Transcript Tøffe tider i Barentsburg - Tove Sundt

=A#%“5A4306!=>E4<14A!(“oA60=6%
?A8B:A!$
Tøffe tider i Barentsburg
›› bXST"#$
Smakløs bivirkning ›› bXST% Nytteløst å sortere ›› bXST( Pause med suksess ›› bXST %
FOTO: BIRGER AMUNDSEN
nr. 46 - 20. november 2009
›› [TSTa
BeP[QPaS\TbcU^a^bb
K
ontrasten mellom Longyearbyen og Barentsburg var
en gang for ikke alt for lenge siden relativt liten. De to
gruvebyene var sånn passelig shabby og loslitte, ikke så
rent lite sjarmerende – og svært annerledes enn de fleste steder
i sør. Siden den gang har de to småstedene, som vi aller helst
omtaler som byer, utviklet seg i forskjellig retning. Longyearbyen
til hipt turiststed med servering fra annet hvert gatehjørne nedover hovedstreeten, Barentsburg til avfolket og enda mer sliten
gruveby hvor alt som produseres av kull går med til å holde liv
i befolkningen.
At stedet fortsatt har politisk betydning for Russland, er åpenbart.
Hvis ikke ville Barentsburg vært avfolket og stengt for lengst. Noe
har skjedd siden Aleksander P. Veselov for tre år siden overtok
som generaldirektør i Trust Arktikugol. Ikke minst i møte med
norske myndigheter, hvor han viser atskillig større åpenhet
enn sin forgjenger. Veselov gjør ikke forsøk på å bortforklare at
situasjonen er vanskelig, og at gruveselskapet sliter. Den internasjonale finanskrisen slo særlig hardt inn i russisk økonomi,
og har ført til at de statlige overføringene til Barentsburg tørket
betraktelig inn.
Barentsburg er ikke bare viktig for Russland, men også for Norge
– og for alle oss som bor på Svalbard. Svalbard var døråpner
mennesker i mellom i kalde tider, og eneste pustehull i jernteppet
mellom øst og vest. Da skulle det bare mangle at vi ikke skulle
holde sammen også i gode dager, i det minste gode her inne i
vår lille dalstubb.
Hvordan kan våre russiske
naboer komme ut av uføret?
Er turisme veien ut av mørket?
0cbcTSTc
Trusten er nettopp blitt tatt opp
som medlem av Svalbard Reise- U^acbPccWPa_^[X
livsråd, og har lenge signalisert cXbZQTchS]X]V
at selskapet vil satse på turisme.
Problemet er hvordan de skal U^aAdbb[P]STa
få turistene til å bli værende i z_T]QPac
Barentsburg, og ikke som nå hvor
operatører i Longyearbyen bruker stedet som attraksjon for sine
turister. Etter en kopp kaffe, og kan hende en sjokolade, bærer
det videre med gjestene. Tilbake ligger kun småpenger, mens
turistoperatørene i Longyearbyen sitter igjen med sedlene.
Rundene med helikoptersaken i det norske rettssystemet, hvor
trusten ble dømt til å betale 50.000 kroner i bot for ulovlig helikopterflyging, viser hvor forskjellig russere og nordmenn oppfatter
Svalbard. Russerne mener fortsatt at det norske synet strider mot
Svalbardtraktaten. Dommen i helikoptersaken stikker kjepper i
rotoren, og stanser alle planer for trusten om å fly sine turister
fra Longyearbyen til Barentsburg med eget helikopter. Klarer
ikke russerne å få til en fornuftig transport kan de bare glemme
sedlene. Til det er lysene i Longyearbyen for lokkende.
Ukens rop
BzWPaaTV]Tcb[dSST]^Vb[PUbTc
_XbZTc[­bXT]WT[dZT^V]zW^[STaSTc
:P]]^T]\TSZ^]cPZcTaVXQTbZYTS);P
Ua^bcT]bZePbbTZ[­aPccTaZ[^aT^VZ[X_TEXTa
QhVSU^aZd[STXZZTU^aW^[ZT^VU^aaTV]XQ­ccTa^Vb_P]]
for 50 år siden
Nr. 1 – 21. november 1959. Redaktør Odd Sverre Knutsen
En ny årgang
Svalbardposten tilkjennegir iblant at den er verdens nordligste
avis. Mange vil kanskje hevde at uttrykket avis er en for pretensiøs betegnelse for denne trykksak. Vårt apparat og utstyr
kan selvsagt ikke måle seg med de rotasjonstrykte blad. Vår
oppgave er likevel den samme og for et halvt års tid fremover
burde Svalbardposten bli en ukentlig gjest for de fleste innvånere
i Longyearbyen. Postruten hjem er brudt. Denne avis skal såvisst
ikke bli fortrengt av øvrige blad og publikasjoner.
for 25 år siden
Nr. 13 – 23. november 1984. Redaktør Vibjørn Madsen
Longyearbyen skjelver for gruve 3
Ryktene om at gruve 3 skal nedlegges sprer seg som ild i tørt gress
i Longyearbyen. Det er likevel ingen klare tegn på at så vil skje.
Direktør Ertsaas opplyser at bedriftledelsen og arbeidstakerne
står samlet på kravet om å få holde begge gruvene i Longyearbyen i drift. Saken vil trolig ikke få sin endelige avgjørelse før
Industridepartementets stortingsprposisjon som omhandler Store
Norskes gruvedrift ligger på bordet.
Birger Amundsen
Redaktør
[email protected]
tlf. 909 26 596
Postboks 503, 9171 Longyearbyen
5FMFGPOt5FMFGBLT
www.svalbardposten.no
[email protected]
Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø
Utgiver: Stiftelsen Svalbardposten
Utkommer hver fredag med 50 utgaver årlig
0==>=B4A
Innleveringsfrist tirsdag kl 12
Pris pr. spaltemillimeter
Tillegg for produksjon av annonse
Fargetillegg pr spaltemilimeter
Private rubrikkannonser, maks 30 mm
4,90
1,10
3,00
100,00
01>==4<4=C
Svalbard og fastlands-Norge
halvår
Norden utenom Norge
Europa
Utenfor Europa (brevpost)
PDF abonnement
halvår
Abonnement på både PDF og papiravis
halvår
875
460
980
1040
1250
770
385
1200
600
Karine Nigar Aarskog
Journalist
[email protected]
tlf. 951 58 407
Line Nagell Ylvisåker
Journalist
[email protected]
tlf. 959 48 554
Wenche Sørensen
Sekretær
[email protected]
tlf. 79 02 47 00
Eirik Berger
Annonsekonsulent
[email protected]
tlf. 79 02 47 00
nr. 46 - 20. november 2009
3
Ber Arbeidstilsynet gripe inn
Russiske Gennadi
Maslov (44) ber norske
myndigheter engasjere
seg i arbeidsforholdene i
Barentsburg.
›› 1XaVTa0\d]SbT]
n – Det finnes ingen juridisk
instans i Barentsburg hvor man
kan søke hjelp, og jeg er kjent
med at det finnes norske regler
som stiller krav til hvordan
en arbeidsgiver skal behandle
sine arbeidere, sier Gennadi
Maslov.
Maslov er gruvearbeider og
har gjort flere forsøk på å få
hjelp fra fagforeningslederen i
Barentsburg, uten å lykkes. Han
forteller at fagforeningslederen
ikke er valgt av arbeiderne men
utpekt av Trust Arktikugol, og
derfor tilhører trustens ledelse.
To arbeidsperioder
Maslov har akkurat avsluttet
sin andre arbeidsperiode i Barentsburg, og er på vei tilbake
til Russland. Han sier at han har
gjort alt for å komme i dialog med
ledelsen i Barentsburg, og at han
tar kontakt med Svalbardposten
for å gjøre norske myndigheter
oppmerksom på forholdene.
Første arbeidsperiode varte i
15 måneder i 1992-93. Han har
siden arbeidet som gruvearbeider
i hjembyen Rostov ved elven
Don, og som oppfaringsarbeider
på metroen i Moskva. I januar i
fjor var han tilbake i Barentsburg
sammen med sin kone. Hun
hadde fått jobb som rengjører
på syfabrikken.
– Jeg skulle egentlig jobbe i
gruva, som jeg søkte om, men
ble beordret til å jobbe på kraftstasjonen. Da jeg protesterte,
fikk jeg beskjed om hvis jeg
ikke ville det, kunne jeg bare
pakke sammen og reise hjem,
sier han.
Maslov sier at det var helt
uaktuelt fordi det regnes som
kontraktbrudd, og at han da
måtte ha betalt hjemreisen selv.
For få ansatte
Ifølge Maslov er hovedproblemet
at det er for få ansatte i Barentsburg, noe som medfører stort
arbeidspress og svært uregelmessig arbeidstid.
?oE48794<)6T]]PSX<Pb[^eaTXbcTcX[QPZTcX[Adbb[P]SXb[dccT]PeU^aaXVT\z]TSbP\\T]\TSbX]Z^]T
b^\bPccXad[[Tbc^[_zVad]]PeQaTZcU^c
FOTO: BIRGER AMUNDSEN
Kraftstasjonen i Barentsburg
er svært nedslitt og har vært
under renovering de to siste
årene. Maslov ble satt til å arbeide med murkonstruksjonene
knyttet til pipene og kjelene.
Under bemanningen førte til
f lere farlige situasjoner, som
han tok opp med fagforeningslederen.
– Jeg skrev brev til fagforeningslederen og ba han stille
på våre interne møter. Jeg skrev
at han som fagforeningsmann
måtte forsvare våre rettigheter.
Svaret jeg fikk var at arbeidstiden
var organisert etter ordre av generaldirektør Veselov, og at han
ikke kom til å gjøre noe som helst
med den, forklarer Maslov.
Forverrede forhold
Gennadi Maslov sier at arbeidsforholdene i Barentsburg har
forverret seg siden hans første
periode i 1992-93 og at lønningen er latterlig dårlig:
– Jeg skjønner ikke hvordan
man kan tillate en lønn på én
dollar timen i et sivilisert land.
Maslov og kona hadde to måneder igjen av sin to-årskontrakt,
da de måtte forlate Barentsburg.
Han tror at det henger sammen
med at han var i opposisjon til
ledelsen. Han ser heller ikke bort
fra at det henger sammen med
at det russiske arbeidstilsynet var
underveis til Barentsburg på sin
årlige inspeksjon.
– Jeg har ikke lagt skjul på at
jeg vil forfølge denne saken og
snakke med arbeidstilsynet. I
påvente av inspeksjonen ønsker
ledelsen helt sikker å bli kvitt
meg, sier han.
Like før avreisen fra Barentsburg falt kona hans og brakk
foten på vei hjem fra arbeidet på
syfabrikken. Ledelsen i trusten
nektet for at det hadde skjedd
i tilknytning til arbeidet, og at
det derfor ikke er en yrkesskade.
Også denne saken vil Maslov
følge opp i Russland.
Vil saksøke trusten
Generaldirektør Aleksander P.
Veselov i Trust Arktikugol sier
at han er kjent med kritikken fra
Gennadi Maslov.
– Og jeg vet at han er innstilt
på å saksøke trusten. Det er
hans rett. Han har bedt om
noen dokumenter som han
trenger i den forbindelse, og
det har vi skaffet ham, sier
Veselov.
– Hva er din kommentar til
påstanden om at fagforeningslederen i Barentsburg tilhører
ledelsen?
– Jeg vet ikke helt hvordan
jeg skal kommentere dette.
Det finnes enkelte som ikke er
fornøyd med arbeidsforholdene
og det finnes folk som ikke vil
arbeide i det hele tatt. Og når
man blir bedt om å gjøre en
innsats så begynner de å klage
på alt mulig. Det finnes også
folk som alltid er misfornøyd,
med alt, sier Veselov.
Han sier videre at det finnes
mange motiver for å klage, og at
trusten forsøker så godt de kan
å rette på forholdene.
4
nr. 46 - 20. november 2009
Labert folkemøte
›› 1XaVTa0\d]SbT]
russerne vekk fra Svalbard
stemmer ikke. Vi har et godt
samarbeid med gruveledelsen
og konsulatet her. Jeg vil også
benytte anledningen til å si at
vi setter pris på naboskapet med
dere i Barentsburg, understreket
sysselmannen.
n Rundt 70 av gruvebyens 400
beboere hadde funnet veien til
kulturhuset i Barentsburg denne
stormfulle torsdagen. De kom
for å bli orientert om Svalbard
av sysselmann Odd Olsen Ingerø, miljøvernsjef Guri Tveito
og sjefen for politiavdelingen,
overbetjent Erik Nygaard.
Ingerø åpnet med å presentere
seg som den norske regjerings
øverste representant på øygruppen.
– Hensikten med dette folkemøtet er å gi dere, og særlig
de av dere som er nye her i
Barentsburg, en orientering
om Svalbard og om det norske
styret, sa han.
Ingerø ga et sammendrag av
Svalbards historie og viste også
til Svalbardtraktaten, at den
innebærer at Svalbard er norsk
og at det er norske myndigheter
som gir og håndhever lovene på
øygruppa.
– De periodiske meldingene
som noen ganger kommer i
russisk presse om at norske
myndigheter forsøker å presse
Flere lover
Ingerø viste også til stortingsmeldingen om Svalbard, som
ble lagt fram i vår, og at stadig
f lere norske lover vil bli gjort
gjeldende på Svalbard. Til slutt
minnet han de frammøtte om at
Sysselmannen har fast kontortid
i Barentsburg siste arbeidsdag i
måneden for å betjene dem.
Miljøvernsjef Guri Tveito
opplyste om miljøarbeidet og
understreket at uberørt villmark er en viktig del av norsk
svalbardpolitikk. Hun sa også
at søppelsystemet i Barentsburg
kan bli bedre og at ledelsen
i Trust Arktikugol skal lage
en plan for hvordan dette kan
gjøres.
Overbetjent Erik Nygaard
minnet om at all jakt er forbudt
uten tillatelse og at tre personer i
Barentsburg ble dømt for ulovlig
jakt for tre år siden.
Etter møtet ga miljøvernsjef
Tveito uttrykk for at det må
gjøres noe med presentasjonsformen for å gi litt mer liv til det
som blir sagt på folkemøtet.
Sysselmannens
folkemøte i Barentsburg
forrige torsdag ble
en noe søvndyssende
forestilling.
8A4CC4=)0[TZbP]STa?ETbT[^eX7z[^VP[P]S[PV\P]]baTccbP\\T]
\TSU^abePaTa=PSXPCWaP]X]V
Kullproduksjonen er ikke kommet i gang i
Barentsburg etter brannen i fjor, samtidig som
finanskrisen har redusert overføringene fra Russland.
