Transcript Post 6: Glomsrudkollen Zinkgruber (2) De

Post 6:
Glomsrudkollen Zinkgruber (2)
De andres liv
Diamanter og ting i alkohol varer evig, håpet vel den ufattelig rike industrimagnaten
grev Guido Henckel, fyrst von Donnersmarck. Han eide de berømte gule
Donnersmarck-diamantene, og han bevarte sin avdøde kone i en glassbeholder med
sprit.
I 32 år hadde han regelmessig stille stunder ved glasstanken. Hemmeligheten kom
for en dag først etter hans død.
De to gule diamantene holdt seg bedre enn konen. Siste gang de dukket opp hos
Sotheby's, i 2007, ble de solgt for 7,8 millioner US dollar.
***
I 1909 fikk det prøyssiske selskapet Grevene Henckel von Donnersmarck
konsesjon til drift av Glomsrudkollen Zinkgruber, og steinrøysa du ser rundt deg
fikk en slags tilknytning til sentral-europeisk politikk, økonomi og sosietetsliv.
FORAN BRAKKA. Gruvearbeidere på Glomsrudkollen foran huset som nå er rast sammen.
Bildet er tatt rundt 1900 da gruvenavnet var på fransk: Les Mines de Glomsrudkollen og
herligheten eid av et belgisk selskap. (Foto: Norsk folkemuseum)
Den tyske adelsfamilien hadde bygget sitt gruve- og smelteverksimperium i Øvre
Schlesien, i dag det sørvestlige Polen i området rundt Krakow og Katowice. Det
handlet om sink, jern og brunkull.
.
Slektens fremste mann var grev Guido Georg Friedrich
Erdmann Henry Adelbert Henckel von Donnersmarck
(1830-1916), den nest rikeste tysker etter Bertha von
Krupp, hun som fikk en haubitser oppkalt etter seg
(Tykke-Berta).
Grev Guido bodde i 1860 årene i Paris. Han var reserveoffiser som mange prøyssere
av samme stand og stilling, og ble militærguvernør i Lorraine under den fransk-tyske
krig 1870-71. Han fikk en høy stjerne hos Otto von Bismarck, særlig etter at han
som jernkanslerens rådgiver sluttførte fredsforhandlingene med Frankrike på
rekordtid og presset krigsskadeerstatningen opp til en høyere sum enn forventet.
Bismarck brukte ham ofte når han hadde behov for en diskret aktør med et nettverk
han selv ikke kunne tillate seg.
Fra 1901 kunne Guido kalle seg «fürst» (prins) etter å ha blitt opphøyet til
fyrstestanden av Wilhelm 2. Samme år avslo han et tilbud om å bli prøyssisk
finansminister.
Under 1. verdenskrig arbeidet han for tyske Røde Kors og grunnla med stor
generøsitet Fyrst Donnersmarcks-stiftelsen i Berlin som tok seg av, pleiet og
restituerte personer med funksjonshemninger. Stiftelsen ble gjenreist etter 2.
verdenskrig og eksisterer fortsatt.
Den amerikanske ambassdøren i Berlin, James W. Gerard, karakteriserte greven
som en moderat og politisk fornuftig mann i en tid da mange konservative tyskere var
Ekstreme nasjonalister. Det eneste ekstreme ved fyrsten var sjarmen, formuen og en
hemmelighet på loftet.
Guido Henckel von Donnersmarcks privatliv var preget av
forholdet til hans 11 år eldre elskerinne og senere kone,
Esther Lachmann.
Hun kom fra små kår i den jødiske ghettoen i Moskva, men
arbeidet seg opp under mange menn og over et par lik til å
bli Pauline Therese Lachmann, marquise de Paiva, kjent
som «La Paiva», Frankrikes mest vellykkede kurtisane i det
1900 århundre, les prostituert og lykkejeger. Hun elsket
diamanter, og Guido forærte henne prompte de gule
Donnersmarck-diamantene og noen til, pluss et slott i
Seine-et-Oise.
La Paiva beskrives som forfengelig, ekstremt viljesterk, målbevist og hensynsløs,
tidvis direkte ond. Hennes mål var luksus og status, men til tross for rikdommen fikk
paret aldri innpass i det gode selskap i Paris, rimelig nok. Han var prøysser, hun fikk
menn fra de beste familier til å rødme.
I 1877 forlot de Frankrike etter mistanke om spionasje, og bosatte seg i Neudeck
(Swierklaniec), slottet på grevens gods i Øvre Schlesien, hvor La Paiva som nå var
preget av følgende etter hjerneslag, døde av hjertesvikt i 1884, 64 år gammel.
Men hun var fortsatt til stede på slottet da keiser Wilhelm 2. med følge kom på besøk
i januar 1890 og skjøt 550 fasaner på en dag!
STANDSMESSIG.
Grevens slott i Neudeck lå i et
parkanlegg som var det største
i hele det tyske rike. Slottet ble
ødelagt av russerne i 1945,
men er siden bygd opp igjen.
57 år gammel giftet Guido seg i 1887 med 25 årige Katharina Slepzow. Etter hans død i
1916 åpnet enken døren som alltid hadde vært låst og fant La Paiva, sin forgjenger,
spritmarinert i en glasstank. Hun fikk nervøst sammenbrudd på flekken.
Opprettelsen av en polsk stat etter 1. verdenskrig skapte vansker for Henckel von
Donnersmarck-konsernet bergverksindustri.. Smelteverkene ble polske, skilt fra
gruvene med en statsgrense, og i Tyskland herjet inflasjonen.
Konsernet flyttet utenlands og ble rekonstituert som et engelsk selskap, The Henckel
von Donnersmarck-Beuthen Estates Ltd.
Smelteverkene produserte videre på polske hender. Så sent som i mellomkrigstiden
var sinkproduksjonen årsak til at byen Lipiny hadde den høyest målte luftforurensning
i Europa.
Familiens eiendommer med tilhørende industriherligheter i Hochdorf i Nedre
Schlesien lå imidlertid på tysk jord til 1945 da de gikk tapt og Henckel von
Donnersmarcks sønn fulgte med flyktningstrømmen vestover.
Langs slektslinjen til adelsfamilien som i noen år sørget for flere huller i
Glomsrudkollen, finnes industrimagnater, landeiere, generaler, slottsherrer,
bankierer, prester, et riksdagsmedlem, en abbed, en botanist, et parlamentsmedlem
fra Bayern og en president for den tyske malteserorden.
Mest kjent akkurat nå er filmregissøren Florian Henckel von Donnersmarck som
vant Oscar for «De andres liv», beste utenlandske film i 2007. Den handler om noe
helt annet – en Stasi-mann i DDR.
Kilder Eli Moen: Modum-ei bygd, tre elver. Wikipedia-diverse artikler.
Månedens poster er et samarbeid mellom Modum O-lag og Modum kommune.
Prøv også O-lagets turorientering, Modum-Trimmen.
Les mer på www.modumorientering.no