Transcript VA-benchmarking – metodebeskrivelse

VA-benchmarking – metodebeskrivelse
Energidata og Norsk Vanns VA-benchmarking,”bedreVA - utvidet analyse” (forkortet VABM), er en systematisk
sammenlikning av prestasjoner og praksis hos regionale VA-virksomheter. Deltakere i VABM oppnår følgende:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
bedre innsyn i egen virksomhet
kvalitetssikring av intern og ekstern rapportering
grunnlag for reell åpenhet rundt monopolvirksomheten
grunnlag for forbedring gjennom objektiv synliggjøring av både resultatavvik og forbedringsmuligheter.
grunnlag for å konsekvensvurdere virkningen av alternative drift- og systemløsninger
grunnlag for systematisk læring og samarbeid med andre virksomheter om å utvikle en bedre praksis
7. styrking av Norsk Vanns arbeid med å ivareta bransjens felles interesser
Opplegget for VABM består av tre deler
1.
2.
3.
Systematisk innsamling av inndata om VA-virksomheten og dens resultater
En matematisk virksomhetsmodell som omfatter hele VA-virksomheten med delmodeller for hver aktivitet
Individuell rapportering av den enkelte deltakers nøkkeltall, resultater og hvordan de har fremkommet
Inndata
Inndata spesifiseres som en del av bedreVA, nivå 2 eller ved å fylle ut et inndataskjema på
excel-format og omfatter 1. Økonomidata fra virksomhetens regnskapssystem
2. Drift- og systemdata fra driftsdatabasen
Med støtte fra Energidata eller Norsk Vann kan interne driftsdata normalt spesifiseres i
løpet av 3-10 arbeidsdager.
Virksomhetsmodell
avløpsledninger
vannvannbehandlings ledninger
anlegg
avløpsbehandlings resipient
anlegg
i n n d a t a f r a B e d r e V A, K o s t r a
vanndistribusjon
kunder &
service
avløpstransport
avløpsrensing
støtte
Individuell rapportering
Miljøstandard
10 0 %
VA-benchmarking – metodebeskrivelse
Miljøstandard
90 %
80 %
70 %
Balansert målskive
1,0 = høyest 0,0 = lavest
effektivitet
H
1,0
middel
0,8
0,6
VA-benchmarking 2010
0,4
miljøstandard
0,2
Sammendragsrapport for H kommune (H)
0,0
utført av
Energidata Consulting AS (EDC )
Erland Staal Eggen
-0,2
gebyrnivå
06.01.2011
tjenestestandard
fornyelsesevne
60 %
Den balanserte 5målskiven
0%
oppsummerer H's
40 %
prestasjoner i de viktigste
30 %
dimensjonene. Høy score er
20 %
generelt bedre enn
lav score,
0 %gitt av
men 'riktig' nivå 1er
kommunens prioriteringer.
0%
08
09
Middels eller høyere enn
tosifrede talletipå
middels score *Det
er oppnådd
3aksen markerer H's posisjon dette året.
av 5 dimensjoner.
Resultatene er målt i forhold
til de 9 andre deltakerne i
Overløpsutslipp, andel fosfor
sammenlikningen. Gebyrnivå
er resultatindikatoren
for
Gjenbruk slamproduksjon
enhetspris pr. kunde; lav pris
gir høy score. Andel med sekund ærrensing
Sammendrag
H
Rensestandard avløp
Omfang
H er s ammenliknet med 9 andre VA-virksomheter i noen vik tige prestasjonsdimensjoner for året
Lekkasjetap, vannettet
2009. For 5 av virk somhetene er sammenliknin gen åpen. Denne pres entasjonen
inneholder
Effektivitet
er teoretisk årskostnad ved rimeligste praksis i forhold til årskost. ved dagens praksis. Fornyelsesevne er virksomhetens
endelige resultater, men manglende/ feilaktige inndata er i noen tilfeller ans
lått/
av EDC.
evne
til åkorrigert
fornye VA-systemet.
Prestasjoner
Middels eller bedre enn middels resultatet er oppnådd i 3 av 5 dimensjoner. H var best på
miljøs tandard, men blant de svakere på effektivitet og for ny elsesevne. Gebyrnivå
Samlet prestasjon var bedre
enn middels og forbedret s iden 2008.
Sterke og svake sider
Den svakeste aktivit eten var vannpr oduksjon, mens vanndistribus jo n var den s terkeste; kost/ kunde
140 %
kos tnadseffek tiviteten er relativ t svak , men varierer noe fra ak tivitet til aktivitet.
