Transcript jubileumsskrift - Beitostølen Helsesportsenter

BHSS 40 år
Aktivitet og deltakelse gjennom livet
Beitostølen Helsesportsenter 1970-2010
“Focus on the potential”
Riddarspranget Stå på høgste Valdresflya under veldig, vårleg himmel ‐ kjøre utfor lange randar ned mot vide Vinstervannet ‐ Pigge inn mot Bitihorn, sveit i luggen, mjuk i kroppen, kjenne liv og helse fløde, Kjenne seg som villig reiskap for den krafta som er livet ‐ Krabbe gjennom Båtskargjelet ut mot opent Valdreslende ‐ stryke gjennom late lier ned mot gamle Beitostølen der ei ny og ukjend framtid reiser sine djerve liner. Gå i mål, og ljuvleg kjenne; Du har fullført Riddarrennet! Ligg ein lengsel i oss alle mot vårt eige Riddarrenn. Bryte våre tronge grenser, sveite ut vår angst og avmakt, skape mørket om til handling! Presse ut til siste rest våre løynde, bundne evner, hente kraft frå kjeldespringet der den store krafta strøymer, den som skapte oss, og nører all vår lengt mot ljos og siger. Denne tru på sjølve livet, det å gripe våre sjanser det å aldri tape trua er vårt stolte Riddarsprang! Knut Hauge Beitostølen Helsesportsenter gjennom 40 år ”Focus on the potential” Forord: Heftet, ”Beitostølen Helsesportsenter gjennom 40 år”, er utarbeidet for å markere at det 7.november 2010 er 40 år siden institusjonen offisielt ble åpnet. Men som leseren snart vil oppdage, så skjedde det mye interessant også lenge før Helsesportsenteret ble en realitet. Jubileumsheftet er inndelt i 7 hovedkapitler: 1. Presentasjon av BHSS anno 2010 2. En idè blir til realitet, opptakten til etableringen av BHSS 3. Historiske milepeler etter at Helsesportsenteret åpnet i 1970 4. Dagens aktivitetstilbud ved BHSS 5. Fagmiljø / faglig utvikling / utdanningstilbud / aktuelle FoU‐områder 6. Anleggs‐ og bygningsmessige milepeler ved BHSS 7. Fremtidsvyer og utfordringer for BHSS Det historiske tilbakeblikket strekker seg i tid fra tidlig på 50‐tallet da Anna og Erling Stordahl etablerte seg som de første helårsboende i Beitostølsområdet og frem til krevende ytelsesforhandlinger med Helse Sør‐Øst RHF høsten 2010. Noen sentrale personer blir omtalt med navn. Det er imidlertid ikke mulig å nevne alle de som, både blant senterets brukere, ansatte og Erlings øvrige støttepersoner, hver på sin måte har bidratt til at denne nyskapningen innen norsk helsevesen ble en realitet. Blant Helsesportsenterets nåværende stab, så tynnes det etter hvert ut blant de medarbeiderne som på godt og vondt opplevde den første pionèrtiden her oppe ”i den vesle grissgrendte fjellbygda nørst i Øystre Slidre”. Få av de som jobber ved BHSS i dette jubileumsåret, erfarte Erling Stordahl i hans kanskje mest kreative periode så tidlig som på 70‐ og 80‐tallet. Ved bedre å kjenne historikken som ligger til grunn for dagens arbeidsplass, jo lettere vil det kanskje være ta de riktige valgene når kursen for fremtiden skal stakes ut. Og dette farvannet synes å være langt fra oversiktlig. Helse‐Norge har, ikke minst i løpet av de siste 10 årene, gjennomgått store strukturelle endringer. Folketrygden finansierte virksomheten fram til sykehusreformen i 2002. Deretter har rammeavtaler med Helse Sør‐
Øst RHF vært basisen i tjenestene som har vært tilbudt ved BHSS. Det er imidlertid å håpe at de visjonene Erling Stordahl i sin tid lanserte, fortsatt vil ha sin aktualitet også i tiden fremover, på samme tid som BHSS makter å endre sine tilbud i tråd med forandringer og nye prioriteringer / forventninger ute i samfunnet. Det er videre å ønske at den positive holdningen som gjennom disse 40 årene har preget miljøet ved Beitostølen Helsesportsenter, fortsetter, og at BHSS også i årene fremover vil ha en ledende rolle i utviklingen av rehabiliteringstjenester innenfor sitt felt. Skjer det, kan vi se fremtidens utfordringer lyst i møte, i trygg forvissning om at Senteret fortsatt vil beholde sin posisjon som en foregangsinstitusjon innenfor fagfeltet re‐/ habilitering av barn, ungdom og voksne med ulike fysiske funksjonsnedsettelser. 12.10.2010 Reidar G Hagen 1) Presentasjon av Beitostølen Helsesportsenter anno 2010  BHSS er en frittstående helseinstitusjon, stiftelse, med riksdekkende funksjon som har re‐ /habilitering av barn, unge og voksne med fysisk funksjonsnedsettelse som arbeidsområde og fagfelt.  Driftsutgiftene dekkes via ytelsesavtaler med Helse Sør‐Øst RHF. Opphold ved BHSS dekkes fullt ut uten egenandel for brukeren. Reiseutgifter dekkes også uavhengig av hvor i landet brukeren kommer fra.  BHSS har pr. d.d. i alt 58 brukerplasser og rundt 75 årsverk fordelt på ca. 100 ansatte.  Vår visjon er ”Aktivitet og deltakelse gjennom livet”. Dette medfører ulike utfordringer innenfor virksomhetsområdene brukertilbud, utdanning, forskning og utvikling knyttet til det å skulle styrke både fysisk, psykisk og sosial funksjon.  