Transcript Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse

Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og
kjøretøykompetanse
Mål for trinn 2
Når du har gjennomført trinn 2, skal du ha tilstrekkelig teknisk kjøreferdighet til å få godt
utbytte av trafikal opplæring i trinn 3.
••Du skal ha så god teknisk kjøreferdighet at oppmerksomheten kan flyttes fra eget k­ jøretøy
til trafikkbildet og samhandlingen med andre trafikanter.
••Du skal kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med vogntoget.
Ved avslutningen av trinn 2 skal du gjennomføre en veiledningstime i samsvar med § 7-5.
8
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
2.1 Grunnleggende
­kjørekompetanse
••Stans litt fra tilhengeren.
••Juster tilhengerdraget. Kontroller alltid at
høyden og retningen er riktig.
Innledning
Hele dette trinnet bygger på dine tidligere
erfaringer fra klasse C. Er det lenge siden
du fikk førerkort for klasse C, vil læreren gå
grundig gjennom målene. Kravene gjelder
manøvreringsferdigheter
hensynet til andre trafikanter
overblikk over trafikksituasjoner
planlegging
beslutningstidspunktene
behandlingen av vogntoget
hensynet til vogntogets plassbehov, vekt
og sideflater
••
••
••
••
••
••
••
Figur 2.2 Automatkopling for slepvogn klar for
tilkopling
Til- og frakopling av tilhenger
Til- og frakopling av tilhenger er så praktisk betont at du under kyndig veiledning
bør øve deg på å utføre de ulike arbeids­
operasjonene. En erfaren sjåfør kan gi
mange nyttige tips på dette området.
Ved til- og frakopling av tilhenger er det
svært viktig at operasjonene skjer i ­riktig
rekkefølge. Da går alt mye raskere og
­lettere, og du risikerer ikke å bli overkjørt
eller klemt i hjel av tilhengeren.
Figur 2.1
Kontroller alltid
at høyden og
retningen er riktig
ved tilkopling av
tilhenger.
Tilkopling av påhengs- og slepvogner
••Prøv å plassere lastebilen slik at du kan
rygge rett bakover ved tilkopling av
­hengeren.
Øv deg på å bruke speilene.
••
Figur 2.3 Strømkabler, ABS-kabler og luftslanger
••Åpne tilhengerkoplingen.
••Senk eventuelt boggien.
••Kjør forsiktig slik at du ikke ­skader
koplingen eller draget dersom du
«­bommer». Uforsiktig innrygging
kan føre til skade på koplingen,
­duomaticen o.l.
Gå ut av bilen for å se om du er på
rett veg.
Rygg videre.
«Rugg» bilen litt fram og tilbake for å
være sikker på at tilkoplingen sitter som
den skal.
Kopl til strømtilførsel og bremseslanger
(luftslanger). Se figur 2.3.
Løsne parkeringsbremsen på ­tilhengeren
dersom den er manuell.
Fjern eventuelle klosser ved hjulene.
••
••
••
••
••
••
9
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
Betjening av tilhengerkoplingen
Figur 2.4
Åpning av
­tilhenger-­
koplingen
Ta først ut strømkabel, bremseslanger og
ABS-kabel. En god vane er både å ­begynne
og avslutte med strømkabelen når vi kopler
tilhengeren til og fra. Det resulterer i at
vi har lys på tilhengeren lengst mulig, og
gjør det lettere for andre å se både deg
og tilhengeren i mørket. En manuell tilhengerkopling åpner du ved å løfte på
håndtaket. Er koplingen utstyrt med luft­
servo, betjener du bare ventilen.
Er det vanskelig å få opp bolten, kan det
skyldes manglende vedlikehold eller at tilhengeren drar eller skyver på bilen slik at
bolten «står i bend». Det kan hjelpe at du
setter parkeringsbremsen på lastebilen av
og på. Husk bare at både bilen og tilhengeren må ha bremsene på før du prøver å
få opp bolten igjen!
Figur 2.5
Kopling med
­signal- og låsestift
10
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
Alle koplinger skal i dag være utstyrt med
signal- og låsestift. Se figur 2.5. Det er for
å signalisere om koplingen er i åpen eller
låst stilling, og for å sikre at koplingen
holder seg låst. Koplinger med luftservo
kan også ha indikasjonslamper inne i
førerhuset som signaliserer om koplingen
er åpen eller stengt. Fortsatt må vi kontrollere visuelt om koplingen er låst.
Når tilhengerdraget er på plass, faller
­bolten automatisk ned i låst stilling. Du må
forsikre deg om at bolten er helt nede, og
at den har gått i lås. Det gjør du ved å kont­
rollere signal- og låsestiften. Du må også
kontrollere at det er ca. 1 cm «dødgang» på
håndtaket etter tilkoplingen.
Frakopling av påhengs- og slepvogner
Når koplingen er åpnet opp, blir bolten
stående i åpen stilling slik at du kan kjøre
fram bilen.
Bolten skal gå tilbake til nedre stilling (låst
stilling) når lastebilen blir frigjort fra tilhengeren. Dette bør du likevel kontrollere,
siden koplingsmekanismen lett blir full
av smuss hvis du kjører med bolten i øvre
(åpen) stilling. Koplingen skal være låst ved
kjøring uten henger.
Skal du kople til tilhengeren, er det bare
å åpne koplingen og rygge forsiktig mot
tilhengerdraget. Har du en kopling med
luftservo, må du i tillegg betjene ventilen
for åpning og stenging av koplingen.
Bruk ikke slagverktøy på tilhengerkop­
lingen. Går mekanismen tregt, skyldes
det gjerne dårlig vedlikehold fra din side:
smuss eller mangel på olje. Reingjør
mekanismen regelmessig.
Figur 2.7 Manuell parkeringsbrems
••Legg klosser ved bakhjulene.
••Ta ut bremseslangene mellom bilen og
tilhengeren.
••Løsne tilhengerkoplingen.
••Kopl fra ABS-kabelen.
••Kopl fra strømtilførselen.
••Kopl til parkeringsbremsen.
••Pass på at bremseslangene ligger slik at
de ikke blir fylt med fuktighet eller skitt.
••Kjør bilen fram.
