Transcript Langs oldefars vei

Søndagstur langs oldefars arbeidsvei
Da omgangsskolelærer Hans Ellefsen Præsteruds bokkiste ble funnet i et kott på
Hellum gård, startet oldebarna en tradisjon. De bestemte seg for en gang i året å
gå oldefars arbeidsvei fra Presterud til Snarum og tilbake igjen.
KLARE TIL START.
Lærer Hans Ellefsen
Præsteruds oldebarn klare
til start fra Presterud.
Fra høyre: Erland Hellum,
Arvid Hellum, Hilmar
Hellum og Birger
Nordgården. Inger-Lise
Hellum, fant Præsteruds
bokkiste etter sin mann,
Svein Hellums død i 2008.
Det hvite huset i
bakgrunnen var lærer
Præsteruds hjem.
Astrid Thon (tekst og foto)
Det er en tur på ca. 16 km fram og tilbake over Holleia. En passende søndagstur i
solen, men en drøy arbeidsvei sommer og vinter i all slags vær i en tid da man kunne
møte både ulv og bjørn. Lærer Præsterud møtte begge deler.
PÅ KIRKEVEI. Opp fra dumpa ved Langsjø hvor lærer Præsterud møtte bjørn. Han hadde med seg
munnladnings-hagla «Gunhild» som han slapp å bruke. Bjørnen stakk. Langs denne veien dro folk til
kirke med brudefølge, gravferd og til vanlig gudstjeneste.
Oldefars pendlervei gikk langs kirkeveien
som folk på Drolsum brukte til Snarum
kirke, den nærmeste kirken for dem. Veien
gikk forbi Arnestjern, Sør-Langsjø og
Lorta til Sandungen og ned til Snarum.
Hans E. Præsterud var omgangsskolelærer
på Snarum fra 1840 til sin brå død i 1875.
Han underviste i tre skolekretser, så
arbeidsveien ble atskillig lenger enn
«bare» tvers over Holleia. Det hevdes at
han krysset Holleia daglig og gikk opptil
tre mil om dagen. Hvis så er sant kan man
saktens lure på hvordan han fikk tid og
overskudd til noe annet enn å gå.
Oldebarna startet årets tur fra oldefarens
småbruk i Presterud.
Stua hvor han og kona Gunnhild
Andersdatter fra Tingelstad fødde opp seks
barn på to rom, står der ennå. Den
er bygget på og renovert og har parabol.
Lærer Præsterud ble tatt til lærer på såkalte negative kriterier. Han manglet noen
fingre på venstre hånd etter en skyteulykke, et lyte stort nok til at han til
eksempel ikke kunne bli soldat. Verre var det at hånden heller ikke gjorde ham særlig
egnet som småbruker.
Lærer Præsterud hadde ingen formell lærerutdannelse, og en skolereform i 1860 som
bl.a. krevde at lærere skulle ha gått på seminar, ga ham problemer. Stillingen hans ble
imidlertid aldri utlyst, og han fortsatte som før fram og tilbake over Holleia til en
skjebnesvanger augustdag i 1875 da han ikke kom hjem. De fant ham død der
kirkeveien krysset odden med Brudeberget sør i Sandungen, i dag bare en utydelig sti.
133 år senere kom bokkisten hans for en dag. Det bærbare kontoret ble funnet i et kott
på Hellum hvor den hadde stått siden enken flyttet dit i 1902, to år før hun døde, 88 år
gammel. Det var en beskjeden kiste av furu, innsatt med dårlig kokt linolje og limt
med hornlim i lokket. På innsiden var eierens initialer H. E. P brent inn.
Øverst i kisten lå en bunke julekort frankert med toøres frimerker.
- Jeg kjente igjen navn på bestemødre, onkler og tanter sier Birger Nordgården, ett av
oldebarna.
Under julekortene lå bl.a. Luthers katekismus med kommentarer og gode råd til
allmuen, Christian Magnus Falsens norgeshistorie, en huspostill og flere salmebøker,
alt med gotisk skrift.
HVILESTEIN.D
a vi kom til
hvilesteinen på
Horntjernsåsen
ovenfor Lorta,
gol gjøken, et
sikkert tegn på
at spekeskinka
fra julegrisen
er ferdig.
Men Nordgården festet seg mer ved de håndskrevne skoleprotokollene og de sirlig
førte folketellingspapirene fra Snarum, som også gjenoppsto fra glemselen.
Kistens heftigste innhold var imidlertid omgangsskolelærer Præsteruds utkast til
utsmykking i Nidarosdomen, nasjonalhelligdommen som skulle restaureres etter å ha
ligget som ruin i mange år. I 1852 fikk han en oppfordring om å bidra med sitt.
Innbydelsen lå også kisten. De ferdige tegningene røper at den fattige skolelæreren
med bare en hånd som fungerte, bar på mange talenter. -Men han fikk vel ikke sendt
tegningene til Trondheim, siden de fortsatt lå i kista, sier Birger Nordgården. Som
lærer var Hans Ellefsen Præsterud autodidakt på minstelønn. Men han må ha hatt
store evner som pedagog for sin tid. Hans elever var fullt på høyde med elever av
lærere med seminar.
Etter hans død ble det skillinget sammen til en minnestøtte på den avholdte
omgangsskolelærerens grav ved Snarum kirke. Den ble avduket på hans fødselsdag
24. januar i 1878.
Kilder: Gamle Modum 2002 : «Minne om en gammel omgangsskolelærer» av Thure Lund. «Holleia tiurens rike» av Arnt Berget. Olav Sørensen.