Transcript Verifisering av SafeCLINITUBES for blodgassparametre og Rapid

Institutt for Medisinsk Biologi
Verifisering av SafeCLINITUBES for blodgassparametre
og Rapid Serum Tube for ionisert calsium
Ingvild Westerbotn, Anne-Berit Johannessen og Kristina Aas
BIOIN-112 Avsluttende fordypningsoppgave
Bachelor i bioingeniørfag
30. mai 2014
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Forord
Dette er en avsluttende bacheloroppgave ved bioingeniørutdanningen ved Universitetet i
Tromsø Norges arktiske universitet (UiT), våren 2014. Oppgaven har en praktisk del som ble
utført i løpet av to uker våren 2014. Denne delen ble utført på fagområdet Pasientnær
analysering (PNA) og blodgass ved Universitetssykehuset Nord-Norge, avdeling Tromsø.
I den praktiske delen utførte vi et sammenligningsforsøk og et holdbarhetsforsøk. I
sammenligningsforsøket undersøkte vi om kapillærrøret SafeCLINITUBES gir samme svar
som CLINITUBES for analyttene som inngår i blodgasspakken. I holdbarhetsforsøket
undersøkte vi holdbarheten til de nevnte analyttene tatt på SafeCLINITUBES.
Vi har også utført et sammenligningsforsøk mellom BD Vacutainer® SST™ Serum
Separation Tube (SST™) og BD Vacutainer® Rapid Serum Tube (RST) for analytten ionisert
calsium.
Laboratoriemedisin ønsker å ta i bruk SafeCLINITUBES for å hindre stikkskader. De ønsker
også å ta i bruk BD Vacutainer® Rapid Serum Tube til analysering av ionisert calsium for å
oppnå raskere svartid på prøver som er bestilt som øyeblikkelig hjelp.
Oppgaven er hovedsakelig rettet mot bioingeniører, spesielt de som interesserer seg for
fagområdet PNA og blodgass.
Vi ønsker å rette en stor takk til vår veileder Stine Hansen ved Laboratoriemedisin. Hun har
vært til stor hjelp med planlegging og utførelse av det praktiske arbeidet. Hun har vært
tilgjengelig for spørsmål underveis i utførelsen og har gitt oss god veiledning under
skrivingen av oppgaven.
Tromsø 30. mai 2014
B
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Innholdsfortegnelse
Forord ........................................................................................................................................ B
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................... C
Innledning................................................................................................................................... 1
Teori ........................................................................................................................................... 2
Parametere .............................................................................................................................. 2
pH ....................................................................................................................................... 2
pCO2 ................................................................................................................................... 2
pO2 ...................................................................................................................................... 3
Bikarbonat (𝐻𝐶𝑂3 −) ........................................................................................................ 4
Base excess ......................................................................................................................... 4
Ionisert calsium .................................................................................................................. 5
Radiometer ABL 835 FLEX .................................................................................................. 6
Instrumentoppbygning ....................................................................................................... 6
Prinsipp............................................................................................................................... 8
Andre blodgassparametre ................................................................................................. 11
Kalibrering ....................................................................................................................... 11
Kvalitetskontroll ............................................................................................................... 12
Instrumentelle feilkilder ................................................................................................... 13
Tonometri ............................................................................................................................. 14
Prøverør ................................................................................................................................ 15
CLINITUBES................................................................................................................... 15
BD Vacutainer ® Rapid Serum Tube............................................................................... 15
BD Vacutainer ® Serum Separation Tube ....................................................................... 16
Forhold som påvirker analysesvaret ..................................................................................... 17
Preanalytiske forhold........................................................................................................ 17
Analytiske forhold ............................................................................................................ 17
C
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Postanalytiske forhold ...................................................................................................... 18
Biologisk variasjon ........................................................................................................... 18
Statistiske metoder ............................................................................................................... 19
Demings metode ............................................................................................................... 19
Paret t-test ......................................................................................................................... 19
Grubbs test........................................................................................................................ 20
Verifisering........................................................................................................................... 21
Metode ...................................................................................................................................... 22
Riktighet CLINITUBES VS. SafeCLINITUBES ................................................................ 22
Holdbarhet SafeCLINITUBES ............................................................................................. 22
Ionisert calsium SSTTM vs. RST ........................................................................................... 23
Statistiske krav ..................................................................................................................... 23
Bias mellom CLINITUBES og SafeCLINITUBES ......................................................... 24
Holdbarhet for SafeCLINITUBES ................................................................................... 24
Bias mellom SSTTM- og RST-rør ..................................................................................... 24
Forventinger til resultat ........................................................................................................ 25
Brukervennlighet .................................................................................................................. 25
Resultater .................................................................................................................................. 26
CLINITUBES og SafeCLINITUBES .................................................................................. 26
pH ..................................................................................................................................... 26
pCO2 ................................................................................................................................. 28
pO2 .................................................................................................................................... 30
Holdbarhet ............................................................................................................................ 32
pH ..................................................................................................................................... 33
pCO2 ................................................................................................................................. 34
pO2 .................................................................................................................................... 35
SSTTM- og RST-rør .............................................................................................................. 37
D
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Ionisert calsium ................................................................................................................ 37
Diskusjon .................................................................................................................................. 39
CLINITUBES og SafeCLINITUBES .................................................................................. 39
Brukervennlighet for SafeCLINITUBES ............................................................................. 40
SSTTM og RST ...................................................................................................................... 41
Konklusjon ............................................................................................................................... 42
Kilder ........................................................................................................................................... I
Vedlegg .................................................................................................................................... III
Vedlegg 1 ............................................................................................................................. III
Vedlegg 2 ............................................................................................................................. IV
Vedlegg 3 .............................................................................................................................. V
E
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Innledning
Ved fagområdet for PNA og blodgass på Laboratoriemedisin ønsker de å gå over til å bruke
plastrørene SafeCLINITUBES til kapillær prøvetakning av blodgass. Dette er for å hindre
stikkskader, da de rørene som er i bruk nå er laget av glass. Analyttene som beskrives i denne
oppgaven er pH, pCO2, pO2, HCO3- og Base excess (cBase).
Fagområdet ønsker også å ta i bruk BD Vacutainer® Rapid Serum Tube for analysering av
ionisert calsium. Dette vil medføre i en raskere svartid på analysen. Dette gjelder prøver som
er bestilt som øyeblikkelig hjelp.
1
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Teori
Parametere
Blodgassparameterne som har blitt vektlagt i oppgaven inngår i ”blodgasspakken” til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Disse parameterne rekvireres oftest i
forbindelse med prøvetakingsrundene på sykehuset, og i akutte situasjoner. Disse består av
pH, pCO2, pO2, HCO-3 og base excess. I denne oppgaven har vi fokusert på pH, pCO2 og pO2.
I tillegg er analytten ionisert calsium (IonCa) inkludert ettersom det ble verifisert på BD
Vacutainer ® Rapid Serum Tubes (RST) for å undersøke om det lar seg analysere på disse
prøveglassene. Parameterne er forklart i egne avsnitt nedenfor.
pH
pH analyseres som en del av pasientens syre/base-status, og er et mål på konsentrasjonen av
H+-ioner i blodet. Ettersom pH er den negative logaritmen til konsentrasjonen av
hydrogeinioner, vil man ut fra pH kunne detektere grad av surhet i blodet. (1)
pH-endringer i blod er som regel forårsaket av respiratoriske og/eller metabolske tilstander,
der acidose skyldes for lav pH og alkalose skyldes for høy. Referanseområdet i kapillært og
arterielt blod er 7,37-7,45. pH-verdien benyttes først og fremst til diagnostikk av disse
tilstandene. Når pH er målt kan man utrede nærmere og finne ut om årsaken er respiratorisk
eller metabolsk.(2)
pCO2
pCO2 måles i trykk (p) og benyttes til diagnostisering av syre/baseforstyrrelser. Analytten
rekvireres ved mistanke om respirasjons- og sirkulasjonsforstyrrelser. Tilstander som kan
påvirke
karbondioksid
i
blodet
er
lungesykdommer
som
for
eksempel
kols,
respiratorbehandling eller oksygenbehandling og ved hjertestans. pCO2 produseres ved
intracellulære stoffskiftereaksjoner, og kroppen kvitter seg med dette ved å transportere CO2
til lungene slik at det pustes ut. (1)
Buffersystemet bufrer H+-ioner, og er svært viktig i forhold til opprettholdelse av normal pH i
kroppen. Ved økt mengde pCO2 vil buffersystemets effekt reduseres. Ved å analysere pCO2
2
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
kapillært eller arterielt vil denne effekten detekteres, og man får et mål på effekten til
intracellulærvæsken der bikarbonatbufferen utfører sin hovedfunksjon hos pasienter med
metabolsk acidose. (1)
Referanseområdet for pCO2 i arterielt og kapillært blod er 4,7-6,0 kPa (kilopascal). Høye
verdier indikerer respirasjonssvikt i forbindelse med alvorlig sykdom i lungene,
respiratorbehandling eller sirkulasjonsforstyrrelser. Det indikerer også kompensasjon for en
metabolsk alkalose ettersom CO2 er den respiratoriske komponenten som har sin funksjon i å
redusere pH-verdien. (3)
Lave verdier ses ved blant annet hyperventilering, leversvikt, feber og ved kompensasjon av
metabolsk acidose. (2)
pO2
pO2 måles, som pCO2, i trykk. pO2 er oksygenet som fraktes i blodet ubundet til hemoglobin.
Oksygentrykket i blod sørger for transport av oksygen til celler og vev. Redusert
oksygentilførsel til kroppen forårsaket av sykdomstilstander kan medføre at oksygentrykket
også synker betraktelig. Dette kan i verste fall føre til oksygenmangel, slik at oksygentrykket i
blodet under transport gjennom vev synker ned til alvorlige lave verdier (under 2,7 kPa). (1)
Oksygentrykk i arterieblod varierer ut fra oksygeninnhold i innåndet luft, pCO2 og H2O i
alveolene. pO2 sett i sammenheng med oksygentrykket i innåndingsluften gir derfor
avgjørende klinisk informasjon om lungefunksjon og sirkulasjonsforstyrrelser.(4)
Referanseområdet for pO2 i arterielt blod er 11,0-14,0 kPa. Det er anbefalt å benytte arterielt
blod da kapillære prøver kan gi falske høye verdier der det kreves hard klemming under
prøvetaking og det kommer luftbobler inn i kapillærrøret. (2) Referanseområdene som er satt
for blodgassparameterne er for arterielt blod, det er derfor dette som vil være mest
representativt.
