Transcript kommentert - Yrjar Heimbygdslag

Kommentarer til «Aarsrevy 1916».
1. Kri’n: 1. verdenskrig 1914-1918.
2. Grann: Grande
3. Kvande: Johan Peder Kvande (1883-) fra Hemne. Han drev fraktfart og var bosatt på
Nerbakken (63/3), Bakken. Johan Peder Kvande var gift med Jona Karoline
OvesdatterBrækstad (1886-), datter av Ove Eliassen Brækstad alias «Ove Sjø’n» eller «Ove
Brekstadsjøen» og Kristine Pauline Pedersdatter f. Indstrand.
4. Vargheimen: «Vargheimen» var et ungdomshus som lå ved grenseskille mellom
Rædergården (64/3) på Grande og Kvitsanden (63/8) på Bakken.
5. Hermetikkfabrikken i Stjørna: De fantes i sin tid 2 hermetikkfabrikker i Stjørna. Den ene brant
ned.
6. Meieribestyrarn: Bestyrer ved Ørlandets meieri 1906-1917 var Jakob O. Sørås (1875-1933) fra
Vestnes i Romsdal.
7. Gammelostfabrik: I 1916 kom tanken om å starte produksjon av gammelost ved Uthaug
Meieri opp. (Dette meieriet ble etablert i 1894 og ble avviklet i 1920.)
8. Sementstøperi: Et sementstøperi ble etablert på Steinrøys (77/9) i Døsvikai 1914. Fabrikken,
som i 1938 ble reetablert som Finseth & Gjuls Cementstøperi (ved Christian Finseth og Karl
Gjul) og videre kalt Ørland Cementstøperi, produserte takstein, drensrør og murstein.
Støperiet var i drift til midten av 1950-tallet.
9. Ny bank: A/S Fosen Privatbank
10. Haalnesguten: Muligens Waldemar Holdnes (1903-1983). Han ble eier av Døsvik (77/1) i 1919
og Kirkebakken (74/19) på Uthaug i 1930, etter å ha blitt gift med den eldste datteren på
denne gården, Hjørdis Konstanse Haugen (1898.1974). Ekteparet fikk fem døtre. Hjørdis
hadde dessuten to døtre fra før.
11. Mo’n: Oluf Moen(1857-1932) fra Sparbu. Han var meieribestyer ved Uthaug meieri 18961916. Da det kom på tale å starte gammelostproduksjon ved dette meieriet i 1916, frarådet
Moen dette. Han begrunnet sitt syn overfor styret og pekte på at det var en vanskelig
produksjon å håndtere. Da styret holdt på sitt, foreslo Moen, som ikke hadde noen erfaring
fra en slik produksjonsgren, at det ble ansatt en gammelostysterske, mens han selv kunne ta
hånd om smørproduksjonen, pass av maskiner og utstyr samt utføre nødvendig kontorarbeid
og forestå omsetningen. Det gikk ikke styret med på, og Moen ble anmodet om å slutte i
stillingen. Da han ikke gikk med på dette, ble han avskjediget. Avskjedigelsen fikk oppslag i
fag- og dagspresse og satte meieriet i et mindre gunstig lys. Det kom omsider til forståelse
mellom styre og bestyrer, men Moen valgte å slutte. Han ble tilbudt og overtok senere
bestyrerstillingen ved Markabygdens Ysteri i Skogn.
12. Lannsbrø: Landsbrød ble brukt som navn på et «krisebrød» som ble bakt under 1.
verdenskrig. Brødmelet, det såkalte «landsmelet» var svart og hadde dårlig bakeevne.
Resultatet av baksten ble ofte et flatt produkt med stygg rå-rand.
13. O.K. : O. K. Berg alias Ove Kristian Berg (1856-1931). Han var eier av Trøa (74/15) på Uthaug.
Han drev også egen handelsforretning på Uthaug.Dessuten var hankommunekasserer,
medlem av kommunestyre og formannskap 1896-1920, formann i skolestyre og
forlikskommisjon, og ikke minst en sang- og musikkinteressert person. Blant annet var han
dirigent for Ørland Sangforening i flere perioder. Han var gift med Anna Kristine Johansdatter
Uthaug (1861-1950). De fikk i alt ti barn.
