Transcript PROSJEKTSØKNADEN om jakt med pil og bue

Jakt med pil og bue
Et prøveprosjekt i regi av
Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund,
NORSKOG, Norges Jeger og Fiskerforbund og
Norges Buejegerforbund
1
Innhold:
1
BESKRIVELSE................................................................................................................................................... 3
1.1
1.2
1.2.1
1.2.2
1.3
1.3.1
1.3.2
1.3.3
1.4
2
BAKGRUNN OG MÅLSETTING FOR PROSJEKTET .......................................................................................... 3
PROSJEKTETS ORGANISERING ...................................................................................................................... 4
Prosjektorganisasjon og gjennomføringsmodell.................................................................................. 4
Organisering av arbeidsgruppe ............................................................................................................ 4
NORGES BUEJEGERFORBUND SOM PROSJEKTEIER ...................................................................................... 4
Organisasjonen i historisk perspektiv................................................................................................... 4
NBJF som nasjonal kompetansesenter for buejakt .............................................................................. 5
NBJF som kompetansespreder .............................................................................................................. 5
TIDSPLAN ..................................................................................................................................................... 6
FORUNDERSØKELSE OG DOKUMENTASJON...................................................................................... 6
2.1
KARTLEGGING AV JAKT MED PIL OG BUE FORDELT PÅ INTERNASJONALE REGIONER ............................... 6
2.1.1
Europa .................................................................................................................................................... 6
2.1.2
Afrika....................................................................................................................................................... 8
2.1.3
Nord Amerika ......................................................................................................................................... 9
2.1.4
Sør Amerika ............................................................................................................................................ 9
2.1.5
Oceania................................................................................................................................................... 9
2.1.6
Asia.......................................................................................................................................................... 9
2.2
JAKT MED PIL OG BUE SOM MARKEDSSEGMENT I NORGE ........................................................................ 10
2.2.1
Markedspotensiale ............................................................................................................................... 10
2.2.2
Rettighetshaver ..................................................................................................................................... 10
2.2.3
Den Norske jegeren.............................................................................................................................. 10
2.2.4
Utenlandske jegere............................................................................................................................... 10
2.2.5
Pil og bue som kompliment til dagens tilbud i de deltakende organisasjonene............................... 11
3
PRØVEPROSJEKT – PRAKTISK DEL ...................................................................................................... 11
3.1
REGLER FOR JAKT ...................................................................................................................................... 11
3.2
OPPLÆRING OG GODKJENNINGSORDNING FOR UTØVER ........................................................................... 12
3.2.1
Teoretisk prøve ..................................................................................................................................... 12
3.2.2
Praktiske prøve / skyteprøve: .............................................................................................................. 12
3.3
VELGE UT EIENDOMMER INNENFOR UTVALGTE KOMMUNER HVOR AKTUELLE JAKTFORMER KAN
GJENNOMFØRES ......................................................................................................................................................... 15
3.4
PRAKTISK GJENNOMFØRING ...................................................................................................................... 15
3.5
EVALUERING UNDERVEIS I PROSJEKTET ................................................................................................... 15
4
EVALUERING .................................................................................................................................................. 15
5
ØKONOMI OG FINANSIERING ................................................................................................................. 17
6
VEDLEGG ......................................................................................................................................................... 17
2
1 Beskrivelse
1.1 Bakgrunn og målsetting for prosjektet
Jakten har alltid vært en viktig del av naturopplevelsen for det Norske folk, noe som nok for
en stor del kan begrunnes med at den både i historisk og nyere tid har utydelige skiller mellom
matauk og allemanns jakt, nær sagt uavhengig av om jakten er på småvilt eller storvilt. Dette
har hele tiden gitt stor grad av aksept i befolkningen for jaktens utøvelse. Samarbeidet mellom
grunneier som rettighetshaver, jeger som kunde, forvaltningsmyndigheter og frivillige
organisasjoner har i det store og hele hatt gode kommunikasjonslinjer.
I Norge ble pil og bue på en indirekte måte, og på generelt grunnlag, uaktuell som jaktvåpen
da ny viltlov for noen tiår siden ble innført. Kruttvåpen var på den tiden langt mer utviklet enn
andre mer tradisjonelle våpen, og det var enkelt å føre inn i lovteksten at til jakt skal våpen
benyttes hvor prosjektilet drives med krutt.
