Transcript Plannja Båndtekkingshåndbok

Plannja
Planplater
Håndbok for båndtekking med Plannja
planplater i stål og aluminium.
Denne tekniske informasjonen omhandler båndtekking med Plannja planplater i stål og aluminium på to ulike typer underlag, dels på trepanel og
dels på underlag av varmeisolasjon på bærende profilerte plater. Anvisningene i dette dokumentet er allmenngyldige. Konstruksjonstegningene er
imidlertid bare ment som typeløsninger og de bør modifiseres og tilpasses til
de aktuelle forutsetningene i hvert enkelt tilfelle.
I N N H O L D
4 Falset tynnplate som materiale på tak og vegger
5 Når velger man bånd- eller skivetekking?
6 Materiale for platetekking
9 Tynnplater i kontakt med andre materialer
10 Temperaturbevegelser
11 Båndtekking på underlag av trepanel
12 Underlag
Innfesting med klammer
13 Vind­belastning
14 Dimensjonering av klammeravstand
15 Båndtekking på underlag av varmeisolasjon
16 Funksjonskrav til inngående materiale
18 Dimensjonering av klammeravstand
19 Forankring av platen i takfallsretningen på mineralull
21 Typedetaljer på underlag av trepanel
22 Takfot
25 Møne
Gavl med henge­skive
26 Ventilerende møne
27 Gesims
28 Vinkelrenne
29 Sammenføyning mot høyere bygningsdel
30 Forsenket rennedal
31 Beslag på takoppbygg
33 Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
34 Takfot
37 Gavl
39 Møne
41 Tekking av takoppbygg
42 Høypunkt fasade
43 Sammenføyning mot høyere bygningsdel
45 Forsenket rennedal
46 Branngassventilator
47 Arbeidsutførelse
Falset tynnplate som materiale
på tak og vegger
Tynnplater i stål som taktekkingsmateriale har
lang tradisjon. Platematerialet har imidlertid
forandret seg med årene. På slutten av 1800-tallet
begynte man å bruke forsinkete plater som deretter ble malt på stedet. I dag brukes det nesten
utelukkende malingsbelagte tynnplater i stål.
På 1800-tallet benyttet man skivetekking ved
taktekkinger med plater. Skivetekking innebærer
at man tar utgangspunkt i skiveformat og falser
sammen platen med stående falser og tverrfalser.
Skivetekking brukes i dag mest på bygninger der
man vil fremheve utseende og kvalitet, men også
for å ta vare på gammel taktekkingstradisjon. I
dag dominerer imidlertid båndtekking som metode for planplatetekking. Ved båndtekking finnes
det ikke tverrfalser annet enn ved hindringer e.l.
Det er mange faktorer som taler for tynnplater som taktekkingsmateriale. Enten det gjelder
tak på industri-, forretnings- eller boligbygg er
motivene utseende, sikkerhet mot brann, bestandighet mot mekanisk påvirkning og levetid. Malingsbelagte stålplater er dessuten 100 % gjenvinningsbar, noe som gjør at platene i høyeste grad
er et miljøtilpasset produkt.
Liten takhelling taler i mange tilfeller for plater
som taktekkingsmateriale.
Båndtekking er også egnet for renovering av tak
og kan kombineres med ekstra varmeisolasjon.
FALSEDE PLATER på vegger
Bånd- eller skivekledninger på vegger gir mange
muligheter til stilfulle og dristige utforminger.
4
Falset tynnplate i stål som materiale på tak og vegger
Vanligvis utføres veggkledninger med hele bånd
som sammenfalses med forhåndsfalset stående
fals til såkalt stående vinkelfals, se figuren nedenfor.
Båndene kan plasseres horisontalt, skrått eller
vertikalt. Med den stående vinkelfalsen får man
en sterkere markering av platens skjøter. Det er
dessuten lettere å oppnå god planhet og unngå
slagmerker på plateoverflaten ved montering.
Ved horisontal eller skrå båndplassering, skal
falsen alltid vendes som vist på figuren med hensyn til tetthetskrav.
På steder som er utsatt for vind, kan det være
aktuelt å minske falsavstanden til 300–500 mm
for å forhindre utmattingsskader og støy fra platens bevegelser mot underliggende områder.
Som underlag til en veggtekking bruker man
vanligvis kryssfiner med underlagspapp.
Ved veggkledninger der man av estetiske grunner vil fremheve fasaden, kan man også bruke
plater i skiveformat som sammenføyes med ulike
typer falser. Ettersom man ved montering vil
unngå slagskader osv. velger man ofte sluseskjøt
eller overlappsskjøt som skjøtemetode. Videre
kan tynnplatene også utformes med horisontal vinkelfals. Metoden innebærer som regel at
sammenfalsingen utføres som enkel liggende
hakefals. Skivekledning på fasader bør utformes i
samråd med en fagmann.
Når velger man båndeller skivetekking?
I prinsippet kan alle bygninger tekkes med planplater. En av de begrensningene som forekommer, er takets helling. Den må være minst 1:10
eller 5,7°. Ved hellange bånd der taket har ytre
takrenner og der det ikke finnes hindringer i form
av takluker eller lignende, kan man akseptere en
helling på ned til 3,6° (eller ca. 1:16).
Den normale avstanden mellom platens falser
er 600 mm, noe som innebærer en platebredde
på 670 mm. Iblant oppstår det bulker på platen,
noe som er en naturlig egenskap hos materia-
let. Hvis man vil unngå dette, kan falsavstanden
minskes til 400 eller 500 mm. På høye bygninger
i utsatte områder kan det også være grunn til å
bruke smalere bånd ved kantene for å redusere
påkjenningene eller faren for utmatting i materialet.
I tilfeller der man ytterligere vil fremheve platetaket og følge gammel taktekkingstradisjon,
velger man skivetekking. Den gir ikke bare taket
et mønster, men også en avstivende funksjon som
kan utnyttes på tak på vindutsatte steder.
Når velger man bånd- eller skivetekking?
5
Materiale for platetekking
MATERIALE
Plannja planplater i EMK-kvalitet har en kjerne
som er lett å bearbeide og som dermed er tilpasset for håndverksmessig bearbeiding og maskinfalsing.
Mykheten gjør at tilbakefjæringen praktisk talt
er ikke-eksisterende og dette er av stor betydning
for at man skal kunne oppnå tette falser. I Plannjas sortiment for platetekking inngår følgende
fire varianter:
•Malingsbelagte stålplater med Hard Coat 50
•Malingsbelagte aluminiumsplater med Hard
SINKBELEGG
Stålmaterialet i malingsbelagte Plannja planplater
har en varmforsinket overflate Z 350, altså
350 g/m² på begge sider med sinkbelegg som deretter overflatebelegges med Hard Coat.
ALUMINIUMS- OG SINKBELEGG
Stålmaterialet i Plannja Aluzink har et belegg som
består av 55 % aluminium, 43,4 % sink og 1,6 %
kisel. Aluminiums- og sinkbelegget er ca. 25 µm
tykt for AZ 185, dvs. 185 g/m2 på begge sider. Aluzink leveres i dag med Easy-film som forhindrer
fingeravtrykk ved håndtering.
Coat 25
•Ulakkerte stålplater med Aluzink 185
•Ulakkerte aluminiumsplater
Når det gjelder stålplater, er den normale avstanden mellom båndenes falser 600 mm, noe som
innebærer en platebredde på 670 mm. For aluminiumsplater er platebredden 610 mm.
Dekkfarge
Primer
Dekkfarge
Passiviseringssjikt
Primer
Metalliseringssjikt
Passiviseringssjikt
Stål
Stål
Stål
Metalliseringssjikt
Metalliseringssjikt
Stål
Passiviseringssjikt
Metalliseringssjikt
Primer
Passiviseringssjikt
Beskyttelseslakk
Primer
Hard Coat
Hard Coat
Beskyttelseslakk
Dekkfarge Dekkfarge
Primer Dekkfarge
Primer
Passiviseringssjikt
Passiviseringssjikt
Primer
Metalliseringssjikt
Aluminium
Passiviseringssjikt
Stål
Passiviseringssjikt
Aluminium
Metalliseringssjikt
MALINGSBELEGG
Stålplatens malingsbelegg har en tykkelse på 50
µm og aluminiumsplatens en tykkelse på 25 µm.
