Transcript Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest
Faun rapport 001-2013 Oppdragsgjevar: Fylkesmannen i Vest-Agder AS
Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder 2012 Helge Kiland
Rapport
-vi jobber med natur
Forord
Denne rapporten er laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder og omfatter undersøkelser av vannkvalitet, krepsdyr, bunnlevende insekter og fisk i 6 forskjellige vann. Hensikten med oppdraget er å kontrollere effekten av kalking og gi innspill til videre kalkingsaktivitet. Rapporten vurderer også effekten av et tynningsfiske med storruser i Lygne og hvordan rekrutteringen til vannet er. Vår kontakt hos Fylkesmannen har vært fiskeforvalter Birgit Solberg. Åge Tveiten i Hægebostad kommune har lånt oss båt og ellers vært behjelpelig med data fra tynningsfisket i Lygne. Hetland i Flekkefjord og Gudmund Eitland på Espetveit har lånt oss bomnøkler og ellers bidratt med opplysninger om sine lokaliteter. Littorale og planktoniske krepsdyr er artsbestemt av Jarl Eivind Løvik i NIVA. Tor Erik Eriksen i NIVA har bestemt bunndyrene. Vannprøvene er analysert av Fjellab på Rjukan. Bunndyrprøvene er innsamlet i felt av Magnus Stenbrenden og Lars Egil Libjå i Faun. Det øvrige feltarbeidet er utført av Lars Egil Libjå og Helge Kiland. Fisken er analysert av Helge Kiland, som har vært prosjektleder og skrevet rapporten. Han har også lagt inn alle data i Vannmiljø. Fyresdal den 15.3.2013 Helge Kiland Faun Naturforvaltning AS 1
Forsidefoto: Nedre Målmesvatn (øverst). Foto Helge Kiland
Faun rapport 001-2013: Tittel:
Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder
Forfatter:
Helge Kiland
Tilgjengelighet: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Prosjektstart: Prosjektslutt: Emneord: Sammendrag: Dato:
Fri tilgang Fylkesmannen i Vest-Agder Helge Kiland 1.8.2012 1.4.2013 Kalking. Vannkvalitet. Forsuring. Bunndyr. Krepsdyr. Fisk. Rekrutteringsmuligheter. Kvalitet. Vekst. Kultivering av fiskebestander og fiskevatn. Norsk 15.3.2013
Antall sider:
35 + vedlegg
Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Internett:
Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL www.fnat.no
E-post: Telefon: Telefaks:
35 06 77 00 35 06 77 09
Kontaktopplysninger forfatter: Navn: E-post: Telefon: Telefaks:
Helge Kiland [email protected]
35 06 77 03 35 06 77 09 Faun Naturforvaltning AS 2
Innhold
Faun Naturforvaltning AS 3
Sammendrag
Bakgrunn
Fylkesmannen i Vest-Agder ønsker å kontrollere effekten av kalking ved hvert år å ta ut enkelte vann for videre undersøkelse. Denne undersøkelsen omfatter 4 vann i Espetveitvassdraget på grensa mellom Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord, et vann i Flekkefjord mellom Gyland og Storekvina og den større innsjøen Lygne i Hægebostad kommune. Bortsett fra Lygne er det tidligere ikke gjort biologiske undersøkelser i vannene, men det er med noe ujevne mellomrom tatt vannprøver. I Lygne var det også ønske om å evaluere virkningen av 3 års tynningsfiske med storruser.
Registreringer
Det er i hvert vann gjennomført prøvefiske med bunngarn og flytegarn av varierende maskestørrelse (nordiske oversiktsgarn). Fisken er analysert for kondisjon, vekst, størrelse og alder. Tettheten er beregnet ut fra antall fisk pr innsats. Det er tatt vannprøver som er analysert ut fra de vanligste forsuringsparametrene. Det er tatt håvtrekk etter planktoniske krepsdyr, som er bestemt til forsuringsfølsomme, forsuringstolerante og indifferente arter. På utløpsbekkene er det tatt bunndyrprøver som gir grunnlag for utregning av forsuringsindekser. I Lygne er det i tillegg utført tetthetsberegninger på gytebekkene ved hjelp av elektrisk fiskeapparat.
Klassifisering
På grunnlag av registreringene er den økologiske tilstanden klassifisert i samsvar med den klassifiseringsveilederen som benyttes i forbindelse med Vannforskriften og målet i EU’s vanndirektiv om minst god tilstand i alle vannforekomster. For fisk er også gyte- og oppvekstmulighetene lagt til grunn for vurderingen. Syrenøytraliserende kapasitet ANC er brukt som støtteparameter for fisk og som grunnlag for anbefaling om videre kalking.
Øvre Målmesvatn
Vannet ligger øverst i vassdraget og gyte- og oppvekstmulighetene synes å være begrenset til utløpsbekken. Vannprøven viste et svært høyt kalsiuminnhold, og vannkvaliteten var i 2012 god/svært god. Fiskebestanden kan karakteriseres som storvokst og tett. Kondisjonsfaktoren var over 1 og 80 % av fisken hadde lyserød/rød kjøttfarge. Av invertebrater blei det funnet et par forsuringsfølsomme arter, og den økologiske tilstanden ut fra forsuringsindeks for bunndyr karakteriseres som moderat.
Nedre Målmesvatn
Vannkvaliteten er god/svært god. Fiskebestanden karakteriseres som tett og med fisk av middels størrelse. Kvaliteten på fisken er god, og ca 60 % av fisken hadde rød/lyserød kjøttfarge. Vannet hadde den høyeste forsuringsindeksen av de vannene som blei undersøkt, men tilstanden med hensyn til bunndyr er likevel ikke bedre enn moderat.
Lintjødn
Vannet har et høyere humusinnhold enn de andre vannene, men kommer dårligst ut når det gjelder vannkvalitet. Forsuringsindeks bunndyr og pH viser dårlig tilstand. Fiskebestanden karakteriseres som småvokst og middels tett. Faun Naturforvaltning AS 4
Mostølsvatnet
Sammen med Øvre Målmesvatn hadde dette vannet den beste vannkvaliteten i 2012. Fiskebestanden karakteriseres som småvokst og tett. Tettheten er svært god, men fisken var gjennomgående av dårlig størrelse og kvalitet. Bare 5 % av fisken var rød/lyserød i kjøttet. Ca 30 % var infisert av parasitter i bukhulen. Den økologiske tilstanden for bunndyr var moderat.
Hommevatn
Rekrutterings- og oppvekstmulighetene i Hommevatn synes å være begrenset til den øverste strekningen av utløpsbekken. Fisket ga et relativt lite innslag av ungfisk i fangsten. Bestanden må likevel karakteriseres som tett, med middels størrelse på fisken. Den økologiske tilstanden karakteriseres som svært god med tanke på fisk, men dårlig når det gjelder forsuringsindeks for bunndyr.
Lygne
Lygne har minst 4 gytebekker. Av disse viste elfisket god tetthet av ungfisk på innløpselva Storåni og Gangvoråna. Fiskebestanden i selve Lygne må på grunnlag av prøvefisket karakteriseres som småvokst og tett. Det er den samme konklusjonen som ved tidligere undersøkelser (i 2010). Mye av fisken (nær 40 %) var infisert av rundorm og bendelorm, noe som antakelig skyldes at fisken beiter mye på plankton. Kalking av vassdraget oppstrøms Lygne blei avslutta i 2011. Vannprøvene viser at vannkvaliteten med hensyn til pH og aluminium er moderat, mens den for syrenøytraliserende kapasitet fremdeles er god. For bunndyr viser forsuringsindeksen dårlig tilstand for Storåni utløp og moderat tilstand for Storåni innløp Lygne.
Anbefaling om videre kalking
Ved bruk av en metode utviklet av NIVA (Austnes og Kroglund 2010) er det beregnet tidligere ”uforsura” ANC – verdier. Ut fra de kriteriene som er anbefalt av Austnes og Kroglund er det anbefalt å fortsette kalkingsaktiviteten i samtlige vann. Tidligere vannprøver viser at vannkvaliteten raskt vil reduseres når kalkinga tar slutt. I vann med særlig gode gyte- og oppvekstområder kan det likevel være verdt å prøve en noe redusert kalkingsinnsats, i håp om at det vil redusere enkelte årsklasser.
Anbefaling om videre drift av fiskevann
Ved bruk av storruser er det i Lygne i løpet av de siste 3 åra tatt opp ca 13,6 tonn fisk tilsvarende 5,9 kg/daa og år. Det er en vesentlig del av innsjøens produksjon, men synes hittil helst å ha gitt seg utslag i bedre kondisjon og en noe bedre vekst for yngre årsklasser. Det skal fiskes mye for å holde tritt med det store påfyllet av rekrutter fra Storåni, og det skal i en slik situasjon mye til for å oppnå tydelig forbedring av størrelsen på fisken. I de andre vannene er det tydelig at det fiskes for lite. Et vann som Hommevatn vil ved et forholdsvis beskjedent garnfiske kunne gi en vesentlig bedre kvalitet og størrelse på fisken enn i dag. En må være oppmerksom på effekten av garnseleksjon og benytte maskevidder som beskatter fisken ved første kjønnsmodning. Seinere kan en forsøke å spare mer av den største fisken. Faun Naturforvaltning AS 5
1 Innledning
I 1989 var fisken forsvunnet fra ca 70 % av arealet i Vest-Agder. Vest-Agder er også det fylket i landet som har vært hardest rammet av sur nedbør (Miljøstatus Vest-Agder). Ved hjelp av internasjonale avtaler er nedfallet av svovel og nitrogen nå betraktelig redusert. For svovel var reduksjonen mer enn 80 % fra 1980 til 2006. Siden 2006 kan det imidlertid synes som om reduksjonen har stagnert. Det regnes derfor med at det i overskuelig framtid fortsatt vil være behov for kalking. Det blir nå kalket ca 150 innsjøer og mer enn 100 bekker i Vest-Agder. Hvert år blir et utvalg av disse kalkingslokalitetene nærmere undersøkt, med både vannkjemiske og biologiske undersøkelser. Kalkingsbehovet i 99 kalka innsjøer i fylket er vurdert av NIVA, som konkluderte med at det var behov for fortsatt kalking i 80 av innsjøene. I 2 av innsjøene ble kalking anbefalt avsluttet, mens det i 17 innsjøer ble anbefalt en forsøksvis avslutning (Austnes og Kroglund 2010). Vurderingen er basert på en beregning av naturlig syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og kalsiuminnhold og tar ikke spesielt hensyn til biologiske kriterier. Faun Naturforvaltning AS 6
2 De undersøkte innsjøene
Fylkesmannen i Vest-Agder har plukket ut 6 innsjøer som skulle undersøkes i 2012. Innsjøene er vist i tabell 1 og figur 1. Alle innsjøene har aure som eneste fiskeart, men i Lygne har det tidligere også vært noe bekkerøye. Navnsettingen følger økonomisk kartverk (ØK). Innsjønummer 21097 Mostølsvatnet er i anbudspapirene kalt Målsteinsvatnet, men i følge grunneierne er det feil.
Tabell 1. Oversikt over de undersøkte innsjøene i Vest-Agder 2012 NVE nr Navn Kommune Hoh Areal
21594 21057 21067 21080 21097 1232
Hommevatn Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Lygne
Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Sirdal Sirdal Hægebostad 245 m 511 m 506 m 488 m 477,5 m 185 m 377 daa 177 daa 356 daa 92 daa 253 daa 7700 daa Øvre Målmesvatn, Nedre Målmesvatn, Lintjødn og Mostølsvatnet ligger i Espetveitåni/Siravassdraget, Reginenummer 026.1DB, ca 2 km nord for Espetveit og riksvei 9. Hommevatn ligger på heia mellom Gyland i Flekkefjord og Storekvina i Kvinesdal. Lygne ligger i Eiken i Hægebostad kommune og har vært undersøkt tidligere, av Ambio i 2010 (Engen Torvik og Meland 2011). Faun Naturforvaltning AS 7
Figur 1.
