Transcript Referatene

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN
Møte i Norges Skytterstyre
MØTEREFERAT
26. APRIL
SKYTTERKONTORET
MØTE INNKALT AV
Kurt Arne Berglund, Generalsekretær
MØTETYPE
Styremøte
MØTELEDER
Hans O. Kveli, President
Hans O. Kveli, Jarle Tvinnereim, Sindre Undseth, Janne
Kornbrekke, Jon G. Hofstad, Morten Bjerknæs og Eigil
Høgmo (varamedlem for Henning Ivarrud). Karl-Henrik
Fossmann fra HV-staben deltok i møtet uten stemmerett.
Kurt Arne Berglund og Terje Vestvik
FRA NORGES SKYTTERSTYRE
FRA ADMINISTRASJONEN
Sak 32/2010
Tingsak: Norges Skytterstyres årsmelding for 2009
Norges Skytterstyre har i 2009 bestått av:
President Hans O. Kveli, Trondheim. Visepresident Sindre Undseth, Rendalen
(styremedlem f.o.m. Landsskytterstevnets slutt). Styremedlemmer: Jarle Tvinnereim,
Hornindal (visepresident f.o.m. Landsskytterstevnets slutt). Jon G. Hofstad, Hegra.
Henning Ivarrud, Bodø. Janne Kornbrekke, Birkenes. Morten Bjerknæs, Frogn. Bernt I. F.
Brovold, Forsvarets representant fram til juli. Fungerende GIHV, Ketil Olsen, avløste
Brovold som Forsvaret representant fram til ny GIHV, Kristin Lund, tok over fra 1. Oktober.
Skyttertinget
Norges Skytterstyre holdt ordinært Skytterting i Evje på Revsnes Hotell, den 30. og 31. Juli.
Hans O. Kveli ble gjenvalgt som president i Norges Skytterstyre, mens Jarle Tvinnereim ble
ny visepresident. Henning Ivarrud og Jarle Tvinnereim ble gjenvalgt som representanter
for henholdsvis Nord-Norge og Vestlandet landsdel. Morten Bjerknæs ble gjenvalgt som
leder i DFSU.
Landsskytterstevnet 2013 ble lagt til Oppdal, med skytterlagene Opdal, Midtbygden og
Lønset som arrangører. Det ble vedtatt nye Doping- og straffebestemmelser i
organisasjonen. Forsvarets nye angrepsrifle, HK 416 ble vedtatt innført med egen klasse i
DFS. Det ble videre innført mulighet for at landsdelskretsene selv kunne velge å arrangere
landsdelskretsmesterskap på 15 meter.
Fullstendig referat fra Skyttertinget er tilsendt alle skyttersamlag og lagt ut på
www.dfs.no.
Skyttertingsmiddagen
Evje og Hornnes kommune var vertskap for rundt 200 innbudte gjester til årets
tingmiddag. Denne ble arrangert i Evjeklinikkens kantine.
Under tingmiddagen ble organisasjonens høyeste utmerkelse – fortjenstmedaljen – utdelt
til tre personer: Hans O. Kveli – Det frivillige Skyttervesens president, Audun Trovatn samlagsleder i Vest-Telemark og til Dag Skarpodde – samlagsleder i Telemark.
Hederstegn ble også utdelt under middagen til: Rolf C. Wold, stevnepresident, Leif
Fjerdingstad, leder i hovedkomiteen, og til Jarle Gården, samlagsleder i Akershus.
Skjold ble utdelt til Evje og Hornnes kommune, til hvert av arrangørlagene Mykland,
Greipstad, Imenes, Vennesla, Evje og Hornnes og sist, men ikke minst, til HV-07 Agder.
Landsskytterstevnet
Landsskytterstevnet 2009 gikk av stabelen i Evje, og ble svært godt gjennomført av Evje og
Hornnes, Mykland, Vennesla, Greipstad og Imenes skytterlag. Stevnet hadde 4914
deltakere, som er 313 flere enn LS 1999. Svært gledelig er det at det deltok hele 1147
rekrutteringsskyttere. Tilsvarende antall i 1999 var 883. Antall påmeldte i Evje var 5363
skyttere, som var 363 skyttere mer enn Handlingsplanens mål om 5000 påmeldte skyttere.
Skytterkonge og Kongepokalvinner ble Vebjørn Berg (Blaker). Skytterprins ble Espen BergKnutsen (Nordstrand), etter omskyting med Kim Andre Lund (Jondalen) og Asle Bentsen
(Saltdal). Kim Andre Lund ble nummer tre i mesterskapet. Skytterprinsesse ble Marianne
Berger (Øymark).
Samlagsskytingen ble i 2009 vunnet av Akershus, med 393 poeng. Samlagsskytingen ble
gjennomført etter ”gammel modell”. Samlagene ble rangert etter hver etappe, og i siste
lag skulle de åtte beste samlagene etter tredje etappe anvises enkeltvis, og live. Skytterne
skulle skyte to og to, og måtte forsvare lagets plassering i sammendraget. På andre plass
fikk vi Rana, med 389 poeng, mens Troms skjøt seg til en tredje plass med 388 poeng.
Norgesmester i feltskyting ble Raymond Eliassen (Storsteinnes). Han skjøt seg til topps fra
skive 45 i finalen hvor han fikk anvist 12/8, og sluttsum 42/8. På andre plass fikk vi Roger
S. Nilsen (Asker), med 42/7 og tredje plass gikk til Øyvind Haugen (Urskog), med 42/4.
Skyting mot elektroniske skiver i feltfinalene gir muligheter for god publikumspresentasjon
på lik linje med baneskytingen.
Kurt Eirik Bekkevold ble Norgesmester i felthurtigskyting. 16 skyttere møttes til duell, og
til slutt sto det to skyttere igjen på standplass. Dette var Geir Finstad
(Blaker) og Kurt Eirik Bekkevold (Oslo Østre). I finalen gjelder det å vinne to av tre dueller.
Kurt Eirik vant med to etappeseire på rad foran Geir Finstad.
Nils Bernt Rinde (HV-07) ble vinner av Stangskytingen med 32 treff. Han hadde 14 treff
etter langholdet, og fulgte opp med en fantastisk serie på kortholdet hvor 18 treff satt i
figuren.
Juniorklassen i baneskyting ble vunnet av Siv Anita Dramstad (Rakkestad), mens
feltskytingen ble vunnet av Christina L. Teigen (Mælum). I Eldre Rekrutt ble det seier til
Vegard Engen Skogly fra Asker skytterlag i baneskyting, mens tittelen i feltskyting gikk til
Sarah-Yvonne Karlsen fra Rakkestad skytterlag.
Det ble dobbelt seier i rekruttklassen etter at Sebastian Langbakk (Gjerpen) imponerende
nok vant både baneskytingen og feltskytingen.
Gode og motiverte mannskaper fra Forsvaret og spesielt Heimevernet(HV-07) bidro
sammen med arrangørene til at dette ble et Landsskytterstevne av de aller beste. NRK TVsporten sendte 11 timer på NRK 1 med svært god seeroppslutning.
Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap i bane-, felt- og felthurtigskyting
Norge, ved Rælingen skytterlag var vertskap for årets Nordiske mesterskap 3. – 5.
september.
Lagledere: Hovedleder President Hans O. Kveli. Lagleder senior Henning Ivarrud. Lagleder
ungdom Ole Hans Dyrhaug, Utdanningssjef, Engebret Mjøseng (trener) og
Generalsekretær, Kurt Arne Berglund.
Følgende seniorer representerte Norge:
Hans Bakken/Vanvik, Vebjørn Berg/Blaker, Trond Bergan/Jondalen, Stian Bogar/Hovet og
Hol, Odd Arne Brekne/Lyngdal, Ola Tore Dokken/Nordre Land, Anders Edvin
Gusdal/Imenes, Svein Jørund Gitmark/Lillesand, Tor Harald Lund/Søgne, Arild
Røyseth/Åsane og Hordvik, Liv Sollesnes/Jondal, Tore Veie/Rissa, Pål Øyvind Ørmen/Råde,
John Olav Ågotnes/Sartor, Per Kristian Aas/Lunde.
På ungdomslaget deltok for Norge:
Thor Magnor Brath/Kongsberg, Ole-Kristian Bryhn/Røyken og Hurum, Kim André
Lund/Jondalen, Jan Kåre Moland/Drangedal, Roger S. Nilsen/Asker.
Rælingen skytterlag benyttet sitt flotte skytebaneanlegg som arena for bane- og
felthurtigskytingen, mens feltskytingen foregikk i nærområdet til skytebanen. Skytterlaget
sto for et flott arrangement, der feltløypa var det som ga skytterne den største
utfordringen ved å holde en meget høy vanskelighetsgrad i et relativt kupert terreng.
Nok en gang ble årets mesterskap resultatmessig vellykket for det norske laget. Det ble
laggull med klar margin i samtlige fem øvelser, og alle individuelle medaljer, med unntak
av en sølvmedalje i felthurtig, havnet i norske hender.
I baneskytingen for seniorer var den norske dominansen storslått med 11 skyttere foran
beste utlending. Vinner ble Tore Veie, som med det gjentok seieren fra 2003. Deretter
fulgte Vebjørn Berg, mens Stian Bogar kapret bronsemedaljen.
Blant ungdommene oppnådde Ole-Kristian Bryhn dagens høyeste poengsum av samtlige.
Bak han fulgte Kim André Lund på sølvplass, og Thor Magnor Brath på bronseplass.
I feltskytingen viste de norske skytterne at de behersker også denne disiplinen bedre enn
sine nordiske naboer. Her endte det med seks norske øverst på lista med John Olav
Ågotnes på topp. Seieren kunne imidlertid først innkasseres etter omskyting med Tore
Veie. Stian Bogar vant bronsen etter omskyting med Ola Tore Dokken, Arild Røyseth og
Vebjørn Berg.
Blant ungdommene ble det en suveren seier til Kim André Lund, som vant fire treff foran
Ole-Kristian Bryhn og Thor Magnor Brath.
Fra innledende felthurtigskyting klarte 8 av de norske å kvalifisere seg videre til den
individuelle finalen. Når semifinalen skulle skytes var det klart at det skulle stå mellom tre
norske, og fjorårsvinneren fra Danmark, Lars Thesbjerg. I semifinalen røk John Olav
Ågotnes og Kim André Lund ut. Dermed ble det finale mellom Thesbjerg og Stian Bogar.
Her viste Stian at han er en komplett skytter, for med seier og en ny medalje, kapret han i
år medalje i samtlige øvelser i Nordisk. Bronsefinalen ble vunnet av Kim André Lund.
Norgescupen i baneskyting
Norgescupen 2009 ble gjennomført etter vedtatte retningslinjer med 9 stevner fordelt på
3 helger. Det var 12 søkere til stevnene.
1. runde ble arrangert på Østlandet, med skytterlagene Gjøvik & Brusveen, Søndre Land og
Tingelstad som arrangører. Ca. 850 skyttere deltok på hvert av stevnene i åpningsrunden.
2. runde ble arrangert i forbindelse med Landsskytterstevnet på Evje med skytterlagene
Drangedal, Styrvoll og Lunde, som arrangører. Rundt 1000 skyttere deltok på hvert av
stevnene. I tråd med praksisen de senere årene ble stevnene i denne runden arrangert
med mesterskapsomgangen fortløpende.
Avslutningsrunden ble arrangert i Hordaland skyttersamlag med skytterlagene Os, Bergen
og Fana som arrangører. Ca. 300 skyttere deltok på hvert av stevnene.
Vinnere av Norgescupstevnene ble Vebjørn Berg, Blaker (3 stevneseire), mens Tore Veie,
Rissa, Odd Arne Brekne, Lyngdal, Tor Erik Fossli, Målselv, Ole Kristian Bryhn, Røyken &
Hurum, Stian Bogar, Hovet & Hol og Svein Jørund Githmark, Lillesand, vant et stevne hver.
Etter at alle stevner var gjennomført ble Vebjørn Berg, Blaker, vinner av årets Norgescup.
Dette var hans 3.seier i Norgescupen (2002, 2007 og 2009). Stian Bogar, Hovet og Hol fikk
sølvmedalje, mens bronsemedaljen i år gikk til Kim Andre Lund, Jondalen.
Norgescupstevnene samler mange skyttere. I 2009 var det drøyt 6100 deltakere til
sammen på de 9 stevnene. Arrangørene har fremstått som dyktige arrangører og
gjennomført stevnene på en positiv måte både for Det frivillige Skyttervesen og for den
enkelte skytter.
Norgescupkomiteen har også i 2009 bestått av Klas Erik Lindstad (leder) og Tor Isak Laugen
som Skytterkontorets representanter, mens Liv Sollesnes fra Jondal skytterlag har vært
skytternes representant i komiteen.
Regnskap/økonomi
Det frivillige Skyttervesen ble i 2009 bevilget et tilskudd på kr 31 200 000. Det ordinære
tilskuddet var på kr 26 200 000, og det ble bevilget kr 5 000 000 i såkalte
miljøpakkemidler. Inntektsføring av tilskudd gitt tidligere år utgjorde kr 36 687. Det
frivillige Skyttervesen mottok i tillegg kr 656 009 i mva-kompensasjon.
Det ordinære tilskuddet samt miljøpakkemidlene ble gitt etter søknad fra Skyttertinget
2007. Norges Skytterstyre har brukt fullmakten gitt av Skyttertinget 2007 om justering på
underposter. Pr 31.12.2009 var det kr 2 324 449 i ubrukte offentlige midler. Overførbare
midler knyttet til miljøpakkeprosjektet utgjør kr 2 419 594. Utsatt inntektsføring av
tilskudd mottatt tidligere år utgjør kr 36 687. Det er brukt kr 131 832 mer av det ordinære
tilskuddet enn hva som er mottatt.
Tilskuddet regnskapsføres etter retningslinjer gitt av Forsvarsdepartementet og revideres
av Nitschke AS.
Årsresultatet for 2009 ble kr -287 553. Bruk av tidligere lotteriinntekter på tiltak som
fremmer organisasjonens formål innenfor ungdomsarbeid samt finansiering av utvikling av
elektronisk feltskytingsmateriell er årsaken til underskuddet.
Salgsvirksomheten
Salgsavdelingen i Det frivillige Skyttervesen har i 2009 arbeidet med de samme gruppene,
etter samme prinsipp og med samme bemanning som tidligere år.
Avdelingens omsetningstall for 2009 viser at salgsinntektene er på kr 30 166 766 som er kr
3 722 365 høyre enn salget i 2008. Omsetningen er kr 6 941 766 høyre enn totalbudsjettet
for 2009, som etter dette fikk et positivt driftsresultat på kr 1 187 713, dette må betegnes
som svært bra. Omsetningsmessig er det høyeste salgsresultat siden 1994. Vi fikk en
prisstigning på ammunisjon fra januar på ca 4,5 %, og på våpen fra mai på 14 %. 10 % var
forårsaket av svak norsk krone.
Ammunisjonssalget
Omsetningen på ammunisjon har i 2009 hatt en økning i salget på kr 666 121 i forhold til
salget i 2008. Dette er kun prisstigningen. Salgsinntektene på ammunisjon for 2009 ble
kr16 109 962 som er kr 2 609 962 høyere enn godkjent budsjett på kr 13 500 000.
Salget av kaliber.22 ammunisjon er fortsatt bra, og har økt med ca. 400 000 enheter. Der
er omsatt 4 393 150 enheter, (3 940 000 i 2008).
Salget av treningspatroner for jegere, har igjen fått en liten økning. Salget viser en
omsetning på 224 220 enheter (183 960 enheter i 2008.)
Våpensalget
Våpensalget har også i 2009 hatt en økende tendens. DFS solgte i 2009 SAUER-produkter
for kr 13 319 697, mot kr 10 319 812 forrige år. En økning i omsetningen på rundt kr 3
millioner, og kr 4 millioner høyere enn godkjent budsjett.
J P SAUER & SOHN har i 2009 hatt uvanlig store problemer med leveranser. De har ikke
klart å levere i henhold til avtale, og ventetiden har til tider vært oppe i 2 mnd. Grunnen til
dette var store omorganiseringer ved fabrikken i Eckernførde, med personalkonflikter.
Salget av SAUER 200 STR viser at aktiviteten i organisasjonen fortsatt er god. Salget av
våpen med juniorskjefter er høyt i forhold til andre våpen i 6,5.(se tabell) Vi kan registrere
at antall våpen/omb.sett i kal 22 har en økning på 32 % fra 2008. Denne økning bekrefter
stor aktivitet på innendørstreningene, og at flere skytterlag har investert i nye lagsvåpen.
Oversikten viser sammenlignet salg 2000 – 2009
Type/kal
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Kompl. våpen i kal. 6,5
475 397 420 445 397 363 395 365 329 356
Kompl. våpen i kal. 6,5
9
56
74
80 109 138 156 182 172 206
Jun.
