Transcript Avid Studio Manual
Avid Studio
Versjon 1
Avid Studio Ultimate
Ditt liv i film
Documentation by Nick Sullivan and Terri Morgan. Contributors: Josh French, Dieter Huber, Jim Sugg and Markus Weber. Opphavsrett ©1996-2011 Avid Technology, Inc. Alle rettigheter reservert. Vennligst respekter artistenes og skapernes rettigheter. Innhold som musikk, foto, video og kjendisbilder er beskyttet av loven i mange land. Du kan ikke bruke andres innhold så lenge du ikke eier rettighetene eller har tillatelse fra eieren. Dette produktet eller deler av det er beskyttet i USA under en eller flere av de følgende United States Patents: 5,495,291; 6,469,711; 6,532,043; 6,901,211; 7,124,366; 7,165,219; 7,286,132; 7,301,092 og 7,500,176; og i Europa ved en eller flere av de følgende European Patents: 0695094 og 0916136. Andre patenter er ventende. Mpegable DS 2.2 ©2004 Dicas Digital Image Coding GmbH. Produsert på lisens fra Dolby Laboratories. Dette produkt inneholder ett eller flere program beskyttet av internasjonale og U.S. opphavsrettslige beskyttede lover som upublisert arbeid. De er konfidensielle og merkebeskyttet til Dolby Laboratories. Deres reproduksjon eller utgivelse, i sin helhet eller delvis, eller produksjon av derivat fungerer derfra uten uttrykt tillatelse av Dolby Laboratories er forbudt. Opphavsrettslig beskyttet 1993-2005 av Dolby Laboratories. Alle rettigheter forbeholdt. MPEG Layer-3 audio coding technology lisensiert fra Fraunhofer IIS og Thomson Multimedia. Deler av dette produktet ble laget ved hjelp av LEADTOOLS ©1991-2006, LEAD Technologies, Inc. Alle rettigheter forbeholdt. Deler utnytter Windows Media Technologies ©1999-2005 Microsoft Corporation. Real Producer SDK ©1995-2005 Real Networks Inc. Dette produktet inneholder deler av bildekode eiet av, og opphavsrett til, Pegasus Imaging Corporation, Tampa, FL. Alle rettigheter forbeholdt. Audio av QDesign Corp. MPEG Layer II Dette produktet inneholder en YouTube API. MPEG Audio teknologi kan være inkludert med dette produkt. Audio MPEG, Inc. og S.I.SV.EL., S.P.A. krever dette varsel: Dette produkt inneholder MPEG Audio teknologi lisensiert av Audio MPEG og SISVEL bare for bruk med Avids EULA. Ingen del av denne manualen kan kopieres eller distribueres, overføres, transkriberes, lagres i et gjenfinningssystem, eller oversettes til menneske- eller maskinspråk, uansett form og metode, elektronisk, mekanisk, magnetisk, manuelt, eller på annet vis, uten uttrykkelig skriftlig tillatelse fra Avid Technology, Inc. Avid 280 North Bernardo Avenue Mountain View, CA 94943 Trykket i USA.
ii
Innholdsfortegnelse
INNHOLDSFORTEGNELSE ......................................... III
FØR DU STARTER ...................................................... IX
Forkortelser og begreper ...................................................................... xii
KAPITTEL 1: Å BRUKE STUDIO .................................. 1
Video- og Diskredigereren..................................................................... 6
KAPITTEL 2: BIBLIOTEKET ....................................... 11
Administrere Bibliotekettilganger ........................................................ 23
Forhåndsvisning av Biblioteket ........................................................... 30
Velge hva som skal vises ..................................................................... 34
iii
Video scenesporing ............................................................................. 41
SmartSlide og SmartMovie .................................................................... 43
KAPITTEL 3: FILMREDIGERER ................................. 53
Tidslinjens verktøylinje ....................................................................... 59
Tidslinjens audiofunksjoner ................................................................. 67
Legge klipp til tidslinjen ...................................................................... 69
Tittelredigerer, Musikkgenerator, voice-over ....................................... 74
Bruke utklippstavlen ............................................................................ 87
KlippLokalmenyer............................................................................... 99
Mediaredigeringsoversikt .................................................................. 105
Fotoredigerings-verktøy .................................................................... 111
Fotokorrigeringer .............................................................................. 112
Videokorrigeringer ............................................................................ 123
iv
KAPITTEL 5: MEDIA REDIGERING: EFFEKTER ..... 125
Effekter i media redigeringsprogrammer............................................ 127
Effekter på Tidslinjen ........................................................................ 131
Arbeide med keyframes ..................................................................... 135
Video og foto effekter ....................................................................... 138
Panorer-og-zoom ............................................................................... 142
KAPITTEL 6: MONTASJE ......................................... 147
Montasje seksjonen av Biblioteket ..................................................... 149
Å bruke Montasje-maler ...................................................................... 150
Montasjeklipp på prosjektets tidslinje ................................................ 152
En mal's anatomi ............................................................................... 154
Montasjeredigereren ............................................................................ 158
KAPITTEL 7: TITTELENDRING ................................ 161
Oppstarte (og forlate) Tittel Redigering ............................................. 164
Forhåndsinnstillings Valg : .................................................................. 167
Forhåndsinnstilte Stiler ...................................................................... 168
Forhåndsinnstilte Animasjoner .......................................................... 170
Lage og redigere Titler ........................................................................ 173
Bakgrunns innstillinger...................................................................... 175
Redigeringsvinduet ............................................................................ 181
Tekst og tekstinnstillinger .................................................................. 184
Arbeide med Laglisten....................................................................... 190
Arbeide med laggrupper .................................................................... 196
KAPITTEL 8: LYD OG MUSIKK ................................ 201
v
Korrigering av lyd ............................................................................. 209
Tidslinjens lydfunksjoner .................................................................. 218
Lydopprettelsesverktøy........................................................................ 227
Musikkgenerator ............................................................................... 228
Kommentatorstemme-verktøyet ......................................................... 230
KAPITTEL 9: PLATEPROSJEKTER ......................... 233
Tilføy platemenyer ............................................................................ 238
Forhåndsvis platemenyer ................................................................... 240
Menyredigering på en tidslinje ............................................................ 242
Tidslinje menymarkører .................................................................... 243
Produksjonsverktøyer ........................................................................ 244
Kapittelveilederen ............................................................................. 247
Menyknapper .................................................................................... 251
KAPITTEL 10: IMPORTVEILEDER ........................... 257
Bruke Importveileder......................................................................... 258
Importveileder paneler ........................................................................ 260
Importer Fra-panelet .......................................................................... 260
Importer Til-panelet .......................................................................... 264
Vindu for kompresjonsalternativer ..................................................... 270
Vindu for Scensporing Alternativer ................................................... 271
Velge media for importering ............................................................... 275
Import fra filbasert media .................................................................. 275
Velge media for importering .............................................................. 276
Skann etter media .............................................................................. 283
vi
Importer fra DV eller HDV kamera ................................................... 284
Importering fra analoge kilder ........................................................... 288
Import fra DVD eller Blu-ray Disk .................................................... 290
Import fra digitale kameraer .............................................................. 291
KAPITTEL 11: EKSPORT ......................................... 299
Overførsel til diskmedia ....................................................................... 302
3GP............................................................................ 307
KAPITTEL 12: INNSTILLINGER ............................... 319
APPENDIKS A: PROBLEMLØSNING ....................... 327
De vanligste problemene ...................................................................... 330
Kompabilitet med tidligere innhold ................................................... 330
Kompatibel digitaliseringsmaskinvare ............................................... 333
Serienummer informasjon.................................................................. 334
Feil eller krasj under installering........................................................ 335
Henging eller krasj ved oppstart ........................................................ 337
Krasj i programløsnings programvare ................................................ 339
Eksport problemer ............................................................................. 345
Plateavspillings-problemer ................................................................ 346
Ressurser, veiledninger og opplæring ................................................ 349
vii
APPENDIKS B: VIDEOREDIGERING ....................... 351
Lage Opptaksplan .............................................................................. 352
Tommelfingerregler for Videoredigering ........................................... 356
Lydsporproduksjon ............................................................................ 358
APPENDIKS C: ORDLISTE ...................................... 361
APPENDIKS D: TASTATUR SNARVEIER ................ 379
INDEKS ..................................................................... 385
viii
Før du starter
Takk for ditt kjøp av Avid Studio. Vi håper du nyter å bruke programmet. Dersom du ikke har brukt Avid Studio tidligere, anbefaler vi at du har manualen lett tilgjengelig for henvisninger, selv om du ikke leser igjennom hele. For å sørge for at du får en god start med å lage film, vennligst gå igjennom emnene nedenfor før du fortsetter til
Kapittel 1: Å bruke Avid Studio
.
Krav til utstyr
I tillegg til Avid Studio-programvaren, krever et effektivt redigeringssystem bestemte nivåer av maskinvareytelse, som du ser i denne seksjonen. Husk også at selv om spesifikasjoner er viktig, så sier de ikke hele sannheten: For eksempel kan tilfredsstillende ytelse av maskinvareenhetene også avhenge av produsentens driverprogramvare. Ved å undersøke produsentens hjemmeside, kan du få driveroppdateringer og hjelpeinformasjon som ofte kan være til stor hjelp når man løser problemer med grafikkort, lydkort eller andre enheter.
ix
Operativsystem
Vi anbefaler et 64-bit operativsystem dersom du ønsker å redigere HD materiale.
RAM
Jo mer RAM du har, jo lettere blir det å jobbe med Avid Studio. Du trenger minst 1 GB RAM for å oppnå tilfredsstillende resultater, og vi anbefaler sterkt 2 GB (eller mer). Hvis du jobber med HD- eller AVCHD video, stiger anbefalingen til 4 GB.
Hovedkort
Intel Pentium eller AMD Athlon 2.4 GHz eller høyere – jo høyere jo bedre. AVCHD redigering krever en sterkere CPU. Minimum anbefaling går opp til 2.66 GHz for å redigere 1920-piksel AVCHD video. Vi anbefaler et multikjerne-system som Core i7, Core i5 eller Core i3.
Grafikkort
For å kunne kjøre Studio, må ditt DirectX-kompatible kort ha: • For alminnelig bruk, minst 128 MB innebygget minne (256 MB foretrekkes). • For HD og AVCHD, minst 256 MB (512 MB foretrekkes).
Harddisken
Harddisken din må være i stand til å opprettholde en lese- og skrivehastighet på 4 MB/sek. De fleste lagringsenhetene oppfyller dette kravet. Den første gangen du digitaliserer vil Studio teste harddisken din for å forsikre seg om at den er rask nok.
x
Videofiler er ofte ganske store, så du får også bruk for en del ledig plass på harddisken. For eksempel fyller video i DV format 3.6 MB harddiskplass per sekund av opptak: en gigabit per 4 og et halvt minutt.
Tips:
Vi anbefaler å bruke en separat harddisk ved digitalisering fra en videokassett for å unngå konkurranse, i forhold til bruk av drevet, mellom Avid Studio og annen programvare, inkludert Windows.
Videodigitaliseringsmaskinvare
Studio kan digitalisere fra en rekke forskjellige digitale og analoge kilder. Vennligst les “Import fra panel” på
Video-output-maskinvare
Studio kan rette video-output (utmating) til: • Ethvert HDV-, DV- eller Digital8-videokamera eller videospiller. Dette krever en OHCI-kompatibel IEEE-1394-port (FireWire) (som skaffet til veie av Avid Studio DV). Videokameraet må være stilt inn på å ta opp fra DV-input. • Ethvert analogt (8mm, Hi8, VHS, SVHS, VHS-C eller SVHS-C) videokamera eller VCR. Dette krever Avid Studio USB-700, PCI-500, PCI-700 eller en annen enhet fra Avid med analoge outputs. Output til analoge videokamera eller videospillere er også mulig med en Avid Studio DV- eller annen OHCI kompatibel 1394-port dersom ditt DV- eller Digital8 videokamera eller videospiller kan sende et DV signal til sine analoge utganger (se manualen for videokameraet ditt og
Kapittel 11: Eksportør
for mer informasjon.)
xi
Forkortelser og begreper
Denne manualen bruker følgende begreper for å behjelpe organiseringen av materialet.
Vanlige termer AVCHD:
Et videoformat som blir brukt av enkelte høyoppløselige videokameraer, og for å lage DVD plater som kan leses på Blu Ray-spillere. Vellykket redigering av AVCHD-filer krever mer datamaskinkraft enn andre formater som støttes av Avid Studio.
DV:
Denne termen refererer til DV- og Digital8 videokameraer, videospillere og kassetter.
HDV:
Et format for “høydefinisjonsvideo” som lar video i rammestørrelser på 1280x720 eller 1440x1080 spilles inn i MPEG-2-format på DV-media.
1394:
Termen ”1394” refererer til OHCI-kompatibel IEEE-1394-, FireWire-, DV- eller i.LINK-grensesnitt, porter og kabler.
Analog:
Termen “analog” anvendes til 8mm-, Hi8-, VHS-, SVHS-, VHS-C- eller SVHS-C-videokameraer, videospillere og kassetter, og til Composite/RCA- og S Video-kabler og tilkobling.
Knapper, menyer, dialogbokser og vinduer
Navn på knapper, menyer og relaterte elementer skrives i
kursiv
for å skille dem fra den omgivende teksten, mens vindus- og dialognavn skrives med stor forbokstav. For eksempel:
xii
Klikk på
Endre meny
knappen for å åpne menyen din i Menyredigering.
Velg menykommandoer
Høyrepilen ( ) viser stien til hierarkiske menyelementer. For eksempel: Velg
Fil
Brenn Diskbilde
.
Innholdsmenyer
En "innholdsmeny" er en popp-opp meny med kommandoer, som kommer til syne når du høyreklikker på bestemte områder av programmets grensesnitt. Avhengig av hvor du klikker, vil en innholdsmeny bli tilgjengelig, tilhørende enten et objekt som kan redigeres (som for eksempel et klipp på en redigerings tidslinje), eller til et vindu, eller en sone, som for eksempel et kontrollpanel. Når de først er åpne, fungerer innholdsmenyer på samme måte som hovedmenyer. Innholdsmenyer er tilgjengelige i mesteparten av Avid Studios grensesnitt. Vår dokumentasjon går som regel ut fra at man vet hvordan man åpner og bruker dem.
Museklikk
Når du skal klikke med musen skal du som standard bruke venstre-klikk, med mindre annet er angitt, eller hvis du klikker for å åpne en innholdsmeny: Høyre-klikk og velg
Tittelredigering
. (Eller sagt på en annen måte "Velg innholdsmenyen.")
Tittelredigering
fra
xiii
Tastenavn
Tastenavn staves med stor forbokstav og er understreket. Et plusstegn betegner en tastaturkombinasjon. For eksempel: Trykk Ctrl +A for å velge alle klippene på Tidslinjen. Referer vennligst til
Vedlegg D: Tastatur snarveier
for en omfattende fortegnelse over disponible snarveier.
Online hjelp
To typer av umiddelbar hjelp er tilgjengelige mens du arbeider i Avid Studio: •
Hjelpefil:
For å åpne Avid Studio hjelpefilen, klikk på
hjelp
knappen i hovedmenyen, eller trykk F1
Verktøytips:
For å finne ut hva en knapp eller en annen kontroll i Studio gjør, lar du musen hvile over den. Et "verktøytips" popper opp, som "Hjelp (F1)" i den ovenstående illustrasjonen, for å forklare kontrollens funksjon.
xiv
KAPITTEL 1: Å bruke Studio
For et raskt overblikk av den digitale filmskaperprosessen behøver du ikke se lengre enn den midtre fanegruppen i Avid Studios hovedvindu.
Avid Studios hovedkontrollrad oppsummerer filmskaperprosessen. (Eksportknappen vises ikke dersom du har Bibliotekfaenen merket.
Importer
Importer
på venstre side er et preliminært steg. Den hjelper deg å hente video fra ditt analoge eller digitale videokamera, stillbilder fra ditt digitalkamera og å kopiere mediafiler fra din lokale lagringsenhet eller nettverksstasjon. Avid Studio Importer inneholder verktøy for disse oppgavene i tillegg til
Snapshot
funksjonen for å hente stillbilder fra videofiler og
Stop-motion
funksjonen hvor du kan lage videoer av stillbilder. Se
Kapittel 10: Importer
for mer informasjon.
1
Basisprinsipper i Importers Snapshotverktøy.
Eksport
I den andre enden av filmskaperprosessen finner man
Eksport
. Når du har kommet hertil er den vanskelige delen av oppgaven bak deg. Den kreative energien som har blitt lagt ned i din film har nå tatt form av en filmproduksjon som kun mangler en ingrediens, et publikum.
2
Å forberede å skape en videofil for Eksport.
Avid Studio Eksporter hjelper deg å komme over det siste hinderet med verktøy for å publisere din video for dine seere, uansett hvem og hvor de måtte være. Lag en digital videofil i ønsket format, brenn en DVD eller last den rett opp på din YouTube konto. Som i Import åpner Eksport i et separat vindu og lukkes automatisk når arbeidet er utført. Gå til
Kapittel 11: Eksport
for å lære mere.
De sentrale fanene
De tre sentrale fanene
Bibliotek
,
Film
og
Disk
er de områdene i Avid Studio hvor du vil arbeide mest. Den første av disse åpner hovedvinduet til Biblioteket hvor du kan håndtere dine mediesamlinger. De andre fanene åpner to prosjektredigeringsverktøy, det ene er for digitale filmer, det andre er disk prosjekter som lar deg lage egne DVD menyer.
Verktøykassene
Biblioteket er et arkiverings- og håndteringsverktøy for alle filbaserte
ressurser
som du kan bruke når du skaper. Nesten all materiale som er med i din film som videomateriale, musikk- og lydfiler samt mange spesialiserte ressurser som overganger og effekter kommer fra Biblioteket. Mange ressurser i Biblioteket følger med i Avid Studio og er tilgjengelig for ubegrenset bruk. Disse ressursene inneholder profesjonelt designede DVD-menyer, åpningsskjermer, lydeffekter m.m. Biblioteket bruker
overvåkningsmapper
som oppdaterer seg automatisk, slik at det alltid vil ha full kontroll over mediemappene dine. På overvåkningsmappesiden i
3
Avid Studios innstillinger skal du skrive inn navnet på dine mediemapper på datamaskinen, spesielt de du oppdaterer ofte. Fra nå av vil Biblioteket automatisk skanne disse mappene etter endringer, og oppdatere seg selv etter det. Se “Redigere oppstartsprogrammer” på
Main menu (hovedmeny):
Når du klikker på
Bibliotekfanen
tar biblioteket over hovedvinduet. Dette hovedvinduet gir deg adgang til en rekke katalogiserings- og søkeverktøy. Her finner du både verktøy så du kan kategorisere ressurser etter ulike kriterier og tags eller du kan samle dem i egendefinerte kategorier.
Kompakt visning:
'Kompakt visning' i biblioteket klemmer alle funksjonene fra hovedvinduet inn i et panel inkludert andre vinduer som Filmredigerer og Disk redigerer. Hovedformålet med kompakt visning er å kunne dra og slippe ressurser inn i en film eller på et diskprosjekt fra biblioteket.
4
Hovedvisningen til biblioteket består av navigeringskontroll for å utforske katalogstrukturen (venstre) og en leser for å undersøke og velge ressurs(høyre).
Avspiller:
Verktøyene som er tilgjengelig fra biblioteket inkluderer avspilleren, en medieavspiller som er kompatibel med alle formater som støttes i applikasjonen. Når man bruker spilleren fra hovedvinduet i biblioteket åpnes avspilleren i et separat vindu. Når kompakt visning av biblioteket er aktiv blir spilleren integrert i det samme vinduet. Se “ Avspiller”
på side 9 for mer informasjon.
Forhåndsvisning av en videoressurs fra biblioteket i avspillervinduet, med fullstendige kontroller inkludert et spolehjul. Du kan fortsette arbeidet i hovedvinduet mens avspillervinduet er åpent.
For en fullstendig dekning av Biblioteket og alle dets funksjoner, vennligst se
Kapittel 2: Biblioteket
Neste trinn
Når du har blitt kjent med Biblioteket og har foretatt ønskede endringer i standardoppsettet er det på tide å starte å lage en film. Det finnes to måter å gjøre dette på.
Den vanlige måten:
Dersom du vil ha full kontroll over måten medieressurser blir brukt i din produksjon
5
vil du vanligvis starte å lage film- eller diskprosjektet ditt fra bunnen av i en av de to
prosjektredigererne
Disse omtales nedenfor.
Den enkle måten:
Ønsker du lynhurtige resultater tilbyr Biblioteket en annen måte. Dersom du klikker på SmartSlide eller SmartMovie verktøyene i bunnen av bibliotekets hovedvindu åpnes et ekstra panel med kontroller. Med begge disse velger du en type visuell medieressurs som skal være fundamentet for prosjektet, deretter kan du velge bakgrunnsmusikk og gjøre en håndfull andre justeringer. Etter dette tar programvaren over og lager et fullt Avid Studio prosjekt i henhold til dine spesifikasjoner som inneholder den valgte media. Du kan eksportere prosjektet med en gang, eller redigere prosjektet ytterligere manuelt. For detaljer, se
“SmartSlide” på side 44 og SmartMovie på side 47.
6
Video- og Diskredigereren
Når du har samlet alt materiale og organisert det som du vil i Biblioteket så er det på tide å starte arbeidet med din video eller din lysbildeserie. Dersom du arbeider spesifikt med et diskprosjekt kan du umiddelbart starte å jobbe i Disk redigerer som er akkurat som Filmredigerer men den inneholder også ekstra verktøy for å lage å stille inn DVD-menyer. Disk redigerer gjennomgås i
Kapittel 9: Diskprosjekter.
Dersom du ikke har planlagt å lage en disk, er usikker, eller om en disk er en av flere formater du vil lage så er Filmredigereren det rette stedet å starte. Når din film er klar kan du eksportere den til Disk redigerer for å legge til menyer.
Film- og Diskredigerer eksisterer side om side, men bortsett fra eksportfunksjonen nevnt ovenfor interagerer de ikke med hverandre. Dersom du ønsker kan du ha et vanlig filmprosjekt og et diskprosjekt åpent samtidig og bytte mellom disse som du ønsker.
Både i Film- og Disk redigereren finner du en multispors tidslinje i den nedre delen av vinduet. De fleste klippene på tidslinjen kommer fra biblioteket. Enkelte typer klipp, som automatisk bakgrunnsmusikk, genereres med spesialverktøy.
Som nevnt ovenfor inneholder begge redigeringsverktøyene integrerte versjoner av biblioteket og avspilleren i tillegg til tidslinjevisningen. For å lage et prosjekt kan du dra og slippe ressurser fra biblioteket ned på tidslinjen, hvor de refereres til som klipp.
Forhåndsvisningstype
ovenfor avspilleren lar deg velge mellom å se ressurser fra biblioteket ('kilde') eller nåværende tidslinjeklipp. I Disk redigereren finnes det enda en forhåndsvisningstype ('meny') som lar deg bruke avspilleren som et redigeringsverktøy hvor du kan linke diskmenyen til punkter på prosjektets tidslinje. Tidslinjeredigering er en sentral aktivitet i prosjektarbeidet og er dekket i detalj i
Kapittel 3: Filmredigereren
.
7
8
Titteleditorene
Når behovet oppstår åpner både biblioteket og tidslinjen opp ekstra vinduer for å arbeide med spesielle typer media og andre ressurser. Generelt kan du åpne et redigeringsvindu som passer til en hvilken som helst ressurs ved å dobbeltklikke på den.
Åpne fra biblioteket:
Redigeringsverktøyene for standardtypene av video, foto og audio er spesielt viktige. Når disse åpnes fra biblioteket (ved å dobbeltklikke på en fil) vil redigeringsverktøyene gi deg en samling
korrigeringsverktøy
som passer til filtypen. Disse verktøyene kan brukes direkte på ressurser som finnes i biblioteket for å fjerne kamerarysting, beskjære fotografier eller korrigere lydstøy, bare for å nevne noe. Når en korreksjon blir foretatt på en ressurs i biblioteket vil ikke selve mediefilen endres. I stedet for vil korreksjonsparametrene lagres i bibliotekets database. De kan endres eller fjernes helt når som helst for å møte dine behov. Endringene du gjør i biblioteket blir med ressursen når du legger den til ditt prosjekts tidslinje som et klipp.
Åpne Fra tidslinjen:
Når du åpner en av de standard medieredigererne ved å dobbeltklikke på et klipp på tidslinjen vil
korrigeringsverktøyene
bli tilgjengelige, men denne gangen vil de kunne berøre klippet i prosjektet og ikke den underliggende ressursen i biblioteket.
Effekter:
Når de åpnes fra tidslinjen vil medieredigererne også kunne legge til
effekter
, som dekker et bredt område med forbedringer i alle tre
mediasjangere. Effekter varierer fra det praktiske (
Lysstyrke og kontrast
) til det teatralske (
Fractal fire
). Effekter kan animeres med
nøkkelrammer
som tillater parameterendringer for alle nivåer av kompleksitet. De sørger for et utall måter å legge til kreative elementer til din produksjon.
Panorering og zoom:
Fotoredigereren tilbyr enda et verktøy,
pan-og-zoom
. På samme måte som effektene nevnt ovenfor kan pan-og-zoom animeres med nøkkelrammer for å skape enhver tenkelig kombinasjon av simulerte kamerabevegelser innenfor rammene til et fotografi. Korrigeringsverktøyene og medieredigererne generelt er tema for
Kapittel 4: Medieredigering: Korreksjoner
Effektene og
pan-og-zoom
verktøyet er beskrevet i
Kapittel 5: Medieredigering: Effekter
.
Avspilleren
Avspilleren er en forhåndsvisningsskjerm hvor du kan utforske medieklipp fra biblioteket, spille av dine filmprosjekter, jobbe med menyer og mye mer. I hver vindu og kontekst avspilleren benyttes tilbyr den ulike kontroller. For en introduksjon til avspilleren og dens grunnleggende kontroller, se "Bibliotekets
forhåndsvisning" på side 30. For bruk av spilleren i
trim-
modus på tidslinjen, se "klippoperasjoner" på side
75. For informasjon om bruk av spilleren med
montasje, se "Montasjeredigereren" på side 158. For
bruk av avspilleren i redigering av diskmenyer, se
"Forhåndsvisning av diskmenyer" på side 240.
9
KAPITTEL 2: Biblioteket
Avid Studio-Biblioteket, eller bare 'Biblioteket', er et katalogiserings- og administrasjonsverktøy for alle filbaserte ressurser du kan tegne på når du produserer. Hensikten er å la deg velge og bruke videosegmenter, foto, lydklipp, overgangseffekter, titler og andre 'tilganger' (som de ofte kalles) til dine filmer så enkelt, raskt og intuitivt som mulig.
Avid Studio Mediabibliotek åpnet i en mappe med grafiske bilder.
Bibliotekets klassifikasjonsskjema likner det du kan se i et filsystemvindu. Mens fremviseren grupperer
filer
under sine fysiske lagringsplasser som f.eks. harddisker, grupperer Biblioteket
tilganger
under sine typer - video, foto osv. Med andre ord, trevisnings-
11
konseptet for å få tilgang til undergrupper av tilganger er virtuelt identisk og kjennes umiddelbart igjen. I tillegg til lyd, foto og videofiler i standardformater inkluderer Biblioteket spesialiserte eksterne medier som titler og diskmenyer. Sammen med overganger, filtre og andre effekter finnes disse i hovedkategorien kalt 'Kreative elementer'. Biblioteket kan enkelt klare store mediamengder som i dag til og med finnes i et hjemmesystem. Alle de dusinvis av media filtyper som kan brukes med Avid Studio kan blas i gjennom, organiseres og forhåndsvises innenfor dets integrerte grensesnitt. Tilganger vises enten som ikoner eller tekstposter med utvidbare
mapper
som stabler seg opp i Bibliotekets Nettleser. Mappene kan korrespondere til enten virkelige mapper i din datamaskins filsystem eller til virtuelle grupperinger basert på rangering, filtype, opprettelsesdato eller medlemskap i en brukerdefinert
Samling
.
Tilføye tilganger til et prosjekt
To visninger av Biblioteket finnes i Avid Studio. Hovedvisning tar over applikasjonsvinduet når du klikker
Bibliotek
-fanen. Den bruker hele den tilgjengelige plassen for å vise så informasjon som mulig.
12
For å åpne Bibliotekets Hovedvisning klikker du på Bibliotekfanen i toppen av applikasjonsvinduet til Avid Studio.
Kompaktvisning av Biblioteket er et panel som enten er festet (som i Film og Disk prosjektredigererne) eller flytende (som i Tittelredigereren). Kompaktvisning beholder full funksjonalitet av Biblioteket. Dets primære oppgave er å tillate deg å hente Bibliotekstilganger til et video eller diskprosjekt ved hjelp av dra og slipp. Gjeldende sett av Bibliotekfaner og Nettleserens innhold er felles for alle visninger i Biblioteket. Hvis du for eksempel blar i en bestem mappe med diskmenyer i Hovedvisning vil den samme mappe være åpen i Kompaktvisning hvis du skifter til Filmredigereren.
Korrigering av mediafiler
Med hensyn til teknisk kvalitet er ikke alle mediafiler likt laget. Av og til kommer du over det perfekte foto, klipp eller lydeffekt. Men som oftest trenger fotoer beskjæring, videoen er skjelven eller lyden starter med en irriterende vislelyd. Avid Studios mediakorringeringsverktøyer lar deg enkelt fikse disse og liknende problemer ved å påføre
korrigeringsfiltre
til et problemklipp etter at du har plassert det på tidslinjen i prosjektet ditt. Men ofte er det en bedre løsning å påføre korrigeringen direkte på Bibliotekstilgangen
før
du legger det til et prosjekt. På denne måten vil en hvilken som helst produksjon som bruker tilgangen starte med den korrigerte versjonen, ikke den dårlige originalen. Slike korrigeringer kan fort lages ved å åpne mediaredigerere fra Biblioteket. Den underliggende filen til den korrigerte tilgangen blir ikke endret; i stedet blir korrigeringsparametrene lagret i Bibliotekets database og påført igjen hver gang et element vises eller brukes.
13
Øyeblikkelig tilfredsstillelse: SmartSlide og SmartMovie
I tillegg til kjernefunksjonene som er nevnt så langt tilbyr Biblioteket et matchende sett med verktøyer for automatisk bygging av komplette prosjekter ved å bruke de mediaressurser du angir. Velg enkelt noen foto eller videosekvenser, angi noen innstillinger og sett i gang. Du kan ta utdata av prosjektet som Studio generer uten videre endringer eller tilpasse med manuell redigering etter ønske.
F
ORSTÅ
B
IBLIOTEKET
Avid Studio Biblioteket lar deg administrere og effektivt bruke hele samlingen av media og andre tilgjengelige tilganger for bruk i produksjonene dine.
Hva inneholder Biblioteket?
Hele rekken av tilgangene du kan bruke i prosjektene dine er sammenfattet ved de fire grenene av Tilgangstreet. Hver gren er videre oppdelt i mer spesialiserte underseksjoner.
Alt materiale
inneholder standard mediafiler i systemet ditt i underseksjoner kalt
Foto
,
Video
og
Audio
. De fleste standard filformater er understøttet. Formålet med den fjerde underseksjonen,
Manglende media
, er beskrevet under.
Prosjekter
er egne Avid Studio film og diskprosjekter med benevnte underseksjoner. Du kan åpne et prosjekt rett ut fra Biblioteket og starte redigeringen av det, eller
14
du kan legge det til tidslinjen til et annet prosjekt for å tjene som er vanlig klipp.
Samlinger
er tilpassede grupperinger av Bibliotekmedia. Jo mer tid du bruker på administrasjon av media, jo mer sannsynlig er det at du bruke samlinger. De kan tjene som midlertidig plassering mens du jobber, eller for å klassifisere og sette til side media for senere bruk. Samlinger kan genereres automatisk, men de fleste er brukerdefinerte. Hierarkisk-organiserte samlinger er også supportert. Toppnivå-samlinger i hierarkiet brukes som underseksjonene til
Samling
-grenen. Den
Kreative elementer
grenen er vist åpen i illustrasjonen til høyre, og viser dens underseksjoner. Hver enkelt er enten en type av en spesialeffekt (
Effekter
og
Overganger
), eller en bestemt mediatype (resten). Klare til bruk, lisensfrie samlinger av alle syv slags er inkludert med Avid Studio.
Lagring av Bibliotektilganger
Hver tilgang i Biblioteket - hvert klipp, lyd, overgang osv - korresponderer med en fil et sted i det lokale lageret i datamaskinen din. Biblioteket 'eier' ikke disse filene og forandrer dem aldri med mindre man ber om det. Det holder heller rede på navnene, plassering og egenskaper i en intern database. Den lagrede informasjonen inkluderer også en hvilken som helst merkelapp og rangering du har tillagt spesielle
15
16
elementer, samt parametrene til eventuelle påførte korrigeringsfiltre.
Databasen
Filen som utgjør Bibliotekdatabasen er lagret i en mappe under hver enkelt bruker i stedet for fellesbruker i Microsoft Windows. Hvis Avid Studio benyttes av flere med individuelle brukerkonti på din datamaskin vil et separat Bibliotek bli opprettet for hver.
Manglende media
Operasjoner som å legge til, fjerne eller gi nytt navn til en Bibliotektilgang er databaseoperasjoner som ikke har noe å si for selve mediafilen. Når du fjerner en tilgang fra Biblioteket kan en bekreftelses dialogboks la deg gå ett steg videre og slette selve filen også; denne funksjonen er forhåndsinnstilt til å være av - du må spesielt be om å slette. Ved samme symbol finnes fortsatt databaseposten når du sletter eller flytter en tilgangsfil i Windows Utforsker eller en applikasjon utenfor Avid Studio. Siden Biblioteket ikke egentlig kan komme til filen blir en grafisk feilmelding lagt til filens listing. Hvis filen fortsatt eksisterer men har blitt flyttet til en annen mappe eller enhet; er det enkelt å koble den til Biblioteket igjen. Dobbeltklikk på elementet for å åpne en standard Åpne Fil dialog som du kan bruke til å opprette den nye snarveien til filen. Ved leilighet kan du sjekke om det er manglende media i Biblioteket ved å se i underseksjonen
Alt materiale
Manglende media
til Tilgangstreet. Tilgangstreet er
Plasseringsfaner
Redigering av et videoprosjekt innebærer koordinering av forskjellige tilgjengelige media og andre tilganger. Etter som du prosjektet skrider fram er det sannsynlig at du vil bla gjentatte ganger i forskjellige deler av Biblioteket som er relevante for prosjektet. Du vil ganske sikkert komme til å endre visnings- og filtervalg fra tid til annen, avhengig av hvilket materiale du gjennomgår. Akkurat som en nettleser som bruker en rad med faner så du lett kan skifte mellom flere åpne nettsider lar Biblioteket deg lage og sette opp plasseringsfaner mens du arbeider. Fanene gir direkte tilgang til hver av de forskjellige plasseringene hvor du arbeider.
Her er tre faner som gir tilgang til media som behøves av forskjellige deler av et diskprosjekt. Musepekeren er i posisjon til å lage en ny fane. For å lukke en fane klikker du på x-ikonet til høyre for fanebildeteksten.
For å sette plasseringen til gjeldende fane klikker du på et navn i Tilgangstreet. Endringer du gjør på visnings- og filtervalg mens fanen er aktiv beholdes mellom sesjonene.
17
Tilgangstreet
Hele registeret til Bibliotekets tilganger er organisert i et mappetre hvor brukergrensesnittet skulle være kjent fra systemverktøyer som Windows Utforsker. Når du velger en plassering i Tilgangstreet kommer mappenavnet fram på bildeteksten til den aktive plasseringsfanen, og dens innhold vises i Nettleseren ved siden av.
18
I Hovedbiblioteket vist her tar Tilgangstreet plass i panelet til venstre i arbeidsområdet. I kompakt visning av Biblioteket brukt av Avid Studios prosjekt og mediaredigeringsverktøyer, blir Tilgangstreet i stedet vist som en nedtrekksliste i den aktive fanen.
De fire 'hovedgrenene' av Tilgangstreet ble introdusert
Grupper ved
-meny
Overskriftslinjen til
Alt materiale
-grenen tilbyr en liten nedtrekksmeny med valgmuligheter for
å kontrollere hvordan grupperinger innenfor hver enkelt underseksjonen av grenen blir laget. Når du grupperer
etter mappe
(forhåndsinnstilt) korresponderer mappestrukturen med de aktuelle mappene på harddisken din, minnepinne eller filsystemenhet. Noen standardmapper er inkludert ved forvalg; du kan legge til andre etter ønske ved å bruke
overvåkingsmappe
-systemet. Gruppering
etter mappe
er vist i Hovedbibliotekets illustrasjon ovenfor. Når du bruker en annen gruppering,
etter rangering
,
etter dato
eller
etter filtype
, listes nøyaktig de samme tilgangsfiler innenfor hver underseksjon som for
etter mappe
-gruppering. I stedet for å klassifisere dem med de filsystemmappene de er lagret i grupperer Tilgangstreet dem i 'virtuelle mapper' i henhold til de valgte egenskaper. Gruppering ved f.eks.
rangering
deler hver underseksjon i seks virtuelle mapper. Fem av dem viser mediafiler som du har gitt rangeringer med stjerner, mens den sjette er for dem du ennå ikke er rangert. Se
“Nettleseren” (side 25) for mer informasjon om
filrangeringer og bruken av disse.
19
20
Hovedbiblioteket med gruppering Ved Dato valgt i Alt materiale-grenen til Tilgangstreet. Bunnivåmappene i Tilgangstreet vises i Nettleseren (høyre). Disse 'virtuelle' mappene representerer hver de foto som faller innenfor en bestemt måned.
I illustrasjonen over vises
Foto
-underseksjonen av
Alt materiale
-grenen gruppert etter
filtype
. De virtuelle mappene har navn som
bmp
,
gif
og
jpg
- en virtuell mappe for hvert gjenkjent filetternavn i underseksjonens mediafiler. Under grupper
etter dato
representerer mappene året som filene ble laget; innenfor disse grupperes filene videre opp etter måned.
Gruppering i andre underseksjoner
Prosjekt
og
Kreative elementer
-grenene til Tilgangstreet tilbyr også en
grupper etter meny
så det er mulig for grenene å være i forskjellig grupperingmodus. Menykommandoene er de samme som beskrevet over for
Alt materiale
-grenen bortsett fra at
etter filtype
-valget ikke behøves og derfor ikke vises.
Legg til samling
-knappen
Samling
-grenen viser ikke en
grupper etter
-meny. Denne knappen på grenoverskriften lar deg lage en ny samling som beskrevet under "Samlingoperasjoner" nedenfor.
Samlinger
Fra Bibliotekets synspunkt er en
Samling
bare en vilkårlig gruppering av tilganger – et sett med bibliotekelementer uten noen organiserte prinsipper. Du kan ha gode grunner til å samle visse filer i en spesiell samling, men Biblioteket behøver ikke å vite hva det er. I en samling kan en hvilken som helst tilgang kobles sammen med en annen. En spesialsamling,
Siste import
, blir automatisk oppdatert etter hver import til å vise media som ble lagt til. Straks du er ferdig med importen kan du bruke denne samlingen og begynne å arbeide på det nye materialet. En annen samling som automatisk blir generert er
Siste Smartopprettelse
som lagrer de media som du velger til dine siste SmartSlide eller SmartMovie-produksjoner.
Samlingsoperasjoner For å lage en ny Samling
klikker du på ikonet i
Samlingens
overskriftlinje og skriver inn et navn i tekstfeltet. Fullfør prosessen ved å trykke Enter. Eller
21
velg
Legg til samling
Lag ny samling
fra en tilgangs lokalmeny.
Administrere Samlinger:
Lokalmenyen til alle samlinger tilbyr kommandoer for å gi nytt navn til og slette Samlingen, samt en for å lage en delsamling som har den gjeldende Samling som sin overordnede 'mappe'.
Dra og slipp:
Samlinger kan organiseres i Tilgangstreet med musen. Når du drar og slipper en Samling over en annen blir den til en delsamling.
Vise samlede tilganger
Når du klikker på navnet til en Samling blir den vist i Nettleseren. Det er en viktig forskjell mellom Leservisningen av Samlinger og de andre kategoriene. Mediatilgangene i delsamlinger flettes virtuelt sammen med de i den valgte samling, men ikke blir ikke undergruppert. En spesiell funksjon til Nettleseren gjør det enklere å holde styr på tilgangene når du viser Samlinger, selv om du ikke er systematisk som en robot: Når musepekeren beveges over en listet tilgang, vil Samlingen som en tilgang tilhører 'lyse opp' i Tilgangstreet.
Operasjoner på samlede tilganger
Disse operasjonene kan utføres fra lokalmenyen til et hvert Samlingselement. For å behandle en gruppe med elementer velges de med musen (bruk Ctrl-klikk og Shift-klikk for å velge flere) eller ved å dra en ramme rundt elementene.. Så høyreklikker du i det markerte området for å få fram lokalmenyen.
22
Legg til samling:
Velg en målsamling i
Legg til samling
-undermenyen og legg til valgte elementer. Eller dra det valgte området over til målsamlingen.
Fjern fra samling:
Fjern
-kommandoen fjerner elementet (eller elementene) fra samlingen. Som ellers med Biblioteket blir ikke de involverte underliggende mediaelementene berørt, så fjerning av video eller andre elementer fra en samling i Biblioteket vil
verken
slette mediafilen fra harddisken din
eller
fra tilgangstypekategorien.
Administrere Bibliotekettilganger
Media eller andre tilganger kommer inn i Biblioteket på flere måter. For eksempel blir det opprinnelige innholdet i
Kreative elementer
-grenen av Biblioteket installert med Avid Studio. Biblioteket oppdager automatisk noen tilganger i systemet ditt ved systematisk skanning av standard Windows mediamapper. Disse er satt opp ved Avid Studio installasjonen som
overvåkingsmapper
. Mediafiler i disse mappene blir automatisk brakt til Biblioteket. Du kan legge til dine egne overvåkingsmapper (se nedenfor), og de vil også bli automatisk oppdatert. Til slutt kan du importere media manuelt på flere måter (se "Import" nedenfor).
Overvåkingsmapper
'Overvåkingsmapper' er mapper på datamaskinen din som Avid Studio overvåker. Hvis du legger til mediafiler som videoklipp til en overvåkingsmappe
23
eller en av dens undermapper, blir de automatisk en del av Biblioteket. Oppdatering skjer hver gang programmet startes og mens det kjører. Overvåkingsmapper settes opp på
Overvåkingsmappe
siden til Innstillinger-dialogvinduet. For hver mappe som du legger til kan du spesifisere hvilke støttede mediafiltyper som skal 'overvåkes', eller alle.
Import
Hvis du trenger å importere en stor mengde forskjellige media eller importere fra et analogt media som en VHS-kassett klikker du på
Import
-knappen øverst i programvinduet for å åpne Importer. Se
Kapittel 10
:
Importereren
for full informasjon.
Rask Import
Rask import
-knappen på øverst til venstre i Biblioteket åpner en Windows fildialogvindu for hurtig import av filer fra en harddisk eller en annen lokal lagringsenhet. Nye mapper i den tilsvarende mediekategori (video, audio og bilder) er laget for disse filene. I tillegg er de importerte elementer inkludert i
Siste Import
Samlingen. (Samlinger ble beskrevet tidligere i dette
Direkte import ved dra og slipp
For å velge og importere elementer i ett steg brukes dra og slipp fra Windows Utforsker eller fra skrivebordet til Nettleseren. De nye elementene blir øyeblikkelig vist i Samlingen 'Siste Import' som er laget for anledningen hvis nødvendig.
24
Fjerne elementer fra Biblioteket
For å fjerne et element fra Biblioteket eller en samling som inneholder flere elementer, velg
Slett valgte
fra dens lokalmeny eller trykk Delete -knappen. Et bekreftelsesvindu verifiserer navnene til mediafilene som skal fjernes fra Bibliotekets database. Som forhåndsinnstilt blir ikke selve mediafilene berørt, men
Fjern fra bibliotek og slett
-valget lar deg slette filene også hvis du ønsker det. Men vær forsiktig siden denne kommandoen gjelder for all slags Bibliotektilganger, også dine Avid Studio prosjekter hvis slike er valgt. Når alle filene i en mappe er fjernet, skjuler Biblioteket mappen også. Du kan også fjerne en mappe og alle tilgangene den inneholder fra Biblioteket når mappen blir fjernet fra overvåkingsmappe-listen. Men dette skjer ikke automatisk, så du vil bli spurt om du ønsker å beholde dine tilganger som er listet i Biblioteket, men fremdeles ønsker å stanse overvåkingen av plasseringen.
Nettleseren
Dette er området som Biblioteket viser sine mediatilganger – videoene, fotoene, audio, prosjekter, samlinger og kreative elementer som er tilgjengelige for bruk i dine film og diskprosjekter. Elementene vises enten som en liste med tekstposter eller som et rutenett med ikoner. Visuelle tilgangstyper bruker miniatyrbilder som ikoner, mens andre typer bruker grafiske symboler. Biblioteket ville ikke være mye til hjelp hvis Nettleseren viste alle dens tilganger på samme tid.
25
Derfor har den mange kontroller som hjelper deg å filtrere bort de elementer som ikke er relevante til formålet. Se “Velge hva som skal vises” under for detaljer.
Miniatyrbilder, Detaljer, Vis scener
Hver tilgang vises i Nettleseren i ett av to formater, avhengig av valgte
visning
. Siden ikonene til
miniatyrbilde
-visning og tekstpostene til
detalj
-visning representerer samme tilgang, kan de ha flere egenskaper felles. For eksempel er lokalmenyen til tilganger den samme uavhengig av hvilken representasjon som er brukt. På samme måte for standard mediatilganger (video, foto og audio) sammen med
Lydeffekter
i
Kreative elementer
-grenen, åpnes en passende media korrigeringsredigerer når det dobbelklikkes i en av visningene. Korrigeringsredigererne er også tilgjengelig fra ditt prosjekts tidslinje, men når de blir påført en Bibliotektilgang blir de fremført og inkludert til et hvilket som helst fremtidig prosjekt. Se
“Korrigere mediadefekter” på side 40 for mer
informasjon.
Detaljer
I
detalj
-visning presenteres hver tilgang som en linje i liste over tekstposter. I
miniatyrbilde
-visning vises den som et miniatyrbilde (for visuelle mediatyper) eller et grafisk ikon. For å veksle Nettleseren til
detalj
-visning klikker du ikonet på
detaljvisning
-knappen i bunnen av Biblioteket. Pilen ved siden av knappen åpner et panel hvor du kan velge hvilke kolonner som skal inkluderes i tekstposten. Kolonnene som er
26
tilgjengelig for inklusjon er
Navn
,
Filstørrelse
,
Filtype
,
Dato
,
Merkelapper
,
Rangering
og
Varighet
.
I Detaljvisning vises hver tilgang som tekstposter på én linje. En nedtrekksliste ved siden av Detaljvisningsknappen lar deg velge hvilke kolonner som skal vises. I illustrasjonen 'er dyr' og 'natur' navnene på mapper i Alt materiale-grenen til Biblioteket.
Miniatyrbilder
Knappen til venstre for
detaljvisning
-knappen velger
miniatyrbilde
-visning, hvor tilganger er representert ved ikoner i stedet for tekst. Pilen ved siden av knappen åpner et panel hvor du kan velge tilleggsdata å bli vist i sammenheng med hvert ikon. Valgmulighetene er
Tekst
,
Merkelapp indikator
,
Rangeringer
og
Korrigeringer indikator
. I tillegg til disse valgfrie kontrollementene vises også en
info
-knapp hver gang musepekeren er over et ikon. Hvis du klikker på knappen åpnes
informasjons
-panelet
i bunnen av Leservisningen. Se side 30 for detaljer.
Når musepekeren er over et Bibliotektilgangsikon kommer Info-knappen (øverste høyre hjørne) til syne.
27
28
Nederst til venstre i de fleste tilgangsikoner vises en
forhåndsvisnings
-knapp, et standard trekantformet
avspill
-symbol. I den kompakte versjonen av Biblioteket (brukt i prosjektredigereren og noen mediaredigerere) vises forhåndsvisningen på
Kilde
-fanen i den innebygde Avspilleren. I Hovedbiblioteket kommer forhåndsvisningen i et separat Avspillervindu. Se
“Bibliotekets Forhåndsvisning” på side 30 for mer
informasjon. I hvilken som helst av versjonene av Biblioteket vil Alt -klikk av
forhåndsvisning
-knappen gi deg en miniforhåndsvisning på selve tilgangsikonet. Med video og audiomedia kan du forhåndsvise manuelt med en avspillingskontroll som kommer fram under miniatyrbildet når musen er over ikonet.
Vis scener
På video
filer
vil denne knappen skifte til Scenevisning. Scener administreres av Bibliotek avspilleren. Se “Bibliotekets Forhåndsvisning” på side
Valgfrie kontroller
De valgfrie indikatorene og knappene på et tilgangsikon lar deg få tilgang til informasjon om tilgangen uten å grave noe dypere.
Tekst:
Bildeteksten under ikonet er Bibliotekets alias for tilgangen, som du kan sette med
Rediger bildetekst
lokalmeny kommandoen for hvilken
som helst tilgang. Det er ikke nødvendigvis navnet på tilgangsfilen (som vises i verktøyhjelpen).
Merkelapp indikator:
Den nedre av de to symbolene nede til høyre for miniatyrbildet blir vist hvis tilgangen har noen merkelapper tilordnet til seg. Beveg musepekeren over indikatoren for hente fram en meny hvor de eksisterende merkelapper for tilgangen blir vist. Etter hvert som musepekeren passerer over et merkelappnavn på denne menyen kommer en
fjern
knapp til syne. Klikk på den for å fjerne merkelappen. Klikke
fjern alt
i bunnen av menyen for å fjerne alle merkelapper fra tilgangen. Opprettelse og påføring av merkelapper blir diskutert videre nedenfor samt under
Samlingsindikator
merkelappindikatoren
Like over angir tilstedeværelsen av dette ikonet at du har inkludert tilgangen i en eller flere Samlinger. For å se hvilke beveger du musepekeren over ikonet. Akkurat som for
merkelappindikator
-menyen kommer en
fjern
-knapp fram når du beveger musepekeren over hvert Samlingsnavn; klikk på det for å fjerne tilgangen fra Samlingen. Kommandoen
fjern alt
fjerner tilgangen fra alle Samlinger den er medlem av.
Rangeringskontrollen vises til venstre over miniatyrbildet (eller det grafiske ikonet, avhengig av mediatypen). Øverst til høyrefinner du Info-knappen. Korrigeringsindikatoren er også øverst til høyre, men uten miniatyrbildet.
29
Rangeringer:
Rekken med stjerner du finner over ikonet (øverst til venstre) lar deg sette tilgangsrangering. Hvis ingen stjerner er tent er tilgangen
urangert
. For å rangere en av tilgangene eller et utvalg av tilganger klikker du enten på på den tilsvarende stjernen på indikatoren (klikk på den første stjernen for å gjøre den urangert igjen), eller velg fra
Påfør rangering
-fra undermenyen.
Korrigeringsindikator:
Biblioteket lar deg påføre bilde og audiokorreksjonsfiltre på en ‘ikke-destruktiv’ måte på Bibliotekmediatilganger, dvs. at den originale filen forblir intakt. Korreksjonstypene som har blitt påført en tilgang samt parametrene som ble brukt for å kontrollere den er lagret i Biblioteksdatabasen.
Korrigeringsindikatoren
vises på alle tilganger hvor
korreksjoner har blitt påført. Se side 40 for informasjon
om påføring av korreksjoner på Bibliotekstilganger.
30
Forhåndsvisning av Biblioteket
De fleste typer av Bibliotekstilganger understøtter forhåndsvisning i Nettleseren. Denne evnen er vist ved en
forhåndsvisnings
-knapp på tilgangsikonet og at
Vis forhåndsvisnings
-kommandoen fremkommer på lokalmenyen. Husk også at de fleste tilgangstyper kan forhåndsvises på selve ikonet med et Alt -klikk på
avspill
-knappen..
Bibliotekavspilleren
Når du klikker på
forhåndsvisnings
-knappen nederst i venstre hjørne.t av tilgangsikonet blir elementet lastet i Bibliotekavspilleren for visning
Forhåndsvisning av et videoklipp i Bibliotekavspilleren. Transportkontrollene er i bunnen, starter med en Loop-knapp lengst til venstre og et Skyvehjul. Den tredje i gruppen av fem pilknapper starter avspilling. De to knappene på hver side av den er for å navigere fra tilgang til tilgang i Biblioteksmappen.
I toppen av Avspilleren vises gjeldende visningsposisjon. I bunnen er det en verktøylinje med transportkontroller og funksjonsknapper.
Transportkontroller
Den første av transportkontrollene er
loop
-knappen som sørger for kontinuerlig gjentatt avspilling fra begynnelsen av mediet. Den neste er et
skyvehjul
som du kan finjustere avspillingshastigheten ved å dra for- og bakover på kontrollen. Den midtre
avspill
-knappen i samlingen av fem pilkontroller starter forhåndsvisning av video- eller audiotilgangen. De to knappene på hver side av den er
31
32
til å navigere fra den viste tilgangen til andre i dens mappe. Når du forhåndsviser et foto vises ikke
avspill
knappen; kun navigeringsknappen vises. Klikk på
demp
-knappen til høyre for transportkontrollene for slå av og på lyden som er forbundet med klippet. En volumrullelinje vises ved siden av
demp
-knappen når musepekeren er over den.
Funksjonsknapper
Noen knapper i den siste gruppen i bunnen av Avspilleren framkommer bare sammen med spesielle tilgangstyper. En videofil bruker alle fire typer i den rekkefølge som er vist og beskrevet her.
Vis scener:
Denne knappen aktiverer en modus hvor Nettleseren viser et separat ikon eller en tekstpost for hver
scene
i videofilen. (Som forklart under Videoscene gjenkjenning, er en scene i generelle hensyn bare en hvilken som helst del av en videofil.) Når
Vis scener
er aktiv fjernes den tilliggende
Åpne i Mediaredigereren
-knappen, og en
Splitt scene
-knapp tar dens plass. Dette tillater deg å definere dine egne scener i stedet, eller i tillegg også stole på den automatiske scenegjenkjenningsfunksjonen. For mer informasjon om videoscener i Biblioteket, se
“Videoscene gjenkjenning” på side 41.
Åpne i Mediaredigerer:
Mediafilen er åpen for redigering i en passende korrigeringsredigereren.
Fullskjerm:
Forhåndsvisningen vises i et spesielt fullskjermvindu med dens eget grunnsett med transportkontroller. For å lukke fullskjermvisning klikker du på
lukk
-knappen i øverste høyre hjørne av vinduet, eller trykk Esc.
Info:
Denne knappen veksler mellom Avspillerens
informasjon
- og
avspillings
visning.
Informasjons
visning kan åpnes direkte ved å klikke på
info
-knappen på en mediatilgang i Nettleseren. Audiotilganger har ikke noen separate
avspillings
visning, i stedet vises komplette avspillingskontroller i
informasjons
visning.
For data til en Bibliotektilgang er her vist et foto i Informasjonsvisningen til Avspilleren. Klikk på Info knappen en gang til for å komme tilbake til Avspillingsvisning.
33
B
RUKE
B
IBLIOTEKET
Biblioteket er mye mer enn bare et passivt lager av materiale for dine Avid Studio produksjoner.
Velge hva som skal vises
Bibliotekets Nettleser har mange funksjoner for å optimalisere visningen ved å skjule tilganger som ikke er relevante. Uansett hvor mange mediafiler du har vil disse teknikker brukt sammen sterkt forbedre hastigheten på surfingen.
Plasseringsfaner
Mest viktig er at hver
plasseringsfane
korresponderer til et annet utvalg i Tilgangstreet. Akkurat som med nettleserfaner er plasseringsfaner enkelt definert (ved å klikke på "+"-ikonet på den rette siden av fanelisten), og kommer godt med for å holde rede på flere ting på samme tid. Når du klikker innenfor Tilgangstreet settes plasseringen for gjeldende fane; omvendt hvis du klikker på en annen fane så overfører du dens lagrede plassering i treet. Bare tilgangen innenfor det valgte området vises i Nettleseren. Hvis plasseringen har undermapper blir innholdet derimot inkludert. For å holde det så enkelt som mulig velger du en plassering så nær bunnen av mappehierarkiet som mulig.
34
Andre kontroller lar deg begrense visningen ytterligere ved å filtrere bort noen av tilgangene i det valgte området. Hver plasseringsfane inneholder sitt eget sett med filtre, så en hvilken som helst endring av filtreringsinnstillinger berører kun den gjeldende fane.
Filtrer etter rangering
Filtrer etter rangering
-kontrollen i toppen av Biblioteket skjuler alle tilganger som ikke har den minste spesifiserte rangering fra en til fem stjerner (null stjerner betyr 'urangert'). For å bruke filteret klikker du enkelt på den stjernen som representerer den minimumsrangering du ønsker å gi. Den forhåndsinnstilte filterinnstilling er å vise alle tilganger uavhengig av rangering.
Se “Utilsiktet filtrering” (side 36) for instruksjoner om
å slå av alle filtre på en gang. For å deaktivere kun rangeringsfilteret klikker du på
den sist valgte
stjerne, eller dobbeltklikk på en hvilken som helst stjerne.
I dette nærbildet er tre stjerner markert, hvilket betyr at kun tilganger med tre eller flere stjerner blir vist. Musepekeren er klar til å klikke på den femte stjernen, hvilket vil sette filteret til å skjule alle unntatt fem-stjerners tilganger.
35
Filtrer etter merkelapper
En annen måte å minimere feltet med viste tilganger er filtrering av
merkelapper
. Merkelapper er nøkkelord som du kan tilordne tilganger etter som du jobber. Når merkelapper har blitt definert kan du bruke dem på flere måter for å kontrollere hvilke tilganger som skal
vises i Nettleseren. Se “Merkelapper” på side 37 for
detaljert informasjon.
Søk
36
Øverst til høyre i Biblioteket er det et
søke
felt som gir ytterligere muligheter for filtrering av visningen. Etter hvert som du angir dine søkeuttrykk blir Nettleserens visning kontinuerlig oppdatert til kun å vise de tilganger som samsvarer med dine søkeuttrykk. Selv når flere uttrykk er adskilt med mellomrom tillates både delvise og fulle treff på ord i hvert søkeuttrykk. En nedtrekksliste lar deg velge om søket er godt nok hvis bare et enkelt søkeuttrykk samsvarer med tilgangsteksten, eller hvis alle søkeuttrykk skal treffe for at tilgangen skal bli akseptert.
Utilsiktet filtrering
De tre filtreringstypene kan kombineres etter ønske. Hvis du lar noen av filtreringstypene være slått på når
du ikke trenger dem er det sannsynlig at noen tilganger som skulle vært vist er skjulte. Forsikre deg om at filtre er inaktive når et element uventet mangler i Nettleseren. Nettleseren sikrer deg mot muligheten av utilsiktet filtrering ved å vise en 'filtervarsler' som er synlig så lenge filtrering brukes.
En filtervarlser som den vist her vises på toppen av Nettleseren når filtrering er i bruk. Klikk på
x
-ikonet til høyre for å stoppe all filtrering.
Merkelapper
Biblioteket kan behandle et stort antall med tilgangsfiler, noen ganger såpass mye mer i en enkelt mappe at de vanskelig kan vises på en god måte. Nettleseren tilbyr derfor metoder for å rense bort unødige tilganger fra visningen. En metode for å strømlinjeforme visningen av tilganger i Nettleseren er filtrering av
merkelapper
. En merkelapp er ganske enkelt et ord eller en kort setning som du tror kan være til nytte som et søkeuttrykk. Det er opp til deg om du tilordner merkelapper til dine medier, men hvis du gjør det tilbyr de en sterk mulighet for å velge hvilke tilganger som skal vises.
Merkelappadministrasjon og filtrering
Administrasjon og filtrering av merkelapper er hensikten med et panel som kommer til syne når
Merking
-knappen på toppen av Biblioteket blir klikket.
37
38
Administrere og Filtrere, de to merkelappene til merkelappanelet.
Administrere merkelapper
Administrasjons
fanen til merkelappanelet lister de merkelapper som du har definert så langt, og lar deg slette dem eller gi nytt navn. Når du beveger musepekeren over en merkelapp vises kontrollene for de oppgavene.
Når du beveger musepekeren over administrasjonsfanen vises Gi nytt navn og Slett knappene.. Ved å klikke på selve merkelappen tilordnes den til valgte tilganger. Lag nytt merke
-knappen åpner et tekstfelt så du kan skrive inn et annet nøkkelord. Det er ingen grense for hvor mange merkelapper du kan definere. For å påføre en merkelapp til alle valgte tilganger i Nettleseren klikker du på merkelappnavnet. Å velge flere tilganger for merking på samme tid er mye mer effektivt enn å velge en av gangen.
Filtrere med merkelapper
Filter
-fanen til merkelappanelet er den som begrenser hvilke elementer som vises i Nettleseren. Etter hvert som du merker og avmerker merkelappene blir visningen automatisk oppdatert. Den nøyaktige effekten av valgene dine avhenger av en annen kontroll,
Match
-nedtrekksmenyen på
filter
fanen. Listen gir tre valg.
Ingen
viser kun filer som har
ingen
av dine valgte etiketter. Dersom du har et merket sett med dyrebilder vil valg av både 'katt'- og 'hund'-etikettene og deretter 'Ingen' skjule de fleste kjæledyrbildene.
Delvis
velger filer med
enhver
av etikettene dine, hvilket tilfeldigvis er nøyaktig de som gjemmes av ‘ingen match’. Dersom du lar 'hund' og 'katt' være valgt, men bytter til 'delvis', vil alle hundene og kattene vises, inkludert de fotoene som inneholder begge dyrene. Foto med ingen av etikettene vil være skjulte.
Full
viser kun filer som har
alle
dine valgte etiketter. Med de samme boksene valgt skulle du kun se de fotoene som inneholder minst en katt
og
en hund. Merk at under 'delvis' vil du se flere filer etter som du velger flere etiketter, men med 'full' vil du se færre.
Slå av merkelappfiltrering
For å avbryte filtrering av etiketter, velg bort alle valgte etiketter på
filter
-fanen, og velg enten 'Delvis' eller 'Full' i
Match
-nedtrekksmenyen.
Sortere merkelapper
På bunnen av
filter
-fanen finnes nedtrekksmenyen for
Sorter etter
, som kun tilbyr to valg: 'Abc', hvor etiketter sorteres alfabetisk, eller 'Relevanse', som sorterer dem i
39
synkende rekkefølge etter popularitet i filsettet som vises. Under det andre valget vil du se at etikettene blir sortert på nytt hver gang en velges eller velges bort.
Kunsten å merke
Det er ingen foreskrevet måte å bruke merkelapper på. Den beste måten å bruke dem på - hvis du gjør det - er den måten som er best for deg. Konsistent bruk er likevel viktig. Jo mer tro og systematisk du er med å tilordne merkelapper til dine medier, desto mer nyttige vil de være. Siden ideen er å raskt lokalisere en tilgang når du trenger den, bør merkelapper brukes som søkeuttrykk. For familiefotoer kan merkelappene inneholde navn på de som er med på bildet. For ferievideoer kan merkelapper med navn på de stedene som er besøkt sannsynligvis være til hjelp. Videografiske termer (‘two-shot’, ‘silhouette’, ‘exterior’) kan også fungere som gode merkelapper ved å gjøre det enklere å finne tilganger som fyller spesielle strukturelle eller kreative krav.
