Transcript Gjerder - Sameiet Ilsetra

ØVEN KoMMUNE
BygE, areal og geomatikk
Tilsendes etter egen adresseliste
Saksbehandler: Tor Folck Dir.tlf:6L 26 8L 22
Soksnr:.
L3/1L29-7
Arkívkode:
Deres ref:
Døto: 1-6.09.2014
HøRING AV RETNINGSTINJER MED VEILEDER FOR GJERDEHOLD I øYER KOMMUNE
Planutvalget behandlet ¡møte den 08.09.20L4, sak 48/1.4 om <RetningslinjerforgjerdeholdiØyer
kom mune. Vedtaket hitsettes
Vedtak:
Planutvalgeti @yer kommune legger forslag til retningslinjer for gjerdehold med veilede r i @yer
kommune ut til offentlighøring. Høringsfristen settes tal Ot.tz.ZOt4.
Hgringsutgave av 0L.09 .2014 følger vedlagt. Eventuell h6ringsuttalelse bes sendt til
@yer kommune
Kongsvegen 325
2636 Qyer
Spørsmål om hgringen og veilederen med retningslinjer, kan rettes
til seniorrådgiver Tor
Falck
tra Qyer kommune sin side vil det bli avholdt et åpent h6ringsmøte tirsdag, den 4. november kl
19.00. MØtested er møterom Lågen i rådhuset på Tingberg.
det er mulig vil vi også avholde egne møter med enkeltpersoner og organisasjoner som ber
om dette. Slike møter bør avtales god tid i forveien.
Så langt
Geir Halvor Vedum ved Landbrukskontoret i Lillehammer region er landbruksfaglig kontaktperson.
,Tor Fal
Seniorrådgiver
Vedlegg: Høringsutgave
av 01.09.2014 - Retningslinjer med veileder med gjerdehold i @yer kommune
Adresseliste over tilsendinger i forbindelse med høringen
Postqdresse:
Kongsvegen 325
2636 Øyer
E-post
[email protected]. no
Telefon:
1
INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR RETNINGSLINJER OG VEILEDER
3
2
Retningslinjer for gjerdehold i Øyer kommune......
4
3
LOVGRUNNLAGET FOR GJERDER VED FRITIDSBOLIG I OG UTENFOR REGULERTE OMRÃDER.
6
Plan- og bygningsloven og forholdet
3.2
En
keltpa ragrafer...........
6
3.3
Avta lerettslige forhold......
6
4
5
til retningslinjer
3.1
..
KOMMUNENS ROLLE OG PRINSIPPER FOR INNGJERDING..
7
4.I Hvor skal det kunne gjerdes.
4.2 Prinsipper for inngjerding - Nærhet og privat sone....
4.3 Når gjerding tillates - Hvor stort areal? .....
4.4 Hovedtyper av gjerder..
4.4.L Skigard
4.4.2 Stakittgjerde ................
4.4.3 Gjerde med liggende bord.......
4.4.4 Nettinggjerde av stå1......
..7
..8
..8
..8
..8
..9
..9
..9
4.4.5
StrPmgjerde .......
10
4.4.6
Steingjerde.
L0
AVVEING AV BEHOV OG øNSKER
..........10
5.1 Hytteeierens ønsker og behov....
5.2 Beiteinteressene i Øyer ...........
5.3 Dyrevernhensyn............
5.4 Hensynettilvilt..........
5.5 Hensynet til allmenhetens rett til ferdsel i hytteområder og i utmark..
5.5.1 Ferdsel I nye tett utbygde hytteområder. .....................
5.5.2 Ferdsel ieldre hytteområder med åpen bebyggelse.....
5.6
.......... 11
..........12
..........12
L2
12
12
1_3
Estetiske hensyn
13
I4
PRINSIPPER FOR INNGJERDING.....
6.1.
6.2
7
.......... L0
Ferdsel ved frittliggende enkelthytter.
5.5.3
6
6
Eksempler på inngjerding av mindre områder ved fritidsboliger,.....
L4
Beskrivelse av eksemplene..
1.4
VEDLEGG
15
7.7
Vedlegg 1) Enkeltparagrafer i lov og forskriftsverk...............
7.2
Vedlegg 2 Retningslinjer for inngjerding av fritidsbolig i statsallmenningen........................ 18
7.3
Vedlegg 3 Oversikt over beitedyr og
7.4
Vedlegg 4
-
beiteområder..........
15
.............. 19
Eksempler i tabellforù fra bestemmelser om gjerdehold i reguleringsplaner..20
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 07.09.2074
Side 2
L
INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR RETNINGSLINJER OG VEILEDER
I @yer kommune har det i senere år vært tilstede en økende trend med hensyn på ulovlig oppsatte
gjerder, noe som også ervelkjent iandre store hytte-og utmarkskommuner. Det harderforvært
ønskelig både fra administrasjonen og fra politisk side å få etablert et eget regelverk for gjerdehold
i
kommunen.
Gjerdene føres opp i både nye og eldre hytteområder og ved frittliggende fritidsboliger i LNFområdene, men utformingen av bestemmelsene der slike finnes kan variere ganske mye. Det er likevel
gjennomgående i bestemmelsene at gjerdehold er uønsket. I de gamle hytteområdene som ved
Våsjøen og ved Holmsætra, forelå det også ofte bestemmelser om gjerdehold. Bestemmelsene her var
ofte lagt inn i disposisjonsplanene som ble brukt istedenfor reguleringsplaner ved utbyggingen av slike
hytteområder fram til 1965, da den første landsdekkende plan- og bygningslov forelå i Norge. De
gamle disposisjonsplanene har ikke lenger noen gyldighet og i prinsippet er det kun kommuneplanens
arealdel som regulerer all utbygging og gjerdehold innenfor slike hytteområder. Fritidsbebyggelsen her
stiller derfor i prinsippet på lik linje med annen frittliggende fritidsbebyggelse i LNF-områdene, selv om
de gamle bestemmelsene ofte praktiseres på en veiledende måte.
I regulerte områder av nyere dato er gjerdehold også uønsket, men det er her i større grad åpnet
for at
gjerde kan settes opp som sikring i særlig bratte og ellers farlige områder, evt sammen med egen sikring
langs veg. Dette er da også naturlig, da mange av de nye hyttene erført opp imeget krevende terreng
som fks innen Hafjell Fjellandsby og Hafjelltoppen Fjellgrend og fordi biltrafikken har Økt betydelig siden
de gamle hytteområdene ble etablert.
Påtrykket for å sette opp gjerder synes i dag å være størst i de nye hytteområdene og det er også her
det er registrert flest ulovlig oppsatte gjerder i nyere tid. Der det er mye beitedyr vil det også i større
grad enn ellers forekomme ulovlig oppsatte gjerder og oppsettingen av elektriske gjerder har økt
betydelig i de siste årene, i takt med at disse har blitt billige og enkle å få tak ¡.
Særlig i den kommunale plan- og byggesaksbehandlinga har det blitt brukt tid på å finne fram
til regler
som er enkle, forståelige og som reduserer ressursbruken til fordel for saker som er viktigere. Gjennom
veilederen vil kommunens forvaltningsapparat og politikere kunne styre gjerdebruken på en bedre
måte. Landbrukets eget gjerdehold i forbindelse med husdyrbruk vil ikke inngå her, men det er gjort en
egen vurdering av gjerdehold for fritidsboliger som ligger inne i seterområdene.