Undersøkte innsjøer i Vest-Agder 2012. 1 = Hommevatn, 2 = Øvre Målmesvatn, 3 = Nedre Målmesvatn, 4 = Lintjødn, 5 = Mostølsvatnet, 6 = Lygne.
2.1 Øvre Målmesvatn
Øvre Målmesvatn er det øverste vannet i vassdraget, ca 511 moh. Vannet har et større parti djupere enn 10 m, men er relativt grunt på sørsida. Største registrerte djup var 19 m. Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype nr 10 (svært kalkfattig og klar). Vannforekomsten er liten (< 500 daa) og svært næringsfattig, med et innhold av totalt fosfor på bare 2 µg/l. Vegetasjonen omkring er dominert av bjørkeskog. Vannet er rekrutteringsbegrenset (OR < 50), og gytemulighetene synes å være begrenset til utløpsbekken, der tilgangen på godt gytesubstrat er mindre god. Vannet har vært kalket med helikopter siden 2004. I 2008 og 2009 blei det brukt 25 tonn kalk, mens det i 2010, 2011 og 2012 blei brukt 15 tonn kalk. Faun Naturforvaltning AS 8
Figur 2.
Øvre Målmesvatn, mot nord. Til høyre resultatet av prøvefisket.
2.2 Nedre Målmesvatn
Nedre Målmesvatn er lang og smalt. Det er grunnest i nordenden, ved innløpsbekken. Fisken har god tilgang på egnede gyte- og oppvekstområder (OR > 50) på både innløpsbekken fra Øvre Målmesvatn og utløpsbekken. Vegetasjonen omkring er dominert av bjørkeskog med mye blåtopp. Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype nr 11 (svært kalkfattig, humusrik). Vannforekomsten er liten (< 500 daa) og svært næringsfattig.
Figur 3.
Nedre Målmesvatn, til venstre nordover fra utløpet og til høyre innløpsbekken fra Øvre Målmesvatn. Vannet har vært med i Overvåkingsprogrammet for langtransporterte luftforurensninger siden 1974, og det har i tillegg til vannprøver også vært tatt sedimentprøver. Disse prøvene er analysert for tungmetaller og andre miljøgifter. Vannet blei kalka første gang i 2004. Det kalkes med helikopter og det er i 2008 og 2009 brukt 7 tonn kalk. I 2010, 2011 og 2012 er det brukt 4 tonn kalk.
2.3 Lintjødn
Lintjødn er bare 92 daa stor. I nord og vest stiger terrenget nokså bratt, og her er derfor vannet ganske djupt utenfor. Største registrerte djup var 15 m. Vannvegetasjonen er sparsom, men det er noe krypsiv i bukta mot øst. Gytemulighetene begrenser seg til utløpsbekken. Her blei det observert relativt mye småfisk. Faun Naturforvaltning AS 9
Figur 4.
Til venstre Lintjødn sett fra utløpet, til høyre utløpsbekken fra Nedre Målmesvatn Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype 11 (svært kalkfattig og humusrik). Vannet kalkes med helikopter. I 2008 og 2009 var kalkforbruket 2 tonn, mens det de 3 siste åra har vært 1 tonn.
2.4 Mostølsvatnet
Mostølsvatnet er relativt djupt langs vestsida. Største målte djup var 29 m. Utløpsbekken har en begrenset gytestrekning, maksimalt 10 – 15 m, men innløpsbekken byr på en svært lang gytestrekning. OR er derfor > 50. Innløpsbekken renner ut i en smal og grunn kil med gule nøkkeroser, flotgras, krypsiv, botnegras og blærerot. Ellers i vannet er vegetasjonen sparsom. Nedbørfeltet har mye røsslyngfuruskog og bjørkeskog. Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype 10 (svært kalkfattig, klar).
Tabell 2.
Mostølsvatnet (Målsteinsvatnet). Til høyre fra utløpet til vannet. Vannet har vært kalket med helikopter siden 2004, og det er i 2008 og 2009 brukt 15, tonn. Deretter 10 tonn pr år. Faun Naturforvaltning AS 10
2.5 Hommevatn
Hommevatn er delt i en svært grunn del i vest og en markert djupere del i øst. Den grunne delen utgjør størstedelen av vannet, er fra 0,5 til 1,5 m djup og har mye stor stein som stikker opp av vannet. Vanntypen tilhører klimaregion skog, økoregion Sørlandet, vanntype 11 (svært kalkfattig, humusrikt). Gytemulighetene synes å være begrenset til utløpsbekken.
Figur 5.
Hommevatn utløpsbekk, til venstre mot utløpsosen og til høyre nedover i motsatt retning Vannet har vært kalket fra båt i mange år, men kalkingsaktiviteten hadde et opphold fra 2008 til 2011. I 2012 blei det brukt 20 tonn kalk. Vannet skal kalkes annethvert år framover.
2.6 Lygne
Lygne, reginenummer 024. C1 er et stort og djupt vann, klimaregion lavlandet, økoregion Sørlandet, vanntype 5 (svært kalkfattig og klart). Den økologiske tilstanden er karakterisert som god. Det er registrert noe påvirkning fra landbruk, renseanlegg (inntil 2000 p.e.) og søppelfyllinger, foruten sur nedbør og langtransportert luftforurensning (Vann-nett). Vassdraget har vært kalket siden 1991. En doserer ved Rossevatn ca 6 km oppstrøms Lygne blei satt i drift i 1993. I 2000 er det etablert en ny doserer nedstrøms Lygne. Kalkmengden fra dosereren ved Rossevatn blei deretter kraftig redusert, fra 1191 tonn i 2006 til 139 tonn i 2010 (Weideborg 2010). Bortsett fra kalking av enkelte mindre vann har kalkingsaktiviteten oppstrøms Lygne opphørt fra og med 2012. Målet med kalkingen av Lygne har vært å få reetablert en levedyktig laksestamme i Lyngdalselva nedenfor Kvåsfossen og sikre levevilkåra for aure. Faun Naturforvaltning AS 11
3 Metoder 3.1 Vannkvalitet
Det er tatt vannprøver på utløpsbekken til alle de undersøkte innsjøene. Prøvene er tatt samtidig med prøvefisket. Prøvene er analysert i henhold til Norsk Standard og resultatet er lagt inn i Vannmiljø. Sammen med kalkinnhold er vanntypen bestemt av humusinnhold uttrykt som totalt organisk karbon TOC som er sterkt korrelert med fargetallet. Innsjøer med TOC 2 – 5 mg/l betegnes som klare, mens vann med et større TOC innhold er humøse. Vi kan også bruke fargetallet y fra formelen y = 10,26*TOC – 17,38, som er basert på en lineær regresjon mellom fargetall og TOC fra en undersøkelse gjort av NINA (Saksegård, Hesthagen og Sollibråten 1999). Sammenhengen er antakelig ikke helt jamførbar med våre prøver men brukes likevel for å bestemme om fargetallet er større eller mindre enn 30 mg Pt/l. Syrenøytraliserende kapasitet ANC er differensen mellom sum basekationer (Ca + Mg + Na + K) og anionene til sterke syrer (SO 1,35Mg + 2,19K + 1,38*10 -4 4 + NO 3 + Cl). ANC kan også regnes ut fra formelen ANC = Alkalinitet + 6,3*DOC, der DOC er tilnærmet det samme som totalt organisk karbon (TOC) i næringsfattige innsjøer (Fölster 2007). I innsjøer som ikke er sterkt sjøvannspåvirket (> 8 mg Cl/l) eller med en spesiell berggrunn (Ca/Mg < 3) fant Austnes og Kroglund (2010) at naturlig kalsiumverdi før forsuring kan beregnes ut fra formelen Ca = - 45,67 - 0,11Cl - 0,14Na + *UTM E32 – 6,34*10 -3 *hoh. Innholdet av totalt aluminium er bestemt etter Norsk Standard og er lik summen av labilt aluminium og ikke labilt aluminium.
3.2 Krepsdyr
Det er utført 1 vertikalt håvtrekk fra 15 – 20 m djup og + 3 håvtrekk i littoralsonen. Det er benyttet en håv med maskevidde 90 µm. Prøvene er konservert i Lugols løsning. Krepsdyrene er bestemt til art så langt det var mulig. Artene er delt inn i forsuringstolerante, relativt forsuringstolerante, forsuringsfølsomme og indifferente arter. Resultatet er vurdert i forhold til antatt uforsuret tilstand.
3.3 Bunndyr
Det er tatt prøver av bunndyr på utløpsbekken til alle de undersøkte innsjøene. Prøvene er tatt 15. november. Prøvetakingen er gjennomført etter Klassifiseringsveileder 01:2009 ( www.vannportalen.no
). Hver lokalitet er fotografert og nøyaktig prøvested er registrert med GPS. Substratets kornfordeling er vurdert etter Wentworths skala. Det er valgt ut strekninger med stryk og substrat av stein og grus. Det var høyere vannføring enn vanlig. På stasjon 7 (utløpet av Lygne) er det notert meget høy vannføring og sterk strøm. Temperaturen i vannet varierte fra 3,2 til 5,5 °C. På hver lokalitet er det tatt 9 sparkeprøver i en lengde på 1 m på hver prøve. Hver meter er sparket fram og tilbake ca 20 sekunder i retning åpningen på håven. Det tilsvarer ca 1,25 m 2 Faun Naturforvaltning AS 12
elvebunn på 3 minutter. Håven tømmes etter hver tredje prøve. Kvist, lauv osv er sortert ut og resten konservert i etanol.
Tabell 3.
Lokaliteter med innsamling av bunndyr
Lokalitet nr Navn UTM 32 V Substrat 1 2 3 4 5 6 7
Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne innløp Lygne utløp E 0373466 N 6489548 E 0372224 N 6499598 E 0371815 N 6488860 E 0371583 N 6488052 E 0376795 N 6472376 E 0394237 N 6484841 E 0396028 N 6474119 Dominans av silt (40 %), 40 % grov grus og sand 50 % grov grus, grus og sand, resten stein og blokk 20 % grus, resten stein og blokk. Mye organisk materiale (lauv, kvist mv) 85 % stein og blokk, 10 % grus og 5 % sand 60 % stein og blokk, 20 % grov grus, 10 % fin grus og 10 % sand Stein og blokk 60 %, resten grov grus, grus og sand 10 % sand og grus, resten stor stein og blokk Fåbørstemakk, rundormer, fjærmygg, knott og andre grupper av tovinger er som regel bare bestemt til familie. De andre er bestemt til slekt eller art så lang det har vært mulig. Til beregning av forsuringspåvirkning er det benyttet 2 forsuringsindekser; Raddum I og Raddum II. Raddum I får verdien 1 dersom det forekommer svært forsuringsfølsomme arter i prøven, 0,5 dersom moderat forsuringsfølsomme arter forekommer og 0 dersom det bare er forsuringstolerante arter til stede. Forsuringsindeks Raddum II blir brukt når indeks I har en verdi mellom 0,5 og 1. Den gir en finere inndeling og blir brukt for å avdekke moderate forsuringsskader. Forsuringsindeks Raddum II = 0,5 + antall forsuringsfølsomme døgnfluer/antall forsuringstolerante steinfluer i prøven.