Korrigere media
Du kan bruke mediakorrigerings-verktøyene i video-, foto- og lydredigeringsverktøy direkte på biblioteksfiler. Denne typen redigering endrer ikke de underliggende filene. Istedet lagres redigeringsparametrene i biblioteksdatabasen og brukes på nytt når filen hentes inn igjen. Se
Mediaredigererne
for detaljer.
Kapittel 4
:
40
Video scenesporing
Ved å bruke Bibliotekets automatiske scenesporings funksjon kan videoopptak splittes i flere scener, enten automatisk eller manuelt. Å dele rå filer inn i scenelange porsjoner kan gjøre noen redigeringsfunksjoner mye mindre tungvinte enn de ellers kunne vært. Nødvendig tid for scenesporing varierer avhengig av lengden på klippet og valgt sporingsmetode. En fremdriftslinje holder deg informert om statusen. For å starte scenesporing, velg en av metodene på kontekstmenyen for
Scenesporing
for videofiler.
Etter dato og tid:
Dette valget resulterer ofte i logiske scenegrenser som gjenspeiler intensjonen din under opptaket. I mange digitale opptaksformater som DV og HDV framkommer et brudd i tidskodedata når kameraet startes etter å ha vært stoppet. Disse opptakspauser blir sett på som scenepauser under valget.
Etter innhold:
Under dette valget analyserer scenesporingsverktøyet bildeinnholdet av materialet bilde for bilde, og setter en ny scene hver gang det er en vesentlig endring i innholdet. Men, en rask panorering eller bevegelse langs bildet kan lage noen uønskede pauser.
Etter tidsintervall:
I denne varianten kan du definere lengden til scenen som skal lages. Et lite redigeringsvindu åpnes så du kan skrive inn ønskede verdier i timer, minutter, sekunder og millisekunder; trykk Enter for å bekrefte inntastingen.
41
Vis scenene
For å vise katalogen av scener for en bestemt videofil, velger du enten
Vis scener
fra dens lokalmeny eller velg klippet, så klikker du
Vis scener
-knappen som kommer fram nederst til høyre i Biblioteket.
42
En enkelt videofil kan inneholde mange scener. Dette gjør opptaket enklere å manipulere under redigeringen enn hvis det ble behandlet som et enkelt segment. Scenene er visuelt indikert ved stilistiske filmperforeringer.
Scenevisning er en midlertidig visningsmodus. Den oransje linjen i toppen av Nettleseren varsler deg om at scenevisning er aktivt. På høyresiden av linjen er det en
x
-knapp du kan bruke til å avslutte denne modus. Hvis du klikker en gang til på
Vis scener
-verktøyet har det samme effekt. Under redigering oppfører sceneklipp seg identisk med andre videoklipp.
Lage scener manuelt
Hvis du ønsker å dele en videofil manuelt i individuelle scener velger du
Vis scener
fra tilgangens lokalmeny. Hvis du ikke tidligere har oppdelt filen vil den framkomme i Nettleseren som en enkel scene. I Bibliotekavspilleren navigerer du innenfor klippet til hvert bilde hvor en scenepause skal være, så klikker du
splitt scene
-knappen. Se “Funksjonsknapper” på side
Fjerne scener
For å tømme hele listen med scener for en videofil velger du
Scenesporing
Fjern scener
på tilgangens lokalmeny. For å fjerne individuelle scener, velg en eller flere scener og trykk Delete .
S
MART
S
LIDE OG
S
MART
M
OVIE
SmartSlide og SmartMovie er innebygde prosjektgeneratorer som tillater deg å lage en lysbildeserie eller en film automatisk, basert på de media du tilfører. Den opprettede produksjonen inkluderer animerte overganger, et komplett musikklydspor og iøynefallende bildeeffekter.
I bunnen av Bibliotekvinduet klikker du SmartSlide for raske lysbildeserier eller SmartMovie for raske filmer.
43
For å begynne velger du fra Biblioteket en en serie fotoer (eller andre bilder) eller videoer. Musikken din kan komme fra en digital lydkassett som allerede finnes i Biblioteket, eller du snekre et lydspor på stedet med Scorefitter-verktøyet. Det er kanskje alt som trengs, men du kan arbeide videre på prosjektet med med manuell redigering hvis du ønsker det. Når du har et ferdig produkt du liker, tar det bare noen få klikk å brenne det over på en disk eller lagre det som en fil som annen bruk som opplasting til Internett.
SmartSlide
44
For å åpne SmartSlide-verktøyet klikker du
SmartSlide
knappen i bunnen av Bibliotekvinduet. SmartSlide-kontrollene framkommer på et panel som glir opp i vinduet fra undersiden. Det inneholder tre underpaneler. Den lengst til venstre av de tre presenterer informasjon om SmartSlide og gir råd om hvor mange filer som skal inkluderes. Det midtre underpanelet er et lagringsområde ned dunker for fotoer og andre bilder (topp) og audio. Underpanelet til høyre inneholder kontroller for tilpassing av visning.
Legge til media
For å legge til bilder til lysbildeserien drar du dem fra Nettleseren til den øvre dunken i lagringsområdet. Dra miniatyrbilder innenfor lagringsområdet for å plassere dem i den rekkefølgen du ønsker. Fortsett å legge til bilder til du er fornøyd. For å legge til musikk drar du en eller flere filer
til den nederste dunken i lagringsområdet. Alternativt kan du klikke
nøkkel
-knappen i nedre venstre hjørne av audiodunken for å lage et lydspor i ScoreFitter.
Forhåndsvisning, redigering og eksport
Når dine media er på plass klikker du på
Forhåndsvisnings
-knappen på bunnlinjen under verktøyet. Prosjektet blir laget og presenteres i et forhåndsvisningsvindu. Hvis nødvendig kan du returnere til SmartSlide-verktøyet for å endre dine medievalg. Når du klikker på
Forhåndsvisnings
-knappen lagres mediene du har valgt automatisk i en Samling med navn
Siste Smartopprettelse
. Hvis du skal bruke denne grupperingen av tilganger senere gir du et navn til Samlingen for å forhindre at den blir overskrevet neste gang du ser på en SmartSlide eller SmartMovie forhåndsvisning.
Redigerings
-knappen henter lysbildeserien din til Filmredigererens tidslinje for detaljert redigering. Det er en god idé å sjekke at video tidslinjeinnstillinger stemmer overens med behovene for lysbildeserien.
Videoinnstillinger
-knappen på innstillingspanelet (nedenfor) gir tilgang til disse. Se også “Tidslinje” på
Når presentasjonen er slik du ønsker den klikker du
Eksport
for å brenne til disk eller å lage en fil til opplasting.
Lagringsområdet
Fotoene i den øvre dunken vises som ikoner mens musikk og lydfiler i den nedre dunken vises som tekstlinjer med filnavn og varigheten til hver tilgang.
45
Begge dunker understøtter flervalg, dra og slipp sortering og en lokalmeny med kun to kommandoer:
Slett valgte:
Valgte media fjernes fra SmartSlide produksjonen. De forblir tilgjengelige for annen bruk i Biblioteket. (Snarvei: Delete .)
Åpne redigerer:
Denne kommandoen åpner Korrigerings-verktøyet til Foto- eller Audioredigereren. Endringer gjort på mediet brukes bare innenfor denne SmartSlide-produksjonen. (Snarvei: dobbeltklikk.)
SmartSlide innstillinger
Innstillingene til dette underpanelet brukes til å tilpasse SmartSlide-produksjonen.
46
Her velger musepekeren kronologisk rekkefølge til Mediarekkefølge-listen til SmartSlide innstillingspanelet. I bunnen av panelet er det knapper til å justere videoinnstillingene til det genererte prosjektet, og for å starte fra bunnen.
Innstillingene vil bli brukt om igjen neste gang lysbildeserien genereres.
Videoinnstillinger
-knappen lar deg sette opp de tidslinjevalgene som vil bli brukt hvis du tar produksjonen inn i Filmredigereren.
Rens prosjekt
-knappen fjerner alle medier fra prosjektet og settes tilbake til forhåndsinnstillingene.
Tittel:
Skriv inn en bildetekst som gir hovedtittelen til lysbildeserien.
Juster lengden til musikken:
Når dette valget er aktivt forsøker SmartSlide å justere sine timingsparametre slik at den genererte lysbildeserien varer nøyaktig like lenge som musikk lydsporet som du har angitt. Underpanelet gir informasjonen og råd om hvor mange bilder som skal brukes når valget er aktivt.
Panorer og zoom:
Dette valget liver opp presentasjonen med simulerte kamerabevegelser.
Tilpass bilde:
Dette valget lar deg forstørre bilder som er for små til det valgte formatet. For en mer fleksibel tilnærming kan du også vurdere å korrigere tilgangen med
Beskjær
-korrigeringsverktøyet.
Mediarekkefølge:
Velg en innstilling for rekkefølgen til lysbilder fra ' Som definert' (rekkefølger bestemmer du selv), 'Kronologisk' (i følge tidsstemplet på filene) og 'Tilfeldig'.
SmartMovie
For å åpne SmartMovie-verktøyet klikker du
SmartMovie
-knappen i bunnen av Bibliotekvinduet. SmartMovie presenterer sine kontroller på et panel som glir opp i Biblioteket nedenfra, på samme måte som for SmartSlide. Her er også tre underpaneler. Den til venstre presenterer informasjon og råd om din SmartMovie. Underpanelet i midten er et lagringsområde med dunker for video, foto (topp) og audio. Underpanelet til høyre inneholder kontroller for tilpassing av visning.
47
Legge til media
De visuelle elementene i din SmartMovie kan inneholde fotoer og andre stillbilder sammen med video. Dra tilgangen du ønsker å bruke fra Nettleseren til den øvre dunken i lagringsområdet. Du kan også dra miniatyrbilder innenfor lagringsområdet til den rekkefølger du ønsker. Fortsett å legge til materiale inntil du er fornøyd. For å legge til musikk drar du en eller flere filer til den nederste dunken i lagringsområdet. Alternativt kan du klikke
nøkkel
-knappen i nedre venstre hjørne av audiodunken for å lage et lydspor i ScoreFitter. Etter hvert som media blir lagt til, vises den totale spilletid for kildematerialet øverst til venstre i dunken. Dette er ikke nødvendigvis den totale lengden av den ferdige filmen.
Forhåndsvisning, redigering og eksport
Når du har plassert dine medier klikker du
Forhåndsvisning
på bunnlinjen under verktøyet. Prosjektet er laget og åpnet i et forhåndsvisningsvindu. Hvis nødvendig kan du returnere til SmartMovie for å endre dine mediavalg.
Analysefasen av SmartMovie-generering kan ta noe tid å fullføre første gangen materialet analyseres. Full gjengivelse av prosjektet, med fremgang indikert med skyggelegging på tidslinjen i spilleren, kan introdusere en ytterligere forsinkelse før en full detaljert forhåndsvisning er tilgjengelig.
48
Når du klikker
Forhåndsvisning
lagres automatisk de medier du har valgt i en Samling med navn
Siste Smartopprettelse
. Hvis du forventer å gjøre ytterligere bruk av denne gruppen av tilganger gir du et nytt navn til Samlingen for å forhindre at den blir overskrevet neste gang du generer en SmartSlide eller SmartMovie forhåndsvisning.
Redigerings
-knappen tar produksjonen din til Filmredigererens tidslinje for detaljert redigering. Som vanlig er det en god idé å sjekke at video tidslinjeinnstillinger stemmer overens med behovene for lysbildeserien.
Videoinnstillinger
-knappen på innstillingspanelet (nedenfor) gir tilgang til disse. Se
også Prosjekttidslinjen” på side 55.
Når presentasjonen er slik du ønsker den klikker du
Eksport
for å brenne til disk eller å lage en fil til opplasting.
Lagringsområdet
Den visuelle tilgangen i den øvre dunken vises som ikoner mens musikk og lydfiler i den nedre dunken vises som tekstlinjer med filnavn og varigheten til hver tilgang. Begge dunker understøtter flervalg, dra og slipp-sortering og en kort lokalmeny:
Slett valgte:
Valgte medier fjernes fra SmartMovie produksjonen. De forblir tilgjengelige for annen bruk i Biblioteket. (Snarvei: Delete .)
Åpne redigerer:
Denne kommandoen åpner Korrigeringsverktøyet til Video-, Foto- eller Audioredigereren. Endringer som gjøres på media påføres bare innenfor denne SmartMovie produksjonen. (Snarvei: dobbeltklikk.)
49
SmartMovie innstillinger
Innstillingene på dette underpanelet er for tilpassing av SmartMovie-produksjonen.
50
Her velger musepekeren den 'lange' Klipplengde innstillingen til SmartSlide innstillingspanelet. I bunnen av panelet er det knapper til å justere videoinnstillingene til det genererte prosjektet, og for å starte fra bunnen.
Innstillingene som legges inn vil bli brukt neste gang filmen genereres. Knappen for
videoinnstillinger
lar deg stille inn tidslinjevalg som vil gjelde dersom du tar produksjonen inn i filmredigereren.
Tøm prosjekt
knappen fjerner all media fra prosjektet og går tilbake til standardinnstillinger.
Tittel:
Skriv inn en bildetekst som gir hovedtittelen til filmen.
Klipplengder:
Det visuelle tempoet til filmen din øker etter hvert som klipplengden forminskes. For å bruke den originale lengden til tilgangen velges
Maksimum
.
Panorer og zoom:
Dette valget liver opp presentasjonen med simulerte kamerabevegelser.
Tilpass bilde:
Aktiver denne for å forstørre materiale som er for smått for bildeformatet til prosjektet ditt.
Videovolum:
Setter volumet til den originale audio i videosegmentene du bruker. Hvis du ønsker at lydsporet bare skal inneholde musikk setter du denne verdien til null.
Mediarekkefølge:
Velg en innstilling for rekkefølgen til lysbilder fra ' Som definert' (rekkefølger bestemmer du selv), 'Kronologisk' (i følge tidsstemplet på filene) og 'Tilfeldig'.
51
KAPITTEL 3: Filmredigerer
Filmredigerer er Avid Studios hovedskjerm for redigering for å lage digital film. Redigereren samler tre viktige komponenter.
Biblioteket,
med kompakt visning, viser tilgangene som er tilgjengelige for ditt prosjekt.
Prosjektets tidslinje
gjør at du kan organisere tilgangene som
klipp
innen en skjematisk presentasjon av produksjonen din.
Spilleren
lar deg se på tilgangene fra biblioteket før du legger dem til prosjektet. Du kan også se - bilde for bilde, om du vil - hvordan en hvilken som helst del av prosessen vil se ut for publikumet ditt når du
eksporterer
den (lagrer den som en fil, eller laster den opp på YouTube. I tillegg vil du i Filmredigereren kunne benytte en rekke verktøy og vinduer for å lage og redigere titler, legge til effekter og flere andre ting..
53
54
En del av redigeringsvinduet til Tekstredigereren, med den kompakte visningen av Biblioteket øverst til venstre, Spilleren øverst til høyre (bare delvis synlig) og Tidslinjen og Navigatøren på bunnen.
Diskredigering
Dersom du planlegger å gi ut filmen på DVD med interaktive menyer, vil du på et eller annet tidspunkt trenge de spesielle funksjonene til [Disk redigereren]. Den har alle de samme redigeringsmulighetene for tidslinjene som Filmredigereren, samtidig som den lar deg skape og arbeide på diskmenyene hvor brukerne kan navigere i produksjonen din. Avid Studio gjør det enkelt å overføre en film til et diskprosjekt når som helst under utviklingen. Derfor er det riktig å starte med Filmredigerer selv om du ender opp med en DVD som resultat, eventuelt begge deler. Se
Kapittel 9: Diskprosjekter
for informasjon om de
spesielle funksjonene som trengs for diskproduksjon. De andre aspektene av tidslinjeredigering blir omtalt i dette og etterfølgende kapitler.
Kompaktbiblioteket
Kompaktvisningen til Biblioteket, som benytter øverste del til venstre på Filmredigerer er en viktig del av redigeringsmulighetene. Dersom du bytter mellom Bibliotek og Filmredigerer, vil du se at den samme lokaliseringsfanen
lokaliseringsfane
blir valgt i begge visninger, og at de samme bibliotektilgangene blir vist. Med Kompaktbiblioteket og tidslinjen sammen i det samme vinduet, blir det en lek å trekke de delene du ønsker fra biblioteknettleseren til prosjekttidslinjen.
Produksjon av lysbildeshow
I tillegg til alle typer videoproduksjoner - filmer - kan Filmredigerer (og Disk redigerer) brukes til å lage kompliserte lysbildeshow og presentasjoner fra stillbilder. De samme redigeringteknikkene finnes i begge tilfeller.
P
ROSJEKT
-
TIDSLINJEN
Tidslinjen er der du lager filmen din ved å legge til video, foto og audiotilganger fra Biblioteket ved å redigere og tilpasse disse kjernemediene og ved å gi dem liv med overganger, effekter og andre egenskaper.
55
Tidslinje det viktigste
Tidslinjen består av flere spor - så mange du vil - plassert vertikalt oppå hverandre. Spor nærmere toppen er plassert fremst under visning, og deres ugjennomsiktige deler vil skjule sporene under. Hoveddelen av det å lage filmen er å trekke tilgangene fra Biblioteket til et tidslinjespor. Her blir det kalt et
klipp.
Med litt øvelse kan du lage et grovutkast til en film på kort tid, simpelthen ved å legge til de viktigste mediatilgangene til sin omtrentlige posisjoner på tidslinjen.
56
Til venstre for tidslinjen finnes sportitlene med en rekke kontroller for hvert spor: En låseknapp, sporets navn, samt visningsknapper for sporenes video og audio. Her er det gjeldende standardsporet ''Hoved'.
Sportittelen:
Til venstre for hvert spor er det et tittelområde som gir tilgang til funksjoner som deaktivering av video og lydkontroll for sporet.
Standardsporet.
Et spor er fremhevet med en farge med lysere bakgrunn, det er også markert med en oransje stolpe til venstre for sportittelen. Dette er
standardsporet
. Det fyller en spesiell funksjon under redigeringen, for eksempel vil det være målsporet når
du skal "lime inn". For å lage et annet spor fra standardsporet, trenger du bare å klikke på tittelen.
Din gjeldende posisjon
på tidslinjen korresponderer med videobildet vist i Spilleren når den er i
Tidslinje-
modus. Den gjeldende posisjonen er indikert av en vertikal rød linje. På toppen av denne er det et håndtak du kan trekke i for
avspillingskontroll
. En annen vertikal linje markerer den samme posisjonen i Navigatøren.
Verktøylinjen
Over sporene viser
verktøylinjen til tidslinjen
flere grupper med redigeringsrelaterte verktøy. (I Disk redigerer inkluderer verktøylinjen også verktøy spesielt for å produsere til disk.
Navigatøren
Under sporene viser
tidslinje-Navigatøren
et oversiktsbilde over hele prosjektet i redusert målestokk. Linjene som viser klipp har den samme fargen på tidslinjen, bortsett fra at linjen som viser valgt klipp er oransje. Ved å klikke på Navigatøren kommer du raskt til et punkt på tidslinjen.
En del av visningsvinduet for Navigatøren viser gjeldende posisjon (vertikal linje, venstre) og størrelseshåndtak (høyre).
Den oransje firkanten som rammer inn en del av visningen for Navigatøren .-
visningsvinduet
- indikerer den delen av filmen som i øyeblikket er synlig på tidslinjesporene.
57
For å endre den delen av filmen som vises, klikk og trekk horisontalt innenfor visningsvinduet. Tidslinjen ruller parallelt mens du trekker. Ettersom du tidslinjeposisjon ikke endres, kan det skje at du ikke lenger kan se avspillingskontrollen.
Zoom
For å endre zoom-innstilling kan du enten klikke eller trekke horisontalt i tidslinjalen langs toppen av tidslinjen, eller trekke i sidene på visningsvinduet. Den første metoden har den fordelen at skjermposisjonen forblir som den er, noe som gjør det enklere å orientere seg etter zoomingen. For å forandre zoomingen til selve Navigatøren, bruk
pluss
- og
minus
-knappene rett til høre for den. Ved å dobbeltklikke på visningsvinduet kan du justere zoomingen til både Navigatøren og tidslinjen på en måte som gjør at hele filmen får plass innenfor Filmredigerer-vinduet.
Endre størrelser
Høyden på tidslinjen, sammen med de relative andelene av Biblioteket og Spilleren kan justeres med håndtaket for endring av størrelser som har form av en omvendt T på midten av skjermbildet. For å justere høyden på det enkelte tidslinjespor, grip og juster skillelinjene mellom sportitlene til venstre. Dersom den vertikale størrelsen til sporene overskrider det tilgjengelige visningsområde, kan du med rullelinjen til høyre velge hvilke spor som skal vises. Still inn høyden til Navigatøren ved å trekke vertikalt i den horisontale skillelinjen på tvers av toppen.
58
Tidslinjens verktøylinje
Fra verktøylinjen over tidslinjen kan du gjøre ulike innstillinger, her er også en rekke verktøy og funksjoner for tidslinjen og for redigering av tidslinjen.
Tidslinjeinnstillinger
Standardinnstillingene for tidslinjen er kopiert fra det første videoklippet du legger til tidslinjen. Dersom det gir riktig resultat, trenger du ikke å forandre dem.
Tidslinjeinnstillinger
Dersom du ønsker å forandre dem, klikk på knappen på verktøylinjen for å åpne vinduet Tidslinjeoppløsning og konfigurer de tre innstillingene du ser.
Bildeformat
Velg mellom 4x3- og 16x9-visning.
Størrelse:
Velg mellom HD og SD, bildeoppløsninger tilgjengelige for det aktuelle bildeforholdet.
Bilderamme-hastighet:
Velg fra et utvalg av bilderamme-hastigheter som samsvarer med de andre innstillingene.
59
Disse innstillingene kan endres når som helst under arbeidet med filmen, men du bør være klar over at å endre bilderamme-hastighet kan gjøre at klipp kan flytte seg litt langs tidslinjen for å tilpasse seg de nye grensene. Videomateriale som ikke samsvarer med de valgte prosjektinnstillingene vil bli konvertert automatisk når de blir lagt til tidslinjen. Dersom du ønsker å velge videostandard for ditt prosjekt spesielt fremfor å benytte den som ble lagt inn for første klipp, åpne
Prosjektinnstillinger
-siden på applikasjonsinnstillinger. Se “Prosjektinnstillinger” på
Audiomikser
Denne knappen åpner det utvidede audiokontrollområdet med verktøy for volumkontroll og tilgang til Panorerer, panoreringskontroll for surroundlyd. Se “Tidslinje-
audiofunksjoner” på side 67 for detaljert informasjon.
Musikkgenerator
Musikkgenerator er den integrerte musikkgeneratoren i Avid Studio. Denne gir deg ferdig komponert, royaltyfri musikk tilpasset varigheten til din film. Se “Musikkgenerator” på side
Tittel
Lag tittel-
knappen åpner Tittelredigerer. Hvis ingen av de mange titlene passer til ditt behov,: hva med å lage noe selv? Se “Tittelredigerer” på side
60
Voice-over-verktøyet
Med Voice-over -verktøyet kan du ta opp kommentarer eller andre typer lyd live mens du ser gjennom filmen.. Se “Voice-over-verktøy” på side
Barberblad
For å dele opp ett eller flere klipp på spillelinjeposisjonen klikker du på
barberblad
knappen. Ingenting slettes når du gjør denne handlingen, men hvert klipp som er involvert blir delt i to klipp som kan håndteres separat med f.eks. trimming, å legge til effekter etc.
Hvis det finnes valgte klipp
på spillelinjen på et hvilket som helst spor, vil bare disse klippene bli delt. Begge delene av disse klippene blir valgt etter delingen.
Dersom det ikke finnes noen valgte klipp
på spillelinjen, vil alle klipp den krysser bli delt og delene til høyre vil bli valgt for enkel flytting dersom det er ønskelig. Låste spor er unntatt fra deling.
Søppelbøtte
Klikk på
Søppelbøtte
-knappen for å slette alle valgte punkter fra tidslinjen. Se “Sletting av
klipp” på side 75 for detaljer om hvordan andre
tidslinjeklipp kan bli påvirket av slettingen.
Markører
Markørfunksjonene som er tilgjengelige her er de samme som som finnes i mediaredigerere for
video og audio Se “Markører” på side 121.
61
62
I stedet for å være knyttet opp mot et spesielt klipp, er tidslinjemarkørene ment å være knyttet til hele videoen på det markerte punktet. Bare hvis det er et utvalg av klipp som inkluderer alle sporene på det markerte punktet, og bare hvis ingen spor er låst, vil markørene bytte posisjoner under redigering av tidslinjen.
Magnetisk snapping
Magnet
-modus gjør det enklere å sette inn klipp når du trekker i dem. Når modusen er aktiv, blir klippene "magnetisk" trukket til andre punkter på tidslinjen når de er kommet innenfor en viss avstand. Dette gjør at det blir enkelt å unngå de unødvendige - og også ofte svært små - mellomrommene mellom punkter som ellers alltid kommer frem under redigering. Skulle du derimot du ønske å skape et slikt mellomrom, kan du bare slå av modusen for å tillate den foretrukne plasseringen.
Redigering av nøkkelramme-redigering
Knappen
volum nøkkelramme-redigering
veksler nøkkelramme basert redigering av klipp-audio. Når knappen er aktivert, kan du redigere den grønne volumkonturen på hvert tidslinjeklipp. I denne modusen kan du legge til kontrollpunkter, trekke i konturdeler og utføre andre handlinger. Når knappen er av, er volum nøkkelrammer beskyttet mot modifisering. Åpning av Audiomikser aktiverer knappen automatisk.
Audio avspillingskontroll
Standardinnstillingen er at audiodelen av et prosjekt bare kan høres under tilbakespilling i forhåndsvisning. Knappen
Audio avspillingskontroll
på tidslinjeverktøylinjen gir anledning til forhånds gjennomhøring av audio også når du foretar
avspillingskontroll av filmen din ved å trekke i kontrollen for tidslinje.avspillingskontroll. Skyvehjulet til Spilleren tilbyr også avspillingskontroll av audio.
Redigeringsmodus
Velgeren for
redigeringsmodus
på høyre side av tidslinjeverktøylinjen bestemmer hva som skjer med de andre klippene når du foretar endringer i redigeringen. Materiale til venstre for redigeringspunktet blir påvirket i tidslinjeredigering, så dette gjelder bare for klipp som fortsetter til høyre for redigeringspunktet. Du har tre muligheter for valg av redigeringsmodus:
smart
,
sette inn
og
overskrive
. Standardinnstilling er
smart
, hvor Avid Studio velger fra sette inn, overskrive og av og til enda mer komplekse metoder for den enkelte redigeringsoperasjon.
Smart
modus er laget for å opprettholde synkroniseringen mellom tidslinespor så langt det er mulig.i Under flersporsredigering har klipp gjerne både vertikale og horisontale forhold. Når du møysommelig har plassert dine kutt slik at de skal korrespondere med takten i et musikkspor, ønsker du ikke å ødelegge alt fordi du foretar en ny redigering.
Insert
-modus er alltid ikke-ødeleggende; den flytter andre klipp på sporet unna før nytt materiale blir satt inn. . Samtidig vil mellomrom som fremkommer ved å flytte materiale automatisk bli lukket. Bare målsporet blir påvirket. All tidligere synkronisering med andre spor fra redigeringspunktet og mot høyre går tapt.
63
64
Sette inn
er mest nyttig å bruke på tidlige stadier i prosjektet når du samler inn og arrangerer klipp på tidslinjen. Du er sikret at ikke noe materiale vil gå tapt, og det gjør det svært enkelt å flytte på klipp eller sekvenser med klipp. Senere, når prosjektet ditt nærmer seg ferdiggjøring og du så smått har startet med synkronisering av materialet på de ulike sporene, er
insert
-modusen ikke så nyttig. Egenskapene som gjør at den er nyttig for de tidlige stadiene ('bølge-egenskapene) taler mot den mot slutten. Det er her
overskrive
kommer inn i bildet.
Overskrive
påvirker bare direkte de klippene du selv velger. Endring av lengden på et klipp i
overskrive
modus vil overskrive klipp ved siden av (dersom du forlenger) eller etterlate mellomrom (dersom du forkorter). Den vil aldri påvirke synkroniseringen mellom sporene.
Alternative modus
Smart
redigeringsmodus fungerer slik at den forutser hva du forsøker å gjøre og bestemmer hvorvidt det er smartest å bruke sette inn, overskrive eller en mer avansert fremgangsmåte. Du vil finne ut at den vanligvis gjør det du ønsker, men det vil også være tilfeller der du kunne tenkt deg noe annet. Mange handlinger støtter både sette inn og overskrive, men ingen andre muligheter.
Smart
-modus vil noen ganger bruke den ene og noen ganger den andre, men hvis du ikke vil sette inn, så er det overskrive som fungerer - og omvendt Så alt du trenger er en måte å overstyre
smart
-modus standard fremgangsmåte på. For å skifte fra sette inn til overskrive, eller fra overskrive til sette inn, hold nede Alt-tasten mens du
redigerer som vanlig. Du kan trykk på (eller slippe) Alt som du vil mens du redigerer: Det som teller er hvilken status tasten har når du bekrefter handlingen - når du trekker inn og slipper noe på tidslinjen, for eksempel. Dette virker i alle redigeringsmodus, så det er alltid tilgjengelig når du trenger det. Hvis du ikke er fornøyd med standard fremgangsmåte, kan du bare avbryte eller gjøre om etter behov, og så forsøke igjen med Alt . I en redigeringshandling på tidslinjen - den som går ut på å erstatte ett klipp med et annet mens varighet, effekter og andre egenskaper blir opprettholdt, vil tasten Shift fylle den samme funksjonen. Se "Bytte ut
et klipp” på side 72 for detaljer.
Tidslinjens sportittel
I tittelområdet til tidslinjen er det et antall kontroller som har innvirkning på arrangeringen og organiseringen av tidslinjesporene. Disse blir omtalt her, mens audiofunksjonene som kontrolleres fra tidslinjetittelen, som for eksempel sporvolum, blir
Alle spor
-området over sportitlene har kontroller lik dem som finnes for hver sportittel, men med global virkning, det vil si at du gjelder alle sporene samtidig og overstyrer de individuelle innstillingene.
Standardspor
Den oransje vertikale linjen til venstre for sportittelen, sammen med en lysere bakgrunnsfarge, identifiserer
standarardsporet.
Det er destinasjonssporet for visse funksjoner, blant annet
send til
og
lim inn
.
65
Nyopprettede titler og Musikkgenerator-sangerblir også lagt til dette sporet. For nærmere informasjon, se
“Sende til tidslinjen” (side 73), “Bruke utklippstavlen”
side
For å gjøre et annet spor til standardspor trenger du bare å klikke hvor som helst innenfor sportittelgrensene, utenom på en knapp p eller på en annen kontroll.
Låsing
Klikk på
hengelåsknappene
for å beskytte et spor mot utilsiktet redigering. Den samme knappen i
alle spor
området utfører denne funksjonen for hele prosjektet.
Spornavn
For å redigere navnet på et spor, klikk på navnet en gang for å aktivere den lokale redigeringsfunksjonen eller velg
Rediger spornavn
fra sportittel lokalmenyen. Bekreft valget med Enter, eller avbryt med Esc .
[]Video og audio visning/lytting
Video
- og
audio
-knappene i sportittelen kontrollerer om dette sporet bidrar med sin video og audio til det samlet output for prosjektet. De støtter de mange redigeringsfunksjonene hvor det kan være nødvendig å blokkere output fra ett eller flere spor for å gjøre forhåndsvisningen enklere. De samme knappene i
alle spor
-området utfører denne funksjonen for hele prosjektet.
Andre sporfunksjoner
Følgende funksjoner er tilgjengelige i sportittel lokalmenyen:
66
Nytt spor:
Du kan sette inn et nytt spor enten over eller under et eksisterende spor.
Slette spor:
Sletter et spor og alle klipp på sporet.
Flytte spor:
Trekk sportittelen opp eller ned til en ny lagposisjon. Når du trekker, vises en lys horisontal linje ved gyldige plasseringer.
Kopiere spor:
Holdes Ctrl -tasten nede mens du flytter et spor, vil sporet kopieres i stedet for å flyttes.
Sporstørrelse:
Lokalmenyen inneholder fire faste sporstørrelser (
Liten
,
Medium
,
Stor
,
Veldig stor
). For egentilpasset størrelse, trekk skillelinjen mellom sportitlene for sømløs redigering av høyden.
Vis bølgeformer:
Veksler visning av bølgeformer for audioklipp.
Tidslinjens audiofunksjoner
Se “Audio på tidslinjen” på side 217 for mer
informasjon om disse funksjonene.
F
ILMREDIGERING
Det første du gjør når du skal redigere er å hente opp prosjektet i Filmredigerer slik at du kan begynne å arbeide.
Å lansere en ny produksjon:
Velg
Fil
Ny
Film
fra hovedmenyen. Før du legger til ditt første klipp, forsikre deg om at tidslinjens videoformat er riktig for prosjektet (se under).
67
Å endre en eksisterende film:
Velg et nylig prosjekt fra
Fil
Nylig
-menyen, klikk på
Fil
Åpne
Film
for å finne frem et filmprosjekt du vil åpne, eller finn filmen du vil åpne i
Prosjekter
Filmer
-mappen i biblioteket.
Å åpne et Pinnacle Studio-prosjekt:
Velg
Fil
Importer siste Studio prosjekter.
Vennligst merk deg at noen funksjoner i Pinnacle Studio-prosjektet ditt ikke støttes av Avid Studio.
Tidslinjeinnstillinger
For å starte redigering av et nytt prosjekt må du verifisere at formatinnstillingene for video - forhold, bildestørrelse og avspillingshastighet - er slik du vil ha dem. Du kan velge i fanen for
Prosjektinnstillinger
i Applikasjonsinnstillinger for å stille inn verdiene til disse egenskapene automatisk ved å matche det første klippet du legger til prosjektet. Du kan også stille dem
inn manuelt. Se “Prosjektinnstillinger” på side 323 for
å konfigurere den automatiske funksjonen og
"Tidslinjeverktøylinjen" på side 59 for instrukser om
hvordan du legger inn prosjektinnstillinger manuelt Avhengig av dine innstillinger for tidslinje, kan det væra at klipp i noen formater ikke kan spilles av umiddelbart. Slikt innhold vil automatisk gjengitt i egnet format.
Oppsett av spor
Med bare noen få unntak, har ikke tidslinjesporene i Avid Studio spesielle roller. Ethvert klipp kan spilles av på ethvert spor. Ettersom prosjektet ditt blir stadig mer avansert, vil du finne det stadig nyttigere å tenke litt over organiseringen av sporene og og gi dem nye navn som henspeiler på funksjonen i filmen. For
68
informasjon om sporenes egenskaper og hvordan du
redigerer dem, se "Tidslinje sportittel" på side 65.
Legge klipp til tidslinjen
De fleste typer bibliotekstilganger kan legges på tidslinjen som uavhengige klipp. Typene kan være video- og audioklipp, foto, grafikk, sanger fra Musikkgenerator, Montasje og titler. Du kan til og med legge til dine andre filmprosjekter som
innholdsklipp
som fungerer på akkurat samme måte som videoklipp i ditt prosjekt. Disk prosjekter, derimot, kan ikke bli lagt til som innholdsklipp til en tidslinje siden de krever en funksjon - interaksjon fra brukeren - som tidslinjeklipp ikke har.
Dra og slipp
Dra og slipp er den mest vanlige og normalt den enkleste måten å legge til materiale til et prosjekt på. Klikk på en hvilken som helst tilgang i Filmredigererens kompaktbibliotek og trekk den akkurat dit du vil på tidslinjen. Når du krysser over tidslinjeområdet mens du drar og fortsetter til målsporet, se opp for en vertikal linje under musepekeren. Denne linjen indikerer hvor det første bildet i klippet blir satt inn dersom du slipper med en gang. Linjen er grønn hvis slippet er gyldig og rødt hvis det ikke er er mulig å sette inn klippet der det er indikert (f. eks. fordi klippet er beskyttet). Det er mulig å sette inn flere klipp på tidslinjen samtidig. Først velger du ønskede biblioteksfiler, deretter trekker du dem til tidslinjen. Rekkefølgen som
69
70
klippene opptrer i på sporet samsvarer med rekkefølgen i biblioteket (ikke i den rekkefølgen du valgte dem).
Magnetmodus:
Som standard er magnetmodus valgt. Dette gjør det enklere å sette inn klipp slik at endene møtes nøyaktig. Det nye klippet trekkes mot visse posisjoner, som for eksempel enden på et klipp eller markørenes posisjoner, på samme måte som de blir trukket av en magnet når musen kommer nær det potensielle målet. Derimot trenger du ikke bekymre deg om det første klippet er riktig på begynnelsen av tidslinjen. Ikke alle filmer starter med en hard overgang til første scene!
Forhåndsvisning av live redigering
For å eliminere all forvirring som kan oppstå i komplekse redigeringssituasjoner, tilbyr Avid Studio full dynamisk forhåndsvisning av resultatene av redigeringsoperasjoner ettersom du drar klipp rundt på tidslinjen. Dersom det virker som ting hopper litt mer rundt enn du er vant til med bruk av tidslinjeredigering, så er dette årsaken. Ikke bekymre deg. Du vil raskt venne deg til å dra fordelen av den ekstra informasjonen som kommer frem. Ta det rolig i begynnelsen. Se etter forandringen på tidslinjen mens du svever over de ulike landingsstedene på tidslinjen med det valgte klippet. Fullfør slippet når du ser det resultatet du ønsker. Dersom det viser seg at dra og slipp ikke fungerer på den måten du ønsker, trykker du enten på Esc eller flytter musepekeren ut av tidslinjeområdet og slipper knappen. Begge disse sletter dra og slipp-operasjonen. For å tilbakestille en dra og slipp-operasjon etter at den er gjennomført, trykker du Ctrl+Z, eller klikk på
gjør om
-knappen.
Ikke glem at du kan variere mange redigeringsoperasjoner på tidslinjen med
alternativ modell
, bare trykk på og hold nede Alt mens du drar eller justerer. Når du bytter ut klipp ett for ett (se “Bytte ut et klipp”, under), kan du også bruke Shift .
Avansert dra og slipp
Etter at du har samlet et antall klipp på et tidslinjespor, er det bare snakk om tid før du vil ønske å flytte på ting. Du kan for eksempel ønske å: • • Fylle et mellomrom med klipp Sette inn klipp før andre klipp Bytte ut klipp på tidslinjen med et annet klipp Med
smart
redigeringsmodus er det enkelt å få til alt dette.
Fylle et mellomrom
Smartmodus
gjør det enkelt å fylle spesielle mellomrom på tidslinjen med nytt materiale, for eksempel: I stedet for å møysommelig forhåndstrimme nytt materiale til den tilgjengelige plassen, drar du bare materialet inn i mellomrommet. Klipp som ikke trengs for å fylle mellomrommet vil bli droppet, og det siste klippet vil automatisk bli justert til passende lengde. Ingen av klippene som allerede er på tidslinjen vil bli påvirket, dermed blir det ingen problemer med synkronisering.
Sette inn klipp
Sett at du vil legge til nytt materiale på tidslinjen på et punkt hvor det allerede er et klipp. Du vil ikke at klippet som allerede er der skal overskrives, du vil bare at klippet (og alle klipp til høyre for det) skal flytte seg
71
langt nok til høyre slik at det blir plass til det nye klippet. Igjen er det
smartredigering
som som tilbyr den enkle løsningen. Alt du gjør, er å dra det nye materialet til starten av klippet som er i veien, altså ikke til et mellomrom. Klippet flytter seg til siden så langt det er nødvendig .
Sette inn med deling
Dersom du slipper materiale på midten av et eksisterende klipp fremfor på en kuttposisjon, vil klippet bli delt. Det nye materialet blir satt inn på det punktet du spesifiserte, og det følges umiddelbart den delen av originalklippet som måtte flyttes. I
smartmodus
opprettholdes all synkronisering mellom målsporet og alle andre spor ved at det i hver av dem settes inn et mellomrom som er like langt som det nye klippet. For å unngå å påvirke de andre sporene på denne måten, bruker du
sette inn
i stedet for
smartmodus
. Alternativt kan du, ved å trykke på Alt når du slipper det nye materialet gjøre at det overskriver en del av det eksisterende klippet. En tredje måte er å
låse
et hvert spor som ikke skal endres, selv om dette vil påvirke synkroniseringen av klipp på låste spor med de på ulåste spor.
Bytte ut et klipp
For å erstatte et klipp, dra en enkelt biblioteksfil på klippet du vil erstatte mens du holder inne Shift. Erstatningsklippet vil overta alle effekter og overganger som ble brukt på originalklippet. Korrigeringer overtas imidlertid ikke, siden de vanligvis er ment å ta for seg problemer med en enkel mediaartikkel.
72
I
smart
-modus vil erstatt-operasjonen kun lykkes dersom biblioteksklippet er langt nok til å dekke den fulle lengden på klippet som erstattes. I andre moduser vil et biblioteksklipp med utilstrekkelig lengde bli utvidet med
over-trimming
. Retningen og mengden av utvidelsen er basert på musens posisjon når du drar. For
informasjon om over-trimming, se side 77.
Dersom biblioteksfilen er lengre enn nødvendig vil det bli forkortet til samme lengde som klippet som erstattes.
Sende til tidslinjen
I tillegg til å dra et klipp til tidslinjen, kan du 'sende' det til standardsporet ved posisjonen til
spillelinjen
. Den handlingen er det samme som dra og slipp, så
smartmodus
blir brukt på samme måte når det bestemmes hvordan andre klipp skal bli påvirket.
Send til tidslinje-
kommandoen finner du på lokalmenyen til den enkelte tilgang eller som flervalg i kompaktvisningen til biblioteket.
Sende fra spilleren
Det finnes også en annen 'sendemetode' som gir deg større kontroll. Dersom du klikker på en bibliotektilgang når du arbeider med Filmredigerer, vil spilleren bytte til
Kildemodus
for forhåndsvisning. For media som kan justeres (video og audio), vil spilleren også tilby trimmingskalibrering for å kutte ut en start eler slutt på tilgangen.
73
74
Klikke på Send til tidslinje-knappen i spilleren etter at du har justert en bibliotektilgang.
Etter forhåndsvisning av tilgangen og eventuell trimming, bruk
send til tidslinje
-knappen nederst til venstre på spilleren. Som vanlig blir tilgangen lagt til prosjektet på standardsporet og på spillelinjen. En nyttig variant er å dra selve
send til tidslinje-
knappen til tidslinjesporet. Tilgangen blir deretter lagt til på droppunktet fremfor på spillelinjen.
Tittelredigerer, Musikkgenerator, voice over
Disse tre funksjonene legger nye klipp til prosjekttidslinjen, klipp som ikke er understøttet av noen bibliotekstilgang. I stedet er de skapt fra innstillinger og andre handlinger du har foretatt under redigering. Når redigeringen er ferdig, vil både titler og Musikkgenerator-klipp bli sendt til standardsporet på tidslinjen med
Send til tidslinje
-funksjonen, mens voice-over-klipp vil gå til det spesielle voice-over sporet. For detaljer, se
Kapittel 7: Tittelredigering
(side
161), “Musikkgenerator” (side 228) og “Voice-over-
Sletting av klipp
For å slette ett eller flere klipp, må du først velge dem, deretter trykke på Slette . Alternativt kan du trykke på
søppelbøtten
på tidslinjeverktøylinjen, eller velge
Slette
fra valgets lokalmeny. I
smartmodus
, dersom slettingen medfører et mellomrom som går over alle sporene, blir dette lukket ved å flytte materiale som er til høyre for mellomrommet til venstre. Dette gjør at du unngår å lage tilfeldige tomme deler i filmen din, mens du fortsatt er sikret at synkroniseringen mellom sporene er opprettholdt. Dersom Alt -tasten blir holdt nede under sletting, vil eventuelle mellomrom som blir skapt forbli ulukket. I
sette inn
-modus blir mellomrom fra spor hvor det blir slettet klipp også bli lukket, mens andre spor vil forbli upåvirket. Det blir ikke foretatt noe for å beholde synkroniseringen til høyre for slettingen. Når det gjelder synkronisering er den sikreste redigeringsmetoden å
overskrive
, da dette simpelthen fjerner klippene og lar alt annet forbli uforandret.
Klippoperasjoner
Prosjekttidslinjen tilbyr omfattende støtte for valg, justering, trimming, flytting og kopiering av klipp.
75
Velge
Velg klipp for å forberede deg til å utføre handlinger på dem Et valgt klipp for en oransje ramme og vises som helt oransje i Navigatøren. For å velge et klipp, klikk på det med musen. Alle tidligere valg blir fjernet. For å velge flere klipp raskt, klikk på et åpent tidslinjeområde, deretter drar du ut en utvalgsramme som krysser du klippene du er interessert i. For å velge alle klipp med en kommando, trykk på Ctrl +A. For å slette et utvalg, klikk i et hvilket som helst mellomrom på tidslinjen.
Flervalg med tastatur og mus
For å foreta mer kompliserte utvalg, venstre klikk mens du trykker på more Shift, Ctrl eller begge to samtidig.
For å velge en serie med klipp:
Klikk på det første og Shift -klikk på det siste. De to klikkene sammen former en sammenhengende firkant, eller utvalgsramme, og klipp som befinner seg innenfor denne er valgt.
Tilbakestile valg av et klipp:
Bruk Ctrl -klikk for å tilbakestille valg av et enkelt klipp uten at det påvirker andre klipp.
Velge resten av sporet:
Trykk på Ctrl+Shift for å velge alle klipp som starter på eller etter startposisjonen til klippet du har klikket på. Denne funksjonen er spesielt nyttig når ønsker å få tidslinjen din raskt 'unna' for å sette inn nytt materiale eller manuelt ripple til venstre for å lukke mellomrom i tidslinjen.
76
Justering
Ettersom du beveger musemarkøren langsomt over klippene på tidslinjen, vil du oppdage at den forandrer seg til et pilsymbol når den krysser sidene til hvert av klippene, en indikasjon på at du kan klikke og dra for å tilpasse grensen på klippet. Tilpasning endrer lengden til et enkelt klipp på tidslinjen i
overskrivemodus
(siden
sette inn
-modus ville skape synkroniseringsproblemer). Dersom du drar starten på klippet til høyre, åpnes et mellomrom på venstre side. Dersom det er et klipp direkte til venstre for klippet som blir tilpasset, blir dette overskrevet hvis du drar til venstre. Tilpasningspekeren kommer også frem når musen svever over endene på et mellomrom - et tomt område på en tidslinjespor med minst et klipp til høyre for det. De viser seg at justering av spor i
overskrivemodus
slik vi gjør med klipp, ikke er spesielt nyttig. Men mellomrom kan allikevel være nyttig når du redigerer i smartmodus og hvis du skal ripple et enkelt spor til venstre eller høyre og ikke bryr deg om hva det innebærer for synkroniseringen. Tilpasse mellomrom forekommer derfor i
sette inn
-modus. Selv om det ikke er noe mellomrom tilgjengelig, kan du få det samme resultatet ved å holde nede Alt mens du tilpasser sidene på et klipp..
Over-trimming
Overtrimming skjer når du forsøker å utvide varigheten av et klipp utover dets grenser for kildematerialet, en situasjon du helst vil unngå. Merk deg at hvis du har overjustert et klipp, vil de ugyldige delene bli vist som rosa.
77
78
Overjustert klipp: De første og de siste bildene vil være frosset i de overjusterte delene.
Overtrimming betyr ikke at det er krise. Du trenger ikke gjøre noe med en gang. Avid Studio vil rett og slett utvide klippet slik du har angitt ved å 'fryse' det første og de siste bildene av klippet i de overjusterte områdene. Avhengig av overtrimmingens varighet og sammenhengen, er dette enkle grepet alt du trenger å gjøre. En kort frysing av et bilde kan være visuelt effektivt i seg selv. Men metoden med med å fryse bildet vil sannsynligvis ikke gi tilfredsstillende resultater hvis den kommer under en sekvens med hurtige bevegelser. I slike tilfeller bør du vurdere å legge til noe eller bytte ut klippet, eller forlenge det med Hastighetsfunksjonen.
Trimming
Å forandre lengden på klipp eller mellomrom på tidslinjen kalles trimming.
Flerspors trimming
er en verdifull redigeringsfunksjon Ved å trimme flere spor på en gang, forsikrer du deg om at klipp som kommer senere på prosjektets tidslinje beholder sin relative synkronisering, Å trimme klipp uten å tenke på innholdet som ligger senere på tidslinjen kan ødelegge hele synkroniseringen for prosjektet ditt. Lydspor som ikke matcher handlingen og titler som kommer inn feil er typiske resultater av dette.
Flerspors trimnming
En regel for å holde seg i synk
Avid Studio har kraftige verktøy for trimming som gjør at du kan trimme flere spor samtidig uten risiko. Heldigvis er det også en enkel regel for å sikre synkronisering selv på en komplisert tidslinje: Åpne nøyaktig ett trimmingspunkt på hvert spor. Hvorvidt trimmingspunktet er knyttet til et klipp eller et mellomrom, er opptil deg.
Åpne trimmingspunkt
Flytt musepekeren til begynnelsen eller slutten av et klipp. Merk deg at
trimmingspekeren
peker mot venstre på begynnelsen av klippet og til høyre på slutten. Mens
trimmingspekere
n vises, klikk en gang på punktet du ønsker å trimme. Deretter fortsetter du å åpne trimmingspunkt på andre klipp hvis du trenger det. Du kan åpne to trimmingspunkter per spor ved holde nede Ctrl -tasten for å opprette et nytt punkt. Denne funksjonen er nyttig både for operasjonene
trimme begge
,
glidetrimming
og
ut-inn trimming
, alle disse er beskrevet under. Du kan også åpne et trimmepunkt ved å plassere tidslinje-avspillingskontrollen nær klippet du vil
79
trimme, deretter klikke på knappen
veksle trimmemodus
på tidslinjeverktøylinjen. Når trimmingspunkter er åpnet, skjer det flere ting. • Venstre og høyre kant av klippet blir fremhevet med en oransje linje. • • Knappen
veksle trimmodus
blir aktiv. Transportkontrollene under spilleren blir justeringsverktøy. • Du vil se en oransje ramme rundt forhåndsvisningen for å varsle deg om at du nå er i
trimmemodus
.
80
Trimmemodus med trimmejusteringsknapper
Lukke trimmemodus
Trimmemodus
kan lukkes enten ved å klikke i et grått område fra trimmepunktene eller å klikke på knappen
veksle trimmemodus.
Redigeringsmodus
Den gjeldende redigerings modusen - eller
smart sette inn
,
overskrive
- bestemmer hvordan trimming vil påvirke andre klipp på tidslinjen. Velg en modus fra nedtrekkslisten helt til høyre tidslinjeverktøylinjen..
Sette inn-modus:
Klipp til høyre for at trimmet klipp på samme spor vil flytte seg til høyre eller venstre for å gi plass til den nye klipplengden. Synkronisering med andre spor kan ha gått tapt, men ingen klipp er overskrevet.
Overskrivemodus:
Bare klippene du trimmer og klipp i nærheten som kan bli overskrevet blir forandret i denne modusen. Synkronisering på tvers av spor blir ikke påvirket.
Smartmodus:
Under trimming er smartmodus det samme som sette inn-modus.
Trimme begynnelsen av et klipp
Forbered deg på å trimme begynnelsen av et klipp ('mark-in'-punktet) ved å klikke på venstre kan av klippet mens trimmingspekeren er synlig. Når du har satt et trimmingspunkt, kan du legge til eller fjerne bilder fra begynnelsen av klippet.
For å trimme på klippet,
dra trimmingspunktet til venstre eller høyre.
For å trimme på spilleren,
bruk trimmingsknappen for å trimme ett eller ti bilder enten forover eller bakover. Klikk på
spill av i sløyfe
for å få en repeterende gjennomgang av trimmingsområdet.
81
Inn-punkt trimming valgt
Trimme slutten av et klipp
Forbered deg på å trimme slutten av et klipp ('mark out'-punktet) ved å klikke på høyre kant av klippet mens trimmingspekeren skifter til pil som peker mot høyre. Når kan du legge til eller fjerne bilder fra slutten av klippet. Igjen kan du trimme direkte på klippet ved å dra trimmingspunktet, eller på spilleren mens det er i
trimmemodus
.
82
Ut-punkt trimming valgt
Trimming av mellomrom
Prosjekttidslinjen lar deg trimme ikke bare klippene som ligger på den, men også mellomrommene mellom dem. Å trimme mellomrom høres ikke spesielt nyttig ut, men det stemmer ikke helt. For eksempel er den enkleste måten å sette inn eller slette mellomrom på et enkelt tidslinjespor å trimme den høyre kanten av et mellomrom. All klipp til høyre for mellomrommet flytter seg som en blokk når du gjør dette. Og når du trenger å åpne et trimmingspunkt form å holde synkroniseringen under trimming, kan det lønne seg å trimme varigheten av mellomrommet fremfor selve klippet. (Husk regelen: Et trimming per punkt på hvert spor er nødvendig for å holde synkroniseringen). Å trimme et mellomrom, enten på begynnelsen eller på slutten, gjøres på akkurat samme måte som beskrevet over for trimming av klipp.
To mellomrom valgt og en audio ut-punkt trimming
Trimming av begge
I denne operasjonen trimmes to sammenhengende klipp (eller ett klipp og ett mellomrom) samtidig. Bilder lagt til innhold på venstre side blir fjernet fra innhold på
83
høyre og omvendt, så lenge det er mellomrom og materiell tilgjengelig. Det eneste du gjør er at du flytter er kuttpunktet hvor materialet møtes. Et bruksområde for denne teknikken er å justere visuelle kutt til takten i et lydspor. Start med å klikke på slutten av det venstre klippet for å åpne det første trimmingspunktet, deretter klikker du på Ctrl på begynnelsen av det høyre sporet for å åpne det andre Når musepekeren står over de sammenhengende trimmingspunktene du akkurat har åpnet, skal den ha form av en horisontal tohodet pil. Dra til venstre eller til høyre for å bevege klippet mot grensen, eller bruk
trimmemodus
i spilleren.
84
Trimming av begge: Sammenhengende ut- og inn trimmingspunkter er valgt.
Ut- og inntrimming
For å endre startbildet på et klipp innenfor kildematerialet samtidig som varigheten forblir uforandret, åpne et trimmingspunkt på starten av
klippet og et annet på slutten av enten det samme klippet eller på ett senere på sin tidslinje. Enten drar du trimmingspunktet horisontalt, eller du bruker spillerens trimmigskontroller for å omplassere klippet innenfor kildeområdet. s
Ut- og inntrimming: Inn - og ut trimmingspunkter fra valgt klipp
Glidetrimming
En glidetrimming er en utvidelse av
trimme begge
teknikken beskrevet over. Her åpner du trimmingspunktet på slutten av et klipp og på begynnelsen av et annet senere på tidslinjen. I stedet for å skli en enkel klippgrense langs tidslinjen, som i
trimme begge
, sklir du to som beveger seg sammen. Alle klipp mellom de to trimmingspunktene blir omplassert tidligere eller senere på tidslinjen. Både ut- og inntrimming og glidetrimming kan være nyttig for synkronisering av klippinnhold på et spor med materiell på andre spor.
85
86
Glidetrimming: Et ut-trimmingspunkt er åpnet på det første klippet og et innpunkt på det tredje.
Vise trimmingspunkter
Når du trimmer med flere trimmingspunkter, er det nyttig å skifte forhåndsvisningen fra et trimmingssted til et annet for å forsikre seg om at hvert av dem er riktig innstilt. Å velge et trimmingspunkt for visning gjør det til kilden for audio og video under forhåndsvisningen. Åpning av et trimmingspunkt gjør at det blir vist. Når det er flere trimmingspunkter involvert, kan du derfor sjekke på hvert av dem ettersom de blir opprettet. For å velge et trimmingspunkt for visning direkte, Ctrl-klikk på det. Når
trimmingsmodus
er aktiv, kan du bevege deg i sykluser gjennom de åpne punktene ved å trykke på Tab .
Flytting og kopiering
For å flytte et utvalg av ett eller flere klikk, plasser musepekeren på et hvilket som helst valgt klikk og vent til pekeren blir et
håndsymbol.
Deretter starter du med å dra klippet til ønsket posisjon.
Du kan tenke på flytting som en to-trinns prosess Først blir det du har valgt slettet fra gjeldende tidslinje iht. reglene i den aktuelle redigeringsmodusen. Deretter blir det du har valgt flyttet til ønsket posisjon, hvor det blir satt inn venstre-høyre orientert per spor. Den relative posisjonen til alle valgte klipp på alle spor blir opprettholdt. Flytting av et 'spesielt utvalg' (et utvalg der noen klipp per spor er valgt, mens andre i samme region ikke er valgt) er mulig, men kan være forvirrende dersom det ikke utføres i
overskrivemodus
. Flytting av enten enkeltklipp eller et komplett tidslinje-tverrsnitt er enklere og bør velges dersom det er mulig. Holder du nede Alt -tasten når du flytter, kan du veksle mellom
sette inn
og
overskrivemodus
. Standard
smart
operasjon er det samme som sette inn, fordi den hyppigste bruken av horisontal flytting er å omorganisere tilbakespillingssekvens.
Kopiere
HoldesCtrl -tasten nede mens du flytter et utvalg av klipp, vil klippene kopieres i stedet for å flyttes.
Bruke utklippstavlen
Selv om dra og slipp gjør det mulig å gjøre ganske mye med klipp, støtter tidslinjen også standard utklippstavle-handlinger som
klippe ut
,
kopiere
og
lime inn
brukt med de vanlige kortkommandotastene. Utklippstavlen tilbyr også muligheter for flytting og kopiering av overganger og effekter mellom klipp.
87
88
Fra biblioteket
Etter at du har valgt ett eller flere klipp fra biblioteket, velg
kopier
fra utvalgets lokalmeny eller trykk på Ctrl +C for å plassere utvalget på applikasjonens utklippstavle. (
Klipp ut
, den andre vanlige kommandoen for å legge til utklippstavlen, er ikke tilgjengelig i biblioteket). På prosjektets tidslinje plasserer du spillelinjen der hvor innlimingen skulle begynne, deretter velger du ønsket spor ved å trykke på tittelen. Så trykker du på Ctrl +V for å sette inn klippene fra utklippstavlen på det angitte sporet, med start ved spillelinjen. Dersom du velger Lime inn fra tidslinjens lokalmeny fremfor å trykke på Ctrl +V,vil klippene bli limt inn ved posisjonen til musepekeren på standardsporet, ikke på spillelinjen. Du kan repetere denne handlingen med samme sett av spor så ofte du ønsker.
Fra tidslinjen
Velg ett eller flere klipp fra tidslinjen, deretter klikker du på
kopier
eller
klipp ut
fra utvalgets lokalmeny eller trykk på Ctrl+C (kopier) eller Ctrl +X (klipp ut). Begge kommandoene legger klipp til utklippstavlen,
Klipp ut
fjerner det originale klippet fra prosjektet, mens
Kopier
lar dem være på plass. Lim inn innholdet på utklippstavlen som beskrevet over. Klippene limes inn på det samme sporet som de hadde opprinnelig, med de samme horisontale mellomrommene. Til forskjell fra dra og slipp, støtter ikke utklippstavlen flytting av klipp mellom spor.
Effekter på utklippstavlen
Klipp som har effekter tillagt har en rød linje langs den øvre kanten. Høyreklikk på linjen for å få frem
Effekt
lokalmenyen, som inneholder
Klipp ut alle
- og
Kopier alle
-kommandoer for å overføre og dele effekter mellom klipp. Velg ett eller flere målklipp, deretter trykker du på Ctrl +V eller klikk på
Lim inn
på tidslinjens lokalmeny. Effektutvalget blir limt på alle valgte klipp. Målklippet beholder de effektene det eventuelt hadde. Effektutvalget som er limt inn vil plassere seg på toppen av de eksisterende effektene.
Overganger på utklippstavlen
Høyreklikk i det øvre hjørnet i overgangsområdet på begynnelsen eller slutten av et klipp for å få frem lokalmenyen til
Overganger
. Velg klipp ut eller kopier for å plassere overgangen på utklippstavlen. På samme måte som med effekter, blir overganger limt på ett eller flere målklipp, men en eksisterende overgang av typen (
start
og
avslutt
) som blir limt inn vil bli overskrevet. Innlimingen vil ikke gjennomføres dersom overgangen på utklippstavlen er lengre enn målklippet.
Hastighet
Hastighetskontrollvinduet kommer frem ved å velge
Hastighet
Legge til
eller
Hastighet
Redigering
i lokalmenyen til en tidslinje video- eller audioklipp. Du kan justere innstillingene for å få frem graden av sakte bevegelser eller hurtige bevegelser over et stort område.
89
90
Hastighetskontrollvinduet
Den faktiske avspillingshastigheten til prosjektet ditt blir den samme. Den er stilt inn en gang for alle av
bilder per sekund
-hastigheten i prosjektinnstillinger. For å få til sakte bevegelser, blir det tolket inn nye bilder mellom de eksisterende bildene, noen kildebilder blir undertrykket. Alternativene som kommer frem i dialogen er delt inn i flere grupper.
Konstant
Velg avspillingshastighet for klippet fra 10 til 500 prosent relativt til original tilbakespilling. Alt under 100 prosent er sakte bevegelser.
Anker:
Når du har valgt Konstant, blir klippet "ankret" fast til tidslinjen ved et angitt bilde under trimmingsoperasjonene. Du kan velge første eller siste bilde i klippet, eller la bildet som er angitt av gjeldende
posisjon på spillelinjen fungere som anker. Dette kan være nyttig når du skal koordinere handlinger mellom klipp som er påvirket av hastighet og materiale som bakgrunnsmusikk på andre spor.
Strekk
Dette alternativet blir første og siste gjeldende, trimmede bilde i klippet forbli låst når klippet blir trimmet på tidslinjen. Forkorting av klippet, i stedet for trimming av materiale fra slutten, setter opp hastigheten akkurat nok til at den gjør seg ferdig på det samme bildet som tidligere. Forlengelse av klippet ved å trimme det i enden mot høyre, setter ned hastigheten fremfor å eksponere trimmet materiale.
Video Revers
reverserer retningen til tilbakespillingen uten at hastigheten blir påvirket. Synkron audio, dersom det blir finnes, blir undertrykket med dette alternativet fordi det normalt vil være uønsket å spille av lyd baklengs.
Stopp bevegelse:
Dette alternativet bruker en spesiell overgangsteknikk for å få maksimum flyt i bevegelsene fra bilde til bilde.
Lyd Hold tone:
Dette alternativet opprettholder den originale tonehøyden på innspilt audio når den spilles tilbake i høyere eller lavere hastighet. Funksjonen blir mindre effektiv desto større hastighetforandringene er. Utover visse grenser, slås den helt av.
91
92
Filmer inni filmer
Alle filmprosjekter du lager i Avid Studio kommer frem som tilganger i
Prosjekt
-grenen i biblioteket. Men hensikten med tilgangene i biblioteket er at de skal inngå i filmer. Hva skjer hvis du forsøker å dra Filmprosjekt A til tidslinjen til Filmprosjekt B? Svaret er enkelt nok. Som med de fleste tilganger, vil Prosjekt A bli et enkelt klipp på tidslinjen til Prosjekt B. Sett fra redigering av tidslinje, oppfører det seg akkurat som en hvilken som helst annen videotilgang. Du kan trimme det, flytte det rundt, legge på effekter og overganger osv. (Det samme gjelder ikke for disk prosjekter). Disse kan ikke brukes som klipp i andre prosjekter. Allikevel vil en kopi av den interne strukturen i Prosjekt A forbli inne i
innholdsklippet
, sammen med alle andre av prosjektets klipp, effekter, titler og andre komponenter. Dessuten, dersom du dobbeltklikker på innholdsklippet eller velger
Rediger film
fra dennes lokalmeny, vil en ekstra Filmredigerer åpnes i et nytt vindu slik at du kan arbeide in under-filmen. Alle modifikasjoner du gjør påvirker bare kopien av prosjektet innenfor innholdsklippet, ikke originalen. Lengden på innholdsklippet på tidslinjen til hovedprosjektet er ikke knyttet til lengde i under filmen på sin egen tidslinje. Å forlenge eller forkorte underfilmen i den innlemmede redigereren endrer ikke lengden på innholdsklippet i den overliggende filmen. Du må trimme innholdsdklippet manuelt dersom du vil matche det med varigheten til underfilmen.