14. Johan Beian: Johan Kristian Kristoffersen Uthaug (1849-1940) var eier av Trøa (74/9) («Beiangården») på Uthaug. Han drev også med fiskeoppkjøp og hadde egen jakt, «Klara». Han var
gift med Hanna Lorentze Hansdatter Utstrand (1857- 1933). Ekteparet fikk 11 barn.
15. Hans Haugen: Han Aage Ovesen Haugen (1864-1920) var eier av Kirkebakken (74/19)
(«Haugen») på Uthaug. Han var gift med Karen Sofie Lorentsdatter Lund Ulriksborg (18631943) fra Ulriksborg (74/10). De fikk to døtre.
16. Dahl: L. A. Dahl alias Lars Anbjørnsen Dahl (1858-1920) fra Øre i Møre og Romsdal var
handelsmann på Bakken fra 1885 og fra 1901 i Beian. Etter søknad fikk han i 1909 tillatelse
til å bygge en ekspedisjonskai fra Statens Havnevesens molo ved Beiskjæret. Skipene kunne
siden legge direkte til kai, og ombord- og ilandføring av passasjerer og gods kunne foregå fra
kaia. Den ble flere ganger utsatt for skade, p.g.a. stormflo og uvær, pælemark o.a. . Lars A.
Dahl var gift med jordmor Maren Johnsdatter Reksterberg (1858-1934) fra Reksterberget
(67/10) på Brekstad. De fikk fem barn.
17. Østraat brann: 29. november 1916 ble slottsanlegget på Austrått antent av lynnedslag og lagt
i ruiner etter en omfattende brann.
18. oppi huse: Her menes ganske sikkert Røstad Ungdomshus(oppført ca.1910) som en periode
både før og delvis etter 1920 ble stilt til rådighet som møtelokale når emissærer besøkte
bygda.
19. Nils: Nils Larsen Innstrand (1897-1986) fra Grinnen (76/2) på Innstrand var ansatt på
Ørlandets Handelslag 1913-1916. Han overtok senere farsgården Han ble gift med Ågot
Marie EilertsdatterGrinnen (1894-1942). De fikk en datter.
20. samlage: Ørlandets Handelssamlag ble etablert på Opphaug i 1897 og feiret dermed 20årsjubileum i 1917.
21. losjen her: Det siktes trolig til losje «Jarnskjegge» som ble stiftet i 1900 som en «avlegger» av
Ørlandets første IOGT-losje, «Yrjar» (stiftet1886). «Jarnskjegge» var losjen som rekrutterte
de fleste av sine medlemmer fra Øverbygda.
22. Fru Viggen: Anna Dorthea Wiggen, f. Wognill (1874-1959) var lærerinne ved Hårberg skole.
Hun var gift med poståpner og sparebankkasserer Simon Magnus O. Wiggen (1865-1956). De
bodde på Strandheim (67/12), Brekstad. Paret hadde to døtre.
23. Kristine Flye:Kristine Marie Sivertsdatter Røstvik, f.1896. Hun fikken sønn, Jakob Kristian
Røstvik, født 4. desember 1916, med ungkar Bjarne August Benjaminsen Røstvikneset (18981919) fra Hemnskjel. Som barnefar kalles han i 1916 August Olaussen. Grunnen kan være at
han ble oppfostret hos Olaus Olsen Rottem (1864-1905) på Røstviknessetunder Vaslag i
Snillfjord, og at det er fosterfarens fornavn hans etternavner avledet av.Sønnen til:«Født paa
D/S «Driva» mellem Kvithyld og Brækstad». Selv om revyvisa sier: «Saa reist dem aatby’n fer
aafaa i te bryllup.», så ble det nok ikke noe gifting med dem. Bjarne August døde ugift av
sukkersyke i 1919.
24. Vasbygda:Vassbygda i Agdenes. Revyteksten antyder (feilaktig?) at unggutten som Kristine
Flye fikk et barn med, var fra Vassbygda. Han var født på Hemnskjel.
25. Johan Bræksta:Johan Arnt Johansen Brækstad (1863-1917) var privat dampskipsekspeditør
på Brekstad, og en tid forpakter av Brekstad gård (67/1). Han var gift med Anne Olsdatter f.
1849 i Øksendal i Møre og Romsdal. Deres datter Asbjørg f. 1889, var en tid kontorhjelp ved
dampskipsekspedisjonen på Brekstad. Familien bodde på Strandli (67/13), Brekstad.