3.4 Fisk 3.3.1 Garnfiske
Under prøvefisket er det benyttet oversiktsgarn av type ”nordisk serie”. Garna er 30 m lange, 1,5 m djupe og sammensatt av 12 seksjoner a 2,5 m. Alle seksjonene har ulik maskevidde, fra 5 til 55 mm. I tillegg er det brukt flytegarn; 1 – 4 garnnetter i hvert vatn. Flytegarna har også vært av typen nordisk oversiktsgarn, 6 m djupe. Flytegarna har vært bundet sammen i en lenke på to garn og satt ut i overflaten der vannet har vært på sitt djupeste. Bunngarna har vært satt spredt i strandsonen på varierende djup. Djupet er registrert med ekkolodd. Temperaturen i vannet under garnfisket har i overflata vært 15 – 16 °C. Fisket er utført i perioden 21.8. – 30.8.2012. Innsatsen har variert med størrelsen på vannet, fra 6 – 18 bunngarn og 1 – 4 flytegarn. For beregning av fisketetthet er det benyttet CPUE = fangst/innsats eller CPUE = (A/G)*O, der A = antall fisk > 15 cm, G = antall garn og O = 100/effektivt garnareal. Oversiktsgarn (bunngarn) har et areal på 45 m 2 , der bare 26,5 m 2 er effektivt for fisk > 15 cm. Det er bare benyttet fangst på bunngarn som grunnlag for beregningen. Faun Naturforvaltning AS 13
Fra fangsten blei det ellers notert følgende data: Lengde (mm) fra snutespiss til ytterspiss på naturlig utstrakt halefinne Vekt (gram) Kjøttfarge (rød, lyserød, hvit) Kjønn og kjønnsmodning (gytefisk/gjeldfisk) Makroparasitter Det blei i tillegg tatt: Skjellprøver for aldersanalyse og tilbakeregning av vekst Otolitter for aldersanalyse og empirisk vekst.
3.3.2 Ungfisk
Tettheten av ungfisk er registrert med elektrisk fiskeapparat levert av ingeniør Paulsen i Trondheim (nå Geomega). Apparatet hadde under fisket en strømstyrke på 12 – 13 Ampere. Det er fisket på 5 potensielle gyteområder for auren i Lygne. På 3 av lokalitetene er hele bredden avfisket, mens det på hovedelva bare er fisket i en bredde på 2 – 4 m ut fra land. Der resultatet ga grunnlag for det er tettheten Y beregnet på grunnlag av fallende fangstutbytte over 3 fiskeomganger (Zippins metode, Bohlin 1989). Y = T/(1-((T-C 1 )/T-C formelen Y = (C 1 3 + C 2 )) 3 ) der T er total fangst 3 omganger og C + C 3 1 og C 3 er fangst 1. og 3. fiskeomgang. Der det ikke er registrert noe fallende fangstutbytte kan tettheten beregnes fra )/0,875. Formelen er basert på at i gjennomsnitt ca 50 % av fisken blir fanget hver gang (Forseth og Forsgren 2008). Der det er gjennomført bare en fiskeomgang er tettheten beregnet ut fra en fangsteffektivitet p = 0,5 (Y = C 1 /p).
Tabell 4.
Karaktertrekk ved utvalgte stasjoner for ungfiskregistrering i Lygne
Stasjon Dato Vær Vann- føring Middeldjup og bredde Vegetasjon Substrat Gangvoråna
33V Ø 045657 N 6507786
Storåna
33 V Ø 044892 N 6510143
Landalselva
33V Ø 046821 N 6507786 27.8.12 27.8.12 24.9.12 Sol, stille Sol, laber bris Lettskya, flau vind Middels, stryk Middels, glattstryk Litt mer enn middels, noe brunfarget vann 0,3 m, 5 – 10 m brei 0,5 m, 20 – 30 m brei 0,3 m, 10 – 15 m brei, rett strekning God kant vegetasjon av svartor på sørsida, gras vegetasjon på nordsida Kantskog av svartor. Enkelte steinblokker En del dusk elvemose på bunnen Kantskog av svartor langs sørsida, sauebeite og noe svartor på nordsida Grov grus og småstein. En del røtter fra kantvegetasj onen Variert, grov grus og småstein Rullestein Faun Naturforvaltning AS 14
Evjebekken
33V Ø 047324 N 6506633
Utløp Lygne
33 V Ø 045924 N 6498959 24.9.12 24.9.12 Lettskya, laber bris Lettskya, frisk bris Middels Litt over middels vannføring stryk, brunt vann 0,25 m, ca 2 m brei 0,5 m Kantskog delvis overhengende svartor Blåtoppeng og planta gran i kanten. Mye mose på bunnen Grus, sand, noe småstein Rullestein I Lygne har det med støtte fra Hægebostad kommune og Fylkesmannen pågått et utfiskingsprosjekt, og resultatene av prosjektet er vurdert i forhold til undersøkelsene i 2010 og 2012.
3.3.3 Analyse og tilstandsvurdering
Skjell er benyttet til tilbakeregning av vekst i samsvar med Lea/Dahls formel L kortavleser. n = R n /R*L, der Ln er lengde år n, Rn er radius skjell fram til årring år n, R er lik skjellradius totalt og L er lik lengde på fisken ved fangst. Vekstrate G = ln (n+1) – ln(n), der ln er den naturlege logaritmen av fiskens lengde ved år n og ett år etter (n+1). Dette blir brukt som uttrykk for årlig vekst, og er mest brukbart der veksten er tydeligst, det vil si fra år 1 til 2, fra år 2 til 3 og fra år 3 til 4. Fiskeskjellene tas fra fiskens sidelinje, rett bak ryggfinnen og er avlest i en Microfish For fisk > 20 cm er det også tatt otolitter, som er brent og knekt på midten. Tverrsnittet er studert i stereolupe. Kondisjonen er bestemt ut fra forholdet mellom lengde (L) og vekt (V) uttrykt ved Fultons formel, der kondisjonsfaktoren K = V*100/L 3 . Fisken har tilfredsstillende kondisjon når K > 0,95. Tilstanden er vurdert ut fra klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa 2009) og klassegrensene varierer med vanntypen. For fisk er tilstanden avhengig av rekrutteringspotensialet uttrykt ved oppvekstratio OR = Areal gyte- og oppvekstområder i m 2 / innsjøareal i hektar. Dersom OR > 50 er rekrutteringen ikke noen begrensende faktor. Fisketettheten på gytebekkene er vurdert etter karakteriseringsveilederen (Direktoratsgruppa 2009), som bare har verdier for lakseunger. Vurderingen er derfor supplert med erfaringer fra andre undersøkelser i aurevassdrag. Faun Naturforvaltning AS 15
4 Resultater 4.1 Vannkvalitet
Fra tabell 5 ser vi at tilstanden med hensyn til forsuring har endret seg dramatisk etter kalking. Kalkinnholdet er mer enn 20 ganger høyere, noe som også har gitt store utslag for bufferevnen uttrykt ved syrenøytraliserende kapasitet ANC og innholdet av giftige aluminiumforbindelser (labilt eller reaktivt aluminium).
Tabell 5. Verdier for de viktigste forsuringsparametrene i vannprøver tatt under prøvefisket i 2012 Øvre Målmes vatn
pH - Kond mS/m Alk mmol/l TOC mg/l K mg/l Ca mg/l Mg mg/l Na mg/l Cl mg/l SO 4 mg/l LAl µg/l IlAl µg/l ANC mekv/l
24.8.12 Nedre Målmes vatn 23.8.12 Lintjødn 23.8.12 Mostøls vatnet 22.8.12
7,3 pH - 6,4 pH - 5,4 pH - 6,6 4,1 Kond mS/m 2,1 Kond mS/m 1,6 Kond mS/m 2,4 0,26 Alk mmol/l 0,05 Alk mmol/l < 0,02 Alk mmol/l 0,064 4,44 0,11 7,4 TOC mg/l K mg/l Ca mg/l 5,35 0,08 2,0 TOC K Ca mg/l mg/l mg/l 6,83 0,05 0,79 TOC mg/l K mg/l Ca mg/l 4,44 0,07 2,3 0,29 Mg mg/l 0,25 Mg mg/l 0,22 Mg mg/l 0,32 1,8 Na mg/l 1,7 Na mg/l 1,7 Na mg/l 1,9 2,9 Cl mg/l 2,9 Cl mg/l 2,4 Cl mg/l 3,2 1,3 SO 4 mg/l 29 LAl µg/l 1,1 SO 4 mg/l 43 LAl µg/l 0,94 56 SO 4 mg/l 1,1 LAl µg/l 42 72 IlAl µg/l 365 ANC mekv/l 200 87 IlAl ANC µg/l mekv/l 230 20 IlAl µg/l ANC mekv/l 130 107
Homme vatn 29.8.12 Lygne 30.8.12
pH - 6,3 pH - 5,5 Kond mS/m 2,9 Kond mS/m 1,7 Alk mmol/l 0,042 Alk mmol/l < 0,02 TOC mg/l K mg/l Ca mg/l Mg mg/l Na mg/l 5,09 0,11 1,8 TOC mg/l K mg/ Ca mg/l 4,59 0,39 Mg mg/l 3,0 Na mg/l 0,16 0,79 0,24 1,6 Cl mg/l 4,9 Cl mg/l 2,6 SO 4 mg/l 1,7 SO 4 mg/l 1,1 LAl µg/l 75 LAl µg/l 43 IlAl µg/l ANC mekv/l 140 77 IlAl µg/l ANC mekv/l 180 30
4.2 Krepsdyr
Det er til sammen registrert 18 arter av vannlopper og 4 arter av hoppekreps. De mest artsrike lokalitetene var Lintjødn, Nedre Målmesvatn og Hommevatn, med til sammen 12 arter. Mostølsvatnet hadde bare 8 arter. I Øvre Målmesvatn dominerte vannloppene
Polyphemus pediculus, Bosmina longispina
og
Daphnia lacustris
sammen med hoppekrepsen
Eudiaptomus gracilis
. I Nedre Målmesvatn var det bare
Bosmina longispina
som forekom svært rikelig. De dominerende artene i Lintjødn var vannloppene
Holopedium gibberum
og
Alonopsis elongata
, i Mostølsvatnet var det
Dapnia lacustris
og
Eudiaptomus gracilis
som dominerte i de vertikale håvtrekkene. Også i Hommevatn var det rikelig med
Daphnia lacustris
i de vertikale trekkene, mens
Polyphemus pediculus
dominerte i strandsonen. Krepsdyrsamfunnet i Lygne synes å være dominert av vannloppen
Diaphanosoma brachyurum
.
Daphnia longispina
regnes som noe forsuringsfølsom, men kan overleve i flere år i bunnsedimentene som egg dersom vannkvaliteten skulle bli for dårlig. Arten har derfor stor evne til å respondere positivt på kalking. Vannloppen
Leptodora kindtii
er sjelden i vann med pH < 5,5. Arten forekom sparsomt i Lygne og ikke i de andre innsjøene.
Cyclops scutifer
Faun Naturforvaltning AS 16
regnes som moderat forsuringsfølsom og er også bare registrert i Lygne. Den regnes ellers som den vanligste av vannloppene og har stor tilpasningsevne til ulike miljøforhold. Den er kjent for å reagere positivt på kalking. Det er også registrert en del
cyclopoide copepoditter
og
naupliier
som kan tilhøre
Cyclops scutifer
. Det gjelder spesielt Nedre Målmesvatn.