Overganger
En
overgang
er en spesialisert, animert effekt som letter – eller understreker – skiftet mellom et klipp og det neste. Fades, wipes og overtoning er vanlige typer overganger. Andre er mer eksotiske, og mange benytter avansert 3D-geometri for å beregne de animerte sekvensene.
Opprette en standard fade-in overgang ved 'å brette tilbake' det øverste venstre hjørnet i klippet.
Det kan tilegnes to overganger til ethvert klipp, en på hver ende. Et klipp som nylig er opprettet på tidslinjen har ingen av delene. Når et nytt klipp starter, har det en hard overgang til første bilde. Når det slutter, skifter det til neste klipp (eller til svart) like brått. Avid Studio har en stort utvalg av overganger for å gjøre mykere, pynte på eller dramatisere overgangen fra et klipp til et annet.
Opprette en overgang
Den enkleste måten å opprette en overgang på er¨å klikke i hjørnet øverst til venstre på klippet og 'brette tilbake' hjørnet. Dette gir en fade-in. Desto bredere du lager bretten, desto lenger vil det ta å gjennomføre overgangen. En fade-out skjer dersom du utfører
93
tilsvarende operasjon i det øverste hjørnet til høyre på klippet. Overganger kan også legges til tidslinjen fra deres plass i biblioteket (under
Kreative elementer
). Når du finner det du leter etter, dra det til et tidslinjeklipp. Dersom du drar overgangen til starten eller slutten på et klipp, kan du markere lengden til overgangen og slippe den på et sted i en enkelt operasjon. Dersom klippet allerede har en overgang på den valgte slutten, vil det du nå har dratt erstatte den.
En overgang dratt til prosjekttidslinjen.
En annen måte og ta i bruk overganger på er å bruke lokalmenyen
Sende til tidslinje
og kommandoen for tilganger i Filmredigererens kompakte bibliotekvisning, eller
Send til tidslinje
-knappen i Spilleren når du er i
kildemodus.
Overgangen blir deretter lagt til klippet på standardsporet på spillelinjen.
94
Typer av overganger
Dersom magnetisk snapping er på, blir overgangens varighet trykket til standardvarigheten definert i Avid Studios kontrollpanel Prosjektinnstillinger (standard er ett sekund). Du kan fortsatt dra fritt til en hvilken som
helst varighet utenfor snap-området.
“Prosjektinnstillinger” på side 323 for detaljer.
Se
En fade-out overgang
blir brukt i
ripple
- (eller i
sette inn
) modus, som lager en overlapping ved å flytte det høyre klippet, samt alle dets naboklipp litt til venstre.. Denne fremgangsmåten sparer klippet til venstre fra å bli utvidet mot høyre for å lage overgangen, noe som kan forårsake overtrimming. Å flytte klippet til høyre lager imidlertid et brudd i synkroniseringen med andre spor, noe du muligens må finne en løsning på.
En fade-in overgang
blir lagt til på
overskrive
-måten. Du får ingen synkroniseringsproblemer, men det kan forekomme overtrimming i klippet til venstre.
For å invertere fade-in og fade-out adferd,
trykk på tasten Alt mens du drar og trimmer.
Å legge en overgang på flere klipp,
hold nede Shift tasten mens du drar overgangen fra biblioteket på de utvalgte klippene.. Posisjonen overgangen blir sluppet på klippet bestemmer om det vil bli plassert på starten eller på slutten av hvert klipp. Varigheten du drar ut for overgangen på målklippet blir brukt for alle overgangene som opprettes. Overgangen gjelder ikke for klipp som er kortere enn overgangen du oppretter. For å holde sporene synkronisert når du setter inn overganger i
ut-
posisjon, bruk denne flerbruksfunksjonen for å legge til den samme overgangen en gang på hvert spor. Siden hvert spor vil bli påvirket på den samme måten, vil alle forbli synkronisert.
Når en fade-inn etterfølger en fade-ut,
kalles resultatet 'fade via svart'. Det venstre klippet fader helt ut, deretter fader det høyre klippet helt inn. Det er ikke
95
nødvendig å la det være et ett-bildes mellomrom mellom klippene.
Bytte ut en overgang
Velg overgangen du ønsker og dra den til en eksisterende overgang. Dette erstatter overgangsanimasjonen, men den beholder den originale typen (inn eller ut) samt varighet.
Justere overganger
Varigheten til overganger kan justeres på samme måte som med klipp. Merk deg
justeringspekeren
når musen er plassert nær den vertikale siden av overgangsfirkanten. Bruk denne til å dra varigheten av overgangen din. Som vanlig vil fade-ut overgangen bruke
sette inn-
modus under justering, mens fade-in gjøres i
overskrivemodus.
Hold nede Alt -tasten mens du justerer for å invertere denne handlingen. Du kan justere en overgang slik at den er null ved effektivt å slette den. Alternativt kan du bruke
Overgang
fjerne
på overgangens lokalmeny. Igjen blir ripplemodus bruk for fade-ut og overskrive for fade-inn, med Alt -tasten tilgjengelig for å reversere standarden. For å stille inn varigheten til en overgang numerisk, klikk på varighetsfeltet som vises når musepekeren er over overgangsfirkanten. (Zoom inn tidslinjen for å forstørre skjermbredden til 'overgangsbretten' dersom feltet ikke kommer frem). Klikker du på feltet blir på stedet redigering aktivert, noe som gjør at du kan legge inn en varighet via tastaturet.
96
Lokalmeny for overganger Rediger:
Denne kommandoen utløser et pop-up vindu,
hoved overgangsredigere
n, hvor du kan stille inn varigheten.
Hoved overgangsredigerer
Dersom overgangen har en spesiell redigerer for å stille inn spesielle egenskaper, vil
Rediger
-knappen i hoved overgangsredigerer gi tilgang til dette. En
Reverser
avkrysningsboks er tilgjengelig for noen overganger for reversering av overgangsanimasjonen.
Kopiere:
Denne kommandoen legger overgangen på utklippstavlen, sammen med typen (fade-inn, fade-ut) og disses varighet. Disse egenskapene blir opprettholdt av overgangen når den blir limt inn. Det er derfor ikke mulig å lime inn en fade-inn som en fade-ut eller omvendt. For å lime inn overgangen til et spesielt klipp, velg
Lime
på dennes lokalmeny. For å lime inn overgangen til alle valgte klipp, velg
Lime
fra lokalmenyen til enten en tom tidslinje eller et hvilket som helst valgt klipp, eller trykk på Ctrl +V.
Fjerne:
Denne kommandoen fjerner en overgang. Fade-inn-overganger blir fjernet uten videre. Å fjerne fade-ut-overganger gjør at klipp til høyre blir ripplet
97
videre mot høyre med overgangens varighet. Dette kan forårsake tap av synkronisering med andre spor.
Klippeffekter
Klippeffekter (også kalt
filtre
eller
videoeffekter
) fungerer på ett klipp av gangen. Det finnes mange typer effekter, med et bredt bruksspekter. Med nøkkelramming kan effektparametre varieres tilfeldig gjennom klippet. For å bruke en spesiell effekt på et klipp, må du enten finne det i effektdelen av biblioteket og trekke det til klippet du ønsker å forbedre, eller dobbeltklikke på klippet og velge effekt fra
Effekt
-fanen til klippets mediaredigerer. Flere effekter kan legges til ett klipp med å bruke en av eller begge disse metodene. Som standard blir fler effekter prosessert for tilbakespilling i den rekkefølgen de ble lagt til. På tidslinjen blir den øvre grensen til klippet som har fått en effekt vist i rødt. Denne
klippeffektindikatoren
har sin egen lokalmeny som gir kommandoer til Utklippstavlen for klipping og kopiering mellom klipp..
Se “Bruk Bildeskuffen” på side 87 for mer
informasjon. Ved å dobbeltklikke på et et hvilket som helst klipp gjør at det åpnes i sin mediaredigerer, hvor effekter kan legges til, fjernes eller konfigureres. Se
Kapittel 5: Mediaredigering: Effekter
for detaljert informasjon.
98
KlippLokalmenyer
Ved å høyreklikke på et klipp åpner du lokalmenyen med kommandoer som passer for sammenhengen. Et videoklipp har en meny som er forskjellige fra menyen til et tittelklipp, for eksempel. Noen kommandoer er imidlertid felles for alle typer. Forskjeller i bruk er beskrevet i det følgende:
Rediger film:
Tilgjengelig bare for film- (container)klipp. Denne åpner innholdet i sin egen filmredigerer. Den innlemmede redigereren har de samme funksjonene og områdene som hovedredigereren.
Rediger tittel:
Kun for titler, denne åpner
Tittelredigerer. (Se side 161).
Rediger musikk:
Denne kommandoen er for
redigering av klipp i Musikkgenerator. (Se side 228.)
Rediger montasje:
Rediger en montasje i
Montasjeredigerer. (Se side 158).
Åpne effektredigerer:
Åpner mediaredigereren for klippet, uansett type, med
Effekt
-fanen valgt. Montasje, tittel og innholdsklipp blir behandlet på samme måte som vanlige videoklipp.
Hastighet:
Denne kommandoen åpner Hastighetskontroll-dialogen, hvor du kan bruke sakte og hurtige bevegelser på valgte klipp. Dette valget er ikke tilgjengelig for containere. Se “Hastighet” på side
Skalering:
De første to alternativene påvirker behandlingen av klipp som ikke er i overensstemmelse
99
med gjeldende tidslinjeformat når det ble tatt inn i
prosjektet. Se “Tidslinjeverktøylinje” på side 59).
•
Tilpass
viser bildet i korrekt visningsforhold og skalert så stort som mulig uten at det er beskåret. Ubrukte deler av bildet blir behandlet som transparente. •
Fyll
beholder også visningsforholdet til bildet, men den skalerer så mye at det ikke finnes noen ubrukte deler på skjermen. Deler av bildet vil bli beskåret dersom visningsforholdene ikke matcher. For finere innstillinger av skalering av klipp, forsøk panorer-og-zoom. •
Beholde alfa
,
Fjerne alfa
,
Generere alfa
: Disse kommandoene gjelder innhold med en alfakanal (spesifiserer transparens bildeenhet for bildeenhet). Denne typen alfa-informasjon kan komme i konflikt med effekter i Avid Studio. Denne kommandoen er ikke tilgjengelig for rene audioklipp.
Aktive strømmer:
Denne kommandoen er tilgjengelig for å deaktivere individuelle strømmer i klipp, både video og audio. Den brukes typisk som en enkelt måte å kvitte seg med unødig kamera-audio.
Justere varighet:
Legg inn en varighet numerisk i pop up vinduet. Alle valgte klipp blir trimmet til nødvendig varighet ved å justere deres
ut
-punkter.
Koble ut lyd:
I klipp med både audio og video kobler denne kommandoen audiostrømmen over på et eget klipp på et eget spor slik at den kan motta avanserte redigeringskommandoer om L-klipp.
Finn kilde:
Denne kommandoen åpner opp bibliotekleseren i mappen med tilgangen som er kilde for videoen, fotoet eller audioklippet.
100
Klippe ut, kopiere og lime inn:
Flytter eller kopierer et utvalg klipp med bruk av utklippstavlen i stedet for dra og slipp.
Slette:
Sletter valgt klipp/valgte klipp.
Vis informasjon:
Viser klippets egenskaper og underliggende media tekstlig.
101
KAPITTEL 4: Mediaredigering: Korrigeringer
Avid Studio har mediaredigeringsverktøy for hver av de tre hovedtyper media: video, foto (og andre bilder) og lyd. Den vanligste måten å få tilgang til disse redigererne på er ved å dobbeltklikke enten på mediatilgangen i Biblioteket eller på et mediaklipp på prosjektets tidslinje. Alle tre redigerere tilbyr to hovedfamilier med verktøy,
Korrigeringer
og
Effekter
. Disse er vist som faner i toppen av redigererens vindu. (Fotoredigereren har en tredje fane, for
Panorer-og-zoom
verktøyet.)
De seks gruppene under Effektfamilien i Videoredigereren. Når en redigerer blir startet fra Biblioteket framkommer ikke Effekt-fanen.
Verktøyene i Korrigeringsfamilien er designet for å fikse småfeil i video, fotoer og annet media som du har brukt i dine prosjekter. De feil og mangler som verktøyene oftest blir brukt til finnes i innspilte media. Du kan rette til et bilde med en skråstilt horisont,
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
103
forbedre klarhet i et dempet musikkspor eller korrigere 'hvitbalansen' i en videoscene, for å nevne noen av mulighetene. Påføringen av Korrigeringer endrer ikke selve mediafilene dine. I stedet lagres de parametere du har angitt enten i Bibliotekdatabasen (forbundet med en bestemt tilgang) eller i et prosjekt (tilknyttet en bestemt klipp).
Korrigere Bibliotektilganger
Bare en verktøyfamilie fane –
Korrigeringer
- er tilgjengelig når du henter Bibliotek tilganger inn i en mediaredigerer.
Effekter
-fanen og
Panorer og zoom
for fotoer framkommer bare når redigereren ble åpnet for å arbeide med et tidslinjeklipp.
Bruk av korrigerte tilganger:
Når du påfører Korrigeringer til en Bibliotektilgang følger korrigeringen med tilgangen når du tilfører den til et prosjekt. Alle framtidige prosjekter trekker nytte av korrigeringen. Du kan gjøre ytterligere korrigeringer på tidslinjen hvis du ønsker, men de vil ikke ha noen effekt på Bibliotektilgangen.
Lagre alternative korrigeringer:
Korrigerte Bibliotektilganger kan valgfritt lagres (med
Fil
Lagre som
) som uavhengige tilgangsfiler. Dette lar deg ha to (eller flere) variasjoner av en bestemt tilgang under forskjellig navn hvor hver har et forskjellig sett med korrigeringer.
Fjerne korrigeringer:
Lokalmenyen for Bibliotektilganger som har korrigeringer inneholder en
Gå tilbake til original
-kommando for å gjenopprette en feil innstilling.
104
Korrigeringer under direkte eksport:
Hvis du velger å eksportere Bibliotekmedia direkte i stedet for å bygge et prosjekt på film eller disktidslinjer blir korrigeringsinnstillingene påført utdata.
Korrigere tidslinjeklipp
Når et klipp fra Filmredigererens eller Diskredigererens tidslinje blir åpnet i en av mediaredigererne kan du bruke Korrigeringsfamiliens verktøy for å endre det som du ønsker, uten at det påvirker hverken Bibliotektilganger eller andre klipp. Slike endringer av klippet blir en del av prosjektet ditt. Hvis du ønsker å fjerne korrigeringer fra et klipp på tidslinjen velger du fra lokalmenyen kommandoen
Åpne Effektredigerer
, deretter bytter du til Korrigeringsverktøyet. Innstillingspanelet indikerer med markering hvilke endringer som har blitt gjort. Bruk denne for å lokalisere og tilbakestille korrigeringene. For detaljer om bruk av en bestemt mediaredigerer, gå
til “Korrigere foto” på side 111; “Korrigere video” på
side 118 eller “Korrigere audio” på side 124.
Mediaredigeringsoversikt
Mediaredigererne kan åpnes for å få tilgang til de tilgjengelige verktøy på flere måter fra både Biblioteket og fra prosjekttidslinjen.
For å åpne fra Biblioteket:
• Dobbeltklikk ikonet eller tekstposten til en vide, foto eller audiotilgangen, eller
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
105
• Velg
Åpne i korrigeringer
-kommandoen fra tilgangens lokalmeny.
For å åpne fra Bibliotekavspilleren:
Etter å ha klikket
avspill
-knappen på et Bibliotek element for å åpne Bibliotekavspilleren klikk på
girhjul
-ikonet nederst til høyre.
For å åpne fra prosjekttidslinjen:
• • Dobbelklikk klippet i tidslinjen, eller Velg
Åpne effektredigerer
kommandoen fra klippets lokalmeny. • Bruk kontekstmenyen
Effekt
redigering
på den fargede stripen som framkommer langs den øvre kanten av klipp hvor effekter har blitt brukt.
For å lukke mediaredigerer-vinduet:
• • Klikk
Avbryt
-knappen, eller Klikk
lukk (X)
du har gjort noen endringer får du en sjanse til å lagre dem. knappen i det øvre høyre hjørnet. Hvis • Klikk
OK
knappen.
Forhåndsvisning
Det midtre panelet i hver av mediaredigererne er enten en visuell forhåndsvisning av media som viser resultatet av de påførte korrigeringer og effekter, eller en audio visualisering. Når videomedia med et integrert lydspor blir redigert, er både Audio- og Videoredigereren tilgjengelige på samme tid via faner øverst til venstre i vinduet
106
Tittellinje Fil- og Rediger-menyer:
Hvis du startet mediaredigereren fra Biblioteket, tilbyr
Fil
menyen muligheten til å lagre en ny kopi (eller 'Snarvei') til den lastede tilgangen. Snarveier lagres tilbake til Biblioteket under det originale navnet pluss et sekvensnummer. Rediger-menyen tilbyr standard redigeringskommandoer for
Angre / Gjøre om
så vel som
Klipp ut, Kopier, Lim inn
.
Angre/Gjøre om:
Øverst til venstre i vinduet ved siden av menyene, lar de grafiske
angre
og
gjøre om
knappene deg stege forover og bakover i redigeringshistorien.
Arbeide med Forbedre-gruppen av korrigeringer i Videoredigereren.
Navigatøren
Navigatørstripen i bunnen av alle mediaredigerer vinduer gir deg muligheten til å laste andre Bibliotekelementer eller tidslinjeklipp.
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
107
108
Når den blir hentet fra Biblioteket lar Navigatørstripen i bunnen av mediaredigereren deg få tilgang til andre tilganger som vises i Biblioteknettleseren.
Det gjeldende elementet er markert. Du kan skifte til å redigere et annet element ved å klikke det i Navigatøren; bruk pilene til høyre og venstre for å rulle hvis nødvendig. Når du gjør dette lagres endringer i det lastede elementet automatisk, som om du hadde klikket på
OK
knappen. Du kan skjule Navigatøren ved å klikke knappen dens i bunnen av mediaredigerer-vinduet.
Visningsalternativer
Den nedre verktøylinjen med
Navigatør
knappen er delt i en serie med visningsrelaterte knapper.
Solo:
Denne funksjonen er bare tilgjengelig hvis mediaredigereren er valgt fra prosjekttidslinjen. Når det er markert, blir det gjeldende klippet i Navigatøren vist alene når det forhåndsvises, uten tanke på effekten av andre klipp enten over eller under det i tidslinjen. Hvis knappen ikke er markert kan alle tidslinjespor bidra til forhåndsvisningen.
Zoom:
Rullefeltet lengst til høyre for verktøylinjen tilbyr kontinuerlig skalering av det forhåndsviste bildet.
Forhåndsvisning zoom-alternativer:
Tilpass
justerer størrelsen av forhåndsvisningen slik at bildets høyde og bredde ikke overskrider den tilgjengelige plassen selv om alle verktøyer er åpne.
Fyll
bruker hele det tilgjengelige arbeidsområdet, samt
under innstillingspanelet og linjal.
Aktuell størrelse
(
1:1)
viser bildet i den originale størrelsen av kilden.
Fullskjerm:
Når den er aktiv, skalerer denne knappen forhåndsvisningsbildet til størrelsen til den gjeldende skjerm og fjerner andre verktøy fra visningen. For å avslutte fullskjermsmodus trykker du Esc , eller
lukk (X)
knappen øverst til høyre i vinduet.
Før-og-etter-visning:
Denne knappen vises bare for fotomedia. For detaljer, se “Før og
Forstørrelses-zoom
Med mindre et effekt- eller korrigeringsverktøy er aktivt, er musepekeren et forstørrelsesglass-ikon. Med denne pekeren vil et enkelt klikk forstørre, Alt -klikk reduserer og dobbeltklikk veksler mellom
Tilpass
(se "Forhåndsvisning zoom alternativer" over) og gjeldende skalering.
Flytte forhåndsvisningen i vinduet
Forhåndsvisningsbildet kan dras med musen hvor som helst innenfor arbeidsområdet. Dette er nyttig for å skanne bildet mens det er zoomet inn. Bølgevisualiseringen i Audioredigereren er derimot ikke flyttbar.
Info og bildetekster Info-knappen
nederst til venstre i mediaredigererne åpner et vindu med informasjon om den gjeldende filen.
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
109
Bildetekstfeltet,
som kun er tilgjengelig når du starter mediaredigereren fra Biblioteket lar deg gi nytt navn til gjeldende tilgang.
Innstillingspanelet
Når du velger en effekt eller et verktøy som har justerbare innstillinger kommer et panel til syne i øvre høyre seksjon av vinduet.
110
Innstillingspanelet lar deg justere de tilgjengelige innstillinger for en korrigering eller effekt. Her vises innstillingene for Forbedre-gruppen av fotokorrigeringer.
Sette numeriske verdier:
Numeriske innstillingsfelter har en grå glidelinje innenfor et mørkere grått felt. Klikk én gang innenfor dette feltet for å sette det i numerisk innmatingsmodus, hvoretter du kan skrive inn ønsket verdi for parameteret. Alternativt kan du dra glidelinje til venstre eller høyre ved å bruke musen. Dobbeltklikking gjenoppretter den forhåndsinnstilte verdien.
Sammenlikne sett med parametre:
Et markert (oransje) punkt vises til høyre for feltet når verdien av en innstilling endres fra det forhåndsinnstilte. Etter dette vil klikking av punktet skifte mellom den forhåndsinnstilte og den seneste ikke-forhåndsinnstilte verdien. Punktet til høyre for effekten eller korrigeringsnavnet skifter mellom den forhåndsinnstilte og den endrede verdien av alle parametre.
Koblede parametere:
Noen parametre er konfigurert til å endres i tett rekkefølge. Et låsesymbol indikerer dette. Klikk symbolet for å følge linken.
K
ORRIGERE FOTOER
For informasjon om å åpne Fotoredigereren for å få tilgang til korrigeringsverktøyet sammen med mediaredigererens generelle funksjoner, se
Fotoredigerings-verktøy
Disse verktøyer er lokalisert på bunnlinjen til Fotoredigereren. De er tilgjengelige for fotoer og andre grafiske bilder som kun er lastet fra Biblioteket. Bilder som er åpnet fra prosjektets tidslinje har ikke tilgang til dem.
Bilderotasjon
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
111
To
roteringspil
ikoner er lokalisert til venstre under bildeforhåndsviseren. Klikk på ikonene for å rotere et Bibliotekbilde enten med eller mot klokke i 90 graders steg. Rotasjon er bare tilgjengelig i Fotoredigereren når et foto blir åpnet fra Biblioteket. Klipp som er åpnet fra prosjektets tidslinje kan roteres ved å bruke
2D Redigerer
effekt.
Før og etter
Når du redigerer fotoer kan du sammenlikne direkte den originale med den korrigerte versjonen. De tre tilgjengelige visningene kan nås med pilen til høyre for knappen.
Splitte bilde:
Den nedre halvdel av forhåndsvisningen viser korrigeringene. Du kan justere den loddrette posisjonen av delelinjen ved å dra senterdelen av linjen opp eller ned med musen. Du kan også dele bildet diagonalt ved å dra linjen fra en av sidene og rotere.
Fullstendig bilde side-ved-side:
Det høyre bildet viser korrigeringene.
Fullstendig bilde over og under:
Det nedre bildet viser korrigeringene.
Fotokorrigeringer
Korrigeringene innenfor Fotoredigereren er
Forbedre
,
Beskjær
,
Rett ut
og
Røde øyne
.
112
Forbedre fotoer
Dette området inkluderer verktøyer for å fikse problemer med farge og belysning.
Kontrast
Denne kontrollen øker forskjellen mellom de lyse og mørke områdene av et bilde. Øking av kontrasten kan live opp et kjedelig fotografi, selv om det er en risiko for å miste detaljene i områder som allerede er veldig lyse eller mørke.
Temperatur
Fargetemperatur
-kontrollen endrer fargekomposisjonen til et bilde for å gjøre det 'varmere' eller 'kaldere'. Innendørsbelysning som glødepærer eller stearinlys oppfattes som varm, mens dagslys, særlig skygge, oppfattes som kaldt. Bruk av temperaturkontrollen endrer primært de gule og blå verdier i et bilde med liten effekt på grønn og fiolett.
Lysstyrke
Denne kontrollen fungerer som for lysstyrke-knappen på et fjernsyn. Det påvirker like mye de lyse og mørke områdene i et bilde. For finkontroll i lysstyrkeredigering kan du bruke
Selektiv lysstyrke
funksjonen i stedet.
Fargemetning
Denne kontrollen regulerer fargeintensiteten i et bilde. Økning av denne verdien pumper opp fargene og gjør dem mer levende, eller til og med glødende. Minsking av denne verdien tømmer bildet for farger helt til null; bare skygger av grått blir igjen. For finkontroll i
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
113
fargemetningen kan du bruke
Selektiv fargemetning
i stedet.
Hvitbalanse
Dårlig hvitbalanse blir oppdaget når antatte hvite områder i et bilde har en liten nyanse eller fargeskjær. For å korrigere dette kan du justere bildespektret med to kontroller.
Gråskalavelger:
Aktiver velgeren og klikk i et nominelt hvitt eller grått område av bildet hvor det ikke finnes noen farge.
Fargesirkel:
Dra kontrollpunktet fra midten av fargefeltet til den uønskede fargetonen er fjernet fra bildet.
Selektiv lysstyrke
For å la deg redigere særlig lysstyrkeområder i et bilde uten å påvirke andre, tilbys du fem separate lysstyrkekontroller:
Svarte:
Denne glider påvirker bare de mørkeste områdene i et bilde. For best resultat bør du vente med redigering av
Svarte
og
Hvite
til slutt.
Fyll lys:
Økning av denne glideren kan gi bedre detaljer i skyggefulle (men ikke svarte) områder av et full-kontrast fotografi.
Gjennomsnitt:
Området som påvirkes av denne glideren er hele den gjennomsnittlige utstrekningen av belysningen.
Høylys:
Denne glider påvirker bare de lyse områdene i et bilde. Den kan brukes til å dempe områder som er overeksponert med blits, refleks eller sterkt solskinn.
114
Hvitt
Denne glideren påvirker områdene i bildet som er ansett for å være hvite. Rediger
Hvitt
og
Svart
til slutt.
Selektiv metning
Der hvor standard
Metnings
korrigering øker fargemetningen likt langs hele spektret, så tillater
Selektiv metning
individuell økning eller minsking av primære eller sekundære farger. Hvis for eksempel blå synes for sterkt, kan dens inntrykk reduseres mens de andre fargene beholder sin intensitet.
Avansert
Dette panelet med tilleggskontroller tilbyr en rekke nyttige funksjoner.
Eksponering:
Denne simulerer den effekten som hadde oppstått hvis man hadde øket eller minsket bildets
eksponering
(den totale mengde lys brukt til å lage fotografiet).
Myk klipping:
Myk klipping forsøker å gjenopprette tapte detaljer i toppen og bunnen av lysstyrkeområdet og i toppen av metningsområdet ved å redusere ekstremt høylys, svart og metning.
Bland med original:
Denne glideren blander det originale bildet (i sin opprinnelige posisjon) med det endrede (0 til 100%).
CCIR-grenser:
Denne innstillingen begrenser fargeverdiene i bildet for utvalget av TV-/videosignaler til det tillatte av CCIR (Comité Consultatif International des Radiocommunication).
Vis info:
Marker denne avkryssingsboksen for å vise forskjellige histogramrepresentasjoner av bildematerialet.
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
115
Beskjær
Bruk dette verktøyet for å utheve en bestemt del av et bilde eller for å fjerne uønskede komponenter.
116
Beskjære et bilde.
Avgrensingsboks (beskjæringsramme)
Etter at du har valgt beskjæringsverktøyet blir en justerbar ramme plassert over bildet. Dra i sidene og hjørnene av rammen for å beskjære bildet, eller dra senteret av avgrensingsboksen etter beskjæringen for å justere dens posisjon.
Størrelsesforhold:
Nedtredkkslisten til
Størrelsesforhold
på kontrollinjen kan brukes til å forsikre at beskjæringsrektanglet beholder et ønsket standardforhold når størrelsen blir endret. Standard (4:3) og bred (16:9) bildestørrelsesforhold understøttes.
Forhåndsvisning:
Denne funksjonen viser det beskjærte bildet uten det omliggende materialet. Trykk Esc eller klikk på bildet for å komme tilbake til redigeringsvisning.
Tøm, Avbryt og Bruk:
Tøm
setter avgrensingsboksen tilbake til sine originale dimensjoner;
Avbryt
lukker
uten å lagre endringer;
Bruk
lagrer det endrede bildet uten å lukke redigereren.
Rett ut
Denne korrigeringen lar deg rette ut et bilde hvor elementer som skulle være helt vannrette eller loddrette blir skråstilt. Med mindre du har beskjært bildet endrer det størrelse dynamisk når du roterer det for å unngå at hjørnene visuelt forsvinner. Ingen størrelsesendring gjøres med et beskjært bilde så lende det er nok materiale til å fylle inn de tomme hjørnene.
Klar til å rette ut et bilde (med trådkors).
Flere funksjoner vedrørende
Rett ut
gis via verktøylinjen under forhåndsvisningen.
Retningslinjevalg:
De to knappene lengst til venstre for verktøylinjen setter modus for linjene som er sammenliknet på forhåndsvisningen som en hjelp til utretting. Valg av den ene knappen avmarkerer den andre.
Trådkors
-knappen (til venstre) legger til et par kryssede linjer som kan dras med musen for å tjene som en referanse for en sann loddrett og vannrett tilpassing hvor som helst i bildet.
Rutenett
-knappen produserer en fiksert, repeterende mønster over hele bildet.
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
117
Sett vinkel:
For å sette gradene for rotering kan du enten bruke glideren på verktøylinjen under bildet eller klikke og holde venstre museknapp mens du drar over bildet. Rotasjoner opp til 20 grader i begge retninger understøttes.
Tøm, Avbryt og Bruk:
Tøm
setter bildet tilbake til det originale;
Avbryt
lukker uten å lagre endringer;
Bruk
lagrer det endrede bildet uten å lukke redigereren.
Røde øyne
Dette verktøyet korrigerer røde øyne-effekten som ofte forekommer i blitsfotografier når subjektets blikk er rettet mot kameraet. Markér området rundt begge røde øyet med musen. Ekstrem presisjon er ikke nødvendig, men du kan eksperimentere med å endre området en anelse hvis du er misfornøyd med korrigeringen.
Tøm, Avbryt og Bruk:
Tøm
setter bildet tilbake til det originale;
Avbryt
lukker uten å lagre endringer;
Bruk
lagrer det endrede bildet uten å lukke redigereren.
K
ORRIGERE VIDEO
For informasjon om å åpne Videoredigereren for å få tilgang til korrigeringsverktøyet sammen med mediaredigererens generelle funksjoner, se
"Mediaredigeringsoversikt" på side 105.
Akkurat som for de andre mediaredigererne har Videoredigereren et sentralt visningsvindu og et område til høyre for korrigeringer og effekt innstillinger. Hvis videoen også inneholder et lydspor kommer det også fram et flytende panel for
118
administrasjon av audio. Disse finnes øverst til venstre, men du kan dra dem til nye plasseringer og feste dem på hvilken som helst side av vinduet.
Video / Audio skifter
Hvis et lydspor er tilstede finner du en fane øverst til venstre i skjermen som kan brukes til å skifte til Audioredigereren. For detaljer om tilgjengelige kontroller når
Lyd
-fanen er
valgt, se “Lydredigerer” på side 203.
Bølgeformvisning
Dette flytende panelet viser en seksjon av audiovolumgrafen over spennet av videoen. Den delen av bølgeformen som vises er sentrert på den gjeldende avspillingsposisjonen. Når du skifter til Audioredigereren vil du se et panel for videoforhåndsvisning på samme sted på skjermen. Se
“Audioredigereren” på side 203.
Videoverktøy
Disse verktøyer er lokalisert på verktøylinjen til tidslinjen under Videoredigererforhåndsvisningen. Til venstre er
markør
-kontrollene beskrevet på side 121.
De resterende kontrollene er satt av til å forhåndsvise og trimme media.
Skyttel:
Skyttelhjulet
gir en jevn toveis kontroll over en rekke hastigheter når du blar gjennom video og audio. Begge mediatyper kan vises i redusert hastighet. Snarveier J (bakover), K (pause), L (forover) og hver
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
119
120
av disse i kombinasjon med Shift knappen (for sakte avspilling) tillater enkel rensing og skytling fra tastaturet også.
Transportkontrollene:
Det ovale pil-ikonet aktiverer
kontinuerlig avspilling
. De resterende kontrollene er (fra venstre mot høyre):
Hopp bakover, Bilde bakover, Avspill, Bilde framover, Hopp forover.
Audio monitor:
Høyttaler
-ikonet setter systemets avspillingsvolum men påvirker ikke det innspilt lydnivået. Klikk én gang på
høyttaleren
for å dempe, eller klikk på glideren til høyre for ikonet for å justere monitorvolum. For å sette avspillingsnivået til selve klippet brukes kanalmikseren. Se “Kanalmikseren” på
Tidskodevisninger:
Det venstre feltet indikerer varigheten av det trimmede mediet. Det høyre feltet viser gjeldende avspillingsposisjon. For en Bibliotektilgang er avspillingsposisjonen relativ i forholde til starten av mediet. For et tidslinjeklipp er avspillingsposisjonen gitt innenfor prosjektet.
Sette posisjonene numerisk:
Til høyre klikker du på tidskodefeltet for posisjonen og skriver inn en posisjon i formatet 'tt:mm:ss.xxx). Når du trykker Enter hopper avspillelinjen til den valgte plasseringen hvis den posisjonen er tilstede i klippet. Trykk Esc for å gjøre om endringen og avslutte innskrivingsmodus.
Tilgangstrimming:
For Bibliotektilganger lar det oransje skyvelære på begge sider av tidslinjalen deg velge dine egne start og sluttpunkter for avspilling. Ved å gjøre slik etableres klippets sluttpunkter når tilgangen brukes i et prosjekt.
Linjal:
Tidslinjalen
viser en skala hvor dens graderinger er avhengig av den aktuelle zoomfaktoren.
Hvis du klikker hvilket som helst sted på denne tidslinjen (se under) så hopper avspillelinjen til denne posisjonen.
Avspillinje:
Denne røde linjen med hendelen sin,
renseren
, er synkronisert med bildet som vises akkurat nå (for video) og også med den røde linjen som vises på bølgeformvisningen (for audio). Du kan plassere den vilkårlig ved å klikke og dra renseren eller ved å fra innenfor bølgeformen.
Rullefelt og zoom:
Ved å dra de doble linjene i enden av rullefeltet til høyre og venstre kan du endre zoomnivået til visningen. Når linjen blir smalere kan rullefeltet beveges tilbake og fram som et hele, og lar deg zoome inn i et lydklipps bølgeform eller rense med ekstra presisjon. Dobbeltklikk på rullefeltet for å komme tilbake til klippets fulle bredde. Du kan også zoome inn og ut ved å dra til venstre eller høyre på linjalområdet.
Markører
Markører er visuelle referansepunkter som kan plasseres på tidslinjalen for å identifisere endringer av scene eller andre redigeringer.
Markørpanelet
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
121
Plassere og flytte markører:
Plasser
avspillelinjen
der du vil ha markøren. Klikk på
skiftemarkør
-knappen til venstre i verktøylinjen, eller trykk M. Bare en markør kan settes pr. bilde.
Å flytte en markør:
Ctrl -klikk og dra venstre eller høyre.
Sletting av markøren:
Klikk på markøren for å flytte avspillelinjen til den posisjonene, så trykker du enten M eller klikker
skiftemarkør
-knappen Du kan også slette markører ved å bruke listen på Markørpanelet, som åpnes når du dobbeltklikker en markør på linjalen eller klikker pil ned ved siden av
skiftemarkør
-knappen. Markørpanelet viser markørene som har blitt satt innenfor mediet som vises i stigende rekkefølge, med fargekode, navn og posisjon. De fleste av de tilgjengelige kommandoer kan brukes på den valgte markøren Unntaket er
Slett alle markører
-knappen i bunnen av panelet. Klikking på en markør i listen gjør den klar til redigering. På samme tid hopper
avspillinjen
til markørposisjonen.
Redigere navn:
Navne
-feltet lar deg skrive inn distinkte navn for den valgte markøren hvis ønskelig. Venstre og høyrepilene ved siden av navnet gir en annen måte a flytte gjennom markørlisten.
Posisjon:
Du kan redigere direkte posisjonen til en markør her som tidskode.
Markørfarge:
Sett fargen til den gjeldende markøren (og markører som lages etter dette) ved å klikke på en av de tilgjengelige fargeknappene.
122
Papirkurv:
Papirkurv-ikonet på hve3r rekke av markørlisten lar deg slette individuelle markører.
Videokorrigeringer
Korrigeringsverktøyet i Videoredigereren er
Forbedre
,
Øyeblikksbilde
og
Stabilisere
.
Forbedre
Forbedre
korrigeringer for video er det samme som for fotoer og andre bilder. Se “Forbedre fotoer” på side
Øyeblikksbilde
Øyeblikksbilde-verktøyet lar deg hente et enkelt bilde fra en video og lagre det som et foto. Kontrollene dens er like som for
Beskjær
-korrigering for fotoer.
Bildeutvalg og Størrelsesforhold:
Bildet for å velge en bildeutskjæring kan man endre størrelsen til ved å ta tak i sidene og hjørnene, eller ved å dra innenfor forhåndsvisningen ved å ta tak i senteret.
Forhåndsvisning:
Forhåndsvisning viser det valgte, beskjærte bildet uten øyeblikksbilde-verktøyet. Trykk Esc eller klikk én på bildet for å se verktøyene igjen.
Bruk:
Bruk- knappen eksporterer det beskjærte bildet som en JPEG-fil, deretter avbrytes beskjæring i forhåndsvisningen. Øyeblikksbilder er lagret i biblioteket under
Mine bilder
Bilder
. Du kan finne de nye elementene ved å gå tilbake til Biblioteket og klikke på den spesielle
finn lagt til element
-knappen som er vist midlertidig på Bibliotekets bunnlinje. Den nye mediafilen blir laget i:
Kapittel 4: Mediaredigering: Korrigeringer
123
[Registrert bruker]\Mine dokumenter\Mine bilder\Bilder
Tøm
og
Avbryt:
Tøm
setter det valgte bildet tilbake til sin originale innstilling (hele bildet), mens
Avbryt
avslutter redigering av øyeblikksbilde uten å lage noe nytt media.
Stabiliser
På samme måte som den elektroniske stabiliseringen i digitale kameraer, minimerer denne effekten bildehopp forårsaket av kamerabevegelser. Når du bruker denne effekten fjernes de ytre områdene av bildet og en varierende porsjon av bildet blir forstørret opptil 20 % for å fylle ut bilderammen.
K
ORRIGERE AUDIO
Audioredigereren kan brukes til både bare-lyd media som
wav
-filer og for video med en inkludert ('originalt' eller 'synkront') lydspor. For informasjon om å åpne Audioredigereren for å få tilgang til korrigeringsverktøyet sammen med mediaredigererens generelle funksjoner, se
For en oversikt over audiorelatert informasjon, gå til
Kapittel 8
:
Lyd og musikk
Audioredigereren spesielt begynner på side 203. Se
“Audiokorrigeringer” 209 for beskrivelse av det
individuelle korrigeringsverktøyet..
124
KAPITTEL 5: Media redigering: Effekter
Avid Studio har tre medieredigeringsprogram, en for hver av video, foto og audio. Deres generelle bruk er beskrevet i "Media-redigerings oversikt", som starter
En av hovedfunksjonene til de tre medieredigerins programmene er å tilføre nyttige tilleggsredskap i to grupper: Rettelser og Effekter, sammen med den spesialiserte Zoom-inn og ut funksjonen som bare finnes i foto-redigeringsprogrammet. Dette kapittelet gir en generell introduksjon til effektredigering, det fokuserer så på de visuelle effektene i Foto og Video redigeringsprogrammene, samt Zoom-inn og -ut effekten. For informasjon spesielt relatert til audio rettelser og effekter, se vennligst
Kapittel 8
:
Lyd og Musikk.
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
125
126
Arbeid med visuelle effekter i Foto redigeringsprogrammet. Øverst er flere grupper av effekter listet opp. I midten viser en forhåndsvisning bildet med anvendelse av effekten; parametre for å tilpasse dem er tilgjengelig til høyre. Nederst er transport kontroller og en tidslinje som støtter animering av effektene med keyframing.
Korreksjoner versus effekter
Redskapene i Korreksjoner gruppen er ment primært for å rette opp feil en ofte kommer over i faktiske mediafiler - dårlig hvitbalanse i foto, vindstøy i lydopptak og så videre. Til forskjeller fra effekter, kan korreksjonsredskapene brukes på Bibliotektilganger, ikke bare på klipp på prosjekt tidslinjen. Når korreksjonene er lagt til i Biblioteket, vil deres fordel bli overført til ethvert prosjekt som bruker de forbedrede tilganger. Se vennligst
Kapittel 4: Media redigering: Korreksjoner
Korreksjoner og hvordan de skal brukes. Den generelle bruk av medie-redigeringsprogrammet blir også dekt
Om Effkter
'Effekter' er et samlebegrep som tar med en bred vifte av programvare redskap til å manipulere din media. Det inkluderer presentasjonsredskap som
2D redigeringsprogram
, atmosfærisk tranformering som
Gammel film
, og noen teatralske grep som
Fraktal ild
som du kan oppdage at er for gøy til å ikke bruke. Som med Korreksjoner, kan du legge effekter til klipp på prosjekt tidslinjen. Bare dobbel-klikk på klippet for å åpne det riktige medie-redigeringsprogrammet hvor
Effekt
fanen allerede er åpen.
Panorer-og-zoom
Foto-redigeringsprogrammet har en tredje fane,
Panorer-og-zoom
, sammen med
Korreksjoner
og
Effekter
. Panorer-og-zoom redskapet er et anvendelig tilleggs instrument som du kan bruke til bevegelse og dramatikk for alle fotografi i høy oppløsning, og andre
ting. Se "Panorer-og-zoom" på side 142 for detaljer.
Effekter i media redigeringsprogrammer
Som de andre ressursene til ditt prosjekt, er effektene lagret i biblioteket. Du finner dem i Tilgang treet under
Effekter
i
Kreative element
grenen. Som i andre typer Biblioteks ressurser, kan du bruke alle de vanlige egenskapene - Grupper, rangering, merker, og så videre - for å hjelpe til med å organisere de mange effektene som er tilgjengelig. Du kan legge til en effekt fra Biblioteket direkte på et klipp på prosjekt tidslinjen med dra-og-slipp. Klipp
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
127
som en effekt er lagt til på er indikert med en farget øvre kant. Når du dobbel-klikker på et klipp i tidslinjen, vil media redigeringsprogrammet automatisk åpne med
Effekter
fanen forhåndsvalgt. Seks effekt grupper er tilgjengelig. Klikk på gruppens navn for å se de effektene den inneholder.
128
Effekt gruppen Kamera er åpen i Foto redigeringsprogrammet. Musepekeren står over miniatyrbildet for Inverter effekten (venstre side), slik at den automatisk blir demonstrert i forhåndsvisningen.
Miniatyrbilde ikonet for effekten i den gruppen som er valgt nå vises i en full-bredde boks øverst i arbeidsområdet. Med visuelle effekter, når musepekeren er over effekt ikonene vil forhåndsvisningen vise hvordan klippet du redigerer vil framstå hvis du bruker effekten. Når du har gjort et valg, klikk effekt ikonet for å legge den til.
Tilpassing av effekt
Når du har lagt en effekt til et klipp ved hjelp av en av metodene nevnt over, kan du gå tilbake til ditt media redigeringsprogram for å manipulere effektens innstillinger, til enhver tid. Dobbel-klikk på klippet i
tidslinjen, eller velg
Åpen effekt redigering
hvis du ønsker å tilpasse effekten. Se “Innstillings panelet” på
For å lagre dine modifikasjoner og gå tilbake til tidslinjen, trykk
OK
. For å avbryte dine modifikasjoner og gå tilbake til tidslinjen trykk
Avbryt
.
Bytt til et nytt klipp
Selv uten å gå ut av media redigeringsprogrammet kan du bytte fra et tidslinje klipp til et annet ved hjelp av Navigatør, en skjematisk representasjon av ditt prosjekt som det er mulig å vise i rommet like over bunnteksten i redigeringsvinduet. For å skifte mellom å se eller ikke se Navigatør, klikk på
Kompass
ikonet nederst til høyre i vinduet. Hvert klipp i prosjektet ditt er representert i navigatøren med en farget linje. Layoutet for linjene på en horisontal tidsakse med vertikalt arrangerte spor, stemmer nøyaktig med tidslinjen. Linjen som representerer klippet som redigeres er markert i oransje.
For å slå Navigatøren av plasseres musen over kompass knappen, i området like over knappe rekken, hvor prosjekt klippene er representert av horisontale bokser.
Hvis du trykker på en av de andre boksene vil de endringene du har gjort i klippet du arbeidet med automatisk bli lagret; klippet som korresponderer til
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
129
den boksen du klikket på vil så bli lastet inn. Hvis det nye klippet er av en annen type media, vil det riktige redigeringsprogammet åpnes automatisk.
Solo modus
Når du redigerer en effekt er det noen gang nyttig å se andre lag i tidslinjen - de over og de under det
nåværende lag
som inneholder det klippet du arbeider med. Ved andre anledninger kan du forenkle en komplisert redigeringssituasjon ved å slå av de andre sporene. Solo modus startes eller avsluttes med
Solo
knappen og dens meny i det nederste høyre området i Media redigeringsprogrammet. Tre konfigurasjoner er mulig: •
Av:
Når solo er på, trykk en gang på knappen for å slå den av. Alle lag fra tidslinjen vil da brukes i forhåndsvisningen. Laget du jobber i kan noen gang bli skjult av et lag over det i tidslinjen. •
Vis media og spor under:
Denne muligheten forhåndsviser det nåværende lag og alle lagene under det, men klippene på lagene over er skjult. •
Vis kun media:
Denne muligheten tillater kun forhåndsvisning av det laget du arbeider med nå.
Effekter for forhåndsvisning
I seksjonen for Kreative elementer kan du forhåndsvise prøver av hver effekt enten direkte i ikonenes
miniatyrbilder
eller i det separate avspillervinduet. Disse prøvene vil gi deg en idé om hvordan effekten ser ut, men kan ofte ikke gi mer enn et hint om mulighetene som er tilgjengelig når tilpassing, keyframing, og kombinasjon med andre effekter tas i betrakting.
130
Som nevnt tidligere kan du se en forhåndsvisning av effekten på ditt eget media - uten å faktisk legge det til - ved å la musen sveve over effekt ikonet i et tidslinjeklipps medieredigeringsprogram. For så å legge til effekten, klikk på ikonet.
Effekter på Tidslinjen
For å sjekke om det er lagt noen effekter til en tidslinje, se etter en magenta (blå) stripe langs klippets øvre kant. Både denne
effekt indikatoren
og klippet selv gir nyttige lokalmeny kommandoer for å administrere effektene.
Effekt indikatoren er en kontrastfull stripe langs øvre kant av alle klippene hvor effekter er lagt til.
Et klipp med korreksjoner, men uten effekter, viser ikke effekt indikatoren og lokalmenyen.
Klipp kontekst menyen Åpne effektverktøyet
Dette åpner media redigeringsprogrammet som passer klippet, med
Effekt
fanen forhåndsvalgt. Der kan du legge nye effekter til klippet, eller modifisere eksisterende effekter.
Lim inn:
Effekter kan klippes ut eller kopieres til Utklippstavlen ved hjelp av kommandoene på
effekt indikatorens
lokalmeny.
Lim inn
kommandoen lar deg legge effekten til et eller flere klipp.
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
131
Effekt indikator lokalmeny Klipp ut alt, Kopier alt:
Med disse funksjonene kan effektene som er lagt til et klipp klippes ut eller kopieres til Utklippstavlen, derfra kan de legges til et eller flere andre klipp som beskrevet over.
Slett alt, Slett:
Fjern alle effektene på en gang fra et klipp med
Slett alt
, eller slett en bestemt effekt ved å velge den i
Slett
undermenyen.
Rediger:
Fra denne undermenyen av effekter som er lagt til, velg en for å åpne den for konfigurering i klippets media-redigeringsprogram.
Real-time versus rendret
Avid Studio prøver alltid å forhåndsvise effektene i Real-time uten pre-rendring. Hvis avspillingen av effektene (eller overgangene) ikke er tilfredstillende, prøv å aktivere Bakgrunn avspillingsoptimering i
Forhåndsvisning
fanen til Avid Studios kontrollpanel. Denne effekten pre-rendrer alle sekvensene for å sikre optimal visning.
Innstillings panelet
Innstillingspanelet har en liste over effekten som er lagt til det åpne klippet (hvis navn er vist øverst). Trykk på navnet til en effekt for å velge den; innstillingene for effekten vil da bli vist og kan inspiseres og redigeres i parameterområdet under listen. De fleste effektene har også en nedtrekksliste med forhåndsinnstilte parameter kombinasjoner.
132
Selv om et klipp kan ha både Korreksjoner og Panorer og-zoom i tillegg til effekter, viser innstillings panelet på
Effekt
fanen ikke disse. Gå til de andre fanene for å få tilgang på disse redskapenes innstillings informasjon. Når et klipp har flere effekter blir de vist i den rekkefølgen de ble lagt til, dette er motsatt av rekkefølgen de er listet opp i (nye effekter blir lagt til på toppen av listen, ikke nederst). For å endre rekkefølgen, trekk effektoverskriften opp eller ned i listen. Den høyre siden av effektoverskriften har fire knapper for handlinger relatert til effekten. Disse er fra venstre til høyre:
Søppelbøtte:
Fjern effekten fra klippet.
Diamant:
Skift mellom keyframing for effektens
parameter. Se “Jobbe med keyframes” på side 135.
Punktum:
Slå effekten av og på. For å sammenligne kan du slå effekten av uten å slette den og miste dine innstillinger.
Håndtak:
Bruk denne sonen eller navneområdet for å trekke effekten opp eller ned i effekt listen når klippet har flere effekter. Som sagt er effektene vist i en bunn til topp rekkefølge. Noen gang kan det å endre rekkefølgen dramatisk endre det kumulative resultat.
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
133
134
Innstillingspanelet: Her har tre effekter (Beskjær, Median, Belysning) blitt lagt til det nåværende klipp, som vist i det øvre området. Median effekten er valgt (framhevet boks), slik at listen med forhåndsinnstillinger og innstillinger som kan redigeres er tilgjengelige i parameterområdet.
Modifisering av parametre
Parametrene er organisert i navngitte grupper for relaterte kontroller. Trykk på
utvid/slå sammen
triangelen på gruppenavnet for å åpne gruppen og få tilgang på dens parametre, eller lukk den for å spare skjerm plass. Numeriske parametre blir styrt av horisontale glidere, med en grå boks som du kan trekke horisontalt for å endre verdien. Dobbel-klikk på boksen for å tilbakestille et bestemt parameter til dets standard verdi. De fleste effekter har en nedtrekksliste med forhåndsinnstilte kombinasjoner for hurtig valg av varianter. Når du har valgt en forhåndsinnstilling kan du tilpasse den ved å redigere parametrene hvis du ønsker det.
Når du er ferdig med et mediaredigeringsverktøy, og er klar til å gå tilbake til tidslinjen, klikker du
OK
på bunnen av vinduet for å godta endringene dine, eller
Avbryt
for å forkaste dem.
Arbeide med keyframes
Den vanlige måten å bruke noen effekter på er å endre kildematerialet på en uniform måte fra begynnelse til slutt. Atmosfæriske effekter som
Gammel film
, og effekter som endrer bare fargesettingen av klippet, er i denne kategorien. Parametrene blir vanligvis innstillt en gang for alle ved starten av klippet. Dette er
statisk
bruk av en effekt. Andre effekter, som
vanndråpe
, avhenger av en bevegelsesfølelse. De er ofte meste effektive når parametrene deres varieres gjennom klippet. Den enkleste måten å bruke disse
animerte
effektene på er å bruke en forhåndsinnstilling som har innebygd animasjon, som de fleste for
vanndråpe
. I denne typen
nøkkelrammeanimasjon
har et eller flere parametre for effekten en annen verdi ved slutten av klippet enn den hadde ved starten. Ved avspilling oppdateres parametrene etter hver ramme for å bevege seg jevnt fra startverdien til sluttverdien. Keyframing er ikke begrenset kun til klippets start og ende frames. Keyframes kan defineres med bestemte verdier for effekt parameterne på ethvert punkt i klippet for å lage effekt animasjoner av tilfeldig kompleksitet. Hvis du, for eksempel, vil at et bilde skal reduseres til halv størrelse i midten av klippet og komme tilbake til full størrelse i slutten av klippet, må du minst legge til en tredje keyframe.
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
135
Grunnleggende keyframing
Her er en oversikt over hvordan du kan bruke keyframing for å progammere endringer i en effekts parameter mens klippet spilles av. 1.
2.
3.
4.
5.
Dobbel-klikk på et klipp i tidslinjen for å laste det i inn i media-redigeringsprogrammet. Legg til en effekt, aktiver så keyframing ved å trykke på diamant ikonet på effekt navnet - hvis den ikke allerede er merket. En
keyframe linje
dukker opp under tids-linjalen. Alle keyframes som er lagt til klippet for den nåværende effekten til nå blir vist som grå diamanter. En nøkkelramme legges automatisk til starten på klippet. Denne nøkkelrammen kan ikke flyttes eller slettes. Dersom effekten og forhåndsinnstillingskombinasjonen du valgte er animert, og ikke statisk, blir en nøkkelramme også generert ved slutten. Du kan slette eller flytte sluttnøkkelrammen; dersom du gjør dette, vil alle parameterverdier opprettholdes fra den siste gjenværende nøkkelrammen til slutten av klippet. Innstill avspillingslinjen i den posisjonen i klippet du vil innføre en endring i et effekt parameter, som størrelse, posisjon eller gjennomsiktighet. Modifiser parametrene ved hjelp av Instillings panelet. Hvis keyframe redigering er slått på vil en ny keyframe automatisk bli lagt til på avspillings posisjonen. Hvis det allerede finnes en keyframe vil parameter dataen den representerer bli modifisert.
136
Keyframe handlinger:
For hver effekt kan kun en keyframe knyttes til enhver frame i klippet. Keyframe definerer øyeblikksverdien for hvert klipp-parameter for den frame den står i.
Legg til eller slett en keyframe:
For å legge til en keyframe i avspillingsposisjonen uten å justere noen parametre, eller for å slette en eksisterende keyframe i denne posisjonen, klikk på
toggle keyframe
knappen helt til venstre i transport redskapslinjen.
Flytt en keyframe:
For å flytte en keyframe langs keyframelinjen (og dermed langs tidslinjen), klikk og trekk.
Hopp til en keyframe:
Bruk
pil
-knappen til venstre og høyre for
keyframe
knappen, eller trykk direkte på keyframe i keyframe linjen, for å flytte avspillingslinjen til den aktuelle posisjonen. Keyframe er uthevet, noe som indikerer at den nå er målkeyframe for sletting eller parameter redigering.
Keyframing av flere parametre
Noen ganger er det ønskelig å keyframe flere parameter for den samme effekten på separate skjema. For eksempel, tenk at du ønsker å endre
Størrelse
parameteret til en effekt gradvis gjennom hele klippet, og endre en annen effekt, la oss si
Rotasjon
, ved flere punkt gjennom klippet. Her er to måter å gjøre dette:
Metode 1:
Først stiller du inn
Størrelse
keyframene, legg så til
Rotasjon
keyframene, som det er flere av,der det er behov for dem. Ved hver av disse vil en korrekt
Størrelse
verdi bli regnet ut.
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
137
Metode 2:
Legg effekten til to ganger: en gang for å justere keyframen for gjennomgående endringer (
Størrelse
, for eksempel), og så en gang til for å lage flere keyframe endringer (
Rotasjon
).
Video og foto effekter
138
Effektene som finnes for video virker også for foto, og motsatt. Kun Avids egne effekter beskrives her. For tredjeparts plug-in effekter, vær vennlig å konsulter produsentens dokumentasjon.
Blur:
Å legge blur på videoen din gir et resultat som likner film uten fokus. Studios
Blur
effekt lar deg legge inn separate intensitetsgrader for vannrett og loddrett sløring over hele rammen eller hvilken som helst rektangulær region innenfor den. Du kan lett sløre kun en del av bildet du selv har valgt, som en persons ansikt, en effekt man ofte ser på tv-nyhetene.
Emboss:
Denne spesialiserte effekten simulerer utseendet til en skulptur som er preget eller i basrelieff. Effektens styrke kontrolleres av
Mengde
glideren.
Gammel film:
Gamle filmer har en rekke trekk som vanligvis blir sett som uønskede: kornete bilder forårsaket av tidlige fotografiske fremkallingsprosesser, flekker og streker fra støv og lo som sitter på filmen, og uregelmessige loddrette linjer der filmen har fått skraper under framvisning. Effekten lar deg simulere disse "feilene" for å gi din film et antikk utseende.
Soften (mykne):
Soften-effekten legger et svakt slør på videoen din. Dette kan være nyttig for alt fra å legge på en romantisk dis til å minimalisere rynker og furer. En glider kontrollerer effektens styrke.
Fasettkrystall:
Denne effekten simulerer virkningen av å se videoen gjennom en rute av uregelmessige polygoner arrangert i en mosaikk. Glidere lar deg kontrollere de gjennomsnittlige dimensjonene på de polygonale 'flisene' i bildet, og bredden på den mørke kanten mellom tilstøtende fliser fra null (ingen kant) til maksimalverdien.
2D Editor:
Bruk denne effekten for å forstørre bildet og bestemme hvilken del av det som skal vises, eller for å krympe bildet og eventuelt legge på en ramme og skygge.
Earthquake (Jordskjelv):
Avid Studio Earthquake effekten rister videorammen for å simulere et seismisk fenomen. Du bestemmer alvorlighetsgraden med gliderne for hastighet og intensitet.
Lens flare (linsebluss):
Denne effekten simulerer lysskjæret som kommer til syne når sterkt, direkte lys overeksponerer et område på en film eller et videobilde. Du kan bestemme retningen, størrelsen og typen til hovedlyset.
Magnify (forstørre):
Med denne effekten får du en virtuell forstørrelseslinse som du kan bruke på et område av videoframen som du velger selv. Du kan plassere linsen i tre dimensjoner ved å flytte den vannrett og loddrett innenfor rammen, og nærmere eller lengre unna bildet.
Motion blur (bevegelsessløring):
Denne effekten simulerer sløringen som kommer av at kameraet beveges hurtig under eksponering. Både vinkelen og mengden av sløring kan stilles inn.
Water drop (vanndråpe):
Denne effekten simulerer en dråpes nedslag på vannoverflaten, som gir konsentriske bølger som sprer seg.
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
139
Water wave (vannbølge):
Denne effekten lager en fordreining som simulerer en rekke havbølger som passerer over videorammen etter hvert som klippet spilles. Med effektens parametere kan du justere antallet, mellomrommet, retningen og dybden til bølgene.
Sort/hvitt:
Denne effekten trekker litt av eller all fargeinformasjonen ut av kildevideoen, og gir resultater som strekker seg fra delvis desaturert (“Faded” innstillingen) til helt ensfarget (“Sort/hvitt”). Mengdeglideren kontrollerer styrken til effekten.
Fargekorreksjon:
De fire gliderne i parameterpanelet for denne effekten kontrollerer fargeleggingen i det aktuelle klippet med tanke på: • • • Lysstyrke: Hvor intenst lyset er Kontrast: Rekkevidden i de lyse og mørke verdiene. Fargetone: Lysets plassering i spekteret • Fargemetning: Mengden ren farge, fra grå til helt mettet.
Fargekart:
Denne effekten fargelegger et bilde ved bruk av et par blandeverktøy, eller fargekart. Stilisér billedmaterialet med dristig fargebehandling, legg til duotonus- og tritonus-farger, eller lag slående redigeringsforvandlinger. Fargekartet kan brukes til alt fra finkontroll av monokrome bilder til psykedeliske fargeforvandlinger.
Inverter:
På tross av navnet er ikke Inverter en effekt som snur displayet opp ned. Istedet for bildet selv, det er farge verdiene i bildet som blir invertert: hver piksel blir reprodusert med sin komplementære lys intensitet og/eller farge, noe som produserer et gjennkjennelig men omfarget bilde.
140
Denne effekten bruker fargemodellen YCrCb, som har én kanal for luminans (informasjon om lysstyrke) og to kanaler for krominans (fargeinformasjon). YCrCb modellen brukes ofte i digitale videoprogrammer.
Belysning:
Belysning-verktøyet gjør det mulig å korrigere og forbedre videomateriale som ble filmet med dårlig eller utilstrekkelig lyssetting. Det egner seg spesielt godt til å reparere utendørssekvenser med motlys der motivets trekk er i skyggen.
Posterize:
Denne Avid Studio effekten lar deg kontrollere antallet farger som brukes for å rendre hver ramme i klippet, helt fra den opprinnelige, fullstendige paletten og ned til to farger (svart og hvitt) mens du drar Mengdeglideren fra venstre mot høyre. Regioner med liknende farger løper sammen i større, flate områder etter hvert som paletten krymper,
RGB fargebalanse:
RGB-fargebalanse har en dobbel rolle i Avid Studio. På den ene siden kan du bruke den til å korrigere video som lider av uønsket kolorering. På den andre lar den deg påføre en fargeforandring for å oppnå en bestemt effekt. For eksempel kan en nattscene ofte forbedres ved å legge til blå og redusere den generelle lysstyrken noe. Du kan til og med få video som er filmet i dagslys til å se ut som en nattscene.
Sepia (jordbrun):
Denne Studio Ultimate-effekten gir klippet preg av gammeldags fotografering ved å gjengi det i sepia-toner fremfor i fulle farger. Effektens styrke kontrolleres av Mengde-glideren.
Hvitbalanse:
De fleste videokameraer har en “white balance”-innstilling for automatisk justering av fargenes respons til forskjellige lysforhold. Hvis denne er slått av eller ikke i full effekt, vil fargefordelingen i videobildet lide.
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
141
Studios hvitbalanse-effekt korrigerer dette problemet ved å la deg spesifisere hvilken farge som er den “hvite” i dette bildet. Justeringen som må til for å gjøre denne referansefargen hvit foretas så på hver piksel i bildet. Med et godt valg av referansefarge kan fargefordelingen i bildet se mer naturlig ut.
142
Panorer-og-zoom
Panorer-og-zoom redskapet er tilgjengelig for foto og bilder når de er åpnet i Foto redigerinsprogrammet fra prosjektets tidslinje. Du får tilgang til redskapet ved å trykke på
Panorer-og-zoom
fanen øverst på skjermen. Med Panorer-og-zoom brukes et begrenset område fra bildet til å fylle hele videorammen. Dette området kan være av enhver størrelse og form. Ved avspilling vil det bli forstørret tilstrekkelig til å fylle videorammen uten noen tomme områder. Hvis du definerer to eller flere områder vil panorer-og zoom animere din presentasjon av bilde ved å zoome inn og ut, mens den forflytter seg med simulerte kamerabevegelser, i en glidende bevegelse fra det ene området til det neste. Panorer-og-zoom redskapet tar i bruk hele den tilgjengelige oppløsningen av ditt orginale foto, så hvis ditt bilde er stort nok vil du ikke miste noen detaljer ved å zoome inn.
