Transcript MUSIKK I LIVETS BEGYNNELSE

MUsikkPEDAGOGEN 4/14
Med fokus på: Åslaug Berre og
MUSIKK I LIVETS
BEGYNNELSE
VITEN: Kåre
Bjørkøy:
VIBRATO I KLASSISK SANG
miniportrett: HoltHe&Bakke
MASTERCLASS / JUNIORKLASSE / MPN / EPTA / EMCY / HVA SKJER’A?
MusikkPEDAGOGEN 4/14
Styreleder: Otto Graf
Johs. Hartmannsvei 49,
1395 Hvalstad
Tlf. 958 03 565
E-post:
[email protected]
Hjemmeside:
www.musikkpedagogene.no
Styreleder: Rune Knoff
Tlf. 917 44 658 / E-post: [email protected]
Administrasjon:
Sekretær og daglig leder: Tone Roald,
Josefines gate 15, 0351 Oslo
Tlf. 22 69 25 35
(tlf. mob. 97545211 arb. dager)
E-post: [email protected] / [email protected]
Hjemmeside: www.omlf.no
Kontortid: kl. 8.15 -16
mandag / onsdag / torsdag
Vaktmestre
Tlf 22 56 71 60 / Tlf mob. Marius Løkse 926 88 935 / Toril Hægeland: 920 38 083
MUSIKKPEDAGOGENS REDAKSJON
Ansvarlig redaktør: Rune Knoff Tlf. 917 44 658 / E-post: [email protected]
Redaktør / lay out: Tone Roald
Tlf. jobb. 22 69 25 35 / E-post: [email protected] / tlf. mob. 975 45 211
Redaksjonskomité
Harald Glattre
tlf. 67 58 03 58
Anne Bråten
tlf. 905 03 146
Ingvild Farestveit Hov
tlf. 907 60 738
Karen Steller Greve
tlf. 481 34 878
Otto Graf
tlf. 958 03 565
Stiftelsen Josefines gate 15 - OMLFs fond for
musikkformidling
Styreleder: Rigmor Vatn, Dovresvingen 14 B, 1184 Oslo tlf. 22 28 23 78
LOKALAVDELINGER
- Musikkpedagogene Bergen
Styreleder: Siv Klippen, Sanddalsringen 112, 5225 Nesttun
tlf. 901 39 869
- Musikkpedagogene Buskerud
Styreleder: Rolf Gunnar Ødegaard, Rabbenvn. 17, 3039 Drammen
tlf. 404 02 770
- Musikkpedagogene Østfold
Styreleder: Birgit Gudim, Mørkedalen 25, 1680 Skjærhallen tlf. 957 00 561
37. ÅRGANG
Utgitt av MUSIKKPEDAGOGENE NORGE og MUSIKKPEDAGOGENE OSLO
ISSN: 2502-2978 / Konto nr. 7874 06 08001 / Opplag ca. 450 / Trykkeri: Bedriftstrykkeriet AS
Musikkpedagogen 4/2014
INNHOLD
Side 4
Leder av Rune Knoff, Musikkpedagogene Oslo
Side 5Leder av Otto Graf, Musikkpedagogene Norge
SIDE 6
Juniorklasse med Reidun Askeland
SIDE 7
Masterclass med Eduard Kunz!
Side 8-15
VITEN: Vibrato i klassisk sang
Av Kåre Bjørkøy
SIDE 16-20
Miniportrett: Holthe&Bakke
Av Rune Knoff
SIDE 21Stipend til Sanae Yoshida
SIDE 22-28
Med fokus på: Åslaug Berre og Musikk i livets begynnelse
Av Harald Glattre
Side 29
Rigmor Tarøy til minne
Av Kari Hamnøy
SIDE 30-31
Musikkpedagogene Norge, EPTA og EMCY orienterer
Side 32
Krafttak for sang
Ved Ingvild Farestveit Hov
Side 33-35
Nytt fra Norsk Musikkråd
Standard Norge informerer
Av Rune Knoff
SIDE 36-37
... hva skjer’a?
Gro Bente Kjellevold
Side 38-39
Protokoll og valgkomiteens innstilling fra årsmøte i MP Oslo 2014
Side 40 Notér!
Forside: Engasjert barn fra en av Åslaug Berres grupper. Foto: Tone Roald
Musikkpedagogen 4/2014 L
E
D
E
R
E
N
setter fokus på hennes virke. Tone Roald har
fanget gyldne øyeblikk med kameralinsen sin.
R
Kåre Bjørkøy, nå i mange år professor i sang ved
NTNU, står for meg som mestertenoren i en
gullalder på Den Norske Opera, hvor han sammen
med resten av det samtidige ensemblet, satte et
nivå med sin sangkunst. Kåre skjemte oss bort
med rørende og sterke rolleskikkelser! Professoren Kåre Bjørkøy er på stadig søken etter sannheter og paradokser ved sangens vesen, og legger i
sin fagartikkel: Vibrato i klassisk sang, fenomenet
under lupen. Intet mindre. Jeg mener å tro at
dette vil være interessant lesning for alle foreningens medlemmer.
UNE KNOFF
Musikkpedagogene Oslo
Kjære alle!
September og oktober bød på storartede evenementer med klassisk sang i Oslo. Operaen
presenterte mesterlig Lady MacBeth fra Mtsensk,
Ian Bostridge ga en ekspresjonistisk Winterreise
i aulaen med Håvard Gimse ved flygelet, Gjøril
Songvolls operafestival Opera til folket briljerte
med unge talenter, og vår egen Karen Steller
Greve holdt en praktfull Liederabend i Hurumsalen. Herpå falt mine valg.
Gjøril takket publikum etter en av konsertene i
aulaen, for at de valgte nettopp operakonserten
denne lørdagsaftenen. Et godt antall publikum.
Det var åttiseks ulike andre konsertmuligheter i
byen samme kveld! Jeg betviler ikke den gjengse
kvaliteten på tilbudet heller. Det har skjedd noe i
denna by´n, og det er overveldende! Når utbudet
er så stort, så sier det også noe om etterspørselen
etter levende musikk.
Jeg hadde håpet at vi skulle ha fått tilstrekkelig med påmeldinger til vårt annonserte Musikalkurs i oktober. Men folk er travle, og mange
forklarte meg at de gjerne skulle ha deltatt, men
datoen passet ikke. Vi valgte derfor å utsette
workshopen. Takk til Ole, Trond og Renate for
vennlig forståelse for dette.
Temakvelden om foreningens fremtid treogtyvende oktober, som bød på et personlig møte med
Arnfinn Bjerkestrand, var svært vellykket. Det var
godt oppmøte og behovet for øket dialog ble meg
tydelig. Forslaget om å opprette en idébank er tatt
til etteretning, og videre utspill fra styret følger.
Musikkpedagogen denne gang har et variert innhold, og byr på møte med noen av mine personlige ”helter”. Åslaug Berre har i tyve år ledet an arbeidet med å formidle babyer og foreldre musikk
i livets begynnelse i Josefines gate. Harald Glattre
Musikkpedagogen 4/2014
Som vanlig bringer vi aktuelt referatstoff og
informasjon om aktuelle prosjekter i nær fremtid.
Jeg vil spesielt få fremheve artikkelen om Norsk
Standard MS 8178 om akustikk. Standarden ”ble
sluppet” i april i år, og er banebrytende innenfor
feltet. Undertegnede har besøkt Pianoverkstedet
i Hausmannsgate på Hammersborg i Oslo, og
inviterer til et møte med Bjørn Ola Bakke. Ingvild
Farestveit Hov oppdaterer oss på Krafttaket for
sang, som er en av vinnerne på statsbudsjettet!
At Musikkens studieforbund i forslaget til
statsbudsjett for 2015 fikk redusert driftsstøtten
med tyve prosent, forferdet alle medlemmene av
Norsk Musikkråd, og reaksjonene uteble ikke.
Det tilsvarer et kutt på førti millioner kroner.
Noe som dersom det går igjennom, også vil få
merkbare konsekvenser for musikkpedagoger i
Norge, og for kursvirksomhet som utdanner og
kompetansehever den frivillige sektor.
Musikken som organisasjon lykkes ikke godt
nok i sin kommunikasjon med politikerne. Dette
kanskje fordi vi består av mange små organisasjoner, som uttad ikke i stor nok grad klarer å
stå samlet om hovedsaker, og uttaler oss med for
mange stemmer. Eksempelvis lykkes idretten
som organisasjon langt bedre. I stedet for å skyte
på idretten, må vi lære av den!
Vi er mange som vil minnes Rigmor Tarøy med
glede, Kari Hamnøy her skrevet en siste hilsen på
våre vegne.
Jeg ønsker alle en god kunstnerisk arbeidsøkt
frem mot jul! Jeg synes vi skal være oss bevisste
og ikke undervurdere det faktum, at lokallagene
som utgjør Musikkpedagogene Norge, som organisasjon bringer bidrag til arbeidet med synliggjøring av gode og viktige musikkpolitiske saker,
i forening med de andre medlemsorganisasjonene
i Norsk Musikkråd!
L
E
D
E
O
R
E
N
TTO GRAF
Musikkpedagogene Norge
I 2015 er det Landsmøte. Musikkpedagogene
Norges høyeste organ.
Helgen 25. og 26. april samles delegater i Josefines gate 15 i Musikkpedagogene Oslos lokaler,
for å avgjøre organisasjonens fremtid. Det er valg,
og lovene skal revideres. Den viktigste oppgaven
blir å regulere EPTA Norges (European Piano
Teachers Association) rolle i Musikkpedagogene
Norge.
Styret etterlyser stadig en dialog med lokalavdelingene. Hvor blir det av innspillene, dynamikken og engasjementet fra grasrota? Fører vi den
riktige politikk, og brukes pengene riktig? Er
Musikkpedagogene Norge toppstyrt? Svaret på
det siste spørsmålet er kanskje ja.
Min oppfordring til lokalavdelingene er å stille
fulltallige, dvs. med det antall delegater som lovene gir adgang til. Bruk demokratiet, vær med å
bestemme fremtiden. Jeg minner om at saker som
skal behandles på landsmøtet, må være styret i
hende 8 uker i forveien, dvs. 28. februar 2015.
Ungdommens musikkmesterskap er 50 år i 2015.
Det må feires. I 1965 ble Ketil Bjørnstad den første ”pianomester” i eldste klasse. Mesterskapet
er i en omstillingsprosess. Norges Musikkorps
Forbund (NMF) er med som ny partner for andre
år på rad. I 2014 er tilskuddene fra Norsk kulturskoleråd og NMF redusert. UMM får en ny
organisasjonsstruktur, hvor det er topplederne i
hver organisasjon som skal utgjøre mesterskapets
øverste ledelse. Vi mener at dette er en styrking
av Ungdommens musikkmesterskap. Men….. økonomien er anstrengt, og det spares. Likevel har vår
støtte til mesterskapet økt i år. Det er vi stolte av.
Jeg er sikker på at Ungdommens musikkmesterskap ville hatt et videre liv uten Musikkpedagogene
Norge, selv om vi ser at vår klassiske spisskompetanse trengs i dette samarbeidet. Musikkpedagogene
Norge bidrar betydelig gjennom sitt internasjonale
engasjement i EMCY (European Union of Competitions for Youth).
De to samarbeidsorganisasjonene ønsker nå at dette
medlemskapet skal overføres til Ungdommens musikkmesterskap. Dette ønsker vi å få lokallagene og
landsmøtets synspunkter på.
I 2015 er vi for første gang med på å arrangere pianoweekend i Kristiansund, vi har jo inngått partnerskap med EPTA. Jeg håper at mange av pianistene
blant oss tar utfordringen og kommer til Kristiansund. Vi kan friste med 15 stipend à kr. 2.000,- og et
flott og variert program.
Vi kan se tilbake på en vellykket 100-års jubileumsfeiring. Styret takker alle dem som bidro til dette, og
til alle som tok del i feiringen.
Musikkpedagogen 4/2014 M
P
O
S
L
O
JUNIORKLASSE søndag 8. MARS 2015 i MP Oslo
REIDUN ASKELAND
Konsertpianist Reidun Askeland er født og oppvokst i Bergen
Siden 1980 har hun hatt en aktiv karriere både som solist og
kammermusiker. Hun har vunnet diverse nasjonale og internasjonale priser, og har utgitt et stort antall innspillinger.
Hun har også opptrådt i Europa. Asia og USA, har deltatt ofte
på TV og i flere radiosendinger.
Reidun Askeland har, gjennom sin karriere, vært involvert
i undervisning ved Norsk Musikkakademi og Barratt Dues
Musikkinstitutt i Oslo.
Hun har også undervist ved Toneheim Folkehøgskole på
Hamar siden 1998. Toneheim er storleverandører av pianostudenter til både NMH, Barratt Due og konservatorier i inn- og
utland.
Hun er begeistret for den blomstrende underskogen av unge
musikere og gleder seg stort til å holde mesterklasse for
juniorene!
Lærerne i Musikkpedagogene Oslo oppfordres til å overvære Juniorklassen og å
melde på sine elever som er glade i å spille og som har gode nok innøvde stykker
til å presentere dem på et seminar som dette, som skal være lærerikt og givende
for elev, lærer og tilhørere.
Lærere som ikke har deltagende elever oppfordres også til å komme.
Her vil de få undervisning og forhåpentligvis sprenge noen grenser. Det er også stimulerende å være sammen
med andre og spennende å spille for hverandre i en slik sammenheng.
Det blir annerledes enn konsert, men det kan være et ledd i forberedelse til senere konserter. Vi har
plass til 8-10 aktive utøvere, ubegrenset oppover i vanskelighetsgrad og fra alle epoker.
Kurset varer i ca 4 timer inkludert pause.
Merk: Alle som spiller skal være til stede og lytte til andre under hele kurset, både før og etter pause.
- Tid: kl. 11-15 (Registrering fra kl. 10.) (Lunch 20 min ca. kl. 13. Ta med matpakke og drikke)
- Sted: Josefines gate 15, 0351 Oslo (Vanskelig å parkere, men sentral adkomst med buss og trikk. Det er parkeringshus i Underhaugsveien på høyre hånd når du har passert Musikkpedagogene Oslos hus.)
- Pris: Kr. 300 for aktive deltagere / pårørende og lærere som følger elev gratis / andre kr 150.
- Påmelding / INFORMASJON: Skriftlig påmelding av lærer senest mandag 15. februar
til Birgitte Elfving E-post: [email protected] / Opplysninger: tlf. 41 20 75 56
(Max 3 utøvere pr. lærer og kun lærer som er medlem av Musikkpedagogene Oslo kan melde på elver og skal
stå for dette.)
- Påmeldingen er bindende.
BETAL TIL: Musikkpedagogene Oslo, Josefines gate 15 0351 Oslo, kto: 7874 06 08001. innen 1. mars.
MERK: Ikke betal før det er bekreftet at den som er påmeldt kommer med.
Viktig: Oppgi navnet på deltageren dersom du er forelder eller annen person som betaler.
Må oppgis: Deltagers fulle navn, adresse og alder + mailadresse (adresse) / lærers navn + mailadresse (adresse)
og stykke(r) med nøyaktig spilletid. (Max 4 minutter).
Kursholder setter sammen et program og kan fritt redigere påmeldingene.
Program og rekkefølge sendes ut til alle deltagerne før kurset
NB! Det kan ikke gjøres endringer i repertoar etter påmelding og bekreftet deltagelse.
Vel møtt! Hilsen styret i Musikkpedagogene Oslo
Musikkpedagogen 4/2014
M
P
O
S
L
O
Masterclass for pianister med
Eduard
Kunz
russisk
mesterpianist
E
lørdag 14. februar 2015 i MP Oslo
duard Kunz kan skilte med en førstepris i hele 13 internasjonale pianokonkurranser bl.a. Enescu 2007,
Paderewski internasjonale klaverkonkurranse 2010 samt en spesialpris i Van Cliburn-konkurransen
2009. Han har gitt egne recitals i flere store byer og spilt med en rekke kjente orkestre, bl.a. The Philharmonia Orchestra i Royal Albert Hall. Kurskomiteens leder var så heldig å høre ham som solist i
Griegs a-moll med St Petersburg filharmonien 1. juli i år.
I løpet av januar i fjor gjennomførte han en stor konsertturné i Russland. Den ble avsluttet med en
strålende debut i Moskva. Som hedersgjest ved Griegfestivalen i Oslo 2012 ga Kunz en recital i Musikkpedagogene Oslos lokaler, bl.a. med verker av Scarlatti og Liszt. De fremmøtte ble belønnet med musikkopplevelser de ikke så lett vil glemme. Sterkt uttrykk, følsom klangbehandling og blendende virtuositet karakteriserer
Kunz’ spill. Han har noe på hjertet, noe å si publikum i vår tid. Forhåpentligvis fikk også flere med seg hans
glimrende konsert i Aulaen under Oslo Griegfestival.
Han har dessuten gjort flere opptak for bl.a. BBC, tysk radio og i det siste et par CD-innspillinger. Han har
også vært å høre i norsk radio på Alltid klassisk i både Ravel (Gaspard de la Nuit) og Bartok.
Det kan nevnes at han i slutten av oktober skal være solist i to klaverkonserter av Tsjaikovsky på en og samme
kveld i Milano (Sala Verdi), etterfulgt av diverse recitals i Italia. Han kommer til Oslo etter en lengre konsertturné i Japan.
Kunz, f. 1980, er fra Omsk, Sibir. Elev av Michail Khokhlov ved Gnessin spesialskole for begavete barn. Klaverstudier med Andrei Diev ved konservatoriet i Moskva og diplomeksamen derfra. Postdiplomstudier med
Norma Fisher og Mark Ray ved Royal Northern College of Music, Manchester.
Sted: Musikkpedagogene Oslo, Josefines gate 15, inngang Underhaugsveien. Registrering: fra kl. 10 lørdag.
NB! Det er dårlig med parkeringsmuligheter i området, men parkeringshus like ved.
Kategori (ikke honnørrabatt)
Aktive deltagere og medlemmer MPO/MPN: Andre:
Passive deltagere og medlemmer MPO/MPN: Andre:
NB! Studenter:
Pris:
kr. 700
kr. 900
kr. 600
kr. 800
kr. 300 (Gyldig studiebevis må fremlegges ved oppmøte)
MERK: Påmeldingsfrist 20. januar.
Påmeldingen er bindende og skal være skriftlig (herunder også e-post).
Påmelding skal sendes innen fristen ENTEN DU ER AKTIV ELLER PASSIV.
Påmelding sendes til: Astrid Haavardsholm, Seljeholtet 7D, 1344 Haslum/ e-mail: [email protected] Aktive
deltagere må sende inn repertoaroversikt innen fristen.
Betaling: Kursavgiften skal forhåndsbetales innen 26. januar 2015 til: Musikkpedagogene Oslo
Kto. nr. 7874 06 08001 (vennligst ikke betal i 2014).
