Transcript 2-2010 - kulturkyrkjavaldres.no

32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 1
Juni 2010
Kyrkjeliv nr. 2
Årg. 46
Av innholdet:
• Konfirmantene samlet inn
50 000 kr.
• Pilegrimer klar for ny vandring
• Lønnlig håp om mer penger
til kirkelig drift
• Else Marie Endal Flaten i
serien "Tro og tvil"
• Omfattende utbedring av
orglet i Aurdal
• Valdres får kyrkjepass med
stempel
• Sistside-intervju med Geirr
Stende
God sommer!
Av innholdet:
Pilegrimsvegen gjennom
Valdres er tema for dette
nummer av Kyrkjeliv. 2. 10. juli er det klart for ny
pilegrimsferd fra Hedalen i
sør til St. Tomaskyrkja i
nord. Tre sentrale og engasjerte personer i arbeidet
med Pilegrimsvegen, er
Jahn Børe Jahnsen
(t. v.) prost Anne Hilde
Øigarden og Hans Enger.
(Foto Hanne-Norunn E.
Enger)
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 2
Den norske
kirke Nord-Aurdal
Kirkekontoret i Rådhuset, Fagernes:
Postboks 143, 2901 Fagernes. Kontortid
tirsdag – fredag 10 -14.
Kirkeverge/daglig leder Bjørn Haugen
tlf 61 35 90 90, mobil 906 24 118. E-post:
[email protected]
Ellers etter avtale.
Fax. 61 35 91 97.
Saksbehandler Dennis Økland, tlf 61 35
90 93, mobil 404 88 160.
E-post:
[email protected]
Sekretær Line Frydenlund,
tlf 61 35 90 92. E-post:
line.frydenlund@nord-aurdal.
kommune.no
Konfirmantene
samlet inn 50.000 kr.
Konfirmantene i Nord-Aurdal ble
tatt godt imot under årets fasteaksjon
og bidro til å samle inn kr. 50.025 til
Kirkens Nødhjelp. Pengene fra årets
aksjon skal brukes til å hjelpe mennesker i fattige land som er rammet
av naturkatastrofer.
Nok engang har konfirmantene våre
gjort en flott innsats for å hjelpe nødlidende. Her er tallene for det enkelte
sokn: Aurdal kr. 10.930. Tingnes kr.
18.759 Ulnes kr. 5.321. Strand kr.
5.630. Skrautvål kr. 9.385.
En stor takk til konfirmanter og
KN-kontakter for flott innsats!
Prester:
Prost Anne Hilde Øigarden,
kontor 61 35 90 95, mobil 915 50 389.
E-post:anne.hilde.oigarden@nord-aurdal.
kommune.no
Sokneprest Jostein Enger, kontor
61 35 90 91, mobil 975 01 273. E-post:
[email protected]
Prostiprest Eli Vatn, mobil 991 29 976.
E-post: [email protected]
Prestevikar Terje Eklund,
mobil: 975 31 366.
E-post: [email protected]
Mandag er fridagen til prestene.
Organister:
Kantor Monica Korsli Solberg,
mobil 958 64 535.
E-post: [email protected]
Kåre Madslangrud, tlf. 61 36 31 80.
Kirkegårdsarbeidere:
Arve Bakke. Priv.tlf: 61 36 03 29,
mobil. 918 85 635
Tor Hermann Lie. Priv. tlf. 61 36 12 35.
mobil. 930 38 961
Menighetsrådsledere:
Aurdal: Knut Bråten,
2910 Aurdal. Tlf. 61 36 45 10.
Tingnes: Silje Vadla Ulberg, 2920 Leira,
mobil. 977 16 472
Skrautvål: Ida Målfrid Skrindsrud,
2900 Fagernes, tlf. 61 36 35 71.
Tisleidalen: Randi Lill Pedersen,
2923 Tisleidalen, tlf. 61 36 40 17.
Svenes: Berit Matre Ødegaard,
2920 Leira, tlf. 61 36 06 98.
Ulnes: Terje Eklund,
2918 Ulnes, tlf. 61 36 32 55.
Leder av Kirkelig fellesråd:
Ida Målfrid Skrindsrud, 2900 Fagernes,
tlf. 957 74 686. E-post:
[email protected]
2
KYR
En glad gjeng fra menighetene i Nord-Aurdal klar til dyst foran
årets fasteaksjon. Fra venste Anette Frydenlund, Aurdal, KNkontakt i Tingnes, Svein Ole Lappen, Ingvild Ulvestad, Ulnes,
Tokjell Rime, Svenes og Marcus Ødegaard, Tingnes. Foran Lars
Fredrik Bratteng, Tingnes og Erik Holmen Skrautvål.
(Foto Jostein Enger)
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 3
Det kirkelige fellesråd
Det nye fellesrådet samlet til møte. Fra venstre Silje Vadla Ulberg, Tingnes, prost Anne Hilde Øigarden, Randi Lill Pedersen, Tisleidalen, Lars Kjørlien, Svenes, leder Ida Målfrid Skrindsrud, Skrautvål, Knut Bråten, Aurdal, Terje Eklund, Ulnes, Geirr Stende, kommunestyrets representant og kirkeverge Bjørn Haugen. (Foto Thor Hovde)
I november trådte det nye fellesrådet
i funksjon. Bortsett fra Terje Eklund,
Ulnes og den politisk valgte representanten, Geirr Stende, er alle de
øvrige medlemmene nye. Kirkelig
Ansvarlig redaktør:
Terje Eklund, Hilmebøl, 2918 Ulnes,
tlf. 61 36 32 55 – mobil 975 31 366,
e-post adr. [email protected]
Redaksjonsmedlemmer:
Åge Fleskheller, Olav Robøle og
Eigil Steinsfjord
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
fellesråd ble raskt kastet ut i store
utfordringer, og som så mange ganger før er det de trange økonomiske
kårene for Kirken som volder hodebry. Men det nye rådet er allerede
Postgirokonto: 0530 3778693
Bankkonto: 2070.20.13195
Opplag 3000
blitt en sammensveiset gjeng og er
beredt til å gjøre sitt til å legge forholdene tilrette for levende menigheter og velholdte kirker og kirkegårder i Nord-Aurdal.
