Transcript Milepæl for Momek Tenker større FOKUS:

Nr. 3 – 2010
FOKUS:
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD
-Nordområdene
-Olje- og gassnæringa
20. ÅRGANG
Ugress
i såkorn
Sparebank 1 Nord Norges heleide
investeringsselskap, SNN Invest, har
avskrevet hele 85 millioner kroner på sine
såkorninvesteringer de siste to årene.
Investeringsselskapets egenkapital var ved
forrige årsoppgjør tapt, og eieren må inn med
ny kapital for å holde liv i selskapet
«Neppe fornøyd»: Administrerende
direktør Hans Olav Karde
16 og 17
Milepæl for Momek
– Dette er
den første
større
kontrakten
til olje- og
gassvirksomheten
utenfor
Helgeland som vi kan si får
store ringvirkninger på land,
sier konsernsjef Wiggo Dalmo
i Momek Group som fikk rammekontrakt for vedlikeholdsog modifikasjonsarbeid på flere
av Statoils offshore-anlegg.
38
Kr. 40,-
Endrer omdømmet
– Motiver ungdommen
Nordområde-veteran
Tenker større
Tor Mikkel Vara sier i intervju
med NæringsRapport at petroleumsindustrien i landsdelen
vil endre omdømmet til NordNorge. – Viktigst er å utvikle
de kommersielle instinktene i
landsdelen, sier han.
Skal landsdelen og petroleumsbransjen få full uttelling av
olje- og gassutvinningen i nord,
må ungdommen motiveres til å
fatte større interesse for realfag, mener petroleumsingeniør
Julie Berg (26) fra Alta.
Thor Robertsen har fulgt utviklingen i nordområdene siden
Gorbatsjov erklærte «glasnost
og perestroika» for 25 år siden.
I 2004 ble han utnevnt som
æresdoktor ved Kola Science
Center for sitt engasjement.
– Kirkenes har utvilsomt blitt
til det nasjonale brohodet mot
Nord-Vest Russland, og jeg er
opptatt av at denne posisjonen
skal komme hele Øst-Finnmark; og også Finnmark fylke
som helhet, til gode.
35
13
11
43
2
INDUSTRIDESIGN
nr. 3 - 2010
Intek Lyngen inkubator for videre utvikling av unikt miljø:
Designer ny Furuflaten-industri
Det unike industrimiljøet i bygda Furuflaten i Lyngen skal videreutvikles; blant annet gjennom sterkere vektlegging av
industridesign. – Vi søker nå
etter interessante gründere
som vil etablere virksomhet
her, og vi kan love dem all mulig
støtte i et kreativt og utviklende
industrimiljø, sier leder for industri-inkubator Intek Lyngen,
Einar Hamnvik.
base i industrimiljøet her, sier
Einar Hamnvik.
Uformia AS
Han er fornøyd med det man har
fått til så langt. I fjor ble den nye
bedriften Uformia AS etablert på
Furuflaten. Kjernekompetansen
i selskapet; som har ansatte fra
flere forskjellige land, konsentrerer seg om representasjon
av 3D-objekter via funksjonell
representasjon; noe man regner
med vil bli den nye generasjon
av 3D-applikasjoner i framtiden.
Tekst: Geir Johansen
– En særs framtidsrettet bedrift
Intek Lyngen ble startet opp i med stort potensiale, som vi er
2007. SIVA og Troms Fylkes- glad for å ha fått hit til bygda,
kommune, i tillegg til de lokale sier Hamnvik.
Furuflaten-bedriftene Haplast
Technology, Akva-Ren, Alu-Plast, Industridesign
Furstål og Ecotech, har gått inn Haakån Raanes ble i fjor ansatt
med bevilgninger til inkubatoren som industridesigner/prosjekle– foreløpig for en femårsperiode der i Intek Lyngen. Han har anfram til 2012. Einar Hamnvik svaret for å videreføre arbeidet
har vært daglig leder for inkuba- med industridesign som er komtoren siden februar 2009.
met godt i gang i industribygda.
Sist sommer var ni designstudenter i sju uker på Furuflaten
90 industriarbeidsplasser
– På Furuflaten har vi utviklet – for å hjelpe de lokale industribeet unikt industrimiljø med flere driftene med å lage nye og bedre
bedrifter som i fjor omsatte for produkter.
til sammen rundt 180 millioner – I løpet av dette året vil ny dekroner. Vi har fått etablert rundt sign for de aktuelle bedriftene bli
90 industriarbeidsplasser her; i ei videreutviklet – og vi har allerede
bygd med rundt 250 innbyggere. sett positive virkninger av denne
Gjennom våre medlemsbedrifter satsingen på ny industridesign,
har vi en interessant inkubator sier Einar Hamnvik.
med god kompetanse innen industriutvikling. Nå satser vi på Olje og gass
å legge til rette for ny virksomhet Satsing mot økende aktivitet
ut fra design og engineering med innen olje og gass nordpå er også
IndustrIdesIgn: einar Hamnvik leder arbeidet i industriinkubatoren Intek Lyngen.
Moderne industridesign inngår
som viktig element i den nye
stasingen i den kreative industribygda.
tema for Intek Lyngen – som
har samarbeid med ProBarents
i Hammerfest.
– Furstål AS leverte netting og
gjerder til Melkøya, og Haplast
har levert rør og rørdeler i tilknytning til petroleumsindustrien.
Det står selvsagt opp til den enkelte bedrift hvordan man vil satse overfor denne nye industrien i
nord, men gjennom Intek Lyngen
holder vi oss godt orientert om det
som foregår. På sikt vil muligens
Furuflaten-bedriftene satse sterkere som leverandører til denne
næringen, sier Einar Hamnvik.
© 2010 Yngve H. Johansen/dakota.no
VIsuALIserIng AV IdÈer: en viktig del av industridesign er å visualisere innovative produkter lenge før de blir en fysisk realitet. Bildet
viser en prototype av et maritimt produkt, utviklet og designet av
Yngve H. Johansen i dakota Prosjektet, tromsø. Ill.: Viggo Danielsen
Søker etter gründere
De driftige folkene på Furuflaten
har fått en hel del til gjennom de
siste årene – og nå ønsker de folk
utenfra velkommen; for å ta del i
ei ny, samlet satsing på videreutvikling av industribygda.
– Vi går aktivt ut og søker etter
gründere som kan tenke seg å
etablere egen virksomhet; gjerne i
samarbeid med andre, her på Furuflaten. Miljøet på Furuflaten
har aldri vært kjent for å stå på
stedet hvil. Videreutvikling av
produkter og bedrifter skjer kontinuerlig, og det vil vi gjerne også
la andre innovative mennesker
få ta del i, sier Einar Hamnvik.
PETROLEUM
handler om arbeid, velferd og miljø
Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse,
arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det
om milliarder i inntekter til fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler
om fiskeri, turisme og miljø.
Oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte. Forsvarlig aktivitet vil gi viktige kompetansearbeidsplasser,
et bredere næringsgrunnlag og flere bein å stå på for
kommende generasjoner og for enda flere lokalsamfunn
langs kysten vår.
Og det handler om miljø
Det handler om arbeid
Industri Energi vil presse på for for verdens strengeste krav
til oljeutvinningen. Uansett hvor. Det handler om sikkerhet
for de ansatte og trygghet for miljø, fiskeri og livet i havet.
Beregninger* viser at petroleumsvirksomheten vil legge
grunn–lag for en varig økning av sysselsatte på mellom
200 og 450 i Vesterålen. Tilsvarende sysselsettingseffekt
i Lofoten anslås til mellom 150 og 900 nye arbeidsplasser.
For Helgeland og Salten vil petroleumsvirksomheten kunne
bidra i størrelsesorden 150 til 600 nye arbeidsplasser. For
Senja-regionen vil sysselsettingseffekt kunne bli på mellom
150 og 200.
• Vi må stille verdens strengeste miljøkrav
• Vi må satse enda mer på petroleumsforskning
• Vi må utvikle morgendagens undervannsteknologi
• Vi må respektere lokalbefolkningens synspunkter
Industri Energi vil arbeide for at ringvirkningene for
befolkningen i nærområdene blir størst mulig og med betydelige lokale gevinster i form av varierte arbeidsplasser,
skatteinntekter, utdanningsmuligheter og lokal velferd.
* Statistisk sentralbyrå
LEDER
NR. 3 - 2010
3
Goliat – og tillit
I løpet av fjerde kvartal 2013 skal Goliatfeltet utenfor Sørøya i Finnmark etter planene settes i drift; som det første oljefeltet
i den norske delen av Barentshavet. Det
har vært knyttet særs store forventinger
til hvilke ringvirkninger nettopp Goliatfeltet vil komme til i gi – for nordnorsk
leverandørindustri, for oppbyggingen av
oljevernberedskapen i nord, og ikke minst
i form av arbeidsplasser og næringsaktivitet for de kystkommunene som ligger
nærmest oljefeltet.
Oljekatastrofen i Mexico-gulfen har satt
et helt nytt fokus på internasjonal oljeindustri – ikke minst på den beredskapsmessige siden. Katastrofen, og de
analyser og undersøkelser som følger av
denne, vil utvilsomt også få virkning for
planene om framtidig igangsetting av
petroleumsaktivitet i nord; ikke minst
når det gjelder det mye omtalte Lofoten/
Vesterålen-området. Etter katastrofen er
skepsisen blant folk til økt oljeutvinning
i nord blitt større; forståelig nok.
Det dreier seg om kommuner som gjennom de tre-fire siste tiårene har opplevd
sterk nedbygging av fiskeindustrien og
sterk fraflytting. I mange av kystkommunene i Vest-Finnmark og Nord-Troms
er befolkningen blitt nær halvert siden
1970-tallet. Når sentrale norske myndigheter har åpnet opp for økt petroleumsaktivitet i nord, så har det skjedd
ut fra klare løfter om at slik aktivitet
skal komme lokalsamfunnene og hele
landsdelen til gode.
BLE BØYELASTING: Da beslutningen om at oljen ikke skulle ilandføres, men produseMan har imidlertid vært langt mindre res om bord i en flytende plattform og så fraktes i tankskip ut på verdensmarkedet, var
flinke til å fastsette klare betingelser for skuffelsen stor. Men Enis beslutning ble etter hvert ganske så stilltiende godtatt.
hvordan alle de positive ringvirkningene
som folk venter på konkret skal komme.
Direktøren for Handels- og Næringsforeningen i Hammerfest har utvilsomt rett i
at oljeselskaper som skal operere i nord
er avhengige av å ha folket; opinionen,
med seg – dersom vellykket leteaktivitet
og utvinning skal kunne skje i framtiden.
Dette blir desto viktigere, sett i lys av den
miljøkatastrofen som nå utspiller seg i
Mexico-gulfen.
Tirsdag 1. juni forlot formannskapet i
Hasvik kommune et møte de hadde med
representanter for Eni Norge, som har
fått operatøransvaret for Goliat-feltet.
Ordfører Eva Husby kunngjorde at man
ikke lenger fester lit til de opplysninger
oljeselskapet kommer med, og at man
derfor velger å bryte alt samarbeid med
selskapet. Ordføreren har skrevet brev til
sentrale myndigheter – og uttrykt sterk
misnøye med den måten Eni Norge planlegger oljevernberedskapen knyttet mot
Goliat. Tidligere ordfører i Hasvik, Geir
Iversen, gikk ut og advarte kommuner i
Lofoten og Vesterålen imot å stole på løfter
fra oljeselskapene.
I et intervju i denne utgaven av Næringsrapport uttrykker direktør Guri Bjørkli i
Hammerfest Handels- og Næringsforening
forståelse for reaksjonene fra nabokommunen: «Jeg synes at Eni ikke har vært flink
nok til å kommunisere med lokalsamfun-
nene i nord. Det kan skyldes at dette er et produseres ombord i en flytende plattutenlandsk selskap, og at kulturforskjeller form og så fraktes i tankskip ut på verspiller inn. Men Eni må; som Statoil, innse densmarkedet, var skuffelsen stor. Men
at man må ha folket i nord med seg dersom Enis beslutning ble etter hvert ganske så
stilltiende godtatt. Innen
man skal få til positiv oljeen samlet norsk verftsinutvinning i nord. Man kan
ikke arbeide motstrøms»,
dustri kom det både som
Jeg synes at
uttaler Bjørkli blant annet.
en overraskelse og som en
stor skuffelse at Eni beENI ikke har vært
I forbindelse med Goliatat plattformen som
flink nok til å kom- stemte
utbyggingen har det komskal stå for produksjonen
met flere skuffelser – langt munisere med lokal- ikke skal bygges av Aker
utover det mismot som lo- samfunnene i nord.
Solutions – men av det
sørkoreanske selskapet
kalbefolkningen i Hasvik
nå uttrykker. Både storHyundai Heavy Industritingspolitikere nordfra,
es. Her i landsdelen ble
Finnmark fylkesting og ordførere fra flere man nok en gang skuffet da Eni valgte å gi
kommuner i nord gikk åpent ut og krevde en kontrakt for en beredskapsbåt for feltet
at oljen fra Goliat-feltet måtte ilandføres til det færøyske selskapet Esvagt; i stedet
for at ringvirkningene i lokalsamfunnene til Tromsø-selskapet Troms Offshore. En
nordpå og for nordnorsk leverandørindus- kontrakt til en verdi av rundt 60 millioner
tri skulle bli størst mulig. Da beslutningen kroner årlig glapp for et av landsdelens få
om at oljen ikke skulle ilandføres, men supplyrederier.
– Tillit blir til det sentrale stikkord; her,
som i så mange andre sammenhenger.
Ut fra dette er det all grunn til å ta den
protesten som er blitt fremmet fra formannskapet i den lille kystkommunen
Hasvik alvorlig. Overfor denne kystkommunen har det åpenbart skjedd en alvorlig
brist i kommunikasjonen fra Eni Norge sin
side, og dette bør representanter for oljeselskapet snarest mulig prøve å rette opp.
Det tyder ikke godt for framtidig utvikling av petroleumsindustrien i nord at
oljeselskaper får på seg rykte om å ikke
være til å stole på.
Aller mest vil tillit være viktig med henblikk på utvikling av systemer for best
mulig driftssikkerhet og oljevernberedskap i nord. Oppbyggingen av slik sikkerhet fordrer selvsagt også best mulig
kommunikasjon – og samarbeid – med
lokalbefolkningen nær de havområder
hvor utvinning vil finne sted.
Det som har skjedd i Mexico-gulfen understreker viktigheten av reell troverdighet – i absolutt alle ledd som omhandler
oljeindustrien; også her i nord.
INNHOLD NR. 3 – 2010
Designer ny Furuflaten-industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Leder: Goliat – og tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Hva nå med olje- og gassvirksomheten? . . . . . . . . . . 4
Bygg og anlegg til Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Toll og avgiftsregler må endres! . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Russland er ikke for amatører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Konkurranse om basedrift i nord . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Fra rock i Lakselv til nye byggesteiner . . . . . . . . . . . . 11
V&M-utdanning i Hammerfest . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Motiver ungdom for realfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Vil ha 100 ansatte i Hammerfest . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Såkorn fullt av ugress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Milepæl for MOMEK Group . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Samarbeid for framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Miras med ny rekordomsetning . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Metallfiksere på tomtejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Lærer deg hva du bør si . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Saab satser i nordområdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Tromsø-firma hjelper Obama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Tryggere på Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Med Russland-buss i 25 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Brorskap med omsorg og millioner . . . . . . . . . . . . . . 28
Tar laus med naturgass i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ny skipsfart og ny næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
100 prosents økning av frakt hvert år . . . . . . . . . . . . .
Oljeeventyret vil endre Nord-Norges omdømme . . .
Goliat best i kulde og vind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
En stor dag for Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Noweco fikk kontrakt til 46 millioner . . . . . . . . . . . . .
Tapte kontrakt, vant marked . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ny industri fra gass og mineraler . . . . . . . . . . . . . . . .
Har lært å tenke større . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Krever lokale oppdrag fra Eni . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
RDA-midlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
40 millioner til kai og miljømudring . . . . . . . . . . . . . .
Innovasjon Norge-midlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Helgelands største kjøpesenter . . . . . . . . . . . . . . . . .
Avinor i Kirkenes utvider igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Mer enn fordoblet foredlingskapasitet . . . . . . . . . . . .
En arbeidsplass å være glad i . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Utsyn fra Nordvågveien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
31
32
33
35
36
38
39
39
41
43
44
45
45
46
48
51
52
53
55
ISSN 0801-0625
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver: NæringsRapport A/S,
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166, 9262 Tromsø
Telefon: 400 52 883, Fax: 776 39 051
E-mail: [email protected]
Markedskonsulenter:
André Eilertsen: [email protected]
Fred Persen:
[email protected]
Journalister:
Geir Johansen:
Knut Ørjasæter:
Arne Eriksen:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Design/Sats:
Trykk:
Internett:
www.vargen.no
Nr 1 Trykk
www.nrapp.no
Annonse- og abonnement:
Telefon: 400 52 883
Abonnementspris kr. 600,- pr. år
4
KOMMENTAREN
Hans Henrik ramm
er en uavhegig
petroelumsstrategisk rådgiver.
gjennom ramm
Communication utgir han ”behind the
news”, en publikasjon med analyser
av relevante temaer
knyttet til olje, gass,
økonomi, vekstteori
og norsk politikk.
Foto: Olav Heggø
Bare noen dager etter at 25 etater og forskningsinstitusjoner
bak Forvaltningsplanen slo
fast at risikoen ved petroleumsvirksomhet i nordområdene er ekstremt liten, slo BP
til med det som trolig allerede
er historiens nest største oljeutslipp. Samtidig åpner den
nye delelinjen nye muligheter,
mens skifergass truer med å
oversvømme gassmarkedet.
Hva betyr alt dette for videre
olje- og gassvirksomhet i nord?
Av Hans Henrik Ramm
Det vi i hvert fall kan si er at dette
ikke er en kjedelig bransje. Alle
disse nye forholdene skaper hver
for seg store forandringer, utfordringer for Norge som olje- og
gassnasjon, og nye spørsmål om
hvor veien skal gå fremover.
Kunne ulykken skjedd
i Lofoten?
Nå som vi nærmer oss beslutninger om områdene utenfor Lofoten
og Vesterålen er det spørsmålet
alle stiller seg naturligvis om
ulykken med ”Deepwater Horizon” kunne ha skjedd i Norge, og
til og med utenfor Lofoten.
Jeg tror svaret på dette er: 1)
Denne ulykken kunne ikke
skjedd i Norge, men 2) Vi kan
heller ikke i Norge fjerne all risiko for ulykker.
Det er ingen tvil om at sikkerheten er ivaretatt langt bedre i
Norge enn i USA.
Før ulykken kom en ny rapport
fra Veritas som påpekte at antall
begivenheter på norsk og britisk
sokkel som kunne ført til utblåsing bare har vært 4% av tilsvarende antall i Mexico-gulfen, og at
i dette kan tilskrives regelverket
og geologiske forhold.
Etter ulykken kom amerikanske myndigheter opp med en
lang rekke tiltak for å forbedre
sikkerheten i USA. Det norske
nr. 3 - 2010
Hva nå med olje- og
gassvirksomheten?
har satt søkelys på visse muligheter for å legge til eller styrke barrièrer som også vi kan ta i bruk.
Det kan redusere en allerede meget lav ulykkesrisiko ytterligere,
men det er enda viktigere å få
bedre tiltak for å redusere konsekvensene den dagen en ulykke
virkelig inntreffer.
Norge ligger også langt foran
USA i beredskap mot oljesøl på
havoverflaten, fordi både oljeindustrien og myndighetene har
gode institusjoner og planer, og
fordi vi har utviklet en sterk spesialisert industri, særlig i NordNorge. Det som BP-ulykken har
vist, er at hele verden mangler
teknologi for å stanse et utslipp
på dypt vann uten å måtte vente
på en avlastningsboring. Dette
er et teknologihull som oljeindustrien og myndighetene over
hele verden nå kommer til å
satse hardt på å fylle. Ingen har
bedre muligheter for å knekke
denne nøtten enn norsk industri.
Aktuell beredskApsteknologi: rune rørstad i bodø industri As er en av idemakerne bak nordic
Her venter et potensielt kjempeseahunter
marked på den som har de beste
idéene. Også for bekjempelse av
oljesøl som når land er det behov
Petroleumstilsynet slo fast at de og alle ser hva det koster, tror jeg at alle kan øke sin kompetanse og for bedre teknologi.
aller fleste av disse forlengst er ikke noen vil gjøre det noe sted. unngå lommer av dårlig kultur.
gjennomført i Norge.
Dette er en viktig side ved ”den Åpningen for en
I Norge opprettet oljeindustrien norske modellen”.
nordnorsk klynge?
Det viktige er at man alltid har allerede for flere år siden et forum
Kanskje det virker kynisk å tenke
flere uavhengige barrièrer mot for brønnintegritet der selskape- Det helt spesielle med BPs ulykke slik akkurat nå, men ulykken kan
en utblåsing. Selv om en av dem ne får innsyn i hverandres opera- er at det etter hvert har vist seg gi store muligheter for Norge og
svikter - på grunn av tekniske el- sjoner og utvikler en felles beste at det lekker så utrolig mye olje. norsk industri - kanskje særlig i
ler menneskelige svakheter - skal praksis som nettopp handler om Interne BP-dokumenter viser Nord-Norge.
de andre holde. Sannsynligheten å ta bedre og sikrere beslutnin- at det kunne vært så mye som
for at alle svikter samtidig vil da ger. Dette skjer i samarbeid med 100.000 fat pr dag dersom ikke Det som har gjort norsk leveranvære ekstremt lav.
Petroleumstilsynet som også har noen hindringer hadde bestått. dørindustri til verdens beste er at
innsyn, og som slår ned på all Det viser at BP hadde funnet et vi har klart å utvikle en sterk naHøringene i Kongressen har vist farlig praksis.
kjempefelt. Dessverre er dette sjonal petroleumsklynge der alle
at BP i USA før ulykken tok en
svært usannsynlig utenfor Lofo- bedriftene tjener på hverandres
rekke snarveier som later til å Denne typen samarbeid er fak- ten og Vesterålen, der også dybde- kunnskap og fremgang. Denne
ha svekket flere av barrièrene tisk ulovlig i USA fordi man er og bunnforholdene er langt min- klyngen er sammensatt av flere
samtidig, av økonomiske hensyn. redd for at selskapene slår seg dre krevende enn der BP boret. regionale delklynger, som boresammen for å unngå konkurteknologi på Sørlandet, maritim
Det tror jeg hverken BP eller noen ranse. I Norge klarer vi å gå en Vi kan også bli bedre
teknologi på Nordvestlandet, unandre ville ha gjort i Norge. Og langt bedre balansegang mellom Det er ikke dermed sagt at ikke dervannsteknologi på Kongsberg
etter at ulykken først har skjedd, konkurranse og samarbeid, slik også vi kan bli bedre. BPs ulykke og videre ned mot Oslo, maritim
Norwegian Welding Control AS
Strict quality
and safety requirements
Tlf 99 54 31 90, Harstad
www.noweco.no
Norwegian Welding Control AS
Telefon 99 54 31 90
Part of www.noweco.no Group
Welding
technology
services and
inspection.
Training and
certification
Nr. 3 - 2010
Nord-Norsk klyNge for beredskapstekNologi:
Nettopp har bodø industri as i bodø, (eies av bodø kommune og Nordland fylke) artic spill Controll as i Narvik, Norlense as fra fiskebøl i Vesterålen og elba as fra
Vestfossen lansert ett nytt oljevernkonsept. det var etter full City-forliset at de fire
bedriftene gikk sammen for å finne en effektiv måte å samle opp olje på. i sommer
er det ett år siden oljetankeren full City forliste utenfor langesund. bildene fra den
tilgrisede kysten fikk Nordlands-bedriftene til å ta affære. ideen til selskapenes
konsept er små båter med opprenskingsutstyr som skal kunne kjøre opp på land,
for å komme lettere til de utsatte områdene. der skal mannskapet bruke slanger til
og finansiell tjenesteyting i Oslo,
selvsagt den brede og tette klyngen rundt Stavanger, og teknologimiljøene i Trøndelag.
de siste ti årene har interessen
vært dalende fordi vi ikke har
villet åpne nye områder. Samtidig
flytter de fleste oljeselskapene
nå store ressurser på land for å
Flere av disse har oppstått helt være med i jakten på skifergasuventet og uten noen myndighets- sen og annen ukonvensjonell olje
planlegging, fordi noen hadde de og gass.
riktige idéene samtidig med at
verden trengte noe nytt.
Nå har amerikanerne fått panikk,
Det store spørsmålet er når vi og utsteder moratorier og forbud
skal få en lignende spesialisert som mange frykter kan spre seg
klynge i Nord-Norge. Er ikke og føre til sterk reduksjon av
omtrent alt ”opptatt” allerede?
oljeproduksjonen og ytterligere
innskrenkning av handlerommet
Kanskje tiden nå nettopp er inne for internasjonale oljeselskaper,
til å finne svaret. Vi vil nå få en allerede sterkt begrenset av lanvoldsom global etterspørsel et- dene som reserverer ressursene
ter alle former for teknologi for for sine statsoljeselskaper. En
å bedre sikkerheten og redusere av virkningene kan bli et press
konsekvensene. Nord-Norge er oppover på oljeprisen.
allerede i gang med noe av dette.
Kanskje dette kan bli starten på Dette kan Norge også snu til sin
en nord-norsk klynge for alle fordel, hvis vi klarer å la være å
former for beredskapsteknologi? reagere med panikk, men heller med en kraftig offensiv for å
Den mest spennende
bedre sikkerhet og beredskap,
offshore-regionen
samtidig som vi går videre med
Norsk sokkel har alltid vært et åpning av nye områder. Ved å
attraktivt sted å være for selska- vise at vi ikke er redd for utforper som vil drive offshore, men dringer, men heller vil videreføre
5
å suge opp oljen mellom tang og fjæresteiner. deretter vil slanger brukes til å blåse
ut mose. denne mosen vil trekke opp den siste oljefilmen som ligger på steiner
og vann. ”skjærgårdstraktorene” består av tre katamarankonstruerte, robuste
småbåter utstyrt med kraftige pumper, slanger og oppsamlingstanker. båtene,
som komplett vil koste rundt 1 million kroner, kobles i kjede som et tog og kjøres
på land i fjæra. der kan mannskapet umiddelbart komme i gang med opprenskning
av oljesøl. en eller to ”vogner” kan kobles fra og gå videre til andre opprenskningsplasser med nødvendig utstyr. opprinnelig var farkosten utviklet som beredskapsbåt for Norges røde kors. systemet er beregnet på strandsoneberedskapen
vår meget gode historie for å møte
dem, kan vi bekrefte og forsterke
vår ledelse som offshoreprodusent og teknologiskaper. Høyere
oljepriser, reduserte muligheter
i andre regioner og økt bevissthet om sikkerhet og beredskap
er akkurat hva vi trenger for å
ta et skikkelig skritt fremover.
Det som har
gjort norsk leverandørindustri til verdens beste er at vi
har klart å utvikle en
sterk nasjonal petroleumsklynge...
Da må vi smi mens jernet er
varmt. Vi må få tatt åpningsbeslutningen om Lofoten og
Vesterålen, komme i gang med
seismiske undersøkelser i det
tidligere omstridte området så
snart blekket på avtalen er tørt,
videreføre utredningene om Jan
Mayen, og etter hvert rykke frem
i Barentshavet Nord.
Dette betyr ikke ”tut og kjør”.
En åpningsbeslutning for Lofoten og Vesterålen betyr f eks
ikke at vi skal slå oss til ro med
det nåværende nivået for sikkerhet og beredskap. Det er uansett
langt frem til leting, utbygging og
produksjon. Poenget er at vi må
bli kvitt usikkerheten og få satt
oss klare mål for hva vi vil, slik
at alle hoder kan komme i gang
med å finne de beste løsningene.
Ikke i bakleksa
Dette omfatter også hvordan
LoVe-regionen selv kan få best
mulig utbytte av virksomheten.
Akkurat nå har LoVe en klar
tidsmessig ledelse på de andre
områdene, også på det som skal
bli Barentshavet Øst. Ved en åpningsbeslutning vil det bli her
den nye norske teknologifronten
skal gå, særlig for sikkerhet og
beredskap. Hvis vi venter, vil det
selvsagt være uheldig for hele
nasjonen og hele industrien, men
også for regionen, fordi den da
kan komme i bakleksa på den teknologiske utviklingen etter som
andre områder rykker nærmere.
Vi må finne mer gass
Det er i det siste kommet frem
opplysninger om at vi kan få
et tidligere fall i produksjon av
norsk gass enn tidligere ventet.
Det er neppe så ille som svenske
professorer vil ha det til, men
må likevel tas alvorlig. Hva enn
mange måtte tro, er gass den aller
beste klimaløsningen, og Europa
vil fortsatt etterspørre stadig mer
gass, som de venter at Norge skal
være i første rekke til å skaffe.
Om 10-15 år vil resten av Europa,
inklusive Sverige, sannsynligvis
komme godt i gang med produksjon av sin egen skifergass på
land. Det er ikke slik at denne
vil utkonkurrere norsk gass, men
det betyr at vi må passe på våre
markedsandeler og bidra til at
hele verden forstår viktigheten
av å bruke gass i klimapolitikken. Får vi dette til, vil det bli god
plass i Europa til både norsk og
russisk gass og europeisk skifergass, fordi Europa bruker utrolig
mye kull som bør fases ut.
Konklusjonen er at vi som alltid
må bruke pågangsmot og teknologi for å utnytte de mulighetene
Vi må huske på at studiene om som de globale begivenhetene byr
ringvirkninger baserer seg på på, uansett hvordan de ser ut ved
hva utrederne kan forutse ut fra første øyekast.
dagens næringsstruktur. Resten
handler om muligheter og kreativitet.
Hovedkontor Skjervøy
- Avd. Tromsø
Tlf. 777 77 990
- Avd. Finnsnes
[email protected]
- Avd. Hammerfest
www.renholdsservice.as
- Avd. Alta
Daglig renhold · Temporært renhold
Vikartjenester · Engros
6
ENTREPRENØRER I RUSSLAND
NR. 3 - 2010
Ni Finnmarksbedrifter deltar i prosjekt:
Bygg og anlegg til Russland
– Hvordan skal entreprenører
innen bygg- og anleggsbransjen i Finnmark kunne ta del i
de store utbyggingene som nå
er i gang i Nord-Vest Russland?
Dette har vært tema for et forprosjekt ledet av regiondirektør Rune Rautio i Rambøll Barents AS siden høsten 2008. – Vi
har påvist et stort potensiale i
Russland og avdekket hvilke
utfordringer som må løses, og
arbeider nå videre med saken,
sier Rune Rautio.
Tekst: Geir Johansen
Rune Rautio forteller om bakgrunnen for prosjektet:
– I 2008 var flere større offentlige byggeprosjekter i Finnmark
i ferd med å ferdigstilles, og det
så ut til at bygg- og anleggsbransjen i fylket ville få langt mindre
oppdrag. Samtidig var det store
prosjekter på gang i NordvestRussland; ikke minst den storstilte utvidelsen av Murmansk havn
– med all ny infrastruktur som
var nødvendig. Det knyttet seg
også store forventinger til start
på Shtokman og andre større utbyggingsprosjekter innen olje og
gass. Bygg- og anleggsbransjen i
Nord-Vest Russland var for svak
til å kunne ta hånd om alt dette,
og de kunne heller ikke forvente
særlig hjelp fra store entreprenører sør i Russland, som på dette
tidspunktet hadde nok å gjøre i
sine områder.
Fjoråret
Både Finnmark fylkeskommune,
Barentssekretariatet, Probarents
og Statoil gikk inn med midler for
å finansiere prosjektet, og første
felles møte ble avviklet våren
2009.
– Statoil synes at prosjektet var
såpass viktig; sett i forhold til
selskapets ønske om en sterkere
nordnorsk leverandørindustri, at
oljeselskapet bestemte seg for å
ha eierskapet av prosjektet. Året
2009 ble brukt til å kartlegge og
etablere kontakt med relevant
norsk og russisk entreprenør-
skridende entreprenørsamarbeid,
samt innhente erfaringer fra selskaper som har operert en stund
i Russland; som Ølen Betong AS.
Vi arrangerte tre arbeidsmøter i
løpet av året og avviklet et miniseminar i Murmansk i september i fjor. Her besøkte vi samtidig landsbyen Teriberka, hvor
Shtokman-gassen skal ilandføres,
opplyser Rune Rautio.
Seminar i september
18. og 19. mars i år ble det arrangert et større seminar i Murmansk – hvor representanter for
norske og russiske entreprenørBYGG OG ANLEGG TIL
firmaer møttes og fikk god anledRUSSLAND: Regiondirektør Rune ning til å snakke sammen.
Rautio i Rambøll Barents leder et – I tiden 16 - 19. september i år
forprosjekt som skal bane veien
håper vi å få til et større oppfor at bygg- og anleggsbransjen i
Finnmark kan ta oppdrag i Nord- følgingsseminar i Arkangelsk
i regi av prosjektet. Det faller
Vest Russland.
sammen med at både fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark
og utenriksminister Jonas Gahr
bransje, og til å foreta en vur- Støre besøker den russiske byen,
dering av hvilke barrierer som sier Rautio.
fins i tilknytning til grenseover-
Samarbeid
Han opplyser at ni bedrifter fra
både Øst- og Vest-Finnmark har
fulgt prosjektet, og at de fleste
av disse er innstilt på å følge det
videre i et eventuelt oppfølgingsprosjekt.
– En bedrift har bestemt seg for
å etablere egen avdeling i Murmansk, og flere viser interesse
for å inngå i samarbeid med russiske bedrifter; eller etablere seg i
Murmansk sammen med et større
norsk selskap. Ut fra siste mulighet har vi også hatt Veidekke
ASA med i forprosjektets siste
fase, sier Rune Rautio.
Arkangelsk tyngdepunkt
Han sier seg fornøyd med det man
har oppnådd så langt.
– Til tross for finanskrisen; som
fikk stor innvirkning på aktiviteten i Murmansk, har vi påvist
de store mulighetene som fins
i Nord-Vest Russland. Finnmarks-bedriftene er imidlertid
små i denne sammenhengen; så
samarbeid vurderes som en nødvendighet for å komme inn i det
russiske markedet. Vi vurderer
også å invitere større entreprenører lenger sør i Nord-Norge
med i prosjektet. Det viser seg
at Arkhangelsk nå framstår som
en stadig viktigere region på entreprenørsiden – opp mot de store
utbyggingene som vil komme i
Nord-Vest Russland. Ut fra dette
har vi den siste tiden satset på
å forbedre våre kontakter der,
og vår tilstedeværelse kan bli
ytterligere styrket om vi lykkes
med å få arrangert det planlagte
seminaret i september, sier Rune
Rautio.
Viktige skritt videre
Foto: www.okto.no
Et samfunn
i utvikling og vekst
Unik infrastruktur
og beliggenhet
Konkurransedyktig
næringsliv
Fantastiske
boforhold
Spennende
arbeidsmarked
Omfattende byggeog annleggsvirksomhet
Arena for internasjonalt
samarbeid.
Grenser mot Finland
og Russland
Internasjonal
flyplass
Isfri dypvannshavn
hele året.
Utviklingsorienterte
bedrifter
Høyt servicenivå
Variert
fagkompetanse
Grensesprengende!
Både urbant og
familievennlig
Regionens
kulturhovedstad
Engasjert
befolkning.
Sør-Varanger Kommune
www.svk.no
Gunnar Sjøgren i H. Sjøgren &
Sønner AS i Hammerfest er en
av de desiderte veteranene innen
nordnorsk entreprenørbransje;
med en fartstid på nærmere 50
år.
– Vår bedrift forsøkte også på
90-tallet å komme inn i det russiske markedet i forbindelse med
et prosjekt i regi av Finnmark
Fylkeskommune. Den gang lot
det imidlertid til å være ganske
så umulig, ikke minst på grunn
av de store kulturforskjellene og
forskjellene i regelverk og rammevilkår for næringsvirksomhet.
Jeg har derfor fulgt dette siste
prosjektet med stor interesse – og
vil gi ros til prosjektledelsen for
det arbeidet som er blitt utført.
Prosjektet har avdekket hvilke
problemer som må løses – og
hvor viktig samarbeid er. For
meg virker det derfor som vi har
kommet viktige skritt videre for å
få til et bedre næringssamarbeid
over grensen. Vi – som en mindre
Finnmarksbedrift – har imidlertid ingen umiddelbare planer om
noen snarlig satsing i Russland,
sier Gunnar Sjøgren.
ENTREPRENØRER I RUSSLAND
NR. 3 - 2010
7
Vanskeliggjør næringssamarbeid over grensen mot Russland:
– Toll og avgiftsregler må endres!
TOLL OG AVGIFTER: Om visumfri sone i nord skal få betydning for næringslivet; utover handelsstanden,
så må det arbeides for at det alt for kompliserte toll- og avgiftssystemet på grensen blir endret, sier daglig leder for Oscar Sundquist AS i Kirkenes, Svein Werner Sundquist.
En lønnsom
vedlikeholdspartner
innen elektromotorer
og generatorer
Med våre kompetente fagfolk
og sertifiseringer løser vi krevende
oppdrag for offshore- og prosessindustrien. Vi har spisskompetanse
innenfor fagfeltene vikling, revisjon
og ingeniørservice.
– Innføring av visumfri sone i
nord vil gjøre det enklere for
personer å passere over grensen; og handelsstanden på begge sider vil utvilsomt nyte godt
av dette. For oss som arbeider i entreprenørbransjen vil
imidlertid fortsatt alt for rigide
toll- og avgiftsregler sørge for
at utstrakt næringssamarbeid
over grensen fortsatt ikke kan
bli en realitet.
nærmest blir praktisk umulig
å frakte en anleggsmaskin eller
annet utstyr fram og tilbake over
grensen. Å få ordnet med toll og
avgifter tar så lang tid og innebærer så stor bruk av ressurser at
de færreste; og da spesielt innen
mindre bedrifter, anser det for å
være hensiktsmessig, påpeker
Sundquist.
Må få forenklet regelverk
Dette sier daglig leder Svein
Werner Sundquist i entreprenørfirmaet Oscar Sundquist AS
i Kirkenes. Etter en heller stille
vinter når det gjelder bygg- og
anleggsvirksomhet i Kirkenes,
så tror Sundquist på bedre tider.
– Det er sterkt fokus på Kirkenes,
og mye er på gang her. Det vil
nok også resultere i økt byggevirksomhet i tiden som kommer,
sier han.
Han mener at innføring av visumfri sone burde ha vært fulgt opp
med endring av toll- og avgiftsregelverket – som skaper så store
hindringer for bedre næringssamarbeid over grensen.
– Visumfri sone er selvsagt et viktig skritt i riktig retning. Så er
det bare å håpe på at norske myndigheter også vil arbeide overfor
russerne for å få et forenklet regelverket for toll og avgifter. Da
vil reelt næringssamarbeid over
grensen kunne bli langt mer utbredt, påpeker Sundquist.
Visumfri sone
Egen russisk avdeling
Tekst: Geir johansen
Den siste tiden har det vært snakket mye om innføring av visumfri sone mellom Sør-Varanger
og Nikel/Petchenga-området på
russisk side. Til tross for at det
ikke ble åpnet for en slik sone i
forbindelse med president Medvedev sitt siste besøk i Norge,
så er det varslet fra norske og
russiske myndigheter at en slik
sone vil bli en realitet innen kort
tid. Rundt 40.000 russere og
9000 nordmenn vil da kunne reise
visumfritt fram og tilbake over
grensen.
Toll og avgifter
Men hvilken betydning vil nå
denne sonen få for næringssamarbeid over grensen? Svein Werner Sundquist leder det største
anleggsentreprenørfirmaet i ØstFinnmark, og han skulle gjerne
tatt oppdrag også på den andre
siden av grensen.
– Men alt for rigide toll- og avgiftsregler sørger for at det
vizuelli.no
Vi holder til i oljebyen Harstad.
Ta kontakt på 77 04 17 00 eller
besøk oss på www.teknor.as
Han sier at den eneste reelle muligheten for å kunne ta oppdrag
på den andre siden av grensen i
dag er at man etablerer en egen
russisk avdeling av bedriften; enten på egen hånd – eller i samarbeid med russiske aktører.
– Dersom vi hadde kunnet flytte
maskiner og utstyr over grensen
på samme måte som vi kan gjøre
til Finland og Sverige, så hadde
helt andre muligheter åpnet seg,
sier Sundquist.
På vegne av sin bedrift har han
deltatt i det prosjektet som Rambøll Barents AS har ledet; for å få
til økt samarbeid mellom russisk
og norsk entreprenørbransje.
– Det er et positivt prosjekt, som
både har vist det store potensialet
som finnes i Russland – og de
mange utfordringer som må løses
for at slikt samarbeid kan bli en
realitet, avslutter Sundquist.
• FINNMARKS MEST KOMPLETTE HAVNETILBUD, OG I STADIG UTVIKLING.
• REGIONALT FISKERISENTER OG NASJONALT KNUTEPUNKT FOR
PETROLEUMSUTVIKLING I BARENTSREGIONEN
HAMMERFEST HAVN KF OG SAMARBEIDSPARTNERE KAN TILBY INFRASTRUKTUR,
AREALER OG UTSTYR FOR EFFEKTIV HÅNDTERING AV ALLE TYPER LAST.
www.detnor.no
scanpartner.no
Fantastisk luktesans kombinert
med utrettelig pågangsmot har
gjort at blodhunden regnes som
verdens beste sporhund.
Bedre luktesans
En blodhund kan spore lukt fra et menneske ved hjelp av bare én
hudcelle. Når du kan noe som andre ikke kan, blir du gjerne kjent for
å ha ekstreme ferdigheter.
Blant de egenskapene vi skryter av å ha, hører en sjette sans når
det gjelder å finne olje. Vi tror det skyldes en miks av særegne
arbeidsmetoder og ferdigheter som er rimelig ekstreme. Litt
forenklet kan man kalle det teft!
ET ANNERLEDES OLJESELSKAP
ENTREPRENØRER I RUSSLAND
nr. 3 - 2010
9
For mye norsk slendrian på grensen mener Geir Reiersen:
– Russland er ikke for amatører
– Å eksportere varer til Russland er ikke
noe for amatører, men for profesjonelle
aktører som nøye har satt seg inn i russiske lover og russisk regelverk. Mye
av problemene som oppstår når det
gjelder fortolling og grensepassering
skyldes norsk slendrian – og det blir
alt for enkelt å skylde på det sedvanlige
russiske byråkratiet.
Tekst: Geir Johansen
Dette sier administrerende direktør i SIVA
International Management, Geir Reiersen.
Reiersen har gjennom mange år arbeidet
for å få til økt norsk næringsvirksomhet i
Russland; gjennom å etablere samarbeid
med russisk næringsliv og med lokale og
regionale myndigheter, samt å få til norske
etableringer over grensen.