Dersom kurset ikke forhåndsbetales INNEN fristen, kan deltagerplassen ikke garanteres.
Viktig: Merk innbetalingen med tydelig navn, kurs og kategori.
Velkommen til flott kurs! Hilsen Astrid Haavardsholm, leder for kurskomitèen i Musikkpedagogene Oslo.
Musikkpedagogen 4/2014 V
I
T
E
N
VITEN
V
IBRATO
I KLASSISK SANG
Hva er sangvibrato, hvordan utvikler vibratoet seg hos sangere, og
hvilke pedagogiske spørsmål forbindes med sangvibrato?
Av Kåre Bjørkøy, professor klassisk sang
Vibrato er både vanlig og typisk i akustisk sang.
Hvorfor menneskestemmen kan ha vibrato, er usikkert. En mulig forklaring på hvorfor vibrato kan utvikle seg i sang, er at dette er en fysiologisk strategi
for å hindre stemmemusklene i å bli stive og overbelastet ved mye og krevende stemmebruk.
Gjennom en vibratosyklus beveger stemmen seg over
og under toneleiet. Hvis amplituden (utsvinget)
over og under toneleiet ikke blir for stort, vil tilhøreren oppfatte det som om sangeren synger stabilt
på bestemte toner. Sangvibratoet kan bidra til at
tilhøreren opplever sangerens intonasjon som stabil
og god.
(N.B. Stemmevibrato må ikke forveksles med stemmebåndssvingninger som er selve stemmens lydkilde. Det er
stemmebåndssvingningene som skaper lydbølger i stemmens resonansrom, og som kan skje i et spekter fra noen
hundre- til flere tusen svingninger pr sekund).
O
ver og under tonen
Stemmevibrato kan defineres som en rytmisk
pulserende variasjon i stemmeklangen, der
stigende og fallende vibratokurve gjør at intonasjonen svinger i et mønster rundt grunntonen (1).
Vibrato i klassisk sang er nevrologisk styrt av det
parasympatiske nervesystemet, og dermed ikke
underlagt viljens kontroll. Men vibratoets karakter
kan i noen grad påvirkes av sangerens pustemønster,
emosjonelle status, prestasjonsnerver og estetiske
valg. Sangvibratoet kan utvikles og endres ved hjelp
av stemmetrening og stemmeterapi, og mange klassiske sangere kan variere mellom vibrato og nonvibrato for å skape vekslende musikalsk uttrykk.
I sangvibrato svinger intonasjonen over og under to
Musikkpedagogen 4/2014
nehøyden. Vibratoets amplitude (utsving) kan være
stort eller nesten uhørlig. Amplitude på mer enn en
heltone er slett ikke uvanlig hos enkelte dramatiske
operastemmer, men ampitude på ca en halvtone
synes å være mer vanlig og favoriseres i større grad
(18). Blir sangvibratoets amplitude stor og uregelmessig, vil den komme i veien for tydelig intonasjon,
legato og teksttydelighet. Blir utsvinget i vibratoet
derimot for lite, vil stemmekvaliteten kunne oppfattes som stiv eller livløs. Frekvensen i vibrato varierer fra sanger til sanger, og vibratofrekvensen har
tendens til å bli langsommere når utøveren blir eldre.
Perseptive undersøkelser viser at de fleste tilhørere
foretrekker en vibratofrekvens på rundt 6.5 frekvenser pr. sek. (7).
En vibratotone oppfattes som mer kraftfull og klangrik enn en vibratoløs tone. Dette gjelder for både
sangere og instrumentalister.
Vibratomønster hos sangere kan i dag studeres ved
hjelp av forskjellige typer stemmeanalyseprogrammer.
Noen eksempler:
VoceVista (utviklet av Donald Gray Miller og Harm
Shutte): er et spesialdesignet opptaksutstyr der lydanalyse kombineres med elektroglottografi(EGG).
VoceVista kan vise i sann tid hvordan kontakten
mellom stemmebåndene varierer i stemmeproduksjon og hvordan dette påvirker grunntone og resonansverdier.
Sing-and-See: Et populært pedagogisk hjelpemiddel
er softwaren Sing-and-See, som viser tonehøyde,
vibratomønster, stemmestyrke og formantverdier i
sann tid. Programmet ble lansert i 2004 av de aust-
V
I
ralske forskerne og stemmepedagogene Jean Callaghan og Pat Wilson.
Andre hendige lydbehandlingsprogram for å studere
vibrato er: Wavesurfer, utviklet ved KTH, Stockholm,
og PRAAT, et nederlandsk produkt.
H
vordan oppstår vibrato i klassisk
sang?
Selve stemmevibratoet ser ut til å oppstå fra
periodiske nerveimpulser i en perifer refleks-slynge
av recurrens-nerven. Denne refleksslyngen kan
lede elektriske impulser i et meget langsomt tempo
(1). De elektriske impulsene i refleks-slyngen går
vekselvis til muskulatur som forkorter stemmebåndene (M. Thyroarytenoideus) og til muskulatur som
forlenger stemmebåndene (M. Cricothyroideus). I
vibrato vil den elektriske aktiviteten i M. cricothyroideus øke eller minke i takt med at grunntonefrekvensen stiger eller synker (6, 8).
T
E
N
Sangvibratoet ser ut til å utvikle seg parallelt med
at en sanger trener opp god puststøtte. Slik sett bør
sangvibrato alltid sees i sammenheng med sangerens pusteteknikk. Den tette forbindelsen mellom
sangvibrato og pust ser vi tydelig når diafragma
(mellomgolvet) vibrerer i takt med stemmevibratoet
hos noen sangere.
Muskelaktiviteten i Diafragma styres av nerven
Phrenicus. Elektromyografiske studier har vist at
muskelvevet i diafragma har langt flere og mindre
innervasjonspunkter (motor units) enn andre limbiske muskler. Dette gjør at diafragma reagerer svært
hurtig og sofistikert i et nært samspill med strupens
muskulatur (14).
ILLUSTRASJON: DIAFRAGMA. Netter`s Atlas of Human Neuroscience; forfattere: David L. Felten & Ralph F. Jozefowicz.
Icon Learning Systems. Teterbo, New Jersey,USA 2003. ISBN
1929007-16-7
1.ILLUSTRASJON: CRICOTHYROID - OG THYROARYTENOIDMUSKLENE, Principles of Voice Production, Second
printing.forfatter: Ingo R.Titze The University of Iowa and the
Denver Center for the Performing Arts, USA , 2000
ISBN: 0-87414-122-2
Luftrøret kan trekke strupehodet nedover i halsen
ved dyp innpust, slik som det ofte skjer i klassisk
sang. Diafragmal pust vil påvirke bronkiene og luftrøret slik at strupehodet trekkes noe nedover i halsen, for eksempel under sang (15). Det nedadgående
Musikkpedagogen 4/2014 V
I
strekket i luftsrøret (trachea) styres hovedsakelig
av diafragmas spenningsnivå. Fenomenet ”Tracheastrekk” har vært kjent innen stemmeforskning i en
generasjon, men synes å være lite lagt merke til blant
mange av dagens sangpedagoger. Trachea-strekket
er et tydelig eksempel på samspillet mellom N. Phrenicus og nerveimpulsene til strupehodes muskulatur
via, N. Glosso-pharyngeus.
Ved hjelp av Ultralyd kan vi filme både hvilke bevegelser som skjer samtidig i området rundt strupehode og diafragma. I en pilotstudie ved NTNU i 2010
viste ultralydopptak at strupehode og diafragma
tydelig påvirker hverandre under klassisk sang: Går
diafragma ned, følger strupehodet etter. På samme
måte er det med stemmevibratoet: vibratofrekvens
og mellomgolvsbevegelser pulserer i takt (10).
Det er velkjent blant utøvere at det er lettere å holde
stabil tonehøyde når man synger med vibrato enn uten
vibrato. Flere undersøkelser viser at vibrato hjelper
sangeren til å stabilisere tonehøyden, og årsaken er
trolig at vibratoet bidrar til at det subglottale pustetrykket ikke blir statisk og stivt over en viss tid.
Vibrato sikrer sannsynligvis at stemmebåndene
ikke så lett utsettes for overbelastning som når man
synger uten vibrato (7).
T
E
N
En fast, stabil stemme derimot, vil vi gjerne forbinde
med uttrykk for emosjonelt stabilitet og i mental
likevekt.
Vibrato er for de fleste klassiske sangere selve
”normal”-tilstanden i måten de synger på. De fleste
utøvere og tilhørere vil kanskje være enige i at det
beste sangvibratoet er det man ikke legger merke
til, men som bare er naturlig til stede i sangen. Et regelmessig, stabilt sangvibrato vil lett assosieres med
en utøver i emosjonell balanse. Emosjonene styrer i
stor grad måten vi puster på (16). En nervøs, usikker
person viser gjerne et mer låst og typisk klavikulært
åndedrett enn en sikker, trygg person. Hos unge
sangstudenter kan vi ofte observere hvordan stemmevibratoet gradvis endrer seg og blir mer harmonisk desto tryggere og mer modne de blir.
Emosjonelle uttrykk er i stor grad et produkt av
hvert enkelt menneskes sosiale utvikling. Derfor vil
ulike emosjoner få ulikt uttrykk fra en person til en
annen. Noen av oss har lett for å vise følelser gjennom sang, mens andre bevisst eller ubevisst stenger
av visse følelser. Emosjonene våre styres av det
parasympatiske nervesystemet, som vibratoet også
reguleres av.
Noen av oss er genetisk bestemt til å være ”sprinter-typer”, mens andre er typiske ”marathon-typer”.
Nerveimpulser til stemmebåndsmuskulaturen skjer
i ulikt tempo fra person til person (4). Slike individuelle forskjeller er lett å legge merke til hos klassiske sangere, der vi kan høre noen sangere med en
vibratofrekvens på mindre enn 5 pr sek., mens andre
sangere opptrer med opp mot 7 vibratofrekvenser
pr.sek.Store røster har en tendens til å ha litt langsommere vibrato enn lette, lyriske røster. Men ingen
”regel” uten unntak: for eksempel har den dramatiske sopranen Jessye Norman en vibrato-frekvens
på ca 6.5, mens en annen dramatisk sopran, som
Birgit Nilsson, kan ha en frekvens på ca 5.5. Koloratursopraner har gjerne et lettere og hurtigere vibrato
enn tyngre, mørkere stemmer. Det er nesten umulig
å tenke seg at en sopran med langsomt vibrato kan
klare de raske koloraturpartiene i Nattens Dronnings 1.arie i Mozarts ”Tryllefløyten”, med det tempoet Mozart ønsket seg.
H
vordan påvirkes sangvibratoet?
-Emosjoner og vibrato:
Når en person skjelver i stemmen, er det
nærliggende å tro at denne personen er i sterk sinnsstemning: gråt, sinne, angst, frykt.
”
Vibrato er for de fleste klassiske
sangere selve ”normal”-tilstanden
i måten de synger på.
10
Musikkpedagogen 4/2014
ILLUSTRASJON: VAGUSNERVENS UTBREDELSE, Netter`s
Atlas of Human Neuroscience; forfattere: David L. Felten &
Ralph F. Jozefowicz. Icon Learning Systems. Teterbo, New
Jersey,USA 2003. ISBN 1929007-16-7
V
I
-Stemmetrening, aldring og vibrato:
Sangvibratoet blir påvirket av både treningsmetoder, oppvarming, emosjonalitet, prestasjonsnerver
og andre forhold. Dersom en sanger trener stemmen uregelmessig og sjelden, vil han raskt merke at
vibratoet endrer seg. Vibratoet vil etter kort tid bli
langsommere og mer uregelmessig enn ved normal
og systematisk stemmetrening. Man kan ofte observere at dette blir tydeligere dess eldre en utøver
blir. Langsom, slående vibrato opptrer oftere blant
eldre enn blant yngre utøvere. Muskulatur som ikke
trenes, mister fort spenst og presisjon i arbeidsoppgavene sine, og dette gjelder også strupens muskulatur. Stemmeorganet er likevel mulig å trene opp
igjen, fordi muskulaturen er spesiell. Stemmebåndsmusklene står i en særstilling blant skjelettmusklene
fordi de inneholder både korte og langsomme muskelfibrer. Dessuten har stemmebåndsmusklene like
tett med koplingspunkter mellom nervesynapser og
muskelceller som muskultaturen i øyet. Slike egenskaper gjør at stemmebåndsmusklene kan arbeide
svært hurtig og med sofistikerte bevegelser.
Musklene i larynx tåler å arbeide både lenge og
hardt, hvis de ikke blir hemmet av muskulatur
utenfor larynx (extrinse larynxmuskler). Samtidig
er stemmens muskulatur sårbar hvis belastningen
blir ensidig og stressfylt. Muskler som stresses eller
overbelastes, kan bli ”sure” når avfallsstoffer fra
metabolismen i muskelvevet hoper seg opp. Muskelvevet vil få overskudd på melkesyre som fører til
at oksygenopptaket i muskelcellene blir redusert.
Dette vil være klare signaler om overanstrengelse, og
det vil gjøre at stemmebåndsmukslene får redusert
arbeidskapasitet.
Pedagogisk erfaring viser tydelig at sangvibratoet er
sterkt avhengig av sangerens puststøtte. Er puststøtten preget av sterke muskulære låsninger i øvre
brystregion, nakke og hals, vil sangvibratoet ofte
få et hurtig og kantete preg. Samtidig vil stemmen
være preget av ustabil intonasjon og ujevn klang fra
ett stemmeregister til et annet. Et uregjerlig vibrato
kan bedres når sangeren makter å skape bedre balanse mellom inn- og utpustaktivitet, der diafragma
er aktiv i et samspill med dype utpustmuskler, kan
en sanger utvikle god puststøtte som hjelper på et
uregjerlig stemmevibrato.
Et regelmessig og harmonisk sangvibrato er avhengig av at strupehodet ikke er låst av extrinse muskler når man synger. I klassisk sang er det vanlig at
strupehodet har en noe lavere vertikal posisjon enn
i sangsjangere som soul, musikal og rock (5). Når
strupehodet synker, skapes det romsligere forhold
både i og rundt strupehodet. Dette gir gode vilkår
for en rik stemmeresonans, slik vi er avhengige av i
klassisk, akustisk sang. Et lågt vertikalt strupenivå
gir gode vilkår for stemmebåndene til å arbeide med
mindre subglottalt pustetrykk enn hvis strupehodet
holdes fiksert høyere i strupen (6).
Dersom en sanger forsøker å undertrykke eller eliminere sitt vibrato, kan dette gi økt subglottalt trykk.
Jeg har observert ved hjelp av målinger med Respitrace at noen utøvere synger med høyere puststøtte
T
E
N
”
Man er sjelden for gammel for å
jobbe med sitt sangvibrato.
enn vanlig for å eliminere vibrato i sin stemme., slik
som i nonvibrato-sang.
Det er tydelig at sangvibratoet påvirkes av hvor høyt
eller lavt det subglottale trykket er når vi synger.
Godt trente klassiske sangere kan imidlertid variere
mellom vibrato og nonvibrato, og denne fleksibiliteten er mulig når puststøtten er god og strupehodet
ligger godt balansert i halsen.
Stemmens klangpotensiale kommer bedre til sin rett
når sangeren slipper til vibrato, og ikke undertrykker vibratoet.
Med alderen vil stemmens grunntone jevnt synke.
Hos kvinner synker grunntonefrekvensen i talestemmen fra ca 225 Hz i 20 års alderen- til ca 195 Hz hos
kvinner i 80-90 årene. Hos menn synker grunntonefrekvens i talestemmen fram til de er i 50-årene. Deretter stiger grunntonefrekvensen (19). Dette kommer
av at strupehodet gradvis synker vertikalt i halsen
fra småbarnsstadiet til vi blir gamle. Talestemmens
grunntonefrekvens påvirker naturligvis sangstemmen. Sangere vil med årene få stadig nye utfordringer med å låte like unge og friske i stemmen ettersom
denne utviklingen ubønnhørlig setter inn.
Mange kvinnelige sangere opplever at de under menopause får et mer uregelmessig og tyngre vibrato
enn tidligere. Stemmeforandringene henger sammen
med at hormonbalansen i kroppen endres. Østrogen
påvirker stemmebåndslimhinnenes fleksibilitet, og
puststøtten kan også bli påvirket av de store forandringene som skjer i kroppen. Imidlertid kan vi
observere at flere av disse kvinnelige sangerne finner
tilbake til et lett og regelmessig vibrato når de kommer gjennom denne perioden i livet. Mange får faktisk en ”ny vår” som sangere i godt voksen alder. God
stemmetrening kombinert med moderne medisiner
kan hindre at sangkarrierer tar slutt så brått og dramatisk som mange opplevde i tidligere generasjoner.
Mannlige sangere kan også utvikle en tung, langsom
vibrato når de kommer opp i alder. Men her gjelder
det i stor grad som hos kvinnelige kolleger: god
stemmetrening, sunn fornuft i både valg av repertoar
og i total arbeidsbelastning kan gjøre at mange får
en fin utvikling som utøvere langt opp i årene.
Mottoet får bli: Man er sjelden for gammel for å
jobbe med sitt sangvibrato.
U
tøverens evne til å lytte til og
tilpasse sitt stemmevibrato
Sangvibratoet kan trolig påvirkes av hvordan
utøvere oppfatter egen vibrato. Å synge sammen i
ensembler kan være vellykket hvis stemmer naturlig
passer sammen. Noe av det som kan forstyrre mest i
samsang, er ulike vibratomønster. Mange sangsolisMusikkpedagogen 4/2014 11
”
V
I
Sangere som opptrer med slående
og uregelmessig vibrato, står i fare
for å måtte tåle negative kommentarer bl.a. fra musikkritikere...
ter viser at de i en viss grad kan tilpasse eget vibratomønster til dem de synger sammen med. I korsang er
individuelle trekk som vibrato ofte uønsket, spesielt
i kammerkor som synger a capella. Korlederen må
da enten velge ut sangere som ikke har et naturlig vibrato, eller forsøke å få sangere med vibrato
til å innordne seg i en felles, homogen korklang. I
profesjonelle operakor, derimot, er naturlig stemmevibrato ønskelig og vanlig, trolig fordi dette hjelper
sangere med store røster til å synge som normalt;
med stor bærekraft og et levende uttrykksregister.
V
ibrato hos strykere, blåsere:
viljestyrt og sofistikert
Mange andre musikere assosierer klassisk
sang med vibratosang. Derfor har sangvibrato blitt
kopiert i spilleteknikken på både stryke- og blåseinstrumenter. Når musikere på blås eller stryk ønsker
å spille med uttrykket ”Cantabile” (=sangbart),
velger de ofte å spille med vibrato.