På platens underside brukes det en tynn baksidelakk av epoksytypen. Baksiden er merket med
Plannja samt produksjonsår og -dato.
BEARBEIDINGSTEMPERATUR
Den laveste anbefalte bearbeidingstemperaturen ved falsing er –10 °C. Temperaturen gjelder
platens temperatur. Når platerullene oppbevares
utendørs om natten, kan temperaturen i platen
være lavere enn luftens temperatur. Et godt råd
er da at man ikke starter arbeidet tidlig på dagen
med krevende håndverksmessige
bearbeidinger,
Easy-film
men venter
medEasy-film
disse til temperaturen har steMetalliseringssjikt
Stål
get. EnMetalliseringssjikt
annen mulighet
som
Ståler å varme materialetAluzink
Stål
skal bearbeides.
Aluzink
Metalliseringssjikt
Stål
Easy-film
Metalliseringssjikt
Easy-film
Stål
Aluminium
Aluminium
Hard Coat Aluminium
Aluminium
Passiviseringssjikt
Beskyttelseslakk
Passiviseringssjikt
Primer
Beskyttelseslakk
Beskyttelseslakk
Easy-film
Metalliseringssjikt
Stål
Metalliseringssjikt
Dekkfarge
Primer
Passiviseringssjikt
Aluminium
Aluminium
Aluminium
6 Materiale for platetekking
Passiviseringssjikt
Beskyttelseslakk
Easy-film
Stål
Aluzink
Basismateriale stål
EMK malingsbelagt tynnplate NDX56D, Aluzink
Nominell tykkelse Zinkbelegg, malingsbelagt tynnplate
Aluminiums- og sinkbelegg, Aluzink
Basismateriale aluminium
AA8111 H12 Nominell tykkelse Malingsbelegg
Malingstykkelse stål
Malingstykkelse aluminium
Glans
Minste indre bøyningsradius
Heftfasthet
Ripebestandighet Maksimal brukstemperatur
Brannreaksjon
Utvendige brannegenskaper
Standard Data
Myk kvalitet, Rel ca. 180 N/mm2
EN 101430,6 mm
EN 10143Z350
AZ 185 + Easy-film
EN 485-4 R p0,2 ca 105 N/mm2
0,8 mm
Testmetode
Data
ISO 2808 ISO 2808 EN 13523-2
EN 13523-7
EN 13523-6
80–100 °C
EN 13501-1
EN 14783:2006
50 µm
25 µm
9
1T–2T egnet for falsing
uten anmerkning
2–4 H
Lengdeforandring av temperatur
Lengdeforandring stål
0,012 mm/m °C
Lengdeforandring aluminium 0,023 mm/m °C
Utendørsegenskaper
Standard Korrosjonsmotstand stål
EN 10169-2
Utendørs UV-eksponering
EN 10169-2
Klasse A1
B ROOF(t1), B ROOF(t2), B ROOF(t3), B ROOF(t1),
Data
RC4 1)
Ruv3 2)
1) Oppfyller korrosivitetsklasse RC4, noe som innebærer at materialet kan anvendes i
stort sett alle forekommende utendørsmiljøer.
2) Oppfyller UV-motstandsklasse Ruv3, noe som innebærer at materialet kan anvendes nord for 45° N og mellom breddegrad 37° N og 45° N med en maks. høyde over
havet på 900 m.
Viktig å tenke på ved transport og lagring
Ved transport og lagring skal materialet beskyttes mot fukt. Hvis materialet skal lagres lengre tid
enn en måned, bør det skje innendørs i et lokale
med lav luftfuktighet og jevn temperatur. Spaltekorrosjon kan gi opphav til hvit- eller svartrust.
Det påvirker imidlertid ikke levetiden.
Godt miljøvalg
Det er mange fordeler med stål og aluminium.
De er trolig de mest miljøtilpassede materialene
du kan bruke. Spesielt hvis du vil være sparsom
med ressursene i din bedrift og samtidig forsikre
deg om at produktet skal ha lang levetid. Hvis du
anvender Plannja, kan du være sikker på at miljøkravene følges. Vi er et miljøsertifisert foretak i
henhold til SS-EN ISO 14001:1996. Her følger noen
av de unike fordelene ved å bruke stål og aluminium:
• Stål inneholder alltid gjenvunnet materiale. Andelen gjenvunnet aluminium varierer mellom 0 og 100 % avhengig av produkt.
• Stål og aluminium kan, uten å miste sin kvali-
tet, bli til nøyaktig samme produkt igjen.
• Både stål og aluminium er alltid 100 % gjen-
vinnbart.
Vedlikehold av malte tynnplater
Når det gjelder Plannjas plateprodukter, pleier
man å bruke to ulike mål på levetiden; den estetiske og den tekniske.
Materiale for planplatetekking
7
Estetisk levetid er et mål på tiden frem til
malingssjiktet er så forandret at utseendet
ikke lenger lever opp til de kravene man stiller.
Hvor stor farge- og glansforandring som regnes
akseptabelt for en platekledning, avhenger av
hvem som bedømmer den og på hvilken bygning
platematerialet finnes.
Teknisk levetid er tiden frem til platen ikke
lenger kan beskytte bygningens bærende konstruksjon eller bakenforliggende materiale og
konstruksjoner. Den tekniske levetiden er vanligvis betydelig lengre enn den estetiske.
Slik kan du påvirke platens levetid med ditt produktvalg
Allerede selve produktvalget påvirker levetiden.
Aluminiumsplater gir, i de fleste miljøer, lengre
levetid, men til en høyere kostnad enn stålplater.
Det finnes også forskjeller mellom ulike beleggsystemer og mellom ulike farger innenfor samme
system. Lyse farger blir mindre oppvarmet av solen. De holder derfor generelt lengre enn mørke
farger som kan bli svært varme.
Levetiden avhenger også av om materialet
brukes på vegg eller tak. Tak på sørsiden av bygningen, der takhellingen er liten, påvirkes mer av
solen enn overflater som vender mot nord.
Ytre faktorer påvirker levetiden
Miljøet rundt en bygning betyr mye for hvordan
malingen aldres. Sterkt trafikkerte veier, forurensende industri osv. påvirker i lengden platens
beskyttende malings- og sinksjikt. Solstråling
påvirker malingssjiktets aldring på to måter,
gjennom ultrafiolett stråling og gjennom oppvarming. Begge bidrar i det lange løp til malingens
nedbrytning. Visse værforhold og nærhet til
saltvannsmiljøer påvirker også malingens aldring.
Platens levetid er i tillegg avhengig av hvor stor
del av platens klippekanter som er eksponerte.
Falset planplate med innbøyde klippekanter tåler
hardere miljøer enn en profilert plate med eksponerte kanter.
Når det gjelder Plannja Aluzink, bør følgende
kombinasjoner unngås:
• Plannja Aluzink i kombinasjon med kobber, messing eller bly kan gi opphav til galvanisk korrosjon. Unngå avrenning fra konstruks-
joner og tak som inneholder disse metallene. I spesielt aggressive miljøer kan også rustfritt
stål og nikkel gi økt korrosjon.
8
Materiale for platetekking
• Plannja Aluzink i kontakt med edle tresorter, fuktig tre eller tre med impregnering som inneholder kobber, kan gi opphav til svartrust eller korrosjon.
• Plannja Aluzink i kombinasjon med våt be-
tong, sement og puss som er sterkt basiske materialer, kan gi opphav til korrosjon som svartrust og misfarging.
Skader ved montering og bruk
Skader i malingsbelegget, som kan oppstå både
ved montering og senere, kan føre til at platene
får dårligere beskyttelse mot miljøpåkjenninger. Aluminiumsplater er mindre følsomme enn
stålplater for skader i malingssjiktet. Dette er
det spesielt viktig å passe på når produktene
skal brukes i marine miljøer og i miljøer med aggressive forurensninger. Aluminiumsplater samt
metallicmaling på både stål- og aluminiumsplater
er imidlertid følsomme for kalkforurensninger, så
det bør man være oppmerksom på ved f.eks. pussing av fasader.
Konkrete tips:
Den estetiske levetiden bestemmes i stor grad ved
at man tilpasser produktvalg og konstruksjoner.
