Transcript Nummer 1 - Røyken kirkelige fellesråd

NR 1 · 2012
Menighetsblad for
Røyken
Åros
Slemmestad
og Nærsnes menighet
Kunstner Randi Bjerkås Lyngra
Påskeandakt
Fortellingen om himmelen
Alle har vi en grunnfortelling,
som begrunner vår identitet. En
livshistorie som forteller hvem vi er.
han ble begravet, at han sto opp den
tredje dag etter skriftene, og viste
seg for disiplene. Den fortellingen
gjentar vi hver eneste søndag. Når så
den historien blir satt sammen med
Den handler om de grunnleggende
utfrielsen fra Egypt, får den siste en
tingene i livet; hvor jeg kommer fra,
ny mening. Den blir vår fortelling, om
hvorfor nettopp jeg ble til da, hvordan
hvordan Gud gjennom Kristus frelste
foreldrene kom sammen, fødselen,
oss fra slaveriet
gjerne detaljer
under synden og
rundt den;
døden. Men de
spesielle særtrekk
to kan også settes
som ble tidlig
sammen med/
lagt merke til
ved siden av min
kanskje. Han
fortelling. Det
hadde en god
skjer i dåpen. Da
sangstemme, hun
blir den en del
flink til å snekre
av min og min
eller opptatt av
fortelling en del
insekter. Ofte blir
av den kristne
slike fortellinger
fortelling Som
gjenfortalt
Svein Ellingsen
hjemme, de
skriver: ”Selv om
bekrefter og
vi kjenner oss
kanskje forsterker
svake i verden,
hvem jeg er.
bærer vi med oss
et grunnfestet
Våre fortellinger
håp: Livet
er også podet
oppstandelse
inn i større
Den oppstandne Kristus trekker Adam og Eva opp av gravene, for å ta dem med til paradiset.
påskedags
grunnfortellinger
Freske fra 1100-tallet, Chora-museet i Istanbul. Foto: Jørund Midttun
morgen. Underet
av samme type,
skjedde på ny i
slik at den større
vår dåp!
fortellingen blir
slavekårene i Egypt, da Herren reddet
en del av min fortelling. Familiens
Vår livsfortelling er ikke ferdigskrevet,
israelsfolket og lot Moses føre dem
fortelling, den større slektens. Hvordan
men vi vet hvordan det går til slutt.
man kom til å bo her, spesielle sider ved gjennom havet. Hvert år gjentar jødene
denne i påskemåltidet, og gjør den til en Heller ikke den kristne fortellingen er
slekten, hva man drev med. Og enda
ferdig, men der er det også sagt hvordan
del av sin egen fortelling, når de yngste
lenger ut, landet, nasjonen. Hvert år
det går til slutt. Hele skaperverket skal
spør om bakgrunnen for skikkene.
feirer vi
bli frigjort, og Gudsrikets krefter skal
17. mai, grunnfortellingen om hvorfor
endelig seire. Det er samtidig slutten
Den kristne grunnfortellingen handler
vi lever i et fritt demokratisk land.
på min fortelling. Se i oppstandelsens
om Jesus, selvsagt. Og sentrum i den
lys skal vi leve, se i oppstandelsens tegn
er at han, som Paulus skriver ”døde på
skal vi dø.
korset for våre synder, etter skriftene, at
2 Menighetsblad 1 2012
Vår kristne tro er også båret av en
grunnfortelling. Påskefeiringen er
sentrum i denne fortellingen. Og i den
kristne fortellingen blir ofte to deler
satt sammen, ved siden av hverandre,
slik at den gamle får en ny mening.
Den gamle påskefortellingen er den
jødiske grunnfortellingen, utferden fra
Kulturkirke på Spikkestad
Arbeidet med ny kirke på Spikkestad
går stadig fremover i et forrykende
tempo. Planene er i ferd med å ta form,
og om kort tid skal de arkitektene som
er plukket ut, konkurrere om å tegne
det beste utkastet. Parallelt med dette
går oppbyggingen av menighetslivet på
Spikkestad.
Ny og gammel tomt
I tett samarbeid med Røyken kommune
arbeides det nå for at kirken skal innpasses i planene for det nye Spikkestad
torg, som nå er godt i gang. Torget blir
sentrum i det som etter hvert blir et
ganske stort tettsted, og visjonen er at
kirken skal bli like sentral i bevisstheten
til folk, som den vil bli geografisk.
Vestbygda skole er dermed mindre
aktuell som kirketomt. Bygningene der
har vist seg å være i dårligere stand enn
man først trodde. De vil nå bli revet, og
tomten planlegges solgt til boligformål.
