Transcript Lokalavisene engasjerer seg: I tre år har LLA og lokalavisene jobba

«Ung & engasjert har vore ei påminning
om å bruke ungdommen»
Yousef Shamari (18) var en av
flere unge som skrev valgkronikk
på oppdrag fra LLA.
Hva mener unge om lokalavisene?
Side 14
Bjørn Sletten, Dølen. Side 8
Side 12
Ung & engasjert
Om Landslaget for lokalaviser (LLA) og lokalavisene sitt Ung & engasjert-arbeid.
Lokalavisene engasjerer seg: I tre år har
LLA og lokalavisene jobba hardt for å få
enda fleire unge til å engasjera seg i nærmiljøet sitt. Mellom anna ville vi ha fleire
unge til valurnene under lokalvalet. Ei
av avisene som kasta seg over utfordringa, var Bø blad. Fire førstegangsveljarar
(biletet) var faste spaltistar før og under
kommunestyre- og fylkestingsvalet. I Bø
kommune auka valdeltakinga med heile
6,4 prosentpoeng – og lokalavisa tar gjerne på seg litt av skulda.
I denne informasjonsavisa kan du lesa
meir om korleis lokalavisene framleis
kan engasjera unge lesarar. Dessutan har
LLA ambisjonar om å gå eit langt steg vidare. Gjennom lokalavisene sitt Levande
lokalsamfunn-prosjekt skal vi sleppa til
enda fleire stemmer.
Les saka på side 11
Valgekspert
Professor Frank Aarebrot var LLA-avisene sin valgekspert
under kommunestyre- og fylkestingsvalget. Les hvilke saker
han mente lokalavisene burde skrive om for å få flere unge til
stemmeurnene.
Side 5
Banken med dei gode valsakene
Under valkampen i fjor haust fekk lokalavisene tips og innspel
til godt valstoff gjennom LLA sin idé- og kunnskapsbank.
Idébanken er no komen for å bli.
Side 9
Nytt prosjekt i LLA
Unge valskribentar: Bø blad engasjerte desse fire førstegangsveljarane til å skrive spalta «Unge veljarar» gjennom heile valkampen. F.v. Magnus Aarskog,
Åshild Gjelland Østerberg, Oskar Hidalgo Gulliksen, Ida Lindgren og redaktør Hilde Eika Nesje (foto: Øystein Akselberg).
Levande lokalsamfunn skal auke folk si deltaking i samfunnet.
Side 20
Side 2
Ung & engasjert
Lokalavisene har
levert varene
S iv Gre t h e s s t re k
Avisa du no vil lesa i, er ei avis om fantastiske og engasjerte lokalaviser! Det er minst tre grunnar til at vi utan blygsel bruker store ord om engasjementet til lokalavisene dei siste åra:
1) Avisene ser ut til å ha rydda stor spalteplass til barn og unge.
2) Avisene har dekka lokal politikk og kommunestyrevalet på ein særdeles omfangsrik
og god måte.
3) Fleire innbyggjarar nytta stemmeretten sin under lokalvalet i 2012.
Forhånd sstemming på
Co op Mega på Moi
– Ja, så sko eg hatt tri kilo lettsalta valgflesk!
Ulike virkemiddel tas i bruk for å øke valgdeltagelsen. I Sandnes og noen andre kommuner er det prøveordning
med stemming via internett. I Lund kommune har man mulighet til å forhåndsstemme på butikken til Coop Mega
på Moi. Det er en mulighet noen allerede har brukt.
(Henta frå Dalane Tidende si valkampdekning. Avisteiknar/Ilustratør er Siv Grethe Bøhn-Pettersen)
Drømmelokalaviser til
inspirasjon og diskusjon
Tidleg i Ung & engasjert-prosjektet engasjerte vi journaliststudentar ved Universitetet i Stavanger til å laga
si «drømmelokalavis». Studentane la fram produktet på
LLA sitt landsmøte, der lokalavisene diskuterte korleis
dagens lokalaviser kan bli enda meir attraktive og skapa
enda meir engasjement overfor unge lesarar. I 2011
fulgte vi opp prosjektet gjennom at prisvinnande lokalaviser laga si drømmelokalavis. Denne blei lagt fram og
debattert under LLAs landsmøte i Oslo i mai 2011.
% LEDER: Den i
LLA som lager
bedre lokal-avis enn
dette, kan ringe, så
skal jeg personlig gå
fra Lofoten til din
avis, og la meg
offentlig piske over
ryggen med Vær
Varsom-plakaten.
Evig kamp mot
bakteriene
Edd Meby
redaktør, Drømmeavisa
Se midten
Astronaut fra Moi
Dette kan, og bør, lokalavisene vera stolte av. Grunnfjellet i avis-Norge har vist at dei tar samfunnsansvaret og samfunnsoppdraget sitt på alvor. Sagt på ein annan måte: Lokalavisene har
levert varene.
Det er Landslaget for lokalaviser (LLA) sitt Ung & engasjert-arbeid som ligg bak. I 2009 begynte vi med å inspirera, engasjera og formidla kunnskap og konkrete hjelpemiddel til lokalavisene våre. Målet var klart og tydeleg: Vi ville få yngre generasjonar til å lesa lokalavisa, delta
i samfunnsdebatten og ikkje minst; få folk til å nytta stemmeretten sin. Mykje tyder på at LLA
og lokalavisene har klart alt.
På LLA sitt landsmøte i Kristiansand gav vi Ung & engasjert-prisen til Bø blad. Vekeavisa i
Telemark fekk prisen mellom anna for beste valdekning. Redaktør Hilde Eika Nesje og hennar
medarbeidarar tok tidleg grep rundt lokalavisa si dekning av kommunestyrevalet. Minst eitt år
før lokalvalet skreiv dei om nominasjonsarbeid – og avisa intervjua dei to yngste i kommunestyret. Til Bø blad sa tjueåringane Silje Dalen og Gerd Sunniva Storhaug at dei vekkjer dei eldre
med nye impulsar og innfallsvinklar i kommunestyret. Og oppfordra fleire unge til å engasjera
seg i samfunnsdebatten og i lokalpolitikken.
Lokalaviser i alle deler av landet har gjort mykje av det same: Brukt spalteplass på unge
stemmer. Og heldigvis ikkje berre på den organiserte ungdommen, dei heilt vanlege, eller
«flinkisane». Til dømes skriv Søgne og Songdalen Budstikke om Anja Åsland. I sin koksgrå
Ford Sierra køyrer ho rundt i Finsland. Anja og vennene hennar ser lite til pengane som blir
tildelt til ungdom. Ikkje brukar ho idrettshallen, ikkje kulturskulen og heller ikkje korpset.
Anja og gjengen etterlyser eit tilbod også for seg og sitt. Gjennom lokalavisa. Slik har Søgne og
Songdalen Budstikke, Bø blad og over 100 andre lokalaviser dei siste par åra gjort jobben sin – i
våre auge – til terningkast seks.
Lokalavisene sitt Ung & engasjert-arbeid begynte eigentleg enda tidlegare. Alt i forkant av
kommunestyrevalet 2007 var LLAs generalsekretær Rune Hetland så stor i kjeften at han lova
auka valdeltaking dersom lokalavisene fekk ein slump pengar til å kunna jobba ekstra godt
med lokal politikk. Avisene innfridde alt då. Etter dette har altså lokalavisene og LLA jobba
enda grundigare med lokalt engasjement. Heldigvis for lokaldemokratiet har lokalavisene
lukkast nok ein gong.
Men vi gir oss ikkje med dette. LLA og lokalavisene skal sjølvsagt framleis vera opptatt av
unge lesarar og lokaldemokrati. Dessutan er vi klare for meir: Gjennom vårt nye prosjekt Levande lokalsamfunn vil vi frå 2013 fornya lokalavisjournalistikken. Flest mogleg skal med i
debatten og i arbeidet med å skapa eit best mogleg lokalsamfunn for lesarar og innbyggjarar.
Avisa skal ikkje berre peike på manglar og feil i lokalsamfunnet, men også leggja til rette for
at innbyggjarane finn gode løysingar. Vi skal med dette bli langt meir aktive i lokalsamfunna.
Lokalavisene kan, og lokalavisene vil!
Geir K. Hus,
prosjektleiar Ung & engasjert
LASSE PEDERSEN
% Som ung gutt
TAR EN
SPANSK EN
skapte Emil
Nikolaisen sine
egne, små universer i skogen
bak huset
hjemme på Moi.
Han har aldri
klart å finne helt
ut igjen.
Se side 35
DRØMMEAVISA
NR. 1 - 2011 • 1. ÅRGANG
PRIS: UBETALELIG
Se side 29, 30 og 31
Kommunen
tapte millioner
Ordfører til kamp
mot mobbing
% Nittedal kommune betalte finansforvaltere 1,6
millioner for å få 18,5 millioner til å yngle. Tre år etter
er kommunens investering verdt halvparten.
% Enkelte politikere i kommunestyret vegrer seg for å
ta ordet fordi politiske motstandere mobber dem. Det
vil ordfører Tellef Olstad ha en slutt på.
SE SIDE 10 OG 11
Fotballspillere jukser
med kjøregodtgjørelse
SE SIDE 18 OG 19
% A-lagsspillerne i Havørn fotballklubb får lønn
kamuflert som kjøregodtgjørelse. En av spillerne skal
ha fått kjøregodtgjørelse uten å ha førerkort.
SE SIDE 36 OG 37
Meiningsmålingar
Ung & engasjert
Avis om lokalavisene og LLA sitt Ung & engasjert-arbeid.
Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA), 2012.
Prosjektansvarleg for avisa og artikkelforfattar: Helen Frøyseth, LLA.
Ansvarleg redaktør: Geir K. Hus, LLA
Grafisk formgjeving: Multipleks.no
Trykk: Bergens Tidende
Opplag: 3500
Kontaktopplysningar:
LLA
Kongens gate 14
0153 Oslo
[email protected]
www.lla.no
telefon 452 89 111
Det skjedde
Ung & engasjert
2009
Juni:
• Drømmelokalavisa nr 1. blir lansert
• Valgkonferanse: debatter, foredrag og
tips til god valgdekning i avisene.
Vi ønskte at lokalavisene minst eit par gonger i tida
fram til valet skulle presentera lokale meiningsmålingar - for å få opp nyhendeinteressa rundt årets val. Derfor inngjekk LLA ein samarbeidsavtale med Norfakta
Markedsanalyse i Trondheim, som gjorde det mogeleg
for avisene våre å gjennomføra valmålingane. Også på
denne måten fekk lokalavisene aktuelt avisstoff som
vonaleg bidrog til enda meir engasjement for lokal politikk generelt og lokalvalet spesielt. 45 av avisene våre
nytta seg av lokale Norfakta-målingar ein eller fleire
gonger i tida fram til valet. I tillegg ser det ut som at nokre av lokalavisene våre har nytta seg av målingar frå
andre institutt.
Som eit supplement til lokale meiningsmålingar,
gjennomførte LLA og Norfakta riksundersøkingar
rundt kommunestyrevalet, som avisene kunne samanlikna sine lokale resultat med, og som uansett bidrog til
meir fokus på valet.
Valkonferanse med lokalaviser, ungdomsveljarar og forskarar
Ung & engasjert sin suksess skuldast mellom anna at vi
kom i gong rundt 365 dagar før årets val. September 2010
samla vi rundt 60 lokalavismedarbeidarar, 25 ungdomar
og eit stort knippe foredragshaldarar og debattdeltakarar til valkonferanse på Gardermoen. Kulturminister
Anniken Huitfeldt opna konferansen og slik sparka vi i
gong aktivitetspakken vår, auka kunnskapen til journalistane og redaktørane, og ikkje minst inspirerte vi til å
ha fokus på valet i god tid før det blei avvikla. Gjennom
heile 2011 fulgte vi opp dette arbeidet.
Side 3
14
• TIRSDAG 19. APRIL 2011 – SOLABLADET
UNGDOMSpanelet
KVA GJER DEI? DEI?
Ung & engasjert
SOLABLADET – TIRSDAG 19. APRIL 2011 •
VALET 2011
EKSPERTPANEL I AVISA
UNGDOMMEN SINE SAKER BLOGGAR PÅ NETT
Berre 33 prosent ungdom mellom 18
og 21 år stemte ved sist val.
Gjennomsnittsveljaren er 51 år. Solabladet sitt ungdomspanel skal tala
ungdom si sak fram mot valet 12.
september.
Fleire av sakene Solabladet skriv om
framover skal sendast til ungdomspanelet før dei vert trykte. Ungdommane legg til si kommentar slik
at lesarane kan lesa saka i samband
med meiningane til panelet.
Ungdomspanelet vert òg oppfordra
til å koma med eigne saker som Solabladet kan ta opp med politikarar
eller andre ansvarlege. Solabladet
oppfordrar òg andre ungdom til å
koma med tips til saker til panelet.
15
På www.solabladet.no vil ungdomspanelet blogga om ting som opptar
dei. Ungdommane vil òg kommentera
nettsakene me legg ut, og politikarane
skal oppfordrast til å kommentera
bloggane til ungdommane.
UNG OG ENGASJERT
Tips: [email protected]
Tor Arne Vikingstad
• Fødd: 28. juni 1994
• Bustad: Kjelsberg
• Interesser: Musikk og
Maren Irmelin Munthe-Dahl
• Fødd: 14. februar 1994
• Bustad: Joa
• Interesser: Drama, natur, kunst,
Tobias Lange Moi
• Fødd: 28. april 1994
• Bustad: Sola
• Interesser: Fotball, gitar
Facebook.
• Om meg: Eg går på
Hetland VGS. Dagane
mine går i musikk, skule,
drama, radio og tenking.
og musikk.
• Om meg: Eg går på
Hetland VGS på studiespesialisering. Eg speler på
Sola sitt juniorlag i fotball og
speler litt gitar og trommer.
reising, klima og miljø, kosthald, dyr
og musikk.
• Om meg: Eg går på drama på
Vågen VGS, men reiser på utveksling
til New Zealand til sommaren. Eg er
vegetarianar, og er oppteken av å velja
økologisk. Etter vidaregåande ønskjer
eg å studera filosofi.
TRINE SELVIKVÅG
[email protected]
Daniel Reppert
• Fødd: 1. september 1995
• Bustad: Sola
• Interesser: Drama, baristakunst,
Trine Ottosen
• Fødd: 24. juli 1992
• Bustad: Sola
• Interesser: Kultur og trening
• Om meg: Eg går samfunnsfagslinja
arkitektur, yoga, litteratur, musikk og
radio.
• Om meg: Eg går på Sola ungdomsskole, har god trening i klassisk baristakunst og er med på å driva ein ungdomsradio (radiolive). Eg driv aktivt
med Yoga og er veldig glad i teater. Eg
er glad i å laga mat og elskar å surfa og
vera i vatnet generelt.
Jens Kristian Øvstebø
• Fødd: 28. februar 1995
• Bustad: Sola
• Interesser: Politikk, samfunnsengasjement, friluftsliv, sykling og
reising.
• Om meg: Eg går på Sola ung-
domsskole og er nestleiar i StorStavanger Unge Venstre samt styremedlem i Sola Venstre. Eg brenn for
den sosialliberalistiske ideologien og
miljøvern.
på Sola VGS og er russ i år. Eg er
medlem i elevrådsstyret som
internasjonalitetsansvarleg på skulen,
og er òg medlem i skule og miljøutvalet. Eg har vore klubbstyreleiar
ved Sola fritidsklubb i 3 år, og har
nett vorte valt inn i sentralstyret for
ung & fritid.
Aurora Tjelflaat
• Fødd: 18. august 1994
• Bustad: Røyneberg
• Interesser: Dans, yoga, reising,
mat, kultur, familie og venar
• Om meg: Eg går på Hetland
VGS, studiespesialisering. Eg elskar
å reisa, og skal på utveksling til
USA neste år. Eg er glad i å
eksperimentera med mat. Rettferd
og likestilling står sentralt hjå meg.
Maren Østbø
• Fødd: 04. mai 1990
• Bustad: Tjelta
• Interesser: Film, musikk, politikk,
kunst, skriving og kulturliv.
• Om meg: Eg jobbar i Høgeholen
barnehage, brenn for born, unge, skule
barnehage og kultur. Eg er medlem i
Sola Arbeiderparti, og står på 7. plass
på kommunevallista til Sola Ap. Eg er
òg medlem i Arbeidarpartiet sin
ungdomsorganisasjon, AUF.
Ylva Gran
• Født: 18. september 1995
• Bustad: Skadberg
• Interesser: Drama, litteratur,
musikk, kunst og politikk.
• Om meg: Eg er ein vegetarianar som elskar å lesa. Eg går på
Sola ungdomsskole og er medlem i
Sosialistisk Ungdom, Ungdom
mot EU, Natur og Ungdom,
Humanistisk ungdom og PRESS.
Spør ungdommen
– få helt andre svar
Bamse falt i Canada
Fargeklatten Robert
da svartbjørnen reiste seg opp på to, smalt det
fra jeger Trond Arve Oftedal.
side 10-11
en dæsj sport, aldri et nei, og litt maling.
der har du robert Olufsen. side 19-21
Fredag
6. november 2009
Uke45•Nr83•Årgang20
Løssalg kr. 15,-
tips oss: Telefon 51 61 28 51 | Epost: [email protected] på nEtt: www.gjesdalbuen.no
Et
eventuelt
flyttevedtak må
være begrunnet
i en grundig
utredning ...
6. klassingene i Oltedal håper de får begynne på Gjesdal ungdomsskole i 2011
leder • side 2
Reagerer på
flere kutt
Lærerne er delt,
elevene samstemt
Jorulf Lillemo i seniorog brukerrådet er ikke
begeistret for nye kutt i
tjenestetilbudet
for eldre og psykisk
syke.
side 4
Hektisk på
apoteket
i går åpnet salget for
Tamiflu uten resept,
og det ble travelt for
farmasøytene på
Vitusapotek Væren.
side 5
Kan bli grønn
til våren
Oltedal fotballklubb
får låne penger til
kunstgrasbane. den kan
stå klar til våren. side 8
■■Den planlagte nedleggelsen av ungdomstrinnet på Oltedal skole
har skapt reaksjoner i bygda. På skolen er meningene delte.
Surret skinkestek
Coop Mega, Ålgård
ÅPENT 9 - 21 (20)
side 2-3
siri Ravndal (venstre) og Martine Espeland ønsker å begynne på Gjesdal ungdomsskole (foto: Øyvind sandsmark).
med svor, gilde, Edelgris. Pr kg
8 kg hvetemel
Klementiner
Møllerens (4x2 kg).
pr kg
Pr. kg 4,98
5990
3990 990
Ålgård
Ukens Go’helg-produkt fredag og lørdag!
lgFast Go’he
14
Gjennom hele Ung & engasjert-prosjektet har vi minnet avisene om at det er viktig
at de unge blir hørt i saker som angår dem. Ofte får avisa helt andre svar dersom
journalisten går ut av kommunestyresalen og oppsøker de unge for å få deres
meninger.
F or el dr e sa n ei , barna sa ja
«Så langt er det helst de voksne som protesterer mot
rådmannens forslag om å flytte ungdomsskoletrinnet
fra Oltedal til Ålgård. De det gjelder er, kanskje litt
overraskende, veldig positive.»
Dette skriver avisa Gjesdalbuen på lederplass den
6. november 2009. Kommunestyrerepresentantene og
foreldre er svært skeptiske til å flytte et ungdomsskoletrinn fra Oltedal til Ålgård, men da avisa troppet opp
på skolen for å snakke med de elevene denne overflyttingen rammet, var svarene noe helt annet:
« – Vi får kantine, flere fag å velge mellom, nye venner, og vi slipper å gå sammen med alle ungene. Og vi
får gratis buss, sier 6. klassingene.
– Hva mener foreldrene deres, da?
– De vil ikke at vi skal flytte, sier 6. klassingene i
kor.»
Denne saken fra Gjesdalbuen er et godt eksempel på
hva som ofte skjer når avisa oppsøker de unge for å høre
deres meninger.
Den 7. november 2009 fortalte Framtid i Nord historien om Joakim Jensen og Lone Isaksen som kjempet
mot at videregående skole i Skjervøy skulle legges ned.
10. klassingene advarte politikerne mot å tro at ikke de
unge følger med:
« – Vi leser i avisa og følger med på det som skjer.
Nedleggelsen har vært det store samtaleemnet i friminuttene, og dette er noe som opptar oss. Sånn sett er det
jo veldig rart at ingen fra Fylkeskommunen har spurt
oss om hva vi mener og vil gjøre», sier de to ungdommene til avisa.
Fol ke møte u te n, o g me d u nge
Et annet eksempel er hentet fra avisa OPP den 17. september 2009: Da er det folkemøte i Oppdal om bygdas
framtid. Avisa OPP er til stede for å dekke saken og oppdager at det ikke er folk under 40 år til stede på møtet.
Avisa tar saken i egne hender og oppsøker tre skoleklasser for å høre de unges meninger. Ungdommens ønsker
blir løftet fram som toppsak i avisa. Folkemøtet for de
over 40 år får én side i avisa, mens de tre skoleklassenes
meninger får tre.
Den 1. mars 2011 er det elevrådsleder Joachim Clausen fra Løvås skole som er hovedsaken på framsiden til
Sydvesten. Under folkemøtet om nedleggelse av skolen
taler Clausen de unges sak, og minner politikerne om
løftene de har gitt: « – Dere lovet at hvis vi ble et oppveksttun, skulle vi få beholde skolen. Ikke bryt det løftet, sa elevrådsleder Joachim Clausen til politikerne.»
Clausen er også avisas hovedfokus i selve saken. Skolebyråden har blitt viet et lite bilde nederst i hjørnet.
Valgfl e sk til u ngd omme n
Sunnmøringen satte den 20. august 2011 fokus på ungdom i en avisutgave før valget, og kunne avsløre at ungdommen på Stranda har ventet i åtte år på å få en plass
der de kan stå på rullebrett. Lovnadene fra politikerne
har så langt bare vært fagre løfter:
«Det var før kommunevalet i 2003 ei gruppe tenåringar møtte opp til valmøtet i Storfjord Kulturhus
med banner som sa at dei ønskte skatehall. Politikarane
svarte nesten unisont at det ville dei vere med på. Åtte
år seinare seier Sebastian Næss (ein av ungdomane som
var til stades i 2003 red. anm.) at politikarane i Stranda
i alle fall lærer ungdommane kva valflesk er», skriver
avisa. Denne saken er toppsak i avisa og har blitt viet
to hele sider, med flere faksimiler av tidligere oppslag
om temaet.
pr. pakke
For å gjøre litt ekstra stas på helgen finner du hver fredag
og lørdag et spesielt Go’helg-produkt til en spesiell fast
Go’helg-pris, 14,90 pr. pakke. Prisen er den samme
enten det er fersk biff, lakse- eller kyllingfilet eller noe
annet snadder.
Fersk kyllingfilet
160 g pr. kg 93,13
Gjelder så langt beholdningen rekker. Kun til private husholdninger.
SP-TOPPER GIR RÅD: Everket bør vurdere nettfusjon
KIRKEVALGET: Kvinner overtar styringen
HØSTFEST: Større enn Rennebumartnan
VALGET: Rekordsvakt for Krf og Venstre
SETERBYGG: Fikk info i 2004 - husker det ikke
I RETTEN:
Olav Kvam
TORSDAG 17. SEPTEMBER 2009
Nr 37 • Årgang 8 • Løssalg: 20,-
Kutter heiskortprisene med
1000 kr
OPPDALGUIDEN: � Dobbelt norgespremiere på kinoen � Praktbok om Lønset
Slik er de unges
drømme-Oppdal
UNGDOMSFRITT FOLKEMØTE
Ingen under 40 år deltok på folkemøtet om Oppdals framtid.
Men barn og unge har mange
tanker om framtida. OPP
møtte tre klasser i Oppdal, og
Johanna Ishoel, Sondre Snøve
Høiberg, Mads Teksum, Njål
Viken og Odd Gunnar Aspaas
på Oppdal ungdomsskole har
mange tanker om
framtida i bygda.
SIDE 12-15
Foto: ERLEND ROPSTAD
D
u har kanskje selv vært i en lignende situasjon: FAU ringer avisa og vil gjerne ha et
intervju om den farlige skoleveien. Du
sier ja og møter FAU-lederen ved skolen
og lager en sak, uten å tenke på at du burde ha snakket
med dem det gjelder: barna.
Gjennom Ung & engasjert har LLA ønsket å minne
avisene om å snakke med barn og unge, særlig i de sakene som angår dem. I en travel avishverdag kan det
være lett å glemme dette, men vårt inntrykk er at våre
aviser har blitt flinkere til å bruke barn og unge som kilder. Forsider blir ryddet for å løfte ungdommen fram,
og journalister baserer seg ikke bare på hva som blir sagt
i kommunestyresalen, men oppsøker også de unge for å
høre deres meninger.
pris
90
ER DU AKTIV-KUNDE I OPPDALSBANKEN?
Ungd om s om ek sp ert pan el
I forbindelse med kommunevalget satte Solabladet
sammen et ungdomspanel (UP-panelet) som skulle tale
ungdommens sak fram mot valget 12. september:
«Fleire av sakene Solabladet skriv om framover skal
sendast til ungdomspanelet før dei vert trykte. Ungdommane legg til sin kommentar, slik at lesarane kan
lesa saka i samband med meiningane til panelet.» Et eksempel er skolebruksplanen. I tillegg til intervju med en
rektor og en tidligere politiker, har to representanter fra
ungdomspanelet også uttalt seg i saken, i to undersaker.
Ungdomspanelet ble også oppfordret til å komme med
egne saker som Solabladet kunne ta opp med politikere
eller andre ansvarlige. Solabladet oppfordret også andre
ungdommer til å komme med tips til saker til panelet,
og på avisens nettsider blogget ungdomspanelet om
saker som opptok dem. Politikerne ble oppfordret til å
kommentere bloggene til ungdommene.
I dag har avisa opprettet egen ungdomsredaksjon
som skal levere stoff til nett og papir en gang i måneden. I tillegg vil en av medlemmene av ungdomspanelet
skrive en blogg til hver utgave med egne meninger.
* All regningsbetaling i nettbank uten gebyr
* Inntil 0,2% poeng lavere rente på boliglånet
* Fri bruk av kort i norske betalingsterminaler
TA KONTAKT MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE I DAG!
Det skjedde
Ung & engasjert
2009
august:
• Lansering idébanken.
• Valgkonkurranse med spørsmål om valg
og politikk blir lansert
Side 4
Ung & engasjert
valg i 100
Aarebrot om valgdekningen
«Det jeg syns er dumt, er at de som sitter
og bestemmer at bussene bare skal gå to
ganger om dagen, det er de som har bil
og kan bruke den når de vil»
Lokalavisene kan få det til
Slik kaprer lokalavisa di unge lesere
Ingen unge var til stede da avisa OPP
skulle dekke folkemøtet om Oppdals
framtid. Avisa tok saken i egne
hender og møtte tre klasser i Oppdal,
og Johanna Ishoel, Sondre Snøve
Høiberg, Mads Teksum, Njål Viken
og Odd Gunnar Aspaas på Oppdal
ungdomsskole har mange tanker om
framtida i bygda. Se flere eksempler
på god journalistikk rettet mot unge
lesere inne i avisa, og les hva fire
ungdommer svarte da de ble bedt om
å være politisk journalist for en dag.
Side 2–3
Blogget seg inn i kommunestyret
Stormfull valgkampdekning
Valavis med idear og eksempler
Lokalavisen
og politikken
Valavisa er ei avis for avisene – og ei samling av gode døme til etterfølging på korleis
avisene kunne laga engasjerande saker fram til valet. Vi samla minst 100 reportasjar
som lokalavisene gjorde i samband med tidlegare val. Alt hadde overføringsverdi og
alt var til inspirasjon gjennom 2011. Valavisa hadde også eit knippe intervju med ungdomar og valekspertar – mellom anna Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning og Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen – som ga råd til avisene våre.
På vegne av innbyggerne følger lokalavisen
din den lokale politikken.
Informasjonsbrosjyre om lokalavisa og politikken
Rett etter valet laga LLA ein brosjyre som fortel litt om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Formannskapssekretæren i dei 200 kommunane
med LLA-avis fekk tilsendt brosjyren, med oppfordring om å dela han ut til alle medlemmene i dei nye kommunestyra. Tilbakmeldingar frå
kommunane tyder på at informasjonsbrosjyren blei tatt godt imot, og vi vonar brosjyren kan gje nyttig informasjon både til nye og meir erfarne
medlemmer av kommunestyra – slik at politikarane forstår enda meir av lokalavisene si rolle i lokaldemokratiet. Brosjyren var eit av det siste
praktiske tiltaket som LLA og lokalavisene samla seg om i høve årets kommunestyre- og fylkestingsval – og vårt Ung & engasjert-prosjekt.
Bli debattarena nummer 1
En brosjyre om rammevilkårene avisene arbeider innenfor.
Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA).
Avisene
og nominasjonsarbeidet i partiene
Nominasjonsarbeidet i lokalpartiene
foregår ofte i det stille, men foran kommunevalget 2011 oppfordret vi avisene til
å engasjere seg tidlig i denne prosessen.
N
ominasjonsnemndene avgjør langt på
vei om unge skal få mer makt i lokalpolitikken. Den 10. mars 2010 la vi ut en sak
i vår idébank der vi oppfordret avisene
våre til å undersøke hvor langt de ulike partiene hadde
kommet i nominasjonsarbeidet, og til å sette fokus på
rekruttering av unge og kvinner til politikken.
Men Våganavisa hadde da alt vært til stede på Vågan
Aps nominasjonsmøte den 6. februar. Tre dager senere
kunne avisa presentere planene til kommunens største
parti. Redaktør Edd Meby skrev i en kommentar:
«Ingen partier inntar kommunestyresalen i Vågan
med en sånn selvfølge som Arbeiderpartiet. 30 år med
makt gjør noe med selvfølelsen. Det gjør også noe med
organisasjonskulturen, profesjonaliteten og kvaliteten
på diskusjonene (...) Det programmet som vedtas på
nominasjonsmøtet blir det ofte politikk av på et senere
tidspunkt. Sjekk listen et annet sted på denne siden, så
kan du allerede se for deg hva som vil prege den politiske debatt i Vågan de nærmeste årene.»
Men allerede ved kommunevalget 2007 hadde avisa
prøvd å delta på Aps nominasjonsmøte, uten hell. Men
i 2011 fikk avisa være til stede, for første gang i Aps historie.
