Transcript Årsmelding Opplandstrafikk 2012

Årsmelding 2012
Enkelt for alle å reise kollektivt
Trykk og lay-out: Oppland fylkeskommune
Foto: Opplandstrafikk, Oppland fylkeskommune
2
Innhold
Fakta om kollektivtrafikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
1. Flere og mer fornøyde kunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
1.1
1.2
5+ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2. Rutetilbudet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
Gjøvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lillehammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hadeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Valdres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nord-Gudbrandsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Midt-Gudbrandsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Langruter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
10
11
12
12
13
14
3. En trygg, sikker og trivelig skoleskyss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
3.1 Skyssweb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
3.2
Skolekyss med drosje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
4.
5.
6.
7. Transporttjenesten for forflytningshemmede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Løyver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skysstasjoner i Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
”Enkelt for alle”- informasjon og markedsføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7.1
7.2
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
Beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Universell utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
KID - Kollektivtransport i distriktene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Utvikling av nye løsninger for den reisende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kontraktsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Organisering og ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Årsregnskap 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
17
17
18
19
Markedsarbeid og -kampanjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Kundehenvendelser og Ruteopplysningen 177 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
3
23
24
24
25
27
29
29
30
Forord
Fylkestinget vedtok i planstrategien for 2012-2016
at samferdsel skulle være ett av tre satsingsområder.
Denne prioriteringen er Opplandstrafikk svært fornøyd
med. Planen blir fulgt opp med årlige vedtak i Regionalt
handlingsprogram. Nå er samarbeidet med Hedmark
innen Mjøsnett-konseptet og tiltak for å øke antall
kollektivbrukere den politiske bestillingen.
Opplandstrafikk sitt overordnede mål er å utvikle og
drive et kollektivt transporttilbud som oppfyller vår
visjon ”Enkelt for alle å reise kollektivt”. Arbeidet i 2012
var nok et skritt i riktig retning for å nå visjonen.
Veksten i reiser er på beskjedne 1 %, men tallet er positivt
i dobbelt forstand. I et år med store utfordringer innen
økonomien - som både krevde tilpasninger i rutetilbudet
og ekstraordinær økning av billettprisene - var veksten i
reiser av stor betydning.
Opplandstrafikk har gjennomført anbudsprosess for
kollektivtrafikken i Ottadalen og Lillehammer-regionen.
Anbudsfristen var 17. januar 2013. Når dette skrives ser
det ut til at vi får to nye samarbeidspartnere, Unibuss
og Gauldal-Østerdal buss, fra 1. januar 2014. Dette er
det største anbudet Opplandstrafikk noen gang har
gjennomført.
Det er flott å se at vi får til vekst i Ottadalen, Ringebu,
Gjøvik-Lillehammer samt bybussen på Lillehammer, til
tross for at vi kjører færre kilometer enn før. Dette vitner
om gode og riktige grep i planleggingen, men også at
sjåfører og selskaper bidrar med positiv stå-på vilje.
Aktiviteten innen KID-prosjektet (Kollektivtrafikk i
distriktene) ble mindre enn ønsket i 2012. Prosjektet
på Lillehammer er i hovedsak ferdig, mens arbeidet på
Gjøvik har tatt noe lengre tid enn planlagt.
Samarbeidsprosjektet 5+ hvor både rutebilselskapene,
sjåførorganisasjonene og Opplandstrafikk engasjerer
seg for å øke antall reisende og billettinntektene, er et
tiltak for å nå visjonen vår. Dette er et vinn-vinn-prosjekt
som skaper entusiasme og kundefokus hos alle som
deltar i produksjon av kollektivtrafikktjenester.
Årets rapport fra Opplandstrafikk vitner om høyt
aktivitetsnivå med stor innsats fra alle ansatte. Det
absolutte sosiale høydepunktet var årets julebord med
Opplandstrafikk som kveldens vertskap. Arrangementet
viser til fulle kreativiteten, samholdet og innsatsen som
preger fagenheten.
Videreutvikling og stabil drift av billettsystemet har
vært et prioritert tiltak. Vi har slitt med driftsstabiliteten
i forbindelse med innføring av nye typer maskiner,
betalingsterminaler, sanntid og informasjonsløsning i
bussen. Det er krevende å holde motivasjonen oppe for
alle involverte, men jeg mener at vi har hatt en åpen og
konstruktiv dialog.
Opplandstrafikk vil være kundeorientert og videreutvikle
pågående prosjekter for å synliggjøre Opplandstrafikk.
Vi skal legge til rette for at det skal være enkelt for alle å
reise kollektivt.
Kundene setter pris på de nye mulighetene til betaling,
sanntid på mobil og nett, og bedre informasjon om
holdeplasser inne i bussen.
Det viktigste for oss i Opplandstrafikk er å fokusere
på hva vi kan gjøre for å utvikle tilbudet best mulig.
Vi skal sammen med våre samarbeidspartnere sikre
kollektivtrafikken et godt omdømme i Oppland!
Setebelter i alle våre busser ble en realitet fra august
2012. De resterende 20 bussene ble byttet ut
eller fikk ettermontert setebelter med tilskudd fra
fylkeskommunen. Dette gir økt sikkerhet i skoleskyssen,
men det er potensial i enda mer bruk. Vi jobber for å få
det til sammen med sjåfører, selskaper, skoler, foreldre
og Trygg Trafikk.
Samarbeidet med kommunene om skoleskyssen er
godt. Sammen har vi tatt i bruk et felles web-basert
planleggingssystem som sikrer god datakvalitet og
som gjør det administrative arbeidet mer effektivt.
Dessverre klarte vi ikke å komme fram til en omforent
avtale om betaling for skoleskyssen. Dette medførte
den ekstraordinære økningen i billettprisene for alle
reisende fra 1. august 2012.
Eirik Strand
Leder for Opplandstrafikk
4
Fakta om kollektivtrafikken
Antall reiser
Kategori
Bybuss
Langruter
Regionruter
Skoleskyss
Totalt
Ruteproduksjon i kilometer
Kategori
Bybuss
Langruter
Regionruter/skoleskyss
Totalt
2010
2011
2012
1 553 000
447 000
1 278 000
5 622 000
8 900 000
1 584 000
423 000
1 314 000
5 443 000
8 774 000
1 611 000
424 000
1 328 000
5 364 000
8 727 000
2010
2011
2012
1 400 000
3 200 000
8 800 000
13 400 000
1 400 000
3 100 000
8 400 000
12 900 000
1 500 000
3 100 000
7 900 000
12 500 000
Bussene
Bussparken i Oppland består av 314 busser, hvorav:
zz 148 busser har alkolås
zz 136 busser er universelt utformet
zz 300 busser har setebelte
zz 112 busser har ryggekamera
zz 81 busser har holdeplassoppropsanlegg
zz 131 busser har integrerte barneseter eller pute
zz
7 busser har overvåkingskamera
zz 101 busser med feste for sykkelstativ
Snittalder på bussparken er på 5,83 år.
5
1. Flere og mer fornøyde kunder
1.1 5+
5+prosjektet er et viktig tiltak i en bedre og mer
målrettet dialog med arbeidstakerorganisasjonene og
selskapene. Alle busselskaper inngikk prosjektavtale
for 2012. Det ble igangsatt tiltak innen billettering,
betaling, ruteplanlegging, samt med rekruttering og
opplæring av sjåfører i samarbeid med videregående
opplæring. Det ble gjennomført 4 regionale møter
med medarbeidere i selskapene, salgskontorene og
Opplandstrafikk.
Prosjektet var også nominert til Norsk forening for kollektivtrafikks ”Kollektivpris” og oppnådde hederlig omtale
på den nasjonale konferansen i november. ”Bybanen” i
Bergen ble imidlertid for sterke og vant årets pris.
Reiser og inntekter ble målt hver måned. Målet var 3 %
vekst i reiser og inntekter. Resultatet for 2012 ble 1 %
vekst i reiser, mens inntektene økte med 3 %.
Det er da flott å se at vi får til vekst i Ottadalen, Ringebu,
Gjøvik–Lillehammer samt bybussen på Lillehammer, til
tross for at vi kjører færre kilometer enn før. Dette vitner
om gode og riktige grep i planleggingen, men også om
at sjåfører og selskaper bidrar med positiv stå-på vilje.