Høye verdier vises ved kunstig oksygentilførsel og hyperventilering mens lave verdier vises
ved lungesykdommer og inhalering av oksygenfattig innåndingsluft.(4)
3
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Bikarbonat (𝐻𝐶𝑂 )
Bikarbonat er den mest sentrale ekstracellulære bufferen i blodet. Bikarbonat påvirkes både
av respiratoriske og metabolske forstyrrelser i kroppen, og er derfor en parameter som spiller
en betydelig rolle når syre/base-status skal utredes. (1)
Voksne produserer 20 000-25 000 mmol karbonsyre og 50-100 mmol ikke-flyktige syrer i
døgnet. Karbonsyre skilles ut via lungene i form av karbondioksid, mens ikke-flyktige syrer
skilles ut i urinen. (2) Ved fysisk trening vil andelen karbonsyre øke og medføre at pH i
blodet synker. Når dette skjer vil man automatisk begynne å puste dypere for å kvitte seg med
mer CO2 via lungene for å kompensere for pH-fallet. Dermed vil det dannes bikarbonat for å
gjøre blodet mer basisk, og oppnå normal pH igjen.(1)
Referanseområdet for arterielt og kapillært blod er 22-26 mmol/l. Verdien er beregnet ut fra
pCO2 og pH. Høye verdier forekommer ved metabolske acidoser og respiratoriske alkaloser
mens lave verdier vises ved metabolske acidoser og respiratoriske alkaloser. (2)
Base excess
Base excess (BE), eller cBase, er en kalkulert verdi som tilsvarer ”mengden sterk syre eller
sterk base som må tilsettes en liter av blodet ved pCO2 5,3 kPa og temperatur 37 °C for at pH
i plasma skal bli 7,40.” (5)
BE kan grovt beregnes ut fra følgende formel ved normal pCO2 (5,3 kPa):
BE (mmol/l) = pasientens målte HCO-3 – Normal HCO-3 (5)
Base excess benyttes for å undersøke om pasienten har baseoverskudd eller baseunderskudd i
forhold til normal konsentrasjon av bikarbonat i blodet, og analyseres ved utredning av
syre/base-forstyrrelser. BE er derfor et viktig mål på avvik i syre/base-verdier ved acidoser og
alkaloser. Etter analysering av pH blir det undersøkt om metabolsk eller respiratorisk
komponent medvirker i syre/base-endringen. (2)
BE lar seg påvirke i mindre grad av respirasjon enn bikarbonat og omtales av den grunn som
en metabolsk komponent. Positiv verdi for BE tilsvarer et baseoverskudd, og dermed
syreunderskudd. Negativ verdi tilsvarer baseunderskudd, og overskudd av syrer.(1)
4
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Referanseområdet hos både kvinner og menn er -3-3 mmol/l. Høye verdier vises ved
metabolsk alkalose og ved kompensasjon ved respiratorisk acidose mens lave verdier vises
ved matabolsk acidose og ved kompensasjon ved respiratorisk alkalose. (3)
Ionisert calsium
Ionisert calsium er andelen av calsium som sirkulerer fritt i plasma, uten å være bundet til
proteiner. Omtrent halvparten av calsium i blodet er ionisert, og er biologisk aktivt.
Konsentrasjonen reguleres i hovedsak av parathyroideahormon (PTH).(1)
Ionisert calsium analyseres i tilfeller der totalcalsium ikke forventes å gi pålitelige prøvesvar
for biologisk aktivt calsium. I slike tilfeller kan det blant annet dreie seg om syre/baseforstyrrelser, traume, infusjon av albumin eller store blodtransfusjoner. (1)
Syre/base-forstyrrelser påvirker andel ionisert calsium siden bindingen av calsium til albumin
påvirkes av pH. Ionisert calsium ved acidose vil derfor være økt. Siden totalcalsium i nevnte
tilfeller gir utilregnelige resultater er det svært viktig å analysere ionisert calsium slik at den
reelle konsentrasjonen blir målt.(1)
Referanseområdet er 1,10-1,34 mmol/l. Høye verdier påvises ved acidose eller økt mengde
PTH mens lave verdier blir påvist ved alkalose. Store mengder blodtransfusjoner gir også lave
verdier ettersom citrat i transfusjonsblodet binder calsium. Nyresvikt, pankreatitt og redusert
mengde PTH fører også til lavt nivå av ionisert calsium. (2)
5
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Radiometer ABL 835 FLEX
Syre-base-forstyrrelser er svært viktig å diagnostisere og kontrollere. Prøvemateriale som tas i
forbindelse med mistanke/kontroll av syre-base-forstyrrelser, har kort holdbarhet, og det er
dermed vanlig at ulike sykehusavdelinger har instrumenter som kan måle syre-baseparametere for å hurtig kunne behandle dersom dette er nødvendig.
Ved UNN Tromsø er det to blodgassinstrumenter av typen ABL 835 FLEX på
Laboratoriemedisin. Det er også plassert et slikt per avdeling på Medisinsk intensiv, Intensiv,
Oppvåkningen og i Akuttmottaket. Operasjon, lunge, nyfødt intensiv og føden har også
blodgassinstrument tilgjengelig, men denne er en mindre versjon som heter ABL 90 FLEX.
Instrumentoppbygning
Radiometer
ABL
835
FLEX illustreres på figur
1. Figuren illustrerer også
instrumentet uten panel.
Instrumentet
inneholder
en CD-ROM driver
eller USB-inngang hvor
data
kan
lagres,
programvare
installeres
kan
eller
USB-
utstyr kan tilkobles.
I Inlet module blir både
kapillære blodgassrør og
blodgassprøyter analysert.
På disse instrumentene er
det også en
modul som
blander blodgassprøytene
før analysering, slik at
Figur 1: Oppbygningen til Radiometer ABL 835 Flex. (6)
6
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
man sørger for at prøven er homogen. Blodgassprøytene inneholder en metallkule, og på
instrumentet er det en magnet som beveger seg slik at metallkulen blander prøven.
Ph/BG module måler pH og blodgassparametre som pO2, pCO2 og cCl-. El/Met module
analyserer elektrolytter og metabolitter; cCa2+, cK+, cNa+, cGlu og cLac. Met II module måler
kreatinin. Oximetry module er oksimetrimodulen, og måler hemoglobinderivatene.
Det er også plass til ulike bokser med løsninger; kalibreringsløsninger, vaskeløsning og
renseløsning. I AutoCheck modul er instrumentets kontroller plassert. Det er også ulike
pumper som transporterer løsninger gjennom systemet og ut i avfallsboksen.
De ulike modulene kan tilpasses etter behov. For eksempel dersom det ikke analyseres
kreatinin, er det ikke nødvendig å ha denne modulen. Elektrodesammensetningen er avhengig
av hvilke analyser som er tilgjengelig på andre instrumenter på laboratoriet, hvor mange
analyser som utføres o.l. Elektroder er kostbare, derfor må behovet på de respektive
avdelinger kartlegges, før det avgjøres hvilke elektroder avdelingen får ha.
Strekkoder på etiketter kan skannes inn ved hjelp av en strekkodeleser. Instrumentet kan
kobles opp, slik at prøveresultatene kan overføres til datamaskin, og legges ut i pasientens
elektroniske journal. Instrumentet har en innebygd skriver hvor resultater kan skrives ut, eller
mulighet for tilkobling av egen skriver som kan brukes til dette. Den har også en
berøringsskjerm hvor det er mulig å styre enheten, men det kan også tilkobles datamus og
tastatur dersom man ønsker dette i stedet for.
En funksjon ABL-blodgassinstrumentene til Radiometer har, er at de kan kobles til nettverket
slik at de kan styres eksternt. Dette er en stor fordel ved plassering av instrumentene ved ulike
avdelinger på sykehus, slik at det ikke er nødvendig å gå hele veien til instrumentet, dersom
det f.eks. bare trenger å kalibreres. Ved UNN Tromsø benyttes en PNA-funksjon som sørger
for daglig vedlikehold av instrumentene.
7
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Prinsipp
De tre ulike prinsippene potensiometri, amperiometri og oximetri blir tatt i bruk på
blodgassinstrumentet ABL 835. For amperiometrisk- og potensiometrisk måling benyttes
elektroder som er sensitive for analytten som måles. Elektoder er generelt bygd opp som en
elektrokjemisk celle. Denne har en anode og en katode som er i en væske. (1)
Potensiometri
Benyttes til å måle parametre som pH,
pCO2
og
elektrolytter
som
for
eksempel ionisert calsium, natrium o.l.
Instrumentet
registrerer
endring
i
potensial mellom to elektroder. En av
Figur 2: Generell oppbygning av potensiometrisk måling.(7)
elektrodene er en referanseelektrode
med kjent potensial og den andre er en
elektrode følsom for den ønskede måleparameteren. (7)
Prinsippet for måling potensiometrisk baserer seg på Nernst ligning. Endringen i potensialet
mellom de to elektodene, måles av voltmeteret, og noteres her som Etotal. På bakgrunn av
følgende formel, hvor vi ønsker å finne den ukjente
E
Eprøve. E
=E
ø
−
. Både Etotal og Ereferanseelektode er kjent, og vi kan regne ut potensialet kun for
ionet i prøven. Ut fra dette bestemmes aktiviteten til den ukjente analytten ved å benytte
Nernst ligning, som dermed blir som følger:
𝐸
ø
=𝐸 +
,
𝑙𝑜𝑔𝑄 (7, 8)
Hvor E0 er standardpotensialet, R er gasskonstanten, T er den absolutte temperaturen, n er
ladningen til ionet, F er Faradays konstant og Q er aktiviteten til ionet. (7) Alle de andre enn
aktiviteten til ionet vil da være kjent, og man kan ut fra dette beregne konsentrasjonen til den
ukjente i prøven i mmol/l.
