Transcript Nummer 3 2004 Oktober

Nummer 3 2004
Oktober
Med hovudet på organblokka
Det er fire namn som kan få det til å gå kald nedover ryggen på sjølv
den mest hardbarka medisinstudent i Bergen. Organblokk I, pato-farma,
kirurgi og indremedisin er eit firkløver som kan skremme ikkje berre
latinsprengde førstekullingar, men også dei som har svinga både skalpell og stetoskop ei stund.
No skal eit nytt monster ut og skremje studentane. Organblokk I og
organblokk II vil etter alt å døme slåast saman til eitt fag frå og med
hausten 2006. Det vert då ein eksamen i biokjemi II, og ein i all fysiologi
og anatomi mellom toppen av kraniet og huda på fotsålane.
© Incisura, BBB, 5053 BERGEN .
Elektronisk post: [email protected]
Redaktør: Jan Egil Romestrand
([email protected])
Redaksjonssekretær:
Siri Åbergsjord
Layoutsjef:
Vegard Vavik
Redaktørens
fissur
Årsaka er at det neste haust kjem ein ny studieplan. La oss få påpeike
at det er veldig mykje godt og fornuftig i denne. Flyttinga av starten på
valterminen frå oktober til august er utan tvil høgdepunktet. Kutt i den
generelle kjemien på førsteåret er ikkje berre i tråd med ønska til studentane, men også den undervisninga som kjem seinare i studiet. At genetikken blir fjerna frå sin uriaspost i sommarmånaden rett etter Biobas
bør også applauderast.
Likevel må medisinsk fakultet – og særleg institutt for Biomedisin –
vise stor varsemd når dei to organblokkene no vert ei monsterblokk.
Faren er at nidkjære professorar nektar å innsjå at også deira tema – det
viktigaste i heile verda – vil måtte ofre undervisningstid og detaljar i
samanslåinga. Det vil nemleg måtte kuttast i enkelte tema for at monsteret ikkje skal få for mange og for stygge hovud.
Ei viktig prioritering er kva ein framleis skal kunne spørje om på eksamen, og kva som vil verte for perifert i eit nytt og større fag. Her må
institutt for Biomedisin gå nokre runder med seg sjølv og vise vilje til
tøffe prioriteringar. Særleg er det eit spørsmålsteikn om krava til studentane i mikroskopisk anatomi kan halde fram som i dag. Dessutan må
avstanden mellom eksamenane i anatomi/fysiologi og Biokjem II bli
større. Ein månad er ikkje for mykje.
Incisura
-
FAKULTETSAVISEN
MEDISIN
-
NR.
3/04
2
Oppmodinga til fakultet og institutt er at dei må vere svært lydhøyre
og omtenksame ovanfor studentane når dette opplegget skal testast
ut. Kull-05, som får den lite takknemlege oppgåva å vere prøvekaniner
for den nye gigantblokka, bør ein søkje å ta ekstra godt vare på. Eit
monster som ikkje berre skremmer studentar, men som også et dei opp,
er ingen tent med.
I redaksjonen:
Emil A. Asprusten
Torbjørn Bjotveit
Torbjørg Dahle
Silje Bakken Gill
Øystein Halvorsen
Marianne Heier
Gunnhild Eldhuset Hoprekstad
Toofan Hoseinnezhad
Kaya Jacobsen
Dagfinn Lunde Markussen
Priyanthi
Poopalasingham
Tore Salte
Ingerid Skarstein
Cecilie F. Thorkildsen
Øystein Vesterli Tveiten
Borghild Aakra.
Sats og layout:
Tore Salte og Vegard Vavik.
Incisura er en uavhengig, studentdrevet avis ved medisinsk fakultet,
Universitetet i Bergen. Redaksjonen
er ikke tilknyttet andre organisasjoner på eller utenfor fakultetet.
Studentorganisasjoner og fakultetsinstanser kan få tildelt spalteplass
ved henvendelse til redaksjonen.
Avisen blir utgitt med støtte fra Kulturstyret - Studenttinget i Bergen og
Medisinsk Studentuvalg (MSU).
Abonnement:
Kontakt
redaksjonssekretær.
Trykk: Allkopi, Bergen.
Opplag: 650 eksemplarer.
Som alle andre organisasjonar på studiet, er vi plaga
med at medlemmane vår faktisk vert ferdige med å
studere, og forsvinn ut i den verkelege verda. Difor
vil det alltid vere ei viss utskifting blant oss som
står bak denne avisa. Dette semesteret har vi ikkje
berre mange nye fjes, ny redaktør har det også blitt.
Kontakt redaksjonen for avleveringsinfo
vedrørande rotne tomatar og avkappa hestehovud.
Nye folk tyder også nye idear om korleis avisa skal
verte betre. Difor har vi allereie gjort nokre små
endringar, og fleire vert det nok. Nokre vert lette for
deg som lesar å oppdage, andre vil skje vere meir
skjulte. Men ta det med ro - Incisura kjem til å halde
fram med å vere gode, gamle Incisura. Nokon revolusjon, som den bob hund syng om, vert det neppe.
PS. Som eit lita, uavhengig studentavis er vi til ei
kvar tid avhengig av velvilje og hjelpsemd for å
kunne drive. Dette møter vi frå mange hald, og vi
er alltid takksame. Nokre er så velvillige og hjelpsame at vi tykkjer dei fortener litt ekstra. Difor
ønskjer Incisura å takke avdelingingeniør Mona
Engum og kontorsjef Ove Botnevik, institutt for
biomedisin, for all hjelp og støtte under flyttinga
frå PKI til BBB. Utan Mona og Ove hadde du kanskje ikkje kunne lest denne avisa akkurat no.
LEDER ___________________________ 2
INNHOLDSFORTEGNELSE ________________ 3
NY STUDIEPLAN PÅ MEDISIN ____________ 4
TURNUSRAPPORTEN __________________ 6
NYTT FRA MSU ___________________ 9
EN RØROMSEILING UNDER BAKKEN _______ 10
KARIBU KENYA! ____________________ 14
5 PÅ BBB _______________________ 17
HVA FEILER DET MEG I DAG?
- EN GUIDE TIL ET BEDRE LIV ____________ 18
EN SIDDIS GÅR I LAND _______________ 21
EIT LITE STYKKE NORGE ______________ 23
VÅRE UKJENTE FOLKESYKDOMMER ________ 27
STUDENTER PÅ INNSAMLING ____________ 28
FORSKERE I DERES NATURLIGE HABITAT _____ 20
DORSALSIDEN _____________________ 32
3
Eit ledig hjørne
Forside: Selveste Edvard Grieg møter sin overfugl.
Foto: Toofan Hoseinnezhad
Haust i Bergen. Foto: Tore Salte.
Incisura - FAKULTETSAVISEN MEDISIN - NR. 3/04
Nu er det väl revolution på gang
IncisuraA k t u e l t
Torbjørn Bjotveit
Ny studieplan for medisin
Torbjørn
Bjotveit
Rykta svirrar om at det vil verta ein del endringar i studieopplegget. ’Det er det jo for kvart einaste nytt
kull’, tenkjer du vel. Men denne gongen er det ikkje berre snakk om å flytta tidspunkt for humanbiologien.
Kull 05 skal få ein flunkande ny plan, med vesentlege skilnader frå klinikken og preklinikken slik me
kjenner dei.
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
4
Per Omvik er prodekanus for undervising på medisinsk fakultet. Det er ein kar
som kjenner til kva som skal skje, får eg
tips om, og etter førespurnad får eg epost om at det berre er å møte opp på
kontoret hans. Dit går eg ein tysdag
føremiddag, og kontoret hans er slik eg
alltid har sett for meg ei professorhole.
Hyller fulle av ringpermar og tunge medisinske lærebøker dekkjer bortimot
halvannan langvegg, slik at det er so
vidt eg får auge på HP-flatskjermen
borte i hjørnet ved vindauget. Sanneleg er det ikkje bunkar med papir på
golvet òg. ”Jeg rydder” er det fyrste
Per Omvik seier til meg etter å ha bede
meg inn. Omvik tek seg ein pause i ryddinga og fortel engasjert om evaluering
av 150-planen (noverande studieplan),
Stud.mag – undersøking og mykje anna.
Evalueringa av preklinikken var ferdig
hausten 2002, og våren 2003 vart det
sendt førespurnad til institutta om
endringar. I dei dagar (våren 2003) kom
medisinstudiet i Bergen dårleg ut i den
landsdekkande Stud.Mag-undersøkinga, og dette gav vatn på mølla. Noko
måtte gjerast. Dåverande dekanus Rolf
Reed ville ha forbetringar for å få
studentane nøgde. Per Omvik fekk i
oppgåve å lage ei skisse til endring i
studieplan for preklinikken. Denne vart
lagt fram sommaren 2003. Skissa fekk
positive tilbakemeldingar frå både
undervisarar og studentar. Kongstanken er at preklinikken skal forkor-
tast til to år. Dette avdi mange studentar gav uttrykk for ønskje om å få
inn klinikk tidlegare i studiet.
Samanslåing
Endringane er som fylgjer: genetikkundervisninga vert flytta til klinikken
(4.år). Ex. Phil – undervisninga vert
korta ned. Dessutan vert det mindre
generell kjemi.
Desse ”nedkuttingane” forkortar preklinikken med åtte veker. Dette medfører at ein tek til med
anatomiundervising rett etter biobas.
Dessutan, og definitivt meir praktisk
enn det er i dag, vert valterminen lagt
over eit heilt semester etter andre
året. Wow!
Og ein lang valtermin er kanskje det
som må til for å rekonvalesere etter
eksamen i fjerde semester. Hald på
hatten: Organblokk 1 og 2 skal slåast
saman. Du las rett. Organblokkene
vert til ein eksamen. Eg stilte meg
litt uforståande til dette då eg vart
fortald om planane. Omvik parerte
med at det skal haldast ein ”test” etter tredje semester, meir lik diagnostisk test i biobas. Ei mager trøyst, vil
no eg hevde. (Dette kan ha samband
med at eg sjølv er eksamensstressa
for tida, og grøssar ved tanken på å
måtte halde styr på hjernernervar,
basalganglia og amygdala i tillegg til
hjarte, nyre og alle dei andre tinga
Inga Strand, studentrepresentant i 150plankomitéen
og tenkte eg kunne gløyme før eg byrja
på klinikken.) Biokjemieksamen skal om
mogeleg avhaldast ein månad før Organblokk 1 og 2.
Endringane som vedkjem fyrste året er
allereie vedtekne.
Nytt i klinikken
For å ikkje fortapa oss i preklinikken skal
det òg nemnast at det kjem nyvinningar
i klinikken. Tidleg dette året var evalueringa av klinikken ferdig. Sjetteåret –
og særskilt siste semesteret - vert oppfatta som særs arbeidskrevjande og
tungt av studentane. Ein har fleire store
IncisuraA k t u e l t
Framlegget til omlegging i studieplan
skal innom mange instansar før det vert
endeleg vedteke. Inga Strand er
studentrepresentant i både 150plankomitéen (som har jobba med utforminga av planen) og Studieutvalet.
Dei skal godkjenne den nye planen før
Fakultetsstyret tek den endelege avgjerda i slutten av oktober eller byrjinga
av november. Endringane som vedkjem
fyrste året er allereie vedtekne. Strand
meiner det er truleg at dei fleste endringane vert vedtekne slik utkastet ser ut i
dag.