Inntekten av dette vil langt på vei kunne
bidra til ny kirke, men fortsatt må nok
menigheten også satse på å samle inn
penger fra private bidragsytere.
Kulturkirke?
Arbeidstittelen på kirken har hittil vært
Spikkestad kulturkirke. Forbildet for det
har vært flere andre nyere kirker, særlig
Geilo kulturkirke. Byggekomiteen har
nå satt i gang en utredning om hva som
ligger i navnet ”kulturkirke”, og om vi
skal fortsette å holde på dette navnet.
Hva betyr det at vi kaller vår nye kirke
en kulturkirke? Kanskje et annet navn
på kirken kan være like tydelig for det
vi ønsker å signalisere for kirken? Her
blir det en prosess utover våren,
byggekomiteen tar med takk imot alle
innspill om hva du mener bør inn i en
kulturkirke, og om du ønsker et annet
navn på kirken. Innspill kan sendes til
kirkekontoret.
Menighetsutvalget på Spikkestad
Etter hvert som kirkeplanene er blitt
mer konkrete, har arbeidet også kommet
godt i gang med å bygge opp menigheten på Spikkestad. I forrige nummer
presenterte vi den nye kirkeforeningen,
og arbeidet på Vårsol. Men menighetsrådet har også nedsatt et menighetsutvalg for Spikkestad. Utvalget er
underlagt Røyken menighetsråd og
skal ”styrke og nære det kristelige liv
på Spikkestad, med særlig henblikk
på oppbygning av et kirke- og kultur-
Den som ønsker å støtte bladet økonomisk, kan sende sine
bidrag merket KirkeTorget til konto:
7177.05.43791
senter”. Utvalget, består av Ellen og
Sigmund Hole, Harald Kjos, Anne Kjus,
Agathe Matre, Merete Rasmussen og
Ragnar Elverhøi.
Spikkestad menighetsutvalg har blant
annet satt i gang med å kartlegge eksisterende kirkelig arbeid på Spikkestad og
gjennom dette sett på hvilke muligheter
det er for nytt og menighetsbyggende
arbeid. I 2011 var det program på kirketomten både på Spikkestad-dagen
4. juni og med St. hansfeiring.
Babysang har det allerede vært en stund
på Vårsol, og i høst ble det også startet
et nytt tilbud for barn ”Kaos og sang”,
hver onsdag. Med tanke på tradisjoner
ble det dessuten arrangert juletrefest på
Vårsol 4. januar 2012 i god gammel stil.
Juletregang, musikk, lek og underholdning for barna, julefortelling og
utlodning. Med 20 barn og 15 voksne
ble det en suksess og er kommet for å bli.
Også i år planlegges det deltakelse på
Spikkestad-dagene, med en musikal,
og St. hansfeiring som i fjor. Og fra
høsten 2012 planlegges det å starte opp
formiddagstreff på Vårsol en tirsdag i
måneden, men uten å konkurrere med
lignende arrangement på Røyken
menighetshus.
Jørund Midttun
Ansvarlig redaktør: Jørund Midttun.
E-post: [email protected]
Tlf: 31 29 28 01
Redaksjon:
Synnøve Brevik, Sigmund Hole og Kristian Steffensen
Menighetsblad 1 2012 3
Påsken i Røyken
Skjærtorsdag
Markeringen av Jesu lidelse og
På formiddagen blir det nattverdgudstjeneste på Bråset.
død og oppstandelse skal feires
på tradisjonelt vis. Etter modell
fra i fjor vil gudstjenestene også
Kirken vil også delta i ”Skjæltorsdag” på
Slemmestad. For tidspunkt, følg med på
kirkens hjemmeside, samt i avisene.
i år for det meste være samlet i
Røyken kirke. Slik får man en
større opplevelse av påskens drama.
Om kvelden blir det kveldsmat på
menighetshuset, og skjærtorsdagsmesse
i Røyken kirke kl. 19, med forvasking
og avdekking av alteret.
Programmet for de ulike dagene:
Palmesøndag
Familiegudstjeneste i Røyken kirke
kl. 11. Før gudstjenesten blir det også
i år palmeprosesjon fra prestegården.
Eselet ser ut til kanskje å svikte oss i år,
men er vi riktig heldige så dukker det
opp.
Langfredag
Langfredag blir det pasjonsgudstjenste
i Røyken kirke kl. 19, med lesningen
av Jesu lidelseshistorie, og hylling av
korset.