Brukertilbudet skal i en ramme av natur og kultur skape forutsetninger for aktivitetsglede, fellesskap, mestring og læring.  Vi kombinerer bruk av tilrettelagt fysisk aktivitet med medisinsk, pedagogisk og sosialfaglig veiledning og oppfølging. Våre moderne innendørs treningsfasiliteter, varierte fritidstilbud kombinert med en unik natur, åpner for aktivitet og trivsel.  Grunnskoleavdelingen gir vedlikeholdsundervisning i aktuelle fag og kjøkkenet sørger for variert og sunn mat som støtter opp under den fysiske aktiviteten.  Et opphold ved BHSS vil alltid være en del av en større sammenheng. Samhandling med brukernes lokalmiljø må derfor stå sentralt i opplegget.  Forsknings‐ og utviklingsarbeid samt utdanning som foregår ved Senteret skal være praksisnær. Denne virksomheten skal bidra med økt kunnskap og kompetanse om faktorer som påvirker brukernes muligheter til aktivitet og deltakelse. Vi har unike tradisjoner å ta vare på, samtidig som vi nå er inne i en spennende tid med store og nye utfordringer som vi skal svare på. Brukernes krav og forventninger er vår viktigste kilde for læring. 2) En idè blir til realitet, opptakten til etableringen av Beitostølen Helsesportsenter Anna og Erling Stordahl etablerte seg i 1953 på Bamseli som de første helårsboende i Beitostølsområdet. 50‐tallet:  1955 Sammen med Gunnar Engedahl underholdt Erling under ski‐NM på Voss. De turnerte for øvrig sammen i over 20 år og skal etter sigende ha avholdt ca. 5 000 konserter med trekkspill og sang både i Norge, Danmark, Sverige, England, Belgia, Nederland, Japan og Kina. Under samtaler med sin mangeårige venn, Håkon Brusveen, ble idèen om et eget skikurs for blinde for første gang lansert. Brusveen var skeptisk, men lovet å støtte prosjektet.  Galdhøpiggen ble besteget, og seinere forserte Erling også Besseggen. Fallskjermhopping drøyde han imidlertid med til han godt og vel hadde passert 70 år! Gjennom ulik fysisk aktivitet både i nærområdet rundt Bamseli samt i mer fjerntliggende og krevende områder, fikk Erling erfare at det var fullt mulig også for en blind person å være med på lange turer i vanskelig terreng.  Erling utviklet etter hvert teknikker som gjorde det mulig for ham å ferdes i terrenget på egen hånd, til fots og på hest om sommeren og på ski vinterstid. Om sommeren hadde han stor nytte av å kunne skille de forskjellige bekkers lyder fra hverandre, det fortalte ham hvor hen i terrenget han var. På ski utviklet han en ”avstandsbedømmelse” som bygget på ekko fra treklynger, hytter, støler og fjellvegger. Det ligger i sakens natur at dette ble turer fulle av både spenning og fysiske utfordringer. 60‐tallet:  1961 Gjennombruddet som skulle åpne nye muligheter for skiløping for blinde kom da han en vinterdag ufrivillig ”dumpet” opp i et weaselspor. For første gang følte Erling at han kunne bevege seg fritt også på ski. Det var, etter eget utsagn, en ubeskrivelig opplevelse av fysisk og mental frigjøring, ja som om han hadde fått noe av synet tilbake.  1962 Den 23.mars ble verdens første skikurs for blinde avviklet med 34 deltakere fra de nordiske landene. Det er fra dette arrangementet det klassiske sitatet med Håkon Brusveen er hentet; Stående foran gruppen med blinde skiløpere, startet han instruksjonen med: ”Sjå på meg, karer”!  1963 Den første skiprepareringsplogen ble mekket sammen nede på verkstedet til brødrene Sebu i Rogne, Øystre Slidre.  Erling ønsket å dele sine erfaringer med alle andre som på en eller annen måte følte funksjonelle hindringer i sitt liv. Gjennom sin idèrikdom, sine mange talent, sitt pågangsmot og evne til å begeistre og kommunisere med dem han møtte, maktet han å skape interesse og engasjement rundt idèen om et helsesportssenter som skulle være en ny type rehabiliteringsinstitusjon innen norsk helsevesen. Viktig var også ulike innovative tiltak som: o Ridekurs for synshemmede på Starum 1963 o Ride‐ og naturfagkurs 1964  1969 o Ulike faglige seminarer 1964  Det hadde imidlertid ikke vært mulig å etablere et helsesportssenter uten støtte fra sentrale offentlighetspersoner. I fremste rekke blant disse må nevnes forhenværende helsedirektør Karl Evang og Rikstrygdeverkets direktør Finn Alexander. Andre viktige støttespillere fra denne tiden var lederen for STUI, Rolf Hofmo og idrettskonsulent Gunnar Mathiesen, lege Otto Johansen, overlege Mellby i Helsedirektoratet, Birger Tvedt, Alf Kveberg, statsrådene Helge Sivertsen og Olav Gjærevoll, svoger Torbjørn Ekern, Fylkesmann Nils Handal, NRKs Erik Bye, Jacques Michelet og M/S Wilmara, langrennsessene Ingrid Wigernæs, Oddmund Jensen, Håkon Brusveen samt Hallgeir Brenden for å nevne noen.  Men Erling trengte støtte også fra den øverste politiske myndighet samt kongehuset. Her spilte Erling på lag med først og fremst daværende statsminister Einar Gerhardsen og Kong Olav.  