Tilkopling av semitrailer
Framgangsmåten er stort sett den samme
som ved tilkopling av andre hengere, men
ved tilkopling av semitrailer må du i tillegg
justere støttebeina på semitraileren litt
for lavt (maksimalt 2 cm), slik at fjæringen på bilen blir presset noe ned når du
rygger svingskiva under. Da unngår du
å skade kingpinnen. Når den bunner i
sporet i svingskiva, blir koplingen automatisk låst
sikre utløserhåndtaket med tilleggslås.
Det kan være en låsekrok, en hengelås
eller en fjærbelastet sikkerhetslås knyttet
til utløserhåndtaket
sveive opp støttebeina etter tilkopling
••
••
Figur 2.6 Bruk
aldri slagverktøy
på koplingen!
••
11
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
Figur 2.8 Sveiv opp støttebeina etter tilkopling.
a) Svingskiva åpnes.
Frakopling av semitrailer
Figur 2.9 Heising av chassiset på trekkbilen med
luftfjæring
Ved frakopling av en semitrailer gjelder:
Kopl fra bremseslanger, ABS-kabel og
strømkabel.
Åpne låsmekanismen på svingskiva ved
å fjerne låsekroken og dra utløserhånd­
taket helt ut. Koplingen er da klar for
automatisk låsing ved neste tilkopling.
Heis chassiset bak på trekkbilen ved
hjelp av luftfjæringen.
Sett ned støttebeina.
Husk å sjekke underlaget.
Senk trekkbilen slik at semitraileren
ikke hviler på den.
Kjør fram trekkbilen.
••
••
••
••
••
••
b) Svingskiva er frakoplet. Trekkbilen kan kjøres
fram.
Rygging
Rygging med vogntog er vanskelig og
krever øving. Det er viktig at du plasserer
vogntoget i rett posisjon for rygging, slik at
du får lettest mulig manøvrering bakover.
Husk at du alltid har vikeplikt for andre
trafikanter når du rygger.
Dårlig sikt bakover gjør det ofte nødvendig
med en hjelpemann ved rygging. Det er
også påkrevd dersom du ikke selv har forvisset deg om at alt er klart, og at ryggingen
kan skje uten risiko eller fare for uhell.
Figur 2.10
Åpning og
­frakopling av
svingskive
12
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
Kjører du vogntog med kort tilhengerdrag,
er ryggingen ekstra vanskelig fordi tilhengeren lett «sakser». Da kan vi fort kjøre
skapene på bilen og tilhengeren sammen
slik at det oppstår skader. Sakser tilhengeren, må du «strekke» vogntoget litt fram
for å begynne på nytt, gjerne flere ganger
om nødvendig. Den vanligste feilen ved
rygging er at du bruker rattet for mye, og
at du stadig stopper opp samtidig som du
dreier rattet.
Husk «sperreeffekten» når boggi og løftbare hjul er nede. Holder du løftbare hjul
oppe ved rygging, blir plassbehovet i svingene mindre, du rygger lettere, og dekkslitasjen og den mekaniske slitasjen på
kjøretøyet blir atskillig mindre. Dette kan
du bare gjøre så lenge du ikke overskrider
tillatt aksellast.
Figur 2.11 Bruk
av hjelpemann
De neste temaene er dels repetisjon av
kravene til førerkort i klasse C (lastebil).
Læreren vil vektlegge det som er spesielt
når du kjører vogntog. Den største for­
skjellen blir tyngden og at du nå skal kjøre
to eller flere kjøretøy.
Kjøring rett fram
Du skal kunne plassere vogntoget korrekt
i kjørebanen med tilstrekkelige sikkerhetsmarginer til sidene.
Hovedmomenter:
plassere vogntoget riktig i kjørebanen
skaffe sikkerhetsmarginer på begge sider
••
••
Stans
Du skal kunne stanse vogntoget ved
vegkanten med korrekt observasjon,
tegngiving og plassering.
Hovedmomenter:
bruke bremsesystemet på en effektiv
og behagelig måte
••
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
••kunne stanse med korrekt observasjon,
tegngiving og plassering
••hard nedbremsing
Blindsoner
Du skal vite hvordan føreren må opptre for
å redusere områdene rundt vogntoget der
andre trafikanter kan være skjult.
Hovedmomenter:
områder rundt vogntoget der andre
­trafikanter kan være skjult
betydningen av førerens sittestilling for
omfanget av blindsoner
hvordan føreren kan skaffe seg bedre sikt
••
••
••
13
Giring
Du skal kunne bruke giret presist og rolig
og velge riktig gir i forhold til fart, turtall,
føre og vogntogets last.
Hovedmomenter:
bruke giret presist og rolig
velge riktig gir i forhold til fart, ­turtall,
føre, vegens stigning/helling og
­vogn­­­­t­ogets last
••
••
Svinging til høyre og til venstre
Du skal ha et bevisst forhold til ratt­
bevegelser, siktbehov, plassering og
­plassbehov ved svinging.
Hovedmomenter:
bevisst forhold til rattbevegelser,
­sikt­behov og plassbehov
plassere vogntoget korrekt foran,
­gjennom og etter svinger
risiko for velt
••
••
••
For å redusere faren for velt har myndighetene satt krav om å montere stabilisatorstag
på visse tilhengere. Tilhengere med ­aktuell
totalvekt over 20 tonn og høyde over 4 m
skal ha stabilisatorstag i vogntog med
­aktuell totalvekt over 42 tonn. Tilhengerens
høyde i slike vogntog må ikke overstige
4,5 m. Kravet om stabilisatorstag gjelder
ikke transport av udelbart gods.
a) I hvilke av disse områdene har du dårligst
­oversikt?
b) Personbiler kan lett «bli borte» i speilenes blindsone, særlig på høyre side.
Figur 2.12 Blindsoner rundt vogntoget
Hva skjer med blindsonene når du
svinger?
Figur 2.13
­Plassbehov ved
svinging til høyre
14
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
Hvorfor blir plassbehovet større med
vogntog?
Kjøring i utforbakke
Du skal ha riktig kjøreteknikk i
­utfor­bakker.
Hovedmomenter:
lastens betydning
fartsreduksjon før bakken
valg av gir
bruk av hjelpebrems
bremseteknikk
parkeringsbrems som nødbrems
••
••
••
••
••
••
Figur 2.14
Hva blir forskjellen i utforbakker når du
kjører vogntog, sammenliknet med å
kjøre lastebil?
Kjøring i motbakke
Du skal ha riktig kjøreteknikk i motbakker.