Noen måneder senere, i april, kom Våganavisa med
et nytt oppslag om nominasjonen:
«Ønsker du å påvirke utviklingen i Vågan? Har du
lyst til å bestemme hvem som stå på partienes liste til
valget i 2011? Løsningen er å melde seg inn i et politisk
parti. For nå starter nominasjonsprosessene”.
Avisa ga leserne en oversikt over hvor langt de ulike
partiene hadde kommet med nominasjonen, og i tillegg
spurte avisa politikerne om de opplevde at engasjementet fra velgerne var stort.
Også andre aviser fulgte med på nominasjonsarbeidet hos de lokale partiene: Den 6. mai 2010 skrev
Jarlsberg om hvilken strategi og hvilke virkemidler de
ulike partiene ville velge i nominasjonsarbeidet for å
trekke til seg ung politisk kraft. Journalist Esther Moe
i Suldalsposten hadde tatt en runde til partiene i Suldal og stilt styrelederne følgende spørsmål i forbindelse
med neste års kommunevalg: 1. Kor ligg partiet ditt i
nominasjonsløypa? 2. Kva er det viktigaste for ditt parti
når lista skal lagast? 3. Kva gjer partiet for å rekruttera
ungdom til politisk innsats? 4. Er toppkandidaten frå
sist aktuell?
Øksnesavisa tok for seg «det politiske kartet» den
19. november, og spurte blant annet politikerne følgende spørsmål: Vil deres parti ha i tankene en geografisk,
kjønns- og aldersmessig fordeling når nominasjonsprosessen tar til for fullt?
SortlandsAvisa laget den 2. september guiden «Slik
starter du ditt eget parti», mens Bø blad oppfordret leserne sine til å bli politiker i et oppslag den 19. august
2010:
«Viss du irriterer deg over korleis Bø kommune blir
styrt og meiner at her trengst forandring, bør du snu deg
på hælen no. Dei politiske partia i bygda har så smått
byrja å tenkje på neste kommuneval, og jobbar med å
finne gode kandidatar til listene sine. Dei som har lyst
til å vere med og påverke på lokalt nivå, må bestemme
FRÅ NOMINASJONSMØTE I KVINNHERAD: Synnøve Solbakken samla inn stemmesetlar frå mellom anna Knut Sjøwall (t.v.) og Øyvind Hardeland under nominasjonsmøtet til Kvinnherad Ap i samband med lokalvalet i fjor. Vonleg vert det fleire unge
andlet å sjå på nominasjonsmøta ved neste lokalval (foto: Morten Nygård, Grenda).
seg raskt, aller helst innan utgangen av september. Det
går fortsatt an å melde seg inn i eit parti og bli med på
den politiske karusellen.»
Avisa Grenda skreiv følgende kommentar til leserne sine (utdrag):
«I samband med det føreståande valet tar redaksjo-
SortlandsAvisa
Torsdag 2. september 2010
nen mål av seg til å følja det som skjer frå nominasjonsprosessen startar til mandata og taburettande er endeleg
fordelte. Når partiprogramma vert sendte ut, er dei å rekna som ein kontrakt mellom deg som veljar og partiet
du gjev di stemme til. Dette er å sjå på som ein kontrakt
mellom redaktøren i Grenda og deg som lesar.»
11
Torsdag 19. august 2010 – 3
Politiet treng tips
valg 2011
I samband med eit tjuveri av ein
bil frå Tresland bil og båt i
Gvarvvegen seint tysdag kveld
den 10. august etterlyser politiet
vitne. Dei er interessert i å snakke
med personar og bilistar som var
i området i perioden 23.20-23.40.
På ein video som viser tjuveriet er
det òg registrert personar som
både syklar og går forbi staden på
fortauet, samt forbipasserande
bilar. Desse ønskjer politiet å
snakke med. Bilen blei stelt klokka 23.35, og svingte oppover mot
Bø sentrum da den blei tatt. Det
var ein sølvgrå Mercedes Bentz
GL 320 cdi 2007-modell med
sota ruter og av typen SUV. Den
stod parkert ved bilforretninga da
den blei stole.
Trafikkulykke på RV36
Det skjedde
Ung & engasjert
2009
Slik lager du
ditt eget parti
Går du med et nytt parti, en
kampsakliste eller bygdeliste
i magen? 150 underskrifter og
sju navn til å stå på lista er alt du
trenger for å stille. Og like mange
stemmer holder trolig til plass i
kommunestyret.
september:
• Stortings- og sametingsvalg
14. september
Drosje + flybuss = sant
GarD l. michalSen
Om et drøyt år - 11. og 12. september - er det
kommunestyrevalg i Sortland.
Det er lenge til, men forberedelsene til valget er som tidligere omtalt i full gang i diverse partier.
Og det bør den også være, hvis du har som
som plan å lage ditt eget parti. 31. mars må
nemlig listeforslag være levert kommunen.
150 underskrifter
Mange kommuner har bygdelister, kamplister eller andre valglister som skiller seg fra
de etablerte partiene. Sortland har ikke sett
så mye av dette, men kanskje er det noen
skoleforkjempere,
kulturhusforkjempere
eller kulturhusmotstandere som har lyst å
delta i lokaldemokratiet. Valgloven sier in-
genting om hva man kan lage valgslister med
bakgrunn i.
Hva skal egentlig til for å stille liste i et lokalvalg?
• For etablerte partier som er registrert i
partiregisteret og fikk minst 5000 nasjonale
stemmer (eller 500 i fylket) ved sist stortingsvalg, skal det ikke så mye til. Da holder det
at listeforslaget er underskrevet av to styremedlemmer i lokallaget.
• Andre uregistrerte grupper med egne
valglister, må ha listeforslaget underskrevet av et antall som tilsvarer minst 2 prosent
av antall stemmeberettigede i kommunen. I
Sortland var det tallet 7278 i 2007, hvilket betyr at rundt 150 personer holder for å få lov
å stille liste.
minst sju personer
Så langt alt vel. Men foruten en sak eller
tema eller et nytt parti som grunnlag, og nok
mange underskrifter, er det noen krav som
stilles til hvordan en liste må se ut:
• Lista må inneholde navn på minst sju
personer, og maks det antall kommunestyrerepresentanter som skal velges, pluss et
antall på seks.
• Hvem kan lista inneholde? I praksis er
det som oftest folk som ønsker og sier ja til
å stå en liste, men etter loven er alle valgbar
til å stå på en liste - uten samtykke. Man kan
imidlertid søke seg fritatt dersom en for eksempel har lovbestemt fritak, offentlig stilling som umuliggjør vervet, - eller er medlem i annet politisk parti.
Få velgere bak
Mens Venstres over 100 000 stemmer til Stortinget i fjor holdt til bare to mandater, er det
langt færre stemmer bak hver kommunestyrerepresentant i Sortland.
Trolig holder det med rundt 150 stemmer
for at en liste skal få plass i kommunestyret.
Riktignok er det basert på en situasjon i 2007
der bare 3866 personer - 53,5 prosent - stemmeberettigede stemte.
Utregning av politiske metoder er ikke
enkel matematikk, men regnes utfra den såkalte Sainte-Laguës metode som dividerer ut
kvotienter for proporsjonal representasjon.
Mer om det skal vi ikke si her, men mer interessant er det at bak KRF sin ene representant i kommunestyret stod det 139 stemmer.
Rødt fikk inn to med sine 173 stemmer.
Altså knapt mer enn en middels stor bygd
i Sortland.
Nysgjerrig? Les mer på Kommunal- og
regionaldepartementet sin valgportal, på
www.valg.no.
har du ambisjoner om å komme
til kommunestyret neste høst?
hvis du ikke føler deg hjemme
i de etablerte partiene, skal det
lite til for å lage ditt eget.
Arkivfoto: Gard L. Michalsen
CMYK
sidetall
Ved 05.30-tida laurdag morgon
blei det høyrt ein kraftig smell frå
området Mannebru, på RV36.
Det viste seg at ein bil med to personar i hadde gått rundt i vegen,
og ambulanse og brannvesen
kom til staden. Det var ikkje
alvorlege personskader, og det er
mistanke om promillekøyring.
Her sit makta. Om du har lyst til å vere med og påverke lokalpolitikken i Bø er tida for å melde seg som politikar no.
Lyst til å påverke?
– Bli politikar i haust
VAL 2011
Bø blad set fokus
på kommuneog fylkestingvalet
16-årinGer
Får Stemme, OG
FOrSøk meD
elektrOniSke valG
Kommunal- og regionaldepartementet gjennomfører ved
neste års valg to prøveprosjekter: 20 kommuner får prøve
seg på å la 16-åringer stemme
i lokalvalget, mens elleve
forsøkskommuner skal få prøve
seg med elektronisk stemmegivning.
Nordland har kommuner i
begge prosjektene; I Tysfjord
får 16-åringene være med å
bestemme, mens bodøværingene kan stemme hjemmefra
på internett.
En annen mye omtalt prøveordning - med direkte ordførervalg - ble i år vedtatt avviklet.
Dermed er det slutt i de kommunene som de seneste åra har
latt innbyggerne velge ordføreren direkte, og ikke gjennom
hvilken konstellasjon som får
flertall i kommunestyret.
Har du lyst til å vere
med og bestemme meir i
Bø byrjar det å haste.
Det er likevel ikke for
seint å melde si interesse.
Hilde Eika Nesje
[email protected] - tlf 947 89 450
Viss du irriterer deg over korleis
Bø kommune blir styrt og meiner at her trengst forandring bør
du snu deg på hælen no. Dei
politiske partia i bygda har så
smått byrja å tenkje på neste
kommuneval, og jobbar med å
finne gode kandidatar til listene
sine. Dei som har lyst til å vere
med og påverke på lokalt nivå
må bestemme seg raskt, aller
helst innan utgangen av september. Det går fortsatt an å melde
seg inn i eit parti og bli med på
den politiske karusellen.
– Treng nytt blod
Dei sju partia som er representert
i dagens kommunestyre i Bø
rører no på valfoten. Kor langt
dei har kome i nominasjonsprosessen før neste års val varierer
noko frå parti til parti.
– Me er allereie i gang. Alle
som stod på vallista sist har fått
brev, og i slutten av august
møtest nominasjonskomitéen for
å jobbe vidare med lista. Løpet
er på ingen måte køyrt for dei
som har lyst til å prøve seg som
politikar hos oss. Me har problem med rekruttering og
ønskjer nytt blod velkoment,
seier leiar i Bø Arbeiderparti,
Glenn Isaksen, og legg til at særleg unge og kvinner er viktige å
få høgt opp på lista.
Arbeiderpartiet har det endelege nominasjonsmøtet sitt i
januar neste år.
Vil ha unge på lista
– Tida for å melde si interesse er
no, sjølv om ein i prinsippet har
heile hausten til å bestemme seg.
Me ønskjer nemleg at dei som
står på lista skal få vere med og
påverke programarbeidet heilt
frå starten av, seier leiar i Bø
KrF, Dag Sele.
Nominasjonsnemnda i hans
parti startar opp arbeidet i desse
dagar, og ønskjer innspel om
både kandidatar og gode lokale
saker å jobbe for.
– KrF ønskjer ei breitt samansett liste og vil ha unge kandidatar høgt oppe, sjølv om det blir ei
utfordring, seier Sele.
Unge kandidatar er også SV
oppteken av, sjølv om partiet
ikkje har starta nominasjonsprosessen enno.
– Ungdom må på banen, spesielt på lokalt nivå, seier nyvalt
leiar, Per Atle Einan, som ikkje
har noko til overs for syting over
politikk.
– Dei som har noko dei vil ha
sagt får melde seg til teneste no
og bli med på praktisk politikk i
staden for å sitje heime i godstolen og klage, seier han.
– Politikk ikkje for alle
Bø Høgre har diskutert litt, men
ingen ting er spikra i partiet. Ein
byrjar truleg å jobbe med vallistene i løpet av ein månads tid.
– Alle er velkomne til oss, og
det meste er enno opent, seier
leiar Bente Dysthe.
Frp er det partiet som har
kome lengst i nominasjonsarbeidet, og ifølgje leiar Bjørn Magne
Langkås bør dei som har lyst til å
kome høgt på lista melde si
interesse innan utgangen av september.
– Å hive seg på ei liste i tolvte
time er ikkje berre lett i eit lokalparti som allereie har over 100
medlemmer, seier Langkås, og
legg til at lokalpolitikk slettes
ikkje er for alle.
– Det er svært mykje arbeid,
og ein må ha det i seg. Ein må
dessutan sympatisere med parti-
ets standpunkt og ønske bygdas
ve og vel, seier han, og trur FrP
også denne gong satsar på å stille med ei lang liste.
Engasjement viktig
– Me ønskjer å presentere ei liste
der dei som står øvst har vore
sentrale i programarbeidet og har
eit sterkt eigarforhold til det.
Kven som helst kan stille til val
for Venstre berre dei vil bidra til
bygdas utvikling. Våre kandidatar bør likevel ha eit grunnleggjande samfunnsengasjement og
ikkje ha ein sær eigen agenda,
seier leiar i Bø Venstre, Olav
Kasland, som trur dei får mange
gode kandidatar til lista si.
– Me satsar på endeleg nominasjonsmøte i løpet av seinhausten. Når lista er klar set me i
gang programarbeidet, seier han.
Borgar Kaasa i Senterpartiet
kan opplyse at deira nominasjonsarbeid starta før ferien, og
at trykket kjem no i haust.
– Når det nærmar seg november må me nok byrje å lande, så
det gjeld å bestemme seg ganske
snart, seier han, og ønskjer nye
medlemmer hjarteleg velkomen
i partiet.
Påkjørt rådyr
Laurdag ettermiddag ved 16.30tida blei det funne eit dødt rådyr i
vegbanen på RV359 mellom Bø
og Lunde, ved Tjønnås stasjon.
Politiet minner om at dei som køyrer på og skader vilt skal melde
dette til politi eller viltnemd.
Forsøkt på tjuveri
Natt til sundag forsøkte nokon å
stjele ein bil i Elvefaret i Bø. Ei
rute i bilen blei knust, og tjuven
hadde forsøkt å koble tenningslåsen utan hell. Det han truleg ikkje
visste var at batteriet likevel var
flatt.
Øltørst mann
Ein 37 år gammal mann frå Bø er
anmeldt for drikking på offentleg
stad natt til sundag ved 03.30tida. Da kameraten hans blei bedt
om å tømme ut resten av ølen sin,
tok den anmeldte ølflaska og
drakk opp resten, som blei dyre
dråpar.
14
Fredag 19. november 2010
«Det politiske kartet»
1 av 3
BILISTER SER FOR DÅRLIG*
[email protected]
� 2: Er det viktig med en
størst mulig geografisk
spredning av representantene for at hele kommunen
skal «være representert» i
kommunestyret?
Tommy Hansen
90 62 59 55
Øksnes Høyre - Jonny R. Johansen:
1: Øksnes Høyre har startet
sin nominasjonsprosess og
har i den sammenheng lagt
vekt på følgende: Høyres listekandidater skal speile Øksnes-samfunnets mangfold.
Kandidatene skal representere en bredde hva gjelder al-
der, kjønn og geografisk tilhørighet. ØH har den senere tid
lagt stor vekt på rekruttering
av kvinner til partiet. Dette arbeidet har vi lykkes med. Partiet har også klart å knytte til
seg yngre medlemmer.
2: Ja, det er viktig at alle om-
Øksnes Krf - Ingrid Lie Brun:
1: Ja. Kristelig Folkeparti vil
etter beste evne sette sammen en liste med gode kandidater der vi tar hensyn til
både kjønn, alder og geografi.
2: Det er positivt med en god
geografisk fordeling av representantene i kommunestyret.
Øksnes Senterparti - Per Ole Larsen:
1: Det har alltid vært et overordnet mål å få så stor spredning på kandidatene som mulig. Kjønns- og aldersammensetning er svært viktig. For
ordens skyld er det nominasjonskomiteen som setter
frem forslag til nominasjonsmøte.
2: Stor spredning er det beste, men i mange tilfeller viser
det seg å være umulig å få
representanter fra alle bygdene med. Dette stiller store
� 3: Er antallet representanter i kommunestyret noe
Øksnes kommune bør se på
for framtiden? (I så fall må
det fattes et slikt vedtak før
utgangen av året for å få innvirkning til neste høsts kommunevalg).
råder av kommunen på en eller
annen måte føler en tilhørighet til
den politiske debatt. Selv om
man ikke klarer å finne kandidater fra hver eneste bygd, skal
våre velgere være trygg på følgende: Øksnes Høyre ønsker å
fremstå som et parti som ser
Øksnes kommune som en helhet. Vi ønsker å forvalte byg-
1: Forut for at vi startet nominasjonsprosessen behandlet
vi dette i styret og
knesatte noen prinsipper. Disse målsetningene vil vi be-
strebe oss på å nå.
- Annenhver nominert skal
være kvinne.
- 3 nominerte skal være under
30 år.
2: Ja, det synes vi er viktig da
hele kommunen skal få si sin
mening.
3: Ja, dette mener jeg vi må
den ikke er synkront med den
øvrige utviklingen i samfunnet eller på andre måter fremstår som
«utgått på dato», må man snarest sette dette på dagsordenen.
Den viktige oppgaven blir da å
vurdere kommunestyrets
sammensetning på en slik måte
at Øksnes kommune fremstår
som innovativ og fremtidsrettet.
ungdom.Vi har ingen planer om å
foreslå reduksjon i antall representanter.
krav til partiene og representantene, slik at de ivaretar helheten
og tilbudene for alle.
3: Det er ikke noe garanti for
spredning av representantene
om der er 21 eller 31 representanter, som Øksnes hadde fram
til for få år siden. Slik jeg ser det
bør ikke Øksnes kommune ha
under 21 representanter nettopp
for å sikre bredest mulig innsikt
og innflytelse på de sakene som
skal avgjøres. Eksempel på saker de siste årene som har skapt
debatt og engasjement fra
mange: Skole og barnehageutbyggingen, omgjøring av sykehjemmet i Alsvåg til omsorgsboliger, eiendomsskatt og gatelys
m.m. Dette er saker som kunne
fått et annet utfall med færre representanter og dermed mindre
engasjement. Slik jeg ser det bør
Øksnes kommune fortsatt ha 21
representanter i kommunestyre
og opprettholde hovedutvalgene.
2: Nominasjonskomiteen skal
bestrebe seg på god geografisk spredning blant kandidatene.
av kommunestyrerepresentantene. Samtidig er det viktig
å kunne balansere ulike hensyn og ivareta helheten.
3: Det er for sent å se på dette til neste kommunevalg.
Øksnes Fremskrittsparti - Ken Ivan Reinholdtsen
1: Ja, det vil vi strekke oss etter. Men det må jo være folk
som er villig til å gjøre en politisk jobb.
denes ideer, tanker og bekymringer på en slik måte at man kan
skape en sterk kommune med
godt rykte og god påvirkningskraft i hele vesterålsregionen.
3: I et samfunn som stadig er i
utvikling er endringsvillighet en
viktig egenskap for å oppnå suksess.
Dersom kommunestyret i fremti-
og geografi, selv om vi nå mangler ungdommer og er for få
kvinner. Blir kommunestyret redusert vesentlig blir det enda
vanskeligere å få bedre representasjon av bl.a. kvinner og
Øksnes Arbeiderparti - Hildegunn Arntzen
2: Det er viktig å ha god lokalkunnskap og kjennskap til de
ulike bygdene når en sitter i
Øksnes kommunestyre. Derfor er det en stor fordel om en
har god geografisk spredning
* I sin tid var nettopp geografisk spredning et argument for å opprettholde såpass mange representanter
i kommunestyret som vi i
dag har (21). Etter kommuneloven er Øksnes pålagt å
ha minimum 11 representanter i kommunestyret ut i
fra innbyggertall.
Men alle representanter har et
ansvar for hele kommunen.
3: Kommunestyret bør ikke reduseres vesentlig. Dagens
sammensetning gir mulighet for
god spredning både i alder, kjønn
Øksnes Tverrpolitiske Liste - Jørn Martinussen:
1: Ja, det vil Øksnes Arbeiderparti ha. Dette er viktig for
å sikre en bredde på kommunevalglisten til Øksnes Arbeiderparti. Så er det opp til velgerne å bestemme.
SJEKK SYNET
DITT
*Kilde: www.tryggtrafikk.no
Kommunestyrerepresentanter
Vi stiller da følgende spørsmål til partilederne i Øksnes:
� 1: Vil deres parti ha i
tankene en geografisk,
kjønns- og aldersmessig
fordeling når nominasjonsprosessen tar til for fullt?
Rusa sjåfør
I samband med ein kontroll rundt
«Aksjon skoleveg» tysdag føremiddag stansa ei politipatrulje frå
Bø ein polsk bil og førar på
Gvarv. Mannen er mistenkt for
promillekøyring.
Fredag 19. november 2010
15
Slik det framgår av vårt «politiske kart for Øksnes» så bor samtlige politikere i dagens kommunestyre på adressene Myre, Alsvåg,
Strengelvåg, Gisløy og Steinlandsfjord.
se på, da det virker tungrodd
med så mange. Hvis alle bygder skal ha mulighet til å være
representert må det antall
3: Når det gjelder antall representanter er ikke dette noe vi har diskutert, men vi ønsker gjennomgående representasjon i råd og utvalg. På den bakgrunn er det etter
min formening formålstjenlig med
det antallet representanter som er
i dag. I tillegg kommer argumentet
som dere nevner om god geografisk spredning.
Både administrativ og politisk organisering er tema som bør være
gjenstand for vurdering ved jevne
mellomrom. Antallet representanter i kommunestyret ble redusert
fra 31 til 21 representanter i 2003.
Jeg tror det er klokt å vinne erfa-
ring med et kommunestyre som
har færre representanter. Kommunestyret bør ikke være for lite.
Dette er viktig å kunne ivareta demokratiaspektet.
som i dag bestå. Som sagt så
syns vi at det er tungrodd med 21
stykker. Møtene tar alt for lang tid.
Med mindre folk kan møtene gjøres unna på kortere tid. Men dette
er ikke sikkert, effektiviteten har
også med partiene og taletrengte
personer å gjøre.
SENTERPARTIET
Per Ole Larsen, Støvn. Myre
Karin Nilsen, Gisløy, Myre
Arbeiderpartiet
John Danielsen, Heimsommarøyvn. Myre
Hildegunn Arntsen, Gisløy, Myre
Knut Hansen, Alsvåg
Jarle Ragnar Meløy, Alsvåg
Asbjørn Larsen, Alsvåg
Høyre
Wanja Johnsrud Tuzcu, Steinlandsfjord, Myre
FREMSKRITTSPARTIET
Geir Kristoffersen, Elvegt. Myre
Ken Ivan Reinholdtsen, Fjellvn. Myre
Ted Robin Endresen, Kråkenesveien, Myre
Hans Kr. Hansen, Stavli, Myre
Øksnes Tverrpolitiske Liste
Geir Rognan, Myre
Ståle Meløy, Alsvåg
Jørn Martinussen, Ringvn. Myre
Marlen Misterosen, Raveien, Myre
Olav Lind, Strengelvåg, Myre
Theodor Lind, Strengelvåg, Myre
Vigdis Indregaard, Strengelvåg, Myre
KRISTELIG FOLKEPARTI
Tore Christiansen, Sørvåg, Alsvåg
Paul Ørnes, Alsvåg
Myre: 9 representanter
Alsvåg: 6 representanter
Strengelvåg: 3 representanter
Gisløy: 2 representanter
Steinlandsfjord: 1 representant
Ung & engasjert
Side 5
INGEN ORGANISERT FRITID. Bilen er viktig for disse ungdommene Budstikka intervjuet like før valget. Fra venstre: Eva Hagen, Anja Åsland, Joakim A. Øvland og Gunleiv Djupesland fra Finsland (Foto: Jøran Gamman, Budstikka)
Avisen på rånerens side
Vi spurte valgforsker Frank Aarebrot hva lokalavisene burde gjøre for å få flere unge til valgurnene. – Dere må nå den ikke-organiserte ungdommen, svarte Aarebrot. Søgne og Songdalen
Budstikke tok oppfordringen.
I
et videointervju med Frank Aarebrot i fjor sommer oppfordrer han lokalavisene til å nå den
ikke-organiserte ungdommen: De ungdommene
som ikke er organisert gjennom idrettsforeningen eller kulturbevegelsen.
– Når kommunen bevilger så og så mye penger til
kulturhuset og til idrettslaget, hvor mange ungdommer
når de egentlig med den bevilgningen? Hvorfor skal
ikke de ungdommene som disse bevilgningene ikke
når, få litt penger de også? Vi når ikke den uorganiserte
og spontanitetssøkende ungdommen med dagens politikk. Den frihetssøkende ungdommen får ikke penger
av det offentlige, mener Aarebrot.
Ungd o mme n e nig
Valgforskeren oppfordret lokalavisene til å se nærmere
på hva kommunen bruker penger på ungdommen til,
10 valg
onsdag 17. august 2011
Ungdommen
er listefyll
valg 11
onsdag 17. august 2011
valget
Det er rett og slett ikke noe tilbud til oss her oppe.» I
en artikkel noen uker tidligere intervjuet avisa også tre
ungdomsarbeidere som alle var svært enig i Aarebrots
syn: Kommunen må bli flinkere til å nå ut til den uorganiserte ungdommen.
og hvilke ungdommer som får disse pengene.
– Den veltilpassede middelklasse-ungdommen i
bygdene, de er veldig fornøyd med å gå på organiserte
arrangement, men det er svært mange ungdommer
som kultur- og idrettsbevegelsen ikke når, og det er den
ungdommen du må aktivisere skal du få opp valgdeltagelsen, sier han.
Budstikka, lokalavisa for Søgne og Songdalen, tok
oppfordringen og laget flere saker på temaet. I en artikkel som tok for seg partienes valgløfter for ungdom, intervjuet avisa fire ungdommer, blant andre Anja Åsland:
«Hun ser lite til pengene som blir bevilget til ungdom:
Hun bruker ikke idrettshall eller øvingslokaler, hun går
ikke i speideren, på kulturskole eller spiller i korps.» Og
kameraten Gunleif Djupesland legger til:
«Slik som situasjonen er nå blir det til at ungdommen samles på skolen eller bruker veien på kveldstid.
– Må nå de uorganiserte ungdommene
hos oss
¡UNG!
Sat te dags orde n
Redaktør og daglig leder Roar Vigeland Osmundsen i
Budstikka tror avisa kan ta litt av æren for at ungdom var
en av få budsjettvinnere ved fjorårets budsjettframlegg:
– Det at politikerne skjønner alvoret og bevilger til
unge, er blant annet avisas fortjeneste. De var ikke klar
over hvor lite de egentlig brukte på ungdom. I budsjettsakene gjorde vi et nummer av at ungdommen er noen
av få vinnere i Søgne og Songdalen. Det siste året er det
startet ungdomsklubb både i Søgne og Songdalen. Vår
ungdomsredaksjon skal nå ut og høre med de unge om
16 UNG
onsdag 16. februar 2011
Amanda M. Didriksen
Mob.: 994 42 802
Marte With
Mob.: 473 86 155
Solveig Marie Kostøl
Mob.: 924 29 854
«De må inkludere alle og gjøre slik at ungdom
får noe å gjøre på fritiden. Men de må selvfølgelig
huske på alle delene av kommunen.»
Eirik Urdal, førstegangsvelger fra Songdalen
Linn Krågeland
Mob.: 473 66 607
Navn: Eirik Urdal
Aktuell: Førstegangsvelger
Alder: 17 3/4
Bosted: Greipstad og Facebook
Skole: Tangen Videregående skole.
Favorittmat: Grandis
Politisk ståsted: Foreløpig usikker
Hovedinteresse: Piano og Pokémon
Hva vil du i framtiden?
Ingenting er sikkert enda. Men drømmen er å bli grafisk designer eller kameramann.
De viktigste tingene når du skal bestemme hvem du skal stemme på:
Skole, fritid, kollektiv transport og fritidsaktiviteter for unge
Usikre førstegangs-
velgere
PARTIENE HAR ANSVARET: Charlotte Søyland stiller til valg for Søgne Fremskrittsparti og mener at de lokale partiene har ansvaret for å få ungdommen inn i politikken.
Etter en gjennomgang av nominasjonslistene i Søgne og Songdalen kom det fram at mange
av ungdommene er listefyll.
av Jøran gamman
Vi ringte til kandidater på nominasjonslistene som
var under 25 år for å høre hvilke tre saker som var
viktigst for dem under valgkampen.
Svaret var det samme: De er listefyll for partiet.
Flere oppga at de skal studere og flytte bort fra kommunen. Noen la også på uten å svare på spørsmålene.
Fra de sistnevnte har vi dermed ikke fått direkte bekreftet at de er listefyll.
Demokratisk problem
– Jeg kjenner til dette og mener det er et demokratisk problem at ungdommene ikke er godt nok
representert på nominasjonslistene, sier Charlotte
Søyland som står på fjerdeplass på Fremskrittspartiets liste i Søgne. Hun mener det er svært viktig at
ungdommen er med på å bidra.
– Det er en kjent sak at de fleste unge på listene
er listefyll. Jeg synes dette er trist, for ungdommen
har mye å bidra med. Det burde lønne seg å bli valgt
inn i kommunestyret. Hvis man hadde fått studiepoeng, slik man får i forsvaret eller hvis man går på
folkehøgskole, ville nok flere sett på politikk som et
alternativ, sier Øyvind Eikestøl Lægreid (17) som er
kandidat til menighetsrådsvalget i Søgne sogn.
Dette valget skjer også 12. september.
Charlotte Søyland mener partiene selv må ta sin
del av ansvaret for at unge ikke blir med i politikken.
– Det kan godt være at det hadde hjulpet med en
godtgjørelse for å sitte i kommunestyret, for eksempel studiepoeng, men jeg mener at de enkelte partiene også har et ansvar for å få med flere unge til å
engasjere seg i politikken, sier Søyland.
Når fram
Hun føler selv at hun lettere når fram til unge enn
eldre politikere.
– Ungdommen bryr seg. Problemet er at partiene
ikke tilrettelegger for dem. Det blir et demokratisk
problem når ikke ungdommen er representert i
kommunestyret, sier Søyland.
– Hvordan er det i ditt eget parti?