4.3 Bunndyr
Det blei registrert til sammen 3 arter av døgnfluer, ca 10 arter av steinfluer og 13 – 16 arter av vårfluer. Den forsuringsfølsomme døgnflua slekten
Isoperla
vårfluene av slekten
Hydropsyche Baetis rhodani
er påvist i Øvre og Nedre Målmesvatn, Mostølsvatnet og innløp Lygne. Moderat forsuringsfølsomme steinfluer av er registrert på samtlige stasjoner. De moderat forsuringsfølsomme er bare registrert i utløpet til Mostølsvatn, mens
Lepidostoma hirtum
bare er registrert i Lygne (innløp og utløp). I innløp Lygne er det også registrert en del elvebiller,
Elmidae
, som er moderat følsomme for forsuring. I Øvre Målmesvatn var det fjærmygg og steinfluelarver som dominerte. Lokaliteten var også den med flest individer av
Baetis rhodani
. I utløpet fra Nedre Målmesvatn var det få individer og arter. Fjærmygg, vårfluelarver og fåbørstemark dominerte i prøven. Fjærmygglarver dominerte også i prøven fra Lintjødn. I utløpet fra Mostølsvatnet dominerte diverse forsuringstolerante steinfluelarver og vårfluelarver. I utløpet fra Hommevatn var det få arter. Prøven skiller seg ut med lite fjærmygg. Vårfluene dominerer. De mest artsrike lokalitetene var stasjon 6 og 7 (innløp og utløp Lygne). Faun Naturforvaltning AS 17
4.4 Fisk 4.4.1 Ungfiskregistreringer Lygne
Fiske med elektrisk fiskeapparat på 5 stasjoner viser at tettheten av ensomrig (0+) aure var tilfredsstillende både i Gangvoråna og Storåna. I utløpet av Lygne var tettheten noe lavere for 0+, noe som også kan skyldes forholdene under fisket (mye vannføring og vind). Utbyttet under andre fiskeomgang var her større enn i første. Landdalselva syntes å være fisketom, på tross av at elva syntes å kunne by på gode vilkår for småfisk. I Evjebekken, som er svært liten, blei det fanget 3 aurer og 3 bekkerøyer.
Figur 6.
Tetthet av ungfisk på de 5 stasjonene
Stasjon Areal Omganger 0 + Totalt Kalkulert /100 m 2 Standardavvik
Gangvoråna Storåna Landdalselva Evjebekken Utløp Lygne 7,5 x 30 2 x 70 50 x 10 2 x 50 4,5 x 50 3 3 1 1 2 34 59 0 2 17 44 65 0 6 44 51 72 - 50 23 51 - 22 10,8 8,5 - - Gjennomsnittsstørrelsen på sommergammel fisk varierte lite mellom de forskjellige lokalitetene. I Gangvoråna og Storåna i slutten av august var mesteparten av fisken i denne aldersgruppen 6 – 7 cm lang. 40 35 30 25 20 15 10 5 Gangvoråna Lygne innløp Lygne utløp 0 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 > 14
Lengdegruppe, cm Figur 7.
Resultatet fra elfiske på 3 gytelokaliteter for Lygne, fordelt på lengdegrupper Faun Naturforvaltning AS 18
4.4.2 Fangst bunngarn og flytegarn
Det blei tatt bra med fisk på bunngarn i alle vann. I flytegarn var det bare Mostølvatnet og Lygne som ga noe større utbytte.
Tabell 6. Garnfangst fordelt på vatn, type garn og djup Øvre Målmesvatn
Garnsett Garn Antall fisk Vekt, gram 0 – 3 m 1 20 5664
Nedre Målmesvatn
Garnsett 0 – 3 m Garn Antall fisk Vekt, gram
Lintjødn
2 39 582 Garnsett Garn Antall fisk Vekt, gram
Mostølvatn
Garnsett Garn Antall fisk Vekt, gram
Hommevatn
Garnsett 0 – 3 m 1 8 1136 0 – 3 m 5 43 3302 Garn Antall fisk Vekt, gram
Lygne
Garnsett Garn Antall Vekt, gram 0 – 3 m 5 42 408 0 – 3 m 4 48 4576 3 – 6 m 4 15 4480 3 – 6 m 5 12 5793 3 – 6 m 1 14 1701 3 – 6 m 3 17 1152 3 – 6 m 3 2 8420 3 – 6 m 9 44 4108 6 – 12 m 2 0 0 6 – 12 m 3 0 0 6 – 12 m 4 0 0 6 – 12 m 1 0 0 6 – 12 m 1 0 0 6 – 12 m 5 12 856 Flytegarn 2 2 640 Flytegarn 2 3 1666 Flytegarn 2 3 472 Flytegarn 2 14 1332 Flytegarn 2 2 408 Flytegarn 4 50 4024 Sum 9 37 10784 Sum 10 54 8041 Sum 8 25 3309 Sum 11 74 5786 Sum 11 46 9246 Sum 22 154 13564 Faun Naturforvaltning AS 19
4.4.3 Fangst/innsats (CPUE)
Fangst/innsats blir brukt som et uttrykk for fisketetthet og blir beregnet på grunnlag av antall fisk > 15 cm tatt på bunngarn på 0 – 6 m djup.
Tabell 7.
Fangst/innsats (CPUE), oppvekst og rekrutteringsratio OR og gjennomsnittslengde for kjønnsmodne hunner Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostøls vatnet Hommevatn Lygne
OR Effektivt garnareal m2 Fisk > 15 cm, i bunngarn CPUE Gj.snittslengde kjønnsmodne hunnfisk
< 50 185,5 35 18,9 351 mm (n = 9) > 50 212 51 24,1 259 mm (n = 8) < 50 159 22 13,8 282 mm (n = 5) > 50 238,5 52 21,8 264 mm (n = 4) < 50 212 44 20,7 275 mm (n = 23) > 50 344,5 93 27 219 mm (n = 10) I Mostølsvatnet var det bare 4 kjønnsmodne hunnfisk i fangsten, derav 1 på 40 cm. Ser vi bort fra den siste blir gjennomsnittslengden 21.8 cm, noe som antakelig er et bedre uttrykk for tilstanden i vannet.
4.4.4 Vekst og kondisjon
Lineære regresjonslinjer for sammenhengen mellom lengde og kondisjon viser at kondisjonen går ned ettersom fisken blir lengre. For Mostølsvatnet og Lygne er ikke sammenhengen signifikant pga for liten spredning i lengde. Fisken har dårligst kondisjon i Lintjødn og Mostølsvatnet.
Tabell 8.
Gjennomsnittlig vekt, kondisjonsfaktor og største og minste registrerte fisk under prøvefisket, i gram Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostøls vatnet Hommevatn Lygne
Antall, N Gjennomsnitt Største fisk Minste fisk K-faktor
37 298 842 50 1,03 54 149 376 36 0,93 25 132 228 64 0,87 74 78 570 8 0,86 46 201 348 40 1,01 154 88 146 26 1,05 Både Lygne og Mostølsvatnet hadde mye parasitter i fisken. I Mostølsvatnet var ca 1/3 av fisken infisert med enten rundormen Eustrongylides sp eller bendelorm. Infeksjonsgraden var størst hos de største fiskene. Ingen av fiskene hadde begge parasittene. Det ble registrert opptil 28 Eustrongylides og 20 bendelorm i en fisk. Kjøttfargen er skjønnsmessig bestemt og har nær sammenheng med kvaliteten ellers på fisken. Faun Naturforvaltning AS 20
Figur 8.
Eksempel på parasitter i fisk fra Lygne.
Tabell 9.
Frekvens av parasitter i bukhulen samt fordeling på kjøttfarge Parasitter i bukhulen, % Kjøttfarge, % Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne
Eustrongylides
0 0 0 16 2 34
Andre
0 0 0 16 0 3
Uinfisert
100 100 100 68 98 63
Hvit
19 40 80 95 58 97
Lyserød
43 36 20 5 33 3
Rød
38 24 0 0 9 0 Faun Naturforvaltning AS 21
1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0 y = -0,0007x + 1,2444 R² = 0,1861 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0 y = -0,0008x + 1,1249 R² = 0,2074 1,2 1,0 0,8 200 400
Lengde, mm
600 y = -0,0012x + 1,1565 R² = 0,226 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0 200
Lengde, mm
400 y = -0,0004x + 0,9336 R² = 0,0319 0,6 0 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0 100 200
lengde, mm
300 y = -0,0012x + 1,3268 R² = 0,3109 400 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0 200
Lengde, mm
400 y = -0,0007x + 1,1847 R² = 0,0338 100 200
Lengde, mm
300 400 100 200
Lengde, mm
300
Figur 9.
Sammenheng mellom lengde og K-faktor hos aure, øverst til venstre Øvre Målmesvatn, øverst til høyre Nedre Målmesvatn, deretter Lintjødn, Mostølsvatnet, Hommevatn og Lygne.
Faun Naturforvaltning AS 22
300 250 200 150 100 50 0
Lintjødn
1 2 3
Alder, år
4 350 300 250 200 150 100 50 0
Hommevatn
1 2 3 4
Alder, år
5
Figur 10.
Tilbakeregnet lengde i mm 5 6 250 200 150 100 50 0 250 200 150 100 50 0
Mostølsvatnet
1 2 3
Alder, år Lygne
1 2 3
Alder, år
4 4 Faun Naturforvaltning AS 23
Tabell 10.
Empirisk vekst (lengde ved fangst aldersklasse 1 +, 2+, osv)
1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne
173 N = 3 165 N = 8 - N = 0 113 N = 6 - N = 0 146 N = 4 215 N = 2 200 N = 1 185 N = 2 165 N = 4 163 N = 2 182 N = 3 238 N = 4 218 N = 4 200 N = 2 190 N = 3 180 N = 1 190 N = 5 301 N = 7 254 N = 5 237 N = 6 191 N = 6 241 N = 5 206 N = 7 309 N = 7 263 N = 6 250 N = 5 209 N = 7 265 N = 9 211 N = 5 N = 343 N = 6 280 N = 10 245 N = 2 210 N = 3 290 N =12 218 N = 8 322 N = 2 265 N = 2 289 N = 5 219 N = 5 289 N = 7 227 N = 2
8+
375 N = 1 338 N = 2 305 N = 1 290 N = 2 273 N = 2 230 N = 2
9+
465 N = 1 400 N = 1 290 N = 1 250 N = 1
10+
410 N = 1 270 N = 1 215 N = 1
4.4.5 Tynningsfiske med storruse i Lygne
I 2010 satte Hægebostad kommune i gang et utfiskingsprosjekt i Lygne, med fra 5 til 9 storruser. Storrusene har vært satt på noe ulike steder fra år til år. I 2012 blei rusene konsentrert til nordenden av vannet, og 5 av rusene blei plassert rundt bukta utenfor Storåna. I følge Åge Tveiten førte det til at noen av rusene fisket dårligere. Det blei likevel tatt mer fisk i 2012 enn i de to åra før.
Tabell 11.
Resultat fra utfiskingsprosjektet med storruse i Lygne 2010 - 2012
2010
Sandvika Landalsåna Vatne Øyene Tveiten Vik Sum
Juni Juli August Sept. Okt. Nov. Sum 2011 Mai Juni Juli August Sept. Okt. Nov. Sum 2012 April Mai Juni Juli August Sept. Okt. Sum
BS Nord 80 155 20 BS Nord 70 300 85 35 33 32 55 BS Sør 300 110 70 145 135 45 Sandvika Kirkeodden 80 75 5 17 45 85 105 135 25 20 65 45 BS Sør 70 Tveiten 120 310 330 60 20 80 18 22 45 35 270 85 75 155 115 40 20 46 10 9 20 16 3 Hobbesland Vatne 30 Sør 30 190 55 20 19 42 55 7 7 8 24 19 9 165 60 100 30 Vatne Grostøl Øyene Glymsdal Vik 250 240 75 45 85 90 10 170 65 20 25 25 37 270 365 0 0 45 60 Vatne Nord 50 190 70 17 21 25 30 980 200 145 285 340 225 115 100 135 120 20 60 195 130 85 40 35 29 185 50 42 150 165 120 50 30 85 90 55 12 3 6 7 13 180 250 45 45 95 80 Øyene Glymsdal Klappodden 80 340 110 23 45 195 310 1742 452 340 759 534 184 4011 1330 1381 320 249 690 731 58 4759 510 2080 667 241 228 451 649 4826 Faun Naturforvaltning AS 24
5. Diskusjon 5.1. Vannkvalitet
Tidligere vannprøver viser at alle vannene har hatt en periode der vannkvaliteten ikke ga levelige vilkår for fisk. Øvre Målmesvatn hadde eksempelvis svært lave verdier både for pH og kalsium, mens innholdet av giftige aluminiumsforbindelser (labilt aluminium) var på et letalt nivå (tabell 14). I Lygne er det enkelte lommer med mer grunnvannspåvirkning der fisken kunne overleve den verste forsuringsperioden.