Vi har her sakset Kongens hilsen til det første Ridderrennet i 1964: ”Jeg sender med glede en hilsen til ”Ridderrennet 1964” og dets arrangør og deltakere. Jeg ser dette renn som et uttrykk for den vilje og pågangsmot som blinde og svaksynte så ofte viser og som vi alle beundrer. Med håpet om at det blir et helt gjennom vellykket stevne, som kan inspirere til fremtidige stevner av lignende art, ønsker jeg lykke til! Olav R” Kong Olav stilte forøvrig selv i 1964 sporty opp på Valdresflya, snaue 1400 moh, men først etter at Erling hadde måttet gå med på å redusere ridderrennsdistansen fra 50 til 25km. Fra Valdresflya kunne så kongen sende første startende, Samuel Fors og ledsager Trygve Brenden, ut på de rundt 25 krevende kilometerne ned mot Beitostølen. Deretter spente majesteten og kronprinsen på seg sine egne ski og hastet etter deltakerne sørover i retning av Beitostølen. Erling valgte ”Bygg din kropp og se med tankene” som valgspråk for Ridderrennet. Men kongen var ikke den eneste ”kjendisen” som hadde tatt veien til toppen av Valdresflya denne aprildagen, her sto også statsminister Einar Gerhardsen og ”halve regjeringen” samt en rekke stortingsrepresentanter og heiet deltakerne av gårde. Til åpningen av det første Ridderrennet hadde for øvrig forfatteren Knut Hauge skrevet ”Riddarspranget”, et dikt som på en fortreffelig måte satte ord på Erlings vyer.  1966 ”Physical activity in health and sports”, et internasjonalt seminar på Beitostølen i forbindelse med Ridderrennet. Her hadde en fått samlet medisinsk ekspertise fra i alt 11 land, og helsedirektør Karl Evang stilte som seminarets president. Gunnar Eriksen på vei fra Fauske til Beitostølen for å skaffe penger til reisingen av Beitostølen Helsesportsenter. Overalt fikk han følge av skiløpere.  Beitostølen Helsesportsenter ble reist for innsamlede midler skaffet til veie gjennom Norske Lions landsdekkende og TV‐sendte Røde Fjær‐aksjon i 1966. Vel verdt er å nevne den bragden blinde Gunnar Eriksen og CP‐rammede Kjell Østerkløft utførte da de i forkant av aksjonen tilbakela den ca. 1300 km lange distansen Fauske – Beitostølen for å skaffe blest om det kommende Helsesportsenteret.  1967 Erling blir utnevnt som ridder av den kongelige St. Olavs orden. Snaue 30 år seinere ble han kommandør av den samme ordenen.  1968 Internasjonal vintersportsuke med bl.a. 50 km langrenn fra Nedre Sjodals‐
vannet til innkomst på Garli.  1969 Det 1. Ridderrennet utenfor landets grenser avviklet i Jugoslavia.  Røde Fjær‐aksjonen resulterte i det svimlende beløpet 8,1 millioner kroner som var nok til å påbegynne oppføring av bygningene ved senteret. Innsamlingsbeløpet ville i 2010 tilsvart drøyt 70 millioner kroner.  BHSS ble åpnet 7. november 1970 av daværende Kronprins Harald. Helsedirektør Karl Evang betegnet ved den anledningen BHSS som ”den største medisinske nyvinningen i Norge på 50 år”. Ingen dårlig attest! Institusjonens arealer på ca. 800 mål ble stilt til rådighet av Miljøverndepartementet og Øystre Slidre kommune. Driften av institusjonen ble sikret ved at Helsesportsenteret ble godkjent med hjemmel i Lov om sykehus av 19. juni 1969, og driftutgiftene ble i sin helhet dekket med hjemmel i Lov om Folketrygd av 28. februar 1967 (5‐20). 3) Historiske milepeler etter at Helsesportsenteret åpnet i 1970: 70‐tallet:  1970 Åpning av Storedal Kultursenter, Skjeberg. Da hadde Erling allerede skrevet ”Fra mørke til lys”, et drama om kong Magnus den blinde.  1971 ”In Service Education” etablert som en fast ordning ved BHSS med korttidsopphold for praksisstudenter fra flere av landets høyskoler.  1971 ”Ridderrennets Venner” stiftet, en organisasjon som siden den tid har betydd svært mye for utvikling av ikke minst vinteraktivitet for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.  1971 Den dobbelte OL‐mesteren i maraton, etioperen Abe Bikilla, deltok under Ridderrennet, men nå som quadriplegiker ‐ sittende i 25 km bak et hundespann.  1972 Første uoffisielle verdensmesterskap på ski for funksjonshemmede avviklet i Courchevel, Frankrike.  1973 ½‐årsenhet ”Helsesportspedagogikk”, seinere TO, IFF, TFA og FAF (kjært barn har mange navn) i samarbeid med Norges Idrettshøgskole.  1975 ”Ski for Light”, den amerikanske utgaven av Ridderrennet avviklet i Breckenridge, Colorado, USA. Arrangementet gikk i en høyde av rundt 3 300 moh, noe som førte til luftveisproblemer for flere i den norske delegasjonen. Dette var for øvrig opptakten til årlige regionale Ski for Light‐arrangement rundt om i Statene. Under USA‐oppholdet i ‐75 hadde Erling flere møter med ulike delegasjoner i Washington, og her ble bl.a. idèen om et amerikansk helsesportssenter etter modell av BHSS for første gang lansert. Høsten 1975 så ”Ridderrittet”, med start v/ Ridderspranget i Sjodalen og innkomst på Beitostølen, dagens lys  1976 De første Paralympiske vinterleker avviklet i Örnsköldsvik, Sverige.  