G ruppen av
virks omheter tenderer til å ha lav finansiell sty rke. Bærekraft og systemeffektiviteten
k an derfor
120 %
være overvurdert.
%
En statistis k analyse av års akssammenhenger viser hvordan endringer i vis se100faktorer
synes å
kunne bidra til å bedre prestasjonene. H hadde flere muligheter som bør vurderes,
men års akene til
80 %
den observerte sammenhengen mellom virkemiddel og prestasjo n må k artlegges nærmere. Det
60 % som referans e
samlede teoretisk driftspotensialet med den mest kostnadseffek tive virksomheten
er anslått til c a 78 millioner kroner pr. år. En endring av VA-systemet kan teoretisk
gi en
40 %
kos tnadsbesparels e på ca 77 mill, men anslaget er usikk ert og vil kunne k reve sy stemomlegging
20 %
som k an medføre redus ert fornyelses evne og standard. Teoretisk potens ia l for
s paring in nen de
merk antile aktivitetene er 2 millioner pr . år, men ogs å dette tallet er usikkert pga varierende
0%
bokførings pr aksis blant deltakerne. Identifis ering av konk rete spar etiltak er uans ett nødvendig for å
09
bestemme det reelle effek tiviser in gspotens ia let. Kapitalkos tnadene lå over det
s om k reves for å
*Det tosifrede tallet på aksen mar kerer H's posisjon dette året.
oppnå en normert for nyels estakt for nettet.
middel
Miljøstandard er definert
som sum score på
energiforbruk,
avløpsrensing og nettets
tetthet målt med
indikatorer som vist på
figuren under. Målt på en
skala med 100% som
teoretisk maksimum hadde
H i 2009 en miljøstandard
som var 90%. Dette ga
en over middels posisjon
som var svekket i forhold
til 2008.
H hadde høy score på
bl.a. 'gjenbruk
slamproduksjon', mens
'energibruk' trakk ned.
Bemerk at både positive
og negative indikatorer er
med, men at høy score
alltid er positivt.
Energibruk
0%
2500
Vid ere arbeid
40 %
60 %
80 %
100 %
av beste resultat
% av middel
Forbedrings muligheter
20 %
Samlet kostnad pr. kunde i
2009 var 88% av middelet.
Dette ga en posisjon blant
de deltakende VAKostnadseffektivitet
virksomhetene
som var
bedre enn
middels.
100 %
Posisjonen
var forbedret
90 %
fra 2008 til 2009.
80 %
Resultatene basert på tall
for 2009 70er% merket med
09 osv. 60 %
160 %
08
effektivitet
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
kostnad
oppgave
Det anbefales s terkt å kontrollere at inndata og forutsetninger er k orrekte. Result atene bør drøftes
med ansatte og eier e for å få et felles oppfatning av hva som er bra, og hv or2000
hovedutfordringene
lig ger. H bør vurdere å øke gebyrnivået for å bedre bærek raften. Det anbefales uansett å beny tte
benchmark ingsmodellen til å konsekvensanalysere alternative sy stem- og driftsløsninger, og
1500
beregne hvordan alternativene vil influere på prestasjonene. En slik proses s vil
også k valitets sikre
beregningene og de foruts etningene de er baser t på og danne grunnlaget for en videreutvikling av
virks omhetss trategien.
0%
08
*Det tosifrede tallet på aksen markerer H's posisjon dette året.
kr/ kunde
Alle rapporter fra VABM utformes individuelt for den enkelte
deltaker og består av tre deler:
 kontrollskjema som angir virksomhetens nøkkeltall i forhold til
middelet av deltakerne i benchmarkingen
 sammendragsrapport som på 8 sider oppsummerer
prestasjoner, endringer siden sist og de viktigste forbedringsmulighetene på en leservennlig måte.
 hovedrapport på ca 200 powerpoint plansjer som beskriver
praksis, prestasjoner, forbedringsmuligheter, utvikling fra et
tidligere tidspunkt, nærmere sammenlikning med en utvalgt
virksomhet og hvordan analysen er utført
Prestasjoner
% av maks score
vannproduksjon
% av maks score
vannkilde
Modellen dekker hele verdikjeden fra vannkilde til resipient
og er strukturert i 5 primær- og
en støtteaktivitet:
 vannproduksjon
 vanndistribusjon
 avløpstransport
 avløpsrensing
 kunder & service
 støtte
Aktivitetene og grensesnittene
dem i mellom er definert i
bedreVA.
09
H hadde i 2009 et relativt
effektivitesnivå som er
anslått til 83%. Dette
plasserer H under middels
i denne dimensjonen.
