Transcript rgb-bok - RGB Design

RGB DESIGN // JUBILEUMSBOK
7. SANS // DAGBOK 2013
1
2
JUBILEUMSBOK // RGB DESIGN
5 ÅR, 2008 - 2013
7. SANS // DAGBOK 2013
Denne boka er produsert av RGB Design. Alt fra layout og trykk er utført
i våre lokaler. Boka er laget i forbindelse med at vi i begynnelsen av 2013
fyller 5 år. Det har vært 5 spennende og lærerike år, og vi har gjort vårt
ytterste for å tjene våre kunder best mulig. Vi er stolte av arbeidet vi
gjør, og ikke minst tilliten våre kunder har vist oss.
Boka er delt inn i tre deler. Første del omhandler RGB Design, mens andre
del er generell informasjon om grafisk design som kanskje kan være
interessant og nyttig for dere som kunder å lese. Vi håper ihvertfall det.
Tredje og siste del er en 7. sans dagbok som vi håper dere kan gjøre nytte
av gjennom hele året.
Vi håper boka kan være nyttig, lærerik, interessant og ikke minst at den
blir brukt daglig.
3
4
JUBILEUMSBOK // INNHOLD:
RGB DESIGN
Historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6
Personene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
Navnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7
Medieselskapet Karmøynytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
Første lokaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
Nåværende lokaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
Messer og kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
Produksjonsutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
Kunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14
Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
FAGSTOFF
Offsettrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20
Digitaltrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21
Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
Eksempler på annonser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24
Skrifttyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
Materiell til trykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
Grafiske ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
Hva er strategisk design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
Bilder // Kvalitet og oppløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
Hvorfor markedsføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
DAGBOK
7. sans kalender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
5
RGB DESIGN // HISTORIKK
RGB-DESIGN
RGB-design AS ble etablert 02.01.2008 av Hanne
Leirvik Haga og Jarle Tollaksen, og startet opp
driften 03.03.2008. Første dag var det åpent hus
med kake og kaffe til kunder og andre inviterte.
Dette etter en hard helg med innredning av
kontoret. Takket være god hjelp fra venner og
familie ble vi ferdig i tide.
I nesten 4 år holdt RGB til i Bleikmyrvegen 1, men i
slutten av 2011 flyttet bedriften, sammen med
Karmøynytt, til Karmøy Storsenter. Da hadde vi
allerede flere ganger måtte utvide lokalene våre for
å tilpasse oss flere ansatte.
I vår forretningplan beskrev vi virksomheten på
følgende måte: RGB Design er et reklamebyrå med
grafisk design som hovedvirkeområde. Vi kan lage
hva det måtte være av grafisk materiell: logo,
brosjyrer, aviser, annonser, plakater, osv. Kvalitet og
service er svært viktig for oss. Våre kunder skal bli
tatt godt vare på, og vi skal være lydhør for deres
ønsker.
De første 3 årene var Hjem & Fritid avisa den
viktigste jobben til RGB-design. Denne avisa la vi
6
mye arbeid ned i, og selv om vi brukte endel freelance journalister, falt mye av det journalistiske innholdet på oss selv. Det var en stor og krevende jobb,
men det gav resultater. Avisa ble godt mottatt og
var en svært viktig inntektskilde for oss de første
årene.
Med tiden ble Arve Andersen ansatt og Aktuell
Industri ble en annen viktig bidragsyter til omsetningen. Denne avisa er rettet direkte mot industrien
og dekker hele vestlandet.
De første driftsårene ble vi også leid inn av
Hardanger Folkeblad for å hjelpe dem med grafisk
arbeid i sommermånedene. Dette var en viktig jobb
for oss i en ellers stille sommerperiode.
12. Januar 2011 ble første utgave av Karmøynytt
utgitt. Dette er nå RGB-design sin største og
viktigste kunde. RGB-design AS eier 25% av
Medieselskapet Karmøynytt.
Eva Lene Vikra Ferking var med oss fra starten som
selger til Hjem & Fritid avisa. Etter en stund ble hun
lærling innen Mediegrafikerfaget. Hun tok svenneprøven i juni 2012.
RGB DESIGN // PERSONENE
RGB-DESIGN
Hanne Leirvik Haga
Født 1972 i Harstad. Har fagbrev som Reprotekniker og gikk sin læretid hos Brandt repro i Haugesund.
Har jobbet i reklamebyrå i Haugesund samt i Karmøybladet. Er også utdannet interiørkonsulent.
Jarle Tollaksen
Født 1972 i Haugesund. Utdannet Markedsøkonom. Har arbeidet i flere lokalaviser, men de fleste av
disse årene i Karmøybladet. Har fagbrev som mediegrafiker.
Arve Andersen
Født 1947 i Bergen. Har fagbrev som typograf. Har arbeidet i en rekke aviser rundt om i landet. Arbeider
nå som salgssjef for Aktuell industri hos RGB-Design. Han har hjemmekontor på Sotra utenfor Bergen.
RGB DESIGN // NAVNET
RGB er et fargesystem. I det menneskelig øyet er det tre farger som oppfattes, nemlig rød, grønn og blå
(RGB). Ved å blande disse tre fargene sammen kan man oppnå 16,3 millioner ulike farger.
RGB (Rødt, Grønt, Blått) er en fargemodell som brukes ved additiv fargeblanding, dvs. farger som oppstår
som resultat av utsendt lys med ulike bølgelengder. Modellen benytter én tonerekke (kanal) for hver av
de tre primærfargene rødt, grønt og blått.
7
ETABLERING // KARMØYNYTT
RGB-DESIGN
SPONSING
RGB Design er medlem av
både Byen vår Kopervik og
Åkrehamn Vekst.
Hanne har også hatt styreverv i Åkrehamn Vekst.
Vi har også i flere år vært
hovedsponsor av Kopervik
Festival.
I tillegg støtter vi lokale lag
og foreninger med diverse
støtteannonser.
RGB Design har utviklet
både logo og profil for
Kopervik Festival.
På sensommeren 2010 begynte vi
samtalene om en ny lokalavis for
Karmøy, og mot slutten av året var de
fleste brikkene falt på plass. Investorer
og jakten på nøkkelpersoner var en
viktig prosess som fikk en god løsning.
Første utgave så dagens lys onsdag 12.
januar 2011. Da hadde RGB Design
jobbet hardt og lenge med design
og oppsett av avisa, og de neste
månedene ble det lange arbeidsdager.
Men arbeidet bar frukter og Karmøynytt
er blitt tatt varmt imot av leserne.
RGB Design har en 10 års kontrakt på
den grafiske produksjonen av Karmøynytt.
