Transcript Fylkesstatistikk for Hedmark
Fylkesstatistikk Hedmark 2013
Grafisk design og trykk: Servicesenteret Hedmark Fylkeskommune
Forord
Fylkesstatistikk for Hedmark 2013 er en ny publikasjon som utgis av Hedmark fylkeskommune.
Hensikten med fylkesstatistikken er å gi informasjon i form av tallgrunnlag og fremstillinger av fakta innen ulike samfunnsområder. Det er valgt ut 8 temaer der det presenteres både tabeller, figurer, kart og tekster. Disse temaene er demografi, samferdsel og pendling, næringsutvikling og sysselsetting, utdanning, kultur og kulturminner, befolkningens helse, levekår og levevaner, tannhelse, samt klima og energi. Fylkesstatistikk for Hedmark 2013 viser fakta på fylkesnivå og kommunenivå sammenlignet med nasjonale tall. Under noen av statistikkområdene presenteres også oversikter fordelt på delregioner. Vi bruker en inndeling etter fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark. Disse er: Fjellregionen (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset) Sør-Østerdalregionen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange) Glåmdalregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes).
Innunder flere av temaområdene foreligger det henvisning til ytterligere detaljerte statistikker.
Temaområder og utvalg av statistikker er basert på innspill og forslag fra administrasjonen i fylkeskommunen, fra et utvalg av kommuner, og ut fra hva som finnes av tilgjengelig offisiell statistikk. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – Forord 3
4
Innholdsfortegnelse
1. Demografi ................................................................................................................... 6
2. Samferdsel og pendling .......................................................................................... 14
3. Næringsutvikling og sysselsetting ........................................................................ 22
4. Utdanning ................................................................................................................. 29
5. Kultur og kulturminner ...........................................................................................37
6. Befolkningens helse, levekår og levevaner ......................................................... 43
7. Tannhelse ................................................................................................................. 50
8. Klima og energi ....................................................................................................... 53
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – Innholdsfortegnelse 5
6
1. Demografi
1.1 Befolkningsutvikling
Befolkningsutviklingen i Hedmark har vært relativ beskjeden sammenlignet med landet forøvrig. Både på landsbasis og i alle fylker har det vært befolkningsvekst de siste årene. I tabellen under kan man se ut viklingen i kommunene i Hedmark fra 2001 frem til ut 2012. Som man kan se er det noen kommuner som har hatt en stor prosentvis befolkningsøkning. Dette gjelder bl.a. Elverum, Hamar og Stange kommuner. I samme periode har det vært tilsvarende sterk befolkningsnedgang i en del andre kommuner. Størst nedgang er det i Rendalen, Engerdal og Stor-Elvdal.
Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Landet 2001 17 366 26 952 31 701 7 244 18 030 5 065 7 501 6 429 5 412 8 024 4 020 18 527 7 049 4 398 2 921 2 217 1 516 1 808 5 428 2 409 1 753 2 147 187 965 4 524 066 6 782 4 284 2 705 2 055 1 460 1 707 5 371 2 430 1 695 2 063 188 692 4 681 134 2006 17 236 27 909 31 974 7 292 18 642 5 055 7 754 6 385 5 152 7 604 3 877 19 260
Tabell 1 Befolkningsutvikling kommuner, fylket og landet 2001 - 2013 Kilde: Panda
01.01.2013
17 638 29 353 33 406 7 479 19 407 5 190 7 806 6 282 4 997 7 600 3 826 20 343 6 689 4 387 2 641 1 910 1 376 1 681 5 570 2 449 1 654 2 035 193 719 5 051 275 2001 – 2013 0,9 7,8 4,7 2,5 6,4 1,5 4,8 -2,2 -7,6 -5,2 -4,4 8,8 -4,2 -1,4 -8,3 -11,6 -8,3 -7,0 2,5 0,9 -6,4 -4,9 2,6 10,2 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 1. Demografi
96 94 92 90 88 108 106 104 102 100 98 Hamarregionen Sør-Østerdalregionen Fjellregionen Glåmdalregionen Hedmark
Figur 1 Indeks befolkningsutvikling i regioner og fylket 2000-2012. (2000=100) Kilde: Panda
I figur 1 ser man indeksert befolkningsutvikling i fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark og for fylket som helhet. Man ser her den prosentvise endringen med utgangspunkt i år 2000 og frem til utgangen av 2012.
Ved utgangen av 2012 hadde Hamar-regionen opp imot 7 prosent flere innbyggere enn for sammenligningsåret. Også Sør-Østerdal regionen har hatt vekst i denne perioden. I Fjellregionen og Glåmdalsregionen har det vært befolkningsnedgang.
På landsbasis har det vært sterk befolkningsvekst gjennom flere år. Fra midten av 2000 tallet har det vært vekst i folketallet. De faktorene som påvirker befolkningsutviklingen er antallet som fødes og dør, og inn- og utflytting. Den sterke befolkningsøkningen i Norge skyldes i stor grad høy nettoinnvandring, men man har også fødselsoverskudd (det vil si at det fødes flere enn det dør). I figur 2 ser man den prosentvise befolkningsutviklingen i Hedmark fra 2000. I denne perioden har det vært befolkningsvekst, spesielt fra midten av 2000 tallet (i likhet med landet for øvrig). I Hedmark har man et fødselsunderskudd. Befolkningsveksten kan i hovedsak forklares med positiv nettoflytting. Det er flere som flytter inn til fylket enn ut. I samme figur fremkommer det også en befolkningsfremskrivning fra 2012 til 2030. Denne tar utgangspunkt i mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås fremskrivninger. Det vil si at man forutsetter middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting for perioden. Hedmark vil i følge disse befolkningsfremskrivningene ha en total forventet vekst i perioden 2012 til 2030 på om lag 14 prosent. Veksten vil komme som følge av innflytting. Det forventes at det fortsatt vil være fødselsunderskudd i fylket i perioden.
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 1. Demografi 7
8
Figur 2 Befolkningsvekst etter type 2000-2030 Hedmark – i prosent (middelalternativet) Kilde: Panda/SSB
Den innenlandske flyttingen har vært relativt beskjeden de siste årene. I figuren under kan man se den innenlandske nettoflyttingen mellom Hedmark og andre regioner i Norge. Den viser at det er noen flere som flytter til Hedmark enn ut av fylket fra enkelte regioner. Disse regionene er Nord-Norge og Oslo/Akershus.
600 500 400 300 200 100 0 -100 -200 -300 -400 Oslo_Akershus Sør_Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge
Figur 3 Innenlandsk nettoflytting mellom Hedmark og ulike regioner i Norge Kilde: Panda/SSB
I figur 4 kan man se utviklingen i nettoflytting til Hedmark fra 2000 til utgangen av 2012. Den viser også at det er nettoinnvandring som i hovedsak ligger til grunn for den positive nettoflyttingen. Migrasjon påvirker befolkningsutviklingen i alle kommunene. Dette er av spesielt stor betydning for de mindre kommunene. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 1. Demografi
Figur 4 Nettoflytting Hedmark 2000 - 2012 Kilde: SSB
1.2 Innvandring
Innvandring er en viktig faktor i befolkningsutviklingen i landet. Etter 2004 har innvandringen til store deler av landet økt. Dette skyldes i stor grad økning av arbeidsinnvandring etter EU’s utvidelse mot Øst-Europa. I Hedmark har det vært en tilsvarende vekst i antall innvandrere. Særlig etter 2006 har veksten vært relativt sterk. I oversikten under ser man antall innvandrere bosatt i Hedmark etter opprinnelsessted i årene 2000 og 2013. Den største gruppen innvandrere til fylket kommer fra Europa, Amerika og Oseania 1 , og antall innvandrere fra disse områdene har økt i denne perioden.
I oversiktene legger vi til grunn SSB’s definisjon av innvandrer. En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandske foreldre og som senere har innvandret til Norge, eller person som er født i Norge av to utenlandske foreldre.