Kasserer:
Torlaug Øen Wårum, 2918 Ulnes
Utgiver:
Menighetsrådene i Nord-Aurdal
Trykt i Valdres Trykkeri
2900 Fagernes
3
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 4
Hans Enger lovpriser pilegrimslede
Pilegrimer klar for ny
vandring i sakte tempo
EIGIL STEINSFJORD
Hvert år siden 2005 har det vært
arrangert
pilegrimsvandring
gjennom Valdres, alle med den
kunnskapsrike og entusiastiske
«pilegrims-sjefen» Jahn Børe Jahnsen fra Ulnes som leder. I år vil
turen gå fra 2. til 10. juli. Hans Enger
på Fagernes satt i planleggingskomitéen da det hele var i emning fra
2003, og i fjor så han endelig anledning til å bli med selv. Han er også
en av dem som er svært oppglødd i
forhold til alt som har med pilegrimsleden gjennom Valdres å gjøre.
Fra Hedalen til St. Thomas
- Pilegrimsvandringa gir oss Valdres
i sakte tempo på langs, sier Hans
Enger. - Vi starter ved Hedalen stavkirke og ender opp ved St. Thomaskyrkja på Fillefjell etter åtte dager.
- Men dette må være en tur for de
aller sprekeste?
- Man trenger ikke bli med alle de
åtte dagene, man kan bryte av når
man vil. Noen fortsetter året etter der
man slapp året før. En følgebil gjør
I juli er det klart for ny pilegrimsvandring gjennom Valdres. Her er fjorårets pilegrimer på vei
gjennom Norges blomsterdal, Aurdal. (Foto Hans Enger)
4
KYR
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 5
eden gjennom Valdres i ord og bilder
- Hellig Olav er sentral i pilegrimsvandringen?
 Ja, vi minnes kristninga han gjorde i Valdres. I Sør-Aurdal ser vi mot
«Kjeldeknatten» - den har navnet sitt
fra Olavskjelda, og vi minnes ham
både på Tingnesodden ved Fagernes
og ved Tingsteinen i Vestre Slidre,
og vi hører mange Olavs-historier i
Vang. I Vestre Slidre stopper vi
dessuten opp ved andre av kulturminnene, vi er innom Mo kirkeruin
og Einangsteinen på Garbergfeltet.
Ellers så er vi jo inne i de fleste av
stavkirkene i Valdres, både Hedalen,
Reinli, Lomen, Høre og Øye, alle
med så rik symbolikk. Jeg opplevde
at i kirkene talte symbolene om det
kristne budskapet uten ord. Akkurat
det ble mer levende for meg under
pilegrimsvandringen enn ellers når
jeg går i kirken.
turen enklere ved at den frakter all
bagasje. Ære være Østlandsmeieriet
Tine på Fossheim for innsatsen de
gjør med å frakte sekker og madrasser, senger og telt vederlagsfritt. En
enestående velvilje fra meieriets
side!
- Hvordan overnatter dere?
- Vi overnatter i gapahuk/telt, på
pensjonater og skoler. For eksempel
Fagerborg pensjonat på Leira, Reinli
skole eller Øye skole i Vang.
Kultur, historie, åndelig søken
- Hva legger du i begrepet Valdres
på Langs?
Jeg tenker vi får med så mye fra
dalføret vårt, både kulturelt, historisk, og naturmessig. Men selvsagt
også religiøst. Kjentfolk i lokalmiljøet møter oss og orienterer når vi
kommer til enkelte av kirkene, eller
andres steder der noe spesielt har
skjedd. Hver morgen starter vi med
sang og et ord fra Bibelen, det samme skjer om kvelden. Vi vandrer i
stillhet, det betyr at man ikke skal
snakke mens man går, når man stanser er det «lov» å prate, men denne
stillheten mellom oss, skaper en merkelig form for fellesskap. Det føles
faktisk som en slags sorg når noen
velger å avslutte turen.
- Hvor mange har meldt seg til turen
i år?
- Over 20 personer har meldt seg i
år, noen for å gå bare deler av turen.
Men fristen for påmelding er 1. juni,
så ennå er det tid. Man trenger ikke
bekymre seg for om man greier det,
for følgebilene gir en trygghet, de
venter oss med mat og er noen for
slitne, så er det mulig å bli kjørt en
etappe. Men heldigvis går det som
regel greit for de vandrende, vi går
mye langs skogsbilveier og stier, for
eksempel opp fra Fagernes over Fodnesåsen.
Hellig Olav står sentralt
- Du har også laget en flott bok om
turen.
- Ja, jeg ble inspirert til å lage en
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
Hans Enger har laget en flott
fotobok fra sin pilegrimsferd
gjennom Valdres.
(Foto Hanne-Norun E. Enger)
fotobok der fotografiene dominerer
med litt småtekster imellom. Jeg
sprang rundt og fotograferte, så jeg
gikk nok en lengre tur enn de andre
om vi skal telle skritt, for jeg måtte
jo løpe i forveien og finne motiv, ler
Hans, som legger til at boken bare
finnes i et lite opplag.
Valdres kristnet fra vest
- Ryktet vet å fortelle at Valdres ble
kristnet fra vest?
- Ja, fra Storbritannia. St. Thomas
som kirken på Fillefjell er oppkalt
etter, er den legendariske Thomas
Becket, erkebiskopen av Cantebury
som ble myrdet foran alteret av kong
Henrik den andre 29. desember
1170, det viser noe av tilknytninga
vestfra. Dessuten har pilegrimsvandringa et element av keltisk tradisjon.
- På hvilken måte?
- Kelterne tok med naturen inn i
gudstilbedelsen i sterkere grad enn
andre. Vi synger ofte denne keltiske
velsignelsen under turen:
Må din veg gå deg i møte
og må vinden være din venn
og må solen varme ditt kinn
og må regnet vanne mildt din jord
inntil vi sees igjen, må Gud holde
deg i sin hånd.
- Så nå er det fritt fram til å melde
seg på?
- Ja, om man ønsker en annerledes
ferieuke, en rik opplevelse for kropp
og sjel, så har man muligheten nå,
slutter Hans Enger.
5
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 6
Kan bli ekstra tilskudd til både organist, klokkere og stell av kirkegårdene
Lønnlig håp om mer
penger til kirkelig drift
TERJE EKLUND
I det Kyrkjeliv skulle gå i trykken,
var det fortsatt uvisst om Kirkelig
fellesråd får økte bevilgninger til den
daglige drift. Fellesrådet har søkt om
et ekstra tilskudd på 500.000 kroner.
Daglig leder/kirkeverge Bjørn Haugen sier til Kyrkjeliv at han vet formannskapet har vært positive til å gi
driftstilskudd på inntil 200.000 kroner og inntil 300.000 kroner til
brannvern i kirkene. Han har et lønnlig håp om at det blir resultatet.
Stramme kår
Bjørn Haugen sier at han synes det er
flott hvis Kirkelig fellesråd får de tilskudd som det her er referert til.