Russisk byråkrati
Profesjonelle lykkes:
folk som har satt seg skikkelig inn i russisk lovverk,
og opptrer profesjonelt i
forhold til dette, lykkes også i
å drive med næringsvirksomhet i russland, påpeker Geir
reiersen.
– Det er blitt til en vanlig frase at
norske eksportører, og firmaer som
tar varer og maskiner over grensen,
skylder på et alt for vankelig russisk byråkrati når man skal forklare
mange av problemene som er knyttet
til eksport – innførsel til Russland.
Men vilkårene er klare: Enten setter man
seg nøye inn i russiske lover og regler for
import og følger disse; eller så lar man ganske enkelt være å forsøke å innføre varer
og maskiner til Russland, sier Reiersen.
Underlagt St. Petersburg
– Murmansk region Tolldistrikt er
underlagt tollmyndighetene i St.
Petersburg, og avstanden til hovedkontoret kan resultere i vansker med
fortolling?
– Ja, regelverket er komplisert. Murmansk region er underlagt region St. Petersburg når det gjelder toll, og det kan
medføre at noen papirer må godkjennes
derfra. Men dette er hva man har å forholde seg til. Reglene gjør for eksempel
at det omtrent ikke lar seg gjøre å
frakte anleggsmaskiner eller større
maskindeler fram og tilbake over
grensen over Storskog på en lettvint
måte, påpeker Reiersen.
mer med tollklarering enn hva man
gjør i Russland. Når det gjelder slike
ting er verden rett og slett firkanta, og
det fins ikke et sånt slingringsmonn som
vi i Norge ofte er vant med, sier Reiersen.
Et bittelite land
Reiersen synes at det også er veldig naivt
å tro at norske krav om ”forenklet russisk
byråkrati” skal nå igjennom.
– Russland praktiserer de samme
tollreglene overfor Norge som landet praktiserer overfor alle land som
det grenser til. Alt dette styres fra
Moskva. Hadde vi vært en del av EU
og fremmet forslag, så hadde det nok
til et visst monn blitt tatt hensyn til.
Men som et bittelite land oppe i nord
har vi neppe den store gjennomslagsNøyaktige kvanta
Han viser til at det fins alt for mange ek- kraften som vi her i landet ofte tror
sempler på at norske aktører ikke følger at vi har, sier Reiersen.
tollreglene godt nok:
– Det er alt for vanlig at man velger å Profesjonelle får det til
levere noen kilo gods for mye, eller at Han mener at det kun er en måte å nå
man legger med en del ekstra emballa- igjennom på:
sje. Resultatet blir gjerne at varene blir – Og det er at alle som vil handle med
stående på grensen. For dersom russerne Russland nøye setter seg inn i, og
har bestemt at det er 850 kilo last som skal tilpasser seg, det regelverket som i
fortolles, så er det nøyaktig dette man har dag gjelder. Det gjør da også seriøse og
å forholde seg til. Og slik er det faktisk profesjonelle norske aktører som i dag opprundt om i hele verden for øvrig også. trer i Russland – og som får det til å drive
Næringsdrivende som eksporterer til i dette landet. Å drive næringssamarbeid
Brazil eller andre land i Sør-Amerika med Russland er rett og slett ikke noe for
opplever nok atskillig større proble- amatører, understreker Geir Reiersen.
the team made for you
Langset AS, Gammelseterlia 5, 6422 Molde / Tel: 71 21 48 80 / Fax: 71 21 48 81 / [email protected]
www.langset.no
10
OLJEBASENE
NR. 3 - 2010
Ny oljebase på Skjervøy:
Konkurranse om basedrift i nord
Planene om ny oljebase på
Skjervøy innebærer økt konkurranse om å utføre basefunksjoner i nord. – Polarbase
i Hammerfest trenger sunn
konkurranse, og det skal vi
gi dem, sier administrerende
direktør for Tschudi Shipping
Company, Jon Edvard Sundnes.
– Oljebase på Skjervøy vil innebære en helt ny giv for næringslivet i kommunen, sier lederen
for Skjervøy Næringsforening,
Roald Sebergsen.
Tekst: Geir Johansen
Det er skapt ny optimisme i
Skjervøy-samfunnet etter at det
ble klart at et nytt selskap; Asco
Arctic Base AS, nå skal sørge
for å etablere en ny oljebase på
Skjervøy. Asco-Norge AS og
Tschudi Shipping Company eier
hver 50 prosent av aksjene i det ger i Tananger i Sola kommune Maritime bedrifter
i Rogaland.
nye selskapet.
– Dette er en sak som virkelig
opptar folk i lokalsamfunnet, og
Nye basedrivere
Trenger konkurranse
det at vi kan få oljebase skaper ny
En etablering av oljebase på – Vi er svært godt fornøyd med optimisme. Skjervøy har et næSkjervøy betyr at nye basedrivere den positive holdningen vi har ringsliv som er sterkt preget av
nå kommer inn nordpå. Fra før blitt møtt med fra Skjervøy kom- den nære tilknytningen til havet
av eier Bergen-selskapet Coast mune. Kommunen har vist all og fiskeriene. De siste årene har
Center Base Helgelandsbase og mulig vilje til å opparbeide et eg- fiskerinæringen i kommunen blitt
den nyetablerte Kirkenesbase. net område – som også vil kunne bygd ned, og dette har man også
NorSea Group; som eier 50 pro- ivareta større baseaktivitet på klart merket innen de mange masent av aksjene i Coast Center sikt. Vi er ikke i tvil om at Po- ritimt rettede bedriftene i komBase, eier og driver Polarbase i larbase i Hammerfest trenger munen, sier Roald Sebergsen.
Rypefjord ved Hammerfest.
sunn konkurranse, og det akter
vi å gi dem.
Sein informasjon
Asco-Norge; som skal etablere – Vi har opparbeidet et solid kon- Han uttrykker misnøye med at
og drive Skjervøy-basen sammen taktnett, og vet at det vil være planene om oljebase kom så brått
med Tchudi Shipping Company, stort behov for de basetjenester på medlemmene av den lokale
er den norske avdelingen av et vi akter å tilby fra Skjervøy – et næringsforeninga.
stort, internasjonalt baseselskap sted som er valgt med omhu; både – Forhandlingene mellom kommed hovedkontor i Aberdeen i ut fra geografisk plassering, og munen og de som vil starte basen
Skottland; en by som ofte blir kalt ut fra stedets sterke maritime har foregått i det skjulte. Jeg me«Europas oljehovedstad». Ho- tradisjoner og næringsliv, sier ner at kommunen burde ha vært
vedkontoret til Asco-Norge lig- Jon Edvard Sundnes.
atskillig flinkere til å informere
Med Nord-Norge
i tankene
SpareBank 1 Nord-Norge er en samfunnsengasjert bank og en
god samarbeidspartner for et aktivt næringsliv. For Nord-Norge!
Bank. Forsikring. Og deg.
FAGTRYKKIDE.NO
I jakten på nye forekomster av olje og gass er blikket
rettet mot nord. Fra Snøhvitfeltet ilandføres det allerede
naturgass. Goliatfeltet i Barentshavet forventes å være
i produksjon om tre år. Petroleumsvirksomheten forflytter
seg nordover og gir grunn til optimisme i landsdelen.
KONKURRANSE OM BASEDRIFT: – Polarbase i Hammerfest
trenger sunn konkurranse, og det
akter vi å gi dem, sier administrerende direktør i Tschudi Shipping
Company, Jon Edvard Sundnes
(innfelt). Sammen med det internasjonale baseselskapet Asco
vil man nå etablere ny oljebase
på Skjervøy (bildet). Foto: Kjetil
Nielsen Skog
oss innen næringslivet, slik at vi
hadde fått vite om hva som var på
gang på et tidligere stadium. Vi
besitter tross alt verdifull kompetanse innen de mange bedriftene
som er maritimt rettet, sier Roald
Sebergsen.
Honnør til Boreal Offshore
Han er uansett godt tilfreds med
at det nå virkelig later til å bli en
oljebase på Skjervøy.
– Dette åpner for helt nye muligheter innen næringslivet; ikke
bare i vår kommune – men i regionen som helhet. Vi vil følge nøye
med i den videre utviklingen og
framstå med ei positiv holdning.
Jeg vil gi honnør for det som bedriften Boreal Offshore AS har
fått til siden denne ble etablert
her på stedet. Ny oljebase her
hadde vel neppe blitt realitet om
det ikke var for det gode arbeidet
som Boreal Offshore har utført, og
det viktige kontaktnettet innen
oljebransjen bedriften gjennom
det har oppnådd, sier Sebergsen.
Tschudi Shipping Company eier
66 prosent av aksjene i Boreal
Offshore AS, mens daglig leder i
Boreal Offshore, Yngvar Hansen,
og Petro Arctic-leder Arvid Jensen eier de resterende aksjene.
Selskapet hatt sterk vekst siden
det ble etablert i 2006. Boreal
Offshore utfører oppdrag for petroleumsindustrien rundt om i
hele landet.
NORDOMRÅDE-PROFILEN
nr. 3 - 2010
11
Thor Robertsen har deltatt siden glasnost:
Fra rock i Lakselv til nye byggesteiner
Det vi nå kaller nordområdesatsingen har vært et langt lerret å bleike. Det startet hverken med Jonas Gahr Støre sin
nordområde-erklæring i 2005;
eller med Thorvald Stoltenberg
sitt initiativ til Barentssamarbeidet i 1992. I 1987 inviterte
for eksempel daværende fylkesordfører Helmer Mikkelsen
i Finnmark den russiske ambassadøren i Norge til en rockekonsert i Lakselv hvor også
et russisk band skulle spille.
Det var noe på gang.
Tekst: Geir johansen
av frifylkemidlene. Undersøkelser i ettertid viser at vi hadde
langt mindre tap på bedriftsprosjektene enn hva sentrale
myndigheter hadde hatt før og
etter frifylkeperioden.
ling Barentssekretariatet har
hatt – og hvor stor rolle dette
organet har spilt både for folktil-folk-kontakten, og generelt
for samarbeidet over grensen i
nord, sier Thor Robertsen.
Glasnost
Internasjonalt fokus
– Så skjedde det store forandringer i øst. Gorbatsjov kom
med sitt glasnost og perestroijka
i 1985; på den tiden jeg satt
som styreleder i Finnut. Jeg
samarbeidet nært med selskapets direktør Svein Randa; som
hadde gode kontakter i Finland.
Finske Wärtsila Marine fattet
interesse for verftsdrift på tidligere Syd Varanger i Kirkenes
hvor de da også etablerte mekanisk virksomhet. Senere ble
dette overtatt av Kværner. I dag
heter det Kimek med andre eiere. Vi så at det nå ville åpne
seg helt nye muligheter mot
Norges store nabo i øst, og vi
ble sterkt opptatt av å arbeide
politisk for økt samarbeid mot
Russland, sier Thor Robertsen.
Thor Robertsen fra Vadsø arbeidet fra 1991 til 2008 i stillingen som rådgiver i Finnmark
Fylkeskommune med Nord-Vest
Russland som spesialfelt. Men
han ivret for et nærmere samarbeid mellom Norge og Russland i nord lenge før den tid. I
november 1987 ble fylkesutvalget i Finnmark; som den første
norske offentlige politiske delegasjon etter den kalde krigen,
invitert på besøk til Murmansk.
Thor Robertsen var en av de Bilateralt samarbeid
som deltok på den historiske – Kort tid etter at fylkesordfører Helmer Mikkelsen hadde
turen.
invitert den russiske ambassaUtviklingsarbeid og politikk døren til rockekonsert i LakThor Robertsen sitter inne selv i 1987 sendte vi en formell
med omfattende kunnskaper henvendelse om opprettelse av
om bakgrunnen for den nord- bilateralt samarbeid til guverområdesatsingen som nå skjer: nøren i Murmansk. Vi fikk ikke
– Jeg begynte på det aller første svar. Senere fikk vi vite at noe
kullet i fiskerifagstudium ved slikt måtte klareres i Moskva,
det nyopprettede Universite- og først etter at Gorbatsjov hadtet i Tromsø i 1972. Alle vi fra de holdt sin berømte tale om
Finnmark som gikk der hadde økt åpenhet mot vest i Apatity
en tanke i hodet. Vi ville tilbake senere på året kom svaret fra
til hjemfylket, for å skape vekst russiske myndigheter hvor det
og utvikling der, forteller han. ble åpnet for bilateralt samarbeid. Som fylkesråd for næring
Han fikk stilling hos Fiskeri- og samferdsel ble jeg sentral i
sjefen i Finnmark, hvor han oppfølgingen , og vi fikk innført
fikk anledning til å drive med to-årige samarbeidsavtaler med
utviklingsarbeid. Innen kort fylkesadministrasjonen i Murtid ble han viklet inn i politikk; mansk, sier Robertsen.
som han selv karakteriserer
det. Som medlem av Arbei- Spesialrådgiver
derpartiet satt han i to perioder I 1991 gikk Robertsen av som
i fylkesutvalget og fylkestinget i fylkesråd og skulle tilbake til
Finnmark. Han var første sty- stillingen som kontorsjef ved
releder i Finnmarksforskning, Norges Råfisklags kontor i Varsatt i styret for NORUT, og han dø. Han fikk tilbud om å bli rådvar i en periode leder for Finnut. giver i Finnmark Fylkeskommune med Nord-Vest Russland
– Jeg fikk ta del i en svært spen- som spesialfelt, en stilling han
nende utvikling på 1980-tallet. takket ja til. I denne stillingen
Finnmark var erklært som fri- arbeidet Thor Robertsen inntil
fylke – det innebar at vi selv i 2008. Han fikk kreftdiagnose i
fylket kunne bestemme hvor- 2005, og gikk over til å bli ufødan pengene til regional- og be- repensjonist i 2008.
driftsutvikling skulle brukes.
Som fylkesråd for næring og
samferdsel fikk jeg delta helt i
fronten. Tidligere ble dette bestemt ifra Oslo, i Distriktenes
Utbyggingsfond og i regjeringen
Vi som på den tiden var unge
og entusiastiske ivret for sterk
satsing på forskning og utdanning, og jeg mener at vi fikk en
god del til. Ikke minst på grunn
– Høsten 2005 lanserte Jonas
Gahr Støre regjeringens nye
nordområdesatsing. Jeg var
ennå sykemeldt på den tiden.
Derfor var det gledelig å bli oppnevnt til å sitte i det første ekspertutvalget for nordområdene
for å følge med i den spennende
utviklingen, sier han.
Han mener at Jonas Gahr Støre
sin erklæring om ny satsing på
nordområdene i 2005 kom til
nøyaktig rett tid:
– Tilnærmingen i nord var kommet til et punkt da det var på sin
plass med en sterk sentral norsk
erklæring og hvor man la opp til
et utvidet internasjonalt engasjement for utfordringene i nord.
Nordområdene var kommet i
fokus – også internasjonalt.
Miljø, klima, polarområdene;
i tillegg til ny olje- og gassaktivitet i nord – med inntreden av
verdens størst industrinæring,
fordret et nytt, sterk internasjonalt fokus. Dette så Støre helt
klart – og han handlet i pakt
med det han så, sier Robertsen.
Næringslivets engasjement
– Min erfaring etter arbeid
i alle disse årene er at næringsmiljøer i Nord-Norge på
et tidligere tidspunkt burde
vært langt mer offensive med
hensyn til å skissere konkrete
konsepter for deltakelse i den
nye nordområdepolitikken. Det
samme gjelder de regionale og
Æresbevisning for samarbeid: Thor robertsen fra vadsø har
nøye fulgt utviklingen innen nordområdesatsingen – siden gorbatsjov fylkeskommunale instansene.
erklærte glasnost og perestroika for 25 år siden. Han ble utnevnt som Forsknings- og utdanningsmilæresdoktor ved Kola science Center i apatity i 2004, som påskjønnelse jøene så langt tidligere de nye
for sitt engasjement i barentssamarbeidet. Thor robertsen blir gjerne mulighetene som åpnet seg, og
kalt nord-norges svar på Torvald stoltenberg Foto: Finnmark Fylkesinnrettet seg etter det.
kommune
Northern Opportunities
Men lenge før dette hadde Robertsen stått midt oppe i viktige
begivenheter – som var forløpere for nordområdesatsingen:
– På 1990-tallet var det bilaterale arbeidet i godt gjenge,
og vi avviklet årlige næringslivskonferanser under tittelen
Northern Opportunities. Den
første store konferansen ble avviklet i 1992 i Murmansk. Den
samlet hele 700 personer i en
smekkfull sal, og den viste at det
var en overveldende interesse
for nytt samarbeid over grensen
i nord: ikke minst fra russisk
side. Vi avviklet disse konferansene i tre år på rad – og vi
visste at noe nytt var i emning,
sier Robertsen.
Murmansk-korridoren
Robertsen, hans russiske samarbeidspartner Georgi Psarev,
samt Tommy Rognmo fra Kirkenes Næringsforening, laget
ei utredning for hvordan framtidig samarbeid best kunne organiseres. Det ble nedsatt ei
arbeidsgruppe for Murmanskkorridoren – et offensivt politisk
og næringsmessig samarbeidsorgan mellom Finnmark fylke
Men – det er desto mer gledelig at det næringsmessige engasjementet har blitt stadig
sterkere de siste årene. I 2010
ser vi hvordan norske næringslivsaktører opptrer nøkternt
og riktig i Russland – noe som
skaper grunnlag for sterkt og
godt samarbeid i tiden som kommer. I tillegg ble noe som vi
gikk og drømte om på midten
av 1980-tallet oppfylt for kort
tid siden; nemlig det at delelinjen i Barentshavet har kommet
på plass. Det åpner for store
muligheter i nord, ikke minst
for Øst-Finnmark, som til nå
har ligget i et slags vacuum på
grunn av usikkerheten knyttet
til denne delen av sokkelen.
Alt i ett – så mener jeg det er
Barentssekretariatet
Barentssamarbeidet måtte or- grunn til å se optimistisk på
ganiseres på norsk side. Da- framtida; ut fra et nordområdeværende fylkesordfører Erling perspektiv, sier Thor Robertsen.
Fltøtten i Finnmark ble leder
for regionrådet, mens Thor Thor Robertsen ble utnevnt som
Robertsen ble leder for region- Visiting Professor ved Kola Scikomitèen; som skulle fremme ence Center, Russian Academy
saker og lage innstillinger for of Sciences i 2004. I 2007 mottok
han diplom og Den Gyldne ørns
rådet.
– Vi så fort at vi trengte et se- orden fra Russian Academy of
kretariat, og Barentssekreta- Sciences for sitt grenseregionale
riatet ble opprettet i 1993. Det arbeid i nord.
er gledelig å se hvilken utvikog Murmansk fylke som ble beholdt gjennom hele 1990-tallet.
– Fra sentralt hold i Oslo ble
det fra enkelte hevdet at vi i
nord ikke var så innstilt på Barentsregion-samarbeidet. Alt
praksis viser imidlertid at vi
arbeidet svært aktivt nettopp
for et slikt samarbeid. Vi rettet
også flere henvendelser til myndighetene i sør – fordi vi innså
at de nasjonale myndighetene
i Norge måtte på banen for å
få fortgang i arbeidet. Så kom
Thorvald Stoltenberg offensivt
på banen høsten 1992, og i januar 1993 ble den historiske
Kirkenesavtalen undertegnet,
sier Robertsen.
12
UTDANNING OG KOMPETANSE
NR. 3 - 2010
EnergiCampus Nord i samarbeid med næringslivet:
V&M-utdanning i Hammerfest
Våren 2011 legger EnergiCampus Nord opp til å kunne tilby
kurs som gir deltakerne høyere
utdanning mot ingeniørnivå –
spesielt rettet imot området
vedlikehold og modifikasjon.
– Det er viktig at aktører innen
næringslivet tilkjennegir sine
behov overfor oss, slik at vi kan
tilpasse undervisningsopplegget best mulig i samarbeid med
næringslivet, sier direktør for
EnergiCampus Nord, Kåre Tormod Nilsen.
Tekst: Geir Johansen
Vedlikehold og modifikasjon av
store olje- og gassinstallasjoner
er et omfattende område; som så
vidt har kommet i gang i landsdelen. Til nå er det i nord utført
V&M-tjenester til Snøhvitfeltet
og Nornefeltet. V&M-kontrakten
for Norne skal fornyes. Nå skal
omfattende V&M- kontrakter
også inngås for Skarvfeltet, for
LNG-anlegget på Melkøya – og
for Goliatfeltet når dette kommer i drift.
Arktisk V&M
å komme i gang med kurs rettet nettopp imot V&M våren
2011. De spesielle klimatiske
forholdene nordpå fordrer egne
løsninger, og derfor vil vi vektlegge det å planlegge og arbeide
med V&M i arktiske forhold i vårt
undervisningstilbud. Med etterog videreutdanning innen feltet
kan elevene oppnå mastergrad
og europeisk sertifisering for ingeniørarbeid innen vedlikehold
og modifikasjon, opplyser Kåre
Tormod Nilsen.
EnergiCampus Nord
EnergiCampus Nord ble til etter
en dialogkonferanse i Hammerfest i 2007. Under konferansen
ble viktigheten av å få til høyere
utdanning innen energi- og ingeniørfag i nord understreket, og
EnergiCampus Nord ble etablert
i Hammerfest – som et samarbeid
mellom NTNU i Trondheim, universitetene i Tromsø og Stavanger, samt høgskolene i Finnmark,
Narvik og Tromsø. Det første
forkurset for ingeniør ble påbegynt i Hammerfest høsten 2008.
Økonomi
I fjor inngikk man i samarbeid
– Ut fra dette er det viktig at
med Høgskolen i Narvik om
vi opparbeider oss kompetanse
nettbasert ingeniørutdanning, og
innen dette viktig feltet også
man arbeider med å få på plass
her nordpå. Derfor satser vi på
V&M- UTDANNING: Våren 2011
legger EnergiCampus Nord; ledet
av Kåre Tormod Nilsen, opp til å
starte ingeniørutdanning rettet
spesielt imot vedlikehold og modifikasjon for petroleumsinstallasjoner i Hammerfest.
et treårig bachelorstudium innen
energiteknologi fra høsten av. I
fjor høst oppsto det usikkerhet
omkring videre drift av EnergiCampus Nord på grunn av for
små bevilgninger over statsbudsjettet. Økonomien ble imidlertid
berget da Finnmark fylkeskommune gikk inn med 1,9 millioner
kroner og staten bevilget en million kroner ekstra.
Et godt stykke på vei
Utvikling
Dialog med næringslivet
Kursvirksomhet
EnergiCampus Nord er en prototype for høyere teknisk utdannelse i nord; som på litt sikt skal
bli til en pilot.
– Vi skal drive nybrottsarbeid;
for å kunne kvalifisere nordnorsk
ungdom til å ta del i den nye,
spennende utviklingen som nå
skjer her nordpå. Det dreier seg
om olje og gass, om energieffektivisering – og om fornybar energi,
som vindkraft. Vi er inneforstått
med at det tar tid å finne fram til
undervisningsopplegg som passer
utviklingen best mulig – men vi
har kommet et godt stykke på
vei, sier Nilsen.
Han sier at man siden oppstarten
har hatt løpende og god dialog
med næringslivet.
– Det er av største viktighet at
næringslivet i nord selv definerer
sitt behov for kvalifisert arbeidskraft innen disse feltene, at man
tar kontakt med oss – bruker oss;
som det instrumentet vi er ment
å være. I samarbeid med NTNU,
universitetene og høgskolene
kan vi fremme fleksible undervisningsopplegg som sikrer god
kvalitet, påpeker Nilsen.
Kåre Tormod Nilsen viser til
at EnergiCampus Nord skal få
til en kompetansedrevet utvikling; tilpasset den nærings- og
teknologiutvikling som foregår i
landsdelen.
– Vi skal rett og slett være en
kompetansearena for både privat
næringsliv og offentlig sektor i
Nord-Norge. Vi bruker også mye
av våre ressurser på å motivere
nordnorsk ungdom til å ta teknisk
rettet høyere utdanning. Jeg har
en klar følelse av at interessen
for å satse på realfag er i ferd
med å ta seg opp igjen, sier Kåre
Tormod Nilsen.
Med de nye bevilgningene man
fikk fra stat og fylkeskommune
er økonomien berget – foreløpig.
– Jeg er sikker på at vi også vil
klare oss på sikt. Siden oppstarten har vi opparbeidet oss
betydelig kompetanse innen flere
undervisningsfelter – og denne
kan vi nyttiggjøre oss gjennom å
drive med kursvirksomhet som
bidrar til egenfinansiering. Vi
skal kunne tilby undervisning
som både er troverdig, relevant
– og som har høy nyttekost, sier
han.
Kunnskap og råd
for rike og reine hav- og kystområder
Havforskningsinstituttet studerer hele
økosystemet, også klima, havstrømmer,
bunnfauna, saltinnhold og
forurensning både på kysten og i havet.
Næringsrapport
www.imr.no
Slik overvåkning
og forskning øker
forståelsen
av hvordan økosystemet
122 x 181
fungerer. Dette gir bedre grunnlag for
rådene vi leverer til myndighetene om
hvordan vi bør ta vare på miljøet og livet
i havet og hvordan vi kan høste av
økosystemet på en bærekraftig måte –
Havforskningsinstituttets viktigste
oppgave!
Current Buster-teknologi
- En ny generasjon oljelenser -
Effektiv ved operasjon i høyere hastigheter og
strømutsatte farvann
Separerer og samler opp olje fra vann
Håndteres enkelt av en eller to båter
Tilpasset kystfiskeflåten
Les mer på www.imr.no
UTDANNING OG KOMPETANSE
NR. 3 - 2010
13
Petroleumsingeniør Julie (26) fra Alta:
– Motiver ungdom for realfag
– Det er viktig at man innen næringslivet i nord inntar ei aktiv
holdning for å få ungdom til å
interessere seg for realfag, og
for å ta utdanning rettet mot
petroleumsnæringa. God og
saklig informasjon er viktig –
for å få bukt med mye av den
skepsisen som fortsatt eksisterer mot petroleumsbransjen
i nord.
Tekst: Geir Johansen
Dette sier Julie Katrine Berg (26
år), ansatt som petroleumsingeniør i North Energy ASA i Alta.
Hun vokste opp i Apanes i Alta.
Interesse for realfag og tekniske
løsninger har hun hatt så lenge
hun kan huske.
– Jeg ble visst født nysgjerrig.
Fra tidlig av fattet jeg interesse
for tekniske problemløsninger.
Og i bunn og grunn er det meste
realfagbasert; til og med om man
spør hvorfor himmelen er blå, sier
hun.
Terningkast
Hun tok alle realfag i videregående skole og kom ut med gode
karakterer. Etter det sto videre
yrkesvalg for tur.
– Som 20-åring kasta jeg terning fordi jeg var usikker – og
var interessert i alt. Jeg klarte
å komme ned til tre alternativer
og lot terningen velge mellom de
tre. Jeg kunne velge å satse på
den faste jords fysikk, geologi,
eller på petroleumsrettet utdanning. Terningen foreslo det siste.
Jeg søkte meg inn på studium for
prosess- og petroleumsteknologi
ved Universitet i Bergen. Etter
fem år hadde jeg mastergrad i
petroleumsteknologi.
Advarsler
Før hun begynte på studiene hadde hun fått massive advarsler:
– Både fra tidligere lærere og
andre; som hevdet å vite. De
mente at petroleumsnæringen
var på vei ned her i landet, og at
det ville bli vanskelig for meg å
få arbeid. Men studiet i Bergen
var nyopprettet, og jeg var sikker
på at det ikke hadde blitt etablert
om det ikke var behov for nye
petroleumsingeniører. Dessuten
hadde jeg selv sterk tro på næringen; ikke minst som følge av den
utviklingen som ville komme her
i nord, sier Julie Katrine Berg.
Hjem igjen
Ferien sommeren 2008 arbeidet
hun ved North Energy.
– Ja, da sees vi til neste år… sa
direktør Erik Karlstrøm til meg
da sommerjobben var over. Men
da anså jeg det ikke som aktuelt
overhodet å flytte tilbake til Alta.
Siden jeg snakker flere språk;
engelsk, spansk og fransk, i tilegg til norsk, og har reist en del,
jobbet jeg mot at jeg skulle ut i
verden i min første jobb. Etter at
jeg var ferdig med studiene var
situasjonen en annen. Jeg hadde
fått tilbud og blitt innkalt til intervju for flere stillinger i større
selskaper sørpå der muligheten
for jobb internasjonalt var store.
Men så valgte jeg Alta, både av
familiære årsaker – og fordi jeg
innså hvilket spennende og framtidsrettet selskap North Energy
er, sier hun.
Ungdom og realfag
Julie Katrine Berg er sterkt engasjert i å få ungdom til å fatte
større interesse for realfag.
– For noen år siden klagde flere
lokale politikere og aktører i næringslivet på at alt for få unge
søkte seg til realfagstudier, og at
ingen var interessert i den kommende petroleumsbransjen. Men
de gjorde heller lite for å bedre
motivasjonen til ungdom. Jeg
utarbeidet en egen strategi- og
handlingsplan for Alta kommune,
med forslag til hva de kunne gjøre
for å bedre på forholdene. Flere
av tiltakene har de faktisk fulgt
opp og det er kjempebra! North
Energy er et selskap som aktivt
arbeider overfor skoleverket for
å få ungdom til å interessere seg
mer for realfag. Også innen deler
av næringslivet er engasjementet
blitt bedre, men innen store deler
av næringslivet bør det en holdningsendring til: Man må faktisk
være villige til å yte noe før man
kan kreve resultater, påpeker
Julie Katrine Berg.
Økte kunnskaper
Hun viser til at best mulig saklig
informasjon om petroleumsnæringen er viktig i dette henseende:
– Jeg har selv fått føle den sterke
skepsisen som fortsatt er mot
denne næringen her i nord. I
Bergen eller Stavanger behøver
du ikke forklare hvorfor du arbeider som petroleumsingeniør; fordi
næringen er godt innarbeidet der.
Her oppe er den ny, og det foregår
mye politisk spill for å påvirke.
Dette preger selvsagt også mange
ungdommers syn på næringen.
For meg er det viktig å bidra til
økte kunnskaper; ikke minst ut
fra internasjonale forhold, som
gjør at petroleumsnæringen ikke
lenger skal ha det store-styggeulven-stemplet som den beklageligvis fortsatt for en stor del har
i nord, sier hun.
Petroleumsingeniør
Hun er ansatt som petroleumsingeniør i North Energy; og har
dermed et bredt arbeidsfelt. Hun
er utdannet som reservoaringeniør og arbeider også som petrofysiker.
– Arbeidet mitt består i å tolke
data fra aktuelle brønner, finne
ut hvor mye som kan tas ut av
Ekspert på Russland med 20 års erfaring
Visa – Overnatting – Transport – Taxi – Bus
Fly – Tog - Sightseeing
Din profesjonelle partner på turer til Russland.
Ta kontakt med vårt team som består både
av russiske og norske ansatte.
Du finner oss i gågata i Kirkenes.
Man-Fre kl 8.30 til 16.00
Dr. Wesselsgate 9. 9900 Kirkenes
Tlf: 78 99 50 80 eller vakttelefon utenom
åpningstider: 415 44 346. e-post: [email protected]
Your tour operator in Kirkenes
with more than 20 years experience
– we know the North!
www.pasvikturist.no
IVRER FOR REALFAG: Julie Katrine Berg fra Alta arbeider nå som
petroleumsingeniør ved North Energy AS. Hun mener at man innen
næringslivet i nord må bli flinkere til å motivere ungdom til å satse på
realfag.
potensielle reserver og lignende. opptil en halv million kroner i
Jeg arbeider i et kreativt inter- året. Jeg har ingenting å klage
nasjonalt miljø, har utfordrende over, sier Julie Katrine Berg.
arbeidsoppgaver og tjener tett
36
Helse
14
ANNONSER
TORSDAG 1. JULI 2010
Sport og fritid
UTDANNING OG KOMPETANSE
VI HAR LEDIG PSYKOLOG
Kampanjetilbud på
Tentipilavvoer. Se
www.tromsonaturogfritid.no
Tlf 77 65 66 79
Eiendom
Arbeid utføres
SNEKKERLAG
LEDIG UMIDDELBART
Verftsindustrien i nord kvalifiseres:
CoperioSenteret
Kontakt
NORDLYS
Arbeidere fra Latvia
Hus/ hustomt
Erfarne arb. søker arbeid:
Tømrere, snekkere, sjåfører,
maskinførere, sveisere, arb.
inf landbruk, fiskeind. og
andre yrker.
Tlf 980 55 367
ønskes kjøpt. Vesterlia/ Hansmarka/ Sorgenfri. Alt av
interesse.
Tlf 977 47 942
Rådgivning for oljeoppdrag
tlf. 77 63 61 75 - 77 63 27 70
Musikk
Transport
Musikk
Flyttebil 7,5 tonn til leie.
Spesialister på:
Alt utv. arbeid,
tak - skifte av kledning og
vinduer, oppsett av hytter.
Alt av interesse.
2 studenter
Hus med 5 soverom
og garasje til leie på Kvaløysletta fra 1. juli 2010.
Tlf 977 14 578
Til
leie
NR.
3 - 2010
Hybelleilighet til leie
på Storelva, 35 kvm. Kr
4.000,- inkl. strøm.
Tlf 406 21 878
Hybelleil. i Kaldfjord
delvis møblert, egen inngang,
1 soverom, dusj, wc, bod,
internett, riks-tv + parkering.
Kr 4.500,- m/strøm.
Henv. 922 13 784
tar maleoppdrag.
Dag 90 83 55 16.
til alle arrangement! Ove`s Skap 30 kbm/ bakløft.
Tlf 934 52 100
Musikkservice.
Tlf 478
902
ei motsetningEnebolig
til det noe
for utog07
oljebransjen
– na- Samarbeid med høyere
Tromsø-mannen
Bjørn Gun- virksomhet
i Nordveien
47
Tlf 91549626
2-roms i sentrum
på Skjervøy til salgs.
Maling,
alle
typer
tak
og
snekring
sjonalt
og
internasjonalt.
I
2003
bredte seminaropplegget.
Det
dersen; som har lang erfaring
utdanning
Eiendom
Tlf
958 03 451 el. Ny 36 kvm 2-roms i sentrum
Bra pris, ikke forskudd,
norske
finansierer
også
6
lærling
kom
han
tilbake
til
hjembyen.
fra sikkerhets- og beredskapsHan
sier at selskapet vektlegger
Flyttelass
975 81 728 til leie fra 5. august. Med
gode ref.
Han
som driftssjefmeget
og nært
arbeid både fra Forsvaretfraognord
til arbeidet
sør, evt. stykksamarbeid med
høyskoler og stillinger hos medlemsbedrifter.
Internett, kabel-tv, kjøleskap
Fritidstomt
915 76 962.
senere
driftsdirektør
i
TFDS
Vi
legger
opp
til
at
bedriftene
gods.
innen oljebransjen på Vestog komfyr. 7400,- pr md +
universitetsmiljøer.
på Jegervatn, gnr 118/ brn. Hus i Sverige
Tlf 908–59men
208 valgte så å – Innenfor kjernevirksomheten
i Verftsringen
Nord-Norge
91, ca 1,2 mål, selges.
Flott v/Bottenviken,
landet, driver nå sitt eget råd- Hurtigruten
selges. Ca. 60 strøm. 1 md dep.
Tlf 906 29 851
skal
være ikvm,
forkant
av denkjøkken,
utsikt
til sjø og vann.
Solrikt.
rådgivning,
givningsselskap, Arcos AS, i starte sitt eget rådgivningssel- strategisk maritim
2 soverom,
905 19 463 stue
som
–
og kommer
bad. Vaskerom
med
har Arcos avtale med kompetanseTlf utviklingen
Tromsø. Selskapet skal blant skap i 2007.
– Jeg
så den utvikingen som ville tilknyttet Norges Handelshøy- slik at de hardusj.
alleGarasje
nødvendige
32 kvm, sove- Hybel
utføres
Arbeidsom
søkesdaglig leder avArbeid
annet,
Eiendom i Nordreisa
på toppen av Tromsøya, m/
stue
16
kvm.
Ca.
1 mål tomt.
komme innen petroleumsnærin- skole i Bergen(NHH).
kvalifikasjoner
når
det
skal
I forhold
Hus, garasje,
fjøs. Takst foreVerftsringen Nord-Norge, bidra
Ring
Tlffor
915 20 687 minikjøkken, dusj/ toalett,
gen her i nord, og jeg visste at jeg til virksomheten beredskap
konkurreres
om
oppdrag
ligger. pluss
egen inngang, møblert. Ledig
Transportlærling
til at nordnorsk verftsindustriRenholdstjenesten
kunne
mine kunnskaper
i nord,
Arctic Installasjon
934 47 157
fra august. Passer for gutt på
HMS og Kvalitet har vi avtaleTlf petroleumsindustrien
Sjåfør
søkerkvalifisert
lærekontrakt
Vi utfører
altbenytte
av renhold.
blir bedre
for arbeid
fra95
mange
år
innen bransjen Tlf.
på 97988221
sier Bjørn Gundersen.
Maritime skole.
Til leie
hvor som helst i landet. Er 22
med
kompetanse
tilknyttet
UniTlf
14
53
45.
petroleumsindustrien.
måls tomt
Tlf 77 68 33 52
Vestlandet her nordpå. Nærin- versitet i Tromsø, 2opplyser
årmot
og bor
i Tromsø.
han.
www.renholdstjeneste.com
[email protected]
i
Lattervika,
Lyngen,
til
salgs.
Ektepar
søker
Tlf 450 68 603
Arcos
AS
omsatte
i
fjor
for
1,77
gen er fortsatt i en begynnerfase
Solrikt, ved sjøen. Fint turter- 2 - 3 roms leilighet i Troms- Leilighet ledig sentralt
Tekst: Geir Johansen
millioner kroner, og kom ut med
her i landsdelen, så mitt selskap Verftsringen Nord-Norge
reng.
dalen, m/parkering. Maks. soverom, bad, kjøkken, stue,
Eiendom tar oppdrag fra Kirkenes i nord En av oppgavene til Tromsø-Tlf et950resultat
skatt
på 131.000
89 209 førleie
kr 6.000,-.
bod og egen inngang. Leie kr
Bjørn Gundersen har mangeåkroner.
til Arendal i sør, sier han.
Tlf 993 40 520 5500 pr md ekskl. strøm.
selskapet
er
å
ha
den
dagrig og mangfoldig erfaring innen
Dep. 1 månedsleie. For vislige ledelsen av Verftsringen – Utfordringen når man opemaritim virksomhet, samt innen
Hybelleilighet
ledig
fra markedet
ning
Furuveien
14er en bran- rerer et stykke
Skal
øke
konkurranseevne
Nord-Norge,
som
rådgivende arbeid overfor petroTromsdalen
fra 1. juli. Egen
Ring tlf 953 06 690
Prisant:
kr. 2.190.000,- i et område iuten
en etablert
Arcos (Arctic oil and shipping sjeforening
for
nordnorsk
leumsindustrien. Han tok utinngang, parkering,
kabel-tv
Verditakst:
kr. 2.600.000,- leverandørindustri,
er
å
få
advisors)
tilbyr
rådgivningstjeEnebolig med
verftsindustri
og mekanisk
og Internett. Møblert. 4.500,- Hovedleilighet i enebolig
dannelse ved Sjøkrigsskolen
og stor dobbel garasje.
Bra/Boa:
172/141 kvm
kontinuitetinkl.
i leveransene.
nester både overfor maritim virk- maritim
strøm.
Tomt:verkstedsindustri.
932 kvm
arbeidet som befal om bord i flere
til leie fra 1.8. i Hamna.
Selskapet erfarer likevel økende
somhet og petroleumsbransjen. Foreningen
Tlf 916 25 582 Møblert m/hvitevarer, 2/3
Visning:
Kontakt
megler
har
24
medlemsbeav Forsvarets skipstyper. I 1992
etterspørsel,
sier Gundersen. Fra
– Vi skal levere tjenester som drifterPrisgunstig
som ligger i et boligfelt
på
soverom, utsikt, 2 verandaer,
fra heleenebolig
landsdelen.
gikk han over til sivilt arbeid i
kvm leilighet
i år er de to Fin
fast 60
ansatte,
samt
Vikran
3,5
mil fra
Tromsø
sentrum. Området
øker kundens konkurranse- – Målet
hage, kort vei til skole, barneer
å
gjøre
disse
nordnorNutec-gruppen i Bergen; et seltil
leie
mellom
Hansmarka
og
har lite trafikk, flotte solforhold. Korte
avstan- folk på prosjektbasis. Det
hage,
Unn / universitet.
innleide
evne. Selskapet henvender ske bedriftene
bedre
kvalifisert
skap som da var eid av de norske
Vesterlia,
med på
hvitevarer. 10.000,- pr. md. ekskl. strøm.
der til skole, barnehage og butikk. Fine
uteareer
budsjettert
med
omsetning
seg til etablerte aktører som for arbeid
rettet
mot petroleumsRolig/ ikke røyk. 7000,oljeselskapene Statoil, Hydro og
aler og
friluftsområder.
Innholdsrik bolig med
Tlf 934 85 844
vel 3 millioner
for 2010.
oljeselskaper, boreentrepre- industrien,
/14000,+ strøm.
gjennom
å etg.
bygge
opp flislagt
RÅD FOR OLJEOPPDRAG:
bra standard.
Bad i 1.
komplett
i 08,
Saga Petroleum.
–
Målet
vårt
er
ikke
å
vokse
til
nører, geofysiske selskap, de kvalitetssikringssystemer
Tlf
906
46
595/
971
64
886
med bl.a. hjørnebadekar, nyttsom
toalett, downBjørn Gundersen
i Tromsø
2-roms sokkelleilighet
Han arbeidet første året med
verftsindustri, sjøforsikrings- er nødvendige.
lights i tak. Stor
dobbel
på ca.