KOPERVIK
FESTIVAL
RGB Design og Karmøynytt har et
svært tett samarbeid. Vi har samlokalisert oss, og er et flott team som
jobber godt sammen.
Nettutgaven til Karmøynytt er også utarbeidet av oss i samarbeid med Appex.
Nettsiden har stadig økende lesertall,
8
og er blitt en viktig informasjonskilde
for befolkningen, spesielt ved lokale
hendelser.
Selv om Karmøynytt er en stor og viktig
kunde, er det viktig for RGB Design å
fortsatt være et reklamebyrå som
produserer en mengde grafiske produksjoner.
RGB Design er også involvert i den
daglige driften av Karmøynytt, og har
blant annet ansvar for fakturering, lønn
og regnskap.
Hjem & Fritid avisa gikk i 2011 over til
å bli et billag til Karmøynytt med et par
utgivelser i året, i forhold til månedlige
utgivelser tidligere.
RGB-DESIGN
RGB DESIGN // FØRSTE LOKALER
9
RGB-DESIGN
RGB DESIGN // NÅVÆRENDE LOKALER
10
MESSER OG KURS
RGB-DESIGN
I mai 2012 reiste Hanne og Jarle til
verdenes største messe for grafisk
bransje - Drupa i Düsseldorf. Turen var
arrangert av Konica Minolta. Messen var
en opplevelse både faglig og sosialt.
Masse nyttig og faglig informasjon samt
en mengde inspirasjon ble tatt med tilbake til Karmøy.
September 2012 dro vi sammen med
Karmøy Design til Sign & Print i Oslo.
Dette er en messe for sign- og printbedrifter. På messen får du se alt nytt
innenfor materialer, maskiner og
arbeidsmetoder for trykk, storformat,
skilting, etterbehandling og digital
signage. Parallelle seminarprogram sikrer
den teoretiske kompetanseformidlingen.
Vi er også hvert år med på Handelens
Dag i Haugesund.
11
12
RGB-DESIGN
RGB DESIGN // PRODUKSJONSUTSTYR
Foruten vår digitale trykkmaskin har vi for tiden
følgende utstyr tilgjengelig:
SKJÆREMASKIN
Brukes til å kutte ark, visittkort, gavekort etc. til riktig
størrelse. Kutter opptil 10 cm stabel om gangen.
Maskinen er elektrisk og har elektronisk justering.
SQUAREFOLDER
Vi har også kjøpt inn en squarefolder maskin. Denne
gir hefter en såkalt firkantrygg, og gjør at heftene
ikke ”spriker” (se bilde). Dette gjør at heftet ser mye
penere ut og blir lettere å bla i.
VISITTKORTKUTTER
Vi har nylig gått til innkjøp av en visittkortkutter.
Denne maskinen kutter opptil 40 visittkort pr. ark i
ett kutt. Maskinen brukes også til å skjære SRA3
ned til A3. Dermed kan vi levere A3 med utfallende
trykk.
RGB-DESIGN
DATAUTSTYR
All databehandling foregår på Mac. I vår grafiske
produksjon bruker vi pr. dags dato iMac, 2,7 Ghz med
27” skjerm. Som server bruker vi en MacMini med
Thunderbolt kabling. Thunderbolt gir en ekstrem
hastighet og gir oss stor effektivitet i arbeidsflyten.
13
RGB-DESIGN
RGB DESIGN // KUNDER
RGB Design har mange både små og store kunder,
men alle kundene blir likt behandlet. Vi skal alltid
gjøre vårt beste for at kunden blir fornøyd, og det å
yte service er svært viktig for oss.
I vår kundeportefølje har vi bedrifter fra mange ulike
bransjer, som byggebransjen, sport, barnehager,
rekrutteringsselskap, næringsforeninger, kjøpesentre,
bilbransjen, industrien osv.
Per dags dato er Karmøynytt vår største kunde med
produksjon av avis hver uke. I tillegg til den grafiske
produksjonen av avisa er RGB Design involvert i
ledelsen og det regnskapsmessige i Karmøynytt.
REFERANSER
RGB Design har videreutviklet våre ideer om
markedsføring og tilrettelagt materiell og bidratt til
valg av produkter for å oppnå best mulig resultat og
eksponering mot kunder. Vi er svært tilfreds med
måten RGB Design håndterer våre henvendelser, og
den service som blir gitt oss som kunde.
Jan Erik Naley,
Karmøy Bilsenter, Naley Invest, Spareland
14
RGB Design har vært vår strategiske kommunikasjonspartner siden etableringen av bedriften for
over 1 år siden. De har utarbeidet vår grafiske profil
og nettsted. Leveransen har også bestått av en
komplett grafisk profilhåndbok. Vi har samtidig valgt
å bestille alt materiell direkte fra dem. Vi søkte den
gang en leverandør som var dyktig til å se våre
behov og aktivt bidra til å utvikle vår profil.
RGB Design v/Hanne og Jarle har vært meget
nyttige diskusjonspartnere under hele etableringsperioden og vil slik vi ser det være det i all kommunikasjon vi gjør ut mot markedet i vår videre
satsning. De har levert tjenester av meget høy
kvalitet, både i den kreative idefasen, produksjonsfasen og selve leveransen. Vi føler oss meget godt
ivaretatt og fulgt opp som kunde, og gir RGB Design
en stor del av æren for at våre egne produkter og
tjenester har blitt så godt mottatt i markedet, og
satser på å utnytte dette konkurransefortrinnet
også i framtiden.
Johnny Leirvik Ludvigsen, Bedriftsrådgiver/partner
EDO AS/EDO Sales Partner AS
RGB DESIGN // NOEN AV VÅRE KUNDER
RGB-DESIGN
Åkra Bil
PÅ
LETT
JOBB
15
RGB-DESIGN
LEVERANDØRER
For å kunne gi våre
kunder best mulig
produkt har vi valgt
våre leverandører med
omhu.
RGB DESIGN // ØKONOMI
RGB Design hadde i 2011 et overskudd
på 384.000 før skatt. Dette anser vi
som meget bra sett i sammenheng med
finanskrise og sammenlignet med den
grafiske bransjen generelt.
og dermed er også fortjenesten gått
opp i forhold til mindre utgifter til trykking, distribusjon etc. Dette betyr videre
at omsetningen er gått noe ned, men
fortjenesten er altså gått opp.
Resultatet i 2010 før skatt var på
49.000.
RGB Design ser svært optimistisk på
fremtiden, og tallene for 2012 ser også
ut til å følge budsjett og gi et pent overskudd.
RGB Design er pr. dags dato kredittvurdert som AA.
All fakturering og registrering av innbetalinger utføres internt i bedriften.