- Det er slik at kommunen kjøper
tjenester av fellesrådet for å få utført
de lovpålagte oppgaver innen kirke-
I mai var det som vanlig dugad
på alle kirkegårdene, noe som
betyr mye for helhetsinntrykket. I Skrautvål er det tradisjon
med at skulebarna bruker en
dag til vårstell på kirkegården.
Ti av elevene lot rakesjauen i
hjembygda gjøre et dypt innhogg i frilørdagen 8. mai, og
soknerådet kvitterte med vafler
og saft på trappa til den nye
kyrkjestogo.
Kristin Holmen, fremst, Mari
Ranheim, Marte Døvre Holdal
og Ingrid Holmen gjorde sitt til
at øvre delen av kirkegården
ble ryddig og fin.
(Foto Olav Robøle)
6
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 7
lig sektor, og ingenting er bedre enn
hvis politikerne tar sitt mandat på
alvor. Kirken i Nord-Aurdal arbeider
under svært stramme kår, og vi
trenger større bevilgninger for å kunne opprettholde en forsvarlig drift.
Det gjelder både den daglige drift og
nødvendig vedlikehold av kirkegårdene, sier kirkevergen.
Som vi skrev i forrige nummer av
Kyrkjeliv, har bevilgningene til den
lokale kirke blitt redusert gjennom
flere år. I utgangspunktet er det lagt
opp til at Kirkelig fellesråd vil motta
det samme tilskudd for inneværende
år som i 2004. Men med et ekstra tilskudd vil situasjonen bli mer levelig.
Organist og klokkere
Gjennom de siste ukene har flere
vært på banen for å understreke alvoret i den vanskelige økonomien for
Kirken i Nord-Aurdal. Foruten at fellesrådet via leder og kirkeverge har
vært i både skriftlig og muntlig dialog med den politiske ledelse, hadde
også den politisk valgte representanten i fellesrådet, Geirr Stende, nylig
en interpellasjon i kommunestyret,
hvor han ga et klargjørende bilde av
situasjonen.
Kirkelig fellesråd vil i sitt møte 15.
juni ta stilling til hvordan den forventende tilleggsbevilgningen skal
disponeres. Det er allerede varslet
oppsigelse for organist Kåre Madslangrud i hans 20 prosent stilling,
likeledes for klokkerne i Aurdal,
Tingnes og Strand. Men kirkeverge
Bjørn Haugen tror det er bred enighet i rådet om at disse viktige funksjonene skal på plass igjen.
Stell av kirkegårdene
Stell og vedlikehold av kirkegårdene
er hver sommer et tilbakevendende
tema. Stramt budsjett har flere ganger ført til at det ikke vært nok midler
til å holde kirkegårdene i tilfredsstillende stand og mange har klaget over
ustelte kirkegårder.
Med økte bevilgninger mener Bjørn
Haugen at det vil bli mulig å leie inn
Valdres Arbeidssenter til klipping og
stell av primært Aurdal kirkegård,
slik som ifjor.
- Det er mye å fare over på kirkeKYRKJELIV I NORD-AURDAL
Orgelvingene i Aurdal
Menigheten i Aurdal kan glede seg
over en særs fin kirke, med mange
detaljer. På orglet er det montert to
orgelvinger, en på hver side.
Ved restaurering av Aurdal kirke i
1937 ble ”noen løse deler av kirkens
gamle orgel” montert på orgelet.
Disse ”vingene” har stått på Aurdal
kirke sitt gamle orgel fra 1792, men
er trolig enda eldre, trolig fra altertavla i gamle Aurdal stavkirke.
Nå som orgelet skal utvides med 1m
og 30 cm er det uklart om det vil
være plass til vingene på den nye
orgelkassen. (Foto Åge Fleskheller)
gården i Aurdal, og det vil bety svært
mye hvis vi også i år kan inngå en
avtale med arbeidssenteret. I Tisleidalen tar kirketjener Harald Klevgård seg av klippingen, mens kirkegårdsarbeiderne med hjelp fra positivt innstilte kontoransatte vil stå for
vedlikehold og stell på de øvrige kirkegårdene i kommunen. Med disse
mannskaper på plass håper jeg vi
denne sommeren skal få se pene og
velstelte kirkegårder i Nord-Aurdal,
slutter Haugen.
ULNESKYRKJA vil i sommer
være stengt for turister og besøkende
i juli på grunn av restaureringsarbeidene som kommer til å pågå utover
sommeren. Men kirken vil være åpen
for gudstjenester og kirkelige handlinger.
PÅ KYRKJESLETTA Dalen i
Skrautvål, blir det tradisjonen tro
også gudstjeneste denne sommeren,
nærmere bestemt søndag 18. juli kl
13.00.
ULNES SOKNERÅD innbyr til
Eldres dag søndag 26. september.
Denne dagen er det også jubileumsfeiring for 50-årskonfirmantene.
Dagen starter med gudstjeneste i
Ulneskyrkja kl. 11.00, med derpå
følgende samvær på skolen.
Færre utmeldte
enn forventet
I forbindelse med menighetsrådsvalget i høst ble det sendt ut valgkort til
alle medlemmer av Den norske kirke, og det var i den forbindelse forventet at det ville bli en del som kom
til å melde seg ut av Kirken. Men
trenden over det ganske land, er at så
ikke har skjedd. Det må bety at folk
flest føler tilhørighet til Den norske
kirke.
I Nord-Aurdal ble det i 2009 registrert 14 utmeldte. Går vi fem år bakover i tid er tallene på utmeldte følgende: 2008: 6. 2007: 9. 2006: 2.
2005: 13. 2004: 12. Hvert år er det
også folk som melder seg inn i igjen
i kirken. Her i Nord-Aurdal meldes
det om 2 innmeldte.
PÅ MØRKEN i Skaveldbygda hos
Heidi og Rune Glimsdal blir det friluftsgudstjeneste søndag 15. august,
kl. 11. Etter gudstjenesten blir det
kirkekaffe med derpå følgende foredrag av tidligere res. kap. i NordAurdal, Nils Kristian Lie, som vil gi
glimt fra Ronald Fangens liv og diktning. 100 kr. inngang.
7
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 8
For Else Marie Endal Flaten er kristentroen en
”Vi kan alle gi hverandre
noe av Guds kjærlighet”
EIGIL STEINSFJORD
- Jeg trur det er viktig å være tydelig
på hvor du sjøl står, sier Else Marie
Endal Flaten, 35 år og lærer ved Valdres folkehøgskole, hvor hun selv
var elev midt på 1990-tallet.