45 kvm og møblert
Når
detgarasje.
gjelder himmels, men jeg mener vi har
har startet
rådgivningspraktisk trening innen sikkerhet
3-roms sokkelleilighet
selskap og rederier. I tillegg dette,Kontaktperson:Trond-Erling
på ca.annet
25 kvm
til leie på
firma –hybel
som blant
skal
Jensen potensial for fortsatt vekst – slik
så samarbeider vi nært
og beredskap. Deretter var han
på Solstrandveien, Tromsdahenvender Arcos seg mot med Det Norske Oljeselskap
Åsland,
Kvaløya. For begge
tlf: 98280882ASA at vi innen noen år vil kunne være
at verftsindustrien
med å etablere og lede et eget sellen, til leie fra 1.august. 1 sørge
par- for
gjelder:
Egen
inngang,
Bjørn Gundervirksomheter som ønsker – som etter mitt syn har vist stor 6-7 ansatte, sier
landsdelen
skal kvalifisere
keringsplass,
kabel-tv. iIkke
skap i Nutec-gruppen som leverte
dusj/wc,
parabol
tv, opplegg
samtlige
aksjer
å bli leverandører til disse vilje til å utføre praktisk rettet sen. Han eier selv
seg
for
å
kunne
ta
oppdrag
røyk/husdyr. Leie 6.500. Dep. for internett, parkering. Nært
rådgivningsvirksomhet innen sikbransjene, sier Gundersen.
for petroleumsindustrien.
kvalifiseringsarbeid i nord; som i Arcos AS. 13.000.
busstopp, lysløype og butikk.
kerhet og beredskap mot maritim
Tlf 481 48 569/913 32 174
Tlf 934 03 936 e. kl. 15.00
www.nordlys.no
Trenger du
ELEKTRIKER
Vikran
I VG
Lians kundefordeler:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Gunstig finansiering
1 års bruktgaranti
Kun tyske kvalitetsbobiler
Nordens største
Soliferforhandler
Godt utvalg
Fagkunnskap
30 års erfaring
Bytter brukt mot brukt
Fiatgodkjent bilverkted
Verkstedkontrollerte
vogner og biler
•
•
•
•
•
•
Inneutstilling
NordNorges største
rekvisitabutikk
Dyktige mekanikere
som kurses jevnlig
Campingmulighet
med strøm, vann og
toalettømming
Lånebil ved verkstedbesøk
Kundelounge m. TV og
leker til barna
STORT UTVALG I
BRUKTE BOBILER I
ALLE PRISKLASSER
Norges største utvalg av bobiler.
Caravan & Fritid as
Andslimoen, 9325 Bardufoss - Tlf: 778 30 630
Tlf salgsavd.: 922 37 563 www.lianscaravan.no
UTDANNING OG KOMPETANSE
NR. 3 - 2010
15
Nytt bemanningsselskap ut fra samarbeid mellom Elta og Møre-bedrift:
Vil ha 100 ansatte i Hammerfest
– I løpet av den siste tiden har
vi helt klart merket hvordan de
store oljeselskapene og deres
leverandører viser stadig større
interesse for et bemanningsselskap som har plassering, lokalkunnskaper og kontaktnett i
nord; i det området hvor petroleumsaktiviteten ventelig vil øke
i tiden som kommer. Dette sier
salgssjef Atle Wigum i selskapet
Adima Energy AS.
Fusjon
I april i år ble det nye selskapet
Adima AS stiftet; etter en fusjon
mellom hans selskap og selskapet Møre Teknikk fra Brattvåg
utenfor Ålesund.
– Fra å ha vært i en gründerfase
så jeg meg om etter en god strategisk partner, slik at vi i fellesskap
kunne utvikle et større bemanningsselskap. I Møre Teknikk
– som har lang og god erfaring
fra bemanning mot maritim
industri på Sunnmøre; samt et
Tekst: Geir Johansen
sterkt ingeniørmiljø – fant jeg
Atle Wigum ledet tidligere be- den partneren jeg var på utkikk
manningsselskapet Elta Mana- etter, sier Wigum.
gement AS i Hammerfest.
– Jeg startet bemanningsselska- Fire selskaper
pet i 2006 under Snøhvitutbyg- Det nye selskapet opererer med
gingen, og fikk ut fra det særs god fire datterselskaper – Adima Enfødselshjelp. Etter utbyggingen gineering AS , Adima Energy AS
ble det nødvendig å rette fokus , Adima Industry AS – og et eget
mot Vestlandet; for å få oppdrag ISO-selskap som er spesialisert
og skape viktig kontaktnett. Det på ISO-disiplinen innen olje- og
er verdifulle erfaringer fra Vest- gassindustrien. Det er de to førstlandet som nå kan tas hjem og nevnte som først og fremst skal
videreutvikles her i Hammerfest, vokse i Hammerfest:
sier Wigum.
– Innen tre år legger vi opp til å
i Hammerfest. Bemanning mot
olje og gass-industrien har Hammerfest som hovedutgangspunkt,
mens industri-avdelingen rettet
mot maritim industri legges til
Sunnmøre, opplyser Atle Wigum.
Bemanning til Melkøya
NYTT SELSKAP: Atle Wigum; som
startet bemanningsselskapet
Elta Management i Hammerfest i
2006, har inngått samarbeid med
Møre Teknikk AS – om å stifte det
nye selskapet Adima. Målet er
å ha 100 ansatte i Hammerfest
innen fem år.
ha mellom 30 og 50 ingeniører
bosatt i Hammerfest – og innen
fem år satser vi på å ha rundt
100 ansatte totalt innen Adima
VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR:
• elektroinstallasjon • skipselektro • automatisering • ex-anlegg
• brannvarsling • adgangskontroll • telefonsentraler • datanett
• ITV • belysning • mobiltelefoni etc.
Petter Gagama AS er fylkets største
elektroentreprenør og er lokalisert i
Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot
olje og gassvirksomheten som har fått sitt
inntog i Hammerfest med
Snøhvitutbyggingen.
Wigum, som opprinnelig er fra
Nordmøre, kom til Hammerfest i
2005 for å arbeide som innkjøpsleder for Aker Kværner. Etter
kort tid så han at det var et stort
behov for fagfolk til Melkøyautbyggingen og alt som skjedde
rundt denne, og han bestemte seg
for å starte sitt eget bemanningsselskap. Elta-selskapet hans
har siden starten også sørget for
bemanning til oljeselskaper og
leverandører på Vestlandet.
Fokus mot nord
– I den siste tiden har vi imidlertid godt merket hvordan de
store selskapene og deres leverandører og samarbeidspartnere
viser stadig større interesse for
et bemanningsselskap som er
etablert i nord. Statoil har lagt
klare føringer for at framtidige
kontrakter for vedelikehold og
modifikasjon skal komme lokale
selskaper i nord til gode, og det er
fremmet klare politiske krav om
at lokalt næringsliv bør benyttes
i størst mulig grad i forbindelse
med videre utbygging og drift i
nord. Petroleumsaktiviteten er
i ferd med å dreies nordover, og
selskapene og leverandører viser økende interesse for å delta i
nord, påpeker Atle Wigum.
Bygger seg opp
Ut fra dette mener han at framtidsutsiktene fortoner seg lyse
for det ny-etablerte bemanningsselskapet.
– Vi har opparbeidet oss et godt
kontaktnett; både nordpå og på
Vestlandet. Vi rekrutterer stadig nye dyktige fagfolk innen
en rekke forskjellige felter og
er godt i gang med å bygge opp
vår organisasjon. På sikt har vi
ambisjoner om å bli et ledende
bemanningsselskap overfor petroleumsindustrien i nord, sier
Wigum.
De to fusjonerte selskapene omsatte til sammen for rundt 125
millioner kroner i fjor, og Wigum
regner med omtrent samme omsetning i Adima AS i år. I årene
som kommer legges det opp til
betydelig omsetningsvekst i det
nye bemanningsselskapet.
De største aksjepostene i Adima
AS er fordelt mellom Atle Wigum,
Mone Nilsen, Håkon Hildre, Tor
Vidar Hildre og Bjørn Skjelten.
Selskapet åpner nå for å få også
andre aksjonærer inn i Engineeringsselskapet, og ProBarents er
ifølge Wigum en potensiell aksjonær som man gjerne vil ha med.
Foto: Eiliv Leren
Systembygger av
aluminiumsprofiler
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
Firmaet har fagarbeidere innenfor elektrikere, automatikere og svakstrøm, samt ingeniørkompetanse på flere felt.
Petter Gagama AS er registrert foretak i
StartBANK og Achilles som er en kvalifikasjonsordning for anskaffelser til olje og gassindustrien. Dette betyr en målrettet satsing
på HMS/KS i bedriften.
Bedriften innehar også sentral godkjenning
for brannvarsling og nødlysanlegg.
I forbindelse med drift og vedlikehold av
Hammerfest LNG utfører vi arbeid for Statoil,
NCC, ABB og andre aktører.
På skipsiden har vi oppdrag for supplytjenesten og slepebåter til anlegget.
NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN:
Postadresse: Petter Gagama AS
Postboks 12 13
9616 Hammerfest
Leveringsadresse: Brenneriveien 7
[email protected]
www.gagama.no
VIKTIGE TELEFONER:
Vakttelefon
Sentralbord
Økonomi
78 42 75 20
78 42 75 20
78 42 75 28
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Din leverandør av:
• Kontorrekvisita
0,
• Datarekvisita
• Kontormøbler
• Kontormaskiner
0, • Tørk/toa.
Brennerivn. 7 • Postboks 1213 • 9616 Hammerfest
Tlf. 78 42 75 20 • Fax: 78 42 75 29 • Vaktlf.: 78 42 75 20
[email protected] • www.gagama.no
ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER
Besøk oss på:
Tlf.: 76 kontorspar_Layout
96 50 60 • Fax: 76 96 5016526.01.10
• Mob.: 47 87
50 60 Side 1www.narvikglass.no
GHagen
08.41
16
inveSteringSSelSkapene
NR. 3 - 2010
Sparebank 1 Nord-Norge Invest AS:
Såkorn fullt av ugress
Sparebank 1 Nord-Norges
heleide investeringsselskap,
SNN Invest, har avskrevet
hele 85 millioner kroner på
sine såkorninvesteringer de
to siste årene. Mens de fleste
aksjer på børsen tok seg opp
i 2009, opplevde SNN Invest at
deres unoterte aksjer stupte i
verdi. Investeringsselskapets
egenkapital var ved forrige
årsoppgjør tapt, og eieren må
inn med ny kapital for å holde
liv i selskapet. Direktør Kari
Riddervold har forlatt en direktørstol som hun har sittet i
siden oppstarten i januar 2006.
Selskapet, som har mål av seg å
bidra til et profesjonelt finansielt miljø i landsdelen, kan umulig ha imponert Hans-Olav Karde i Sparebank 1 Nord-Norge.
En samlet aksjeportefølje til
en kostpris på 184,7 millioner
kroner, hadde ved utgangen av
2009 en antatt markedsverdi på
123,7 millioner kroner. Så å si
alle investeringer i porteføljen
har resultert i avskrivning av
aksjer, eller «reprising», som
det så fint heter i selskapets
årsberetning.
SNN Invest har et avkastningsmål på 20 prosent for
egenkapitalen. I Riddervolds
regjeringstid har selskapet ikke
vært i nærheten av dette, og
såkornfondet har raskt blitt
tappet for millioner. Etter en
verdiøkning i begynnelsen, var
egenkapitalen bokført til 86,2
millioner kroner i 2007, men
derfra har selskapet tæret på
egenkapitalen med totalt -93,7
Verdensmarkedet ville ikke ha
Olivita, og SNN Invests eierandel på 5,4 millioner kroner (16
prosent) er følgelig nedskrevet
nærmest til null.
MÅTTE GÅ: Tidligere administrerende direktør Kari
Riddervold måtte forlate
Sparebank 1 Nord-Norge
Invest etter elendig utvikling for såkornfondet. Hun
fikk en fallskjerm på Kr. 0-,
noe som står i forhold til de
tallene hun har levert.
Foto: Norsk Fiskerinæring
millioner kroner. I 2009 var
EK-avkastningen på minus
850 prosent, og fondet havnet
i respirator.
Store tap på olje og fisk
For å ta det meste katastrofale
først, så utgjorde mesteparten
av tapet avskrivninger i Discover Petroleum, eller Front
Exploration, som selskapet nå
heter. Her har SNN Invest plassert ikke ukjente Tor Lægreid
som styreleder. Han er ”investment manager” i SNN Invest,
og har i sin styrelederperiode
opplevd at Front Exploration
har pøst penger ned i havbunnen.
Selv om underskudden er planlagt, så var de nok i overkant
Et annet interessant selskap
er Blomstring AS, eid med
halvparten hver av Pellerin og
eiendomsbaronen Roar Dons
samt SNN Invest. Selskapet
skulle kjøpe opp og bygge om
Sjømannsskolen i Tromsø. Store
visjoner ble presentert for et
Nordområdesenter i bygget,
men Roar Dons trakk seg før
dette ble realisert. SNN Invest
kom seg ut med minimale tap,
og selskapet er nå avviklet.
store da de bare i 2007 – 2008
var på en halv milliard kroner.
I tillegg kommer et betydelig
underskudd i 2009. SNN Invest
har funnet tiden moden for å
avskrive sin investering, som
opprinnelig var på 60 millioner kroner. Denne posten ble
markedsvurdert til 20 millioner kroner ved sist årsskifte,
og dermed måtte SNN Invest se
40 millioner kroner forsvinne ut
av sin balanse. Siden har både
Troms Kraft og Sparebank 1
Nord-Norge skutt inn frisk kapital i selskapet.
Som en god nummer to på
denne lite lystige porteføljen
finner vi Leknes-selskapet Lofitorsk, som ble stiftet i 2006.
Direktør uten fallskjerm
styret ikke var helt fornøyd med Fürst (konsulent). Disse tre har i
Kari Riddervolds resultater.
følge styreberetningen «iverksatt
tiltak for å forbedre kontroll- og
Årsberetningen opplyser at Rid- styringssystemer». Siri Fürst fundervolds fallskjerm er verdt kro- gerer nå som nevnt administrener null, og det var vel temmelig rende direktør for selskapet. Hun
nær markedsverdien tatt i be- får en stri jobb med å gjenreise
traktning at landsdelens ledende tilliten overfor eieren, Sparebank
investeringsmiljø har tapt hele 1 Nord-Norge, som inntil nylig
såkornfondet, og vel så det, under har vist stor tålmodighet overfor
hennes fire år som leder. Som et såkornfond som riktignok skal
administrerende direktør har hun leve med høy risiko.
hatt det overordnede ansvaret for Nå må selskapet hente mer kapide vurderinger som er gjort, og tal hos moren samt en ny direktør
På selskapets hjemmeside står det har hun nå måttet ta konse- som skal lete med lys og lykte for
å få såkornfondet til å spire.
nå tidligere styremedlem, Siri kvensen av.
Fürst, oppført som administrerende direktør. På nettet står hun Styret består av viseadministre- Og så spørs det om ikke flere hooppført som ”Acting CEO”, eller rende direktør Oddmund Åsen i der vil rulle etter hvert som Front
fungerende administrerende di- Sparebanken Nord-Norge, samt Exploration fremlegger sine tall.
rektør, noe som vel antyder at Nina Hjort (J.M. Hansen) og Siri
SNN Invest ble inntil nylig ledet
av en lite profilerte administrerende direktør, Kari Riddervold
(52), som ble avlønnet med millionen for å lede selskapet. Hun
har fiskerifaglig bakgrunn, og
har yrkeserfaring fra det såkalte
”NT-Programmet” samt Norges
Fiskerihøgskole. Mange av de
investeringene hun har gått med
på, knytter seg opp til kontakter
og nære relasjoner som hun etablerte i løpet av sin karriere.
Selskapet har mislyktes med
yngelproduksjon av torsk, og
meldte nylig oppbud til Foretaksregisteret. For SNN Invest
betød det et sviende tap på 7,3
millioner kroner.
Olivita AS, som er samlokalisert med SNN Invest i Tromsø, skulle ta verdensmarkedet
med sitt kosttilskudd basert
på olivenolje og selolje. Denne
kombinasjonen av omega 3 og
antioksidanter skal redusere
risikoen for hjerte- og karsykdommer. Største eier er professor Bjarne Østerud ved UiTø
(23 prosent) og G.C. Rieber (18
prosent). Markedsverdien av
selskapet har rast ettersom omsetningen har latt vente på seg.
Torskelandsbyen er en ferieresort under oppbygging ved
Gisundet utenfor Finnsnes. Der
har det vært langt mellom de
gode nyhetene, kan man lese
mellom linjene på selskapets
hjemmeside. Prosjektet tok av i
velkjent tempo fra de gode tider,
men har raskt mistet farten.
Det samme har markedsverdien, og SNN Invest vurderer sin
post til å være nøyaktig lik null.
2 millioner kroner betød det i
SNN Invests store tapssluk i
fjor, der selskapet eier 20 prosent av aksjene.
Selskapet Hyttekonsepter, som
blant annet eier Saltdalshytta
(Rusånes Fabrikker), er nedskrevet med 4,7 millioner kroner. Tatt i betraktning at selskapets største datterselskap,
Saltdalshytta, går så det suser,
virker denne nedskrivningen
Slik gikk det for Sparebank 1 nord-norge inveSt fra
oppStarten og frem til 31.12.2009 (tall i 1.000 kr):
2009
2008
2007
2006
driftsinntekter
driftsresultat
finansinntekter
finanskostnad
Årsresultat
egenkapital
ek-avkastning
53
-6.328
1.420
-62.555
-62.954
-7.421
-850%
164
-4.411
949
-32.670
-33.831
55.533
-60%
196
-2.979
18.159
-3.168
13.238
86.293
15
0
-273
494
-367
-179
74.051
-0,2
Sparebank 1 nord-norgeS akSjeportefølje
per 31.12.2009 (utdrag, tall i proSent og 1.000 kr):
Selskap
arktisk oljevernsenter
bodø-gruppen
discover petromeum
Hyttekonsepter
ibidium norden
lytix biopharma
nordnorsk beredsskapss.
norlense
probio
breivoll inspection techn.
blomstring
dualog
lofitorsk
olivita
torskelandsbyen
eierandel
Snn
invest
32,8%
41,7%
47,4%
10,0%
22,0%
6,9%
44,4%
19,4%
4,8%
2,6%
50%
3,5%
7,2%
16,2
20,0%
kostpris
2.000
27.895
60.095
22.500
5.762
15.514
2.000
6.006
17.145
1.549
1.505
1.500
7.277
5.428
2.000
markedsverdi
80
31.346
20.466
17.800
2.766
20.647
0
3.139
17.145
0
1.416
316
0
204
0
urealisert
tap/gevinst
-1920
3.451
-39.629
-4.700
-2.996
5.133
-2.000
-2.867
0
-1.549
-89
-1.184
-7.277
-5.224
-2.000
NR. 3 - 2010
17
– I motsetning til de børsnoterte selskapene, som fikk en vesentlig prisoppgang i 2009, fikk mange unoterte selskap et ytterligere verdifall i 2009. En slik reprising av unoterte aksjer påvirker et investeringsselskap
som SNN Invest. Negativt med hensyn til verdifastsettelsen av aksjeporteføljen. Positivt i det det trolig gir mulighet for nye og gode investeringer. (Sitat fra årsberetningen)
Også Tromsø-selskapet Dualog,
som selger kommunikasjonsløsninger til rederinæringen,
tjente ikke penger i perioden
2006 – 2008, og sikkert ikke i
2009 heller. Egenkapitalen er
likevel solid, så selskapet tåler noen år med tap. Men for
SNN Invest er dette en dårlig
investering så langt. Aksjeposten er kraftig nedskrevet, på
samme måte som SNN Invest
har måttet gjøre med hele 12
av de 20 selskapene fondet har
vært inne i.
Noe positivt
Ikke alt gikk galt for SNN Invests portefølje i 2009, og det
skulle vel bare mangle med over
20 aksjeposter i kurven.
Bodø-Gruppen, som har industribygninger for utleie i
Glomfjord, har en urealisert
gevinst på 3,45 millioner kroner for posten på 41,4 prosent.
Selskapet kontrolleres av Gunvald Johansen Holding AS
(byggevareimperium) og SNN
Invest med 41,5 prosent hver.
Selskapet har levert 2009-tallene, som viser et overskudd
Lytix Biopharma er et annet
selskap som går motstrøms i
regnskapet, og er oppjustert
med vel 5 millioner kroner for
en relativt beskjeden aksjepost.
Selskapet utvikler molekyler
som skal lisensieres eller selges til farmasøytisk industri.
Sluttproduktene skal bekjempe
infeksjoner og kreft. 2009-tallene er ikke klare, men noe må
være himmelblått ettersom
SNN Invest har oppjustert aksjene i et selskap som er både
solid og likvid uten omsetning
Tor Lægreid er «investment
av betydning.
manager» i SNN Invest, og styProBio ble etablert i 2000 og
har med base fra hovedkontoret
i Tromsø utviklet seg til å bli
ledende i Europa innen produksjon av høykvalitets omega-3
produkter. I 2008 gjennomførte
ProBio ASA to strategiske oppkjøp som medførte at konsernet dessuten ble en betydelig
produsent av legemidler til det
europeiske markedet. Selskapet er deleid av Fermtech, et
Tromsøselskap som kontrolleNEPPE FORNØYD: Hans-Olav Karde kan umulig være fornøyd med så- res av radarparet Stein Ulve
kornfondet Sparebank 1 Nord-Norge Invest. Han må spytte inn friske
og Per Benjaminsen med hver
penger. Foto: Sparebank1 Nord-Norge
sin halvdel.
SNN Invest fant ingen grunn
til å avskrive sin beskjedne eipå 21,6 millioner kroner av en kroner. Investeringen synes å erandel på 5 prosent, og skulle
omsetning på 39,6 millioner være gullkantet for eierne.
nok ønske at de hadde gått inn
– Som normalt
underveis enn det vi og våre
medinvestorer går inn med til å
begynne med. Også det er normalt. Verdien på våre investeringer vurderes fortløpende.
Dette gir negative resultater for
fondet i flere år etter oppstart.
I løpet av de neste 2 til 3 årene
regner imidlertid styrelederen
med at SNN Invest skal gå med
overskudd.
Styreleder i SNN Invest, Oddmund Åsen, mener utviklingen
i SNN Invest er helt normal for
et såkorn fond.
Foto: Sparebank1 Nord-Norge
– Det tar mellom 4 og 10 år før
vi tjener penger på de investeringene vi gjør, sier Åsen.
– Vi går inn tidlig og det gir
negativ cash flow. Ofte trenger selskapene mer penger
– Våre resultater vil være avhengig av hvordan kapitalmarkedene utvikler seg. En del av
selskapene vi har investert i
vil trolig bli børsnotert. Vi skal
ut av selskapene før eventuell
børsnotering. Om og når børsnotering skjer, vil avhenge av
den generelle utviklingen i kapitalmarkedene. Børsnotering
betyr at såkornfondet går ut,
men andre fond vi er engasjert
i kan komme inn i stedet. Andre
selskaper vi er engasjert i selges
til Private Equity fond, og atter
andre kan bli overtatt av grün-
derne. Hvordan vi som såkorn
fond selger oss ut vurderes i
hvert enkelt tilfelle.
Daglig leder har blitt byttet
ut, hvorfor?
– Det var ikke resultatutviklingen, men uenighet mellom daglig leder og styret vedrørende
den operasjonelle virksomheten
i SNN Invest som medførte at
daglig leder måtte gå.
Blir det nye investeringer
fremover?
– Det er mest vedlikehold av eksisterende portefølje vi arbeider
med nå. Derfor vil vi i liten grad
gå inn i engasjementer. Vi utøver svært aktivt eierskap i alle
de større investeringene vi har
gjort. Det er både tidkrevende
og nødvendig for å sikre verdiene i SNN Invest. Vi er rimelig
fornøyd med den porteføljen vi
sitter på, avslutter Oddmund
Åsen.
releder for det største tapsprosjektet; Discover Petroleum, eller
Front Exploration som selskapet
nå heter.
med mer her når de først satset
på det som har blitt en gullkalv
for ProBio-eierne.
Som en kuriositet kan også nevnes at fondet eier TIL-keeper
Sead Ramovic. Selges han for
mer enn 3,6 millioner kroner,
kan såkornfondet høste gevinst. Men at det skal være et
såkornfonds oppgave å eie en
keeper, kan man vel kanskje
stille spørsmålstegn ved.
Troms Offshore har gjennom mer enn
25 år opparbeidet gode maritime tradisjoner og et godt renomè nasjonal og
internasjonalt. Selskapet har sitt hovedkontor i Tromsø og er engasjert i offshorevirksomhet over hele verden.
Hovedgrunnlaget for vår drift er basert
på HMS og Kvalitetssikring og selskapet er sertifisert etter ISM koden,
samt ISO 9001:2000.
Inkludert våre tre nybygg er Troms
Offshore ansvarlig for driften av 20
skip innen ankerhåndtering, plattform supply, spesialskip og
forskning.
Postboks 6155, 9291 Tromsø
Telefon: (+47) 77 67 99 50
www.tromsoffshore.no
varg en . n o
noe underlig. Avskrivningen
kan skyldes at det ligger råtne
egg i de øvrige selskapene i
konsernet.
18
MEKANISK INDUSTRI
NR. 3 - 2010
Fikk vedlikeholdkontrakt med Odfjell Drilling:
Milepæl for MOMEK Group
– Det er en ubetinget fordel for
oss å kunne samarbeide med
et nordnorsk selskap med den
kjennskapen de har til nærmiljøet og den lokale ekspertisen.
Dette sier direktør for Casing
Services i Odfjell Well Services,
Hans Petter Moen. – Kontrakten med Odfjell Well Services
sikrer oss økt kompetanse som
styrker oss med henblikk på
flere oppdrag for olje – og gassindustrien, sier divisjonsleder
for Vedlikehold og Modifikasjon
i MOMEK Group, Roger Skatland.
Tekst: Geir Johansen
Odfjell Well Services er et datterselskap av Odfjell Drilling, et
internasjonalt bore-, brønnservice- og engineeringsselskap med
rundt 3000 ansatte. Odfjell Well
Services har valgt Mo i Ranaselskapet MOMEK Group til å
STRATEGISK PARTNERSKAP: Wiggo Dalmo og prosjektleder Roger Skatland i Momek Group går en spennende tid i møte nå som oppdrag mot
stå for service på alt av selska- oljenæringen har startet for Rana-selskapet. Ledelsen i Momek la for tre år siden en plan for strategisk satsing rettet mot olje- og gassinduspets utstyr i Nord-Norge.
trien, og kontrakten de har fått med Odfjell Well Services er en milepæl. Foto: Rami Abood
Servicerigger
– Framover regner vi med økt
aktivitet i Nord-Norge på grunn
av oljevirksomheten i nord. Totalt regner vi foreløpig med å
utføre service på opptil fem rigger. Utskipningsstedene blir
sannsynligvis Sandnessjøen og
Hammerfest. Her vil vi etablere servicerigger som MOMEK
Group skal serve. De skal foreta
vedlikehold og assistanse på alt
av vårt utstyr, sier Hans Petter
Moen.
Dagens Næringsliv om gassellebedrifter i nord, og MOMEK
Group var en av disse. Vi tok
kontakt med selskapet, og fikk
kjennskap til det særs dyktige
mekaniske miljøet som selskapet
har bygd opp. I forbindelse med
vårt engasjement i nord anså
vi det for å være en fordel at vi
fant fram til en dyktig nordnorsk
samarbeidspartner. Det har da
også vist seg at vi valgte rett. Vi
er særs godt fornøyd med samarbeidet med MOMEK så langt,
Valgte rett
Moen sier at det var ganske så sier Hans Petter Moen.
tilfeldig at man valgte seg MOMEK Group som samarbeids- Viktig milepæl
– Ledelsen i vårt selskap la en
partner i Nord-Norge.
– For et par år siden leste jeg i klar strategi for sterk satsing
Vår visjon:
Teknologi for et bedre samfunn
SINTEF skal være en motor for utvikling av et
sterkt og mangfoldig næringsliv i Nord-Norge
SINTEF Nord AS
Kontoradresse:
Forskningsparken
i Tromsø
Telefon 47 86 54 00
www.sintef.no
Samfunnsoppgave og forretningsidé
SINTEF ønsker å bidra til utviklingen av Norge gjennom en sunn
og bærekraftig utvikling av samfunnet. Vi selger forskningsbasert
kunnskap og tilknyttede tjenester innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsfag til norske og internasjonale kunder.
mot olje og gass for rundt tre år
siden, og kontrakten med Odfjell Well Services er en viktig
milepæl for oss. Med dette har
vi vist at vi har opparbeidet oss
alle nødvendige formelle kvalifikasjoner for arbeid for olje og
gassindustrien; som ISO-sertifisering, høyt nivå på HMS og
annet. Vi får erfaring innenfor et
nytt område, og våre operatører
tilegner seg ny kunnskap og får
interessante arbeidsoppgaver.
Det gir oss en unik mulighet til
å utvikle bedriften videre, sier
Roger Skatland. Han opplyser at
seks ansatte fra MOMEK Group
har vært til opplæring i et år hos
Odfjell Well Services.
Samarbeider med Aibel
voksende petroleumsindustri i
Skatland viser til at MOMEK nord, sier Roger Skatland.
Group satser innen fire forskjellige divisjoner; nemlig modifika- Flere oljeoppdrag
sjon og vedlikehold, fabrikasjon, MOMEK Group omsetter i dag
for rundt 300 millioner kroner,
bygg og engineering.
og utgjør rundt 250 årsverk.
– Når det gjelder divisjonen for – Kontrakten med Odfjell Well
modifikasjon og vedlikehold, har Services gir oss økt kompetanse
vi inngått et samarbeid med Ai- og styrker oss i det videre arbeibel; spesielt med henblikk på å det for flere oppdrag mot oljeoppnå ny vedlikeholdskontrakt og gassindustrien. På litt sikt
for Norne-feltet. Men vår stra- legger vi opp til at arbeid rettegiske satsing mot olje og gass tet mot olje og gass vil utgjøre
innbefatter hele vårt selskap, rundt halvparten av vår sammed alle divisjoner. Vi legger lede omsetning – og vi legger opp
opp til å bli den foretrukne ak- til betydelig omsetningsvekst i
tør i landsdelen når det gjelder årene som kommer, sier Roger
mekanisk arbeid rettet mot en Skatland.
NY milepæl for
MOMEK Group
Aibel ble nylig tildelt betydelige rammekontrakter for
vedlikeholds-og modifikasjonsarbeid på flere av Statoils offshoreanlegg, herunder
Norneskipet utenfor Sandnessjønen. Momek er Aibels regionale samarbeidspartner
for Nornekontrakten. Momeks
andel er knyttet til personell
for engineering i Harstad, offshore personell fra Helgeland,
og prefabrikasjon i Mo i Rana.
Totalt regner man med ca. 5070 årsverk innen disse kategoriene.
– Dette er den første større kontrakten til olje- og gassvirksomheten utenfor Helgeland som vi
kan si får store ringvirkninger
på land, sier konsernsjef Wiggo
Dalmo. Vi har satset store ressurser på å komme i en slik
posisjon, bla.a. investert i ett
engineeringsselskap i Harstad
(Grenland Arctic, tidligere eid
av Grenland Group) i tilknytning til Statoils kontor der, sier
Dalmo.
Momek har tilknyttet seg et
stort leverandørnettverk i Hålogaland-regionen, Hålogaland
Olje & Energi. Dette selskapet
består av 11 bedrifter i Harstad,
Svolvær, Melbu og Narvik, grundig presentert i NæringsRapports utgave 1-2010 side 8, som
godt eksempel på parnerskapssamarbeid.
MEKANISK INDUSTRI
NR. 3 - 2010
19
Storselskaper inn i lokal mekanisk bedrift i Hammerfest:
Samarbeid for framtiden
Barentshavet. Innen noen år høst gikk Brødrene Langseth AS beide på slippen i det som den
regner vi med en fordobling av og Aibel AS inn på eiersiden i det gang var Nestle Norge sitt anlegg
som var Hammerfest Maritime i Hammerfest, og etter hvert ble
antall ansatte.
Service AS, og nye Hammerfest han avdelingsleder. Da driften
Industriservice AS var en realitet. ble reorganisert med nye eiere i
Tekst: Geir Johansen
1995 fikk selskapet navnet HamDette sier daglig leder for det nye Så etter samarbeidsmerfest Maritime Service AS, og
selskapet Hammerfest Industri- partnere
Espen Kinn ble daglig leder.
service AS, Espen Kinn. I fjor Espen Kinn begynte i 1986 å ar- – Med den nye utviklingen som
kom; med olje og gassindustriens
inntreden i regionen, så vi oss om
etter nye samarbeidspartnere.
Den løsningen vi nå har kommet
fram til er meget godt egnet for
bedriftens videre utvikling, sier
Espen Kinn.
BARENTSWATCH
BarentsWatch skal være ett integrert system for
overvåkning av miljøet og havområdene i nord.
Norske myndigheter ønsker å utvikle dette i nær
fremtid.
Saab har kompetanse og teknologi til å bygge opp
ett integrert system for overvåkning av miljøet og
havområdene i nord. Saab har gjennom de siste 70
år vært en teknologileverandør til å stole på.
På samme måte som vi har gjort i Østersjøen, vil vi
sammen med våre norske partnere hjelpe Norske
FINNMARK
DAGBLAD
myndigheter
å bygge fremtidens miljø og havovervåkningssystem for de store havområdene i Nord.
Sammen skal vi gjøre Barentshavet og arktis til en
tryggere arbeidsplass og til et fortsatt rikt og sunt
spiskammer for verden.
Værskydd til Melkøya
For å sikre nærhet har Saab Technologies Norway AS
sitt Security Solutions kontor i Vardø.
Bjørn Arne Pedersen er ansvarlig
i Saab Technologies Norway AS
for forretningsutvikling og det
Norske markedet innefor sivil
sikkerhet.
For nærmere kontakt :
Saab Technologies Norway AS
Security Solutions
Postboks 44
9850 VARDØ
Norway
Sentralbord 957 09 000
NYHETER
www.saabgroup.com
Det dyktige mekaniske miljøet som gjennom mange år er
bygd opp i Hammerfest skal
i tiden som kommer innrette
seg stadig sterkere mot arbeid
for olje- og gassindustrien; i
tillegg til arbeid for skipsindustrien. I vår fikk Hammerfest
Industriservice i oppgave å lage
værskydd av metall for LNGtappepunktet på Melkøya.
– Et arbeid som gjorde at vi fikk
testet ut samarbeidsrutinene i
det nye selskapet, og alt har vist
seg å fungere veldig bra, sier Espen Kinn.
Best mulig kvalifisert
I det nye selskapet legger man
stor vekt på kompetanseheving
og utvikling av systemer som gjør
selskapet best mulig kvalifisert
for nye kontrakter for petroleumsindustrien.
– Det stilles stadig strengere
krav, og vi akter å være i forkant
av utviklingen. Vi er i godt gjenge
i denne viktige prosessen, sier
Espen Kinn.
FRAMTIDSRETTET: – Vi har
funnet en eierstruktur og en
samarbeidsform som gir Hammerfest Industriservice gode
utviklingsmuligheter i framtiden,
sier daglig leder Espen Kinn.
32 prosent av aksjene. Espen
Kinn eier; gjennom sitt selskap
Skansen Holding Hammerfest,
84 prosent av aksjene i det lokale
selskapet, mens de resterende 14
prosent eies av ProBarents AS.
Det er nå 37 ansatte i Hammerfest Industriservice AS.
Store utviklingsmuligheter
– Vi ser for oss store utviklingsmuligheter i Hammerfest-regionen i tiden som
kommer. Goliatutbyggingen
kommer i gang, og Tog 2 av
Snøhvit skal realiseres. Vi
legger opp til en fordobling av
juniår.
2010Ak-5
antall ansatteTirsdag
innen 15.
noen
kurat nå er det en stille periode
på Melkøya, men vi regner med
Aksjonærer
betydelig økt aktivitet neste år.
eutdelingen ønsker å oppfordre til
I Vest-Finnmark får Han Steike,
Brødrene
AS har
56& Daspråklig
tror vibevissthet
også påogen
betydelig
kreativitet.
Kom.inn,Langseth
Ordlys, Sorrisniva
ognå
Vilje
prosent
av aksjene
i Hammerfest
i Hammerfest
Av de seks bedriftene
i Finnmark
Ve diplomer
av Språkrådet
for godt omsetningsøkning
Industriservice,
Aibel AS har 12 Industriservice
som får diplom for
godt
språkvett,
språkvett.
AS,
sier
Espener
fem fra vestfylket. Tre av disse holder
Diplomene
språkvett
deles Kinn.
prosent,
mens for
detgodt
lokale
selskatil i Alta, én i Hammerfest og én i
år ut tilIndustripark
bedrifter i et fylke
eller
pet hvert
Fuglenes
AS har
Lakselv. Diplomutdelingen foregår på
en landsdel. I år var det Finnmark,
Troms og Svalbard sin tur til å få
Han Steike i Alta, mandag den 14.
besøk av Språkrådet som med premi- Juni.
Han steike, for et navn
SE
VERDEN
-uten briller og linser!
Passasjerene ble busset til Alta, Lakselv og Honningsvåg for å unngå å bli sittende streikefast i Hammerfest.
begge foto: Iselin Hustad
Vekterstreiken førte til
tre timer i buss
Widerøe måtte busse
Fra
11.900,- pr øye
IInntil
til 9 mnd.
d bbetalingsutsettelse
t li
t tt l
Vi tilbyr den mest skånsomme
laserbehandlingen for nærsynthet
og skjeve hornhinner.
Tlf. 800 52737
Vi formidler/selger
@>;9?š  4->?@-0  ;?LO
– Vi har funnet fram til et samarbeidskonsept som er framtidsrettet, og satser med dette
på å bli den foretrukne leverandør av mekaniske tjenester til olje- og gassindustrien
i Hammerfest; og på sikt også
til aktører som står for videre
utvikling av denne industrien i
www.synslaser.no
Finnm
størsatrks
e
20
MEKANISK INDUSTRI
nr. 3 - 2010
Vellykket reorganisering gir resultater:
Miras med ny rekordomsetning
Fleksibilitet som styrke:
– Fleksibilitet og godt samarbeid
mellom de forskjellige selskapene i konsernet er vår styrke, sier
konstituert konsernleder i miras
As, roger brandser.
Til tross for vanskelige tider
i verkstedsbransjen, så kom
Miras-konsernet i Mo i Rana ut
med ny rekordomsetning i fjor på 463,5 millioner kroner. – Det
har vært en stor inspirasjon å
ha vært konstituert konsernsjef i en periode; for å kunne
se hvordan de enkelte Mirasbedriftene samarbeider ved å
bruke hver sin solide fagkompetanse for å løse prosjekter,
sier Roger Brandser.
Tekst: Geir Johansen
Brandser, som tidligere var finansdirektør ved Nova Sea AS på
Lovund, ble ansatt som finansdirektør i Miras-konsernet 20. juli
i fjor, og fra 1. september i fjor ble
han konstituert som konsernsjef.
Rørt over tilbakemeldinger
Miras Vedlikehold & Modifikasjon har denne våren stått for
et av de største prosjektene i Mo
Industripark i 2010; nemlig riving og bygging av ny ovn, samt
montering av nye røykrør på Fesil
Rana Metall.
– I forbindelse med dette prosjektet har Miras-bedriftene
stått sammen og fått brukt hele
bredden av fagkompetanse i et
enkeltstående prosjekt. Jeg ble
rent rørt da jeg fikk de positive
tilbakemeldingene fra oppdragsgiver Fesil Rana Metall. Det er
slik vi i Miras vil vise at vi står
for kvalitet i alle ledd, sier Roger
Brandser.
Sterk vekst
Konsernet har hatt en meget fin
utvikling de siste årene. I 2006
var omsetningen på vel 275 millioner kroner, i 2008 var den
kommet opp i 422,5 millioner
kroner – mens fjorårsomsetningen ble på 463,5 millioner kroner.
Konsernet har gått med solide
overskudd de siste årene, og i
fjor kom man ut med et resultat
før skatt på 22 millioner kroner.
For 2010 budsjetterer man med
en noe mindre omsetning – ut
fra de generelle nedgangstider i
verkstedsbransjen.
Re-organisering
moderne industriproduksjon i mo i rAnA:
Hovedråvaren for produksjon
av ferrosilisium er kvarts.
silisium er en bestanddel i
kvarts. For å kunne fremstille
ferrosilisium trenger man i
tillegg karbon (kull og koks)
man tilsetter jernpellets og
sluttproduktet blir det ferdige
ferrosilisium som benyttes
som tilsetningsstoff for å
kunne produsere forskjellige
stållegeringer. elektrodene i
ovnen hos Fesil rana metall
gjør at temperaturen under
produksjonen er 2 000 grader.
på bildet ser vi nyovnen som
miras nettopp har montert
opp hos Fesil rana metall.
Fesil rana metall inngår i
Fesil As, som består av Folla
metall og Fesil rana metall i
norge, samt datterselskaper
i utlandet. konsernomsetningen i 2008 var 4,5 milliarder
kroner. i 2009 var den 2,9
milliarder kroner.
Foto: Miras
døgnet. Det innebar mye arbeid
i høyden og utendørs i all slags
vær. Men teamarbeidet fungerte
perfekt – og det skaper også stor
entusiasme blant våre dyktige
fagfolk, sier Roger Brandser.
Stål for arktiske forhold
Datterselskapet Miras Grotnes
har også sørget for oppmerksomhet rundt konsernet den siste
tiden. Denne Miras-bedriften
samarbeider nå med flere oljeselskaper om å lage en spesiell type
stål som skal tåle store påkjenninger og ekstrem kulde – slike
belastninger som installasjoner
gjerne utsettes for i arktiske
områder. Det er blant annet
snakk om å produsere deler til
rørledningsforbindelser for gasstransport.
– Det er et flott tegn at utviklingsarbeidet vi driver blir lagt godt
merke til, sier Roger Brandser.
– Det er ingen tvil om at den skjerpede fokuseringen på de forskjellige virksomhetene som skjedde
rundt årsskiftet 2007/2008 har
hatt positiv virkning. Da fikk
vi vårt eget Miras Vedlikehold
& Modifikasjon, samtidig som
avdelingene for fabrikasjon og
engineering ble styrket gjennom
egen organisering. Samlet sett
innehar vi unik fagkompetanse
innen hvert av våre selskaper,
og gjennom å trekke veksler på
dette for å løse ulike prosjekter
lykkes vi i å gi kundene våre de
beste løsninger. Fleksibilitet er Vinsjeproduksjon
vår styrke, sier Roger Brandser. Brandser opplyser at rundt halvparten av Miras-konsernets samSamarbeid
lede produksjon er for petroleHan nevner renoveringen av fa- umsindustrien, og at man i tiden
brikkhallen til Fesil Rana Metall som kommer legger opp til å øke
som et eksempel.
denne andelen.
– Det var Miras Vedlikehold &
Modifikasjon som fikk hovedforespørselen på riving og bygging av
ny ovn. I prosessen ble det naturlig å få med seg Miras Multimaskin og Miras Grotnes; for å utføre
arbeid som disse bedriftene har
spisskompetanse på. Etter hvert
fikk Miras også forespørsel om
å bytte ut røykrør. Til sammen
ble dette til to store prosjekter
hvor det til enhver tid var 1520 personer i arbeid 24 timer i
– Vi posisjonerer oss selvsagt
strategisk mot økende olje- og
gassaktivitet her i nord, sier
Brandser. Produksjon av spesielle vinsjer som benyttes om
bord i ankerhåndteringsfartøyer
og på plattformer utgjør et viktig
segment i fabrikasjonsdelen. Via
Miras sine kunder innen bransjen
eksporteres også disse vinsjene
internasjonalt.
industri i nord norge: Vedlikeholdssjef i Fesil rana metall, erik
michalsen, i midten, er fornøyd med jobben miras har levert. Her
ved konstituert administrerende direktør i miras V & m, jan gabor til
høyre og prosjektleder tommy olsen til venstre.