En fiolinist kan jo skape vibrato på tonen sin ved å
variere fingertrykk og håndleddsbevegelser i berøring mot strengen. Hver enkelt fiolinsolist utvikler
en personlig klang der vibratoet sørger for et individuelt avtrykk (3). Fløytister er en annen gruppe
musikere som benytter vibrato for å skape et sangliknende uttrykk. Fløytister lager vibrato ved å
variere og pulsere utpusttrykket i bukmusklene.
Både strykere og blåsere har en viljestyrt vibrato,
der variasjoner i frekvens og amplitude skjer via det
sympatiske nervesystemet.
F
ra Mozart til Carreras
Sangvibrato har vært tema blant utøvere og
komponister i lang tid: Allerede på 1700 tallet
har sangere tydeligvis ha framført sine partier med
liknende vibrato som vi kan oppleve hos dagens
sangere: Komponisten W.A. Mozart kommenterer
skriftlig hvordan den kjente operasolisten Herr
Meissler viser sitt sangvibrato. Mozart misliker
sterkt at Herr Meissler har for vane å skjelve voldsomt i stemmen når han synger. Mozart insisterer
på at sangvibrato skal være naturlig. Han finner den
skjelvingen i Herr Meisslers stemme svært forstyrrende og unaturlig. Mozart mener at stemmen har et
naturlig vibrato, men bare innenfor grensene av det
som oppfattes som vakkert. Når strykere og blåsere
imiterer sangvibrato, er det alltid en fare for at de går
for langt, mener Mozart. Overdrevet vibrato er ikke
vakkert - det går mot naturen! (11)
12
Musikkpedagogen 4/2014
T
E
N
Tett, hurtig vibrato synes å ha vært favorisert i den
italienske sangkulturen. Den legendarisk tenoren
fra tidlig på 1900tallet, Enrico Caruso, kunne ha
et vibrato på ca 7 frekvenser pr. sek., mens Luciano
Pavarotti utviklet et vibrato på ca 5.5 frekvenser pr.
sekund. José Carreras, den spanske stjernetenoren,
hadde et mykt og uttrykksfullt vibrato i glansdagene. Men innspillinger fra slutten av 1980 tallet
viser at hans vibrato er blitt merkbart langsommere
og slår med større amplitude, særlig i det høyeste
stemmeleiet. Det er også velkjent at mange operasangere som arbeider med tungt dramatisk repertoar,
for eksempel roller fra Wagners operaer, har tendens
til å utvikle et langsommere og mer slående vibrato
utover i karrieren sin.
Sangere som opptrer med slående og uregelmessig
vibrato, står i fare for å måtte tåle negative kommentarer bl.a. fra musikkritikere i avisene. Et ferskt
eksempel er Emil Bernhardt som kommenterer en
ny innspilling av Richard Strauss operaen ”Electra”
i Morgenbladet 31. oktober 2014 s. 42: ”Den tyske
sopranen Evelyn Herlitzius gjør en farlig Eelektra,
selv om vibratoen og glissandiene blir hakket for
påtrengende for min smak”. (Innspilling på Deutsche
Grammophon 2014, med dirigenten Christian
Thielemann.)
N
on Vibrato
I noen typer sangrepertoar kan vibrato oppfattes som særlig forstyrrende og fremmed:
Dersom sangeren skal finne fram et uttrykk som
ligger nær talefunksjonen, slik som i secco resitativer
i Mozarts operaer, kan et sjenerende vibrato gjøre
tekstformidling vanskeligere.
”Semplice” er et foredragstegn som ofte forekommer
i en sangkomposisjon. Semplice kan bety: enkelt,
ukunstlet, ekte. I ”semplice” vil mange sangere prøve
å gjøre vibratoet minst mulig hørbart.
Non vibrato som klangestetisk virkelmiddel i kunstsang er av mange utøvere og forskere i dag ansett
som mer autentisk stilriktig enn vibratosang når
det gjelder vokalmusikk fra europeisk kunstsang i
perioden fra ca 1500- til godt ut på 1700tallet.
Klar, tydelig stemmeføring med god teksting er et
herskende stilideal i vår tids framføringspraksis av
eldre vokalmusikk. Diskusjonen går imidlertid høyt
om hvor sterkt dette paradigmet egentlig er tuftet i historisk virkelighet. At populære og ledende
sangsolister i datidens opera- og konsertliv sang
med like naturlig vibrato som sangere i vår tid, er
nærliggende å tro. At datidens sangere på sofistikert
vis kunne veksle mellom mye og lite vibrato i foredraget, er også naturlig å tenke seg. Anatomisk og
resonatorisk skilte ikke datidens sangere seg fra oss,
og de kunne bevislig varte opp med enormt volum,
lange pustfraser og blendende forsiringsteknikk og
koloratur.
Non vibrato som estetisk virkemiddel kan også
brukes i ulike typer veristisk opera, seinromantisk
opera, for eksempel i verker av Alban Berg og
V
I
Richard Strauss, og ofte i samtidsmusikk.
En godt trenet klassisk sanger vil ofte bli utfordret
på å kunne veksle mellom non vibrato og vibrato ut
fra det uttrykket som kreves i musikken. Men for
de fleste sangere vil vibrato være den mest normale
stemmefunksjonen.
S
temmevibrato og stemmeklang
Det er skrevet en god del om hvordan vibrato
påvirker stemmens resonans.
Richard Miller (12) gjorde sonogram-opptak av
to tenorer, en godt trenet tenor og en ung, utrenet
tenor. Den trente tenoren viste et stabilt formantcluster på 2500-3100Hz sammen med et jevnt, tett
vibrato med en frekvens på ca 6 pr sek. Den utrente,
unge tenoren har en ”uønsket” spredning i resonansverdier opp mot 4000 Hz, samtidig som han har et
ujevnt vibrato eller en non vibrato stemmeklang.
Sammenhenger mellom jevnt vibratomønster og
effektiv formantclustering hos sangere lar seg lett
påvise på stemmeopptak og lydspektrografi. Et harmonisk, jevnt vibrato ser ut til å trimme formantene
inn i mer clustermessige formasjoner . Dette bidrar
til å gi stemmeklangen bedre bærekraft og klanglig
jevnhet i hele stemmeomfanget. Johan Sundberg resonnerer rundt de lydpulsene som ligger i sangvibratoet. Når grunntonen endres opp og ned i takt med
vibratoet, må det skyldes endringer i romforholdene
i resonanssystemet. Når resonansrom blir større,
vil formantene senke seg. Når resonansrom minker,
vil formantene stige. Ut fra dette må vi anta at de
indre veggene i strupehodet og i halssvelget svinger
med i takt med stemmevibratoet. Dette kan forklare
hvordan de stående lydbølgene i stemmeklangen blir
påvirket og at formantene kan søke seg mer sammen
i cluster, noe som forbedrer lydenergien i stemmen
(17).
Noen sangere kan vise ulikt vibratomønster alt etter
hvilke vokaler de uttaler. Vokaler som i talefunksjon krever mye muskulær aktivitet, som /i/, vil ofte
ha større uregelemessighet i vibratoet enn åpne,
avspente vokaler, som /a/ og /å/ Slike klangforskjeller kan utliknes når sangeren bevisst jobber med å
minske forskjellene mellom trange og åpne vokaler,
samtidig med at han merker seg hvordan sangfunsjonen skiller seg fra talefunksjonen.
N
oen observasjoner av ulike typer
sangvibrato, og mulige forklaringer på hvordan dette henger
sammen
1. Stort stemmevibrato hos unge sangere (under ca
30 år). Allerede før fylte 20 år kan noen klassiske
sangere ha utviklet et stort og langsomt vibrato, som
kan virke forstyrrende:
T
E
N
Mulige forklaringer:
- Subglottalt trykk for stort
- For sterke spenninger i tungerot
- Stiv og lite fundert pustefunksjon
- Studenten kopierer bevisst eller ubevisst lærerens
stemmevibrato
- for krevende og stort repertoar for tidlig
- for mye belastning i forhold til stemmens naturlige
kapasitet
2. Vibratoet får langsommere frekvens i høyt leie:
Mulige forklaringer:
- Overanstrengt stemmemuskulatur, som svarer
med tremor
- For stiv eller dårlig fundert puststøtte
- For dårlig glottalt luft-flow
3. Sangvibratoet hos eldre sangere blir ofte langsommere og med større amplitude:
- stigende forkalkning i larynx-brusker;
- dårligere pustekapasitet, mindre elastisk puststøtte
- endringer i hormonbalansen i kroppen.
4. Stemmevibratoet er statisk og likedan uansett
emosjonelt uttrykk i sangen:
Mulige forklaringer:
- sangeren har vansker med å vise visse typer emosjoner
- utrygghet i formidlingssituasjonen
- usikker omkring eget sanguttrykk og egen kapasitet
5. Uregelmessig vibrato / ”slag”-vibrato:
Mulige årsaker:
- Ubalanse mellom høyre og venstre stemmebånd,
begynnende parese?
- For sterke spenninger i supraglottale
muskelgrupper,M. stylopharyngeus og transversus
arytenoideus?
- Registerproblemer, særlig ved H4; som kan skyldes:-høyt vertikalt larynx
- Mangelfull eller uregelmessig stemmetrening.
6. Svært hurtig vibrato
Mulige forklaringer:
- Stivt og låst i bukvegg og diafragma
- Prestasjonsangst
- Overkomprimert stemme og dårlig glottalt pusteflow
- Høyt fiksert strupehode
7. Stemmeskjelv / Tremolo
Av og til kan klassiske sangere vise at kjeve og tunge
beveger seg rytmisk i takt med sangvibratoet. Dette
kalles ofte: tremolo.
Tremolo kan defineres som: rytmiske medspenninger i extrinse laryngeale organer; tungerot, kjeveledd
som vibrerer i fase med sangvibratoet.
Musikkpedagogen 4/2014 13
V
”
I
Sangvibrato blir som et barometer
der både puststøtte, kompresjon,
flow og klangdanning blir eksponert.
Mulige årsaker:
- sterke statiske extrinse spenninger rundt strupehodet,
- fiksering av muskler som trekker strupehodet vertikalt oppover: hyoglossus, mylohyoide muskler ,M.
masseter, osv.
Stemmepedagogiske råd:
Tremolo kan ofte reduseres og elimineres ved hjelp
av generell avspenning, bedre kroppskontakt i
åndedrett, mindre krevende repertoar; monitoring av
mimiske og ytre spenninger.
Noen sangere kan makte å lage en stigende vibratofrekvens samtidig som de forsterker det emosjonelle
uttrykket, en slags vibrato ”overdrive” som kan gi
tolkning og formidling ekstra energi og liv.
Vibratoets frekvens og amplitude kan påvirkes gjennom stemmetrening. Det kan gi god effekt å arbeide
med luftfonasjon i pp- og mp-dynamikk, samtidig
som sangeren kontrollerer at puststøtten er dyp og
smidig. Hvis vibratoet er spesielt urolig og kantete i
stemmens registeroverganger, er dette trolig et tegn
på at strupehodet har en låst og høy vertikal posisjon.
Da er det viktig å sikre at sangeren synger med godt
luftflow gjennom passagio og øvrige registeroverganger, og at kjeve, tunge og tungerot ikke er klemt,
spent og hindrer elastisitet i halssvelget.
I vår evolusjonshistorie tro jeg det i gitte situasjoner
har vært en fordel og blitt ansett som en god egenskap å kunne få stemmen til å vibrere. Kanskje noen
har oppfattet vibrato som vakkert og favorisert
individer som har denne egenskapen; kanskje fordi
en vibratotone bærer godt i omgivelsene.
Homo sapiens er ikke alene blant pattedyr om å
frambringe vibrato i stemmeklang. Men akkurat det
temaet får ligge i denne sammenhengen.
O
ppsummering:
Måten sangstemmen vibrerer på, avslører
mye om helsetilstanden til en stemme og
hvordan stemmen belastes. Sangvibrato blir som et
barometer der både puststøtte, kompresjon, flow og
klangdanning blir eksponert. Forskning og erfaringsbasert undervisning gir grunnlag for følgende
konklusjon:
1. Vibrato i klassisk sang utvikler seg gjennom
trening av stemmen, der særlig legatosang virker
effektivt.
2. Vibratoet påvirkes av strupehodets vertikale posisjon .
3. Vibratoet endrer ofte karakter med alder, og kan
14
Musikkpedagogen 4/2014
T
E
N
påvirkes av helsetilstanden til den enkelte sanger.
4. Vibratoet kan utvikles til å bli langsommere og få
større amplitude når sangere overbelaster stemmens
naturlige kapasitet, for eksempel ved å synge for
krevende dramatiske repertoar eller får en totalbelastning som over tid blir for hard.
5. Vibrato kan påvirkes til å bli mer harmonisk og
regelmessig gjennom økt flow phonation.
6. Luftpassasje gjennom larynx er vanligvis større
under vibrato enn ved non vibrato.
Luftpassasje i glottis omtales gjerne i norsk som
”flow”. Flow er beregnet til å være ca 10 % høyere i
vibrato- enn i non vibrato-funksjon (7)
7. Det subglottale trykket (utpusttrykket under
stemmebåndene) vil normalt være høyere i non-vibrato funksjon enn i normal vibrato funksjon
Litteraturliste:
1. Seashore, C.E.: The Vibrato. Univ. Of Iowa Press, 1932, pp.349
2.Vennard,W.: Singing,The mechanism and Technique N.Y. 1967,
pp. 192 -199
3. Monsen, Bård: Muntlig Intervju med 1.amanuensis i fiolinspill,
Monsen, Bård, NTNU. Okt. 2014.
4. Lindestad, P.Å. et al.: Influence of Pitch and Intensity on Cricothy
roid and Thyroarytenoid Activity in Singers and Nonsingers. Kapt. i
Hammarberg, B, Gauffin, I eds.: Vocal Fold Physiology- Aco
usticasl, Perceptual and Physiological Aspects of Voice mechanis ms.
Singular Publishing Group, San Diego, 1991: pp. 175 -82.
5. Iwarsson, Jenny: Effects of Lung Volume on Vertical laryngeal
Position during Phonation. JoV. 1998, 12 (2) pp. 159 -165.
6. Shipp, T.: Vertical Larygeal Position in Singing, J.Res.Singing, 1.
1997, pp. 16 24
7. Large, J. & Iwata, S.: Aerodynamic Study of Vibrato and Voluntary straight ”Tone pairs in Singing”. Folia Phoniatrica et logopaedics, 1971, Vol. 23; pp. 50-65
8. Hsai,T. et al: Modulation of Fundamental Frequency by Laryngeal
Muscles during Vibrato. JoV. 1994, Vol. 8. Nr. 3, pp. 224-229
9. Titze, I: Principles of Voice Production, 2. Edt. National Center
for Voice and Speech, Iowa City 2000 pp. 322-327
10. Bjørkøy, K.; Torp, H. & Pettersen,V.: Ultrasound imaging of simultaneous vertical movements in larynx and diafragm
during singing. A case study, presented at PAS 6, Univ. of Las
Vegas USA 2012.
11. Mozart, W.A.: Solfeggi, K,V. 393. Edt. Hans Swarowsky, Univ.
Edt. London 1952.
12. Reid, C.I.: The Nature of Vibrato. J. of Res. In Singing, 1989,
Vol. 12. r. 2 pp. 39-62
13. Schoen,M.: The Pitch Factor in Artistic Singing. Psychological
Monographs, 1922 XXX 1, pp. 230-259
14. Hoover, C.F.: Functions of the Diafragm and the Diagnostic Importance. Arch Internal med 1913 12. pp. 214.
16. Pettersen,V. & Bjørkøy, K.: Consequencies from Emotional Stimulus on Breathing for Singers. JoV. May 2009
17. Sundberg, J.: Vibrato; i ”Vibrato”, eds: Jonkere, P.: Hirano,M.;
Sundberg, J. Singular Press, San Diego, pp. 35-62
18. Sundberg: Vibrato; Röstlära. Proprius, Stockholm, 1986, pp.
172 -86
19. Sataloff,R.: The Effects of Age on the Voice. Professional Voice ,
Raven press N.Y. 1991 pp. 141-152
Faguttrykk og forklaringer:
- Cricothyroideus,M.: Muskelen som regulerer avstanden mellom
skjoldbrusk og ringbrusk, og som er sentral i å forlenge stemmebåndene.
- Diafragma: Mellomgolvet, som er den viktigste innpustmuskelen, forfra har Diafragma en høyre og en venstre kuppel, og kan
senkes 7-8 cm ved dyp innpust.
- Extrinse: Muskler som har ett festepunkt i larynx og et annet i et
organ utenfor Larynx
- Glosso-pharyngeus,N.: Hovednerven som betjener larynx
- Intrinse: Muskler som har begge sine festepunkter i selve larynx
V
I
Klavikulært åndedrett. Av ”Clavicula” =kragebein; ofte brukt om
høyt og hektisk pustemønster.
- Larynx: Strupehodet
- Phrenicus, N.: Nerven betjener diafragma. Phrenicus går ut fra
ryggmargen på nivå med den ventromediale nerverota ved nivået
av C3 til C5.
- Recurrens-nerven: En gren av vagus-nerven, som betjener alle de
intrinse musklene i strupehodet og passerer strupehodet to ganger i en slynge.
- Thyroarytenoideus, M: Muskel i stemmebåndene som går fra inn-
OM
Kåre Bjørkøy, f. 1947, MD i nordisk filologi, musikk
og historie fra 1975. Han gjorde en sensasjonell operadebut ved Den Norske Opera i 1976, i rollen som
Hertugen av Mantua i Verdi s opera ”Rigoletto”. Dette
ledet til tallrike engasjementer rundt om på norske
og internasjonale operascener, mest ved Den Norske
Opera, men i en årrekke også ved Kungliga Operan,
Stockholm, Det Kongelige Teater, København, Malmø Opera. Den Jyske Opera,osv. Gjestespill i Paris og
Tyskland . Hans aktive karriere som sanger spenner
seg fra 1973 og til 2014 .
Kåre Bjørkøy har vært solist en rekke ganger med flere
de ledende symfoniorkestrene i Skandinavia, særlig i
verker som: Beethovens 9. symfoni, Verdi: Reqiuem,
Puccini: Missa di Gloria, Mahlers 8. Symfoni, osv.
Han har vært solist med London Symphony
Orchestra og Royal Phil. Orchestra i innspillinger og
konserter med norsk musikk og har spilt inn tallrike
romanseprogram på norsk og svensk riksradio og
medvirket i flere TV programmer som sanger.
Bjørkøy har vært solist ved flere av åpningskonsertene ved det største festpill i Norge, Festspillene
i Bergen . Han har dessuten vært solist i Oslo Kammer-
T
E
N
siden av skjoldbrusk til pyramidebrusk.
- Trachea: Luftrøret
- Tracheal Pull: Den senkende vertikale kraften som luftrøret kan
ha på strupehodet.