Figur 5 Innvandrere i Hedmark etter opprinnelsessted 2000 og 2013 Kilde: SSB
1 Europa, Amerika og Oseania er Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Latin-Amerika, Oseania og Australia Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 1. Demografi 9
10 I tabell 2 ser man antall innvandrere fordelt på hver kommune. Det er de største kommunene som i antall har flest innvandrere. Men dersom man ser på prosentvis andel innvandrere i forhold til den totale befolknings mengden er det flere av de små kommunene som har mange bosatte fra andre land. Dette gjelder for blant annet Tolga og Stor-Elvdal
Kongsvinger
Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark
Folkemengde i alt
17 638 29 353 33 406 7 479 19 407 5 190 7 806 6 282 4 997 7 600 3 826 20 343 6 689 4 387 2 641 1 910 1 376 1 681 5 570 2 449 1 654 2 035 193 719
Henvisning: innvandrere etter landbakgrunn pr. kommune
Ant.innvandrere
1 923 3 080 2 455 516 1 493 194 406 428 342 451 207 1 742 593 291 243 78 108 184 521 137 84 181 15 657
Tabell 2 Antall innvandrere i kommuner i Hedmark prosentvis andel av befolkningen. 2013 Kilde:SSB
% vis andel
10,9 10,5 7,3 6,9 7,7 3,7 5,2 6,8 6,8 5,9 5,4 8,6 8,9 6,6 9,2 4,1 7,8 10,9 9,4 5,6 5,1 8,9 8,1 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 1. Demografi
1.3 Kjønn og levealder
Det er et flertall av personer i aldersgruppene fra 40 år og eldre, og færre i de yngste aldergruppene. Dette vil ifølge prognosene også være et fortsatt mønster i befolkningssammensetningen i Hedmark. I de yngste aldersgruppene 0 – 9 år, og 25 – 34 år, vil man forvente noe vekst i prognoseperioden. Antall personer i aldersgruppen fra 55 - 84 år vil øke mest. I de eldste aldersgruppene (fra 70 år) vil det være noe flere kvinner enn menn.
Mann 2012 95-99 år 90-94 år 85-89 år 80-84 år 75-79 år 70-74 år 65-69 år 60-64 år 55-59 år 50-54 år 45-49 år 40-44 år 35-39 år 30-34 år 25-29 år 20-24 år 15-19 år 10-14 år 5-9 år 0-4 år 10 000 Kvinne 2012 Mann 2030 5 000 05 000 Kvinne 2030 10 000
Figur 6 Befolkningspyramide 2012 og framskrevet befolkningspyramide for 2030 i Hedmark Kilde: PANDA/Fylkesprognoser Henvisning: Innbyggere fordelt på aldersgrupper i hver kommune ved inngangen til 2013.
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 1. Demografi 11
Figur 7 Utvikling i forventet levealder for Hedmark og hele landet i perioden 1970-2010 Kilde: SSB
Levealderen øker både i Hedmark og i landet for øvrig. I figur 7 kan man se den forventede gjenstående levetid etter kjønn ved fødsel i perioden 1971-75, 1976-80, 1981-85, o.s.v. i Hedmark og landet. Levealderen i Hedmark ligger noe under landsgjennomsnittet for både menn og kvinner. Forventet levealder for kvinner i Hedmark er nå 82,1 år og 77,5 år for menn.
1.4 Befolkningstetthet
Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km med 82,7 innbyggere pr km 2 2 . Nesten 60 prosent av arealet består av skog. Befolkningstettheten i fylket er relativt lav. I 2012 bodde det 7 personer pr km . Rendalen og Engerdal har lavest innbyggertetthet (0,6 pr km 2 ).
2 . Det er stor variasjon i befolkningstettheten i de 22 kommunene i fylket. Hamar kommune har størst befolkningstetthet 12 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 1. Demografi
Figur 8 Befolkningstetthet i kommuner i Hedmark. 2012
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 1. Demografi 13
2. Samferdsel og pendling
Hedmark er et av landets største veifylker. Vegnettet består av 701 km riksveier og 3847 km fylkesveier. Og i tillegg kommer private veier. Jernbane og andre kollektivtilbud er viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket. Dette gjelder innenfor Hedmarks grenser og på tvers av fylkesgrensene. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. En regionforstørring betyr at innbyggere vil kunne velge arbeid i et større geografisk område, og dette har sammenheng med infrastrukturen.
2.1 Samferdsel
Figur 9 Vegnettet i Hedmark
14 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 2. Samferdsel og pendling
Figur 10 Stamnett for tog og regionbusser
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 2. Samferdsel og pendling 15
Bybuss Kongsvinger Bybuss Hamar Bybuss Elverum Nattbussen fra Hamar 040 Hamar - Vangsåsen 051 Hamar-Stange-Strandlykkja 170 Elverum-Hamar-Gjøvik 270 Moelv-Brøttum-Lillehammer 400 Sand-Skarnes-Sand 500 Kongsvinger-Elverum-Kongsvinger 575 Kongsvinger-Charlottenberg-Kongsving er 751 Trysil-Jordet-Femunden 971 Tynset-Alvdal-Folldal-Hjerkinn 981 Tynset-Røros-Tynset Andre linjer 2009
113 402 479 163 116 204 6 615 21 094 54 498 311 371 24 442 17 571 166 219 48 573 10 718 16 058 14 891 373 520
2010
118 757 465 312 128 924 5 178 23 654 56 193 304 574 23 689 19 028 173 364 44 175 11 041 16 237 12 426 353 969
2011
122 585 453 133 135 094 3 004 22 936 55 031 304 109 21 308 18 669 167 407 43 367 10 737 17 411 11 517 348 074
Endring 2009 -2011 Antall %
9 183 -26 030 18 890 -3 611 1 842 533 -7 262 -3 134 1 098 1 188 -5 206 19 1 353 -3 374 8,1 -5,4 16,2 -54,5 8,7 1 -2,3 -12,8 6,2 0,7 -10,7 0,2 8,4 -22,7
Totalt
1 774 339 1 756 521 1 734 652
Tabell 3 Kollektivtrafikk - antall reisende på utvalgte linjer. 2009 - 2011 Kilde: Hedmark trafikk styrets årsmelding 2011
-25 446 -39 687 -6,8 -2,2 Denne oversikten viser noen av stamrutene i Hedmark. Det er en liten nedgang i antallet busspassasjerer fra 2009 til 2011. Totalt for disse utvalgte kollektivrutene er det 2,2 prosent nedgang i antall reisende fra 2009 til 2011.
2.2 Skoleskyss
Totalt er det 12 256 elever som får skoleskyss, både elever i grunnskole og videregående skole. Av disse er det 890 elever som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Det er kun grunnskole-elever som får innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei.
Kommune Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Totalt Antall elever med skoleskyss grunnet farlig skoleveg 44 48 194 21 122 76 19 38 30 40 5 110 5 15 9 28 5 3 44 4 18 12 890
Tabell 4 Antall elever som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Skoleåret 2012/2014.
2
Totalt antall elever med skoleskyss 761 809 2327 521 1454 567 570 643 479 589 269 840 471 322 128 237 164 150 376 224 166 189 12 256 16 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 2. Samferdsel og pendling 2 Oversikten gjelder pr. 19. september 2013. Tallene kan bli noe høyere etter hvert som alle elevene får sendt inn sine skyssøknader.
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 2. Samferdsel og pendling 17
18
2.3 Pendling
I figuren under vises årlig inn, - utpendling og nettopendling til Hedmark. I perioden 2002 til 2012 er det flere som pendler ut av Hedmark enn motsatt. I 2012 var det 13 450 personer som pendlet ut av fylket, og 6 218 som pendlet til arbeid i fylket.
Innpendling Utpendling Ne pendling 10000 5000 0 -5000 -10000 -15000 -20000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Figur 11 Inn- og utpendling i Hedmark 2002 - 2012 Kilde: Panda/SSB
I neste figur kan man se en oversikt over nettopendlingen mellom Hedmark og andre regioner i landet. Pendling fra Oslo/Akershus utgjorde det samme året 2165 personer. Med nettopendling mener man summen av innpendling minus utpendling. Nettopendlingen i Hedmark er størst til Oslo/Akershus. I 2012 var det 8 099 personer som var bosatt i Hedmark og pendlet til Oslo og Akershus.