Kompl. våpen i kal. 7,62
9
16
7
4
14
7
4
3
3
13
Kompl. våpen i kal. 22
82
71
72 102
82 104 125 102
78
97
Kompl. våpen i kal. 22,
2
6
17
30
29
54
66
90
71 148
Jun
Ombyggingssett
302 324 309 402 418 353 496 443 378 452
Kompletteringssett
32
37
38
57
35
58
55
45
51
34
Kompletteringssett, Jun
2
7
9
16
21
14
29
26
Irisblender
123 130 113 138 153 184 131 129 166
Magasin 6,5/7,62
869 871 1016 1155 1194 1022 1313 1319 1102 1453
Magasin i kal. 22
229 304
Annet salg
Denne gruppen innebærer stevnemateriell inkl. skyteskiver for 15 meter,
profileringsartikler, medlemskort og administrasjonsprogram.
Gruppen har hatt en omsetning på kr 737 107 i 2009 (kr 680 748 i 2008) en økning på kr
56 359 fra 2008, kr 17 107 bedre enn budsjett.
Web-shopen ble satt i funksjon i mars, og gitt oss litt ”enklere” omsetning på gruppen,
annet salg.
IT-arbeidet
Ved utgangen av 2009, hadde 559 skytterlag kjøpt administrasjonsprogrammet. Det har
vært avholdt 2 kurs i programmet og 3 kurs i regnskapsdelen i 2009. Programmet kjører nå
på versjon 5.50 og installasjonsprosedyren ble i løpet av 2009 endret for å tilpasses
Windows Vista og Windows 7.
It-avdelingen startet i 2009 arbeidet med å planlegge en internett- basert løsning som skal
omfatte funksjonaliteten som i dag ligger i administrasjonsprogrammet og Tillitsnett.
Vi var ved utgangen av året også i full gang med å lage ny versjon av
resultatstyringsprogrammet for Landsskytterstevnet, da det gamle programmet har gjort
tjeneste i ca 20 år. Vår leverandør på dette har gitt oss beskjed om at det ikke lenger vil bli
støtte på dette programmet. Etter en anbudsrunde med 3 leverandører gikk oppdraget
med det nye programmet til Kongsberg Mikroelektronikk AS. Arbeidet var ved utgangen av
2009 i rute iht framdriftsplanen.
845 e-postadresser var registrert på skytterlag ved utgangen av året. 335 internettsider
var ved ugangen av året kjøpt av skytterlag og samlag. 235 av disse på Idium plattform, en
løsning som er stadig økende, og 100 på Dform plattform og minkende. Ved utgangen av
året avsluttet it-avdelingen formidling av sistnevnte løsning.
Samarbeidet med Forsvaret
Samarbeidet mellom DFS og Forsvaret har også i 2009 vært meget godt.
GIHV Gen.maj Bernt I.F. Brovold og gen.sekr Berglund har i løpet av året hatt flere
avklarende møter vedrørende ny avtale om Forsvarets støtte til LS fom 2011. Etter at
Gen.maj Kristin Lund overtok som GIHV pr 1. okt har arbeidet fortsatt i samme gode spor.
Stabsjef i HVST, fl.komm Ketil Olsen, har representert Forsvaret i forhandlingene, særlig i
perioden han var fungerende GIHV sommeren 2009. Det har særlig vært fokusert på
hvilke deler av dagens materiell som kan videreføres og hva som må nyanskaffes. Det
framstod i løpet av 2009 en avklaring om at banemateriellet videreføres.
Landsskytterstevnet i 2009 ble støttet av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), Agder HVdistrikt 07, Forsvarets Logistikkorganisasjon/materiell(FLO/M), Forsvarets
Logistikkorganisasjon/Romerike tekniske verksted(FLO/RTV) og FLO/IKT(informasjons- og
kommunikasjonsteknologi). De militære avdelingene gjorde en utmerket innsats med
planlegging og gjennomføring av sin støtte til LS.
De elektroniske skivene som ble introdusert ved LS 2001 fungerte fortsatt meget godt.
Etter avtale med NIH/Forsvarets avdeling ble offisielt Mil NM i rifleskyting arrangert under
LS 2009, som året før. Programmet for Mil NM var regulær skyting i klasse AG3 med kun
liggende skyting i feltskytingen, etter ønske fra Forsvaret. Som i 2008 ble det arrangert
egen finale i Mil NM. I denne finalen deltok de 10 beste fra innledende skyting i felt-,
Stang- og baneskyting. Alle ti hadde samme utgangspunkt i finalen. Denne ble vist på
storskjerm, skive for skive. Arrangementet ble meget vellykket. Forsvaret startet
innfasingen av ny angrepsrifle, HK 416 i 2009. Det ble avtalt eget Mil NM i 2009 for de som
har utlevert HK 416 som sitt personlige våpen. Det ble ikke gjennomført egen finale i
denne klassen. Vinner i denne klassen ble skytter med laveste plassiffer i felt-, Stang- og
baneskyting.
I samsvar med DFS’ formålsparagraf er det i all aktivitet i hele organisasjonen tilrettelagt
for at militært personell kan vedlikeholde egen skyteferdighet med tjenesterifle ved
deltakelse i konkurranser og trening i egen klasse.
DFS støtter studiet Idrettsledelse Skyting ved NIH med forelesere og mentorstøtte ved
større oppgaver. Mange av studentene er personell fra Forsvaret.
I samarbeidet med Heimevernet (HV) sentralt har også 2009 vært et meget positivt år. På
grunn av innsparingsbeslutninger i HV ble det ikke gjennomført samarbeidskurs i 2008,
men i 2009 har vi igjen gjennomført samarbeidskursene som tidligere, med unntak av kurs
II som var et rent DFS kurs.
Lokalt og regionalt har HV behov for bruk av ca 140 baner, tilhørende skytterlagene i DFS,
for gjennomføring av skarpskyting under årets trening. Arbeidet med retningslinjer for HVs
bruk av sivile skytebaner er avsluttet og GIHV har gitt ut sine retningslinjer for dette.
Disse retningslinjene danner grunnlag for bruksavtale mellom HV-distrikt og skytterlag.
Norges Skytterstyre har vedtatt at de baner HV skal benytte skal prioriteres i det
sikkerhetsarbeid DFS har igangsatt på generelt grunnlag på skytterlagenes baner. Totalt
har DFS-lagene ca 800 skytebaner over hele landet. Her gis alle som ønsker det anledning
til trening med rifle. DFS’ største økonomiske utfordring er vedlikehold av denne
banemassen, særlig med tanke på sikkerhetsmessige forhold.
Møtevirksomheten mellom Heimevernsstaben (HVST) og Skytterkontoret har vært
gjennom en god periode. GIHV og generalsekretæren møtes jevnlig i sitt arbeid med
utkast til ny støtteavtale for gjennomføring av LS. Fra DFS deltar Utdanningssjef og
Ungdomskonsulent i en arbeidsgruppe for å vurdere videre utvikling av samarbeidet HVDFS i framtiden. DFSU v/leder og ungdomskonsulent har gjennomført møter med leder i
HV-ungdom (HVU). Avtalen mellom HV og DFS forventes revidert i forhold til gruppens
konklusjoner.
I 2004 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt ved Heimevernets utdanningssenter
Værnes (HVUV) hvor DFS-skyttere som skal inn til førstegangstjeneste blir tilbudt god
tilrettelegging for skytetrening, i og utenfor tjenesten, samtidig som deres
skyteferdigheter utnyttes i skarpskytterutdanningen i HV. Målet var skarpskyttertjeneste i
HVs oppsetninger.
Det ble gjennomført et pilotprosjekt på dette i to kontingenter, en i 2004 og en i 2005.
Første ordinære kontingent ble innkalt sommeren 2006. Denne besto av 19 skyttere,
herav to jenter. Evalueringen fra kontingenten var meget positiv. Det legges stor vekt på
at denne ordningen skal bli til beste for samarbeidet mellom HV og DFS. Norges
Skytterstyre har lagt føringer for at virksomheten ved HVUV skal støttes maksimalt for et
vellykket resultat.
Sommeren 2007 ble ny kontingent innkalt. Ved dimisjon var tilbakemeldingene også fra
denne kontingenten meget positive.
I arbeidet med tilførsel av aktive skyttere til skarpskytterutdanning ved HVUV samarbeider
DFS aktivt med Vernepliktsverket. Målsettingen i antall pr kontingent er allerede nådd.
Ved et fortsatt godt opplegg og aktiv støtte har DFS tro på at ordningen etter hvert blir
”selvrekrutterende”. Utenom de som rekrutteres til denne spesielle tjenesten produserer
DFS ca 2000 skyttere årlig opp til vernepliktig alder. Dette er en gruppe som kan
rifleskyting ved frammøte til tjeneste og er i så henseende et markant bidrag til
forsvarsevnen i befolkningen.
Tidlig i 2008 kom det politiske signal om at HVs soldatutdanning ved Værnes skulle legges
ned. Det arbeid som i ovenstående avsnitt er beskrevet som en vellykket satsning er
dermed beklageligvis et avsluttet kapittel. Etter som det var enighet om at vi her hadde
arbeidet fram en meget god ordning som involverte parter var tilfredse med vil Hæren og
Heimevernet vurdere en videreføring av ordningen i 2010.
I april 2007 ble det innledet drøftinger med en avdeling i HSTY om
skyteinstruktøropplæring ved Grunnleggende Befalsutdanning(GBU) etter samme mønster
som samarbeidskursene for HV. Første kurs ble gjennomført ved Panserbataljonen på
Setermoen i juni 2007. Høsten 2007 ble det avtalt tilsvarende kurs for HMKG. I 2009 var
det avtalt kurs for Panserbataljonen, men kurset ble utsatt pga at bataljonen ble oppsatt
med HK 416 og våre instruktører selv trengte kurs i våpenkjennskap før
instruktørutdanningen for Hæren kunne fortsette. Kurs for dette er avtalt i januar 2010.
På regionalt og lokalt nivå fortsatte det gode samarbeidet som før. Dette samarbeidet
gjelder først og fremst bruk av skytebaner og skytterhus samt lokal støtte til arrangement
av stevner, møter og kurs.
Omstruktureringen i Forsvaret har pågått også i 2009. Heimevernet, som nå har redusert
antall distrikter til 13 (tidligere18), skal innrettes mot nye og framtidige nasjonale trusler i
rammen av det moderne samfunn og organiseres i en styrkestruktur på 45000 personell
inndelt i Innsats-, Forsterknings- og Oppfølgingsstyrker. DFS har fulgt opp denne
omstruktureringen bl.a. med endring av representasjonen i distriktsrådene. Heimevernet
signaliserer en øket trening og bruk av de DFS-baner som nevnt foran.
I Forsvarets ledelse er den mest markerte endring at Generalinspektørene ble flyttet ut av
Oslo i 2009, med unntak av GIHV. GIHV blir værende i Oslo, dog utenfor Forsvarets
ledelsesbygg.
I forbindelse med flytting/etablering av nye lokaler for Skytterkontoret har det i 2009 vært
en fortsatt dialog med Forsvarsbygg vedrørende plass i lokaliteter i Forsvaret. Det
foreligger ingen avklaringer på dette på nåværende tidspunkt.
Representant for Forsvarets øverste ledelse i Norges Skytterstyre er som før
Generalinspektøren for Heimevernet, pr 1.oktober 2009 er dette gen.maj Kristin Lund.
Flaggkommandør Ketil Olsen, stabssjef i HVST, er varamann. Sistnevnte er også leder i
Forsvarets Skyteutvalg.
Antidoping
Det ble foretatt 15 dopingkontroller fordelt på 6 stevner i 2009. Det var på Norgescup i
Tingelstad, Landsdelskretsstevne i baneskyting på Moss/Våler, Landsskytterstevnet i Evje,
Landsdelskretsstevne i baneskyting på Levanger & Frol, og på Norgescupstevner i Os og på
Fana. Prøvene ble analysert på Aker universitetssykehus og samtlige 15 prøver var
negative.
Skifelt/skogsløp med feltskyting
Utvalget for skifeltskyting (DFS/SFU) har bestått av Reidar Helland (leder), Ole Per Strædet
(Anna Kirsten Hellevang, f.o.m Landskytterstevnets slutt) og Johannes Linnerud. Utvalgets
sekretær har vært Runar A. Sørensen.
Utvalget har holdt 4 møter, og det er behandlet 21 saker.
NM skifelt
Konkurransen gikk denne gangen på Bortelid i Åseral kommune i regi av Torridal
skytterlag. NM ble gjennomført under fine forhold både lørdag og søndag, og arrangøren
skal ha skryt for et flott arrangement. Totalt med alle klasser var det 71 starter i årets NM.
Dette er omtrent som forrige år. Dessverre er deltakelsen i enkelte klasser fortsatt
betenkelig liten. Dette gjelder spesielt for kvinne- og juniorklassene.
Per Johan Gjølga fra Stallvik sikret seg NM-tittelen på normaldistanse, og kunne dermed
motta sin fjerde Kongepokal. Per Johan leverte et solid langrenn, men det var først og
fremst meget god skyting som ga seieren. Et ganske vanskelig opplegg gjorde sitt til at det
ble delt ut mange tilleggsminutter, men Per Johan traff med alle 30 skuddene. Nummer to
ble NM-vinneren de to siste årene, Øystein Nygård fra Øversjødalen, nesten 7 minutter
bak Gjølga. Sprint distansen ble vunnet av Øystein Nygård, foran Jon Olav Aarhus fra
Sauda. På kvinnesiden ble det dobbeltseier til Anna Kirsten Hellevang fra Omvikdalen.
Sunnfjord vant for aller første gang samlagskonkurransen for menn. De vant foran
Rogaland og Agder.
NM skogsløp med skyting
Mesterskapet ble for andre år på rad arrangert på Værnes. Denne gang hadde
Skjelstadmark skytterlag et samarbeid med Lånke skytterlag om arrangementet. Totalt var
det 93 starter. Dette var en tilbakegang i forhold til året før, men dette kan sees i
sammenheng med nedleggelsen av HVUV, noe som ga en sterk reduksjon i klasse AG3.
Stafetten ble nok en gang en suksess. Sunnfjord ble vinner av konkurransen for menn,
mens Romsdal stakk av med seieren i kvinneklassen.
På normaldistansen ble det en maktdemonstrasjon av Ole Martin Erdal fra Førde. Eldre
junioren hadde klart beste løpstid. Han traff også bra på standplass, og med 26 treff var
han nesten fem minutter bedre enn nummer to, Reidar Helland fra Lund. Selv om Reidar
ble nest best totalt, vant han likevel seniorklassen, og kan dermed kalle seg norgesmester.
På sprintdistansen ble det seier til Herman Erdal fra Førde. Han vant med nesten ett
minutts margin til Per Johan Gjølga fra Stallvik.
Blant alle kvinnene hadde eldre junioren Malin Solheim Høstmark fra Malmefjorden beste
tid på både sprint og normalprogram. Av seniorkvinnene var det Irene Skilbrei fra Førde
som ble best på normalprogrammet, mens Anna Kirsten Hellevang fra Omvikdalen vant
sprinten.
Aktivitetskonkurransen
Sektoren har videreført konseptet med en aktivitetskonkurranse knyttet til et lokalt
arrangement i skogsløp med skyting. Konkurransen profileres gjennom en egen brosjyre,
samt artikler på Internett og i Skyttertidende. 2009 fortsatte den fine fremgangen fra året
før. Totalt deltok 835 deltakere fra 51 forskjellige skytterlag. Dette viser at spesielt
skogsløp med skyting begynner å få fotfeste mange plasser rundt om i landet.
Fana skytterlag i Hordaland ble vinner av konkurransen med 82 deltakere på sitt
arrangement. På de neste plassene fulgte Lund, Hafslo og Røldal, alle med 56.
Aktivitetskonkurransen anses å være sektorens viktigste virkemiddel for å fremme
aktiviteten i skytterlagene generelt, og potesialet for enda større deltagelse er til stede.
Skogsløp med skyting under Landsskytterstevnet
Skifeltutvalget arrangerte for 7. år på rad en enkel konkurranse i skogsløp med skyting
under Landsskytterstevnet. Opplegget ble gjennomført med utgangspunkt fra siste hold i
finfelt-løypa. Det ble løpt en runde på ca 750 meter i nærheten av standplassen. Pågangen
på denne konkurransen var nok en gang stor. Det deltok 250 personer, noe som viser at
dette er et tilbud som hører hjemme på LS.
Skytebaner
Sakene som berører skytebaner er ivaretatt av anleggssjefen, i samarbeid med de faste
eksterne konsulentene (juridisk og teknisk konsulent). Det er som tidligere fokusert på
skytebanesikkerhet, men det er også fokusert på å løse konflikter og å forebygge
framtidige konflikter for skytterlag. I samarbeid med Klima og forurensingsdirektoratet
(KLIF, tidligere SFT) er det nedsatt en gruppe som arbeider med nye retningslinjer for
konsesjonsbehandling av støy og forurensing fra skytebaner.