Som regnskapsbyrå bruker vi Norvik &
Gjerde, mens Kallesten Revisjon er vår
revisor.
Vi bruker Pacta til å drive inn utestående fordringer. 14 dager etter forfall tar Pacta over innkrevingen.
RGB Design eier 27,78% av aksjene i
Medieselskapet Karmøynytt.
Etter oppstarten av Karmøynytt, og
dermed bortgang av egenproduserte
aviser, er mer av inntektene timebasert
16
Etter 5 år er det på tide å sette seg ned
å tenke på hvor vi vil videre. Resultatene
av driften viser at vi har gjort mye riktig,
men det kan alltid bli bedre.
få til en løsning med datalagring i nettskyen, slik at våre data er lagret både
lokalt og eksternt. Dermed vil alle data
alltid være 100% sikret.
Vi ønsker å bli større på trykk- og
produktmarkedet. Digitaltrykk er et
stort marked der vi pr. dags dato ikke er
store nok. Vi har både kunnskapen,
utstyret og prisene til å konkurrere med
andre lokale leverandører. Det har vist
seg at mange benytter de tradisjonelle
trykkeriene av gammel vane. Det blir
derfor viktig for RGB Design å markedsføre enda bedre hva vi kan tilby.
Når dette er sagt er det svært viktig at
vi tar vare på de produksjonene vi har
pr. dags dato. Vi skal ikke være et
reklamebyrå som overkjører kunden,
men som lytter til våre kunder som
tross alt har gjort dette i mange år. Vi
skal kunne produsere rimelige visittkort
til butikken på hjørnet samtidig som vi
skal kunne gjennomføre store prosjekter for de større bedriftene.
Fremtiden er digital sier mange. Nå vil
nok papir eksistere i mange år fremover,
men vi er nødt til å tenke på hva nettskyen har av muligheter. Produksjon av
applikasjoner til iPad og andre nettbrett
er et spennende marked som RGB
Design for tiden utforsker.
Våre kunder skal føle seg ivaretatt og vi
skal kunne levere på kort tid.
Lagring av våre data, som er vår viktige
eiendel, er også noe vi ser på andre
muligheter for. Blant annet ønsker vi å
HARRY POTTER
Høsten 2009 lagde vi
en markedskampanje
der vi innmonterte våre
egne ansikter inn i en
filmplakat fra Harry
Potter. Budskapet var;
”Vi kan trylle med
reklame.” Vi lagde både
annonser og konfektesker, samt ga bort en
rekke Harry Potter
filmer (lovlig innkjøpt).
Straks etter ble vi oppringt fra et advokatkontor i Oslo som
representerte Warner
Bros, filmselskapet bak
Harry Potter. Vi måtte
destruere alt Harry
Potter-materiellet vårt
og skrive et brev om at
dette ikke skulle gjenta
seg. Det ble en lærepenge hva rettigheter
til materiell angår.
17
RGB-DESIGN
RGB DESIGN // VEIEN VIDERE
18
FAGSTOFF
LÆR LITT OM GRAFISK BRANSJE
TRYKK
OFFSET-TRYKK OG DIGITALTRYKK
REKLAME
HVA ER REKLAME?
SKRIFTTYPER
ULIKE FONTER OG SKRIFTSNITT
ORD OG UTTRYKK
HVA BETYR FAGUTTRYKKENE
MARKEDSFØRING
HVORFOR MARKEDSFØRE
BILDER
OPPLØSNING OG KVALITET
19
FAGSTOFF
TRYKK // OFFSETT-TRYKK
Opel annonse fra 1972
Opel Astra
Jubileumspris
fra kr.
kr 239 900,-
De 20 første kundene
som kjøper ny Opel
får vinterhjul med
på kjøpet!
• Bi-xenon adaptive frontlys
• Siktpakke
• Elektrisk betjente vinduer i bakdørene
• Elektrisk betjente og oppvarmede,
utvendige speil
• Parkeringssensor foran og bak
• Lettmetallfelger
• Midtkonsoll med armlene foran
• Skinntrukket ratt
• USB-tilkobling
• Bluetooth
Opel Zafira
7-seter
Med plass til halve fotballaget
Jubileumspris
fra kr.
kr 299 900,• 1.7 CDTI 110 hk
• Xenon frontlys
• Cosmo utstyrsnivå
• Elektrisk betjente og oppvarmede,
utvendige speil
• Elektrisk justerbart førersete
• Innfellbare og oppvarmede
utvendige speil
• Parkeringssensor foran og bak
• 17” lettmetallfelger
• Sports chassis-pakke
Opel Insignia
fra kr.
Jubileumspris
kr 339 900,-
Sport Tourer Family Edition
å r me d O
l
Åkra Bil
pe
Drivstofforbruk og CO2 utslipp blandet kjøring, 3,7 - 5,9 l/100km,
CC2 99-139 g/km. Avbildede biler kan ha ekstrautstyr. Begrenset antall
Dikterv. 8, 5538 Haugesund • Tlf. 52 70 60 00
20
• Radio DVD 800 med navigasjon
• Mobiltelefonportal med Bluetooth
• Adaptive bi-xenon frontlys (AFL)
• Aut. nedbledning av fjernlys
• Utvidet parkeringshjelp
• Regnsensor med viskerautomatikk
• Grafisk infodisplay
• Lettmetallfelger
• Metallik lakk
19
91-2011
www.aakrabil.no
Åkra Bilimport
Rådhusgt. 1, 4270 Åkrehamn • Tlf. 52 84 55 00
Opel annonse fra 2011
produsert av RGB Design
20
Offsettrykk, offset eller gummitrykk er
en indirekte trykkmetode, særlig for
trykksaker i store opplag. Metoden er en
videreutvikling av litografisk trykk
(såkalt direkte trykk) og baserer seg på
motsetningsforholdet mellom fett og
vann. Der trykkplaten er fettvennlig vil
platen være mottakelig for trykkfarge.
Og motsatt – trykkfargen fester ikke på
platen der denne er vannvennlig.
Trykkplaten er i de fleste tilfeller laget
av aluminium, og blir kjemisk behandlet
på overflaten. Originalen overføres
fotografisk eller elektronisk til trykkplaten som så blir spent rundt en
sylinder i trykkpressen, holdt fuktig og
påført farge. Fargen smitter av eller
avsettes (sets off) på en gummisylinder
som overfører trykkfargen til papiret.
Dermed kommer ikke trykkplaten i
direkte kontakt med papiret. Offsettrykk er såkalt plantrykk i motsetning til
høy- og dyptrykk der trykkformene har
fordypninger eller forhøyninger for
fargen.
