Transcript Kultiveringsplan for Rana, Hemnes og Hattfjelldal

.
Rapport 2013-09
Kultiveringsplan for Rana,
Hemnes og Hattfjelldal
- fremdriftsrapport
for 2012
Øyvind Kanstad-Hanssen
Øyvind Kanstad-Hanssen
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
Rapport nr.
2013-09
Antall sider - 12
Tittel -
Kultiveringsplan for Rana, Hemnes og Hattfjelldal - fremdriftsrapport for 2012.
ISBN- 978-82-8312-042-4
Forfatter(e) -
Øyvind Kanstad-Hanssen
Oppdragsgiver - Statkraft Energi AS
Referat:
Gjennom konsesjonsvilkårene for Statkraft-reguleringene i kommunene Rana, Hemnes og
Hattfjelldal ble det gitt pålegg (i 1970) om utsetting av 10.000 en-somrig ørret i Rana, og til sammen
om lag 15.000 en-somrig settefisk i Hemnes. Som en følge av forhold knytta til flytting av
fiskemateriale mellom kultiveringssoner, motstand mot ørretutsettinger i deler av planområdet og
fiskefaglige betenkeligheter vedrørende rådende kultiveringspraksis ble det i 2011 utarbeida et
forslag til ny kultiveringspraksis og alternativ håndtering av utsettingspåleggene gjeldende for Rana
og Hemnes. Med bakgrunn i stadig strengere krav mht. produksjon av settefisk i kultiveringsanlegg
søkes gjennom alternative tiltak produksjonen i Krutågaanlegget lagt på is foreløpig i en
prøveperiode på fire år.
I 2012 ble til sammen 85 tjern undersøkt gjennom et enkelt garnfiske, og inn- og utløpsbekker til
hvert tjern ble befart og vurdert med hensyn til egnethet for gyting og oppvekst av ørret. I 11 av
tjernene ble det påvist røye, hvorav fem av tjernene også hadde noe ørret. Det ble ikke påvist fisk i
17 av de undersøkte tjernene, og i et område rundt Raudsandtind antas fisketomme tjern å være
forårsaket av naturlig sure vannforekomster. I 30 % av de undersøkte tjernene ble fisketettheten og
rekrutteringa å være tilfredsstillende, det vil si i god balanse mellom fisketetthet, vekst og
næringsgrunnlag i tjønna. I 12 tjern tilsa tetthet av ørret og andel ungfisk at rekrutteringa var relativt
høy, men det var kun i tilknyttning til fire av tjernene at det ble vurdert å kunne være et potensial for
uttak av ungfisk for flytting til tjern med lav eller ingen rekruttering.
Kartlegging av elver med et mulig potensial for innsamling av ungfisk for flytting til tjern med lite eller
ingen fisk viste at ingen av de undersøkte elvene har tettheter av ungfisk som gir rom for uttak av
fisk. Eneste unntaket var Bjuråga (v/Raudvatn), som kan bidra med et lite antall fisk.
Med bakgrunn i resultater fra undersøkelsene i 2012 og tjern med fortsatt ukjent status er det satt
opp en plan for aktiviteter i 2013.
Lødingen, mai 2013
Postadresse : postboks 127
8411 Lødingen
Telefon :
E-post :
75 91 64 22 / 911 09459
[email protected]
side
1
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
Forord
Innhold
Denne rapporten gir en oppsummering av
resultatene fra kartlegging av status og
rekrutteringsforhold for ørret i små innsjøer,
tjønner og bekker/elver i kommunene Rana,
Hemnes og Hattfjelldal i 2012. Undersøkelsene
skal danne grunnlaget i et prosjekt for praktiske
utprøving av kultiveringstiltak som styrker
fiskesamfunn og fiskemulighetene i regionen.
Forord
2
1. Innledning
3
2. Områdebeskrivelse
5
3. Metoder
6
4. Resultater
4.1 Kartlegging av innsjøer og tjern
4.2 Kartlegging av potensiell for innfanging av ungfisk
6
6
7
5. Anbefalinger til aktivitet i 2013
9
Kartleggingsarbeidet er i all hovedsak utført av
Statkraft's
fiskeproduksjonsavdeling,
men
Statskog har også bidratt. Tor Næss har vært
Statkraft's prosjektleder, mens undertegnede
har det faglige ansvaret for prosjektet.