Deler av veilederen er hentet fra Oppland fylkeskommunes veileder fra september 2000, som igjen er
basert på et samarbeid med Gausdal og i særlig grad Ringebu kommune sitt arbeid med å utarbeide
regler for gjerdehold. Ved utformingen.av retningslinjene er det sett på regler og retningslinjer fra
Oppdal kommune, Vang kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Skjåk kommune og
Statskog sine retningslinjer for inngjerding av fritidsbolig i statsallmenning.
Tor Falck
Seniorrådgiver
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 0L.09.20L4
Side 3
2
Retníngslinjer for gjerdehold i Øver kommune
1..
Retningslinjene for gjerdehold med veiledning gjelder alt gjerdehold tilknyttet fritidsbebyggelse
i
Øyer kommune, innenfor og utenfor regulerte områder. Der det foreligger bestemmelser om
gjerdehold i vedtatt reguleringsplan går disse foran retningslinjene her, men veilederen kan likevel
benyttes så lenge dette ikke er istrid med planbestemmelsene.
2.
Ved fritidsbebyggelse i regulerte byggeområder og i LNF-områder er det normalt ikke ønskelig med
gjerder i noen form av hensyn til allmennhetens friluftsinteresser, beiteinteresser og av estet¡ske
hensyn. I områder med stort beitetrykk kan det tillates inngjerdet et mindre areal direkte i
tilknytning til fritidsbolig og annen tilhørende bebyggelse, oppad begrenset til 300 m'. Slik gjerding
skal følge eksemplene på inngjerding av mindre område i veilederen. Bruk av piggtråd i forbindelse
med både nye og eksisterende gjerder er forbudt.
3.
I områder med snaufjell og i svært åpent landskap, skal gjerder ikke tillates av estetiske hensyn, selv
om det er mye beitedyr i området. Det er forbud mot oppsetting av gjerder innenfor den indre
vernegrensen for villrein. Det vises her til grense for-dette definert i kommuneplanens arealdel.
Følgende unntak gjelder likevel;
a.
b.
c.
Gjerdehold i landbruksmessig sammenheng
Gjerde oppsatt ved parkingsplassen ved Bøsætra
Gjerder om nødvendig oppsatt i tilrettelagte områder etter samråd kommunen, grunneier,
fjellstyret og beiteberettiget.
4.
Strømgjerder tillates ikke utover bruk i landbruksmessig sammenheng. Ved fritidsboliger i nær
tilknytning til seterområder og der dette settes opp i samarbeid med beiteberettiget grunneier og
denne ivaretartilsynet, kan dette likeveltillates. Andre strømgjerderog piggtråd kan tas ned av
beiteberettigete i området, kommunal tjenestemann, eller andre som er gitt fullmakt til dette, eller
kreves fjernet av disse. Ved fjerning skal eier varsles og de nedtatte gjerdeelementene skal
oppbevares til avhenting i inntil ett år før de avhendes. Ved gjentatt oppsetting skal forholdet
anmeldes.
5.
Der det tillates oppført gjerde i uregulerte områder, skal det benyttes gjerde med liggende bord
eller nettinggjerde av samme type som landbruket benyttes i forbindelse med dyrehold.
Utformingen skal være slik at beitedyr og vilt ikke kan komme til skade. Det skal legges vekt på at
gjerdet skal underordnes helhetsinntrykket av området og ikke virke dominerende. Portal er ikke
tillatt. Maksimal høyde skal være L,2 m for bordgjerde og med standard brukshøyder for
nettinggjerde. Porter/grind inn skalìære av enkelfunksjonelltype uten smekklås, maksimalt 2,5
meter bred og slå utOver.
6.
Alle oppsatte gjerder i uregulerte områder kan beholdes, så lenge disse ikke er til åpenbar fare for
beitene dyr eller vilt og ellers ikke er til sjenanse for eller til hinder for allmenhetens rett fritt
ferdsel. Der disse ikke lenger kan vedlikeholdes på en forsvarlig måte, er til fare for beitedyr eller er
til hinder for den frie ferdsel skal de fjernes av eier. Eventuell ny oppf6ringfølger kommunens
retningslinjer for gjerdehold.
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) H6ringsutgave av 0L.09.20L4
Side 4
7.
For fritidsbebyggelse i uregulerte områder ved og i fast boligbebyggelse ellers i kommunen
nedenfor kote 600, kan hagemessig opparbeidet del av tomten inngjerdes. Der inngjerding
inkluderer uopparbeidet del av tomten, kan maksimalt 1.,5 da inngjerdes.
8.
All oppsetting av gjerde ved og rundt fritidseiendommer i uregulerte områder skal på forhånd
godkjennes av rådmannen. Klager på avslag avgjØres av planutvalget.
9.
det ikke er forbud mot gjerder i planbestemmelsene, skal bestemmelsene
når dette er hensiktsmessig endres til f6lgende;
I regulerte områder hvor
oOppføring ov gjerder er ikke tillott, med unntak for der det mô sikres i brott eller forlig terreng
eller ov trofikksíkkerhetsmessige hensyn. Ved fritidsboligene skal slike gjerder være iform ov
skigarder med hØyde moksimolt 7,2 m og med stour på moksimalt L,8 m. Sikring mot vei iform
ov vegrekkverk, skalsettes opp der dette er angitt i plonen eller etter egen søkndd.))
L0. Større sammenhengende områder kan etter egen søknad tillates inngjerdet innenfor regulerte
områder og etter tillatelse fra grunneiere og beiteberettigete i området. Område, standard og
utforming bestemmes i hvert enkelt tilfelle ut fra hensiktsmessighet og bruksformå1. Kravet til
sikkerhet for beitende dyr og vilt gjelder også her og slik inngjerding må heller ikke utgjøre noe
vesentlig hinder for turgåere og den frie ferdsel for øvrig.
1-1-.
Alle søknader som er i samsvar med retníngslinjene avgjØres av rådmannen. Klager på avslag
avgjøres av planutvalget. Søknader som ikke er i samsvar med retningslinjene behandles som
dispensasjonssøknader og framlegges for vedtak i planutvalget. Søknader som ikke vil bli godkjent
av beiteberettiget eller fjellstyret, skal ikke underlegges behandling. Søker må selv legge fram
dokumentasjon på slik godkjenning før behandling finner sted.
Vedtatt av kommunestyret i @yer, den ....., i sak -.....
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 01.09.2014
Side 5
3
LOVGRUNNLAGET FOR GJERDER VED FRITIDSBOLIG I OG UTENFOR REGULERTE
OMRÅDER.
3.1
Plan- og bygningsloven og forholdet
til retningslinjer
Med unntak av pbl 5 28-4 og byggesakforskriftens 5 a-l pkt C2. sier plan- og bygningsloven med
forskrifter ikke noe direkte om gjerdehold. Det er heller ikke mulig å legge inn generelle
bestemmelser om gjerdehold for hele kommunen, utover det pbl E 28-4 gir adgang til i forhold til
sikring mot veg. Det foreligger heller ikke noen direkte og generell hjemmel til å kreve
byggesaksbehandling i forbindelse med oppsetting av gjerder, men et gjerde kan ikke være over
1-,5
m høyt.