8
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Referanseelektrode
Denne elektroden må være stabil, og ha et konstant potensial. Elektroden består av en
sølvmålestang belagt med AgCl, mens elektrolyttløsningen består av 4M natriumformiat
justert med hydrogenklorid (HCl) til pH 5,5.(7) Referanseelektroden benyttes både til måling
av pH og elektrolytter. Likevektsligningene som benyttes til å lage det konstante potensialet i
referanseelektroden er som følger:
AgCl ↔ Ag + Cl
Ag + e ↔ Ag
pH-elektrode
Består av sølv/sølvkloridstang i en bufferløsning. På tuppen av elektroden er det en
glassmembran som er sensitiv for pH. Denne membranen er i kontakt med blodet. H+-ioner i
prøven vil føre til at det dannes et potensiale mellom bufferen i elektroden og prøveløsningen.
Dette potensialet vil være proporsjonal med forskjellen i konsentrasjon av H+ mellom den
ukjente prøven og bufferløsningen i elektroden. (1)
pCO2-elektrode
Elektroden måler trykket av det fysikalsk løste CO2. Dette CO2 utgjør ca 5% av total CO2 i
blodet. pCO2-elektroden er en kombinert pH-
og referanseelektrode. Elektoden har en
gasspermeabel membran, som slipper gjennom CO2, O2 og N2. CO2 vil deretter diffundere
gjennom et tynt lag av bikarbonat, som benyttes som elektrolytt. Karbonsyre dannes på grunn
av dette, som dissosierer til H+ ogHCO . (7) Denne dannelsen av H+-ioner, fører til pHendring i bikarbonatløsningen, som deretter blir detektert av en pH-elektrode som forklart i
forrige avsnitt, og vil være proporsjonal med mengde pCO2.
Elektrolyttelektroder
Elektrolyttelektrodene er ionselektive elektroder (ISE). Ca2+-elektroden inneholder en
elektrolyttvæske med en kjent konsentrasjon av calsiumioner. Membranen består av PVC og
cellofan, og når prøven sendes gjennom instrumentet, og kommer i kontakt med membranen
vil det oppstå et potensial over membranen avhengig av konsentrasjonen i prøven. (7)
9
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Amperiometri
Benyttes til å måle parametre som pO2, glukose, laktat, kreatinin. Elektroden består av
elektrolyttløsning med en anode og katode. Mellom disse er det påsatt en konstant spenning,
samt et amperemeter som måler elektronomløpet. Ved måling av O 2 vil det være en
semipermeabel membran som slipper gjennom O2 – men også andre gasser. (1) Kun O2 blir
redusert ved katoden. Elektroner beveger seg fra anodeoverflaten til katodeoverflaten for at
O2 skal kunne bli redusert.
pO2-elektrode
Denne elektroden måler trykket av det fysikalsk løste O2. O2-molekyler vil diffundere fra
prøven over en gasspermeabel membran inn i elektrolytten. Her vil den komme i kontakt med
en platinakatode. Elektroner vil bli dratt over fra sølvanoden til platinakatoden for å kunne
redusere O2. Mellom anoden og katoden er det påsatt en konstant spenning, samt et
amperemeter som måler strømstyrken/elektroner som vandrer mellom anoden og katoden.
Denne strømstyrken som måles, vil ha sammenheng med mengde O2 som reduseres ved
katoden, og dermed også mengde O2 i prøven.
Oximetri
Benyttes til å måle de ulike hemoglobinderivatene. Total hemoglobin, saturasjonen av O2,
fraksjonen av O2Hb, COHb, MetHb og HHb er noen av derivatene som måles og beregnes av
blodgassinstrumentets oximetrimodul. Hemoglobin befinner seg i blodets erytrocytter, og
disse må dermed hemolyseres for å kunne måle hemoglobinderivatene. Etter hemolysering
måles prøveløsningen spektrofotometrisk på 128 bølgelengder, og ut fra derivatenes ulike
molare absorptivitet beregnes konsentrasjonen av disse, noen i forhold til den totale
hemoglobinkonsentrasjonen i prøven. (7)
10
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Andre blodgassparametre
Parameterne bikarbonat ( HCO ) og Base Excess blir kalkulert av ABL 835 FLEX.
Bikarbonatkonsentrasjonen blir beregnet basert på Henderson-Hasselbalch likning, når pCO2
og pH er kjent. (1) Base excess blir beregnet basert på pCO2, pH og hemoglobin.
Henderson-Hasselbalch likning:
CO + H O ↔ H CO ↔ H + HCO
Omgjort, logaritmisk form
pH = pK(H CO ) + log
×
(1, 9)
k er løselighetskoeffisienten for CO2 i plasma, pK er dissosiasjonskonstanten for H2CO3. pH
og pCO2 er som nevnt kjent. På bakgrunn av dette kan konsentrasjonen til bikarbonat
utregnes.
Kalibrering
Hensikten med å kalibrere er å sikre at analysene til enhver tid gir ut optimale svar og at
analyseresultat på pasientprøve gir det samme analyseresultatet uavhengig av reagens og
instrument. Det gjøres også for å sikre at rutinemetoden gir resultater sammenlignbare med
resultater oppnådd med referansemetoden eller er sporbart tilbake til standarder, så nært SIenheten det er mulig å komme. SI står for Système International d’Unités, og er et internasjonalt enhetssystem som beskriver mål og vekt. (10)
Kalibrering på ABL 835 FLEX blir gjort med kalibreringsløsninger eller en gassmiks. Disse
inneholder analytter i kjente mengder, instrumentet justerer seg gjennom måling av analyttene.
Kalibreringer må gjøres ofte på blodgassinstrumenter, siden det er kjent at elektrodene endrer
seg over tid på grunn av dannelse av proteinlag eller utslitte membraner, eller gamle
elektroder.(7) Det er mulig å stille inn instrumentet, slik at det gjør 1- eller 2punktskalibreringer i den hyppigheten man ønsker, men produsenten har også en anbefalt
hyppighet av kalibrering.
Kalibreringslinjen er ikke lik for de ulike elektrodene. Ved 2-punkskalibreringer beregnes
denne linjen på bakgrunn av målt potensial for analytten på to konsentrasjoner.
Kalibreringslinjen sammenlignes deretter med en teoretisk kalibreringslinje. Sensitiviteten til
elektroden kan derav avgjøres dersom den teoretiske elektroden anslås til å ha en sensitivitet
11
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
på 100 %. Ved 1-punktskalibreringer måles potensialet kun på en konsentrasjon, og
kalibreringslinjen kan beregnes ved å beholde stigningstallet fra forrige 2-punktskalibrering.
Hemoglobinderivatene kalibreres ved en hemoglobinkalibrator, som kalibrerer instrumentets
spektrofotometer.(7)
Kvalitetskontroll
Kvalitetskontroller brukes som en del av kvalitetssikringen av rutinen. God kvalitet i form av
korrekte analysesvar er målet med bruk av kvalitetskontroller. Vi har to ulike typer
kvalitetskontroller; interne og eksterne. De interne kvalitetskontrollene har en kjent fasit, og
analyseres som en vanlig prøve. Kvalitetskontroller benyttes til å kontrollere reagens og evt.
instrument. Kontrollmaterialer kan være egenproduserte eller de kan kjøpes fra en produsent.
Ekstern kvalitetskontroll
Eksterne kvalitetskontroller blir tilsendt fra tredjepart. Disse kontrollene har fasit, men den er
ikke kjent av laboratoriet som analyserer den. Laboratoriets resultater blir sammenlignet med
resultatene til andre laboratorier som analyserer samme kontroll. På UNN benyttes eksterne
kontroller fra LabQuality til blodgasspakken (pH, pO2, pCO2, HCO
og base excess),
elektrolytter samt ionisert calsium.
Intern kvalitetskontroll
Hensikten med å benytte en intern kvalitetskontroll, er å undersøke at analysen har god
riktighet og presisjon, og om pasientsvarene gjennomført på instrumentet kan godkjennes.
(11) Kvalitetskontroll gjennomføres også for å kontrollere kalibreringen, slik at det er sikret at
denne er utført korrekt, i og med at resultat av kalibrering brukes for å beregne pasientsvar.
ABL 835 FLEX benytter kontroller i fire nivåer. Disse er produsert av Radiometer. De kalles
AutoCheck-kontroller, og det er en egen plass til disse kontrollampullene i instrumentet.
Ulike lotnummer har ulik verdi for fasit på kontrollene. All denne informasjonen får
instrumentet fra strekkoden når kontrollen benyttes. Optimalt skal interne kontroller ikke
være fra samme produsent som instrumentet, men dette er dessverre ikke mulig ved blodgass.
Det som kan fungere som kontroller for blodgass, er tonometrikontroller. Disse er vanskelige
å få tak i. Radiometer oppgir middelverdi for kontrollen, og ved analysering av kontrollen
skal være innenfor grenseverdiene: middelverdi ± 2 standardavvik. (6)
12
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Instrumentelle feilkilder
En svært vanlig feilkilde på blodgassinstrumenter er at det dannes et proteinbelegg på
elektrodemembranene. (1) Det er også mye annet som kan skje med instrumentet under
analysering. Slanger som transporterer prøvemateriale og ulike løsninger kan løsne, slik at det
blir lekkasje. Nålene som pipetterer prøvemateriale fra blodgassprøyter eller kapillærrør kan
gå tett, eller bøyes, slik at det ikke blir tatt opp nok prøvemateriale.
Det kan også skje feil under kalibrering, slik at målte parametere ikke er korrekte. Dette blir
oppdaget av instrumentet, på grunn av at kalibreringslinjen blir sammenlignet med den
teoretiske kalibreringslinjen, og det da vil bli et stort avvik fra denne. Under rensingen av
systemet etter analysering, kan det skje feil. Dette kan være fordi det ikke blir renset godt nok,
koagel har satt seg fast eller lignende. Dette kan føre til feil analyseresultat.
Under analysering av pasientprøven, er det svært viktig at instrumentet sender svar på prøver
over til den elektroniske journalen. Grunnen til dette kan være en tilkoblingsfeil. Det kan også
skje feil ved analysering av kvalitetskontroller. Dette kan skje f.eks. når kalibreringen ikke har
vært helt optimal eller at det er proteinbelegg på elektrodemembraner, og målte verdier på
kontrollene kommer utenfor. Det som kan gjøres da, er enten å analysere kontrollen på nytt
eller starte ny kalibrering. Proteinfjerning kan også gjøres i forkant av ny kalibrering. Feil
temperatur i instrumentet kan også føre til feil analyseresultat. Spesielt pH er en parameter
som er sensitiv for temperatursvingninger. (6)
Det er svært viktig å sjekke prøvene, så fremst det er mulig, for at det ikke er koagel i dem.
