Transcript Hva er ideelle luftmengder i boliger?

Norsk Innemiljøorganisasjon
Fagmøte 08.02.2012
Får vi nok frisk luft i boligene våre?
v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe
Multiconsult AS
Tema
ƒ Hva er ideelle luftmengder i boliger?
– Utfordringer for bruker
– Sentralt eller desentraliserte ventilasjonsanlegg?
j
gg
2
Nåsituasjon i mange boliger
ƒ Mange føler at luften er ”tung” og ”dårlig” i boligen sin.
Mi påstand
Min
å
d er at d
dette skyldes
k ld oftest
f
ffor liliten
luftutveksling generelt i boligen, noe som kan ha flere
årsaker bl
bl.a.:
a:
– at lufteluker, luftespalter og utettheter i bygningskroppen er
blitt tettet igjen Æ ofte pga følelse av trekk på kalde dager og
ønske om energisparing
– avtrekksvifter er avslått eller defekte Æ årsak kan være ønske
om energisparing og/eller mangelfull service og vedlikehold
– at balansert ventilasjonsanlegg er stoppet pga. mangelfull
service og vedlikehold
vedlikehold, eller pga
pga. for mye støy!
3
– Feltforsøk
F ltf
k - Verifisering
V ifi i av lluftskifte:
ft kift
Sporgassmålinger foretatt i noen boligblokker med sentralt
avtrekk viste at luftskifte var så lavt som 0
0,1
1 oms/h i
soverommet ved normal ventilasjon og 0,16 oms/h i stuen!
Det vil si at kun 10% av romluften ble skiftet ut i løpet av
en time Æ anbefalt luftskifte er min
min. 0,5
0 5 oms/h
4
Hva er så ideelle luftmengder i boliger?
ƒ I TEK10 og veiledning til TEK10 er minstekravene er
nedfelt. (TEK10 er forskrift om tekniske krav til
b
byggverk).
k)
ƒ I TEK10, § 13-2. Ventilasjon i boenhet står det:
– I rom for varig
g opphold
pp
skal frisklufttilførsel være p
på minimum
1,2 m3/hm2 gulvareal når rommene er i bruk og minimum 0,7
m3/hm2 når de ikke er i bruk.
5
– S
Soverom skal
k l tilf
tilføres friskluft
f i kl ft på
å minimum
i i
26 m3/h
3/h pr.
sengeplass når rommet er i bruk og minimum 0,7 m3/hm2
når de ikke i bruk.
– I tillegg
till
skal
k ld
dett ttas hensyn
h
til romtype,
t
innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser,
personer og husdyr.
– Det vil i praksis si at luftmengder i stue og andre oppholdsrom
må ventileres utover g
grunnventilasjonen.
j
Æ tillegg
gg for X ant.
personer, materialer, husdyr osv. Spørsmålet blir da å finne ut
hvor stor den totale luftmengden blir.
6
ƒ
ƒ
ƒ
ƒ
ƒ
ƒ
ƒ
Videre i V
Vid
Veiledningen
il d i
til TEK10 finner
fi
vii ytterligere
tt li
en presisering:
i i
§ 13-2 Tabell 1: Avtrekksvolum i bolig. (…dette er minimum)
Rom
Grunnventilasjon
Forsert ventilasjon
Kjøkken
36 m3/h
108 m3/h
Bad
54 m3/h
108 m3/h
Toalett
36 m3/h
Som grunnventilasjon
Vaskerom 36 m3/h
72 m3/h
U
Ugunstig
ti plassering
l
i og utforming
tf
i av kj
kjøkkenavtrekk
kk
t kk vilil medføre
df
behov for økt avtrekksvolum. (Ref. mange moderne, “flate”
designhetter)
ƒ Multiconsult mener det er viktig å ta
ut store nok luftmengder for
kjøkkenavtrekk og vi anbefaler at
kjøkkenhetten har noe volum for å
fange opp damp og stekeos bedre.
F eksempel
For
k
l 200 m3/h.
3/h
7
ƒ Ventilasjonsanlegg tar plass og
krever omtanke under planlegging
og bygging for å sikre at bruker får
det inneklimaet de forventer og
betaler for.
ƒ De nevnte rammebetingelsene er
noe arkitekter, rådgivere og
p
må ta hensyn
y til når
entreprenører
boliger planlegges og før bygging
starter. I enkelte prosjekter (for
eks.
k eneboliger)
b li ) er d
dett en ffordel
d lå
avklare med beboer om hva
behovet er
er.
8
Utfordringer for bruker…
ƒ Å vite hva slags ventilasjonsanlegg som er best egnet for sin bolig
ƒ Desentraliserte ventilasjonsanlegg (eget aggregat i boligen):
– Ventilasjonsanlegg krever kunnskap om drift og vedlikehold
– Krever
K
periodisk
i di k service
i med
d filt
filterbytte
b tt Æ kostnader
k t d
– Ved feil prosjektert / innregulert anlegg kan det oppstå trekkproblemer
og støy
– Aggregat og kanaler krever plass i boligen
ƒ Sentraliserte ventilasjonsanlegg (felles aggregat for flere boliger):
– Ingen spesielle kunnskaper er nødvendig hos bruker
– Ved feil prosjektert / innregulert anlegg kan det oppstå trekkproblemer
og støy,
t
samtt luktoverføring
l kt
f i i visse
i
tilf
tilfeller
ll
– Kanaler krever plass i boligen
9
Fordeler og ulemper……..
ƒ Fordeler med balansert ventilasjonsanlegg m/vgv.
– Tar vare på en stor del av energien i avtrekksluften og sparer
således mye energi til oppvarming av friskluft
– Sikrer tilstrekkelig luftskifte uavhengig av vind og vær
– Mulighet
g
for å regulerer
g
luftmengde
g etter behov
– Filtrerer bort partikler fra uteluft (pollen, veistøv mm.)
– Bidrar med å fjerner overskuddsvarme
– Fjerner fukt, svevestøv og andre forurensninger fra inneluften, og
reduserer dermed faren for kondens og fuktskader
– Reduserer mengden av radon i inneluften der det forekommer
ƒ Ulemper med balansert ventilasjonsanlegg m/vgv.
–
–
–
–
10
Plasskrevende installasjon
j som er avhengig
g g av kanalsystem
y
Avhengig av strøm, og evt. kondensavløp fra aggregat
Krever periodisk vedlikehold/rengjøring inkl. filterskifte
Installasjonskostnader
Lokale ventilasjonsanlegg i hver leilighet eller
bolig
Fordeler:
• Individuell luftmengde- og
temperaturregulering
Boligventilasjon:
Hygiene og
prosessventilasjon
11
Ulemper:
g
• Plassbehov i leiligheten
• Støy fra aggregat
• Mange vedlikeholdspunkter
gir økt vedlikehold for beboer
• Lang avkastkanal
• Luftinntak i fasade, kald
kanal
Sentralt ventilasjonssystem i boliger
Fordeler:
• Enkel drift og vedlikehold for
beboere
• Mindre plassbehov i leilighet
• Høy filterklasse på tilluft
• Lavt lydnivå
Ulemper
• Mindre muligheter til luftmengdeog temperaturstyring
• Plassbehov til sentralt aggregat
Bolig- ventilasjon:
Hygiene og prosessventilasjon
12
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
13