Miras AS ble etablert i 1987, og
bedriften har røtter 60 år tilbake i
tiden innen det mekaniske industrimiljøet i Rana. Det er private
investorer som eier de største
aksjepostene i selskapet. Nomaco ved Hallvar Einevoll har
24,19 prosent, Bergens-investor
Geir Nordahl-Pedersen har 17,08
prosent av aksjene, mens TAG-
gründer Ståle Lønnum har 16,32
prosent. Thor Bjørnstad, Arne Dalseide og Ingvar Arne Sporsem har
hver aksjeposter på 10,19 prosent,
mens ROI Invest AS har 10,00 prosent. Resten av aksjene er fordelt
i mindre poster – også på flere av
de ansatte i konsernet.
Bo godt hos oss i Finnmark
Thon Hotel Alta
Thon Hotel Kautokeino
Tel: +47 78 49 40 00
Tel: +47 78 48 70 00
Thon Hotel Vica, Alta
Thon Hotel Kirkenes
Tel: + 47 78 48 22 22
Tel: +47 78 97 10 50
Thon Hotel Hammerfest
Tel: +47 78 42 96 00
www.thonhotels.no
MEKANISK INDUSTRI
NR. 3 - 2010
21
Namek og Nord-Norsk Metallisering skal slås sammen:
Metallfiksere på tomtejakt
Utvidet spekter
Mens Namek er en plate/sveisbedrift som står for produksjon
og store tanker og røranlegg som
plasseres rundt om i hele landet,
så sørger Nord-Norsk Metallisering for produksjon av diverse
metallkomponenter etter kundenes eget ønske.
– Med oppkjøpet av Nord-Norsk
Metallisering fikk vi utvidet og
komplettert vår virksomhet. Resultatet er at vi kan påta oss arbeid over et langt bredere spekter,
sier Dag Starup Moen.
arbeid for petroleumsindustrien,
sier Starup Moen. Han sier at
nybygg i nabokommunen Ballangen er alternativet, dersom
man ikke lykkes i å få god nok
tomt i Narvik.
– Men, aller helst vil vi selvsagt
forbli i Narvik, sier han.
– Vi har dyktige fagfolk som liker
å stå på – og gjennom eierskap
gjør de gjerne en ekstra innsats
for seg selv. Jeg mener at vi har
et betydelig potensiale for vekst,
og på sikt er det mulig at vi ser
oss om etter en større industriell
partner. Men grunnstrukturen
med lokalt ansattes eierskap
Ansattes eierskap
og styring vil bestå, sier Starup
Dag Starup Moen mener at det er Moen.
en stor fordel at de ansatte selv De to bedriftene sysselsetter nå
eier aksjene i de to bedriftene.
34 personer.
God fortjeneste
PÅ OFFENSIVEN I NARVIK: Dag Starup Moen og hans medarbeidere
har sørget for fin utvikling i de to Narvik-bedriftene Namek AS og
Nord-Norsk Metallisering AS. Nå håper han at Narvik kommune vil
skaffe tomt – slik at nybygg kan oppføres og sammenslåing av de to
bedriftene kan bli realitet.
Med bedriftenes egne ansatte
som eiere har Namek og NordNorsk Metallisering i Narvik de
siste årene hatt en meget fin
utvikling. – Gode fagkunnskaper, kvalitet på alt vi utfører, og
stor fleksibilitet i produksjonen
er vår store styrke. Nå håper
vi bare at politikerne i Narvik
kommune finner ei passende
tomt for til nybygg oss – slik at
vi kan utvikle oss videre, sier
daglig leder for begge bedriftene, Dag Starup Moen.
Tekst: Geir Johansen
Ved siden av å være daglig leder for de to bedriftene er han
også styreleder for Nord-Norsk
Metallisering AS. I 1993 gikk
daværende Narvik Mekaniske
Industri AS konkurs – og flere
ansatte i denne bedriften gikk inn
med ny aksjekapital og startet
opp Namek AS. I 2002 kjøpte de
også opp selskapet Nord-Norsk
Metallisering AS.
I 2008 økte omsetningen i NordNorsk Metallisering til 26,3 millioner kroner- mot vel 8 millioner
kroner i 2007. Årsaken var en
større kontrakt som gikk ut på å
NORDLYS i bunnen
lage utmatningsutstyret
av de 12 store fjellsiloene i det nye
Takk
SILA-anlegget. Nord-Norsk MeTakkut
formed
vennlig
tallisering kom
et resultat
deltakelse ved Øyvind Andrebortgang ogkroner
begrafør skatt påassens
2,8 millioner
velse. Takk for all hjelp, vari 2008. Namek
hadde
ei
omsetme ord, hilsener, blomster til
båre og til kroner,
hjemmet. og
ning på 21,6hans
millioner
Elisabeth med familie
et resultat før skatt på 2,2 milHjertelig takk
lioner kroner.
Regnskapstall
for
til alle
som var med å få Reidar Thueennå
opp avikke,
havet slik
at
fjoråret foreligger
men
vi fikk ei grav å gå til. Samtidigsier
vil jeg
for alle støtte
Starup Moen
attakk
omsetningen
og vennlighet i anledning
i Nord-Norsk
Metallisering
ble
hans bortgang og begravelse.
Britt Inger Westvik m/
betydelig mindre
i fjor; etter
at
familie.
SILA-arbeidet var utført.
Personlig
Viktig medMann,
nybygg
år ung.
Allsidige
interesDag Starup75
Moen
mener
man
har
ser. Søker slank dame under
bygd opp et65mekanisk
miljø som
år. Gjerne utlending.
Foto
står sterkt ønskes.
i landsdelssammenB m “ Ferie” 8121
heng – og han vil utvikle dette
videre. Men – i Narvik kommune
har man ennå ikke lyktes med å
finne en godt nok egnet tomt til
det nybygget som man vil oppføre.
– Med nybygg vil vi slå de to bedriftene sammen – og da vil vi
for alvor innrette oss også mot
Det lønner
seg å lese
stilling ledig i
Kvalitetshytta – for
nordnorske forhold
BE OM TILBUD!
[email protected]
Tlf. 778 46 700 / 909 87 343
Langnes, 9300 Finnsens
www.lenvikhytta.no
ANNONSER
Helse
VI HAR LEDIG P
Konta
CoperioSe
tlf. 77 63 61 75 -
Nilsen & Haukland AS er den ledende entreprenørbedriften i Harstad med ca 75 ansatte og en
forventet omsetning i 2010 på ca 150 mill. Bedriften er allsidig og driver både som tradisjonell
entreprenørbedrift, som leverandør av håndverker-tjenester og innenfor eneboligmarkedet
som Nordbohusforhandler. Vi har en sterk stilling i lokalsamfunnet og har mange fornøyde
kunder og dyktige ansatte etter snart 24 års drift. Stillingen som ny daglig leder blir ledig siden
nåværende daglig leder ønsker å gå over i en annen funksjon i bedriften. Bedriften er eid av 33
av de ansatte, og en ny daglig leder er ønsket også som eier. Bedriften er meget solid, og holder
til i egne lokaler sentralt i byen. For mer informasjon, se www.nilsen-haukland.no
www.nor
VI SØKER:
DAGLIG LEDER
som:
– er ambisiøs og beslutningsdyktig
– har solid bransjekunnskap
– er omgjengelig, utadvendt, og har evne til å skape gode relasjoner
– har evne til å inspirere og motivere medarbeidere slik at de får tatt ut
det beste i seg selv
– har solid faglig og økonomisk bakgrunn, fortrinnsvis ingeniør eller sivilingeniør
– har praksis fra ledelse innenfor byggebransjen
– ønsker å jobbe i et kreativt miljø i en spennende og allsidig stiling
Den personer vi søker vil sannsynligvis være i en jobb med mange oppgaver som
ikke kan forlates på kort varsel. Finner vi den riktige personen kan tidspunkt for
tiltredelse være meget fleksibelt, om så 2011.
Ytterligere opplysninger fås ved henvendelse til styreleder Reidun Arntzen på
telefon 480 43 203 /e-post: [email protected] eller til daglig leder
Steinar Nilsen telefon 977 43 330 / e-post: [email protected]
Søknader sendes som e-post innen 20. august 2010. Alle søknad er vil bli konfidensielt behandlet.
Helgelan
søker me
Tore Hunds gate 5, 9404 Harstad – Telefon 77 05 90 70 –
E-post: [email protected] – www.nilsen-haukland.no
Psykiatrisk se
Psykolo
Bodø – det komplette knutepunkt i nord!
Psykiatrisk sent
ønsker et arbeid
Vi ber om at d
eller www.hel
www.vargen.no
Søknadsfrist:
TR
RO
Bardufo
Stamnettshavn
Stamvei
US
Stamflyplass
Stambane
KENT N.E.R.D
DUMDUM BOYS
D-A-D MARI BOINE
QUEENSRYCHE
SPECIAL GUEST STAR:
SE
og Nord-Norges største
containerhavn
www.bodo.kommune.no
www.bodohavn.no
www.teambodo.no
DK
US
UNDERVIS
inntil 20%
• 1ID- 68079
inntil 40%
• 1ID- 68078
70%
• 1fra- inntil
01.08.10.
- inntil 100
• 1yrkeskvalifis
BIBLIOTEK
vikariat i
• 1ID- 68075
Søknadsfrist:
SÁP
Finnfjor
ASSISTEN
• 1 - 100 % fas
UNDERVIS
1 - 100% stil
• ønskelig
me
ID68067
Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim
Kreativitet er en
viktig energikilde
Our creative energy: Som energiselskap står vi foran mange utfordringer. Men løsningene
finner vi ofte i vår egen kreativitet. I TOTAL vet vi at morgendagens løsninger vil være et resultat av vår
evne til å tenke annerledes – i dag. Derfor er vår kreativitet en viktig ressurs.
Vi har stor tro på vår framtidige rolle som en viktig energiaktør i Norge. TOTAL er kontinuerlig på jakt
etter nye krefter. Les mer på www.total.no
TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens
samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er verdens femte største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.
KOMMUNIKASJONSRÅDGIVNING
NR. 3 - 2010
23
Blått Blikk i Vadsø vil bli nordområdenes kommunikasjonsbyrå:
Lærer deg hva du bør si
– Vi har kunnskaper om nordområdene som store kommunikasjonsbyråer sørfra ikke har;
og dette gir oss et stort fortrinn
for å kunne utvikle et kommunikasjonsbyrå spesielt for nordområdene. Vi akter også å få
det til i Russland, sier daglig
leder for Blått Blikk Media AS
i Vadsø, Cathrine Paus.
Tekst: Geir Johansen
Hun har lang erfaring som journalist fra NRK og flere aviser.
I 2001 bestemte hun seg for å
starte som kommunikasjonsrådgiver, med sitt bosted Vadsø som
utgangspunkt.
– Jeg startet med et enkeltmannsforetak og fikk nok av oppdrag.
Jeg så at det ville komme en ny
giv i nord. Da regjeringen kom
med sin nordområdesatsing ble
det satt enda sterkere fokus på
nordområdene, og jeg så at det
ble mulig å satse i større skala
på kommunikasjonsrådgivning
i nord, sier Cathrine Paus.
Aksjeselskap
I 2007 fikk hun med seg Wenche
Pedersen. De to gikk inn med
300.000 kroner i aksjekapital
og dannet aksjeselskapet Blått
Blikk Media AS, hvor de hver eier
50 prosent av aksjene. Wenche
Pedersen er tidligere fylkesrådmann og informasjonssjef i Finnmark Fylkeskommune, og hun
har også vært politisk rådgiver i
Samferdselsdepartementet.
God til å formidle et
budskap
– Samlet mener jeg at vi har den
kompetanse som skal til for å skape et godt kommunikasjonsbyrå
for nordområdene. Jeg har den
journalistfaglige bakgrunnen,
mens Wenche har solid bakgrunn
innen området informasjon og
ledelse. I Blått Blikk har vi tre
hovedsatsingsområder: Vi tilbyr
kurs og rådgivning i mediehåndtering, undervisning i retorikk
og presentasjonsteknikk, og
rådgivning innen informasjon
og ledelse. Vi har et ønske om
at de som benytter oss skal
bli god til å formidle et budskap, uansett situasjon. Det
kan være et intervju i media,
et foredrag, et politisk innlegg – eller den utfordrende
informasjonsoppgaven som
ledere har ansvar for, sier
Cathrine Paus.
KOMMUNIKASJON I NORD: Cathrine Paus og Wenche Pedersen står
bak selskapet Blått Blikk Media AS i Vadsø – som satser på å bli nordRussland
Hun mener at den økte satsingen områdenes kommunikasjonsbyrå.
innen flere deler av næringslivet til nå lite benyttet, men nye gen i fjor ble på vel 1,2 millioner
i nord også skaper større behov tider stiller nye krav – og vi kroner.
for kommunikasjonsrådgivning. har hatt vårt første oppdrag – Vi har greid å gå med overskudd
– Vi akter å være i forkant av med kommunikasjonsråd- siden vi startet aksjeselskapet.
den utviklingen som er i gang, givning for Rambøll Storvik Innen få år vil vi vise at vi blir
og ut fra dette har vi brukt mye i Murmansk. Vi tror Russland en av gasellebedriftene i nord!
av både tid og penger på å nå vil bli et betydelig marked i Etterspørselen etter våre tjenesfram i Russland. Vi har hatt årene som kommer, sier hun. ter er økende, og vi har fått gode
tilbakemeldinger på de oppdrag
en egen russisktalende medarvi har hatt. I løpet av neste år
beider der, og vi arbeider med å Vil vokse
ansette en person på heltid som I fjor var Cathrine Paus ute i satser vi på å være tre ansatte
skal stå for en enda sterkere sat- svangerskapspermisjon, og da og en heltidsansatt i Murmansk
sing i Russland. I Russland er var Vadsø-kontoret kun betjent i Blått Blikk Media, sier en enkommunikasjonsrådgivning av Wenche Pedersen. Omsetnin- tusiastisk Cathrine Paus.
FASETT
Vi synes det er fantarktisk!
Å drive olje- og gassvirksomhet i de arktiske nordområdene stiller enorme
krav til alt og alle involverte. BIS Industrier har vært til stede i nord
i flere år – og vi har tilegnet oss kompetanse og teknologi som møter
de ekstreme operasjonelle kravene og bidrar til økt driftsregularitet.
Er du interessert i jobb hos oss finner du mer av dette på
www.bis-industrier.no
foto: Helge Hansen/Statoil
24
OVERVÅKNING OG VARSLING
Nr. 3 - 2010
Vurderer å opprette egen avdeling i landsdelen:
Saab satser i nordområdene
Saab Tecknologis Norway AS;
som tidligere het Saab Microwave
Systems Norway AS, har de siste
årene hatt god vekst. Hovedkontoret ligger i Halden, og har
nå rundt 50 ansatte. I fjor økte
omsetningen i selskapet til vel
350 millioner kroner, mot 150
millioner kroner i 2008. Rundt
60 prosent av det som selskapet
produserer eksporteres.
Overvåkning
Selskapet har spesialisert seg på
levering av sensor- og radarsystemer, samt ledelses- og beslutningssystemer for overvåkning
av havområder. Man har blant
annet levert slike systemer til
den svenske Kustbevakningen i
Østersjøen. .
– Vi har opparbeidet oss sterk
dialog med aktuelle samarbeidspartnere. Dersom det viser seg at
man vil ta i bruk våre produkter,
så er det mulig at vi etablerer
en egen avdeling av selskapet i
landsdelen; eller at vi inngår i
BarentsWatch
industrielt samarbeid med aktuSom ledd i regjeringens nord- elle bedrifter i nord, sier Anders
områdesatsing er det satt igang Thorheim.
arbeid med etablering av et
helhetlig overvåkings- og vars- Saab i Vardø: bjørn arne Pedersen er foreløpig eneste ansatte
lingssystem for de nordlige havved Saab Technology Norway sitt
områder; under prosjektnavnet
kontor i Vardø. Saab vil gjerne
BarentsWatch. Systemet skal bidra med teknologi og utstyr for
binde sammen eksisterende norovervåkning av havområdene i
ske delsystemer for overvåkning
nord, og vurderer å utvide sitt
og varsling slik at man får ett
engasjement i landsdelen
integrert system.
– Ut fra det som er nedfelt i den
norske regjeringens nordområdestrategi om økt overvåkning
av havområder og miljø i nord,
så finner vi det hensiktsmessig å
satse sterkere her. Derfor følger
vi nøye utviklingen av BarentsWatch-prosjektet, sier Anders
Thorheim.
TOTALLEVERANDØR AV AVFALLSTJENESTER i NORD
Egen avdeling i nord?
Ut fra myndighetenes fokus på
nordområdene etablerte Saab
Technologis Norway AS i 2008
eget kontor i Vardø, hvor Bjørn
Arne Pedersen er ansatt.
– Det er en klar fordel at vårt
selskap er fysisk representert i
nord. Vi er inne i en prosess hvor
vi bygger nettverk og inngår i
Anders Thorheim har tidligere arbeidet i Nord-Norge; da som ansatt i
Forsvaret. Har var i noen år leder for Luftforsvarets Stasjon i Vardø, og
arbeidet også som sjef for operativ enhet i Kautokeino. Den siste tiden
i Forsvaret var han luftkontrollinspektør, med ansvar for overvåkning
av norsk luftrom.
Fire rating:
A0, A60, A120, J30
and
H0, H60, H120, J30
3
3
3
3
3
3
3
3
Avfall fra petroleumsindustri
Farlig avfall
Ordinært avfall
Tømming av spillolje, slop og forurenset vann
Tankrens av alle typer olje- og drivstofftanker
Egne dypvannskaier med tankanlegg
Beredskap ved uønskede hendelser/utslipp
24-timers service
Perpetuum er Nord-Norges største private avfallsselskap og er engasjert i hele verdikjeden
for oppsamling, innsamling, sortering, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Vi har den
nødvendige ekspertisen, utstyret og tillatelsene, og besørger forsvarlig og miljøriktig behandling eller destruksjon av alle typer farlig avfall både fra land- og offshorevirksomhet.
Perpetuum AS
www.perpetuum.no
377 17 27 50
u [email protected]
Foto: Stian Klaussen
Tekst: Geir Johansen
kompetanse innen programvareutvikling og levering av sikkerhetssystemer – og mener så
absolutt at vi har noe å bidra med
også i nord, sier Thorheim.
Fagtrykk Ide AS
– Å kunne delta i å utvikle et
overvåknings- og varslingssystem for havområdene i nord
framstår som meget interessant for oss. Dersom man finner å ville bruke våre tjenester
innenfor et forretningsmessig
forsvarlig opplegg vil vi vurdere en utvidelse av vårt engasjement i Nord-Norge. Det
sier administrerende direktør
for Saab Technologies Norway
AS, Anders Thorheim.
OLJEVERNBEREDSKAP
NR. 3 - 2010
25
NOFI Tromsø AS har siden midten av mai hatt hendene fulle med oljekatastrofen i Mexicogulfen:
Tromsø-firma hjelper Obama
NOFI Tromsø AS har levert 9
oljelenser av ulike typer til BP
for over 10 millioner kroner siden katastrofen inntrådte i mai.
Tradisjonelle oljelenser må
trekkes mellom to båter. Disse kan være opp til 400 meter
lange, og har en begrensning
på tauehastigheter på under en
knop. Er det mye strøm, eller
at båtene har høyere hastighet
trekkes oljen under lensene og
man mister oljen.
NOFI har utviklet en lenseteknologi kalt Current Buster. Utstyret er basert på en teknologi
utviklet og produsert av selskapet
selv. Av mange i bransjen regnes produktene for å være det
mest effektive lenseutstyret på
verdensbasis for å samle opp og
konsentrere olje i strømutsatte
farvann. Slepehastigheten denne
teknologien tillater er opptil fem
ganger høyere enn ved bruk av
tradisjonelle oljelenser.
har 11 ulike operatørselskap 29
lisenser for de neste to år utenfor Finnmarkskysten. Den økte
aktiviteten har medført at Norsk
Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) fra sin base i
Hammerfest skal etablere flere
deponier i bl.a. Finnmark med
– Tid er kritisk suksessfaktor lenser fra Eidkjosenfirmaet.
når spesielt kystnære katastrofer
inntreffer. At dette utstyret kan – En annen fordel med vårt utstyr
håndteres i opptil 5 knops fart er er at de kan taues av relativt små
uhyre viktig, dette da oljen ras- båter. Dette betyr at fiskefartøyer
kere kan samles opp før den når utenfor Finnmarkskysten kan bli
strandsoner, sier Olav Småbakk sertifisert og utrustet til å taue
som leder olje og gassdivisjonen våre oljelenser dersom en ulykke
skulle hende, og de kan reagere
til NOFI.
Antallet tankbåter som pas- raskt med sin nærhet til et evenserer kysten vår øker. I tillegg tuelt ulykkessted.
I Mexico-golfen
Når oljenæringa nådde Norge
på slutten av 60-tallet var det
amerikanerne som kom hit for å
lære oss opp. I dag er det motsatt.
For siden katastrofen inntrådte
i Mexico-golfen har NOFI hatt
tre mann stasjonert i området.
Disse har hatt til oppgave å sikre
at utstyret man har levert til BP
har vært brukt på riktig måte.
Samtidig har man brukt ressurser på å lære opp lokale operatører å bruke det norskutviklede
systemet på en best mulig måte.
– Ved denne katastrofen har våre
ansatte fått brukt all sin kompetanse på oljevern. Samtidig har
ulykken paradoksalt nok gitt oss
en arena til å ytterligere videreutvikle lenseutstyret slik at vi får
et ennå bedre produkt å benytte
ved en fremtidig ulykke sier Olav
Småbakk.
NØKKELTALL
NOFI Tromsø AS
Tall i Mill. NOK
(2008)
2009
Driftsinnt.
Driftsres.
Res. før skatt
71,09
4,01
3,18
70,05
3,96
3,67
Sum Eiend.
39,49
37,51
Sum Egenkap.
11,84
11,25
Nofi AS sitt lenseutstyr Current Buster samler opp oljen etter katastrofen i Mexicogulfen. Foto: Nofi AS
Økt petroleumsfrakt langs kysten
75 % av petroleumsfrakt fartøyene
som passerer kystlinjen vår i nord
er skip mellom 25 000 og 75 000
bruttotonn. Hovedvekten er nyere
skip med dobbeltskrog på vei fra
Murmansk til Rotterdam, og størst
Prosjekteier:
trafikk er det april og mai måned
med over et passert skip per døgn.
Befraktning av petroleums produkter langs kysten basert på de
fartøyene som Forsvarets Opera-
tive Hovedkvarter har observert i
petroleumstransport fra NordvestRussland samt Melkøya. Informasjonen i tallmaterialet er hentet fra
fartøyene selv, NOR VTS (Vessel
trafic Service) og fra åpne kilder
som Lloyds Ship Register, SeaWeb.com og Kystverket.
År
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
Antall
transporter
296
235
212
206
278
292
250
172
Fraktmengde
(i mill tonn)
16,48
10,75
9,79
10,57
9,57
11,84
8,12
0,44
Operatør:
Norsk Etableringssenter i samarbeid med lokale partnere i Murmansk tilbyr følgende tjenester som
forenkler inngangen til det nordvest russiske markedet for norske bedrifter:
— Bistand til å velge juridisk enhet
(selskapsform) og juridisk rådgivning;
— Markedsføringsaktiviteter (reklameutforming
og valg av media);
— Registrering av russisk juridisk enhet eller
en underavdeling av et utenlandsk selskap;
— Partner søk gjennom SIVA sitt nettverk;
— Regnskapstjeneste og revisjon;
— Prosjektutvikling, forretningsutvikling
og rådgivning.
Norsk Etableringssenter tilrettelegger etablering av norske bedrifter på det nordvest russiske markedet. Norsk Etableringssenter er en del av SIVA sitt inkubatortilbud i «Polarstjerna» Innovasjonssenter.
Kontakt:
[email protected]
www.barentsnova.com
Tel Russland: +7 81 52 68 65 84
Tel Norge:
+47 91 38 31 61
26
RUSSLAND
NR. 3 - 2010
Kristin Høiby i Sherpa Konsult:
Tryggere på Russland
– I løpet av de ti siste årene har
nordnorsk næringsliv blitt mye
tryggere på Russland. Dette
gir langt bedre muligheter for
samarbeid mellom norsk og
russisk næringsliv. Den stadig
mer utstrakte folkelige kontakten over grensen i nord er
en av årsakene, sammen med
de endrede økonomiske og politiske forholdene i Russland.
til Nord-Vest Russland, via Kirkenes. Hun leder stadige kurs
om russiske forhold; om historie,
dagens forhold, om hvordan norsk
næringsliv bør opptre for å vinne
fram i Russland. Sherpa Konsult koordinerer prosjekter
på russisk side, og gir veiledning om hvordan man skal
arbeide i Russland, og gjerne
også hvorfor det ofte er slik at
ting tar litt lengre tid i Russland enn her i Norge.
Tekst: Geir Johansen
Tryggere på forholdene
Dette sier partner Kristin Høiby
i selskapet Sherpa Konsult AS.
Kristin Høiby, som har utdannelse innen russisk økonomi,
samfunnsliv og politikk, har i mer
enn 20 år arbeidet som døråpner for norsk næringsliv overfor
Russland. Siden 1993 har hun
samarbeidet med kapasiteten
Kåre Storvik (intervjuet i Næringsrapport nummer 1, 2009).
– Jeg begynte å arbeide sammen
med Kåre Storvik da han,
sammen med Kristian Walentin,
startet selskapet Storvik & Co
AS, og jeg har vært heldig som
har fått arbeide sammen med
ham i så mange år; som den industrimann han er, med utstrakt
nettverk i norsk nærings- og samfunnsliv. Jeg ser på ham som en
mentor og god venn, sier hun.
Fra plan- til markedsøkonomi
Kristin Høiby kommer opprinnelig fra Hamar, og allerede i ungdomsskolen bestemte hun seg for
å lære russisk.
– Jeg startet med russiskstudier
på Universitetet i Oslo i 1984, og
siden tok jeg studier innen «sov-
TRYGGERE PÅ RUSSLAND: – Folk innen nordnorsk næringsliv er i
løpet av de ti siste årene blitt langt tryggere på Russland, og dette gir
langt bedre muligheter for samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv, sier Kristin Høiby i Sherpa Konsult AS. I over 20 år har hun
arbeidet som døråpner for norsk næringsliv mot vår store nabo i øst.
jetisk økonomi, handel og utenrikspolitikk» ved Universitetet i
Uppsala. Mens jeg studerte arbeidet jeg som reiseleder i Russland
for Kalinka-tours, og som tolk og
oversetter for norske bedrifter.
Mens jeg holdt på å avslutte mitt
hovedfag i Uppsala falt muren,
og mange nye muligheter åpnet
seg innen næringssamarbeid med
Russland. Så på samme måte som
mange russere, måtte jeg gå fra
Planøkonomi til markedsøkonomi. I 1992, da jeg var ferdig
med markedsstudiene, ringe man
– Slik utviklingen har blitt, så
tar vårt selskap for en stor del
oppdrag for større sørnorske selskaper som vil inn i Russland.
De siste ti årene har det nemlig
skjedd en markant endring når
det gjelder nordnorsk næringsliv
sitt forhold til Russland. Representanter for nordnorsk
næringsliv er i dag langt mer
komfortable når de er i Russland; de er tryggere på forholdene der – og vet at Russland
er noe langt mer enn det den
alt for negative framstillingen
i tabloid-avisenes overskrifter
har skapt inntrykk av. Bedre
kunnskaper om Russland og russiske forhold bedrer helt klart
muligheten for samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv,
påpeker hun.
fra Finnut i Vadsø og tilbød meg
jobb. De skulle være sekretariat
for etableringen av det regionale
Barentssamarbeidet. Plutselig
var jeg på rett sted til rett tid.
Og siden har det gått slag i slag,
for det er her i nord det skjer når
Økt folkelig kontakt
det gjelder Russland, sier Kristin
Kristin Høiby mener at en viktig
Høiby.
årsak til dette er den stadig mer
utstrakte folkelige kontakten
Kunnskaper om Russland
over grensen i nord.
Etter å ha bodd i mange år i Kir– Det foregår stadige kulturarkenes bor hun igjen sørpå – men
rangementer av forskjellige slag
hun har rundt 200 reisedager i
som følge av norsk-russisk samaråret, og reisene går for det meste
beid, det er blitt vanlig med shop-
Knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet
Etablert i 1984
Akvaplan-niva AS ble etablert i 1984 for
å drive forskning og utvikling innen akvakultur, marinbiologi og ferskvannbiologi.
I 1991 ble Norsk Institutt for Vannforsking
(NIVA) hovedaksjonær, og Akvaplan-niva
AS ble et datterselskap innen NIVAgruppen. Akvaplan-niva AS representerer
NIVA i de fleste prosjekt i Nord-Norge og
nordområdene, og er idag en av de største
deltakere i Polarmiljøsenteret i Tromsø.
Høyere utdanning
De fleste av de 52 ansatte har høyere
utdanning fra universitet innen marinbiologi, akvakultur, økologi, fysiologi,
økotoksikologi, kjemi og økonomi.
Omsetning på 63 mill. kroner skriver seg
fra kommersielle rådgivningsoppdrag,
men også forskningsprosjekt gjennom
Norges Forskningsråd, EU, internasjonale
forskningsråd og petroleumsindustrien.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø • Tel +47 777 50300 • Fax +47 777 50301
Web: www.akvaplan.niva.no • E-mail: [email protected]
Akvaplan-niva AS tilbyr forsknings og
rådgivningstjenester til oljeindustrien,
myndigheter, forskningsråd og næringsaktører over hele verden.
FAKTA
Akvaplan-niva AS har sine hovedkontorer
og laboratorier i Polarmiljøsenteret i
Tromsø. Selskapet har også kontorer i
Oslo, Bergen og Reykjavik, samt representasjon i Spania, Frankrike og Russland.
Etter 20-års fokus på Russland og
Barentshavet, ble det i 2006 opprettet et
helheid datterselskap i Murmansk,
Akvaplan-niva Barents AS.
Tjenester som tilbys er blant annet
• Miljøovervåking
• Konsekvensutredninger
og risikoanalyser
• Arktisk miljøforskning
• Planlegging, design og tekniske
inspeksjoner av oppdrettsanlegg
• FoU marine akvakultur
• Akkrediterte laboratorietjenester
ping over grensen, og det pågår
omfattende undervisningssamarbeid. Man lærer rett og slett
russerne å kjenne. Det samme
skjer innen næringslivet: Man lærer hvor viktig det er å pleie sine
kontakter, og å tilbringe fritid
sammen med de man samarbeider med i Russland, sier Kristin
Høiby.
De tre fylkeskommunene
Hun viser til det viktige arbeidet
som er blitt gjort fra de tre nordligste fylkeskommunene siden
Barentssamarbeidet ble formelt
erklært i 1993.
– Mens sentrale myndigheter
sørfra sto for den formelle erklæringen; som fikk omtrent
all oppmerksomhet i media
– så var det ildsjeler innen
de tre fylkeskommunene som
gikk i gang med det konkrete
arbeidet for å gi Barentssamarbeidet et innhold. Folk som
Thor Robertsen i Finnmark, Roald Røkeberg i Troms og Sigmund
Eriksen i Nordland har vært banebrytere i dette arbeidet – og
de bidro i sterk grad til å legge
grunnlaget for det nivået samarbeidet over grensen har fått
i dag Jeg er glad for at jeg via
ulike posisjoner og selskaper har
hatt mulighet til å arbeide i første
rekke for Finnmark fylkeskommune innen det regionale norskrussiske samarbeidet, men også
for kommuner som Sør-Varanger
og Vardø, sier hun.
Ny historie i nord
Selskapet Sherpa Konsult er nå
sterkt engasjert i arbeidet med
å gjøre Sør-Varanger kommune
og næringslivet der til en enda
sterkere medspiller overfor Russland, særlig innen den maritime
og petroleumsrettede sektoren.
– Med den nye delelinjen og de
muligheter som åpner seg i et
tidligere omstridt område, så har
Kirkenes helt nye og spennende
muligheter. Om Shtokman-feltet
blir bygget ut, så er vi trygge på
at det også vil gi oppgaver til
bedriftene i Kirkenes, sier hun.
Sherpa Konsult er også engasjert
som prosjektkoordinator for det
norsk-russiske prosjektet “Stedsutvikling i Teriberka”, forklarer
hun.
– Teriberka er landsbyen hvor
gassen fra Shtokman-feltet etter
planene skal ilandføres, og stedet
har behov for bistand på mange
områder. Fiskeri, landbruk, utvikling av reiseliv, bedre bo- og
levekår. Ja, vi har nok å gripe
fatt i, og for meg er det fortsatt
like spennende å arbeide i Russland som det var da jeg begynte
med dette arbeidet for over 20
år siden. Det har vært særs
spennende å følge med på den
utviklingen som har funnet sted
etter murens fall, og å være en
”sherpa” midt oppe i ei tid hvor ny
historie skapes i nordområdene,
sier Kristin Høiby.
RUSSLAND
NR. 3 - 2010
27
Folk-til-folk-entusiast Thorbjørn Skjåvik fra Vadsø:
Med Russland-buss i 25 år
– I løpet av de rundt 25 årene
jeg har kjørt buss i Russland
har jeg aldri sett noe som helst
til den mye omtalte russiske
mafiaen, og jeg finner det tryggere å parkere bussen min nattestid i Murmansk enn i Tromsø.
Dette sier Thorbjørn Skjåvik
fra Vadsø. Som buss-sjåfør har
han siden 1985 hatt nær føling
med den stadig økende kontakten mellom folk over grensen
i nord.
Tekst: Geir Johansen
Thorbjørn Skjåvik (59) er oppvokst med busskjøring. Faren
hans, Johan Skjåvik, begynte å
kjøre buss under krigen – og i
1947 begynte han i daværende
Polarbil AS. Det selskapet ble
kjøpt opp av FFR i 1976, og
Thorbjørn og hans far arbeidet
sammen i FFR til faren døde i
1988. I 1993 sluttet han i FFR
og startet sitt eget personlige selskap. Siden 1985 hadde han kjørt
buss for FFR til Russland – og nå
ville han selv også satse mot det
russiske markedet.
i St.Petersburg. Når det gjelder
innsikt i russiske forhold, så har
han også hatt stor hjelp fra sin
russiske kone, Nelja Skjåvik.
Selv har han en stor to-etasjers
buss med kafeteria i underetasjen, samt en 20 seters minibuss.
Han samarbeider nært med tre
andre mindre buss-selskaper i
Øst- Finnmark; med broren Arne
Skjåvik i Tana, Arne Willy Martinussen i Båtsfjord og Ansgar
Andersen i Kirkenes.
som driver forretning over et vidt
spekter med russerne, sier han.
Vi leverer hele pakkeløsninger
med bussreiser, fly, tog, hoteller,
måltider, konferansefasiliteter,
underholdning og visum.
45 grader i Arkangelsk
Hovedandelen av bussturene opp
gjennom årene har gått til Murmansk. Men Thorbjørn Skjåvik
har også kjørt buss til St. Petersburg og til Arkangelsk.
– Det er snakk om svære avstander. Kirkenes -Arkangelsk turretur innebærer en busstur på
rundt 700 mil, og kan by på et vell
av spennende opplevelser. Jeg
har kjørt buss fra Arkangelsk i 45
rivende kuldegrader. Heldigvis
lager russerne diesel som holder
i opp mot 50 grader minus, forteller Skjåvik.
NEGATIVT BILDE: - Det alt for
negative bildet som norske
medier har bidratt til å skape av
Russland er svært uheldig; både
for folk-til-folk-kontakten over
grensen og for næringssamarbeid mellom Norge og Russland,
sier Thorbjørn Skjåvik. Foto:
Finnmarken.
lukkende var turistturer vi kjørte,
så er det blitt mer og mer av turer
for kurs og konferanser som avFlere fra næringslivet
holdes i Murmansk. Det er blitt
Samarbeid
Han opplyser at det har skjedd stadig flere næringslivsfolk; både
Gjennom alle år har han be- en tydelig endring innen passa- norske og utenlandske, som forenyttet turoperatørselskapene sjersegmentet:
trekker å chartre buss til MurMintour i Murmansk og Norus – Mens det tidligere nesten ute- mansk. Det dreier seg om folk
mediafokusering her i Norge på
Russland, med sensasjonsoverskrifter om mafia og kriminalitet.
Det har omtrent blitt skapt et
paranoia overfor russerne som
folk. Dette er svært uheldig –
både for den viktige folk-til-folkØkte hotellpriser
kontakten over grensen, og for
Den siste tiden har han også sett næringssamarbeid mellom Norge
at hotellprisene stiger i Mur- og Russland, sier han.
mansk.
– Jeg benytter nesten uteluk- Tryggere enn i Tromsø
kende hotell Park Inn Poliarnie – I løpet av de 25 årene jeg har
Zori i sentrum av Murmansk for kjørt buss i Russland har jeg ikke
mine passasjerer. I det siste har sett noe som helst til den så mye
man satset sterkt på opprustning omtalte russiske mafiaen. Jeg
av dette hotellet, slik at rom og føler meg faktisk tryggere når jeg
konferansearealer har god vestlig parkerer bussen nattestid i Murstandard. Da går også prisene mansk; som tross alt har rundt en
opp. Russiske arbeidere har de halv million innbyggere, enn når
siste årene fått høyere lønninger jeg parkerer for natta i Tromsø.
og bedre pensjoner. I Russland Tromsø er kjent for å være en
satser man på å nå opp til vårt plass der det ofte skjer bussinnvelstandsnivå, selv om det er brudd nattestid, påpeker han.
langt igjen. Og da må vi jo bare – Jeg har gjennom årene fått
godta at prisene der borte også mange gode russiske venner.
blir noe høyere, mener han.
Jeg har også et godt kollegialt
forhold, og et ikke ubetydelig
Paranoia overfor russerne samarbeid med, folk i russiske
Thorbjørn Skjåvik er en nøktern buss-selskaper. Den aller beste
mann, som helst ikke snakker medisinen for folk som fortsatt
i alt for store ord og vendinger. er ytterst skeptiske til Russland
Men han er opptatt av at det ska- er at de reiser en del til landet;
pes et sant og realistisk bilde av for selv å oppleve hvordan det er
der, sier Thorbjørn Skjåvik.
russiske forhold.
– Det har vært alt for negativ
Rekruttere fra Europa?
NAV EURES hjelper deg
Mer informasjon på www.eures.no
28
NÆRPORTRETTET
NR. 3 - 2010
Brødrene Kristian og Roger Adolfsen:
Brorskap med omsorg
Rett før brødrene Kristian og Roger Adolfsen
reiste til Oslo for å studere økonomi opplevde
familien hjemme på Andenes sin største krise
noensinne. Foreldrene mistet både hus og bil.
Farens eiendomsselskap, som eide bygningen
til Hotell Andrikken fikk ikke inn husleien fra
selskapet som leide bygget, og kunne ikke svare
for sine forpliktelser. Eiendomsselskapet gikk
konkurs og gjennom kausjonsansvaret tok banken foreldrenes hus og bil.
Brødrene Adolfsen portrettert for Næringsrapport av Odd Magne Johansen
– Da vi reiste til Oslo fikk vi beskjed fra pappa om at vi ikke
måtte regne med økonomisk
hjelp hjemmefra til studiene,
og måtte klare oss selv. Dermed
måtte vi arbeide samtidig med at
vi studerte. Det ble grunnlaget
for det som har vært vår drivkraft hele tiden! forteller de to
brødrene som i dag har selskaper
i flere nordiske land, med intet
mindre enn 5000 ansatte.
forbedre, forteller Kristian.
Så var de i gang. Om enn noe
forsiktig. Det ballet imidlertid
fort på seg. Først regnskap på PC
og etter hvert også grafisk design
og annen medielære. Elevene
gikk ut av kursene og rett inn
i arbeid. Guttene rørte ved en
gullgruve. Det ga mersmak og
det viste seg at de la grunnlaget
for utvikling av gode fagfolk med
et minimum av skolering, men
peilet rett mot det næringslivet
Brødrene skjønte alvoret i fami- etterspurte.
liens økonomiske situasjon og
begynte som lærere i økonomi og Historien begynner i det små.
regnskap på kursene til Friun- Først hjemme på studenthybelen. Senere i et lite kontor på
Holbergs Plass der selskapet
Odd S. Olsen AS fra Andenes
Da vi reiste til
Oslo fikk vi beskjed fra hadde sin ”nordnorske ambassade”. Her gnikket brødrene
pappa om at vi ikke
måtte regne med øko- letraset-bokstaver på hvite ark
til det som ble reklamemateriell
nomisk hjelp til studifor kurs hos Merkantilt Institutt.
ene hjemmefra og
Det ble starten et lite eventyr
måtte klare oss selv.
som på ingen måte har sett sin
Det ble grunnlaget for
ende.
det som har vært vår
drivkraft hele tiden.
(Brødrene Adolfsen om familiens konkurs hjemme)
dervisningen i Oslo. Her møtte
de en gammel kjenning, Per
Omar Johnsen som hadde vært
rektor på voksenopplæringen på
Andøya flystasjon. Han møtte
opp på regnskapskurset til guttene med en pose bilag som han
gjerne skulle ha ført og gjort om
til regnskap i løpet av kurset.
Boom med PC-regnskap
– Dette skjedde samtidig med
at bedrifter begynte å benytte
PC i regnskapsføringen. Vi ville
gjerne være med på utvikle kurs
i regnskapsprogrammer for PC,
men Friundervisningens administrasjonen var for tungrodd.
Vi bestemte oss sammen for å
utvikle våre egne kurskonsepter.
Han hadde den pedagogiske bakgrunnen i tillegg til at han gikk
på et mediekurs som han syntes
var for dårlig og hadde ideer til å
Ga talentene en sjanse
Dette var noe nytt. Norske talenter, både unge og voksne,
fikk fritt utfolde seg på skolebenken, uten samtidig å måtte
pugge matte, norsk, nynorsk og
religion. Her gikk man rett på
talentene, utviklet og kvantifiserte kunnskapen. Journalister,
gode nok for nærradioene som
blomstret på den tida, tegnere og
kreative designere, regnskapsmedarbeidere, advokatsekretærer, reiselivsmedarbeidere, alle
med fagkunnskap nok til at de
kunne gå rett inn i arbeid.
Folk bladde opp egne penger og
kunne endelig få realisert seg
selv i den retningen de følte at
de hadde talent og ønske om å
jobbe. Så stort ble Merkantilt
Institutt at de fylte et helt bygg
i Kristian Augusts gate, midt
i Oslo sentrum. Visste du hva
du ville, men ikke hvordan du
skulle nå fram, var det bare å
kontakte MI.