Hovedmomenter:
lastens betydning
fartsnivå før bakken
turtall og utnytting av motoreffekt
tidspunkt for girskifte
bruk av parkeringsbrems ved
­igang­setting
••
••
••
••
••
15
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
5
1
4
2
9
6
3
7
8
Figur 2.15
Tilhengerens
­oppbygning
1
2, 3
4
5
6
7, 8
9
2.2 Grunnleggende
­kjøretøykompetanse
Tilhengerens oppbygning
Ramma på tilhengeren
Ramma på tilhengeren har samme funksjon som på bilen og danner ryggraden på
hengeren. Til ramma fester vi alt som har
med fjærer, aksler, påbygg og annet utstyr
å gjøre. Ramme, fjærer, aksler/boggi og
Svingkrans
Bremseklokker
Trykklufttank
Ramme
Sidehinder
Fjærer (belger
for luftfjæring)
Foraksel
påbygg kjenner du fra før. Det er de samme
delene som på lastebilen. Repeter kravene
til førerkort i klasse C (lastebil) eller klasse
D (buss) dersom det er en stund siden du
tok førerkortet. Se figur 2.15.
Her skal vi legge spesiell vekt på for­
bindelsen mellom lastebil og tilhenger.
Denne forbindelsen består av flere deler,
blant annet trekkbjelke og tilhenger­
kopling.
Figur 2.16
Komponenter
i forbindelsen
­mellom lastebil
og tilhenger
16
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
Trekkbjelken på lastebilen
Bakerst på lastebilens ramme finner du
trekkbjelken. Den må være solid festet til
ramma med kraftige bolter, og den må
tåle de påkjenningene den blir utsatt for.
­Kontroller at det ikke finnes løse bolter,
sprekker og liknende.
Tilhengerkoplingen
Tilhengerkoplingen er festet med en
­kraftig mutter på innsiden av trekkbjelken.
­Mutteren skal trekkes til med et bestemt
moment ut fra hvilken type tilhenger­
kopling som er montert. Dette momentet
må kontrolleres med jevne mellomrom,
slik at det ikke oppstår slark i innfestingen.
Det er ikke tillatt. Slark fører til slitasje og
gjør at tilhengeren vil «vandre» og rykke
unødig i bilen. Dermed kan det oppstå
brudd i innfestingen. Det er også svært
ubehagelig å kjøre med tilhenger når det er
slark i innfestingen.
Vi har tre hovedtyper av tilhengerkoplinger:
manuelle koplinger
automatkopling
svingskive
••
••
••
Manuelle koplinger
De manuelle koplingene er beregnet på å
trekke tilhengerredskap (arbeids­brakker,
kompressorer o.l.) i lav fart. Har bilen
­automatkopling, finnes det en overgang til
den manuelle koplingen.
Figur 2.17
­Manuelle
­koplinger
Figur 2.18 Overgang fra automatkopling til
­manuell kopling
Automatkopling
Figur 2.19 Automatkopling for påhengsvogn og
slepvogn
Det finnes automatkoplinger som bare
er konstruert for å trekke slepvogner, og
­automatkoplinger som kan trekke både
slep- og påhengsvogner. Se figur 2.19.
Automatkoplinger for slepvogner har en
mer fleksibel og komfortabel innfesting
ettersom det blir brukt gummielementer
(gummilagret kopling) foran og bak på
trekkbjelken.
Skal du trekke en påhengsvogn, kan du
ikke bruke en automatkopling med gummi­
demping i innfestingen. Det skyldes kraft­
overføringen fra tilhenger til lastebil. En
slepvogn skaper bare horisontale krefter
i automatkoplingen, mens en påhengsvogn skaper både horisontale og vertikale
krefter. En automatkopling som også skal
trekke påhengsvogner, må være beregnet
for dette.
17
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
Figur 2.22
­Koplings­beskyttelse
Kan vi trekke alle slags hengere med
automatkopling?
Figur 2.20 Automatkopling for slepvogn med
trykkluftservo
Automatkoplinger kan ha trykkluftservo, se
figurene 2.20 og 2.21. En trykkluftservo er
grei å ha hvis koplingen sitter vanskelig til,
og dersom du ofte kopler tilhengeren til og
fra. På de fleste automatkoplingene er det
mulig å ettermontere trykkluftservo.
Vær oppmerksom på at bolten i koplingen
kan ha ulike dimensjoner. Ikke alle koplinger og tilhengerdrag passer sammen, noe
du må kontrollere.
Hvorfor heter det automatkopling?
Kjører du i perioder uten tilhenger, kan du
bruke en koplingsbeskyttelse. Se figur 2.22.
Den beskytter effektivt mot smuss,
­fuktighet o.l.
Figur 2.21 Manøverventil for servo
Figur 2.23
MFC («Multi
Function
­Coupling»)
­kopling, luft,
ABS og strøm i
én operasjon
18
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
Tilhengerkoplingen må være konstruert for
å kunne trekke den aktuelle tilhengeren.
På koplingen kan du finne et typeskilt som
viser hvilken type tilhenger du har lov til
å trekke med koplingen, dessuten tillatt
vogntog- og tilhengervekt. Se figur 2.23.
Uansett er det viktig at du alltid sammenlikner vognkortene for lastebilen (eller
trekkbilen) og tilhengeren. Da finner du
ut om du kan trekke tilhengeren med den
aktuelle bilen.
Følg disse anvisningene. Tillatt tilhenger­
vekt og tilhengertype framgår av vogn­
kortet.
Belastningsverdiene for koplinger og bjelker oppgis i kilonewton (kN). Det ­opereres
med D-, Dc-, V- og S-verdi.
Vær nøye med at lastebil og tilhenger passer sammen, slik at tilhengerdraget er horisontalt og bevegeligheten størst mulig. Det
gir også mindre rykk og slitasje på laste­
bilen og på deg som sjåfør.
Alle typer tilhengerkoplinger har begrensninger i høyderetningen. Har du en laste­bil
med langt overheng og en tilhenger med
­ jører
kort drag, må du være varsom når du k
på sterkt kupert veg og for eksempel ved
innkjøring og utkjøring fra ferjer. ­Skapene
på lastebilen og tilhengeren må ikke ta
borti hverandre.
Figur 2.24 Vær
forsiktig med
vinklene under
­rygging slik at
tilhengerdraget
ikke blir skadd.
