Transcript Politisk plattform

Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
4
5
6
7
8
Politisk plattform 2010-­‐2012
1
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
INNHOLD: 2
1. Liberalismen 3
3
Det frie m ennesket 3 4
Det liberale demokratiet 3
5
2. Det liberale demokratiet 4
6
2.1 Individets rettigheter 4 7
2.2 F olkestyre 7 8
2.3 Rettsstaten 10 9
2.4 Migrasjon 13 10
3. Kunnskap og skaperkraft 15
11
3.1 Skole 15
12
3.2 Høyere utdanning og forskning 19
13
3.3 Kultur 22
14
4. Velferdssamfunnet 26
15
4.1. Sosialpolitikk 36
16
4.2 Sosialt sikkerhetsnett 28
17
4.3 Samliv og oppvekst 30 18
4.4 Helse 32 19
4.5 Lov og ettikk 34 20
4.6 Likeverd 35 21
5. Global 36
22
5.1 Internasjonale organisasjoner 36
23
5.2 Europa 38
24
5.3 Utvikling 40 25
5.4 F red og s ikkerhet 43 26
6. Næring og skatt 46
27
6.1 Næringspolitikk og arbeidsliv 46 28
6.2 Skatter og avgifter 50 29
7. Grønn fremtid 53
30
7.1 Klima og energi 53 31
7.2 Naturvern 58 32
7.3 Samferdsel 61 33
Stikkordsregister: 63
34
2
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
1. Liberalismen 2
“For meg e r frihet den høyeste og første livsbetingelse.” – H enrik Ibsen 3
4
5
Unge Venstre tror på menneskets frihetstrang og skaperkraft. Derfor danner vi vår politiske plattform med utgangspunkt i liberalismen: En frihetsideologi som gjennom sin lange og mangfoldige historie alltid har k jempet for frihet, toleranse og likeverd. Unge Venstres mål er å bevege samfunnet i mer liberal retning. Friheten skal gjelde for alle, overalt! 6
7
Det frie mennesket 8
9
10
11
Liberalismens utgangspunkt er hvert enkelt m enneskes ukrenkelige f rihet o g egenart. Alle m ennesker er ulike, men av lik verdi uansett bakgrunn o g valg av livsstil. Retten t il å d efinere m eningen m ed sitt eget liv er universell og ugjenkallelig. Unge Venstre mener at alle skal ha mulighet t il å ta sine egne valg, og til å følge sin egen vei t il det gode liv. Ethvert menneske er et mål i seg selv, o g ikke et m iddel for andres vilje. 12
13
Unge Venstre m ener et mangfoldig samfunn er et godt samfunn, fordi det muliggjør kreativitet, toleranse og rom for a lle. Mangfold oppstår når mennesker gis frihet o g mulighet t il å skape et b edre liv for seg selv o g hverandre. 14
15
16
Alle har et ansvar for sine m edmennesker, o gså for fremtidige generasjoner. Denne bevisstheten legger føringer på hvordan hele samfunnet skal bygges opp o g b evares. Det finnes ingen rett til å krenke andres rett, og heller ingen frihet til å begrense andres frihet. 17
18
Det liberale demokratiet 19
Det liberale demokratiet bygger på f ire grunnpilarer: Folkestyret, rettsstaten, markedsøkonomien o g d et sivile samfunnet. 20
21
22
Demokratiet er d e politiske spillereglene som gjør det mulig å forandre samfunnet uten bruk av vold, som gjør d et mulig å kontrollere all maktutøvelse og sikre borgerne mot at makt misbrukes, o g som gir borgerne mulighet t il å d elta i den politiske maktutøvelsen. 23
24
25
Unge Venstre m ener staten er til for å sikre alle borgere denne grunnleggende friheten. Staten skal ikke være makthavernes redskap for å utøve d eres vilkårlige v ilje, m en borgernes felles redskap for å gjøre d et mulig for enhver å forfølge sine egne mål, alene o g i frivillige fellesskap. 26
27
28
29
Unge Venstre m ener at d et politiske f ellesskapet skal handle aktivt for å hindre at undertrykkelse, forskjellsbehandling, fattigdom o g nød stenger folk ute f ra friheten. Alle må være sikret d e åndelige og materielle betingelsene som gjør d et mulig å kunne opptre som frie borgere i samfunnet. Også naturmiljøet som b etinger a ll m enneskelig aktivitet må b eskyttes fra p olitisk hold. 30
31
32
33
34
For å oppfylle d ette formålet må d en liberale staten bygge på demokratiet o g rettsstyret, og samtidig v erne o m markedet og d et sivile samfunnet. Demokratiet er de politiske spillereglene som gjør d et mulig å forandre samfunnet uten b ruk av vold, som gir borgerne eierskap t il staten o g mulighet til å delta i d en politiske maktutøvelsen. Rettsstaten skal samtidig sikre likhet for loven, rettsvern for a lle, o g garanterte f riheter o g rettigheter som t il sammen setter grenser for statens og organiserte interessers maktutøvelse. 35
36
37
38
39
En markedsøkonomi med fritt entreprenørskap, fri p risdannelse og fritt yrkesvalg gjør d et mulig for borgerne å realisere sine evner, anlegg o g interesser, o g skaper v elstand og velferd for alle. For at markedet skal virke til d et b este for alle må eiendomsforhold, forbrukerretter o g konkurranse være regulert. Det sivile samfunnet b estår av a lle former for frivillig samarbeid mellom mennesker omkring felles interesser og verdier. Meningsutveksling, kulturopplevelser, religionsutøvelse o g organisasjonsliv beriker borgernes liv, o g er m ed på å virkeliggjøre friheten o g d emokratiet. 40
41
42
Liberalere styrer ikke mot utopier eller endelige d efinerte idealsamfunn. Snarere sørger d et liberale d emokratiet for at b orgeren har makt over sitt eget liv og kan forme sin egen fremtid sammen m ed sine m edborgere. Et liberalt samfunn er a lltid i forandring, o g liberalere vil alltid se m ed kritiske øyne på det bestående og se etter nye, radikale løsninger. 43
3
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2. Det liberale demokratiet 2
2.1 Individets rettigheter 3
«Det er ikke noe problem å fjerne all k riminalitet i samfunnet, det e r bare å fjerne friheten.» – Georg A penes 4
5
6
7
Å beskytte alle borgere mot brudd på menneskerettigheter, være seg fra andre individer eller fra staten, er en grunnleggende oppgave for e thvert samfunn. Respekt for individers rettigheter er e t nødvendig fundament for et velfungerende demokrati og har forrang for flertallets rett til å bestemme. Politiske og sivile rettigheter kan ikke underlegges k ostnads-­‐ eller effektivitetshensyn og bør beskyttes av lover av høyere r ang. 8
9
2.1.1 Ytringsfrihet 10
11
12
13
Retten t il å uttrykke sine meninger er grunnleggende. Derfor bør lovmessige b egrensninger på offentlige ytringer holdes på et absolutt m inimum. I et liberalt samfunn må personer få ytre meninger som flertallet ser på som skadelige og forkastelige, så fremt ytringen ikke direkte oppfordrer t il vold. Unge Venstre mener d erfor at straffelovens § 135 a – «rasismeparagrafen» – bør fjernes, og er mot at andre kategorier hatefulle ytringer, som for eksempel h ets basert på religion, forbys. 14
15
Staten skal b eskytte alle individer eller grupper som trues p å grunn av ytringer. Ingen kulturelle, kommersielle eller religiøse grunner er legitime for å sette begrensninger på ytringer. 16
17
Enhver lovlig handling skal være lovlig å f ilme, avbilde o g distribuere så lenge alle aktører er over 18 år og samtykker. Pornografi og erotisk kunst skal tillates, o g dagens pornosladd skal fjernes. 18
19
Etiske o g faglige standarder i p ressen opprettholdes gjennom frivillig selvregulering. For å b evare pressens mulighet til å operere fritt o g være en kritisk stemme må k ilders anonymitet beskyttes. 20
21
Alle ansatte og tillitsvalgte skal fritt kunne utale seg offentlig unntatt når d et gjelder informasjon som arbeidsgiveren har en rettmessig grunn til å b eskytte. Samfunnet må v erne o m varslere o g andre personer som avslører uønskede forhold. 22
•
Staten skal b eskytte individer som er t ruet på grunn av deres ytringer 23
•
Varslere bør få ytterligere b eskyttelse 24
•
Pornosladden skal fjernes og distribusjon av pornografi o g erotisk kunst skal t illates 25
26
2.1.2 Religionsfrihet 27
28
29
30
31
32
Unge Venstre vil ha en sekulær stat som skal skape like vilkår for alle trossamfunn og som er uten spesielle bånd t il enkeltreligioner. Stat og kirke må skilles, for å sikre en selvstendig k irke, en nøytral stat o g rettferdighet overfor andre religioner i Norge. En sekulær stat er imidlertid ikke det samme som et sekulært samfunn, og Unge Venstre v il ha offentlige støtteordninger for alle tros-­‐ og livssynssamfunn for å sikre et fritt o g levende åndsliv i Norge. Siden mange m edlemmer av Den norske kirke er m edlemmer ufrivillig, må Den norske k irke få bekreftelse av sine m edlemmer innen rimelig tid før d e gamle medlemslistene strykes. 33
34
Unge Venstre m ener at d et ikke er ønskelig å b egrense religiøse utrykk eller bruk av religiøse p lagg. Den offentlige skolen skal være religions-­‐ og livssynsnøytral. 35
•
Stat og k irke skal skilles 36
•
Det offentlige bør ikke sette b egrensninger på religionsutøvelse 37
•
Den offentlige skolen skal være religions-­‐ o g livssynsnøytral 38
39
2.1.3 Personvern 40
Unge Venstre m ener at et sterkt p ersonvern er avgjørende både for den enkeltes frihet o g for d emokratiet. Frihet forutsetter at 4
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
hvert menneske v ernes mot utilbørlig registrering, overvåkning o g inngripen i p rivatlivet. Demokrati forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Unge Venstre mener d erfor at d et skal svært tungtveiende a rgumenter til for at h ensynet til p ersonvernet skal vike. 4
5
6
Datatilsynet må få økt myndighet som tilsyn. Tilsynet skal kunne trekke t ilbake konsesjoner, t illatelser o g kunne gi dagbøter for overtredelser av regelverket. Unge Venstre vil skjerpe personvernets stilling i personopplysningsloven o g gi større straff ved brudd på denne. 7
8
9
10
Teknologien gjør d et mulig å overvåke og bearbeide n esten all d igital kommunikasjon. Den enorme økningen i bruk av informasjonsteknologi gjør at presset mot p ersonvernet og den enkeltes p rivate rom b lir stadig sterkere. Det må stilles meget strenge k rav til p rivate o g offentlige aktører når det gjelder lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk. Det skal alltid finnes anonyme o g sporløse a lternativer der d ette er mulig. 11
Retten t il privatliv skal grunnlovsfestes. 12
13
2.1.3.1 Overvåkning 14
15
16
Unge Venstre vil innskrenke politiets fullmakter av h ensyn t il p ersonvernet. Politiet må ikke kunne få utlevert registeropplysninger eller innholdsopplysninger om t elefon-­‐ og internettrafikk uten rettslig kjennelse. Dagens muligheter til telefonavlytting må innskrenkes, o g rettslig kjennelse må foreligge før avlytting kan finne sted. Romovervåkning skal ikke tillates. 17
18
19
Overskuddsinformasjon som omhandler andre saker enn den det b le gitt t illatelse til å overvåke, må som hovedregel være ugyldig som b evisførsel i retten. Alle b erørte personer skal, når det er forsvarlig i forhold t il etterforskningen, få tilgang på informasjonen som v edrører d em og ha mulighet til å søke o m at d en blir slettet. 20
21
22
23
24
Kameraovervåkning av offentlige steder skal ikke finne sted med mindre det eksisterer særlige sikkerhetshensyn. Overvåkning av skolen i skoletiden skal ikke være lov, da elevene er pålagt å være d er. I de tilfeller d er overvåkning skjer skal d et opplyses med oppslag om at stedet overvåkes o g om hvor lenge b ildene blir oppbevart. Ulovlig kameraovervåkning bør medføre alvorlige straffereaksjoner. Unge Venstre m ener at det skal opprettes registre over utbredelse av kameraovervåkning, og vil innføre en avgift på overvåkningskameraer i b ruk, som f ilmer offentlig sted. 25
26
27
Unge Venstre m ener at man skal være langt mer restriktiv i å gi tillatelse t il privat overvåkning enn d et som er tilfelle i d ag. En overvåkningstillatelse skal bare være gyldig for en begrenset tidsperiode, o g for at fornyelse skal kunne vurderes, må overvåkeren fremlegge b evis for at kameraovervåkningen faktisk b egrenser k riminalitet. 28
29
30
Unge Venstre vil ha en innskjerping av arbeidsmiljøloven for å begrense arbeidsgivers mulighet t il å overvåke sine ansatte. Alle typer u lovlig overvåkning må straffes likt, o gså elektronisk o vervåkning. Brukere av elektroniske tjenester må b eskyttes mot overvåkning, og skal m ed få unntak kunne opptre anonymt. Norge må bli en pådriver for internasjonale regler mot overvåkning. 31
32
2.1.3.2 Privat informasjon 33
34
35
36
Innen h elsevesenet må det være adgang til å reservere seg mot registrering av sensitive opplysninger som ikke har d irekte medisinsk betydning. Unge Venstre vil kun t illate helseregistre med sensitive p ersonopplysninger dersom pasienten får k lare helsegevinster, eller dersom full anonymisering er mulig. Helseopplysninger som brukes t il forskning skal være k ryptert og anonymisert. Forsikringsselskap skal ikke ha adgang til å k reve innsyn i pasientjournaler. 37
Unge Venstre går imot en massiv DNA-­‐registrering av borgere, uavhengig av rulleblad. 38
39
Det er statens oppgave å beskytte p rivat informasjon fra offentligheten. Opplysninger staten har om privatpersoner skal som hovedregel ikke offentliggjøres. Skattelister skal ikke offentliggjøres. 40
Myndige personer skal ha rett til å endre navn til d et d e selv ønsker. 41
42
2.1.3.3 Aktuelle utfordringer 43
EUs datalagringsdirektiv vil pålegge internett-­‐ o g t eleselskaper å lagre informasjon o m mobilbruk og PC-­‐bruk i opptil to å r. Unge 5
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
Venstre ser d ette som en stor trussel mot p rivatlivet, o g v il a t Norge reserverer seg d ersom d et skulle bli aktuelt som norsk lov. 2
3
4
5
Den svenske FRA-­‐loven truer personvernet. FRA-­‐loven gir det svenske Försvarets radioanstalt mulighet til å bedrive overvåkning av hvem som h elst, når som h elst o g uten at d et foreligger k onkret mistanke. Unge Venstre v il beskytte nordmenns integritet og privat kommunikasjon. Som et tiltak for å v erne norske borgeres digitale integritet, bør staten ta initiativ til å få lagt optisk fiber til Danmark o g Nederland, slik at internettrafikk f ra Norge t il utlandet i fremtiden ikke passerer gjennom Sverige. 6
7
Dagens sikkerhetskontroll på f lyplasser er nedverdigende o g mistenkeliggjør uskyldige passasjerer. Unge Venstre v il redusere kravene t il sikkerhetskontrollene på flyplasser og havner, o g vil fjerne forbudet mot f lytende væsker. 8
9
2.1.4 Organisasjonsfrihet 10
11
12
13
Enhver har rett til f ritt å m elde seg inn, starte, o g m elde seg ut av organisasjoner. Rett t il m edlemskap i en fagforening eller annen organisasjon er en selvsagt del av organisasjonsfriheten. Retten til å være uorganisert må o gså sikres. Kollektiv innmeldelse skal ikke forekomme. Innmelding i en organisasjon skal a ldri være en b etingelse for å motta offentlige fellesgoder. Fagforeningsfradraget på skatten må fjernes, da m edlemskontingent i en organisasjon skal være d en enkeltes ansvar. 14
15
Bruk av tvang i a rbeidslivet skal i a lle former være forbudt, selv når d enne friheten undergraver kollektive rettigheter. Streikende a rbeidstakere skal ikke på noen måte kunne hindre andre i å a rbeide. 16
17
18
Kriteriene for bruk av tvungen lønnsnemd skal utvides. Retten t il å bruke streik og lockout som virkemiddel i lønnsforhandlinger og andre a rbeidslivskonflikter skal beskyttes og begrenses a v lov. Enhver streik må være støttet av et aktivt flertall av p ersoner på en a rbeidsplass for å gi k rav på lovlig beskyttelse. Ulovlig streikevirksomhet bør regnes som gyldig oppsigelsesgrunn. 19
•
En streik må støttes av flertallet på a rbeidsplassen for å være gyldig 20
•
Retten t il å være organisert eller uorganisert må sikres 21
•
Fagforeningsfradraget må fjernes 22
•
Kriteriene for bruk av tvungen lønnsnemd skal utvides 23
24
2.1.5 Universell utforming 25
26
27
28
Unge Venstre ser det som en selvfølge at d et offentlige t ilrettelegger transportmidler, v eier, gangstier, skoler og offentlige bygg med universell utforming, slik at de kan brukes o g nås av a lle. Offentlige støtteordninger må innrettes slik at personer med funksjonsnedsettelse kan a rbeide, o g at de i størst mulig grad kan velge utdanning o g y rke fritt ut fra egne ønsker. Offentlige bygg, transport o g IKT-­‐systemer skal være universelt utformet innen 2020. 29
30
2.1.6 Statlige ombudsordninger 31
32
Det er folkevalgte politikere sin oppgave å være talerør for b orgerne. Kun når det er tale om spesielt utsatte grupper som vanskelig kan ivareta egne interesser, slik som m indreårige, kan det være behov for særskilte ombudsordninger. 33
6
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2.2 Folkestyre 2