1976 Etter et ikke uvesentlig påtrykk fra Erling Stordahl, ga den norske regjering 1 million kroner ifm. markeringen av Amerikas 200‐årsjubileum. Dette var det første bidraget som kom inn til etableringen av det som seinere skulle bli ”Vinland National Center for Disabled” (VNC), lokalisert ved Loretto i Minnesota. I perioden 81 – 82 foregikk det en storstilt erfaringsutveksling mellom de to helsesportssentrene der i alt fire idrettspedagoger og to fysioterapeuter fra BHSS i lengre perioder fungerte som rådgivere ved VNC.  1977 Erling legger av gårde på sin livs lengste skitur der endepunktet var Valnesfjord like nord for Fauske ved Bodø. Intensjonen var en gjenytelse til Eriksen og Østerkløfts PR‐reise sørover ifm. den første Røde Fjæraksjonen. Nå gjaldt det å skape entusiasme for innsamlingsaksjon nr. 2 med mål å reise et helsesportssenter for personer med ulike funksjonsnedsettelser bosatt i den nordlige delen av landet.  1978 Det 1. canadiske Ridderrennet arrangert i Castlegar, British Columbia, Canada.  1979 Ridderlekene i friidrett og vannsport på Beitostølen en realitet. Erling hadde lenge som intensjon å lansere en ny idrett tilpasset funksjonshemmede under hvert av disse arrangementene. Mange husker fortsatt hvordan blodige utøvere hinket av banen etter å ha deltatt i rugbykamper med en flokk synshemmede ute på gressmatten! Jogging ved hjelp av lydkilder plassert langs løpebanen var et annet kreativt tiltak. 80‐tallet:  1980 Det 11. InterSki‐arrangementet avviklet i Zao, Japan, der funksjonshemmede for første gang demonstrerte skiaktivitet. Dette arrangementet førte bl.a. til at den japanske prinsen, Tomohito of Mikasa, ved flere seinere anledninger foretok gjenvisitter til Norge. Prins Tomohito var selv en habil alpinkjører, og ved èn anledning insisterte prinsen på å instruere blinde synshemmede oppe i Ola‐bakken.  1980 De 2. Paralympiske vinterleker avviklet på Geilo.  1981 Erling Stordahl tildelt Norsk Kulturråds ærespris. Seinere fulgte Norges Skiforbund opp med å gi ham dette forbundets høyeste utmerkelse. Fra UNESCO mottok han utmerkelsen for ”Distinguished services to physical education and sports”, og 10 år seinere ble Erling utnevnt til den første æresdoktor ved NIH, Oslo.  1982 ”The first Norwegian – Japanese Ski Festival for visually Impaired” avviklet i Sapporo og Ashahikawa, Japan, med fyldig norsk deltakelse.  1982 Valnesfjord helsesportsenter åpnet.  1983 ”Barnas Ridderuke” ble for første gang avviklet på Beitostølen, et Ridderrennsarrangement for barn mellom 10 og 15 år med ulike funksjonsnedsettelser.  1985 Pave Johannes mottok Erling i audiens. ”Miljø ‐85”. Da var allerede lektor / biolog / naturfotograf Odd Schei blitt engasjert i et 3‐
årsprosjekt ved BHSS. Staben fra BHSS hadde en sentral rolle både i ”Miljø ‐85” og seminaret ”Hånd i Hånd med naturen” som i juni samlet drøyt 100 deltakere fra i alt 19 land. Dette arrangementet kom i forbindelse med FN’s ”International Youth Year”.  I løpet av 80‐årene kom stadig nye øvelser med på RR‐programmet. Langrenns‐
pigging, biathlon og utfor i pulk ble etter hvert erstattet med tilsvarende konkurranser utført sittende i langrennspiggekjelken som kom på markedet rundt 83/84. Også alpint kom tidlig med som ett av flere nye RR‐tilbud. Først for beinamputerte som benyttet krykkeski, seinere ble tilbudet også åpnet for både syns‐ og bevegelseshemmede, stående og sittende ved bruk av mono‐, bi‐ og dualski.  1986 Bulgaria arrangerer sitt første Ridderrenn. Som en kuriositet kan nevnes at dette var et av de første samarbeidsprosjektene norske og bulgarske militære gjennomførte – og det på et tidspunkt lenge før ”jernteppet” mellom øst og vest ble hevet for godt.  1986 Rauland Attføringssenter etablert, også her var Erling og BHSS blant pådriverne.  Det ble i løpet av 80‐årene, sammen med andre norske faginstitusjoner, innledet et interessant samarbeid med Kina, og da spesielt China Rehabilitation and Research Centre for Disabled. I Kina knyttet Erling sterke bånd til bl.a. Deng Pu Fang, funksjonshemmet sønn av makthaveren Deng Xiaoping.  Sammen med kardinal Glemp var Erling inspirator for det polske Laski‐senteret for synshemmede. 1990  2010:  1993 Igjen avholdes det et stort og viktig internasjonalt seminar på Beitostølen ” Focus on the potential”. 1994 / 2001 / 2005: Grûnderen og visjonæren Erling Stordahl overlater i 1994, etter 24 år som direktør, roret til Jan Gulbrandsen som innehadde denne funksjonen frem til utpå høstparten 2001. Deretter ble ledelsen av Beitostølen Helsesportsenter videreført av Rolf Helge Grønås før nåværende direktør, Rolf Stalenget, på nyåret 2005 satte seg i førersetet. Ledergruppa i jubileumsåret 










