Transcript Side 33 - Sparebankbladet

N r. 10 - 20 13 - 9 6. å rga ng
Full fart i
Sparebankuka
Side 33
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
N R .
1 0
–
2 0 1 3
1
N Y H E T E R
Ny pensjon var
bra – blir bedre
Stortingets finanskomité har nå avgitt sin innstilling til nytt pensjonsprodukt, og
Stortinget har gjort en god pensjonsordning enda bedre.
En samlet finanskomité
benytter anledningen til å
understreke at overgangsregler for opptjente rettigheter
må komme raskt. Tilpasninger i regelverket for dagens foretakspensjonsordninger og fripoliser er noe
vi er svært opptatt av, sier
direktør Stefi Kierulf Prytz i
Finans Norge.
Finanskomiteen har endret forslaget fra regjeringen
når det gjelder administrasjonskostnadene. Proposisjonen foreslo at disse skulle
dekkes innenfor maksimale
innskuddsrammer. I ordninger med høye innskuddssatser ville man da risikere
at kostnadene spiste av pensjonskapitalen. Finanskomiteen endrer imidlertid dette
og sikrer at disse kostnadene
skal dekkes av arbeidsgiver –
i tillegg til pensjonssparing.
Komiteen peker på at reglene om arbeidstakers til-
skudd innebærer en viss
oppmykning i dagens regelverk, og ber om at innskuddspensjonsloven og
foretakspensjonsloven endres tilsvarende. Finans
Norge er positiv til at man
skal få enhetlige regler om
arbeidstakers tilskudd i de
ulike tjenestepensjonsordningene, men synes det er
beklagelig at arbeidstaker
ikke får en større grad av individuell valgmulighet når
det gjelder egen sparing.
Kierulf Prytz er alt i alt
positivt overrasket over at
komiteen på så kort tid har
klart å gjøre viktige endringer i forslaget.
– Jeg synes det er positivt
at de endrer vedtaket slik at
administrasjonskostnader
kommer i tillegg til pensjonssparing. At komiteen
gjør disse endringene på den
knappe tiden de har hatt til
disposisjon, viser at de har
gjort et grundig arbeid med
denne saken. Det lover godt
for det videre arbeidet med
pensjon, sier Stefi Kierulf
Prytz.
Positivt: – Jeg synes det er
positivt at de endrer vedtaket slik at administrasjonskostnader kommer i tillegg
til pensjonssparing, sier
direktør Stefi Kierulf Prytz
i Finans Norge.
w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Utgitt av Sparebankforeningen i Norge
Redaktør: Ragnar Falck
Tlf. 23 28 42 16 – Mobil 957 71 227
[email protected]
Redaksjons-sekretariat/abonnement
Hanne Berntsen
TIf. 23 28 42 17 – Mobil 908 93 386
[email protected]
Layout og design: Eikli Media og INN as
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Annonseansvarlig:
Mia Vestgården Berg
Flisa Trykkeri
Tlf: 62 95 50 60
Dir: 62 95 50 67
Mobil: 99 57 58 49
Fax:62 95 50 61
[email protected]
Besøksadresse:
Finansnæringens Hus
Hansteens gate 2, Oslo
Postadresse:
Postboks 2521,
Solli
0202 Oslo
Forretningsfører:
A/S Sparebankforeningens Driftsselskap
Redaksjonen avsluttet:
2. desember 2013
Grafisk produksjon:
N R . 1 0 –
Maccompaniet
AS, Oslo
2 0 1 3
3
L E D E R
Nedgangstider?
varer fra de samme landene. Når
veksten i disse landene nå viser en
noe svakere tendens, slår det også
negativt ut for oss her hjemme på
berget. Selv om veksten i Kina har
gått noe ned er den fortsatt på et
høyt nivå
et kommer stadig signaler om at
norsk økonomi ikke lenger går
riktig så godt som det vi har opplevd de siste årene. Blant annet
viser Finans Norges Forventningsbarometer at folk nå er mer bekymret for utviklingen i landets økonomi enn tidligere. Vi må helt tilbake
til 2008 for å finne så lav tiltro til
norsk økonomi i husholdningene.
Den gang var det finanskrisetider,
det er det ikke nå.
D
elv med litt lavere vekst i Kina og
India er det ingen grunn til å tro
at oljeprisen skal falle brått, eller at
det skal bli full stopp i vår råvareeksport.
S
n viktig årsak til at vi her i landet
har hatt en så sterk økonomi er
at vi har eksportert viktige råvarer
som olje og metaller, til land som
har hatt stor vekst, og som har vært
villige til å betale godt. Samtidig
har vi kunnet importere billige
E
år farten i norsk økonomi nå ser
ut til å avta noe, er det viktig å
holde hodet kaldt og se på realitetene. De siste årene har vi levd med
svært lave renter, stabilt lave priser
og høy lønnsvekst. Samtidig har
N
høye oljepriser ført til store norske
og utenlandske investeringer innenfor petroleumsindustrien. Dette har
bidratt til etablering av mange nye
arbeidsplasser både i oljebransjen,
men også i store deler av norsk
næringsliv. Vårt største problem er
at vi innenfor mange sektorer har
hatt mangel på kompetent arbeidskraft, og etter hvert et høyt lønnsnivå sammenlignet med landene
rundt oss.
åre nærmeste nordiske naboer
har med europeiske øyne kommet relativt godt, men ikke helt
uskadd, fra finanskrisen. De store
problemene har imidlertid først og
fremst rammet landene i sørEuropa, og Irland. Her har man
V
I N N H O L D
Går fra borde
Fått gode råd
Frode Helgerud har forlengst
gitt beskjed om at han kommer til å gå av som administrerende direktør for Sparebankstiftelsen DNB ved årsskiftet. Men Frode gir seg ikke
helt. Frem til juni neste år
skal han ha en konsulentstilling, da fyller han 64.
AFRs fagråd har fått gode innspill om hva som er viktig for
autoriserte finansielle rådgivere. Fagdirektør i Forbrukerrådet Jorge Jensen og Dag
Jørgen Hveem, leder av AFRs
autorisasjonsnemnd har begge
gitt gode råd til oppdateringer
og fokusområder, skriver
daglig leder Siv Seglem.
Lokalbanken er viktig
Det store oljeeventyret
Det var nok en del sjefer i de
mindre lokale sparebankene
som rettet på ryggen litt
under Leo A. Gründfelds foredrag på Sparebankforeningens medlemsmøte i Trondheim. Rapporten forteller i
klartekst at det for lokale
bedrifter er en fordel med
en lokalsparebank
i kommunen.
Adm. dir. ved Kunnskapsparken
Nord i Harstad, Trond
Slettbakk, har samlet noen
av sine medarbeidere for å gi
Sparebankbladet innblikk i
hvordan de bidrar til å forberede nordnorsk næringsliv
på en fremtid hvor olje- og
gassvirksomhet blir den
viktigste næringen.
20
6
26
12
4
N R .
1 0
–
2 0 1 3
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
«Ola og Kari kan i
verste fall regne med
å måtte forlate superluksusklassen og reise
videre på første klasse.
Dette bør på ingen
måte bli noen smertelig økonomisk nedtur»
måttet skru til de økonomiske kranene så hardt at man både i offentlig og privat sektor gjennomført
omfattende oppsigelser. Arbeids-
3
6
9
10
12
14
16
17
18
20
22
24
26
28
ledighet, spesielt blant ungdom,
har nådd skremmende høyder. At
store grupper velutdannet ungdom
ikke får arbeid og store deler av
befolkningen ikke har inntekt
skaper naturligvis store problemer.
I flere europeiske land har de eldre
måtte akseptere til dels store kutt
i pensjonen. I sin tur ført til store
samfunnsmessige problemer med
stadige store streiker og omfattende opptøyer.
år utsiktene for nasjonaløkonomien nå er noe svekket, gir det
seg utslag i noe lavere investeringer
i næringslivet, fallende boligpriser
og en viss økning i arbeidsledigheten. Prognosene fra ulike myndigheter, banker og prognosesentra
N
Ny pensjon var bra – blir bedre
Frode Helgerud går av i Sparebankstiftelsen DNB
Bank-Norge i teknologitoppen
Riskikoutvalget i norske finansinstitusjoner
Lokale sparebanker viktig for lokalt næringsliv
Vil satse mer på de minste bedriftene
Skjebnefellesskapet
Kjennskap viktig
Pengene kommer straks
Gode innspill til AFR
Landets mest moderne lokaler
ØKONOMISK PERSPEKTIV:
De gamle er eldst
Nord-Norge forbereder seg på det store oljeeventyret
Prosjekt Styrefokus
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
28
30
31
32
33
34
35
36
38
41
42
44
46
spriker imidlertid og det er ikke
noen helt klare signaler på hvor
sterk og langvarig en svekkelse av
norsk økonomi vil bli.
la og Kari kan i verste fall regne
med å måtte forlate superluksusklassen og reise videre på
første klasse. Dette bør på ingen
måte bli noen smertelig økonomisk
nedtur.
O
Sparebankbladet ønsker
alle sine lesere en riktig god jul
og et godt nytt år!
Drivgraft gründer
Drivkraft ungdom
Lavere optimisme – rekordhøy sparevilje
Verdenssparedagen
SPAREBANKUKA: Holder høyt trykk
SPAREBANKUKA: En stor suksess i Surnadal
SPAREBANKUKA: Havland på Møre
SPAREBANKUKA: Ragnhild har tatt imot millioner
Vårt pensjonssystem
Valutaseminaret 2014: Regulering av banker
og utviklingen i pengepolitikken
Markerte 150 år med utradisjonell jubileumsbok
Nanomaterialer
Finanstilsynet krever flere lydopptak
av rådgivningssamtaler
N R .
1 0
–
2 0 1 3
5
A K T U E L T
Går av i Sparebankstiftelsen DNB:
Frode Helgerud klar
for rikspolitikken
Frode Helgerud har forlengst gitt beskjed om at han kommer til å gå av som administrerende direktør for Sparebankstiftelsen DNB ved årsskiftet. Hans etterfølger er
allerede ansatt og er klar til å ta over så snart vi begynner på kalenderen for 2014.
Men Frode gir seg ikke helt. – Frem til juni neste år skal jeg ha en konsulentstilling,
da fyller jeg 64, og da skulle det passe godt å avslutte en spennende, interessant og
lærerik arbeidsdag i finansnæringen, sier han.
elv om han forlater stiftelsens
lokaler i Øvre Slottsgate 3,
innebærer det på ingen måte
at han går over i rollen som innaktiv, hjemmesittende pensjonist.
Tvert om, det ligger mange spennende utfordringer og venter for en
svært sprek og ivrig kar midt i 60årene. Ved høstens Stortingsvalg var
Frode kandidat for Høyre i Oslo.
Selv om han ikke nådde helt frem til
sikker plass, må han som 1. vararepresentant være i beredskap og klar
til å entre landets politiske hovedscene når som helst.
Nå er politikk på nasjonalt topplan ikke noe nytt gebet for ham. I
årene 1983 til 85 var han personlig
sekretær for industriminister Jan P.
Syse. Han har ledet Høyres sekretariat på Stortinget. I perioden 1997 – 2011 var han 3.
«Sparebankvararepresentant for Oslo
Høyre.
stiftelsen
– Det ble noen dager på
DNB en viktig Stortinget den gang, men
jeg regner med at det blir
institusjon
langt travlere i denne pei norsk samrioden, fremholder han.
Frode Helgerud forbinfunnsliv»
des vel først og fremst
S
6
N R .
1 0
–
2 0 1 3
med Sparebankstiftelsen DNB. Her
har han lagt ned et stort og omfattende arbeid med å etablere, bygge
opp og utvikle landets første og
største sparebankstiftelse til en viktig institusjon i norsk samfunnsliv,
kanskje mest synliggjort innenfor
kunst og kultur. Samtidig har stiftelsen ivaretatt sparebanktradisjonen med gaver til de mange som
driver innenfor det man kan kalle
allmennyttig virksomhet. Frode har
også lagt stor vekt på å bidra med
sin kompetanse overfor stiftelser
som er blitt etablert i kjølvannet av
DNB-stiftelsen.
Men, det var altså ikke her karrieren i finansnæringen startet.
Tøft møte med finansnæringen
Etter seks år som informasjonsdirektør for miljø i Norsk Hydro ble
Frode Helgerud i 1991 ansatt i Sparebanken NOR som informasjonsdirektør.
– Da jeg tidlig på året 1991 ble ansatt, tenkte jeg nok på stillingen
som interessant, krevende, men
kanskje litt kjedelig. Men slik ble
det i hvert fall ikke. Da jeg tiltrådte
jobben 1. mars, var mye snudd på
hodet. Bankkrisen som hadde skylt
inn over mange norske banker, hadde også truffet Sparebanken NOR.
Det som skulle bli en relativt grei
bankjobb, viste seg altså å bli noe
langt mer utfordrende.
Men for meg, og sikkert for alle
som arbeidet i banken, ble krisetiden svært lærerikt. Det er ofte slik at
når kriser rammer, så blomstrer kreativiteten. Det var nettopp dette jeg
opplevde i Sparebanken NOR. Jeg
kom inn i en organisasjon hvor det
ble jobbet på spreng for å finne kreative løsninger for å berge bankens
selvstendighet.
Vi forsøkte å få med oss de mindre sparebankene som ikke var krisebefengte, og som hadde kapital vi
ønsket de skulle skyte inn hos oss.
Dette falt i grus blant annet fordi de
disse stilte svært sterke og detaljerte
krav til hvordan NOR skulle opptre i
markedet; slike diktat kunne vi selvfølgelig ikke godta.
Løsningen ble at banken skapte et
nytt instrument – et konvertibelt
ansvarlig lån, som etter fem år måtte omdannes til grunnfondsbevis.
Kredittilsynet ga raskt uttrykk for at
dette kunne være en god løsning, og
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Sparebankstiftelsen
vi fikk godkjent det nye instrumentet som egenkapital. Det er ingen
grunn til å underslå at banken sto i
fare for å få sin skjebne avgjort i
Sparebankenes Sikringsfond og av
myndighetene. Men gjennom kreative prosesser fant altså Sparebanken NOR frem til en ny og spennende
løsning som reddet banken fra fusjoner og det som verre var.
I motsetning til de andre store
bankene som ble tvangsfusjonert,
overlevde Sparebanken NOR på
egen kjøl. Det skyldtes at vi både
hadde en dyktig toppsjef og dyktige
medarbeidere som var kreative og
som fant den løsningen banken
trengte for komme gjennom krisen,
sier Frode Helgerud.
Fusjon, fisjon, veksttider og
ny fusjon
Han legger ikke skjul på at han gjennom årene i Sparebanken NOR var
tett på arbeidet med å bygge Sparebanken og dermed også endring av
strukturene i norsk finansnæring.
– Vi overtok – og fusjonerte med
– flere sparebanker gjennom krisen
og i årene etterpå. Banken var bygget opp til en sterk finansinstituw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
sjon. Ønsket om å bli en enda sterkere aktør førte til samtaler og fusjon med Gjensidige. Men etter
hvert som ting skulle på plass i det
nye konsernet ble det klart at dette
ble for vanskelig og fusjonen ble reversert.
I Gjensidige NOR Sparebank var
det viktig å sørge for å ha tilstrekkelig egenkapital til å ta den veksten
som vi ønsket. Vi reiste verden
rundt og presenterte grunnfondsbevis som vårt egenkapitalinstrument, men for internasjonale investorer var dette naturligvis et ukjent
papir. Etter hvert som bankens
behov for egenkapital ble mer
prekært, så vi ingen annen løsning
enn å omdanne banken til aksjesparebank. Det var imidlertid ikke
spesielt enkelt. Fra Sparebankforeningen møtte vi motbør;
medlemmene ville ikke gå inn for
at vi skulle få omdanne oss.
Ved neste korsvei gikk det langt
bedre. Våre kolleger i sparebankene
aksepterte vår argumentasjon, og vi
fikk aksept for den nødvendige omdanningen både fra sparebanknæringen og myndighetene, sier Frode
Helgerud.
Omdanningen fra sparebank til aksjesparebank fant sted høsten 2002.
Den eierløse kapitalen som lå i
Gjensidige NOR Sparebank, ble omgjort til en del av aksjekapitalen i
banken. Disse aksjene ble disponert
av en nyopprettet stiftelse, som fikk
to formål: å være langsiktig eier i
den nye banken og å ivareta sparebanktradisjonen med å gi gaver til
allmennyttige formål. Frode ble ansatt som den første leder av det som
nå heter Sparebankstiftelsen DNB
vinteren 2004. Frode Helgerud har
vært en viktig inspiratorerfor dem
som har fått ansvaret for å etablere
og utvikle nye sparebankstiftelser.
– Jeg ser dette som en svært spennende utvikling, stiftelser som både
ivaretar sin eierrolle og som spiller
en sterk aktør i utviklingen av lokalmiljøene. Blant annet gjennom gaveutdeling og finansiering av ulike
allmennyttige tiltak vil stiftelsene
være viktige kulturbærere og kulturutviklere i sine lokalmiljøer.
– Da vi etablert stiftelsen, var de
verdiene stiftelsen satt med, på
rundt fem milliarder kroner. I dag er
dette firedoblet til i overkant av 20
milliarder kroner. Jeg tror det er riktig å si at etableringen av Sparebankstiftelsen DNB, og noen år senere Gjensidigestiftelsen, medfører
at stiftelser har fått en
ny samfunnsverdi i
«stiftelser
Norge. Den største delen av våre midler er
har fått en
knyttet til eierskapet i
ny samfunnsDNB. Per i dag eier vi
litt under 10 prosent av
verdi i Norge»
landets største bank.
Stiftelsen skal være langsiktig eier,
og vi vil tilstrebe å opprettholde et
eierskap på noenlunde dagens nivå,
sier Frode Helgerud.
Musikk, malerier og flere
tusentalls gaver
– Etter hvert som aktiviteten i stiftelsen har økt, har det blitt behov
for flere medarbeidere. Per i dag er
vi 14 ansatte. Noen arbeider deltid
slik at vi i våre budsjetter opererer
med 13 årsverk. Stiftelsens styre
N R .
1 0
–
2 0 1 3
7
gjorde tidlig vedtak om et sterkt gaveinstitutt som skal bidra til mange
gaver til allmennyttige foreninger,
organisasjoner og institusjoner.