«Authority should derive from the consent of t he governed, not from the threat of f orce!» – Barbie i «Toy Story 3» 3
4
Fremveksten av det liberale demokratiet er liberalismens fremste bedrift. For Unge Venstre er det å videreutvikle og forsvare det liberale demokratiet vår fremste oppgave. 5
6
2.2.1 Maktspredning 7
8
9
Den liberale, d emokratiske staten er borgernes verktøy for å forvalte makt, løse konflikter, fordele og forvalte fellesskapets ressurser, og sikre d eres virksomme f rihet. Unge Venstre ønsker at avgjørelser skal tas så nær borgeren som mulig – gjerne av borgeren selv – for at hun skal få størst mulig innflytelse. 10
Unge Venstre m ener staten har fått for mye makt. Som liberalere ønsker vi å snu sentraliseringen av makt på statens h ender. 11
12
2.2.2 Kommunene 13
14
15
16
17
18
19
Kommunene er d et forvaltningsnivået som er nærmest borgeren. Unge Venstre mener at f lest mulig offentlige b eslutninger bør fattes i kommunen. For å styrke lokaldemokratiet bør flere oppgaver flyttes f ra stat o g fylkeskommune til d en enkelte kommune. Dette k rever færre o g større kommuner, som vil gi muligheter for å gi et b edre lokalt tjenestetilbud o g å redusere byråkrati. En kommune må være så stor at den kan løse sine lovpålagte oppgaver og ha mulighet til å kunne d rifte seg selv gjennom et lokalt skattøre. Kommunen må o gså ha tilstrekkelig størrelse til at man kan føre en vital d emokratisk samtale. De største kommunene i regionsentrene skal kunne overta flere oppgaver fra stat o g region enn vanlige kommuner d ersom de ønsker det. Ungdomsråd eller t ilsvarende skal være obligatorisk i alle kommuner. 20
21
22
23
Unge Venstre ønsker en ny kommunestruktur b estående av under 1 00 kommuner. Dette bør gjøres v ed at Stortinget styrer i stort o g setter et antall kommuner. Deretter må kommunene selv finne gode lokale løsninger. En helhetlig nasjonal kommunereform bør ta utgangspunkt i naturlige soner for ø konomisk aktivitet som p endling o g handel, o g reformere h ele det norske kommunekartet. 24
25
26
27
28
29
Kommunalt selvstyre fordrer kontroll over egen økonomi o g prioriteringer. Kommuner stå fritt t il å ha en lokal beskatning. Den nasjonale skatten skal ligge senkes fra dagens skattenivå slik at kommunene har større spillerom. Kommunenes egen beskatning skal utgjøre en større del av det kommunale inntektsgrunnlaget i forhold til statlige overføringer. Unge Venstre v il redusere d en kommunale inntektsutjevningen, og gjøre d en m indre avhengig av skattenivået i d en enkelte kommune. Kommunal inntekts-­‐ o g eiendomsskatt skal likestilles i overføringsmodellen. Den kommunale selskapsskatten er i dag en stimulans for næringsutvikling i kommunene, o g skal beholdes. 30
31
32
Et styrket lokaldemokrati betyr større variasjon i både tjenestetilbud o g utvikling. Forskjeller m ellom kommuner er ikke et problem, m en et t egn på et levende lokaldemokrati. Unge Venstre er mot øremerking av midler t il kommuner, o g vil ha færre lovfestede rettigheter slik at kommunene får m er frihet til å gjøre lokale p rioriteringer. 33
•
Kommune må få større d el av inntektene selv og det skal innføres fritt skattøre 34
•
Mange av dagens 430 kommuner skal slås sammen t il under 100 kommuner 35
36
•
En helhetlig nasjonal kommunereform bør ta utgangspunkt i naturlige soner for økonomisk aktivitet som pendling o g handel og reformere h ele d et norske kommunekartet 37
•
Kommuner som ønsker d et skal kunne overta flere oppgaver fra statlig og regionalt nivå 38
39
2.2.3 Regionene 40
41
42
43
Unge Venstre vil at d esentralisering f ra statlig t il regionalt o g kommunalt n ivå skal være bærende for maktfordelingen i Norge. Dagens fylkeskommuner må erstattes m ed færre o g større regioner, som skal ha hovedansvaret for blant annet samferdsel, videregående opplæring, kulturpolitikk, tannhelsetjeneste o g drift av offentlige sykehus. Dessuten vil regionene være naturlige for å ta ansvar for politiske satsinger som går ut over d et d en enkelte kommune alene kan makte. Regionene skal kunne hente 7
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
inn inntekter gjennom en egen regionsskatt. 2
3
4
5
Unge Venstre ønsker o gså at flere statlige tilsyn, ombudsordninger og direktorater spres over h ele landet for å unngå maktkonsentrasjon og for å utvikle og dra nytte av a lternative kompetansemiljø i h ele landet. Nye statlige arbeidsplasser bør som hovedregel opprettes d er det er faglig, d emokratisk og økonomisk forsvarlig. 6
7
2.2.4 Storting og statsform 8
9
10
11
Unge Venstre m ener at statens primære oppgaver er å gi borgerne t rygghet, like muligheter og reell valgfrihet. Staten skal ikke være en formynder eller drive utstrakt næringsvirksomhet. Dette k rever nye o g klare grenser m ellom stat o g d et sivile samfunn, og m ellom stat o g marked. Staten skal være borgernes stat. Det må o gså være en ryddig o g k lar fordeling mellom lovgivende, dømmende o g utøvende makt. 12
Ingen offentlig posisjon skal kunne gå i a rv. Dagens monarki skal erstattes av en republikk, d er Stortinget v elger president. 13
14
15
Unge Venstre vil styrke parlamentarismen. Stortingets kontroll av Regjeringen må styrkes, eksempelvis skal Stortinget utnevne ombudene som taler borgernes sak i samfunnet. Stortinget skal aktivt bidra t il å forhindre maktkonsentrasjoner o g monopoldannelser, både i det politiske styresettet, innen offentlig forvaltning o g i næringslivet. 16
17
18
Offentlighet er viktig for d emokratiet, fordi det er med på å sikre åpenhet og innsyn i hvordan makt blir utøvd. De samme reglene om offentlighet og innsynsrett som gjelder for forvaltningen skal også gjelde for Stortinget o g partigruppene. Unge Venstre v il derfor innføre en egen registreringsordning for b etalte lobbyister som jobber overfor Stortinget. 19
2.2.5 Valgordning 20
21
22
23
Stortinget er folkets representanter. Unge Venstre vil gi velgerne større makt v ed å innføre p ersonvalg v ed stortingsvalg, etter modell av fylkestingsvalget i 2003. Det skal være mulig å stryke o g kumulere kandidater både v ed stortingsvalg og lokalvalg. Oppløsningsrett vil være uheldig fordi faste forhåndsbestemte valgperioder gir borgerne stort ansvar, o g d et fører til at de politiske partiene i vanskelige situasjoner a lltid er forpliktet til å finne løsninger. 24
25
26
I et d emokrati er d et et grunnleggende prinsipp at a lle borgere har like mye makt gjennom stemmeseddelen. Dagens valgordning gjør at stemmen t il velgere i fylker med stort areal teller m er enn stemmen til v elgere i fylker m ed lite a real. Ordningen må endres slik at hver stemme t eller tilnærmet like mye, m en d e regionale valgkretsene bør b estå som i dag. 27
28
29
30
Dagens valgordning favoriserer o gså større partier v ed at d et er vanskeligere å få d et første mandatet i et fylke enn d e etterfølgende mandatene. Behovet for å begrense antall partier på Stortinget er allerede ivaretatt gjennom sperregrensen på utjevningsmandater. Unge Venstre v il fjerne denne favoriseringen av større partier. Første d eletall skal v ed stortingsvalg være 1, og ikke 1,4. 31
32
Unge Venstre vil senke stemmerettsalderen t il 16 å r. Det er uholdbart at norske borgere som er skattepliktige o g over den kriminelle lavalder ikke har m edbestemmelsesrett. 33
34
2.2.6 Europeisk demokrati 35
36
37
38
Unge Venstre hilser fremveksten av et europeisk demokrati velkommen. Kun gjennom samarbeid på tvers av landegrenser er det mulig å løse Europas nåværende o g fremtidige felles utfordringer. Unge Venstre ser fremveksten av det europeiske samarbeidet i Den europeiske union som et positivt og nødvendig supplement til d e nasjonale demokratiene. For å gjøre det europeiske demokratiet m er åpent, tydeligere o g avgrenset, ønsker Unge Venstre på sikt et føderalt Europa. 39
40
41
42
Unge Venstre m ener at EØS-­‐avtalen, o g d e andre avtalene Norge har m ed EU, som Schengen-­‐avtalen og det felles forsvarssamarbeidet, er en t russel mot folkestyret. Innholdet i d ette samarbeidet er stort sett b ra for Norge, men det er udemokratisk o g uakseptabelt at lover som gjelder i Norge b lir v edtatt uten at norske politikere og velgere har mulighet til å påvirke innholdet. 43
8
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2.2.7 Globalt demokrati 2
3
4
5
6
Unge Venstres visjon er en fullstendig demokratisk v erden. Et vilkår for en slik verden er at alle v erdensborgere d irekte velger d e som har makt over globale spørsmål. Dette er ikke mulig når global politikk forvaltes av enkeltstaters representanter. Unge Venstre går derfor inn for en demokratisk v erdensføderasjon med et representativt verdensparlament og en verdensregjering der ingen har v etorett. De fremvoksende regionale føderasjonene er et naturlig m ellomledd mellom d et globale o g d et nasjonale nivået i en v erdensføderasjon. 7
8
9
10
En verdensføderasjon må ha klare, lovfestede politiske b egrensninger. Beslutninger skal fattes nærmest mulig dem det gjelder. Bare overordnede globale spørsmål knyttet t il miljø, sikkerhet, handel og fordelingspolitikk skal ligge innenfor en global kompetanse. I t illegg må m enneskerettighetene b efestes som global lov, under oppsyn av globale domstoler. Bare det h øyeste demokratiske o rganet skal kunne b eslutte at m ilitærmakt skal b enyttes. 11
12
Unge Venstre m ener at et verdensomfattende d emokrati vil legge v eien åpen for en rettferdig, global økonomisk politikk. Med et stabilt demokrati vil markedskreftene o g politikken kunne spille på lag. 13
•
Unge Venstre ønsker på sikt å utvikle FN til en v erdensføderasjon 14
•
Unge Venstre vil ha en v erdensorden styrt av folket, ikke av stater 15
16
Se også kapittel 5.
9
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2.3 Rettstaten 2
«Å bruke straffelova som eit folkeoppdragande middel er misbruk av t vangsmakt» – Ragnar H auge 3
4
Et godt fungerende samfunn er avhengig av et sterkt og stabilt rettsystem hvor enhver borger har mulighet til å prøve sin sak for domstolene. Ethvert individ er uskyldig inntil det motsatte er bevist. 5
6
2.3.1 Synlig politi 7
8
Synlig politi m insker den kriminelle adferden. Unge Venstre vil ha m er politi i gatene, o g kommunene bør gis mulighet til å påvirke prioriteringen av politiressurser o g t il å bidra m ed ekstra ressurser. 9
10
2.3.2 Domstolene 11
12
13
14
15
Unge Venstre vil videreføre prinsippet om at m ennesker skal dømmes av sine likemenn, for å sikre at rettsvesenet har en sterk rot i det sivile samfunnet. Unge Venstre m ener imidlertid at dagens juryordning ikke fungerer optimalt, o g v il erstatte d enne med en meddomsrett i lagmannsretten, som bør være sammensatt av seks lekdommere o g t re fagdommere. Alle avgjørelser fra retten skal følges av en grundig b egrunnelse, for å sikre et godt ankegrunnlag så vel som a llmenn respekt o g forståelse f or rettsavgjørelser. Forliksordningen, tingretten o g Høyesterett bevares som i dag. 16
17
Unge Venstre vil utvide o rdningen m ed fri rettshjelp, da økonomisk evne ikke skal være t il hinder for å kunne prøve sin sak for domstolene. 18
19
2.3.3 Straff og fengsel 20
21
22
23
Straff er statens m est inngripende og alvorlige sanksjonsmiddel, o g t erskelen for å straffe borgere bør således være svært høy. Ikke minst gjelder d ette d er borgerens handlinger ikke skader andre. Å b ruke straffelovgivning som et folkeoppdragende middel er m isbruk av tvangsmakt. Unge Venstre m ener straffenivået i samfunnet først o g f remst bør fastsettes ut fra a llmenn-­‐ o g individualpreventive hensyn, o g i m indre grad ut fra en hevntankegang eller såkalte rådende oppfatninger o m straffenivået. 24
25
26
27
Forvaring kan være nødvendig for å v erne samfunnet mot særlig farlige forbrytere. Ved bruk av fengselsstraff er det viktig at soningen b lir kombinert med behandling. Spesielt under langvarig soning er det avgjørende å inkludere et tilbud som forbereder fangen på å vende t ilbake t il samfunnet. Prøveløslating og p ermisjoner bør brukes aktivt for å myke opp overgangen til det sivile liv. 28
29
30
Unge Venstre m ener d et generelle straffenivået er for høyt. Gjennom f lere å r har m er bruk av minstestraffer, utvidelse a v strafferammer og generell d etaljstyring av straffenivå fra politisk hold fått råde grunnen. Forskning og kunnskap må ligge til grunn for hva som er et riktig straffenivå generelt, o g d et bør være et betydelig rom for domstolsskjønn i d et enkelte t ilfelle. 31
32
Mange innsatte lider av rusavhengighet. Rusavhengige må møtes av et hjelpeapparat o g en b ehandling fremfor f engsel. Unge Venstre v il derfor styrke narkotikadomstolordningen o g øke kontakten m ellom politi o g b ehandlingsapparat. 33
34
2.3.4 Varetekt 35
36
37
Unge Venstre vil b egrense bruken av varetekt t il et m inimum. Regelen o m maksimalt 12 ukers varetekt må ikke fravikes. Ingen skal sitte i fengsel lenger enn 24 t imer uten rettslig prøving. Statens erstatningsansvar må o gså gjelde for d e som har blitt satt uskyldig i varetekt. 38
39
40
Varetektsfengsling er problematisk, da o rdningen straffer p ersoner som ikke har blitt dømt. Unge Venstre vil redusere antallet som varetektsfengsles. Varetekt kan imidlertid være nødvendig for å h indre b evisforspillelse, gjentakelse av lovbrudd og rømning. De som senere blir frikjent i rettsak, må kompenseres for varetektsperioden. 41
10
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
2.3.5 Dødsstraff 3
4
Dødsstraff er overlagt drap, og må a ldri t illates. I internasjonal sammenheng må Norge være en pådriver for total avskaffelse av dødsstraff. Norske myndigheter må ta d ette opp i samtaler med a lle land som p raktiserer dødsstraff. 5
6
2.3.6 Narkotika 7
8
9
Dagens narkotikapolitikk har feilet på alle områder. Den fungerer verken når d et gjelder å h indre nyrekruttering av narkotikamisbrukere, når det gjelder å redusere narkotikarelatert k riminalitet, eller når det gjelder å b edre den sosiale situasjonen for narkomane. Strengere straffer og større politiinnsats vil ikke kunne b edre dette. 10
11
12
Unge Venstre m ener Norge kan lære mye av Portugal når det kommer til å t enke nytt i måten å innrette et apparat som møter rusbrukeren på at lavest mulig nivå. Unge Venstre vil ha fokuset bort fra at d et er politi og fengsel som møter b rukeren, til at det isteden er en form for nemnd som styres ut fra helse-­‐ o g sosialfaglig kompetanse. 13
14
15
16
Den beste måten å redusere o g forhindre h elseskader hos narkomane er å kontrollere innholdet gjennom regulering. I d ag kontrolleres narkotikahandelen av kyniske k riminelle som gjør stor skade på samfunnet. A ll narkotikahandel som bringes under statlig kontroll gjennom legalisering og regulering vil b idra t il å redusere d enne skaden. A ldersgrenser er ikke en p erfekt måte å hindre rekruttering t il narkotikamiljøer b lant unge, m en gir betydelig m er kontroll enn i et uregulert ulovlig marked. 17
18
19
20
Unge Venstre m ener at et forbud mot lettere narkotiske stoff må kunne b egrunnes m ed h elsemessige argumenter om h vor farlige d e er, samt at forbud er et h ensiktsmessig skadebegrensende virkemiddel. Derfor v il Unge Venstre at de letteste stoffene som cannabis skal legaliseres og reguleres. Salg og produksjon skal kun skje gjennom konsesjonsbelagte selgere, og en a vgift som reflekterer samfunnskostnaden skal pålegges. 21
22
23
Bruk eller b esittelse av b rukerdoser av ulovlige stoffer skal a vkriminaliseres. Salg, smugling, eller b esittelse av store mengder bør straffes som i dag. Den eneste bærekraftige måten å bekjempe problemene ved narkotika er å redusere etterspørselen ved å behandle avhengighet hos de tyngste b rukerne. 24
25
Det må etableres friområder for bruk av narkotika hvor b ruk og salg o g b esittelse av mindre m engder narkotika må være avkriminalisert. Slik kan man lettere t ilby hjelp og informasjon til m isbrukerne, og m inske skadene som påføres av misbruk. 26
Se også 6.1.5 En lokal og liberal a lkoholpolitikk og 4.1.2 Rusomsorg 27
28
2.3.7 Forebygging og oppfølging 29
30
31
32