Billettsalg inkl. mva
Selskap
Avtaleområde
2012
AS Torpa Bilruter
Torpa Bilruter
804 437
2012 i %
av 2011
100 %
Etnedal Bilruter AS
Etnedal Bilruter
Jotunheimen og Valdresruten
Bilselskap AS
Hov-Dokka
392 062
1 853 758
27 615
2012 i %
av 2011
104 %
90 %
101 %
25 763
88 621
91 %
91 %
14 992 633
3 200 665
100 %
101 %
236 222
35 629
96 %
97 %
Lesja Bilruter
Gjøvik by
Gjøvik-Toten
Hadeland
696 382
6 632 405
1 914 550
2 161 198
112 %
108 %
93 %
114 %
30 775
595 679
174 553
162 704
96 %
102 %
95 %
104 %
Landekspressen NB
Rute 150+151
Ringruta
Rute 142
Nord-Gudbrandsdal
Sør-Gudbrandsdal
2 854 341
5 308 632
5 597 134
3 220 339
1 283 351
1 778 650
101 %
103 %
107 %
97 %
103 %
103 %
40 212
201 980
307 388
42 388
45 416
100 763
96 %
106 %
103 %
97 %
107 %
102 %
564 315
643 999
108 %
97 %
39 020
42 313
108 %
97 %
11 078 975
105 %
1 015 237
102 %
2 603 764
107 %
150 473
103 %
67 581 590
103 %
3 362 751
101 %
Valdres
Landekspressen JVB
Lesja Bilruter AS
Nettbuss Øst AS.
Nettbuss Nordfjord Ottadalen AS
Antall reiser
Ringebu Bilruter AS
Snertingdal Auto AS
Ringebu Bilruter
Snertingdal Auto
Boreal Transport Norge AS
Lillehammer by
Øyer, Gausdal, Lhmr.
Sum
6
2012
1.2Miljø
Opplandstrafikks miljøengasjement og -satsing fortsetter å gi positive resultater både lokalt og globalt. Vi
jobber for å få overgang fra bil til kollektivtrafikk, for det
gir et bedre miljø. Deretter er det vesentlig å arbeide for
at kollektivtrafikken i seg selv er mest mulig miljøvennlig
i utslipp og støy.
14000
12000
11 504
Opplandstrafikk stiller derfor krav til drivstoff og standarder på motorer for å minimere lokal luftforurensning, klimautslipp, støy og energiforbruk. CO2-utslippet
for 2012 var 11 504 tonn.
10000
Alle nye kontrakter medfører en fornyelse av vognparken. Opplandstrafikk hadde ved utgangen av 2012
34 % busser i Euro 5-klasse.
6000
8000
4000
For å redusere klimagassutslipp benyttes generelt diesel
med 7 % biodieselinnblanding (B7). Opplandstrafikk
har i 2012 hatt 60 busser som benytter 100 % biodiesel
(B100) i sommerhalvåret.
2000
4 320 004
1
0
Dieselandeler totalt
747 631
Beregnet CO2 utslipp tonn
Busser Euro-klasser
Forbruk biodiesel
totalt (liter)
6% 6%
Forbruk "diesel
uten biodiesel"
totalt (liter)
31 %
34 %
23 %
For 2012 var andelen biodiesel 16 %. Nye dieselkjøretøy
må i dag tilfredsstille Euro 5 eller 5 EEV.
Euro 2 / 6%
Euro 4 / 23 %
Euro 5 EEV / 6%
7
Euro 3 / 31%
Euro 5 / 34%
2 Rutetilbudet
Kollektivtrafikken i Oppland har i 2012 vært gjennomført
forskriftsmessig og kundevennlig. Skoleskyssen utgjør
fortsatt den største delen av reisene, selv om elevtallet
har gått noe ned og privatbetalte reiser har økt. De få
uhellene og ulykkene som har skjedd har blitt taklet
på en god måte i henhold til beredskapsplanverket til
selskapene. Dette gir trygghet for de reisende.
Også i 2012 vært det vært en gjennomgang av ruteproduksjonen for å optimalisere og tilpasse den etter
kravene vi setter for rutetrafikken. Dette har medført
at bussen er erstattet med bestillingsbusser, kjørt av
drosjer, i noen områder.
Antall passasjerer:
Rute/område
2010
2011
2012
Endring
2011 -2012
Bybuss Lillehammer
Bybuss Gjøvik
Langruter
Gjøvik
Valdres
Hadeland
Lillehammer
Nord-Gudbrandsdal
Midt-Gudbrandsdal
Totalt
1 002 463
550 240
447 484
568 350
240 848
125 126
252 491
64 433
26 428
3 277 863
998 846
585 663
422 505
589 427
228 135
166 606
237 089
74 593
28 504
3 331 368
1 015 237
595 679
424 318
594 970
213 953
167 084
243 223
76 191
32 096
3 362 751
2%
2%
0%
1%
-6 %
0%
3%
2%
13 %
1%
8
2.1Gjøvik
zz Holdeplassannonsering på by-/ringruter og på rute
150 Hønefoss-Gjøvik-Lillehammer og 151 GjøvikLillehammer
zz Ny type billettmaskin i nye busser
zz Betalingsterminaler (EMV)
zz Internradio
Gjøvikregionen består av Gjøvik, Østre Toten, Vestre
Toten, Søndre Land og Nordre Land. Antall passasjerreiser fra 2011 til 2012 hadde en positiv utvikling som
omfatter region- og lokalruter i Gjøvik, Land og Toten.
Region- og lokalruter Gjøvik
Bybusstilbudet ble utvidet og forbedret for å styrke
kollektivtilbudet i Gjøvik. To nye områder fikk nytt
busstilbud; linje 36 Bondelia-Øverbymarka og linje 32
Østbyhøgda-Kallerud-Sykehuset. Det ble gjennomgående linjer via Gjøvik skysstasjon på de fleste strekninger. Hunndalen og Kallerud fikk flere perioder med 3
avganger i timen morgen og ettermiddag.
700 000
600 000
Aksetittel
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
0
Antall reiser
2010
2011
2012
568 350
589 427
594 970
Et annet vesentlig moment med det nye tilbudet var
korrespondanse med busser fra Østbyhøgda, Øverby og
Hunndalen med morgentog til Oslo.
Ringruta ble forsterket på strekningen Gjøvik-Raufoss
med 16 nye avganger morgen og ettermiddag. Denne
strekningen har en positiv utvikling i 2012. Totalt har
Ringruta, rute 301 og 302, vekst på 3 % sammenlignet
med 2011.
Bybuss Gjøvik
Passasjerutviklingen for bybussen fra 2011 til 2012
hadde en oppgang på 2 %. Dette resultatet er langt fra
målsetningen om vekst på 8 % etter anbudsoppstart.
Bybuss Gjøvik
625 000
600 000
575 000
550 000
525 000
500 000
Passasjerer
2010
2011
2012
551 463
586 968
595 679
Nytt og utvidet busstilbud
Oppstart nytt rutetilbud var 1.1. 2012 for kollektivtilbudet i Gjøvik og omegn. Til tross for kalde dager og mye
nytt for både sjåfører og de reisende gikk oppstarten
relativt smertefritt. Opplandstrafikk hadde representanter på Gjøvik skysstasjon for å hjelpe de reisende.
Det nye busstilbudet med 55 nye busser ble satt i drift
med blant annet følgende nyheter:
zz Biodrivstoff, alkolås og setebelter i alle busser
zz Gratis trådløst internett på rutene LillehammerGjøvik-Hønefoss
zz Flere seter, bedre kapasitet og komfort
zz Universell utforming
zz Elektroniske skiltkasser
9
2.2Lillehammer
Regionruter
Lillehammer-regionen består av Lillehammer, Øyer og
Gausdal kommuner. Passasjerutviklingen fra 2011 til
2012 hadde en oppgang på 3 % på regionruter. Antallet
reiser var i overkant av 240 000. Totalt med bybuss var
antallet 1 258 460 reiser, en økning på 2 %. Billettinntekten var på over 15 millioner kroner.
Linje 242 Øyer/Hafjell og Tretten
I forbindelse med åpning av ny veg og Skarsmotunnelen 12.12.2012 ble traséen lagt om. Det ble valgt å
kjøre tunnelen for å få rask fremføring mellom Tretten
og Lillehammer. Reisetida ble redusert med 5 minutter.
Samtidig ble rutetilbudet til og fra Tretten forsterket med
fokus på å få flere arbeidsreisende til å velge bussen.
Markedskampanje ble kjørt på Tretten i desember, se
kapittel 7.1 om markedskampanjer.
Bybuss Lillehammer
Bybuss Lillehammer har holdt seg stabil i flere år og er et
viktig kollektivtilbud som står for 30 % av passasjerene
i fylket.
Linje 260 Nordseter og linje 262 Sjusjøen
Sommeren 2012 ble rutetraséer til Nordseter og
Sjusjøen endret. Før har linjene kjørt enkelte avganger
over fjellet, om Melsjøen og Reina. Nå kjøres linje 260
Nordsetervegen opp og ned, og linje 262 Sjusjøvegen.
Dette fører til et bedre busstilbud for lokalbefolkningen,
som bor langs hovedvegene.
Passasjerstatistikken for bybuss Lillehammer viser 2 %
økning fra 2011 til 2012. Antallet reiser var da over 1
million.