Institutt for Musikk, NTNU Nov. 2014,
Kontakt info: [email protected]
musikkfestival, Oslo Griegfestival (seinest sommeren
2008); Vinterfestspillene på Røros, Olavsfestdagene i
Trondheim.
Bjørkøy har gitt egne recitals med lieder i
Wigmore Hall, London; Nybrokajen 11 i Stockholm,
dessuten i Munch-museet i Oslo, Troldhaugen i Bergen, Århus Konserthus. Bjørkøy har framført mange av
de store sangsyklusene for tenor og klaver, bl.a. Benj.
Brittens ”Winter Words” som han framførte i London
(Wigmore Hall), Stockholm (Nybrokajen) og Trondheim.
Bjørkøy er fortsatt aktiv som operasanger,
og deltok som operasolist i oppsetningene av Menottis ”Amahl” og Puccinis ”La Boheme” med Trondheim
Symfoniorkester i Trondheim i 2008/2009,og Puccinis
”Turandot” mars 2012. Høsten 2009 holdt Bjørkøy recitaler i Oslo (Levinsalen) og Stavanger (Bjergsted Lille
sal) med Johs. Brahms syklus ”Die schöne Magelone”.
Bjørkøy har i en årrekke vært professor i klassisk sang ved konservatorieutdanningen ved NTNU i
Trondheim. Han var i tillegg i perioden 2001-2003 docent ved Det Kongelige Jyske Musikkonservatorium i
Århus.
En lang rekke fremtredende norske klassiske
sangere har studert for Kåre Bjørkøy, og flere av dem
har markert seg med internasjonale karrierer.
Bjørkøy har gitt mesterklasser ved Sibeliusakademin, Musikkhøgkolan i Gøteborg, Tórshavn på
Færøyane, SigtunaStiftelsen. Han var engasjert til å gi
forelesninger ved Svenska Røst och Talförbundets årskonferanse, Jönköping, 2012 og ved Norsk Stemmepedagogisk Forum s årskongress 2011.
Ved siden av sangerkarrieren og pedagogisk virksomhet har Bjørkøy de siste 15 år vært aktiv
innen forskning på stemmen, og han har presentert
forskningsarbeider ved en rekke store internasjonale
forskningskonferanser, som Pan European Voice Conference, Pas 5 og 6, Eurovox. Han har også introdusert
moderne stemmeforskning i faktaprogram i NRK TV
og i norske forskningstidsskrifter, og dessuten i aviskronikker i flere norske aviser.
Bjørkøy har introdusert undersøkningsmetoder som ultralyd og Elektromyografi i sangundervisningen. Bjørkøy har spesielt arbeidet med å se stemmeakustiske og muskelfysiologiske målinger som en
helhet i røstdiagnostikk. Han har skrevet fagbokartikler og forfattet kompendier i Røstfysiologi og Den
profesjonelle stemmen. I 2007 initierte og ledet Bjørkøy Trondheim International Voice Conference ved
NTNU i Trondheim. Bjørkøy har også gjennomført
forskningsprosjekt om røst og emosjonalitet. Bjørkøy
vil i 2015 for tredje gang være norsk kontaktpersaon,
”pivot person”, for den globale merkeringen av World
Voice Day 16.april.
Musikkpedagogen 4/2014 15
Av Rune Knoff
Bli med til en oase i Oslo!
Velkommen
til et besøk hos
pianohandlerne
Holthe & Bakke
på ”nye” Hammersborg.
Foto: Ben Jensen
M
I
N
I
P
O
Rune:
Odd Børretzen har for meg alltid plassert
Gamle Hammersborg i Oslo i assosiasjon med pianohandler Lund. Hvorvidt noen pianohandler ved det
navn er historie eller fiksjon, vet ikke jeg. I de populære radiokåseriene i NRK på søttitallet, lot Børretzen
sitt ”alter ego”, pensjonisten Edward Bråthen fortelle
Om julen den gang; i Kristiania, Da ingenting var som det er nå
for tiden. Pianohandler Lund hadde mange sønner og familien som bodde i en pianokasse på Gamle Hammersborg, måtte sloss om hvem som skulle ligge på de svarte
tangentene og hvem som skulle få ligge på de hvite. For
de hadde jo ikke hele kassen
for seg selv må vite; pianoet
stod jo også i kassen!
Gamle Hammersborg.
Om du er på utkikk
etter pianohandlere i dag, så
står Hammersborg sentralt
geografisk i bybildet i Oslo.
I Hausmannsgate 45 holder
Pianoverkstedet Holthe &
Bakke AS til, og litt lenger ned
i gaten, på andre siden
av Storgaten, Aspheim flygelog pianosenter AS. Etablert
i 1924. Tradisjonelt har det
vært god dialog mellom musikklærerforeningene og klaverprodusentene og forhandlerne i vårt land i mer enn
hundre år. Naturlig nok. Det å
skaffe til veie gode kvalitetsinstrumenter, og det å bringe
frem talenter har vært en felles interesse. I sine glansdager
på slutten av attenhundretallet hadde Brødrene Hals sågar
egen konsertsal på sin fabrikk
med firehundre sitteplasser.
R
T
R
E
T
T
som nå har plassert seg i folks bevisshet som et alternativ ved kjøp av nytt instrument. Det er en hybrid
løsning, hvor du kan velge mellom å spille akustisk
eller digitalt. Denne typen instrumenter er i ferd med
å bli foretrukket av et stort antall kunder fremfor de
tradisjonelle akustiske pianoene, selv om salget av de
heldigitale instrumentene likevel har skutt størst fart
de siste årene over hele verden.
Det er fristende å se til bilindustrien hvor elektriske
motorer eller hybrider nå utfordrer bensinmotorene.
Og hvor de japanske og asiatiske produsentene har
endret på mye. Et klaver kan opplagt ikke sammenlignes med en bil!, men
jeg våger meg på det likevel,
dersom selve betjeningen og
ytelsen vektlegges. Og rent
økonomisk representerer
investeringene det samme
løftet. I spennet fra mindre,
rimelige og brukte modeller
til de nye store luxus-sedaner.
Konsertflyglene. Noe miljøsvin
kan ikke et akustisk piano
karakteriseres som, i hvert
fall ikke så lenge det er stemt.
Et grusomt ustemt piano
derimot, synes meg å kunne
fremstå som selve synonymet
for støyforurensning - en
virkelig ”SUV”! I dag hvor det
ikke utdannes pianostemmere i landet lenger, så kan
det med rette spøkes med,
at det kun er et tidsspørsmål
før Miljødepartementet og
HMS-ansvarlig vil stenge konserthusene våre pågrunn av
ulyd og påføringsmuligheter
av mentale hørselsskader. En
mesterpianist vil ikke trekke
fulle hus, og akustikken i de
nye kulturhus vil ikke være til
stor hjelp, dersom konsertflygelet fråder av dissonans og clusterklang der den ikke
er ment å være! Pianisten vil heller ikke få frem en lyd
fra det digitale flygelet, dersom strømmen går. Så vi
har en case. Er da det hybride fremtiden?
Hva tenker en fagmann på området om denne utviklingen? Hva med anslaget, klangrikdommen i et
akustisk piano, det tradisjonelle håndverket og den
sofistikerte mekanikk? Representerer denne dreiningen fra akustisk til digitalt og elektronisk en forflatning av kunsten, eller fortjener kvalitetene disse nye
instrumentene rommer et: Ja takk, begge deler!?
Jeg har satt meg selv i stevne med Bjørn Ola
Bakke en tidlig onsdagsmorgen i oktober, og håper
på en samtale som kan være av interesse for Musikkpedagogens lesere. Pianohandler på ”nye” Hammersborg, bydelen gjennomgår stor forandring. Og jeg
opplever blandingen av bygninger fra det eldste Oslo
”Silent piano”
er en teknologi
som har
eksistert på
markedet
i tyve år,
og som nå har
plassert seg
i folks bevisshet
som et alternativ
ved kjøp
av nytt
instrument.
Den nye tid.
På slutten av sekstitallet og på søttitallet ble
musikkmarkedet forsynt med nymotens synthesizere,
keyboards og elektroniske orgler og musikkindustrien har siden vært preget av innovasjon og rask
teknisk utvikling. Bedre økonomiske tider har gjort at
stadig flere mennesker har kunnet oppfylle drømmen
om å skaffe seg sitt eget instrument. Men toleransen
for lyd som trenger seg på andre, har ikke øket proporsjonalt. Hva slags instrument skal man gå for ved
nykjøp? Hvilket merke bør man velge? Og hvilken
musikk skal man utøve?
Er det hybride fremtiden?
For de klassiske pianister syntes ikke de første elektriske pianoene på markedet å være like gode
som et akustisk piano. Men utviklingen er kanskje
i ferd med å endre dette synet. ”Silent piano” er en
teknologi som har eksistert på markedet i tyve år, og
Musikkpedagogen 4/2014 17
M
I
N
I
P
O
side om side med de nye funkispalassene og moderniserte gamle industribygg som svært vellykket. Her
syder av liv og farger og kontrastene skaper vakre
konsonanser og spennende dissonanser. Jeg går på
lett fot, nærmest vivace, fra min adresse på ”Haugen”
ned Telthusbakken, forbi Vulkan til Pianoverkstedet
i Hausmannsgate, og nærmer meg det flotte moderne
lokalet omtrent med en gutts forventning, når han
skal i favoritt ”godte-butikken”. For Pianoverkstedet
har også levert flygel til mitt studio. Jeg kan godt
verdsette en slik oase!
Bli med inn!
I det jeg er innenfor døren, ropes et blidt ”god
morgen” ned fra mesaninen. Klokken er litt over ni,
og Bjørn Ola møter meg i sitt karakteritiske jobbeantrekk, sorte snekkerbukser og t-skjorte iført
firmalogo. Samt skinnforkle! Ikke dress og slips her.
For pianohandler er bare fornavnet; kompanjongene
Holthe og Bakke er utdannet pianostemmere og
teknikere, og har i over tjuefem år hatt som hovedinteresse å reparere og å restaurere gamle instrumenter,
noe firmanavnet også tilsier. I tillegg er de habile musikere. Herr Disponenten har rundet de femti og byr
på kaffe på mesaninen, Sven Erik Holthe er på reise i
Tyskland denne dagen. Mens en imponerende salgsutstilling av nye pianoer og flygeler av kjente merkevarer representativt preger lokalets førsteetasje, så er
selve mesaninen drømmestedet for alle som måtte like
å skru. Her bugner det som i en gammeldags isenkram
av instrumentdeler og pianokasser, treemner, strengesneller, skruer, filt og allverdens tenkelige ”doble
fustasjeopphengsforkoblinger”, som vitner om faglig
stor aktivitet og pasjon. For ikke å si misjon. Fagbrev
og et utvalg utmerkelser henger på veggene, man
trenger ikke å tvile et sekund på at man her har entret
et virkelig ”craftmanship”. I bruktavdelingen under
står noen nyoverhalte og restaurerte erverdige flygler
med navn som Blüthner og Steinway&Sons. Egentlig
har jeg lyst til å kaste meg ut i en prøverunde. I stedet
hører jeg meg selv fremføre mine assosiasjoner til
bilindustrien og stiller mine spørsmål og oppfordrer
ham til å fortelle litt om seg selv. Bjørn Ola skal ikke
komme til å mangle svar; og han kommer med viktig
utspill i forhold til å utdanne nye generasjoner med
pianostemmere. Initiativ som jeg håper han vil lykkes
med, og som musikkpedagoger i Norge bør vite om.
Bjørn Ola: Musikalsk kompetent.
Jo, jeg drev med musikk som barn og ung. Jeg
var Sølvgutt. Her utviklet jeg tidlig et godt gehør. På
Rud videregående skiftet jeg likevel over fra musikklinjen til pianostemmerlinjen. Senere har dette fortonet seg som et viktig og riktig veivalg for meg. Det
oppleves sånn. Jeg tror ikke jeg hadde det i meg som
måtte til for å ha blitt en musiker i øvre skiktet. Det å
restaurere gamle instrumenter derimot, er en lidenskap som kun tiltar med årene i styrke, og musikken
har for meg vært en fantastisk hobby. Jeg har nå sunget i Filharmonisk kor siden 1983. Og jeg spiller en del
piano. Egentlig skulle jeg som fagperson gjerne ikke
ha gjort annet enn å holde på med restaurering, men
det å administrere butikken og våre ansatte krever
18
Musikkpedagogen 4/2014
R
T
R
E
T
T
sitt.
Om ikke direkte fra en pianokasse, så har Sven Erik
og jeg bygget opp firmaet vårt fra null. Med en solid
grunnleggende utdannelse bak oss, så var det å bygge
opp en virksomhet som vi kunne leve av vår felles
ambisjon. Ved siden av at vi stemte pianoer, startet
vi vår forretningsvirksomhet i 1992 med at vi kjøpte
fem gamle instrumenter, satte dem i stand til fordums
prakt og solgte dem videre. Dette var den gang da
nordmenn fremdeles hadde sans for antikviteter, ikke
kun blanke sorte minimalistiske pianoer, som stort
sett representerer smaken i dag.
Slik gikk det til.
Vi begynte i et enkelt lokale i Motzfeldts
gate med skjeve gulv og vedfyring, senere gikk reisen
til Møllergata. I ti år holdt vi til i Torggata Bad, hvor
transportbilene til Rockefeller ofte blokkerte inngangen vår i Badstugata. Men det var der vi for alvor fikk
fotfeste versus de store og kjente klaverprodusentene.
Nå når vi har flyttet inn i disse store og spennende lokalene, hvor vi har to mye større og flottere showrom,
så bekrefter også det at vi har lykkes i å etablere oss
som seriøse aktører i markedet i Norge. Vi har vært
med på å utstyre operaen og en rekke andre konserthus og kulturhus med instrumenter fra våre produsenter.
Om Yamaha.
Jeg synes du er inne på noe relevant når du
sammenligner pianomarkedet med bilmarkedet. Vi
forhandler Yamaha. Yamaha er størst i verden på produksjon av pianoer, akkurat som Toyota er det på biler. Toyota produserer også sin luksusversjon Lexus.
Yamaha kjøpte opp Bösendorfer i Wien for et par år
siden, har derfor kunnet kikke fabrikken litt i kortene
og leverer nå også avanserte håndlagde instrumenter
med en mer romantisk sangbunn som passer for det
europeiske markedet. Du finner nå et Yamaha i alle
pris-segmenter. Og de klarer å få det til å gå rundt og
å tjene penger. Bösendorfer tapte tohundretusen kroner på hvert instrument de produserte de siste årene.
Mange institusjoner, Musikkhøgskolen for eksempel,
vil nesten utelukkende satse på Yamaha. Fordi de har
vist seg driftsikre og det er lite tull med dem. Alle tester viser mindre feil. Det er god økonomi i sånt. Den
samme årsaken som gjorde at de japanske bilprodusentene kom kraftig inn i markedet på søttitallet.
Om Steinway.
Når Steinway & Sons har gjort det så bra i
verden, så tror jeg det skyldes at de emigrerte til USA
i god tid før første verdenskrig og startet sin virksomhet der. Der kunne de utvikle sin produksjon i fred,
mens to verdenskriger raste i Europa. Det var circa
femtenhundre pianofabrikker bare i Tyskland før annen verdenskrig. Mange av fabrikkene ble selvfølgelig
bombet i førtifem, tilbake i dag er det kun åtte tyske
produsenter på markedet.
Om Sauter.
Vi er stolte av å kunne si at vi er salgsrepresentant for Sauter, som er et tysk kvalitetsinstrument
M
I
N
I
P
O
på høyde med det beste i verden. Produsert i over to
hundre år i Spaichingen, helt syd i Tyskland, en times
kjøring fra Bodensee. I dag er det Ulrich Sauter som
driver familiebedriften. Fabrikken produserer om lag
tusen instrumenter i året, og den har seksti ansatte.
Sauter er også dyktig på design, og tilbyr svært vakre
og spesielle instrumenter for den kresne kunde.
Om Petrof.
Jeg har Petrof selv hjemme i Asker, og trives
godt med det. Det er rørende og svært beundringsverdig hvordan dette familieforetaket har klart å videreføre og videreutvikle sin produksjon av kvalitetsinstrumenter i Tsjekkia, og instrumentene har absolutte
signaturkvaliteter. Vi er stolte av å føre Petrof, og så
er det en fest å komme til Praha å få oppleve deres
fantastiske eksempel på personlig service og den
sjarmerende Zuzana Ceralova Petrofia. Som i dag er
president i foretaket. Petrof har videreutviklet sin
egen mekanikk, som i dag er særdeles bra. Samtidig
leverer de også instrumenter med tysk Renner-mekanikk. Hos Yamaha møter vi nye salgsdirektører og
sjefer hele tiden. Det er også helt greit. Det blir bare
ikke like personlig, selvfølgelig.
Om silent teknologien.
Siden du spør om ”silent piano” så går vi
tilbake til Yamaha igjen. Jeg skulle gjerne ha snakket
mer om andre produsenter jeg også synes lager gode
instrumenter. Akustiske tradisjonelle instrumenter!
Og som har klart å videreutvikle sin produksjon til
det bedre. Mange av de klaverprodusentene som har
lagt ned virksomheten sin de senere år, har måttet
gjøre det pågrunn av ren stahet og stolthet over eget
bestående produkt. De har ikke klart å møte konkurransen i forhold til tekniske og mekaniske forbedringer fra andre produsenter. Som japanske Yamaha.
Yamaha er størst på klaver i verden. De er også størst
og best på ”stille modus teknologi”. De presenterer et
akustisk ”vanlig” piano, som ved hjelp av den nevnte
teknologien, som er bygget inn og er en del av instrumentet, kan gjøre instrumentet stumt. Du kan spille
som på et vanlig klaver å få lyden akustisk, så trykke
på en knapp, plugge inn hodetelefoner og på den
måten kunne spille uten å forstyrre andre vesentlig,
eller selv bli forstyrret. Når Silent modus-funksjonen
er aktivert og tangentene spilles på, går hammerstopperlisten i posisjon for å hindre at hammerne treffer strengene. Når pianoet er stille ”på utsiden” blir
tangentbevegelsen og annen informasjon registrert
av optiske sensorer og konvertert til digitale data via
en lydmodul. Digitalt samplet akustisk lyd sendes
til hodetelefonene og pianisten kan nyte pianospillet
helt uten å forstyrre andre. Tilkoplingsmuligheter til
eksterne høgtalere er også mulig på enkelte modeller.
Dessuten er instrumentet utstyrt med midi inn/ut,
romklang, metronom, transponering og muligheter
for opptak av eget spill. Dette er altså gode akustiske
instrumenter, som med et grep gjøres digitale. Om du
ønsker denne teknologien fra Yamaha, så må du kjøpe
et nytt piano. Og det finnes mange å velge mellom.