Et godt barnevern, utekontakter i ungdomsmiljø og et rikt f ritidstilbud er virkemidler som forebygger at unge b egynner på en kriminell løpebane. Saksbehandlingstiden hos påtalemyndigheten og domstolene må kortes betraktelig ned, og d ette er spesielt viktig for førstegangskriminelle. En slik effektivisering av rettsvesenet må gjennomføres uten at det går på bekostning av individets rettsikkerhet. 33
34
35
36
Unge Venstre tar sterk avstand f ra en nulltoleranse-­‐linje. Det må utarbeides en strategi m ed individuell tilpasning for førstegangskriminelle, slik at man t idligst mulig kan starte arbeidet m ed å få unge ut av kriminelle m iljøer. En tidlig kriminalisering gjør at en lettere identifiserer seg som k riminell, slik at overgangen til a lvorlige lovbrudd blir m indre. Barnevernet, utekontakten, kriminalomsorgen og NAV må samarbeide b edre. Ettervern er v iktig for å hindre tilbakefall. 37
38
Straffedømte som har sonet sin straff og har gjort opp for seg skal ikke bli ytterligere straffet ved et generelt yrkesforbud. Yrkesforbud kan bare bli pålagt ved dom. 39
40
2.3.8 Kjønnsrelatert vold 41
42
43
Kjønnsrelatert vold utføres som regel innenfor p rivatlivets rammer av p ersoner som står hverandre nær. Dette gjør at man må arbeide på en m er dyptgående måte for å hjelpe d e utsatte personene, v ed for eksempel identitetsbeskyttelse, besøksforbud og kommunearrest. Mishandlede p ersoner uten oppholdstillatelse skal ikke risikere utvisning hvis de angir overgriperen. Unge 11
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
Venstre mener at d et skal være et krisesentertilbud for b egge kjønn. 2
3
4
Krisesenterordningen har blitt overført t il staten. Unge Venstre m ener at krisesentertilbudet bør t ilbake t il d et sivile samfunnet for å sikre d et sosiale engasjementet o g at enkeltkommuner, organisasjoner o g p rivatpersoner i større grad vil føle et sosialt ansvar til å gjøre d enne viktige tjenesten. 5
2.3.9 Pengekrav 6
7
Mennesker m ed gjeld b lir utsatt for store gebyrbelastninger og rettskrav. Statlige og private inkassogebyrer må likestilles og settes på et lavt n ivå. 8
2.3.10 DNA-­‐register 9
10
11
12
DNA er det m est p ersonlige en har. At t idligere straffedømte som har ferdigsonet sin straff skal være registrert i DNA-­‐registeret, er et overgrep mot personvernet. Gjennom å være registrert i DNA-­‐registeret blir en automatisk mistenkt for alle forbrytelser, noe som strider mot p rinsippet om at en er uskyldig til d et motsatte er b evist. Unge Venstre vil minimere b ruken av DNA-­‐
registre t il kun å gjelde ekstremt grove forbrytelser, m ed stor mulighet for gjentakelse. 13
12
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2.4 Migrasjon 2
«Et rike med bare ett språk og én skikk er skrøpelig og svakt» – St. Stefan, ungarsk k onge 3
4
5
6
7
8
9
Alle mennesker er likeverdige. Derfor er det helt naturlig at alle individer i sin streben e tter lykke kan bevege seg fritt uten å bli stoppet av kunstige landegrenser. Migrasjon tjener migranten, landet migrantene reiser fra og landet migrantene reiser til. Unge Venstre ønsker lykkejegere velkommen til Norge. Mer innvandring er en styrke, ikke en byrde for det norske samfunn. For en fremtidsrettet og bærekraftig velferdsstat vil ikke utfordringen være å begrense innvandringen, men heller å sikre at vi får nok innvandring. Innvandring er også en viktig del av den globale fattigdomsbekjempelsen. Overføringer fra immigranter i Norge og resten av den vestlige verden til familiemedlemmer i hjemlandene, står for e n tredjedel av den eksterne bistanden til utviklingsland. 10
11
2.4.1 Fri innvandring 12
13
14
15
Den strenge innvandringspolitikken i Norge o g Europa sørger for at over en million m ennesker hver eneste år illegalt forsøker å ta seg inn i Europa. Et t ragisk antall overlever ikke forsøket å skape en bedre fremtid for seg og sin familie. For Unge Venstre er dette en uakseptabel politisk situasjon o g v i krever en ny liberal innvandringspolitikk m ed mål o m fri innvandring. Det skal opprettes et nasjonalt minimumsmål for innvandring. 16
17
Unge Venstre m ener at a lle selv må få v elge hvor de vil bo, o g Norge skal åpne for fri innvandring. Retten til å søke lykke for seg og sine må ikke være begrenset av hvor i v erden man er født. 18
19
20
21
Unge Venstre vil i m ellomtiden skape en æ rlig dør til Norge ved å innføre et jobbsøkervisum som gir midlertidig opphold mens migranten leter etter a rbeid o g som automatisk b lir p ermanent hvis d ette lykkes. På kort sikt skal d et opprettes et norsk «grønnkort» med arbeidsvisum til a lle. Unge Venstre vil umiddelbart forandre reglene til UDI slik at ingen som har a rbeid i Norge skal kunne utvises. 22
23
24
Unge Venstre vil innføre en ordning med nødvisum for mennesker på flukt fra krig eller konflikt. Unge Venstre mener at visumtvangen for utenlandske borgere må avskaffes. Så lenge visumplikten består må dagens strenge visumpolitikk liberaliseres. Visum t il Norge skal være kostnadsfritt for søkeren. 25
•
Norge skal åpne for fri innvandring 26
•
Alle skal kunne søke lykken et annet sted enn d er de ble født 27
•
På kort sikt skal d et opprettes et norsk «grønnkort» m ed a rbeidsvisum til a lle 28
•
Det skal opprettes et nasjonalt m inimumsmål for innvandring 29
Se også 4.1.4 Integrering 30
31
2.4.2 Asyl og flyktninger 32
33
34
Asyl gis på humanitær basis. Retten t il å søke a syl er en grunnleggende m enneskerett som gjelder uavhengig av bakgrunn. Unge Venstre v il at retten t il å søke a syl skal grunnlovsfestes. Unge Venstre v il utvide asylgrunnlaget til o gså å gjelde klimaødeleggelser, kjønnsbasert, seksuell, religiøs o g politisk forfølgelse, samt flukt fra sterkt autoritære regimer. 35
36
37
38
Asylsøkere må ha rett t il å arbeide og til språkopplæring i p erioden søknaden blir b ehandlet. A lle asylsøkere o g overføringsflyktninger skal få tilbud om p sykiatrisk hjelp for å mestre t raumatiske opplevelser. Så lenge de oppholder seg i Norge skal d e ha krav på slik oppfølging. Unge Venstre vil legge n ed UNE og erstatte d en m ed en spesialdomstol for asylsaker. Dette v il bedre rettssikkerheten til a sylsøkere og gi økt tillit t il asylinstituttet. Behandlingstiden for asylsøknader skal reduseres. 39
40
41
42
Staten må kunne sanksjonere kommuner som n ekter å stille som v ertskommuner for asylsøkere. A lle kommuner må ha en bosettingsplan. I dag eksisterer det m ennesker som i flere år har sittet på v entemottak etter å ha fått endelig avslag på asylsøknad. Dersom a sylsøkere har sittet på ventemottak m er enn seks måneder etter avslag, skal han kunne flytte et a nnet sted. Unge Venstre v il bedre tilbudet på v entemottakene. 13
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
I dag lever det flere tusen papirløse innvandrere i Norge. Mennesker som b lir utnyttet på et svart marked, uten t ilgang til helsetjenester eller skolegang, kan ha gode grunner for å leve i skjul o g bør ikke mistenkeliggjøres på dette grunnlag. Unge Venstre v il derfor gi et kollektivt a mnesti t il alle papirløse innvandrere i Norge. 4
5
Norge har en moralsk forpliktelse til å ta imot m ennesker som flykter f ra krig o g nød. Norge må øke FN-­‐kvoten for flyktninger t il 10 000 p er år. Flyktninger som har bodd i Norge mer enn t re år må få p ermanent oppholdstillatelse. 6
7
•
Retten t il asyl skal grunnlovsfestes 8
•
Alle a sylsøkere skal ha mulighet t il å arbeide og få språkopplæring 9
•
UNE skal erstattes av en spesialdomstol for asylsaker 10
•
Personer skal ikke måtte sitte på ventemottak over lengre t id 11
•
Behandlingstiden for asylsøknader skal reduseres 12
Se også kapittel 5.
14
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
3. Kunnskap og skaperkraft 2
3
3.1 Skole 4
5
«Laws for the liberal education of youth, especially for the lower classes of people, a re so extremely wise and useful that to a humane and generous mind, no expense for this purpose would be thought extravagant.» – John Adams 6
7
8
9
Unge Venstre vil ha en skole hvor individet står i sentrum. En liberal skole har hele tiden fokus på hvordan hver enkelt elev kan tilegne seg k unnskap. Derfor må mest mulig frihet til å tilpasse opplæringen gis til den e nkelte skole, lærer og elev. Elever må utfordres og oppfordres til å delta aktivt i sin e gen læringsprosess. Alle elever skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter gjennom en skole som skaper dannede borgere i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 10
11
3.1.1 Eleven i sentrum 12
13
14
15
16
Unge Venstre vil ha en t ilpasset opplæring for hver enkelt elev. Skolen må dyrke forskjellene mellom elevene og ikke ha som mål at alle skal gjennom d et samme på samme tid. Dette innebærer at elever som ikke har nådd det nivået som forventes v ed slutten av et skoleår, skal tilbys å ta ett eller flere fag om igjen på d et samme k lassetrinnet. Elever som ligger i forkant a v læringsmålene skal t ilbys undervisning på et høyere n ivå. Unge Venstre vil åpne for at k lassene skal kunne deles inn etter ferdighet i stedet for bare a lder. 17
18
19
20
21
22
En elev som gis tillit tar ansvar. Det er eleven som vet hva som motiverer o g inspirerer, o g eleven skal sammen m ed lærer o g foresatte f inne hvilke a rbeids-­‐ o g vurderingsformer som gir best utbytte o g som best reflekterer elevens kompetanse. Spesielt i videregående opplæring må eleven ha innflytelse over skolehverdagen gjennom elevråd og deltakelse i skolestyrer. Unge Venstre v il at elevene skal evaluere lærernes innsats som faglærer, motivator o g evner t il individuell oppfølging av elevene. Det skal stilles strengere krav til elever i videregående skole når det gjelder dokumentering av fravær o g brudd på ordensreglement enn hva t ilfellet er i dag. 23
24
Retten t il å fullføre v ideregående skole skal gjelde alle uansett alder. Å ramle ut av v ideregående skal ikke være t il hinder for muligheter senere i livet. 25
Unge Venstre vil: 26
•
Gi elever større innflytelse på skolehverdagen gjennom elevråd og skolestyrer 27
•
Sørge for at a lle elever b lir utfordret faglig 28
•
La eleven få gi sine synspunkter på opplæringen gjennom lærerevalueringer 29
•
At alle skal ha rett til å gjennomføre v ideregående skole hele livet 30
•
Åpne for at klassene blir inndelt etter ferdighet i stedet for alder d er dette er naturlig 31
32
3.1.2 Lærere 33
34
35
36
En skole blir aldri b edre enn sine lærere. Læreren er fundamentet i skolen. Ressursene må i dag prioriteres for å øke lærerkompetansen f remfor å oppnå andre mål i skolen. For å tiltrekke flere dyktige lærere må lønn o g status økes. Lærere skal kunne forhandle individuelt om lønn, og gode lærere må belønnes. Skoleledere må ha videre fullmakter enn i dag til å kunne si opp lærere som ikke fyller relevante k rav. Lærere må sikres bedre muligheter t il etterutdanning. 37
38
Undersøkelser har vist at en b etydelig andel av norske lærere ikke har noen faglig fordypning i sine fag. Dette gjelder spesielt matematikk o g naturfag, som er fag der lærerens kompetanse har svært mye å si for elevenes utbytte. 39
40
41
Lærere skal ha p edagogisk, metodisk o g faglig kompetanse f or å kunne undervise, o g d ette vil Unge Venstre sikre gjennom å gjøre lærerutdanningen 5-­‐årig. På 8. til 10. t rinn i grunnskolen o g i videregående opplæring skal lærere ha minst 60 studiepoeng i fag de underviser i. Dette gjelder ikke for yrkesrettede fag, der praktisk fagkompetanse er m er relevant enn høyere utdanning. 15
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
Lærerne må ha f rihet t il å legge opp undervisningen t il sine elever. 2
3
3.1.3 Struktur og organisering 4
5
6
7
8
Unge Venstre ønsker å gi større grad av uavhengighet t il hver enkelt skole. Skoleledelsen skal gis ansvar og holdes ansvarlig for skolens resultater. Utfordringene i skolen løses lettere gjennom gode o rganisasjoner m ed dyktige skoleledere. Mange skoleledere mangler t ilstrekkelig kompetanse når d et kommer til å lede moderne kunnskapsvirksomheter. Skoleledere må i likhet m ed lærere b elønnes for sin innsats og få tilbud om v idere-­‐ o g etterutdanning. Økonomisk o g akademisk frihet er nødvendig for at skolene skal kunne utvikle seg på en b est mulig måte. 9
Den offentlige støtten til skoler skal være basert på elevtall. Videregående skoler må o gså motta fagtilpasset finansiering. 10
11
3.1.3.1 Privat-­‐ og friskoler 12
13
En friskole er en privateid skole med offentlig finansiering. Unge Venstre vil likestille friskoler med offentlige skoler. Det skal ikke være mulig å ta skolepenger på skoler m ed offentlig finansiering. 14
15
16
Friskoler skal ha mulighet til å gå m ed p rofitt. Dette h indrer dagens uheldige praksis m ed skjulte gevinster gjennom kjøp fra egne selskap. Profittmotivet er viktig for å engasjere m ennesker samt sikre effektiv bruk av ressursene som blir tildelt. Å penhet og konkurranse m ellom skoler v il forhindre at friskoler kan t a et uheldig stort utbytte. 17
18
19
For å gi elever mulighet t il å ta et velinformert valg m ellom forskjellige skoler, må d et være full åpenhet om eierskap, finansiering, o g skolens p edagogiske og finansielle resultater. Friskoler som ikke oppfyller de krav d et offentlige stiller b ør fratas konsesjon, og være erstatningspliktige for d e m idler d e er blitt tildelt. 20
21
En privatskole er en skole som ikke mottar offentlige midler. Staten må fortsatt stille visse m instekrav t il innholdet i opplæringen, m en privatskolene skal ellers være fullstendig uavhengige. 22
23
Friskoler og privatskoler kan fungere som p edagogiske a lternativer til d en offentlige skolen, men det er o gså viktig at det offentlige stimulerer t il nyskapende p rosjekter, som for eksempel F21-­‐modellen. 24
25
3.1.3.2 Skolevalg og opptak 26
27
28
29
Eleven skal ha frihet til å søke seg inn på d en skolen han ønsker uansett skolenivå. I grunnskolen skjer dette i samråd m ed foresatte. I dag mangler mange rådgivere i grunnskole og den videregående skolen den nødvendige kompetansen som k reves for å kunne veilede elevene på en god måte, som igjen går u tover elevenes karrierevalg. Unge Venstre ønsker d erfor å styrke rådgivningstjenesten, og sørge for at a lle rådgivere har den f aglige tyngden som behøves. 30
31
32
Fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser er nødvendig for å sikre at elevens interesser ivaretas. Dette bør kombineres med oppretting av temaskoler d er skoler kan spesialisere seg innen b estemte fagområder og få særlig høy kompetanse på d isse. Dermed gis elevene mulighet til å v elge skole på grunnlag av interesser o g faglige evner. 33
Alle skoler skal ha rett til å benytte egne faglig relevante opptakskrav og -­‐prøver. 34
35
3.1.4 Innhold i skolen 36
37
38
39
Basisferdighetene d efinert i Kunnskapsløftet er evnen til å k unne uttrykke seg muntlig o g skriftlig; å kunne lese o g regne; og å kunne bruke d igitale v erktøy. Disse skal t ilegnes o g utvikles gjennom hele skoleløpet. I tillegg m ener Unge Venstre at d e kreative og estetiske evnene er en basisferdighet som fungerer som et p remiss for skaperkraft på mange nivåer. Norsk o g matematikk må også vektlegges tyngre enn andre fag. 40
41
42
I en globalisert v erden må fremmedspråkopplæring tillegges stor vekt. Unge Venstre v il at engelsk skal innføres i skolen så tidlig som mulig, og at a lle elever skal lære et andre fremmedspråk fra m ellomtrinnet. Skolen må legge vekt på å rekruttere kompetente lærere i u like fremmedspråk, også asiatiske språk. 16
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
Forskning v iser også entydig at morsmålsopplæring for f remmedspråklige elever bidrar til b edre språkforståelse o g økt norskkompetanse. Det mangfoldiggjør også språktilfanget i Norge o g øker kulturforståelsen. Unge Venstre vil sørge for en b est mulig opplæring med mål o m at a lle elever med f remmedspråklig bakgrunn skal bli tospråklige. 4
5
6
Sidemålsopplæring skal fremdeles være en viktig del av norskfaget. Forståelse for b egge målformer må integreres i opplæringen tidlig (flyttet), o g b egge målformene må i større grad integreres i andre skolefag enn norsk, slik at elevene blir eksponert for begge målformer gjennom hele skolegangen. 7
8
Skriftlige innleveringer som vurderes både for faglig og skriftlig innhold bør i større grad b enyttes som vurderingsform o gså i andre fag enn norsk.
