked
38 %
Organisasjon og ledelse
33 %
31 %
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Kilde: Pöyry
7.2
KOMPETANSEHEVING ETTER TJENESTE
Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad gir økt kompetanse om utvikling av nye
varer eller tjenester, forbedring av produksjonsprosesser, utvikling av markeder og/eller
utvikling av organisasjon og ledelse varierer i stor grad mellom de ulike tjenestene, jf. Tabell
7.1. Dette er et naturlig resultat da de ulike tjenestene har ulike formål. Tjenesten med den
høyeste andelen kunder som har gjennomført prosjekter som i stor eller svært stor grad har
gitt økt kompetanse er markert med blått.
Generelt sett skiller tjenestene Risikolån - Innovasjonslån, Etablererstipend (NHD), IPR og
IFU/OFU seg ut med å skåre relativt høyt på flere av kompetanseområdene.
Som ved tidligere undersøkelser, er andelen prosjekter som i stor grad øker kompetanse om
utvikling av nye varer høyest innenfor Miljøteknologi (69 %). Høyeste andelen prosjekter som
har bidratt til å øke kompetansen om tjenester finner vi innen Bygdeutviklingsmidler Stipend. Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad har gitt økt kunnskap om
forbedring av produksjonsprosesser er høyest innenfor Risikolån – Distriktsrettede (67
prosent), etterfulgt av Risikolån - Innovasjonslån (66 prosent). Det er også innen de to
tjenestene som tilbyr risikolån, Innovasjonslån og Distriktsrettede, at vi finner den høyeste
prosjektandelen som har gitt økt kompetanse om henholdsvis marked og organisasjon og
ledelse.
R-2014-007
40
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Tabell 7.1
Andelen prosjekter som i stor/svært stor grad gir økt kunnskap på ulike
områder etter tjeneste, n=2202
Varer
Tjenester
Produksjons
prosess
Marked
Org. og
ledelse
Bioenergiprogrammet (n=21)
10 %
19 %
38 %
19 %
19 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
63 %
63 %
44 %
65 %
49 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
47 %
45 %
48 %
58 %
38 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
12 %
6%
58 %
11 %
20 %
Design (n=33)
52 %
42 %
36 %
73 %
45 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
62 %
53 %
48 %
72 %
46 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
68 %
60 %
52 %
76 %
56 %
FRAM (n=90)
31 %
32 %
36 %
46 %
50 %
IFU/OFU (n=112)
67 %
56 %
46 %
79 %
43 %
Internasjonal Vekst (n=88)
38 %
27 %
22 %
61 %
31 %
IPR (n=66)
67 %
48 %
48 %
74 %
58 %
Lavrisikolån (n=31)
26 %
29 %
45 %
39 %
39 %
9%
9%
35 %
26 %
4%
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
9%
8%
48 %
10 %
24 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
61 %
33 %
44 %
78 %
50 %
Miljøteknologi (n=26)
69 %
42 %
65 %
58 %
54 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
54 %
41 %
67 %
65 %
61 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
68 %
49 %
66 %
85 %
55 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
41 %
52 %
47 %
69 %
51 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
42 %
56 %
41 %
64 %
38 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
34 %
29 %
37 %
46 %
23 %
Utviklingspr. for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
56 %
28 %
38 %
75 %
44 %
Total
37 %
34 %
48 %
49 %
38 %
Kilde: Pöyry
Merk: Andelene kan summere seg til mer enn 100 % da ett prosjekt kan gi økt kompetanse på flere områder.
Basert på svarene fra Kundeeffektundersøkelsen (førundersøkelsen) for 2011, gjennomførte
Pöyry i 2013 en analyse av sammenhengen mellom antall kompetanseområder og variablene økt eksport, bedret konkurranseevne, økt overskudd og kompetansespredning (Pöyry,
2013). Analysen hadde til hensikt å undersøke om det er en positiv samvariasjon mellom
antall kompetanseområder og de utvalgte variablene. Analysen viste at det er en positiv
sammenheng mellom antallet kompetanseområder og de økonomiske variablene eksport,
konkurranseevne og overskudd, men bare inntil to kompetanseområder. Det er altså positivt
at prosjektet bidrar til kompetanseheving, men et prosjekt som bidrar til kompetanseheving
på flere enn to områder medfører ikke en større effekt på kundens økonomi enn prosjekter
som bidrar til to kompetanseområder. Det er også en positiv sammenheng mellom antallet
kompetanseområder og prosjektets bidrag til kompetansespredning til andre aktører, men
kun opp til fire kompetanseområder.
Figur 7.3 viser et mål på kompetansebidrag etter tjeneste gitt ved gjennomsnittlig antall
områder prosjektet i stor eller svært stor grad har ført til økt kompetanse innenfor. Maksimal
skår på indikatoren for kompetansebidrag er fem. Sammenlignet med forrige undersøkelse,
har antallet områder med stor eller svært stor kompetanseøkning totalt sett økt med 0,1
område. Det er størst økning for Marint verdiskapingsprogram og Risikolån – Distriktsrettede,
der antallet kompetanseområder har økt med 0,6. Størst reduksjon, med 0,8 områder, er det
for Trebasert innovasjonsprogram. Årets reduksjon for denne tjenesten tilsvarer økningen
ved forrige undersøkelse, og antallet kompetanseområder er derfor tilsvarende som i 2011.
R-2014-007
41
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 7.3
Gjennomsnittlig antall områder som prosjektet i stor/svært stor grad har gitt
kompetanseheving innenfor etter tjeneste, n13=2202
Bioenergiprogrammet (n=21)
2013
1.0
0.7
0.6
2012
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
2.1
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
2.1
1.8
2.8
2.4
2011
2.4
1.1
1.0
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
0.8
2.5
Design (n=33)
2.8
2.8
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
2.8
3.1
3.0
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
2.8
FRAM (n=90)
1.7
1.9
2.0
IFU/OFU (n=112)
2.9
3.1
2.5
1.8
1.7
Internasjonal Vekst (n=88)
1.6
IPR (n=66)
3.0
2.4
1.8
1.6
Lavrisikolån (n=31)
0.8
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
2.8
2.0
1.2
1.1
1.0
1.2
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
1.1
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
2.7
2.1
2.1
2.9
3.0
Miljøteknologi (n=26)
2.8
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
2.9
2.3
2.4
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
2.6
2.9
3.2
2.6
2.5
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
2.4
2.4
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
2.4
1.7
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
2.5
1.7
2.4
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv
(n=32)
2.6
1.9
2.7
2.0
2.0
Total
1.8
0.0
1.0
2.0
3.0
4.0
Kilde: Pöyry
R-2014-007
42
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
8
EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON
Innovasjon Norge skal bidra til å øke innovasjonen i næringslivet i hele landet. Prosjektenes
effekt på innovasjon kartlegges for følgende fem hovedkategorier:
1.
Utvikling og forbedring av varer
2.
Utvikling og forbedring av tjenester
3.
Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser
4.
Markedsføring og markedsutvikling
5.
Organisasjonsutvikling
I dette kapittelet gis det en kartlegging av i hvor stor grad prosjektene påvirker de fem
hovedkategoriene av innovasjon.
87 prosent av prosjektene i årets undersøkelse bidro til en eller flere innovasjoner
innenfor de fem hovedkategoriene. Som ved forrige undersøkelse, er det størst bidrag til
vareinnovasjon, og mer enn seks av ti prosjekter bidro i stor grad til å forbedre eller
utvikle nye varer. Som tidligere er det minst utbredt at prosjektene i stor grad bidrar til
organisasjonsutvikling.
8.1
INNOVASJONSBIDRAG OVER TID
87 prosent av prosjektene i årets undersøkelse har i stor eller svært stor grad bidratt til en
eller flere innovasjoner, noe som er en økning på 1 prosentpoeng fra forrige undersøkelse, jf.
Figur 8.1. Av prosjektene som var en del av årets undersøkelse, var det 71 prosent som
bidro til innovasjon på to eller flere av de fem områdene vare, tjeneste, produksjons prosess,
marked og organisasjon, mens 16 prosent førte til innovasjon på ett område. Det var altså
kun 13 prosent av prosjektene som ikke førte til en innovasjon i det hele tatt.
Figur 8.1
Andelen prosjekter som i stor/svært stor grad bidrar til en innovasjon
innenfor ulike områder og totalt, n13=2202
2013
2012
2011
62 %
62 %
59 %
Varer
57 %
56 %
53 %
Tjenester
59 %
57 %
53 %
Produksjonsprosesser
50 %
49 %
48 %
Marked og markedsføring
48 %
47 %
41 %
Organisasjon
87 %
86 %
83 %
Total
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
43
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Totalt sett blir det i størst grad utført vareinnovasjoner – i overkant av 6 av 10 prosjekter
innebærer en innovasjon i form av utvikling av en ny vare eller forbedring av en eksisterende
vare. Også innovasjon av tjenester og produksjonsprosesser er relativt utbredt, og nesten 6
av 10 prosjekter innebærer en utvikling eller forbedring av tjenester og/eller prosesser.
Halvparten av prosjektene bidrar i stor grad til markedsutvikling eller forbedring av
markedsføringen og/eller en utvikling eller forbedring av organisasjonen.
Resultatene er i stor grad samsvarende med resultater fra tidligere undersøkelser, og
andelen prosjekter som bidrar til innovasjon har økt noe innenfor alle de fem områdene siden
forrige undersøkelse. For å kunne konkludere mer bestemt om trender i utviklingen, vil det
være interessant å følge utviklingen framover.
8.2
INNOVASJONSBIDRAG ETTER TJENESTE
I dette avsnittet presenteres resultatene for de enkelte tjenestene, jf. Tabell 8.1. Merk at
dersom en kunde både har utviklet en ny vare og forbedret en eksisterende vare, teller dette
som én vareinnovasjon. Dersom en kunde har forbedret både en vare og en tjeneste i det
samme prosjektet, har den aktuelle kunden utført både en vareinnovasjon og en tjenesteinnovasjon. For hvert innovasjonsområde er tjenesten med den høyeste andelen kunder som
har gjennomført en innovasjon markert med blått.
Tabell 8.1
Andelen av prosjektene som i stor/svært stor grad bidrar til utvikling og
forbedring innenfor ulike områder etter tjeneste, n=2202
Varer
Tjenester
Produksjonsprosess
Marked
Organisasjon
Bioenergiprogrammet (n=21)
29 %
43 %
52 %
14 %
29 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
70 %
74 %
49 %
63 %
67 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
77 %
68 %
56 %
46 %
43 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
34 %
25 %
67 %
8%
29 %
Design (n=33)
85 %
73 %
55 %
70 %
52 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
84 %
77 %
57 %
77 %
64 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
89 %
78 %
60 %
88 %
69 %
FRAM (n=90)
63 %
60 %
51 %
53 %
64 %
IFU/OFU (n=112)
92 %
83 %
71 %
89 %
71 %
Internasjonal Vekst (n=88)
59 %
53 %
41 %
68 %
40 %
IPR (n=66)
88 %
76 %
59 %
77 %
56 %
Lavrisikolån (n=31)
52 %
45 %
58 %
32 %
32 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
30 %
30 %
39 %
22 %
22 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
26 %
21 %
51 %
10 %
26 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
83 %
61 %
67 %
67 %
56 %
Miljøteknologi (n=26)
88 %
62 %
69 %
85 %
54 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
85 %
65 %
85 %
70 %
65 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
85 %
64 %
68 %
91 %
66 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
75 %
76 %
60 %
72 %
61 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
74 %
85 %
62 %
73 %
64 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
69 %
63 %
51 %
54 %
46 %
Utviklingspr. lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
81 %
63 %
56 %
72 %
44 %
Total
62 %
57 %
59 %
50 %
48 %
Kilde: Pöyry
Merk: De innovative aktivitetene omfatter både forbedring av eksisterende og utvikling a v nye varer, tjenester,
produksjonsprosesser og markeder, samt organisatorisk utvikling.
R-2014-007
44
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Det er stor variasjon i andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innenfor ett av
de fem områdene varer, tjenester, produksjonsprosess, marked og markedsføring og
organisasjon. IFU/OFU har den høyeste andelen prosjekter som bidrar til utvikling og
forbedring av varer og organisasjonsutvikling, mens Tilskudd - Landsdekkende har den
høyeste andelen prosjekter som bidrar til utvikling og forbedring av tjenester. Andelen
prosjekter som i stor grad bidrar til forbedring og utvikling av produksjonsprosesser er høyest
for Risikolån – Distriktsrettede, mens det er prosjekter innen Risikolån – Innovasjonslån som
i størst grad bidrar til markedsutvikling. Som ved tidligere undersøkelser skiller IFU/OFU og
Etablererstipend (NHD) seg ut med relativt høye andeler som bidrar til innovasjon innenfor
alle de fem områdene sammenlignet med andre tjenester.
I 2013 gjennomførte Pöyry også en samvariasjonsanalyse av antallet innovasjonsområder
og variablene økt eksport, bedret konkurranseevne, økt overskudd og kompetansespredning,
jf. tidligere omtale. Analysen hadde til hensikt å undersøke om det er en positiv samvariasjon
mellom antallet innovasjonsområder og de utvalgte variablene. Analysen viste at antallet
innovasjonsområder har en sterk positiv sammenheng med de økonomiske variablene, og
det kan derfor antas at jo høyere antall innovasjonsområder et prosjekt bidrar til, jo bedre
effekt vil prosjektet ha på kundens økonomi. Også andelen prosjekter som i stor grad bidrar
til kompetansespredning er økende i antallet innovasjonsområder, men kun for prosjekter der
antall innovasjonsområder er to eller høyere.
Figur 8.2 viser et mål på innovasjonsbidrag etter tjeneste gitt ved gjennomsnittlig antall
områder prosjektet i stor eller svært stor grad har ført til utvikling eller forbedring innenfor.
Maksimal skår på indikatoren for innovasjonsbidrag er fem, da det er fem potensielle
innovasjonsområder; Vare, tjeneste, produksjonsprosess, marked og organisasjon.
Totalt sett har prosjektene i gjennomsnitt bidratt til innovasjon på 2,8 av 5 områder, noe som
er en økning på 2 prosent siden forrige undersøkelse. Antallet innovasjonsområder varierer
betydelig mellom de ulike tjenestene, og IFU/OFU er den eneste tjenesten der prosjektene i
gjennomsnitt bidrar til innovasjon på fire av fem områder. Etablererstipend (NHD) følger like
bak med et gjennomsnittlig antall innovasjoner på 3,9. Disse to tjenestene skilte seg ut med
et relativt høyt antall innovasjonsområder også ved forrige undersøkelse.
R-2014-007
45
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 8.2
Antall områder som prosjektene i stor/svært stor grad har bidratt til
innovasjon på etter tjeneste, n13=2202
2013
Bioenergiprogrammet (n=21)
2012
2011
1.7
1.1
1.2
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
3.2
2.9
2.6
2.9
2.7
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
2.6
1.6
1.5
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
1.4
3.3
Design (n=33)
3.6
3.7
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
3.7
3.9
4.1
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
3.8
2.9
2.7
FRAM (n=90)
2.8
4.1
4.0
IFU/OFU (n=112)
3.7
2.6
2.6
Internasjonal Vekst (n=88)
2.4
3.6
3.7
IPR (n=66)
3.7
2.2
Lavrisikolån (n=31)
2.5
2.6
1.4
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
1.4
1.3
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
1.8
1.6
1.7
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
3.3
3.0
3.1
3.6
Miljøteknologi (n=26)
3.4
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
4.0
3.7
3.3
3.1
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
3.3
3.7
3.6
3.4
3.4
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
3.2
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
3.2
2.8
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
2.5
3.3
3.2
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
3.6
3.5
3.0
3.5
2.8
2.7
Total
2.5
-
1.0
2.0
3.0
4.0
5.0
Kilde: Pöyry
R-2014-007
46
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
8.3
INNOVASJON AV VARE, TJENESTE OG PROSESS
Prosjektene eller aktivitetene som er gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge kan som
kjent medføre innovasjon innenfor de fem hovedkategorier varer, tjenester, produksjonsprosesser, marked og organisasjon. For de tre kategoriene som omfatter innovasjon av
varer, tjenester og produksjonsprosesser, kan innovasjonsprosessen utføres både i form av
utvikling av nye og som forbedring/effektivisering av eksisterende produkter og produksjonsprosesser. For marked og organisasjon, derimot, handler innovasjonsprosessen i stor grad
om endring. Dette delkapittelet tar for seg innovasjoner av varer, tjenester og prosesser,
mens marked og organisasjon analyseres i egne delkapitler.
Figur 8.3 viser andelen av prosjektene som i stor og svært stor grad bidrar til utvikling av nye
eller forbedring av eksisterende varer, tjenester og produksjonsprosesser. Merk at ett og
samme prosjekt kan bidra til både utvikling av noe nytt og forbedring av noe eksisterende,
samt utvikling/forbedring av både varer, tjenester og produksjonsprosesser.
Figur 8.3
Andelen av prosjektene som i stor/svært stor grad bidrar til utvikling av nye
eller forbedring av eksisterende produkter og prosesser, n13=2202
2013
2012
2011
32 %
32 %
30 %
Utvikling av helt ny vare
43 %
40 %
37 %
Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på
eksisterende vare
27 %
27 %
24 %
Utvikling av helt ny tjeneste
37 %
34 %
31 %
Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på
eksisterende tjeneste
19 %
19 %
17 %
Utvikling av helt ny produksjonsprosess
38 %
36 %
33 %
Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser
27 %
26 %
22 %
Forbedring av metoder for lagring, levering og/eller
distribusjon
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
Kilde: Pöyry
Andelen prosjekter som bidrar til innovasjoner har økt for fire områder og er omtrent
tilsvarende som ved forrige undersøkelse for de to resterende områdene, jf. Figur 8.3.
Prosjektene har i størst grad medført forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på
eksisterende vare, noe som samsvarer med resultatet fra tidligere undersøkelser. Også
forbedring av tjenester og effektivisering av produksjonsprosesser er relativt utbredt.
Når det gjelder utvikling av noe som er helt nytt, er det i størst grad nye varer som blir
utviklet. En tredjedel av prosjektene har i stor eller svært stor grad medført utvikling av nye
varer. Også dette er et tilsvarende resultat som ved tidligere undersøkelser.
Ett og samme prosjekt kan potensielt bidra til utvikling både av en ny vare, tjeneste og
produksjonsprosess. Nesten tre fjerdedeler av prosjektene bidro i stor eller svært stor grad til
utvikling av (minst) en helt ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess, jf. Figur 8.4. Dette er
en økning på ett prosentpoeng fra 2012.
R-2014-007
47
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 8.4
Andelen prosjekter som i noen til svært stor grad har bidratt til minst én
nyutvikling av varer, tjenester eller produksjonsprosesser, n=2202
2013
73 %
2012
72 %
2011
68 %
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
Kilde: Pöyry
8.3.1
Innovasjonshøyde for nyutviklinger
Hvor nyskapende innovasjonsaktivitetene faktisk er, benevnes ofte med begrepet
innovasjonshøyde. I spørreundersøkelsen stiller vi kundene spørsmål for å måle dette.
Kundene som opplyste at prosjektet i noen, stor eller svært stor grad har eller vil bidra til å
utvikle helt nye varer, tjenester og produksjonsprosesser, ble bedt om å angi hvor
nyskapende de anså at produktet eller produksjonsprosessen var. Svaralternativene er gitt i
Tabell 8.2. Vi får altså i prinsippet oppgitt en innovasjonshøyde for hver av de tre kategoriene
varer, tjenester og prosesser for hvert prosjekt.