Men de koster selvfølgelig mer enn et rent akustisk
eller digitalt instrument.
R
T
R
E
T
T
Jeg vil også peke på et annet silentsystem som vi fører.
Korg.
Har du selv et godt akustisk instrument av
stor type, så finnes det nå mulighet til å bygge en
silentkomponent inn i dette. Vi utfører slikt arbeid
her. Og det kan lønne seg. Det krever dog at instrumentet har litt rom i seg. Korg silent system er det
største merke på dette, resultatet blir bra, det vil si
lyd-dempingen, selv om det ikke helt kan måle seg
med silentsystemet til Yamaha. Petrof ferdigmonterer
også Korgsystemet på fabrikken i en pianomodell som
vi fører. Det byr også på alle de digitale spesialitetene.
Digitale instrumenter.
Det er riktig at det digitale pianoet aldri blir
ustemt, og at det alltid yter samme kvalitet gjennom
høgtalerne. Men lyden er altså ”elektrisk”. Du får lyden som fra-, og holdbarheten til et stereoanlegg. Det
er rart med det. En feinschmecker må svelge denne
kamelen. Også det faktum at en del av de rimeligere
modellene til mange produsenter av slike instrumenter, konstruerer dem med en utstrakt bruk av plast
eller andre lettvinte materialer. Det gir et mindre
følsomt anslag og de varer heller ikke like lenge som
et akustisk piano av et godt tradisjonelt merke. Det
samme gjelder for øvrig også en del av de rimeligere
akustiske pianoene som i dag produseres i Kina. Selv
om kineserne har høye ambisjoner, og raskt kommer
etter.
Trend.
Du har rett i at trenden for tiden er at folk
lett velger et digitalt piano. Og det er ingenting som
tyder på at den vil snu. En undersøkelse gjort i Sverige, viser at nesten alle salg av pianoer der borte i fjor
var av denne typen. Og vi snakker da ikke hybrid. Det
har vært enkelte år hvor det ikke har blitt importert
et akustisk instrument fra Tyskland til Sverige.
Kall.
Jeg mener på vegne av fagmiljøet selvfølgelig at denne utviklingen er trist og alarmerende. Det
finnes kulturskolerektorer i Norge som også kun går
for kjøp av Clavinova. Jeg ser det som mitt ansvar å
holde frem pianobransjens høye faglige standard og
å promotere gode akustiske pianoer. Vise og demonstrere for folk gjennom vårt utvalg hva kvalitet er og
hva det betyr for utøverens utvikling og for tilhørerne.
En del musikere og pedagoger skjønner hva som kan
gå tapt, men langtfra alle. Det er derfor jeg litt svulstig
sier at dette har blitt mitt kall. Å stå i-. og å holde
fram denne problemstillingen. Og du som kunde får
som du velger, og konsekvensene av det!
Tiltak for å sikre seg mot fremtidig mangel på pianostemmere i Norge.
Det er også alarmerende at gjennomsnittsalderen på pianostemmere i Norge er sekstito år.
Jeg har lenge oppfordret min egen forening, Norges
pianostemmer og teknikerforening, til å få gjort noe
med det faktum, at det i Norge i dag ikke finnes noen
skole for opplæring i vårt fag. Foreningen har gitt
Musikkpedagogen 4/2014 19
M
I
N
I
P
O
meg mandat til å fremme saken og til selv å forsøke å
gjøre noe med den. Dette har resultert i at jeg har tatt
kontakt med Norges Musikkhøgskole, hvor nå flere
personer begynner å se det som et mål å opprette en
toårig fagskole for pianostemmere. Vi håper å kunne
få lagt utdanningen inn under NMHs budsjett, det vil
koste circa en million kroner å opprette utdanningen,
samt et par millioner i året å drifte den. Vi må sørge
for rekrutering til faget, og det haster. Politikerne må
se sitt ansvar her.
Rune: Takk for meg og på gjensyn!
I to timer har nå passiaren dreiet seg om
instrumenters spesialer og aktuelle spesifikasjoner.
Bjørn Ola har bydd på seg selv, samtalen har vært
engasjert og jeg føler at jeg har nok i bagasjen til å gå
hjem for å skrive litt om tematikken, og om pianohandler Bakke på Hammersborg. Jeg er selvfølgelig
ikke overrasket over at en forhandler på den ene siden
godt kan tenke seg å selge gode digitale produkter
for å tjene penger og å møte en etterspørsel. Som gjør
mange til glade eiere. Men jeg føler også at en ansvarlig yrkesstolthet med grunnleggende kjærlighet til det
tradisjonelle instrument har fått vist sitt sanne jeg.
Bjørn Ola eier en musikers lune humor, og samtaleem-
20
Musikkpedagogen 4/2014
R
T
R
E
T
T
net mot slutten har fått temperaturen til å stige litt på
mesaninen. Telefoner har ringt, kunder har kommet
og gått og sjåføren som leverer instrumenter over hele
landet for Pianoverkstedet har vært innom, etter å
ha kjørt hele natten fra Bergen. Det kribler litt i mine
fingre etter å kunne la noen instrumenter få unngjelde
mitt prøvespill. Men jeg behersker meg, takker for
praten og ønsker meg heller et gjensyn.
Kreativ markedsføring.
På vei ut merker jeg meg en reklameplakat
som på bildet viser et nedsnedd flygel i en hage; med
underteksten:
”Siden været er litt utrygt for tiden, vil vi gjerne minne
våre kunder om å ta inn flygelet sitt for vinteren!
Hilsen oss hos Holthe & Bakke AS. ”
Mon tro om ikke Odd Børretzen med sin varme
humor og treffsikre ironi har podet en ny spire på nye
Hammersborg.
Plakaten får siste ord!
S
T
I
P
E
N
D
HJØRDIS ALM STIPEND TILDELT PIANISTEN
SANAE
YOSHIDA
Styret i Musikkpedagogene Oslo har den ære
og glede av å meddele at pianisten Sanae Yoshida er
tildelt Hjørdis Alm Stipendiet pålyndende kr. 25 000.
Vi gratulerer!
Sanae Yoshida, født og oppvokst i Japan, avsluttet sitt kandidatstudium i utøvende klaver ved
Toho Gakuen School of Music i Tokyo i 2005, før hun
flyttet til Norge for å studere ved Barratt Due musikkinstitutt (master) med prof. Jiri Hlinka. Deretter
studerte hun med prof. Håkon Austbø ved Universitetet i Stavanger, hvor hun forøvrig var ansatt som akkompagnatør. I Oslo har hun siden vært hyppig engasjert som akkompagnatør ved bl.a. Foss vgs., Ski vgs.
og som repetitør ved Kunsthøgskolen (Operahøgskolen) i Oslo, ved siden av hennes frilansvirksomhet.
Sanae har mottatt en rekke priser og stipender, og har
vært solist med bl.a. Bergen Filharmoniske Orkester,
og har spilt solo ved en rekke festivaler som bl.a. Festspillene i Bergen, Engadin Music Festival (Sveits),
Neue Musik Darmstadt (Tyskland) og flere ganger
ved Fartein Valen Festivalen (Haugesund).
I 2012 ble hun semi-finalist i ”10e Concours International de Piano d’Orléans” i Frankrike, som har fokus
på musikk fra 20. århundre frem til i dag.
Sommeren 2012 var hun med som pianist sammen
med Ensemble dissonArt på komposisjonsworkshop
med Rebecca Saunders i Darmstadt (Tyskland).
Som solist og kammermusiker har hun deltatt ved flere konserter i Norge, Island, Sveits, Italia, Tyskland,
Frankrike og Japan.
Hun har opptrådt flere ganger med bl.a. Liv Hilde
Klokk, Liv Opdal, Lipkind Quartet, Ragnhild Heiland
Sørensen, Kari Rønnekleiv, Sirkka-Liisa KaakinenPilch, AJO Ensemble, Bodø Sinfonietta, Stavanger
Samtidsensemble og med musikere fra OFO, KORK,
SSO og Operaen.
Sanae Yoshida
f. 7.mars.1983, pianist
www.sanae-yoshida.com
[email protected]
Musikkpedagogen 4/2014 21
22
Musikkpedagogen 4/2014
OG MUSIKK I LIVETS BEGYNNELSE
MED FOKUS PÅ ÅSLAUG
F
O
K
U
S
SANGER, DANSER,
KLAPP OG SPILL
– I JOSEFINES GATE:
Musikk I
livets begynnelse
Tekst: Harald Glattre
Foto: Tone E. Roald
Gjennom 20 år har
musikkpedagogen Åslaug Berre
drevet sine kurs for begeistrede
barn og foreldre. Noe som selvsagt
markerer et viktig jubileum for
pedagogen selv, men som også
innebærer at det er et særdeles
ungdommelig klientell som i
årevis har vært hovedbrukere av
MPO’s eiendom i Josefines gate 15.
Alf Hurums barndomshjem fylles
med musikk, rytmiske tramp, latter og moro, noe komponisten selv
sikkert ville ha gledet seg kostelig over. I disse rommene trådte
han sine barnesko og mottok sine
første musikalske impulser. Vi vet
hva det førte til: en lang og suksessrik karriere som skaper av lødige musikkverk og som formidler
av norsk musikk i inn- og utland.
Barndomsinntrykk som la grunnlaget for en kunstnerisk livsreise,
og som geografisk førte ham fra
Homansbyen til Honolulu.
Vårt journalistiske oppdrag er å legge den jubilerende
pedagog under lupen, for riktig
å fokusere på hennes spennende
liv som pedagog. Men damen vil
heller løfte frem kursene og fagfeltet som hun – meget treffende
– kaller Musikk i livets begynnelse.
Gjerne det, men uten at Åslaug av
den grunn slipper helt unna! Derfor ender vi opp med et regulært
”dobbeltfokus”, primært rettet
mot virksomheten, sekundært
mot personen. Årene til tross:
det er en høyst oppegående og
vital dame som åpner dørene til
musikklærerforeningens lokaler.
Ungdommelig utseende tyder på
at didaktiske gullkorn har vandret
begge veier: fra Åslaug til hennes
klienter, visselig, men også fra
livets begynnelse tilbake til kursholderen selv.
FAGFELTET ETABLERES
La det være sagt med en
gang: Åslaug er en livlig dialogpartner som med behagelig røst
turnerer språket presist og a
tempo. Det gjelder å henge med,
for her går det virkelig unna. Samtalen begynner med fagområdet,
i tråd med Åslaugs egne ønsker.
Hvordan startet egentlig denne
virksomheten?
Åslaug: Det var den kjente
pedagogen Gulle Stehouwer – opprinnelig fra Danmark, men bosatt i
Norge – som var primus motor og
som brakte aktiviteten fra Sverige
til Norge. Selv startet jeg med egne
grupper i 1994. Av de pedagogene
som driver med ”Musikk i livets
begynnelse” her i Oslo er jeg nok den
som har holdt på lengst. Men for å
flytte fokus over på selve fagfeltet:
foreningen ble grunnlagt i 1990 og
etter hvert opptatt som medlem i
Norsk Musikkråd. Den kan neste år
feire sitt 25-årsjubileum.1
Mange forbinder vel dette
spesielle fagfeltet med ordet ”babysang”. Kanskje du kan fortelle
litt om det?
JEG VILLE NED
PÅ ”GØLVET”!
Åslaug: Begrepet ”babysang” oppsto først senere, opprinnelig i Frelsesarmeens regi. Men det ble
etter hvert utbredt også i kirkesammenheng. Babysang i kirken har
fokus på trosopplæring og sosialt
samvær. Samlingene er åpne og blir
ofte ledet av folk uten musikkfaglig
bakgrunn.
”Musikk i livets begynnelse” har
et helt annet fokus enn babysang i
kirken. Vi følger det enkelte barns
utvikling, og med musikken som det
bærende element. Det er viktig at
småbarnsforeldre er oppmerksom på
denne forskjellen.
Med denne terminologiske avklaring klarer Åslaug
behendig å vri dialogen bort fra
egne meritter. Men bare foreløpig,
for vi gir oss ikke uten videre: har
hun ikke selv levert solide bidrag
til fagfeltets utvikling og vekst?
Åslaug (litt motstrebende): Det er for så vidt riktig nok. Jeg
laget i sin tid en opplæringsvideo for
foreningen. Jeg så også tidlig at det
”manglet” en bok på området, en bok
med både informasjon, musikkstoff
og inspirasjon. Jeg gikk i gang, og
i år 2000 utkom ”Musikk med de
minste”2 Den inneholder grunnleggende informasjoner om fagfeltet,
så vel musikkfaglig som medisinsk.
Det omfattende sangstoffet er senere
blitt utvidet med nok en bok, ”Mer
musikk! – med de minste”3, utgitt i
2012. Begge bøkene er supplert med
CD-er, og utgivelsene ble støttet
av Kulturrådet og andre viktige
støttespillere – ikke minst gjennom
stipender fra OMLF. Publikasjonene
Musikkpedagogen 4/2014 23
F
når vidt ut, langt ut over dem som
følger kursene mine. Jeg har også formidlet informasjoner i aviser, radio
og TV. På den måten har jeg vært en
av fagfeltets stemmer i media.
O
K
U
ADAGIOPIANIST
Fagfeltet ”musikk med de
minste” skal ikke forlede leseren
til å tro at vi står overfor en gjeng
med pedagogiske lettvektere.
Snarere tvert i mot! Åslaug selv
har en ytterst variert bakgrunn:
hun er utdannet musikkpedagog,
har praktisert som kordirigent
og pianolærer, har vært musiker
og produsent i Rikskonsertene og
programskaper i NRK. Hun har
undervist i musikkbarnehage,
holdt tallrike kurs for lærere og
førskolelærere samt undervist i
musikkformidling på Norges Musikkhøgskole. Hvordan kunne hun
forlate et omflakkende turnéliv og
engasjementer i slike fremragende
institusjoner til fordel for diebarn
og babymusikk? Hva skjedde?
Åslaug: Jeg hadde aldri
noe ønske om å bli konsertpianist.
Dessuten spilte jeg ikke fort nok. Jeg
var – sagt med rene ord – en ”adagiopianist”, slik Nordraak for øvrig
karakteriserte seg selv. Den beskrivelsen kjøpte jeg! Men jeg følte sterkt
for musikkpedagogikk og musikkformidling, og satset på en fremtid
i denne sektoren. Jeg etablerte meg
med fast jobb i Rikskonsertene. Det
var morsomt og lærerikt, men en dag
var det nok. Jeg ville ned på ”gølvet”!
Prompte sa jeg opp jobben, det modigste jeg noensinne har gjort.
Mens andre sa: ”hva med
pensjonspoengene?” kastet jeg meg
dristig ut i frilansvirksomhet og begynte etter hvert med ”musikk i livets
begynnelse”. Jeg hadde mangslungen
yrkeserfaring, men nå falt endelig
alt på plass! Alt jeg har suget til meg
gjennom jobb og studier – alle mine
kunnskaper – er med meg når jeg
leder gruppene i Hurumsalen. Her
får jeg brukt alt jeg kan! Programproduksjon, musikkunnskap på høyt
nivå, formidling, voksenundervisning. Og adagiopianisten får virkelig
utfoldet seg. Her er det rom for gode
musikkopplevelser.
FOKUS PÅ
MUSIKKOPPLEVELSE
”Formidling” er et betimelig stikkord. Det gir oss en ledetråd
inn til sakens kjerne, til selve det
pedagogiske fagfeltet. Hvorfor
musikk i livets begynnelse, tenker
vi. Hva innebærer det av aktiviteter,
hva er hensikten med disse kursene?
24
Musikkpedagogen 4/2014
S
Åslaug: Det kan enkelt sammenfattes i fire ord: musikkopplevelse,
undervisning, samvær og sanseutvikling. Først og fremst tar vi
sikte på å gi barn og voksne gode musikkopplevelser, det er det samlende
fokus for kursvirksomheten. Men,
dernest gis det også reell musikkundervisning, selv om den foregår
mer i det skjulte. Skjult, fordi ingen
behøver å være spesielt flinke, det er
viktig for meg. Deltakerne vet faktisk ikke at de får undervisning! Som
et bonustillegg skapes samhørighet
og samhold mellom voksne og barn,
og til slutt: aktivitetene stimulerer
sanseutviklingen hos barna. Generelt formulert: de påvirker barnas
utvikling i positiv retning, motorisk,
språklig, emosjonelt og perseptuelt.
Åslaugs svar leder oss
direkte til avslutningskapitlet
på hennes første bok, hvor hun
oppsummerer og gjør seg refleksjoner over barnas evne til musikkopplevelse. Da kan vi knapt
gjøre noe bedre enn å gå direkte
til kilden, for det skrevne ord har
særlig tyngde i et område hvor
verbalspråket lett går på tomgang.
Åslaug (i Musikk med de
minste, s 142): ”Evnen til å oppleve
musikk er medfødt hos barn. Når
vi voksne aktivt bruker musikk i
samvær med barnet, er det åpenbart
at barnet gir svar.”
Musikken gir gode sanseopplevelser, den gir rike minner
og den rører oss. Men hva med de
små barna? De kan vel ikke gi uttrykk for noe slikt? Snakke kan de
jo slett ikke?
Åslaug (i boken, s 148):
”De er så små at de ennå ikke har
fått talens bruk. Men for et kroppsspråk de råder over! Her uttrykkes
begeistring over musikk på utallige
måter: Én hopper opp og ned, i sittende stilling. Én er et eneste stort smil
og veivende armer, mens barnet ved
siden av er alvorlig betraktende, men
tærne vifter inne i sokkene. …Men
det kan også bli helt stille: Barna
bråstopper i det de pusler med, løfter
hodet som små fugler, retter ryggen
og sitter kurr stille, hele kroppen er
et mottakerapparat.”
Glitrende beskrivelser,
ord som presist reflekterer det
levende spill av kroppsreaksjoner
F
Når vi voksne
aktivt bruker
musikk i
samvær med
barnet, er det
åpenbart
at barnet
giR svar.”
og lyttende positurer vi møter
i samværet med Åslaugs minste klienter. Vi har vært der og
observert, i Hurumsalen, vi kan
underskrive på sannhetsgehalten!4
Fagfeltet kan dermed forankres
i estetisk persepsjon og i refleksjoner over musikkens vesen. Da
beveger vi oss ikke bare i et terreng som genetisk sett omfatter
barns tidlige utvikling, men vi kan
forflytte oss langt bakover i historisk tid: det refereres til legenden
om Orfeus, årvåkent hentet fra
klassisk mytologi. Om musikken
som døråpner.
Åslaug (in natura): Hver
musikktime åpner jeg med å spille et
klaverstykke. Det samme hver gang.