Her er noen slike faktorer man bør ta hensyn til:
• Velg aluminiumsplater eller båndtekking av stål i kystområder og i miljøer med mye
industri.
• Velg rett beleggsystem for det aktuelle miljøet.
• Velg materiale på festeanordninger og instal-
lasjoner slik at galvanisk korrosjon ikke blir mulig.
• Bygg slik at du unngår vann som blir stående igjen.
• Utfør en grundig montasje og unngå å få riper på platen.
• Gjennomfør regelmessige besiktigelser av platen og mal over skader i overflatesjiktet omgående.
• Spyl av platematerialet som ikke skylles av regnvann.
• Rengjør takrenner regelmessig.
Hvis du følger disse rådene, kan du normalt forvente en estetisk levetid på 15–40 år eller mer.
Korrosivitetsklasse
Miljøets
korrosivitet
Miljøeksempel
C1
Svært lav
C2
Egnet malingssystem
ved
Stålplate
Aluminiumsplate
Oppvarmede rom med tørr luft og ubetydelige mengder luftforurensninger,
f.eks. kontorer, butikker, skoler og hoteller.
Alle
Alle
Lav
Atmosfærer med lavt innhold av luftforurensninger. Ikke-oppvarmede rom med
vekslende temperatur og fuktighet. Lav frekvens av fuktkondensasjon og lavt
innhold av luftforurensninger, f.eks. idrettshaller, lagerlokaler.
Alle
Alle
C3
Moderat
Atmosfærer med en viss mengde salt eller moderate mengder luftforurensninger. Byområder og lett industrialiserte områder. Områder med en viss påvirkning fra kysten. Rom med moderat fuktighet og en viss mengde luftforurensninger fra produksjonsprosesser, f.eks. bryggerier, meierier, vaskerier.
Alle
Alle
C4
Høy
Atmosfærer med en moderat mengde salt eller påtagelige mengder luftforurensninger. Industri- og kystområder. Rom med høy fuktighet og stor mengde
luftforurensninger fra produksjonsprosesser, f.eks. kjemiske industrier, svømmehaller, skipsverft.
Plannja
Hard Coat
50
Alle
C5-I
Svært høy
(Industriell)
Industrielle områder med høy luftfuktighet og aggressiv atmosfære. Rom med
nesten permanent fuktkondensasjon og stor mengde luftforurensninger.
Ikke
egnet
Svært høy
Kyst- og offshoreområder med stor mengde salt. Rom med nesten permanent
fuktkondensasjon og stor mengde luftforurensninger.
Ikke
egnet
C5-M
(Marine)
Alle
(Al. ikke egnet
i basisk miljø)
Ikke standard. Omfattes ikke
av garantien.
Plater i kontakt med andre materialer
Andre byggematerialer enn tynnplater kan inneholde stoffer som påvirker metall. For å unngå materialkombinasjoner som gir opphav til uønskede effekter, kan tabellen nedenfor være til hjelp.
Rustfritt stål
Kobber
Bly
Aluminium
Aluzink
Forsinket stål
Sink
+
+
+ 1)
–
–
–
+
+
–
–
–
–
+
+
+
+
+
+
+ 1)
–
+
+
+
+
–
–
–
+
+
+
–
–
+
+
+
+
–
–
+
+
+
+
–
–
+
+
+
+
+
+
+
+
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
+
–
–
–
–
+
–
–
Metall – Metall
Rustfritt stål
Kobber
Bly
Aluminium
Aluzink
Forsinket stål
Sink
Metall – annet materiale
+
Jernvitriol (finnes i f.eks. visse typer rødmaling) –
Kalk (sement)
+
Kobbervitriol (finnes i f.eks. visse typer rødmaling)+
Trykkimpregnert tre
+
Bitumen (finnes i bl.a. papp og asfalt)
(inneholder bl.a. kobbersalter)
+ betyr at man ikke kjenner til negative effekter
– betyr at kombinasjonen kan være
uegnet i visse konstruksjoner og miljøer
Rustfrie klammer kan anvendes uten problem til tak- og veggtekking
med aluminiumsplater under forutsetning at kondens forebygges.
Dette ettersom det i tørre miljøer knapt forekommer jonvandring
selv om materialene er i direkte kontakt med hverandre.
1)
Tabellen over gjelder metaller uten beskyttet malingsbelegg. Aluminiumsplater, Aluzink og forsinkede tynnplater kan fås fabrikklakkerte.
Dette beskytter naturligvis det underliggende metallet så lenge malingen er inntakt. Tenk på at en
ripe i malingen gjør at det underliggende metallet
kan blottlegges.
Plater i kontakt med andre materialer
9
Temperaturbevegelser
For platetekkinger og -kledninger er det viktig å
ta hensyn til de bevegelsene i båndet som oppstår ved temperaturforandringer. Hvis det ikke
finnes bevegelsesmuligheter ved utspring, mot
oppbygninger eller mot en vegg, kan det oppstå
skader i platen.
Alle materialer utvider seg eller krymper når
temperaturen endres. Aluminiumsplater har en
lengdeforandring som er omtrent dobbelt så
stor som stålplater. Om sommeren øker platen
sin lengde, mens den forkortes om vinteren. Om
sommeren kan temperaturen nå +75 °C på et tak,
mens man om vinteren bør regne med –35 °C.
Også underlaget lengdeforandres, og derfor er
beregningene nedenfor på den sikre siden.
Temperaturen på platen ved det aktuelle
tidspunktet for montering avgjør hvordan den
forandres fra utgangsposisjonen ved henholdsvis
sommer og vinter. I tabellen nedenfor kan man se
hvilken lengdeforandring per lengdemeter plate
man kan forvente seg ved ulike leggingstemperaturer. L er avstanden i meter fra fast punkt til
plateenden.
Tabell 1. Lengdeforandring ved ulike leggingstemperaturer, for stål og aluminium.
Leggings-
temperatur
°C –10°
0°
+10°
+20°
+30°
Lengdeforandring i mm/m
Sommer (+75 °C) Stål +1,0 · L
+0,9 · L
+0,8 · L
+0,7 · L
+0,5 · L
Eksempel stål: Temperatur ved legging:
Avstand L fra fast punkt til utspring:
Alu
1,9 · L
1,7 · L
1,5 · L
1,3 · L
1,0 · L
Vinter
(–35 °C)
Stål
–0,3 · L
–0,4 · L
–0,5 · L
–0,7 · L
–0,8 · L
Alu
–0,6 · L
–0,8 · L
–1,0 · L
–1,3 · L
–1,5 · L
+10 °C.
15 meter.
Gir lengdeforandring ved utspring:
Lengdeutvidelse sommer: +0,8 · 15 = ca. +12 mm
Sammentrekning vinter: –0,5 · 15 = ca. –7 mm
Det er viktig at man tar hensyn til temperaturbevegelsene slik at man ikke får skader på platen eller dens
innfestinger. Lengre båndlengder skal festes med både faste og bevegelige klammer. I skjøter og sammenføyninger må det være plass nok til utvidelse og sammentrekning.
10
Temperaturbevegelser
Båndtekking på underlag
av trepanel
Hvor lange båndlengder man kan tillate, avgjøres
av temperaturbevegelsene og muligheten til å ta
opp disse. Ifølge anbefalinger kan et platebånd i
stål utføres med en ubrutt lengde på 15 meter fra
den faste sonens sentrum, i aluminium gjelder
10 meter.
Som fast sone betraktes fast klammerinnfesting, eller et annet fast punkt der ingen bevegel-
ser kan eller skal tas opp. Faste klammer tillater
ingen bevegelse av båndet i båndets lengderetning, mens glideklammer kan oppta en viss bevegelse hos båndet. Se også avsnittet ”Innfesting
med klammer”. Av avgjørende betydning for hvor
lange båndlengder som kan tillates, er hvordan
den oppståtte temperaturbevegelsen kan tas hånd
om ved sammenføyninger.
Sentrum fast sone
Fast sone
Figur 1. Faste og bevegelige soner.
Den faste sonen skal plasseres på samme
høydenivå i takfallet og plasseres ved ulike
hellinger som vist i figur 2.
Fast sone ca. 2 m
L L L L/3 L L/4 L
<10° 10–18° 18–30° ≥30°
Figur 2. Den faste sonens plassering.