Effektiviteten var svekket i
forhold til 2008. Samlet
effektivitet er satt sammen
av systemeffektivitet og
driftseffektivitet.
Driftseffektivitet er
teoretisk årskost ved
rimeligste drift av det
valgte VA- systemet delt
på dagens årskost, drift
Systemeffektivitet er
teoretisk årskostnad for
det rimeligste VAsystemet i delt på dagens
årskost, system.
1000
INNHOLD
500
SIDE
Systemkostnad er sum kapitalkost og energikostnader (utviklingskost). Grunnet varierende regnskapsspraksis og overveiende
lave kapitalkostnader i gruppen, er teoretisk systempotensiale svært usikkert. H's oppgitte kapitalkostnader var 101% av
beregnet kostnad når man tar utgangspunkt i anslått nyverdi, fysisk levetid for anleggene og antar en flat aldersfordeling.
SAMMENDRAG ...............................................................................................................................................................1
1
PRESTASJONER ....................................................................................................................................................2
0
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
B ALANSERT M ÅLSKIVE .......................................................................................................................................2
GEBYRNIVÅ ........................................................................................................................................................2
TJENESTESTANDARD ..........................................................................................................................................3
Figuren viser at kostnaden pr. kunde i betydelig grad forklares av oppgaven pr. kunde som er beregnet årskostnad for det
M ILJØS TANDARD................................................................................................................................................4
etablerte VA-systemet ved middels effektivitet. Sammenliknet med øvrige deltakere hadde H en under middels oppgave og lav
KOSTNADSEFFEKTIVITET ....................................................................................................................................4
kostnad pr. innbygger. At kostnaden lå over oppgaven kan indikere en svakere enn middels kostnadseffektivitet.
F ORNYELSESEVNE ..............................................................................................................................................5
2
STERKE OG SVAKE SIDER.................................................................................................................................6
3
UTVIKLINGSMULIGHETER...............................................................................................................................6
4
KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ..........................................................................................................7
www.va-benchmarking.no
Side 1
Prestasjonsdimensjoner
1,0 = høyest 0,0 = lavest
Den balanserte målskiven oppsummerer med rød linje
VA-virksomhetens prestasjoner i alle de viktigste
dimensjonene tjenestestandard, miljøstandard, fornyelsesevne, kostnadseffektivitet og gebyrnivå. Middelet av deltakerne er vist med stiplet blå linje, og
resultatet i en tidligere benchmarking er vist med
stiplet gul linje. Høy score (1) er isolert sett bedre enn
lav score (0), men ”riktig” score er avhengig av virksomhetens rammebetingelser, strategi og prioriteringer. Ved sammenlikning av effektivitet er det
kompensert for forskjeller i rammebetingelser (se
under).
Tjenestestandard
Tjenestestandard er en veid sum av utvalgte tjenesteindikatorer som omfatter vannkvalitet, regularitet på vannforsyning og regularitet på avløpstjenesten. Hver indikator
kan gi et maksimalt bidrag til tjenestestandarden som angitt
i tabellen (vekt) for den virksomheten som scorer høyest.
For den svakeste av samtlige, reduseres bidraget til null.
Indikatorene er definert og vektlagt som i bedreVA.
Miljøstandard
Miljøstandard er en veid sum av utvalgte miljøindikatorer
som dekker vannlekkasje, tilknytningsgrad, rensestandard
og energibruk. Hver indikator kan gi et maksimalt bidrag til
miljøstandarden som angitt i tabellen (vekt). Dersom
prestasjonen er den svakeste av alle i gruppen, reduseres
bidraget til null. Indikatorene er definert og vektlagt som i
bedreVA med tillegg av indikatoren energibruk.
Fornyelsesevne
Fornyelsesevne er en veid sum av indikatorer på fysisk og
finansiell evne til å opprettholde VA-systemet. Hver indikator kan gi et maksimalt bidrag til fornyelsesevnen som
angitt (vekt). Indikatoren for ”nettets alder og fornyelsesgrad” beregnes som den tid det krever å oppnå en midlere
alder for nettet med utgangspunkt i dagens alder og fornyelseshastighet. Finansiell styrke er virksomhetens evne til
å finansiere nødvendig fornyelse av VA-systemet over
gebyret.