- Ikke så å forstå at jeg dunker Bibelen i hodet på elevene, det ville være
respektløst. Da heller leve ut min
kristentru i praksis.
- Hva mener du med det?
- Å møte folk der de er uten noen
egen agenda. Uten nødvendigvis
med tanke på å omvende dem. Som
veileder og som lærer får jeg rik
mulighet til å møte elevene én og én,
og det er veldig spennende å se den
utvikling de gjennomgår i løpet av
ett år. Jeg ønsker å være med på å gi
elevene redskaper å møte livet med.
Til å takle både medgang og motgang.
Møtte varme på Heimsyn
Else Marie forteller at hun som 19åring sto foreldreløs, faren døde brått
da hun var 10 år gammel og moren
mistet hun i russetiden..
- Du er så tøff, sa noen til meg. Men
hva skulle jeg gjøre da? Det var intet
alternativ å gi opp. Livet måtte leves
videre. Men jeg hadde mang en tung
stund. Derfor kom det til å bety så
mye for meg å komme hit til Heimsyn i 1994. Her møtte jeg varme, jeg
følte jeg ble sett.
- Var du kristen da du kom hit?
- Jeg vet ikke om det går an å si at
jeg alltid har vært kristen. Mamma
tok meg med på møter. Det var så
delt i Singsås der jeg vokste opp, det
var de som dro på fest og de som dro
på bedehuset. Det var dumt, for man
8
KYR
kunne helt sikkert få med seg noe
positivt fra begge miljøer. Jeg holdt
meg altså på den kristne siden, var
med i sangkor og speideren og ungdomslag, senere har jeg vært med i et
stort ungdomskor innen Normisjon i
Trøndelag. Her fant jeg et raust og
åpent miljø. Absolutt ikke trangt.
Overlater til Gud
- Hvilke tanker gjør du deg rundt
dette med frelse og fortapelse?
- Det er heldigvis ikke mitt problem
hvem som havner hvor. Det overlater
jeg til Gud. Jeg tror Gud gir alle
mennesker et valg, enten i dette livet
eller kanskje etter døden – hva vet
jeg? Slike ting overlater jeg til Gud,
å være et medmenneske er min oppgave, det vil si å møte menneskene
der de er. Å forkynne fortapelse for
noen viser liten respekt for den en
møter. Jeg tror at alle mennesker kan
gi hverandre noe av Guds kjærlighet,
det gjelder også de som ikke kaller
seg kristne. For meg er kristentrua
først og fremst en gave, en rikdom
jeg nødig vil gå glipp av.
- Hva underviser du i her på folke-
høgskolen?
- Jeg har idrett og friluftsliv. Man
kan si at jeg underviser i hobbyen
min. Vi driver med det meste som
har med aktivitet og uteliv å gjøre,
det vil si ulike ballaktiviteter, skikjøring, fjellklatring, rafting, overnattinger ute og inne.
- Du er ganske tøff med andre ord?
- Egentlig ikke, men i visse sammenhenger kan jeg kanskje være det. Jeg
begynte som lærer her fordi jeg er
glad i å være ute og å være aktiv.
Faren min drev med jakt og fiske, og
sjøl var jeg som sagt med i speideren. Det er nok slike ting som har
formet meg. Jeg var et par år lærer i
Oslo, da var det om å gjøre å samle
på alle naturinntrykk jeg kunne få og
leve på dem i uka. Nå får jeg dette
hver dag. Jeg er veldig privilegert.
Jeg elsker høsten for fargene, vinteren for lyset, sommeren for varmen,
- enhver årstid har sin sjarm.
Aktiv i kirkens menighetsliv
- Blir det ikke litt isolert å leve på en
folkehøgskole?
- Jeg ble med i Tingnes menighetsråd. Jeg følte jeg levde i en slags
hyggelig ghetto, særlig når jeg bodde
inne på skolens område. Etter fire år
flyttet jeg ut, det vil si til et sted utenfor skolen. Fortsatt kan jeg vel savne
fellesskap utover det å være på folkehøyskolen, jeg kunne tenke meg å
delta i småfellesskap, bibelgruppe
for eksempel. Å være med i menighetsrådet er fint, for da får jeg bruke
meg sjøl på nye måter, og være en
aktiv deltaker i kirkens menighetsliv.
Jeg synes kirken i Nord Aurdal gjør
mye bra, vi har mange gode prester.
De er ikke sånn ovenifra og ned, de
møter folk på deres nivå. Jeg må
KYRKJELIV I NORD-AURDAL 32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 9
en gave og en rikdom hun nødig vil gå glipp av
- Jeg tror Gud gir alle mennesker et valg, enten i dette livet eller kanskje etter døden – hva vet jeg,
sier Else Marie Endal Flaten, folkehøyskolelærer og medlem av Tingnes menighetsråd.
(Foto Terje Eklund)
også si at jeg er blitt mer og mer glad
i gudstjenesteliturgien, den gir meg
noe å støtte meg på, det kommer
ikke an på mine følelser som kan
variere fra den ene dag til den andre,
men det er godt å støtte seg på noe
andre har sagt og tenkt før oss. Kjærligheten til ektefellen kjennes ikke
like sterkt alle dager, men du vet den
er der. Sånn er det også med mitt forhold til Gud og kirken.
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
Familieforøkelse i slutten av juni
- Ja, du er gift og nå venter dere
barn?
- Ja, Terje og jeg har vært gift i ett år
og i slutten av juni venter vi en liten
gutt.
- Livet blir vel noe annerledes da?
- Ja, i tillegg til å følge "litjmainns"
utvikling hadde det vært fint å få tid
til en del andre ting som jeg liker,
blant annet å lese bøker, strikke, og
kanskje får jeg tid til å besøke slekt
og venner. Men vi får se, det kan
visst være en heltidsjobb å være mor
også. Jeg tar permisjon neste år.
- Et spennende liv, får jeg si. Du er
heldig som har det slik. Vi i Kyrkjeliv får bare si lykke til videre og takke for en givende samtale.
9
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 10
Restaureringsarbeider til rundt en million starter opp i sommer
Omfattende utbedring av
orglet i Aurdal kirke
ÅGE FLESKHELLER
Orglet i Aurdal kirke har gjennom
flere år vært i en dårlig forfatning.
Nå er instrumentet mer eller mindre
utslitt og skal igjennom en omfattende utbedring og restaurering.
Arbeidene påbegynnes i disse dager,
noe som betyr at Aurdal menighet
kan vente seg rene og klare toner
mellom tømmerveggene til jul. Ja,
om alt går som menighetsrådet og
orgelkomiteen ønsker.