Tabell 8.2
Definisjon av innovasjonshøyde
Innovasjonshøyde
Svaralternativ
Internasjonalt nivå
Helt ny – finnes ikke fra før
Nasjonalt nivå
Ny på det norske markedet, men kjent i utlandet
Regionalt nivå
Ny på det regionale markedet, men kjent på det nasjonale markedet
Bedriftsnivå
Ny for virksomheten, men kjent på markedet
Innovasjoner på internasjonalt nivå er de mest nyskapende innovasjonene, da det i disse
prosjektene blir utviklet noe som er helt nytt. Innovasjoner på bedriftsnivå omfatter utvikling
av nye produkter, tjenester eller prosesser som er helt nye for virksomheten, men som
allerede er tatt i bruk av andre aktører. Innovasjonshøyden er svært nyttig for å avgjøre hvor
nyskapende en innovasjon er, men det er likevel ikke en direkte link mellom nyhetsgrad og
verdiskaping. En innovasjon på bedriftsnivå kan altså ha like stor betydning for virksomhetens verdiskaping som en innovasjon på internasjonalt nivå.
Figur 8.5 viser hvordan fordelingen av prosjektene som bidrar til å utvikle en ny vare, tjeneste
eller produksjonsprosess etter innovasjonshøyde utvikles over tid. Merk at da ett og samme
prosjekt kan gi flere innovasjoner (en for hver av kategoriene vare, tjeneste, prosess), kan
hvert prosjekt bidra til flere innovasjoner med ulik innovasjonshøyde. Eksempelvis kan et
prosjekt innebære utvikling av en produksjonsprosess på internasjonalt nivå og utvikling av
en tjeneste på regionalt nivå.
Figuren har en tydelig U-form, noe som betyr at det gjennomføres flest innovasjoner på
internasjonalt nivå og bedriftsnivå; Nesten fire av ti prosjekter som bidrar til utvikling av en ny
vare, tjeneste eller produksjonsprosess gjennomføres på internasjonalt nivå, fire av ti på
bedriftsnivå, og de resterende prosjektene er jevn fordelt mellom nasjonalt og regionalt nivå.
Dette resultatet samsvarer i svært stor grad med resultater fra tidligere undersøkelser.
R-2014-007
48
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 8.5
Fordeling av prosjektene som bidrar til utvikling av en ny vare, tjeneste eller
produksjonsprosess etter innovasjonshøyde, n13=1498
2013
40 %
2012
2011
38 % 37 %
36 %
37 %
37 % 36 %
35 %
30 %
25 %
20 %
14 % 14 % 14 %
15 %
12 % 12 % 13 %
10 %
5%
0%
Internasjonalt nivå
Nasjonalt nivå
Regionalt nivå
Bedriftsnivå
Kilde: Pöyry
Merk: n er høyere enn antallet kunder da noen kunder har utviklet mer enn en enhet, der det med enhet menes
vare, tjeneste og produksjonsprosess, med ulike innovasjonsnivåer
Nedenfor ser vi nærmere på betydning av geografisk lokalisering og bedriftens alder for
innovasjonshøyden.
Geografisk lokalisering
Det er av interesse å se om kundens geografiske plassering har betydning for innovasjonshøyden, og vi har derfor undersøkt sammenhengen mellom prosjektenes innovasjonshøyde
og distriktspolitiske virkeområdet (DPV), jf. Figur 8.6. For område 1, som er sentrale regioner
og dermed utenfor DPV, er halvparten av innovasjonene på det høyeste nivået
(internasjonalt nivå). Fordelingen er nesten motsatt for område 2, der mer enn halvparten av
innovasjonene er på laveste nivå (bedriftsnivå). Også for område 3 og 4 er en overvekt av
innovasjonene på laveste nivå.
Figur 8.6
Fordelingen av prosjektenes innovasjonshøyde etter distriktspolitisk
virkeområde, n=1210
Internasjonalt nivå
Område I (n=459)
Nasjonalt nivå
49 %
Område II (n=75)
16 %
26 %
Område III (n=386)
Område IV (n=292)
14 %
30 %
24 %
0%
10 %
6%
15 %
9%
20 %
Regionalt nivå
30 %
7%
28 %
54 %
12 %
43 %
19 %
40 %
Bedriftsnivå
48 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Kilde: Pöyry
Merk: n er høyere enn antallet kunder da noen kunder har utviklet mer enn en vare, tjeneste og produksjons prosess, med ulike innovasjonsnivåer
R-2014-007
49
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 8.7 viser utviklingen i andelen prosjekter med innovasjon på internasjonalt nivå over tid.
Siden forrige undersøkelse har det vært en økning i andelen innovasjoner på internasjonalt
nivå for område 3 og 4, en nedgang for område 1, mens resultatet for område 2 er nesten
uendret.
Figur 8.7
Utviklingen i andelen prosjekter med innovasjon på internasjonalt nivå etter
distriktspolitisk virkeområde
2013
2012
2011
49 %
50 %
49 %
Område I
26 %
26 %
23 %
Område II
30 %
28 %
30 %
Område III
24 %
21 %
20 %
Område IV
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Kilde: Pöyry
Virksomhetens alder
Innovasjonshøyden varierer kraftig med virksomhetens alder, jf. Figur 8.8. Jo yngre virksomheten er, jo høyere synes innovasjonshøyden å være. For yngre virksomheter er det en langt
større andel som rapporterer om innovasjon på internasjonalt nivå enn hva som er tilfellet for
de eldre. At de eldre virksomhetene i hovedsak gjennomfører innovasjoner på bedriftsnivå,
kan et godt stykke på vei forklares ved at de eldre virksomhetene i stor grad består av
mottakere innenfor landbrukssektoren. Dette resultatet samsvarer i stor grad med resultatet
fra forrige undersøkelse.
Figur 8.8
Fordelingen av prosjektenes innovasjonshøyde etter virksomhetens alder,
n=1309
Internasjonalt nivå
Yngre enn 3 år (n=439)
Nasjonalt nivå
50 %
3 til 15 år (n=508)
15 %
33 %
Eldre enn 15 år (n=362)
25 %
0%
10 %
15 %
12 %
20 %
30 %
9%
50 %
Bedriftsnivå
26 %
12 %
41 %
14 %
40 %
Regionalt nivå
49 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Kilde: Pöyry
Merk: n er høyere enn antallet kunder da noen kunder har utviklet mer enn en vare, tjeneste og produksjonsprosess, med ulike innovasjonsnivåer
R-2014-007
50
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 8.9 viser utviklingen i andelen prosjekter med innovasjon på internasjonalt nivå over tid.
Siden forrige undersøkelse har det vært en økning i andelen innovasjoner på internasjonalt
nivå for virksomheter som er yngre enn 3 år og en reduksjon for eldre virksomheter.
Figur 8.9
Utviklingen i andelen prosjekter med innovasjon på internasjonalt nivå etter
virksomhetens alder
2013
2012
50 %
47 %
Yngre enn 3 år
33 %
3 til 15 år
40 %
25 %
27 %
Eldre enn 15 år
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Kilde: Pöyry
8.3.2
Beskyttelse av innovasjonen
For 73 prosent av prosjektene i årets undersøkelse er det utviklet noe nytt; enten en ny vare,
en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess eller en kombinasjon av flere. Innovasjoner kan
beskyttes, og det finnes flere alternative metoder for å beskytte en innovasjon. Som ved
tidligere undersøkelser, er fortrolighetsavtaler og registrert varemerke de mest benyttede
metodene for å beskytte innovasjonen, jf. Figur 8.10. Minst benyttet beskyttelse er patent og
registrert design.
Figur 8.10
Andelen av kundene som i noen til svært stor grad har utviklet noe nytt som
vil benytte følgende metoder for å beskytte innovasjonen, n13=1618
50 %
2013
39 %
40 %
35 % 35 %
33 %
35 %
30 %
20 %
2011
43 %
41 %
45 %
25 %
2012
23 %
21 %
18 %
22 % 23 %
27 %27 %
24 %
28 % 29 %
27 %
26 % 26 %
23 %
15 %
15 %
10 %
7%7%7%
5%
0%
Kilde: Pöyry
R-2014-007
51
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Tabell 8.3 viser en fordeling av kundene, som i noen til svært stor grad har utviklet noe nytt,
etter benyttet beskyttelsesmetode og innovasjonshøyden på nyutviklingen.
Tabell 8.3
Andel av kundene som benytter ulike beskyttelsesmetoder etter
innovasjonshøyde, n=1618
Patent
Internasjonalt nivå
14 %
Nasjonalt nivå
2%
Regionalt nivå
1%
Bedriftsnivå
4%
Registrert varemerke
17 %
5%
4%
8%
Registrert design
12 %
4%
2%
6%
Fortrolighetsavtaler
22 %
6%
4%
9%
Hemmelighold
15 %
4%
2%
5%
Opphavsrett/copyright
16 %
4%
3%
6%
Kompleks utforming/design
14 %
4%
3%
7%
Annet
Kilde: Pöyry
3%
1%
1%
2%
Totalt sett blir det gjennomført flest innovasjoner på internasjonalt nivå og bedriftsnivå, og det
er således naturlig at de fleste som velger å beskytte innovasjonen har gjennomført en
innovasjon på høyeste eller laveste nivå. Det er prosjektene som omfatter nyutviklinger på
internasjonalt nivå som har størst nyhetsverdi, da disse varene, tjenestene eller prosessene
ikke er kjent på markedet fra før. Ikke overraskende, er det altså prosjektene med en
nyutvikling på internasjonalt nivå som i størst grad beskyttes. Det er i minst grad benyttet
beskyttelse for innovasjoner på regionalt nivå. Totalt sett er patent den minst benyttede
beskyttelsesmetoden, men for innovasjoner på internasjonalt nivå, er patent like utbredt som
de fleste andre beskyttelsesmetodene. Som tidligere er fortrolighetsavtaler den mest brukte
beskyttelsen for innovasjoner på alle innovasjonsnivåer.
Andelen nyutviklinger, det vil si andelen av alle prosjektene som i noen til stor grad bidrar til å
utvikle en ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess, samt andelen av kundene som
benytter de ulike beskyttelsesmetodene innen hver tjeneste, er vist i Tabell 8.4.
Andelen prosjekter som bidrar til en nyutvikling er høyest for tjenestene IFU/OFU, Miljøteknologi, Etablererstipend (NHD) og Risikolån - Innovasjonslån, der mer enn 90 prosent av
prosjektene i noen til svært stor grad har bidratt til å utvikle en ny vare, tjeneste eller
produksjonsprosess. Det er tjenestene nevnt ovenfor, samt IPR, som i størst grad beskytter
nyutviklingene. Nyutviklingene beskyttes i minst grad innen Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell, Bioenergiprogrammet og Lavrisikolån - Landbrukslån.
R-2014-007
52
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Tabell 8.4
Andel av kundene har utviklet ny vare, tjeneste eller prosess og andel som
benytter ulike beskyttelsesmetoder, etter tjeneste, n=2202
Hemmelighold
Kompleks
utforming
Annet
5%
5%
0%
5%
5%
0%
BU-midler - Stipend (n=57)
82 %
23 %
11 %
18 %
5%
16 %
14 %
4%
BU-midler - Tillegg (n=154)
75 %
3%
19 %
11 %
10 %
10 %
7%
10 %
6%
BU-midler - Tradisjonell (n=333)
44 %
1%
4%
2%
2%
0%
2%
2%
2%
Design (n=33)
76 %
21 %
58 %
24 %
39 %
18 %
27 %
30 %
3%
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
89 %
26 %
51 %
34 %
51 %
29 %
41 %
37 %
7%
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
95 %
47 %
63 %
38 %
73 %
54 %
58 %
47 %
10 %
FRAM (n=90)
73 %
7%
20 %
16 %
30 %
14 %
26 %
18 %
6%
100 %
39 %
42 %
21 %
68 %
49 %
47 %
46 %
10 %
Internasjonal Vekst (n=88)
68 %
23 %
44 %
24 %
42 %
26 %
31 %
26 %
3%
IPR (n=66)
83 %
53 %
61 %
53 %
68 %
55 %
53 %
44 %
15 %
Lavrisikolån (n=31)
65 %
3%
6%
3%
13 %
10 %
3%
6%
3%
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
48 %
0%
4%
0%
9%
13 %
0%
4%
4%
Lavrisikolån - Landbruk (n=156)
34 %
0%
4%
4%
5%
2%
1%
3%
1%
Marint verdiskapingspr. (n=18)
78 %
11 %
17 %
17 %
33 %
17 %
11 %
6%
6%
100 %
77 %
31 %
27 %
81 %
50 %
31 %
50 %
8%
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
87 %
9%
26 %
11 %
39 %
30 %
15 %
17 %
4%
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
91 %
34 %
51 %
30 %
51 %
36 %
40 %
49 %
15 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
83 %
12 %
24 %
19 %
36 %
19 %
21 %
21 %
8%
Tilskudd -Landsdekkende (n=117)
85 %
23 %
30 %
16 %
50 %
26 %
27 %
28 %
7%
Trebasert innovasjonspr. (n=35)
80 %
3%
14 %
14 %
20 %
17 %
20 %
20 %
3%
81 %
0%
31 %
25 %
31 %
9%
22 %
28 %
3%
73 %
18 %
33 %
22 %
39 %
24 %
27 %
26 %
7%
Lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
Totalt
Kilde: Pöyry
8.4
Opphavsrett/
copyright
Fortrolighetsavtaler
0%
4%
Miljøteknologi (n=26)
Registrert
design
Patent
0%
IFU/OFU (n=112)
Registrert
varemerke
Andel
nyutviklinger 1
38 %
Bioenergiprogrammet (n=21)
MARKEDSFØRING OG MARKEDSUTVIKLING
En del av Innovasjon Norges mål er å utvikle det norske næringslivet både i nasjonale og
internasjonale markeder. Markedsføring og markedsutvikling er viktige aktiviteter for å utvikle
det norske næringslivet, og ses i denne sammenheng dermed som en innovasjon. Kundene
ble derfor spurt i hvor stor grad de mente at prosjektet ville føre til følgende endringer i
hvordan de opererer overfor sitt marked:




1
Identifisering av nye behov hos eksisterende eller nye kunder
Lansering av varer/tjenester på en ny måte (f. eks. ny design eller innpakning)
Introduksjon av varer/tjenester til nye geografiske markeder
Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder
Andelen nyutviklinger omfatter andelen av alle prosjektene som i noen til sv ært stor grad har bidratt til utvikling av en ny
vare, tjeneste eller prosess.
R-2014-007
53
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Nesten 6 av 10 prosjekter fører i noen til svært stor grad til identifisering av nye kundebehov,
introduksjon av varer/tjenester på nye markeder og anvendelse av nye salgskanaler eller
markedsføringsmetoder, mens i overkant av 4 av 10 prosjekter fører i noen til svært stor grad
til at varer/tjenester lanseres på en ny måte (for eksempel ny design eller innpakning), jf.
Figur 8.11. Resultatet er i samsvar med resultatene fra tidligere undersøkelser.
Figur 8.11
Andelen prosjekter som vil ha ulike markedsrettede effekter, n=2202
Noen grad
Anvendelse av nye salgskanaler eller
markedsføringsmetoder
Stor grad
24 %
Introduksjon av varer/tjenester til nye
geografiske markeder
20 %
22 %
Lansering av varer/tjenester på en ny måte
17 %
Identifisering av nye behov hos eksisterende
eller nye kunder
20 %
16 %
21 %
0%
10 %
11 %
13 %
9%
24 %
20 %
Svært stor grad
30 %
13 %
40 %
50 %
60 %
70 %
Kilde: Pöyry
Tabell 8.5 viser andelen av prosjektene som i stor grad (tilsvarende stor og svært stor grad i
Figur 8.11) har ført til de fire markedsrettede effektene foran, etter tjeneste. Tjenesten med
den høyeste andelen kunder som har gjennomført et prosjekt som i stor grad har bidratt til
den aktuelle markedsrettede effekten er markert med blått.
Andelen prosjekter som har bidratt til Identifisering av nye kundebehov (hos eksisterende
eller nye kunder), lansering av produkter/tjenester på en ny måte og anvendelse av nye
salgskanaler eller markedsføringsmetoder er alle høyest for Risikolån – Innovasjonslån.
Spesielt høyt er bidraget til økt identifisering av nye kundebehov (77 prosent av prosjektene
har i stor grad bidratt til dette).
Andelen prosjekter som i stor grad har bidratt til introduksjon av produkter/tjenester til nye
geografiske markeder, er høyest for IFU/OFU, med 74 prosent.
R-2014-007
54
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Tabell 8.5
Andelen av prosjektene som i stor/svært stor grad har ført til
markedsrettede effekter, n=2202
Lansering på ny
måte
Identifisering av nye
kundebehov
5%
0%
10 %
32 %
28 %
37 %
37 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
28 %
21 %
27 %
33 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
Introduksjon til nye
geografiske
markeder
Anvendelse av nye
salgskanaler/
markedsføringsmetoder
5%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
Bioenergiprogrammet (n=21)
5%
3%
3%
4%
Design (n=33)
48 %
39 %
42 %
39 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
48 %
60 %
44 %
58 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
53 %
65 %
49 %
75 %
FRAM (n=90)
37 %
24 %
26 %
42 %
IFU/OFU (n=112)
55 %
74 %
41 %
73 %
Internasjonal Vekst (n=88)
41 %
49 %
23 %
49 %
IPR (n=66)
39 %
47 %
44 %
59 %
Lavrisikolån (n=31)
10 %
13 %
19 %
16 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
13 %
13 %
9%
13 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
6%
4%
3%
8%
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
50 %
50 %
33 %
56 %
Miljøteknologi (n=26)
42 %
65 %
19 %
50 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
43 %
59 %
43 %
59 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
66 %
62 %
60 %
77 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
48 %
49 %
37 %
53 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
42 %
45 %
32 %
60 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
29 %
26 %
14 %
37 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
59 %
47 %
34 %
44 %
Total
31 %
33 %
25 %
37 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
55
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 8.12 viser at andelen av prosjektene som i stor eller svært stor grad har bidratt til de
ulike markedsrettede effektene har økt for tre av fire effekter siden forrige undersøkelse.
Størst økning er det for identifisering av nye behov hos eksisterende eller nye kunder.
Figur 8.12
Utvikling i andelen prosjekter som i stor/svært stor grad har bidratt til ulike
markedsrettede effekter
2013
2012
2011
31 %
31 %
29 %
Anvendelse av nye salgskanaler eller
markedsføringsmetoder
33 %
34 %
33 %
Introduksjon av varer/tjenester til nye
geografiske markeder
25 %
23 %
22 %
Lansering av varer/tjenester på en ny måte
37 %
34 %
32 %
Identifisering av nye behov hos eksisterende
eller nye kunder
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
Kilde: Pöyry
8.5
ORGANISASJONSUTVIKLING
Den siste hovedkategorien vi har spurt om prosjektet har effekt på, er organisasjonsutvikling.
Vi spurte kundene i hvilken grad de mente at prosjektet ville medføre en endring i en rekke
interne forhold hos kunden. Resultatet er vist i Figur 8.13.
Generelt sett har i overkant av 20 prosent av alle prosjektene i stor eller svært stor grad ført
til endring i alle de seks organisatoriske områdene. Prosjektene medfører i størst grad
endring av opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller kvalitetsstyring, og 28 prosent av
kundene vurderer at prosjektet i stor eller svært stor grad har en effekt på dette området.
Figur 8.13
Andelen av prosjektene som vil ha følgende effekter på
organisasjonsutviklingen, n=2202
Noen grad
Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer
Stor grad
26 %
Forretningsmodellen
28 %
Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller
kvalitetsstyring
28 %
Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer
28 %
Organisering av relasjoner til andre virksomheter eller
offentlige institusjoner
24 %
Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov
24 %
0%
10 %
Svært stor grad
14 %
5%
17 %
5%
22 %
6%
15 %
17 %
4%
6%
19 %
20 %
30 %
6%
40 %
50 %
60 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
56
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Vi ønsket også å undersøke om det var store variasjoner mellom de ulike tjenestene.