Sidevegs er det ingen fare for skade når du
kjører framover. Men under rygging er det
fort gjort å forårsake skade på tilhenger­
draget om du er uforsiktig med vinklene
(se figur 2.24), eller om tilhengeren sklir på
glatt føre. Et bøyd tilhengerdrag skal ikke
rettes ut, det skal byttes!
Lengderegulering av draget
Mange tilhengere har drag med justerbar
lengde. Det er for at du skal kunne tilpasse
lengden på vogntoget til lengdebestem­
melsene på forskjellige veger og i ulike
land. Husk at den maksimale tillatte
lengden for vogntog i Norge vanligvis er
19,50 m, og 18,75 m i internasjonal transport (se veglista).
Drag som kan lengdejusteres, kalles automatdrag. Da er en luftmanøvrert låsebolt
montert mellom framdelen og bakdelen.
Se figurene 2.25 og 2.26.
Hvorfor har vi mulighet til å endre
lengden på draget?
VBG Automatdrag 26-100000 er et forlengbart
tilhengerdrag med to eller flere faste innstillingsposisjoner og med luftmanøvrert låsing.
Automatdrag 26-100000 er EU-godkjent.
Figur 2.25 Automatdrag der du kan justere
­lengden ved å betjene låssylinderen på draget
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
19
Figur 2.26
­Skjematisk skisse
av automatdraget
Modulvogntog
Bremsene på tilhengeren
Selv om den maksimale lengden på vogntog i Norge er 19,50 m, har vi lov til å bruke
modulvogntog på en del vegstrekninger.
De kan ha en lengde på inntil 25,25 m og
en tillatt totalvekt på 60 tonn. Dette er tatt
inn i riksveglista, og alle tekniske krav etter
kjøretøyforskriften gjelder også disse kjøretøyene. Forutsetningen for at totalvekta kan
være 60 tonn, er at avstanden fra første til
siste aksel er minst 19 m.
Det er bare på spesielle strekninger at slike
vogntog kan kjøres. Det kan være både
kommunale veger, fylkesveger, riksveger og
europaveger. En del detaljerte krav er satt
til lengdene på disse vogntogene, som kan
ha opptil to tilhengere. Detaljer finner du
på www.vegvesen.no. Det stilles ikke ekstra
førerkortkrav til sjåførene av slike vogntog,
men de må ha de nødvendige kunnskapene.
Store tilhengere har trykkluftmekaniske
bremser. Som du ser på figurene 2.27 og
2.28, omfatter anlegget komponenter som
du kjenner fra bremseanlegget på l­astebil
eller buss, i tillegg til bremseventil og
­rangeringsventil.
Forutsetningen for at totalvekta kan være
60 tonn, er at avstanden fra første til siste
aksel er minst 19 m.
Bremsesystemet på tunge kjøretøy har
hatt en formidabel utvikling de siste årene.
I dag finner vi gjerne et elektronisk styrt
bremsesystem (EBS) som arbeider sammen
med et elektronisk stabilitetsprogram
(ESP) og blokkeringsfrie bremser (ABS).
Det skal gi føreren best mulig kontroll over
bremsingen. Systemet gir deg øyeblikkelig
bremserespons med svært lite påløpstid.
Farlig gods kan ikke transporteres med
modulvogntog.
EBS bidrar dessuten til å unngå bremse­
heng. Bremseheng forekommer når
I tillegg til unntaket med modulvogntog har
vi også unntak fra lengdebegrensningen
på 19,50 m for tømmertransporter. De kan
være maksimalt 24 m lange og veie maksimalt 60 tonn.
Figur 2.27 Bilens
bremsesystem
20
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
bremsene slipper litt forsinket
for noen aksler. Et tradisjonelt
trykkluftbremsesystem reagerer
langsommere enn et system med
elektronisk aktivering.
En bil som skal dra en tilhenger, må være
utstyrt med et trykksikringsrelé (europarelé) som regulerer trykket til hengerens
manøverdel.
De fleste tungbilprodusenter har i dag
bremsesystemer som sammen med
tilhengeren sørger for at dagens vogntog
har et vesentlig bedre utgangspunkt for
retardasjon enn litt eldre vogntog.
En tilhenger med trykkluftbremseanlegg
og totalvekt over 3500 kg skal være
utstyrt med og bruke ABS-bremser
(blokkeringsfrie bremser) dersom den
trekkes av en bil med slike bremser. Selv
om dagens vogntog har kompliserte
elektroniske bremsesystemer, er det
fortsatt viktig at prinsippet er enkelt. Når
elektronikken svikter, er vi jo nødt til å
kunne stanse vogntoget.
Duomatic
Bilen må også være utstyrt med en tilkoplingsenhet for tilhengerens bremseslanger
(luftslanger), for eksempel duomatic. Se
figurene 2.29 og 2.30:
Figur 2.29 Bilens duomatic
Trykkluftmekaniske bremser er derfor
utgangspunktet for det elektronisk
styrte systemet. Vi tar derfor her
med hovedkomponentene, uten
elektronikken, slik at det blir lettere å forstå
grunnprinsippene.
Trykksikringsrelé (europarelé)
Figur 2.30 Tilhengerens duomatic
Duomatic
Rangeringsventil
Trykklufttank (3)
Bremseventil
(styreventil)
ALB-ventil
ALB-ventil
Ventil
(1)
Figur 2.28
­Tilhengerens
bremsesystem
Hurtigutløserventiler
Fjærbrems (2)
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
Den ene ledningen, vanligvis den høyre,
kalles mateledning fordi den har til oppgave
kontinuerlig å mate tilhengerens tank(er)
med luft. Lufta kommer direkte fra bilens
beskyttelsesventil (fire kretser). Denne
slangen står altså under trykk hele tida.
Den andre ledningen, oftest den venstre,
kalles manøverledning (styreledning) fordi
luftmengden i den styrer manøvreringen
av tilhengerbremsen. Under kjøring er
slangen trykkløs. Den blir mer eller mindre
fylt med trykk fra bilen etter hvor kraftig
tilhengeren skal bremse. Det er bilens
bremseventil som styrer dette.
På hvilken side ligger mateledningen?