1000 0 -1000 -2000 -3000 -4000 -5000 -6000 -7000 -8000 -9000 2000200120022003200420052006200720082009201020112012 Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge
Figur 12 Nettopendling mellom Hedmark og regioner i landet. 2002 - 2012 Kilde: Panda/SSB
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 2. Samferdsel og pendling
1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Fra Sverige l Hedmark Fra Hedmark l Sverige 2006 2007 2008 2009
Figur 13 Antall grensependlere mellom Hedmark og Sverige 2006 - 2009 Kilde: StatNord
Med grensependlere mener man personer som har sin hovedlønnsinntekt fra et annet land i statistikkåret. Arbeidspendlingen fra Sverige til Norge har økt relativt kraftig fra 2006. I 2006 var det 15 919 arbeidspendlere fra Sverige til Norge. I 2009 hadde dette økt til 28 141 personer. Det har også vært en økning i pendlingen fra Sverige til Hedmark. I 2006 var det 792 som pendlet fra Sverige og inn i fylket. I 2009 var det 1 147 personer. Det er Eidskog og Trysil kommuner som har størst innpendling. I 2009 var det 211 grense-pendlere inn til Eidskog, Trysil hadde samme år 176 grensependlere. Det er få som pendler fra Hedmark og over grensen. Fra 2006 til 2009 har antall pendlere til Sverige blitt halvert.
Henvisning: pendlingsmatrise (mellom kommuner i Hedmark 2012)
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 2. Samferdsel og pendling 19
20
2.4 Trafikkulykker
I figur 14 vises antall ulykker med personskader og antall drepte og skadde på veiene i Hedmark over en periode fra 1990 til utgangen av 2011. Både antall ulykker og drepte og skadde har gått ned de siste årene. Den samme tendensen ser man på landsbasis (figur 15). Men det er relativt høye ulykkestall på veiene i Hedmark. Det meste skyldes møteulykker og utforkjøringer.
800 700 600 500 400 300 200 100 0 Antall ulykker Antall drepte og skadde
Figur 14 Antall personskadeulykker og personskader i Hedmark 1990 - 2011 Kilde: SSB
14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Antall ulykker Antall drepte og skadde
Figur 15 Antall personskadeulykker og personskader i Norge i perioden 1990 - 2011
Kartfremstillingen på neste side viser hvordan ulykkene i 2011 fordelte seg geografisk på veiene i fylket Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 2. Samferdsel og pendling
Figur 16 Vegtrafikkulykker med personskade. Hedmark 2011
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 3. Næringsutvikling og sysselsetting 21
3. Næringsutvikling og sysselsetting
I Hedmark har man hatt en relativt svak arbeidsplassutvikling sammenlignet med landet for øvrig. Antallet arbeidsplasser i fylket øker, men økningen er svakere enn på landsbasis. I figuren under kan man se at det er regionale ulikheter i utviklingen fra 2005 til 2012. Hamar-regionen har sterkest vekst i denne perioden, Glåmdalsregionen er den regionen med lavest arbeidsplassvekst.
3.1 Arbeidsplassutvikling
114,0 112,0 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 98,0 96,0 94,0 92,0 Hamarregionen Glåmdalsregionen Sør-Østerdalsregionen Fjellregionen 04 Hedmark Landet 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Figur 17 Indeks arbeidsplassutvikling 2005 - 2012 på regionnivå, fylket og landet
I figur 18 fremstilles kommunevise endringer i antall arbeidsplasser i perioden 2005 – 2012. Hamar og Elverum kommuner har størst vekst med hhv. 11,9 og 10,5 prosent. I Engerdal og Folldal har det vært størst reduksjon i arbeidsplasser i denne perioden.
3.2 Næringsstruktur
I figurene 19 og 20 kan man se næringsstrukturen i Hedmark målt i antall sysselsatte og en oversikt over de prosentvise endringene i perioden 2005 til 2012. Det er innenfor kommunal tjenesteyting man har flest sysselsatte. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet utgjør den nest største næringsgruppen i fylket.
25000 20000 15000 10000 5000 0 2005 2012
Figur 19 Næringsstruktur målt etter antall sysselsatte i Hedmark. 2005 og 2012 Kilde: Panda
I perioden 2005 til 2012 har det vært sterkest vekst innenfor privat tjenesteyting (49,4 prosent), men også i statlig tjenesteyting ser man en relativt sterk økning (14,5 prosent). I primærnæringene og industrien har det vært størst nedgang i andelen sysselsatte.
22
Figur 18 Prosentvis endring i antall arbeidsplasser 2005 - 2012 (pr 31.12). Rangert.
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 3. Næringsutvikling og sysselsetting
Figur 20 Prosentvis endring i arbeidsplasser fordelt på næringsgrupper i perioden 2005 – 2012. Hedmark Kilde: Panda
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 3. Næringsutvikling og sysselsetting 23
200 150 100 50 0
3.3 Nyetableringer
I figur 21 ser man antall foretak som ble etablert i kommunene i Hedmark i 2005 og hvor mange av disse som er aktive 5 år etter (i 2010). På landsbasis var det om lag 30 prosent av foretakene som ble etablert i 2005 som var aktive fem år senere. I Hedmark var det i samme periode 31,9 prosent av foretakene som fortsatt eksisterte. Det betyr at 68,1 prosent av de foretakene som ble etablert i 2005 ikke var aktive etter fem år. Som man kan se er det relativt store variasjoner mellom kommunene i fylket.
300 250 Antall foretak i alt Overlevd Ikke overlevd
Figur 21 Antall nyetableringer etter 5 års overlevingstid, kommuner i Hedmark Kilde: SSB
3.4 Antall bedrifter (etter størrelse)
Næringslivet i fylket og i kommunene består av mange små bedrifter. De fleste bedriftene har ingen eller få ansatte. Dette er også et mønster på landsbasis. De fleste registrerte foretakene er enkeltpersonforetak uten noen ansatte. I tabell 5 ser man antall bedrifter fordelt på størrelse i kommunene i Hedmark.
Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Totalt 1819 2937 3183 558 1551 509 815 753 688 1021 492 1834 914 501 333 314 243 348 880 406 294 358 20751 Ingen ansatte 1111 1526 1954 363 1014 353 563 533 460 694 355 1055 577 313 190 229 149 259 577 302 196 277 13050 1–4 ansatte 360 694 660 110 277 88 147 124 143 64 153 54 71 46 4136 176 76 397 189 110 88 50 59 5–9 ansatte 153 287 236 41 100 23 47 49 41 11 72 23 15 18 1577 78 32 167 74 40 28 21 21 10–19 ansatte 101 220 174 31 86 25 34 27 19 8 41 16 6 10 1096 43 17 124 54 24 18 7 11 20–49 ansatte 66 137 116 7 51 17 17 17 17 5 28 8 5 6 638 26 7 67 15 11 6 6 3 50–99 ansatte 20 51 28 5 17 2 5 1 8 5 1 2 1 1 175 12 3 3 3 3 3 1 0 100–249 ansatte 6 20 14 1 2 2 0 4 1 0 4 1 0 0 71 11 2 1 2 0 0 0 0 250 ansatte og over 2 2 1 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 8 0 0 1 0 0 0 0 0
Tabell 5 Antall bedrifter etter størrelse i kommuner og fylket. 2013 Kilde: SSB
24 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 3. Næringsutvikling og sysselsetting Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 3. Næringsutvikling og sysselsetting 25
3.5 Arbeidsledighet
Sett over tid har arbeidsledigheten i Hedmark vært relativt stabil. Mot slutten av 2008 økte ledigheten i store deler av landet, også i Hedmark. Dette skyldtes i all hovedsak internasjonal konjunkturnedgang. Arbeidsledigheten gikk noe ned i 2012. Det er store variasjoner i andel ledige mellom kommuner i fylket.
Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Landet 5,0 2,2 1,5 1,7 2,2 1,6 1,2 2,5 2,6 2003 4,1 3,2 3,0 2,8 2,8 3,0 2,9 3,5 4,1 4,5 4,0 2,9 3,8 3,1 3,9 5,2 2,2 1,7 1,7 1,7 1,4 1,8 2,1 2,5 2004 4,5 3,2 3,0 2,8 2,9 3,0 3,2 3,5 3,4 4,7 4,2 3,1 4,3 3,2 3,9 4,9 3,0 1,5 1,5 2,3 1,8 1,4 2,2 2,2 2005 4,5 2,8 2,9 2,6 2,8 2,8 3,3 3,9 3,7 4,3 4,2 3,0 4,1 3,2 3,5 3,5 2,1 1,6 1,2 1,5 1,9 1,3 1,4 1,6 2006 3,9 2,5 2,3 2,1 2,5 2,4 3,0 2,9 3,5 3,5 3,7 2,5 3,1 2,6 2,6 2,5 2,0 1,5 0,9 0,9 1,1 0,8 1,5 0,8 2007 2,9 1,9 1,7 1,6 1,9 2,0 1,7 2,5 3,3 2,5 2,9 1,9 2,3 2,0 1,9 2,6 1,7 1,1 1,3 0,6 1,0 0,7 1,7 1,0 2008 2,4 1,8 1,8 1,5 1,9 1,5 1,4 2,3 2,7 2,4 2,4 1,7 1,9 1,8 1,7 2,9 2,1 1,4 1,3 1,0 1,3 1,1 2,7 1,9 2009 3,3 2,6 2,6 2,6 2,7 2,9 3,1 4,0 2,7 3,6 3,8 2,4 3,1 2,7 2,7 3,2 2,0 1,9 1,0 1,2 1,5 1,5 2,4 1,6 2010 3,7 2,5 2,8 2,7 2,9 2,9 3,4 4,2 2,5 3,4 3,4 2,5 3,4 2,8 2,9 3,1 1,9 2,6 2,0 1,2 1,6 1,3 2,4 1,1 2011 3,4 2,6 2,8 2,5 2,9 2,7 3,2 4,0 2,2 3,6 3,5 2,1 4,5 2,8 2,7 2,9 2,4 1,8 3,7 1,3 1,4 1,0 2,6 1,3 2012 3,1 2,4 2,6 2,7 2,8 2,2 2,9 3,7 1,8 3,3 3,4 2,2 4,9 2,6 2,5
Tabell 6 Helt ledige i kommuner, fylket og landet, gjennomsnitt per år i prosent av arbeidsstyrken 3 Kilde: NAV
Andelen langtidsledige i Hedmark (dvs. de som er registrert som helt arbeidsledige i over 26 uker) er høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. Og denne gruppen av ledige har økt de siste årene. Her kan man også se store variasjoner mellom kommunene. Arbeidsledigheten blant ungdom (under 25 år) er relativt høy. I Hedmark er det forholdsvis flere ungdommer som er uten arbeid sammenlignet med landsgjennomsnittet. I figur 22 kan man også se variasjonene mellom regioner i fylket. Hamar-regionen hadde frem til 2012 høyest andel arbeidsledige ungdommer. For siste statistikkåret (2012) er Glåmdal-regionen, Sør-Østerdal-regionen og Hamar-regionen på tilnærmet samme nivå som for Hedmark. Fjellregionen har lavest ungdomsledighet.
26 3 Statistikken viser alle som er registrert som helt ledige hos NAV.
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 3. Næringsutvikling og sysselsetting Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Landet 2003 30 33 30 27 29 33 24 30 32 25 32 25 19 32 27 21 19 17 12 8 21 19 28 28 2004 32 28 23 27 26 34 29 32 31 30 31 24 21 33 32 13 26 12 14 11 15 15 27 27 2005 34 29 22 25 30 29 27 34 31 29 37 23 19 29 27 21 27 14 14 18 31 21 27 26 2006 35 29 28 24 34 31 22 38 37 29 34 18 20 31 28 23 19 26 26 21 35 32 29 25 2007 32 26 24 22 32 32 25 34 42 26 38 17 25 30 28 30 8 15 17 27 14 20 27 21 2008 23 23 16 19 25 27 14 28 33 26 27 14 17 31 33 39 8 18 12 29 35 11 22 18 2009 24 23 14 19 25 20 24 25 21 21 22 16 18 32 25 20 9 7 11 19 29 21 21 19 2010 32 29 24 28 22 32 34 34 23 24 29 23 24 26 30 27 21 6 15 17 32 20 27 25
Tabell 7 Langtidsledige (helt ledige over 26 uker) i kommuner, fylket og landet. Gjennomsnitt pr år i prosent av antall helt ledige Kilde: NAV
24 21 30 8 14 15 35 12 25 23 2012 28 23 26 27 29 27 24 32 8 24 32 19 28 19 32 22 16 19 14 24 32 26 27 25 2011 27 28 28 26 30 35 30 45 19 28 21 18 21 28 30 25 20 15 10 5 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hamar-regionen Sør-Østerdal regionen Glåmdal-regionen Fjellregionen Hedmark Landet
Figur 22 Helt ledige under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige)
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 3. Næringsutvikling og sysselsetting 27
28
20 18 16 Hamar-regionen 14 12 10 8 6 4 Sør-Østerdal regionen Glåmdal -regionen Fjell-regionen Hedmark Landet 2 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Figur 23 Langtidsledige (26 uker eller mer) under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige i aldersgruppen) Kilde: NAV
I tabellen under ser man andel arbeidsledige fordelt etter utdanningsnivå i Hedmark og for hele landet. I Hedmark er det størst andel arbeidsledige blant de som ikke har avsluttet videregående utdanning. Det er lavest ledighet blant de med høyere utdanning (4 år eller mer).
Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avslut tet utd.
Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år Ukjent Hedmark i alt Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avslut tet utd.
Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år Ukjent Landet i alt 2003 20 35 26 11 2 6 100 16 31 26 15 5 8 100 2004 18 35 26 12 3 6 100 16 30 27 17 6 4 100 2005 17 36 26 12 3 6 100 16 30 28 17 6 4 100 2006 17 36 25 13 3 5 100 17 29 27 18 6 4 100 2007 17 35 25 14 3 6 100 17 29 26 18 6 4 100 2008 18 34 25 13 3 8 100 17 29 26 17 6 6 100 2009 15 35 25 11 2 12 100 14 29 27 15 5 9 100 2010 14 34 27 11 3 10 100 13 28 28 16 6 9 100 2011 14 32 28 13 3 10 100 13 26 28 17 6 9 100 2012
Tabell 8 Andel helt ledige etter utdanningsnivå i fylket og landet. Gjennomsnitt per år i prosent av antall helt ledige. Kilde: NAV
14 31 29 14 4 7 100 13 26 29 18 7 8 100 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 3. Næringsutvikling og sysselsetting
4. Utdanning
4.1 Utdanningsnivå
Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I oversiktene under kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark fordelt på kjønn og samlet. Nær 30 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 22,5 prosent. Det er relativt store variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med mange eldre vil få et lavere landsgjennomsnitt (det er færre eldre som har høyere utdanning).
Figur 24 Utdanningsnivå i kommuner, i Hedmark og landet. Personer over 16 år. Andeler i prosent. 2012.
Kilde: SSB
Det er flere kvinner enn menn i Hedmark som har universitets -og høyskoleutdanning, men det er små forskjeller på kjønn i fylket når det gjelder andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det samme gjelder nasjonalt.
Det er i aldersgruppene 25 – 39 år man finner størst andel som har høyere utdanning både i Hedmark og nasjonalt. Andelen med høyere utdanning er avtagende i aldersgruppene over denne.
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 4. Utdanning 29
Figur 25 Utdanningsnivå etter kjønn og alder i Hedmark og landet. 2012
4.2 Gjennomstrømming i videregående skole
Det er et sterkt fokus på betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall. Frafall fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. 4 En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre å bestå videregående opplæring etter fem år. I neste figur ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har gjennomført fem år etter de startet utdanningen. Av de som startet i videregående opplæring i 2007 hadde 68,7 prosent fullført i fem år senere (i 2012). Dette er litt under landsgjennomsnittet (69,3 prosent).
Til sammenligning var det kun 62,6 prosent som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet.
70,0 69,0 68,0 67,0 66,0 65,0 64,0 63,0 62,0
69,2 62,6 68,4 63,9 68,3 68,8 69,3 69,6 69,3 68,7 68,2 63,7 64,7 64,9
Alle fylker Hedmark
Figur 26 Andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Fylker.
Kilde: SSB
60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 48,0 46,0 76,0 74,0 72,0 70,0 68,0 66,0 64,0 62,0
75,9 74,8 74,2 71,6 71,5 71,4 70,2 70,2 69,7 69,4 69,3 69,0 68,7 68,0 67,5 67,5 64,7 62,7 62,2 49,8
Figur 27 Andel elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Alle fylker. 2007-kullet.
Kilde: SSB
30 4 Frafall i videregående skole framheves som en viktig folkehelseutfordring i Folkehelsemeldingen, Meld.St. 34 2012-13 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 4. Utdanning Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 4. Utdanning 31
4.3 Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Figurene under viser fylkesvise grunnskolepoeng og vektet gjennomsnittlig grunnskolepoeng i kommuner i Hedmark.