9
10
3.1.5 Læringsmiljø 11
12
13
14
Mange elever opplever å få skolehverdagen ødelagt på grunn av mobbing o g vold. Den konfliktforebyggende innsatsen i skolen må økes, spesielt på ungdomstrinnet. PP-­‐tjenesten og det h oldningsskapende a rbeidet mot mobbing må styrkes. Både mobbere og mobbeoffer må få tilrettelagt oppfølging. Skoler må kunne søke støtte til anti-­‐mobbetiltak. Dersom en konflikt ikke lar seg løse på annen måte, skal d et være mobberen o g ikke mobbeofferet som må o mplasseres. 15
16
17
Ungdom forstår hverandre b edre og oppnår lettere tillit i elevmiljøene enn voksne, o g er d erfor en ressurs som må utnyttes i d et volds-­‐ og konfliktforebyggende arbeidet. Unge Venstre v il o pprette en frivillig tjeneste hvor ungdom kan v erve seg til å drive miljøarbeid på skoler, etter modell fra Siviltjenestens VOKT-­‐prosjekt. 18
19
20
Arbeidsro og læringsmiljø i k lasserommet er utfordringer for skolen. For at læreren skal respekteres må hun ha faglig tyngde, men o gså autoritet. Læreren må kunne håndtere bråk og uro, og ha sosialpedagogisk kompetanse. Pedagogikkdelen av lærerutdanningen må reflektere d ette. Elever må møte reaksjoner ved brudd på skolens reglement. 21
Unge Venstre vil at a lle elever skal evaluere læringsmiljøet h vert å r. 22
23
3.1.6 Vurdering 24
25
26
27
28
Alle skoler som mottar offentlig støtte skal avholde nasjonale p røver for bestemte årstrinn ved begynnelsen av skoleåret. Resultatene fra d isse prøvene må anonymiseres og offentliggjøres for å sikre at samfunnet får god informasjon o m skolens standard og slik at elevene kan ta v eloverveide valg når d e skal velge skole. Dette vil i tillegg være et viktig verktøy for skoleledelsen. Testene vil v ise eventuelle forbedringer hos elevene, noe som spesielt kommer skoler med svakere elever til gode. 29
30
31
Karakterer innebærer en form for standardisering som er lett å måle, m en som ikke i stor nok grad stimulerer t il fri t enkning, drøftelsesferdigheter o g kritisk analyse. Karakterer kan svekke motivasjonen til elever m ed svake p restasjoner. Når karakterer brukes i skolen må informasjonen b rukes videre i opplæringen for å fremme læring o g motivasjon. 32
33
34
Unge Venstre vil ikke utelukke karakterer i 6. og 7. trinn d ersom læreren mener at d ette er et godt p edagogisk v irkemiddel. Vurdering må likevel ta h ensyn til elevenes rett til t ilpasset o pplæring, være læringsfremmende o g sikre elevers reelle mulighet til å klage på lærerens evaluering. Skolen må bruke u like former for læringsfremmende t ilbakemeldinger. 35
36
Ved slutten av ungdomskolen og i videregående skole v il Unge Venstre innføre nasjonale vurderinger med fagspesifikke kunnskapskrav i alle fag. Disse skal vurderes av en ekstern sensor og vil gi elever en objektiv vurdering av sine p restasjoner. 37
38
39
Ungdommer møtes av skolen på v eldig forskjellige måter, o g skolen forholder seg på mange måter t il en gjennomsnittselev som ikke finnes. Samtidig ser d et ut t il at skolen fortsatt reproduserer o g forsterker sosiale forskjeller, selv o m utdanning i prinsippet skal være tilgjengelig for a lle. 40
41
42
Unge Venstre m ener at d et er d en enkelte elevs behov, evner, forutsetninger og ønsker som skal ligge t il grunn for opplæringen. Det er v iktig at en liberal skole skaper muligheter for a lle, og at tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for a ll undervisning i skolen. 43
44
Elever bør møtes av klare o g rettferdige rammer fra første d ag kombinert m ed t ett kontakt mellom skole, elev og hjem. Alle elever skal ha en kartleggingssamtale med skolen etter skolestart, slik at forutsetninger, a mbisjoner og gjensidige forventninger 17
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
kan drøftes. 2
3
3.1.7 Bortvalg i videregående opplæring 4
5
6
7
8
9
Bortvalg i v ideregående opplæring utgjør en stor utfordring. Overgangen m ellom grunnskole og videregående opplæring er tung for mange. Unge Venstre vil arbeide for å lette d enne overgangen, blant annet v ed å legge t il rette for at elever på ungdomstrinnet kan ta fag fra videregående opplæring. Et godt samarbeid m ellom skole o g a rbeidsliv og sterkere grep n år d et kommer t il læreplasser o g vurdering av rett til læreplass, er også v iktig. En b edre rådgivningstjeneste på ungdomsskolen og sterkere oppfølging av d en enkelte elev er nødvendige forutsetninger for å motvirke utfordringene, særlig i yrkesfag hvor problemet er størst. 10
11
3.1.8 Yrkesfag 12
13
14
Yrkesfag har mye teoriopplæring rettet mot at elevene skal kunne oppnå generell studiekompetanse. Unge Venstre vil supplere dagens ordning m ed en ettårig yrkesfaglig utdanning med k un yrkesrettede fag. Eventuell allmennfaglig påbygning må siden gjøres over to å r. 15
16
17
18
For å sikre flere læreplasser må arbeidsavgiften for lærlinger avvikles og nye lærebedrifter må få oppstartstilskudd. Unge Venstre v il at søkere som ikke får læreplass skal ha rett på skoleplass i to år i stedet for ett, og at man skal gi adgang til midlertidig ansettelse etter læretiden. For å møte d e fremtidige utfordringene i h elsesektoren må fylkeskommunene prioritere helse-­‐ o g sosialfag samtidig som h elseforetakene pålegges å opprette læreplasser for helsefagarbeidere. 19
20
21
Nærmere t i p rosent av elever m ed yrkesfaglig bakgrunn oppnår aldri fagbrev, m en er kvalifisert til kompetanse på lavere nivå. Bare en halv prosent oppnår formelt slik kompetanse. Unge Venstre v il ha økt oppmerksomhet om denne muligheten, som er reell for langt flere enn i dag. 22
23
Unge Venstre ønsker at det må stilles faglige krav til rådgivere på ungdomstrinnet og på videregående. Disse bør på sikt være profesjonsutdannet til å veilede elever som er usikre på utdanningsvalg. 24
25
3.1.9 Stipend 26
27
28
Enhver elev skal ha mulighet t il å søke et behovsprøvd materialstipend hvis størrelse skal b eregnes på bakgrunn av studieretning. Det må tilbys f inansiering som sikrer elevenes mulighet t il å bo på hybel. Denne må sees i sammenheng med utvikling i levekostnadene. 29
18
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
3.2 Høyere utdanning og forskning 2
«If I have seen further it is by standing on the shoulders of giants.» – Sir Isaac Newton 3
4
5
6
Muligheten til fritt å søke og skape ny kunnskap er til enorm gevinst både for individet og samfunnet. De høyere utdanningsinstitusjonene er ikke fabrikker for reproduksjon av k unnskap, men viktige samfunnsaktører som fungerer som premissleverandør for offentlig debatt, skaper ny kunnskap gjennom forskningsarbeid, og gir studentene muligheten til å utvikle seg personlig. 7
8
3.2.1 Høyere utdanningsinstitusjoner 9
10
Universitetene og høyskolene skal fungere som f rie, uavhengige o g samfunnsbyggende institusjoner. For å sikre uavhengighet må lærestedene ha flere f inansieringskilder, og de må selv f å velge sin o rganisasjonsform. 11
12
13
14
15
16
Større uavhengighet o g konkurranse mellom høyere utdanningsinstitusjoner, sammen m ed b edre økonomiske rammer, er nøkkelen t il høyere faglig kvalitet. Det er i seg selv et kvalitetstegn dersom utdanningsinstitusjonene klarer å hente inn p rivate donasjoner o g b idrag f ra næringsliv eller internasjonale forskningsfond. Forskning og undervisning er gjensidig avhengig av hverandre, og begge deler er like nødvendig for å sikre gode utdannings-­‐ o g forskningsinstitusjoner. Derfor m ener Unge Venstre at forskning o g undervisning skal b elønnes på lik linje. Unge Venstre v il satse på Sentre for f remragende forskning o g Sentre for fremragende undervisning. 17
18
Utdanningsinstitusjoner som har stor studentgjennomstrømning o g stor studiepoengproduksjon skal belønnes for dette. Institusjonene bør i tillegg få penger både for utvekslingsstudenter o g studenter t ilknyttet institusjonen som sendes ut. 19
20
21
22
23
24
25
Unge Venstre m ener at d et er b ehov for både universiteter og høyskoler i norsk høyere utdanning. Det er imidlertid ikke b ehov for flere b reddeuniversiteter; det er b edre å være en god høgskole enn et dårlig universitet. Unge Venstre ønsker å stanse inflasjonen i universitetsbegrepet o g innføre høyere k rav for utdanningsinstitusjoner for å oppnå universitetsstatus. Vi mener at institusjonene h eller bør satse på utdanningskvalitet og nasjonal arbeidsdeling enn å kjempe for endret institusjonskategori. Begge typer institusjoner driver med forskning og undervisning på vitenskaplig basis. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) skal v ære en kvalitetssikrer o g ikke godkjenne opprettelse av høyeregrads-­‐programmer på høyskolene. Nokut m å ha sanksjonsmuligheter dersom de akademiske lærestedene m isbruker sin frihet. 26
27
Det er et problem at flere høyskoler blir for små til å holde et godt o g variert studietilbud. Unge Venstre mener derfor at det bør bli færre høyskoler og at ressursene b rukes på å øke den samlede faglige kvaliteten på norsk høyere utdanning. 28
Venstre er mot kvotering, o gså ved universiteter o g høyskoler. 29
30
3.2.1.1 Opptak til høyere utdanning 31
32
33
34
De ulike utdanningsinstitusjonene må selv v elge hvilke kriterier som skal legges t il grunn for opptak. Unge Venstre vil d erfor la de ulike institusjonene avgjøre hvorvidt d e vil ta opp studenter gjennom Samordna Opptak, eller b enytte seg av andre k riterier som opptaksprøver eller intervju. Dersom karakterer spiller inn, må institusjonene opplyse om hvilke karakterer som vektlegges ved opptak. 35
36
3.2.1.2 Videreutdanning 37
38
39
40
Muligheten for v idereutdanning er v iktig i et liberalt samfunn, for økt fleksibilitet i a rbeidsmarkedet, personlig utvikling, og mulighet for livslang læring. Staten skal legge t il rette for at utdanningsinstitusjoner brukes t il videreutdanning, gjennom å opprette et kompetanse-­‐ o g tilretteleggingskontor i hver region. For å gjøre videreutdanning lettere, v il Unge Venstre ha et bredere t ilbud av fjernundervisning. Fagbredden og tilgangen på veiledning må styrkes. 41
42
3.2.2 Studieinnhold 19
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
Unge Venstre vil ha en høyere utdanning som tar utgangspunkt i d en enkelte students evner o g målsetninger, kombinert med de kravene samfunnet setter til kompetanse. Det er et mål a t studenten i løpet av studietiden skal utvikle både seg selv og fagområdet sitt. Arbeidslivsrelevans og praktisk erfaring kan være nyttig i både t eoretiske o g praktiske utdanninger. 4
5
6
7
8
God undervisning er basert på forskning, o g d erfor v il Unge Venstre øke graden av forskningsbasert undervisning. Dette betyr at studentene får nærkontakt m ed forskning fra første studiedag, o g at de møter forelesere og veiledere som selv er aktive forskere. Studentaktiv forskning er også v iktig for å realisere forskningsbasert undervisning. Dette kan gjennomføres v ed at studenter d eltar eller assisterer i forskningsprosjekt, at d e d river egne forskningsprosjekt under veiledning eller at d e observerer forskningsgrupper. Dette må imidlertid ikke være obligatorisk. 9
10
11
12
Foreleserne bør fritt kunne v elge hvilke undervisnings-­‐ og vurderingsformer d e ønsker å b enytte. Det bør o gså legges t il rette for at digitale hjelpe-­‐ o g læremiddel, som for eksempel d igitalt pensum, data på eksamen o g podkasting, kan b rukes m er aktivt i undervisningen dersom underviseren synes d et er hensiktmessig. Institusjonene bør b elønne t iltak som gir god utdanningskvalitet. 13
14
Unge Venstre vil ha b edre karriereveiledning for å sikre at o vergangen m ellom studier o g a rbeidsliv b lir enkel for studentene og samfunnet. 15
16
3.2.3 Studiefinansiering og studentvelferd 17
18
19
Livet som student handler også om annet enn d en rent faglige studiehverdagen, og d et er viktig å legge t il rette for at studentlivet skal være så enkelt som mulig. Det må satses p å rimelige studentvelferdstiltak. Det er sentralt at staten gjennom Lånekassen sikrer allmenn tilgang t il høyere utdanning. 20
21
22
23
Unge Venstre vil øke studiestøtten m ed én ekstra måned, så studentene kan få utbetalt lån elleve måneder i å ret. Samtidig bør man ha mulighet til å velge å få hele studielånet utbetalt v ed starten av semesteret. Studielånet skal være rentefritt i studieperioden og i de første fem år etter fullførte studier. Ved ufrivillig arbeidsløshet eller uførhet skal studielånet gjøres rente-­‐ og avdragsfritt. 24
25
26
Studenter m ed d eltidsjobb skal ha rett t il sykestipend f ra Statens Lånekasse for utdanning på lik linje med studenter uten lønnsinntekt. Dagens forskrifter må endres, slik at studieuføre studenter som mottar støtte f ra Folketrygden ikke automatisk mister retten til sykestipend, o g at delvis studieuføre studenter også får rett t il sykestipend. 27
28
29
Norske studenter som studerer i utlandet må ikke b li forskjellsbehandlet på bakgrunn av hvilket land d e studerer i eller hvor lange studier d e v elger. Studenter som studerer i utlandet skal ha d en samme t ilgangen t il studiefinansiering gjennom Lånekassen som studenter som studerer i Norge. 30
31
32
33
Tilgangen på gode studentboliger b edres gjennom å oppheve kostnadsrammen, sette inn Husbanken som kvalitetssikrer i studentboligprosjekter, heve t ilskuddet p er hybelenhet t il 300 000 k roner o g sørge for årlig indeksregulering av dette. Det bør bygges f lere studentboliger, slik at spesielt utvekslingsstudenter, funksjonshemmede, t ilreisende førsteårsstudenter o g sosialt vanskeligstilte får t ilgang. 34
35
36
37
Unge Venstre vil at studentsamskipnadene fortsatt skal d rive studentstyrt studentvelferd som et supplement t il offentlige tjenester. Utdanningsinstitusjoner skal ikke pålegges å ha en studentsamskipnad. Det skal ikke være påbudt ved lov å måtte betale semesteravgift som går t il samskipnaden. Studentene ved en utdanningsinstitusjon skal gjennom sine egne valgte organer, selv vurdere o m d e ikke vil være tilknyttet en studentsamskipnad. 38
39
Det er ikke rimelig at en kan motta studentrabatter i en alder av 29, m en ikke når en runder 30 å r. En student er en student uansett a lder. Unge Venstre v il fjerne de nasjonale b egrensningene for å utvide studentrabattene til å gjelde d e over 30 år. 40
41
3.2.4 Forskning 42
43
44
45
Forskning er en naturlig konsekvens av menneskets iboende behov for å forstå verden vi lever i, og forskning ved universiteter og høyskoler er d en viktigste drivkraften for d ette i Norge i dag. Man v et at den langsiktige økonomiske gevinsten av å investere i forskning er høy, spesielt innen naturvitenskap og teknologi. Den kortsiktige avkastningen av grunnforskning kan imidlertid være lav, da d ens nytte ikke alltid vil fremtre umiddelbart. Uavhengig av dette har forskningen en egenverdi, som bidrag til 20
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
menneskehetens samlede kunnskap o g kultur. 2
3
4
5
Unge Venstre m ener d erfor det er viktig å satse på forskning, gjennom frie og selvstendige forskningsmiljø v ed d e høyere utdanningsinstitusjonene. Staten må særlig b idra t il å sikre v ilkårene for grunnforskningen. Det må o gså stimuleres til økt forskningsaktivitet i d et p rivate næringsliv, både ved å stimulere til økt privat FOU-­‐aktivitet (forskning o g utvikling) o g v ed å tilrettelegge for økt samarbeid m ellom utdanningsinstitusjonene og det private. 6
7
8
9
10
11
12
13
Den offentlige støtten via forskningsinnsatsen o g b evilgninger til Fondet for forskning og nyskapning, må økes. For å sikre mangfold o g spre b eslutningsmakt v il Unge Venstre at avkastningen til Forskningsfondet skal d eles mellom Norges Forskningsråd og direkte overføringer til landets universiteter og høyskoler. For å ivareta utdanningsinstitusjonenes selvstendighet, skal ikke staten øremerke de midler bevilget til universitetene og høyskolene. Norges forskningsråd v il sammen med politikerne fortsette sin rolle for å sette p rioriteringer f or forskning gjennom b evilgningspolitikken. Alle forskere står dermed f ritt til å søke m idler fra Norges forskningsråd o g p rivat kapital, utover m idler b evilget f ra forskerens utdanningsinstitusjon. En andel av forskningsmidlene bør tildeles ut fra t idligere prestasjoner h eller enn p rosjektsøknader. Dette vil gi større spillerom for forskernes egen nysgjerrighet og fantasi, o g skape bedre betingelser for f ri forskning av høy kvalitet. 14