Store slitasjer
Tusen og førtito orgelpiper spiller
snart på sin siste tone i Aurdal. Kantor Monica Korsli Solberg har lenge
frykter at det hele skal bryte sammen. Takket være godt stell og mye
dugnadsarbeid har organisten frem
til i dag kunnet sette seg på orgelkrakken ved gudstjenester, begravelser og andre kirkelige handlinger.
Kirketjener og ildsjel Henning Andersen og kantor Monica Korsli Solberg kan bare konstatere at
orglet i Aurdal kirke er i en svært dårlig forfatning. Nå ser de frem til at det gamle orglet skal bli
utbedret. (Foto Åge Fleskheller)
10
KYR
KYRKJELIV I NORD-AURDAL 32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 11
Men nå er grensen nådd. Aurdal
menighetsråd tar sitt ansvar og sammen med prosjektleder Henning
Andersen planlegges ”nytt” orgel til
jul 2010.
Aurdal kirke var en av de første kirkene på landsbygda som fikk orgel,
og det skjedde så tidlig som i 1792.
Det var i bruk ved sorg og glede
frem til dagens orgel som ble bygget
i 1904. I 1972 ble orglet ombygget
og utvidet. Men de ”nye” pipene som
ble satt inn var av mindre god kvalitet og ble ikke tilpasset de ”gamle”
pipene, og heller ikke klanglig ble
tilpasset kirkerommet. Etter 40 år er
plastikken sprukket, gummien morknet og aluminiumen slitt. Orglet er
montert på en jernramme som ved
utviding gradvis har ”slitt” mekanisme, foringer og overføringer.
Driftsikkert liturgisk instrument
Henning Andersen forteller at hele
orgelet må demonteres. 5000-6 000
små deler skal løses, registreres og
gjenskapes. Plast og gummi erstattes
med slitesterkt tre, skinn og lær.
Jernrammen erstattes med treramme.
Pipene fra 1972 erstattes med nye,
bygget på klangen fra 1904. Orgelkassen utvides i bredden med 1 m og
30 cm og blir 30 cm dypere. Noe
som løses med to ”tårn”, et på hver
side av orgelfronten. Søknad på det
hele ligger nå hos Riksantikvaren for
endelig godkjenning. Orgelkomiteens fullmakt er å skape et driftsikkert
liturgisk instrument som langt på vei
blir et fullgodt konsertinstrument.
Ulik finansiering
Arbeidet med orglet starter som
nevnt opp i sommer, og byggetiden
vil vare frem mot jul. Arbeidet skal
utføres blant annet av prosjektleder
Henning Andersen med orgelbygger
Espen Selbæk fra Sør-Trøndelag
som konsulent, til å gi råd og rettleiing underveis. Han vil til slutt justere og intonere hver eneste pipe slik
at det klinger slik det skal i kirkerommet.
Monica K. Solberg garanterer
instrumentale gudstjenester i hele
byggeperioden. Kirken har piano, i
Aurdal kapell står et førsteklasses
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
flygel og om økonomien tillater, kan
det leies inn mobilt kirkeorgel.
Kostnadsoverslaget for utbedringene anslått til et sted mellom 850
000 til 1 000 000 kroner, en rimelig
løsning tross alt, da et tilsvarende
nytt orgel vil koste ca. 3,5 millioner.
Aurdal menighetsråd har tatt på seg å
dekke halvparten av kostnaden, ca.
500 000. Her brukes oppsparte
gaver, øremerket kollekt og forventede gaver. Om dette ikke strekker til
vil menighetsrådet lånefinansiere
resterende. De øvrige 500 000 er
gjennom kirkelig fellesråd søkt dekket av Nord-Aurdal Kommune. En
søknad fellesrådet, menighetsrådet
og orgelkomiteen forventer blir innfridd.
Trenger penger
Orgelet i Aurdal er nedslitt og i elendig forfatning. Det er tungt å spille
på. Pipene holder ikke stemming.
Dette høres godt. Det er ikke organisten som spiller falskt.
Orgelsakkyndige sa for fem år siden
at en kunne regne med kun fem års
bruk til.
Nå har disse årene gått, og orgelet er
så å si ubrukbart.
Prostikirken i Valdres bør ha et orgel
som gir perfekt lyd og lydbilde med
runde, varme
og fine klanger. Menighetsrådet i
Aurdal og kirkelig fellesråd er enig
om at det nå må en utbedring til.
En orgelkomite har vært i sving for
å prøve og skaffe midler til nytt
orgel. Det blir flere kollekter framover. Det vil bli arrangert konserter
av ulike slag, og minnegaver
ved begravelser kan være aktuelt.
Små og store gaver bidrar til å nå
målet. Vi tar gjerne imot gaver på
konto 1503.16.65628.
La oss sammen klare målet!
Det blir en stor dag for oss alle å nyte
kirkemusikken i den rette sammenhengen.
Vi gleder oss.
Livets gang
Døpte
Aurdal
21/3 Kristina Ingeborg
Opheimsbakken-Wright
28/3 Øyan Rognås Meisdalen
2/5 Marie Frøstrup Fauske
Tisleidalen
4/4 Eivind Skoglund Aaberg
Skrautvål
25/4 Kristine Nordbyhagen
25/4 Torjus Ranheim
Tingnes
22/1 Viar Låksrud
14/3 Ronja Kvalnes
28/3 Isak Ødegaard-Hippe
11/4 Kristoffer Bakkejordet
Vigde
Svenes
27/3 Silje Moen og Nils-Fredrik
Pedersen
Døde
Aurdal
10/3 Margit Moen f. 1915
26/3 Arnbjørg Kulterstad Lie
f. 1922
26/3 Arild Steinar Bjørnsen
Hjelle f. 1947
22/4 Helga Signe Martinsen
f. 1926
23/4 Olga Hovde f. 1931
28/5 Hans-Petter Pedersen
f. 1929
28/5 Per Engum f. 1937
2/6 Kristine Sundet f. 1916
Ulnes
28/4 Anne Buajordet f. 1915
7/5 Reidun Marie Nybråten
f. 1942
Skrautvål
9/4 Klara Nythun f. 1928
Tingnes
12/3 Alf Ranheim f. 1951
18/3 Olav Løvlie f. 1947
"Klartone-hilsen" fra
Egil Dieserud
11
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 12
”Syng håp” fra den
verdensvide kirke
HANS ENGER
Tingnes kirkeforening, sammen med
menighetsrådet, arrangerte i mars en
kveld under temaet ”Syng håp”. Tidligere lærer på Folkehøgskolen,
Estrid Hessellund, og mannen hennes, presten Sindre Eide, var kveldens spesielt innbudte gjester.