Sonens posisjon skal redegjøres for i dokumenter, og båndlengden angis i forhold til dens sentrum. Tekkingen skal altså
ha en fast sone som er ca. 2 meter lang der det brukes faste
klammer, mens øvrige innfestinger gjøres med glideklammer.
Båndtekking på underlag av trepanel
11
Underlag
Platetekking kan utføres på ulike typer faste
underlag. Passende tykkelse på rupanel er 23
mm ved en oppleggsavstand mellom åsene på
0,6 meter. Hvis det brukes kryssfiner, må tykkelsen tilpasses slik at underlaget får samme stivhet
som trevirket. Minste tykkelse bør være 19 mm
på 0,6 m oppleggsavstand for at klammer skal få
en god innfesting. Mellom det innkledde taket
og båndtekkingen skal det alltid finnes en underlagstekking av papp. Ifølge Byggdetaljer blad
544.221 punkt 3/33 betyr det "asfalt takbelegg
med armering eller stamme av polyesterfilt, eller
kombistamme av polyesterfilt laminert med aluminioumsfolie". Ved omtekking av tak der gammelt,
ujevnt panel utgjør underlaget, kan man i stedet
behøve en tykkere kvalitet.
Figur 3
Innfesting med klammer
Klammerets oppgave er å forankre platebåndene
til underlaget. De hektes på den kanten som vil
danne den indre platen i den ferdige falsen.
Klammer for innfesting skal være produsert av
metallisert stålplate, eventuelt rustfri plate, og
ha en bruddstyrke på minst 1 kN. Klammer for
innfesting av aluminiumsplater skal alltid være
av rustfrie plater. Klammer skal ha rett høyde i
forhold til falsens utforming. Innenfor den faste
sonen (se Temperaturbevegelser og båndlengder)
skal det monteres faste klammer, mens det brukes
glideklammer på øvrige flater. Ved montering må
man sørge for at glidedelen er midtsentrert slik at
bevegelsen hos båndene tas opp i begge retninger. Klammer skal monteres til treunderlag med
rustfrie skruer.
Det finnes flere bedrifter som leverer klammer
for treunderlag for bruk til de falsene som formes
i moderne falsformingsmaskiner. Klammer kan
også fås med fastmontert skrue slik at monteringen blir raskere og enklere.
På markedet finnes det et spesielt verktøy som
man kan bruke til å utføre montering og fastskruing i en operasjon, og som gjør at man kan utføre
arbeidet i stående stilling. Dette er særlig godt
egnet ved tak med lav helling.
Figur 4
Eksempel på fast klammer.
Figur 5
Eksempel på glideklammer
med formontert skrue.
12
Båndtekking på underlag av trepanel
Vind­belastning
Taket på en bygning påvirkes av sugekrefter som
oppstår av vinden. I randsonene langs takets ytterkanter kan vindsuget være 2–3 ganger så høyt
som på innerflaten.
Den dimensjonerende vindbelastningen for en
aktuell bygning bestemmes ut fra bygningens
høyde, utforming og geografiske beliggenhet.
I Norsk Standard NS 3491-4 finnes det regler for
beregning av vindbelastningen.
I figuren nedenfor angis det verst tenkelige
tilfellet for sadel- og pulttak. For buetak gjelder
høyere verdier.
Sadeltak, helling ≤ 15°
Pulttak, helling ≤ 15°
x = min. av (l og 2h)
y = min. av (b og 2h)
y = min. av (l og 2h)
Figur 6.
I den respektive taksonen beregnes den dimensjonerende sugebelastningen som:
Ut fra den dimensjonerende sugebelastningen beregnes
uttrekkskraften Ft på klammerets innfesting som
qd = µ · γd · 1,5 · qk (kN/m2)
Ft = qd · cklammer · cfals (kN)
der qd er dimensjoneringsverdi for vindbelastningen
der cklammer er klammeravstand langs falsen (se figur 3)
cfals
er falsavstand mellom falser (se figur 3)
µ er formfaktor ifølge figur 6
γd er partialkoeffisient for variabel last
0,83 for sikkerhetsklasse 1
0,91 for sikkerhetsklasse 2
1,00 for sikkerhetsklasse 3
qk er karakteristisk vindbelastning
Båndtekking på underlag av trepanel
13
Dimensjonering av klammeravstand
Innfesting av klammer skal skje med skrue. I følge
NBI kreves minimum to rustfrie skruer i hvert klammer. Når det gjelder beregninger av utrekkskrefter
i treunderlag, bør skrueleverandørens anbefalinger følges. I tabell 2 vises dimen­sjonerende uttrekksverdier for 4,0 mm skrue i treunderlag.
DimensJoneringsvilkår
Uttrekkskraften Ft skal være mindre enn eller lik
den dimensjonerende uttrekksverdien Rd for klammerets innfesting (Ft < Rd).
KlammeravstAnd
Vi anbefaler at klammeravstanden kan være 600
mm, men i randsoner i vindutsatte områder må
det gjøres en beregningskontroll. Tegningsunderlaget skal inneholde opplysninger om klammeravstand på takets ulike flater.
Det er alltid økonomisk og teknisk fornuftig å
tilpasse klammeravstanden til aktuelle vindbelastninger, festeanordninger og underlag.
Trepaneltykkelse mm
Rd kN
19
23
25
0,61
0,73
0,76
Med forutsetningene gitt ovenfor angis det i tabell 3 passende klammeravstand med 1 stk. skrue
per klammer.
Tabell 2
Dimensjonerende uttrekksverdier per skrue.
– Trepanel eller kryssfiner
– En skrue min. Ø 4,0 mm
– Klimaklasse 2 iht. BKR kap. 5:21
– Belastningstype C iht. kap. 5:22
– Dimensjoneringsverdi Rd iht. BKR kap. 5:3121
(Kontakt din skrueleverandør for beregning av skruens
uttrekksverdi til ditt aktuelle prosjekt.)
Vindbelastning
qkkN/m
Innerflate
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
1,1
1,2
600
600
600
600
600
600
600
600
600
2
Sadel- og pulttak
Klammeravstand i mm.
Randsone Hjørne 1) µ = –2,5
1) Gjelder for takets hjørne ihht. figur 6.
14
Båndtekking på underlag av trepanel
600
600
600
560
490
430
390
360
320
600
600
560
480
420
370
300
280
270
Tabell 3
Klammeravstand for sadel- og pulttak.
– Underlag av 23 mm trepanel
– 1 skrue per klammer
– Formfaktorer for vind ifølge Norsk Standard
– Falsavstand 600 mm.
– Øvrige forutsetninger iht. tabell 2
Båndtekking på underlag
av varmeisolasjon
Dette avsnittet viser hvordan isolerte takkonstruksjoner kan utføres med båndtekking på mineralullisolasjon. Man har erfaring med denne konstruksjonstypen siden begynnelsen av 1970-tallet
og den har vist seg å fungere bra. Som alternativ
kan det brukes EPS-plast (ekstrudert polystyren)
som varmeisolasjon.
Denne typen tak er egnet for bruk på bygninger
for f.eks. handel, industri og idrett.
Tak som utføres som beskrevet nedenfor, er
pene, energibesparende og gir lave vedlikeholdskostnader.
Falset båndtekking
Stiv mineralull av boardtypen
Mineralull min. 80 kg/m3
Luft- og fuktsperre av plastfolie
Nedre mineralull 80 kg/m3
Bærende trapesplate
Klammer med skrueinnfesting
EPS celleplast
Luft- og fuktsperre av plastfolie
Nedre mineralull 80 kg/m3
Bærende trapesplate
Klammer med skrueinnfesting
Figur 7.
Takhellinger
Takets helling bør normalt ikke understige 1:10
(5,7°). I gunstige tilfeller kan 1:16 (3,6°) aksepteres.
Som slike tilfeller betraktes tak med ubrutte bånd-
lengder, altså ingen hindringer i takfallets lengde.
Oppbygninger i tilknytning til høypunkt kan aksepteres.
Båndtekking på underlag av varmeisolasjon
15
Funksjonskrav til inngående materiale
VaRMEISOLasjon AV MINERALULL
ELLER EPS CELLePLAST
Båndtekkingen for denne konstruksjonen skal
hvile på et isolerende sjikt av stiv mineralull. Som
alternativ til mineralullisolasjon kan man bruke
en kombinasjon der det nederste sjiktet består
av mineralull og øvrige sjikt av EPS celleplast. EPS
celleplast kan medføre høyere forsikringspremier
for bygningen.