26. Kvithylla: Dampskip hadde Kvithyll i Rissa som anløpssted.
27. Aksel: Kan muligens være AkselJulius Hovde (1885- 1960). Da den private
dampskipsekspeditøren på Brekstad (Johan Arnt Brækstad) døde i 1917, ble tjenesten
kommunal, og Aksel Hovde ble ansatt som kommunens ekspeditør. I 1926 kjøpte han
eiendommen Solem (68/31) på Viklem. Han giftet seg med Helga Marie Hansdatter Brækstad
(1892- 1966) fra Trondheim. De fikk fire barn.
28. August: Kan være AugustMeier Brekstad (1883-1961) fra husmannsplassen Fjøshaugen på
Brekstad. Han arbeidet ved dampskipsekspedisjonen på Brekstad en periode.Han ble eier av
Sandvik (70/30) på Vik, et bruk som ble oppkjøpt av staten i 1953 forbindelse med
utbyggingen av flyplassen. August Meier Breksad var gift to ganger, første gang (1911) med
Johanne Sofie Petrine Johannesdatter Grundstad (1874-1927) fra Borge i Lofoten. De fikk
seks ban. Andre gang (1929) giftet August Brekstad seg med Johanna GuneriusdatterDypdahl
(1899-1996) fra Dalen (69/35) på Hårberg. Det var også seks barn i dette ekteskapet.
29. Graffen: Andreas Andreassen Wiklem (1841-1925) fra husmannsplassen Skolstu på Viklem.
Ved folketellingen 1865 ble han oppført med yrkestittelen «fotografist». Derav skriver sikkert
kallenavnet «Graffen» seg. Senere i livet arbeidet han som snekker. Ved folketellingen 1900
og 1910 bodde han i et hus ved Brekstadsjøen under Brekstad (67/1). Han var da skilt, men
bodde sammen med Lorentse Johansdatter f. Rønne (1855-) som han hadde sønnen Andreas
med.
30. Andreas: Andreas Andreassen Wiklem (1899-1918), sønn av ovennevnte Andreas Andreassen
Wiklem (1841-1925) og Lorentse Johansdatter f. Rønne (1855-). Han bodde ved Brestadsjøen
sammen med foreldrene. Han døde av tæring 19 år gammel.
31. Rein: Da A/S UdtrøndelagenDampbaadsamlags «Nidaros» ble tatt ut av trafikk i 1892, ble
skipet erstattet av den nybygde «Rein», en liten brønnbåt med uforholdsmessig stor
skorstein, bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Den første skipsføreren på «Rein» var
kaptein Bull. I 1904 ble Fosen AktieDampskibsselskab stiftet ved at A/S Hevne
Dampskibsselskab og A/S UdtrøndelagenDampbaadsamlag gikk sammen. Sammenslutningen
skjedde fordi både uttrøndelagsselskapets «Rein» og hemneselskapet «Einar
Tambarskjælver» hadde pleid å anløp edesamme stedene samme dag, noe det etter
sammenslutningen ble en endring på. «Rein» gikk i rute til 1916 da selskapet solgte
damperen, hvoretter den fikk en omskiftende tilværelse. (Til sist forsvant skipet sporløst
med alle ombordværende på en tur i ballast fra Halmstad i Sverige til Oslo den 2. oktober
1947. Antakelig gikk det seg på en mine og sank.)
32. Berta: Berte Emile OvesdatterBrækstad (1874-1949) var datter av Ove Edvard Eliassen
Brækstadalias «Ove Sjø’n» og Pauline Kristine Pedersdatter f. Indstrand. Berte var gift med
Johan Kristoffersen (1856-1926) fra Rissa. Han arbeidet ved dampskipsekspedisjonen. Berte
drev med utsalg av bl.a. diverse kioskvarer. Hun gikk under oppnavnet «Tykke-Berte».
33. Frølikkjen: OverrettsakførerØyvind Hals Frølich (1886-1923). Han var født i Masfjorden, var
gift med Elise f. Aall og bosatt på Ørlandet, men døde på Trondhjems sykehus 11. juli 1923.
Mangelen på kull og koks under 1. verdenskrig førte med seg at Øyvind Frølichsammen med
Peter Andreas Arnet(1889-1980) på Brekstadgården kjøpte torvmyr for 15000 kroner av
Martin Nilsen Grav (1887-1979), eieren av Eidsaunet (33/4) i Stjørna. Av gårdens areal på ca.