Dette gjelder for så vidt for hele landet, men tildelingen skal vær basert
på Sparebanken NORs geografiske
aktivitetsområder. Dette er gaver
som kan være verdt alt fra noen få
tusenlapper til flere millioner kroner, sier Frode Helgerud.
Styret gjorde også et par viktige
valg om satsningsområder. Det gjelder kjøp/investering i kunstverk
som deponeres på landets viktigste
museer, og svært verdifulle strykeinstrumenter som lånes ut til noen
av landets fremste musikere.
– I 2005 var det overveidende fare
for at den store samlingen med
kunstverk av Nikolai Astrup skulle
bli splittet og solgt ut av landet. For
å beholde de viktige nasjonale
kunstverkene her i landet, valgte vi
å kjøpe hele samlingen og plassere
den i Bergen Kunstmuseum hvor
man har en permanent Astrup-utstilling. Dette var den første store
investeringen vi gjorde.
Vår kunstsamling består i dag av
et større antall verk av fremtrendene norske og internasjonale
kunstnere, sier han.
I 2006 etablerte stiftelsen sitt
datterselskap Dextra Musica. Det er
gjennom dette selskapet vi har
kjøpt strykeinstrumenter. De beste
strykeinstrumentene ble laget i
Italia på 1600- og 1700-tallet og koster ofte flere millioner kroner.
Dextra Musica har investert i
mange slike instrumenter, og for
dem som er spesielt interessert kan
man se nærmere på disse på vår
nettside. Vi har også hatt instrumentene på utstilling i Bergen, sier
Helgerud.
– Totalt er det kjøpt
inn instrumenter for
«først og
over 120 millioner kroner, noe som vitner om
fremst et
at dette er noe vi satser
alvorlig på. Satsingen på
tiltak for å
dyre styrkeinstrumenter
styrke norsk
er først og fremst et tiltak for å styrke norsk
musikkliv»
musikkliv. En interessant
8
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Imponert: Jeg er grenseløst imponert og stolt av at vi har bidratt på
vår måte – med gavemidler, avslutter administrerende direktør Frode
Helgerud.
sideeffekt er, imidlertid, at vi også får
spredt våre verdier på ulike anskaffelser. Under bankkrisen var det nok
en realitet at instrumentkjøpene
våre var det eneste feltet der våre
investeringer hadde steget i verdi.
Et hus for nytenkning
og kulturutvikling
Den største investeringen stiftelsen
har gjort er å kjøpe et av de gamle
ærverdige sparebankbyggene i Oslo.
I Øvre Slottsgate 3 var i nærmere
100 år hovedkontoret til Kristiania/
Oslo Sparebank. Lokalene forteller
at de ikke er bygget for hvilken som
helst virksomhet.
– Vi kjøpte bygget for snaue 300
millioner kroner fordi vi ville ta
vare på historien, men vi ville fylle
bygget med andre aktiviteter enn
det som har vært her før. I dag gir
bygget plass for en rekke små organisasjoner innenfor flere deler av
kulturlivet. Så godt som alle de store
festivalene i Oslo har leid seg inn
her. Det mangfoldet som våre leietakere utgjør, inspirerer til samarbeid
på tvers av alle grenser. Nå har styret besluttet å gjøre bygningsmessige grep for et tilsvarende beløp som
kjøpesummen. Disse investeringene
skal bidra til å forsterke den allmenne nytten av et slikt bygg. Mitt håp
er at det i disse lokalene skal syde av
nytenkning og kulturell innovasjon,
som vil sette sitt preg på kulturlivet
fremover, sier Helgerud, og legger
til at et slikt aktivitetsbygg forhåpentligvis også vil ha en verdi for
miljøet i hele Kvadraturen
– Du leder en stiftelse som har
spredt mange svært store beløp over
frivillige, allmennyttige organisasjoner og tiltak. Er det noen prosjekter stiftelsen har støttet som du har
en spesiell følelse for?
– Noen gaver er jeg særlig glad for
at vi har vært med på. Sitat Ibsen er
ett av disse. Fra Ibsens leilighet i
Arbins gate og helt ned til Grand
Hotell i hovedstadens hovedgate er
fortauene prydet med sitater fra
Henrik Ibsens verk. Det var spennende å få dette på plass. Det har
blitt en attraksjon for Oslo. Skoleklasser, turister og nordmenn på
besøk i Oslo finner veien til Ibsenmuseet. Jeg synes museet bidrar på
en god måte til å promotere vår
største dikter.
Ut av ingen ting
Initiativet til et annet prosjekt jeg
har stor forkjærlighet for ble tatt av
noen ildsjeler som ønsket å gjøre
noe med ett av de mest belastede
strøkene i Oslo . I Gamlebyen, ved
Dyvekes bro, fantes det et område
som var langt mer preget av brukte
sprøytespisser enn fritidstilbud for
barn og unge. Ut av ingenting har
en gjeng utrolige entusiaster greid å
lage landets beste skatebowl og et
klubbhus med mye aktiviteter. Nå er
de i ferd med i videreutvikle området med en aktivitetspark. Et fantastisk eksempel på at også enkeltpersoner med tilstrekkelig glød og kreativitet kan bidra til å forandre bybildet i en stor by og det sosiale livet i
en bydel. Jeg er grenseløst imponert
og stolt av at vi har bidratt på vår
måte – med gavemidler, avslutter
administrerende direktør Frode
Helgerud.
R a g n a r Fa l c k
Sparebankbladet
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
A K T U E L T
Bank-Norge
i teknologitoppen
– Norske banker er helt i verdenstoppen når det gjelder innovasjon og bruk av
moderne teknologi. Både enkeltmennesker og bedrifts-Norge nyter godt av dette.
Vi er i en tid der utviklingen går lynraskt og med store endringer, sier adm. direktør
Idar Kreutzer i Finans Norge.
et går fort og sikkert å få betalingstransaksjonene gjort.
Nå er det innført fire daglige
avregninger mellom bankene. Dette
innebærer at du kan overføre penger i nettbanken som mottakeren har
samme dag.
D
Utviklingen går lynraskt og
med store endringer, sier
adm. direktør Idar Kreutzer
i Finans Norge.
Kortbruk når nye høyder
Nesten hver eneste måned setter vi
rekord i kortbruk. Kort har blitt det
foretrukne betalingsmiddelet og de
fleste av oss har lite kontanter i
lommeboka.
Nordmenn er i verdenstoppen i
kortbruk, der er vi bare slått av islendingene.
Allerede i midten av september
2013 rundet vi 1 milliard kortkjøp,
og ved utgangen av september var
det totalt gjennomført flere kortkjøp enn for hele 2009.
– Vi tenker nok sjelden over hvor
effektivt det norske banksystemet
er. Men norske banker har brukt
mye ressurser i utviklingen av ny
teknolog og på å ligge helt i front på
disse områdene, sier Kreutzer.
Mobilbank som dagligbank
Stadig flere av oss utfører våre
daglige bankgjøremål via mobiltelefonen. Og utviklingen skjer fort.
Det tok 28 år fra de første kredittkortene ble lansert, til 50 millioner
kunder verden over hadde tatt slike
kort i bruk.
Det tok 12 år for debetkort å nå
samme antall mennesker, men for
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
mobilbanken har det faktisk bare
tatt to år.
Mobilen vil om kort tid kunne
brukes til å kunne betale for varer og
tjenester. Løsningene har vært under
utprøving i markedet i lengre tid.
– Effektivitet og raske betalingsløsninger er viktig for banknæringen, men med så mange nye plattformer kan vi ikke gå fortere enn at sikkerhetsløsningene er gode nok, sier
Kreutzer.
Sikkerhet tas på alvor, både i de
enkelte bankene og i Finans Norge.
Internettkriminalitet rammer
samfunnet generelt, bankene er
også en del av dette. Finansnæringen øker derfor beredskapen
mot nettkriminalitet ytterligere, og
bygger opp fagmiljøet FinansCERT.
Bakgrunnen er mer aktive kriminel-
le miljøer på området enn tidligere.
– Selv om bankenes tap her i landet har vært små, er det viktig å møte
en forventet utvikling i nettbasert
kriminalitet ved å være effektivt organisert og føre var, sier Kreutzer.
En viktig næring
Finansnæringen er en viktig næring
også for sysselsettingen med sine
rundt 49 000 ansatte. Den beskrives
ofte som selve blodomløpet i næringslivet.
– Vår ambisjon er at i 2017 skal finansnæringen i Norge være den
mest effektive finansnæringen i
hele Europa med god tilgang til
fremtidsrettet kompetanse og gode
rammer for forskning og utvikling,
sier Kreutzer.
N R .
1 0
–
2 0 1 3
9
A K T U E L T
Risikoutvalget
i norske finansinstitusjoner
Finansieringsvirksomhetsloven har fått en ny, men lite påaktet bestemmelse.
Med endringene i Finansieringsvirksomhetsloven i sommer ble det innført krav om
et nytt utvalg i norske finansinstitusjoner. Per dato kan dog bestemmelsen synes å
medføre like mange spørsmål som den gir anvisninger på bedret risikostyring.
ravet om å opprette risikostyringsutvalg finner vi i
Finansieringsvirksomhetsloven §2-9b, 5. ledd. Bestemmelsen
lyder slik (vår utheving):
Styret skal overvåke og styre finansinstitusjonens samlede risiko
og jevnlig vurdere om finansinstitusjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og
omfang av virksomheten. Institusjonen skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret blant de av styremedlemmene som ikke inngår i
den faktiske ledelse av virksomheten som skal forberede styrebehandlingen. Departementet kan
gjøre unntak fra plikten
til å ha risikoutvalg.
Det er litt underlig at
«det er litt
kravet om dette organet
underlig at
er «gjemt bort» i en bestemmelse som i utkravet om
gangspunktet regulerer
dette organet kravet til interne kapitalbehovsvurderinger,
er «gjemt
og ikke i stedet er hjembort» i en be- let i bestemmelser som
hører sammen med de
stemmelse»
paragrafer som for øvrig regulerer kravene til finansinstitusjonenes lovpålagte organer.
K
10
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Dette kan kanskje forsvares med
sammenhengen mellom utvalgets
oppgaver og kravene til de interne
risiko- og kapitalbehovsvurderingene.
Kravet om et slikt risikoutvalg i
norske finansinstitusjoner har sitt
opphav i det kommende europeiske kapitalkravsregimet CRD IV. I
CRD IV artikkel 76 nr 3 heter det at:
Member States shall ensure that
institutions that are significant in
terms of their size, internal organisation and the nature, scope and
complexity of their activities establish a risk committee composed of
members of the management body
who do not perform any executive
function in the institution concerned. Members of the risk committee shall have appropriate knowledge, skills and expertise to fully
understand and monitor the risk
strategy and the risk appetite of the
institution.
The risk committee shall advise
the management body on the institution's overall current and future
risk appetite and strategy and assist
the management body in overseeing the implementation of that
strategy by senior management.
The management body shall retain
overall responsibility for risks.
The risk committee shall review
whether prices of liabilities and assets offered to clients take fully into
account the institution's business
model and risk strategy. Where prices do not properly reflect risks in
accordance with the business model and risk strategy, the risk committee shall present a remedy plan
to the management body.
Competent authorities may allow
an institution which is not considered significant as referred to in the
first subparagraph to combine the
risk committee with the audit committee as referred to in Article 41 of
Directive 2006/43/EC. Members of
the combined committee shall have
the knowledge, skills and expertise
required for the risk committee and
for the audit committee.
Forskjeller i regelverkskravene?
Det er flere interessante forskjeller
mellom det relativt kortfattede kravet om risikoutvalg i Finansieringsvirksomhetsloven og den mer utfyllende bestemmelsen i CRD IV.
For det første stiller CRD IV krav
om risikoutvalg i institusjoner som
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Etter vår vurdering er det,
for å gjøre bestemmelsen om
risikoutvalg levende og klar,
nødvendig med en hurtig
forskriftsmessig avklaring av
risikoutvalgets posisjon i
forhold til revisjonsutvalget,
skriver Arne Jansrud.
er vesentlige og åpner i siste ledd
opp for at nasjonale myndigheter
kan tillate at ikke vesentlige institusjoner kombinerer risikoutvalget
og revisjonsutvalget. I den norske
lovteksten heter det kun at departementet kan gjøre unntak fra plikten
til å ha et risikoutvalg.
Videre beskriver ikke den norske
lovteksten risikoutvalgets oppgaver
og ansvarsforhold. CRD IV-teksten
inneholder derimot en omfattende
beskrivelse av utvalgets oppgaver.
På samme måte som den norske
paragrafen, så defineres utvalgets
ansvar som rådgivende / forberedende. CRD IV presiserer at ansvarsområdet er institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt
og risikostrategi, samt oppfølging
av implementeringen av denne
strategien. Ytterligere presiserer
CRD IV at utvalget skal overvåke i
hvilken grad institusjonens prising
av sine produkter ut mot kundene
fullt ut reflekterer den risikoen som
institusjonen bærer, og i motsatt
fall skal utvalget gi anvisninger om
forbedringer. Hvis den norske bestemmelsens inkludering i paragrafen om ICAAP er ment å være illustrerende for det norske risikoutvalw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
gets arbeidsoppgaver, så er de i så
fall av noe snevrere art.
Hastverk er lastverk?
Finansieringsvirksomhetslovens
krav til risikoutvalg åpner opp for
en del uklarheter med hensyn til
revisjonsutvalget. For det første
synes definisjonen av revisjonsutvalgets arbeidsoppgaver, og da særlig første del av bokstav b), å være
til dels overlappende med risikoutvalgets oppgaver. Det heter at:
Revisjonsutvalget skal:
a) forberede styrets oppfølging av
regnskapsrapporteringsprosessen,
b) overvåke systemene for intern
kontroll og risikostyring samt
bankens internrevisjon om slik
funksjon er etablert,
c) ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet,
d) vurdere og overvåke revisors
uavhengighet, jf. revisorloven
kapittel 4, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet, utgjør en
trussel mot uavhengigheten.
Det er vår erfaring av norske revisjonsutvalg i betydelig grad behandler og følger opp bankenes
risikostyring og risikoeksponering.
Dersom det skal etableres separate
revisjons- og risikostyringsutvalg,
vil det være nødvendig å avklare
arbeidsdelingen mellom de to utvalgene.
Videre er det slik at loven gir
klart unntak for å etablere egne revisjonsutvalg for datterselskaper av
finansinstitusjoner når det er etablert revisjonsutvalg på konsern/morbanknivå. Lovbestemmelsene
om risikoutvalg har ingen tilsvarende unntaksbestemmelse om
datterselskaper. Strengt tatt vil man
da måtte ende opp med risikoutvalg i hvert selskap, men ett felles
revisjonsutvalg.
Etter vår vurdering er det, for å
gjøre bestemmelsen om risikoutvalg levende og klar, nødvendig
med en hurtig forskriftsmessig avklaring av risikoutvalgets posisjon i
forhold til revisjonsutvalget.
Arne Jansrud
Partner / Head of Financial Services (FS)
Advisory KPMG
N R .
1 0
–
2 0 1 3
11
A K T U E L T
Lokale sparebanker viktig
for lokalt
næringsliv
Vet mer: – Den lokale
sparebanksjefen vet
langt mer om det lokale
næringslivet enn det
man kan lese ut av
bedriftenes regnskaper,
fremholdt Leo A.
Grünfeld.
Foto: Scanpix
Det var nok en del sjefer i de mindre lokale sparebankene
som rettet ryggen litt under Leo A. Gründfelds foredrag
på Sparebankforeningens medlemsmøte i Trondheim.
Gründfeld, som kommer fra konsulentselskapet Memon
Business Economics, presenterte en rapport bestilt av
Eika om lokale bankers forhold til lokale bedrifter.
Rapporten forteller i klartekst at det for lokale bedrifter
er en fordel med en lokalsparebank i kommunen.
ette er en svært grundig
rapport. Vi har hentet inn en
stor mengde data og gjort
en mengde økonomiske analyser.
Vi ønsket å få svar på følgende
spørsmål:
D
– Hvilken betydning har lokale sparebanker for norsk næringsliv?
– Hvor store markedsandeler har
de lokale sparebankene?
– Er lokale spareban«for lokale
ker en kilde til bedre kabedrifter er
pitaltilgang i distriktene?
det en fordel
– Har de lokale sparemed en lokal- bankenes tilstedeværelse i et område påvirksparebank i
ning på økonomisk
kommunen» vekst?
12
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Sterk på lokal kunnskap
– De lokale sparebankene har langt
mer kunnskap om sitt lokalmarked
enn de regionale og nasjonale bankene. Lokale sparebanker sitter nærmere sine kunder og de kjenner bedriftenes virksomhet på en helt annen måte enn de større bankene.
Den lokale sparebanksjefen vet
langt mer om det lokale næringslivet enn det man kan lese ut av
bedriftenes regnskaper.
Med dette som bakgrunn har de
lokale sparebankene minimert risikoen og de kan dermed gi det lokale
næringslivet lån som regionale og
nasjonale banker ville sagt nei til. Vi
ser også at de lokale sparebankene
er villige til å gi større kreditter enn
sine konkurrenter, men at de kompenserer denne risikoen ved å legge
seg på et litt høyere rentenivå enn
konkurrentene, fremholdt Leo A.
Grünfeld.
Han mener at det er vanskelig å
se at det er negative virkninger av at
sparebankene er villige til å låne ut
mer til lokale bedrifter
– Resultatene av undersøkelsen
forteller oss at bedrifter som finansierer seg i sin lokale sparebank,
gjør det like bra som andre når det
gjelder vekst og lønnsomhet. Det er
også slik at de lokale sparebankene
er villige til å gi mer kreditt til
«sine» bedrifter. Analysen forteller
videre at - alt annet likt - vil en lokal
sparebank kunne gi opp mot dobbelt så store.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Slik er bankene inndelt
Lokale banker
Regionale banker
Nasjonale banker
95
17
16
Bedriftene etter størrelse:
1-10 ansatte
11-20
21-50
Over 50
Bedriftens virksomhet er
delt inne i 20 næringer.
Alle landets 428 kommuner
er med i undersøkelsen.
Mange lån – mindre lånebeløp
Undersøkelsen viser at de lokale
sparebankene har en stor del av det
samlede antall lån til det lokale
næringslivet.