Utfordringer avdelingen har hatt, og som blir aktualisert mer og mer i framtiden, er
spørsmål omkring offentlig regulering av skytebaneområder. Dette er tidkrevende, dyre og
kompetansekrevende prosesser som i mange tilfeller er helt nødvendige, eller ganske
enkelt en forutsetning for å holde skytebanene åpne. Det er viktig for å sikre skytebaners
framtid og legitimitet, at denne type prosesser gjennomføres på en profesjonell måte og i
samarbeid med offentlige myndigheter. Like viktig er det at DFS bistår skytterlagene med
kompetanse som ikke bare sikrer bruksinteressene, men også at gjeldende regelverk
etterfølges for å sikre framtidig bruk av baneområdene.
Miljøpakkeprosjektet:
I 2009 er det satt i gang bygging av en bane i forbindelse med miljøpakkeprosjektet.
Øvrige midler er forbrukt til ferdigstilling av skytebanene til Bremnes skytterlag og
Tenaasen og Jordet som ble startet opp i 2008. Skogmo skytebane i Overhalla ble startet
opp som byggeprosjekt i 2009 og vil bli ferdigstilt i mars 2010.
Det planlegges 3 byggeprosjekter finansiert med Miljøpakkemidler i 2010.
Per dato gjenstår 60 baner som vurderes for miljøpakketiltak. Realisering av disse vil mao
ta ca 20-30 år.
Følgende 11 skytterlag har mottatt utbetaling av Ordinært banebidrag som følge av
innvilgede søknader i 2009:
• Askvoll og Holmedal, Drangedal, Sunnylven, Stadsbygd, Rise og Løddesøl, Røros, Rand,
Haugen, Øyfjell, Henning, Utvik og Innvik.
Følgende 44 skytterlag har mottatt juridisk bistand i løpet av 2009:
• Arna, Askøy, Aurland, Bangsund, Bjerkvik, Bolkesjø, Finnøy, Flikka, Fosna, Galterud,
Gann, Gaular, Geilo, Hyllestad, Høyjord og Ramnes, Isfjorden og Åndalsnes, Jølster,
Kabelvåg, Klæbu, Lillehammer, Lindås, Namsos, Nidaros, Olden, Orkla, Osterøy, Radøy,
Randesund, Randsfjord, Rise og Løddesøl, Saltdal, Sandar og Sandefjord, Sortland,
Stavanger, Svinndal, Søndre Odalen, Tjelle og Ranvik, Topdal, Tromsø, Ugland, Vestnes,
Vik, Voss, Ådal
Følgende 39 Skytterlag har mottatt teknisk bistand i løpet av 2009:
• Asker, Aurland, Bergen, Bodø østre, Bolkesjø, Borge, Bø, Elverum, Etnedal, Evje og
Hornnes, Fana, Galterud, Geilo, Gol, Haugesund, Holmestrand, Inderøy, Indre Gloppen,
Klepp, Lunner, Løiten, Nidaros, Radøy, Rennebu, Rjukan, Sandar og Sandefjord, Sande,
Skedsmo, Sortland, Stavanger, Sæberget, Topdal, Tromsø, Ugland, Vaagakallen,
Vestnes, Vingelen, Voss, Ådal
Skytingens Dag
Skytingens Dag ble i 2009 arrangert 07. juni. Det ble satt av kr 100 000 til samlagenes og
skytterlagenes markedsføring av Skytingens Dag. 35 lag søkte om støtte (40 i 2008), og 26
lag rapporterte innen fristen den 1. oktober 2009. Dette gav en samlet utbetaling på kr 76
814 (70 237 i 2008). 259 skytterlag bestilte materiell fra Skytterkontoret til sitt
arrangement. Dette er en oppgang på 14 lag fra 2008. Totalt deltok 8 285 på Skytingens
Dag i 2009, og dette er en nedgang på 645 deltakere fra året før.
Sentral utdanningsvirksomhet
Med utgangspunkt i DFS sin Aktivitetsplan for 2009 – 2011, og i DFS sin
Informasjonsstrategi, har utdanningsavdelingen i 2009 utført sin virksomhet slik:
Instruktørutdanning
Instruktører er nøkkelpersonell i lag og samlag for å kunne drive en utstrakt rekrutteringsog opplæringsvirksomhet. Det er derfor en prioritert oppgave for DFS å fortløpende tilføre
organisasjonen nye instruktører. Dette skjer gjennom et variert opplæringstilbud regionalt
i samlagene og sentralt i DFS slik:
•
•
•
•
•
•
•
Lokale instruktørkurs i regi av samlagene – varierende varighet.
Instruktørkurs 1, alternativ modell i regi av DFS – tre dagers varighet.
Instruktørkurs 1, alternativ modell i regi av samlagene – tre dagers varighet.
Instruktørkurs 1, samarbeidskurs mellom HV og DFS – fem dagers varighet.
Instruktørkurs 1, i regi av faglærer ved NTG – fem dagers varighet.
Instruktørkurs 2, samarbeidskurs mellom HV og DFS – fire dagers varighet.
Instruktørkurs 3, oppfølgingskurs for samlagsinstruktører – to dagers varighet.
Instruktørutdanning til nivå 1 har i 2009 blitt gjennomført slik:
Kurstype
Sted
Kurs I, alternativ modell
Nord Norge landsdel
Kurs I, samarbeidskurs mellom HV og DFS
HVSKS
Videregående skoler med skytterlinje
NTG
Kurs I, alternativ modell i regi av samlagene
3 samlag / 3 kurs
Sum:
Antall elever
31
23
6
46
106 elever
Instruktørkurs 1 og 2 er samarbeidskurs mellom Heimevernet og DFS iht. sentral
samarbeidsavtale. Grunnet budsjettkutt i Forsvaret hadde ikke HV anledning til å delta
med elever ved kurs 2. Kurset ble uavhengig av dette gjennomført ved HVSKS med 20
elever fra DFS.
Skytterkontorets utdanningsavdeling har også i år fått henvendelser om å støtte med
instruktørkurs 1for troppsbefal i Hæren. Grunnet manglende kunnskap om Forsvarets nye
angrepsrifle HK416, var ikke Utdanningsavdelingen i stand til å imøtekomme denne
forespørselen.
Lederutdanning
I DFS sin aktivitetsplan er det vedtatt som et sentralt ansvar å stå for opplæring av de
tillitsvalgte i samlagene. Formålet er at samlagene i neste omgang skal drive relevant
opplæring av de tillitsvalgte i lagene. Sentralt løses dette ved å årlig tilby et innføringskurs
for nyvalgte samlagsledere, ungdomsledere, utdanningskontakter og kasserere. I 2009
deltok 24 elever på dette kurset. Fra 2009 skal hvert samlag oppnevne en IT-kontakt.
Parallelt med kurs for nyvalgte ble det arrangert et innføringskurs for nye IT-kontakter,
som samlet 35 deltakere.
I tillegg gjennomføres landsdelsvise oppfølgingsseminarer hvert annet år for samlagenes
ledere, ungdomsledere og utdanningskontakter. I 2009 deltok det 56 tillitsvalgte ved
seminarene som ble arrangert for hhv Midt- Norge og Østlandet landsdeler.
I hvor stor grad samlagene står for opplæring av instruktører, ledere og skyttere i lagene
kan med rimelig grad av nøyaktighet vurderes ut fra søknader om bidrag for gjennomført
kursvirksomhet. Det er her stor variasjon i hvor flinke samlagene er til å gi et tilstrekkelig
tilbud til de tillitsvalgte i skytterlagene. Et sammendrag av nøkkeltallene for 2009 viser
denne samlede kursvirksomhet i regi av samlagene:
Kurstype
Aktivitetskurs
Kurs i adm. og drift av skytterlag
Instruktørkurs (kortere varighet)
Ungdomslederkurs
Samling for rekrutteringsskyttere
Samling for første års senior/nybegynner voksen
Antall kurs
16 kurs
26 kurs
3 kurs
10 kurs
52 samlinger
12 samlinger
Antall elever
210
341
30
144
1184
151
Det er i 2009 utbetalt bidrag for kurs og samlinger i regi av samlagene med til sammen
666 000 kr til flg. samlag: Agder, Akershus, Aust-Agder, Drammen, Follo, Fosen, Gauldal,
Telemark, Hardanger & Voss, Hedmark, Hordaland, Inntrøndelag, Namdal, Nordfjord,
Nordmør, Nord-Østerdal, Numedal, Ofoten, Opland, Oslo, Rana, Ringerike Rogaland,
Romsdal, Salten, Sogn Indre, Sogn Ytre, Sunnfjord, Sunnhordland, Søre Sunnmøre, Troms,
Uttrøndelag, Valdres, Vest-Agder, Vesterålen, Vest-Finnmark, Vest-Telemark, Vestfold,
Østerdal, Østfold.
Annen virksomhet
Heimevernets Utdanningssenter på Værnes ble lagt ned sommeren 2009. Med det mistet
samtidig DFS sitt tilbud om en tilrettelagt tjeneste for skyttere inne til førstegangstjeneste.
Opplegget ved HVUV inneholdt muligheter for våre beste ungdomsskyttere til å utdanne
seg til skarpskyttere i HV, en tjeneste disse gjennom sine skyteferdigheter var meget godt
skikket til.
DFS ønsker ordningen videreført både som et godt tilbud til våre unge seniorskyttere, og
ikke minst som et bidrag til økt skyteferdighet i Forsvaret. Det er gjennom året sett på
muligheter for en relokalisering av ordningen.
Det er fortsatt stor etterspørsel etter profilerings- og utdanningsmateriell.
Utdanningsavdelingen har gjennom året prioritert produksjon og vedlikehold av det
materiell organisasjonen allerede har. Brosjyrene Skyting og sikkerhet og Grunnleggende
skyteteknikk er omarbeidet for å være enda bedre innrettet mot en brukergruppe av
nybegynnere. Det registreres et ønske fra skyttere og tillitsvalgte om stadig mer
elektronisk tilgang til det materiellet utdanningsavdelingen forvalter, noe det arbeides
med å imøtekomme.
Øvrig instruksjons- og utdanningsvirksomhet som besørges av utdanningsavdelingen
varierer fra år til år. For 2009 er det i likhet med tidligere bidratt med sentral instruktørog foreleserstøtte til kurs og samlinger i regi av samlagene. I denne sammenheng støttes
utdanningsavdelingen av instruktører tilhørende Instruktørpoolen. Totalt har 9 samlag
mottatt sentral foreleserstøtte i 2009, dette inkluderer også støtte gitt gjennom
Skytterkontorets IT avdeling. Utdanningsavdelingen har i tillegg til nevnte virksomhet løst
flere andre pålagte oppgaver, herunder:
•
•
•
Administrert og ledet landslagets virksomhet i fbm. Nordisk Mesterskap.
Utført sekretærfunksjon for DFS/Utvalget for skifelt.
Støttet LS arrangøren i form av koordinering og veiledning, herunder opplæring av
militære mannskaper for skyteteknisk gjennomføring.
Ungdoms- og rekrutteringsarbeidet
Det frivillige Skyttervesen Ungdomsutvalget (DFSU) har ledet dette arbeidet, og har som
hovedmål å legge til rette for en helhetlig og kvalitativ rekruttering. Rekruttering er en
langsiktig prosess, der ungdomsmassen, ressurser, apparatet rundt den enkelte skytteren,
med mer, er faktorer som spiller inn og gir variabler. Det er forskjell på en oppblomstring
og faktisk rekruttering. Begrepet rekruttering innebærer at lagene har en tilstrømming av
nye skyttere, og at disse forblir aktive over tid. For å realisere Handlingsplanens mål om en
økning i rekrutteringsklassene, har DFSU prioritert følgende tiltak:
•
•
•
Motivere inaktive lag og samlag
Styrke instruktør- og lederutdanningen
Kvalitetssikre og videreutvikle opplegget for Skyteskole
Parallelt med disse prioriteringene har DFSU også et utvidet ansvar gjennom det sentrale
instruksverket, og rekruttering generelt. Det er særlig en tilretteleggig for våre nye
seniorer og arbeidet med å skape ”skytterfamilier” gjennom Skyteskole, som er viet mye
oppmerksomhet.
Rekrutteringen er rimelig stabil i de yngste klassene og vi har ingen rekrutteringskrise i
DFS, og dette er et resultat av at mange lag driver et kvalitativt og godt
rekrutteringsarbeid. Under LS i Evje kunne vi igjen registrere en økning i antall deltakere i
rekrutteringsklassene i forhold til året før. Økningen var på ca 7 % mot ca 4 % totalt.
I 2009 var det 91 lag som arrangerte skyteskole, med et samlet antall på 980 deltakere.
Dette er en oppgang i forhold til forrige år på over 20 % i antall lag, og rundt 10 % i antall
deltakere. De siste årene har tallene ligget jevnt på rundt 900 deltakere, mens det da i
2009 var en økning. Men sett i forhold til at hele 20 % flere lag har arrangert skyteskole er
fortsatt tendensen at lagene generelt tar inn færre skyttere, og legger større vekt på
oppfølging i forhold til lagets kapasitet. Det er i dag en forutsetning for god rekruttering at
både foreldrene og skytterne blir fulgt opp av skytterlaget. Gjennom tiltak for og med
foreldre rekrutterer skytterlagene ikke bare nye skyttere, men også til eget
tillitsmannsapparat. Antall innrapporterte skyteskoler står fortsatt ikke i forhold til antall
skyteskolepakker som blir bestilt. Rundt 140 pakker har blitt sendt ut i 2009.
Skyteskolekonseptet ble i 2009 lagt om en del. Og fra 2010 er det blant annet skogsløp
med skyting og skifelt lagt til som egne temadager.
Landskonkurransen i skoleskyting 08/09 viser en nedgang, med 1607 elever og 25
arrangerende lag. Forutsetningene for å kunne arrangere konkurransen endrer seg årlig,
alt etter lærerplaner og hvilke ressurser skolene og lagene har. Lagene som ligger i
nærheten av en ungdoms- eller videregående skole må ivareta muligheten de har til å
synliggjøre laget og skyttersporten. Det må vurderes i hvilken grad, og i hvilken form dette
tiltaket skal videreføres.
Valgfag i skolen ble gjennomført av 5 lag, med til sammen 107 deltakere. Også her er
lagene prisgitt hvilke tilbud de lokale skolene har mulighet for. Fra 1/1-2010 har denne
tilskuddsordningen fått nytt navn, og heter nå Prosjekt i skolen.
Kurs/samling for nye- og førsteårsseniorer var et nytt prosjekt i 2009 som har vært
bidragsgivende. Dette ble opprettet med tanke på å motvirke frafallet i antall skyttere fra
rekrutteringsklassene opp til seniornivå. I 2009 var det 12 samlag som gjennomførte slike
samlinger/kurs, og med i alt 151 deltakere. Disse tallene er ventet å bli høyere når
ordningen har satt seg.
Gjennom bidragsordningene har DFSU forenklet innrapporteringsrutinene og lagt til rette
for aktivitet ute i samlagene. En klar tendens er at mange samlag er flinke til å arrangere
kurs/samlinger for skytterne, mens det er klart færre som arrangerer kurs/samlinger for
tillitsmenn. For å sikre kontinuiteten av tillitsmenn på alle plan, og med tanke på frafallet i
antall skyttere fra rekrutteringsklassene opp til seniornivå er det viktig at samlagene
opprettholder og/eller øker denne typen kursaktivitet. Det er viktig at dialogen mellom
samlag og lag vedlikeholdes, slik at lagenes behov for støtte og kursing blir dekket best
mulig.
Det Nordiske samarbeidet gjennom landskamp og ledermøte er ivaretatt som før, og gir
det enkelte land muligheter til erfaringsutveksling og nytenking. Dog er det en endring i
organisering i Danmark og særlig Sverige som har ført til at ungdomsledere ikke har
obligatorisk deltakelse i Nordisk Formannsmøte. De kan dog innkalles ved behov.
Norge gjør det svært bra i Ungdoms- og Seniornordisk Mesterskap. Dette er et direkte
resultat av breddesatsing og at Norge kan stille med mange gode skyttere, som kan hevde
seg i alle disipliner.
Norsk Skyttertidende
Norsk Skyttertidende fikk i 2009 et økonomisk resultat på minus 378 605 kroner, som er ca
83.000 kroner mer enn året før. Annonsesalget gikk tilbake med kr 70 000 og utgjør i
realiteten mesteparten av økningen i underskuddet fra 2008. Det er også på sin plass å
minne om at offentlige midler, som lå inne så sent som i 2008-budsjettet med kr 500 000,
nå er helt fjernet.
Tilgangen på annonser må fortsatt sies å være bra. Annonseprisene ble holdt på samme
nivå som året før, men totalt gikk salget tilbake fra 545 000 kroner i 2008 til kr 474 492 i
2009. Vi mener fortsatt å se en tendens til at flere og flere aktører lever av å omsette
produkter til DFS-miljøet, noe som igjen må ansees som et sunnhetstegn for DFS. Skal det
pekes på en negativ trend i utviklingen, ligger nok den mest på Stevneguideannonser, der
tendensen er at man i større grad holder seg til nettet og de oppgraderte terminlistene
der.