1000 dekar var 300 dekar torvmyr. Kjøperne startet torvfabrikk, og bygde kai og lagerskur
like sør for gårdstunet på Eidsaunet. Derfra ble torva fraktet med båt til Trondheim.
Virksomheten skapte arbeid til mange, om sommeren med torvskjæring og om vinteren med
fremkjøring av torva. I 1921 gikk fabrikken konkurs og driften ble nedlagt. (Se også pkt. 50.)
34. Gunnerius:Usikker identitet. Det er registrert fire personer med fornavnet Gunerius på
Ørlandet ved folketellingen 1910: 1. Gunerius Haugan, f. 1856, bosatt på Sommerro (68/25),
Viklem. 2. Gunerius Rabban (1867-1952)på Rabban (76/14), Innstrand. 3. Gunerius Grande
(1869-1944) bosatt i Djupdalen under Hårberg (69/14) og 4. Gunerius Døsvik (1838-1919)
bosatpå Døsvik (77/1).
35. Nyskole: Det ble bygd ny skole for opphaugskretsen i 1920 (ferdig innredet 1921). Men helt
fra 1912 til 1917 hadde kommunestret avsatt penger på budsjettet, til nytt skolehus på
Opphaug. Forskjellige syn på hvo skolen burde reises, gjorde at byggingen ikke kom i gang.
Da uthaugskretsen også kom med krav om ny skole i 1913, ble pengene overført til dette
byggeprosjektet., siden løsningen av tomtespørsmålet på Opphaug trakk ut. I 1915 drøftet
skolestyret hva en skulle gjøre for å løse romproblemene . Ulike meninger kom frem.
Flertallet ville reise et påbygg på Ophaug (gamle) skole Mindretallet ville bygge ut for
storskolen der, mens småskolebarna måtte kunne ha skole i leide lokaler på Røstad. Med
tiden kunnede kanskje setets opp et skolebygg der. Det var også på tale å overføre en del av
elevene til Austrått-kretsen, og folket i den skolekretsen hadde saken til uttalelse. De kunne
gå med på at noe av Opphaug skolekrets ble lagt til Austrått, men da måtte et nytt skolehus
bygges mellom Lundasletta og Vestrått. Videre var det forutsetningen at kretsen fikk beholde
småskolen sin på Ottersbo. På Innstrand mente folk at det burde opprettes to
storskolekretser, en med skole på Grøtan og en annen med skole på Dalebro. Men
kretstilsynet i Opphaug/Innstrand kom med denne uttalelsen: a) Ophaug skulekrets vert som
den er. b) Nytt skulehus med rom nok til smaa- og storskuleoh husrom for lærarlyd og
lærarinnaverrtaabyggjamillomdoktorgarden og ungdomshuset paa Røstad. c) Ottarsbu og
Indstrandfaar hava smaaskulen sin der den no er. d) Austraatstorskule vert gjeve
valetmillomaasøkjaskulen i det nye skulehusetpaa Røstad, - og dei som har lengst veg faar
den pengestønad som er fastsett i skuleloven, - eller deifaar tillagt storskulen sin 4 veker over
laagmaaletaarleg. e) Ophaug skulehusfaareinsjaa til aafaaseld.» Skolestyret fattet dette
enstemmige vedtaket: «Skolestyret segjer seg sameint med krinstilsynet paa Ophaug og
godkjenner deira framlegg med det brigde at nytt skolehus med rom fyr 4 storskoleklassar og
småskolen vert aabyggjamillomSkalandet og Ungdomslokalet paa Røstad. Skolestyret meiner
daa at storskolebornifraaAustraatkrinsen skal søkje den skolen og legg saka fram for krinsen
med spurnad om den gaar med paa det.»
36. Daaktergaal’n: Doktorgården, dvs. eiendommen Heim (81/9) på Røstad. Kommunen kjøpte
Heim (81/9) av sakfører Sofus Hansen i 1913, og her ble det distriktslegebolig og legekontor
frem til 1976.
37. Han Bernhart:Berhard Kløften (1879- 1967), eier av Solstad (76/30) på Innstrand. Han var gift
med Anne Sofie Sannan (1883- 1968). Paret hadde seks barn.
