Transcript Budsjett og økonomiplan 2015-2018

LILLESAND KOMMUNE
Budsjett og økonomiplan
Kommuneplanens handlingsdel
2015-2018
Rådmannens forslag
Til behandling i bystyret den 10. desember 2014
Vedlegg: Gebyrregulativ og betalingssatser 2015
Budsjett for den samlede kontrollvirksomheten
1 R ÅDMANNENS
FORORD
Etter noen år med svake økonomiske resultater er det gledelig igjen å kunne legge frem et
budsjett med positivt netto driftsresultat og avsetning til disposisjonsfond, selv om dette vil
kreve svært mye av organisasjonen.
Med strammere økonomiske rammer vil tjenestetilbudet nødvendigvis måtte legges om på
mange områder, men Lillesand kommune vil fremdeles yte gode og forsvarlige tjenester til
sine innbyggere på alle områder.
Det har vært særdeles utfordrende å komme i mål med et balansert budsjett for 2015.
Lillesand kommune har gjennom flere år bygget opp et svært godt tjenestetilbud, noe som
naturlig nok har vært kostnadskrevende. Dette har vært mulig ved at vi har hatt
ekstraordinært
gode
skatteinntekter
under
E18-utbyggingen,
samt
store
momskompensasjonsinntekter som følge av vårt høye investeringsnivå gjennom en årrekke.
Når inntektene nå er tilbake til et normalnivå, er det en krevende øvelse å bringe driften
tilbake til et nivå tilpasset dette. Samtidig fortsetter presset på kommunale tjenester å øke,
både som følge av befolkningsvekst og økende forventninger til velferdstilbudet.
Prinsipielt er rådmannen av den oppfatning at den høye kvaliteten på kommunens
tjenestetilbud i størst mulig grad bør søkes opprettholdt. Dette vil imidlertid kreve økte
inntekter, og den eneste inntektsmulighet av betydning vil være en justering av
eiendomsskatten. Imidlertid har bystyret vedtatt at eiendomsskatten ikke skal økes, noe
rådmannen selvfølgelig har forholdt seg til ved utarbeidelsen av budsjettet.
Rådmannen har lagt vekt på å begrense låneopptaket i størst mulig grad. Ser vi bort fra
investeringer innenfor vann og avløp (selvfinansierende), legges det i investeringsprogrammet opp til svært begrensede endringer i gjelden i økonomiplanperioden.
Budsjettet er stramt - meget stramt. Dette krever at alle ledd i organisasjonen må være i
planlagt endring. Vi må starte bygging av reserver frem mot forventede kostnadsøkninger,
blant annet knyttet til demografi, som kommer mot slutten av dette tiåret og begynnelsen av
neste.
Rådmannen har ved utarbeidelse av økonomiplanen valgt å fremskrive driften i 2015 ut
planperioden. Dette fordi det i kommende 4-årsperiode ikke legges opp til spesielle
omfordelinger sektorer imellom, ei heller større endringer i gjeldsnivå.
Rådmannen takker enheter, sektorer og organisasjonene for godt arbeid og lojalitet i den
utfordrende situasjonen kommunen er i, og jeg ser frem til at vi sammen skal løse nye
utfordringer i 2015.
Jan Henning Windegaard,
Rådmann
Side 2
Innholdsfortegnelse
1
Side
RÅDMANNENS FORORD ............................................................................................................ 2
SAMMENDRAG ................................................................................................................................... 4
1.1
1.2
1.3
1.4
2
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
3
PRINSIPPER .................................................................................................................................... 4
ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET ..................................................................................... 4
NØKKELTALL ................................................................................................................................ 5
MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK................................................................................................ 5
DRIFT – OVERORDNET NIVÅ ................................................................................................... 7
ØKONOMISK OVERSIKT – DRIFT .................................................................................................. 7
INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) ................................................................. 8
BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) .................................................. 12
ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING .................................................................................... 13
INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) .................................................... 14
BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) ..................................................................... 15
PREMISSER FOR BUDSJETTET ............................................................................................. 16
3.1 STATSBUDSJETT 2015 ................................................................................................................. 16
3.2 BYSTYREVEDTAK ........................................................................................................................ 16
4
4.1
4.2
4.3
4.4
5
5.1
5.2
5.3
5.4
6
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
7
ORGANISERING OG BEMANNING ........................................................................................ 17
ORGANISERING ........................................................................................................................... 17
STILLINGSHJEMLER .................................................................................................................... 17
FRAVÆR/NÆRVÆR ...................................................................................................................... 17
TURNOVER OG OMSTILLING....................................................................................................... 18
BEFOLKNINGEN ........................................................................................................................ 19
BEFOLKNINGSUTVIKLING .......................................................................................................... 19
BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN .................................................................. 20
ET BLIKK UTOVER PLANPERIODEN ............................................................................................ 21
KONSEKVENSER FOR TJENESTETILBUDET ................................................................................ 22
DRIFT AV TJENESTENE – RAMMEOMRÅDENE ............................................................... 23
RAMMEOMRÅDE 0 OG 1 FORDELINGSUTGIFTER ...................................................................... 23
RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE ............................................................................................ 23
RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB .................................................................................... 24
RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR ...................................................................................... 25
RAMMEOMRÅDE 5 SKOLE........................................................................................................... 32
RAMMEOMRÅDE 6 BARNEHAGE ................................................................................................. 33
RAMMEOMRÅDE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING ............................................................ 34
RAMMEOMRÅDENE 8 OG 9 – VA OG HAVN ................................................................................ 38
OM INVESTERINGSPROSJEKTENE...................................................................................... 41
Side 3
S AMMENDRAG
I henhold til § 6 i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner skal det gjøres rede
for de grunnleggende prinsipper kommunen har brukt ved fremstillingen av årsbudsjettet, og i
tilknytning til dette skal det også gis en beskrivelse av organiseringen av budsjettarbeidet.
1.1 P RINSIPPER
Ny kommuneplan ble vedtatt september 2011, og er i disse dager under revisjon. Økonomiplanen
er kommuneplanens handlingsdel, og viser konsekvensene av kommuneplanen omsatt i inntekter
og utgifter. Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet de neste fire årene, både på
drifts- og investeringssiden. Årsbudsjett for 2015 tilsvarer økonomiplanens år 1. I kommuneplanen
er mål og utfordringer beskrevet både for den enkelte sektor og for organisasjonen som helhet. Vi
har derfor valgt ikke å gjenta dette i foreliggende økonomiplan, men henviser til kommuneplanen.
Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden 2015-2018 bygger på de
forutsetninger og prioriteringer som fremgår av vedtatt økonomiplan for perioden 2014–2017,
forslag til statsbudsjett 2015, oppdaterte befolkningsprognoser og gjeldende kommuneplan. Som
utgangspunkt for budsjett for enhetene er det lagt til grunn år 2 i sist vedtatte økonomiplan.
Budsjett og økonomiplan er i balanse, både isolert sett pr. år og totalt. Rådmannen har nok en
gang utfordret kommuneplanens mål om netto driftsresultat på 3 %, da det av hensyn til
kommunens tjenestetilbud ikke anses forsvarlig å gjøre de kuttene som ville vært nødvendig for å
oppnå dette.
Alle ekstraordinære inntekter forutsettes benyttet til nedbetaling av gjeld.
1.2 O RGANISERING AV
BUDSJETTARBEIDET
Budsjettarbeidet starter med rådmannens budsjettskriv til enhetene, hvor fremdriftsplanen er
beskrevet. Alle enheter har fått mulighet til å gi innspill til budsjettet, men det har ikke vært
rom for nye tiltak utover det som er politisk bestemt eller følger av befolkningsveksten.
Kommunalsjefene har deretter gjort prioriteringer innenfor sine rammeområder.
Økonomiavdelingen har satt sammen innspillene, gjort beregninger på inntektssiden, lagt inn
forutsetninger fra statsbudsjettet og føringer fra bystyret. Sammenstillingen av dette viste et
betydelig avvik mellom behov og tilgjengelige ressurser. Prioriteringene er i siste runde gjort i
fellesskap av rådmann og kommunalsjefer.
Budsjettet består av en overordnet del hvor premisser og budsjettrammer presenteres, samt
en del som inneholder budsjettfordelingen ut på enhetsnivå og en nærmere presentasjon av
investeringsprosjektene.
Følgende obligatoriske oversikter/budsjettskjemaer er presentert:
Tabell nr. 1: Obligatoriske oversikter
Obligatoriske oversikter
Økonomisk oversikt drift
Økonomisk oversikt
investering
Budsjettskjema 1A (drift)
Budsjettskjema 1B (drift)
Budsjettskjema 2A (invest.)
Budsjettskjema 2B (invest.)
Forklaring
Driftsbudsjett fordelt på utgifts- og inntektstyper (arter)
Investeringsbudsjett fordelt på bruk av investeringsmidler og
finansiering av dette
Inntekter til fordeling på rammeområdene
Hvert rammeområde med utgifter, inntekter og nettoramme
Årets finansieringsbehov samt finansiering av dette
Bruttoinvesteringer per prosjekt
Side 4
1.3 N ØKKELTALL
Tabell nr. 2: Nøkkeltall
Nøkkeltall
Renter og
avdrag
Netto
driftsresultat
Overført fra
drift til
investering
Avsetning til
frie fond
Budsjett
2015
kr 71,9 mill.
kr 0,4 mill.
0,05 %
kr 0
Netto
avsetning
kr 0,8 mill.
Vurdering
Renter og avdrag øker marginalt fra 2014 til 2015.
Avdragene øker som følge av økt gjeld, men dette
oppveies i stor grad av et synkende rentenivå. Det er
likevel verd å merke seg at den høye gjelden gjør oss
svært sårbare med hensyn til renteøkninger.
Utfordring: Ikke øke gjelden utover i
økonomiplanperioden.
Svært lavt med tanke på anbefalingen for god
kommuneøkonomi, som ligger i intervallet 3-5 %.
Utfordring: Mål i kommuneplanen på 3 %. Nødvendig å
bygge opp fond for å ha tilstrekkelig sikkerhetsmargin til å
møte uforutsette utgifter.
Som følge av at ordningen med at momskompensasjon fra
investeringer kan brukes til drift falt bort fra og med 2014
er det ikke lagt opp til noen overføring til investering.
Det er lagt opp til en minimal fondsavsetning i 2015, til
tross for at disposisjonsfondet forventes å ligge på et
svært lavt nivå ved utgangen av 2014.
Utfordring: Å håndtere vekst i løpet av 2015 og resten av
planperioden innenfor rammene. Å bygge opp
disposisjonsfondet til å utgjøre 5 % av driftsinntektene som
angitt i gjeldende kommuneplan.
1.4 M ÅL ,
UTFORDRINGER OG TILTAK
Lillesand kommune har gjennom mange år måttet tilpasse seg stadig strammere rammer for
drift. For å klare dette, og også ivareta nye oppgaver, har man brukt av fond og i tillegg
saldert budsjettet med andre ikke-varige inntekter. Ved inngangen til 2015 ser det ut til å
være langt mindre enn ønskelig igjen på disposisjonsfondene våre, og muligheten til å bruke
momskompensasjon fra investeringer til drift falt bort allerede i 2014. Det ser heller ikke ut til
at utbyttet fra Agder Energi de nærmeste årene vil komme tilbake til de nivåene vi har sett
tidligere. Budsjett og økonomiplan 2015-2018 viser at Lillesand kommunes økonomi er under
sterkt press som følge dette. I tillegg kommer nye behov i 2015-2018 som følge av
demografiske endringer og statlige pålegg.
1.4.1 Mål
Kommunens mål, utfordringer og tiltak på økonomisiden er beskrevet i kommuneplanens
kapittel 4.3. De overordnede målene er som følger:
1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer
2. Kontroll over egen virksomhet
3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet
For å nå disse målene er det nødvendig at vi har en aktiv holdning ift. endringer i verden
rundt oss, og evner å forstå konsekvensene av disse. I tillegg må vi sørge for å legge disse
konsekvensene inn i vår egen økonomiplanlegging, slik at vi ikke får store overraskelser på
økonomisiden når endringene treffer oss.
Side 5
1.4.2 Utfordringer
Lillesand kommune har en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene (skatt og
rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold,
flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som
tilbys og innbyggernes forventinger er økende. Kommunen har også i flere år brukt mer
penger enn man burde til drift, ved at midlertidige inntekter har blitt benyttet til å utvide
tjenestetilbudet på permanent basis. De midlertidige inntektene har bestått i ekstraordinære
skatteinntekter under E18-utbyggingen, momskompensasjon fra investeringer og
ekstraordinære utbytter fra LINA. Enkelt sagt har vi gjort oss avhengig av inntekter vi ikke
lenger har, og det er en svært krevende øvelse å bringe driftsutgiftene tilbake til et nivå som
samsvarer med dagens inntekter.
Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive løsninger, søke ny kunnskap og
innovative løsninger i samarbeid med andre samfunnsaktører.
1.4.3 Tiltak
Det er gjennom 2014 foretatt nødvendige driftstilpasninger i alle enheter; det være seg
endring av rutiner, avslutning av engasjementer, nedleggelse av vakante stillinger med mer.
I tillegg iverksatte rådmannen sommeren 2014 generell ansettelses-, vikar- og innkjøpsstopp
i kommunen. Slike tiltak vil nødvendigvis måtte påvirke tjenestetilbudet og kvaliteten på de
tjenestene som leveres. Som følge av nye pålagte oppgaver, lavere utbytte, et økende antall
ressurskrevende brukere og fortsatt vekst i antall skolebarn, er de siste årenes økonomiske
øvelser likevel ikke nok.
For å nå vedtatte mål og møte de kommende utfordringene må det gjøres større strategiske
og strukturelle grep. I dette arbeidet vil rådmannen ta utgangspunkt i bystyrevedtak
29.10.2014 i sak BS-129/14 Tiltak for å sikre fremtidens kommuneøkonomi.
Ellers er diverse tiltak for å møte mål og utfordringer nærmere beskrevet under omtalen av
sektorene.
Side 6
2 D RIFT – O VERORDNET
2.1 Ø KONOMISK
OVERSIKT
–
NIVÅ
DRIFT
Tabell nr. 3: Økonomisk oversikt – drift
Side 7
2.2 I NNTEKTER TIL FORDELING ( BUDSJETTSKJEMA 1A)
Budsjett og økonomiplan 2015-2018 legger til grunn balanse i økonomiplanperioden.
Befolknings- og aktivitetsvekst gir økt risiko for uforutsette utgifter som ikke kan dekkes
innenfor rammen. Vi må derfor være forsiktige ved bruk av fond, og aller helst legge opp til
en avsetning for å håndtere uforutsette utgifter. Det er avgjørende for kommunens samlede
økonomi at organisasjonen i løpet av året håndterer vekst innenfor rammene.
I tabellen under vises årene 2016-2018 i 2015-kroner. Endringene i disse årene er sett i
forhold til budsjett 2015.