OFFSETTRYKK I DAG
I 2005 var trykkehastigheten for offset
opp mot 20 000 ark pr. time i arktrykk
og ca. 2 millioner pr. time i de største
avisenes rotasjonstrykkerier. Trykkplatens holdbarhet varierer fra noen
tusen til mange millioner, avhengig av
type trykkplate. I dag er den store
andelen som trykkes, inkludert aviser,
gjort med bruk av offsetprosessen.
Offsettrykk er med stor margin den
vanligste formen for kommersiell
trykking, takket være dens kvalitet i forhold til volum og papirkostnader.
Markedet deler seg mellom arkoffset
for små og mellomstore opplag (fra
noen hundre til noen titalls tusen i
Norge) og rotasjonsoffset for store
opplag. Den prinsipielle forskjellen er at
arkoffset mates med papirark, mens
rotasjonsoffset (som er virkelig store
maskiner) mates med papir fra rull –
men den grunnleggende offsetteknikken er fortsatt den samme. I Norge
er det for øvrig vanlig at opplagstallene
blir mindre og mindre.
Digitaltrykk, eller digitalprint er en
reproduksjonsteknikk der digitale bilder
gjengis på forskjellige materialer som
vanlig papir, fotopapir, plastfolie eller
tøystykker. I motsetning til offsettrykk
bruker de digitale skriverene en type
film som kan brukes flere ganger til ulike
bilder, i stedet for kjemisk behandlede
aluminiumsplater. Toneren som fargen
består av, legges som et tynt lag på
utsiden av papiret i stedet for å trekke
inn som flytende blekk. Det gir mulighet
for høy oppløsning i rastergrafikken.
lag, for senere å kunne endre på innhold
og trykke flere, i motsetning til offsettrykk.
I trykkeribransjen brukes ofte digitaltrykk for å lage trykksaker i små eller
mellomstore opplag. Fordelen med
digitaltrykk i slike opplag er at det er
både kostnadseffektivt og tidseffektivt.
Maskinen trykker opp til 300 gram papir,
noe som er perfekt for f.eks. visittkort.
Kvaliteten på digitaltrykk er i dag svært
høy og har få begrensninger. Denne
trykkmetoden passer perfekt til
produkter der man kjører et førsteopp-
Digitale trykkmaskiner utvikler høy
varme og egner seg derfor ikke til trykk
på vinduskonvolutter da plasten vil
smelte.
Vår digitale maskin tar de fleste papirtyper og formater. Vi har alltid et stort
utvalg av papir på lager, og vi har en
mengde papirprøver for bestilling.
De mest populære mediene vi
produserer i dag er visittkort, plakater,
programblad, gavekort, hefter, DM,
reklameark, klistremerker og boligprospekter.
VÅR MASKIN
FAGSTOFF
TRYKK // DIGITALTRYKK
■ RGB Design har for tiden
er såkalt production print
maskin. Det er en Konica
Minolta C5501 med ferdiggjøringsenhet. Denne kan
stifte brette og hulle.
Dermed kan vi kjøre ut
hefter og magasiner med
ryggstift.
Maskinen er den tredje vi
har, men den første som er
en ren produksjonsmaskin.
Største papirformat er
SRA3 (450mm x 320mm).
21
REKLAME // HVA ER DET?
FAGSTOFF
Reklame er betalt massekommunikasjon fra en
identifiserbar avsender. Dette er definisjonen på
moderne reklame.
Vi har 4 typer reklame:
• Annonsen
• Plakaten
• Filmen
• Lydspotten
HVORDAN OPPSTOD REKLAMEN?
Vi ser ofte på reklame som noe nymotens som
gjerne kom med radio og tv, men det som faglig ses
på som kimen til moderne reklame oppstod i
Philadelphia i 1843. Da etablerte Volney Palmer seg
som reklameagent på vegne av et antall aviser.
Hans jobb var å drive med akkvisisjon og betalingsinnkrevning mot annonsørene. Etter hvert fikk han
aksept for fast provisjon for sine tjenester. Han fikk
15 % av annonsekostnadene og dette er den
modellen de moderne reklamebyråene operer med i
dag.
Men til opprinnelsen. Ordet reklame kommer fra latin
og betyr å rope ut gjentatte ganger. Man regner
22
med at reklame har vært så lenge mennesket har
levd i organiserte samfunn. På bymuren utenfor
Roma har man funnet inskripsjoner med reklamelydende innhold, for eksempel "Jeg klipper Deres hår,
raskt og smertefritt, for to brød eller fem egg" og
"Her bakes det største brød, som er billigere enn det
lille hos naboen". Også ved utgravinger i Pompeii har
man funnet ulike inskripsjoner.
Etter at trykkekunsten ble oppfunnet, utviklet
reklamen seg raskt fra sisteleddsreklame til
annonse- og plakatreklame. I første nummer av
Norges første avis fant man en annonse. Og flere
skulle komme til. I andre halvdel av 1800- tallet kom
merkevarene, som hadde en spesiell utførelse og
egne navn. De første annonsene for disse varene
kom i USA, og i Norge var Lilleborg den første. Deres
første annonse stod i Christiania Intellegentz-sedler
i 1833.
Til historien om merkevarene hører Joseph
Beechams noe uortodokse annonserings påfunn til.
I følge historien sponset Beecham, som lagde
smertestillende tabletter, kjøp av salmebøker til en
menighet i London. Avtalen var at Beecham skulle
"Oh hark hear the angels sing
Beecham's Pills are just the thing
For easing pain and mothers mild
Two for adult, one for child"
HVORFOR PÅVIRKES VI SÅNN AV REKLAMEN?
For å fullstendig forstå hva som påvirker oss i en
reklame, må man innom mange forskjellige fagområder
som psykologi, sosiologi, fargelære osv. Det ville blitt
umulig for oss å gå gjennom et så omfattende tema
på under 10 min, så vi har begrenset oss til det som er
mest nødvendig for å bevisstgjøre deg på hvilke virkemidler man bruker i reklame.
For å forstå hva som påvirker oss er det viktig å forstå
vår egen persepsjon. Persepsjon er hvordan vi tolker
omgivelsene og situasjonene vi kommer opp i. To
personer kan komme opp i samme situasjon, men tolke
den helt forskjellig. For å nå frem med sitt budskap, må
avsender ha felles persepsjonsområde som mottaker.
De må altså oppfatte situasjonen likt.
For å formulere et budskap må avsender ta stilling til
tre forskjellige spørsmål:
• Skal vi bruke ensidig eller tosidig argumentasjon?
• I hvilken rekkefølge skal vi presentere argumentene?
• Og hvilke type appeller skal vi bruke?
ENSIDIG ELLER TOSIDIG ARGUMENTASJON?