Legge til panorer-og-zoom
For å legge til Panorer-og-zoom til et foto på en tidslinje, dobbelklikk på fotoet for å åpne Foto redigerinsprogrammet.
Fordi du åpner fra tidslinjen vil
Effekt
fanen være forhåndsvalgt i Foto redigeringen. Bytt til
panorer-og zoom
fanen.
I denne illustrasjonen er panorer-og-zoom fanen valgt og er satt til standard statisk modus. Seleksjons rammen, som vi kan se endre størrelse ved hjelp av musen, definerer et område av bilde som skal forstørres og fylle hele rammen som vist i det flytende forhåndsvisnings panelet (nederst til høyre).
Panorer-og-zoom har to alternative modus for handling, disse velges ved knappene like over forhåndsvisningen. I modusen
Statisk
vises et enkelt uendret område gjennom hele klippets varighet. I modusen
Animert
blir separate regioner for første og siste ramme av klippet definert; under avspilling vises en glidende 'kamera bevegelse' fra den ene til den andre.
Animert
modus tillater også
keyframing
, hvor et ubegrenset antall definerte regioner kan bli lagt til panorer-og-zoom stien.
Statisk modus
I
Statisk
modus vises en grå seleksjonsramme med runde kontroll punkter over bildet. Du kan forstørre,
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
143
redusere, og flytte denne rammen, men du kan ikke endre dens proposjoner (aspekt ratio). Et lite flytende forhåndsvisningsvindu viser området som nå er valgt. Zoom og posisjon kan også kontrolleres numerisk ved å bruke gliderne i Parameter panelet Dobbel-klikk på glidebryterne for å tilbakestille verdiene, eller klikk en gang for å sette inn en numerisk verdi.
144
Parameterinnstillinger for Panorer-og-zoom effekten.
Animert modus
Når
animert
modus er innstilt blir bildet automatisk analysert, og en start størrelse og posisjon for både start og slutt blir automatisk innstilt. Animasjonen som blir generert begynner som litt zoomet inn på bildet, den trekker seg så tilbake så hele bildet blir synlig. Hvis bildet har en annen parameter ratio enn video-rammen, blir zoom som er tilstrekkelig for å unngå blanke felt brukt. For å støtte ekstra funksjonalitet til
Animert
modus er fargen på utvalgsrammen brukt til å indikere dens plass i den animerte sekvensen. Start-rammen er grønn, og slutt-rammen er rød. Rammer mellom disse er hvite. Når flere rammer er synlige kan du trekke rammene som du vil ved å holde musen over enten kanten av
rammen eller den sentrale prikken. Bevegelse av en hvit ramme vil automatisk legge til en keyframe ved den aktuelle posisjonen.
Nøkkelramming pan-og-zoom
Ved hjelp av keyframing kan du lage en tilpasset Panorer-og-zoom animasjon av tilfeldig kompleksitet, ofte er enkle sekvenser med få trinn alt du trenger. Skift til
Animert
modus som beskrevet over, og noter at to frames har blitt lagt til forhåndsvisningen. Disse spesielle start og slutt keyframes, som er beskrevet over er farvet i grønn og rød respektivt. De kan bli trukket i rom, men ikke i tid. Hvis du ikke har bruk for mellomliggende keyframes, avslutter posisjonering av start og slutt frames din sesjon. For mer komplekse animasjoner kan du imidlertid posisjonere scrubberen der hvor et skifte i kamerabevegelse burde inntreffe. For å lage en ny keyframe skal du bare innstille den hvite seleksjonsframe til den ønskede størrelse og posisjon. Den nye keyframe er representert ved et pastillformet grått ikon i
keyframe linjen
under klippets tidslinje. Legg til så mange keyframes som ønskelig. Når du er ferdig, klikk
OK
for å returnere til prosjekt tidslinjen.
Manuelt legge til en keyframe:
For å legge til en keyframe i avspillingsposisjonen uten å justere den aktuelle anmasjonsstien, klikk på
toggle keyframe
knappen helt til venstre i transport redskapslinjen.
Flytt en keyframe:
Du kan dra en keyframe langs tidslinjen for å flytte den i tid.
Kapittel 5: Media redigering: Effekter
145
Hopp til en keyframe:
For å hoppe til en keyframe slik at du kan modifisere ell eller slette den, bruk
pil
knappene til venstre eller høyre for
keyframe
knappen, eller klikk direkte på denne keyframe i keyframe linjen. Når avspillingslinjen er direkte over en keyframe vil keyframen bli uthevet.
Slette en keyframe:
For å slette en keyframe, klikk dens ikon på keyframe linjen for å navigere til den høyre frame. Klikk så på
slett keyframe
knappen helt til venstre for transport redskapslinjen.
Innstillings panelet:
Innstillingspanelet har en rekke kontroller for å konfigurere panorer-og-zoom verktøyet •
Smooth
(glatt) sørger for forsiktig bremsing når det skal foretas ett retningsskifte i keyframe animasjonsstien. •
Velg forhåndsinnstilling:
Velg fra en rekke statiske eller animerte forhåndsinnstillinger.
•
Zoom
,
horisontal
og
vertikal
viser nummerverdiene for den aktuelle frame. Dobbelklikk gliderne for å nullstille verdiene. •
Low pass
filtrerer ut små bevegelser for å oppnå en glatt, optimalisert animasjon.
146
KAPITTEL 6: Montasje
Avid Studios Montasje er en måte å forbedre filmene dine med slideshow som er klar til bruk, animasjon og flerspors redigeringseffekter Adskillige profesjonelt utformede sekvenser, som blir kalt
maler
, er tilgjengelige for at du kan gi produksjonene dine en øyeblikkelig effekt. Malene er gruppert i
tema
, slik at du på en og samme tid kan få malenes sofistikerte teknikk, og på en lett måte, få en gjennomgående stil. Men de ferdige malene er bare halve magien ved Montasjen. Den andre halvdelen er
brukertilpasningen
Montasjemalene kan inneholde adskillige typer bruker data, inklusive video, tekster, foto, med mer.
Montasje i Bibliteket
Malene er gruppert i tema i Montasje seksjon av Bibliotek. Hvert tema består av et sett maler som du kan legge til prosjektet ditt som “Montasje-klipp”. Du kan skape flotte sekvenser med en god visuell flyt, som smelter kunstneriske titler og animasjoner sammen med dine egne bilder og video. Se “Montasje seksjonen av
Biblioteket” på side 149 for mer informasjon.
147
Montasje titler kontra standard titler
Selvom du kan lage fantasifulle "titler" fra Montasje malene, er de ikke de samme som dem i Tittelredigering. Hver av dem har sine styrker. Montasje-maler er spesielt lette å bruke, og kan gi effekter som ikke er tilgjengelige i ordinære titler. På den andre siden gir Tittelredigeringen deg større kontroll over titlenes utseende, og animasjonen av de grafiske elementene.
Mal kolleksjonen
De forskjellige malene i Bibliotekets Montasje-seksjon er utformet til å dekke ulike behov til presentasjon. Innenfor hvert tema er de ulike malene laget til å utfylle hverandre når de brukes i det samme prosjektet.
148
Maler i Bibliotekets Montasjeseksjon. Noen detaljer er viste (f.eks tilstedeværelsen av tekstrubrikker) og noen er utelatt (f.eks rangeringer) på grunn av gjeldende Biblioteksinnstillinger.
For eksempel bruker de fleste temaer en Åpningsmal og en tilhørende Avslutningsmal. Mange temaer inneholder også en eller flere følgemaler som du kan bruke til overganger fra ett video- eller bildeklipp til et annet.
Montasje i ditt prosjekt
Det første du gjør når du skal bruke en valgt mal er å sette den inn på tidslinjen i prosjektet ditt. Når du har
kommet så langt, vil Montasjemalen bli behandlet som et ordinært, selvstendig videoklipp. For å brukertilpasse klippet, ved å fylle ut de tomme feltene i malen, skal du dobbeltklikke på Montasjeklippet og åpne Montasje
redigering. Se side 158 for detaljer.
Hver mal definerer en video- eller grafikksekvens med tomme områder som skal fylles inn av deg. Den tilgjengelige brukertilpassingen kan ha ulike former. For eksempel har de fleste malene en eller flere spalter til video- eller bildeklipp. Mange lar deg tilføye tekstrubrikker til titler, og andre har noen ytterligere parametre for andre spesialegenskaper.
Montasje seksjonen av Biblioteket
Montasjemaler lagres i deres egen seksjon av Biblioteket. For å finne dem, klikk med ned-pilen på en hvilken som helst Biblioteksfane og velg "Montasje", som står på listen i "Kreative elementer"-seksjonen. På ethvert Montasje ikon vil
Spill
-knappen laste malen ned på avspilleren, hvor den kan forhåndsvises med en standard transportkontroller.
Klikk på Spill-knappen på ikonet for å forhåndsvise malen.
149
For å gjøre bruk av en mal i prosjektet ditt, skal du dra ikonet fra Kompakt Biblioteket, i Filmredigering eller Diskredigering, inn på tidslinjen i prosjektet ditt.
Å
BRUKE
M
ONTASJE
-
MALER
Montasje maler er lagret i Montasje seksjonen av Biblioteket, gruppert i tema. For å gjøre bruk av en mal, kan du ganske enkelt trekke miniatyrbildet inn på tidslinjen til prosjektet fra Kompakt Biblioteket i Film redigering eller Disk redigering.
150
For å bruke en mal drar du dets miniatyrbilde ned på prosjekttidslinjen. Numrene på klippet indikerer at fem underklipp er tilgjengelige for tilpasning.
Montasjeklippene på tidslinjen kan justeres og redigeres veldig likt med vanlig video. Du kan tilføye overganger og effekter, tilpasse lyden, med mer. For å tilpasse klippet med ditt eget innhold, vil det kreves et spesielt redigerings-verktøy. Dette verktøyet er Montasjeredigering, som åpnes når man dobbelt klikker på et Montasje klipp på prosjektets tidslinje. Det kan også åpnes med kontekstmeny-kommandoen
Endre Montasje.
Med verktøyet til Montasjeredigering, kan brukeren tilpasse et Montasje klipp ved å justere de innebygde innstillingene eller velge video- og lydklipp som det kan bruke.
Med Montasjeredigering kan du velge mal-elementer som video- og bildeklipp, egenskapsinnstillinger og tekstrubrikker. Du kan tilføye klipp ved å trekke dem fra redigerings Kompakt Biblioteket til slippsoner under Avspilleren. Her er et Biblioteks-klipp klart til å settes inn i den andre sonen. Klippet vil erstatte iglo-grafikken som fyller sonen nå.
Mal bakgrunner
Noen maler har innebygde grafiske bakgrunner, en valgbar bakgrunnsfarge eller begge deler. Mange av disse har også en
Bakgrunn
151
kontrollboks i Montasjeredigering, som når den er krysset av, gjør bakgrunnen gjennomsiktlig. Dette muliggjør at malen kan bli brukt på en øvre tidslinje, over en bakgrunn bestående av videoen eller foto materialet underliggende spor.
Montasjeklipp på prosjektets tidslinje
Montasjeklipp fungerer på samme måte som vanlige videoklipp når det gjelder operasjoner på prosjektets tidslinje, som tilføying av overganger, beskjæring og posisjonering. En montasjemal droppet på tidslinjen legges til ved en av tre metoder:
Sette inn
,
overskrive
og
erstatet
. Når knappen for
redigeringsmodus
på verktøylinjen er satt til
smart
, blir
erstatt
-metoden valgt automatisk. Standardlengden på klippet varierer fra en mal til mal.
Innsetting av en montasjemal før eller etter et eksisterende klipp:
Sikre først at
magnet
-knappen på tidslinjens verktøylinje er slått på. Dette vil sikre at når du slipper et klipp veldig nært starten eller slutten på et eksisterende klipp, vil det bli plassert slik at klippene føyes nøyaktig sammen. Sett deretter knappen for
redigeringsmodus
til
sett inn
-modus Dette vil sikre at eksisterende materiale flyttes til høyre for å gjøre plass når du slipper klippet, i stedet for at deler av det blir overskrevet. Det kreves ikke at et Montasje-klipp blir satt inn nøyaktig i forhold til et skjæringspunkt som beskrevet før. Det kan settes inn i produksjonen din i en hvilken som helst frame du ønsker.
152
Erstatte en eksisterende Montasje-mal:
Hold nede Shift -knappen på tastaturet og trekk den nye malen inn over den gamle, for å erstatte en eksisterende Montasjemal med en ny. Det nye klippet overtar ikke bare plassen, men også de tidligere brukertilpasningene til det gamle klippet. Plasseringslinjene, tegnet i blått, viser omrisset av det klippet som blir erstattet. Uansett standardlengde, vil det nye klippet overta disse grensene.
Overskrive klipp med en montasjemal:
Dersom du ønsker å droppe en montasjemal på et tidslinjespor og simpelthen la det overskrive andre klipp på sporet uten å gjøre endringer på resten av tidslinjen, kan du gjøre dette ved å stille knappen for
redigeringsmodus
til
erstatt
. Lengden på montasjeklippet vil avgjøre hvor mye av sporet som blir overskrevet.
Beskjæring av Montasje klipp
Selv om beskjæringsoperasjonene på tidslinjen er like for Montasjeklipp og for videoklipp, kan det faktiske resultatet av beskjæringen variere, avhengende av maltypen. I en helanimert mal, som en fancy tversgående tittel, kjører animasjonen altid til den er ferdig. Animasjons hastigheten avhenger derfor av klippets varighet. Forkorting av klippet gjør derfor at animasjonen kjører raskere, men det avkorter ikke sekvensen. I motsetning kan klipp som inneholder video beskjæres på vanlig måte. Mange temaer inneholder video underklipp av varierende lengde. Når ett av disse er tilstede kan klippet utvides så langt som lengden av underklippet tillater – uendelig hvis underklippet viser seg å være et stillbilde.
153
Overganger og effekter
Overganger kan brukes ved begynnelsen og slutten av Montasje-klipp på samme måte som andre klipptyper. Video- og audioeffekter kan også legges til Montasje klipp som vanlig, og gjelder da for alt materiale på klippet. Likevel er noen få effekter, som
Hastighet
, ikke tilgjengelig for bruk med Montasjeklipp.
Tilføye en effekt til et Montasjeklipp,
ved å høyre klikke på Montasjeklippet på tidslinjen og velg
Åpne Effekt Redigering
fra kontekst menyen. Alternativt kan du dra en effekt fra Biblioteket og sette inn over klippet. Effektene ligger i Kreative elementer seksjonen i Biblioteket.
For å redigere, kopiere eller slette en effekt på et montasjeklipp
må du høyreklikke på den magenta linjen langs toppen av klippet og velge korrekt valg på kontekstundermenyen
Effekt
.
En mal's anatomi
For eksempler på hvordan temaer fungerer, la oss se nærmere på “50-talls moderne”-temaet, som inneholder fem maler. Alle malene i dette temaet bruker det samme bakgrunnsdesignet – et abstrakt, rullende mønster. Det er kontinuerlig synlig bortsett fra under helskjerms videosegmenter. Mønsterets farge velges ved hjelp av en parameterkontroll som er tilgjengelig for hver av disse malene i Montasjeredigering.
154
La oss nå se nærmere på hver enkelt mal for å se hvordan den er satt sammen av elementene – klippene og teksten – som du supplerer i Montasjeredigering.
Åpning:
En Åpningsmal starter vanligvis med en form for animasjon som inkluderer titler, og slutter med en helskjermsvideo. Vårt “50-talls moderne”-eksempel følger dette mønsteret. Den rullende bakgrunnsanimasjonen går gjennom mesteparten av sekvensen. I animasjonen vises to bildetekster som kan brukertilpasses. Disse representeres i diagrammet nedenfor av linjer på ”Animasjon”-bjelken. Begge bildetekstene fyker inn og ut av rammen (mørk linjefarge), med en ett og et halvt sekunds pause for stillestående visning (lys linjefarge) imellom.
Skjematisk representasjon av Åpningsmalen i ’50 talls moderne'-temaet, ved dets standardlengde på omtrent 14 sekunder.
Idet den andre bildeteksten forlater rammen, dukker det opp et animert panel med video-underklipp. Videoen zoomer til helskjerm ved 11:18 i mal-klippet, og forblir slik til slutten (den hvite delen av ”Video”-bjelken i diagrammet). Mal-klippets standardlengde er 14:00. Det innlagte videoklippet starter på et fastlagt punkt 07:03 og kjører til sluttten; lengden er derfor 06:27. Hvis video underklippet ditt er langt nok, kan du forlenge hele klippet ved å forlenge helskjermsvideo-delen. Den
155
muligheten indikeres i diagrammet over av pilene ved enden av ”Video”-bjelken.
Overgang A:
Overgang-maler kobler to helskjerms videosekvenser sammen med en type animasjon. Dette første eksempelet på en overgang starter med to sekunders helskjermsvideo, så zoomer den ut og viser dannelsen av flere videopaneler som spiller samtidig. Når det så zoomes inn på det endelige underklippet, ender du med en forlengbar seksjon med helskjermsvideo.
Overgang A integrerer flere videokilder.
Overgang B:
Denne overgangen løser oppgaven med å koble to videoklipp sammen på en enklere måte enn den forrige. Det første underklippet starter i helskjerm, så zoomes det ut og bildet roteres vekk fra seeren. Når baksiden av det roterende bildet kommer til syne, har det neste underklippet erstattet det første. Panelet zoomer så inn mot slutten av klippet, for så å fylle hele skjermen.
156
Overgang B lager en enklere overgang.
Igjen kan det andre underklippets fullskjermssegment forlenges ved å utvide mal-klippet på Tidslinjen.
Overgang C:
Denne likner Overgang B, bortsett fra at det flygende videopanelet tar en ekstra runde i midten, slik at ytterligere ett underklipp kan innlemmes i sekvensen.
Overgang C inkluderer et sammenbindende video underklipp.
Det siste underklippet kan igjen utvides.
Avslutning:
Formålet med en avslutningsmal speiler det for en åpningsmal, og i dette tilfelle er den indre strukturen også nærmest speilet. Videoen endrer seg fra å være i helskjerm til å bli et svevende bilde som gir plass til animerte sluttekster – nøyaktig motsatt av åpningssekvensen som står beskrevet over. Den eneste forskjellen er at i dette tilfellet er helskjermsdelen av klippet ikke forlengelig.
Avslutningsmalen er egentlig et speilbilde av Åpningsmalen.
157
M
ONTASJEREDIGEREREN
Montasjeredigering-verktøyet gjør at du kan brukertilpasse et Montasje-klipp ved å spesifisere dine egne underklipp og andre brukertilpasninger. Når du har plassert et Montasje-klipp på tidslinjen kan du gjøre bruk av redigeringen ved å dobbelt-klikke på klippet eller ved å velge
Endre Montasje
på klippets kontekst meny.
Bruk av Montasje Redigering
Hver Montasje-mal har sitt eget sett av spalter til video- og fotomateriale, representert ved
slippsoner
i Montasje Redigering. De flestes malene har minst én av disse, og maksimalt seks. Noen har også tekstrubrikker og andre parametere etter behov for å brukertilpasse spesialegenskaper. Montasje Redigeringer er oppdelt i fem deler. På venstre side, gir den kompakte versjonen av Biblioteket deg adgang til videoene og fotoene dine; På høyre side ligger et brukertilpassings-panel som inkluderer tekstfelt og andre kontroller som er påkrevet i forhold til mal parametrene. Avspilleren viser deg resultatene av endringene dine. Under Forhåndsvisningen ligger slippsonene til videoene og bildene dine.
Interiørtrimming av Montasjeklipp
Når en montasjemal starter eller begynner med en bruker-innstillbar mengde fullramme-video, som mange gjør, vil montasjeredigereren tidslinje inneholde håndtak for justering av
innlednings
- og
avslutnings
tider - varigheten for fullramme-delene. Klikk på en
158
hendel og dra mot venstre eller høyre for å justere hver varighet separat. Varigheten av midtdelen av klippet – den animerte delen – vil forkortes eller forlenges tilsvarende. Hvis du vil balansere innledende og utledende uten å påvirke varigheten av midtandelen, klikk
mellom
hendlene og dra.
En del av Montasje Redigeringsvinduet, med tidslinjen (i bunnen) og slippsonene til video eller bilder (i midten). De nedre delene av Biblioteket og Avspilleren er henholdsvis til venstre og i den øvre del av midten. Klikk og dra justerings-håndtakene eller de stiplete delene av linjen for å beskjære innledende og utledende deler av klippet. Klikk mellom håndtakene (på den ubrutte delen av linjen) for å dra begge samtidig, og dermed reposisjonere midten i klippet uten å endre dens varighet.
For en detaljert forklaring på malstrukturen, se “Malens
Jobbe med slippsoner Tømming av slippsoner:
For å slette et underklipp fra dets slippsone høyreklikker du på sonen og velger
Fjern Media
fra innholdsmenyen.
Slå av lyd fra underklipp:
Noen slipp-soner er markert med et lydsymbol. Dette indikerer at lyden fra videoklipp i denne sonen inkluderes i Montasje klippets lyd. Hvis ikke du ønsker at lyden skal brukes, klikker du på symbolet for å slå av underklippet.
159
Velge start på underklippet ditt:
Videoen i en slippsone kan justeres til å starte forskjøvet i underklippet. For å justere startrammenn skal du klikke på og dra
starten av klipp-glideren
som ligger under slippsonen. Tastaturets venstre- og høyrepiler er praktiske til finjusteringer. Hvis slippsonen du arbeider med er aktiv ved det tidsindekset, vil forhåndsvisningen gjenspeile endringer i startframen. Når du finjusterer et underklipps startframe er det en god idé å sette markør-posisjonen til der hvor Spillerforhånds-visningen vil være til størst hjelp. Bruk av
klippstart-glideren
endrer verken underklippets posisjon innenfor malen eller dets varighet. Derimot velger du bare hvilket utdrag av klippet som skal brukes. Hvis du setter starten av underklippet så sent at videoen blir ferdig mens sonen stadig er aktiv vil den siste rammen av underklippet bli fryst for å utfylle tiden.
Legg til effekter i slippsonene:
Det er ikke mulig å legge til video eller lyd effekter direkte til Montasje underklippet. Istedet kan du forberede video segmentet med de ønskede effektene, som et separat filmprosjekt, og deretter dra prosjektet inn i slippsonen. Vær allikevel oppmerksom på at de filmprosjektene du utarbeider til Montasje slippsoner betydelig kan øke ytelses og minnebelastningen, pålagt av det prosjektet som bruker dem.
160
KAPITTEL 7: Tittelendring
Avid Studios Tittel Redigering er et kraftig verktøy til å lage og redigere animerte titler og grafikk. Dens omfangsrike rekker med tekst, bildeeffekter og verktøy gir utallige muligheter for den visuelle utformingen av filmen din.
Områder for Tittelredigerings-visning:
Forhåndsinnstillings Valg;
Biblioteket;
Redigeringsvinduet;
Innstillingspanelet;
Verktøyslinjen og
Laglisten.
Dette er hovedområdene av Tittel Redigerings skjermbildet, nummerert som vist på illustrasjonen over: 1.
Forhåndsinnstillings Valg
gir deg mulighet for å velge Stil- og Animasjonsinnstillinger, med forhåndsinnstillingene som er organisert etter utseende i fanene. En Stil er et bestemt utseende av
161
162
2.
3.
4.
5.
et
tekst-
eller et
form
lag i tittelen din; en Animasjon er en animasjonsrutine som kan tilføyes ethvert lag, men som oftest brukes i forbindelse med tekst. Se
“Forhåndsinnstilling Stil” (side 168) og
“Forhåndsinnstilling Animasjoner” (side 170) for
mer informasjon. La musen hvile over en forhåndsinnstilling for å se hvordan den vil påvirke tittelen din. Et enkelt klikk legger til forhåndsinstillingen til det åpne laget. Når den er tillagt, kan Stilen tilpasses ved å gjøre bruk av Innstillingspanelet
Biblioteket
gir deg verktøy til å oppbygge titlene dine. Arkfanene øverst gir deg adgang til alt tilgjengelig media og innhold. Denne kompakte versionen av Biblioteket er funksjonelt identisk med Biblioteket i sin helhet, som beskrevet i kapittel 2.
Redigeringsvinduet
er ditt hovedarbeidsområde når du lager eller endrer en tittel. Det gir en forhåndsvisning av din tittel med praktisk
redigering. Se side 181 for detaljer.
Innstillings Panelet
har nedtrekkbare underpaneler til hver av de tre innstillingskategoriene:
Tekstinnstillinger
, som styrer stil og størrelse i forhold til tekstrubrikker;
Stilinnstillinger
, til konfigurering av overflater, kanter og skygger; og
Bakgrunnsinnstillinger
, som retter seg mot tittelens bakgrunnslag.
Verktøyslinjen
har fire kontrollgrupper. Fra venstre til høyre: finner vi
tilføy tekst
- og
tilføy form
-verktøy; et sett lag-manipuleringskontroller; et sett transportkontroller, inklusiv en
gjentakende avspilling
-knapp; et par tellere som viser lengden på tittelen, og avspillingens posisjon.
6.
Lag Listen:
Ethvert grafikk- eller tekstelement legger et
lag
i tittelen, som består av adskillige slike lag. Den ugjennomsiktlige delen av hvert lag tilslører lagene under; det nederste laget kan tilsløre bare bakgrunnen. I tillegg til å liste opp hvert lag etter navn, inkluderer Laglisten en animasjons-tidslinje som viser den tidsperioden hvert lag er aktivt, og de Animasjonene som har blitt lagt til. Disse egenskapene kan justeres ved å dra i dem. Prosessen med å bygge opp et bilde i lag, kalles “komposisjonering”. Fordi informasjonen i hvert lag er vedlikeholdt separat, og bare kombineres når bildet er lagt ut, er det mulig å returnere til komposisjoneringen når som helst og legge til nye lag, justere, omrokkere, fjerne eller erstatte eksisterende.
Bygg opp et bilde i lag ved å starte med en tom frame (øverst til venstre). Det sjakkrutede mønsteret indikerer gjennomsiktlighet. Selv om bakgrunner kan ha transparente eller gjennomskinnelige områder, legger vi her til en ugjennomskinnelig bakgrunn (0) for skarphet, etterfulgt av påfølgende lag med ugjennomsiktlig innhold (1, 2, 3). I den endelige komposisjoneringen (nederst til høyre), overdekker øvre lag de som er under.
163
164
Oppstarte (og forlate) Tittel Redigering
Tittelredigeringen kan åpnes på to måter: ved å dobbelt-klikke på en tittel i Biblioteket eller på tidslinjen din; eller ved å klikke på
Tittel
-knappen på verktøyslinjen, på prosjektets tidslinje.
Stikkord i tittelnavn
Noen av titlene i Biblioteket har gjennomsiktlige områder, hvor innholdet av underliggende spor vil være synlig Navnene på disse titlene inneholder alle sammen stikkordet "overlay"(overlegg). Fullskjermstitler har ingen gjennomsiktlige områder: de opptar all plassen i videorammen. Deres navn inneholder stikkordet "fullskjerm". I Biblioteket kan du lett se titler av kun den ene, eller annen type, ved å søke på relevante stikkord.
Tips:
Andre stikkord du kan bruke når du leter etter titler i Biblioteket er "rull", "tversgående", "navn" eller "tittel".
Lukke Tittelredigering
For å lukke Tittelredigering bruker du en av de følgende metodene: • Klikk på
OK-
knappen nederst i Tittel Redigering. Hvis du åpnet tittelen fra Biblioteket, vil du bli bedt om å lagre endringer i tittelen under et nytt navn. Hvis du åpnet tittelen fra en tidslinje, vil din nye eller oppdaterte tittel bli en del av prosjektet du jobber på.
• Klikk på
Avbryt
-knappen nederst i Tittel Redigering. Alle endringene du har gjort er kassert. • Klikk på knappen øverst til høyre i vinduet. Dette tilsvarer å trykke
Avbryt
, bortsett fra at nå får du mulighet for å lagre før du lukker, hvis du har endret noe.
Fil meny
Kommandoene i
Fil
-menyen i Tittelredigering lar deg lagre titler i datamaskinens filsystem, eller hente lagrede titler som du vil endre i.
Åpne tittel:
Med denne kommandoen kan du laste ned en tittel fra en filmappe på ditt lokale system eller nettverk. Hvis du har endret på den åpne tittelen før du gir denne kommandoen, vil du få mulighet for å lagre arbeidet ditt før du fortsetter.
Lagre Tittel
og
Lagre Tittel som:
Disse standardkommandoene, sammen med de foregående, lar deg eksportere titler til andre datamaskiner og dele titler med andre Avid Studiobrukere.
B
IBLIOTEKET
I Tittelredigeringen vises Biblioteket som et Arkfane panel i venstre side av vinduet. Arkfanene øverst gir deg adgang til alt tilgjengelig media og innhold. Den kompakte visningen av Biblioteket er funksjonelt den samme som hovedvisningen, som beskrevet i kapittel 2.Til redigering av titler, Bibliotekets seksjoner av interesse
Foto, Video
og
Filmprosjekter.
165
166
Den kompakte versjonen av Biblioteket i Tittelendring gir den samme omfattende adgangen til dine media som den fulle versjonen. Se Kapittel 2 for mer informasjon.
Legg til Biblioteksmedia til en tittel
For å legge til video eller bilde til tittelen, kan du dra den fra Biblioteket til Redigerings Vindu. Det nye elementet blir laget i en standardstørrelse der du setter det inn i Redigeringsvinduet. Du kan nå flytte, endre størrelsen eller rotere det som du vil. For å tilføye et foto som fullskjerms-bakgrunn til tittelen din, skal du dra det inn i bakgrunns-slippsonen i Bakgrunnsinnstillinger underpanelet.. Se “Bakgrunns-
innstillinger” på side 175 for detaljer.
Du kan også bruke en video eller et bilde til å fylle ut overflaten, rammen eller skyggen av teksten din. For å gjøre dette skal du først tilføye en
overflate, ramme eller skygge til dine Stilinnstillinger ved å bruke
tilføye
-knappen (som illustrert). Deretter drar du bildet eller videoen inn i slippsonen til høyre for
Fyll.
F
ORHÅNDSINNSTILLINGS
V
ALG
:
Å sette opp en attraktiv tittel på en rask måte, er lett med Tittelredigeringens Forhåndsinnstillings Valg. Etter at du har satt inn teksten din, og har valgt tekst lag, kan du tilføye en hvilket som helst forhåndsinnstillt Stil til den med et enkelt klikk på musen. For å gjøre det enda lettere, kan du la musen hvile over et hvilket som helst Stil-ikon, og så vil Redigeringsvinduet forhåndsvise effekten av å tilføye Stilen til laget. Selv om du ikke kan finne akkurat den Stilen du ønsker deg i forhåndsinnstillingene, kan du ofte spare tid på å finne en som er
nesten
som du vil ha den, og så finjustere i Stilinnstillinger -underpanelet.
Forhåndsinnstillings Valg, med den valgte Stil-fanen. Ved å klikke på navnet til en av forhåndsinnstillings familiene på listen åpner du en nedtrekks-skuffe med ikoner.
Hvis du vil forbedre tittelen din visuelt, er bruk av animasjoner et glimrende valg. Klikk på
Animasjons
fanen i Forhåndsinnstillingsvalg. De tre gruppene av tilgjengelige forhåndsinnstillinger svarer til lagets livsfaser.
167
168
Animasjons-forhåndsinnstillingene er kategorisert etter den rollen de spiller i forhold til å introdusere et lag, vise det, eller fjerne det fra visning.
På samme måte som med Stil, kan animasjonene bli forhåndsvist som de kommer til å se ut på tittelen din, ved å la musen hvile over et hvilket som helst av forhåndsinnstillings-ikonene. Når du har bestemt deg for hva du vil ha, kan du velge Animasjon med et enkelt klikk.
Forhåndsinnstilte Stiler
Stil
-fanen i Tittelredigeringens Forhånds innstillingsvalg stiller til rådighet visuelle stiler som kan legges til teksten og formlagene i tittelen din.
Forhåndsvis Stiler
For å forhåndsvise en bestemt Stil på et bestemt lag skal du først velge et lag og deretter åpne
Stil
-fanen i Forhåndsinnstillingsvalg og la musen hvile over miniatyrbildet. Når du lar den hvile der, vil Redigeringsvinduet forhåndsvise hvordan tittelen vil se ut i den valgte Stilen. Dette lar deg se den umiddelbare effekten i en kontekst.
Tilføye en Stil
For å legge til en forhåndsinnstilt Stil til en tekst eller et vektorgrafikklag, velg først laget med musen ved å
klikke i Redigeringsvinduet (side 181) eller Laglisten
(side 189). Du kan også påvirke mer enn et slikt lag
samtidig, ved å bruke flere utvalg, eller en laggruppe
Når du begynner å bruke Stiler, velg en familie av forhåndsinnstillinger: Standard, Skygge, Skrå eller Uthevet. La musen hvile over miniatyrbildene for å forhåndsvise forhåndsinnstillingene; klikk på miniatyrbildet for å legge en til laget.
Når du har valgt laget eller lagene du vil endre, bruk en av de følgende metodene for å legge til en Stil: • Klikk på det tilhørende miniatyrbildet i Forhåndsinnstillingsvalg. • Dra miniatybildet fra Forhåndsinnstillingsvalg til laget i Redigeringsvinduet. • Dra miniatyrbildet fra Forhåndsinnstillingsvalg over på et av lagene eller et av gruppelagene i Lagliste toppen.
Kopiere en stil
I stedet for å legge til en forhåndsinnstilling, kan du klone en del av en
stil
, som i tilfellet med tekstlag inkluderer skriftinfomasjon så vel som egenskaper for Stilen i seg selv. For å oppnå dette skal du bruke
Kopier Egenskaper
i innholdsmenyen, på laget i Redigeringsvinduet, og
lim inn Egenskaper
i det ønskede laget.
169
170
Forhåndsinnstilte Animasjoner
Animasjonsfanen
i Forhåndsinnstillingsvalg inneholder animasjonsrutinene som gir Tittelredigeringen mye av sin styrke. Disse
animasjonene
blir lagt til og fungerer på enkeltlag i tittelen din. Animasjonene er delt inn i tre klasser basert på den andelen av lagets levetid de påvirker:
start
,
betoning
og
avslutt.
• En
startanimasjon
kontrollerer ankomsten på laget – den første gangen den fremtreder i den kjørende tittelen. • En
betoningsanimasjon
opprettholder publikums fokus på innholdet i et lag, ved å gi det oppmerksomhetsskapende handling i dens tid på skjermen. • En
avsluttningsanimasjon
tar laget bort fra skjermen igjen og fullfører dets livssyklus. Hvert lag kan ha en Animasjon av hver type. Alle Animasjoner er valgfrie. Men det er også fullt mulig å ha en tittel uten Animasjoner i det hele tatt.
Animasjons kolleksjonen
I hver av de tre typene Animasjoner, kan de fleste animasjonene bli gruppert inn i forskjellige standardklasser basert på deres handlingstype:
Bokstavbaserte Animasjoner
fungerer på nivå for enkeltbokstaver i en tekstrubrikk (andre typer lag blir behandlet som bestående av enkeltbokstaver). For eksempel, i
startanimasjonen
“Bokstavrotasjon”, er bokstavene i tekstlaget først sett fra siden, så roterer de på plass en etter en til alle er i deres normale posisjon.
Ordbaserte Animasjoner
fungerer på samme måte, men med ord som den minste animasjonsenheten. I
start
-animasjonen “Ord fra bunnen” flyter ordene i laget opp, og inn i posisjon en etter en, fra under rammen.
Linjebaserte Animasjoner
er tenkt til lag med flere linjer med tekst, der hver enkelt blir behandlet etter tur. I
start
-Animasjonen “Linjer bakfra” blir hver linje brakt til skjermen langs et perspektivt spor som om det kom fra bak tilskuerens egen posisjon.
Sidebaserte Animasjoner
påvirker hele laget samtidig. Et eksempel er
start
-Animasjonen “Tønne ruller” som “ruller” laget inn i posisjon fra øverst som om det ble malt på siden av en usynlig rullende tønne.
Match
start
- og
avsluttningsanimasjoner
De fleste
start
-Animasjonene har en tilsvarende
avsluttnings
-Animasjon som de kan pares med hvis visuell konsistens er ønsket. For eksempel, et lag som starter med animasjonen “Ord fra uendeligheten” kan bli konfigurert til å avslutte med “Ord til uendeligheten”. Uansett, denne typen konsistens er bare et valg, ikke et krav, og du kan blande og tilpasse animasjoner av disse tre typene på den måten du selv ønsker.
Forhåndsinnstillingsvalg tilbyr Start-, Betonings- og Avsluttningsanimasjoner. Hvert lag i en tittel kan bruke en Animasjon fra hver type.
171
Forhåndsvis Animasjoner
For å forhåndsvise en bestemt Animasjon i et bestemt lag skal du først velge et lag og deretter åpne
Animasjons
-fanen i Forhåndsinnstillingsvalg og la musen hvile over det ønskede miniatyrbildet. Når du holder musen over, vil en forhåndsvisning av tittelanimasjonen avspilles gjentatte ganger i Redigeringsvinduet, så du kan se effekten med det samme.
Legge til animasjoner
For å legge til en bestemt animasjon til et bestemt lag, velg først laget, og gjør så ett av følgende: • Klikk på Animasjonens miniatyrbildet i Forhåndsinnstillingsvalg. • Dra Animasjonens miniatyrbilde fra Forhåndsinnstillingsvalg til et tilgjengelig lag (et som ikke er maskert av andre lag) i redigeringsvinduet. • Dra minitatyrbildet av Animasjonen fra Forhåndsinnstillingsvalg over i et lag eller et gruppelag i Laglistens topp. Når du bruker en av disse metodene vil Animasjonen bli lagt til laget, og erstatte den eksisterende Animasjonen av samme type på det laget, om det er
noen der. Se “Laglisten” på side 189 for detaljer om å
jobbe med Animasjoner i laglisten.
172
L
AGE OG REDIGERE
T
ITLER
En tittel i Avid Studios Tittelredigering er bygget av elementer av fire typer:
Bakgrunnslaget:
Som standard er bakgrunnen fullt gjennomsiktlig. For overleggstitler er dette det du normalt ønsker. For spesielle formål, eller på fullskjermstitler, kan du velge en farge, en fargetoning, et bilde eller en video til bakgrunnen. For tilleggsfleksibilitet inkluderer Bakgrunninnstillingene også en kontroll for uklarhet. Se “Bakgrunns-
Video og bildelag:
Ressursene som utgjør disse lagene kommer fra Videoer, Bilder og Filmprosjekt seksjonene i Biblioteket. Lagene støtter de samme operasjonene som tekst og formlag, unntatt benyttelse av Stiler.
Tekst og formlag:
Disse er “vektorbaserte” lag, som betyr at de ikke er lagret som punktgrafikk som video og bildefiler, men som en type “oppskrift” for å lage bilder fra rette og buede linjesegmenter som egenskaper (f.eks farger) og spesielle effekter (f.eks uskarphet) kan legges til. Som video og bildelag kan disse vektorbaserte lagene bli dratt, endret i størrelse, rotert og gruppert, og du kan legge til animasjoner til dem. Ulikt andre lag, derimot, kan de også bli tilpasset med Stiler fra Stilseksjoneni Forhåndsinnstillingsvalg.
Se “Forhåndsinnstillingsstiler” på side 168 for detaljer.
Animasjoner:
Animasjoner er animasjonsrutiner som kan legges til et hvert lag i tittelkomposisjonen bortsett
173
fra bakgrunnen. Animasjoner velges og legges til fra
Animasjons
fanen i Forhåndsinnstillingsvalg. Når en animasjon har blitt lagt til et lag kan dens timing bli justert i Laglistens tidslinje. Se “Forhåndsinnstilling
Animasjoner” (side 170) og “Lagliste” (side 189) for
mer informasjon.
Lage tekst og formlag Lage et tekstlag
klikk enten på
Legg til tekst
-knappen i toppmenyen på laglistens tidslinje, eller ganske enkelt dobbeltklikk et tomt område i Redigeringsvinduet. Et nytt lag som inneholder standard tekst vil dukke opp. Denne teksten blir automatisk valgt, og vil bli erstattet hvis du nå begynner å skrive.
For å lage et formlag,
klikk på
Legg til form
-knappen (til høyre for
Legg til tekst
), og så velg i popp-opp-menyen. De tilgjengelige valgene inkluderer sirkel, firkant, ellipse, rektangel, vannrette og loddrette “pilleformer” og trekant. Når du velger dukker et nytt lag av gitt form og standard størrelse opp i midten på Redigeringsvinduet.
Endre lag
Resten av dette kapittelet gir deg detaljer om å endre bakgrunn og lag i tittelredigering. • For å lære mer om tilpasning av bakgrunnslaget, se “Bakgrunnsinnstillinger” rett under. • For mer informasjon om flytting, endring av størrelse, rotasjon og omorganisering av alle typer
forgrunnslag, se "Redigeringsvinduet" på side 181
eller "Laglisten" på side 189.
174
• For å lære mer om endring av tekst og innstille tekstegenskaper, se “Tekst og tekstinnstillinger” på
• Flervalg og gruppering er dekket under “Arbeide
• Til sist, for å lære mer om Animasjonsendring i laglistens tidslinje, referer til “Laglisten” på side
Bakgrunns innstillinger
Ulikt forgrunnslagene i en tittel, oppstår ikke de spesielle bakgrunnslagene i Laglisten, og kan ikke endres i Redigeringsvinduet. I stedet for er bakgrunnen kontrollert fra Bakgrunnsinnstillings-panelet.
Bakgrunnsinnstillings-panelet lar deg lage bakgrunnen i en tittel. Det lille forhåndsvisnings området fungerer som en Fargevalgs-knapp og også som et slipp-mål for videoer og bilder fra Biblioteket. Her har Størrelsesforholds-menyen blitt åpnet ved å klikke på knappen over.
Standard bakgrunn for en tittel er fullt gjennomsiktlig. Hvis tittelen din vises i et av de øvre sporene i prosjektets tidslinje, vil en video eller andre bilder i sporet under bli synlig bak tittelforgrunnen.
175
Lag en ensfarget eller tonet bakgrunn
ved å klikke på bakgrunn-forhåndsviningsområdet. Dette får frem en fargevalgs-dialog som blant annet har en dråpeteller, som lar deg velge en farge fra hvor som helst innenfor Tittelredigerings-vinduet. Du kan velge å ha en tonet bakgrunn ved å velge
Tonings
-fanen øverst på fargepaletten. Ytterligere toningsmarkører kan innstilles ved å klikke en enkelt gang under toningsfanen. Toningsmarkørene kan fjernes ved å dra dem vertikalt (loddrett) ut av faneområdet.
Å bruke video eller stillbilde
til bakgrunn. Dra delen fra video eller fotoseksjonen i Biblioteket, til bakgrunnsforhåndsviningen, som også fungerer som slippsone
For å gjøre bakgrunnen gjennomskinnelig,
plasser knappen på glideren for
uklarhet
hvor som helst mellom fullt gjennomsiktlig (helt til venstre) og helt ugjennomskinnelig. Ved å dobbeltklikke på glideren går den tilbake til å være ugjennomskinnelig.
For å tilbakestille bakgrunnen
til dens standardtilstand (uten bakgrunn), skal du klikke på
søppelbøtten
.
Stil innstillinger
Innstillings
feltet gir adgang til Stilinnstillinger, hvor du kan utforske, modifisere, legge til eller slette de individuelle
detaljlagene
som er lagt over for å generere en spesiell stil.
176
Klikk på 'utseendeinnstillinger'-pilen på innstillingspanelet for å åpne et underpanel hvor utseendet for et lag kan redigeres. Ved siden av navnet på den valgte forhåndsinnstillingen ('Blå bevel') finnes tre knapper for å lage nye detaljlag. Redigeringspanelet for overflatedetaljer er åpent; under dette er panelene for Kant 1 og Skygge 1 lukket.
Det finnes tre typer detaljlag:
overflate
,
kant
og
skygge
. De tre typene skiller seg ikke fra hverandre i innstillingene de støtter, men i standard posisjonen, som de blir satt inn i lagstabelen på. Med mindre de eksplisitt blir dratt ut av posisjon, vises alltid
overflatedetaljer
på toppen av laglisten, etterfulgt av
kanter
, og til sist
skygger
. Etter at alle detaljer har blitt laget, kan det derimot bli dratt opp eller ned i lagstabelen som ønsket.
177
178
Overflate, kant og skygge: En ny overflatedetalj (øverst til venstre) er lagt til over det øverste eksisterende overflatelaget; nye kant- og skyggedetaljer blir lagt til under det nederste laget i hver deres type.
Egenskapene til de individuelle detaljlagene kan modifiseres ved hjelp av kontroller på nedtrekkbare endrepaneler i Stilredigering. De følgende detalj-egenskapene er til rådighet: •
Forskyving X og Forskyving Y:
Disse gliderne innstiller posisjonen i detaljlaget, i forhold til til den normale posisjonen på tekst eller grafikk, som Stilen er tillagt. Graden av forskyving er -1,0 (venstre, eller nederst) til +1,0 (høyre, eller toppen). Maksimal forskyving representerer en åttendedel av bredden og en åttendedel av høyden på arbeidsområdet i Redigeringsvinduet.
I dette eksempelet har vi en Stil med tre detaljlag, som har blitt tillagt et enkelt tekstlag. Detaljlagene er identisk innstillt, bortsett fra forskyvnings-verdiene, som er: øverst til venstre (-1,0, 1,0); i midten (0, 0); nederst til høyre (1,0, -1,0). •
Størrelse
: Denne glideren innstiller tykkelsen på segmentene som er brukt til å trekke tekst eller grafikk, fra null til 2, der 1 representerer standard tykkelse. Dette eksempelet inkluderer tre detaljlag som varierer i størrelses-verdier. Fra venstre til høyre: 0,90,1,0, 1,20. Den visuelle effekten på variasjonen i størrelse, avhenger av standard tykkelsen på strøkene i laget. I et tekstlag avhenger dette av valgt skrifttype og størrelse. •
Uskarphet:
Ettersom denne glideren øker i verdi fra 0 til 1 blir det påvirkede laget mer og mer spøkelsesaktig og utydelig. Detaljlagene i dette eksempelet avviker bare i sine innstillinger på uskarphet. Fra venstre til høyre: 0,15,0, 0,40.
179
•
Uklarhet:
Denne glideren innstiller uklarheten på detaljlaget fra 0 (gjennomsiktlig) til 1 (ugjennomskinnelig). •
Fyll:
Klikk på fargeprøveknappen for å åpne en fargevelger der fyllfargen på detaljlaget kan innstilles. Fargevelgeren inkluderer en dråpeteller som lar deg velge en farge fra et hvilket som helst sted innenfor Tittelredigeringen. Du kan innstille en tonet bakgrunn ved å velge
Tonings
-knappen øverst på fargepaletten. Ytterligere toningsmarkører kan innstilles ved å klikke en enkelt gang under toningsfanen. Toningsmarkørene kan fjernes ved å dra dem vertikalt (loddrett) ut av faneområdet.
Arbeide med detaljlag
I tillegg til å innstille egenskapene til eksisterende detaljlag, kan du legge til detaljer på alle de tre typene. Ved å slette detaljer, og omgruppere detaljlagene.
Legg til et detaljlag,
ved å klikke på en av de tre små knappene øverst til høyre i Stilinnstillinger. Fra venstre til høyre, disse lager et nytt
overflate
-,
kant
- og
skyggelag
hver for seg. Plasseringen på det nye detaljlaget i lagstabelen er bestemt av dets type, og er forklart over.
Slett et detaljlag
ved å klikke på søppelbøtten i toppmenyen i detaljendrings-panelet.
Gi et detaljlag et nytt navn
ved å dobbeltklikke på navnet, og deretter skrive navnet du ønsker, og trykk på Enter .
Skjul et detaljlag midlertidig
ved å klikke på det stiplede
slå til/fra synlighet
-ikonet i detaljoverskriften.
180
Lukk eller Åpne endringspanelet
i et detaljlag, ved å klikke på pil-knappen til venstre i toppmenyen.
Omgruppere detaljlag,
ved å dra toppmenyen på redigeringspanelet til dets nye plassering. Hvis stilen du endrer inneholder mer enn to eller tre lag, kan det være lettere å følge handlingen dersom du lukker ned panelene først slik at hele stabelen er synlig samtidig.
Lagre en tilpasset Stil
Når du har fullført redigeringen av en tilpasset Stil, kan du lagre den i “Mine Stiler”- forhåndsinnstillings gruppen ved å klikke på
Lagre stil
knappen i toppmenyen til Stilinnstillinger. Før du lagrer er det en god ide å gi stilen et nytt navn. For å gjøre det, dobbeltklikk på det aktuelle navnet i innstillinger, skriv et beskrivende navn til stilen, og trykk Enter . Når utseendet er lagret kan du gjenhente det når du ønsker gjennom forhåndsinnstillingsvelgeren, under 'Mine utseender'.
Redigeringsvinduet
Redigeringsvinduet er hovedområdet for forhåndsvisning og redigering i Tittelredigering. Det er her du omorganiserer, endrer størrelse og roterer forgrunnslagene på tittelen din. Et nødvendig første trinn for de fleste typer endringer er å velge laget eller lagene du vil påvirke. Valgte lag blir dratt inne i en ramme med åtte
kontrollpunkter
for størrelse og et
rotasjonshåndtak
øverst, til rotering av det valgte, i engrads økninger. De fleste typer lag kan bli “tas tak i” for å bli dratt til en ny posisjon ved å klikke på kontrollframen.
181
182
Rotere et formobjekt innen redigeringsvinduet. Det lille punktet, øverst i midten av kontrollframen er rotasjonshåndtaket til laget. For å rotere et lag, klikk ned på det tilhørende rotasjonshåndtaket og dra. Når du holder musen over rotasjonshåndtaket vil musepekeren se ut som en sirkulær pil.
Med tekst- og formlag kan noe av laginnholdet komme til å dukke opp utenfor kontrollframen. Dette oppstår hvis en av “detaljene” innenfor Stilen blir angitt med en vannrett eller loddrett forskyvning, som flytter detaljen bort fra den nominelle plasseringen av laget. Se side
Lagoperasjoner i redigeringsvinduet
Operasjonene beskrevet her er for enkeltlag, men kan utvides til å virke med flere lag samtidig. Se “Arbeide
med laggrupper” på side 196 for mer informasjon.
For å velge et lag
i redigeringsvinduet, klikk på lag rektanglet med musen. Dette gjør at lagets kontrollramme kommer opp, klart for redigering. Lag svarer på museklikk hvor som helst innenfor deres innholdsrektangel (rektangelet som vises av kontrollframen når den er valgt). Dette betyr at du muligvis ikke kan manipulere et lag som er synlig bare
fordi det ligger under et gjennomsiktlig område innenfor innholdsrektangelet til et annet lag. For å redigere med musen i slike tilfeller, må du først skjule det øverste laget(-ene) som beskrevet under
“Laglisten”. Se side 189 for detaljer.
Flytt et lag uten tekst,
ved å klikke hvor som helst innenfor rektangelen, og dra det til den nye plasseringen.
Flytt et tekstlag,
Ved å plassere musen nær kanten på lagets kontrollframe inntil du ser dra pekeren (firveis piler) oppstå, så klikker du og drar som normalt. Å klikke innenfor framen, som du ville gjort på et lag uten tekst, ville i stedet aktivere tekstredigerings-modus. Se “Tekst og tekstinnstillinger” under, for detaljert informasjon.
Endre størrelsen på et lag, men behold proporsjonene
ved å klikke i et hjørnepunkt på kontrollframen, og dra utover eller innover til den ønskede størrelsen er nådd.
Endre størrelsen på et lag men modifiser proporsjonene
ved å klikke på et sidepunkt på kontrollframen, og dra. Ved å endre størrelsen med midtkontrollpunktet på to tilgrensende sider i rekkefølge, kan du lage en ønsket størrelse og proporsjon.
Rotere et lag
ved å klikke på det tilhørende rotasjonshåndtaket og dra. For mer nøyaktig kontroll over rotasjonen, kan du bevege muspekeren bort fra midten av rotasjonen mens du drar. Den ekstra avstanden gjør det mulig å definere mindre vinkler mellom en musposisjon og den neste.
183
Endre stabelposisjonen for et lag
ved å høyreklikke på laget, og velge fra innholdsmenyen en av kommandoene på undermenyen
Orden
.
Send til Bak
,
Send Tilbake
,
Få fremst
,
Få fremover
. Praktiske tastaturgjennveier er tilgjengelige til alle de fire operasjonene; henholdsvis, Ctrl+Minus, Alt+Minus, Ctrl+Pluss og Alt+ Pluss En annen fremgangsmåte for å omorganisere lag, som kan være mer praktisk i titler der flere lag overlapper,
er å bruke Laglisten. Se side 189 for detaljer.
Slett et lag
ved å velge kontrollframen eller velge det i Laglisten. Trykk da Slett Alternativt, kan du bruke en av innholdsmeny-kommandoene
Slett lag
. I tilfelle av at tekstlag er i tekstendrings-modus, vil
Slett
kommandoen (og Slette -tasten) bare påvirke lagets tekst og ikke laget selv.
184
Tekst og tekstinnstillinger
På tross av det grafiske raffinementet i Tittelredigering er i mange tilfeller den største grunnen til å bruke titler, den teksten de inneholder. Redigeringen tilbyr derfor flere spesialiserte valg for å hjelpe deg med å sikre at du kan få din tekst til å se ut akkurat slik du ønsker det. Testoperasjonene vi vil se på under inkluderer: • • • Redigere teksten Forandre skrifttype, størrelse og stil Innstill tekstjustering og flyt • Kopiere og lime tekstegenskaper De områdene av Tittelredigeringen som er av størst interesse i tekstarbeide er Redigerings Vindu og
Tekstinnstillings-panelet. Ved utforming av et tekstlag kommer i Forhåndsinnstillingsvalg og Stilinnstillings panelet også på banen. Se “Forhåndsinnstilling Stil”
(side 168) og “Stilinnstillinger” (side 176).
Tekstendringsmodus
Som beskrevet annet steds, må du være nøye med å klikke på kanten og ikke et sted inni kontrollframen, når du drar i et tekstlag, for å unngå å sette laget i
tekstendrings-modus
, ved en feiltakelse. For operasjonene som er beskrevet her, derimot, er tekstredigerings-modusen nøyaktig det vi vil oppnå. I et nylaget tekstlag er tekstredigerings-modusen allerede klar til bruk: du kan begynne å taste inn med det samme, og på den måten erstatte standardteksten.
Aktiver endring i et allerede eksisterende lag
ved å klikke hvor som helst inni kontrollframen. Tekstredigerings-modus blir aktiv og – for å spare deg for et ofte påkrevd trinn – blir all eksisterende tekst i laget automatiske valgt. Som vanlig er valgt tekst indikert ved utheving.
Et tekstlag med all tekst valgt. Fra venstre til høyre bestemmer tekstredigeringskontroller i toppmenyen over bokstavstil (fet, skråstilt, understreking); tekstjustering og tekstflyt; og bokstavtype og størrelse. I tekstredigerings-modus har muspekeren over laget en “I-bjelke” som vist her.
185
186
Endre selve teksten
ganske enkelt ved å starte med å skrive inn. Den uthevede teksten fjernes og teksten du skriver inn tar dens plass. Etter som du skriver blir det aktuelle innsetnings-punktet (stedet i teksten hvor de nye bokstavene blir satt inn) indikert med en loddrett linje. Hvis du vil legge til ny tekst uten å miste det som allerede var der, klikker du på det ønskede innsettingspunktet etter at du har satt laget i endringsmodus, eller bruker piltastene til å manøvrere innsetningspunktet som ønsket. Du kan også utheve (og dermed også erstatte) kun en del av teksten før du begynner å skrive: trekk musen hen over bokstavene, eller hold nede Shift mens du bruker pil-tastene. Du kan også trippelt-klikke for å velge all teksten i et lag eller dobbelt-klikke på et ord for å velge kun det ene ordet. Til sist, hvis du ønsker å velge
all
tekst i laget igjen, kan du bruke musen eller piltastene som nettopp beskrevet, eller bruke standard hurtigtast CTRL +A.
Tekstinnstillings-panelet
Det øverste Innstillings-underpanelet er denne gruppen av kontroller til endring og utforming av innholdet i det pågjeldende tekstlaget.
Å bruke tekstfeltet
I de tilfellene hvor teksten i Redigeringsvinduet er vanskelig eller umulig å få til å endre, gir tekstfeltet i panelet en annen praktisk måte å velge og endre teksten din på. Dette er hva du skal gjøre hvis teksten er ute av skjermen ved markørens posisjon, som hender noen ganger når vi har å gjøre med Animasjoner. Tekstfeltet
utvider seg så du har mulighet for å skrive på opp til tre linjer, og så kommer det frem et rullefelt hvis du skriver mer, og har bruk for fler linjer.
Stilsett uthevet tekst
De fleste av Tittelredigerings tekstkontrollene er sannsynligvis kjente for deg, fra bruk av liknende kontroller i andre programmer. De som påvirker
bare
den uthevede teksten er disse:
Stilsetting av tekst:
For å velge eller fravelge fet, skråstilt eller understreket egenskap på uthevet tekst, bruk de avlange knappene i toppmenyen, eller standard tastaturgjenveier, Ctrl+B, Ctrl+I og Ctrl +U. Knappene lyser opp når de respektive stil-valgmulighetene er aktive.
Bokstavtype:
Dine titler er det perfekte stedet å eksperimentere med fantasifulle skjermbokstaver, så du vil sannsynligvis bruke nedtrekkslisten ganske ofte. Hvis du har mange skrifttyper i ditt system kan listen bli ganske lang. For lettere navigering kan du trykke den første bokstaven i skriftnavnet og det vil ta deg rett til den tilsvarende alfabetiske plasseringen i listen. Klikk på den skrifttypen du ønsker, eller flytt til navnet ved å bruke opp- og nedpils-tastene og trykk Enter.
For å velge en skrifttype, åpne nedtrekkslisten og klikk på den du ønsker. Skrifttypen blir bare lagt til den aktuelle uthevede teksten.
187
188
Skriftstørrelse:
Tittelen gir flere metoder til å innstille skriftstørrelsen. Du kan sette inn en ny verdi direkte i skriftstørrelses endringsfeltet (opptil 360, eller bruke nedtrekkslisten ved siden av til å vise en liste med forskjellige størrelser. Videre mot høyre, forandre
forminsk skrift
og
forstørr skrift
størrelsen i intervaller som utvider seg ettersom skriftstørrelsen øker.
Kopiere og lime tekststiler
I både tekst- og formlag, finner du
Kopier egenskaper
og
Sett inn egenskaper
innholdsmenydelene ved å høyreklikke på en kontrollramme i Redigeringsvinduet. De lar deg kopiere Stiler fra ett lag til et annet uten å skulle åpne Stilseksjonen i Forhåndsinnstillings-valg I forhold til tekst, reproduserer også denne operasjonen skrifttypen, størrelsen og stilen fra et tekstlag til et annet, og virker også på delvise utvalg inne i et tekstlag.
Tekstjustering
I titler med flere linjer med tekst, stiller Tittelredigering til rådighet en standard-meny med justeringsvalg. Standard for nye tekstlag er sentrert justering (
Midtstill
i nedtrekkslisten), hvor hver separate linje blir horisontalt sentrert på den tilgjengelige plassen. Tilleggsvalgene gir mulighet for
Venstrejustering
,
høyrejustering
og
justering
.
Tekstflyt
For å imøtekomme de forskjellige samlingene med forskjellige språk, med tanke på retningen som linjer med tekst blir skrevet i, og for maksimal
grafisk designfleksibilitet, har Tittelredigeringen en meny med åtte tekstflytvalg. Disse valgene, som virker i fellesskap med valgene, som tidligere beskrevet, påvirker ikke bare måten teksten blir vist på, men også betydningen av standardtaster som Home og End .
Utforming av Stiler
Som forklart I “Forhånds-
innstillings-stiler” på side 168, kan
utseendet på tekst- og formlag bli overført av applikasjonen til Stiler i Forhåndsinnstillings-valg. I et delvis uthevet tekstlag, påvirker en stil bare den uthevede teksten. I prinsippet kan hver individuell bokstav i tittelen din bli gitt sin egen Stil.
L
AG
L
ISTEN
Laglisten, som opptar det meste av plassen i den nederste delen av tittelredigerings-visningen, har to kolonner: en med lagoverskrifter og en med tidslinjespor. I hver rad inneholder toppen navnet på laget, og en
synlighets
-knapp. I toppen til høyre, fungerer tidslinjesporet som en grafikkredigerer som kontrollerer livslengden til laget, inni tittelen som helhet, og varigheten på enhver Animasjon som har blitt lagt til laget.
189
190
Venstredelen av Laglisten inneholder lagoverskriftene; til høyre ligger en animasjons tidslinje, hvor hvert lags tid, og enhver Animasjon som er tillagt, kan vises og endres. (Viser kun delen lengst til venstre i tidslinjen.)
Hvis tittelen som du endrer i, ble åpnet i Filmredigering eller Plateredigering, vil Laglistens tidslinje vise lengden af klippet. For å endre på dette, kan du gå tilbake til prosjektets tidslinje og beskjære tittelen der. Hvis tittelen ble åpnet i Biblioteket, og ikke er bundet til et klipp i prosjektet, kan lengden endres i Tittelredigering. Innstill den ønskede varigheten ved å skrive inne verdiene direkte i
Varighets
-telleren på høyre side av tidslinjen i verktøyslinjen. Alle lag vil bli tilpasset i forhold til den nye lengden. I tillegg til lagets topp og tidslinje, har Laglisten en verktøysmeny som er hjem-base for viktige grupper med kontroller (se “Laglistens verktøyslinje” under).
Arbeide med Laglisten
Laglisten er en flerspors-tidslinje som er veldig lik på prosjekt-tidslinjen. Noen operasjoner, som for eksempel dem som har å gjøre med Animasjoner, er allikevel spesielle for Tittelredigeringen.
Lagoperasjoner
De prosedyrene som blir beskrevet her blir alle sammen utført i den øvre delen av Laglisten.
Velge lag
Å klikke på en overskrift i Laglisten, har den samme effekten som å velge laget i Redigeringsvinduet (og motsatt). Lagnavnet blir uthevet og lagets kontrollframe kommer frem. Flervalg er også tillatt, ved bruk av standard Windows mus og tastaturkombinasjonene Shift-Klikk (utvidet valg), Ctrl Klikk (av og påvalg for et element), og Shift+Ctrl Klikk (utvidet valg fra siste element som er blitt
klikket). Se “Arbeide med laggrupper” på side 196 for
informasjon om hvordan flervalg brukes.
Lagnavn og navneendring
Når du lager et nytt lag, gir Tittelredigeringen det et standard navn basert på ressursnavnet og filnavnet. Siden standard navn ofte er veldig beskrivende for lagets innhold, kan det være nyttig i en tittel med flere lag å gi dem tilpassede navn, som gjør det enklere å se med en gang hvilket navn som går til hvilket lag. Navnet på et nytt tekstlag er det samme som dets standard tekst (“Din tekst her”). Med mindre du gir laget et tilpasset navn vil dets standard navn fortsette å passe uansett hvilken tekst du skriver inn i laget. Med en gang du har gitt tekstlaget et annet navn, vil ikke senere endringer til teksten lenger påvirke lagnavnet. Standard oppførsel kan likevel bli gjenopprettet ved å sette inn et blankt navn. Ved å klikke på lagets navn, kan du endre navnet på et grunnleggende lag. Et redigeringsfelt åpnes, med det eksisterende valgte navnet. Skriv inn det nye navnet og
191
trykk Enter eller klikk utenfor redigeringsfeltet for å avslutte.