Tabell nr. 4: Budsjettskjema 1A – drift (inntekter til fordeling)
Budsjettskjema 1A - drift
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg.
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Netto finansinnt./utg.
Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Mer/mindreforbruk
Budsjett 2015
250 599 000
251 187 000
17 500 000
0
23 902 242
543 188 242
25 900 000
0
37 128 000
0
34 801 408
-46 029 408
0
784 646
95 000
0
0
486 268
-393 378
0
496 765 456
496 765 456
0
ØP 2016
ØP 2017
ØP 2018
250 599 000
251 187 000
17 500 000
0
23 902 242
543 188 242
25 900 000
0
37 128 000
0
34 801 408
-46 029 408
0
784 646
95 000
0
0
486 268
-393 378
0
496 765 456
496 765 456
0
250 599 000
251 187 000
17 500 000
0
23 902 242
543 188 242
25 900 000
0
37 128 000
0
34 801 408
-46 029 408
0
784 646
95 000
0
0
486 268
-393 378
0
496 765 456
496 765 456
0
250 599 000
251 187 000
17 500 000
0
23 902 242
543 188 242
25 900 000
0
37 128 000
0
34 801 408
-46 029 408
0
784 646
95 000
0
0
486 268
-393 378
0
496 765 456
496 765 456
0
Budsjett 2014
241 812 000
246 912 000
17 700 000
0
18 023 956
524 447 956
26 152 800
0
41 328 000
0
30 353 000
-45 528 200
0
0
0
0
3 227 075
2 109 424
5 336 499
0
484 256 255
484 256 255
0
Regnskap 2013
236 979 898
223 699 300
17 325 476
0
15 568 373
493 573 047
31 582 930
0
38 781 600
0
29 385 491
-36 584 161
0
2 524 586
2 178 883
4 572 109
13 715 555
6 790 041
20 374 237
19 941 608
457 421 515
457 421 515
0
De totale inntektene til fordeling til drift har økt med ca. kr 12,5 mill. Økningen skyldes vekst i
frie inntekter og andre generelle statstilskudd, mens veksten i finansutgifter og reversering av
tidligere års fondsbruk er med på å redusere midlene til fordeling. De enkelte postene i
tabellen beskrives nærmere nedenfor.
2.2.1 Skatt og rammetilskudd
I regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 er anslaget på de frie inntektene for Lillesand
kommune på kr 501,8 mill. De frie inntektene er en samlebetegnelse på 4 inntektsposter;
rammetilskudd, skjønnstilskudd, skatt på inntekt og formue, og inntektsutjevning.
Rammetilskuddet er beregnet til kr 249,5 mill. basert på kostnadsnøklene og innbyggertallet
pr. 1. juli 2014. I tillegg får kommunen et skjønnstilskudd på kr 1,7 mill. Skatteanslaget for
Lillesand i 2015 er på kr 250,6 mill. Ut fra forutsetningene som legges til grunn for forventet
utvikling på skatteinntektene i landet vil Lillesand ligge på 92,8 % av landsgjennomsnittet.
Dette vil gi kommunen kr 7,8 mill. i inntektsutjevning.
Statsbudsjettets anslag på frie inntekter legger KS inn i sin prognosemodell for å gi
kommunene et hjelpemiddel i budsjettarbeidet. Administrasjonen har benyttet
prognosemodellen med betegnelsen "1405GH", datert den 10. oktober 2014. I modellen har
vi, på bakgrunn av de siste opplysningene om befolkningsvekst, lagt inn vår egen prognose
på befolkningstallet pr. 1.1.2015. Befolkningsveksten i Lillesand er noe høyere enn i resten
av landet, noe som ved beregning av inntektsutjevningen vil gi en positiv uttelling.
Befolkningsveksten for landet ligger normalt på ca. 1,3 % pr år. I våre prognoser har vi lagt til
grunn SSB sine prognosetall for middels vekst, noe som gir en vekstprognose på ca. 1,6 % i
snitt for Lillesand i planperioden.
Side 8
Ved beregning av frie inntekter (summen av skatt og rammetilskudd) i planperioden er det
ikke forutsatt noen endring i rammeoverføringene. Rammetilskuddet for Lillesand i 2015 er
på kr 244,7 mill. inkludert skjønnsmidler, utgiftsutjevning og saker med særskilt fordeling.
I 2014 legger regjeringen opp til en reduksjon i skattøren til kommunene fra 11,4 % til
11,25 %. Bakgrunn for reduksjonen er intensjonen om at skatteinntektene skal stå for 40 %
av kommunenes samlede inntekter. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i
skatteinntektene i 2015 på 4,7 %. I våre prognoser har vi lagt til grunn en tilsvarende vekst.
Ved utgangen av september er kommunens skatteinntekter i 2014 0,6 % høyere enn for
samme periode i 2013. For landet for øvrig er veksten på 2 %. Det er 2013 som er siste
fastpunkt for skatteinntekter, alle tall beregnes derfor ut fra dette. I statsbudsjettet for 2015
har regjeringen nedjustert anslaget på skatteinntektene for 2014 fra 2,8 % i revidert
nasjonalbudsjett (RNB) 2014 til 2,4 % totalt for landet. I prognosemodellen, som er
grunnlaget for budsjetterte frie inntekter 2014, er det lagt inn en vekst i skatteinntektene i
2014 på 0,8 % i forhold til 2013-nivået for Lillesand. Landet for øvrig er lagt inn med en
økning på 2,4 %. Det betyr en prognose for skatteinngang i 2014 på kr 238,9 mill. Det er
dette nivået som er utgangspunktet for beregningen av budsjetterte skatteinntekter i 2015 og
resten av planperioden.
2.2.2 Eiendomsskatt
Lillesand kommune skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen.
I rådmannens forslag til budsjett 2015 legges det ikke opp til endring i promillesatsene som
blir brukt til beregning av eiendomsskatten verken for næring, verker og bruk, eller for
bolig/fritidseiendommer. Som tidligere år gis det et bunnfradrag på kr 600 000 for hver
boenhet i helårs- og fritidsboliger.
Totalt er det budsjettert med kr 17,5 mill. i inntekt fra eiendomsskatt i 2015.
2.2.3 Andre generelle statstilskudd
I 2014 forventes det at det ved årsskiftet er bosatt 31 flyktninger, samt at vi har hatt
familiegjenforening for 4. Det planlegges å bosette 30 nye flyktninger i 2015. Dette gir en
prognose for integreringstilskudd på kr 19,1 mill. inkludert tilskudd til mindreårige flyktninger.
Utfordringen knyttet til bosetting av flyktninger er å fremskaffe egnede boliger.
Ved beregning av rentekompensasjonen for investeringer innen skolerenovering, kirke og
omsorgsboliger har rådmannen benyttet kommunens tildelte investeringsramme og rente i
Husbanken. Kompensasjonen som er lagt inn i budsjettet er hentet direkte fra Husbanken.
2.2.4 Finanstransaksjoner
Avdrag
I økonomiplanen beregnes avdrag i henhold til prinsippet om minimumsavdrag.
Minimumsavdrag er beregnet ved å dele anleggsmidler på langsiktig gjeld ganget med
avskrivninger.
Renter
Vi har fått hjelp av vår rådgiver i Nordea med prognoser for rentenivå i planperioden:
Norges Bank har ikke gjort endringer på styringsrenta siden mars 2012 og den er fremdeles
1,50 %. Norges Bank oppreviderte rentebanen og er nå tilbake på hold. Dette gjør at korte
renter er forankret og at de store bevegelsene i rentemarkedet finner sted ute på kurven.
Markedet ble overrasket over at Norges Bank fjernet sannsynligheten for rentekutt i den siste
renteprognosen. Samtidig ble renteprognosen nedjustert på lengre sikt som følge av lavere
renter internasjonalt. Det er imidlertid en risiko for at veksten blir så svak neste år at Norges
Side 9
Bank kutter renten. Norges Bank signaliserte et mulig kutt i løpet av høsten, men dette er
ikke tilfellet lengre. Slik sentralbanken nå vurderer situasjonen er det like sannsynlig med en
renteøkning som et kutt den nærmeste tiden. Etter hvert signaliserer rentebanen starten på
en svært forsiktig normalisering av rentene, men hovedbudskapet fra Norges Bank er at de
forventer uendret rente lenge.
Gjeldsutvikling
Netto gjeld, det vil si total gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, formidlingslån fra Husbanken
og VA-gjeld, øker ikke i 2015. Gjelda vil så stå stille resten av planperioden. VA-gjelden øker
i planperioden som følge av investeringsprogrammet i hovedplan for vann og avløp. Denne
gjeldsøkningen er underlagt regler for selvkost. Tabellen nedenfor viser utviklingen basert på
antatt inngang fra 2014, samt investeringer, rente og avdrag i planperioden.
Tabell nr. 5: Gjeldsutvikling
Gjeldestimat
Lån 2015
Lån 2016
Lån 2017
Lån 2018
Ordinær avdr.
Ekstra ordinær avdr.
Sum gjeld
Sum VA Gjeld (Inv.-avdr.)
Sum formidlingslån (netto)
Gjeld uten Start- VA lån
Budsjett 2014e
1 111 331 561
Budsjett 2015
ØP 2016
ØP 2017
ØP 2018
79 346 000
72 284 000
84 064 000
-35 000 000
-35 000 000
134 208 000
-35 000 000
1 111 331 561
-35 000 000
-30 000 000
1 125 677 561
1 162 961 561
1 212 025 561
1 311 233 561
312 603 307
75 726 986
723 001 268
302 756 206
74 358 919
748 562 436
345 737 428
70 695 446
746 528 687
390 462 412
66 952 052
754 611 097
494 220 909
63 132 897
753 879 755
Renteinntekter
Renteinntekter utgjør renter for bankinnskudd, byggelånsrenter samt formidlingslån.
Utbytte
Vedtatt utbyttestrategi for Agder Energi AS sier at utbytte skal utgjøre kr 500 mill. + 60 % av
overskudd over dette. Vi forventer et resultat på kr 900 mill., og utbetalt utbytte på kr 740 mill.
i henhold til denne modellen. Lillesand kommunes andel vil da, ut fra vår eierandel på
2,272 %, utgjøre kr 16,8 mill.
I 2014 fikk kommunen utbetalt utbytte fra LINA AS på kr 5 mill., men det forventes ikke at
selskapet vil betale utbytte i 2015.
2.2.5 Interne overføringer
Interne finanstransaksjoner består av avsetninger til og bruk av ulike driftsfond. I tillegg finnes
bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og dekning av merforbruk under
denne posten.
Vi har de siste årene brukt av fondene våre for å dekke opp utfordringer vi har hatt på
driftssiden, blant annet for å kompensere for lavere inntekter fra Agder Energi og bortfall av
momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. I 2015 legges det opp til en
avsetning til disposisjonsfond på kr 785 000 og bruk av bundne driftsfond på kr 486 000.
Side 10
Tabell nr. 6: Fondsutvikling
Fondutvikling
Sum fond
Herav:
Disp.fond
Bundne dr.fond
Ubunde inv.fond
Bundne inv.fond
Endr.prinsipper dr.
Budsjett
2014e
-74 295 600
budsjett
2015
-74 688 978
ØP 2016
-75 082 356
ØP 2017
-75 475 734
ØP 2018
-75 869 112
-14
-17
-37
-8
2
-14
-16
-37
-8
2
-15
-16
-37
-8
2
-16
-15
-37
-8
2
-17
-15
-37
-8
2
037
028
000
300
070
400
200
000
000
000
822
636
000
300
070
046
932
000
000
000
606
245
000
300
070
692
664
000
000
000
391
854
000
300
070
338
396
000
000
000
175
463
000
300
070
984
128
000
000
000
2.2.6 Overføring fra drift til investering
I kommuneregnskapet har man anledning til å overføre budsjettmidler fra drift til investering,
men ikke omvendt. I posten ”Overføring fra drift til investering” har det de senere årene ligget
tilbakeføring av momskompensasjon fra investeringer, som har vært inntektsført i drift. Fra
og med 2014 falt muligheten til bruk av momskompensasjon i drift helt bort, og denne typen
momskompensasjon føres direkte i investeringsregnskapet. Det er dermed ikke lagt opp til
noen overføring fra drift til investering i planperioden.
Side 11
2.3 B UDSJETT FORDELT PÅ
TJENESTENE ( BUDSJETTSKJEMA
1B)
Tabell nr. 7: Budsjettskjema 1B, fordeling av nettobevilgning per rammeområde
Budsjett
Regnskap
Budsjett
2015
ØP 2016
ØP 2017
ØP 2018
2013
2014
0-1 Fordelingsutgifter
Utgifter
68 838 638
68 838 638
68 838 638
68 838 638
48 480 281
53 442 194
Inntekter -96 181 749 -96 181 749 -96 181 749 -96 181 749 -95 878 947 -92 227 282
Netto -27 343 111 -27 343 111 -27 343 111 -27 343 111 -47 398 666 -38 785 088
2 Folkevalgte
Utgifter
4 482 918
4 482 918
4 482 918
4 482 918
4 029 873
4 073 080
Inntekter
-92 970
-92 970
-92 970
-92 970
-88 729
-65 000
Netto
4 389 948
4 389 948
4 389 948
4 389 948
3 941 144
4 008 080
3 Rådmann med stab
Utgifter
28 708 345
28 708 345
28 708 345
28 708 345
30 837 733
29 206 296
Inntekter
-3 227 511
-3 227 511
-3 227 511
-3 227 511
-6 664 538
-5 157 551
Netto
25 480 834
25 480 834
25 480 834
25 480 834
24 173 195
24 048 745
4 Sektor for Helse og kultur
Utgifter 283 605 475 283 605 475 283 605 475 283 605 475 291 014 948 279 110 143
Inntekter -66 460 980 -66 460 980 -66 460 980 -66 460 980 -72 053 256 -62 585 989
Netto 217 144 495 217 144 495 217 144 495 217 144 495 218 961 692 216 524 154
5 Sektor for Skole og PPT
Utgifter 149 298 870 149 298 870 149 298 870 149 298 870 149 661 059 141 422 175
Inntekter -28 548 870 -28 548 870 -28 548 870 -28 548 870 -25 904 326 -21 830 737
Netto 120 750 000 120 750 000 120 750 000 120 750 000 123 756 733 119 591 438
6 Sektor for Barnehage
Utgifter 100 177 553 100 177 553 100 177 553 100 177 553
92 230 157
99 769 615
Inntekter
-9 493 511
-9 493 511
-9 493 511
-9 493 511 -11 639 691 -10 156 000
Netto
90 684 042
90 684 042
90 684 042
90 684 042
80 590 466
89 613 615
7 Teknisk sektor
Utgifter 105 115 037 105 115 037 105 115 037 105 115 037 112 902 957 103 924 410
Inntekter -38 895 813 -38 895 813 -38 895 813 -38 895 813 -60 778 025 -37 268 504
Netto
66 219 224
66 219 224
66 219 224
66 219 224
52 124 932
66 655 906
8 VA Selvfinansierende
Utgifter
52 099 010
52 099 010
52 099 010
52 099 010
38 652 117
47 304 782
Inntekter -52 030 480 -52 030 480 -52 030 480 -52 030 480 -36 367 963 -44 539 814
Netto
68 530
68 530
68 530
68 530
2 284 154
2 764 968
9 Havn
Utgifter
4 372 612
4 372 612
4 372 612
4 372 612
4 044 574
4 540 407
Inntekter
-5 001 118
-5 001 118
-5 001 118
-5 001 118
-5 056 708
-4 705 970
Netto
-628 506
-628 506
-628 506
-628 506
-1 012 134
-165 563
ALLE
Utgifter 796 698 458 796 698 458 796 698 458 796 698 458 771 853 697 762 793 102
Inntekter -299 933 002 -299 933 002 -299 933 002 -299 933 002 -314 432 182 -278 536 847
Netto 496 765 456 496 765 456 496 765 456 496 765 456 457 421 515 484 256 255
Den totale budsjettrammen for rammeområdene er økt med ca. kr 12,5 mill. i forhold til
opprinnelig budsjett 2014. Som tallene viser er den vesentligste endringen kommet på
rammeområde 0, mens resten av rammeområdene har relativt begrensede variasjoner. Det
vil si at sektorene kronemessig har mer eller mindre den samme rammen i 2015 som i 2014.