Dommen i helikoptersaken kommer på toppen av
dette.
›› 1XaVTa0\d]SbT]
n Forholdene i Barentsburg
har gått fra vondt til verre det
siste året. Fra å være et aktivt
gruvesamfunn med mellom
1.000 og 1.500 innbyggere og
en kullproduksjon på 150.000
til 300.000 tonn årlig, har byen
i dag 400 innbyggere og en
produksjon på 30.000 tonn.
Gruva er fortsatt ikke kommet i skikkelig produksjon etter
brannen som brøt ut i april i
fjor, og som førte til at tre mann
omkom.
Generaldirektør Aleksander
P. Veselov i Trust Arktikugol sier
at det for tiden kun produseres
kull nok til å holde kraftverket
i gang, noe som har ført til redusert bemanning. Han håper at
gruva vil være i full produksjon
neste sommer. I så fall er det
ett år senere enn han tidligere
har spådd.
Optimist
Til tross for de mange problemene forsøker Veselov å bevare
optimismen. Han innser også
at selv når gruva kommer i produksjon, vil ikke det bidra noe
særlig. Til det er gjenværende
kullforekomst for liten.
– Jeg liker det ikke, men jeg
forstår at finanskrisen fører til
at støtten til trusten synker.
Det jeg håper på er at planen
om en ny gruve i Colesbukta
igjen kommer på dagsorden når
finanskrisen før eller senere tar
slutt, sier han.
5>;:4<C4)Ad]Sc&\T]]TbZTa\­ccTUaP\cX[BhbbT[\P]]T]bU^[ZT\­cTX1PaT]cbQdaVBhbbT[\P]]
8]VTa­^aXT]cTaTa\T]b\X[Y­eTa]bYTUCeTXc^^V^eTaQTcYT]c=hVPPaSeT]cTa_zcda
Bøtelagt
Dommen i Hålogaland lagmannsrett falt torsdag i forrige
uke etter to dagers ankebehandling av tingrettens dom fra april i
år. Trust Arktikugol ble dømt til
å betale 50.000 kroner i bot for å
ha fløyet et russisk filmselskap
ulovlig for to år siden.
nr. 46 - 20. november 2009
5
Harde tider i
Barentsburg
BC8;;4)3TcTa[PQTaPZcXeXcTc^V[XcT]_a^SdZbY^]XVadePX1PaT]cbQdaVTccTaQaP]]T]XUY^aeza5­abc]TbcTb^\\TaeX[STce¬aTUd[[_a^SdZbY^]
_zad]Sc !c^]]XzaTc
ALLE FOTO: BIRGER AMUNDSEN
Saken har bakgrunn i uenighet mellom trusten på den
ene siden og Sysselmannen og
Luftfartstilsynet på den andre
siden.
Luftfartstilsynet utsteder
årlig f lygetillatelse for bruk
av trustens helikopter, som er
stasjonert på Kapp Heer utenfor
Barentsburg. Tillatelsen gjelder
kun flyging mellom Longyearbyen og Kapp Heer i tilknytning
til trustens egen gruvevirksomhet. Trusten har nektet å godta
begrensningen.
Dommen i lagmannsretten
var enstemmig og svært klar:
Flygingen av filmselskapet i
september 2007 hadde ingenting
med trustens virksomhet å gjøre.
Retten mente f lygingen var
omfattende og klart ulovlig i
henhold til flygetillatelsen.
Skuffet generaldirektør
Generaldirektør Veselov var
til stede i Longyearbyen under
domsavsigelsen, og var svært
skuffet over dommen. Han
mente at trusten var blitt lurt
av Sysselmannen og Luftfartstilsynet.
– Trust Arktikugol har fløyet
med helikopter på Svalbard i
30 år uten tillatelse. Den første
tillatelsen fikk vi i 1998. Det
var en frivillig sak fra vår side,
etter at trusten hadde bedt om
en flygetillatelse. I 1998 lovet
folk som da jobbet i Luftfartstilsynet at vi kunne fortsette med
helikopterflygingen. I 2007 var
det helt andre folk som arbeidet
i Luftfartstilsynet, og som
begynte å påstå at vi overtrådte
den tillatelsen vi hadde. Slik
jeg ser det er trusten blitt straffet for de gode intensjonene vi
hadde i 1998, sier Aleksander
P. Veselov.
Konsekvenser
– Hvilke konsekvenser får dommen for Trust Arktikugol?
– Dommen begrenser ikke
bare flygingen, men også vår
økonomiske virksomhet. Hvis vi
for eksempel tar utgangspunkt i
at trusten vil utvikle reiselivet,
og må konkurrere med norske
turoperatører, er det innlysende
at norske konkurrenter har store
fordeler fordi flyplassen ligger
i Longyearbyen. På hvilken
måte skal russiske turister som
ankommer Svalbard i mars-april
komme seg videre til Barentsburg? Vi kan ikke forvente at de
skal sette seg på en snøskuter på
flyplassen og kjøre direkte over
til Barentsburg. Det er helt naturlig at slike turister skal kunne
fly med trustens helikopter til
Barentsburg. Og det blir selvsagt
billigere å bruke vårt helikopter
enn det norske, sier han.
Må finne en løsning
– Jeg kan ikke påstå at retten
har gjort en subjektiv vurdering
av skyldspørsmålet, men det er
nå en gang slik at den norske
retten arbeider innenfor det
norske rettssystemet. Jeg er klar
over at om vi anker dommen til
Høyesterett, vil avgjørelsen bli
den samme. Sysselmannen og
Luftfartstilsynet utnytter norske
lover til å gi norske selskaper
fordeler. Det er helt innlysende
for trusten. Derfor ser jeg det
som lite konstruktivt å motsette
seg norske myndigheter. Jeg vet
ikke hva som videre kommer til
å skje, men på en eller annen
måte må vi finne en konstruktiv
måte å løse problemet på, sier
generaldirektøren.
Aleksander P. Veselov, som
holder til ved trustens hovedkontor i Moskva, har reist jevnlig
til Svalbard etter at han overtok
som generaldirektør høsten
2006. Han ser ikke bort fra at
trusten igjen kan ta opp spørsmålet om Svalbardtraktaten og
likebehandlingsprinsippet. Han
er helt klar på at trusten blir
diskriminert i forhold til norske
selskaper.
Traktaten var tema da helikoptersaken ble behandlet i
tingretten, men ble ikke tatt
med under ankebehandlingen i
lagmannsretten.
– Jeg har ennå ikke bestemt
meg for hva jeg skal gjøre, men
uansett må jeg gjøre noe for å
oppnå de målene som Trust Arktikugol har satt, sier Veselov.
6
nr. 46 - 20. november 2009
Mistet smaken
Silje Marie Våtvik mistet både smaks- og luktesansen
etter å ha tatt vaksinen mot svineinfluensa. Hun har
vært sykemeldt i flere uker.
›› :PaX]T=XVPa0PabZ^V
D4=864)<^cBeP[QPaSb[XbcPbT]TbcT\\TVXZZ[^ZP[bchaTcX]]U^aT]
Pe\^ST[[T]TU^aeXSTaTVzT]STbZ^[T FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG
Vedtok modell
for videregående
Lokalstyret gikk tirsdag
inn for en fremtidig
modell for videregående opplæring
i Longyearbyen.
›› :PaX]T=XVPa0PabZ^V
n Modellen vil gi elevene 124
uketimer, som er tolv flere enn
i dag. Den vil bli i underkant
av 400.000 kroner dyrere enn
dagens tilbud, som koster rundt
5,4 millioner kroner i året.
I modellen er det tatt hensyn
til at alle elever skal ha mulighet
til å velge mellom teoretisk og
praktisk matematikk på første
trinn. På andre og tredje trinn
vil fagene geofag, historie og
religion og etikk tilbys bare
annet hvert år. Elevene får også
tre lærerløse timer, der de skal
studere på egen hånd.
Ynkelig lite
Politikerne har måttet velge
mellom tre ulike modeller.
Jon Sandmo fra Svalbardlista
mener lokalstyret burde gått inn
for den dyreste modellen, der
elevene ville fått 131 uketimer.
Normen på fastlandet er 160
timer. Modellen ville blitt mellom 600.000 og 700.000 kroner
dyrere enn i dag.
– Lokalstyret tar ikke ansvaret for den videregående
opplæringen alvorlig nok. Vi
burde legge opp til et optimalt
tilbud, og 300.000 er et ynkelig
lite beløp når man ser på hva
annet lokalstyret bruker penger
på, sa Sandmo under tirsdagens
møte. Han brukte både det nye
kulturhuset og nytt energiverk
som eksempler.
De andre partiene valgte
imidlertid å stole på anbefalingen fra Oppvekstforetaket, som
mener at det i praksis er liten
forskjell mellom modellene.
Kan bli dyrere
Modellen som flertallet gikk
inn for krever at Oppvekstforetaket får godkjent søknaden
om avvik fra opplæringsloven av
Kunnskapsdepartementet. Avviket ligger i at noen av fagene
bare tilbys annet hvert år, og at
elevene skal ha noen lærerløse
studietimer.
Dersom søknaden ikke godkjennes, kan den videregående
opplæringen komme til å koste
rundt 1,2 millioner kroner mer
enn i dag. Da vil Longyearbyen lokalstyre trenge ekstra
bevilginger fra staten for å få
budsjettene til å gå opp.
Lokalstyret vedtok også at
modellen skal evalueres om
fire år eller før, dersom lokale
eller sentrale føringer gjør det
nøvendig.
Nytt Bydrift-styre
n Bjørn Fjukstad (Ap) blir
styreleder i Bydrift de neste
to årene. Heinrich Eggenfellner (H) blir nestleder. De
andre styremedlemmene blir
Sølvi Jacobsen (Ap), Christin
Kristoffersen (Ap) og Håvar
Fjerdingøy (TF).
n – Folk forstår ikke hva det
innebærer å ikke ha smak og lukt.
Jeg smaker ikke maten og klarer
derfor ikke å svelge den. Det
hemmer meg også i det sosiale
liv, fordi jeg ikke kan være med
på middager, sier Silje Marie
Våtvik (30).
30-åringen, som bor i Longyearbyen, var en av de første som
fikk vaksinen mot svineinf luensa. Fordi hun jobber i SGS på
f lyplassen, og med det regnes
som en del av beredskapen på
øya, fikk hun tilbudet gjennom
arbeidsgiveren allerede samme
dag som den første ladningen
vaksine var kommet, onsdag
21. oktober.
– Hadde jeg ikke blitt tilbudt
vaksinen, ville jeg nok fortsatt
vært i den gruppen som hadde
sittet og spekulert på om jeg
skulle ta den. Og det første jeg
spurte om var bivirkningene,
sier Våtvik.
Rapporterte inn
Fredagen etter skulle hun lage
middag til noen venner, og ble
skuffet over sine egne ferdigheter.
– Jeg syntes maten smakte
lite selv om jeg krydret masse,
mens de andre sa at det var
godt. Dagen etter spiste jeg
lørdagsbiffen på Huset, og
den smakte heller ingenting.
Da jeg spiste en pølse søndag
ettermiddag og den heller
ikke smakte noe, skjønte jeg
at smaken hadde forsvunnet,
sier Våtvik.
I begynnelsen tenkte hun at
det kom til å gå seg til, men da
smakssansen fortsatte å utebli,
tok hun kontakt med apoteket
i Longyearbyen.
– Hun som driver apoteket
sa at jeg burde rapportere inn
bivirkningen. Jeg sendte inn et
skjema og tok kontakt med sykehuset, forteller 30-åringen.
Der ble det tatt alle slags
prøver, uten at Silje Marie Våtvik
fikk noen svar.
– De holdt alle muligheter
åpne for at det kunne være
tilfeldig og ikke hadde noe med
vaksinen å gjøre. Men det var til
slutt bare den som stod igjen som
en årsak, forteller hun.
Brekker seg
Etter hvert gikk det også opp
for Våtvik at hun hadde mistet
luktesansen. Fordi hun får i seg
så lite mat, er hun sykemeldt på
ubestemt tid.
– Jeg tenker på mat hele
tiden, har lite energi og er
irritabel fordi jeg har lavt
blodsukker. Nå bruker jeg hele
dagen på å prøve å få i meg noe,
forteller hun.
Paradoksalt nok er det eneste
hun klarer å få i seg tørr mat
som knekkebrød, brødskorper
eller frokostblanding uten melk,
selv om slik mat vanligvis ikke
er hennes favoritt.
– Når jeg bare kjenner
konsistensen på maten og
ikke smaken, vil ikke hjernen
gi signal om å svelge. Jeg
begynner bare å brekke meg,
forklarer hun.
Metallsmak
Siden prøvene i Longyearbyen ga
så få svar, skal Silje Marie Våtvik
utredes videre i Tromsø. Hun
håper å bli innkalt denne uka
eller neste. Selv føler hun at det
sakte går bedringens vei, og hun
tolker hvert tegn på forandring
som noe positivt.
– Den første perioden hadde
jeg en intens metallsmak i munnen, men den har heldigvis forsvunnet, så det er noe som endrer
seg. Hver kveld når jeg legger
meg, tenker jeg at jeg kanskje
får igjen smaken i morgen, sier
hun optimistisk.
– Hva tenker du i dag om
at vaksinen ga slike bivirkninger?
– Det er pent lite å gjøre
med det nå. Men man gjør
seg selvfølgelig noen tanker.
Det har vært mye snakk om at
vaksinen ikke er testet nok ut,
men den har vært gitt i andre
land før Norge. Jeg vet at det
på utenlandske nettsider har
nr. 46 - 20. november 2009
7
en etter vaksine
>??68CC)BX[YT<PaXTEzceXZWPaW^[ScbTV\hTU^abTVbT[eXWhccPWd]Q^aXeTSU[h_[PbbT]TccTaPcWd]c^ZePZbX]T]3Tc\TbcTPeS­V]TcVza
\TScX[zcT]ZT_z\Pc;XZTeT[_a­eTaWd]U^acbPccze¬aT^_cX\Xbc
FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG
vært skrevet om tap av lukt
og smak i forbindelse med
vaksinen, så det er rart at man
ikke har utredet det nærmere
eller informert om det, svarer
Våtvik.
Ikke alene
Da hun oppsøkte sykehuset, var
det ingen som hadde hørt om
noen lignende tilfeller. Nå har
79 personer innrapport samme
bivirkning til Statens legemiddelverk.