– Ser vi på bankenes samlede utlån til næringslivet, inkludert eksempelvis eiendomsselskaper, er
disse på om lag 600 milliarder
kroner.
Av det totale antall lån står lokale sparebanker for 17 prosent. Det
er for så vidt en ganske betydelig
andel. Når man ser på den samlede
andel av lånemassen, faller lokalsparebankenes andel til fire prosent.
Grünfeld viser til at det er viktig å
se bak totaltallene.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
– Det er både geografiske og demografiske forskjeller i sparebankenes markedsandeler. Spesielt i distriktskommuner med lavt innbyggertall spiller lokalbankene en viktig rolle. I kommuner med fra 1 000
til 5 000 innbyggere står de lokale
sparebankene for 28 prosent av utlånene.
Lokalbankene har en sterk posisjon i innlandet, Midt-Norge og på
Østlandet. På fylkesbasis varierer
deres utlån, målt i kroner, fra 20 - 23
prosent i Oppland og Telemark,
mens markedsandelene i Finnmark
og Oslo er nærmest null. Det er også
slik at i en firedel av kommunene
står de lokale sparebankene for mer
enn halvparten av utlånene til næringslivet, sier Grünfeld.
Derfor spiller sparebanker en viktig rolle lokalt
– De lokale sparebankene er små i
nasjonal målestokk, men de er
viktige for små bedrifter og for
bedrifter i distriktene.
– Tilstedeværelsen av lokale sparebanker bidrar til bedre kapitaltilgang.
– For det lokale næringslivet innebærer det økt sannsynlighet for å
få lån.
– Størrelsen på lånene øker.
– Bedriftene gjør det like bra som
andre med hensyn til vekst og
lønnsomhet, sa Leo A. Grünfeld i
sitt foredrag på Sparebankforeningens medlemsmøte.
R a g n a r Fa l c k
Sparebankbladet
N R .
1 0
–
2 0 1 3
13
A K T U E L T
Eika Gruppen:
Vil satse mer
på de minste
bedriftene
Konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen mener
undersøkelsen fra Menon understreker betydningen de
små sparebankene har i lokalsamfunnet. Blant annet på
bakgrunn av undersøkelsen vil Eika Gruppen nå styrke
sin satsing mot gründere og selvstendig næringsdrivende
med et eget kundekonsept.
ndersøkelsen er gjort for å få
en vurdering av lokale sparebankers posisjon i et fremtidsbildet. Dette har underbygget
det vi tror om at lokalbankene er en
grunnpilar i lokalsamfunnene. Ni av
ti bedrifter har under ti ansatte.
Disse bedriftene har mer bruk for
en lokalbank enn de andre. Men det
krever samtidig at lokalbanken har
kapital og kompetanse til å prise
risiko riktig, sier Toft Karlsen.
Undersøkelsen til Menon underbygger det konsernsjefen sier.
Lokale sparebanker er
små i nasjonal måle«lokale sparestokk, men de er avgjøbanker er avrende for småbedriftene
i distriktene. Undersøkgjørende for
elsen viser at lokale spasmåbedriftene» rebanker bidrar bedre til
kapitaltilgang til småbedriftene enn
hva andre banker gjør, og for bedriftene betyr dette økt sannsynlighet
for å få lån og at størrelsen på lånene øker. Samtidig gjør disse bedriftene det like bra som andre bedrifter med tanke på vekst og lønnsomhet. Undersøkelsen viser imidlertid
U
14
N R .
1 0
–
2 0 1 3
at for bedrifter med én til ti ansatte i
mer perifere strøk så finnes det en
noe høyere sannsynlighet for konkurs blant bedrifter med lån fra lokalbanker. Dette indikerer at lokalbankene faktisk tar noe høyere risiko i sine utlån til de minste bedriftene.
Risikoprising viktig
– Vi ser viktigheten av å ha riktig risikoprising. Det er viktig å prise riktig, for det at det er lettere å få lån i
våre banker, kan slå tilbake på oss.
Så langt har vi imidlertid ikke større
tap, relativt sett, enn andre banker,
sier Toft Karlsen.
Det er varehandel, industri og
transport som får de største utbetalingene fra lokalbankene, men dette
er også de næringene som har de
største banklånene, og markedsandelen til lokalbankene er derfor ikke
noe større her enn i markedet totalt
sett. Det er til bedrifter innen kultur,
friluftsliv samt overnatting og servering at lokalbankene har størst
markedsandel. Dette er også næringer som tradisjonelt har slitt med
lønnsomhet, sier Toft Karlsen.
– Vi har høyere marginer i de utsatte næringene. Slik må det være,
men det at vi er til stede i lokalsamfunnene, gjør også at vi kjenner de
lokale forholdene bedre. Samtidig
har vi en viktig samfunnsrolle. Det
er viktig at vi er med på å støtte opp
under lokalt næringsliv, men da må
vi også være villig til å ta risiko, sier
Hege Toft Karlsen.
Satser på næringslivet
Hun understreker at Eika Gruppen
er tydelig på at de skal være inne på
lokalt næringsliv, og at dette er et
område de vil vokse innenfor. De
fleste lokale sparebanker har sin
tyngde innen personkundemarkedet. Bankene har historisk ligget fra
3 og 30 prosent i utlån til næringslivet. Toft Karlsen tror at denne
andelen vil vokse.
– Vi snakker ikke om de store
hjørnesteinsbedriftene. Det har vi
ikke kapital nok til å håndtere. Når
det i undersøkelsen så klart kommer frem at småbankene spiller en
viktig rolle for de minste bedriftene,
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Betydningsfulle:
– Lokale sparebanker
er små i den store
sammenheng, men
de er betydningsfulle
for å sikre verdiskaping lokalt. Eika
Gruppen skal nå
videreutvikle sine
løsninger spesielt
rettet mot gründere
og de minste bedriftene, sier konsernsjef
i Eika Gruppen Hege
Toft Karlsen.
bekrefter det at vi må ha et differensiert finansvesen med små og store
banker. Finanskrisen har vist at sparebankene har bekreftet posisjonen
sin, sier hun.
Samtidig ser hun at offentlig forvaltning, herunder de små kommunene selv, i mindre grad bruker de
små lokale sparebankene når de selv
trenger finansiering. Hun skulle ønske at også kommunene selv så viktigheten av å støtte opp under lokalbankene ved selv å tegne seg på
kundelisten.
Filialene blir færre og distanserte
Et av argumentene for lokalbankenes rolle i undersøkelsen til
Menon er at de på grunn av sin lokale tilstedeværelse har bedre kunnskap om det lokale markedet. Toft
Karlsen mener at det også er et annet poeng som spiller inn. En filial
av en større bank vil høyst sannsynlig ha medarbeidere i filialen, som
kjenner de lokale forholdene like
godt som de ansatte i den lokale
sparebanken. Utfordringen ligger i
styringssystemene.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
– Vi ser at de store bankene i større og større grad legger ned filialer
eller at større kredittbeslutninger
flyttes til de store kontorene. En bedriftsrådgiver i Oslo eller
Trondheim vil ikke være i stand til å
kjenne det lokale markedet. I en lokalbank er det kort vei til fullmakten. I de store nordiske bankene er
det mer rigide fullmaktstrukturer.
Det er ikke godt nok differensiert. Jo
flere ledd du skal gå gjennom for å
få en aksept, desto lengre tid vil det
gå. Når policy blir lagd i Sverige eller
Danmark, har man ikke like god forståelse for norske forhold, og spesielt gjelder dette når du kommer
utenfor byene, sier hun.
Vil satse på gründer
I løpet av neste år vil Eika Gruppen
komme med et eget kundekonsept
spesielt beregnet på selvstendig næringsdrivende og gründere.
– Spesielt for gründere vil det
være nødvendig å ha en bank ved
sin side under etableringen.
Forutsetning er naturligvis at risikoen er akseptabel, men vi vet at ver-
diskapingen gjerne starter i knoppskytingen før det vokser og blir noe
større, sier hun.
Hun understreker samtidig at
gründervirksomhet aldri kan basere
seg på banklån alene. Viktigheten av
såkornfond og venturefond er viktig
i tillegg til lokale banker.
– Men selv om det finnes risikovillige investorer, kommer man alltid inn på bankenes rolle. Det er her
vi skal bli enda bedre til å besitte
kompetanse til å forstå risikobildet.
Vi jobber med BM-segmentet der vi
utvikler et konsept for småbedrifter
med et par ansatte og selvstendige
næringsdrivende. Her er vi i startfasen med konseptet. Vi har en pilot
med noen banker som vi tester ut
dette i nå. Målet er å utvikle det videre slik at vi kan tilby en pakke av
produkter som trengs for å drive en
bedrift og starte opp. I tillegg til
banktjenester vil blant annet forsikringer ligge inne i dette. Gode teknologiske støtteløsninger vil være
essensielt i dette, sier Hege Toft
Karlsen.
Eddy Grønset
N R .
1 0
–
2 0 1 3
15
A K T U E L T
Skjebnefellesskapet
En lokal bank har et skjebnefellesskap med plassen vi er
på. Skal vi ha en egen eksistens, er vi veldig avhengig av å
få frem det gode næringslivet, sier banksjef Espen Eriksen
i Oppdalsbanken.
an er nyinnflyttet i fjellbygda Oppdal og har bare sittet
tre måneder i sjefsstolen i
den lokale banken. Bakgrunnen har
han fra lederjobben for Privat banking i SMN i Trondheim. Overgangen fra en stor regionbank til en liten
lokalbank, ser han tydelig.
‒ I en by har du mange banker, og
da er det ingen som trenger å ta det
overordnede ansvaret. På små plasser må en av bankene ta dette ansvaret, og her på Oppdal er det blitt
oss. Jeg kommer fra Trondheim og
har bare vært her i tre måneder. Jeg
er fersk. Bare da jeg satte meg i stolen her så steg ansvarsfølelsen ti
hakk med en gang, sier han og legger ut om det han mener er skjebnefellesskapet mellom banken og lokalsamfunnet.
‒ En av de store forskjellene med
å komme fra en by til en liten plass
er at bedriftene ikke er like solide. I
byen har du mange bedrifter med
fem og flere ansatte. Her har du
mange bedrifter med bare én ansatt.
Da blir banken en viktigere samarbeidspartner fordi det er den relasjonen de gjerne må prate med.
Relasjonen går også andre veien.
Sliter bedriften, så vrir den seg gjerne ofte både én og flere ganger før
den påfører lokalbanken et tap. Det
er mer upersonlig hvis du er i et
større miljø. Er det et større miljø, så
er det alltid andre banker å gå til.
Her på bygda er det ikke slik.
H
16
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Tro til da storbanken sa nei
Harald Halmøy i Oppdal Spekemat
kan fortelle om hvor viktig den lokale banken har vært for næringsutviklingen i Oppdal.
‒ Vi startet som kunde i Fokus
bank da vi startet bedriften i 2010.
Etter et års tid hadde vi behov for
ytterligere kapital, og da møtte vi
veggen. Vi gikk akkurat i balanse
første driftsår. Det var for å øke aktiviteten at vi trengte mer penger.
Spekemat er langsiktig produksjon,
men da vi ville ha ekstra finansiering, stoppet muligheten fordi lokalavdelingen til Fokus ikke hadde
de fullmaktene de trengte for å gi
oss økt lån, forteller han.
Han tok kontakt med Oppdalsbanken, og der løste alt seg gjennom
en prat på kontoret.
‒ Vi hadde ikke vært der vi er i
dag skulle vi hatt den opprinnelige
banken med oss. Dette kan vi tilskrive den lokale sparebanken. Nå nærmer vi oss 100 millioner i omsetning, og bedriften gir arbeid til 30
årsverk. I 2011, da vi hadde behov for
å utvide og trengte ekstra finansiering, var omsetningen 37 millioner
kroner, og vi hadde 14 ansatte. Dette
betyr mye for en kommune som
Oppdal. Vår vekst gir levebrød for
andre næringer også. Et konkret eksempel er det lokale slakteriet og
bøndene som kan levere lokalt, sier
Halmøy.
De fleste grender ser en negativ utvikling i lokalsamfunnet, sier Espen
Eriksen i Oppdalsbanken.
Foto: Martin I. Dalen
Må velge strategi
‒ Oppdal Spekemat springer ut fra
gamle Mørekjøtt og senere Grillstad
Spekemat, som etablerte seg her, og
som plutselig fant ut at de skulle
legge ned. Så var det en del av de ansatte som hadde tro på at de selv
kunne opprettholde driften.
Det var et risikoprosjekt til å begynne med. De hadde en klar dato
hvor de måtte være i gang. Slaktesesongen lot ikke vente på seg. De
fikk til slutt ja fra en større bank,
men så ble det stoppet i systemet
der. De kom hit og vi kjente dem.
Prosjektet ble gjennomgått på
kontoret til min forgjenger, og vi
kunne gi dem finansiering tvert.
Så har vi hjulpet dem videre. Det
skaper bånd, sier Eriksen.
Han ser dem fra kontoret, og kan
følge med hvor mange lastebiler
som kommer og går. Det blir en
form for kontroll av om omsetningen går som den skal det også.
‒ Vi er store på et lite sted. Vi kan
ta høyere risiko fordi vi har en lojalitet som går begge veier. Jeg tror det
gjør at vi får mindre tap per år enn
om virksomheten hadde vært en
kunde hos en stor bankaktør. De tette båndene i lokalsamfunnet avgjør,
sier Espen Eriksen.
Eddy Grønset
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
A K T U E L T
Kjennskap viktig
Banksjef Kjell Nærum i Drangedalsbanken mener at kjennskap til personen bak
bedriften er viktig når man skal vurdere en kredittsak.
Drangedal har vi en markedsandel på over 90 prosent når
det gjelder små og mellomstore
bedrifter. Det vi ser er at når vi behandler låneforespørsler i Drangedal, bruker vi naturligvis vanlig
regnskaps- og kredittvurdering,
budsjett og investeringsanalyser,
men vi bruker også vår lokalkunnskap. Kjennskap til personer i det
lokale markedet er viktig. Vi ser at
det er forskjell på folk og hvordan
de driver bedriften sin. Det har gitt
oss et informasjonsfortrinn i forhold til andre banker som ikke har
den lokale tilstedeværelsen, sier
Nærum. Han avviser at dette er
snakk om en form for trynefaktor.
Slik vi oppfatter det, har det ikke
noe å gjøre med hvem du er. Det går
på kjennskap til deg som bedrifts-
I
kunde. Historikk med kunden over
tid, og ikke nødvendigvis hvor store
inntekter du har, er det som avgjør.
Vi ser hvordan folkene bak bedriften evner å drive, ha oversikt over
økonomien og hvordan de sikrer
lønnsomhet. Min erfaring er at det
er forskjell på folk på dette området,
sier han.
Drangedalsbanken har som mål å
være en god samarbeidspartner og
rådgiver for næringskundene, samt
pådriver og legge til rette for næringsutvikling i Drangedal. Nærum
understreker at det ikke betyr at de
tilbyr mer lån enn det godt faglig
kredittarbeid tilsier at de skal gjøre.
Støttet gründer
Banken har også bidratt til å få med
flere partnere når finansiering av
kundene trengs. Det er Magnus
Olsen som driver kyllingprodusenten Holte Gård godt fornøyd med. I
2006, som 25-åring, startet han opp
virksomheten fra null og kan vel
trygt kalles en ekte gründer.
Det er veldig viktig med en lokalbank.
«det er veldig
Jeg kjenner dem som
er saksbehandlere og
viktig med en
kommer direkte til
lokalbank. Jeg
rett person. For meg
var banken en sparkjenner dem
ringspartner som
som er sakshjalp meg med å
finne den løsningen
behandlere og
på finansiering som
kommer direkte
jeg trengte. De satte
sammen en pakke i
til rett person»
samarbeid med
Innovasjon Norge, og deres rådgiving var avgjørende for meg da jeg
startet opp, forteller han.
Det er ikke tvil om at vår lokalkunnskap har stor betydning i dette
tilfellet, sier Nærum. Vi samarbeider godt med Innovasjon Norge i
dette og andre forhold. Både i risikovurdering og i kredittprosessen har
vi samarbeidet tett med både kunden og Innovasjon Norge som også
er inne som långiver.
Jeg måtte vise til gode beregninger og ha gode folk rundt meg. I dag
har jeg oppgradert virksomheten til
å bli så stor som jeg kan ha den i
2009 med hensyn til konsesjon. Da
var det banken igjen som kom inn
og hjalp meg. Nå har jeg 7500 høner
og en omsetning på cirka 5 millioner kroner. Vi er 3,5 årsverk. Før det
hadde jeg ingen, sier Magnus Olsen.
Kjell Nærum i Drangedalsbanken
mener kjennskap er en viktig faktor
i kredittprosessen
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
N R .
1 0
–
2 0 1 3
17
A K T U E L T
Fornøyd: Fagsjef Erik Mohn og assisterende
direktør Erlend Sundvor i Eika, og Fagsjef Andre
Hoff i Finans Norge er svært fornøyde med
betalingsløsningen Straksbetaling.
Pengene
kommer straks
Du er sammen med noen venner på kafé. Dere har spist godt og tatt et par glass vin
eller var det kanskje brus, men nå er det tid for å tenke på hjemveien. Servitøren
kommer med regningen. For å gjøre dette litt raskt, betaler du alt. Kompisene tar frem
sine mobiler, taster inn beløpet de skal betale, og vips, så er pengene på din konto.
traksbetaling kalles det nye
produktet som banknæringen
snart vil lansere for fullt. For tiden kjøres dette som pilotprosjekt i
Eika.
– Vi startet opp piloten 10. november, og de erfaringer vi har gjort
er svært gode. Bakgrunnen for at det
ble oss i Eika som kjører pilot, er at
vi har hatt stor tro på en slik tjeneste og at vi har den nødvendige infrastrukturen
«vi har tro på på plass. Derfor kan
kunder i Eikabankene ta
at systemet
systemet i bruk relativt
om ikke så
raskt.
De øvrige bankene vil
lenge vil være
følge raskt etter, og vi
tilgjengelig
har tro på at systemet
for alle bank- om ikke så lenge vil være
tilgjengelig for alle
kundene her
bankkundene her i landet. Etter å ha testet
i landet»
S
18
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Straksbetaling over en relativ kort
periode, er vi ikke i tvil om at dette
kommer til å bli en betalingsform
som raskt vil bli populær, sier
Erlend Sundvor og Erik Moen som
er henholdsvis
assisterende direktør betalingsformidling og fagsjef betalingsformidling i Eika.