15
16
Antall doktorgradsstipendiater bør økes gradvis over t id for å sikre rekruttering o g utvikling av nye talenter. Det er imidlertid v el så viktig at unge forskere, som midlertidig ansatte i en etableringsfase, har forutsigbarhet når det gjelder mulighetene f or en videre akademisk karriere. Andelen postdoktor-­‐ og forskerstillinger i forhold t il stipendiater må sees i sammenheng m ed dette. 17
18
3.2.5 Utenlandske studier og forskning 19
20
21
22
Unge Venstre m ener d et må stimuleres til økt internasjonalt samarbeid og m er utveksling, både av forskere og studenter. Dette bidrar til nye p erspektiver o g økt kvalitet, da kunnskap ikke kjenner landegrenser. Økt internasjonalisering sikres best gjennom målrettet satsing på kvalitet i forskning o g undervisning, o g bedre t ilrettelegging for økt gjensidig student-­‐ o g forskermobilitet. Som ledd i d ette bør økt b ruk av engelsk som undervisningsspråk vurderes. 23
24
25
Ved fullførte studier skal a lle utenlandske studenter få tilbud om fast opphold og arbeidstillatelse i Norge. Ved norske utdanningsinstitusjoner må d et settes av en stor kvote til studenter fra fattige og mindre utviklede land. Unge Venstre mener norske universiteter o g høyskoler bør t ilby studieplasser for søkere fra land d er studenter og intellektuelle blir forfulgt. 26
27
28
29
Unge Venstre m ener stipendordningene for norske studenter som tar h ele eller d eler av utdannelsen sin i utlandet, må bedres. Staten skal bære valutarisikoen for hele b eløpet. Unge Venstre m ener at utenlandsstudenter skal ha samme rettigheter som studenter v ed norske læresteder. I land m ed fireårig bachelorgrad må også første studieår fullfinansieres, slik at d et reelt sett er mulig å ta en h el grad i for eksempel USA uten å betale skolepenger. 30
21
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
3.3 Kultur 2
«Synda er komen t il verda, m en vi vil ikkje ha ho i fargar.» – Einar Førde 3
4
5
6
7
8
Kunst og kultur har e n uvurderlig e genverdi som uttrykk for menneskers skaperkraft og livsanskuelse. Uttrykkene kan være samlende og samfunnsbyggende, men også splittende og støtende – nettopp fordi mennesker er ulike og ser verden ulikt. Kulturen har en viktig r olle som korrektiv til samfunnets gjeldende normer og verdier, og må derfor k unne operere fritt, uavhengig av øvrige samfunnsinteresser. Målet for en liberal k ulturpolitikk er ikke å styre e ller k ontrollere k ulturen, men å legge til rette for det private initiativ, stimulere til kreativ utfoldelse og sørge for at alle som vil, har mulighet til å delta i et mangfoldig, dynamisk kulturliv. 9
10
3.3.1 Det offentliges rolle 11
12
13
14
15
16
17
Offentlig støtte skal gi rom for kulturuttrykk som det ikke f innes et u middelbart marked for, og gjøre d et mulig for alle samfunnsgrupper å d elta i kulturlivet. Staten skal ikke understøtte rent kommersielle t iltak. Også kulturaktører som mottar offentlig støtte skal ha frihet. Prinsippet o m styring på a rmlengdes avstand må gjelde både mellom d et offentlige o g fagmyndighetene, o g m ellom fagmyndighetene og utøverne. Derfor v il Unge Venstre d ele Norsk Kulturråd i et kulturdirektorat som utøver d en statlige kulturpolitikken, og et kunstnerisk råd som gir støtte etter kvalitative k riterier. Norsk Kulturråd må oppnevnes av Stortinget, ikke regjeringen. Det bør vurderes om andre o rganer, som Direktoratet for kulturminneforvaltning, Medietilsynet og Mediedirektoratet bør være m ed i en slik o morganisering. 18
19
20
For å sikre kulturens uavhengighet, er d et v esentlig at finansieringen ikke sentraliseres på få h ender. Unge Venstre v il derfor stimulere til større grad av privat finansiering som et supplement t il den offentlige støtten, gjennom gaveforsterkningsordning og økt skattefritak for gaver til o rganisasjoner o g institusjoner på kultur-­‐ og idrettsfeltet. 21
Fordelingen av t ippemidlene må, så lenge de eksisterer, skje likt m ellom grasrotandelen, idrett, kultur og frivillig sektor. 22
23
24
Unge Venstre vil gjeninnføre MVA-­‐fritak for kultur-­‐ og idrettsprodukter, inkludert museumsbilletter o g kjøp av spillere i f otball og ishockey o g utstyr t il den frivillige redningstjenesten. Likevel bør a lle organisasjoner o g institusjoner i kultur-­‐ o g idrettslivet, som ikke er utelukkende kommersiell virksomhet ha muligheten til full MVA-­‐kompensasjon. 25
26
3.3.2 Kulturtilbud for barn og unge 27
28
Kommunene må ta ansvar for å gi ungdom o g unge voksne muligheter t il kulturell utfoldelse på egne premisser, ved å sørge for ungdoms-­‐ o g ferieklubber, øvingslokaler, atelierer, lovlige grafittivegger, scener og lignende. 29
30
31
Unge Venstre vil videreføre ordningen m ed Den kulturelle skolesekken, der fylkeskommunene o g kommunene d eler ansvaret for produksjon o g t ilbud. Unge Venstre v il flytte d e m idlene som i dag ligger til nasjonale aktører t il fylkeskommunene, slik at tilbudet blir tilpasset d e lokale forholdene på b est mulig måte. 32
33
34
35
Det skal bli gitt opplæring i kunst-­‐ o g kulturaktiviteter i a lle k ommuner, men kommunene skal selv kunne v elge hvordan dette tilbudet skal gis, både m ed tanke på tilbud, o rganisering og eventuell egenbetaling. Det kan o rganiseres slik kulturskolene organiserer sitt arbeid i dag, m en d et skal også være mulig gjennom for eksempel støtte til o g samarbeid m ed private og frivillige aktører innen kunst-­‐ og kulturlivet. 36
37
38
Ungdommens Kulturmønstring er en viktig a rena for at ungdom som driver med kunst og kultur skal ha en a rena for å nå fram t il et større publikum m ed d et uttrykket d e selv v elger å bruke. Derfor vil Unge Venstre videreutvikle UKM o g aktivt arbeide for at flere kunst-­‐ og kulturuttrykk skal være en naturlig d el av d isse mønstringene. 39
40
3.3.3 Frivillighet 41
42
43
Frivilligheten er bærebjelken i det sivile samfunnet. Derfor vil Unge Venstre støtte opp om d en frivillige aktiviteten, og legge t il rette for at d enne ikke skal styres av staten, men at d en skal gode kår for v ekst og utvikling. Dette skal staten gjøre gjennom støtte t il organiserte o g uorganiserte aktiviteter, økt skattefritak for gaver og MVA-­‐kompensasjon. Offentlig støtte skal o gså gis 22
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
til o rganisasjoner som ikke deler statens syn i v erdispørsmål. 2
3
4
Ordningen m ed gratis offentlige lokaler o g studiestøtte til v oksenopplæring i studieforbund skal videreføres. Unge Venstre vil også v idereføre frifond, o g fortsatt organisere d en gjennom råd og fellesorganisasjoner for musikk, t eater og frivillighet. 5
6
3.3.4 Idrett og friluftsliv 7
8
9
10
Unge Venstre ønsker et aktivt idretts-­‐ o g friluftsliv. Det offentliges oppgave må være å legge til rette for breddeidretten, slik at alle som ønsker d et kan være fysisk aktive på en måte som p asser d em. Det er lokalforvaltningens oppgave å sikre allemannsretten o g at det lages en a rena for lek o g idrett i n ærheten av der folk bor. Den kommersielle toppidretten må finansieres gjennom andre ordninger enn direkte offentlig støtte. 11
12
Unge Venstre vil at støtten t il idretten skal være slik at alle t yper idretter skal likestilles. Idretter som ikke er med i Norges Idrettsforbund, men som likevel etter noen k riterier kan kvalifiseres som idrett bør få lik støtte som d e som er medlem a v NIF. 13
14
3.3.5 Arkiv, bibliotek og museer 15
16
17
Bibliotekene har en v iktig d emokratisk funksjon, o g må sikres gode v ilkår. Bruk av b iblioteket skal være gratis. Integrasjonen mellom kommunale bibliotek, skole-­‐ o g universitetsbibliotek må styrkes, o g mange steder kan sammenslåing være hensiktsmessig. 18
19
20
21
Unge Venstre vil styrke satsningen på d igitale m edier i bibliotekene. For å b edre tilgjengeligheten på viktig samfunnsinformasjon, trengs et nasjonalt samarbeid m ellom de offentlige bibliotekene o m forhandling og innkjøp av lisenser til relevante databaser. A rbeidet m ed å utvikle en nasjonal bibliotekportal for a lle offentlige b ibliotek må fremskyndes. Finansieringen av de norske offentlige b ibliotekene må h eves til et n ivå på linje med de andre nordiske landene. 22
23
Arkivtjenesten er v iktig for vår f elles hukommelse i f remtiden, og må sikres t ilstrekkelige m idler slik at dokumenter b lir t att godt vare på, systematiseres o g formidles for bruk o g kunnskap. 24
25
Museer er viktige kulturformidlere, o g hjelper oss t il å forstå omverdenen, vår h istorie o g vår tradisjon. Unge Venstre v il at offentlige museer skal ha gratis inngang. 26
27
28
29
Den statlig styrte museumsreformen var nødvendig for å sikre den faglige kvaliteten på området. Men p raksisen, d er m useer med svært ulike fagområder i store geografiske områder har måttet slå seg sammen for å ikke miste offentlig støtte har hatt en rekke svakheter. Unge Venstre åpner for at museer som vil organisere seg annerledes skal kunne gjøre d et, uten at de a v den grunn skal miste den offentlige støtten de har i dag. 30
31
3.3.6 Kulturarv 32
33
34
35
Arkeologiske funn må ikke gå tapt fordi grunneiere frykter ø konomiske tap som følge av utgravninger og fredningsvedtak. Utgravninger må betales av det offentlige, og grunneiere m å sikres økonomisk kompensasjon for de tap de lider som følge av arkeologiske funn. Når en slik o rdning er kommet på p lass, må det være en a mnestiperiode for rapportering av funn og innlevering av gjenstander. 36
37
38
Det offentlige må ha o rdninger for at p rivate eiere av kulturminner skal få økonomisk og faglig støtte for å vedlikeholde kulturmiljøer, v erneverdige bygg eller gjenstander. Dette gjøres b est gjennom å øke kulturminnefondet, og at en større andel av fondet skal gå til p rivate eiere av kulturminner. 39
40
41
42
Norge er forpliktet t il å ta vare på d en immaterielle kulturarven vår, gjennom UNESCO-­‐konvensjonen for ivaretakelse av immaterielle kulturminner. Dette må følges opp gjennom støtte t il organisasjoner o g institusjoner som arbeider m ed å t a vare på tradisjonell dans, musikk, språk o g fortellinger og religiøse ritualer. Det skal være en selvfølge at ikke bare majoritetskulturen ivaretas, m en også t radisjoner fra etniske o g religiøse m inoriteter. 43
44
Prinsippet om vern gjennom bruk må gjennomføres, også i p raksis, i a ll form for kulturvern. Unge Venstre vil ikke at man skal fryse samfunnet slik d et en gang så ut, m en at fortiden b evares gjennom fornuftig bruk og tilpasning t il fremtiden. 45
23
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
3.3.7 Kultur og næringsliv 2
3
4
Uavhengige kulturformidlere som teater-­‐ og konsertscener, gallerier, forlag, forretninger, studio eller plateselskap er en grunnleggende forutsetning for nyskapning i kulturlivet. Forholdene må legges bedre til rette for d isse små aktørene gjennom en forenklet oppstartsprosess og gunstigere vilkår for gründere, småbedrifter o g selvstendig næringsdrivende. 5
6
Unge Venstre ønsker å oppheve bokavtalen o g innføre fri p rissetting på bøker, og vil fjerne forbudet mot parallellimport av CD-­‐
er. 7
8
3.3.8 Utdanning, arbeidsliv og levekår for kunstnere og k ulturarbeidere 9
10
11
12
Kunst-­‐ og kulturutdanningene er i utgangspunktet for d et profesjonelle kunst-­‐ og kulturlivet i Norge. Unge Venstre ønsker å opprettholde et mangfold av kunst-­‐ o g kulturutdanninger i Norge, både innen populær, klassisk og tradisjonelle retninger innen alle kunstarter. For at fremtidens kunstnere o g kulturarbeidere skal være rustet for arbeidsmarkedet er det viktig at næringsutvikling, økonomistyring o g søknadsprosesser ilegges passende vekt i opplæringen. 13
14
Unge Venstre vil likestille utdanning i utlandet m ed utdanning i Norge, når d et gjelder støtteordninger for kunstnere o g kulturarbeidere. 15
16
17
18
Nesten alle som driver innen bransjen ”kunstnerisk v irksomhet” er selvstendig næringsdrivende i enkeltmannsforetak. Gjennom Unge Venstres politikk for etablerere vil d et b li enklere å starte opp og drive enkeltmannsforetak. Unge Venstre m ener også at man må se på muligheten for å starte ”skuespiller-­‐, musiker-­‐ og danserbank” i Norge, etter modell av Sverige, for å sikre levekåra og kompetanseutviklingen for kunstnerne, samtidig som man sikrer fleksibiliteten for kulturinstitusjonene. 19
20
3.3.9 Medier 21
22
23
24
25
26
NRK skal være en motvekt snarere enn en konkurrent t il de kommersielle kanalene. Det er derfor v iktig at NRK fokuserer sin produksjon og kringkasting av et bredt spekter innholdsformer som både er av allmenninteresse eller av stor interesse for andre subkulturer i samfunnet. NRK skal ikke styres etter maksimering av seer-­‐/lytterpotensiale, men sikre et rikt og varierende programtilbud til a lle samfunnsgrupper, særlig innen v itenskap, kultur og religion, på en måte kommersielle aktører ikke klarer. Unge Venstre vil fjerne TV-­‐lisensen, o g la NRK finansieres over statsbudsjettet. H ele NRKs arkiv må gjøres gratis t ilgjengelig på internett. 27
Det må innføres et tak på hvor stor pressestøtte en avis kan motta. 28
29
30
Så lenge staten har eierskap over m edier, må d isse mediene ha full redaksjonell uavhengighet. Staten skal støtte oppunder en mer mangfoldig o g uavhengig presse. Sterk konsentrasjon av eierskap i mediene må unngås. Unge Venstre støtter d erfor medieeierskapsloven. 31
32
Konsesjoner for radio o g fjernsyn må stille mindre krav t il innhold enn i dag. Dette gjelder særlig d e lokale konsesjonene, slik at de får muligheten t il å utvikle et eget p rogramtilbud, uten for mange bindinger og regler. 33
34
3.3.10 Opphavsrett 35
36
37
Unge Venstre m ener at dagens åndsverkslov bør oppdateres. En balansert åndsverkslovgivning er viktig både for å stimulere til en levedyktig kulturproduksjon, og sikre at både produsenter o g kulturkonsumenter fleksibelt kan utnytte ny teknologi t il distribusjon, samarbeid o g utveksling av kulturuttrykk. 38
39
Det grunnleggende prinsippet for lovgivningen bør være at k ommersiell utnyttelse av åndsverk utløser p likt til å b etale vederlag til opphavsmannen, m ens ikke-­‐kommersiell utveksling av åndsverk m ellom p rivatpersoner bør kunne skje v ederlagsfritt. 40
41
Målet med oppdateringen er en lov som balanserer a lle parters interesser, som er enkel å forstå, p raktisk å håndheve uten inngrep i p ersonvernet, o g som er tilpasset både dagens o g f remtidens t eknologi. 24
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
3.3.11 Patenter 2
3
4
5
6
Patentlovgivingen skal balansere m ellom å fremme nyskaping og å spre ny kunnskap o g t eknologi. Unge Venstre vil ha en internasjonal samkjøring av regelverket for patenter o g opphavsrett. Det bør være b egrensninger på hva man kan patentere. Unge Venstre er ikke tilhengere av restriksjoner på d eling av patentregulerte eller opphavsbeskyttede produkter, m en m ener det ikke skal være lov å tjene p enger på uautorisert salg av p rodukter som er b eskyttet av patent eller opphavsrett. TRIPS-­‐
avtalen må skilles ut fra WTO og avgrenses til rike land. 7
8
3.3.12 Pengespill 9
10
11
12
13
14
15
Unge Venstre vil avvikle det statlige monopolet på pengespill, t illate spillvirksomhet på internett fra norske servere o g regulere ferdighetsspill o g kasinodrift. A lle pengespill i Norge skal ha aldersgrense 18 år. Unge Venstre vil avvikle d et statlige monopolet på pengespill. Spillemarkedet skal overvåkes av en særskilt myndighet, o g d et må innføres en egen avgift for å dekke d e ekstrakostnader som spilleavhengighet påfører samfunnet. Kommersiell spillvirksomhet på internett fra norske servere skal tillates, slik at d et b lir mulig å stille k rav om ansvarlighet til k onsesjonsinnehaverne. Loven må endres slik at d en o gså regulerer ferdighetsspill o g kasinodrift. A lle pengespill i Norge skal ha aldersgrense 18 år. Unge Venstre vil styrke lokaldemokratiet ved å gi hver enkelt kommune myndighet t il å regulere hvilke pengespill d e v il tillate lokalt. 16