Retningslinjer om gjerder kan gis i tilknytning til arealdelens bestemmelser for fritidsboliger og for
andre byggeområder. Retningslinjene kan gjelde i regulerte byggeområder og i LNF-områder. Det må
framgå direkte i kommuneplanbestemmelsene for arealdelen, at det foreligger retningslinjer for
gjerdehold sammen men en normgivende veileder. Retningslinjene kan både ha krav om maksimalt
inngjerdet areal, gjerdehøgde og utseende og gi retningslinjer for saksbehandlingen i slike saker.
Retningslinjer er ikke det samme som en planbestemmelse eller en forskrift, men vil likevel veie
tungt i saker som omhandler gjerdehold.
Av annet lovverk som regulerer gjerdehold direkte eller indirekte nevnes gjerdeloven, granneloven
beiteloven, jordskifteloven og friluftsloven
3.2 Enkeltparagrafer
g 29-2 Visuelle kvaliteter
Gir hjemmel for å stille krav om at gjerdet etter kommunens skjønn innehar tilfredsstillende visuelle
kvaliteter, både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
5 1-6. Tiltak
Oppfpring av gjerder er unntatt søknadsplikt
an
jfr. 5 20-2, dersom pldnbestemmelser ikke sier noe
net.
5 28-4. Sikring ved gjerde
Gir hjemmel for å påby gjerde langs vei både innenfor og utenfor regulerte områder
5
t2-7. Bestemmelser i reguleringsplan
Gir hjemmel for å gi bestemmelser om utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer,
bygninger og anlegg i planområdet. Pìanen kan også sette vilkår for bruk av arealer, bygninger og
anlegg i planområdet,'eller f'orbud mot former for bruk.
3.3
Avtalerettsligefoi'hold
Avtale mellom grunneier og tomtekjøper gir muligheter for å etablere regler for gjerding som går ut
over det plan- bygningsloven gir hjemmel for. Muligheten til å ta inn regler om gjerde i kj6pe- eller
festekontrakt har vært og blir fremdeles benyttet for å beholde kontrollen fra grunneiersiden. Dette
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 01.09.2014
Side 6
til beiteinteresser som det pbl gir. Slike regler
binder ikke offentlige myndigheters håndheving av f.eks. plan og bestemmelser.
kan være et vel så godt styringsverktøy av hensyn
4
KOMMUNENS ROLLE OG PRINSIPPER FOR INNGJERDING
Behandling og kontroll av gjerdesaker tar ofte uforholdsmessig mye ressurser som det kan være større
behov for å bruke på andre sakstyper. Uten klare oversiktlige bestemmelser og retningslinjer som er
akseptert og forstått, vil det også lett oppstå unødvendige og i enkelte tilfeller vonde konflikter både
på kort og lang sikt. For å forenkle og forbedre saksgangen og få aksept for vedtak, tilsier dette at
regelverket som sakene skal behandles etter;
1.
2.
3.
4.
Er
tilpasset de ulike hensynene.
Har en klar og forståelig hjemmel innenfor regulerte områder.
forstått og akseptert av de som berøres i uregulerte områder
Gir forenklet saksbehandling.
Er
Dette betinger at kommunen i forkant har gjennomført en prosess der berørte parter får delta og at en
har avveiet de hensynene som er til stede på en god og åpen måte.
4.L
Hvor skal det kunne gjerdes.
I
områder med snaufjellog i svært
åpent landskapsområder bør det
ikke tillates gjerder av estetiske
hensyn, selv om det er mye
beitedyr i området. I områder med
lite beitebruk bør det heller ikke
settes opp gjerder. Dette kan
avkla res med landbrukskontoret.
Det er aktuelt med et forbud mot
oppsetting av gjerder innenfor den
indre vernegrensen for villrein, det
vises he¡ til grense for dette
Figur 1
seterlandskap i @yer
'
deiinert i kommuneplanens
arealdel.
FØlgende unntak bør likevel gjelde;
a. Gjerdehold i landbruksmessig sammenheng.
b. Gjerde oppsatt ved par:kingsplasèen ved Bøsætra.
d. Gjerder om nødvendi! oppsatt i tilrettelagte områder etter samråd
kommunen, grunneier,
fjellstyret og beif eberettiget.
For å unngå konflikt mellom bilister og beitebrukere, kan inngjerding av andre parkeringsplasser
kommunen også være aktuelt. Dette må vurderes i vært enkelt tilfelle.
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 0L.09.20L4
Side 7
i
4.2 Prinsipper
for inngjerding
- Nærhet og privat sone
Det vil være urimelig å hevde at de nærmeste kvadratmeterne ved inngangspartiet og inntil hytta
ellers er utmark og som sådan
fritt skal kunne brukes av allmennhet og beitebrukere. Med dette som
utgangspunktet kan kommunen på visse vilkår godta inngjerding av f.eks. terrasse og trapp, først og
fremst for å skjerme mot beitedyr.
I enkelttilfeller kan det også vurderes om det er hensiktsmessig å gjerde inn hele hyttefelt eller stØrre
grupper av tomter for å avklare forholdet til beitedyr og beiterett. En slik løsning vil først og fremst
være hensiktsmessig å avtale mellom grunneier og beiterettshavere i utbyggingsområdet. Løsningen
reiser spørsmål som gjelder hensynet til
den frie ferdselen og til viltet. Det kan også
være aktuelt å gjerde inn næringsareal på
samme måte. Ved valg av slike løsninger
kan det være aktuelt å benytte seg av
strømgjerde isamarbeide med de
beiteberettigete.
4.3
Når gjerding t¡llates - Hvor
stort areal?
Både den nedre effektive grensen
iforhold
tilformålet og den 6vre grensen må
vurderes nøye i enkeltsaker. Dersom
grensen settes relativt lavt, f.eks. 40 m2,- vil
det være tilstrekkelig til å skjerme
inngangspartiet og kanskje en uteplass.
Ulempene for andre interesser vil i et slikt
skigard
tilfelle være små, enten det gjelder beiteeller ferdselsinteresser. Visuelt vil gjerdet
ligge inntil bebyggelsen og være lite dominerende. En slik lav grense vil derimot kunne føre til relativt
mange dispensasjonssøknader, eller at en får overtredelser.
Figur 2 utovtig oppsatt skigard på
tl
I
den andre enden av skalaen som kan settes, vil heller ikke 2OO.eller
3OO m2
isolert sett representere
noe vesentlig beslag av utmark, men i sum for noen hundre fritidsboliger vil det selvfplgelig utgjøre
mange dekar. Gjerdet vil dessuten kunne settes opp lenger fra bebyggelsen på fritidseiendommen og
på den måten bidra til å styre evt. ferdsel unna eiendommen. Visuelt vil et slikt større gjerde bli mer
dominerende, men dette vil avhenge av hvQr åpãnt eller skogkledt området er. Den maksimale
grensen for inngjerdi,nB i
4.4 Hovedtyper
4.4.t Skigard
yr;Slleite områder
bør ikke overskride 300 m2.
av g¡è i¿ei
'
Skigard har blitt den mest brukte gjerdetypen i hytteområder, trolig fordi den har lange
tradisjoner og forbindes med inngjerding på setra og i landbruket ellers. Etter å ha ligget nede
(bokstavelig talt) noen år, tok bruken seg opp igjen på 1-980-tallet og det er nå flere produsenter
som leverer til hytteeiere og gardbrukere. Skigard gir et massivt inntrykk fordi den er relativt
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) H¿ringsutgave av 01.09.2014
Side 8
tett. Med flere vinklinger rundt og mellom hus på hytte tomta, blir denne gjerdetypen visuelt
dominerende. I et tett hytteområde vil slike gjerder kunne forstyrre naturinntrykket like mye
som bygningene og det bØr derfor utvises varsomhet med å tillate denne gjerdetypen.
de regulerte områdene i Øyer er det et gjennomgående krav om bruk av skigard. Her er det lett
å se hvor dominerende denne gjerdetypen kan være og dette viser betydningen av å være
I
varsom med å gitillatelse til oppføring istort omfang.