I den senere tiden har knapt noe sivilt våpen vært gjenstand for tilsvarende utvikling som bue
og tilhørende utstyr. Buejakt har i internasjonal sammenheng blitt en godt etablert og sterkt
voksende jaktform. Dette støttes naturlig av at jaktformen egner seg svært godt i et samfunn
med stadig økende urbanisering. Eksempelvis ser man i Finland at buen benyttes til å redusere
bestanden av rådyr og harer i parker og på kirkegårder mens man i Pennsylvania i USA har
aktive buejaktmiljøer tett inntil befolkningsrike områder i utkantene av storbyer. Et slikt
eksempel er byen Philadelphia med omland.
Med et fortsatt forbud mot denne jaktformen, vil norske rettighetshavere miste mulighetene
for å ta del i den utviklingen som skjer, og tilsvarende vil det økende antallet buejegere i
Norge velge internasjonale reisemål for sin jaktutøvelse i stedet for Norge.
At buejakt er på fremgang i Norge støttes ikke minst av økningen i Norges Buejegerforbunds
medlemstall, men også deres erfaringer etter mangeårig arbeid med å spre kunnskap om
jaktformen. Tidligere spørsmål om buens egnethet og virkemåte har blitt erstattet av spørsmål
om selve jakten og hvor jaktformen kan utøves.
Nye grupper potensielle buejegere har blitt synlig. Personer uten tidligere interesse for jakt i
dagens form ønsker å jakte om de kan benytte bue. Begrunnelsen er mangesidig, men en av de
klare grunnene er ”Fair Play” overfor viltet og at naturopplevelsen blir større.
En ser også at personer med stor naturkunnskap slik som biologer og representanter for
viltforvaltningen støtter jaktformen og vil delta.
Dagens viltforvaltning som en samarbeidsform mellom offentlig byråkrati og
rettighetshaverne fungerer på en god måte, og bevissthet rundt elementer som bærekraftig
forvaltning, humane krav til avliving, bedrede opplæringsformer og ikke minst hensyn til
samfunnets aksept er dominerende. Med dette som bakgrunn bør det i større grad bli opp til
rettighetshaver å bygge konsepter for jaktutøvelse hvor ovenstående elementer ivaretas.
Med dette prosjektet ønsker vi å belyse hvorvidt det er et potensial for å skape et bredere
spekter av utmarksprodukter, og i hvilken grad jakt med bue kan være en del av dette dels for
å skape et marked og ikke minst ”vitalisere” eksisterende marked for jakt gjennom økt
rekruttering av yngre jegere.
Prosjektet innebærer utprøving av jaktformer relatert til buejakt og geografiske regioner, men
også til kvalitetssikring av opplærings- og kvalifiseringsprosesser for buejegere. Et eksempel
kan være jakt fra fjell til fjære på vestlandet. Dette vil da kunne omfatt tilgjengelig vilt fra
3
småvilt som rype og sjøfugl til større vilt som hjort, rein og rådyr. Likeledes vil en utprøving
på østlandet kunne omfatte småvilt som ender, hare og skogsfugl samt større vilt som rådyr,
hjort og elg
1.2 Prosjektets organisering
Prosjektet vil organiseres som et samarbeid mellom rettighetshavere representert med
NORSKOG, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund, med Norges Jeger- og
Fiskerforbund og Norges Buejegerforbund som representant for utøverne. Ikke minst vil det
være et nært samarbeid med lokale rettighetshavere for den endelige gjennomføringen.
NBJF vil være formell eier av prosjektet og ivareta prosjektlederrollen.
En frittstående instans vil delta som kontrollorgan og forestå kvalitetssikring av prosjektet
1.2.1 Prosjektorganisasjon og gjennomføringsmodell
Prosjektet gjennomføres over 3 jaktsesonger, noe som vil gi mulighet til å gjøre eventuelle
endringer underveis og se an den internasjonale utviklingen på området.
Prosjektet vil dels søkes finansiert ved eksterne midler og dels gjennom verdien av
prosjektdeltakernes eget arbeid.
NBJF
Norges
Bondelag
Norges
Skogeierforbund
Prosjekteier
N.N
Ekstern
Kontrollinstans
Norskog
Norges Jeger- og
Fiskerforbund
1.2.2 Organisering av arbeidsgruppe
Organiseringen vil gjenspeile aktørene under punkt 1.2.1. Gjennomføringen vil ledes av en
styringsgruppe med ansvarlig prosjektleder, en sammensatt faggruppe med representanter fra
aktørene, utvalgte grunneiere/rettighetshavere, og kontrollinstans.
1.3 Norges Buejegerforbund som prosjekteier
1.3.1 Organisasjonen i historisk perspektiv
Norges Buejegerforbund ble start et i 1988 som en interesseorganisasjon for jegere bosatt i
Norge som ønsket å benytte bue og pil som jaktvåpen.