Vedlegg
10
Øyvind K. Hanssen
prosjektleder
side
2
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
1. Innledning
Behovene fra kraftkrevende industri utløste omfattende kraftutbygginger på midten av 1950-tallet, og
i kommunene Rana, Hemnes, Hattfjelldal og til dels Grane har de negative konsekvensene gjennom
regulerte innsjøer og påvirka elvestrekninger vært store.
Gjennom konsesjonsvilkårene for Statkraft-reguleringene i kommunene Rana, Hemnes og
Hattfjelldal ble det gitt pålegg (i 1970) om utsetting av 10.000 en-somrig ørret i Rana, og til sammen
om lag 15.000 en-somrig settefisk i Hemnes (4.925 en-somrig ørret - pålegg gitt i 1970, og 8.500
ensomrig ørret eller røye – pålegg gitt i 1973). I tillegg har Helgelandskraft et pålegg på utsetting av
20.000 en-somrig ørret i Holmvatnet, som håndheves gjennom utsetting av ca. 5.000 ettårig ørret.
Utsettingene skal og har vært basert på fisk produsert ved Genbanken-Bjerka, men produksjonen av
innlandsfisk måtte i 2009 innstilles etter pålegg fra Mattilsynet. Statkraft har kjøpt nytt
produksjonsanlegg i Krutåga ved Røssvatn. Produksjonen i dette nye anlegget er ikke klarlagt og
med hensyn til at utsettingspåleggene vil forsøkes effektuert mest mulig effektivt og i tråd med reelle
behov, er det viktig å beskrive fremtidige behov for ulike fiskestørrelser, stammetilhørighet og
eventuelt andre arter enn ørret.
Offentlig forvaltningsmyndighet (Fylkesmannen i Nordland), Statkraft, Statskog og lokale
fiskeforeninger hadde i september 2010 et møte for å diskutere fremdrift og fremtid for de pålagte
fiskeutsettingene. Sentralt under dette møtet stod arbeidet med en kultiveringsplan for Rana og
Hemnes, som skal være grunnlag for fremtidig utsetting av fisk. Møtet konkluderte med at
kultiveringsplanen måtte klart synliggjøre hvor det er behov for forsterkende fiskeutsettinger og hvor
mye fisk som bør settes ut. Videre skulle planen utrede ønska art (ørret/røye) og eventuell stamme i
ulike utsettingsområder, samt utrede mulighetene for midlertidige tiltak basert på villfanga fisk i
påvente av utsettingsklart materiale fra et eventuelt nytt anlegg.
Et av hovedmålene for kultiveringsplanen skulle være å frikoble kultiveringsaktiviteten noe fra
påleggene og unngå ”stivbeint” påleggshåndtering. Målet skulle være å utnytte/omsette påleggene i
tidsriktige tiltak, der resultatorientering står sentralt.
Som en følge av forhold knytta til flytting av fiskemateriale mellom kultiveringssoner, motstand mot
ørretutsettinger i deler av planområdet og fiskefaglige betenkeligheter vedrørende rådende
kultiveringspraksis ble det utarbeida et forslag til ny kultiveringspraksis og alternativ håndtering av
utsettingspåleggene gjeldende for Rana og Hemnes.
Formålet med påleggene om fiskeutsettinger i reguleringsområdene har vært og er å avbøte for
allmennhetens tapte fiskemuligheter. Behov og ønsker knytta til slike tiltak varierer innenfor
planområdet, der man i grove trekk kan si at ørretutsettinger er ønska og trolig fortsatt nødvendige
nord i planområdet mens ørretutsettinger i liten grad er ønska sør i området og tilbakeføring av tapte
eller reduserte røyebestander ønskes.