21
Når du betjener fotbremsen, den separate
tilhengerbremsen (korrigeringsbremsen)
eller nødbremsen, sender bilens styreventil for hengeren det nødvendige trykket
gjennom manøverledningen fram til tilhengerens bremseventil. Bremseventilen
åpner så tilsvarende for trykk fra hengerens
trykklufttank(er) og ut til bremseklokkene.
Legg merke til at tilhengeren blir bremset
med luft fra egne tanker. Den bruker ikke
luft fra bilen, bortsett fra den vesle mengden manøverluft som blir sendt for å gi
hengerens bremseventil «beskjed». Som
tidligere nevnt blir tilhengerens tank(er)
kontinuerlig fylt fra bilen gjennom mateledningen.
Trykksikringsventil
Tilhengerbrems (korrigeringsbrems)
De fleste bilene har en separat tilhengerbrems, også kalt korrigeringsbrems. Tidligere var det et krav at tilhengerbremsen
ikke skulle levere mer enn 40 % av maksimalt trykk (ca. 3–3,5 bar) for å unngå overbremsing av hengeren. Nye biler har ikke
separat tilhengerbrems (EU-krav), men
på en del biler finnes det en tilsvarende
hengerbrems som bare virker når farten er
under 5 km/t.
På bilens bremseanlegg finner du også en
trykksikringsventil (se figur 2.27). Den har
til oppgave å sikre trykk i bilens bremseanlegg dersom det skulle oppstå lekkasje
i bremseanlegget på tilhengeren. Trykksikringsventilen stenger matelufta til tilhengeren når trykket er 5,5–6 bar. Ventilen
sikrer også et resttrykk på bremseanlegget
på hengeren hvis det skulle oppstå lekkasje
i bilens bremseanlegg. På den måten unngår vi at katastrofebremsen til tilhengeren
går på.
Figur 2.31
­Hendler for innkopling av parkeringsbremsen
(til venstre) og
tilhengerbremsen
(til høyre)
22
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
Trykksikringsventilen kan kontrolleres på
denne måten: Du åpner duomaticen og
presser ned på mateledningen, for eksempel med håndtaket på en skrutrekker for
å unngå skade på pakningen. Tenningen
må stå på. Du tapper nå til det ikke lenger
kommer ut luft. Manometeret skal da stå
på 5,5–6 bar. Har trykket falt mer enn dette,
virker ikke trykksikringsventilen, og alarmen for lavt lufttrykk blir aktivert.
••På eldre tilhengere finnes det en
­ anuell parkeringsbrems, en sveiv som
m
betjenes for å trekke bremsehevarmen
i bremsestilling.
Hvorfor har vi trykksikringsventil?
Parkeringsbrems
Se figur 2.28. Tilhengeren kan ha
fjærbrems (2) som betjenes ved hjelp av
en ventil (1), samme funksjon som parkeringsbremsen på lastebilen/trekkbilen
fjærbrems uten betjeningsventil. Du må
da tappe trykklufttanken (3) for å aktivere
fjærbremsen
manuell parkeringsbrems, en sveiv som
betjenes for å trekke bremsehevarmen i
bremsestilling. Dette systemet finnes på
enkelte eldre tilhengere.
••
••
••
Figur 2.33 Parkeringsbremsventil og
­rangeringsventil
Rangeringsventil
Skal du flytte (rangere) en tilhenger, for
eksempel med en traktor eller truck inne
på et område, kan du løsne driftsbremsen
på tilhengeren ved å trykke inn rangeringsventilen. Du kopler inn bremsene igjen
ved å dra ventilen ut på nytt, så lenge det
er trykk igjen i tanken(e). Ved tilkopling av
bilen skal rangeringsventilen returnere til
normal stilling (ut).
Har tilhengeren fjærbrems, bør du slippe
lufta ut av tanken(e) med dreneringskrana
på tanken under parkering. Da blir rangeringsventilen satt ut av funksjon, og fjærbremsen går på.
Husk at barn lett kan trykke inn
­rangeringsventilen. Du bør også sikre
­hengeren med klosser.
Figur 2.32 ­
Ventil for
­betjening av
­fjærbremsen
Virkemåten til fjærbremsen er enkel. En
luftledning går direkte fra tanken til klokka
på fjærbremsen:
Er det luft i tanken, blir fjæra holdt
­sammenpresset. Bremsene er da i
­kjørestilling.
Er tanken tom for luft, er fjærbremssylinderen også tom for luft. Fjæra er da
spent, altså i parkeringsstilling.
••
••
På nye biler blir driftsbremsen på hengeren
koplet til når du bruker bilens parkeringsbrems.
Hvorfor har vi rangeringsventil?
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
23
Er du i tvil om slangene er fullgode,
må du ikke nøle med å bytte dem. Bruk
slanger som er godkjent for å tåle oljesøl
og nødvendig trykk og temperatur. Bruk
ikke «hageslanger» e.l. Skift også alltid
til nye slangeklemmer når du bytter
slange.
Figur 2.34 La ledninger og slanger henge ned etter
frakopling, slik at de ikke samler vann.
Sikkerhetskontroll av
­tilhengerens bremseanlegg
Når vogntoget er i ro
1 Kontroller slanger og slangeklemmer
hyppig. Se etter at de ikke er skadd på
noen måte. Bryt på slangene for å se
om det er tendenser til sprekkdannelse.
Tenk over alvoret: Dersom mateledningen sprekker eller løsner, vil tilhengerbremsene gå på – fullt og ukontrollert.
Det er virkelig en skummel opplevelse,
særlig på vinterføre!
Forskriftene sier at slangene mellom
bilen og påhengsvogna/slepvogna skal
være lange nok til å rekke i alle vinkler.
Det er nødvendig for at de skal kunne
rykkes ut av duomatic-koplingen dersom tilhengeren sliter seg og hengerens
automatiske bremser trer i funksjon.
Slangene er spesielt utsatte, men kontroller også regelmessig at resten av
tilhengerens trykkluftanlegg er tett, på
samme måte som på trekkbilen. Se kravene til førerkort for klasse C (lastebil)
eller klasse D (buss).
2 Kontroller slitasjen på bremsebåndene,
eventuelt bremseklossene. Mål slaglengdene (alle tilhengere har automatisk
etterjustering) og prøv eventuelle ALBventiler (en på hver aksel) på samme
måte som på bilen.
3 Kontroller tilhengerens bremseventil og
rangeringsventil. Kopl bremseslangene
fra bilen og kontroller at driftsbremsen
på tilhengeren blir koplet inn automatisk:
Figur 2.35 Kontroller bremseslangene nøye.