Integrering
Men eg var enno lett rysta, og vitja difor
Arne Tjølsen i 7. etasje på BBB for å få
høyra hans argument for å lage ein ek-
samen av to. Tjølsen var som alltid
høfleg og imøtekommande, og meinte
at det er naturleg å ha ein eksamen i
organblokkene. Det er trass alt heilskapen ein er ute etter. Med to skilde
fag vert integreringa av dei to organblokkene vanskeleg.
Ein kan òg stille spørsmålsteikn ved
rekkjefølgja pensum vert presentert
på. Det er mellom anna ugunstig at
ein lærer om nervesystemet som det
siste emnet i fysiologi.
Tjølsen hevda dessutan at fridomen
til den individuelle student vert større
dersom ein lèt ho/han gå i meir enn
eitt år utan eksamen. Ein får sjansen
til å ”studere” heller enn å berre lese
til eksamen. Tjølsen gjekk med på at
arbeidspresset kjem til å verta stort
når ein skal ha kontroll på eit so stort
pensum, men trur føremonene ved
denne planen kjem til å vega opp for
ulempene. Målet er sjølvsagt å få
betre læringsutbytte.
Noko anna som er i vente er kliniske
vekeførelesingar på andreåret. Institutta
på klinikken skal stilla med førelesarar
som presenterer kliniske vinklingar på
emne det vert undervist i.
Utfordringa er å gjera dette interessant
for studentane, som vanlegvis ikkje
gidd å gå på andre førelesingar enn dei
som er eksamensrelevante.
Kvalitetsreformen opnar òg for at ein
kan nytte andre evalueringsmetodar
enn tradisjonell skuleeksamen. Kanskje
kan kurs og testar undervegs telja med
i den endelege vurderinga av ein student. Dette kjem ikkje til å skje for kull
05, men kan verte aktuelt etterkvart.
Stress
Det er greitt å setje opp ein slik plan, og
flytta undervisingsbolkar hit og dit.
Men det er ikkje fullt so greitt å vera
studenten som skal gjennom eit slikt
opplegg. Det verkar stressande, spør du
meg.
5
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
eksamenar. Allmennmedisin og samfunnsmedisin skal i fylgje den nye planen flyttast til før jul. Andre små tilskot
på sjetteåret er ei veke tileigna administrativ medisin, og ei temaveke der tverrfaglege emne vert diskuterte. Døme på
eit slikt tema er ”Omsorg ved livets
slutt”.
Torbjørn Bjotveit
IncisuraA k t u e l t
Jan Egil Romestrand
Prioritering av turnusplassar
møter motbør
Turnusrapporten
Jan
Egil
Romestrand
Høyringsrunda for første delrapport frå sosial- og helsedirektoratet sitt arbeidsutval for turnus er no over.
Arbeidsutvalet tek til orde for å prioritere kandidatar med studieplass frå Samordna opptak ved tildeling av
turnusplass, men dette møter motbør. Samstundes går det mot forsøk med minst ein alternativ turnusmodell. Somme tek og til orde for å avvikle heile turnusfordelinga.
For tida er det to dokument som står
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
6
sentralt i turnussaka. Det første er ein
rapport om turnustenesta, som er skriven av ei arbeidsgruppe på oppdrag frå
Sosial- og helsedirektoratet (SHD).
Denne rapporten vart send ut på høyring i vår. Svara frå høyringsrunda utgjer
dokument nummer to. Dette dokumentet er eit samandrag av desse svara.
Samandraget er forfatta av SHD, og vert
no handsama i Helsedepartementet.
ritert først, utifrå praksis sidan 50-talet. Følgjeleg vert det gjort framlegg
om å prioritere desse. Gruppa
understrekjer at dette bør berre gjelde
ved mangel på turnusplassar.
Taparane vert då norske studentar på
gebyrstipend i EØS-området. Dersom
utvalet si tilråding vert vedtatt, vil dei
måtte kjempe med resten av verda om
det som er att når heime-studentane
har forsynt seg.
Prioritering
Sinte utanlandsstudentar
I rapporten vert underskotet på turnuskapasitet for første gang nemnt i eit
offentleg dokument. ”Mangelen på
turnusplasser er stor”, står det å lese
på side 18. Utvalet går difor inn for å
prioritere studentar med studieplass frå
dei norske universiteta, inkludert dei
som studerer i utlandet på plassar kjøpt
opp av NTNU.
Eit mogleg hinder for ei slik prioritering
er EØS-reglane, som seier at alle
arbeidstakarar skal stille likt. Gruppa
meiner likevel at denne regelen kan
omgåast ved å sjå på turnuskandidatar
som ”personer under nødvendig utdanning/opplæring i et land der turnustjenesten er et vilkår for å få
autorisasjon som lege.” Vidare meiner
arbeidsgruppa at kandidatar med studieplass frå Samordna Opptak (SO) bør
ha ”ei rimeleg forventning” om å bli prio-
Ønsket om prioritering får lite støtte i
høyringa. I samandraget av høyringssvara vert det lagt vekt på
utanlandsstudentane. Det er norske
studentar i Irland og Polen, i tillegg til
ANSA, som har
uttalt seg på
vegner av dei.
. . . Fleire andre
prioritering av deres gruppe i turnussammenheng kan imidlertid lett føre til
at flere av dem forblir i utlandet,” står
det å lese i høyringssamandraget. Vidare står det at ”Medisinstudentene i Irland og Polen er skuffet over forslaget
til løsning på turnusproblematikken.
Den foreslåtte løsningen er etter deres
syn diskriminerende og usaklig argumentert. De mener at utredningen legger opp til en forskjellsbehandling av
utenlandsstudentene. De understreker
også at det virker urettferdig at man skal
’forandre reglene midt i spillet’.”
Skepsis mot prioritering
Fleire andre uttalar seg også skeptisk til
prioritering, mellom andre Statens
Helsetilsyn, Fylkesmannen
i
Vestfold, Helse
uttalar seg også
Nord og Folkeskeptisk til prioritering, mellom
universitetet i
- ”Utsagnet fra
andre Statens Helsetilsyn, FylArendal (!). Dei
arbeidsgruppen
kesmannen i Vestfold, Helse
som ønskjer å
om prioritering
Nord og Folkeuniversitetet i
prioritere,
er
av turnusplasser
Arendal (!). . .
Norsk Studentuhar vakt stor
nion og Fylkesmotstand av flere
mennene i Finnmark og Hordaland. I
utenlandske medisinstudenter, som
tillegg indikerer fylkesmannen i Sørhar hatt den oppfatning at staten har
Trøndelag og Malvik kommune ei viss
støttet deres utdannelse fordi Norge
støtte.
ikke har hatt tilstrekkelige mange
studieplasser hjemme til å dekke behovet for leger i fremtiden. En ned-
IncisuraA k t u e l t
Jan Egil Romestrand.
denne modellen mykje støtte. Ein kan
difor rekne med at modell A vil verte
forsøkt i ei ikkje alt for fjern framtid.
- ”Prioritering av turnusplasser er et
myndighetsansvar de (Legeforeningen,
red. anm.) ikke ønsker å ta stilling til”,
heiter det i høyringssamandraget.
Modell B gjev kandidatane åtte
månader enten på kirurgi eller på indremedisin. I tillegg får dei fire
månader innanfor ei av faggruppene
psykiatri, pediatri, anestesiologi,
nevrologi eller gynekologi/obstetrikk/kvinnesjukdommar. I forsøka
foreslår arbeidsgruppa å nytte
firemånaders - perioden til psykiatri.
Samstundes står det å lese i turnusrapporten at vedtaket i arbeidsgruppa
om å tilrå prioritering av kandidatar med
studieplass frå SO vart gjort einstemmig
(side 18). I denne arbeidsgruppa hadde
Legeforeningen fire representantar, som
då altså stemde for prioritering.
Fem modellar
Rapporten inneheld andre viktige ting
utover prioritering. Omtale og
vurderingar av psykiatri i turnus tek stor
plass. Mellom anna opnar ein for turnusteneste i psykiatri ved såkalla distriktspsykiatriske senter (DPS). ramlegg til
ein revisjon av innhaldet i turnustenesta vert også gjort. Turnusutvalet lanserer fem ulike modellar for
sjukehustenesta.
Gruppa
går
samrøystes inn for å halde fram det dei
kallar modell E, som i hovudsak er
eksisterande turnusordning. Samstundes ønskjer dei å gjennomføre forsøk
med modellane A og B.
”Det tas for gitt at seks måneders
turnustjeneste i kommunehelsetjenesten inngår tilslutt i alle modellene,” seier
gruppa. Ingen har heller kommentert
dette i høyringsrunda, i følgje samandraget. Dermed er kommuneturnusen
tilsynelatande freda i denne omgang.
Psykiatri i ulik dose
Modellane A, B og C er ulike variasjonar
over eit tredelingstema, der psykiatri er
inkludert. Modell A har seks månader
indremedisin, tre månader kirurgi og tre
månader psykiatri. I høyringsrunda fekk
Fleire av dei som har svart på turnusrapporten er skeptiske til modell B.
Ein ser på det som lite ønskeleg at
kandidatane går ut i distriktsturnus
utan erfaring i enten kirurgi eller indremedisin. Særleg går Legeforeningen hardt ut mot turnus utan
indremedisin.
Støtte til avvikling
Modell D er den mest radikale. Her lanserer arbeidsutvalet ei løysing der systemet med offentleg tildeling av
turnusplassar vert fullstendig avvikla.
Her vert det heilt opp til den enkelte kandidat å søkje på stillingar som gjev
naudsynt kompetanse. Dermed vert det
kvar enkelt sisteårsstudent som må
ordne med stilling tilsvarande turnusplass for seg sjølv. Bakgrunnen for
denne tilnærminga er ei omfattande liberalisering av EU-reglane, og at fleire
land utan spesielle krav til praksis har
vorte medlemmar i unionen. Denne modellen får overraskande brei støtte. Store
institusjonar tek til orde for å sleppe heile
stillingsmarknaden for nyutdanna
medisinarar fri.
Statens Helsetilsyn meiner modell D
betre
er
tilpassa
Modell C har utvida
strukturendringane i
den totale lengda
spesialisthelsetenesta
Mange av svara i
på turnus utvida
og reviderte EU-krav.
høyringsrunda har innslag
med seks månader
Helse Aust ser på moav bøner for eigne sjuke
psykiatri. I tillegg
dell D som ei framtidig
mødre. Helse Nord tek til
kjem seks månader
ordning for turnus.
orde for at turnuslegar skal
med kirurgi og
Fylkesmannen i Hortildelast helseføretak, og
seks månader indaland går primært inn
ikkje sjukehus som i dag
dremedisin. Denne
for modell D, i staden
modellen vert ikkje
for dei fire andre
tilrådd av arbeidsgruppa. Ein peikar
modellane der ein held fram statleg formellom anna på at dette vil medføre
deling. Oslo kommune støtter også moenda større mangel på turnusplassar,
dell D. NTNU ønskjer å få modell D
lengre utdanningsløp for legar, og
vidare utgreidd. Fylkesmannen i Veststore utgifter for samfunnet.
fold, som er den einaste som primært
går inn for modell C, meiner at modell D
I høyringsrunda får heller ikkje mokan vere eit bra alternativ.
dell C monaleg støtte. Berre fylkesmannen i Vestfold går inn for å
Den einaste instansen som set foten
forlenge
turnustenesta.