Forbundet har siden oppstarten utviklet seg til å bli en livskraftig organisasjon med eget
medlemsblad som legges merke til også utenfor landets grenser og har en rekke tilsluttede
4
lokalforeninger omkring i Norge. NBJF har pr 01.01.2011 en medlemsmasse på omkring 550
personer. Medlemstallet er økende.
1.3.2 NBJF som nasjonal kompetansesenter for buejakt
En rekke av forbundets medlemmer reiser hvert år ut av Norge for å jakte med pil og bue.
I tillegg vil en betydelig del av vår medlemsmasse jakte med kruttvåpen i Norge.
Våre medlemmer har besøkt og besøker alle verdensdeler for å utøve jaktformen. De vanligste
reisemålene er USA, Canada, Afrika og Øst Europa. Vilt som er felt av våre medlemmer
inkluderer arter som elk, bison, bjørn og hvithalehjort hjort samt afrikansk og asiatisk bøffel i
tillegg til giraff og de fleste afrikanske antilopearter. Småvilt er også representert på listen,
med ryper, fasan og hare som noen utvalgte.
Det har som resultat både av den praktiske jakterfaringen og av den generelle kunnskaps
søken omkring jaktformen etter hvert blitt opparbeidet en betydelig kompetanse og erfaring
omkring buen som jaktvåpen. Vi må kunne påstå at NBJF representerer det ypperste av
kompetanse i Norge omkring jakt med pil og bue.
1.3.3 NBJF som kompetansespreder
NBJF tilbyr sine medlemmer en rekke aktiviteter omkring buejakt
1.3.3.1 Medlemsbladet Buejegeren
Gjennom medlemsbladet spres informasjon om utstyr, trening og praktisk jaktutøvelse.
Bladet er et av flere kommunikasjonsmidler forbundets styre har mot sine medlemmer.
1.3.3.2 Buejegerstevner og treningsbane
Som et ledd i å ruste våre medlemmer til jakt med bue og generelt øke interessen for
jaktformen har NBJF etablert en såkalt 3D løype i Oslo området. Dette er en ”skytebane” ute i
naturen som er åpen i sommerhalvåret og består av 24 tredimensjonale dukker av jaktbart vilt
i naturlig størrelse. Figurene er satt opp i relevante jaktsituasjoner. Det er etablert lignende
løyper i noen lokalforeninger og flere følger etter.
Det arrangeres i tillegg egne såkalte 3D-konkurranser på slike figurer flere ganger gjennom
sommersesongen.
1.3.3.3 Kurs og opplæring
1.3.3.3.1 International Bowhunter Education Program (IBEP) og annen
internasjonalt rettet sertifisering
NBJF arrangerer årlig flere kurs med formål å sertifisere buejegere i henhold til IBEP. Til å
forestå dette arbeidet har NBJF pr 2010-03-03 i alt 9 IBEP sertifiserte instruktører.
Det føres eget register over de som har gjennomført kurs og bestått IBEP prøven.
En rekke av våre medlemmer har i tillegg til IBEP sertifisering valgt også å gjennomgå
buejegeropplæring i Danmark og avlegge den særskilte nasjonale buejegerprøven der. De er
derigjennom registrert i det danske Jagttegnsregisteret og er sertifisert til å jakte med bue i
Danmark..
1.3.3.3.2 Norsk nasjonal jegeropplæring
Blant NBJFs IBEP sertifiserte instruktører er det også flere som er godkjente
jegerprøveinstruktører for den ordinære nasjonale jegeropplæringen
5
1.3.3.3.3 Naturfaglig bakgrunn
Medlemmene representerer et bredt tverrsnitt av befolkningen, med yrkesfaglig bakgrunn fra
sentrale fagområder som naturforvaltning, medisin, politi, med mer.
1.4 Tidsplan
Vi ser for oss at tidsplan utarbeides av prosjektgruppen og vedtas av prosjektets styrende
organ før oppstart. Prøveprosjektet er tenkt å gjennomføres over minimum 3 jaktsesonger.
2 Forundersøkelse og dokumentasjon
2.1 Kartlegging av jakt med pil og bue fordelt på internasjonale
regioner
Som del av prosjektet vil det bli foretatt innsamling av informasjon omkring i hvilke land, på
hvilke viltarter og med hvilke krav til utstyr buejakt tillates rundt om i verden.
European Bowhunter Federation (EBF), som NBJF er tilsluttet og har et nært og godt
samarbeid med, foretar rutinemessig innsamling av slik informasjon. EBFs kontaktnett og
utredninger blir stillet til rådighet i arbeidet med å innhente informasjon.
En foreløpig status pr 2006 og basert på European Bowhunter Federation (EBF) utredning pr
2006-09-16 gir en indikasjon på omfanget av buejakt internasjonalt.