– Nå føler jeg meg ikke så
alene. I begynnelsen sa alle
at jeg det jeg opplevde var
helt unikt og spesielt, sier
30-åringen.
Hun håper også at bivirkningen har forsv unnet før
jul.
– Jeg sier når, og ikke hvis,
jeg får smaken tilbake, for jeg er
fortsatt positiv, så skal jeg ha en
skikkelig matorgie. Jeg satser
på at jeg får smakt julematen,
sier Våtvik.
– En ukjent bivirkning
Statens legemiddelverk
har ingen forklaring
på hvorfor noen har
mistet smak og lukt etter
influensavaksinen.
›› :PaX]T=XVPa0PabZ^V
n – Det var ukjent for oss
på forhånd at tap av smak
og luktesans kunne være en
bivirkning. Det var ikke kjent,
før de første meldingene kom
i Norge, sier avdelingsoverlege
ved Statens legemiddelverk,
Steinar Madsen.
Han kan ikke forklare hvorfor
noen får denne bivirkningen.
– Vi har ingen forklaring på
hvorfor det skjer. Vi kan heller
ikke si helt sikkert om det har
en sammenheng med vaksinen.
Det finnes andre forklaringer,
som at man får en virusinfeksjon
samtidig som man tar vaksinen,
sier Madsen.
Vil bli bra igjen
– Hvor lenge må de som har fått
denne bivirkningen regne med å
være uten smaks- og luktesans?
– Det kan jeg ikke svare på.
Jeg har snakket med én pasient
som fortalte at hun ble bra igjen
etter et par uker, svarer Madsen
som forsikrer at de som opplever
tap av smak og lukt vil bli bra
igjen.
Han forteller at alle bivirkningene som det rapporteres
om etter vaksinen mot svineinfluensa blir samlet, systematisert og gått gjennom.
– Vi regner med å lære om
noen nye bivirkninger, men
med få unntak har vi fått de vi
forventet, sier Madsen.
Risikogrupper får
Hittil har 552 personer vaksinert seg mot svineinf luensa i
Longyearbyen. Sykehuset har
denne uka fått opp ytterligere
500 doser av vaksinen. Av dem
skal 100 til Barentsburg.
Resten skal fordeles i Longyearbyen på barn og på voksne
i risikogruppene som ikke
hadde mulighet til å ta vaksinen
sist.
– Jeg tror ikke det vil være nok
vaksiner til andre voksne denne
gangen, sier oversykepleier
Aksel Bilicz ved Longyearbyen
sykehus.
Barn under skolealder kan
vaksineres på sykehuset i morgen, andre barn vil få tilbud om
vaksine på skolen etter hvert.
Det er så langt påvist fem
tilfeller av svineinf luensa på
øya.
8
nr. 46 - 20. november 2009
Promillekjøring
i grøfta
n En 25 år gammel mann fra
fastlandet stjal natt til lørdag en
bil utenfor Huset og havnet på
taket ved Spitsbergen Airship
Museum.
– Først var han innom lageret
på Huset og stjal noen sekspakninger med øl. Deretter tok han
bilen, som sto parkert utenfor,
og kjørte mot Skjæringa, sier
vakthavende overbetjent Erik
Nygaard hos Sysselmannen.
Like før museet mistet mannen kontrollen over varebilen
på det glatte føret, og havnet
på taket et godt stykke utenfor
veien.
Nygaard forteller at vitner
sendte politiet i riktig retning,
og at det førte til at mannen ble
tatt og tilsto.
– Vi har hatt ham inne til
avhør og han har erkjent at han
stjal bilen og at han ikke var
edru. Det vil bli tatt ut tiltale
og fremmet sak mot ham på
bostedet hans på fastlandet,
sier Nygaard.
Til tross for at bilen havnet
på taket, kom ikke mannen
til skade.
Få røde bokser levert
Ordningen med røde bokser har pågått i over ett år.
Så langt har den ikke gjort store utslag.
›› ;X]T=PVT[[H[eXbzZTa
n I fjor fikk hver husstand i
Longyearbyen utdelt en rød
boks hvor små «duppeditter»
skal kastes. Alt som går på strøm
og batterier, og annet spesialavfall, skal puttes i boksen.
Driftsleder ved avfallsanlegget, Rune Seljevold, forteller at
det ikke har vært stor pågang av
folk som vil tømme bokser.
– Vi har fått inn 30-40
bokser, sier han.
Forventer bruk
Ikke alle ser ut til å ha forstått
meningen med boksene. Mange
av boksene ligger slengt utenfor
hus, og ser ut til aldri å bli brukt.
Noen blir også brukt til andre
ting enn å kaste søppel i, for
eksempel som campingbøtter.
– Mitt inntrykk er at mange
bruker boksene, men det er
mulig du har rett. Det er på
dette området i livet som
med alt annet. Folk må være
interessert i å delta. Jeg går ut
fra at folk forstår hva boksene
skal brukes til og jeg forventer
at folk bruker dem og forstår
viktigheten av å levere farlig
avfall på riktig måte, sier kom-
munalteknisk leder i Bydrift,
Brynjulv Øverby.
Han synes selv at utplasseringen av boksene var en
god idé.
– Jeg synes boksene er en
smart løsning. Selv visste jeg
aldri hvor jeg skulle gjøre av
batterier og lyspærer, som jeg
skulle kaste da jeg bodde på
fastlandet, sier Øverby.
– Burde dere tilbudt bokser
til de som var interesserte i
stedet for å levere til alle husstandene?
– Jeg tror det er riktig at hver
enkelt husstand får utdelt en
boks. Det gir et signal om at folk
skal bruke dem, sier Øverby.
Ikke fylt opp
Han mener at det er for tidlig
å si hvor mye søppel som blir
kastet i boksene.
– Om folk ikke fyller boksene
med store ting, varer de lenge.
Mange har nok ikke fylt dem
opp ennå, sier han.
De siste ukene har Longyearbyen lokalstyre vært med på
den landsdekkende kampanjen
Operasjon duppeditt, hvor det
er satt fokus på innsamling av
små elektroniske apparater.
?oC0:4C)1X[T]WPe]Tc_zcPZTc
eTSSTccXS[XVTaTUY­bTcXSPV
B_XcbQTaVT]0XabWX_<dbTd\
^VQ[TU­abcUYTa]Tc\P]SPV
FOTO: BIRGER AMUNDSEN
Vaier i geviret
n En rein er obser vert i
sentrum av Longyearbyen
med vaier fast i hornene.
Overbetjent Erik Nygaard hos
Sysselmannen sier at de har
dyret under observasjon, og at
ingenting tyder på at det lider
noen nød.
– Reinen går og beiter og ser
helt frisk ut og om ikke lenge
vil den uansett felle geviret,
sier Nygaard.
Skulle den sette seg fast
på grunn av vaieren, ber han
om at folk tar kontakt med
vakthavende.
A341>:B4A)0eUP[[bP][TVVTcWPaU[TaTbcPQ[Ta\TSTZbcaPa­ST
Q^ZbTa:^\\d]P[cTZ]XbZ[TSTaX1hSaXUc1ah]Yd[eeTaQh^__U^aSaTa
U^[ZcX[zQadZTQ^ZbT]T
FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER
›› 3T]a­STQ^ZbT]
Dette skal kastes i boksen:
t "TCFTUFUFSOJUU
t #BUUFSJ
t *NQSFHOFSUUSFWJSLF
t .BMJOHMJNMBLLLKFNJLBMJFS
t -JHIUFSF
t -ZTQSFS
t 4QSBZøBTLFS
t &MFLUSJTLPHFMFLUSPOJTLBWGBMM
I annonser i Svalbardposten
har Bydrift informert folk om
å kaste slikt avfall i den røde
boksen, og levere inn boksen
når den er full.
Ifølge Seljevold, har avfallsanlegget bare fått inn tre-fire
bokser i kampanjeperioden.
– Om folk har kastet ting i
rødboksen, men ikke fylt den
opp og levert den til oss ennå,
har vi likevel oppnådd det vi
ville, sier Seljevold.
Han forteller at avfallsanlegget neste år skal lage en
statistikk over hvor mye de nye
boksene blir brukt.
– De kan være greit å forske
på bruken, sier han.
Må levere selv
Da Bydrift i sepember i fjor
leverte ut boksene til alle byens
husstander og annonserte hva
som var formålet med dem,
skrev de at boksene ville hentes
inn en gang i året. Det har ikke
skjedd.
Øverby forteller at det enkleste er at folk selv leverer
boksene. Årsaken er at avfallet
må sorteres når det ankommer
avfallsanlegget, noe som tar
tid.
– Derfor har vi vegret oss
for å samle inn f lere hundre
bokser samtidig. De ansatte på
avfallsanlegget har også andre
ting de må gjøre enn å sortere
søppel fra de røde boksene,
sier han.
For at det skal bli lettere for
folk å levere søppelet på avfallsanlegget planlegger Bydrift å
utvide åpningtiden. Etter jul
vil det trolig være mulig å kaste
søppel frem til klokken 20 én
dag i uken.
– Da rekker folk også å spise
middag først, før de tar seg en
tur ned på avfallsanlegget, sier
Øverby.
nr. 46 - 20. november 2009
9
B??4;)3TcTaXZZTQPaT_P_Xab^\Q[XaZPbcTcX_P_XaR^]cPX]Ta]T3aXUcb[TSTaeTSPeUP[[bP][TVVTcAd]TBT[YTe^[SUX]]Ta^Vbz_[Pbc^VV[Pbb
:^\\d]P[cTZ]XbZ[TSTaX1hSaXUc1ah]Yd[eeTaQhWz_TaU^[ZQ[XaU[X]ZTaTcX[zb^acTaT
FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER
Vi sorterer for dårlig
Papir fra Longyearbyen
sendes ikke til
gjenvinning.
›› ;X]T=PVT[[H[eXbzZTa
n – Om vi skal få levert papir
som returpapir må det være
renere enn i dag, sier kommunalteknisk leder i Bydrift, Brynjulv
Øverby.
Driftsleder ved avfallsanlegget, Rune Seljevold, forteller
at papir ikke har blitt levert
som returpapir siden 2006, da
omlegginga av avfallsanlegget
startet.
– Etter det har det stort sett
gått til brenning på fastlandet
sammen med restavfallet, forteller han.
Delt skyld
Øverby mener årsaken til at
papiret ikke blir gjenvunnet som
returpapir er en systemsvikt.
– Folk er ikke flinke nok til
å sortere, og det er heller ikke
informert godt nok om ordningen. Det er et delt ansvar, mener
Øverby.
– Hvorfor har dere ikke
informert folk og tatt tak i dette
tidligere?
– Det er det vanskelig å svare
på. Jeg vet ikke hva som er gjort
i tiden før jeg kom. Det har jeg
heller ikke gravd meg ned i. Nå
skal vi få til en ny ordning som må
være enkel og kjent for alle, sier
Øverby, som kom til Longyearbyen tidligere i år.
Ikke enkelt
Sammen med papiret på avfallsanlegget ligger plastikkposer,
aluminium og glass.
– Når det er slik som dette må
vi stikke fingeren i jorda, dette
kan ikke sendes til returpapirgjenvinning, sier Øverby.
Han håper folk nå vil ta i et tak
og bidra til at papiravfallet blir
renere, slik at det kan gjenvinnes.
Det vil lønne seg både for miljøet
og når det gjelder pris.
– Det er flere småting som folk
kan gjøre bedre, sier han.
Men det er ikke bare enkelt
å forstå hva som skal hvor.
Makulert papir skal ikke kastes
i papircontaineren, men det skal
melkekartonger. Eggekartonger,
som mange definerer som papp,
skal ikke kastes i pappcontaineren men i restavfallet.
– Dette er ikke enkelt. Kanskje må vi si at det som skal kastes
i papirfraksjonen bare er ukeblader og aviser, sier Øverby.
Han forteller at Bydrift neste
år, i forbindelse med rulleringen
av avfallsplanen, skal vurdere om
Longyearbyen bør fortsette å
sortere ut papir eller om papiret
heller skal leveres til brenning
sammen med restavfallet.
– Brenning av avfallet er
dyrere enn å gjenvinne papiret.
Det må til slutt brukerne betale,
sier Øverby.
Må krabbe
Det er ikke bare når det gjelder
papir sorteringen kan bli bedre.
– Jeg ber innstendig om at
›› ?P_Xab^acTaX]V
%FUUFTLBMLBTUFTJQBQJSDPOUBJOFSFO
t "WJTFS
t 6LFCMBEFS
t ,PQJQBQJS
t %SJLLFLBSUPOH
folk ikke kaster plastikkposer
sammen med aluminiumsboksene, sier Øverby.
Årsaken er at plastposene
henger seg opp slik at de som skal
tømme aluminiumscontaineren
må krabbe inn i den for å få ut
boksene.
– Det tar tid. Folk synes
avfallsgebyrene er høye nok.
Dersom alle bidrar til å gjøre
avfallsordningen smidigere
kan vi få kostnadene ned, sier
Øverby.
Han retter også en pekefinger
mot dem som setter søppelet sitt
utenfor avfallscontainerne.
– Ring heller til avfallsanlegget dersom containerne er
fulle, oppfordrer han.
10
nr. 46 - 20. november 2009
Stabilt boligmarked
Det er fremdeles en jevn
etterspørsel etter boliger
i Longyearbyen. Etter en
voldsom prisøkning de
siste årene har markedet
nå stabilisert seg.
›› ;X]T=PVT[[H[eXbzZTa^V
:PaX]T=XVPa0PabZ^V
n – Prisnivået er det samme
som det var før finanskrisen.
Det ser imidlertid ut som at
den enorme prisstigningen som
har vært ikke fortsetter. Prisene
har stabilisert seg, sier banksjef
i Sparebank1 Nord-Norge,
Daniel Nyhagen.
Banken bistår ofte med
oppgjør av eiendommer.
– Inntrykket mitt er at markedet var tråere for et halvt år siden
enn det er nå. Flere har fått solgt
leiligheter uten å annonsere dem
først, sier Nyhagen.
Han mener at noe av årsaken
til at salget går lettere nå er at
det ikke er ferdigstilt noen nye
leiligheter de siste månedene.
Mer selektive
Banksjefen mener imidlertid det
ser ut til at folk er mer selektive
enn før.
– Det virker som om nye
leiligheter går greit, mens gamle
leiligheter går tregere, men jeg
har inntrykk av at også det går
relativt greit.
– Hva tror du er årsaken til
at flere leiligheter har vært annonsert til salgs over en lengre
periode i høst?
– Nå er det mørketid og lavsesong og alle har tak over hodet
som de er passelig fornøyd med,
sier Nyhagen.