Påskenatt og –dag
Selve påskefeiringen innledes med den
store påskenattsmessen i Røyken kirke
kl. 23. Dette er selve hovedgudstjenesten
for hele kirkeåret. Etter gudstjenesten
feirer vi oppstandelsen med kransekake
og noe sprudlende i glasset! Deretter er
det høytidsgudstjeneste i alle tre hovedkirkene kl. 11 påskedag.
Andre påskedag
Påskehelgen avsluttes med Barnas
påskedag i Nærsnes kirke kl. 17.
VELKOMMEN TIL
PÅSKEFEIRING I RØYKEN!
Røyken menighet:
Quo Vadis (Hvor går du)?
24. januar hadde Røyken menighet
et åpent møte hvor spørsmålet
var, hvilken profil ønsker vi på vår
menighet, og hvilke oppgaver vil vi
prioritere? Hovedtyngden ble lagt
på utviklingen av gudstjenestelivet,
men også andre tema ble berørt.
Tematikken ble livlig diskutert blant
de fremmøtte
Fornyet gudstjeneste
Menigheten skal dette året fornye den
lokale gudstjenesten (se annen sak) og
det var ulike meninger om hvordan
dette skulle skje: Engasjementet rundt
gudstjenesten var stort, og de fleste var
enige om at den er sentral i menigheten,
og at det er viktig med gode og levende
4 Menighetsblad 1 2012
gudstjenester. Mange var fornøyd med
den gudstjenesten vi har, og la vekt på at
det var viktig med gjenkjennelse. Andre
mente vi burde ha noe større variasjon i
uttrykket, med flere moderne lovsanger,
dessuten at det var viktig at alle som var
til stede var mest mulig deltakende, for
eksempel med større mulighet for lystenning, å skrive bønnelapper, og vekt
på stemningen i kirkerommet. Særlig
ble dette vektlagt for komme ungdom i
møte.
Korsang og fellesskap
Det var mange som ønsket å få til mer
sang og musikk, både i og utenfor gudstjenesten. De tidligere forsøkene med
prosjektkor var populært, og noe som
kan gjentas, men også et familiekor/-
kirkekor som kan være med under
gudstjenesten og fungere som fellesskap.
Flere var også opptatt av fornye og forsterke tradisjonen med tirsdagsmiddag
på menighetshuset.
Til hjelp i samfunnet
Det kom også opp forslag om å
konsentrere seg med om diakonale
oppgaver i menigheten. Å gjøre en
innsats i lokalsamfunnet gir et godt
vitnesbyrd, og er en åpning for å
forsterke fellesskapet.
Resultatene fra møtet ble sendt videre til
menighetsrådet og gudstjenesteutvalget,
som arbeider videre med det.
Jørund Midttun
Margit Forwald - 90 år
Et vel anvendt liv, et godt liv.
hun gleder seg i dag over en stor familie;
4 barn, 7 barnebarn og 5 oldebarn.
Margits tid som aktivt kirkemedlem
spenner over en periode på over 60 år, i
Røyken prestegjeld/sokn med prestene
Kvarstein, Sletten, Enger, Helmersmo,
Årflot, Brunstad og Hylland.
Foto: Marion Andersen
Margit Forwald, Røyken er født i
Lyngdal, på Bærøy, en liten øy helt
ut i havet med Lindesnes mot øst og
Farsund mot vest. Naturen er vill og
vakker.
Margit vokste opp på et småbruk.
Faren var fisker, småbruker og ordfører.
Margits datter, Grethe forteller at i
hennes barndom reiste de hvert år i
skoleferien for å hjelpe til på småbruket
– for barna et eldorado – men for
moren nok ingen ferie. Huset er
fortsatt i familien, og Margit har i alle
år vært der på sommerferie. Hun har
stekt utallige panner med makrell på
sørlandsvis og har vært en samlende
person for store og små.
For å få skolegang etter folkeskolen
måtte Margit dra tidlig hjemmefra.
Hun gikk på middelskole i Kristiansand.
I 1947 kom hun til Røyken. ”Det var en
stor overgang, ” sier Margit. ”Men det
hjalp at jeg sammen med ektemannen
Frithjof Forwald og vårt første barn
kunne etablere oss i eget hus.”
Margit har vært enke i mange år, men
Margits lange fartstid som søndagsskolelærer er imponerende. Flanellografen
og kortene med epler og stjerner er
både gode barndomsminner og verdifull bagasje for de mange som hadde
henne som søndagsskolelærer. Det
har varmet hennes hjerte at så mange
av dem som voksne kom innom for å
takke for årene med søndagsskole.
Og i prestegården var barneforeningen,
med peddigarbeider og brodering,
kakao med snerk og mye sang.