Fagsjef Andre Hoff som har sitt
daglige virke innenfor betalingsformidling i Finans Norge, mener at
Straksbetaling er en liten revolusjon
og vil bidra til å gjøre et av verdens
beste betalingssystemer enda bedre.
døgnet, skjer overføringen direkte
mellom betaler og mottakers bank.
– Når man bruker Straksbetaling
skjer følgende: Din bank sjekker
med mottakers bank om den er klar
til å ta i mot en betalingsoverføring
fra deg til en konto hos dem. Blir
dette godtatt, skjer overføringen øyeblikkelig. I realiteten har mottakerbanken godtatt å forskuddtere overføringen frem til første oppgjøret
fra NICS, men det merker ikke partene noe til, fremhever Sundvor og
Mohn.
For mobil og små beløp
Tar snarveien
Grunntanken bak Straksbetaling er
at betalingene skal ta snarveien
gjennom dagens betalingssystem. I
stedet for at transaksjonen går inn
og blir satt i kø i påvente av NICSoppgjøret, som skjer fire ganger i
De fremhever at Straksbetaling først
og fremst er tilpasset betaling ved
bruk av mobiltelefon. For å gjøre
Straktsbetalingen enklere og mer attraktivt, kommer vi til å tilpasse
Straksbetaling i vår Mobilbank app.
Den enkelte bank setter maksiw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
malgrensen for Straksbetalinger fra
egne kunder. I utgangspunktet er
det nye systemet tenkt brukt til relativt små beløp. Likevel er strukturen
mellom bankene forberedt på å
håndetere straksbetalinger opp til
500 000 kroner. I noen tilfeller kan
det jo også være greit å bruke
Straksbetaling til relativt store økonomiske oppgjør. Et eksempel er
ved privat bilkjøp/bilsalg. Er man
for eksempel enige om en pris på
150 000 kroner, vil selger gjerne
være sikker på at pengen er på plass
før han gir bilen fra seg, mens kjøper ikke kan vente med ta i bruk sin
nye bil. Med Straksbetaling løser
man dette problemet på en utmerket måte. Handelen avvikles så raskt
at slike problemer ikke oppstår.
Begge parter kan konstatere at
pengene er sendt og kommet på
konto.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Mye må være på plass
– Selv om Straksbetaling fremstår
som svært enkelt og brukevennlig,
så har det vært krevende å få dette
på plass. Finans Norge har fastsatt
interbankregler for Straksoverføringer og Straks FOI (Felles operasjonell infratrsuktur) som alle bankene
gis tilgang til. Her er det snakk om
komplekse løsninger med nødvendig sikkerhet for en slik tjeneste.
BSK (Bankenes Standardiseringskontor) har stått for krav og regler
for sikkerheten. Nå er systemet på
plass og vi er svært fornøyd med det
vi sammen har fått til, sier Andre
Hoff.
Møte konkurrentene
ønsker et system der betalingen skjer raskere.
«kundene
En annen grunn er at
stadig nye aktører søker
ønsker et
seg til dette markedet.
system der
Vi ser at flere aktører
satser mot nettopp å tilbetalingen
by sine kunder betalingskjer raskere»
er på øyeblikket. For å
kunne benytte slike tilbud, må imidlertid både betaler og mottaker ha
«konto» i tilbyderens eget system.
Med Straksbetalinger kan begge parter benytte sine vanlige bankonti direkte. Å utvikle nye og gode betalingsløsninger er den beste, og på
sikt eneste, måten vi kan sikre banknæringens posisjon i dette markedet på, sier Andre Hoff i Finans
Norge.
R a g n a r Fa l c k
Det er flere årsaker til at banknæringen har utviklet Straksbetaling.
Kundene har gitt uttrykk for at de
Sparebankbladet
N R .
1 0
–
2 0 1 3
19
A K T U E L T
Gode innspill til AFR
AFRs fagråd har mottatt mange god innspill i høst, om hva som er spesielt viktig
for autoriserte finansielle rådgivere. Jorge Jensen og Dag Jørgen Hveem har begge gitt gode råd til oppdateringer og fokusområder.
i har spurt begge to om hva
de har lagt vekt på i sine innspill.
– Jorge Jensen, hvilke innspill ga
du om hva som er viktig for autoriserte finansielle rådgivere?
– Rådgiverne bør forberedes på
at pensjonsreformen åpner for nye
utfordringer og nye målgrupper,
for eksempel unge som kanskje
ikke har så mye erfaring. For disse
blir bildet mer komplekst ved at
yngre kunder gjerne har
gjeld, og da er det viktig
«enkelte
at man vurderer nedbemålesystemer taling av gjeld som en
fullverdig investeringsi bankene
plassering på linje med
kjøp av fond.
utsetter
– Av det mer overordrådgivere for
nede pekte jeg på at det
momentum som enkeltkrysspress»
deltakere får gjennom
autorisasjonen, må ivaretas. I hverdagen er det mange mekanismer
som gjør at gode holdninger ikke
slår ut i ønsket atferd. Derfor gjorde
jeg meg til advokat for at AFR bør få
en sterkere rolle overfor medlemsorganisasjonene og for hvordan de
ivaretar sine forpliktelser.
V
20
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Siv Seglem, daglig leder i Finansnæringens autorisasjonsordninger.
– Hvorfor er dette viktig for AFRrådgiverne?
– Jeg er ikke i det minste tvil om
at mange deltakere i AFR har de
beste forsetter overfor kundene i
sitt virke. Tvert i mot, jeg antar det
er normalen. Derfor er det viktig
at arbeidsgiver gir rom for det.
Dersom målstyringskort eller annen trafikklysadministrasjon er til
hinder for at de ansatte lever ut
god forretningsskikk, bør AFR være
kjent med det. Å etablere målstyringskort som ivaretar kravene til
god forretningsskikk kan skjerme
AFR-rådgiverne fra krysspress.
– Hva er din hilsen til de flere
enn 6.500 rådgiverne som er autoriserte?
– Lykke til i hverdagen hos arbeidsgiver. Forbrukere trenger å
treffe gode sparebeslutninger, altså
det som handler om å forbruke
mindre enn hva man har tilgjengelig, og investeringsbeslutninger,
som handler om hvilke instrument
man skal plassere penger i. Dere er
i en unik posisjon for å sette forbrukere i stand til å treffe rasjonelle
og veloverveide valg.
Temaene i fagplanen for oppdateringer 2014:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Pensjonsrådgivning
Skatt på finansielle plasseringer og skjermingsfradrag
Investering i bolig som finansiell plassering
Rentefond
Kombinasjonsfond
ETF/ETN
Krav til informasjon og dokumentasjon med henvisning
til sentrale dommer
8. Interessekonflikter
9. Etikk
10. God rådgivningsskikk
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
– Forbrukere trenger å treffe gode sparebeslutninger, sier
Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet. Han minner
om de unges manglende kunnskap om pensjon, og trekker også frem det krysspresset enkelte målesystemer i
bankene utsetter rådgivere for.
– Dag Jørgen Hveem, hva la du
vekt på i fagrådets workshop?
– Utfordringen min var å si noe
om hva som etter min oppfatning
er viktigst i reglene for god rådgivningsskikk i lys av den seneste
tids høyesterettspraksis, særlig
Røeggen-dommen. Jeg løftet frem
fire punkter:
Det første er å gjøre en tydelig
rolleavklaring med kunden, avklare
forventningene og premissene for
møtet og være tydelig dersom dette
endrer seg i løpet av møtet.
Det andre er at all informasjon til
kunden skal være korrekt, fullstendig og ikke villedende. Her er
Høyesterett tydelig i Røeggensaken: Avkastningsforventningene
var overkommunisert og risikoen
underkommunisert, og dessuten
var det feil i informasjonsmateriellet som ikke var ubetydelige.
Kravene til informasjon måtte i
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
– Vær stolt av autorisasjonen og jobben din, sier Dag
Jørgen Hveem fra Handelshøyskolen BI, som leder AFRs
autorisasjonsnemnd. Han trekker frem aktuelt fra rettssaker, og viser til at innhenting av kundeopplysninger
i noen grad kan tilpasses investeringsrådgivningens
karakter og omfang, proporsjonalitetsprinsippet.
følge Høyesterett ses i lys av produktets kompleksitet, lånefinansieringen og at kunden var ukyndig.
I følge God rådgivningsskikk (regel
nr. 5) skal rådgiveren forsikre seg
om at kunden har forstått løsningsforslaget.
Et tredje og svært aktuelt punkt
er interessekonflikter. Kundens
interesser skal gå foran finansbedriftens og rådgiverens egeninteresser. Svært ofte vil det være
sammenfallende interesser
mellom finansbedrift og kunde –
altså «vinn-vinn». Men tidvis kan
det være interessekonflikt, og
da skal det ikke være tvil: Kundeinteresser skal gå først. Det dreier
seg om bærekraftig salg.
Det fjerde viktige punktet jeg vil
trekke frem er dokumentasjon. Her
er det i følge Finanstilsynet potensial for forbedringer. God dokumentasjon av kundesamtalen og
avtaler gir trygghet for kunden og
banken. Hva skjedde egentlig i denne kundesamtalen for fire år siden?
Dokumentasjonen gjør det vesentlig lettere å rekonstruere, og det
forebygger dermed konflikter.
ESMA-retningslinjene, del av oppdateringsprøven for 2013, presiserer egnethetstesten. Innhenting av
kundeopplysninger kan i noen grad
tilpasses investeringsrådgivningens karakter og omfang.
– Hva er din hilsen til de rådgiverne som er autoriserte?
– Vær stolt av autorisasjonen og
jobben din. Du jobber i en næring
av stor samfunnsmessig betydning.
Summen av alle små sannhetens
øyeblikk – din kontakt med kunden
– er viktig verdiskapende virksomhet, ikke bare for kunden og finansbedriften, men for samfunnet.
Siv Seglem
AFR
N R .
1 0
–
2 0 1 3
21
A K T U E L T
SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg:
Landets mest
moderne lokaler
En total ombygging til en prislapp på ca 50 mill kroner har gitt SpareBank 1
Nøtterøy-Tønsberg landets mest moderne banklokaler. Og dette har skjedd i
løpet av imponerende åtte måneder – kortere enn et normalt svangerskap, som
adm.banksjef Bjørn Engaas formulerte det på åpningen av de tiltalende lokalene
på Teie Torv.
En satsing på banken som
n total ombygging til en prislapp på ca 50 mill kroner har
gitt SpareBank 1 NøtterøyTønsberg landets mest moderne
banklokaler. Og dette har skjedd i løpet av imponerende åtte måneder,
kortere enn et normalt svangerskap,
som adm.banksjef Bjørn Engaas for-
E
mulerte det på åpningen av de tiltalende lokalene på Teie Torv.
ARENA
Det er ARENA-prinsippet som er
rammen om hele ombyggingen og
tenkningen rundt bankens fremtidige strategi. ARENA innebærer at
«produksjonsdelen» og kundedelen
er helt adskilt. I tillegg er møterommene illustrert med spesielle historier fra Tønsberg-området som skal
danne grunnlag for samtaler
mellom rådgiverne og kunder. Lett,
lyst og særdeles moderne er noen
stikkord som faller naturlig når man
skal beskrive det nye hovedkontoret
på Teie Torv.
– Banken skal være en aktiv markedsplass, møteplass og aktivitetsplass der de lokale lag/foreninger og
andre kan benytte banklokalene.
Det skal skje aktiviteter som vanligvis ikke forbindes med bank og
finans i lokalene. Vi kommer til å
være en langt åpnere bank, sier
Bjørn Engaas, som er fullstendig
Sentrale personer i ombygging og
utvikling av SpareBank 1 NøtterøyTønsbergs nye moderne lokaler. Fra
venstre styreleder Truls A.Skjerve,
intern prosjektleder og markedssjef
Tonje Stormoen og adm.banksjef
Bjørn Engaas. F o t o : J a c k D j u p v i k
22
N R .
1 0
–
2 0 1 3
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Tiltalende:
SpareBank 1
NøtterøyTønsberg fremstår nå med
lyse og tiltalende farver
også utvendig.
Fra åpningen
den
11. november
kl. 11. 11 11.
Foto:
Michael
To m a s z e w i c z
aktivitetsplass for alle
bevisst på at det ordinære bankbesøket av kunder vil fortsette å
avta i årene fremover etter hvert
som de aller fleste transaksjoner og
bankhandlinger skjer digitalt.
Hele ombyggingen og omleggingen er ledd i bankens tydelige 2sporsstrategi: Vi skal være best på
digitale flater – og det kan vi bare
gjennom SpareBank 1-alliansen. Og
vi skal være den tydelige lokalbanken tilpasset moderne teknologi/
nye kundekonsepter og endringene
i måten å bruke bank på fremover.
En ramme
Adm.banksjef Bjørn Engaas er tydelig på at bygget – tross de omfattende forbedringer som er foretatt –
er en ramme, og det er bygget som
skal tilpasse seg og er laget for organisatorisk utvikling og omstilling.
I og med at alle cellekontorer er
forsvunnet, er det en ny arbeidshverdag for de fleste medarbeidere,
men i hovedsak har dette gått greitt.
– Vi er nå godt forberedt på den sterke konkurrransehverdag som vi har
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
og som vil forsterke seg fremover,
sier banksjefen.
Økt samhandling til kundens beste
–Det har vært en stor utfordring å
bevare kundetilfredsheten i en ombyggingsperiode, sier intern prosjektleder og markedssjef Tonje
Stormoen til Sparebankbladet. Hun
høstet på åpningsdagen velfortjent
ros for den måten hun har ledet arbeidet på internt. – Det er krevende
å utvikle lokaler som skal dekke
fremtidens behov, men vi føler at vi
har fått lokaler som er gode for
medarbeiderne og som øker samhandlingen til kundens beste. Hele
organisasjonen har vært involvert,
og dette er nok noe av nøkkelen til
det vellykkede resultatet. Farvepaletten er brukt meget bevisst, og reaksjonene er alt overveiende positive. Byggeprosjektet har vært en del
av vårt utviklingsprosjekt, og jeg
har god tro på at vi skal klare å befeste lokalbankprofilen, sier Tonje
Stormoen. ARENA er ikke bare et slagord for oss, men signaliserer at
banken skal kunne brukes på andre tidspunkt
enn bare på dagtid og
kunne bidra til å skape en
aktivitets- og møteplass
for lokalsamfunnet.
«møteplass
for lokalsamfunnet»
Landets mest moderne bank
var også styreleder Truls A.Skjerves
hilsningsutsagn da han formelt
klippet snoren i nærvær av ca 80-90
innbudte gjester 11.november.
– Banken har eksistert i 156 år, og
ombyggingen viser at vi våger å se
fremover, sa Skjerve, som var oppriktig imponert over den omstillingsevne som de ansatte har vist.
– Et strålende resultat, var rådgivende ingeniør og ekstern prosjektleder Arne Oluassen fra Olaussen
Rådgivende Ingeniørkontor AS utsagn da han hilste og takket for oppdraget på vegne av alle berørte konsulenter og leverandører.
En spennende hverdag har
begynt i SpareBank 1 NøtterøyTønsberg!
Jack Djupvik
N R .
1 0
–
2 0 1 3
23
Ø K O N O M I S K
P E R S P E K T I V
De gamle er eldst
Finansmarkeder er tidvis preget av overdreven optimisme, mener Alan Greenspan
nå. Det stiller krav til egnede reguleringer. Videre lurer den tidligere sentralbanksjefen i USA på om ikke finansvesenet er blitt større enn nødvendig. Mark Carney, den
nye sjefen for Bank of England, ser ikke ut til å dele denne frykten. Han ser for seg et
stadig ekspanderende City i London.
idligere sentralbanksjef i USA,
Alan Greenspan, har nettopp
kommet med ny bok, The Map
and the Territory. I den anledning
ble han intervjuet av Gillian Tett i
Financial Times. Det kartet han navigerte etter som sjef for Federal
Reserve (eller Fed som den amerikanske sentralbanken forkortes til),
innser han nå ikke alltid stemmer
med terrenget. Studier av antropologi og psykologi, som den tidligere
Fed-sjefen hev seg over da han var
blitt «tidligere», har gitt ham ny
kunnskap og innsikt.
T
Begrenset rasjonalitet
Rasjonelle aktører som konkurrerer
i mer eller mindre frie markeder, er
en grunnpilar i økonomisk teori. Den
«rasjonelle aktø- etablerte, neoklassiske teorien fungerer som konkurrer godt i den ikkererer i mer eller
finansielle delen av
økonomien, mener
mindre frie
Greenspan. Finans
markeder, er en
derimot er komgrunnpilar i øko- plett forskjellig.
Atferden her er tidnomisk teori»
vis preget av «animal spirits». Optimismen kan ta
helt av. Det gir en atferd som vanskelig lar seg modellere, og er vanskelig å forstå.
Med «asset markets» – eller «beholdningsmarkeder» på norsk,
menes markedet for aksjer, obligasjoner, fast eiendom og slikt der
eierskap til den aktuelle beholdningen gir en strøm av tjenester
24
N R .
1 0
–
2 0 1 3
over tid, som renter på obligasjoner,
utbytte på aksjer og botjenester for
boliger.
I lange perioder kan slike markeder oppføre seg slik rasjonell atferd
tilsier, mener Greenspan. Men ubalanser kan bygge seg opp, ved at prisene over tid blir langt høyere enn
hva de underliggende realøkonomiske forholdene tilsier er passende – et luftslott reiser seg. Når
frykten setter inn i et inflatert beholdningsmarked og panikken
sprer seg, blir nedturen bratt. Kun
en brøkdel av tiden det tok å bygge
opp luftslottet, tar det før det er luft
igjen.
At krasjet på det amerikanske aksjemarkedet høsten 1987, rett etter
at Greenspan hadde tatt over for
Paul Volcker som sjef i Fed, hadde
meget moderate virkninger for makroøkonomien, skyldes at folk i stor
grad tapte egne penger. Belåningsgraden var liten. Og om bare egenkapital forsvinner, blir det heller
ingen store smitteeffekter til andre
deler av økonomien. Tilsvarende
gjaldt for dot.com-boblen som
sprakk ved inngangen til 2000-tallet, «Finance is wholly different
from the rest of the economy», sier
Greenspan. Ved stor grad av lånefinansiering – eller «leverage» – legges forholdene til rette for store
overskudd, med tilhørende fete bonuser for ledelsen i finansforetak.