– Vi har vært veldig heldige i Frp. Partiet har jobbet hardt for å få oss inn. De har engasjert oss og
hjulpet til med at vi har fått satt oss inn i viktige
saker. Jack Andersen har jobbet hardt for å få flere
unge inn i partiet, sier Søyland.
Ungdommen er engasjert
Hun mener det er en myte at unge ikke bryr seg om
lokalpolitikk.
– De aller fleste unge er nemlig veldig opptatt av
politikk, men kanskje uten at de selv er helt klar
over det, sier Søyland.
– Hva mener du med det?
– Når jeg er ute og snakker med ungdom kommer
det fram at de bryr seg om alt fra skolebøker, busstilbud, fritidstilbud til eldreomsorg og helsetilbudet
Vi har spurt to lokale ungdommer om kommunevalget som er i
september. Ingen er sikre på hvem de vil støtte
– men begge skal stemme.
Kirlin Seim er en av mange
ungdommer fra Søgne som
i årets kommunevalg skal
stemme for første gang.
Av Amanda Didriksen og Marte With
HVEM FÅR? Slik ser vår tegner Mathias Dønnestad for seg fordelingen av kommunale kroner til ungdom - ungdom som ikke er organisert noe sted får intet.
STUDIEPOENG: Hvis ungdommen fikk studiepoeng
for å sitte i kommunestyret ville flere prioritert
dette, sier Øyvind Eikestøl Lægreid (17) kandidat til
årets kirkevalg.
i bygda. Hvis jeg spør direkte så får jeg direkte svar,
sier Søyland.
– Hvem har ansvaret for å få ungdommen med i
politikken?
– Jeg mener at de ulike partiene har største delen
av ansvaret for å få ungdommen engasjert i politikk,
sier Søyland.
Ifølge valgforsker Frank
aarebrot må politikerne
nå ut til den uorganiserte
ungdommen. De lokale ungdomsarbeiderne er enige.
av Jøran gamman
– Hva bruker kommunen av penger til
ungdom, og hvilken type ungdom er det
som får disse pengene? spør Frank Aarebrot i et intervju med Landslaget for
lokalaviser.
– ”Råneren” er frihetssøkende ungdom som ikke får penger av det offentlige. De får ingenting igjen for skattepengene sine og bilavgiften. Pengene
går til de veltilpassede ungdommene i
idrettslaget, kulturskolen og i korpset,
sier valgforskeren.
Spontanitet
– Det den uorganiserte ungdommen
trenger er muligheten til å være spontan. Slik som situasjonen er i dag blir
det eneste alternativet den lokale bensinstasjonen. Der kan ungdommen
komme når de vil. Velge om de vil leie
film, kjøpe mat til kjæresten eller bare
henge med andre. Det er det eneste tilbudet som ikke er organisert av voksne
innenfor en gitt tidsramme, sier Aarebrot.
Charlotte Søyland i Søgne Frp er enig
med Aarebrot.
– Dette engasjerer meg veldig, og vi
har snakket mye i gruppa om dette, sier
Charlotte Søyland (Frp).
– Hva kan gjøres for den uorganiserte
ungdommen?
– De trenger valgmuligheter. For eksempel en bilbane der de kan møtes,
skru, teste bilene sine under kontrollerte former. Eller et eget sted som er
åpent, en ungdomskafé. Det er viktig
at all ungdom føler seg som en del av
samfunnet, sier Søyland.
– Hvordan opplever du at tilbudet er
i dag?
– Det er litt rart at kultursenteret
ligger på prestegården. Det går sjelden
buss, det er ingen sykkelsti og ingen gatelykter. Før i tiden hadde man Heimklang, et sted der ungdommen kunne
komme sammen på fredagskveldene,
men nå er Heimklang et dødt prosjekt,
sier Søyland.
– Jeg husker selv at vi alltid savnet et
sted å være da jeg var yngre, avslutter
Søyland.
SlT-koordinator
– Jeg kjenner meg igjen i det som Frank
Aarebrot sier, svarer SLT-koordinator i
Søgne Kjetil Thortveit. Han mener at
det er en utfordring å nå ut til
den uorganiserte
ungdommen.
– I tillegg til
”råneren” er det
vanskelig å gi et
tilbud til dem av ungdommen som sitter inne hele dagen foran dataskjermen. De trenger også et alternativ til
rommet sitt, sier Thortveit.
– Jeg er veldig enig med Aarebrot,
sier Merete Lindtner SLT-koordinator i
Songdalen kommune.
– De lever i nuet og trenger rom til
å være spontane. Vi vet dette og jobber
med å utvide ungdomshuset X-Ray
med en ”mekkeavdeling”.
– Er ungdommen
uengasjert?
– Nei. Ungdommen viser gode holdninger. De bryr seg om eldre og folk
som trenger omsorg. I vårt sommerjobbprosjekt ble ungdommen spurt
hvilke jobber de ville ha hvis de kunne
velge fra øverste hylle. De ville jobbe
med eldre og funksjonshemmede, sier
Lindtner.
Kirlin Seim går til vanlig på service og
samferdsel på Kristiansand Katedralskole
Gimle. Hun er akkurat nå utplassert på
Kid Interiør i Kristiansand. Hun fyller 19
år i 2011, og er dermed førstegangsvelger
i 2011.
– Jeg vet egentlig ikke så mye om politikken i Søgne, men det er spennende å
kunne være med å stemme. Jeg vet heller
ikke så veldig mye om politikerne, men
jeg er jo klar over at det er Solveig Larsen
som er ordfører, sier Kirlin.
Drikkepress
Kirlin interesserer seg mest for ungdomstilbud i Søgne og hvordan miljøet blant
ungdommer er.
– Personlig syns jeg det er altfor mye
drikkepress blant ungdom i dag. Dette er
noe jeg syns burde reduseres, men jeg vet
ikke om dette er noe politikerne kan gjøre
noe med. Det er jo et allment problem, og
kanskje vanskelig å få bort på samme
måte som mobbing, sier Kirlin.
I tillegg interesserer Kirlin seg, som så
mange andre ungdommer, om busstilbudene i bygda. Hun sier det er for det meste
er bussjåførene som gjør bussturene
kjipe.
– De er så sure. Det kan ikke være så
veldig vanskelig å være hyggelig når det
kommer folk inn på bussen, og en veldig
viktig ting er at de må begynne å stoppe
når man trykker på STOPP-knappen, uansett hvor full bussen er. For det er nemlig
bussjåfører som bare kjører videre fordi
bussen en for full.
Godt tilbud
Sportstilbudene i Søgne mener Kirlin er
veldig gode. Det er masse tilbud til dem
som liker sport, men kanskje litt færre for
dem som ikke er. Hvis det ble bygget et
ungdomshus som kunne være et sted hvor
ungdommer kunne være med hverandre
UNG 17
onsdag 16. februar 2011
uten å være omringet av voksne, er Kirlin
sikker på mange ungdommer ville brukt
dette tilbudet.
Rett fokus
Når Kirlin skal bestemme seg for hvilket
parti hun skal stemme på, syns hun det er
viktig at partiet fokuserer på noen av de
samme tingene som hun selv gjør.
– Jeg synes fokuset til det partiet jeg
skal stemme på skal være på ungdom. De
er jo den kommende generasjonen, og det
er viktig at alle ungdommer har steder de
kan være. Både for trivsel og utdanning.
I tillegg syns jeg ’shopping’-tilbudene i
Søgne er viktig. Det at eiendomsprisene
nå er så høye, gjør at ingen har mulighet
til å starte opp noe nytt. Dette synes jeg
er synd.
Usikker
– Jeg er fortsatt usikker på hva de forskjellige partiene i Søgne står for, men jeg
vil stemme når september kommer. Det er
viktig å bruke stemmen man har når man
har mulighet.
34 VALG
onsdag 31. august 2011
UNG! er Budstikkas nye sider for og av lokal
ungdom. Har du ideer om hva som kan stå her,
kontakt avisen eller send en sms til en av UNGredaksjonens medarbeidere.
Eirik Urdal er en av førstegangsvelgerne i Songdalen som kan stemme ved
kommunevalget til høsten.
Av Linn Krågeland
Til vanlig går Urdal andre året på medier og kommunikasjon ved Tangen
videregående skole, i Kristiansand. Har
er oppvokst og bor på Nodelandsheia, i
Songdalen, og han har tidligere gått på
Songdalen ungdomsskole og Tunballen
skole. I slutten av april fyller han 18,
og dette året er han førstegangsvelger.
– Jeg hadde faktisk ikke tenkt på at
jeg hadde muligheten til å stemme ved
kommunevalget, før jeg ble spurt om å
bli intervjuet. Så jeg har faktisk ikke
tenkt så mye på det enda. Det er jo litt
spesielt, men veldig spennende, sier
Greipstad-gutten.
Busstilbud og fritid
Det er viktig for Eirik at det partiet som
får hans stemme, legger vekt på fritidsaktiviteter for ungdom. Han mener
at ungdommen har for lite å gjøre på
fritiden, utenom idrett. Da han var yngre tok han pianotimer på kulturskolen
og synes kommunen burde bruke mer
penger på slike fritidstilbud.
– Jeg tok pianotimer i 5–6 år og husker at noen av de pianoene jeg spilte
på var litt gamle. Det er også mange
som står på venteliste for å komme inn
på det de ønsker på kulturskolen. Jeg
synes at kommunen burde penger på
VALGLØFTE: Ungdomsløftene
Songdalen
• Støtte tilbud til barn og ungdom med gratis lokaler (Sp).
• Videreutvikle kommunestyre for barn og unge (Sp).
• Etablere tilbud til uorganisert ungdom (Sp, Ap)
• Etablere ungdomsråd (Sp)
• Gjøre startlån for unge mer utbredt og kjent (Sp, KrF)
• Bygge skaterampe på Nodeland (Frp)
• Prioritere idrett og kulturtilbud for unge (Frp)
• Reservere et antall rimelige boliger i nye områder for unge
og enslige (Ap, KrF)
flere lærere til kulturskolen så flere
kan få muligheten til delta.
17-åringen tar bussen hver morgen
når han skal til skolen, noe som ikke
alltid er like lett om bussen ikke er i
rute.
– Kommer bussen for sent, kommer
også jeg for sent til skolen. Det er ikke
alltid like lett å forklare til lærerne.
Noen av dem bryr seg ikke, mens andre
setter anmerkning uansett, selv om det
er bussen som er sen, sier Urdal.
I tillegg til å gå på skole tilbringer
han mye av sin fritid i byen. Her går han
sammen med venner og spiller piano i
Filadelfia. Han har ikke sertifikat til bil
eller moped, og derfor er bussen en
viktig del i hans hverdag.
Søgne
• Offentlig-privat samarbeid for å få rimelige boliger for førstegangsetablere og enslige forsørgere (Frp).
• Støtte SLT-koordinatorens arbeid (KrF, Ap, H)
• Støtte organisasjoner som gir rusfrie tilbud (KrF, H).
• Sette inn hjelpetiltak for barn og unge tidligst mulig (SV).
• Reservere et antall rimelige boliger i nye områder for unge
og enslige (V, Ap).
• Fritidsklubb sentralt i Søgne (Ap).
• Nærmiljø-/aktivitetspark sentralt i bygd (Ap).
• Egen miljøarbeider for skolene (Pp).
VALG- hVoalget
s
SPESIAL oss
Tar seg godt ut
– Vet du hvem som er ordfører i Songdalen?
– Johnny Greibesland fra Senterpartiet, og så er Terje Imeland fra KrF varaordfører. Det vet jeg fordi jeg kjenner
Terje fra før. Han er en utrolig kul fyr,
kommenterer Eirik som syns at begge
tar seg veldig godt ut på bilder han ser
av dem i avisa.
munen, sier han.
Like verdier
Det partiet Urdal skal stemme seg på
må mener han må ha de samme verdiene som han selv.
– Jeg har kristne verdier. De må inkludere alle og gjøre slik at ungdom får
noe å gjøre på fritiden. Men de må selvfølgelig huske på alle delene av kom-
VALG 35
onsdag 31. august 2011
Valget hos oss FOKUS PÅ UNGDOM
[email protected]
Budstikkas ung-redaksjon:
hva de synes om de nye tilbudene, sa Osmundsen i desember 2011. Han fortalte også at de på nyåret skal lage
en artikkelserie som handler om vekst.
– Kommunen vokser kraftig, men tjenestene bygges
ikke ut for å matche økte innbyggertall utover de lovpålagte tjenestene. Vi vil ta tema for tema, og se hvordan
vekstkommunen Søgne ligger an her. Da vil ungdom
bli en av disse, for selv om de satser med 2012-budsjettet, ligger kommunen fortsatt langt bak andre på ungdomssatsing, forteller Osmundsen.
Selv om valget er over, er temaet like aktuelt. LLA
har oppfordret avisene til å ta tak i denne problemstillingen, og håper at flere aviser vil lage oppslag av den
typen som Budstikka gjorde før valget.
Min plikt
– Jeg kommer nok til å stemme. Jeg ser
nesten på det som min plikt. Vi er i et
demokrati, og jeg kan jo ikke klage på
ting hvis jeg ikke er med og stemmer
fram de jeg tror kan gjøre den beste
jobben, fortsetter 17-åringen.
Les mer om
dette neste uke:
SPILLER:
Eirik Urdal
ved pianoet i
Filadelfia i Kristiansand. Han
tilbringer mye
tid i byen.
Selv om han er usikker på hva de forskjellige partiene står for, er sikker på
at han ikke kommer til å velge parti ut
fra om han kjenner ordførerkandidaten. Men synes bare det er positivt om
den nye ordføreren blir en person han
kjenner.
• Betyr egentlig eiendomsskatten noe for valget?
• Hva synes ungdommen om valgprogrammene?
• Hva vil det si at veien bør gå ”nord i bygda”?
«Jeg er fortsatt usikker på hva de
forskjellige partiene i Søgne står
for, men jeg vil stemme når
september kommer.»
Kirlin Seim, førstegangsvelger fra Søgne
BAKER: Kirlin Seim
har flere interesser
utenom skolen. Hun
liker godt å bake, og
bruke tid sammen
med venner.
Navn: Kirlin Seim
Aktuell: Førstegangsvelger.
Alder: 18 år
Skole: Kristiansand Katedralskole
Gimle
Interesser: Venner og baking
Beskriv deg selv med tre ord:
Snill, glad og litt for omtenksom
Hva vil du i framtiden?
Jobbe i butikk, og med mennesker
De viktigste tingene når du skal
bestemme hvem du skal stemme
på: Eldre og miljøet, og så må det
være noe bra ved det!
• Temasaker: Oppvekst, skole, pleie og omsorg.
– Vi blir oversett
Ungdommen i Finsland føler
seg oversett av politikerne.
– Vi kjenner oss ikke igjen
i politikernes beskrivelse
av oss, sier Anja Åsland.
Av Jøran Gamman
– Vi vil gi vår stemme til dem som har
et tilbud til oss, sier Anja Åsland fra
Finsland. Hun er oppgitt over politikernes manglende fokus på ungdommen.
Hun kjører rundt i en koksgrå Ford
Sierra. I bakruten har hun satt på et
klistermerke som informerer om at
”You have just been passed by a GIRL!”.
Hun ser lite til pengene som blir bevilget til ungdom: Hun bruker ikke
idrettshall eller øvingslokaler, hun går
ikke i speideren, på kulturskole eller
spiller i korps.
– Slik som situasjonen er nå blir det
til at ungdommen samles på skolen eller bruker veien på kveldstid. Det er
rett og slett ikke noe tilbud til oss her
oppe, sier Gunleif Djupesland. Han er
opptatt av at ungdom som ikke driver
med idrett eller musikk også skal ha et
tilbud.
– Det er ikke så mye som skal til. En
plass hvor vi kan møtes, mekke på biler eller mopeder hadde vært bra, sier
Djupesland med støtte fra Eva Hagen og
Joakim A. Øvland.
– Vi har tidligere forsøkt å få lov til
å bruke gokart banen, men de voksne
mener at vi ødelegger asfalten, sier Øvland.
– Har det alltid vært slikt. At det er lite
tilbud for ungdom som er interessert i
motor og bil?
– Før hadde vi vår egen dag, natt til
17. mai. Da kom vi sammen på bedehuset, grillet og hygget oss. Vi hadde
en avtale med politiet som kom innom.
Vi hadde også kåring av beste bil. Ungdommen savner dette, sier Øvland.
– Har dere selv noen forslag til hva
som kunne bedret forholdene?
– En mekkegarasje eller en bilbane
for eksempel. Et sted vi kunne møtes.
Det trenger ikke å være så voldsomt.
Poenget er at vi ikke blir prioritert, sier
Hagen.
– Følger dere med på valgkampen?
– Når politikerne snakker så føler vi
ikke at de snakker om oss. Vi kjenner
oss ikke igjen, derfor stemmer vi heller
ikke, sier Hagen.
– Er det andre saker dere mener po-
WUNDERBAUM: En viktig del av bilinteriøret som gir et personlig preg
til doningen samt en god lukt i bilen. Fra venstre: Joakim A. Øvland, Eva
Hagen, Anja Åsland og Gunleiv Djupesland fra Finsland
litikerne burde tatt tak i?
– Det nye prikkesystemet straffer de
yngre sjåførene hardere enn de eldre.
Dette er skikkelig forskjellsbehandling, sier Djupesland og får støtte fra
vennene sine.
– Det er farlig å kjøre scooter i Finsland. De går ikke særlig fort og bilistene skal alltid kjøre forbi oss, dette
skaper farlige situasjoner. Det som må
til er en bedre vei eller skutere som går
fortere, avslutter Åsland.
Uorganisert ungdom
• Kommuner som ligger i nærheten av
storbyer slipper billig unna investeringer
i bygg som er tiltenkt ungdom og ungdomsbruk.
Kommuner som Søgne og Songdalen
slipper å bygge kino, svømmehall, bowlinghall, biljard, dart og så videre fordi
kommunen grenser til en by som har
disse tilbudene.
• Ifølge valgforsker Frank Aarebrot trenger ungdommen muligheten til å være
spontane, altså muligheten til å velge
mellom ulike tilbud.
• Foreldrene til den organiserte ungdommen har ofte god råd og kunne betalt for aktivitetstilbudet barna deltar i.
Idretts-Norge med sine lag og foreninger
får den største delen av kaken når midler
til ungdom deles ut. De som trenger det
mest får minst, ifølge Aarebrot.
• Det er kommunen som har ansvaret
for levekårene til barn og unge, ikke
korpset, fotballaget eller håndballklubben, ifølge Aarebrot.
• Hva har politikerne gjort av det lovet for fire år
siden? Vi har bedt politikerne selv om å svare.
Det skjedde
Ung & engasjert
2010
januar:
• Idéhefte nr 1 med valgstoff, markeds- og
redaksjonelle tips.
Side 6
Ung & engasjert
DEN BL Å BYEN : SortlandsAvisa har kontor i sentrum
av Sortland, ofte kalt den blå byen, eller poesibyen. Redaktør Gard L. Michalsen har mye rundt seg som inspirerer når
avisa skal lages.
Ung avis med ung satsing
SortlandsAvisa hadde ventet i over tre år på å få dekke lokalvalget i Sortland. Da
valgdagen endelig kom, leverte de fersk avis til leserne morgenen etter valgnatta.
Ung o g frisk av is. SortlandsAvisa vil gjerne bli oppfattet som en ung og frisk avis, og avisa
har virkelig et friskt innhold og design, men har
ingen egne ungdomssider.
– Vi vil gjerne bruke ungdom som kilde i avisen, og
Antall
kommunestyr
emandater
(35)
uke 34-11
Frp
Høyre
Venstre
KrF
Sp
SV
Rødt
Ap
6
4
11
0
Gard L. Michalsen
Det skjedde
Ung & engasjert
2010
mai:
• Rapporten Unges medievaner
• Idéhefte nr 2
Å
dekke valgnatta er som en ketchupflaske: Først
kommer det ingenting. Så kommer det ingenting.
Det kommer enda mer ingenting. Og så kommer
alt.
Da handler det bare om å smøre mest mulig og best mulig
ketchup utover slik at det ser noenlunde bra ut. For da går det
så fort at du verken har tid til å tenke på verken sennep, løk
eller potetsalat.
Nå var det rett nok ikke pølser og brød å oppdrive på Høyre
og Frp sin valgvake mandag 12. september. På Baren Første etasje fikk vi servert sushi, smeltet sjokolade og alskens herligheter. Her var det duket til fest, og fest ble det.
Symptomatisk nok var det ikke særlig festlig på venstresidas
SortlandsAvisa
Torsdag 21. juli 2011
7
valg 2011
FA K TA
”Jeg gleder meg til alt vi skal utrette
0
1
1
2
8
SortlandsAvisa
Slik blir kommunestyret
de neste fire åra.
Første utgave:
januar 2008.
Ap
8
Frp
4
sidetall
Rødt
2
SV
1
Sp
1
Høyre
11
Jubelen stod i taket da en tårevåt
Grete Ellingsen kom til sine egne på
Høyre-sidas valgvake i natt. - Jeg
gleder meg til å ta fatt på arbeidet
sammen med dere, sa hun til partiets
trofaste aktivister.
sammen, sa Ellingsen videre.
Hun ga også skryt og satte stor pris på at hun
hadde med seg sin samarbeidspartner i Fremskrittspartiet på valgvaken.
Et parti som i tallenes tale er valgets største taper,
med en nedgang på 6,1 prosent.
GarD L. MicHaLSEn
- Kunne ikke drømt
- Jeg må summe meg et lite øyeblikk...og glemmer
sikkert halvparten av det jeg hadde tenkt å si, sa
en merkbart rørt og tårevåt Grete Ellingsen, som nå
blir Sortlands nye ordfører i fire år.
- Dette var utrolig artig. Jeg hadde håpt vi skulle
vinne, men kunne ikke drømt om en slik oppslutning, sa Ellingsen videre.
Hun ankom valgvaken rett etter midnatt, til stormende jubel fra sine egne. Og ga like mye jubel tilbake: - Det har vært utrolig gøy å jobbe sammen
med dere. Jeg gleder meg til alt vi skal utrette
valgvake på Sortland hotell; der satt fem-seks personer foran
en stor tv.
Mens de ventet. Og ventet. Og ventet.
Det gjorde også SortlandsAvisa to utsendte. For anledningen hadde vi bestemt oss for å trykke avisa natt til tirsdag 13.
september. Resten av avisa var ferdig og sendt til trykkeriet tidlig mandag ettermiddag. Med unntak av forsida og seks sider
inni avisa.
De måtte vi vente på.
Men vi visste hva som skulle være der. Vi visste bare ikke
hvor det skjedde. Eller når. Så vi bestemte oss for å være til stede
på begge valgvakene mer eller mindre hele kvelden.
Jeg gjettet på hvor seieren falt, og valgte deretter selv. Det
ble mye sushi og sjokolade den kvelden.
Å lage avis, og særlig lokalavis, handler mest av alt om å
vokte og følge lokaldemokratiet. Da er det en kveld som er viktigere og artigere enn noen andre. Og en ting som er artigere
enn noe annet; det er å komme med ferske nyheter fra valgnatta.
Men det valgte Frp og deres førstekandidat - nå trolig varaordfører John Hempel - å se bort fra i går.
En nasjonal nedgangstrend for Frp skulle ikke få
ødelegge Høyre-sidas maktdemonstrasjon og kommende skifte i Sortland.
- Vi er fornøyd. Vi har jobbet for dette lenge,
sammen med Høyre, for å få et maktskifte i Sortland. Det er det som er viktig i dag, og sammen
skal vi faktisk styre Sortland de neste åra. Vi har
sittet i opposisjon i fire år og blitt nedstemt gang
etter gang - nå er det vi som skal bestemme!, sa en
stormende fornøyd Hempel til forsamlingen etter
å ha blitt introdusert av sin samarbeidspartner Ellingsen.
- Så du føler deg ikke som SV etter stortingsvalget i 2005 - er dere fornøyd med 13 prosent?, spurte
SA.
- Nei, vi er selvsagt ikke fornøyd med det. Men
nå er det ikke det som betyr noe - nå skal vi styre
sammen med Høyre de neste åra, og det er de vi
fokuserer på i dag, svarer Hempel.
Det var en tårevåt Grete
Ellingsen som i natt entret
Sortland Høyres valgvake
på Baren Første etasje - til
stormende jubel, klemmer
og gratulasjoner fra partiets mange medlemmer og
aktivister gjennom en lang
valgkamp.
Alle foto: Gard L. Michalsen
Minnet Markussen
Midt i all jubelen, gledestårene, klemmene og sangene, fant Høyres kommende ordfører også rom for
å minnes Høyres forrige ordfører.
- Jeg skulle gjerne ønske at han Ingolf hadde vært
blant oss i dag. Han var hovedpersonen bak den
lista vi ser i dag, og jeg vet at han ville vært stolt av
alle sammen i dag, sa Ellingsen.
Redaktør:
Gard L. Michalsen
Opplag 2011: 1581
- Har fått et maktskifte
Mens Ap og venstresida hadde en håndfull mennesker på sin valgvake, var det fullt hus på Baren
Første etasje i går kveld. Med sushi, bananer, jordbær og potetskruer, stod stemningen i taket allerede fra den første prognosen basert på forhåndsstemmene, viste flertall for Høyre og Frp.
Venstre kom ikke med i kommunestyret denne
gang, men de to partiene på ytterste Høyre fløy var
like fullt fornøyd med at flertallet var sikret alene.
Mest fornøyd var åpenbart Høyre - som har økt
sin oppslutning med hele 15,2 prosent, og skal styre
Sortland neste periode med 11 av 27 kommunestyrerepresentanter.
Artigste dagen på jobb
KOM M ENTAR
SortlandsAvisa
Torsdag 21. juli 2011
CMYK
«Jeg sier til ungdom som skal
lage sin første sak, at de bør
intervjue noen de kjenner – bare
for å komme i gang.»
vi har ungdom som lager baksiden (et ungdomsintervju red.anm.) og fem på gata. Etter hvert har vi nå også
unge som leverer stoff til «vanlige» avissider, forteller
Michalsen.
– Jeg sier til ungdom som skal lage sin første sak, at
de bør intervjue noen de kjenner – bare for å komme
i gang. Så kan vi heller si om ett år at de ikke kan lage
denne saken fordi det handler om noe de er med på selv.
Vi kan ikke ha kjempestrenge regler for de unge som
trenger å komme i gang, mener Michalsen.
Frida Eline Strand, som var tolv år sist sommer, leverte to ungsaker til SortlandsAvisa i fjor.
– Frida er den første frilanseren jeg bruker som går
på barneskolen. Jeg kommer til å bruke henne mer.
Avisene skal ikke være redde for å bruke ganske unge
personer til saker som har en mal og faste spørsmål. Vi
har også brukt en del 8. klassinger. Så lenge de har et kamera og klarer å ta et bilde og snakke med folk, så klarer
de å levere. Får de det godt til, tar vi dem videre til andre
saker sier Michalsen.
sidetall
– Vi vil ikke ta æren for økningen, men vi har fremmet og spisset valgkampen selv om vi ikke hadde så
veldig mange politiske utspill. Vårt mål var å ikke være
et mikrofonstativ for partiene. Vi så mellom annet på
statistikk og skolevalg, vi hadde ordførerdueller, og vi
snakket med ungdom, sier Michalsen.
CMYK
V
algdagen var mandag 12. september. SortlandsAvisa kommer vanligvis ut hver torsdag, men redaktør Gard L. Michalsen var
aldri i tvil om at leserne måtte få blodfersk
avis da de våknet dagen etter valget. Selv var han til
stede på Høyres valgvake på valgnatta, og fikk dermed
bilder av en rørt og glad nyvalgt ordfører. Dette ble førstesideoppslag tirsdag.
På grunn av de tragiske hendelsen den 22. juli, ble
valgkampen kortere enn vanlig. For SortlandsAvisa betød det av valgkampen måtte gjøres unna i tre avisutgaver før valgdagen.
– Vi bestemte oss for å bruke mye plass og tid på valget, og vi gav ut tykkere avis enn vanlig. Det er sjelden
eller aldri vi går opp i sidetall fordi vi har mye stoff, men
under valgkampen gjorde vi det. Blant annet kom vi ut
med en avis på 44 sider, og det er åtte sider mer enn vanlig. Økningen skyldtes mer stoffmengde, ikke annonser, forteller Michalsen.
Valgdeltagelsen gikk opp 8 prosentpoeng i Sortland,
sammenlignet med 2007.
Frp stilte også sterkt på valgvaken - og trosset skuffelsen for egen
nedgang med gleden over maktskifte i Sortland. Fra venstre: Lasse
Jakobsen, Ståle Pedersen, John Hempel og Ole-Petter Olsen.
Kommer ut hver
torsdag i Sortland
kommune,
Nordland fylke.
Ingenting er som å gå på jobb når det er valgdag. Enda artigere
blir det når det er så spennende som det var i fjor høst.
Særlig når vi har fulgt denne valgkampen i over et år. SortlandsAvisa, Vol og de andre lokalavisene startet valgkampen
høsten 2010, med profesjonelle meningsmålinger i alle fem
kommuner i regionen. Der meningsmålingene allerede fra
høsten 2010 viste trenden som slo til.
Det er artig.
Og uansett hvem som vinner: Det er artig å være journalist
når man følger vinnerlaget. Det gjorde jeg valgnatta. Etter å ha
ventet i tre-fire timer på at valgresultatet skulle komme, fikk vi
det rett over midnatt.
John Hempel jublet for seier til høyreside, om enn med en
liten indre bismak for Frps resultat.
Grete Ellingsen ankom valgvaken som valgets dronning,
gråt og klemte og jublet sammen med de 30-40 andre politiske
meningsfrendene på Baren Første etasje. Etter å ha ventet i fire
timer, fikk jeg fram kameraet, holdt inne knappen og tok rundt
100 eksponeringer i løpet av tre minutter. Da fikk jeg de tre bildene jeg trengte.
Det ble avis.
For politikerne fortsatte festen utover natta. For oss handlet
det om å løpe tilbake og skrive i full fart, lage grafikk i enda fullere fart og glemme alt for mange detaljer.
Neste morgen startet ordfører Ellingsen & co på sin jobb de
neste fire år.
Det gjorde vi også. Vi skal følge med helt til neste valg.
Og selv om kommunestyremøter og budsjett er artig: Ingenting slår valget.
Vi gleder oss allerede til 2015!