Babyene sitter på fang og ”tar inn”
musikken. Det er ikke noe annet som
fyller rommet. Jeg gjør det ikke for å
skape veloppdragne lyttere, men for
at de skal få plass og rom til å falle
til ro, bare være tilstede i dette lydriket: jeg gir dem en opplevelse! Og
som sagt, dette er selve overskriften
på ”Musikk i livets begynnelse”: gode
musikkopplevelser.
SANSER OG SAMVÆR
En stadig voksende
forskningslitteratur kan bekrefte
det mødre i alle år har visst: at den
lille babyen er et levende menneske, fullt tilstede med kimen til sin
individuelle personlighet, til sine
evner og begrensninger. Den første tiden etter fødselen er særlig
egnet til å stimulere barnas sanseutvikling. Åslaug har vakkert
karakterisert denne perioden i
barnas liv som ”Broen inn i livet”5.
Hele sju sanser skal på relativt
kort tid modnes og utvikles: syn,
hørsel, lukt, smak, og ikke minst
de tre særdeles viktige taktil-,
likevekts- og ledd-muskelsansen.
Men som lege Bente
O
K
U
Pedersen sier (i boka til Åslaug):
ingen sansning uten bevegelse!6
Grunnmotorikken ligger allerede
i genene, den utvikles spontant
hos alle barn. De ruller, kryper,
klatrer, krabber og går – og de er i
stand til å plukke opp mindre ting
(”pinsettgrepet”). Pludrelyder,
mimikk, ansikts- og kroppsuttrykk hører også til grunnmotorikken. Men fra barns spontanmimikk til det å være skuespiller:
da blir det straks tale om å utvikle
ferdigheter. Og de må læres, selv
de mest primitive, som det å holde
på redskaper, blyant, skje eller å
synge ”rent”.
Musikk og bevegelse – et
tema som i årevis har engasjert
forskere i estetikk og tilstøtende
disipliner, en tilsynelatende uuttømmelig kilde til ny innsikt om
samspillet mellom musikk og
mennesker. Mye er sagt og skrevet om musikkens muligheter til
å regulere og organisere følelser,
grad av årvåkenhet, konsentrasjon
og aktivitet. Ikke minst blomstrer
det sosiale samværet gjennom omgang med musikk, gjennom lek,
sang og dans. Som allerede nevnt
er kursene med musikk i livets begynnelse i hovedsak basert på det
nære samværet mellom voksen
og barn. Når flere voksen&barnduoer samles på ett gulv kan de
utgjøre et helt lite samspillorkester, med Åslaug som inspirerende
dirigent. Det kan bli mye støy av
slikt – blir ikke barna stresset av
de overveldende omgivelsene?
Åslaug: Jodda! Det kan
absolutt være overveldende hvis
man ikke passer på. Her er det at den
gode pedagog må være årvåken. Er
det for kraftig, for mye, for krevende
lydmessig for et barn, må man legge
om, ta pauser, skifte sang, ta bort
den store tromma og sånn. Det skal
ikke være dårlige opplevelser for
barn. Dette er viktig! Og så er det
også viktig å gi trygghet, en operasjon som starter med foreldrene. Når
den voksne selv opplever trygghet i
situasjonen, får barna dette med seg,
det forplanter seg gjennom kroppen
og ut i rommet. Samvær blir til samhørighet. De voksnes trivsel styrker
derfor barnas erfaringer med sang
og musikk. De opplever at musikk er
en naturlig del av livet, noe vi fyller
dagene med som en selvfølgelighet. Jeg vil imidlertid understreke
S
at dette samværet også er et ekte
samspill, en skikkelig interaksjonsprosess: de voksne får nemlig noe
tilbake, de blir inspirert av og lærer
av sine egne barn. … (tar sats) … jeg
formelig brenner for disse ”samgreiene” mellom voksne og barn!!
Musikkpedagogen 4/2014 25
F
MUSIKKUNDERVISNING
Teori er én ting, praksis noe helt annet. Fra pågående laboratorieforskning til det
didaktiske rom kan avstanden
iblant bli stor, noe alle pedagoger
er smertelig klar over. Derfor vil vi
gjerne ta pulsen på Åslaugs eget
læringsprosjekt og gyver løs med
et direkte spørsmål, et metaforisk
”pinsettgrep” (neppe grunnmotorikk): hvordan i all verden kan det
bli reell undervisning med babyer?
Kan virkelig et lite barn, bare
noen måneder gammel, gå inn i
rollen som elev?
Åslaug: Ja, det kan de. All
musikkstimulering et menneske er
”utsatt” for er undervisning, dette
gjelder for alle uansett alder. Og
husk at jeg har ikke bare én, men to
elever! Duoen barn/voksen sitter
sammen i ”klasserommet” mitt, og
de lærer samtidig, men på forskjellige måter. Barna lærer ikke bare fra
meg, men også via foreldrene. Fokuset er riktignok på baby, med sanger,
regler, dans og spill. Men de voksne
får også undervisning selv om de ikke
vet noe om det. Voksenopplæringen
er nemlig skjult, ”hemmelig”, bare jeg
har kjennskap til det. Dette gjelder
26
Musikkpedagogen 4/2014
O
K
U
hva enten de voksne er stødige rytmisk eller intonasjonsmessig, enten
de stokker bena eller synger falskt.
Jeg har teknikker for å hjelpe dem
alle! Det skaper trygghet og mulighet for å uttrykke seg og utvikle seg
gjennom musikk.
Kanskje du kan gi noen
konkrete eksempler på hvordan
dette fungerer? Vi er lutter øre
– hva er det du forsøker å lære
dem, barna så vel som de voksne?
Åslaug: Jeg kan gjerne gi
noen eksempler. Først, når vi gjør
”Ride ranke”, altså å ride med barn
på fang, så er dette rytmisk trening,
og den får barnet gjennom kroppen.
Men de voksne får den samme leksjonen, for de leker jo sammen med
barna sine, babyene blir nemlig båret
når det danses.
Når vi danser med barna på
armen, så utgjør det en enkel opplæring i formforståelse fordi dansebevegelsene understreker sangens
ABA-struktur eller hvilken form det
for øvrig måtte være. Tilsvarende
når vi danser til (for eksempel)
musikk av Grieg: det blir tydelig
hvordan stykket er bygd opp formmessig. Jeg understreker formen gjen-
S
nom bevegelser. Barna og de voksne
opplever det, men det er bare jeg
som vet det! Dette er forresten noe
alle musikere burde gjøre! ”Å danse
Bach” kan gi en helt ny forståelse av
musikken.
Eller når vi klapper til sangene, til musikken: da får de voksne
et lynkurs i rytme, de må lære seg
å klappe med ”dobbeltpuls”, ”halvpartenpuls”, motrytmer og annet.
Klappet kan også få en helt spesiell
rytmisk funksjon fordi barna hører at
noe understrekes, og at det kommer
på akkurat dette stedet! Det er virkelig læring på høyt nivå, og det skjer
gjennom kroppen, ikke bare via øret.
Hittil har vi snakket mye
om de aller minste, om babyene.
Men du jobber også med eldre barn?
Åslaug: Jada, jeg har grupper med barn på forskjellige alderstrinn. I tillegg til de bittesmå fra 3
til 5 måneder, underviser jeg også
større babyer (5 – 11 måneder) samt
grupper med ett- til toåringer. Og
så er det lørdagsgruppene med barn
fra tre til seks år. Virksomheten
har også vokst videre til å omfatte
rene voksengrupper. Sanggruppen
BerreSang – eller kall det gjerne et
F
... plutselig en
dag gjør de
det
spontant og
riktig.
De har ”øvd” i
det stille! Der
ligger
muligheten
for mestring.
kor – er beregnet nettopp for glade
sangdamer som har gått her med
barna sine. ”BerreSang” kan nå feire
sitt 10-årsjubileum!
Stiller du ikke vel store
krav til de litt eldre barna? De kan
jo ikke være så utpreget dyktige,
sånn i starten. Og hvordan klarer
foreldrene å takle akkurat det?
Åslaug: Barna presterer
på sitt egen nivå. Og en av mine
kjepphester er å lære opp voksne til
å akseptere barna sine som de er,
og ikke minst la barn få utforske
tingene selv. Det kan ta lang tid før
et barn ”spiller” slik at det høres. De
spiller ”inniseg”, eller de ”følger med
i timen”, da er det ikke plass til også
”å gjøre”. Dette må foreldre bli oppmerksomme på og tåle. Ligg unna
barnet ditt! Foreldrene må altså
tenke gjennom sine forventninger
til barna, og også våge å gjøre mer
selv når de er sammen med dem. Og
viktigst av alt: ingen behøver å være
”flinke” hos meg, verken barn eller
voksne. Dette er et viktig signal til
dagens foreldre! I det ligger tryggheten forankret, med mulighet for
vekst.
Vi vil gjerne vite litt mer
om utarbeidelse av ”programmer”
for de forskjellige gruppene. Hvordan gjør hun det? Er det spesielle
problemer å ta hensyn til?
Åslaug: Helt konkret: vi
synger, lytter, danser, spiller og
klapper. Det er veksling mellom det
stille og det heftige. Etter en ”hurramegrundtdans” kommer det en stille
”gyngesang”. Meningen er jo at ingen
skal ha dårlige opplevelser. Derfor
må jeg være ekstra oppmerksom på
O
K
U
barnas reaksjoner. De minste har
forskjellige måter å meddele seg på.
De er kanskje ikke så utpreget høflige, men de uttrykker seg uforbeholdent, er åpne og tydelige. Derfor
observerer jeg kontinuerlig deres
spontane kroppsholdninger. Når det
forekommer negative reaksjoner
på noe, luker jeg det straks vekk fra
programmet. De minstes reaksjonsmønstre viser hvor sensitivt musikkspråket egentlig er og hvor sterkt det
virker på oss mennesker.
Det er nødvendig å legge
inn noen hvileskjær, særlig med de
minste babyene. Det må være plass
til at musikkinntrykkene får synke.
Og det er viktig med forutsigbarhet og gjenkjennelse. Derfor ligger
åpnings- og sluttmusikken fast,
det samme hver gang – musikk til
å hvile i. For ett/toåringene er det
samme program hver gang. Det kan
kanskje høres kjedelig ut, men det er
forutsigbart og trygt. Vi er så redde
for å være kjedelige! Barna vet hva
som kommer, og de lærer etter hvert.
Gjennom gjentagelsen har barna sett
noe utført, de kan i utgangspunktet
ikke utføre det selv, men plutselig en
dag gjør de det spontant og riktig.
De har ”øvd” i det stille! Der ligger
muligheten for mestring.
PARADISET I
JOSEFINES GATE
I Hurumsalen får alle
prestere på sitt eget nivå, ut fra
sine evner og sin egenkompetanse.
Her er det ikke noe krav om å
synge rent eller holde takten. Sang
og rytmer utføres spontant uten
at deltakerne er klar over at de
underkastes tause instruksjoner.
Ingen pekefinger, ingen karakterer, intet stress. Bare lutter glede,
spontansang, dans, og musikkopplevelse på klappestadiet: paradisiske tilstander – eia var vi der!
På vei ut av Josefines gate
støter vi på en kolonne av barnevogner, på stolte voksne og lykkelige barn. Det tindrer i babyøyne,
det lyser formelig ”Honolulu” av
dem, beriket som de er etter møtet
med Hurumhuset og med Åslaugs
magiske fingre og gestikk.
Kan vi motstå fristelsen
til en liten prat med de minste?
Neida!
Her følger en pludredialog, fritt
S
fra levra:
Harald (i livets senfase): Heisan,
hoppsasa! Dikkdikk … gø … gø …gøøøøøy?
”Even” (i livets begynnelse):
Gø gø…ågle…kss… e…be…læ….
Hvilket er utlagt: Åslaugs kurs er
”Berre lækkert”.
Foreningen kaller seg Musikk fra livets
begynnelse - må ikke forvekslaes med Åslaugs kurs
2
Åslaug Berre: Musikk med de minste, Pedagogisk Forum, Oslo 2000.
3
Åslaug Berre: Mer musikk! – med de minste
– , Norsk Noteservice as, 2012.
4
Se ”Med fokus på Åslaug Berre”, i Musikkpedagogen 4/2005, s 10 – 11.
5
Musikk med de minste, s 26.
6
Op. cit., s 158.
1
FAKTA:
Foreningen
Musikk fra
livets
begynnelse
er en landsdekkende musikkfaglig organisasjon for musikkpedagoger og andre som leder
musikkaktiviteter med barn 0-6 år.
Foreningens hovedmål er å virke
til at barn får et aktivt og positivt
forhold til levende musikk, med
vekt på det musikalske samværet
mellom voksne og barn.
I de senere årene har foreningen
jobbet aktivt for å sette fokus på
hvor viktig bruk av sang og musikk
er i barnehagehverdagen, ikke
bare i samlingsstundene, men i alle
hverdagssituasjoner. Det arrangeres
stadig kurs for å heve kunnskapen
og kvaliteten i dette arbeidet.
Foreningen Musikk fra livets
begynnelse ble stiftet i 1990 og har i
dag i underkant av 500 medlemmer.
Hovedoppgaven på sentralt nivå er
å legge til rette for medlemmenes
faglige utvikling gjennom kurs,
fagblad, litteratur og informasjonsarbeid.
Neste år feirer foreningen 25 årsjubileum. Dette vil blant annet
markeres med utgivelse av sangkort
i samarbeid med Barnebokforlaget
med sanger spesielt rettet mot 13-åringer. Til landsmøtet i april er
det engasjert en anerkjent musikkpedagog fra Brasil som underviser
i Orff-metodikk. Her vil også JonRoar Bjørkvold komme å holde et
foredrag.
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Musikkpedagogen 4/2014 27
M
P
O
S
L
O
Deilig sang i Hurumsalen.
Liederabend med Edvard
Grieg og Richard Strauss på
programmet.
I et brev til Aimar Grønvold i 1881 skriver Edvard
Grieg om sin kone Nina: ”som med sin dejlige Sangstemme og sit sjeldne Foredrag den gang vandt Hjerter, hvor
hun færdedes”. En ulykkelig Hans Christian Andersen
skrev diktene Hjertets Melodier i 1830, og Grieg komponerte sangene, sitt opus fem, i desember 1864. Nina
urfremførte dem: To brune Øjne, Du fatter ei Bølgernes
evige Gang, Jeg elsker Dig og Min Tanke er et mægtigt
Fjeld.
Karen Steller Greve fremførte sangene i Hurumsalen femte oktober. Videre fremførte hun opus
ti av Richard Strauss til tekster av Herman von Gilm,
Gedichte aus letzte Blätter, før hun etter pausen avsluttet konserten med Edvard Grieg og Arne Garborgs
Haugtussa. Opus 67. Med seg ved flygelet hadde hun
den russiske pianisten og kammermusikeren Andrej
Hovrin. De har samarbeidet en stund i Berlin, dette
var første gang de opptrådte sammen i Oslo. Et tredvetalls publikummere overvar konserten.
Karen og Andrej vant mitt hjerte denne aften. Om Karen kan man også si at hun har en deilig
stemme. Den behager og omkranser tilhørere med
varm timbre og skjønn klang. I tillegg evner hun de
store dramatiske ekspansjonene som behøves for
at et pianissimo skal finne sin motsats i et forte, og
klangrikdommen og sangressursene hos den lyriskdramatiske sopranen er påfallende. Så er romanser av
Strauss heller ikke småtterier på et fat å servere. For
meg ble tolkningen av sangen Geduld stående som et
høydepunkt. Men likevel, og litt overraskende; fraseringskunsten og det dype alvor som klangbehandlingen både i stemme og klaver bar frem i tolkningen av
Haugtussa, får meg til å karakterisere konserten som
en stor opplevelse! Når utøverne makter å bringe frem
nye dimensjoner i et verk du kjenner godt, blir riktig betegnelse eiendommelig. Takk for en deilig konsert
begge to, og til lykke med karrieren! Dere fortjener et
stort publikum.
Det er et løft for en musiker å by på en slik hel
konsert. Å stå med hele ansvaret alene.
Foto: Hans Steller
Foto: Hans Steller og www.google.no
28
Musikkpedagogen 4/2014
MERK: Inspirert av Karen har konsertkomiteen i
Musikkpedagogene Oslo lyst til å:
- invitere våre sangere i foreningen til et samarbeide om en Liederabend 16. april 2015 kl. 20 i Hurumsalen.
Da med flere utøvere, som hver synger mindre avdelinger med sanger! Rune Knoff
M
I
N
N
E
Rigmor Tarøy til minne
Sangpedagog Rigmor Tarøy medvirket som sanger og skuespiller i sine yngre dager i
musikaler og operetter på Det Norske Teater, den gang Egil Monn-Iversen hadde det
musikalske ansvar og teateret hadde adresse i Stortingsgata.
Hun tok sin sangpedagogiske examen på Musikkonservatotiet i Oslo i voksen alder,
med bl.a. min mor Ragnhild Hamnøy som sin lærer.
Senere ble Rigmor ansatt som sangpedagog på Musikkfagskolen på Foss, hvor hun ble
til sin pensjon.
Hun er også kjent som Norges “kjendis”-stemmepleie, sang og talepedagog. De kalte
henne for sin “sanger mamma”. Blant de regelmessige elevene som søkte Rigmors hjelp
var Hanne Krogh, Wenche Myhre, Wenche Foss, Mari Maurstad og mange andre
skuespillere og musicalsangere.
Rigmor var også tilknyttet Det Norske Teater i en årrekke som sang og talekonsulent
ved teaterets musicaloppsetninger.
Rigmor var en humørbombe. Alltid sprudlende og glad, og med et gå på mot og vilje av
de store.
Rigmor Tarøy ble født 15. november 1924 og døde 29. oktober i en alder av nesten 90
år. Hun etterlater seg 3 sønner og flere barnebarn.
Vennlig hilsen
Kari Hamnøy
Musikkpedagogen 4/2014 29
M
P
N
O
R
G
E
/
E
P
A
EPTA
European Piano Teachers
Association
[email protected]
www.epta.no
otto graf
elin persson
15 kursstipend til EPTA-weekend i Kristiansund
Musikkpedagogene Norges styret utlyser 15 stipend med midler fra Furestiftelsen for å delta på EPTA-weekend i Kristiansund 8. – 10. februar.
Benytt søknadsskjema på www.musikkpedagogene.no.
Søknad sendes [email protected]. Søknadsfrist 2. januar 2015
Musikkpedagogene Norge holder landsmøte 25.
og 26. april 2015 i Oslo. Saker som behandles må være styret i hende innen 28. februar.
EPTA-HELG I KRISTIANSUND 6. – 8. FEBRUAR!
Konserter, opera, presentasjoner, Alexanderteknikk, gruppeundervisning m.m.
Sett av helga 6.-8. februar 2015 og ta turen til Kristiansund.
Dette blir en helg fylt med EPTA-aktiviteter: Masterclass, foredrag, presentasjoner, utstillinger og konserter.