Men også med tilhørende fare for at
det kan gå skikkelig ille – nemlig
om poster på aktivasiden i bankers
balanser er av slett kvalitet.
På tampen av 2008 erkjente
Greenspan at ledelsen i banker ikke
alltid handler på måter som beskytter eiernes interesser, slik «freemarket capitalist theory» skal ha
det til. Med «leverage» på 30-40 i
mange banker og finanshus skulle
man ikke tape mer enn et par-tre
prosent av balansen før banken var
fallitt. Det gjorde man – tapte trefire prosent – og konkurser var et
faktum, med investeringsbanken
Lehman Brothers som førstemann ut i september 2008.
Greenspans forsvar
Til eget forsvar anfører
Greenspan at han fra 2003 og
utover stadig hevet renten
som Fed styrer etter. I alt 14
ganger og hver gang med et
kvart prosentpoeng.
Problemet var bare at markedet ikke fulgte etter. De
lange rentene, som betyr
mye mer for atferden
enn korte styringsrenter,
ble liggende stabilt
rundt fire-fem prosent.
Tidligere sentralbanksjef i USA,
Alan Greenspan,
har nettopp
kommet med
ny bok, The
Map and
the Territory.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Arne Jon Isachsen er professor ved
Handelshøyskolen BI.
Hvorfor? Fordi Kina kjøpte lange
amerikanske statspapirer i bøtter
og spann og dermed holdt renten
på dem nede. Men hvor fikk kineserne (og nordmennene, tyskerne,
japanerne og mange andre) alle disse pengene fra? Fra store overskudd
i handelen med utlandet.
Men at kinesere og andre vil bygge opp fordringer på andre land,
trenger ikke bety at USA alene må
tillate så store underskudd i sin
utenriksøkonomi, slik det kan se ut
for at Greenspan hevder. Den grad
av «leverage» som Greenspan lot
amerikansk finansvesen opparbeide, kan han vanskelig belaste Kina
for. Ikke minst fordi Greenspan selv
stilte seg i veien når andre offentlige organer som har med reguleringen av finansvesenet å gjøre, ville
iverksette tiltak for å ta ned gjeldsgraden i amerikanske finansforetak.
Det er vanskelig å unngå konklusjonen at amerikanernes manglende sparevilje, både i husholdningene og på statens hånd, og
manglende vilje til strengere regulering av eget finansvesen ligger
bak finanskrisen, snarere enn andre
lands eksportoverskudd.
Nytten av finansielle innovasjoner
I intervjuet i Financial Times erkjenner Greenspan at han ikke forstod skikkelig hvordan et stadig ekspanderende derivatmarked fungerte, og det til tross for hans egne
kvalifikasjoner som matematiker
og økonom. Heller ikke hans medarbeidere i Fed forstod fullt ut konsekvensene av disse avanserte produktene. I lys av Greenspans faste
tro på nytten av finansielle innovasjoner i sin tid som sentralbanksjef,
er dette temmelig overraskende.
Men nå ser han annerledes på
verden. Hvilken nytte har vi egentlig av et bank- og finansvesen som
tar en stadig større andel av ressursene i økonomien? På 1940-tallet la
denne sektoren beslag på to prosent
av amerikansk BNP – nå er tallet
hele åtte prosent. En tilsvarende utvikling ser man i andre land, fremholder Greenspan. «Hvorfor kjøper
den ikke-finansielle sektoren alle
disse tjenestene?», undrer han. Og
svarer slik: «Honestly, I don’t know
the answer.»
Når jeg leser dette intervjuet med
Greenspan, minnes jeg et intervju i
Wall Street Journal for nesten fire år
siden, med hans forgjenger Paul
Volcker. På spørsmål om hvilken
innovasjon i bank- og finansvesen
samfunnet har hatt størst nytte av,
svarte Paul Volcker ATM – Automatic Teller Machine – eller minibank på norsk.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Sammenfatningsvis synes
Volcker og Greenspan nå på linje. I
Greenspans ord: «Finance has to be
cut down to size.» De gamle har talt.
Finansvesenet har blitt større enn
det samfunnet det skal betjene er
tjent med.
Mark Carney – en dristig debut
Den nye sjefen i Bank of England,
Mark Carney, synes mer på linje
med Greenspan for et par tiår siden
enn med dagens Greenspan. I 2050
må gjerne balansen til britiske banker overstige Storbritannias BNP ni
ganger, sa Carney i en tale nylig –
dvs. på linje med Island i 2008 da finansboblen der sprakk. Nå kan man
kanskje ikke helt sammenligne
Island og England hva gjelder erfaring med finansielle tjenester. Men
likevel. Engstelsen hos Volcker og
Greespan om at finanssektoren tar
altfor godt for seg av høyt kvalifiserte ressurser i samfunnet, blir
ikke tatt opp i talen til Carney.
Den nye sjefen i Bank of England
vil gjøre det lettere for banker å
låne i sentralbanken, og også gjøre
det billigere. «We are open for businesss», som han uttrykte det. En
slik politikk står i klar kontrast til
hans forgjenger Mervyn Kings som
var engstelig for incentiver til økt
risikotaking av bankene.
Som motytelse vil Mark Carney
legge til rette for at banker, som andre foretak, går konkurs. Dog således at virksomheten kan fortsette
ved at långivere må godta at deres
fordringer gjøres om til egenkapital
når aksjene nærmer seg null i verdi.
«Bail-in» som det kalles, skal erstatte «bail-out». Hvilket betyr at långivere snarere enn skattebetalere må
sørge for oppkapitalisering av fallerende banker.
Martin Wolf i Financial Times har
gitt en vurdering av denne talen til
Carney. «Jeg beundrer hans mot»,
sier Wolf og legger til: «Of his wisdom, I have doubts.» Det har jeg
også. De gamle er eldst.
Arne Jon Isachsen
Professor ved Handelshøyskolen BI
1 http://www.ft.com/intl/cms/s/2/25ebae9e3c3a-11e3-b85f-00144feab7de.html#axzz2jaZOb786
N R .
1 0
–
2 0 1 3
25
A K T U E L T
D E N
N O R D - N O R S K E
O L J E A L D E R
Nord-Norge
forbereder
seg på det
store oljeeventyret
– Petroleumsvirksomheten er den sentrale driveren for utviklingen i Nord-Norge.
Landsdelen er i ferd med å bli en stadig viktigere region innenfor norsk olje- og
gassvirksomhet. Rent produksjonsmessig er vi nå kommet godt ut av startblokken
med våre treproduksjonsfelt, Norne (1997) og Skarv (2012) utenfor Helgeland og
gassfeltet Snøhvit utenfor Hammerfest (2007). Disse tre feltene markerer starten
på den nordnorske oljealderen.
dministrerende direktør ved
Kunnskapsparken Nord i
Harstad, Trond Slettbakk, har
samlet noen av sine medarbeidere
for å gi Sparebankbladet innblikk i
hvordan de bidrar til å forberede
nordnorsk næringsliv på en fremtid
hvor olje- og gassvirksomhet blir
den viktigste næringen.
– Kunnskapsparken
Nord er en regional in«Kunnskapskubator for Troms og
Nordland.
Vår oppgave
parken Nord
er å bidra til utvikling
er en regioav nordnorsk leverannal inkubator dørindustri innenfor
områder som olje og
for Troms og
gass, oljevern og fornybar
energi.
Nordland»
Vi opplever nå en
spennende utvikling i vårt næringsliv. Landsdelens bedrifter blir stadig
viktigere leverandører til petro-
A
26
N R .
1 0
–
2 0 1 3
leumsvirksomheten. I 2010 hadde
bedrifter lokalisert i Nord-Norge
bransjespesifikke leveranser av
varer og tjenester for 3,65 milliarder
kroner og i 2012 for 4,52. For inneværende år er forventningene rundt
5,5 milliarder kroner. Vi er helt klart
på rett vei, fremholder han.
Viktigere enn Nordsjøen
Ifølge Slettbakk vil dagens konkrete
funn i Norskehavet og Barentshavet,
sammen med det man forventer på
litt sikt, føre til at olje- og gassvirksomheten i nord vil overta den rolle
Nordsjøen har hatt.
– Fra 2030-tallet og framover er
det vår landsdel som vil ha den største olje- og gassaktiviteten og størst
verdiskapning. Det vil gjøre NordNorge til den sterkeste og mest
interessante vekstregionen i kongeriket. For å møte denne utviklingen
er vi imidlertid avhengig av å ha et
kompetent nordnorsk næringsliv
som kan utvikle tjenester og produkter. Det gjelder både overfor
lokale, nasjonale og internasjonale
leverandører. Det er selvsagt også
sentralt å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom lokalt næringsliv
og de store selskapene som etablerer seg i landsdelen.
Vi må også sørge for å bygge et
utdanningssystem som er rettet inn
mot de kompetansekrav fremtidens
næringsliv har behov for, og vi må
være i fremste rekke når det gjelder
utvikling av ny kompetanse og teknologi.
Skoleverket, fra grunnskolen til
høyskoler og universitet, vil stå
overfor omfattende, men interessante, oppgaver. Derfor er det viktig
at det utvikles utdanningstilbud
som vil være kompetansefremmenw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
de, og tilpasset det «nye» næringslivets krav. Behovet for velutdannende medarbeidere på alle plan
blir stort. I Kunnskapsparken er vi
opptatt av å skape interesse blant
barn og unge for det som vil skje
fremover, og hvilke muligheter dette vil gi nordnorsk ungdom. Hos oss
er dette et eget drivkraftprosjekt.
Både lokale og regionale myndigheter må oppdatere sin kompetanse
og sin forståelse for de behov en slik
sterk vekst vil medføre. Det gjelder
både en aktiv politikk overfor lokalt,
nasjonalt og internasjonalt næringsliv, sier Slettbakk.
I startfasen
– Hva er det som utgjør dagens petroleumsnæring i Nord-Norge?
– Flere store aktører, både nasjonale og internasjonale, er allerede
etablert i landsdelen. Vi ser også at
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
disse aktørene utvider virksomheten etter hvert som man finner nye
lovende felt og kommer i gang med
produksjon. Alle deler av NordNorge er berørt av det som nå skjer,
og for eksempel Hammerfest,
Tromsø, Harstad, Bodø, Sandnessjøen og Brønnøysund har alle virksomheter knyttet til olje og gass.
Nå skal det ikke stikkes under stol
at vi er i startfasen. Men, dette vil endre seg. Basert på de funn som allerede er gjort, og forventede funn på
sikt, er det all grunn til å regne med
en mangedobling av aktiviteten.
Prognosene viser at petroleumsaktiviteten målt i kroner vil vokse fra
30 milliarder i 2012 til 300 milliarder
årlig rundt 2030, sier Slettbakk.
Han viser til at allerede i 4. kvartal 2014 starter produksjonen på
Goliat-feltet, som ligger utenfor
Hammerfest. Mot slutten av 2017 vil
produksjonen på feltet Aasta
Hansteen starte opp. Her skal det
utvinnes gass fra 1 350 meters havdyp, det vil bli ny norsk rekord.
Feltet ligger vest for Bodø, og feltet
skal driftes fra Harstad, mens forsyningsbasene er lokalisert til Sandnessjøen (materiell, produkter) og
Brønnøysund (personell).
Mye tyder på at produksjonen fra
oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet vil være i gang innen 2020,
med ilandføring av oljen til Veidnes
i Nordkapp kommune. De siste månedene er det gjort mange interessante funn i Barentshavet, og det er
all grunn til å tro at vi bare er i startfasen. I år er tre til fire rigger i aktivitet for å dekke 23 brønner i Barentshavet, og vi regner med at det
er store ressurser som vil bli oppdaget de nærmeste årene. Det er her
det nye Olje-Norge vil bygges.
Stort trykk
Dette er i grove trekk lete- og produksjonsvirksomhet. Men det er
stort trykk på utvikling og forberedelser i de store nasjonale og internasjonale selskapene som er etablert i landsdelen, og vi ser at stadig
større deler av virksomheten flyttes
nordover. Lokalt og regionalt næringsliv er godt i gang med å «gire»
om, gjennom å rette mer av aktiviteten inn mot olje og gass. Det er
viktig at vi bygger opp et nordnorsk
næringsliv som har styrke og kompetanse til å være aktører i utviklingen av denne næringen.
R a g n a r Fa l c k
Sparebankbladet
N R .
1 0
–
2 0 1 3
27
A K T U E L T
D E N
N O R D - N O R S K E
O L J E A L D E R
Prosjekt
Styrefokus
Drivk
Prosjekt Styrefokus er ett av
flere spennende områder hvor
Kunnskapsparken Nord har et
sterkt engasjement. Leder for
prosjektet er Ivar Råstad. Han
forteller at man i landsdelens
næringsliv er i ferd med å endre
holdninger til styrearbeid.
de tre satsingsområd-
ra vår side ser vi dette som veldig positivt. Skal våre bedrifter
kunne møte dagens og fremtidens utfordringer, er det helt sentralt at man har kompetente, kunnskapsrike styrer som tenker strategisk og innovativt.
Gjennom prosjektet har vi tatt
initiativet til å finne interesserte
personer som ønsker å delta i styrearbeid. Nærmere 60 personer
meldte seg.
Prosjektet Styreforum har en varighet på tre år med seks samlinger i
Harstad. Samlingene er gratis, men
de som har fått plass, må delta aktivt
i forumet. Prosjektet er et samarbeid
mellom Harstad Sparebank, Harstadregionens Næringsforening,
Innovasjon Norge og Kunnskapsparken Nord. I denne sammenheng
er det vel også viktig å ta med at Harstad Sparebank, ved banksjef Tore
Karlsen, har et sterkt engasjement.
– Vi har også etablert en mentorordning for de yngre deltakerne i
prosjektet. Mentorer rekrutteres fra
Styreforum og tilknyttede miljøer.
De unge som kommer med i dette
prosjektet, vil få være med på
mange spennende oppgaver og møter i nordnorske bedrifter. I Kunn-
F
28
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Drivkraft industri,
drivkraft gründer og
drivkraft ungdom er
ene til Kunnskapsparken Nord.
rivkraft Industri er
Kunnskapsparkens tyngste
satsing hvor vi jobber med
etablerte bedrifter som vil utvikle
sin virksomhet mot olje- og gassindustrien, fornybar energi eller
oljevern og beredskap. Dette omfatter store deler av næringslivet i
landsdelen. Det skjer svært mye
interessant og spennende i nær
sagt alle typer bedrifter i vårt område, fremhever Thor Hovde.
Han trekker frem det svært
interessante samarbeidet som er
etablert innenfor maritim næring
i Nord-Norge.
– I den nyetablerte Arktisk
Maritim Klynge inngår åtte rederier, fem verft, tretten tjeneste- og
utstyrsleverandører, fem kunnskapsaktører og fire samarbeidspartnere. Regjeringen anerkjenner
nå klyngen og har gitt den såkalt
ARENA-status. Prosjektet eies av
Maritimt Forum Nord, mens prosjektledelsen ligger hos oss i Kunnskapsparken, sier Hovde. Sammen
D
Ivar Råstad
skapsparken Nord er vi svært opptatt av at bedriftene i vår landsdel
skal ledes av kompetente og fremtidsrettede styrer, med et sterkt engasjement for den jobben de har
påtatt seg, er Ivar Råstads budskap.
Den Nordnorske Styredagen
Etableringen av Den Nordnorske
Styredagen har gitt oss et forum
hvor bedriftene får mulighet til å
utveksle erfaringer og kompetanse.
Her møter erfarne styreledere og
bedriftsledere velutdannet og dyktig ungdom som har interesse for
og ambisjoner om å være med og
utvikle næringslivet gjennom å
være aktivt med i styrearbeid.
Suksess
Dette har blitt en stor suksess. I september var 170 personer fra landsdelen samlet på arrangementet
som er lagt til Høgskolen i Harstad.
Det viser at interessen for å være
med og utvikle styrearbeidet i
landsdelens bedrifter, er stor, og
gjennom Prosjekt Styrefokus har vi
satt oss som mål å bli best i landet
når det gjelder å utdanne og rekruttere nye profesjonelle styrerepresentanter, forteller Råstad.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
A K T U E L T
D E N
N O R D - N O R S K E
O L J E A L D E R
raft gründer
Oljehovedstaden i nord
Thor Hovde
med prosjektleder Jørgen Bratting
er Hovde sentral i prosjektet.
Hovde viser til at prosjektet har
fått tildelt fem millioner kroner årlig over i tre år i Foll-midler
(Forsknings- og Utviklingsmidler),
og 2,5 millioner kroner fra Invasjon
Norge. – Vi ser dette prosjektet som
en stor mulighet til å få i gang et engasjement internt i ulike næringer i
det nordnorske maritime miljøet.
Gjennom klyngesamarbeid kan
man oppnå gode resultater, ikke
minst når det gjelder samarbeidet
på tvers. Det gir muligheter for innovativ utvikling og spin-off-effekter
både for de ulike deltakerne i klyngen og næringslivet i landsdelen.
Ut fra det faktum at kunnskapen
om arktiske strøk i stor grad er bygget opp i vår landsdel, og gjennom å
videreutvikle denne kompetansen,
vil vi være godt rustet til å møte
fremtidens utfrodringer, fremholder prosjektmedarbeider Hovde.
– Helt siden de første leteboringene
på nordnorsk sokkel tidlig på 1980tallet, har Harstad spilt rollen som
oljesenteret i nord. Den posisjonen
er styrket etter hvert som de store
oljeselskapene har fattet stadig
større interesse for de nordlige havområdene.
Mens det i 2003 var om lag 200
oljearbeidsplasser i byen, er tallet i
dag mellom 600 – 700, sier prosjektleder Helge Eriksen. Som tidligere ordfører i Harstad kommune er
han svært godt fornøyd med utviklingen, og med god grunn.
I 2012 uttalte konsernsjef Helge
Lund at for Statoil var Harstad oljehovedstaden i nord. Det skjedde i
forbindelse med at selskapet offentliggjorde etableringen av et nytt
driftsområde for norsk sokkel lokalisert til byen. Drift Nord skal lede
Statoils samlede virksomhet på sokkelen utenfor Nord-Norge.