Isolasjonen fører snøbelastning og andre trykkbelastninger ned til bærende underlag av trapesprofilerte plater. Innfestingen for båndtekkingen
skjer i det bærende underlaget av profilerte
plater. Det kan brukes andre bærende underlag
som gir god forankring, noe det ikke er redegjort
for i denne trykksaken.
Isolasjonen som brukes som underlag for
båndtekking, skal ha en densitet og stivhet som
er tilstrekkelig for maskinfalsing. Lufttettheten i
taket sikres ved at fukttetningen av polyetenfolie
plasseres på det nedre isoleringssjiktet som skal
ha en tykkelse på 50–70 mm.
Mineralull
Varmeisolasjon av mineralull legges i tre sjikt med
ulike hardheter. De to nedre sjiktene skal ha en
densitet på minst 80 kg/m³, mens den øvre skal
være 20 mm tykk av boardkvalitet. Mineralullen
skal ikke komprimeres mer enn 10 mm ved en
belastning på 15 kPa.
EPS celleplast
Varmeisolasjon av EPS celleplast legges bare
som øvre sjikt i minst to lag. EPS celleplast er et
brennbart materiale. Det betyr at det bør brukes seksjoneringer med ubrennbart materiale
(mineralull) for store takflater. I forbindelse med
branngassventilatorer er det ikke tillatt å plassere
EPS celleplast nærmere enn 600 mm fra ventilatorens kant.
LUFT- Og FUKTTeTNING MED
PLASTFOLIE
Taket skal alltid ha en bestandig typegodkjent
plastfolie som hindrer at fuktig luft trenger opp
mot den ytre platen. På den måten hindrer man
skadelig kondensdannelse mot båndtekkingsplaten. En grundig skjøting av plastfolien utføres ved
at en remse av uvulkanisert butylgummi plasseres i
foliens overlappingsskjøt. Hvis foliens skjøter krysser platens profilering, bør det plasseres en board
eller plateremse under skjøten for å muliggjøre
sammenpressing. Folien skjøtes på lignende måte
til veggens fuktsperre.
BÆRENDE TRAPESPLATE
Den bærende trapesplaten dimensjoneres for
egentyngde og snøbelastning. Nedbøyningen må
ikke overstige L/200 for bruksbelastning, der L =
spennvidden. Den bærende platen monteres langs
bygningen og er derfor orientert vinkelrett mot
platebåndene.
AVRENNING
Takets avrenning kan skje med utvendige takrenner eller renner som er innbygde og forsenket i
taket. Avrenning med innvendig renne kan utføres
i to alternativer, enten med 2 mm korrosjonsbeskyttet tynnplate eller med 1,0–1,5 mm rustfri stålplate.
Rennen utføres i seksjoner. Hver renneseksjon skal
utstyres med breddeavløp. Breddeavløpet kan også
utføres med tilkobling til nærmeste avløp. Rennen
varmes nedenfra gjennom lokal tynn isolasjon som
forhindrer at den fryser.
Tabell 4. I tabellen nedenfor vises Up-verdiene.
Isolasjonstykkelse Up w/m2 °C
H mm
150
180
220
250
0,26
0,22
0,19
0,17
Egentyngde *) Egentyngde *)
Mineralull
EPS celleplast
kN/m2
kN/m2
0,19
0,22
0,24
0,26
*) I den angitte egentyngden er ikke bærende plate medregnet.
16
Båndtekking på underlag av varmeisolasjon
0,08
0,09
0,10
0,11
Figur 8.
KLAMMERINnFeSTING Klammerets oppgave er å forankre platen mot
vindussug. Det finnes bevegelige og faste klammer for innfesting, der de bevegelige tillater at
platebåndet kan bevege seg i sin lengderetning
i forhold til innfestingen. Faste klammer har den
motsatte oppgaven, nemlig å låse båndet i valgt
punkt.
Klammeret hektes på den kanten som danner
den indre platen i den ferdige falsen. Klammer
skal være produsert av en metallisert stålplate eller en rustfri plate og ha en bruddstyrke på minst
1 kN. Klammeret skal ha rett høyde i forhold til
falsens utforming.
Forankringen av båndene til den nedre platen
gjennom isolasjonen, utføres ved at klammeret
festes via en plasthylse som tilpasses til isolasjonens tykkelse. Hylsen skrus fast til den nedre pla-
ten med en selvborende skrue. Hylsen skal være
ca. 20 mm kortere enn isolasjonens tykkelse, noe
som gir en teleskopeffekt og tillater at isolasjonsmaterialet komprimeres.
Uttrekksprøver har vist at innfestingen klarer
dimensjonerende vindbelastninger mer enn godt
nok, og skruens forankring i den nedre platen blir
dimensjonerende. I den faste sonen velges det
faste klammer, mens det velges bevegelige i den
bevegelige sonen. Se avsnittet om forankring av
platen i takfallsretningen.
Et innfestingssystem som er utformet ifølge
dette prinsippet, er utviklet av Bjarnes system AB
i Södertälje, Sverige. Systemet består av klammer,
plasthylse og selvborende skrue som er tilpasset
for hverandre. Dette systemet har vært brukt i
mer enn 10 år og det har vist seg å fungere godt.
Fast klammer
Bevegelig klammer
Båndtekking på underlag av varmeisolasjon
17
Dimensjonering av klammeravstand
Ettersom det bærende underlaget består av
profilerte plater, er den bærende platen normalt
orientert på tvers av båndtekkingens lengderetning. Klammeravstanden tilpasses i forhold til
avstanden mellom platens profiltopper.
Klammeravstanden skal normalt settes til maks.
600 mm, men i randsoner på vindutsatte steder
må man iblant minske avstanden. Ved svært høye
vindbelastninger kan det være påkrevd med smalere bånd i gavlrandsoner.
Prosjekteringsdokumentene skal inneholde opplysninger om klammeravstand på takets ulike
flater.
Det er alltid økonomisk og teknisk fornuftig å
tilpasse klammeravstanden til aktuelle vindbelastninger, festeanordninger og underlag.
Ut fra den dimensjonerende sugebelastningen beregnes
uttrekkskraften Ft på klammerets innfesting som:
Ft = qd cklammer cfals (kN)
Figur 3
I tabellen nedenfor vises de dimensjonerende
uttrekksverdiene Rd for Ø 4,8 mm skrue i profilert
stålplate. Disse verdiene er beregnet ifølge den
svenske tynnplatenormen StBK–N5 og gjelder for
sikkerhetsklasse 1. Høyere verdier kan oppnås
gjennom prøving.
Tabell 5. Dimensjonerende uttrekkslast Rd for Ø 4,8 mm
skrue i trapesplate.
Dimensjoneringsverdi for
uttrekkslast Rd kN
Platetykkelse, mm
0,65 0,72
0,85
1,00
1,25
0,49
0,58
0,75
0,98
1,25
For den profilerte platen har man antatt en nedre strekkgrense
ReL = 350 N/mm2.
18
Båndtekking på underlag av varmeisolasjon
der cklammer er klammeravstand langs falsen (se figur 9)
cfals
er falsavstanden mellom falser (se figur 9)
qd
er dimensjonerende vindbelastning i respektive taksone, se side 13
Forankring av platen i takfallsretningen på mineralull
For et hellende tak gir snøbelastningen og platens
egentyngde en belastningskomponent i takfallets
retning som det må tas hensyn til slik at plate og
isolasjon ikke endrer posisjon.
Det forhindres at platebåndene glir, dels ved friksjon mellom materialene og dels ved at det monteres spesielle faste klammer slik at det dannes en
fast sone. Se side 11.
Takfallslengde < 15 meter og takhelling < 7°
En fast sone legges til midten av takfallet. Der
plasseres det 5 stk. faste klammer i hver fals innenfor en strekning på 3 meter, se figur 2 på side 11.
Takfallslengde > 15 meter
eller takhelling > 7°
For større takhellinger enn 10° plasseres den faste
sonen som vist i figur 2 på side 11. Det foretas en
beregning der behovet for antall faste klammer
bestemmes. Det kan trenges flere enn det minste
antallet som er 5.