Blant program-postene finner vi:
Pianist i samspill v/Trygve Brøske
Innføring i Alexander-teknikk v/Birgitte Elfving
Metodikk for gruppeundervisning v/ Liv Karen Aukner og Anita Haagenrud Wegger
Masterclass v/ Einar Steen-Nøkleberg
Undervisning - mellom tradisjonsmusikk og kunstmusikk v/ Sharon Goodey, UK
Valse-Capricer av Grieg og Madsen v/ Desirée Paulsen Bakke og Elin Persson
Repertoar to klaver av og v/ Otto Graf
Denne gangen er også mulig å få med seg to flotte operaforestillinger:
Donizetti: Lucia di Lammermoor og Mozart: Figaros bryllup
Aktivitetene vil foregå i sentrum av Kristiansund, og vi har reservert hotellrom i gangavstand til de to lokalene
som vil bli benyttet.
Deltageravgift for EPTA-helga 2015 er:
kr. 1.500,- for medlemmer av Musikkpedagogene Norge
kr. 2.000,- for ikke-medlemmer
Påmelding til Elin Persson: [email protected]
Påmeldingsfrist: 15. januar
Nærmere info kommer på www.musikkpedagogene.no
Har du spørsmål? Ta kontakt med [email protected]
30
Musikkpedagogen 4/2014
E
M
C
Y
EMCY
EMCY er en paraplyorganisasjon for både nasjonale og internasjonale musikkonkurranser
for barn og ungdom. EMCYs sekretariat ligger i München. Ungdommens musikkmesterskap har utstrakt samarbeide med ulike land i Europa. Mange av våre 1. prisvinnere sendes til
konsertoppdrag i utlandet. Vi tar alltid i mot prisvinnere til Europeisk konsert i forbindelse
med finalene i Ungdommens musikkmesterskap. www.emcy.org [email protected]
TONE WERNØ
Tone Wernø og
Paul Scholer, president i
EMCY,
fra generalforsamling i
Luxembourg
Årets siste prisvinnertur går til Alicante 15. -19. november med tre konserter i henholdsvis Alfaz del Pi,
Torrevieja og Villajoyosa i forbindelse med Spansknorske dager.
Siegmund Watty står bak denne nye festivalen.
Eirin Avnskog (fløyte), Vivian Tsui (klaver) og Duo
Baptismatibus (Frida Siegrist Oliver og Hanna Marie
Thiesen) spiller.
Tone Wernø deltok på konferansen
“InterNATIONAL net_works” og generalforsamling i
EMCY fra 17. - 19. oktober i Luxembourg.
Det var deltakere fra 18 land som representerte både
nasjonale og internasjonale konkurranser. Konferansen hadde foredragsholdere fra blant annet Wiener
Konzerthaus og Liverpool Symphony Orchestra. De
snakket om utvikling og bruk av markedsstrategier
på sosiale medier og måter å nå unge publikumsgrupper gjennom fokus på uformelle arenaer.
Vi fikk og med en flott konsert i det imponerende
nye konserthuset Philharmonie Luxembourg med
Orchestre Philharmonique Luxembourg.
Musikkpedagogen 4/2014 31
K
R
A
F
T
T
A
K
F
O
R
S
A
N
G
Syng for livet…
”Et krafttak for sang 2012-16”
Av Ingvild Farestveit Hov
Vi har vel alle fått med oss diskusjonen som har gått
den siste tiden om at det på sykehjemmene nå skal
være pleierne som skal ha ansvaret for å gi beboerne
en kulturell opplevelse i hverdagen. Som musikere
vet vi hva det kreves av oss som formidlere i en slik
situasjon, og at det ikke bare er ”å dra frem gitaren” hvis du ikke er trent til det. Det samme ser vi i
grunnskolen, hvor ”allsang” nedprioriteres eller er
helt fraværende.
Hvorfor nedprioriteres kulturen i hverdagen?
”Krafttak for sang” er en arena for oss musikere og
musikkpedagoger til å vise hva sang kan bidra med
i hverdagen. De har som mål å få inn mer sang i
skolen, mer sang i barnehager, mer sang for barn og
unge, mer sang for eldre, mer korsang, mer visesang,
kort sagt - mer sang. De ønsker å se på helheten, ikke
dra ut ett element, og de ønsker at mer sang skal
gi opplevelse (konserter, oppleve at andre synger),
opplæring i sang (skole, kor, sanggrupper, kulturskoler m.m.) og utøvelse av sang (synge selv).
I ”Musikkpedagogen” har vi skrevet om dette før, og
vi ønsker å gi en liten påminnelse om dette prosjektet.
På hjemmesiden kan vi nå lese at det er 8 kommuner
som er i gang med programmet
“Den syngende kommunen”, som tar for seg helheten.
En viktig del er å kartlegge sangaktivitetene, sangopplevelsene og sangopplæringen innen kommunen,
men like viktig er det samtidig å få til mer sang i
kommunen.
Som et ledd i “Sang for barn og unge” er allerede18
grunnskoler over hele landet i gang med “Syngende
skole”-prosjekter. ”Krafttak for sang” er også i dialog
med flere kommuner som ønsker å komme i gang
med “Syngende barnehage”-prosjekter.
”Syngende skole”-prosjektet er i gang på 18 skoler i
10 kommuner og 9 fylker.
Nordby skole i Ås, Akershus, var først ute med å ha
kurs i sang for sine ansatte.
Idéen for dette prosjektet har sitt utspring i ”Sing
up” fra England. Her har de fått til at over 40% av
skolene nå kaller seg ”Singing schools”. Målet for
”Krafttak for sang” er at vi skal synge mer hver dag.
32
Musikkpedagogen 4/2014
Selv har jeg gjennom barnekorarbeid opplevd at koristene ikke kan det vi har definert som standardrepertoaret innen barnesang. (”Per Spellmann”, ”Fløy
en liten blåfugl”, ”Barn av regnbuen”, ”Julekveldsvisa” o.s.v.)
Gjennom dette prosjektet vil vi nå forhåpentligvis
oppleve en oppsving på det å synge.
Og kanskje viktigst av alt, at det ikke trenger å være
så seriøst hele tiden.
Prosjektet ønsker også å sette fokus på at den enkelte skole kan utvikle og definere sitt eget lokale
sangrepertoar.
Pilotskolene til ”Krafttak for sang” er:
Liland skole i Bergen, Holand skole og Lamarka
skole i Sortland,
Bergseng skole, Medkila skole, Kanebogen skole og
Sørvik skole i Harstad,
Namsos barneskole, Høknes barneskole og Sørenget
oppvekstsenter i Namsos, Innlandet skole i Kristiansund, Frol oppvekstsenter i Levanger,
Nordby skole og Brønnerud skole i Ås,
Møllergata skole i Oslo, Bjørnemyr skole på Nesodden,
Madlavoll skole i Stavanger og Eide skole i Homborgsund.
Dette skal videreføres og videreutvikles i 2015, samtidig som Krafttak skal prøve å etablere “Syngende
eldreinstitusjoner”, der eldre skal få oppleve sangkonserter, synge selv og oppleve at ansatte traller
og synger i det daglige. Leder for prosjektet, Kjetil
Aamann, presiserer til meg på telefonen at det ikke
er snakk om at ansattsang skal erstatte sangkonserter og profesjonell sang. Den kulturelle spaserstokkkonserter blir minst like viktig i framtida som til nå,
men det er viktig at konsertene kommer som et ledd
i et helhetlig musikktilbud på institusjonen. Det han
ser for seg er at disse to kan utfylle hverandre slik at
den profesjonelle kulturen bevares.
I statsbudsjettet er det lagt inn forslag om å øke
støtten til ”Krafttak for sang”, noe som vil gjøre det
mulig å gjennomføre flere tiltak i 2015.
Jeg synes det er så fint at noen har satt det å ta sang
og musikk på alvor på agendaen.
Som Kjetil Aamann sier, ”Musikk er et fag og det må
man ta på alvor.”
N
M
R
/
A
K
U
S
T
I
K
K
Nytt fra
Norsk Musikkråd
Presentert av Rune Knoff
S
om Musikkpedagogene Norges representant deltok undertegnede på Musikkrådets
Høstsamling 18. og 19. oktober. Et femtitalls
representanter fra 13 av de 30 organisasjonene
som er medlem av Musikkrådet, tilbrakte helgen
på Park Inn Gardermoen Hotell. Hele lørdagen var
viet den nye norske standarden for akustikk, som
ble ferdigstilt og presentert i april i år. Medlemsorganisasjonene blir oppfordret til å gjøre kjent denne
nye norske standarden og gjennom sine kontaktnett
å promotere bruken av den. Standarden er et endelig resultat av et iherdig arbeid; og som har tatt
initiativtakerne 25 år å ferdigstille! Den er unik i
Europa, den har blitt oversatt til engelsk og den blir
møtt med stor interesse internasjonalt. Et mål er
nå å få den lovpålagt i Norge, slik at den kan bli et
aktivt verktøy for arkitekter og byggherrer av nye
kulturbygg, herunder skoler og andre øvingslokaler
der musikk utøves. Det er et faktum at de færreste
lokaler som benyttes til musikkaktiviteter er tilpasset og tilrettelagt for formålet. Selv om det offentlige
hvert år bruker betydelige beløp til bygging og tilrettelegging av musikklokaler, er disse midlene svært
begrenset i forhold til det egentlige behovet. Det
er derfor særdeles viktig at midlene brukes riktig.
Norsk Musikkråd anbefaler derfor på det sterkeste
at romakustikk tas på alvor, både når det skal bygges nye lokaler og når musikklokaler skal pusses opp
eller bygges om.
Gode og tilpassede musikklokaler tilgodeser både
utøvere og publikum, barn og voksne, og amatører
og profesjonelle.
Standard Norge informerer:
Standard for akustiske kriterier for musikkrom.
Det har lenge vært klaget over dårlige lydforhold
for musikkøving. En samlet musikkbransje tok
initiativ til å utarbeide en Norsk Standard for
akustikk i musikkrom, og i april 2014 ble NS 8178
Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse, utgitt.
Kommuner bruker mye penger på kulturhus og
øvingsrom i skoler, samfunnshus og andre steder,
men de har manglet et anerkjent verktøy som kan
brukes for å stille krav til lydforhold for rom der
det spilles musikk. Det bygges nye øvingsrom og
saler, ofte uten at det er stilt krav til romakustikk og
lydforhold.
Som følge av dette satte Standard Norge ned en standardiseringsgruppe med deltakere bl.a. fra Norsk
Musikkråd og musikkbransje, kommuner, akustiske
konsulenter, Musikkutstyrsordningen, Musikernes Fellesorganisasjon og Statsbygg. Det er denne
gruppen som har utarbeidet den nye standarden for
musikkrom.
Det er i dag ca. 500 000 ulike musikkutøvere i
Norge, både profesjonelle og amatører. Standarden
er aktuell for musikkrom som brukes av det store
flertallet musikkutøvere. Musikken spiller en stor
rolle bl.a. i utdanning og skoler. Forskningen viser
også at musikken har betydning for barnas utvikling
og ferdigheter. Eksempelvis har norske skolekorps
stor oppslutning, og de trenger store øvingsrom.
Ulike musikkformer
Det er en klar sammenheng mellom bruksformålet
til et musikkrom, musikkformen, ensembletype og
rommets størrelse. Standarden stiller krav til rommene etter musikkformen de skal brukes til: forsterket musikk, lydsvak musikk og lydsterk musikk.
Disse musikkformene brukes i standarden som en
gjennomgående rød tråd og definerer behovet for
romstørrelser, akustisk behandling, grenser for bakgrunnstøy og lydisolasjon.
Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterkeranlegg, dvs. Pop- og rockeband,
jazzband, vokalgrupper, storband og lignende.
Typiske lydsterke musikkgrupper er brassband,
janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med
Musikkpedagogen 4/2014 33
A
K
U
S
blåsergruppe. Slagverk og operasang inngår også i
denne kategorien. Typiske lydsvake musikkgrupper
er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter.
Størrelsen på rom og
lokaler er viktig
Ofte er det viktigste å stille kriterier til stort nok
romvolum, -areal og –høyde. Dette er dimensjonerende krav til en bygning som må på plass tidlig
i planleggingen. Standarden bør legges som premiss, både i planlegging av nye og rehabilitering av
eksisterende bygninger. Det er nødvendig å dele inn
lokalene etter funksjon og antall utøvere. Det er derfor viktig at tiltakshaver vektlegger medvirkning fra
typiske brukere av bygningen og musikkrommene
tidligst mulig i idé- eller planprosessen.
I større saler og flerbrukssaler kreves det både prioritering av bruksformålet og fleksible løsninger for
T
I
K
K
å gi gode øvingsforhold og en god musikkopplevelse
for lyttere. Det er ikke mulig å få tilfredsstillende
lydforhold for alle musikkformer og taleformidling i
ett og samme lokale fordi de romakustiske behovene
er forskjellige. Standarden omhandler ikke behovet
for logistikk, oppbevaringsrom for instrumenter og
andre sentrale støttefunksjoner i forbindelse med
musikkutøving og fremføring, men det er viktig å få
dette med tidlig i planleggingen.
NS 8178 inndeler romtyper i øveceller, små, mellomstore og store ensemblerom, og framførings- og
flerbrukssaler. Inndelingen avspeiler de praktiske
forholdene i musikklivet. Utøverne spiller eller synger dels alene, i mindre eller større grupper, og har
forskjellige behov for romvolum, romklang (etterklangstid), romhøyde og romgeometri.
Samspillet mellom
instrumenter og rom
Akustikken er den viktigste egenskapen for rom
Bildet over er sakset fra Øvingshotellets hjemmeside: ”Øvingshotellet er en satsning i regi av Kulturetaten i Oslo Kommune. Øvingshotellet finner du nederst på Grünerløkka i Oslo og er et tilbud med hele 49 utstyrte øvingsrom i ulike
størrelser.
Vi har øvingsrom som passer for alle som har behov for å øve med prosjektene sine, enten man er solist eller spiller i et
større ensemble. Vi har daglig et stort innrykk av musikere i alle aldre og de fleste sjangre. Alle musikalske uttrykk er
hjertelig velkommen hos oss. Enkelte av rommene er også egnet til seminarvirksomhet, til teaterarbeid eller andre produksjoner hvor det er behov for lydisolerte rom med gode luft- og akustiske forhold. Øvingsrommene er fra 6 til 82 kvm
store, fordelt på fire romkategorier: Solistrom, bandrom , ensemblerom og preproduksjonslokale.
Hotellprinsippet innebærer at man leier et øvingsrom på timebasis. Øvingstid kan enkelt bookes på våre internettsider
eller man kan møte opp for direkte innsjekk.
Alle øvingsrom er fullt utstyrt, slik at det eneste man må ta med seg er eget instrument.”
http://www.ovingshotellet.no
34
Musikkpedagogen 4/2014
A
K
U
S
der det utføres og framføres musikk. Utøverne er
avhengige av rommets klang for å kunne spille bedre
og utvikle seg. Tilhørerne får ikke den gode musikkopplevelsen som de forventer hvis ikke de akustiske
forholdene er gode.
Et tillegg i standarden tar derfor for seg samspillet
mellom musikkrommet og instrumentene. Samspillet kalles på fagspråket for romforsterkning
(symbolet er G). Akustiske egenskaper av rommet
og romforsterkning er av avgjørende betyning for
samspillet. Når rommets akustiske respons fungerer
bra sammen med instrumentet, oppnås det gode
øvingsforhold.
For musikkinstrumenter som ikke er elektrisk forsterket, er lydnivået i lokalet bestemt av musikkinstrumentets type og antall, spillemåte eller dynamisk
uttrykk, rommets volum og etterklangstid. Musikkinstrumenter spilles med forskjellig lydstyrke. Det
dynamiske området avhenger av musikernes ferdigheter. Romforsterkningen avhenger av rommets volum og etterklangstid. Romforsterkningen beskriver
hvor mange desibel lydnivået i et lokale ligger over
et referanselydnivå, og for høyt lydnivå kan i enkelte
tilfeller gi risiko for hørselskade. Det er derfor viktig
at romforsterkningen er tilpasset instrumenttyper
og ensemblestørrelse.
Hvem er brukerne av
standarden?
Standarden er rettet mot kommuner og fylkeskommuner, tiltakshavere, rådgivere, arkitekter, entreprenører, anleggseiere(offentlige og private) og andre
som drifter eller eier bygninger. Standarden kan også
brukes av andre, fra den enkelte musikkutøveren til
større foreninger.
Med denne standarden får brukerne, planleggerne,
kommuner og andre i bransjen et verktøy som kan
brukes til å skape gode lydforhold i nye og eksisterende rom og lokaler både for amatører og profesjonelle musikere. Kriteriene kan også hjelpe brukerne
til å finne fram til egnet eksisterende rom eller lokale
til sitt musikkformål.
NS 8178 kan kjøpes på www.standard.no
Standard Norge, Strandveien 18
Postboks 242, 1326 Lysaker
Telefon 67 83 86 00
Kontaktperson:
Prosjektleder Iiris Turunen-Rindel, Standard Norge,
[email protected]
T
I
K
K
Dersom du har lyst til å gå på kurs i NS 8178:
”Hvordan planlegge god akustikk for musikkrom”, så vil det i tiden fremover gis mulighet til
det.
Kontakt: [email protected], telefon 67 83 87 00
Kursholdere er:
• Jon G. Olsen, Norsk musikkråd / Musikkens stu
dieforbund
• Jens Holger-Rindel, Multiconsult as
• Bård Støfringsdal, Cowi as
Kurset vil gi innblikk i
• Planlegging av gode lydforhold i rom for musikkutøvelse fra starten av byggeprosessen
• Hva man skal ta hensyn til i forhold til brukerne?
• Hvordan kan NS 8178 brukes i praksis?
• Hvordan lydmålinger og vurderinger gjøres i ferdig
bygning?
• Veiledning og praktiske erfaringer fra målinger og
eksempler på tiltak
• Tiltak i både nye og eksisterende bygninger, inkl.
Kostnadsmessige vurderinger
Dersom du har spesiell interesse for temaet, så
er Musikkpedagogene Norge interessert i å finne
frem til et eller flere medlemmer som kan være
interessert i å bli vår ambassadør for promotering
av den norske standarden.
Norsk musikkråd vil invitere en gruppe spesielt interesserte aktører til kurs og oppfølgingsoppgaver.
Er du
musikkpedagog
eller i ferd
med å bli Det?
Meld deg inn
som medlem eller
studentmedlem i
Musikkpedagogene
Oslo*!
www.omlf.no
*tidligere Oslo Musikklærrforening
Musikkpedagogen 4/2014 35
S
K
J
E
R ’
A
?
6 spørsmål til medlemmer av Musikkpedagogene Norge, og de respektive lokallag:
hva
skjer’a?
GRO BENTE KJELLEVOLD...
sammen og kler hverandre i samklang.