Man må dermed dekke kostnader for prisvekst, samt evt. aktivitetsendring, innenfor denne
rammen. Dette vil bli svært utfordrende. Det er vanskelig å gjøre nøyaktige beregninger av
hvor mye tilpasningen utgjør for den enkelte sektor. Man måtte i så fall korrigere for
oppgaveendringer som følge av statlige pålegg, interne omorganiseringer osv.
Side 12
2.4
ØKONOMISK OVERSIKT
–
INVESTERING
Tabell nr. 8: økonomisk oversikt – investering
Side 13
2.5 I NVESTERINGER
OG FINANSIERING ( BUDSJETTSKJEMA
2A)
Fra og med 2014 inntektsføres ikke lenger momskompensasjon på investeringsprosjekter i
driftsregnskapet, men direkte i investering. Prosjektene som er foreslått i
investeringsbudsjettet er bruttoinvesteringer, med andre ord inklusiv merverdiavgift.
Momskompensasjonen inntektsføres på et eget prosjekt for så å inngå i den totale
finansieringen av prosjektene sammen med lånemidler og refusjoner.
I løpet av 2014 er utvidelsen av Tingsaker skole og ny barnehage i Høvåg ferdigstilte, og
bygningene er tatt i bruk. I planperioden er det lagt opp til en lav investeringstakt med
renovering av eksisterende bygningsmasse og anlegg i fokus, samt investeringer innen vann
og avløp. Behovet for noen investeringer i boliger i planperioden, knytter seg til
omsorgsboliger for habiliteringstjenesten og flyktningeboliger.
Befolkningsutviklingen i kommunen tilsier at det i årene fremover vil bli press innen
skolesektoren, og utvidelsen av Tingsaker skole er gjennomført med bakgrunn i dette.
Kapasitetsøkningen på Tingsaker gir administrasjonen et pusterom til å planlegge hvordan
den framtidige Lillesandsskolen skal se ut. I tillegg vil det mot slutten av
økonomiplanperioden være behov for å sette av midler til planlegging og gjennomføring av
prosjekter knyttet til helse og omsorg; både for å møte den kommende eldrebølgen og for å
rasjonalisere driften innenfor denne sektoren. I påvente av den videre planen for utviklingen
av Dovreområdet har administrasjonen ikke satt av midler til denne typen investeringer, men
er forberedt på store investeringer innen sektoren mot slutten av planperioden og årene rett
etter.
Tabell nr. 9: Budsjettskjema 2A – investering
Det totale omfanget av budsjetterte investeringer i 2015 er på ca. kr 92,8 mill. VA og
renovering av eksisterende bygningsmasse utgjør hovedtyngden i investeringsbudsjettet.
Låneopptaket i 2015 er foreslått til å være i størrelsesorden kr 79,4 mill. Salg av kommunale
eiendommer, refusjoner og overføringer er anslått til å ha en verdi i størrelsesorden kr 43,2
mill. Av dette settes kr 30 mill. av på ubundet investeringsfond til nedbetaling av gjeld. Netto
utvikling i låneporteføljen i 2015 vil dermed være på ca. kr 49,4 mill., hvorav gjeld tilhørende
VA utgjør kr 40,3 mill. Når man også tar hensyn til ordinære avdrag vil kommunens ikkeselvfinansierende gjeld reduseres med ca. kr 26 mill. For resten av planperioden er det lagt
til grunn at denne delen av gjelda skal ytterligere ned.
Side 14
I investeringsbudsjettet er det lagt inn inntekter knyttet til salg av eiendommer.
I "aprilnotat-saken" ble det vedtatt å legge noen bygninger, som ikke er i bruk, ut på det åpne
markedet. I tillegg er et areal på Kaldvell lagt ut for salg. Det er engasjert eiendomsmeglere
som står for videre markedsføring og salg av disse objektene.
2.6 B RUTTOINVESTERINGER ( BUDSJETTSKJEMA 2 B )
Budsjettskjema 2B viser rådmannens forslag til investeringer i perioden 2015-2018.
Prosjekter av vesentlig karakter vil bli nærmere omtalt i kapittel 7.
Tabell nr. 10: Budsjettskjema 2B – investering
100000 - Administrative prosjekter
103600 - Havn
170041 - IKT - hovedprosjekt
330011 - Tekniske hjelpemidler Helse sentrum
432001 - Nybygg Habilitering - nytt dagsenter
999999 - Omsorgsboliger habilitering
440130 - Kjøp sosial/flyktning bolig
640154 - Salg av eiendom
653095 - VA - hovedprosjekt
600000 - EBE - hovedprosjekt
610008 - Utvidelse Tingsaker (ny gymsal)
751000 - MDS - hovedprosjekt
Total investering
Budsjett 2015
1 500 000
5 000 000
5 020 000
200 000
-
ØP 2016
1 500 000
500 000
2 560 000
200 000
ØP 2017
1 500 000
500 000
2 160 000
200 000
12 000 000
ØP 2018
1 500 000
3 090 000
200 000
44 300 000
20 000 000
7 500 000
5 720 000
93 880 000
103 800 000
20 000 000
7 500 000
5 720 000
141 810 000
9 000 000
8 000 000
7 000 000
500 000
40 300 000
25 000 000
41 000 000
20 000 000
8 270 000
92 790 000
5 720 000
88 480 000
Side 15
3 P REMISSER
FOR BUDSJETTET
3.1 S TATSBUDSJETT 2015
I forslaget til statsbudsjett for 2015 signaliseres det en realvekst i frie inntekter for
kommunesektoren på kr 4,4 mrd.; kr 3,9 mrd. for kommunene og kr 0,5 mrd. for
fylkeskommunene. Veksten regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens
inntekter i 2014.
Kostnadsveksten (deflatoren) er anslått til 3,0 %, hvilket utgjør det samme som anslaget for
2014. Deflatoren er en vektet verdi sammensatt av en lønnsvekst på 3,3 % og en prisvekst
på om lag 2,5 %. Kommunesektoren er som tidligere kompensert for anslått lønns- og
prisvekst. Realveksten defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen.
Tallene som fremkommer i statsbudsjettet er bygget på gjennomsnittstall for kommunene.
For Lillesand, som har en annen befolkningsvekst og demografiutvikling enn landet som
helhet, vil tallet se noe annerledes ut enn hva som kan leses direkte ut av tabellene i
statsbudsjettet. Dette har vi tatt hensyn til når vi har gjort våre beregninger. Se kapittel om
skatt og rammetilskudd.
3.2 B YSTYREVEDTAK
Bystyrevedtak gjennom året er søkt innarbeidet i respektive enheters budsjett.
Målsettingen i gjeldende kommuneplan om et positivt netto driftsresultat på 3 % nås ikke i
perioden.
Side 16
4 O RGANISERING
OG BEMANNING
4.1 O RGANISERING
Ved 2. tertial 2014 har Lillesand kommune ca. 664 årsverk. Nivået forventes å være det
samme ved inngangen til 2015. Da enhetene fortsatt jobber med hvordan de skal tilpasse
seg nye rammer vil vi komme tilbake med estimat for årsverk pr. 31.12.2015 i 1.
tertialrapport.
Administrativt er kommunen inndelt i 3 sektorer med kommunalsjefer, som rapporterer til
rådmannen. I tillegg ligger Rådmannens stab, ledet av stabssjef, direkte under rådmannen.
Sektorene er inndelt i 22 enheter med enhetsledere som rapporterer til de respektive
kommunalsjefene. Organisasjonen justeres og tilpasses fortløpende i tråd med hva som er
mest hensiktsmessig for driften.
I 2014 og ved overgangen til 2015 er følgende interkommunale samarbeid etablert der
Lillesand er deltaker:
• Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste (KR-IKT)
• Struktur1, et samarbeid mellom Lillesand og Birkenes for lønn- og regnskapstjenester
• Kemneren i Grimstad og Lillesand
• Felles barnevernstjenester for Lillesand og Birkenes kommuner
Formålet med etableringene er å bygge robuste fagmiljø som kan møte fremtidens
utfordringer både i forhold til drift og utvikling.
Tidlig i planperioden vil kommunen se på muligheter for å søke samarbeid med en eller flere
kommuner innen andre administrative tjenester, hvor arkiv er det som er mest nærliggende.
Oppdatert organisasjonskart finnes på kommunens hjemmeside.
4.2 S TILLINGSHJEMLER
Alle stillinger er registrert i et hjemmelsregister. Det er kun bystyret og rådmannen som kan
opprette eller nedlegge stillingshjemler.
Skolene forholder seg ikke til stillingshjemler, men til tildelte midler. Budsjett til skole gis
likevel på bakgrunn av hjemler, og ansatte må registreres i hjemmelsregisteret.
4.3 F RAVÆR / NÆRVÆR
Fraværet har holdt seg stabilt på ca. 7,5 % de siste årene, og trenden ser ut til å holde seg
også inneværende år. Vi ligger noe under snittet på legemeldt fravær sammenlignet med
landet for øvrig.
Beregninger viser at vi går glipp av ca. 50 årsverk hvert år. Kommunens egenandel i
sykefraværskostnaden estimeres til kr 7,5 mill. (arbeidsgiverperioden på 16 dager). I tillegg
kommer utgifter til vikarer (lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger, forsikringer og pensjon).
Lillesand kommune prioriterer nærværsarbeid, uten at vi ser nedgang i sykefraværet. Vi kan
ikke si det med sikkerhet, men vi antar at vår innsats bidrar til at vi ikke opplever en økning.
Erfaringer fra ulike prosjekter for økt nærvær viser at tiltak det holdes tak i og som følges tett
bidrar positivt. Slipper man taket ser det ut til at fraværet igjen øker. Det er derfor viktig å
Side 17
holde fast ved og videreutvikle igangsatte tiltak som kan bidra til arbeidsfastholdelse,
engasjement og tjenestelevering.
4.4 T URNOVER
OG OMSTILLING
Organisasjonen vil stå foran store omstillinger i planperioden. For å lykkes i endringene, må
det være kontinuerlig fokus på kapasitet, kvalitet, kompetanse, kommunikasjon og kultur for
å etablere beste praksis. Kompetente, endringsvillige og tydelige ledere er avgjørende i dette
arbeidet. Rådmannen vil søke å videreutvikle ledelse i dette perspektivet. En annen
suksessfaktor er et godt samarbeid med organisasjonene.
Side 18
5 B EFOLKNINGEN
Statlige tilskudd til kommunen beregnes ut fra befolkning, befolkningsvekst og demografisk
inndeling. Befolkningsøkning gir oss økte inntekter. Imidlertid slår disse inntektene først inn
året etter at befolkningsveksten har skjedd. Dette skyldes at tildelingen i statsbudsjettet
bygger på befolkningen i kommunen pr. 1. juli året før budsjettåret. Tilflytting og barnefødsler
som skjer i perioden etter 1. juli får ikke utslag på rammetilskuddet før neste budsjettår.
Befolkningsveksten siste halvår vil ha noe effekt på de totale overføringene fra staten på
grunn av inntektsutjevningen, men denne effekten er begrenset.
Er befolkningsveksten i kommunen større enn landsgjennomsnittet vil det gi en liten økning i
inntektsutjevningen, mens en lavere vekst vil ha motsatt effekt. Motsatt treffer eksempelvis
kostnadene til nye barnehageplasser oss med én gang behovet oppstår. Befolkningsveksten,
som skissert under, er lagt til grunn for inntekter og utgifter i økonomiplanperioden.
5.1 B EFOLKNINGSUTVIKLING
Som figur nr. 1 viser, er Lillesand kommune inne i en kraftig vekstperiode. Fra 1. juli 2008 til
1. juli 2014 har befolkningen vokst med 10,11 %, eller 939 personer.
Fig nr. 1: Befolkningsutvikling 1.7.2008 – 1.7.2014 (kilde: SSB)
Sommeren 2009 åpnet nye E18 mellom Kristiansand og Grimstad, og effekten av dette ser
man tydelig på befolkningsveksten. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst siden åpningen
har vært på 1,69 %.
Den geografiske fordelingen av befolkningsveksten er interessant i forhold til kommunens
tjenesteyting. Den største veksten har kommet i og rundt Lillesand sentrum, med markant
høyest økning øst for byen. Årsaken til veksten på østsiden av byen er utbygging på Reise/
Fosselia, Heldalsområdet og Engelshei. Det forventes at denne trenden vil fortsette, samt at
også Lillesand sentrum og Lillesand vest vil oppleve større økning fremover som følge av
realisering av vedtatte reguleringsplaner.
Side 19
5.2 B EFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I
PLANPERIODEN
Befolkningens aldersmessige sammensetning (demografi) er avgjørende for kommunens
videre utvikling og planlegging. I tabell nr. 11 vises den forventede befolkningsutviklingen og
alderssammensetningen i planperioden. Basen for dataene er SSBs framskrivingsmodeller
for befolkning med middels nasjonal vekst. Utfordringen ved befolkningsframskrivingen i
planperioden er at veksten i Lillesand første halvår i 2014 har vært større enn SSBs
prognoser for befolkningsframskrivingen for hele 2014. For å kompensere for dette har
administrasjonen skjøvet det siste fastpunktet fra 1.1.2014 fram til 1.7.2014, for på den
måten å få justert prognosen i henhold til den kraftige veksten vi hadde i første halvår.