Koagel kan legge seg på membranene til elektrodene, og dermed føre til at prøveresultatene
ikke blir korrekte. Dekontaminering er anbefalt å gjøre en gang i måneden. (7) Ved
dekontaminering desinfiseres de deler av instrumentet som er i kontakt med prøvemateriale.
Dekontamineringsvæsken kan føre til at enkelte elektroder blir ødelagt, derfor må disse
elektrodene fjernes før programmet utføres. Hvis dette blir glemt av, kan elektrodene
ødelegges, og dermed gi feil prøveresultat.
13
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Interferens
Radiometer har selv gjort interferenstester for å detektere hvilke substanser som interferer
med parameterne. (7) O2-elektroden får nedsatt sensitivitet dersom halotan finnes i prøven.
Halotan brukes ofte i forbindelse med narkose. Intralipid vil kunne ha innvirkning på pH,
over en endelig konsentrasjon på 1,2 %. Konsentrasjonen av Cl- vil bli påvirket av Br-- I-- og
ClO - og salisylsyrekonsentrasjonen.
Tonometri
Som kontroll til blodgass kan det benyttes tonometrikontroller. Disse inneholder ingen
humanbaserte materialer, og brukes for å undersøke et instruments eller et utstyrs analytiske
prestasjon ettersom kontrollen har kjente konsentrasjoner. (12)
Tonocheck er en bufret hemoglobinløsning uten erytrocytter som består av elektrolyttene
natrium, kalium, kalsium og klorid. Den inneholder i tillegg glukose og laktat. Før bruk må
kontrolløsningen tilsettes korrekt blandede gasser med innhold av CO2, O2 og N2 for å kunne
gi korrekte kontrollnivåer for pH pCO2, pO2 og O2Hb. (12)
14
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Prøverør
CLINITUBES
I forsøket ble det benyttet kapillærrør produsert av Radiometer. Rørene som ble benyttet var
CLINITUBES, som er av glass og SafeCLINITUBES som er av plast. Begge rørene har et
volum på 125 µl. SafeCLINITUBES er noe lengre enn CLINITUBES på grunn av en mindre
diameter inni røret. Dette vises på figur 3.
Figur 3. Lengdeforskjell på SafeCLINITUBES (øverst) og CLINITUBES (nederst). Egen illustrasjon.
Begge rørene har en innside som består av fullbalansert heparin 70 IU/ml. Heparin er en
antikoagulant som binder positivt ladde elektrolytter, for eksempel Na+, K+ og Ca2+. Dersom
heparintilsetning i kapillærrør ikke er elektrolyttbalansert, kan det føre til feil i
elektrolyttkonsentrasjonen ved analysering. (13)
I CLINITUBES og SafeCLINITUBES er innsiden preheparinisert med elektrolyttbalansert
heparin i tørrstofform. Dette gjør at det ikke forekommer noen negativ bias på
elektrolyttsvarene, i tillegg til at risikoen for koagel reduseres. (14)
BD Vacutainer ® Rapid Serum Tube
Dette er et blodprøverør i plast som rommer 5 ml blod. I bunnen av glasset finnes en gel. Ved
sentrifugering vandrer gelen opp i røret og separerer serum fra de andre blodkomponentene.
Røret er tilsatt trombin, noe som gjør at koaguleringstiden reduseres fra 30 min, til 5 min. (15)
Trombin (faktor IIa) er den aktiverte formen av koagulasjonsfaktoren protrombin (faktor II). I
koagulasjonskaskaden er det trombin som spalter fibrin til fibrinpolymer og kryssbundet
fibrin. (16)
15
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Ved Laboratoriemedisin på UNN benyttes disse rørene ved blodprøvetakning som
øyeblikkelig hjelp. På grunn av den korte koaguleringstiden, kan prøvematerialet analyseres
raskere, og rekvirenten får raskere svar.
BD Vacutainer ® Serum Separation Tube
Dette er et blodprøverør i plast som rommer 3,5 ml blod. I dette røret finnes det også en
separasjonsgel, som vandrer opp i røret ved sentrifugering. Dette røret har en koagulasjonstid
på 30 minutter.
Innsiden av røret er dekket med silikon og silicapartikler. Denne tilsetningen er med på å
fremskynde koagulasjonsprosessen. Prosessen starter i det blodet kommer i kontakt med
innsiden av røret. Silikonbelegget hindrer at erytrocytter fester seg til veggen i glasset, slik at
hemolyse unngås. (17)
16
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Forhold som påvirker analysesvaret
Fra en prøve rekvireres og til svar foreligger, utføres det flere prosesser der det potensielt kan
skje feil. Dette kan i varierende grad påvirke analysesvaret. Det er viktig å være klar over
hvilke forhold og feilkilder som finnes, slik at man kan eliminere disse underveis i prosessen.
Preanalytiske forhold
Preanalytiske forhold er alt som skjer fra prøven er rekvirert, og til den er klar for å
analyseres. De fleste feilkilder som oppstår i en analyseprosess, er preanalytiske.
Preanalytiske feil kan skje når en lege rekvirerer en prøve, når prøvetakeren velger ut de
glassene som skal benyttes, under selve prøvetakningen og når prøven oppbevares og sendes
etter prøvetakning. Det er viktig at man har klare prosedyrer for hvordan en prøvetakning skal
foregå, slik at de preanalytiske forholdene blir mest mulig lik for alle. (18)
For kapillærprøver som skal analyseres på ABL 835 Flex, er det svært viktig med gode
preanalytiske forhold. Luft i prøven, koagel, og uhomogent prøvemateriale er faktorer som
har innvirkning på analysesvaret. Disse faktorene kan også føre til at instrumentet ikke kan
analyser prøven, og prøven må dermed tas på nytt. Andre preanalytiske forhold som har
innvirkning på prøveresultatet er klemming ved prøvetakning. Dersom man klemmer mye
rundt stikkstedet vil dette føre til at erytrocyttene hemolyseres og intracellulære komponenter
blir falskt forhøyet. (1)
Analytiske forhold
Analytiske forhold er det som skjer med prøven under selve analyseringen, fra prøven settes
inn i instrumentet og til et svar foreligger. I dagens laboratorier brukes det ofte automatiserte
instrumenter for analysering av pasientprøver. Man må da kunne stole på at instrumentet er
pålitelig og gir korrekte svar. For å sikre dette benytter man kontroller og kalibratorer for å
forsikre seg om at instrumentet gir riktige svar. (1, 11)
Eksempler på hendelser som kan oppstå under analysering er at det er koagel i prøven, at
instrumentet suger inn luft eller ikke suger inn tilstrekkelig mengde prøvemateriale.
Analytiske feilkilder på ABL 835 Flex kan for eksempel være gamle membraner eller
proteinbelegg på membranene.
17
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Postanalytiske forhold
Postanalytiske forhold er det som skjer etter at prøven har blitt analysert i instrumentet. Dette
innebærer alt fra svarrapportering til rekvirent og rekvirentens tolkning av analysesvar og
eventuelt igangsetting av behandling. Til daglig brukes digitale systemer for å sende svar til
rekvirenten, men enkelte prøvesvar legges inn manuelt og dette øker risikoen for at det skjer
noe feil. På Laboratoriemedisin skal manuell svarutgivelse kontrolleres av to bioingeniører,
slik at feilpunching minimeres.
Biologisk variasjon
I tillegg til analytisk variasjon finnes det også biologisk variasjon. Dette er normale
fysiologiske svingninger i konsentrasjonen av komponenter i blod og urin. (18)
Biologisk variasjon kan deles i interindividuell variasjon (CVW) og intra-individuell variasjon
(CVb). Den interindividuelle variasjonen ses i et individ over tid, og intra-individuell
variasjon ses mellom individer. (11) Biologisk variasjon skyldes blant annet alder, kjønn,
etnisitet, genetiske faktorer og kroppsvekt. Dette er faktorer det er vanskelig å kontrollere og
standardisere. Andre faktorer som lettere kan standardiseres er kosthold, fysisk aktivitet, og
kroppsstilling under prøvetakning. (18)
18
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Statistiske metoder
Statistiske metoder har vært benyttet i oppgaven for å finne avvikende verdier. De har også
vært brukt som verktøy i verifiseringene for å avgjøre om forskjellene mellom verdiene er
signifikante eller ikke. Dette er avgjørende for vurderingen om SafeCLINITUBES kan byttes
ut med CLINITUBES for blodgassparametere, samt om RST-rør kan erstatte SSTTM-rør for
analysering av ionisert calsium. Da det ikke kan være signifikant forskjell mellom
prøvesvarene for at dette skal la seg gjøre, er det viktig å benytte følgende statistiske metoder.
Demings metode
Demings er en regresjonsmetode som har stor nytteverdi ved sammenlikning av analytisk
utstyr og metoder. Demings er et alternativ til minste kvadraters metode, og tillater variasjon
både for x-verdien og y-verdien. At regresjonen er vektet vil si at noen punkter er av større
betydning enn andre, dette som følge av at usikkerheten er mindre i bestemte områder. (11)
Ved bruk av minste kvadraters metode utledes linja som gir den minste verdien av
kvadratenes sum av avstanden i y-retning mellom punktene og linja. Derfor betraktes xvariabelen som sikker, siden avvikene ligger i y-verdien. Ved Demings metode utledes
derimot den linja som gir den minste verdien av den korteste avstanden mellom punktene og
linja. Til forskjell for minste kvadraters metode antar man at usikkerhetene ved Demings gir
avvik både i x- og y-verdien, og at de som følge av dette fordeles på variablene. (11)
Paret t-test
Ved t-test kan man sammenlikne to ulike metoder, eller i dette tilfellet, ulike kapillærrør og
prøveglass. At testen er paret vil si at to avhengige tallgrupper testes, og det undersøkes om
middelverdiene av differansene for alle pasientprøvene er forskjellige fra null. Det ideelle vil
være å få like resultater for både RST- og SSTTM-rør og for SafeCLINITUBES og
CLINITUBES. Paret t-test er derfor et viktig hjelpemiddel ved verifisering for å finne ut om
det er signifikant forskjell mellom prøverørene på grunnlag av pasientdataene som analyseres
parallelt på begge glass/rør. (11)
19
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Først beregnes differansen mellom resultatene. Deretter finner man differansenes middelverdi
og standardavvik. Disse verdiene settes inn i følgende formel:
× √
teks=
(11)
n= antall målinger som er utført.
