Transcript Internt notat - VRI Vestfold

Notat
Emne:
BEREGNING AV TIMESATSER I VRI
Fra:
Vår referanse:
Dato:
VRI-sekretariatet (hgg)
Notatet inngår som del av VRI-håndboken
8.6.2010, rev. 5.9.2012, 18.9.12, 24.01.13, 25.06.13
Følgende regler gjelder for beregning av timesatser i VRI. Reglene gjelder som
hovedregel både de regionale VRI-satsingene og bedriftsprosjekter/forprosjekter
delfinansiert gjennom disse. Notatet bygger på Forskningsrådets retningslinjer for
personal- og indirekte kostnader som finnes her:
http://www.forskningsradet.no/no/Personalkostnader_og_stipendsatser/1183468209187
1 Bedrifter
Følgende retningslinjer gjelder for alle bedrifter som er involvert i VRI, uansett om det
er som delprosjektledere, gjennom delprosjekter, i forprosjekter eller annet. Alle
involverte bedrifter skal følge disse retningslinjene.
a) Egeninnsats i bedrifter: Bedriftenes timebruk i forbindelse med VRIprosjektene kan regnes som egeninnsats i prosjektet dersom denne kan
dokumenteres. VRI-regionen må ved forespørsel kunne dokumentere med
navn hvem som har deltatt i de ulike aktivitetene som rapporteres inn.
b) Registrerte timer definerer grunnlaget for kompensasjon av personalkostnader
og indirekte kostnader. Med personalkostnader forstås direkte kostnader
knyttet til den enkelte medarbeider: Lønn (nominell årslønn), sosiale
kostnader, pensjonskostnader. Kostnader knyttet til ferie, fravær,
videreutdannelse etc. anses inkludert i dette, og kompenseres ikke separat.
Med indirekte kostnader forstås kostnader som er knyttet til nødvendig
infrastruktur for å gjennomføre FoU-aktivitetene, så som husleie,
telekommunikasjon/IT, drift av laboratorier eller lignende, administrative
støttefunksjoner (som sekretærbistand og regnskapsføring), ledelse av FoUpersonale, etc.
c) For personalkostnader og indirekte kostnader godkjennes kostnader beregnet
gjennom timesatser i henhold til følgende regler:
o En medarbeider kan maksimalt belaste prosjektet med 1850 timer per år.
o Timesatsen beregnes med utgangspunkt i nominell årslønn, med en
maksimalsats på 1,2 ‰.
o Timesatsen kan likevel ikke overstige kr 1100,-.
o Det kan benyttes gjennomsnittsatser for grupper av medarbeidere.
o Maksimalsatsen på 1,2 ‰ og inntil 1100,- per time inkluderer dekning av
indirekte kostnader (overhead).
Det kan benyttes en - eller flere - ”gjennomsnittssatser” for timekostnadene i et prosjekt,
se punkt 3.
c:\users\iha\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\wlx0mzgr\20120918retningslinjertimesatserrev rev 250613 hgg.doc
Unntak fra disse retningslinjene kan i spesielle tilfeller godkjennes. Dette krever skriftlig
henvendelse til Forskningsrådet med nøyaktig dokumentasjon av beregningsgrunnlaget
for en eventuell høyere timesats.
2 FoU-personell og offentlige ansatte
For 2012 har Forskningsrådet innført nye regler for hvilke timesatser man skal benytte i
prosjekter finansiert eller delfinansiert av Forskningsrådet (herunder VRI). Ordningen
gjelder fom. 1.1.2012. Den gjelder altså ikke regionale satsinger i VRI 2 (se under), men
gjelder bedriftsprosjekter/forprosjekter delfinansiert gjennom VRI.
Hovedendringen er at timesatsene skal reflektere/dekke det enkelte institutts reelle
kostnader. Det er instituttet selv som beregner og sender inn hvilke timesatser og hvilke
«timesatsgrupper» man ønsker å benytte. Timesatsene benyttes i både budsjettering og
reell timeføring på prosjekter som helt eller delvis finansieres av Forskningsrådet. Disse
satsene erstatter «1,6 ‰ -regelen» og gjelder FoU-personell. Med FoU-personell menes
prosjektleder, vitenskapelig og teknisk personell. Dette betyr i praksis at de ulike
forskerne i prosjektene kan operere med ulike timesatser.