Omrokkere lag
(Lagoperasjoner i Redigeringsvinduet) kan posisjonen til et lag i lagstabelen bli endret ved hjelp av kommandoer i
Lag
innholdsundermeny, eller ved snarveier på tastaturet slik som Ctrl+Pluss (
Lag
Få fremst
). Laglisten tilbyr en mer direkte løsning: dra ganske enkelt lag toppen til en ny posisjon på listen. Dette er spesielt nyttig i situasjoner hvor overlappende lag gjør musvalg vanskelig. Når du drar i laget viser en innsetningslinje hvor laget vil være på listen når det blir sluppet. Ved bruk av flervalg (se “Velge lag” over) kan du dra flere lag samtidig til en ny posisjon.
Skjule og låse lag
En kompleks tittel kan veldig raskt bli omfattende, etter som du legger til lag til komposisjonen, og Animasjoner til lagene.
Synlighets
-knappen øverst til høyre i laget, er praktisk i forhold til å forenkle slike situasjoner. Klikk på den øyeformede
synlighets-
knappen for å fjerne et lag midlertidig fra Redigeringsvinduet. Lagets informasjon og innstillinger blir bevart, men du vil kunne jobbe på andre lag på samme tid, uten at det skjulte laget forstyrrer enten synsfeltet eller dine musbevegelser. Klikk igjen for å gjennopprette lagets synlighet.
192
Verktøyslinjen
Kontrollene og utlesingene i denne topplinjen ligger i fem grupper. Fra venstre til høyre: • Knappene
legg til tekst
og
legg til form
lar deg lage nye “vektorbaserte” lag, som Stiler fra Forhåndsinnstillingsvalg kan legges til. Ved å klikke på
legg til tekst
legger du umiddelbart til et nytt tekstlag, med en standardisert stil og tekst. Som en snarvei for
legg til tekst
kan du ganske enkelt dobbeltklikke på et ubrukt område i redigeringsvinduet. Ved å klikke på
legg til form
, åpnes et popp-opp vindu der du kan velge en bestemt form, som innhold til det nye laget. • Hver av
juster
,
grupper
og
ordne
knappene åpner en popp opp-meny med kommandoer som kan påvirke flere lag. Disse kommandoene er dekket under “Arbeide med
•
Transportknappene
lar deg forhåndsvise tittelen din uten å forlate tittelredigeringen. Fra venstre til høyre er funksjonene til knappene:
gjentakende avspilling
,
gå til start
,
gå tilbake en frame
,
spill/pause
,
gå frem en frame
, og
gå til slutten
.
Gjentakende avspilling
(loop)-knappen kjører kontinuerlig når det er startet; for å stoppe den, klikk hvor som helst i Redigeringsvinduet, og klikk på
gjentakende avspilling
igjen. En praktisk snarvei til å
193
stoppe og starte avspilling, er ved å trykke på mellomromstasten på tastaturet ditt. •
Systemvolum og lydløs
-knappen gir deg mulighet for å justere høytalervolumet i systemet ditt. Det endrer ikke lydnivået på noen av klippene på tidslinjen din. •
Tellerne
viser tittelens varighet, og den aktuelle posisjonen på laglistens tidslinjemarkør i vanlige timer, minutter, sekunder og frame-formater. For titler i prosjektet ditt, fremfor dem fra Biblioteket, vil markørposisjonen vises i forhold til starten på prosjektets tidslinje, og ikke i forhold til starten på selve klippet.
Endring av lag og Animasjoner
Når et lag blir laget blir dets varighet satt til full utvidelse for tittelen som den er en del av. For å forsinke den første visningen av et lag i den kjørende tittelen, eller for å fjerne et lag mens de andre fortsetter, drar du endene på laget langs tidslinjen. På samme måte som med klippredigering i prosjektets tidslinje.
194
En tittel er som en scene der lagene er skuespillere som kommer på til sin store scene og så går av igjen. Å trimme lagene i Laglistens tidslinje lar deg kontrollere nøyaktig timingen for deres inntreden og utgang.
I hvert lag er det tillat med opp til tre Animasjoner-en av hver type. Disse vises også på tidslinjen, hvor deres
varighet kan bli justert.
Start
- og -
avsluttningsAnimasjoner
er begge forankret til slutten av deres lags levetid, men slutten av
start
-Animasjonen og starten av
avsluttnings
-Animasjonen kan fritt endres med musen. Hvis laget har en
betonings
Animasjon, opptar denne, den ubrukte plassen (opp til hele tittelens lengde).
Tre lag med Animasjoner. Topplaget har bare en betoningsanimasjon (fast linje), som derfor bruker hele lengden. Bunnlaget har inngangs- og utgangsanimasjoner, og en statisk intervall mellom dem. Det midterste laget har animasjoner av alle tre typer. Inngangsanimasjonen blir trimmet (merk den vannrette muspekeren); ettersom dens lengde endres. Betoningsanimasjonen justerer seg selv til å helt bruke all ubrukt tid.
Erstatt en av Animasjonene
brukt i et lag, ved å sette inn en ny Animasjon som vanlig: og så vil en allerede eksisterende av samme type bli overskrevet.
Slett en animasjon
uten å erstatte den, velg det ønskede laget og trykk på det lille ‘x’ i midten av animasjonens tidslinjegraf.
195
196
Arbeide med laggrupper
Tittelredigering Lagliste lar deg gruppere lag enten på en midlertidig eller permanent grunnlag.
Lage en midlertidig gruppe,
ved å bruke en standard flervalgteknikk enten i Redigeringsvinduet eller i Laglisten. Du kan gjøre disse endringene, som å legge til en Stil, til alle medlemmene av gruppen samtidig. Gruppen forblir hel, til du klikker på et annet lag eller et tomt område i Redigeringsvinduet, når lagene gjennopptar sine individuelle eksistenser. I en midlertidig gruppe er kontrollframen for hvert medlem synlig samtidig.
Skap en permanent gruppe
ved å først lage en midlertidig gruppe, og så klikke på
gruppe
knappen i laglistens verktøyslinje (eller bruke
Gruppe
kommandoen fra et hvilket som helst medlems
Gruppe
innholds-undermeny. Når den er laget vil gruppen være samlet inntil du går inn og bryter den med
opphev gruppe
-knappen eller menykommandoen, eller ved å dra medlemslagene ut av gruppen i Laglisten. En annen kommando,
omgrupper
, omgjør automatisk den siste gruppen til å være opphevet.
Når en permanent gruppe er valgt har det en delt kontrollframe som omfatter alle dens medlemmer. Kontrollframene på de individuelle medlemmene er ikke synlig. Permanente grupper har sine egne toppinnlegg og tidslinjespor i Laglisten. Gruppetoppen kan utvides eller slås sammen for å vise eller skjule toppene for medlemslagene. Når gruppen er åpen er dens medlemslag merket med tanke på gruppetoppen.
Et ordinært lag og en gruppe med tre medlemslag i Laglisten. Tidslinjegrafen viser at Animasjoner har blitt lagt til gruppen, og til et av dens medlemmer. Muspekeren er posisjonert til å slå sammen gruppen, som vil skjule navnene til medlemslagene.
Midlertidige grupper og permanente grupper svarer forskjellig på flere kommandoer som beskrevet under.
Merk:
Selv når et lag tilhører en permanent gruppe kan det bli individuelt valgt, enten i Redigeringsvinduet (med mindre gruppen selv er valgt) eller i Laglisten. Et medlemslag kan også bli lagt til en midlertidig gruppe med andre lag inni eller utenfor den permanente.
Flervalg av lag
Det første trinnet til å lage en gruppe, er å velge de objektene som er omfattet av den. I Redigeringsvinduet kan dette gjøres på to måter: • Ved å klikke og dra med musen for å markere ut en utvalgsfirkant (en “rulletekst”) som omfatter alle de objektene du ønsker å gruppere; eller, • Ved å klikke på det første objektet du vil gruppere og så Ctrl -klikke hver av de andre. En annen fremgangsmåte til flervalg bruker Laglisten, som beskrevet under “Arbeide med Laglister”.
197
Redigeringsvinduets operasjoner på gruppen
Både midlertige og permanente grupper kan omposisjoneres, endre størrelse og roteres:
Omposisjonere en gruppe
ved å dra den til den nye posisjonen som om det var et individuelt lag.
Rotere en vedvarende gruppe
dra i rotasjons håndtaket i den delte kontrollframen. Alle medlemmer i gruppen roterer om deres felles sentrum som planeter roterer rundt solen.
Rotere en vedvarende gruppe
dra i rotasjons håndtaket til hvilken som helst av medlemmene. Alle medlemmer i gruppen roterer om deres egne sentrum som planeter roterer rundt sin egen akse.
Rotere en vedvarende gruppe
dra i et hvilket som helst kontrollpunkt i den delte rammen. Størrelsen på hele gruppen endres som om du trakk i et gummiark med alle lagene malt på.
Endre størrelsen på en midlertidig gruppe
ved å dra et kontrollpunkt på et medlems kontrollframe. Hvert lag blir påvirket individuelt, utvides eller trekkes sammen på stedet rundt sitt eget sentrum. I operasjoner for endring av størrelse på grupper, som med individuelle lag, vil det å dra i et hjørnekontrollpunkt bevare sideforholdet til laget, på samme måte som det å dra i et sidekontrollpunkt endrer proporsjonene.
Legge til egenskaper til en gruppe
Når en midlertidig gruppe er valgt, vil en egenskapsinnstilling påvirke hvert medlem som egenskapen er tilgjengelig for:
198
•
Hvis du tilføyer en stil
vil ethvert tekst- eller formmedlem få den. •
Hvis du legger til en Animasjon
ved å høyreklikke et Animasjonsikon og velge
Legg til valgt(e) lag
, vil resultatet bli det samme som hvis du hadde lagt det til hvert medlem individuelt. •
Hvis du velger en skrifttype,
eller endrer en egenskap til en tekststil, vil hvert medlem av den midlertidige gruppen bli oppdatert. Med unntak av det første tilfellet, har permanente grupper sine egne regler for disse operasjonene: •
Hvis du tilføyer en Stil
fungerer det på samme måte som med en midlertidig gruppe: alle tekst- og formlag i gruppen blir påvirket. •
Hvis du legger til en Animasjon til en permanent gruppe,
vil gruppen bli behandlet med tanke på animasjon som et enkelt grafisk objekt, uten tanke på bokstaver, ord eller linjer som medlemmene kan inneholde. Uansett hva, vil de individuelle animasjonene til medlemmene fortsette å kjøre sammen med gruppen som en helhet. •
Tekstjusteringer
kan ikke legges til en permanent gruppe.
Justere lag i midlertidige grupper
Den siste typen av gruppeoperasjoner, er en som kun henvender seg til de midlertidige gruppene. Den er fra
gruppejustering
-knappen i Lagliste-verktøyslinjen. Kommandoene, som har tre til vannrette og tre til loddrette justeringer, påvirker alle gruppens medlemmer, bortsett fra den som ble valgt først, da den innstiller posisjonene til de andre.
199
KAPITTEL 8: Lyd og musikk
Video kan ses som et primært visuelt medium, men lydens rolle i filmene dine er ofte like viktig som bildene på skjermen. Særpregede film- og TV-produksjoner inkluderer flere typer lyd, begynnende med dialogen og andre lyder laget under live handling. I filmene dine blir det rå lydsporet - den
originale
eller
synkrone
lyden - importert sammen med videoen, og forblir bundet til det med mindre du uttrykkelig adskiller dem. De fleste kommersielle produksjoner trenger også lydeffekter – slamrende dører, bilsammenstøt, bjeffende hunder – og ledsagende musikk, som kan være musikk spesiallaget for produksjonen, sanger tatt fra innspillinger, eller begge. Med Musikkgenerator verktøyet kan du til og med lage en full-lengdes musikalsk bakgrunn med et knappetrykk. Kommentatorstemmer og andre typer spesialinnspilt lyd er også ofte nødvendig.
Lydfunksjoner i Avid Studio
På prosjekttidslinjen oppfører lydklipp seg svært likt som klipp av andre typer, men tidslinjen har også noen funksjoner bare for lyd.
201
202
For eksempel inkluderer overskriftsområdet i tidslinjen et uttrekkbart
mikserpanel
, og tidslinjens kontrollbar inkluderer en knapp for å kontrollere klippdynamikk med
nøkkelrammer.
Noen av de andre knappene på verktøylinjen for tidslinjen har også lydfunksjoner. En lar deg lage et Musikkgenerator
bakgrunnsmusikk
-klipp; en annen i samme gruppe lar deg ta opp en
kommentatorstemme.
Videre langs verktøylinjen er en vippeknapp for
avspillingskontroll for lyd
som lar deg overvåke lyden i korte støt når du drar avspillingskontrollen langs tidslinjen.
Biblioteket
Lyd- og musikk-klipp
legges inn i dine produksjoner via biblioteket, som håndterer lydfiler i
wav
,
mp3
og andre standardformater. Når du ønsker å legge lydfiler til din produksjon, kan du gjøre dette ved å dra den ønskede filen fra biblioteksleseren direkte inn i prosjekttidslinjen.
Korrigeringer og effekter
Korrigeringsverktøyene
i lydredigeringsverktøyet lar deg bruke forskjellige reparasjoner og tilpasninger, inkludert
støyreduksjon, kompresjon
og
utligning,
på lydfilene i prosjektet ditt. I motsetning til effekter (som diskuteres senere), kan disse verktøyene også brukes på lydfiler i biblioteket. Når du senere bruker filen i et prosjekt, vil korrigeringene følge med; du kan modifisere dem videre fra tidslinjen om du ønsker. Korrigeringer er
ikke-desktruktive,
som betyr at den korrigerte lydfilen ikke modifiseres på noen måte.
Effektene
i lydredigeringsverktøyet gir en mengde metoder for å forsterke, omdanne eller ha det morsomt
med lydklippene på prosjekttidslinjen. I motsetning til korrigeringsverktøyene nevnt ovenfor, kan effekter ikke brukes direkte på biblioteksfiler, men kun innenfor et prosjekt. Effektene kommer med forhåndsinnstilte parameterkombinasjoner som du kan redigere videre i henhold til dine behov.
L
YDREDIGERER
Lydredigerereneholder verktøy for forhåndslytting, analysering og manipulering av digital lyd fra
wav
,
mp3
og andre filtyper. Det inneholder spesialfunksjoner for det
originale
eller
synkrone
lydsporet laget under videoopptak. For lydredigereren og andre mediaredigeringsverktøys generelle grensesnitt, se Oversikt over mediaredigering.
Trimming og redigering av stereolydsporet i et videoklipp. Til venstre er et videomonitopanel og kanalmikseren. Den formørkede delen av bølgeformen (midten) representerer materiale fjernet fra denne stereolyden ved trimming på tidslinjen på bunnen. Kompressorkorrigeringsfilteret har blitt brukt (høyre).
203
Lydredigereren inneholder to verktøysett for forskjellige formål. Disse er
korrigeringer
og
effekter
Korrigeringer er tilgjengelige både for biblioteksfiler
og
for klipp på prosjekttidslinjen. Effekter er kun tilgjengelige for klipp på tidslinjen.
Korrigeringer
Når åpnet fra enten biblioteket eller prosjektstidslinjen gir lydredigereren adgang til en rekke korrigeringsverktøy for å overvinne vanlige feil som f.eks. overdreven sibilanse i opptatt tale. Dersom du redigerer en biblioteksfil vil alle endringer du gjør bevares når det senere brukes i et prosjekt. Endringer av et klipp på tidslinjen har imidlertid ingen virkning utenfor prosjektet de tilhører. For informasjon om å åpne lydredigereren for å få tilgang til korrigeringsverktøyet sammen med mediaredigererens generelle funksjoner, se
Mediaredigeringsoversikt 105. For beskrivelser av
selve verktøyene, se "Lydkorrigeringer" på side 209.
Effekter
Som nettopp nevnt, når lydredigerer åpnes fra prosjekttidslinjen, gir det et sett med korrigeringsverktøy hvis hovedformål er å reparere defekter i media. Disse verktøyene kan brukes direkte på filer i biblioteket samt på klipp i prosjektet. Lydredigereren har også et sett med
lydeffekter
kun for tidslinjeklipp. Disse gir en rekke metoder for å justere eller forbedre klippene dine. Se “Lydeffekter” på side
214 for detaljert informasjon.
204
Kanalmikser
Kanalmikseren lar deg gjøre nivåjusteringer og omdirigere lydsignaler fra deres originale kanaltildelinger til nye. For eksempel kan du bruke mikseren til å kondensere adskilte stereokanaler til en venstre eller høyre monokanal. Mikserpanelet åpner originalt i venstre kontrollkolonne, men kan dras til en ny dokkingposisjon på begge sidene av vinduet. Andre paneler vil flytte seg ved behov når du drar. Dersom du trenger funksjoner som kanalmikseren ikke har, vurder å bruke kanalverktøy-effekt på klippet. Se
“Lydeffekter” på side 214 for informasjon om
kanalverktøyet.
Nivåjustering:
Klikk på glideren under nivåmålerne for å stille inn avspillingsnivået for klippet. Nivået du setter vil bli brukt uansett hvor dette klippet spilles eller brukes i en tidslinje. Det røde området på målerne representerer overmodulering av lyden og bør unngås om mulig. For å fastslå det maksimale nivået du kan bruke trygt, klikk på
normaliser
-knappen.
Kanalruting:
Denne nedtrekkslisten inneholder alle alternativer for omdirigering av lydsignaler, som kanalveksling (venstre byttes til høyre), eller kombinering av et to-kanals stereosignal til en monokanal.
1:1 ruting
-valget ruter lydsignalet uten endringer.
205
206
Velge et kanalrutingsvalg i kanalmikseren. Rett over listen er nivåjusteringsglideren (på standard innstilling på 0dB). Til høyre for listen er normaliser-knappen.
Normaliser-knappen
Normaliser
-knappen undersøker lydsamplene i den innlastede lyden for å fastslå mengden av jevn økning som kan brukes uten overmodulering (sterk
digital klipping
) av alle sampler. I motsetning til kompresjon og begrensing, som modifiserer dynamikken i lydmaterialet, bevarer normalisering dynamikken ved å jevnt øke (eller minske) amplitude.
Bølgeformgraf og frekvensspektrum
Bølgeformgrafen
for lyden vises i det midtre displayet. Det viser statisk hvordan amplituden i lyden endres med tid. Dersom du zoomer inn på lyden så langt som mulig, indikerer de vertikale linjene på grafen de individuelle samplene. Bølgeformgrafen vises også i biblioteks-('kilde') spilleren når en fil er valgt.
Bølgeformgrafen viser endringen i lydnivåene over tid. For stereoopptakk er grafen delt horisontal som vist her, med den venstre kanalen øverst.
En alternativ dynamisk visning av det samme lydmaterialet vises i
frekvensspektrum
-displayet, som viser den endrende spektrale sammensetningen av lyden når den spilles av.
Bølgeform
- og
frekvens
-knappene nede til høyre for lydredigereren lar deg bytte mellom disse komplimentære displayene som du ønsker.
207
208
Frekvensspektrumet bryter ned lydsignaler etter frekvensbånd, og viser lydnivået i hvert bånd. Lavere frekvenser er til venstre. Toppnivåer vises som en liten boks over hver hovedsøyle hvor en topp har blitt påvist de siste få sekundene.
Kontroller for synkron video
Dersom du redigerer video som har et synkront lydspor er både video- og audioredigeringsfasiliteter tilgjengelige gjennom
Video
- og
Audio
-knappene øverst i vinduet. Når du er i lydredigereren, er et videmonitorpanel også tilgjengelig.
Video / Audio skifter
Dersom video er tilgjengelig vises en fane øverst til venstre på skjermen, for bytting til videoredigereren. For detaljer om kontrollene som er tilgjengelige når
Video-
fanen er
valgt, bla til “Korrigering av video” på side 118.
Videomonitor
Dersom synkron video finnes for den valgte lyden, åpnes et lite panel for forhåndsvisning av video øverst til venstre i lydredigereren. Mens du lytter til lyden, lar videomonitoren deg følge handlingen visuelt samtidig. Hvis du bytter til videoredigerer vil du se et displaypanel med bølgeform på samme sted. Se
“korrigering av video” på side 118.
Korrigering av lyd
Korrigeringsfasiliteten i Lydredigereren er
Utjevne
,
Kompressor
,
Utvider
,
De-esser
og
Støyreduksjon
. Alle kan brukes både på biblioteksfiler og på tidslinjeklipp.
Utligne
Utlignere fungerer i prinsippet på samme måte som diskant- og basskontrollene på et lydsystem, men gir mye finere justeringsmuligheter. Denne utjevneren deler lydspektrumet inn i fem frekvensbånd som hvert er midtstilt på en spesifisert frekvens og med en innstillbar økningsmengde.
Forhåndsinnstillingsliste:
Et antall faste forhåndsinnstillinger kan velges fra nedtrekkslisten; for eksempel kan du lage en "telefonstemme"-effekt.
Økning:
Med
Økning
-parameteret kan du avgjøre hvor mengden av det respektive frekvensbåndet bidrar til den samlede lyden (fra -18 til +18).
209
Frekvens:
Med
frekvens
-parameteret kan du spesifisere midtfrekvensen for hvert bånd.
LavtKutt og HøytKutt:
Disse kontrollene eliminerer frekvensene over eller under en satt verdi fullstendig. Standardverdiene tillater alle frekvenser.
210
Innstillinger og forhåndsinnstillinger for Utjevn og Kompressor lydkorrigeringer. De fleste Utvider innstillingene (ikke vist) er de samme som for Kompressor. Se beskrivelsen for detaljer.
Kompressor
En kompressor glatter dynamikken instans for instans i et lydsignal ved å skalere ned de høye delene og typisk forsterke den samlede lyden. Dette gir inntrykket av et sterkere signal selv om nivåhøydepunktene ikke er høyere etter komprimering enn før. Lett komprimering er svært vanlig å bruke i utarbeidelse av lydmaster for
musikkspor. Komprimeringer kan også brukes kreativt på mange måter avhengig av materialet.
Forhåndsinnstillingsliste:
Velg fra et antall forhåndslagede parametersett for komprimeringsfilteret.
Forhold:
Denne kontrollen stiller inn
komprimeringsforholdet
, som er mengden kompresjon brukt på deler av innsignalet som overskrider
Terskel
innstillingen. For eksempel betyr et 2:1 komprimeringsforhold at en 2dB økning av kildenivået over terskelen kun utgjør en 1dB økning i utnivået. Den tillatte rekkevidden er fra 1:1 (ingen komprimering) opptil 100:1 (hard begrensing).
Terskel:
Alle nivåer over denne innstillingen svekkes med verdien valgt i
Forhold
. Du kan sette en samlet forsterkning med
Økning
-kontrolleren for å kompensere for det tapte nivået.
Attack og Release:
Attack
styrer hvor raskt kompressoren reagerer på et lydsignal som har gått over terskelen. Større verdier utsettes tilslag av kompresjon, for å la (for eksempel) et kort attack fra en pianotone være tydelig, mens kompresjon brukes som vanlig for vedvarende lyder.
Release
kontrollerer hvor raskt kompresjon slås av når signalet faller tilbake under terskelen.
Økning:
Det er best å gjøre justeringer på økningen etter at den allerede har blitt komprimert.
Kne:
En høyere kneverdi gjør at kompresjon kobles gradvis inn ettersom terskelen for lydnivået nærmes og gås vekk fra, i stedet for å slås på med en gang. Dette endrer de tonale kvalitetene for den komprimerte lyden.
211
Utvider
Utvideren minsker økningen på signaler som faller under en valgt terskel. Utvidere gir en mykere metode for å redusere støyende lavnivåsignaler enn den brå avkuttingen i en gate.
Forhold, Terskel, Attack, Release:
Disse parametrene har samme betydning som i Kompressoren (se ovenfor).
Område:
Dette kontrollerer maksimal økningsreduksjon (svekking).
Hold:
Dette fastsetter hvor lenge utvideren forblir aktiv etter innledende attack. Øking av denne verdien er nyttig når det små pauser eller mye stillere passasjer som ikke bør forsterkes mellom høyere signaler. I denne bruken fungerer utvideren som en
støy-gate.
De-Esser
Dette lydfilteret fjerner diskret distraherende sibilans fra opptatt tale. De tilgjengelige parametrene muliggjør individuelle finjusteringer av effekten.
Frekvens:
Denne knappen stiller inn hvilken frekvens
De-Esser
tas i bruk for når den overstiges.
Område:
Denne knappen kontrollerer maksimal svekking som vil brukes på den påvist sibilansen.
212
Innstillinger og forhåndsinnstillinger for De-Esser og støyreduksjon lydkorrigeringer.
Støyreduksjon
Med støyreduksjonsfilteret kan du redusere eller eliminere uønsket bakgrunnsstøy. Filteret reagerer dynamisk på endrede mengder og typer av støy i materialet.
Støyreduksjon
kan brukes for en rekke problemer. De oppnådde resultatene kan imidlertid variere, avhengig av kildematerialet og problemets opprinnelse. I mange tilfeller kan resultatene optimaliseres gjennom målrettet bruk av
Nivå
- og
Fininnstillings
-parametrene. Siden en ny innstilling trenger noen sekunder for å virke, gjør endringene sakte og i små trinn, og sjekk hvert stadium for forbedring.
Nivå:
Utendørs videoopptak hvor objektene er langt unna mikrofonen utsettes ofte for overdreven bakgrunnsstøy. Det kan til og med være nok til å skjule lyder av interesse, slik som objektenes stemmer. Under de samme forholdene kan driftsstøyen fra selve kameraet, eller stemmen til dets operatør, forsterkes til en forvirrende grad. Eksperimenter med
Støy reduksjons
-nivå til det best mulige resultatet for kildematerialet har blitt oppnådd.
213
AutoAdapt:
Når dette alternativet er aktivt, tilpasser
Støyreduksjon
seg automatisk og dynamisk etter typen og mengden støy i materialet.
Finjustering
-valget ignoreres når
AutoAdapt
er valgt.
Finjustering:
Denne kontrollerer korrigerings mengden. Dets effekt er kun betydelig når lavere
nivå
innstillinger brukes, og har ingen effekt overhodet når
AutoAdapt
er aktiv.
Fjern vind:
Kryss av i denne valgboksen for å aktivere et filter som reduserer vind og lignende bakgrunnstøy i den aktuelle lyden.
Audioeffekter
Lydeffekter kan, som videoeffekter, finnes i biblioteket under grenen Kreative elementer. En måte å legge en effekt til prosjektet ditt på, er å dra den fra biblioteket til et lydklipp (inkludert videoklipp med synkron lyd).
214
Legge Grungelizer-lydeffekten til valgt klipp.
Imidlertid er det mest vanlig å legge til effekter ved hjelp av
Effekter-
panelet i lydredigereren, som enkelt lar deg forhåndsspille og tilpasse dem. Panelet er tilgjengelig når du jobber på tidslinjeklipp med lyd. Panelet er ikke tilgjengelig når du åpner lydredigereren fra biblioteket. (I motsetning til verktøyene på
lydredigererens
Korrigeringer
-panel, som alltid er
tilgjengelige.) Se “Lydredigerer” på side 203, og “Lyd
på tidslinjen” på side 217 for detaljer.
Det generelle grensesnittet for lydeffekter er nøyaktig det samme som for videoeffekter. De vanlige funksjonene dekkes ikke her. (Se
Kapittel 5: Videoeffekter.
) Noen få lydeffekter, som utjevneren og De-Esser, fungerer også som korrigeringsverktøy.
Disse dekkes under “Lydkorrigeringer” på side 209. La
oss nå ta en titt på de andre lydeffektene.
Kanalverktøy:
Grunnhandlingen for denne effekten er å dirigere stereolydsignalet ditt. Den lar deg koble den ene eller både den venstre og den høyre inputkanalen til den ene eller begge outputkanalene. I tillegg har kanalverktøyet spesialiserte forhåndsinnstillinger, som for eksempel faserevers og stemmefjerning – “karaoke”-effekten.
Koruseffekt:
Koruseffekten skaper en fyldigere lyd ved å gjentatte ganger sette inn “ekko” i lydstrømmen. Ved å kontrollere egenskaper som f.eks. hvor ofte disse ekkoene gjentas og svinnet i volum fra en gjentakelse til den neste, er det mulig å oppnå en rekke forskjellige resultater, blant annet flanger-lignende lyder og andre spesialeffekter.
Grungelizer:
Grungelizer legger til støy og statisk støy på innspillingene dine. Du kan få klippene dine til å høres ut som om du lytter til en radio med dårlige mottaksforhold, eller hører på en slitt og ripete vinylplate.
Utjevner:
Denne effekten hjelper med å kompensere for et vanlig problem med opptak av lyd for videoproduksjoner: ubalansen i det opptatte volumet for forskjellige elementer i originallyden. For eksempel
215
kan kommentarene du gjør mens du filmer spilles inn så høyt at de overdøver andre lyder på stedet. Trikset ved bruk av Utjevner er å finne et målvolum et sted mellom volumet til den sterke og den myke lyden i originalklippet. Under dette volumet øker Utjevner det opprinnelige nivået med et fast forhold. Over målvolumet fungerer Utjevner som en kompressor, og reduserer det opprinnelige nivået. Med nøye justering av parameterne kan den interne balansen i audioen forbedres kraftig.
Romklang:
Romklangeffekten simulerer virkningen av å spille av kildelyden i et rom med en gitt størrelse og lydreflektivitet. Intervallet mellom det at den opprinnelige lyden ankommer lytterens ører og de første ekkoene er større i et stort rom enn det er i et lite rom. Hvor fort ekkoet dør bort avhenger av både rommets størrelse og veggenes evne til å kaste lyden tilbake. Forhåndsinnstillingene for Romklang har navn etter den typen rom de simulerer – fra innsiden av en personbil og helt opp til en enorm underjordisk hule.
Stereoekko:
Denne effekten lar deg bestemme separate forsinkelser for den høyre og den venstre kanalen, med feedback- og balansekontroller som gir en rekke interessante lyder.
Stereospredning:
Denne effekten lar deg minke eller øke den tilsynelatende bredden på stereolyttefeltet i et lydklipp. Som oftest brukes det til å lage en miks som låter mer åpen og utstrakt.
216
L
YD PÅ TIDSLINJEN
Lydnivåene og stereo- eller surround-posisjoneringen for individuelle klipp kan justeres direkte på prosjekttidslinjen ved hjelp av
lydnøkkelramming
. De samme operasjonene kan også oppnås med lydmikser panelet, som spretter ut til høyre for tidslinje overskriften når du klikker på dens tilgangsknapp. Begge metoder har sine egne fordeler. Justering på tidslinjen gir en god følelse av tid kontra volum eller balanse, mens lydmikseren, i kombinasjon med Panorerer, muliggjør
miksing
– separat justering av volumet og alansen for hvert spor som inneholder lyd.
Surroundlyd
Panorerer-verktøyet er fullt surround-kapabelt. For maksimal fleksibilitet, kan du posisjonere hvilket som helst av lydsporene som ønsket i et todimensjonalt lyttefelt - fra front til bak samt venstre til høyre. Dersom du mikser lyden for hvert klipp som om for surround-avspilling, kan du fremdeles lage en filmfil med et lydspor i stereo med kun venstre/høyre balanseinformasjonen. Dersom du senere ønsker å lage en DVD av prosjektet ditt, vil 5.1 surroundlyd produksjonen allerede være fullført.
217
Tidslinjens lydfunksjoner
I tillegg til sporforvaltningsfunksjonene dekket på side
65, hører også et antall lydkontroller til på
overskriftsområdet av tidslinjen.
Masteravspillingsnivå
Over tidslinjens sporoverskrifter er en nivåindikator for masteravspilling. Når du går gjennom prosjektet, viser den total output fra alle spor som er mikset.
Utvid
ikonet til høyre for indikatoren åpner et lite vindu med separate nivåindikatorer for hver output-kanal, og en
hovedøkning
-kontroll for å trimme output-nivået jevnt opp eller ned.
218
Klikk på ikonet ved siden av nivåindikatoren for masteravspilling for å åpne mastervolumpanelet, hvor du kan sette en samlet volumøkning til den sammensatte lydoutput for prosjektet ditt.
Lydmikser
Lydmikser
-panelet spretter ut til høyre for sporoverskriftene når du klikker dets tilgangsknapp på verktøylinjen for tidslinjen. Panelet har to reguleringsknapper for hvert tidslinjespor.
Spornivå:
Den venstre knappen stiller inn outputnivået for sporet i sin helhet. Dets numeriske verdi vises i et lite popup-vindu når musepekeren er over knappen. Standardverdien på 0dB (som du kan gjenopprette med et dobbelklikk på knappen) betyr at ingen samlet endring er gjort på originalvolumet for klippene i sporet. Ved å klikke på det lille vinduet åpnes et redigeringsfelt hvor du kan taste inn ønsket nivå. Du kan også stille det inn ved å dra horisontalt i det lille vinduet.
Klippenivå:
Den andre knappen stiller inn nivået for gjeldende spor ved avspillingskontroll-posisjonen. Dersom ingen spor er valgt i sporet er denne knappen utilgjengelig. Volumkonturen for en klipp kan kontrolleres med nøkkelrammer, som diskutert nedenfor. Når nøkkelramming er i bruk, fører
klippenivå
-knappen til å nye nøkkelrammer opprettes, eller at eksisterende flyttes.
Når dens tilgangsknapp over tidslinjen (L) klikkes, spretter lydmikserpanelet ut til høyre (R). Hvert spor har to knapper. Den første justerer nivået for sporets generelle lydoutput, det andre kontrollerer nivåene for valgt klipp. Det kan nøkkelrammes for øyeblikk til-øyeblikk nivåkontroll. Det tredje ikonet på hvert spor åpner Panorerer.
219
Volumnøkkelramming
Et lydklipps nivå kan varieres som man vil med
nøkkelramming
, som lar deg opprette en
volumkurve
som reflekterer de dynamiske endringene du ønsker i klippet. Kurven vises som en grønn linje i klippet; nøkkelrammene er representert som små, firkantede 'kontrollhåndtak' langs linjen. Ved avspilling sporer klippvolumet kurven mens den går jevnt fra et nøkkelrammet nivå til det neste. Dersom det ikke er noen nøkkelrammer i klippet er volumkonturen en horisontal linje som representerer standard klippvolum. For å legge til en nøkkelramme, sjekk at
redigering av nøkkelrammer
-knappen på tidslinjens verktøylinje er valgt, og klikk på klippets volumkontur. Alternativt kan du plassere avspillingskontrollen på ønsket sted for nøkkelramme og bare klikke på klippnivå-knappen; denne andre arbeidsmetoden fungerer uansett om
redigering av nøkkelrammer
-knappen er valgt eller ikke. Uansett vil et kontrollhåndtak dukke opp i klippet. Fra nå vil hver endring av klippvolum enten opprette en ny nøkkelramme, dersom det ikke finnes en ved gjeldende posisjon, eller oppdatere verdien for en allerede eksisterende ramme.
Redigering av volumnøkkelrammer med musen
For å muliggjøre redigering med musen må
redigering av volumnøkkelrammer
-knappen i gruppen med knapper på høyre ende av tidslinjens verktøylinje aktiveres. Når du nå plasseres musepekeren over den grønne volumkonturen på et lydklipp vil du se at konturen reagerer ved å markeres i hvitt.
220
Klikk på knappen i den høyre gruppen på tidslinjens verktøylinje for å aktivere redigering av volumnøkkelramme i et klipp
Et antall musebaserte redigeringsfunksjoner for nøkkelramme er nå tilgjengelige. Før du går i gang med seriøs nøkkelramme-redigering, ta deg noen minutter til å bli kjent med kommandoene i dette settet. De lar deg manipulere nøkkelrammer raskt uten å måtte gjentatte ganger flytte til en valgt nøkkelramme og bruke klippnivåknappen. Standardstilen for redigeringsoperasjoner for volumnøkkelrammer favoriserer å opprettholde deler med konstant klippnivå i stedet for å konstant vandre opp og ned langs 'ramper' i konturlinjen. I tilfeller hvor dette ikke produseres de redigeringsresultatene du ønsker, prøv igjen mens du holder inne Alt -knappen. Dette slår av automatiske justeringer som ellers kunne blitt utført.
Sett inn en ny nøkkelramme
ved å klikke på konturlinjen.
Øyeblikkelig opprettelse av en nøkkelrammet uttoning
ved å Ctrl-klikke på konturlinjen. Dette setter inn både en ny nøkkelramme ved punktet du klikket på, og en annen med volumet satt til null. Dersom du klikket i den første halvdelen av klippet, blir den andre nøkkelrammen lagt til ved starten for å opprettet en inntoning; dersom du klikket i den andre halvparten av klippet opprettes en uttoning ved å plassere den andre nøkkelrammen ved slutten.
221
Opprett brå nivåendringer
ved å dra horisontale deler mellom nærliggende nøkkelrammer opp eller ned. Dette oppretter vertikale steg i volumkonturen.
Omplasser bølger og uttoninger
ved å dra ‘ramper’ (stigende eller fallende deler av konturlinjen) sidelengs i klippet.
Omplasser kontrollhåndtak
i to dimensjoner til tillatte punkter mellom deres umiddelbare naboer (eller endene av klippet). Du kan endre både tidsindeksen for nøkkelrammen og klippvolumet som kommer i effekt når avspillingen når det samtidig.
Pilene i denne illustrasjonen viser bruken av musen i nøkkelrammeredigering. En individuelt kontrollpunkt kan dras i alle retninger. Ramper og flate deler er respektivt begrenset til kun horisontal og vertikal bevegelse.
Slett en nøkkelramme
ved å dra den på andre nøkkelrammer eller ved å bevege ved vertikalt vekk fra konturen.
Sett en lineær inntoning eller uttoning
ved å dra et av klippets øvre hjørner horisontalt mot midten. Merk før du starter at det utbrettede hjørnet av klippet før eselører når musen er over det. Hjørnet kan nå dras videre inn i klippet for å lage en uttoning. Jo bredere du gjør det 'innbrettede' området, jo lengre vil uttoningen vare.
222
Uttoningslengde kan redigeres med musen som vist her. Du kan også klikke på det innbrettede området for å åpne en liten dialogboks for å redigere lengden numerisk.
Rediger en eksisterende uttoning
ved å plassere musen over den vertikale linjen som går nedover fra det innerste hjørnet av ‘bretten’. Sjekk at den flerveis musepekeren vises, og dra kanten som ønsket.
Kontekstmenyen for kontrollpunkter
på volumkonturen inneholder kommandoene
Legg til nøkkelramme, Slett nøkkelramme
og
Slett alle nøkkelrammer
. (Den første eller den andre av disse kommandoene vil være grået ut, siden kun en av dem gjelder om gangen.)
Panorerer
Dette verktøyet lar deg regulere den tilsynelatende posisjonen av lydkilden i forhold til en lytter innenfor et 'surround"-lyttefelt. Som med klippvolumverktøyet fungerer det med nøkkelrammer tildelt klippet, og er derfor kun aktivt når tidslinje-avspillingskontrollen er plassert på et lydklipp eller et videoklipp med synkron lyd. Konturlinjen for panoreringsendringer er tegnet i blått.
223
224
I lydmikseren gir det tredje ikonet i hvert sport adgang til Panorerer, hvor du kan kontrollere plasseringen av sporets lyd-output i et to dimensjonalt 'surround' lytteområde.
For tidslinjeredigering foregår all panorering i surround-modus, slik at du kun trenger å håndtere en enkelt versjon av Panorerer-kontrollene. Surround panorerte klipp kan mikses ned til andre output konfigurasjoner etter at redigering av prosjektet har blitt fullført. Dette lar deg jobbe med et enkelt sett panoreringsavgjørelser for alle formater du måtte produsere. Endringer gjort med dette verktøyet gjelder kun for det valgte klippet. De forblir ved klippet enten du flytter eller kopierer det til et annet spor. For å åpne Panorerer, klikk på dets tilgangsknapp i sporoverskriften mikserpanel. Denne knappen er grået ut hvis det ikke er et klipp på sporet ved avspillingskontroll-posisjonen. Lydkilden er angitt med et blått punkt på et to-dimensjonalt rutenett. Lytteren er plassert i midten, med ansiktet forover.
Valgliste
Nedtrekkslisten på toppen av Panorerer-vinduet gir tre metoder for distribuering av lyd over et sett med seks surround-høyttalere.
5.1
er den beste universale innstillingen for naturlig lydgjengivning.. Bruk den for generelle atmosfæriske lyder, som f.eks. bjeffende hunder eller biler som passerer. De fem hovedhøyttalerne er representert med ikoner i arbeidsområdet. Den sjette, LFE (lavfrekvenseffekter)-høyttaleren, er for dyp til å kunne gi posisjonssignaler. Dets nivå i surround-miksen kontrolleres med en glider under arbeidsområdet.
Midtkanal av
er den foretrukne innstillingen for et fordypende musikksport.
Dialogmodus
kombinerer midthøyttaleren med de to bak.. Denne kombinasjonen er egnet for dialog som involverer flere talere.
Plasser klipplyden ved hjelp av Panorerer i dialogmodus. Merk at ikonene for de fremre hjørnehøyttalerne er gjennomsiktige for å indikere at de ikke brukes i denne modusen. Som justert her, vil lyden for sporet høres som om den kommer fra lytterens høyre side.
225
Arbeidsområde
Hoveddelen av Panorerer-vinduet viser skjematisk et lytteområde med et typisk høyttaler-arrangement. Kryssikonet i midten av området indikerer lytterens posisjon. Et blått kontrollpunkt setter posisjonen for lydkilden. Høyttalersymbolene på kanten av arbeidsområdet viser et typisk 5.1 høyttaler-arrangement, med skjermen øverst. Dersom du ønsker å kontrollere plassering av lydkilden i en dimensjon, horisontalt eller vertikalt, bruk gliderne på bunnen eller til høyre for arbeidsområdet.
LFE-kanal:
Surround støtter en spesiell subwoofer kanal ('1' i '5.1') som lar deg forsterke eller kutte de laveste frekvensene for spesialeffekter. Kontroller LFE forbedringene med glideren under arbeidsromådet. Siden øret ikke er i stand til å fastslå plasseringen av disse lavfrekvenslydene er ikke LFE tildelt en romposisjon.
Nøkkelrammeknapper:
Nøkkelrammeknappene på bunnen av panelet lar deg legge til, fjerne og navigere mellom nøkkelrammer.
Legg til
-symbolet bytter automatisk til
Slett
dersom du er posisjonert på en eksisterende nøkkelrammes posisjon.
226
L
YDOPPRETTELSESVERKTØY
Filmredigerieren har to produksjonsverktøy som lar deg bygge opp ditt eget lydspor heller enn å stole fullstendig på media fra biblioteket. Begge verktøyene fås adgang til med knapper på verktøylinjen over prosjekttidslinjen.
Musikkgenerator
er Avid Studios innebygde komponist. Du kan bruke det til å lage ledsagende musikk eller en full bakgrunnspartitur for produksjonen din. Musikklipp i Musikkgenerator kan være av enhver ønskelig lengde, og tar kun sekunder å spesifisere og opprette i din foretrukne stil. Som standard eksisterer Musikkgenerator-klipp kun i prosjektet ditt, men du kan også lagre enkelte musikkvalg til biblioteket for gjenbruk.
Rett over tidslinjen i prosjektredigeringsverktøyet finner du knappene for Musikkgenerator (under musepekeren) og kommentatorstemme (lengst til høyre), som gir adgang til verktøy som lar deg produsere nytt lydmateriale.
Verktøy for kommentatorstemme
lar deg ta opp materiale direkte - stemme eller annet - med en mikrofon koblet til computeren din. Den mest vanlige bruken er for kommentatorstemmer og fortellerspor, men du kan ta opp hvilken som helst lyd, så lenge den kan lages på oppfordring. Verktøyet oppretter en lydfil som automatisk importeres til biblioteket, og deretter lagt til prosjektet ditt ved avspillingskontroll posisjonen. Klippet blir lagt til det spesielle
kommentatorstemmesporet
i stedet for valgt spor, som med andre mediatyper.
227
Finne biblioteksfilen
Som nevnt ovenfor opprettes en ny biblioteksfil hver gang du lager en kommentatorstemme, og kan i tillegg lages med Musikkgenerator.. I begge tilfeller dukker en ny knapp opp på bibliotekets bunntekstlinje.
228
En ny knapp legges midlertidig til bibliotekets bunntekstlinje når en ny Musikkgenerator- eller kommentatorstemmefil legges til biblioteket. Klikk på knappen for å finne biblioteksmappen som inneholder filen.
Klikk på knappen for å navigere til gjeldende plasseringsfane på filtremappen hvor den nye filen er lagret. Knappen gjelder kun for den nettopp fullførte operasjonen, og fjernes etter kort tid.
Musikkgenerator
Avid Studios Musikkgenerator lager automatisk bakgrunnsmusikk i den
kategorien
du ønsker. Innenfor denne kategorien velger du en av flere
sanger
, og innenfor denne sangen en av flere
versjoner.
Listen over tilgjengelige versjoner avhenger også av varigheten på bakgrunnsmusikken du spesifiserer.
Musikkegnerator-vinduet. Velg en kategori, sang og versjon, og klikk Legg til film-knappen.
For å lage musikk for en bestemt klippsamling må du velge klippene før du klikker på
Opprett sang-
knappen for å åpne Musikkgenerator. (For å velge hele filmen, bruk
Rediger
Velg alt
eller trykk Ctrl +A.) Den totale lengden på de valgte klippene vil avgjøre den innledende innstillingen for musikkvarigheten, men du kan modifisere lengden når du ønsker ved å trimme klippe på prosjekttidslinjen eller ved å direkte redigere
Varighet
-telleren i verktøyet. I Musikkgenerator velger du en stil, sang og versjon fra listen. Hver stil tilbyr et eget utvalg av sanger, og hver sang et eget utvalg av versjoner. Bruk
Forhåndsvisning-
knappen for å prøvelytte til sangen mens verktøyet er åpent. Skriv inn et navn til klippet i
navnefeltet
, og tilpass varigheten med
varighets-
telleren, hvis ønskelig. Musikklippet du lager vil nøyaktig tilpasses den varigheten du velger.
229
Når du har gjort et valg, klikk
Legg til film
-knappen. Studio oppretter klippet på det
aktive
sporet, hvor det begynner ved den aktuelle tidsindeksen (som vist av tidslinjeskrubben og forhåndsvisningsrammen i spilleren).
Utvidelse av sangsamlingen
Musikkgenerator-sanger kommer i samlinger kalt 'bibliotek'. Standardbiblioteket, som følger med Studio, inneholder mer enn 40 sanger med stilarter som spenner fra folkemusikk til elektronika. Ytterligere biblioteker kan kjøpes fra Studio når de blir tilgjengelige ved å klikke på
Hent flere sanger
knappen.
Kommentatorstemme-verktøyet
Å ta opp en kommentatorstemme i Studio er like lett som å foreta en telefonsamtale. Bare åpne kommentatorstemmeverktøyet, klikk på
Ta opp
og snakk inn i mikrofonen koblet til computeren din. Du kan fortelle ettersom du ser filmen spille så dine ord passer til handlingen i skjermen. Du kan også bruke verktøyet som en rask måte å ta på bruk ambient musikk eller hjemmelagede lydeffekter via din mikrofon.
230
Kommentatorstemmeverktøyet, klar til å kjøre. Bare klikk på opptaksknappen, tell til tre sammen med programvaren, og begynn å prate.
Før du kan spille inn lyd med kommentator stemmeverktøyet må du koble en mikrofon til mikrofoninngangen på din PCs lydkort. Se igjennom videoscenene i filmen din og bestem hvor du vil at voice-overen skal starte og slutte. Åpne kommentatorstemmeverktøyet når du er klar. Velg startpunktet ditt på prosjekttidslinjen. Du kan gjøre dette ved å velge et klipp, spille av filmen og stoppe den ved det ønskede punktet, eller ved å bevege tidslinje-avspillingsko. Plasser mikrofonen i rett avstand og tal inn en prøvesetning for å sjekke opptaksnivået (se “Kommentatorstemmenivå” nedenfor). Når du er fornøyd, klikker du
Opptak
-knappen (som skifter til en
Stopp
-knapp). En tre-sekunders nedtelling vises, deretter begynner filmen å kjøre i spilleren. Gjør unna fortellerstemmen, og klikk
stopp
-knappen når du er ferdig. Du vil nå bli spurt om du ønsker å beholde opptaket. Dersom du svarer ja, vil kommentatorstemmeklippet legges til i biblioteket ditt og også plasseres automatisk på
kommentatorstemmesporet
på prosjekttidslinjen.
Ytterligere kontroller Kommentatorstemmenivå
Hold et øye med toppnivåmåleren mens du tar opp for å sikre at mikrofonen din lager et sterkt signal, men ikke overmodulerer. Hold øye med denne måleren for å passe på at opptaksnivåene ikke blir for høye eller for lave. Indikatoren skifter farge fra grønn (0-70% modulering), over gul, til rød. Juster
opptaksnivå
-glideren som nødvendig for å holde deg i rett område. Glideren befinner seg rett under
231
toppnivåmåleren. Som regel bør du prøve å holde det maksimale lydnivået på gult (71-90%) og utenfor den røde sonen (91-100%).
Demp all lyd:
De eksisterende lydene på filmlydsporet er noen ganger distraherende når du forsøker å ta opp en kommentatorstemme. Denne avkrysningsboksen lar deg slå tidslinjelyd helt av under opptak.
Filnavn:
Med dette tekstfeltet kan du forhåndsvelge filnavnet brukt for kommentatorlydfiler. Den første filen blir gitt navnet du spesifiserer; om du lar det være uendret, får senere filer en numerisk endelse - f.eks. 'Kommentatorstemme(1)' - som øker med hvert opptak.
Plassering:
Ved å klikke på
mappe
-ikonet kan du navigere til en ny filsystemmappe for å lagring av kommentatorklipp.
232
KAPITTEL 9: Plateprosjekter
Med fremkomsten av DVD, Blu-ray og AVCHD, har videoteknologien utviklet seg til et interaktivt media, som gir både dem som lager og dem som skal se filmen helt nye muligheter. I et plateprosjekt kan du gå videre fra den gamle ideen om at man ser en film i et bestemt forløp fra start til slutt. Nå kan publikum selv bestemme hvilke deler av en produksjon de vil se, og i hvilken rekkefølge. Diskproduksjon er prosessen med å designe og skape strukturen som muliggjør denne interaksjonen. Avid Studio har automatiske funksjoner som gjør produksjon enkelt og gir deg full kontroll.
Diskredigering i Avid Studio. Her har to menyer blitt lagt til menylisten, og er nå klare til bruk. Avspilleren (øverst til høyre) i dette vinduet har et spesielt modus, til endring av menyknappenes funksjoner.
233
Den øvre delen av Diskredigerings-skjermen har to funksjonsområder: det Kompakte Bibliotekethvor platemenyer og andre ressurser kan trekkes ned; og Avspillerenhvor du kan se forhåndsvisninger av menyer og andre media, og endre menyinteraksjoner. Under disse finner vi Menylistehvor prosjektmenyene dine ligger. I bunnen ligger tidslinjen for de media som vil være det grunnleggende innholdet på platen din. Begge disse bruker den fulle lengden av vinduet.
Platemenyer
Den viktigste funksjonen, som gjør det mulig å produsere plater, er
menyen
. En bestemt plate kan ha én, få eller mange menyer, som hver for seg består av et stillbilde eller et kort videoloop.
Knapper
som er områder inni menyer, kan tilvelges av seeren, for å aktivere annet innhold på platen Noen knapper gjenopptar avspillingen fra bestemte lokasjoner, såkalte
kapitler
, på Tidslinjen i produksjonen din. Disse
kapittel knappene
viser ofte en miniatyr-frame, eller et videoloop som gir et fingerpek i retning av hva de inneholder. Andre knapper fører en videre til en annen meny, eller en annen side i samme meny. Flersidersmenyer, hvor hver side viser flere kapittel-knapper, samt automatiserte navigasjons-knapper, gjør det mulig å lage produksjoner i enhver størrelse.
234
Menylisten
Ulikt tidslinjeklippene, er menyene i produksjonen din ikke tidsmessig begrenset. Istedet vil plateavspilleren avspille menyen gjentagende ganger til brukerens valg er registrert. Da menyer eksisterer "utenfor tid", har Avid Studio en Menyliste, som er et spesielt område under Diskredigerings-tidslinjen, som rommer menyene i prosjektet ditt. Hvis du drar en meny fra Biblioteket inn på Menylisten, gjør du det mulig å bruke den i prosjektet ditt.
Designe meny interaktivitet
En plateproduksjon kan ha enten kun en meny, eller den kan ha mange. Hver meny har separate grafiske områder, som generelt blir kalt "knapper", som kan aktiveres av seeren, muligvis ved å bruke navigasjonstastene på en DVD-fjernkontroll. Platemeny-knappenes funksjon kan bli satt opp ved å bruke kontrollene i Plateredigeringsvinduet. Alternativt kan du få frem Kapittel Veileder for å skape og sette opp en rekke knapper automatisk i forhold til dine valgte innstillinger. Ved å aktivere en knapp, enten starter du avspillingen av filmen din fra et valgt punkt, eller så overfører du kontrollen til en annen meny med dens egne knapper. De mulige målene for menyknapper er: •
En tidslinjelokasjon:
Når den er aktivert, Lokasjonen og innholdet herfra blir referert til som et "kapittel" i filmen din. •
En annen meny:
Enhver knapp kan lenkes til enhver meny i Menylisten
235
•
En annen side i samme meny:
Flersides-menyer har altid
neste
og
forrige
napper til navigasjon mellom sidene deres.
Lage sider automatisk
Når du setter inn lenker til nye kapitler i en flersidersmeny, blir det automatisk laget nye sider, hvis det er nødvendig. Disse vises i Menylisten sammen med dem som allerede er i prosjektet. En grafisk kontakt lenker sammen sider som tilhører samme meny. For å sette inn nye kapittel lenker, kan du bruke enten
Sett inn Lenke
-knappen på verktøyslinjen, eller Kapittel Veileder.
236
Hovedmeny og samsvarende flersidersmeny i Biblioteksavspilleren.
Neste og Forrige:
Det er på grund af de spesielle knappene,
neste
og
forrige
at en meny fungerer sammen med flersiders funksjonene. For å lage en flersidersmeny fra en eksisterende hovedmeny, kan du ganske enkelt tilføye knapper av begge disse typene. På samme måte kan sletting av enten den ene eller begge,
neste
og
forrige
-knappene fra en flersidersmeny, fjerne de automatiske funksjonene.
Flersidersmenyer i Menylisten
Flersidersmenyenes ikoner er forbundet i Menylisten med en spesiell grafikk. Det viser at menyene er
lenket
, som betyr at du kan navigere fra en side til en annen, inni menyen med knappene
neste
og
forrige
.
Deling og samling:
For å fjerne lenken mellom menysider, kan du klikke på den grafiske kontakten mellom dem. Det fjerner grafikken. Sider til venstre for musen forblir i den originale menyen, mens dem til høyre, danner en ny separat meny (med en ny bakgrunnsfarge til menyikonene). Klikk i mellomrommet mellom tilgrensende flersidersmenyer for å omgruppere dem til enkeltstående menyer.
Sorter kapitler:
Et tidsbesparende verktøy, som hovedsakelig er tiltenkt flersidersmenyer, er
sortere
knappen som kommer frem med
Kapittel Veileder-
knappen til høyre for menyens siste side. Når du har arbeidet med en meny en stund med å -tilføye, slette og omorganisere kapitler, kanskje til og med mens du har redigert filmen sideløpende- er det sannsynlig at du finner ut av at kapittel-knappene ikke lengre står i tidslinje-rekkefølgen på sidene. Hvis du, av en eller annen grunn, ikke ønsker å ha en tilpasset rekkefølge, kan du klikke en enkelt gang på
sortere
-knappen
Sider fra en flersidersmeny. Kontakt-grafikken viser at navigasjonen innenfor disse sidene, fåes ved hjelp av Neste og Forrige-knappene. Sorteringsknappen (øverst til høyre, under pekeren)ordner kapittelknappene i en tidslinje-rekkefølge.
237
Tilføy platemenyer
Platemeny-seksjonen i Biblioteket inneholder en samling menyer til en mengde forskjellige anledninger, i tallrike visuelle stiler. Hver meny omfatter et bakgrunnsbilde, en teksttittel, og et sett navigasjonsknapper som passer til menyens formål. For å tilføye en platemeny til produksjonene dine, kan du åpne det Kompakte Biblioteket i Plateredigering og velge en meny i Platemenyer (under
Kreative elementer
) og dra den inn i Menylisten. For å endre handlingene tilhørende menyknappene, kan du bruke produksjons verktøyer som er i tidslinjen sammen med Spiller eller få automatisert hjelp fra Kapittel Veilederen. For å endre på utseendet til en meny (eller skape en fra bunnen) skal du bruke Menyredigering.
For mer informasjon, se henholdsvis side 247 og 250.
Menytyper
Hvert menydesign i Biblioteket har to variasjoner:
hoved
og
flersiders
.
Hovedmeny:
I de fleste produksjonene, er den første menyen du ser av denne typen. Hovedmenyer inneholder som regel knapper med standardteksten
Spill film
og
Scenevalg
; du kan endre disse hvis du vil. Selv om knappenes lenke-formål også er opp til deg, hjelper det ditt publikum hvis du holder deg til retningslinjene. For eksempel, er
Spill film-
knappen normalt satt opp til å starte avspillingen av filmen din fra start, og
Scenevalg
sender deg typisk videre til en undermeny, som lenker til "kapitlene" i filmen din.
238
Flersidersmeny:
En scenevalgs-meny trenger ofte flere
kapittelknapper
enn dem som vil passe inn på en enkelt skjerm. For å løse dette problemet, har Avid Studio
flersidersmenyer
, som har ytterligere knapper til å navigere mellom menyene. Disse knappenes funksjon er innebygget. Knappene
neste
og
forrige
gjør at du kan skifte mellom forskjellige sider i den samme menyen; mens
hjem
knappen bringer deg tilbake til prosjektets første meny.
Tips:
For å vise hovedmenyene side for side med deres tilhørende flersidersmenyer i Biblioteket, kan du høyre klikke på det grå området ved siden av menyen, og velge
Ordne etter
Navn.
Menyknapper
Antallet kapittelknapper pr. side varierer fra menytype til menytype, så et kriterium for å velge en bestemt meny bør være antallet klipp du vil den skal kunne håndtere. Men hvis du ønsker et annet antall knapper på en bestemt meny, kan du tilføye eller slette knapper i Menyredigering, som åpnes ved å klikke på
Redigere-
knappen på Avspilleren. Se “Menyredigering”, på side
Menyer med færre knapper har mer plass til tekst; de med mange knapper må nøyes med forkortet eller ingen tekst. Hvorvidt du har bruk for tekst, og om den skal være enkel (”Kapittel 1”) eller beskrivende (”Kakeskjæring”), avhenger av produksjonsstilen din og innholdet i filmen din.
Oppheve menyer og knapper
Kun den første menyen i Menyliste er automatisk tilgjengelig for brukeren (og da kun hvis det er noe
239
innhold på tidslinjen som kan tjene som innledende kapittel). Menyer som er tilføyet senere blir ikke en del av din produksjons menysystem før du lenker dem med den første menyen. Lenken kan være indirekte, og involvere en eller flere mellomliggende menyer, men før den eksisterer er menyen utenfor rekkevidde. En slik meny indikeres ved symbolet i det nederste høyre hjørnet av Menyliste-ikonets miniatyrbilde. I Spilleren finner du en spesiell indikasjon til menyknapper som ennå ikke er lenket, enten til en tidslinjelokasjon (et kapittel) eller til en annen meny. En lenket knapp viser hvilket kapittel (f.eks "C1") eller meny (f.eks "M1") den tilhører. En uten lenke, viser et spørsmålstegn i stedet for. (Hvis knappindikatorene ikke er synlige, kan du klikke på avkryssningsboksen
vis/skjul kapittel numre
under Spilleren.)
Forhåndsvis platemenyer
Diskredigerierent inkluderer, i likhet med filmredigeringsverktøyet, en avspiller for forhåndsvisning av biblioteksfiler og tidslinjeklipp. For
en generell introduksjon til avspilleren, se side 9.
Spesialfunksjonene som blir gjort tilgjengelige av Spilleren, ved visning av menyer i Menylisten, blir beskrevet her. Ved å klikke på en meny i Menylisten, settes Spilleren i input-modus og den valgte menyen blir forhåndsvist. Du kan også gå direkte over i den modusen mens en meny blir valgt ved å klikke på
Meny-
fanen over Spiller-skjermen i Diskredigering
240
Med Meny valgt som Spiller inputs-modus (i toppen) sørger Spilleren for interaktive soner på forhåndsvisnings-skjermen til tilføyde kapittel-lenker. Her viser C1 at en kapittel-lenke er blitt tilføyd til Spill Film-knappen; spørsmålstegnet over Scenevalgs-knappen viser at det ennå ikke er blitt tilføyd.
Spesialkontroller dukker også opp i bunnen av Diskredigerings-spilleren.
Menyredigerings-knappen:
Å lage og endre utforming og utseende til platemenyer, er en oppgave Menyredigering tar seg av.
Vis avkryssingsboksen til lenkenumrene:
Kryss av i denne boksen hvis du vil at lenkenumrene skal vises i forhåndsvisningen over alle knappene i menyen. Lenkenumrene har samme format og farge som Tidslinje kapittelflaggene.
241
Disksimulator knappen:
Denne knappen får frem Disksimulator -vinduet, hvor du kan forhåndsvise prosjektet ditt med full interaktivitet så du kan være sikker på at menyene fungerer som forventet.
Brenn diskbilde knappen:
Når du er klar til å teste prosjektet ditt på en plate, klikk på denne knappen (eller
Eksporter
i toppen av skjermen) for å aktivere Eksporter som veileder deg gjennom prosessen av å "brenne" filmen din over på en optisk disk.
Lenke indikatorer
Når en meny uten lenkede kapittelknapper blir forhåndsvist, vil knappene være indikert med et rødt spørsmålstegn fremfor et kapittelnummer, som du kan se i illustrasjonen over. Bortsett fra en muligvis ubrukt underinnstilling på den siste siden av en flersidersmenyen, skulle alle kapittelknappene på menyene dine lenke til filmen din.
M
ENYREDIGERING PÅ EN TIDSLINJE
Det å utvikle et prosjekt til en optisk disk, som en DVD, i Avid Studios Plateprosjekt-redigering, gir deg tallrike muligheter for å sette ditt eget preg på produksjonen. Hvert aspekt av platemenyen -detaljene i den visuelle visningen, lenking til skjerm-knappene, den presise timingen av "kapitlene"-kan alle redigeres i Avid Studio For visuelle aspekter, se Menyredigering men lenkingen av knapper og timingen av kapitler er begge kontrollert i Plateredigeringen. For et overblikk over Plateredigerings grensesnittet, se
vennligst "Plateprosjekter" på side 233.
242
Tidslinje menymarkører
Kapittelknappene
på en platemeny kan individuelt lenkes til et hvilket som helst punkt på filmens tidslinje. I Plateredigering, er disse punktene indikert på tidslinjen med
kapittelmarkører
på Kapittelsporet, som er et spesielt tidslinjespor, som ligger over tidsskalaen når en av de første menyene blir føyd til filmen din. (Sporet blir fjernet igjen hvis alle menyene blir slettet) Teksten til en kapittelmarkør består av bokstaven "C" etterfulgt av kapittelets nummer i menyen.
