Transcript Maurenes biologi Systematikk Familie maur (Formicidae)

27.02.2014
Maurenes biologi
Preben Ottesen
13. mars 2014
Systematikk
12 500 kjente arter i verden
81 kjente arter fra Norden
53 kjente arter i Norge
Kjent fra kritt-tiden, 80 mill.
år siden
• Alle maur sosiale, men
noen mangler arbeidere
•
•
•
•
Familie maur (Formicidae)
• Ponerinae
– Kompostmaur
• Myrmicinae
– Eitermaur, smalmaur,
faraomaur m.fl.
• Dolichoderinae
– Fireflekket tremaur, spøkelsesmaur
• Formicinae
– Stokkmaur, jordmaur, svart tremaur m.fl.
1
27.02.2014
Stokkmaur, Camponotus
• Varmekjær stokkmaur
– Blank, store deler av første
bakkroppsledd rødt, spredt
behåring
– Hele Norge
• Vanlig stokkmaur
– Mattere, høyst framsiden av
første bakkroppsledd rødt,
tettere behåring
– Kyststrøk i Sør-Norge
Varmekjær stokkmaur
Vanlig stokkmaur
• Sotstokkmaur
– Helsvart med lange, lyse hår
– Kun Hvaler og Fredrikstad
Sotstokkmaur
Underfamilie Formicinae
• Lasius
– Kort rygg, kortere
enn høy
– Eks. svart jordmaur,
brun jordmaur, svart
tremaur
• Formica
– Lang rygg, like lang
som høy
– Eks. rød skogsmaur,
sauemaur
Svart jordmaur
• L. platythorax
– Spredte, nedliggende behåring på
munnskjoldet
– Mellomkropp lav, 2 x så lang som
bred
– Skog og myrer
• L. niger
– Tett, nedliggende behåring på
munnskjoldet
– Mellomkropp høyere, høyden 60 %
av lengden
– Ofte i menneskers nærhet, tørre
områder
2
27.02.2014
Lasius
• Brun jordmaur
– Tofarget, lys mellomkropp
– Eiketrær, ofte i hus
– Oslofjorden, Sørlandet
• Gul jordmaur
– Gul
– På enger, jordtuer
– Hele Sør-Norge
• Svart tremaur
– Blank svart, hakk i hodet
– Bol i trær
– Oslofjorden, Sørlandet
Livet i maursamfunnet
• Dronninger og arbeidere
er hunner
– Dronninger har fått ekstra
mye mat
• Hanner av ubefruktete
egg, kortlevd, deltar ikke i
arbeid
– Unntak: stokkmaur-hanner
klekker året før sverming
og deltar litt i arbeid
Arbeid i tua/bolet
• Unge maur er inne-arbeidere
• Eldre maur matsamlere og forsvarere av tua
• Egg, larver og pupper flyttes stadig til
temperaturmessig gode steder
3
27.02.2014
Sverming
• Mange arter trenger mange år før nye
dronninger lages
• Ofte lages hanner først, senere
dronninger
• Dronninger er vanlige «arbeidere»
som får mye mat
• Ulike arter har ulike «signaler» for
sverming
– De to stokkmaurartene svermer med 2
timers forskjell på ettermiddagen
– Svart jordmaur: stille, varme, fuktige
dager på sensommeren
Paring
• Hunnen lokker
– Ofte ved reiret
– Små arter, ikke skadedyr
• Hannen lokker
En eitermaur
– Ofte langt unna fødestedet
– Hannen starter sverming ofte før hunnene
– Kan samle seg i flokker, fra flere ulike tuer
– Noen pares i luften (eks. svart jordmaur)
– Andre på bakken (eks. eitermaur)
Kolonidannelse
• Hos arter med flere dronninger kan noen vende
tilbake til tua
• Få dronninger lykkes i starte nye samfunn
– Sårbare for rovdyr
– Utsatt for attentat av andre maur i territorium av egen
aller andres art
• Kan danne koloni på egenhånd
– Eks. svart jordmaur, stokkmaur