driftseffektivitet
1,0
K32
median
0,8
10*
0,6
miljøstandard
0,4
systemeffektivitet
0,2
0,0
-0,2
tjenestestandard
(lavt) gebyrnivå
fornyelsesevne
Indikator for tjenestestandard
Hygienisk vannkvalitet, E.coli
Hygienisk vannkvalitet, Barrierer
Bruksmessig vannkvalitet
Alternativ vannforsyning
Avbrudd vann
Driftshendelse med skade, vann
Kloakkstopp på nett, kummer, stasjoner
Kjelleroversvømmelser, kommunalt ansvar
sum
Indikator for miljøstandard
Lekkasjetap vann
Tilknytning godkjente utslipp
vekt
17 %
17 %
13
8
13
17
8
8
100
%
%
%
%
%
%
%
vekt
6%
11 %
Rensestandard avløp
Gjenbruk slamproduksjon
Overløpsutslipp på nettet, andel fosfor
Energibruk
sum
44
11
22
6
100
%
%
%
%
%
Indikator for fornyelsesevne
Vannetets alder og fornyelsesgrad
Avløpsnettes alder og fornyelsesgrad
Finansiell styrke
Sum
vekt
33 %
33 %
33 %
100 %
Indikatorene er definert og vektlagt i samarbeid med deltakeren for VAbenchmarking. Finansiell styrke er beregnet som summen av dagens kapitalkostnader og driftsfinansiert fornyelse dividert på beregnet nyverdi for VAsystemet
Kostnadseffektivitet.
Effektiviteten analyseres pr. aktivitet ved å se på forholdet mellom faktisk kostnad og ”børkostnad”. Faktisk kostnad er
summen av de aktuelle kostnadsbidragene over året. Børkostnaden er gitt av størrelsen på den oppgaven virksomheten står
overfor. ”Driftskostnadene” beregnes ved å summere personalkostnader og andre driftskostnader for hver aktivitet, og
”systemkostnadene” ved å summere energi- og kapitalkostnadene da disse karakteriserer systemets omfang og utforming.
Oppgaven på kort sikt kalles driftsoppgaven og er forventet kostnad til drift og vedlikehold av det etablerte VA-systemet når
aktuelle kostnadsdrivere gis en vekt i kroner som tilsvarer middels kostnadseffektivitet for driften. Oppgaven på lang sikt
kalles systemoppgaven og er forventet kostnad til utvikling og opprettholdelse av VA-systemet når aktuelle kostnadsdrivere
gis en vekt i kroner som tilsvarer middels langsiktig kostnadseffektivitet. Figurene under illustrerer hvordan produksjonsfaktorene for drift og system bestemmer kostnadene pr. aktivitet, og hvordan kostnadsdriverne bestemmer oppgaven på
kort/ mellomlang sikt (driftsoppgaven) og på lang sikt (systemoppgaven).
VA-benchmarking – metodebeskrivelse
www.va-benchmarking.no
Side 2
avløpstransport
avløpsrensing
kunder &
service
vannproduksjon
vanndistribusjon
avløpstransport
kostnad
• personal• personal• personal• personal• personalkostnader
kostnader
kostnader
kostnader
kostnader
• andre drifts- • andre drifts- • andre drifts- • andre drifts- • andre driftskostnader
kostnader
kostnader
kostnader
kostnader
driftskostnad
personalkostnader
vannproduksjon
vanndistribusjon
• type
produksjonsanlegg
• mengde
som
produseres
• nettets
lengde
• installasjoner i
nettet
• mengde
som distribueres
driftskostnad
driftskostnad
driftskostnad
avløpstransport
• nettets
lengde
• installasjoner i
nettet
• mengde
som transporteres
avløpsrensing
kunder &
service
vannproduksjon
vanndistribusjon
avløpstransport
vannproduksjon
vanndistribusjon
avløpstransport
kunder &
service,
støtte
kr
• type renseanlegg
• mengde
som renses
• antall
innbyggere
• mengde pr.