1994 Paralympics på Lillehammer med fagekspertise fra BHSS i sentrale posisjoner. 1995 BHSS feirer sitt 25‐årsjubileum med blant annet utgivelse av jubileumsbok. 1995 ISAPA‐kongress på Beitostølen med drøyt 300 deltagere fra hele verden. NIF, via Kulturdepartementet, finansierer kompetanseoverføring fra BHSS til norsk idrett gjennom en prosjektsstilling for periodene 1998‐2000 / 2001‐2003. 1999 INTERSKI‐kongress på Beitostølen der inviterte funksjonshemmede og mange ansatte ved BHSS var integrert i alle aspekter av kongressen. 1999 BHSS og NIH var ved 2 anledninger til stede i Beijing, Nanjing og Shanghai, Kina, der det viktigste formålet var oppfølging av utdanning, forskning og dokumentasjon innenfor TFA. En kinesisk delegasjon med representanter fra China Disabled Persons Federation, CDPF, kom seinhøstes samme år på gjenvisitt til Norge. 1999 BHSS involvert i oppstarten av et prosjekt, hvis mål var å igangsette og styrke idrett for synshemmede i Zimbabwe. 2000 BHSS representert under workshop ved Shanghai‐universitetet, Kina. 2001 Med finansiell støtte fra Stiftelsen Sophies Minde, ble det etablert et samarbeid med Det med. Fakultet, UiOslo. 4 med.studenter kan årlig utføre sin skriftlige oppgave ved Senteret, dette tilsvarer 3 måneders fulltids arbeide for studentene. 2001 Samarbeid med Sunnaas sykehus for etablering av et rehabiliteringssenter i Lhasa, Tibet. Til tross for gjensidig fagbesøk fra begge landene, og 10 års samarbeid, termineres imidlertid disse planene. 2003 BHSS gjennomfører en omfattende omorganisering og justering av bemanningsplanen. I løpet av en prosessperiode på ca. 5 mnd, var en total omorganisering og en bemanningsreduksjon på 17% gjennomført. Organiseringen ble lagt om til en ”virksomhetsbasert modell”, hvor prinsippet var èn resultatansvarlig leder for hvert virksomhetsområde.  2003 I november var forhandlingene med Helse Øst RHF fullført med en hovedavtale for tidsrommet 2004 – 2006 og en ytelsesavtale for 2004 som resultat. Finansieringsordningen ble endret: 20% kanalisert gjennom Helse Øst RHF, resterende 80% av rammen via Rikstrygdeverket som godtgjørelse pr. kurdøgn.  2004 Konkurransen på re‐/habiliteringsområdet tilspisser seg, og BHSS går inn i den nyetablerte interesseorganisasjonen ”De spesielle helseinstitusjoner”, DSHI.  Pr 01.01. 2006 overføres ansvaret for re‐/habiliteringstjenester fra Helse‐ og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetak (RHF).  BHSS får tilsatt IKT‐ansvarlig.  2006 BHSS har i sitt kvalitetsarbeid hatt som målsetting å oppnå sertifisering etter ISO 9001‐standard. Første sertifikatet ble utstedt i oktober 2006. I juni 2009 ble en ny hovedrevisjon gjennomført og fornyet sertifisering for 3 år oppnådd. Ny standard er innført med betegnelsen NS‐EN USO 9001:2008. Sertifiseringen gjelder for følgende virksomhetsområder: ”Re‐/habilitering for barn, unge og voksne med funksjonshemninger gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet med medisinsk og pedagogisk veiledning og støtte”.  Livsstyrketrening, LST, inngår etter hvert som et fast tilbud. I første omgang til voksne brukere, seinere også som et tilbud til ledsagere for våre barnegrupper.  2006 I samarbeid med Stiftelsen Sophies Minde utvikles et 7‐årig utviklingsprogram. Intensjonen er å videreutvikle BHSS innenfor områdene kvalitet, kompetanse og kapasitet. Programmet omfatter samarbeid om 2 PhD‐prosjekt, styrking av senterets ambulerende virksomhet samt bidrag til etablering av et eget Aktivitets‐ og Hjelpemiddelbygg.  Det norske kongehuset har besøkt Helsesportsenteret regelmessig gjennom alle disse årene. Kong Olav og kronprins Harald var, som allerede nevnt, til stede under det første Ridderrennet i 1964. Kronprinsen åpnet BHSS i 1970, og nåværende kongepar, Harald og Sonja, har seinere ved flere anledninger vært gjester på Beitostølen. Dronning Sonja har sågar ved et par anledninger ledsaget synshemmede løpere gjennom Ridderrennsløypa. Også Prinsesse Märtha Louise har, bl.a. i egenskap av å være utdannet som fysioterapeut, hatt stor interesse for aktiviteten ved BHSS. Hun var i 2000 til stede ved innvielsen av Lyskapellet, i 2008 gjestet hun Ridderrennet og i jubileumsåret besøkte Prinsessen BHSS under ”TROLL 2010”. HM Kong Harald er Ridderrrennets Høye beskytter. Her i hyggelig passiar med HM Dronning Sonja og Erling Stordahl. Prinsesse Märtha Louise prøver ut en Kettwiesel liggesykkel under ”TROLL 2010”. 4) Dagens aktivitetstilbud ved Beitostølen Helsesportsenter Helårs aktivitetstilbud Utendørs vinter
ute / inne Aktivitet i sal Langrenn / Langrennspigging
Bassengaktivitet Isaktivitet, stående / sittende Medisinsk treningsterapi Alpint stående / sittende Skyting m/ bue ‐ gevær Leik i snø og på is Ballspill Snowboardkjøring Hundekjøring Klatring i innendørs anlegg Rollerblades Isfiske Avspenning Aking Helse‐ rullestolsdans Ridning Friluftsliv Orientering ”Skolegårdsleiker” Glimt fra ulike helårstilbud inne: Utendørs sommer Båtaktivitet, robåt / kano / kajakk