4.4.2 Stakittgjerde
Denne gjerdetypen har vanligvis blitt benyttet rundt bolighus, gjerne hvitmalt eller i husets
farger. I en eldre variant har staur og stokker av ulike dimensjoner blitt brukt både som sprosser,
spikerslag og stolper. Med stort sett ubearbeidete materialer og med moderat høyde blir dette
gjerdet ofte mindre dominerende enn en skigard med samme høyde. Bruk av stakittgjerder bør
unngås i hytteområder og utmarksområder for 6vrig, da de oppfattes som et fremmedelement
dersom de males i lyse farger.
4.4.3
Gjerde med liggende bord
For at denne gjerdetypen skal få et bra estetisk
uttrykk, bør det brukes materialer med gode
dimensjoner - gjerne med 19x146 mm på de
liggende bordene. Gjerdehøgda er vanligvis
mindre enn for andre gjerder, normalt ikke over
90 cm. I brunbeiset eller i ubehandlet utgave,
egner denne gjerdetypen seg godt ved
fritidsboliger i utmark
Figur 3 Gjerde med liggende bord
4.4.4
Nettinggjerde av ståltråd
Dette er den vanligste gjerdetypen i landbruket
både i innmark og utmark og finnes i flere ulike
utgaver og benevnes da gjerne som
nasjo na lgjerde el le r sa uegje rde. Gje rdetype n
blir ikke ansett som "pen" eller passende ved
boliger eller fritidsbebyggelse, men er trolig den
som er minst synlig på litt avstand. Som
provisorisk gjerde egner den seg godt, men den
står gjerne fast når den først er satt opp.
Figur 4 Nettinggjerde ved seter
Nettinggjerde kan i enkelte tilfeller være
supplert med strømførende tråd på toppen av gjerdet, eller med piggtråd selv om sistnevnte er
forbudt.
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 01.09.2014
Side 9
4.4.5
Strømgjerde
Benyttes i landbruksmessig sammenheng for inngjerding av bufe og tas opp og ned etter behov.
Kan bestå av en eller flere enkle strømførende tråder, eller netting som også kan ha en eller
flere strømførende tråder. Settes også opp for å holde rovdyr unna og for å hindre bjørn i å ta
bikuber satt opp i utmark. Disse er gjerne hpyere og av en mer solid konstruksjon.
4.4.6
Steingjerde
Steinmur har vært mye brukt der stein- og blokkrik mark har vært oppdyrka. Som gjerde ved
fritidsbebyggelse blir dette kanskje for arbeidskrevende og kostbart å sette opp. Sammen med
grunnmurer eller forstøtningsmurer av naturstein, kan et steingjerde gi gode estetiske løsninger
5
AVVEING AV BEHOV OG ØruST¡N
Nedenfor omtales de ulike hensyn, behov og ønsker som må avveies i saker som gjelder gjerder rundt
fritidsbolig. Hensynene og behovene knytter seg for en stor del til parts¡nteresser som landbrukets i
forbindelse beitebruk og landbruksmessig drift forøvrig, allmenhetens interesser i forhold til friluftsliv
og eieren av fritidsbolig i LNF- områder sine interesser, eller tilsvarende innenfor regulerte områder for
fritidsbebyggelse.
5.1
Hytteeierens ønsker og behov
Hensyn som taler for å sette opp gjerde er først og fremst knyttet
Pga skjermingsbehov
o
¡
.
o
Pga sikkerhetsbehov.
til hytteeierens ulike behov
Pga markeringsbehov
Husdyr, husdyrmøkk
lnnsyn - klima
Trafikk
Her går grensen
Lekende barn
Se så
Uønsket ferdsel over tomta
Skrent/stup
StØV/sIØv
Skiløyper og alpinbakker
fin skigard jeg har
Vanligvis vil det være en kombinasjon av flere begrunnelser hos de fleste hytteeiere, og noen av disse
behovene henger også naturlig sammen. Behovet for å sikre spesielt barn mot farlig terreng eller
trafikk bør tillegges vekt, når de ulike hensyn skal aweies. Det sam me sikringsbehovet vil kunne være
tilstede mot alpin- og sykkeltraseer, der hastigheten blir stor for el ler mot,skilàyper der det er
fi
va nskelige forhold ellers.
Ønske om oppsetting av gjerde for
å
forhindre en bil å skli ned på tomta kan
bero i et reelt sikringsbehov. Et vanlig
gjerde vilda ikke være godt nok og
ordinær godkjent veisikring i form av
veirekkverk må benyttes. Slike
sikringstiltak bør avklares på
reguleringsplannivå og etableres
sammen med byggingen av veien. Et
Figur 5 Eksempel på vegrekkverk i Hafjell
alternativ der dette ikke er avklart i
forbindelse med reguleringsplanen, vil
være å sette igang en prosess i
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 0L.09.2014
Side 10
hytteområdene mellom velforeninger, utbyggere og kommunen, for å komme fram til et omforent
forslag som kan gjennomfpres.
lnngjerding for å unngå husdyrmøkk på trapp og uteplass har vært en vanlig begrunnelse for å sette
opp gjerde, og er også godt forståelig der det blir svært mye av dette. Oppsettingen av strømgjerder
som har blitt mer og mer vanlig i hytteområdene, er imidlertid ikke akseptabelt så lenge dette ikke er
gjort i forbindelse med landbruksmessig virksomhet, bl.a på grunn av utilstrekkelig tilsyn. Slike
gjerder bør fjernes så snart de oppdages og eier må gis orientering om at dette er forbudt og hvor
gjerdematerialet kan hentes. Gjentatt oppføring bør anmeldes.
For å skjerme mot innsyn og vind/snødrift vil vegetasjon eller en enkel levegg ofte være mer
hensiktsmessig enn et gjerde. Eventuell oppsetting av snpskjermer mot snødrift som i praksis også
stenger for ferdsel på lik linje med gjerder, vil være et ansvar for de enkelte veistyrene der dette er
a
ktue lt.
Oppsetting av gjerde bare for å markere tomta eller fordi man mener at eiendommen blir finere av
det, kan ikke tillegges vekt. Dersom tomt og eller hytte har blitt plassert på eller ved en sti, kan dette
medføre konflikt og det blir nærliggende å forsøke å styre ferdselen utenom. I slike tilfeller kan det
være bedre å styre ferdselen gjennom å legge om stien til en mer naturlig trasé unna
fritidseiendommen, framfor å sette opp et eget gjerde.
Dersom det er Ønskelig å gjerde inn større deler av et nytt hytteområd e, bør dette være avklart
i
reguleringsplanen. I eksisterende hytteområder kan dette også gjennomføres, men da kun etter
avtale med de beiteberettigete og med godkjenning fra kommunen etter egen
dispensasjonsbeha nd ling.