Ved ensidig argumentasjon presenteres bare de
positive sidene ved produktet. Denne argumentasjonen er ofte salgordpreget og enkel. Slik argumentasjon finner man oftest i reklamer for leskedrikk eller
moteklær.
Tosidig argumentasjon forekommer oftest når
målgruppen er en tanke negativt innstilt til produktet.
Her presenteres ofte en god og en dårlig side ved
produktet. For eksempel "Evergood, litt dyrere for
smakens skyld."
APPELLER
Det finnes 3 typer hovedappeller:
• Rasjonell
• Emosjonell
• Moralsk
Den rasjonelle appellerer til mottakers fornuft og
logiske sans. Denne typen brukes ofte som reklame for
teknologiske produkter eller tekniske bedrifter, og
formidler ofte tekniske spesifikasjoner, åpningstider
og varedeklarasjoner.
Den emosjonelle går etter mottakers følelser. Dette
er den vanligste formen for reklame, hvor kunnskap
om psykologi er grunnleggende. Her spiller man
vanligvis på glede, sorg frykt, skam, humor, kjærlighet
eller sex. Ofte i kombinasjon (et eksempel på å selge
kalkuner med sex, vedlegg 1.)
I den moralske appellen spiller man på mottakers oppfatning av rett og galt. Dette er vanligst i samfunnsinformasjon, og oppfattes oftest som direkte og
brutal.
Valget av hvilken appell som blir brukt, avhenger av
produkttypen og mediavalget. Vi finner langt flere
emosjonelle appeller på TV enn i avisen.
OPPMERKSOMHET
Reklamen krever oppmerksomheten din for å ha noen
virkning. For å få til dette brukes flere forskjellige
virkemidler:
• Kontraster
• Størrelse og intensitet (dobbelt så mange avislesere
husker en dobbelsideannonse enn en enkeltside).
• Farger
• Beveglese
• Eventuelt lys, lukt og lyd
Reklame lages for å bli et samtaleemne slik at
mottakeren hele tiden skal ha den i bakhodet. Hvis du
går rundt å nynner på en kjenningsmelodi har
avsender lykkes. Hvis du klager til bekjente over hvor
irriterende en reklame er, har avsender merkelig nok
lykkes, og hvis du snakker om hvor morsom du syns
det var da den lille gutten sa: "Doffen har dævva", har
avsender lykkes.
PROPAGANDA
Det er hårfine forskjeller på reklame og propaganda,
men vi kan si at propaganda er enten direkte
feilinformasjon, eller et forsøk på å endre mottakernes
ideologiske overbevisning, gjennom ukorrekt argumentasjon.
KONKLUSJON
Måten mottakerne blir påvirket av reklame på,
avhenger av deres emosjonelle, rasjonelle, og
moralske holdninger. For at man skal forstå et
reklamebudskap må avsender "snakke samme
språk" som mottaker. Bevisste og underbevisste holdninger er det som bestemmer
hvilken måte du oppfatter reklame på. For å
fullstendig forstå hvordan man blir påvirket av
reklamen, må man ha bred kunnskap innenfor
psykologi, sosiologi og reklame.
23
FAGSTOFF
ha reklameplass i salmebøkene. Presten bladde kjapt
gjennom salmeboken og var forundret over å ikke
finne noen annonse, men andre juledag sang hele
menigheten:
ANNONSER // EKSEMPLER MED BLIKKFANG
Annonse for munnskyllevann.
Sukkerfri slikkepinne.
Anti røykekampanje.
FAGSTOFF
Timotei, naturlig styling.
Annonse fra Statens vegvesen som sier det meste.
24
En av Apples ikoniske iPod annonser.
FAGSTOFF
Kraftig lommelykt.
Prisvinner fra 2005.
25
EKSEMPLER
GRAFISK // SKRIFTTYPER
RGB Design
Helvetica
FAGSTOFF
RGB Design
Times
RGB Design
Avant Garde
RGB Design
Adobe Caslon Pro
RGB Design
Verdana
RGB Design
Scala Sans
RGB Design
Rockwell
RGB Design
Meta Plus Bold
RGB Design
Marker Felt
RGB Design
Lucida Handwriting
RGB Design
American Typewriter
RGB Design
Gill Sans
26
En skrifttype, skiftsnitt eller font er det
fysiske utseendet til et sett av bokstaver og tegn (tegnsett). Det finnes
uttallige ulike skrifttyper, og flere ulike
stilgrupper som omfavner disse. De
enkelte skrifttyper kjennetegnes ved at
de har lik stil på de enkelte tegnene i
tegnsettet.
Allerede i det gamle Egypt eksisterte det
2 skrifttyper (hieratisk og demotisk).
Dette var hieroglyfer som enten var
risset inn i stein eller skrevet på papyrus.
I Norden hadde vi ulike runealfabeter og
ulike skrivemåter. Etter at Johann Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten i 1430årene ble det påkrevd å standardisere de
enkelte tegnene for at de skulle være
lett gjenkjennelige og lett leselige.
Skrifttegnene på denne tiden ble kalt
gotiske og var svært snirklete og forseggjorte. Gutenbergs opprinnelige
skrifttype ble kalt for Textura, men
det oppstod etter hvert forenklede
versjoner, først Schwabacher og senere
(omkring 1512) kom Frakturen, som ble
dominerende helt til ca. 1890 da den
gotiske skrivemåten forsvant og antikva
overtok helt.
Senere, først da fotosats og offset tok
over for blysats, og særlig etter at tekstbehandling på PC ble alminnelig, har vi
fått et utall av ulike skriftsnitt. Det er
verd å merke seg at spesielle fonter
(særlig de minst brukte) ikke vises
korrekt hos andre som ikke har tilsvarende fonttyper installert på sin PC,
eller det oppstår konverteringsfeil ved
lesing fra andre programmer enn det
program som teksten er laget i. Derfor er
PDF blitt et populært format ettersom
disse filene ikke krever at mottaker har
fontene installert.
Valg av riktig skrifttype er en viktig del
av det grafiske arbeidet. De fleste
bedrifter i dag bruker et fåtall skrifttyper,
som er en del av gjennkjennelses
taktikken. Samme skrifttyper blir brukt
på alt grafisk materiell, slik at kunden
enkelt skal kunne kjenne seg igjen i
bedriftens profil.
Her følger en liten liste over ting du bør tenke på hvis
du skal levere materiell som skal brukes i trykksaker. Jo
flere av disse du kjenner til jo lettere blir det for ditt
byrå eller trykkeri å lage det du ønsker.
TEKST
For tekst til trykksaker er det best å sende over ferdig
tekst i en Word-fil eller som en ren tekstfil. Dette
sparer grafikeren for mye arbeid.