2.1.1 Europa
Den Europeiske Union (EU)
EU regulativene, spesifikt det sjette tillegg til “Habitat Directive 9243” forbyr ikke noen
medlemsstat å adoptere bue og pil som et middel til å høste vilt.
Danmark
Småvilt og rådyr kan jaktes. Det er krav til kinetisk energi og type pilspiss. Teorikurs med
eksamen og praktisk skyteprøve. Skyteprøven må fornyes hvert 5. år.
Finland
Buejakt tillatt på småvilt, bever og rådyr. Har alltid vært tillat på småvilt, men ble formalisert
i jaktlovgivningen i 1993. Bever og rådyr ble lagt til i 2001. Det er krav til kinetisk energi og
type pilspiss.
Sverige
En begrenset forsøksjakt har blitt gjennomført. Forsøksjakten viste gode resultater med
hensyn på jegernes holdninger og jaktresultat. Det ble i hovedsak felt dåhjort og villsvin.
6
En rapport ble utarbeidet. Det svenske miljøverndepartementet har saken til vurdering. En
beslutning er forventet nær forestående.
Åland
Buejakt legalisert i 2006. Alle viltarter med unntak av elg kan jaktes. Det kreves opplæring iht
International Bowhunter Education Program (IBEP) med skriftlig og praktisk eksamen. Årlig
skyteprøve. Det er krav til kinetisk energi og type pilspiss.
Frankrike
Buejakt legalisert i 1995, Alle viltarter kan jaktes. Det er i overkant av 6.000 buejegere i
Frankrike. Særlig opplæring i buejakt kreves.
Litauen
Legalisert i 1992. Alt vilt kan jaktes. Ingen restriksjoner.
Tyskland
En studie pågår med tanke på å tillate jakt på småvilt.
Ungarn
Legalisert i 1993. Alt vilt kan jaktes. Det er krav til kinetisk energi og type pilspiss.
Det kreves i tillegg til den generelle jegeropplæringen at buejegere avlegger en særskilt
buejegereksamen som tester teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter.
Pr 2006 hadde flere enn 400 ungarske buejegere gjennomfort ungarsk buejegerprøve.
Italia
Alle regioner med unntak av tre tillater buejakt.
I Toscana og Lombardia regionene er det tillatt å jakte villsvin. Småvilt er jaktbart over hele
Italia. Buejakt er tillatt i inngjerdede områder. I slike områder jaktes i hovedsak villsvin og
dåhjort.
Portugal
Legalisert i 1986. Alle viltarter tillatt. Bestått International Bowhunter Education Program
(IBEP) opplæring kreves.
Kroatia
Buejakt tillat på privat eigendom i hegn.
Buejakt kan drives lovlig i Kroatia dersom en ettersøkshund er tilgjengelig pr 3 buejegere.
Buejakt er avhengig av en tolkning av landets lover omkring bruk av hund i forbindelse med
buejakt og jakt med jaktfalk.
Serbia
Buejakt tillatt i begrensede private og inngjerdede områder. Områdene er normalt på 300 -600
hektar.
Slovenia:
Buejakt tillatt i et begrensede private og inngjerdede områder..
Spania
Legalisert i 1987. Alt vilt er tillatt. International Bowhunter Education. Program (IBEP) kurs
kreves. Det er krav til buens dragvekt og type pilspiss.
7
Tyrkia
Buejakt er tillatt.
Bulgaria
Buejakt legalisert i januar 2009.
2.1.2 Afrika
Sør-Afrika
Alle villtarter er tillat bortsett frå Løve, Flodhest, Elefant, Leopard og Neshorn. Energikrav i 5
nivåer etter viltets størrelse. Det er likeledes krav til type pilspiss avhengig av viltklasse 1-5.
Sør-Afrika var første nasjon til å sette krav til pilens kinetiske energi avhengig av vilttype.
Namibia
Buejakt tillatt på alle typer antiloper.
Det stilles krav til kinetisk energi på tre nivåer avhengig av viltstørrelsen.
Botswana
De første moderne buejaktene ble tillatt i 1995. Jaktbart vilt er antiloper og vortesvin.
Krav til kinetisk energi.
Zimbabwe
Buejakt tillatt siden 1989.
Det stilles krav i tre nivåer til trekkraft og pilvekt med utgangspunkt i viltstørrelse.
Burkina Faso
Buejakt tillatt.
Central African Republic (CAR)
Buejakt tillatt.
Cameroon
Buejakt tillatt.
Chad
Buejakt tillatt.
Mozambique
Buejakt tillatt.