Fiske Sykling, singel / tandem / 3‐hjul / armsykkel Friidrett Klatring i utendørs anlegg vegg / fjell Basseng Salaktiviteter Fysioterapi Formingsaktivitet Ballspill Grunnskoleundervisning Glimt fra ulike vinteraktiviteter: Leik i snø Ispigging Hundekjøring Langrenn Sittende alpint Glimt fra ulike barmarksaktiviteter: Stående alpint Ridning Klatring Frisbee Sykling Båtaktivitet Friluftsliv Støttende virksomhet: Vaktmestrene i sving Løpende vedlikehold av utstyr Innbydende koldtbord Renhold Medisinsk ekspertise ute i felten Midt i blinken! Fysiol. testlab Mottak i resepsjonen Sosionom ute med hundespannet Sykepleier klar med nålen Tilbereding av mat Administrativ støtte Drift haller IKT Ut over de rene aktivitetstilbudene, får brukerne nødvendig faglig støtte gjennom oppfølging fra senterets medisinske og sosialfaglige stab samt arbeidsfysiologisk testlaboratorium. Kjøkken og spisesal tilbyr sunt, velsmakende og riktig sammensatt kosthold, våre vaktmestre sørger for løpende drift og vedlikehold av bygninger og anlegg, materialforvalter foretar nødvendige reparasjoner av aktivitetsutstyret og reinholdsavdelingen holder brukerrom og fellesarealer reine. Våre 2 lærere på skoleavdelingen ser til at den enkelte grunnskoleeleven får vedlikeholdsundervisning etter plan mottatt fra hjemmeskolen og fritidslederne tilbyr barn, ungdom og voksne varierte og attraktive opplevelser både på kveldstid og i løpet av helgene. Administrasjonen sørger for regnskap/lønn, administrativ støtte og drift av IKT. Driftsleder organiserer bruk av svømme‐ og idrettshall. 5) Fagmiljø: BHSS har et fagmiljø bestående av høy kompetanse innenfor et bredt spekter. Medisinsk og pedagogisk fagkompetanse arbeider sammen med brukeren for best mulig å bidra til målrettet aktivitet og deltakelse. Innenfor fagfeltet ”rehabilitering”, var denne kombinasjonen av fagkompetanse et eksempel på den nytenkning den visjonære Erling Stordahl bidro med for mer enn 40 år siden. Virkemiddelet ”Tilpasset fysisk aktivitet”, TFA, var i seg selv en nyskapning, og fagmiljøet som ble skapt og seinere utviklet til det det er i dag, var helt enestående både nasjonalt og internasjonalt. Etter hvert har flere institusjoner tatt i bruk dette virkemiddelet og skapt nye kreative fagmiljø. Fagmiljøet som står for den brukerrettede virksomheten, forskning / utvikling samt utdanning, kjennetegnes av tverrfaglighet. Det skapes arenaer hvor sterke og kompetente fagmiljø, medisinsk, pedagogisk og sosialfaglig, møtes for å finne frem til forslag, mål, midler og metoder som så presenteres for den enkelte brukeren. I møte med utøveren kvalitetssikres produktene før de tas i bruk. Det tverrfaglige miljøet og videreutviklingen av dette, er helt avhengig av sterke fagmiljø. I både organisasjon og samhandlingsprosesser legges det vekt på å synliggjøre fagmiljøenes identitet. I organiseringen av Avdeling for klinisk virksomhet, AKV, vises dette gjennom tre ulike fagseksjoner som alle er likeverdige ”leverandører” av fagkompetanse innen avdelingen. Det samme prinsippet gjelder også for organiseringen av våre forsknings‐ og utviklingsprosjekt. Nettverksbygging og nært samarbeid med eksterne fagmiljø er helt avgjørende for et så lite miljø som vårt. Kontaktene og samarbeidet vi har med disse fagmiljøene avspeiler, på samme måte som det interne fagmiljøet, grensesnittet mellom medisinsk og pedagogisk fagbasis. Faglig utvikling ved Beitostølen Helsesportsenter: BHSS har en egen avdeling for FoU og Utdanning for å styrke det faglige utviklingsarbeidet knyttet til relevante utfordringer innen områdene fysikalskmedisin, idrettspedagogikk og sosialfag. Ulike prosjektarbeid har imidlertid vært drevet helt fra starten av da prof. Dr. med. Lange Andersen m.fl. bygde opp ulike laboratoriefasiliteter for forskning og daglig service tilknyttet den klinisk/medisinske og idrettspedagogiske virksomheten ved senteret. Kongeparet blir informert om senterets ulike utviklingsprosjekt i forbindelse med Valdresbesøket i 2010.  2 doktorgradsarbeid er allerede levert med utgangspunkt i prosjekt knyttet til den daglige driften ved BHSS, ytterligere 2 PhD‐stipendiater vil disputere i løpet av 2011. I samarbeid med NIH, legges høstsemesteret i studiet ”Fysisk Aktivitet og Funksjonshemning” (FAF) til BHSS. Utdanningstilbud:  Fysioterapeuter kan knytte deler av sitt studium og sin turnustjeneste til BHSS. Det er videre muligheter også for sykepleiere, hjelpepleiere, sosionomer og andre yrkesgrupper med interesse for senterets fagfelt å knytte deler av sitt studium til BHSS med veiledning fra personell ved senteret.  