Frå
ned for modell D er Universitet i Oslo.
kommunane er det stor skepsis til ei
Dei skriv med at ordninga med halvordning der dei får nye turnuslegar
anna års offentleg fordelt turnus bør
to gangar i året i staden for ein.
halde fram av faglege omsyn.
7
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
Interessant nok ønskjer Legeforeningen ikkje å uttale seg i dette
spørsmålet.
IncisuraA k t u e l t
Jan Egil Romestrand
Sjuke mødre
Mange av svara i høyringsrunda har
innslag av bøner for eigne sjuke mødre.
Helse Nord tek til orde for at turnuslegar
skal tildelast helseføretak, og ikkje sjukehus som i dag. Dette fordi dei ønskjer
at helseføretaka skal kunne flytte
kandidatane mellom sine ulike sjukehus
for å drive opplæring.
- ”Helseforetakene bør ha fleksibilitet
til å benytte flere institusjoner som
opplæringssted for en og samme turnuslege”, meiner Helse Nord. Føretaket driv
i dag elleve sjukehus frå Mo i Rana i sør
til Kirkenes i nord.
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
8
Ein joker i høyringsrunda er SHD,
som er ein stor og tung aktør i helsespørsmål. Direktoratet var sterkt representert i arbeidsgruppa som laga
turnusrapporten, med fire medlemmer.
Dei har i tillegg levert svar i
høyringsrunda. Incisura har ikkje
lukkast med å få tak i dette.
Departementet
interessert
NTNU meiner at det ikkje er naudsynt
med obligatorisk psykiatri, dersom ein
får eit ”heilskapsperspektiv” i
lækjarutdanninga. Statens helsetilsyn,
på si side, tvilar sterkt på at det praktisk
gjennomførbart med psykiatri under
gjeldande rammevilkår.
Rapporten er altså for tida til handsaming
i
helsedepartementet.
Seniorrådgjevar Elisabeth Vaagen
seier at departementet vil ha gjort seg
opp ei meining om innhaldet i løpet
av hausten.
- Vi leser interessert det som har kome
ut
av
den
relativt
breie
høyringsrunda. Inntrykket vårt er at
det stort sett er semje om framlegga.
Mellom anna noterer vi oss at dei
fleste stiller seg positive til psykiatri i
turnus, seier ho.
Universitetet
i
Bergen
og
studentorganisasjonane der har ikkje
svart på rapporten i det heile. Det same
gjeld instansar som Helse Vest, Helse
Sør, Universitetet i Tromsø og ei rekkje
fylkesmenn.
Eit spørsmål der det ikkje er semje er
prioritering. Vaagen dreg fram at Legeforeningen her har valt å ikkje ta
standpunkt. Samstundes har altså
foreininga sine fire medlemmer i
arbeidsutvalet stemt for prioritering.
- Dette registrerer vi også med ei viss
interesse, seier ho.
Kva helsedepartementet til slutt kjem
fram til når det gjeld prioritering og turnus er for tidlig å seie noko om.
- Departementet arbeidar med saka. Dersom ingenting overraskande skjer, skal
dette arbeidet vere avslutta i løpet av
hausten. Då vil vi ta stilling til alle punkta
i rapporten, inkludert prioritering, avsluttar Vaagen.
Alt dette er berre første del av det
offentlege utgreiingsarbeidet kring turnus. Arbeidsutvalet skal produsere ein
del to av rapporten, men denne er framleis heilt i det blå. Nokon startdato for
arbeidet er enno ikkje fastsett, opplyser
sosial- og helsedirektoratet.
I denne delrapporten vil arbeidsutvalet
mellom anna diskutere kvalitetsvurdering av turnus, og ikkje minst sjå
på forholdet mellom tilbod og etterspørsel etter turnusplassar på lengre sikt.
Turnusrapporten kan du lese på: http://www.shdir.no/index.db2?id=10863
Incisura arbeider med å få publisert samandraget av høyringsnotata.
IncisuraA k t u e l t
Dagfinn Lunde
Markussen
Nytt fra MSU
Ved
Dagfinn
Lunde
Markussen,
MSU
Nye endring i studieplanen
Det har kommet enda et nytt forslag til endringer i studieplanen. Dette innebærer at man går inn for å korte inn preklinikken til
to år, mot nå to og et kvart. Av endringer i fordelingen av undervisning innenfor preklinikken, bør nevnes at man skal starte
med undervisning i anatomi allerede på slutten av førsteåret og at organblokk I og II foreslås slått sammen med tre eksamener
i hhv anatomi, fysiologi og biokjemi på slutten av andreåret. I tillegg introduseres såkalte samordnede kliniske ukeforelesninger
som skal gå gjennom nesten hele preklinikken.
I den kliniske delen av studiet, blir allmennmedisineksamen flyttet til nest siste semester, mens eksamen i rettsmedisin og
radiologi legges til siste semester. Genetikkeksamen legges til fjerde eller femte studieår hos hhv A- og B-kullet. I tillegg gjøres
en del mindre endringer i sammensetningen av undervisningen. (Se forøvrig egen sak om studieplanen, red.anm.)
Nasjonal utveksling
9
Som vi har nevnt tidligere, er planen at studenter skal kunne dra på utveksling til andre norske universiteter allerede fra jul av.
Etter den samme planen, skal søknadsfristen være 13. Oktober, og man skal få beskjed om hvorvidt man får innvilget søknaden, i begynnelsen av november. Det knytter seg stadig noe usikkerhet til om alt ligger praktisk og administrativt til rette for
at dette skal kunne gjennomføres som planlagt.
Bokskap
Alle på kull 02, både de som skal ha valgtermin, og de som skal begynne på Haraldsplass, må tømme bokskapene sine inne 22.
Oktober, ellers vil skapene bli klippet. Alle andre som har skap i gangen mellom Haukeland og BBB, må merke skapene sine
med navn og kull før denne datoen.
Fakultetet (via MSU) deler hvert år ut penger til ikke studieplanfinansierte tiltak. Dette kan for eksempel være fotballag, kor,
korps eller andre fritidsaktiviteter. Fristen for å søke om støtte til din organisasjon, er i år åttende november. Det vil bli sendt
ut nærmere informasjon om dette på studentmaillisten.
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
Støtte fra MSU
IncisuraA k t u e l t
Ingerid Skarstein
En røromseiling under bakken
Ingerid
Skarstein
Jeg har vært et sted intet menneske i kvitt har vært før meg. En varm, ukjent verden langt under bakken.
Men først - Rørpost.
Ved Haukeland Universitetssykehus,
heretter kalt Haukeland, finnes det noe
som heter rørpost. Det er et 10 000 meter langt rørsystem med 46 stasjoner
man kan sende post til og fra. Posten
sendes i en sylinderformet patron som
har en lengde på omtrent 40 cm, og en
diameter på 7 cm. Man putter det man
skal sende inn i patronen, finner koden
dit man skal sende posten til, for ek10 sempel B3 (stasjonen ved lesesalen i
tredje etasje i sentralblokka), skrur på
to hjul til B og 3 står ved siden av hverandre, og setter patronen inn i rørsystemet. Etter noen få minutter er
patronen framme ved B3.
Tegning: Vegard Vavik
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
Hvordan i all verdens navn og rike er
dette mulig?
Jeg diskuterte dette med mine medstudenter. Det mest fornuftige vi kom
opp med var at rørposten ble drevet av
damp. Dampen kom fra de store kjelene
til kull-skyflende Ompa-Lompaer som
ble hjemløse etter at glassheisa til Willy
Wonkas penetrerte taket på sjokoladefabrikken hans. De nevnte OmpaLompaene leste så av patronene og
sendte dem til riktig sted. Det går mange
Ompa-Lompa-lønninger
på
en
ingeniørs.
Jeg oppsøkte Tore Sigbjørn Hansen og
Rolf Meling, ingeniører ved teknisk avdeling, for å få dem til å avlive mytene
en gang for alle. Etter en rundtur til
diverse tekniske stasjoner med en rørpostpatron i hånda lærte jeg følgende:
1.Rørpost er ikke drevet av damp. Det
er et trykkluftdrevet system. Det skapes et undertrykk foran patronen som
driver den framover.
2. Patronene leses ikke av manuelt.
Patronene sendes til en sentral der
patronene fra alle de sju hovedrørene,
navnet A-G, samles til noe som kan
minne om en sjuarmet lysestake. (Se
illustrasjon.)
Avlesning
La oss si at en patron skal sendes fra
A5 til B3. Den kommer inn i A-rørets
avlesningspunkt i sentralen, der den
stanser fordi åpningen ut fra
avlesningspunktet er stengt. Åpningen
over patronen stenges samtidig, slik at
kun én patron leses av om gangen. Den
nederste slusa åpnes ikke før patronen
er avlest og datasysstemet vet hvor den
skal. Dette tar omtrent 30 sekunder.
Selve avlesningen skjer mekanisk ved
hjelp av et system jeg dessverre ikke
skjønte noe særlig av, mens overvåkningen av rørpostsystemet skjer elektronisk.
Dermed
kan
dagens
rørpostsvakt følge med på hvor patro-
IncisuraA k t u e l t
Ingerid Skarstein
Fakta om Rørpost
Hastighet: 10-20 km/t
Rørlengde: Ca 10 km
Styringssystemet ble fornyet i 2003, og er nå
datastyrt
Det blir sendt ca 380 000 forsendelser hvert
år.
Røntgenavdelinga og laboratoriet er storforbrukere.
Maksvekt er 1 kg pr patron.
Utbygging
Dette var teknikken. Rørpost er er en
eldre oppfinnelse enn du tror. Det første systemet man kjenner til er et stort
underjordisk rørpostnett under Berlin.
Dette forbinder postbygninger og andre viktige knutepunkter i byen. Det ble
ferdig allerede i 1866, og ble brukt helt
til 1976. Ved det nye St. Olavs Hospital
i Trondheim har de satset stort på rør-
Patronen er filtkledt, og er tangerer veggen
post, og ved Haukeland
når den fyker gjennom rørene.
sykehus pågår det en
diskusjon om man skal
Man kan sende frysesnitt og blodprøver pr
utvide rørpostlinjene til
rørpost.
det
nye
laboratoriebygget som
En person er ansvarlig for rørposten hver dag,
11
skal stå ferdig om noen
kan nås på personsøker mellom kl 07 og 21.
år. I dag blir rørpost
brukt til å sende fryseVanligste begynnerfeil er å ikke lukke lokket
snitt
fra
sentralskikkelig før posting.
operasjonen
til
patologen, og det senMest kjente spesielle forsendelse: colaflaske
des en og annen blodsom ble sendt uten patron fra barneklinikken.
prøve. Dersom man skal
(Det er ikke lenger stasjon tilgjengelig for allkoste på å bygge ut
mennheten på BKB.)
komunikasjonsnettet
må man kunne være sikDen første rørposten ble sendt 18.11.1865 i
ker på at det er trygt å
Berlin.
sende blodprøver med
rørpost. Swisslog, bedriften som leverer rørpostsystemer, reklamerer for
sinkelser i systemet. Tusen forsendel«fleksible systemer som er lette å tilser per dag er ingen spøk. For selv om
passe». Det går an å få patroner med
røntgenavdelinga har tatt i bruk elektroinnsats av bly, skumplast som beniske rekvisisjoner, har ikke antall forskytter mot lys og støt. Det pågår en
sendelser sunket nevneverdig. Det aner
diskusjon om hastigheten i rørene
meg at noen fortsatt sverger til papirved Haukeland er egentlig litt for høy
rekvisisjoner.
for å trygt kunne sende den type
prøver, og at man burde senke den
Avlesningssentralen ligger i nivå med
for å optimalisere betingelsene for
Narvesenkiosken,
og
blodtransport. Problemet med å senke
utslusingssentralen ligger et nivå under.
hastigheten er opphopning av forDer finnes det også en slags blind(t)arm,
sendelser i sentralen, og store forder rørposter med løst lokk eller andre
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
nene befinner seg, og om det eventuelt
skjer noe galt. Etter avlesinga åpnes nedre stempel seg, og patronen blir sendt
ut til en slags omvendt sjuarmet lysestake der den sluses over til riktig arm.