Med bakgrunn i stadig strengere krav mht. produksjon av settefisk i kultiveringsanlegg søkes
gjennom alternative tiltak produksjonen i Krutågaanlegget lagt på is foreløpig i en prøveperiode på
fire år. I områdene der det fortsatt vurderes å være behov for styrkende utsettinger av ørret vil
utsettingsbehovet forsøkes dekt opp gjennom innfanging av vill ungfisk for flytting innad i vassdrag.
Dette betyr at potensielle elver for uttak av ungfisk må kartlegges med tanke på en vassdragsvis
utsettingsplan, dvs. at vatn som naturlig drenere mot Tverråga skal motta fisk fra f.eks Tverråga
mens vatn som drenere til Plura skal motta fisk fra elva Plura eller sideelver til Plura. Det må
arbeides mot en generell utsettingstillatelse basert på slik kultiveringspraksis, der aktivitet innenfor
enkeltlokaliteter ikke behøves omsøkt/godkjent av FM/Mattilsyn.
Det bør være et mål å etablere selvrekrutterende bestander i så mange av de tidligere
utsettingslokalitetene som mulig. Dette søkes oppnådd gjennom en kartlegging av gyte- og
side
3
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
oppvekstområder, og foreslå tiltak for å avbøte mangel på slike områder (utbedre vandringshindre,
utlegging av gytegrus etc.).
Sør i planområdet viser tilbakemeldingene fra grunneierlag og hytteforeninger at tidligere års praksis
med utsettinger av ørret i et stort antall lokaliteter ikke har vært en ønska aktivitet, og røya som er en
preferert art er nå fortrengt fra mange vatn og i flere vatn har også den utsatte ørreten danna
overtallige bestander. I dette området foreslås en kartlegging av status i et omforent antall innsjøer
med tanke på mulighetene for å iverksette utfisking i overtallige bestander og tynne ørretbestandene
i tidligere gode røyevatn.
Som en følge av drøftinger mellom Fylkesmannen, Statkraft, Statskog og lokale jeger og
fiskerforeninger ble det våren 2012 etablert et prosjekt med varighet på fire år, der Statkraft,
Statskog, Rana jff og Hemnes jff utgjør en (arbeids-) styringsgruppe. Styringsgruppa evaluerer hvert
år oppgaver som har blitt utført og fastsetter arbeidsplan for kommende sesong. Under
oppstartsmøte våren 2012 ble følgende plan vedtatt:







Kartlegging av potensielle elver for uttak av ungfisk må påstartes helst inneværende høst, og
seinest gjennomføres i løpet av sommeren 2012 (i juni og juli).
Kartlegging av gyte- og oppvekstområder i tilknytning til tidligere utsettingslokaliteter bør
iverksettes sommeren 2012, og en plan for eventuelle fysiske tiltak utarbeides innen
mars/april 2013.
Innfanging av vill ungfisk skal starte i 2012 og gjennomføres hvert år.
Statuskartlegging (enkelt prøvefiske) i omforente lokaliteter gjennomføres fom. høsten 2012
og utføres med 5-7 års intervaller.
Tynningsfiske i overtallige bestander og i innsjøer med uønska forekomster av utsatt ørret
kan starte tidligst våren 2013.
Statkraft stiller med ett årsverk til praktisk oppfølging av de oppgavene som hvert år, etter
faglige tilrådninger, bestemmes av en prosjektgruppe (Statkraft, Statskog, Rana jff, Hemnes
jff, Hattfjelldal jff, grunneier rundt Røssvatn og fra Bleikvassli). Statkraft stiller et årlig beløp
disponibelt for å finansiere foreslåtte tiltak og aktiviteter. Disse kostnadene bør gjenspeile
verdien av de rådende pålegg vedrørende utsetting av fisk.