Skyvekraften S som forankringen skal
dimensjoneres for, beregnes som:
S = 0,6 L q sin α cos α (kN)
der L = takfallets lengde i meter
q = snøbelastning og platens egentyngde (kN/m²)
α = takets helling
Tester har vist at et fast klammer
opptar en forankringskraft på 0,6 kN.
Antallet påkrevde faste klammer per fals blir da:
n = S / 0,6 (stk.)
I respektive taksone beregnes den dimensjonerende
sugelasten som:
qd = µ γ qk (kN/m2)
der µ er formfaktor ifølge figur 1 γ er partialkoeffisient for variabel last
qk er karakteristisk hastighetstrykk
Båndlengder
Hvor lange båndlengder man kan tillate, avgjøres
av temperaturbevegelsene og muligheten til å ta
opp disse.
Et båndtekket tak på isolasjon og profilert plate
bør ikke utføres med sammenhengende båndlengder på mer enn 30 meter ved en helling på
maks. ca. 7°.
Båndtekking på underlag av varmeisolasjon
19
20
Typedetaljer på underlag av trepanel
Typedetaljer på underlag
av trepanel
Falser
Det skal påføres falstetningsmiddel på alle flater på plater som har kontakt med hverandre.
Overflødig falstetningsmiddel skal fjernes på den
utvendige plateoverflaten. Falstetningsmiddelet
skal gi falsen vanntetthet og ha god bestandighet samt være av en slik art at det ikke angriper
malingsbelegget.
4
5
12,5–14
10
25
10
3
5
Maks. 600
3
6
2
1
1. Rupanel min. 23 mm
2. Underlagstekking
3. Klammer c/c maks. 600 mm med skrueinnfesting.
Dim. fra fall til fall i randsoner
4. Fals
5. Falstetningsmiddel
6. Plannja planplate
Typedetaljer på underlag av trepanel
21
Takfot med utvendig takrenne
Ved båndtekking skal båndene forbindes til bevegelsesfuge og utspring med enkel utspringsfals.
Bevegelsestoleransen skal være så stor at båndtekkingen griper om utspringet også ved største
lengdeøkning av båndet og ikke være så liten at
det oppstår sprekker i båndet ved sammentrek-
king. Se avsnittet­Temperaturbevegelser og båndlengder. Utspringet skal ikke knekkes nedover slik
at bevegelsesmuligheten forhindres.
Ved utspring kan taktekkingen avsluttes enten
med knyttet stående fals som vist nedenfor eller
ved at falsen kullslås.­
1
9
6
oleranse
Min. 150
10
Bevegelsest
3
Høypunkt
Lavpunkt
5
7
2
10+12+25
Typedetaljer på underlag av trepanel
25
20
20
Figur 10.
Utbrettingsfigur for falssammenføyning
22
1. Rupanel min. 23 mm
2. Rennekrok c/c 600 mm
3. Skrue med forsenket hode
4. Takrenne
5. Beskyttelsesbeslag 0,6 mm
6. Underlagstekking
7. Utspringsbeslag 0,6 mm
8. Skrue c/c 150 i sikksakk
9. Plannja planplate
25+10
33
4
8
Takfot med fotrenne
Ved båndtekking må sammenføyningen mellom
taktekkingen og fot­rennen utføres slik at bevegelser i ­båndet ikke hindres. Dette kan gjøres ved
at man lager en bevegelsesfuge med en enkel
forstørret hakefals.
7
9
10
se
ran
B
For takhelling minst 30°
lse
ge
e
ev
le
sto
00
n. 1
Mi
9
10
11
7
Høypunkt
6
5
n.
Mi
450
Helling min. 1:75
Lavpunkt
3
8
2
4
1
1. Rupanel min. 23 mm
2. Underlagstekking
3. Utspringsbeslag 0,6 mm
4. Skrue c/c 150 i sikksakk
5. Fotplate, 0,6 mm (trekkes opp 450 mm under renneplate)
6. 2 mm EPDM gummi som tetning mellom konsollkrok og fotplate
7. Konsollkrok c/c maks. 400 mm
8. Innfesting av konsollkrok dim. fra fall til fall
9. Ytterkledning
10. Enkel forstørret hakefals med bevegelsestoleranse
Typedetaljer på underlag av trepanel
23
man være nøye med å ta hensyn til kravet om
nivåforskjell mellom rennekanten og rennefalsen/
sammenføyningen til taktekkingen. I stedet for
oppbygning for bevegelsesfuge kan man senke
rennen i tilsvarende grad.
Når det skal brukes fotrenne ved tak med helling
under 30°, må sammenføyningen gjøres med en
bevegelsesfuge som hindrer at vannet trenger
inn. Denne utførelsen kan anvendes ned til 14°.
Det skal ikke brukes fotrenne ved lavere takhellinger. Ved takhellinger mellom 14° og 30° bør
Høypunkt
Lavpunkt
00
Min. 1
000
Min. 1
Min. helling 1:16
50
Min. 1
50
Min. 4
Se figur nedenfor
For takhelling 14°–30°
10
4
6
8
7
9
5
3
1
2
2
150
Min. 1000
Bevegelsestoleranse
Min. 200
3
11
Min. 1
00
4
2
24
Typedetaljer på underlag av trepanel
1. Rupanel min. 23 mm
2. Underlagstekking
3. Utspringsbeslag 0,6 mm
4. Skrue c/c 150 i sikksakk
5. Fotplate, 0,6 mm (trekkes opp 450 mm under renneplate)
6. 2 mm EPDM gummi som tetning mellom konsollkrok og fotplate
7. Konsollkrok c/c maks. 400 mm
8. Innfesting av konsollkrok dim. fra fall til fall
9. Ytterkledning
10. Renneplate
11. Plannja planplate
Møne
Høyden på mønefalsen bør tilpasses etter kravet
om bevegelsestoleranse for ulike båndlengder.
3
Falset møne
1
2
∆ Min. 5
1. Rupanel min. 23 mm
2. Underlagstekking
3. Plannja planplate
Gavl med henge­skive
3
2
1
Hengeskive skal utføres i skiveformat med en
maks. lengde på 1950 mm og skjøtes med enkle
hakefalser eller sluseskjøter. Ved pussede fasader
skal det imidlertid brukes bare enkle hakefalser.
6
5
4
1. Rupanel min. 23 mm
2. Underlagstekking
3. Plannja planplate 4. Kontinuerlig festebeslag
5. Skrue c/c 300 i sikksakk
6. Beslag 0,6 mm
Typedetaljer på underlag av trepanel
25
Ventilerende møne
Konstruksjonen gir et teoretisk ventilasjonsareal
på ca. 600 cm2/meter møne.
300
4
2
10
100
8
7
Avlederhake
6
150
9
4
3
5
150
1
2
1
1. Trereisverk c maks. 1200
2. Rupanel/kryssfiner min. 23 mm
3. Rupanel/kryssfiner min. 23 mm
4. Underlagstekking
5. Plannja planplate EMK
6. Perforert plate φ 3 ∆ 6
7. Skrue c 300
8. Mønebeslag 0,6 mm
9. Blindnagle φ 4,0 c 300
10. Rustfri selvborende skrue c maks. 1200
26
Typedetaljer på underlag av trepanel
Gesims
5
4
Helling min
. 1:10
4
3
Min. 250
2
1
1. Underlagstekking
2. Stående skive maks uskjøtet lengde 6 m. Hvis den ligger parallelt med taktekkingen, kan den ha samme lengde som båndet.
3. Hakeklammer c 600
4. Sidebeslag 0,6 mm
5. Murbeslag, tverrfalser doble ­hakefalser
Typedetaljer på underlag av trepanel
27
Vinkelrenne
90
Takfot
Takmøne
0
Vinkelrennene kan utføres i skiveformat med en
største falsavstand på 1200 mm og forbindes til
skivetekkingen med stående vinkelrennefals og
skrå sidestykker. Dette for å ta hensyn til materialets bevegelsesbehov.
Takmøne
Vinkelrenne
Skrått sidestykke
Forsenket vinkelrenne
Vinkelrenne utført som vist nedenfor takler bevegelsesbehovet hos båndene på en god måte. Det
kreves ikke skrå sidestykker ved denne utførelsen.