For Roger (t.v.) og Kristian Adolfsen er smilet sjeldent langt borte. Selv når alvorlige tema
som ”nær konkurs”-opplevelsen under krisen som rammet da Nordlandsbanken vaklet,
påkaller i dag smil hos de to brødrene.
Etter hvert så også arbeidsmarkedsetaten og trygdevesenet at
det var muligheter. Mennesker
som hadde slitt trygdebudsjettene kunne kjøpes inn på kurs
og bli ettertraktet i arbeidsmarkedet.
Fikk sjekk på 21 millioner
Kristian Adolfsen. Og slik gikk Reddet familieæren
det! NKS utstedet en sjekk til Men først av alt ville de overta
guttene på 21 millioner kroner. Hotell Andrikken, som de mente
Salget av MI ble også et forelø- hørte hjemme i familiens eie.
pig skille i samarbeidet med Per
Jeg kunne ikke
sitte stilltiende og se
på at en venn og tidligere partner ble ribbet
til skinnet. Per Omar
bestemte seg for å gå
til sak mot banken, og
jeg støttet ham.
Så stort ble det at utdanningskjempen NKS følte at det var
nok. En dag knakket de på døra
og ville kjøpe hele selskapet. Da
hadde MI gått fra null i 1987 og
til en omsetning på 40 millioner
kroner i 1993. Og med fire mil(Kristian Adolfsen om da han
lioner kroner i overskudd. Da
førte ordet i retten for sin
forhandlingene var avsluttet ble
venn – mot sin egen bankfor25 millioner lagt på bordet og MI
bindelse)
skiftet eiere. 21 millioner kroner
skulle betales kontant, mens det
resterende var såkalt ”earn out”. Omar Johnsen. Mens han ville
gründe ny mark i reiselivsbran– Jeg husker at jeg var så utål- sjen, satset Adolfsen-brødrene
modig at jeg ikke kunne vente på hoteller. Beslektede områder
fire – fem dager før Bankenes der Johnsen kunne sende sine
Betalingssentral hadde fått over- turistbusser først til Adolfsens
ført pengene. Jeg ville ha dem ledige hotellrom.
på konto med en gang, smiler
– Det ble ikke like enkelt som
vi hadde tenkt. Vi ble overbudt
flere ganger. I løpet av 80-tallet
gikk Andrikken konkurs hele
fem ganger og hver gang ble vi
overbudt. Til sist engasjerte vi
en Oslo-investor som stråmann
og fikk for første gang tilslaget.
– I mellomtiden hadde vi
sammen med en lokal investor
startet Lankanholman Sjøhus
som tilbydde enkel og rimelig
overnatting. Det gjorde problemet større for hotellet å holde et
høyt belegg, men likevel ble det
ikke enkelt å få kjøpt det tilbake
i familiens eie, minnes Roger.
Da de endelig fikk tilslaget ble
utfordringen å få det finansiert.
Turen gikk til banksjef Torbjørn
Haug i Nordlandsbanken. Budet
var på 7,4 mill. kroner og for å
få utbedret brannpåleggene som
NR. 3 - 2010
29
og millioner
noen, om at Roger og broren
Kristian noen tiår senere skulle
bli arbeidsgivere til nær det doble av innbyggertallet på tettstedet Andenes.
Lærte tidlig å arbeide
var gitt, og åpnet, måtte de ha
8 millioner.
– Jeg husker ennå da vi kom inn
på kontoret hans. En røslig kar,
og med et uttrykk som er det
mest myndige jeg noen gang har
sett, minnes Kristian. – Skulle vi
få lånt penger her måtte vi være
offensive fra første øyeblikk.
Møtet gikk bra, og etter en tenkepause måtte vi tilbake til banksjefen. Hans korte kommentar
var følgende; ”Dere skal få låne
penger, men lov meg da en ting;
at jeg aldri mer får dette hotellet tilbake i fanget”. Det lovte
brødrene, og slik ble det.
Hjemme på Andenes ble det full
fest. Pappa Kolbjørn hadde tatt
vare på det gamle Andrikkenskiltet da det måtte vike for
”Central”, da Central hotell i
Bodø hadde eierskapet. En god
følelse senket seg over hele familien da både hotellet og skiltet var tilbake der det tilhørte,
nemlig i Storgata på Andenes i
Adolfsen-familiens eie.
– Det var en lang vei fram, og
vi må innrømme at det var en
deilig følelse da vi hadde hentet
Andrikken hjem, smiler Roger
og Kristian Adolfsen.
arbeid fra de to brødrene. I dag
har de kontroll på overnatting
på hjemplassen. De var også
arkitektene og ildsjelene bak
Andøyferga som med ruten
til Gryllefjord binder sammen
Nordland og Troms i den såkalte
kystriksveien.
Jeg husker ennå På Andenes startet de også sine
da vi kom inn på konyrkesaktive karrierer. Kristian
toret hans. En røslig
brakte ut varer fra tantens dagkar, og med et uttrykk ligvarebutikk. Først på sykkel
som er det mest mynog senere, da han ble 18 og fikk
dige jeg noen gang
”lappen”, med bil. Roger leverte
ut brød fra den lokale bakeren
har sett. Skulle vi få
med handvogn.
lånt penger her måtte
– Jeg har enda attesten, sier Rovi være offensive fra
ger, og henter beviset ned fra
første øyeblikk.
veggen i glass og ramme. Og
(Brødrene Adolfsen om sitt
ganske riktig, Baker Nilsen på
første møte med den legenAndenes gir unggutten det beste
dariske banksjef Torbjørn
skussmål før han reiser sørover.
Haug i Nordlandsbanken)
Ikke bare kan han bekrefte at
det dreier seg om en pålitelig
og pliktoppfyllende ung mann.
Knyttet til Andenes
De er begge sterkt knyttet til Han kan til og med anbefale ham
hjemplassen. En rekke arbeids- overfor andre arbeidsgivere.
plasser i Andøy har sett dagens
lys etter initiativ og med grunn- Lite visste han, og lite visste
millioner kroner.
Etter at forhandlinger om salg
av 40 prosent av aksjene var i
mål skjer det tragiske; Per Omar
Johnsen rammes av hjerneslag.
Etter hvert trekker investorene
seg. Det ønsker å investere i et
selskap med Per Omar Johnsen
ved roret. Han ligger fullstendig nede, og det er knyttet stor
usikkerhet til om han i det hele
tatt vil komme tilbake. Ansatte
i selskapet forlater etter hvert
selskapet som rotter fra et synkende skip. Med seg tar en del
av dem biter av selskapet som de
selv vil gjøre forretning på. Dermed raste selskapet sammen.
Da Johnsen reiste seg fra sykesenga var det bare for å se hele
sitt forretningsimperium falle i
grus. Og det skulle bare bli verre;
et personlig kausjonsansvar ble
utløst av banken og truet Per
Omar Johnsen fra hus og hjem.
– Vi har hatt en fin oppvekst. Det
har vært stilt krav til oss hjemme
og vi lærte allerede tidlig å ta ansvar. Ønsket vi oss noe så fikk vi
støtte hjemme; betal halvparten
selv, så bidrar vi med den andre
halvparten. På den måten kunne
foreldrene føle seg sikre på at det
var et reelt ønske og ikke en del
av et tilfeldig innfall som raskt
ville gå over, forteller guttene.
Derfor var de raske ute om noen
hadde en jobb de ville få en ungdom til å gjøre. – Vi var også på
kaiene og skar torsketunger.
Dette var jo egentlig jobber forbeholdt de som hadde fedre som
var fiskere. Vi hadde jo ikke det,
så det hendte at vi ble jaget bort,
forteller guttene. Men det har Møtte «egen» bank i retten
ikke forsuret tilværelsen mel- – Jeg kunne ikke sitte stilltiende
lom Adolfsen-brødrene og andre og se på at en venn og tidligere
ungdommer fra Andenes.
partner ble ribbet til skinnet.
Per Omar bestemte seg for å gå
– Når jeg ser tilbake så har vi til sak mot banken, og jeg støten lang liste av venner og be- tet ham. Han var selv til stede i
kjente fra Andenes som enten retten, men kunne ennå ikke uthar arbeidet for oss eller blitt trykke seg godt og lenge nok. Jeg
forretningspartnere. Bodøs stør- måtte derfor være hans stemme
ste boligutbygger er fra Ande- i retten, og vi fikk saken forlikt
nes og vi er inne på eiersiden nok til at han kunne beholde huhos han. I tillegg er det et utall set sitt på Snarøya, sier Kristian.
Andenes-ungdommer som har Selv kom Kristian i en delikat
studert i Oslo og samtidig vært dobbeltrolle. Nordlandsbanken
lærere på kursene våre. Videre var Adolfsen-brødrenes hovedhar jeg en rekke relasjoner til- bankforbindelse samtidig med
bake til Nordre-Nordland Unge at han talte banken midt imot.
Høyre, der jeg en tid var aktiv.
Advokaten vår gjennom alle år – Heldigvis tok banken dette proer det, det samme er Benn Ei- fesjonelt og klarte å skille meldissen som vi har gått sammen lom meg som kunde og samtidig
med i det største selskapet innen venn av en annen kunde.
barnehagedrift i Norge, forteller
Kristian.
Nå har brødrene tatt sin gamle
partner inn i en av sine satsinVenn for livet
ger, Travel Invest AS som eier
Folk fra hjemplassen sier at har European Cruise Service AS
du først blitt venn med Roger som gir service til cruiseflåten
eller Kristian, så har du fått en for over 260 millioner kroner årvenn for livet. De svikter deg al- lig og Norsk Guideservice som
dri! Om du ikke selv stiller deg i leverer lokale guider over hele
en situasjon som gjør det umulig. landet og for rundt 20 millioner i
året. I tillegg til Johnsen er også
Det vet ikke minst den tidligere den ikke ukjente Idar Vollvik
forretningspartneren Per Omar inne i dette selskapet.
Johnsen. Etter at dere veier skiltes bygget han med stor suksess Første investorer i Chess
opp selskapet International Tra- – Idar Vollvik, er det også et revel Group som tilbød service på sultat av Adolfsens-brødrenes
de fleste områder for innkomne sosiale side?
turister til Norge. Selskapet – Nei, slett ikke! Faktum er at
ble stort og da et konsortium vi, siden vi gikk inn som de alav investorer med det tidligere ler første investorene i Chess,
SND på lasset var på vei inn ble har hatt mye å gjøre med Idar
selskapet verdsatt til over 100
Fortsettelse neste side...
30
NÆRPORTRETTET
NR. 3 - 2010
...fortsettelse fra forrige side.
Vollvik. Vi tilhører ikke de som
nå hoverer over at han har tapt
hele sin formue. Snarere tvert
om kan jeg på en måte forstå det.
Det å investere i andre selskaper
ble rett og slett for kjedelig for
ham, han kjedet bort en milliard,
sier Kristian.
Roger skyter inn:
– Mannen er jo et forretningstalent og en utrolig selger. For
flere tiår siden klarte han å selge
oss telefonabonnement som ikke
bare var dårligere enn det vi
hadde, den gang måtte vi også
skifte telefonnummer for å bytte
abonnement. Likevel klarte Idar
Vollvik å overtale oss til å forlate
Telenor som vi var fornøyd med
og ta overgang til Netcom som
man egentlig ikke visste hva det
ville bli.
Den gang drev Vollvik bare en
butikk for salg av mobiltelefoner og abonnement for Netcom.
De har fulgt ham hele veien fra
han kjøpte tapssluket Chess fra
A-pressen med en lukrativ reklameavtale i bakhånd, til vekst
og fall.
– Jeg husker da jeg så ham over
hele førstesiden i både DN og Finansavisen der han ble uthengt
som taper. Jeg tenkte, nå er han
langt nede, og bestemte meg for
å ta en telefon til ham. Men jeg
møtte ingen «taper», men i stedet
en mann struttende av energi og
klar til å begynne på nytt, forteller Kristian, og legger til at det
er slik de har lært å kjenne ham.
Stor på omsorg
pakke sammen i ett av Oslos sykehjem, til fordel for den store
kjeden Aleris. I Asker har Norlandia holdt skansen på et annet
sykehjem helt siden det ble lagt
ut til privat drift.
På den annen side føyer dette
engasjementet seg pent inn i
rekken av en rekke investeringer brødreparet har gjort innen
helse og omsorg. De driver i dag
alt fra sykehjem og omsorgsboliger, til sykehotell og personlig «Væreiere» i Sverige
assistanse. Norlandiakjeden ble Selv om det handler mye om ombygget opp som eget varemerke sorg både i og omkring Adolf-
Aldri konkurs – bare
nokså nær!
– Vi har i alle fall det å skryte av
at vi aldri har vært i Skifteretten med noe selskap. Men det
har vært nære på, innrømmer
Kristian og viser til den alvorlige
situasjonen som oppsto i kjølvannet av at hovedbankforbindelsen
Nordlandsbanken nesten gikk
– Vi har hatt en fin barndom, sier Roger (t.v.) og Kristian Adolfsen. – Men det har hele tiden vært stilt krav
til oss. Her under juletreet på slutten av sekstitallet, i barndomshjemmet i Prinsens gate på Andenes.
gå til Skifteretten i stedet for å
gjøre opp gjeld som vi ikke en
gang hadde kausjonert for, men
det ville ha vært en dreper for
troverdigheten.
En rekke banker gikk sammen
om de nødvendige lånene brødrene Adolfsen trengte for å komme
igjennom krisen. De fikk kredittene, kjempet og vant!
– Mange har sagt til oss at vi
kunne vært langt mer kyniske.
I alle fall ikke snille og i noen
tilfeller dumsnille. Men vi angrer
ikke på det vi har gjort. I dag
har vi beholdt både venner og
troverdighet i banker og kredittselskaper, og det er det viktigste
for oss, sier Kristian.
Han kan ikke dy seg fra å vise
fram sin nye iPad, i det samme
som budet fra Netcom kommer
inn døren.
– Dette er det aller første miniSim-kort fra Netcom sier budet, og Kristian gliser over hele
ansiktet. Om han har blitt helt
voksen er han ikke sikker på,
til det er han for opptatt av nye
gadgets, som sin nye iPad som
endelig skal få lov til å fungere
med mobilt bredbånd.
– Dette er egentlig min andre
iPad. Den første gikk videre til
min sønn på åtte. Han er som
meg, interessert i duppeditter,
sier Kristian Adolfsen, før han
må løpe fra hele greia og inn i et
møte. Alvoret kaller igjen!
Lærer rusavhengige å
mestre
Er det noe Adolfsen-brødrene
reagerer på, så er det urettferdighet. Eksemplene er mange
på at de ikke er som alle andre
fremadstormende forretningsmenn og investorer. Har de tro
på noe og noen så kan de satse
både penger og arbeidsinnsats.
En annen satsing av sosial karakter er selskapet Mestringshusene AS. Her gikk man inn
sammen med Olaf Olsvik i et
selskap som ikke bare skulle
drive rusavvenning, men også
lære tidligere rusmisbrukere
å mestre og dermed klare seg
bedre gjennom livet. Olav Olsvik er tidligere rusmisbruker og
forretningsmann, og kom i fjor
med boken «Rus og rolex» som
gir et innblikk bak fasaden hos
en tilsynelatende vellykket forretningsmann.
– Jeg leste nylig boka. He, he,
sier Kristian. – Hadde jeg lest
boka før det ble snakk om å
investere i Mestringshusene
sammen med Olav Olsvik, er jeg
ikke sikker på at jeg ville gått inn
i den investeringen, fortsetter
han med sitt karakteristiske lure
smil, for han legger til:
– Men vi angrer på ingen måte,
vi har et godt prosjekt og en god
samarbeidspartner.
sens-brødrenes engasjementer
så er det eiendomsdelen som er
størst. Sammen med partnere
er man i utvikling av eiendom
over hele landet. I tillegg har
man store engasjementer i andre
– Er det et ekte engasjement nordiske land – ikke minst Svesom ligger til grunn for sat- rige. På skisportstedet Sälen i
grannelandet er man den reneste
singen på omsorg?
– Historien er så enkel som at «Væreier» og eier det meste.
jeg studerte i USA, og der så jeg
at det meste innen omsorg var
privatisert. Tilbake her hjemme
var det ikke noe bevegelse i dette
Mange har sagt
markedet, men det hadde begynt
til oss at vi kunne vært
å komme så smått i Sverige. Vi
langt mer kyniske.
bestemte oss derfor for å posiI alle fall ikke snille
sjonere oss for å møte en utvik– og i noen tilfeller
ling i retning av privatisering
dumsnille.
av omsorgstjenester. Og dermed
(Brødrene Adolfsen om sin
var vi klar da startskuddet gikk
egen forretningsmoral)
her til lands.
på mindre og personlig drevne
hoteller, men hotellene driftes
i dag under andre kjedenavn.
Norlandia omsorg ble starten på
satsingen innen helse og omsorg.
Norlandia omsorg har tatt en
solid del av markedet for private
omsorgstjenester, men kjemper
mot både små og store selskaper.
Internasjonale kjeder har kjøpt
seg inn i markedet og konkurransen hardner til.
– Driften av omsorgstjenester
er hele tiden ute på anbud og
vi må vise oss konkurransedyktig til enhver tid, sier Kristian,
som legger til at man nylig måtte
Frem til i dag har brødrene
bygget opp et konglomerat av
selskaper. Derfor er det ikke en
enkel øvelse å beregne verdien
av selskapene. Adolfsen Group,
som er overbygningen, er ikke
eget selskap, men bare navnet.
Økonomijournalister har tidligere forsøkt å skaffe seg oversikt
over verdiene uten at man helt
har landet på noe tall.
over ende og måtte reddes av
DnB for 5-6 år siden.
Idar Vollvik om
Adolfsen-brødrene:
– Vi hadde en kassekreditt på
40 millioner kroner. Som et lyn
slo meldingen ned om at vi ikke
fikk denne fornyet. Det førte oss
inn i en situasjon der vi egentlig
bare kunnet kastet kortene og
si ”takk for oss”. I stedet valgte
vi å kjempe! Vi jobbet både dag
og natt, om dagen med å holde
kreditorene informert og lage
avtaler, og om kvelden å utvikle
prosjekter.
– Kristian og Roger var
– På det verste hadde vi 121
millioner kroner i forfalt gjeld,
men sakte men sikkert fikk vi
jobbet oss tilbake. Midt under
finanskrisen solgte vi aksjer i
blant annet Chess for 7 millioner
kroner, aksjer som ett år senere
kunne omsettes for 70 millioner
kroner. Vi stampet selskaper og
eiendommer som et år senere
kunne omsettes for det mangedobbelte. Vi ble satt tilbake, men
har også arbeidet oss opp igjen,
sier Kristian, ettertenksomt.
70 millioner for godt rykte
Han viser medieoppslag der Norlandia betalte hele 70 millioner
kroner for å beholde ryktet. – Vi
kunne latt en rekke selskaper
mine første investorer i
Chess og har betydd utrolig mye for meg og min
suksess!
Jeg har lært dem å kjenne
som anstendige mennesker, men samtidig superintelligente og smarte! De
har også hjertet på rett
plass, og jeg vet at de har
vært betydningsfulle for
mange andre gründere i
Norge!
Skulle jeg fortsette med alt
det jeg mener om Adolfsenbrødrene ville skrytet nesten bli for dumt og kanskje ikke troverdig! Jeg
tror disse gutta er de aller
beste en kan få på lag i en
verden hvor mange er selvopptatte og kun er ute etter
kortsiktig profitt.
NATURGASS I NORD
NR. 3 - 2010
31
Sterkt økende omsetning og overskudd i år for Barents Naturgass:
Tar laus med naturgass i nord
FØRSTE FYLLING PÅ MELKØYA:
Fra venstre administrerende
direktør Gudrun B. Rollefsen,
prosjektleder Stig Olsen,
tankbilsjåfør Tommy Berg og
prosjektleder Thomas Øien.
Foto: Kurt Helgesen, Statoil.
Inneværende år regner administrerende direktør i selskapet Barents Naturgass AS,
Gudrun B. Rollefsen, med at
omsetningen vil overstige 20
millioner kroner – og at man
for første gang vil komme ut
med pluss i regnskapene. – Det
at vi nå får gassen direkte ut
fra Melkøya-anlegget skaper
grunnlaget for den vekst vi ønsker oss, sier hun.
Tekst: Geir Johansen
Da konsesjon for Melkøya-utbyggingen ble gitt av Stortinget
ble det stilt som krav at anlegget skulle ha et lokalt uttak av
naturgass – i tillegg til å være
anlegg for eksport med gasstankere. Ut fra dette ble selskapet
Barents Naturgass AS etablert i
2003. I årene som har gått har
Barents Naturgass hentet gass
som selskapet selger i tankbiler
fra Mosjøen og Bergen. Men fra
1. juni i år var anlegget for lokalt
uttak fra Melkøya klart for drift.
Løvold Industrier først
– En viktig milepæl i vårt
selskaps historie, da den nye
fyllestasjonen på Melkøya vil
bety et stort løft for distribusjon av naturgass i Nord-Norge, sier Gudrun B. Rollefsen.
Her i landsdelen begynte Løvold
Industrier i Bodø å kjøpe naturgass i 2006; som første kunde av
Barents Naturgass. Siden har
fabrikker for kasseproduksjon til
fiskeindustrien i Hammerfest og
Nordkjosbotn tatt i bruk naturgass, og det samme har bedriften
Askur i Kvalsund – som driver
med tørking av torskehoder for
salg til Afrika. En av de nye
båtene til Kystvakta som
går i Barentshavet benytter
naturgass, og nok en båt vil
begynne med dette til sommeren. Det blir nå også praktisk
mulig å bruke naturgass som
drivstoff for biler og busser,
med fylleanlegg på Polarbases område i Hammerfest.
delen og i Nord-Sverige og NordFinland, for å få disse til å benytte
naturgass i produksjonen. Stadig
flere ser fordelen med å benytte
naturgass. Gassen sørger for
en reduksjon i CO 2-utslipp på
rundt 25 prosent i forhold til
bruk av olje – og Nox-utslipp;
som er skadelig for nærmiljøet, reduseres med opp til
90 prosent. Ut fra dette er naturgass miljøbesparende både
lokalt og globalt, sier Gudrun
B. Rollefsen.
invest eier 25,5 prosent, Troms
Kraft 23,5 prosent, Hålogaland
Kraft 15,5 prosent og Varanger
Kraft en prosent av aksjene. Her
i landet foregår det produksjon av
naturgass på Tjeldbergodden på
Nordmøre, på Kollsnes utenfor
Bergen og på Kaarstø i Rogaland.
Et større gassanlegg vil også bli
Eiere
Hammerfest Energi AS eier 34,5 satt i produksjon i Risavika ved
prosent av aksjene i Barents Na- Stavanger.
turgass, Hammerfest Næringså selge gass både her i landsdelen og til Nord-Sverige og
Nord-Finland. Vi legger opp
til betydelig vekst i årene som
kommer, uten at jeg her og nå
vil tallfeste denne veksten,
sier Gudrun B. Rollefsen.
Økt omsetning
Hun sier at det nå blir en viktig
oppgave for selskapet å markedsføre bruk av naturgass på en best
mulig måte. Salget av gassen
fra selskapet øker. I 2008 var
omsetningen i Barents Naturgass
på 5,2 millioner kroner, i fjor var
den på vel ni millioner kroner –
mens man for i år budsjetter med
ei omsetning på over 20 millioner
kroner.
– Vi skal bli den største leverandøren av naturgass i
Barentsregionen – gjennom
Norge er verdens sjuende største
produsent av naturgass, men selger kun rundt tre prosent av det
samlede volumet av naturgass
som totalt selges i verden i verden. Kun en prosent av norsk
naturgass brukes i dag innenlands – resten eksporteres gjennom rørledninger til England,
Skottland og kontinentet.
INVESTERING I ENERGI.
STORE MULIGHETER. HØY RISIKO.
Wiersholm er et av Norges ledende advokatfirmaer i energisektoren.
Vi kjenner markedet og gir deg rådene ditt selskap trenger.
Kontaktpersoner:
Inge Ekker Bartnes
Tel. 210 210 52
[email protected]
Thomas K. Svensen
Tel. 210 210 62
[email protected]
Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. T: +47 210 210 00. www.wiersholm.no
Vi er klare for å bestige
nye topper
MIRAS er et ledende nordnorsk
verkstedkonsern innen fabrikasjon og
vedlikehold, med egen engineeringkompetanse. Vi har store og spennende
kunder innen offshore, energi og
landbasert industri. Konsernet er alltid
klar for nye utfordringer.
Finn ut mer om oss på www.miras.no
Miljøbesparende
– Vi arbeider nå overfor flere
industribedrifter; både i lands-
Stolt industrikultur
32
NORDLIGE SJØRUTE
Nr. 3 - 2010
Stor transport- og logistikk-konferanse i Tromsø i november:
Ny skipsfart og ny næring
Fra vei til sjø: Harald
sørensen arbeider, på
vegne av Barentssekretariatet, for å få til økt
skipsfrakt i nordområdene – som et alternativ
til trailerfrakt. Nye
muligheter for transport drøftes nå på høyt
politisk nivå i nordområdene.
Sjøfrakt i nord
Transport sjøverts gjennom den
nordlige maritime korridor framstår som et stadig mer aktuelt alternativ i ei tid med sterkt økende
næringsaktivitet i nordområdene.
Transport til og fra Murmansk/
Arkangelsk skjer i dag i all hovedsak langs vei og med tog sørover,
og kapasiteten ved flere trafikkknutepunkter er allerede sprengt.
Is-smelting i nordlige områder i
Barentshavet gir også nye muligheter for sjøtransport i nord.
– Arbeidet med mer sjøveis
transport i nord har for lengst
kommet til et stadium hvor næringslivsaktører; også nordnorske, nå kan spille en aktiv
rolle. Økende skipsfrakt i nord
åpner nye muligheter også for
nordnorske næringslivsaktører
– og vi i Barentssekretariatet
er selvsagt villig til å bistå folk
som måtte ha interesse av å få
vite mer om mulighetene.
Tekst: Geir Johansen
I Moskva
I slutten av mai ble det avviklet
en Nordlig Sjørute-konferanse i
Moskva om logistikk og transport
i nord. På konferansen deltok
Felix Tschudi og Kristin Omholdt
Jensen på vegne av selskapet
Centre for High North Logistics,
havnesjef Eivind Gade-Lundlie
fra Kirkenes havn, Harald Sørensen fra Barentssekretariatet ,
Andreas Flåm fra Nordland Fylkeskommune, Tor-Egil Lindeberg
fra Kommunal og Regionaldepartementet, Olav Hauge, som er
prosjektleder for StratMOS, samt
samferdselssjefen i Rogaland,
Gunnar Eiterjord.
– Fra Russland stilte flere topper fra det russiske transportministeriet, deriblant minister
Igor Levitin, og NSR- president
Arthur Chilingarov, noe som viser
at russerne virkelig arbeider for å
revitalisere Den Nordlige Sjørute,
sier Harald Sørensen.
Dette sier Harald Sørensen, som
på vegne av Barentssekretariatet i to år har arbeidet med å få
transport til sjøs fra kontinentet
og Storbritania, oppover langs
norskekysten – og inn til havnene
i Nord-Vest Russland stadig mer
aktuell. Prosjekt Northern Maritime Corridor er et demoprosjekt
av det store EU-prosjektet under
paraplyen «StratMos» (Strategic
Demonstration Project for Motorways of the Sea), og blir utført Nordnorske havner
i nært samarbeid med russiske Økt transport langs kysten i nord
vil også få stor betydning for de
partnere
nordnorske havnene.
– Havnene i Murmansk og ArPå høyt nivå
– Vi makter i stadig større grad å kangelsk er eksporthavner. Alle
skape møteplasser mellom norske som har tatt seg inn til disse havog russiske offentlige represen- nene med last som skal losses vet
tanter på høyt nivå og nærings- at det ikke alltid er helt enkelt;
livsledere fra de to landene; med på grunn av prosedyrer for toll,
henblikk på å gjøre den nordlige avgifter samt øvrig byråkrati.
maritime korridor (NMC) til en Varer som kommer sørfra via
stadig mer aktuell transportrute. de baltiske landene fraktes via
En stor konferanse i Tromsø i nærmeste finske havn og deretnovember om transport og logis- ter inn til Russland – for å gjøre
tikk i nordområdene vil fokusere frakten enklere. Det er på det
sterkt på behovet for å få trans- rene at også nordnorske havner
port i nord over fra land til sjø, vil kunne bli slike HUB-havner i
forhold til frakt inn til Russland,
sier Sørensen.
påpeker Sørensen.
Samling i Arkangelsk
Han sier seg godt fornøyd med
den responsen man er blitt møtt
med på russisk side:
– Russerne viser stor interesse
for temaet; noe som blant annet
ble understreket da det i oktober i
fjor ble samlet rundt 80 russiske,
norske, svenske og britiske forretningsfolk, politikere og forskere
i regi av Arkangelsk Maritime
Partenariat. Ei slik samling bidrar til at både beslutningstakere
og næringslivsaktører blir mer
oppmerksomme på det store potensialet som fins for skipsfart og
petroleumsprosjekter i Nord-Vest
Russland, sier Sørensen.
Konferanse i Tromsø
I november i år skal det avvikles
en internasjonal konferanse i
Tromsø om transport og logistikk i nordområdene – hvor også
nordlige maritime korridor og den
nordlige sjørute vil være viktige
tema. Det er prosjekt StratMosNMC, Maritimt Forum Nord,
Troms fylkeskommune og NHO
som står som arrangør av den
konferansen.
– Vi har invitert ministre fra
både den russiske og norske re-
i Moskva: Deler av den norske delegasjonen som deltok på Nordlige
sjørute- konferansen i Moskva i slutten av mai. Fra venstre Dmitry
tulupnikov, Felix tschudi, kristin omhold jensen, CHNl, aleksander Davydenko, leder for Byrået for sjø- og elve transport, tor egil
lindeberg, krD, Harald sørensen, Barentssekretariatet, eivind Gadelundlie, sør-varanger kommune, andreas Flåm, Nordland Fylkeskommune og olav Hauge, rogaland Fylkeskommune
gjeringen, samt ledere for store
selskaper innen skipsfart, petroleumsindustri og øvrig næringsliv
til Tromsø- konferansen – som
ytterligere vil bidra til å understreke viktigheten av transport
og logistikk løsninger i nordområdene, sier Harald Sørensen.
Næringslivet
Harald Sørensen understreker at
arbeidet med mer sjøverts transport i nord for lengst har kommet
til et stadium hvor næringslivs-
aktører; også nordnorske, nå kan
spille en aktiv rolle.
– Et selskap som Eimskip CTG
på Sortland har gjennom lengre
tid foretatt økt frakt inn til NordVest Russland, og selskapet finner stadig nye fraktmuligheter.
Økende skipsfrakt i nord åpner
nye muligheter også for nordnorske næringslivsaktører – og vi i
Barentssekretariatet er selvsagt
villig til å bistå folk som måtte
ha interesse av å få vite mer om
mulighetene, sier Sørensen.
NORDLIGE SJØRUTE
NR. 3 - 2010
33
Eimskip CTG – AS på Sortland:
100 prosents økning av frakt hvert år
dette. Russerne kan likegodt
finne på å stramme inn på regelverket i en annen sammenheng. Dette er noe man må lære
å forholde seg til, Sier Lorentzen.
2000 tonn hver uke
LØNNSOM RUSSLAND-FRAKT: - Frakt av varer til og fra Nord-Vest Russland er en klart lønnsom gesjeft for oss, fastslår befrakter Trond Lorentzen (t.h.) i Eimskip CTG – AS på Sortland, her på inspeksjon
i Murmansk Fiskerihavn sammen med partnere fra Nordlige Maritime Korridor Foto: Harald Sørensen,
Barentssekretariatet.
– De siste tre årene har volumet
av vår frakt til og fra Nord-Vest
Russland økt med rundt 100
prosent hvert år, og for vårt
selskap er det en klart lønnsom geskjeft å drive med denne
frakten. Dette sier befrakter
Trond Lorenzen i Eimskip CTGAS sin Sortland-avdeling.
Tekst: Geir Johansen
Eimskip CTG er det eneste norske selskapet som sørger for frakt
av varer langs den nordlige sjøruten – mellom England og kontinentet, oppover langs den norske
kysten, og inn til Murmansk. Det
er fem år siden man først begynte
med denne frakten.
24 timer til klarering
– Da vi første gang skulle få klarering for å losse varer i Murmansk
av tollmyndigheter, veterinærmyndigheter og andre tok det 24
timer å bli klarert inn – og 24
timer å bli klarert ut igjen. I dag
tar det rundt to og en halv time
å få klarering inn og ut. Vi fant
fram til russisk regelverk som
faktisk har bestemmelser om at
det ikke skal ta lengre tid enn
dette, påpeker Trond Lorentzen.
Kunnskap om Russland
Han understreker viktigheten av
å sette seg inn i russiske forhold
og kultur:
– Det nytter lite å komme med
forestillinger om at vi skal gjøre
det på samme måte som vi er vant
til her i landet. Vi har skaffet
oss god kjennskap til russisk kultur og russisk regelverk – og vi
Trond Lorentzen mener at det
arbeidet som utføres for å få til
økt frakt langs den nordlige maritime korredor er svært viktig.
– Russland er vår store nabo, og
et enormt marked. Kjøpekraften blant folk i Russland er stigende, og russerne produserer
stadig mer kvalitetsvarer som
også blir etterspurt i det internasjonale markedet. Slik det er
i dag anser vi det ikke for å være
hensiktsmessig å la fraktruten gå
til Arkangelsk – men jeg tror fast
bestemt på at økt frakt sjøverts
fra vesten også vil skje til denne
viktige byen i framtiden. For vårt
selskap er Nord-Vest Russland
et sterkt prioritert område – på
grunn av alt det nye og spennende som er på gang der, sier
Trond Lorentzen.
har også lært hvor viktig det er
å kjenne menneskene bak lover
og regler, sier Lorentzen.
Inn i Petchenga-fjorden
I fjor gikk frakteskipet ”Svartfoss” fra Eimskip CTG –AS Sortland inn i den strengt bevoktede
Petchenga-fjorden – som det aller
første vestlige skipet.
– Vi fikk tillatelse til å gå inn for
å levere noe utstyr til det russiske
oppdrettsselskapet Russian Salmon. Et eksempel på at russerne
nå er villige til å åpne mer opp;
også i områder som har streng be- LOSSING: Her losses laksefor som er fraktet fra Polarfeed AS i Øksvoktning ut fra Forsvarshensyn. fjord (Nordly Holding AS, Leknes).
Men det er ingen automatikk i
Eimskip-avdelingen på Sortland hadde i fjor ei omsetning på 379,6 millioner kroner og et resultat før
skatt på 29,7 millioner kroner. Sortland-avdelingen
er hovedkontoret i Norge av Islands største transport- og logistikkselskap, Eimskip CTG, som har 35
avdelinger i 16 land. De øvrige norske kontorene
ligger i Tromsø, Ålesund, Bergen og Fredrikstad.
Kirkenes kompetansesenter
- din kompetansepartner i øst
- Kurs og høyere utdanning etter behov.
- Vi tilbyr, skreddersyr og formidler.
- Språktjenester: kurs, tolking, oversettelser.
(Russisk, norsk, engelsk)
Kontakt oss på telefon 78 99 38 40
www.kirkeneskompetansesenter.no
Han sier at det nå er helt tydelig
hvordan fraktmengden langs den
nordlige sjørute nå vokser.
– Mens det var minimalt å frakte
for fem år siden, så er det nå et
stort behov for frakt av varer
langs ruten. Vi frakter nå rundt
2000 tonn varer ukentlig i hver
retning; med de tre fartøyene vi
benytter oss av til denne frakten.
Hvert av de siste tre årene har
godsmengden økt med rundt 100
prosent. Fisk; både pelagisk og
hvitfisk, er den varen vi frakter
aller mest, men også mengden av
stykkgods øker, sier Lorentzen.
Et prioritert område
adima
iBox Reklamebyrå / www.ibox.no
www.adima.no
ADIMA er et av de større
bemanningsselskapene tilrettelagt
for norsk on- og offshore industri.
Vårt fokus er å skape en sterk
samling av kompetanse, ressurser
og tjenester for våre kunder og
samarbeidspartnere.
Adima består i dag av
Adima Engineering, Adima Energy
og Adima Industry.
Mennesker med løsninger
Vi har utviklet oss i energimiljøet gjennom
flere år. Den kompetansen ønsker vi nå å tilføre
andre geografiske miljøer i norge, som er i sterk
vekst innen energi, olje og gass.
I de siste 15 årene har vi opparbeidet verdifull
kompetanse og erfaring fra ingeniørbransjen, og
dette skaper en faglig trygghet for våre kunder
og våre medarbeidere.
Vi utvider derfor vår virksomhet ved vårt
hovedkontor i Hammerfest. Dette for å satse
enda sterkere på den økende aktiviteten i
nordområdene.
Adima tilbyr in-house ingeniørtjenester
innenfor struktur, piping, prosess, mekanisk,
elektro og instrument/automasjon.
Innen ingeniørtjenester tilbyr Adima høyt
kompetente ingeniører til våre kunder innen
den maritime industrien og olje/gassektoren
on- og offshore.
Vil du vite mer om Adima og våre bemanningsløsninger, gå inn på www.adima.no eller ring
oss, vi tar gjerne en prat med deg.
adima
mennesker med løsninger
Brenneriveien 10 - Hammerfest
Telefon: 09865 - www.adima.no
Vi er lokalisert i Hammerfest,
på Møre, Stord og i Flekkefjord.
PROFILEN
NR. 3 - 2010
35
Tor Mikkel Wara:
– Oljeeventyret vil endre Nord-Norges omdømme
Tor Mikkel Wara kom – foreløpig – ikke inn i en FrP regjering.
Men, nærmere enn i dag har
han imidlertid aldri vært maktens tinder. For 45 åringen som
er født i Karasjok har kontorsted kun et lite lassokast unna
Statsministerboligen til Jens
Stoltenberg i Incognitogaten.
Her deler Wara utsikt med tidligere toppolitiker Bjarne Håkon
Hansen, tidligere statssekretær ved Statsministerens Kontor Jan-Erik Larsen, pensjonert politisk nestor i Nrk Geir
Heljesen, tidligere Adm. Dir. i
Oljeindustriens Landsforbund
Per Terje Wold og kronprinsessebror Per Høiby i sitt virke i
kommunikasjonsbransjen.
Med oppvekst i Vadsø og bakgrunn som Stortingsrepresentant, nestleder i FrP, samt mange
år som kommunikasjonsrådgiver
i Geelmuyden, Kiese, Madland
& Wara og i dag i sitt eget Wara
Consulting har Finnmarkingen
særdeles gode forutsetninger for
å betrakte industrirevolusjonen
som er i ferd med bre seg over sitt
gamle hjemfylke.
Som ung og pågående ungdomspolitiker i bystyret i fylkeshovedstaden til sitt gamle hjemfylke
hevdet han i et entusiastisk øyeblikk at Finnmark måtte satse
på maksimalt fem sentra for å
overleve.
Finnmark var på denne tiden
sosialdemokratisk gjennommarinert. Youngstorget besvarte
sporenstreks den eplekjekke
unggutten med en politisk mitraljøse. I ettertid viste det seg
at Wara tok feil. Finnmark
endte opp med tre sentrer,
Alta, Hammerfest og Kirkenes.
Mediautpekt
Som et karismatisk og spissformulerende friskt pust ble han
raskt en mediautpekt partikronprins til Carl I. Hagen. Og evnen
til å uttrykke seg med snert har
Wara beholdt. For etter et intervju med bladet Samtiden i fjor
ble hans uttalelse «Politikere blir
ofte tillagt strategiske og taktiske
vurderinger som er alt for avanserte i forhold til den politiske
hverdagen», kåret til årets sitat.
– I min tid som politiker var det
først når jeg leste avisen at jeg
skjønte hvor smarte vi hadde
vært.
Utflyttet Finnmarking og
erfaren kommunikasjonsrådgiver Tor Mikkel Wara tror
at petroleumsindustriens
inntog i landsdelen vil endre
omdømmet om Nord-Norge.
Foto: FirstHouse AS
ser knallhardt på utdannelse og
lønningene er uansett lavere enn
i Norge – skandinavisk modell eller ikke. Jeg mener imidlertid at
det er viktig å stille spørsmål om
vi faktisk belønner lang utdannelse godt nok. Et høyt progressivt
skattenivå er med på å redusere
verdien av å ta lang utdannelse.
Dårlig på matte
Kan Norge utnytte dette omdømmemessig internasjonalt
som et konkurransefortrinn?
– Men hva er egentlig det norske omdømmet internasjonalt? I
konkurranseindeksen som utarbeides av World Economic, bl.a i
samarbeid med BI, ligger Norge
på 14 plass, mens Sverige, Danmark og Finland ligger på 4,5 og
6 plass. Andre internasjonale rankinger viser omtrent det samme.
et FrP-politisk comeback. Nå gir lokaliserer seg der. Det er som
han råd til Nord-norske politi- rekrutteringskraft av omdømme
kere gjennom NæringsRapport. til et lokalsamfunn er viktig.
Både det myke omdømmet som
Til tross for at Finnmark nå om det er et trivelig sted - og det
troner på topp i eksportutvi- harde omdømmet som om det er
klingsstatistikken, har fylket og arbeid til ektefellen med høyere
landsdelen fortsatt et omdømme utdannelse, gode oppveksttilbud
innen urbane miljøer influert av og bredde i samfunnet for øvrig.
Erling Fossens holdninger om en
befolkning på trygd. Et nærings- – For det andre: Er samfunnet
liv med sugerør inn i offentlige fleksibelt og dynamisk. Det er
pengeskrin og en politisk ledelse en utfordring både til politikerne
kun med fokus på delegasjonsut- og til det eksisterende næringssendelser til regjeringskvartalet liv. Er dette et sted som bare
ser problemer og skylder på alle
for å hente mer subsidier.
andre – eller er dette et sted hvor
både politikere og det lokale næUrbanister
Hvordan tror du riksme- ringslivet svarer på utfordrindias dekning over tid, av ger med: «Selvsagt fikser vi det!»
verdiskapningen innenfor
olje- og gassindustrien i
Nordområdene vil endre opinionens syn på landsdelen?
– Jeg håper det vil endre oppfatningen og tror faktisk at den
vil det. Petroleumsvirksomheten
har allerede begynt å skape et
annet bilde. Det er jo finnmarkingen og nordlendingen som vil
ta i bruk ressursene - mens det
er urbanistene på Grünerløkka
som over en kaffelatte vil verne
hele landsdelen. Akkurat det synes jeg folk i nord kan bruke som
Rådgiver
argumentet: Dere kan ikke både
I dag er han imidlertid uten anklage oss for å leve på trygd og
partibok. Det er samtidig en subsidier - og samtidig nekte oss
misforstått sannhet at Wara å ta i bruk petroleumsressursene.
var en av de unge akademiske
liberalistene som ble ekskludert Omdømme
under FrP landsmøtet på Bolke- Hvor viktig er omdømme for
sjø i 1994. Han gikk selv ut av en region eller et lokalsampartiet og politikken. I dag deler funn for at et større nasjonalt
han styreplass i Folketrygdfon- eller internasjonalt selskap
det med tidligere partikollega skal velge å etablere seg der?
og Os ordfører Terje Søviknes.