I planleggingen for barnehage- og skolesektoren har administrasjonen fått hjelp av Per
Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Hans prognoser tar høyde for lokale faktorer og
forhold som modellen til SSB ikke kan fange opp. Tallene til Uberg avviker lite i forhold til
befolkningsframskrivinger i SSBs modeller for planperioden, men i årene etter planperioden
er det til dels store avvik. I de generelle prognosene for befolkningsutvikling bruker
administrasjonen SSBs prognoser, mens i konkret planlegging innenfor en aldersgruppe
brukes prognosene til Uberg.
Tabell nr. 11 viser at aldersgruppen 2-5 år når en topp i 2015, med en svak tilbakegang i
planperioden. Utflatingen av veksten i denne gruppen demper presset på
barnehagesektoren, men også på andre tjenestetilbud rettet mot aldersgruppen, f.eks.
helsestasjon. Prognosene viser også at årskullene som tidligere la et stort press på
barnehagesektoren nå beveger seg over i skolealder. Veksten innen aldersgruppen 6 – 15 år
er markant i planperioden.
Vi ser at aldersgruppen 67-79 år er den som vokser kraftigst i økonomiplanperioden.
Økningen er på hele 23,7 %, eller 240 personer. Denne veksten er en påminnelse om at
eldrebølgen nærmer seg, og at kommunen må intensivere planleggingen av helse- og
servicetilbud til de eldre i løpet av planperioden.
Tabell nr. 11: Befolkningsframskriving pr 1.1. fordelt på alder (kilde: SSB - manipulert)
Innbygger i alt
0-1 år
2-5 år
6-15 år
16-22 år
23-66 år
67-79 år
80-89 år
90 år og oppover
Totalt
Årlig vekst
2014
255
584
1 325
861
5 671
1 015
316
79
10 106
2015
228
610
1 330
901
5 706
1 107
310
74
10 265
1,58 %
2016
227
604
1 344
930
5 736
1 171
313
73
10 397
1,29 %
2017
231
591
1 374
941
5 800
1 221
308
74
10 539
1,36 %
%vis vekst i
2018 hele perioden
237
-7,15 %
576
-1,29 %
1 423
7,36 %
929
7,88 %
5 870
3,51 %
1 255
23,68 %
322
1,95 %
75
-5,63 %
10 687
5,75 %
1,41 %
Framskrivingen over er brukt i administrasjonens beregninger av frie inntekter i
økonomiplanperioden. Vist grafisk vil veksten i de ulike aldersgruppene i planperioden bli
seende ut som i figur nr. 2.
Side 20
Figur nr. 2: Fremskrevet, prosentvis vekst i forhold til 2014-tall for ulike aldersgrupper, 2014-2018
5.3 E T BLIKK
UTOVER PLANPERIODEN
Med den sterke befolkningsveksten Lillesand nå opplever, og medfølgende press på
tjenestetilbudet, er det ønskelig å oppnå et bedre prognosegrunnlag for vekst lokalt. I den
forbindelse står boligbyggeprogram og nær kontakt med utbyggingsaktørene sentralt.
Realisering av nye boligområder og tilflytting til disse er en viktigere årsak til befolkningsvekst
enn vekstkraften i eksisterende befolkning og/eller flytting til og fra eksisterende bebyggelse.
Derfor må vi vite i hvilke områder og i hvilket omfang en kan forvente boligbygging fra år til
år. Hensikten er å få et bedre grunnlag til å vurdere behovet, og styre tidspunktet, for
videreutvikling av sosial infrastruktur (barnehager, skoler, tilbud til eldre) i et lengre
tidsperspektiv.
Kommunen legger SSBs befolkningsframskrivinger til grunn i økonomiplanen. Disse
framskrivingene er pålitelige over tid, men kan være ganske upresise for kortere tidsperioder.
Dette fordi de ikke fanger opp lokale og regionale forhold som kan få stor betydning for
befolkningsutviklingen. Ny E18 er et eksempel på et forhold som ikke fanges opp.
Figur nr. 3 viser SSBs prognose på ulike aldersgrupper i perioden frem til 2025. Innenfor
denne tidshorisonten er det tre grupper som utmerker seg med kraftig vekst, aldersgruppen
6-15 år, 67-79 år og 80-89 år. Tilrettelegging av tjenestetilbudet for disse gruppene må
planlegges.
Side 21
Fig. nr. 3: Fremskrevet, prosentvis vekst i forhold til 2014-tall for ulike aldersgrupper, 2014-2026
5.4 K ONSEKVENSER
FOR TJENESTETILBUDET
Økningen i behovet for barnehageplasser ser ut til å nå sin topp i 2015, for så å holde seg
relativt stabilt frem til 2026. Dette må møtes med en strategi som sikrer forutsigbar utbygging
i forbindelse med at nye boligområder tas i bruk. I forhold til skolestrukturen opplever vi nå
særlig press på Tingsaker skole; et press som vil vedvare. De store kullene i barnehagene
treffer skolene i løpet av noen få år. Dette er det tatt hensyn til i skolestrukturplanen, som ble
vedtatt av bystyret 31.10.2012.
Eldrebølgen treffer oss i ca. 2018-2019. Strategien denne skal møtes med håndteres i
omsorgsplanen. Konsekvenser og tiltak i denne implementeres i kommunens økonomiplanlegging.
Side 22
6 D RIFT AV
TJENESTENE
6.1 R AMMEOMRÅDE 0
OG
–
RAMMEOMRÅDENE
1 F ORDELINGSUTGIFTER
Fordelingsutgifter består av budsjettposter som pensjonsføringer inkludert premieavvik og
amortisering, administrasjonsandelen for personalforsikring, OU-midler, seniorbonuser og
kontingenter (Knutepunkt Sørlandet og KS). Her føres også motpost avskrivninger, hvor
tilsvarende utgift føres på øvrige rammeområder. Motpost for kalkulatorisk rente VA føres
også her, mens tilsvarende utgift føres under VA.
Tabell nr. 12: Rammeområde fordelingsutgifter
02 Pensj.innsk.til fordeling
03 Forsikring til fordeling
10 Premieavvik
12 Motpost avskrivninger
13 Renter, utbytte, avdrag
Totalt
Utgifter
Inntekter
Totalt
Regnskap
Oppr.
2013
budsj. 2014
17 559
0
670 725
6 765 066
-1 096 436 -15 300 154
-39 552 910 -23 204 000
-7 437 604
-7 046 000
-47 398 666 -38 785 088
48 480 281
-95 878 947
-47 398 666
53 442 194
-92 227 282
-38 785 088
Budsjett
2015
5 100 000
10 229 300
-11 842 203
-22 046 431
-8 783 777
-27 343 111
ØP 2016
5 100 000
10 229 300
-11 842 203
-22 046 431
-8 783 777
-27 343 111
ØP 2017
5 100 000
10 229 300
-11 842 203
-22 046 431
-8 783 777
-27 343 111
ØP 2018
5 100 000
10 229 300
-11 842 203
-22 046 431
-8 783 777
-27 343 111
68 838 638
-96 181 749
-27 343 111
68 838 638
-96 181 749
-27 343 111
68 838 638
-96 181 749
-27 343 111
68 838 638
-96 181 749
-27 343 111
Pensjonspremien fra KLP og SPK belastes enhetene ved hver lønnsutbetaling. Fremtidig
premie er vanskelig å estimere, og KLP gir prognoser kun ett år frem i tid. Rådmannen har
på bakgrunn av dette valgt å fremskrive prognosene for 2015 også for årene 2016-2018.
6.2 R AMMEOMRÅDE 2 F OLKEVALGTE
Rammeområdet omfatter folkevalgte organer som bystyret, formannskapet, tjenesteutvalget,
planutvalget, kontrollutvalget og andre, samt revisjon og valg. Formannskapet og
tjenesteutvalget har frie midler til disposisjon, hvor bruk vedtas etter søknad. Alle typer
godtgjørelser til politikere belastes ansvar ”Bystyre”.
Tabell nr. 13: Rammeområde folkevalgte
20 Bystyre
21 Utvalg
22 Revisjon og valg
Totalt
Utgifter
Inntekter
Totalt
Regnskap
Oppr.
2013
budsj. 2014
2 655 609
2 723 080
244 163
484 000
1 041 372
801 000
3 941 144
4 008 080
4 029 873
-88 729
3 941 144
4 073 080
-65 000
4 008 080
Budsjett
2015
2 627 448
508 500
1 254 000
4 389 948
ØP 2016
2 627 448
508 500
1 254 000
4 389 948
ØP 2017
2 627 448
508 500
1 254 000
4 389 948
ØP 2018
2 627 448
508 500
1 254 000
4 389 948
4 482 918
-92 970
4 389 948
4 482 918
-92 970
4 389 948
4 482 918
-92 970
4 389 948
4 482 918
-92 970
4 389 948
Møtegodtgjørelsen til folkevalgte har ligget på samme nivå siden 2007, mens lønn til
ordfører, varaordfører, utvalgs- og gruppeledere har blitt justert årlig på bakgrunn av endring
i stortingsrepresentantenes lønn. Det er ikke funnet rom i budsjettet til å gjøre noen justering
av møtegodtgjørelsen.
Budsjett til kontrollutvalg og revisjon samsvarer med kontrollutvalgets eget budsjettinnspill,
som for øvrig følger budsjettet som vedlegg.
Da det er kommunevalg i 2015, er utgifter til gjennomføring av dette lagt inn i budsjettet med
kr 400 000. I 2015 disponerer tjenesteutvalget kr 80 000 og formannskapet kr 100 000 som
frie midler, samme nivå som i 2014.
Side 23
6.3 R AMMEOMRÅDE 3 R ÅDMANNENS
STAB
Tabell nr. 14: Rammeområde rådmannens stab
30 Rådmann
38 Rådmannens stab
Totalt
Utgifter
Inntekter
Totalt
Regnskap
Oppr.
2013
budsj. 2014
2 648 036
2 284 494
21 525 159
21 764 251
24 173 195
24 048 745
30 837 733
-6 664 538
24 173 195
29 206 296
-5 157 551
24 048 745
Budsjett
2015
2 993 669
22 487 165
25 480 834
ØP 2016
2 993 669
22 487 165
25 480 834
ØP 2017
2 993 669
22 487 165
25 480 834
ØP 2018
2 993 669
22 487 165
25 480 834
28 708 345
-3 227 511
25 480 834
28 708 345
-3 227 511
25 480 834
28 708 345
-3 227 511
25 480 834
28 708 345
-3 227 511
25 480 834
Rådmannen
På dette ansvaret ligger rådmann, formannskapssekretær og jurist. Sistnevnte yter tjenester
for hele organisasjonen, mens hele utgiften føres under ansvar Rådmann. Rådmannen er
den øverste administrative leder i kommunen. I krisesituasjoner er assisterende rådmann
leder av kommunens kriseledelse. Formannskapssekretæren er kontaktperson for
politikerne, og fungerer som utvalgssekretær for bystyret og formannskapet.
Rådmannens stab
I Rådmannen stab ligger avdelingene for personal, økonomi og arkiv, samt rådgivere for
informasjon og IT. Hovedtillitsvalgte får også sin lønn her.
I budsjettet til staben ligger det flere budsjettarter som er felles for organisasjonen.
Det innebærer velferdstiltak, IT-lisenser, erkjentlighetsgaver, stillingsutlysninger, BHTtjenester og lignende. De budsjetterte utgiftene bæres i sin helhet av rådmannens stab, og
fordeles ikke ut på enhetene.
Lillesand kommune har to nyopprettede § 27-samarbeid (jf. kommuneloven § 27).
Driftsmidler til KR-IKT (samarbeid med Iveland, Songdalen, Birkenes og Kristiansand
kommuner) og STRUKTUR1 (samarbeid med Birkenes kommune) er "låst" i henhold til
inngåtte avtaler. Dette innebærer at samarbeidene er bundet til avtaler som medfører at
rådmannen ikke kan justere ned disse budsjettene.
Ved overgangen til januar utvider Lillesand og Grimstad samarbeidet om skatteoppkreving til
å være et administrativt vertskommunesamarbeid (jf. Kommuneloven § 28 – 1 b). Enheten
gis navnet Kemneren i Grimstad og Lillesand, og Grimstad er vertskommune.
Rådmannens stab bidrar til at kommunen oppfyller sin overordnede målsetting (jf.
kommuneplanen) og jobber på tvers av egne og andres ulike fagområder for å gi service,
rådgiving og utviklingsstøtte til primærtjenestene i samsvar med primærtjenestenes behov.
Tjenesten har et tydelig HR-perspektiv, dvs. ser menneskers kompetanse, holdninger,
energi, pliktfølelse og engasjement som viktige ressurser som kan utvikle organisasjonen.
En helsefremmende organisasjon utvikles gjennom systematisk lederopplæring og nært
samarbeid med organisasjonene. Det tilrettelegges for tett oppfølging av ansatte for å sikre
økt tilstedeværelse, og videreutvikle rutiner og arenaer for ivaretagelse og oppfølging av
ansatte.
Avdeling for økonomi utarbeider budsjett og økonomiplan, årsberetning og tertialrapporter.
I tillegg bistår avdelingen kommunens enheter i økonomispørsmål, og er også involvert i
diverse prosjekter. Avdelingen har også kontrollerfunksjon ovenfor resten av organisasjonen,
samt en rådgivende rolle innen innkjøp og næringsutvikling.
Oppfølging og videreutvikling av kommunens internkontrollsystem, herunder
avvikshåndtering, er avgjørende for sikre kvalitet på tjenesteyting, støtteprosesser og det
sektorovergripende (eks. beredskap, økonomi og informasjonssikkerhet). En viktig
Side 24
prioritering er å sikre internkontroll også ved nye typer samarbeid. Rådmannen skal sørge for
at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at
den er gjenstand for betryggende kontroll [kommuneloven §23 nr. 2]. Kommunen kan ikke
organisere seg bort fra dette ansvaret.
Kommunens hjemmeside og ansattportal er avgjørende for å sikre vesentlig informasjon til
henholdsvis innbyggere og ansatte. Hjemmesiden vår er en døgnåpen informasjonskanal
som har over 3000 besøk hver uke. Vi må sikre at siden holdes oppdatert og oppfyller nye
offentlige krav knyttet til brukervennlighet og service.
Kommunens IT-strategi utvikles og ivaretas i nært samarbeid med enhetene og KR-IKT. ITlisenser og telefoniløsninger ivaretas samtidig som det gis bistand ved utviklingsprosjekter,
informasjonssikkerhet, innkjøp og implementering av nye IT-systemer.
Avdeling for arkiv har ansvar for å sikre riktig håndtering av alle henvendelser (papirpost,
epost og SMS) til kommunen, som er å anse som offisielle henvendelser. Dette gjelder
dokument som er en del av en saksbehandling og/ eller som skal dokumenteres for
ettertiden. Arkivtjenesten skal sikre offentlighetsvurdering i henhold til lov og forskrift,
herunder kontroll av publisering av dokumenter på kommunens elektroniske postliste.