6
1
5
2
Seksjon A–A
3
4
Bevegelsestoleranse
Bevegelsestoleranse
Min. 100
Min. 200
Takmøne
Min. 375
Takfot
A
A
Takmøne
28
Typedetaljer på underlag av trepanel
1. Rupanel min. 23 mm
2. Underlagstekking
3. Renne. Maks. uskjøtet lengde 6 m.
4. Utspringsbeslag 0,6 mm
5. Skrue c/c 150 i sikksakk
6. Plannja planplate
6
Sammenføyning mot høyere
bygningsdel
5
Høypunkt
100
1. Rupanel min. 23 mm
2. Underlagstekking
3. Plannja planplate
4. Plannja planplate
5. Beslag 0,6 mm
6. Fugemasse
1
Min. 250
4
3
2
Bevegelsestoleranse
6
5
7
4
Side
3
2
1
Min. 250
100
1. Rupanel min. 23 mm
2. Underlagstekking
3. Plannja planplate
4. Festebeslag 0,6 mm
5. Kontinuerlig festebeslag 0,6 mm, festes i støtfuger
6. Beslag 0,6 mm
7. Fugemasse
3
Typedetaljer på underlag av trepanel
29
Forsenket rennedal
Forsenket renne ved båndtekking kan utføres
med to alternativer. Dels i dobbelfalset tynnplate
i skiveformat eller dels med tykkere plater med
sveisede gavler. I det sistnevnte tilfellet er rennen
utført i 2 mm godt korrosjonsbeskyttet plate eller
6
rustfri plate. Brønnen sveises til rennen. Rennen
utføres i seksjoner. Hver renneseksjon skal utstyres med breddeavløp. Breddeavløpet kan også
utføres ifølge skisse med tilkobling til nærmeste
avløp.
7
Bevegelsestoleranse
Bevegelsestoler
50
anse
5
Høypunkt
4
3
2
Lavpunkt
Helling min. 1:75
1
Min. 375
1. Rupanel min. 23 mm
2. Underlagstekking
I rennens bunn og på sidene helsveiset gummiduk
eller tilsvarende.
3. Tettsveiset renne av 2 mm plate ev. 1,0–1,25 mm
rustfri plate, seksjoner i maks. 12 m
4. Utspringsbeslag 1,25 mm
Sømsveises til renne i rustfri plate
5. Skrue c 150 i sikksakk
6. Underlagstekking
7. Plannja planplate
30
Typedetaljer på underlag av trepanel
Beslag på takoppbygg
Rundttekkingen skal ­utføres med samme
materiale­som taktekkingen. Stående ­skiver skal
trekkes opp minst 250 mm på takoppbygget samt
sammenfalses med sidebeslagene. I hjørner skal
det benyttes buede falser. Det må tas hensyn til
bevegelsestoleranser. Sammenføyningsfalsen skal
ikke klamres til underlaget.
6
5
Min. 250
0–100 Min. 250
Seksjon B–B
Bevegelsestoleranse
Seksjon A–A
7
4
3
Bevegelsestoleranse
2
1
1.Rupanel min. 23 mm
2. Oppbygning av skorsteinsrenne med
konisk trekantlist av tre
3. Underlagstekking
4. Stående skive 0,6 mm
5. Hakeklammer c 600
6. Beslag 0,6 mm
7. Plannja planplate
Typedetaljer på underlag av trepanel
31
Åpningsbredde
mindre enn ca. 1000 mm
Ved oppbygning innenfor
to båndbredder lages
skorsteinsrenne med
helling til den ene siden.
Åpningsbredde
større enn ca. 1000 mm
Ved større oppbygninger
bør skorsteinsrennen
utføres med helling til
begge sider.
32
Typedetaljer på underlag av trepanel
Typedetaljer på underlag
av varmeisolasjon
Falser
Det skal påføres falstetningsmiddel på alle flater
av plater som har kontakt med hverandre. Overflødig falstetningsmiddel skal fjernes på den
utvendige plateoverflaten. Falstetningsmiddelet
skal gi falsen vanntetthet og ha god bestandighet samt være av en slik art at det ikke angriper
malingsbelegget.
Før sluttfalsing
7
8
6
1. Profilert plate, tykkelse minst 0,65 mm
2. Mineralull min. 80 kg/m3
3. 0,2 mm PE-folie
4. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
5. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
6. Plasthylse med skrue og klammer
7. Falstetningsmiddel
8. Plannja planplate
6
Maks. 600
1
3
4
5
8
2
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
33
Takfot med utvendig takrenne
Ved båndtekking skal båndene forbindes til bevegelsesfuge og utspring med enkel utspringsfals.
Bevegelsestoleransen skal være så stor at båndtekkingen griper om utspringet også ved største
lengdeøkning av båndet og ikke være så liten at
10
9
det oppstår sprekker i båndet ved sammentrekking. Se avsnittet­Temperaturbevegelser og båndlengder. Utspringet skal ikke knekkes nedover slik
at bevegelsesmuligheten forhindres.
7
4
8
anse
10
Bevegelsestoler
6
5
1
3
2
1. Profil 1,25 mm
2. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
3. 0,2 mm PE-folie
4. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
5. Rennekrok c/c 600
6. Takrenne
7. Løs mineralull eller PU-skum
8. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
9. Utspringsbeslag 0,6 mm
10. Plannja planplate
10+12+25
Sammenføyning av falser kan skje på ulike måter. Her
vises den vanligste utførelsen uten nedknekt utspring.
20
33
25
25+10
20
34
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
Takfot med takutspring
Ved båndtekking skal båndene forbindes til bevegelsesfuge og utspring med enkel utspringsfals.
Bevegelsestoleransen skal være så stor at båndtekkingen griper om utspringet også ved største
lengdeøkning av båndet og ikke være så liten at
12
det oppstår sprekker i båndet ved sammentrekking. Se avsnittet­Temperaturbevegelser og båndlengder. Utspringet skal ikke knekkes nedover slik
at bevegelsesmuligheten forhindres.