Aktivitetene skal være underlagt fiskefaglig kontroll, dvs at praktisk aktivitet (prøvefiske,
kartlegginger etc) og resultater av slike aktiviteter skjer i samråd med og tolkes av
person/firma med fiskefaglig kompetanse.
side
4
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
2. Områdebeskrivelse
Basert på tidligere lokaliteter for utsetting av fisk og tilbakemeldinger fra Statskog og ulike
brukergrupper fremgår flere mer eller mindre avgrensa områder som aktuelle å fokusere aktivitetene
til. I sør har vi tre relativt klart avgrensa områder (Hattfjelldal, Krutvatn/Famvatn og Lifjell), mens vi i
nord har
seks områder (Mogressfjell/Umskard, Raudvatn-vest, Raudvatn-øst, Kallvatn,
Blerek/Lasken og Storforshei) (figur 1). I tillegg tas Holmvatn-området (Sjona) også inn i prosjektet.
Storforshei-området
Blerek/Lasken-området
Raudvatn(øst)
-området
Raudvatn(vest)
-området
Kallvatn-området
Mogresfjell/Umskard
-området
Lifjell-området
Famvatn/Krutvatn-området
Hattfjelldal
-området
Figur 1 Oversiktskart over området som kultiveringsplanen skal dekke, og markering for kjerneområdene for
aktiviteter i 2012.
side
5
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
3. Metoder
Garnfiske er utført med oversiktsgarn med maskevidder fra 8-45 mm, og hvert garn er 40 m langt og
1,5 m dypt. Garninnsatsen har variert i henhold til størrelsen på innsjøen/tjønna, og for de minste
lokalitetene har det blitt benytta kun ett til to garn. Generelt blir garna satt ut fra land, og der hvor
opplodding har vist dyp som overstiger 10-15 m har garn blitt satt også i dypområdet. Alle garn har
stått over natt. Innfanga fisk er artsbestemt og lengdemålt og kjønn og modningsgrad er registrert. I
tillegg er kjøttfarge og antall cyster av fiskeand-/måsemark registret. Under prøvefiske er dybdene i
den undersøkte tjønna/innsjøen grovt registrert, og maksimalt dyp og anslått middeldyp registrert. I
tillegg har siktedyp og vannfarge blitt registret (se vedlegg 1).
Målet for prøvefiske (garnfiske) er å dokumentere om det er ørret eller røye (eller begge artene
sammen) i innsjøen, og om bestandene er selvrekrutterende og har tilfredsstillende tetthet. Med
bakgrunn i at de siste utsettingene av fisk fra Genbanken-Bjerka fant sted i 2008/2009, har vi satt
en konservativ grense for hva vi regner som sikker egenrekruttert fisk når ørret under 13 cm anses å
måtte være naturlig rekruttert til undersøkte tjønn. Altså regnes fangst av ørret som er mindre enn
13 cm som dokumentasjon og mål for egenrekruttering.
Innløpsbekker og utløpsbekker har blitt befart til første naturlige vandringshinder eller minimum 200
m fra tjønna/innsjøen. Bunnsubstrat og prosentmessig betydning av gytearealer, hulromsvurdering,
vannhastigheter, begroing og generelt vanndyp er registrert for hver bekk (se vedlegg 2).
Observasjoner av ungfisk er også registrert, men elektrofiske har ikke blitt gjennomført i forbindelse
med grovkartlegginga.
Et utvalg av elvestrekninger har blitt undersøkt med tanke på å vurdere ungfiskproduksjon og
potensialet for innsamling av unfisk for flytting innad i nedslagsfeltet. Disse elvene er kontrollert ved
elektrofiske. Det er benytta elektrisk fiskeapparat (Terik technology AS) og undersøkte
elvestrekninger er fiske en omgang. Innfanga fisk har kun blitt artsbestemt og kategorisert til
aldersgrupper ut fra subjektiv vurdering.
4. Resultater
4.1 Kartlegging av innsjøer og tjern
I løpet av høsten 2012 ble til sammen 85 tjern undersøkt gjennom et enkelt kontrollfiske med garn.
Det ble fiska i 25 tjern i Blerek/Lasken-området, 6 i Storforshei-området, 4 i Kallvatn-området, 9 i
Raudvatn(øst)-området, 16 i Raudvatn(vest)-området, 8 i Mogressfjell/Umskard-området, 11 i Lifjellområdet, 3 i Krutvatn/Famvatn-området og 3 i Hattfjelldal-området.