Avdeling for arkiv har også ansvar for kommunens gamle arkiver og innsynsforespørsler i
disse. Ansvaret for det elektroniske sak- og arkivsystemet ligger også her, innbefattet
opplæring av brukere og å sikre oppgraderinger.
6.4 R AMMEOMRÅDE 4 H ELSE
OG KULTUR
Sektor for helse og kultur består av enhetene kultur og bibliotek, psykisk helse
og rus, barnevern, tverrfaglig helse, omsorg Sentrum, omsorg Høvåg, habilitering, NAVsosial og flyktning. Tjenestekontoret, kreftkoordinator, frivilligkoordinator, folkehelserådgiver
og kommunelege er også tjenester/funksjoner som ligger i sektoren, selv om flere av disse i
stor grad yter tjenester for hele organisasjonen og overfor brukere. Kirken får sine tilskudd
overført fra sektoren.
Hovedutfordringer
Innen helse- og omsorg er hovedutfordringene relatert til demografiutvikling, endringer i
sykdomsbildet og levekårsutfordringer i kommunens befolkning. Kommunen utfordres
samtidig av omfattende endringer som vil finne sted i oppgave- og ansvarsfordelingen
mellom sykehus og kommune i tiden fremover.
I årene fra 2020 til 2025 blir økningen av andelen eldre over 80 betydelig. Fra om lag 2030
starter i tillegg en markant økning av eldre som er over 90 år. Det innebærer en sterk økning
i aldersrelaterte sykdommer som demens, kols, diabetes, hjertesvikt, hjerneslag og kreft.
Såkalt komorbiditet, sammenfall av flere sykdomstilstander hos den enkelte pasient, vil
utløse behov for mer spesialisert kompetanse. Den demografiske utviklingen vil samtidig
resultere i knapphet på arbeidskraft. Det vil stadig bli færre i arbeidsfør alder i forhold til antall
pensjonister. Rekrutteringsproblematikken vil øke.
Det forventes også en økning i de yngre aldersgrupper med funksjonssvikt. Flere vil ha
kroniske lidelser og har krav på tjenester som er svært kostnadskrevende for kommunen.
Fra om lag 2023 blir det en markant økning i ungdomsgruppen 16-18 år. Disse barna er nå i
småskolealder. Organisasjonen må i perioden frem mot dette klare å gjennomføre de
virkningsfulle forebyggende tiltakene rettet mot barn og unge. Ansvaret for dette ligger i alle
sektorene. Målsettingen er å hindre at unge mennesker utvikler problemer med helse eller
sosial fungering som setter dem utenfor skole og arbeidsliv. Det kreves en tverrfaglig
Side 25
tilnærming for å etablere et bærekraftig, forebyggende ungdomsarbeid som er i stand til å
oppdage problemutvikling hos ungdom så tidlig som mulig og sette inn riktig hjelp så raskt
som mulig.
Kommunen har et stort potensiale for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny.
Innenfor hjemmebaserte tjenester gjelder det særlig teknologisk assistanse som bidrar til økt
trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette vil styrke
den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. For at vi skal lykkes med dette må det
settes av midler til investering og drift.
Samhandlingsreformen
Regjeringen har valgt å avvikle ett av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen
kommunal medfinansiering av sykehusopphold. Insitamentet som skal sikre at kommunen
utvikler tiltak og metoder som reduserer liggetid for pasienter som er utskrivningsklare, er
derimot videreført. Dette er ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
som skal være «…et økonomisk insitament til å etablere kommunale plasser med lavere
kostnader, med mulighet til å bruke de sparte midlene til andre helsetiltak», st.meld 47
Samhandlingsreformen.
2015 blir det første hele driftsåret for 12 sengeplasser i ØHD, øyeblikkelig hjelp
døgnopphold, som Kristiansand kommune drifter i samarbeid med kommunene Birkenes og
Lillesand. Det er utfordrende å sikre tilstrekkelig legedekning i tilbudet.
Særskilte driftsutfordringer i perioden
Flere kommuner har sagt opp samarbeidet med Kristiansand legevakt. Dette vil kunne gi
økonomiske utfordringer for de kommunene som er igjen. Det skal utarbeides en plan for
Kristiansand legevakt, og denne må sees i sammenheng med det øvrige plan og
utredningsarbeidet på helsefeltet som vil pågå i regionen fra 2015, inkl akuttmedisinske
tjenester.
Personer som har behov for ressurskrevende tjenester er økende, og tiltak må iverksettes
uten at det finnes økonomisk dekning for egenandelene. De siste årene har også
kommunens andel til ordningen med pasientskadeerstatning økt.
For Lillesand kommune er det viktig at ressursene prioriteres slik at tiltak i foreliggende
planer kan realiseres i tiden fram mot 2020 - 2025. Dette gjelder økt fokus på
familieomsorg/hjemmebaserte tjenester og hverdagsrehabilitering, helsefremming/folkehelse
og forebyggende arbeid i alle sektorer og enheter i organisasjonen.
Tabell nr. 15: Rammeområde helse og kultur
40 Kommunalsjef helse og kultur
41 Kultur
42 Psykisk helse og rus
43 Barnevern
44 Enhet for tverrfaglig helse
45 Pleie og omsorg Høvåg
46 Pleie og omsorg Sentrum
48 Habiliteringstjeneste
49 NAV (sosial-flyktning)
Totalt
Regnskap
Oppr.
2013
budsj. 2014
21 149 329
19 479 043
6 836 613
5 564 972
9 390 337
10 146 584
12 774 366
9 460 525
19 933 042
19 249 793
25 767 578
26 295 768
64 517 081
69 109 359
39 620 469
41 019 537
18 972 877
16 198 573
218 961 692 216 524 154
Budsjett
2015
11 018 286
5 052 000
11 470 000
11 199 200
17 802 800
26 326 000
70 501 179
41 399 000
22 376 030
217 144 495
ØP 2016
11 018 286
5 052 000
11 470 000
11 199 200
17 802 800
26 326 000
70 501 179
41 399 000
22 376 030
217 144 495
ØP 2017
11 018 286
5 052 000
11 470 000
11 199 200
17 802 800
26 326 000
70 501 179
41 399 000
22 376 030
217 144 495
ØP 2018
11 018 286
5 052 000
11 470 000
11 199 200
17 802 800
26 326 000
70 501 179
41 399 000
22 376 030
217 144 495
Utgifter
Inntekter
Totalt
291 014 948
-72 053 256
218 961 692
283 605 475
-66 460 980
217 144 495
283 605 475
-66 460 980
217 144 495
283 605 475
-66 460 980
217 144 495
283 605 475
-66 460 980
217 144 495
279 110 143
-62 585 989
216 524 154
Side 26
Midler til samhandlingsreformen var tidligere plassert i sektoren, bortfallet av denne
medfinansieringen medfører en reell vekst i rammene for tjenesteproduksjon på ca. kr 11
mill. Fordelingen i tabellen over er veiledende.
Det må foretas endel tilpasninger for at sektoren skal komme ned på tildelt ramme for 2015.
Dette skyldes at aktiviteten i flere enheter er for høy i 2014, sett i forhold til budsjett 2014.
Dette gjelder innenfor områdene hvor det ikke har vært mulig å redusere tjenestetilbudet,
eller å si nei til brukere/pasienter som har behov for tjenester. I tillegg er det ikke gitt
kompensasjon for lønns- og prisvekst. Den største utfordringen ligger innenfor
omsorgstjenestene. Fordeling av tiltak redegjøres for under omtale av den enkelte enhet.
Fra administrasjonens side er det viktig å formidle at de tjenester som ytes fra sektoren,
framstår med god kvalitet og på de fleste områdene med et tilfredsstillende omfang.
Utfordringen er å definere hva som er godt nok med hensyn til tjenestenivå og tilgjengelige
økonomiske ressurser.
Kommunalsjef Helse og kultur
Ansvarsområdet til kommunalsjefen har en sterkt redusert ramme i 2015 i forhold til 2014,
dette skyldes i sin helhet bortfallet av med finansieringen i samhandlingsreformen. Dette
innebærer en besparelse på om lag kr 11 mill.
Under kommunalsjefens ansvar ligger også rådgiver innen helse, folkehelsekoordinator og
Tjenestekontoret.
Kultur og bibliotek
Enhet for kultur og bibliotek består i dag av tre fagenheter; Kultur og fritid, Lillesand
folkebibliotek og Lillesand by- og sjøfartsmuseum. Tjenesten er lokalisert på 4 ulike steder;
eTeateret (kino og kultursal), Rådhuset (adm), Strandgata 6 (biblioteket), og Nygårdsgata 1
(museet)
Kulturenheten jobber målrettet for å skape et variert, fremtidsrettet og spennende kulturtilbud
for alle. Satsningsområdene er nedfelt i vedtatt kommunedelplan for kultur og legger vekt på
gode kulturtilbud for barn og unge, det frivillige og profesjonelle kulturliv, drifte kulturarenaer
og å ivareta kulturarven som ressurs.
Enheten har fått et nedtrekk på ca kr 500 000 i forhold til 2014. Noe justert for merinntekter
og overføring av oppgaver, vil reelle kutt være begrenset til ca kr 300 000. Det er gjort
politiske vedtak som innebærer at kino, museet og omfanget av kulturmidler, skal
opprettholdes. Drift av bibliotek er lovpålagt. Inntektssiden i budsjettet er ambisiøs, og svikt i
besøk på kinoen vil gi tapte inntekter som er budsjettert. Ambisjonen om i større grad å
kunne tilby eTeateret som kulturhus, vil være avhengig av tilførsel av friske midler. Dette
fordi man da må redusere på kinotilbudet.
Forslag om evt salg/privatisering av kinoen krever utredning, og bør ses nærmere på.
Problemet med dette kan være at lokalene i enda mindre grad vil kunne benyttes til andre
kulturformål.
På bakgrunn av den økonomiske situasjonen i organisasjonen, har stillingen for enhetsleder
blitt holdt vakant siden enhetsleder fratrådte i slutten på september. I påvente av beslutning
ift denne stillingen, er det etablert en midlertidig ordning hva gjelder booking og oppsett av
kinoforestillinger.
Enhet for psykisk helse og rus
Enheten er lokalisert i Helsehuset. Det ytes tjenester til personer med psykiske utfordringer
og rusproblematikk. Oppfølgingen skjer i form av konsultasjoner og praktisk bistand og hjelp i
hjemmet. Middelskolen Aktivitetssenter har åpent tre dager i uka. Ut over aktiviteter
Side 27
innomhus organiseres trening og fellesturer for brukerne. Enheten yter også tjenester til
personer i bofellesskap og drifter en leilighet hvor det er døgnbemanning. Enheten er god på
å søke om midler både sentralt og regionalt gjennom Fylkesmannen, for å kunne tilby et
utvidet tilbud til pasientene/ brukerne.
Enheten har fått økt sin ramme fra kr 10 146 584 i 2014 til kr 11 470 000 for 2015.
Hovedårsaken til økningen i ramme skyldes lønn til ansatte i et særskilt prosjekt knyttet til
tvungent psykisk helsevern.
Rus og psykisk helsefeltet har ikke vært omfattet av samhandlingsreformen når det gjelder
de finansielle virkemidlene. Regjeringen har imidlertid varslet opptrapping og styrking av
begge felt i forbindelse med statsbudsjettet. Det er varslet en egen styrking av barn og unge
feltet i forbindelse med statsbudsjettet.
Regjeringen ønsket å sikre kommunale midler til rusarbeid ved å trekke dette ut av
rammetilskuddet og overføre det som tilskuddsforvaltning administrert av fylkesmennene.
Kommunene må søke på disse midlene, og det er usikkert hvor mye man vil kunne få tildelt.
Kommunen opplever økt press på de kommunale tjenestene og signalene på at
Helseforetaket vil sanere døgnplasser slik at kommunene må ta flere oppgaver, er tydelige.
Nylig vedtatte plan for psykisk helse og rus vil danne grunnlaget for videre utbygging og
utvikling av tjenestene.
Enhet for barnevern
Barneverntjenesten har ansvar for individuelle tiltak for barn og unge fra 0 til
18 år. Barn under omsorg fra barnevernet har rett på oppfølging frem til de er 23 år.
Barneverntjenestens hovedoppgaver er å ivareta barn og unge som utsettes for omfattende
og alvorlig omsorgssvikt fra sine foreldre, samt iverksette tiltak for ungdom med store
atferdsproblemer. Barneverntjenesten er med i interkommunal barnevernvakt for
kommunene i Knutepunkt Sørlandet.
Barneverntjenesten er aktivitets- og oppgavestyrt og kan ikke avslå å iverksette nødvendige
tiltak begrunnet med økonomiske rammer. Nasjonale rammebetingelser er også endret. Det
pågår en nedbygging av statlig barnevern (Bufetat) og en oppgaveoverføring til kommunalt
barnevern som ikke er kompenseres fullt ut.
Barnevernet opplever økt press på de fleste områder. Det er flere og mer komplekse saker
enn tidligere. Sakenes kompleksitet stiller store krav til kompetanse og grundighet med
hensyn til saksforberedelse. Dette medfører bl.a. at kommunenes utgifter til advokatbistand
har økt betydelig. Vi ser også stor økning i antall plasseringer utenfor hjemmet.
Plasseringsalternativ er både kommunale og statlige fosterhjem eller plassering i institusjon.
Barneverntjenesten i Lillesand vil fra 01.01.2015, bli vertskommune for en interkommunal
barneverntjeneste sammen med Birkenes. Det er tilsatt ny leder som tiltrer 17.11.2014.
Vedkommende vil ha hovedfokus på etablering av felles tjeneste, og vil ha rolle som
prosjektleder fram til 01.01.2015. Midler til denne stillingen er dels finansiert via statlige
midler fra fylkesmannen og ledige lønnsmidler i barnevernstjenesten i Birkenes kommune.
Det pågår også et omfattende prosjekt/utredning hvor man ser på et større interkommunalt
samarbeid med flere kommuner i KnpS, med Kristiansand som vertskommune. Dette
kommer mest sannsynlig til bystyrebehandling ila første kvartal 2015.
Økningen i ramme for 2015 går i hovedsak til å etablere barnevernstiltak utenfor familien.
Selv om rammen er styrket, vil man måtte ha fokus på etablere mindre kostnadskrevende
tiltak i 2015. Dette for å redusere utgiftsnivået som er akkumulert i 2014.
Side 28
Enhet for tverrfaglig helse
Enhet for tverrfaglig helse ble etablert september 2013, og har ca 20 årsverk. Enheten består
av Avdeling for familiesenter (familieterapeuter, konsulent for Fritid med Bistand,
ungdomskontakt og ungdomsledere), Avdeling for Helsestasjon (helsesøstre, jordmor og
sekretær), Avdeling for ergo- og fysioterapi (ergoterapeut, hjelpemiddeltekniker og
fysioterapeuter) samt SLT-koordinator (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende
Tiltak). Enheten ivaretar også kommunens ansvar overfor selvstendig næringsdrivende leger
og fysioterapeuter.