På trykk i SortlandsAvisa 5. januar 2012,
«Avisåret 2011»
Ung & engasjert
Side 7
April
• Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger»
• Følg med på bloggene til ungdomspartiene i ditt
lokalområde og bruk ungdomsorganisasjonene.
• Norfakta/LLA-måling, landsbasis.
• Innbyggernes valgprogram: vi må bli enda
flinkere til å snakke med dem som berøres av
politikken. Samle representanter for grupper
(skoleelever/ungdom – foreldre med barn i barnehager – pensjonister – funksjonshemmede –
beboere på sykehjem osv.) for å høre hva som er
viktig for dem.
• Politisk regnskap: grav fram partiprogrammene
fra forrige kommunevalg. Hvem har fått mest
gjennomslag for sine valgløfter? Hvordan har samarbeidet vært? Hvilke partier har inngått politiske
avtaler?
www.lla.no
[email protected]
Mai
• Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger».
• Elevheftene til «Avis i skolen» er klare, trykk
egenannonser for dette.
• Ha et ekstra fokus på debattsider. Kjør gjerne en
debattkonkurranse for unge.
• Gå i gang med spørsmålsinnsending på sms/epost/nett. La politikerne/kandidatene svare.
• Presentere partier/programmer/politikere.
• Ha faste spørrerunde med kandidatene, men lag
gjerne en fast sak der du f.eks. intervjuer nummer 13 på hver liste.
Juni
• Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger».
• Norfakta/LLA- måling, landsbasis.
• Få en siviløkonom og en ekspert på bygdeutvikling til å se på gjennomførbarheten i valgløftene
og vurder partiprogrammene ut fra dette. Hvor
flinke er politikerne til å prioritere?
• Før sommerferien: få førstegangsvelgere til å
uttale seg om hvilke saker de er opptatt av/hva
som skal til for at de unge flytter hjem, og få
politikere til å uttale seg om det samme. Sammenligne svarene.
Juli
• Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger».
• Tilbakeblikk på valgkampene. Bildekavalkade
på de 5–10 siste kommunevalgene, hva var det
store sakene?
• Arrangere speaker’s corner hver lørdag i sentrum der innbyggerne kan dele meningene sine.
August:
• Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger».
• Forberede lokale Norfakta-undersøkelse. Still
tilleggsspørsmål som «hvem vil du ha som ordfører?» og om lokal sak, f.eks. ny kyststamveg/
ferjer/skolenedleggelse/sentrumsutvikling/boplikt/kommunesammenslåing/eiendomsskatt/
tog osv. Bruk meningsmålingene klokt.
• Avis i skolen: valghefter deles ut fra skolestart og
går til en uke etter valget.
• Arrangere folkemøter/andre møter f.eks. nettmøter der politikerne svarer unge/velgerne.
• Arrangere valgdebatt for unge velgere. Få listekandidatene til å stille på skolen, samarbeide
med lokale videregående skoler.
September:
• Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger».
• Norfakta/LLA-måling, landsbasis og presentasjon av lokal meningsmåling.
• Bruk enda skarpere retorikk for å få folk til å
stemme. Det er lov å agere sterkt til valgdeltagelse.
• Valgdag (11)/12 .september.
• Presentasjon av det nye kommunestyret, men
sett også fokus på samarbeid/politiske avtaler
som blir inngått.
• Bruk gjerne LLAs egenannonse om valg og
samfunnsengasjement.
Redaksjonens
valgkalender
Dette er et forslag til hvordan avisa di kan dekke
kommunevalget. Du finner enda flere idéer i
valgavisa «Valg i 100» og i LLAs idébank på
www.lla.no.
Takk til Dølen og Varingen for lån av bilder.
Redaksjonens valgkalender
Høsten 2010 fikk alle LLA-avisene tilsendt redaksjonens valgkalender. Dette var en liten trekkspillbrosjyre med forslag til hvordan avisene kunne dekke kommunevalget måned for måned,
fra september 2010 til og med september 2011.
F
lere redaktører LLA har snakket med, sier at
de har hatt god nytte av kalenderen, blant annet Hilde Eika Nesje i Bø blad.
– Valgkalenderen brukte jeg mye, den var
liten og konkret og til god hjelp. Kalenderen hjalp meg
med å komme på hva jeg burde ha på av valgstoff, sier
Nesje.
Blant tipsene for september 2010 var ett å gå i gang
med serien «Følg en førstegangsvelger», der avisen følger en eller flere unge som skal stemme for første gang,
gjerne fra et år på forhånd og fram til de legger stemmene sine i valgurnen. Det ble også tipset om å se nærmere på nominasjonsarbeidet i partiene, og å få på plass
ungdomspanel som kan kommentere valgkampen, og
som kan være rådgivere i saker som angår ungdom, og
mye, mye mer.
I februar 2011 var ett av tipsene å se nærmere på
hvor partiene rekrutterer folkene sine fra, og hvilke organisasjoner politikerne er med i. I mars ble det tipset
om å skrive om innbyggerinitiativ, og å la «mannen i
Stormfull valdekning
grid oppnådde ti prosent av røystene vekte oppsikt.
Ikkje berre i Hallingdal, men også i landet elles. Det
same gjorde eit falskt UDI-brev som vart distribuert
rundt om i Ål kommune. Eit brev med sterke rasistiske
undertonar.
I løpet valkampen har Tormodsgard blitt skulda for
å vera partisk, politikarar har slutta å snakka med avisa,
og det har kome skyldnader om feilsitering. Redaktøren har brumma frå leiarplass, og kandidatane har brølt
tilbake i lesarinnlegg.
Redaktøren vart skulda for å vera partisk, politikarar slutta å
snakka med avisa. Kva var det med Hallingdølen si dekning av
stortingsvalet 2009?
D
gata» låne en politiker: Hvilken sak er det mannen i
gata ønsker å ta opp med politikeren?
Hele veien minnet LLA avisene om å gjennomføre
meningsmålinger, og å følge opp serien «Følg en førstegangsvelger». I april tipset vi også om å følge med
på bloggene til ungdomspartiene i avisenes lokalområde, og å bruke ungdomsorganisasjonene som kilde i
saker. Samme måned foreslo vi også at avisene kunne
lage «Innbyggernes valgprogram»: Vi må bli enda flinkere til å snakke med dem som berøres av politikken.
Politisk regnskap var også et apriltips, og vi oppfordret
avisene til å grave fram partiprogrammene fra forrige
kommunevalg: Hvem har fått mest gjennomslag for
sine valgløfter?
Ett av junitipsene var å få en siviløkonom og en ekspert på bygdeutvikling til å se på gjennomførbarheten
i valgløftene, og å vurdere partiprogrammene ut fra
dette: Hvor flinke er politikerne til å prioritere? Et annet tips var å få ungdom og politikere til å uttale seg om
hvilke saker de er opptatt av, og hva som skal til for å få
ts lokalavis
År–e22.000
lesarar –
ts lokalavis
År–e22.000
lesarar –
Åpent lokalt avfallsmottak
hver lørdag
kl. 10-13
TORSDAG 20. august 2009 | nr. 96
BREMNES
KLAR
for fjelltur
Side
34-35
71. årg. | kr. 12 | Følg med på hallingdølen.no
Gol:d:Mange
Sted:
: Tittel vil jobbe med bilutstyr Side
Side
xx3
Sted: Tittel
Geilo:
Forsking på fjellbeite
Side
Side4-5
xx
Sted: Tittel Uavklart om barnevern Side
Hallingdal:
Side
xx6
Frem mot stortingsvalget skal fem lokale ungdomspolitikere
blogge på www.dalane-tidende.no. De bestemmer selv hvilke
tema de vil ta opp. Benytt gjerne anledningen til å
kommentere og diskutere med bloggerne på våre nettsider.
– Kan egentlig Frp bake kake?
datane i Buskerud kom på trykk. Vi prioriterte bevisst
lokale innlegg, fortel redaktør BjarneTormodsgard,
som aldri tidlegare har opplevd makan til påtrykk på
lesarbrevsidene.
– På det meste har avisa vore oppe i seks lesarbrevsider i ei og same avis, fortel han.
Avisa gav alle politiske parti eitt oppslag kvar. Før
journalisten rykka ut, hadde redaksjonen på førehand
bestemt seg for kva dei skulle konfrontere politkarane
med.
– Dette har vore spanande journalistikk, og vi har
skapt debatt. Det var frisk temperatur her oppe, legg
han til. Skulerøystinga ved Ål vidaregåande skule, der Vi-
Følg DT-veljarane på vegen mot stemmelokalet!
OLE ARNFINN RØYSLAND (KRF)
Fridom til å velje
Davy C.: Er løsningen på alle av
Frps (tilsynelatende superkritiske) problemer å pøse på med
oljepenger fra pensjonsfondet
vårt, samt redusere inntektene
våre via skatteletter, avgiftskutt
og salg av statlig bedriftseierskap?
12
HALVOR THENGS (SV)
Hvem tjener på en regjering med Høyre og Frp?
I dag slapp moderpartiet mitt en rapport med tittelen
“Hvem tjener på en regjering med Høyre og Frp?” Det
virker nesten som om SV sentralt sitter og nileser DTbloggene, for mer kontant svar på Malén Stølens førsteinnlegg i går kunne jeg neppe slå i bordet med om jeg
hadde en svær slegge. Og et bord formet som en gongong.
Bur: Røysland i Bjerkreim
Familie: Gift med Kirsten,
far til tre (30, 25 og 21
år), eitt barnebarn
Stilling: Avdelingsleiar
ved Uninor-avdelinga på
Vikeså
Politisk forhistorie: Stod
ein gong i tida på
Bygdelista i Bjerkreim.
Har hatt mang ein heftig
politisk diskusjon på
«Tullevoll», nabolagets
felles fristad
John O. E.: Hvorfor skal man være i mot privatisering av selskaper som fungerer best i en
konkurransesituasjon?
Halvor Thengs: “Man” er da ikke mot privatisering når dette er hensiktsmessig - det er det
motsatte som er problemet. (…) Når det gjelder Posten Norge, blir fokuset et litt annet. I
Norge har vi lik porto for hele landet, og omtrent samme ombæringstid. Dette får vi til ved
at Posten Norge bruker overskuddet fra sine mest lønnsomme ruter i byene til å dekke opp
for underskuddet ved å levere post i distriktene. Et privat firma hadde aldri gjort noe slikt.
Jac: Dette gjør det enda enklere for meg å stemme ved høsten, så tusen takk for at SV har
gjort det lettere for meg.
CAMILLA REFSLAND (H)
Slik det er nå, er det bare de aller
rikeste som har råd til å kjøpe seg
inn på de private sykehusene. Det
betyr at alle de andre må stå i kø.
Det fører til at vi får et klasseskille i
det norske helsesystemet.
Dette ville man unngått dersom staten hadde betalt for behandlingen
ved private sykehus.
Vil ha handlekraft og
støtte til dugnadsfolket
– Korleis er tilbakemeldingane frå lesarane? Merka
dei at valkampdekninga til Hallingdølen tok ein ny vri
denne hausten?
– Tilbakemeldingane har ikkje vore mange. Men dei
som er komne oss i hende, har stort sett vore positive.
Både frå lesarane, men også frå dei fleste politikarane.
Fleire har gitt uttrykk for at dei synest det er positivt
med litt friskare temperatur. Men det vil alltid vera nokon som er misfornøgd. Ikkje minst blant dei som kjem
litt «uheldig» ut, seier Tormodsgard.
Hakkeasfalt under teppet
8 90
10,-
19 90
Alder: 34
Bur: Golan, Eigersund
Familie: Mor til
treåringen Thea Marie
Stilling: Butikksjef ved
Skoringen, Amfi Eikunda
Politisk forhistorie:
Sympatiserte ein kort
periode med Frp fordi
Carl I. Hagen var den
einaste norske
rikspolitikaren som aldri
vingla
Avdelingsleiaren for Uninor i Bjerkreim har
fått god respons på utsegna frå tidlegare i
sommar om kva som ville vore den ideelle
konstellasjonen i det politiske Noreg.
Halvor Thengs: Vi har statlig eierskap for å sikre samfunnsoppgaver, og hvorvidt privatisering er hensiktsmessig eller ikke vil være et definisjonsspørsmål. (…) Jeg tror ikke på nedsalg av statlige eierandeler fordi jeg er skeptisk til det frie markedets fortreffelighet med
tanke på sosial dumping, svekking av ansattes jobbsikkerhet og krav til effektivitet som går
ut over menneskenes levevilkår. Med andre ord: Sosialøkonomi over næringsøkonomi.
G-Man: Den siste tidens Aker-farse viser godt hvor dårlig skikket Staten er som aktiv eier.
Ikke bare skal de skape verdier for de øvrige aksjeeierne, men også drive “sosialøkonomi”
som du selv kaller det. Resultatet blir en smørje ingen av partene kan leve med.
Dalane Tidende
1.
I hvor mange fylker stiller
Pensjonistpartiet liste?
A. 2 B. 12 C. 19
2.
Hva heter toppkandidaten for
Arbeiderpartiet i Oppland?
A. Tore Hagebakken
B. Knut Storberget
C. Torstein Rudihagen
3.
Karita Bekkemellem forlater
Stortinget etter 20 år. Hvilket
fylke representerte hun?
A. Oppland
B. Møre og Romsdal
C. Hedmark
4.
5.
I Akershus har SV hatt en
representant som nå forlater
Stortinget. Hva heter han/
hun?
A. Åslaug Haga
B. Vidar Bjørnstad
C. Rolf Reikvam
Hvilket fylke kommer
fornyings- og
administrasjonsminister Heidi
Grande Røys fra?
A. Sogn og Fjordane
B. Hordaland
C. Møre og Romsdal
LANDSLAGET FOR
LOKALAVISER
6
OPPBAKKING: – Bjerkreim
kommune står last og brast med oss, og ser i
tillegg nytten av å bruka det tilbodet me kan
gi. Det var svært gledeleg, men likevel ikkje så
overraskande, at formannskapet på måndag
vedtok å yta Uninor AS eit ansvarleg lån på
620.000 kroner. Som ordførar har Marthon
Skårland (H) gjort ein veldig god jobb for Uninor, skryt Tor Anton Skårland.
– Du kan ikkje stemma på Marthon Skårland ved dette valet.
– Nei, eg kan jo ikkje det.
– Men Erna Solberg ser du kanskje føre deg
som statsminister?
– Hmm!
HØGE RØYSTER: Generelt om valkampen,
som han følgjer med interesse, har han meir
utfyllande kommentarar:
– Alle synest å vera meir opptekne av å kritisera dei andre sin politikk enn av å presen-
tera sin eigen. Det blir for mange høge røyster
og lite innhald. Siv Jenser tener på at alle hakkar på henne; eg forstår kvifor ho sankar
stemmer.
I dei tre vekene som gjenstår av valkampen, er det særleg to problemstillingar Tor
Anton Versland skal stilla inn antennene sine
etter.
– Prosessen mellom ord og handling tek
altfor lang tid. Kven vil gjera noko for å redusera tidsbruken i papirmølla? Det må eg finna
ut. I tillegg har eg så langt ikkje høyrt at
nokon politikarar har teke tak i alt dugnadsarbeidet som blir gjort rundt om i lokalsamfunna. Sjølv tilhøyrer eg dugnadsgenerasjonen. Framtida er eg usikker på. Kven har ein
politikk som vil framelska dugnadsarbeidet?
spør Tor Anton Versland.
SOMMERKOTELETTER
CHAMPIGNON
VÅRLØK
3,33 pr. stk
Frys, Gilde, 1 kg, 19,90 pr. kg
29,00 pr. kg
Bunt, 10,00 pr. kg
Send inn svaret ditt med epost til [email protected], helst i dag, senest førstkommende søndag. Husk navn og telefonnummer
til innsender. På www.lla.no finner du detaljerte konkurranseregler og navn på nye vinnere.
Svar:
Dalane Tidende
19 90
99,-
2990
Dei raudgrøne skuldar på kvarandre.
Ingen tek ansvaret for utsettinga
av Ringeriksbanen.
■ Magnar Bergo (SV) legg ansvaret på
Ap-representant Torstein Rudihagen.
■ Liv Signe Navarsete (Sp) meiner
SV kan skulde seg sjølve.
■ Torstein Rudihagen (Ap) hevdar
Bergo driv ansvarsfråskriving. SIDE 14-15
20,-
10,-
15,-
SOMMERKOTELETTER
KYLLINGKLUBBER 5 KG
HEL GRILLET KYLLING
POTETER 5 KG
GULRØTTER
PURRELØK
Frys, Gilde, 1 kg, 19,90 pr. kg
Frys, Norsk Kylling, 19,80 pr. kg
Solvinge, nettovekt 880 g, 29,90 pr. kg
4,00 pr. kg
I bunt, 10,00 pr. bunt
15,00 pr. stk
K
var veke tok avisa opp eit tema som var viktig for avisa sine lesarar, og toppkandidatane i Rogaland har måtte svara for seg. Den 13. juli var avisa i gang med ein serie der dei følgte to veljarar fram mot valdagen:
«Begge veit at dei skal stemma, men ikkje på kven.
Gjennom ein intervjuserie i sommar og haust følgjer
DT Tor Anton Versland (51) og Reidun Marie Nilson
(34) fram mot stortingsvalet. Dei siste intervjua vil stå
i avisa på valdagen 14. september. Då, om ikkje før, får
me vita kven stemmene deira går til», skreiv DT om serien.
Dalane Tidende inviterte ungdomspolitikarar til å
blogge om valet på avisa si nettside. Sommarvikar Gøran Thengs fortalde om korleis dette vart gjort:
– Vi inviterte fem ungdomspolitikarar frå ulike parti. Det var ingen problem å få dei med på denne ideen.
Dei har blogga om ulike tema på nettsidene våre, og vi
har presentert utdrag frå bloggen i papiravisa. Dette har
utvilsamt ført til at folk har blitt meir engasjert, fortel
Thengs.
– Me har vore i Bergen ei stund, og besøkt venner. Og
så har me farta litt rundt i Danmark saman med ein
heil gjeng. Me var uheldige med vêret, men det var veldig kjekt like vel, seier Reidun Marie.
TRAVELT: På jobben på Amfi Eikunda har ho òg hatt
det hektisk. Folk har kjøpt mykje sko i sommar. Nå,
under skulestarten, har det òg vore eit jamt sig i butikken.
– Eg hadde tenkt at eg skulle setja meg skikkeleg
inn i politikken nå i sommar. Men eg har ikkje hatt tid
til det. Det har vore bånn gass, seier ho.
Som ho fortalte i sist intervju, er det Arbeidarpartiet som har fått stemma hennar flest gonger. Men nå
har ho funne eit område ho ikkje synest Ap skjøttar
godt nok.
– Eg er litt usikker på eldrepolitikken deira. Eg
synest det er labert, slik det er nå. Dette vil eg undersøkja litt, seier ho.
GOD BARNEHAGE: Ho nemnde sist at ho er superfornøgd med å ha fått plass til Thea Maria i Varden barnehage.
– Først såg det ut til at eg ikkje skulle få plass. Men
så laga det seg. Det er viktig at dei som vil, får barnehageplass. Ingen tener på at foreldre sit heime og ikkje
får koma seg i jobb, seier ho. Ho er åleine om å oppdra
treåringen, og har bare måtta konstatera at barnehagen ikkje alltid er open når skobutikken er open.
– Men det går stort sett greitt, seier ho.
Ho synest det har vore lite snakk om barnehagar i
årets valkamp.
NorgesCup
VALGKONKURRANSE
Fredag 21. august 2009
Reidun Marie Nilson og dottera, Thea
Maria, har hatt det travelt i sommar.
Tekst og foto: MERETE HORPESTAD
Ukens spørsmål, uke 34:
I hvilket fylke stiller Ingjerd Schou som stortingskandidat for Høyre?
A. Vestfold B. Akershus C. Østfold
10,-
KIWI 3 STK
8,90 pr. kg
Lite politikk i sommar
Tekst og foto: KETH ODLAND
I stortings- og sametingsvalget i september bør du benytte stemmeretten din! I mellomtiden kan du i lokalavisen
din bryne deg på fem spørsmål om politikk. Du kan også delta i leserkonkurransen vår. Svarer du rett på ukens
spørsmål, er du med i trekningen av en boksjekk på 1000 kroner. I siste runde før valget 14. september, spanderer
vi en kulturhelg i Oslo på en av vinnerne. Valgkonkurransen er et samarbeid mellom Landslaget for Lokalaviser (LLA)
og lokalaviser i store deler av Norge. Vi er alle opptatt av demokratiet og avisenes samfunnsansvar.
Side 2
SIV-SKATT: Sjølv om ho ikkje har følgt aktivt med, har
ho ikkje unngått å snappa opp enkelte diskusjonar.
– Under ein debatt om formueskatten og skatt på
arbeidande kapital, kjende eg at eg var ganske einig
med det Siv Jensen sa. Eg synest spesielt mindre bedrifter blir skatta vel hardt. Det verkar urettferdig, seier
ho.
– Kva meiner du om lisensen då?
– Eg har ikkje problem med å betala lisensen. Eg
synest NRK sender mange interessante dokumentarar
og program både for eldre og ungar, seier ho.
– Og kva med Frp-utspelet om at kvar arbeidstakar
må kunna forhandla fram si eiga løn?
– Det kan det bli store konfliktar av. Eg synest det er
greitt at dei tinga går gjennom fagforeiningane.
FØLGJER MED: Tor Anton Versland følgjer valkampen med stor interesse. For hans del står det no
mellom to parti.
KOMMUNAL
29,-
BANANER
Begge veit at dei skal stemma, men ikkje på kven. Gjennom ein intervjuserie i sommar og haust følgjer DT Tor Anton Versland og Reidun Marie Nilson
fram mot stortingsvalet. Dei siste intervjua vil stå i avisa på valdagen 14. september. Då, om ikkje før, får me vita kven stemmene deira går til.
Reidun
Marie
Nilson
Tor Anton Versland står igjen
med to alternativ.
PLUTSELEG HAUST: Tor Anton Versland sørgjer ikkje over å vera tilbake i kvardagens rutinar og plikter etter fire feriestengde veker ved
Uninor-avdelinga på Vikeså. Han oppsummerer sommaren på denne måten:
– Me hadde ein flott tur til København og
stoppa nokre dagar i Oslo på veg heim. Elles
har det vore ein ganske stille og roleg sommar
heime. I hagen, som er kona sitt domene, har
eg gjort mi plikt. Men på slutten av ferien blei
det jo nesten haust, så det var bare godt å
koma i gang igjen på arbeid.
Den pågåande nedbemanninga i Uninor
rammar ikkje avdelinga i Bjerkreim.
– Me får behalda dei tre stillingane våre,
det vil seia avdelingsleiaren, arbeidsleiaren og
attføringskonsulenten. 21 personar er for tida
inne på forskjellige tiltak hjå oss. Og arbeid
har me i massevis. Me har oppdrag for både
Covent og Vikeså Glass, og søppeldunkane går
verkeleg unna. For tida har me 60 dunkar i
bestilling, opplyser Tor Anton Versland.
Avdelinga han styrer, har ein god støttespelar i kommunen.
John O. E.: Med en viss regulering, gjerne i form av anbudsrunder, vil konkurranseutsettelse av brevpost ikke medføre et dårligere tilbud for forbrukeren. All fornuft tilsier at tilbudet for de aller fleste vil bli bedre og billigere. (…) På samme måte som SV var i mot privatiseringen av Telenor i 1997, vil de være i mot privatiseringen av Posten og alle andre selskaper.
Mandag 3. august 2009
Side 18
I årevis har Rv7 forbi Gol hatt eit vegdekke fullt av tversgåande
sprekkar. No har Statens vegvesen bestemt seg for å rette på
Side 4-5
problemet med å legge armeringsteppe i asfalten.
VALSTOFF SIDENE 12-17
NY KONSTELLASJON: – Eg sa at det ideelle
hadde vore ei samarbeidsregjering mellom
Høgre og Arbeidarpartiet. Det kom på trykk,
og responsen har ikkje uteblitt. Eg har fått
mange kommentarar om at det ville vore det
mest fornuftige, seier Tor Anton Versland.
– Men du kan ikkje stemma på begge.
– Nei, eg må gjera eit val. Det er nok Høgre
og Arbeidarpartiet eg står igjen med. Mest
sannsynleg blir det eitt av dei. Sponheim er
ikkje på hogget. Dessutan likte eg ikkje Venstre sitt standpunkt og kjøret deira i saka om
vern av Bjerkreimsvassdraget for nokre år
sidan.
KOMMENTARER:
Martin L.: Det er ikke noe nytt at
Frp lover over evne, og unnskylder seg med at de vil “bake en
større kake”. Jeg savner en presisering av hvilke ingredienser ei
slik kake inneholder. (…) Halvor
Thengs har bakt en kake og vil
fordele kakestykker. Jeg lurer på
om Frp egentlig vet hvordan
man baker kake i det hele tatt.
KakE: I og med at den rød-grønne
regjeringen klarte kaste 700 milliarder i løpet av finanskrisen, er
det kanskje ikke så galt å bruke
noe av oljemilliardene slik som
Frp nå vil.
Halvor Thengs: Andelen minoritetsfamilier med arbeidsledige foreldre og barn i kontantstøttealder er høyere enn i samfunnet generelt. Dermed er også andelen av disse
familiene som benytter seg av kontantstøtten høyere. Når da disse kvinnene ikke
kommer seg ut på jobbmarkedet og barna ikke kommer seg i barnehage, fungerer
altså kontantstøtten som et økonomisk hinder for integrering.
Alder: 51
FOTO: MORTEN AAKRE
G-Man: Hvordan har Frp tenkt at
private skal kunne drive med
overskudd hvis elevene skal være
100 prosent finansiert av staten?
KOMMENTARER:
Tor Anton
Versland
1 B. 12 2 C. Torstein Rudihagen 3 B. Møre og Romsdal 4 C. Rolf Reikvam 5 A. Sogn og Fjordane
KOMMENTARER:
Kva snakkar politikarane om når dei
snakkar om politikk?
Medan temperaturen er høg i diskusjonen om Navarsetes blasfemiparagraf, politihijab og asylmottak i
Tanzania, slepp norske politikarar
unna i dei sakene som betyr mest.
(…)
Den 16. mai kunngjorde regjeringa
– taktisk innhylla i MGP-ståheien og
den generelle eimen av alkohol – at
gasskraftverket på Kårstø ikkje vert
reinsa likevel. Tidlegare har ho
mellom anna vedteke at det skal
skytast med seismikk utanfor Lofoten og Vesterålen, at lova om biologisk mangfald ikkje skal gjelda i
havet (!), og at Goliat-feltet skal byggjast ut – med tilsvarande nivå av
pressedekning og debatt.
VERDENSCUPEN
MEINER: «Innvendingane er
relevante. Bortsett frå nokre
opplysningar kring personalia og interesser veit veljarane
ingenting om kandidatane sine
standpunkt i omstridde kyrkjespørsmål»
■ Splid om Ringeriksbanen
«Valforskaren gav oss eit spark
bak»
Det skjedde
Ung & engasjert
KVARDAGEN ER I GANG: Ferien er over, og nå er det bånn gass med henting og bringing i
barnehagen.
• LLAs sommerplakat med bl.a.
valgstofftips
Bilettsalg i inngang + på nett, www.j-tp.no
Hovedsponsorer:
Dalane Tidende
2010
juni:
i Tractor Pulling 22. og 23. august
– Håland Bryne
Lørdag 22/8 kjøres standard traktorer.
Søndag 23/8 kjøres det alle klasser.
Åpner kl. 11.00 lørdag og 13.00 søndag.
Svar:
Eit av vala som KrF tykkjer passer seg betre for kjøkkenbordet enn forhandlingsbordet i Oslo, er kva ein
ynskjer å gjere når to vert til tre, eller sagt med andre
ord; når ein får barn. Her ynskjer KrF at dersom ein
av foreldra ynskjer det, skal mamma eller pappa få
lov til å vere heime med barnet dei tre fyrste åra. For
at dette skal vere eit reelt val, ynskjer Kristeleg Folkeparti å gje desse foreldra ei økonomisk støtte (kontantstøtte).
Din frihet – Ditt ansvar
Side 2
Ål: FårTittel
Sted:
felles barnevern
Side
Side
xx3
Sted:NyTittel
Hol:
uro om skiløyper
Side
Sidexx11
Sted:Countryfest
Nes:
Tittel
og kjerringtorg SideSide
36-37
xx
Imponerte i
HALLINGDAL
RENOVASJON
www.hallingdalrenovasjon.no
Alle
skuldar
på alle
Temperaturen stiger på DTs nettsider.
Som elev vil Fremskrittspartiet gi
deg mer makt over egen skolegang.
Det bør åpnes for flere privatskoler,
og elever som velger å gå der, skal
også få sin skoleplass finansiert 100
prosent av staten.
(…)
Halvor Thengs snakker i sin blogg
om høyresidens urettferdige fordeling av kakestykker. Forestillingen
om at Fremskrittspartiet ønsker at
rike skal få tildelt “større kakestykker” og la fattige sitte igjen med
smulene er ikke helt overens med
realiteten. Fremskrittspartiet vil
bake ei større kake.
MEINER: «Spenninga knyter
seg til om Fremskrittspartiet
greier å halde på medvinden.
I så fall kan Holen alt no
begynne å pakke kofferten.
3. mandatet er inne med god margin»
71. årg. | kr. 12 | Følg med på hallingdølen.no
STORTINGSVAL 2009
Merete Horpestad og Keth Odland frå Dalande Tidende i Egersund lot seg også inspirere av LLAs
valkonferanse i forkant av stortingsvalet. Alt på veg heim sydde dei to journalistane saman eit
opplegg som sommarvikarane i redaksjonen gjekk i gang med.
EIRIK WIXØE SVELA (MDG)
hver lørdag
kl. 10-13
TORSDAG 27. august 2009 | nr. 99
STORTINGSVAL 2009
Sydde saman valdekninga etter valkonferansen
MALÉN STØLEN (FRP)
Åpent lokalt avfallsmottak
HALLINGDAL
RENOVASJON
www.hallingdalrenovasjon.no
■
et heile starta med at Hallingdølen tok
valforskar Frank Aarebrot på ordet etter
LLAs valkonferanse i juni, eit par månader i forkant av stortingsvalet. Aarebrot
oppmoda blant anna avisene til å sjå på konsekvensane
av partia sin politikk, vidare på om det er samsvar mellom partiprogram og kva partia faktisk har vore med på
av vedtak på Stortinget.