I 11 av de undersøkte tjernene var røye eneste fiskeart eller dominerte klart over ørret. I den ene
tjønna (Engelandstjønna) var røyebestanden noe overtallig, og tynningsfiske anbefales (tabell 1). I
fem av tjernene med røye var det også ørret, og ørretandelen varierte fra 11 % til 50 %. Med unntak
for ei navnløs tjønn i Lifjellområdet (v/Røssvatn-Tustervatn) var alle røyetjønnene lokalisert til
området Raudvatn/Tverrvatn og Blerek.
Ørret ble påvist i 62 av de 85 undersøkte tjernene, og 17 tjern var trolig fisketomme. De fisketomme
tjernene kan deles i to grupper, den ene består av tjern uten gytemuligheter og den andre av tjern
uten fisk men med visse muligheter for ørret å gyte. I tillegg er et område rundt Raudsandtind antatt
å være naturlig fisketomt (Svartudtjønna, 607 og 647 (v/Myrhaugen), Stobekktjønna og
Petterbekktjønna kan ligge innenfor dette området. Fisketomme innsjøer og tjern er i utgangspunktet
underlagt vern (mot fiskeutsettinger), og før det settes ut fisk eller gjennomføres andre
fiskeforsterkende kultiveringstiltak i noen av de registrerte fisketomme tjernene må det kunne
dokumenteres fiskeutsettinger i nyere tid. De 17 fisketomme tjernene fordeles med 11 i
Raudvatnområdet, 1 i Umskardomådet, 3 i Blerekområdet og 2 ved Storforshei. I tillegg til de
side
6
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
fisketomme tjernene ble 19 tjern vurdert å ha marginal rekruttering, og være avhengig av
kultiveringstiltak for å opprettholde et fisketilbud. Blant disse tjernene ble utlegging av gytegrus
vurdert å være et mulig tiltak i tilknytting til seks ulike tjern (Gåsvasstjønn-c, Stangfjelltjønn-2,-5, og 6, Store Tempelhaugtjønn og Holmtjønna(v/Raudvatn). I Stangfjelltjerna og Tempelhaugtjønn kan
utlegging av gytegrus være aktuelt i både innløpsbekker og utløpsbekker. Seks tjern (Kringla,
Steintjønna, Steintjønna (Mogressfjellet), Søndre Flattjønna og Ømmertjønna) har ingen bekker med
beskaffenhet gir grunnlag verken for gyting eller oppvekst av ungfisk. I ytterligere fire tjern (Btjønna,
Kothaugtjønna, Uvtjønna og Lanbekktjønna) er det kun en bekk med marginalt potensial for gyting
eller oppvekst. I Langbekktjønna er utløpselva sperre av en steinfylling, og fjerning av denne kan gi
fisken tilgang til gyteområder i utløpsbekken. I tre av tjernene angitt med marginal rekruttering er
status for bekken ukjent.
I sum har undersøkelsene i 2012 avdekka behov for utsetting/flytting av fisk til 27 tjern, forutsatt at
ingen av de 17 tjernene uten fiskefangst skal kategoriseres som fisketomme tjern.
I 30 % av tjernene med ørret ble rekrutteringa vurdert å være brukbar, det vil si at relativ tetthet av
ørret og størrelse/kjønnsmodningsstatus tilsier rimelig god balanse mellom rekruttering til bestanden
og næringstilgangen i tjønna. I 12 tjern ble den relative tettheten av ørret og andelen av ungfisk
vurdert som så høy at rekrutteringa til tjernene ble satt til høy. Det var imidlertid bare i tilknytning til
fire av disse tjernene (Gåsvasstjønna b og c, Fisktjønna samt tjønn 801-Slagfjellet) at det ble vurdert
å være et potensial for innfanging av ungfisk i bekkene. Fem av bekkene rundt tjern med høy
rekruttering må vurderes undersøkt nærmere siden disse bekkene enten ikke er befart eller har
uklart potensial for ungfiskproduksjon.