Fra 1965 til 1975 arbeidet Margit på
Leirvoll og Granlund psykiatriske
sykehjem.
Margit forteller engasjert om sin tid
som arbeidsterapeut i den psykiatriske
helsetjenesten. Hun reagerte på at
pasientene levde så passivt. Hun mente
at de måtte behandles som de verdige
menneskene de var. Margits måte var
å snakke med dem og være medmenneske. Margit var svært glad i
arbeidet sitt på Leirvoll og Granlund,
og hun har mye å fortelle om den tids
syn på psykiatriske lidelser. For henne
var det svært viktig stadig å minne
pasientene på at det ikke er en skam å
være psykisk syk.
Etter at hun var fylt femti år utdannet
Margit seg til blomsterdekoratør.
Hun holdt mange blomsterkurs og laget
dekorasjoner til forskjellige anledninger.
Ved minnesamvær i menighetshuset
hadde hun i mange år også ansvaret
for borddekking, blomsteroppsatser og
servering. Og hun tok i mot sørgende i
sitt hjem og brukte tid til samtale.
Etter at hun ble uføretrygdet, rettet
Margit sitt engasjement og sin arbeidskraft mot nye sider ved livet i Røyken
menighet. På midten av 60-tallet foregikk stort sett foreningslivet i hjemmene.
Det fantes ikke noe menighetshus.
Margits datter kan fortelle om uendelig
mange møter i barndomshjemmet,
med mange mennesker og mye mat.
Gjennom mange år foregikk et utrettelig
arbeid i det små for å skaffe midler til
menighetshus.
Sammen med kvinner fra ulike lag og
foreninger i Røyken-bygda la Margits
forening, Kirkeringen ned en stor
innsats gjennom årlige basarer. Og da
menighetshuset var blitt en realitet, var
Margit med både i husstyret og som
utleiekontakt for bruken av huset.
”Kirken og menighetshuset var som
mors andre hjem,” sier datteren.
I løpet av 1970/80-tallet, og fram mot
1993 var Margit i flere perioder medlem
av Røyken menighetsråd. Og hun engasjerte seg i Røyken eldreråd som leder
over flere år.
Røykens ordfører overrakte på vegne av
kommunen en hederspris, den såkalte
ILDSJELEN TIL MARGIT PÅ 85-ÅRS
DAGEN FOR HENNES INNSATS
GJENNOM 60 ÅR.
Ved sin 90-års dag 10. mars ser Margit
tilbake med stor takknemlighet på et
rikt liv i tjeneste for kirke og samfunn.
Synnøve Brevik
Menighetsblad 1 2012 5
Menighetsrådene i både i Røyken og
Slemmestad – Nærsnes har oppnevnt
gudstjenesteutvalg for å ta seg av
planlegging og gjennomføring av
gudstjenester etter den nye ordningen.
I Åros står menighetsrådet selv for
utprøving. Etter vel ½ år med
utprøving, legges forslaget fram på
et menighetsmøte, før godkjenning
av menighetsrådet. Videre har
menighetsrådet formelt ansvar for
å få en anbefaling av prosten, før
forslaget om ny gudstjenesteordning
lokalt går videre til biskopen for en
endelig godkjenning. Første søndag
i advent 2012 skal den nye ordningen
være endelig ferdig for bruk.
Foto: Marion Andersen
Menighetene i Røyken er i gang
med fornyelse av gudstjenesten
gudstjenesteutvalget
Slemmestad og Nærsnes
er i gang med nå framover og mot tidlig høst.
Gudstjenestens
ulike ledd
Gudstjenesteutvalget er
oppfordret til å ta opp
Gudstjenesteutvalget i Slemmestad og Nærsnes. Fra venstre: Cecilie
gudstjenestens ulike
Tunem, Rolf Erik Hanisch, Annette Nordmo, Kjellaug Andersen.
ledd og reflektere over
Henning Heitmann var ikke tilstede da bildet ble tatt.
hva de betyr og hvordan
menigheten liker salmene og melodiene de presenteres. Et eksempel er hvor lang
gjennom god og engasjert sang. I dag
en preken skal være. Normalt er det
er det generelt mindre allsang, og i det
vanskelig å holde konsentrasjonen oppe
perspektivet blir god salmesang viktige
etter 12-15 minutter.
bidrag fra kirken. I alle fall er stabile
Denne første tilbakemeldingen fra
forsangergrupper viktige støttespillere
Slemmestad og Nærsnes inneholdt
for kantor.
videre tanker om plasseringen i gudstjenesten av Kunngjøringer,
av det positive med direkte
Respons på en
meldinger om når menigheten
gudstjeneste
skal stå eller sitte. Å stå under
KirkeTorget var til stede
Gudstjenesten er en aktiv feiring,
inngangs- og utgangssalmen
på gudstjenesten i
en formidling av Jesu kjærlighet.