Skjer det samme med manøverledningen, vil tilhengeren i begynnelsen være
uten bremser. Du får ikke noe varsel
før du kjenner at hengeren har overtatt
kontrollen og skyver bilen foran seg.
Etter én eller flere bremsinger fører lekkasjen til at trykket i hele anlegget faller.
Tilhengerens automatiske brems blir da
koplet inn for fullt.
Figur 2.36 Kopl
fra bremseslangene og kontroller
at tilhenger­
bremsen blir
koplet inn.
24
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
Kontroller så at bremsene løsner når
du trykker inn rangeringsventilen. Kopl
slangene til bilen igjen og kontroller at
rangeringsventilen spretter ut på nytt,
slik at tilhengerbremsene blir styrt av
bilen på vanlig måte.
2 Prøv å vurdere om bremsefordelingen
mellom bil og tilhenger er korrekt. Tilhengeren skal bremse sin egen tyngde.
Teoretisk skal du kunne fjerne tilhengerdraget under bremsing og beholde
den samme avstanden mellom bil og
tilhenger.
4 Kontroller bilens trykksikringsrelé
(europarelé). For å gi størst mulig sikkerhet skal trykksikringsreleet påvirkes
av både bilens forhjulskrets, bakhjulskrets, nødkrets (parkeringskrets) og
eventuelt av den separate tilhengerbremsekretsen. Blir en av bilens bremse­
kretser ødelagt, skal de gjenværende
virke slik at hengeren bremser på vanlig
måte. Prøv om dette er tilfellet, ved å
tappe tom en og en tank på bilen. La en
medhjelper trå på fotbremsen, og kontroller at tilhengerbremsene fungerer.
5 Kontroller at fjærene på tilhengerens
fjærbrems blir spent til når du tømmer
fjærbremsklokkene for luft. Vogntog
står sjelden stille i mange timer om
gangen. Er tilhengerens trykkluftanlegg
tett og i orden, har kanskje ikke fjærene
blitt spent på flere måneder. Du bør derfor forsikre deg om at det ikke er brudd
eller andre defekter ved fjærbremsene,
slik at du kan stole på dem ved parkering.
Når vogntoget er i bevegelse
1 På samme måte som for trekkbilen
­kontrollerer du at bremsene virker med
en gang du begynner å kjøre. I en fart
på minst 50 km/t undersøker du så
om tilhengeren drar til en av sidene
(er «urolig»). Gjennomfør deretter en
fullbrems med lastet vogntog i 60 km/t.
Mål at bremselengden ikke overstiger
37 m. Ved full brems bør det ikke forbrukes mer enn 0,8 bar fra bremsekretsene. Brukes det mer, har vi enten
en lekkasje eller for lang slaglengde på
bremsehevarmene.
Figur 2.37 Begynn ikke vintersesongen uten en
grundig sjekk av bremsene! Planlegg en bremsesjekk før vinteren kommer, så har du en tryggere
arbeidsplass.
Synes du bremsene tar bedre når hengeren er tilkoplet enn når du kjører
med bare trekkbilen, er det et tegn på at
tilhengeren bremser for kraftig – eller
at bilen bremser for svakt. I motsatt fall
føles det som om du har dårligere bremser fordi tilhengeren skyver på bilen.
Har du brukt bremsene en del, kan du
også vurdere bremsefordelingen ved å
kjenne på varmen fra bremsetromlene.
Varmeutviklingen bør være mest mulig
lik på alle akslene på vogntoget. Feil
bremsefordeling kan gi ujevn slitasje og
overoppheting av bremsene, noe som
går ut over sikkerheten. En skikkelig
tilpasning av bremsene på vogntoget
krever fagfolk med spesialkunnskaper.
Et tips til deg under vinterkjøring er å
helle litt frosthindrende «bremsesprit»
(et spesialmiddel, se kravene til førerkort
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
i klasse C eller D) i tilhengerens mateledning før du kopler ledningen til bilen.
Det smører trykkluftsystemet i tilhengeren og sikrer det mot rust og frost.
3 Kontroller bilens separate tilhengerbrems («korrigeringsbrems»), dersom
den finnes.
Når det gjelder muligheten du har som
sjåfør til å tilpasse bremsekreftene mellom
akslene og mellom bilen og tilhengeren,
viser vi til de rådene som gjelder for tilsvarende kontroll av trekkbilen. Se kravene til
førerkort i klasse C (lastebil) eller klasse D
(buss).
Lysutstyret på tilhengeren
Tilhengerens elektriske anlegg består av en
tykk kabel, vanligvis med 14 eller flere ledninger, som overfører strøm fra en stikkontakt bak på bilen (se figur 2.38) til en forgreiningsboks (koplingsboks) på hengeren.
Herfra går ledninger til hver enkelt lykt og
annet elektrisk utstyr på tilhengeren.
Figur 2.38 Tilkopling av tilhengerens strømkabel
Vi skal kort se hva som kreves av påbudt
lysutstyr på tilhengere og tilhengerredskap.
Med konstruktiv fart opp til 30 km/t
foran: to hvite reflekser
bak: minst to lykter som gir et blinkende
oransje retningslys, minst to lykter som
gir rødt baklys, minst to trekantete, røde
reflekser og et varselskilt som varsler at
det er et saktegående kjøretøy
••
••
25
Med konstruktiv fart over 30 km/t
foran: to hvite reflekser pluss to hvite
markeringslys dersom bredden er over
160 cm, eller når tilhengeren er bredere
enn den trekkende motorvogna
bak: minst to lykter som gir blinkende
oransje retningslys, minst to lykter
som gir blinkende oransje nødsignallys, minst to lykter som gir rødt baklys,
minst to lykter som gir rødt stopplys,
minst to trekantete, røde reflekser og et
lys for kjennemerket (gjelder ikke til­
hengerredskap)
••
••
I tillegg til det obligatoriske lysutstyret kan
tilhenger og tilhengerredskap ha
retningslys foran og på sidene
markeringslys
gule refleksanordninger på sidene
svakt lysende eller belyste reklameskilt
arbeidslys
ryggelys
tåkelys bak
••
••
••
••
••
••
••
Husk at det er ditt ansvar at alle lys og
reflekser som er montert på tilhengeren,
er i orden til enhver tid. Kontroller dette
regelmessig.