T-testen resulterer i en t-verdi som slås opp i en t-tabell. Dermed utledes en p-verdi som
uttrykker sannsynligheten for at forskjellen i de to datasettene skyldes tilfeldigheter. Det vil si
at
nullhypotesen er
sann, og det
ikke
foreligger
signifikant
forskjell
mellom
prøveglassene/rørene. Dersom p < 0,05 forkastes nullhypotesen, og det er sannsynlig at
forskjellene i resultatene ikke skyldes tilfeldigheter. Jo mindre p-verdien er, jo sikrere er det at
ulikhetene ikke skyldes tilfeldigheter. (11)
Grubbs test
Grubbs test benyttes for å studere verdier som avviker urimelig mye fra forventet verdi.
Dersom årsaken til avviket er ukjent er det grunn til å undersøke dette nærmere. Dersom man
skal beregne sannsynligheten for at en avviker kan avvike så mye som den har gjort, kan
Grubbs test benyttes med forutsetning at fordelingen er gaussisk. Først må z-verdien
beregnes. (11) Dette gjøres ved hjelp av formelen under:
z=
(11)
Beregninger som er gjort i denne oppgaven er utført i regneprogrammet excel. Når z-verdien
er utregnet blir den sammenlignet med en tabellverdi som baseres på z-tabellen. Dermed
finner man p-verdien, altså sannsynligheten for at en verdi kan avvike så mye som den har
gjort. Dersom p-verdien < 0,05 vil det si at sannsynligheten for at verdien avviker så mye fra
de andre resultatene er under 5 %. Dersom sannsynligheten er så liten, kan det vurderes om
avvikeren skal fjernes. (11)
20
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Grubbs test er som beskrevet et hjelpemiddel dersom man ønsker å stryke avvikere, slik at
man får en bedre framstilling av resultatene. Det er likevel viktig å ta i betrakting at fjerning
av avvikende verdier kan påvirke helheten i stor grad. Det kan påvirke middelverdi og
redusere standardavviket slik at feilgrenser påvirkes. (11)
Verifisering
Verifisering går ut på å dokumentere at en allerede validert metode fungerer i eget
laboratorium. Validering av en metode er allerede gjort hos produsenten. Dette gjøres for å se
om metoden egner seg til det formålet den er ment å brukes til. Selv om kravene tilfredsstilles
fra produsentens side, er det viktig å utføre verifisering i eget laboratorium. (19)
21
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Metode
Riktighet CLINITUBES VS. SafeCLINITUBES
Prøvene ble tatt av frivillige som jobber på Laboratoriemedisin, og studenter ved UiT. Av
hver frivillig ble det tatt blod til å fylle en CLINITUBES og en safeCLINITUBES.
Prøvevolumet er 125 µl i hvert rør. Prøvene ble tatt kapillært. Det ble tatt 25 sett med prøver
fordelt på 22 frivillige.
CLINITUBES ble analysert først, og SafeCLINITUBES umiddelbart etterpå. Det tar ca tre
minutter fra den første prøven analyseres til instrumentet er klart til å analysere neste prøve.
Holdbarhet SafeCLINITUBES
Til holdbarhetsforsøket benyttet vi tonometrikontroller, TONOCheck Hb L3. Kontrollene
produseres av LABCheck of Sweden. Det ble benyttet 4 ampuller av TONOCheck Hb L3.
Disse ble mettet med gass slik at vi har en kjent konsentrasjon av pO2 og pCO2 i prøven.
Gassen besto av 5,62 % O2 og 2,81 % CO2. For å regne ut konsentrasjonen av pO2 og pCO2 i
tonometrikontrollen, benyttet vi denne formelen (12):
pO2 (eller pCO2) i kPa = (BP – 6,3) ∙ % i O2 (eller CO2)
BP er det barometriske trykket i omgivelsene. Dette ble lest av på instrumentet til å være
102,5 kPa. 6,3 er luftfuktigheten ved 37 °C. Vi setter inn våre tall i formelen:
pO2 = (102,5 kPa – 6,3) ∙ 0,0562 = 5,41 kPa
pCO2 = (102,5 kPa – 6,3) ∙ 0,0281 = 2,70 kPa
Det ble analysert 12 sett med tre prøverør i hvert sett. Prøvevolumet er 125 µl x 3.
Hvert sett består av tre prøver. Den første prøven ble analysert umiddelbart etter at
SafeCLINITUBES ble fylt. Den neste ble analysert etter 10 minutter, og den siste ble
analysert 30 minutter etter at SafeCLINITUBES ble fylt. Det ble benyttet tidsskjema og
stoppeklokke for å holde orden i når prøvene skulle analyseres.
22
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Tabell 1: Oversikt over LOT-nummer på blodgassrør og kontroll brukt til verifisering av SafeCLINITUBES.
Riktighet
Holdbarhet
Navn
SafeCLINITUBES
CLINITUBES
TONOCheck Hb L3
Lot nummer
R0437
R0952
4069413
Ionisert calsium SSTTM vs. RST
Prøvene ble samlet inn i prøvetakingsenheten på UNN i løpet av to dager. Hos pasienter der
det var bestilt ionisert calsium, ble det tatt et ekstra RST-rør etter muntlig samtykke fra
pasienten. Det ble samlet inn 38 par med prøver. Prøvene ble tatt venøst.
På grunn av forskjellig koaguleringstid var RST-røret klar til analysering tidligere enn
SSTTM-røret. Vi ventet likevel til begge rørene var klare før de ble analysert. SSTTM-røret ble
analysert først og RST-røret like etterpå. Vi benyttet to forskjellige instrumenter til
analyseringen, men hvert par ble analysert på samme instrument. Analyseringen ble utført på
to ulike dager, men samme dag som prøvene ble tatt.
Statistiske krav
Tabell 2: Oversikt over instrumentets variasjonskoeffisient og Westgards krav basert på biologi til parametrene.
* På grunn av at Base Excess og HCO3- er verdier som beregnes på bakgrunn av pH og pCO2, så finnes det ikke en egen CV
for disse på instrumentet.
**Benytter Westgards krav for pCO2 for pO2 på grunn av at det ikke eksisterer krav for pO2 fra Westgard.
Westgards krav
Analytt
Instrumentets CV
CVw (%)
CVb (%)
Siste måned (%)
pH
0,012
3,5
2,0
pCO2
0,56
4,8
5,3
pO2
0,88
4,8**
5,3**
IonCa
0,45
1,7
1,9
Vi benytter regneark laget av Norsk Klinisk-Kjemisk Kvalitetskontroll (NKK) til beregninger
av Demings vektet regresjon.
23
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Bias mellom CLINITUBES og SafeCLINITUBES
pH
Westgards krav basert på biologi for pH viser at B <1,0 % og CVW <3,5 %. (20) CV for pH
satt av Laboratoriemedisin ved UNN er <2 % (21)
Referanseområde: 7,37 - 7,45 (21)
pCO2
Westgards krav basert på biologi for pCO2 viser at B <1,8 % og CVW <4,8 %. (20) CV for
pCO2 satt av Laboratoriemedisin ved UNN er <2 % (21)
Referanseområde: 4,7 – 6,0 kPa (21)
pO2
Westgards krav basert på biologi for pO2 er ikke kjent, benytter derfor krav for pCO2. B<1,8
% og CVw <4,8 %. (20) CV for pO2 satt av Laboratoriemedisin ved UNN er <2 % (21)
Referanseområde: 11,0 – 14,0 kPa (21)
Holdbarhet for SafeCLINITUBES
For å beregne minimale, ønskelige og optimale krav til riktighet i holdbarhetsforsøket,
benyttet vi denne formelen:
B<F∙
(𝐶𝑉𝑤 + 𝐶𝑉𝑏 )
Optimalt: F = 0,125
Ønskelig: F = 0,250
Minimalt: F = 0,375 (11, 19)
Bias mellom SSTTM- og RST-rør
Ionisert calsium
Westgards krav basert på biologi for ionisert calsium viser at B <0,6 % og CVW <1,7 %. (20)
CV for ionisert calsium satt av Laboratoriemedisin ved UNN er <3 % (21)
Referanseområde: 1,10 – 1,34 mmol/l (21)
24
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Forventinger til resultat
Vi forventer at svarene på SafeCLINITUBES skal avvike noe fra CLINITUBES. Dette er
fordi gassene i blodet kan diffundere gjennom plasten, noe som forekommer i mindre grad i
CLINITUBES. pCO2 og spesielt pO2 er to av analyttene vi tror er mest avvikende. O2 kan
diffundere inn i SafeCLINITUBES på grunn av at røret er laget av plast.
Brukervennlighet
Som nevnt tidligere er det mulig å bruke rør av glass og av plast til å ta kapillære
blodgassprøver på pasient. Tidligere har det vært benyttet CLINITUBES ved UNN, men de
ønsker å gå over til SafeCLINITUBES av plast for å forhindre stikkskader. Produsenten av
kapillærrør som er benyttet i denne bacheloroppgaven, Radiometer, har beskrevet
SafeCLINITUBES på følgende måte:
”SafeCLINITUBE kapillærrør eliminerer risikoen for operatør-/pasientskade som
forårsaket av ødeleggelse. (...) SafeCLINITUBE kapillærrør er produsert i 100 %
miljøvennlig plast” (23)
25
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Resultater
CLINITUBES og SafeCLINITUBES
Tabell 3: Resultater fra riktighetsforsøk for SafeCLINITUBES. Referanseområdets nedre- og øvre grense er benyttet til
nedre- og øvre område for beregning av avvik i prosent.
Avvik i nedre
Avvik i øvre
Parameter
Referanseområde
Bias (%)
CVW (%)
område (%)
område (%)
pH
7,37-7,45
1,0
3,5
0,14 (↓)
0,27 (↓)
pCO2
4,7-6,0 kPa
1,8
4,8
4,9 (↑)
2,16 (↑)
pO2
11,0-14,0 kPa
1,8
4,8
11,8 (↓)
16,2 (↓)
IonCa
1,10-1,34 mmol/l
0,6
1,7
0,9 (↓)
0,7 (↓)
pH
Det er benyttet Grubbs test for å finne eventuelle avvikere. P-verdien sier oss at det er 0,02 %
sjanse for at en verdi avviker så mye, og verdien blir derfor strøket.