Andelen av prosjektene som i stor eller svært stor grad har ført til endring i organisatoriske
forhold hos kunden for hver tjeneste, er vist i Tabell 8.6.
Tabell 8.6
Andelen av prosjektene som i stor/svært stor grad har ført til endring i
følgende organisatoriske forhold, n=2202
Arbeidsansvar,
beslutningsprosedyrer
Organisering av
relasjoner til andre
Metoder for å identifisere
kundebehov
Forretningsmodellen
19 %
14 %
5%
10 %
5%
28 %
40 %
44 %
35 %
42 %
39 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
10 %
15 %
25 %
19 %
23 %
23 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
Opplæringssystemer,
arbeidsprosedyrer,
kvalitetsstyring
Ledelsesfunksjoner,
strukturer
0%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
Bioenergiprogrammet (n=21)
9%
7%
23 %
11 %
7%
4%
Design (n=33)
18 %
24 %
9%
12 %
18 %
36 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
30 %
39 %
28 %
26 %
37 %
41 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
38 %
46 %
34 %
32 %
38 %
44 %
FRAM (n=90)
32 %
29 %
30 %
32 %
20 %
33 %
IFU/OFU (n=112)
28 %
41 %
30 %
25 %
44 %
43 %
Internasjonal Vekst (n=88)
13 %
14 %
19 %
9%
19 %
23 %
IPR (n=66)
33 %
33 %
36 %
26 %
32 %
41 %
Lavrisikolån (n=31)
16 %
6%
23 %
6%
13 %
0%
4%
9%
4%
0%
4%
9%
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
9%
4%
18 %
13 %
5%
2%
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
11 %
17 %
22 %
11 %
22 %
22 %
Miljøteknologi (n=26)
23 %
42 %
27 %
23 %
35 %
38 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
28 %
30 %
52 %
37 %
35 %
41 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
36 %
47 %
34 %
32 %
23 %
40 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
27 %
32 %
38 %
27 %
31 %
38 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
17 %
35 %
31 %
25 %
40 %
38 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
17 %
20 %
31 %
17 %
31 %
17 %
Utviklingsprog. for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
22 %
22 %
25 %
22 %
22 %
22 %
Total
19 %
23 %
28 %
20 %
23 %
25 %
Kilde: Pöyry
Det er innen Etablererstipend (NHD) at den høyeste andelen av prosjektene har ført til
utvikling av ledelsesfunksjoner og struktur (38 prosent), samt endring i prosesser/metoder for
å identifisere kundebehov (44 prosent). Andelen prosjekter som har bidratt til endring av
organisering av relasjoner til andre virksomheter eller offentlige institusjoner er høyest for
IFU/OFU (44 prosent).
Som ved forrige undersøkelse, er det for Risikolån - Distriktsrettede at andelen prosjekter
som har bidratt til utvikling av opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer og kvalitetssikring er
høyest (52 prosent), og andelen har økt med 10 prosentpoeng siden forrige undersøkelse.
Denne tjenesten har også høyest andel prosjekter som har bidratt til utvikling av arbeids-
R-2014-007
57
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
ansvar og beslutningsprosedyrer (37 prosent). Andelen prosjekter som bidrar til endring av
forretningsmodellen, er høyest for Risikolån - Innovasjonslån (47 prosent).
En sammenligning av resultatene ved årets undersøkelse med resultatene fra tidligere
undersøkelser, viser at prosjektenes bidrag til de ulike organisatoriske endringene har økt
med rundt 2 prosentpoeng for de fleste områdene, jf. Figur 8.14.
Figur 8.14
Utvikling i andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad har bidratt til
ulike organisatoriske effekter
2013
2012
2011
19 %
20 %
17 %
Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer
23 %
22 %
20 %
Forretningsmodellen
Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller
kvalitetsstyring
22 %
28 %
26 %
20 %
18 %
16 %
Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer
Organisering av relasjoner til andre virksomheter
eller offentlige institusjoner
18 %
Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov
0%
23 %
21 %
22 %
20 %
10 %
20 %
25 %
30 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
58
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
9
FORVENTEDE ØKONOMISKE EFFEKTER AV
PROSJEKTET
Innovasjon Norge har som mål å styrke det norske næringslivet, og det er således
interessant å undersøke prosjektenes betydning for kundenes økonomiske forhold. I dette
kapittelet analyseres forventede økonomiske effekter av prosjektene som gjennomføres med
støtte fra Innovasjon Norge.
Over halvparten av prosjektene i årets undersøkelse forventes i stor grad å bedre
lønnsomheten, bedre overlevelsesmuligheten og øke omsetningen, samt at nesten
halvparten av prosjektene forventes i stor grad å bedre konkurranseevnen. Resultatet er
tilsvarende som resultatet fra forrige undersøkelse. Som tidligere, har prosjektene minst
effekt på kundenes eksport. I underkant av 20 prosent av kundene forventer at prosjektet i
stor grad vil medføre økt eksport. Det er store forskjeller i resultatene mellom de ulike
tjenestene. Tjenestene IFU/OFU, Risikolån-Innovasjonslån, Risikolån-Distriktsrettede,
Etablererstipend (NHD) og Miljøteknologi skiller seg ut ved at særlig mange prosjekter
antas å ha positiv effekt for kundens økonomi. Marint verdiskapingsprogram kommer
dårlig ut i årets undersøkelse med en lav andel prosjekter som bedrer kundens økonomi.
9.1
ULIKE TYPER ØKONOMISKE EFFEKTER
Figur 9.1 gir en oversikt over prosjektenes betydning for antall årsverk for de tre siste undersøkelsene. 45 prosent av kundene i årets undersøkelse forventer at prosjektet vil medføre så
gunstige effekter at det vil føre til en økning i antall årsverk. Andelen av kundene som
forventer at prosjektet vil gi en økning er redusert med nesten 10 prosentpoeng siden forrige
undersøkelse, men er likevel noe høyere enn i 2011. Prosjektenes påvirkning på antall
ansatte kan altså svinge betydelig fra år til år.
Tekniske forbedringer kan også redusere behovet for ansatte, men få kunder forventer
sysselsettingsnedgang som følge av prosjektet (kun 4 prosent). I overkant av en tredjedel av
prosjektene i årets undersøkelse har ingen påvirkning på antall årsverk, mens 15 prosent av
prosjektene ikke vet hvordan prosjektet vil påvirke antallet årsverk.
Figur 9.1
Utvikling i prosjektenes påvirkning på antall årsverk, n13=2202
2013
2012
2011
45 %
Økning
54 %
42 %
Nedgang
4%
3%
4%
36 %
Ingen
påvirkning
42 %
46 %
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
59
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Kundene som forventer at prosjektet vil gi en økning i antallet årsverk ble bedt om å oppgi i
hvilken grad de forventet en økning fra liten til svært stor grad. Resultatet viser at 45 prosent
forventer noen økning, samt at omtrent like mange forventer en stor økning (i stor eller svært
stor grad), jf. Figur 9.2.
Figur 9.2
Grad av økning i antallet årsverk, n=990
Liten grad
2013
7%
0%
Noen grad
Stor grad
45 %
Svært stor grad
33 %
20 %
40 %
60 %
13 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
Som et mål på den samlede økonomiske effekten, ba vi kundene angi i hvilken grad de
forventer at prosjektet vil føre til bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet, bedret
overlevelsesmulighet, økt omsetning og økt eksport. Prosjektenes forventede økonomiske
effekter er vist i Figur 9.3.
Figur 9.3
Prosjektenes forventede effekter for kundene, n=2202
Noen grad
Bedret konkurranseevne
Stor grad
24 %
Bedret lønnsomhet
32 %
29 %
Bedret overlevelsesmulighet
Økt eksport
0%
17 %
37 %
27 %
14 %
17 %
35 %
23 %
Økt omsetning
Svært stor grad
12 %
20 %
25 %
36 %
19 %
8%
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
Nesten halvparten av kundene forventer at prosjektet i stor eller svært stor grad skal bedre
konkurranseevnen, noe som er et tilsvarende resultat som ved forrige undersøkelse.
Som ved forrige undersøkelse forventer over halvparten av kundene at prosjektet i stor eller
svært stor grad vil bedre lønnsomheten, bedre overlevelsesmuligheten og øke omsetningen.
Også i år er det flest kunder som forventer at prosjektet vil ha en positiv effekt på overlevelse; Mer enn 6 av 10 kunder forventer at prosjektet i stor eller svært stor grad vil bedre
overlevelsesmuligheten.
Ikke overraskende, medfører prosjektene i minst grad en økning i eksporten. Dette skyldes at
de fleste kundene ikke er eksportører; Den gjennomsnittlige eksportandelen per kunde er 10
prosent. Nesten 20 prosent av kundene i årets undersøkelse gjennomførte et prosjekt som
forventes å øke eksporten i stor eller svært stor grad. Dette er en nedgang siden forrige
undersøkelse da 23 prosent forventet en stor økning. Nedgangen skyldes en nedgang i
andelen prosjekter som i svært stor grad øker eksporten. Andel prosjekter som i stor eller
svært stor grad øker eksporten er omtrent på samme nivå som i 2011.
R-2014-007
60
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Utviklingen i andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad har bidratt til ulike økonomiske effekter fra forrige undersøkelse er vist i Figur 9.4.
Figur 9.4
Utvikling i andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad har bidratt til
ulike økonomiske effekter
2013
2012
49 %
48 %
Bedret konkurranseevne
52 %
53 %
Bedret lønnsomhet
62 %
62 %
Bedret overlevelsesmulighet
55 %
56 %
Økt omsetning
19 %
23 %
Økt eksport
0%
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
Kilde: Pöyry
9.2
ØKONOMISKE EFFEKTER ETTER TJENESTE
Andelen prosjekter som i stor grad forventes å bedre kundens konkurranseevne er høyest for
IFU/OFU. Andelen for denne tjenesten har vært relativt høy også i tidligere undersøkelser, jf.
Figur 9.5. Også for Risikolån-Distriktsrettede, Risikolån-Innovasjonslån og Etablererstipend
(NHD) har andelen kunder som forventer at konkurranseevnen i stor grad bedres holdt seg
relativt høyt de siste undersøkelsene sammenlignet med andre tjenester. I de siste undersøkelsene har andelen prosjekter som i stor grad forventes å bedre konkurranseevnen vært
høyest for Etablererstipend (NHD), men andelen har vært fallende. Da andelen fremdeles
ligger på over 70 prosent har tjenesten en relativt høy andel sammenlignet med andre
tjenester. Prosjektenes bidrag til å bedre konkurranseevnen er størst innenfor tjenestene
som i hovedsak har til hensikt å stimulere innovative utviklingssamarbeid, øke omfanget av
nye lønnsomme og bærekraftige bedrifter eller bidra til toppfinansiering av risikoutsatte
innovative investeringer – altså prosjekter som kan forventes å bedre konkurranseevnen i
stor grad.
Lavest andel av prosjektene som bidrar til å bedre konkurranseevnen finner vi innenfor
Marint verdiskapingsprogram, der 22 prosent av prosjektene i stor grad bidrar til dette.
Andelen har vært synkende de tre siste undersøkelsene. Da formålet med denne tjenesten
blant annet er å bedre konkurranseevnen, er dette en negativ utvikling som skaper grunn for
bekymring. Bioenergiprogrammet som hadde den laveste andelen ved forrige undersøkelse
har hatt en positiv utvikling siden da.
Sammenlignet med tidligere undersøkelser, er andelen prosjekter som i stor grad bedrer
konkurranseevnen totalt sett omtrent på samme nivå (økning på 1 prosentpoeng). Størst
økning har det vært for Risikolån-Distriktsrettede der andelen prosjekter som bedrer
konkurranseevnen har økt med 9 prosentpoeng, mens det har vært størst nedgang for
Trebasert innovasjonsprogram der andelen er redusert med 14 prosentpoeng. Denne
tjenesten hadde størst økning ved forrige undersøkelse, og nivået er nå omtrent det samme
som i 2011.
Også andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad bedrer kundens lønnsomhet,
varierer mellom de ulike tjenestene, jf. Figur 9.6. Tjenestene med høyest andel prosjekter
som bedrer konkurranseevnen har også en relativt høy andel prosjekter som i stor eller
svært stor grad bedrer lønnsomheten. Den høyeste andelen prosjekter som i stor grad
R-2014-007
61
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
bedrer lønnsomheten finner vi innenfor Risikolån-Innovasjonslån, der 77 prosent av kundene
forventer at prosjektet i stor grad vil bedre lønnsomheten. Også Miljøteknologi har som
tidligere en høy andel prosjekter som bedrer lønnsomheten. Den laveste andelen finner vi
innenfor Marint verdiskapingsprogram, der kun 22 prosent av kundene forventer at prosjektet
vil gi en stor bedring i lønnsomheten. Denne tjenesten har som formål å bedre lønnsomheten, og det er således negativt at tjenesten kommer ut med den laveste andelen prosjekter
som i stor grad bedrer lønnsomheten.
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer kundens overlevelsesmulighet er relativt høye for
de samme tjenestene som i stor grad bedrer konkurranseevnen og lønnsomheten, det vil si
for Miljøteknologi, Etablererstipend (NHD), IFU/OFU, Risikolån-Distriktsrettede og RisikolånInnovasjonslån, sammenlignet med andre tjenester. Generelt sett er det altså innenfor
tjenestene som retter seg mot gründere og bedrifter som skal gjennomføre risikoutsatte og
innovative investeringer at de fleste prosjektene i stor grad bedrer kundenes overlevelsesmuligheter. Se Figur 9.7. Andelen prosjekter som i stor grad bedrer kundens overlevelsesmulighet er høyest for Miljøteknologi (88 prosent) og, som for konkurranseevne og lønnsomhet, lavest for Marint verdiskapingsprogram (28 prosent).
Andelen prosjekter som i stor grad øker kundens omsetning er vist i Figur 9.8. Også her
skiller tjenestene Risikolån-Innovasjonslån, Miljøteknologi og Etablererstipend (NHD) seg ut
med de høyeste andelene prosjekter som i stor grad bedrer omsetningen, mens andelen
igjen er lavest for Marint verdiskapingsprogram.
Av de økonomiske variablene, har prosjektene minst effekt på eksporten. Figur 9.9 viser
andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad gir økt eksport etter tjenester. Figuren
viser at det er stor spredning i andelen prosjekter som bidrar til å øke eks porten mellom de
ulike tjenestene; For enkelte tjenester er andelen under fem prosent, mens den høyeste
andelen er 68 prosent (Innovasjonslån). Også her er det tjenestene Risikolån-Innovasjonslån, Etablererstipend (NHD), IFU/OFU og Miljøteknologi som har de høyeste andelene
prosjekter som øker eksporten sammenlignet med de resterende tjenestene, og mer enn 50
prosent av prosjektene innen disse tjenestene vil øke eksporten.
Det viser seg at tjenestene som skiller seg positivt ut på én økonomisk indikator som regel
gjør det på de resterende indikatorene også. Det er altså et relativt godt samsvar mellom
resultatene for de ulike økonomiske variablene, noe som viser at det er en klar sammenheng
mellom prosjektets betydning for de ulike økonomiske effektene. Generelt sett er tjenestene
som skiller seg ut med relativt høye andeler som bedrer de økonomiske variablene de
samme som ved forrige undersøkelse.
R-2014-007
62
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 9.5
Andelen av kundene som tror at prosjektet i stor/svært stor grad vil bedre
konkurranseevnen etter tjeneste, n13=2202
2013
2012
2011
24 %
Bioenergiprogrammet (n=21)
16 %
26 %
51 %
44 %
54 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
51 %
48 %
44 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
31 %
23 %
29 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
48 %
Design (n=33)
62 %
70 %
77 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
73 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
81 %
84 %
43 %
46 %
43 %
FRAM (n=90)
79 %
77 %
76 %
IFU/OFU (n=112)
34 %
Internasjonal Vekst (n=88)
44 %
42 %
61 %
IPR (n=66)
68 %
83 %
65 %
Lavrisikolån (n=31)
56 %
61 %
43 %
48 %
41 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
29 %
34 %
38 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
22 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
33 %
50 %
69 %
74 %
78 %
Miljøteknologi (n=26)
76 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
67 %
66 %
74 %
74 %
75 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
61 %
61 %
59 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
57 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
66 %
61 %
37 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
51 %
36 %
41 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
51 %
40 %
49 %
48 %
49 %
Total
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
63
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 9.6
Andelen av kundene som tror at prosjektet i stor/svært stor grad vil bedre
lønnsomheten etter tjeneste, n=2202
2013
2012
48 %
Bioenergiprogrammet (n=21)
39 %
67 %
65 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
58 %
57 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
51 %
48 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
48 %
Design (n=33)
62 %
68 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
67 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
77 %
44 %
44 %
FRAM (n=90)
70 %
69 %
IFU/OFU (n=112)
28 %
Internasjonal Vekst (n=88)
37 %
61 %
IPR (n=66)
73 %
48 %
50 %
Lavrisikolån (n=31)
43 %
48 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
46 %
53 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
22 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
33 %
73 %
Miljøteknologi (n=26)
55 %
67 %
64 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
77 %
74 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
54 %
55 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
47 %
49 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
29 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
45 %
47 %
55 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
52 %
53 %
Total
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
64
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 9.7
Andelen av kundene som tror at prosjektet i stor/svært stor grad vil bedre
overlevelsen etter tjeneste, n=2202
2013
2012
38 %
Bioenergiprogrammet (n=21)
27 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
68 %
69 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
61 %
69 %
63 %
60 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
58 %
Design (n=33)
71 %
77 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
80 %
86 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
49 %
44 %
FRAM (n=90)
78 %
IFU/OFU (n=112)
69 %
40 %
48 %
Internasjonal Vekst (n=88)
64 %
IPR (n=66)
76 %
71 %
Lavrisikolån (n=31)
59 %
48 %
52 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
57 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
70 %
28 %
33 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
88 %
Miljøteknologi (n=26)
69 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
80 %
78 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
79 %
79 %
63 %
66 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
61 %
62 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
40 %
45 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
53 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
62 %
62 %
62 %
Total
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
65
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 9.8
Andelen av kundene som tror at prosjektet i stor/svært stor grad vil øke
omsetningen etter tjeneste, n=2202
2013
2012
29 %
Bioenergiprogrammet (n=21)
13 %
72 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
63 %
58 %
61 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
56 %
53 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
52 %
Design (n=33)
71 %
76 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
76 %
83 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
41 %
38 %
FRAM (n=90)
71 %
71 %
IFU/OFU (n=112)
28 %
Internasjonal Vekst (n=88)
49 %
65 %
71 %
IPR (n=66)
52 %
53 %
Lavrisikolån (n=31)
43 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
35 %
54 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
70 %
22 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
42 %
77 %
Miljøteknologi (n=26)
67 %
67 %
69 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
85 %
82 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
55 %
53 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
43 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
54 %
31 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
40 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
53 %
56 %
Total
55 %
56 %
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
66
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 9.9
Andelen av kundene som tror at prosjektet i stor/svært stor grad vil øke
eksporten etter tjeneste, n=2202
2013
2012
0%
1%
Bioenergiprogrammet (n=21)
5%
2%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
4%
3%
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
3%
2%
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
33 %
Design (n=33)
36 %
36 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
60 %
66 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
11 %
6%
FRAM (n=90)
52 %
54 %
IFU/OFU (n=112)
27 %
Internasjonal Vekst (n=88)
44 %
44 %
IPR (n=66)
52 %
10 %
16 %
Lavrisikolån (n=31)
13 %
9%
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
2%
3%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
28 %
25 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
50 %
Miljøteknologi (n=26)
60 %
33 %
31 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
68 %
74 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
23 %
23 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
25 %
31 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
9%
6%
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
0%
3%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
Total
0%
19 %
23 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
67
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Røde flagg i årets undersøkelse
Spørsmålsstillingen for de fleste spørsmålene knyttet til prosjektets økonomiske effekt ble
endret i forrige undersøkelse. Det eneste spørsmålet som ikke ble endret var spørsmålet om
prosjektet bidrar til å bedre kundens konkurranseevne, der man har data for tre år. De andre
forholdene som benyttes for å vurdere prosjektets økonomiske effekt har vært en del av
tidligere kundeeffektundersøkelser, men spørsmålsstillingen eller svarkategoriene er endret
slik at svarene ikke er direkte sammenlignbare.