Det vil si at patronen vi sendte til B3 nå
er i arm B, og i arm B er det mange småsluser som leser av patronen ved hvert
rørkryss, og dermed sikres det at patronen kommer til stasjon B3 og ikke B2
eller noe annet helt feil. Hver hovedarm
betjener mange avdelinger, for eksempel betjener rør A både Kvinneklinikken,
kjøkkenet og vaskeriet. Øyeavdelinga,
derimot, er utelatt fra rørpostfellesskapet. Så hvis du jobber på ortopedisk avdeling og har en kjæreste på
øyeavdelinga (hvem vil ha det, forresten?), kan dere ikke sende romantiske
rørpostkjærlighetsbrev til hverandre.
Nuvel. Psykiatrisk avdeling er heller ikke
betrodd en rørpoststasjon.
IncisuraA k t u e l t
feil blir sendt ned i ei eske. Dersom det
mot formodning blir stående fast en patron i avlesningssystemet, kan denne ledes over i blind(t)armen ved å åpne nedre
stempel fra ei datamaskin.
Underverden
Etter å ha vært med på å hente ut en patron med løst lokk i blindtarmen, trodde
jeg omvisninga med Hansen og Meling
var slutt. Men det var da det spennende
begynte. De tok meg med til et sted jeg
ikke tror jeg kan finne tilbake til, da vegen
gikk gjennom mange dører og ned mange
trapper. Men jeg var der - i den underjordiske verdenen under Haukeland
universitetssykehus.
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
12
Det første som slår en der nede, er den
totale mangelen på folk i kvitt. Alle har blå
klær navnet teknisk avdeling, og de er ikke
Ompa-Lompaer. Kanskje klærne beskytter
mot den uutholdelige heten som etterhvert
sneik seg gjennom klærne mine. Jeg pustet inn ekkel, varm luft, og jeg svettet noe
inni granskauen. Vi var under de vanlige
kjellergangene som en springer gjennom
hver morgen for å slåss om en frakk før en
kaster seg inn i 08:03-heisa og kommer for
seint den dagen også. Denne underjordiske verdenen er gravd ut to-tre etasjer
under biltunnellen gjennom Haukeland.
Her finnes det ikke heiser for mennesker.
Det som finnes, er heiser for vognene som
transporterer mat fra kjøkkenet og og tøy
fra vaskeriet. Vognene går en lang veg fra
vaskeriet og til sentralblokka, og mellom
heisene henger de i en firearmet edderkopp
som pent senker dem ned på bakken før
heisene sender dem til rett avdeling. Det
er best å passe seg, for vognene er store
og tunge, og kommer susende når du minst
skulle vente det.
Videre ble jeg vist den store, svarte
forbrenningsovnen som ikke lengre er i
bruk, samt den nye miljøhallen. Haukeland
har i mange år fått dispensasjon til å
brenne biologisk avfall, til tross for lover
som sier at man skal kvitte seg med avfall
Ingerid Skarstein
IncisuraA k t u e l t
Ingerid Skarstein
Tekninsk avdeling har 113 ansatte. Du ser
dem sjelden, men nå vet du ihvertfall hvor
de holder til. Det er varmt der.
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
13
på en mer miljøvennlig måte. Nå kan direktøren endelig stå skolerett for Blekkulf og
si at hun har sin samvittighet på det tørre.
Miljøhallen er en gedigen hall der glass,
metall, plast og kompost skal sorteres slik
alle forhåpentligvis også gjør hjemme. Et
sjukehus produserer som kjent store
kvanta boss av både det ene og det andre
slaget. Hansen er litt irritert fordi alle
bygningsarbeiderne som sprenger og
bygger under bakken ikke rydder opp etter seg. Det ligger plater og emballasje over
alt. Forhåpentlig er alt borte når miljøhallen
åpnes med pomp og prakt og syngende
barn en gang i oktober.
IncisuraA k t u e l t
Maria Underdal
Karibu Kenya!
Maria
Underdal
Flesland, klokken er halv fem på morgenen, det er dagen etter eksamen. Fem jenter står klar for ett felles
mål, Kenya! Fra eksamensmodus forsøker vi å dytte pendelen i retning ”african-time”. Hva venter oss
egentlig et halvt døgns flytid senere?
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
Vi forventer at mye kommer til å være
annerledes, så vel fysiske omgivelser
som afrikanernes tenke- og væremåte.
Hvordan vil så denne forskjellen arte
seg? En ting er sikkert, vi må forholde
oss til det vi møter, og takle det som
best vi kan. Vel framme i Nairobi forsøker vi å stille skepsis- vs tillits-barometeret riktig. Rett av flyet står vi der og
14 ser på hverandre. En hyggelig flyplassansatt kommer bort. Hun ber om passene våre, vi kjenner at den norske
mistroen får ”værhårene” til å reise seg:
Tenk om hun lurer unna passene våre!
I stedet geleider hun oss til den kortere
”gruppevisum”- skranken, og ønsker
oss velkommen til Kenya; Karibu
Kenya! På flyplassen er også Jonah
Kitheka, direktøren for de fem klinikkene i Provide International. Han er
kommet for å hente oss. Han er en liten,
smilende mann, boblende av entusiasme! Vi har trukket våre første åndedrag på kenyansk jord, og den verste
usikkerheten har lagt seg. Vi sovner
raskt under myggnettingen den kvelden!
Felleslunsj
De neste dagene besøker vi de ulike
klinikkene. Vårt formål med turen er å
videreutvikle og formalisere utvekslingstilbudet som IFMSA-Norge har drevet. Målet er at det skal bli lettere for
alle medisinstudenter, såvel norske som
fra de 80 andre IFMSA-medlemslan-
dene, å
dra ned
for
å
gjøre en
innsats
ved klinikkene.
Turen ut
til klinikken
i
Kayole
er
vår
første
biltur i
dagslys
og blir
derfor
helt spesiell. Vi blir slått av enorme
kontraster. Så fort vi er utenfor
bykjernen i Nairobi, møter vi de små
blikkskurene. I disse små skurene går
livet sin vante gang. Vi skimter en mor
som koker mat, fruktselgere, møbelsnekkere, barn som leker og voksne
som forbereder seg på sin daglige
ferd mot byen. For mange av de som
lever i slummen, er det vanlig å gå
inn til byen hver dag for å søke arbeid. Derfor går menneskestrømmen
inn mot bykjernen hver morgen og
tilbake igjen hver kveld. Å skaffe seg
arbeid er svært vanskelig, også for
de med høy utdanning som f.eks. farmasøyter og sykepleiere. Derfor er
flere av de som arbeider på klinikkene
frivillige. De investerer arbeidskraften sin i Provide mens de er på leting
etter jobb. Slik blir de en del av et fellesskap, og får dermed et varmt måltid om
dagen gjennom felleslunsj-ordningen på
klinikkene.
Klinikken i Kayole
Klinikken i Kayole er en murbygning
med bokstavene ”Provide International” malt i blått. Innenfor venter tre farmasøyter, en lege, en tannlege og to
bioingeniører. Legekontoret er, i likhet
med resten av bygningen, spartansk
utstyrt med pasientbenk, BT-apparat og
stetoskop som viktigste hjelpemiddel.
Likevel ser det ut til at det fungerer bra,
og at legen har god erfaring i å slå fast
de aller vanligste diagnosene, deriblant
malaria. Vi farter rundt i hvite frakker med
IncisuraA k t u e l t
Maria Underdal
jer er satt i verk for å begrense smittespredningen der avholdenhet, trofasthet og bruk av kondom er
hovedbudskapet. Vi diskuterte problematikken med tannlegen på klinikken i
Kayole. Da han får høre HIV/AIDSraten
i Norge utbryter han ”Oh really!? People
in Norway must be very faithful!”
Gammel ambulanse
Vi er oppe grytidlig hver dag og ”ready
Mikroskopiering skjer ved hjelp av
et gammelt mikroskop der pæren har
gått, og lyset, som nå brukes, kommer fra en liten lommelykt.
15
Hva så med HIV/AIDS-problematikken? Det gir grunn til ettertanke at 36%,
altså nesten 4 av 10 av de vi hilser på i
løpet av dagen, er HIV-smittet/har utviklet AIDS. Det er nå likevel stor åpenhet om temaet, og styresmaktene
benekter ikke lenger problemet. Kampan-
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
emblemet til Haukeland Sykehus på lommen, og sklir i grunnen rett inn i miljøet
da flere av de ansatte har overtatt frakker med lignende emblem fra tidligere
studenter. Vi blir raskt sysselsatt med
både journalskriving, medisintelling,
vaksinering og mikroskopiering. Hos
tannlegen fungerer et utrangert busssete som pasientstol, og siden setet vippes stadig lenger bakover ved trykk, er
boring omtrent umulig og trekking blir
dermed den hyppigste behandlingen.
for action”! Vi besøker i tur og orden
slumklinikkene i Dandorra, Mathare og
Korogocho. Vi forstod etter hvert at
Jonah hadde tatt oss med til den mest
velutstyrte og sikkerhetsmessig tryggeste klinikken først. I Korogocho griner håpløsheten imot oss. Folk bor
omtrent oppå hverandre, og veien gjennom området ligner en humpete sti. Vi
krysser fingerne for at den 18 år gamle
ambulansen, donert fra en veldedig organisasjon i Tyskland, står oss bi og
IncisuraA k t u e l t
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
frakter oss hele veien fram til det tryggere området rundt klinikken. Jonah vinker og smiler til alle som står langs veien.
Mange kjenner ham igjen, fordi de har
fått behandling eller fulgt ernæringsprogram ved klinikken. Det er derfor Jonah
kan smile trygt før han snur seg til oss
og forteller: ”They greet me. But when
I“m around the corner they mug
someHjemmebrent
Klinikken i Korogocho har mange pasienter, og vi setter oss ned for å prate
med en av dem, en ung mann med datteren på fanget. Hun skal vaksineres,
og det er tydelig at faren har forstått
viktigheten av dette. Likevel hører vi at
det klirrer i lommene hans. Jonah forteller at alkoholmisbruk er regelen heller
enn unntaket i disse områdene. Hjemmebrent er en av få mulige inntektskilder for kvinnene i slummen, og mange
husholdninger overlever ved å selge
dette. Vi blir igjen minnet om livsvilkårene her, og det faktum at 90% av befolk16
ningen i slummene overlever på mindre
enn 6 kr per dag. Besøkene på klinikkene gir oss mange inntrykk. Tre av oss
er også så heldige å få overvære en fødsel. Det er første gang vi opplever dette
mirakelet, og det hele går overraskende
greit. Det er den andre fødselen denne
dagen. Laken er mangelvare, det eneste
utstyret er en pose bomull. Selve fødselen er over på omtrent 15 minutter, og
barnet er en velskapt jente på 2500gram.