Demings vektet regresjon gir da y = 0,9594x + 0,287.
Dette gir et avvik på -0,01 i det nedre området, og -0,02 i det øvre området.
I det nedre området gir SafeCLINITUBES 0,14 % lavere svar enn CLINITUBES, og i det
øvre området gir SafeCLINITUBES 0,27 % lavere svar enn CLINITUBES.
26
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Tabell 4: Alle resultater for pH i riktighetsforsøk.
Nr.
CLINITUBES
SafeCLINITUBES
Nr
CLINITUBES
SafeCLINITUBES
1
7,446
7,429 13
7,420
7,420
2
7,461
7,449 14
7,432
7,423
3
7,457
7,444 15
7,467
7,449
4
7,438
7,413 16
7,376
7,366
5
7,231
7,220 17
7,409
7,399
6
7,443
7,421 18
7,430
7,412
7
7,402
7,390 19
7,432
7,428
8
7,419
7,404 20
7,429
7,405
9
7,459
7,428 21
7,432
7,419
10
7,410
7,386 22
7,417
7,412
11
7,426
7,414 23
7,492
7,461
12
7,414
7,403 24
7,425
7,429
Spredningsdiagram pH
CLINITUBES VS. SafeCLINITUBES
7,500
SafeCLINITUBES
7,450
7,400
7,350
7,300
7,250
7,200
7,200
7,250
7,300
7,350
7,400
7,450
7,500
7,550
CLINITUBES
Figur 4: Spredningsdiagram for pH
27
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Differansediagram pH
CLINITUBES VS. SafeCLINITUBES
0,035
CLINITUBES - SafeCLINITUBES
0,030
0,025
0,020
0,015
0,010
0,005
0,000
7,2
7,25
7,3
7,35
7,4
7,45
7,5
-0,005
-0,010
(CLINITUBES + SafeCLINITUBES)/2
Figur 5: Differansediagram pH
pCO2
Tabell 5: Alle resultater for pCO2 i riktighetsforsøk. Alle verdier oppgis i kPa.
Nummer CLINITUBES
SafeCLINITUBES
Nummer
CLINITUBES
SafeCLINITUBES
1
4,48
4,69
13
5,22
5,07
2
4,30
4,41
14
5,37
5,53
3
4,53
4,73
15
4,16
4,31
4
3,65
3,89
16
5,17
5,34
5
3,81
4,36
17
5,58
5,67
6
4,63
5,03
18
5,10
5,44
7
5,34
5,45
19
4,72
4,83
8
4,77
5,00
20
4,65
5,10
9
5,03
5,47
21
5,17
5,37
10
4,68
5,20
22
4,76
4,75
11
5,61
5,77
23
3,99
4,31
12
5,40
5,65
24
5,03
5,04
28
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Grubbs test ble gjort for å finne avviker. Det er 0,28 % sjanse for at en verdi kan avvike så
mye som den har gjort, og den har derfor blitt strøket fra resultattabellen. Demings vektet
regresjonslinje blir dermed y= 0,9279x+0,565. Det gir et avvik på 0,23 i nedre område (4,7
kPa) og 0,13 i øvre område (6,0 kPa). I nedre område tilsvarer dette et avvik på 4,9 %, mens
det i øvre område tilsvarer 2,16 %. Sprednings- og differansediagram for resultatene er tatt
med på neste side.
Spredningsdiagram pCO2
CLINITUBES VS. SafeCLINITUBES
CLINITUBES - SafeCLINITUBES (kPa)
7
6
5
4
3
2
1
0
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
(CLINITUBES + SafeCLINITUBES)/2 (kPa)
Figur 6: Spredningsdiagram pCO2
29
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Differansediagram pCO2
CLINITUBES VS. SafeCLINITUBES
7
SafeCLINITUBES (kPa)
6
5
4
3
2
1
0
3,5
4
4,5
5
5,5
6
CLINITUBES (kPa)
Figur 7: Differansediagram pCO2
pO2
Tabell 6: Resultater for pO2 riktighetsforsøk. Alle resultater oppgitt i kPa.
Nummer CLINITUBES
SafeCLINITUBES
Nummer
CLINITUBES
SafeCLINITUBES
1
11,40
9,32
13
9,88
7,11
2
12,00
11,00
14
7,94
9,52
3
8,77
8,05
15
9,96
8,04
4
12,60
10,10
16
10,90
9,46
5
14,20
13,00
17
10,80
9,42
6
10,70
8,39
18
11,20
9,81
7
10,00
9,10
19
11,70
8,77
8
9,94
7,01
20
6,62
7,46
9
11,60
9,77
21
11,10
10,40
10
10,20
9,95
22
9,55
9,86
11
10,80
9,78
23
7,19
6,88
12
8,89
9,75
24
9,51
9,65
30
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Grubbs test på avviker utført. Det er 0,62 % sannsynlig at en verdi avviker så mye som denne
gjør, derfor blir verdien strøket.
Demings vektet regresjonslinje gir oss derfor y=0,6785 x-2,232. Det gir et avvik på -1,30 i
nedre område og et avvik på -2,27 i øvre område. I nedre område (11 kPa) gir dette et avvik
på -11,8% og i øvre område (14 kPa) gir dette et avvik på -16,2 %.
Spredningsdiagram pO2
CLINITUBES VS. SafeCLINITUBES
14
SafeCLINITUBES (kPa)
12
10
8
6
4
2
0
0
2
4
6
8
10
12
14
16
12
13
14
CLINITUBES (kPa)
Figur 8: Spredningsdiagram pO2
Differansediagram pO2
CLINITUBES VS. SafeCLINITUBES
CLINITUBES - SafeCLINITUBES (kPa)
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
-0,5
6
7
8
9
10
11
-1
-1,5
-2
(CLINITUBES + SafeCLINITUBES)/2 (kPa)
Figur 9: Differansediagram pO2
31
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Holdbarhet
Tabell 7: Oversikt over resultater fra holdbarhetsforsøket med tonometrikontroll.
Parameter
Gjennomsnittlig avvik (%)
Krav til riktighet (%)
10 minutter
30 minutter
Minimalt
Ønskelig
Optimalt
pH
0,0
0,0
1,51
1,01
0,50
pCO2
0,4
0,4
2,68
1,79
0,89
pO2
0,8
1,9
2,68
1,79
0,89
32
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
pH
Tabell 8: Resultater pH. Holdbarhetsforsøk med tonometrikontroll
Umiddelbart
7,521
7,521
7,521
7,526
7,520
7,524
7,526
7,519
7,519
7,530
7,520
7,521
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
10 minutter
7,521
7,520
7,520
7,524
7,522
7,522
7,525
7,519
7,521
7,525
7,521
7,521
30 minutter
7,520
7,521
7,521
7,522
7,523
7,522
7,520
7,521
7,519
7,525
7,522
7,522
Holdbarhet pH
7,527
7,526
7,525
7,524
pH
7,523
7,522
7,521
7,520
7,519
7,518
0
5
10
15
20
25
30
35
Tid (minutter)
Figur 10: Holdbarhet pH. Standardavvik markert med orange streker.
33
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
pCO2
Tabell 9: Resultater pCO2. Holdbarhetsforsøk med tonometrikontroll
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
Umiddelbart
2,60
2,63
2,65
2,58
2,64
2,60
2,54
2,65
2,66
2,52
2,65
2,66
10 minutter
2,59
2,62
2,64
2,62
2,64
2,62
2,57
2,65
2,64
2,62
2,66
2,64
30 minutter
2,62
2,63
2,65
2,60
2,60
2,64
2,62
2,63
2,64
2,60
2,63
2,64
Holdbarhet pCO2
2,68
2,66
pCO2 (kPa)
2,64
2,62
2,60
2,58
2,56
0
5
10
15
20
25
30
35
Tid (minutter)
Figur 11: Holdbarhet pCO2. Standardavvik markert med orange streker.
34
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
pO2
Tabell 10: Resultater pO2 Holdbarhetsforsøk med tonometrikontroll
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
Umiddelbart
5,61
5,58
5,52
5,60
5,57
5,69
5,51
5,56
5,59
5,68
5,56
5,55
10 minutter
5,68
5,65
5,67
5,63
5,59
5,67
5,66
5,67
5,66
5,61
5,57
5,52
30 minutter
5,70
5,68
5,66
5,74
5,71
5,65
5,74
5,67
5,63
5,83
5,64
5,61
Holdbarhet pO2
5,80
5,75
pO2 (kPa)
5,70
5,65
5,60
5,55
5,50
0
5
10
15
20
25
30
35
Tid (minutter)
Figur 12: Holdbarhet pO2. Standardavvik markert med orange streker.
35
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
36
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
SSTTM- og RST-rør
Ionisert calsium
Tabell 11: Resultater ionisert calsium SST- og RST-rør. Alle resultater oppgitt i mmol/l.
Nummer
SST-rør
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
RST-rør
1,21
1,35
1,21
1,22
1,17
1,29
1,23
1,19
1,28
1,24
1,15
1,25
1,28
1,18
1,27
1,21
1,18
1,23
1,29
1,20
1,32
1,20
1,21
1,16
1,28
1,22
1,19
1,27
1,23
1,14
1,24
1,27
1,18
1,26
1,20
1,17
1,23
1,29
Nummer SST-rør
RST-rør
20
20
1,24
21
1,25
22
1,26
23
1,26
24
1,47
25
1,26
26
1,14
27
1,14
28
1,18
29
1,21
30
1,16
31
1,24
33
1,16
34
1,23
35
1,25
36
1,27
37
1,16
38
1,17
1,23
1,24
1,26
1,26
1,47
1,25
1,12
1,13
1,19
1,20
1,15
1,22
1,15
1,20
1,25
1,27
1,15
1,16
Grubbs test på avviker utført. Det er 0,004 % sannsynlighet for at en verdi avviker så mye.
Avvikeren er strøket.