LOGO
Logomateriell bør helst sendes i EPS (Encapsulated
Postscript)-, PS (Postscript)-, AI (Adobe Illustrator)eller PDF (Portable Document Format)-format. EPS er
det mest vanlige formatet for logoer. Grunnen til at
disse formatene foretrekkes er at de er laget som
vektorgrafikk, noe som igjen betyr at de kan forstørres
til det uendelige uten at kvaliteten blir dårligere.
Finnes ikke slike varianter bør du sjekke om du har en
høyoppløst logo i enten TIF, PSD, EPS (Bitmap), GIF,
JPG eller BMP. Her foretrekkes TIF, PSD og EPS.
FORMATER
Papirformatene i A-serien har som utgangspunkt et
papirformat på 841×1189 mm, tilsvarende 1 m².
Et A0-ark som deles i to på tvers av langsiden gir to
A1-ark. Et A1-ark som deles i to blir to A2-ark. Et A3ark gir to A4-ark osv.
BILDER
Bildemateriell er i disse dager ganske greit, da de
fleste nå eier et digitalkamera. Bilder som skal brukes
på trykk må være på minimum 300 dpi. Bilder fra et
kamera som har 4-5 megapixel kan fint brukes i formater som er litt i overkant av A5 og er på grensen til
å bli dårlig når det forstørres til A4. Bilder fra kamera
som har 6 megapixel eller mer går fint til helsides
bilder i A4.
A6: 105 mm x 148,5 mm
A5: 148,5 mm x 210 mm
A4: 210 mm x 297 mm
A3: 420 mm x 297 mm
A2: 594 mm x 420 mm
A1: 840 mm x 594 mm
27
FAGSTOFF
GRAFISK // MATERIELL TIL TRYKK
GRAFISK // ORD OG UTTRYKK
FAGSTOFF
AVSMITTING
Fargeoverføring mellom trykkarkene i
et opplag. Kan skyldes at trykkfargene
ikke tørker hurtig nok slik at de smitter
av på det arket som legger seg ovenpå
i utlegget.
BESKJÆRE
1. Renskjære en fotografisk original, utvelgelse av det utsnittet av originalen
som skal brukes.
2. Renskjære en bok eller et hefte på 2
eller 3 kanter.
BRUTTO FORMAT
Formatet som er trykksakens mål + de
utfallende trykk (ca 3-5 mm).
BRØDTEKST
Vanlig betegnelse på den skriften eller
skriftgraden som benyttes til den fortløpende tekst.
CMYK
(Cyan, Magenta, Yellow, Key/Black)
Dette er primærfargene for en trykkmaskin. Nyanser av CMYK-fargene
bygges opp av rasterteknologi. Ved å
28
trykke med disse fargene, kan man
teoretisk trykke hvilken som helst farge.
COPYRIGHT ©
Rett til å gjengi. Det er påbudt i bøker
og andre kommersielle publikasjoner å
opplyse hvem som har copyright. Det er
ikke lov å gjengi noe fra publikasjoner
som er merket med copyright uten
rettighetsinnehavers tillatelse.
CTP (COMPUTER TO PLATE)
Utkjøringsenhet for plater hvor ferdige
RIP filer overføres direkte til plater ved
laserteknologi.
DIGITALTRYKK
Metoder for fremstilling av trykk hvor
trykkbildet dannes utelukkende ved
bruk av digital teknologi.
DYPETSING
Fjerning av bakgrunn på et bilde eller
liknende, slik at motivet fremheves.
FALSING
Bretting av trykksaker etter bestemt
orden. Gjøres oftest maskinelt.
FERDIGGJØRING
De forskjellige prosesser som skal til for å gjøre en
trykksak helt ferdig, f.eks. falsing, stifting, skjæring
osv.
FOLDER
Trykksak som falses parallelt, med mer enn en fals.
FOTOMONTASJE
Bruk av motiver fra forskjellige fotografier for fremstilling av et nytt bilde, som inneholder disse
motivene.
LEGG
Et bestemt antall sider plassert i riktig rekkefølge på
et falset trykkark.
LIMFRESING
Innbindingsmetode hvor ryggen på sidene blir frest
bort og påført lim.
HORUNGE
Del av en linje, som er blitt stående for seg selv, skilt
fra resten av teksten, f.eks. som første linje på ny side.
Se også «utgangslinje».
HØYLYS
De lyseste partier i et fotografi eller en illustrasjon.
JPEG
Joint Picture Expert Group. Komprimeringsstandard for
digitale stillbilder. Mye brukt filformat for visning av
bilder på internett.
KONVERTERING
Brukes bl.a. om omforming av data fra en filformat til
en annen uten at innholdet endres.
KORREKTUR
Avtrykk av satsarbeid. Trykkeriet lager først en huskorrektur, hvor sats og manus sammenliknes og leses
før korrektur sendes kunden. Når siste korrektur er
forelagt og lest av kunden, er trykkeriet bare ansvarlig
for eventuelle senere tilkomne feil.
LAYOUT
Anvisning for utformingen av en trykksak, f.eks.
plassering av elementene i en annonse eller liknende.
MOIRÈ
Uttrykk for uønsket "rutemønster" i et bilde. Skyldes
enten at de 4 forskjellige fargene ligger i gal vinkel i
forhold til hverandre, eller at de virkelige elementene
i et bilde kolliderer med rastervinklene til de forskjellige
fargene. Dette fenomenet slår nesten bestandig mest
ut i magenta.
NETTO FORMAT
Det formatet som trykksaken skal beskjæres til.
OFFSET
Trykkmetode brukt på vanlige trykksaker. Indirekte
trykkmetode hvor fargen avsettes på trykkplate og
overføres til mottrykksvalse, og deretter på papir.
OMBREKKING
Arbeidet med å plassere alle deler av et hefte, tidsskrift, bok ol. etter plan og ønske, samt deretter å
justere alle sider på nøyaktig lik høyde.
OMFANG
Antall sider som trykksaken skal inneholde.
OPPLØSNING
Uttrykk for evnen til å gjengi fine detaljer.
OPPSLAG
To motstående sider i en trykksak.
PAGINERING
Sidenummerering. Tips: Ikke for langt ut mot trykksakens netto skjæring!
PAPIR HELBIND
Trykt omslag som limes til bokpapp som omslag til
bok.
PAPIRFORMAT
Innen grafisk bransje er dette stort sett ensbetydende med formatet på trykkarket. De fleste papirformat er standariserte ut fra de mest brukte formater.
PDF
Portable Document Format. Filformat for utveksling
og visning av dokumenter. Filformatet er uavhengig
av hvilken plattform og programvare som benyttes,
derfor egner det seg godt som standard format for
utveksling mellom ulike enheter, benyttes sammen
med programvaren Akrobat.