Etiopia
Buejakt legalisert i 2005. Alle arter er åpen for buejakt.
Tanzania
Buejakt legalisert i 2005.
Zambia
Buejakt tillatt.
8
2.1.3 Nord Amerika
Bue er tillatt som jaktvåpen i alle stater og provinser. Alt vilt er tillatt.
.
USA
Tillatt i alle stater. Alt vilt kan jaktes inkludert bjørn, caribou, wapiti/elk, bison og moose. De
fleste stater har krav til minimum dragvekt og minimum skjærende diameter på pilspissen.
Krav til særskilt opplæring varierer fra stat til stat..
I motsetning til de fleste øvrige land der jakttidene for pil og bue følger jakttidene som gjelder
for andre våpen har man i USA som oftest egne begrensede jaktsesonger for pil og bue,
svartkruttvåpen og øvrige våpen.
I de stater som har slike ordninger starter typisk buejakt-sesongen før sesong for kruttvåpen
og er totalt sett lenger enn øvrige våpentypers jaktsesonger.
Mexico
Alt jaktbart vilt kan jaktes med pil og bue.
2.1.4 Sør Amerika
De fleste land tillater jakt med pil og bue.
2.1.5 Oceania
Australia
Buejakt er tillatt for alle jaktbare viltarter, hvilket betyr vilt opp til og med bøffel.
Det stilles krav til buens dragvekt og pilspissens utforming..
New Zealand
Buejakt er tillatt for alle jaktbare viltarter. Eksempler er wapiti, hvithalet hjort og villsvin
samt fisk som rokker og hai.
Det kreves tillatelse fra Department of Conservation.(DOC) dersom det skal jaktes på DOC
kontrollert land.. DOC ser på buejakt som et positivt bidrag til og middel for å regulere
viltbestanden. Det stilles krav til minimum dragvekt, pillengde og spissens utforming.
2.1.6 Asia
Russland
Mulig med spesiell tillatelse.
Malaysia
Buejakt er tillatt.
Mongolia
Buejakt er tillatt.
9
2.2 Jakt med pil og bue som markedssegment i Norge
2.2.1 Markedspotensial
Norsk natur med sine til dels store geografiske særpreg byr på et oppkomme av
naturopplevelser og ikke minst jaktopplevelser.
Prosjektet ønsker å utrede i hvilken grad buejakten vil kunne bidra positivt både for
rettighetshaver og jeger gjennom tilbud med høy opplevelsesverdi og økologisk bærekraft.
2.2.2 Rettighetshaver
Buejakt vil gi mulighetene for utvikling av nye produkter for grunneierne. Både gjennom den
konkrete jaktopplevelsen som tilbys, men også i form av supplerende produkter
Relevante elementer vil kunne være
jaktformens betydning i fm å unngå overbeskatning og derigjennom økning i
vilttettheten eller øket antall jegere
Grunneiers muligheten til flere kunder pr. arealenhet
øket mulighet for salg av jaktpakker som inkluderer hytte/innlosjering, guiding og
jaktopplevelse
gjensalg av storviltjakt gjennom salg av dagskort, etc.
En rekke nordmenn reiser årlig utenlands for å drive buejakt. Med muligheter i Norge
vil ventelig en større andel av disse jegerne utøve buejakten innenlands.
Det vil også være muligheter for å supplere helårs turistprodukter med øvelsesskyting /
jakttrening på 3D dyrefigurer som aktivitet for familier, foreninger og bedrifter,
2.2.3 Den Norske jegeren
Sider ved buejakten som kan ha positiv virkning for jegerne vil kunne være
Mulighet for åpning av jakt i tettstedsnære områder som i dag ikke er aktuelle på
grunn av kruttvåpnenes rekkevidde eller støy.
Forenklede treningsforhold sammenlignet med kruttvåpen vil muliggjøre mer intensiv
trening uten å benytte særskilt til skytebane for kruttvåpen. Fellesaktiviteter med
trening på familie- eller vennenivå vil gi jaktmessig og sosial positiv effekt.
Flere jegere vil kunne få adgang til jaktterreng som resultat av mulighet for en
forsvarlig økning i jegertettheten.
Rekruttering av jegere som ønsker større grad av ”fair play” enn det de vurderer
kruttvåpen innebærer. ”Jakt på viltets premisser” tiltrekker nye jegere.
Nordmenn som ellers reiser utenlands for å drive buejakt, vil avhengig av prisnivået
på slik jakt i Norge ventelig velge i stor grad å drive denne jaktformen i hjemlige
trakter.