Tabell 1 Kategorisering av undersøkte innsjøer og tjern høsten 2012. Kategorien "ingen rekruttering" betyr at
det ikke er påvist fisk i tjønna, og det mangler muligheter for ørretgyting. Under kategorien "fisketom" kommer
tjern som tilsynelatende er uten fisk, men samtidig har et vist potensial for ørretgyting. Disse kategoriene kan
inneholde lokaliteter som er naturlig fisketomme. Kategorien "røye" innebærer at tjønna er dominert av røye
eller røye er eneste art. Øvrige kategorier anses som selvforklarende.
Ingen
Fisketom
Marginal
Brukbar
Høy
Røye Tynning Usikker
rekruttering
rekruttering rekruttering rekruttering
røye
Antall
7
10
19
24
12
10
1
2
Tabell 2 Kategorisering av innløps- og utløpsbekker. Alle undersøkte tjern har fått oppgitt en kategorisering for
innløpsbekker og en for utløpsbekk. Der hvor ingen synlige bekker er registrert, eller der hvor bekkene anses å
bli tørrlagt i tørre perioder og om vinteren er kategorien "uten betydning" benytta. Kategorien "marginalt
potensial" innebærer at gytemulighetene og oppvekstmulighetene i bekken er svært begrensa eller trolig ikke
er tilstede enkelte år. "Middels potensial" tilsier at rekrutteringsmulighetene anses som tilfredsstillende ihht.
tjønnas størrelse. "Godt potensial" tilsier at bekken(e) trolig har noe høyt rekrutteringspotensial ihht. tjønnas
størrelse, men samtidig er for små til å ha betydning for innfanging av villfisk. Øvrige kategorier anses som
selvforklarende.
Elv
Uten
Marginalt Middels
Godt
Mulig
Usikker Utlegging Utbedre
betydning potensial potensial potensial
fangst
status
gytegrus vandrigsvillfisk
hinder
Innløp
Utløp
13
19
12
10
17
14
1
1
4
3
17
14
9
7
2
6
4.2 Kartlegging av potensial for innfanging av vill ungfisk
I 2012 ble følgende elver/bekker kontrollert med elektrofiske for å vurdere potensialet for oppfisking
og flytting av ungfisk : Glonkabekken (v/Umbukta fjellstue), Fisktjønnbekken (nordsida av
Umskardtunnelen), Sauvassåga, Rauvassåga (fra Raudvatn), Selåga og Ranelva.
side
7
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
Glonkabekken, som munner ut i Uman ved Umbukta fjellstue, ble fiska over en strekning på om lag
en kilometer. Det ble fanga lite årsyngel og ett-åringer, og fangstene av ørret utgjorde 2-5 fisk/100
m2 (en omgang). Det ble da fiska mer eller mindre sammenhengende langs den undersøkte
strekninga, og det ble fiske i på områder med vanndyp under 40-50 cm. Elva vurderes ikke å ha et
potensial for innsamling av ungfisk.
Raudvassbekken (fra Raudvatn vest for Akersvatn) ble befart, men ikke fiska på grunn av liten
vannføring. Bekken fremsto for liten og tørr til å tillegges noe potensial for uttak av ungfisk.
Fisktjønnbekken starter i Fisktjønna og renner sammen med Sauvassåga i Sauvassågadammen.
Elva har en lengde på om lag 1,7 km, har en gjennomsnittlig bredde på 5 m og har dermed et samla
produksjonsareal på om lag 8500 m2. Elva ble til sammen undersøkt langs en strekning på om lag
400 m, og fangstene utgjorde 3-11 ørret/100 m2. De høyeste tetthetene ble registrert i øvre del av
elva. Fangstene anses som relativt lave og elva anses i liten eller ingen grad å kunne benyttes til
innsamling av ungfisk for flytting til fisketomme tjern.
Sauvassåga er ei lang elv som har utspring i Vestre Sauvatn (842 m.o.h). Store deler av elva ligger i
høyalpint terreng, og kan ikke forventes å ha høye ungfisktettheter. Vi undersøkte imidlertid kun en
strekning på om lag 2 km fra Sauvassågadammen og oppover elva. Fangstene varierte mellom 3-6
ørret/100 m2, og denne delen av elva vurderes ikke å ha potesial for innfanging av ungfisk.