25
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
4. Velferdssamfunnet 1
2
4.1 Sosialpolitikk 3
«Man e lsker ikke et menneske på grunn av dets styrke, men på grunn av dets svakheter.» – Tilla Durieux 4
5
Sosialpolitikk handler om å prioritere de som trenger det mest. Det som definerer et liberalt velferdssamfunn er et fungerende sosialt sikkerhetsnett, og at det eksisterer e n levende sosial omsorg for de som faller utenfor samfunnet. 6
7
4.1.1 Prostitusjon 8
9
Prostitusjon v il ikke opphøre gjennom k riminalisering, o g Unge Venstre vil oppheve forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester. En kriminalisering går ut over d e p rostituertes situasjon. 10
11
12
Prostituerte skal være omfattet av d e samme rettigheter og plikter som enhver annen y rkesgruppe. Derfor er d et v iktig a t de prostituertes arbeidsforhold b lir mer humane o g mer regulert. Unge Venstre går inn for offentlig regulerte bordeller. Dette innebærer at hallikparagrafen må oppheves. Handel med m ennesker er slavehandel, og skal som a lt slaveri være forbudt. 13
14
Prostituerte som ønsker å gå ut av denne b ransjen må få hjelp til d et. Det må sikres at d et offentlige o g p rivate stiller opp med språkkurs, utdanning o g arbeidstrening for å sikre andre inntektskilder for d e som måtte ønske det. 15
15
16
4.1.2 Rusomsorg 17
18
19
20
21
Rusmiddelavhengighet er et samfunnsproblem. Unge Venstre m ener målet m ed rusomsorgen må være å b edre livskvaliteten til de avhengige. Rusavhengige kan ikke behandles som en ensartet gruppe; det er v iktig at rusomsorgen er individuelt t ilpasset. Erfaringer viser at å redusere bruken av narkotika gjøres best gjennom å t ilby målrettet og god behandling mot avhengighet t il de tyngste brukerne. Å hjelpe narkomane b ekjempe avhengighet er å gi individer kontroll over eget liv, o g må d erfor være et hovedmål i enhver liberal narkotikapolitikk. 22
23
24
25
I dag er d et stor mangel på både akutt-­‐ o g langtidsplasser i rusomsorgen. Unge Venstre vil utvide behandlingskapasiteten slik at alle rusavhengige som ønsker d et skal få t ilbud o m b ehandling. Det må sikres et mangfold av b ehandlingssteder, både o ffentlige og private. Det er også viktig å sikre at d et finnes alternativer til d e religiøse behandlingsstedene. Avhengige må sikres enkel tilgang på lege-­‐ og tannhelsetjenester. 26
27
28
29
Ikke bare tunge heroinbrukere skal få hjelp f ra d et offentlige. Det er v iktig at det offentlige kan tilby målrettede behandlingsopplegg for u like typer avhengighet. Ettervernet for rusavhengige må styrkes, o g oppfølgingsperioden må v ære minst 3 år. Avrusing o g rehabilitering må h enge sammen. Narkomane som faller t ilbake t il bruk av narkotika under behandlingsperioden må få en ny sjanse. 30
31
32
33
34
35
Tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering må utvides o g styrkes, o g a ldersgrensen o g k ravet om langvarig misbruk f or å motta dette må fjernes. Unge Venstre v il også at h eroin i medisinsk form skal kunne gis på resept under LAR-­‐programmet (legemiddelassistert rehabilitering). Distribusjon må knyttes til legeresept, eller en tilsvarende form for dokumentasjon p å at brukeren er i en avhengighetssituasjon eller har et m edisinsk behov. Det må legges klare restriksjoner på hva som kan distribueres o g t il hvem. For å gi pasientene en god oppfølging, må d et åpnes for at o gså fastleger kan d ele ut m edikamenter etter egen faglig vurdering. Det er imidlertid også viktig å ha fokus på rehabiliteringssiden av LAR. 36
37
38
39
40
Unge Venstre m ener at narkotikaavhengighet først o g fremst er en sykdom. Det har ingen hensikt å straffe narkomane for d eres bruk av narkotika. Unge Venstre vil d erfor t illate slik bruk for de som a llerede har utviklet et avhengighetsforhold. Gjennom å gi tungt avhengige en kontrollert o g lovlig t ilgang t il rusmidler, kan de komme seg bort fra kriminelle miljøer, få færre h elseplager og større kontroll over eget liv. Dette kan lette kontakten m ellom brukere på d en ene siden, o g h elsepersonell o g politi på den andre. Denne kontakten er avgjørende for å oppnå gode forebyggings-­‐ o g b ehandlingsløsninger. 41
42
Ved siden av lengre b ehandlingsprogram mener Unge Venstre det må sikres gode lavterskeltilbud på gateplan. Det må o pprettes flere sprøyterom, supplert m ed grundig h elsemessig og sosial oppfølging. Det er nødvendig m ed et ambulerende helseteam på 26
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
steder m ed mange tungt avhengige. Det må settes i gang forsøk med flere bosteder uten forpliktelser om rusfrihet. 2
Unge Venstre vil: 3
•
Øke antall b ehandlingsplasser i rusomsorgen 4
•
Styrke ettervernet 5
•
Fjerne a ldersgrensen på legemiddelassistert b ehandling 6
•
Åpne for distribusjon av rusmidler på resept 7
8
4.1.3 Fattigdom 9
10
11
Fattigdom bekjempes best m ed målrettede tiltak t il de m ed dårligst råd, h eller enn med generelle omfordelingstiltak, altså m er til d e som t renger det m est. Det store flertallet av reelt fattige bor i de større byene. Unge Venstre vil gi større bykommuner særskilt ansvar og midler for å redusere fattigdommen gjennom lokale tiltak. 12
13
14
Unge Venstre vil øke satsingen på sosial boligbygging. Sosialboliger må være spredt o g av god kvalitet for å unngå å skape fattigdomsgettoer. Unge Venstre m ener ingen skal være tvunget til et liv på gata for å overleve i Norge. Myndighetene må tilby bosted t il hjemløse. 15
16
17
18
I et liberalt samfunn er d et v iktig at a lle sikres t ilgang til d et offentlige rom. Unge Venstre støtter fjerningen av løsgjengerloven og ønsker ikke en ny likelydende lovgivning. Dette innebærer at t igging generelt skal være t illatt. Mange kommer t il Norge for å tigge. Dette gir et k lart b ilde av den fattigdommen som råder i vårt nabolag i Europa. Unge Venstre m ener at det må rettes inn tiltak for å sikre tiggerne et b edre liv uavhengig av bakgrunn. 19
Mennesker som trenger a rbeidstrening må få a lternativer b åde i d et offentlige og i det private. 20
21
4.1.4 Integrering 22
23
Unge Venstre vil ha et f lerkulturelt samfunn. Integrering er et f elles ansvar, o g k rever samarbeid m ellom kommune, stat, organisasjonsliv og næringsliv. 24
25
Samfunnet må bidra m ed gode integreringstiltak som gratis barnehage, førskole o g økt samarbeid m ellom den enkelte kommune o g f rivillige organisasjoner. 26
27
28
29
30
31
Unge Venstre vil legge forholdene bedre t il rette for innvandrere på a rbeidsmarkedet. Aktivisering gjennom arbeid er en viktig del av integreringsprosessen. A rbeidsgivere skal få støtte t il språkopplæring for sine ansatte. Prosedyrene for godkjenning av eksisterende kvalifikasjoner må endres. Det må b li lettere å oppgradere o g godkjenne utdannelse f ra andre land. Offentlige virksomheter må ta i bruk anonyme jobbsøknader for å sørge for at d e b est kvalifiserte søkerne blir vurdert uavhengig a v etnisitet, kjønn, alder eller tro. Et fleksibelt arbeidsmarked er et effektivt virkemiddel for å øke sysselsettingen blant innvandrere. 32
33
34
35
Unge Venstre vil ha obligatorisk o g gratis norskopplæring for flyktninger og asylsøkere. Språket er svært viktig for å kunne d elta i samfunnet. Denne opplæringen skal o gså o mfatte samfunnsopplæring og et jobbkvalifikasjonsprogram. Unge Venstre vil tillate dobbelt statsborgerskap o g redusere k ravet til botid for å få statsborgerskap t il tre å r. Alle som søker norsk statsborgerskap skal ha rett til gratis norskopplæring. 36
Se også 2.4.1 Fri innvandring
27
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
4.2 Sosialt sikkerhetsnett 2
«The principles of justice are chosen behind a veil of ignorance.» – John Rawls 3
4
5
Et grunnleggende prinsipp i et liberalt velferdssamfunn er at alle skal ha reelle muligheter til å skape seg et godt liv. Alle må ha tilgang til e t sosialt sikkerhetsnett som hindrer at noen faller utenfor på grunn av sine forutsetninger eller valg i livet. Et slikt sikkerhetsnett kan innrettes uten å gå på bekostning av individets frihet til å velge e gne løsninger. 6
7
4.2.1 Garantert minsteinntekt 8
9
10
11
Dagens omfordelende velferdsordninger kan oppleves nedverdigende o g skaper en psykologisk fattigdomsfelle hvor man føler man har mistet evnen til å selv skape seg et b edre liv. Den store graden av skjønn i sosialhjelpen skaper usikkerhet, vilkårlighet og unødvendig høye administrasjonskostnader. Unge Venstre v il derfor erstatte dagens sosialhjelp m ed en garantert minsteinntekt for alle som ikke har mulighet t il å skaffe seg t ilstrekkelig inntekt. 12
13
14
At man m ister ordninger som sosialhjelp og bostøtte hvis m an får en inntekt eller dersom inntekten stiger over en v iss grense, fungerer som en materiell fattigdomsfelle. Det er et v iktig liberalt prinsipp, både for den enkeltes o g samfunnet skyld, a t det alltid skal lønne seg å gå i arbeid. 15
16
4.2.2 Uføretrygd 17
18
Å være sikret inntekt hvis man b lir for syk til å kunne a rbeide er et grunnleggende element i v elferdsstaten. Samtidig kan det å være på uførepensjon være passiviserende o g d emoraliserende d ersom ikke helsesituasjonen bedres. 19
20
21
22
23
Det er i dag over 300 000 i a rbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet på grunn av uførhet. Antall uføretrygdede har ø kt samtidig som h elsen t il b efolkningen er blitt b edre. Det er d erfor viktig å b egrense antallet som mottar uføretrygd, både for individets og samfunnets skyld. Gradert uføretrygd bør brukes i større grad enn i dag, o g bør være standard for d iagnoser hvor aktivitet er helsebringende. Unge Venstre vil gjøre det lettere å komme t ilbake t il arbeidslivet fra uføretrygd v ed at man ikke reduserer uføretrygden før etter en t id i arbeid. 24
Se også 6.1.8 Et inkluderende a rbeidsliv 25
26
4.2.3 Pensjon 27
Det er i t råd m ed en liberal tankegang at d en enkelte oppmuntres til å ta ansvar for o g kontroll over egen alderdom. 28
29
Folketrygdens p ensjonsytelser v il bli k raftig redusert for fremtidige generasjoner. Dette bør møtes ved å stimulere til økt privat pensjonssparing gjennom skattefordeler. Et virkemiddel er å fjerne formueskatt på p enger som står på livrentekonto. 30
31
32
33
Unge Venstre ser m ed bekymring på at d e økte p ensjonsutgiftene må finansieres av stadig færre yrkesaktive. Denne ubalansen må møtes v ed at pensjonsalderen h eves. Ordinær p ensjonsalder bør h eves m ed 3 år. Det bør også bli enklere for pensjonister å ha inntekt i kombinasjon m ed p ensjon. Økt f leksibilitet for p ensjonister t il å kombinere jobb o g p ensjon gagner både pensjonistene selv o g samfunnet som h elhet. Pensjonister må kunne jobbe så mye d e ønsker uten avkorting av pensjonen. 34
35
36
37
Stadig flere p ensjonister o g større pensjonsutbetalinger fører til at pensjonsutgiftene v il få en størrelsesorden som ikke er bærekraftig. Det er illiberalt å nekte kommende generasjoner av eldre de samme forutsetningene for en v erdig alderdom som man har i dag. Derfor må pensjonsutbetalingene ned. Unge Venstre ønsker ikke å redusere minstepensjonen, da det er viktig at alle skal kunne leve på den pensjonen d e får, ikke bare overleve. 38
39
Avtalefestet p ensjon (AFP) undergraver prinsippet o m at d et skal lønne seg å arbeide lenger. Det er en dyr o rdning som k un dekker en d el av b efolkningen. Unge Venstre vil d erfor ikke at offentlige m idler skal b idra til å f inansiere avtalefestet p ensjon. 40
41
Unge Venstre vil: 42
43
44
•
•
•
Styrke de skattemessige fordelene v ed p rivat p ensjonssparing Heve pensjonsalderen fra 67 til 70 år Gjøre d et enklere å kombinere arbeid og pensjon 28
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
•
Bevare en m instepensjon som sikrer at alle eldre kan leve, ikke bare overleve 2
•
Ikke at staten finansierer AFP 3
Se også 6.1.8 Et inkluderende a rbeidsliv 4
29
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
4.3 Samliv og oppvekst 2
“Be who you are and say what you feel, because t hose who mind don't matter, and those who matter don't mind" – Dr. Seuss 3
4
5
6
Det tradisjonelle familielivet passer for noen, men ikke alle. Unge Venstre krever respekt for at mennesker er forskjellige og tar ulike valg for hvordan de ønsker å leve livet sitt. O ppveksten er en sårbar tid, da individets forestillinger om omverdenen og forhold til andre mennesker i stor grad blir formet. Det er et viktig mål for en rettferdig liberal stat å sikre den e nkelte et best mulig utgangspunkt i livet, uansett bakgrunn. 7
8
4.3.1 Samlivsformer 9
10
11
Unge Venstre vil i større grad enn i dag likestille u like leveformer økonomisk. Det kan ikke aksepteres at unge samboende foreldre taper på å ikke være gift eller at pensjonerte ektepar må skille seg for å få sin opptjente p ensjon. Forskjellsbehandling av trygdede må opphøre. 12
13
14
I et liberalt samfunn har hvert menneske samme rettigheter, plikter o g muligheter uansett seksuell legning. Forståelsen og kunnskapen om forskjellige seksuelle legninger og kjønnsidentiteter må b li større. Norge bør kjempe internasjonalt for lover som gir homofile, bifile o g transseksuelle samme behandling som h eteroseksuelle. 15
16
Unge Venstre støtter dagens f elles ekteskapslov. Den videre homokampen fortsetter i dagliglivet, o g d enne kampen må vinnes med holdningsendringer. 17
18
Ekteskapet har en juridisk funksjon o g en seremoniell eller religiøs funksjon. Unge Venstre ønsker en sekulær stat, o g v il derfor skille d isse funksjonene ved å innføre obligatorisk borgerlig vigsel. 19
20
4.3.2 Kunstig befruktning 21
22
23
24
25
Unge Venstre m ener at d e som ønsker d et skal ha tilgang t il kunstig befruktning, m en ser d et ikke som et statlig ansvar å finansiere b ehandlingen. Det å få egne b iologiske barn er ikke en borgerrett, o g d et er d erfor ikke f ellesskapets ansvar å finansiere d ette. Det er etisk problematisk om staten skal finansiere kunstig befruktning, samtidig som vi v et at det er over 140 millioner foreldreløse barn i v erden. Fellesskapet bør d erfor prioritere å skaffe foreldre til d e barna som allerede er født. Eggdonasjon bør tillates på linje m ed sæddonasjon. 26
27
4.3.3 Adopsjon 28
29
30
31
Egenskapene t il d e som ønsker å b li adoptivforeldre må vurderes individuelt. Vurderingen må finne sted uavhengig av søkernes sivilstand. Dette innebærer o gså permisjonsrettigheter. H ensynet t il det enkelte barn må være utgangspunkt for adopsjon. Det er barna som har k rav på gode omsorgspersoner, ikke voksne som har krav på å b li foreldre. Unge Venstre ønsker å redusere saksbehandlingstiden i adopsjonssaker. 32
33
4.3.4 Barnetrygd 34
35
36
Fattigdom blant barn er uakseptabelt. Barnetrygden er et effektivt virkemiddel mot fattigdom i barnefamilier, og må v idereføres som en a llmen ytelse. Den reelle størrelsen på barnetrygden blitt halvert siden d en b le introdusert. Unge Venstre vil snu denne trenden o g iverksette en gradvis økning av barnetrygden t il den når sitt opprinnelige n ivå.
37
38
Unge Venstre er mot behovsprøving av barnetrygden. Behovsprøving vil gi m er byråkrati, og utgjør i realiteten som en b rå og uheldig økning av progressiviteten i skattesystemet. Barnetrygden bør d erimot inngå i skattegrunnlaget for inntektsskatten. 39
40
41
42
Overgangsstønadsordningen må utvides slik at småbarnsforeldre har muligheten t il å komme seg ut i utdanning og arbeid. Blant annet må d et være gunstige støtteordninger for studenter med barn. Unge Venstre ønsker en m er fleksibel foreldrepermisjon i form av en t idskonto på 365 dager som kan d isponeres f ritt mellom foreldrene f rem t il barnet er 18 å r. Dette v il gi familiene større f rihet t il å b estemme over sin egen hverdag. 30
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
4.3.5 Barnehager 3
4
5
Skal vi få et b edre barnehagetilbud må d et offentlige i mye større grad sette drift og bygging av barnehager ut på anbud. Å sikre et mangfold av forskjellige typer barnehager og en god kvalitet er det offentliges viktigste oppgave i barnehagepolitikken. Unge Venstre mener også at kommuner bør p rivatisere barnehagene de driver i dag i d en grad d et er mulig.