Antall abonnenter holdt seg relativt stabilt fra året før. Det er likevel en utfordring for
redaktøren og den øvrige organisasjonen å bidra til at vi kan få en økning i dette tallet. En
kampanje for å øke antall abonnenter er bestemt for kommende år i forbindelse med at
Skyttertidende da kommer ut i sin 125. årgang. Skyttertidende distribueres fortsatt som Bpost, noe som fungerer tilfredsstillende i forhold til noe lengre distribusjonstid.
Innsparingen i kroner er formidabel.
Norsk Skyttertidende kom ut med åtte utgivelser i 2009, som året før. Økonomisk er åtte
utgivelser gunstig i forhold til stofftilgang og muligheten til å opprettholde et mest mulig
oppdatert og aktuelt blad. Norsk Skyttertidende kom i 2009 ut med totalt 492 sider. Dette
er nøyaktig like mange sider som året før. 492 sider gir et gjennomsnittlig sidetall på 61,5
sider i hvert nummer.
Situasjonen på frilansersiden er omtrent som tidligere, men stabilitet og forutsigbarhet er
en stor utfordring og det er ikke mye å gå på om det skulle skje uforutsette ting og noen
av de mest stabile medhjelperne gir seg. Aktiviteten beveger seg uansett på grensen av
det som er forsvarlig i forhold til bemanningen i tidsrommet mars-desember.
Samlagenes tall
Tallene fra samlagenes årsmeldinger viser at vi har 137715 aktive skyttere i 2009. Dette er
en oppgang på 76 skyttere fra 2008. Dette er i tråd med Handlingsplanen om å
opprettholde antall aktive skyttere i 2009 og 2010.
Når det gjelder klasseførte skyttere i klasse 3-5 er det en nedgang fra i fjor på 160 skyttere
fra 5962 skyttere i 2008 til 5844 skyttere i 2009. Handlingsplanens mål beskriver en
oppgang på 3 % i klasse 3-5 for årene 2009 og 2010. For å nå Handlingsplanens mål må
tallet økes med ca. 300 skyttere i 2010.
Antall skyttere i klasse 1 og 2 øker samlet fra 110 584 i 2008 til 111 929 i 2009. Dette er en
oppgang på 1345 skyttere, og på vei mot Handlingsplanens mål om en oppgang på 3 % i
Handlingsplanperioden.
Antall rekrutteringsskyttere har en markant nedgang på hele 965 skyttere fra 15 566
skyttere i 2008 til 14601 skyttere i 2009. Det er en nedgang på ca 6 %, og det kreves et løft
for å nå målsettingen om en oppgang på 2 % i Handlingsplanperioden. En nærmere
analyse av tallene, viser at det er noen få samlag som står for mesteparten av nedgangen.
Noe skyldes nok også manglende rapportering. Positivt er det likevel at det er en økning
av antallet rekrutteringsskyttere som skyter DFS offisielle mesterskap. Veteranskytterne
har en nedgang på 110 skyttere fra 5242 skyttere i 2008 til 5132 skyttere i 2009.
Handlingsplanens målsetting er en oppgang på 3 % i Handlingsplanperioden.
Norges Skytterstyres møtevirksomhet
Norges Skytterstyre har gjennomført 7 møter utenom møtevirksomheten på
Landsskytterstevnet. På møte 29. og 30. mars deltok varamedlemmene. Det er i alt
behandlet 83 saker. Referatene fra møtene er sendt samlagene og kan leses på
www.dfs.no.
Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak:
Årsmeldingen for 2009 godkjennes.
Sak 33/2010
Tingsak: Aktivitetsplan for DFS for perioden 2011-2012
På Skyttertinget 2008 ble det vedtatt en aktivitetsplan for perioden 2009 – 2010, på
grunnlag av Handlingsplan III.
Norges Skytterstyres drøfting:
Det er Norges Skytterstyres vurdering at det nå, fortsatt med grunnlag i Handlingsplan III,
bør vedtas en ny aktivitetsplan på Skyttertinget 2010. Denne planen bygger videre på
gjeldende aktivitetsplan og utarbeides av Norges Skytterstyre.
Norges Skytterstyre har derfor i sine drøftinger besluttet å legge fram en ny aktivitetsplan
med bakgrunn i de erfaringer som er høstet fra gjeldende aktivitetsplan. Planen er også
denne gang gitt en konkret utforming og en tydelig beskrivelse av oppgaver og ansvar for
å få disse gjennomført.
Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å vedta følgende aktivitetsplan for DFS
i perioden 2011 – 2012:
På grunnlag av Handlingsplan III vedtas følgende konkrete aktivitetsplan for perioden 2011
– 2012:
I. Hvem er vi:
a. en frivillig organisasjon opprettet av Stortinget.
b. en folkebevegelse
c. en aktiv støttespiller for det norske Forsvaret, spesielt Heimevernet.
d. en masseidrettsbevegelse, men med plass for toppidrettsutøvere.
e. en utdanningsinstitusjon
1. for norsk ungdom
2. for Forsvaret
3. for landets storviltjegere
f. en organisasjon basert på ”fair play” og høye etiske mål.
II. Hvilke aktiviteter skal vi drive med:
a. bane og feltskyting med grovkalibret våpen.
b. 15-m innendørsskyting med finkaliber
c. skogsløp med skyting, skifeltskyting
III. Mål for perioden:
a. øke antall 30-skudd skyttere med 2% i forhold til status pr 31/12-10.
b. øke antall skyttere i klassene 3-5 med 2 % i forhold til tallet pr 31/12-10.
c. øke antall skyttere i klassene 1 og 2 med 3 % i forhold til tallet pr 31/12 -10.
d. øke antall av aspirant-, rekrutt- og juniorskyttere med 2 % i forhold til tallet
pr 31/12 - 10.
e. øke antall veteranskyttere med 3 % i forhold til tallet pr 31/12 – 10
f. 4000 påmeldte skyttere til LS i Bodø 2011 og 6000 påmeldte til Voss 2012.
g. øke antall deltakere på samlagsstevnet i feltskyting med 10 % i forhold til
deltakelsen i 2010.
Føringer for å oppnå resultat følger av Handlingsplan III og Håndbok for skytterlag
IV. Prioriterte oppgaver i perioden:
a. Baner/anlegg
1. Bygge nye anlegg der anlegg mangler eller må flytte.
2. vedlikehold av elektroniske anlegg
3. etablering av faste Stang- og felthurtigarenaer i så mange samlag
som mulig
4. Alle baner skal ved periodens utløp tilfredsstille alle sikkerhetskrav
Ansvarlig:
Det enkelte skytterlag med bistand fra
Skytterkontoret, Skytterstyret og samlag
b. Kontakt med politiske myndigheter
1. det skal hvert år i perioden holdes minst ett møte med sentrale
politiske myndigheter, med fylkeskommunal og kommunal ledelse.
Ansvarlig:
Skytterstyret (sentral politisk ledelse)
Samlagene (fylkeskommunalt)
Skytterlagene (kommunene)
c. Samarbeidet med Forsvaret
1. opprettholde, og videreutvikle det gode samarbeid som er etablert.
Ansvarlig:
Skytterkontoret, Skytterstyret. De enkelte skytterlag.
d. Utdanning:
1. DFS sin utdanning skal i perioden opprettholdes i samme omfang
og kvalitet som i forrige periode.
Ansvarlig:
Skytterkontoret, Skytterstyret
e. Økonomi:
1. I perioden oppnå kompensasjon for lønns- og prisvekst i de
bevilgninger som gis over forsvarsbudsjettet.
2. Avslutte arbeidet med om, og i hvilken grad, det skal opprettes
sponsoravtaler mellom DFS sentralt og næringslivet.
3. Kap 14 i Skytterboka skal gjennomgås og nødvendige endringer
foretas.
Ansvarlig:
Skytterstyret, Skytterkontoret
f. Cal 5.56
I løpet av perioden skal det skje endelig avklaring om cal 5.56 skal
tillates i DFS eller ikke.
Ansvarlig:
Skytterstyret. Skytterkontoret
g. Samlagsgrenser
I løpet av perioden skal prosessen vedrørende justering av
samlagsgrenser/sammenslutninger av samlag komme til nødvendig
avklaring.
Ansvarlig:
Skytterstyret, DFSU, Skytterkontoret
h. Skyting og TV
I løpet av perioden skal forholdene være lagt til rette for TV-sendte
Norges-cup stevner, innlagt Stang- og felthurtigskyting som også blir
TV-sendte konkurranser.
Ansvarlig:
Skytterstyret, Skytterkontoret
i) Feltskyting
DFSU skal i perioden evaluere og følge opp sine prøvestevner i
feltskyting. Deretter skal det konkluderes med en Handlingsplan for
feltskyting.
Ansvarlig: DFSU, Skytterstyret, Skytterkontoret
Sak 34/2010
Tingsak: Forslag om alternering av H.M Kongens pokal
Lakselvdal skytterlag har gjennom Troms Skyttersamlag fremmet følgende forslag til
Skyttertinget 2010:
1. ”DFS søker Slottet om overførsel av Hans Majestet Kongens Pokal (HMKP) i NM
Skifeltskyting, til alternering mellom DFS-disiplinene: NM Felt, NM Stang og NM
Felthurtigskyting. Skytterstyret fastsetter rekkefølgen på alterneringen.
2. HMKP deles ut til Norgesmesteren i den disiplinen som har turnus for utdeling.
3. En skytter kan kun vinne en Kongepokal hvert år. Hvis en skytter skulle være kvalifisert
for HMKP i 2 grener, vil denne kun få HMKP i baneskyting. HMKP vil da ikke bli delt ut i
andre disipliner dette året.
4. Nåværende vandretrofeer og utmerkelser til vinner i NM Felt, NM Stang og NM
Felthurtigskyting opprettholdes som i dag.”
Lakselvdal legger i hovedsak følgende til grunn for sitt forslag:
DFS har 2 Kongepokaler som deles ut årlig. Den ene deles ut til Skytterkongen/dronningen, trolig det gjeveste og mest prestisjefylte trofé i DFS. Den andre deles ut i DFSdisiplinen, skifeltskyting.
Under NM i skifeltskyting i 2009 var det 18 (atten) deltakere, som kjempet om å vinne
Hans Majestet Kongens pokal (HMKP). Resultatlistene de siste årene viser at
deltakerantallet på NM skifelt har ligget mellom ca. 30-40 totalt. Sammenliknet med
konkurransen om HMKP i baneskyting har deltakelsen vært mikroskopisk.
Mange vil hevde at å sette 2 pokaler opp mot hverandre vil være urettferdig. Uansett er
det ofte slik at et trofé sin status måles i hvor hard konkurransen er for å vinne det.
Når vi vet at Slottet foreløpig ikke godtar at NM felt alene skal få overført HMKP fra skifelt,
er det duket for nye forslag. Da er det helt naturlig at Stang- og felthurtigskytingen bør
være med i tillegg til felt. Alle 3 feltdisiplinene ligger tett til formålsparagrafen, som også
bør tale til fordel.
Stang- og felthurtigskytingene de siste årene er uten tvil av de mest populære øvelsene på
LS blant TV-seere og publikum. Dette kan TV-seertallene og lokalavisene bekrefte.
Kvaliteten på ferdighetene til hurtigskytterne har også hevet seg opp til et særdeles høyt
nivå, noe finaleskytingene de senere år har vist.”
Administrasjonens drøfting:
Saken fra Troms skyttersamlag reiser flere prinsipielle spørsmål som må avklares før man
eventuelt realitetsbehandler det konkrete forslaget.
For det første forutsetter forslaget fra Troms, at det skal søkes om overførsel av
Kongepokalen fra skifeltskyting til det system som Troms foreslår. Hvis NM i skifeltskyting
blir nedlagt som foreslått av Østfold skyttersamlag i Tingsak 20/2010, vil vi i
utgangspunktet miste dagens Kongepokal. Det er ikke slik at vi automatisk da har en
Kongepokal ”til gode”, og kan overføre denne dit organisasjonen vil. Det må i så tilfelle
søkes til Slottet om dette. Det samme gjelder om NM i skifeltskyting blir opprettholdt, og
man velger som Troms forslag å søke overflytting til en annen øvelse.
Skifeltutvalget forutsetter i sin argumentasjon for å legge ned NM i skifeltskyting, at
Kongepokalen da skal overføres til NM i skogsløp med skyting hvis denne øvelse blir
opprettholdt. Mulig er dette lettere for Slottet å akseptere, enn en annen øvelse som ikke
kombinerer skyting med fysisk aktivitet. Dette er det imidlertid heller ikke mulig å vite før
man søker til Slottet.
Administrasjonen har ikke drøftet disse spørsmål med Slottet. Det vil, slik
administrasjonen ser det, virke useriøst om vi som organisasjon kommer til Slottet med
mange mulige løsninger og derigjennom tilpasser søknaden etter hvilke forhåndslovnader
vi eventuelt kan motta hos dem.
Til opplysning ble det i 2005 søkt om en tredje pokal til Norgesmesteren i feltskyting, men
denne søknaden ble avslått av Slottet. Det vites ikke hvordan behandlingen hadde blitt
hvis søknaden hadde vært koblet til et tilbud om å fjerne Kongepokalen i Skifeltskyting.
Til det konkrete forslag fra Lakselvdal, så har det etter administrasjonens mening gode
intensjoner å alternere Kongepokalen mellom feltskyting, Stangskyting og
felthurtigskyting. Hvis NM skifeltskyting blir lagt ned, og Kongepokalen ikke overføres til
NM i skogsløp med skyting som Skifeltutvalget mener, er Lakselvdal sitt forslag ett av
konseptene som derfor bør vurderes. Her kan man likevel tenke seg flere løsninger enn
forslaget fra Lakselvdal. Eksempelvis har administrasjonen drøftet å kåre en ”feltkonge” på
bakgrunn av plassiffer i feltskyting, Stangskyting eller felthurtigskyting. Her finnes
selvfølgelig flere muligheter. Organisasjonen må, slik administrasjonen ser det, uansett
samle seg om et alternativ som det blir søkt Slottet om.
Administrasjonen vil nå konkludere med at hvis Norgesmesterskapet i skifeltskyting blir
opprettholdt på årets Skytterting, så søkes det også om Kongepokal for denne øvelsen i
2011, slik tradisjonen har vært. Hvis NM i skifeltskyting legges ned, søkes det om
Kongepokal i skogsløp med skyting i 2011, jfr. Skyttertingsvedtaket i 2006 om alternering
av Kongepokal mellom skifeltskyting og skogsløp med skyting.
Uavhengig av om NM i skifeltskyting blir opprettholdt eller ikke på årets Skytterting,
foreslår administrasjonen at sak om hvorvidt DFS skal søke Slottet om flere eller alternativ
bruk av Kongepokaler i DFS, blir tatt opp som sak på Skyttertinget i 2011. I en slik drøfting
må forslaget fra Lakselvdal/Troms vurderes sammen med eventuelle andre alternativ.
Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for
Skyttertinget 2010:
Såfremt Norgesmesterskapet i skifeltskyting blir opprettholdt som arrangement i DFS i
2011, foreslår administrasjonen at det søkes Slottet om å tildele dette arrangementet
Kongepokal også i 2011. Hvis NM skifeltskyting legges ned, søkes det om Kongepokal i
skogsløp med skyting i 2011, jfr. Skyttertingsvedtaket i 2006 om alternering av Kongepokal
mellom skifeltskyting og skogsløp med skyting.
Spørsmål om Kongepokaler i DFS i framtid, fremmes som egen sak for Skyttertinget 2011.
Norges Skytterstyre anbefaler Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak:
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 35/2010
Definisjon av innertier på elektroniske skiver 15 meter
Det er blitt tatt opp at for enkelte skyttere hersker det forvirring om definisjon av innertier
på 15 meter elektroniske skiver. Pga at definisjonen av innertier ikke defineres likt med
overgangen til 10,5 har det medført forvirring om hvorvidt skivemateriellet viser riktige
verdier. Herunder har det også blitt reist tvil om leverandørene av skiver definerer
innertierens diameter likt.
Drøfting:
For å ta definisjon av innertieren først. Statusen etter å ha undersøkt leverandørenes
definisjoner er kort og godt at det ikke hersker tvil om at leverandørene har lik definisjon
av innertier. Dette er konkludert med etter nøye gjennomgang med alle leverandører som
har solgt eller selger elektroniske skiver i landet.
Når spørsmålet om lik definisjon er avklart gjenstår spørsmålet om forvirring omkring at
skivene kan anvise 10,5 som både innertier og yttertier. Dette kommer av at skillet går ved
ca 10,52-3 som følge av at innertieren defineres ut i fra pappskiver hvor hele markeringen
av tieren er skutt bort av prosjektilet og ikke lenger er synlig.
På forespørsel har leverandørene sagt at det vil la seg gjøre å forandre
desimaldefinisjonen slik at 10,5 blir innertier uansett. Teknisk er dette uproblematisk.
Utgiftene for forandringen vil belastes skytterlagene (kr 200) ved neste oppgradering av
software på skivene jfr en av leverandørene, andre igjen hevder at oppgraderingen vil
være vederlagsfri.