38. Jakob Kalvaa: Enten Jakob J. Kalvaa (1853-1941) eller dennes sønn Jakob J.Kalvaa (18881967). Begge var i sin tur eiere av Kalvå (82/4). Jakob J. Kalvaa, f.1853, var gift (1) med
Pauline Andersdatter Brevik (1856-1899) fra Rissa, deretter (2) med Anna Marie Nilsdatter
Bakken (1873-1950) fra Dalebakken (82/7). Han hadde fem barn i første og ett barn i andre
ekteskap. Sønnen Jakob J. Kalvaa, f.1888, var gift med Helga Olava Eliasdatter Risvik (18921986) fra Risvika (33/25) i Stjørna. De fikk tre barn.
39. skole: I Uthaugskretsen ble det bygd ny skole i 1916.
40. Hommelvikja: Hommelvik i Malvik. Har var det flere bedrifter i treindustribransjen: A/S
MerakerBrug, A/S HommelvigTrælastcompagni, Brødrene Østerås’ kassefabrikk o.fl.
41. Strann : Olav Eidmar Strand (1883-1955) fra Utne (82/34) var en mye benyttet byggmester.
42. skofabrikk paa Ophaug: ? (Opplysninger om denne fabrikken søkes.)
43. Nygaal’n: Kan være Johan Arnt Johansen Vik (1864-1925), gårdbruker og eier av Nygården
(70/11) på Vik. Han var medlem av forstanderskapet i Ørland Sparebank i årene 1897-1901
og 1906-1925.
44. Ørland Sparebank: Banken ble etablert i 1849.
45. foss: Ørland og Stjørna kommuner kjøpte fallrettighetene i Osa-vassdraget i Stjørna. Osa
renner ut i Sørfjorden. Disse rettighetene gav staten med tiden tilskudd til – den første
statsbevilgningen til kraftutbygning. Tilsagnet var på 300000 kroner – men visse krefter fikk
endret det slik at statstilskuddet gikk over til Teksdalsvassdraget i forbindelse med at Fosen
kommunale kraftlag, bestående av Ørland, Stjørna, Nes og Jøssund kommuner, ble stiftet i
november 1939. Teksdalsvassdraget ble utbygd under krigen 1940-45.
46. Oluf: Usikker identitet. Oluf Martin Rabban (1873-1952) på Rabban (76/17), Innstrand?
47. Karolina Mo: Karoline Jørgine Moe (1900-), datter av skomaker og desifektør Fredrik Kristian
Moe (1854 - ) og Anne Sivertsdatter f. Døsvik(1854 - ) som bodde på en plass under Utstrand
(75/9). Karoline Moe utvandret til Amerika i 1920.
48. provianteringsraa: Provianteringsdepartement og kommunale provianteringsråd ble
opprettet under 1. verdenskrig. Provianteringsrådene hadde som oppgave å holde seg
orientert om forsyningssituasjonen for matvarer, for, drivstoff, brensel og andre varer.
Rådene skulle holde kontroll med prisene og fastsette maksimalpriser for en rekke varer og
produkter. De skulle også se til at varene ble fordelt til innbyggerne på beste måte.
Provianteringsrådet i en kommune bestod av ordføreren som formann, i tillegg minst tre
medlemmer der en av dem skulle være kvinne. Provianteringsrådene ble avviklet i 1923.
49. Ove Sjø’n: Ove Edvard Eliassen Brækstad (1842-1930). Han var graver og kirketjener og
bodde i en stue under Brekstad (67/1) ved Brekstadsjøen. Derav fikk han tilnavnet «Sjø’n»
eller «Brekstadsjø’n».
50. mellionærn: Muligens Peter Andreas Arnet (1889-1980), (eller sakfører Øyvind Hals Frølich,
se pkt.33). Peter Arnets foreldre kjøpte Brekstad (67/1) i 1907. Faren druknet i 1910, og
Peter Andreas Arnet overtok driften av gården i samarbeid med moren før han selv kjøpte og
fikk skjøte på den i 1922. Ved siden av gårdsdriften drev han en stund torvfabrikk på
Eidsaunet i Stjørna., en drift som på det meste hadde 50 mann i arbeid. (Se også pkt. 33
ovenfor.) Gjeld i forbindelse med torvfabrikken, førte til at Brekstad måtte selges i 1926.
Fosen Privatbank kjøpte gården, og solgte den i 1928 til P.G. Jenssen (1872-1953), Bjugn.
Peter Andreas Arnet var gift med Lilly Johanne Meek (1895-1982). Seks barn.