(Kantor Annette Nordmo)
kjennes naturlig. Det kom
Slemmestad kirke
fram ulike syn om nattverd
søndag 11. mars for å
ved hver gudstjeneste. Det er
få et innblikk i arbeidet
ønskelig med større fleksibilitet
med ny gudstjenestenår det gjelder lengden på gudstjenesten.
ordning. Etter gudstjenesten var menig- Musikken og salmesangen
At lekfolk får være med å påvirke, bidra
heten invitert til å gi en første respons
I tilknytning til arbeidet med fornyelse
til å sette et lokalt preg på gudstjenestepå det en hadde opplevd.
av gudstjenesten er en rekke komponister
Til denne første presentasjonen hadde
oppfordret til å lage ny liturgisk musikk. livet, er godt mottatt. Forhåpentligvis
kan det også virke rekrutterende.
gudstjenesteutvalget fått Musikk i
Det fins derfor en stor samling av ny
Kantoren i Slemmestad og Nærsnes er
Slemmestad (MIS) til å bidra spesielt
musikk av mange ulike sjangre:
med innlæring av nytt materiale og å
høykirkelig, klassisk, gospel, mer barne- ydmyk når det gjelder forventningene
til hvordan fornyelse av gudstjenesten
være forsangere.
vennlig sang og musikk. Og ikke minst
blir mottatt. Resultatet er ikke gitt. ”Vi
Kantor Annette sier at det vanlige er
har kirken fra før et stort repertoar
går inn i en ukjent prosess,” sier Annette.
forsangergrupper uten profesjonelle
av salmer. Det er nemlig også viktig å
”Men vi vet at vi får økt bevissthet,
sangere og at det er godt nok. Men det
bruke velbrukte og kjente salmer og
større våkenhet om hva en gudstjeneste
var merkbart at de som satt i kirkemelodier. En velger ikke nytt bare fordi
er.”
benkene denne søndagen satte pris på
det er nytt. Men for å finne ut av om
det ekstra løftet som sangen og musikken
nytt materiale fungerer, må en prøve det
Synnøve Brevik
gav. En kantor merker godt at
ut, lære det og bruke det. Det er dette
”
6 Menighetsblad 1 2012
Fra Barnefestivalen 2012
Lørdag 18. til søndag 19. februar gikk årets barnefestival og karneval av stabelen i Sekkefabrikken på Slemmestad.
Lørdagen var det et yrende liv av barn som så på åpningsshowet, deltok på ulike verksteder og aktiviteter. Søndagen
var det karnevalsgudstjeneste med barnekor, og begge dagene fremførte Kjempeshow sin forestilling ”This time for
Africa”, skrevet og instruert av Anne Jeanette Heitmann.
Foto: Marion Andersen
Menighetsblad 1 2012 7
Re:Act
Nærsnes demokrati- og diakonistudie for ungdom
Re:Act startet opp våren 2011
på initiativ fra ungdommer på
Nærsnes. De ønsket en gruppe
der de kunne møtes, snakke om
et tema, bibeltekst, en film eller
en problemstilling som de var
opptatt av. En voksenleder, Ragnar
Sagdahl, sa seg villig til å lede
gruppen. Han fikk litt assistanse
fra menighetspedagog Ellen Sæle
Hansen i forhold til administrasjon
og praktisk tilrettelegging.
Høsten 2011 ble ungdommene utfordret
til å delta i et prosjekt for å samle inn
penger til en Non Govermental
Organization (NGO) www.mysisters.no,
i Etiopia. Initiativtakeren for My sisters
Marit Bakke som bor i Norge, og jobber
deler av året i Etiopia, ble kontaktet.
Hun vil være med å legge til rette for at
vi kan ha en utveksling med en
ungdomsgruppe lokalt i Etiopia som vi
kan ta kontakt med nå, og som vi kan
holde kontakt med videre.
Det er 9 ungdommer fra, Nærsnes,
Slemmestad og Røyken i alderen 13-17
år som er med i årets prosjekt. De skal,
sammen med 4 voksenledere, reise til
Addis Abeba, Etiopia i påskeferien 2012.
Målet med prosjektet er todelt. For det
første skal de samle inn penger til My
Sister, Etiopia. For det andre skal de selv
få reise på en studie- og utvekslingstur
til Etiopia. Kulturutveksling, bl.a.
gjennom møte med ungdommer i My
sisters´ prosjekt.