Det tar tid å fordøye slike inntrykk. Alle
fem står vi og betrakter det nyfødte
Maria Underdal
nurket. Alt
er nytt for
den lille, og
vi forstår at
det å bli
født er nok
en ganske
traumatisk
opplevelse.
Godt
mottatt
Vi ble godt
mottatt på
klinikkene.
Selv om vi langt fra er utlærte, kunne
vi bidra. Vi følte at det oppstod en
vinn-vinn situasjon mellom personalet og vår lille delegasjon, og at det
samarbeidet vi utviklet, var unikt.
Selv om forholdene på klinikkene er
langt under norsk standard, kan det
se ut til at utviklingen i Kenya nå er
på rett vei. Reformen om gratis grunnskole for alle er allerede gjennomført.
Helsereformer er under utarbeidelse,
men den gjengse kenyaner har lært
seg ikke å tro på noe før det har blitt
en realitet. Sanitærforholdene er dårlige, også i bykjernen. Vann og kloakkrør er ofte utette og lekker over i
hverandre. Resultatet blir at det hyppig oppstår kolera- eller tyfoid-epidemier. I slummen er bruk av såkalte
”flying toilets” vanlig. Det går i korthet ut på at man gjør sitt fornødne på
et avispapir. Resultatet pakkes
sammen og hives ut gjennom vinduet.
Nyanser
Etter 10 dager i Kenya sitter vi igjen med et mer nyansert bilde enn det vi
hadde da vi kom til landet.
Det enorme kontinentet er
blitt til steder vi har vært og enkeltmennesker vi har
møtt. Klinikkene er små oa-
ser i slumørkenen. For de som bor der,
er de eneste håp i en tid da sykehusdriften er privatisert og bare inntaks-journalen koster flere dagslønner for de
fattigste. Også de som jobber på klinikkene har helt andre arbeidsforhold enn
hva vi er vant til. Å foreta 70
tanntrekkinger eller konsultasjoner før
lunsj, er vel de færreste norske tannleger eller leger sitt lodd.
Selv om kenyanerne er blitt mer realistiske etter tiår med tomme løfter, er de
likevel positive og optimistiske. De er
stolte av landet sitt og forteller gjerne
om kulturen, språkene, stammefolkene
og den senere tids vellykkede skolereform. Til tross for fortsatt stor fattigdom, det enorme gapet mellom fattig og
rik, og svært ulike muligheter til å få del
i ”det gode liv”, uttrykker kenyanerne
en livsglede og varme, som vi kunne
lære noe av. Vi takker våre kenyanske
rafikis for noen uforglemmelige dager til vi sees igjen!
IncisuraA k t u e l t
Torbjørg Dahle og Tore Salte
Fem på BBB
Tekst:
Torbjørg
Dahle
og
Tore
Salte
(foto)
- Hvilke tanker har du gjort deg om den japanske hagen?
Kaya Jacobsen
Marius Berge
- HAGEN ER TYDELIG INSPIRERT AV DEN
KUBISKE PERIODEN MELLOM 837 OG
694 F.KR. I JAPANSK HISTORIE. DEN
- JEG SYNES DET ER HELT FORKASTELIG
AT FAKULTETET HAR SLØST BORT PEN-
17
GER PÅ SLIKT RELIGIØST VISSVASS SOM
BÆRER OGSÅ PREG AV MER MODERNE
DENNE HAGEN REPRESENTERER.
ER
ARKITEKTUR, FORSTERKET AV DEN STOR-
DET SLIK Å FORSTÅ AT DEN AKADEMISKE
SLAGNE BETONGBROEN SOM DESCEN-
LEDELSEN HAR LATT SEG FORFØRE AV
DERER NED I HAGEN.
SVEVENDE NYRELIGIØS TANKEGANG?
Elisabeth Marie
Tveit
- DEN JAPANSKE HAGEN ER FRISTEDET
MITT I EN HEKTISK STUDIEHVERDAG. HER
DEN VIBRANTE ENEGIEN FRA ÅNDEN SOM
STRØMMER NED FRA ULRIKEN OG OPP
FRA AKADEMIKA, OG LA MIN AURA FYLLE
HAGEN MED POSITIVE VIBRASJONER.
(FORKORTET UTGAVE, RED. ANM.)
Ørjan Vermeer
- KA
DU TRUR?
KA
FARSKEN E DET
FØRR EIN J*VLA HAGE DU SNAKK OM?
Stian Høie Østrem
- DET BESTE MED DEN JAPANSKE HAGEN
ER DE STORE VINDUENE SOM OMGIR DEN.
JEG
FØLER MEG SOM EN MODELL PÅ
CATWALKEN NÅR JEG SPANKULERER OMKRING HER NEDE VANNKANTEN
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
KAN JEG SETTE MEG NED OG FØLE PÅ
IncisuraA k t u e l t
Emil A. Asprusten
Hva feiler det meg i dag?
- en guide til et bedre liv
Emil
A.
Asprusten
For drøye 25 år siden kunne man i ro og mak leve det glade liv som hypokonder hjemme i sofakroken. Da
trodde man at hjerteinfarkt kunne unngås ved å ta det med ro og folk løp bare hvis de ble forfulgt. En
besnærende tanke. I dag derimot, er det allment akseptert at den som ikke løper maraton kommer til å dø
av hjerteinfarkt. Derfor springer stadig flere rundt med treningstøy som puster en i nakken.
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
Dette paradigmeskiftet har naturligvis
ikke gått upåaktet hen blant oss hypokondere. Enhver hypokonder vet imidlertid at også mennesker som
mosjonerer dør. Selv de som sykler
Trondheim-Oslo dør. Ja, mange pådrar
18 seg faktisk hjerteinfarkt på vei over
Dovre. Det er heller ikke bare bare å ta
på seg joggeskoene og løpe en runde
rundt Lille Lungegårdsvann sånn helt
uten videre. En hver form for mosjon er
forbundet med fare, og disse må avveies
i forhold til potensiell helsegevinst. Du
må sjøl finne den treningsformen som
passer deg og din risikoprofil.
flaskefasong og fuglebryst ikke disponerer for en karriere innen kroppsbygging.
På spørsmålet om hvorvidt styrketrening er bra for helsa, finnes det ikke
noe entydig svar. Svake muskler kan
som kjent føre til skiveprolaps,
muskelsmerter og vonde ledd. På den
annen side kan også styrketrening
føre til skiveprolaps, muskelsmerter
og vonde ledd. Det hele beror altså
på hvorvidt du vil ha det vondt og se
stygg og bleikfeit ut, eller om du bare
vil ha det vondt. I denne sammenheng
kan det for øvrig være verdt å nevne
at folk flest angivelig skal være mer
Jeg er herr Protein, jeg
1
sympatisk innstilt overfor attraktive
gjør deg sterk
hypokondere. Av naturlige grunner har det ikke lykkes
Blant de som har greie
artikkelforfatteren å
på den slags, heter
. . . Disse helsestudioene, el- etterprøve denne
det seg at styrketrenhypotesen. Hva
ler kroppsbyggeplassene om
ing gjør deg sterk,
angår styrketrendu vil, er rikelig utstyrt med
smidig og vakker.
ing, er det heller
ulike apparat fremstilt av lær
Dette er selvfølgelig
ikke
til å stikke
og forkrommet stål. . .
en sannhet med mounder en stol at
difikasjoner; du kan
dette
later til å
også ende med å se ut
være
assosiert
med
et
noe
spesielt
som Arnold Schwarzenegger. Erfaringsatferdsmønster. Konsekvensene
messig er imidlertid hemningsløs treherav er blant annet tunfiskånde,
ning sjelden et stor problem blant
hang til å frekventere i solarium samt
hypokondere. Det kan også være at
andre tvilsomme tilbøyeligheter.
Tradisjonell styrketrening omfatter standard øvelser som knebøy og
armhevinger. Disse kan du gjøre hjemme,
men av en eller annen grunn er det ingen som gjør dette lenger. Kanskje fordi
det føles så dumt å ligge og svette midt
på stuegulvet. I våre dager samles man
på treningsinstitutt rundt om i landet
for å svette foran store speil sammen
med andre mennesker som også synes
det er for dumt å svette hjemme.
Disse helsestudioene, eller kroppsbyggeplassene om du vil, er rikelig utstyrt med ulike apparat fremstilt av lær
og forkrommet stål. For en novise kan
en slik treningsøkt fortone seg ganske
traumatisk idet man spennes fast i disse
maskinene, trolig konstruert ut fra tegninger gjort av Donatien Alphonse
François de Sade en gang på 1700-tallet, i en fortvilet kamp mot blylodd og
roterende vektarmer. Dette medfører
også en overhengende fare for at du vil
bli til allmenn latter for de veltrente
pollettnegrene2 idet du er for svake til å
komme løs fra apparatet.
Selv om du ikke behersker treningmaskinene, kan du imidlertid ha gleden
av å betrakte andre mennesker som betrakter seg selv i speilet; en komplisert
form for kikking. Hva angår ulemper med
apparatøvelser, er ikke infeksjonsrisikoen til å komme utenom. Man tren-
IncisuraA k t u e l t
Emil A. Asprusten
ikke er så vanskelig å lære. Selv de av
oss som har nok med å stokke armer og
bein i riktig rekkefølge sånn i det daglige, kan lære å jogge i løpet av et par
uker. Det er på en måte som å gå, bare
med litt mer bevegelse. Tenk deg apostlenes hester i lett trav. Dersom du ønsker å praktisere jogging, vil jeg anbefale
at du finner en litt avsidesliggende veistump hvor du kan øve før du begir deg
ut blant folk.
studenter. Når det er sagt, så kan det å
galoppere rundt på asfalt i tide og utide
ta knekken på føttene dine - og knærne,
hoftene, ryggen og nakken. Joggere har
nesten alltid smerter. Dessuten, å jogge
for fort kan få leggmusklene dine til å se
ut som tennisballer. Med andre ord; ikke
prøv å komme fort frem. Det er å løpe.
Du skal aldri løpe. Jogging er som sagt
ikke så mye raskere enn gåing, bare litt
mer bevegelse.
Som all kondisjonstrening, skal jogging
angivelig styrke det kardiovaskulære
systemet. Men foruten de helsemessig
Sykling. Sykling er at alternativ til jogging. Det er lettere for skjelettet, men
krever til gjengjeld noe mer koordinasjon enn jogging. Fordelen er at du foruten å bli sunn, også kommer fort frem.
Sykling er nemlig en form for transport,
i motsetning til jogging hvor de fleste
bare løper i ring.4
ger ikke være spesielt kreativ for å kunne
forestille seg at slike apparater, hvor
mange mennesker ligger og svetter, er
et yndet tilholdssted for ulike mikrober.
Det er vel og bra med en sterk rygg,
men mange vil nok oppleve det som noe
sjenerende at den er dekket med fotsopp.
Kondisjon
En annen form for trening er såkalt
kondisjons- eller utholdenhetstrening.
Kondisjonstrening kan være så mangt,
og vi vil her bare ta for oss et knippe
øvelser. Dersom du skulle være i tvil om
hvorvidt en gitt aktivitet styrker lunger
og hjertekretsløpet, kan følgende tommelfingerregel være grei å ha i mente
(korrigert for interindividuelle variasjoner): Kondisjonstrening er det du blir
andpusten av (f.eks. gange i rulletrappene på sentralblokka, Haukeland
Universitetssykehus).