innbygger
driftsoppgave
driftsoppgave
driftsoppgave
driftsoppgave
avløpsrensing
kunder &
service
vannproduksjon
vanndistribusjon
avløpstransport
avløpsrensing
• energi
• kapital
• energi
• kapital
• energi
• kapital
• energi
• kapital
ingen
kostnad
kr
systemkostnad
systemkostnad
systemkostnad
systemkostnad
ingen
støtte
vannproduksjon
vanndistribusjon
• type
produksjonsanlegg
• mengde
som
produseres
• nettets
lengde
• installasjoner i
nettet
• mengde
som distribueres
avløpstransport
• nettets
lengde
• installasjoner i
nettet
• mengde
som transporteres
avløpsrensing
kunder &
service
vannproduksjon
vanndistribusjon
avløpstransport
avløpsrensing
kr
• type renseanlegg
• mengde
som renses
ingen
oppgave
produksjonsfaktorer system
avløpsrensing
omfanget av primæraktiviteter
støtte
Kostnadsdrivere system
kunder &
service,
støtte
driftskostnad
andre driftskostnader
driftsoppgave
støtte
avløpsrensing
kr
støtte
Kostnadsdrivere drift
vanndistribusjon
oppgave
produksjonsfaktorer drift
vannproduksjon
systemoppgave
systemoppgave
systemoppgave
systemoppgave
ingen
Når kostnader og oppgaver er fastlagt pr. aktivitet med bruk av samme vekt i kroner pr. kostnadsdriver for alle deltakerne i
benchmarkingen, har vi følgende normerte og sammenliknbare indikatorer for kostnadseffektivitet:
 driftseffektivitet = driftskostnad / driftsoppgave - en indikator på hvor effektivt det etablerte VA-systemet drives
 systemeffektivitet = systemkostnad / systemoppgave - en indikator på hvor effektivt det etablerte VA-systemet håndterer
VA-oppgaven i området
 samlet effektivitet = sum kostnad / sum oppgave - en indikator på langsiktig, teoretisk effektivitet
VA-benchmarking – metodebeskrivelse
www.va-benchmarking.no
Side 3
100 %
90 %
80 %
% av samlede kostnader
Modellen identifiserer den virksomheten som
i sum for alle aktivitetene har lavest samlet
kostnad i forhold til oppgaven og definerer
den som 100% effektiv. De øvrige virksomhetene vil ha en lavere teoretisk effektivitet
proposjonalt med avviket fra dette lavest
forholdet mellom kostnad og oppgave.
Avviket fordeler seg på et teoretisk potensial
for effektivisering av driften og et teoretisk
potensial for effektivisering av systemet. Det
understrekes at reelle potensialer krever
identifisering av konkrete effektiviseringstiltak.
70 %
60 %
driftspotensiale
systempotensiale
effektivitet
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
10
Gebyrnivå
11
100 %
% av normert kostnad
avvik mellom inntekt og kostnad 90 %
Gebyrnivået måles som inntekter pr.
inn80 %
bygger. I figuren er avviket mellom inntekt og
70 %
faktisk kostnad markert med rød farge.
60 %
Avviket mellom inntekt og estimert kostnad
50 %
dersom standarden skal økes til ”godt” nivå
(iht. bedreVA) og de langsiktige fornyelses40 %
behovene skal finansieres over gebyret, er
30 %
markert med gul farge.
20 %
”11” viser VA-virksomhetens posisjon i 2011
10 %
og ”10” i 2010.
avvik mellom inntekt og kostnad
avvik mellom inntekt og normert kostnad
inntekt
0%
10
11
Analyse av sterke og svake sider
Hver aktivitet analyseres i samtlige prestasjonsdimensjoner for å identifisere sterke og svake sider og muligheter for
forbedringer. Eksemplene under viser målskiver for vanndistribusjon og avløpstransport. Analysen munner ut i mulige tiltak
for forbedring av prestasjonene.
Vanndistribusjon
1,0 = høyest 0,0 lavest
Avløpstransport
driftseffektivitet
1,0
0,8
1,0 = høyest 0,0 = lavest
1,0
K32
median
0,8
median
0,6
0,6
miljøstandard
driftseffektivitet
K32
miljøstandard
systemeffektivitet
0,4
systemeffektivitet
0,4
0,2
0,2
0,0
0,0
-0,2
-0,2
tjenestestandard
tjenestestandard
(lavt) gebyrnivå
(lavt) gebyrnivå
fornyelsesevne
fornyelsesevne
VA-praksis
Identifisering av beste prestasjon er en nødvendig forutsetning for å kunne finne frem til beste praksis. Benchmarkingsmodellen identifiserer indikatorer på deltakernes aktuelle praksis og gir den enkelte deltaker et objektiv startpunkt for å finne
frem til beste praksis for sin virksomhet. Ofte kan dette gjøres mest effektivt ved å foreta en mer inngående sammenlikning
med VA-virksomheter som oppviser interessante egenskaper og resultater.
Prestasjon
• tjenestestandard
• miljøstandard
• fornyelsesevne
• driftseffektivitet
• systemeffektivitet
• gebyrnivå
Sammenhenger
VA-benchmarking – metodebeskrivelse
Praksis
Beste praksis
• egen verdiskapning eller
bortsetting
• ISO-sertifisering, IAbedrift
• teknologi, IKT-system
• type rensing
• type vannproduksjon
• vekt på kostnads- eller
standardnivå
beste praksis A
www.va-benchmarking.no
beste praksis B
-
beste praksis X
Side 4