Figur 2.39
Kontroller lys og
reflekser på tilhengeren.
26
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
B
A
Figur 2.40
­Måleverktøy
for kontroll
av dragøye og
boltslitasje
Slitasjetolk
Slitasjegrenser
Når koplingsbolten er nedslitt til minste tillatte mål,
skal mekanismen byttes. For enkel kontroll: Bruk VBG
­slitasjetolk, delenr. 18-004600 (for 50 og 57 mm) eller
delenr. 18-004800 (for 40 mm). (Dragøyets slitasjegrenser
kontrolleres også enkelt med slitasjetolken.)
Koplingsbolt
A min
Ø 57
Ø 50
Ø 40
55 mm
47 mm
36,5 mm
Når du skal flytte et tilhengerredskap, har
du nesten alltid behov for å sette på lysutstyr som mangler. Det kan derfor være nødvendig å lage en lysbjelke der alle påbudte
lys er montert. Heng denne bjelken bak på
tilhengerredskapet.
Kontroll av kraftforbindelsen
­mellom bil og tilhenger
Sikkerhetskontroll av manuelle
­koplinger og automatkoplinger
Tilhengerkoplingen er en viktig del av forbindelsen mellom bilen og tilhengeren.
Følg produsentens anvisninger for ettersyn og vedlikehold. Da kjører du tryggere
med tanke på at forbindelsen til hengeren
tåler de belastningene den er konstruert
og garantert for. Koplingen får også lengre
levetid, og du sparer penger på sikt.
Tilhengerkoplingen krever regelmessig
kontroll og vedlikehold:
Regelmessig reingjøring er nødvendig
for at tilhengerkoplingen skal fungere
tilfredsstillende.
Koplingen skal smøres i samsvar med
leverandørens anvisninger, gjerne en
gang i uka. Bruk en egnet olje, ikke
••
••
­ atolje elle fett. Husk at du må reinm
gjøre maskinen først!
Se etter at koplingen sitter ordentlig fast.
Er koplingen festet med gummielementer, må du kontrollere at festemutteren
er trukket til med riktig moment, og at
gummielementene blir skiftet ut med
jevne mellomrom etter produsentens
anvisninger.
Kontroller at tilhengerens dragøye ikke
har sprekkdannelser.
Kontroller også regelmessig at det ikke
finnes sprekker i trekkbjelken eller i
innfestingen av bjelken i bilramma. Er
det sprekkdannelser i trekkbjelke eller
gavler, må den eller de byttes ut.
••
••
••
På en automatkopling må du kontrollere
slitasjen på bolten og dragøyet med jevne
mellomrom. Maksimal tillatt slitasje på bol­
ten er 2 mm. På fôringen i tilhenger­dragets
øye kan slitasjen være høyst 3 mm. Det inne­
bærer maksimalt 5 mm slark i koplingen i
lengderetningen.
Når slitasjen er større enn tillatt, må du
skifte ut mekanismen og øvre og nedre
­fôring. Samtidig bytter du også sliteringen i
hengerens dragøye. Se figurene 2.41 og 2.42.
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
27
På slepvogna må du i tillegg kontrollere
slitasjen i «hengslingen» på tilhengerdraget. Det gjør du ved å bremse tilhengeren og samtidig bevege bilen rykkvis
fram og tilbake. Enhver synlig slark betyr
at fôringene bør skiftes ut
om det er bevegelse i slepvognas svingkrans når du beveger bilen rykkvis. Det
avslører om boltene som holder svingkransen, er løse, eller om lageret er helt
ødelagt
••
••
Sikkerhetskontroll og vedlikehold
av svingskivekoplingen
Figur 2.41 Bytte av mekanisme
En rask kontroll av lageret i svingkransen
kan du gjøre ved å føre en skrutrekker inn i
sprekken på lageret. Får du bladet på skrutrekkeren inn på samme måte rundt hele
kransen, indikerer det at lageret neppe er
utslitt. Er derimot avstanden blitt mindre
etter siste kontroll, er det grunn til å oppsøke verksted.
Du foretar en fullverdig kontroll ved å løfte
opp fronten på tilhengeren ved hjelp av kran
eller jekk til forakselen henger fritt. Bruk
et spett til å kontrollere at det ikke er større
vertikal slark (slark opp ned) enn 3 mm.
Svingkransen må smøres ofte, for eksempel en gang i uka. Ellers skal tilhengeren
ha samme smøring og ettersyn av ramme,
aksler, fjærer, bremser og hjul som bilen.
Se kravene til førerkort i klasse C (lastebil)
eller klasse D (buss).
En stor del av vekta på tilhengeren blir
overført til trekkbilen gjennom sving­
skivekoplingen. Presset på svingskiva
og glideflata blir derfor svært stort. Ved
enhver bevegelse du gjør med rattet, glir
svingskiva og glideflata mot hverandre.
Blir friksjonen for stor på grunn av smuss
eller manglende smøring, kan det føre til at
det blir vanskelig å svinge vogntoget, eller
at det retter seg dårlig opp etter en sving.
­Særlig merker du dette på vinterføre, og
det kan få katastrofale følger.
Svingskiva, kingpinnen, glideføringen
og løpemekanismen må reingjøres med
jevne mellomrom. Sand og skitt fra vegbanen vil sammen med fettet danne en
effektiv slipepasta som gir økt friksjon
og slitasje.
Etter reingjøringen må du sette inn
mekanismen med olje og svingskiva
med fett. Smør svingskivefoten med fettpresse. Trekkbilen kan også være utstyrt
med sentralsmøreanlegg der mekanismen automatisk får tilført smøremiddel
under kjøring, eller den kan ha et teflonliknende belegg som ikke skal smøres.
Kontroller at ingen festebolter er løse.
Se etter sprekkdannelser i innfestingen
av svingskiva og i bilramma.
••
••
••
••
Figur 2.42
Bytte av fôringer
i dragøyet
28
Figur 2.43
Vedlikeholds­
instruksjon for
sving­skiver
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
••Kontroller at kingpinnen ikke er løs eller
skadd, og at slitasjen ikke overstiger
1–1,5 mm (kingpinnen skal være helt
rund). Bank lett på den med en hammer
for å finne ut om den er løs.