Han mener det fremdeles er
underskudd på boliger i Longyearbyen.
– Både Store Norske og
Longyearbyen lokalstyre har gitt
signaler om at de trenger flere
leiligheter, sier banksjefen.
Lønner seg å bygge
LNS Spitsbergen (LNSS)
trenger også flere leiligheter.
Prosjektdirektør Frank Jakobsen i selskapet, sier det er mer
lønnsomt for dem å bygge egne
boliger enn å kjøpe, slik som
10=:B945)3P]XT[=hWPVT]XB_PaTQP]Z =^aS=^VTU­[VTa\TS_z
Q^[XV\PaZTSTc
ARKIVFOTO: STINE EIDISSEN BYA
markedet er nå. Selskapet er
ikke avhengig av å få solgt det
de bygger til eksterne.
– Vi har hatt henvendelser fra
private som ønsker å kjøpe, men
inntil videre må vi dekke våre
egne behov, sier Jakobsen.
Ferdig til jul
De første 36 boligene på Elvesletta Syd skal ferdigstilles til
jul, og LNSS skal bruke alle til
egne ansatte. Leilighetene er på
42 kvadratmeter.
– Vi skal bygge 36 boenheter
til, men når de kan ferdigstilles
er avhengig av om vi får opp en
båt til vinteren. Vi vil prøve å få
ferdigstilt dem til sommeren,
sier prosjektdirektøren.
LNSS har til nå leid hybler av
Store Norske på AKAN-riggen
og andre steder i Longyearbyen,
som vil bli tilbakeført til Store
Norske etter hvert som leilighetene på Elvesletta står klare.
Jakobsen forteller at det fortsatt er behov for familieboliger i
Longyearbyen, og at neste trinn
er å bygge større leiligheter.
– Vi har konkrete planer
videre, men må først skaffe oss
full oversikt over hva vi trenger
selv, sier han.
Håpet på løsning
Store Norske trenger også familieboliger. I utgangspunktet
skulle Sandmo & Svenkerud
bygge 14 familieleiligheter på
Haugen for selskapet. Byggeprosjektet er imidlertid utsatt
på grunn av tvisten mellom
Sysselmannen og Longyearbyen
lokalstyre om den nye delplanen
for Haugen.
Meglingsmøtet mellom de to
institusjonene i forrige uke førte
ikke frem, og saken skal videre
til Miljøverndepartementet for
avgjørelse.
– Vi hadde håpet at de skulle
komme fram til en god løsning
på meglingsmøtet. Vi håper
departementet vil prioritere
saken og gi en rask avklaring,
sier daglig leder i Store Norske
Boliger, Håvar Fjerdingøy.
Stresser ikke
Fjerdingøy forteller at Store
Norske Boliger nå avventer hvor
lang utsettelsen av byggeprosjektet kan bli, før de avgjør hva de
skal gjøre videre.
– Vi har en avslappet holdning nå og vil ikke stresse noe.
Mye kan endre seg. Vi vet at
Store Norske nedbemanner, og
selskapet må ta en vurdering på
boligsituasjonen før eller senere,
sier Fjerdingøy.
– Kan det være aktuelt for dere
å få bygget familieleiligheter på
Elvesletta i stedet?
– Det kan jeg ikke si noe
om nå. Det er ikke aktuelt for
øyeblikket, sier Fjerdingøy.
De siste månedene har det
vært mange leiligheter til salgs i
Longyearbyen over lengre tid.
– Hva er årsaken til at dere
ikke kjøper noen av disse i stedet
for å bygge nytt?
– Prisene på det private markedet ligger over det vi er villige
til å gi. De boligene som er til
salgs er også litt mindre enn det
vi ønsker, sier Fjerdingøy.
1H664A;48;8674C4A)
?a^bYTZcSXaTZc­a5aP]Z9PZ^QbT]
X;=BB_XcbQTaVT]
FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG
nr. 46 - 20. november 2009
5;4A4;48;8674C4A)5[TaT[TX[XVWTcbQhVVWPaQ[XccUTaSXVTXzaQ[P]cP]]TcXETX!"'
11
FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG
Liten bedring i byggebransjen
Aktørene i byggebranjsen i Longyearbyen sliter
fortsatt med stillstand i markedet.
›› :PaX]T=XVPa0PabZ^V
n – Vi har nok å gjøre fram
til jul. Etter jul ser det bekymringsfullt ut, og det kan
hende det blir nedtrapping, sier
daglig leder Bård Gundersen i
rørleggerbedriften Spitsbergen
VVS.
I september uttalte han til
Svalbardposten at han kanskje
må si opp eller permittere
ansatte på nyåret på grunn av
mangel på jobber. Situasjonen
har ikke endret seg de siste to
månedene.
– Enn så lenge ser det ikke
lyst ut. Vi er avhengig av at
prosjekter settes i gang fort, som
utbyggingen av Polarf lokken
barnehage eller forskerhotellet,
sier Gundersen.
Flere bein
LNS Spitsbergen har foreløpig
nok å gjøre med egne prosjekter,
og er derfor ikke like avhengig av
utviklingen i byggebransjen.
– Vi bygger til oss selv, og
gjør ikke så mye utenom. Vi
har også flere bein å stå på, med
toppsesong om sommeren, der
vi har mange vikarer inne. Om
vinteren driver vi med brøyting
og annen infrastruktur, og vi
skal i gang igjen med prospekteringsboring. Vi regner med
at dette blir et normalår for
oss, sier prosjektdirektør Frank
Jakobsen.
Mer offensive
ISS gikk i august ut med permitteringsvarsel til noen av sine ansatte. Selskapet klarte imidlertid
å forhindre permitteringer, og nå
ser fremtiden noe lysere ut.
– Markedet har åpnet seg noe
for vår del. Vi driver ikke med
nybygg, men med vedlikehold
av bygningsmasse og oppussing, forklarer regionsjef Frode
Dahlberg Hanssen.
Han forteller at selskapet
nylig har ansatt en person i
tillegg til å ta inn lærling. Til
sammen jobber det nå ni personer i snekkeravdelingen.
– Vi har fått en mer stabil
situasjon og har jobber ut januar,
sier Dahlberg Hanssen.
– Hvordan har dere klart
det?
– Vi har blant annet vært mer
offensive mot kundene våre. Det
er viktig å beholde arbeidsplassene og holde folk i jobb, så de
slipper å ha permitteringsvarsel
hengende over seg hver måned,
svarer regionsjefen.
Fire permittert
Entreprenørselskapet Sandmo
& Svenkerud har i en lengre
periode i år hatt fire av sine 27
ansatte permittert fordi de har
hatt for lite å gjøre.
I september uttalte Tollef
Svenkerud, som eier selskapet,
at det var for tidlig å si om de
som var permittert kunne kalles
tilbake.
Det har ikke lykkes Svalbardposten å få en kommentar
fra selskapet på om situasjonen
har endret seg siden da.
12
nr. 46 - 20. november 2009
Håper brakkerigg får stå
7DB4A0=;466B0A14834A4)3TcTa_[PbbcX[!!_Tab^]TaXµCaP]b_^acaXVVT]¶b^\Q[TbPcc^__\XS[TacXSXVX!"
ARKIVFOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER
LNS Spitsbergen ønsker å bruke «Transportriggen» i
Sjøområdet til permanente hybler.
›› :PaX]T=XVPa0PabZ^V
n LNS Spitsbergen (LNSS)
har en midlertidig tillatelse til å
ha brakkeriggen stående til 31.
desember i år. Nå søker selskapet
Longyearbyen lokalstyre (LL)
om å få ha «Transportriggen»
stående permanent. Riggen skal
etter planen brukes som hybler
til sesongarbeidere.
– I vår bransje er det normalt
at anleggsarbeidere bor på
brakkerigg, og denne riggen er
i henhold til overenskomsten
som gjelder for anleggsbransjen.
Vanligvis flytter brakkeriggen
etter anleggene, men her i Longyearbyen er det små avstander og
en kort sesong, så det er gunstig
for alle at riggen står på én plass,
sier administrerende direktør i
LNSS, Ann Pedersen.
Kan bli dyrere
Ifølge Pedersen vil det fordyre
hvert prosjekt selskapet har dersom de må bygge en brakkerigg
for hvert anlegg.
– Det er uhensiktsmessig å
sette opp mange små brakkerigger knyttet til de ulike
anleggsplassene. Dersom vi får
avslag på søknaden, og det ikke
finnes annen hensiktsmessig
innkvartering, kan en konsekvens bli at LNSS i fremtiden
må avstå fra å påta seg enkelte
prosjekter, sier Pedersen.
Per i dag er det 22 rom på
riggen, men LNSS har et ønske
om å benytte deler av lokalene til
møterom, kontorer og lager.
I strid med plan
I mai 2003 ga LL en midlertidig
tillatelse til etablering av en
korttidsbrakkerigg, ved siden
av brannstasjonen i Sjøområdet.
Forutsetningen var at riggen
ble brukt til sesongarbeidere
og at den var fjernet sommeren
2005. Siden har LNSS fått
utsatt fristen flere ganger, og da
saken ble behandlet i Miljø- og
næringsutvalget i september i
fjor, presiserte utvalget at det
var absolutt siste gang fristen
ble utsatt.
Hybelriggen er i strid med
delplanen for Sjøområdet, og
politikerne i MNU påpekte
at dersom LNSS har bruk for
brakkerigger i forbindelse med
nye byggearbeider i fremtiden,
må de settes opp innenfor et
område som er avsatt til formålet
innenfor arealplanen.
Ifølge LNSS har det så
langt ikke framkommet noen
alternative tomter for å sette opp
en slik rigg.
Fortsatt behov
LNSS har tidligere begrunnet
søknadene om utsettelse med
at det har vært behov for riggen
i forbindelse med utbyggingen
av Elvesletta Syd. Et annet
argument har vært mangelen på
små hybelleiligheter så lenge de
nye byggene på Elvesletta ikke
har stått ferdig. Nå mener Ann
Pedersen at de vil fortsette å ha
behov for brakkeriggen også i
fremtiden.
– Anleggsfolk har ikke noen
forventning om å flytte inn i en
bolig når de jobber på anlegg.
De kommer alene uten familie
og har ikke med seg noe. Derfor
38A4:CA)0]]?TSTabT]Q[T
P]bPccb^\SXaTZc­aX;=BB
cXS[XVTaTXza
ARKIVFOTO
er den type brakkerigg egnet,
sier Pedersen.
Hun understreker at det er
annerledes for de ansatte som
bor permanent i Longyearbyen,
som skal ha en bolig på minst 42
kvadratmeter.
Administrasjonssjef i LL,
Ivar Undheim, sier søknaden
må en ny runde i MNU.
– Vi satser på å få den med
på det første møtet, som er 7.
desember. Får selskapet nei der,
kan de klage til Sysselmannen,
sier Undheim.
nr. 46 - 20. november 2009
STØTTE TIL STATISTIKK
Justisdepartementet bevilger
100.000 kroner til årets samfunns- og næringsanalyse i
Longyearbyen. Det samme gjør
Nærings- og handelsdepartementet. Analysen vil ifølge
Longyearbyen lokalstyre (LL)
koste inntil en halv million
kroner og er et spleiselag mellom
de to departementene, privat
næringsliv og LL.
DET SKJER
STØTTE TIL KULTUR
Longyearbyen lokalstyre får
25.000 kroner fra Den kulturelle
skolesekken for inneværende
skoleår. Pengene skal brukes til
kunst- og kulturtilbud i skolen.
LUFTPISTOL FOR UNGE
Pistolgruppa i Svalbard Turn
søker Kultur- og fritidsforetaket
om 5.000 kroner til å etablere en
luftpistolbane i Grønnbrakka.
Pistolgruppa ønsker å tilby
ungdom en mulighet for å drive
med pistolskyting.
6;0CC)3TcVYT[STazVzU^abXZcXV^VSTaSTcTaVadbTcWeXb
\P]bZP[W^[STbTV_zQTX]Pb[XZe¬a^VU­aTWPae¬acX
;^]VhTPaQhT]ST]bXbcTcXSPEPa\TVaPSTa^VaTV]WPa
_aTVTce¬aQX[STcST]bXbcTdZP FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER
MÅ LÅSE SKAPENE
Store Norske oppfordrer de
ansatte til å låse skapene på
Lompen i Svea. Bakgrunnen er
at det den siste tiden har forsvunnet verdisaker fra skapene,
skriver internavisa Bedriftsnytt.
ANDAKT FRA SVALBARD
Sokneprest Leif Magne Helgesen holder morgenandakter på
NRK P1 hele neste uke. Polargospel, Store Norske Mandskor,
Longyearbyen Blandakor og
Susanne Hansen vil synge til
andaktene.
8=B?8A0B9>=)B_X[[Ta]T3^\X]X`dTCPQ^VP<^WP\\TS
0WP\TS^V<PaRdbBPW[\P]UaPCa^\b­8;VYT]]^\U­acT
bP\\T]\TSUhbXbZcaT]Ta1Y­a]EXSPaBcT]TabT]UT\
caT]X]VTaXBeP[QPaSWP[[T]^V_zbZ^[T]c^abSPV^VUaTSPVX
U^aaXVTdZTCX[bP\\T]ST[c^ZSTcRXaZP QPa]^Vd]VT_z
caT]X]VT]T7TaTaT[TeT]TX"^V#Z[PbbTbP\[Tc
FOTO: TROND MARTIN GUSTAVSEN
STJERNEKONSERT
Søndag blir det konsert på Huset
med Geirr Lystrup, Longyearbyen Blandakor, Store Norske
Mandskor, Liv Mari Schei og
Moskva Balalaika Quartet.
Forestillingen «Stjerna fra øst»
er en julefortelling i et nordlig
taigalandskap av snø og vinter,
med russiske folkemelodier.
Slår du av motoren når du forlater
bilen?
&%
!#
=48
!
" # $ % &
0]cP[[bePa)%%!
' (
HAPPY HOUR
Torsdag holder noen av butikkene i Longyearbyen åpent
en time lenger enn vanlig.
Butikkene kan friste med gode
førjulspriser, og byens utesteder
lokker også med gode tilbud
samme kveld. Initiativet kommer fra blant andre Svalbard
Næringsforening, som ønsker å
bidra til førjulsstemning i byen.