Som godkjent spesialistinstitusjon teller inntil 2 års legetjeneste ved BHSS som spesialisering i Fysikalsk medisin og rehabilitering samt allmennmedisin. I samarbeid med Oslo Universitet er det muligheter for hospitering av medisinerstudenter i 8. eller 11. semester.  Rideinstruktører og fysioterapeuter kan ta spesialutdanning innen ridning for funksjonshemmede, også deler av denne kursvirksomheten er lagt til BHSS.  BHSS arrangerer i løpet av året flere ulike fagkurs. Noen er rettet mot spesielle faggrupper, mens andre er tverrfaglig.  BHSS tar opp hospitanter med idrettslig, pedagogisk eller helsefaglig bakgrunn. Det foregår en løpende faglig oppgradering innen staben med flere pågående masterstudier.  Aktuelle FoU‐områder: FoU‐aktiviteten ved BHSS har for tiden spesiell fokus på:  Barn og unge, pårørende samt familie.  Samhandling med det lokale hjelpeapparatet, frivillige organisasjoner og andre aktuelle aktører i spesialisthelsetjenesten. BHSS har i 2010 innledet et prosjektsamarbeid med Norges Idrettsforbund der hovedformålet er å bedre rekrutteringen innen de ulike særforbundene. Prosjektet er kalt ”Fra bruker til utøver”.  Aktivitetshjelpemidler.  Effektmål.  Motivasjon og fysisk aktivitet for ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser. 5) Anleggs‐ og bygningsmessige milepeler ved BHSS: 70‐tallet: Bamselitjernet ble demt opp allerede et par år før senteret var en realitet 





Ferdigstilling av de første personalboligene. Ridehall m/ auditorium, kontorer, fagbibliotek samt studentkantine. Stadion med gress ballspillfelt og kunststoffbelagt løpebane. Etablering av egen grunnskoleavdeling. Utbygging av veger og stinett for økt tilgjengelighet ut i nærområdet. Rulleskibane for synshemmede, et dristig prosjekt som imidlertid ble skrinlagt etter relativt få år.  Asfaltert rullestolssti inne på senterets eget område.  Tunnel under RV51 for å gjøre adkomsten til båt‐ og fritidsaktiviteten ved Bamselitjernet sikrere. Det ble bygd jordgammer både ved Olevann, Javnin og etter hvert også i senterets umiddelbare nærområde. Ulike former for friluftsliv har hele tiden stått sentralt i senterets aktivitetstilbud. 80‐tallet:  ”Studenthytta” med innlosjeringsfasiliteter for 10 praksisstudenter.  Båthus ved Bamselitjernet.  Barnehagebygg til drifting av et pedagogisk tilbud bl.a. for ansattes barn.  ”Paviljongen”, innlosjeringsmuligheter for 8 barn m/ pårørende.  Stinett med trivselsplasser, brygge samt lavvo langs østbredden av Bamselitjernet.  Asfaltert sykkel‐ og gangvei i en lengde av rundt 6 km fra BHSS og nordover. Fuglemyrvegen, tur‐ og sykkelsti for både gående, ridende og rullende aktivitet. Denne er seinere fullført med tanke på tidligløype for skiaktivitet. Her vil det i 2011 bli etablert flere stasjoner med treningsapparater. 90‐tallet:  Utvidelse av hovedbygningen nordover med nye brukerrom samt arealer for møtevirksomhet.  Alpinbakke med skitrekk. Med avgjørende finansiell støtte fra Sosial‐ og Helsedepartementet, fikk BHSS endelig realisert ønsket om utvidelse av treningsfasilitetene. Høsten 1996 ble ny idr.hall på 20 x 40 m, klatrevegg samt svømmehall med 12,5 m terapibasseng og treningsbasseng på 25m tatt i bruk  Utvidelse av senterets parkeringsområde.  1997 Innredning av nytt treningsrom i frigjorte lokaliteter etter den gamle svømmehallen.  1997 Garderobe‐ og sekretariatsbygget ved idrettsbanen omgjort til ”skolestue” for grunnskoleavdelingen. Etter tusenårsskiftet: 2000 Lyskapellet, et ekumenisk rom / minnekapell etter ønske fra Anna og Erling ferdigstilt i regi av en egen stiftelse. En bygningsmessig juvel der glassmaleri designet av Ferdinand Finne har en sentral plass 






2000 Bamseli , boligen etter Anna og Erling ferdig renovert og innredet med bl.a. minneutstilling fra Anna og Erlings virke på og utenfor senteret. 2. og 3. etasje innredet med 7 rom primært tenkt brukt til innlosjering av besøkende fagpersoner. Etablering av arbeidsplasser knyttet til FoU‐virksomhet i det tidligere Hybelhuset. 2007 Hjelpemiddelbygg der foruten fasiliteter som skistall, smørerom og garasje, også rommer hensiktsmessige utstyrslager samt demonstrasjonsmuligheter av ulike aktivitetshjelpemidler. ”Bjørkelunden”, leikeområde i senterets umiddelbare nærhet med utfordringer primært for de yngste av våre brukere. 2009 Ny administrasjonsfløy etablert i frigjorte arealer etter gammel skistall. Anlegg for utendørs bordtennis. Fra oktober 2010 vil BHSS være tilknyttet anlegg for bioenergi i Stølslia. Hovedtyngden av BHSS sitt energibehov vil med dette være basert på fornybar energi. 18.mai 2010 smalt den første salven ifm. oppføring av ”Nybygg Vest” og ”AKV‐bygg”. Utbyggingen omfatter drøyt 3000 m2 som for Nybygg Vest skal inneholde bl.a. ny spisesal, institusjonskjøkken, 16 brukerrom og innendørs parkering. AKV‐bygget vil i hovedsak romme kontorer, møte‐ og undersøkelsesrom knyttet til den praktisk kliniske virksomheten ved senteret. Begge bygningene forventes tatt i bruk i løpet av 1. halvår 2011. 