Mer informasjon om dette finnes her:
http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Nye_prinsipper_for_timesatser_i_instituttsekt
oren/1253967095052?lang=no
Og skjema for innmelding av timesatser finnes her:
http://www.forskningsradet.no/no/Personalkostnader_og_stipendsatser/1183468209187
Arbeid av forskere og delprosjektledere fra UoH-sektoren skal kunne kostnadsføres på
samme måte som for forskningsinstituttene. Begrunnelsen for dette er at organiseringen
av VRI-prosjektene er ulike. I noen regioner er det fylkeskommunene som både er
prosjektansvarlige og har prosjektledelsen, mens de i andre regioner bare har
prosjektansvaret og setter prosjektledelsen ut til enten høgskoler/universiteter eller
forskningsstiftelser. Det ville virke konkurransevridende mellom høgskoler/universiteter
og forskningsstiftelsene dersom høgskolene skulle pålegges å ta lavere timesatser enn
forskningsstiftelsene for denne type tjenester.
Det presiseres at det er reelle kostnader og reell nominell årslønn som skal legges til
grunn.
Satsene er å regne som maksimalsatser, og det vil ofte være rimelig å forvente lavere
timepriser enn dette. VRI er et prosjekt som ut fra forutsetningene også skal være til
nytte for utviklingen av høgskoler, universitet og forskningsstiftelser, og det vil være
rimelig å forvente at disse anvender moderate timepriser. Når høgskoler yter innsats som
ikke skjer i konkurranse med forskningsinstitutter (stiftelser), bør det vurderes om
rundsumsatsene som tilsvarer postdoktorstipend, skal anvendes.
For prosjekter som har fått finansiering før 1.1.12, dvs alle de regionale VRI 2satsingene gjelder som tidligere:
Timesatsen kan være inntil 1,6 promille av nominell årslønn for FoU-personalet som
deltar i prosjektet. Med FoU-personell menes prosjektleder, vitenskapelig og teknisk
personell. Maksimalsatsen på 1,6 promille inkluderer dekning av indirekte kostnader
(overhead).
Arbeid av forskere og delprosjektledere fra UoH-sektoren skal kunne kostnadsføres på
samme måte som for forskningsinstituttene. Her gjelder altså maksimalsatsen 1,6
promille av nominell årslønn.
c:\users\iha\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\wlx0mzgr\20120918retningslinjertimesatserrev rev 250613 hgg.doc
Begrunnelsen for siste avsnitt er at organiseringen av VRI-prosjektene er ulike. I noen
regioner er det fylkeskommunene som både er prosjektansvarlige og har
prosjektledelsen, mens de i andre regioner bare har prosjektansvaret og setter
prosjektledelsen ut til enten høgskoler/universiteter eller forskningsstiftelser. Det ville
virke konkurransevridende mellom høgskoler/universiteter og forskningsstiftelsene
dersom høgskolene skulle pålegges å ta lavere timesatser enn forskningsstiftelsene for
denne type tjenester.
3 Grupper av bedrifter/forskere/offentlige ansatte
Det kan benyttes en - eller flere - ”gjennomsnittssatser” for timekostnadene i et prosjekt.
Kontraktspartner vil da være ansvarlig for at de benyttede satser er slik at de samlede
timekostnadene ikke overstiger 1,2 promille av relevante (veiet gjennomsnitt) årslønner.
Et forslag til timesatser kan da være:
Årslønn over 800 000,- : timesats kr.1000,Årslønn mellom 700 000,- og 800 000,-: timesats 900,Årslønn mellom 600 000,- og 700 000,-: timesats 800,osv
Det kan opereres med bare én timesats i et prosjekt, men denne må da være så lav at den
ikke overstiger 1,2 promille av nominell årslønn for noen av deltagerne i prosjektet. Den
praktiske tilnærmingen i et nettverksprosjekt med mange partnere bør være slik at
partnerne enkelt kan fortelle hvilken sats som skal brukes.
4 Innkjøp av tjenester fra private og halvoffentlige institusjoner
Når prosjektet kjøper tjenester1 fra private eller halvoffentlige firma/virksomheter dekkes
reelle kostnader etter leverandørens normale timesatser. Det vil være opp til
styringsgruppen ut fra hensyn til en nøktern gjennomføring av VRI-prosjektet å vurdere
hvilke timepriser som kan godtas.