HAR UTBEDRET HUNDEGÅRD
Niklas Gerhardsson, som eier
Svalbard Huskies, har reparert
gjerdet rundt hundegården i
Todalen, som tidligere har hatt
store åpninger. Sysselmannen
mener utbedringene er tilfredsstillende, etter å ha hatt flere
inspeksjoner i hundegården det
siste året. Sysselmannen påpeker
imidlertid i et brev til Gerhardsson at hunder ikke bør stå på
kjetting som er direkte festet til
hundehuset, noe en av hundene,
ifølge brevet, gjør.
HAR RYDDET HYTTA
De polske forskerne som har
brukt Skottehytta i Petuniabukta i sommer, har ryddet og
vasket den. I et brev til Sysselmannen skriver forskerne at
de har laget et depot med alt
sitt utstyr i nærheten av hytta.
Forskerne har fått tillatelse til
å bygge en midlertidig hytte i
Petuniabukta som kan stå i tre
år, med mulighet for forlengelse.
TRANGT I TETEN
To små kara vant mandagens
pubquiz, med 65 poeng. På
andre plass fulgte Terkel i knipe
med 64 poeng, og på tredje kom
Red light corner med 60 poeng.
Åtte lag deltok.
UKENS ROSE
Fotballgruppa i
Svalbard Turn vil
gjerne gi ukens rose til
Terje Carlsen i Store
Norske, for at han får spillere og
ledere fra Tromsø IL til Svalbard for å holde fotballskole.
Fotballgruppa
v/ Trond Martin Gustavsen
››5^aaXVTdZTb]Tccb_­ab\z[)
90
13
78<<4;>674;E4C4)oaTcbW­bcUTbcX=ho[Tbd]SVXZZ
PebcPQT[T]" ^Zc^QTa<TS7TPeT]P]S7T[[b^\cT\P
ePaSTc\P]VT\­aZTbZhTa^Vb\zSYTe[TazbT7TaTa
QhT]b\­aZT\T]]aT_aTbT]cTacPeoVTµ<P]]T]\TS
[YzT]¶BcaP]S4[X]µ;h]Tc¶0dbcTaWTX\^V0a]T:aXbc^UUTa
µD]STacPZTa¶>[bcPS
FOTO: LINDA BAKKEN
Vi vil takke bakeriet, Radisson
Blu, Somphong Haug, Spitsbergen Travel og Svalbardbutikken
for sponsing av premier, Unis
for lån av lokale, thai-danserne,
alle thaifolk som hjalp til, og
alle som kom og delte festivalen
med oss.
Komiteen Loy Krathong 2009
14
nr. 46 - 20. november 2009
Klimaro
Forskere og kirkelige
setter fokus på
klimaendringene i Arktis.
I helgen skal de sammen
rope om handling.
›› ;X]T=PVT[[H[eXbzZTa
4=60B94AC)5h[ZTbbTZaTc¬aT]T8]VTQ^aV5^bbTbc­[ce^V;X]TBc^ae^[[Bca­\bTcWUaP=Pcda^VD]VS^\
\­ccTd]VS^\\TaUaP;^]VhTPaQhT]XU^aaXVTdZT
FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER
Klima til diskusjon
Byens ungdommer
inviteres med i
klimadebatten.
›› ;X]T=PVT[[H[eXbzZTa
n – Her bor ungdommene midt
i klimaendringene. Engasjementet fra ungdommer herfra vises
ekstra godt, på samme måte som
når ungdommer fra Lofoten er
mot oljeboring der, sier Ingeborg
Fossestøl som er regionssekretær
for Natur og Ungdom i Vestagder,
Hedmark og Oppland.
Rundt 20 lokale ungdommer
møtte på Ungdomsklubben da det
ble arrangert klimakveld i forrige
uke. Natur og Ungdom møtte
dem for å diskutere klima.
– Det er et godt tegn at så
mange møter opp, vi er optimister, sier Fossestøl.
Kom med forslag
De lokale ungdommene kom
under møtet med flere forslag til
klimatiltak i Longyearbyen.
– Blant annet at tomgangskjøringen i byen kan reduseres
og at elevene på videregående
kan slutte å kjøre snøskuter til
skolen, sier Line Storvoll Strømseth som er regionssekretær for
Nord-Norge.
Hun forteller også at Natur
og Ungdom fikk vervet fem
ungdommer etter klimakvelden,
noe de er godt fornøyd med.
Skriver bok
Sigri Sandberg Meløy holdt også
innlegg på Ungdomsklubben.
Hun skal skrive en diskusjonsbok
for og med ungdom om klimaet,
med fokus på Svalbard.
– Jeg skal se på miljøet herfra
og lage en debattbok som skal
være subjektiv og som provoserer
og oppfordrer til diskusjon, sier
Meløy.
Hun har fått med seg noen
ungdommer som vil hjelpe til og
som skal være en referansegruppe
i arbeidet med boka.
– Hvilken rolle vil de lokale
ungdommene få i boken?
– Det kommer litt an på hva
de vil selv. Jeg vil gjerne få frem
hva ungdommene mener, og høre
hvilke spørsmål og tanker de har
om klima og miljø, sier Meløy.
Noen av spørsmålene hun har
tenkt å stille i boka er om det finnes miljøvennlig økoturisme og
hvorfor så mye helikopterdrivstoff
blir brukt på å frakte politikere
og andre besøkende rundt for å se
på naturen og klimaendringene
på Svalbard.
Ny vinkel
Noe av målet med boken er å se
miljø fra en annen vinkel enn det
som er vanlig.
– Folk har blitt stappet full av
katastrofe-miljøjournalistikk. Jeg
vil se på paradoksene og hva som
faktisk kan gjøres, sier Meløy.
Hun skal snakke med forskere,
politikere og andre samfunnsaktører.
– Svalbard er et genialt utgangspunkt fordi det brukes
som utstillingsvindu for klimaendringene og urørt natur. Jeg
vil bruke Svalbard som case
for så å heve blikket og gå inn i
storpolitikken, sier Meløy.
Målgruppen for boka er
ungdommer fra 15 år og oppover. Boka blir en av flere i en
debattbok-serie for ungdom som
Samlaget har startet.
– Noe av poenget med serien
er å få fram at også fagtekst er
subjektiv og at leserne må være
kritiske og trekke sine egne
konklusjoner, sier Meløy.
B:A8E4A1>:)BXVaXBP]SQTaV
<T[­hY^QQTa\TST]STQPccQ^Z
U^ad]VS^\^\Z[X\P
ARKIVFOTO: TORILL USTAD STAV
n – Vi vil sette fokus på klimasituasjonen og klimatoppmøtet
i København. Vi ønsker at
politikerne som skal til København skal føle at de har et viktig
mandat og at folket står bak dem,
sier prest Leif Magne Helgesen
i Svalbard kirke.
I helgen arrangerer Longyea rbyen k irke k l ima helg
sammen med Unis, Norsk
Polarinstitutt (NP) og Kirkelig
Utdanningssenter i Nord. I dag
er det temamøte i kirken, og i
morgen åpner et miniseminar
med biskoper og forskere som
foredragsholdere.
– Forskerne har ikke bare svar,
de har også spørsmål. De har
kunnskap og søker kunnskap.
Kirkene har et kontaktnett og en
moralsk røst som også er viktig
i klimasammenheng. Her er
det snakk om å samle alle gode
krefter, sier Helgesen.
– Hvordan skal dere kunne
påvirke politikerne?
– Vi skal levere et opprop til
miljøvernminister Erik Solheim
og til andre politiske kontakter,
sier Helgesen.
Til København
Forskningsdirektør i NP, Kim
Holmén, skal holde hovedforedraget lørdag.
Han skal også til klimatoppmøtet i København i desember,
hvor han skal holde foredrag og
legge frem en rekke rapporter
som NP er representert i.
– Vårt bidrag er å vise med
kunnskap og fakta hvor viktig
det er at det blir gjort noe. Min
rolle er å fortelle verden hva
forskerne ser, sier Holmén.
– Hvordan kan klimahelgen i
Longyearbyen bidra for å bedre
miljøet?
– Ved at andre mennesker enn
forskere får vite om viktigheten
av at noe gjøres for klimaet. Det
er flott at også kirken engasjerer
seg, vi må fortelle om dette på
alle måter, sier Holmén.
nr. 46 - 20. november 2009
15
rop fra høye herrer
:8<4A):X\7^[\|]U^abZ]X]VbSXaTZc­aX=^abZ?^[PaX]bcXcdccce_aTbc;TXU<PV]T7T[VTbT]^VSXaTZc­aeTSD]Xb6d]]PaBP]SPaaP]VTaTa
Z[X\PWT[VX;^]VhTPaQhT]8\^aVT]bcPacTaSTZXaZTZ[^ZZTbcPUTccUaPST]VP\[TZXaZTZ[^ZZP_zBZY¬aX]VP
FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER
Han legger til at kirken har
en langsiktighet i seg som det
politiske systemet mangler.
– Uansett hva som skjer i
København, må vi fortsette å
jobbe med problemene lenge
etter det. Kirken representerer
en institusjon som virkelig har
langsiktighet, sier Holmén.
Han mener at klimaspørsmålet også har en etisk dimensjon,
siden handlinger i den rike
verden går utover den fattige
verden.
– Den diskusjonen bør få
større plass, og den passer fint
i kirken, sier forskningsdirektøren.
Fokus på Arktis
Prest Leif Magne Helgesen
mener det er viktig å holde klimaseminar i Longyearbyen.
– Vi lever i Arktis, og dette
ropet kommer fra oss helt her
nord. Dermed blir det også en
troverdighet i det. Det fordi
forskerne fokuserer på endringer
som skjer i Arktis, og Svalbard
kirke er en kirke som ligger der
isen smelter. Det er viktig at vi
setter det på dagsordenen. Det
kommer også opprop fra sør,
hvor havet stiger og det blir tørke.
Summen av dette blir et sterkt
rop, sier han.
– Arrangementet fører også
til at flere av deltakerne må fly
til Longyearbyen. Hvordan
vurderer dere det i forhold til
klimaet?
– Slik er denne verden. Vi lever
i det dilemmaet at for å bo her
må vi reise, ha varme og energi,
og ikke alt dette er positivt for
miljøet. Vi slutter ikke å bo her,
men prøver å legge forholdene
til rette. Gjester er velkomne,
men vi må jobbe med å gjøre
det mest mulig miljøvennlig, sier
Helgesen.
Tolvte time
Etter seminaret blir det arrangert fakkeltog fra sentrum til
Skjæringa hvor det blir holdt en
markering ved kirkeklokka.
– Da starter vi kirkeklokkestafetten, sier Helgesen.
Videre vil kirkeklokker ringe
i Tromsø, Bodø, Trondheim og
sørover. Meningen er at stafetten
skal ende i København, i forbindelse med klimatoppmøtet.
– Kirkeklokkene symboliserer
fare, men også håp om muligheter
til endring. De skal ringe tolv
ganger, noe som symboliserer
den tolvte time. Det er et enkelt
symbol som folk forstår, mener
Helgesen.
Søndag avsluttes klimahelgen
med klimagudstjeneste.
16
nr. 46 - 20. november 2009
;HB6;8<C)CdeP;XebSPccTaBheTacbT]­eTabcXEP[ZhaXT]0[[bcPab
d]STaW^[Sc_zUTbcPUcT]T]_z?^[PaW^cT[[Tc3P]bZT0]]T3^acT:aPVW
ceb^[VcTbe¬acV^Scd]STaz_]X]VT]PebX]bP[VbdcbcX[[X]Vµ5XbZT]T
UaP5P]­¶XCX]PB­[ebcT]bVP[[TaX
ALLE FOTO: BIRGER AMUNDSEN OG KARINE NIGAR AARSKOG
nr. 46 - 20. november 2009
17
Streif av liv i mørket
Rundt om i Longyearbyen var forrige helg fylt av
lys og gilde farger. I tre dager var det liv også i
Taubanesentralen, før lysene ble slukket.
›› 1XaVTa0\d]SbT]
n Ifølge arrangøren er Kunst-
pause «et kulturelt pausesignal
ved inngangen til mørketida».
Den tysk-norske kunstneren Sabine Popp skapte liv i
Taubane sentralen med sin
installasjon «Future´s past».
Verket besto av ni videoprojektorer som projiserte nære
opptak av instrumenter, tatt
opp på video på Eiscat og i
Ny-Ålesund.
Verket ble åpnet fredag
ettermiddag og slukket natt
til mandag.
– Det er del av mitt arbeid
at det forsvinner før folk har
rukket å sett seg mett på det,
sier Popp.
5;4A4;HB6;8<C)CX[bca­\\X]VT]PeU^[Z_z:d]bc^V
Wz]SeTaZbT]cTaTcX=hQhT]ePabc^ab­]SPV7TabcdSTaTa:XabcT]
:xW[Tace^VC^ad]]B­aT]bT]T]PeZY^[T]TC^eT4XSTWPa[PVTc
D]STac^aVPaaP]VT\T]cTcePa[hZZT]zUzW^[STT]_^[PaWd]STeP[_
3TcePaXZZTUd[[cbzPacXVzQPaTbT_z
God oppslutning
Kunstpause arrangeres av
Long yearbyen lokalst yre,
Kultur- og fritidsforetak KF.
Kulturkonsulent Roger
Zahl Ødegård er en sentral
mann i arrangementet. Han
sier at årets pausehelg har hatt
god oppslutning på så godt som
samtlige arrangement.
– Det var mange høydepunkter i år. Nærmere
150 møtte opp til «Salmer i
polarnatten» i kirken fredag
kveld. På biblioteket var det
rekordmange som kom for å
få med tegneforestillingen
for barn med tvillingbrødrene
Egil og Svein Nyhus, sier
Ødegård.
Til festaften «Tregangertre»
på Polarhotellet lørdag kveld,
var det venteliste for å få plass.
Her underholdt Valkyrien Allstars, med den særegne Tuva
Livsdatter Syvertsen i front.
– Vi er svært fornøyd med
oppslutningen og med bredden i årets Kunstpause, sier
Roger Zahl Ødegård.
18
nr. 46 - 20. november 2009
En naturlig rytme
B:H664=)0ZePaT[[T]PeBdZZTac^__T]^V6adeTUYT[[TcX]]TW^[STaT]WT[cb_TbXT[[bZhVVTU^a\PbY^]b^\Zd]bc]TaT]U­abcbzTccTaPcWd]
WPSST[PVTcQX[STcDcbcX[[X]VT]QTbczaPecX[bP\\T]#Zd]bceTaZ
FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG
Natur møter menneskeskapte konstruksjoner i
utstillingen Sølvtråden
– observasjoner mellom
himmel og jord.
›› :PaX]T=XVPa0PabZ^V
n – Jeg falt helt i staver da jeg
kom hit første gang. Det var en
overveldende opplevelse, og jeg
måtte bare sette meg ned og
glo, sier billedkunstner Tove
Sundt-Hansen.