Måten man tenker dette løst er at man parallellforskyver intervallene mellom desimalene.
Prinsippet om at desimalene ikke er like i intervallet mellom tieren og de øvrige verdiene
videreføres. Intervallet i desimalverdiene på innertier og yttertier blir da i motsetning til
tidligere også forskjellige, med den følge at definisjon av innertier og 10,5 blir den samme.
Leverandørene er enige i at dette er den beste løsningen om man ønsker en forandring.
Ikke alle leverandørene ser nødvendigheten av å definere desimalene på nytt, siden det
internasjonalt er akseptert at innertieren har en annen definisjon enn desimalene. En
forandring vil innebære en særløsning for DFS. Det virker heller ikke internasjonalt å være
noe problem for den vanlige skytter, i likhet med situasjonen i Norge. Ingen vil imidlertid
motsette seg forandringen om vår organisasjon beslutter dette.
Ved å beslutte en forandring oppnår man at definisjon av innertier, ute og inne blir lik. Det
vil derved ikke herske forvirring om materiellets evne til å vise korrekte verdier. På den
annen side er materiellet testet og gjennomgår leverandørenes egne kvalitetskontroller
før salg og det må derved kunne forutsettes at materiellet holder den standard som
kreves. Mangel på, og feil vedlikehold, må anses å være større usikkerhetsfaktorer, enn
usikkerheten omkring 10,5 definert som innertier eller yttertier som hersker hos enkelte.
Konklusjonen er at problemet det her er snakk om nok er minimalt. Det innebærer dog
ikke noen stor og omfattende endring dersom man velger å gjøre desimalvisningen
sammenfallende med definisjon av innertier. Kostnadsmessig er det heller ikke snakk om
vesentlige utgifter.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Desimalverdiene i innertier og yttertier, på elektroniske skiver for 15m, skal defineres slik
at man oppnår sammenfall mellom innertier og desimalverdi 10,5.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 36/2010
Tingsak: Budsjett for private midler 2011
Sammendraget
Sammendraget er satt opp på samme måte som tidligere, og sammenlignet med
budsjettet for 2010 og regnskapstallene for 2009.
Note 1 – Budsjettforslag salgsvirksomheten
Omsetning:
Det er lagt opp til en omsetningsøkning på ammunisjon i forhold til budsjettet 2010 som
tilsvarer en forventet prisstigning. Når det gjelder våpen så er det vanskelig å forutsi
prisstigning da den avhenger av forholdet mellom norske kroner og euro i tillegg til lønnsog materialkost i Tyskland. Annet salg forventes en nedgang i omsetning (ls Bodø med
færre deltakere enn ls Elverum).
Driftskostnadene:
Driftskostnadene er justert med prisstigningen og er tilpasset planlagt aktivitet. Høye
kostnader under markedsføring skyldes antatt videre testing av kal 5,56.
Note 2 – Norsk Skyttertidende
I et forsøk på å vende driftsregnskapet til Norsk Skyttertidende til positivt resultat vil
administrasjonen anbefale å gjøre følgende grep:
-
Økning av abonnementsavgiften til kr 300,-.
Ingen kostnader med kontorhold i Lørenvangen 19.
Note 3 – Salg administrasjonsprogram skytterlag og skyttersamlag
Salgsinntektene består av inntekter fra de årlige vedlikeholdsavtalene, videresalg av webløsninger til skytterlag samt salg av nye brukerlisenser av administrasjonsprogrammet.
Målsettingen er at dette prosjektet ikke skal gi driftsunderskudd.
Note 4 – Landslotteriet 2011
Budsjettet er sammenstillet med budsjettet og regnskapet for landslotteriet i 2008. Det er
lagt opp til et forventet salg på 240 000 lodd a kr 25,-.
Note 5 – Øvrig virksomhet
Beløpet under lønns- og personalkostnader inneholder kostnadene med den årlige turen
for Skytterkontorets ansatte.
Beløpet under inventar/utstyr gjelder ”oppdressing” av styremedlemmer og ansatte.
Beløpet under reiseutgifter gjelder reise- og oppholdsutgifter til styremedlemmers-,
utvalgsmedlemmers og ansattes ektefeller i forbindelse med møter og ymse
representasjonsoppdrag.
Beløpet under representasjon gjelder følgende:
Representasjon styrets møtevirksomhet
Representasjon utvalgsmøtevirksomhet
Representasjon ved kontoret
Sum
80.000
10.000
10.000
100.000
Beløpet under kontingenter og gaver gjelder følgende:
Julegaver ansatte, styre- og utvalgsmedlemmer
Gaver i forbindelse med representasjonsoppdrag
Andre gaver, blomsterhilsener
Sum
20.000
10.000
20.000
50.000
Note 6 – Organisasjonsutgifter
Bruk av øremerkede midler
Rekrutteringsaktiviteter:
Det budsjetterte beløpet utgjør en del av lotterioverskuddet i 2004 og er planlagt benyttet
slik etter forslag fra DFSU:
Tilskudd til instruktør-/ledersamlinger
Innkjøp av diverse rekrutteringsmateriell
Sum
100.000
30.000
130.000
Felt-/skifelt, elektroniske feltfigurer:
Utvidelse av utvalg og fornyelse av elektroniske feltfigurer til bruk til feltfinalene under LS.
Web-versjonen administrasjonsprogrammet:
Det vises til tidligere styrevedtak. Pr 01.01.2011 står det igjen kr 3.7 mill som skal
finansieres. Av dette beløpet finansieres kr 1.745.000 gjennom øremerkede midler slik:
Bruk av lotterioverskuddet fra 2008
Budsjettert overskudd lotteriet 2011
Sum
750.000
995.000
1.745.000
Resten må finansieres gjennom organisasjonens ordinære driftsbudsjetter.
Bruk av annen egenkapital
Beløpet under Landsskytterstevnet gjelder reise- og oppholdsutgifter til inviterte gjester
samt representasjon av disse gjestene og andre gjester under LS.
Beløpet under e-post til alle skytterlag gjelder finansiering av e-post med betryggende
spamsikkerhet til alle skytterlag og skyttersamlag.
Budsjettets virkning på egenkapitalen:
Nedenfor er vist hvordan fremlagte budsjett virker inn på egenkapitalen for private
midler:
Delregnskap
Netto finansposter
Resultat salg
Resultat NST
Resultat lotteriet
Sum inntekter
Dette skal finansiere:
Øvrig virksomhet
Rekrutteringsaktivitet
Elektroniske feltfig
Adm.program
Landsskytterstevnet
E-post skytterlag
Sum utgifter
Henvisning
Sammendrag
Note 1
Note 2
Note 4
Note 5
Note 6
Note 6
Note 6
Note 6
Note 6
Egenkap
med
lovpål restr
Egenkap
med
Fri
selvpål restr egenkapital
Sum
449 000
379 000
40 000
995 000
995 000
449 000
379 000
40 000
995 000
1 863 000
0
868 000
25 000
710 000
2 075 000
25 000
250 000
150 000
1 110 000
735 000
130 000
200 000
1 745 000
250 000
150 000
3 210 000
-1 080 000
-25 000
-242 000
-1 347 000
130 000
200 000
1 745 000
Resultat
Norges Skytterstyre anbefaler Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak:
Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget til å vedta følgende budsjett for private midler for
2011:
BUDSJETTFORSLAG PRIVATE MIDLER 2011
Note
Budsjett 2011
Budsjett 2010
Driftsinntekter
Salgsvirksomheten
Norsk Skyttertidende
Salg administrasjonsprogram
Landslotteriet
Andre inntekter
Sum driftsinntekter
Driftskostnader
Salgsvirksomheten
Norsk Skyttertidende
Administrasjonsprogrammet
Landslotteriet
Øvrig virksomhet
Organisasjonsutgifter
Sum driftskostnader
Driftsresultat
Finansposter
Finansinntekter
Finanskostnader
Netto finansposter
Resultat
1
2
3
4
1
2
3
4
5
6
Regnskap 2009
27 950 000
2 750 000
700 000
3 240 000
27 450 000
2 650 000
660 000
30 166 766
2 311 299
469 440
34 640 000
30 760 000
32 947 505
27 571 000
2 710 000
700 000
2 245 000
735 000
2 475 000
36 436 000
26 931 000
2 759 000
660 000
28 979 053
2 689 904
404 484
890 000
910 000
32 150 000
869 604
630 812
33 573 857
-1 796 000
-1 390 000
-626 352
450 000
1 000
449 000
600 000
1 000
599 000
339 717
918
338 799
-1 347 000
-791 000
-287 553
Note 1 - Salgsvirksomheten
Forslag 2011
SUM
Budsj
2010
Salgsinntekter
Ordinære salgsinntekter
Sum salgsinntekter
27 950 000
27 950 000
27 450 000
27 450 000
30 166 766
30 166 766
10 750 000
10 750 000
10 700 000
10 700 000
16 500 000
16 500 000
16 000 000
16 000 000
700 000
700 000
750 000
750 000
Varekostnader
24 210 000
23 935 000
25 894 091
9 135 000
9 095 000
14 550 000
14 240 000
525 000
600 000
Bruttofortjeneste
Bruttofortjeneste i prosent
3 740 000
13,38
3 515 000
12,81
4 272 675
14,16
1 615 000
15,02
1 605 000
15,00
1 950 000
11,82
1 760 000
11,00
175 000
25,00
150 000
20,00
Lønnskostnader
1 300 000
1 200 000
1 226 647
11 000
11 000
10 730
975 000
400 000
65 000
30 000
65 000
20 000
50 000
20 000
125 000
250 000
50 000
900 000
350 000
60 000
30 000
50 000
20 000
40 000
20 000
75 000
200 000
40 000
2 050 000
1 785 000
963 014
279 867
66 103
27 461
62 100
31 900
65 832
15 332
37 453
246 256
48 400
3 867
1 847 585
379 000
519 000
1 187 713
Avskrivninger
Annen kostnad
Fraktkostnader
Husleiekostnader
Leie og leasing
Inventar/kontormaskiner
Revisjon
Andre konsulenttjenester
Kontorrekvisita, trykksaker
Telefon og porto
Reise- og oppholdsutgifter
Markedsføring
Forsikringer
Tap på krav
Sum annen kostnad
Driftsresultat
VÅPEN
Regnsk 2009
AMMUNISJON
Forslag 2011
Budsj
2010
ANNET SALG
Forslag 2011
Budsj
2010
Forslag 2011
Budsj
2010
Note 2 - Norsk Skyttertidende
Forslag 2011
Budsj
2010
Regnsk 2009
Driftsinntekter
Annonseinntekter
Abonnementsinntekter
Sum driftsinntekter
500 000
2 250 000
2 750 000
750 000
1 900 000
2 650 000
474 492
1 836 807
2 311 299
Produksjon-/distribusjonskostnader
Trykningsutgifter
Porto- og distribusjon
Sum produksjons-/distribusjonskost
820 000
475 000
1 295 000
820 000
480 000
1 300 000
783 800
460 937
1 244 737
Lønnskostnader
900 000
900 000
897 095
Annen kostnad
Husleiekostnader
Kjøp inventar og utstyr
Revisjonshonorar
Andre honorarer
Kontorrekvisita
Telefon og porto
Reise- og oppholdsutgifter
Markedsføring
Forsikring
Sum annen kostnad
105 000
25 000
15 000
18 000
15 000
50 000
300 000
30 000
1 000
559 000
102 025
25 000
15 000
10 000
10 000
50 000
372 000
30 000
3 000
515 000
40 000
-109 000
-378 605
Forslag 2011
Budsj
2010
Regnsk 2009
Driftsinntekter
Salgsinntekter
Sum driftsinntekter
700 000
700 000
660 000
660 000
469 440
469 440
Kostnader lisenser for videresalg
100 000
100 000
109 705
Lønnskostnader
100 000
100 000
57 547
Annen kostnad
Inventar og utstyr
Konsulenthonorarer EDB
Kontorrekvisita
Telefon og porto
Reise- og oppholdsutgifter
Markedsføring
Sum annen kostnad
25 000
380 000
15 000
15 000
40 000
25 000
500 000
25 000
345 000
15 000
15 000
50 000
10 000
460 000
25 781
175 169
10 992
10 541
14 749
0
0
64 956
Driftsresultat
17 250
7 775
9 272
42 624
356 726
9 498
2 902
548 072
Note 3 - Administrasjonsprogram lag og samlag
Driftsresultat
237 232
Note 4 - Landslotteriet 2011
Forslag 2011
Budsjett 2008
Regnsk 2008
6 000 000
2 760 000
3 240 000
5 875 000
2 700 000
3 175 000
5 817 625
2 775 005
3 042 620
200 000
200 000
222 475
175 000
1 200 000
100 000
50 000
200 000
20 000
300 000
2 045 000
150 000
1 200 000
35 000
50 000
130 000
20 000
250 000
1 835 000
175 000
1 104 753
162 437
85 426
200 834
10 213
308 141
2 046 804
Driftsresultat
995 000
1 140 000
773 341
Beregnet antall solgte lodd
240 000
235 000
232 705
Driftsinntekter
Brutto salgsinntekter
Til skytterlagene
Netto salgsinntekter
Lønnskostnader
Annen kostnad
Skrapelodd
Lotterigevinster
Fremmede tjenester
Kontorrekvisita
Telefon og porto
Reise- og oppholdsutgifter
Salgsfremmende tiltak
Sum annen kostnad
Note 5 - Øvrig virksomhet
Forslag 2011
Lønns- og personalkostnader
Budsjett 2010
Regnskap 2009
40 000
250 000
258 773
Annen kostnad
Inventar og utstyr
Reise- og oppholdsutg
Representasjon
Kontingenter og gaver
Forsikring
Leie av storskjerm til LS
Sum annen kostnad
20 000
50 000
100 000
50 000
25 000
450 000
695 000
25 000
50 000
90 000
50 000
25 000
400 000
640 000
13 443
46 035
100 425
43 564
21 114
386 250
610 831
Sum kostnader øvrig virksomhet
735 000
890 000
869 604
Note 6 - Organisasjonsutgifter
Forslag 2011
Budsjett 2010
Regnskap 2009
Bruk av øremerkede midler
Rekrutteringsaktiviteter
Felt-/skifelt, elektroniske feltfigurer
Web-versjonen adm.program
130 000
200 000
1 745 000
300 000
88 300
178 297
Sum bruk av øremerkede midler
2 075 000
300 000
266 597
Bruk av annen egenkapital
Landsskytterstevnet
E-post til alle skytterlag
Til andre formål, budsjettreserve
250 000
150 000
250 000
160 000
200 000
200 883
142 936
20 396
Sum bruk av annen egenkapital
400 000
610 000
364 215
2 475 000
910 000
630 812
Sum organisasjonsutgifter
Sak 37/2010
Revidert notat vedrørende søknad og tildeling av LS
Skyttertinget vedtok i sak 4/2009 at tildelingsvedtaket skulle gjøres enklere i formen.
Viktige forutsetninger/betingelser som tidligere har stått i vedtaket skulle i stedet
beskrives i eget notat fra Norges Skytterstyre. Norges Skytterstyre vedtok slikt notat i sitt
styremøte i okt 2009 (sak 69/2009)
Senere drøftinger i styret har bekreftet at ovennevnte notat bør revideres og i prinsippet
inneholde bestemmelser vedrørende finansiering/markedsføring med mer ved LS.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Norges Skytterstyre vedtar revidert notat ”Forutsetninger/betingelser for arrangement av
Landsskytterstevnet” av april 2010, slik det er framlagt for Norges Skytterstyre i styremøte
26.april 2010. Notatet skal presenteres potensielle søkere av arrangement av LS.
Det skal vises til notatet i Skyttertingets vedtak ved tildeling av LS.
Etter tildeling av arrangement av LS skal notatet snarest gjennomgås med arrangøren.
Forutsetninger/betingelser for arrangement av Landsskytterstevnet
LS tildeles av Skyttertinget fire år forut for arrangementet. I tillegg til den nødvendige
kapasitet på arena med publikumsplass, installasjoner og øvrige forhold som framkommer
i beskrivelsene i ”Håndbok for LS” må arrangøren særlig iaktta følgende:
1. Støtte til arrangementet fra Forsvaret framkommer av avtalen mellom Forsvaret og
DFS vedrørende Forsvarets støtte til Landsskytterstevnet for den aktuelle perioden.
2. Skytterkontoret, i samarbeid med arrangøren, er ansvarlig for resultatservicen under
LS. Skytterkontoret registrerer også påmeldingen til LS.
3. DFS skaffer speakerteam og arenaproduksjon. Deler av kostnadene (150.000 i 2007- vil
være gjenstand for prisregulering)dekkes av arrangøren.