Retur-markørene
, som markerer automatiske avsluttnings-punkter, fra tidslinjen tilbake til en diskmeny, vises også i Kapittelsporet. Teksten til en returmarkør er bokstaven "M" etterfulgt av rekkefølge nummeret til den tilhørende menyen. Fargen på kapittelet og retur-markører stemmer med ikonfargen for menylisten for menyen som markørene er angitt. Markører kan flyttes på tidslinjen ved å dra dem. Se “Tidslinjeredigering av kapittel og retur-
markører” på side 246 for detaljer.
Ved å sette inn en meny i en tom Menyliste, blir det satt inn en kapittelmarkør i starten av det første klippet i filmen din (forutsatt at den har et) som så blir målet for menyens Spill Film-knapp. En retur markør, som markerer en utgang tilbake til menyen, er plassert i slutten av filmen.
243
244
Produksjonsverktøyer
I Plateredigeringen, gir tidslinje-verktøyslinjen en rekke produksjonsverktøyer som du kan bruke direkte uten å skifte vindu eller visning.
Verktøyer på Plateredigerings tidslinjens-verktøyslinje.
Å lage lenke:
Denne knappen lenker den valgte kapittelknappen i Spilleren, til tidslinjemarkørens lokasjon.
Innsett lenke:
Denne knappen gjør det mulig å arbeide med flersidersmenyer ved å flytte alle de eksisterende knapp-lenkene frem et hakk (starter med den valgte kapittelknappen i Spilleren). I en flersidersmeny, vil det å sette inn en lenke begynne en kjedereaksjon. Ved å forsere en allerede eksisterende lenke, over til den neste siden, en lenke derfra over til den følgende siden og så videre, inntil den siste siden, som også selv vil bli skapt om nødvendig.
Fjern lenke:
Ved å klikke på denne knappen fjerner du lenken mellom knappen på menyen, og kapittelmarkøren på Kapittelsporet. En kapittelmarkør uten lenke forblir på Kapittelsporet. Kapittelet uten lenke kan lenkes manuelt,ved at den dras over på en annen knapp i Menyforhåndsvisningen,, ellers vil den forbli et kapittel uten lenke. Og da vil den, når den blir avspilt hoppe frem på platen ved at du bruker "hopp frem"-knappen på fjernkontrollen. Du kan også klikke på en eller flere kapittelmarkører og velge
Fjern valgte lenke.
Knappsyklus:
Ved å klikke venstre og høyre pil på denne kontrollen kan du rulle gjennom de tilgjengelige knappene og gjøre dem aktive for redigering. Klikk på knappteksten for å redigere den. Knapper kan også velges ved å klikke på knappelinkene i spilleren når en meny forhåndsvises.
Innstille miniatyrbilde:
Ved å klikke på denne knappen får du frem et miniatyrbilde av rammen på tidslinjemarkørens posisjon, som viser det på menyknappen valgte i
Bla igjennom knapper
kontrollen hvis det er en
miniatyrbilde
-type. For mer informasjon om meny-knapptyper, se vennligst
Lag et kapittel uten lenke:
Med mindre tidslinjemarkøren er posisjonert akkurat på et kapittel eller en retur-markør, vil du ved å klikke på denne knappen, tilføye en kapittelmarkør til kapittelsporet, men den vil ikke være lenket til en meny. Kapittelet uten lenke kan senere, hvis du ønsker det, lenkes manuelt ved at det dras over til en knapp i Menyforhåndsvisningen. Men et kapittel uten lenke tjener også et praktisk formål: under avspilling, angir det et av punktene du kan pause opp på, når du søker på en DVD med
gå-til
knappen på fjernkontrollen.
Fjern kapittel:
Når tidslinjemarkøren er posisjonert ved et kapittel, vil
Lag et kapittel uten lenke
knappen ta på seg den motsatte funksjonen, og endre symbolet. Ved å klikke på det, vil både kapittelmarkøren og lenken som binder den til en meny, bli fjernet, hvis den har en. Du kan også fjerne kapitler med
Slett valgte Kapittel
innholdsmeny kommandoen, når en eller flere kapittelmarkører er valgt. For å fjerne lenkene fra kapittelmarkørene, så de står som uten lenke men stadig er på Kapittelsporet,
245
kan du bruke
Fjern valgte lenker
fra den samme menyen
Å lage retur:
Hvis det ikke allerede er en markør på tidslinjens markørposisjon, vil denne knappen tilføye en retur-markør til Kapittelets spor. En retur-markør er kun aktiv under en visning hvis avspillingen er påbegynt fra den samme menyen som markøren hører til. (På tidslinjen, skulle markørens farge gjerne passe sammen med fargen på den tilhørende menyens ikon i Menylisten. Når avspillingen når frem til rammen til en aktiv retur-markør, vil den hoppe tilbake til den tilhørende menyen.
Slett retur:
Hvis det er en retur-markør ved markørposisjonen, vil
Lag retur
knappen skifte til
Slett retur
, med et passende, endret symbol.
Fjern kapittel
-knappen og
Slett valgte kapittel-
innholdsmeny-kommandoene, kan også brukes til å slette retur-markører.
Tidslinje redigering av kapittel og retur-markører
Kapittel og retur-markører er knyttet til bestemte frames på tidslinjen din, der avspilling kjører fra en platemeny (kapitler) eller der avspilling igjen går tilbake til de menyene hvor de ble laget (retur). Begge typer markører kan dras med musen for å endre hvor de virker i filmen din. Når du forhåndsviser en meny, vil det å dra kapittelmarkøren fra Kapittelsporet til en knapp på Spilleren, gi knappen en ny lenke. Den motsatte operasjonen, å dra en knapp fra Spilleren til et punkt på Kapittelsporet, er en alternativ måte å lage en ny kapittelmarkør på.
246
Et prosjekt som inneholder en eller fler platemenyer må ha en retur-markør plassert permanent i slutten av kapittelsporet. Dette garanterer at ethvert kapittel som blir avspilt på disken har en gyldig retur. Den siste retur-markøren kan derfor ikke bli slettet.
Kapittelveilederen
Når en flersiders platemeny har blit dratt fra Biblioteket inn på Menylisten vil en
Kapittelveileder-
knapp vises i det øverste høyre hjørnet av menyikonet. Ved å klikke på denne knappen åpner du Kapittelveileder-vinduet.
Hvorfor bruker Kapittelveilederen?
Kapittelveilederen gir deg muligheten for å, på en rask måte, lage et kapittel til filmen din.
Kapittelmarkører
vil bli tilføyet til kapittelsporet på Plateredigerings tidslinjen for å vise hvor hvert kapittel starter. Med
Lenk kapitler til meny
-knappene (se under) vil hvert kapittel bli representert av en
kapittel
-knapp på en rekke automatiserte menysider; disse sidene er lenket til en serie med
neste
og
forrige
knapper. Ved å aktivere kapittelknapper når menyene blir vist, kan seeren spille filmen fra et hvilket som helst av startpunktene. Kapittelveilederen er veldig brukbar i forhold til å sette opp lysbildeshow eller scenevalgs-menyer. Hvis du lagrer video på en plate, kan du bruke den til å generere en meny som kan fungere som et scene-katalog. Serien
247
av menysider kan ha en vilkårlig lengde. Lengden avhenger av hvor mange kapitler som er blitt laget og hvor mange knapper som er til rådighet i menyens sideutforming.
248
Forøvrig gjør ikke Kapittelveilederen noe som du ikke kunne ha gjort selv, ved å bruke plateproduksjons verktøy i Plateredigering (og de forblir tilgjengelige for finjustering av menyen etterfølgende). Dens formål er å gjøre din kreative prosess raskere, ved at den tar over mye av rutinearbeidet som innstillingene av en flersidersmeny medfører.
Å bruke Kapittelveilederen
Kapittelveilederen-kontrollene, er gruppert i tre vannrette paneler. Når du har innstilt kontrollene slik du vil ha dem, kan du trykke
OK
. Kapittelveilederen vil fortsette sitt arbeide med å lage nye kapitler til produksjonen din, komplett med markører på tidslinjen og (som standard) et automatisert sett menysider, med så mange kapittelknapper som blir nødvendig.
Plasser kapitler ved
Dette er det øverste feltet i Kapittelveilederen. De to valgmulighetene her kan brukes enten separat eller sammen.
Optimale posisjoner:
Når denne boksen er krysset av, vil Kapittelveilederen skape kapitler ved valgte intervaller langs tidslinjen, men vil justere kapitlet til et nærtliggende klipp når det er tilgjengelig Den gjennomsnittlige kapittel-lengden er spesifisert i sekunder. Den innledende verdien er basert på lengden av filmen din. For å justere den, kan du klikke direkte på nummer og type, og dra vannrett inni boksen.
Tidslinje markører:
Denne valgmuligheten går ut fra at du har forberedt tidslinje-markører, for å gi en indikasjon til Kapittelveilederen om de stedene i filmen din hvor en kapittellenke skal lages.
Legg til
Det andre panelet i Kapittelveilederen sørger for valgmuligheter som kontrollerer virkefeltet i veilederens operasjon.
Hele filmen:
Kapittelmarkører blir laget løpende gjennom hele filmen.
Utvalg:
Kapittelmarkører blir kun plassert innenfor rekkevidden fra begynnelsen av det først valgte klippet til slutten av det siste.
Valgmuligheter:
Det tredje panelet tilbyr to siste valg, som kan bli innstilt separat.
Lenk kapitler til meny knapper:
Når denne muligheten er valgt, vil så mange sider som er nødvendige bli tilføyd til menyen, for å romme knapper
249
til alle kapitlene som har blitt laget. Uten denne muligheten, blir kapittelmarkørene på tidslinjen laget uten lenke, og det vil ikke bli laget noen menyside. Hvis du ønsker å lenke en markør uten lenke til en meny-knapp, dra den da til knappen mens du forhåndsviser menyen i Spilleren. Selv om du etterlater det uten en lenke, vil kapittelmarkøren stadig tjene som et gjenopptakelses-punkt, når seeren hopper frem på platen med
hopp frem
-knappen på fjernkontrollen.
Gå tilbake etter hvert kapittel:
Ved å krysse av denne valgmuligheten vil du tilføye en
retur-markør
til slutten av hvert kapittel. Som standard er markørene plassert slik at hvert kapittel avspilles inntil starten på neste kapittel, og deretter gå tilbage til hovedmenyen. For å endre den menyen som returmarkøren er lenket til, kan du dra markøren til menyikonet i Menylisten. Men husk på at returmarkøren kun vil være aktiv når avspillingen blir startet fra den menyen som markøren er lenket til.
M
ENY
R
EDIGERING
Menyredigeringen deler de fleste av sine kontroller og bruk med Tittelredigeringen, som er beskrevet i Kapittel 8. Denne seksjonen fokuserer på funksjoner som er spesielle for Menyredigeringen.
Starte redigeringen
For å åpne en meny i Menyredigeringen, kan du enten klikke på
Rediger
-knappen på Spilleren mens du forhåndsviser menyen, eller du kan dobbeltklikke på den i Menylisten.
250
På samme måte som i Tittelredigering, vil en linje med tekst være uthevet når Menyredigeringen åpnes. For å redigere det kan du bare begynne å skrive. For å redigere en annen linje, skal du klikke inne i dens tekstboks og utheve de tegnene du ønsker å endre. For å stoppe med å redigere tekst, kan du klikke på et tomt område i vinduet.
Bla igjennom knapper
En funksjon som skiller Menyredigering og Tittelredigering fra hverandre er,
bla igjennom knapper
, en kontroll som også blir beskrevet i Plateredigering. I begge tilfeller ligger den i høyre side av verktøyslinjen, rett over tidslinjen. Klikk på venstre- og høyrepilene på kontrollen for å bla igjennom de aktive knappene i menyen, og gjør en disponibel for redigering.
Merk:
Hvis du ønsker å endre teksten til knappene i menyen din, trenger du ikke å gå inn i Menyredigeringen; du kan istedet for redigere knappnavnet direkte i
bla igjennom knapper
-kontrollen i Plateredigeringen.
Menyknapper
Ethvert visuelt element i platemenyen, kan bli brukt som en "knapp", som lenker til annet innhold i filmen din. Elementer angitt med "ikke en knapp", kan på den andre siden ikke lenkes.
251
Knapptyper
En menyknapp's type er den eneste faktoren som bestemmer dens atferd. Dens tekst og utseende vil nesten alltid være i overensstemmelse med dens atferd, i en god plateproduksjon, men utover det blir den ikke påvirket av det. Fem knapptyper er tilgjengelige.
Normal:
Denne typen knapper lar teksten, bildet eller formen din tjene som en lenke til en hvilken som helst kapittelmarkør på platens prosjekttidslinje, eller til en meny i Menylisten din.
Miniatyrbilde:
Denne varianten av
Normale
knapptyper, lar et miniatybilde fra tidslinjen din, vises på knappen.
Forrige og Neste:
Disse knapptypene tar seg automatisk av navigasjonen mellom sider, og flersidersmenyer i Menylisten. Under avspilling, blir knappene automatisk skjult når de ikke har noe mål (på den første og den siste siden i et flersidersinnstillingen). Da deres atferd er fastsatt, er det ikke mulig å lenke disse knappene til kapittelmarkører.
Rot:
En knapp av denne typen lenker til den første menyen i Menylisten. Dens atferd kan ikke endres.
Knapper til flersidersmenyer
Hvis du tilføyer både
Neste
- og
Forrige
knapper til en meny, kan den fungere som en flersidersmeny Hvis en av knapptypene mangler, kan menyen ikke brukes i flersiders-modus.
252
Knapp-forhåndsinnstillinger
Klikk på
Knapper
-fanen øverst i Menyredigeringen for å se de tilgjengelige kategoriene i forhåndslagde menyknapper. Dra knappene over i forhåndsvisnings området for å føye dem til menyen din.
De tre kategoriene reflekterer knapptypene, beskrevet over. Navigasjonskategorien inkluderer alle knappene i Forrige-, Neste- og Rottypene.
Generelle Knapper:
Disse bildene er beregnet til bruk sammen med
Normale
knapper, som kan lenkes til en hvilken som helst kapittelmarkør på Tidslinjen din.
Navigasjonsknapper:
Disse designene er tiltenkt
Neste
,
Forrige
navigasjon. og
Rot
knapper med fastkoblet
Miniatyrbildeknapper:
Disse inneholder et miniatyrbilde-område hvor et Tidslinjeklipp kan forhåndsvises.
Knappinnstillinger
Knappinnstilings-
feltet ligger til høyre for Menyredigerings forhåndsvisningen.
253
Knappinnstilings-feltet er en del av Menyredigeringen.
254
P
LATESIMULATOREN
For å forhåndsvise prosjektet ditt etter at du har instillt menyene, klikk på
spill
knappen i bunnen av Spilleren. Det aktiverer Platesimulator-vinduet.
Når Plateredigerings-spilleren forhåndsviser en meny i prosjektets Menyliste, vil en knapp (i midten av bunnen) tilby testing av prosjektet ditt i Platesimulatoren.
Forutsatt at prosjektet er bygget opp korrekt, skulle simulatoren gjerne åpne hovedmenyen, med "Spill film" og "Scenevalg" lenker, som seeren kan gjøre bruk av.
255
256
I Platesimulatoren, bruker du en kontroll som er innstilt på samme måte som den du finner på en DVD-fjernkontroll. Menyinteraksjoner og avspilling kan finjusteres og testes fullt ut før du brenner prosjektet på en plate.
For å gå fra lenke til lenke inni en forhåndsvisning, kan du buke DVD navigasjonsknappene til høyre i bunnen. Ta deg tid til å kontrollere alle kapittel- og menylenkene i produksjonen din. Alle de ønskede bruker-interaksjonene bør sjekkes: småfeil er frustrerende for seeren, og kan lett unngås. Når du er tilfreds med prosjektet, kan det enten eksporteres som en film-fil, lagres som en plate bildefil, eller brennes på en plate. (Se
Kapittel 11: Eksportør
for mer informasjon.
KAPITTEL 10: Importveileder
Studio lar deg inkorporere mange typer media i videoproduksjonene. Når disse lagres eksternt til datamaskinen, for eksempel på bånd fra videokamera eller et minnekort fra ditt digitalkamera, må de overføres til lokal lagring før de kan tas i bruk. Denne overføringsprosessen kalles “digitalisering” eller ”importering”. Det har lenge vært et skille mellom ”digitalisering” fra bånd og ”importering” fra filbaserte kilder, men dette er mindre markert i dag da det meste av audiovisuelle opptak lagres i digital form gjennom deres levetid. Kun ved overføring fra analoge eller bånd baserte kilder (som VHS, Hi8 eller DV bånd) foregår det fortsatt en ”digitalisering” som involverer konvertering til digital form. Da Avid Studio benytter sitt bibliotek til å håndtere alle mediekilder, må mediefiler som ligger på den lokale harddisken også importeres inn til biblioteket. I de fleste tilfeller gjøres dette automatisk ved hjelp av "utkikksmapper". Importveilederen kan imidlertid også brukes til å importere media fra lokale mapper som ikke er oppsatt som utkikksmapper.
257
Vi vil som regel bruke uttrykkene ”importere” og ”importering” til å betegne alle metoder som henter inn bilder og lyd til dine produksjoner i Studio.
Neste trinn
Etter at Studio er ferdig med å importere media vil du kunne bruke de importerte filene i produksjonene dine. Se
Kapittel 2: Biblioteket
for mer informasjon
Bruke Importveileder
Første steg i importering er å åpne Studio Importveilederen ved å klikke på
Import
-knappen øverst til venstre i skjermbildet. Importveilederen består av et stort sentralt område omgitt av et antall mindre paneler. En av disse, Import Fra panel øverst til venstre på skjermen, har en sentral rolle. Den gir en liste med enhetstyper som kan tjene som kilde for din importoperasjon. Ditt valg av inndatakilde bestemmer så resten av visningen i Importveilederen. Fremfor alt kommer kontrollsettet og visningene i det sentrale området for forhåndsvisning, søking og velging av materiale an på den valgte importtypen.
258
Her er Importveilederen konfigurert for å importere materiale fra DVD. For diskkilder viser det sentrale området ‘kapitlene’ som er tilgjengelig for importering.
Importering kan deles inn i fire trinn: 1.
2.
3.
4.
Velg importkilden på Importer fra-panelet. Bekreft eller juster innstillingene i de andre panelene. Velg materiale til importering fra den valgte kilden. Start importoperasjonen. Studio begynner så å overføre det forespurte lyd-, video- eller bildemateriale fra kildeenheten til harddisken (hvis nødvendig) ved å benytte mappene som er valgt i Importer til-panelet. Mediefilene blir så lagt til i biblioteket med det samme. Når importoperasjonen er fullført overlater Importveilederen kontrollen til det sist benyttede skjermbildet, hvor du har tilgang til de importerte filene gjennom biblioteket. Se
Kapittel 2: Biblioteket
.)
259
I
MPORTVEILEDER PANELER
De faktiske valg av materiale som skal importeres finner sted i det sentrale området av Importveilederen. Hver importkilde bruker det sentrale området forskjellig. Avhengig av input-kilden, deler det sentrale området brukerflaten til Importveilederen med opptil fire hjelpepaneler med standardiserte funksjoner.
Importer Fra-panelet
Dette er det øverste venstre panel av Importveilederen, en posisjon som reflekterer dens vitale rolle i oppsetning av importoperasjonen. Bildene, musikken og videoopptakene du vil importere kan ligge på forskjellige typer enheter og teknologier. De importkilder som støttes inkluderer: • Alle typer ekstra filbaserte lagringsenheter, inkludert optiske drev, minnekort og USB minnepinner (Se
”Import fra filbasert media”, side 275). Trykk på
Min datamaskin
i Importer Fra-panelet for å velge individuelle filer du vil importere fra disker koblet til datamaskinen. • Trykk på
Skann etter media
for å importere alle filer av en spesiell type fra ett sett av en eller flere mapper.
260
• DV eller HDV videokameraer som benytter en IEEE-1394 (FireWire) forbindelse (se “Import fra
DV eller HDV kamera”, side 284). Enheter er listet
opp etter navn i Importer Fra-panelet etter deres enhetsnavn (f.eks. ”DV Device”). Velg den ønskede. • Analoge videokameraer og spillere (se “Import fra
analoge kilder”, side 288). Enhver analog digitalisert
maskinvare på systemet ditt er oppført etter navn (f.eks. “Pinnacle Systemer 710-USB”). • DVD og Blu-ray disker (se “Import fra DVD eller
• Digitale stillbildekameraer (se “Import fra digitale
Noen kilder i Import fra panelet er valgt fra en underliste med aktuelle enheter som vises når du klikker på hovedkilden. I illustrasjonen har
DVD / Blu-Ray
blitt klikket. Brukeren kan nå velge mellom de to DVD-drevene som er installert på dette bestemte systemet.
Single-frame import
Studio har to spesielle former for å importere single frames, istedenfor kontinuerlige bilder. Disse formene er: • Stop-motion Lag en animasjonsfilm ved å importere en ramme av gangen fra en live videokilde (se “Stop-
• Snapshot Importer individuelle bilder fra bånd eller fra en live kilde som et webkamera (se “Snapshot”,
261
Tilpass analog lyd og video nivåer
Analogt lagringsutstyr kan gi tilleggskontroller for å modifisere parameternivåer på lyd- og videosignaler. En slik mulighet er nyttig for å korrigere eksponeringsproblemer og lignende i kildematerialet, og når du må kompensere for forskjeller i video fra flere kilder. For å få adgang til kontrollene, velg den analoge kilden og klikk deretter
mer
knappen ved siden av kildenavnet. Denne åpner vinduet for Analoge Input Nivåer.
262
Vinduet for Analoge Input Nivåer lar deg tilpasse et visst antall video- og lydparametre. Skyvekontrollen for fargetone (fjerde fra venstre) brukes ikke med PAL kilder.
Selv om du også alltid kan tilpasse disse nivåene med passende justeringer i videoredigering, kan en korrekt justering til digitalisering spare deg fra å måtte tenke på fargekorreksjoner senere. Ved å sette dine valgmuligheter for lyd riktig når du digitaliserer kan det hjelpe til med å oppnå konsistent lydnivå og kvalitet. Visse digitaliseringsenheter vil tilby færre valgmuligheter enn vist og diskutert her. For eksempel, for maskinvarer som ikke støtter stereo digitaliseringer, vil det ikke forekomme en balansekontroll.
Video:
Velg den type video du skal digitalisere ved å klikke på passende
kilde
knapp (
Composite
eller
Svideo
). De fem skyvekontroller tillater deg å styre lysstyrke (videoøkning), kontrast (forholdet fra lysest til mørkest), skarphet, fargetoning og fargemetning av innkommen video. •
Skyvekontrollen for Balanse
kan være nyttig til korrigering av uønskede fargeendringer i NTSC materiale; den er ikke tilgjengelig ved digitalisering fra en PAL kilde. •
Skyvekontrollen for Metning
regulerer “farge metning” – mengden av farge – i bildet. (Et bilde med ingen metning har bare sorte, hvite og grå toner.)
Lyd:
Skyvekontrollene på høyre side av panelet lar deg kontrollere inputnivået og stereo balansen av innkommen lyd.
263
264
Importer Til-panelet
Etter importering fra eksterne enheter vil dine media være tilgjengelig som filer på din datamaskin. Importer Til panelet i Importveilederen lar deg spesifisere hvor disse filene lagres. Separate mapper er tilgjengelige for video, lyd og bilde elementer, men Importer Til-panelet viser bare de som er relevante for gjeldende importkilde, slik det er satt i Importer Fra-panelet. Når antall media filer i systemet ditt vokser, blir det mer og mer viktig å tenke på hvordan man best mulig kan organisere materialet i mapper og undermapper, slik at du i framtiden lettest kan hente fram en ønsket fil. Kontrollene på Importer Til-panelet er utformet til å automatisere disse prosessene i den grad du selv velger.
Arbeide med import mapper
Inntil du spesifiserer noe annet, bruker Importveilederen standard dokumentmapper for video, musikk og bilder på din Windows brukerkonto. Illustrasjonen viser et typisk oppsett i Windows 7. For å endre en importmappe, klikk enten på den lille knappen for mappe eller på gjeldende bane for mappe. (Se ”Velg en importmappe” nedenfor.) Mappene du velger for hver media type, enten det er standard eller egendefinert, fungerer som
base lokalisering
for dine importerte filer. For å kunne styre din samling av media effektivt, kan du også spesifisere enten et egendefinert undermappenavn eller en metode som automatisk oppretter et navn basert enten på
aktuell dato eller på den dato materialet ble importert. Klikk enten på ”angi undermappe” eller
mer
-knappen for at media typen skal få adgang til undermappe valgene. (Se ”sette opp en undermappe” nedenfor.) For eksempel, hvis du setter din hoved videomappe til “c:\vid”, og din undermappe navngiving til “Aktuell måned”, vil enhver video du importerer bli overført til en mappe med navn som “c:\vid\2011-10”.
Fyll nivå indikator:
Dette søylediagrammet viser for hver importdestinasjon hvor mye plass som er igjen på den enkelte lagringsenhet. Første delen av søylen representerer plassen som allerede er i bruk. Den fargede forlengelsen viser hvor mye plass de valgte media filer som venter på å importeres vil kreve.
Display for ledig lagringsplass
Merk:
Hvis en destinasjonsenhet når 98 prosent av lagringskapasiteten under import vil operasjonen stanses.
Velge en importmappe
For å velge en annen basis mappe for en gitt media type, klikk på knappen for den korresponderende mappe eller mappenavn i Import Til panelet. Dette åpner en boks for mappevalg, hvor du kan navigere til, og hvis nødvendig opprette den mappe du ønsker å bruke.
265
Mapper som inneholder undermapper er merket ved at der ses et pluss ikon til venstre for mappeikonet hvis de for øyeblikket er lukket, og et minus ikon hvis de er åpne. Ved å klikke på ikonet reverseres tilstanden til mappen.
Klikk på pluss ikonet for å se inneholdet i en mappe.
Sette opp en undermappe
For å utpeke en undermappe av basismappen som den aktuelle importdestinasjonen for media typen, klikk enten “sette undermappe”-knapp eller
mer
knappen . Disse knappene åpner et dialogvindu som representerer en utvidet versjon av Import Til-panelet, som inkluderer kontroller som trengs til å sette opp et undermappnavn eller navngivningsmetode for hver media type som støttes av de aktuelle valgte importkildene.
266
Det utvidede Import Til dialog vindu for filbasert media. Siden filer kan være av hvilken som helst media type, er det nødvendig med kontroller for alle tre typer. De fleste andre kilder importerer bare video media, og viser ikke Lyd og Foto kontroller.
Rekken av kontroller for hver media type inkluderer en nedtrekksliste med følgende valg:
Ingen undermappe:
Med dette valget vil filer du importerer bli lagret i basismappen.
Egendefinert:
Når du velger denne, vises en in-place redigeringsboks. Skriv inn navnet på undermappen hvor din neste import eller importeringer av media typen skal lagres.
I dag:
Dine importer vil gå til en undermappe med navn lik aktuell dato, i formatet “2011-10-25”.
Opprettelsesdato:
Hver importerte fil blir lagret i en undermappe med navn etter datoen den ble opprettet, i samme format som ovenfor. Når mange mediefiler kommer inn som en del av en enkelt importoperasjon, kan man bli nødt til å opprette eller oppdatere en rekke undermapper.
Aktuell måned:
Dette er det samme som I dag valget men uten å angi spesifik dag, for eksempel “2011-10”. Etter å ha tatt et valg, klikk "x" knappen øverst til høyre i dialog vinduet for å returnere til Importveilederen.
Moduspanelet
Modus panelet i Importveilederen gir mulighet til å tilpasse valgene gitt ved flere importkilder.
DV / HDV import valg
Valgene for DV og HDV import er i tre grupper av Moduspanelet.
Forhåndsinnstillinger:
Gruppen for forhåndsinnstillinger tilbyr to standard konfigurasjoner for video og lyd kompresjon, og en egendefinert innstilling som lar
267
268
deg fininnstille kompresjonsparametre i Kompresjonsvalg vinduet, som åpner når den øvre
mer
knappen klikkes. (Se “Kompresjonsvalg vinduet”
på side 270.) De fikserte forhåndsinnstillinger er:
• DV: Denne gir full kvalitets DV digitalisering, og bruker ca 200 MB av diskplassen per minutt video. MPEG: MPEG kompresjon produserer mindre filer enn hva DV gjør, men krever flere hestekrefter i datamaskinen for å kode og dekode. Dette kan resultere i en langsommere utførelse på gamle datamaskiner.
Scenesporing:
Når scenesporingsfunksjonen er aktivert, er opptakene dine delt opp i import i “scener” som kan vises og manipuleres separat i Studio biblioteket. Dette gjør oppgaven med å lokalisere ønsket materiale under redigering mye enklere. Klikk på den nedre
mer
knappen for å åpne Scenesporing Alternativer vinduet. (Se “Scenesporing Alternativer
Stopp ved båndslutt:
Dette alternativet forteller Studio at det skal avslutte digitaliseringen hvis et tomt området har oppstått på båndet. Et tomt område – ett uten tidskodende striping – indikerer virgin tape. Forutsatt at du har unngått å få noen tomme klipp under filming (ved å overlappe naboliggende opptak), tillater dette alternativet uovervåket digitalisering.
Import alternativer for analog media
Alternativene for analog import ligner de som akkurat er diskutert for digitale kilder. Se forklaring av vinduene Komprimeringvalg og Valg for scenesporing nedenfor.
Import alternativer for filbasert media
Moduspanelet har to alternativer som berører importering fra filbasert media.
Importmodus:
Dette alternativet avgjør om mediafilene blir fysisk kopiert til målmappen på den lokale harddisken (som spesifisert i Importer Til-panelet) Hvis
Kopier
er valgt blir filen kopiert. Hvis
Link
er valgt blir filen ikke kopiert og en link lages mellom biblioteket og filen i dens originale plassering. Det anbefales på det sterkeste at filene på nettverksdrivere kopieres til den lokale harddisken.
Slette original:
Når dette alternativet er aktivert, slettes de opprinnelige filene du importerte etter at du har kopiert dem. Dette alternativet er praktisk hvis du bruker Importveilederen til å samle din media og ikke vil ha harddisken full med overflødige kopier.
Ignorer duplikater:
Dette alternativet hjelper deg å ta hånd om overflødige filer du
allerede
har, ved å fortelle Importveilederen å ikke importere ekstra kopier av filer som kanskje har et annet navn, men som tilsynelatende er identiske.
Import alternativer for digitalisering av stop motion
I stop-motion animasjon blir en serie av individuelle frames digitalisert fra en live videokilde. Avhengig av hva du vil gjøre med din enkeltbilde sekvens, kan du instruere Importveilederen til å integrere de individuelle frames
269
til en film, eller bare importere hver frame som et bilde, eller begge deler.
Vindu for kompresjonsalternativer
Alternativene gitt i Moduspanelet for både DV / HDV og analog import inkluderer tilgang til dette vinduet for å finjustere kompresjonspreferanser. Hvis du velger forhåndsinnstillingene for enten DV eller MPEG, kan du bruke dette vinduet til å gå gjennom hvilke innstillinger som faktisk blir brukt. Ved å redigere innstillingene her velges automatisk forhåndsinnstillingen ”egendefinert”.
270
Vindu for kompresjonsalternativer for digital og analog videoimport.
Fordi noen alternativer er avhengig av andre, vil ikke alle være synlig på samme tid.
Video innstillinger Kompresjonskodek:
Bruk denne nedtrekkslisten til å velge den kodek du vil bruke.
Framestørrelse:
Denne linjen viser dimensjonene av den digitaliserte videoen.
Kvalitet, Datarate:
Noen kodeker presenterer kvalitetsalternativer i form av en kompresjonsprosent (
Kvalitet
), og andre i form av nødvendige data overføringsrate i KB/sec (
Data rate
).
Lydinnstillinger Komprimering:
Denne nedtrekkslisten viser kodeken som skal brukes til å komprimere den innkomne lyddata.
Opptak av lyd:
Hav av denne avkryssningsboksen hvis du ikke planlegger å bruke den digitaliserte lyden i produksjonen din.
Vindu for Scensporing Alternativer
Alternativene gitt i Moduspanelet for både DV / HDV og analog import inkluderer tilgang til dette vinduet for å finjustere Scenesporing Alternativer.
Vinduet for Scenesporing Alternativer for DV eller HDV import. Ved importering fra analoge kilder, er det kun de to siste alternativene som støttes.
Automatisk scenesporing er en viktig funksjon i Studio når man jobber med DV og HDV kilder. Imens videodigitalisering fortsetter, oppdager Studio naturlige
271
pauser og deler det opp i
scener
. Scener kan ses og behandles individuelt i
Scene
visning i biblioteket. Avhengig av hvilket opptaksutstyr du bruker, gjennomføres scenesporingen automatisk enten i reell tid under opptaket, eller som et eget steg rett etter at digitaliseringen er fullført. De fire alternativer for scenesporing er: •
Automatisk basert på opptakstid og dato:
Dette alternativet er kun tilgjengelig når du tar opp fra en DV kilde. Studio overvåker timestamp-data på båndet under digitalisering, og starter en ny scene når det finner noe som ikke stemmer. •
Automatisk basert på videoinnhold:
Studio oppdager endringer i videoinnholdet, og oppretter en ny scene der hvor det er en stor endring i bildene. Denne funksjonen fungere kanskje ikke om lyssettingen ikke er stabil. Et ekstremt eksempel vil være en video tatt opp på en nattklubb med et strobelys. Det vil da oppstå en scene hver gang strobelyset streifer kamera. •
Opprett en ny scene hver X sekund:
Studio oppretter ny scene med et intervall du velger. Dette kan være nyttig for å bryte opp klippene som inneholder lange kontinuerlige opptak. •
Manuelt, ved å trykke mellomromstasten
Velg dette alternativet hvis du ønsker å overvåke hele digitaliseringsprosessen og selv bestemme hvor en ny scene bør oppstå. Trykk [Mellomroms] tasten hver gang du vil innsette en ny scene under digitaliseringen.
272
Metadatapanelet
I metadatapanelet kan du inntaste informasjon som vil assosieres med den importerte filen i biblioteket. Dette kan gjøre det enklere å finne og behandle klipp når du gjennomsøker biblioteket etter filer å bruke i en film. Bruk
Gruppe
feltet for å inntaste navnet på en gruppesom alle importerte klipp vil bli lagt til i. Du kan taste inn navnet på en eksisterende gruppe, eller lage en
ny gruppe ved å inntaste ett nytt navn. Se side 21 for
mer informasjon om grupper. Du kan inntaste en merkelapp (tag) for klippet i
Tag
feltet, som senere kan brukes til å lokalisere klippet. (se
side 37 for mer informasjon om merkelapper (tags)).
Filnavn-panelet
Dette Panelet i Importveilederen er der du spesifiserer navnene som dine importerte media vil bli lagret som. Hver type inputkilde har et standard filnavn tildelt av Studio. For eksempel, standard filnavn når man importerer Snapshot er “Snapshot”. For å forandre på det, klikk på feltet og skriv inn navnet du ønsker. Importveilederen overskriver aldri en eksisterende fil ved importering. Hvis en fil med samme navn som målnavnet allerede eksisterer, kommer det i tillegg et tall etter navnet på den innkomne filen.
273
274
Ved importering fra filbasert media, er også ytterligere filnavn funksjoner tilgjengelige. Som standard er navngivningsformelen for en filbasert input gitt symbolsk som “[original].[ext]”, og det menes da at det originale filnavn og ekstensjon brukes. Hvis du vil ha et tilpasset navn, tast det inn i redigeringsboksen som vanlig. Vær klar over at når det kommer til filbasert media har målfilnavnet to deler: en
front
, som du sørger for, og en
hale
, som blir generert av en av tre enkle regler under importeringen. Standard regelen legger til et unikt sekvenstall til hvert filnavn. Mens du taster inn ditt egendefinerte navn, viser redigeringsboksen bare fronten. Men når navnet vises andre ganger, kommer også regelen for hale-delen til syne. For å velge en ulik regel for hale-delen, klikk
mer
knappen . Dette åpner et dialogvindu med to nedtrekkslister. Den første lar deg velge “original” og “egendefinert” for fronten. Du kan bruke dette hvis du noen gang vil gå tilbake til å importere filer under deres originale navn. Den andre nedtrekkslisten, som kun vises for egendefinerte navn, gir de tilgjengelige regler for å generere hale-delen: •
Tall:
Dette er den samme regelen som brukes av andre typer media for å unngå navnkollisjoner. Hvis din front er “Parade”, vil den første kopierte filen bli kalt “Parade” (pluss den originale filekstensjon), den andre vil bli kalt “Parade_001”, og tallene fortsetter så i rekkefølge. •
Opprettelsestidspunkt:
Tiden på dagen da filen ble opprettet, i timer, minutter og sekunder, brukes til å
generere filnavn som “Parade_20-30-00” for en fil som ble opprettet eksakt kl.20:30. •
Tidspunkt på dagen:
Dette er samme som forrige alternativ, men her brukes tidspunktet da filen ble importert.
Import Filnavn Konfigureringsvinduet.
V
ELGE MEDIA FOR IMPORTERING
Hver kilde støttet av Importveilederen har sine egne tilpassede sett av kontroller for å velge materiale som skal importeres. Når du klikker kildenavnet i Importer Fra-panelet, konfigurerer det sentral området av veilederen selv de kontroller du behøver.
Import fra filbasert media
Det er to metoder for å importere mediefiler fra fil basert lagringsmedia inkludert lokale harddisker, optiske disker, minnebrikker og USB porter. • Velg
Min datamaskin
i Importer Fra panelet i Importveileder for å velge spesifikke mediefiler eller grupper av filer for import.
275
• Velg
skann etter media
i Importer fra panelet for å velge en eller flere mapper og importere all media av valgte typer som finnes i disse mappene.
Velge media for importering
Når du velger
Min datamaskin
i Importer fra panelet, hører jobben med å velge filer for import til i mappen og media filvinduet i det sentrale området av displayet.
276
Når du importerer fra filbasert media, gir Importveilederen en mappe og et filvindu i det sentrale området av displayet. Dette er flankert på venstre side av Import Fra og Import Til-panelene, og på høyre side av Modus, Metadata, og Filnavn panelene. Start Import knappen nederst setter ting i bevegelse etter at de ønskede mediefiler har blitt valgt.
En enkelt import operasjon kan ta inn mange typer mediefiler fra mange kildemapper. Hver valgte fil vil kopieres til den korrekte mappen for sin media type (som spesifisert i Importer Til panelet).
Mappe- og mediafilbrowseren
Den venstre kolonnen i browseren er en hierarkisk visning av alle mapper på alle fil-lagringsenheter som er tilkoblet din datamaskin. Disse enhetene inkluderer harddisker, optiske drev, minnekort og USB lagringspinner. Navigasjon i dette “mappe-treet” ligner det man ser i Windows Explorer og andre programmer. Mapper som inneholder andre mapper kjennetegnes ved at de har et pluss tegn til venstre for navnet når de er lukket og et minus tegn når de er åpne. Klikk på tegnet for å åpne opp (“ekspandere”) eller legge ned (“kollapse”) en mappes liste av undermapper. Kun én inngang i mappe-treet kan markeres av gangen. Alle media filer i denne mappen vises umiddelbart i i en liste i den større, høyre inndeling av browseren. Du kan se filene på forhånd, og øremerke de du har tenkt å importere ved å merke boksen i øvre høyre hjørne av hvert fil ikon.
Her er mappen ‘Foto\Vinter’ åpen, og viser et sett med bildefiler. For å velge (eller velge bort) filer for import, klikk i valgboksen i øverste høyre hjørne på et eller flere ikoner. I illustrasjonen er fire filer blitt valgt.
277
Forhåndsvisning av mediafiler Forhåndsvisning av lyd og video:
Mediafilbrowseren inkluderer innebygd forhåndsvisning av alle støttede mediatyper. Klikk
avspill
knappen i midten av video- og lydfil ikonene for å forhåndsvise den media de representerer. For rask visning spiller videofilene innenfor selve ikonrammen. Klikk hvor som helst på ikonet for å stoppe avspillingen; ellers vil hele filen forhåndsvises.
Fullskjermsforhåndsvisning av foto:
For å se et digitalt foto eller en foto-fil i fullskjermsoppløsning, dobbelklikk på foto-ikonet, eller trykk på
fullskjerm
knappen i oppgavelinjen under nettleseren, eller trykk F11 tasten.
Scrub forhåndsvisning:
Lyd og video klipp gir begge en scrubber kontroll rett under filikonet. Klikk og dra
scrubber håndtaket
for manuelt å se hvilken som helst del av filen. Musepekeren endrer seg til en to-hodet horisontal pil når den er riktig posisjonert for scrubbing.
Velge mediafiler for import
For å velge mediafiler én av gangen for importering, klikk
avkrysningsboksen
i øverste høyre hjørnet av filikonet. Denne boksen er automatisk krysset av når du går til en ny mappe for alle de viste filene.
278
Klikk avkrysningsboksen for å merke eller fjerne markeringen av filen.
Markering av flere filer:
Nettleseren har også en metode for å velge eller velge vekk en gruppe markerte filer samtidig. For å markere en individuell fil, klikk på navnet eller på ikonet; den markerte tilstanden indikeres ved en oransje kant. For å markere flere filer, klikk på ikonene sammen med enten Shift eller Ctrl tastene, som følger: • Klikk mens du trykker Ctrl for å legge til eller fjerne markeringen av en fil uten å påvirke de andre i gruppen. Klikk mens du trykker Shift for å markere det klikkede ikonet og alle ikoner mellom det og ikonet som
sist
ble klikket. Markeringen blir fjernet fra alle ikon utenfor rekkevidde. Du kan også markere en rekke ikoner direkte med musen, ved å dra ut en rektangel som krysser ikonene du vil ha med. Klikk på det første ikonet og beveg deg til det siste ikonet før du slipper museknappen. Når du har markert noen ikoner du vil importere, klikk valgboksen til hvilken som helst av dem for å velge eller velge vekk hele gruppen på en gang.
279
280
En gruppe av fire markerte bildefilikoner. Markering eller fjerning av markeringen på hvilken som helst av dem påvirker hele gruppen.
Marker alle og fjern markeringen på alle:
Klikk på knappene langs bunnen av mediafilbrowseren for å velge å importere enten alle eller ingen av mediafilene vist i den aktuelle mappen. Knappene påvirker ikke filer som for øyeblikket er markert i andre mapper.
Bruk Velg alle knappen for velge alle mediafiler i den aktuelle mappen.
Hver gang en fil legges til eller fjernes fra listen over dem som skal importeres, oppdaterer mediabrowseren
valgstatus indikatoren
på bunnen av displayet.
Tilpasse browseren
Flere kontroller tillater deg å konfigurere mediafilbrowseren tilpasset din display maskinvare og krav.
Lukk mappe-treet:
For å maksimere plassen for filer man ser, klikk det venstre-pekende dobbelpil-ikonet på toppen av mappe scroll baren. Dette legger mappe-treet sammen til en vertikal linje nede på venstre side. På
toppen av linjen finnes den høyre-pekende dobbelpil som vil åpne treet igjen. Navnet på den aktuelle mappen vises også.
Filtrer fil-listen:
En annen måte å optimere din bruk av filområdet på, er å begrense filene som vises til kun å inkludere en mediatype. --+Dette er funksjonen til mediafilter nedtrekkslisten nede til venstre i browseren. Ved standard, vises alle støttede mediafiltyper i browseren, men du kan begrense visningen til bildefiler, lydfiler eller videofiler ved dine valg her. For å se eksakt hvilke filtyper som er inkludert i markeringen, hold musen over ikonet i et sekund eller to for å se listen.
Ved å holde musen over Lydfiler valget får du opp en liste av filtyper som støtter lydimport.
Innstill størrelsen på forhåndsvisning:
Et siste verktøy for å administrere skjermvisning er skyveknappen for størrelsen på forhåndsvisningen, nederst til høyre i vinduet. Beveg knappen til venstre for å redusere, og til høyre for å øke størrelsen av forhåndsvisningsbildene i vinduet. Det er tre måter å bevege denne knappen med musen: • • Klikk på knappen og dra til høyre eller venstre. Klikk ved siden av knappen for å skyve den i den ønskede retningen. • Klikk minus/pluss knappene ved endene av skalaen for å bevege knappen enda mer.
281
Fullskjerms foto:
For å forhåndsvise et bilde på hele monitoren, trykk på knappen lengst til høyre.
Forhåndsinstilling av volum:
For å stille inn avspillingslyd for lyd og videoklipp som skal forhåndsvises, hold musen over området for
lyd/dempet
knappen i bunnlinjen på mediafilbrowseren. En
lydstyrke justering
vil komme opp ved siden av knappen. Dra knappen opp og ned for å kontrollere volumet. Klikk
lyd/demp
knappen for å veksle mellom lyd og demping.
Innstilling av import fil-dato og tid
De interne klokker i opptaksenhetene er ofte ukorrekte, og dette resulterer i at mediafilene er feil tidmerket. Importveilederen kan korrigere et slikt problem ved å sette dato og tid på de importerte filene etter dine spesifikasjoner.
For å korrigere tidspunkt og dato på filene:
Bruk
mer
knappen på indikatoren for valg-status for å åpne et vindu som tilbyr to valg for å regulere tidsmerkingen: •
Korrigere tidssone:
Denne muligheten endrer fil tidsmerkingen på enhver mediafil du importerer med opp til 12 timer i hver retning. Du kan bruke denne justeringen til å kompensere for tidsforskjellen når du har med video fra dine reiser. •
Still inn dato/tid:
Disse feltene lar deg skrive inn en eksakt dato og tid etter eget valg. Fil-tidspunktet til enhver mediafil du importerer vil bli satt til dette.
282
Skann etter media
Når du velger
Skann etter media
i Importer Fra panelet, vises en hierearkisk mappeoversikt som ligner den du ser i
Min datamaskin
. Å ekspandere og lukke mapper virker som vanlig, inkludert bruken av Pluss og Minus tastene som snarveier. Siden du velger mapper istedet for filer som skal skannes, vises ikke media filene i mappene. En boks vises ved siden av hvert navn i mappe-treet, og tre lister vises i oppgavelinjen nederst. Disse listene viser en meny av fil-typer som kan importeres i hver kategori:
Video
,
Foto
og
Audio
.) Som standard er alle fil typene merket i hver meny, det betyr at alle viste fil typer vil bli inkludert i import operasjonen. Ta bort merkingen av de filtypene du ikke ønsker å importere. For å starte import, marker mappene du vil importere media filer fra. Bruk fil-type listen nettopp nevnt, for å begrense bredden på de innkomne filtypene, hvis ønsket. Når valg er gjort, trykk
Skann og Importer
knappen nederst for å starte Import operasjonen. Dette vil importere alle filer av de valgte typer i de merkede mappene.
283
Importer fra DV eller HDV kamera
For å forberede import av digital video, slå på din DV eller HDV enhet i spillmodus og velg den i Importer Fra panel i Importveilederen. Du må også sørge for at din målmappe, kompresjonsinnstillinger, og andre alternativer er satt opp i de andre paneler slik du vil ha dem. (Se
“Importveileder paneler”, side 260.)
Forhåndsvisning av video
Den aktuelle video som spilles på kildeenheten burde nå være synlig i forhåndsvisningsfeltet i det sentrale området av displayet. Langs det høyre kanten av video forhåndsvisningen er en skala som viser lydnivået øyeblikk-for-øyeblikk.
284
Når en DV eller HDV kilde er valgt, finnes det i det sentrale området av Importveilederen kontroller for forhåndsvisning og import av det innspilte materiale.
Nedenfor forhåndsvisningsbildet er en rekke kontroller for automatisk digitalisering ved å sette mark-in and mark-out punkter. Se “Opptak av video og lyd” på side
En annen rekke av kontroller,
transportlinjen
, fungerer som din navigasjonskonsoll for kildeenheten.
Transportlinjen for DV og HDV import, med (fra venstre) skyvekontroller og tidskode, transport knapper, en shuttle kontroll,og en lydknapp med en slider for å kontrollere forhåndsvisning av lydstyrke.
Den
aktuelle tidskode indikator
viser din avspillingsposisjon i forhold til tidskoden som er tatt opp på bånd under filmingen. De fire feltene representerer henholdsvis timer, minutter, sekunder og frames. Til venstre for indikatoren er et par pilknapper; bruk disse til å skyve posisjon en frame tilbake eller en frame fram av gangen. Fra venstre til høyre består
transportknappene avspill
/
pause
,
stop
, av
spole tilbake
og
spole framover.
Disse knappene overfører kommandoer til ditt kamera. Å bruke dem er det samme som å bruke kameraets innebygde kontroller, men kan være mer praktisk. Dra den oransje nålen på
skyvekontrollen
til venstre eller høyre for å endre opptaksposisjonen henholdsvis bakover eller forover. Hastigheten øker når du drar nålen lenger vekk fra midten. Når du slipper nålen, går den tilbake til midtposisjonen og pauser avspillingen.
285
Innstill forhåndsvisning av volum:
For å stille inn avspillingsvolumet for forhåndvisning, hold musepekeren i området over lyd/dempet knappen i bunnlinjen av mediafilbrowseren. En lydstyrke justering vil komme opp ved siden av knappen. Dra håndtaket opp og ned for å kontrollere volumet. Klikk lyd/demp knappen for å veksle mellom lyd og demping.
Marker inn, Marker ut:
marker inn og marker ut tidskode feltene over enden av transportlinjen indikerer det planlagte startpunktet og stopp-punktet for video digitaliseringen.
Merk:
DV og HDV kilder passer også for snapshots;
Opptak av video og lyd
Importveilederen støtter to tilnærminger til å velge et utvalg av video som skal importeres. I den manuelle tilnærmingen, kikker du på forhåndsavspillingen og trykker
Start digitalisering
ved start av det ønskede klipp. Når du når slutten av segmentet, trykk
Stopp digitalisering
. Hvis du har kontinuerlig tidskode på kilde klippet, og har satt
Stopp ved båndslutt
til “Ja” i Moduspanelet, kan du gå din vei og la Importveilederen slå seg av når det ikke er mer igjen å ta inn Den automatiske metode for digitalisering er bra for å sette opp sluttpunkt for prosessen (“marker inn” og “marker ut”) med single frame presisjon, og for ubevoktet importering som burde stoppe før enden av det innspillede materiale.
286
Noen ganger vil du kanskje sette opp marker inn tiden og la marker ut stå tom. Når du klikker
Start digitalisering
vil importveilederen lokalisere ditt starttidspunkt og digitaliserer så inntil du sier den skal stoppe (eller til båndslutt). Du kan også sette opp et marker ut tidspunkt og la marker inn tidspunktet stå tomt. Når du klikker
Start digitalisering
vil importeringen starte med det samme, og ende automatisk ved marker ut punktet. Angivelse av en bestemt lengde og angivelse av et marker ut tidspunkt er det samme. Det du spesifiserer, beregnes og vises automatisk av Importveilederen.
Merk:
Før du starter importoperasjonen, sjekk at innstillingene på Import Til panelet og andre paneler
(se side 260) har blitt konfigurert riktig.
Å digitalisere manuelt med Start digitalisering og Stopp digitalisering knappene:
1.
2.
3.
4.
5.
Sørg for at marker inn and marker ut punktene ikke er innstilt. Hvis nødvendig, bruk knappen assosiert med feltet for å tømme det med et klikk. Start avspilling av kildebåndet manuelt før det ønskede startpunkt på opptaket. Klikk
Start digitalisering
knappen når startpunktet er nådd. Uthevet knapp endrer til
Stopp digitalisering
. På slutten av segmentet, klikk knappen igjen. Det digitaliserte materialet er lagret i biblioteket. Stopp opptaket manuelt (med mindre automatisk utkobling er aktiv som bemerket ovenfor).
287
Å innspille automatisk ved å angi marker inn og marker ut punkter:
1.
2.
3.
4.
Bruk tidskontrollene for å angi marker inn og marker ut verdiene – start- og sluttpunkt på det ønskede bildematerialet. For å angi marker inn punktet, skriv enten en verdi direkte i startfeltet, eller naviger til det ønskede punkt og klikk
Start
knappen. En lignende innstilling kan brukes for å angi marker ut punktet. Klikk
Start digitalisering
. Studio posisjonerer kildeenheten til marker inn punktet og begynner automatisk å spille inn. Når marker ut punktet er nådd, er importeringen ferdig og kildeenheten stoppes. Det digitaliserte materialet er lagret i biblioteket.
Importering fra analoge kilder
For å innspille analog video (f.eks. VHS eller Hi8) trenger du en konverteringsenhet som du kan koble til datamaskinen din og som har de passende video og lyd koblinger. Dette er også tilfellet ved innspillingen fra analoge lydkilder, som en platespiller. Støttede enheter inkluderer for øyeblikket Pinnacle og Dazzle produkter som USB 500/510, USB 700/710 og DVC 100, og webkameraer basert på DirectShow teknologi.
288
For å begynne å importere fra en analog kilde, slå på enheten og velg den etter navn i Importer fra panelet i Importveilederen. Velg også den anvendte inndataen (f.eks. “Video Composite” eller “Video SVideo”). Hvis du ønsker å finjustere det innkommende analoge signalet før digitalisering, klikk på
mer
knappen , som gir tilgang til
Nivåvinduet for Analog Inndata. Se side 262 for mer
informasjon. Før du starter digitaliseringen, sørg for at din målmappe, kompresjon forhåndsinnstillinger, og andre alternativer er satt opp i de andre panelene slik du vil
ha dem. (Se “Importveileder paneler”, side 260.)
Å innspille fra en analog kilde:
1.
2.
3.
4.
5.
Verifiser at det korrekte input er tilkoblet (f.eks. “Video S-Video”). Start avspillingsenheten like før det punktet hvor du vil at avspillingen skal begynne. Video og lyd forhåndsvisning burde nå være aktiv. (Hvis ikke, sjekk kablene og konverter installasjonen.) Klikk
Start Innspilling
knappen for å starte opptaket. Uthevet knapp endrer til
Stopp digitalisering
. På slutten av segmentet, klikk knappen igjen. Det digitaliserte materialet er lagret i biblioteket. Stopp kildeenheten.
289
290
For å digitalisere i et bestemt tidsintervall:
1.
2.
3.
4.
5.
Verifiser at det korrekte input er tilkoblet (f.eks. “Video S-Video”). Inntast det ønskede tidsintervallet i t
idslengde
tidsmåler kontrollen under video forhåndsvisningen. Start avspillingsenheten like før det punktet hvor du vil at avspillingen skal begynne. Video og lyd forhåndsvisning burde nå være aktiv. (Hvis ikke, sjekk kablene og konverter installasjonen.) Klikk
Start digitalisering
knappen for å starte opptaket. Uthevet knapp endrer til
Stopp digitalisering
. Digitaliseringsoperasjonen stopper automatisk etter at den ønskede tidslengden har blitt digitalisert. Du kan også stoppe digitaliseringen manuelt ved å klikke
Stopp digitalisering
knappen.
Import fra DVD eller Blu-ray Disk
Importveilederen kan importere video og lyddata fra DVDer og BDer (Blu-ray disker). For å begynne, sett inn kildedisken i drevet og velg den i Importer Fra panel i Importveilederen. Hvis du har mer enn ett optisk drev, velg den korrekte enheten blant de som er listet opp.
Merk:
Kopibeskyttet media kan ikke importeres.
Før du starter digitaliseringen, sørg for at målmappen og filnavnet er satt opp i andre paneler slik du vil ha
dem. (Se “Importveileder paneler”, side 260.)
Fordi store filer kan involveres ved import fra optiske disker, er det viktig å velge riktig importkatalog. Pass spesielt på at det angitte lagringsstedet har nok
tilgjengelig plass (se side 264).
Forhåndsvisning av diskfiler
Media på optiske disker er tilgjengelige gjennom datamaskinens filsystem. Av denne grunn er kontroller for forhåndsvisning i det sentrale området, metoder for å velge filer, og prosedyren for å importere, de samme som for vanlig filbasert media (unntatt at den unødvendige mappevisningen starter i lukket posisjon).
Venligst se side 275 for ytterligere informasjon.
Import fra digitale kameraer
På samme måte som optiske diskdrev, blir media på digitale kameraer nådd gjennom datamaskinens filsystem. Kameraet kan vises i kildelisten som et flyttbart diskdrev. Forhåndsvisning, velging og importering er det samme som for vanlig filbasert media (med unntak av at mappevisningen starter i
lukket posisjon). Venligst se side 275 for ytterligere
informasjon.
291
292
Stop-motion
Stop-motion funksjonen i Importveilederen tillater deg å lage animerte filmer ved å sy sammen individuelle rammer tatt fra en live videokilde, som et analogt videokamera eller webkamera. Resultatet av din Stop motion importering vil være enten en film på 8 eller 12 frames per sekund, samlingen av stillbilder du tok, eller begge, avhengig av dine Moduspanel innstillinger. For å forberede Stop-motion import, sikre at kildeenheten er påslått, så velger du den etter navn under Stop-motion overskriften i Importer Fra panel i Importveilederen. Se
Før du starter digitaliseringen, sørg for at målmappen og filnavnet er satt opp i andre paneler slik du vil ha dem. (Se “Importveileder
Hvis ditt kildeutstyr fungerer som det skal, burde du ha en direktesendt forhåndsvisning i det sentrale området av Importveileder vinduet. Klikk på
fullskjerm
knappen i høyre enden av transportlinjen for å forhåndsvise i fullskjermsvisning Når du er klar til å digitalisere et bilde, klikk
Digitaliser Frame
knappen. Et miniatyrbilde av den valgte frame legges til Bildeskuffen nederst i vinduet.
(Se “Bruk Bildeskuffen” på side 296 for mer
informasjon.)
Siden dette er en Stop-motion sekvens, vil du etter hvert bilde du har tatt generelt lage små endringer til scenen du filmer for å lage en illusjon av bevegelse fra frame til frame. For å gjøre din oppgave med visualisering lettere, inkluderer Stop-motion forhåndsvisningen en “onion skin” effekt, hvor etterfølgende frames vises samtidig i gjennomskinnelige lag, slik at forskjellene tydelig kan ses. Denne funksjonen kan konfigureres på kontrollinjen. Antall bilder tatt så langt og varigheten av filmen (basert på antall bilder, avrundet) vises til høyre under kontrollinjen.
Stop-motion kontrollinjen
Denne linjen tilbyr transport og andre funksjoner for Stop-motion import. Fra venstre til høyre: •
Video og frames indikatorer:
Disse lar deg veksle mellom å forhåndsvise live video tilførsel og forhåndsvise de digitaliserede frames i Bildeskuffen. Du kan vurdere – og hvis nødvendig erstatte – bestemte frames uten å måtte gjøre om annet arbeid. •
Teller:
Denne måleenheten viser din nåværende posisjon i animasjonen i timer, minutter, sekunder og frames. Telleverdien avhenger av antall frames du har tatt og av animasjonshastigheten i frames per sekund. Opp og ned pilknappene til venstre for telleren gjør at du kan navigere trinn for trinn ved forhåndsvisning av animasjonen din. •
Navigasjonsknapper:
Disse knappene er for forhåndsvisning av animasjonen din. En
loop
knapp lar deg gjennomgå animasjonen kontinuerlig for enkel sjekk.
293
•
Frame rate:
Denne raten, i frames per sekund, bestemmer hvor mange frames du må lage for at det skal utgjøre et sekund i filmtid. Denne raten influerer den tilsynelatende hastigheten på animasjonen. •
Onion skin innstillinger:
Klikk
mer
knappen for å åpne et lite vindu hvor onion skin funksjonen kan konfigureres. Den første slider viser forskjellen i gjennomtrengelighet mellom etterfølgende frames, mens den andre kontrollerer antall frames, i tillegg til den gjeldende, som vil ta del i effekten. Eksperimenter med begge innstillinger inntil du finner de nivå som fungerer best i din film.
294
Importer animasjonen
Når du har lagt til alle frames du vil ha til animasjonen, klikk
Start Import
knappen. Importveilederen legger til din animerte film, og/eller de individuelle frames du har digitalisert, til de passende seksjoner av biblioteket.
Snapshot
Snapshot funksjonen i Import veilederen brukes for å ta opp individuelle frames (stillbilder) fra kameraer eller spillere koblet til systemet. For å forberede, sikre at kildeenheten er påslått, så velger du den etter navn under Snapshot overskriften i Importer Fra panel i
Importveilederen. Se side 262 for mer informasjon.
Før du starter digitaliseringen, sørg for at målmappen og filnavnet er satt opp i andre paneler slik du vil ha
dem. (Se “Importveileder paneler”, side 260.)
Start nå ditt kamera, eller spill ditt bånd, og overvåk det innfelte forhåndsvisningsdisplay i det sentrale området av Importveileder vinduet. Klikk på
fullskjerm
knappen i høyre enden av transportlinjen for å forhåndsvise i fullskjermsvisning Når du vil digitalisere et bilde mens det holder på, klikk
Digitaliser Frame
knappen. Et miniatyrbilde av den valgte frame legges til Bildeskuffen nederst i vinduet.
Digitalisere snapshots i Importveilederen. Under forhåndsvisning av live eller tapet video i det sentrale området av vinduet, bruk Digitaliser Frame knappen for å ta stillbilder. Valgte frames oppsamles i Bildeskuffen nederst i vinduet inntil du klikker Start Import knappen for å overføre dem til biblioteket.
Digitaliser så mange ekstra frames som kreves. Importveilederen legger hver frame til i den voksende samlingen i Bildeskuffen i rekkefølge. I løpet av digitaliseringen, kan du endre bånd, re-innstille siktet
295
på kameraet og så videre som det passer deg. Kildevideoen trenger ikke å las være i fred så lenge det er signal idet du faktisk trykker
Digitaliser Frame
knappen.
Bruke Bildeskuffen
For "på stedet" visning av en frame du allerede har tatt, klikk miniatyrbildet av en hvilken som helst fram utenom det siste bildet i Bildeskuffen. Dette skifter forhåndsvisning displayet fra videokilde til digitalisert fil, og aktiverer
Fil
indikatoren. Du kan også aktivere indikatoren ved å klikke på den direkte.
296
Klikk Fil indikatoren eller et annet miniatyrbilde i Bildeskuffen for å se bilder som allerede er tatt. Her har miniatyrbilde 5 blitt klikket, og musen befinner seg over søppelkasseikonet for å slette det. Den kraftige linjen til høyre for det valgte miniatyrbildet indikerer hvor miniatyrbildet av neste frame vil bli innsatt.
For å slette en digitalisert frame, velg den i Bildeskuffen, klikk deretter på søppelbøtteikonet som kommer til syne i øverste høyre hjørnet av miniatyrbildet.
For å skifte tilbake til forhåndsvisning av video etter å ha sett på filene i Bildeskuffen, klikk
Live
indikatoren under forhåndsvisningsdisplayet.
Importere frames
Når du har tatt alle frames du vil ha fra videokilden, klikk
Start Import
knappen. Importveilederen legger til de utvalgte bildene til stillbildeseksjonen av biblioteket.
297
KAPITTEL 11: Eksport
En av de fine tingene med digital video er det store og stadig økende antallet av enheter som kan benytte seg av det. Med Studio kan du lage utgaver av filmen for akkurat den videospilleren publikumet ditt bruker, fra håndholdte DivX-spillere og mobiltelefoner til HDTV hjemmekinoer. Når du har redigert prosjektet ditt ferdig, åpne Eksportøren ved å trykke på
eksport
knappen på toppen av skjermen. Med noen få klikk kan du fortelle Eksportøren alt den trenger å vite for å lagre filmen din i det formatet som best passer dine behov.
299
300
Eksportøren Knappene til venstre lar deg lagre til disk, fil, tape eller på web-en. Du kan gjøre innstillinger etter behov for utmatingsalternativene for den valgte medietypen. Nede til høyre visses den ledige plassen på utmatingsenheten.
Begynn med å velge medietypen til den ferdige filmen fra fanebladenene på venstre side av vinduet:
Disk
,
Fil
, eller
Web
.