– Valforskaren gav oss eit spark bak . Vi bestemte oss
for at når vi no skal driva med valdekning, skal vi konfrontere politikarane med aktuelle problemstillingar.
Vi ville ikkje vera eit mikorofonstativ for politikarane.
Lesarinnlegg frå stortingsrepresentantar utanom Buskerud vart kasta. Heller ikkje alle innlegga til 1.kandi-
Klippet og limt fra bloggene
de unge til å flytte hjem, og så sammenligne svarene.
Juli måneds beste tips var å arrangere speaker’s corner hver lørdag i sentrum der innbyggerne kunne dele
meningene sine med andre, og å lage et tilbakeblikk på
valgkampen de fem til ti siste kommunevalgene med en
tekst og billedkavalkade.
De to siste månedenes tips var blant andre å arrangere folkemøte/nettmøte med politikere og unge velgere,
og å få lokale listekandidater til å stille til valgdebatt på
skolene i samarbeid med lokale videregående skoler.
Arrangør
Jæren Tractor Pulling
www.j-tp.no
Fredag 21. august 2009
7
Side 8
Ung & engasjert
Viktig å bli sett i aviskvardagen
ENGASJERT GJENG PÅ JOBB: Redaktør Tor Larsen og journalistane Tone Sidsel Sanden og Bjørn Sletten i Dølen.
Avisa Dølen bruker idébanken aktivt og hentar
mykje inspirasjon frå andre aviser. Men kjensla av
å bli lagt merke til er den
beste vitamininnsprøytinga avisa kan få.
I
Det skjedde
Ung & engasjert
2010
september:
• Valgkonferanse: debatter, foredrag og
tips til god valgdekning i avisene.
• Valgavisa VALG i 100:
144 sider med valgstoff til inspirasjon for
avisene.
• Redaksjonens valgkalender:
Tips til hvordan avisene kan dekke valget,
måned for måned.
fjor haust besøkte LLA blant anna avisa Dølen på
Vinstra for å snakke om Ung & engasjert, idébanken og vegen vidare, både for LLA og Dølen.
Redaksjonen kan fortelje at dei har hatt stor
nytte av å bli minna om at det er viktig å bry seg om
unge lesarar.
– Vi har blitt flinkare til å prate med ungdommen
og ikkje berre skrive om ungdommen, seier redaktør Tor
Larsen.
Tone Sidsel Sanden seier ho føler at Dølen har fått
sett meir fokus på dei unge i Dølen-land.
– Etter at unge har vore fokus i idébanken og på
landsmøta, er vi meir opptekne av kva vi skal gjere for
å engasjere dei unge i avisa, og av å få dei til å bruke papiravisa. Vi ser på ungdommen som ein ressurs, og vi
ynskjer ikkje berre å bruke dei som fyll i avisa, fortel
ho.
– Ung & engasjert har vore ei påminning om å bruke
ungdommen. Det blir ofte til at dei vert gløymd, seier
journalist Bjørn Sletten.
IKKJE UNGDOMS SIDER
Å setje ungdomsstoffet inn i faste spalter er ikkje noko
god løysing for avisa. Og ungdommen er einig:
– Då vi var på skulebesøk og snakka med ungdommen om både Ung & engasjert og avisa vår, var dette ei
av tilbakemeldingane vi fekk. Det var ikkje viktig for
dei å ha ei eiga spalte eller eigne sider i avisa. Ungdommane vi intervjuar, kan like gjerne hamne på ei maga-
FA K TA
Dølen
Kjem ut på Vinstra i
Oppland fylke
Redaktør:
Tor Larsen
sinside eller ei nyhendeside, og dei kan også kome med
ei meining, fortel Sanden.
Dei siste to åra har avisa samarbeidd med medielina
på Vinstra vidaregåande skule. Erfaringane frå dette
samarbeidet har vore blanda.
– Det varierer mykje frå elev til elev både kor engasjerte og interesserte dei er, og det kan difor vera vanskeleg å følgje opp elevane midt oppi alt anna som skal
gjerast, fortel Sletten. Avisa har gjeve elevane oppgåver
dersom dei ikkje har hatt nokre idear sjølve.
Opplag 2011: 4190
Kjem ut kvar torsdag
Dekkjer
kommunane
Nord-Fron, Sør-Fron
og Ringebu
MEIR FE ATURE STOFF
Idébanken er ein sentral del av Ung & engasjert. Redaksjonen i Dølen seier dei følgjer godt med på idébanken.
Både journalistane og redaktøren er ofte innom, også
utanom det faste nyhendebrevet kvar veke. Å få ein
e-post frå LLA med spørsmål om å få leggje ut ei sak i
idébanken set avisa pris på.
– Eg trur det er eit kick for kvar enkelt journalist å
bli presentert av LLA med den jobben han eller ho har
gjort. For oss er det viktig at LLA har den jamne kontakten med oss, at vi er klar over at dykk følgjer med
oss, sender oss ein e-post og gir oss respons. Det er svært
inspirerande, seier redaktøren.
– Eg bruker idébanken ofte, og eg stel rått. Eg har
fått idear til kva eg kan skrive om, fototips, ja det meste,
seier journalist Bjørn Sletten. Personleg ynskjer han seg
litt mindre politikk i idébanken.
I ei tid prega av raske nyhende på Facebook og
Twitter, trur eg det blir meir og meir featurestoff i
lokalavisa. Det er ikkje tilfeldig at Magasin-Noreg
blir større og større.
– Det har vore mykje fokus på politikk, men det kan
jo ha ei naturleg forklaring i og med at det var val i 2011,
legg Sletten til. Featurestoff og reportasjefoto er blant
det han ønskjer å sjå meir av i banken, og redaktøren
er einig:
– I ei tid prega av raske nyhende på Facebook og
Twitter trur eg det blir meir og meir featurestoff i lokalavisa. Det er ikkje tilfeldig at Magasin-Noreg blir større
og større. Vi har jo sjølv eigne magasinsider og det er
svært, svært viktig, seier Larsen, som kan røpe at draumeavisa hans er D2 (fredagsmagasinet til Dagens Næringsliv), med innhald som A-magasinet (fredagsmagasinet til Aftenposten).
NETT SAT SING
Dølen er som mange lokalaviser aktiv på Facebook, og
har over 3000 tilhengjarar.
– Kva oppnår avisa ved å bruke Facebook så aktivt?
– Namnet Dølen blir kjent. Dette er merkevarebygging langt utover vårt eige lokalmiljø. Folk sit mykje på
Facebook, og her når vi folk raskt. Det er også lett å engasjere folk. Vi er jo i ein ganske hard konkurransesituasjon med regionsavisa vår, og på Facebook går det kjapt
å nå ut til mange. I staden for å måtte gå på kontoret kan
vi oppdatere på mobil, noko som er ein stor fordel. Ved
flaumen i fjor var det Facebook folk brukte for å halde
seg oppdaterte. Vi fekk ein enorm respons, og det tyder
jo på at folk er der for å finne nyhende, fortel Larsen. I
etterkant av flomdekninga bestemte avisa seg for å smi
mens jernet var varmt, og la ut eit abonnementstilbod
på Facebooksida. Det gav avisa 80 nye halvårsabonnentar.
Dølen er bestemt på at Facebooksida ikkje skal bli
full av vås. Det skal vere seriøst og etterretteleg. Difor
hender det at avisa sletter innlegg på veggen.
– Men dette er avhengig av at dykk er flinke til å passe
på sida?
– Ja, vi får varsling på mobilen når nokon legg noko
ut på veggen vår.
– Har det hendt at folk har blitt provosert av at innlegg
blir fjerna?
– Ja, dei blir jo det, svarar Larsen.
Hovudfokus på nettsida er å geleide folk over til papiravisa.
– Papiravisa er vårt hovudfokus. Vi gir ikkje bort
noko gratis, og vi ynskjer ikkje å konkurrere med papiravisa. Det vi legg ut på nett, har vi ofte ikkje med i
papiravisa, men det er støtt ei avveging. Det er sjølvsagt
ikkje slik at vi sit og rugar på noko vi veit den konkurrerande avisa kjem til å publisere lenge før papiravisa vår
kjem ut, seier Larsen.
- avisa for døl og dal
“
Dølen mener:
Midlene fra grasrotandelen er viktig for mange frivillige
lag og foreninger. Flere bør benytte muligheten til å gi!
NR. 21 - ÅRGANG 13 - TORSDAG 26. MAI 2011
Ungdom i gjeldsfella
Se sak side 14 og 15
w w w. d o l e n . n o
LØSSALG KR. 20,00
Glade i bygda si
MIDTDALEN: Ungdom mellom 18 og 24 år
i Nord-Fron er blant ungdommene i landet
med flest betalingsanmerkninger. De har i
snitt dobbelt så mye gjeld de ikke klarer å
betjene som ungdom fra Oppland og Oslo.
Ringebu-ungdommen derimot, er det bedre
stilt med.
Side 10 og 11
Grasrotkroner
MIDTDALEN: Årets første grasrotkroner fra
Norsk Tipping er nylig fordelt. Les hvor
mange støttespillere forskjellige lag og organisasjoner har, og hvor mye de får utbetalt i
kroner og øre.
Side 14 og 15
Eldri på butikken
SKÅBU: Dommen er klar – skåbyggingane trivst veldig godt i Skåbu. Til og med ungdommen syns det er greitt å bu i fjellbygda, men dei skulle gjerne vore fleire.
Side 6 og 7
Mammutjakt
Made in Liverpool
RINGEBU: Siden 1955 har Eldri Husom vært
et kjent og kjært ansikt for de handlende i
Venabygda og på fjellet. Nå har hun fått
Kongens fortjenstmedalje for sin trofaste innsats.
FÅVANG:
Skoleungdommene i Ringebu leter
etter mammutrester i grusen fra
Myhre grustak. Femteklassingene
Trygve og Andreas fra Venabygd
Montessoriskole, er spente på om
de finner noe.
MIDTDALEN:
Rockebandet Manhattan Skydive
lanserer sin nye EP i desse dagar.
Den er spelt inn på Paul
McCartney-skulen i Liverpool.
Side 24 og 25
Side 16
Subaru Forester 2,0
2005-mod, km. 120.524,
kr. 189.000.-
Lomoen - 2640 Vinstra - Tlf. 61 29 29 20 - http://vinstra.toyota.no
Åpningstider:
Hverdager: 8.00 – 16.00 • Torsdag: 8.00 – 20.00 • Lørdag: STENGT
Verksted - mandag til fredag: 7.30 – 15.30
Side 28
Lakkering
Oppretting
Rekvisita
Deler
Bilverksted -
alle merker
HOS DOKKEN BIL FÅR DU GOD SERVICE, ERFARNE FAGFOLK OG ALT TIL BILEN!
L O K A L AV I S F O R M I D T - G U D B R A N D S D A L E N
- avisa for døl og dal
NR. 32 - ÅRGANG 14 - TORSDAG 8. SEPTEMBER 2011
“
Dølen mener:
Bruk stemmeretten din 12. september!
w w w. d o l e n . n o
LØSSALG KR. 20,00
Turnustrøbbel
Nostalgi i Ringebu
Alene på topp
SØR-FRON: Pleie- og
omsorgsleiar
Egil
Johannesen i Sør-Fron sa i
august opp flexiturnusen
til dei tilsette på Sørheim.
Det falt ikkje i god jord.
RINGEBU: Laugen Rock- og
Bluesklubb trekker i trådene
når 10 band og 40 musikere fra
perioden 1970-2000 i helga
samles til nostalgisk musikkfest i Ringebu.
RINGEBU: Ringebu Fåvang
Fotballklubb har reist kjerringa etter noen sure tap og
troner nå alene på topp i femtedivisjon. Nå lukter det opprykk.
Side 10
Side 34
Side 39
Størst igjen?
MIDTDALEN: Ved forrige kommunevalg valgte 4625 midtdøler sofaen framfor å ta turen til valglokalet.
Blir sofapartiet størst nok en gang? Vi har sett nærmere på hvem velgerne i Midtdalen er.
Side 26 og 27
Butikken er åpen igjen fra kl. 09.00 - 14.00.
• GOD, gammeldags service etterservice alltid GRATIS.
• HYGGELIG miljø
uten kjøpepress.
• GRATIS synsprøve og
øyetrykksmåling dersom du
kjøper briller eller linser her.
• Ingen TIMEBESTILLING bare kom innom.
• IINTERNETPRISER
på kontaktlinser.
• Gratis HJEMMEBESØK
for synsprøve – (ring for avtale)
Velkommen til Øyehuset i Ringebu!
2630 Ringebu • Tlf: 61 28 08 70
Gudbrandsdalens
beste
Caffe Latte?
Peer Gynt Kjøpesenter - Vinstra
L O K A L AV I S F O R M I D T - G U D B R A N D S D A L E N
Ung & engasjert
Side 9
Vi og 100 andre lokalaviser inviterer nå ungdom i hele Norge til å
sende inn bilder fra hverdagen sin. Ta bilder med mobiltelefonen
din, last dem opp på nettsiden vår og vær med i konkurransen om
det beste dokumentarbildet.
Du kan vinne opp til 10 000 kroner og en kulturhelg i hovedstaden.
Kanskje kommer også bildet ditt på trykk i lokalavisa di. Aller
viktigst er å delta! Sender du bilder til oss, viser du hvordan
ungdom har det kommunen din nå i valgåret 2011.
Les mer på www.stem1209.no – og send inn MMS-bilder fra i dag
av og frem til skolestart. Send inn så mange bilder du vil! Lykke til.
Hilsen lokalavisa di, Landsaget for lokalaviser, www.stem1209.no og www.framtida.no
Fotodokumentar på nett
Unges
medievaner
2010
I samarbeid med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) inviterte vi unge veljarar og lesarar til å dokumentera kvardagen sin i valåret 2011. Gjennom heilsides annonsar i mange av lokalavisene våre, oppfordra vi unge mellom 15
og 25 år til å dokumentera nærmiljøet sitt ved hjelp av mobiltelefon og deretter senda
oss MMS-bilde til nettsida www.stem1209.no. Til tross for sterk marknadsføring, enkel teknologi og ein raus hovudpremie, fekk vi langt mindre respons enn vi trudde
og håpa. Rett nok kan vi trøsta oss med at annonsekampanjen for fotodokumentaren
blei brukt av mange lokalaviser, og at kommunevalet fekk merksemd også på denne
måten, men igjen; fotodokumentaren blomstra ikkje.
Vi vonar uansett at samarbeidet og kontakten som vi har hatt med LNU om fotodokumentaren kan førast vidare på andre område som har med samfunnsengasjement og lokaldemokrati.
Få aviser presenterte valgkrets-resultatene
med et sideblikk på skole
og samfUnnsUtvikling
10 spørsmål
om valg og kommuner
Frank Aarebrot oppfordret avisene til å trykke valgresultatene fra hver eneste valgkrets i kommunen, og ikke bare det samlede resultatet for kommuen. Det var få aviser som gjorde dette under lokalvalget i fjor, av 110 LLA-aviser var det under 20 som hadde valgkrets-resultatene på trykk.
Dette er en ting avisene kan bli bedre på ved neste lokalvalg.
Frem til årets kommunestyre- og fylkestingsvalg 12. september, kan du her
i lokalavisen hver uke bryne deg på 10 spørsmål om valg og KommuneNorge. Vi byr verken på heder, ære eller premier til deg som deltar, men vi
håper spørsmålene inviterer til vennskapelig dyst mellom venner, familie og
arbeidskolleger.
Konkurransen er en del av avisen din og
Landslaget for lokalaviser sitt arbeid for å øke
interessen for årets valg. Lykke til.
www.lla.no
Uke 33
1. Er det flere eller færre enn 400 kommuner i Norge?
2. Ligger Bykle kommune i Aust-Agder eller Telemark?
3. Hvem bestemmer hvor mange representanter det skal være i kommunestyret?
4. Kan en kommune låne penger til andre oppgaver enn de som står på
budsjettet?
5. Omtrent hvor stor del av inntektene i en kommune er skatter i gjennomsnitt:
En tredjedel, halvparten eller to tredjedeler?
6. Hører lensmannen (politiet) inn under kommunen eller staten?
7. Eid, Gloppen, Lyngen, Nord-Fron, Skedsmo og Ski har det samme dyret i
kommunevåpenet. Hvilket dyr er det?
8. Hva betyr interkommunal?
9. Er det vanligvis størst valgdeltagelse ved kommunevalg eller stortingsvalg?
10. To norske kommuner heter Bø. I hvilket fylke ligger de?
Svar 1. Flere 430 2. Aust-Agder 3. Kommunestyret selv innenfor de rammene loven gir. 4. Nei 5. Omkring halvparten 6. Staten 7. Hest 8. Samarbeid mellom flere kommuner 9. Stortingsvalg 10. Telemark og Nordland
Vi vil se
Kompetansehefte om unge
lese- og medievanar
Vi står bak eit fyldig hefte med oppsummering av medievanar, der vi særleg ser nærmare på ungdommen sin mediebruk. Gjennom dette heftet får avisene også praktiske
råd om korleis lokalavisene kan arbeida for å få fleire unge interessert i lokalavisa
og lokaldemokratiet. Sjølve rapporten blei trykt året før, men gjennom 2011 har vi
servert oppdateringar og oppfølgingar i elektronisk form.
Valkonkurranse i lokalavisene
Nokre veker før valet 2011 ønskte vi å engasjera lesarane og veljarane i ein kunnskapskonkurranse om lokalpolitikk. «10 spørsmål om val og kommunar» blei trykt i
avisene våre i august og i byrjinga av september. Gjennom denne lesarkonkurransen
i papiravisene trur og håpar vi at kommunevalet blei samtaleemne på matrom, i kaffipausar og sofakrokar rundt om kring i landet.
Banken med dei gode avisideane
Gode idear kan ofte vera gull verd. Ikkje minst for ei lokalavis. I LLA sin Idébank kan avisene
henta inspirasjon, tips og idear om alt frå redaksjonelle saker til marknadsarbeid.
Illustrasjonsfoto, idébanken
FINN INSPIRASJON: Journalistane Magnhild Steinsland (framme) og Anita Haugland i Mediehuset Sunnhordland les om spennande idear i LLA sin idébank (Foto: Henrik Mundal Andreassen).
D
elt glede er dobbel glede, heiter det så
fint.
– Litt på same måten håpar vi at avisene tenkjer om idé- og kunnskapsbanken,
seier Helen Frøyseth. Ho har dei siste åra vore prosjektmedarbeidar i LLA, og har hatt ansvaret for å byggja
opp den heilt særmerkte bankinstitusjonen.
Idébanken er på sett og vis det beste av arven frå LLA
sitt Ung & engasjert-arbeid. I tre år har den store lokalavisfamilien kappast om å finna saker som skal engasjera
den oppveksande slekt, samstundes som det også har
vore eit solid fokus på å få ned gjennomsnittsalderen på
dei folkevalte kring i landet. Og kanskje endå viktigare:
Få endå fleire unge til valurnene.
Open f or all e
– No er Ung & engasjert-prosjektet over. Røynslene med
idébanken er så gode at vi håpar det skal vera mogeleg
å få finansiert eit opplegg også i tida som kjem. Tilbakemeldingane frå innskytarar og brukarar er veldig gode,
og mange nyttar seg av den unike delekulturen som er
mellom lokalavisfolk over heile landet, seier prosjektmedarbeidaren.
I LLA sin idé- og kunnskapsbank finn du til dømes
stoff om korleis avisene kan dekka lokaldemokratiet,
kva som skal til for å engasjera ungdommen i lokalpolitikken, metodar for å gjera journalistikken betre for
unge lesarar, siste nytt om lese- og medietrendar og inspirasjon til god layout og fotografering.
– Idébanken femnar både om det redaksjonelle, tekniske og om marknadsområdet i avisene, slik at vi klarar å skapa eit tverrfagleg forum. Frå hausten av vil det
og bli meir teknisk- og innovasjonstoff å finna i banken,
fortel Frøyseth.
LLA sin idébank er open og tilgjengeleg for alle avisene i Norge, uavhengig av organisasjonstilknyting, ei-
garskap eller type medium. I sum er idébanken ein stad
for idear, kunnskap og etterutdanning for heile mediebransjen.
Veleigna debat t forum
– Det gler oss at vi stadig får positive tilbakemeldingar
frå avisene, og at avisene etter kvart sjølve bidrar til å
fylla banken med innhald, seier Frøyseth, som likevel
har eitt ynskje for framtida til Idébanken:
– Dette er møteplassen for heile lokalavis-Norge.
Det er her avisene har moglegheit til å lufta idéar, få tilbakemeldingar og innspel på saker, eit bilete, eller eit
marknadsprosjekt. Avisene kan i endå større grad tenkja på Idébanken som eit godt og veleigna debattforum,
seier ho.
Som eit supplement til idébanken lagar LLA kvar
veke eit nyhendebrev til avisene, slik at dei får eit passeleg utval med idear og kunnskap rett inn på skriveborda
sine. Tre-fire gonger i året vert det og sendt ut idéhefter
med eit representativt utval idear og kunnskap.
Helen Frøyseth er glad for
den gode delekulturen som er
mellom avisene i LLA-familien (foto:Vidar Alfarnes).
Set p r i s på t i lbak emeldi ng
Dei aller fleste sakene i idébanken kjem til på grunn av
at LLA tek direkte kontakt med journalist, fotograf eller annonsemedarbeidar, men stadig oftare legg avisene
sjølve ut saker i banken, eller sender ein e-post og tipsar
LLA.
– Mest alle tykkjer det er kjekt når eg tek kontakt
for å skryta av ei sak, eit bilete eller fin layout. Som ein
redaktør eingong sa: «Får vi tilbakemeldingar er det jo
som regel noko negativt». Om dette stemmer, får lokalavisene alt for lite ros frå lesarane sine. For meg er det
utruleg kjekt å kunne vera ein motivator i ein travel og
krevjande aviskvardag, seier Frøyseth.
I si kvilelause vandring avisside opp og avisside ned,
hender det sjølvsagt også at prosjektmedarbeidaren ser
eitt og anna som gjerne ikkje er så bra. Gjev ho slike tilbakemeldingar også?
– Det gjer eg ikkje, men dersom ei avis tek kontakt,
får dei sjølvsagt dette. Men i kvardagen prøver vi heller
å inspirera med å premiera det beste av det beste. Men
skal eg seia éin ting som eg svært ofte tenkjer kunne
vore betre, er det biletkvaliteten. Her er det framleis
veldig mykje å henta, seier ho.
LLA ønskjer å satsa offensivt på idébanken også i åra
frametter.
– Difor håpar vi at stadig fleire aviser vil oppdaga og
ta i bruk Idébanken. Den er komen for å bli, slår Frøyseth fast.
Det skjedde
Ung & engasjert
november:
• Norfakta/LLA meningsmåling,
landsbasis.
• Idéhefte nr 3
Av Vidar Alfarnes
2010
Side 10
Ung & engasjert
Valgdagen i lokalavisene
Valgdagen er et høydepunkt på jobb for lokalavisene. Her er noen av
de mange bildene vi fikk inn fra redaksjonene etter valgdagen:
STANGEAVISA: Stange kommune valgdagen. Dan Cato Røe er journalist/fotograf ute på
jobb (foto: Gjermund Trøan).
Røyken og H urums Avis : Journalist Per Eivind Knudsen på jobb fra stemmelokalene på Slemmestad ungdomsskole klokka 13 valgdagen.
S ORTL AN DSAVISA: Klokka er 0203 natt til tirsdag og forsiden er klar. SortlandsAvisa kommer vanligvis ut torsdager, men
ikke når det er valg. Da skal leserne få blodfersk valgavis når de våkner. På bildet: Ansvarlig redaktør Gard L. Michalsen.
F JORDABL A DE T: Valgoppslutningen i Eid ble 71,4 prosent, en økning fra 2007 med sju prosentpoeng. – Valgoppslutningen viser at jobben lokalavisen har
gjort i forbindelse med dette valget faktisk har gjort store utslag, sier redaktør Tormod Flatebø. Fra v.: Inger Træen, Yngve Tolaas, Maria Hjelle, Anna Wuttudal,
Tormod Flatebø og Anne Tykhelle.
Det skjedde
Ung & engasjert
2011
Ja n u a r :
• Norfakta/LLA meningsmåling,
landsbasis
• Idéhefte nr 4
SUNNHOR DL A ND: Valmøte i redaksjonen med kveldsgjengen klokka 17.30 valdagen. Frå v.: Magne Kydland (ansvarleg
redaktør), Vidar Hope (journalist), Lena Herland Eide (grafikar), Olav Røli (journalist), Lars Mæland (vaktsjef) og Anders
Totland (journalist) (foto: Per Egil Larsen).
SU N N MØRINGEN : Sindre Omenås intervjuar den yngste på vallistene, Oda Kristine Myklebust.
Ung & engasjert
Side 11
Valdeltaking til nye
høgder
SAM ME NS VE IS A GJE NG : Redaksjonsmøte hjå Bø blad kan til dømes sjå slik ut. Frå venstre: avismedarbeidar Synnøve Sudbø Kleppe, journalist Øystein Akselberg, marknadsansvarleg Joraand Stavåsen, grafikar/annonse Dag Einar Hvitsand, journalist Marta Kjøllesdal og redaktør/dagleg leiar Hilde Eika Nesje.
28.
april 2011: Redaktør og dagleg
leiar Hilde Eika Nesje lovar på
leiarplass at Bø blad skal skrive
om valet i kvar einaste avis fram
mot valdagen: «Me vil at så mange som mogleg av bygdas innbyggjarar, også dei unge, skal gå til stemmeurnene og bruke stemmeretten sin den 12. september. Derfor skal vi skrive om valet i kvar einaste avis fram mot
den store dagen. Det er vårt ansvar – og vårt bidrag.»
Men det heile byrja så lenge før. Torsdag 19. august
2010 skreiv redaktør Hilde Eika Nesje saka ”Bli politikar i haust”: «Viss du irriterer deg over korleis Bø kommune blir styrt og meiner at her trengst forandring, bør
du snu deg på hælen no. Dei politiske partia i bygda har
så smått byrja å tenkje på neste kommuneval, og jobbar med å finne gode kandidatar til listene sine. Dei
som har lyst til å vere med og påverke på lokalt nivå,
må bestemme seg raskt, aller helst innan utgangen av
september.»
I saka oppmodar ho til politisk engasjement, og ho
har intervjua dei ulike partia om kva tid dei byrjar med
nominasjonsarbeidet. Og ein månad seinare, den 16.
september, gjorde Bø blad eit intervju med dei to yngste
i kommunestyret som begge oppmoda fleire unge til å
engasjera seg i politikken.
– Målet har hele tida vore at folk skal verta engasjerte slik at dei går og stemmer, kommenterer Nesje.
Val de kning me d le sa rane
Då valkampdekninga kom i gang for fullt i mai, skjedde
dette i nært samarbeid med lesarane. I kvar avis var det
intervju med seks innbyggjarar, med spørsmåla:
– Skal du stemme?
– Kva er viktigast, parti eller person?
– Kva for sak er viktig for deg?
Avisa var også svært bevisst på at dei skulle bruke
unge som kjelder i valkampen, og at dei skulle ha ungdom inn i avisa.
Avisa engasjerte difor fire lokale førstegangsveljarar
til å skrive i spalta «Unge veljarar», der dei fire ungdomane bytte på å skrive eigne meiningsinnlegg under
valkampen, med tittelen «Kjære politikar».
Avisa har også følgt to førstegangsveljarar fram
mot valdagen, og sett på kor mange unge som står på
listene.
Frå mai av presenterte avisa éin politikar frå kvart
parti. Det vart i alt sju parti i kvar avisutgåve, til saman
100 intervju.
– Det var jo litt jobb, vi fordelte partia på tre journalistar, og sendte ut sms der vi fortalde at vi ønskte bilete
og intervju av alle. På førehand hadde vi rekna ut at vi
kom til å få plass til dei tolv øvste på kvar partiliste, fortel Nesje.
– Var det slitsamt når det stod på å ha bunde seg opp
til så mykje valstoff?
– Planlegginga var så bra at det ikkje var meir stress
enn vanleg. Men det skjedde mykje i lokalpolitikken
her, med Bø Ap som fekk eit kjemperas, intrigar og indre strid og listeproblem. Det vart mykje utskifting og
stor omvelting i toppen. Midt oppi alt dette har vi vore
opptekne av behandle alle likt – at alle dei einskilde
partia får moglegheit til å sleppe til. Men det var stor
forskjell i aktivitetsnivået til partia. Nokre hadde medieplanen klar tidleg på året, og kom til oss tidleg med
saker, medan andre parti var på hælen. Enkelte lokale
parti var nesten ikkje på banen i det heile tatt. «Er det
slik at valkampen skal førast i lokalavisa nå», var det ein
politikar som sa, fortel journalist Øystein Akselberg.
– Ja, valet førte til ei endring i makta. Dette har engasjert mange, og under valkampen har folk venta på
avisa for å følgja med på kva som skjedde, seier Nesje.
Va l opp slu tna d op p 6, 4 %
Valresultatet var ikkje typisk for Bø. Difor rekna avisa
med at nokon ønskte å finna ein syndebukk.
– Eg tenkte at det kom til å bli oss, og det vart det
jo. Nokre meinte at vi hadde bore Venstre fram til siger.
Men heldigvis var det ikkje ein utbreidd kritikk. Vi har
fått mykje ros frå mange, og vi har heilt klart fått meir
ros enn kritikk, fortel Nesje.
Tilbakemeldingane frå lesarane har blant anna gått
på at politikk har blitt interessant.
– Dei har lagt merke til dekninga, og mange politikarar har sagt at dei alltid las spalta «Kjære politikar», og
at dei har svart dei unge på innspel og spørsmål. Ungdomane fekk mange tilbakemeldingar frå folk som sa at
dei sette pris på å høyre stemmene deira, seier Nesje.
I ein leiar utpå hausten tok Bø blad eit oppgjer med
skuldingane om at dei bevisst har løfta valvinnar Venstre fram under valkampen.
«Bø blad tek ikkje lett på skuldingane, for det er
alvorleg for lokalsamfunnet om det skulle vere noko
i denne kritikken. Nettopp derfor legg redaksjonen
vinn på å vere svært bevisst på å ikkje dekkje skeivt.