Da man ikke kan sammenligne med resultater flere år tilbake i tid, skal man være forsiktig
med å igangsette drastiske tiltak basert på en relativt stor endring fra forrige undersøkelse.
Resultatene kan svinge betydelig, både i positiv og negativ retning, fra år til år. En stor
nedgang fra forrige undersøkelse gir likevel grunn til å følge med på utviklingen i kommende
undersøkelser. Dersom den negative utviklingen vedvarer over tid, gir dette grunnlag for
bekymring og det bør vurderes om det er nødvendig å igangsette målrettede tiltak.
For 12 av tjenestene har det vært en nedgang i andelen prosjekter som i stor eller svært stor
grad bedrer kundens konkurranseevne. For 4 av tjenestene er nedgangen av relativt liten
størrelsesorden, det vil si 5 prosentpoeng eller mindre, men 8 tjenester har derimot hatt en
relativt stor nedgang, noe som kan gi grunnlag for bekymring. Tjenestene som har hatt størst
nedgang i andelen prosjekter som i stor grad bidrar til å bedre konkurranseevnen fra forrige
undersøkelse er Trebasert innovasjonsprogram (14 prosentpoeng), Marint verdiskapingsprogram (11 prosentpoeng), Internasjonal vekst (10 prosentpoeng) og Utviklingsprogram for
lokalmat og grønt reiseliv (10 prosentpoeng). Av disse er det i hovedsak Marint
verdiskapingsprogram som gir grunnlag for bekymring som følge av en fallende trend de tre
siste årene, samt at utviklingen for Internasjonal vekst bør følges opp neste undersøkelse.
Ved forrige undersøkelse var tjenestene IPR og Etablererstipend (KRD) to av tjenestene
med størst nedgang. Selv om disse tjenestene ikke har størst nedgang i årets undersøkelse,
fortsetter likevel den negative trenden i årets undersøkelse, noe som betyr at også disse
tjenestene bør følges opp.
Marint verdiskapingsprogram skiller seg negativt ut i årets undersøkelse med lavest andel
prosjekter som bidrar til å bedre både konkurranseevne, lønnsomhet, overlevelse og
omsetning. Sammenlignet med forrige undersøkelse, har det vært en nedgang for alle de fire
økonomiske forholdene nevnt ovenfor. Da formålet med Marint verdiskapingsprogram er å
bedre konkurranseevnen og lønnsomheten, kan det virke som at tjenesten ikke treffer de
riktige prosjektene. De jevnt over dårlige resultatene og den negative utviklingen fra forrige
undersøkelse gir grunnlag for et rødt flagg.
R-2014-007
68
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
10
RINGVIRKNINGER
Prosjektene kan også ha effekter utover økonomiske forhold hos kunden som mottar støtte. I
dette kapitlet redegjør vi for samfunnseffekter i form av spredning av kompetanse til andre
bedrifter eller institusjoner, bevissthet rundt samfunnsansvar og redusert miljøbelastning.
En av fire kunder forventer at prosjektet i stor eller svært stor grad vil føre til kompetansespredning til andre aktører og øke kundens bevissthet rundt samfunnsansvar. Nesten en
fjerdedel av prosjektene forventes i stor grad å gi redusert miljøbelastning internt eller hos
andre aktører. Resultatene er i samsvar med resultatene i forrige kundeeffektundersøkelse, men det har vært en svak økning i andelen prosjekter som i stor grad
forventes å øke bevisstheten rundt samfunnsansvar.
10.1
KOMPETANSESPREDNING, SAMFUNNSANSVAR OG
MILJØBELASTNING
Prosjektene som er gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge trenger ikke nødvendigvis
å medføre en positiv effekt kun for aktøren som gjennomfører prosjektet. Vi undersøker
derfor i hvilken grad kundene forventer at prosjektet vil føre til kompetansespredning til andre
aktører, gi økt bevissthet rundt samfunnsansvar og om prosjektet forventes å bidra til å
redusere miljøbelastningen internt eller hos andre aktører. Bevissthet rundt samfunnsansvar
omhandler eksempelvis kundens etiske retningslinjer, hvordan ansvar knyttet til arbeidsforhold skal ivaretas og miljøforhold i leverandørkjeden. En eventuell kompetansespredning
til andre aktører er en ringvirkningseffekt, da dette innebærer at det gjennomførte prosjektet
bidrar til å øke kompetansenivået hos en annen aktør enn aktøren som mottok støtte fra
Innovasjon Norge. Prosjektenes forventede effekter for kompetansespredning, samfunnsansvar og miljøbelastning er vist i Figur 10.1.
Figur 10.1
Prosjektenes forventede effekter for andre aktører, n=2202
Noen grad
Kompetansespredning utenfor bedriften
31 %
Økt bevissthet rundt samfunnsansvar
30 %
Redusert miljøbelastning
Stor grad
18 %
18 %
25 %
0%
10 %
Svært stor grad
14 %
20 %
30 %
7%
7%
9%
40 %
50 %
60 %
Kilde: Pöyry
Over halvparten av kundene anser at prosjektet fører til kompetansespredning til andre
aktører, og en av fire kunder mener at dette vil skje i stor eller svært stor grad. En betydelig
andel av prosjektene har således medført positive eksternaliteter for andre aktører enn
støttemottakeren, noe som er et positivt, og for Innovasjon Norge et ønsket, resultat.
Andelen kunder som forventer kompetansespredning til andre er tilsvarende som ved forrige
undersøkelse.
Også når det gjelder samfunnsansvar, bidrar i overkant av halvparten av prosjektene til å
øke bevisstheten. For en av fire kunder øker prosjektet bevisstheten rundt samfunnsansvar i
stor eller svært stor grad. Andelen kunder som forventer økt bevissthet rundt samfunns-
R-2014-007
69
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
ansvar er tilsvarende som ved forrige undersøkelse, men det har vært en økning i andelen
som forventer at dette vil skje i stor grad (4 prosentpoeng).
Som ved tidligere undersøkelser, forventes rett under halvparten av prosjektene å føre til
redusert miljøbelastning internt eller hos andre aktører, og nesten en av fire kunder forventer
at dette vil skje i stor eller svært stor grad.
10.2
EFFEKTER FOR ANDRE AKTØRER ETTER TJENESTE
Totalt sett er prosjektenes effekter for andre aktører i stor grad samsvarende med
resultatene fra forrige undersøkelse, men har det vært en økning i andelen prosjekter som i
stor grad forventes å gi kompetansespredning eller økt bevissthet rundt samfunnsansvar. For
enkelte tjenester er det likevel relativt store endringer fra forrige undersøkelse.
Figur 10.2 viser at andelen av prosjektene som i stor eller svært stor grad gir kompetansespredning til andre aktører varierer i stor grad mellom de ulike tjenestene. Høyest andel
prosjekter som i stor grad bidrar til kompetansespredning finner vi innen Tilskudd – Landsdekkende, som også var en av tjenestene med høyest andel ved forrige undersøkelse.
Landsdekkende tilskudd omfatter støtte til forskning og utvikling, og det er således svært
positivt, men også som ventet, at denne tjenesten omfatter en relativt høy andel prosjekter
som bidrar til kompetansespredning. Andelen prosjekter som bidrar til kompetansespredning
er lavest for Lavrisikolån - Landbrukslån. Sammenlignet med forrige undersøkelse, er det
størst endring innenfor Risikolån - Innovasjonslån og Bioenergiprogrammet, der andelen
prosjekter som i stor grad bidrar til kompetansespredning har økt med nesten 20 prosentpoeng for begge tjenestene.
Andelen av prosjektene som i stor eller svært stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar etter tjeneste er vist i Figur 10.3. Andelen er høyest for Bioenergiprogrammet, der
nesten halvparten av prosjektene i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar.
Sammenlignet med forrige undersøkelse er dette en økning på 25 prosentpoeng, noe som
gjør at Bioenergiprogrammet har den største relative økningen siden forrige undersøkelse
Andelen er lavest for Lavrisikolån, der 3 prosent av prosjektene gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar. Sammenlignet med forrige undersøkelse er andelen redusert med 12
prosentpoeng for Lavrisikolån. Størst reduksjon sammenlignet med resultatet fra forrige
undersøkelse, finner vi for Trebasert innovasjonsprogram der andelen prosjekter som i stor
grad har gitt økt bevissthet rundt samfunnsansvar er redusert med 16 prosentpoeng.
Som ved tidligere undersøkelser, er andelen av prosjektene som i stor eller svært stor grad
gir redusert miljøbelastning høyest for Miljøteknologi, jf. Figur 10.4. Hele 85 prosent av
prosjektene som mottok støtte innenfor Miljøteknologi i 2013 forventes i stor eller svært stor
grad å medføre redusert miljøbelastning, noe som er en økning på omtrent 10 prosentpoeng
siden forrige undersøkelse. Da tjenesten Miljøteknologi har til hensikt å støtte utviklinger og
investeringer i mer miljøvennlige produkter, teknologier og prosesser, er resultatet både som
ønsket og ventet. Sammenlignet med forrige undersøkelse har andelen prosjekter som i stor
eller svært stor grad gir redusert miljøbelastning økt mest for Bioenergiprogrammet (28
prosentpoeng). Nedgangen har vært størst for Trebasert innovasjonsprogram der andelen er
redusert med 27 prosentpoeng.
R-2014-007
70
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 10.2
Andelen av prosjektene som i stor/svært stor grad gir kompetansespredning til andre aktører etter tjeneste, n12=2202
2013
2012
2011
24 %
Bioenergiprogrammet (n=21)
6%
11 %
28 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
20 %
22 %
17 %
17 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
19 %
10 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
5%
5%
24 %
Design (n=33)
39 %
38 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
36 %
44 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
35 %
47 %
17 %
FRAM (n=90)
10 %
25 %
45 %
51 %
IFU/OFU (n=112)
30 %
28 %
27 %
Internasjonal Vekst (n=88)
20 %
35 %
IPR (n=66)
46 %
41 %
10 %
6%
Lavrisikolån (n=31)
10 %
9%
9%
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
9%
4%
7%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
9%
33 %
33 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
26 %
42 %
45 %
Miljøteknologi (n=26)
52 %
17 %
14 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
18 %
43 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
24 %
27 %
35 %
30 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
25 %
57 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
64 %
47 %
34 %
34 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
34 %
31 %
34 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
15 %
25 %
24 %
Total
0%
21 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
71
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 10.3
Andelen av prosjektene som i stor/svært stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar etter tjeneste, n12=2202
2013
2012
2011
48 %
Bioenergiprogrammet (n=21)
23 %
23 %
44 %
41 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
39 %
25 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
15 %
20 %
15 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
11 %
12 %
30 %
Design (n=33)
36 %
34 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
40 %
45 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
30 %
33 %
19 %
FRAM (n=90)
14 %
20 %
29 %
IFU/OFU (n=112)
24 %
27 %
17 %
15 %
Internasjonal Vekst (n=88)
15 %
30 %
IPR (n=66)
37 %
45 %
3%
Lavrisikolån (n=31)
16 %
15 %
26 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
17 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
17 %
14 %
22 %
17 %
22 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
17 %
17 %
31 %
Miljøteknologi (n=26)
43 %
26 %
33 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
17 %
23 %
30 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
15 %
25 %
28 %
26 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
24 %
27 %
31 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
29 %
20 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
36 %
30 %
34 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
24 %
15 %
24 %
21 %
Total
0%
21 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
72
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 10.4
Andelen av prosjektene som i stor/svært stor grad medfører redusert
miljøbelastning etter tjeneste, n12=2202
2013
2012
2011
76 %
Bioenergiprogrammet (n=21)
49 %
55 %
33 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
22 %
18 %
20 %
15 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
14 %
18 %
13 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
14 %
21 %
Design (n=33)
28 %
32 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
34 %
40 %
44 %
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
36 %
13 %
8%
FRAM (n=90)
19 %
31 %
27 %
IFU/OFU (n=112)
29 %
17 %
19 %
Internasjonal Vekst (n=88)
19 %
36 %
38 %
IPR (n=66)
48 %
10 %
Lavrisikolån (n=31)
22 %
15 %
17 %
13 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
25 %
17 %
18 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
14 %
11 %
14 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
14 %
85 %
Miljøteknologi (n=26)
63 %
74 %
30 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
22 %
39 %
26 %
26 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
23 %
23 %
23 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
22 %
27 %
25 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
22 %
26 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
53 %
47 %
16 %
18 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32)
17 %
Total
23 %
23 %
23 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
73
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
74
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
11
INDIKATORER SOM BELYSER MÅLOPPNÅELSE
Innovasjon Norge har et overordnet mål om å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling, samt å utløse regionenes næringsmessige muligheter. I henhold
til den nye målstrukturen, som ble innført i juni 2012, skal hovedmålet nås gjennom følgende
tre delmål:
1. Flere gode gründere
2. Flere vekstkraftige bedrifter
3. Flere innovative næringsmiljøer
Flere spørsmål i førundersøkelsen kan benyttes til å vurdere graden av måloppnåelse for de
to første delmålene, det vil si delmålene om å bidra til flere gode gründere og flere
vekstkraftige bedrifter. Kundeeffektundersøkelsene omfatter ikke tjenestene som har til
hensikt å bidra til flere innovative næringsmiljøer, og resultatene fra denne undersøkelsen gir
således ikke informasjon som kan benyttes til å vurdere delmålet om å bidra til flere
innovative næringsmiljøer. Graden av måloppnåelse på dette delmålet må således vurderes
med andre datakilder enn denne spørreundersøkelsen.
Siden målene er at prosjektene skal medføre endringer, vil vurderinger av måloppnåelse ofte
innebære vurderinger av om ulike indikatorer utvikler seg i ønsket retning (om de øker eller
avtar over tid). For å vurdere svarenes betydning for Innovasjon Norges måloppnåelse, er
det viktig å se på utviklingen i indikatorene over tid. Det vil derfor være en fordel at
indikatorene så langt mulig holdes uendret i fremtidige undersøkelser.
Vi belyser i dette kapitlet graden av måloppnåelse for de nye målene basert på resultater for
utvalgte spørsmål i denne kundeeffektundersøkelsen. Svarene kan være til hjelp for å
vurdere graden av måloppnåelse, men bør likevel ses på som et utgangspunkt for en trendmessig vurdering av utviklingen innen de aktuelle indikatorene over tid.
11.1
DEFINISJON AV GRÜNDERE OG BEDRIFTER
Indikatorer fra kundeeffektundersøkelsene kan benyttes til å vurdere måloppnåelse for de to
første delmålene. Vi ønsker altså å analysere aktuelle resultater fra denne undersøkelsen
ved å dele kundene i to grupper som vi definerer som “Gründer” og “Bedrift”.
Gründer
Med “Gründer” menes etablerte virksomheter som er yngre enn 3 år i det året de mottar
støtte fra Innovasjon Norge. For kundene som mottok støtte i 2013, betyr det at alle bedrifter
etablert i 2011 eller senere per definisjon er en gründer.
Også ikke-etablerte virksomheter kan være gründere. Om en ikke-etablert kunde er en
gründer avhenger av hvilken type kunden er. Følgende ikke-etablerte kundetyper er definert
som gründere:





Etablerer
Ung bedrift
SMB med vekstambisjoner og -potensial
Knoppskyting, spinn-off og reetablering etter konkurs
Entrepreneur
R-2014-007
75
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Bedrift
Med “Bedrift” menes etablerte virksomheter som er eldre enn 3 år i det året de mottar støtte
fra Innovasjon Norge. For kundene som mottok støtte i 2013, betyr det at alle bedrifter
etablert i 2010 eller tidligere per definisjon er en bedrift.
Antallet gründere og bedrifter
Fordelingen av kundene i de to kundegruppene Gründere og Bedrifter varierer i stor grad
mellom de ulike tjenestene, jf. Figur 11.1. Da 1/3 av kundene er definert som gründer, mens
de resterende 2/3 er definert som bedrifter, vil det naturligvis være en overvekt av kunder
innen gruppen “Bedrift” for de fleste tjenestene. Andelen gründere er mellom 10 og 30
prosent for de fleste tjenestene.
Lavest andel gründere finner vi innen tjenestene Marint verdiskapingsprogram, der ingen av
de som har svart på årets undersøkelse er definert som gründere. Fire tjenester skiller seg ut
med en høyere andel gründere enn bedrifter. Høyest andel gründere finner vi innenfor
Etablererstipend (NHD) og Etablererstipend (KRD), der henholdsvis 91 og 81 prosent av
kundene er gründere. Disse to tjenestene omfatter til sammen 40 prosent av alle kundene
som er definert som gründere. Også innen Bygdeutviklingsmidler – Stipend er antallet
gründere høyere enn antallet bedrifter (61 prosent gründere), mens nesten halvparten av
IPR-kundene er gründere (47 prosent).
R-2014-007
76
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 11.1
Andel av kundene som er definert som henholdsvis bedrift og gründer,
etter tjeneste, n=2202
Bedrift
76 %
Bioenergiprogrammet (n=21)
Gründer
10 %
32 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57)
61 %
66 %
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154)
27 %
79 %
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333)
14 %
58 %
Design (n=33)
36 %
16 %
Etablerertilskudd (KRD) (n=194)
81 %
8%
Etablerertilskudd (NHD) (n=129)
91 %
90 %
FRAM (n=90)
7%
75 %
IFU/OFU (n=112)
24 %
72 %
Internasjonal Vekst (n=88)
16 %
44 %
47 %
IPR (n=66)
81 %
Lavrisikolån (n=31)
16 %
78 %
Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23)
17 %
78 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156)
15 %
94 %
Marint verdiskapingsprogram (n=18)
0%
81 %
Miljøteknologi (n=26)
19 %
61 %
Risikolån - Distriktsrettede (n=46)
35 %
74 %
Risikolån - Innovasjonslån (n=47)
26 %
70 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n=394)
24 %
74 %
Tilskudd - Landsdekkende (n=117)
14 %
71 %
Trebasert innovasjonsprogram (n=35)
26 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv
(n=32)
66 %
28 %
63 %
Total
0%
31 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Pöyry
R-2014-007
77
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
11.2
RESULTATER SOM BELYSER MÅLOPPNÅELSEN
Nedenfor rapporteres resultater for ulike indikatorer fra førundersøkelsen som kan benyttes
til å vurdere Innovasjon Norges bidrag til flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter.
For hver indikator rapporteres resultatet for de to kundegruppene “Gründer” og “Bedrift”.
11.2.1
Addisjonalitet
Andelen av kundene innen de to kundegruppene med lav, middels og høy addisjonalitet er
vist i Figur 11.2.
Figur 11.2
Andelen av hhv. bedrifter og gründere etter addisjonalitet
70 %
63 %
65 %
63 % 63 %
62 %
60 %
60 %
50 %
40 %
Bedrift 2013
Bedrift 2012
31 %
30 %
26 %
26 %
Bedrift 2011
28 %
Gründer 2013
24 % 24 %
Gründer 2012
Gründer 2011
20 %
11 % 11 %
12 %
10 %
10 %
9 % 10 %
0%
Lav
Middels
Høy
Kilde: Pöyry
Resultatet viser at begge kundegruppene har en overvekt av prosjekter med høy addisjonalitet. I årets undersøkelse er både andelen prosjekter med høy addisjonalitet og middels
addisjonalitet den samme for bedriftene og gründerne, henholdsvis 63 prosent og 26
prosent. Generelt sett viser det seg å være både liten forskjell for prosjektenes addisjonalitet
mellom de to gruppene og over tid.