Jogging3. Jogging har lenge vært den
vanligste formen for utholdenhetstrening i Norge. Grunnen er nok at det
fordelene, er jogging også praktisk i
den forstand at det gjør det lettere å
rekke fly, tog, busser etc. Dersom du
likevel ikke rekker bussen, kan du jo
alltids jogge dit du skal. For eksempel til forelesning. På grunn av din
naturlige kroppslukt, er det da også
overveiende sannsynlig at du får sitte
i fred i auditoriet. Noe som igjen reduserer smittefaren fra dine med-
Aerobic. Treningsformen tidligerekjent-under-navnet-aerobic, men som i
dag heter alt mulig annet f.eks. magerompe-lår eller hode-skulder-kne-og-tåkne-og-tå,, er fremdeles populær.
Foruten å styrke hjertet, lunger og muskler, gjør slik trening bevegelsene dine
litt mer grasiøse.5 Prinsippet er at man
til høy discomusikk, iført minimalt med
tettsittende tøy, gjør store (teatralske)
bevegelser samtidig som man med en
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
Når det gjelder utstyr, kan du bruke en
helt enkel sykkel med tre gir. Flere trenger du ikke, ettersom det uansett er
19
utilrådelig å sykle i oppoverbakker. Du
må for øvrig belage deg på å måtte investere i en sykkelhjelm og et par latterlige, tettsittende shorts. Ulempen er,
foruten de nevnte benklærne, at du må
konkurrere med biler. Mens joggere kan
stikke seg bort i parker eller på skogsstier, befinner sykelisten seg i trafikken.
Joggeskader er tross alt til å leve med,
men det å bli overkjørt av en bil er ikke.
Dette er noe man har tatt konsekvensen av på flere av de tidligere omtalte
helsestudioene. Der vil det følgelig
være mulig å sitte og sykle selv om du
ikke skal noen steder sammen med andre mennesker som heller ikke skal dit.
IncisuraA k t u e l t
Emil A. Asprusten
skingrende høy stemme og et falskt smil
kommer med utrop à la ”kom igjen jenter, dette er gøy!”. Det er det ikke.
20
Hvis du er mann vil imidlertid aerobickursene være et fint sted å omgås det
annet kjønn. Selv om du ikke kommer i
kontakt med dem, vil bare det å trene
sammen med en hel bråte unge, flotte
jenter gjøre aerobic atskillig mer interessant enn jogging. Aberet er at treningen vil kreve større mykhet av kroppen
din enn den noen gang har kunnet utvise, og bare forsøk på å tøye som en
danser kan gjøre deg ute av stand til å
gå for resten av livet. Dessuten fordrer
aerobic et snev av rytmefølelse, og i
mangel av sådan vil du fort havne på
kollisjonskurs (bokstavelig talt) med
klassen for øvrig. Med andre ord; gå
aldri på kurs hvor folk klarer å ta på
knærne sine, og beveg deg aldri til musikk med mindre du allerede kan danse i
¾ takt.
Kilder
* JAHN OTTO JOHANSEN; ”MIN JØDISKE KRIG” - VESENTLIG SITATTEKNIKK.
* TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING - MEST FORDI JEG FÅR DET
GRATIS I POSTEN.
Fotnoter
1 INSKRIPSJON PÅ HVIT OG ROSA (NYREFORMET) MATBOKS I PLAST FRA NORSKE FELLESMEIERIER PÅ MIDTEN AV 80-TALLET.
2 POLLETTNEGER, PERSON HVIS UNATURLIG MØRKE HUDFARGE BEROR PÅ
UTSTRAKT BRUK AV SOLARIUM (TJENESTE BETALT VED POLLETTER).
3 JOGGE (AV ENG.), LØPE LETT OG AVSLAPPET.
4 DETTE ER SOM KJENT IKKE SPESIELT SUNT. DET VET ALLE SOM HAR VÆRT
Sport og idrett
MED PÅ DEN FESTLIGE SELSKAPSLEKEN DER EN SKAL LØPE RUNDT EN FLASKE
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
SOM STÅR I RO PÅ GULVET.
Til slutt noen ord om idrett og idrettsskader. For å drive med idrett må du
være frisk, eller i hvert fall villig til å
delta selv om du ikke føler deg helt i
form. Slike aktiviteter er følgelig forbeholdt helsefanatikere som uansett ikke
vet sitt eget beste. Like fullt, idrettsskader er – foruten et ord med mange
konsonanter – tradisjonelt sett på som
prestisjelidelser. Alle leger liker idrettsskader. Tilsvarende er det liksom litt
tøffere å si at man har anstrengelsesutløst astma enn ”jeg tåler ikke kald luft
på grunn av de sarte luftveiene mine”.
Men hvorfor forsøke å være en annen
enn seg sjøl – det kan sant og si være
krevende nok for enkelte av oss.
5 VEGARD VAVIK; PERSONLIG MEDDELELSE.
IncisuraA k t u e l t
Tore Salte
En siddis går i land
Tore
Salte
Går i land? Vel, for være helt korrekt gikk jeg ikke i land, men ruslet ned de usle trappene i Kystbussen og
befant meg med ett på Bergen busstasjon. Alene i verden, med en hel masse forventninger, og uten alt for
mye erfaring med livsfaglige basalkunnskaper som handling, matlaging, husstell og klesvask.
I hånda holdt jeg brevet som fortalte at
jeg var en av de heldige som hadde kommet inn på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen. «Møt opp i auditorium
1 kl. 1000, mandag morgen for å beholde
plassen», stod det i brevet. En oppfordring jeg aktet å følge.
Etter ei lita stund på en benk utenfor
bygget, akkompagnert av noe
ukomfortabel taushet, kom dekanus ut
og inviterte oss inn. Så fulgte en seanse med mange «velkommen til Bergen» og mye prat om forskjellige fag,
før vi ble delt inn i faddergrupper. To
uker, grillmat, øl, og mye sol senere
Den ruvende fakultetsbygningen
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
21
Mandagen opprant og jeg oppdaget til
min forskrekkelse at Gaias sommerruter
stort sett er laget for at bergenserne skal
holde seg hjemme i perioden 16. juni til
16. august. Heldigvis hadde jeg stått
opp tidlig og hadde en del å gå på, så
jeg ankom det sagnomsuste BB-bygget litt før tiden. At jeg så presterte å
forsøke å komme inn oppe på Ulrikensiden av bygget må vel kanskje bare
tilskrives min noe underutviklede
retningssans. Omsider greide jeg
ihvertfall å finne fram til inngangen. Her
fant jeg fort ut at jeg kanskje ikke var
den eneste studenten som følte seg bare
bittelitt alene utenfor den ruvende
fakultetsbygningen.
IncisuraA k t u e l t
Tore Salte
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
22
kunne jeg synke ned i en stol hjemme,
puste ut litt, og spørre meg selv hva
som egentlig hadde skjedd. Jo, jeg
hadde blitt kjent med utrolig mange nye
mennesker som jeg bare kunne navnet
på en tredjedel av. Jeg hadde sprunget
gjennom hele Bergen i legefrakk
sammen med halv- og helfulle
meddstudenter, og sannsynligvis ikke
akkurat forsterket vanlige folks tiltro til
den kommende legestand. I tillegg
hadde jeg gleden av å være tilskuer til
en meget interessant forelesning i
leverhistologi på kveldstid med den
eminente stipendiat Welde, og ellers bli
bombardert av informasjon om alle de
ulike studentorganisasjonene ved det
medisinske fakultet.
Hvilke inntrykk sitter jeg så igjen med
nå, etter litt over en måned som
medisinstudent? Vel jeg har for det første oppdaget sannhetsgehalten i det
gamle ordtaket «nød lærer naken kvinne
å spinne». Både matlaging, klesvask og
andre ferdigheter lærer man seg å
mestre når man må. Jeg tror det må
dreie
seg
om
et
latent
overlevelsesinnstinkt.
Når det gjelder studiene har jeg bøyd
mine latinske substantiver og adjektiver. Jeg ble først skremt av BioBasforelesere som ikke levnet de av oss
som ikke hadde lest sin 3BI noen særlig sjanse, for så å oppdage at det ikke
tar så veldig lang tid å komme opp på
et noenlunde brukbart nivå i cellebiologi. Ellers har det vært interessant
å følge med i den omvendte
proporsjonaliteten mellom antall mennesker på ex.phil.-forelesningene og
antall uker ut i semesteret. Det kunne
jo vært interessant med en forelesning hvor årsakskomplekset til dette
ble drøftet.
Jeg har også skjønt at vi brukte opp
finværsdagene for dette semesteret i
fadderuka, og at hver eneste varme-
grad må tilbakebetales med millimeter
nedbør. Det ble en åpenbaring for meg
da jeg leste BT forleden dag og oppdaget at de hadde en noe ukonvensjonell
praksis i værmeldingene. Der er de ikke
interessert i hvorvidt det blir regn eller
ikke, men snarer i regnets fordeling utover dagen. Sic.
Mulighetene for å tørrskodd gjennom
studiene er altså dårlige. Men, med en
paraply i hånda og en god regnjakke
har jeg funnet ut at Bergen er en flott
by. Akkurat stor nok til å få byfølelsen,
og samtidig liten nok til at man relativt
fort lærer seg å finne fram til de viktigste stedene. At den lokale menneskerasen, homo bergensis, er noe for seg
selv, er vel bare noe man må leve med.
Sammen med byfjellene, Fløyen og Fjellveien skaper de en by som jeg allerede
har blitt glad i.
IncisuraA k t u e l t
Jan Egil Romestrand
Eit lite stykke Norge
Jan
Egil
Romestrand
Du tenkjer kanskje ikkje over det, men når du går her i trygge Noreg, er du ein kolonialist buande i ei
kolonialstat. Med makt og tvang undertrykkjer dette landet eit fjernt rike langt, langt sør. Det er ingen
teikn til endring og reform. Innbyggjarane på Bouvetøya – for det meste sjøfugl og pingvinar – skjelv av
skrekk under den norske jernhælen.
Vel, okei, så er det kanskje ikkje heilt
Bouvetøya er langt borte. Faktisk blir
denne 58 og ein halv kvadratkilometer
store biten av Norge gjerne omtala som
’verdas mest einsame stad.’ Korleis har
det seg at furet værbitt, av alle, sit med
skøytet på denne landflekken?
23
Bouvetøya i det fjerne. Biletet er tatt av ein britisk fiskeriekspedisjon
for nokre år sidan.
Oppdaging
Første nyttårsdag 1739. Om bord på
lengtar heim til Frankrike, til croissantar,
raudvin og eit eiffeltårn som skal
byggast om 150 år.
skipa Aigle og Marie sit kaptein JeanBaptiste Lozier Bouvet og mannskapet hans. Jean-Baptiste er på jakt
etter det vidgjetne Terra Incognita,
eit stort og rikt kontinent ein eller
annan stad i Sydishavet. Han har akkurat kryssa femtifjerde breiddegrad.
Så langt har turen vore ein nedtur,
ikkje berre på kartet, men også
opplevings- og oppdagingsmessig.