Enhetens fokusområder er helsefremming, forebygging og rehabilitering. Svært mye av
tjenesteyting, opplæring, konsultasjon og veiledning foregår ute på arenaer som barnehager,
skoler, helse- og omsorgsinstitusjoner, i private hjem og på ungdomsklubbene. Enheten har
kontorlokaler i Helsehuset.
Etterspørsel av tjenester både fra brukere (barn, unge, foreldre, gamle/eldre) og også fra
samarbeidspartnere i kommunen, er langt større enn det som er mulig å imøtekomme
innenfor tilgjengelige ressurser innenfor enheten.
Enheten har gjennomført tilpasninger i 2014 med en reduksjon på totalt 2 årsverk. Dette
innenfor fysioterapi, helsesøster og ungdomstiltak.
Endringen i ramme fra 2014-2015, kan i hovedsak forklares av utgifts- og inntektsendringer
som i liten grad berører driften i 2015. Det må prioriteres strengt med hensyn til aktiviteter.
Regjeringens forslag til prioritering av helsesøster og skolehelsetjeneste, vil i liten grad
kunne gjennomføres innenfor rammen av tildelte budsjettmidler.
Omsorgstjenestene
Pr dato har Lillesand kommune 80 institusjonsplasser i drift. Disse er fordelt på
Høvågheimen bo- og aktivitetssenter med 21 (7 i reserve), Lillesand bo- og aktivitetssenter
35, Sjømannshaven 10 og Sjømannshjemmet med 14. Totalt 80 plasser, som gir en
dekningsgrad på 20,25% for eldre 80+ (395). Plassene er fordelt, på langtidsplasser,
rehab/korttid, avlastning, og plasser for demente i ulike stadier i sykdomsutviklingen. Ved
Lillesand bo- og aktivitetssenter er det etablert en egen trygghetsavdeling. I tillegg er det
etablert en rekke omsorgsboliger, de fleste ligger i tilknytning til institusjonene.
Ser vi hvor mange % av eldre 80+ som bor institusjon, for noen kommuner i Knutepunktet, er
fordelingen slik; Lillesand 16,2, Søgne 11,9, Songdalen 7,7, Vennesla 11,6. Snitt landet ekskl
Oslo er 13,8. Dette viser at Lillesand ligger høyt og at det er påkrevet og nødvending å øke
innsatsen innenfor hjemmebaserte tjenester til fordel for institusjon.
Begge omsorgsenhetene drifter hjemmebaserte tjenester. Pr dato er det 164 personer som
mottar hjemmesykepleie i sentrum, i Høvåg gjelder dette 41. I tillegg kommer en del
personer som mottar praktisk bistand i hjemmet, men ofte er det slik at de som mottar
hjemmesykepleie også mottar praktisk bistand. Ut over dette har kommunen ordning med
trygghetsalarmer, sykepleieklinikk, matombringing mm.
Tjenester utredes og tildeles etter faglig vurdering fra tjenestekontoret som er lokalisert til
Helsehuset.
Lillesand kommune vil de nærmeste årene, få en kraftig økning i aldersgruppen 67-79 år. Før
denne utviklingen flater ut rundt 2025, vil gruppen ha økt fra om lag 800 til 1400 personer.
Omsorgsplanen 2012-2025 danner grunnlag for videre arbeid med etablering og utvikling av
tjenestetilbudet. Dette tilsier at hovedfokus må være å tilrettelegge for økt satsing på
forebygging, folkehelse og frivillighet, hjemmebaserte tjenester og hverdagsrehabilitering
samt økt satsning på rehab-/korttidsplasser.
Side 29
Enhetene omsorg sentrum og omsorg Høvåg
I budsjettforslaget fra enhetslederne innen omsorgstjenestene for 2015, er det foreslått
følgende endringer i forhold til budsjettramma for 2014. Dette for å kunne ivareta
tjenestetilbudet til dagens pasienter og brukere på en tilfredsstillende måte.
•
Noe endringer på inntektssiden
•
Lillesand alders- og sjømannshjem er lagt inn med drift hele året (økning på ca kr.
400.000)
•
Ressurskrevende bruker er lagt inn med det beløpet som er nødvendig for å gi
vedkommende et tilfredsstillende tilbud. Økning på 2 mill kr.
•
Ny ressurskrevende bruker fra februar 2014. Vedkommende er ikke med i
budsjettgrunnlaget for 2014. Økning i 2015 på netto 1.5 mill kr.
•
Avlastningsopphold på Lillebølgen i Kristiansand for et lite barn. Økte utgifter i 2015
er kr. 200 000.
•
Ny ressurskrevende bruker tilknyttet omsorgstjenesten i Høvåg, krever en økning på
1,5 årsverk, tilsvarende kr 900 000
•
Totalt gir dette behov for tilpasning innen omsorgsenhetene på 7,5 mill kr i 2015.
For å komme ned på ramma foreslås reduksjoner innenfor omsorgstjenestene i Lillesand og
Høvåg, blant annet ved å redusere antall stillingshjemler.
Dette vil også innebære at antall institusjonsplasser reduseres, og dette vurderes fortløpende
sett i forhold til behov hos aktuelle brukere. I tråd med Bystyrets vedtak er omstilling mot mer
bruk av hjemmebaserte tjenester nødvendig for å kunne realisere dette. Tiltakene iverksettes
så snart det lar seg gjøre. Dette for å oppnå størst mulig effekt i 2015 og videre i
økonomiplanperioden.
Enhet for habilitering
Enhet for habilitering yter tjenester til personer med psykisk utviklingshemming, samt
personer med medfødte utviklingsforstyrrelser. 78 personer har vedtak, av dem har 52
personer diagnosen psykisk utviklingshemming. 43 personer er over 16 år:
Den største utfordringen er å finne inndekning for nye tjenester til nye brukere i løpet av
budsjettåret.
Utfordringer 2015:
Nye omsorgsboliger for 5 og nytt dagsenter skal planlegges.
Enheten har utfordringer med å finne gode dagaktiviteter til de som ikke får plass på Biva og
andre tilsvarende bedrifter.
Etter at rammene for 2015 ble fordelt, har enheten fått 3 nye personer som søker tjenester.
Her er det snakk om minst 1,5 årsverk som skal dekke dagtilbud for to, støttekontakt og
avlastning for et barn med autisme. For å komme ned på rammen må det kuttes på
tjenestetilbudet i andre deler av habiliteringstjenesten.
Tjenesten administrerer også Prestegården, et bofellesskap for enslige mindreårige
flyktninger. Her er refusjon fra Staten gått ned fra 100% til 80% siden etableringen av
tjenesten. Dette er innarbeidet i enhetens ramme.
Side 30
NAV-Lillesand (sosial- og flyktningetjenesten)
Sosialtjenestens oppgave er å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og
økonomisk trygghet. I dette ligger blant annet at den enkelte får mulighet til å leve og bo
selvstendig, man arbeider for å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv
deltakelse i samfunnet.
Utvikling i utbetaling av økonomisk sosialhjelp har stor betydning for kommunen. Siden
sommeren 2013 har utgiftene vært jevnt høyere enn årene før, og det ser nå ut til å ha
stabilisert seg noe. Utgiftene til sosialhjelp påvirkes av forhold i omgivelsene som
arbeidsmarkedet, boligprisene, muligheter for unge til å skaffe læreplass og levekostnader
generelt. NAV Lillesand jobber målrettet med å tilby arbeidsrettet aktivitet for alle som søker
sosialhjelp til livsoppholdsutgifter.
Det kommunale arbeidstreningsprosjektet «Tjenesten» er et svært viktig tiltak for å få
mennesker ut av passivitet og inn i arbeidsrettet aktivitet og videre på veien mot
selvhjulpenhet. «Tjenesten» har bidratt til at 20-30 mennesker de siste årene har kommet
seg videre i sine liv og mot arbeid eller kvalifisering. I tillegg brukes NAVs arbeidsrettede
tiltak i høy grad. NAV-kontoret registrerer økt pågang av mennesker som trenger rådgiving i
forhold til sin privatøkonomiske situasjon, mange av disse oppsøker NAV når mislighold har
ført til at de står i fare for å miste bolig, få stengt strømleveranse osv.
Innen flyktningeområdet er det stort press på kommunene i fht å ta i mot nye flyktninger.
Lillesand kommune fikk en anmodning om å ta i mot flere flyktninger i 2014 enn vedtak om
30, og om å ta i mot 40 i 2015. Administrasjonen har i budsjett og økonomiplan lagt til grunn
at kommunen sier ja til bosetting av 90 personer over en periode på tre år.
Hovedutfordringen er å skaffe tilstrekkelig med hensiktsmessige boliger.
Til drift av flyktningetjenesten, introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og
bosetting av nye, mottar kommunen integreringstilskudd fra staten.
Økningen i ramme skyldes i hovedsak midler ift lønnshjemler, rusmiddelbehandling,
arbeidsmarkedstiltak, økt bostøtte, økonomisk sosialhjelp, samt introduksjonsstønad.
Side 31
6.5 R AMMEOMRÅDE 5
SKOLE
Rammeområde skole består av seks skoler, samt skole fellesutgifter. Sektoren har i tillegg
ansvar for PP–tjenesten og kulturskolen. Sistnevnte drives i samarbeid med Birkenes
kommune etter vertskommuneprinsippet. Birkenes kommune er vertskommune.
Tabell nr. 16, Rammeområde skole
50 Felles skole
51 Høvåg skole
52 Borkedalen skole
53 Brentemoen skole
54 Tingsaker skole
55 Lillesand ungdomsskole
56 LVO - Voksenopplæringen
Totalt
Regnskap
Oppr.
2013
budsj. 2014
23 328 385
21 142 443
21 300 508
19 651 670
22 494 428
21 371 501
12 397 124
12 462 477
15 919 657
16 385 342
26 009 027
25 953 423
2 307 605
2 624 582
123 756 734 119 591 438
Budsjett
2015
23 709 000
18 701 000
21 738 000
12 160 000
16 574 000
25 298 000
2 570 000
120 750 000
ØP 2016
23 709 000
18 701 000
21 738 000
12 160 000
16 574 000
25 298 000
2 570 000
120 750 000
ØP 2017
23 709 000
18 701 000
21 738 000
12 160 000
16 574 000
25 298 000
2 570 000
120 750 000
ØP 2018
23 709 000
18 701 000
21 738 000
12 160 000
16 574 000
25 298 000
2 570 000
120 750 000
Utgifter
Inntekter
Totalt
149 661 059
-25 904 326
123 756 733
149 298 870
-28 548 870
120 750 000
149 298 870
-28 548 870
120 750 000
149 298 870
-28 548 870
120 750 000
149 298 870
-28 548 870
120 750 000
141 422 175
-21 830 737
119 591 438
Skolene må også for neste budsjettår helt klart redusere sin aktivitet, og det vil gå ut over
tilpasset opplæring og tidlig innsats. Konsekvensene og tiltakene vil være noe ulike fra skole
til skole.
Budsjettmidlene fordeles nå etter en ny fordelingsmodell. I denne får skolene sine budsjetter
regulert etter hvor mange elever og klasser de har. Dette er en mer "rettferdig" fordeling, men
den fører til at enkelte skoler må redusere sin aktivitet mer enn andre. I 2015 gjelder dette
særlig Høvåg skole, hvor utfordringene fortsatt vil være store.
Elevtall
Det totale elevtallet er stabilt fra 2013 til 2014. Tingsaker skole øker noe på barnetrinnet,
mens ungdomsskolen har fått litt færre elever.
Kommunen rapporterer pr. 1. oktober hvert år ulike data som elevtall, antall lærere,
undervisningstimetall osv. gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). I tillegg har
kommunen elever som går i en privat skole. Justøy skole har i 2014 i overkant av 40 elever.
Utfordringen er å ha nok skolekapasitet der elevtallsøkningen og boligbyggingen skjer.
Borkedalen og Brentemoen har nesten full kapasitet, mens det på Tingsaker nå er god plass
etter at den ble bygd ut til en to-paralleller barneskole fra høsten 2014.
På Langemyr skole går det seks elever høsten 2014. Dette er en økning fra skoleåret
2013/2014. Budsjettet foreslås økt tilsvarende.
Skolebehovsplanen er oppe til ny vurdering, men det må relativt raskt vedtas en ny SFOløsning for Brentemoen. LUS vil også om noen få år være sprengt.
Administrasjonen har bestilt nye prognoser for elevtallsvekst som vil være grunnlag for våre
vurderinger i forhold til skolebehov i årene som kommer.
Kommunen har to skolekretser; sentrum og Høvåg. Ved tildeling av skoleplass i sentrum
fordeles plassene med utgangspunkt i Brentemoen skole. Det betyr at ”kretsgrensene” i
sentrum varierer fra år til år, avhengig av antall elever og hvor elevene er bosatt.
Side 32
Skoleskyss
Det forventes ingen økning i skoleskyss.
Avdeling for PP–tjeneste
Det planlegges ingen aktivitetsendring i 2015. Tjenesten strever med å klare å
saksbehandle innenfor fristene.
Lillesand kommune ligger ikke høyt på andelen barn med vedtak om spesialundervisning
sammenliknet med andre kommuner.
Kommunen er med i en KnpS-satsing der fokuset skal være inkluderende læringsmiljø. Et av
målene med satsingen er å få flere barn over fra spesialundervisning til tilpasset opplæring.
PP-tjenesten har en nøkkelrolle i denne satsningen.
Kulturskolen i Birkenes og Lillesand
Kulturskolen drives etter vertskommuneprinsippet i samarbeid med Birkenes kommune, der
Birkenes er vertskommune. Kulturskolen gir tilbud innen instrumentundervisning, korps,
dans og strykerundervisning.
Lokaler for SFO ved Brentemoen skole
Brentemoen skole benytter seg av midlertidige lokaler på Fagertun for SFO. Det må sikres
en permanent løsning på lokaliseringen i nær fremtid.
Økt lærertetthet i ungdomsskolen
Regjeringen bevilger midler til en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket
lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret 2013–2014. Kommuner som hadde
ungdomsskoler med grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20
elever pr. lærer fikk tilbud om å være med i prosjektet. Disse kommunene kan søke om
midler årlig over fire år til nye lærerårsverk gradert etter elevtall ved angjeldende skoler.
Lillesand ungdomsskole har fått tilført 4 lærerstillinger gjennom denne ordningen, og det
søkes om å videreføre denne.
6.6 R AMMEOMRÅDE 6
BARNEHAGE
Rammeområdet består av 4 kommunale barnehager; Framsyn, Prestholt, Borketun og
Blåbæråsen. I tillegg er det 8 ordinære private barnehager, 1 familiebarnehage, og 1 åpen
barnehage i kommunen. Pr. oktober 2014 finnes 38 % av barnehageplassene i kommunale
barnehager, mens 62 % av plassene er i private barnehager. Høsten 2015 vil det bli vurdert
å etablere en midlertidig avdeling lagt inn under Prestholt barnehage dersom behovet skulle
tilsi dette.