For å vurdere graden av måloppnåelse, må indikatorens utvikling over tid evalueres.
11.2.2
Nyskaping og innovasjonshøyde
Andelen av prosjektene som har bidratt til å utvikle en ny vare, tjeneste og/eller produksjons prosess er omtrent den samme innen de to kundegruppene, jf. Figur 11.3. Både for
bedriftene og gründerne har omtrent 70 prosent bidratt til en eller flere nyutviklinger.
Resultatet er tilsvarende som ved tidligere undersøkelser. Sammenlignet med forrige
undersøkelse har andelen bedrifter som har bidratt til en nyutvikling økt med 2 prosentpoeng,
mens andelen har sunket med 2 prosentpoeng for gründerne.
R-2014-007
78
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Figur 11.3
Andelen av prosjektene som i noen til stor grad har bidratt til utvikling av en
ny vare, tjeneste og/eller produksjonsprosess
Bedrift 2013
70 %
Bedrift 2012
68 %
Bedrift 2011
66 %
Gründer 2013
68 %
Gründer 2012
70 %
Gründer 2011
67 %
0%
10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
Kilde: Pöyry
De nyutviklede varene, tjenestene eller produksjonsprosessene kan ha ulik innovasjons høyde. Figur 11.4 viser fordelingen av prosjektene som bidrar til en nyskaping etter
innovasjonshøyde for de to kundegruppene. Resultatet viser at gründerne i størst grad
gjennomfører innovasjoner på internasjonalt nivå, mens bedriftene i størst grad gjennomfører
innovasjoner på bedriftsnivå. Sammenlignet med forrige undersøkelse er andelen bedrifter
som gjennomføre en innovasjon på internasjonalt nivå noe lavere for bedrifter og noe høyere
for gründere, mens det motsatte er tilfellet for innovasjoner på bedriftsnivå.
Figur 11.4
Andelen av hhv. bedrifter og gründere etter innovasjonshøyde
60 %
49 %
50 %
47 %
45 %
44 %
41 %41 %
40 %
Bedrift 2013
35 %
31 %
Bedrift 2012
32 %
28 %28 %
30 %
26 %
Bedrift 2011
Gründer 2013
Gründer 2012
Gründer 2011
20 %
15 %15 %
13 %
13 %13 %14 %
13 %
12 %
12 %
11 %
11 %
11 %
10 %
0%
Internasjonalt nivå
Nasjonalt nivå
Regionalt nivå
Bedriftsnivå
Kilde: Pöyry
11.2.3
Økonomiske variabler
Prosjektene innen de to kundegruppene bedrift og gründer bidrar omtrent i like stor grad til
positive økonomiske effekter for kunden, jf. Figur 11.5. Generelt sett bidrar mellom 50-60
prosent av prosjektene til i stor/svært stor grad å bedre konkurranseevnen, bedre lønnsom -
R-2014-007
79
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
heten, bedre overlevelsesmuligheten og øke omsetningen både for bedrifter og gründere.
Andelen med stort bidrag på konkurranseevne, lønnsomhet og omsetning er den samme for
bedrifter og gründere i årets undersøkelse, mens andelen med stort bidrag på overlevelse er
noe større for bedrifter (5 prosentpoeng).
Figur 11.5
Andelen av hhv. bedrifter og gründere som i stor/svært stor grad har
positivt bidrag på de økonomiske variablene
70 %
64 %
63 %
62 %
56 % 55 % 56 %
55 %
51 %
50 %
59 %
59 %
60 %
53 % 52 % 53 %
49 %
49 %
47 %
Bedrift 2013
40 %
Bedrift 2012
Gründer 2013
30 %
Gründer 2012
20 %
10 %
0%
Bedret konkurranseevne
Bedret lønnsomhet
Bedret overlevelsesmulighet
Økt omsetning
Kilde: Pöyry
R-2014-007
80
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12
DETALJERTE RESULTATER FOR HVER TJENESTE
I dette kapitlet presenteres en kort omtale samt utvalgte nøkkeltall for hver tjeneste i årets
undersøkelse.
12.1
ALLE TJENESTER
Nedenfor presenteres gjennomsnittlige nøkkeltall for alle tjenester.
Antall kunder i populasjonen
6 767
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
6 451
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
28 %
Område 2
3%
Område 3
25 %
Addisjonalitet
2013
Lav
11 %
Middels
26 %
Høy
63 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
28
2012
2011
11 %
11 %
26 %
25 %
63 %
60 %
Eksportandel
10 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
2011
59 %
53 %
53 %
48 %
41 %
17 %
2012
62 %
56 %
57 %
49 %
47 %
14 %
Område 4
25 %
2013
62%
57%
59%
50%
48%
13%
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
Samarbeid
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
R-2014-007
1,1
Uspesifisert
19 %
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Miljøbelastning
2 202
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2011
36 %
13 %
14 %
37 %
2012
37 %
12 %
14 %
38 %
2013
37 %
12 %
14 %
36 %
2011
2012
2013
3,0
80 %
1,8
73 %
2,5
83 %
6%
3,1
84 %
2,0
77 %
2,7
86 %
10 %
3,2
85 %
2,0
78 %
2,8
87 %
21 %
49 %
18 %
21 %
48 %
53 %
62 %
56 %
23 %
24 %
49 %
52 %
62 %
55 %
19 %
25 %
21 %
21 %
24 %
23 %
23 %
23 %
81
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.2
BIOENERGIPROGRAMMET
Bioenergiprogrammets formål er å bidra til en effektiv og fremtidsrettet bruk av bioenergi med
basis i gårdens, landbrukets og bygdenes ressurser. Programmet tilbyr investeringsstøtte til
landbruksforetak som vil bygge anlegg for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus, biogass
og flisproduksjon. I tillegg til økonomisk støtte, gis det også kompetansemessig hjelp for å
etablere bioenergivirksomhet. Målgruppa for programmet er i hovedsak bønder og skogeiere,
men for flisproduksjon kan også andre søke. Programmets samfunnsmessige effekter er at
det bidrar til verdiskaping i landbruket basert på lokale bioenergiressurser, samt til å
redusere CO 2-utslipp.
Antall kunder i populasjonen
48
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
15,3
DPV
Andel
Område 1
48 %
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
0%
13 %
8%
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
Område 2
5%
Middels
24 %
17 %
15 %
Område 3
38 %
Høy
76 %
67 %
76 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
2011
26 %
31 %
35 %
9%
17 %
48 %
2012
26 %
28 %
37 %
8%
10 %
51 %
Område 4
10 %
18
1%
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2013
29%
43%
52%
14%
29%
29%
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Antall ansatte
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
R-2014-007
0,3
Uspesifisert
0%
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
Eksportandel
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Miljøbelastning
21
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2011
76 %
10 %
10 %
5%
2011
1,7
65 %
0,6
37 %
1,2
52 %
2%
2012
77 %
14 %
5%
5%
2013
50 %
17 %
33 %
0%
2012
1,4
58 %
0,7
39 %
1,1
49 %
2%
16 %
39 %
27 %
13 %
1%
2013
2,3
76 %
1,0
52 %
1,7
71 %
5%
24 %
48 %
38 %
29 %
0%
6%
24 %
25 %
23 %
48 %
55 %
49 %
76 %
26 %
11 %
82
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.3
BYGDEUTVIKLINGSMIDLER – STIPEND
Bygdeutviklingsmidlene består av to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale bygdeutviklingsmidler. Stipendordningen er en del av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene som består av
tilskudd og rentestøtte til utvikling av enkeltbedrifter i og i tilknytning til landbruk. Formålet
med stipendordningen er å bidra til å utvikle og etablere ny virksomhet utenom tradisjonelt
landbruk. Det gis stipend både til utviklingsfasen og etableringsfasen. Stipendet har til
hensikt å dekke kostnader som naturlig påløper i de aktuelle fasene, som for eksempel lønn,
konsulentbistand, konsept-/produktutvikling, markedsundersøkelser, relevante kurs, mindre
fysiske investeringer og lignende. Målgruppa i hovedsak er personer eller foretak som er
tilknyttet landbrukseiendommer. Kvinner, personer under 35 år og områdene Finnmark,
Troms, Nordland og Namdalen er særlig prioritert målgrupper innenfor BU-midlene.
Antall kunder i populasjonen
110
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
13,6
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
32 %
Område 2
0%
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
5%
Middels
25 %
Høy
68 %
7%
30 %
63 %
10 %
26 %
62 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
64 %
Vare
70 %
67
%
Tjeneste
80 %
36 %
Prosess
31 %
54 %
Marked
59 %
38 %
Organisasjon
48 %
6
%
4%
Andel som ikke gir innovasjon
Område 3
39 %
2013
70%
74%
49%
63%
67%
5%
Område 4
30 %
1
0%
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
65 %
Regionalt nivå
16 %
Nasjonalt nivå
12 %
2012
44 %
24 %
10 %
2013
28 %
26 %
17 %
Internasjonalt nivå
22 %
28 %
6%
2011
54%
22 %
2012
4,0
94 %
2,4
87 %
2,9
96 %
13 %
44 %
65 %
69 %
63 %
2%
20 %
2013
3,8
93 %
2,8
91 %
3,2
95 %
25 %
51 %
67 %
68 %
72 %
5%
28 %
39 %
41 %
44 %
18 %
22 %
33 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
3,5
90 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2,1
83 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
2,6
94 %
7%
R-2014-007
0,1
Uspesifisert
0%
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Miljøbelastning
57
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
83
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.4
BYGDEUTVIKLINGSMIDLER – TILLEGGSNÆRING
Bygdeutviklingsmidlene består av to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale bygdeutviklings midler. De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene består av tilskudd og rentestøtte til utvikling av
enkeltbedrifter i og i tilknytning til landbruk, og målgruppa er hovedsakelig personer eller
foretak som er tilknyttet landbrukseiendommer. De sentrale bygdeutviklingsmidlene består av
utviklingsprosjekter som griper over mer enn enkeltbedrifter, og målgruppa består av
produksjons- eller bransjesammenslutninger, faglag, nettverk mv. Kvinner, personer under
35 år og områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen er særlig prioritert målgrupper
innenfor BU-midlene. Tjenesten Bygdeutvikling-tilleggsnæring har til hensikt å bidra til
utvikling av ny næringsutvikling for alternative næringer for å oppnå en effektiv og fremtids rettet nærings- og forretningsutvikling med basis i lokale ressurser. Det gis i hovedsak støtte
til investeringer i tilleggsnæringer samt støtte til bedriftsutvikling, men også i noe grad til
rådgivning, nettverk og kompetanseoppbygging.
Antall kunder i populasjonen
420
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
171,2
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
37 %
Område 2
5%
Område 3
32 %
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
8%
Middels
28 %
Høy
63 %
4%
9%
29 %
31 %
66 %
57 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
2011
61 %
63 %
41 %
56 %
36 %
18 %
2012
68 %
64 %
52 %
40 %
41 %
8%
Område 4
23 %
3
4%
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2013
77%
68%
56%
46%
43%
8%
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
2011
51 %
23 %
14 %
13 %
2011
17 %
17 %
20 %
15 %
25 %
14 %
15 %
20 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
1,8
72 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Antall ansatte
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
2,6
82 %
3%
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2013
48 %
19 %
18 %
15 %
2013
3,1
88 %
2,4
81 %
2,9
92 %
25 %
51 %
58 %
61 %
58 %
4%
Kompetanse
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
2012
51 %
26 %
15 %
8%
2012
3,2
93 %
2,1
88 %
2,7
92 %
9%
48 %
57 %
69 %
61 %
3%
3,0
86 %
R-2014-007
0,4
Uspesifisert
2%
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Miljøbelastning
154
44 %
19 %
84
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.5
BYGDEUTVIKLINGSMIDLER – TRADISJONELL
Bygdeutviklingsmidlene består av to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale bygdeutviklings midler. De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene består av tilskudd og rentestøtte til utvikling av
enkeltbedrifter i og i tilknytning til landbruk, og målgruppa er hovedsakelig personer eller
foretak som er tilknyttet landbrukseiendommer. De sentrale bygdeutviklingsmidlene består av
utviklingsprosjekter som griper over mer enn enkeltbedrifter, og målgruppa består av
produksjons- eller bransjesammenslutninger, faglag, nettverk mv. Kvinner, personer under
35 år og områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen er særlig prioritert målgrupper
innenfor BU-midlene. Bygdeutviklingsmidler – tradisjonell har til hensikt å bidra til å videreutvikle og effektivisere primærproduksjonen for de som ønsker å satse på tradisjonelt
landbruk, og å bidra til en fremtidsrettet primærproduksjon med basis i lokale ressurser. Det
gis i hovedsak støtte til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig
karakter, rentestøtte på lån til investeringsformål og støtte til mindre investeringer ved
generasjonsskifte innen tradisjonelt landbruk.
Antall kunder i populasjonen
1 542
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
1 464,2
DPV
Andel
Område 1
29 %
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
14 %
16 %
15 %
Område 2
6%
Middels
28 %
30 %
27 %
Område 3
35 %
Høy
57 %
53 %
57 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
31 %
Vare
32 %
20 %
Tjeneste
21 %
66 %
Prosess
63 %
5
%
Marked
6%
19 %
Organisasjon
24 %
28 %
Andel som ikke gir innovasjon 26 %
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
2013
34%
25%
67%
8%
29%
24%
Område 4
29 %
1,0
Uspesifisert
1%
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
9
2%
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
76 %
Regionalt nivå
11 %
Nasjonalt nivå
10 %
Internasjonalt nivå
2%
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
333
2012
84 %
7%
5%
4%
2013
81 %
5%
10 %
4%
2011
2012
2013
Samarbeid
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
1,6
60 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
0,8
56 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
1,4
74 %
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
1%
29 %
5%
1,7
61 %
1,0
60 %
1,5
72 %
1%
23 %
48 %
60 %
53 %
2%
5%
2,1
69 %
1,1
66 %
1,6
76 %
21 %
31 %
51 %
63 %
56 %
3%
10 %
12 %
11 %
15 %
14 %
13 %
18 %
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
85
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.6
DESIGN
Tjenesten Design er et tilbud til bedrifter som ønsker å bruke design som et strategisk
virkemiddel i forretningsutviklingen. Eksempelvis kan designrådgiverne bistå med forståelse
av bedriftens designbehov, definere ambisjonsnivå og prioritere tiltak, rådgivning om designprosessen, beskrive oppgaver som skal løses, finne riktig designkompetanse og få på plass
kontrakter med samarbeidspartnere. Målet er å gjøre flere bedrifter markedsorienterte, og
dermed øke verdiskapningen og innovasjonsevnen, ved å tilføre bedriftene profesjonell
designkompetanse.
Antall kunder i populasjonen
136
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
0,0
DPV
Andel
Område 1
Addisjonalitet
2013
2012
Lav
9%
-
2011
-
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
Område 2
0%
Område 3
Område 4
0%
0%
Middels
21 %
-
Høy
70%
-
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
-
-
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
-
2013
85%
73%
55%
70%
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
52%
6%
-
-
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
Miljøbelastning
R-2014-007
100 %
8
11 %
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
-
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
0,0
Uspesifisert
0%
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
33
2012
-
2013
23 %
14 %
27 %
36 %
2011
-
2012
-
-
-
2013
3,4
85 %
2,5
85 %
3,3
94 %
15 %
48 %
48 %
58 %
52 %
33 %
24 %
-
-
30 %
-
-
21 %
86
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.7
ETABLERERSTIPEND (KRD)
Formålet med etablererstipendet er å bidra til at omfanget av nye lønnsomme og bærekraftige bedrifter øker. Målgruppen er bedrifter i en tidlig fase, dvs. bedrifter som er yngre
enn 5 år, med betydelig vekst- og verdiskapingspotensial. Generelt sett prioriteres etableringer som innebærer introduksjon av et eller flere nye produkter, en ny anvendelse av et
produkt, en ny måte å organisere på og/eller er basert på en ny teknologi. Etablererstipendene kan bevilges i hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. For
Etablererstipend (KRD) blir det gjort prioriteringer ut fra lokale forhold og behov. Tilskuddene
kan benyttes til å dekke kostnader av eget arbeid, konsulentbistand, kompetansetiltak,
mindre fysiske investeringer og diverse oppstartskostnader. Finansieringen skal bidra til å
redusere risikoen i prosjektet, i tillegg til at det tilbys faglig veiledning knyttet til etablering og
bedriftsutvikling, og tilgang til kompetansenettverk mot andre bedrifter og kunnskapsmiljøer
samt finansieringsnettverk (eksempelvis såkorn- og venturefond eller private investorer).
Antall kunder i populasjonen
397
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
109,8
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
44 %
Område 2
5%
Område 3
27 %
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
6%
Middels
32 %
Høy
61 %
5%
3%
27 %
29 %
68 %
67 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
2011
87 %
82 %
57 %
82 %
62 %
3%
2012
84 %
82 %
57 %
79 %
67 %
3%
Område 4
22 %
2
6%
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2013
84%
77%
57%
77%
64%
4%
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
2011
22 %
11 %
16 %
51 %
2011
38 %
39 %
40 %
34 %
36 %
34 %
32 %
28 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2,8
91 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Antall ansatte
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
3,7
97 %
18 %
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2013
16 %
12 %
17 %
56 %
2013
4,2
94 %
2,8
90 %
3,6
96 %
24 %
62 %
62 %
71 %
71 %
36 %
Kompetanse
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
2012
17 %
9%
19 %
55 %
2012
4,5
96 %
2,8
91 %
3,7
97 %
23 %
70 %
68 %
77 %
76 %
36 %
4,3
95 %
R-2014-007
0,3
Uspesifisert
2%
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Miljøbelastning
194
77 %
36 %
87
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.8
ETABLERERSTIPEND (NHD)
Formålet med etablererstipendet er å bidra til at omfanget av nye lønnsomme og bærekraftige bedrifter øker. Målgruppen er bedrifter i en tidlig fase, dvs. bedrifter som er yngre
enn 5 år, med betydelig vekst- og verdiskapingspotensial. Generelt sett prioriteres etableringer som innebærer introduksjon av et eller flere nye produkter, en ny anvendelse av et
produkt, en ny måte å organisere på og/eller er basert på en ny teknologi. Etablererstipendene kan bevilges i hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. For
Etablererstipend (NHD) er det kun bedrifter med innovasjonshøyde nasjonalt og internasjonalt nivå som kan finansieres. Tilskuddene kan benyttes til å dekke kostnader av eget
arbeid, konsulentbistand, kompetansetiltak, mindre fysiske investeringer og diverse
oppstartskostnader. Finansieringen skal bidra til å redusere risikoen i prosjektet, i tillegg til at
det tilbys faglig veiledning knyttet til etablering og bedriftsutvikling, og tilgang til kompetansenettverk mot andre bedrifter og kunnskapsmiljøer samt finansieringsnettverk.