Bybuss Lillehammer
Passasjerer
1 025 000
Reiselivsruter
1 000 000
Skibusser til Hafjell alpinsenter
Skibussen mellom Lillehammer og Hafjell er et viktig
tilbud for lokalbefolkning og tilreisende. Opplandstrafikk har i 2012 opprettholdt det gode samarbeidet med
Hafjell alpinsenter, Birkebeineren Hotel og Lillehammer
Turist. Fra desember 2012 ble Skibussen også markedsført fra Gjøvik med gjennomgående avganger på helg.
975 000
950 000
925 000
Passasjerer
2010
2011
2012
1 005 154
1 002 713
1 015 237
Skitoget Hamar-Hafjell alpinsenter
I samarbeid med NSB og Hafjell alpinsenter ble det i mars
2012 startet markedsføring av Skitoget mellom Hamar
og Hafjell. Prisen på kr 400,- inkluderte tog tur-retur
Hamar-Lillehammer, skibuss tur-retur Hafjell og heiskort
i Hafjell alpinsenter. Visjonen for tilbudet var: Sammen
for gode opplevelser! Hovedmålgruppen var studenter
på Hamar og markedskanalene var plakater og nettannonsering.
Bybusstilbudet ble redusert med 23 900 km fra 1.1.2012.
På utvalgte linjer med lav trafikk ble første og siste tur
kuttet, samt noe helgetilbud. Dette gjaldt linje 3 Ekromskogen-Skysstasjonen-Vingnes, linje 6 Nyby-Skysstasjonen og linje 7 Balbergskaret. Antallet passasjerer på
disse avgangene varierte fra 0,1-4,7.
Samtidig ble det opprettet en ny linje 6, Nybu-Skyssstasjonen-Strandtorget-Øyresvika. Hovedårsaken til
dette var at linje 151 Gjøvik-Lillehammer fra samme
dato sluttet å kjøre lokalvegen om Øyresvika. I tillegg ga
ruta nye avganger mellom Lillehammer skysstasjon og
Strandtorget.
Skibuss til Skeikampen
Skibuss til Skeikampen kjøres på helg, samt hverdager
i jul, vinterferie og påske. I tillegg er to avganger på
hverdager forlenget, som resten av året kjøres til/fra
Svingvoll. Antallet passasjerer har vært stabilt, og hovedmengden kjører mellom Segalstad bru og Skei. I tillegg
er det laget et bestillingsbusstilbud torsdag, fredag og
søndag. Hovedmålgruppen for bestillingsbussen er
turister på Skei som ønsker seg en tur til Lillehammer på
kveldstid. Tilbudet markedsføres i Skibusstabellen.
Fra desember 2012 ble det opprettet to nye morgenavganger på linje 4 Vårsetegrenda for å tilpasse til nye
togtider. Rutene korresponderer med tog til Oslo kl.
06.10 og 07.10.
10
2.3Hadeland
Hadeland består av Jevnaker, Lunner og Gran kommune,
men berører også nord i Akershus med Hakadal og
Buskerud rundt Hønefoss by.
Sommerbussen til Hunderfossen familiepark
Sommerbussen til Hunderfossen kjøres mellom Lillehammer og Hunderfossen Familiepark, via Hafjell alpinsenter. Den fungerer som transportmiddel både for
ansatte og gjester. Rutetilbudet er godt tilrettelagt for
vaktskifter og åpningstider.
Lokal- og regiontrafikken
I 2012 har ikke veksten på rute 703 Brandbu-Harestua
vært like stor som foregående år, men den viser fortsatt
fine takter. Året har hatt betydelig utfordringer i skoleskyssen med ny videregående skole på Gran og tilpassinger av rutene til denne. I år hadde vi av denne grunn
rutetermin 9. desember sammen med endringene til
NSB.
Sommeren 2012 ble tilbudet redusert med en kveldsavgang, i tråd med nye åpningstider i parken. Antallet
passasjerer var 6047 og antallet sykler 99, en nedgang
fra 2011. Hunderfossen Familiepark og Lillehammer
Turist er med og finansierer tilbudet.
Bestillingsruter
Det har også i år vært variasjon på rutene. Hadeland
generelt har omtrent like mange ordinære reiser i 2012
som i 2011 og en økning i inntekter. På Landekspressen
rute 153 er det nedgang i reiser, men en liten oppgang i
inntekter. På rute 150 Lillehammer-Hønefoss ser vi nok
en nedgang med unntak av et par turer.
Følgende bestillingsruter er i drift:
zz Lillehammer (Nordsetervegen, Mosodden/
Busmoen, Sorgendal/Berget, Suttestad og
Balbergskaret)
zz Hovslia
zz Saksumdal
zz Vingrom
zz Øyer (Musdal, Nord- og Sør-Tretten, Nordbygda/
Midtbygda, Vestsida, Sørbygda og Nordmedlia)
zz Gausdal (Øverbygda Follebu, Øverbygda Østre,
Baksida Østre, Baksida Follebu, Vestre Gausdal,
Lillehammer-Segalstad bru)
Randsfjordferga
Oppland fylkeskommune fikk i 2010 ansvar for ferga
som trafikkerer Randsfjorden mellom Horn og Tangen.
Målsetningen er å innlemme denne som en del av
det totale rutetilbudet på Hadeland. Arbeidet med
bedret korrespondanse med bussrutene fortsetter og
det jobbes med tider og synkronisering på helligdager.
Rutetider er søkbare på eksterne reiseplanleggere.
Alle tilbud ble opprettholdt i 2012. I tillegg fikk Balbergskaret en ny avgang fra sentrum kl. 16.00 med begrunnelse i at bybusstilbudet ble redusert fra 1.1.2012.
Balbergskaret har nå 3 avganger i hver retning på dagtid,
mandag til fredag.
Bestillingsruter blir også benyttet på enkeltavganger
som har for få passasjerer til å forsvare bruk av buss. I
2012 ble enkeltavganger på linje 201, 212 og 272 gjort
om til bestillingsrute.
11
2.4Valdres
2.5 Nord-Gudbrandsdal
Valdresregionen består av Vang, Øystre Slidre, Vestre
Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal kommune.
Region Nord-Gudbrandsdal består av kommunene
Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel.
Det ble registrert 213 965 ordinære reiser i disse
kommunene i 2012. Passasjerutviklingen fra 2011 til
2012 viser en nedgang på 6 %. Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer i de enkelte
kommuner. Møtene ble gjennomført med aktiv deltakelse fra alle involverte. Gjennom skoleåret er det ellers
en tett dialog og godt samarbeid rundt de ulike utfordringene og problemstillingene i skoleskyssen.
Lokalruter
Trafikktallene viste en hyggelig oppgang med 7 % i
Ottadalen/Heidal, mens det var en nedgang på 4 % i
Lesja og Dovre. Sistnevnte område hadde for øvrig en
vekst på 37 % i 2011. Totalt var det 76 191 reiser i NordGudbrandsdal i 2012.
Rutemessig ble det noen endringer 9. desember grunnet
nye rutetider på tog. Rute 501 Otta-Lom-Bismo har fått
enda bedre korrespondanse til/fra tog, noe vi tror vil gi
flere passasjerer.
Det har vært endringer i skolestrukturen i 2012. Leira og
Aurdal skole ble nedlagt høsten 2012. Elever herfra fikk
Nord-Aurdal barneskole og Nord-Aurdal ungdomsskole
på Fagernes som nytt skolested. Dette medførte at flere
elever oppfylte kravet til skoleskyss, og det ble behov for
flere busser i skoleskyssen her.
På grunn av svake passasjertall tidligere år ble Sommerruta i Heidal endret fra faste avganger med buss til
bestillingsrute med drosje. På Lesja og Dovre var det
også rutereduksjoner i sommerperioden grunnet få
passasjerer.
Servicebuss/bestillingsbuss
I 2012 er bestillingsruten i Sør-Aurdal kommune, som
kjøres i forbindelse med Valdresekspressen, videreført.
Bestillingsrute har man også i Vang. Denne ruta hadde
616 reiser i 2012, som er en økning fra 2011.
Region- og lokalruter
Nord-Gudbrandsdal
90 000
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
I Nord-Aurdal har det blitt kjørt servicerute til Fagernes
sentrum fra ulike bygder i kommunen på bestemte
dager. Flydrosje til Leirin har også blitt kjørt som bestillingsrute.
I forbindelse med at Valdres Taxi fra høsten 2012 i enda
større grad ble benyttet i skoleskyssen i Sør-Aurdal, ble
det etablert bestillingsruter på noen strekninger. Også
i Etnedal ble det etablert bestillingsrute på noen strekninger.
Antall reiser
12
2010
2011
2012
64 433
74 593
76 191
2.6 Midt-Gudbrandsdal
Region Midt-Gudbrandsdal består av Nord-Fron,
Sør-Fron og Ringebu kommune. Passasjerutviklingen fra
2011 til 2012 viser en økning på 13 %.
Fjellruter
Vintersesongen ga marginalt flere passasjerer enn i
2011, men er fortsatt en del svakere enn 2009 og 2010.