5.2
Beiteinteressene i ØVer
om lag 8000 sau og 14OO storfe på beite
hvert år i et 15-20 talls beiteområder. Samlet benyttes om lag 166.000 da til sauebeite og 195.000 da
tíl storfebeite. Det foreligger egen oppdatert
beitebruksplan for 2OL4-20I8, med regler for
I Øyer kommune står beiteinteressene sterkt og det slippes
beitebru ken i @yer statsa llrnenning.
Beiteretten er først og fremst et privatrettslig forhold
mellom grunneier og den som har beiterett, og den er
i prinsippet hytteeieren uvedkommende. Det blir
derfor beiterettshaveren som må ivareta denne
retten i utbyggingsområder, enten gjennom å kreve
jordskifte eller ved at innløsning skjer på annen måte
med frivillig avtale. Beiteretten følger imidlertid med
"på kjøpet" dersom ingen av partene foretar seg noe,
fks ved ny regulering av hytteområder.
Figur 6 Eksempel på gierding av fritidseiendom
område med mye beitedyr
i
Desto sterkere beiteinteressene er, dvs. at området
har godt beite og mye beitedyr, jo sterkere er også
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 0LO9.20L4
Side 11
ønskene om å få sette opp gjerde, noe som i sin tur øker motsetningene oE giør avveiningen av
hensynene vanskeligere. Dårlig beite og lite beitedyr gir tilsvarende lite konflikter og reduserer
behovet for gjerde. Fritidsbolig som ligger inne i etablerte seterområder, bør få adgang til å føre opp
gjerde etter samme norm som 6vríge seterbebyggelse. Seterstyre der dette er etablert, bør gis
muligheter til å avklare dette i samsvar med bestemmelsene for seterområdet for øvrig.
For mye inngjerding bør unngås da beiteområdene kan bli fragmentert og fordi beitedyra kan bli
uroet unødvendíg, spesielt i hyttefeltene. På snaufjellet bør all gjerding tilknyttet fritidsbolig unngås
5.3
Dyrevernhensyn
Gjerdeeier har ansvaret for at gjerdet ikke er farlig for husdyr og vilt. Det vil vanligvis si at gjerdet bør
være tilstrekkelig høyt. Mattilsynet og landbruksforvaltningen kan pålegge gjerdeeier å utbedre eller
fjerne gjerdet dersom det ikke er trygt nok. Bruk av
piggtråd er ikke lovlig og all bruk av strømgjerder som
ikke er direkte knyttet
til husdyrhold eller vern av
bigårder tillates ikke. Fra kommunens side vil praksis
dersom slikt oppdages, være fjerning sammen med
tilbakemelding til eier om at dette ikke er tillatt og hvor
de gjerdedelene kan hentes. Det kan samtidig gis varsel
om at det vil bli inngitt til politiet, dersom
gjenoppsetting finner sted.
5.4
Hensynet til vilt
Viltet er følsomt for stengsler i vante trekkruter, og
dette tilsier at en i slike områder er tilbakeholden med
gjerder. Mindre gjerdelengder inntil fritidsbolig vil
vanligvis ikke ha stor betydning på denne måten.
Figur 7 Ulovlig oppsatt skigard og strømg¡erde
5.5
Hensynet til allmenhetens rett t¡lferdsel i hytteområdqr og i utmark
Ferdselen gjennom et hytteområde eller í et utmarksområde påvírkeS av gjerder, men er også
avhengig av utbyggingsmønsteret:
5.5.1
)
Ferdsel I nye tett utbygde hytteområder.
oppsetting av gjerder gi, rinOr" utitsiktet /åvi rkning for eierne av fritidsboliger, fordi ferdselen
hovedsak vil holde seg til veger ir¡mrådet og til regulerte korridorer og stier avsatt til vanlig
ferdsel for turgå',eren på ski eller til fots. Det kan også være laget spesialtraseer for syklister.
Reguleringen av gjerdehold og forbud, vil her primært være ut fra ønsket om å kunne ivareta
,
i
i,
estetiske-og landskapsmessige hensyn.
5.5.2
Ferdsel i eldre hytteområder med åpen bebyggelse.
Enkel gjerdeoppsetting går normalt greit dersom det ikke får for stort omfang og begynner å
dekke sammenhengende områder. Enkeltoppsetting av gjerde kan påvirke ferdselsmulighetene
stor grad, dersom de legges over etablerte stier
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) H6ringsutgave av 0L.09.20L4
Side
1-2
i
5.5.3
Ferdsel ved frittliggende enkelthytter.
Dersom de ligger langs eller over etablerte stier og ferdselsoverganger, kan et gjerde påvirke
ferdselsmulighetene i sterk grad, ellers íkke. Der ferdselen er stor, vil behovet for skjerming eller
markering fra hytteeierens side også øke, noe som i sin tur kan hindre eller påvirke ferdselen på
en uheldig måte. Slik sett er ferdselsretten en parallell til beiteretten.
5.6
Estetiske hensyn
Estetikken i området kan påvirkes av gjerder og er avhengig av gjerdetypene, omfanget av gjerder og
hvordan det gjerdes. Tette, massive og høye gjerder i stort omfang, kan påvirke omgivelsene mer enn
bebyggelsen rent estetisk sett. Dette kan spesielt gjØre seg gjeldene
itett
utbygde hytteområder, der
det settes opp skigarder i stort omfang. Gjerdingen i seterlandskapet er som oftest trådgjerder som
ikke lukker men blir en del av kulturlandskapet, selv om det enkelte trådgjerde gjerne oppfattes som
mindre pent. Avstanden mellom hvert enkelt slikt gjerde, blir også normalt betydelig større enn i et
hytteområde.
Det er stor forskjell på snaufjell, bjørkeskog- og barskogområdenes evne til å dempe, profilere eller ta
opp iseg ulike visuelle inntrykk. I en tett barskog vil ikke gjerdet være synlig før du er tett inn på det,
mens det i snaufjellet vil de være direkte synlig på lang avstand. I verste fall kan et gjerde her bli
oppfattet som visuell forurensing.
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 01.09.20L4
Side 13
6
PRINSIPPER FOR INNGJERDING
6.1
Eksempler på inngjerding av mindre områder ved fritidsboliger
Nedenfor er det svært skjematisk vist noen typiske situasjoner med bygninger, atkomst og
inngangspart¡, terrasse, uthus og alternative arealer inngjerdet. Skissene kan også belyse hvilke
arealstørrelser som kan være aktuelle.
âô r
À
eq
10
Â
60
A.