Øverst:
Ansiktsmaling var veldig populært på årets festival.
Nederst:
Fra kjempeshows musikal: This time for Africa.
8 Menighetsblad 1 2012
My Sisters formidler økonomisk hjelp
til selvhjelp (fadderordning), førstehjelp
og rådgivning blant annet for HIV/
AIDS pasienter, fri medisinsk hjelp,
yrkesopplæring, daghjemsplasser slik
at mødrene kan arbeide, opphold i fosterhjem, støtteundervisning, bibliotek,
ungdomsklubb osv. Målet er at alle fattige kvinner i området skal kunne få
hjelp hos My sisters til å klare seg selv.
Se www.mysisters.no
Dugnadsånden er stor, og Re:Act og
deres familier har siden oktober jobbet for å få penger til prosjektet. Re:Act
samarbeider tett med prosjektet Kjempeshow. Sammen bidrog de til å samle
inn 14.000,- til My Sisters på Kirken i
Røykens barnefestival.
Har du lyst til å støtte oss kontakt:
Ellen Sæle Hansen, menighetspedagog i
Slemmestad og Nærsnes menighet.
Mob: 91592937 [email protected]
Nytt misjonsprosjekt
ETIOPIA er et nytt land og et nytt
misjonsprosjekt for misjonsgruppa
”osen” på Slemmestad. Tidligere
støtet ”Oasen” Misjonssambandet
med radiomisjinen ”Kairos” i 10 år.
Fra i høst har i valgt et nytt prosjekt:
”Mor/barn helse” i Etiopia, gjennom
hovedorganisasjonen Det norske
misjonsselskap (NMS)
Prosjektet skal være til hjelp for kvinner
som er rammet av fødselsskader, samt
støtte til jordmorutdanning.
Fakta om Etiopia
• 88 millioner mennesker
• 82 forskjellige språk
• Forventet levealder 55,8 år (2010)
• 35,4 % av kvinnene kan lese
• 74 % av kvinnene er omskåret
• Spedbarnsdødeligheten er på 7 %
• Barnedødelighetene er på 12,3 %
(aldergruppen 0-5 år,
FNs kilder fra 2006)
• Analfabetiskme: 45 % av den
voksne befolkningen
Etiopia har vært medlem av FN siden
1945. Det er ett av verdens mest
bistandsavhengige land. Kirkens
nødhjelp etablerte seg her i 1973,
NLM i 1959 og Det norske misjonsselskap i 1970.
Prosjektet
Fokus på kjønnslemlestelse, demokrati,
menneskerettigheter, klima og konfliktløsninger har vært viktig områder for de
store aktørene Redd Barna og Kirkens
nødhjelp, NORAD og lokale myndigheter har samarbeidet om. Arbeidet er
rettet mot lokale myndigheter, religiøse
ledere og omskjærere. Gjennom radio
gis opplysninger og veiledning. Det har
vært en nedgang i omskjærelser på 24 %
totalt. I det største området, Tigray og
Oroma er nedgangen på 53 % og 27 %.
Prosjektet Mor/barn/helse Etiopia
hjelper mødre under fødsel, samt
støtter utdanning av lokale jordmødre.
Studentene Toline og Obsine får støtte
denne høsten gjennom prosjektet.
Bli med og støtt…
Dette viktige arbeidet du også! Det vil
berike deg å se at det du bidrar med
bringer en ny og bedre tilværelse for
dine medsøstre i landet Etiopia.
Hver annen tirsdag i måneden er det
møte i kirkestua i Slemmestad kirke
kl. 19.30-21.30. Vi er ei lita gruppe
damer som ville bli glade om nye
”prosjektmedarbeidere” sluttet seg til.
Takk for at du leste denne artikkelen!
På vegne av misjonsgruppa ”Oasen”
Etopia er et pilotland for Norges
handelsplan mot kjønnslemlestelse.
Hjelp-til-selvhjelpsgrupper startet
allerede for 30 år siden, av Gunnhild
Gjømmen i Begi.
Lisbeth Hoff Andresen
Margareth Karoliussen
(kontaktperson, telefon: 934 04 141)
• Barn i skolen 40,2 %
Menighetsblad 1 2012 9
Fellesskap for deg...
Kor
Røyken Barnegospel:
Tirsdager fra kl. 17.30-18.30.