Rutene i Rondane hadde en vekst på 14 %, mens det var
en nedgang på 38 % i Jotunheimen.
Skyssmøter ble gjennomført med transportører og skolekontorer i de enkelte kommuner. Disse ble gjennomført med aktiv deltakelse fra kommune og transportør.
Gjennom skoleåret er det ellers en tett dialog og godt
samarbeid rundt de ulike utfordringene og problemstillingene i skoleskyssen.
Sommeren bød på varierende vær, men vi fikk likevel for
tredje året på rad, en vekst i trafikken. Det var spesielt
ruta til Mysusæter/Spranget i Rondane som hadde gode
tall, med en økning på 38 %. Rutene til Juvasshytta og
over Sognefjellet er fortsatt de klart største rutene.
Når det gjelder infrastrukturmessige forhold, så har
Skåbuvegen vært stengt deler av 2012 i forbindelse med
anleggsarbeid mellom Grosberg og Høberget. Omkjøring
har vært via den kommunale Åsanevegen.
Skoleskyss
Gjennomføringen av skoleskyssen gikk fint også i 2012.
Sjårdalen skule i Vågå ble nedlagt høsten 2012 og
elevene overført til Vågåmo skule. Dette medførte kun
små driftsendringer i skoleskyssen.
Servicebuss/bestillingsbuss
I 2012 er ordningen med bestillingsbuss i Sør-Fron
kommune blitt videreført. Denne kjøres i korrespondanse med ruter til og fra Lillehammer som Opplandstrafikk har ansvaret for.
13
2.7Langruter
Landekspressen rute 153
I løpet av 2012 er det ikke fortatt noen justeringer av
rutetilbudet til Landekspressen. Fra 2011 til 2012 har
det vært en nedgang på antall reisende på 3,4 %. Det
er ulike årsaker til variasjon i antall reisende og en del
av dette kan være mobilitet mellom lokaltrafikk og
Landekspressen. Driftsmessig har det også vært en del
vegarbeid og forsinkelser i Oslo. Når det gjelder antall
reisende i helg, så har det på enkelte turer vært en
positiv utvikling.
Rute 150 Hønefoss–Gjøvik–Lillehammer
I forbindelse med anbudsoppstart 1.1.2012 ble det gjort
rutetilpasninger på rute 150.
Rute 142 og GDX Bismo–Lillehammer–Oslo
Det er foretatt noen mindre justeringer på kjøretid for å
tilpasse avganger mot tog på Otta. I tillegg ble det satt
opp en ny avgang kl. 15.20 fra Lillehammer til Ringebu
på skoledager. Bussene som brukes har god standard.
For hele ruta har det fra 2011 til 2012 vært en nedgang
på 2,5 %.
Rute 161 Fagernes–Dokka–Gjøvik
Det er ikke gjort noen endringer i rutetilbudet på denne
strekningen. Passasjertallet har vært omtrent uendret
de tre siste årene.
Rute 151 Gjøvik–Lillehammer
Ved anbudsoppstart ble det satt inn nye komfortable
busser med gratis trådløst nett. Dette har gitt resultater,
for i løpet av 2012 har antall reisende økt med 11,5 %.
Økningen er svært gledelig, siden dette er en rute som i
flere år har hatt en nedgang i antall reisende.
Langruter - utvikling antall reiser
180000
160000
Antall reiser
140000
120000
100000
80000
60000
40000
20000
0
136
Lillehammer Dokka
142 GDX Bismo
- Lillehammer Oslo
150
Lillehammer Hønefoss
151
Lillehammer Gjøvik
153
Landekspressen
161 Gjøvik Dokka Fagernes
2010
14163
60130
48201
158799
82780
74174
2011
14112
58806
47265
149659
78515
74148
2012
15203
57325
35070
166910
75841
73969
14
3. En trygg, sikker og trivelig skoleskyss
Man kan med god grunn kalle Oppland for et skoleskyssfylke. Grunnen til den høye andelen av skysselever er
at det er få byer i fylket, spredt bosetting og en skolestruktur i kommunene/fylket som utløser skyss.
Skoleskyssen utgjør for mange elever en vesentlig del
av skoledagen, og for Opplandstrafikk er det en målsetting å tilrettelegge en skoleskyss som er trygg, sikker og
trivelig!
En del av elevene har skyss til to bopeler på gunn av delt
omsorg. Skyssopplegget kan i noen av disse tilfellene
være meget ressurskrevende - det må settes opp drosjer
fordi det ikke fins noe kollektivtilbud eller fordi bruk av
kollektivtilbudet medfører svært lang reisetid og/eller et
vanskelig bytte av skyssmiddel.
Antall klagesaker i skoleskyssen er lavt. Klagene kommer
fra foreldre som i hovedsak klager på skyssopplegget
og trafikkfarlig vei. Klager som går til Fylkesmannen til
endelig avgjørelse, er også lavt.
Skoleår
Grunnskoleelever
Videregående
elever
Herav skoleskyss
med drosje
2010/
2011
2011/
2012
2012/
2013
9 845
9 424
9 544
4 950
4 900
4 571
2 250
2 456
Fylkeskommunen og kommunene samarbeider godt om
skoleskyssen. Det er en balansegang å få til et skyssopplegg som imøtekommer skolenes hverdag og behov og
som ivaretar Opplandstrafikk sitt ønske om en rasjonell,
effektiv og økonomisk skoleskyss. Rollefordelingen i
skoleskyssen er blitt klarere - kommunene bestiller
skoleskyssen og fylkeskommunen tilrettelegger.
Erfaringene med de elektroniske skysskortene er stadig
bedre. Teknisk fungerer kortene bra. Godt over halvparten av skoleskyssturene blir registrert. Grunnen
til andelen ikke er høyere, kan være flere; Elevene får
reise uten å registrere turen i billettsystemet, sjåførene
kjenner elevene og vet at de har skyssrett/kort, og en
del av de yngste elevene benytter ikke skysstilbudet da
de er i SFO og blir fulgt av foreldrene.
I skoleåret 2011-2012 var det en reduksjon i antall skysselever fra foregående år. Dette skyldes blant annet
lavere antall 1. klassinger, flere som mister skyssretten
i overgangen fra 1. til 2. klasse og andelen 10.klassinger
med skyss som gikk ut av ungdomstrinnet. Også i videregående skole var det en liten nedgang på elever som
hadde skyssrett.
I Oppland har 100 % av bussene som benyttes i skoleskyssen setebelter. Fortsatt er det en del elever som ikke
benytter beltene under transporten. Opplæring i bruk
av belter må prioriteres.
Arbeidet med å revidere håndboka for grunnskoleskyssen i Oppland startet i 2012. Revidert utgave trer i
kraft fra skoleåret 2013-2014.
15
3.1 Skyssweb
3.2 Skoleskyss med drosje
Skyssweb er et planleggingsverktøy for skoleskyss. For
skoleåret 2012/13 har flere og flere kommuner valgt å
legge Skyssweb ut på skolene. Vi jobber fortsatt med
tilpasninger i systemet, og det har gjennom året kommet
flere nye versjoner.
For ruteplanleggerne er Skyssweb en god hjelp, og de
får inn hver minste detalj på elevene.
Det er 2456 elever som har innvilget skoleskyss med
drosje. Disse elevene har ikke nødvendigvis drosjeskyss
hver dag, men har minst en drosjetur per 14 dager.
Antallet elever har økt fra 2011, og fordeler seg på 2100
grunnskoleelever og 356 videregående elever. Dette
er elever som bor i utkantstrøk uten bussforbindelse,
elever som har farlig skolevei og elever som har spesialskyss. Total kostnad på drosje i 2012 er kr 52 956 695.
Hedmark Trafikk er i ferd med å ta i bruk Skyssweb fra og
med skoleåret 2013/14. Her har vi hatt et samarbeid om
tilpasninger for begge fylkene.
Opplandstrafikk formidler skoleskyss til drosjesentraler
i 26 kommuner. Transporten i 13 av disse kommunene
blir planlagt av Opplandstrafikk i Trapeze PASS.
Trapeze PASS er et planleggingsverktøy som foreslår et
oppsett på drosje/minibuss ut i fra hvor mange elever
som skal til/fra det området de bor, samt at det planlegger vognløp utover dagen. Drosjen blir utnyttet
maksimalt på lengre ruter og det blir flere elever i bilen,
noe som er besparende. Kostnaden per elev er nærmest
uforandret siden 2011.
16
5. Løyver
4. Transporttjenesten for
forflytningshemmede
Yrkestransportlova med forskrift er styrende for utstedelse av løyver.
Nytt regelverk for TT-ordningen gjelder fra 01.01.2012.
Drosjeløyve
Transporttjenesten
for
forflytningshemmede,
TT-ordningen, er et transporttilbud til personer bosatt
i Oppland, som på grunn av forflytningshemming har
store vanskeligheter med å benytte ordinære kollektive
transportmidler. Transporttilbudet skal gjelde personer
som er varig forflytningshemmet, og ordningen skal
bidra til at de skal kunne leve et så aktivt liv som mulig.