Å gi råd til klienter som ønsker – Det er viktig. Det er særlig to
politisk kontakt er en del av hans forhold som avgjør: For det første.
hverdag. At Wara også har gitt Det er krig om de beste hodene
råd til dagens FrP politikere har og spørsmålet er derfor om det
derimot vakt både en viss opp- er mulig å rekruttere landets
merksomhet og spekulasjoner om beste hodet dersom selskapet
... mens det er
urbanistene på Grünerløkka som over
en kaffelatte vil
verne hele landsdelen.
Tjene penger
I et samfunn som har gått på
krabbegir over lang tid, med
negativ befolkningsutvikling,
trang kommuneøkonomi og
konjunkturer imot seg bres
det gjerne en desillusjonert- og
likegyldighet seg over befolkningen. Hvordan endres menneskene i et tidligere statisk lokalsamfunn som opplever store
industrietableringer innen en
statusnæring som petroleum?
– Det avgjørende er at folk og
næringer blir overbevist om at
det er mulig å tjene gode penger.
Det er derfor nye offentlige arbeidsplasser ikke gir den samme
effekten. Det er utløsningen av
kremmerånd som gir optimisme.
Store kommersielle etableringer utløser en helt annen skaperkraft - rett å slett fordi folk
og næringsliv ser de kan tjene
penger. Petroleumsnæringen er
ekstra viktig for den er så glad i
høyt utdannet arbeidskraft. De
dyktige hodene får veldig godt betalt - og det gir de riktige signaler
til ungdommen som vokser opp.
– Vi er god på noe - men innen
utdanning scorer Norge for dårlig på mattekunnskap. Innen
grunnopplæring ligger Norge
dårligere an enn sine naboland.
Det samme gjelder forskning og
utvikling. Norge scorer også svakt
på veistandard, vi har for store
offentlige reguleringsbyrder på
næringslivet, høyt skattetrykk
og for liten fleksibilitet i arbeidsmarkedet.
– Det er også en del av det norske omdømmet. Jeg er redd at
oljeinntektene bidrar til å gjøre
at vi nordmenn tror at vi er bedre enn vi egentlig er - og at vi
forsømmer både utdannelse og
Finnmark har fått sitt eget næringslivets konkurranseevne.
børsnoterte oljeselskap i Altabaserte North Energy ASA. Be- Konkurrerer om å bli god
tyr dette noe for selvfølelsen til Vi tar en visjonær titt inn i
glasskula og skriver 2030.
Finnmarkingene?
Finnmarkingene er blitt pe– Ja, det gjør det sikkert, men troholikere. Hele 12.000 millidet er avgjørende at selskapet arder fat oljeekvivalenter har
lykkes over tid. Det viktige med nasjonale oljeselskap aksess til
slike etableringer, er imidlertid å ta opp fra havområdet melikke selvfølelsen, det er at de lom Norge og Russland kalt
utvikler de kommersielle in- Gråsonen. Dette er fire til fem
stinktene i landsdelen. Det er ganger mer enn selskapenes
det landsdelen så sårt trenger. estimater var for Lofoten og
Vesterålen for tjue år siden.
Landsdelen har brukt tiden
Akademisk arbeidskraft
Landsdelen klarer ikke å kon- godt, og har fått en lokalt forkurrere mot billig asiatisk ankret leverandørindustri med
arbeidskraft innen en tradi- internasjonalt kontaktnett,
sjonsrik næring som land- kompetent kapital, kontroll
basert fiskeindustri. Samti- og kultur. Kan dette være readig ser man konturene av at listisk, og hvilke råd til grep
Nord-norske teknologirelaterte ville du gitt får å oppnå et slikt
selskaper vinner betydelige hårete mål?
internasjonale oppdrag. Kan
man si at vår Skandinaviske
modell med små sosiale forskjeller og utstrakt likelønn
har medført at vi i et internasjonalt konkurranseutsatt
perspektiv i Norge har en sitasjon der ”dumme hoder er
dyre og kloke hoder er billige”?
– Hvis du mener å si at akademiske arbeidskraft er billig i Norge
- så er det riktig. Det skyldes at
mange heldigvis tar høyere utdannelse. Men dette må ikke få
oss til å tro at vi uansatt klarer
oss. Også høyt utdannet arbeidskraft møter konkurranse både fra
India og Kina. Disse landene sat-
– Selvsagt er det mulig. Men hvis
Finnmarkingen setter seg ned å
venter på at noen skal vedta at
de får en internasjonal konkurransedyktig leverandørindustri
- kommer det aldri til å skje. Det
vi alle kan og må gjøre er å satse
knallhardt på utdannelse og så
sørge for at de kommersielle instinktene får utvikle seg og blir
belønnet. Også Finnmarkingene
må konkurrere for å bli god. God
gammeldags «sunnmørsk» kremmerånd i kombinasjon med høy
kvalitet over utdannelsen - kan
gjøre at de hårete målene nås.
36
OFFSHORE-TEKNOLOGI
NR. 3 - 2010
Goliat best i kulde og vind
Skroget beskytter
Utbyggingen av Goliat - feltet
midtveis mellom Sørøya og
Snøhvit-feltet er den første
oljeutbyggingen i Barentshavet
på norsk sokkel. Løsningene
som er valgt med hensyn på
minimal påvirkning av miljøet
og sikker drift i polare strøk.
Men den største fordelen for værharde og sårbare områder er av
helt annen karakter. Alle stigerør
er skjult i skroget og ikke utsatt
for bølger ved at de føres i beskyttelsesrør inne i skroget. Da er de
også godt beskyttet dersom det
skulle oppstå en kollisjon mellom
forsyningsfartøy og plattform.
Av Anders J. Steensen, Teknisk Ukeblad
– Vi er stolte av at vi brakte inn
et nytt konsept for utbygginger på
norsk sokkel. Vi brukte betydelige ressurser for å dokumentere at
denne løsningen, som allerede var
i bruk på britisk og brasiliansk
sokkel, også passer for krevende
forhold på norsk sokkel, sier utbyggingsleder i Eni Norge, Tor
B. Tangvald.
– Jeg tror vi vant på grunn av
erfaringene vi hadde med de
plattformene som er i drift i
Brasil og på engelsk sektor. Vi
gjennomførte en rekke tester ved
SINTEF Marintek i Trondheim
og fikk kartlagt bevegelsene i
høye bølger. På plattformene i
Nordsjøen gjennomførte vi fullskalamålinger, som var positive
og bekreftet resultatene fra modellforsøk og analyser. Selv om
det er røffere vær i nord, var sjø
og værforholdene så dårlige at
det var nok til å overbevise skeptikere om at vår løsning holder,
sier gründer og medeier i Sevan
Marine, Arne Smedal.
GOD BEREDSKAP: Siden Goliat ligger nære land, 53 kilometer, har Eni Norge lagt ekstra vekt på beredskapen
rundt plattformen. Danske Esvagt skal levere beredskapsfartøyet av Ulstein X bow Design. Ill.: Eni Norge
designtemperatur på minus 20
grader celsius som er noe lavere
enn for eksisterende feltutbygginger.
Goliat konstrueres etter innretningsforskriften og er basert
på Norsok Standarder. Den er
designet for en levetid på 30 år.
Foreløpig forventet økonomisk
levetid for feltet er 15 år.
Ligger fast
100-års sjøtilstand for Goliat er
på 15,6 meter signifikant bølgehøyde som tilsvarer største
enkeltbølge på 28.5 m, som er
noe lavere enn for HaltenbanVærhardt område
ken. Det spesielle med den syDa Eni Norge og partneren i Go- lindriske skrogformen er at den
liat-lisensen – Statoil - ble enige ligger geostasjonært, med andre
om en utbygging ble flere alternative utbyggingsløsninger vurdert.
Både landbasert prosessering,
flytende produksjon med halvt
nedsenkbare plattformer, tradisjonelle skipsbaserte produksjons
og lagerenheter ble vurdert inntil
valget falt på en såkalt geostasjonær løsning med en rund flyter.
Goliat blir den første oljeplattformen i norsk sektor i Barentshavet. Feltet ligger kun 53 kilometer fra land, og helt i randsonen
av hva som er definert som tillatt
område på norsk sokkel.
ord fast forankret uten å dreie
med værforholdene. Det forenkler hele konstruksjonen, fordi
stigerør og elektriske kabler ikke
behøver å føres opp gjennom en
dreieskive som på produksjonsskip. Dette muliggjør også drift
av plattformene med kraft fra
land, noe som reduserer utslipp
av klimagasser.
ringsvolumet i våre plattformer,
sier Smedal.
Robust konstruksjon
– Det er viktig at rullebevegelsene og påkjenningene fra bølger
er minimale. Det hindrer utmatting av stigerørene. I tillegg har
plattformen dobbeltskrog og ekstra forsterket ytre skrog for å
kunne tåle en kollisjon med andre
fartøy, sier Smedal.
Sikrere
– Vi har i tillegg utviklet nytt
konsept for lossing av Goliat
FPSO og lasting av bøyelaster,
slik at vi kan laste rundt hele
plattformen uten fare for kollisjon
med plattformen. Headingen eller terningen på bøyelasteren vil
alltid være fra plattformen under
lasting. Selve slangen for lasteoperasjonen står innlukket. Det
gir en mye sikrere bøyelasting
enn fra tradisjonelle FPSOer, sier
Kåre Syvertsen i Sevan Marine.
Goliat-plattformen har mange
fortrinn. Bølgebevegelsene er
små, som for halvt nedsenkbare
plattformer. Plattformen har stor
lagerkapasitet slik at det ikke er
behov for lagerskip. Skroget er
enkelt å konstruere og bygge uten
– I forhold til de to andre Sevan- store belastninger tverrskips eller
plattformene vi har i Nordsjøen, langskips. Og den kan ta store – Vi har arbeidet mye med lashar Goliat 50 prosent større dia- dekkslaster.
tesystemet. Den vanligste feilen
meter og tre ganger volumet for
ved lasteoperasjoner er at systelagring av olje. Bevegelsesmøn- – Med den sirkulære formen met for dynamisk posisjonering
stre for Goliat viser at plattfor- unngår vi store globale utmat- setter skipet i utilsiktet bevegelse
men har små bevegelser og klarer ningslaster. Noe som sikrer lang forover. Da er det viktig at det
fint en sammenligning med en levetid på skroget, sier Smedal. ikke får et sammenstøt med plattstor halvt nedsenkbar plattform
formen, sier Tor B. Tangvald i
tatt i betraktning det store lagEni Norge.
– Området er værhardt, men GRÜNDERNE: Arne Smedal, Kåre Syvertsen og Jan Erik Tveteraa (ikke tilstedet) er folkene bak Sevanikke verre enn forholdene i Nor- konseptet. Med Goliat-utbyggingen ser det ut til at de får gjennomslag også på norsk sokkel for sin sirkelskehavet. Hovedforskjellen er en runde produksjonsinnretning. Foto: Anders J. Steensen
Null utslipp
Goliat-plattformen ligger i arktisk område med mulighet for ising. I tillegg er det svært strenge
krav til nullutslipp fra plattformen.
– Hele plattformen er innelukket
for å sikre et godt arbeidsmiljø.
Siden det er en prosess med
hydrokarboner har vi utviklet
spesielle stålvegger som gjør at
prosessområdene er naturlig
ventilert, samtidig som de er
skjermet for vær og vind, forteller Syvertsen.
– Siden regelverket foreskriver
A cool choice in logistics
PIPAR\TBWA • SÍA • 100819
NR. 3 - 2010
37
SIKKER: Skytteletankeren kan operere
innefor en sektor på 360 grader rundt hele
plattformen og kursen vender alltid bort fra
plattformen. Ill.: Eni Norge
null skadelige utslipp fra plattformen samles regn- og spillvann fra
områder hvor det kan forekomme
forurensning. Vannet renses før
det injiseres i reservoaret. Slik
hindres mulig forurensing i havet
fra søl om bord. Innelukkingen av
plattformen gir også isbeskyttelse
av utstyret. Ising er en av de store
utfordringene i Barentshavet,
sier Arne Smedal.
Kraft fra land
Produsert vann skal i tillegg til
sjøvann injiseres i reservoaret for
å opprettholde reservoartrykket.
Plattformen vil ha vannrenseanlegg for produsert vann dersom
man midlertidig må stoppe vanninjeksjonen. Det vil rense vannet ned til under 15 ppm, sier
Tangvald.
– Jeg vil også framheve vår kraftforsyningsløsning med kraft fra
land pluss at vi har en gassturbin
om bord. Vi trenger store mengder varme til prosessen, Rundt
30-35 MW. Av dette kan opptil
15 MW fremskaffes elektrisk eller
fra spillvarme fra gassturbinen.
Gassturbinen sikrer oss også nok
kraft til å opprettholde redusert
produksjon dersom kraftoverføringen fra land skulle svikte. Med
den kraftforsyningsløsningen vi
har valgt reduserer vi utslippene
av CO2 og NOX betydelig i forhold til kraftgenerering på feltet,
forteller Tangvald.
sjonsbrønner har gassløft og man Arrangert møte i Korea
ser på forskjellige løsninger for Selve byggingen av Goliat er
gasseksport.
en EPC-kontrakt med Hyundai
Heavy Industries (HHI) i Korea.
Selve prosesstoget er optimalisert Detaljplanleggingen av prosessog er et totrinns separatortog. Se- anlegg og dekksutrustning gjøres
pareringen gjøres i gravitasjons- i samarbeid med engelske Chiseparatorer. Begge separatorene cago Bridge & Iron. Eni Norge har
planlegges utstyrt med elektrisk sammen med Intsok arrangert
utrustning for å sikrere raskere et møte med HHI hvor rundt 40
separasjon av olje og vann. Ved å representanter for norske levetilsette et elektrisk felt i olje- og randører deltok.
vannemulsjonen, dannes større
vanndråper og vannet skilles – Møtet tok sikte på å danne konraskere ut.
takt mellom de norske leverandø-
I tillegg er det også en coalscer
i separasjonstoget for å sikre at
det ikke er mer enn 0,3 prosent
To trinn
All assosiert gass blir reinjisert vann i oljen.
inntil videre. Alle våre produk-
rene og HHI og gjøre HHI kjent
med hva norsk industri kan tilby.
Tilbakemeldingene fra arrangementet er svært gode og nå er det
opp til de norske leverandører å
følge opp, sier Tangvald.
Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper
Nettverk og nærhet i Nord-Norge
INNELUKKET: Dekket har naturlig ventilasjon til tross for at det er
innelukket og har et godt arbeidsmiljø for folkene om bord.
Ill.: Eni Norge AS/Sevan
Fakta Goliat
Blokk:
- 7122/7-1
- Utvinningstillatelse 229
- Bygges ut med 22 undervannsbrønner koblet opp til en plattform Sevan 1000
To reservoarer:
- Kobbe, 192 bar trykk
- Realgrunnen, 123 bar trykk
- Alle brønner vil ha gassløft.
Vann og gassinjeksjon for å opprettholde reservoartrykk
- Under drift vil rundt 150 personer være ansatt i Eni henholdsvis på land og på plattformen.
- Driftsorganisasjonen ligger i
Hammerfest.
Rettighetshavere:
- Eni Norge AS (Operatør) 65%
- Statoil ASA 35%
Hovedleverandører:
Platform design, fortøyningssystem, engineering support
og deltakelse i prosjektteam:
- Sevan Marine ASA
Plattform:
- Hyundai Heavy Industries
(Sevan 1000)
Kontroll og sikkerhetssystemer:
- ABB (Kontrakt med IHI)
Undersjøisk kraftkabel:
- ABB
Undervanns produksjonssystem:
- Aker Solutions Subsea
Stigerør:
- Technipe Norge AS
Strømninsgrør/undervannsinstallasjon:
- Technipe Norge AS
Borekontraktor:
- Saipem med Scarabeo 8
FORHANDLERE:
Tromsø:
Norvag A/S Avd.Tromsø
TOOLS Nord ASTromsø
Finnsnes:
Helgesen Maskin A/S
TOOLS Nord AS Finnsnes
Harstad:
TOOLS Industributikken AS
Bodø:
Norvag A/S
Narvik:
TOOLS Narvik A/S
Tlf. 47 86 59 60
Mo i Rana:
Norvag Mo A/S
Tlf. 75 12 66 00
Tlf. 77 67 99 44
Tlf. 77 61 23 50
Kirkenes:
TOOLS Kirkenes AS
Hammerfest:
TOOLS Hammerfest AS
Tlf. 77 84 10 46
Tlf. 77 85 18 70
SERVICETEKNIKERE:
Tlf. 77 00 20 70
Tlf. 75 58 81 00
Tromsø:
Ole-Kristian Nysæther
Narvik:
Kjell Arne Berge
Lars Erik Berge
Mo i Rana:
Kåre Rødfjell
Tlf. 78 40 78 40
Mob: 90 13 77 58
Mob: 90 56 06 80
Mob: 97 57 97 37
Mob: 99 54 43 60
DISTRIKTSSJEF:
Rune Mjørud Hansen
Atlas Copco Kompressorteknikk AS
www.atlascopco.no
Tlf. 78 99 37 69
Mob: 48 05 51 90
UNIVERSITETET I TR
Badekar
m/blandebatteri, vask m/
blandebatteri og underskap. (
120) Speil og lys, toalett.
Samlet kr 2.500.-.
Tlf 450 11 082
38
Klær
MC-KLÆR
V&M-KONTRAKTENE
2 nesten nye ytterdører
Byens beste utvalg!
STILLING LEDIG
IMI barnehage er en privat barnehage med fokus på natur, miljø
og uteliv. Vi har to baser i Bakkeveien 11, og Utebarnehage ved
Øytun i Øvre Alta. Vi eies og drives av Stiftelsen IMI barnehage,
og har utvidet kristen formålsparagraf. Vi er miljøfyrtårn, har
veiledning for nytudannede og er Reggio Emilia inspirert.
Det helsevitskaplege
fakult
NR. 3 - 2010
r 4UJQFOEJBUJCBSOPHVOHFT
QTZLJTLFIFMTF 3#61/PSE
Vi ønsker ansatte som har interesse for friluftsliv, liker
T‘LOBETGSJTU
å være ute/gå på tur, ser løsninger, er kreative, positir 4UJQFOEJBUJLMJOJTLQTZLPMPH
ve, selvstendige, fleksible, liker å samarbeide og
T‘LOBETGSJTU
ønsker å være med å videreutvikle barnehagen vår. Det
Fakultet for humaniora, sam
legges stor vekt på personlig egnethet. Lønns- og
og lærarutdanning:
arbeidsvilkår i henhold til tariff. Politiattest kreves
– Vi er nå for alvor kommet i por '‘STUFMFLUPSVOJWFSTJUFUTMFL
framlagt
før ansettelse.
sisjon
til å høste
fordeler av den
TQSÇLWJUTLBQÇSJHFOHBTK
økte aktiviteten som forventes på
2.
gangs
utlysning:
Vi
søker
etter
en
dyktig
T‘LOBETGSJTU
nordnorsk sokkel i kommende år.
PEDAGOGISK LEDER
r *OUFSOBTKPOBMLPPSEJOBUPS
Aibels nye storkontrakt omfatter
100% stilling i årsvikariat i IMI i Bakkeveien fra så
G‘STUFLPOTVMFOU 4FLTKPOG
Statfjord og andre av Nordsjøens
snart
som
mulig
til
og
med
15.
august
2011.
UFOFTUFSmT‘LOBETGSJTU
giganter, feltene Njord og Kristin
Spørsmål
vedrørende
stillingen kan rettes til styrer Lill
i den
sørlige delen
av NorskehaFakultet for naturvitskap og
vet
samt Norne
Snøhvit.
Andersen
tlf:og78
43 45Foru83.
r "WEFMJOHTPWFSJOHFOJ‘SJF
ten vedlikehold og modifikasjoner
Søknadsfrist
forstudier,
alle stillingene
er: fredag 16. juli.
dekker
kontrakten
pro T‘LOBETGSJTU
sjektstyring, innkjøp, fabrikasjon,
r '‘STUFLPOTVMFOUSÇEHJWBS 4
Søknad med CV sendes til IMI barnehage, Bakkeveien
installasjon og systemutprøving.
‘LPOPNJmT‘LOBETGSJTU
11,rammeavtalen
9511 ALTA,har
eller
på e-post: [email protected]
Hele
et økonoSUKSESS PÅ DØNNATERRASSEN: Med Harstad som driftsby er Norne
misk omfang på i overkant av to
Administrasjonen:
blitt sentrum i en oljeprovins på Nordlandssokkelen
med et betydelig
milliarder kroner årlig, noe som potensial. V&M-kontrakten gir landsdelens leverandører spennende
0QQUBLTMFJBS
SÇEHJWBS "WEF
for kontraktsperioden på fire år muligheter.
VUEBOOJOHWJLBSJBUmT‘LOBE
fra årsskiftet 2010/11 vil utgjøre
billig til–salg
Statoil:
Petroarctic har gjort en viktig jobb:
m/ karm,
(90x200).
– En stor dag for Nord-Norge
Tlf 77 68 17 03
Elvestadrør selges
høystbydende. Ca 45m. Brukt
3 md.
Tlf 950 27 416
SOLSKJERMING
Tlf: 77 66 27 00
www.avskjerming.no
Vindu i fast karm
Hulderveien 7 - Tromsø
Tlf 77 68 64 85
www.jobbogfritid.no
Landbruk
NYHET FRA
DEUTZ-FAHR!
til salgs. 2 nye vindu i fast
karm, str 140x150, selges
rimelig.
Tlf 996 44 475
Tønsviksand
sandkassesand, støtsand, lys
singel, plenjord, fyllmasse,
kulestein og dreneringsmasser selges.
Tlf 951 01 192/ 917 52 209
brems • Kløtsjfritt vende
frontlaster med 3.funksj
• Deutz motor på 99HK
m. turbo og intercooler
• Girkasse på 40+40
Kjøp forskjellig
m. clutchfritt vendegir
• 4 PTO hastigheter
Dørblader i gabon
• Ny komfort førerhytte
80-90 x 210, ønskes kjøpt.
4 stolpers
Tlf 977 17 123
• Hydr. bremseventil
• Framskjermer
Eksklusiv
takplate
• Luftavfjæret
EN STOR DAG: Adm. dir. Wiggo Dalmoe
i Momek varsete
strålende fornøyd
da
utdelingen
av
Vedlikeholdsog
modifikasjonskontraktene
for
•
Dekk
420/70 R 24
m/design som takstein
Norne og Snøhvit. Foto: Rolf Ørjan Høgseth
+ 480/70 R 34
kr
134,- pr. m
2
DEUTZ-FAHR
kontraktene (V & M) for de to
AGROFARM
420 på
nordligste
installasjonene
Det utspilte seg gledesscener
mange steder i Nord-Norge da
MEDsokkel
LASTER
fra fire
utrolige
– med
bedrifter
nyhetene om milliardkontrak- norsk
tene for Norne
Håndverkerveien
2, Skattøraog
• Tlf.Snøhvit
77 60 84 90 ble fra landsdelen som underleverandører: Momek, Hålogaland olje og
kjent. www.hmikkelsen.no
399.000,-
Tekst: Alf Reidar Jacobsen
I et historisk gjennombrudd for
det mangeårige arbeidet med
å sikre nordnorsk leverandørindustri et fotfeste offshore ble
serviceselskapet Aibel tildelt
Vedlikeholds- og modifikasjons-
energi, Hammerfest Industrisereks.og
mva,
frakt og klargjøring
vice
Kimek.
En
stor dag
Traasdahl
A/S
– Dette er en stor dag for NordTlf:sa926
94 600 diNorge,
administrerende
62,i Momek
rektørSkattøraveien
Wiggo Dalmoe
9018
Tromsø
i Mo i Rana spontant da Statoil
offentliggjorde tildelingene .
Distributør H.C.
Petersen Norge AS
Stilling ledig
Andøy kommune
Ved
HØGSKOLEN I BODØ
Ledige stillinger:
Ved ny resultatenhet for tekniske tjenester, næring og
landbruk er det ledig 100% stilling som enhetsleder for
snarlig tiltredelse.
Ved Handelshøgskolen i Bodø er det en ledig stilling som
doktorgradsstipendiat i økonomiske/administrative fag
innenfor emnet Energiledelse med spesielt fokus på Russland
For begge stillingene gjelder:
Evt. spørsmål kan rettes til rådmann Kirsten L. Pedersen,
tlf. 76 11 50 51, e-post: [email protected]
Søknadsfrist: 15. juli 2010
Se fullstendig utlysing og søk stillingen elektronisk på
vår hjemmeside www.hibo.no under «Ledige stillinger».
frantz.no
Søknad m/CV sendes til Andøy kommune v/rådmannen,
postboks 187, 8483 ANDENES.
Jobbnorge.no
Søknadsfrist: 22. juli 2010.
Det er ingen tilfeldighet at gjennombruddet skjer nå. Leverandørindustrien
og Petroarctic har
2 17-års gamle
i gutter
mange kan
år arbeidet
utføre målbevisst
småjobber
for
komme ii området
posisjon foran
de
fraå snarest
Tromsøstore
og avgjørende kontraktstilTromsdalen.
delingene.
Tlf 414 99 994
– Petroarctic har gjort en viktig
jobb. De har lagt forholdene svært
godt til rette for å få landsdelens
leverandører på banen, sier EddMagne Torbergsen ved Statoils
Harstad-kontor.
Bå
ww
3570
Konkurransedyktig
Med rammeavtalene på plass
kan den neste og uhyre viktige
etappen begynne: Omforming av
Statens
innkrevingssentral
(SI) er en virkso
avtalens
prinsipper
til konkrete
Finansdepartementet.
Kjerneoppgaven er in
oppdrag
for den enkelte bedrift.
også driftssentral
– Vimoderne
har fått IT-verktøy.
mer jobb SI
oger
gleder
mannsetatens økonomisystem. Alminnelig n
oss over
ordrebøkene
er elektroniske
fylt. Nå
tatt iat
bruk
deler av det
saksbeh
skalSIAN,
vi bruke
tiden
til
å
fordøye
ved behandling av tvangssaker, gjeld
det hele
og utarbeide
konkrete
liksrådssaker.
Vi – ca
350 fornøyde SI-ansa
lokaler
i Mo i Rana.
en IA-bedrift.
planer
i samråd
med SI
deerimpliserte, sier informasjonsdirektør
Bjørg Sandal i Aibel.
Hovedoppgavene er følgende
• Rådgivning
• Utarbeide rutiner for saksbehand
KONKURRANSEDYKTIGE:
Aibels
• Utredning og kvalitetssikring
valg viser at nordnorske leve• Opplæring og veiledning
randører er konkurransedyktige,
Klagebehandling
sier •konserndirektør
Øystein
Michelsen
i Statoil
• Rettslig
behandling
Nærmere opplysninger om stillingene fås ved
henvendelse til direktør for Nordområdesenter for
Næringslivet Frode Mellemvik, dekanus Frank Lindberg
(75 51 76 89/907 97 533) eller avdelingsdirektør Steinar
Stene-Sørensen (75 51 76 53/909 39 175) ved
Handelshøgskolen i Bodø.
Ved seksjon for plan og eiendom er det ledig 100 %
prosjektleder stilling med ansvar for Prosjekt kartverk.
Prosjektet har en tidsramme på to år med oppstart
høsten 2010.
uit.no/tavla
Da en av våre juridiske rådgivere
fra Rana og en har fødselspermis
en fast stilling og et vikariat som j
innkrevingssentral. Stillingene er
saksbehandleravdelingene. SI har
i alt 15 jurister.
Stipendiat i energiledelse
Prosjektleder
talegrunnlaget satt som krav at
fullstendig
kunngjering,
se:
minst 70For
prosent
av arbeidet
med
administrasjon
og
prosjektering
www.jobbnorge.no
skal skje lokalt. Det vil gi om lag
40 arbeidsplasser i Harstad og
80 arbeidsplasser i Hammerfest
knyttet til disse funksjonene.
2010/12 Stillinger som ju
er det ledig stilling som
Enhetsleder
Fullstendig utlysing finner du på www.nav.no
Dønnaterrassen utviklet seg til
en spennende oljeprovins med en
rekke funn og prospekter, som gir
rike utbyggingsmuligheter i tiden som kommer. Det kan derfor
neppe være tvil om at gjennombruddet for nordnorsk leverandørindustri skjer på et gunstig
Flere hundre millioner
Eksakt hvor store andeler av kon- tidspunkt i historien – med en
trakten som faller på Norne og ny investeringsbølge underveis
Snøhvit er uklart, men det kan i Nordre Nordland og Finnmark.
dreie seg om flere hundre tusen
arbeidstimer til mange hundre Prioritet til Nord-Norge
Aibel har hatt V & M-kontrakten
millioner kroner.
for Snøhvit siden starten, mens
LNG-fabrikken på Melkøya uten- Norne har tilhørt Aker/Reinertfor Hammerfest prosesserer hvert sens Haltenbank-portefølje. Slik
døgn 21 millioner kubikkmeter systemet har vært, er det ingen
naturgass fra Snøhvitfeltet, og stor hemmelighet at nordnorske
skal i løpet av 2011 gjennomføre leverandører har hatt betydelige
de siste modifikasjonene av kjø- vanskeligheter med å komme til.
leprosessen – samtidig som plan- Endringene, som ble gjort av Statoil foran den nye anbudsrunleggingen av Tog 2 har startet.
den, har grunnleggende endret
Norne-skipet produserer 60 000 situasjonen. For det første ble
fat olje daglig og sender hvert år Aibel tildelt begge de to genuint
om lag to milliarder kubikkmeter nordnorske installasjonene – med
gass i rør til Åsgård transport. fire av landsdelens bedrifter som
Under ledelse av Statoils inge- avtalefestede underleverandører.
niører og geologer i Harstad har For det andre har Statoil i av8-9 milliarder.
– Vi er strålende fornøyd. Avtalen styrker vår posisjon og gir
uttrykk for at Statoil har tillit
til oss som leverandør, sier adm.
direktør Jan Skogseth i Aibel.
Øystein
Michelsen,
som er kon-om stilling
Nærmere
opplysninger
serndirektør
for
undersøkelse
og
kontakte avdelingsdirektør
Anita G
produksjon
i
Statoil
Norge,
trek14 91 26/mobil 91 17 56 79 eller
ker perspektivene slik:
Hilde Seterdal tlf. 75 14 96 01/mo
– Vi er glade for at Aibel valgte
å satse
lokale underleveranwww.statens-innkrevingssentra
Se på
dører i både Harstad og Hamwww.nav.no for komplett utlysning
merfest. Det viser at leverandørindustrien
i Nord-Norge
er
Søknadsfrist
30.07.2010.
konkurransedyktig og leverer
tjenester av høy kvalitet.
V&M-KONTRAKTENE
NR. 3 - 2010
39
Nytt gjennombrudd:
Noweco fikk kontrakt
til 46 millioner
De store utbyggingene i Norskehavet i 1990-årene og Snøhvits
gjenfødsel etter årtusenskiftet
markerte et vendepunkt med
milliardinvesteringer uten paralleller i nordnorsk historie.
Problemet var at landsdelens
bedrifter var for små og uerfarne til å nå fram i konkurransen
med den etablerte offshoreindustrien på Vestlandet.
HØSTER AV LANGSIKTIG ARBEID: Nowecos eier og daglige leder Hans Peder Olsen har
arbeidet langsiktig i en årrekke og kunne i går glede seg over å ha oppnådd status som direkte leverandør
av inspeksjonstjenester til Statoil – med en kontrakt il en verdi av 46 millioner. Foto: Harstad Tidende.
Det epokeskapende kontraktsregnet over nordnorske
bedrifter fortsatte da Statoil
tildelte Noweco i Harstad inspeksjonskontrakten for Snøhvit og Norne til en verdi av om
lag 46 millioner kroner.
Tekst: Alf Reidar Jacobsen
dere på sokkelen. Vi er blitt en
direkte leverandør til Statoil,
og det er en milepæl for oss og
for det lokale næringsliv, sier
Nowecos eier og daglige leder
Hans Peder Olsen.
Fra enmannsbedrift til
direkte Statoil-leverandør
– Vi er storfornøyde over å Noweco er historien om lærha vunnet kontrakten i skarp lingen hos Kaarbø, som tok
konkurranse med andre tilby- ingeniørutdanning i Narvik i
1970-årene og siden ble lærer
ved yrkesskolen i Salangen og
sveiseteknisk konsulent med
oppdrag over hele Nord-Norge.
Da Olsen etablerte Noweco
(Norwegian Welding Control
A/S) i Harstad i 1990, var offshoreindustrien på nordnorsk
sokkel fortsatt bare en fremtidsvisjon. Snøhvit lå i dvale, og
mange var i tvil om ressursene
under havbunnen i nord noensinne ville bli utnyttet.
potensielle problemer – som et
ledd i det kontinuerlige vedlikeholdsarbeidet.
– Det gjelder å få tatt feilene
så fort som mulig – før de får
anledning til å utvikle seg, sier
Olsen, som i Norweco omsetter
for 16-17 millioner kroner årlig
og sysselsetter 11 personer.
– Tildelingen gir oss stabilitet,
markedsforståelse og konkurransekraft. Vi kan nå tenke
– Det måtte et langsiktig arbeid langsiktig og skape lokale fortil. Det er resultatene vi høster ankringer på en helt annen
nå. Det viser at vi er konkurran- måte enn før.
sedyktige – bare vi slipper til,
sier Hans Edvard Olsen, som Selv er Hans Peer Olsen ikke i
siden 2001 gjennom sin egen tvil om hvorfor gjennombruddet
bedrift og gjennom styreverv kom nå.
i Snøhvit næringsforening/Pe- – Vi har strevd i mange år med
troarctic har jobbet intenst for å komme i direkte dialog med
å komme i direkte inngrep med Statoil og andre oljeselskaper.
Nå har vi lyktes.
oljeindustrien.
Vital driftskontroll
Noweco har i flere år vært
underleverandør til Aibel på
Snøhvit og blant annet drevet
omfattende kontroll av sveiseskjøter på Melkøya LNG.
Foran den nye anbudsrunden
ble driftsinspeksjonen for Norne
og Snøhvit skilt ut i en egenkontrakt med en ramme på 46
millioner kroner over åtte år.
Driftsinspeksjonen er et samlebegrep for den vitale kontrollen
av installasjonene på Norneskipet og Melkøya mot korrosjon, skadde skjøter og andre
I Harstad er også Statoils
Norne-direktør Anita Andersen
Stenhaug svært positiv til det
som har skjedd:
– Noweco har gått fra å være
underleverandør til å bli en
direkte leverandør til oss. Bedriften har tenkt langsiktig og
evnet å lære og løfte seg. Det
er et gledelig eksempel på hva
nordnorske leverandører kan
få til.
Kimek:
Tapte kontrakt, vant marked
Bergen Group/Kimeks suksess
har også en spesiell forhistorie. I 2003 bød selskapet på
pipe rack-kontrakten til Hammerfest LNG sammen med Aibel og en russisk partner, men
tapte for belgiske Fabricom.
Da selskapet litt seinere fikk
spørsmål fra Aker om kvalifisert personell til hook uparbeidene på Melkøya, ble
resultatet nedslående: Det
fantes rikelig med vel utdannede fagarbeidere i Nordvestrussland, men ingen av dem
hadde kompetansen som Aker
etterlyste.
Tekst: Alf Reidar Jacobsen
Det utløste et enestående initiativ: Med
støtte fra Statoil, Innovasjon Norge og
Barentssekretariatet ble 150 russere
gitt opplæring i norsk språk, kultur,
HMS og arbeidsrutiner og sertifisert
for arbeid på norske installasjoner.
– Vi har mye å takke de visjonære lederne av Statoil for. De gjorde det for
alvor mulig for oss å kvalifisere oss
for oppdrag offshore, sier økonomisjef
Rune Johansen i Kimek i Kirkenes.
Nærmere ett hundre av de etterutdannede fagarbeiderne har siden hatt
oppdrag for Aker i Stavanger, på Stord
og på Ormen Lange-feltet utenfor
Kristiansund. Programmet bidro til
at antall sysselsatte ved Kimek økte
til om lag 200 og har høyst sannsynlig
vært utslagsgivende for at bedriften i
den kommende 4-års-perioden skal
levere ressurser til Aibel-kontrakten
for Snøhvit.
– Tildelingen er svært gledelig, sier
Johansen. Det er nå jobben begynner,
og vi ser fram til å ta fatt.
På startstreken
Kimek skal i henhold til avtalen samarbeide med Hammerfest Industriservice, som siden 1947 under ulike
navn har holdt til i det tradisjonsrike
verftsområdet på Fuglenes – bare et
kvarters kjøring fra LNG-fabrikken.
Med Langset-gruppen i Molde og Aibel
som nye hovedeiere ser daglig leder
Espen Kinn lyst på mulighetene.
– Vi står på startstreken til en ny
epoke. Vi er i posisjon og må fylle
kontrakten med innhold, konstaterer
Espen Kinn.
KIMEK I KIRKENES: Kimeks skipshall ruver i havneområdet i Kirkenes. Med sin enestående beliggenhet og virksomhet på begge
sider av grensen har bedriften store muligheter offshore i den
neste tiårsperioden. Foto: Bergen Group Kimek.
INDUSTRIUTVIKLING
nr. 3 - 2010
41
Prosjekt ledet av SINTEF:
Ny industri fra gass og mineraler
Tekst: Geir Johansen
– Da vi fra SINTEF sin side gikk
igjennom regjeringens nordområdestrategi i 2007 fant vi utførlige
og gode strategier for utvinning
av olje og gass, satsing på fiskeri,
reiseliv og havbruk. Det vi derimot savnet var en strategi for
utvikling av ny, landbasert
industri – basert på de rike
naturressursene i landsdelen.
I samarbeid med Norut utarbeidet vi en skisse for slik industriutvikling som vi presenterte for
forsknings-miljøer og næringsliv i
Narvik i fjor høst – og fikk umiddelbart god respons. Siden har
vi lansert planene for flere departementer – og fått nødvendig
støtte fra staten, de tre nordligste
fylkeskommunene samt Landsdelsutvalget, på til sammen 4
millioner kroner, til å utvikle
tankene og skissene videre, sier
Jack Ødegård.
Deltakere
De som deltar i prosjektets arbeidsgruppe er SINTEF, Norutavdelingene i Alta og Narvik,
NGU, NTNU, Universitetet i
Tromsø, samt Øystein Rushfeldt
fra Nussir ASA. Prosjektet har
en referansegruppe med flere sentrale næringslivsfolk i nord som
medlemmer, som Jacob Steimo
fra Finnfjord AS, Malvin Nilsen
fra LNS, Bjørn Bjørkmo fra Mo
Industripark og Felix Tschudi
fra Tschudi Shipping Company/
Sydvaranger Gruver AS. Knut
Veum fra Konkraft, Hogne Hongset fra IndustriEnergi/Norges
Forskningsråd, Elisabeth Gammelsæter fra Norsk Bergindustri
og Haakon Larsen fra Statoil er
også med i referansegruppen.
– Fra næringslivets side har vi
fått meget gode tilbakemeldinger
på det som vi arbeider med, og vi
får stadig viktige og konstruktive
innspill fra næringslivet i prosessen, sier Jack Ødegård.
Miljøvennlig produksjon
– Debatten om utnyttelse av
olje- og gassforekomstene i
Norskehavet og Barentshavet har hittil dreid seg om
tradisjonell utvinning og
eksport. Men naturgassen
utenfor Nord-Norge kan etter vår mening også danne
grunnlag for en unik industriutvikling i landsdelen. Bruk
av gass sammen med de rike
malm- og mineralforekomstene
i regionen kan skape verdens
mest miljøvennlige produksjon
av materialer og petrokjemiske
produkter. Industriprosessene vil
kunne integreres, slik at det blir
tilnærmet null utslipp av CO2 og
andre klimagasser, sier Ødegård.
Framstilling av råjern
Han viser til framstilling av råjern som et eksempel:
– I et tradisjonelt jernverk lages
jern ved at jernmalmen smeltes
og «reduseres» ved hjelp av koks
i masovner. Oksygenet i jernmalmen binder seg til karbonet
i koksen og blir til CO2. Prosessen
gir store CO2-utslipp. Men i stedet for koks, kan man benytte
naturgass i denne prosessen.
Hydrogenet i naturgassen
tar da karbonets plass som
reduksjonsmiddel og danner ren vanndamp i stedet
for CO2. Jernet får dessuten
lavere karboninnhold, som effektiviserer den etterfølgende
stålproduksjonen, opplyser
Ødegård.
Stort verdimessig
HamcoGarasjen™ potensiale
– Men naturgass kan også benyttes som føde og råstoff i
Slipp jobben
med utsendelse og oppfølging
av faktura!
RÅDGIVING – FAKTURERING – FORDRINGER
Postboks 2235
9508 Alta
Telefon: 78 44 66 44
Epost: [email protected]
www.ottem-as.no
mange andre prosesser – for
eksempel til framstilling av
carbon black, som blant annet
er et viktig råstoff i produksjon av silisium til solceller.
Naturgass er også anvendelig i
flere industrielle sammenhenger.
Bruk av naturgass til ny industriproduksjon i nord har etter vårt
syn et meget stort verdimessig potensial. Det gjelder å finne fram
til de riktige løsninger, å oppnå
best mulig samarbeid mellom
forskningsmiljøer og næringsliv
– samt at myndighetene sørger
for de riktige rammebetingelser
for en slik utvikling, sier Jack
Ødegård.
Innen november i år skal man
ha utarbeidet konkrete skisser
til hovedprosjekt(er) som viser
veien videre.
Utreder ny indUstri:
- Hvordan kan de rike forekomstene av gass og mineraler bli til
helt ny industriutvikling i nord?
dette skal et prosjekt ledet av
forskningsdirektør Jack Ødegård
i sinteF finne ut Av.
Foto: Gettyimages
– Hvordan skal man kunne
skape nye og gode industriløsninger i Nord-Norge, basert på
de rike forekomstene av gass,
malm og mineraler i landsdelen? Dette skal et prosjekt ledet av forskningsdirektør Jack
Ødegård i SINTEF nå finne ut av.
Flere sentrale næringslivsfolk
i nord deltar i prosjektet.
VI TRENGER
FLERE ARMER
OG BEIN
Eni Norge har langsiktige planer på norsk sokkel. Nå ønsker vi å styrke hovedkontoret vårt i Sandnes
både teknisk og administrativt. Vi trenger også medarbeidere med pågangsmot og evner til å bygge
opp og delta i Goliats driftsorganisasjon i Hammerfest.