– Dette gir oss et nytt utgangspunkt med store muligheter og
utfordringer både for næringslivet
og kommunen. Vi vil få etablert
mange nye oljearbeidsplasser. I tillegg vil det føre til økt aktivitet i
alle deler av næringslivet. Vi vil se
etablering og tilflytting av bedrifter
innenfor teknologi og leverandørbransjen, det stiller nye krav både
til forvaltningen, alle deler av
næringslivet og også skoleverket.
Vi får en stor vekst i Harstad som vi
må takle på en best mulig måte,
fremhever Eriksen.
Storsatsing på teknologipark
I Harstad satser man nå stort på
etablering av teknologipark.
Harstad kommune går inn med 145
millioner kroner, mens Troms
Fylkeskommune vil gi tilskudd på
20 millioner kroner. Teknologiparken har etablert et markedsprosjekt i samarbeid med Kunnskapsw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Helge Eriksen
parken, med Helge Eriksen som
prosjektleder.
– Teknologiparken skal bidra til å
legge til rette for innovative og
vekstfremmende nærings- og teknologimiljøklynger. For oss i NordNorge er det veldig viktig for å skape høykompetente bedrifter, som
kan møte kravene til kompetanse
og kvalitet i et marked som stiller
svært høye krav til sine leverandører, sier Eriksen.
Siste nyhet om Teknologiparken
er at Kunnskapsparken i samarbeid
med SIVA planlegger et bygg på
9 000 kvadratmeter her. Intensjonen
er å samle store og små petroleumsog teknologibedrifter i ett bygg.
– Jeg mener dette vil bli landsdelens mest spennende møteplass for
teknologi- og petroleumsrelaterte næringer. Statoil vurderer for tiden sin fremtidige
«landsdelens
lokalisering i Harstad.
mest spenDersom Statoil også velger å
lokalisere seg i Harstad
nende møteTeknologipark, vil dette være
plass for
en sterk drivkraft for utviklingen av et unikt høyteknoteknologilogisk miljø, som vil bety
og petrolemye både for utvikling av
nordnorsk næringsliv og
umsrelaterte
landsdelen generelt.
næringer»
Teknologiparken er lokalisert
til Stangnes, et relativt sentrumsnært område, sier Eriksen.
R a g n a r Fa l c k
Sparebankbladet
N R .
1 0
–
2 0 1 3
29
A K T U E L T
D E N
N O R D - N O R S K E
O L J E A L D E R
Drivkraft Ungdom
– Arbeidet overfor ungdom er høyt prioritert i Kunnskapsparken Nord. Vi arbeider
for å gjøre landsdelen attraktiv og vise de unge hvilke muligheter som finnes her
nord.
t konkurransedyktig og robust
næringsliv innenfor petroleum og fornybar energi trenger mye folk med teknologisk bakgrunn. Dette gir to utfordringer: å få
ungdom til å velge en teknologisk
utdannelse og få dyktige arbeidstakere til å flytte til landsdelen. Prosjektet «Dagens unge - regionens
fremtid» er Kunnskapsparken
Nords virkemiddel for å bidra til
dette, sier Heidi M. Holm, prosjektleder innenfor Drivkraft Ungdom.
Hun forteller at i Harstad har
man fått etablert et Newton-rom.
– Dette er et høyteknologisk klasserom med fokus på de naturvitenskapelige fagområdene i læreplanen. I
«i år har vi
løpet av inneværende
år har vi hatt med oss
hatt med oss
2 500 elever fra hele
2 500 elever
regionen til
fra hele region- Newtonrommet. Vi ser
dette som en viktig
en til Newtonmotiveringsfaktor når
det gjelder å engasjere
rommet»
E
Hilde M. Holm
og motivere ungdom til å velge utdanning knyttet opp mot olje, gass
og fornybar energi.
I tillegg gjennomfører vi i forbindelse med Festspillene i Nord-Norge
en tre dagers Newton-camp for 12 –
13 åringer. Gjennom lek, opplevelser
og praktisk læring ute i naturen skal
de gis innblikk i realfagene i kombinasjon med forskjellige kunstneriske uttrykk.. Alle aktivitetene vil baseres på realfaglige tema og problemstillinger knyttet til hverdagslige fenomener de fleste av oss opp-
«En Inkubator er et tilrettelagt miljø hvor kunnskapsbaserte bedrifter under
etablering i en startfase gir
rådgivning, tilgang til kompetansenettverk og husleie/
servicefunksjoner til en
kostnad tilpasset bedriftens
økonomiske evne.»
(jfr. St.prp nr.1 1999/2000)
lever. I forbindelse med de nasjonale Forskningsdagene, som i SørTroms arrangeres av Høgskolen i
Harstad, Kunnskapsparken Nord og
Sør-Troms regionråd, har
Kunnskapsparken Nord blant annet
ansvaret for prosjektet Forbilder fra
næringslivet. I dette prosjektet møter elever fagfolk fra ulike bedrifter
og får lære om hvordan kunnskap i
praksis brukes til å løse oppgaver i
næringslivet. For ungdom under utdannelse og for bedrifter som på
sikt skal ansette dyktige medarbeide med høy kompetanse, er Forskningsdagene en spennende møteplass, sier Hilde M. Holm i Kunnskapsparken Nord.
R a g n a r Fa l c k
Sparebankbladet
Kunnskapsparken
Nords tjenester
• Faglig rådgiving i forretningsutvikling
• Prosjektutvikling og prosjektledelse
• Styrekompetanse
• Kobling mot relevante markeder,
•
•
30
N R .
1 0
–
2 0 1 3
FoU-miljø, investormiljø, industrielle
aktører og andre
Utviklingskapital og aktivt eierskap
Undervisningstjenester i realfag og
entreprenørskap
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
A K T U E L T
Forventningsbarometeret 4. kvartal 2013
Lavere optimisme –
rekordhøy sparevilje
Nordmenns økonomiske forventninger viser en
fallende tendens ifølge Forventningsbarometeret
for fjerde kvartal. Det er særlig troen på landets
økonomi som faller, mens troen på egen økonomi holder seg relativt høy.
– Lavere forventninger ledsages av rekordhøy
sparevilje, konstaterer Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
t vi nå ser et lite fall i forventningene henger nok sammen
med at arbeidsledigheten har
økt fire måneder på rad, og at boligprisene har falt to måneder på rad.
Men det er viktig å påpeke at endringene i både ledighetstall og boligpriser er relativt små og at folk flest
føler jobbtrygghet og har god kontroll på sine boliglån. Dette gjenspeiler seg også i fortsatt sterk tro på
egen økonomi, påpeker Kreutzer.
A
Nordmenn på en grønn gren
Kreutzer påpeker at nordmenn fortsatt er relativt optimistiske, ikke
minst sammenlignet med siste
halvdel av 2008 og første halvdel av
2009 da virkningene av finanskrisen for alvor kom for dagen.
– Selv om norsk økonomi og finansnæring har klart seg vesentlig
bedre gjennom finanskrisen enn
mange andre land, har optimismen
blant nordmenn falt noe tilbake
igjen, sier Kreutzer, og legger til:
– Selv om forskjellen er blitt noe
mindre i løpet av dette året, er avw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
standen mellom forventningene i
Norge og EU fortsatt stor. I EU er det
fortsatt pessimismen som råder.
Vil spare mer
I Forventningsbarometeret blir det
også spurt om hva som vil prioriteres dersom økonomien blir bedre:
sparing eller kjøp av utvalgte produkter og tjenester. I dette kvartalet
svarer flere enn på lenge at de vil
spare mer, enten i form av å nedbetale gjeld og/eller sette til side sparepenger på annen måte. Vi må faktisk helt tilbake til OL-året 1994 for å
finne tilsvarende nivå på spareviljen.
– Økt sparevilje betyr lavere forbruksvilje. I Forventningsbarometeret ser vi at dette denne gangen berører flere forbruksposter, som
reiser, oppussing av hus og kjøp av
brune- og hvitevarer. Utslagene er
ikke veldig store, men det er en indikasjon på at mange planlegger å
bygge buffere. Det er fornuftig, ikke
minst for folk med høy belåning
når det gjelder boligverdier og inn-
Kontroll: – Folk flest føler jobbtrygghet og har god kontroll på sine
boliglån, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
tekt, fremholder Kreutzer, som
imidlertid ikke tror økt sparevilje vil
påvirke julehandelen i særlig grad.
Robuste husholdninger
– Hovedbildet er robuste husholdninger med god kontroll på privatøkonomien. De behøver ikke kutte
ekstra i julebudsjettet for å beholde
kontrollen, avslutter han.
Forventningsbarometeret, som er et
kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup
og Finans Norge, gir en god indikasjon på
nordmenns tillit til egen og landets økonomi. Intervjuene til Forventningsbarometeret for fjerde kvartal ble foretatt i
midten av november.
N R .
1 0
–
2 0 1 3
31
A K T U E L T
S P A R E B A N K U K A
Verdenssparedagen
Siden 1924 har Verdenssparedagen vært markert 31. oktober hvert år. Hensikten var opprinnelig å fremme sparing for på den måten å sikre levestandard og økonomi.
Sparing ble sett på som uttrykk for både individets og
samfunnets modenhet.
Marit Sagen Åstvedt i Finans Norge.
erdenssparedagen forvaltes
av World Savings Banks
Institute (WSBI). I vår tid rettes oppmerksomheten mot finansiell inkludering, spesielt i utviklingsland og hvor det arbeides med å sikre folk tilgang til finansielle tjenester. Det er vel dokumentert at tilgang til slike tjenester, herunder
sparekonti, bidrar til å redusere fattigdom og stimulerer økonomisk
vekst. I enkelte land har kun ti prosent av befolkningen sparekonto,
skriver WSBI på sin nettside.
V
Formidle kunnskap
Den norske finansnæringen er del
av denne sparetradisjonen. Gjennom den årlige sparebankuka, skolesparing og lokalt samarbeid har
næringen arbeidet målrettet med å motivere til
«motivere til sparing og sunne holdninger til økonomi. I dag
sparing og
er perspektivet utvidet,
sunne holdog finansnæringen bruker
sin kjernekompetanninger til
se på bred basis i skolen.
økonomi»
Målet er dels å formidle
kunnskap om personlig økonomi og
dels å legge grunnlag for fornuftige
holdninger til penger. Ryddig privatøkonomi er én av flere nøkler til
et greit liv, og med skolesamarbei-
32
N R .
1 0
–
2 0 1 3
det ønsker finansnæringen å bidra
til at ungdom får et godt fundament
å bygge videre på.
En god tradisjon
Sparebankuka er en tradisjon som
holdes i hevd. Informasjonsdirektør
Siv Stenseth i Sparebanken
Hedmark forteller dette:
– Sparebankuka har røtter langt
tilbake i tid og er ment å ha en dannelsesfunksjon når det gjelder sparing og sunn personlig økonomi. Å
sette tæring etter næring er et allmenngyldig prinsipp som alle barn
må lære. Det er like viktig i dag som
i 1924. Hos oss trekker Sparebankuka fortsatt fulle hus i hele fylket.
Barna tømmer sparebøssene sine,
lærer om mobilbank og får ros fordi
de er flinke til å spare. Dessuten er
det lek og moro i lokalene. Det gir
positive holdninger til sparing.
Alle trenger erfaring med personlig økonomi for å bli sunne og bevisste forbrukere, understreker
Stenseth. Vi lever i en forbruksorientert og digital tid. Sparebanken
Hedmark er derfor opptatt av å gjøre elektroniske banktjenester tilgjengelige for skolebarna slik at
også de får anledning til å bli kjent
med den moderne banken.
Marit Sagen Åstvedt
Finans Norge
Lenke til utfyllende informasjon:
http://www.esbg.eu/template/event.aspx?i
d=4488&section=History
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
A K T U E L T
S P A R E B A N K U K A
Holder høyt trykk
I SpareBank 1 SMN er vi opptatt av å ha god kontakt med våre unge kunder. Vi
snakker ikke så mye bank med dem, men litt om sparing blir det nok innimellom,
spesielt når de kommer for å tømme sparebøssene sine. For oss er det viktigste å få
våre småkunder i tale. Det er dagens barn og unge som utgjør fremtidens kunder.
Derfor må vi sørge for at de trives i banken, og at de ser at banken har tid og tilbud
til dem, sier markedskonsulent Merethe Grønbech i SpareBank 1 SMN.
erethe legger ikke skjul på
at Sparebankuka er stor
stas både for bankens småkunder og for bankens ansatte.
Bankens rådgivere svarte på mange
spørsmål fra foreldre om bankkort
for barn og mobilbank. De populære produktene er tilpasset barn og
bidrar til en enklere hverdag for familien.
M
Labb og Line er populære
– For de yngste kundene er det naturlig å være med i Labb og Line
spareklubb. I Sparebankuka er Labb
og Line rundt og besøker nesten alle
våre kontorer og møter våre yngste
kunder. Labb og Line la opp til
mange spennende aktiviteter for de
yngste. Alle som tømte sine bøsser,
fikk fine sparegaver. I år var det veldig populært med «Labb og Line
drikkeflaske».
Her i Trondheim hadde vi åpent
hus i banken og det ble en stormende suksess. Vi hadde hyret inn
Rasmus og Verdens Beste Band til å
spille, og det skapte naturligvis god
stemning. Rosenborg Ballklubb stil-
te med noen av sine største stjerner
- som de unge fikk hilse på og prate
fotball med. Det var selvfølgelig
stas.
Våre småsparere fikk vandre fritt
rundt om i våre lokaler og blant
annet hørte de munken Fiscowicz
fortelle den skumle historien om
bankens kirkeruin. De som torde,
kunne besøke rommet som huser
trondheimskunstneren Kjell Erik
Killi Olsens store kunstverk Salamandernatten, det er ganske makabert og skremmende selv for voksne.
Gaver og kino
– Ved bankens 50 kontor rundt om i
Trøndelag og Nordvestlandet ble
Sparebankuka markert med ulike
arrangementer. Også her var det
åpen bank med bøssetømming og
sparegaver. Flere kontorer inviterte
barna med på kino. Labb og Line
fartet rundt og traff unge sparere,
fra Førde i sør til Rørvik i nord.
Når vi ser den positive responsen
vi får fra ungene, så er det ingen tvil
om at Sparebankuka er viktig for
oss. Dette er en god tradisjon som vi
bruker både tid og ressurser på, forteller Merethe Grønbech.
R a g n a r Fa l c k
Sparebankbladet
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
N R .
1 0
–
2 0 1 3
33
A K T U E L T
S P A R E B A N K U K A
En stor
suksess i
Surnadal
I Surnadal sparebank er
Sparebankuka en skikkelig
happening. Vi har alltid hatt
stor aktivitet når det gjelder å
arrangere sparebankuka denne
uka, og blant de unge her i
Surnadal er Sparebankuka
veldig populær. I løpet av de
dagene Sparebankuka pågår har
vi gjerne 300 – 400 kunder
innom.
god tid før oppstart av Sparebankuka starter sender vi ut en
DM med en «Sparebankukequiz», som ungene kan jobbe med
hjemme. Når uka starter opp, tar de
med seg besvarelsen på quizen til
banken og levere den inn, og så er
de med i trekning av premier.
Til Sparebankuka i fjor hadde vi
I
34
N R .
1 0
–
2 0 1 3
invitert Øistein Kristiansen, kjent
fra det veldig populære TV-programmet «Øisteins blyant». Det ble
en så formidabel suksess at vi måtte
invitere ham tilbake til årets uke,
med like stor suksess.
Sparebankuka er veldig populær.
I løpet av de dagene uka pågår har
vi rundt 300 - 400 kunder på besøk.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
A K T U E L T
S P A R E B A N K U K A
Havland på Møre
Sparebanken Møre har i løpet av de tre siste årene blitt kåret til Norges beste bank
når det gjelder å drive økonomiopplæring i skoleverket. Men, hvordan er det med de
aller minste, tar man dem på like stort alvor. Ja, mye tyder på det. Selv om banken
har sin egen vri på Sparebankuka, har man arrangementer i solid tradisjonell sparebankånd med bøssetømming, gaver til unge sparere, som i tillegg får oppleve mye
artig når de er til stede.
i har gjennom mange år hatt
vårt eget tilbud for barn som
vi kaller Havland. Dette har
vært et veldig populært program for
våre yngste kunder. Det er bygget
opp en egen fortelling om sjøhesten
Tare og hans familie. Men, selv om
Tare bor i sjøen så trives han også
godt på land. Han liker spesielt godt
å være sammen med unger, og han
er ofte å se på fotballkamp, særlig
når Aafk, MFK eller Hødd spiller.
Siden Tare er så populær blant
barna, tar vi ham alltid med når vi
har arrangement med publikum fra
de yngre årsklassene, forteller informasjonssjef Kjetil Hauge i Sparebanken Møre.
V
Havlanddager
Når vi har Havlanddager, kan de
yngstekomme i banken og tømme
sine sparebøsser, samtidig som det
er mange aktiviteter som foregår i
banken eller i de lokalene vi benytter. Hele Havland-familien er selvsagt til stede, det er konkurranser,
boller og brus, ansiktsmaling og en
rekke andre tiltak og attraksjoner.
Alle som tømmer sparebøssene
sine, får en gave, og disse har også
vært meget populære. Spesielt har
Tare-lua vært en fulltreffer. Vi har
hatt perioder hvor det har vært vanskelig å finne unger i vårt fylke som
ikke har på seg «Tare-luen» når de
var på vei til og fra skolen eller ute
og lekte. Det blir altså gjennomført
ganske omfattende aktiviteter tilknyttet sparing og de yngste, forteller Hauge.
Til forskjell fra den tradisjonelle
markeringen av Sparebankuka i
slutten av oktober, har Sparebanken
Møre valgt å legge Havlanddagene
til februar. Hvert av bankens kontorer finner egne arrangementsdager,
men ofte skjer arrangementene i
forbindelse med andre lokale hendelser. Det kan være markedsdager,
kulturdager, messer og lignende.
Kontorene i Ålesund har ofte
gjennomført disse dagene ved
Atlanterhavsparken, som er et stort
innendørs - og utendørsakvarium i
Ålesund, mens kontorene i Molde
har hatt sine Havlanddager på Aker
Stadion.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
N R .