Skaperverk og miljø
Ekteparet tok de 30 tilhørerne (og
deltakerne) med på en nesten uforglemmelig reise verden rundt. Vi ble
kjent med sanger som brukes i kirker
i land vi ellers ikke har mange forbindelser med, i hvert fall ikke på det
kirkelige området.
I presentasjonen av kvelden het det:
«Syng håp: Med alt på jord er vi forbundet. - En kveld med sang, musikk
og fortellinger fra den verdensvide
kirke. - Fokus på skaperverk og miljø i lokal og global sammenheng.»
Sindre og Estrid dvelte ved Eritrea,
på Afrikas Horn, hvor de har bodd.
De fortalte om eritreerne som et
svært undertrykket folk, i et land
med mange brudd på menneskerettighetene. De som bor her er et dypt
religiøst folk. Halvparten er kristne
og halvparten er muslimer. Menneskene blander ikke religionene, men
de respekterer hverandre, og lever på
den måten godt sammen.
Kvinner med bønn om fred
Estrid og Sindre fortalte at kvinnene
hver morgen ber om fred foran kirkene. I en av deres sanger heter det:
«Vi har fått nåde og fred fra Herren
Gud, halleluja. Takk, Gud, for livet
vi har fått ved Jesu Kristi kors, ved
Jesu Kristi kors.»
De fortalte videre at menneskene
synger når de går til kirken. Estrid og
Sindre fikk forsamlingen med på
12
KYR
flerstemt sang: «Kom, kom, kom,
Gud Helligånd. Kom, kom, kom,
kom og gi oss kraft!» Slik synger
menneskene som kommer vandrende
til kirke. (Dette er annerledes enn vi
har det når vi kommer kjørende til
kirke i Valdres!)
Videre i løpet av kvelden i Tingnes
«reiste» vi til Thailand, til et helt
annet lydbilde. Men vi kunne synge
med i tekstene: «Gud er ånd og Gud
er kjærlighet. Kom og be, og bøy deg
for vår Gud. Tilbe Gud i sannhet og
Ånd, for Ånden vet hva vi trenger
til.»
Fra Argentina sang vi sammen Gloria, ett av alternativene i vår nye
liturgi her i Norge. Og fra motsatt
side av jordkloden, fra Pakistan,
Kyrie, miskunne deg, Herre! Eller på
urdu: «Khudaya, rakem kar.»
Åndelighet og tradisjoner
I Sør-Amerika, i Argentina og Uruguay, bruker de tango i kirkene.
Uvant, men uansett, tekstene kan vi
slutte oss til: «Fredens Gud, la det
regne på oss med fred fra deg. Fredens Gud, fyll mitt hjerte, fyll det
med kjærlighet og fred!» Vi var med
i en frisk sang fra Kenya: «Gå med
Jesus!» Og vi avsluttet med en sang
fra Malawi: «Nå er natten her. Våk,
du Herre, når vi sover!»
Det er feil å si at dette var avslutningen, for etter samværet oppe i kirken, vandret de som var der ned i
kirkekjelleren til Kirkeforeningens
servering av Kjærlighetssuppe, kjærlighetsbrød og deilige bløtkaker. Og
- den gode samtalen rundt småbordene..
Sindre og Estrid ønsket å formidle at
verden er full av gullgruver, sangskatter og kulturskatter. De ville vise
oss rikdommene fra Sør! I de landene der menneskene er rikere på
åndelighet og tradisjoner, og det å ta
vare på hverandre.
Ekteparet Estrid Hessellund og Sindre Eide sørget for en uforglemmelig kveld i Tingnes kirke med sitt interessante tema
”Syng håp”. (Foto Hans Enger)
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 13
Valdres får kyrkjepass
med unike stempelmotiv
OLAV ROBØLE
Eit kyrkjepass for Valdres er no
under arbeid. Det vil bli klart til ein
felles kyrkjedag for heile prostiet,
som er tidfesta til sundag 19. desember.
No ja, ikkje felles i den forstand at
alt kyrkjefolk i dalen skal samlast på
ein arena. Det vil bli bruk for alle
som kan bidra til gudsteneste på
heimleg grunn, og sume stader vil
det kanskje bli halde konsert. Det
kan òg i sume høve bli nødvendig å
innskrenke det heile til å halde nokre
kyrkjer opi, heile eller deler av
dagen. Men her er det enno mange
bitar som skal på plass, og ein har
sumaren å områ seg på.
Motiv frå kvar kyrkje
Men passet er i ferd med å ta form.
Det vil bli ei delikat lita sak i lommeformat, med noko generell informasjon der kvar einaste kyrkje får si
side, med fargebilete og eit konsentrat av historiske opplysningar. Og
forutan dei kyrkjene vi talar om i
vanleg forstand er Mo kyrkjeruin i
Vestre Slidre og eit lite fjellkapell på
Beitostølen med. I alt vil brukarane
av passet finne 34 punkt å orientere
seg mot, og på kvart av desse er det
avsett plass for eit lite stempel i passet.
Akkurat når det gjeld stemplet står
enno mykje å avklare. Her er det på
det reine at det lokale soknerådet lyt
bera kostnaden og dessutan finne
fram til høveleg motiv frå si kyrkje.
Det er heller ikkje teke endeleg stilling til om sume stemplingskasser
kan plasserast ute, slik at den besøkande ikkje skal ha gjort turen
fåfengt.
Det er særegent å ha så mange kyrkjer som her i Valdres. Fleire er
svært gamle, slik som dei seks stavKYRKJELIV I NORD-AURDAL
kyrkjene og dei to steinkyrkjene frå
mellomaldaren, forutan dei mange
trekyrkjene frå ulike århundrer og
helt fram til vår tid. Og med få unntak er dei fortsatt i levande bruk.
Skapa større interesse
- Sjølvsagt er alle like velkomne åt
kyrkjene våre som dei støtt har vore,
endå om dei ikkje skaffar seg dette
passet. Tanken er rett og slett å skapa
større interessene for alle Valdreskyrkjene og dei store kulturskattane
som finst der. Og vi har røynsler frå
andre vellykka tiltak å bygge på, som
ordninga med vardevandring, eit tilbod som har halde seg like populært
gjennom årrekkjer. Dette og andre
tiltak i same gata legg vi forresten
inn eit godt ord for i passet, seier ein
av initiativtakarane, Hans Enger på
Fagernes.