Figur 28 Grunnskolepoeng etter fylke. Skoleåret 2012/13 Kilde: Skoleporten
42,8 42,0 41,4 41,4 41,2 40,8 40,4 40,3 39,9 39,8 39,3 39,1 38,9 38,9 38,8 38,5 38,2 37,9 37,9 37,8 37,7 37,6 37,5 36,3 32
Figur 29 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng siste 6 år (vektet etter kullstørrelse). F.o.m. kullet 2007/08 t.o.m. kullet 2012/2013. Kommuner i Hedmark. Rangert.
Kilde: Skoleporten Henvisning: matrise grunnskolepoeng for hver kommune (årlig)
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 4. Utdanning
4.4 Lærlinger
Figuren under viser antall løpende lærekontrakter i Hedmark de ti siste årene. Formidling av en høy andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogram til læreplass er vesentlig for gjennomstrømming i videregående op plæring.
1300 1250 1200 1150 1100 1050 1000 950 900
1000
2003
979 1024 1111 1218
2004 2005 2006 2007
1220 1166 1173 1270 1274
2008 2009 2010 2011 2012
Figur 30 Antall lærlinger (løpende lærekontrakter) i Hedmark i perioden 2003 - 2012 Kilde: SSB
ELVERUM VGS HAMAR KATEDRALSKOLE JØNSBERG VGS MIDT-ØSTERDAL VGS NORD-ØSTERDAL VGS RINGSAKER VGS SENTRUM VGS SKARNES VGS SOLØR VGS STANGE VGS STORHAMAR VGS STORSTEIGEN VGS TRYSIL VGS ØVREBYEN VGS
Hedmark Elevtall pr 1. okt 2009 Elevtall pr 1. okt 2010 Elevtall pr 1. okt 2011 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3
323 493 44 95 189 321 271 162 215 160 194 23 145 137 282 475 53 41 177 262 227 126 269 186 162 26 113 138 262 376 139 33 151 162 63 77 112 132 121 35 93 219 344 465 47 85 178 313 300 122 194 187 234 29 120 133 282 474 44 44 174 268 234 138 289 144 223 33 134 125 258 333 140 34 123 195 65 92 117 137 143 27 84 184 380 495 43 91 187 322 313 132 202 197 230 28 119 136 281 437 60 38 165 245 238 101 248 155 178 20 119 116 285 330 112 42 133 196 74 91 107 112 147 28 116 183
Elevtall pr 1. okt 2012 Vg1
362 516 56 93 198 302 290 134 212 214 210 29 100 158
Vg2
302 482 33 30 192 249 239 120 256 156 220 43 96 128
Vg3 2772 2537 1975 2751 2606 1932 2875 2401 1956 2874 2546 1899
264 329 133 37 131 186 72 101 100 127 150 26 94 149
Tabell 9 Antall elever ved offentlige videregående skoler i Hedmark. Skoleår og nivå.
Kilde:SSB
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 4. Utdanning 33
Landet/fylke/kommune Landet Hedmark Ringsaker Hamar Elverum Stange Kongsvinger Løten Sør-Odal Åsnes Tynset Eidskog Trysil Nord-Odal Åmot Grue Våler Alvdal Os Stor-Elvdal Tolga Folldal Engerdal Rendalen Antall elever 614 894 22 441 4 103 3 206 2 407 2 322 1 959 967 919 795 731 718 699 595 538 528 376 318 258 244 211 198 187 182
Tabell 10 Antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet. Skoleåret 2012/2013. Rangert etter antall elever. Kilde: Skoleporten
34 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 4. Utdanning
4.5 Barnehager
Figurene under viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med førskolelærerutdanning.
110,0
107,1
105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0
98,2 96,7 96,5 96,2 94,6 92,5 9 2,5 92,5 91,5 91,4 9 1,4 90,9 90,2 90,1 89,8 89,0 88,9 87,6 87,2 86,0 85,1 84,6 82,6
Figur 31 Andel barn 1- 5 år med barnehageplass i kommuner, fylket og landet. 2012 Kilde: SSB
100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0
100,0 100,0 100,0 100,0 91,8 90,4 88,5 80,6 75,8 71,6 71,3 68,6 66,3 62,1 60,9 60,3 59,2 54,6 52,4 51,4 50,7 49,9 45,2 42,7
Figur 32 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage. Kommuner, fylket og landet. 2012 Kilde: SSB
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 4. Utdanning 35
50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0
44,4 39,0 38,8 37,7 36,5 3 6,5 36,4 35,4 35,1 34,3 34,1 33,7 33,3 33,3 3 3,3 33,0 31,0 30,0 28,6 26,8 25,0 23,8 21,2 16,0
Figur 33 Andel ansatte med førskolelærerutdanning i kommuner, i Hedmark og landet. 2012 Kilde: SSB
36 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 4. Utdanning
5. Kultur og kulturminner
5.1 Norsk kulturbarometer – Kulturindeksen
Telemarksforskning 5 gir hvert år ut Norsk kulturindeks som er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Kulturindeksen er basert på tall fra en rekke ulike registre. Den summerer også tallene opp på fylkesnivå og viser en oversikt over kulturnivået i norske fylker. I 2012 ble Hedmark fylke rangert på 15. plass, ned en plassering fra 14. plass året før.
5.2 Utlån
Folkebibliotekene i Hedmark registrerte 977 933 utlån i 2012, en økning på 10 686 utlån fra 2011 (1,1 prosent økning). Utlånet per innbygger i Hedmark var på 5,05 utlån per innbygger i 2012 og var tilsvarende i 2011. Det totale utlånet for hele landet har hatt en liten nedgang fra 5,08 utlån per innbygger i 2011 til 4,9 utlån per innbygger i 2012 og Hedmark har dermed gått forbi landsgjennomsnittet.
2007 2008 2009 2010 2011 Utlån barn Utlån voksne Utlån totalt 417 069 532 308 949 377 425 251 533 684 958 935 438 218 555 814 994 086 436 673 556 524 993 197 433 510 533 737 967 247
Tabell 11 Utlånsutvikling i Hedmark 2007 -2012. Antall utlån pr år og endringer.
2012 Endring 2011-2012 422 726 555 207 977 933 -10 784 21 470 10 686 % endring -2,49 % 4,02 % 1,10 %
5.3 Arrangementer
Det har vært nedgang i antall arrangementer i bibliotekene i Hedmark fra 2008 til 2010 da det var registrert henholdsvis 420 og 376 arrangementer i folkebibliotekene i Hedmark. I 2011 var en stor økning i antall arrangementer med 581 arrangementer for barn og voksne. Dette er en økning på 55 prosent i forhold til 2010.
5.4 Museer
Museene i Hedmark hadde totalt 296 369 besøk i 2011. Av disse var 26 191 skolebesøk og 3 180 av skolebesøkene var besøk i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Med 1,5 besøk per innbygger i 2011, ligger Hedmark under landsgjennomsnittet som er 2,1 besøk per innbygger. I 2011 hadde museene i Hedmark 498 arrangementer. Dette inkluderer utstillinger, åpne møter, teater og konserter på museene. 5
http://www.tmforsk.no/publikasjoner/detalj.asp?merket=5&r_ID=2119
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 5. Kultur og kulturminner 37
38 Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn- og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Landet Totalt 165 079 238 054 3 871 344 296 369 449 197 405 247 128 557 203 135 54 985 216 581 595 500 1 068 935 149 883 384 002 1 206 958 258 082 443 776 265 905 135 506 36 575 10 573 670 Pr. innbygger 0,6 0,4 6,5 1,5 2,4 1,6 0,6 1,2 0,5 1,3 1,4 2,2 1,4 1,5 4,1 2 1,9 1,7 1,8 2,1
Tabell 12 Antall besøk i museer. Fylker og landet. 2011 Kilde: kulturradet.no
Henvisning: Mer om museumsstatistikk: http://kulturradet.no/vis-publikasjon/-/asset_publisher/N4dG/content/publikasjon-statistikk-for-arkiv-2011
5.5 Kulturkortet for ungdom
Kulturkortet er et gratis kort for ungdom fra Hedmark mellom 16-21 år som gir rabatt på mange forskjellige kulturaktiviteter i hele fylket. Ordningen med kulturkortet startet opp i 2010 og siden da har det blitt sendt ut over 7000 kort.