4. Arrangøren plikter å skaffe innkvartering og øvrige fasiliteter for følgende
grupper slik:
•
•
•
•
NRK
Norges Skytterstyre m/gjester, Skytterkontorets ansatte og andre grupper som
støtter arrangementet
Forsvarets tekniske støttepersonell (FLO)
Evt også støttende mil.avd etter nærmere avtale
DFS vil beskrive behovet for de ovennevnte grupper i det enkelte LS. Videre:
•
•
•
•
Arrangøren skal ordne med sted for Skyttertinget i samarbeid med
Skytterkontoret
Det forventes at arrangøren motiverer egen kommune til å invitere til
tradisjonell Tingmiddag etter at Skyttertinget er avsluttet
Arrangøren plikter videre å tilby tingrepresentanter bestilling av innkvartering
for perioden Skyttertinget – til dagen etter skyttertingsmiddag
Representanter for media skal tilbys bestilling av innkvartering for perioden
På arena må flg organiseres:
Arrangøren må, kostnadsfritt for DFS, ordne med lokaliteter for Skytterkontorets salg og
informasjon samt lokaliteter for Norges Skytterstyre for møter og ivaretakelse av gjester.
5. Innkvartering av deltakere:
• Arrangøren må arbeide for at det kan organiseres leie av privatboliger og andre
innkvarteringsfasiliteter i området
• Informere om permanente campingplasser
• Avtale med kommune/fylke om bruk av skoleplasser for camping
• Organisere midlertidig ”skyttercamp”om nødvendig. Herunder iaktta følgende:
• Arrangør av LS skal sørge for tilstrekkelig kapasitet og kvalitet vedrørende camping
og sanitære forhold, som tilfredsstiller nåtidens krav fra LS-deltakere med familier.
• Etablering av midlertidig skyttercamp må foregå i samarbeid med kommunale
instanser som brannvesen og helsemyndigheter.
• Som standard regnes antall personer i camping som antall boenheter(vogner) x 3.
• Minimumskapasiteter: på toalettforhold: 40-50 pers pr toalett, dusjkapasitet:75
pers pr dusj. Disse tall forutsetter daglig renhold, nødvendig tømming og
etterfylling. Avstand til toalett og vann bør ikke overstige 200m. Det forutsettes at
campingplass er bemannet/er under tilsyn 0800 – 2000, med mulighet for tilkalling
av ansvarlige utenfor dette tidsrom. Det må etableres tømmestasjon for bobiler og
campingvogner
• Sentralt bekjentgjort og merket sted for informasjon og div oppslag så som:
Ordensregler, politi, ambulanse, brannvakt, legevakt/lege m.m. Telefon og tlf.nr
dersom det ikke er døgnbemanning, for tilkalling av assistanse.
• Grunnforholdene på campingplassen må være av en slik beskaffenhet at grunnen
har en god naturlig drenering.
• Det er ønskelig med strøm til alle/flest mulig enheter – minimum lademuligheter
for batterier.
• Det er ønskelig at arrangøren legger til rette for internettilgang på campingen
• Det må være etablert et godt system for søppelhåndtering.
• Bestillingsopplegget for camping må være slik at det er enkelt for lag/samlag å
sikre at de kan bo samlet.
Godkjenning av campingavgift foretas av Norges Skytterstyre etter søknad fra arr.
Pris på skytebok fastsettes også av Norges Skyttestyre etter søknad fra arr.
Det kan ikke påregnes økning av disse kostnader, i forhold til foregående år, utover normal
prisstigning. Rapport og regnskap forelegges Skytterstyret innen et halvt år etter at
stevnet er avviklet.
Økonomi/økonomisk støtte fra DFS i framtid, samt arrangørens ansvar:
•
Hvordan DFS’ økonomiske stilling ser ut i tiden framover er i de senere år blitt noe
mer uvisst. Selv med et stabilt og forsiktig regulert driftstilskudd vil den reelle
økonomiske stilling være svekket. De til nå etablerte rutiner og beløp for støtte til
prioriterte deler av LS arrangementet bør derfor bli gjenstand for en økonomisk
gjennomgang og drøfting.
•
•
•
•
LS har de senere år hatt gode økonomiske resultat. Arrangør av LS må derfor i
framtid være forberedt på å ta et større økonomisk ansvar eller legge nivået for
arrangementet slik at det kan bæres økonomisk med de inntekter som faktisk
foreligger.
Som et resultat av ovenstående kan det for DFS f.eks bli aktuelt å etablere
sponsorer ved en sentral avtale. I et slikt tilfelle må DFS forbeholde seg rett til
profilering av sponsor(er) under TV sending fra LS og regulere dette i samarbeid
med aktuell teknisk arrangør.
Potensiell søker må derfor, før søknad sendes, avklare de økonomiske betingelser
og rettigheter som gjelder. Videre må det årlig holdes møter mellom tildelt arr. og
DFS for kontroll av de økonomiske betingelser. Disse vil kunne justeres i forhold til
den gjeldende økonomiske situasjon i DFS.
Anbud om arenaproduksjon/speakertjeneste samt innleie av storskjerm er
eksempler på elementer med usikkerhet som betinger en kontinuerlig oppdatering
og drøfting.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 38/2010
Tingsak: Søknad om arrangement av LS 2014
I samsvar med vedtatt turnusordning søker Gann, Gjesdal og Klepp skytterlag om tildeling
av LS 2014.
Lagene er de samme som i fellesskap arrangerte LS i 1974, 1984, 1994 og 2004.
Landsskytterstevnet 2014
Gann skytterlags arena, Vatne skytebane, tilhørende Forsvaret, er arena for
baneskytingene og finaler i NM felt og finale i Stang- og felthurtig. Det er søkt
Forsvarsbygg om disponering av arena.
Den nye avtalen mellom Forsvaret og DFS tar også vare på dette og regulerer samarbeidet
med Forsvarsbygg for bruk av banen.
Øvrige feltskytinger gjennomføres i Gjesdal med utgangspunkt i Gjesdal skytterlags bane.
Det er gjennomført møter med ordførerne og rådmenn i kommunene Sandnes, Gjesdal og
Klepp. Alle stiller seg bak søknaden. Det framkommer imidlertid ikke uttalelser om
konkret økonomisk støtte fra kommuner eller fylke i skrivende stund.
De øvrige krav til arrangøren synes å være dekket, eller vil bli dekket tilfredsstillende.
Søknaden vedlegges tingpapirene og refereres ikke videre i detalj.
Administrasjonens drøfting:
Arrangøren bekrefter at de skytetekniske arenaene som vil bli benyttet i 2014 allerede i
stor grad er klare, men vil gjennomgå en oppgradering. Det er ingen grunn til å anta at
ikke alt vil bli fullført i god tid.
Ved bruk av det elektroniske materiellet vi nå kjenner har Administrasjonen grunn til å tro
at det ligger meget godt til rette for en vellykket skyteteknisk gjennomføring av
arrangementet på Vatnebanen og i Gjesdal.
Infrastrukturen i Sandnes synes tilfredsstillende. Ved LS 2004 ble det ikke organisert
samlet skyttercamp. Løsningen denne gang blir den samme. Gjennomføringsmetode for
feltskytingene vil bli bestemt av innholdet i ny avtale med Forsvaret vedrørende støtte til
LS. Arrangøren har ikke kjennskap til detaljer i den prosessen som er i gang vedrørende
nevnte avtale og legger til grunn at støtten opprettholdes på dagens nivå hva gjelder
mannskaper i feltskytingene.
Mannskapsstøtte i bane- og feltskytingene, hvor alle øvelsene gjennomføres på
elektronikk, vil framgå av ny avtale med Forsvaret. Arrangøren kan i utgangspunktet ikke
forvente mannskapsstøtte fra Forsvaret til annet enn det den sentrale avtale med
Forsvaret vedrørende støtten til LS for perioden 2011- 2020 inneholder.
LS søkeren beskriver i sine utfyllende opplysninger en relativt god økonomisk plattform for
arrangementet.
Gann skytterlag informerer i sine utfyllende opplysninger om de felles anstrengelser som
er gjort ovenfor Forsvarsbygg og FD vedrørende endring i Ganns bruksavtale med FB.
Dagens avtale har ett års oppsigelse (Elverum har det samme) sett fra FB side. En så kort
oppsigelse er hindrende for investeringer i skytterlagets bygninger på arena og er derfor
forsøkt forlenget. Dette har vi ikke lyktes med.
I vår avtale med Forsvaret vedrørende LS tas det høyde for at når det på høsten, før en
søknad om arr. av LS skal leveres innen neste 1.feb, så avklares bruk av mil arena som da
blir bindende tom arrangementsåret.
Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for
Skyttertinget 2010:
Skytterlagene Gann, Gjesdal og Klepp tildeles arrangementet av Landsskytterstevnet i
2014.
Arrangøren må forholde seg til forutsetningene for arrangementet som framkommer i
Tildelingsnotat fra Norges Skytterstyre og avtalen mellom Forsvaret og DFS vedrørende
støtte til LS for perioden 2011 – 2020. I samarbeid med DFS skal arrangøren avklare
detaljer i bruk av arena med Forsvarsbygg.
Norges Skytterstyre anbefaler Skyttertinget 2010 å gjøre følgende vedtak:
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 39/2010
Plassering av juniorskyttere som vil skyte seniorprogram
Skytterkontoret har fått en del henvendelser rundt ordningen med juniorenes mulighet til
å skyte i klasse 3. Noen har opplevd at enkelte skyttere har skutt så bra at de egentlig
holder et høyere nivå enn klasse 3. Et annet spørsmål som har kommet er om en junior
velger å kun skyte i klasse 3 i to år, hva skal de da klassesettes etter når de går over i
seniorklassene? Bør juniorene som har klassesettende resultater plasseres i den klassen
de oppnår resultatet til? For eksempel: en junior skyter følgende resultater i klasse 3 som
førsteårs junior, 243, 240 og 237. Bør han/hun da som andre års junior skyte i klasse 4?
Drøfting i DFSU:
DFSU har hatt saken som en meldingssak, og konkluderte med at juniorskytterne som
ønsker å prøve seg på 200/300 meter bør skyte i klasse 4. Holdningen var også at
skytterne som har klassesettende stevner på 200/300 meter som sisteårs junior bør
klassesettes som førsteårs senior etter disse stevnene.
Administrasjonenes drøfting:
Det vi har sett er at noen juniorer som har valgt å benytte seg av ordningen om å skyte i
klasse 3 har vært veldig gode. Klasse 3 er den klassen med desidert størst variasjon i
resultater. Her finner vi første års seniorer på tur opp i klassene sammen med de som
skyter opp imot 230 poeng. I tillegg finner vi også mange skyttere i denne klassen som
skyter betraktelig mindre poeng, men fortsatt ønsker å skyte stående.
Det vil for en del av disse skytterne oppleves som om noen av juniorene er feilplassert da
mange av dem skyter godt opp på 240 tallet. Tilbudet om å kunne prøve seg på 200/300
meter er meget positivt. De har da muligheten for å kunne prøve seg på
klasseprogrammet, få noen flere utfordringer, og lette overgangen til seniorklassene. Men
når noen skyttere i klasse 3 opplever dette som urettferdig, i henhold til premiering, burde
juniorene heller skutt i klasse 4. For de juniorene som velger å prøve seg på
seniorprogrammet bør motivasjonen ligge på et annet plan enn premiene. En annen side
ved dette spørsmålet er om det ikke også hadde vært mest riktig å klassesette etter de
prestasjonene de gjør i seniorklassene. Har en skytter som sisteårs junior skutt over 240
poeng tre ganger på 200/300 meter, da må skytteren skyte i den klassen året etter.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Juniorskyttere kan selv velge om de vil skyte junior- eller seniorprogram både 15 m, feltog baneskyting. Velger de å skyte seniorprogram, må de delta i klasse 4. De kan også
kvalifisere seg til finaleomgang, på lik linje med klasse 3-5. Vedtaket gjelder fra og med 1.
oktober 2010.
Opprykk etter skutte klassesettende program i klasse 4:
En skytter som har skutt minst tre klassesettende program på 200/300 m, skal klassesettes
etter disse ved opprykk til klasse 3-5. Skytteren kan ikke klassesettes under den klassen
han er kvalifisert til etter resultatene i klasse Junior.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 40/2010
Kalibrering av elektroniske skiver til faktisk banelengde
Kalibrering av elektroniske skiver til faktisk banelengde er ønsket tillatt brukt i
baneskyting, og tatt opp i skytterstyret av Jon G. Hofstad. Primært gjelder dette tilfeller
hvor skytterlag har for lang og vanskelig bane, samt i tilfeller med korrespondanseskyting
eller under avvikling av Nationens landsskyting. Problemstillingen med for korte baner er
også aktuell i denne sammenhengen. Begrunnelsen har vært at flere baner skal kunne
benyttes i de tilfellene hvor banen enten er for kort, eller at det ikke skal bli for ulike
sportslige forhold der banen er for lang.
Drøfting:
Under de siste års avvikling av Nationens landsskyting ble problemstillingen aktualisert
ved at skyttere kvalifiserte seg på forskjellige baner før finaleavviklingen. Ønske om likest
mulige forhold ble med dette foreslått kompensert ved skalering av skivene i forhold til
faktisk avstand. Ettersom Nationens landsskyting nå er lagt ned er dette ikke en aktuell
problemstilling, men på generelt grunnlag kan man likevel drøfte fordeler og ulemper som
muligheter for kalibrering gir.
Spørsmål som dukker opp i denne sammenhengen er da hvor skal man sette grensen for
hvor lange eller korte banene kan være før man ikke lenger kan skalere skivene. Satt på
spissen vil for eksempel spørsmålet være om det er tillatt å skyte med en skalert 200
meter skive på en 100 meter bane. Dette vil fortone seg ufornuftig for de fleste og
medfører at man da må sette en begrensning for hvor store variasjoner man kan tillate.
En ytterligere problematisering av samme temaet er spørsmålet om hvor grensen da skal
gå. De fleste mener at å skyte på en 100 meter bane med 200 meter skive, ikke vil
innebære like forhold som å skyte på en 200 meter bane. Det kan være vanskelig å
definere når en bane blir så kort at den blir vesentlig lettere å skyte på enn en bane med
riktig lengde. Forholdene vil nødvendigvis ikke bli så like som intensjonen var, avhengig av
hvor stort avviket er.
Spørsmål vedrørende materiellet dukker også opp. En leverandør har materiell som kan
skaleres etter behov av brukeren i stevnestyringsprogrammet eller monitoren. Andre
leverandører krever spesialtilpassing av størrelsen på skiven tilpasset den eksakte
avstanden. Dette må oppdateres i monitorene ved å installere ny programvare. En
potensiell feilkilde ved bruk av monitorer med ulik programvare dukker da opp. Risikoen
er at man i samme lag på et stevne, skyter med skiver av ulik størrelse om arrangør, for
eksempel har lånt skiver fra et annet lag. Har feilen først oppstått kan den formentlig i
tillegg være vanskelig å oppdage.
Det som gjenstår er da spørsmålet om baner som er for lange og vanskelige. Kan de
”justeres ned” til for eksempel 200 m for at de ikke skal bli for vanskelige å skyte på. Det
vil ikke være urimelig at man samtidig krever at korte baner skal justeres opp, eksempelvis
i korrespondanseskyting hvor man søker at alle baner skal være mest mulig like. Når er da
avvikene så store at det allikevel blir ulike forhold? Er 190 m like lett/vanskelig å skyte på
som 210, selv med skalerte skiver? I denne sammenhengen virker det å bli basert på
skjønn hvor store avvik man kan tillate før forholdene allikevel blir ulike.
Konklusjonen blir at det skjønnsmessig er vanskelig å definere hvor store avvik i meter
som kan tillates før forholdene allikevel ikke blir like. Det anses å være svært liten gevinst
å hente i antall baner som er berørt av korrespondanseskyting, eller tilsvarende
arrangement som krever kvalifisering på forskjellige baner. Faren for feilkilder i ulike
skivesystemer kan skape usikkerhet og feil som langt på vei oppveier fordelene.
Det vil alltid være forskjell på å skyte på en 200 meter og en 300 meter. Administrasjonen
tviler på at man oppnår noe ved å prøve å få like forhold ved skalering. Dette når vi
uansett aldri vil klare å oppnå like forhold pga at vi har baner som er både 200 meter og
300 meter lange.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
For baneskyting innendørs og utendørs tillates kun godkjent skive i original størrelse, til
bruk ved åpne stevner og mesterskap.
Jon G. Hofstad foreslo følgende:
Skivene innendørs og 100/200/300 meter kan skaleres (kalibreres) inntil + - 10 % for at
den skal tilpasses den eksakte avstand.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas mot 1 stemme for Hofstad sitt forslag.
Sak 41/2010
Hedersbevisninger
Hedersbevisninger ble besluttet tildelt. Ført i B-protokoll.
Sak 42/2010
Forslag om deltakelse i klasse 3-5 for V55, V65 og V73
Valdres skyttersamlag viser til vedtaket i sak 55/2009, hvor V65 og V73 skyttere gis
anledning til fritt å velge fra stevne til stevne om de ønsker å skyte i egen aldersklasse
eller om de vil delta i V55. Ombudsmøtet i Valdres ønsker at dette skal utvides, slik at
skyttere i alle veteranklasser fritt kan velge fra stevne til stevne å skyte i kl. 3-5.