Torsdag i forrige uke åpnet
hun utstillingen Sølvtråden –
observasjoner mellom himmel og
jord på Galleri Svalbard. Utstil›› C^eTBd]Sc7P]bT]
t '“EUJCPTBUUJ4UBWBOHFS
t 6UEBOOFUWFE4UBUFOT,VOTUBLBEFNJJ
0TMPJ
t "SCFJEFSIPWFETBLFMJHNFEUFHOJOHPH
NBMFSJ
t "SCFJETUFLOJLLFOFJVUTUJMMJOHFO
WBSJFSFSNFMMPNBLWBSFMMBLSZMPH
FHHUFNQFSB
lingen er et resultat av et arbeid
som har pågått siden 2007.
– Mitt første møte med
Svalbard var i Ny-Ålesund i september 2007. Fargene, formene,
lydene og forskningsarbeidet var
helt nye opplevelser. Jeg hadde
aldri sett sånne farger før, og
så nakne, bastante fjell. Landskapet her er svart, kraftig og
mektig, sier Sundt-Hansen.
Naturen som hage
Ifølge kunstneren handler utstillingen om å observere og se.
– Hva ser jeg? Hva velger jeg
å se? Min fornemmelse var at jeg
måtte gjøre observasjonene i stillhet. Jeg opplevde det som veldig
intimt og privat, og derfor er også
formatet smått, forklarer hun.
En rød tråd gjennom utstillingen er hvordan natur møter
menneskeskapte konstruksjoner.
Taubanen går igjen i flere bilder,
det samme gjør bygninger, målestasjoner og rester av tidligere
menneskelig aktivitet.
– Det menneskelagde møter
naturen, noe som gir en utrolig
fascinerende kontrast. Det er
sterke uttrykk. Stolper og staurer
som stikker opp, som man ikke
har lov å røre, men som naturen
skal bryte ned. Det måtte jeg bare
male, sier Sundt-Hansen.
Hun mener det gir en helt
spesiell rytme når konstruksjoner, som har helt andre mål enn
estetikk, møter og nærmest blir
en del av naturen.
– Vi mennesker har et instinkt
som handler om å ordne. Man
kan si at vi betrakter naturen
som en hage, der vi driver og
ordner. Hvorfor gjør vi det? spør
kunstneren.
Sanser og maler
Tove Sundt-Hansen har vært
to ganger i Ny-Ålesund og to
i Longyearbyen. Og hun maler
mens hun ser.
– Jeg bruker ikke fotografiapparat, men jobber mens jeg
sitter ned og ser, for da sanser
jeg på en annen måte, forklarer
hun.
Fordi hun maler mye akvarell,
som tar lang tid å tørke, er hun
avhengig av å sitte innendørs
og jobbe på steder der hun har
utsikt ut.
– Jeg vil takke med store
bokstaver de plassene her i
Longyearbyen der jeg har fått lov
å sitte inne og se ut av vinduet,
sier hun.
Bruker eggeplomme
Åtte av bildene er små studier
av det gamle bakeriet ved siden
av Spitsbergen Airship Museum
på Skjæringa. Særlig pipa som
stikker opp har fascinert SundtHansen.
– Uansett vær, så stod den
formen fast.
Fire litt større bilder gir assosiasjoner til ikoner gjennom
bruk av symboler og en spesiell
teknikk, som kalles eggtempera,
der eggeplomme brukes som
bindemiddel.
– Jeg bruker materialet bevisst
for å spørre hva som er hellig.
Er en stolpe hellig? Er naturen
hellig? Er identitet hellig? Er det
oppmerksomheten vår som gjør
noe hellig? spør hun.
Utstillingen er komponert på
en slik måte at de sterkeste fargene
er først i rommet, mens det blir
nr. 46 - 20. november 2009
;TbTaQaTe
19
Kontakt oss på [email protected]
n
n
n
Leserinnlegg må være oss i hende innen onsdag morgen klokken 09.00.
Innlegg må ha navn og adresse.
Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
Klima, varme og etikk
Av åpenbare grunner er
klimaet et stadig aktuelt
emne på Svalbard. Temperaturen stiger forholdsvis sterkt
i den europeiske sektoren av
Arktis, med tre grader de
siste tre årtier, mot globalt
knapt én grad de siste hundre
år. Havspeilet har steget med
cirka fire millimeter de siste
to årtier. Isen i Polhavet,
spesielt f lerårsisen, minker.
Menneskets skyld eller uskyld
er derimot et spørsmål uten
absolutt sikkert svar. Den
økende konsentrasjon av
drivhusgasser i atmosfæren er
en kjensgjerning, for karbondioksid sitt vedkommende
menneskegjort. Gassen har
tiltatt fra 0,028 prosent i førindustriell til 0,040 prosent i
nåtid. Det tilsier å skjære ned
på utslippet av klimagasser. Å
verne om klimaet innebærer
uansett å handle under usikkerhet. For drivhusvirkningen er også et gode: Uten den
var jordens globale temperatur livsfiendlige -18ºC mot
faktiske +15ºC.
stillere lenger inn. På den innerste
kortveggen henger Essens 1 og
Essens 2, der fargene er mer
duse og går over i pastell. Valget
av svart farge på rammene på de
fleste av bildene er helt bevisst.
– De mørke rammene stikker
ut, akkurat som rytmen i de svarte
fjellene som stikker fram. Det
var det jeg ønsket å gjengi i rammene. Kontrasten og stillheten,
forklarer Sundt-Hansen.
Hjertevarme
Etter sitt første møte med
Svalbard hadde kunstneren
allerede tittelen på utstillingen
klar, og hun spurte øyeblikkelig
Galleri Svalbard om hun kunne
få komme dit og jobbe. Hun
setter stor pris på måten hun har
blitt tatt imot av galleriet og de
andre på Kunst- og håndverkssenteret:
– Det er helt spesielt. Jeg er
blitt integrert i et faglig miljø,
som ikke kan måles i penger.
Man er sårbar når man kommer
utenfra og ikke kjenner noen. Her
har jeg møtt både et faglig miljø,
hjertevarme og generøsitet.
Hvilke tiltak i hvilket omfang som bør treffes, kan
klima modellenes regnestykker gi en oppfatning om,
skjønt også den er usikker.
På den annen side er gitt de
demografiske, teknologiske
og økonomiske forutsetninger. Verdens folkemengde
har økt fra 700 millioner i år
1750 til 7 milliarder i nåtid,
hvor av 15 prosent sulter,
og 8 prosent mangler vann.
Hvem kan og hvem bør bære
kostnadene for klimavern?
Evnen til innnovasjon er
ulikt fordelt statene imellom. De sterkt industrialiserte har nådd velstand ved
å opparbeide seg en historisk
drivhusgass-hypotek. Markedsmekanismer virker ikke
klimakonformt så lenge atmosfæren brukes som deponi
for drivhusgasser.
Spørsmålet reiser seg om
hvilke mål som tilsiktes
med klimavern. Videre,
hvor troverdige er slike mål,
sett i forhold til historiske,
så vel som prognostiserte
økologiske endringer? Er
disse tålelige, rettferdige,
eller endog ønskelige? Kan
et varmere klima for Norge
være en gevinst, en isfri
nordøstpassasje til Stillehavet
fremme Norges geopolitiske
tyngde? Virker handelen med
utslippskvoter for Norges
del som en sovepute slik at
uunngåelige klimatilpasninger forsinkes?
Drivhusgasser spres, opphopes og virker globalt. Forårsakende og skadelidte er skilt
geografisk og over generasjoner i tid. Klimavern krever
derfor global rettferdighet
som favner over lang tid.
Rettferdighet vil si å balansere nåtidens ansvar for klimaet
mot den over tid geografisk
ulikt ervervete evnen til å
gjennomføre tiltak. Klimavernende politikk avhenger
av menneskets bevissthet
om naturmiljøet som ramme
for sin eksistens. Å trygge
for hele menneskeheten det
eksistensielle minimum er
neppe et spørsmål om erkjennelse, men om motivasjon,
materielt og immaterieltåndelig. Klimavern er betinget av politikk som stimulerer
til en med klimaet forenlig og
solidarisk utrettet økonomi.
Men intellektuelle argumenter strekker neppe til.
Forringet klima er ikke noen
skjebne. Det er den utilsiktete
virkning av uheldig handling.
Frihet vil si å erkjenne gapet
mellom tilstand og mål og å
lukke gapet. Spirituell vishet
som ser den neste som seg
selv, fulgt av usentimental
handling, fri for piruetter og
uten å mene den egne person
eller stat, er utfordringen.
Klimaet kommer i stand ved
tilbakekoblinger mellom ulike
systemer, nemlig atmosfære,
landmasse, oseaner, ismasse
og biosfære. Disse sfærer
reagerer over svært forskjellige
tidsspenn, fra døgn til 10.000
år. Energif lyten gjennom
disse koblete systemer utløser
svingninger i klimaet. Nøk-
:;8<060BB)4]TaVXeTaZTcb^\
UhaTb\TSZd[[b[X__Tadc2>!
ARKIVFOTO: BIRGER AMUNDSEN
kelen til å forstå klima ligger
hos f luidene luft og vann.
Månen uten atmosfære og
oseaner har intet med jorden
sammenliknbart klima.
Klimabegrepet rommer mer
enn beskrivelsen av stedenes
vær over tid, og er knyttet til
systemer og tid. Den i hovedsak klimabestemmende drivhusgassen heter vanndamp.
Menneskets teknologiske
innovasjoner tilbyr muligheter, men forteller ikke i seg
selv hvilke som skal velges om
klimaet skal vernes. Klima,
biologisk mangfold, menneskesamfunn og kulturer
danner selvregulerende nettverk. Evolusjonen kan ikke
frikobles fra klimaet. Klimaet
er den ressurs som den sosiale organisasjon er tuftet på.
Endret klima, med eller uten
menneskelig medvirkning,
frembringer sosiale kostnader.
Deres rettferdige fordeling er
prøvesteinen for fred. Menneskets tilpasningsevne som
art er begrenset. Minst derfor
er klimavern dagens etiske
utfordring.
Reinhard Mook
Longyearbyen
nr. 46 - 20. november 2009
Fredag
20
Søndag Lørdag
-10°C
-6°C
-7°C
Svak vind
Laber bris
Svak vind
Fredag - søndag: Østlig periodevis frisk bris.
Fredag opphold, utover lørdag snø som går
over til sludd. Litt lavere temperatur fredag,
fra lørdag formiddag stigende temperatur
igjen.
Mandag - torsdag: Nordøst bris, fra onsdag
opptil frisk bris. For det meste opphold, men
sannsynligvis noe snø i slutten av perioden.
Fra mandag gradvis lavere temperatur.
Ny-Ålesund
I sør: 11:57
Longyearbyen
I sør: 11:43
Bjørnøya
I sør: 11:29
Grader i forhold til horisonten
-4,2°
-8,6°
Opp:
Ned:
Historiske bilder
n I de siste numrene av Svalbardposten har vi presentert interiører i Longyear
City fra 1911-12. Bildene er fotografert av den svenske bergingeniøren Sven
Dahlquist, som kom til Svalbard i 1911. Kulturminnerådgiver Per Kyrre Reymert
opplyser at Dahlquist overvintret i Longyear City i 1911-12 og at han laget et
fotoalbum fra overvintringen som han dedikerte til sin kone Dina. De sju bildene
stammer fra albumet.
Den vinteren overvintret 89 menn og én kvinne i gruvebyen. Kvinnen var
vintersjefens husholderske. Bygningene lå den gang samlet langs fjellfoten
under Gruve 1a, gruven som ble ødelagt i en kraftig eksplosjon 3. januar 1920
hvor 26 mann omkom.
Ifølge Reymert ble Sven Dahlquist kommuneingeniør i Tromsø i 1937. Han døde
i 1954, 72 år gammel. Albumet er bevart i Tromsø museum sin samling.
-----
-7,9°
Opp:
Ned:
-----
Opp:
Ned:
-----
BeP[QPaS_^bcT]b
Zahbb^aS]a#%
nr. 46 - 20. november 2009
EX]]TaPe
Zahbb^aS]a##
CbZY^acT)
Solveig Eie
Oslo
5[Pg[^SS)
Borgny Sylte
Surnadal
Guri Kveseth
Oslo
;­b]X]V]a##
1) Bildet er tatt da
årets første cruisebåt
Mein Schiff* lå til
kai i juni.
2) Cruiseturistene
må nå betale miljøavgift.
* Vi beklager feilen i kryssordet
som skaper forvirring om
skipets navn i løsningsordet.
CbZY^acTbca)
3P\TWTaaT)
;B=8=6dcZ[X__T[[TaZ^_XPeZahbb^aS]a#$
må være oss i hende innen tirsdag 24. november 2009. På fastlandet
må konvolutten postlegges senest lørdag 21. november 2009.
Husk for- og etternavn. Str. på t-skjorte, dame/herre mod.
Husk å merke konvolutten «Kryssord nr. 45».
NB! 1. premie: T-skjorte, 2. og 3. premie: Ett flaxlodd.
=Pe])
0Sa)
?^bc]a
BcTS)
21
22
nr. 46 - 20. november 2009
Happy hour
Knalltilbud
Svalbard Næringsforening ønsker sammen med bedriftene i
Longyearbyen å bidra til førjulstemning i byen.
Bedriftene har 1 time lenger åpningstid, og kjører ekstra
tilbud den timen.
Bedriftene som ønsker å være med på dette er:
Svalbard Apotek, Gullgruva, Bajas Barneklær, Arctica,
Sportscentret, Gant, Skinnboden, RaBi´s Bua, Frisk Briis,
Randi´s systue, Svalbardbutikken, Arctic Suvenirs, Sport
1 Svalbard, Motekroken, Mix-Isbjørnbutikken, 78 grader
Taxfree. Fruene tilbyr kaffe og noe godt å bite i.
Etter at en er ferdig å handle kan en slappe av på en av
utestedene i byen med en godbit.
Barentz Pub tilbyr ytrefilet av okse med bearnesaus og
bakte poteter til 80 kroner mellom kl. 16.00 og 20.00.
Vinterhagen
”The lost paradise garden”
Gjør avslutningen av året til en fin opplevelse.
Inviter med deg dine kolleger, venner eller familie og
nyt vår julemeny i Vinterhagen.
Vi serverer julemeny med både pinnekjøtt og lutefisk.
I tillegg til julemenyen har vi vår vanlige Thai og norske meny.
Peisen bar med alle rettigheter.