Bjuråga (munner ut i innløpsosen til Raudvatnet) er relativt dyp og stilleflytende i den nedre delen
(om lag 1 km), og har liten eller ingen betydning som leveområde for ungfisk. Over en kort strekning
på 200-400 m før en foss var ungfisktetthetene gode (15-20/100 m2), men det samla arealet av dette
området tilsier ikke grunnlag for fangst av stort mer enn opp mot 50-75 ungfisk årlig. Ovenfor fossen
blir elva litt striere og fisketettheten avtar noe (5-10 ørret/100 m2), men elva har trolig en lengde på
om lag 2 km der denne fisketettheten antas opprettholdt. Totalt sett vurderes Bjuråga å ha et
potensial for uttak av inntil 300 ungfisk.
Rauvassåga, fra Raudvatn og ned til Skålforsen/inntaksdam-Ildgrubfossen, er om lag 6 km lang.
Elva har imidlertid gjennomgående lave fisketettheter, og fangstene i elva varierte mellom 1-3
ørret/100 m2. Det kan trolig ikke tas ut ungfisk fra elva uten at det vil medføre et redusert fisketilbud i
elva, og vi anbefaler ikke fangst av ungfisk langs elva.
Selåga er ei sideelv til Rauvassåga, som er relativt stri og prega av mye grovt substrat og en del bart
fjell. Fisketettheten i elva var middels god (10-15 ørret/100 m2). Elva har dette potensialet langs en
strekning på om lag 800 m, og høstningspotensialet blir dermed relativt ubetydelig.
Ranelva ble kontrollert ved fiske på fire områder fra Krokstrand camping og om lag 1 km oppstrøms
Elvmøyheia (opp i Randals-greina). Fangstene var generelt lave (0,5-1,5 ørret/100 m2), men
kontrollfiske ble utført seint på høsten og skal ikke utelukkes å ha påvirka resultatet.
Med bakgrunn i kartlegginga av elver i 2012 er det kun Bjuråga som ble vurdert å ha et visst
potensial for innsamling og flytting av ungfisk.
side
8
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
5 Anbefalinger til aktivitet i 2013













Prøvefiske skal utføres i om lag 20 lokaliteter i Blerek-området.
Prøvefiske skal utføres i 5-6 tjern i Lifjell/Tustervatn-området og om lag 10 tjern rundt
Stormyrbassenget.
Prøvefiske skal utføres i 8 tjern i Hemnes kommune.
Prøvefiske skal utføres i om lag 20 innsjøer og tjern i Skinnfjelldal-området (de større
innsjøene gis lavere prioritet enn små tjern).
Tjønn 801 og 811 (Slagfjell) og tilstøtende bekker må undersøkes (el-fiske) nærmere med
tanke på mulig uttak av ungfisk.
Bekker i tilknytting til Gåsvasstjern (Lifjell) må undersøkes (el-fiske) nærmere med tanke
mulig uttak av ungfisk.
Bekk til Austerlegertjønn må undersøkes (lang bekk ikke kartlagt).
Virvassåga og Randalselva/Gubbeltåga skal fiskes over større områder.
Øvre del av Plura, samt Grønnfjelldalselva må undersøkes med tanke på mulig uttak av
ungfisk.
Innsamling av ungfisk som fordeles i "godkjente" fisketomme tjern (inntil 17 tjern).
Vurdere samt utføre utlegging av gytegrus i bekker rundt seks tjern med marginale
rekrutteringsmuligheter
(Ctjønna
(Blerek),
Store
Tempelhaugtjønna
(Kallvatn),
Stangfjelltjønna-2,-5 og-6 og Holmtjønna (alle Raudvatnområdet).
Vurdere samt iverksette fjerning av etablert vandringssperre i Langbekktjønna (Storforshei).
Ph måles i tjern i området rundt Raudsandtind.
side
9
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
Vedlegg
Vedlegg 1 Oversikt over kategorisering av undersøkte tjern i 2012. Kategori 0 og 6=fisketomme tjern, 1=tjern
med marginal rekruttering, 2= tjern med brukbar/tilfredsstillende rekruttering, 3= tjen med høy rekruttering,
4=Røyetjern (kan og ha ørret), 5= usikker status og 7=tjern med foreslått tynning av overtallig røyebestand.