80
80
6C
50
c
B
A
60
20
2A
.E
V
D
30
F
Y
20
G
4ô
Y
AO
50
Á('l
AN
PRINSIPPER
tl-l
6.2
3,2
Beskrivelse av eksemplene
Skissen viser svært skjematisk sju ulike eksempler med fritidsbolig av ulike,st6rrelser,
atkomstforhold og inngjerdet areal. Rutenettet som skissen er tegnet på er på ca.3,2x3,2 meter dvs. hver rute er lO m2. Hyttene er henholdsvis 60, 80 og 120 m', noen har uthus/garasje og en kan
tenke seg terrasseløsninger på ulike måter. Rundt og inntil hyttene er det rektangulære og
kvadratiske areal som forestiller ulike alternative inngjerdingsmåter, der hver rute er 10 m2. På
denne skissen kan en så "gjerde inn" ytterligere ruter og summere totalarealet. Tallene som er ført
på skissen gjelder inngjerdet maùareal utenom bygningene.
lnngjerdet areal for alternativene fra A til G varierer fra 35 kvm til 160 kvm. Vi ser at dersom det
gjerdes rundt hele hytta (B), blir det et relativt smalt belte som blir lite anvendelig til annet enn å
holde beitedyr ien viss avstand. Ved å gjerde mellom hytte og uthus/anneks, vil en derimot kunne
danne et tun, og arealet kan utnyttes mer effektivt. Slike løsninger vil vanligvis også gi et bedre
estetisk resultat dersom en velger gjerdetype som harmonerer med bebyggelsen.
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) H¿ringsutgave av 0L.09,2014
Side 14
7
VEDLEGG
7.L
Vedlegg 1 Enkeltparagrafer i lov og forskriftsverk
I lov og forskriftsverket finnes det en rekke lover og forskrifter som direkte eller indirekte er med på å
sette rammen for gjerdehold. Retningslinjene for gjerdehold tilknyttet fritidsboliger er forankret i
plan- og bygningsloven dergjerdehold er nevnt i reguleringsbestemmelser er dette direkte hjemlet o
plan- og bygningsloven. Det er likevel viktig å kjenne til øvríg lovverk som også regulerer gjerdehold.
Plandelen og arealdelen av kommuneplanen
5
3-1
Oppgaver og hensyn í plonlegging etter loven
lnnenfor rammen av S L-1 skal planer etter denne lov
a.
Sette mål for den fysiske, miljømessige, 6konomiske, sosiale og kulturelle utviklingen
i
kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan
oppgavene kan løses
9
3-3
Kommunens planoppgaver og plønleggingsmyndighet
Kommunal planlegging har til formål å legge tíl rette for utvikling og samordnet
oppgavel6sning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene
i
kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat
virksomhet.
5 L2-7 Bestemmelser i reguleringspløn
I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser
til arealformål og
hensynssoner om følgende forhold:
t.
Utforming, herunder estetiske krav, og bruk av areale¡ bygninger og anlegg
planområdet.
2.
Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former
for bruk, herunder byggegrenser, for ä fremme eller sikre formålet med planen, avveie
interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet.
i
5 28-4 Sikring ved gjerde
tettbebygd strØk og i områder hvor det er bestemt i plan, skal tomt være forsynt med gjerde
mot veg, når den ikke er fullt utbygd til veglinje. Utenfor tettbebygd strøk kan kommunen
I
påby at tomt skal ha gjerde mot veg.
Kommunen kan frita for plikt til gjerde med mindre vegmyndighet finner at det bør være
gjerde i medhold av veglova 5 44.
Bestemmelsen gjelder tilsva rende for eksistere nde byggverk.
Byggesaksbehandling
S
1-6
Tiltak
Med tiltak etter loven menes oppfpring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret
bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og
opprettelse og endring av eiendom, jf. 5 20-1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) H6ringsutgave av 01.09.2014
Side 15
også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformå|,
planbestemmelser og hensynssoner.
lverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med
lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og
reguleringsplan,
a.
b.
c.
S
jf. kapittel 20 om sØknadsplikt
og tillatelse. Dette gjelder også for tiltak som
etter 5 20-2
lkke krever sØknad og tillatelse etter 5 20-3
Har unntak for søknadsplikt etter 5 2O-4.
Kan forestås av tíltakshaver selv
20-1 Tiltak som krever sØknod og tillatelse
Med mindre annet framgår av 55 20-3 og 2O-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen,
i
vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at sØknad, og eventuelt søknad om
díspensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gítt tillatelse:
a.
Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon
eller anlegg.
b.
Vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under
9 20-3. Tiltøk som ikke krever søknod og
d.
a
tillotelse
Mindre tiltak utendørs
Forskrift om byggesaksbehandling
9 4-L. Tiltok som ikke krever søknad og tilløtelse
Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av f6lgende tiltak som er i samsvar med plan- og
bygningsloven 5 L-6 andre ledd, er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling:
Følgende mindre tiltak utendørs:
c)
2
E
lnnhegning mot veg med inntil 1,5 m høyde. lnnhegningen må ikke hindre sikten
frisiktsoner mot vei
29-2. Visuelle kvøliteter
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utfØres slik at det etter kommunens skjønn
innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og
naturlige omgivelser og plassering.
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 07.09.2014
Side 16
i
Annet lovverk som regulerer gjerdehold
Gjerdeloven (lov om grannegjerde)
Regulerer først og fremst de privatrettslige forholdene mellom granner, dvs. om gjensidig gjerdeplikt,
om fordeling av kostnader og andre rettigheter og plikter. $ 3 presiserer at gjerde skal lages og
vedlikeholdes slik at det ikke blir farlig for folk og dyr. 5 7 siste ledd presiserer at "Mot hyttetuft i
utmark har utmarkeigaren ingen skyldnad til å halda gjerde." Loven opphever altså den gjensidige
plikta til gjerdehold mellom grunneier og tomteeier.
Granneloven (Naboloven)
Regulerer hvordan naboer skalforholde seg
til hverandre. <lngen må
ha, gjera eller setja
iverk noko
som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. lnn under ulempe går òg
at noko må reknast for farleg.>
Beitelova (lov om ymse beitespprsmål)
Regulerer også privatrettslige spørsmå1. Beiterett bygger ofte på sedvane (hevd) og beitelova er en
av lovene som gir retningslinjer for konfliktlØsning.
Jordskiftelova (lov om jordskifte o.a.)
Jordskifte kan brukes til å løse konflikter av en viss størrelse som gelder f.eks. beiterett eller
gjerdeplikt. Dersom en felles beiterett kreves oppløst pga. utbyggingstiltak, kan jordskifte være
løsninga for å få gjennomf6rt dette.
Friluftsloven (lov om friluftslivet)
Har som formål å verne naturgrunnlaget som kan brukes til friluftsliv, og sikre allmennheten rett t¡l
ferdsel og opphold i naturen. Loven skiller i S la mellom innmark og utmark, og i S 3 slås det fast at
retten til fri ferdsel ikke gjelder bl.a. gardsplass, hustomt eller inngjerdet hage. Lovens 5 L3
omhandler "sjikan6se stengsler", dvs. at det ikke er tillatt å sette opp stengsler som vanskeliggjør
ferdsel som er tillatt etter loven.
Lov om dyrevern
Den som er ansvarlig for bygninger og gjerder og andre innretniriger i forhold til dyr og dyrehold skal
føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for sikre dyr mot unødvendige
påkjenninger og belastninger.
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 0L.09.20L4
Side
1-7
7.2
Vedlegg 2 Retningslinjer for inngjerding av fritidsbolig i statsallmenningen
TIgÚEI[f
Retningslinjer for inngjerding av fritidsbolig i ststsallmenning
.
I områder rned beitedyr kan det etter søknad gis tillatelse til varig inngjerding av
fritidsholig under nedenstående forutsetninger. Sesongbasert/midlerlidig gierde er
utgangspunktel ikkc tillatt. Gjcrder kan ikkc stcngc allrnennhetcns lilgang til
fer dsel sråk
a
.
¡
r
.
a
r
i
eller vann/strandsone.