2.2.4 Utenlandske jegere
Norsk natur vil kunne forventes å trekke til seg enda flere utenlandske jegere enn i dag med
legalisert buejakt. Dette både på grunn av den norske naturen og at vi til dels har viltarter som
ikke finnes, ikke er jaktbare eller er sterkt kvotebelagte andre steder i verden. Eksempelvis er
10
bever aktuelt for danske jegere mens rådyr er aktuelt for amerikanske jegere mens reisdyr,
hjort og elg er aktuelt for enhver buejeger.
Prosjektet vil beskrive buejegeren og jakt med pil og bue internasjonalt samt antyde hvilke
regioner og antall jegere som naturlig vil se på norske opplevelser som attraktive.
2.2.5 Pil og bue som kompliment til dagens tilbud i de deltakende
organisasjonene
Bueskyting og trening som forberedelser til buejakt krever ikke minst pga den kortere
rekkevidden enn kruttvåpen enklere sikkerhetsforanstaltninger rundt skyteaktiviteten, hvilket
gjør det mulig å etablere tilbud andre steder enn med kruttvåpen. Bueskytteraktiviteten vil
kunne benyttes av organisasjonene som deltar i prosjektet til å øke aktiviteten i egen
organisasjon både for barn, unge og voksne.
Nyutdannede jegere vil, særlig i urbane strøk, ofte mangle mulighet til systematisk trening
etter at jegerprøve er avlagt. Mangelen på treningsmuligheter vil også kunne antas å bidra til
at personer med interesse for jakt velger ikke å realisere sitt ønske.
Med bakgrunn i den forenklede problemstillinger ved etablering av skytetilbud med bue vil
det kunne åpnes for juniorer og nye jegere/skyttere i foreninger, spesielt i ”urbane strøk”. Den
til dels store lekkasen av nyutdannede jegerprøvekandidater man i dag ser spesielt i bynære
strøk vil kunne stanses eller muligens vendes til en økning..
3 Prøveprosjekt – praktisk del
Alle formalia vil være ryddige og klare slik at prosjektets formål ivaretas.
Det må velges ut områder som på en god måte vil belyse markedsmuligheter og nyutviklede
produkter, gjerne som kan være kontroversielle i dag, som ringduejakt i Bærum er et godt
eksempel på.
Prosjektet bør gå over flere sesonger for å sikre at endringsbehov fanges opp uten å måtte
forsere arbeidet med sluttrapporten og dermed ende opp med en mangelfullt resultat.
Likeledes må ”kritiske” aktører som ønsker innsyn få tid til å venne seg til jaktformen før
evaluering og rapport skrives.
Formålet med et prøveprosjekt vil være å utrede alle forhold knyttet til praktisk jakt med bue i
Norge. Dette vil omfatte opplæring, skyteprøver, praktisk jakt og bueskytteraktiviteter
generelt som utmarksprodukt osv.
3.1 Regler for jakt
For å belyse et potensial bør det jaktes både storvilt og småvilt. Omfanget bør også favne arter
som ikke er fullt så vanlige i kommersiell sammenheng som for eksempel rype og elg.
Eksempler på dette kan være kanadagås og ringdue. Da får man i tillegg mulighet til å belyse
om pil og bue kan være et egnet middel for å regulere slike bestander i befolkningsnære
områder.
I et totalbilde bør alle jaktbare arter være åpne for jakt med pil og bue. Våpenet som sådan er
nå så velprøvd verden over at det ikke er en del av dette prosjektets formål å belyse buens
effektivitet som jaktvåpen, men derimot den praktiske gjennomføringen av jakten og de
omkringliggende faktorer..
11
Det skal utvikles rapporteringsordninger slik at det gis en god oversikt over hvordan jakten
forløper og utvikler seg. Vi tenker oss blant annet antall jaktdager sett i forhold til nedlagt vilt,
og vil også få et godt grunnlag for å vurdere skuddsituasjoner og eventuelt skadeskyting. Det
siste ikke minst for å utvikle opplæringen av buejegeren. Prosjektet vil utvikle forslag til en
rapporteringsordning.
3.2 Opplæring og godkjenningsordning for utøver
Den ordinære norske jegerprøven danner basisopplæringen for alle som skal jakte i Norge.
Dette gjelder selvsagt også jegeren som velger pil og bue som jaktvåpen. Buejegeren vil i
tillegg måtte gå gjennom en egen opplæring med spesiell fokus på pil og bue som jaktvåpen.
Alle som skal jakte med pil og bue skal ha bestått buejegerprøven for å gå på jakt.
Vi vil benytte en fornorsket utgave av International Bowhunting Education Program – IBEP.
Dette er det samme som Åland benytter. Den har også mye til felles med den danske
opplæringen. Norges Buejegerforbund har flere sertifiserte instruktører og vil kunne arrangere
slik opplæring (dette gjøres for øvrig allerede i dag).