Tabell 12.
Resultat fra vannprøver i Øvre Målmesvatn før kalking. Fra Vannmiljø.
Øvre Målmes vatn 18.9.86 18.10.95 pH -
4,59 4,71
Kond mS/m
3,11 2,74
Alk mmol/ l
0,015
TOC mg/ l K mg/ l Ca mg/ l
1,52 0,17 0,36 1,6 0,12 0,32
Mg mg/ l
0,27 0,29
Na mg/l
1,88 2,43
Cl mg/ l
3,4 4
SO 4 mg/ l
3 2,2
LAl µg/ l IlAl µg/ l
147 12 122 27
ANC mekv/ l
- 49 - 29 Kalking har reversert forsuringsutviklingen. En 10 – 20 dobling av kalsiuminnholdet har gitt klart positive verdier for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og andre forsuringsparametre. Varierende tilførsel av kalk illustrerer hvor avhengig vannkvaliteten er av kalking, eks Nedre Målmesvatn (figur 12). Figuren viser også at tilsynelatende uavhengig av kalkingsaktiviteten har humusinnholdet uttrykt som totalt karbon (TOC) blitt mer enn fordoblet i løpet av bare 20 år. Redusert kalking viser hvor nøye vannkvaliteten avhenger av fortsatt tilførsel av kalk (figur 12 og 13). Prøver tatt under snøsmeltinga 2012 viser at pH i Nedre Målmesvatn og Mostølsvatnet da var under 5. Faun Naturforvaltning AS 25
Figur 11.
Utvikling av kalsiuminnhold, pH og totalt organisk karbon i Nedre Målmesvatn over tid, fra Vannmiljø statistikk.
Figur 12.
PH i vannprøver fra Mostølsvatnet 1974 – 2012. Det samme var tilfellet i Hommevatn, der det er tatt prøver noe oftere (figur 14). 30.5.2012 var pH her nede i 4,93 mens kalsiuminnholdet var så lavt som 0,27 mg/l.
Figur 13.
PH variasjon i vannprøver fra Hommevatn 1993 til 2012.
I utløpet av Lygne var pH i 2010 5,6 (5,3 – 5,9). I innløpet til innsjøen var pH 5,9 (5,3 – 6,6). Ovenfor kalkdosereren var gjennomsnitts pH 4,9 (4,7 – 5,2). Kalsiuminnholdet der elva ikke var kalket var bare 0,3 mg/l, mot 1,2 mg/l i innløp og 0,9 mg/l i utløpet av Lygne (Weideborg 2010). I tillegg til pH, alkalinitet og kalsium er også innholdet av labilt aluminium målt. Faun Naturforvaltning AS 26
Enkelte verdier over 40 µg/l er registrert, men ellers har verdiene vært akseptable på alle de 3 stasjonene. Vannprøvene fra 2012 viser moderat tilstand for pH og labilt aluminium og god tilstand for syrenøytraliserende kapasitet (ANC).
Tabell 13.
Vannkvaliteten i Lygne 2012 sammenholdt med kravene i klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa 2009) for innsjøtype I-5.
Meget god God Moderat Dårlig Meget Dårlig pH Ali ANC:TOC 2-5 mg C/L
pH enhet >6,5 μg/L <15 μekv/L >70 6,5-5,8 15-30 70-25 5,8-5,4 30-65 25-10 5,4-4,9 65-125 10- -10 <4,9 >125 <-10 Av de andre vannene hadde Øvre Målsteinsvatn og Mostølsvatnet svært god/god vannkvalitet, mens Lintjødn hadde moderat/dårlig vannkvalitet (tabell 16).
Tabell 14.
Tilstandsklasser basert på vannprøver 2012. Fargene viser klasse tilsvarende tabell 13, der blå er svært god, grønn er god, gul er moderat og orange er dårlig tilstand. .
Øvre Nedre Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn pH Al i ANC Målmesvatn Målmesvatn Lygne
5.2 Krepsdyr
Artsantallet var gjennomgående sparsomt.
Holopedium gibberum Diaphanosoma brachyurum Daphnia lacustris
er sjelden i lokaliteter med pH < 5, men kan være noe mer tolerant overfor lav pH i vann med mye humus. Arten reagerer raskt på kalking, og kan være tilbake etter så kort tid som 2 – 3 år (Halvorsen mfl 2009). , som opptrådte rikelig i Lintjødn, er derimot en kalkskyende art. reagerer vanligvis positivt på kalking og var vanlig i Lygne. Undersøkelser i forbindelse med Effektkontrollen av større kalkingsprosjekter (diverse DN notat) har vist at kalking fører til forskyvninger mellom artene, men bortsett fra
Dapnia lacustris
, som antakelig har overlevd som hvileegg i sedimentene, er det som regel påvist få nye arter etter kalking. Planktonsamfunnet blir foruten kalking også i betydelig grad påvirket av faktorer som predasjon fra fisk og sesongmessige variasjoner.
5.3 Bunndyr
Forsuringsindekser er beregnet for alle vann. I Homvatn, Lintjødn og Lygne viser bunndyrfaunaen på utløpsbekken dårlig økologisk tilstand, mens tilstanden for de 5 andre lokalitetene er moderat. Klassegrensene for god/moderat tilstand og moderat/dårlig tilstand er henholdsvis indeks 0,75 og 0,5 (Direktoratsgruppa 2009). Stasjon 7 utløp Lygne svarer til stasjon 3 i overvåkingsprogrammet for Lygnavassdraget (Weideborg 2010). Stasjonen blei i 2010 betegnet som lite forsuringsskadd, bla på grunn av funn av
Baetis rhodani
. Denne arten blei imidlertid ikke påvist i 2008. Raddum II indeks var i 2009 0,54, noe som kan tyde på at vannet siden den gang har blitt surere. Faun Naturforvaltning AS 27
Tabell 15.
Økologisk tilstand ut fra bunndyrindekser (Raddum I og Raddum II)
Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne innløp Lygne utløp Raddum I
1 1 0,5 1 0,5 1 0,5
Raddum II
0,54 0,63 - 0,52 - 0,51 -
5.3 Fisk 5.3.1 Tetthet
For innsjøer med gyte- og oppvekstområder tilsvarende OR > 50 vil CPUE > 20 svare til særs god tilstand, mens det samme tilstandskravet for innsjøer der OR er 20 – 50 er CPUE > 15. Alle de undersøkte vannene har derfor svært god/god tilstand når det gjelder fisk.
Tabell 16.
Økologisk tilstandsklasse basert på garnfangst/innsats (CPUE)
CPUE Øvre Målmesvatn
18,9
Nedre Målmesvatn
24,1
Lintjødn
13,8
Mostølsvatnet Hommevatn
21,8 18,5
Lygne
20,8 Fiskebestandens tilstand er vurdert ved bruk av et diagram utviklet av NINA (Ugedal, Forseth og Hesthagen 2005). Diagrammet (figur 14) viser at aurebestanden i Mostølsvatnet og Lygne kan karakteriseres som småvokst og tett (felt I). Bortsett fra Lintjødn (felt E) har alle vannene tette bestander. Øvre Målmesvatn (felt C) har mye fin fisk. Faun Naturforvaltning AS 28
Figur 14.
Fiskebestandenes tilstand vurdert ut fra tetthet og størrelse på kjønnsmoden hunnfisk For tetthet av ungfisk er det bare utarbeidet tilstandsklasser for laksunger (0+ og ≥1+). Grensen mellom god og moderat tilstand er satt til 40 ungfisk/100 m 2 og for moderat/dårlig tilstand 20 ungfisk/100 m 0+/100 m 2 2 . Etter disse kriteriene er det bare Storåni (innløp Lygne) som kan oppvise god tilstand med hensyn til ungfisk. Tettheten er også undersøkt tidligere. I effektkontrollen har stasjon 21, som ligger noe lengre ned i Storåni enn vår stasjon, bare 6 i 2009. For Lygna som helhet har tettheten av ungfisk både av laks og aure gått til dels betydelig ned fra 2004 (Weideborg 2010). AMBIO (Torvik og Meland 2011) fant i 2010 høyere tetthet av ungfisk i Gangvoråna men lavere tetthet i Storåni. Forskjellene kan være tilfeldige og skyldes variasjoner i bla metodikk og strøm og værforhold under fisket.
5.3.2 Fiskens størrelse, vekst og kondisjon
I Lygne kan det synes som om fiskens kondisjonsfaktor kan ha blitt noe bedre. Fordi tallene stammer fra ulike undersøkelser er det ikke undersøkt om forskjellen er statistisk signifikant. Det samme gjelder gjennomsnittsvekta. Faun Naturforvaltning AS 29
Tabell 17.
Gjennomsnittsvekt og kondisjon funnet ved fiske i Lygne 2010 - 2012
2010 Tynningsfiske med storruser (Utvalg på 50 fisk)
Gjennomsnittsvekt K-faktor
Ambio, flytegarn + bunngarn
Gjennomsnittsvekt K-faktor 66 g 0,87
2011
88 g 0,89
2012
110 g 0,98
Faun Flytegarn + bunngarn
Gjennomsnittsvekt K-faktor 89 g 1,05 En sammenligning av vekstrater ln (n+1) – ln (n) for tilbakeregnet vekst mellom 3. og 4. leveår viser betydelig dårligere vekst i Lintjødn, Mostølsvatnet og Lygne enn i de 3 andre vannene. Ved lengder på ca 20 cm stagnerer fiskens vekst i Lygne og Mostølsvatnet, mens fisken i både Øvre og Nedre Målmesvatn og Hommevatn har en mer utholdende vekst.
Tabell 18.
Gjennomsnittlig vekstrate mellom 3 og 4 års alder, basert på tilbakeregnet lengde
Vekstrate (ln L 4 – ln L 3 )
Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatnet Lygne 0,27 0,25 0,18 0,15 0,25 0,17
5.3.3 Aldersfordeling
Størsteparten av fangsten er samlet om de midlere årsklassene. Dette gjelder mer eller mindre for alle vann. Mostølsvatnet og Nedre Målmesvatn har et større innslag småfisk i fangsten enn de andre vannene, noe som blant annet kan skyldes særlig gode rekrutteringsmuligheter og ekstra godt tilslag på gytebekkene i 2010. Aldersfordelingen antyder også dårligere rekrutteringsmuligheter i Hommevatn og Lintjødn, noe som stemmer bra med observasjoner av de fysiske forholdene. Rekrutteringen kan også være påvirket av variasjoner i vannkvaliteten, som enkelte år synes å ha vært nede på et kritisk nivå, som i Mostølsvatnet og Hommevatn under snøsmeltinga i 2012. Da fisken av denne årsklassen (0+) ikke har nådd fangbar størrelse er det for tidlig å si noe om effekten av en slik episode med dårligere vannkvalitet.