Det åpnes kun for inngjerding dersom $ellstyret
at eiendommen ligger iaktivt beiteområde.
i sin høringsuttalelse vurderer
det slik
Irurgierding skal ikke gitydelig negativ landskapsvirkning.
Del skal benyttcs borrlgierde med 4-5 bord i høyden, eller ståltrådgierde av typen
saugjerde cller nasjonalgjerde. Stlkitt-giorrh knn tlllatee, dersom det er ubehandlet
(umalt). Skigard kan tillates dersom onskclig, men vlnligvis ikke i snaufiellet.
Grinder skal slá utover, og ikke være utstyrt med smekklås.
Gjerde og grind skal hukles
i gorl
stanrl,
Inngjerdet areal fastsettes vecl skjønn i hver enkeh sak. Som hovedregel er det kun et
begrenset uteareal i hyttns umiddelbare nærhet som kan tillates irurgjerdet.
Tillatelse
til inngjerding
gis på ubestemt lid og kan trekkes tilbake dersom
forutselningene endrer seg.
Statskog SF, 3l .05.2013
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) Høringsutgave av 01.09.2014
Side 18
7.3
Vedlegg 3 Oversikt over beitedyr og beiteområder
Oversikten er hentet fra beitebruksplanen for @yer kommune 20L4-2OI5
4.1.1 Sau i utmark
Sauen er det viktigste beitedyret og tilnærmet all sauen i @yer gär på utmarksbeite. Tabell
viser beitebelegget i de ulike sankelagsområdene/beiteområdene hentet fra søknader om
prod uksjonstilskudd.
Tabell 1. Sau i utmark
sankeområde/beiteområde
Beiteområde/
1
2013)
søyer
Lam
Sum sau
351
276
175
195
669
336
L367
7020
612
262
527
574
789
380
766
tr46
73
140
2r3
LO4
2L7
3ZL
354
572
926
64
7LI
775
sankelagsområde
Østsida:
Hemrasten
Aksiøsetra
Astdalssetra
Gullbríngen
Sørbyeda
Giæslia
Bøseterl¡e
Synna Lvngåa
Trettenfjellet
379
2t42
Sum
Vestsida
Roåker
Musdal
Lassesetra/Smepersetra
Beitebrukspla n f or Qyer komm une, høringsutkast.
Tabell 3. Storfe i utmark
Område
Astlia
Antall storfe
Eldådalen
5L
67
Svnna Lvngåa*
L57
BØseterlia
Roåker
135
Musdalseter
t82
Lassesetra/S mepersetra
Andre områder
60
37
722
SUM
t42t
* I området Synna Lyngåa beiter i tillegg en ommekubesetning
fro Ringsaker.
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (V03) H6ringsutgave av 0L.09.20L4
Side 19
7.4
Reg
Vedlegg 4 - Eksempler i tabellform fra bestemmelser om gjerdehold i reguleringsplaner
K-sak
Vedtak
Reguleringsplan
Bestemmelse
K-sak 109/01
20.12.01
31.05.07
Hafjelltoppen Hyttegrend
S
K-sak 93/90
25.10.90
Hafjell Søndre (Hafell Panorama
PU-sak 59/04
01.11.04
Revidering
25.10.01
Tobiasgruva
Hafjell Arena - Lunnstaden
NB- revideringer i 03og 05
$
Sandstultoppen
s6
nr
102
103
104
105
1061
K-sak91l97
107
K-sak 25103
30.06.06
Revidering
108
K-sak 19/07
29.03.07
Sandstulia
K-sak 15197
Hafjell Sandstulen nordre, nedre del
Revidering
Sandstulen Søndre Felt [VT5
Revidering
Hafj elltoppen Fj ellgrend
K-sak
20.03.97
12.10.o4
27.10.05
29.08.06
28.04.0s
28.04.07
PU-sak
28.03.06
Revidert
Slåseterlia
Del av Nermo
109
110
lll
lt2
Pu-sak 56/04
K-sak 50/05
K-sak l3105
l13
114
K-sak 58/02
$7
Revider.t
Jaer Gård, Roabakken med mer
K-sak 45106
19.09.02
07.09.06.
Pu-sak 2 l/06
28.03.06
Hafjell Fjellandsby
K-sak 48/04
02.09.04
Biørgeseter hyttegrend
Laulia Hvttegrend
Mosetertoppen
tt6
tt7
118
3.3
s7
kommune (V03) H6ringsutgave
Gjerder er ikke tillatt.
Gjerde tillates ikke oppførf, med unntak for der det må sikres i bratt eller farlig terreng eller av
trafìkksikkerhetsmessige hensyn. Gjerde skal være i form av skigarder med maks. høyde 1,25 m.
Søknad skal
Kommune
Cjerde
ikke oppført, med unntak for der det må sik¡es i bratt eller farlig terreng eller av
frafikksikkerhetsmessige hensyn. Gjerde skal være i form av skigarder med maks. høyde 1,25 m.
Søknad skal sendes
Kommune
6
Tomtene tillates ikke inngjerdet.
$
6
Gjerder tillates ikke oppført.
$
4.3
Cjerder tillates ikke oppført. Avskjerming og/eller sikring kan i spesielle tilfeller godkjennes, da i
form av skigarder maks høyde 1.25 m.
,ì
?
Ingen?
Revidering
Retn¡ngsl¡njer og veileder for gjerdehold i @yer
Gjerder tillates ikke oppsatt på tomt. Avskjerming ogleller sikring kan i spesielle tilfeller
enne da i form av
med maks.
l0 maks
I 5m
Gjerder tillates ikke oppført. Det kan gjøres unntak for sikringsgjerder mot veg og ledegjerder
$
S
115
3.4
Siste revidering
2.2
-
Skal iht PU-sak 25.03 stå ikke tillatt i pkt 6.
Oppføring av gierder er ikke tillatt, med unntak for der det må sikres i bratt eller farlig terreng eller
av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Gjerder skal være i form av skigarder med maks. høyde 1.25
m. Søknad skal sendes
kommune.
?
J.J
erder tillates bare
som
?
av 01.09.2014
Side 20
mot
skrenter
a
K-sak
Vedtak
Reguleringsplan
Bestemmelse
0l-09.05
Lisetra
12.10.05
Våsiøen
156
K-sak
K-sak 66195
K-sak46193
ls8
K-sak47l93
24.06.93
159
K-sak xx/05
3.1 b Alle former for
lnnen
er forbudt.
Det er ikke tillatt å sette
eller andre former for
2.3 Tomtene tillates ikke
2.3 Tomtene tillates ikke
$ 1.2 Oppføring av gierder er ikke tillatt, med unntak for der det må sikres mot farlig terreng eller av
160
K-sak
Reg
nr
153
t54
2
II
Nordre Veslesæter hvttegrend
Steinmyrhaugen
Hundebergslia
26.04.07
Musdalssæter hyttegrend
2
3.
l3
Tomtene tillates ikke
Retningslinjer og veileder for gjerdehold i @yer kommune (v03) Hør¡ngsutgave av 01.09.2014
erdet
Side 21
HøRINGSLISTE - Retningslinjer med veileder for gjerdehold
i Øver kommune
Fornavn
Kategori
Politiske
organisasjoner
Grunneierorganisasjoner
Organisasjonsnavn
kontaktperson
kontakt-person Ad resse
@yer Arbeiderparti
Elin Heidi
Slåsletten
@yer Hgyre
@yer KrF
odd
Anne Marie
Hallan
Tyttebærveien 5
@vre gate 31
Jøranlie
Bagstadveien 172
ØVer SP
Marthe
Lang-Ree
Midtbygdsvegen 431
Øyer SV
Niklas
Skåvdahl
Kongsvegen L4
Øyer Venstre
La
Skåden
Skåevegen 72
Wedum
Vedumsvegen
Nymoen
Nymogutua 39
Rindal
Kananvegen
Jo Halvor
Midtmageli
Jan Tore
Paulsrud
Mågålivegen 129
Nordmedlia 867
ila
Midtbygda Jaktforening Johan
/yer
Etternavn-
Postnr Postadr.