Vi opplever at løyver som sies opp i distriktene er
vanskelig å besette. I byer og tettsteder er det flere
søkere når løyver blir utlyst. I tillegg er det en diskusjon
om behovet for å utlyse løyver som sies opp, kontra å
utstede reserveløyve.
Oppland fylkeskommune prioriterer å tildele nye løyver
til nye løyvesøkere som tilfredsstiller kravene fremfor
til søkere som har løyve fra før. Søknadene om drosjeløyver er dessverre ofte mangelfulle, dokumentasjon
mangler og saksbehandlingen blir forsinket. Samarbeid
med løyvehavere/sentraler er godt.
Transporttjenesten for forflytningshemmede er et
knapphetsgode, og er ingen rettighet iht. til lovverket.
En intensjon med de nye retningslinjene er å få en bedre
ressursutnyttelse, samt å øke ressursene til den enkelte
TT-bruker. Men fortsatt er det kommuner som har et
underforbruk - det vil si at det er TT-brukere som ikke
benytter tildelte reisekuponger.
I 2012 er det tildelt 26 løyver fordelt på 17 ordinære
løyver og 9 reserveløyver. 19 løyver er oppsagt. 9 har
endret vilkår, dette er endring av bilstørrelse og stasjoneringssted.
Det nye regelverket prioriterer yngre TT-brukere. Taket
på antall brukere er redusert fra 3 600 i 2011 til 2 378
i 2012. Det utgjør 1,3 % av innbyggertallet i Oppland.
Totalt ble det kjørt 35 353 TT-turer.
Godstransport- og turvognløyver
I 2012 er det utstedt 123 nye godstransportløyver og 49
løyver er oppsagt. Det er utstedt 5 turvognløyver mens
8 er oppsagt.
Kommunene behandler TT-klager. Det gjelder både
godkjenning av TT-brukere og fordeling av ressurser.
Noen få kommuner har mange klager, mens de fleste
har få eller ingen.
Løyveutvikling
Kategori
Drosje
Det er i regelverket åpnet for at godkjente TT-brukere
kan reise gratis på bussen i regi av Opplandstrafikk. I
2012 har det vært 7 308 TT-reiser med buss.
Turbil
Gods
TT-ordningen vil bli evaluert i 2013.
17
2010
252
2011
2012
252 herav
253 herav
85 reserveløyver 87 reserveløyver
278
279
273
2 415
2 448
2 484
6. Skysstasjoner i Oppland
Skysstasjonene er viktige knutepunkt for mange av våre
bussreisende. Her foregår bussbytter, her fås informasjon om rutetider og billettpriser, og på noen skysstasjoner tilbys salg av Innlandskortet. Pr. 31.12.2011 har
Opplandstrafikk avtale på følgende skysstasjoner om
venterom, informasjon og salg:
zz
zz
zz
zz
zz
I 2012 startet utbygging og utbedring av Gjøvik skyssstasjon. Jernbanesvingen ble hevet, og det øvrige
arbeidet ble konkurranseutsatt mot slutten av året.
Oppstart byggearbeid for nytt bygg og restaurering av
gammel togstasjon starter primo februar 2013.
Opplandstrafikk
konkurranseutsatte
driften
av
publikums- og informasjonstjenesten på Lillehammer
skysstasjon, samt bussgodsekspedisjonene i både Lillehammer og Gjøvik.
Lillehammer skysstasjon / Lillehammer turist
Otta Skysstasjon
Gjøvik skysstasjon / Gjøvikregionen Turistkontor
Dokka Skysstasjon
Fagernes Skysstasjon
Lillehammer Turist fikk kontrakt på videre drift av
publikums- og informasjonstjenesten på Lillehammer
skysstasjon. Selskapene som drev bussgodsekspedisjonene, Servicealliansen Lillehammer AS og O. Bergh
Transport, vant sine anbudskonkurranser og fikk kontrakt
på videre drift i sine respektive byer. Alle kontraktene
hadde driftsstart 1. januar 2013.
I tillegg er det ruteinformasjon og venterom på Ringebu
skysstasjon. Avtalen med ROM eiendom om leie og bruk
av venterom på Vinstra skysstasjon ble sagt opp i 2012.
Begrunnelsen for dette var det lave antallet påstigende
passasjerer i forhold til en forholdsvis høy kostnad for
leie.
Salg av Innlandskort
Salgskontor
Lillehammer skysstasjon
Gjøvikregionen Turistkontor
Fagernes skysstasjon
Otta skysstasjon
Studiestart august - HIL
SUM SALG
Salg 2011
1 691 050
1 009 010
336 570
180 480
75 430
3 292 540
Salg 2012
1 804 200
992 330
373 150
204 760
201 300
3 575 740
Gjøvik skysstasjon
18
7. ”Enkelt for alle” - Informasjon og markedsføring
Gjennomføring:
zz En liten brosjyre (format som Innlandskortet)
med opplisting av fordeler for hver enkelt
passasjerkategori - voksen, barn, student og
ungdom, ble delt ut av sjåførene til passasjerer som
kjøpte enkeltbillett.
zz I tillegg var brosjyren tilgjengelig på salgskontorene.
Opplandstrafikk har som visjon at det skal være enkelt
for alle å reise kollektivt. Målrettet arbeid mot denne
visjonen er vesentlig for markedsarbeidet, for jo enklere
og tydeligere tilbudet, informasjonen og budskapet er,
desto lettere er det for folk å reise kollektivt.
7.1 Markedsarbeid og -kampanjer
Budskap:
Kort og enkelt
Opplandstrafikk ønsker å bygge merkevaren Opplandstrafikk gjennom en synlig og attraktiv markedsføring
av kollektivtilbudet. For å oppnå dette blir det kjørt
kampanjer gjennom hele året. I 2012 har blant annet
følgende markedsføringstiltak blitt gjennomført:
Innlandskortet
Innlandskortet er viktig for å få trofaste bussbrukere.
Det jobbes derfor kontinuerlig med informasjon og
markedsaktiviteter som viser fordelene ved å ha et
Innlandskort - periodekort eller verdikort, alt etter hvor
ofte du kjører buss. Figuren under viser andel reiser
per produkt i billettsystemet. I 2012 var det 35 % som
benyttet enkeltbillett, og omtrent 20 % av disse betalte
med Innlandskortet verdi. 25 % benyttet periodekort, 19
% Ungdomskort og 9 % Barnekort.
Nytt rutetilbud Gjøvik
I januar var det oppstart av nytt rutetilbud for bybuss
Gjøvik og lokal- og regionruter på Gjøvik, Land og Toten.
I markedsføringen ble det fokusert på det nye bybusstilbudet og Ringruta, som fikk ekstra avganger mellom
Raufoss og Gjøvik. Bybuss Gjøvik fikk nye traseer og nye
områder; Bondelia og Øverbymarka. Markedsføringen
ble spisset mot de nye områdende.
Følgende tiltak ble gjennomført: annonser, plakater,
bussdekor, kino, stand med informasjon på aktuelle
knutepunkt og husstandsdistribuert informasjon. Det
kan også nevnes at Opplandstrafikk hadde representanter med refleksvest på Gjøvik skysstasjon de første
dagene - både for å hjelpe de reisende og for å servere
boller og kaffe.
Andelen som betaler kontant går tilbake med 5 % i
forhold til i 2011, og det er 9 % økning i bruk av periodekort. Det er også en økning i bruk av Innlandskortet verdi
som betalingsmiddel.
I mars ble det kjørt en kampanje på bussene for å få
flere over fra enkeltbillett til Innlandskort.
19
Mange muligheter til å rekke skolen
Pendlerkampanje – La bilen hvile. Prøv bussen til
jobben!
Høgskolene i Lillehammer (HiL) og i Gjøvik (HiG) er
med sine studenter og ansatte viktige målgrupper for
bussen. Administrasjonen på HiL er gode ambassadører og markedsfører bussen mye på grunn av begrensede parkeringsmuligheter. For andre år på rad stod
Opplandstrafikk på stand på HiL to dager ved semesterstart. Dette ble svært godt mottatt og det ble solgt
Innlandskort for kr 201 300.
Kampanjen rettet seg direkte til arbeidsreisende for å få
dem til å velge bussen fremfor bilen til jobb. Kampanjen
ble først gjennomført i Oppland fylkeskommune - både
for å starte i eget hus, men samtidig for å teste konseptet.
Deretter ble kampanjen gjennomført i oktober og
november på Sykehuset Innlandet, både Lillehammer
og Gjøvik. Kampanjen foregikk i nært samarbeid med
arbeidsplassen, som i forkant av kampanjen sendte ut
informasjon til alle ansatte pr e-post og på intranettet.
I samme periode ble det kjørt en markedskampanje
med fokus på bybusstilbudet mellom skysstasjonen og
HiL/HiG.