8
13
14
9
7
anse
10
Min. 25
Bevegelsestoler
16
6
11
10
5
15
2
1
4
3
1. Varmforsinket profil 1,25 mm fra støtte til støtte
2. Profilert plate
3. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
4. 0,2 mm PE-folie
5. Trebjelke 45 x h, c 600
6. Festevinkler 1+1 stk.
7. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
8. Kryssfiner 19 mm. Innsnitt ved rennekroker
9. Mineralull 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
10. Rennekrok c 600
11. Takrenne
12. Utspringsbeslag 0,6 mm
13. Underlagspapp
14. Plannja planplate
15. Løs mineralull
16. Beslag
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
35
Takfot med innvendig renne
12
11
10
5
9
8
7
4
2
12
1
3
1. Profilert plate
2. Varmforsinket plate 1,00 mm
3. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
4. 0,2 mm PE-folie
5. Renne i rustfri tynnplate, min. 1,0–1,5 mm
6. Dekkplate over renneskjøt
7. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
8. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
9. Utspringsbeslag forsinket 1,0 mm
10. Plannja planplate
11. Profil 1,25 mm
Seksjon A–A
12. Beslag 0,6 mm
Bevegelsestoleranse
minst 20 mm
6
Rennegavl
36
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
Rennegavl
Gavl
8
1
7
4
5
6
10
9
3
2
1. Profil varmforsinket 2,0 mm
2. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
3. 0,2 mm PE-folie
4. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
5. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
6. Klammer med hylse
7. Plannja planplate
8. Løs mineralull eller PU-skum
9. Beslag varmforsinket 1,0 mm
10. Beslag 0,6 mm
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
37
Gavl med utspring
10
7
9
8
6
Maks. 600 mm
11
2
1
3
10
13
12
38
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
2
3
5
4
1. Profil varmforsinket 1,5 mm
2. Trebjelke 45xh
3. Festevinkel, c maks. 500
4. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
5. 0,2 mm PE-folie
6. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
7. Konstruksjonskryssfiner, t = 19 mm
8. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
9. Underlagspapp
10. Plannja planplate
11. Løs mineralull eller PU-skum
12. Kontinuerlig festebeslag
13. Beslag 0,6 mm
5
Møne – alt. 1
6
4
7
1. Mineralull min. 80 kg/m3
2. 0,2 mm PE-folie
3. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
4. Kryssfiner
5. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
6. Klammerinnfesting, bevegelig
7. Plannja planplate
Hjelpetabell for høyden H Bevegelsestoleranse ∆
Høyde H mm
5
8
11
14
89
113
132
150
3
2
1
10
Møne – alt. 2
4
6
7
8
9
5
1. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
2. 0,2 mm PE-folie
3. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
4. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
5. Varmforsinket plate 2,0 mm
6. Klammerinnfesting
7. Plannja planplate
8. Varmforsinket plate 1,0 mm
9. Varmforsinket plate 1,0 mm
10. Mønebeslag
3
2
1
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
39
40
Typedetaljer på underlag av trepanel
Rundtekking av takoppbygg
9
8
Min. 275
100
7
5
6
1
4
2
3
100
Min. 250
Seksjon A–A
7
5
10
Seksjon B–B
1. Varmforsinket plate 1,0 mm
2. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
3. 0,2 mm PE-folie
4. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
5. Konstruksjonskryssfiner 19 mm
6. Kile av stiv mineralull eller tre
7. Underlagspapp
8. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
9. Stående skive
10. Plannja planplate
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
41
Fasadetopp
7
6
5
4
3
2
9
Bevegelsestoleranse
8
1
1. Profil varmforsinket 2,0 mm
2. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
3. 0,2 mm PE-folie
4. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
5. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
6. Plannja planplate
7. Løs mineralull eller PU-skum
8. Varmforsinket festebeslag
9. Hengeskive 0,6 mm
42
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
Sammenføyning mot høyere bygningsdel
Sammenføyning høypunkt
9
8
5
7
Min. 250
100
6
Bevegelsestoleranse
4
3
2
1
1. Tynnplate varmforsinket 1,5 mm
2. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
3. 0,2 mm PE-folie
4. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
5. Konstruksjonskryssfiner 19 mm
6. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
7. Underlagspapp
8. Plannja planplate
9. Stående skive
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
43
8
5
4
3
2
7
100
6
Min 250 mm
Sammenføyning side
1
1. Varmforsinket plate 1,5 mm
2. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
3. 0,2 mm PE-folie
4. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
5. Kryssfiner 19 mm
6. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
7. Underlagspapp
8. Plannja planplate
44
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
Nedsenket renne
9
10
11
Min. 250 mm
Bevegelsestoler
anse
Bevegelsestoler
anse
8
2
7
4
3
1
5
Sammenføyninger
Bevegelsestoleranse min. 20 mm
6
Rennegavl
1. Varmforsinket plate 1,0 mm
2. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
3. 0,2 mm PE-folie
4. Mineralull min. 200 kg/m3
5. Renne i rustfri tynnplate, min. 1,0–1,5 mm
6. Dekkplate over renneskjøt
7. Løs mineralull
8. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
9. Mineralull min. 200 kg/m3 (utgår ved EPS celleplast)
10. Varmforsinket beslag 0,6 mm
11. Plannja planplate
Rennegavl
Seksjon A–A
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
45
Branngassventilator
anse
100
Bevegelsestoler
anse
Bevegelsestoler
Seksjon A–A
1
2
3
1. Varmforsinket beslag 0,6 mm
2. Mineralull min. 80 kg/m3 eller EPS celleplast
(ikke nærmere enn 600 mm fra kant)
3. 0,2 mm PE-folie
100
Takstol
Takstol
Seksjon B–B
46
Typedetaljer på underlag av varmeisolasjon
Arbeidsutførelse
Falsforming
Ved båndtekking skjer bearbeidingen av platebåndene i to trinn, dels ved falsforming som gjøres i en stasjonær falsformer, dels ved falslukking
som utføres med en falslukker på taket.
Det er viktig at de maskinene som anvendes, er
riktig innstilte og at de stelles og vedlikeholdes på
riktig måte. At innmatningsbordene og innstilling
kontrolleres på falsformeren, samt at formingstrissene holdes rene, er viktig for at det ikke skal
oppstå skader i malingssjiktet på falsen. Falsens
mål må kontrolleres før den etterfølgende falslukkingen på taket.
For å få en god fals er det viktig å kontrollere de
målene som har angitte toleranser etter falsforming som beskrevet nedenfor.
Det kan forekomme at man legger et stort antall
bånd og bare låser disse midlertidig, for så å ferdigfalse båndene med falslukkeren ved en senere
anledning. Man bør da ikke kjøre falsene i rekkefølge fra den ene siden til den andre. Hvis falslukkeren arbeider på hele falsen, kan den forårsake
en trekkraft i båndene på tvers og det kan føre
til skjeve, lutende falser. Hvis man i stedet hopper
over et antall falser ved falslukkingen og deretter
går tilbake, kan man unngå dette.
Plate etter falsforming
Hvis noen av disse målene er feil, kan det i verste fall
innebære at man ikke får en dobbeltfals, men bare en
enkeltfals. Plannja planplate for båndtekking har en
breddetoleranse for båndene på –0/+2 mm.
Falslukking
Ved utlegging av båndlengdene bør disse låses
slik at de ikke hopper av ved kjøring med falslukkeren. Ved båndtekking på hardt underlag, f.eks.
innkledde tak, kan båndene låses, for eksempel
på hver meter. På mykere underlag, f.eks. isolasjon, bør låsingen helst skje tettere. Denne låsingen utføres ofte med en falstang, men for dette
momentet finnes det enkle verktøy som gjør at
man kan låse båndene i stående arbeidsstilling.
Før falslukkeren settes på falsen, bør første
omslag først klemmes til, f.eks. med falstangen,
i en lengde på ca. 300 mm. Fals deretter om til
dobbeltfals ca. 200 mm før maskinen settes på
plass. Følg maskinen etter falsen slik at du ser at
omfalsingen blir rett. Dette er spesielt viktig ved
båndtekking på isolasjon.
Mange foretrekker å kjøre falslukkeren ovenfra
og ned. Husk i så fall å vende falsen etter regnvannets bevegelsesretning.
MONTERING AV LUFTSPERRE OG ISOLASJON
Den kvaliteten som anbefales i isolerte båndtekkede tak, er begrenset gåbar. Det innebærer at
gjentatt gangtrafikk gjør mineralullen myk og
forringer dens evne til å oppta den ytre snøbelastningen. Dette kan unngås ved at isolasjonsskivene
monteres i takt med platebåndene.
Platebånd og isolasjon må ikke monteres dersom isolasjonsmaterialet er fuktig eller hvis det
finnes vann i trapesprofilenes bunn.
Det er av største betydning at plastfolien utføres tett og skjøtes ifølge anvisningene på side 16.
Folien må ikke skades ved at det f.eks. oppstår
unødige hull som følge av uforsiktig montering av
klammer eller på annen måte.
Montering av klammer
Klammerets plassering skal bestemmes ved at den
nedre platens profiltopper posisjonsbestemmes
ved oppmåling eller krittsnor. Klammer fikseres
ved at plasthylsen slås ned med hammer. Selvborende skrue trekkes til med skrutrekker med
forlenget spindel.
Arbeidsutførelse
47
Plannja er et av Europas ledende varemerker innen foredlede
tynnplateprodukter for bygg- og blikkenslagermarkedet, småhusindustrien og
andre produsenter av husmoduler. Fra våre produksjonsanlegg i Luleå, Järnforsen og
Landsbro i Sverige leverer vi både produktsystemer og skreddersydde pakkeløsninger,
noe som bidrar til enkel og økonomisk bygging og estetisk tiltalende bygninger.
Plannja er en garantist for kvalitet og funksjonalitet i alle ledd. Konsernet,
som har 400 ansatte og omsetter for nærmere 140 millioner euro, tilhører
SSAB-konsernet, som er en ledende produsent av svensk kvalitetsstål.
Oslo: Postadresse: Postboks 6753 Etterstad, 0609 Oslo.
Besøksadresse: Grenseveien 97 A, 0663 Oslo.
Tlf: 23 28 85 00. Faks: 23 28 85 1016 10 00.
www.plannja.no
Opplysningene i denne trykksaken var korrekte før publisering, og formålet er å gi en generell veiledning om bruken av produktene.
Vi tar forbehold om endringer som følge av vår fortløpende produktutvikling. Opplysninger og data som er gitt her, må ikke oppfattes som garantier uten særskilt skriftlig bekreftelse.
Plannja AB er
ISO-sertifisert.