51. ordførar’n: Ørlandsordfører fra 1882 til 1916 var Jakob T. Hoff (1843-1924). Han var eier og
bruker av Hov (79/8). Han var stortingsmann 1892-1912 og kommunepolitiker fra 1878 til
1919. Jakob T. Hoff var gift to ganger, 1. gang med Anne Marie Engelsdatter Hassel (18441885) fra Rissa. De fikk åtte barn. Andre gang ble han gift med enke Anne Katrine Olsdatter
Røstad , f. Uthaug (1847-) fra Heim (81/9) Røstad. Hun hadde fem barn i sitt føreste
ekteskap.
52. formainn: Formann i styret for Ørlandets Handelslag 1897-1904 og 1906-1922 var Anders J.
Ophaug (1849-1925). Han var gårdbruker på Opphaug (80/5) fra 1895. Han var gift to ganger,
1. gang med Marta Marie Johannesdatter (1846-1891) fra Åfjord prestegjeld. De fikk en
datter som døde som spebarn. 2. gang ble han gift med Kristine Birgitte Kristiansdatter Skare
(1862-1955) fra Vestre Austråttskardet (82/32). De fikk fire barn.
53. meierie: Ørlandets Meieri, etablert 1879. Det var en periode et ønske om å opprette en filial
av Ørlandets Handelslag i Brekstadområdet. Man så for seg å leie lokaler til filialen i meieriet.
54. Kvitsann: Johan Aagesen Hvitsand (1846 – 1919) var eier Utstand (75/8) fra 1892 til 1912 og
av Kringsjå (68/16) og Fagervoll (69/18) på Viklem fra 1913 til han døde. Han var en tid
medlem av styret for Ørlandets Meieri. Johan A. Hvitsand var gift med Karen Birgitte
AndreasdatterSletten (1854- 1934) fra Storfosna. En sønn.
55. Myre: Kristoffer Pedersen Myhre (1874-1946). Han kveghandler og bodde på
husmannsplassen Myra under Ulriksborg (74/10), Uthaug.
56. kjærring: Kristoffer Myhre var gift med Sebina Pedersdatter Solem (1874-1946) fra Bjugn.
Paret fikk to barn. Kristoffer og Sebina ble skilt og Sebina flyttet fra bygda.
57. Varda: Edvarda Kristine Danielsdatter Wilhelmsen (1890- 1972) ble samboer med Kristoffer
Myhre etter at hans kone,Sebina, drog sin vei. De fikk en datter. Fra før hadde Edvarda fire
barn: Norvald Walter Kirkbak (1907- 1999), Frode Strøm (1911-1998), Haldis Strøm g. Rustad
(1911-?) og Arvid Lund (1913-1977). Etter at Kristoffer Myhre døde, ble husene på plassen
revet. Edvarda bodde så en stund på Kirkebakken (74/18) før hun 1951 flyttet inn i eget hus
oppsatt på denne gårdens grunn.
58. Anners Hov: Anders Larsen Hoff (1866- 1949), gårdbruker og eier av Hov (79/3), gift med
Ellen Grimstad (1865-193?). En pleiedatter.
59. Flønes: Arnt Flønæss (1879-1956), fylkesdyrlege/distriktsveterinær, født i Selbu, bosatt på
Frigård (80/54), Opphaug. Gift med Helga Pedersdatter Røstad (1891-1984). Tre barn.
60. Goltæg: Oscar Sofus Guldteig (1881-1944), baker på Uthaug 1908- ca.1917. Han drev senere
med fraktfart. Erfaringene fra krisetiden under 1. verdenskrig, da det var vanskelig å skaffe
forsyninger, medvirket til at han kjøpte gårdsbruket Utstrand (75/4) («Husagården»)for å
sikre familien underhold. Han var gift med Martha Kristiansdatter Tromp Ryggen (18851963). Fem barn.
61. konditorie: Det var bakeri og konditori på gården Nedre Brekstad (67/2) som Bertram
Marius Ovesen Brekstad (1859-1914) eide. Blant andre var Daniel Meier Hanssen Uthaug
(1886-1977) baker her. Han ble senere kjøpmann i Trondheim.
62. Han Hei-Hei: Muligens var mannen med dette oppnavnet Kristian Fredrik Brækstad Kløften
(1894-1971), gårdbruker på Kløften (76/19), Innstrand.
63. Dagny: Sannsynligvis Dagny Langfjeld (1901-1990) fra Mo i Rana. Hun ble i 1922 gift med
Kristian Fredrik Brækstad Kløften (1894-1971). De fikk seks barn.