Han legg til at tanken om kyrkjepasset har leikt i hugen både hjå han
og andre gjennom lange tider, men at
det fyrst var då dei fann kvarandre at
det vart fart i sakene. Og så fann dei
ein dynamisk pådrivar og samordnar
i Katharina Sparstad i Valdres naturog kulturpark. Eit arbeidstutval tok
form, der forutan dei alt nemnde
prost Anne Hilde Øigarden, sokneprest Carl Philip Weisser i Vang og
kyrkjeverje Kristen Mathias Hyrve i
Sør-Aurdal er med.
Opplevingane bruken av passet
gjev, skulle vera gulrot nok for dei
fleste, men for sume kan det vera
meir å hente. Blant dei som i løpet av
eit år får fullstempla pass vil det bli
trekning av ein fin premie, på same
vis som det eksisterer ei premiering
blant dei som gjestar dalens mellomalder- og stavkyrkjer. Og dei som
gjev seg med på den årvisse pilegrimsgonga frå Hedalen til Filefjell
får eit ekstra bra grunnlag – deira
lei går innom svært mange av Valdres-kyrkjene.
Pilegrimsvandring for
folkevalgte og alle
andre interesserte
Hvis du ikke har sjansen til å være
med på pilegrimsvandringen 2.-10.
juli, får du en ny mulighet til en vandring lørdag 18. september. I passe
tempo, med mange stopp og med
historiske drypp underveis skal vi
vandre langs elva, opp bratta til flott
utsikt, gjennom barskogsreservatet,
ned gotoa, på deler av den gamle kirkeveien – over Fodnesåsen fra
Fagernes til Ulnes kyrkje. Oppmøte
ved Fagernes Rådhus kl. 9. For dem
som ikke orker tanken på motbakkene, går det an å møte opp ved
Ridesenteret kl. 13 og bli med på
resten. Målet for dagen er Ulnes kirke kl. 16, der vi avslutter med historiefortelling og pilegrimsvers. Seniorkonservator Jahn Børe Jahnsen vil
gå foran og bestemme farten og prosten skal gå bak og dytte!
13
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 14
Denne siden gjelder ikke
2907 LEIRA
14
KYR
TLF: 61 35 69 50
KYRKJELIV I NORD-AURDAL 32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 15
VELKOMEN
KYRKJE
Takkoffer til menighetsarbeidet
Ulneskyrkja kl. 17.00: Gudsteneste.
Jostein Enger. Konfirmantpresentasjon.
Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet
20. juni, 4. søndag etter pinse
Luk 15,1-10
25. juli, 9. søndag etter pinse
Matt 7,21-29
12. september, 16 .søndag etter pinse
Luk 10,38-42
Skrautvål kyrkje kl.11.00: Høgmesse.
Terje Eklund. Nattverd.
Takkoffer til Kirkens SOS.
Aurdal kirke kl.18.30: Kveldsgudstjeneste.
Anne Hilde Øigarden. Takkoffer til
menighetsarbeidet.
27. juni, 5. søndag etter pinse
Joh 8,2-11
Tisleidalen kirke kl.11.00: Høymesse.
Jostein Enger. Nattverd.
Tingnes kirke kl.13.00: Høymesse.
Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til
Åpne Dører.
4. juli, 6. søndag etter pinse
Matt 16,13-20
Aurdal fjellkirke kl. 11.00: Gudstjeneste.
Institusjonsprest Ragnar Enger.
Takkoffer til fjellkirken
Strand kirke kl.11.00: Høymesse. Jostein
Enger. Nattverd. Takkoffer til Redd
Barna
Aurdal kirke kl.13.00: Høymesse.
Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til
Menighetsarbeidet.
11. juli, 7. søndag etter pinse
Matt 16,24-27
Aurdal fjellkirke kl.11.00: Gudstjeneste.
Feltprest Trygve Tyreid.
Takkoffer til fjellkirken
Ulneskyrkja kl.11.00: Høgmesse. Terje
Eklund. Nattverd. Takkoffer til
Sjømannskirken.
Tingnes kirke kl.13.00: Høymesse.
Terje Eklund. Nattverd.
Takkoffer til Misjonsalliansen.
18. juli, 8. søndag etter pinse
Jes 49,13-16
Aurdal fjellkirke kl.11.00. Gudstjeneste.
Arne Anmarkrud. Takkoffer til
fjellkirken
Aurdal kirke kl.11.00: Høymesse. Jostein
Enger. Nattverd. Takkoffer til
Kirkens Bymisjon.
Kyrkjesletta kl.13.00: Stølsmesse. Jostein
Enger. Takkoffer til kyrkjestogo.
Ved dårlig vær blir messa på stølen hjå
Berit Dajani.
KYRKJELIV I NORD-AURDAL
Tingnes kirke kl.11.00: Høymesse.
Eli Vatn. Nattverd. Takkoffer til
Gå Ut Senteret.
Aurdal fjellkirke kl.19.00: Gudstjeneste.
Sokneprest Ole Jakob Nyhus. Takkoffer
til fjellkirken
1. august, 10. søndag etter pinse
Luk 12,42-48
Aurdal fjellkirke kl.11.00: Gudstjeneste.
Sokneprest Øystein Wang.
Takkoffer til fjellkirken
Tisleidalen kirke kl.11.00: Gudstjeneste.
Tale ved Randi Korsveien.
Normisjonsstevne. Takkoffer til
Normisjon.
Ulnes kl.12.00: Stølsmesse på Langestølen
Hjå Berit og Sigmund Rognås. Anne
Hilde Øigarden. Takkoffer til
Kyrkjelydens misjonsprosjekt, NMS.
8.august, 11.søndag etter pinse
Joh 6,66-69
Aurdal fjellkirke kl.11.00: Gudstjeneste.
Tidligere domprost Nils Kristian Lie.
Takkoffer til fjellkirken
Aurdal kirke kl. 11.00: Høymesse. Eli
Vatn. Nattverd. Takkoffer til
menighetsarbeidet
Strand kl.13.00: Stølsmesse på Breiset.
Eli Vatn. Takkoffer til NMS
22. august, 13. søndag etter pinse
Matt 12,33-37
Skrautvål kyrkje kl.19.30: Gudsteneste.
Eli Vatn. Konfirmantpresentasjon.
Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet.
29. august, 14. søndag etter Pinse
Matt 5,38-42
Tingnes kirke kl. 11.00: Gudstjeneste.
Jostein Enger. Konfirmantpresentasjon.
Takkoffer til menighetens misjonsprosjekt i Mali.
5. september, 15. søndag etter pinse
Joh 5,1-15
Aurdal kirke kl.11.00: Gudstjeneste.
Anne Hilde Øigarden.
Konfirmantpresentasjon. Takkoffer til
Pilegrimsvegen
Strand kirke kl.11.00: Gudstjeneste.
Jostein Enger. Konfirmantpresentasjon.