• Kan få hjelp av egen eller andre arter
– Eks. mange skogsmaur
4
27.02.2014
Koloni på egenhånd
• Går ikke ut for å finne mat
– «Murer» seg inne, eks. stokkmaur, svart jordmaur
– Mater larvene gjennom næringsrikt spytt eller
fôregg
– Første arbeidere meget små
– Dronninger er store og fettrike
• Går ut for å finne mat
– Eks. mange eitermaur
– Dronninger er små
Svart jordmaur,
arbeider og dronning
Koloni med hjelp
• Støtte av egen art
– Utvandring fra hovedtue,
dronning med mange arbeidere
– Hos arter med mange dronninger
– Vanlig hos mange arter av rød
skogsmaur
– Ofte kontakt mellom gammel og
nye tuer
– Flytting over mange dager, egg og
arbeidere kan bæres til ny tue
Tuesystem hos
rød skogsmaur
Koloni med hjelp
• Støtte av annen art
– Hos arter med små dronninger uten mye fettvev
– Invaderende dronninger finner en annen art og dreper
vertens dronning etter kamp
– Risikabelt, mange inntrengere drepes
– Noen er sleipe, lurer med attraktive luktstoffer, legger seg
«døde» og slepes inn i tua
– Gjelder mange røde skogsmaur, bruker ofte sauemaur som
vert
– Lasius mixtus bruker svart jordmaur som vert,
kuldetolerant
– Svart tremaur bruker Lasius umbratus som bruker svart
jordmaur
5
27.02.2014
Koloni alder
• I laboratoriekulturer
– Svart jordmaur 29 år
– Gul jordmaur 22,5 år
– Rød skogsmaur 14 – 20 år (ulike arter)
– Stokkmaur mer enn 10 år
• I naturen
– Stokkmaur mer enn 10 år
– Svart tremaur minst 16 år
– Rød skogsmaur, flere dronninger, en tue i flere årtier
Habitater
Tuemark
Få arter
Edelløvskog,
mye kvister
Mange arter
Skyggefull løvskog
Få arter
Solrik eng
Mange arter
Steinete, kalkeller sandrik
mark: optimalt
Tuebyggere: temperaturregulering
• Av barnåler og annet
vegetabilsk
– Minst fire arter av rød
skogsmaur
• Av jord og annet mineralsk
– Gul jordmaur
– Av og til svart jordmaur
6
27.02.2014
I jord
• Under stein
– Svart jordmaur og mange
andre
• I jorda
– Bl.a. mange eitermaur
I trevirke
• Gnager ut trevirke
– Friskt trevirke
• Stokkmaur
– Morkent trevirke
• Svart jordmaur, brun jordmaur
o.a.
• Lager struktur selv
– Vegger av partikler,
honningdugg og sopp
• Svart tremaur
• I kvister og annet løst trevirke
– Eks. smalmaur og andre små
arter
Slaveri: obligatorisk
• Røvermaur (Harpagoxenus
sublaevis)
– Trenger inn i reir av smalmaur
(Leptothorax ssp.), en fredelig
art i små kolonier i trestykker
på bakken
– Klipper av vertens bein og
antenner
– Røver nye vertsarbeidere når
de gamle dør
– Vanlig i Norge
7
27.02.2014
Slaveri: obligatorisk
• Amasonmaur
– Raider særlig sauemaur
– Sender ut stoffer som får
vertsarbeidere til å flykte
– De som ikke flykter, bites i gjel
– Tar opptil 40 000 larver og
pupper
– Lar alltid noen være igjen, så
nye maur vil være tilgjengelig
ved neste raid.
– I Norge kun på Skåtøy ved
Kragerø
Slaveri, valgfritt
• Slaveholdermaur (Formica
sanguinea)
– Holder særlig svart jordmaur som
slaver
– Røver egg og pupper 2 – 3 ganger
i året
– Antall slaver lavt, 2 – 10 (30) %
– Mat eller slaver?
8