Gjennomføring:
zz Representanter fra Opplandstrafikk stod på
stand 1-2 dager og informerte om busstilbud og
kampanjen, samt svarte på spørsmål.
zz Postkassestativ med informasjon stod i resepsjonen/
kantina i 1 uke.
zz Ved å fylle ut et postkort, eller registrere seg på
internett, mottok den ansatte et Innlandskort med
en periode på 14 dager (elektronisk busskort), på
sin jobbstrekning, sammen med aktuell rutetabell,
gratis.
Gjennomføring:
zz Gratis bybuss til HiL mandag og tirsdag kl.
09.00-12.00
zz Representanter fra Opplandstrafikk og sjåfører fra
Boreal Transport AS stod på stand på HiL de samme
dagene og informerte om rutetilbud og priser, og
solgte Innlandskort
zz Brosjyre med morgen- og ettermiddagsruter, samt
priser, ble delt ut på HiL
zz Nettannonser i GD.no og OA.no
zz Kinoannonse på Lillehammer og Gjøvik kino
zz Informasjon på nettsidene våre, www.oppland.no
og www.opplandstrafikk.no
zz Ekstrabusser satt opp fra HiL til sentrum etter
konsert, fra kl. 16.00
Budskap: La bilen hvile. Prøv bussen til jobben – gratis buss i 14
dager!
Resultat:
Antall kort utlevert:
Oppland fylkeskommune 34
Sykehuset Innlandet, avd. Lillehammer 84
Sykehuset Innlandet, avd. Gjøvik 102
Budskap:
Mange muligheter til å rekke skolen – enkelt raskt og
billig!
Totalt antall reiser på kortene var 1391 per 31.12.2012.
De var fordelt på ulike ruter, med hovedvekt på bybuss
Gjøvik og bybuss Lillehammer. Kampanjen er planlagt
videreført til kommunehusene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Gjøvik i 2013.
20
Sonekampanje Tretten, Lillehammer og Gjøvik
Ta siste bussen hjem
Bakgrunnen for denne kampanjen var å velge ut soner
hvor det var potensial for flere reisende. De utvalgte
sonene fikk husstandsdistribuert informasjon om sitt
busstilbud, samt et Innlandskort med en verdi på kr 100.
Sonene ble valgt ut i samråd med rutebilselskapene.
I desember ble det gjennomført en kampanje rettet
mot ungdom i aldersgruppen 15-20 år. Bakgrunnen for
kampanjen var å gi ungdommen informasjon om kveldstilbudet på buss med budskapet: Ta siste bussen hjem!
Kampanjen ble gjennomført i nært samarbeid med Lillehammer, Øyer, Gausdal kommune og Gjøvik kommune.
Følgende områder ble valgt:
zz Tretten: Alle husstander
zz Gjøvik:
Husstander langs bybuss linje 35 Tobru
Husstander langs bybuss linje 36 Bondelia
zz Lillehammer:
Husstander langs bybuss linje 3 Ekrom
Husstander langs bybuss linje 5 Røyslimoen
Gjennomføring:
zz Plakater til ungdomsklubber og busser
zz Informasjonsfolder til ungdomsklubber og buss
zz Annonse til internett og mobil
zz Facebook
zz Kino
zz PR, omtale i lokalpresse og på nettsider, både egne
og enkelte av kommunenes nettsider
Budskap:
I år kommer nissen med bussen.
Erfaringer kampanjer
Vi har best erfaring med kampanjer med et tydelig
budskap mot utvalgte målgrupper. Eksempler på dette
er studentkampanjen, pendlerkampanjen og sommerkortet. Suksessfaktorer for disse kampanjene var:
zz Målrettet kampanje mot enkelte målgrupper
zz Kampanje med mulighet for dialog med kunden
zz Samarbeid med lokale samarbeidspartnere
zz Kampanje som er bygget opp over tid, et langsiktig
tiltak som vil gi gjenkjennelse
zz Kampanje som gir kunden en tilleggsverdi; f.eks:
gratis buss eller et godt pristilbud
21
7.2 Kundehenvendelser og Ruteopplysningen 177
Kundemottak og Ruteopplysning 177
I 2012 har ruteopplysningen hatt en betydelig nedgang i
antall telefonhenvendelser sammenlignet med året før.
Nedgangen er større enn forventet. Årsaken til dette
er foreløpig ukjent, men Ruteopplysningen undersøker
blant annet om det kan ha sammenheng med omlegging
av telefonsystemet. Ruteopplysningen 177 opplever en
økning i antall samtaler og e-post som krever mer bistand
fra operatøren, samt økning i samtaler angående avvik
og klager.
Opplandstrafikk hadde i 2012 to enheter som i hovedsak
arbeidet med kundekontakt, Markedstemaet og ruteplanleggerne i Opplandstrafikk, og Ruteopplysningen
177 i Folldal.
Kundesenteret i Opplandstrafikk ble i 2012 omorganisert og integrert i avdelingen for øvrig. De ansatte på
kundesenteret inngår som før i Markedsteamet. Den
inngående trafikken er i større grad enn tidligere spredt
på de ulike ansatte i Opplandstrafikk alt etter oppgaver
og ansvar. Det innebærer at de som arbeidet på Kundesenteret har fått noe endring i sine oppgaver. En ny viktig
og stor oppgave er kontroll og veiledning ute i trafikken.
Opplandstrafikk.no
I 2012 hadde www.opplandstrafikk.no 371 559 besøk.
Figuren viser at nettsiden har økt med omtrent 70 000
besøk siden 2011. Over 1 000 daglige besøk på nettsidene til Opplandstrafikk i 2012 tilsier at dette er en unik
informasjonskanal. Informasjon som søkes er hovedsakelig rutetider og priser.
Ruteopplysningen 177 i Folldal er felles ruteopplysning for Hedmark og Oppland. Opplandstrafikk hadde
i begynnelsen av 2012 egne ansatte der. I forbindelse
med konkurranseutsetting av ruteopplysningstjensten, som Kjørekontoret Innlandet i Folldal vant, ble de
ansatte overført som del av virksomhetsoverdragelse.
Dette innebærer at Oppland fylkeskommune ikke har
egne ansatte i Folldal lenger.
År
Inngående samtaler
2008
2009
2010
2011
2012
63 530
55 532
49 282
44 003
36 052
Trafikkutvikling på opplandstrafikk.no
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
E-post
150 000
100 000
50 000
-
1 425
1 334
2 000
Antall besøk
22
2009
2010
2011
2012
190 139
243 189
298 571
371 559
8.Beredskap
For Opplandstrafikk er beredskapsarbeidet delt i to
hovedelementer:
zz Planarbeid, opplæring og øvelse
zz Operativt beredskapsarbeid
Beredskapsseminaret i november dannet grunnlag for
videre beredskapsarbeid i Oppland fylkeskommune. 17.
desember ble det besluttet å nedsette arbeidsgruppe for
å utvikle ”Overordnet beredskapsplan for OFK”. Overordnet beredskapsplan skal gi retningslinjer og føringer
for alt beredskapsarbeid i OFK.
Plan, opplæring og øvelse
Kriseledelsen i Opplands trafikk hadde ingen egen øvelse
i 2012, men deler av kriseledelsen deltok på eksterne
øvelser i tillegg til øvelse under beredskapsseminaret
2012. Erfaringer fra disse øvelsene er innarbeidet i planverket for Opplandstrafikk. Dette innebærer blant annet
at Opplandstrafikk bistår med støtte til selskapet som er
utsatt for ulykke eller alvorlig hendelse.
Operativt beredskapsarbeid
I 2012 har det vært flere hendelser og ulykker innen den
daglige trafikken. Ei av ulykkene var kollisjon mellom
syklist og buss, hvor syklisten dessverre omkom. En buss
har sklidd av veien og det har vært en kollisjon mellom
buss og annet kjøretøy. Selskapene har selv håndtert
disse hendelsene uten støtte fra Opplandstrafikk.
I november gjennomførte Opplandstrafikk beredskapsseminar og inviterte samtlige transportører og
lederforum i Oppland fylkeskommune. Seminaret ble
gjennomført med instruktør fra MINSO (Midtnorsk
sikkerhetsopplæring). Dag 1 deltok alle på generell
opplæring ift beredskap, planlegging og utøvelse. Dag
2 deltok kun Opplandstrafikk og transportører, og det
ble gjennomført øvelse med kollisjon mellom vogntog
og skolebuss. Flere selskap deltok i ”kriseledelsen”.
Opplandstrafikk ble tildelt midler av Samferdselsdepartementet til gjennomføring av seminaret.
For 2013 vil Opplandstrafikk prioritere arbeid med
koordinering av planverk med transportørene, og øve
enkeltselskap i deres egne beredskapsplaner. I tillegg
har Opplandstrafikk søkt om og fått tildelt midler til å
avholde beredskapsseminar med hovedvekt på medietrening i krisesituasjoner.