Tingnes kirke kl.11.00: Høymesse.
Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer
Til Kirkens SOS
Lørdag 18. september
Ulneskyrkja kl.16.00: Tidebøn. Anne
Hilde Øigarden. Avslutning av
pilegrimsvandring frå Fagernes
19. september, 17. søndag etter pinse
Luk 7,11-17
Skrautvål kyrkje kl.11.00: Høgmesse.
Jostein Enger. Nattverd
Aurdal kirke kl.13.00: Høymesse.
Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til
menighetsarbeidet
26. september, 18. søndag etter pinse
Joh 8,31-36
Ulneskyrkja kl.11.00: Høgmesse. Terje
Eklund. Nattverd. Takkoffer til
diakoniarbeidet. Eldres dag. 50-årskonfirmanter. Kyrkjekaffe
Tingnes kirke kl.11.00: Høymesse.
Vikar. Nattverd. Takkoffer til
Strømmestiftelsen
3. oktober, 19. søndag etter pinse
Mark 10,17-27
Aurdal kirke kl.11.00:
Familiegudstjeneste. Anne Hilde
Øigarden. Høsttakkefest. Bok til 4åringene. Takkoffer til
barne- og ungdomsarbeidet
Strand kirke kl.11.00:
Familiegudstjeneste. Jostein Enger.
Høsttakkefest. Bok til 4-åringene.
Takkoffer til IKO
Tisleidalen kirke kl.13.00: Høymesse.
Anne Hilde Øigarden. Nattverd. Bok
til 4-åringene. Takkoffer til Pilegrimsvegen
10. oktober, 20. søndag etter pinse
1Mos 9,8-17
Skrautvål kyrkje kl. 11.00:
Familiegudsteneste. Vikar.
Hausttakkefest. Bok til 4-åringane.
Takkoffer til Kirkens SOS
Tingnes kirke kl. 11.00:
Familiegudstjeneste. Jostein Enger.
Høsttakkefest. Bok til 4-åringene.
Takkoffer til ungdomsarbeidet.
15
32:123552 Kyrkjeliv 5-05 26.05.2010 04:08 Page 16
Geirr Stende, politiker og varm talsmann for den lokale kirke
- Er troende, men
ikke praktiserende
TERJE EKLUND
Han har et bankende og varmt
hjerte for Kirken Fremskrittspartipolitikeren Geirr Stende (48). I
drøyt ett år har aurdølen vært kommunestyrets representant i kirkelig
fellesråd, hvor han har bemerket
seg som et engasjert og løsningsorientert medlem. Geirr medgir at
han synes det er interessant å være
med i fellesrådet, samtidig som
han beklager at den lokale kirke,
som så mange andre etater, må lide
under kommunens dårlige økonomi.
En skaper og opprettholder
Geirr Stende hadde sin oppvekst
på Fagernes og i Aurdal. Senere
bodde han flere år i Oslo, men flyttet tilbake til Aurdal for fem år
siden. Etter 20 år i bilbransjen,
blant annet som salgs- og markedssjef i Bertel O. Steen, har han
de siste fire-fem årene drevet sitt
eget firma, Valdres Fjellservice.
Geirr forteller at han er flasket
opp med aftenbønn, og dessuten ga
mormor i Hov i Land ham religiøse impulser, en ballast han er glad
for å ha fått med seg på livsveien.
Han husker også tilbake fra ungdomsleiropphold på Åreeld.
- Jeg regner meg som troende,
men ikke praktiserende. Kommer
meg ikke særlig ofte til kirke, og
det kan vel også være så som så
med bønnelivet. Men det hender
hender jeg samtaler med Vårherre.
Og jeg ba aftenbønn med ungene
da de var små. Jeg tror på et høyere vesen - en Gud, som verdens
skaper og opprettholder. Jeg har
lest mye i Bibelen. Synes særlig
Det gamle testamente er fascine16
KYR
- Jeg er opptatt av at kirkene
våre skal tas vare på, at kirkegårdene ser velstelte ut og at
kirken i Nord-Aurdal får levelige vilkår, sier Geirr Stende.
(Foto Terje Eklund)
rende, sier Geirr, som er samboer
med Hilde og far til to på 13 og 24.
Takknemlig for livet
Når Geirr Stende er utenlands, er
han alltid innom en eller annen
kirke. Men han skynder seg å
understreke at han så absolutt også
er glad i kirkebyggene her i Valdres.
- Jeg merker at det å være i et kirkerom gjør noe med meg. Stillheten og roen. Et annerledes rom...
Ja, en kan bli helt andektig.
Geirr forteller at han hadde et par
hjernedrypp for tre år siden. Det
førte til at han ble lammet i høyre
side. Gradvis fikk han tilbake førligheten.
- Gjorde det noe med troen din?
- Det var en tankevekker. Sendte
nok en takk til Vårherre. Jeg er
blitt mer takknemlig for livet, og
forhåpentligvis mer tålmodig med
andre. Jeg er ikke redd for å dø. Er
mer glad i livet enn jeg frykter
døden.
- Tror du på evig liv?
- Jeg har vanskelig for å se for
meg et evig liv. Jeg tror vi har dette livet og at vi må forsøke å gjøre
det beste ut av det.
Vår viktigste kulturbærer
I flere år har Geirr Stende vært
med i Odd Fellow. Han forteller at
Ordenen er tuftet på kristne verdier, vennskap, kjærlighet og sannhet. Geirr er glad for fellesskapet
der.
- Hva betyr kirken for deg?
- Det er først og fremst kirken
som kulturinstitusjon som opptar
meg og engasjerer meg. Kirken er
vår viktigste kulturbærer. Derfor
har vi også et stort ansvar i forhold
til å ta vare på denne arven og alle
de flotte kirkebyggene våre. Som
representant i fellesrådet vil jeg
kjempe for at den lokale kirke skal
få brukbare økonomiske rammer,
og det er faktisk politikerne og
kommunens lovpålagte ansvar å
sørge for det. Jeg synes det er synd
at kirken skal være avhengig av
den enkelte kommunes økonomi.
Det blir veldig uforutsigbart. Kirken burde fått statlige midler til
sin drift, der det ble tatt utgangspunkt i størrelsen på de enkelte
menigheter og behov. Jeg vil imidlertid gjøre mitt for å fortsette å
tale kirkens og fellesrådets sak i
kommunestyret. For jeg er opptatt
av at kirkene våre tas vare på, at
kirkegårdene ser velstelte ut og at
kirken i Nord-Aurdal får levelige
vilkår, slutter Geirr Stende.
KYRKJELIV I NORD-AURDAL