Det har vært ulike avtaler med arrangørene, men de fleste får refundert mellomlegget mellom den ordinære prisen og den rabatterte prisen. Med noen arrangører er det gjort andre typer avtaler slik som avtale om en fast sum som arrangøren får, uavhengig av hvor mange som kjøper rabattert billett. Antall billetter solgt til kulturkortrabatt er derfor ikke et utfyllende tall hverken i 2011 eller i 2012. 2010 2011 2012 Refusjonsbeløp (kroner) 235 459 227 800 376 202 Antall solgte billetter (refu sjoner) 536 1 008
Tabell 13 Kulturkort for ungdommer - antall solgte billetter og refusjoner til arrangører Kilde: Hedmark fylkeskommune
Antall refusjonsavtaler med arrangører 21 16 42 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 5. Kultur og kulturminner
5.6 Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM)
1 259 DKS arrangementer ble arrangert i Hedmark i 2012. Totalt 91 625 barn og unge i barnehager, grunnskoler og videregående skoler ble nådd med arrangementer innen ulike kultursjangere. Turnéer i barneskoler Turnéer i ungdomsskoler Turnéer i videregående skoler Annet Totalt
Tabell 14 Arrangementer og antall deltakere i DKS. 2011 Kilde: Hedmark fylkeskommune
Antall arrangementer 714 330 204 11 1 259 Antall elever 51 926 23 511 15 586 602 91 625 Scenekunst Musikk Litteratur Visuell kunst Film Kulturarv Kunstarter i samspill Totalt Antall arr.
239 296 213 174 33 18 260 Antall elever 19476 37802 7698 4049 1920 1085 18660 Barnehage Antall arr.
Antall elever 0 0 10 0 0 0 0 0 402 0 0 0 0 0 Grunnskole Antall arr.
220 260 Antall elever 16506 31350 156 163 0 0 245 5820 3719 0 0 18042 Videreg. skole Antall arr.
19 26 Antall elever 2970 6050 57 11 33 18 15 1878 330 1920 1085 618
Tabell 15 Deltakere på DKS arrangementer fordelt på kultursjanger. 2011 Kilde: Hedmark fylkeskommune
Fra 2007-2010 har det i hovedsak vært en økning i deltakelsen på de lokale mønstringene av Ungdommens kulturmønstring i Hedmark, med et unntak i 2009 da deltakelsen var på nivå med deltakelsen i 2007. Antallet deltakere på fylkesmønstringen har i større grad vært stabil.
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 5. Kultur og kulturminner 39
1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Antall deltakere på lokalmønstringer Antall deltakere på fylkesmønstring 2007 2008 2009 2010
Figur 34 Deltakere på Ungdommens kulturmønstring i Hedmark. 2007 – 2010
5.7 Idrett
Idretten og friluftslivet i Hedmark ble i 2012 tildelt 4,8 millioner i tilskudd til både mesterskapsstøtte, idrettsstipend, fysisk aktivitet og andre øremerkede tilskudd. Spillemidlene er fordelt på ordinære anlegg og nærmiljøanlegg med henholdsvis 28 618 000 kroner og 1 291 000 kroner. Enkeltbeløpene varierer mellom 61 000 kroner og 5 millioner kroner. Det ble tildelt 4,7 millioner fra spillemidlene til kulturbygg i Hedmark i 2012. I 2011 ble det tildelt 37 089 412 kroner av spillemidler til Hedmark og i 2012 ble det tildelt 34 875 626 kroner (dette er tildelinger til både ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg). Mesterskapsstøtte Idrettsstipend Plan for fysisk aktivitet Øremerka tilskudd Statlige midler, friluftsliv Aktivitet Områder Totalt
Tabell 16 Fordeling av støtte til idrett friluftsliv. 2012.
Kilde: Hedmark fylkeskommune
Sum fordelt 174 000 54 100 216 500 3 310 200 350 000 700 000 4 804 800 40 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 5. Kultur og kulturminner 18 000 000 16 000 000 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 Tildelt 2010 Tildelt 2011 Tildelt 2012
Figur 35 Fordeling av spillemidler til noen utvalgte anleggsgrupper 2010 – 2012 Kilde: Hedmark fylkeskommune
5.8 Tilskudd til kulturinstitusjoner
Tilskuddet til de største kulturinstitusjonene økte fra 34,7 millioner i 2010 til 36,7 millioner i 2011 og i 2012 ble det budsjettert med 39,7 millioner til kulturinstitusjonene. Nytt av 2012 er et tilskudd til Scenekunst for midtfylket. Det samlede tilskuddet på kulturinstitusjonene i perioden 2010-2012 er 111,2 millioner. Hedmark fylkesmuseum og Turnéorganisasjonen er de institusjonene som får mest støtte i perioden. De får samlet over 50 prosent av tilskuddsmidlene. 16 000 000 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 2010 2011
Figur 36 Tilskudd til de største kulturinstitusjonene i Hedmark 2010 – 2012 Kilde: Hedmark fylkeskommune
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 5. Kultur og kulturminner 41
5.9 Kulturminner
Antallet kulturminner er resultatet etter søk innenfor Hedmark fylkes grenser i Askeladden – den nasjonale databasen for kulturminner. Det er bare søkt etter automatisk fredede kulturminner, dvs. kulturminner som er eldre enn år 1537, det året reformasjonen ble innført. På dette årstallet setter kulturminneloven grensen mellom fredete og bevaringsverdige arkeologiske kulturminner.
Kulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som dels beskriver de viktigste funnkategorier som «Gravminner», «Boplasspor», «Bergkunst» og «Kirke». Dette er viktige og godt innarbeidete arkeologiske kategorier/analyseverktøy. Utmarkskulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som knytter dem til funksjoner som «Jernframstilling», «Kull», «Tjære», «Fangst» o.l. Disse kategoriene er også viktige identitetsmarkører for fylket. Ellers er det noen samlekategorier der kulturminnenes felles funksjon er avgjørende for at de er gruppert sammen, som f.eks. «Berguttak», «Veg», «Forsvar» o.l. Kategorien «Samiske kulturminner» er en etnisk samlekategori, der den automatiske fredningen gjelder fra kulturminner som er eldre enn 100 år.
Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Totalt Bergkunst Berguttak Bosetnings spor 1 76 176 1 3 133 134 302 1 214 1 1 2 42 294 12 38 79 7 21 6 25 44 2 9 16 12 21 20 2 10 1669 Dyrknings spor 18 240 668 533 97 34 2 2 2127 9 93 1 308 1 100 2 19 Fangst Forsvar 2 1 1 1 22 685 790 817 799 276 6696 136 72 103 59 104 11 5 85 150 449 25 354 169 374 696 447 89 2 9 1 5 Grav minner 22 471 555 369 273 2 39 1 13 1 13 100 15 184 5 38 3 5 20 2 4 3 2138 Jernfrem stilling 2 28 67 107 14 2 1 31 186 68 54 8 5 15 34 33 80 17 13 132 19 5 921 Kirke Kull Samisk Tjære 7 9 11 2 4 1 3 1 2 2 440 948 1 1065 1 195 2 2788 2 1 460 110 30 304 379 629 529 15 9 53 170 2 2 1 2 3 40 19 1 54 8189 1 1 1 1 1 3 8 26 5 309 11 6 8 24 24 2 61 4 8 22 4 19 33 49 3 Tro og tradisjon Veg Annet 7 3 1 2 1 1 2 1 11 1 30 8 1 3 2 2 1 1 2 1 1 2 2 66 10 4 1 1 2 110 Total 27 69 90 81 82 3 45 10 14 29 17 109 50 351 107 29 10 13 3 3 6 736 873 1043 854 4 303 1152 23442 349 1376 2046 1951 1468 73 322 177 399 1062 1089 2089 510 4409 1368 751 194
Tabell 17 Kulturminner fordelt hovedgrupper i kommuner i Hedmark Kilde: Hedmark fylkeskommune
6. Befolkningens helse, levekår og levevaner
6.1 Helsetilstand
Helsetilstanden i befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer de siste årene. Forbedringene i folks levekår samt den medisinske utvikling har ført til en gradvis forbedring av folkehelsen i Norge. Vi har tidligere (i figur 7) vist at det er en økning i forventet levealder for både kvinner og menn. I 2010 var forventet levetid 82,1 år for kvinner og 77,5 år for menn. De mest vanlige dødsårsakene i 2011 var kreft og hjerte-/karsykdommer. Økt levealder i befolkningen og flere eldre fører til at det er flere som lever med kroniske sykdommer.