Drøfting:
Med tanke på vår formålsparagraf, vil det trolig være positivt at våre veteraner behersker
alle tre skytestillinger. Det vil også være positivt for våre eldste skyttere, som har helse til
å skyte alle stillinger, at de får et tilbud om dette. Det kan gi både glede og motivasjon for
de det gjelder. Når det er sagt, så har denne gruppen også et tilbud i dag: De kan velge å
skyte i klasse 3, 4 eller 5, men de mister da selvsagt muligheten til å skyte i
veteranklassene.
Det at V65 og V73 skyttere nå kan velge å delta i V55 fra stevne til stevne har stort sett gitt
positive tilbakemeldinger. Det skal imidlertid ikke legges skjul på at det har kommet inn
klager på skyttere som har sett an resultatlistene før de har valgt hvilken klasse de skal
skyte i på det enkelte stevnet. Dette ”problemet” vil forsterkes hvis de får enda en klasse å
velge i. Nettopp dette er et av hovedargumentene mot forslaget til Valdres. Mens andre
skyttere er begrenset av alder eller kvalitet (unntak for junior), skal veteranene få alle
tenkelige valgmuligheter på hvert enkelt stevne. Kanskje ville det være mer fremtidsrettet
at en 2. klassing fikk muligheten til å skyte i klasse 3, eller en eldre rekrutt i klasse junior?
Rent administrativt er det ikke noe problem at skyttere kan velge å bytte klasse på
stevnene. En utfordring er det imidlertid når det er snakk om klasseføring av veteraner
som vil skyte i 3-5. Valdres foreslår at de skal skyte i den klassen de sist var klasseført i.
Det er muligens greit det første året, men hva med de neste? Skal veteranenes resultater i
klasse 3-5 også være klasseførende for det kommende år? Hvor skal i så fall dette føres?
Pr i dag er det ingen muligheter for å registrere slike ting i Administrasjonsprogrammet,
men det vil ikke være umulig å få til dette. Det som er mer problematisk er at det pr i dag
kun er rundt halvparten av skytterlagene som bruker Administrasjonsprogrammet til
klassesetting. For alle de som fører klasselister manuelt, vil vi nå få et regelverk, som er
mer komplisert og mindre oversiktlig.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Skyttere i klasse V55, V65 og V73 gis ikke anledning til å delta i klasse 3-5.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 43/2010
Møteledere på Skyttertinget 2010
Administrasjonen har arbeidet for å finne møteledere til Skyttertinget 2010. De siste års
møteledere, Inge Hoff og Svein O. Furuseth har påtatt seg oppgaven å lede Skyttertinget
2010.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Inge Hoff og Svein O. Furuseth anmodes om å være møteledere på Skytertinget 2010.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 44/2010
Norgescup i 2010 og 2011
Norges Skytterstyre gjorde i sak 83/2009 følgende vedtak:
Norges Skytterstyre vedtar å nedsette et spesialutvalg i forbindelse med prosjekt for å
muliggjøre eventuell dekning av Norgescupen i baneskyting på NRK. Utvalget gis følgende
mandat:
I tråd med inngått avtale med NRK, skal utvalget i forhold til sportslige, økonomiske og
fjernsynsmessige betingelser, vurdere muligheten for at siste Norgescuprunde i 2010 kan
sendes på NRK.
Så fremt det kan skaffes økonomiske midler for å dekke NRK sine produksjonskostnader,
skal utvalget fremme forslag til nødvendige grep for at dette kan gjøres til et attraktivt TVprodukt. Utvalget skal også se dette i sammenheng med et sportslig konsept for
gjennomføring i 2011. Fra 2011 skal det også skisseres opplegg for innføring av eventuell
Stang- og felthurtigskyting i forbindelse med Norgescupen.
Utvalget ble gitt følgende sammensetning:
Ola Lunde og Reidar Stjernen fra NRK, Tor Idar Aune fra Nordic Arena, Knut Bråthen fra
Norgescupkomiteen, samt Geir Finstad og Terje Vestvik fra DFS.
Administrasjonen vil i saksutredningen først gjengi utvalgets argumentasjon og
konklusjoner. Deretter foretar administrasjonen sin egen drøfting med forslag til vedtak.
Utvalget har tilnærmet seg mandatet ved at de først har sett på hvilke sportslige
betingelser som er nødvendige for å muliggjøre TV-dekning av siste Norgescuprunde i
baneskyting for 2010 og 2011. Videre er det som eget punkt sett på sportslige betingelser
for TV-sending av Stang- og felthurtigskyting fra 2011. Alt er skrevet under forutsetning av
at det er mulig å finne løsninger for å dekke produksjonskostnadene til NRK.
Norgescup i baneskyting 2010:
Sportslig sett er avslutningshelga, slik den nå gjennomføres, ikke tilfredsstillende hvis man
skal ha sikkerhet for å vise de beste i Norgescupen. På avslutningsstevnet skyter kun de
beste på det aktuelle stevnets 25-skudd finalen til slutt. Det siste stevnet har selvfølgelig
innvirkning på Norgescuplista sammenlagt, men stevnet teller ikke mer enn de 8
forutgående stevnene. Man kan således havne i en situasjon hvor Norgescupen er avgjort
før det siste stevnet skytes. Hvis det er tilfelle, vil det uansett ikke være et TV-produkt som
NRK ønsker å sende. Det er derfor en forutsetning å finne en ordning hvor man med
sikkerhet kan vise de beste skytterne fra Norgescupen.
Konkret forslag til Norgescup i baneskyting 2010:
1. Regelverket med at 6 av de 9 beste stevner teller i Norgescupen, fortsetter i 2010
som tidligere. Dette avgjør rekkefølgen for alle skyttere fra nummer 11 og lavere
plassering.
2. Under forutsetning av dekning på NRK, skyter de 10 beste skytterne sammenlagt
etter 9 stevner en ny 35-skudd, her kalt Norgescupfinale. Resultatene fra
Norgescupfinalen avgjør rekkefølgen innbyrdes i Norgescupen mellom de 10
skytterne. Hvis beste skytter blant de 10 skytterne i Norgescupfinalen skyter 349
poeng, blir skytteren Norgescupvinner, uavhengig av om skytteren var nummer 1
eller 10 etter 9 stevner i Norgescupen
3. Norgescupfinalen med de 10 beste foreslås arrangert slik i Malmefjorden søndag
29. august:
•
Skytteren som er rangert som nummer 1 på den foreløpige Norgescuplista,
skyter på skive 1, nummer 2 på skive 2 osv.
•
Det skytes først ordinær 25 skudd. Deretter rangeres skytterne etter resultat på
25-skudden, hvor skytteren med best 25-skuddsresultat får skive 1, nest beste
på skive 2 osv. Skytterne går deretter ut av standplass og blir organisert på nytt
på nye skiver.
•
10-skudds finaleomgang gjennomføres etter samme prinsipp som for
Kongelaget. Skytterne deles inn i puljer på 5 skyttere. Først går skytterne fra
skive 6-10 på standplass, som altså har de 5 laveste 25-skuddsresultatene av de
10 skytterne. De skyter først prøveskudd i 2 minutter samlet. Deretter skyter
skive 10 prøveskudd i 1 minutt alene, før mesterskapsomgangen gjennomføres
for skive 10. Videre skive 9 osv. Når pulje en er ferdigskutt, gjentas prosedyren
for andre pulje på skive 1-5.
•
Skytterne gjennomfører sin mesterskapsomgang på åpen skjerm, det vil si at
skytterne gis anledning til å følge anvisningen etter hvert som de skyter.
•
Det foretas omskyting på lik poengsum (35-skudd) om de tre første plassene,
mens øvrig rekkefølge avgjøres etter innertierrangering på 10 skudd
mesterskapsomgang.
4. De 20 beste i Norgescupen tildeles gavepremier, mens de 50 beste tildeles NC beger.
5. Samme gjennomføringsmetode som for mesterskapsomgangen i Norgescupfinalen,
foreslås også benyttet i den første Norgescuphelga, under avslutningsstevnet i
Åsane/Hordvik. Dette for å forberede skytterne for skyting på åpen skjerm. På
bakgrunn av resultater på 25-skudden, skal alle som er kvalifisert skyte sin
mesterskapsomgang til slutt på åpen skjerm. De 10 beste skytterne skyter en og en
som på Landsskytterstevnet og det skisserte opplegg på Malmefjorden.
6. Forslaget ovenfor forutsetter en gjennomføring med TV-dekning fra siste
Norgescuphelg. Hvis det ikke blir TV-dekning av finalen i 2010, blir de sportslige
betingelser beholdt hvor de 6 beste av 9 stevner blir tellende. Uten TV-dekning
foreslås at mesterskapsomgangen på stevnene i Åsane/Hordvik og Malmefjorden
blir gjennomført som skissert i punkt 3 c -d og punkt 5.
Norgescup i baneskyting 2011
NRK har uttrykt et sterkt ønske om at Norgescupen burde vært avsluttet før
Landsskytterstevnet for å muliggjøre et godt TV-produkt. LS er høydepunktet i sesongen,
og det vil være bra med minst ett stevne i forkant av LS som sportslig forsvarer TV-tid på
NRK 1. Ved at Norgescupen avsluttes før LS, bygges det opp forventning til favoritter osv,
samt at TV-publikummet blir kjent med det TV-produkt som skal vises under LS.
NC-utvalget mener det finnes flere gode argumenter for å avslutte Norgescupen før LS.
Norgescuprunden i forkant av Landsskytterstevnet har uten tvil vært omdiskutert blant
skytterne, og spesielt blant de beste som også skyter militært NM. Denne NC-runden er
uten tvil en stor familiær belastning i forhold til tidsforbruk. Mange skyttere bruker nesten
to ferieuker for å få med seg NC og LS.
Det har også vært slik at NC-komiteen i flere tilfelle har hatt vanskeligheter med å finne
arrangører til NC-stevnene i forbindelse med LS. Stevnene er imidlertid populære som en
”oppkjøring” til LS. Et eller annet stevnetilbud i forbindelse med LS vil nok arrangører
likevel tilby selv om Norgescupen legges til et annet tidspunkt.
Den tredje helga i Norgescupen som har vært arrangert siste helg i august har også vært
av varierende kvalitet og deltakelse. Når man kommer etter LS blir færre interessert i å
reise langt for å dra på skyting, og det blir stort sett bare de beste skytterne etter to
helger som drar. Spesielt dårlig deltakelse har det vært når disse stevnene har gått på
steder som har krevd omfattende transport.
Utvalget mener at hvis man skal være ferdig med Norgescupen før LS, er det nødvendig å
unngå juli måned som er feriemåneden. Juli måned er også lite egnet for NRK sin
produksjon, samtidig som det i denne måneden generelt er lave seertall på sendingene.
Skal Norgescupen avsluttes i juni måned, er det utvalgets mening at det blir for mye å
arrangere 3 Norgescuphelger over en kort periode om våren. Norgescupen kan, slik
utvalget ser det, ikke starte før 15. mai. En så tidlig start på Norgescupen vil ikke være
forenelig med at banesesongen knapt er påbegynt flere steder i landet.
Utvalget vil på bakgrunn av ovenstående foreslå at det kun arrangeres to Norgescuphelger
i 2011. Dette for å dempe skytternes reisebelastning, og slik at det blir rom i kalenderen til
lokale stevner i tillegg til mesterskapene. Utvalget tror disse stevnene blir en suksess som
oppkjøring til LS-konkurransene. Stevnene må kvalitetssikres, og utvalget mener det bør
satses på god speakertjeneste og eventuelt leie av ministorskjerm på avslutningsstevnene
begge helger.
Konkret forslag til Norgescup i baneskyting i 2011:
1. Det arrangeres to Norgescuphelger med tre stevner hver helg i 2011. Første helg
arrangeres 27. – 29. mai, mens siste helg arrangeres 24. – 26. juni.
2. Alle 6 stevner teller i Norgescupen med samme poenggivning som dagens system.
3. Siste helg arrangeres som i 2010 med et syvende stevne (Norgescupfinale), hvor de
10 beste skyttere etter 6 stevner skyter ny 35-skudd.
4. Hvis det ikke blir sending på NRK gjennomføres heller ikke NC-finalen.
Stang– og felthurtigskyting på Norgescup i 2011
I mandatet har utvalget som oppdrag å skissere en mulig løsning for å få med Stang- og
felthurtigskyting i forbindelse med Norgescupen. Stang- og felthurtigskyting er utvilsomt
de øvelser som har hatt størst suksess på TV de senere år. Det er likevel slik at med det
nye finaleopplegget for Kongelaget, ble det i fjor like mange TV-seere på det som i
hurtigøvelsene. Stang- og felthurtigskytingen er imidlertid øvelser som egner seg godt på
TV, og utvalget mener det er muligheter for å finne et sportslig konsept som gjør det
interessant for TV. Det er viktig at det må være noe som ”står på spill”, at det er noe viktig
som kan vinnes.
Å gjennomføre Stang –og felthurtigskyting med den ramme som oppnås på
Landsskytterstevnet er svært krevende, men ikke umulig. Det kreves at det finnes, eller
blir opparbeidet, en arena som på LS. I forbindelse med NC blir det neppe så mye
publikum, men det må eventuelt i større grad satses på lokalt publikum av ikke-skyttere.
For å få til et sportslig konsept som er interessant for deltakere, publikum og TV-seere
foreslår utvalget følgende konsept for gjennomføring på ett av NC-stevnene som en prøve
i 2011 (om dette blir første eller andre NC-helg må avklares i samarbeid med NRK)
Konkret forslag Stang- og felthurtigskyting på Norgescup i 2011:
1. Alle som deltar på NC i baneskyting gis anledning til å delta i Stang –og
felthurtigskyting. Dette blir arrangert hos en av de tre NC-arrangørene.
2. Det arrangeres en finale etter samme modell som på Landsskytterstevnet.
Vinneren av begge disiplinene gis garantert plass i finalen på samme års
Landsskytterstevne.
3. Gjennomføringen forutsetter sending på NRK.
Administrasjonens drøfting:
Administrasjonen vil tilnærme seg forslagene til endringer fra utvalget for ”Norgescup på
TV” på følgende måte:
Først drøftes kort de sportslige forslag til endringer. Deretter beskrives de økonomiske
forutsetningene. Videre konkluderes det på hvordan administrasjonen mener det
sportslige opplegg bør bli for Norgescupen i 2010 og 2011. Til slutt foreslås en endring av
tidspunkt for Skytingens Dag i 2011, med bakgrunn i endret opplegg for Norgescup i 2011.
Sportslige betingelser for Norgescup på TV:
Administrasjonen er i utgangspunktet positiv til det skisserte opplegg for Norgescupen i
baneskyting for 2010 og 2011. Det vil bidra til en spennende finale hvor man får vist fram
de beste skytterne. Sportslig sett konkluderer også administrasjonen med at dette er en
god måte å avslutte Norgescupen på. Administrasjonen mener imidlertid som utvalget at
opplegget med en ”Norgescupfinale” først bør gjennomføres når det med sikkerhet kan
vises på TV. Dette på grunn av at det arrangementsmessig vil være tidkrevende, og uten
TV-dekning kan et slikt sportslig opplegg føles noe langdrygt ved at de beste skal skyte en
ny 35-skudd.
Når det gjelder forslag om å skyte på åpen skjerm på 10 skudd finaleomgang der det er
avsluttende finaleomgang på Norgescup, er også administrasjonen åpen for å gjennomføre
et slikt forslag. Dette er et tiltak som LS-utvalget har påpekt tidligere, og som vil medføre
at skytterne får vite det samme som publikum samtidig. På TV slipper man således at
skytteren må vente på avgjørelsen, og man fanger øyeblikket med skytteren samtidig med
publikum. Når det skytes en og en, vil også skytteren ha mulighet til å korrigere siktet
underveis ved varierende forhold.
Administrasjonen vil begrense skyting på åpen skjerm under finaleomgangen til bestemte
stevner som Norgescup og eventuelt Landsskytterstevnet hvor NRK har sending. Dette
fordi en slik avviklingsform på andre arrangement kan bli for tidkrevende når man skyter
en og en. Samtidig kan det også gi sikkerhetsmessige utfordringer med visitasjon av våpen
når skytteren allerede er kjent med resultatet av skytingen. Disse aspektene med skyting
på åpen skjerm må drøftes nøyere, men administrasjonen mener dette vil være forsvarlig
under kontrollerte former på NC og LS.
Økonomi
Forutsetningen for å få sending av Norgescup på TV, er at dette kan finansieres av
sponsorer og sponsorplakater for TV-sendingen. Produksjonskostnadene for sending fra
Malmefjorden i 2010 er på mellom 700 og 800 tusen kroner. NRK vil for en slik sending ha
med seg et produksjonsteam på bortimot 30 personer som på LS. Reisekostnader og
opphold for disse utgjør et stort beløp. I tillegg vil det også komme kostnader som DFS vil
få for å bemanne posisjoner som er nødvendig for støttefunksjoner til en TV-sending. I
forbindelse med en Stang – og felthurtigfinale må man også påregne tilleggskostnader for
arrangementene. Summen ville vært betydelig mindre om Norgescupen hadde vært i
nærheten av Oslo. NRK sine reisekostnader hadde da vært omtrent 300 000 kroner
mindre.