Me strebar mot å vere balanserte, gjennomtenkte og
uavhengige i alt me gjer, og med jamne mellomrom lagar me statistikk over stoffet i avisa. Heldigvis kan me
dokumentere at me klarar balansegangen ganske godt,
og mange vil nok bli overraska om dei blar systematisk
gjennom det siste årets utgåver av Bø blad (...) Politiske
parti har sjølv ein jobb å gjere med å gjere seg og sakene
dei brenn for synlege, og i valkampen er media viktig
for å bli sett. Det nyttar ikkje å sitje med hendene i fanget på sidelina og sutre når ein ikkje har løfta ein finger
for å vise seg fram – sjølv om ein til og med blir invitert
inn på avissidene. Også lokalpolitikarar har eit ansvar.
Dei må selje seg sjølv og bodskapen sin, og ikkje minst
ha ein planlagt mediestrategi (...) Når det gjeld veljarane, må me ha større tillit til dei enn at dei lar seg blindt
leie av avisoppslag (...) Det beste med valet er uansett at
6,4 prosent fleire bøheringar stemte enn ved førre kommuneval, og det håpar me ubeskjedent at Bø blad kan ta
ein liten del av æra for.»
F akta
Bø blad
Første utgåve:
27. august 1986
Redaktør/
dagleg leiar:
Hilde Eika Nesje
Opplag 2011:
2257
Sjølv om dette var eit initiativ frå det private næringslivet, har vi brukt ungdom til å nominere ungdom, og
unge til å intervjue ungdomane som er nominerte. Eg
føler vel at vi har hatt ein tanke med ungdom i alle desse
åra, seier Nesje.
Før jul, då dette intervjuet vart gjort, jobba avisa
med å få til ein ungredaksjon.
– Det er ikkje alle som har lyst til å skrive, difor er
planen å få til eit panel der dei kan få lov til å meine
litt om kva vi bør skrive om. Vi har heller ikkje bestemt
at det skal bli ein ungdomsredaksjon. Først vil eg høyre
kva dei er interesserte i, men eg veit at dei har lyst til å
vera med å bidra til avisa.
Kjem ut kvar torsdag
i Bø kommune,
Telemark fylke.
Det skjedde
Ung & engasjert
Unge er vi k t ige
Unge lesarar er alltid i fokus i redaksjonen, val eller
ikkje. Serien «Ung i Bø» er eit resultat av Ung & engasjert-arbeidet til LLA.
– Då prosjektet starta, begynte vi å tenkje på kva vi
kunne gjere for ungdom, og korleis vi kunne bli flinkare
til å bruke dei unge som kjelder. Også Ungdommens
talentpris er eit resultat av Ung & engasjert-prosjektet.
2011
februar :
• Rapport: Eit møte med unge
i lokalavislandet
Side 12
Ung & engasjert
Valghefte 2011
1
18
Valghefte 2011
Bladbunadfolkene: Unge grafiske formgivere står for layouten til avisenes valghefte til videregående skole: Ole Fredrk Ekern , Robert Austnes og Catherine Sagaute, fjorårsstudenter ved. Studio 3, i samtale med Sigurd Sæthre,
leder Avis i Skolen.
Offensiv skolesatsing
Foto: Per D. Zaring, Røyken og Hurums Avis
SUSANNES VENNER
TENTE LYSET
Mandag tente fire av Susanne Aukes venner
for første gang lyset i den nye, lysregulerte
fotgjengerovergangen i Slemmestadveien ved
Dambo.
I juni ble den da 13 år gamle Susanne påkjørt ved Dambo.
Etter ulykken gikk vennene Sandra Orheim, Yvonne Carlsen,
Stine Berggren og Cathrine Nordheim sammen for å samle
inn underskrifter med krav om sikring av Slemmestadveien.
Særlig ønsket de seg undergang ved Dambo. Det fikk de
ikke, men lysregulert fotgjengerovergang ble det.
I løpet av noen hektiske uker samlet de inn 920 underskrifter
som i begynnelsen av september ble overlevert ordfører
Rune Kjølstad og distriktssjef Hans Jan Håkonsen i Statens
vegvesen.
STRAKSTILTAK
Dere synes kanskje det har gått lang tid før dette kom på
plass, men her har vegvesenet virkelig svingt seg, sier Kjølstad ved åpningen.
Etter møtet med jentene jobbet vi så raskt vi kunne. Vi
lovet dem et lysregulert fotgjengerfelt før snøen kom, og
det greide vi, sier Håkonsen.
Han forteller at dette ble håndtert som strakstiltak, og allerede en drøy uke etter at han traff jentene ble fartsgrensen
på stedet senket til 50-sone.
Trafikksikkerheten på skoleveiene er svært viktig, sier Kjølstad, og berømmer veivesenet for rask reaksjon.
Da jentene ringte og sa de skulle komme opp med underskriftene, ringte jeg Håkonsen som ryddet avtaleboka og
stilte opp for å møte dem, sier han.
ROSER JENTENE
Den største rosen skal likevel disse fire jentene ha for å ha
tatt initiativet og stått på Rortunet lørdag etter lørdag og
samlet inn underskrifter, sier Kjølstad.
Det er kjempebra at de har gjort dette nå. Det er mange
som krysser veien akkurat her, for det er jo en skolevei, sier
Cathrine Nordheim.
Ja, dette betyr at de kan gå trygt over veien ved at bilene
stopper for dem. Her kunne det jo fort skje en ulykke, noe vi
ble ettertrykkelig gjort oppmerksom på gjennom jentenes
kampanje, sier Håkonsen, som lover hele klassen en påskjønnelse for initiativet.
Susanne setter pris på engasjementet venninnene hennes
har vist, sier onkelen Svein Auke til VG Nett.
Allerede som sjuåring skrev Stine Berggren brev til julenissen og ønsket seg fotgjengerfelt ved Dambo, har hun
betrodd RHA ved en tidligere anledning.
Artikkelen er hentet fra Røyken og Hurums Avis 19. November 2009
DAMBO-ULYKKEN
FAKTA
- 18. juni 2009: Susanne Auke blir påkjørt av en trailer ved
busslommen på Dambo
- Blir deretter overkjørt av en personbil
- Henger fast under denne i nesten 4 km
I forbindelse med lokalvalget 2011 var LLA med på å lage et elevhefte for den videregående
skolen – i tett samarbeid med Mediebedriftene, Avis i Skolen og Stortinget.
- Fraktes hardt skadet til Ullevål universitetssykehus
- Overført Avdeling for brannskader, Haukeland Sykehus
- Holdt i kunstig koma i vel fire uker
- Overført Sunnaas Sykehus for opptrening
E
KJÆRE ALLE SAMMEN!
hu søte som sitter helt borterst på andre sida av klassen.
Dere må kreve det som trengs. Sånn som folk har gjort
både i Norge og i resten av verden gjennom alle tider. Fikk
egypterne kasta Mubarak ved å stemme? Niks. De måtte ut
på gata. Fikk Øst-Europa pælma Sovjet gjennom valg? Niks
fix! Tror du 8-timers arbeidsdag ble innført i Norge gjennom valg? Tja, til slutt ble den kanskje det. Men først var
det demonstrasjoner, streiker, krangling, kamp og faenskap.
Akkurat sånn som du må drive med for å få til det du er
opptatt av. Og så må du gjerne stemme, altså. Bare stem på
de som er bra. Ikke de som er dårlige. Du skjønner sikkert
hva vi mener.
- Gatas Parlament
PS: Til deg som sitter på andre rad i klassen og sliter med å lese
skikkelig: Det er du som kommer til å bli rapstjerne. Så dere
andre kan bare jekke dere ned litt først som sist
Valghefte 2011
Kjære sure, gretne kids som sitter bakerst i klassen og kaster
papirkuler på jenta foran. Kjære jenta foran, som ikke greier
å bestemme deg for om idioten bak er forelska eller deppa.
Kjære deg til venstre for hu, som lurer på åssen du skal få tid
til å spille fele når resten av klassen bare vil danse breakdance. Kjære deg som prøver å lære deg matte, men må hjelpe
til i sjappa til pappa fire kvelder i uka. Kjære deg som ikke
greier å holde kjeft sjøl om du veit du burde. Kjære deg som
holder kjeft alt for mye men ikke tør å skrike fordi du er redd
noen skal syns du er dum.
Kjære smarting, kjære tosk, kjære streber, kjære skoleelever av alle kjønn, farger, fasonger, typer, meninger og toner
av odør! Det finnes en tid for å sitte hjemme på ræva og
spille dataspill. Det finnes en tid for å lese bok. Det finnes en
tid for å stalke folk på face. Det finnes til og med en tid for å
se på Paradise Hotel. Men den tida er ikke nå. Du skjønner:
nå er det en tid hvor Norge sender soldater til fremmede
land for å drepe de som bor der. Nå er det en tid hvor folk
må jobbe atten timer i døgnet for å vaske rumpene til gamle
folk. Nå er det en tid hvor stat og regjering lurer på om de
skal bygge oljeplattformer i halve Nord-Norge.
Derimot er det ikke en tid hvor vi bygger lyntog for å
frakte folk fra by til by uten å spy ut klimagasser som fucker
planeten. Det er heller ikke en tid hvor vi sender for eksempel lærere til for eksempel Afghanistan for å bygge opp noe,
i stedet for å rive det ned. Neida. Dette er ikke en tid hvor
svarte og hvite og brune og gule og rosa står sammen for
å bygge et bedre sted å leve? Men det burde kanskje vært
omvendt? Nå er det valg. Da får du høre en masse politikere
fortelle deg vakre ting om hva de vil gjøre bare du stemmer
på dem. De vil sikkert gi deg valgfrihet, omsorg, billig sprit,
industri, kultur og en masse greier, bare du stemmer på
dem. Men en ting har vi lært, etter et passe langt liv: Det er
bare sprøyt. Skal du ha valgfrihet, omsorg, billig sprit, industri, kultur eller en masse andre greier må du slåss det. Sjøl.
Sammen med venner, bekjente, familie, vilt fremmede eller
19
levheftene skal gi elevene kunnskap om valgordningen, politiske organer og klare meninger om hvorfor også de unge bør bruke
stemmeretten sin. Som en del av oppgavene
i valgheftene kan skolene bruke sin lokale avis for å få
enda mer ut av undervisningsopplegget. På den måten
får elevene anledning til å arbeide både praktisk og teoretisk med valget.
Til å utforme elevheftene ble Studio 3 ved Westerdals School of Communication satt på jobben. De leverte et friskt, ungt og nytt design på heftene, som også ble
en kontrast og et fint supplement til lærebøkene.
Vårt viktigste budskap til avisene var å smi mens
jernet var varmt: At hundrevis av videregående elever
vil lese lokalavisa i en periode på flere uker, er en unik
mulighet til å kapre unge lesere, nye skribenter, frilan-
Valgkronikker signert unge
AKTUELT
SNÅSNINGEN
Det skjedde
Ung & engasjert
2011
april:
• Norfakta/LLA meningsmåling,
landsbasis
• Valgkronikk nr 1 signert ungdom
blir sendt ut.
Annette Lindahl Raakil (19)
fra Fredrikstad er medlem
av Norges Bygdeungdomslag. NBU har som målsetning å samle all ungdom
som føler tilknytning til
bygda. NBU har et sterkt
engasjement for bygdepolitiske saker og jobber
bl.a. for videreutvikling av
bygdenæringene og spredd
bosetning.
I høst er det ikke Jens, Siv eller Erna vi skal
stemme på, men lokalpolitikerne som bestemmer
i lokalsamfunnene rundt om i landet», skriver
Annette Lindahl Raakil (19), medlem av Norges
Bygdeungdomslag i en kronikk
Det nærmer seg sommer og
valgkamp, og til høsten skal
igjen stemmeurnene fylles.
Mange skal gjøre sin borgerplikt, kanskje også for første
gang. I år er det kommune- og
fylkestingene som skal fornyes,
og makta ligger i våre hender.
Norges
Bygdeungdomslag
(NBU) er opptatt av nettopp det,
det er vi – hver og en av oss, som
bestemmer. For at lokaldemokratiet skal fungere er vi nødt
til å ta veien til valglokalet i
høst. Det er vi som vet hvilke saker som er viktige for at unge
skal trives der vi bor.
Vi er nødt til å bruke stemmeretten for å kunne gjøre en
forskjell i de sakene vi brenner
for, og vi kan ikke komme å klage i ettertid om vi ikke har
stemt. Ikke la bestemor ta avgjørelser på vegne av deg, men
ta sakene i egne hender på valgdagen! I høst er det ikke Jens,
Siv eller Erna vi skal stemme
på, men lokalpolitikerne som
bestemmer i lokalsamfunnene
rundt om i landet.
I NBU er vi opptatt av levende bygder og engasjerte ungdommer. Vi jobber for at ungdom på bygda skal ha et tilbud,
og der det ikke finnes gir vi dem
muligheten til å gjøre det selv.
Vi mener det er viktig at ungdom kan ta ansvar for egne aktiviteter, og i NBU får medlemmene god organisasjonsopplæring. De lærer om økonomi, informasjonsarbeid og ledelse, og
får mye nyttig kunnskap om det
å samarbeide med andre i et
styre. Vi mener disse kunnskapene bidrar til en bedre samfunnsforståelse og engasjement.
Nettopp engasjement er noe
som står sentralt i NBU, og
medlemmene våre er glødende
engasjert i lokalmiljøet. Vi engasjerer oss i lokale saker, som
skolenedleggelser, trafikkproblemer og jordvern. Er det en
sak vi brenner for, er vi ikke redde for å si i fra. Vi stiller mannsterke opp, enten det gjelder å
sette poteter i asfalt, markere
huller i veien eller dele ut frø og jordpakker til politikere. Våre medlemmer ser fort mulighetene engasjement gir, og tar
initiativ både når det gjelder
dagsorden i flere medier, blant annet på lederplass i
Nettavisen.
– Kronikken min har gjort et kjempeinntrykk. Jeg
har blitt spurt på gaten om jeg er «Yousef Shamari», og
jeg har fått ganske mange fine og gode kommentarer
nede på byen (bussene, t-banene, red. adm.). Men den
største responsen på kronikken min var at jeg oppnådde
det jeg ønsket om at regjeringen nå vil endre forskriften, slik at flere statsløse unge i Norge skal få det norske
statsborgerskapet de ønsker. Jeg vil ikke si at kronikken
min alene var med på å endre på politikernes mening
om endring av statsborgerskapssloven, men jeg tror den
hadde en liten innflytelse i avgjørelsen deres, i og med
at Audun Lysbakken leste kronikken min, og kommenterte det, forteller Yousef, som var med på Stortinget før
jul, i forbindelse med denne saken.
AKTUELT
FA K TA
Elevhefter 2011 for videregående skole
Utgitt av Avis i Skolen i samarbeid med
Stortinget, MBL og LLA.
Markedsføring:
annonser i lokal- og regionaviser fra mars til august.
Bestillinger:
Videregående skoler (240); cirka 22 000 eks.
Totalt: 104 000 eks. for grunnskole
og videregående skole.
Også førstegangsvelger og leder i Changemaker Volda, Birgitte Flote, fikk respons på sin kronikk.
– Eg fekk ein del respons, og det var ganske kjekt når
folk tok kontakt og sa dei hadde lese kronikken. Det er
motiverande å få tilbakemelding på det ein gjer. Det var
også spennande å få respons fordi eg då fekk sjå litt om
kvar kronikken vart trykt.
De tre andre kronikkforfatterne var: Annette Lindahl Raakil (19) fra Fredrikstad. Medlem av Norges
Bygdeungdomslag. Hallvard Nygård, nestleder for
Warpcrew (tilknyttet Hyperion) i Stavanger, en nonprofit organisasjon av og for ungdommer som er interessert i data, og Ida Sofie Kikut (18) fra Porsgrunn,
førstegangsvelger, folkehøgskoleelev og leder av Telemark distriktsråd for ungdom (Røde Kors Ungdom,
Telemark).
FJORDABLADET LAURDAG 9. JULI 2011
24
aktiviteter og å mene noe i lokalmiljøet. Med økt engasjement øker også fordelene. Man
møter mennesker man ellers aldri ville møtt, og vennskap som
varer resten av livet. Disse menneskene møter man gjennom
opplevelser man aldri ellers ville fått, som på kurs, stevner eller andre sammenkomster.
Personlig er jeg arvelig belastet når det kommer til NBU,
og var medlem nesten før jeg
visste det selv. Engasjementet
mitt begynte i lokallagsstyret,
og etter hvert som opplevelsene
og vennene meldte seg kunne
jeg til slutt ikke få nok. Jeg hadde lyst til å både bidra og oppleve mer i NBU, og fikk plass i
fylkesstyret der jeg fikk muligheten til å mene og påvirke i
større saker.
Valgkampen nærmer seg, og
om ikke lenge er det ballonger
og lukten av vafler i luften. Vi vil
ikke ha roser, ballonger, drops
eller kulepenner, men meninger
og lokalt engasjement fra de
som står på valg. Hvem vil du
skal styre fylket og kommunen
din de neste fire åra? Skal det
bli de som deler ut gratis vafler,
eller kanskje de med praktiske
minnepenner? Dessverre blir
nok mange av oss litt lurt av alle gratiseffektene og fristende
enkeltsaker. Saker som får oss
til å se bort fra resten av partiprogrammet, og heller gå til
valg på et parti på grunnlag av
én sak. Billigere alkohol, høyere
fart på mopeder og nei til sidemål er vel fint og flott det, men
ikke hvis man ikke aner noen
andre saker partiet brenner for.
I og med at det er kommunevalg
får ikke partiene gjort noe med
mopedene allikevel. Vi i NBU
synes det er viktig at politikerne tar velgerne på alvor, og heller fokuserer på lokale saker
som viser partiets engasjement
i kommunen.
12. september er det du som
kan være med å gjøre en forskjell i din kommune. Du kan
være med på å bestemme hvilke avgjørelser som skal tas. Ditt
engasjement teller, og vis at du
bryr deg om hjemstedet ditt ved
å bruke stemmeretten. Vi i NBU
setter lokalt engasjement høyt,
og oppfordrer alle, og spesielt
unge velgere til å stemme. Er
du student må du huske å forhåndsstemme, sørg for at bygda
di er levende – også når du kommer hjem igjen! Vær med og
stem – og bestem!
kronikk
I anledning kommunestyre- og
fylkestingsvalget 12. september har
Landslaget for lokalaviser, som
lokalavisen din er en del av, utfordret
fem unge skribenter i
Norge til å mene noe
om lokalt engasjement.
Den som teier samtykkjer, seier
dei. Og problemet for politikarane er det same i år som ved alle
andre valår; korleis få folket til å
stemme på nettopp deira parti.
Det ein gjerne gløymer oppi alt
maset er dei som faktisk ikkje
stemmer, og at også dei som
ikkje brukar stemmeretten, tek
eit val. Dei vel å teie.
Hva er betydningen av det lille røde passet?
Mitt navn er Yousef
Shamari. Jeg har
bodd her i Norge i
nesten 14 år. I løpet
av de 14 årene har
jeg vært statsløs.
I FØLGJE STATISTISK sentralbyrå
«Kor greitt er det eigentleg å kritisere politikarar
når vi valde å teie på
valdagen? Handlar ikkje
vår demokratiske plikt
om meir enn å vedlikehalde politikarforakt?
Eg kjem i alle fall til
å legge sjela mi i
kommunevalet.
Eg kjem i alle fall til
å velje å velje, framfor
å samtykke i noko
nokon andre valde»,
skriv førstegangsveljar
Birgitte Flote i
Changemaker.
var det i 1983 73% av befolkninga
som deltok ved kommuneval. I
2003, altså tjue år seinare, var det
så få som 59%. Derimot var det
ved stortingsvalet i 1981 82% som
deltok, medan det tjue år seinare
var 76%. For det første fortel dette
oss at stadig færre deltek ved val.
For det andre seier dette noko om
vår haldning til kommunepolitikk
samanlikna med stortingspolitikk.
Det er ikkje av like stor betydning,
er det vel?
EIN DRÅPE I HAVET. Forfattar
William E. Vaughan sa ein gang
at ein amerikanar vil reise over
havet for å kjempe for demokrati, men vil ikkje gå over gata for
å stemme ved nasjonale val. Ein
påstand frå mi side er at vi nordmenn, vi er ganske like amerikanarane, ikkje berre når det gjeld
kle og overveldande tv-program.
Noreg kallar seg fredsnasjon, og
sjølv om det kan diskuterast kor
fredeleg våpeneksportlandet Noreg er, så er vi i når det kjem til
stykket eit fredeleg land samanlikna med mange andre. Noreg
gir bistand og som nordmenn
støttar vi både det eine og det andre utan å stusse eit sekund. Men
når det gjeld deltaking i kommuneval, ja då glimrar vi med vårt
fråvær. Korleis kan fordeling av
midlar i ei kommune ha noko å
seie for verdsfreden, internasjonal politikk og ting som mange
av oss oppriktleg talt ser på som
meir verdig å engasjere seg i?
Kommunepolitikk er vel streng
tatt ikkje noko anna enn formelle
menn og kvinner som kranglar
om vegar og alkohol på bensinstasjonar? Ei stemme frå eller til
er berre ein bitte liten dråpe i eit
stort hav, er det ikkje?
DESSUTAN er vel ikkje kommu-
Lokalavisa Dølen
Yousef Shamari (17) er født i Irak og
bor i Groruddalen, Oslo. Han går på
Bjerke videregående og er aktiv danser, skuespiller og skriver av monologer/historier. Aktiv i Lyder fra gata:
En organisasjon for ungdom som vil
bruke forskjellige kunstneriske uttrykk
for å styrke egne muligheter til å
påvirke sine omgivelser på en positiv
måte.
Den som teier
samtykkjer
BIRGITTE FLOTE
Kronikk
1. september 2011
� Birgitte Flote (18) er førstegangsveljar og leiar for Changemaker, Volda. Changemaker er ein organisasjon for ungdom mellom
13 og 30 år som utelukkande jobbar med å stanse årsakene til at
global urettferd oppstår.
«Ikke la bestemor ta avgjørelser på vegne
av deg, men ta sakene i egne hender på
valgdagen!
Vi i NBU setter lokalt engasjement høyt, og oppfordrer alle, og
spesielt unge velgere til å stemme. Er du student må du huske å forhåndsstemme, sørg for at
bygda di er levende – også når
du kommer hjem igjen!
Vær med og stem – og bestem!
16
• Vær godt i gang med serien Følg en førstegangsvelger og pass på at oppslagene er ekstra spennende i de
aktuelle ukene.
• Lag en sak om fenomenet «hjemmesitting».
• La de unge få stille tre–fire spørsmål til førstekandidatene. Ofte vil de spørre om noe helt annet enn
nye veier og eiendomsskatt.
• Start spalten «Fra skolebenken» der elever skriver
om skolehverdagen sin. Hvordan er det å være skoleelev i 2011?
• Start spalten «Kjære politiker» der ungdom får
skrive brev til en politiker eller ordfører om tema de
ønsker å ta opp.
FAKTA
Stem. Bestem!
Fakta:
I
forbindelse med årets kommune- og fylkestingsvalg engasjerte LLA fem ungdommer fra fem ulike organisasjoner til å skrive valgkronikker. De
fem skribentene kom fra ulike deler av landet, og
representerer fem forskjellige organisasjoner, alt fra Hyperion (Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser),
til Norges Bygdeungdomslag. Kronikkene ble sendt ut
til medlemsavisene fra mai til og med september.
En av kronikkforfatterne, Yousef Shamari, er født i
Irak og bor i Groruddalen i Oslo. Han går på Bjerke videregående skole og er aktiv i ungdomsorganisasjonen
Lyder fra gata. I sin kronikk fortalte han om hvordan
det er å være statsløs i Norge. Historien rørte mange, og
ble den nest mest leste saken på ung-nettstedet Framtida.no. Shamaris historie ble også lest av den politisk
ledelsen i Barne- og likestillingsdepartementet, og satte
– Mitt navn er Yousef Shamari. Jeg har bodd her i
Norge i nesten 14 år. I løpet av de 14 årene har jeg vært
statsløs. Slik startet Yousef Shamari (18) sin valgkronikk som ble sendt ut til alle våre medlemsaviser et
par uker før valget.
6 ONSDAG 22. JUNI 2011
sere og framtidige abonnenter. Og ikke minst er dette
god merkevarebygging overfor unge lesere.
Vi oppfordret derfor alle avisredaksjoner til å tenke
ekstra godt gjennom hvilke type stoff som ble produsert
til de avisutgavene som ville bli lest av elevene. Her er
noen av de innspillene vi gav avisene:
• Kildesjekk. Er det en overvekt av voksne som er blitt
intervjuet? Pass på at de unges meninger får spalteplass. De ønsker å bli hørt i det fleste saker, ikke bare
i «ungsaker».
• Lag saken: Så mye satser politikerne på ungdom.
Lag en oversikt over hvilke partier som har typiske
ungsaker på valgprogrammet. Det kan være alt fra
satsing på ungdomsklubber og mekkeverksted til
busstilbud, helsesøstertilbud, fritidsaktiviteter og
friluftsområder.
neval noko for mannen i gata, og
i alle fall ikkje noko for ungdommen? Politikk er Gubben og
Gamla, ergo burde vel vi i den
yngre garde sjå sanninga i auga,
innsjå ein gang for alle at vi
verkeleg ikkje er modne nok til
noko slikt som deltaking ved
verken stortingsval eller kommuneval? Denne rota, den må
Gubben og Gamla dra aleine. Så
kan vi andre gjere vår plikt i demokratiet ved å bruke ytringsfridomen heftig mykje når vi kritiserer jobben dei gjer – som
forresten er dårleg, alltid. Med
all respekt for eiga visdom kjem
eg nok til å halde meg innanfor
snevre grenser når det gjeld politisk deltaking, og eg kjem slettes
ikkje til å legge sjela mi i noko
som helst anna enn mitt bidrag
til politikarforakt. Gjer du?
Den som teier samtykkar, seier dei.
Har vi det for bra til å bry oss?
Dagleg les vi om land som gjer
opprør mot diktatoriske reformer. Vi les om menneske som
vert fengsla fordi dei ikkje lenger maktar å leve i undertrykking,
om leiarar som må gå av makta
og om leiarar som nektar å gi
seg. Vi les alt dette, og medan vi
sit og les våre mange aviser, pågår det mange stadar i verda ein
kamp om å i det heile tatt få tilgang til aviser – ein kamp om ytringsfridom. Kvar dag vert det
kjempa ein kamp- ein kamp for
demokrati. I Noreg har vi demokrati og alt som følgjer med. Vi
har ytringsfridom, vi har frie val
og vi har det så bra at vi av
mangel på noko å kjempe for
ikkje lenger ser nødvendigheita
av å avgi vår stemme. Har vi det
for bra til å bry oss?
lar om at vi har valet til å få det
samfunnet vi vil ha, anten vi er
ute etter fridom eller likskap.
KANSKJE VERT DET enklast å berre lene seg tilbake å la desse kloke menneska som trass alt har
peiling på dette, få styre roret.
Kanskje er ikkje kommuneval i
seg sjølv noko hokus pokus for
dei tinga vi så gjerne heller skulle engasjert oss i. Men kva skjer
så med demokratiet om vi sluttar
å delta? Kva skjer med Noreg
som eit demokratisk land? Korleis skal vi i framtida kunne
brenne for demokrati i andre
land når vi då har eit minimalt
demokrati sjølv? Det nyttar ikkje
å reise over havet for å kjempe
for demokrati, dersom ein ikkje
går over gata for å stemme ved
nasjonale val. Dersom ingen deltek på dei små plana vil demokratiet svinne hen også på dei
høgare plana. Vi treng meir enn
berre store dråpar for å få eit hav.
KOMMUNEVAL er i aller høgste
grad noko for vanlege folk. Politikk er innvikla, men ikkje verre
enn at vi alle skal kunne klare å
ta eit val som vi i etterkant kan
stå ved. Kommunepolitikk er
kanskje enda meir innvikla enn
stortingspolitikk, av den grunn at
den politikken dei forskjellege
partia fører gjerne varierer fra
kommune til kommune. Likevel
kan ikkje vi late att auga. Vi må
uansett ta eit val, anten vi vel å ta
eit eige val eller vi vel å samtykke i noko nokon andre valde.
Heile demokratiet bygger trass
alt på det at «vanlege folk» skal
kunne rope ut, seie det dei meiner. Kommunepolitikk er mykje
meir enn berre vegar og alkohol
på bensinstasjonar. Lav deltaking ved val er ikkje berre ein
svekking for demokratiet, det er
like mykje ei skam for samfunnet om eit land med høgt utdanna folk med full tilgang til og
føresetnad for å kunne ta kloke
val, vel å «stå over» denne deltakinga. Og kor greit er det eigentleg å kritisere politikarar når vi
valde å teie på valdagen? Handlar ikkje vår demokratiske plikt
om meir enn å vedlikehalde politikarforakt?
GUBBEN OG GAMLA. Dei som
kjenner songen om Gubben og
Gamla kjenner til faktumet at dei
dreg og dreg, utan å klare å få
opp rota. Slik er det i politikk også. Gubben og Gamla, dei vaksne, treng einball, toball, treball
osv for å få til nettopp dette. Dei
treng oss, vi i den yngre garde.
Det handlar om at Gubben og
Gamla er fortapt utan oss, og at
vi burde sjå sanninga i auga, innsjå at dersom vi ikkje deltek vil
vi heller ikkje få eit land som fører ein politikk vi kan vere stolte
av. Politikk er deg og meg og politikk er saktens ikkje kjedeleg,
ei heller unødvendig. Det hand-
Eg kjem i alle fall til å legge sjela
mi i kommunevalet. Eg kjem i
alle fall til å velje å velje, framfor
å samtykke i noko nokon andre
valde. Gjer du?
Den som teier samtykkar.
Den norske stat vil ikke gi familien min det lille røde passet, selv
om jeg har bodd mesteparten av
livet mitt i Norge. Jeg har to små
søsken som er født her og som
også blir nektet norsk statsborgerskap. I en krigssituasjon kan det
oppstå mye følelsesmessig kaos,
som tvinger familiens overhode til
å gjøre det han må for å redde livet
til familien sin. Dette er en menneskelig faktor som systemet ikke
klarer å ta hensyn til.
Jeg ønsker ikke å klage, men å
kunne dele min virkelighet med
alle som liker å skape, og kanskje
dele en lysere hverdag. Jeg har
vært gjennom mye og ønsker å
dele noen synspunkter, kanskje for
å lette hjertet mitt, kanskje i håp
om at noen som leser dette vil få
det bedre.