Antall kunder i populasjonen
236
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
78,1
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
94 %
Område 2
1%
Område 3
5%
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
8%
Middels
22 %
Høy
69 %
4%
9%
28 %
38 %
68 %
53 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
2011
93 %
86 %
57 %
83 %
64 %
3%
2012
97 %
79 %
67 %
87 %
78 %
0%
Område 4
1%
2
7%
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2013
89%
78%
60%
88%
69%
0%
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
2011
2%
3%
10 %
84 %
2011
100 %
100 %
36 %
81 %
77 %
86 %
38 %
73 %
67 %
80 %
83 %
66 %
35 %
76 %
60 %
44 %
33 %
30 %
45 %
36 %
44 %
40 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2,8
95 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
3,8
97 %
19 %
Samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
2013
13 %
2%
15 %
70 %
2013
4,8
98 %
3,1
94 %
3,9
Kompetanse
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
2012
11 %
2%
11 %
76 %
2012
4,6
97 %
3,0
93 %
4,1
4,6
100%
R-2014-007
0,3
Uspesifisert
0%
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Miljøbelastning
129
84 %
47 %
88
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.9
FRAM
FRAM er et kompetansehevende tilbud til små og mellomstore bedrifter (SMB) med formål å
styrke deltakernes konkurransekraft, lønnsomhet og innovasjonsevne. Tjenesten retter seg
mot bedrifter med vilje, evne og mulighet til vekst. Kompetansehevingen skjer gjennom
fellessamlinger med andre deltakerbedrifter, individuell rådgivning før og mellom felles samlinger og nettverksbygging med andre deltakere. Bedriftene deltar i grupper med 8-12
bedrifter som deltar på 4-6 samlinger over en periode på 10 til 24 måneder. Det finnes tre
typer tjenester innen FRAM; FRAM Strategisk Ledelse som bygger kompetanse innen
bedrifts- og ledelsesutvikling, FRAM Marked (også kalt NAVIGATOR) som gir er bedre
utgangspunkt for inngang og vekst i et utenlandsk marked og FRAM Innovasjon (nytt i 2012)
som bidrar til mer og riktigere innsats for å fremme vekst gjennom innovasjon. FRAM marked
er i denne rapporten analysert som en egen tjeneste kalt NAVIGATOR. I tillegg til de tre
standardtjenestene, kan det også settes sammen skreddersydde aktiviteter. Deltakerne
betaler en egenandel for å delta.
Antall kunder i populasjonen
283
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
0,0
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
0%
Område 2
0%
Addisjonalitet
2013
Lav
9%
Middels
26 %
Høy
63 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
30
2012
2011
18 %
21 %
18 %
19 %
62 %
51 %
Eksportandel
9%
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
61 %
Vare
58 %
61 %
Tjeneste
60 %
46
%
Prosess
40 %
56 %
Marked
52 %
57 %
Organisasjon
58 %
18 %
Andel som ikke gir innovasjon 18 %
Område 3
0%
2013
63%
60%
51%
53%
64%
11%
Område 4
0%
90
0,0
Uspesifisert
100 %
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
47 %
Regionalt nivå
12 %
Nasjonalt nivå
11 %
2012
62 %
12 %
15 %
2013
51 %
14 %
9%
Internasjonalt nivå
12 %
26 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
30 %
2011
2012
2,4
74 %
2013
3,3
83 %
1,9
71 %
2,9
89 %
14 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
3,1
82 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2,0
74 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
2,8
82 %
5%
1,7
72 %
2,7
82 %
4%
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
43 %
25 %
46 %
44 %
44 %
38 %
6%
10 %
43 %
44 %
49 %
41 %
11 %
17 %
20 %
14 %
19 %
19 %
8%
13 %
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
89
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.10
IFU/OFU
Industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) skal stimulere til
innovativt utviklingssamarbeid. Tjenesten innebærer et nært utviklingssamarbeid om
krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter som har inngått en
kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale. IFU er en forpliktende utviklingsavtale mellom
to eller flere innovative leverandør- og kundebedrifter i privat sektor, og samarbeid med
utenlandske krevende kunder viser best resultater. OFU er et forpliktende og målrettet
samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter
som for eksempel kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus eller forsvarssektoren.
Innovasjon Norge bidrar med kompetanse i internasjonal forretningsutvikling og finansielt
med tilskudd for å avlaste risiko og legge til rette for iverksetting av krevende utviklings prosjekter. Tjenesten prioriterer norske små og mellomstore leverandørbedrifter med
kompetanse, evner og kapasitet til å utvikle et nytt produkt, løsning eller tjeneste, som ikke
dekkes av eksisterende tilbud i markedet, for en privat kundebedrift eller offentlig virksomhet.
Antall kunder i populasjonen
235
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
295,6
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
Område 2
3%
Område 1
78 %
Addisjonalitet
2013
2012
Lav
0%
3%
Middels
24 %
23 %
Høy
76 %
73 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
Eksportandel
2011
2%
26 %
67 %
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
2013
92%
83%
71%
89%
71%
0%
Område 4
5%
1,2
DPV
Andel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
91 %
Vare
90 %
80 %
Tjeneste
85 %
57
%
Prosess
71 %
79 %
Marked
88 %
66 %
Organisasjon
72 %
1%
Andel som ikke gir innovasjon 5 %
Område 3
14 %
112
Uspesifisert
0%
123
23 %
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
18 %
Regionalt nivå
3%
Nasjonalt nivå
10 %
2012
17 %
3%
8%
2013
13 %
2%
15 %
Internasjonalt nivå
72 %
70 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
69 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2011
4,0
95 %
2012
4,2
98 %
2013
4,3
100%
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2,5
89 %
3,1
92 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
3,7
95 %
20 %
76 %
4,0
99 %
23 %
77 %
70
2,9
93 %
4,1
100%
30 %
79 %
69 %
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
69 %
71 %
54 %
51 %
78 %
71 %
52 %
45 %
27 %
24 %
29 %
29 %
27 %
31 %
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
30 %
90
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.11
INTERNASJONAL VEKST
Tjenesten skal bidra til at norske bedrifter øker sin verdiskaping gjennom å utnytte
internasjonale markedsmuligheter og/eller dra nytte av kunnskapsmiljøer i utlandet. Målgruppen er i hovedsak norske små og mellomstore bedrifter (SMB), inkl. oppstartsbedrifter,
med internasjonale vekstambisjoner og vekstpotensial, og nødvendige interne forutsetninger
for å lykkes i internasjonal konkurranse. Målgruppen omfatter også SMB-bedrifter som
ønsker å styrke sin posisjon i forhold til å møte internasjonal konkurranse i hjemmemarkedet.
Bedriftene inngår en skriftlig avtale med ett (eller flere) av Innovasjon Norges kontorer i
utlandet om en skreddersydd leveranse og betaler en egenandel for tjenesten. Tjenesten
omfatter eksempelvis informasjon om markeds- og forretningsforhold, kartlegging av
markedspotensial, bistand til inntreden i nye markeder, identifikasjon og nettverksbygging
med potensielle kunder og samarbeidspartnere, kunnskap om internasjonale handelsregler,
sparring/vurdering av muligheter og utfordringer.
Antall kunder i populasjonen
419
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
0,9
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
0%
Område 2
0%
Område 3
0%
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
17 %
Middels
30 %
Høy
48 %
14 %
15 %
27 %
23 %
57 %
53 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
2011
58 %
43 %
44 %
59 %
36 %
23 %
2012
58 %
55 %
43 %
66 %
42 %
14 %
Område 4
0%
107
29 %
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2013
59%
53%
41%
68%
40%
16%
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
2011
25 %
19 %
9%
47 %
2011
49 %
44 %
27 %
28 %
27 %
28 %
15 %
15 %
17 %
19 %
19 %
17 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
1,6
69 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
2,4
77 %
4%
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
42 %
20 %
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2013
24 %
26 %
17 %
33 %
2013
3,1
90 %
1,8
73 %
2,6
84 %
11 %
34 %
28 %
40 %
Kompetanse
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
2012
33 %
10 %
13 %
44 %
2012
3,0
87 %
1,7
74 %
2,6
86 %
10 %
44 %
37 %
48 %
2,7
76 %
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
0,0
Uspesifisert
100 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
Eksportandel
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
88
91
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.12
IPR
IPR (Intellectual Property Rights) rådgivning tilbys kunder med innovative prosjekter som har
behov for veiledning knyttet til hvordan immaterielle verdier kan beskyttes og anvendes i
forretningsutviklingen. For personer og bedrifter som jobber med innovasjonsprosjekter er
det viktig å kartlegge egen IPR, finne ut hva som kan beskyttes, eget handlingsrom, avklare
eierskap og hvordan de immaterielle verdiene kan utnyttes kommersielt. IPR rådgivning
leveres i direkte dialog mellom bedrift (kunde) og IPR rådgiver.
Antall kunder i populasjonen
242
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
0,0
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
0%
Område 2
0%
Område 3
0%
Addisjonalitet
2013
Lav
15 %
Middels
17 %
Høy
65 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
6
2012
2011
16 %
17 %
17 %
24 %
65 %
52 %
Eksportandel
13 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
2011
90 %
83 %
66 %
83 %
48 %
7%
2012
86 %
76 %
67 %
76 %
62 %
10 %
Område 4
0%
Uspesifisert
100 %
2013
88%
76%
59%
77%
56%
5%
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
2011
11 %
4%
11 %
75 %
2011
52 %
46 %
44 %
35 %
45 %
37 %
30 %
48 %
38 %
36 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2,8
90 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
3,7
93 %
17 %
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
83 %
41 %
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2013
15 %
2%
10 %
73 %
2013
3,9
92 %
3,0
88 %
3,6
95 %
23 %
61 %
61 %
64 %
65 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
2012
17 %
3%
11 %
70 %
2012
4,1
92 %
2,4
83 %
3,7
90 %
27 %
68 %
73 %
76 %
71 %
3,4
79 %
Samfunnsansvar
0,0
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
66
92
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.13
LAVRISIKOLÅN
Lavrisikolån er et tilbud til bedrifter med behov for finansiering av sitt langsiktige kapitalbehov, og kan benyttes til finansiering av anleggsmidler, som bygninger, maskiner, driftstilbehør, fiskefartøy, fiskeredskap mv. Det kreves tilfredsstillende økonomi og god pantsikkerhet for lavrisikolån, og lånene gis med en konkurransedyktig markedsrente. Lavrisikolån kan gis til bedrifter over hele landet innen alle bransjer og næringer, men det prioriteres
bedrifter i distrikter og prosjekter hvor lånetilbudet fra andre banker er begrenset på grunn av
risikomessige vurderinger. I tillegg har Innovasjon Norge et spesielt ansvar for å ivareta
finansiering av bedrifter i fiskeriene og i landbruket. Det er ingen begrensinger på bedrifts størrelse, men lånene gis i hovedsak til små og mellomstore bedrifter med inntil 250 ansatte.
Mange av de langsiktige investeringene finansieres i et samarbeid mellom lokal bank og
Innovasjon Norge.
Antall kunder i populasjonen
83
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
592,3
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
Område 2
0%
Område 1
13 %
Addisjonalitet
2013
2012
Lav
26 %
25 %
Middels
39 %
31 %
Høy
35 %
44 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
Eksportandel
2011
27 %
22 %
41 %
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
2013
52%
45%
58%
32%
32%
16%
Område 4
65 %
6,7
DPV
Andel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
61
%
Vare
66 %
51 %
Tjeneste
53 %
63 %
Prosess
69 %
49 %
Marked
44 %
37
%
Organisasjon
22 %
19 %
Andel som ikke gir innovasjon 22 %
Område 3
23 %
31
Uspesifisert
0%
44
25 %
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
38 %
Regionalt nivå
8%
Nasjonalt nivå
31 %
Internasjonalt nivå
23 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2011
2,1
68 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2,0
66 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
2,6
78 %
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2012
39 %
17 %
17 %
28 %
2013
57 %
29 %
0%
14 %
2012
2,5
81 %
1,6
59 %
2,5
81 %
3%
56 %
50 %
2013
3,0
87 %
1,8
71 %
2,2
84 %
16 %
65 %
48 %
10 %
59 %
53 %
16 %
6%
71 %
52 %
10 %
10 %
15 %
16 %
3%
15 %
22 %
10 %
7%
61 %
-
93
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.14
LAVRISIKOLÅN – GFL-FLÅTE
Låneordningen brukes til delfinansiering av investeringer i fartøy og til kvotekjøp. Det kreves
tilfredsstillende sikkerhet for lånet med pant i fartøy. Flåtelån er kommersielle lån som gis på
vanlige markedsmessige betingelser med konkurransedyktig rentenivå. Løpetiden er
tilpasset avskrivningstiden. Låntager kan velge mellom flytende rente eller binding av renten
til en nærmere spesifisert periode. Flåtelån gis som et alternativ til ordinære banklån eller
som et supplement til annen bankfinansiering.
Antall kunder i populasjonen
122
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
1 081,0
DPV
Andel
Område 1
17 %
Område 2
0%
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
22 %
Middels
22 %
Høy
57 %
22 %
13 %
61 %
28 %
31 %
34 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
31 %
Vare
43 %
28 %
Tjeneste
39 %
38 %
Prosess
52 %
13
%
Marked
17 %
31 %
Organisasjon
30 %
35 %
Andel som ikke gir innovasjon 47 %
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
Område 3
22 %
2013
30%
30%
39%
22%
22%
43%
Område 4
61 %
23
6,8
Uspesifisert
0%
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
5
36 %
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
57 %
Regionalt nivå
0%
Nasjonalt nivå
0%
2012
86 %
10 %
0%
2013
70 %
20 %
0%
Internasjonalt nivå
14 %
14 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
43 %
2011
2012
1,8
74 %
2013
1,6
65 %
0,8
39 %
1,4
57 %
16 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2,0
69 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
1,1
50 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
1,4
53 %
9%
1,2
57 %
1,8
65 %
13 %
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
41 %
9%
48 %
48 %
52 %
35 %
9%
9%
43 %
43 %
48 %
43 %
13 %
9%
22 %
17 %
26 %
25 %
13 %
17 %
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
94
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.15
LAVRISIKOLÅN - LANDBRUKSLÅN
Landbrukslån er en del av ordningen med lavrisikolån, med landbruksaktører som målgruppe. Det kan gis lån til boligformål, kjøp av eiendom og investeringer i driftsbygninger og
anlegg for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for
lånene med pant i fast eiendom og evt. driftstilbehør. Landbrukslånene er kommersielle lån
som gis til markedsmessige betingelser. Mange av de langsiktige investeringer finansieres i
et samarbeid mellom lokal bank og Innovasjon Norge.
Antall kunder i populasjonen
450
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
933,7
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
29 %
Område 2
1%
Addisjonalitet
2013
2012
Lav
26 %
19 %
Middels
18 %
18 %
Høy
54 %
63 %
2011
20 %
20 %
57 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
36 %
Vare
33 %
30 %
Tjeneste
21 %
58 %
Prosess
62 %
15
%
Marked
9%
29 %
Organisasjon
37 %
25 %
Andel som ikke gir innovasjon 26 %
Område 3
39 %
2013
26%
21%
51%
10%
26%
37%
Område 4
30 %
2,2
Uspesifisert
0%
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
2
0%
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
74 %
Regionalt nivå
11 %
Nasjonalt nivå
11 %
Internasjonalt nivå
4%
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
156
2012
68 %
16 %
6%
10 %
2013
78 %
7%
9%
7%
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2011
2,2
70 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
1,1
61 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
1,7
74 %
3%
38 %
9%
2012
2,3
77 %
1,2
63 %
1,6
75 %
2%
34 %
53 %
70 %
70 %
3%
7%
17 %
14 %
17 %
14 %
18 %
17 %
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2013
1,9
67 %
1,0
58 %
1,3
63 %
27 %
29 %
46 %
57 %
54 %
2%
4%
95
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.16
MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM
Formålet med Marint verdiskapingsprogram (MVP) er å bedre konkurranseevnen og
lønnsomheten i norsk sjømatnæring. Mer konkret er målsettingen å øke verdien pr. produsert
kg ved å gjøre produsentene bedre til å tilpasse seg kundenes krav til produktene
(markedsorientering). Tjenesten omfatter i hovedsak tiltak mot enkeltbedrifter eller nettverk
for å optimalisere verdikjeden ut i markedet og kompetansetjenester/markedstiltak for å
bygge kunnskap om markedsorientering og for å profilere sjømatbedriftene ute og hjemme.
Målgruppen er hele sjømatnæringen. Bedrifter med vilje til forpliktelse til langsiktighet og
omstilling til markedsorientert strategi, samt kvinner prioriteres.
Antall kunder i populasjonen
46
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
23,1
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
28 %
Område 2
6%
Område 3
28 %
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
6%
Middels
39 %
Høy
56 %
0%
22 %
78 %
5%
12 %
79 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
2011
69 %
60 %
60 %
69 %
50 %
12 %
2012
72 %
56 %
64 %
56 %
50 %
11 %
Område 4
22 %
18
0,5
Uspesifisert
17 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
54
51 %
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2013
83%
61%
67%
67%
56%
6%
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
2011
21 %
15 %
21 %
42 %
2013
20 %
10 %
20 %
50 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
3,5
95 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2,1
81 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
3,1
88 %
2%
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
50 %
26 %
2012
3,1
92 %
2,1
86 %
3,0
89 %
3%
33 %
33 %
33 %
42 %
25 %
33 %
17 %
17 %
22 %
14 %
14 %
11 %
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2011
2012
40 %
0%
20 %
40 %
2013
3,8
100%
2,7
94 %
3,3
94 %
11 %
22 %
22 %
28 %
22 %
28 %
33 %
96
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.17
MILJØTEKNOLOGI
Miljøteknologi omfatter renseteknologi, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Tilskuddsordningen gjelder utvikling og investeringer i Norge, og dekker
kostnader til prosjektering og utvikling av pilot- og demonstrasjonsanlegg, investeringskostnader ved bygging av anlegg og kostnader med igangkjøring og testing etter driftsstart.
Det gis ikke støtte til drift av anlegg, og prosjektene må være nær kommersialisering, dvs.
forprosjekter og utviklingsprosjekter i tidlig fase støttes ikke. Målgruppen er bedrifter i alle
størrelser, over hele landet.
Antall kunder i populasjonen
49
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
228,1
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
62 %
Område 2
0%
Addisjonalitet
2013
Lav
8%
Middels
27 %
Høy
65 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
33
2012
2011
5%
4%
14 %
30 %
79 %
63 %
Eksportandel
22 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
96 %
Vare
90 %
59 %
Tjeneste
83 %
70
%
Prosess
81 %
63 %
Marked
81 %
56 %
Organisasjon
67 %
0%
Andel som ikke gir innovasjon 4 %
Område 3
27 %
2013
88%
62%
69%
85%
54%
0%
Område 4
12 %
2013
8%
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
0%
4%
88 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
R-2014-007
Uspesifisert
0%
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011 2012
Bedriftsnivå
10 % 17 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Miljøbelastning
4,2
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
26
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
3%
10 %
76 %
2011
4%
15 %
64 %
2012
4,6
98 %
3,0
93 %
4,0
2013
4,5
96 %
2,9
92 %
3,6
100 %
100 %
78 %
52 %
19 %
74 %
55 %
69 %
67 %
60 %
45 %
31 %
69 %
73 %
88 %
77 %
50 %
42 %
26 %
43 %
31 %
63 %
74 %
85 %
4,3
96 %
2,8
96 %
3,4
96 %
22 %
97
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.18
RISIKOLÅN - DISTRIKTSRETTEDE
Distriktsrettede risikolån kan benyttes til toppfinansiering av et investeringsprosjekt, det vil si
til finansiering av den mest risikoutsatte delen av investeringen. Lånet omfatter nyetablering,
nyskaping, omstilling og utvikling, men kan normalt ikke benyttes til å finansiere løpende
driftsutgifter. Rentene for innovasjonslån ligger noe høyere enn for lån i det private kredittmarkedet og skal normalt ha noe kortere løpetid (normalt 5-15 år). Målgruppen er alle
bedrifter i alle bransjer uansett størrelse, men i praksis utgjør små og mellomstore bedrifter
med inntil 100 ansatte den største kundegruppen.