Tabell nr. 17: Rammeområde barnehage
60 Barnehage felles
61 Framsyn barnehage
62 Prestholt barnehage
63 Borketun barnehage
64 Blåbæråsen barnehage
65 Fagertun barnehage (opphørt)
Totalt
Utgifter
Inntekter
Totalt
Regnskap
Oppr.
2013
budsj. 2014
51 729 165
58 515 015
4 785 381
6 136 996
5 015 445
5 235 549
6 801 400
7 260 082
8 753 238
8 881 213
3 505 838
3 584 760
80 590 467
89 613 615
92 230 157
-11 639 691
80 590 466
99 769 615
-10 156 000
89 613 615
Budsjett
2015
61 270 000
6 359 042
6 150 000
7 653 000
9 252 000
0
90 684 042
ØP 2016
61 270 000
6 359 042
6 150 000
7 653 000
9 252 000
0
90 684 042
ØP 2017
61 270 000
6 359 042
6 150 000
7 653 000
9 252 000
0
90 684 042
ØP 2018
61 270 000
6 359 042
6 150 000
7 653 000
9 252 000
0
90 684 042
100 177 553
-9 493 511
90 684 042
100 177 553
-9 493 511
90 684 042
100 177 553
-9 493 511
90 684 042
100 177 553
-9 493 511
90 684 042
I det vesentlige skyldes endringene i rammen økte lønnsutgifter.
Side 33
Befolkningsveksten i aldersgruppen som trenger barnehageplass har de siste årene vært
særdeles stor. Veksten har nå flatet ut.
Administrasjonen har bestilt nye prognoser for sikrere å kunne planlegge behovet for nye
barnehageplasser i fremtiden. Både av pedagogiske og økonomiske hensyn ønsker
administrasjonen i utgangspunktet å bygge ut de kommunale barnehagene vi har for å ta
unna veksten som måtte komme. Det er i tråd med tidligere bystyrevedtak om 50 %
kommunale barnehageplasser. I budsjettet er det lagt inn etablering av ny midlertidig
avdeling f.o.m. august 2015 dersom behovet skulle tilsi dette.
I Høvåg har kommunen god kapasitet, og vil ikke ha noe investeringsbehov på kort sikt.
Barnehageområdet vokser både i størrelse og kostnader. I 2014 har barnehagene, på lik linje
med andre sektorer i kommunen, fått et krav om innsparing. Utfordringen er tidligere håndtert
ved å utvide til fire uker sommerstengning, og ved økte barnegrupper uten kompensert
bemanning. Barnehagene har som øvrige enheter reduserte midler til drift. Veksten og
utviklingen for barnehagene er godt beskrevet i "Barnehagebehovsplan Lillesand kommune".
Tilskudd til private barnehager for 2015
Rundskriv Udir-7-2014 beskriver omleggingen fra tidligere tildelingsmodell til ny modell. Den
nye tildelingsmodellen er en regnskapsmodell der kommunen skal fatte vedtak om tilskudd
for 2015 basert på det nye regelverket (regnskapsmodellen). Dette innebærer at kommunen
skal bruke regnskapstallene og barnetallet i de kommunale barnehagene fra 2013 for å
beregne tilskuddssatsen.
Regnskapstallene fra 2013 skal oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i
kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og 2015, som begge er på 3 % Etter at
tilskuddssatsene er regnet ut, gis tilskuddet basert på barnetallet for 2015 i de ikkekommunale barnehagene.
6.7 R AMMEOMRÅDE 7 T EKNISK
DRIFT OG FORVALTNING
Et bredt spekter av tjenester og ansvarsområder sorterer inn under Sektor for tekniske
tjenester. Sektoren består av rammeområde 7 (teknisk drift og forvaltning), rammeområde 8
(VA) og rammeområde 9 (havn).
Rammeområdet teknisk drift og forvaltning består av kommunalsjef, Enhet for plan,
byggesak og oppmåling, Enhet for miljø, drift og samferdsel og Enhet for bygg- og
eiendomsforvaltning. Avdeling for kommunetorg samt funksjonene eierskap og prosjekt
ligger direkte under kommunalsjef. Ansvaret for prosjekt og eierskap overføres i sin helhet til
teknisk sektor fra og med 1. januar 2015. Tjenestene innen brann, feiing og ulykkesvern
leveres av Kristiansandsregionen brann og redning (KBR), men driftsbudsjett ligger under
teknisk sektor.
Sektoren leverer for øvrig tjenester til både innbyggere og Lillesand kommune som
organisasjon. Mange oppgaver er sammensatte og komplekse. Forvaltningsoppgaver etter
mange ulike lover med tilhørende forskrifter utføres daglig i saksbehandlingen. Dette krever
høy kompetanse og detaljkunnskap om gjeldende lover. Driftsansvaret er fordelt på
enhetene, og omfatter drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, anlegg, infrastruktur,
renseanlegg, vannverk, skjærgårdspark, byrom og mye mer. Kommunetorget skal sikre
effektive informasjons- og servicetjenester for innbyggerne og besøkende i kommunen.
Side 34
Funksjonene eierskap og prosjekt har oppgaver knyttet til eierskap, kjøp og salg av
kommunal eiendom, prosjektledelse og avtalehåndtering.
Tabell nr. 18: Rammeområde teknisk drift og forvaltning
70 Kommunalsjef for teknisk
71 Tilrettelegging for næring
72 Plan, bygg og oppmålling
73 Miljø, drift og friluftsliv
78 EBE -Bygg, renhold og vakt.
79 Brann og forebyggende brann
Totalt
Regnskap
Oppr.
2013
budsj. 2014
1 024 619
4 910 438
677 567
705 000
4 875 728
3 663 101
13 311 951
14 234 340
25 174 370
36 559 005
7 060 697
6 584 022
52 124 932
66 655 906
Utgifter
Inntekter
Totalt
112 902 957
-60 778 025
52 124 932
103 924 410
-37 268 504
66 655 906
Budsjett
2015
4 099 829
705 000
3 518 638
14 785 806
36 315 000
6 794 951
66 219 224
ØP 2016
4 099 829
705 000
3 518 638
14 785 806
36 315 000
6 794 951
66 219 224
ØP 2017
4 099 829
705 000
3 518 638
14 785 806
36 315 000
6 794 951
66 219 224
ØP 2018
4 099 829
705 000
3 518 638
14 785 806
36 315 000
6 794 951
66 219 224
105 115 037
-38 895 813
66 219 224
105 115 037
-38 895 813
66 219 224
105 115 037
-38 895 813
66 219 224
105 115 037
-38 895 813
66 219 224
I 2014 var sektorens justerte budsjett på kr 66,6 mill. Rammen som er tildelt for 2015 er på
kr 66,2 mill. Budsjettet for 2015 er meget stramt, noe som medfører lite eller ikke rom for å
utføre ikke-planlagte oppgaver. På enkelte områder vil en, selv med stram økonomistyring
innenfor foreslått ramme, måtte redusere kvalitet på sektorens tjenesteproduksjon og
oppgaveløsning ift. til sektorens nivå i 2014.
.
Hovedmålsettinger for teknisk sektor er å oppnå høy kunde- og medarbeidertilfredshet
gjennom forutsigbar og effektiv oppgaveløsning med god faglig kvalitet.
Viktige tiltak for sektoren:
- Koordinering av aktiviteter på sektoren og grensesnitt mot andre sektorer, samt av
planlagte tiltak på andre sektorer som får betydning for teknisk drift.
- Arbeid knyttet til å opprettholde et stabilt miljø med kompetente og dyktige medarbeidere
gjennom fokus på arbeidsmiljø og HMS.
- Synliggjøring av virksomhetens oppgaveløsning overfor brukere, media og politisk nivå.
Kommunalsjef for tekniske tjenester og tilrettelegging for næring:
Sektor for tekniske tjenester skal sørge for at ressursbruken innenfor eget ansvarsområde er
optimal i forhold til kommuneplanens målsettinger. I 2014 ble prosjekt "Samarbeid mellom
Birkenes og Lillesand kommune om tekniskes tjenester" opprettet. Hensikten er å etablere et
formelt samarbeid mellom teknisk sektor i Birkenes og Lillesand kommuner. Prosjektet
strekker seg fram til våren 2016 og samtlige funksjoner i sektoren vil bli vurdert ift.
samarbeid. Status i prosjektet er at mandat er utarbeidet. Høsten 14 pågår det en prosess
hvor en vurderer formelt samarbeid mellom oppmåling, geodata, eiendomsskatt og
jord/skogbruk. Sak om samarbeid fremmes vinteren 2015.
Lillesand kommune planlegger færre byggeprosjekter. Kjøp og salg av eiendom er avhengig
av markedet. Oppgaveløsning innenfor sektoren påvirkes av nevnte faktorer.
Under rammeområde 7 ligger tilrettelegging for næring. Budsjettet utgjør midler til tilskudd til
Lillesand Vekst.
Enhet for plan, byggesak og oppmåling
Enhet for plan, byggesak og oppmåling har ansvar for:
•
•
•
•
Saksbehandling etter plan- og bygningsloven
Oppfølging av kommunale vedtekter
Arealplaner, herunder områdeplaner og detaljplaner
Kommuneplan og kommunedelplaner
Side 35
•
•
•
•
•
•
Håndheve byggeforbudet og hindre ulovlige byggearbeider
Tilsyn og utstedelse av ferdigattester
Adresser, gatenavn, stedsnavn, gårds- og bruksnummer
Eiendom, areal, eier, målebrev, fastmerker og grensejustering/ grensepåvisning
Temakart, oversiktskart, kartutsnitt, digitale kartdata
Eiendomsskatt
Utfordringene i enheten er tilnærmet de samme som fra tidligere år og tiltakene er
kontinuerlige samt at de er satt i et langsiktig perspektiv. Både plan- og
byggesaksavdelingen har bak seg flere år med høy turnover og vakanser, samtidig som
aktiviteten og saksmengden har vært økende. Situasjonen har bedret seg både i forhold til
turnover og antall saker på grunn av målrettet arbeid fra politisk og administrativt hold.
Vakanse innen planavdelingen er et valg enheten har gjort for å frigjøre ressurser til
utredningsarbeid til forestående kommunale planer. Enheten har utarbeidet etterkalkyle
innenfor enhetens selvkostområder.
Sentrale utfordringer:
- Aktiviteten er delvis avhengig av markedet. Befolkningsøkning medfører tilsvarende
press på alle lovpålagte oppgaver innenfor enheten.
- Det er avgjørende å sikre stabilitet i bemanningen for å oppnå de mål som er satt i
forhold til bl.a. saksbehandlingsfrister.
- Vedtatt planstrategi er et sentralt dokument som styrer enhetens prioriteringer i 2015.
- Etterslep på byggesak medfører et negativt renommé hos publikum, noe som påvirker de
ansatte. Enheten mener likevel at etterslepet er under kontroll.
- Øke treffsikkerheten på selvkostområdene.
Viktige tiltak:
- Følge vedtatte planverk i enhetens prioritering av arbeidsoppgaver.
- Overvåke og varsle planbehov.
- Fjerne etterslepet på byggesaker gjennom målrettede tiltak som sikrer at nødvendige
ressurser blir satt inn for å løse utfordringen.
- Videreutvikle rutiner og arbeidsmåter for å effektivisere og kvalitetssikre
saksbehandlingen på alle områder.
- Målrettet arbeid for å sikre stabil bemanning og kompetanse.
- Videreutvikle kompetansen innenfor enhetens arbeidsområder.
- Øke nøyaktigheten på funksjonsdeling ved regnskapsføring.
- Kontinuerlige vurderinger i forhold til strukturelle endringer.
Enhet for miljø, drift og samferdsel (MDS)
MDS har i forslag til budsjett fått en økning i sitt driftsbudsjett fra 2014 på 3,87 %. Innenfor
rammen skal enheten løse oppgaver og tjenesteproduksjon knyttet til samferdsel, forvaltning
og drift av veier, lekeplasser, parker og idrettsanlegg, skjærgårdstjeneste, skog- og
jordbruksforvaltning, og miljø- og naturforvaltning. I tillegg sorterer havn (se rammeområde 9)
under enheten, og enhetsleder har funksjon som havnesjef. Aktivitetene innenfor trafikkhavn
er selvfinansierte og er derfor organisert som eget rammeområde. Alle havnerelaterte
oppgaver, inklusive gjestehavn, småbåthavn og forvaltning av havne- og farvannsloven,
sorterer under Havn. Svømmehallsaktiviteten er også en av primæroppgavene i enheten.
Sentrale utfordringer:
- Økt portefølje kommunal veg/ infrastruktur som følge av fortløpende overtakelser etter
utbyggingsprosjekter.
- Etterslep på vedlikehold av kommunale veier og havner.
- Maskinparken består av mange gamle, slitte maskiner som det er kostbart å
vedlikeholde.
- Kommunens ganske omfattende tilrettelegging i friluftslivsområdene; herunder bl.a.
trapper, stiger og toaletter, som forfaller og trenger oppgradering.
Side 36
-
Variable kostnader innen snøbrøyting kan gi store variasjoner i driftsbudsjettet også i året
som kommer.
Svært omfattende forvaltningsoppgaver innen alle fagområder enheten forvalter.
Ferdigstille og kvalitetssikre prosesser og tiltak gitt i investeringsbudsjettet: sikre god
prosjektledelse og styring med relativt liten bemanning på forvaltningssiden.
Oppfølging av avtaler knyttet til enhetens fullmakter. Kompetanse på fagområdet
avtalehåndtering, administrasjon av leieavtaler, grunnerverv og andre eiendomsfaglige
oppgaver.
Viktige tiltak:
- Optimalisert gjennomføring av driftsoppgaver.
- Evaluere og implementere kvalitetskrav knyttet til driftsoppgaver.
- Videreutvikle rutiner og arbeidsmåter for å effektivisere og kvalitetssikre
saksbehandlingen på alle områder.
- Videreutvikle samarbeidet med andre myndigheter og ATP knyttet til samferdsel.
- Videreutvikle samarbeid mot lag og organisasjoner i forhold til driftsoppgaver (for
eksempel knyttet til friluftslivsområder/ idrettsområder).
- Følge opp forvaltningsplan for skjærgårdsparken.
I forslag til ramme er det satt av midler til økt vintervedlikehold. Vintervedlikeholdet har vært
ute på anbud for perioden 2014-2017, og tilbudene viser økning i utgifter til beredskap. Dette
er de faste utgiftene knyttet til vintervedlikehold. I tillegg kommer variable kostnader, hvor
enheten arbeider for at forbruket blir som i 2014 (1,4 mill.) Avtalene trådte i kraft fra
15.10.2014.