HAMMERFEST
 Logistic Engineer
 Chemical Engineer
HAMMERFEST FPSO
 Offshore Installation Manager
 O&M Supervisor
 CCR/Field Operators
 Maritime & Logistic Supervisor
 Instrument Field/Fiscal/F&G
 Instrument Field/Control Systems
 Instrument Field/Telecom
 Electrician
SANDNES
 Senior Engineer Load Bearing Structure
 Technical Safety Engineer
 Senior Engineer Subsea Production System
 Senior Engineer Rotating Equipment
 Production Engineer
 Senior Engineer Marine System
 Senior Engineer Crane & Lifting appliances
 Senior Engineer Electrical Systems
 Comp & Ben Advisor
 Recruiter
 Training & Development Co-ordinator
 HR Advisor
 Tax & Insurance Coordinator
Please send a cover letter and your résumé to our recruitment partner
For more
FinnPersonal Search & Selection,
information about the position please contact FinnPersonal Search &
Selection/Anette Wilstrup, direct: 51 96 27 08, mobile: 913 79 754
between 7:30 – 22:00 or ENI/Petter Skogheim 52 87 49 69.
Please apply for the position as soon as possible.
You can also
more information on www.eninorge.com
ONS 2010
vargen.no
Velkommen til Nord-Norges fellesstand!
viser en samlet kompetanse fra nordområdene
Acona Wellpro AS
Bomek Consulting
www.aconawellpro.com
www.bomek-consulting.no
www.hammerfest.vgs.no
Adima AS
Bring Logistics Polarbase AS
Helgeland V&M
Hammerfest Videregående skole
www.adima.no
www.bring.no
Aibel AS
Coastbase Nordland
Helgelandsbase
www.aibel.com
www.coastbase.no
www.helgelandsbase.no
Alstahaug Havnevesen
Elektro AS
www.alstahaug.org
www.elektro.no
HHN v/ bransjeforum
olje og gass
Mudenia Elektro AS
PipeTech International AS
www.mudenia.no
www.pipetech.no
Sydvaranger AS /
Tschudi Group
Norbase AS
Polarbase AS
Team Bodø KF
www.norbase.no
www.polarbase.no
www.teambodo.no
Nordkapp kommune
Polarkonsult
Troms Offshore AS
www.nordkapp.kommune.no
www.polarkonsult.no
www.tromsoffshore.no
Nordkapp maritime fagskole
Pro Barents AS
Tromsø Havn KF
www.nordkapp.vgs.no
www.probarents.no
www.tromso.havn.no
Protect Internasjonal AS
Tschudi Arctic Transit AS
Arctic Europe
Energi Campus Nord
Holm Agency AS
Nordkapp og Porsanger Havn IKS
www.arctic-europe.com
www.energicampus.no
www.holmagency.no
www.nordkapp.kommune.no
Arctic Protection AS
Energibyen
Kirkenes Næringshage
Nordkapp Næringshage AS
Rapp Bomek AS
Unifab AS
www.arcticprotection.com
www.hni.no
www.kirkenes.no
www.nordkappnh.no
www.rappmarine.com
www.unifab.no
ArcticWeb
Hald IKS
Kirkenes Town and Port
NorLense
Rapp Hydema AS
Universitetet i Tromsø
www.arcticweb.com
www.haldiks.no
www.svk.no
www.norlense.no
www.rappmarine.com
www.uit.no
Arena
Preparedness & Protection
Hammerfest Energi
Kunnskapsparken Bodø AS
North Energy ASA
Rieber G C Salt AS
Uson Marine Norway AS
www.arenaberedskap.no
www.hammerfestenergi.no
www.kpb.no
www.northenergy.no
www.gcrieber.no
www.usonmarine.com
Bergen Group Kimek Offshore AS
Hammerfest kommune
Kunnskapsparken Nord
Oss-Nor
Seløy undervannsservice
www.hammerfest.no
www.kupa.no
www.ossnor.no
www.seloy.no
www.bergengroup.no
BIS Industrier AS
www.hhn.no
Langset AS
Perpetuum Waste Management
Sherpa Konsult AS
www.bis-industrier.no
www.langset.no
www.perpetuum.no
www.sherpakonsult.com
Bodø Graduate
School of Business
Hammerfest Næringsinvest
Lars Holm Shipping AS
Petro Arctic
Spor Design AS
www.holmshipping.no
www.petroarctic.no
www.spordesign.no
Bodø Havn KF
Hammerfest V&M Senter
Miras AS
Petter Gagama AS
www.bodohavn.no
www.hni.no
www.miras.no
www.gagama.no
Stiftelsen
Barentshavskonferanser
www.highnorthcenter.com
Hammerfest Næringsforening
www.hni.no
www.xplorenorth.com
www.barentshavskonferansen.no
KIRKENES
NR. 3 - 2010
43
Ordfører Linda Beate Randal i Sør-Varanger:
– Har lært å tenke større
– Kirkenes har utvilsomt blitt
til det nasjonale brohodet mot
Nord-Vest Russland, og jeg
er opptatt av at denne posisjonen skal komme hele ØstFinnmark; og også Finnmark
fylke som helhet, til gode. Den
nære kontakten med Russland
har også ført til at vi her i SørVaranger har lært oss å tenke
ut fra større sammenhenger.
vis har merket seg. Svært mange
bedrifter; også store selskaper,
viser nå interesse for å inngå i
samarbeid med næringslivet her
– eller for å etablere avdelinger
av bedriftene sine i Sør-Varanger.
Fra kommunens side har vi også
lyktes i å få gode kontakter imot
næringslivet i Stavangerområdet;
som innehar viktig kompetanse
innen arbeid for petroleumssektoren, opplyser hun.
Å tenke større
Tekst: Geir Johansen
Dette sier ordfører Linda Beate
Randal i Sør-Varanger kommune.
Hun har drevet med politikk i 15
år i lokalsamfunnet og vært ordfører siden 2007. Hun er født og
oppvokst i sentrum av Kirkenes,
og har utdannelse som samfunnsplanlegger og lærer.
Økt finsk interesse
Det stadig økende fokuset på SørVaranger og Kirkenes merkes:
– Jeg har lange og travle arbeidsdager. Med vår nærhet til
Russland; og som en følge av den
erklærte nordområdesatsingen,
så merkes det godt at det også
er sterkt internasjonal interesse
for Sør-Varanger. Den siste tiden
har interesse fra finsk næringsliv
vært tydelig økende. Finlenderne STØRRE PERSPEKTIV: Sør-Varanger-ordfører Linda Beate Randal er
er målrettet, og vil inn i reiselivs- også leder for Øst-Finnmark regionråd. – Vår nære plassering mot;
satsing. Fra finsk side er man og stadig bedre samarbeid med, Russland bør ikke bare komme Sørogså sterkt interessert i å få eta- Varanger, men hele Finnmark fylke til gode, mener hun.
blert gode kanaler ut imot havet
– og alt det spennende som er på nå planer for opparbeidelse av Lokalt næringsliv
gang når det gjelder olje og gass nye næringsarealer i det sjønære Hun roser det lokale næringslivet
utenfor kysten her i øst, sier hun. slamområdet etter den forrige for den måten man har inngått
gruvedriften. Kystverket har samarbeid med Russland på: –
foreslått at Kirkenes bør få ny Vårt næringsliv har prøvd og feila
Omstilling
Linda Beate Randal sier at mye oljebase – rettet imot økt olje- – og så gått på med ny styrke
av det som skjer i Kirkenes- og gassvirksomhet i den østlige igjen. Det har ført til at vi har
samfunnet nærmest føles litt delen av Barentshavet. Enig- fått det næringslivet som har den
heten om delelinjen forsterker suverent beste kompetansen på
uvirkelig.
– Det er bare vel ti år siden gru- det positive som er på gang, sier samarbeid med Russland – noe
vedriften ved Sydvaranger ble Linda Beate Randal.
som både øvrig næringsliv i landet
nedlagt. Kirkenes-samfunnet
og internasjonale aktører tydeligsto overfor store omstillinger - og
usikkerhet. Næringslivet hadde
vært vant til å levere til hjørnesteinsbedriften. Nå måtte man
finne andre løsninger. Mange
fryktet for framtida, påpeker hun.
Brohode
– Fra sentralt politisk hold ble
det da hevdet at det skulle foretas omstillinger som gjorde SørVaranger til det norske brohodet
imot Nord-Vest Russland. Men
hva innebar nå dette? Jeg er ikke
så sikker på om man den gang
visste det helt i sør heller. Utviklingen har imidlertid vist at
Sør-Varanger reelt sett har blitt
dette brohodet, så langs veien må
en rekke riktige beslutninger ha
blitt tatt, sier hun.
olje
gass
Havna viktigere
Hun mener at økt aktivitet knyttet til havna har vært et sentralt
punkt.
– Med åpningen mot Russland
fikk vi langt flere russiske båter
hit. Vi fikk utviklet en sterk maritim industri gjennom det som
i dag er Kimek. Vi har utført de
første baseoppgaver for russisk
oljeindustri. Kirkenesbase har
blitt etablert. Det er investert
for rundt 100 millioner i ny infrastruktur knyttet til havna, og
i samarbeid med Sydvaranger Eiendom AS utarbeider kommunen
Linda Beate Randal er også leder
for Øst-Finnmark regionråd.
– Det var en posisjon jeg gjerne
ville ha da jeg overtok som ordfører i Sør-Varanger kommune.
Fordi jeg mener at hele Øst-Finnmark vil kunne nyte godt av den
nærheten vi har til vår store nabo
i øst. Ja – at denne nærheten
vil kunne være en fordel for hele
Finnmark fylke på sikt. Vi er nå
iferd med å utarbeide en egen
strategiplan for Øst-Finnmark
i regi av regionrådet. Den nære
kontakten med Russland har
også ført til at vi har lært å tenke i større sammenhenger i vår
kommune. Vi må bort ifra den
gamle trenden hvor hver sitter
på hvert sitt nes og konkurrerer
med naboen. For å kunne oppnå
noe ut fra en større sammenheng,
så må vi samarbeide. Den satsingen som skjer i Sør-Varanger er
verken lokal eller regional – men
nasjonal; med et klart internasjonalt perspektiv, sier hun.
Entusiasme og framtidstro
De siste årene har folketallet i
kommunen igjen økt. 7-8 prosent
av befolkningen i Sør-Varanger er
russere. Sydvaranger har kommet i gang med ny gruvedrift;
med rundt 350 nye arbeidsplasser. Det skal bli 450.
– Utviklingen innebærer betydelige utfordringer for vår kommune.
Vi er avhengig av å finne fram til
nye tomteområder, samt til nye
arealer for næringsetablering. Å
utvikle en best mulig logistikk
for frakt av varer og folk er ytterst viktig. Men – mest av alt,
så vises det at folk i kommunen
er villig til å stå på; ut fra stor
entusiasme og framtidstro. Jeg
er nok ordfører i landets mest
spennende kommune for tiden,
og det er jeg stolt av å være, sier
Linda Beate Randal.
Sør-Varanger
kommune
• 9749 innbyggere
• Kommunesenter er Kirkenes,
som ble bygd opp rundt gruveselskapet A/S Sydvaranger, som
ble nedlagt i 1996 og gjenåpnet
i 2009.
• Grenser til Russland
• De viktigste næringene i Kirkenes er havnerelaterte; skipsreparasjon og- service samt
ulike virksomheter rettet mot
det nordvestlige Russland.
• Forsvaret er også en viktig arbeidsgiver for kommunen, hvor
Garnisonen i Sør-Varanger er den
største enkeltenheten.
• Endepunkt for Hurtigruten og
E6
• Befolkningen øker for femte
året på rad og boligprisene har
økt 27 – 29 % de siste treårene.
Eneboliger leies ut for 25.000
kroner per måned.
• Det er nettopp gitt klarsignal for
bygging av ny barnehage, ungdomsskole, kulturskole, gymsal
og nytt lokale for Samovarteatret;
kostnadsoverslag 326 millioner
kroner. Skytterhusfjellet er i fred
med å graves ut til å bli 250 nye,
byggeklare tomter.
• Dersom grenseboerbeviset blir
godkjent øker handelsstanden i
Kirkenes kundegrunnlaget med
45 000
Som kunde hos oss får du
en engasjert og ansvarlig
kontaktperson, som i tillegg
til egen kompetanse og
finansiell erfaring trekker
på spesialkompetanse fra
konsernets fagmiljøer.
Slik får du tilgang til
markedets mest komplette
produkt- og tjenestetilbud.
Vil du vite mer, kontakt våre
bedriftskundeavdelinger
i Harstad, Hammerfest
eller Tromsø, eller se
www.dnbnor.no
Foto: StatoilHydro
LOKALE RINGVIRKNINGER
44
nr. 3 - 2010
Guri Bjørkli er ny direktør for Hammerfest Handels- og Næringsforening:
Krever lokale
oppdrag fra Eni
– Den andelen som lokale leverandører får av arbeidet med
elektrifiseringen for Goliatfeltet vil bli en viktig indikasjon på hvor mye oljeselskapet
Eni virkelig vil satse på lokalt
næringsliv, og det vil oppleves som svært skuffende om
ikke lokale selskaper benyttes i størst mulig grad. Dette
sier direktør for Hammerfest
Handels – og Næringsforening,
Guri Bjørkli.
Tekst: Geir johansen
Guri Bjørkli begynte i oktober i
fjor i stillingen som direktør for
handels- og næringsforeningen
i Hammerfest. Hun er selv født
og oppvokst på Hauen i Hammerfest sentrum, hun har utdannelse
innen økonomi og administrasjon
fra Høgskolen i Alta, og har siden 1999 drevet vikarbyrå i byen;
først som selvstendig firma, og
siden 2002 som leder for Adecos
Hammerfest-avdeling.
Melkøya
– Jeg var selv næringsdrivende
under Melkøya-utbyggingen, og
jeg fikk se hvor store positive
ringvirkninger denne utbyggingen fikk for næringslivet lokalt.
Nå forventer vi selvsagt at Goliatutbyggingen også skal gi store
uttellinger for lokalt næringsliv.
Det er da også store forhåpninger
til nettopp dette innen det lokale
næringslivet, påpeker hun.
Mer profesjonelt næringsliv
Hammerfest Handels – og Næringsforening har nå 120 medlemsbedrifter, og Guri Bjørkli sier
at man i tiden som kommer vil
arbeide for å få enda flere medlemmer.
– Målet er å ha rundt 50 flere
medlemmer i løpet av en toårsperiode. Snøhvit-prosjektet har
medført at vi har fått et langt
mer profesjonelt næringsliv i
Hammerfest. Mens man innen
bedriftene tidligere ofte hadde
en holdning som gikk på at ”vi
er bra nok som vi er”, så har de
krav som oljeselskapene stiller
til leverandører om HMS og andre kvalifikasjoner medført en
skjerping – og en klar tendens
til at man innen næringslivet
vil oppfylle de krav som stilles.
Ut fra dette står også store deler
av næringslivet i byen nå langt
bedre rustet for å kunne ta oppdrag for petroleumsindustrien,
sier Guri Bjørkli.
Løfter må innfris
I begynnelsen av juni bestemte
formannskapet i Hasvik seg for
å innstille alt samarbeid med oljeselskapet Eni, som skal stå for
Goliat-utbyggingen.
– Jeg forstår folk i vår nabokommune godt. Når Eni kommer med
løfter til folk, så må disse også
innfris. Jeg synes at Eni ikke
har vært flink nok til å kommunisere med lokalsamfunnene i
nord. Det kan skyldes at dette
er et utenlandsk selskap, og at
kulturforskjeller spiller inn.
Men Eni må; som Statoil, innse
at man må ha folket i nord med
seg dersom man skal få til positiv
oljeutvinning i nord. Man kan
ikke arbeide motstrøms, sier Guri
Bjørkli.
Ros til Petro Arctic
Hun roser det gode arbeidet som
Petro Arctic har gjort – både med
hensyn til å informere om Eni
sine planer og når det gjelder
å arrangere programmer som
sørger for å kvalifisere lokalt
næringsliv for arbeid mot petroleumsindustrien.
– Dette har ført til mange positive virkninger for næringslivet
i regionen. Når et stort internasjonalt oljeselskap etablerer avdeling i Hammerfest, så forplikter
det. Det er tross alt like utenfor
her at oljen skal tas opp – og da
skulle det bare mangle at ikke
lokalt næringsliv skulle få sin
rettmessige andel av den omfattende prosessen som handler om
å hente opp oljerikdommen, sier
Guri Bjørkli.
Må snakke bedre:
- Oljeselskapet eni må bedre
kommunikasjonen sin med lokalsamfunnene nordpå dersom
vellykket oljeutvinning skal
kunne skje i nord, mener direktør Guri bjørkli i Hammerfest
Handels- og næringsforening.
Kirkenes lufthavn
‹‹Barentsporten››
Vår (nye) visjon er:
‹‹Sammen for framtidens luftfart››
Vårt mål:
Med vår nye og moderne lufthavnterminal ønsker vi å bidra
til at Kirkenes utvikler seg til å bli et transportsenter for Barentsregionen.
Sammen med våre samarbeidspartnere tilbyr vi:
Direkteflyginger til Tromsø, Oslo og Munchen/Køln (sommer)
Regionale flyforbindelser innen Finnmark • Daglig bussforbindelse med Murmansk
Automatisk parkeringsanlegg for 300 biler • Trådløst datanettverk
Kafeteria • Møterom • Lagerkapasitet • Gode muligheter for reklame/profilering
Kontakt Avinor:
Telefon: 670 35 320 - Telefax: 670 35 360 • Adresse: Kirkenes lufthavn, 9912 Hesseng
www.avinor.no
Leverandørnettverk for petroliumsprosjekter i nord
Strøm til Goliat
Hun mener at prosjektet som går
ut på å ordne strømforsyningen
til Goliat-feltet vil bli en viktig
indikator på i hvor stor grad Eni
vil benytte lokalt næringsliv. På
Kvaløya skal det bygges ny trafostasjon på rundt 2000 kvadratmeter, nye linjer skal bygges, det
skal bygges veier og legges kabler.
Et større selskap utenifra vil få
totalentreprisen – mens lokale
selskaper håper på å komme inn
som underleverandører. Hammerfest Energi har allerede sikret
seg en kontrakt til en verdi av 7,2
millioner kroner – for å utføre
forberedelser til landanlegget.
– Her forventer vi rett og slett
at lokale bedrifter får mange
kontrakter, og skuffelsen vil bli
svært stor om så ikke skjer, sier
Guri Bjørkli.
380 Medlemsbedrifter
Sammen er vi sterke
Kontor i Hammerfest og Bodø
Avdelinger i Kirkenes, Harstad og Sandnessjøen under utvikling
Leverandørnettverk for snøhvit, Norne og Goliat
I sammarbeid med Statoil og ENI Norge
Samarbeid i nord med oljeselskapene
BG, Det norske, ENI Norge, GDF Suez, Lundin, Statoil og Total
Fokus på Shtokman
I sammarbeid med leverandørnettverkene Mumanshelf og Sozvezdye
www.petroarctic.no
RDA
NR. 3 - 2010
45
Utvidelsen av Tromsø Havn:
40 millioner til kai og miljømudring
RDA-tildelinger, NORDLAND: Prosjektrettede midler (forvaltes av DA-Bodø og Fylkesrådet)
Prosjekteier
April – Mai, 2010
Prosjektnavn
Sum tilsagn
Bodø kommune
Seminar ”Hvordan forme gode byrom i Nordland?”
100 000
Nordland fylkeskommune
Arena for sceneproduksjon
405 000
Høyskolen i Bodø
Senter for prestasjonsutvikling – Klubb Nordland
5 250 000
Bodin vgs og maritime fagskole
Maskinromsimulator
1 300 000
Team Bodø KF
Startstipend
1 000 000
Høgskolen i Narvik
Forkurs for ingeniørutdanning 2010/2011
1 000 000
Nordland Idrettskrets
Til topps fra Nordland
400 000
Bodø Idrettsråd
Idrettsbyen Bodø - 2016, forstudie
350 000
Høgskolen i Bodø
MarLip, forskning på torskeoppdrett
2 000 000
Team Bodø KF
Bodø i vinden fase II 2010
3 000 000
Nordlandia Southeast Asia Art Comp. Lengt
585 000
Kunnskapsparken Bodø AS
Trainee Salten kull 6
3 900 000
Stiftelsen Parkenfestivalen
Parcscena
300 000
Bedrifts- og bransjerettede RDA-midler forvaltes av Innovasjon Norge. Se egen tabell for Innovasjon Norge-tildelinger.
RDA-tildelinger, TROMS: Prosjektrettede midler (forvaltes av RDA-Tromsø og Fylkesrådet)
Prosjekteier
April – Mai, 2010
Prosjektnavn
Tromsøområdets Regionråd
Karri
MABIT
Tromsø havn
Ung region - fase 2
Lærlingsatsing i Troms
MABIT-programmet 2010
Utvikling av kai og terminal på Prostneset
- Kai og miljømudring
Nordnorsk Vitensenter - tilleggsbevilgning
Sjakk-OL i Tromsø 2014, fase 3
Samarbeid om beredskap til sjøs - lokaler for IUA
Konsolidering og videreutvikling av konferansen
Arctic Frontiers
Tektonisk genererte fjellskred i områdene mellom
Tromsø, Balsfjord og Lyngen
Etablering av simulator for isnavigasjon ved SESINOR
ICE -Arctic Expo Centre - Atomic Icebreaker Lenin
132 KV-kraftledning til Brendsholmeneidet (Buvik) med
nedtransformering (132/22 KV)
Idrettsbyen Tromsø
Karrieresenter i Troms
Frafall i videregående skole blant elever i Troms fylke årsaker, konsekvenser og forslag til tiltak
Tromsø International School
Nordnorsk vitensenter
Sjakk Tromsø 2014 AS
IUA Midt- og Nord-Troms
Akvaplan Niva AS
Universitetet i Tromsø
MUDRING: Her er mudringsfartøyet i ferd med å renske opp utafor
flytebrygga hvor hurtigbåtene for tiden anløper. Foto: Viggo Danielsen
Tromsø Havn er tildelt tett på
41 millioner kroner til kai og
miljømudring i havnebassenget i Tromsø. Arbeidet – som
allerede er godt igang, er en
del av prosessen med å bygge
nytt kai- og terminalanlegg på
Prostneset.
Hele havneområdet er preget av
den pågående aktiviteten, og er
uungåelig et lite vakkert syn for
turister som besøker byen sjøveien. Det er dog en erkjennelse
at Prostneset ikke har vært noe
vakker syn de siste 10-årene
uansett.
Mudringsarbeidet er planlagt å
pågå helt frem til Februar, 2011.
Havnebassenget, inklusive hele
indre havn, skal gjennom denne
prosessen som er en del av prosjektet «Rent Tromsøysund».
Det er ikke bare regulær skipstrafikk som berøres av dette arbeidet. Også private båteiere må belage seg på å finne andre steder å
ankre opp når mudringsarbeidet
når flytebryggene i indre havn.
Et par av disse bryggene skal også
skiftes ut med nye. Fra Tromsø
Havn opplyses det at en av de
nye flytebryggene inntil videre
vil bli lagt til Eidkjosen inntil
mudringsarbeidet er avsluttet.
Universitetet i Tromsø
Stiftelsen Polaria
Troms Kraft Nett AS
Tromsø idrettsråd
Troms fylkeskommune
Universitetet i Tromsø
Stftelsen Tromsø International
School
Kystens Hus AS
Sum tilsagn
1 500 000
5 000 000
4 000 000
40 720 000
3 894 500
5 900 000
700 000
790 000
104 600
1 670 000
245 000
5 000 000
800 000
3 721 250
4 565 900
7 365 000
Planlegging av multiamfiscene for mat og kystkultur i
875 000
Kystens hus
Tromsø kommuna
Utviklingsprogram for Tromsø sentrum - sentrumsløftet
1 480 000
Visit Tromsø-Region AS
Kurs og konferanseprosjekt i Tromsø
3 000 000
Universitetet i Tromsø
Prosjekt frafall. Forskningsbasert kunnskap for regionale
1 800 000
løsninger.
Bedrifts- og bransjerettede RDA-midler forvaltes av Innovasjon Norge. Se egen tabell for Innovasjon Norge-tildelinger.
Kort om RDA-midlene
RDA-midlene er en kompensasjon som gis av Kommunal og
regionaldepartementet fordi
næringslivet i Bodø og Tromsø
har en høyere arbeidsgiveravgift enn de øvrige kommunene
i Nordland og Troms.
mill. kroner.
De øvrige 70% – den tilretteleggende delen, forvaltes av
Fylkeskommunen gjennom et
fylkeskommunalt utvalg kalt
RDA-Styret, og skal i følge vedtektene komme «alle» tilgode.
D.v.s. at tildelinger ikke skal
tilgodese enkeltbedrifter eller
grupper av bedrifter. Eksempler
på tilretteleggende tiltak kan
være infrastruktur, studietilbud
eller profilering av en region.
I utgangspunktet skal RDAmidlene fordeles på prosjekter
innen disse to by-kommunene.
Men midlene kan også tildeles
prosjekter utenfor by-regionene,
forutsatt at prosjektene kan signalisere en større ringvirkning i I praksis forfordeles store deler
av disse midlene til programfeslandsdelen.
tede satsingsområder. I Bodø har
RDA-midlene er fordelt på to RDA-styret vedtatt å avsette 38,6
rammer: Bedriftsrettede midler mill. kroner årlig til realiseringen
og Tilretteleggende midler. Den av Universitetet i Bodø, nytt kulbedrifts- og bransjerettede de- turhus og Bodø nasjonalhavn. I
len – som utgjør 30% av de totale Tromsø er det satt av betydelige
midlene, forvaltes av Innovasjon midler til konkrete prosjekter
Norge. I 2009 utgjorde denne de- som f.eks. utbyggingen av Prostlen 60 mill. kroner for Tromsø – av neset, bredbånd i distrikts-Tromtotalt 200 mill kroner, og 33 mill. sø, reiseliv og marin bioteknologi.
kroner for Bodø – av totalt ca. 133
SAR kan gjennom sine selskaper i SAR gruppen; SAR Hammerfest og NordMiljø
tilby komplett avfallskjedestyring for offshore og landbasert industri. Gjennom avfallshåndtering og rådgivning forhindrer og forebygger vi at ressurser kommer på
avveie. Vår innsamling, sortering og veiledning sparer brukerne for kostnader
og miljøet for skader. Vi tilbyr også kurs, rådgivning og innkjøpsveiledning
innen ressurs- og avfallshåndtering. SAR satser sterkt internasjonalt og er nå etablert
med egne anlegg i India og Kuwait. SAR dekker hele norskekysten og har hovedkontor i Stavanger. Hovedkontor tlf: 51 94 44 44 eller besøk www.avfall.no
www.sargruppen.no
46
INNOVASJON NORGE
Kort om Innovasjon
Norge-midlene
Gjennom Innovasjon Norge
tilbys i hovedsak fire typer
finansieringsmodeller; lån,
stipend, tilskudd og garantier. Disse midlene er rettet
mot realisering av gode innovative prosjekter innen norsk
næringsliv.
næringsliv. Innovasjon Norge har
innstillende og rådgivende funksjon mens det besluttende organ
er Norges Forskningsråd.
• Investeringsfondet for NordvestRussland, en saminvesteringsmodell med norsk næringsliv på
komersielle betingelser i fylkene
Murmansk og Arkangelsk, republikken Karelen og området
Nenets. Målgruppen er små og
mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner.
• Investeringsfondet for Øst-Europa, en saminvesteringsmodell lik
ovenfor nevnte, for land innen det
tidligere Sovjetunionen og de land
på Balkan som ikke er medlem av
EU (omfatter ikke land/områder
som omfattes av Investeringsfondet for Nordvest-Russland og
landene i Baltikum).
• Lånefinansieringen omfatter
både risikolån og lavrisikolån.
Her inngår også likviditetslån til
fiskeribedrifter.
• Stipend er en økonomisk støtte
som ytes til enkeltpersoner som
ønsker å starte ny virksomhet.
• Tilskudd omfatter flere typer tilskuddsordninger for samfunnsøkonomiske lønnsomme investerings- og utviklingsprosjekter.
Bruken av tilskuddsordninger er
delvis begrenset av EØS-avtalen.
• Garantier kan innvilges for driftskreditt og investeringslån til små
Innovasjon Norge forvalter også de
og mellomstore bedrifter.
bedrifts- og bransjerettede RDAI tillegg kommer finansieringstje- midlene for Troms og Nordland
(byene Tromsø og Bodø). Disse
nestene:
• SkatteFUNN, en offentlig støt- tildelingene er merket i vår tabell
teordning som skal bidra til økt som “Kompensasjon for økt arnyskapning og innovasjon i norsk beidsgiveravgift - RDA”.
HAR DU RIKTIG PRIS/DEKNING PÅ
DINE FORSIKRINGER
Send SMS med kode: Forsikring
til 415 11 200, og vi kontakter deg
for en nyttig forsikringsprat.
NR. 3 - 2010
Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND
Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.)
Firma
April 2010
Kommune
Innv. beløp Virkemiddelgruppe
J. M. NILSEN FISK AS
BRØDRENE BAKKEN AS
FOTOBRYGGA I LOFOTEN DA
FOTOBRYGGA I LOFOTEN DA
PLANKTONIC AS
SELØY KYSTFERIE AS
NORSK FISKERIRETUR AS
NORSK FISKERIRETUR AS
CONSTO AS
GUNVALD JOHANSEN BYGG AS
LUNDHØGDA CAMPING & CAFE AS
TOTALBYGG BODØ AS
VISIT BODØ
EXTREME INVENT AS
IN Nordland
IN Nordland
IN Nordland
KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND AS
REIDAR/AMUND SIVERTSEN AS
VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER
VIVISION ROLLER AS
VIVISION ROLLER AS
NORD-SALTEN UTVIKLING AS
NORSK LUFTFARTSSENTER BODØ AS
NORDLAND LEPPEFISK AS
ANNE KATRINE DOLVEN
NYVÅGAR DRIFT AS
BETA EIENDOM AS
MARECOM AS
MOSJØEN KULDE OG KLIMA SERVICE
ANDØY
MELØY
VÅGAN
VÅGAN
HERØY
HERØY
BODØ
BODØ
BODØ
BODØ
FAUSKE
BODØ
BODØ
NARVIK
BODØ
BODØ
BODØ
RANA
BODØ
FAUSKE
NARVIK
NARVIK
HAMARØY
BODØ
LURØY
VESTVÅGØY
VÅGAN
VEFSN
HADSEL
VEFSN
3 078 904
10 000 000
110 000
140 000
1 000 000
537 000
315 000
240 000
90 000
158 000
197 000
72 000
160 000
50 000
945 000
1 428 000
500 000
168 450
350 000
5 500 000
100 000
2 150 000
325 000
250 000
4 000 000
90 000
280 000
400 000
500 000
300 000
Distriktsrettede risikolån
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Industr. forsknings- og utv. kontrakter
Industr. forsknings- og utv. kontrakter
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Investeringstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Diverse tilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Industr. forsknings- og utv. kontrakter
Investeringstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
NARVIK
TRÆNA
GRANE
RANA
VÆRØY
LURØY
ØKSNES
LEIRFJORD
VEGA
BODØ
RANA
FLAKSTAD
RANA
VESTVÅGØY
196 000
500 000
1 253 600
200 000
500 000
200 000
725 000
110 000
43 000
630 000
1 070 000
500 000
150 000
345 000
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Verdiskapingsprogram reindrift
Bedriftsutviklingstilskudd
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Bedriftsutviklingstilskudd
Industr. forsknings- og utv. kontrakter
Bioenergiprogrammet
Investeringstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg - RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Mai 2010
GASTROFOIL AS
MODOLV SJØSET PELAGIC AS
TORSTEIN VALDEMAR APPFJELL
MO INDUSTRIINKUBATOR AS
BRØDRENE BERG AS
PRIMA LAKS AS
CERPUS AS
LEVANG EIENDOM ANS
SKOGSHOLMEN GJESTEHUS AS
POWEROFFICE AS
CERUM AS
PARTREDERIET VITO ANS
CERUM AS
MARION FRANTZEN
Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS
Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.)
Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte tjenester
innen plan, design og teknikk. I Norge er vi cirka 1100 medarbeidere fordelt på 27 kontorer.
jobb i global
konsulentvirksomhet?
CONTROLLER
Region Nord og region Barents
Økonomistyring for regionenes avdelinger i Nord-Norge og NordvestRussland, med kontorsted i Tromsø. Søknadsfrist: 10. august.
AVDELINGSLEDERE
Avdeling Tromsø og avdeling Narvik
Lede og utvikle avdelinger med henholdsvis åtte og ti medarbeidere.
Begge stillingene har stort selvstendig ansvar og inngår i ledergruppen
i region Nord. Søknadsfrist: 25. august.
Kontakt: regionsdirektør Nils Arne Johnsen, M 975 93 858.
For fullstendige utlysninger og for å søke stillingene, se
www.ramboll.no/stillinger
Firma
April 2010
Kommune
Innv. beløp
Virkemiddelgruppe
LYNGENALP BA
TØNSVIK UTMARKS DRIFT
ARCTIC FILET AS
ASLE IDRUPSEN
ORION TEKNOLOGI AS
VISIT TROMSØ-REGION AS
LYNGSALPEPRODUKTER AS
ELVEBÅTSENTERET AS
ELVEBÅTSENTERET AS
KRÅKESLOTTET SENJA DA
LYNGENALP BA
NORDFISKEREN AS
3ESS KONSULENTSELSKAP AS
GUIDEGUNNAR HILDONEN
MALANGEN BRYGGER AS
VAKUMKJEMPEN NORD NORGE AS
MEFJORD EIENDOM AS
TUNDRA EVENTS AS
BUKTA TROMSØ OPEN AIR FESTIVAL
TORSVÅG HAVFISKE DA
NORINNOVA AS
BONDENS MARKED TROMSØ BA
BREIVIK SENIOR AS
LYNGEN
TROMSØ
KARLSØY
TROMSØ
TRANØY
TROMSØ
LYNGEN
NORDREISA
NORDREISA
BERG
TROMS
KARLSØY
TROMSØ
TROMSØ
BALSFJORD
TROMSØ
BERG
TROMSØ
TROMSØ
KARLSØY
TROMSØ
TROMSØ
LENVIK
244 500
125 000
300 000
3 500 000
472 500
787 500
191 700
20 000
60 000
299 000
270 000
350 000
285 000
25 000
340 000
700 000
482 000
138 000
100 000
740 000
490 000
100 000
5 125 000
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Verdiskapingsprogram mat
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Distriktsrettede risikolån
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Investeringstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Verdiskapingsprogram mat
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
TROMS
TROMSØ
LYNGEN
TROMSØ
LYNGEN
TROMSØ
TROMSØ
MÅLSELV
TROMSØ
TROMS
NORDREISA
TROMSØ
HARSTAD
HARSTAD
TROMS
HARSTAD
TROMSØ
TROMS
TROMSØ
SKÅNLAND
SKÅNLAND
SKJERVØY
KVÆNANGEN
TROMSØ
TROMSØ
SKÅNLAND
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
KÅFJORD
40 000
270 750
235 000
100 000
300 000
65 000
56 000
177 000
57 000
2 000 000
100 000
147 000
400 000
500 000
480 000
185 000
894 000
147 500
22 500
175 400
400 000
300 000
143 600
400 000
160 000
82 750
834 000
3 250 000
4 090 000
700 000
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Industr. forsknings- og utviklingskontr.
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Inkubatoretablering
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Kompensasjon for økt arb.giveravg -RDA
Investeringstilskudd
Mai 2010
ARENA NORD AS
J M HANSEN AS
LYNGEN GJENBRUK ASFALT AS
SPIDER INDUSTRIER AS
BIOPRAWNS AS
VIDAR DONS LINDRUPSEN
VIDAR DONS LINDRUPSEN
POMOR FILM AS
SWEET FILMS AS
NAVIGUIDING AS
NORD-TROMS SKOGSFLIS AS
NORTHERN RESEARCH INSTITUTE
HÅLOGALAND OLJE & ENERGI AS
HÅLOGALAND OLJE & ENERGI AS
IN Troms
MARCUSSENS METALLSTØPERI AS
UNIVERSITETET I TROMSØ
IN STYREKANDIDAT TROMS
LIV BANGSUND
KYSTKULTURVEIEN
SKANDIC AKTIV INVEST LIMITED
KNUT STABELL
SIGRID IVERSEN SPINDAJ
ARANICA AS
FINALE SYSTEMER AS
GROVFJORD BÅTBYGGERI AS
NORTHERN RESEARCH INSTITUTE
NORTHERN RESEARCH INSTITUTE
NORTHERN RESEARCH INSTITUTE
DJUPVIK CAMP OG MASKIN AS
INNOVASJON NORGE
NR. 3 - 2010
Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK
30 Torsdag 01. juli 2010
Landbrukslån, Fylkesvise BU-midler og Etablererstipend er utelatt fra tabellen. (Bedriftsrettede RDA-midler: se egen tabell.)
Firma
April 2010
Kommune
DAGFINN THORSEN
IN Finnmark
KURT HENRY NILSSEN
HASVIK
1 200 000
Mile- og ovnsbrent
RANDULF VALLE NATURFORMIDLING HAMMERFEST
13 200
og tilbehør
RANDULF VALLE NATURFORMIDLING tretjære
HAMMERFEST
90 000
direkte
til forbruker
TOM EGIL HANSEN
SØR-VARANGER
786 000
CENTRUM 8 VADSØ AS
VADSØ
2 800 000
3570
CENTRUM 8 VADSØ AS
VADSØÅl • Tlf. 3208 16330
820 000
PORSANGER I UTVIKLING KF
PORSANGER
46 000
www.espegard.no
IN Innovasjon i samarbeid
VADSØ
925 000
ARNTZEN ARCTIC ADVENTURES
VADSØ
108 500
Gordonsetter
etter
NILS ASLAK EIRA
KAUTOKEINO valper 71
000
SKAIDAN NJUVAHAT DA
KARASJOK
94 000
Kaisa
og ”Faksfjellets”
STIG TORE SOLSTAD
VARDØ
1 350 000
Hauk til salgs.920 000
JOBE FISK AS
DEANU-TANA
ALTA KOMMUNE
ALTA
600 000
Foreldrene er jaktglade,
BARENTS NATURGAS AS
HAMMERFEST
440 000
sosiale og barnevennlige.
BARENTS NATURGAS AS
HAMMERFEST
770 000
Leveringsklar
i august. Interessert?
FINNMARK HOTELLFORENING
FINNMARK
112 000
FJORD HAVSEL AS
ALTA
Ring mobil 996 46 350
484000
FJORD HAVSEL AS
ALTA
491 000
FRANTZEN AS
BÅTSFJORD
1 100 000
HOLMEN FISKE AS
HASVIK
1 550 000
NORWEGIAN KING CRAB AS
BÅTSFJORD
175 000
PORSANGER I UTVIKLING KF
PORSANGER
120 000
ARNT OVE ANDERSEN
DEANU-TANA
27 000
AS HAVØYSUND HOTELL
MÅSØY
26 700
DESTINASJON VARANGER AS
VADSØ
23 700
FINNMARK BRØNNBÅTREDERI AS
ALTA
7 000 000
FraALTA
Hasvik
FINNMARK BRØNNBÅTREDERI AS
200 000
0630
- 1035 - 1400 - 1815
HORISONT VARANGER AS
VADSØ
31 000
LINKEN NÆRINGSHAGE AS
BÅTSFJORD
36 400
Øksfjord
FraSØR-VARANGER
NEIDEN FJELLSTUE AS
32 500
NORDKYN SEAFOOD AS
GAMVIK
000
0815
- 1215 - 1640 -455
1945
NORDKYN SEAFOOD AS
GAMVIK
2 000 000
NORDKYN SEAFOOD AS
GAMVIK
4 580 000
PARTREDERIET GAMNESVAAG DA
GAMVIK
975 000
VISIT NORDKYN
LEBESBY
24 100
Norges M ES
T solg
te
TIPPHENGER
Grunnfinansieringslån
til fiskeriflåten
tilhengermer
ke 3. år på ra
Bedriftsutviklingstilskudd
d
Kilde: OFV
Tipphengerne
har forsterket
Grunnfinansieringslån
til fiskeriflåten
Investeringstilskudd
baklem med kraftige hengsler
Bedriftsutviklingstilskudd
og glatt overflate. Kan leveres
Grunnfinansieringslån
til fiskeriflåten
med aluminiumeller plastlokk.
Lavrisikolån
Distriktsrettede risikolån
Stort utvalg av ekstrautstyr,
Omstilling og nyskaping
se www.tysse.no for
Omstilling og nyskaping
full oversikt.
Bedriftsutviklingstilskudd
Verdiskapingsprogram reindrift
Verdiskapingsprogram reindrift
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
www.tysse.no
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Alta: Mathisen`s Landbruksservice ........ tlf 78 43 69 33
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Hammerfest: Arne Olsen AS ................ tlf 78 41 05 30
- tilhenger av norsk kvalitet
Investeringstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Ta kontakt, vi er Norges ledende aktør!
Omstilling og nyskaping
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Ring Odd-Helge Skog hos Weibull Nord AS i Tromsø
Bedriftsutviklingstilskudd
www.fd.no
på telefon:
913 66077, eller Epost: [email protected]
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Investeringstilskudd
Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Vi vet ka du skal ha - vet du?
Kontakt oss hvis du har
problemer i sommerjobben!
Alta kommune
Torghatten Nord AS er et datterselskap i konsernet Torghatten ASA. Selskapet har
hovedkontor i Tromsø med avdelingskontor på Stokmarknes. Selskapet drifter 47 skip
og har ca. 625 ansatte. Forventet omsetning i 2010 er på rundt MNOK 800.
Torghatten Nord AS, søker
Kvalitetssikringssjef og Driftskonsulent
til faste stillinger.
Revisjon av reguleringsplan
for Alta sentrum –
2. gangs offentlig ettersyn
3D VISUALISERING
&anledning
DESIGN
Eventuelle spørsmål i sakens
kan rettes til
DIGITAL MODELLERING Alta
AV KONSTRUKSJONER,
kommune på telefon 784BYGG
55311OG
ellerPROTOTYPER.
784 55141.
VISUALISERING AV LAKKSKJEMA FOR BÅT, BIL OG FLY - I FULL 3D.
Leder avd. samfunnsutvikling
SE DET – FØR DU GJØR DET
VESTE
sæ æFA
%V SP’
ELLERæKO
Søkna
– her fi
Søkna
Omsorg
Natt
65,73 %
Nærme
Vivian G
Søknad
side ww
fullsten
I henhold t
om søkere
Alta kom
For fullstendig utlysningstekst, se www.torghatten-nord.no
Søknadsfrist 15. Juli 2010
Forespørsler om stillingene kan rettes til Personal- og
Administrasjonssjef Anne Reinsnes, telefon 997 44 824,
eller e-post: [email protected]
OVER Sør-Varanger
20 ÅR I BRANSJEN
- en grensesprengende kommune
LEVERING
Graving9.500 innbyggere
med KirkAV:
enes som kommunesenter
Matjord, singel, sand,
http://www.svk.no/
Sprenging
grus, pukk, m.m.