Antall kunder i populasjonen
119
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
271,3
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
0%
Område 2
0%
Addisjonalitet
2013
2012
Lav
4%
14 %
Middels
37 %
14 %
Høy
59 %
72 %
2011
9%
32 %
52 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
73 %
Vare
72 %
68 %
Tjeneste
61 %
66 %
Prosess
69 %
55
%
Marked
67 %
52 %
Organisasjon
58 %
3%
Andel som ikke gir innovasjon 11 %
Område 3
57 %
2013
85%
65%
85%
70%
65%
4%
Område 4
43 %
Kompetanse
Innovasjon
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
17
25 %
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
50 %
Regionalt nivå
9%
Nasjonalt nivå
16 %
Internasjonalt nivå
25 %
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
1,9
Uspesifisert
0%
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte
Eksportandel
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
46
2011
3,2
84 %
2,4
82 %
3,1
89 %
2012
41 %
15 %
18 %
26 %
2013
38 %
21 %
17 %
24 %
2012
3,8
89 %
2,3
78 %
3,3
97 %
33 %
2013
3,6
91 %
2,9
87 %
3,7
96 %
28 %
76 %
67 %
80 %
67 %
33 %
17 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
7%
66 %
-
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
18 %
67 %
64 %
78 %
69 %
31 %
14 %
23 %
17 %
33 %
39 %
22 %
30 %
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
98
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.19
RISIKOLÅN - INNOVASJONSLÅN
Innovasjonslån (tidligere kalt Landsdekkende risikolån) kan benyttes til toppfinansiering av et
investeringsprosjekt; det vil si den delen av investeringen som er mest risikoutsatt på grunn
av dårlig patentsikkerhet. Lånet benyttes til investeringsprosjekter som handler om nyetableringer, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling, og kan normalt ikke
benyttes til å finansiere løpende utgifter som eksempelvis lønn, innkjøp av varer m.m.
Innovasjonslån skal gis til prosjekter med høy addisjonalitet – det vil si prosjekter der
Innovasjon Norges medvirkning skal være avgjørende for at prosjektet gjennomføres.
Rentene for innovasjonslån ligger noe høyere enn for lån i det private kredittmarkedet og
skal normalt ha noe kortere løpetid (normalt 5 - 15 år). Målgruppen er alle bedrifter i alle
bransjer uansett størrelse, men i praksis utgjør små og mellomstore bedrifter med inntil 100
ansatte den største kundegruppen.
Antall kunder i populasjonen
101
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
333,6
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
Område 2
0%
Område 1
85 %
Addisjonalitet
2013
2012
Lav
11 %
6%
Middels
32 %
35 %
Høy
57 %
59 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
Eksportandel
2011
15 %
25 %
52 %
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
2013
85%
64%
68%
91%
66%
6%
Område 4
9%
2,9
DPV
Andel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
77 %
Vare
82 %
71 %
Tjeneste
68 %
44 %
Prosess
74 %
79 %
Marked
85 %
58 %
Organisasjon
56 %
12
%
6%
Andel som ikke gir innovasjon
Område 3
6%
47
Innovasjon
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
18
31 %
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
13 %
Regionalt nivå
8%
Nasjonalt nivå
2%
Internasjonalt nivå
77 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Kompetanse
Uspesifisert
0%
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2011
3,6
90 %
2,6
83 %
3,3
88 %
13 %
75 %
2012
39 %
3%
11 %
47 %
2013
23 %
8%
15 %
54 %
27 %
2012
3,8
97 %
2,9
88 %
3,6
94 %
24 %
74 %
74 %
79 %
82 %
74 %
24 %
2013
4,0
91 %
3,2
94 %
3,7
94 %
43 %
74 %
77 %
79 %
85 %
68 %
43 %
25 %
15 %
30 %
23 %
26 %
26 %
99
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.20
TILSKUDD - DISTRIKTSRETTEDE
Distriktsutviklingstilskudd kan benyttes i nærmere definerte distriktsutviklingsområder.
Tilskudd kan gis til bedriftsutviklingsprosjekter (myke investeringer) og i noen grad til delfinansiering av fysiske investeringer. Det legges vekt på at tilskuddene bidrar til nyskaping og
omstilling, og gode innovative prosjekter med internasjonale vekstmuligheter er spesielt høyt
prioritert. Prosjekter med stor innovasjonsgrad og nyetableringer er høyest prioritert når det
gjelder investeringstilskudd til fysiske investeringer. Det gis ikke tilskudd til normale
utskiftninger, moderniserings- eller vedlikeholdsinvesteringer.
Antall kunder i populasjonen
1 254
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
566,2
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
Område 2
1%
Område 1
9%
Addisjonalitet
2013
2012
Lav
5%
6%
Middels
24 %
27 %
Høy
70 %
66 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
Eksportandel
2011
5%
27 %
66 %
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
2013
75%
76%
60%
72%
61%
6%
Område 4
50 %
0,4
DPV
Andel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
71 %
Vare
79 %
73 %
Tjeneste
78 %
56 %
Prosess
57 %
65
%
Marked
69 %
55 %
Organisasjon
62 %
4%
Andel som ikke gir innovasjon 7 %
Område 3
35 %
394
Innovasjon
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
24
11 %
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011 2012
2013
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
39 %
15 %
13 %
33 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Kompetanse
Uspesifisert
6%
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
41 %
12 %
16 %
31 %
38 %
17 %
15 %
30 %
2011
3,7
93 %
2,4
87 %
3,2
93 %
5%
59 %
25 %
2012
4,0
97 %
2,5
89 %
3,4
96 %
8%
2013
3,8
94 %
2,6
89 %
3,4
94 %
16 %
61 %
55 %
66 %
53 %
23 %
30 %
61 %
54 %
63 %
55 %
23 %
35 %
24 %
26 %
28 %
22 %
23 %
23 %
100
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.21
TILSKUDD - LANDSDEKKENDE
Tilskudd er et virkemiddel som kan skape konkurransevridning og er derfor underlagt
retningslinjer i EØS-avtalen som angir maksimale støttesatser avhengig av formål, bedriftsstørrelse og geografisk lokalisering. I henhold til disse retningslinjene kan det gis tilskudd til
SMB-støtte til konsulentbistand og andre tjenester/aktiviteter, støtte til opplæring, støtte til
forskning, utvikling og innovasjon, støtte til investeringer og regional støtte til små nyetablerte
bedrifter med vekstpotensial. Dersom det ikke kan gis tilskudd etter formålene over, kan
tilskudd gis etter reglene om bagatellmessig støtte som kan utgjøre maksimalt € 200.000.
Generelt sett gis det tilskudd til innovative og internasjonalt rettede prosjekter for å bedre
lønnsomheten redusere risikoen. Det er et krav om at tilskuddet skal være utløsende for at
støtte skal kunne gis. Tjenesten kalles Landsdekkende utviklingstilskudd, og målgruppen er
primært små og mellomstore bedrifter over hele landet, men statsstøttereglene gir også i
noen grad anledning til å gi tilskudd til store bedrifter.
Antall kunder i populasjonen
307
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
170,7
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
DPV
Andel
Område 1
53 %
Område 2
4%
Område 3
6%
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
3%
Middels
20 %
Høy
78 %
5%
9%
31 %
18 %
64 %
72 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
67 %
75 %
47 %
Vare
Tjeneste
Prosess
Marked
Organisasjon
Andel som ikke gir innovasjon
63 %
64 %
5%
2012
82 %
82 %
52 %
70 %
66 %
3%
Område 4
3%
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
43
15 %
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2013
74%
85%
62%
73%
64%
Bedriftsnivå
Regionalt nivå
Nasjonalt nivå
Internasjonalt nivå
2011
19 %
11 %
24 %
46 %
2012
16 %
12 %
27 %
45 %
2013
26 %
13 %
17 %
45 %
4%
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Innovasjon
0,5
Uspesifisert
34 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
Eksportandel
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Kompetanse
117
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2011
2012
4,7
93 %
5,1
2013
5,0
100 %
96 %
2,4
86 %
3,2
95 %
7%
61 %
47 %
2,6
97 %
3,5
97 %
10 %
66 %
49 %
62 %
54 %
31 %
64 %
2,4
88 %
3,6
96 %
14 %
57 %
47 %
61 %
43 %
25 %
57 %
29 %
31 %
27 %
22 %
25 %
27 %
101
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.22
TREBASERT INNOVASJONSPROGRAM
Trebasert Innovasjonsprogram har som hovedmål å øke bruken av tre i Norge, og gjennom
dette bidra til klimapolitiske og næringspolitiske målsettinger. Målgruppen er alle bedrifter
som arbeider for å øke bruken av tre, og hovedvekten av kundene er produksjonsbedrifter,
arkitekter, entreprenører, utbyggere, aktører innen kompetanseutvikling og aktører innen
formidling av kunnskap. Tjenesten er i stor grad rettet mot innovasjon i bedrifter, produkt- og
prosessutvikling, industrialisering av byggeriet samt opplæringsprosjekter i bedriftene. Annet
utviklingsarbeid som bidrar til økt bruk av tre kan søkes finansiert. Prosjektene kan i
hovedsak deles i tre typer; forprosjekter/tekniske mulighetsstudier, utviklingsprosjekter og
opplæringsprosjekter/kunnskapsinnhenting. Oppdragsgiver for tjenesten er Landbruks- og
matdepartementet.
Antall kunder i populasjonen
103
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
53,4
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
Område 2
6%
Område 1
57 %
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
6%
Middels
23 %
Høy
69 %
5%
22 %
71 %
Gjennomsnitt per kunde
Antall ansatte 1
Eksportandel
7%
17 %
76 %
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
2013
69%
63%
51%
54%
46%
9%
Område 4
11 %
0,5
DPV
Andel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
65 %
Vare
74 %
62 %
Tjeneste
81 %
62 %
Prosess
70 %
35
%
Marked
49 %
25 %
Organisasjon
53 %
2%
Andel som ikke gir innovasjon 16 %
Område 3
26 %
35
Innovasjon
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
326
4%
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
17 %
Regionalt nivå
27 %
Nasjonalt nivå
29 %
2012
30 %
21 %
23 %
2013
33 %
9%
24 %
Internasjonalt nivå
26 %
33 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Samarbeid
Kompetanse
Uspesifisert
0%
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
27 %
2011
3,1
80 %
2012
3,9
96 %
2013
3,3
94 %
1,7
73 %
2,5
84 %
2%
36 %
34 %
2,5
83 %
3,3
98 %
6%
51 %
45 %
45 %
40 %
6%
34 %
1,7
74 %
2,8
91 %
6%
37 %
29 %
40 %
31 %
9%
34 %
30 %
36 %
20 %
47 %
53 %
26 %
102
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
12.23
UTVIKLINGSPROGRAM FOR LOKALMAT OG GRØNT REISELIV
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (tilsvarer Lokalmatprogrammet i tidligere
undersøkelser) har fokus på utvikling og kommersialisering av produkter, prosesser og
tjenester som skaper økte verdier for lokale bedrifter. Utviklingsprogrammet kan tilføre
bedriftene kompetanse og finansielle ressurser på de områdene de trenger hjelp, og det
legges spesielt vekt på å tilføre bedriftene kompetanse på det forretningsmessige og
kommersielle området. Tjenesten har til hensikt å styrke virksomheter både når det gjelder
matfaglige utfordringer og forretningsmessige forhold samt reiselivsrettede aktiviteter på
gården basert på aktivitetsbaserte opplevelser, lokal mat og kultur. Målet er å gjøre lokalmatog reiselivsbedrifter mer konkurransedyktige gjennom å bidra til vekst og nettverksbygging.
Målgruppen er primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle
og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter samt tilbydere og bedrifter i det bygdebaserte reiselivet.
Antall kunder i populasjonen
65
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
49,9
DPV
Andel
Område 1
44 %
Addisjonalitet
2013
2012
2011
Lav
6%
6%
12 %
Antall kunder i utvalget (intervjuet)
Gjennomsnittlig innvilget per kunde som
har svart på undersøkelsen (mill)
Område 2
0%
Middels
16 %
21 %
19 %
Område 3
22 %
Høy
78 %
72 %
67 %
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til
innovasjon innen:
2011
2012
81 %
Vare
85 %
58 %
Tjeneste
73 %
56 %
Prosess
62 %
58
%
Marked
73 %
48 %
Organisasjon
62 %
4%
Andel som ikke gir innovasjon 2 %
2013
81%
63%
56%
72%
44%
6%
Område 4
19 %
32
0,7
Uspesifisert
16 %
Gjennomsnitt per kunde
1
Antall ansatte
Eksportandel
26
0%
1) Noen få store bedrifter. Flertallet har færre enn ti ansatte
Innovasjonshøyde for nye varer,
tjenester og prosesser
2011
Bedriftsnivå
39 %
Regionalt nivå
24 %
Nasjonalt nivå
26 %
Internasjonalt nivå
11 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
47 %
14 %
25 %
14 %
2013
52 %
15 %
11 %
22 %
2011
2012
2013
Samarbeid
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
3,4
92 %
Kompetanse
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5)
Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
1,9
81 %
Innovasjon
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5)
Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte
3,0
98 %
3,8
99 %
2,7
96 %
3,5
96 %
6%
51 %
55 %
62 %
56 %
4,1
97 %
2,4
84 %
3,2
94 %
38 %
41 %
47 %
53 %
53 %
3%
34 %
0%
31 %
15 %
24 %
34 %
17 %
18 %
16 %
Antall ansatte
Konkurranseevne
Lønnsomhet
Overlevelse
Omsetning
Eksport
Kompetansespred.
Samfunnsansvar
Miljøbelastning
R-2014-007
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten
Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport
Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning
Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt
samfunnsansvar
Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
4%
40 %
15 %
103
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
104
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
REFERANSER
Pöyry (2013): Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte i 2012. Rapport
2013-022, Pöyry Management Consulting Norway AS.
Pöyry (2012): Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter som mottok støtte i 2011. Rapport
2012-048, Pöyry Management Consulting Norway AS.
Pöyry (2013): Samvariasjonsanalyse av kompetanse- og innovasjonsområder. Rapport
2013-008, Pöyry Management Consulting Norway AS.
Oxford Research (2011), Plattform for videre vekst. Kundeeffektundersøkelse blant bedrifter
som mottok støtte i 2010.
R-2014-007
105
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
106
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
VEDLEGG 1: POPULASJON OG UTVALG
Nedenfor viser vi en nærmere beskrivelse av populasjon, utvalget og vekting av utvalget.
POPULASJON OG UTVALG
Bruttoutvalg
Ønsket utvalg bestod av alle leveransemottakere i populasjonen bortsett fra følgende unntak:

Mottakere der det ikke er registrert tilstrekkelig informasjon hos IN

Mottakere i statlig, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning
Populasjonen i årets undersøkelse bestod av 6767 tildelinger, og av disse ble 846 fjernet
som følge av at de ikke oppfylte en av de to kriteriene ovenfor.
Det var også ønskelig at enkeltpersoner kun skulle motta én undersøkelse for én leveranse
mottatt i 2013. Da enkelte personer har mottatt støtte til flere prosjekter og/eller mottatt støtte
gjennom flere tjenester, måtte det foretas en utvelgelse av hvilken leveranse undersøkelsen
skulle omhandle. Tilfeller der enkeltpersoner har mottatt to eller flere leveranser, kalles
multiple leveranser. Nedenfor forklares kriteriene for å velge hvilke leveranse mottakerne av
multiple leveranser skal besvare undersøkelsen for:

Ved flere leveranser til samme prosjekt innenfor samme tjeneste, ble leveransen med
høyest innvilget beløp beholdt.

Ved flere leveranser til flere prosjekter innenfor samme tjeneste, ble leveransen med
høyest innvilget beløp beholdt.

Ved flere leveranser til samme prosjekt innenfor flere tjenester, ble leveransen innenfor
tjenesten med færrest leveranser beholdt.

Ved flere leveranser til flere prosjekter innenfor flere tjenester, ble leveransen innenfor
tjenesten med færrest leveranser beholdt
Det ble identifisert 1643 multiple leveranser, og bruttoutvalget bestod derfor av 4278 unike
respondenter som mottok Innovasjon Norges Kundeeffektundersøkelse 2013, jf. Tabell V1.1.
R-2014-007
107
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Tabell V1.1
Populasjon og bruttoutvalg
1
9
132
679
17
55
17
26
19
94
26
2
5
30
5
2
20
13
407
69
12
3
1643
Brutto utvalg
4
2
14
14
5
3
0
0
1
1
0
0
0
5
0
0
0
0
46
3
7
6
111
Multiple
leveranser
3
8
42
285
5
25
12
0
5
0
0
18
59
118
1
1
22
7
102
10
8
4
735
Kommune, fylke
eller stat
48
110
420
1542
136
397
236
283
235
419
242
83
122
450
46
49
119
101
1254
307
103
65
6767
Ikke tilstrekkelig
informasjon
Populasjon
Bioenergiprogrammet
Bygdeutviklingsmidler - Stipend
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell
Design
Etablererstipend (KRD)
Etablererstipend (NHD)
FRAM
IFU/OFU
Internasjonal Vekst
IPR
Lavrisikolån
Lavrisikolån - GFL-flåte
Lavrisikolån - Landbrukslån
Marint verdiskapingsprogram
Miljøteknologi
Risikolån - Distriktsrettede
Risikolån - Innovasjonslån
Tilskudd - Distriktsrettede
Tilskudd - Landsdekkende
Trebasert innovasjonsprogram
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv
Totalt
40
91
232
564
109
314
207
257
210
324
216
63
58
297
40
46
77
81
699
225
76
52
4278
Kilde: Pöyry
Gjennomføring av undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført som en webbasert undersøkelse i regi av Pöyry Management Consulting i perioden mars til april 2014. Det ble sendt ut en e-post som inneholdt
informasjon om undersøkelsen samt hvilken leveranse og tjeneste undersøkelsen skulle
besvares for. E-posten inneholdt også en link til undersøkelsen. Hver link er unik, noe som
gjør det mulig å identifisere hvilke respondenter som har svart og hvilke som ikke har det.
4.278 respondenter mottok undersøkelsen, og det ble gitt en svarfrist på to uker. Av erfaring
vet vi at mange som i utgangspunktet er positive til å besvare undersøkelsen glemmer dette.
Det ble derfor sendt ut to påminnelser før svarfristen var gått ut. Da svarfristen var gått ut,
hadde vi mottatt 2.202 svar. Totalt ble det sendt ut 5.686 påminnelser/purringer. I tillegg til
påminnelsene/purringene ble det brukt mye tid på å forsøke å motivere respondenter som
tok kontakt via telefon eller e-post til å besvare undersøkelsen under hele undersøkelsesperioden.
R-2014-007
108
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Justert bruttoutvalg og nettoutvalg
Undersøkelsen ble sendt til 4.278 respondenter, noe som tilsvarer hele bruttoutvalget. Av
disse var det 82 personer som ga tilbakemelding om at de ikke var riktige mottakere eller at
de/bedriften ikke var i målgruppen for denne undersøkelsen. Årsaken til at enkelte ikke er i
målgruppen for undersøkelsen er for eksempel at de er samarbeidspartnere med Innovasjon
Norge eller at de er konsulenter som yter tjenester ovenfor mottakeren. Enkelte av disse
opplyste også at de ikke hadde mottatt noen leveranse i 2013, eller at det var registrert flere
kontaktperson for det samme prosjektet slik at undersøkelsen således var sendt til flere
personer. Det var også 79 personer som svarte at leveransen ikke var, og ikke kom til å bli
benyttet. Det justerte bruttoutvalget, det vil si bruttoutvalget justert for mottakerne som var
feil/ikke i målgruppen eller som ikke har/vil benytte tilbudet, består av 4.117 kunder. I tillegg
tok 13 personer kontakt på e-post eller telefon for å informere om at de ikke kunne svare
fordi kontaktpersonen hadde sluttet eller var sykmeldt. Også flere av respondentene som har
svart tok kontakt via e-post eller telefon da de ikke følte at undersøkelsen passet til deres
leveranse. Etter kontakten valgte noen likevel å besvare undersøkelsen. Det ble total mottatt
2.202 svar, noe som tilsvarer 54 prosent av det justerte bruttoutvalget.