Figur 15.
Normal aldersfordeling (etter Forseth et al 1997) Faun Naturforvaltning AS 30
8 7 6 5 4 3 2 1 0
Øvre Målmesvatn
9 8 3 2 1 0 7 6 5 4
Nedre Målmesvatn
0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ ≥ 10 + 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ ≥ 10 + 7 6 5 4 3 2 1 0
Lintjødn
8 7 6 5 4 3 2 1 0
Mostølsvatnet
0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ ≥ 10 + 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ ≥ 10 + 14 12 10 8 6 4 2 0
Hommevatn
9 8 3 2 1 0 7 6 5 4
Lygne
0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ ≥ 10 + 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ ≥ 10 +
Figur 16.
Aldersfordeling i bunngarn og flytegarnfangster under prøvefisket 2012
5.3.4 Fisken i Lygne
Undersøkelsene i 2010 og 2012 viser begge at fisken stagnerer tidlig i vekst. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor i 2010 var bare 0,87, mot 1,05 i 2012. Ca 43 % av fiskene var i 2010 infisert av parasitter i bukhulen, mens det i 2012 var 37 % av fisken som var infisert. Andelen med hvit kjøttfarge er omtrent uendret fra 2010 til 2012. Fangst pr innsats (CPUE) var i 2010 27,9, mens den i 2012 var 27. Gjennomsnittslengda for kjønnsmoden hunnfisk var også omtrent denne samme, 21,7 cm i 2010 og 21,9 cm i 2012. Det gir den samme konklusjonen; småvokst og tett fiskebestand. Ut fra antakelser om at hvert bunngarn fanger all fisk som oppholder seg innen en avstand på 5 m på hver side langs hele garnets lengde er den totale fiskebestanden i Lygne av Ambio Faun Naturforvaltning AS 31
estimert til ca 152 100 fisk. Noe som tilsvarer en tetthet på ca 13 kg/ha innsjøoverflate. Utfiskingsprosjektet i Lygne har i perioden 2010 – 2012 tatt ut ca 13,6 tonn eller årlig ca 5,9 kg/ha. Dette er høyt og skulle tilsvare ca 45 % av den antatte biomassen av fisk. Ambio anbefalte i sin rapport at ca 65 % av all fisken i vannet burde fiskes opp, noe som skulle tilsvare ca 6,5 tonn (Torvik og Meland 2011). Til sammenligning har en i Øvre Heimdalsvatn oppnådd en betydelig størrelse og kvalitetsforbedring ved å ta ut ca 25 % av vårbestanden, noe som tilsvarer et årlig uttak på mellom 5,2 og 5,9 kg/ha. Lygne er i utgangspunktet et næringsfattig vann. Store deler av vannet er djupt og med bratte strender. Større bunndyr, som marflo og gråsugge finnes neppe. Surt vann kan også ha redusert næringsproduksjonen i vannet generelt, i tillegg til å stadig utgjøre et stressmoment i form av tilrenning fra nedbørfeltet. Produksjonspotensialet for Lygne generelt burde derfor normalt ligge nærmere 2 kg/ha og år enn 5 kg/ha og år. Når bestanden likevel synes høyere kan dette være fordi fisken hovedsaklig beiter på plankton, som normalt befinner seg et trinn lenger ned i næringskjeden enn for eksempel bunndyr. Storåni må også trekkes med i produksjonsgrunnlaget. Strekningen fra Lygne og opp til Åvesland er ca 1,9 km og byr på svært gode produksjonsmuligheter og en stadig tilførsel av ungfisk til Lygne. Tynningsfiske på en akkumulert bestand vil i starten først og fremst gi seg utslag i at aldersfordelingen i vannet forskyves i retning av stadig yngre fisk. Dette kan kamuflere en reell forbedring av fiskens vekst. 300 250 200 150 100 50 2012 2010 0 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+
Alder Figur 17.
Empirisk vekst hos fisken i Lygne, fra AMBIO (2010) og Faun (2012) De gode rekrutteringsmulighetene gir tilsvarende behov for uttak dersom en med fiske skal kunne holde tritt med rekrutteringen. Et hardt fiske vil etter hvert føre til at det blir færre eldre fisk i vannet, med fare for at færre fisk vil kunne leve lenge nok til å oppnå noen særlig størrelse. Resultatet kan bli småfallen fisk av relativt god kvalitet. Det anses som umulig å forverre rekrutteringsmulighetene ved hjelp av fysiske tiltak. Fra og med 2012 blir det ikke lenger kalket ovenfor Lygne, og en begynnende gjenforsuring diskuteres som et mulig tiltak for å redusere rekrutteringen. Vi anser det også som sannsynlig at fisken i Lygne vil overleve selv uten kalking. Faun Naturforvaltning AS 32
6. Framtidig kalkingsbehov
Det framtidige kalkingsbehovet er vurdert ut fra beregning av ”uforsuret ANC”, som vist av Austnes og Kroglund (2010). Sammenlignet med grenseverdiene mellom god og moderat tilstand for de ulike vanntypene ligger de estimerte ANC verdiene mer enn 10 µekv/l under den anbefalte tilstandsgrensen fra karakteriseringsveilederen (Direktoratsgruppa 2009). Tilrådingen på grunnlag av dette er at kalkingen bør fortsette i samtlige vann. Beregningene gir meget lave kalsiumverdier som utgangspunkt for ANC (0,2 – 0,4 mg/l). Mulige feilkilder er diskutert i rapporten til Austnes og Kroglund. Blant annet er det usikkert å basere beregningene på bare en måling. Austnes og Kroglund anbefaler å bruke gjennomsnittet fra minimum 4 prøver.
Tabell 19.
Estimert uforsuret syrenøytraliserende kapasitet sammenlignet med kravet til god/moderat tilstand (G/M).
”Uforsuret” ANC G/M Differanse Tilråding Øvre Målmesvatn Nedre Målmesvatn Lintjødn Mostølsvatnet Hommevatn Lygne
14 4 15 14 6 1 25 35 35 25 35 20 > 10 > 10 > 10 > 10 > 10 > 10 Fortsatt kalking Fortsatt kalking Fortsatt kalking Fortsatt kalking Fortsatt kalking Fortsatt kalking Som referanse for vannkvalitet kan stasjon 2 i tiltaksovervåkingen av Lygnavassdraget benyttes. Stasjonen ligger ovenfor de kalkede lokalitetene og hadde i 2011 en midlere pH på 4,83 (4,58 – 5,10). Kalsiumkonsentrasjonen var bare 0,24 mg/l mens ANC i gjennomsnitt var 1 (varierte fra – 25 til + 21). Siden 1994 er det registrert en svak økning i pH, men med betydelige variasjoner gjennom året (Hindar 2012). Resultatet viser at det ennå er et stykke igjen før en oppnår akseptabel vannkvalitet for fisk uten kalking. Etter oppstarten på kalkingen av Lyngdalsvassdraget har noen forsuringsfølsomme arter etablert seg. Det gjelder bla døgnflua Baetis rhodani, som i 1998/99 fantes relativt rikelig nedstrøms de kalkede lokalitetene (Walseng og Bongard 2001). Det viser at enkelte arter er i stand til å relativt raskt kolonisere nye lokaliteter etter som vannkvaliteten blir bedre. Etter flytting av kalkdosereren på Rosseland kan det igjen synes som om evertebratfaunaen i Lygne har blitt noe mer forsuringspreget. Langtidseffekter av kalking og forsuring er grundig undersøkt i Store Hovvatn i Aust-Agder, med det nærliggende Lisle Hovvatn som referansevann (Hindar 2004). Undersøkelsene konkluderer med at reetablering av forsuringsfølsomme krepsdyrarter etter kalking har gått tregt, og at rekoloniseringen først skjøt fart etter at en satte i gang med terrengkalking med grovdolomitt i større deler av nedbørfeltet. Primærproduksjonen i form av totalvolum av planteplankton har økt svakt i Store Hovvatn, mens den har vært uendret i Lisle Hovvatn. Når fisk eksponeres for surt og aluminiumsrikt vann er det en rekke mekanismer som bidrar til redusert tilvekst og aktivitet. Det langsiktige målet med kalkingen bør derfor være å holde vannkvaliteten så god at dette ikke skjer. Mengde kalk som bør brukes bestemmes først og fremst av ønsket heving av kalsiumkonsentrasjonen (eksempelvis fra 0,3 til 0,8 mg/l) og av Faun Naturforvaltning AS 33
vannets oppholdstid i innsjøen. Oppholdstida bestemmes ut fra innsjøens vannvolum og total årlig tilrenning. Vi har ikke regnet på dette i detalj, men et enkelt overslag for Mostølsvatnet viser at det årlige tilsiget kan være så mye som 10 ganger større enn vannets totalvolum. Det skulle tilsi et årlig kalkbehov på ca 17 tonn dersom all kalken løser seg opp i vannet. Faun Naturforvaltning AS 34
8 Referanser
Austnes, K. og F. Kroglund 2010. Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Vest-Agder. NIVA rapport 6062-2010, 30 s. Bohlin, T. Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. og S.J. Saltveit 1989. Electrofishing – theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173:9-43. Direktoratsgruppa 2009. Klassifisering av miljøtilstand. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 01:2009. www.vannportalen.no
. Direktoratsgruppa 2011. Karakterisering og analyse. Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster etter Vannforskriften § 15. Veileder 01:2011a. www.vannportalen.no
Forseth, T. og E. Forsgren (red). 2008. Elfiskemetodikk. Gamle problemer og nye utfordringer. NINA rapport 488, 74 s. Forseth, T., Halvorsen, G. A., Ugedal, O., Fleming, I, Schartau, A. K. L., Nøst, T., Hartvigsen, R., Raddum, G., Mooij, W., Kleiven, E. 1997. Biologisk status i kalka innsjøer. NINA Oppdragsmelding 508. Halvorsen, G., Hesthagen, T., Svalastog, D. og T. Bongard 2009. Biologiske undersøkelser i 11 kalkede vann i Vest-Agder 2008, med vekt på krepsdyr, bunndyr og fisk. NINA rapport 450, 55s. Hindar, A. (red.) 2004. Store og Lille Hovvatn i Aust-Agder – samlerapport etter 25 år med forsuringsundersøkelser og kalking. DN-utredning 2004-1. Hindar, A. (red.) 2012. Lygnavassdraget. I Kalking i laksevassdrag – tiltaksovervåking 2011. DN-notat 1 – 2012. Tormodsgard, L. og P. Ø. Gustavsen 2011. Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011. Gustavsen Naturanalyser og Øverby Skog AS. Rapport 4 – 2012, 55 s. Torvik, S. E. og A. Meland 2011. Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. AMBIO miljørådgivning. Ugedal, O., Forseth, T., Hesthagen, T. 2005. Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. NINA rapport 73, 52 s. Walseng, B. og T. Bongard 2001. Invertebratundersøkelser i kalkete og ukalkete deler av Lyngdalsvassdraget (1978 – 1998/99). NINA Oppdragsmelding 707:1-35. Weideborg, M. (red.) 2010. Lygnavassdraget. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter. DN-notat 2010-1. 26 s. Faun Naturforvaltning AS 35
9. Vedlegg 9.1. Garnsett
Figur 18.
Punktene viser plassering av flytegarn og bunngarn i Øvre Målmesvatn, Nedre Målmesvatn, Lintjødn og Mostølsvatnet. Faun Naturforvaltning AS 36
Figur 19.