23
9. Universell utforming
10.KID - Kollektivtransport
i distriktene
Universell utforming defineres som utforming av
produkter og og omgivelser på en slik måte at de kan
brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som
mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell tilrettelegging. For å oppnå dette stilles det store krav til
offentlige transportmidler og -system i sin utforming og
brukervennlighet. For brukeren er det avgjørende at alle
elementer som henger sammen i reisekjeden er universelt utformet.
2012 har innebært retningsendring for KID-prosjektene
i Oppland. Alle prosjektene innenfor KID Lillehammer
(2007-2011) er i prinsippet avsluttet, unntatt to infrastrukturtiltak. Nytt for KID Oppland 2012 er at prosjektene ikke er samlet i et stort hovedprosjekt, men i en
rekke mindre prosjekt som også er mer geografisk
spredt i fylket.
Oppland fylkeskommune inviterte bredt i fjor for å få
flere samarbeidspartnere, spesielt blant kommunene.
Positivt for årets prosjekter og tiltak er samarbeidet
med Sykehuset Innlandet og Hedmark Trafikk. Der viser
foreløpige resultater at sykehusene kan spare betydelige beløp ved å redusere pasienters bruk av egen bil og
istedenfor kjøre kollektivt. Hovedutfordringen i dette
prosjektet er lovverkets begrensninger når statlige og
fylkeskommunale enheter skal samarbeide.
I 2012 har Opplandstrafikk hatt et spesielt fokus
på universell utforming i alle nye tjenester og funksjoner som er satt i drift. Spesielt vil Opplandstrafikk
berømme Norges Blindeforbund avd. Oppland for godt
og konstruktivt samarbeid i 2012. Blindeforbundet har
gjennom året vært aktivt engasjert i Lillehammer skyssstasjon og kollektivtrafikken i Oppland.
Et viktig mål for Blindeforbundet i 2012 er opparbeidelse av erfaring og kompetanse for å kunne overføre
dette til andre deler av kollektivtrafikken samt til de
skysstasjoner som skal restaureres og bygges om de
neste årene.
Infrastrukturtiltakene som ikke har latt seg gjennomføre
i 2012, planlegges ferdigstilt i løpet av 2013.
Samtlige prosjekter har gitt verdifulle erfaringer og
muligheter for videre utvikling. Overføringsverdiene er
betydelige både internt i fylket, men også til andre fylker.
Dette er et viktig moment for KID-prosjektet nasjonalt.
24
11.Utvikling av nye løsninger for den reisende
Nettbutikk
Internett på bussen
I forbindelse med oppstart av nytt anbud på Gjøvik, har
vi installert internett på rute 151 (Lillehammer-Gjøvik)
og på linje 150 (Lillehammer-Hønefoss). Internettilgangen er gratis for de reisende, og har blitt svært godt
mottatt og mye brukt.
I 2012 har vi testet ut nettbutikk for påfylling av reiseprodukter (Innlandskortet) via internett, og denne testperioden er nå ferdig. I løpet av første kvartal i 2013 vil
Opplandstrafikk kunne tilby denne løsningen til sine
kunder. Nedenfor vises innloggingen for Nettbutikk
Innlandskortet:
Sanntidsinformasjonssystem (RTI)
Opplandstrafikk har god erfaring med sanntidsinformasjon (RTI systemet) og de informasjonsløsninger som er
tatt i bruk. Opplandstrafikk har fått mange positive tilbakemeldinger fra publikum om at dette er nyttig informasjon. I tillegg må nevnes at informasjonsskjermene ikke
har vært utsatt for hærverk, noe som er både overraskende og svært positivt. Opplandstrafikk fikk også tildelt
KID-midler til å gjennomføre et slikt prosjektet i Gjøvik
by og på Ringruta, samt på noen knutepunkter mellom
Gjøvik og Lillehammer. Dette vil bli igangsatt sommeren
2013.
Betalingsterminal på buss (EMV)
EI løpet av 2012 har i alt 120 busser installert betalingsterminal (EMV) om bord. Dette gjør at bruken av
kontanter på bussen reduseres, samt at det blir enklere
med betaling for passasjerene. Betalingsterminalene er
montert i alle bybusser på Gjøvik og Lillehammer og på
alle langruter og turistruter. Det har vært en jevn økning
i bruken av betalingsterminaler på bussene.
Fordeling i
4. kvartal 2012
EMVInnlands- Kontant
Betalings- kortet(inkl. kjøp av
terminal Verdi
periodekort)
Bybuss
Lillehammer
31 %
21 %
48 %
Bybuss Gjøvik
19 %
20 %
21 %
22 %
60 %
58 %
Totalt i Oppland
Bildet over viser et eksempel på sanntidsskjerm som
er installert på holdeplass Brubakken på Lillehammer.
Skjermene viser rutetider og sanntidsinformasjon, og
de reisende kan se om bussen er i rute eller ikke og når
bussen forventes å ankomme.
Opplandstrafikk har også etablert en løsning med sanntidsinformasjon på mobil (apps/internett/sms) gjennom
Trafikanten, som leverer ruteopplysning til Opplandstrafikk. Her finner løsningen automatisk ut hvilken holdeplass som er den nærmeste for den reisende og gir
sanntidsinformasjon på når neste buss kommer.
25
Sømløse reiser
Det er en politisk målsetting at kollektivreisende skal
kunne reise «sømløst» med elektronisk billett i Norge
uavhengig av hvilke transportselskap som benyttes.
Elektronisk billettering skal gjøre det enklere for kundene
å reise kollektivt. En viktig del av denne forenklingen er
samordning av elektroniske billetteringssystemer på
lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Alle virksomheter som har løyve eller mottar tilskudd er
forpliktet til å følge Håndbok 206 (HB 206). Opplandstrafikk er delaktig i arbeidet med Håndbok 206 gjennom
en arbeidsgruppe i Vegdirektoratet. Det gjenstår ennå
et stykke arbeid før man har løst alle utfordringene, slik
at man kan reise «sømløst» med elektroniske billetter i
hele Norge.
Det må også nevnes at sanntidssystemet gir planleggere hos Opplandstrafikk et godt grunnlag for ruteplanlegging og oppfølging av selskapene. Planleggerne kan
følge en buss på hele ruta, og se om de tider som er
satt opp blir fulgt på de ulike holdeplasser. Dette gir et
unikt grunnlag for oppfølging, og for å se på flaskehalser
i trafikkavviklingen.
Symbol for «sømløs» billett.
26
12.Kontraktsarbeid
Opplandstrafikk har sju direkteforhandlede nettokontrakter, hovedsakelig med mindre transportører. Nettokontraktene med Etnedal Bilruter AS for Etnedal og Bagn
og med Torpa Bilruter AS for Nordre Land ble begge
forlenget siste år, til utgangen av 2014. Det er dessuten
inngått intensjonsavtale om å forlenge en nettoavtale
med Ringebu Bilruter AS. I markedet for små og mellomstore biler har Opplandstrafikk operative avtaler med 11
drosjesentraler og ett turbilselskap.
Arbeidet med transportørkontrakter er en viktig funksjon
i Opplandstrafikk. Med gjennomarbeidede kontrakter
setter vi krav for kvalitet og omfang av vårt tilbud til
kundene. Det er i hovedsak gjennom endret kravspesifikasjon i transportørkontraktene at utvikling i kollektivtilbudet skjer. Det å oppnå et best mulig transporttilbud
for de midler som er til disposisjon, er en suksessfaktor.
Fylkeskommunen har vedtatt en plan for konkurranseutsetting av transporttjenester. I løpet av en to-årsperiode
skal hoveddelen av kollektivtransporten i fylket lyses ut
på åpen konkurranse i markedet. I 2011 ble det foretatt
en endring på denne planen, slik at konkurranseutsetting av storparten av transporten i Nord-Gudbrandsdal
ble utsatt ett år, og i stedet koordinert sammen med
anbudet for Sør-Gudbrandsdal høsten 2012.
I tillegg til transportkontraktene har Opplandstrafikk en
rekke andre avtaler, hvorav avtalene om skysstasjonene
og IKT-kontraktene er de største. Avtalene vedrørende
billettsystem, skoleskyssplanlegging, sanntidsinformasjon og andre IKT-systemer krever mye ressurser.
Ved inngangen til 2012 startet Nettbuss Øst AS på et
nytt anbud i Gjøvik by, på Toten og på strekningen Lillehammer-Gjøvik-Hønefoss.