180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Hjerte-og karsykdommer
Figur 37 Dødelighet i kreft og hjerte - og karsykdommer 2002 - 2011. Kommuner, fylket og landet Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
42 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 43
6,2 Levekår Trivsel i skolen
Skolen er en viktig sosial arena for barn og unge, og trivsel kan være en medvirkende positiv påvirknings faktor på læring, mestring og gjennomføring av videregående skole. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig i 7. og 10. trinn i alle landets skoler. Det spørres blant annet om læringsmiljø og trivsel på skolen. Gjennom snittet for trivsel på skolene i Hedmark er høyere enn for landet som helhet både for 7. og 10. trinn. Alvdal er den kommunen i Hedmark som har høyest andel (95 prosent) som svarer at de trives på skolen.
100 80 87 88 8 8 92 90 87 86 89 88 89 88 91 84 89 76 86 85 83 78 90 9 0 95 90 84 60 40 20 0
Figur 38 Trivsel 7. trinn. Kommuner, fylket og landet. 2008- 2012 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Nasjonalt folkehelseinstitutt
44
6.3 Sykefravær
Det legemeldte sykefraværet har gått noe ned i de senere årene. Sykefraværet var høyere i Hedmark (6,2 prosent) enn gjennomsnitt for hele landet (5,5 prosent) i 2012. Samtidig som sykefraværet har gått ned, har bruken av gradert sykemelding gått opp. Antall tapte dagsverk i Hedmark i 2012 p.g.a. sykefravær var 977 234 (NAV statistikk). Hensikten med gradert sykemelding er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og dra nytte av restarbeidsevnen. En nedgang i sykefravær og økt bruk av gradert sykemelding er derfor en ønsket utvikling. Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum 2005 6,5 5,8 7,1 6,5 6,5 8,1 6,5 6,5 6,3 6,4 6,5 6,5 2006 7,2 6,5 7,5 6,7 7,1 8,1 7,1 6,7 6,0 6,3 7,1 7,1 2007 7,3 6,1 7,6 6,7 6,9 7,2 7,0 7,5 6,5 7,1 6,3 6,9 2008 7,3 6,2 7,3 6,6 7,2 7,1 7,1 6,7 7,6 7,4 7,4 7,2 2009 7,9 6,7 7,6 6,9 7,6 8,5 7,5 7,3 8,4 7,7 7,3 7,4 2010 7,6 6,1 7,2 6,4 6,9 6,7 6,9 6,8 6,4 7,1 6,8 6,5 2011 6,9 5,8 7,1 6,4 6,4 7,0 7,4 7,3 6,9 7,6 6,7 6,7 2012 6,5 5,7 6,8 6,4 6,3 6,5 6,6 5,8 6,0 6,8 7,0 6,5 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Landet 2005 7,0 4,2 7,1 6,1 5,5 4,7 5,6 5,3 5,9 4,7 6,4 5,7 2006 6,7 5,9 7,5 5,4 5,2 5,8 5,4 6,2 5,2 5,8 6,9 6,0 2007 5,9 6,0 6,5 5,8 5,2 5,7 5,6 5,4 5,0 5,3 6,8 5,9 2008 6,3 5,7 6,2 6,0 5,4 7,0 5,9 5,9 5,4 4,8 6,9 6,1 2009 6,8 6,6 7,1 6,9 7,0 6,0 6,4 5,6 5,7 5,1 7,3 6,5
Tabell 18 Legemeldt sykefravær i kommuner, fylket og landet i prosent. Gjennomsnitt pr år.
Kilde: NAV
2010 5,9 5,5 6,6 4,9 5,6 5,0 5,9 4,9 4,7 4,8 6,6 5,8 2011 5,7 4,8 6,9 5,7 6,0 4,4 5,9 5,7 5,9 5,2 6,5 5,8 I figuren under ser man gjennomsnittlig årlig andel tapte dagsverk fordelt etter diagnoser i perioden fra 2005 til 2012 i Hedmark. I hele denne perioden er det muskel og skjelettlidelser som utgjør størst andel av det legemeldte sykefraværet i fylket. I 2005 utgjorde denne gruppen 45,4 prosent av totalt antall tapte dagsverk. I 2012 utgjorde det 43,3 prosent. Psykiske lidelser utgjør også en relativt stor andel av syke fraværet. Og det har vært en økning i andel tapte dagsverk i denne gruppen fra 2005 til 2012.
2012 5,7 5,2 6,5 6,4 6,2 3,5 5,2 4,5 5,8 4,7 6,2 5,5
Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte - og karsykdommer Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser 2012 2009 2007 2005 Svangerskapssykdommer Andre lidelser 01 02 03
Prosent
04 05 0
Figur 39 Legemeldt sykefravær etter diagnose pr 2005 – 2012 i Hedmark. Gj.snitt per år (andel tapte dagsverk av totalt) Kilde: NAV
Henvisning: legemeldt sykefravær fordelt på diagnoser i Hedmark og landet
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 45
I figuren under fremkommer gjennomsnittlig varighet (i antall dager) per sykefravær. I Hedmark var den gjennomsnittlige varigheten av alle avsluttede sykefraværstilfeller påbegynt i 4.kvartal 2011 på 53,1 dager. Dette er over landsgjennomsnittet (39,6 dager). Kvinner har i snitt noe lengre sykefravær enn menn (hhv. 56,2 og 48,7 sykefraværsdager).
60 50 40 30 20 10 Landet Landet, kvinner Landet, menn Hedmark Hedmark, kvinner Hedmark, menn 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Figur 40 Gjennomsnittlig varighet legemeldt sykefravær, fylket og landet Kilde: NAV
6.4 Inntekt
Sosial ulikhet i helse er en hovedutfordring i folkehelsearbeidet, og inntekt er en av faktorene som påvirker helsen. Med inntekt mener vi inntekt fra arbeid i tillegg til blant annet kapitalinntekt og overføringer som bostøtte, trygdeytelser og sosialhjelp med videre. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. Medianinntekten i Hedmark ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet, og Hedmark hadde den laveste medianinntekten i 2010 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i Hedmark i 2010 var i kommunene Sør-Odal (409 000 kr) og Ringsaker (407 000 kr). Laveste medianinntekt var i kommunene Stor-Elvdal (327 000 kr) og Rendalen (340 000 kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn 0-17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i Hedmark sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med nærings grunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og er pensjonister.
46 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2005 2006 2007 2008
År
2009 2010 2011 Hedmark Hele landet
Figur 41 Inntekt etter skatt, median (kroner) i alle husholdninger. Fylket og landet.
Kilde: SSB
Lavinntekt beregnes i forhold til ulike avstander til den nasjonale medianinntekten. I Hedmark var det i 2011 en andel på 10,1 prosent av personer under 18 år i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av medianinntekten (EU sin ekvivalensskala). 60 prosent av medianinntekten i 2010 var 258 600 kr. Dette er lavinntektsgrensen for en enslig person. Bor det flere i husholdningen må inntekten være større for å oppnå samme levestandard. Bruker man EU sin skala for å beregne stordriftsfordeler blir det slik: I følge EU sin skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0 mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. Er man to voksne og to barn må man derfor multiplisere beløpet med 2,1 (543 060 kr). Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (gjennomsnittlig treårsinntekt under 60 prosent av mediangjennomsnittet i treårsperioden) var 8,7 prosent i 2009-2011 i Hedmark.
6 Det vil si at 3 045 barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
6 4 2 0 18 16 14 12 10 8
Figur 42 Andel personer under 18 år i privathusholdninger hvor den årlige inntekten er under 60
prosent
av medianinntekten (EU-skala). 2011.
Kilde: SSB tab.08764
6 Ranjit Kaur: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013. Rapport 32/2012 SSB.
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 47
25 20 15 10 5 0 Samlet inntekt under 150 000 Samlet inntekt 150 000 249 999 Samlet inntekt 250 000 349 999 Samlet inntekt 350 000 449 999 Samlet inntekt 450 000 549 999 Samlet inntekt 550 000 749 999 Inntekt Inntekt 750 000 999 999 1 000 000 kr og over Hedmark Hele landet
Figur 43 Husholdninger etter størrelse på inntekt i kroner etter skatt. Fylket og landet. 2011.