Thai take away.
Velkommen til bords.
Vinterhagens åpningstider
Onsdag til søndag fra kl 1600 til 2200
Mandag og tirsdag stengt
Ta kontakt på telefon eller mail for bestilling
NB: Julemeny-tilbudet gjelder for perioden
20. november til 14. desember 2009.
Huset tilbyr løvbiff med salat og pommes frites til 50 kroner
mellom kl. 18.00 og 22.00.
Svalbar tilbyr ost- og baconburger med alt til 65 kroner
mellom kl. 16.00 og 23.00.
Kroa tilbyr halv pris på pizza og gratis jordbæris til barna
mellom kl. 16.00 og 18.00.
Mary-Ann´s Polarrigg tilbyr dagens rett til 98 kroner
mellom kl. 16.00 og 22.00.
Annonsen er betalt av Svalbard Næringsforening
Merk: Husk å oppgi fakturaadresse ved annonsebestillinger, dersom annonsen ikke betales kontant.
Bestillinger av rubrikk- og gratulasjonsannonser uten oppgitt
adresse vil ikke komme med i avisen.
Svalbardfeller ønskes lånt/leid
I forbindelse med revefangsten 09/10 ønsker Longyearbyen
ungdomsklubb og låne eller leie feller av typen "Svalbardfella".
Har du noen feller liggende som du ikke bruker, ta gjerne kontakt med
oss på tlf. 975 43 933 eller [email protected]
! "# nr. 46 - 20. november 2009
Butikken er full
av nyheter
t6MMVOEFSU“ZUJMCBCZCBSOPHWPLTFO
t(PEUVUWBMHBWWJOUFSKBLLFSUJMTUPSFPHTNÌ
t.BTTFWJTBWGJOGMFFDF
t¡OPSEMVFSPHVOEFSU“Z
40%
RABATT PÅ MANGE
SOFTSHELLMODELLER
7FMLPNNFOUJMFOUSJWFMJHIBOEFMJWÌSwOZFwCVUJLL
Vi tar gjerne service på din bil,
påhengsmotor eller snøscooter.
Vi henter og leverer.
Ring 79 02 46 60
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Longyearbyen sykehus
Vaksinasjon mot den nye
influensaen (Svineinfluensa)
Lørdag 21. november 2009 vaksineres barn som er under skolealder.
Møt opp på sykehuset. Denne gangen vaksineres de som ikke har fått
vaksinen tidligere.
Ta med barnets fulle personnummer
Det koster 50 kroner pr vaksine
Fra klokken 10 til 11 barn fra 6 måneder til 2 år
Fra klokken 11 til 12 barn fra 2 år til 4 år
Fra klokken 12 til 13 barn fra 4 år til 6 år
Risikopasienter som har kontaktet sykehuset blir kontaktet.
Skolebarn vil bli vaksinert på skolen.
Vaksinering av befolkningen for øvrig vil bli satt opp når vi får mer
vaksiner.
23
24
nr. 46 - 20. november 2009
Tove Seljevold
spiller på Karls-Berger pub
20. og 21 november, fra kl 22.00.
Rop fra Arktis
Klimahelg i Longyearbyen med fokus på klimatoppmøte i København
ET[Z^\\T]cX[
5^abZ]X]VbWT[VX
5^abZ]X]Vb_PaZT]
!&½!']^eT\QTa
5aTSPV!&]^eT\QTa
:[ !) %))o_T]SPVX5^abZ]X]Vb_PaZT])
Fredag 20.nov
kl. 1900 Temamøte i Svalbard Kirke
Lørdag 21.nov
LM .JOJTFNJOBSQÌ6/*4
kl. 1530 Fakkeltog fra Svalbardbutikken til kirkeklokka
på Skjæringa
LM .BSLFSJOHWFELJSLFLMPLLB/3,57PQQUBL
Søndag 22.nov
kl. 1100 Klimagudstjeneste i Svalbard Kirke
'PUP-FJG.BHOF)FMHFTFO
“ 8SP_P]c^S^]cT]^V\^]bcTa­V[T]TU^aTSaPVe9­a]
7dad\Z[ " #
“ ?P]c^S^]cf^aZbW^_U^abZ^[TZ[PbbTa\TS9­a]
7dad\Z[ #
“ 1PbTRP\_5^abZ]X]Vb_PaZT]
“ BdaVT]STXbQaTTa
“ ?[P]cT[Xe)U^a\TaX]Vb_a^bTbbT]dcT]QXT]T
“ 8]bTZcTa_zBeP[QPaS½B?834A
“ 5^abZ]X]VbPZcXeXcTcTa
“ 6dXSTccdaXZd[cdaWXbc^aXbZ\PVPbX]Z[ #
“ 6aPcXbX]]VP]V_zBeP[QPaS<dbTd\
;­aSPV!']^eT\QTa
:[ !) %))
7YT[_9­a]7dad\\TSz_aT_PaTaT_P]c^S^]cb_^aT]T
F^aZbW^_U^ab\z^Vbc^aT_zBeP[QPaS<dbTd\
6aPcXbPSVP]VU^aP[[TX]cTaTbbTacT
E4;:><<4=
Boklansering
«Om livet i kullgruvene på Svalbard»
Mandag 23. november kl. 18.00
Andréesalen på Radisson BLU Polar Hotel
Forfatter Jan Kvello vil være til stede.
nr. 46 - 20. november 2009
ESPEGARD
Årets ! K
J
er KJELKER
julegav
Mange nyheter
har ankommet!
RATTKJELKE
Velkommen innom
til en trivelig handel.
BARNEKJELKE
BARN
BAR
RNEK
KJEL
J LKE I H
JELKE
JE
HARDVED
ARDVED
ARDVE
Tlf. 79 02 10 48
¯QOJOHTUJEFS.BOEBHoGSFEBHLMot-“SEBHLMot4“OEBHTUFOHU
¯QOJOHTUJEFSNBOEBHGSFEBHLMot-“SEBHFSLMo
Solide
lide gammeldag
gammeldagse kjelker!
Spør din sport-/ landbruksforhandler,
eller kontakt oss.
3570 Ål
Tlf. 3208 6330
25
BINGO
BINGO I REGI AV
FRELSERSARMEEN
Tirsdag 24. november
arrangeres den årlige
tradisjon med Bingo til
inntekt for Frelsesarmeen.
Sted: Fruene, kl.19.30
Hovedgevinst kroner 2.000,pluss mange andre fine
gevinster, både pengepremier
og julemat.
Lykketall kroner 500,-
www.espegard.no
Har du spørsmål
om demens?
Er du pårørende, eller bekymret
for din egen hukommelse?
EzaT_^_d[¬aT
CbZY^acTa
,6%-‘51(15(,67(7,/%<(1
%(5,7.207,//21*<($5%<(1
:d]Za
$
6DQJHU%HULW0HODQG
Tegn et abonnement på Svalbardposten
0(,11%<57,/+86.216(57
/‘5'$*129./
,$7(/,((7+262/$)6725‘
,6-‘205c'(79(,(175((.5
VIP uke - 15%
ber får alle
23. - 28. novem
% rabatt på
VIP kunder 15
kken.
alle varer i buti
.30
w på Kroa kl. 21
Husk: Motesho
mber.
lørdag 21. nove
es
mov
clothin
g
Kontordager
annonseres etter hvert.
Tlf. 79 02 20 62
E-post:[email protected]
Åpningstider:
10-14
g 10-18, Lørdag
Mandag-freda
en.
71 Longyearby
Registrer deg
som VIP kunde
i vår butikk og
udet.
motta dette tilb
Avdelingskontor, Svalbard:
Elvesletta, 91
Postboks 343,
tlf: 79021250
clothing.no
http://moves-
Hovedkontor:
Askeradvokatene
Pb. 84, l371 Asker
Tlf 66 90 70 80
Fax 66 90 70 81
E-post:[email protected]
Http://www.advbarfod.no/
26
nr. 46 - 20. november 2009
JUBILEUMS BOKAUKSJON
Vi feirer Svalbard Museum 30 år (1979-2009)
med en stor bokauksjon.
Svalbard Museum onsdag 25. november kl. 20.00.
o_]TU^aT[Tb]X]VTa\TS9­a]7dad\
D=8BcX[Qha_^_d[¬aeXcT]bZP_T[XVTU^aT[Tb]X]VTa\TS
3a9­a]7dad\)
CXabSPV!#
:[ '!)
8SP½CWT;X]Z
Antikvarisk polarlitteratur mm.
Auksjonarius Kjell Mork
Bokliste se www.svalbardmuseum.no
C^abSPV!%
:[ '!)
BTP\^]bcTab^UBeP[QPaSP]ScWT?P]c^S^]c
BcTS)<­hbP[T]_zD=8B
5^aT[Tb]X]VT]TeX[U^aTVz_zT]VT[bZ
www.svalbardmuseum.no
E4;:><<4=
PolarSpa
PolarSpa tilbyr nå avslappende og energigivende
behandlinger. En julegave til deg selv eller en du er glad i?
Kan det friste med en rensende ansiktsbehandling?
En mild og beroligende massasje med aromatisk olje
som passer til deg?
En ansiktsmassasje som gir deg en fantastisk opplevelse og hjelper huden med å bevare sin ungdommelighet og glødende farge?
Klassisk svensk massasje som fjerner tretthet
og smerte i hele kroppen?
Eller en dyp muskelmassasje som reduserer stress og spenninger
i muskulaturen?
PolarSpa sine åpningstider
Hverdager fra kl 1000 til 1800.
Kontakt oss på telefon eller mail for bestilling
eller om du ønsker mer informasjon om behandlingene.
NB: Stengt i perioden 6. - 13. desember 2009.
Med Longyearbyen blandakor
og Store Norske Mandskor
Solist: Liv Mari Schei
HUSET søndag 22. november kl. 19.00
Billetter: voksne 200 kr og barn 100 kr. Forhåndssalg i kiosken på Huset og på Næringsbygget
nr. 46 - 20. november 2009
Nyttår God Jul
%&&'
3
303
)-)*%)2#+)!&*.) ")+
'#&+)$$)
&)5*%)!*#*$+'*%#**5
%#')!&),)+)**!&
)-)*(4&*&-)4%)!&)+
)2&&*#)%*$*-)*,*
&)5*%%!)*,*
)!*++*'(('('+5)+
)-)*%)!*#1)
)!&1)',$!**'*')+
%'!
)!*()()*'&')%)5)*%&.,+&)!###)"#!
')5)*%&.!&#$& $-/*# %(&
$'!
('&%$#"$
!
.&(6554
2
22
%%+/#&(!)+'-+#,$)(&-$.&)+
-#&0(, )&%(#(!"+,(!)!!(!+.(-$.&-+-)!
3+,1%/$.&(#,,(
+#,*+*+,)(%+
"+ 3*(- && !+ # $.&
+ $.&! -#& )! ' ,'+ /#,+ /# +'#+
!.%'*+*3,-)+,%$+'#*.(#3*(+1+(%&
&% &" #''&$ &"&'''& &" ''&# &" $''
&) &" $''& &" $''&( &" #''%' &" #''
)('&%$#%
"!
27
28
nr. 46 - 20. november 2009
ESPEGARD
Årets ! KJELKER
er K J
julegav
Postboks 350, 9171 Longyearbyen
Telefon 79 02 21 50. Telefax 79 02 21 51
Åpningstider: mandag - fredag: 08.00 - 16.00
E-post: [email protected]
RATTKJELKE
ADMINISTRASJONSUTVALGET
www.hertz.no
Avd. Longyearbyen
Mobil 9170 2258
Alle våre biler har 4WD
BARNEKJELKE
BARN
BAR
RNEK
KJEL
J LKE I H
JELKE
JE
HARDVED
ARDVED
ARDVE
Møte i administrasjonsutvalget tirsdag 24.11.2009 kl. 10:00
Møterom: 1. etg. i Næringsbygget - ”Tundra”.
Sakspapirene finnes til gjennomsyn ved Infotorget i 1. etg i Næringsbygget,
Longyearbyen folkebibliotek og på vår hjemmeside www.lokalstyre.no. Møtet
er åpent for publikum. Velkommen!
www.lokalstyre.no
Solide
lide gammeldag
gammeldagse kjelker!
Spør din sport-/ landbruksforhandler,
eller kontakt oss.
3570 Ål
Tlf. 3208 6330
www.espegard.no
www.autorent.as
EzaT_^_d[¬aT
CbZY^acTa
NAV Tromsø, avd. Svalbard
NAV Svalbard holder stengt
fredag 27. november 2009
Rekvisisjoner kan skrives ut i infotorget
Følg med!
Tegn et abonnement på
Svalbardposten
:d]Za
$
Advokatkontoret
i Longyearbyen
Haavind er med mer enn
100 advokater ett av Norges
ledende firmaer, og dekker
alle forretningsjuridiske og
offentligrettslige områder.
Vårt Svalbard-kontor er
bemannet ca. hver fjerde
uke, og vi kan alltid kontaktes
pr. telefon eller epost.
Les mer på haavind.no
Kontaktpersoner:
Håkon Bleken
[email protected]
Geir Steinberg
[email protected]
Adr: Næringsbygget, rom 114
Pb 403 - 9171 Longyearbyen
Tlf. 79 02 57 37 - 22 43 30 00
Landslaget for Lokalaviser
www.lokalavisene.no
29
FOTO: WWW.SVENSKFISK.SE
nr. 46 - 20. november 2009
8 matglede
43'72+
'' 0& " - . -1 - - 1$ '0/ !$.& .*(
1 -& ) -!*-!./ '' -'6/
$'!$.& )!7-
0() '+*/ / -*)! // -/ +0-8
- 1 /-0)*./*""-*1. )) +
'10'12+1$
4,',4.2*
1'-)'1'%(4'
1 -.6)"!-(/$'%0'&)0)2/ %0' (/#*.*..&'$./$'' -( ' & -*(*""-/$.$./$'-)-)07-
"-/$.-)7-&-
!#
##
8
søndag
mandag
"-6)).& -
+*/ /+0-8*"
.(6-.0.( "- ..'6&
-61$).
.0."-6))
.& -*"&/
+*/ /
-*.(-$)
.%20-/ +*/ / -
*"./ &/ "-6)).& -
1.1'-- $)
/29 5-
&*&/ +*/ / -
!-$.& "-6)).&
-*"1$'/.0.
lørdag
/&/5'1
'10'12+1$
B<A<9
fredag
$1$. -&(+ ) +7./*-.&% -($- )/3
0+$. -$6-"$1 -+**'4)
$/2&'0) -')4-. )'&'
6)"/*& 4*-/.(*0/#&'
tirsdag
!-$.&.'/
*"-6
8
Dagens
B
onsdag
##
1$
torsdag
- ,0 &/
.0.($../0$)" +*/ /*"/*(/
*"+*(( .