Kontaktperson:
Ragnar Elverhøi, mobil: 404 01 532
Vi møtes og spiser:
Tirsdagsklubben i Røyken
Røyken menighetshus, tirsdager (utenom skoleferier)
kl.16.30-19.00. Hele familien kan samles til en enkel middag,
og etterpå er det andakt og ulike aktiviteter for forskjellige
alderstrinn. Hobbyaktiviteter, knøttesang, og barnekor. Sosial
samling for de voksne. Tilknyttet søndagsskoleforbundet.
Kontaktperson: Heidi Kjølseth, mobil: 916 86 447
Torsdagstreff i Åros
Torsdager (utenom skoleferier) kl. 16.30-18.00. Enkel middag
for hele familien etterfulgt av fortellerstund og sangsamling.
Kontakt: Heidi Kjølseth, mobil: 916 86 447
eller Ragnar Elverhøi, mobil: 404 01 532
Her finnes info om begge formiddagstreffene
http://www.royken.kirken.no/index.cfm?id=370220
Misjonsforeninger
Det norske Misjonsselskap/Kirkebygda misjonsforen.
Foreningen har møte en gang i måneden kl. 11.30 i
hjemmet til et av medlemmene.
Leder: Målfrid Hylland, tlf. 31 28 59 20
Oasen misjonsforening.
Foreningen har møte første tirsdag i måneden fra
kl. 19.30 hjemme hos et av medlemmene.
Leder: Margaret Karoliussen, tlf. 31 28 63 47
Ølstadspiren
Foreningen har møtedag andre onsdag i måneden
kl. 19.30 hjemme hos hverandre.
Leder: Liv Jorunn Koller, tlf. 31 28 09 34
Normisjon/Røyken Santalmisjonsforening.
En forening for både menn og kvinner.
Vi samles i hjemmene 3. fredag i måneden kl. 19.30-22.00
Kontakt: Tone Salvigsen, tlf. 31 28 51 34
Kirkebeinerne i Røyken, “Mbanjorari”
Kirkebeinerne har turer ut i naturen, og inn i marka,
der ca. 5 menn møtes en kveld i måneden.
Kontakt: Otto Salvigsen, tlf. 31 28 51 34
Kirkeforeninger/Slemmestad kirkeforening.
Foreningen har vanligvis møte 2. torsdag i måneden
kl. 18.00 i menighetssalen.
Leder: Ingrid Andersen, tlf. 416 29 877
Spikkestad kirkeforening.
Møtes vanligvis andre mandagen i hver måned.
Kontaktperson er Agathe Matre, tlf. 404 06 551
10 Menighetsblad 1 2012
Juletrefesten på Spikkestad (Vårsol)
Fotograf: Sigmund hole
v/ advokat Terje Marthinsen
www.roykenkraft.no
Tlf.: 02011
Nordicstone AS_90x55.pdf 1 18-08-2010 13:38:49
...din
lokale kraftleverandør
Pb 1360 Vika, 0113 Oslo
Besøksadresse: Fridtjof Nansens plass 9
Tlf: 23 35 88 10
Røyken-kontor: Tlf: 909 73 474
www.klco.no
Røyken Menighetshus
det nære stedet for minnesamvær og andre
sammenkomster som dåp, konfirmasjon,
bryllup og bursdager.
Utleiekontakt: Kirkekontoret i Røyken, 31 29 28 00
E-post: [email protected]
Døgnvakt 31 28 66 00
A. THRANA AS
Spikkestadveien 100, 3440 Røyken
Vi takker for støtten fra våre annonsører.
www.athrana.no
Menighetsblad 1 2012 11
VI GÅR
TIL KIRKE
I 2012
KIRKELIGE
HANDLINGER
DÅP
Ønske om dåp meldes fra til
kirkekontoret så snart en har
funnet en passende dag. Det
er vanligvis åpent for dåp alle
søndager når det er tillyst
gudstjeneste i sognet, men det
vil noen ganger være begrensinger på antall dåp. På Vårsol
bedehus blir det vanligvis ikke
holdt dåp. Prest eller kateket
vil ta kontakt 1-2 uker før
dåpen for å avtale en dåpssamtale.
VIGSEL OG GRAVFERD
For spørsmål eller nærmere
opplysninger om dette, ta
kontakt med kirkekontoret eller
se vår hjemmeside.
For nærmere opplysninger
om gudstjenester, kirkelige
handlinger og annen aktivitet i
menighetene, se vår hjemmeside: www.royken.kirken.no.