6
7
For å sikre at a lle skal ha et tilbud om barnehageplass uavhengig av inntekt, vil Unge Venstre fjerne maksimumsprisen o g gi kommunene mulighet til å differensiere prisene. 8
9
10
Unge Venstre m ener d et må være opp til barnehagen selv å definere hva slags aktivitets-­‐ o g skoleringsopplegg d e v il tilby barna. Dette opplegget skal godkjennes av kommunestyret, og godkjenningen er utslagsgivende for om barnehagen skal kunne gis offentlig t ilskudd. 11
12
4.3.6 Kontantstøtte 13
14
Unge Venstre ser det ikke som statens oppgave å b etale borgere som ikke vil b enytte seg av et frivillig velferdstilbud. Unge Venstre v il derfor avskaffe kontantstøtten. 15
16
4.3.7 Barneomsorg 17
18
Foreldrene skal ha like muligheter til å få omsorg for barn v ed samlivsbrudd. Ytelser for barn må ikke kuttes når foreldre mottar sosialhjelp eller ved gjeldssanering. 19
20
4.3.8 Barnevern 21
22
23
Unge Venstre vil styrke barnevernet. Barn i en vanskelig oppvekstsituasjon må ha rett t il rask hjelp o g god oppfølging fra barnevernet når de trenger d et. Kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet, og gjøres i stand til å samle kompetente fagmiljøer som kan hjelpe unge borgerne t il b edre oppvekstsvilkår. 24
25
26
27
28
Barnevernet skal være tilstede m ed t iltak t idlig i samarbeid med skole, barnehage o g foreldre. Saker må kunne m eldes inn for barnevernet anonymt. Barnets b este må alltid veie tungt, o g i d e t ilfeller hvor barnet lider av alvorlig omsorgssvikt må barnets beste komme fremfor b iologiske familietilhørighet. Barn må få muligheten t il å bli hørt uansett a lder. Barnets mening skal alltid vektlegges i en rettssal. Alle barn skal ha en utdannet tilsynsfører som taler barnets sak overfor saksbehandler, fosterhjem/ungdomshjem o g foreldre 29
30
31
Retten t il ettervern må lovfestes for å sikre at alle barnevernsbarn får den oppfølgingen d e har b ehov for. Ettervern må v ære tilgjengelig de første f em årene etter myndighetsalder, og m an må ikke miste retten til ettervern selv om d en ikke benyttes umiddelbart. 32
Unge Venstre vil: 33
•
gjøre barnevernsloven til en rettighetslov 34
•
lovfeste en rett til ettervern for barn m ed bakgrunn fra barnevernet 35
•
stille k rav om minst to h eltidsansatte v ed barnevernskontor i kommunene 36
•
gi m er ressurser til kapasitet og kompetanseheving i barnevernet 37
•
gi barnevernet omsorgsansvar for a lle enslige m indreårige a sylsøkere 38
31
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
4.4 Helse 2
3
«Samfunnsmedisinen k an bære steiner til byrden ved å dokumentere vår e lendighet, og ikke gjøre noe med den. Den e nkelte må få legge sin helsekabal i frihet og verdighet. Det er ikke hedonisme e ller anarki. Det er helsedemokrati.» – Per Fugelli 4
5
God fysisk og psykisk helse er et sentralt premiss for god livskvalitet. Unge Venstres helsepolitikk strekker seg over mange dimensjoner, og vil sikre trygghet for borgerne i det liberale samfunnet. 6
7
4.4.1 Psykisk helsevern 8
9
10
Fra første kontakt m ed d et psykiatriske h elsevesenet skal m an raskt få t ilbud om vurderingssamtale. Samtalen skal gjennomføres av kvalifisert p ersonell på d en aktuelle pasientens p roblemområde. De som søker seg t il behandling vil ha svært ulike b ehov og problemer, og Unge Venstre går derfor imot en generell frist for behandlingsstart som b ehandler alle likt. 11
12
13
14
Ungdomspsykiatri er et forsømt område. Unge Venstre mener ungdom må p rioriteres høyere, for å få tak på p roblemene på et tidligst mulig stadium. Det er nødvendig m ed en oppgradering av d et psykologiske t ilbudet i skolen (PP-­‐tjenesten) o g d et barne-­‐ og ungdomspsykiatriske tilbudet (BUP). I dag er overgangen mellom barne-­‐ o g voksenpsykiatrien v ed 18 år en stor utfordring. Unge Venstre m ener ungdom skal ha rett t il å b eholde sin faste p sykolog i en overgangsperiode på inntil f em å r. 15
16
Psykiatrisk personell kan ikke forbli en mangelvare. Det må satses m er på utdanning og etterutdanning, samtidig som d et stilles høyere k rav til spesialisering. Psykiatrisk spesialisering i medisinutdanningen må få en statusheving. 17
18
19
Unge Venstre ønsker å sikre pasienter innen psykisk helsevern en faglig forsvarlig b ehandling av høy kvalitet, v ed at pasienter skal ha k rav på å bli vurdert og behandlet av enten psykolog, psykologspesialist, p sykiater eller lege m ed t ilstrekkelig kunnskap om psykisk helsevern. 20
Unge Venstre ønsker å opprette et lavterskel p sykologtilbud først o g f remst rettet mot voksne. 21
22
23
24
Unge Venstre m ener at pasienter i møte m ed psykisk h elsevern ikke bare skal få en utredning o g vurdering, m en også få et reelt tilbud om behandling for sin psykiske lidelse. Dette innebærer at pasienter må kunne få t ilbud om en individuelt t ilpasset behandling over så lang tid at d et gir en faktisk mulighet til v arig b edring. Pasientene må få t ilbud om en b ehandling rettet mot de underliggende årsakene t il sin psykiske lidelse, o g ikke bare få et kortvarig t ilbud. 25
Unge Venstre vil: 26
•
Sørge for raskt t ilbud o m vurderingssamtale 27
•
Prioritere ungdomspsykiatri høyere 28
•
La ungdom beholde sin faste psykolog i inntil f em år etter fylte 18 år. 29
30
4.4.2 Skolehelsetjenesten 31
32
33
Skolehelsetjenesten er en lovfestet tjeneste, m en likevel gir mange fylkeskommuner et utilstrekkelig t ilbud t il elever i d en videregående skolen. Der d et er hensiktsmessig går Unge Venstre inn for at kommunene kan supplere eller erstatte skolehelsetjenesten med helsestasjoner for ungdom med åpningstider på ettermiddags-­‐ o g kveldstid. 34
35
Helsesøstre må få økt kunnskap om p sykisk helse for å kunne gi et godt lavterskeltilbud til elevene o g kartlegge hvorvidt de trenger p rofesjonell behandling. 36
37
4.4.3 Tannhelse 38
God tannhelse er en viktig forutsetning for god livskvalitet, og bør være en del av d et offentlige h elsevesenet. 39
40
4.4.4 Lokalt helsetilbud 41
Lokalsykehus er en viktig del av det totale h elsetilbudet, fordi de gir en grunnleggende trygghet til h ele b efolkningen o g bidrar til 32
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
arbeidsdeling innen helsesektoren. Å opprettholde alle lokalsykehus er ikke et mål i seg selv. Der flere lokalsykehus ligger nær hverandre eller pasientgrunnlaget er lite må det åpnes for nedleggelser. Behandling av sjeldne sykdommer må sentraliseres samtidig som lokalsykehusene får mulighet til å utvikle spisskompetanse. 4
5
Luftambulanseordningen må styrkes, o g d et må bygges flere ambulansesentraler i d istriktene, så pasientene raskt kan fraktes t il det sykehuset som kan gi best b ehandling. 6
7
4.4.5 Fritt sykehusvalg 8
9
10
Det er liberalt og grunnleggende positivt at d en enkelte får v elge sykehus selv. Det kan også bidra t il bedre kvalitet og m er bærekraftig utnyttelse av ressursene. For at den enkelte skal ha en reell mulighet til å velge riktig, må informasjonstilbudet om kvalitet og kapasitet bedres. 11
12
Unge Venstre vil ha en nasjonal h envisningssentral som skal informere pasienter o m o g h envise t il de sykehusene som h ar ledig kapasitet. A lle pasienter skal kunne d ra t il utlandet for å motta behandling hvis det er b illigere. 13
14
4.4.6 Struktur og finansiering 15
16
17
Konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester er positivt der forholdene ligger til rette for d et. Hensikten er å skape et bedre t ilbud for brukerne, samt å frigjøre ressurser. Der forholdene ligger t il rette for det fordi det er b illigere eller t ilbudet mangler i Norge, må d et i økende grad åpnes for å kjøpe sykehustjenester fra utlandet. 18
19
20
Unge Venstre ønsker å skape et f elles nordisk helsemarked. Dette for å kunne gi et bedre t ilbud t il nordiske borgere gjennom samkjøring av ressurser. De nordiske h elsemarkedene er relativt like m ed offentlig b etaling og spredt pasientgrunnlag, det er allerede stor mobilitet over grensene, og man har f elles kultur og lignende språk. 21
22
4.4.7 Prioritering av ressurser 23
24
Det vanskeligste spørsmålet i h elsepolitikk er hvordan man skal tilfredsstille stadig økende k rav v ed hjelp av knappe ressurser, kombinert m ed økte kostnader. Det er viktig at legeressursene blir brukt på de som trenger d et m est. 25
26
27
Unge Venstre m ener egenandeler er et nyttig verktøy for å sørge for at knappe h elseressurser b rukes effektivt. Egenandeler må innføres på f lest mulig h elsetjenester. For å sørge for at egenandelene ikke får usosiale konsekvenser vil Unge Venstre a t den totale summen hver enkelt pasient betaler i egenandeler p er år ikke skal overstige 1% av skattbar inntekt.
28
Muligheten for enkel konsultasjon på Internett og telefon m å bedres. 29
30
31
32
Kø skal ikke brukes for å rasjonere helsetilbud. H elsesektoren må aktivt bruke vurderinger av kostnad, nytte og risiko for å bestemme hvilke pasienter som p rioriteres, o g d et bør opprettes en spesialisert etat til d ette formålet. Pasienter som v il ha behandlinger som ikke oppfyller k ravene t il kostnadseffektivitet, skal kunne få b ehandling i d et offentlig h elsevesenet forutsatt at de b etaler ekstrakostnaden. 33
34
4.4.8 Kjønnslemlestelse 35
36
Unge Venstre vil styrke kampen mot kjønnslemlestelse. Kjønnslemlestelse er overgrep og skal ha økte strafferammer. Medisinsk personell må pålegges m eldeplikt når kjønnslemlestelse oppdages. 37
38
4.4.9 Tobakkspolitikk 39
40
41
42
Røyking fører til store statlige utgifter som følge av h elseskadene røykere pådrar seg. Unge Venstre m ener tobakksavgiften må økes t il et nivå der røykeren betaler for skadene hun påfører seg. Røykeloven har gjennom å forby røyking på serveringssteder bedret h elsen til ansatte o g kunder, o g sikret et fullverdig tilbud for de som vil unngå passiv røyking. Unge Venstre ønsker derfor å opprettholde dagens røykelov.
33
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
4.5 Liv og etikk 2
«Og hvorfor dømmer dere ikke ut fra dere selv om hva som e r rett?» – Jesus Kristus i Lukas 12:57 3
4
5
Spørsmål om liv og død befinner seg i den delen av det politiske landskapet der det er vanskelig å finne gode og e ndelige politiske svar. U nge Venstre mener at slike spørsmål berører noe av det innerste i menneskene og at det derfor i stor grad er den enkelte borger som må velge sin retning, så lenge det ikke går på bekostning av andres liv og velferd. 6
7
4.5.1 Abort 8
9
10
Respekt for m enneskelivet og retten til å bestemme over egen kropp er v iktige liberale prinsipper. Det er ikke mulig å finne en klar o g ukontroversiell grense for når et foster blir et fullverdig menneskeliv, og avgjørelsen bør d erfor i størst mulig grad være kvinnens egen. Abort må derfor være f ritt t ilgjengelig frem t il uke 16, og dagens n emndordning må fjernes.
11
12
13
Å gjennomføre en abort er ofte tungt for de involverte. De som vurderer å ta abort, skal ha krav på profesjonell oppfølging før og etter inngrepet. Denne oppfølgingen skal være verdinøytral o g f rivillig. Unge Venstre v il styrke d e eksisterende a lternativer til abort. Det er nødvendig å øke informasjonen om og muligheten t il å bruke adopsjonsordninger. 14
15
16
Trosfriheten er grunnleggende i et liberalt samfunn. Reservasjonsretten må sikre at h elsepersonell ikke må utføre a rbeid som bryter m ed d eres personlige overbevisning. Til tross for d ette må pasienten sikre best mulig b ehandling. H elsepersonell må derfor henvise t il annet p ersonell hvis b ehandlingen bryter med d eres overbevisning. 17
18
4.5.2 Gentesting og genterapi 19
20
Foreldre skal ha mulighet til å ta en gentest av fosteret frem til abortgrensen. All p ersonlig DNA-­‐informasjon må slettes straks etter at opplysningene er formidlet. 21
22
23
Forskning på b efruktede egg, stamceller o g annen genetisk f orskning skal være tillatt. Ny forskning skal kun forbys d er m an kan vise til k lare n egative konsekvenser for m ennesket. Forskjellig former for genterapi må bedømmes enkeltvis, og kun forbys der det har en klar n egativ effekt på samfunnet.
24
4.5.3 Organdonasjon 25
26
Unge Venstre m ener a ll organdonasjon må være frivillig, o g vil d erfor kun t illate organdonasjon d er donoren aktivt har u ttrykt et ønske o m donasjon, eller d er pårørende t illater det. Unge Venstre vil opprette et frivillig donorregister. 27
28
4.5.4 Surrogatmødre 29
Unge Venstre vil åpne for b ruk av surrogatmødre. 30
31
4.5.5 Blodgivere 32
33
Seksuellegning og nasjonalitet skal ikke være grunnlag for utestengning fra b loddonasjon. For å nekte noen å donere blod, må det b egrunnes i m edisinske forhold. Kriteriene for utestenging må revurderes fra faglig hold hvert femte år. 34
35
4.5.6 Dødshjelp 36
37
38
39
Alle har rett til b eskyttelse av sin verdighet o g integritet fra fødsel til død. Respekt for menneskets integritet innebærer a t alle som er i stand t il å fatte en informert b eslutning kan v elge å si n ei til medisinsk b ehandling, også når d ette m edfører en fremskynding av døden. Ved spørsmål om avslutning av livsoppholdende behandling for pasienter som er ute av stand t il å ta en informert beslutning, skal pasientens t idligere uttrykte holdninger tillegges stor vekt. 40
41
Unge Venstre vil tillate aktiv dødshjelp, m en kun gjennom en prosess som utelukker en hver tvil om at pasientens beslutning er reell, vedvarende o g f ri fra ytre press. H elsepersonell skal ikke kunne pålegges slike oppgaver mot sin vilje. 42
34
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
4.6 Likeverd 2
«Pippi Langstrømpe har betydd mer f or likestillingen i Norge enn all verdens offentlige utredninger.» – Åse Kleveland 3
4
5
Et liberalt samfunn anerkjenner at mennesker er født med ulike e vner, men med lik verdi. Samfunnets plikt er å sikre at alle borgere har like muligheter. Like muligheter er nødvendig for at mennesker skal k unne vokse og utvikle seg til bedre mennesker. 6
7
4.6.1 Diskriminering 8
9
10
11
Et liberalt samfunn anerkjenner at m ennesker er født m ed u like evner, m en m ed lik verdi. Samfunnets p likt er å sikre at alle borgere har like muligheter. Unge Venstre vil b ekjempe diskriminering og fordommer knyttet til kjønn, etnisk bakgrunn, religiøs overbevisning, seksuell legning og andre faktorer. Det offentlige må aldri d iskriminere mennesker på bakgrunn av gruppetilhørighet, og må stille t ilsvarende krav t il sine samarbeidspartnere b lant frivillige organisasjoner o g i næringslivet. 12
13
14
15
Alle former for kjønnskvotering til politiske forsamlinger, b edriftsstyrer o g offentlige utvalg må fjernes, siden d et fører t il at fordommer o g barrierer befester seg. A lle skal ha samme m uligheter uansett kjønn. Unge Venstre v il også innføre en alternativ inndeling av kjønn i pass, som i første omgang vil o mfatte å innføre en t redje kjønnsbenevnelse, "intersex", for m ennesker som ikke identifiserer seg etter kjønn. 16
17
4.6.2 Lønnsforskjeller 18
19
20
21
22
23
24
25
Lønnsforskjeller basert på kjønn kan ikke aksepteres. Et m indre kjønnsdelt a rbeidsmarked kan utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og m enn. Unge Venstre vil ha individuelle lønnsfastsettelser som kombineres m ed en a rbeidsvurdering basert p å klare kriterier. Konkurranseutsetting av offentlig sektor kan bidra til at kvinner får rettferdig lønn og mulighet t il å jobbe selvstendig. Mulighetene for fulltidsstillinger i offentlig sektor må økes. Spørsmål rundt arbeidsmarkedsdiskriminering skal håndteres av rettsvesenet. Lønnsnivået i forskjellige y rker o g b ransjer settes b est av markedet o g av forhandlinger m ellom partene i arbeidslivet. Unge Venstre m ener ikke d et bør være et politisk mål å øke lønningene i et yrke kun på bakgrunn av kjønnssammensetningen i d et y rket. En stor d el av lønnsgapet m ellom m enn o g kvinner kan forklares m ed lavere lønn i offentlig sektor, som igjen er et naturlig resultat av b edre p ensjonsvilkår, kortere arbeidstid og sikrere stillinger. 26
35
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
5. Global 1
2
5.1. Internasjonale organisasjoner 3
4
«Vi De Forente Nasjoners folk som er bestemt på å redde kommende slektsledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten… har besluttet å forene våre anstrengelser f or å nå disse mål» – FN-­‐pakten 5
6
7
I en globalisert verden kan ikke utfordringer løses innenfor rammen av de tradisjonelle nasjonalstatene. For å løse globale problemer kreves et tett, verdensomfattende samarbeid innenfor områder som miljø, helse, fattigdom og sikkerhet. Unge Venstres mål er en verden uten grenser, der alle mennesker er garantert frihet, demokrati og e n akseptabel levestandard. 8
9
5.1.1 FN 10
11
12
13
De forente nasjoner (FN) skal være et forum der v erdens befolkning skal kunne diskutere og løse felles utfordringer. For å oppnå dette må strukturen i o rganisasjonen reformeres. På lengre sikt ønsker Unge Venstre en verdensføderasjon etter nærhetsprinsippet, men frem t il d ette er d et nødvendig m ed gode reformer som gjør FN mer representativt, effektivt o g handlekraftig. 14
15
16