Undersøk om det er slark i koplingen
ved å bremse tilhengeren og rykke
­trekkbilen fram og tilbake. På enkelte
typer svingskiver kan du justere
­slarken før det blir nødvendig å bytte
­mekanismen.
••
Daglig tilsyn
Det er viktig at du øver inn gode rutiner for
daglig tilsyn av vogntoget. Tidligere har du
jo lært hva som skal kontrolleres på bilen.
Her følger en oversikt over det som kommer i tillegg på hengeren.
Før du kjører et vogntog, og etter hver
stopp, bør du foreta en kontroll av
v­ ogn­toget. En kontroll av tilhengeren bør
minst omfatte disse punktene:
Hjul og dekk: Kontroller lufttrykk, dekkmønsterdybde, dekkskader, felgskader og
hjulbolter.
Lys og reflekser: Kontroller at lykter
og reflekser er reine og hele. Gjør en
funksjonsprøve av lyset, bruk eventuelt
­rensespray i den elektriske kontakten
til tilhengeren.
Bremseslanger: Kontroller tilstanden til
alle luftslanger, inkludert slangeklemmer og innfesting.
Last og lastsikring: Kontroller plasseringen og sikringen av lasten. Kontroller
strammingen av sikringen og presenningen.
Påbygg: Kontroller lemlåser, dører og
kapell.
Dokumenter: Kontroller at du har med
deg vognkortet og eventuelt andre nødvendige dokumenter for tilhengeren.
••
••
••
••
••
••
Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse
en veiledningssamtale. Veiledningstimen er
obligatorisk. Læreren skal foreta en helhetsvurdering av kjøreferdighetene.
Som et vurderingsgrunnlag kan læreren for
eksempel gi eleven disse oppgavene:
Kopl fra tilhengeren, vis gode arbeids­
rutiner.
Kopl til tilhengeren, vis gode arbeids­
rutiner.
Start vogntoget på rett strekning, øk
­farten, gir til høyeste gir og hold stø kurs
i fart opptil 60–70 km/t.
Reduser farten og stans ved oppgitt sted
på en behagelig måte.
Start vogntoget i motbakke og i utforbakke, øk farten og gjennomfør opp­
giringer. Reduser farten og stans i
­bakken på en behagelig måte.
Gir ned og velg riktig gir før og
i ­motbakker.
Gir ned og velg riktig gir før og
i ­utforbakker.
Tilpass farten og plasser vogntoget
­korrekt i kjørebanen ved kjøring rett
fram, til høyre og til venstre med tanke
på plassbehov, overheng osv.
Tilpass farten og plasser vogntoget
­hensiktsmessig ved møte og passering
av hindringer.
Observer og gi tegn ved igangsetting,
stans og svinging i kryss.
••
••
••
Figur 2.44 Kontroller tilhengeren grundig før du
begynner å kjøre, og etter hver stopp.
2.3 Obligatorisk
­veiledningstime
Med utgangspunkt i elevens prestasjoner
skal eleven og læreren sammen ta ­stilling
til i hvilken grad målene for trinn 2 er
nådd. Elev og lærer skal sammen vurdere
om eleven har god nok teknisk kjøreferdighet til at oppmerksomheten kan flyttes
fra eget kjøretøy til samhandlingen med
andre ­trafikanter. Læreren skal gi eleven en
tilråding i spørsmålet om eleven har den
nødvendige kompetansen for å få et godt
læringsutbytte av opplæringen i neste trinn.
Veiledningstimen skal vare minst 45 minutter og inneholde både praktisk kjøring og
••
••
••
••
••
••
••
29
Figur 2.45
­Svingskive. Lås
for kingpinnen
30
Førerkortboka • Klasse CE • Vogntog
Sammendrag
••Sørg for at koplingen går skikkelig i lås ved kopling av tilhenger, uansett type.
••Strøm-, luft- og ABS-kabler ved påkopling. Motsatt ved frakopling
••Når du rygger, har du alltid vikeplikt.
••Bruk hjelpemann om det er mulig. Rygging skal skje i sakte fart.
••Kjøring langs veg:
– Rett fram: Viktig med korrekt plassering i kjørefeltet
– Sving: Risiko for velt, stort plassopptak
– Bakker: Vekta spiller en stor rolle i forbindelse med girvalg og bruk av hjelpebremser.
Sikkerhetskontroll
Ramme, trekkbjelke, tilhengerfeste, drag og eventuell svingkrans må ikke være skadd.
Alle bolter må være skrudd fast og skal holdes reine. Sjekk rustangrep.
Maksimal tillatt slitasje i forbindelsen mellom motorvogn og tilhenger:
– 2 mm på bolt, 3 mm i dragøye (5 mm totalt)
– 1–1,5 mm totalt på svingskivelås og kingpinne
Smøring av tilhengerfester er viktig. Sett svingskiva inn med fett («grease»).
Maksimal lengde og vekt:
– Lastebil + slepvogn/påhengsvogn = 19,50 m/50 tonn
– Trekkbil + semitrailer = 17,50 m/50 tonn
– Modulvogntog = 25,25 m/60 tonn
– Tømmertransporter = 24 m/60 tonn
Lys og reflekser:
– Hvite markeringslys/reflekser framover ved bredde over 1,6 m
– Røde, trekantete reflekser bak på alle tilhengere
Tilhengeren skal være utstyrt med ABS-bremser.
Tilhengeren skal være utstyrt med stabilisatorstag dersom den har en tillatt totalvekt på
20 000 kg eller mer og en høyde over 4 m.
Daglig kontroll:
– Lys og reflekser
– Hjul
– Slanger og ledninger
••
••
••
••
••
••
••
••
••
Refleksjonsoppgaver
2.A
Tenk over hvilke vogntogtyper som er mest utsatt for velt. Sett opp noen ­punkter
som beskriver situasjoner som øker risikoen for velt. Hvorfor er det slik?
2.B
Begrunn hvorfor vi har følgende krav til tilhengere:
ABS-bremser
stabilisatorstag
slitasjekrav til koplinger
••
••
••
2.C
Sett opp fem punkter som forklarer hvorfor det er viktig å bestemme seg tidlig
for alle handlinger under kjøring med vogntog.
2.D
Forklare hvorfor det er viktig å utføre daglig kontroll av vogntog.
2.E
Når du kopler fra duomaticen, vil bremsene på tilhengeren gå på.
Hvorfor har tilhengeren parkeringsbrems da?