Demings vektet regresjonslinje gir oss derfor y=1,0127x-0,024. Det gir et avvik på -0,01 i
avvik i både nedre- og øvre område. I nedre område (1,10 mmol/l) gir dette et avvik på -0,9 %
og
i
øvre
område
(1,34
mmol/l)
gir
dette
et
avvik
på
-0,7 %.
37
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Spredningsdiagram Ionisert Calsium
SSTTM vs. RST
1,60
1,40
RST (mmol/l)
1,20
1,00
0,80
0,60
0,40
0,20
0,00
0,00
0,20
0,40
0,60
0,80
SSTTM
1,00
1,20
1,40
1,60
1,4
1,6
(mmol/l)
Figur 13: Spredningsdiagram Ionisert Calsium
Differansediagram Ionisert Calsium
SSTTM VS. RST
0,04
0,03
SSTTM - RST (mmol/l)
0,03
0,02
0,02
0,01
0,01
0,00
-0,01
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1
1,2
-0,01
-0,02
(SSTTM + RST)/2 (mmol/l)
Figur 13: Differansediagram Ionisert Calsium
38
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Diskusjon
CLINITUBES og SafeCLINITUBES
Spredningsdiagrammet for pH viser en jevn spredning rundt linja. Differansediagrammet
viser også en jevn fordeling rundt x-aksen.
Demings vektet regresjonslinje gir oss en differanse i det nedre området på -0,14 %, og en
differanse i det øvre området på -0,27 %. Basert på Westgards krav for biologi på pH, som er
<1,0 %, er kravet innfridd med god margin.
Differansediagrammet for pCO2 viser at SafeCLINITUBES gir noe høyere resultater enn
CLINITUBES. I det nedre området er differansen 4,9 % og i det øvre området er den 2,2 %. I
det øvre området innfris Westgards krav til CVW, som er <4,8 %. I det nedre området er ikke
kravet innfridd. På bakgrunn av den analytiske variasjonen, som er satt av Laboratoriemedisin
(<2 %) kan vi godta differansen i det nedre området.
På differansen mellom SafeCLINITUBES og CLINITUBES for pO2 blir avviket -11,8 % i
nedre område, og -16,2 % i øvre område. Dette er ikke innenfor Westgard krav basert på
biologi, B <1,8 % og CVW <4,8 %. Avviket er for stort til å kunne godkjennes og derfor
anbefales det å fjerne pO2 fra blodgasspakken på Laboratoriemedisin UNN Tromsø.
På bakgrunn av at HCO3- og cBase er beregnet ut fra parametre som har innfridd Westgards
krav til biologi, kan vi også godkjenne disse.
Holdbarhetsforsøk utført på SafeCLINITUBES
Etter 10 minutter er alle parameterne innenfor det optimale kravet til riktighet, se tabell 7.
Etter 30 minutter er det bare pO2 som ikke innfrir det optimale kravet til riktighet, men det
minimale kravet innfris.
39
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Brukervennlighet for SafeCLINITUBES
I denne bacheloroppgaven skulle vi vurdere brukervennligheten til SafeCLINITUBES rørene.
Dette skulle vi gjøre på bakgrunn av den praktiske delen av oppgaven, hvor vi benyttet
rørene. Vi har både positive og negative synspunkt når det kommer til brukervennligheten på
rørene. Vi har også litt forskjellige synspunkter, som vil bli diskutert under.
Tabell 12: Oversikt over positive og negative synspunkter angående brukvervennligheten til SafeCLINITUBES.
Positive synspunkter
Negative synspunkter
Enklere å se blandepinnen
Dårlige kapillærkrefter
Enklere å unngå luftbobler
Mye søl
Knekker ikke
Må holdes i spesiell vinkel
Bedre plass til etikett
Vanskelig å unngå luftbobler
Gir inntrykk av at røret fylles raskere pga liten
Vanskelig å håndtere
indre diameter
Ikke gjennomsiktige korker
Vanskelig å få blandet godt nok
En av grunnene til at Laboratoriemedisin ønsker å gå over til SafeCLINITUBES, er at de
begrenser stikkskader fordi de ikke kan knekke. Når vi testet rørene mente noen av oss det var
enklere å unngå luftbobler ved bruk av SafeCLINITUBES. Det var også enklere å se
blandepinnen, og dermed også få blandet innholdet tilstrekkelig.
På grunn av at SafeCLINITUBES er betydelig lenger enn CLINITUBES, er det derfor bedre
plass til å feste navneetikett på SafeCLINITUBES. Etiketten kan festes på røret uten å være til
hinder under analyseringen.
Både
SafeCLINITUBES
og
CLINITUBES
rommer
et
like
stort
volum,
men
SafeCLINITUBES er lengre og har dermed en mindre indre diameter enn CLINITUBES.
Dette gjør at det ser ut som om SafeCLINITUBES fylles fortere enn CLINITUBES, selv om
volumet er det samme.
Ved prøvetakning opplevde vi at SafeCLINITUBES kunne være vanskelig å fylle dersom det
ikke ble holdt i en spesiell vinkel. Når man holder røret slik oppleves det også at det er lettere
40
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
at luftbobler kommer inn i røret. Vi tror rørets innsugningsevne avhenger av kapillærkreftene
i røret, som skal være dårligere enn i CLINITUBES. På grunn av dette kan det bli mye søl
dersom pasienten blør godt ved prøvetakning. Når røret ikke klarer å suge inn alt blodet som
kommer ut fra stikkstedet, vil det overflødige blodet dryppe ned på gulvet.
Røret kan også være litt vanskelig å håndtere på grunn av lengden. Vi er vante til at
CLINITUBES kan holdes mellom tommel og pekefinger, men vi opplevde at dette ikke gikk
med det nye røret. På grunn av dette er det også vanskeligere å sette på korkene fordi man må
bruke begge hendene. I tillegg er rørene bøyelige og det er av og til vanskelig å kontrollere
bevegelsene.
Rørene har heller ikke gjennomsiktige korker, noe som gjør det vanskelig å se når røret er fylt
opp. Det kommer også blod ut i bakre del av røret når det er fullt og dette må tørkes vekk etter
korking.
For at innholdet i røret skal blandes tilstrekkelig, må man snu det opp og ned slik at
blandepinnen beveger seg fra den ene enden til den andre. På grunn av lengden på
SafeCLINITUBES tar det lengre tid for pinnen å bevege seg fra den ene enden til den andre.
Det er også vanskelig å føle det når pinnen treffer en av korkene. Vi opplevde at dette var
enklere på CLINITUBES. Dersom røret ikke blandes tilstrekkelig etter prøvetakning, vil
prøvekvaliteten forringes. Blandes SafeCLINITUBES på samme måte som CLINITUBES vil
det ikke være en homogen blanding inne i røret. Dette er en preanalytisk feilkilde som må tas
hensyn til dersom røret tas i bruk.
SSTTM og RST
Spredningsdiagrammet viser en meget god korrelasjon mellom de to glasstypene for ionisert
calsium. Differansediagrammet viser et minimalt avvik mellom glassene, med en positiv
tendens. Differansen mellom pasientprøver på SSTTM- og RST-rør for ionisert calsium gir oss
et avvik på -0,9 % i nedre område og -0,7 % i øvre område. Dette er en differanse som er
innenfor Westgard sine krav basert på biologi (B < 0,6 % og CVW < 1,7 %). Kravet er
innfridd.
41
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Konklusjon
På bakgrunn av resultatene fra verifiseringsforsøket kan vi konkludere med at
SafeCLINITUBES kan tas i bruk av Laboratoriemedisin, dersom pO2 fjernes fra den kapillære
blodgasspakken. Holdbarhetsforsøket viser at pO2 diffunderer inn i SafeCLINITUBES etter
prøvetakning. Ved innføring av SafeCLINITUBES kan man også benytte et rør med mindre
volum, men dette må i så fall verifiseres i forkant. Ionisert calsium som ble analysert på RSTrørene er godt innenfor kravene som er satt, og disse kan dermed innføres på
Laboratoriemedisin for analytten.
Tross negativ omtale angående brukervennlighet på SafeCLINITUBES, vil disse kunne
innføres uten store omveltninger. Nevnte momenter kan tilvennes. Vi vil påpeke at det burde
opplyses om at SafeCLINITUBES må blandes nøye for å unngå preanalytiske feilkilder.
42
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Kilder
1. Bishop ML, et al. Clinical Chemistry. Principles, Techniques, and Correlations (7.
Utgave). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins; 2013
2. Urdal P., Brun A. Og Åsberg A. Brukerhåndbok medisinsk biokjemi (studentutgave).
Akademisk fagforlag AS, Haugesund: 2009.
3. Laboratoriehåndbok, Universitetssykehuset Nord-Norge. http://tinyurl.com/nu9tck7
(29.04.14)
4. Laboratoriehåndboken for sykehuset i Akershus (pO2) http://tinyurl.com/pr8s36h
(03.05.14)
5. Laboratoriehåndboken for sykehuset i Akershus. (Base excess)
http://tinyurl.com/nb3urxk (07.05.14)
6. Radiometer. ABL800 FLEX Operator’s Manual. Edition 201206D. Brønshøj,
Danmark.
7. Radiometer. ABL800 FLEX Reference Manual. Edition 201206J. Brønshøj, Danmark
8. Brady JE, et al. Generell kjemi: grunnlag og prinsipper. Trondheim: Tapir; 2000
9. Syre-base-forstyrrelser hos intensivpasienter. Tidsskrift for Den norske legeforening.
http://tinyurl.com/qd5zpet (20.05.14)
10. NA Dok. nr. 48a Klinisk kjemi Norsk Akkreditering http://tinyurl.com/84osnpz
(06.03.2014).
11. Thoresen TS. Statistikk for laboratoriet. (2.utg.) Tromsø: Lundblad Media; 2011.
12. Tonocheck Level 1, 2 och 3. LABCheck. http://tinyurl.com/qzntfle (27.05.14)
13. Electrolyte-balanced heparin in blood gas syringes can introduce a significant bias in
the measurement of positively charged electrolytes. http://tinyurl.com/qf8fkwu
(29.04.14)
14. CLINITUBES Capillary tubes. Radiometer Medical ApS. http://tinyurl.com/oxumfl2
(29.04.14)
15. Quality Serum Specimens with the Speed of Plasma. BD Worldwide.
http://tinyurl.com/d3jyhxy (06.05.14)
16. Rodak Bernadette, et.al. Hematology, Clinical Principles and Applications (fourth
edition). St. Louis: Elsevier Saunders; 2012.