Enhet for bygg- og eiendomsforvaltning (EBE)
Enhet for bygg- og eiendomsforvaltning har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og
utvikling (FDVU) av den kommunale bygningsmassen, som pr. i dag samlet er på ca. 78 000
m2. Foruten formålsbygg som skoler, barnehager, sykehjem, idrettshaller og
administrasjonsbygg, ivaretar EBE kommunens eierrolle for ca. 120 kommunale boliger.
Enhetens oppgaver er løpende renhold i formålsbygg, vaktmestertjenester, energistyring,
vedlikehold og rehabilitering.
Sentrale utfordringer:
- Økning av den kommunale bygningsmassen og endret bruk av eksisterende
bygningsmasse.
- Høy andel eldre bygningsmasse med stort vedlikeholdsbehov stiller store krav til innsats
for å ivareta offentlige krav og pålegg. Særskilte utfordringer er bl.a. knyttet til inneklima.
- Oppfølging av investeringsprosjekter.
Viktige tiltak:
- Oppfølging av investeringsprosjekter.
- Bruk og implementering av renholdsplaner, FDV-system og tilstandsovervåkning.
- Fortsatt fokus på dialog og samarbeid med brukerne.
- Fortsatt målrettet oppfølging av arbeidet knyttet til sykefravær.
Øvrige viktige aktiviteter på enheten fremgår av investeringsbudsjettet
EBE har i forslag til budsjett fått en stram ramme for driftsbudsjett 2015 med en reduksjon på
0,7 % i forhold til 2014, samtidig som enheten har fått økt areal som skal driftes.
For å dekke inn økt renholdsareal er det lagt opp til noe redusert renhold på alle skoler i
kommunen. I tillegg har det også vært behov for å redusere renhold for øvrig, for å dekke inn
økte lønnskostnader. EBEs mål er å håndtere renhold med 1 årsverk mindre enn i dag, selv
Side 37
om arealet er økt. Dette er en prosess sektoren vil gjennomføre i samarbeid med ansatte og
brukerne av formålsbyggene.
For å holde driften innenfor budsjettrammen, er også det generelle vedlikeholdet for 2015
redusert i forhold til 2014. EBE vil derfor i 2015 prioritere innvendig vedlikehold for å
opprettholde et best mulig innemiljø for brukerne.
6.8 R AMMEOMRÅDENE 8
OG
9 – VA OG
HAVN
Enhet for vann og avløp og Havn er budsjettmessig plassert i egne rammeområder for å
isolere den selvfinansierende virksomheten fra kommunens øvrige drift.
Tabell nr. 19: Rammeområde VA
80 VAr-adm - Sørl.park.Øst
81 Vann
82 Avløp
Totalt
Utgifter
Inntekter
Totalt
Regnskap
Oppr.
2013
budsj. 2014
95 518
210 440
615 286
-199 784
1 573 350
2 754 312
2 284 154
2 764 968
38 652 117
-36 367 963
2 284 154
47 304 782
-44 539 814
2 764 968
Budsjett
2015
ØP 2016
ØP 2017
ØP 2018
0
37 606
30 924
68 530
0
37 606
30 924
68 530
0
37 606
30 924
68 530
0
37 606
30 924
68 530
52 099 010
-52 030 480
68 530
52 099 010
-52 030 480
68 530
52 099 010
-52 030 480
68 530
52 099 010
-52 030 480
68 530
Enhet for vann og avløp har ansvaret for forvaltning, drift, vedlikehold av kommunens vannog avløpsanlegg. Enheten gjennomfører investeringsprosjekter og utfører
forvaltningsoppgaver i henhold til relevant lovverk knyttet til ansvarsområdet.
Lillesand kommune står fremdeles overfor store utfordringer innen vann- og avløpssektoren i
årene som kommer. Utfordringene er knyttet til forventet befolkningsvekst og nye bolig- og
næringsetableringer. Prioriterte investeringer er knyttet opp til vedtatte arealplaner og
utbyggingsavtaler. Dersom kommunen ikke gjennomfører foreslåtte tiltak innenfor perioden
kan dette få konsekvenser for privat utbygging av bolig- og næringseiendommer. Det vises
særskilt til næringsetableringer på Kjerlingland/ Brønningsmyr, Gaupemyr samt nye
boligområder på bl.a. Dovre, Ørving, Bergstø, Stykkene, Solkollen og Luntevika.
Videre er det viktig at det fortsatt fokuseres på sanering av gammelt ledningsnett for å
forebygge ledningsbrudd, å redusere antall vannlekkasjer, samt forhindre overløp og
lekkasjer fra kloakknettet til byens sjøresipienter. Saneringstiltak på bl.a. Møglestu, Lofthus,
Solheimsveien, Ørving, Solkollen, Solgård, Seljelia og Eineråsen har direkte sammenheng
med overløpssituasjonen til lokale resipienter og i Lillesand havn.
Sanering av gammelt ledningsnett har også betydning i forhold til fortetting av nye boliger i
eksisterende boligområder. Gammelt ledningsnett har for liten kapasitet i forhold til
tilknytninger for ny bebyggelse. Samtidig er det viktig å gjennomføre nødvendige tilpasninger
i forhold til klimaendringer og overvannsituasjonen i sentrum og sentrumsnære områder.
Planer for etablering av reservevannledning mot Kristiansand og Grimstad videreføres
innenfor kommende hovedplanperiode.
Side 38
Selvkostoppstilling 2015:
Havn
Havn er organisatorisk lagt inn i Enhet for miljø, drift og samferdsel. Aktivitetene innenfor
Havn er selvfinansierte og er derfor organisert som eget rammeområde. Alle havnerelaterte
oppgaver, inklusive gjestehavn og forvaltning av havne- og farvannsloven, sorterer under
Havn. Kommunedelplan for akvakultur og småbåthavner ble vedtatt i slutten av 2010, og
påviser potensial for ca. 1500 nye småbåtplasser, hvorav en del er kommunale. Oppfølging
av denne er en viktig oppgave knyttet til havn, samt bl.a. drift av trafikkhavn og gjestehavn.
Tabell nr. 20: Rammeområde havn
91 Trafikkhavn
92 Småbåthavn
93 Gjestehavn
94 Gjestehavnstilbud
95 Kokkenes Utvikl. - båtplasser
Totalt
Utgifter
Inntekter
Totalt
Regnskap
Oppr.
2013
budsj. 2014
-362 593
-291 126
-895 873
-231 042
612 640
726 605
-366 308
-370 000
0
0
-1 012 134
-165 563
4 044 574
-5 056 708
-1 012 134
4 540 407
-4 705 970
-165 563
Budsjett
2015
-14 000
-307 976
727 470
-450 000
-584 000
-628 506
ØP 2016
-14 000
-307 976
727 470
-450 000
-584 000
-628 506
ØP 2017
-14 000
-307 976
727 470
-450 000
-584 000
-628 506
ØP 2018
-14 000
-307 976
727 470
-450 000
-584 000
-628 506
4 372 612
-5 001 118
-628 506
4 372 612
-5 001 118
-628 506
4 372 612
-5 001 118
-628 506
4 372 612
-5 001 118
-628 506
Sentrale utfordringer og kostnadsdrivere:
- Det er gjennom hovedinspeksjon av Safecontrol og spesialinspeksjon av Stærk & Co
avdekket avvik på Langbrygga, Dypvannskaia og alle kommunale brygger, som krever
investering. Noen brygger er anbefalt stengt på grunn av sikkerhetsaspekter.
- Knapphet på småbåtplasser i kommunen.
- Ressurssituasjon for saksbehandling er begrenset.
Side 39
Viktige tiltak:
- Utvikle strategi for videre utvikling og etablering av kommunale småbåtplasser.
- Kartlegge detaljstatus på alle kommunaleide brygger, kaier og broer, og utarbeide en
detaljert handlingsplan/ utbedringsplan for å nå ønsket standard.
- Prioritere oppfølgende reguleringsplanarbeid for nye/ utvidelse av eksisterende
småbåthavner.
Side 40
7 OM
INVESTERINGSPROSJEKTENE
Investeringene finansieres i hovedsak av nye låneopptak og momskompensasjon, men
enkelte av investeringsprosjektene får tilskudd fra staten og fylkeskommunen. I oversikten
under vises prosjekter med ekstern finansiering. Tabellen viser også hvilke salgsinntekter
som er budsjettert inn i 2015. I tilknytning til obligatorisk oversikt 2A er noen av
salgsprosjektene kommentert.
Tabell 21: Prosjekter med ekstern finansiering
Finansiering
103600 - Havn
180998 - Moms komp
440130 - Kjøp sosial/flyktning bolig
640154 - Salg av eiendom
Sum inntekter investering
Budsjett 2015
2 000 000
8 498 000
2 800 000
30 000 000
43 298 000
ØP 2016
ØP 2017
ØP 2018
9 396 000
6 800 000
9 816 000
-
7 602 000
-
16 196 000
9 816 000
7 602 000
I skjema 2B er alle investeringsprosjektene i budsjett og økonomiplan listet opp. Vi
viderefører samling av alle prosjekter under samme prosjektledelse i et felles hovedprosjekt,
på lik linje med Hovedplan vann og avløp. Unntaket her er større enkeltprosjekter, der det
rapporteres fortløpende på fremdrift og økonomi. Videre er nye prosjekter, samt større
investeringsprosjekter og hovedprosjekter, kommentert. I 2015 er et ikke planlagt oppstart av
nye enkeltprosjekter.
100000 – Administrative prosjekter
Under paraplyen Administrative prosjekter er flere mindre prosjekter som er ledet fra
Rådmannens stab. Innkjøp av møbler/inventar, biler og tilskudd til Aust-Agder arkivet ligger
inne i prosjektet.
103600 – Småbåthavner
Prioritert to anlegg som er under regulering: Luntevika og Kirkekilen småbåthavner. Vi har
også prioritert den kommunale kaia på Krossen og en slipp i Indresund.
170041 – IKT Hovedprosjekt
Etableringen av KR-IKT stiller nye krav til hvordan kommunen organiserer blant annet ITinnkjøp i tiden fremover. Uklar praksis frem til nå har i tillegg ført til at store beløp knyttet til
innkjøp av IT-utstyr har belastet enheters driftsbudsjetter, og det har vært litt tilfeldig. På
bakgrunn av dette foreslås flere endringer fra og med 2015:
-
-
-
Trådløst nett skal regnes som grunnleggende infrastruktur, som bekostes sentralt,
og ikke av enhetene selv. Utbygging skjer årlig innenfor gitt ramme, med prioritering ved
IT-rådgiver.
Innkjøp av kopimaskiner og skrivere sentraliseres under IKT Hovedprosjekt.
Dagens løsninger er varierende og inneholder både leasingavtaler og kjøp fra
driftsbudsjett. Sentral samordning gir oversikt, mer fleksibilitet og bedre løsninger for
utskriftsbehov. Prioritering skjer innenfor rammen som blir gitt årlig. Stor satsing på
Safecom.
PC-kjøp håndteres på lik linje med oppgraderinger – alt belastes IKT Hovedprosjekt.
Frem til nå har noen enheter kjøpt PCer på driftsbudsjett, noen via forhåndsdedikerte
poster under IKT Hovedprosjekt. Fra og med 2015 får vi en enhetlig og rettferdig
håndtering. Gjelder standard PC-innkjøp. Spesialbehov må fremdeles drøftes på forhånd
av et budsjettår.
Side 41
330011 – Tekniske hjelpemidler helsesektoren
Omsorgstjenesten har behov for å skifte ut tekniske hjelpemidler for å utføre de tjenestene
som de tilbyr. Det settes av midler i investeringsbudsjettet for utskifting og nyanskaffelser for
å opprettholde tjenestekvaliteten, samt for å ivareta HMS.
440130 – Kjøp sosial-/ flyktningboliger
For å oppnå målsetningen om å bosette de flyktningene som er vedtatt at vi skal bosette er
hovedutfordringen å skaffe tilveie tilfredsstillende boliger. Det settes her av midler til å kjøpe/
bygge ut for å bedre kapasiteten i boligsituasjonen.
600000 – EBE Hovedprosjekt
I EBE Hovedprosjekt er alle investeringer knyttet opp i mot kommunens eksisterende
bygningsmasse samlet. Kommunen sitter med en bygningsmasse på rundt 75 000 m², og
mye av dette er av eldre dato. Det som går igjen i prosjektene som er planlagt er inneklima
og enøk tiltak. I 2015 er det planlagt arbeid på følgende bygninger:
-
Skifte ut/ ombygging av ventilasjonsanlegg på Høvåg-, Borkedalen-, Brentemoen- og
Tingsaker skoler, samt Blåbæråsen barnehage.
Oppgradering av Lillesand bo- og aktivitetsenter
Oppgradere uteområdet på Borketun barnehage
Oppgradere ventilasjonsanlegg på Sjømannshjemmet
Rehabilitering og oppgraderinger av boliger
Skifte fliser i svømmebassenget i Møglestuhallen, samt bygge om til universell
utforming.
Oppgradering av teknisk utstyr
Omfanget i hovedprosjektet er betydelig nedjustert i forhold til innmeldt behov med bakgrunn
i målet om å redusere investeringskostnadene i kommunen.
640154 – Salg kommunale eiendommer
Området på Gaupemyr ligger fremdeles ute i markedet, men interessen i markedet er lav.
Salget av overskuddsarealer vil bli intensivert i perioden fremover. I tillegg er det lagt ut et
område i tilknytning til den nye barnehagen i Kaldvell. Det er engasjert eiendomsmegler som
står for videre markedsføringen og salg av de nevnte eiendommene.
653095 – Hovedplan vann/ avløp inkl. adm. kostnader
Hovedplanen for vann/ avløp kommer opp som egen sak til bystyret.
Omfanget i hovedprosjektet er betydelig nedjustert i forhold til innmeldt behov, med bakgrunn
i et mål om å redusere investeringskostnadene i kommunen.
751000 – MDS Hovedprosjekt
Enhet for miljø, drift og samferdsel har mange små prosjekter knyttet til vedlikehold og
rehabilitering av veg- og turstinettet i kommunen. I dette nyopprettede prosjektet er alle
prosjektene samlet under felles ledelse. Innenfor rammene for dette prosjektet skal det blant
annet leveres følgende:
-
Asfaltering
ATP egenandel
Trafikksikkerhetstiltak og belysning
Diverse samferdselstiltak
Innkjøp av maskiner
Utbedring lekeplasser
Realisering av Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Omfanget i hovedprosjektet er betydelig nedjustert i forhold til innmeldt behov med bakgrunn
i et mål om å redusere investeringskostnadene i kommunen. Det er prioritert pågående
Side 42
prosjekter som tetting av Springvannsstemmen, adresseskilt og ny velteplass ved
Borkedalsstemmen. I tillegg har enheten prioritert flere tiltak knyttet til veibelysning,
To av dem er samordningsprosjekt med Enhet for vann og avløp.
Side 43