Svarprosenten varierer i stor grad mellom de ulike tjenestene; Dårligst svarprosent er det for
Internasjonal vekst (30 prosent), mens Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring har best svarprosent (67 prosent). Antall svar, frafall og svarprosenter for hver tjeneste finnes i Tabell
V1.2.
R-2014-007
109
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Tabell V1.2
Mottatt svar og frafall
Svarprosent
40
89
230
561
99
306
203
231
203
295
195
62
57
291
38
45
73
79
680
215
73
52
4117
Mottatt svar
0
1
1
0
3
3
1
17
3
15
17
1
1
2
1
1
1
1
6
3
1
0
79
Justert
bruttoutvalg
0
1
1
3
7
5
3
9
4
14
4
0
0
4
1
0
3
1
13
7
2
0
82
Tilbud ikke
benyttet
40
91
232
564
109
314
207
257
210
324
216
63
58
297
40
46
77
81
699
225
76
52
4278
Feil mottaker/
ikke i
målgruppen
Bruttoutvalg
Bioenergiprogrammet
Bygdeutviklingsmidler - Stipend
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell
Design
Etablererstipend (KRD)
Etablererstipend (NHD)
FRAM
IFU/OFU
Internasjonal Vekst
IPR
Lavrisikolån
Lavrisikolån - GFL-flåte
Lavrisikolån - Landbrukslån
Marint verdiskapingsprogram
Miljøteknologi
Risikolån - Distriktsrettede
Risikolån - Innovasjonslån
Tilskudd - Distriktsrettede
Tilskudd - Landsdekkende
Trebasert innovasjonsprogram
Utviklingsprog. for lokalmat og grønt reiseliv
Total
21
57
154
333
33
194
129
90
112
88
66
31
23
156
18
26
46
47
394
117
35
32
2202
53%
64%
67%
59%
33%
63%
64%
39%
55%
30%
34%
50%
40%
54%
47%
58%
63%
59%
58%
54%
48%
62%
54%
Kilde: Pöyry
R-2014-007
110
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
VEDLEGG 2: VEKTING AV UTVALGET
For å kunne beregne populasjonsvekter for hver av tjenestene, må man kjenne til hver
tjenestes andel av total populasjon, og hver tjenestes andel av totalt antall svar.
Populasjonsvekten beregnes som Andel av total populasjon/Andel av totalt antall svar.
Tjenester der Andel av totalt antall svar er høyere enn Andel av total populasjon, får en vekt
mindre enn 1. I motsatt fall, det vil si når Andel av totalt antall svar er lavere enn Andel av
total populasjon, vil vekten bli større enn 1. De individuelle populasjonsvektene for hver
tjeneste er vist i Tabell V2.1.
Tabell V2.1
Populasjonsvekter per tjeneste
Populasjon
Bioenergiprogrammet
Bygdeutviklingsmidler - Stipend
Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring
Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell
Design
Etablererstipend (KRD)
Etablererstipend (NHD)
FRAM
IFU/OFU
Internasjonal Vekst
IPR
Lavrisikolån
Lavrisikolån - GFL-flåte
Lavrisikolån - Landbrukslån
Marint verdiskapingsprogram
Miljøteknologi
Risikolån - Distriktsrettede
Risikolån - Innovasjonslån
Tilskudd - Distriktsrettede
Tilskudd - Landsdekkende
Trebasert innovasjonsprogram
Utviklingspr. for lokalmat og grønt reiseliv
Total
48
110
420
1542
136
397
236
283
235
419
242
83
122
450
46
49
119
101
1254
307
103
65
6767
Andel av
total
populasjon
1%
2%
6%
23%
2%
6%
3%
4%
3%
6%
4%
1%
2%
7%
1%
1%
2%
1%
19%
5%
2%
1%
100%
Antall
svar
21
57
154
333
33
194
129
90
112
88
66
31
23
156
18
26
46
47
394
117
35
32
2202
Andel av
totalt antall
svar
1%
3%
7%
15%
1%
9%
6%
4%
5%
4%
3%
1%
1%
7%
1%
1%
2%
2%
18%
5%
2%
1%
100%
Vekt
0.74
0.63
0.89
1.51
1.34
0.67
0.60
1.02
0.68
1.55
1.19
0.87
1.73
0.94
0.83
0.61
0.84
0.70
1.03
0.85
0.96
0.66
1.00
Kilde: Pöyry
R-2014-007
111
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
R-2014-007
112
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA2
INNLEDNING
Denne kundeeffektundersøkelsen sendes til alle som mottok en leveranse (finansiering,
rådgiving eller annen kontakt) fra Innovasjon Norge i 2013. Undersøkelsen har til hensikt å
kartlegge forventede effekter av leveransen noen år frem i tid (3-4 år).
Senere i undersøkelsen vil leveransen omtales som et prosjekt. Med prosjekt menes alle
gjennomførte aktiviteter, for eksempel finansiering (lån og tilskudd), rådgiving, deltakelse i et
kompetanseutviklingstiltak eller lignende.
Enkelte spørsmål kan være lite relevante for akkurat din kontakt med Innovasjon Norge. Vi
ber deg da gå videre til neste spørsmål og generelt svare så godt det lar seg gjøre. Det
kommer spørsmål som er relevante for deg senere i undersøkelsen. De som har mottatt en
finansiell tjeneste skal kunne besvare så godt som alle spørsmål.
STATUS
1. Du/virksomheten fikk i 2013 et tilbud om leveranse fra Innovasjon Norge. Har du/
virksomheten benyttet dere av dette tilbudet? (kun ett svar)
1) Ja
2) Nei, men kommer til å benytte det
3) Nei, og kommer ikke til å benytte det  Ut av undersøkelsen
Hjelpetekst: Spørsmålet nedenfor er mest relevant for de som har mottatt en finansiell tjeneste.
2. I tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge, er prosjektet delfinansiert ved hjelp av
følgende? (kun ett svar per linje)
Ja
1)
2)
3)
4)
Nei
Vet ik k e
Egenkapital
Banklån
Annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge
Eksterne investorer
Routing: Hvis 2.2 er lik Ja
3. Hvilken betydning har, etter din vurdering, midlene fra Innovasjon Norge hatt for at
prosjektet fikk banklån? (kun ett svar)
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Ingen
Liten
Noe
Stor
Svært stor
Vet ikke/ikke relevant
Routing slutt
R-2014-007
113
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
INTERNASJONAL RÅDGIVING
Hjelpetekst: Spørsmålet nedenfor er relevant for de som bare har mottatt en internasjonal rådgivingstjeneste ved
et av Innovasjon Norges kontorer i utlandet, eller som har mottatt denne tjenesten i tillegg til en finansiell tjeneste.
4. Har du/virksomheten i 2013 mottatt rådgiving ved et av Innovasjon Norges kontorer i
utlandet? (kun ett svar)
1) Ja
2) Nei
Routing: Hvis 4.1
5. Hvor mange av Innovasjon Norges kontorer utenlands var du i kontakt med i 2013?
________________ (kun tall)
6. Er du fornøyd med den hjelpen du fikk ved det kontoret du har hatt mest kontakt med?
(kun ett svar)
1) Ja
2) Nei
7. I hvilken grad har kontakten med kontoret/-ene gitt bedriften økt optimisme for fremtidig
vekst? (kun ett svar)
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Ingen grad
Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
8. Var du i kontakt med et av Innovasjon Norges kontorer i Norge før du tok/fikk kontakt
med kontoret/kontorene i utlandet?
1) Ja
2) Nei
3) Vet ikke
Routing slutt
Routing: Hvis 4.1 og 6.2
9. Hva anser du er den viktigste mangelen ved hjelpen du fikk? (kun ett svar)
1)
2)
3)
4)
Rådgiveren hadde for dårlig kompetanse
Rådgiveren hadde for liten tid tilgjengelig
Tjenesten var for dyr
Oppfølgingen i ettertid var for dårlig
Routing slutt
Routing: Hvis 4.1 og 8.1
10. I hvilken grad mener du det var et samspill mellom det norske og det utenlandske
Innovasjon Norge kontoret i forbindelse med ditt prosjekt?
1) Ingen grad
2) Liten grad
3) Noen grad
4) Stor grad
5) Svært stor grad
6) Vet ikke
Routing slutt
R-2014-007
114
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
INNOVASJON NORGES BETYDNING FOR PROSJEKTET
11. Hva tror du ville skjedd med prosjektet dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt
deg/virksomheten støtte/rådgiving? (kun ett svar)
1)
2)
3)
4)
5)
Sannsynligvis gjennomført i samme skala og med samme tidsskjema
Sannsynligvis gjennomført i samme skala, men på et senere tidspunkt
Sannsynligvis gjennomført i mindre skala, men med samme tidsskjema
Sannsynligvis gjennomført i mindre skala og på et senere tidspunkt
Sannsynligvis ikke gjennomført i det hele tatt
UTVIKLING AV PROSJEKTIDEEN
12. I hvilken grad bidro følgende aktører til utvikling av prosjektideen? (ett svar per linje)
Ingen Liten
grad grad
Noen
grad
Stor
grad
Svært
stor grad
Vet
ik k e
1) Interne ressurser (ledelse, ansatte)
2) Teknologiske forskningsmiljøer
3) Andre forskningsmiljøer
4) Kunder
5) Leverandører
6) Konkurrenter
7) Innovasjon Norge
8) Norges Forskningsråd
9) SIVA
10) Bedriftsrådgivere/konsulenter
SAMARBEID
13. Har eller vil prosjektet føre til økt samarbeid med noen av følgende virksomheter? (ett
svar per linje)
Ja
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
Nei
Vet ik k e
Universiteter og høyskoler
Forskningsinstitutter
Kunder
Leverandører
Konkurrenter
Konsulenter
Investorer/finansieringsmiljø
Offentlige myndigheter utenom IN
Bransjeorganisasjoner og lignende
KOMPETANSE
14. I hvilke grad har eller vil prosjektet øke din/virksomhetens kunnskap om…(ett svar per
linje)
Ingen
grad
Liten
grad
Noen
grad
Stor
grad
Svært
stor grad
Vet
ik k e
1) utvikling av nye produkter i form av varer
2) utvikling av nye produkter i form av
tjenester
3) forbedring av produksjonsprosesser
R-2014-007
115
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
4) utvikling av markeder
5) utvikling av organisasjon og ledelse i
bedriften
Infotekst:
Bedrifter kan gjennomføre innovasjoner i form av forbedring eller utvikling av varer, tjenester
og produksjonsprosesser, innen markedsføring og innen organisasjonsutvikling. De følgende
spørsmålene omhandler slike kreative aktiviteter i ditt prosjekt som følge av finansieringen
eller kontakten du og din bedrift har hatt med Innovasjon Norge, i Norge eller utenlands.
UTVIKLING OG FORBEDRING AV VARER
15. I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (ett svar per linje)
Ingen
grad
Liten
grad
Noen
grad
Stor
grad
Svært
stor grad
Vet
ik k e
1) Utvikling av helt ny vare
2) Forbedring av design, egenskap og/eller
kvalitet på eksisterende vare
Routing: Hvis 15.1 er lik Noen grad - Svært stor grad
16. Hvordan vil du beskrive den nye varen? (kun ett svar)
1)
2)
3)
4)
5)
Helt ny – finnes ikke fra før
Ny på det norske markedet - men kjent i utlandet
Ny på det regionale markedet - men kjent på det nasjonale markedet
Ny for virksomheten, men kjent på markedet
Vet ikke/ikke relevant
Routing slutt
UTVIKLING OG FORBEDRING AV TJENESTER
17. I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (ett svar per linje)
Ingen
grad
Liten
grad
Noen
grad
Stor
grad
Svært
stor grad
Vet
ik k e
1) Utvikling av helt ny tjeneste
2) Forbedring av design, egenskap og/eller
kvalitet på eksisterende tjeneste
Routing: Hvis 17.1 er lik Noen grad - Svært stor grad
18. Hvordan vil du beskrive den nye tjenesten? (kun ett svar)
1)
2)
3)
4)
5)
Helt ny – finnes ikke fra før
Ny på det norske markedet - men kjent i utlandet
Ny på det regionale markedet - men kjent på det nasjonale markedet
Ny for virksomheten, men kjent på markedet
Vet ikke/ikke relevant
Routing slutt
R-2014-007
116
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
UTVIKLING OG FORBEDRING AV PRODUKSJONSPROSESSER
19. I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (ett svar per linje)
Ingen
grad
Liten
grad
Noen
grad
Stor
grad
Svært
stor grad
Vet
ik k e
1) Utvikling av helt ny produksjonsprosess
2) Effektivisering av eksisterende
produksjonsprosesser
3) Forbedring av metoder for lagring,
levering og/eller distribusjon
Routing: Hvis 19.1 er lik Noen grad - Svært stor grad
20. Hvordan vil du beskrive den nye produksjonsprosessen? (kun ett svar)
1)
2)
3)
4)
5)
Helt ny – finnes ikke fra før
Ny på det norske markedet - men kjent i utlandet
Ny på det regionale markedet - men kjent på det nasjonale markedet
Ny for virksomheten, men kjent på markedet
Vet ikke/ikke relevant
Routing slutt
Routing: Hvis 15.1, 17.1 eller 19.1 er lik Noen grad - Svært stor grad
BESKYTTELSE AV DEN NYUTVIKLEDE VAREN, TJENESTEN OG/ELLER PROSESSEN
21. Har eller tror du at virksomheten vil komme til å bruke noen av følgende metoder for å
beskytte det nye som utvikles i prosjektet?
Ja
Nei
Vet ik k e/Ikke relevant
1) Patent
2) Registrert varemerke
3) Registrert design
4) Fortrolighetsavtaler
5) Hemmelighold
6) Opphavsrett/copyright
7) Kompleks utforming/design
8) Annet
Routing slutt
MARKEDSFØRING OG MARKEDSUTVIKLING
22. I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (ett svar per linje)
Ingen
grad
Liten
grad
Noen
grad
Stor
grad
Svært
stor grad
Vet
ik k e
1) Anvendelse av nye salgskanaler eller
markedsføringsmetoder
2) Introduksjon av varer/tjenester til nye
geografiske markeder
3) Lansering av varer/tjenester på en ny
måte (f. eks. ny design eller innpakning)
4) Identifisering av nye behov hos
eksisterende eller nye kunder
R-2014-007
117
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
ORGANISASJONSUTVIKLING
23. I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til endring i følgende forhold i bedriften?
(ett svar per linje)
Ingen
grad
Liten
grad
Noen
grad
Stor
grad
Svært
stor grad
Vet
ik k e
1) Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer
2) Forretningsmodellen
3) Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer
eller kvalitetsstyring
4) Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer
5) Organisering av relasjoner til andre
virksomheter eller offentlige institusjoner
6) Prosesser/metoder for å identifisere
kundebehov
ØKONOMISKE EFFEKTER
24. Har prosjektet påvirket antall årsverk (ett årsverk tilsvarer ca. 1850 timer)? (ett svar)
1) Ja, økning
2) Ja, reduksjon
3) Nei
Routing: Hvis 24.1
25. I hvor stor grad har prosjektet bidratt til å øke antall årsverk?
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Ingen grad
Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
Routing slutt
26. I hvilken grad har eller vil prosjektet føre til følgende for virksomheten? (ett svar per line)
Ingen Liten
grad grad
1)
2)
3)
4)
5)
Noen
grad
Stor
grad
Svært
Vet
stor grad ik k e
Økt omsetning
Økt eksport
Bedret konkurranseevne
Bedret lønnsomhet
Bedret overlevelsesmulighet
IKKE-ØKONOMISKE EFFEKTER
27. I hvilken grad har eller vil prosjektet føre til følgende? (ett svar per linje)
Ingen
grad
Liten
grad
Noen
grad
Stor
grad
Svært
Vet
stor grad ik k e
1) Kompetansespredning utenfor bedriften
2) At du/bedriften blir mer bevisst på å ta
samfunnsansvar*
R-2014-007
118
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
3) Redusert miljøbelastning i eller utenfor
bedriften
Fotnote: * For eksempel etiske retningslinjer for b edriften, hvordan man ivaretar ansvar knyttet til
arb eidsforhold eller miljøforhold i leverandørkjeden, korrupsjon
28. Hvordan vurderer du risikoen for at prosjektet ikke skal bli vellykket?
1) Ubetydelig
2) Påviselig
3) Betydelig
4) Vet ikke
BAKGRUNNSINFORMASJON OM VIRKSOMHETEN
29. Gjelder dine svar i denne undersøkelsen en allerede etablert bedrift/virksomhet?
1) Ja, etablert i 2009 eller før
2) Ja, etablert etter 2009
3) Nei
Routing: Hvis 29.1 og 29.2
30. Hvilket år ble virksomheten etablert? ___________ (fire tall)
31. Angi (omtrent) hvor stor omsetning virksomheten hadde i 2013 (i kroner). Eksempel:
Dersom omsetningen var 10 millioner, skal du skrive 10000000. ___ (kun tall)
32. Angi (omtrent) resultat før skatt i 2012 (i kroner): ___________
33. Omtrent hvor stor prosentandel av samlet salg ble eksportert? _____________ (kun tall)
34. Hvor mange ansatte hadde virksomheten pr. 31.12.2013? ________ (kun tall)
35. Hvor mange årsverk hadde virksomheten per 31.12.2013 (ett årsverk er ca. 1850 timer)?
______ (kun tall)
36. Har virksomheten utenlandske eiere?
1)
2)
3)
4)
Ja, heleid av utenlandske eiere
Ja, en majoritet blant eierne er utenlandske
Ja, en minoritet blant eierne er utenlandske
Nei, selskapet er 100 prosent norsk eid
37. I hvilken grad vil du si at bedriften har særegen kompetanse sammenlignet med andre
bedrifter i samme bransje?
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Ingen grad
Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
Routing slutt
R-2014-007
119
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
Routing: Hvis 29.1
38. I hvilken grad vil du si at bedriften gjennomførte utviklingsarbeid eller endringsprosesser
for å fremme innovasjon i perioden 2010-2012?
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Ingen grad
Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
39. Hvordan vil du karakterisere utviklingen i bedriftens aktivitetsnivå i perioden 2010-2012
målt ved omsetning?
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Sterk nedgang
Noe nedgang
Omtrent uendret
Noe økning
Sterk økning
Vet ikke
Routing slutt
Hjelpetekst: Nedenfor ber vi deg bedømme virksomhetens vekstutsikter (for eksempel målt ved omsetning). Velg
det svaralternativet som passer best.
40. Om 5 år tror jeg at virksomheten vil være …. (Sett ett kryss)
1)
2)
3)
4)
5)
mindre enn i dag
omtrent like stor som i dag
omtrent 50 prosent større enn i dag
omtrent dobbelt så stor som i dag
mer enn dobbelt så stor som i dag
41. Du vil motta en ny undersøkelse om 3-4 år der hensikten er å kartlegge faktiske effekter
av leveransen. Dersom en annen person enn deg bør motta denne undersøkelsen, ber
vi deg fylle inn følgende opplysninger:
Navn: __________________
E-postadresse: ___________
42. Dersom du har tilleggsinformasjon eller kommentarer til undersøkelsen, kan du skrive
det her:
R-2014-007
120
Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap
Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon
om å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdragsgivere integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse
prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår
ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og
vann & miljø. Pöyry har 7 000 eksperter lokalisert i ca. 50 land.
Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne
løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi
bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og
ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre
kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forretningsspesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500
konsulenter i Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet.
Pöyry Management Consulting opererer i skjæringspunktet mellom
marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking
for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi
tilbyr tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder:
Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning.
Våre tre viktigste kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og
miljø og klima.
Pöyry Management Consulting (Norway) AS
Grensen 16
Tlf: 45 40 50 00
0159 Oslo
Faks: 22 42 00 40
E-post: [email protected]
www.poyry.no