PIXEL
Bilde-element, den minste enhet ved digital bildebehandling. Pixel er et kvadrat. Angis med antall pixler
pr cm. Jo større oppløsning (antall pr cm, eller tomme),
jo bedre oppløsning.
PLOTT
Viser alle sidene utskutt som et ferdig trykkark. Kjøres
ut på en storformatplotter. Falses på samme måte
som trykksaken. Godkjennes av trykkeriet eller
kunden. Erstatter tidligere blåkopi. Brukes for å sjekke
at alle elementer er på plass og at sidene er riktig
utskutt. Skal ikke brukes som prøvetrykk for å sjekke
fargebilder etc.
29
FAGSTOFF
FIBERRETNING
Papir produseres i en papirmaskin, og den retningen
papiret blir ført gjennom maskinen er den samme som
fiberretningen. Det er avgjørende at fiberretningen
følger ryggen på trykkssaken. Hvis ikke vil en brosjyre
"sprike" og føre seg dårlig når man blar i den. Ved feil
fiberretning på trykksaker som limfreses, er faren stor
for at arkene faller fra hverandre.
PMS
Pantone Matching System. Enkelt forklart er dette
ferdig miksede farger ala et fargekart fra Jotun. Mange
velger å jobbe med slike farger for så å konvertere
dem til CMYK før trykking. Dette kan gi uønskede
sluttresultater da ikke alle PMS farger kan gjengis korrekt i CMYK farger.
FAGSTOFF
PP-FOLIE (POLY PROPYLEN)
Tynn transparent film som påføres trykkark etter
fargetrykk. Finnes i både matt og blank utførelse. Gir
bedre beskyttelse enn UV-lakk. Kan påføres både bestrøkne og ubestrøkne kvaliteter.
PRØVETRYKK
Brukes i tilfeller der kunde/produsent er usikker på
bildekvalitet eller andre fargeforhold. Har et langt mer
optimalt resulat enn plott i forhold til det reelle
trykket. Et fåtalls prøvetrykksystemer kan simulere
raster, men det mest vanlige er prøvetrykk i halvtone
(uten raster).
RASTER
Alle bilder eller toner som ikke har heldekte fargeflater
er bygd opp med rasterteknologi. Opprinnelig betegnelse på en spesiell film eller glassplate med inngraverte linjer eller åpninger i. Et bilde som ble
eksponert gjennom denne i et reprokamera, ble omgjort til rasterpunkter, og kunne deretter gjengis i en
trykksak.
RASTERTETTHET
Angis i linjer pr cm/tomme. Tettheten avgjøres av
trykkmetode og hva slags papir som brukes i trykksaken. På matt papir brukes grovere raster enn på silk
eller glosskvaliteter. På matt ca 48/51 linjer og på silk
og gloss ca 60 linjer. Bruker man for fint raster på
matte overflater vil bildene "gro" igjen.
RGB (RØD, GRØNN, BLÅ)
Fargesystem bygget for elektronisk publisering.
RIP (RASTER IMAGE PROCESSOR)
Elektroniske signaler fra filer omdannes til raster.
30
RÅFORMAT
Papirformatet fra papirfabrikkene.
SATSSPEIL
Det formatet som konstrueres hvor all vesentlig tekst,
bilder og logo etc er innenfor. Dette er det bærende
formmessige uttrykket på siden. Unntatt er utfallende elementer. Det skal være et spenningsforhold
mellom satsspeil og trykksakens netto format.
STANSING
Etterbehandlingsmåte hvor trykksaken skjæres eller
hulles i vinkler eller former (som ikke skal ha kvadratisk
eller rektangulær form).
TIFF
Tagges Image FiIe Format. Standardformat for
skanneravlesning av bilder, som blir akseptert av de
fleste sideombrekningsprogrammer.
UTFALLENDE TRYKK
Det legges vanligvis til 3-5 mm ekstra utover netto
format på elementer (bilder, streker eller fargefelter),
grunnet beskjæring av trykksaken. I tilfeller hvor dette
blir glemt, kan man få hvite felter der det var tenkt at
elementet skulle gå helt ut på formatet.
UTSKYTNING
Plassering av sider på trykkarket. Sidene legges ut i et
system som er tilpasset nedfalsing (bretting) av
trykkarket. Dvs når trykkarket er falset ned, skal
sidene komme etter hverandre.
UV LAKK
Transparent lakk som påføres trykkark eller fargetrykk.
Brukes i liten grad på ubestrøkne papirkvaliteter.
Finnes både i matt og blank utførelse.
VAREBIND (SMUSSOMSLAG)
Løst omslag som ligger utenpå boken. Boken har da
gjerne helbind av skinn eller skinnimitasjon.
Design er mer enn en "pen logo" - det er
et strategisk verktøy som skal bygge
oppunder de verdiene du ønsker å legge
i din merkevare. Hvordan ønsker du at
dine kunder skal oppfatte ditt produkt
og ditt firma? Hvilket etterlatt inntrykk
skal forbrukeren sitte igjen med etter å
ha sett nettopp din avisannonse?
Kort fortalt kan man si at strategisk
design er design med det som mål å
differensiere seg fra de andre, understreke og forsterke de unike kvalitetene
og ikke minst innby en konkret handling
hos kundene. Ved å være bevisst på å
benytte design som virkemiddel gjennom alle kanaler i bedriften, forankret i
bedriftens øvrige strategi, gir man et
helhetlig og profesjonelt uttrykk. Dermed er du best mulig rustet i kampen
om kundens bevissthet.
For å få best mulig effekt av dine
markedskroner er det viktig at designet
på reklamen din underbygger din
filosofi og at designet er rettet mot
målgruppen du ønsker å nå.
Det er viktig å tenke på at det er helhetsinntrykket som gjelder. Både logo,
nettsider, brosjyrer, annonser må være
gjennomført designmessig.
FAGSTOFF
STRATEGISK DESIGN // HVA ER DET?
Annonse fra 1961
FAKTA // REKLAMETRYKKSAKER
• Reklametrykksaker står for kun 0,1 prosent av husholdningenes totale CO2 – utslipp.
• Uadressert reklame virker best, ifølge ledende markedsførere.
• Lesere stoler mer på trykte nyheter enn om de samme nyhetene vises på TV eller på nett.
• Alle generasjoner foretrekker papirmedier fremfor digitale medier til lesing.
• 83 % av ungdommer mellom 18 og 24 (80 % av alle forbrukerne) mener at det er bedre å
lese på papir enn på en skjerm.
• 63 % av dem mellom 18 og 24 (58 % av alle forbrukerne) foretrekker å ha viktige
dokumenter på papir.