1 0
–
2 0 1 3
35
A K T U E L T
S P A R E B A N K U K A
Ragnhild har tatt
imot millionbeløp
og deler ut gaver
til småsparerne
I 26 år har Ragnhild Nibe i Ofoten Sparebank tatt imot millionbeløp og gledet seg
over unger som spent, om enn noe motvillig, har levert fra seg sparegrisen for
slakting under Sparebankuka.
eg synes Sparebankuka er kjempetrivelig. Og det er artig å møte
ungene som kommer for å tømme sparegrisen, sier Ragnhild.
Hun mener det er viktig å holde
på tradisjonen i en verden som blir
mer og mer datastyrt – og der pengene har blitt plastkort.
J
– Jeg er redd for at ungene ikke
får den følelsen av penger slik vi er
vant til: med penger i handa.
Ikke bare er det viktig at ungene
lærer seg å spare penger, men det er
også viktig for oss at ungene kommer inn i banken. De er fremtiden
for oss, sier hun.
Ikke bare et nummer
Under Sparebankuka bruker
Ragnhild tid på ungene. De får selv
være med til mynttellemaskinen og
får hjelp til å velge på gavebordet.
– Det er mulig jeg er gammeldags, men det er viktig å ta vare på
småsparerne. At de blir kjent med
oss fra de er små, gjør at de holder
på lokalbanken sin selv om de flytter langt hjemmefra. Hos oss ringer
kundene og snakker med oss. Vi vet
hvem de er. De vet hvem vi er. De er
ikke bare et nummer, sier Ragnhild.
Ett hundre millioner
milliarder tusen kroner
Foran skranken setter Ragnhild seg
ned med ungene. De har fått premie, og nå får hun en tegning.
Ragnvall Rørmark Bøifot tegner et
hus. Det er nemlig dét han sparer
HUS: Ragnvall Rørmark Bøifot tegner huset han sparer til. – Ett hundre millioner milliarder tusen kroner. Minst!, forteller han Ragnhild
Nibe at huset koster. I 26 år har
Ragnhild Nibe tatt imot småsparerne. En tradisjon hun tviholder på.
Foto: Ragnar Bøifot
36
N R .
1 0
–
2 0 1 3
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
GAVER: Premiebordet er stort, og
Ragnhild Nibe deler ut alt hun har
til dem som – om enn kanskje noe
motvillig, men frivillig, slakter
sparegrisene sine under Sparebankuka. For Ragnvall Rørmark Bøifot er
det en liten julekveld.
Foto: Ragnar Bøifot
– Rik av det du sparer
SKEPTISK: Andreas Mo Kristensen (seks måneder) fra Kongsvik følte seg ikke
helt trygg på hva Hilde Solberg foretok seg med sparepengene han leverte
inn under Sparebankuka i Ofoten Sparebank.
Foto: Ragnar Bøifot
til, forteller han Ragnhild. Han forklarer inngående hvordan huset
skal være.
– Hva koster et slikt hus, spør
Ragnhild.
Ragnvall tenker seg om. Grundig.
– Ett hundre millioner milliarder
tusen kroner. Minst!
– Ja, da er 2 900 kroner en god
start, som Ragnvall fylte kontoen
sin med fra sparegrisen.
Kjørte ti mil for å levere pengene
Blant de yngste som leverte sparegrisen til slakt under Sparebankuka
i Ofoten Sparebank, var Andreas Mo
Kristensen på seks måneder.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Pappa Arne Kristensen har vært
kunde i Ofoten Sparebank siden
2001. Sammen med Andreas sin
mamma, Carina Mo, hadde de kjørt
fem mil – én vei – for å levere inn
pengene da banken hadde langåpent under Sparebankuka.
– Kunne du ikke bare talt opp
pengene hjemme og overført dem til
sønnen din på nettbank? Ti mil turretur er en lang kjøretur for å levere
inn sparegrisen?
Men det var uaktuelt for familien
i Kongsvik i Tjeldsund. –Jeg har alltid levert inn sparegrisen under
Sparebankuka. Det håper jeg sønnen min også vil gjøre, sier Arne.
For han lærte av sin far det han skal
lære videre til sin sønn om sparing.
– Gamlingen, som han altså kaller sin far, prenta inn i meg at du
blir ikke rik av det du tjener, men av
det du sparer.
– Det skal min sønn også få lære.
Arne er også akkurat den kunden
Ragnhild Nibe snakket om: kunden
som forblir kunde i lokalbanken
selv om han flytter langt vekk.
– Det er bare å ta en telefon, så
ordner ting seg som regel, sier han.
Da lille Andreas sin første slakt av
sparegrisen var talt opp, ble ny konto åpnet og 3 500 kroner trygt plassert i banken.
I løpet av Sparebankuka i fjor var
det 400 småsparere innom Ofoten
Sparebanks kontorer i Ballangen,
Narvik og Evenes. Ifølge Ragnhild
Nibes statistikk ble det satt inn nesten 500 000 kroner i løpet av
Sparebankuka ifjor.
Ragnar Bøifot
N R .
1 0
–
2 0 1 3
37
A K T U E L T
Vårt
pensjonssystem
Det norske pensjonssystemet har tre nivåer, og kan best
illustreres som en pyramide. I bunnen ligger pensjonsytelser fra Folketrygden. Privat/offentlig tjenestepensjon
utgjør neste lag, og på toppen av pyramiden kommer
den egne sparingen til pensjon.
lere undersøkelser viser at
mange ikke vet særlig mye omkring sin egen fremtidige pensjon. Derfor er det viktig at sparebankene bidrar til økt bevissthet
blant kundene når det gjelder deres
pensjon.
F
Når kunden ønsker å ta ut sin alderspensjon, er det viktig at sparebankenes rådgivere fremhever at de
ulike elementene i pensjonsordningen må sees i sammenheng.
Hvor mye man får ut av hvert nivå
avhenger av flere parametere, men i
all hovedsak vil pensjon bestemmes
av hvor lenge man jobbet og hvor
man har jobbet.
Folketrygden
Folketrygden utgjør grunnmuren i
det norske pensjonssystemet. Dette
er en ordning som er felles for alle.
Pensjonsreformen har gjort folketrygden mer fleksibel og den motiverer også til å stå lenger i arbeid. I
den nye folketrygdordningen er det
innført såkalt alleårsregel og levealdersjustering. Det innebærer at alle
år med inntekt teller med ved beregning av pensjonen, og at man får
høyere pensjon jo lenger man arbeider og senere man tar ut pensjon.
Tjenestepensjonsordninger
På nivå to finner vi tjenestepensjonsordningene, den pensjonen
man opptjener hos sin arbeidsgiver.
Det skilles mellom ytelsesbaserte
pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger. Både i
offentlig og privat sektor gjenstår
det en god del arbeid for at ord-
38
N R .
1 0
–
2 0 1 3
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
ningene skal være fullt tilpasset endringene i folketrygden.
Offentlig sektor
I offentlig sektor har man kun
ytelsesbaserte ordninger som i all
hovedsak er like for alle offentlig
ansatte, og som vil sikre 66 prosent
av sluttlønnen i samlet pensjon fra
folketrygden og tjenestepensjonen.
Det er imidlertid innført levealderjustering både i folketrygden og
offentlige ordninger, som for
yngre årskull vil kunne gi lavere
kompensasjon enn 66 prosent av
sluttlønn.
I offentlig sektor summeres antall forsikrede i Finans Norges medlemsselskaper til 428 000. I tillegg
kommer medlemmer i Statens pensjonskasse og dem som er knyttet til
en pensjonskasse.
Privat sektor
I privat sektor finner vi både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte
pensjonsordninger.
Når det gjelder innskuddsbasert
pensjon er det betydelige forskjeller
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
mellom lovpålagt minimumsdekning etter Lov om obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 og dekningene med best kompensasjon.
Minimumskravene til en slik
dekning er et innskudd på 2 %
av lønnen som overstiger 1 G
(85 245 kroner). Med en lønn på
5 G (426 225 kroner), innebærer
dette at arbeidsgiver skyter inn
6 820 kroner årlig til arbeidstakerens pensjonskonto.
Dagens maksimalrammer for
innskuddspensjon er et innskudd
på 5 % mellom 1G og 6G samt 8 %
mellom 6 G og 12 G. Med lønn på 5 G
innebærer dette et årlig innskudd
på 17 050 kroner, altså 2,5 ganger så
stort innskudd. Innskuddene, tillagt
oppnådd avkastning, vil akkumuleres i din pensjonskonto frem til du
skal ta ut pensjonen.
I motsetning til innskuddspensjon
innebærer en ytelsesbasert ordning
at pensjonisten har et løfte på for eksempel 66 % av lønnen fratrukket en
antatt folketrygd. Dette vil i utgangspunktet innebære større grad av
trygghet for den enkelte, men av flere
grunner ender likevel samlet pensjon
på et lavere nivå enn 66 %.
Per 31.12.2013 er antall forsikrede i
Finans Norges medlemsselskaper
med tjenestepensjonsordning i privat sektor omtrent 1,37 millioner. Av
disse er rett i underkant av 300 000
omfattet av ytelsesbaserte ordninger og noe i overkant av en million
arbeidstakere omfattet av innskuddsordninger.
At det er store variasjoner i pensjonsordningen viser statistikken
over innskuddsgrenser fra Finans
Norge. Omtrent 50 prosent av de
med innskuddsordninger har et minimumsinnskudd, mens 25 prosent
av de forsikrede har et innskudd tilsvarende maksimalgrensene.
Banklovkommisjonen har utredet nytt tjenestepensjonsprodukt i
privat sektor, og et lovforslag er nå
sendt fra Finansdepartementet til
Stortinget.
AFP-ordning
Utover tjenestepensjonsordningene
er det og viktig om arbeidsgiver er
omfattet av AFP ordningen. AFP er
N R .
1 0
–
2 0 1 3
39
en tariffestet pensjonsordning, men
det er viktig å være klar over at det
er stor forskjell på AFP i privat og
offentlig sektor.
I privat sektor ble AFP-ordningen
endret fra 2011, og tilpasset det nye
regelverket i folketrygden.
Det innbetales nå en premie på
2,0 % av lønnen til arbeidstakeren
mellom 1G og 7,1 G, og i tillegg dekker staten en del av utgiftene til ny
AFP.
AFP er nå en livsvarig ytelse og levealderjusteres på samme måte
som folketrygden.
Beregningsmessig er
«AFP er nå
AFP lagt opp på en slik
måte
at AFP før 67 år
en livsvarig
skal være 19 200 kroner
ytelse og leve- høyere enn ytelsen etter
67 år. I tillegg gis det et
alderjusteres
kompensasjonstillegg
på samme
for eldre årskull.
I offentlig sektor er
måte som
AFP en førtidspensjonsfolketrygden» ordning fra 62 år, der
ytelsen beregnes som folketrygdens
alderspensjon (grunnpensjon + tilleggspensjon), samt et AFP tillegg på
20 400 kroner. Ved 65 år vil det bli
foretatt en besteberegning, som
medfører at mange går over til en
ytelse på 66 % av lønnen.
Privat sparing
Det er viktig at rådgivere i banker og
livselskap orienterer kundene om
deres pensjonsrettigheter. En slik
orientering bør starte med en kart-
legging av utbetalingene fra de
nederste nivåene, altså folketrygd
og tjenestepensjon.
Det finnes gode nettbaserte verktøy som også gjør at kundene kan
finne ut av dette på egenhånd. På
nettstedene norskpensjon.no og
nav.no finner man kalkulatorer som
er enkle å bruke.
I mange bedrifter vil HR- eller
personalavdelingen kunne bidra på
dette området.
Når man har gjennomført denne
undersøkelsen, er tiden inne for å
vurdere behovet for ekstra sparing i
tillegg. Nivå tre i pyramiden er egen
sparing. Selv om det er mange måter å spare på til alderdommen,
vektlegger vi her privat pensjonssparing.
Pensjonssparing er en langsiktig
spareform som gir et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og
det du har spart opp gjennom ulike
arbeidsgivere.
Levealderjusteringen, som beskrevet tidligere, vil medføre at
yngre årskull vil motta mindre fra
nivå én og to, enn eldre årskull når
alt annet er likt. Det er derfor helt
sentralt at yngre personer tar stilling til om det er behov for pensjonssparing. 40-årsalderen kan for
mange være et kritisk tidspunkt når
det gjelder å vurdere egen pensjonssparing. Mange vil da være
ferdig med etableringskostnader,
samtidig som pensjonsalderen er
såpass mange år unna at det kan
oppnås god effekt av sparingen.
At det er viktig å starte tidlig
vises også av figuren under. Her
illustreres verdien av 100 kroner
etter henholdsvis 20, 30 og 40 år.
Ved å sette inn 100 kroner med
dobbel så lang sparehorisont,
mer enn fordobles verdien av de
100 kronene.
I 2008 ble det vedtatt en ny lov
om individuell pensjonsordning
med skattefordel(IPS) med virkning
fra inntektsåret 2008. Maksimalt
sparebeløp er 15 000 kroner per år,
og det gis skattefradrag for innskudd til slike ordninger opp til
maksimalbeløpet. Pensjonsmidlene
er bundet frem til 62 år, og frem til
uttak er innestående midler fritatt
for beskatning. Utbetalingene fra
slike ordninger beskattes som personinntekt etter skatteloven med
redusert trygdeavgift. Dette innebærer at det vil være høyere skatt på
utbetaling enn fradraget på innskuddene.
Av omtrent 900 000 personer
med pensjonsspareavtale viser tall
fra Finans Norge at omtrent 15 % er
yngre enn 40 år. På grunnlag av den
relativt lave maksimalgrensen i IPS,
og de skattemessige effektene, er
mange skeptiske til IPS-produktet.
Dette viser seg også i statistikkene.
Av de 900 000 er det under 100
000 som har benyttet anledningen
til å spare etter regelverket for IPS.
Ser vi på effektene av rentesrenteeffektene som skissert over, burde tallet vært høyere.
Finans Norge vil derfor oppfordre
til at innskuddsrammene økes og at
det innføres skattesymmetri på innog utbetalinger.
Konklusjon
For rådgivere er det viktig å orientere kundene tidlig om deres pensjonsrettigheter. Vi anbefaler at
man starter på nivå én og fortsetter
på nivå to. Først da vil kunden i
samtale med sin rådgiver kunne ta
standpunkt til om det er behov for
ytterligere sparing til pensjon.
Jan Fredrik Nordby
Finans Norge
40
N R .
1 0
–
2 0 1 3
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
A K T U E L T
Valutaseminaret 2014:
Regulering av
banker og utviklingen i pengepolitikken
Valutaseminaret 3. og 4. februar vil innledes av vår nye finansminister Siv Jensen
(FrP). Tradisjonen tro deler vi ut prognoseprisen for beste samfunnsøkonomiske
prognoser, og den nykårede vinneren vil gi sine økonomiske spådommer. Martin
Hellwig – forfatter av boken «Bankers’ new clothes» og William White fra OECD
kommer, i tillegg til blant annet Idar Kreutzer fra Finans Norge, Erling Røed Larsen
fra BI, Morten Baltzersen fra Finanstilsynet og Barbro Wickman-Parak (eks styremedlem i Sveriges Riksbank). Det blir et seminar med mye relevant stoff for bankfolk.
inansbransjen står overfor en
massiv endring av de regulatoriske rammebetingelsene. Martin Hellwig kommer for å fortelle
hvorfor banker må holde mer kapital
bak hver krone de låner ut, og hvorfor dette ikke nødvendigvis gir økte
kostnader. Han får svar fra Idar
Kreutzer, adm. dir. i Finans Norge,
som gir bransjens syn på konsekvenser og utfordringer som følge av
høyere kapitalkrav. Finanstilsynsdirektør Morten Balterzen og den
prisbelønnete finansanalytikeren
Bengt Kirkøen vil også delta med
innspill til debatten.
Boligmarkedet blir et viktig og
høyst relevant tema på årets seminar. Kan vi forklare de høye boligprisene i Norge med fundamentale
forhold? Hvor går boligprisene
fremover? Vi får hjelp av to akademikere, Erling Røed Larsen fra BI og
André Anundsen fra UiO og Norges
Bank, til å svare. De vil fortelle om
F
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
sitt syn på boligprisene, blant annet
med bakgrunn i empiriske undersøkelser.
William White fra OECD er ekspert på pengepolitiske problemstillinger og vil innlede seminarets siste bolk om pengepolitikk. Han stiller spørsmål om sentralbankene har
gått for langt i bruken av ukonvensjonelle tiltak for å dempe krisen.
Hvor går pengepolitikken fremover?
Gaute Langeland, analytiker i
Nordea Markets, vil drøfte effekten
på markedene av dagens pengepolitiske regime og uførelse. Birger
Vikøren, direktør for Norges Banks
pengepolitikk, skal snakke om norsk
pengepolitikk i en utfordrende tid.
Sentralbankers roller er i endring.
Noen har fått nye oppgaver i makrotilsyn. Dette vil Barbro WickmanParak (eks styremedlem i Sveriges
Riksbank) kaste lys over. Hun har
lang erfaring fra ulike institusjoner
i svensk økonomisk politikk.
Adm. dir. i
Finans Norge
Idar Kreutzer
gir bransjens
syn på konsekvenser og
utfordringer
som følge
av høyere
kapitalkrav.
Se fullstendig program og oversikt over foredragsholdere på
www.samfunnsokonomene.no
Line Asker
Senioranalytiker i Finans Norge og
medlem i programkomiteen til
Samfunnsøkonomenes valutaseminar
N R .
1 0
–
2 0 1 3
41
A K T U E L T
Markerte 150 år
med spennende
og utradisjonell
jubileumsbok
Søgne og Greipstad Sparebank har nylig feiret sitt 150 års jubileum. Sørlandsbanken
gjør som alle andre bankjubilanter, de får skrevet en jubileumsbok. Tradisjonelt
handler slike bøker om banken, bygda og utviklingen. Her møter man gjerne banksjefene som har styrt opp gjennom årene, styreledere og forstanderskapet. Det
er de store begivenhetene som settes i sentrum, mens de økonomiske hverdagsproblemene folk sliter med nesten ikke nevnes.
Spennende:
Forfatter Gaute
Heivoll og kunstneren
Per Fronth (t.v.) har
laget en spennende
jubileumsbok.