Busstransportør 2012 Område
Kontraktsform Konkurranseform
Kontraktsvarighet
(opsjon)
Boreal Transport Sør AS
Lillehammer by
Brutto
Åpen anbudskonkurranse
31.12.2013
Boreal Transport Sør AS
Lillehammer-regionen,
Øyer, Gausdal
Brutto
Åpen anbudskonkurranse
31.12.2013
AS Jotunheimen og
Valdresruten Bilselskap
Dokka, Hov
Brutto
Åpen anbudskonkurranse
14.08.2016 (+ inntil 2 år)
Nettbuss Øst AS
Hadeland+Landekspressen
Brutto
Åpen anbudskonkurranse
14.08.2016 (+ inntil 2 år)
Nettbuss Øst AS
Gjøvik by+Toten,
Lhmr-Gjøvik-Hønefoss
Brutto
Åpen anbuds
konkurranse
31.12.2017 (+ inntil 2 år)
Nettbuss Sør AS
Hedalen
Brutto
Direkte tildeling
31.12.2014 (+ inntil 4,5 år)
Nettbuss NordfjordOttadalen AS
Sør- og Midt-Gudbrandsdalen
Brutto
Direkte tildeling
31.12.2013
Nettbuss NordfjordOttadalen AS
Ottadalen +Sel
Brutto
Direkte tildeling
31.12.2013
Etnedal Bilruter AS
Etnedal og Begnadalen
Netto
Direkte tildeling
31.12.2014
AS Jotunheimen og
Valdresruten Bilselskap
Valdres
Netto
Direkte tildeling
31.12.2014 (+ inntil 4,5 år)
Lesja Innkjøpslag AL
Lesja og Dovre
Netto
Direkte tildeling
31.12.2015
Nettbuss NordfjordOttadalen AS
Gudbrandsdalsekspressen
Skjåk-Oslo
Netto
Direkte tildeling
31.12.2013
Snertingdal Auto AS
Snertingdal og Biri
Netto
Direkte tildeling
31.12.2014
Torpa Bilruter AS
Nordre Land
Netto
Direkte tildeling
31.12.2014
Ringebu Bilruter AS
Midt-Gudbrandsdalen
Netto
Direkte tildeling
31.12.2013*
* Intensjonsavtale om forlengelse er inngått.
27
Drosje- og turbiltransportører 2012
Område
Konkurranseform
Kontraktsvarighet
(opsjon)
Taxi Innlandet AS
Midt- og Nord-Gudbrandsdalen,
Ottadalen
Forhandlet**
31.07.2014
Lillehammer Taxisentral AS
Lillehammer
Forhandlet**
31.07.2014
Gjøvik Taxi ANS
Gjøvik, Vestre Toten
Forhandlet**
31.07.2014
Valdres Taxi AS
Valdres, 6 kommuner
Forhandlet**
31.07.2014
Hov Taxi ANS
Søndre Land
Forhandlet**
31.07.2014
Dokka Taxisentral DA
Nordre land
Forhandlet**
31.07.2014
Hadeland Taxi BA
Hadeland, 3 kommuner
Forhandlet**
31.07.2014
Gausdal Drosjesentral DA
Gausdal
Forhandlet**
31.07.2014
(Øyer-Tretten Drosjesentral DA) Øyer
Forhandlet**
31.07.2014
Østre Toten Taxi ANS
Østre Toten
Forhandlet**
31.07.2014
Haverstad Turbiler AS
Nord-Fron (deltidsbil), Lillehammer Forhandlet**
(heltidsbil)
31.07.2014
Raufoss Taxi ANS
Vestre Toten (sør)
31.07.2014
Forhandlet**
** Anbudskonkurranse ble avlyst, og forhandlinger ført.
Åge Skinstad, innleder på seminaret”Gode sammen” , og Eirik Strand, leder for Opplandstrafikk, gratulerer Lesja Bilruter for god innsats.
28
13.Samarbeid
14.Organisering og ansatte
Opplandstrafikk har som mål å ha et bredt og godt
samarbeid med ulike aktører innen kollektivtransporten.
Framlegg av konkrete saker og dialog med folkevalgte råd
og utvalg har høyeste prioritet. Komité for samferdsel
er blitt et viktig organ for drøfting av utviklingssaker og
prinsipielle spørsmål, spesielt har vi hatt en god dialog
om tiltak som kan gi økt bruk av kollektivtilbudet i
Oppland. Saker av økonomisk betydning legges fram for
fylkesutvalget.
Opplandstrafikk har 23 ansatte pr 31.12.12. Ingen har
sluttet eller begynt i løpet av året. Sykefraværet for 2012
var 4,6 %, mot 3,9 i 2011.
Våre medarbeiderskapsråd fra 2011 er fortsatt gyldige:
1. Godt arbeidsmiljø er et felles ansvar
2. Ros og smil smitter
3. Meld fra, innkall, send mail til de som bør involveres
4. Møt forberedt og i tide til møter
5. Trygghet er grunnlag for kunnskap
6. Legg ut på fellesområder kunnskap som bør deles
7. Vis respekt for arbeid og arbeidsro
8. Vær positiv når noen spør om hjelp
9. Lytt til dine kollegaer
10. Respekter dine kollegaer og deres tid
Medlemskapet i Kollektivtrafikkforeningen er sentralt i
faglig samarbeid med andre fylkeskommuner og administrasjonsselskaper. Vi deltar på bred front i ulike
komiteer og utvalg i foreningen. Eirik Strand har deltatt
i foreningens samarbeid med NHO Transport i utredningsprosjektet ”flere og mer fornøyde kunder”.
Kompetanse
Hedmark Trafikk FKF er et naturlig førstevalg i praktisk
og operativt samarbeid. Fra 2006 har vi utviklet
markedsføringssamarbeid og felles IKT-løsninger. Vi har
også samme leverandør av ruteopplysning, Kjørekontor
Innlandet AS.
Størstedelen av kompetanseutviklingen skjer i det
daglige arbeidet gjennom de utfordringene man møter
og sakene som løses. Vi prioriterer i tillegg å delta
på relevante kurs, konferanser og faglige nettverk.
Opplandstrafikk var i september på fagenhetstur til
Bergen. Turen var et faglig og sosialt høydepunkt. Skyss,
vår søsterorganisasjon i Bergen, tok i mot oss på en
velforberedt og hyggelig måte. Vi fikk en mengde gode
ideer og inntrykk som gir grunnlag for videreutvikling av
egen virksomhet.
Gjennom KID-prosjektet har vi reetablert samarbeid
med Sykehuset Innlandet, avdeling for pasienttransport.
I det samme KID-prosjektet har vi også samarbeid med
ROM eiendom, mange kommuner og Norges Taxiforbund, avdeling Oppland.
Fagenheten har med flere ansatte deltatt på seminarer
innen løyvepolitikk arrangert av samferdselsdepartementet, og konferanser angående våre IT-systemer og
fagområder.
Vi også i år avholdt beredskapsseminar for våre rutebilselskaper og drosjesentraler med støtte fra samferdselsdepartementet. Seminaret var i år felles med ledergruppen i fylkeskommunen.
Alle ansatte i Opplandstrafikk trekker i samme retning.
29
15.Årsregnskap 2012
Alle tall i 1000 kr
Billettinntekter, diverse
Grunnskoleskyss
Rammetilskudd
Sum inntekter
Bussdriftskostnader (netto)
Andre rutedriftskostnader
Skoleskyss drosje/skysstilskudd
Transport av forflytningshemmede
Sum transportkostnader
Administrasjon
Drift skysstasjoner
Informasjon og markedsføring
Utviklingstiltak
Regnskap 2012
54 113
67 601
315 156
436 870
328 619
15 479
52 865
7 709
404 672
15 805
10 433
3 345
1 247
Finanskostnader
30 830
435 502
1 368
Sum andre kostnader
Sum kostnader
Resultat
Regnskap 2011
Regnskap 2010
50 025
48 478
62 729
63 636
296 290
294 126
409 044
406 240
311 740
299 004
16 816
13 680
48 741
45 223
6 469
6 178
383 766
364 085
15 617
15 028
6 762
7 852
2 767
2 503
4 257
4 281
0
2 016
29 403
31 680
413 169
395 765
-4 125
10 475
Det ble gjennomført en rekke både kostnadsbesparende og inntektsøkende tiltak i 2012. En ekstraordinær
takstøkning på gjennomsnittlig 6 % ble gjennomført
01.08.2012. Inntektene, utover rammetilskudd, økte
7,9 %. Det ble foretatt rutereduksjoner på 245.000 km,
men omfanget av drosjeskyss økte. Samlet økte transportkostnadene med 5,4 %. Diverse IKT-investeringer er
skjøvet ut i tid, noe som gir innsparinger for 2012.
Kommentarer til årsregnskapet
Opplandstrafikk hadde et mindreforbruk på 1,4 mill kr.
Nettoinntekten var 436,9 mill kr, mens bruttoinntektene
inklusive inntekter på 19,2 mill kr hos transportører som
kjører på nettokontrakter var 456,1 mill kr. Rammetilskuddet utgjorde 315,2 mill kr (69 %) av bruttoinntekten.
30
Ansatte i Opplandstrafikk på curlingarrangement.
31
App deg til bussen!
Der du er!
Dit du skal!
Når du vil!
SCAN QR-KODEN OG PLANLEGG
REISEN DIREKTE PÅ DIN MOBIL