Ved ordinære innkjøp av tjenester må VRI på linje med andre kunder godta bedriftenes
normale timesatser. Reglene for offentlig anbud og innkjøp må følges i disse tilfellene.
Når private bedrifter inngår i VRI som ”begunstigede”, det vil si mottakere av støtte til
forprosjekter, eller de nyter godt av andre virkemidler i VRI gjennom deltakelse på
møter og i nettverk og delprosjekt som i utgangspunktet skal være til nytte for den/de
deltakende virksomhet(er), gjelder imidlertid maksimalgrensen for timesats for bedrifter
som deltar i prosjekter i Forskningsrådet. Det betyr at i slike tilfelle vil maksimalsatsen
på 1,2 o/oo av nominell årslønn (eller maks kr 1100/time) gjelde.
5 Godgjørelse av ulønnet arbeids som egeninnsats
Det er mulig for mikroselskaper og små selskaper å anvende ulønnet arbeid som
egeninnsats i prosjekter.
For å undersøke om selskapet faller innenfor definisjonen av mikroselskap eller lite
selskap kan følgende verktøy brukes: http://flt.uwe.be/
1
Eksempler på slike situasjoner er når det kjøpes inn bistand til prosessledelse i samband med møter
eller prosesser, spesielle utredninger eller analyser, ledelse av prosjekt eller liknende.
c:\users\iha\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\wlx0mzgr\20120918retningslinjertimesatserrev rev 250613 hgg.doc
Timeprisen beregnes som 1,2 ‰ av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Lønnstatistikk finnes hos SSB her: http://www.ssb.no/emner/06/05/lonnansatt/tab2012-03-28-03.html. Per 1.kvartal 2012 vil timeprisen være kr 540,Man må føre oversikt over dato, oppgave, timebruk og navn på den som har utført
arbeidet. Oversikten signeres. I prosjekter med mer enn én person, må oversikten
signeres både av den som utfører arbeidet og personen som er ansvarlig for prosjektet.
Timelister skal revisorbekreftes.
6 Definisjon av nominell årslønn
Med "nominell årslønn" forstås avtalt årslønn ved utgangen av aktuelt kalenderår, ekskl.
arbeidsgiveravgift og sosiale utgifter. Nominell årslønn inneholder ikke variable
lønnsytelser som overtid etc.
7 Internasjonal deltakelse i VRI bedriftsprosjekter og mobilitetsprosjekter
VRI bedriftsprosjekter er en støtteordning for å mobilisere til FoU-basert verdiskaping i
norsk næringsliv. Kostnader for norske bedriftsdeltagere knyttet til det internasjonale
samarbeidet i et prosjekt, kan inngå i prosjektets kostnadsbudsjett som definerer grunnlaget
for offentlig støtte. Dette kan for eksempel være kostnader i tilknytning til møter med
internasjonale samarbeidspartnere, FoU-oppdrag som gjennomføres av utenlandske FoUmiljøer, kostnader ved leveranser fra utenlandske partnere.
Dersom bedrifter i utlandet inngår som samarbeidspartnere i prosjektet, og deltar i
prosjektsamarbeidet med egenfinansiert innsats, kan dette ikke anses som en faktisk kostnad
for de norske bedriftsdeltagerne. Slik innsats anses å være begrunnet ut fra egeninteresse hos
partnere i utlandet, og kan dermed ikke utløse finansiering fra en støtteordning for
næringslivet i Norge. Derfor vil slike kostnader (som Forskningsrådet heller ikke vil ha noen
formell eller praktisk mulighet til å kontrollere) ikke inngå i beregningsgrunnlaget for
Forskningsrådets støtteandel.
«Utenlandske samarbeidspartnere» betyr samarbeidspartnere som er basert utenfor Norge.
Samarbeidspartnere med utenlandske eiere, og/eller med hovedkontor i utlandet, blir
behandlet på lik linje med andre norske foretak, dersom deres medvirkning i prosjektet er
knyttet til virksomhet etablert i Norge.
c:\users\iha\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\wlx0mzgr\20120918retningslinjertimesatserrev rev 250613 hgg.doc