Kilde: SSB Henvisning: medianinntekt husholdninger i kommuner
6.5 Røyking
Statistikk over antall røykere på kommunenivå er i dag mangelfull. Det eneste som eksisterer er oversikt over andel kvinner som røyker ved førstegangskontroll ved graviditet. For hele landet og fylker er det et større tallgrunnlag. SSB har gjennom undersøkelser beregnet røyketall for hele landet siden 1973 med et nettoutvalg på rundt 8 000 personer. For fylker er tallene oppgitt som 5-årige gjennomsnitt, mens det for hele landet kan oppgis årlige røyketall fra 2009. Andel dagligrøykere i Hedmark er 22 prosent (16 – 74 år, 2007-2011). Det er aldersgruppen 45-64 år som har høyest andel dagligrøykere i følge SSB. Det er også den aldersgruppen i Hedmark som utgjør størst andel av befolkningen. Det er blant ungdom det har vært størst nedgang i bruk av røyk de siste årene. Dette viser Ungdomsundersøkelsen i Hedmark fra 2009, der 10.-klassinger fra hele fylket deltok. Mens 16 prosent av ungdommene oppga at de røykte daglig i 2001, var andelen 8 prosent i 2009.
35 30 25 20 15 10 5 0 Hedmark Hele landet
Figur 44 Andel dagligrøykere 16 - 74 år i fylket og landet.
48 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 49
7. Tannhelse
7.1 Tannhelseutvikling
Etter overgangen til en fylkeskommunal tannhelsetjeneste i 1984 har man hatt et felles nasjonalt rapporter ingssystem for å følge utviklingen av tannhelsetilstanden hos barn og ungdom. Blant indikatorene som brukes for å måle endringer i tannhelse er andel personer som ikke har noen hull eller fyllinger i tannsettet. Dette gjøres ved å sammenlikne resultatene hos indikatorårskull ved 5, 12 og 18 års alder etter retningslinjer fra WHO.
Som det framgår av figurene nedenfor, har Hedmark i denne perioden hatt resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet. Spesielt gjelder dette 12- og 18-åringene, mens det er bare en liten forskjell for 5-åringene.
100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5-åringer Hedmark 12-åringer Hedmark 18-åringer Hedmark 5-åringer Norge 12-åringer Norge 18-åringer Norge
Figur 45 Utvikling av tannhelseresultater i Hedmark hos utvalgte årskull i perioden 1979/1984 - 2012. Målt som andel personer med tenner uten karieserfaring (dmft=0/DMFT=0) Kilder: Årsmeldinger og andre publikasjoner fra Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå samt årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune.
Tabellen under viser resultatene i de enkelte primærkommunene i fylket i 2012. Det er til dels stor spredning mellom kommunene, noe som kan være vanskelig å forklare ut fra demografiske eller sosioøkonomiske faktorer. Det fins både små og store kommuner blant dem med best resultater.
Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal + Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Landet 5 år 81 84 79 75 82 88 83 94 89 79 90 86 87 91 89 73 93 96 80 90 84 81 12 år 60 68 61 68 66 69 73 68 71 58 64 60 68 64 79 67 83 55 % 66 76 90 68 65 55 18 år 25 31 26 20 28 39 24 22 33 13 21 24 24 23 19 8 26 35 29 44 8 26 18
Tabell 19 Andel personer uten karies eller fyllinger i tannsettet fordelt på kommuner for tre indikatorårskull i 2012.
Kilde: Årsrapport for 2012 fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune
50 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 7. Tannhelse Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 7. Tannhelse 51
7.2 Tannhelsetilsyn
En annen kvalitetsindikator viser hvor stor andel av de prioriterte gruppene i henhold til Lov om tannhelse som er under tilsyn av Tannhelsetjenesten. Det er relativt stabile tall for tilsynet med de tre høyest prioriterte gruppene A, B og C1 (se definisjon nedenfor), mens tilsynet med gruppe C2 i hjemmesykepleien har blitt nesten fordoblet sammenliknet med situasjonen i 1997. Også for gruppe D ungdom mellom 19 og 20 år er tilsynsprosenten økt fra om lag 65 prosent i 1997 til mellom 80 og 85 prosent de siste 10 årene.
100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1997 2002 2007 2010 2011 2012 A. Barn og ungdom 0-18 år B. Psykisk utviklings hemmede over 18 år C2. Eldre/uføre i hjemmesykepleie D. Ungdom fra 19-20 år
Figur 46 Andel av prioriterte grupper som er under tilsyn av tannhelsetjenesten 1997 – 2012.
Kilde: Årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune
8. Klima og energi
8.1 Temperatur og nedbør
Det er siden slutten av 1800-tallet foretatt observasjoner av temperaturer og nedbør i hele landet. Temperaturer på fastlandet i Norge har økt med ca. 0,8 grader det siste århundret. Hovedmønsteret er at temperaturen har økt mest gjennom de siste tiårene. Det faller også mer nedbør, og årsnedbøren har økt med om lag 20 prosent siden 1900. Den største økningen har kommet etter 1980 7 .
Vi vil her presentere to kartfremstillinger som er utgitt av Meteorologisk institutt som viser nedbørs mengdene i landet og en oversikt over lufttemperaturer. Fremstillingene bygger kun på registreringer i 2012. I 2012 var middeltemperaturen på landsbasis 0,4 grader over normalen. Dette året hadde Østlandet og Finnmark størst positivt avvik i temperaturen (med inntil 1,5 grader over normaltemperaturen). På lands basis falt det mer nedbør enn det som anses for å være normalen (om lag 105 prosent mer enn normalt). 2012 var en av de 30 våteste årene siden 1900. På Østlandet var dette året det 10.våteste siden 1900 8 . Ut i fra kartfremstillingen kan man se at det er variasjoner mellom ulike områder av landet. 52 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 8. Klima og energi 7 Meld.St.33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge 8 Met.no/klima/klimastatistikk Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 8. Klima og energi 53
54 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 8. Klima og energi Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 8. Klima og energi 55
56
8.2 Klimagassutslipp
Klimaendringer kan observeres og hovedforklaringen til disse endringene er i følge FN’s klimapanel en økning i mengden av klimagasser. Det er større konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren og dette er hovedårsaken til økt oppvarming, som igjen fører til endringer i klimaet Den viktigste årsaken til menneskeskapte klimagassutslipp er bruk av fossile energikilder som olje, gass og kull. I figuren under ser man utviklingen i utslipp fordelt på kilder fra 2000 til 2012 i hele landet.
60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2000 2009 2012 Industri og bergverk Energiforsyning Oppvarming i husholdninger og andre næringer Jordbruk Avfallsdeponigass Andre kilder
Figur 48 Utslipp til luft etter kilder i Hedmark. 2009.
Kilde: SSB
Når man sammenligner tall for 2000 og 2009 ser man at det har vært en økning i utslipp av karbondioksyd (CO 2 ). Dette utgjør den største andelen av de samlede klimagassutslipp i fylket. De viktigste kildene til CO 2 utslipp i Hedmark kommer fra veitransport og industri (olje og gassvirksomhet er også en stor kilde på nasjonalt nivå). Utslipp av metan og lystgass har gått noe ned i samme perioden. Hovedkildene til disse utslippene kommer fra jordbruket, avfallslagring og prosessindustrien.
Figur 47 Klimagassutslipp etter kilde i perioden 2000 – 2012. Hele landet. Målt i 1 000 tonn CO 2 -ekvivalenter Kilde: SSB
Statistisk sentralbyrå har etter 2009 ikke gitt ut statistikk for klimagassutslipp og energibruk på kommune nivå. Bakgrunnen for dette at det er usikkerhet om kvaliteten på disse statistikkene. Det arbeides med utvikling av ny utslipps- og energibrukstatistikk som kan gi oversikter fordelt på kommuner.
Vi velger av den grunn bare å presentere noen oversikter som viser klimagassutslipp i Hedmark i 2009 (som da er det siste tilgjengelige statistikkår) og årlige utslipp av ulike type klimagasser i 2000 og 2009 på fylkesnivå.
I Hedmark er det veitrafikken som bidrar til størst utslipp av klimagasser (52 prosent av de samlede ut slippene kommer fra biltrafikken). Jordbruket står også for en relativt stor andel av klimagass-utslippene i fylket (29 prosent).
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 8. Klima og energi
Figur 49 Typer av klimagassutslipp i Hedmark. 2000 og 2009. Målt i 1 000 tonn CO 2 -ekvivalenter.
Kilde: SSB
Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 – 8. Klima og energi 57