Opplysninger kan også finnes
på Den norske kirkes hjemmeside: www.kirken.no
1. april Palmesøndag
Røyken kirke kl. 11.00
5. mai KONFIRMASJON
Røyken kirke kl. 11.00 og 13.00
5. april, skjærtorsdag
Bråset kl. 11.00
Røyken kirke kl. 19.00
6. mai, 5. søn. i påsketiden
KONFIRMASJON
Røyken kirke kl. 11.00
Slemmestad kirke kl. 11.00
Åros kirke kl. 13.00
6. april, langfredag
Røyken kirke kl. 19.00
7. april, påskeaften
Røyken kirke kl. 23.00
8. april, påskedag
Røyken kirke kl.11.00
Åros kirke kl. 11.00
Slemmestad kirke kl. 11.00
9. april, 2. påskedag
Nærsnes kirke kl.17.00
15. april, 2. søn. i påsketiden
Røyken kirke kl.11.00
Slemmestad kirke kl.11.00
22. april, 3. søn. i påsketiden
Åros kirke kl.11.00
Slemmestad kirke kl.11.00
Vårsol kl.17.00
29. april, 4. søn. i påsketiden
Røyken kirke kl.11.00
Nærsnes kirke kl.17.00
13. mai, 6. søn. i påsketiden
KONFIRMASJON
Røyken kirke kl. 11.00 og 13.00
Slemmestad kirke kl. 11.00
Nærsnes kirke kl. 13.00
17. mai, Kristi himmelfartsdag
Røyken kirke kl. 11.00
Nærsnes kirke kl. 11.00
Åros kirke kl. 9.45
20. mai, søn. før pinse
Røyken kirke kl. 11.00
Slemmestad kirke kl. 19.00
27. mai, Pinsedag
Røyken kirke kl. 11.00
Åros kirke kl. 11.00
Slemmestad kirke kl. 11.00
28. mai, 2.pinsedag
Strandheim kl. 12.00
3. juni, Treenighetssøndagen
Slemmestad kirke kl. 11.00
Spikkestad, kirketomten kl. 11.00
www.royken.kirken.no
TIL DIN TJENESTE PÅ KIRKEKONTORET:
Reidun Gatland Reve
Mona Lisa Myrre
Therese Ludvigsen
Ole Johan Ski
Jørund Midttun
Rolf Erik Hanisch
Ragnar Elverhøi
Astri Marie Bauer
Annette Nordmo
Agathe Matre
Heidi Kjølseth
Ellen Sæle Hansen
Merete Rasmussen
Tom Frimann Nilsson
Marion Andersen
Stian Fossli
Edvard Miljeteig
kirkeverge
kirkegårdskonsulent
sekretær
regnskap
sokneprest i Røyken
sokneprest i Slemmestad og Nærsnes
sokneprest i Åros
kantor i Røyken og Åros
kantor i Slemmestad og Nærsnes
kateket
daglig leder for menighetene
menighetspedagog
barne- og ungdomsarbeider
driftsleder kirkegård
kirketjener Røyken/vaktm. Røyken M.hus
kirketjener Slemmestad og Nærsnes
kirketjener Åros
tlf 31 29 28 02
tlf 31 29 28 05
tlf 31 29 27 94
tlf 31 29 27 94
tlf 31 29 28 01
tlf 31 29 28 08
tlf 31 29 28 03
tlf 31 29 28 04
tlf 31 29 28 09
tlf 31 29 28 06
tlf 31 29 27 95
tlf 31 29 27 92
tlf 31 29 27 91
tlf 404 06 552
tlf 995 49 399
tlf 404 13 589
tlf 988 42 516
10. juni, 2. søn. i
treenighetstiden
Skogsborg kl. 12.00
17. juni, 3. søn. i
treenighetstiden
Røyken kirke kl. 11.00
Slemmestad kirke kl. 11.00
24. juni, St.Hansdag
Røyken kirke kl. 11.00
1. juli, 5. søn. i
treenighetstiden
Slemmestad kirke kl. 11.00
8. juli, Aposteldagen
Åros kirke kl. 11.00
15. juli, 7.søn. i
treenighetstiden
Røyken kirke kl. 11.00
22. juli, 8. søn. i
treenighetstiden
Nærsnes kirke kl. 11.00
29. juli, Olsok
Åros kirke kl. 18.00
5. augugst, 10. søn. i
treenighetstiden
Røyken kirke kl. 11.00
12. august, 11. søn. i
treenighetstiden
Slemmestad kirke kl. 11.00
RØYKEN
KIRKEKONTOR
Postadresse:
Pb. 174, 3471 SLEMMESTAD
Besøksadresse:
Eternittveien 6
Kontorets åpningstid er:
mandag-fredag kl. 9-15
Tlf: 31 29 28 00
E-post:
[email protected]
Trenger du skyss til Røyken
kirke eller Vårsol? Ring
kirkekontoret før kl. 12.00 på
fredag.