Et IBEP kurs inneholder i dag følgende emner:
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
Holdninger og ansvar som buejeger
Jaktlovgivning
Utstyr og virkemåte
Jaktmetoder og teknikker
Ettersøk
Slakting og tilvaretaking av byttet
Sikkerhet for jegeren og andre
førstehjelp
Buejaktkurset går over to dagers med etterfølgende eksamen. En eksamen som består av
skriftlig prøve som dekker den teoretiske delen og en praktisk skyteprøve. Kursdeltakerne får
inngående kjennskap til og forståelse for de spesielle forhold som er gjeldene ved buejakt.
3.2.1 Teoretisk prøve
Etter den teoretiske delen av kurset, gjennomfører kursdeltagerne en skriftlig prøve som
består av 30 spørsmål med 3 svaralternativer der kun ett er riktig. Det kreves at minst 25 svar
er riktig for bestått eksamen. Bestått eksamen kvalifiserer til å avlegge skyteprøve.
Ved ikke bestått eksamen, må kandidaten melde seg opp til ny prøve.
Den praktiske skyteprøven avlegges årlig og følger jaktåret på samme måte som dagens
storviltprøve for riflejegere.
3.2.2 Praktiske prøve / skyteprøve:
3.2.2.1 Innhold:
Prøven legges opp og gjennomføres slik at den lik dagens storviltprøve med rifle viser
jegerens ferdigheter innenfor sikker behandling av eget våpen og treffsikkerhet.
12
Det skytes en pil mot hver av 6 på forhånd oppsatte dyrefigurer. Avstandene for hver av de 6
figurene er definert i egne retningslinjer for den spesifikke bueprøven. Avstandene varierer fra
5 m – 30 m. Figurene har et inntegnet treffområde i hjerte- lungeregionen.
Godkjent treff er når pilen sitter innenfor hjerte-lungeregionen eller pilen tangerer streken
som begrenser denne regionen.
Dyrefigurene står innenfor min /maks for den enkelte dyrefigur. Prøvekandidaten vet ikke
nøyaktig avstand til dyrefiguren. Det er ikke anledning til å bruke avstandsmåler under
skyteprøven.
3.2.2.2 Gjennomføring:
Før praktisk skyteprøve kan avlegges må den teoretiske delen av buejegerprøven være bestått.
Kandidaten kan maks ha to forsøk på samme dag. Hvis ikke bestått, må kandidaten vente min
7 dager før neste forsøk.
Prøvedommer går med kandidaten til første standplass. Kandidaten gjør seg klar
og skyter en pil mot første dyrefigur. Deretter går prøvedommer og kandidaten bort til
dyrefiguren. Prøvedommer avgjør om det er treff eller bom. De går videre til neste standplass
og den samme prosedyre gjentas til alle 6 dyrefigurer er skutt på. Prøvedommer avgjør da om
kandidaten har bestått den praktiske prøven. Krav til bestått prøve er at 5 av de totalt 6 skutte
pilene har truffet innenfor den definerte hjert/lunge regionen. Kandidaten får ved bestått prøve
et bevis på at vedkommende er godkjent som buejeger i Norge inneværende jaktsesong og
egen dokumentasjon på internasjonal godkjenning som buejeger i henhold til IBEP. Beviset
blir utstedt av Norges Buejegerforbund.
Dette forslaget er basert på regelverket i nabolandene. Man kan alternativt tenke seg en
variant ala den norske storviltprøven med 5 piler mot den standardiserte villreinskiva på fast
avstand hvor det stilles krav om 5 treff av 5 for bestått.
3.2.2.3 Krav til utstyr:
Det bør stilles krav til størrelse og utforming av jaktspissen og til minstekrav til kinetisk
energi.
I tråd med regler for riflejakt i Norge i dag og erfaringer fra land der det er definert krav for
buens kinetiske energi kan man tenke seg å definere særskilte krav i en grupper for småvilt og
rådyr og en annen gruppe for storvilt.
Det foreslås å etablere grenser på minimum 40 joule for småvilt, rådyr og minimum 50 joule
for storvilt.
Buen:
Compound-, recurve- eller langbue kan benyttes. Prøven skal avlegges med den buen som
skal brukes på jakt. Pilen skal minimum ha den kinetiske energien som kreves for det viltet
som skal jaktes med den aktuelle buen, dvs. henholdsvis 40 og 50 joule.
Pil:
Pilens totalvekt skal være minimum 25 gram.
Pilspiss:
Pilspissen skal ha en skjærende diameter på minst 25 mm. Spissen skal ha minst to og ikke
mer enn fire skjærende egger. Skyteprøve avlegges med jaktspiss.