Fil
overføring lager filer som kan vises fra harddisken din, websiden din, den bærbare filmviseren din eller til og med mobiltelefonen
Disk
utmating lar deg kopiere en film inn på en opptaksdisk i din datamaskins CD, DVD, eller Blu-ray opptaker (også kalt en “brenner”). Du kan også be Studio om å lage en kopi, eller “image”, av disken til din harddisk, uten å faktisk
brenne den. Se side 302 for mer informasjon.
Web
-utmating lager en fil til opplastning til YouTube eller Yahoo! Video. På disse
populære nettstedene har produktet ditt et potensielt
publikum på flere millioner. Se side 315.
Konfigurere utmating
Du kan raskt konfigurere utmating innenfor hver medietype med rullegardinlistene i innstillingspanelet. Hvis du har behov for større kontroll, velger du
Avansert
-knappen for å åpne et panel av alternativer for den medietypen du har valgt. Når du har bekreftet dine innstillinger, trykk på enten
lag bilde
eller
brenn disk
knappen for å utmate i disk format, eller
start ekport
knappen for å begynne å lagre som en fil eller til nettet.
Utmatingsknapper i bunnen av Eksportør vinduet.
Forberede filmen din til utmating (output)
Før filmen din er helt klar til utmating, må du som regel foreta noe forbehandling. Vanligvis må Studio “rendre” (generere videorammer i det aktuelle utmatingsformatet) alle overganger, titler, disc-menyer og videoeffekter du har tilføyd filmen din. Enhver fil generert under rendreprosessen blir lagret i tilleggsfilmappen. Du kan innstille plasseringen av denne i applikasjonsinnstillingsvinduet.
301
Lag mellom markørene
For å lagre som fil eller for Internett har du muligheten til å eksportere en utvalgt del av din film. Juster markørene i Spilleren for å indikere hvilken del av filmen du vil eksportere.
Date lagret på fil eller til Internett kan bli begrenset på en ende eller begge ender av markørene definert i Endremodus.
O
VERFØRSEL TIL DISKMEDIA
Studio kan overføre filmer direkte til DVD og Blu-ray plater hvis den nødvendige maskinvaren for diskbrenning er tilgjengelig på ditt system. Enten du har en diskbrenner eller ikke, så kan Studio lage et “disk-bilde” – en gruppe filer med den same informasjonen som ville ha vært lagret på disken – til en adresseliste på harddisken din. Bildet kan siden brennes til en disk.
DVD og Blu-ray
Hvis ditt system har en DVD brenner kan Studio lage to typer DVD disker: standard (for DVD spillere) og AVCHD (for Blu-ray spillere).
302
Hvis systemet ditt har en Blu-ray-brenner kan du spille inn på ethvert brennbart medium som enheten støtter.
Dine standard DVD-disker kan avspilles:
• På alle DVD-spillere som kan håndtere det opptagbare DVD-formatet som brenneren din lager. De fleste spillere kan ta de vanlige formatene. • På en datamaskin med et DVD-drev og egnet programvare til avspilling. • På alle HD DVD-spillere.
En Blu-ray-plate eller en DVD-plate i AVCHD formatet kan spilles av på:
• Panasonic DMP-BD10, Playstation 3, og andre Blu ray-spillere (ikke alle spillere støtter AVCHD formatet, men de fleste gjør det). • En PC med Blu-ray-spiller og egnet avspillingsprogramvare.
Overføring av din film Studio oppretter disken eller disk-imaget ditt i tre trinn.
1.
2.
3.
Først må hele filmen
rendres
for å generere den MPEG-kodede informasjonen som lagres på disken. Deretter må disken
kompileres
. I denne fasen oppretter Studio den faktiske filen og mappestrukturen som brukes på disken. Til sist må disken
brennes
. (Dette trinnet skal du hoppe over hvis du lager et disc-bilde og ikke en faktisk disk.)
303
For å overføre filmen din til en disk eller til et disk bilde:
1.
Klikk på
Disk
-tabulatoren for å få opp dette skjermbildet: 2.
Det sirkulære bildet viser hvor mye du har brukt av disken. Det viser også en estimering av hvor lang tid filmen vil oppta på din opptaksdisk. Benytt den øverste
mappe
knappen for å endre den plasseringen på harddisken som Studio bruker for å lagre hjelpefiler. Hvis du lager et disk-bilde, vil det også bli lagret i den mappen. Drop-down lista nederst i bildet spesifiserer disk-brenneren som skal brukes, hvis mer enn en er tilgjengelig. I panelet for Instillinger, velg den
diskvarianten
du bruker, deretter den
forhåndsinnstillingen
av videokvalitet/diskbruk som passer best til dine ønsker.
304
Hvis du vil fin-justere dine overførings instillinger, velg Tilpass forhåndsinstillingen og trykk
avanserte instillinger
knappen for å få opp panelet for Avanserte instillinger.
3.
4.
5.
Klikk på
Brenn disk-
knappen. Studio går gjennom trinnene som er beskrevet over (render, kompilere og brenne) for å lage disken. Klikk på
Lag image-
knappen for å utføre identiske steg, men utelate brenne-steget. Når Studio er ferdig med å brenne disken, skyves den ut. Hivs du vil brenne et bilde laget tidligere trykk på
Brenn Bilde
knappen.
Diskformatenes kvalitet og kapasitet
Forskjellene mellom disc-formatene kan oppsummeres til de følgende tommelfinger-reglene med hensyn til videokvalitet og kapasitet i hvert format: •
DVD:
hver disk holder omlag 60 minutter med MPEG-2-video i full kvalitet (120 minutter hvis brenneren støtter dual-layer-brenning). •
DVD (AVCHD):
Hver disk inneholder omkring 40 minutter med AVCHD video av god kvalitet per lag. •
BD:
Hver disk tar mer enn 270 minutter med HD video pr lag.
O
VERFØRING TIL FIL
Studio kan lage filmfiler i alle disse formatene: • • 3GP Kun audio • • • AVCHD/Blu-ray AVI DivX
305
• • DivX Pluss HD Flash Video • • • • • iPod-kompatibel MOV MPEG-1 MPEG-2 MPEG-4 • • • Real Media Sony PSP-kompatibel Windows Media Velg det formatet som passer til behovene publikumet ditt har og detaljene rundt maskinvaren de bruker til å se film med. Størrelsen på filen er avhengig av både filformatet og komprimeringsparameterne som er satt for formatet. Selv om du lett kan justere komprimeringsinnstillingene for å få små filer, fører tung komprimering til at kvaliteten blir dårligere. Du kan justere detaljerte innstillinger for de fleste formatene ved å velge Tilpass forhåndsinstillinge og trykke
Avansert
knappen. Andre forhåndsinstillinger laster inn innstillinger som er laget for typiske situasjoner. Når overføringsinnstillingene dine er på plass, klikker du
Lag fil
knappen. En fil-søker åpner og lar deg oppgi navn og plassering til videofilen du lager.
306
For å gjøre det enkelt viser Eksportøren snarveier for å vise filmen i Windows Media Player og i Quicktime Player når overførselen er ferdig. For å se din overførte fil med en gang du har laget den, trykk på ikonet for din foretrukne avspiller. s
Fil-skillearket i Overførsel Vinduet
3GP
Avid Studio kan generere filmer i dette godt brukte filformatet hvor du kan velge mellom MPEG-4 eller H.263 videokomprimering, samt AMR lydkomprimering. Formatet er tilpasset mobiltelefoners forholdsvis beskjedne prosesserings- og lagringskapasitet. Listen av forhåndstinnstillinger for denne filtypen har to rammestørrelser i hver av omkoderne. Velg Liten, 176x144, eller Svært Liten, 128x96.
307
Kun audio
Noen ganger kan en films lydspor stå alene, uten visuelt materiale. Live-underholdningsmateriale og videoopptak av intervjuer og taler er tilfeller der en versjon med bare audio kan være ønskelig. Avid Studio lar deg lagre lydsporet ditt i formatene
wav
(PCM),
mp3
eller
mp2
. Klikk den innstillingen som best passer for dine behov, eller velg
Tilpasset
og klikk deretter på
Avansert-
knappen for å åpne panelet for avanserte innstillinger.
AVCHD/Blu-ray
AVCHD/Blu-ray er 'transport-strøm' versionen av MPEG-2. Den kan inneholde video i MPEG-2 eller H264/AVC komprimering. Applikasjonene inkluderer HD avspilling på AVCHD-baserte kameraer og Sonys Playstation 3 spillkonsoll.
308
Klikk den innstillingen som best passer for dine behov, eller velg
Tilpasset
og klikk deretter på
Avansert-
knappen for å åpne panelet for avanserte innstillinger.
AVI
Selv om AVI-filtypen for digital video i seg selv har bred støtte, blir kodingen og omkodingen av video- og audiodataene i en AVI-fil gjort av separat
codec
programvare. Studio kommer med en DV- og en MJPEG-codec. Hvis du vil lagre filmen din som en AVI i et annet format, kan du bruke alle DirectShow-kompatible codecs som er installert på din PC-en, så lenge den codecen også er installert på den PC-en som skal spille av filmen. Klikk den innstillingen som best passer for dine behov, eller velg
Tilpasset
og klikk deretter på
Avansert-
knappen for å åpne panelet for avanserte innstillinger.
DivX
Dette filformatet, som er basert på komprimeringsteknologi for MPEG-4-video, er populært for filer som blir spredt over Internett. Den er også støttet av en rekke DivX-kompatible maskinvareenheter, fra DVD-spillere til bærbare og håndholdte enheter.
309
Klikk den innstillingen som best passer for dine behov, eller velg
Tilpasset
og klikk deretter på
Avansert-
knappen for å åpne panelet for avanserte innstillinger.
DivX Pluss HD
Dette filformatet, som er basert på komprimeringsteknologi for H264 video, er populært for HD video-filer som blir spredt over Internett.
310
Klikk den kvalitetsinnstillingen som best passer for dine behov, eller velg
Tilpasset
og klikk deretter på
Avansert-
knappen for å åpne panelet for avanserte innstillinger.
Flash Video
Studio støtter overføring til Flash Video (
flv
) format, verjion 7. Så å si alle dagens nettlesere kan vise dette populære formatet, som i stor grad er tatt i bruk på nettsider for sosiale nettverk og nyheter.
Klikk den kvalitetsinnstillingen som best passer for dine behov, eller velg
Tilpasset
og klikk deretter på
Avansert-
knappen for å åpne panelet for avanserte innstillinger.
iPod-kompatibel
Som DivX er dette filformatet basert på MPEG-4 videokomprimeringsteknologi. Kombinasjonen av kraftig komprimering med en liten 320x240 frame størrelse gir svært små filer i forhold til de mer omfattende formatene. De genererte filene er kompatible med de populære Video iPod-enhetene, og kan også fungere med enkelte andre enhetstyper. C De tre kvalitets-forhåndsinnstillingene velger forskjellige data-rater, som hver gir sin egen balanse mellom kvalitet og filstørrelse.
311
MOV Video
Dette er QuickTime ® s filformat. Det er spesielt velegnet når filmen vil bli spilt på en QuickTime spiller.
312
Forhåndsinnstillingene gir en rekke størrelse- og kodevalg. Forhåndsinnstillingen
Medium
(384x288) bruker MJPEG komprimering;
Small
(176x144) bruker MPEG-4.
MPEG MPEG-1
er det opprinnelige MPEG-filformatet. MPEG-1-videokomprimering blir brukt på VideoCD er, men i andre sammenhenger har den veket plass for nyere standarder.
MPEG-2
er formatet som etterfølger MPEG-1 Mens filformatet MPEG-1 kan spilles på alle PC-er med Windows 95 eller nyere, kan MPEG-2- og MPEG-4 filer kun spilles på PC-er som har den rette omkodingsprogramvaren installert. To av MPEG-2 presetene støtter avspillingsutstyr for HD (High Definition).
MPEG-4
er enda et medlem av MPEG-familien. Det gir en bildekvalitet som er lik den MPEG-2 gir, men med enda større komprimering. Den egner seg spesielt godt til bruk på Internett. To av MPEG-4-presetene (QCIF og QSIF) lager video i “kvart-ramme”, som er tilpasset mobiltelefoner; to andre (CIF og SIF) lager video i “full-ramme”, som passer til håndholdte spillere.
Tilpassede forhåndsinnstillinger.
Med alle MPEG varianter lar
Tilpass
deg konfigurere film-output i detalj ved å klikke på
Avansert-
knappen for å åpne panelet for avanserte innstillinger.
313
PSP
Dette er enda et filformat som er basert på MPEG-4 videokomprimerings teknologi. Som med den iPod kompatible typen gir kombinasjonen av kraftig komprimering og en liten 320x240 frame-størrelse svært små filer i forhold til de mer omfattende formatene. De genererte filene er kompatible med de populære Sony PlayStation Portable-enhetene, og kan også fungere med enkelte andre enhetstyper.
314
Real Media
Real Media-filmfiler er laget for avspilling på Internett. Real Media-filmer kan avspilles av alle i verden som har programvaren RealNetworks® RealPlayer®, som det er gratis å laste ned fra www.real.com
. Trykk på
Avansert
knappen for å konfigurere din overførsel med panelet for Avanserte instillinger.
Windows Media
Windows Media-filformatet er også laget for avspilling ved streaming fra Internett. Filene kan spilles av på alle maskiner som har Windows Media Player – et gratisprogram fra Microsoft – installert. Trykk på
Avansert
knappen for å konfigurere din overførsel med panelet for Avanserte instillinger.
O
VERFØRING TIL NETTET
Studio kan overføre din video direkte til YouTube, slik at du kan dele den med et potensielt publikum på millioner av andre Internett-brukere. Alternativet tilbyr to forhåndsinnstilte formater,
Standard (480p)
og
Hurtigst (360p)
. Disse gir ulike kombinasjoner av rammestørrelse og videodata-rate. Det kreves ikke flere formatjusteringer for noen av målene. Når du har valgt det opplastningsstedet og forhåndsinnstilingen du vil ha klikker du på
Opprett
knappen. Dette åpner dialogboksen for Avansert innstillinger, hvor du kan skrive inn utgiverinformasjon om produksjonen din.
315
316
Bestem deg for de titler, beskrivelser og komma adskilte søkeetiketter (tags) du vil ha, og velg en kategori filmen skal opptre i. Hvis du allerede har logget deg inn på YouTube kontoen din fra Studio, men denne gangen vil bruke et annet brukernavn merk av boksen
Log-in som annen bruker
. Hvis du ikke er loget in, vil YouTube dialogen nå komme fram. Hvis du har en YouTube identitet, skriv in din bruker informsjon nå, hvis ikke, velg
Sign up
linken og lag en ny brukerkonto.
Nå vil Studio automatisk lage og overføre filmen din. Klikk på
Åpne nettleser
-knappen hvis du ønsker å besøke YouTube i nettleseren din for å bekrefte at overførselen har lykkes.
317
KAPITTEL 12: Innstillinger
Avid Studios sentrale konfigurasjonsvindu kalles Kontrollpanelet. (Merk at dette kun er for innstillinger i Avid Studio. Microsoft Windows kontrollpanel er urelatert.) For å begynne, velg
Oppsett
Kontrollpanel
i Avid Studios hovedmeny. Når kontrollpanel kommer fram, velg en side fra listen til venstre i vinduet.
Avid Studios Kontrollpanel er et sentralt konfigureringsvindu for programmet.
De syv sidene med innstillinger blir beskrevet her etter tur.
319
Overvåkingsmapper
Overvåkningsmapper er mapper på harddisken eller andre lagringsmedier som overvåkes av Avid Studio. Når innholdet i en overvåkningsmappe endres blir Biblioteket automatisk oppdatert. Du kan lage så mange overvåkningsmapper som du ønsker og valgfritt innstille dem til å overvåke kun en media type (video, bilde eller audio) istedet for alle tre, som er standard innstillingen. For å merke en mappe som overvåkningsmappe, trykk
Legg til mappe
knappen under overvåkningsmappe listen, og gå til den mappen du ønsker å legge til. For å fjerne overvåkningsmappe adferden, velg mappen i listen og klikk på
Fjern mappe
knappen.
Bruk endringer
får Biblioteket til å oppdatere katalogen i lys av endringene i overvåkningsmappene.
Lydenhet
Dette innstillings panelet inneholder parametre som er tilgjengelig for opptaksenheter (som en mikrofon) som er koblet til datamaskinen. Klikk på enhetsnavnet for å få tilgang til Windows innstillingsdialog for enheten.
Hendelseslogg
Beskjeder blir logget i dette vinduet under noen operasjoner, som import av et antall filer. Her kan du se etter detaljer om hvilket som helst problem som kan ha oppstått i løpet av disse operasjonene.
Import
Standard innstillingene for Avid Studio Importveilederen kan bli stilt inn her; men du kan endre
320
dem eller overstyre dem i Importveilederen når du importerer.
Mappevalg:
Se eller velg standard lagringsområde for importert media som er fysisk kopiert under import; til forskjell fra importeringer som er lenket, og Bibliotekets Hurtig import mulighet, som bare lager en lenke til det eksisterende media uten å flytte det. Mappens lokalisering blir i utganspunktet satt til brukerens mapper for musikk, video og bilder (
Min Musikk
, og så videre).
Valg av video undermappetype på Import innstillinger siden.
Etter at du har funnet og valgt den mappen du ønsker å bruke som basis mappe kan du hvis du vil opprette
undermapper
: •
Ingen undermappe:
Med dette valget vil filer du importerer bli lagret i basismappen. •
Egendefinert:
Når du velger denne muligheten vil teksten som er skrevet inn i
Undermappe
tekstboksen bli brukt som navn på mappen for denne mediatypen.
321
•
I dag:
Dine importeringer vil gå til en undermappe med navn lik aktuell dato, i formatet “2011-10-25”. •
Opprettelsesdato:
Hver importerte fil blir lagret i en undermappe med navn etter datoen den ble opprettet, i samme format som ovenfor. Når mange media kommer inn som en del av en enkelt import operasjon, kan det være behov for å opprette mange undermapper samtidig. •
Aktuell måned:
Dette er det samme som I dag valget men uten å angi dag, for eksempel “2011-10”.
Scenesporing:
Dette innstiller standard metode for scenesporing. Se “Scenesporing Alternativer vinduet”
Stop-motion:
Her innstilles standardmetoden for de frames du tar opp ved hjelp av Stop-motion funksjonen.
Forhåndsvisning
Disse innstillingene påvirker representasjon/visning av video.
Kvalitet:
Disse valgene kontrollerer kvaliteten på forhåndsvisningen av video gjennom hele programmet. •
Beste
er forhåndsvisning i full oppløsning - den oppløsningen prosjektet til sist blir eksportert i. Dette alternativet kan føre til tap av frames ved avspilling på langsomme system. •
Balansert:
I denne innstillingen, som vi anbefaler til vanlig bruk, er noen kvalitets optimeringer tatt bort for å gi en hurtigere forhåndsvisning. I de fleste tilfeller legger man nesten ikke merke til forskjellen. •
Hurtigste avspilling
Forhåndsvisningen er optimert for effektivitet i prosesseringen, noe som er nyttig på et langsomt system.
322
Optimalisering av bakgrunnsavspilling:
Hvis denne muligheten er aktivert (standard), vil Avid Studio rendre alle real-time effekter og overganger. Rendringens framdrift er vist på tids-linjalen med gul ('skal rendres') og grønn ('blir rendret') skygge. Skyggen forsvinner så snart rendringen er ferdig. Dersom denne muligheten ikke er aktivert, vises ikke den gule og den grønne markeringen; alle effekter avspilles direkte. Dette kan resultere i redusert avspillingskvalitet (tap av frames, 'hakket' avspilling) hvis antallet og kompleksiteten av effektene overgår systemets tilgjengelige prosesseringskapasitet.
Rendering under avspilling:
Når innstillingen
Automatisk
er i bruk, avgjør programmet, med bakgrunn i system informasjon, om real-time rendring kan gjøres under avspillingen. Hvis
Av
innstillingen blir brukt er real-time rendring utilgjengelig under avspilling, men gjenopptas når avspillingen stopper.
Forhåndsvisning i fullskjerm på:
Velg den datamaskinskjermen (hvis det er mer enn en tilgjengelig) hvor du ønsker fullskjermvisning. •
Vis Ekstern Forhåndsvisning på:
Velg fra en liste over tilgjengelige enheter og signal overføringer. •
Ekstern forhåndsvisning standard:
Velg TV standarden på den tilkoblede videoskjermen.
Prosjektinnstillinger
På denne siden av Avid Studios kontrollpanel kan du velge dine standard innstillinger for nye prosjekter, titler og overganger.
Nytt filmprosjekt format:
Velg oppløsning (som PAL eller HD 1920x1080i) som standard for hver nye tidslinje du lager. Alternativt, la første klipp plassert på
323
tidslinjen definere formatet på prosjektet med valgmuligheten
Gjenkjenn Format fra første klipp lagt til prosjektet.
Formatet for den åpne tidslinjen kan endres når som helst mens du redigerer ved hjelp av tidslinje innstillingen, som du finner øverst til venstre for tidslinje oppgavelinjen.
Standard tidslengde:
Innstill standard tidslengder på titler, bilder og overføringer første gang de legges til tidslinjen. (Når de er der kan klippets lengde selvfølgelig endres som du ønsker.)
Linjal zooming:
Når denne muligheten er valgt vil du zoome inn og ut på tidslinjen når du trekker horisontalt i tidslinjalen. I denne modus må du trekke direkte i scrubber håndtaket for å scrubbe eller flytte på avspillingslinjen. Når linjal-zooming er avslått kan du trykke hvor som helst i linjen for å flytte avspillingslinjen. Uavhengig av dette kan zoom også utføres ved hjelp av: • • Pluss og Minus tastene på tall-tastaturet; navigatøren i bunnen av tidslinjen, eller, scroll-linjene under forhåndsvisningene.
Lagringsområder
Denne siden lar deg innstille hvor media og prosjekter du skaper med Avis Studio skal lagres. Du kan separat spesifisere områder for hver av disse: • • Filmprosjekter Diskprosjekter • • Titler Menyer
324
• Render filer (midlertidige filer skapt under rendring av funksjoner som krever intensiv computering, som video effekter). Dette gjelder kun for de filer som produseres etter endringen i lagringsområde; eksisterende filer beholder sin nåværende plassering.
Slett render filer:
Du kan slette render filer for å spare plass uten å bekymre deg over å miste data permanent. Filene vil imidlertid bli gjennopprettet neste gang ditt prosjekt har bruk for å bli rendret.
325
APPENDIKS A: Problemløsning
Før du starter opp problemløsning, bør du ta deg tid til å sjekke maskinvare- og programvareinstallasjonene dine.
Oppdatere programvaren din:
Vi anbefaler at du installerer Windows seneste operativsystems oppdateringer. Se følgende nettside, for mer informasjon om oppdatering av Windows: windowsupdate.microsoft.com/default.htm
Sjekk maskinvaren din:
Sikre deg at den installerte maskinvaren fungerer normalt, med de seneste driverne, og at du ikke står anmerket til å ha problemer med Enhetsbehandleren (se under). Hvis en enhet står anmerket, bør du ta deg av problemet før du starter installasjonen.
Få de seneste driverne:
Vi anbefaler sterkt installering av de seneste driverne til lyd- og grafikkortene dine. Hver gang det blir startet, vil Avid Studio kontrollere at begge kort støtter DirectX. Se"Oppdater lyd- og
videodriverne" på side 341 for å få hjelp til denne
prosessen.
Åpne Enhetsbehandling:
Windows Vista og Windows 7 Enhetsbehandlingen, som lar deg konfigurere systemets maskinvare, har en viktig rolle i problemløsning.
327
Det første skrittet til å få tilgang til Enhetsbehandleren, er ved å høyreklikke på
Min datamaskin,
og velge
Egenskaper
fra innholdsmenyen. Dette åpner vinduet til Systemegenskaper.
Enhetsbehandler
-knappen finner du på listen i panelet til venstre. Sikre deg at all installert maskinvare fungerer normalt, med de seneste driverne, og at ingenting i Enhetsbehandleren er merket med det gule utropstegnet, som indikerer en feiltilstand. I tilfelle av at du har et driverproblem som du ikke kan løse selv, kan du kontakte produsenten av enheten, eller datamaskinleverandøren din for hjelp.
K
ONTAKT STØTTE
Dette er en kort oversikt over hvordan kontakte støtte. For flere detaljer, se i heftet som du fikk med da du kjøpte produktet.
Forum:
Besøk gjerne forumene våre og vær med i debattene på Avid Studio. Bla nedover for å finne et forum på det språket du foretrekker: forums.pinnaclesys.com/forums/default.aspx
Kunnskapsbasen:
Via nettleseren din kan du gå inn på kunnskapsbasen på følgende nettside: avid.custkb.com/avid/app/selfservice/search.jsp
For den mest effektive søkingen i kunnskapsbasen, kan du bruke filtrene til å begrense antallet av artikkelresultater. Hvis du vil spesifisere søkningen, kan du velge "Pinnacle" i det øverste filteret, etterfulgt av "Avid Studio" i det neste filteret.
328
Hver kunnskapsbase-artikkel har en tilhørende
dokument ID
. Når du får opplyst et dokument ID, kan du bruke det som søkeord for å få tak i spesifikk informasjon (som for eksempel diskusjonen omkring støtte emner, herunder). Velg "Dokument ID" i listen
Søk etter
i Avid's Kunnskapsbase-søkeskjema, skriv inn ID'en i
Tast inn spørsmål
boksen, og trykk deretter
Søk
.
E-post:
Du kan sende inn spørsmålet ditt, til teknisk støtte avdelingen med e-post, ved å bruke skjemaet til innsending av spørmål på nettstedet vårt. Vi vil automatisk foreslå noen mulige svar. Hvis de ikke hjelper, blir spørsmålet ditt sendt videre til teamet vårt. E-post blir som regel besvart innenfor 48 timer innenfor kontorets åpningstid. Dette er en gratis tjeneste. For å gå til e-post støtte, log vennligst inn på: www.Avid.com/Studio/Email Hvis du ikke allerede har en brukerkonto, får du bruk for å opprette en først.
Live chat:
Gratis teknisk støtte fra vår live chat, er også tilgjengelig hver dag. Vi har generelt lengre tid åpent i chatten, enn i den telefoniske støtten. For å gå til live chat støtte, log vennligst inn på: www.Avid.com/Studio/Chat Hvis du ikke allerede har en brukerkonto, får du bruk for å opprette en først. Det kan du gjøre ved å følge lenken.
Telefon:
Se vennligst i heftet som du fikk med da du kjøpte produktet. Alle Telefonstøtte oppringninger, krever at du har en Avid servicekode.
329
D
E VANLIGSTE PROBLEMENE
Resten av dette kapittelet trekker på noen av kunnskapsbasens mest konsulterte artikler. Det som står skrevet her, kan være mindre detaljert eller oppdatert, enn det du kan lese på nettet. For å lese den fulle teksten til hvert dokument ID, kan du gå inn på nett-kunnskapsbasen.
Kompabilitet med tidligere innhold
Dokument ID 384211
Mye av, men ikke alt, det ytterligere kreative innholdet fra Pinnacle Studio 11 til 15, kan bli brukt direkte i Avid Studio, og det kan også mye av det innholdet som blir tilbudt av tredjeparts leverandører. Noen av disse er enda inkludert i produktet. Noen få av tredjeparters innholdspakker krever en oppgradering, (som ikke er gratis) for å arbeide sammen med Avid Studio. Og i forhold til noen, er det ikke blitt utgitt noen kompatible versjoner.
Innholds-støtte oversikt
HFX Pluss, Pro, Mega RTFX 1 RTFX 2 Hollywood FX Volum 1 Hollywood FX Volum 2
Pinnacle Studio Innhold
Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes - inkludert i Avid Studio
330
Hollywood FX Volum 3 Premium Pack Volum 1 Premium Pack Volum 2 Creative Pakken volum 1 Creative Pakken volum 2 Creative Pakken volum 3 Winter Pack Scorefitter Voliume 1 Scorefitter Voliume 2 Scorefitter Voliume 3 Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes Støttes Støttes Støttes Støttes Støttes Støttes Title Extreme Støttes*
Tredjeparts innhold fra Ultimate eller Ultimate Collection innholdsplater
Studio 11 - Stagetools Moving Picture Studio 11 BIAS Soundsoap V1 PE Studio 11 - ProDAD Vitascene Studio 12 - ProDAD Vitascene Studio 12 - Red Giant Magic Bullet Looks Studio 14 - Red Giant Knoll Light Factory Studio 14 - Red Giant Toonlt Studio 14 - Red Giant Trapcode 3D Stroke Støttes ikke Støttes- krever oppgradering mot betaling Støttes- krever oppgradering mot betaling Støttes- krever oppgradering mot betaling Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes - inkludert i Avid Studio Støttes - inkludert i Avid Studio Studio 14 - Red Giant Trapcode Particular Støttes - inkludert i Avid Studio Studio 14 - Red Giant Shine Støttes - inkludert i Avid Studio
Tredjeparts Innhold fra nettbutikk
BIAS Soundsoap V2 PE Red Giant Magic Bullet Looks Indie Pack RedGiant Particular Studio Preset Pack RedGiant Shine Studio Preset Pack RedGiant ToonIt Studio Preset Pack RedGiant Knoll Studio Preset Pack Red Giant Trapcode Starglow Støttes** Støttes** Støttes** Støttes** Støttes** Støttes** Støttes**
331
Red Giant Warp ProDad Vitascene ProDad Adorage ProDad Adorage FX Pack 10 Støttes** Støttes** Støttes** Støttes** ProDad Adorage FX Pack 11 NewBlue Video Essentials I NewBlue Video Essentials II NewBlue Video Essentials II proDAD Mercalli Støttes** Støttes** Støttes** Støttes** Støttes**
Tredjeparts Bonus DVD Programtilegg
Bravo Studio 1, 2, & 3 BWPlugins 1,2 & 3. Dziedzic Effects Pack 1 & 2 eZedia Effects NewBlue Art Effects 1 NewBlue Effects NewBlue Time Effects 1 PE CameraPOV ProDad Adorage proDAD Heroglyph 1 proDAD Heroglyph 2 proDAD Vitascene 1,0 StageTools Moving PictureFull StageTools Moving Picture LE Vance Effects Algorithmix NewBlue Audio Enchancements 1 NewBlue Audio Essentials 1 NewBlue Audio Essentials 2 NewBlue Audio Essentials 3 NewBlue Audio Essentials 4 Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes* Støttes ikke Støttes - inkludert i Tiltle Extreme* Støttes* Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke Støttes ikke
332
* Gratis for eiere av tidligere innhold De kundene dette gjelder mottar en e-post med instruksjoner ** Gratis for eiere av tidligere innhold De kundene dette gjelder mottar en e-post med instruksjoner, men kan også velge å laste ned innholdet ved å logge inn på https://account.avid.com/ .
Kompatibel digitaliseringsmaskinvare
Dokument ID 384431
Avid Studio har blitt testet, og det virker suksessfullt sammen med en lang rekke video digitaliseringsmaskinvare. På tross av dette vil det være eldre enheter som ikke er støttet.
Støttet maskinvare
De følgende digitaliseringsenhetene arbeider sammen med alle versjoner av Avid Studio.
USB-baserte
• • • 710-USB 510-USB 700-USB • • • • • 500-USB MovieBox Deluxe DVC-90 DVC-100 DVC-101 • • • • DVC-103 DVC-107 DVC-130 (ingen 64-bit drivere tilgjengelige) DVC-170 (ingen 64-bit drivere tilgjengelige)
333
PCI-baserte
• • • 700-PCI (Pinnacle Studio Deluxe 2) 500-PCI (Pinnacle AV/DV) Ethvert 1394 kort
Maskinvare som ikke er støttet
Den følgende listen med maskinvare kom med eldre versjoner av Studio og er hverken støttet eller omfattet av garanti lengre. • • • DC10 DC10 Pluss MovieBox DV • • • • Dazzle DVC 80 85 Linx MP 10 S400
Serienummer informasjon
Dokument ID 384215
Disse ofte stilte spørsmålene gir deg informasjon om hvor du finner ditt Avid Studio serienummer, og hvordan bruke ditt serienummer fra en tidligere versjon til å aktivere en oppgradering til Avid Studio.
Finn serienummeret ditt
På et produkt som du har lastet ned, kan du finne serienummeret på den nettsiden hvor du bekrefter et kjøp, og i ordrebekreftelsen du får med e-post.
334
Hvis du har en fysisk kopi av produktet, finner du serienummeret enten på innsiden eller utsiden av DVD etuiet, hvis det har et; ellers finner du det på utsiden av papiromslaget. Hvis du har mistet serienummeret ditt, se vennligst i kunnskapsbasen etter dokument 232809,
Hvordan erstatte et mistet Studio serienummer.
Slå opp kundeinformasjonen din
1.
2.
3.
4.
Start med å logge inn på www.Avid.com. Bla igjennom til "Ditt produkt". Velg produktene dine igjen fra produktseksjonen. Serienummeret ditt står i "Dine produkter"-vinduet som kommer frem.
Å bruke et serienummer ved oppgradering
Du kan oppgradere til Avid Studio fra Studio 14, 12, 11, 10 og 9. For å gjøre det trenger du serienummeret fra den gamle versjonen. Lokasjonen til å finne serienummeret ditt, som beskrevet over, kan brukes i forbindelse med de fleste versjonene av Studio. Når du har funnet ditt gamle serienummer, kan du begynne installeringen. Et vindu vil komme frem, hvor du skal skrive både det nye og det gamle nummeret. Skriv dem inn i de korrekte feltene og klikk på
Neste.
Feil eller krasj under installering
Dokument ID 284219
Her er noen tips til problemløsning, hvis du opplever at det oppstår feil eller krasj under installeringen av Avid Studio.
335
Spesifikke Feil Feil 1402:
Hvis du møter feilen 1402 under installeringen, vær vennlig å følg instruksjonene i dokument 364555 i kunnskapsbasen,
Feil 1402 under installering.
Feil under installering "Oppsett avbryter installeringen":
Hvis denne feilen oppstår under installeringen, følg da vennligst instruksjonene i kunnskapsbase-dokument 363187
Feil under installering"Oppsett avbryter installeringen"
Generell problemløsning
Her følger noen flere eksempler som du kan se nærmere på hvis du har problemer med å installere programmet.
Prøv å rengjøre platen:
Undersøk installasjons-platen, sjekk overflaten for smuss og skitt. Hvis det er nødvendig med rengjøring, bruk da en myk klut, og unngå papirhåndklær eller annet materiale som kan lage riper. Tørk fra midten av platen til dens ytterkanter, og unngå sirkelbevegelser. Når platen er ren kan du prøve å installere igjen.
En annen optisk driver:
Mange systemer har to optiske drivere; for eksempel en DVD-brenner og en separat DVD-leser. Sett platen som ikke vil installere inn i den andre driveren, hvis en slik er tilgjengelig, og prøv igjen.
Gjenstart datamaskinen:
I noen tilfeller kan installeringen krasje hvis Windows kjører oppdatering. Hvis det skjer, er det best å gjenstarte systemet, slik Windows ber om, før du prøver å installere Studio igjen.
336
Oppstart av oppgaver/programmer:
Hvis du kjenner til
msconfig
, kan du bruke dette verktøyet til å deaktivere andre programmer som kan forstyrre Studio installasjonen.
Når alt annet feiler
Hvis platen er skadet, med dype riper eller sprekker, slik at den ikke kan installeres, kontakt vennligst støtten for å få en ny. Platen har en garanti på 30 dager: deretter koster det et mindre beløp (14.95 $) for å få en ny. Ha vennligst ditt Pinnacle ordrenummer, eller kjøpsbevis (kvittering) fra butikken tilgjengelig, hvis du får behov for en ny plate.
Henging eller krasj ved oppstart
Dokument ID: 284223
Hvis Studio tidligere har startet opp uten problemer, men de nå begynner å dukke opp, bør du sjekke opp på alle endringer som er laget på datamaskinen for nylig, det kan gi en pekepinn om hva som er galt. Om nødvendig, gjør om endringene og se om problemet forsvinner.
Ytterligere problemløsnings trinn:
1.
2.
Gjenstart datamaskinen:
Ustabil programvare atferd, uten noen bestemt grunn, kan ofte fikses ved å tilbakestille systemet. Det er nesten alltid et godt sted å starte med problemløsning.
Vent noen minutter:
Dersom Avid Studio fremdeles ikke starter, vent noen minutter for å la den bli ferdig med oppstarten. På noen computere kan det ta en stund før oppstarten er fullført.
337
3.
4.
5.
6.
Oppdater Studio:
Ved problemløsning av alle typer problemer er det, hvis det er mulig, alltid best å bruke den seneste versjonen av programvaren.
Kople fra digitaliserings-maskinvare.
Hvis det er mulig, frakople all digitaliserings-maskinvare og prøv å starte opp Avid Studio på ny. Hvis du ikke kan starte opp med nettkameraet tilkoplet, forsøk med det frakoplet, og omvendt. Du blir muligvis nødt til å sette opp nettkameraet på samme måte hver gang du starter opp Studio.
Last ned og reinstaller maskinvaredrivere:
Under oppstartsprosessen av Studio programvare, sjekker vi at du har et DirectX kompatibelt grafikk- og lydkort. Last ned og reinstaller den seneste versjonen av driveren til grafikkkortet i systemet ditt. Mange brukere har nVIDIA kort, de skulle gjerne ha de seneste driverne tilgjengelige. www.nvidia.com
Drivere til ATI/AMD kort kan fåes fra: www.amd.com/us/PAGES/AMDHomePage.aspx
Hvis du trenger hjelp til dette, kontakt vennligst grafikkkortprodusenten.
Avslutt bakgrunnsoppgaver:
Det finnes et par forskjellige måter å oppnå dette på. En er å bruke oppstartbehandlings programvare til å hjelpe med å stoppe unødvendige programmer som kjører ved oppstart av Windows. Det har blitt laget mange prøveprogram og gratisprogrammer av denne typen. Bruk en internett søkemotor som Google eller Yahoo til å søke etter "oppstartsbehandling". Vi bifaller ikke en bestemt, men anbefaler at du prøver et par stykker for å se hvilken som passer best til deg.
338
7.
Du kan eventuelt også bruke Microsofts systemkonfigurasjons verktøy (
msconfig
), som er en del av Windows, til å deaktivere oppstarts programmer. Uansett hvilken du velger, anbefaler vi å deaktivere alle programmer, og deretter aktivere dem igjen en etter en, til du har funnet det programmet som gir problemer.
Reinstaller:
Hvis alt det ovenstående feiler, er det muligvis verdt et forsøk å avinstallere Avid Studio fra listen "Programmer og Egenskaper" i Kontrollpanelet. Når Avid Studio er avinstallert, prøv å gjeninstaller og starte opp på ny.
Krasj i programløsnings programvare
Dokument ID: 384231
Hvis Studio krasjer gjentakende ganger, er problemets årsak sannsynligvis et konfigurasjonsproblem, eller et problem med en prosjektfil. Mange brukere ordner denne typen problemer ved å: • • Optimere datamaskinen deres Gjenoppbygge et ødelagt prosjekt • • Redigitalisere et ødelagt klipp, etc. Avinstallere og reinstallere Avid Studio. For videre feilsøking, finn ut hvilke av feilmodusene nedenfor som best stemmer med ditt problem, og les videre for å se de foreslåtte feilsøkingsstegene for dette tilfellet.
339
Tilfelle 1:
Avid Studio krasjer tilfeldig. Det synes ikke å være en enkelt ting som forårsaker krasjet, men den krasjer gjentatte ganger.
Tilfelle 2:
Avid Studio krasjer etter en brukers handling, som for eksempel etter et klikk i en fane eller på en knapp. Krasjet er forutsigelig og vedvarende.
Tilfelle 3:
Avid Studio krasjer gjentatte ganger når du utfører en bestemt kombinasjon av handlinger.
Tilfelle 1: Studio krasjer tilfeldig
Her er noen problemløsningstrinn du kan prøve. Du kan gjerne gå igjennom dem i rekkefølge inntil du får et resultat.
Få den seneste versjonen
Sikre deg at du har installert den seneste versjonen av Avid Studio.
Optimer innstillingene
Sjekk disse innstillingene i Avid Studio, som kan justeres for å få et bedre resultat.
Kvalitet:
Velg "Raskeste avspilling" og se om du får bedre resultater.
Bakgrunnsavspilling optimering.
Prøv å deaktiver dette valget og se om det hjelper på krasjproblemene. En dårlig forhåndsvisnings-avspilling er et mulig resultat av denne innstillingen.
Rendering under avspilling:
Prøv å slå av dette valget, hvis du legger merke til at krasjene har en tendens til å oppstå når du kjører forhåndsvisning.
340
Avslutt bakgrunnsoppgaver
I forhold til denne type problem er det viktig å lukke ned alle bakgrunnsprosesser før du bruker Avid Studio. Mange "oppgaver" (programmer i programvare) kjører "i bakgrunnen" i alle Windows system, vanligvis uten at de blir lagt merke til. Noen ganger hender det at en av disse kan skape ustabilitet i et bestemt program. I Windows XP, Windows Vista og Windows 7, vil følgende Ctrl+Alt+Delete tastatur kombinasjonene åpne et vindu hvor
Oppgave behandling
knappen kan velges. Du vil muligvis ikke se så mye under
Programmer
fanen, men
Prosesser
fanen viser deg at den kjører. Se kunnskapsbasen dokument 229157
Hvordan skrur jeg av bakgrunnsprogrammer som forstyrrer system ytelsen og programvare installasjonen?
for detaljerte instruksjoner om hvordan du skal gå frem.
Defragmenter harddisken din
Se kunnskapsbasedokument 232457,
Windows harddisk defragmenterings informasjon
, for å få instruksjoner og råd til dette trinnet.
Oppdater video og lyd driverne
Sikre deg at du har hentet de seneste lyd- og videokortdriverne fra produsentenes nettsider. Du kan finne ut av hvilke lyd og videokort du har ved å sjekke i Enhetsbehandling (høyreklikk på Min datamaskin-ikonet og velg
Egenskaper
). I Windows XP, og Windows Vista kan du velge
Maskinvare
-fanen og deretter klikke på
Enhetsbehandling
-knappen. For å finne ut av hvilket videokort du har, kan du klikke plusstegnet ved siden av
Display-adaptere
i
341
342
listen i Enhetsbehandling. Nå vil videokortet ditt bli vist. For å finne frem til produsent og dato til driveren, kan du dobbeltklikke på kortnavnet. Nå kan du klikke på
Driver
fanen for å se alle driverinformasjonene inklusiv
Driverleverandøren
og
Driverdatoen
. Prosessen er veldig lik, i forhold til lydkort. Lydkortet blir vist i
Lyd, video og spillkontroller
seksjonen, i Enhetsbehandling. Du kan dobbeltklikke på kortnavnet og finne den samme type driverinformasjon som med videokortet. Driveroppdateringer blir ofte frigitt på maskinvareprodusentenes nettsider, så som ATI på atitech.com
, Nvidia på nvidia.com
, og Sound Blaster (SB) på creative.com
.
Oppdater Windows
Sikre deg at du har alle tilgjengelige Windows oppdateringer til datamaskinen din. De kan fåes på: v4.windowsupdate.microsoft.com/en/default.asp
Optimer datamskinens ytelse
Windows har et innebygd verktøy, til dette formålet. 1.
2.
3.
4.
Høyreklikk på
Datamaskin
og velg
Egenskaper
. Klikk på
Avanserte system innstillinger
lenken. Det vil åpne vinduet til Systemegenskaper. Klikk på
Innstilling
s knappen i
Avansert
seksjonen. Velg
Tilpass for best ytelse
, og klikk på
OK
.
Ledig plass på oppstartsstasjon
Sikre deg at du har 10 GB eller mer til sideveksling på oppstartsstasjonen din. Hvis du ikke har 10 GB, må du frigjøre plass.
Avinstaller og reinstaller Avid Studio
Hvis ikke noen av forslagene så langt har hjulpet, kan det hende du har en ødelagt installasjon av Studio. Hvis dette er tilfellet bør du avinstallere og deretter reinstallere Studio. Du kan avinstallere Avid Studio med
Start
Alle programmer
Avid Studio
Avinstaller Studio
. Du kan også avinstallere via listen
Programmer og Egenskaper
i Windows kontrollpanel. Når Avid Studio er avinstallert, kan du installere det igjen fra platen din eller laste ned progammet
Kontroller for ødelagt prosjekt
Forsøk å gjenoppbygge de første få minuttene av prosjektet ditt. Hvis dette ikke forårsaker ustabilitet, forsøk å tilføye noen ytterligere få minutter til prosjektet. Hvis systemet forblir stabilt kan du fortsette med å gjenoppbygge prosjektet.
Kontroller for ødelagt media
Dersom ustabiliteten virker å inntreffe når du manipulerer enkelte lyd- eller videoklipp, bør du ta opp eller importere lyden eller videoen på nytt. Dersom media ble importert og opprettet av en annen applikasjon, bør du ta opp med Studio og opprette et testprosjekt. Selv om Studio støtter mange videoformater, kan klippet du har være ødelagt eller ha et uvanlig format. Hvis du har en
wav
eller
mp3
-fil som later til å skape problemer, kan du konvertere den til et annet format før du importerer den.
Reinstaller Windows
Dette er et ganske drastisk trinn, men hvis hva du har gjort til nå ikke har hjulpet, kan selve Windows være ødelagt. De høye kravene, som multimedia
343
344
produserings verktøyer som Avid Studio, stiller til prosessering, kan avsløre ustabilitet som ikke vises i vanlige programmer. En måte å finne ut av om det er Windows installasjonen som er en del av problemet, er å kjøre Microsoft systeminformasjons-verktøyet. Dette verktøyet holder styr på når Windows krasjer.
Å bruke systeminformasjons-verktøyet:
1.
2.
3.
Klikk på
Start,
deretter
Kjør
og skriv inn "Msinfo32" i søkevinduet under
Start
knappen Trykk Enter for å få frem Systeminformasjons vinduet. Utvid
Programvaremiljø
kategorien i venstre side av vinduet. Klikk på
Windows feilrapportering
. Dersom Windows feilrapporteringsvindu har mange oppføringer kan det være en indikasjon på at operativsystemet er ustabilt eller at computeren har et maskinvare-problem. Inspeksjon av oppføringene kan vise hva som forårsaket kræsjet. Dersom de fleste kræsjene involvere systemprogramvare som Windows Explorer har operativsystemet et problem. Mange tilfeldige kræsj er et annet vanlig tegn på en korrupt Windows-installasjon.
Tilfelle 2: Studio krasjer etter en brukers handling
Hvis Avid Studio krasjer, eller har det med å krasje, når du klikker på en bestemt fane eller knapp, kan du begynne med å prøve alle trinnene som beskrevet over, i tilfelle 1. Et slikt problem betyr vanligvis at Studio ikke er installert skikkelig eller har blitt ødelagt. Så hvis du avinstallerer, reinstallerer og oppdaterer Studio til den seneste versjonen, skulle det gjerne løse problemet.
Forsøk å finne ut av om feilen retter seg spesifikt mot et bestemt prosjekt. Lag et testprosjekt og tilføy noen få scener til tidslinjen, fra den utvalgte videoen. Klikk deretter på fanene eller knappen som ser ut til å være skyld i problemet. Hvis testprosjektet ikke krasjer, kan det bety at problemet ligger i det aktuelle prosjektet du jobber med, fremfor at det er hos Studio eller på systemet ditt. Hvis det kommer feil i testprosjektet, vennligst kontakt støtte og gi oss detaljene om den bestemte feilmodusen. Så forsøker vi å gjenskape situasjonen og løse problemet.
Tilfelle 3: Studio krasjer gjentakende ganger
Hvis Studio krasjer når du utfører noen bestemte prosedyrer eller kombinasjoner av handlinger, kan du starte med å gå igjennom trinnene for problemløsning, som beskrevet over i Tilfelle 1, siden dette bare er en mer komplisert versjon av Tilfelle 2. Det er ofte ganske vanskelig å finne frem til den helt eksakte rekkefølgen av handlinger som har ført til en feil. Et enkelt testprosjekt, hvor du bruker den utvalgte videoen, kan være til stor hjelp, for det første i dine egne undersøkelser, men også for å finne en rask løsning, hvis du får bruk for støtte.
Eksport problemer
Hvis det blir meldt om en feil, programmet fryser eller ikke gjør som forventet når du eksporterer en fil eller plate, sjekk vennligst i vår kunnskapbase etter artikler som omhandler samme type feil som du er ute for. Se
side 328 for mer informasjon om kunnskapsbasen.
345
346
Plateavspillings-problemer
Dokument ID: 384235
Hvis du har problemer med at noen av DVDene som er laget av Studio ikke vil avspilles eller forekommer å være tomme, skulle trinnene nedenunder hjelpe med å løse dette. Andre typer avspllingsproblemer kan være omtalt andre steder i kunnskapsbasen. • Hvis videoen på platen avspilles, men lyden mangler, kan du lese dokument 222577,
Plater brent med Studio mangler lyd.
• Hvis bare en del av plateprosjektet ditt kommer frem på DVDen, eller hvis nylige endringer mangler, les dokument 219785
DVD laget med Studio mangler en del av prosjektet.
Hvis DVDen ikke vil avspilles, eller forekommer tom:
1.
2.
Sjekk om platen trenger å rengjøres. Sikre deg at det ikke er noe tydelig smuss eller riper på platens overflate. Hvis platen er skitten, kan du rengjøre den med en myk klut (unngå papirhåndklær) Tørk fra midten av platen til dens ytterkanter, og unngå sirkelbevegelser.. Sett inn platen i et DVD-drev i datamaskinen og kontroller at den har filsystem-mapper. • • Dobbeltklikk på
Min datamaskin.
Høyreklikk på DVD-drevet og velg
Utforske.
Det skulle gjerne være to mapper på DVDen, kalt "lyd_ts" "og video_ts". "lyd_ts"mappen skal være
3.
4.
tom, mens "video_ts" skal inneholde filer med
bup
,
ifo
og
vob
forlengelser. Hvis filene er der, ligger problemet helt klart i avspillingen fremfor i brenningen av platen. Omvendt, hvis platen er tom, har du et problem i forhold til brenningen av platen, fremfor et avspillingsproblem. Hvis dette er tilfellet, skal du følge instruksene i dokument 214533
Studio brenne problemer.
Dersom disken ikke fungerer i din normale DVD spiller, prøv å spille den av på computeren din. Disken bør kunne avspilles med programvare for DVD-avspilling, som PowerDVD eller WinDVD. DVD-avspilling i Windows Media Player kan fungere avhengig av din Windows-versjon. Dersom du har problemer med å spille av DVDen også i din computers DVD-spiller, les dokument 221479
Avspilling av DVD på din computer.
Forsøk å spille DVDen på andre vanlige spillere. Noe utstyr vil muligvis ikke spille et bestemt merke DVDer eller bestemte DVD media formater (-R, +R, -RW eller +RW). Hvis du er usikker på om DVDspilleren støtter en bestemt media type, kan du sjekke produsentens nettside, for informasjon. Et annet godt nettsted å sjekke kompatiblitet er: www.videohelp.com/dvdplayers Hvis platetypen ikke støttes av spilleren, får du bruk for å omgjøre platen til et annet format. Hvis platen spiller fint på en DVDspiller men ikke på en annen, kan det muligvis være fordi den andre spilleren enten har feil på enheten, eller ikke kan avleser skrivbar media nøyaktig. I en slik situasjon, kan du eksperimentere med DVD merker og typer,
347
5.
inntil du finner en kombinasjon som virker optimalt sammen med utstyret ditt. Sikre deg at det prosjektet du har laget er innstilt til de avspillingsformatene som blir brukt i ditt område (f.eks NTSC i Nordamerika, PAL i Europa). Hvis prosjektet, og derfor også platen er i et feil format, vil noen DVDspillere ikke kunne avspille platen. For å se prosjektets videoformat, kan du klikke på utstyrsikonet øverst til venstre i tidslinjen i Plateredigering. Dette åpner et Tidslinje Løsnings-dialogvindu.
348
Sikre deg at
Størrelses
nedtrekkslisten er innstilt til den riktige standarden. Du kan også innstille standard videoen til prosjekter på
Prosjektinnstillings
siden i Avid Studio innstillingsdialog.
Ressurser, veiledninger og opplæring
Dokument ID: 384227
Det er mange ressurser tilgjengelige for brukere som gjerne vil lære mer om Avid Studio. Noen av dem finner du på listen under. Den seneste listen er tilgjengelig i vår kunnskapsbase under dokument ID'en som står over.
Videoveiledninger
En rekke gratis videoveiledninger, som dekker mange av emnene i Avid Studio, er tilgjengelige på nettet. Klikk på
?
Nett-opplærings
menykommando for å se alle videoveiledninger eller navigere nettleseren din til: www.Avid.com/AvidStudio/Tutorials
Kunnskapsbase
Vi har hundrevis av gratis dokumenter tilgjengelig, som dekker et bredt spekter av emner. For å se og søke i kunnskapsbasen, kan du gå inn på: www.Avid.com/Studio/KB
Bruker forum
Det er en god sjanse for at andre brukere har lignende eller samme spørsmål, så les, søk og post til våre gratis forum, som du finner på: www.Avid.com/Studio/Forums
DVD opplæring
Du kan kjøpe en Avid Studio opplærings DVD i Avids nettbutikk, som du finner på nettsiden: www.Avid.com/Studio/estore/training
349
APPENDIKS B: Videoredigering
Alt som kreves for å skyte godt råmateriale, og deretter gjøre det til en interessant, spennende eller informativ film, er litt grunnleggende kunnskap. Med et uferdig manuskript eller opptaksplan er det første du gjør å skyte råmaterialet ditt. Allerede nå bør du ha redigeringsfasen i bakhodet, slik at du får et godt utvalg av opptak å arbeide med. Redigering av en film innebærer å sjonglere alt materialet til en slags harmonisk helhet. Du må bestemme deg for de bestemte teknikkene, overgangene og effektene som best kan uttrykke hensikten din. En viktig del av redigeringsprosessen er det å lage en soundtrack (lydspor). Den rette lyden – dialog, musikk, kommentarer eller effekter – kan kombineres med det visuelle for å oppnå en helhet som overgår summen av bestanddelene. Avid Studio har verktøyene du trenger for å lage hjemmevideo med profesjonell kvalitet. Resten er opp til deg – videografen.
351
Lage Opptaksplan
Det er ikke alltid nødvendig med en opptaksplan, men det kan være svært nyttig med en for større videoprosjekter. En opptaksplan kan være så enkel eller så kompleks du bare vil. Starter man med en enkel liste over de planlagte scenene, omfatter mulighetene detaljert kamerastyring og manuskript for dialog, eller til og med et komplett manuskript hvor alle kameravinkler er beskrevet i detalj sammen med varighet, lyssetting, tekst og rekvisita.
Tittel: “Jack på go-kartbanen” Nr. 1 2 Kameravinkel Tekst/Audio
Jacks ansikt med hjelm, kameraet zoomer ut. “Jack kjører sitt første løp...”. Motorstøy i bakgrunnen. På startstreken, sjåførenes perspektiv, lav kameraplassering. Musikk spilles i hallen, motorstøy.
3 4 5 Varighet
11 sek 8 sek Mann med startflagg følges inn på scenen og til legge startposisjonen. Kameraet stopper, mannen går ut av scenen etter start. “Vi setter i gang”. Utføre starten, på startsignal. 12 sek Jack forfra på startposisjonen, kameraet følger, viser Jack frem til svingen, nå bakfra. ... Musikk fra hallen ikke lenger hørbar, legg på samme musikk fra cd, motorstøy.
Utkast til en enkel opptaksplan
9 sek
Dato
Tirs 22/6 Tirs 22/6 Tirs 22/6 Tirs 22/6
352
Redigering
Bruk av varierte synsvinkler
En viktig hendelse bør alltid filmes fra varierte synsvinkler og kameraplasseringer. Senere kan du under redigeringen velge og/eller kombinere de beste kameravinklene. Vær bevisst på å filme hendelsene fra mer enn én kameravinkel (først klovnen i sirkusmanesjen, men deretter den leende tilskueren fra klovnens synsvinkel). Interessante hendelser kan også foregå bak hovedpersonene eller hovedpersonene kan ses i reversert vinkel. Dette kan være nyttig når du senere prøver å gi en følelse av balanse i filmen.
Nærbilder
Ikke vær gjerrig på nærbilder av viktige ting og personer. Vanligvis er nærbilder mer interessante og tar seg bedre ut enn avstandbilder på en tv-skjerm, og de fungerer godt i postproduksjonseffekter.
Avstandsbilder / Middelavstandsbilder
Avstandsbilder gir seeren oversikt og etablerer åstedet for handlingen. Men slike scener kan også brukes til å forkorte lengre scener. Når du klipper fra et nærbilde til et avstandsbilde, får ikke seeren lenger med seg detaljene, og slik blir det lettere å foreta et kronologisk hopp. Å vise en tilskuer i et middelavstandsbilde kan også kort ta oppmerksomheten fra den spesifikke handlingen.
353
Fullstendige handlinger
Film alltid fullstendige handlinger med en begynnelse og en slutt. Dette gjør redigeringen lettere.
Overganger
Filmatisk timing krever litt øvelse. Det er ikke alltid mulig å filme lange hendelser i sin helhet, og i film må de ofte gjengis i svært forkortet form. Ikke desto mindre bør handlingen forbli logisk og klipp bør så godt som aldri trekke oppmerksomheten mot seg selv. Her kommer overganger inn i bildet. Selv om handlingen i tilstøtende scener er atskilt i tid og rom, kan dine redigeringsvalg gjøre sammenstillingen så myk at seeren fyller ut gapet uten bevisst anstrengelse. Hemmeligheten med en vellykket overgang er å etablere en lettfølt forbindelse mellom de to scenene. I en
plott-relatert
overgang, gjelder forbindelsen etterfølgende hendelser i en historie som folder seg ut. For eksempel kan et bilde av en ny bil brukes til å introdusere en dokumentar om dens design og produksjon. En
nøytral
overgang impliserer ikke i seg selv en utvikling i historien eller en endring i tid og rom, men kan brukes til å lage myke koblinger mellom forskjellige utdrag fra en scene. For eksempel kan du ved å klippe til et interessert medlem av publikum under en paneldebatt klippe ubemerket tilbake til et senere punkt i den samme diskusjonen, og utelate delen imellom.
Eksterne
overganger viser noe som er atskilt fra handlingen. For eksempel kan du under et opptak hos byfogden klippe til utsiden av bygningen, hvor en overraskelse blir organisert.
354
Overganger bør understreke filmens budskap og må alltid passe den aktuelle situasjonen, for å unngå å forvirre seerne eller ta oppmerksomheten fra den egentlige historien.
Logisk handlingsrekkefølge
Scenene som settes sammen ved redigering må samspille godt i forhold til den aktuelle handlingen. Seerne vil ikke være i stand til å følge hendelsene med mindre man har en logisk storyline. Fang seerens interesse helt fra begynnelsen med en hektisk eller spektakulær start og hold på den interessen til siste slutt. Seerne kan miste interessen eller bli desorientert dersom scenene er satt sammen på en måte som er ulogisk eller kronologisk inkonsekvent, eller om scenene er for hektiske eller korte (under 3 sekunder). Motiver bør ikke variere for mye fra scenene som følger dem.
Slå bro over mellomrommene
Slå bro over mellomrommene mellom ett opptakssted og et annen. Du kan eksempelvis bruke nærbilder for å slå bro over kronologiske hopp; start med et nærbilde, og trekk ut igjen etter noen få sekunder og over til en annen scene.
Oppretthold kontinuiteten
Kontinuitet – konsistens i detaljer fra en scene til den neste – er viktig for å gi en tilfredsstillende seeropplevelse. Fint vær og tilskuere med paraplyer hører ikke sammen.
Klippenes tempo
Det tempoet en film klipper fra en scene til en annen med påvirker ofte budskapet og stemningen i filmen.
355
Fraværet av en bestemt scene og varigheten av en scene er måter å manipulere budskapet i en film på.
Unngå visuelle motsetninger
Å sette sammen liknende scener etter hverandre kan resultere i visuelle motsetninger. En person kan være på venstre side av framen det ene øyeblikket, og på høyre side det neste, eller vises med og deretter uten briller.
Panorerende scener bør ikke settes sammen
Panorerende scener bør ikke settes sammen med mindre de har samme retning og tempo.
356
Tommelfingerregler for Videoredigering
Her følger noen retningslinjer som kan være til hjelp ved redigering av filmen din. Selvfølgelig finnes det ingen absolutte regler, spesielt ikke dersom verket ditt er humoristisk eller eksperimentelt. • Ikke sett sammen scener hvor kameraet er i bevegelse. Panorering, zooming og andre scener med bevegelse bør alltid separeres av statiske scener. • Scener som følger hverandre bør være fra forskjellige kameravinkler. Kameravinkelen bør variere med minst 45 grader. • Sekvenser med ansikter bør alltid filmes skiftevis fra varierte synsvinkler. • Skift perspektiv ved filming av bygninger. Når du har liknende scener av samme type og størrelse, bør bildediagonalen skifte mellom foran til venstre og bak til høyre og omvendt.
• Foreta klipp når personer er i bevegelse. Seeren vil distraheres av den pågående bevegelsen, og klippet går nærmest upåaktet hen. Med andre ord, du kan klippe til et avstandsbilde midt i en bevegelse. • Foreta harmonerende klipp, unngå visuelle motsetninger. • Jo mindre bevegelse det er i en scene, desto kortere bør den være. Scener med raske bevegelser kan vare lenger. • Avstandsbilder har mer innhold, så de bør også vises lenger. Å ordne videosekvensene dine sammen på en veloverveid måte ikke bare muliggjør bestemte effekter, men lar deg også overbringe budskap som ikke kan eller ikke bør uttrykkes med bilder. Det er hovedsakelig seks måter å overbringe budskap gjennom klipping på:
Assosiative klipp
Scener settes sammen i en bestemt rekkefølge for å utløse assosiasjoner hos seeren, men det faktiske budskapet vises ikke. Eksempel: En mann vedder på hester, og i neste scene er han hos bilforhandleren på utkikk etter en dyr bil.
Parallelle klipp
To hendelser vises parallelt. Filmen hopper fram og tilbake mellom de to hendelsene; å gjøre scenene kortere og kortere mot slutten er en måte å øke spenningen på til den når toppen. Eksempel: To forskjellige biler kjører fra hver sin retning mot det samme krysset.
357
Kontrastklipp
Filmen klipper med hensikt fra en scene til en annen, svært forskjellig scene, for å øke kontrasten for seeren. Eksempel: En turist som ligger på stranden, den neste scenen viser sultende barn.
Erstatningsklipp
Hendelser som ikke kan eller bør vises erstattes av andre hendelser (et barn blir født, men i stedet for en barnefødsel ser vi en blomst som blomstrer).
Årsak og Virkningsklipp
Scener relateres til hverandre i kraft av årsak og virkning; uten den første scenen ville den neste være uforståelig. Eksempel: En mann krangler med sin kone, og i den neste scenen ender han opp med å sove under en bro.
Formelle klipp
Scener med variert innhold kan settes sammen dersom de har noe til felles, for eksempel de samme formene, fargene, bevegelsen. Eksempel: En krystallkule og jorden; en gul regnjakke og gule blomster, en dalende fallskjermhopper og en dalende fjær.
Lydsporproduksjon
358
Produksjon av lydspor er en kunst, men det er en kunst man kan lære. Naturligvis er det ingen lett oppgave å plassere fortellerstemmen på rett plass, men korte, informative kommentarer er ofte veldig nyttige for seeren. All berettelse som er tilstede bør lyde naturlig, uttrykksfullt og spontant, ikke tørt og stivt.