Planering GRUNNARBEIDER
Tildelingskontoret
2.Snørydding
GANGS UTLYSNING Tomter, veier, vann/avløp
Saksbehandler
Det er ledig 1/1 vikariat som saksbehandler innen helse- og
sosialfag.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved
henvendelse til Berit Bekkevold Johnsen, tlf: 78 97 74 28,
E-post: [email protected]
www.vargen.no
Habilit
Vi søker kandidater med høyere utdannelse
og/eller relevant erfaring. Arbeidssted Tromsø.
Saksnr.: 10/625
Måleravlesning
Beh
Abonnér på fylkets største avis
NORDKAPP
725 416 Bedriftsutviklingstilskudd
LOPPA
600 000 Investeringstilskudd
LOPPA www.alta.kommune.no
1 900 000 Lavrisikolån
MÅSØY
2 100 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
HAMMERFEST
220 000 Distriktsrettede risikolån
KAUTOKEINO
80 000 Verdiskapingsprogram reindrift
BÅTSFJORD
327 000 Distriktsrettede risikolån
KAUTOKEINO
2 000 000 Verdiskapingsprogram reindrift
LEBESBY
1 363 000 Grunnfinansieringslån til fiskeriflåten
FINNMARK
100 000 Bedriftsutviklingstilskudd
SØR-VARANGER
275 000 Bedriftsutviklingstilskudd
ALTA
100 000 Bedriftsutviklingstilskudd
Planutvalget
i sak
(09.06.10) at forslag
til
BÅTSFJORD vedtok 400
00030/10
Grunnfinansieringslån
til fiskeriflåten
revidert
reguleringsplan
for
Alta
Sentrum
med
plankart
SØR-VARANGER
100 000 Bedriftsutviklingstilskudd
datert
bestemmelser og retningslinjer
ALTA 03.06.10 og tilhørende
845 000 Investeringstilskudd
ALTA 03.06.10 skal750
000 ut
Bedriftsutviklingstilskudd
datert
legges
til offentlig ettersyn.
ALTA
1 300 000 Distriktsrettede risikolån
Saksdokumentene
er
lagt
til gjennomsyn på
BÅTSFJORD
500
000utBedriftsutviklingstilskudd
Alta
rådhus
og
Alta
bibliotek.
Offentlige instanser
og
BÅTSFJORD
692 000 Grunnfinansieringslån
til fiskeriflåten
BÅTSFJORD
500 000 Investeringstilskudd
berørte
parter blir tilskrevet
direkte. Planforslaget er lagt ut
692 000 under;
Grunnfinansieringslån
til fiskeriflåten
«Politikk og demokrati/
påBÅTSFJORD
www.alta .kommune.no
BÅTSFJORD
500 000 Investeringstilskudd
planer
, budsjett og resultat/
planer til høring».
De som har merknader til planen bli bedt om å sende
disse til Alta kommune, avdeling for samfunnsutvikling,
postboks 1403, 9506 Alta innen 01.09.10.
epost: [email protected]
SPAR PENGER!
Jobbnorge.no
MARITIME PREPAREDN. OPERATIONS
POLARFEED SALES AS
POLARFEED SALES AS
SKARVØY FISK AS
SVETLANA TAFIKOVNA IZMAILOVA
ASLAK JOHNSEN GAUP
JOHN ASLE ANDERSEN
POLAR KJØTT AS
DANIEL LYDER SØRENSEN
IN Finnmark
KIRKENESBASE AS
ORIGO NORD AS
REGIN BRATTABERG ABSALONSEN
SØR-VARANGER KOMMUNE
ALTA ADVENTURE AS
ALTA ADVENTURE AS
ALTA ADVENTURE AS
NORDIC EMBALLASJE AS
STRAUMSKJÆR AS
STRAUMSKJÆR AS
WI-JA FISK AS
WI-JA FISK AS
Tlf: 810 01 999
Nor
har
Vurderer du ny
STRATEGISK PARTNER,
OPPKJØP – ELLER SALG?
I dag torsdag kjører
Åfjord fredagsruta
Mai 2010
ANNONSER
Innv. beløp Virkemiddelgruppe
ESPEGARD
VARDØ
1 000 000
TRETJÆRE
FINNMARK
25 000
47
Søknadsfrist: 01.08.2010
Visste du at 7000* nordnorske ledere
Prestøyhjemmet
Ledig st
CO
i Repvåg
Merkant
søker en
controlle
daglige j
rapporte
mellomle
kontorsje
100 % fa
Arbeids
• Avreg
• Overv
• Kvalite
• Videre
og CR
• Bistan
• Rappo
• Avskr
• Ressu
admin
Det er ledig 1/1 stilling som avdelingssykepleier.
Kvalifik
• Minim
revisjo
• Ønske
• Har sy
av IT
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved
henvendelse til Grete Bernhardsen, tlf: 78 97 18 00 ,
Egensk
• Gode
leser NæringsRapport?
Avdelingssykepleier
*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland, Troms og Finnmark.
Saksnr.: 10/1432
48
NR. 3 - 2010
Byporten Mo i Rana:
Helgelands største kjøpesenter
22. april åpnet en av Nord-Norges største aktører inne utleie
av næringseiendommer, HHOHolding, dørene til Helgelands
største kjøpesenter. Senteret
er utstyrt med blant annet landets nordligste Jula-butikk, og
byen mest etterlengtede butikk, Hennes & Mauritz. Allerede timer før åpningen hadde
nærmest hele Helgeland møtt
opp, og køen skapte assosiasjoner med situasjonen på landets
flyplasser under askeskyens
herjinger.
en ikke-utførende totalentreprenør. De har god kunnskap og
vellykkede erfaringer fra slike
prosjekter tidligere. Sammen
med rådgivere fra Norconsult
fungerte dette veldig godt, sier
han.
Plannering
Rekordrask byggetid
Mo i Rana har nå fått et nytt
næringsbygg fra HHO-Holding
på hele 12.000 kvm. HHOHolding-konsernet leier i dag
ut en total bygningsmasse på
50 000 kvm, blant annet nabobygget til Byporten, Statens
Innkrevningssentral, Havnesenteret, Moskjæran Eiendom
(Høyskolen i Nesna) samt til
en rekke andre kompetansebedrifter. Det mest imponerende
med Byporten er den korte byggetiden. Byggingen startet i juli BEGEISTRET: Bransjegruppe handel i Rana Næringsforening gikk i samlet tropp og gratulerte Byporten
med dagen.
2009, men var ikke i gang for
fullt før i september. Allerede
våren 2010 var både butikkene
ne. Dermed ble ikke bare pris den korte byggetiden og har Stig Alvestad, Daglig Leder i
og kundene klare for fest i Mo.
vektlagt når HHO-Holding be- skapt trivsel og samhold blant MBA Entreprenør AS, er en av
stemte seg for hvilke aktører de arbeiderne, konstanterer Fred- aktørene som har vært fornøyd
Freddy Olsen, byggeleder i
med ledelsen av prosjektet. Han
ønsket å ha med seg på prosjek- dy Olsen.
HHO-Holding, forteller at protet. Samarbeidsviljen og trivsel Han kan ikke komme på andre forklarer at HHO-Holding har
sjektet ble gjort uten totalenble satt i fokus og resultatet er prosjekt av denne størrelsen den kunnskapen og erfaringen
treprenør og dette krevde et
som skal til.
ikke annet enn imponerende. med kortere byggetid.
godt samarbeid mellom HHO– HHO-Holding fungerte som
– Viljen har vært nøkkelen til
Holding og de innleide aktøre-
Byporten Mo er plassert mellom SI-byggene og jernbanen i
Mobekken. Etter flere forhandlingsrunder med kommunen
fikk HHO Holding tillatelse til å
hugge skogen og planere tomta
ned til samme nivå som resten
av arealet på Mobekkleira.
– Uten muligheten til å planere
tomta til samme nivå som SIbyggene hadde vi ikke satt i
gang. Vi mener at tomta ligger meget sentralt plassert ved
innkjøringa til Mo. På andre
siden av jernbanen ligger et
stort byggvaresenter, en stor
matvarebutikk, flere bilverksteder, elektro- og bilbransjeforretninger og en servicestasjon,
sier Olsen.
Fornøyd senterleder
Senterleder, Rune Opdahl, var
en fornøyd mann da Næringsrapport tok kontakt etter åpningen
– Åpningen gikk over alles forventninger og man kan trygt
si at det var fest i Mo’s gater,
konstaterer Opdhal.
De har estimert besøkstallet til
vargen.no
VI HAR VÆRT RÅDGIVENDE INGINØRER FOR
BYPORTEN MO I RANA
Hos oss møter du SOLIDE og HANDLEKRAFTIGE
mennesker med høy KOMPETANSE
www.reinertsen.no
NR. 3 - 2010
9000 og det ble omsatt for ca.
4,5 millioner den første dagen.
Det var ikke bare senterlederen som var fornøyd, men også
Anita Sollie i Rana Næringsforening.
– Rana Næringsforening er heldig å ha en aktør som HHO-Holding. De har den kunnskapen
og de kontaktene som skal til
for å få inn store aktører som
representerer noe nytt i Rana.
En riktig satsing fremover vil
være at sentrumsutviklinga og
utviklinga av bilbasert handel
går hand i hand. De byene som
klarer begge deler samtidig har HHO-Holding er fornøyd med åpning av Helgelands største kjøpesenter. Fra venstre: Halvar Henning
lyktes i sin byutvikling. Det Olsen, Jimmy Olsen, Rune Opdahl og Steinar Olsen.
skal vi få til i Mo i Rana også,
uttaler hun.
gistikken blir bedre og bygge- aktørene. Tidligere måtte nordLokale aktører
Byggingen av kjøpesenteret tiden blir kortere med å bruke norske byggeherrer se sørover
Ringrev
lokale aktører. De siste måne- for å få sine prosjekter realisert.
Halvar Henning Olsen som er har involvert et titalls aktører,
dene før åpningen var over 100 Det siste tiåret har nye aktører
styrets leder og Daglig leder i hvor de aller fleste er stasjoarbeidere i sving på senteret. sett verdien i Nord-Norge, og
HHO-Holding er godt kjent i nert i Nord-Norge, nærmere
Dette viser til bred komptanse dermed åpnet kontorer også i
nordnorsk næringsliv. Per dags bestemt Helgeland. Tidligere
og høy kapasitet på de innleide nord.
dato innehar han hele 18 rol- byggeprosjekter har vist at loler i næringslivet, hvorav 16 er
styrets leder.
I disse selskapene er HHO Holding største aksjonær, og i flere
av selskapene har han med seg
sine familiemedlemmer i styret.
Selskapene er sunne og har god
økonomi.
Tidligere het selskapet Halvar
Henning Olsen Holding, men
ble endret til HHO Holding.
Nå sitter Halvar H. Olsen med
7 % av aksjene, mens hans tre
barn har hver sine 31%.
UTFORDRINGER: Moelven Nordia har hatt store arbeidsoppgaver på Byporten. Her vises en innvendig
49
Samtlige av aktørene Næringsrapport har vært i kontakt med,
har ikke hatt noe annet en gode
ord å komme med. De har trekt
frem god ledelse og ikke minst
god kommunikasjon mellom
alle aktørene.
En av de aller største aktørene var Moelven Nordia AS,
avdeling Bodø. Avdelingsleder
Håvar Berg-Larsen hos Moelven Nordia, forteller at det
gikk raskt fra første kontakt
med HHO-Holding før de var
på plass.
– Den 21 desember kom arbeidstegningene til oss, den
4 januar var vi i gang med 7
mann, og på det meste var vi
15 mann i sving på prosjektet.”
Nordia sin utførelse varte i 4
måneder og dem hadde 6 innleide fra Huse&Berg Bemanning AS, og 4 montører fra Oslokontoret.
– Vi endte opp med å produsere 5100m² plassbygd vegg,
350m² raster, 2200m² himling
og 220m² glassfront (12mm herdet glass). Vi har også montert
lyskasser på skjørtene over
glassfronten, disse er formet
som en U, og ble prefabrikert
lokalt. Alle plassbygde vegger
var krav om OSB-plater (kryssfiner) og gips, dette er noe vi
ser stilles mer og mer krav til
i beskrivelsestekster for kjøpesenter, sier Berg-Larsen
”kuppel” som ble spesialprodusert til dette prosjektet.
Vi har levert maling og gulvbelegg
til Byporten
Vi har levert
de rørtekniske anleggene.
Takker for godt samarbeid og gratulerer!
Søndre gt 2, 8624 Mo i Rana
Vi har levert og montert:
• glassfasader • vindu og dører i alluminium
• glasstak
• ståltrapp
Netglass AS, Midtregate 4, 8624 Mo i Rana • Tel:751 39090, Fax: 751-39091
• innvendig rekkverk
• innvendige glassvegger
50
VVSPlan AS
www.norconsult.no
Postboks 237, 8601 Mo i Rana
Halvor Heyerdahlsv 4, 8626 Mo i Rana
Tel: +47 75 12 93 80 | Fax: +47 75 12 93 90
Helgelands største kjøpesenter – Byporten Mo i Rana
Netglass som er blitt en gjenganger på
landsdelens kjøpesenter har igjen stått
for leveransen av det visuelle. Med leveranser av blant annet glassfasader,
glasstak, vindu og dører i alluminium.
ståltrappe, innvendig rekkverk og innvendig glassvegger, har Netglass AS
virkelig satt sitt preg på Helgelands
største kjøpesenter.
Vi har utført betong- og tømmerarbeider
Nye prosjekter
Videre konstaterer Freddy Olsen at de
ikke skal hvile på laurbærene, og er allerede godt i gang med neste prosjekt.
Denne gang i form av et boligprosjekt på
8000 kvm ved Strandkanten, ikke langt
unna deres nye kjøpesenter.
Sikterigata 4 - 8622 Mo i Rana - 75 12 80 80
[email protected]
Vi har levert innvendige vegger,
systemvegger og systemhimlinger
til Byporten Kjøpesenter.
Vi har utført flisarbeidet
Postboks 104, 4297 SKUDENESHAVN
Tlf:+47 52 82 57 00, Faks:+47 52 82 57 • [email protected] • www.br-olsen.no
VI HAR UTFØRT GRUNNARBEIDET
PÅ BYPORTEN
Vi gratulerer med ferdigstillelsen!
Entreprenørforretning A/S
8607 Mo I Rana - 75 12 07 00
[email protected]
Terminalveien 10, 8012 Bodø
Sentralbord: 06050 • Fax: 75 51 66 67 • www.moelven.no
NR. 3 - 2010
51
Avinor i Kirkenes utvider igjen
Aktivitetsøkning fordrer god samferdsel: Avinos lufthavn på Høybuktmoen utenfor Kirkenes har hatt sin andre utvidelse på bare
fire år Foto: Bernt Nilsen
Sør-Varanger er synonymt med satsing
på infrastruktur. For det er kun gått fire
år siden gammelordfører Alfon Jerijarvi
høytidelig kuttet åpningssnoren på det
2600 kvadratmeter store terminalbygget på Høybuktmoen med samekniv.
– Innsjekkings- og sikkerhetskontrollområdet er utvidet med 300 m2. Dette har
vært en flaskehals, spesielt på sommerstid
når vi håndterer inntil tre Boeing-maskiner og over tusen passasjer på en hektisk
time, sier Knut Kristoffersen.
Trafikkveksten har imidlertid fortsatt
siden våren 2006. Faktorer som hel-årlig
direktefly til Oslo, satsning på vinterturisme, hurtigruteturister med flyretur til
Bergen og Tromsø, charterfly ut til Europa,
militær tilstedeværelse, økt aktivitet mot
Russland samt satsningen på olje og gass
har gitt resultater. Ny utvidelse av terminalbygget var allerede fremtvunget.
Lufthavnsjefen fremhever spesielt Hurtigrutens satsning på vinterturisme i NordNorge som en viktig faktor for den økte
trafikken. Dette har gitt flere utenlandske
reisende, der både Tyskland og England er
voksende markeder. Dersom trenden vil
forsette vil Knut Kristoffersen i sin neste
utvidelse måtte bygge ny ankomsthall for
utenlandstrafikken.
I disse dager kan lufthavnsjef Knut Kristoffersen glede seg over ytterligere 300
kvadratmeter større ankomsthall innsjekk område. Om man skal reise til Vadsø
eller Munchen som noen av flyplassens
15 destinasjoner, så skal den reisendes
fasiliteter bli best mulig ivaretatt.
– Vi har sett en stor vekst i spesielt Engelske reisende der de benytter Norwegian sin
rute fra Gatwick til Tromsø, hvor de deretter tar Hurtigruten til Kirkenes og flyr
tilbake avslutter lufthavnsjefen i Kirkenes.
Tro kan flytte fjell
I Nasjonal Transportplan
(2010-2019) slår regjeringen fast at Kirkenes Lufthavn, Høybuktmoen er et
viktig ledd i regjeringen
sin nordområdesatsning.
Flyplassens begrensninger
ligger imidlertid i rullebanelengden. Større passasjerfly
og flyfrakt rammes av dette
hinderet av full utnyttelse av
rullebanen.
Bergverk har man imidlertid
over hundre års erfaring med
i Sør-Varangersamfunnet, så
toppen av fjellet Tennvatnfjell øst for flyplassen vil
man ha radert bort. Avinor
har derfor på oppdrag fra
Samferdselsdepartementet igangsatt utredninger
av et prosjekt for å fjerne
toppen av det lokale landemerket. Så langt fremligger
det en rapport som fastslår
at inngrepet ikke vil få nevneverdige konsekvenser for
verken landskap, biologisk
mangfold, forurensning,
kulturminner, reindrift el-
ler Høybuktmoen militærleir.
Prosjektet vil trenge 4-5 år
fra et vedtak til ferdigstillelse
og har en kostnadsramme på
270 mill. kr. (2009 kroner).
Avinor er imidlertid inne i
en investeringstung periode,
slik at det forutsettelse at
prosjektet finansieres gjennom en offentlig bevilgning
for å kunne bli realisert
innenfor denne Nasjonale
Transportplanen.
Vi har vært byggeleder
på utvidelsen til Avinor.
Vi har utført arkitekttjenestene ved utvidelsen til Avinor.
A3 Arkitektkontor AS
Postboks 215
9305 Finnsnes
Tel 99 48 90 90
www.a3a.no
Samarbeid for lønnsomhet
Sydvaranger Industriområde, Pb 79, 9915 Kirkenes • Tlf: 78 99 49 40, Fax: 78 99 49 49
E-post: [email protected] • www.barlindhaug.no
Vi har utført
de elektriske installasjonene
på Avinor sin utvidelse.
Elektriker`n Kirkenes AS
Storgata 5, 9900 Kirkenes
Tel: 78 99 09 50 • Faks: 78 99 09 51
Landsdekkende elektrikerkjede
Vi har levert og montert
Lett-tak og taktekkingen på Avinor Kirkenes
ALTA, TLF: 78 44 40 70
TROMSØ, TLF: 77 67 55 25
www.takservice.as
Vi har utført grunnarbeidene
på utvidelsen til Avinor i Kirkenes.
AS Oscar Sundquist AS
Postboks 149
9915 Kirkenes
Tel 78 97 05 50
www.sundquist.no
Anleggsarbeider med omtanke
Vi har hatt totalentreprisen
på utvidelsen til Avinor i Kirkenes.
KIRKENES, TLF: 78 99 26 71
Vi har utført prosjektkoordineringen
på Avinor sin siste utvidelse.
Siv. Ing. Odd. H. Pedersen AS
Storgata 49, Postboks 896, 9489 Harstad • Tel: 77 04 07 00 • Epost: [email protected]
Vi holder det vi lover!
Tlf: 78 99 19 43
www.consto.no
[email protected]
52
NR. 3 - 2010
Ny fabrikkhall til Lofoten Viking AS:
Mer enn fordoblet foredlingskapasitet
Med den nye fabrikkhallen til
rundt 100 millioner kroner
tar Værøy-bedriften Lofoten
Viking AS et viktig skritt inn i
framtiden. – Videreforedlingskapasiteten blir mer enn fordoblet. Nå setter vi vår lit til
at forskernes vurderinger av
sildestammen er riktige – slik
at sildeproduksjon igjen blir en
viktig næring langs kysten, sier
daglig leder for Lofoten Viking
AS, Arne Mathisen.
I fjor kom Lofoten Viking AS
ut med ny rekordomsetning –
på 428,6 millioner kroner, mot
391, 7 millioner kroner i 2008.
Det var økt sildeproduksjon ved
Værøy-bedriften som sørget for
størstedelen av økningen – og for
et meget godt økonomisk resultat
i fjor. Man kom ut med et resultat før skatt på 77,39 millioner
kroner. I motsetning til mange
andre bedrifter kom man i fjor
også ut med overskudd for hvitfiskproduksjonen.
Fusjon i 2004
I 2004 ble de to tradisjonsrike fiske-industribedriftene på Værøy,
Arne Mathisen AS og Prime Sea
Products fusjonert til et større
og mer konkurransedyktig firma, nemlig Lofoten Viking AS.
Rundt 75 prosent av produksjonen besto i fjor av pelagisk fisk;
hvorav sild utgjorde klart største
del.
Resterende produksjon er hvitfisk, hvor tørrfisk utgjør den viktigste delen.
Født inn i fiskeriene
Arne Mathisen er selv født og oppvokst i de rike fisketradisjonene
på den neste minste øya i Lofoten.
– Jeg gikk i et halvt år på skole,
på linje for maskin og mekaniker;
vil vi kunne produsere 300 sild i
minuttet per maskin, eller totalt
2 700 sild dersom alle ni maskiner
er i bruk., sier Arne Mathisen.
Størst på fiske-eksport
På grunn av noe lavere sildekvoter i år regner han ikke med
økning i sildeproduksjonen nå.
– Vi har foretatt ei framtidsrettet
investering, og arbeider ut ifra at
forskernes vurderinger av en stor
og stabil sildestamme er riktig.
Han er glad for å kunne få delta
i utviklingen av det unike fiskerisamfunnet på Værøy.
– I fjor eksporterte bedriftene
på øya rundt 92 millioner kilo
med fisk, og vi har blitt til fylkets
største fiske-eksportkommune.
Næringsbygger på Værøy: Lorentz Hardy er produksjonssjef i Lofoten Viking. I dag har Lofoten Viking
Rundt 80 prosent av all fisk vi
fire filetmaskiner. Når anlegget står ferdig til den nye sildesesongen starter i august vil det bli satt inn
fem ekstra filetmaskiner. Da vil man kunne produsere 300 sild i minuttet per maskin, eller totalt 2 700 sild selger går til eksport. Med den
i minuttet dersom alle ni maskiner er i bruk.
nye fabrikkhallen vil vi stå ytfør jeg kutta ut og ville tilbake til ten har bevilget 33 millioner, rundt 20.000 kvadratmeter med terligere styrket i arbeidet med
å videreutvikle dette rike fiskerifiskeriene igjen for å prøve å tjene Nordland Fylkeskommune 13 produksjonslokaler.
penger. Siden har jeg no blitt her, millioner kroner, og Lofotkraft – Rundt halvparten av pengene samfunnet, sier Arne Mathisen.
sier han. Han leder en bedrift nærmere 94 millioner kroner for er investert i nybygget, mens den
som har gått meget bra de siste å få kabelen på plass.
andre halvparten er investert i Nergård-konsernet eier 52,27
årene; med økende omsetning og
topp moderne produksjonsutstyr. prosent av aksjene i Lofoten Vigode overskudd på drift.
Ni produksjonslinjer
I dag har Lofoten Viking fire fi- king AS. Arne Mathisen og proDen nye fabrikkhallen har et letmaskiner. Når anlegget står duksjonssjef Lorentz Hardy har
Dypere havn og ny
areal på 5000 kvadratmeter, og ferdig til den nye sildesesongen hver 22,27 prosent av aksjene,
strømkabel
det er investert for rundt 100 mil- starter i august vil det bli satt mens Jens Petter Gylseth har en
– Vi er glade for at våre største ei- lioner kroner. Bedriften har nå inn fem ekstra filetmaskiner. Da aksjepost på 3,19 prosent.
ere, Nergård-konsernet, har vist
så stor vilje til å satse på Værøy.
De siste årene har også Kystverket sørget for å gjøre havna dypere her – og det er svært gledelig
at Lofotkraft nå har besluttet at
det skal legges ny sjøkabel som
vil sikre strømforsyningen hit
til øya. Denne skal være ferdig
neste sommer, og det innebærer
trygghet for at vi hele tiden kan
holde produksjonen gående, sier
Arne Mathisen.
Den ny strømkabelen vil koste
rundt 140 millioner kroner. Sta-
Vi har utført VVS installasjonene
på Lofoten Viking AS sitt nye bygg.
Rørleggermester Idar Engan AS
Postboks 1352, 8001 Bodø
Tlf: 75 52 64 90 - Faks: 75 51 99 94
Mobil: 97739248 - E-post: [email protected]
Vi gratulerer Lofoten Viking AS med deres nye anlegg.
Fakta om Værøy
Værrøy er en øykommune i Lofoten som ligger nest-ytterst
ut mot havet. I nord ligger Moskenes, mens Røst ligger i
sørvest. Værøy er 17,5 kvadratkilometer. Hele 43 prosent av
befolkningen er sysselsatt i fiskeriene, og øysamfunnet er et
av landets mest produktive samfunn målt ut fra eksportverdi
pr. innbygger. Klimaet er perfekt for produksjon av tørrfisk
av beste kvalitet, på grunn av milde vintre og kjølige somre.
Mesteparten av tørrfisken eksporteres til Italia, og Venezia er
Værøys vennskapskommune. De siste årene har sildefisket fått
stadig større betydning for Værøy, og stedet er nå en av fylkets
viktigste landingshavner for sild. Bildet viser Nordlandsnupet;
som med sine 450 meter over havet er Værøys høyeste fjell.
Vi har vært byggherreombud
på Lofoten Viking AS
Samarbeid for lønnsomhet
Sjølundvegen 2, 9016 Tromsø • Tlf: 77 62 26 00, Fax: 77 62 26 99
E-post: [email protected] • www.barlindhaug.no
Vi har levert og montert prosesslinjene
til Lofoten Viking AS sitt nye anlegg
Optimar Giske AS
N – 6050 Valderøy, Norway
Tel: 70 10 80 00 – Faks: 70 10 80 01
www.optimar.no – [email protected]
Værøy kommune, Sørland, 8063 Værøy
Tlf: 75 42 06 00 – www.varoy.kommune.no
Harald Adolfsen
Ordfører
– leading the way in efficient design, reliable equipment and service
A trusted partner in automation and robotics
nr. 3 - 2010
53
Knut Eilertsen er altmuligmann på Lofoten Viking:
– En arbeidsplass å være glad i
Teknologien
– Jeg er glad for å ha en så god
arbeidsplass som den jeg har
ved Lofoten Viking. Gjennom
det arbeidet jeg og de andre
gjør her bidrar vi også til å
skape vekst og utvikling i øysamfunnet som vi trives så godt
i. Dette sier Knut Eilertsen. Den
tidligere fiskeren arbeider i dag
som altmuligmann ved anlegget til Lofoten Viking.
Knut Eilertsen har fulgt utviklingen på Værøy på nært hold.
– Det har jo kommet så mye ny
teknologi, og det er jo bra for
helsa, på en måte. Man slipper
det slitet man hadde før; da det
jo ikke var uvanlig å bære en
50-kilos fiskekasse på armen.
Men samtidig har teknologien
ført til at alt skal gå så fort – så
fryktelig fort. Før brukte man
fire måneder på en vintersesong
med fiske, nå skal like mye fisk
tas opp i løpet av en og en halv
måned. Folk blir prega av det.
De har det for travelt, og det er
ikke så sunt. Men – heldigvis er
det nå enda sånn her på øya at
63 år gamle Knut Eilertsen betegner seg som urinnvåner på
Værøy.
– Her er jeg født og oppvokst,
og her har jeg bodd og arbeidet
sammen med familien min. I
1971 fant vi ut at vi skulle prøve
forholdene sørpå, så vi flytta til
Drammen. Men vi ble bare i et
år der nede. Savnet etter folk og
natur her oppe ble bare alt for
stort, sier han.
På seien som 14-åring
man kan stikke innom en nabo på
kvelden og ta en kopp kaffe, sånn
i fred og ro. Sånn sett har vi greid
å bevare noe av det gamle her,
det som har med samhold blant
folk å gjøre, sier Knut Eilertsen.
Fraflytting
På begynnelsen av 1960-tallet
bodde det 1240 personer på Værøy, og skolen hadde 240 elever.
Nå bor det rundt 750 på øya, og
kun vel 80 barn går på skolen.
– Det har jo også noe med teknologien å gjøre – det blir bruk for
langt mindre folk til å arbeide
både om bord i båtene og i industrien. Dessuten har byene blitt
stadig mer populære, de trekker
til seg ungdommen. Men jeg har
nå tru på at det fortsatt skal være
liv laga her – og da spiller utviklingen av fiskeriene en helt avgjørende rolle, sier Knut Eilertsen.
Som ung gikk han ombord i fiskebåten; i likhet med så mange
andre unggutter på Værøy.
– Far min var fisker, så han tok
meg tidlig med i båten. Min første
seisesong hadde jeg som 14-åring.
Siden arbeidet jeg i 22 år som fisker, før jeg gikk over til å arbeide
ved Værøy Skipsekspedisjon. Der
var jeg i rundt 10 år. Så arbeidet
jeg ved fiskebruket til Willy Wold,
til det gikk konkurs. Siden 2004
har jeg arbeidet hos Lofoten Viking, forteller han.
Glad i
arbeidsplassen:
63 år gamle
Knut eilertsen
arbeider som
altmuligmann
ved lofoten Viking sitt anlegg.
Vi har utført ventilasjonsarbeidene
på Lofoten Viking AS sitt nye bygg.
Solstranden 284B, 9020 Tromsdalen
Postboks 5234 Tromsdalen, 9285 Tromsø
Tel: 77 63 83 00 – Faks: 77 63 83 01
E-post: [email protected]
enervent as
Vi har utført de elektriske installasjonene
på Lofoten Viking AS sitt nye bygg.
Mikalsen Installasjon AS
Strandveien 51
9180 Skjervøy
Tlf: 77 77 78 70
Fax: 77 77 78 75
[email protected]
Vi har utført gravearbeidene
8063 Værøy • [email protected] • Tlf. 760 95020
Har aldri flotta seg
Han roser Arne Mathisen og produksjonssjef Lorentz Hardy for
det arbeidet de har gjort – ikke
bare for bedriften, men også for
lokalsamfunnet.
– De har aldri gått rundt og flotta
seg. Penger som er tjent har blitt
brukt til å utvikle bedriften videre – og i tillegg bidrar de med
sponsing og andre tilskudd til
forskjellige tiltak i lokalsamfunnet her. Snakk for eksempel med
ho Judith på omsorgssenteret, så
får du høre…
Støtte til omsorgssenteret
Judith Adolfsen har i en årrekke
arbeidet med å samle inn penger
til Værøy Omsorgssenter, og hun
bekrefter at den støtten senteret
får fra Lofoten Viking har stor
betydning.
– Den bedriften har støttet oss
svært mye. Vi har fått penger
til både orgel, stereo-anlegg og
ny flatskjerm. Sånt betyr mye
for trivselen til beboerne her, så
vi er svært takknemlig for den
viktige støtten vi har fått, sier
hun. Hun understreker at bedriften også har gitt støtte til flere
andre institusjoner og tiltak i lokalsamfunnet.
Altmuligmann
Knut Eilertsen sier at han legger
opp til å bli rundt 120 år – og han
har ingen planer om å slutte å
abeide. Ved Lofoten Viking sitt
anlegg er han altmuligmann, han
kjører truck, sløyer fisk, tar forefallende arbeid.
– Så lenge helsa holder vil jeg
bidra til å utvikle bygda her videre. Kanskje kommer det tider
da også ungdommen får lyst til å
vende tilbake hit – til et lite lokalsamfunn som har mange positive
verdier som man ikke finner i
byene, mener Knut Eilertsen.
Vi har vært byggentreprenør
på Lofoten Viking AS
Panelbygg er et landsdekkende entreprenørfirma.
Virksomheten er spesielt rettet mot bygg innenfor
næringsmiddelsektoren. Panelbygg oppfører årlig
15-20 000 kvm. lager- og produksjonsbygg.
PB
Knoffsgate 16, 3044 Drammen – Tel: 32 82 78 00 – Faks 32 82 78 01 – www.panelbygg.no
Vi har utført taktekkingen
på Lofoten Viking AS
Rikard Kaarbøs Gate 19
9405 Harstad
Telefon: 906 35 035
[email protected]
Vi har utført innredningsarbeidene
til Lofoten Viking AS sitt nye bygg.
Bodø Bygg og Innredning AS
Rønvikfjæra 5 – Postboks 999
8001 Bodø
Tel: 993 76 410 – Faks: 755 10 110
E-post: [email protected]
I oktober starter Gjøa med olje- og gassproduction.
GDF SUEZ E&P Norge er så visst ingen novise i gamet – au contraire! Men det er
første gang de er driftsoperateur på norsk kontinentalsokkel. Som operateur for
utbyggingen har Statoil bidratt med expertise, slik selskapet selv fikk starthjelp av
amerikanske oljeselskap – hva er vel mer naturelle?
Om brunosten blir en like naturlig del av lunsjen, slik T-bonesteaken var, får være
opp til GDF SUEZ E&P Norge. Eller chefen, om du vil.
Bienvenue au plateau continental norvégien!
GDF SUEZ
Logotype version Pantone
11/07/2008
RÉFÉRENCES COULEUR
Utbyggingen av Gjøa- og Vega-feltene er det største pågående prosjektet på norsk sokkel. Det vil
bli investert rundt 40 milliarder kroner i feltene, som åpner et nytt område i den nordlige delen av
Nordsjøen. Gjøa-feltet utvikles ved hjelp av en halvt nedsenkbar plattform, som også er i stand til
å prosessere andre funn i området, i tillegg til Gjøa og Vega. Bruken av landbasert elektrisitet gjør
dessuten at CO2-utslippene reduseres tilsvarene det årlige utslippet fra 100.000 biler.
82, bd des Batignolles - 75017 Paris - FRANCE
Tél. : +33 (0)1 53 42 35 35 / Fax : +33 (0)1 42 94 06 78
Web : www.carrenoir.com
PANTONE 425 C
PANTONE 3285 C
Lisenspartnere:
Foto: Minna Suojoki
Når GDF SUEZ overtar
Gjøa, har Statoil hjulpet
dem med mye.
Unntatt le menu.
PETIT
NR. 3 - 2010
55
Finnmark – fra versting til vekstregion:
Utsyn fra Nordvågveien
Ved Løkta ute på Nordvågveien i Honningsvåg står
nordvæsten på; nær sagt som
vanlig, den her junidagen i år
2010. I dag blåser det stiv kuling, det er tre komma to grader pluss i skyggen, og der ute
i havgapet går det sluddbyger.
En høyst ordinær forsommardag på 71 grader nord.
Her oppe ut mot selve Storhavet
er folk vant til sånt, de vet at det
kommer en dag i morra, for sånn
har det no alltids vært. Det er et
hardbarka folk som klorer seg
fast her, og det er folk som ikke
bare har hatt vind og tåke å bale
med.
Latsabba!
– Latsabba, var honnørordet
Carl I. Hagen brukte på finnmarkingene for noen år siden.
Og han er langt ifra den eneste
som har overgått nordavinden i å
herse med folk her oppe: Gjennom
mange år har det derimot vært
fast rutine at konsulenter, kommentatorer, forskere; ja all slags
bedrevitere – sørfra, har kommet
med rapporter, analyser, statistikker, og det som verre er med
følgende bastante konklusjon:
Det umulige folket
Fy – for et folk!
– Det e jo rart at dæm ikke bare
har gjedd oss tell russeran… sa
en eldre kar som jeg en gang traff
mens det storme som værst; her
ved Løkta.
Vinden snur!
Men fortsatt er himmelen her
oppe høy og sikten fri.
Vinden kan snu raskere enn en
finnmarking læs bainnskap. Og
det er akkurat det som er i ferd
med å skje, akkurat nå. Først
merkes et mildere drag i lufta,
så løyer vinden noe, bølgene på
havet har ikke lenger de hvite
skumtoppene, og det er en annen, mer forsonende lyd ifra
måsene som bakser ivei utenfor
her: Vinden snur! Den går over
fra nordvest til – sydøst, og blir
med ett nesten varm; i hvert fall
mye mildere.
Russevarmen
Denne vinden kommer langveis
fra – fra det enorme russiske steppelandet som ligger der i retning
sydøst. Denne velsigna vinden er
forløperen til det som kan bli til
knaillsommar her oppe; til det
som folk kaller Russevarmen –
som kan slå inn over hav og fjell
og folk i form av 28 grader pluss
om dagen og salige lyse kvitrende
tropenetter under Midnattsola.
Når Russevarmen kommer blir
Honningsvåg på Magerøya til et
sydende, frodig eksotisk sted,
hvor turister fra alle deler av jorden vrimler rundt i gatene og tar
yre bilder fra verdens nordligste
fastlandsflik – mens de gråter
over hvor utrolig vilt og vakkert
her er.
Finnmark er det suverent dårligste fylket i landet. Her fins det
flest fylliker, sosialhjelpsmottakere, aleinemødre som har vært
alt for lette på tråden, folk på
uføretrygd, tainnlause, sytepava,
folkeskoletapera og småkriminelle hjulbeinte.
Et helt og fullt umulig folk, som
opp gjennom historien ikke har
gjort annet enn å være bidragsytere til tapskontoen til ett av «Fremtidens vekstregion»
verdens rikeste land – hvor det Vinden har snudd. På mer enn
en måte. Nå er det med ett ikke
er norsk å være god!
måte på hvor viktig Finnmark
Utsugere og notoriske kjeltringer, har blitt: Selveste sentralbanksjef
som har tilrana seg verdier fra Svein Gjedrem var full av lovord
sør; der hvor alle de skikkelige og da han holdt jubeltale på et møte
arbeidsomme menneskene bor og på Rica hotell i Vadsø i slutten
lever og er så ubegripelig snille at av mai: «Det bildet jeg hadde av
de jevnlig sender penger til uve- Finnmark som økonomistudent
senet i nord. Til det som knapt stemmer ikke lenger med virkekan kalles gode nordmenn – fordi ligheten. Som økonomer ser vi nå
de attpåtil bruker de høyst ufor- på Finnmark med positive øyne,»
tjente ”overføringene” på Lotto, uttalte sentralbanksjefen.
russehorer, flatskjermer og dårlig
hjæmbreinnt.
Nå kommer med ett rapportene her oppe. Utenriksminister Joom at Finnmark har desidert nas Gahr Støre er så ofte her oppe
minst vekst i ledigheten – og det at han har begynt å si «æ har løst»
tidligere så utskjelte fylket har
de næringslivslederne som ser
aller mest positivt på framtiden.
I september i år avvikles den
store Finnmarkskonferansen i
Alta, og her skal næringsminister
Trond Giske holde foredrag under
tittelen «Finnmark – fremtidens
vekstregion» (!!!). Til og med den
tidligere svenske statsministeren,
Göran Persson skal komme til
Alta for å fortelle finnmarkingene
om alle mulighetene som ligger
i stedet for «jeg har lyst», ifølge
hans kone.
Halleluja
I likhet med det vinden fra sydøst
bærer i seg, så blåser det nå ei
rein halleluja-stemning inn over
værbitte finnmarkinger: Her skal
nesten all framtidig vindkraft i
landet bygges ut, her fins de rikeste mineralressursene i form av
både gull og kobber, her vokser
oppdrettsnæringen aller mest,
her har kongekrabbe blitt til
vekstnæring, utenfor kysten her
oppe fins de siste store reservene
av olje og gass - her fins alle de
øde og jomfruelige fjell og strender som urbane, forgifta, nevrotiske og utbrente slitere rundt om
fra hele verden drømmer om å få
komme til: Opplevelsesturisme
i Finnmark skal bli gull verdt!
Finnmark ligger på toppen av
det hele kloss inntil et stadig mer
åpnere og kjøpesterkt Russland.
Også russerne ser muligheter
her, og kommer over; både for
å arbeide og for å etablere nye
bedrifter. Finnmarkinger gjør
stadig mer business i Russland.
Til og med selve naturen ser ut til
å juble med – for vårtorskefisket
utenfor Finnmarkskysten har i
år vært det beste på mange tiår.
Festival
Men fremdeles står nå Løkta ute
på Nordvågveien her. Løkta har
trofast vist vei for havfarende
gjennom mange årtier, og skal
fortsatt vise båtene trygt inn og
ut av leia.
I midten av juni arrangeres Nordkappfestivalen i Honningsvåg – ei
dundrannes feiring og fæst i ei hel
uke. Etter tiår med fraflytting
har folk så smått begynt å flytte
tilbake til Magerøya. Kanskje
er det liv laga her oppe likevel?
Hammerfest og Kirkenes og Alta
vokser – og finnmarkingene går
på med lyst og glød langt ut i den
evige sommarnatta.
Folketallet skal – opp igjen.
Uansett hvilken vei vinden
blåser.
Geir Johansen
”En helt du kan regne med!”
sisteskrik.no Foto: Joon Brandt
INGEN SLÅR BENTE NÅR DET GJELDER BALANSE. NÅ JAKTER HUN PÅ NYE UTFORDRINGER.
UNDER DITT TAK. HVERDAGSHELTEN BENTE ER EN AV FLERE HUNDRE RÅDGIVERE SOM VIRKELIG
KAN REGNSKAP. TAR DU SJANSEN PÅ Å OVERLATE TIL NOEN ANDRE ENN OSS Å FÅ ØKONOMIEN I BALANSE?
TA KONTAKT!
VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE.
DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG
FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO
for deg som vil noe
Økonor Ballangen, 76 92 76 70 • Økonor Bardufoss, 77 83 04 00 • Økonor Bodø, 75 50 69 70 • Økonor Fauske, 75 60 08 30 • Økonor Hammerfest, 78 40 79 00 • Økonor Infront, 75 58 82 30
Økonor Lakselv, 78 46 02 90 • Økonor Meløy, 75 72 02 20 • Økonor Narvik, 76 96 46 00 • Økonor Nordkapp, 78 47 62 40 • Økonor Nord-Troms, 77 76 77 98
Økonor Sandnessjøen, 75 07 00 20 • Økonor Svolvær, 76 06 61 80 • Økonor Tromsø, 77 60 93 50 • Økonor Vest-Lofoten, 76 05 42 50