Det er kaldt og jævlig, og berre sel,
isfjell og pingvinar å sjå for mannskapet – når dei ser. Skipa har stort
sett sigla i skoddeheimen sidan dei
forlot Sør-Amerika i oktober. Alle
Men så, i tretida på ettermiddagen, i det
dagslyset byrjar å svikte, ser dei brått
’høge fjell’ i retning sør-søraust. JeanBaptiste har ved eit slumpetreff av lotto
- dimensjonar klart å skimte den einaste
flekken med land på 120 breiddegrader
gjennom skodde og dårleg lys. Den
glade oppdagaren trur han har funne
ein forpost til kontinentet sitt, og prøver å lande i tolv dagar. Det går skeis.
Skodda vert tjukkare, rasjonane tek
slutt, mannskapet får skjørbuk og skipa
må snu. Ein skuffa oppdagar returnerer
til Frankrike i juni same året. Der rappor-
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
slik det forheld seg. Fakta er i alle fall at
på 54 grader 26 minutt syd, 3 grader 24
minutt aust, eit godt stykke sørvest for
Kapp det Gode Håp, ligg Bouvetøya.
Den er oval av form, og består røft rekna av ei lang skråning i retning søraust-nordvest opp mot eit platå i det
nordvestre hjørnet. Øya er eigentleg ein
utdøydd vulkan, og bergartane er
følgjeleg eruptive. Det høgaste fjellet
heiter Olavstoppen, og er 780 meter
høgt. I følgje CIA si faktabok fins det
ikkje jordbruksland der. Derimot finst det
is – 93 % av øya var dekka av brear i
2001. All vegetasjon er sopp, mose og
algar, dei einaste artane som får fotfeste
i dei bratte klippesidene isen ikkje
dekkjer. Bouvetøya har ingen naturlege
hamner, men desto fleire undervasskjær
og rev rundt sine 3 mil med kystlinje.
Skal ein i land, må ein difor ankre opp
utanfor øya og gå i land med lettbåt.
Det er ikkje berre - berre. Ein meteorologisk ekspedisjon registrerte for nokre
år sidan vindkast på rundt 65 meter i
sekundet. Grensa for orkan er 32.
IncisuraA k t u e l t
Jan Egil Romestrand
terer han inn oppdaginga si, og trass i
at han ikkje fann det han leitte etter, vert
han ein stor helt.
det vert ingen landgang på Hopper
og Lindsay heller – isen er for tjukk
og været for dårleg.
Utover på 1800- og tidleg 1900-tal veks
kvalfangstindustrien i Sydishavet. Det
vert naudsynt å setje opp basar for kvalkokeri og fangstmenn, og britane etablerar seg på øya Syd-Georgia.
Nordmennene, derimot, har ingen stad
å setje opp sjappa. Med forskningsskipet Norvegia leitar dei litt rundt omkring i 1927. Der dukkar Bouvetøya fram.
Nordmennene klarer å gå i land, og blir i
nesten ein månad. Dei set opp ein kriseleir for forliste sjømenn, byggjer nokre
enkle hytter og set igjen nokre
forsyningar. Men då dei skal reise, slår
ein tanke dei. Er det ikkje dumt at denne
fine lille øya skal liggje her åleine, einsam
og ubrukt?
Ost
Ja, vi elsker
Først i 1822 vert det gjort landgang
på Bouvetøya. Amerikanaren Benjamin Morrell, om bord på selfangstskuta Wasp, kjem seg i land og får
pelsa ein god del sel. I 1825 vert så
Bouvetøya britisk eigedom. Nok ein
kaptein frå Enderby - kompaniet, som
i historiebøkene berre heiter Norris,
plantar det britiske flagget, døyper
øya om til Liverpool-øya, og stikk
av igjen.
Seinare
Rule Britannia
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
Britane byrjar no å interessere seg. Sjølvaste James Cook tek turen sørover,
men Bouvet har plassert øya si heilt feil
på kartet. Cook siglar rett forbi, og må
gjere vendereis på grunn av is 300 mil
lengre sør. Fleire prøver seg, men alle
siglar etter dei feilaktige karta til Bouvet,
og bommar. Som ein kuriositet kan ein
nemne at amerikanske konspirasjonsteoretikarar (av den ekstreme sorten) meiner at Bouvetøya ikkje vart feilmarkert.
Dei trur den forsvann ved eit mystisk
optisk fenomen som US Navy i dag nyttar for å gjere skipa sine usynlege.
Uansett, Bouvetøya går meir eller mindre i gløymeboka. Først då ein startar
fangst i Sydishavet på starten av 1800talet, tek aktiviteten seg opp att. Bri24
tiske Enderby Company rustar ut to
skip, og kapteinane James Lindsay og
Thomas Hopper blir jaga sørover for å
fange sel og tene pengar. Dette skjer i
1808. Dei to karane finn ut at dei skal
sigle austover langs den 54.breiddegrada, og jammen snublar dei ikkje over
Bouvetøya, dei også. Lindsay er langt
meir navigasjonskunnig enn Bouvet, og
plasserer øya heilt rett på kartet. Men
Sydleg havhest. Den mest talrike fuglen
på Bouvetøya.
same år bankar difor norske
sendemenn på døra i London. Skulle det
vere slik at britane har nokre vulkanske
øyer i Sydishavet liggande og slengje
som ein kunne få? Hm, tenkjer britane,
og kjenner at dei er i ekstra godt humør
denne dagen. Vi har då så mange, tenkjer
dei, og blar litt i papira sine. Der finn dei
skøytet til Bouvetøya, ja, denne steinklumpen her, tenkjer britane, den kan vi
jo alltids avsjå – og vips, så vert JeanBaptiste si øy norsk. Formelt skjer dette
23. januar 1928, ved ein kongeleg norsk
resolusjon med stempel, segl og greier.
Så vidt ein veit går ein likevel ikkje i 23.januar-tog på Bouvetøya.
For å forsikre seg om at dei ikkje angrar
på gåva, kjem britane nedom i 1929. Dei
vurderer å setje opp ein meteorologisk
stasjon, men vert hindra av det dårlege
været. Og no byrjar Bouvetøya å skuffe
stort. Når Norvegia kjem igjen same året,
er hytter og forsyningar vekk. Ikkje så
mykje som ein spikar eller eit knekkebrød
er att. Alt har blåse på Sydishavet.
Følgjeleg må alle base - planar gjevast
opp, og Bouvetøya vert etterlaten til seg
sjølv.
Kortet som radioamatørar går over lik for å få – provet på at dei har hatt kontakt med
Bouvetøya.
IncisuraA k t u e l t
Jan Egil Romestrand
i dag eit attraktivt mål for både for
hekkande fuglar og fugleforskarar.
I 1964 kom eit forsyningsskip frå SørAfrika innom Bouvetøya. Der fann dei
tomme oljetønner, metallskrot, årer og
ikkje minst ein forlaten kvalbåt. Hadde
det skjedd eit forlis? Hadde dei
overlevande rodd i land på Bouvetøya?
Kvar hadde det i så fall blitt av dei?
Store søk vart gjort, men den tomme
kvalbåten på Bouvetøya er eit mysterium den dag i dag.
Naturreservat og
atombomber
Bouvetøya vert omgjort til norsk naturreservat i 1971. Dette vert følgt opp
med ein mellombels automatisk
vêrstasjon i 1977, gjort permanent året
etter.
Drama
Dei neste 50 åra skjer det det få, men
dramatiske ting. På hausten i 1934 byrjar det å gå fæle rykte om øya vi no kjenner så godt. Sjølvaste admiral E.R.G.R.
Evans må kaste seg om bord i HMS
Milford og råsigle sørover for å forsikre seg om at ingen skumle fiendar driv
med lumske operasjonar på Bouvetøya.
Då han kjem fram, finn han ingenting
meir lumsk enn nokre litt sleipt utsjåande
selar. Evans er knall forbanna fordi han
måtte reise frå pipa og peiskroken heime
og til dette iskalde avholet til inga nytte.
Han vurderer å bombe pingvinane i
reint dritsinne, klarer å roe seg ned,
og returnerer heim.
Sidan den tid har det vore roleg på BouPå midten av 50-talet prøvde Sør-Afvetøya. Det einaste som uroar er nokre
rika å etablere ein vêrstasjon på øya,
forskarar no og då, som kjem for å telle
men måtte gje opp då dei ikkje fann
fuglar og måle været, samt ein del
nokon høveleg stad. Derimot oppradioamatørar. Ja, du las rett. Bouvetdaga dei eit massivt skred på nordøya er, nest etter Nord-Korea,
sida, som måtte
det området i verda det er
ha gått i løpet av
høgast
status
for
. . . i Johannesburg, sit ein
åra 1955-57.
radioamatørar å få konlett rødmande sørafrikansk
Dette
raset
takt med. Difor reiser
utanriksminister
og
fekk namnet
det
jamnleg
plystrar og ser i taket og
Nyrøysa, og er
kortbølgjeentusiastar
til
snakkar om kor fint været
Bouvetøya,
der
dei
set
er. . .
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
Pingvinar på stranda på Bouvetøya. Rundt tjue tusen pingvinar av ulike slag held til
på øya.
Så, når kalenderen syner 1979, kjem
25
Bouvetøya i stormaktene sitt søkelys.
Australske forskarar nede på det antarktiske kontintentet registrerer atomavfall i havet, samstundes som ein
amerikansk satellitt oppdagar ein kraftig lysblink i havet nordaust for Bouvetøya. USA undersøkjer saka, men
klarer ikkje å prove at dette stammar frå
ei atomprøvesprengning. Samstundes,
i Johannesburg, sit ein lett rødmande
sørafrikansk utanriksminister og
plystrar og ser i taket og snakkar om
kor fint været er.
IncisuraA k t u e l t
Jan Egil Romestrand
Mannen nede til høgre i biletet heiter Chuck og er fugleforskar. Han sit her på
stranda på Bouvetøya. Legg merkje til pingvinane.
26
opp teltleirar og antenner for å drive
med radio. I tillegg var Bouvetøya
skodeplass for ei scene i filmen Alien
vs. Predator. Dessverre, eller heldigvis,
vart scena ikkje spelt inn på øya, og
dessutan klipt frå den ferdige filmen.
Flyttenekt
havet og dårlegare tilgang på mat gjer
at pingvinane blir færre for kvart år
som går. Likevel fins det truleg om
lag tjue tusen pingvinar på Bouvetøya. Sagt på ein annan måte; det bur
minst like mange pingvinar som
kristiansundarar i Noreg. Likevel har
kristiansundarane stemmerett, medan
pingvinane ikkje har det.
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
D enne
nye roa gledar sikkert
folkesetnaden. Den består av pelssel,
store sjøfuglkoloniar – mellom anna ein
av dei største koloniane i verda av sørhavhest - og ikkje minst pingvinar. Av
forskarane om bord på Polarsirkel vart
det estimert at det budde over 100 000
pingvinar av ulike artar på Bouvetøya
på slutten av syttitalet. Etter dette har
talet gått kraftig ned. For 15 år sidan
vart talet sett til rundt 60 000. Ei årsak
er at pelsselen er på frammarsj igjen etter fangsten. Ein annan grunn er at
Nyrøysa rasar i havet med ei fart på 6
meter i året. Langt tristare er det at
hovudgrunnen nok er meg og deg langt
her borte. Klimaendringar, forureining i
Sjå der, då har vi vel avklart det meste
om Bouvetøya. Men eitt spørsmål
gjenstår:
- God dag, folkeregisteret i Bergen.