Antall av Lokalitet
Lokalitet
Innsjø
0
kategori
1
2
3
4
607(v/Murhaugen)
649(v/Murhaugen)
801(Slagfjellet)
5
6
7 (tom)
Totalt
1
1
1
1
1
1
811(Slagfjellet)
1
Atjønna
1
1
1
Austerlegertjønn-B
1
1
Austerlegertjønn-C
1
1
Austre Krabbfjelltjønn
1
Bjuråtjønna
Bjørntjønna(v/Raudvatn)
1
1
1
1
1
Btjønna
1
1
Ctjønna
1
1
Daudmannstjønna
1
1
Engelandstjønna
1
Fisktjønna
1
1
1
Flattjønna
1
1
Flyttskartjønna
1
1
Gåsvasstjønna-A
1
1
Gåsvasstjønn-C
1
1
Gåsvastjønn-B
1
1
Gåsvatn
Henriktjønna
Hesttjønna
1
1
1
1
1
1
Holmtjønna
1
Holmtjønna(v/Raudvatn)
1
1
Homtjønna(v/Umbukta)
1
1
1
Johannestjønna
1
Kothaugtjønn
1
1
1
Krabbfjelltjønna
1
Kringla
1
1
Kvannvatn
1
1
Lanbekktjønna
1
1
1
Langoksvatnet
1
1
Langtjønna
1
1
Langvatn
1
1
Lappsettjønna
1
1
Lille Blereken
Lille Lasktjønna
1
1
1
1
Lille Ømmervatn
1
1
Lilleblerek-690
1
1
Melktjønna
1
1
side
10
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
Mølntjønna
1
Navnløs (øst av reingjerde)
1
Navnløs(sør for Langvatn)
Navnløs(sør-øst Olatjønn)
1
1
1
1
1
Navnløs(vest av reingjerde)
1
1
1
Navnløs(øst for Austerlegertj
2
1
1
Nordre Flattjønna
1
Olatjønna
1
1
1
Olinatjønn
1
Otertjønna
1
1
1
Petterbekktjønna
1
Pettertjønna
1
1
1
Raudsandhaugtjønna
1
Røyetjønna
1
1
1
Selångneset(v/Raudvatn)
1
Sløykvolltjønna
1
1
1
Stangfjelltjønn-5
1
1
Stangfjelltjønn-6
1
1
Stangfjelltjønna-1
1
Stangfjelltjønna-2
1
1
1
Stangfjelltjønna-3
1
1
Stangfjelltjønna-4
1
1
Stangtjønna
1
1
Steintjønna
1
1
Steintjønna(v/Mogressfjell)
1
1
Stemtjønna
1
1
Steptjønna
1
1
Storbekktjønna(v/Raudsandhaug)
Storbekktjønna(v/Slagfjell)
1
1
1
1
Store Kjerringvatn
1
Store Lasktjønna
1
Store Tempelhaugtjønn
1
1
1
1
Store Ømmervatn
1
1
Storfinntjørna
1
1
Storoksvatnet
1
1
1
1
Stortjønna sør(v/Raudvatn)
Svartudtjønna
1
1
Søndre Fattjønna
1
1
Sørtjønna
1
1
Uglvatn
1
1
Umskardtjønna
1
1
Uvtjønna
1
1
Ømmertjønna(v/Raudvatn
1
1
(tom)
Totalt
7
19
24
12
10
2
10
1
85
side
11
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-09
Vedlegg 2 Oversikt over kategorisering av undersøkte bekker i 2012. Kategori 0=uten betydning for ungfisk,
1= marginale forhold, 2= brukbare/middels gode forhold, 3= gode forhold, 4=usikker status, 5= mulig lokalitet
for uttak av ungfisk, 6= utlegging av gytegrus mulig tiltak og 7=fjerning av vandringhinder mulig tiltak.
Innløpsbekker
Utløpsbekker
side
12