Våre anslag for sponsorinntekter sammen med plakater for ut- og innannonsering av TVsendingen er stipulert til 400 000 kroner. Hvis vi i tillegg bruker 100 000 kroner fra TVrettighetene, ville vi kommet opp i en sum på 500 000 kroner. Fortsatt mangler det 200 til
300 tusen kroner. Det har ikke vært villighet fra NRK sin side til å ta noe av
produksjonskostnadene. Administrasjonens anbefaling er at man ikke gjennomfører
Norgescupen på NRK fra Malmefjorden som skissert i opplegget for 2010. Alternativet er å
bruke økonomiske midler fra DFS, men med den pressede budsjettsituasjon som nå
foreligger, så vil administrasjonen fraråde dette.
Administrasjonen mener imidlertid at ved å legge siste helg i Norgescupen sentralt på
Østlandet, vil det være mulig å få TV-sending i 2011 på grunn av lavere
produksjonskostnader. Administrasjonen mener dette er viktig da større oppmerksomhet i
media også gir grobunn for å bli mer attraktive for potensielle sponsorer. Her er det
nødvendig å foreta en gjennomgang av vårt sponsorregelverk i Skytterbokas kapittel 14.
Dette for å sikre DFS sentralt sine rettigheter i forbindelse med TV-arrangementene.
Norgescup baneskyting 2010
På bakgrunn av ovenstående drøftinger foreslår administrasjonen at Norgescupen i 2010
gjennomføres uten den foreslåtte Norgescupfinalen, da TV-sending fra NC ikke blir
gjennomført på grunn av økonomi.
Det foreslås imidlertid at det skytes på åpen skjerm på finaleomgangen under
arrangementene i Åsane/Hordvik og Malmefjorden. Der skyter de 10 beste til slutt
enkeltvis finaleomgang etter samme prinsipp som under Landsskytterstevnet.
Norgescup baneskyting 2011
Administrasjonen foreslår som beskrevet at Norgescupen i 2011 avvikles over 2 helger
med 6 stevner hvor alle teller i Norgescupen. Det avholdes en Norgescupfinale for de 10
beste som skal TV-sendes. Om TV-sending skulle utgå av en eller annen årsak, arrangeres
ikke Norgescupfinalen. Stevnene i 2011 avholdes siste helg i mai og siste helg i juni. Det
blir således ingen Norgescup i tilknytning til Landsskytterstevnet i Bodø.
Stang-og felthurtigskyting på Norgescup
Administrasjonen mener det er et godt forslag med en konkurranse i Stang- og
felthurtigskyting i forbindelse med ett eller begge Norgescupstevnene. Et slikt
arrangement er imidlertid betinget av at det blir et TV-produkt. Med de økonomiske
rammevilkår som nå foreligger for sending på NRK, mener administrasjonen at dette ikke
lar seg gjøre i 2011. Forslaget bør imidlertid vurderes videre hvis man klarer å få til
tilstrekkelig økonomi til at dette kan realiseres. Stang- og felthurtigskyting er utvilsomt det
TV-produktet som har hatt høyest antall TV-seere fra Landsskytterstevnet.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
1. På grunn av at det ikke kan skaffes tiltrekkelige økonomiske midler til en
finaleavvikling med Norgescup på NRK, må Norgescupen i 2010 foregå uten egen
sending fra siste runde i Malmefjorden. Siste Norgescuphelg arrangeres derfor som
tidligere, unntatt de endringer som er presisert nedenfor i pkt. 2.
2. På Norgescupstevnene arrangert av Åsane/Hordvik og Malmefjorden, hvor det
skytes finaleomgang til slutt, skyter alle på åpen skjerm under finaleomgangen De
10 beste skyter til slutt enkeltvis etter samme prinsipp som under Kongelaget.
Skytterne deles inn i 2 puljer på 5 skyttere. Først går skytterne fra skive 6-10 på
standplass, som altså har de 5 laveste 25-skuddsresultatene av de 10 beste
skytterne på de aktuelle stevnet. De skyter først prøveskudd i 2 minutter samlet.
Deretter skyter skive 10 prøveskudd i 1 minutt alene, før mesterskapsomgangen
gjennomføres for skive 10. Videre skive 9 osv. Når pulje en er ferdigskutt, gjentas
prosedyren for andre pulje på skive 1-5.
3. For Norgescupen i 2011 gjelder følgende:
a) Det arrangeres to Norgescuphelger med tre stevner hver helg i 2011. Første
helg arrangeres 27. – 29. mai, mens siste helg arrangeres 24. – 26. juni. Første
helg gis hele landet mulighet til å søke, mens andre Norgescuphelg søkes
avholdt sentralt på Østlandet.
b) Alle 6 stevner teller i Norgescupen med samme poenggivning som dagens system.
c) Siste helg arrangeres med en finale, hvor de 10 beste skyttere etter 6 stevner
skyter en ny 35-skudd. Gjennomføringsmetode og premieringsform for
Norgescupen vedas endelig når det er avklart at det blir sending på NRK.
d) Gjennomføringen etter punkt c) forutsetter sending på NRK. Uten TV-sending
kåres Norgescupvinneren etter 6 tellende stevner.
Hans O. Kveli foreslo følgende tillegg til administrasjonens forslag:
Nytt punkt e) Forutsatt TV-sending, skal det på minst ett av NC-stevnene arrangeres
Stang/felthurtigskyting. Regler for konkurransen bestemmes senere.
Nytt punkt 4) Administrasjonen pålegges å ta kontakt med alle aktuelle
samarbeidspartnere for om mulig å finansiere TV-sendinger i 2011.
Vedtak
Administrasjonens forslag med tilleggsforslagene fra Kveli enstemmig vedtatt.
Sak 45/2010
Skytingens Dag i 2011
Ved at det foreslås å arrangere to Norgescuphelger i mai og juni 2011, vil
administrasjonen fremme forslag om at Skytingens Dag for 2011 flyttes til siste helg i
august. Denne helgen har tradisjonelt vært den helgen Norgescupen har vært avsluttet, og
i 2011 vil det passe godt å flytte Skytingens Dag til denne helgen. Det spesielle med 2011
er at pinsehelgen er andre helg i juni. Hvis Skytingens Dag skulle gått første helg i juni som
normalt, vil det ikke være helger igjen som er åpne for vanlig stevner i juni. Dette på grunn
av at landsdelskretsstevner og samlagsstevner neste år må foregå tredje helg i juni.
Mange har tatt til orde for at det hadde vært bedre med Skytingens Dag etter
Landsskytterstevnet. Dette fordi oppmerksomheten på TV og media kunne gitt oss god PR
for å holde Skytingens Dag da. Dette medførte da også at Skyttertinget nå har åpnet for at
skytterlag kan arrangere Skytingens Dag på et annet tidspunkt enn den sentralt bestemte
datoen. Hvis den foreslåtte ordning for 2011 blir godt mottatt, mener administrasjonen at
Skytingens Dag flyttes permanent til august istedenfor månedsskiftet mai/juni. Norges
Skytterstyre har nå kompetanse til å vedta dette uten å fremme saken til Skyttertinget.
Gauldal skyttersamlag har videre fremmet forslag om at lørdag før Skytingens Dag skal
kunne benyttes til åpne stevner. På grunn av press på antall helger for å arrangere
stevner, mener administrasjonen at det er gode grunner for å åpne opp for at det skal gis
tillatelse til å benytte lørdag før Skytingens Dag som stevnedag.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
1. Datoen for Skytingens Dag fastsettes av Norges Skytterstyre.
2. Det er ikke anledning til å arrangere andre stevner på Skytingens Dag.
3. Skytterlag gis anledning til å arrangere Skytingens Dag på et annet tidspunkt.
Reglementet for Skytingens Dag i Skytterbokas punkt 12.170 justeres tilsvarende.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 46/2010
DFSU eller DFSU/R
Saksopplysninger:
Bakgrunnen for saken er at Skytterbokas kap. 17, Ungdomsarbeidet, ble endret på alle
nivå slik at rekrutteringsarbeidet også omfatter skyttere over 18 år. Ungdomsutvalget
leder ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS etter de retningslinjene og planer
som er godkjent av Skytterstyret. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter:
a) Ungdoms- og rekrutteringsaktiviteter.
b) Andre tiltak til fremme for skyttersaken.
Med bakgrunn i dette har det meldt seg et spørsmål om navnet på DFSU også bør endres
for å gjenspeile og bevisstgjøre alle organisasjonsledd om det nye mandatet.
Drøfting i DFSU:
DFSU ser fordeler og ulemper med å forandre et godt etablert navn. Det vil uansett være
klokt å ha med ungdom i navnet for å synliggjøre utad at vi aktiviserer ungdom.
Spørsmålet da blir om vi også bør ha med rekruttering i navnet på utvalget.
Vi står da igjen med to alternativer: DFSU og DFSU/R.
DFSU har i løpet av det siste halvåret tatt opp saken i forskjellige fora og med personer de
har vært i kontakt med rundt om i Norge.
De gjennomgående tilbakemeldingene har vært at DFSU er et så gjennomarbeidet navn,
og har en så sterk identitet at navnet kanskje derfor bør bevares.
Men samtidig trenger vi en bevisstgjøring i hele organisasjonen på vedtaket som utvider
arbeidsområdet til ungdomsutvalgene i DFS:
Vedtak i DFSU:
DFSU beholder navnet Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg uendret. Det utarbeides
et rundskriv til alle lag, der Skytterbokas kap. 17, ungdomsarbeid, presiseres.
Administrasjonens drøfting:
Administrasjonen støtter DFSU sitt syn på at ungdom bør være med i navnet. Når
skytterlag og samlag søker kommunale og fylkeskommunale midler er det viktig å vise at vi
er en ungdomsorganisasjon. Det vises selvfølgelig gjennom medlemstallene våre også,
men ved å ha ungdom i navnet vises dette enda klarere. Om vi bør henge på rekruttering i
tillegg, slik at navnet blir ungdoms- og rekrutteringsutvalg, er en annen mulighet. Dette vil
kunne vise at DFSU og ungdomsutvalgene har det overordnede ansvaret for rekruttering i
organisasjonen. Dette kan og bør presiseres godt til alle ledd i organisasjonen uavhengig
av om DFSU skifter navn eller ikke.
Skal vi så gå til det skrittet å forandre et meget godt innarbeidet navn og identitet som
DFSU er, så må det være klare og tungtveiende grunner for dette. Administrasjonen mener
vi skal være forsiktige med å forandre navnet, og støtter derfor DFSU i denne saken,
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Det frivillige Skyttervesen/ungdomsutvalget, DFSU, beholder sitt navn som det er i dag.
Det utarbeides et rundskriv til alle lag, der Skytterbokas kap. 17, ungdomsarbeid,
presiseres.
Jarle Tvinnereim foreslo følgende:
DFSU endrer sitt navn til DFSU/R.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Kveli, Undseth, Bjerknæs og
Høgmo stemte for administrasjonens forslag, mens Tvinnereim, Kornbrekke og Hofstad
stemte for Tvinnereim sitt forslag.
Sak 47/2010
Hovedbegivenheter for 2011
Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å gjøre følgende vedtak:
Tidspunkt
Arrangement
9. og 10. april
NM i skifeltskyting, Haltdalen
27. mai – 29. mai
Norgescup i baneskyting, Hele landet kan søke
18. og 19. juni
Forbeholdt landsdelskretsstevner og samlagsstevner
24 juni – 26. Juni
Norgescup i baneskyting, Østlandet
30. juli – 6. august
Landsskytterstevnet/NM i skogsløp med skyting, Bodø
13. og 14. august
Forbeholdt landsdelskretsstevner og samlagsstevner
20. og 21. august
Forbeholdt landsdelskretsstevner og samlagsstevner
28. august
Skytingens Dag
2. og 3. september
Nordisk mesterskap og Nordisk ungdomsmesterskap,
Danmark
Vedtak:
Administrasjonens vedtak vedtas.
Sak 48/2010
Landslotteriet 2011 - formål
I samsvar med tidligere vedtak i Norges Skytterstyre gjøres det nå klart for landslotteri
2011. Det må søkes om godkjenning av landslotteriet, hvor bl.a. lotteriets formål skal
beskrives.
I bestemmelsene om godkjenning av organisasjon etter lotteriloven heter det at ”det
forutsettes derfor at lotteriinntektene går til den delen av virksomheten som er rettet mot
barn og unge”.
Drøfting:
For administrasjonen er det nå praktisk at det i tillegg til en stadfestelse av hvilken sektor
inntektene skal gå til samtidig beskrives/antydes hva innenfor denne sektor man vil satse
på. Vedkommende sektor bør deretter presentere en plan for bruk av midlene til Norges
Skytterstyre.
Landslotteriet 2011 planlegges etter samme mønster og med tilsvarende premiestruktur
som lotteriet 2008.
DFS har over tid arbeidet med å få unge medlemmer engasjert i tillitsmannsarbeid. Det
synes nå at tiden er inne for en ekstra innsats innen dette arbeid, ved bruk av nye
elektroniske hjelpemiddel. Herunder å etablere web-baserte løsninger.
Administrasjonen finner det derfor riktig å lage et formål som dekker en kombinasjon av
opplæring i tillitsvalgtarbeid og bruk av webbaserte løsninger.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Norges Skytterstyre vedtar at DFS’ landslotteri 2011 skal ha følgende formål:
”Å tilrettelegge og styrke tillitsmannsarbeidet blant ungdom”.
Vedtak
Administrasjonens forslag vedtas.
Sak 49/2010
Forslag om 350-klubb for skyttere i klasse 3-5
John Olav Ågotnes fremmer forslag om å opprette en 350-klubb for klasseførte skyttere
etter samme modell som for rekrutteringsklassene. Ågotnes har som tillitsvalgt for
landslagsskytterne fått innspill fra aktive skyttere til forslaget.
Drøfting:
Administrasjonen er av den generelle oppfatning at et slikt tiltak må fremme enten
rekrutteringen til DFS, den alminnelige skyteinteressen, eller bidra til økt markedsføring av
skytesporten, for at det skal være aktuelt. Det er i denne sammenheng lite trolig at en slik
prestasjonsklubb vil ha nevneverdig betydning for rekrutteringen til seniorklassene, eller
øke den alminnelige skyteinteressen blant seniorer. Tiltaket vil derfor ikke ha noen
breddeeffekt, men samtidig vil nok de få som oppnår ”fullt hus” oppfatte det som
prestisjefylt å kunne synliggjøre en slik prestasjon med et merke påmontert geværet. De
beste skytterne har i dag mange konkurransemuligheter til å hente hjem titler, heder og
ære, og en 350-klubb vil derfor bare føye seg inn i rekken. I ungdomsklassene derimot har
klubben en helt klar misjon når det gjelder motivering til trening, og deltakelse i stevner.
Pressen vil kunne oppfatte en slik klubb som interessant, og på den måten vil den kunne
bli brukt positivt i beskrivelsen av DFS og skytteren. Samtidig er adelskalenderen DFS sitt
offisielle Norgesrekordregister, og slik sett vil en 350 klubb bidra til to uavhengige
statistikker som ikke kan sammenliknes. For uinnvidde vil dette kunne være forvirrende.
En 350-klubb vil medføre noe administrativt arbeid og kostnader, men betydningen av
dette skal ikke overvurderes. Det vil årlig kun være et fåtall nye medlemmer, og slik sett vil
ikke en 350 klubb ha noen stor kostnads- eller administrativ betydning.
Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak:
Forslag om en egen 350-klubb for skyttere i klasse 3-5 vedtas ikke.
Hans O. Kveli fremmet følgende forslag:
Det opprettes en 350-klubb for skyttere i klasse 3-5 med virkning fra 2010 (ikke
tilbakevirkning) etter samme prinsipp og reglement som for rekrutteringsskytterne
Vedtak
Kveli sitt forslag enstemmig vedtatt.
Sak 50/2010
Angående forslag om bruk av kikkert i de to eldste veteranklassene
I sak 4/2010 vedtok Norges Skytterstyre at det ikke skal tillates bruk av kikkert i de to
eldste veteranklassene, som Nord-Østerdal skyttersamlag foreslo. Saken ble behandlet
som en sak til Skyttertinget 2010, men Skytterstyret velger nå å trekke saken fra
Skyttertinget, da Skytterstyret selv har kompetanse i henhold til Skytterbokas regelverk til
å gjøre et slikt vedtak. Vedtaket fra sak 4/2010 opprettholdes således uten behandling på
Skyttertinget.
Vedtak
Vedtak i sak 4/2010 opprettholdes. Saken blir ikke å ta opp til behandling på Skyttertinget
2010.
Meldingssaker
1. Omvikdalen/Rosendal
2. Kap 14 i Skytterboka - revisjon
3. Tingsakslisten
4. Oppdatert Kriseplan
5. Avtalen om støtte til LS 2010 – 2020 mellom Forsvaret og DFS