7) Fremtidsvyer og utfordringer for BHSS: Beitostølen Helsesportsenter forhandler høsten 2010 med Helse Sør‐Øst RHF om ny driftsavtale for perioden 2011 – 2014. HSØ ønsker å kjøpe rehabiliteringstjenester rettet mot personer med alvorlige sykdommer og/eller langvarig funksjonsnedsettelse. I forhold til tidligere avtaleperioder kan det leses en dreining mot personer med et lavere funksjonsnivå. Ungdom/yngre voksne er en gruppe som det særskilt etterspørres tilbud til. Dette er ønsker fra HSØ som BHSS er forberedt på å møte. Andre momenter som er lagt inn i tjenestene som tilbys er:  Samarbeid med brukerne og fagmiljøene fra brukernes hjemmemiljø.  Familietilbud.  Oppfølging av brukerne via webbaserte systemer i etterkant av opphold. Helsesportsenteret har gjennom sin 40‐årige historie erfart de mange positive aspekt som ligger i en sammensatt brukergruppe med stor spredning både hva gjelder alder og fysiske forutsetninger. Dette sto sentralt i Erlings vyer for institusjonen, vår utfordring blir derfor å ta vare på også dette aspektet når kursen skal stakes ut for fremtiden. Senterets visjon er ”Aktivitet og deltakelse gjennom livet”. Skal vi lykkes med slike ambisiøse målsettinger, må vi fortsatt lete etter den enkeltes muligheter, styrke det psykiske gjennom gode mestringsopplevelser samt prøve å legge forholdene til rette for økt både fysisk og sosial funksjon i lokalmiljøet. Fra senterets strategiske plan for FoU‐området 2011 – 2015 refereres følgende hovedsatsingsområde: A) Tilbudet til barn og unge, pårørende og familie – livsløp  ”Barn med store funksjonsutfall” – utviklingsprosjekt.  ”Familieprogram” – utviklingsprosjekt som omfatter samtlige barnegrupper.  Utvikling av måleinstrument for å dokumentere aktivitet og deltakelse med fokus på ”barnets stemme”. B) Tilbudet til unge voksne og voksne  ”Bevegelse i naturen” – utviklingsprosjekt.  Utvikling av metoder for å kartlegge motivasjon blant ungdom med ulike funksjonsnedsettelser.  Effekt av opphold. C) Samhandling  Lokalmiljømodell – LMM.  Individuell ambulant virksomhet – utviklingsprosjekt ungdom og unge voksne. D) Hjelpemidler  Aktivitetshjelpemidler o Poliklinisk virksomhet. o Innovasjon og utvikling av hjelpemidler. E) Langsiktige prosjekt  Metodebok – alle målgrupper.  Pedagogisk praksis – alle målgrupper.  Revisjon av effektmål og målemetoder – alle målgrupper.  Motiverende intervju – forskningsprosjekt unge voksne og voksne. Har holdt seg fast: Til sammen har disse nær 400 årsverk ved Beitostølen Helsesportsenter, for de ble ansatt i
tidsrommet 1970 - 1973 alle sammen (bortsett fra Stalenget). Avdelingsleder Reidar Greger Hagen (foran f.v.),
direktør Rolf Stalenget, aktivitetsleder Jorid Morisbak, regnskapssjef Marit Tordis Daleng, resepsjonsleder Marit
Lerhol, men også avdelingsleder Inge Morisbak (bak f.v.), fysioterapeut Maje Sagmo Knudsen, resepsjonist
Tordis Rogne, fysioterapeut Ellen Trætteberg og resepsjonist Anne Bjørg Hovi. Assistent Astrid Hansen har også
vært med siden oppstarten, men var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Geir Helge Skattebo, Avisa Valdres)
De fleste ansatte jubileumshøsten 2010. Kildehenvisninger: 










Beitostølen Helsesportsenter 1970 – 1980. Redigert av Lars Rotevatn, Valdres Trykkeri 1980 Beitostølen Helsesportsenter 1970 – 1995 – 25‐års jubileumsskrift Skrevet av Otto Johansen, Gunnar Mathiesen, Inge Morisbak, Lars Rotevatn 1995 . ISBN 82‐90114‐08‐7 Valdres Trykkeri a.s. 1964 – 1988 Ridderrennet Jubileumsprogram v/ Erling Stordahl, Arild Sandsten, Jan Greve. Haslum Grafisk 1988 Følg i Erling Stordahls spor på Beitostølen! Utgitt av Ridderrennets Venner Beitostølen – Fra Ridderrenn til helsesportsenter v/ Børre Aa Lund Cappelens Forlag 1978 Hjemmeside Beitostølen Helsesportsenter www.bhss.no Erling Stordahl 1923 – 1994 Høydepunkter i Erling Stordahls liv og virke, satt sammen av I Morisbak, BHSS Focus on the potential Rapport fra ekspertmøte på B.stølen. Forfattet av Jan Greve med fl., utgitt 1993 v/ the Organizing Committee for the expert meeting “Focus on the potential” Beitostølen – fra stølsgrend til turistmetropol v/ Arvid Møller Thorsrud as lokalhistorisk forlag 2003 Beitostølen Helsesportsenter – Velkommen til oss! Ajourført 2010 v/ BHSS Beitostølen Helsesportsenter – Opphold og emnekurs 2010 Publisert v/ BHSS (R.G. Hagen/R. Klevrud) Bildemateriale nyttet i denne publikasjonen: 

Reproduksjon av fotos hentet fra overnevnte publikasjoner Fotos fra Helsesportsenterets eget billedarkiv med godkjenning for både intern / ekstern bruk Produksjon: BHSS 40 år – Aktivitet og deltakelse gjennom livet er publisert i 2010 av BHSS v/ Reidar G Hagen med produksjonsmessig assistanse fra Rune Klevrud.