2635 Tretten
2635 Tretten
2636 Øver
98
2636 øYer
2636 øYer
2636 @yer
2636 Øyer
vestside veg og
jaktforening
Ola A
Nordbygda Jaktforening Egil
2636 øYer
55
2636 @yer
Nord-Tretten
Jaktforening
Roåker
Jakteforening
2635 Tretten
2635 Tretten
Gamle Hundersæter-
SørbygdaJaktforening
Stubrud
vegen 7
2636 øYer
Sør-Tretten Jaktforening Eivind
Fossum
Nordeng
LiesmorkaUtmarkslag Ottar
Moe
Ourum
Hornsjøvegen 58
2636 @yer
2636 Øyer
2635 Tretten
Lien
Hornsjøvegen
Musdal
Utmarkslag
Sport- og
@yer-Tretten
friluftsliv
Ha
rejegerforening
Ola
Ola Sætha
Hans
Kr.
@yer Tretten Jeger og
Fiskeforening
Musdalsvegen 190
296
2636 Øyer
Gamle
Ola
Stubrud
Hundersætervegen
7
2636 Qyer
Øyer-Tretten
ldrettsforening
Tor
Jo
Øyer turskiløyper
FNF (Forum for Natur og
friluftsliv Oppland)
Formo
Gamlevegen 46
Stenersen
Gamlevegen L43
2636 @yer
2636 ØVer
Postboks 368
2602 Lillehammer
ln{eresseorganisasjoner
land-bruket
Tretten Bondelag
@yer-Tretten bonde og
småbrukerlag
@yer
@yer-Tretten
skogeierlag
@yer-Tretten
Sau -Og Geitavlslag
Mona
Svegården
Bøbakken
2636 Qyer
lnger-Torill
Hjelmstad
Tårstadvegen 134
2635 Tretten
Sør-Trettenvegen
Astrid
Simengård
465
Geir
Vedum
Vedumsvegen 76
Vestsidevegen 6
Hornsjøvegen 626
H
2635 Tretten
2636 ØVer
Landbrukets
samarbeidsorgan
Svein
Løken
@yer Almenning
Roar
Gillebo
Steinssetra seterlag
Mona
Bøbakken
2636 Øyer
2636 @yer
2626 ØVer
Skåevegen 8
Sjøsetra Seterlag
John
Eikanger
Kramprudvegen 84
2636 @yer
Nordbygdsvegen
@yer Beite og geitelag
Tretten Vestside
beitelag
Velforeninger
Astri
Olstad
575
2636 Øyer
Trond
Buhaug
Polavegen 6
2635 Tretten
Mikael
Røtnes
Brøttetvn. 28
3520 Jevnaker
VåsjøenHytteforening Steinar
Aaen
Turistvegen
Øvre Musdalssæter
Hyttegrends Velforening Johan
Bergh
Krokliveien 8b
Thune
Trondheímsveien 96
Gamle Madsrud Allè
2050 Jesheim
6
274 Oslo
2670 Otta
26lL Lillehammer
2009 Nordby
Lauvlia
Lisetra
Hytteforening
Hytteforening
BjØrn
lvar
Steinsætra
Lars
H@ghaugteigen
Knut
Søre Grønåsen
Philip Djurddji Melilison *
Grønåsen
Bjørn
Holme
J6rgensen *
Bryhn *
Barkenæs*
L823
Steindalsvegen 10
Engjomvegen 5L
Fjellstadveien 44
2372 BrøtLum
584 Oslo
Trondheimsveien
Nordre Veslesæter
Tommy
Søre Vesleætra
Elisabeth og T Martinsen *
Haugerud *
177
Vesleliene 17
2067 Jesheim
2072 Dal
Leilighet 444,
Sydda
Jan
Olav
Hafjell Panorama
Hytteforening
Jon
Einar Høsteland
Per
Amundsen
Pb 482,
Kjetil
Brækken
Bekkeliveien 7
1417 Kolbotten
Erik
Ba
Postboks 482
3002 Drammen
Riise *
Lysgårdsvegen 26
2618 Lillehammer
Hamarveien 126
2613 Lillehammer
Hafjell Sandstulen
Nordre
Hytteeierforening
Brakerøya
3002 Drammen
Hafjellgrenda LeilighetsOg
Hytteeierforening
Hafjelltoppen
Velforening
rtnes
Hytteeierforeningen
Hafjell Hyttegrend
Nordlia
Marte GrimsrrV/ Mosveen
Reg
Kringelåslia
Kongsvegen 328
2636 Øyer
Postboks 482
Sameieforening
Knut
Ramstad
Braker6ya
3002 Drammen
Postboks 6668 St
Lunstaden Vel
Co Obos Eiendo Olavs Plass
129 Oslo
Postboks 482
Sameie llsetera
Sa
Knut
Ramstad
Brakerøya
3002 Drammen
Terje
Gulbrandsen
Dyreløkketoppen 34
1440 Drøbakk
Knut
Ramstad
Brakerøya
Bjørn
Vihovde
Kirkesvingen L4
Nermo
Nermosvegen 56
meie Jahrstad/ Hafjell
Alpinlandsby
Sameiet Gaiastova
Leiligheter
Sørlia Velforening
Næringslive|
@yer
Postboks 482
Næringsråd Johannes
H
B
910
Hafjell Alpinsenter
Hunderveien 122
Mosætervegen 52
AS
Offentlige
h6rings-organer Lillehammer Kommune
Gausdal Kommune
Ringebu Kommune
2636 Øyer
undersætervegen
Pellestova HotellAS
Hafjell Maskin
3002 Drammen
96L Oslo
2636 @yer
2636 ØVer
2636 Øyer
Postboks 986,
Storgata 5L
2626 Lillehammer
Vestringsvegen 8
2651, Østre Gausdal
Hanstadgaten.4
2630 Ringebu
Oppland
Kírkegaten 76,
Fylkeskommune
Postboks 988
2626 Lillehammer
Storgata 170,
Fylkesmannen lOppland
Postboks 987
Statskog
Storgata 64 A
@yer
Fjellstyre
Edgar
Enge
Landbrukskontoret i
Lillehammer region
Kongsvegen L646
Vestringsvegen
8
2626 Lillehammer
2609 Lillehammer
2635 Tretten
265L ØsTre Gausdal
Rondane
Villreinområde,
Sør
Hans
Bondal
2477 Sollia
Sør
Hans-Petter
Ruud
2477 Sollia
Rondane
Villreinområde,
*) Tilfeldig utvalg der det har vært vanskelig å finne navn/adresse til kontaktperson i velforening mv