13
Pilens bevegelsesenergi beregnes på følgene måte:
E₀ = 0,5 · m · V0²
E₀ = pilens bevegelsesenergi uttrykt i joule
m = pilens masse i kilogram
V0 = pilens hastighet i meter per sekund
Eksempel:
Om pilens hastighet er 72 meter pr sekund og pilens vekt er 27 gram,
(dvs. 0,027 kg) så blir E0 = 70,0 joule
Regneeksempel:
E₀ = 0,5 · 0,027 · 72² = 70,0 joule
3.2.2.4 Blinker
Det benyttes dyrefigurer der hjerte - lungeregionen er inntegnet som treffområde.
Treffområdets begrensning skal ikke være synlig fra standplass. Dyrefigurene skal være i
målesstokk 1: 1 og kan eksempelvis være som vist:
Tiur Skyteavstand : 10 - 12 meter.
Hare Skyteavstand : 12 - 14 meter.
Gås Skyteavstand : 11 - 12 meter.
Rev Skyteavstand : 16 - 20 meter.
Rådyr Skyteavstand : 20 - 25 meter.
14
Reinsdyr Skyteavstand : mellom 25 meter til 30 meter.
3.3 Velge ut eiendommer innenfor utvalgte kommuner hvor aktuelle
jaktformer kan gjennomføres
Jakten gjennomføres på geografiske områder og viltarter som til sammen gjenspeiler
mangfoldet av norsk natur og dyreliv.
3.4 Praktisk gjennomføring
Areal og rettigheter leies hos aktuelle grunneiere. Det stilles krav til jegerne som vil delta i
buejakten om at:
Den foreslåtte opplæringen basert på IBEP skal være gjennomført og bestått..
Om jegeren har gjennomført og bestått IBEP prøven tidligere så sidestilles dette med
de som har gjennomført og bestått buejegeropplæring i regi av prosjektet.
den foreslåtte skyteprøven for buejegere skal være bestått
Jegeren må forplikte seg til å følge de retningslinjer som utarbeides for jakten og
rapportere resultat i henhold til de samme retningslinjer.
.
Jegerne må forvente å avkreves loggføring for den enkelte jaktdag med hensyn på observert
vilt, skutt vilt, møte med andre brukere av marka, etc. Den enkelte jeger forplikter seg
gjennom en jegerkontrakt. Utøvende jegere i denne sammenheng vil være prosjektdeltagere
og som sådan følge prosjektets intensjoner.
Krav til utstyret som benyttes under jakten i form av bue, piler, pilspisser, energikrav osv vil
være som definert i omforente retningslinjer mellom myndigheter og prosjektet.
3.5 Evaluering underveis i prosjektet
Det foretas årlig evaluering av opplegget for å avdekke behov for justeringer underveis, slik at
man får et best mulig grunnlag for sluttrapporten.
4 Evaluering
Evaluering av jakten foretas med fokus på jegernes opplevelser gjennom egen jakt,
opparbeidede erfaringer og råd basert på disse samt grunneiernes opplevelse av
markedsmuligheter og jaktutøvelsen.
I evalueringen må jegerne og grunneierne intervjues for å få frem erfaringer og ønsker for
fremtiden. Statistikk for jakta må også inn, og alle loggførte hendelser må oppsummeres.
15
Evalueringen må konkludere med hva man eventuelt gjør videre, og hvordan en i bred
forstand skal organisere en eventuell åpning for jakt på generelt grunnlag.
Spesielt bør evalueringen belyse i hvilken grad jakt med pil og bue kan kombinere styrkene i
allemannsretten og jakten som et åpent og tilgjengelig tilbud for ”samfunnet” uten synlige
konsekvenser for en flerbruksmessig utnyttelse av natur i kombinasjon med kommersiell
produktbygging.
16
5 Økonomi og finansiering
Prosjektet søkes finansiert gjennom ulike finansieringsordninger for brukerstyrte forskningsog utviklingsprosjekter.
6 Vedlegg
1. Jaktpilens värkningssätt – en beskrivelse av hvordan en pil med jaktspiss virker i
dyrekroppen
2. Jaktformsundersøkelse fra Sverige
3. Bekjentgjørelse om buejakt fra Danmark
4. Dansk jaktrapport - 5 års statistikk over rådyr skutt med pil og bue
5. Retningslinjer for jakt med pil og bue fra Åland
6. Eksempel på rapportskjema fra Åland
NBJF har et omfattende ”informasjonsbibliotek” og kan supplere med ytterligere
informasjon der dette er ønskelig.
17