Hold kommentarene korte
En generell regel som gjelder alle kommentarer er at mindre er bedre. Bildene bør få tale for seg selv, og ting som bildene gjør åpenbare for seeren trenger ingen kommentarer.
Bevar Originallyd
Inntalte kommentarer bør blandes med både originallyden og musikken på en slik måte at originallyden fremdeles kan høres. Naturlige lyder er en del av materialet ditt og bør ikke kuttes helt bort hvis mulig, video uten naturlig lyd kan nemlig virke steril og mindre autentisk. Ofte har imidlertid opptaksutstyret fått med støy fra fly og biler som ikke er med i scenen. Slike lyder, eller høy lyd fra vind, som er mer distraherende enn noe annet, bør maskeres eller erstattes av passende fortelling eller musikk.
Velg egnet Musikk
Velegnet musikk gir filmen din en profesjonell touch og kan gjøre mye for å styrke budskapet i en video. Musikken du velger bør imidlertid alltid passe filmens budskap. Dette er av og til en tidkrevende og utfordrende affære, men gode resultater settes høyt av seeren.
Tittel
Tittelen skal være informativ, beskrive innholdet i filmen, og vekke interesse. Hvis den også har en slående vending, er det ikke helt dårlig.
359
Når det kommer til presentasjon, gir Tittelredigering deg et nesten ubegrenset virkefelt for kreative og visuelle utfoldelser. Det er et sted i produksjonen hvor du ikke er bundet til de aktuelle opptakelsenes realiteter, så du kan la fantasien få fritt løp. Selvfølgelig er det ultimative målet å kommunikere, det grunnleggende holder ofte i lengden. For eksempel er det mer sannsynnlig at en tittel skrevet i en skrifttype med store leservennlig bokstaver, får sitt budskap igjennom, enn en som er overpyntet eller altfor lang.
Tittelfarger
De følgende kombinasjonene av bakgrunn og tekst er lette å lese: hvit/rød, gul/sort, hvit/grønn. Vær varsom med hvite titler på en sort bakgrunn. Enkelte videosystemer er ikke i stand til å takle kontrastforhold på over 1:40 og kan ikke gjengi slike titler med detaljer.
Tid på Skjermen
Som tommelfingerregel bør tittelen være på skjermen lenge nok til at den kan leses to ganger. Regn med omlag 3 sekunder for en tittel med ti tegn. Regn med enda et sekund for hvert 5. tegn i tillegg.
“Funnet” tittel
Ved siden av postproduksjonstitler, skaper også naturlige titler som retningsskilt, veiskilt eller forsider fra lokale aviser interessante muligheter.
360
APPENDIKS C: Ordliste
Multimedieterminologi inneholder data- og videoterminologi. De viktigste begrepene defineres nedenfor. Kryssreferanser indikeres av .
720p:
Et videoformat med høy definisjon (high definition – HD), med en oppløsning på 1280x720 progressive (ikke-interlacede) frames.
1080i:
Et videoformat med høy definisjon (high definition – HD), med en oppløsning på 1440x1080 og interlacede frames.
ActiveMovie:
Programvareinterface fra Microsoft for styring av multimedieenheter under Windows.
DirectShow, DirectMedia
ADPCM:
Akronym for Adaptive Delta Pulse Code Modulation, en metode for lagring av audioinformasjon i digitalt format. Dette er metoden for audio-omkoding og -komprimering som brukes i fremstilling av CD-I- og
CD-ROM
-produksjon.
Address:
Alle tilgjengelige lagringsposisjoner i en datamaskin er nummererte (adresserte). Via disse adressene kan hver og en av lagringsposisjonene fylles. Enkelte adresser forbeholdes bestemte maskinvarekomponenter. Hvis to komponenter bruker samme adresse, oppstår en “adressekonflikt”.
361
362
Aliasing:
Unøyaktig visning av et bilde på grunn av begrensningene i output-enheten. Normalt oppstår aliasing i form av takkete linjer langs kurver og vinklede former.
Anti-aliasing:
En metode for utjevning av takkete linjer i bitmap-bilder. Dette oppnås vanligvis ved å jevne ut skarpe kontraster mellom to regioner med ulik farge, slik at overgangen blir mindre tydelig. En annen metode for anti-aliasing involverer bruk av output enheter som yter høyere oppløsninger.
Aspect ratio:
Forholdet mellom bredden og høyden i et bilde eller en grafikk. En fast aspect ratio betyr at eventuelle forandringer av den ene verdien umiddelbart gjenspeiles i den andre.
AVI:
Akronym for Audio Video Interleaved, et standardformat for digital video (og
Video for Windows
).
Batch capture:
En automatisert prosess som benytter en
edit decision list
for å lokalisere og redigitalisere bestemte klipp fra en videotape, vanligvis med en høyere datarate enn klippet opprinnelig ble digitalisert med.
BIOS:
Akronym for Basic Input Output System, som refererer til grunnleggende In- og Output-kommandoer lagret i en
ROM
, PROM eller
EPROM
. Hovedoppgaven til en BIOS er styringen av input og output. Når systemet starter foretar ROM-BIOS noen tester.
Parallellport
,
IRQ
,
I/O
Bit:
Forkortelse for “BInary digiT
”
, det minste elementet i en datamaskins minne. Bits brukes blant annet til å ta vare på fargeverdiene til piksler i et bilde. Jo flere bits i bruk for hver
piksel
, desto større antallet tilgjengelige farger. For eksempel:
1-bit: hver piksel er enten sort eller hvit. 4-bit: tillater 16 farger eller gråtoner. 8-bit: tillater 256 farger eller gråtoner. 16-bit: tillater 65.536 farger. 24-bit: tillater omlag 16,7 millioner farger.
Bitmap:
Et bildeformat som består av en samling prikker eller “piksler” organisert i rader.
Piksel
Blacking:
Å forberede en videotape på innsettingsredigering ved å spille inn svart og et fortløpende kontrollspor på hele tapen. Dersom opptaksenheten støtter tidskode, blir uavbrutt tidskode spilt inn samtidig (også kalt “striping”).
Brightness:
Også “luminans”. Indikerer lysstyrke i videoen din.
Byte:
En byte tilsvarer åtte
bits
. Med en byte kan man vise nøyaktig ett alfanumerisk tegn (f.eks. en bokstav, et tall).
CD-ROM:
Cd-rom er et masselagringsmedium for digitale data, som digital video. Cd-rom kan leses fra men ikke skrives til (brennes på):
ROM
er et akronym for Read-Only Memory.
Channel:
Klassifiserer informasjon i en datafil for å isolere et bestemt aspekt ved hele filen. Eksempel: fargebilder bruker forskjellige kanaler for å klassifisere fargekomponentene i bildet. Stereo-audiofiler bruker kanaler for å identifisere lydene som skal til den venstre og den høyre høyttaleren. Videofiler bruker kombinasjoner av kanalene for bilde- og lydfiler.
Clipboard:
(Utklippstavle) Et midlertidig lagringsområde som deles av alle Windows programmer, og brukes til å holde data under
363
operasjonene klipp ut, kopier, og lim inn. Eventuelle nye data du plasserer på utklippstavlen erstatter umiddelbart dataene som var der fra før.
Closed GOP:
GOP
Codec:
Sammentrekning av compressor /decompressor – programvare som komprimerer (pakker) og dekomprimerer (pakker ut) bildedata. Codecs kan implementeres i enten programvare eller maskinvare.
Color depth:
(Fargedybde) Antall bits som gir fargeinformasjon for hver piksel. I sort/hvit operasjonen betyr 1-bit fargedybde 2 1 =2 farger, 8-bit fargedybde gir 2 8 =256 farger, 24-bit fargedybde gir 2 24 =16,777,216 farger.
Color model:
En fargemodell er en metode for matematisk beskrivelse og definisjon av farger og hvordan de forholder seg til hverandre. Hver fargemodell har sine egne styrker. De to mest brukte fargemodellene er
RGB
and
YUV
.
Color saturation:
(Fargemetning) En farges intensitet.
Complementary color:
Komplementære farger har motsatt verdi av primærfarger. Kombinerer du en farge med dens komplementærfarge får du hvit. Eksempel: de komplementære fargene til rød, grønn og blå er henholdsvis cyan, magenta og gult.
COM Port:
En seriellport på baksiden av datamaskinen din for tilslutning av modem, plotter, printer, eller mus.
Composite video:
Komposittvideo omkoder informasjon om luminans og krominans inn i ett signal.
VHS
og 8mm er formater som tar opp og spiller av komposittvideo.
364
Compression:
Komprimering er en metode å gjøre filstørrelsen på disk mindre. Det finnes to typer komprimering:
lossless
(uten tap) og
lossy
(med tap). Filer komprimert med et lossless-opplegg kan gjenopprettes til sin opprinnelige tilstand uten endringer til originaldataene. Lossy-opplegg forkaster data under komprimeringen, på bekostning av bildekvaliteten. Kvalitetsforringelsen kan være ubetydelig eller alvorlig, avhegnig av mengden kompresjon.
Cropping:
(Kupering) Velge området i et bilde som skal vises.
Data rate:
Mengden av data som overføres per tidsenhet; for eksempel antallet bytes som leses fra eller skrives til en harddisk per sekund, eller mengden av videodata som behandles per sekund.
Data transfer rate:
(Dataoverføringshastighet): Målet for hastigheten informasjon har mellom lagringsmedia (f.eks.
CD-ROM
eller harddisk), og display enheten, (f.eks. monitor eller
MCI
-enhet). Avhengig av enheten som brukes, kan enkelte overføringshastigheter gi bedre ytelser enn andre.
DCT:
Forkortelse for Discrete Cosine Transformation – del av
JPEG
-bildedatakomprimering og relaterte algoritmer. Informasjonen om lysstyrke og farge lagres som en frekvenskoeffisient.
DirectShow:
Systemutvidelse fra Microsoft for multimedia under Windows.
ActiveMovie
DirectMedia:
Systemutvidelse fra Microsoft for multimedia under Windows.
ActiveMovie
DirectX:
En pakke med en rekke systemutvidelser utviklet av Microsoft for Windows 95 og dens
365
etterfølgere for å muliggjøre video- spillakselerasjon. og
Dissolve:
(Overtoning) En overgangseffekt der video fades fra en scene til den neste.
Dithering:
Øker antallet tydelige farger i et bilde ved å påføre fargemønstre.
Decibel (dB):
Enhet for måling av lydstyrke og støynivå. En økning på 3 dB fordobler lydstyrken.
Digital8:
Digitalt videotapeformat som tar opp
DV
kodet audio- og videodata på
Hi8
-taper. Digital8 videokameraer og videospillere kan spille både Hi8- og 8mm-kassetter og selges for tiden kun av Sony.
Digital video:
Digitalvideo lagrer informasjon
bit
for bit i en fil (i kontrast til analoge lagringsmedia).
DMA:
Direct Memory Access.
Driver:
En fil som inneholder nødvendig informasjon for betjening av eksterne enheter. Studios digitaliseringsdriver betjener Studios digitaliseringskort, for eksempel.
DV:
Digitalt videotapeformat for opptak av digital audio og video på ¼” bred metallfordampet tape. Mini DV-taper tar opp til 60 minutter med innhold, mens standard DV-taper kan ta opp til 270 minutter.
ECP:
“Enhanced Compatible Port”. Muliggjør akselerert toveis dataoverføring via
parallellporten
.
EPP
Redigerings-avgjørelser liste:
En liste av klipp og effekter i en bestemt orden som vil bli tatt opp på dine output- (utmatings) plater og filer. Studio lar deg opprette og redigere i din egen redigerings-avgjørelser
366
liste, ved å tilføye, slette og ta opp klipp og effekter i Filmredigering og Plateredigering.
EPP:
"Enhanced Parallel Port" (forbedret paralell port). Gjør det mulig med akselerert toveis dataoverføring via den
paralell port
.
ECP
EPROM:
Akronym for “Erasable Programmable Read-Only Memory”. Minnebrikke som etter programmering beholder programmeringen uten strømtilførsel. Minnets innhold kan slettes med ultrafiolett lys og skrives til på ny.
Fade to/from black:
En digital effekt som fader opp fra svart i begynnelsen av et klipp eller ned til svart ved slutten av klippet.
Felt:
En
frame
av
sammenflettet
video bestående av vannrette linjer, og er delt i to felter. Oddetalls linjene i rammen er Felt 1: de partalls nummererte linjene er Felt 2
Field:
En
videoframe
består av horisontale linjer og er delt i to felter. Alle odde linjer i en videoframe er Field 1. Alle like linjer er Field 2.
Filformat:
Organiseringen av informasjon i en datafil, som et bilde eller et tekstbehandlingsdokument. En fils format indikeres vanligvis av dens “file extension” (f.eks.
doc
,
avi
eller .
wmf
).
Filtere:
Verktøy som endrer data for å produsere spesialeffekter.
FireWire:
Apple Computers varemerkede navn for den serielle dataprotokollen
IEEE-1394
.
Frame rate:
Frame raten definerer hvor mange frames fra en videosekvens som spilles av på ett sekund. Frame raten for
NTSC
-video er 30 frames per
367
368
sekund. Frame raten for
PAL
-video er 25 frames per sekund.
Frame size:
Maksimumstørrelsen for visning av bildedata i en video- eller animasjonssekvens. Hvis et bilde tiltenkt for sekvensen er større en framestørrelsen, må det kuperes eller skaleres for å passe.
Frequency:
Antallet repetisjoner i en periodisk prosess (f.eks. en lydbølge eller alternerende spenning) per tidsenhet. Måles normalt i repetisjoner per sekund, eller Hertz (Hz).
GOP:
I
MPEG
-komprimering deles datastrømmen først i “Groups Of Pictures” – seksjoner som hver inneholder flere frames. Hver GOP inneholder tre typer frames: I-Frames, P-Frames (bilder) og B-Frames.
GOP size:
GOP-størrelsen definerer hvor mange I-, B-, eller P-Frames som skal inkluderes i en
GOP
. Nåværende GOP-størrelser er for eksempel 9 eller 12.
Hardware codec (maskinvare-codec):
Kompresjons metode som bruker spesiell maskinvare for å skape og spille av komprimerte digitalvideosekvenser. En hardware codec kan gi bedre hastighet ved omkoding og bildekvalitet enn en codec som implementeres helt og holdent i programvare.
Codec
,
Software codec
HD:
High Definition video (video med høy definisjon). De fleste HD-formatene som er i bruk har en oppløsning på enten 1920x1080 eller 1280x720. En nevneverdig forskjell mellom 1080- og 720 standardene: det større formatet bruker 2.25 flere piksler per frame. Denne forskjellen øker kravene for å prosessere 1080-materiale drastisk når det gjelder omkodingstid, dekodingshastighet og lagring. Alle 720 formatene er progressive. 1080-formatet har en blanding av progressive og interlacede frametyper.
Datamaskiner og dataskjermer er av natur progressive, mens fjernsynskringkasting har vært basert på interlacing-teknikker og -standarder. I HD terminologien indikerer vi progressiv med bokstaven "p" og interlaced med bokstaven "i"
HDV:
Et format for opptak og avspilling av video med høy definisjon på et DV-kassettbånd. Har vært etablert som selve "HDV-formatet". I stedet for "DV"-codec-en bruker HDV en avart av MPEG-2. HDV har to nyanser: HDV1 og HDV2. HDV1 har en oppløsning på 1280x720 med progressive frames (720p). MPEG transportstrømmen er på 19.7 Mbps/s. HDV2 har en oppløsning på 1440x1080 med interlacede frames (1080i). MPEG-transportstrømmen er på 25 Mbps/s.
Hi8:
Forbedret utgave av
Video8
som bruker
S Video
spilt inn på metallpartikkeltape eller metallfordampet tape. På grunn av høyere luminansoppløsning og større båndbredde, er resultatene skarpere bilder enn med Video8.
HiColor:
For bilder betyr dette normalt en 16-bit (5-6 5) datatype som kan inneholde opp til 65.536 farger. TGA-filformatet støtter bilder av denne typen. Andre filformater krever konvertering på forhånd av et HiColor-bilde til
TrueColor
. For displays refererer HiColor normalt til 15-bit (5-5-5) displayadaptere som kan vise opp til 32.768 farger.
Bit
Huffman coding:
Teknikk som benyttes i
JPEG
og andre datakomprimeringsmetoder, hvor sjeldne verdier mottar en lang kode, mens hyppige verdier mottar en kort kode.
IDE:
Akronym for “Integrated Device Electronics” – et harddiskgrensesnitt som kombinerer all elektronikk for
369
370
diskkontroll på selve disken, fremfor på adapteren som forbinder disken med utvidelsesbussen.
IEEE-1394:
Utviklet av Apple Computers og introdusert som FireWire. Dette er en seriell dataoverføringsprotokoll med hastigheter på opp til 400 Mbits/sek. Sony har en lettere modifisert versjon for overføring av DV-signaler med navnet iLINK, som gir overføringshastigheter på opp til 100 Mbits/sek.
Image:
Et image er en reproduksjon eller et bilde av noe. Begrepet brukes ofte på digitaliserte bilder, bestående av piksler, som kan vises på en dataskjerm og manipuleres av bilderedigeringsprogrammer.
Image compression:
Metode for reduksjon av mengden data nødvendig for lagring av digitale bilde- og videofiler.
Interlaced (sammenflettet):
Skjermoppdaterings metoden som brukes av tv-systemer.
PAL
TV-bilder består av to interleavede image-halvparter (
fields
) på 312½ linjer hver.
NTSC
TV-image består av to image-halvparter på 242½ linjer hver. Feltene vises skiftevis for å gi et avstemt bilde.
Interleave:
Organisering av audio og video for mykere avspilling og synkronisering eller komprimering. Standard
AVI
-formatet anbringer audio og video likt.
I/O:
Input/Output.
IRQ:
“Interrupt Request”. Et “interrupt” er et midlertidig avbrudd i hovedprosesseringsflyten til en datamaskin, slik at ”husholdnings-” eller bakgrunnsoppgaver kan utføres. Interrupts kan anmodes av enten maskinvare (f.eks. tastatur, mus) eller programvare.
JPEG:
Akronym for Joint Photographic Experts Group og den standarden de utviklet for komprimering av digitale frames basert på
DCT
.
Kbyte (eller KB):
En Kbyte (kilobyte) tilsvarer 1024
bytes
. “K”-en star for tallet 1024 (2 10 ), og ikke 1000 som det metriske prefikset.
Key color:
En farge som undertrykkes slik at et bakgrunnsbilde kan ses igjennom. Typisk brukt ved overlaying av en videosekvens over en annen, slik at den underliggende videoen er synlig der key color dukker opp.
Key-frame(nøkkelbilde):
En video frame hvor verdien i et bestemt parameter, av en video eller lyd effekt er spesifisert. Under avspilling blir animasjonen av effekter utført ved å justere parametre jevnt fra en key frame(nøkkelbilde) verdi til den neste. Å Animere effekter ved hjelp av key-frames (nøkkelbilder) blir ofte kalt "key-framing".
Klipp:
I Avid Studio, ethvert media element brukt på tidslinjen i en film eller på et plateprosjekt. Media klipp omfatter videoer, lydfiler, foto, tittler og Montasje.
LPT:
Parallellport
Luminans:
Brightness (lysstyrke)
M1V:
(Filutvidelse til) en MPEG-fil som inneholder kun videodata.
MPA
,
MPEG
,
MPG
Mbyte (eller MB):
En Mbyte (megabyte) tilsvarer 1024
Kbytes
– 1024 x 1024 bytes.
Mark In / Mark Out:
I videoredigering refererer tidene mark in og mark out til start- og sluttidskodene som identifiserer deler av klippene som skal inkluderes i et prosjekt.
371
MCI:
Media Control Interface. Programmeringsgrensesnitt utviklet av Microsoft for avspilling av audio- og videodata. Brukes også til å forbinde en datamaskin med en ekstern videokilde som en videospiller eller laserdisk.
Modulation:
Omkoding av informasjon på et tomt bæresignal.
Motion-JPEG (M-JPEG):
En
Video for Windows
format, spesifisert av Microsoft, for omkoding av videosekvenser.
JPEG
-komprimering brukes til å komprimere hver frame individuelt.
MPA:
(Filutvidelse til) en MPEG-fil som inneholder kun audiodata.
M1V
,
MPEG
,
MPG
MPEG:
Akronym for Motion Picture Experts Group, og standarden de utviklet for komprimering av bevegelige bilder. Sammenlignet med M-JPEG gir den 75-80% datareduksjon med den samme visuelle kvaliteten.
MPG:
(Filutvidelse til) en MPEG-fil som inneholder både video- og audiodata.
M1V
,
MPEG
,
MPA
MPV:
(Filutvidelse til) en MPEG-fil som inneholder kun videodata.
MPA
,
MPEG
,
MPG
Non-interlaced:
Bildeoppdateringsmetode hvor bildet i sin helhet genereres uten å hoppe over linjer. Et non interlaced bilde (som de fleste datamonitorene) flimrer mye mindre enn et interlaced bilde(de fleste tv-er).
NTSC:
National Television Standards Committee, og farge-TV-standarden de opprettet i 1953. NTSC-video har 525 linjer per frame og 60 bildefelt per sekund. Det brukes i North- og Latinamerika, Japan og andre land.
PAL
,
SECAM
372
Overganger:
En sammenbindende effekt mellom tilstøtende video eller lydklipp spennende fra enkle "kutt" til prangende animasjonseffekter. Vanlige overganger som kutt(cuts), toning(fades), oppløsninger(dissolves), utvisking(wipes), glidning(slides) og lyd krysstoning er en del av språket innenfor film og video. De kan formidle passasjer av tid og forandringer av synspunkt, konsist- og ofte ubevisst.
PAL:
Akronym for “Phase Alternation Line”, en farge tv-standard utviklet i Tyskland som brukes i det meste av Europa. PAL video bruker 625 linjer per frame og 50 bildefelt per sekund.
NTSC
,
SECAM
Parallellport:
Parallellportdata overføres via en 8-bit datalinje. Dette betyr at 8
bits
(en
byte
) kan overføres av gangen. Denne typen overføring er mye raskere enn seriell overføring, men egner seg ikke over langdistanseforbindelser. Parallellporter kalles ofte “LPT
n
”, hvor
n
er et nummer (f.eks. “LPT1”).
Serial port
Piksel:
De minste elementene i et monitorbilde. Ordet er en forkortelse for “picture element”.
Port:
Elektrisk overføringspunkt for overføring av audio-, video- eller kontrolldata mellom to enheter.
Serial port
,
Parallellport
Primary colors:
Primærfargene er grunnlaget for fargemodellen RGB: rød, grønn, og blå. Ved å variere måten disse fargene blandes på skjermen på er det mulig å lage de fleste andre fargene.
QSIF:
Quarter Standard Image Format. En MPEG-1 format som beskriver oppløsningen 176 x 144 under PAL og 176 x 120 under NTSC.
MPEG
,
SIF
373
374
Quantization:
En side av strategien for
JPEG
bildedatakomprimering. Relevante detaljer gjengis presist, mens mindre relevante detaljer for det menneskelige øyet gjengis med mindre presisjon.
Raster:
Området i et videodisplay som dekkes ved å sveipe displayets elektronstråle i en rekke horisontale linjer fra øverst til venstre mot nederst til høyre (fra seerens perspektiv).
Redundancy:
Denne egenskapen ved bilder utnyttes av komprimeringsalgoritmer. Redundant (overflødig) informasjon kan fjernes under komprimeringen av bildet, og under dekomprimeringen gjenopprettes bildene uten tap.
Resolution:
(Oppløsning) Antallet piksler som kan vises på monitoren horisontalt og vertikalt. Jo høyere oppløsning, desto større detaljgrad.
Piksel
RGB:
Akronym for Red, Green and Blue: De grunnleggende fargende ved fremstilling av farger ved blanding. RGB beskriver metoden som benyttes i datateknologi hvor informasjon overføres ved å dele den inn i tre grunnleggende farger.
ROM:
Forkortelse for Read Only Memory: Minnelagring som beholder dataene sine uten strømtilførsel etter å ha blitt programmert én gang.
EPROM
Run Length Encoding (RLE):
En teknikk som benyttes i mange metoder for bildekomprimering, inkludert
JPEG
. Repeterende verdier lagres ikke individuelt, men snarere sammen med en teller, som oppgir hvor ofte verdiene forekommer på rekke – lengden på ”the run” (løpet).
Scaling:
Tilpassing av et bilde til en ønsket størrelse.
SCSI:
Akronym for Small Computers System Interface. SCSI bruktes i lang tid som harddiskgrensesnitt for en del høyytelses-pc-er i kraft av sin høye datarate. Opp til åtte SCSI-enheter kan til en hver tid være koblet til en datamaskin.
SECAM:
Akronym for “Séquentiel Couleur à Mémoire”, et overføringssystem for farge-tv i bruk i Frankrike og Øst-Europa. SECAM-video bruker 625 linjer per frame og 50 bildehalvparter per sekund.
NTSC
,
PAL
Serial port:
Data som overføres via en serial port behandles en
bit
av gangen; det vil si “serielt” – den ene etter den andre. Overføringshastigheten er mye lavere enn med en parallellport, hvor parallelle datalinje lar flere bits sendes samtidig. Serial ports kalles “COM
n
”, hvor
n
er et nummer (f.eks. “COM2”).
Parallellport
SIF:
Standard Image Format. En MPEG-1-format som beskriver oppløsningen 352 x 288 under PAL og 352 x 240 under NTSC.
MPEG
,
QSIF
Single frame:
En enkelt
frame
er del av en serie eller sekvens. Når denne serien vises med tilstrekkelig høy hastighet, oppstår illusjonen av et “bevegelig bilde”.
Software codec:
Komprimeringsmetode som kan skape og spille av komprimerte digitalvideosekvenser uten spesiell maskinvare. Kvaliteten på sekvensene avhenger av hele systemets ytelse.
Codec
,
Hardware codec
Still video:
Stillbilder (eller “freeze-frames”) trukket ut fra video.
375
376
S-VHS:
Forbedret utgave av VHS som bruker S-Video og metallpartikkeltape for å gi høyere luminansoppløsning. Resultatet er skarpere bilder enn med VHS.
VHS
,
S-Video
S-Video:
Med S-Videosignaler (Y/C), overføres informasjonen om lysstyrken (luminans eller “Y”) og fargen (krominans eller “C”) separat med flere ledninger, og slik unngås modulering og demodulering av videoen og påfølgende tap av bildekvalitet.
Timecode:
Tidskoden identifiserer en frames posisjon i en videosekvens med hensyn til et startpunkt, (vanligvis begynnelsen av klippet). Normalt format er Timer:Minutter:Sekunder:Frames (f.eks., 01:22:13:21). Til forskjell fra en counter (teller, som kan “nulles” eller nullstilles på et hvert punkt på en tape), er tidskoden et elektronisk signal som skrives på en videotape, og som er permanent så snart det er tildelt.
TrueColor:
Et bilde som inneholder nok farge til å virke “true to life”, eller levende. I praksis henviser TrueColor normalt til 24-bit RGB-farge, som muliggjør omlag 16.7 millioner kombinasjoner av de røde, grønne og blå primærfargene.
Bit
,
HiColor
TWAIN driver:
definerer et standardisert programvaregrensesnitt for kommunikasjon mellom grafikk- og/eller digitaliseringsprogrammer og enheter som leverer grafisk informasjon. Hvis TWAIN driveren er installert, kan digitaliseringsfunksjonen til et grafikkprogram brukes til å laste bilder direkte fra videokilden din og inn i programmet. Driveren støtter kun 32-bit programmer og digitaliserer bilder i 24-bit modus.
VCR:
Akronym for “Video cassette recorder”. Videobåndopptaker.
VHS:
Akronym for “Video Home System” – populær videostandard for hjemmevideospillere. Halvtommestapes brukes for å lagre “sammensatte” signaler som består av lysstyrke- og fargeinformasjon.
Video8:
Analogt videosystem som bruker 8mm tape. Video8-opptakere genererer composite signaler.
Video CD:
Cd-rom-standard som bruker
MPEG
komprimerte videoer.
Video decoder:
Konverterer digital informasjon til analoge videosignaler.
Video encoder:
Konverterer analoge videosignaler til digital informasjon.
Video for Windows:
En Microsoft Windows systemutvidelse som spiller inn, lagrer og spiller av videosekvenser fra harddisk.
Video scan rate:
Frekvensen videosignalet skannes til et bildedisplay med. Jo høyere video scan rate desto høyere bildekvalitet og mindre merkbar flimring.
VISCA:
En protokoll i bruk av flere enheter for styring av eksterne videokilder med datamaskiner.
WAV:
(Filtype for) et populært filformat for digitaliserte audiosignaler.
White balance:
I et elektronisk kamera tilpasses forsterkerne til de tre fargekanalene rød, grønn og blå hverandre på en slik måte at hvite deler av et bilde i en scene spilles uten fargeavvik.
Y/C:
Y/C er et fargesignal som består av to komponenter: Lysstyrkeinformasjon (Y) og fargeinformasjon (C).
YUV:
Fargemodell for et videosignal der Y leverer lysstyrkeinformasjonen og U og V fargeinformasjonen.
377
APPENDIKS D: Tastatur snarveier
Benevnelsene
Venstre
,
Høyre
, tabellene viser til piltastene.
Opp
og
Ned
i disse
Generelle snarveier
Ctrl+1 Ctrl+2 Ctrl+3 Ctrl+4 Ctrl+5 Ctrl+6 Ctrl+I Ctrl+S Alt+F4 Shift+F10 Ctrl+Z Ctrl+Y Ctrl+A Shift+Ctrl+A Ctrl+C Ctrl+V Ctrl+X slutt. Hjem Alt+Enter Esc Slett Dobbelklikk Åpne fanebladet (tag) for hovedbiblioteket Åpne fanebladet (tag) for film Åpne fanebladet (tag) for disk Lukk aktivt vindu Åpne tittelredigereren (fra filmredigereren) Åpne eksportøren Åpne importøren Lagre prosjekt, tittel eller meny Lukk applikasjon Få adgang til kontekst menyen Angre Gjenta Velg alle Avmerk alle Kopier til utklippstavle Lim inn fra utklippstavle Klipp ut til utklippstavle Gå til slutt Gå til begynnelsen Spill av med fullskjerm Gå ut av fullskjermvisning, eller lukk panel Slett uten å kopiere til utklippstavle Åpne passende redigeringsverktøy (Media, Titler, Prosjekt, Montasje, osv.)
Appendiks D: Tastatur snarveier
379
F1
Bibliotek
Ctrl+N Alt+Click Numrene 1-5 Nummer 0 Side opp Side ned Høyre Venstre Piltaster Slett F7 Åpne kontekst sensitiv hjelp Ny kolleksjon Avspill i tommelfingerstørrelse Ranger valgte klipp Fjern rangering fra valgte klipp Scroll opp på en side Scroll ned på en side Utvid mappe i tre Lukk ned mappe i tre Naviger opp, ned, venstre, høyre Slett valgte klipp og/eller media Vis/gjem grensesnitt for tagging
Avspilling og transport
Mellomromstast Shift+Mellomromstas t Alt+Enter Esc Alt+Click J K (eller Shift K) L Avspill og pause Loop avspilling Spill av med fullskjerm Gå ut av fullskjermvisning Avspill i tommelfingerstørrelse Hurtig bakover (trykk flere ganger for hurtigere avspilling) Sett avspilling på pause Shift+L Shift+J Fort forover (trykk flere ganger for hurtigere avspilling) Langsomt forover (trykk flere ganger for langsommere avspilling) Langsomt bakover (trykk flere ganger for langsommere avspilling) Gå fremover 1 ramme Høyre (
eller
X) Venstre (
eller
Z) Shift+Høyre (
eller
Shift+X) Shift+Venstre (
eller
Shift+Z) Gå bakover 1 ramme Gå fremover 10 rammer Gå bakover 10 rammer
380
D (
eller
Side opp) (
eller
Ctrl+Venstre) F (
eller
Side ned) (
eller
Ctrl+Høyre) Ctrl+I Ctrl+O . (punktum) , (komma) Hopp bakover for å klippe Hopp forover for å klippe Hopp for å markere inn Hopp for å markere ut Hopp til neste markør Hopp til forrige markør
Importer
Enter Højre Venstre Piltaster Ctrl+A Ctrl+Shift+A F4 Enkeltbildeautomatikk: Opptaksramme (når opptaksramme er åpen) Utvid mappe i tre Lukk ned mappe i tre Naviger opp, ned, venstre, høyre Avkryss alle Fjern avkryssing på alle Start importering
Film grensesnitt
A (eller I) S (eller O) Shift+I Shift+O Shift+U Scroll lås E (eller hjem) R (eller slutt) P (semikolon) M . (punktum) , (komma) Ctrl+. (punktum) Delete Dobbeltklikk klippet i tidslinjen. Marker inn Marker ut Fjern marker inn Fjern marker ut Fjern marker inn og ut Audio scrub av/på Gå til start Gå til slutt Bytt til magnetisk snapping Del klipp ved scrubberens posisjon Legg til/slett markør: Hopp til neste markør Hopp til forrige markør Åpne markørlistepanel Slett valgte klipp fra tidslinjen Åpne mediaragissør for klipp
Appendiks D: Tastatur snarveier
381
B H Ctrl+5 F5 F7 Numerisk pad + Numerisk pad - [ (venstre klamme) [ (høyre klamme) Ctrl+[ Ctrl+] Alt T Høyre Venstre Shift+Høyre Shift+Venstre Ctrl+Click på trim Shift+Click på trim Tab (faneblad) Send forhåndsvist klipp til primærsporet på tidslinjen (på scrubber posisjon) Skift forhåndsvisning mellom tidslinje og kilde Åpne tittelredigereren Vis/gjem lydmikser Lag sang Zoom inn tidslinjen Zoom ut tidslinjen Zoom ut av tidslinjen Zoom in på tidslinjen Tilpass tidslinjen til vinduet Vis hver ramme (zoom inn) Gir alternativ adferd ved redigering på tidslinjen (sett inn/overskriv) Trim Modus av/på Trim 1 ramme til høyre (med trim åpen) Trim 1 ramme til venstre (med trim åpen) Trim 10 rammer til høyre (med trim åpen) Trim 10 rammer til venstre (med trim åpen) Tilføy ett trim punkt nummer 2 på det samme sporet Åpne lignende trim punkter på alle spor Syklus fokus på åpne trim punkter
Mediaredigering
Numrene 1-8 Dobbeltklikk glideren Ctrl+L Ctrl+R Alt+Enter Esc Velg en korreksjoner eller effekter kategori Innstill glideren tilbake til standard Roter bilde til venstre Roter bilde til høyre Spill av med fullskjerm Gå ut av fullskjermvisning
Tittelredigering
Shift+Venstre Shift+Høyre Shift+Ctrl+Venstre Shift+Ctrl+Høyre Ctrl+B Ctrl+I Utvid tegnvalg venstre Utvid tegnvalg høyre Samme som Shift+venstre (utvid etter ord) Samme som Shift+høyre (utvid etter ord) Bytt til fet skrift Bytt til kursiv
382
Ctrl+U Ctrl+A Ctrl+D Mellomromstast Bytt til understrekning Velg alle Fjern markering på alle Med tidslinjeområde valgt Start og stopp avspilling
Appendiks D: Tastatur snarveier
383
Indeks
5
5.1.
Se
Lyd
A
Å beskytte et spor, 66 Albumet Forhåndsvisning, 9 Alternative modus, 64 Alternativer.
Se
Innstillinger Importveileder, 260 Kompresjon (Import), 270 Scenesporing, 271 Analog, xii Analog video og lyd (Importveileder), 288 Analoge Nivåer under import, 262 Animasjon.
Se
Stop-motion animasjon Med Montasjemaler, 147 Stop-motion, 261 Animasjon (Tittelredigering), 167 Animasjon, Stop-motion, 292 Animasjoner Tilføye, 172 Animert Panorer-og-zoom, 144 Applikasjon Innstillinger.
Se
Innstillinger Audio
Bruk av, 201 funksjoner, 201 Audio avspillingskontroll, 62 Audio og video lytting/visning, 66 Audiomikser, 62 Audioredigerer, 8 Korrigere, 124 AVCHD, xii Overførsel av film til, 302 Systemkrav, x Avspiller Introduksjon, 9 Avspiller, Bibliotek.
Se
Bibliotekavspiller Avspillingskontroll Audio, 62 Tidslinje, 57 Avspillingsnivå (master), 218 Avstandsbilder (videoredigeringstips), 353
B
Bakgrunnsinnstillinger I tittelredigering, 175 Bakgrunnsmusikk Musikkgenerator, 228 Verktøy, 228 Balanse (lyd), 223 BD (Importveileder), 290 Begreper, xii
385
Beskjær fotokorrigering, 116 Bibliotek Administrere tilganger, 23 Administrere tilganger i Samlinger, 22 Avspiller.
Se
Bibliotek avspiller Database, 16 Direkte import, 24 Dra tilganger til en tidslinje, 71 Filtrer etter merkelapper, 36 Filtrer etter rangering, 35 Filtrering, 34 Fjerne elementer, 25 Fjerne scener, 43 Flere kontroller, 34 Forhåndsvisning, 30 Grener, 14 Grupper etter-meny, 18 Hoved i forhold til Kompakt, 12 I Tittelredigering, 165 Importere tilganger, 24 Kompakt (i Plateredigering), 238 Kompaktvisning, 55 konsepter, 14 Kopiere til tidslinje, 88 Korrigering av mediafiler, 13, 40 Lage videoscener manuelt, 43 Lagring, 15 Leser, 25 Manglende media, 16 Merkelappadministrasjon og filtrering, 37 Merkelapper, 37 Montasje seksjon, 149 Montasjeseksjon, 150 Oversikt, 11 Overvåkingsmapper, 23 Plasseringsfaner, 17 Platemenyer, 238 Rask import, 24 Samling, 21 SmartMovie, 43, 47 SmartSlide, 43, 44 Søk, 36 Tilføye media til en tittel, 166 Tilføye tilganger til prosjekt, 12 Tilganger, 14, 18
386
Tilgangsvisning, 26 Titler, 164 Video scenesporing, 41 Vise scener, 42 Bibliotekavspiller Åpne i Mediaredigerer-knapp, 32 Avspiller, 30 Fullskjerm-knapp, 32 Funksjonsknapper, 32 Info-knapp, 33 Kontroller, 30 Transportkontroller, 31 Vis scener-knapp, 32 Visninger, 33 Bibliotekfanen, 3 Bibliotektilganger Korrigere, 104 Bilder Korrigere, 111, 118 Bla igjennom knapper kontrollen I Menyredigering., 251 Blu-ray Overførsel av film til, 302 Blu-ray Disk (Importveileder), 290 Bølgeformgraf (i lydredigerer), 206 Bytte ut klipp, 72
C
Copyright beskyttelse i DVD, BD import, 290 CPU, x
D
Detaljer (Leservisning), 26 Digitale fotokameraer (Importveileder), 291 Digitalisere Lyd og video nivåer, 262 Digitalisering.
Se
Importveileder Oversikt, 257 Scenesporing, 271 Disk
Bilde på harddisk, 302 Lagre filmen på, 302 Disk redigerer, 6 Disker Produksjon, 217 Diskfanen, 6 Diskmenyer Forhåndsvisning, 240 Diskproduksjon Surroundlyd, 217 Diskprosjekter Og Filmredigerer, 54 Tilføye menyer, 238 Diskredigering Tidslinje redigering, 242 Dra og slipp, 69 Avansert, 71 Drivere.
Se
Enhetsdrivere DV, xii DV/HDV kamera (Importveileder), 284 DVD Bilde på harddisk, 302 Forhåndsvisning, 172 Overførsel av film til, 302 DVD (Importveileder), 290
E
Editorer Film, 53 Editors Media.
Se
Mediaredigeringsprogram Effekter Foto og video, 138 I lydredigerer, 204 I media redigeringsprogrammer, 127 Innstillinger, 132 Keyframes, 135 Klipp, 98 Klippe ut, kopiere, lime inn, 89 Lyd (beskrevet), 214 Oversikt, 125
På Tidslinjen, 131 Sammenlignet med Korreksjoner, 126, 127 Tilpassing, 128 En Montasje-mal's anatomi, 154 Enhetsdrivere, ix
F
Faner, plassering I Biblioteket, 17 Fil Lagre filmen på, 305 Film Forhåndsvisning, 9 Filmer Inni filmer, 92 Filmfanen, 6 Filmredigerer, 8 Bibliotek, 55 Generelt, 67 I sammenheng med diskprosjekter, 54 Lysbildeshow, 55 Oversikt, 53 Tidslinjespor, 56 Verktøylinje (over tidslinje), 57, 59 Filmredigering, 67 Filnavnpanel (Importveileder), 273 Filtrere Bibliotektilganslister.
Se
Tillgangsfiltrering Filtype 3GP, 307 AVCHD/Blu-ray, 308 AVI, 309 DivX, 309 DivX Pluss HD, 310 Flash Video, 310 iPod-kompatibel, 311 MOV, 312 MP2, 308 MP3, 308 MPEG, 312 PSP, 314 Real Media, 314
387
WAV, 308 Windows Media, 315 Firewire, xii Fjerne klipp, 75 Flersidersmeny-operasjoner, 237 Flersporsredigering Med det samme, med Montasje, 147 Flervalg I Tittelredigering, 197 Flytting og kopiering av klipp, 86 Før og etter, 112 Forbedre (grupper av korrigeringer), 123 Forbedre fotoer fotokorrigeringer, 113 Forhåndsinnstillinger I Menyredigering, 253 Forhåndsinnstilte Animasjoner, 170 Forhåndsinnstilte Stiler (Tittelredigering), 168 Forhåndsvisning Bibliotekmedia, 30 Innstillinger, 322 Real-time versus rendret, 132 Forhåndsvisning av live redigering (tidslinje), 70 Forhåndsvisningsvindu, 9 Forkortelser, xii Format Video, 59 Foto og video effekter, 138 Foto redigering Panorer-og-zoom, 142 Foto, digitale (Importveileder), 291 Fotokameraer.
Se
Kameraer, digital Fotoredigerer, 8 Beskjæringskorrigering, 116 Bilderotasjon, 112 Før og etter, 112 Forbedre Fotokorrigeringer, 113
388
Korrigere, 111 Liste over korrigeringer, 112 Redigeringsverktøy, 111 Røde øyne-korrigering, 118 Utrettingskorrigering, 117 Frekvensspektrum (i lydredigerer), 206
G
Glidetrimming, 85 GOP Closed, 364 Size, 368 Grafikkort, x Grupper etter-meny (Bibliotek), 18
H
Hastighet (langsom eller hurtig bevegelse), 89 HD, 369 Systemkrav, x HDV, xii, 369 HDV kamera (Importveileder), 284 Hendelseslogg, 320 Hengelåsknapper, 66 Hovedkort, x Høyre-knapps menyer.
Se
Innholdsmenyer Hurtig bevegelse, 89 Hurtigtaster.
Se
Tastatur snarveier
I
i.LINK, xii IEEE 1394 (FireWire) Enheter (Importveileder), 284 IEEE-1394, xii Import Innstillinger, 320 Kilde, 275 Importer
Metadata-panel, 273 Importer Fra-panel (Importveileder), 260, 264 Importere Lyd og video nivåer, 262 Importeringsverktøy Bruke, 258 Importveilder Stop-motion animasjon, 292 Importveileder All media, 275 alternativer, 260 Analog video og lyd, 288 BD (Blu-ray Disk), 290 Copyright beskyttelse (DVD, BD), 290 Digitale kameraer, 291 DVD, 290 Filnavnpanelet, 273 Foto, 291 Fra DV eller HDV kamera, 284 Fra IEEE 1394 (FireWire), 284 Fra lokal disk, 275 Importer Fra-panel, 260, 264 kompresjonsalternativer, 270 Manuelt-kontrollert opptak, 286 Marker inn, Marker ut, 286 Moduspanelet, 267 Opptak av video/lyd, 286 Opptak med Marker inn/ut, 286 Oversikt, 257 paneler, 260 Scenesporing alternativer, 271 Single-frame, 261 Snapshot, 294 Velge media, 275 Innholdsmenyer, xiii innstillinger Lagringsområder, 324 Innstillinger, 319 Effekter, 132 Forhåndsvisning, 322 Hendelseslogg, 320 Import, 320 Lydenhet, 320 Overvåkningsmapper, 320 Panorer-og-zoom, 146 Prosjektinnstillinger, 68, 323 Tidslinje, 68 Tidslinje video, 59 Interaktivitet (designe platemenyer til), 235 Internett Lagre filmen på, 315
J
Justere klipp (tidslinje), 77
K
Kameraer Analog (Importveileder), 288 DV, HDenV (Importveileder), 284 Kanalmikser, 205 Kapitler Lage med Kapittelveileder, 247 Kapitler (på platemenyer), 234 Kapittelmarkører Redigering på Tidslinjen, 246 Kapittelveileder Åpning, 247 Bruke, 248 Formål, 247 Keyframing Effekter, 135 Panorer-og-zoom, 145 Kilde (for Importveileder), 275 Klipp Årsak og Virkning, 358 Assosiative, 357 Bytte ut, 72 Effekter, 98 Erstatning, 358 Flytting og kopiering, 86 Forandre hastighet på, 89 Formelle, 358 Klippe ut, kopiere, lime inn, 88 Kontrast, 358 Legge til på tidslinje, 69 Lokalmeny, 99
389
Montasje, 147, 151, 152 Operasjoner, 75 Overganger, 93 Overtrimming, 77 Parallelle, 357 Sette inn, 71 Slette, 75 Tempoet i (videoredigeringstips), 355 Tilpasning, 77 trimming, 77, 78, 81 Trimming, 82 Velge, 76 Klippe ut, kopiere og lime inn (effekter), 89 Klippe ut, kopiere og lime inn (klipp), 88 Klippe ut, kopiere og lime inn (overganger), 89 Knapper I platemenyer, 235 På Platemenyer.
Se
Menyknapper Kommentatorstemme Opptak, 230 Volum, 231 Kommentatorstemmeverktøy, 230 Kompaktbibliotek I Filmredigerer, 55 Kompresjon Alternativer (Import), 270 Kontinuitet (videoredigeringstips), 355 Kontrollpanel.
Se
Instillinger Kopiering og flytting av klipp, 86 Korreksjoner Sammenlignet med Effekter, 126, 127 Korrigere media i Biblioteket, 13 I Biblioteket, 40 Korrigering av lyd, 209 Korrigeringer Audio, 124 Bibliotektilganger, 104 Foto, 111
390
Foto (listet), 112 I lydredigerer, 204 Lyd (beskrevet), 209 Oversikt, 103 Tidslinjeklipp, 105 Video, 118 Video (listet), 123 Kort, minne.
Se
Minnekort Krav til utstyr, ix Kunnskapsbase, 328
L
Lag film Delvis, 302 Lag mellom markørene, 302 Lage filmer, 299 Lage film-modus, 299 Lagre på nettet, 315 Lagre til disk, 302 Lagre til fil, 305 3GP, 307 AVCHD/Blu-ray, 308 AVI, 309 DixX, 309 DixX Pluss HD, 310 Flash Video, 310 iPod-kompatibel, 311 Kun audio, 308 Lydspor, 308 MOV, 312 MPEG, 312 PSP, 314 Real Media, 314 Windows Media, 315 Lagringsområder, 324 Langsom bevegelse, 89 Legg til samling-knapp (Bibliotek), 21 Leser Miniatyrbildekontroller, 28 Visninger (miniatyrbilde, detaljer), 26 Leser (for Bibliotekmedia), 25 Lokal disk (Importveileder), 275
Lokalmenyer Spor, 66 Tidslinje klipp, 99 Lyd 5.1 surroundlyd, 217 Analoge import alternativer, 262 Avspillingsnivåer, 218 Balanse, 217, 223 Bruk av, 203 Masteravspillingsnivå (tidslinje), 218 Mikser (tidslinje), 218 Panorerer, 217, 223 Panoreringnøkkelramming, 226 Surroundlyd, 217 Tidslinjefunksjoner, 218 Volum og miksing, 217 Volumnøkkelramming, 220 Lyd nivåer I analog import, 262 Lyd og musikk, 201 Lydeffekter, 201, 214 Lagt til på Montasje-klipp, 154 Lydenhet, 320 Lyder Korrigere, 124 Lydmikser, 217 Lydopprettelsesverktøy, 227 Lydredigerer, 203 Effekter, 204 Korrigeringer, 204 Synkron video, 208 Visualisering, 206 Lydredigerier Kanalmikser, 205 Lysbildeshow I Filmredigerer, 55
M
Magnetmodus, 62, 70 Maler.
Se
Montasjemaler Brukertilpassing, 148 Introdusert, 147 Slippsoner, 159
Manglende Bibliotekmedia, 16 Marker inn, Marker ut Lage opptak, 286 Marker inn, Marker ut (Importveilder), 286 Markører I Videoredigerer, 121 Lag mellom markørene, 302 Tidslinje, 61 Maskinvare Drivere, ix Media Forhåndsvisning i Bibliotek, 30 Manglende, 16 Merkelapper, 37 Skanne etter, 283 Velge for importering, 275 Media Player, 315 Media redigering Panorer-og-zoom, 142 Media redigeringsprogram Effekter, 127 Innstillings panel, 132 Solo modus, 130 Mediabibliotek, 11 Mediakorrigeringer i Biblioteket, 13 I Biblioteket, 40 Mediaredigerer Korrigeringer, 103 Mediaredigerere, 8 Audioredigerer, 124 Forhåndsvisning i, 106, 107 Fotoredigerer, 111 Navigatør, 107 Oversikt, 105 Starte, 105 Tittellinje egenskaper, 107 Verktøyinnstillinger, 110 Videoredigerer, 118 Visningsalternativer, 108, 109 Medieredigeringsprogram Effekter, 125 Mellomrom Fylle (tidslinje), 71 Fylle et mellomrom, 71
391
Trimming, 83 Menyer Plate.
Se
Platemenyer Menyknapper, 239 Innstille type i Menyredigering, 252 Lenkeindikatorer, 242 Menyredigering, 253 Produsere, 251 Redigeringsegenskaper, 253 Uten lenke, 239 Menykommandoer, xiii Menyliste, 235, 237 Menyredigering Åpne, 250 Forhåndsinnstillinger, 253 Introdudusert, 250 Knappinnstillinger, 253 Merkelapper Administrere, 38 Bruk, 40 Filtrering, 39 Oversikt, 37 Rolle i tilgangsfiltrering, 36 Slå av filtrering, 39 Sortering, 39 Metadata-panel (Importer), 273 Mikser (lyd), 218 Miniatyrbildevisning (Leser), 26 minnekort, importering fra.
Se
Filbasert media MMC.
Se
Filbasert media Modus Alternativ, 64 Audio avspillingskontroll, 62 Magnet, 62, 70 Redigering, 81 Redigering (smart, sette inn, overskrive), 63 Redigeringsmodus, 63 Smart, 71 Volum nøkkelrammet redigering, 62 Moduser Lage film, 299 Moduspanel (Importveileder), 267
392
Montasje.
Se
Klipp, 147 Maler Bakgrunner, 151 Maler, 149, 150, 154, 158 Overganger og effekter, 154 Seksjon (i Biblioteket), 149, 150 Tilføye til prosjekt, 150 Montasje Redigering, 158 Bibliotek, 151 Montasjeklipp Beskjæring og redigering, 152 Sett inn, Overskriv eller Erstatt, 152 Montasjemaler Anatomi, 154 MP2-filer, 308 MP3-filer, 308 MPEG Rendring til utmating, 301 Msikkgenerator, 228 Musikk, 201 Velge (videoredigeringstips), 359 Musikkgenerator Lage sang, 74
N
Nærbilder, 353 Navigatør For tidslinje klipp, 129 I Filmredigerer, 57 Zoom, 58 Nettet Lagre filmen på, 315 Nettleser Filtrere tilgangslister, 34 Søking, 36 Nettverk.
Se
Filbasert media Nettverk, importering fra.
Se
Filbasert media Nivåer Avspillingsnivå (master), 218 Klipp (lyd), 218 Spor (lyd), 218 Nivåer, lyd og video
I analog import, 262 Nøkkelramming Lydpanorering, 226 Lydvolum, 220
O
Operativsystem, x Opptak av kommentatorstemme, 230 Opptak av video/lyd (Importveileder), 286 Opptak, manuelt-kontrollert (Importveileder), 286 Optisk disk Bilde på harddisk, 302 Optisk disk oppsummert, 305 Ordliste, 361 Originallyd Bevare (videoredigeringstips), 359 Oveføring Til Windows Media, 315 Overfør Til fil, 305 Overføring Kun audio, 308 Til 3GP-fil, 307 Til AVCHD/Blu-ray fil, 308 Til AVI-fil, 309 Til DivX- Pluss HD-fil, 310 Til DivX-fil, 309 til Flash Videofil, 310 Til iPod-kompatibel fil, 311 Til MOV-fil, 312 Til MPEG-fil, 312 Til nettet, 315 Til PSP-fil, 314 Til Real Media-fil, 314 Overførsel Til optisk disk, 302 Overganger Introdusert, 93 Klippe ut, kopiere, lime inn, 89 Lagt til på Montasje-klipp, 154 Videoredigeringstips, 354
Oversikt, 1 Overskrivemodus, 63, 81 Overtrimming (tidslinje), 77 Overvåkingsmapper, 23 Overvåkningsmapper, 320
Ø
Øyeblikksbilde-verktøy, 123
P
Panorerer, 217, 223 Nøkkelramming, 226 Panorer-og-zoom, 142 Animert, 144 Instillings panelet, 146 Introduksjon, 127 Keyframes, 145 Legge til, 142 Statisk, 143 Plasseringsfaner I Biblioteket, 17 Rolle i tilgangsfiltrering, 34 Plate Produsere, 233 Platemenyer Beskrevet, 234 Flersider, 247 Flersiders operasjoner, 237 Hoved kontra flersiders, 238 I Biblioteket, 238 I prosjekt, 235 Kapitler, 234 Knapper, 235 Redigere, 242 Redigere utseende av, 250 Uten lenke, 239 Platemenyknapper.
Se
Menyknapper Plateproduksjon Interaktivitet, 235 Plateprosjekter, 233 Plateredigerer Knapptekster produsere, 251
393
Plateredigering Kapittelveileder, 247 Platesimulatoren, 255 Produksjonsverktøyer, 244 Platesimulator, 255 Playback-kontroller (Avspilling), 9 Posisjon på tidslinje, 57 Problemer og løsninger, 327 Problemløsning, 327 Produksjonsverktøyer I Plateredigerer, 244 Produktnavn, xii Produsere plater, 233 Programinnstillinger.
Se
Innstillinger Prosjekt Redigeringsverktøy, 6 Prosjekter Innlemmet, 92 Plate.
Se
Plateprosjekter Prosjektinnstillinger, 323 Prosjekt-tidslinjen, 55
Q
Quicktime Player Vise filer med, 306
R
RAM, x Rangeringer Rolle i tilgangsfiltrering, 35 Real Media Filer, 314 RealNetworks® RealPlayer®, 314 Real-time forhåndsvisning, 132 Redigerere Audio, 124 Foto, 111 lyd, 203 Media.
Se
Mediaredigerere Video, 118 Redigering, 353
394
Bytte ut klipp, 72 Fylle et mellomrom (tidslinje), 71 Live forhåndsvisning (tidslinje), 70 Overtrimming av klipp, 77 Sette inn klipp, 71 Sletting av klipp, 75 Smart modus, 71 Tittel, 161 trimming av klipp, 78 Redigeringsmodus, 63, 81 Redigeringsmodus, alternativer, 64 Redigeringsverktøy Prosjekt, 6 Redigeringsverktøy, media, 8 Redigeringsvindu (Tittelredigering), 181 Rendring, 132, 301 Retur-markører Redigering på Tidslinjen, 246 Røde øyne-korrigering, 118 Rotasjon av fotoer, 112
S
Samlinger Bibliotekgren, 21 Operasjoner på, 21 Tilganger i, 22 Scener Fjerne, 43 Lage manuelt, 43 Sporing, 41 Vise, 42 Scener (videoredigeringstips), 356 Scenesporing, 271 Scenesporing (video), 41 SCSI, x SD kort, importering fra.
Se
Filbasert media Sende til tidslinjen, 73 Sette inn klipp, 71 Sette inn-modus, 63, 81 Simulert visning av plateprosjekter, 255
Skanne etter media, 283 Sletting av klipp, 75 Slippsoner Justere underklipp, 160 Legge til effekter, 160 Slå av, 159 Tømming, 159 Smartmodus, 63, 71, 81 SmartMovie, 14 Forhåndsvisning-, redigering- og eksport-knapper., 48 Innstillinger, 50 Lagringsområde, 49 Legge til media, 48 Om, 47 SmartSlide, 14 Forhåndsvisnings-, redigerings- og eksport-knapper., 45 Innstillinger, 46 Lagringsområde, 45 Legge til media, 44 Om, 44 Snapshot, 261 Snapshot (Importveileder), 294 Snarveier.
Se
Tastatur snarveier Søk Rolle i tilgangsfiltrering, 36 Solo modus I media redigeringsprogrammer, 130 Soundstage (ScoreFitter), 228 Spiller I Plateredigerer, 240 Spor Andre funksjoner, 66 Synkronisering, 79 Sporlåsing, 66 Spornavn, 66 Sportittel Låsing, 66 Navn, 66 På tidslinjespor, 56, 65 Standardspor, 65 Video og audio visning/lytting, 66 Stabilisere (videokorrigering), 124 Standardspor, 65 Standardspor (tidslinje), 56 Stil (Tittelredigering), 167 Stilinnstillinger I tittelredigering, 176 Stillbildekameraer.
Se
Kameraer, digital Stop-motion, 261 Stop-motion animasjon, 292 Støtte.
Se
Teknisk støtte Studio Importeringsverktøy, 258 Surroundlyd, 217 Synkron video I lydredigerer, 208 Synkronisering Mellom spor, 79 Synsvinkler Varierte, 353
T
Tastatur snarveier, xiv, 379 Avspilling og transport, 380 Bibliotek, 380 Film grensesnitt, 381 Generelt, 379 Importer, 381 Mediaredigering, 382 Tittelredigering, 382 Tastenavn, xiv Teknisk støtte Eksport, 345 Feil under installering, 335 Feil ved oppstart, 337 Kompabilitet med tidligere innhold, 330 Kompatiblitet med digitaliseringsmaskinvare, 333 Kontakt, 328 Kunnskapsbase, 328 Plateavspilling, 346 Problemløsnings krasj, 339 Ressurser, veiledninger og opplæring, 349 Serienummer informasjon, 334
395
Vanligste problemer, 330 Tekst I tittelredigering, 184 Tidslinje Alternativ redigeringsmodus, 64 Åpne trimmingspunkt, 79 Audio avspillingskontroll-modus, 62 Avspillingskontroll, 57 Bruke utklippstavle på, 87 Bytte ut klipp, 72 Det viktigste, 56 Dra og slipp, 69, 71 Endre størrelser, 58 Forhåndsvisning av live redigering, 70 Gjeldende posisjon, 57 Innstillinger, 59 Justere klipp, 77 Kapittel og retur-markører, 246 Klipp effekter, 131 Klipp lokalmeny, 99 Klippe ut, kopiere, lime inn, 88 Klippeffekter, 98 Klippoperasjoner, 75 Legge til klipp, 69 Lydfunksjoner, 218 Lydmikser, 218 Magnetmodus, 62, 70 Markører, 61 Masteravspillingsnivå, 218 menymarkører, 243 Navigatør, 57 Overganger, 93 Plateredigerer, 242 Plateredigeringsverktøyer, 244 Prosjekt, 55 Sende til, 73 Sette inn klipp, 71 Skape innhold, 74 Sletting av klipp, 75 Spor, 56 Spor lokalmeny, 66 Sporlåsing, 66 Spornavn, 66 Sportittel, 56, 65 Standardspor, 56, 65
396
Synkronisering av spor, 79 Tilpasse klipp, 77 Velge klipp, 76 Verktøylinje, 57, 59 Video og audio visning/lytting, 66 Volum nøkkelramme-redigering, 62 Tidslinjeinnstillinger, 68 Tidslinjeklipp Korrigere, 105 Tidslinjevisning, 53 Tilgang Merkelapper, 36 Rangeringer, 35 Tilganger Filtrere Nettleserlister, 34 Fjerne fra Biblioteket, 25 Merkelapper, 37 Tilføye til prosjekt, 12 Tilganger (Bibliotek), 11, 14 Tilgangsfiltrering Merkelapper, 36 Plasseringsfaner, 34 Rangeringer, 35 Skru av, 36 Søk, 30, 36 Tilgangstre, 18 Grupper etter-meny, 18 Legg til samling-knapp, 21 Tilpasse klipp (tidslinje), 77 Titler Bruk stikkord i navn, 164 Fullskjerm kontra overlay (overlegg), 164 Tittel Farger (videoredigeringstips), 360 Velge (videoredigeringstips), 359 Tittel Redigering Oppstarte, 164 Overblikk, 161 Tittelredigerer Lage titler, 74 Tittelredigering Animasjoner, 167 Bakgrunnsinnstillinger, 175 Bibliotek, 165
Fil meny, 165 Flervalg i, 197 Forhåndsinnstillinger, 167 Forhåndsinnstilte Animasjoner, 170, 172 Forhåndsinnstilte Stiler, 168 Gruppeegenskaper, 198 Gruppejusteringer, 199 Gruppeoperasjoner, 198 Lage og redigere titler, 173 Laggrupper, 196 Lagliste, 189, 190 Lukke, 164 Og Menyredigeringen, 250 Redigeringsvindu, 181 Stiler, 167 Stilinnstillinger, 176 Tekstoperasjoner, 184 Tilføye Animasjoner, 172 trimming Klipp på tidslinjen, 78 Overtrimming, 77 Trimming Åpne trimmingspunkt, 79 Begynnelsen av klipp, 81 Glidetrimming, 85 Mellomrom, 83 Slutten av klipp, 82 Trimming av begge, 83 Ut- og inntrimming, 84 Vise trimmingspunkter, 86 Trimming av begge, 83
U
UDMA, x Umiddelbare prosjekter Filmer, 47 Lysbildeserier, 44 Under-filmer, 92 Underklipp Justere til slippsone, 160 Legge til effekter, 160 Slå av, 159 USB-minnepenn, importering fra.
Se
Filbasert media
Ut- og inntrimming, 84 Utklippstavle Bruke (tidslinje), 87 Utmating Browser, 299 Medietype, 300 Utrettingskorrigering, 117 Utstyrskrav, ix
V
Velge klipp (tidslinje), 76 Velge media for importering, 275 Verktøy Bakgrunnsmusikk, 228 Kommentatorstemmer, 230 Video Analoge import alternativer, 262 Fjerne scener, 43 Lage scener manuelt, 43 Output(utmatings)-maskinvare, xi Scenesporing, 41 Vise scener, 42 Video nivåer I analog import, 262 Video og audio visning/lytting, 66 Video og foto effekter, 138 Videoeffekter Lagt til på Montasje-klipp, 154 Videoformat, 59 Videoredigerer Forbedre korrigeringer, 123 Korrigere, 118 Liste over korrigeringer, 123 Markører, 121 Øyeblikksbilde-verktøy, 123 Redigeringsverktøy, 119 Stabilisere korrigeringer, 124 Transportkontroller, 119 Trimming, 119 Videoredigereren, 6 Videoredigering, 351 Vis scener (Leservisning), 26 Visning Trimmingspunkter, 86
397
Visning av video og lytting til audio (tidslinje), 66 Voice-over-verktøy Lage voice-over, 74 Volum Kommentatorstemmenivå, 231 Miksing, 217 Volum nøkkelramme-redigering, 62 Volumnøkkelramming, 220
W
WAV-filer, 308 Windows Media Filer, 315 Player, 315 Windows Media Player Vise filer med, 306
Y
Yahoo! Video, 315 YouTube, 315
398