Identitet
Ja, for hvem er jeg, og hvor er jeg
fra? For å skape en identitet bruker
jeg meg selv, jeg utforsker mine
omgivelser gjennom sansene, og
lærer å kjenne etter hvem jeg er og
hva jeg gjør som individ. Jeg oppdager hvem jeg er og kjenner meg
selv igjen når jeg hjelper andre
mennesker, spesielt de som trenger en å snakke med. Jeg elsker å
lytte, og vet at mange bærer på
tunge ting som de ikke deler med
andre. Jeg vet hvem jeg er når jeg
jobber for min organisasjon og
utvikler andres talenter, i håp om å
gi hverandre mulighet til å stå på
scenen og vise hvem vi er.
Følelser
I Norge blir man kalt for «følelsesmenneske» når man viser hva man
føler. Er ikke følelser det viktigste
som finnes for å ha en harmonisk
psykisk helse? For meg er følelser
den verdenen som forteller meg
hvem jeg er, med en enorm intensitet. Uten skuespill, dans og fotografering hadde ikke jeg klart å
uttrykke og vise mine følelser for
andre individer. Disse «hobbyene»
er en måte å gjøre hverdagen min
mye lettere og roligere på.
Skuespill har fått meg til å innse
hvor smart jeg egentlig er, og hvor
mye kjærlighet og varme jeg har i
meg. Bilder for meg er ikke bare å
vise hvordan jeg ser ut, men er
med på å uttrykke mine følelser og
bevare minner, slik at jeg kan se
på dem senere i livet og huske hva
jeg gjorde som ungdom. For jeg
vil ikke glemme.
Når jeg fotograferer andre
mennesker, er jeg mest opptatt av
kontrastene og fargen, men når jeg
derimot fotograferer i sort-hvitt, er
jeg mest opptatt av å fange sjelen
og følelsene i det øyeblikket.
Utdanning
Man skal ikke miste lysten til å
lære. Da jeg fylte 15 år, døde farmor. Den dagen kommer jeg aldri
til å glemme. Jeg fikk ikke muligheten til å treffe henne, eller høre
stemmen hennes på telefonen.
Alle ønskene hun hadde om å treffe meg, gikk ikke helt som planlagt. Vi har jo ikke «det lille røde
passet». Jeg innså at bilder, dans
og skuespill var en metode å bli
sterkere og få selvtilliten min tilbake på. Det krevde mye mot, men
jeg prøvde hardt, og nå er jeg i en
fase av livet mitt som er helt fantastisk. Jeg har kommet meg ut av
«fengselet». Jeg fikk evnen til å
lese mennesker som en bok. Er
dette en gudsgave? Eller er det
bare sjelen til bestemor som traff
den rette magneten? Jeg tviler på
at jeg kommer til å få svar på det.
Jeg har veldig lyst til å bli
psykolog når jeg blir eldre. Jeg har
kunnskapen og evnen til å hjelpe
andre mennesker som har det
vondt. Sorgen som befinner seg
dypt inne, kan befris med en
følelsesmessig prat og aktivitet.
Jeg er en gutt som har empati. Jeg
setter mine evner til tjeneste for å
bringe glede til de som er i vanskelige situasjoner. Av og til lurer
jeg på om det er vanlig at en ungdom på 17 kan speile eldre mennesker eller andre unge mennesker
tilbake?
Norges framtid
Hvordan forholder jeg meg til
omgivelsene mine den dag i dag,
uten statsborgerskap?
Av og til vandrer jeg for meg
selv ute på operahuset og tenker
på livet. Hva betyr livet? For min
del, omfatter jeg livet slikt. Å
strekke ut hånden sin og kjempe
for det du gjør, for det du vil og for
den du er. Ved å strekke ut det lille,
vil du få til noe til slutt. Ikke gi
opp håpet om livet, livet handler
om å streve seg gjennom situasjoner og hendelser. Lære noe nytt,
bli glad på nye måter.
Som sagt, jeg klager ikke eller ser
negativt på at jeg ikke har norsk
statsborgerskap. Jeg har det helt
fantastisk sammen med min familie og mine venner. Jeg gjør mitt
beste for at omgivelsene mine skal
se bra ut, og for å ha det fint med
andre også. Uten min familie og
venner hadde jeg ikke klart å
håndtere mine følelser og løse opp
i problemer slik jeg gjør.
som har bodd her like lenge som
meg. Jeg er lei av å stå på sidelinja, nå har jeg også lyst til å være
med på å utgjøre Norges framtid!
Jeg har en venninne, en halvsøster.
Nadine Rose Alvarez Richani
heter hun. Ord kan ikke beskrive
hvor glad jeg er i henne. Hun får
meg til å føle meg som en del av
verden og får meg til å vite at jeg
har en framtid, og at vi sammen er
med på å skape Norges framtid.
Dette får meg til å føle meg lettet
og glad. Jeg skal aldri se bort fra
mine fantastiske venner, som er
med på å gjøre meg til den jeg er i
dag.
Håp finnes
Når jeg tenker grundig gjennom
ting, må jeg innrømme at jeg også
kjenner og bærer sorgen. Dypt
inne i hjertet mitt, det skjærer for
hver gang jeg snakker eller tenker
på at jeg ikke har fått muligheten
til å utforske verden. Jeg har
begge deler. Følelsen av både sorg
og glede.
September - valgmåneden
I år vil ungdommene for første
gang få muligheten til å være med
på kommunevalget, som går ut på
hvilket parti som skal være med
og bestemme i de forskjellige
kommunene de neste fire årene.
Uansett kjønn, rase eller seksualitet, bidrar man med sin stemme
og utgjør Norges framskritt og
framtid sammen. Vi mennesker er
unike uansett hva.
22.07.11 er en dato Norge aldri
vil glemme. For det var denne
dagen som rammet oss med sorg,
savn og ubeskrivelig terror. Der vi
forstår at samhold og fellesskap er
løsningen til en sterkere nasjon.
Jeg som har bodd mesteparten av
livet mitt i Norge, syns det er veldig trist å ikke få være med å
stemme sammen med alle de
andre unge, talentfulle og unike
menneskene. Det høres kanskje
ikke så ille ut å ikke få være med å
stemme i et valg, men for meg er
det veldig trist å tenke på at jeg
ikke har samme rettigheter som
andre ungdommer på min alder,
Men én tanke kan skade helsen
min. Jeg er veldig opptatt av fattigdom og folk som lever i krigsrammede områder, lignende de
historiene vi hører fra ungdom
som overlevde på Utøya. Jeg har
hørt historiene av dem som har
sett de ekstreme bildene av krig.
Mye som ikke kan viderefortelles,
bilder jeg selv aldri har erfart. Alle
som jeg har pratet med om temaet
«fattigdom» sier at de har forandret både personlighet og livsstil
etter å ha blitt konfrontert med
mennesker i ekstrem nød når de
har vært på reise. Jeg skulle bare
ønsket jeg selv fikk den muligheten. For at jeg skal kunne sette
mine evner og kunnskaper ned i
andres situasjoner, må jeg oppleve
og se det for å forstå det. Eller man
kan lytte. Eller lese denne artikkelen.
Som sagt, jeg klager ikke, men jeg
vil si til andre at håp finnes, bare
ikke gi opp helt ennå. Kjenn etter
hva som gjør deg virkelig glad, og
gjør det! Hver dag går jeg til postkassa, i håp om å finne «mitt eget
lille røde (inn)pass».
Ung & engasjert
Side 13
Ung-saker landet rundt
Et utvalg ungsaker hentet fra lokalavisene i LLA-familien.
Det skjedde
Ung & engasjert
2011
mai:
• Fotokonkurransen
Ung i valgåret 2011 blir lansert.
• Norfakta/LLA meningsmåling,
landsbasis
• LLAs Landsmøte i Oslo 6.–8 mai
•Drømmelokalavisa blir lansert
• Idéhefte nr 5
• Valgkronikk nr 2
Side 14
Ung & engasjert
UNGE AVISLESERE: Fra
venstre: Karoline Mong,
Malena Ramsland, Julie
Gravdal, Marthe Omdal,
Eirik Ramsland og Gunvald
Dversnes er alle lesere av
Dalane Tidende. Her tester
de ut andre lokalaviser (foto:
Tomas Bruvik).
Hva mener unge
om lokalavisen?
Vi ville vite mer om hva unge tenker om lokalavisene. Derfor la vi ut
på turné for å snakke med 36 ungdommer landet rundt.
D
Det skjedde
Ung & engasjert
2011
august:
• Elevhefter for videregående tas i bruk.
Samarbeid mellom Avis i Skolen/MBL/
LLA/Stortinget
• Norfakta/LLA meningsmåling,
landsbasis
• Start markedskampanje,
i forbindelse med valget
et var redaktør og daglig leder Tomas Bruvik i Kvinnheringen som la ut på turné i
regi av LLA. Spørsmålene vi ville ha svar
på, var blant annet følgende: Er lokalavisene viktige informasjonskilder for ungdommen, og er
de til glede og inspirasjon, eller ser de unge på lokalavisene som sidrumpa og kjedelige? Og hva gjør lokalavisredaktørene for ungdommen? Er unge lesere en pest og
en plage, noe som bare «er der»?
Det ble trommet sammen ungdomsgrupper fem
steder i landet: Etne, Egersund, Kvinnherad, Svolvær og
Nittedal. Egen lokalavis og lokalaviser generelt skulle
drøftes. 36 gutter og jenter mellom 14 og 18 år skulle gå
gjennom store bunker med lokalaviser fra hele landet,
med det overordnede spørsmålet: Hvordan kan lokalavisene jobbe for å sikre at ungdommen blir lesere også
i framtida?
I tillegg til 36 ungdommer ble også sju lokalavisredaktører intervjuet om hvordan de jobber med ungdom. Også avisa Sunnhordland sin ungdomsredaksjon
ble intervjuet.
Hva ble så resultatet? Ble vi noe klokere etter å ha
hørt meningene til 36 ungdommer? Hovedinntrykket
vi sitter igjen med er at ungdommen har klare meninger
om hva som er bra og hva som er dårlig, og meningene
er i stor grad sammenfallende alle steder. Kort oppsummert: Bruk større bilder, skriv kortere, lag ryddige sider
og bruk ungdommen som kilder i saker. Opprett ungdomspanel eller bruk ung-redaksjon, og ikke minst: Få
på plass tegneserier.
heller ikke sider med sort/hvitt bilder. Å ha krimsaker
på samme side som et dåpsbilde er heller ikke noe ungdommen liker. Kjedelige fonter og alt for mange små
og dårlige bilder blir det også pekt på. Med andre ord er
budskapet klart: Ungdommen vil ha ryddige avissider
med gode bilder og mindre tekstmengde.
En del klare fellestrekk merket seg også ut:
• Alle stedene er det ingen tvil om at ungdommen
mener de blir spurt i alt for få saker som omhandler
dem. Avisene er i liten grad preget av unge mennesker.
• De savner å lese om hva ungdommen mener i sentrale politiske spørsmål som handler om framtiden
til ungdommene i sine respektive bygder. Alt for
ofte er det de samme, de eldre, helst menn, som blir
intervjuet. Kildeutvalget er ikke godt nok. En kikk
på de fleste framsidene til avisene viser menn. Her
mener ungdommene at avisredaksjonene må tenke
seg mer om. Et eksempel: Vurderer kommunen å
stenge kinoen, er det naturlig å ikke bare snakke
med eldre politikere om dette. Er det planer om å
fjerne et friområde i en bygd og bygge hus der, er det
kanskje naturlig å snakke med ungdommene. For
det er trolig de som skal bo i bygda i framtiden.
«Alt for ofte er det de samme,
de eldre, helst menn, som blir
intervjuet»
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
• Valgkonkurransen «10 spørsmål om valg
og kommuner» blir lansert
Ry dde opp i layou t
Ungdommene mener at svært mange aviser ligner på
hverandre. En rekke aviser får kritikk for å være svært
rotete. Forsidene er lite spenstige, og flere tenker at
avisene virker gammelmodige med gamle logoer. Å ha
sport, kultur og politikk på samme side er heller ikke
bra. Sider uten bilde og med bare tekst vil ikke bli lest,
• I alt for stor grad er det en svak avslutning på lokalavisene, peker ungdommene på. Flere aviser er lite
bevisste på hva de setter på sistesida. Det er viktig å
ha en solid avslutning på avisa, og det ser det ikke ut
for at alle aviser tenker på. Dette er gjennomgående
reaksjoner hos de unge. Svært mange begynner med
•
å se på sistesiden, og er den kjedelig, er det lett å
legge fra seg avisa.
Klassisk er det også at ungdommene blar for å se etter gratulanter og hilsninger. Å ha denne type stoff
bak i avisa er gjerne best, er det mange som mener.
Å starte på side to og tre med for eksempel dødsannonser syns de lite om.
Samsvar mellom bilde og titler og spreke titler blir
etterlyst.
Sprekere avisdesign blir etterlyst.
For mye tekst og for mange og for dårlige bilder.
Svart/hvitt bilde irriterer ungdommen og gir dem
liten lyst til å lese saken.
Klare skiller mellom ulikt stoff: sport/kultur/nyheter for seg.
Å ha egne ungportrett på fast plass avisen, blir trukket fram som svært positivt.
Å følge en førstegangsvelger i en serie fram mot
valgdagen er en god idé.
Få av ungdommene finner lokalavisenes nettsider
særlig interessante.
Aviser som er flinke til å bruke «fire- og fem i farten»
får ros. Dette er noe ungdommene syns er kjekt å
lese. Det er alltid spennende å se hva andre mener
om en sak. Det å bruke denne type spørsmål i nyhetssaker er også bra. Her er det like kjekt å se hva
både gamle og unge mener.
Redaksjonene i landets lokalaviser kan nok i større
grad spørre seg på morgenmøte: Er dette en sak vi
kan spørre ungdom om?
Flere steder blir det etterlyst tegneserier i lokalavisene, dersom en avis har en god serie for de unge, er
det lett å bla opp i avisa for å se etter den. Når en da
først har funnet frem avisa, er det lett å se gjennom
hele avisa.
Ved alle møtene ble det påpekt at ungdommene
savnet å bli spurt i viktige saker som gjelder alle i
samfunnet.
• Flere ungdommer var klare på at det kan være en
idé å få tak i kontaktpersoner ved forskjellige skoler som redaksjonen kan snakke med, eller som kan
hjelpe til med å finne andre ungdommer avisa kan
intervjue. Ungdommen liker å bli kontaktet.
Bruk unge s om kilder
Mange av svarene vi fikk bekreftet det vi alt visste: Avisene har en vei å gå når det kommer til å bruke unge
som kilder. Alt for ofte er det de samme som uttaler seg i
sak etter sak. Det er svært få av ungdommene som sier at
de blir engasjert av å lese om politikk i avisa. Ungdommene forteller at de ikke blir tatt på alvor i den politiske
debatten. De blir ikke spurt selv om det kan være saker
som absolutt bør ha interesse for de unge.
Utfordringen må være å komme seg ut av kommunestyresalen og rådhuset, og å se utover de vante kildene i lokalmiljøet. Det finnes for eksempel en rekke
ungdomsorganisasjoner som styres av dyktige unge
mennesker med sterke meninger. Disse fortjener å
komme oftere til ordet.
Net t mot pap i r
Det er ikke tvil om at storparten av de som er intervjuet, foretrekker å lese lokalavisa på papir og ikke på
nett. De tror også det er slik det vil bli i fremtiden. Få
ungdommer finner lokalavisene sine nettsider spesielt
interessante. Dette er ikke sider de ofte er innom. Skal
lokalavisa på nett være verdt å besøke, må avisen oppdatere siden oftere. Noen av ungdommene er medlem
av lokalavisas Facebookside, mens andre ikke kjenner
til dette. Men ungdommene er enig i at oppdateringer
med varsling på Facebook når avisen har lagt noe nytt
ut på hjemmesiden er absolutt noe avisene bør benytte
seg av.
Ung & engasjert
Side 15
Redaktør i Utrop, Majoran
Vivekananthan (foto: Helen
Frøyseth)
Lokalavisen kan få flere
innvandrere til valgurnene
Hvordan kan lokalavisene bidra til å få ikke-vestlige innvandrere mer engasjert
i norsk politikk, og til å bruke stemmeretten sin? Og hvordan kan lokalavisene
jobbe for å kapre ikke-vestlige innvandrere som lesere? Vi har blant annet spurt
redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan.
– Ett
steg i riktig retning
kan være å kontakte
innvandrerorganisasjoner i området
som kan være døråpnere. Et annet tips er å alliere seg
med voksenopplæringssenteret, sier Utrop-redaktør
Majoran Vivekananthan.
Utrop blir i dag brukt som en del av undervisningen
på voksenopplæringssentre rundt om i landet.
–Å få til et samarbeid med opplæringssentrene er
noe lokalavisene kunne gjøre i større grad. Kanskje kan
det gi resultater når innvandrerne har lært seg norsk. La
dem få avisen gratis i en periode, slik at de blir trent opp
til å lese aviser, sier Majoran.
I følge Utrop-redaktøren vil ikke-vestlige innvandrerne lese om eller se bilder av slikt de kan kjenne seg
igjen i.
– Prøv å bruke innvandrerkilder i sakene, gjerne
kvinner, og bruk illustrasjonsbilder denne målgruppen
kan identifisere seg med. Vår erfaring er at når innvandrere blar gjennom avisen og kjenner noe igjen, blir de
straks interessert, sier Majoran.
Avisa Utrop kan også være en god kilde til stoff for
denne målgruppen:
– På utrop.no kan avisene få ideer til saker de kan
lage en lokal vri på, for eksempel informasjon om muslimenes helligdag Ramadan. Nye lovendringer er det
også mulig å få oversikt over gjennom Utrop, og avisen
har en intern oversikt over kilder. Disse skal vi gjøre tilgjengelig på nett, forteller Majoran.
Lokalvalge t
– Hvordan kan lokalavisene bidra til å øke valgdeltagelsen blant ikke-vestlige innvandrere?
– Jeg tror det er flere tema som kan få mange til å
engasjere seg lokalt. Det kan være alt fra kulturaktiviteter som dans og musikk, til religiøse møtesteder, morsmålsundervisning, skole og barn. Avisa kan aktualisere
disse temaene, og forklare hvor de ulike partiene står i
disse spørsmålene, eller plukke ut noen spesielle saker
som fanger interessen til innvandrere. Ta for eksempel
asylmottak. Det finnes mange positive sider ved å ha et
asylmottak i kommunen, blant annet det at kommu-
nen da får integreringstilskudd for å ha tatt imot flyktninger. Vi har laget en sak på hvordan et lite lokalsamfunn kjemper for å beholde et asylmottak. Ellers ser vi
jo også at en del prinsippelle tema blir aktualisert også
i lokalsamfunnet, som for eksempel bruk av hijab. Da
kommer det ofte også innlegg i lokalavisene. Et tips kan
også være å lage saken: Hva mener innvandrere i min
kommune om hva som skjer på nasjonalt plan?
Et annet innspill Majoran kommer med, er å gi
kunnskap om valget gjennom lokalavisene:
– Ved kommunevalget kan også de som bare har
oppholdstillatelse uten statsborgerskap, stemme. Men
vi vet at andelen innvandrere som stemmer, er lavere
en gjennomsnittet. Jeg tror at mye av årsaken er at de
ikke vet at de kan stemme, og at de tror de har liten innflytelse. En annen viktig faktor er at de er opptatt av internasjonal politikk. Dette gjelder spesielt mange som
kommer fra ikke-vestlige land.
L ok alav ise n for var s om
Utrop gjorde en undersøkelse i 2005 i forbindelse med
stortingsvalget for å få svar på hva som avgjorde hvilke
parti ikke-vestlige innvandrere valgte.
– Mange trodde på forhånd at innvandrere var opptatt av integreringspolitikk, men det viste seg at flesteparten var opptatt av finans og økonomi. På andreplass
lå skole. De var opptatt av det samme som nordmenn.
Når de har fått opphold, er de ikke lenger opptatt av integreringspolitikk, men det andre borgere er opptatt av,
sier Majoran.
– Alt i alt, hvor flinke mener du at lokalavisene er
til å tenke på ikke-vestlige innvandrere som en målgruppe?
– Lokalavisene er nok litt varsomme og litt for snille. Avisen er kanskje redd for å trø feil, eller bli oppfattet
som rasistisk. Men det er viktig at avisen våger å gå inn
på ubehagelige problemer. Lokalsamfunnet har godt av
å snakke om det som er ubehagelig, og jeg tror ikke avisen skal være redd for å blir stemplet for å være det ene
eller det andre, sier Majoran.
De næ re tinge ne
Det er tema som skole, barnehage og familie som får
ikke-vestlige innvandrere interessert i norsk politikk.
Det tror Jan Vincens Steen.
Han har vært leder for Avis i Skolen i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fra 1981 til 2008. Sammen
med Pål Stensaas har han gjennom NRC (Norwegian
Refugee Council) undervist 26 somaliere i journalistikk
og entreprenørskap i verdens største flyktningleir i Dadaab i Nord-Kenya.
Steen mener at første bud for å kapre ikke-vestlige
lesere er å gjøre lokalavisen tilgjengelig og attraktiv.
– Stikkordene er tilgjengelighet og opplysning. De
må finne avisen der de er, på mottaket, NAV-kontoret
og på voksenopplæringssenteret. Det dreier seg om flere
grupper her: De som er på mottak i en kort periode og så
blir kastet ut, og de som har fått bopel og opphold. Det
er den siste gruppen som bør være målgruppen, mener
Steen.
I følge Steen må lokalavisen vise hvilken nytteverdi
avisen har for denne gruppen.
– Det kan for eksempel være annonser for mat og
klær. Å få en oppdatering på dette området er nesten
alene et argument godt nok for at de skal bli kunder
av avisen, mener Steen, som tror at ikke-vestlige innvandrere gjerne er opptatt av de ultralokale sakene som
påvirker familiens hverdag.
– Jeg tror denne gruppen er interessert i politikk,
men i de svært nære temaene som virkelig angår dem
og familien. Jeg mener derfor at lokalavisen egner seg
mye bedre enn Utrop fordi lokalavisen har det lokale
nyhetsbildet og markedsbildet, og opplysninger om
møter, kino og andre arrangementer. Det lokalavisene
kan lære av Utrop, er den bevisste profilen på språket.
Til artiklene i Utrop er det et lettlest sammendrag av
den lange artikkelen, i tillegg er det ordforklaringer
som følger med hver artikkel. Mener lokalavisene alvor
med å få denne lesergruppen som kunde, er dette noe å
begynne med også i andre aviser. Også andre målgrupper, for eksempel eldre og folk med leseproblemer, vil
ha nytte av slike lettlestversjoner, pluss at det i en travel
hverdag kan være greit for alle å skumme en kortversjon, sier Steen.
Å gå i dialog med innvandrerorganisasjonene i kommunene og arrangere møter, vil også være interessant.
– Redaktøren må formidle at lokalavisen er interessert i innvandrernes synspunkter og deres stemmer,
mener Steen. Han er nå i gang med arbeid på mottak-,
innvandrer- og voksenopplæringsarenaer blant annet i
Hedmark fylke.
– Vi skal trene voksne i de tre målgruppene og vektlegge ytring, først og fremst ved skriving som resulterer
i leserinnlegg eller nyhetsbrev. Målet er at deltakerne
skal bli bedre i norsk, mer bevisste rundt sitt opphav,
sin kunnskap, og sitt nåværende bosted.
Undervisning i en klasse i
en flyktningleir i Dadaab i
Kenya (foto: Jan Steen)
Det skjedde
Ung & engasjert
2011
august:
• Tre videointervju med valgforsker
Frank Aarebrot blir lansert i Idébanken
• Valgkronikk nr 3
Side 16
Ung & engasjert
r
a
r
Evaluerer: Forskar Guro Ødegård og prosjektleiar Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning er i gang med å evaluere forsøksordninga med 16 års stemmerett.
e
l
F
e
ir
r
ø
f
E
a
g
e
t
s
tter 22.
juli-tragedien
var det
mange som trudde at valdeltakinga
ved kommunestyre- og fylkestingsvalet
kom til å nå nye høgder. Vonbrotet var difor
stort då den samla valdeltakinga enda på 64,5 prosent, ein auke på under 3 prosentpoeng, samanlikna
med lokalvalet i 2007.
Men éi aldersgruppe visste å nytta stemmeretten
sin ved lokalvalet: førstegongsveljarane. I 2011 stemte
46 prosent av desse, ein auke på 11 prosentpoeng samanlikna med lokalvalet i 2007. Lokalvalet 2011 vart eit
ungdomsval som særleg mobiliserte førstegongs- og
forsøksveljarane på 16 og 17 år. Tala kjem frå ei utvalsundersøking frå manntalet samla inn av Statistisk sentralbyrå.
– Desse tala er særleg interessante i lys av at terrorhandlingane synest å ha sett djupast spor hos dei unge. I
ein studie gjennomført av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kort tid etter terroren, viste
det seg at det var hjå 16–24 åringane viljen til å bruke
stemmeretten auka, forklarer forskar Guro Ødegård
ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
– Undersøkinga blei gjennomført på to tidspunkt:
Tre–fire månader før terroren ramma og tre–fire veker
etter. Dermed kunne ein sjå ei endring i haldnings- og
handlingsmønster etter 22. juli. Forskarane følgde også
eit panel som svarte på spørsmål i april, og som fekk dei
same spørsmåla etter 22. juli. Slik kunne ein sjå korleis
haldningane deira hadde endra seg, forklarer Ødegård.
I utgangspunktet var meininga å måle dei sosiale medievanane folk har, kombinert med politisk engasjement
og interesse.
g
n
br
a
j
l
n
e
i
s
v
s ten
t
e
er
m
m
e
t
s
e
t
k
u
ge ne rasjonse ffe kt?
Kvifor ser vi ikkje same mobiliseringa i eldre aldersgrupper?
– Ein grunn kan vere at dei unge er særleg berørte av
eit terrorangrep som var retta spesielt mot unge menneske. Vidare er dei unge midt i ein formativ fase der
politiske haldnings- og handlingsmønster ikkje har fått
fotfeste. Dei er slik sett meir vare for store samfunnsmessige påverknader som kan feste seg i meir permanente handlingsmønster. Dette kan få konsekvensar
for deira samfunnsengasjement seinare i livet, forklarer
Ødegård, og viser til tidlegare generasjonar: – Samfunnsforskaren og statistikaren Ottar Hellevik skriv jo
om 68-generasjonen som har hatt eit mykje meir radikalt eller venstreorientert haldningsmønster. Dette har
følgd dei gjennom livsløpet på eit vis, og det er jo det vi
ikkje veit med 22. juli-generasjonen: Vil dei ha med seg
det høge deltakingsmønsteret vidare i livsløpet? Kjem vi
til å sjå ein generasjonseffekt framover? spør Ødegård.
Men undersøkinga i samband med 22. juli slo også
fast at sjølv om fleire unge seier dei vil stemme, er det
liten endring i politisk interesse og deltaking. – Det
politiske handlingsmønsteret hadde ikkje endra seg,
og ungdommen hadde ikkje fått større preferansar på
enkelte parti, slik som eldre hadde fått. Det var opplevinga av ei fellesskapskjensle som var sterkast i denne
aldersgruppa.
16 år s stemmeret t
Johannes Bergh og Guro Ødegård er no i gang med å
evaluere forsøksordninga med 16 års stemmerett som
vart gjennomført i 20 norske kommunar og Longyearbyen lokalstyre. Med ei deltaking på 58 prosent viste
forsøksveljarane på 16 og 17 år ei høgare deltaking enn
alle aldersgrupper opp til 30 år. At desse veljarane del-
Ei undersøking viser at 46 prosent av førstegangsveljarane stemte ved lokalvalet i
2011. Det er ein auke på 11 prosentpoeng, samanlikna med 2007. Forskarar kallar
det for «Utøya-effekten», og er spente på om 22. juli-ungdomen vil ta med seg det
høge deltakingsmønsteret vidare i livsløpet.
tok i høgare grad enn ordinære førstegangsveljarar, var
for så vidt venta.
– Studiar frå andre europeiske land som har senka
stemmerettsalderen, viser same mønster. Resultata blir
forklart med at 16- og 17-åringar er i ei meir stabil livsfase enn dei over 18 år som avsluttar vidaregåande opplæring og gjerne flyttar heimanfrå, forklarer Ødegård.
Når forsøksordninga med 16 års stemmerett no blir
evaluert, kjem vi til å få mange interessante svar rundt
unge og engasjement. Prosjektleiar Johannes Bergh ved
Institutt for samfunnsforskning (ISF) fortel at det er
mykje materiale som skal analyserast.
– Vi skal seie noko om alle sidene ved forsøket, mellom anna gjennomføringa av valet, korleis små og store
kommunar har organisert forsøka, og i kva grad dei
har drege ungdommen inn i prosjektet allereie i planleggingsfasen. Vi skal sjå nærare på kva rolle dei ulike
partia spela i valkampen: Vart det for eksempel nominert fleire unge kandidatar, og korleis gjekk det med
dei kandidatane i valet? Vi skal sjå nærare på veljarar,
og kva haldningar dei hadde, om 16- og 17-åringane
deltok, og kva preferansar dei har, samanlikna med
den befolkninga elles, og vi skal sjå på konsekvensane
av forsøket i ettertid, og for lokalpolitikken. Var 16- og
17-åringane modne nok til å delta? Alt dette får vi svar
på, sakte men sikkert, fortel Bergh. Ødegård held fram:
– Stavanger kommune hadde ei valdeltaking på 62
prosent blant forsøksveljarane på 16 og 17 år. Det var
også mange unge under 30 år som kom inn i bystyret.
Den entusiasmen som er vist i Stavanger gjennom heile
prosjektet, har nok hatt noko å seie for den mobiliseringa vi ser. Men vi ser òg at mange små kommunar har
svært stor variasjon i valdeltakinga. Ta til dømes Vågå,
som har ei valdeltaking på 82 prosent blant 16-åringane.
Kvifor klarer denne kommunen det, og til dømes ikkje
Karasjok, som har like mange forsøksveljarar? Dette
skal vi sjå nærare på. Det er fleire interessante faktorar
vi skal vurdere, blant anna engasjement til politikarane
i forsøket, forklarer Ødegård.
November 2013 skal den endelege rapporten leverast, men det kjem til å bli publisert stoff om evalueringa
i små drypp fram mot denne datoen.