Punktene viser plassering av bunngarn og flytegarn i Hommevatn og i Lygne. Faun Naturforvaltning AS 37
9.2. Krepsdyr
Tabell 20. Krepsdyr i littorale håvtrekk 2012
1 = få individer, 2 = vanlig, 3 = rikelig/dominerende Ingen skravering: arter som verken regnes som forsuringsfølsomme eller forsuringstolerante (indifferente arter). Prøvenr. HOPPEKREPS (Copepoda): 1 4 Innsjø Mostølvatn Lintjødn Nedre Målmevatn Øvre Målmevatn VANNLOPPER (Cladocera): Leptodora kindtii Sida crystallina 1 Diaphanosoma brachyurum Holopedium gibberum 1 Scapholeberis mucronata Daphnia cf. lacustris Daphnia sp. embryo Daphnia sp. ephippier 1 1 Bosmina longispina 1 1 1 2 Eurycercus lamellatus Acantholeberis curvirostris Pleuroxus (Peracantha) truncatus Acroperus harpae 2 1 2 2 2 1 1 1 Alonopsis elongata Alona affinis Alona cf. guttata 2 1 1 3 1 2 2 2 2 1 Rhynchotalona falcata 1 Chydorus cf. sphaericus Chydorus sp. Chydoridae ubest. 2 1 1 2 1 1 1 Polyphemus pediculus 3 2 3 6 8 Heterocope saliens Eudiaptomus gracilis Diaptomidae copepoditter Cyclopoida ubestemt Cyclopoida copepoditter Cyclopoida nauplii Ant. registrerte arter av vannlopper Ant. registrerte arter av hoppekreps 1 1 1 1 6 2 1 1 10 2 1 1 10 2 2 2 3 2 8 3 * Kun skall/inntørket eksemplar 10 Lygne 1 2 2 1 1* 1 2 1 2 2 3 1 8 2 12 Homtjønn 2 1 2 2 2 1 1 10 2 2 1 1 3 1 2 1 Faun Naturforvaltning AS 38
Tabell 21. Planktonkrepsdyr fra vertikale håvtrekk 2012
Innsjø Mostølvatn Lintjødn Nedre Målmevatn Øvre Målmevatn Lygne Homtjønn VANNLOPPER (Cladocera): Leptodora kindtii 1 Diaphanosoma brachyurum 2 1 2 3 1 Holopedium gibberum 2 3 2 1 1 Daphnia cf. lacustris Bosmina longispina Chydorus sp. 3 2 2 2 3 1 3 3 1 3 2 HOPPEKREPS (Copepoda): Heterocope saliens Eudiaptomus gracilis Diaptomidae copepoditter Diaptomidae nauplii cf. Cyclops scutifer Prøvenr. Cyclopoida copepoditter Cyclopoida nauplii Ant. registrerte arter av vannlopper Ant. registrerte arter av hoppekreps 2 2 3 3 1 1 3 3 3 1 1 3 1 3 3 5 1 2 3 2 5 3 7 2 3 2 1 1 4 3 9 2 3 1 2 2 3 2 11 1 3 1 1 1 4 2 Faun Naturforvaltning AS 39
9.3. Bunndyr
Tabell 22.
Resultatet fra bunndyrprøver 15.11.2012. Blått markerer arter med forsuringsverdi 1, grønt markerer arter med verdi 0,5, gult arter med verdi 0,25 og rødt arter med verdi 0. Arter uten farge er indifferente med hensyn til forsuring.
Øvre Målmevatn Nedre Målmevatn Lin tjødn Mostøls vatnet Homme vatn Innløp Lygne Utløp Lygne
Gruppe Taksa
1 2 3 4 5 6 7
Oligochaeta Hydrachnidia Bivalvia Oligochaeta Hydrachnidia Sphaeriidae 48 10 2 112 8 48 72 2 80 272 4 40 12 4 Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Plecoptera Trichoptera Trichoptera Trichoptera Trichoptera Trichoptera Coleoptera Coleoptera Coleoptera Coleoptera Diptera Diptera Diptera Diptera Elmidae indet lv Elmis aena ad Elmis aena lv Limnius volckmari ad Chironomidae Empididae Tipulidae indet Limoniidae/Pediciidae indet Diptera Simuliidae Ephemeroptera Baetis rhodani Ephemeroptera Kageronia fuscogrisea Ephemeroptera Leptophlebiidae indet Ephemeroptera Leptophlebia sp Ephemeroptera Leptophlebia marginata Odonata Somatochlora metallica Plecoptera Siphonoperla burmeisteri Leuctra hippopus Leuctra sp Nemouridae indet Amphinemura sp Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura sp Nemoura avicularis Nemoura cinerea Protonemura meyeri Isoperla sp Brachyptera risi Taeniopteryx nebulosa Hydroptilidae indet Oxyethira sp Hydropsyche sp Hydropsyche siltalai Limnephilidae indet 32 808 24 8 32 16 3 84 256 184 2 4 2 1 1 10 18 456 4 76 40 10 6 4 7 368 4 12 36 2 16 20 2 4 12 1 960 6 3 15 55 8 56 68 6 24 12 2 12 2 632 32 24 288 2 56 28 4 2 14 2 1 18 1 48 40 216 16 920 40 4 136 12 3 4 2 60 84 176 192 112 32 48 112 24 8 16 2 1 12 1 2 Faun Naturforvaltning AS 40
Trichoptera Trichoptera Trichoptera Trichoptera Trichoptera Trichoptera Potamophylax sp Potamophylax cingulatus Lepidostoma hirtum Leptoceridae indet Polycentropodidae indet Plectrocnemia conspersa 8 2 12 40 4 12 1 48 8 28 38 36 8 5 16 Trichoptera Trichoptera Trichoptera Polycentropus flavomaculatus Neureclipsis bimaculata Rhyacophila sp 1 3 24 64 32 16 4 136 88 4 192 200 1 2 8 32 12 4 Trichoptera Rhyacophila nubila 2 1 16
9.4 Rådata fisk
Tabell 23.
Data fra fisket. ØM = Øvre Målmesvatn, NM = Nedre Målmesvatn, L = Lintjødn, M = Mostølsvatnet, H = Hommevatn, L = Lygne
Løpenr Dag Mn d År Garn Dybd e Lengd e Vekt K fakto r Kjøn n Stadiu m Farg e Ot
Ø.M-1 Ø.M-2 Ø.M-3 Ø.M-4 Ø.M-5 Ø.M-6 Ø.M-7 Ø.M-8 Ø.M-9 Ø.M 10 Ø.M 11 Ø.M 12 Ø.M 13 Ø.M 14 Ø.M 15 Ø.M 16 Ø.M 17 Ø.M 18 Ø.M 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 230 140 340 382 340 386 315 352 275 208 290 282 265 180 295 296 310 280 310 316 330 364 340 402 250 160 320 330 320 350 300 314 340 370 200 84 240 132 1,15 0,97 0,98 1,13 1,00 1,16 0,97 1,15 0,94 1,06 1,01 1,02 1,02 1,01 1,07 1,16 0,94 1,05 0,95 1 1 2 1 2 2 1 1 2 2 2 1 2 1 2 1 2 2 2 1 2 2 2 1 2 1 2 2 2 2 2 1 2 1 2 1 1 1 2 3 2 3 3 2 3 2 2 1 1 2 2 2 3 3 3 1 2 5 7 6 3 5 6 5 4 3 4 2 5 4 6 4 5 4 5 7 Faun Naturforvaltning AS 41
19 Ø.M 20 Ø.M 21 Ø.M 22 Ø.M 23 Ø.M 24 Ø.M 25 Ø.M 26 Ø.M 27 Ø.M 28 Ø.M 29 Ø.M 30 Ø.M 31 Ø.M 32 Ø.M 33 Ø.M 34 Ø.M 35 Ø.M 36 Ø.M 37 N.M-1 N.M-2 N.M-3 N.M-4 N.M-5 N.M-6 N.M-7 N.M-8 N.M-9 N.M-10 N.M-11 N.M-12 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 24 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 3-6 3-6 12-19 12-20 320 336 1,03 465 842 0,84 280 320 1,46 330 386 1,07 295 264 1,03 305 276 0,97 410 620 0,90 345 418 1,02 375 456 0,86 310 292 0,98 230 136 1,12 370 460 0,91 245 156 1,06 175 56 1,04 175 170 58 50 1,08 1,02 235 138 1,06 370 502 0,99 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 10-15 10-15 10-15 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 305 254 0,90 270 180 0,91 245 148 1,01 260 178 1,01 285 214 0,92 260 176 1,00 300 244 0,90 375 376 0,71 290 202 0,83 220 98 0,92 245 144 0,98 175 56 1,04 2 1 2 1 2 1 2 1 2 2 2 2 1 2 1 1 1 2 1 1 2 2 2 1 1 2 2 2 1 3 3 2 3 1 2 1 8 6 3 4 1 6 5 5 6 6 5 8 1 1 1 1 1 2 1 2 1 1 2 1 2 1 1 1 1 1 1 2 1 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 2 2 2 2 2 3 5 2 9 2 4 2 3 4 3 5 2 11 3 6 1 8 3 4 2 3 3 6 2 1 1 1 1 1 1 2 3 3 6 Faun Naturforvaltning AS 42
23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 23 N.M-12 N.M-13 N.M-14 N.M-15 N.M-16 N.M-17 N.M-18 N.M-19 N.M-20 N.M-21 N.M-22 N.M-23 N.M-24 N.M-25 N.M-26 N.M-27 N.M-28 N.M-29 N.M-30 N.M-31 N.M-32 N.M-33 N.M-34 N.M-35 N.M-36 N.M-37 N.M-38 N.M-39 N.M-40 N.M-41 N.M-42 N.M-43 N.M-44 N.M-45 N.M-46 N.M-47 N.M-48 N.M-49 N.M-50 N.M-51 N.M-52 N.M-53 L-1 L-2 22 22 8 2012 Flytegarn 9-12 8 2012 Flytegarn 9-12 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 8 2012 Bunngarn 3-6 3-6 3-6 3-6 3-6 3-6 3-6 3-6 3-6 3-6 3-6 3-6 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 0-3 305 206 235 124 170 170 155 50 1,02 46 0,94 36 0,97 160 40 0,98 280 192 0,87 275 190 0,91 275 178 0,86 280 230 1,05 295 208 0,81 270 180 0,91 270 202 1,03 255 154 0,93 275 184 0,88 155 40 1,07 280 184 0,84 280 208 0,95 260 152 0,86 215 88 0,89 240 134 0,97 195 62 0,84 290 212 0,87 270 190 0,97 275 184 0,88 250 185 1,18 160 175 36 0,88 50 0,93 200 78 0,98 255 150 0,90 210 90 0,97 265 172 0,92 270 170 0,86 290 232 0,95 225 118 1,04 185 58 0,92 210 90 0,97 235 140 1,08 325 278 0,81 275 168 0,81 230 108 0,89 250 130 0,83 235 110 0,85 185 64 1,01 0,73 0,96 2 1 2 1 1 1 1 2 1 2 1 2 2 2 1 2 1 1 1 2 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 2 1 1 2 2 1 2 2 2 1 2 2 1 2 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 2 2 2 2 5 4 4 3 3 3 6 6 4 7 1 1 1 1 1 1 5 6 4 6 5 13 6 5 5 1 6 7 1 1 1 1 2 3 3 2 1 2 2 2 2 1 2 3 3 2 3 1 1 3 1 2 1 1 1 3 1 2 1 1 8 4 Faun Naturforvaltning AS 43