42
N R .
1 0
–
2 0 1 3
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Fornøyd og stolt:
– Vi er svært fornøyd og
stolt over denne boka,
sier banksjef Bjørn Erland.
lik er imidlertid ikke boken til
Søgne og Greipstad. Forfatteren Gaute Heivoll er en anerkjent skjønnlitterær forfatter og han
var ikke spesielt interessert da banksjef Bjørn Erland kontaktet ham
med sikte på å skrive jubileumsboka. Men et møte med lovnad om
frie tøyler gjorde at forfatteren ombestemte seg.
S
Spennende lesning
– Det er vi veldig glad for, sier
banksjef Bjørn Erland. Vi har fått ei
bok som er spennende lesning og
som knytter an til de 150 år vår bank
har vært en institusjon i området.
Boken inneholder 15 fortellinger.
Hver og en av fortellingene dekker
et desennium av vår historie. Vi møter mennesker som gjør det godt i
livet, men også de som sliter med å
få hverdagsøkonomien til å henge
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
sammen, sier banksjef Bjørn Erland.
Forfatter Heivoll lar leserne få
oppleve små og store hendelser
gjennom en tidsreise som er like
lang som bankens historie. Han har
på mesterlig måte skildret mennesker og det som preger den tiden de
lever i. Som leser får man et klart
innblikk i hvor viktig banken har
vært i lokalsamfunnet i 150 år, og
hvordan de økonomiske lovene har
grepet inn i folks dagligliv.
– Vi er svært fornøyd og stolt
over denne boka, sier banksjef Erland. Forfatter Gaute Heivoll er
imidlertid ikke alene om å gjøre
boka interessant. Forfatteren har
hatt et nært samarbeid med kunstneren Per Fronth. Hans bilder gir
boka en ekstra dimensjon – ikke
bare rent estetisk. Det å fordype seg
i de verkene som Fronth har laget til
boka, gjør tidsreisen enda mer spen-
nende og meningsfull. Slik vi ser
det gir dette boka et ekstra løft.
Boka er trykket opp i 1 500
eksemplarer.
Forfatter Gaute Heivoll
ble i 2010 tildelt Brageprisen for
romanen Før jeg brenner ned.
Han har et omfattende forfatterskap med femten bøker, dikt, noveller og romaner. Han har også skrevet flere barnebøker. Hans bøker er
oversatt til 20 språk.
Kunstner Per Fronth
er en internasjonalt anerkjent
kunstner, med flere kontroversielle
og suksessrike utstillinger bak seg.
Han startet sin karriere i New York. I
2009 fikk han oppgaven med å lage
diplomet til Nobels Fredspris.
R a g n a r Fa l c k
Sparebankbladet
N R .
1 0
–
2 0 1 3
43
A K T U E L T
Nanomaterialer
En framtidig forsikringsrisiko
Det er grunn til en viss bekymring for at utbredelse og bruk av nanomaterialer på
sikt kan skade helse og miljø. Ikke minst har dette spørsmålet stor betydning for
forsikringsnæringen, som blant annet må fokusere på mulig eksponering av risiko
innenfor forsikringsprodukter som dekker helse, uførhet, yrkessykdom, generelt
ansvar og produktansvar.
ange typer nanomaterialer
er blitt framstilt i løpet av
de siste tiårene. Materialene benyttes allerede i en lang rekke
produkter og har vist seg å ha stor
nytteverdi både i næringslivet og for
privatpersoner. Det kommer mange
flere produkter til etter hvert.
Materialene er kommet
for å bli, og risiko og
«materialene eventuelle kostnader må
er kommet for veies opp mot nytteverdien. Vi må kort og godt
å bli, og risiko lære oss å leve med og å
og eventuelle håndtere denne risikoen
på en best mulig måte.
kostnader må For forsikringsnæringen
veies opp mot betyr dette adekvat risikovurdering og risikonytteverdien» håndtering.
Som en konsekvens av denne erkjennelsen, er det satt i gang en rekke forskningsprogrammer for kartlegging av risikopotensialet og for å
påvise eventuelle sammenhenger
mellom framstillingen og bruken av
nanomaterialer og negative effekter
på helse og miljø.
M
Materialer og bruksegenskaper
Tilfanget av nanoprodukter er i kontinuerlig økning innenfor stadig nye
områder. Nanomaterialer brukes for
eksempel til armering av ulike kompositter, slik at disse kan tåle ekstreme belastninger. Bildeler og sportsutstyr gis lettere vekt og ekstra slitestyrke. Ett eksempel på et nanomateriale som allerede har vært i bruk i
lang tid innenfor transportsektoren,
44
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Stein Haakonsen
er «carbon black», som brukes til å
øke slitestyrke og friksjonsegenskaper for bildekk. Svevestøvet langs
trafikkårene består derfor blant annet av partikler av nanostørrelse.
Materialene kan også brukes til å
framstille superglatte overflater, for
raskere båtskrog og ski, eller framstille avstøtende overflater for impregnering og overflatebehandling
av klær, biler, bygningsdeler og husholdningsmaskiner. Unike bindingsegenskaper hos noen materialer brukes til produksjon av nye typer superlim. Nanomaterialer er
også i omfattende bruk i kosmetikkindustrien, i matvareindustrien og
innenfor medisinen. Og med dette
er bare noen ytterst få av utallige
mulige bruksområder nevnt.
Mulig helserisiko
Det er særlig frie partikler fra nanomaterialer som fryktes å ha skade-
potensial. Nanopartikler er svært
små, ned mot et titusendels hårstrå.
Den diminutive størrelsen, kombinert med en reaktiv overflate, innebærer at nanopartikler lett kan
spres og opptas i miljøet og i menneskekroppen.
Nanopartikler kan trolig trenge
gjennom til steder i kroppen som ellers er beskyttet. De representerer
dermed en helt ny mulig trussel
mot helsen. Partikler kan teoretisk
sett frigjøres i hele livslengden til
nanoholdige produkter, helt fra
framstillingen og tilvirkningen av
produktet, til bruk og slitasje og til
slutt ved avfallshåndteringen.
I laboratorieforsøk er det påvist
at såkalte nanokarbonrør kan gi tilsvarende effekter som asbest hos
dyr, videre er det påvist at frie nanopartikler kan spre seg fra blodet og
luftveiene til hjernen og leveren hos
mus. Det er også påvist at noen typer av nanopartikler kan bidra til
oksidasjon i celler og forstyrre organiske prosesser og strukturer. Helseeffektene er dog foreløpig usikre.
Men celledød, endret arvemateriale
(DNA), sykdommer i luftveiene, i
hjertekar- og i nervessystemet, samt
kreft, er mulige framtidsscenarier
dersom for mange nanopartikler
kommer på avveie.
Mulig miljørisiko
Mange nanomaterialer har stor persistens, de er altså lite nedbrytbare.
Det foreligger hittil lite forskning
om spredning av nanopartikler i
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
FAKTA OM NANOMATERIALER
Kilde: Wikipedia
n Nanomaterialer er strukturer
som har størrelse mellom 1 og
100 nanometer. 1 nanometer
er en milliondels millimeter. De
trenger lettere gjennom andre
substanser og reagerer lettere
med andre stoffer.
n Nanoteknologi baserer seg på
evne til å modifisere og bygge
strukturer på atom-og molekylnivå, samt til å kontrollere
egenskapene til strukturene.
De viktigste nanostrukturene er partikler, tråder og rør, tynne belegg og
filmer, samt porer.
n Nanomaterialer kan benyttes til å gi
andre materialer nye eller forbedrede bruksegenskaper.
Forsikring og nanorisiko
Grafen viser at det kan ta inntil 20 år før alle inntrufne sykdomstilfeller er blitt innmeldt
til forsikringsselskapet.
KILDE: Finans Norges årsaksstatistikk
i yrkesskadeforsikring.
luft, jord og vann. Vi vet likevel at
opptak og akkumulering av nanopartikler hos lengelevende arter
som virveldyr, stort sett følger de
samme mekanismene som hos
mennesker. Virvelløse organismer
og andre deler av økosystemet kan
også være utsatt.
Men nanomaterialer er mangfoldige, og variasjonen er stor, både
når det gjelder risiko og kunnskapsnivå. Teknologirådet advarer om at
dagens lovgivning ikke sikrer tilstrekkelig kunnskap om nanomaterialene – og dermed heller ikke tilstrekkelig kontroll.
Riktig håndtering
reduserer risikoen
Lovgrunnlaget
Økt grad av eksponering for skadelige stoffer forsterker generelt risikoen for skader. Det innebærer at selv
farlige stoffer kan representere relativt lite fare om de bare håndteres
riktig, slik at eksponeringen holdes
under kritiske grenseverdier. Etter
hvert har forståelsen for hvordan
slike fremmedstoffer spres og opptrer i kroppen og miljøet økt. Denne
kunnskapen kan brukes til å iverksette tiltak.
Adekvat og lett tilgjengelig informasjon om stoffene er et essensielt
tiltak, likeledes forbud mot å ta i
bruk spesielt farlige stoffer, via
gode HMS-rutiner, som kan begrense eksponering i arbeidsmiljøet, til
gode avfallsrutiner, og ikke minst
til kostholdsråd og forbrukerveiledning.
Det foregår for tiden mye forskning på området, og samfunnet har
etablert et omfattende regelverk for
å sikre at produsentene løpende
vurderer risikoen ved slike stoffer.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
sektorspesifikke lover for blant annet legemidler og mat. Her er det
nok behov for en bedre samordning
av lovverket. Det norske regelverket
er for øvrig i stor grad harmonert
med EU-regelverket. En bedre strukturering av lovgrunnlaget bør derfor trolig skje på overordnet, europeisk nivå.
Helse- og miljøforvaltningens oppgave er å sikre identifisering av, forståelse og kunnskap om, og kontroll
av risiko. Selv om nanomaterialer i
prinsippet er dekket ved eksisterende lovgivning, er det likevel
uvisst om samfunnet forstår disse
materialene godt nok til å håndtere
dem fornuftig.
Lovgivningen dekker ulike faser
av produkters livsløp, fra produksjon, via markedsføring og bruk, til
avfallshåndtering. Men det er en utfordring at reguleringen av ansvaret
knyttet til nanorisiko er spredt på
flere ulike lover, alt etter anvendelse
og hvor materialene befinner seg i
løpet av sin livssyklus. Dette gjør ansvaret diffust. Problemstillingen
gjelder for så vidt også på andre ansvarsområder i samfunnet, for eksempel når det gjelder reguleringen
av ansvaret for flomvann på avveie.
Av lovverk med relevans for nanomaterialer finner vi generelt bestemmelser om forurensning, arbeidsmiljø og produktkontroll, samt
Forsikringsnæringen lever av å dekke
risiko fram i tid og må følgelig ha
stor kompetanse i å vurdere og
håndtere både umiddelbar og framtidig risiko. Næringen er derfor naturlig opptatt av å få klarlagt alle sider
av nanoteknologien, ikke minst om
den store utbredelsen av nanomaterialer kan representere et spesielt alvorlig framtidig risikoområde.
De store forsikringsselskapene
har lenge vært opptatt av å vurdere
denne mulige risikoen. If er kanskje
det selskapet i Norden som hittil
har fokusert mest på slike framtidige risikoområder (emerging risks),
og har avholdt spesielle nanoseminarer for media, forskningsmiljøer,
myndigheter og forsikring, for å belyse utviklingen.
Langhalet risiko
De fleste forsikringsproduk«de fleste
tene som kan bli utsatt for
forsikringsøkt framtidig skadeforløp,
dekker såkalt langhalet risiproduktene
ko. Det vil si at eventuelle
som kan bli
skader og erstatningskrav
normalt inntreffer mange
utsatt for økt
år etter at forsikring er tegframtidig
net og også ofte lenge etter
at skader har inntruffet.
skadeforløp,
Den obligatoriske arbeidsskadeforsikringen er et godt dekker såkalt
eksempel på langhalet risilanghalet
ko. Se illustrasjon av melderisiko»
mønster for yrkessykdom
under faktaboksen.
For å være i forkant av utviklingen, det vil si å kunne lage levedyktige forsikringsvilkår og å komme
fram til riktigst mulig tariffering av
nanorisikoen, blir det desto viktigere å tilegne seg kunnskap om
denne tidligst mulig.
Stein Haakonsen
Finans Norge
N R .
1 0
–
2 0 1 3
45
A K T U E L T
Finanstilsynet krever
flere lydopptak av
rådgivningssamtaler
Finanstilsynet foreslår en betydelig utvidelse av plikten til å foreta opptak av rådgivningssamtaler via telefon. Verdipapirforetakene har i dag plikt til å ta opp alle telefonsamtaler om rådgivning og salg av finansielle instrumenter og selskapsandeler.
Denne plikten foreslås nå utvidet til også å gjelde alternative spareprodukter, og vil
dermed i praksis også omfatte banker uten verdipapirkonsesjon, forsikringsselskaper, forsikringsmeglere og forsikringsagenter. Finans Norge mener forslaget går for
langt, og at man bør avvente resultatet av pågående EU-prosesser.
inanstilsynet har på oppdrag
fra Finansdepartementet utredet behovet for ytterligere å
styrke forbrukervernet ved rådgivning og salg av alternative spareprodukter, produkter som ikke er finansielle instrumenter, men som fortoner seg like eller søker å dekke tilsvarende behov hos forbrukerne.
Dette gjelder først og fremst innskuddsbaserte produkter (eksem-
F
pelvis BMA) og livsforsikring med
investeringsvalg (forsikringsspareprodukter).
I tillegg til ovennevnte forslag om
lovfesting av lydopptak, foreslår tilsynet også at reglene om god forretningsskikk for verdipapirforetak og
banker utvides til å gjelde for hele
virksomheten, samt en lovfesting av
dokumentasjonskrav ved salg og
rådgivning om alternative produk-
ter over telefon. Intensjonen bak
forslagene er en harmonisering av
kravene til forbrukerbeskyttelse
mellom finansinstitusjoner, verdipapirforetak, forsikringsselskaper,
forsikringsagenter og -meglere.
Mer byrdefullt for mange
Finanstilsynet foreslår altså en betydelig utvidelse av plikten til blant
annet å foreta lydopptak av telefon-
w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Leserkrets:
Som medlemsblad i ett eksemplar til
landets sparebanker, for øvrig som betalt abonnement til forstanderskap,
styrer og funksjonærer i et flertall av
bankene, til de fleste forretningsbankavdelinger, gratis til Stortinget, sentraladministrasjonen, dagsavisene og
NRK.
Abonnementspris:
Kr. 400,- pr. år
Trykkmetode: Offset
46
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Annonsepriser:
4 farger:
Sort/hvitt:
Omslagsside:
1/1 side
1/2 side
kr. 14.400,kr. 9.600,-
1/1 side
1/2 side
1/1 side
kr. 9.200,kr. 6.600,kr. 15.400,-
Tekniske data:
Format:
210 x 287 mm høy
Satsflate:
185 x 248 mm
Antall spalter:
3/4
Spaltebredde:
59/43 mm
Annonser med utfallende trykk tas.
Annonsemateriell:
Digitalt: PDF, Mac/QuarkXpress eller
eps. Raster 60 linjer.
Tilleggskostnader for annet annonsemateriell belastes kundene.
6 nummer pr. år.
Materiellfrister:
3 uker før utgivelse.
Stillingsannonser:
2 uker før utgivelse.
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
samtaler. Verdipapirforetak, herunder banker som har tillatelse til å
yte investeringstjenester, har i dag
plikt til å ta opp alle telefonsamtaler
om rådgivning og salg av finansielle
instrumenter og selskapsandeler.
Produkter som omfattes er for eksempel aksjer, andeler i verdipapirfond, obligasjoner og derivater. Flere
av de største bankene som også er
verdipapirforetak, foretar allerede i
dag lydopptak av alle kundesamtaler over telefon som gjelder investeringsrådgivning, ikke bare de samtalene som omfatter finansielle instrumenter og selskapsandeler som
dagens regelverk krever.
Banker som ikke er verdipapirforetak, samt forsikringsselskaper,
forsikringsagenter og -meglere har i
dag ikke noen tilsvarende lydopptaksplikt. Finanstilsynet begrunner
forslaget om opptaksplikt for disse
med at risikoen ved investering i finansielle instrumenter og alternative spareprodukter vil kunne fremstå
som lik for forbrukeren, og at hensynet til et styrket forbrukervern tilsier at det bør være samme regler for
salg og rådgivning av alternative
spareprodukter som for salg og rådgivning av finansielle instrumenter.
Det er i dag 100 banker hvorav 90
sparebanker, som i dag ikke har verdipapirkonsesjon, og som dermed
ikke har plikt til å foreta lydopptak
av rådgivnings- og salgssamtalene,
men som vil få det dersom Finanstilsynets forslag blir vedtatt. I tillegg vil
12 forsikringsselskaper med tillegg av
deres agenter samt uavhengige forsikringsmeglere omfattes. I praksis
vil alle selgere av forsikringsspareprodukter omfattes av forslaget.
Finans Norge:
Bør avvente EU-prosesser
Finans Norge er i utgangspunktet
positiv til at det kunden opplever
som lignende produkter, behandles
likt, men mener at en eventuell ny
regulering i Norge på dette området
bør avvente resultatet av pågående
EU-prosesser som har til formål å
styrke forbrukervernet. Ny norsk regulering bør avstemmes mot de
forestående endringene i EU-regelverket. På den måten sikres en mer
helhetlig og enhetlig regulering.
Videre påpeker vi at forslagene fra
Finanstilsynet går mye lenger enn
det som i dag synes å bli utfallet av
EU-prosessen, ikke minst hva gjelder
plikt til lydopptak og loggføring av
rådgivningssamtaler over telefon.
Finans Norge kan ikke se at Finanstilsynet tilstrekkelig har begrunnet
hvorfor det er behov for å gå lengre
og raskere frem i Norge enn i resten
av Europa. I denne sammenheng
mener Finans Norge også at myndighetene bør se hen til det store arbeidet finansnæringen selv har iverksatt, som for eksempel autorisering
av finansielle rådgivere (AFR) og felles regler for god rådgivningsskikk.
L i v To v e B a k k e n
Finans Norge
Returadresse: Sparebankbladet, Postboks 2521 Solli, 0202 Oslo