Mobi li ser i ngsp ot en si al
Auken i valdeltakinga blant førstegangsveljarar ved
lokalvalet i fjor viser at det ligg eit mobiliseringspotensial hos denne aldersgruppa.
– Men spørsmålet er om den reine politikken vil
vere i stand til å mobilisere i like stor grad. Det er ikkje
politiske saker som har ført til denne mobiliseringa,
men alt det som skjedde rundt 22. juli. Men dette viser at når det gjeld, er jo dette ei gruppe det er mogleg
å mobilisere sjølv om vi må vere klar over at det berre er
under halvparten, 46 prosent, av førstegangsveljarane
som stemte i 2011. Det som blir interessant no, er å sjå
på valdeltakinga ved stortingsvalet. Kjem den til å auke
samanlikna med førre val i 2009? Då låg den på rundt 55
prosent for førstegangsveljarane, seier Ødegård.
– Heilt til sist, kva råd vil de gje til lokalavisene som
skal engasjere unge ved neste val?
– Det å få fram dei politiske motsetningane som er
relevante for ungdomen må vera viktig for ei lokalavis.
Dei unge treng ein motivasjonsfaktor for å bruke stemmeretten sin, og det er ingenting som er så effektivt for
å få opp deltakinga som konflikt. Det er ikkje sikkert at
det er like effektivt å berre skrive positivt om kor flott
det er å delta. Det å få fram kva slags prioriteringar som
har blitt gjort, og som ikkje er til fordel for ungdom, og
å få fram konfliktane, er sentralt, meiner Bergh.
Ung & engasjert
Side 17
Journalistikk om og for barn og unge, er vi gode nok?
Barnas fremste talspersoner
Hver eneste dag blir barns rettigheter brutt uten at noen reagerer.
Men det er store overskrifter i avisa når voksne sine rettigheter blir brutt.
– Er dette ok? spør barneombud Reidar Hjermann.
V
i skriver 2012, men holdningen til barn
og unge er fremdeles litt gammaldags. Det
skal ikke gjøres forskjell på barn og voksne i
samfunnet. Men det skjer. Hele tiden.
Se for deg en typisk hverdag et sted i Norge. Det er
matfriminutt, og elevene drar til nærmeste kiosk eller
butikk for å kjøpe seg lunsj. På butikkdøra henger det
en plakat: «Maks tre ungdommer i butikken samtidig
i storefri».
– Kanskje avisene skulle gjort et eksperiment og
sette opp en plakat der det stod «Maks tre pensjonister
i butikken samtidig». Det hadde rett og slett ikke gått.
Det er ingen andre grupper i samfunnet du kunne gjort
dette med, og det reflekterer en ganske sjokkerende
holdning i samfunnet. Vi i Barneombudet har mye å
gjøre, konstaterer Barneombud Reidar Hjermann.
I ei lokalavis, og i de fleste andre aviser i Norge,
hadde man skrevet med store krigstyper dersom vanlige menneskers lovmessige rettigheter hadde blitt brutt
daglig, enten saken gjaldt retten til enerom på sykehjem eller arbeidsledighetstrygd. Men hver eneste dag
foregår det konkrete brudd på barns rettigheter, spesielt
i opplæringsloven. Det er lærere som ikke fungerer, klimaet, mobbing, og en rekke andre utfordringer som av
en eller annen grunn får passere uten at det gjøres noe
med det.
– Vi i Barneombudet tar det opp, gang på gang på
gang, men ingenting blir gjort. Det er essensielt at lokalavisene setter fokus på dette, sier Hjermann.
Bygde dy r side
Barneombudet blir entusiastisk når han blir bedt om å
snakke om lokalaviser:
– Jeg innbiller meg at lokalavisa er det man griper
til først når man skal ha avisstoff som er relevant for en
selv. Det er jo fordi vi alle sammen er oss selv nærmest.
Jeg tror også at en kronikk fra Barneombudet blir mer
lest på trykk i ei lokalavis enn i ei riksavis, sier han.
Men selv om han er en stor lokalavisfan, kommer
han også med et par spark:
– Bare så det er sagt, det hender jeg avslører lokalavisene. Ganske ofte er det like lederartikler i aviser i
forskjellige deler av landet. Da føler jeg meg litt lurt,
for dette er jo avisens sjel, og det eneste stedet hvor meningen til selve avisa kommer fram. Skal ei lokalavis ha
livets rett, må lederen handle om lokale saker, mener
han.
Hjermann har Tønsbergs Blad som sin lokalavis.
– Tønsbergs Blad er på sitt beste når den driver med
modig og granskende journalistikk. Jeg er glad for positive nyheter, men avisene må også vise at de er en troverdig nyhetskilde ved å avsløre. Et godt eksempel kan
jeg hente fra avisa Sagat. Vi fikk hjelp av den avisa til å
belyse mobbekulturen i Karasjok. Oppslagene var med
på å gjøre lokalsamfunnet bedre i stand til å håndtere
den alvorlige mobbeproblematikken, ikke bare i skolegården, men også blant voksne, forteller han.
Mobbing, sladder og bygdedyret er problemer som
ikke er ukjent for Barneombudet. Dette stjeler mye
krefter, både hos barn og unge og hos voksne.
– Det er nesten slik at de lokalavisene som dekker
mindre lokalsamfunn, burde hatt en egen side hvor
de dro bygdedyret ut i lyset for å ta livet av det, mener
han.
Barneombud Reidar Hjermann.
B arn e r sa mfu nnsb orge re
Lokalavisene er svært flinke til å skrive om kultur og
idrett som involverer barn og unge.
– Og det må de fortsette med, for det er viktig stoff.
Men deltagelse og innflytelse er også viktige tema som
lokalavisa må ta tak i. Avisa kan vise hvordan ungdomsråd fungerer når det er bra. De kan synliggjøre for befolkningen i hvilken grad ungdomsrådet i kommunen
har innflytelse på lokalpolitikerne. Dersom det fungerer dårlig, må dette belyses. En god, gravende journalist
kan avsløre de kommunene som bruker ungdommen
som pynt, og ikke lar dem ha reel innflytelse, oppfordrer Hjermann.
Barn og unge er en del av lokalsamfunnet på lik linje med alle andre, og kan involveres i mye større grad.
Kanskje er det lett å glemme at også barn har ytringsfrihet. Det skal ikke være slik at vi bare trekker inn barn
når det skal handle om den nye skateparken, de har
også en mening om det nye rådhuset, eller kulturhuset.
– Det å slippe til barna og intervjue dem som samfunnsborgere med en mening om bygninger, om planlegging av nye arealer og lignende, er viktig. Lokalsamfunnet tjener på å involvere barn og unge. De som blir
trukket med i byplanlegging, får et sterkere eierskap
til lokalsamfunnet sitt. Uansett hva det er man skal
bestemme i et samfunn, vil samfunnet bli bedre og
smidigere hvis man har mest mulig informert beslutningsgrunnlag. Det får man ved å lytte til også den siste
fjerdedelen av befolkningen, mener Hjermann.
Dette er ofte sterkt gjeldende i skolenedleggingsdebattene. Hjermann har møtt mange elever som sier at
de gleder seg til å begynne på en større skole, samtidig
som foreldre og politikere protesterer høylytt mot rådmannens forslag om å lege ned den lille grendeskolen.
– Men selvsagt finnes det tilfeller der situasjonen er
annerledes, der barn fra 1. klasse og oppover må ta buss i
halvannen time til og fra skolen etter sammenslåingen.
Det er ikke holdbart, presiserer han.
FA K TA
Barneombudet er
uavhengig, selvstendig og partipolitisk
nøytral, opprettet
gjennom en egen
lov. Barneombudets
hovedoppgave er
å fremme barns
interesser overfor
det offentlige og private, og følge med i
utviklingen av barns
oppvekstkår.
I statsbudsjettet for 2011 ble det satt av 240 millioner kroner til styrking av det kommunale barnevernet
på landsbasis.
– Det burde være ei lokalavis sin oppgave å følge
med på om de kommunene som har fått midler til å øke
antall stillinger i barneverntjenesten, lyser ut disse stillingene. Eller trikser de det til og bruker pengene på noe
annet? Vi har allerede fått inn signaler om at det siste er
tilfellet i noen kommuner.
Elever skal være representert i samarbeidsutvalget,
og dette utvalget har noe å si på absolutt alt som foregår
på skolen, inkludert ansettelser. Alle elever har rett til å
være med på å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning. Skjer det? Sannsynligvis ikke. Har de skolemiljøutvalg? Sannsynligvis ikke.
De va nske l ige sakene.
– Hender det at Barneombudet mottar klager på oppslag i
lokalavisene?
– Nei, vi får svært sjelden klager på lokalaviser. Det er
stort sett rikspressen og de store mediene vi får reaksjoner på, sier Hjermann, og kommer med en påstand:
– Kanskje noen lokalaviser sitter litt i ro i båten? Vi
får jo med oss en del ting som skjer. Da er det tilbake
til dette å våge å være litt gravende og å sette fokus på
systemfeil. Ta for eksempel barnevernet på små steder,
som vi vet det er problematisk å skrive om, men samtidig er det viktig at det blir skrevet om det. Det er mange
barn som ikke har det bra.
– Hvordan kan man avdekke det?
– I absolutt alle lokalsamfunn finnes det seksuelle
overgrep, det finnes vold i familien, det finnes alkoholmisbruk og foreldre med store psykiske problemer som
gjør at barn vokser opp under forhold som er farlig for
dem. Viss ikke man kjenner til slike familier i lokalsamfunnet, er det fordi man ikke har oppdaget dem. Jeg sier
ikke at disse familiene skal fram i avisen. Det jeg sier
er at dersom ikke de instansene som har ansvaret for å
følge med på at barn har det bra, barnevernstjenesten,
skolen, helsesøster med mer, ikke har oppdaget slike
familier det siste året, da er det noen de ikke har funnet, eller noen de ikke har turt å melde. Uten å «alte» de
familiene eller barna det er snakk om, kan ei lokalavis,
jevnt og trutt nærme seg dem som ser alle barn fast: rektor, treneren for fotballaget og tannlegene, for å høre
om de på noen måte har bidratt til å oppdage og hjelpe
familier i en vanskelig livssituasjon. Og har de ikke det,
betyr det at det er noen de ikke har sett, særlig de på skolen. Og når jeg sier tannlegene, er det fordi det er den
eneste instansen som ser alle barn, utenom skolen, sier
Barneombudet.
Også ulike lukkede samfunn rundt om i Norge, som
det ikke er så lett å komme ut av, bør det rettes et søkelys
mot.
– Man må ikke la menigheter og lignende være ei
hellig ku som man ikke blander seg borti. Det foregår
ting der som vi får meldinger om, og som er problematisk. Det som kjennetegner disse sakene, er at det er litt
vanskelig å oppdage at noe er galt. Det handler blant
annet om barns rett til religionsfrihet, og å vokse opp
uten å være redd for å gå til helvete. Som journalist må
man krenke en del oppgåtte grenser, hvis ikke får man
aldri dratt fram i lyset og avslørt ting som skjer, som
ikke burde skje.
Følg pengene
– Jeg skulle ønske at lokalavisene var flinkere til å avsløre når kommunen skjærer ned på barne- og ungdomstilbud i trange tider. For det syns vi skjer overalt, og særlig
gjelder dette helsesøstertjenestene. Vi vet at helsesøstertjenesten løser en del problemer for barn og unge. Det
er det ungdommen ønsker seg, en person å snakke med.
Vi mottar aldri klager på helsesøster, bortsett fra at hun
aldri er der. Det enkleste og beste tilbudet som finnes
for barn og unge, å ha en person som er tilgjengelig for
barna, brukes det altså ingen penger på. Dette skulle jeg
ønske at lokalavisene avslørte, oppfordrer Barneombudet.
En annen sak Hjermann ønsker å tipse om, er å
følge med på øremerkede midler. I forbindelse med
opptrappingsplan for psykisk helse ble det øremerket
midler inn i kommunene,
– Øremerking. Da skulle man vel tro at alt var såre
vel? Men en journalist som følger litt ekstra med, kan
lett oppdage at kommunen plasserer den helsesøsteren
de allerede har i de nye øremerkede midlene fra staten.
Da har kommunen like mange helsesøstere som den
hadde før, i tillegg til 500 000 kroner å bruke på noe annet. Denne type triksing er et skikkelig svik mot barna,
sier Hjermann.
Vegr er seg mot å i n t er vjue bar n
Noe Barneombudet har lagt merke til når han reiser
rundt i landet, er at en del journalister er svært forsiktige med å intervjue unge.
– Begrunnelsen er at det er så mye strev å få tak i foreldrene for å få godkjenning av intervjuet. Men barn og
unge har også ytringsfrihet. Vi pleier å si at barn over 15
år må man kunne snakke med uten å ha samtykke av
foreldrene. Er du gammel nok til å havne i fengsel, må
du kunne uttale deg til lokalavisa uten å spørre mamma
først. Har du Vær varsom plakaten i bakhodet, vil du
selv skjønne når du skal henvende deg til foreldrene
eller ikke. Å spørre foreldrene om lov til å intervjue
sønnen på tolv om hvor den planlagte fotballbanen bør
bygges, blir feil. Man må bruke sunn fornuft. Jeg synes
det er problematisk om man lar være å spørre barn fordi
man er redd for å tråkke feil, sier han.
– Er lokalavisene flinke til å kontakte Barneombudet når
det jobbes med saker som berører barn og unge?
– Ja, vi får mange henvendelser fra lokalaviser. Hver
eneste dag står det om Barneombudet i ei lokalavis et
sted, men dere kan godt kontakte oss enda oftere. Vi
kommenterer gjerne saker så lenge det ikke handler om
en konkret enkeltsak, oppfordrer kommunikasjonsrådgiver Thomas Wriggelsworth i Barneombudet.
El e ve r ska l bl i hørt
Barneombudet mener det er både sidrumpa og gammaldags at ikke elevene skal få lov til å være rådgivere
i ansettelse av nye lærere ved skolene. I dag er det noen
videregående skoler som gjør dette, men nesten ingen
grunnskoler.
At det i det hele tatt blir sett på som et problem at
barn skal få delta og si sin mening er helt utrolig.
– Det er veldig interessant at det er mulig å være
imot dette. Å la representanter fra elevrådet møte læreren under jobbintervjuet, burde vært helt uproblematisk. Vi vet at det som er det største suksesskriteriet
i en undervisningssammenheng, er lærerens evne til å
gå i relasjon til elevene. Viss en kandidat som søker en
jobb på en skole ikke møter barn i det hele tatt i tilsetningsprosessen, vet vi ikke hvordan denne personen er
i interaksjonen med et barn. Jeg sier ikke at barn skal
bestemme, det er rektor sitt ansvar, men de kan få lov
til å si sin mening. Da får rektor et bedre beslutningsgrunnlag, og det burde være helt uproblematisk.
«Som journalist må man krenke
en del oppgåtte grenser, hvis
ikke får man aldri dratt fram i
lyset og avslørt ting som skjer,
som ikke burde skje.»
Reidar Hjermann er
utdannet psykolog
og ble barneombud i
april 2004.
Les mer på www.
barneombudet.no
Kommunikasjonsrådgiver Thomas Wriggelsworth
i Barneombudet.
Side 18
Ung & engasjert
Tusen takk!
Det er lokalavisene sjølve som skal ha størst takk og mest ære for at LLAs Ung &
engasjert-arbeid har vore svært vellukka. I tillegg vil vi takka våre øvrige bidragsytarar
som har gjort prosjektet mulig:
Varangeren
Kulturdepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet,
GjensidigeStiftelsen
og Lokalavissamkjøringa.
Saman kan vi vera stolte av
lokalavisene sitt
Ung & engasjert-arbeid.
Svalbardposten
Kyst og Fjord
Finnmarksposten
Hammerfestingen
Ságat
Framtid i Nord
Nye Troms
Andøyposten
Hålogalands Avis
Sortlandsavisa
Øksnesavisa
Vesteraalens Avis
Våganavisa
Lofot-Tidende
www.lla.no
Lokalavisa Nordsalten
Saltenposten
Meløyavisa
Framtia
Snåsningen
Inderøyingen
Søvesten
Nordvest-Nytt
Vestnesavisa
Storfjordnytt
Øyavis
Sykkylvsbladet
Haramsnytt
Øy-Blikk
Sulaposten
Vestlandsnytt
Bygdebladet
Sunnmøringen
Møre
Synste Møre
Bremanger budstikke
Fjordabladet
Fjordingen
Hordaland
Vaksdal-Posten
Strilen
Hordaland Folkeblad
Sydvesten
Askøyværingen
Vestnytt
Samningen
Bygdanytt
Fanaposten
Os og Fusaposten
Marsteinen
Tysnes
Hardanger Folkeblad
Vestavind
Grenda
Kvinnheringen
Sunnhordland
Bømlo-Nytt
Kanalen
Grannar
Bø Blad
Ryfylke
Tysvær Bygdeblad
Øyene
Suldalsposten
Bygdebladet Randaberg
Drangedalsposten
Solabladet
Vest-Telemark Blad
Øyposten
Arendals Tidende
Strandbuen
Frolendingen
Dalane Tidende
ÅmliAvisa
Sandnesposten
Birkenes-Avisa
Gjesdalbuen
Vennesla Tidende
Søgne og
Songdalen
Budstikke
Lokalavisa Verran-Namdaleid
Steinkjer-Avisa
Frostingen
Meråkerposten
KlæbuPosten
Gaula
Selbyggen
Gauldalsposten
Lokalavisa Opp
Fjell-Ljom
Vigga
Fjuken
Dølen
Østerdølen
Hallingdølen
Stangeavisa
SolungAvisa
Raumnes
Eidsvoll Ullensaker Blad
Varingen
Akers Avis/Groruddalen
Klar Tale
Dag og Tid
Utrop
Enebakk Avis
Ås Avis
Vestby Avis
Røyken og Hurums Avis
Lierposten
Svelviksposten
Eiker Bladet
Sande Avis
Jarlsberg
Østhavet
Ung & engasjert
Side 19
Journalister
som vil, får
det til
Noe av det viktigste LLAs Ung & engasjert-arbeid har lært meg, er at vi må å
tenke bredde når vi skal intervjue unge
mennesker. Og ballen ligger hos oss
journalister – ikke hos ungdommen.
F
or avisene er det en relativt krevende oppgave å skulle sørge for at alle ungdomsgruppene får spalteplass. Men den organiserte ungdommen dekkes
nesten automatisk. Avisa skriver mye om idrett og kultur, og ungdommene
som hører til denne gruppa, blir da en naturlig del av spaltene. Dette er den
lette måten å lage ungjournalistikk på.
Så har du dekningen av ungdomsråd, elevråd og skolesaker, som vanligvis også er
relativt enkle saker å lage. Trikset her er å bruke litt energi på å ta saken ut av kommunestyresalen, eller skolebygget, og utvide den med flere relevante kilder. Snakk med
andre ungdommer, og gjerne også noen utenfor kommunen, for eksempel noen fra
en organisasjon. Jo flere kilder, jo bedre sak. Derfor er det med stor glede jeg har sett
at mange aviser har gjort akkurat dette i skolestruktur-saker. De har oppsøkt skolene
for å høre elevenes mening. Ofte ønsker elevene noe helt annet enn det foreldre og
politikere gjør. Dette kan forandre hele saken før den kommer på trykk.
Hvordan skal vi så skape en balansert ungdekning i lokalavisene som sikrer at
også den ikke-organiserte ungdommen blir hørt? Jeg tror utfordringen ligger i at dette
er krevende journalistikk. Vi må ville. Frivillig må vi oppsøke andre ungdomsmiljø,
eller til og med troppe opp på jente- eller gutterommet, i bilen ved bensinstasjonen,
eller andre steder der den ikke-organiserte ungdommen holder til. Vi journalister må
ta mye mer ansvar for at alle stemmene blir hørt.
I fremtiden må en viktig oppgave til lokalavisene bli å gi alle ungdommene en
stemme. I fjor høst tipset vi derfor avisene om å se på hvilke ungdommer som får
budsjettpenger, og å følge opp ungdomsvalgløftene som politikerne gav i starten av
valgkampen. Blant annet laget Bø blad saken «Lurer på kvar mekkehallen vart av»:
Mange politikere snakket om mekkehall under valgkampen, men siden har det vært
stille, skriver avisa.
Å se på hvilke ungdommer som får penger over kommunebudsjettene, kan være
et utgangspunkt til en god sak og debatt i lokalavisene.
Å oppsøke andre ungdommer enn de som sitter i elevrådet eller ungdommens
kommunestyre, mener vi er en viktig oppgave til avisene når unges meninger skal bli
hørt. Det er langt fra alle som ønsker eller våger å påta seg slike verv, og disse ungdommene må også få en stemme.
Med dette beveger vi oss også inn i vårt nye prosjekt, som har elementer av Public
Journalism i seg: Innbyggernes meninger skal få mye større plass i avisspaltene. Vi
journalister må oftere komme oss ut av kommunestyresalen, ut av rådhuskorridoren
og inn i folks hverdag. Neste gang du skal dekke en politisk sak: Snakk med folket først.
Ring politikerne etterpå.
Helen Frøyseth
Redaksjonell fagmedarbeidar i Landslaget for lokalaviser
SN AK K MED ALLE:
En god journalist oppsøker
ungdom der de er for å høre
deres mening. Ingen skal føle
at de står i skyggen (illustrasjonsfoto: Vidar Herre,
Hordaland).
Mathias Dønnestad (22) er Søgne og Songdalen Budstikke sin faste avisteiknar. Både ordførar, rådmann, avisredaktør og biblioteksjef har vore med i Dønnestad sine striper. Handlinga er henta frå lokalsamfunnet og handlar om Ronnie, lokalpolitikar på heiltid.
Det skjedde
Ung & engasjert
2011
september:
• Norfakta/LLA meningsmåling,
landsbasis
• Kommunestyre- og fylkestingsvalg
12. september
• Brosjyren Lokalavisen og politikken til
politikere og kommuneansatte
i LLA-kommuner
november:
• Idéhefte nr 6
Returadresse:
Landslaget for lokalaviser
Kongens gate 14
0153 Oslo
Eitt samfunn – fleire røyster
Avis og innbyggjar skal saman sette dagsorden med LLA sitt nye prosjekt.
«Levande lokalsamfunn» skal auke folk si deltaking i samfunnet.
Alle foto: Vidar Herre, Hordaland
LLA
vil hjelpe
og motivere
lokalavisene til
å løfte og fornye
journalistikken og meininga med å gi ut lokalavis.
Flest mogleg skal med i debatten og i arbeidet med å
skape eit best mogleg lokalsamfunn. Avisa skal ikkje
berre peike på manglar og feil i lokalsamfunnet, men
leggje til rette for at innbyggjarane finn gode løysingar.
Prosjekt Levande lokalsamfunn skal saman med innbyggjarane utvikle bygda, bydelen, byen, kommunen.
– Vi vil ha heile folket sine haldningar, meningar,
råd og løysingar fram i lyset, og for å få dette til skal det
takast i bruk både tradisjonelle og nyskapande verkemiddel, fortel generalsekretær Rune Hetland.
A ktive o g engas j ert e l ok alav i s e r
Eit betre lokalsamfunn vert skapt der utfordringane er
tydeleg identifiserte. Dette er eit journalistisk stykke
arbeid ingen andre enn lokalavisene kan og bør gjere.
Det handlar om å gi lesarane kunnskap og innsikt, slik
at dei er i stand til å ta gjennomtenkte val, det handlar
om å lytte til, formidle og debattere løysingsforslag frå
flest mogleg, og på den måten styrkje demokratiet ved
at flest mogleg røyster vert høyrde og sett. Diskusjonane
rundt kjøkenbordet skal ut av huset og fram i lyset. Difor må avisa ut og møte folket, journalistane må opp av
kontorstolen, ut av kommunestyresalen.
– Lokalavisene skal ikkje berre referere og formidle.
Vi skal bli langt meir aktive. Engasjere eit breiare lag av
befolkninga, jobbe i djupna og tenke heilskap. Det må
opprettast lesarpanel, og avisa må invitere til folkemøter og pizzamøter. Lokalavisa må vere vaktbikkje, men
også iverksetter, gjennom nye møteplasser for avis, innbyggjarar og makta, fortel Roar Vigeland Osmundsen,
nestleiar i LLA sitt styre.
De mokr at i s t y r k a n de
jour nal i s t i k k
Prosjekt Levande lokalsamfunn er inspirert av «public
journalism»: Journalistikk som har til hensikt å auke
publikum si deltaking i samfunnet,
særleg i prosessar og avgjersler
på lokalt nivå. Eit anna ord for «public journalism» kan vere demokratistyrkande journalistikk. Det
heile starta etter den lavaste valoppslutninga i USA nokon gong i 1988. Då var det tid for sjølvgransking i amerikanske medier. Når media løfta fram personangrep i
staden for spørsmål og saker, var det då rart at veljarane
reagerte med kynisme og vendte ryggen til politikken?
Dei neste åra vart det diskutert blant bl.a. redaktørar
kva mediene burde gjere istaden. Målet vart difor blant
anna å dra fleire inn den offentlege samtalen, og med
dette betre demokratiet sin funksjon: Om folk skal sy-
«Diskusjonane rundt kjøkenbordet skal ut av huset
og fram i lyset.»
nast det er er noko meining i å delta i samfunnet, må
dei føle at dei vert tekne på alvor. Det krev i sin tur at
journalistane slår nye bruer over til lesarane si verd, eksempelvis med medborgarpanel og diskusjonsmøter.
– Hovudideen har alltid vore å trekke folk sin kvar-
dag inn i
spaltene. Det skal
leggjast til rette for konstruktive nettdebattar der alle
kan få sagt si meining, seier Osmundsen og Hetland.
Å skape dialog med lesarane og sørge for at alle som vil
kan få dele sin kunnskap og si erfaring med lokalavisa,
vert viktig.
Avi sa s om bet r a lok alsamfun n et
Eit av dei sentrale «public journalism»-prosjekta på
1990-talet var «Taking back our neighborhoods» i avisa
The Charlotte Observer. Frå juni 1994 til februar 1995
jobba avisa i tett samarbeid med lesarane om å «ta tilbake» byen Charlotte, etter fleire alvorlege valdshendingar
og problem med både fattigdom og kriminalitet. «Kva
kan vi gjere for å redde byen vår? Idag startar vi med å
leite etter løysingar», skreiv avisa på leiarplass. Alt etter
éin månad såg avisa resultat av prosjektet. Politikarar og
frivillige involverte seg, og saman med avisa bidrog heile
samfunnet til å gjere Charlotte til ein tryggare stad å bu.
Avisa oppretta lesarpanel som heile vegen jobba i tett
samarbeid med journalistane og redaktørane for å finne
løysingar på utfordringane. Innbyggjarar som hadde
bidrege med informasjon og tips til artiklar fekk namnet
sitt på
trykk
saman med
jour nalisten.
Slik bygde avisa tillit
til lesarane.
Avisa trykte og spørsmål
frå innbyggjarane til styresmaktene.
Heile vegen oppmoda avisa sterkt til lesarinvolvering, ikkje berre i avisa, men også til frivillig
arbeid i lokalsamfunnet. Heilsider vart via informasjon om korleis innbyggjarane kunne hjelpe bydelen
sin. Kommentarar vart skrivne i rik mon, av både avisa
og lesarar: «Vi meiner følgjande: Byen sine problem er
også våre problem» (redaktør Jennie Buckner, oktober
1994), og (februar 1995): «Nabolag kan redde nabolag,
men kven kjenner eigentleg nabolaget sitt godt? Gå ut
og møt naboane dine», oppmodar ein lesar. På same
side kjem avisa kjem med mange innspel til korleis du
kan bli betre kjent med naboane dine.
Å fi n n e ut for dr i nga n e
Kor godt kjenner eigentleg du og avisa di lokalsamfunnet? Når spurte du lesarane dine sist om kva dei opplever som problematisk i kvardagen? Kanskje har du og
avisa eigne oppfatningar om kva utfordringar lokalsamfunnet ditt og innbyggjarane har. Det lønar seg å undersøke dette nærare. Ofte viser det seg at folk slit med
heilt andre utfordringar enn kva ein skulle tru. Den
amerikanske avisa «The Record (Bergen County)» spurte innbyggjarane sine om kva faktorar som gjorde livet
i Bergen bra eller dårleg. Kva faktorar truga det gode
livet, og kva fakorar kunne gjere det dårlege livet endå
verre? Svara vart avisa sin nye agenda. Spørjeundersø-
kingar som tek for seg ulike tema, utan å gje
rom for at lesarane sjølve kan kome med andre
innspel, kan ofte gje gale svar. Det kan difor vere
lurt å spørje innbyggjarane i lokalsamfunnet om til
dømes kva dei ser på som dei fem største utfordringane
eller problema i deira eigne liv. Ei avis som gjorde dette
oppdaga at tid, eller mangel på tid, var eit utbreidd problem hos svært mange. Dei føler at dei ikkje har nok tid
til korkje barna, eller til seg sjølve. Ved første augnekast
kan kanskje ikkje tid vera eit veleigna tema å ta tak i,
men det viste seg å vera mange ting avisa og lesarane
kunne ta opp som bidrog til få folk ut av «tidsklemma».
Å identifisere kva utfordringar som er til stades i
samfunnet, vil vera sentralt i Levande lokalsamfunn.
I 2013 startar prosjektet opp for fullt, men utvalde
pilotaviser går i gang alt frå hausten av.
Journalistikk er å gå ut i verda og sjå korleis ting faktisk
heng saman. Du får det midt i fleisen, heile tida - korleis folk
lever, korleis dei har det. Det er ikkje noko idyll, og utruleg
samansatt, men dei fordommane ein har om verda fell. Journalistikken er utruleg viktig. Den kan forandre vår måte å
sjå verda på, har forfattar og tidlegare journalist Frode
Grytten sagt. Og det er dette LLA vil med Levande
lokalsamfunn.
Kjelder:
Kjell Nyhuus (Norsk Presseforbund): diverse foredrag og
oppgåver om emnet Public Journalism.
The Charlotte Observer: Artikkelsamling “Taking back our
neighboorhoods”, frå juni1994, til februar 1995.
Bokmagasinet, bilag til Klassekampen uke 11, 2010, intervju med Frode Grytten.
Bøker:
Doing Public Journalism, Arthur Charity
Riv stängslen, Medierna som mötesplats: public journalism i
svensk tappning, Petter Beckman.