-)$. .0.
!-$/ .
*"./ &/.*++
4.+1$"
66A@?>=<;=6B$:
fredag
-1 - .( -6
30
nr. 46 - 20. november 2009
CX[bP[Vb[TXT
Telefon 79 02 21 50 / [email protected] / www.lokalstyre.no
LONGYEARBYEN KINO
™>I"I?:C:HI:G
™96I6JIHING
™G:E6G6H?DC:G
™7GJ@:GHI£II:
™9G>;I
2004-mod Nissan King Cab
Pickup, 4x4, selges kr 79.000,-.
Tlf. 905 09 813.
cnZ
i^aYZi
[ an iiZi k$A C H
K ^]Vg
I
=JH:
G£9:
J[b[\ed0-/&(((&&
mmm$if_jiX[h][d_j$de
Det blir ingen kinoforestillinger i helga på grunn av konserten "Stjerna fra øst".
Ny fritids- og næringsbolig
(2004) selges omgående. Sentralt i
Longyearbyen med flott utsikt over
sjøen. Prospekt kan sendes. For mer
info ring tlf. 410 46 668.
Nytt 4-roms rekkehus i Vei 238
selges til en svært hyggelig førjulspris. Tlf. 905 52 477.
K U LT U R F O R U M
Det inviteres til møte i kulturforum torsdag 26.11.2009 kl. 19.30 i møterom
"Smutthullet" i 2. etg. på Næringsbygget.
Landets mest tilgjengelige flisebutikk. Kvalitetsflis til nettpris.
Gratis frakt. Vareprøver om ønskelig. Gå inn på NETTFLIS.NO, og
sjekk vårt store utvalg.
Saker:
UÊ ÀÀ>˜}i“i˜Ìë>˜i˜Ê
UÊ 6>}Ê>ÛÊ̜ÊÃÌÞÀiÀi«ÀiÃi˜Ì>˜ÌiÀʓÉÛ>À>Ê̈ÊÃÌÞÀiÌʈÊՏÌÕÀ‡Êœ}ÊvÀˆÌˆ`ÃvœÀiÌ>ŽÊÊÊ
(se nedenfor)
UÊ ˜vœÀ“>͜˜Êœ“ʎՏÌÕÀ…ÕëÀœÃiŽÌiÌÊ
UÊ ˜vœÀ“>͜˜Êœ“ÊiÌ>LiÀˆ˜}Ê>ÛÊÛi˜˜ivœÀi˜ˆ˜}ÊvœÀÊLÀՎÊ>Ûʎˆ˜œÃ>i˜ÊiÌÌiÀÊÓä£äÊ
UÊ Ûi˜ÌÕiÌ
Rom for lager og verksted. På
Stormessa i Nybyen og i Gamle Hovedlager i Sjøområdet er rom ledige
for utleie. Henv. tlf. 918 53 755
eller [email protected]
Forslag til styrerepresentanter må være administrasjonen i hende snarest og
senest innen tirsdag 24.11.2009 kl. 12.00.
Skuter til salgs. Yamaha RX Warrior GT 2008 jubileumsmodell til
salgs. Skuteren har gått ca 800 km
og er som ny. Selges for kr 75.000,og leveres rett fra førstegangsservice.
Tlf. 901 92 284.
Velkommen!
TV/Bredbånd
Telefoni/Datatjenester
Tlf. 79 02 27 00
LO-medlemmer på Svalbard
uec^c\hi^Y/BVc"[gZ%-#%%"&+#%%
Naust til salgs i Sjøområdet.
Høystbydende. Tlf. 918 73 804.
2007 mod Ski Doo RenegadeX
1000 sdi. Ca 4300 km. Trekk, krok
og integrert fuelkanne medfølger.Kr
53.000,-. Ved hurtig avgjørelse kan
pris diskuteres! Tlf. 915 77 886.
2005 mod. Ski-doo MXZ
500ss(600ccm) til salgs. 4200 km.
Med trekk og salveske. Pris kr
28.000,-. Tlf. 476 74 775.
Vil du vite mer om forsikringene du har gjennom
medlemskapet ditt?
UÊۈŽiÊvœÀȎÀˆ˜}iÀʅ>ÀÊ`Õ¶
UÊۈŽiÊvœÀȎÀˆ˜}iÀʎ>˜Ê`ÕÊÌi}˜iʈÊ̈i}}¶
0(,11%<57,/+86.216(57
/‘5'$*129./
,$7(/,((7+262/$)6725‘
Dagskonferanse om LOfavør produktene
Tirsdag 1. desember 2009 kl. 0900 – 1500
Radisson Blu Polar Hotel Spitsbergen
Påmelding senest 27. november 2009 til: [email protected]
For nærmere informasjon, ring 994 48 773.
Vakt Svea
Vakt-telefon
Tlf. 79 02 53 01
Svalbardposten
Vi ønsker deg velkommen til en
taxfree handel på Lompensenteret!
/v°ÊǙÊäÓÊ£nÊ£È
UÊSVALBARDSMYKKERÊUÊ1ÊUÊ-(6Ê
UÊ-(6/(9ÊUÊ6,ÊUÊ-16 ,,
Mandag til fredag 10-18
Lørdag 10-15
Stort og allsidig utvalg!
FLYGEL
Diamantsliperi AS
Longyearbyen
kabel-TV
Finn det du trenger. Sjekk rubrikkannonsene i
,6-‘205c'(79(,(175((.5
TV/bredbånd. Tlf. 79 02 19 68.
Vakttlf.:
Albert
909 78 222.
George
986 62 746.
[email protected]
478 87 142
Rørleggervakt
VVS-Service
Audun Fossheim
Tlf. 948 01 642
Daglige turer
Hver dag kl 10 og 16 kjører vi
guidede turer i Longyearbyen og
området rundt.
WWW.TAXIGUIDEN.NO
Du ringer, vi bringer
Utkjøring kr. 49,- Tlf. 46 88 77 96
Åpningstider
Man-tor 1600-0300
Fre-lør 1600-0500
Søn
1700-2400
Utkjøring fra kl 1700 til 2300
nr. 46 - 20. november 2009
31
6aPcd[PbY^]Ta
www.svalbardkirke.no
Rop fra Arktis
Gratulerer med 2-årsdagen - min
Lykke! Klem fra mamma.
Gratulerer med dagen kjære
Birgitte, lykke til med fotballcup
og shopping i Tromsø. Kyss og
klem fra storebror, mamma og
pappa.
Fredag 20. november kl 19
Temamøte i Peisestua
”Tett på biskopen
og forskeren”
Bendik 6 år
Skolegutten vår Bendik fylte 6 år
søndag 15. november. Takk for en
fin bursdagshelg! Klem fra
Rasmus, Mali, mamma og pappa.
Liv-Anna 7 år
Vi gratulerer deg så mye med
dagen som var i går, 19. november.
Burdagshilsen fra Jakob, Peder,
mamma og pappa.
CX[bP[Vb[TXT
LYNX X-TRIM 800HO 07-mod.
Helt strøken scooter uten feil eller
mangler. 7.000 km. Nye slitedeler,
service tatt, sesongklar. Ekstra
boggiehjul montert, 12v uttak,
originalt trekk. Selges kr 56.000,-.
Tlf. 992 58 385.
Ida Marie 25 år i dag
Mange gratulasjonsklemmer på
dagen din, Ida! Den lille godjenta
vår har etter hvert blitt voksen
dame, så det er vel på sin plass
med et mimrebilde denne dagen...
Vi håper du får en trivelig dag og
ei flott feiring i Longyearbyen!
Hilsen fra mamma og pappa på
Rørvik. Magnus og Anne Beate
hilser også.
Toyota Hiace 2005-mod, 9 seterlang versjon, 4-hjulstrek.
Tlf. 907 62 933.
]bZTbZY­_c[TXS
Gutt på 28 år ønsker hybel, sikker
betaler. Maks kr 4.000 pr. mnd. Alt
av interesse. Tlf. 469 29 040.
Barnefilmer på DVD ønskes kjøpt.
Tlf. 913 23 233 eller [email protected].
4ccTa[hb]X]V
Loy Krathong 2009 etterlyser vinner. Under festivalen ble det trukket
ut en premie på billett nr 075.
Premien utleveres med fremvisning
av billett. Kontakt Frantz Vangen
tlf. 957 84 123. Frist 1 uke.
Søndag 22. november kl 11
kl 11 Klimagudstjeneste
Biskop Per Oskar Kjølaas,
biskop Tor Berger Jørgensen,
biskop Hans Stiglund,
Sverige og sokneprest
Helgesen
Victoria 13 år
Vi vil gratulere jenta vår med
13-årsdagen 19. november. Håper
du får en super dag! Mange
klemmer fra mamma, Paul, mor
og far, oldemor og oldefar og
familien på fastlandet.
CPZZ
Vi oversender en stor takk til
TV-aksjonskokkene, Jørn og
Steve, som gjorde vår bryllupsmiddag til en uforglemmelig
smaksopplevelse - fordelt over 10
retter! Stor takk også til Berit og
Olaf for konsertlokale og
minikonsert. Vi takker også for all
oppmerksomheten som ble oss til
del på dagen.
Gerd og Per
Midt i Longyearbyen!
Isbjørnskinn • Kanebo • ECCO
Gull • Klær og produkter av selskinn
Velkommen til en tax-freehandel!
>˜qvÀiʎ°Ê£äq£nÊUÊ©Àʎ°£äq£xÊUÊ-©˜ÊŽ°Ê£Óq£xÊUÊ/v°ÊǙÊäÓÊ£äÊnnÊUÊ>Ý°ÊǙÊäÓÊ£ÎÊ{ä
Lørdag 21. november kl 10
UNIS
Åpent klimaseminar
kl 1530 Fakkeltog fra Coop til
Skjæringa
kl 1550 Markering,
kirkeklokkestafetten starter
NRK TV gjør opptak
Alle som har anledning
oppfordres til å delta
Se egen annonse
Åpen Peisestue hver tirsdag
fra kl 19, uformell aften med
kaffe og vafler
Kirken er alltid åpen!
Velkommen!
Merk: Husk å oppgi fakturaadresse ved annonsebestillinger, dersom annonsen ikke betales kontant.
Bestillinger av rubrikk- og gratulasjonsannonser uten oppgitt
adresse vil ikke komme med i avisen.
– Din totalleverandør til scooter og båtturen.
Salg og utleie av scooter, båt, våpen og turutstyr.
5FMFGPOtJHQ!TQJUTCFSHFOUSBWFMOP
00eXb
ATcdaPSaTbbT)
BeP[QPaS_^bcT]( & ;^]VhTPaQhT]
The Svalbard Råner Crew
Tre jenter i pappas bil kjørende rundt
og rundt i Longyearbyen, fræsende
innover Adventdalen, så utover og en
ny runde i byen. Med høy musikk og
plenty bass. Svalbard er livet.
5D;;50AC)7TXSX;XP]ce8SP5X]]TbcaP]S^V<PaXT[[EXZc^aXP1azcT]T]b\zWdUbT]TccTa\XSSPVS^f]c^f]
›› 1XaVTa0\d]SbT]
n Longyearbyen har aldri vært hva den en
gang var, og nå har rånekulturen også funnet
veien nordover. Ikke for det, de tre jentene
skråler lite og legger knapt igjen et eneste
gram gummi i svingene.
Ida Finnestrand fra Drammen er 18 år og
eldst, tett fulgt av Mariell Viktoria Bråten,
som fyller 18 i morgen og har tilbrakt så godt
som alle sine år i Longyearbyen. Heidi Lian
fra Hof i Vestfold er 16, men understreker
at hun fyller 17 neste måned.
For Ida var Svalbard et sted hun aldri
ofret en tanke, inntil faren fikk jobb i Longyearbyen. På vei nordover i sommer ble hun
sittende og se på landet under seg.
– Herregud, hva gjør jeg her? tenkte jeg.
Så brunt og ingen trær. Før skolen starta, dro
mora og faren min meg med rundt på fjellturer.
Det gjorde det ikke bedre, sier hun og ler.
Heidi hadde vært her tidligere et halvt års
tid, og sier at hun har et kjærlighetsforhold til
Svalbard. For Mariell har det aldri handlet
om noe annet enn Svalbard.
Ida legger til at selv om Svalbard på ingen
måte gjorde et godt førsteinntrykk, så trives
hun kjempegodt nå:
– Jeg har aldri hatt det bedre. Da jeg klaget
til Heidi over hvor stygt jeg syntes det var her,
sa Heidi at jeg bare skulle slappe av, fordi alt
ville bli finere til vinteren. Men det er klart,
du føler deg innestengt og at du sitter fast.
Ikke kan du dra noe sted heller.
Mariell er svært lite fornøyd med at de
ikke slipper inn på et eneste utested.
– Det e´ 20-årsgrense overalt. Før slapp
du inn på Karls-Berger, men nå e´ det 20
også der. Æ fyller 18 lørdag og reiser ned te
Tromsø for å feire dagen, sier hun.
Jentene går videregående og regner med
å flytte til fastlandet nokså snart. Ida trives
så godt at hun godt kan tenke seg å bli
værende nok et år. Mariell lurer på om hun
7TaaTVdSWeP
VY­aYTVWTa.cT]ZcTYTV
FOTO: BIRGER AMUNDSEN
skal studere til dataingeniør, mens Heidi er
sikker på at hun drar ned til sommeren for
å fortsette videregående der.
Snøskutersesongen de har foran seg er
imidlertid langt viktigere. Heidi har en
Lynx Rave Extreme 600 STI. Mariell en
Arctic Cat F6 Firecat.
– Jeg skal også kjøpe skuter, men har ikke
skuterlappen, så den må jeg vel ta, sier Ida.
– Vi skal på jentetur til vinteren, og ha
med gutter som isbjørnvakt, sier Heidi og
smiler lurt.
– Å ja, det er en god idé, utbryter Ida.
Å kjøre rundt i en bil som aldri går tom
for bensin, er noe jentene er godt fornøyd
med. Det er Idas pappa som holder hjulene
i gang.
– Hva vi gjør? Vi hører på rånemusikk
og prater sjit, sier Mariell.
– Ensformig musikk med masse bass,
utdyper Ida.
– Vi kaller oss The Svalbard
R å ner
Crew, sier Heidi.
For at det skal bli helt riktig, skriver hun
det ned.