Coca Cola annonse fra
1905
31
BILDER // KVALITET
FAGSTOFF
Riktig oppløsning er sentralt for høykvalitets trykk. Følgende tips vil hjelpe
deg å få best mulig kvalitet når du skal
trykke bilder.
Høy oppløsning
Lav oppløsning
Oppløsning måler et bildets kvalitet, i
form av piksler eller punkter per tomme
(inch). Terminologien varierer i forhold til
visningen: SPI (samples-per-inch) refererer til skannerens oppløsning, PPI
(piksel-per-inch) refererer til skjermvisning, og DPI (dots-per-inch) refererer
til trykk. DPI er den relevante måleenhet
for trykk.
DPI definerer hvor mange punkter med
blekk som befinner seg innenfor en
kvadrattomme når bildet trykkes. 1
tomme er lik 25,4 mm. Bilder betegnes
ofte som høy- eller lavoppløselig. Høy
oppløsning egner seg for trykk, og har
som regel 300 dots-per-inch, eller mer.
Avistrykk krever omtrent halvparten av
denne oppløsningen, altså 150 dpi.
Husk at det er en omvendt relasjon
mellom størrelse og oppløsning på
32
bildet. Dersom du forstørrer et bilde går
oppløsningen ned, og omvendt.
GRUNNLEGGENDE
OM OPPLØSNING
Uansett om et bilde
trykkes eller vises på
skjermen, er det
bygget opp av små
punkter som kalles
piksler. Hver piksel
representerer fargen til en liten del av
bildet. Pikslene kan hentes fra en skala
på 2 farger opp til 16 millioner farger.
“Bilder” med kun tekst, kan vises med to
farger (forgrunn og bakgrunn), webbilder er vanligvis 256 farger og
fotografier er vanligvis 16 millioner
farger. Jo flere farger man har, jo mer ser
bildet ut som et fotografi.
HØY OG LAV OPPLØSNING
Bilder med lav oppløsning kan se
”hakkete” ut og man kan faktisk se de
individuelle pikslene som definerer
bildet. Bilder med høy oppløsning har
mange flere piksler. Det betyr at hver piksel bygger en
mye mindre del av bildet – noe som gjør dem så små
at de blir usynlige. Men til slutt vil bildet nå et nivå hvor
man ikke øker kvaliteten ved å øke oppløsningen.
Det menneskelige øyet kan ikke se de individuelle
rutene med farger dersom det er mer enn 300 av dem
i en tomme. For klar og skarp trykking, må bildet i sluttstørrelsen trykkes i 300 dpi – eller 400 dpi dersom
bildet inkluderer tekst (150 dpi for avistrykk).
Dersom et bilde har færre punkter enn det som kan
vises, vil ikke bildet se skarpt eller klart ut. For
eksempel er bilder på web kun 96 eller 72 DPI da
dette er oppløsningen som kan vises på skjermer. Derfor er bilder på nettet komprimert til disse oppløsningene for å gi mindre filstørrelser som lastes opp
raskere. Om du trykker disse bildene på en 300 DPI
printer, vil det ikke se så klart ut som det gjorde på
skjermen. Printeren har ikke nok punkter til å vise et
klart, skarpt bilde. Men, dersom man reduserer
størrelsen på bildet, kan man oppnå 300 dpi med utgangspunkt i et bilde på 72 dpi og dermed trykke
dette med god kvalitet. Bildets størrelse er omvendt
proporsjonalt med bildets oppløsning. For eksempel
kan et bilde som er 30 cm i bredde, men kun 72 dpi
trykkes fint i 7 cm bredde ettersom man da oppnår
300 dpi.
Høy oppløsning
Lav oppløsning
FAGSTOFF
Dersom et bilde har flere punkter enn utgangskilden
kan vise, er disse punktene bortkastet. Et bilde som
skannes med 300 eller 600 dpi vil se likt ut dersom
de trykkes på en 300 DPI laserprinter. De ekstra
punktene er ikke brukt, men skaper en mye større filstørrelse.
BILDER FRA ET DIGITALKAMERA
Bruk alltid den beste oppløsningen tilgjengelig på
kameraet. Kameraets oppløsning er ikke oppgitt i dpi
eller ppi – men i piksler. Et kamera med en oppløsning
på en million piksler vil skape et bilde med en million
piksler. Et 2 megapiksel kamera kan dermed skape
bilder som er 1200 x 1725 piksler (Høyde:1200 x
Bredde: 1725=2070000 piksler)
Men - det er ikke slik at mange megapiksler er ensbetydende med god bildekvalitet. Derimot sier det
hvor store papirbilder vi kan lage.
33
FAGSTOFF
MARKEDSFØRING // HVORFOR?
■ Mange påstår at de ikke
lar seg påvirke av reklame,
men det er nok galt, for
det meste skjer i underbevisstheten, noe som er
vanskelig å styre. Underbevisstheten kan styre
handlingene, og dermed
også eksempelvis et kjøp.
Mange vil spørre hvorfor bedrifter
bruker enorme summer på reklame og
markedsføring. Reklame er et meget
effektivt virkemiddel for å påvirke forbrukerne og deres valg i kjøpsprosessen. Mye av dette skjer i underbevisstheten, og her kommer psykologiske aspekter frem i lyset.
I boken Forbrukermarkedsføring nevnes
blant annet den kjente psykologen
Sigmund Freud (1856 - 1939), som
mente at menneskenes handlinger i
stor grad skjer ubevisst. Gjennom
persepsjon (evnen til å oppfatte ting
gjennom sansene) vil mennesket gjøre
sine valg. Når man ser en bestemt figur,
logo, farge, et bilde, eller lukter en
spesiell lukt, vil det vekke bestemte
assosiasjoner og påvirke forbrukerens
valg.
Shell annonse fra 1960tallet.
34
Mange påstår at de ikke lar seg påvirke
av reklame, men det er nok galt, for det
meste skjer i underbevisstheten, noe
som er vanskelig å styre. Underbevisst-
heten kan styre handlingene, og dermed også eksempelvis et kjøp. Dette er
virkemidler og aspekter som profesjonelle markedsførere selvfølgelig vet
om, og også bruker aktivt. Man prøver
å skape en positiv og hyggelig
assosiasjon rundt produktet, slik at
forbrukerne vil kjøpe produktet når de
får assosiasjonen fra reklamen mens de
går i butikken, eksempelvis når man
kjenner igjen logoen til et visst produkt.
Andre eksempler kan være matlysten
man får hvis man lukter lukten av god
mat, eller hvor tørst man blir hvis man
tenker på den iskalde brusen som var i
reklamen dagen før.