17. Product faqs. BD Worldwide. http://tinyurl.com/pcc76qq (07.05.14)
18. Husøy Astrid-Mette. Blodprøvetaking i praksis (2.utg.). Oslo: Cappelen Damm; 2012
I
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
19. Validering/verifisering av klinisk kjemiske analyser. Norsk Klinisk-Kjemisk
Kvalitetskontroll http://tinyurl.com/kn6vwme (19.05.14)
20. Desirable Specifications for Total Error, Imprecision, and Bias, derived from intraand inter-individual biologic variation.Westgard QC http://tinyurl.com/2esfpp6
(06.05.14)
21. Blodgasser. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. http://tinyurl.com/nu9tck7
(06.05.14)
22. Ionisert calcium. Universitetssykehuset Nord-Norge HF http://tinyurl.com/qafw4lm
(06.05.14)
23. SafeCLINITUBE/CLINITUBE, Radiometer Medical Aps http://tinyurl.com/kdbpshg
(16.05.14).
II
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Vedlegg
Vedlegg 1
Analyse:
pH
Dato:
19.10.2011
Passing & Bablok
Regresjonsmetode
0,9359
0,7857
1,0348
Skjæringspunkt med 95 % CI
0,462
-0,272
1,578
se
Lineær (p>0.10)
Stigningstall med 95 % CI
OLR
Deming, uvektet
0,9425
0,8646
1,0205
0,412
-0,167
0,991
0,009
0,1 % Foreslått
ux uy
0,9582
0,9594
0,8685
1,0504
0,296
-0,947
1,539
0,287
-0,388
0,962
0
Nivå 1
7,37
-0,01
-0,01
Nivå 2
7,45
-0,01
-0,02
Antall
48
Middelverdi/standard avvik
24
7,42
0
0,05
24
7,41
-0,01
-0,02
Foreslått
Brukt
1,00
-0,02
0,00
-0,02
-0,01
0
0,05
-0,02
-0,01
-0,02
-0,01
-0,01
-0,02
Konst. vekt
Slenger>
4
y-x
(y-x)/x
2
USANN (s p/s e) =
s p/CVp for paralleller
Akseparallell
Brukt
1,00
-0,02
-0,01
-0,02
-0,01
Deming, vektet
0,7909
1,1255
0
x1
x2
y1
y2
x
y
-1
0
-1
-2
-1
0
-1
0
-1
0
1
0
1
0
1
2
3
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
7,446
7,429
7,461
7,457
7,438
7,231
7,443
7,402
7,419
7,459
7,410
7,426
7,414
7,420
7,432
7,467
7,376
7,409
7,449
7,444
7,413
7,220
7,421
7,390
7,404
7,428
7,386
7,414
7,403
7,420
7,423
7,449
7,366
7,399
7,446
7,461
7,457
7,438
7,231
7,443
7,402
7,419
7,459
7,41
7,426
7,414
7,42
7,432
7,467
7,376
7,409
7,429
7,449
7,444
7,413
7,22
7,421
7,39
7,404
7,428
7,386
7,414
7,403
7,42
7,423
7,449
7,366
7,399
-0,017
-0,012
-0,013
-0,025
-0,011
-0,022
-0,012
-0,015
-0,031
-0,024
-0,012
-0,011
0
-0,009
-0,018
-0,01
-0,01
-0,2 %
-0,2 %
-0,2 %
-0,3 %
-0,2 %
-0,3 %
-0,2 %
-0,2 %
-0,4 %
-0,3 %
-0,2 %
-0,1 %
0,0 %
-0,1 %
-0,2 %
-0,1 %
-0,1 %
2
1
0
1
2
1
0
18
19
20
21
22
23
24
7,430
7,432
7,429
7,432
7,417
7,492
7,425
7,412
7,428
7,405
7,419
7,412
7,461
7,429
7,43
7,432
7,429
7,432
7,417
7,492
7,425
7,412
7,428
7,405
7,419
7,412
7,461
7,429
-0,018
-0,004
-0,024
-0,013
-0,005
-0,031
0,004
-0,2 %
-0,1 %
-0,3 %
-0,2 %
-0,1 %
-0,4 %
0,1 %
III
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Vedlegg 2
Analyse:
pCO2
Dato:
19.10.2011
Passing & Bablok
Regresjonsmetode
0,9524
0,8000
1,0806
Skjæringspunkt med 95 % CI
0,420
-0,185
1,194
se
Line¾r (p>0.10)
Stigningstall med 95 % CI
OLR
0,8854
0,769
0,148
1,390
0,23
Nivå 2
6
0,13
0,08
24
5,02
0,16
0,30
-0,09
0,25
0,562
0,000
1,124
0,565
-0,004
1,134
0,23
0,13
Brukt
Foreslått
Brukt
1,00
0,15
0,30
-0,01
0,28
0
0,51
0,15
0,30
-0,02
0,29
0,23
0,13
Konst. vekt
Slenger>
4
y-x
(y-x)/x
2
USANN (s p/s e) =
s p/CVp for paralleller
Akseparallell
0,8113
1,0446
1,00
0,20
0
0,54
0,9279
3,4 % Foreslått
4,7
24
4,80
0,9285
0
Nivå 1
Deming, vektet
0,8149
1,0421
0,161
= (ux /uy )2 =
Antall
48
Middelverdi/standard avvik
Deming, uvektet
0,7567
1,0141
0
x1
x2
y1
y2
x
y
-1
0
1
0
-1
0
-1
-2
-3
-2
-1
0
1
0
-1
0
-1
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
4,48
4,69
4,30
4,53
3,65
3,81
4,63
5,34
4,77
5,03
4,68
5,61
5,40
5,22
5,37
4,16
5,17
5,58
4,41
4,73
3,89
4,36
5,03
5,45
5,00
5,47
5,20
5,77
5,65
5,07
5,53
4,31
5,34
5,67
4,48
4,3
4,53
3,65
3,81
4,63
5,34
4,77
5,03
4,68
5,61
5,4
5,22
5,37
4,16
5,17
5,58
4,69
4,41
4,73
3,89
4,36
5,03
5,45
5
5,47
5,2
5,77
5,65
5,07
5,53
4,31
5,34
5,67
0,21
0,11
0,2
0,24
0,55
0,4
0,11
0,23
0,44
0,52
0,16
0,25
-0,15
0,16
0,15
0,17
0,09
4,7 %
2,6 %
4,4 %
6,6 %
14,4 %
8,6 %
2,1 %
4,8 %
8,7 %
11,1 %
2,9 %
4,6 %
-2,9 %
3,0 %
3,6 %
3,3 %
1,6 %
0
1
0
-1
0
-1
0
18
19
20
21
22
23
24
5,10
4,72
4,65
5,17
4,76
3,99
5,03
5,44
4,83
5,10
5,37
4,75
4,31
5,04
5,1
4,72
4,65
5,17
4,76
3,99
5,03
5,44
4,83
5,1
5,37
4,75
4,31
5,04
0,34
0,11
0,45
0,2
-0,01
0,32
0,01
6,7 %
2,3 %
9,7 %
3,9 %
-0,2 %
8,0 %
0,2 %
IV
BIOIN-112
IW, ABJ og KAA
30.05.14
Vedlegg 3
Analyse:
pO2
Dato:
19.10.2011
Passing & Bablok
Regresjonsmetode
0,7491
0,4302
1,3143
Skjæringspunkt med 95 % CI
1,487
-4,773
4,777
se
Lineær (p>0.10)
Stigningstall med 95 % CI
OLR
Deming, uvektet
0,5640
0,3026
0,8255
3,418
0,688
6,148
1,021
ux uy
0,7480
0,6785
0,0155
1,3414
1,521
-2,499
5,542
2,232
-4,765
9,228
9,9 % Foreslått
0
Nivå 1
11
-1,27
-1,38
Nivå 2
14
-2,03
-2,69
Antall
48
Middelverdi/standard avvik
24
10,31
0
1,69
24
9,23
-1,25
-2,01
Foreslått
Brukt
1,00
-1,72
-0,78
-3,35
-0,66
0
1,38
-1,96
-0,65
-4,65
0,11
-1,30
-2,27
Konst. vekt
Slenger>
4
y-x
(y-x)/x
2
USANN (s p/s e) =
s p/CVp for paralleller
Akseparallell
Brukt
1,00
-1,85
-0,91
-3,74
-1,63
Deming, vektet
0,3721
1,1238
0
x1
x2
y1
y2
x
y
1
2
1
2
1
0
-1
0
1
2
3
2
3
2
1
2
1
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
11,40
9,32
12,00
8,77
12,60
14,20
10,70
10,00
9,94
11,60
10,20
10,80
8,89
9,88
7,94
9,96
10,90
10,80
11,00
8,05
10,10
13,00
8,39
9,10
7,01
9,77
9,95
9,78
9,75
7,11
9,52
8,04
9,46
9,42
11,4
12
8,77
12,6
14,2
10,7
10
9,94
11,6
10,2
10,8
8,89
9,88
7,94
9,96
10,9
10,8
9,32
11
8,05
10,1
13
8,39
9,1
7,01
9,77
9,95
9,78
9,75
7,11
9,52
8,04
9,46
9,42
-2,08
-1
-0,72
-2,5
-1,2
-2,31
-0,9
-2,93
-1,83
-0,25
-1,02
0,86
-2,77
1,58
-1,92
-1,44
-1,38
-18,2 %
-8,3 %
-8,2 %
-19,8 %
-8,5 %
-21,6 %
-9,0 %
-29,5 %
-15,8 %
-2,5 %
-9,4 %
9,7 %
-28,0 %
19,9 %
-19,3 %
-13,2 %
-12,8 %
0
-1
0
-1
-2
-1
0
18
19
20
21
22
23
24
11,20
11,70
6,62
11,10
9,55
7,19
9,51
9,81
8,77
7,46
10,40
9,86
6,88
9,65
11,2
11,7
6,62
11,1
9,55
7,19
9,51
9,81
8,77
7,46
10,4
9,86
6,88
9,65
-1,39
-2,93
0,84
-0,7
0,31
-0,31
0,14
-12,4 %
-25,0 %
12,7 %
-6,3 %
3,2 %
-4,3 %
1,5 %
V