M-2 M-3 M-5 M-6 M-7 M-8 M-9 M-10 M-11 M-12 M-13 M-14 M-15 M-16 M-17 M-18 M-19 M-20 M-21 M-22 M-23 M-23 L-3 L-5 L-5 L-6 L-6 L-7 L-8 L-9 L-10 L-11 L-12 L-12 L-13 L-14 L-15 L-16 L-17 L-18 L-19 L-20 L-21 L-22 M-1 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 22 8 2012 Flytegarn 9-12 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 210 210 205 180 230 220 180 200 160 80 38 225 102 250 138 195 170 185 205 68 44 54 70 78 70 76 46 82 86 52 215 220 68 98 330 172 100 8 200 72 235 110 225 220 90 88 0,68 0,92 0,48 0,80 0,90 0,85 0,79 0,83 0,84 0,76 0,88 0,79 0,67 0,81 0,89 1,00 0,93 0,90 0,88 0,92 0,90 0,85 0,81 260 142 300 228 300 228 200 200 64 64 250 126 235 108 260 166 260 152 245 126 245 136 245 136 230 104 285 174 240 116 225 100 240 118 245 138 255 150 180 190 64 64 255 125 0,81 0,84 0,84 0,80 0,80 0,81 0,83 0,94 0,86 0,86 0,92 0,92 0,85 0,75 0,84 0,88 0,85 0,94 0,90 1,10 0,93 0,75 2 1 1 3 1 2 2 1 1 1 2 1 2 2 1 2 1 1 2 1 1 2 2 Faun Naturforvaltning AS 2 1 2 1 1 1 1 1 2 2 1 1 2 2 2 1 2 2 2 1 1 2 1 2 2 2 2 1 1 2 2 2 2 2 1 1 2 2 1 1 1 1 2 1 1 1 1 2 1 1 2 1 1 2 1 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 7 6 5 7 7 5 3 2 7 8 6 5 5 5 4 4 4 5 4 6 8 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 2 1 2 1 2 2 1 1 1 4 4 4 5 2 2 5 7 7 7 3 3 6 5 6 5 7 5 4 4 7 6 44
M-56 M-57 M-58 M-59 M-60 M-61 M-62 M-63 M-64 M-65 M-66 M-67 M-68 M-69 M-24 M-25 M-26 M-27 M-28 M-29 M-30 M-31 M-32 M-33 M-34 M-35 M-36 M-37 M-38 M-39 M-40 M-41 M-42 M-43 M-44 M-45 M-46 M-47 M-48 M-49 M-50 M-51 M-52 M-53 M-54 M-55 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 0,75 0,91 0,82 0,90 0,89 0,82 0,95 0,83 0,90 0,92 0,86 0,93 0,86 0,89 0,86 0,98 0,96 0,95 0,88 0,87 0,92 0,91 0,83 0,99 0,92 0,90 0,80 0,94 0,85 0,95 0,86 0,95 0,93 0,84 0,96 0,93 0,90 0,79 0,80 0,85 0,86 0,50 0,90 0,85 0,89 0,81 215 190 210 180 190 200 190 200 165 180 218 64 38 50 52 225 102 170 42 165 120 40 14 94 64 78 56 64 72 54 110 130 125 110 10 20 16 12 400 570 130 18 240 132 200 66 230 110 230 112 210 180 80 54 220 210 195 165 190 92 82 64 44 66 205 185 190 115 82 56 60 14 130 20 245 122 215 220 98 98 225 102 255 132 235 122 190 58 215 94 245 126 2 1 2 1 2 1 2 3 3 3 3 2 1 1 2 2 1 2 2 3 Faun Naturforvaltning AS 2 1 1 1 1 1 1 1 2 2 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 5 3 7 4 3 5 3 1 1 1 1 9 4 2 3 4 7 2 2 1 45
M-70 M-71 M-72 M-73 M-74 H-1 H-2 H-3 H-4 H-5 H-6 H-7 H-8 H-9 H-10 H-11 H-12 H-13 H-14 H-15 H-16 H-17 H-18 H-19 H-20 H-21 H-22 H-23 H-24 H-25 H-26 H-27 H-28 H-29 H-30 H-31 H-32 H-33 H-34 H-35 H-36 H-37 H-38 H-39 H-40 21 21 21 21 21 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 200 230 210 205 185 78 94 84 72 58 0,98 0,77 0,91 0,84 0,92 275 196 280 212 275 200 330 348 295 252 285 216 260 182 230 142 285 214 285 228 285 254 285 250 180 60 285 218 265 182 270 230 280 200 265 176 290 236 270 212 250 168 180 70 250 174 305 266 280 206 290 260 290 234 295 276 290 238 280 200 270 190 235 138 170 54 290 264 280 222 300 254 155 40 290 232 300 248 260 166 0,94 0,97 0,96 0,97 0,98 0,93 1,04 1,17 0,92 0,98 1,10 1,08 1,03 0,94 0,98 1,17 0,91 0,95 0,97 1,08 1,08 1,20 1,11 0,94 0,94 1,07 0,96 1,08 0,98 0,91 0,97 1,06 1,10 1,08 1,01 0,94 1,07 0,95 0,92 0,94 1 2 2 1 2 2 2 2 1 2 2 1 2 2 2 1 2 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 1 2 2 1 1 2 1 2 2 2 1 2 1 2 3 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 3 1 2 1 2 2 3 1 2 3 2 3 1 1 1 2 2 1 1 2 2 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 1 2 2 1 2 2 1 2 2 2 2 2 1 2 2 2 2 2 2 2 1 2 2 1 Faun Naturforvaltning AS 46
H-41 H-42 H-43 H-44 H-45 H-46 30 30 30 30 30 30 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Flytegarn 8 2012 Flytegarn 230 138 310 266 260 178 240 138 280 218 275 200 1,13 0,89 1,01 1,00 0,99 0,96 L.N-1 L.N-2 L.N-3 L.N-4 L.N-5 L.N-6 L.N-7 L.N-8 L.N-9 L.N-10 L.N-11 L.N-12 L.N-13 L.N-14 L.N-15 L.N-16 L.N-17 L.N-18 L.N-19 L.N-20 L.N-21 L.N-22 L.N-23 L.N-24 L.N-25 L.N-26 L.N-27 L.N-28 L.N-29 L.N-30 L.N-31 L.N-32 L.N-33 L.N-34 L.N-35 L.N-36 L.N-37 L.N-38 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 1,19 0,94 1,02 1,07 1,16 1,15 1,01 0,90 1,40 1,13 1,08 1,18 0,95 1,06 1,10 0,92 0,98 1,10 1,02 1,12 0,97 0,80 1,13 1,03 1,07 1,09 0,90 0,97 1,05 1,03 0,99 1,09 1,18 1,10 1,34 1,13 1,07 1,08 245 138 195 155 76 40 250 182 215 114 175 54 250 140 210 130 200 90 210 100 220 126 225 108 135 26 180 64 250 144 200 78 210 102 190 70 230 136 230 118 215 80 215 112 160 42 215 106 140 190 30 62 155 36 215 104 200 82 230 120 140 30 220 126 210 102 180 78 215 112 225 122 175 58 1 2 2 2 1 1 2 1 2 1 1 2 1 2 2 2 1 2 1 1 2 1 2 2 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 1 1 Faun Naturforvaltning AS 2 2 1 2 2 2 1 1 2 1 2 2 2 2 1 1 2 2 1 2 2 2 2 2 1 1 2 2 2 2 1 2 2 2 2 1 2 1 1 1 1 1 7 6 4 1 6 4 2 6 6 6 5 6 5 1 2 9 7 10 4 5 3 3 8 1 6 1 2 1 4 4 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 47
L.N-69 L.N-70 L.N-71 L.N-72 L.N-73 L.N-74 L.N-75 L.N-76 L.N-77 L.N-78 L.N-79 L.N-80 L.N-81 L.N-82 L.N-83 L.N-84 L.N-39 L.N-40 L.N-41 L.N-42 L.N-43 L.N-44 L.N-45 L.N-46 L.N-47 L.N-48 L.N-49 L.N-50 L.N-51 L.N-52 L.N-53 L.N-54 L.N-55 L.N-56 L.N-57 L.N-58 L.N-59 L.N-60 L.N-61 L.N-62 L.N-63 L.N-64 L.N-65 L.N-66 L.N-67 L.N-68 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Bunngarn 6-12 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 220 114 145 215 32 92 190 66 225 142 200 92 215 112 230 112 215 98 200 205 92 82 190 190 195 205 72 72 76 96 210 108 180 58 140 205 26 94 235 134 190 68 205 90 200 80 220 122 220 116 185 66 190 175 74 60 235 118 200 80 200 185 74 68 210 86 220 118 200 200 80 94 205 88 215 102 220 104 260 184 245 158 210 86 220 110 215 102 195 90 220 116 0,93 1,07 0,93 1,11 1,00 1,18 1,02 1,03 0,98 1,05 1,07 0,93 1,03 1,03 1,21 1,09 1,07 1,05 0,93 0,96 1,25 1,15 1,13 0,92 0,99 1,15 0,95 1,05 1,05 1,02 1,11 1,17 0,99 0,95 1,09 1,03 0,99 1,04 1,00 1,15 1,09 1,04 1,08 1,12 0,91 1,00 Faun Naturforvaltning AS 48
L.S-25 L.S-26 L.S-27 L.S-28 L.S-29 L.S-30 L.S-31 L.S-32 L.S-33 L.S-34 L.S-35 L.S-36 L.S-37 L.S-38 L.S-39 L.S-40 L.N-85 L.N-86 L.N-87 L.N-88 L.N-89 L.N-90 L.S-1 L.S-2 L.S-3 L.S-4 L.S-5 L.S-6 L.S-7 L.S-8 L.S-9 L.S-10 L.S-11 L.S-12 L.S-13 L.S-14 L.S-15 L.S-16 L.S-17 L.S-18 L.S-19 L.S-20 L.S-21 L.S-22 L.S-23 L.S-24 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 28 28 28 28 28 28 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 20 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Flytegarn 17-25 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 0-3 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 195 175 200 200 200 180 210 200 80 230 116 210 190 88 70 180 210 180 190 66 90 60 70 82 58 86 78 82 64 90 200 205 82 94 250 146 225 110 150 190 190 38 66 62 230 126 195 82 190 160 74 42 190 150 68 28 210 100 165 50 230 114 225 112 210 102 235 122 260 134 240 110 200 76 215 102 220 120 200 86 225 114 180 62 175 54 215 104 210 205 98 80 0,94 0,98 1,10 0,94 0,76 0,80 0,95 1,03 1,13 1,08 1,00 1,06 1,01 1,05 1,06 0,93 1,11 1,08 1,08 0,98 1,03 1,10 0,97 1,00 0,95 0,95 1,02 1,13 0,97 1,03 1,02 1,03 1,09 0,93 0,97 1,13 0,96 0,90 1,04 1,11 1,08 1,03 0,99 0,83 1,08 1,11 2 1 1 1 2 1 2 1 1 1 Faun Naturforvaltning AS 1 1 2 2 2 2 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 3 3 3 4 5 4 8 6 6 3 5 49
29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 29 L.S-41 L.S-42 L.S-43 L.S-44 L.S-45 L.S-46 L.S-47 L.S-48 L.S-49 L.S-50 L.S-51 L.S-52 L.S-53 L.S-54 L.S-55 L.S-56 L.S-57 L.S-58 L.S-59 L.S-60 L.S-61 L.S-62 L.S-63 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 8 2012 Bunngarn 3-6 190 170 200 170 195 205 175 190 78 220 130 175 140 62 28 180 175 195 175 70 56 78 56 70 50 74 56 76 90 58 190 66 205 110 155 46 270 190 195 190 185 190 80 74 78 72 0,96 1,28 1,24 0,97 1,08 1,08 1,23 1,05 1,02 1,02 0,93 1,14 1,02 1,04 1,08 1,14 1,22 1,16 1,02 1,20 1,04 1,05 1,04 Faun Naturforvaltning AS 50