- Hei, det er frå studentavisa Incisura.
Vi lurer på ein ting – går det an å ha
folkeregistrert adresse på Bouvetøya?
- Neppe. Du kan ikkje ha på – eller
vent litt – eg skal spørje…
(Lang pause)
- Hei igjen, du. Det går ikkje an å ha registrert adresse på Bouvetøya. Ikkje på
nokre av dei andre områda utaskjers
heller, som Dronning Mauds land og så
vidare.
- Okei. Tusen takk for hjelpa.
- Vær så god. Ha det bra.
IncisuraA k t u e l t
Dagfinn Lunde Markussen
Våre ukjente folkesykdommer
- I dag: Moralen
Dagfinn
Lunde
Markussen
Folk er redd for seg selv nå om dagen. De har glemt den høyeste plikten
av alle plikter, plikten som man skylder seg selv. Vi blir straffet for det vi
nekter oss. Hver impuls vi prøver å kvele herjer vårt sinn og forgifter
oss. Den eneste måten å bli kvitt en fristelse på er å gi etter for den.
( - Lord Henry i "Bildet av Dorian Gray" av Oscar Wilde)
I artikkelserien om våre ukjente folkesykdommer har vi i dag kommet til en av sinnslidelsene.
Dette bisarre fenomenet som vi kjenner som Moralen kan defineres som et individs tilbøyelighet til å handle på en måte som ikke er i samsvar med individets objektive interesser.
Etiologi: Årsakene bak sykdommen er sannsynligvis multifaktoriell og man antar at miljøfaktorer, spesielt tidlige opplevelser i
barndommen, spiller en vesentlig rolle. Likevel ligger det nok en genetisk sårbarhet bak som er av stor betydning for penetransen. En 27
fylogenetisk forklaring på hvordan denne egenskapen kan ha overlevd det evolusjonistiske presset er at genene kan gi en utviklingsmessig fordel ved å beskytte andre individer som deler genene.
Moralens sentralnervøse substrat er ikke fullt ut kartlagt, men ved bruk av fMRI og PET-skanning har man kunnet observere unormal
prefrontal aktivitet hos personer med moralsykdom. Patologiske forandringer i det limbiske system antas også å bidra til
symptomatologien.
Diagnostikk: Det finnes ennå ingen biomarkører som kan bidra i utredningen av denne tilstanden. Diagnostikken er derfor utelukkende basert på informasjon fra pasienten. Viktige anamnestiske spørsmål kan være: «Føler du ofte skyld i situasjoner der man
vanligvis ikke skulle føle skyld?», «Føler du at du ofte handler ut i fra hva du oppfatter å være i tråd med sosiale konvensjoner, og ikke
ut i fra dine egne interesser?» og «Har du, etter at du fylte 15 år, følt skyld etter å ha skadet, mishandlet, løyet, stjålet fra andre eller
ødelagt eiendom?». To eller flere ja på disse spørsmålene er diagnostisk.
Behandling og forløp: Da fullstendig kurasjon sjelden er mulig tar behandlingen sikte på å gi pasienten en mulighet til å leve et liv
som er så normalt som mulig. Ulike former for psykoterapi har vært forsøkt med vekslende hell. Kognitiv samtaleterapi og atferdsterapi har vist seg å ha effekt i noen kliniske studier. Spesielt viktig er det å kartlegge pasientens bakgrunnsopplevelse og erfaring,
grunnleggende levemåter og dysfunksjonelle tanke- og handlingsmønstre. I tillegg til psykoterapi har biologisk behandling i form av
ECT (elektrokonvulsiv terapi) og også spesielt hjernekirurgi vist seg effektiv.
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
Tilstanden er praktisk talt ikke forekommende før småbarnsalderen, men symptomene kan opptre allerede ned til to-treårsalderen.
Deretter har sykdommen et progressivt forløp, og innen femtenårsalderen er den fullt utviklet. Hos personer som er asymptomatiske
i denne alderen er senere sykdomsutvikling svært usannsynlig.
IncisuraA k t u e l t
Tore Salte
Studenter på
innsamlingsaksjon
Tore
Salte,
Toofan
Hosseinnezhad
(foto)
9. september er dagen for den store dør-til-dør-aksjonen «Hjelp flyktningene i Darfur» som er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp. I løpet av kvelden skal de mange frivillige
bøssebærerne samle inn penger til humanitært hjelpearbeid for å sikre mat, husly, vann og helsetjenester
for flyktningene i Darfur.
I
28
det nye Røde Kors-huset i
Vetrlidsallmenningen 9 møtte vi en engasjert Vidar Tvedt som kunne fortelle
oss at det gikk greit å skaffe nok bøssebærere til aksjonen, og han var glad for
det store studentengasjementet.
- Det er faktisk hovedsakelig studenter
som stiller opp. Sist torsdag hadde vi
en stand på universitetet og skaffet 160
bøssebærere bare den dagen.
Blant de mange bøssebærerne finner vi
også to kjente fra førstekullet på medisin. Ina Stabell og Mai Sissel Kleppa
har allerede registrert seg og fått hver
sin bøsse og kart.
Vidar Tvedt
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
- Vi må jo stille opp og hjelpe til.
Var det informasjonen vi fikk i den ene
forelesningen som fikk dere til å stille
opp?
- Ja, det var det som gjorde meg oppmerksom på aksjonen, sier Mai Sissel,
og Ina legger til:
- Jeg er Røde Kors-fadder og følger med
på hva som skjer, så jeg hadde allerede
kjennskap til aksjonen.
Vi ønsker dem lykke til på runden i
sentrum og registrerer oss som bøssebærere. Etter en liten stund og noen
underskrifter får vi utdelt hver vår
bøsse, et identifikasjonsklistremerke
og et område. Sammen med det unge
ekteparet Helge Lindås og Linda
Augestad Lindås skal vi dekke et
område på Landås i nærheten av Bergenshallen. De har bil, og vi får sitte
på ut til Bergenshallen, hvor vi skiller
lag og begir oss i hver vår retning.
Litt over en time og atskillige trappeoppganger og ringeklokker senere møtes vi ved Bergenshallen. Utenom å
samle inn penger har vi utviklet en
høyst vitenskapelig teori om at folk som
bor på venstre side av trappeoppganger er gavmildere enn de som
bor på høyre side. Helge og Linda har
også hatt en fin runde.
- Det var bare synd vi ikke rakk over
mer. Folk var stort sett positive og
mange hadde kjennskap til aksjonen fra
media.
IncisuraA k t u e l t
Tore Salte
Mai Sissel Kleppa og Ina Stabell
Helge Lindås og Linda Augestad Lindås
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
29
IncisuraA k t u e l t
Toofan Hosseinnezhad
Forskere i deres naturlige
habitat
En
bildeserie
av
Toofan
Hosseinnezhad
Forskerlinjen. Hva er det? Hvem er det? Hvor er det?
Dette er spørsmål som mang en førsteårsstudent
grubler på. For den saks skyld, det kan godt hende at
eldre studenter grubler på det samme. Er forskning noe
for meg? Vil jeg ha tid til å drive med forskning i tillegg
til å følge all undervisningen?
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
30
Jeg kan dessverre ikke gi svar på alle disse
spørsmålene. Men jeg kan gi deg et lite innblikk i en
forskers liv. Derfor tok jeg med meg kameraet mitt og
gikk en rundtur på uoppdagete områder av BBB. Jeg
fikk følge av Torbjørn Dall-Larsen, brukerkoordinator
på BBB. Han har fulgt bygget siden byggefasen, og
var en mer enn kvalifisert guide.
Det første jeg la merke til var størrelsen. BBB er stort! BBB
er faktisk mer enn bare et par auditorier, et bibliotek og en
kantine. I hver en krok sitter det forskere og gjør det
forskere gjør best. Den grubler nemlig de også. Riktignok
grubler de ikke på de samme spørsmålene som nevnt over.
Det er de ferdige med. Men de grubler på hjerneaktiviteten
hos rotter, væskebalansen i munnhulen og
temperaturforandringer i rykende reagensglass.
I n c i s u r a - F A K U LT E T S AV I S E N M E D I S I N - N R . 3 / 0 4
IncisuraA k t u e l t
Toofan Hosseinnezhad
31
Dorsalsiden
Incisuras forum for pent brukte meldinger
Årets Ig-Nobelpris-vinnarar
FRED:
Daisuke Inoue, Hyogo, Japan.
For: å ha oppfunne karaoke.
Juryen: «For inventing karaoke, thereby providing an entirely
new way for people to learn to tolerate each other.»
BIOLOGI:
Ben Wilson, University of British Columbia, Lawrence Dill,
Simon Fraser University, Robbert Batty, Scottish Association
for Marine Science, Magnus Whalberg, Universitetet i Aarhus,
Håkan Westerberg, Den Svenske Fiskerinemnda.
For: Å ha oppdaga at sild kommuniserer ved promping.
Referanse: «Sounds Produced by Herring (Clupea harengus)
Bubbble Release», Aquatic Living Resources, vol. 16, 2003,
pp. 271-5; og «Pacific and Atlantic Herring Produce Burst Pulse
Sounds,» Biology Letters, vol. 271, 2003, pp. S95-S97.
FYSIKK:
Ramesh Balasubramaniam, University of Ottawa, og Michael
Turvey, University of Conneticut og Yale University.
For: Undersøkjingar og forklaringar av dynamikken ved rockering-rocking.
Referanse: «Coordination Modes in the Multisegmental
Dynamics of Hula Hooping,»
Biological Cybernetics, vol 90, no 3, Mars 2004, pp. 176-90.
INGENIØRKUNST:
Donald J. Smith, og Frank J. Smith (posthumt), Orlando, Florida, USA.
For: Patentering av hentesveisen (US Patent #4,022,227).
KJEMI:
Coca-Cola Company, avdeling Storbritannia.
For: bruk av teknologi for å omgjere væske frå Themsen til
“Dasani”, eit nytt flaskevatn-produkt. Produktet er no trekt
attende frå marknaden.
LITTERATUR:
The American Nudist Research Library, Kissimmee, Florida,
USA.
For: Å bevare nudismens historie slik at alle kan få sjå den.
MEDISIN:
Incisuras dårlige rykte sprer seg over land og strand. Her,
skittkasting fra Under Dusken (Trondheim), en avis som
åpenbart trenger et intensivkurs fra Songstad.
Steven Stack, Wayne State University, Michigan, USA, og
James Gundlach, Auburn University, Alabama, USA.
For: Å ha påvist samanhengen mellom køntrimusikk og høg
sjølmordsrate.
Referanse: «The effect of Country Music on Suicide», Social
Forces, vol. 71, no. 1, September 1992, pp. 211-8.
OFFENTLIG HELSE:
Jillian Clarke, Chicago High School for Agricultural Science,
USA.
For: Å ha undersøkt gyldigheita av 5-sekundsregelen for mat
som har falle på golvet (“har det ligge på golvet i mindre enn
fem sekund, er det trygt å ete”.)
PSYKOLOGI:
Daniel Simons, University of Illinois, USA, og Christopher Chabris, Harvard University, USA.
For: Å ha påvist at når folk er sterkt opptekne av noko, er det
lett å oversjå ein mann i gorilla-drakt.
Referanse: «Gorillas in Our Midst», Perception, 1999, pages
1059-74.
ØKONOMI:
Vatikanstaten.
For: Å setje vekk (outsource) bønner og messer til India.