Og jeg har stor glede av å undervise! Både det å
hjelpe elevene til å finne en sunn og fysiologisk god
måte å produsere stemmelyd og klang på, men også
gjennom fordypning og interpretasjon.
Jeg er utdannet ved vokalpedagogisk linje på konservatorieavdelingen ved Barratt Due Musikkinstitutt,
med fordypning som utøvende konsertsanger, tok
deretter diplomstudium ved Statens Operahøgskole,
og ble engasjert av Den Norske Opera på turné etterpå. I 1995 holdt jeg debutkonsert med Rikskonsertenes Debutstøtte og ble samme år ansatt ved
Operaen i Kiel, der jeg i løpet av 8 år gestaltet over
30 operaroller. Jeg har vært så heldig å motta blant
annet ESSO-prisen, Wallenbergs Stipend, Klæstads
legat, Einar Siebkes Fond og OMLFs jubileumsstipend, og jeg har medvirket på 3 CDer, hvorav 2 er
operaer på CPO.
Jeg har et stort repertoar innen romanser, kammermusikk og kirkemusikk, har urfremført 10 verk og
samarbeidet med UD om norsk musikk i Tyskland.
. Jeg har hatt den glede å få synge med en rekke
symfoniorkestre, frie operagrupper, regionsoperaer,
Rikskonsertenes skoleforestillinger og musikkfestivaler i inn-og utland. I 2011 tok jeg på kort varsel
over rollen som Alkmene i “Die Liebe der Danae”
av R. Strauss på Deutsche Oper Berlin. I fjor sommer sang jeg Fenena i Verdis ”Nabucco” med Opera
Østfold, og på sensommeren i år fikk jeg bl.a. den
spennende utfordingen å være Volven i “Stemmer
fra Mímisbrunnr” av Ragnar Søderlind ved Juvassbreen i Jotunheimen, på 1900 meters høyde (bildet).
Mange andre spennende prosjekter rundt i landet
ligger også foran meg.
Samtidig og innimellom alt prøver jeg å ta så godt
vare på elevene mine som mulig og gi dem verktøy
for en del egenøving.
- Hvordan opplever du din
egen situasjon som pedagog?
- Kan du si litt om deg selv?
For meg er sang og musikk livsnerve, tilstedeværelse og kommunikasjon; med lengsler og
drømmer, glede, håp, tap, sinne og sorg. Gjennom
musikk er det rom for alle sinnsstemninger og hele
følelsesregisteret. Jeg opplever det meningsfullt å
bidra både i store og små sammenhenger og synger
jevnlig på alders- og sykehjem og i begravelser, såvel
som i bryllup og festlige lag, og ved operakvelder på
Underwater Pub. Og aller gjevest er det å få synge
ensembler der man kjenner at stemmene smelter
36
Musikkpedagogen 4/2014
Jeg trives veldig godt som sangpedagog og
synes foreløpig det fungerer fint for meg å undervise
privat, ettersom det gir en viss fleksibilitet, i og med
at jeg er så heldig å fremdeles ha en del oppgaver som
utøvende sanger. De fleste elevene mine er korsangere som elsker å synge og ønsker å utvikle potensialet sitt så godt som mulig, samtidig som de har
helt vanlige jobber i hverdagen. I tillegg holder jeg
en del korseminar i stemmepleie og interpretasjon,
og jeg underviser i tysk og fransk uttale for sangere,
integrert i sangteknikk. Erfaringene fra egen yrkesutøvelse kombinert med godt påfyll fra sanglærere
jeg selv har hatt; særlig professor Anne Nyborg; har
gitt meg både iver, verktøy og inspirasjon.
- Hva var siste konsertopplevelse
som begeistret deg?
Jeg lar meg gjerne begeistre av gode musikkopplevelser. Å lytte til flotte kolleger synge i Bellinis
“I Puritani”/ ”Søner av sola” i Jostein A. Fretheims
poetisk vakre nynorske gjendiktning med Opera
S
K
J
E
Nordfjord var en nytelse. Likeledes ble jeg i januar i
år oppslukt av Den Norske Opera og Balletts oppsetning av Händels “Alcina” med Barokksolistene under
ledelse av Bjarte Eike og Christopher Bucknall. De
fikk sangen og musikken til å puste fritt og bli leken
og full av følelser og spennende detaljer. Like etter
slo det gnister av dem under konserten “Baroque
Extravaganza”! Jeg kunne knapt sitte stille fordi det
svingte så utrolig herlig fra scenen og de hadde et så
organisk samspill med de strålende solistene.
I mai fikk jeg oppleve den fantastiske jazzartisten
Gregory Porter, som både synger, komponerer og
skriver drivende gode sangtekster, på Victoria Scene,
sammen med bandet. De fremførte låter fra CDene
“Be Good” og “Liquid Spitit” og det var virkelig inspirerende å høre spennende ny jazz og et så levende
samspill av fabelaktige musikere!
- Hvilken sang/stykke spiller du
mest for tiden?
Jeg synger mye forskjellig musikk; jeg er
litt som poteten som kan brukes til mangt. Denne
høsten har jeg sunget nyskrevet musikk av Ragnar
Søderlind med 14 vers fra “Voluspå”, og i 2016 skal
dette verket oppføres som fullskala opera med alle
64 vers fra det ca. 1000 år gamle diktet.
Jeg har også sunget med i førsteoppførelsen i Norge
av Bellinis vakre opera “I Puritani”/”Søner av sola” og
for tiden synger jeg i Mozarts opera “Tryllefløyten”.
I desember gleder jeg meg både til å delta på jubileumskonserten for Statens Operahøgskole, som feirer
50 år, og til å synge vakre julesanger og -ensembler
på sykehjem såvel som på DNO&B.
I tillegg øver jeg på lystige arier og duetter til nyttårskonsertene med NOSO.
- Hva er din største
musikalske frustrasjon?
Jeg prøver generelt å ikke la meg frustrere i
stor grad, kanskje fordi jeg synes livet merkelig nok
er betydelig lettere nå som freelancer og selvstendig næringsdrivende enn som ansatt i Tyskland på
faste ettårskontrakter, der vi til tross for at vi fikk
flotte utfordringer, ofte ble behandlet som “livegne”.
Likevel fikk jeg et lite sjokk da jeg kom hjem igjen og
oppdaget hvor lite politisk vilje det er her til lands til
å støtte kunst og kultur. Kunnskap blir i forsvinnende grad verdsatt. Stadig færre skoler ansetter utdannede musikklærere og det synges nesten ikke lenger
gjennom skoleårene. (I hele min skolegang var jeg så
heldig at sang ble integrert tverrfaglig og dermed ble
det helt naturlig å gå videre i korsammenheng.)
Flere barnesangplater er idag utgitt uten bruk av
profesjonelle sangere og sunget i et for dypt leie til at
barnas stemmer kan synge med. Da blir nok en arena
for fri sang i tidlig alder lukket.
Men det er gledelig å merke seg at vår høylydte
protest til nedleggelse av “Den kulturelle spaserstokken” ser ut til å gi så positive ringvirkninger. Det
nytter å bry seg!
Det merket jeg også da jeg, som en av representantene for Kunstnerisk Personalråd ved Operaen i Kiel,
satt i møter med bypolitikere.
R ’
A
?
- Hvilken utøvende musiker
beundrer du mest og hvorfor?
Det er umulig å nevne bare én. For det første
var det noen som tidlig berørte meg og ga meg lyst til
selv å bli sanger:
1) Barbra Streisand viste gjennom sine vakre
tolkninger i “Yentl”, “The Broadway Album” og
duetten “Make no mistake” av og med Kim Carnes
at sangteknikk, innlevelse, tekstnyanser og farger i
stemmebruk er så riktig og viktig uavhengig av hvilken musikksjanger man synger.
2) Ellen Westberg Andersen sang den orginale og fremdeles uovertrufne versjonen av Kjetil
Bjørnstads “Sommernatt ved fjorden” fra “Leve Patagonia”. Også på Grieg-platen sin sang hun så naturlig
vakkert og rørende, med en nydelig formidlingsevne.
3) Anna Moffo lot stemmen spinne evig i sin
uforlignelige “Vocalise” av Rachmaninoff og “Bachiana Brasileiras No. 5” av Villa Lobos, med lengsel og
inderlighet.
4) Christa Ludwig ga med “Urlicht” fra “Des
Knaben Wunderhorn” av Mahler stemme til vår
menneskelige skrøplighet med metamorfose inn i det
guddommelige.
5) Dame Janet Baker ga meg, særlig med
“Kindertotenlieder” av Mahler og “Sea Pictures” av
Elgar, skjellsettende musikalske og åndelige opplevelser.
Som utøvende sanger i Tyskland måtte jeg lære å
sette grenser og vite når det var riktig å si ja til en
rolle og når rollen evt var for stor, og dermed takke
nei. Mange har latt seg friste eller presse til å påta
seg krevende roller for tidlig, før stemmen er modnet inn i et annet stemmefag. Kanskje er de redde
for å bli oppfattet som vanskelige, eller å gå glipp av
et oppdrag. Men om du eventuelt mister jobben på
grunn av dét, har du fremdeles stemmen i behold og
kan søke jobb et annet sted. Alternativet vil være
langt verre; nemlig at du har vært føyelig i ett og alt
og til slutt har fått stemmeproblemer og dermed blir
sagt opp, uten stemme…
Jeg har derfor en stor beundring for sangere
som har holdt stemmen ung, frisk og fleksibel til
tross for moden alder!
6) Turid Karlsen, norsk sanger og professor
i Stuttgart, bosatt i Berlin, har gjort kloke valg gjennom hele karrieren og både rører meg og imponerer
meg stort! Hennes Turandot er mesterlig!
7) Trond Halstein Moe synger nydelig
legato, uten noen gang å gi avkall på en formidabel,
tydelig tekstuttale, og har en meget sterk scenepresens.
8) Terje Stensvold har særdeles velfortjent
hatt en kometkarriere utenlands etter at han ble
pensjonist på DNO&B. Til stormende jubel sang han
nylig hovedrollen i “Den flyvende Hollender” her i
Oslo og takket med dét for seg.
9) Og selvfølgelig: Beundringsverdige Edita
Gruberova som nærmest virker evigung!!!
Foto: Medarbeider i Mímisbrunnr Klimapark 2469
Musikkpedagogen 4/2014 37
M
P
O
S
L
O
Protokoll fra årsmøte 2014 i Oslo Musikklærerforening*
Tid: Torsdag 24. april 2014 kl. 19.30 / Sted: Oslo Musikklærerforening, Josefines gate 15
DAGSORDEN
Sak 1 Konstituering.
Åpning: Rune Knoff erklærte det 109. møtet i OMLF for satt.
Vi minnet tre medlemmer som hadde gått bort siste år: Kaare Ørnung, Else Caroline Nedberg, Toril
Lystad.
16 medlemmer tilstede. 11 fullmakter = til sammen 27 stemmer.
Sak 2 Godkjenning av innkalling og dagsorden.
Vedtak: Innkalling og dagsorden ble godkjent
Sak 3Valg av ordstyrer, to referenter og tellekorps.
Vedtak: Anne Bråten – møteleder, Einar Rusten og Otto Graf – referenter, Rigmor Vatn og Ingvild F. Hov - tellekorps
Sak 4 OMLFs årsberetning for 2013.
Kommentarer:
- pkt. 10: Anne Bråten og Otto Graf spilte Brahms’ Haydnvariasjoner på sommerfesten 2013
- pkt 10: Midler utdelt i 2013: kr. 5.000,- ble utdelt fra OMLF, ikke Oslo Musikklærerforenings fond.
- Konsert 26. september, Aling Duo spilte 4-hendig, ikke for to klaverer.
- Konsert 26. november, minnemarkering for Eline Nygaard: riktig navn er Esther-Marie Bastrup.
- pkt. 9: Tone Roald fører regnskap, ikke Ragnhild Frorud.
Årsberetningen ble for øvrig tatt til etterretning.
Sak 5 OMLFs regnskaper for 2013.
Rune Knoff orienterte om foreningens økonomiske situasjon og gjennomgikk regnskapene.
Vedtak: Regnskapene for 2013 ble godkjent.
Sak 6Fastsettelse av kontingent.
Vedtak: Ingen endring av kontingenten for 2014.
Sak 7 OMLFs budsjett for 2014.
Rune Knoff karakteriserte budsjettet som ”stramt”. Styret arbeider med å øke foreningens inntekter.
Vedtak: Budsjettet for 2014 ble vedtatt.
Sak 8Stiftelsens årsberetning for 2013.
Stiftelsens årsberetning for 2013 ble tatt til etterretning.
Sak 9 Stiftelsens regnskap for 2013.
Stiftelsens regnskap for 2013 ble tatt til etterretning.
Sak 10Stiftelsens budsjett for 2014.
Stiftelsens budsjett for 2014 ble tatt til etterretning.
Sak 11 Endring av tekst i OMLFs lover fra NMLL til MPN.
Vedtak (enstemmig): Der det i lovteksten til Oslo Musikklærerforening heter Norske Musikklæreres Landsforbund, NMLL,
endres dette til Musikkpedagogene Norge - med forkortelsen MPN.
Sak 12Navneendring fra Oslo Musikklærerforening til Musikkpedagogene Oslo. Vedlegg 1.
Vedtak: Med virkning fra torsdag 24. april 2014 skifter Oslo Musikklærerforening navn til Musikkpedagogene Oslo.
Sak 13 Endring av tekst i OMLFs lover fra Oslo Musikklærerforening, OMLF, til Musikkpedagogene
Oslo, MPO, dersom navnebytte vedtas.
Vedtak: Der det i lovteksten til Oslo Musikklærerforening heter Oslo Musikklærerforening, OMLF, endres dette til Musikkpedagogene Oslo - med forkortelsen MPO.
Sak 14Endring av tekst i OMLFs lover ad legat.
Vedtektene for Oslo Musikklæreres Fond erstatter de gamle statuttene for Støtte og Pensjonsfondet og
vedtektene for Olav Thranes Legat.
38
Musikkpedagogen 4/2014
M
P
O
S
L
O
Vedtak: Oslo Musikklærerforenings Fond endres til Musikkpedagogene Oslos Fond, i OMLFs lover og som nytt navn på
fondet offisielt.
Sak 15Fra Stiftelsen Josefines gate 15 – OMLFs fond for musikkformidling. Vedlegg 2.
Vedtak: Styret i Stiftelsen Josefines gate 15 – OMLFs fond for musikkformidling ber Årsmøtet om å gi sin tilslutning til at
styret arbeider videre med planene om ett felles styre for stiftelsen og Oslo Musikklærerforening.
Sak 16OMLFs handlingsplan for 2014.
Vedtak: Handlingsplanen for 2014 ble vedtatt.
Sak 17Valg OMLF.
Valgkomiteen har bestått av:
Leder Geir Bråten, Birgit Eika, Ann-Mari Koppang, Esther-Marie Bastrup og Cristina Braadlie Solem.
Styret i OMLF: Leder:
Rune Knoff
Ikke på valg
Nestleder:
Birgitte Elfving
Gjenvalg
Styremedlemmer:Désirée Paulsen Bakke
Gjenvalg (1 år)
Anne Eline Riisnæs
Ikke på valg
Andrijana Vuckovic
Ny
Varamedlemmer:
Karen Ingrid Steller Greve
Ikke på valg
Ole Anton Thomassen
Ny
Kurskomité:
Astrid Haavardsholm Ikke på valg
Cristina Braadlie Solem
Gjenvalg
Siegmund Watty
Ikke på valg
Kristin Theisen
Gjenvalg
Turid Jørgensen
Ny
Vertskapskomité:Ragnhild Frorud
Ikke på valg
Ole Anton Thomassen
Ikke på valg
Siegmund Watty
Gjenvalg
Ingrid Haugsand Boysen
Ikke på valg
Åslaug Berre
Gjenvalg
Einar Rusten
Gjenvalg
Geir Bråten
Ikke på valg
Konsert- og uttakingskomité:Einar Rusten
Ikke på valg
Elisabeth Tandberg
Ikke på valg
Åse Mathiesen Palm
Gjenvalg
Lennart Wolfgramm
Ikke på valg
Margaret Horne
Gjenvalg
Cecilie Barratt-Due
Ny
Tove Træsdal
Ny
Birgit Eika
Ny
Valgkomité:
Geir Bråten
Gjenvalg
Cristina Braadlie Solem
Gjenvalg
Esther-Marie Bastrup
Gjenvalg
Birgit Eika
Ikke på valg
Ann-Mari Koppang
Ikke på valg
Redaksjonskomité:Rune Knoff, styreleder (ansvarlig redaktør)
Tone Roald, daglig leder/sekretær (redaktør/layout)
Harald Glattre
Gjenvalg
Anne Bråten
Ikke på valg
Ingvild Farestveit Hov
Ikke på valg
Karen Ingrid Steller Greve
Ny
Stiftelsen Josefines gate 15 – OMLFs Fond for musikkformidling:
Leder:Rigmor Vatn
Ikke på valg
Varamedlem:Anne Bråten
Ikke på valg
Styremedlem:Astrid Haavardsholm
Gjenvalg
Varamedlem:Lars Haugbro
Gjenvalg
Fra Oslo Musikk- og Kulturskole: Inger Marie Larsen
Varamedlem OMK:Lene Moløkken
Oslo, 24.04.14
Einar Rusten / referent
Otto Graf / referent
Musikkpedagogen 4/2014 39
Her settes adresse inn...
N
SETT INN returfelt!!!!!
O
T
D
E
S
é
E
M
R
B
E
!
R
Fredag 5. kl. 19
Fredag 19.
Julefest i MPOslo Josefines gate 15*
Siste dag med undervisning i Josefines gate før jul.
GOD JUL!
J
A
N
U
A
R
Mandag 5. Huset i Josefines gate åpner for undervisning
GODT, NYTT ÅR!
F
E
B
R
U
A
Lørdag 14. kl. 10
Masterclass med Eduard Kunz. Se side 7
M
A
R
R
S
Søndag 8. kl. 11
Juniorklasse med Reidun Askeland. Se side 6
A
Torsdag 16. kl. 20
Torsdag 23. kl. 19.30
P
R
I
L
”Liederabend” i Josefines gate 15.
ÅRSMØTE I MUSIKKPEDAGOGENE OSLO
* Påmelding (og betalingsfrist) til Tone senest torsdag 27.11. kl 12!
Kr. 375 pr. person betales senest til konto nummer: 7874 06 08001.
Oppgi navn og merk innbetalingen ”Julefest”. Du må gi beskjed til Tone - og det er
bindende når du sier fra at du kommer. (Kun betaling gjelder ikke som påmelding.)
OBS!
40
Frist for innsendelse av BIDRAG til neste blad:
senest ONSdag MORGEN 4. februar 2015!
Musikkpedagogen 4/2014