En utvidelse av FNs Sikkerhetsråd vil ikke løse organisasjonens problemer, og risikerer å skape m er handlingslammelse. Det skal ha førsteprioritet å reformere Sikkerhetsrådet for å gjøre det mer representativt for verdens b efolkning o g maktforhold, samt å gjøre d et mer b eslutningsdyktig. 17
18
19
Sikkerhetsrådet bør reformeres slik at det i større grad reflekterer verdensbildet og det bør derfor t ilstrebes regional representasjon i denne institusjonen. Inntil en slik løsning kan realiseres bør dagens p raksis i enkelte FN-­‐organer o m valg av en nasjon som regional representant, anvendes for sikkerhetsrådet. 20
21
For å stimulere t il bredere politisk d ebatt o g gi økt d emokratisk legitimitet t il FN-­‐systemet, bør d et opprettes en internasjonal parlamentarikerforsamling som supplement t il FNs generalforsamling. 22
23
24
25
Koordineringen m ellom FNs u like o rganer o g på d en andre siden fond, programmer, særorganisasjoner o g ikke-­‐statlige organisasjoner må forbedres. Dette bør gjøres v ed å opprette et FN-­‐kontor i hvert m edlemsland som tar seg av operative oppgaver og koordinering. FN må samordne forskjellige miljøprogrammer og konvensjoner under en høykommissær for miljøsaker. Norge må være en pådriver i dette a rbeidet. 26
27
28
29
FNs rolle i f redsoperasjoner undergraves av m edlemslandenes motvilje til å bidra m ed t ropper under FN-­‐kommando. For å bøte på dette vil Unge Venstre at d e fredsbevarende styrkene skal b estå av en kjerne av internasjonalt rekrutterte, frivillige yrkessoldater. Denne kjernen suppleres ut i fra behov av nasjonale o g regionale styrker. Ved statskollaps må FN påta seg ansvar og myndighet over et territorium inntil valg har b litt avholdt og lov o g o rden er etablert. 30
31
32
FNs m enneskerettighetsråd har vært dominert av d e landene i v erden m ed minst respekt for m enneskerettigheter, o g h ar derfor ikke fungert etter h ensikten. Dette er en skam for FN og v erdenssamfunnet. Unge Venstre vil d erfor n edlegge menneskerettighetsrådet o g erstatte det med en internasjonal menneskerettighetsdomstol. 33
34
FN må sikres en uavhengig økonomisk stilling for å ha gjennomslagskraft o g selvstendighet. Dette kan gjøres gjennom FN-­‐lotteri og internasjonale skatter. 35
36
5.1.2 WTO og internasjonale handelsavtaler 37
38
39
Verdens handelsorganisasjon (WTO) er i dag bærebjelken i d et internasjonale handelssystemet, o g må reformeres. Det må skapes m er åpenhet i forhandlingene o g opprettes møteplasser for utveksling av standpunkt. Behandlingen av handelstvister må bli raskere og åpnere. Slik vil WTO få m er demokratiske prosesser, d er o gså land m ed få ressurser kan utfordre rikere land. 40
41
Frihandel har i dag kommet lengst innenfor industrivarer, m en kortere innenfor landbruksprodukter o g tjenester. Dette er spesielt uheldig fordi fattige land ofte har et komparativt fortrinn på akkurat d isse områdene, som er viktige for landenes vekst. 36
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
På grunn av d ette er det viktig at Doha-­‐runden gjennomføres, slik at man i fremtiden ikke opplever høyere handelsbarrierer enn de man har i dag. Unge Venstre mener at Norge ikke skal samarbeide m ed d e mest proteksjonistiske landene i G10-­‐gruppen, o g bli en pådriver for reell frihandel. 4
5
6
Nye bilaterale handelsavtaler favoriserer sterke lands særinteresser o g v il kun føre t il en verdenshandel på d e rike landenes premisser. Slike avtaler undergraver verdien av å konsentrere lands p roduksjonskapasitet på deres komparative fortrinn. Norge skal ikke inngå b ilaterale avtaler. 7
8
9
10
En ny handelsavtale som likestiller alle land, er avgjørende f or å oppnå FNs tusenårsmål. Unge Venstre vil så raskt som mulig ha en ny handelsavtale på plass gjennom WTO. Frem t il avtalen er k lar bør d et komme på p lass et program som sikrer alle u -­‐land full adgang t il norske markeder. I fravær av en ny global handelsavtale er andre internasjonale handelsavtaler et skritt i riktig retning. Det er v iktig at slike avtaler er så b rede som mulig, både i innhold og i d eltagelse. 11
12
5.1.3 Internasjonale domstoler 13
14
15
16
17
Internasjonale domstoler er en viktig d el av a rbeidet for å skape en internasjonal orden bygget på lov o g rett snarere enn vilkårlig maktbruk. I dag har 67 land forhåndsakseptert domsmyndigheten til Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag. Dette er for lavt for å være fundament for d en internasjonale rettsordenen. I tillegg har svært mange land strenge begrensninger på sin aksept av domsmyndigheten. Norge bør jobbe for at flere land, og ikke m inst alle faste m edlemmer i FNs sikkerhetsråd, aksepterer ICJs domsmyndighet m ed færrest mulig begrensninger. 18
19
20
Opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) var et viktig skritt for å sikre at a lvorlige forbrytelser m ot menneskeheten b lir påtalt og straffet. Unge Venstre vil at Norge fortsetter å a rbeide for videre utvikling av ICC o g b idrar til at domstolen kan løse sine oppdrag. 21
22
23
24
25
26
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har satt en rettslig ramme rundt m enneskerettighetene i Europa o g bidratt t il å styrke håndhevingen av d em. Det er imidlertid et a lvorlig p roblem at pågangen av saker fører til svært lange saksbehandlingstider, noe som på sikt kan true domstolen m ed kollaps som følge av restanser. Unge Venstre ser d et som avgjørende for rettssikkerheten i Europa at Europarådet snarest mulig gjennomfører grunnleggende reformer i EMD for å effektivisere saksgangen, samt øker ressurstilgangen for domstolen b etraktelig. Unge Venstre mener at det bør opprettes en internasjonal m enneskerettighetsdomstol etter modell av EMD. 27
37
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
5.2 Europa 2
«One day, on the model of the United States of A merica, a United States of Europe will come into being.» -­‐ George Washington 3
4
Unge Venstre vil ha et samlet, demokratisk og grenseløst Europa som er åpent og inkluderende overfor omverdenen og som tar globalt ansvar for de utfordringer som verden står overfor. 5
6
5.2.1 Europeisk samarbeid 7
8
9
Europarådet, EU og Organisasjonen for sikkerhet o g samarbeid i Europa (OSSE) er a lle v iktige organisasjoner for å sikre menneskerettigheter o g sikkerhet i h ele Europa. Unge Venstre vil at a lle Europas stater samles i EU for å møte f elles europeiske utfordringer m ed felles europeiske løsninger. 10
11
12
13
14
Norge er tett knyttet til EU gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), Schengen-­‐samarbeidet, EUs forsvarssamarbeid og en rekke andre p rogrammer. Disse avtalene sikrer i stor grad norske borgere d e samme rettigheter og muligheter som EU-­‐borgere, m en Norge står uten representasjon på de politiske arenaene d er mange av d e v iktigste beslutningene for vårt samfunn blir tatt. Medlemskap i EU vil gi norske borgere demokratisk representasjon og d el i d et europeiske fellesskapet. Unge Venstre mener at Norge må søke fullt medlemskap i EU. 15
16
5.2.2 Den Europeiske Union 17
18
19
20
Europa trenger f elles løsninger på f elles utfordringer, samtidig som lokalt mangfold må bevares. EU skal bare fatte beslutninger i saker som går på tvers av nasjonale grenser, o g som ikke kan løses tilfredsstillende på et lavere nivå. Å gjennomføre d ette k rever en tydeligere beslutningsfordeling. Unge Venstre vil ha en europeisk grunnlov som angir hva EU skal a rbeide m ed, i tråd med føderale prinsipper. 21
22
23
Siden Det europeiske råd blir ledet av en valgt president, m ener Unge Venstre at EUs roterende formannskap må avvikles. Europakommisjonen skal utgå fra Europaparlamentet, uten innblanding fra Ministerrådet eller nasjonale regjeringer. Kommisjonen skal representere felleseuropeiske interesser, og h ensynet til nasjonalitet skal ikke avgjøre sammensetningen. 24
25
Ministerrådets stemmeregler må endres slik at kvalifisert f lertall baseres på prinsippet om dobbelt flertall. Det betyr at det kreves et flertall av m edlemslandene, o g disse må representere et flertall av befolkningen i EU. 26
27
For å få et m er demokratisk EU, må Europaparlamentet få b estemmelsesrett i a lle saker som angår EU. Parlamentet må legges permanent t il Brussel. Unge Venstre mener at Europahymnen o g EU-­‐flagget bør gjøres formelt t il en del av Unionen. 28
29
30
Finanskrisen o g gjeldskrisen i Europa har v ist b ehovet for t ettere økonomisk samarbeid innad i EU, spesielt i Eurosonen. Medlemsland m ed budsjettunderskudd over 3 % av BNP må få sine budsjetter godkjent av rådet. De økonomiske overføringene internt i eurosonen må bli større i krisetider. 31
32
5.2.3 Europas grenser 33
34
35
36
EU bør utvides til å omfatte alle europeiske stater som oppfyller kravene til d emokrati, m enneskerettigheter og en fungerende markedsøkonomi. Europas geografiske grenser er ikke absolutte hindre. EUs grenser kan utvides til d e møter grensene til tilsvarende regionale føderasjoner. Unge Venstre er positive til tyrkisk EU-­‐medlemskap, forutsatt at Tyrkia oppfyller d e n evnte kravene. På sikt er d et naturlig at land utenfor Europas tradisjonelle grenser innlemmes i EU. 37
38
5.2.4 Europa i verden 39
40
EUs felles utenriks-­‐ og sikkerhetspolitikk må styrkes, slik at EU får en felles stemme utad. Samtidig må v etoretten fjernes for å styrke det demokratiske prinsippet som unionen bygger på. 41
Den felles forsvarspolitikken må videreutvikles, slik at EU får en egen stående styrke som er uavhengig av de enkelte 38
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
medlemsstatene, o g som kan settes inn etter flertallsvedtak i Ministerrådet og Europaparlamentet. EUs styrker skal utelukkende benyttes til oppdrag i t råd m ed folkeretten. Unge Venstre er positive til norsk d eltakelse i slikt samarbeid. 3
4
5.2.5 Euro 5
6
7
8
9
EUs felles myntenhet er en naturlig forlengelse av d et indre markedet. Med euroen elimineres valutakursrisiko, fjernes vekslingsgebyr, reduseres t ransaksjonskostnader og det blir enklere for forbrukerne å sammenligne p riser på tvers av landegrensene. Den økonomiske k risen f lere euro-­‐land har v ært utsatt for v iser samtidig at d e politiske institusjonelle rammene for eurosamarbeidet ikke har fungert godt nok. Finanspolitisk samarbeid og bedre kontrollmekanismer vil gi eurosonen mer stabilitet og legitimitet. Når disse b etingelsene er på p lass, mener Unge Venstre at Norge bør slutte seg t il euroen. 10
11
Pengepolitikken til Den europeiske sentralbanken må ikke bare ta h ensyn til d et totale inflasjonsnivået, m en o gså h indre for høy eller for lav inflasjon i enkeltland og ta h ensyn til a rbeidsløsheten. 12
13
5.2.6 Russland og Nordområdene 14
15
16
17
18
Unge Venstre m ener at Norge har et spesielt ansvar for menneskerettigheter i områder d er vi har sterke økonomiske interesser. Næringsinteresser i Russland må ikke være t il hinder for at n orske myndigheter b enytter enhver anledning til å p rotestere mot Russlands b rudd på m enneskerettighetene, støtten til Lukasjenkos d iktaturregime i Hviterussland, russiske soldaters tilstedeværelse i d en moldovske utbryterrepublikken Transnistria, Russlands invasjon og okkupasjon av Georgia, o g Russlands overgrep i konflikten m ed Tsjetsjenia. 19
20
21
22
Russland m isbruker i økende grad sin makt for å påvirke o g dominere sine naboland. Det er både moralsk viktig og i Norges interesse å h indre at Russland lykkes i å definere m indre nabostater som en del av en interessesfære d er vanlige regler ikke gjelder. Norge bør ha som et utenrikspolitisk hovedmål å legge til rette for at Russlands nabostater fritt kan v elge politisk retning. 23
24
Verdens største fattigdomsskille går mellom Kirkenes og Murmansk. Det norsk-­‐russiske samarbeidet må styrkes, spesielt gjennom Barentssamarbeidet, o g v i må åpne vår grense mot øst både for varer, kapital, tjenester og m ennesker. 25
26
Unge Venstre m ener at spørsmålet o m suverenitet og forvaltningsrett i vernesonen rundt Svalbard, og forvaltningsansvar for havområdene utenfor 200-­‐milsgrensen i nordområdene, må avklares. Dette bør reises for ICJ.
39
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
5.3 Utvikling 2
«Imagine all the people sharing all the world» – John Lennon 3
4
5
6
Liberalismen k jenner ingen landegrenser. Unge Venstre vil bidra til individets frihet også andre steder i verden. Internasjonalt utviklingsarbeid har positive effekter for både nord og sør. Handel skaper utvikling i u-­‐land og bidrar til norsk næringsliv. Bistand er av gjensidig interesse og skaper muligheter både for giver og mottaker. Kunnskapsutveksling gir positiv utvikling for alle land i en globalisert verden. Demokratisk styring stabiliserer den globale sikkerhetssituasjonen. 7
8
5.3.1 Utvikling gjennom handel 9
10
11
12
Gradvis friere handel er en av hovedårsakene til v elstandsutviklingen v erden har opplevd i de siste t iårene, o g er av avgjørende betydning for utviklingslands mulighet t il å forbedre sin økonomiske situasjon. Handel er nøkkelen t il å løfte millioner ut av fattigdommen. Internasjonale handelsavtaler er nødvendige for at a lle land skal kunne nyte godt av frihandel, uavhengig av forhandlingsmakt. 13
14
15
16
I dag er d et internasjonale handelsregelverket bygget på rike lands p remisser, slik at fattige land taper både på sitt hjemmemarked og på verdensmarkedet. Samtidig er handelsbarrierene m ellom fattige land enda høyere enn m ellom fattige o g rike. Dette gjør at fattige land ikke får ta d el i den velstandsveksten o g d e utviklingsmuligheter som handel o g globalisering fører med seg. 17
18
19
Det må utvikles rettferdige og globale rammebetingelser som gjør at fattige land o g folk får d e største fordelene. Barrierer, subsidier o g andre mekanismer som favoriserer rike land, må fjernes og erstattes av et handelsregime som ivaretar utviklingslandenes interesser på en b edre måte. 20
21
22
Norge må være en pådriver for en eksportdrevet utvikling v ed å gi fritak for toll på varer f ra lav-­‐ og mellominntektsland og fjerne alle handelsvridende subsidier. Norge må o gså oppfordre u-­‐land til å senke handelsbarrierene seg i mellom. En friere flyt av arbeidskraft v il innebære enorme økonomiske gevinster for alle land, spesielt u-­‐land, og d ette skal d erfor være et uttalt mål. 23
24
5.3.2 Utvikling gjennom bistand 25
26
27
28
Kapitalismen er d en b este måten å løfte land ut av fattigdom. Direkte utenlandske investeringer, handel og spredning a v teknologi er d et som b est sikrer utvikling. Men handel a lene vil likevel ikke føre t il utvikling i fattige land, om ikke forutsetningene for utvikling er t ilstede. Bistand er i sin natur noe som forsterker andre positive prosesser i et samfunn, og utviklingshjelp må innrettes slik at d et er rom for å ta risiko og feile. 29
30
31
32
I tillegg til d et solidariske p erspektivet ved å gi b istand, m ener Unge Venstre at det er i både rike o g fattige lands interesse å jobbe for global utvikling. Bistandsdebatten i Norge har lenge fokusert på målet om å nå én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Unge Venstre vil øke d en norske bistanden t il to p rosent av BNI, men m ener samtidig at fokuset bør snus til hvordan man får best mulig resultat ut av d e p engene man b ruker. 33
34
35
36
37
Det må fokuseres m er på innholdet i og kvaliteten på bistanden. Bedre kvalitet på bistand er viktig fordi uheldig innrettet bistand kan gjøre stor skade i utviklingsland. Unge Venstre vil at Norge i m indre grad skal detaljstyre bistand. Utviklingsland skal i økt grad selv styre o g eie sin egen utvikling, og budsjettstøtte er et viktig for å styrke o g ansvarliggjøre mottakerstaten. I land med svakt demokrati og korrupsjon v il imidlertid manglende kontroll fra Norge over hvordan midlene brukes v ære et p roblem. For å sikre at b istanden kommer folket t il gode, må man se t il alternative kanaler, som for eksempel frivillige organisasjoner. 38
39
40
41
42
43
Det har vært et økende fokus i norsk b istandsdebatt på kortsiktig o g f leksibel innsats. Dette er å prioritere synlighet fremfor effektivitet. Unge Venstre m ener at bistand skal være langsiktig o g forutsigbar. For å oppnå dette må Norge fokusere på et lite utvalg land. Norge har for eksempel en unik kompetanse på politisk forvaltning av naturressurser, o g bør velge samarbeidsland på bakgrunn av d ette. Norge bør også samle sin b istand m ed andre giverland (kurvfinansiering) for å oppnå høyere effektivitet og redusere den administrative byrden på mottakerlandet. Dette b idrar t il at d e lokale myndighetene lettere kan få innflytelse over b ruken av m idlene. 44
40
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
5.3.2.1 Menneskerettigheter 3
4
5
Unge Venstre m ener at Norge skal ha d emokratiutvikling, sikring av menneskerettigheter o g økonomisk v ekst i mottakerlandet som overordnede mål for bistandspolitikken. Disse målene må tilpasses hvert enkelt lands utgangspunkt o g ikke innføres som en norsk standardløsning. Bygging av juridiske o g d emokratiske institusjoner er kjernen i d enne innsatsen. 6
7
Bistand må gå t il å sikre rent vann, nødvendige h elsetjenester, gi m ennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur. Det er spesielt v iktig å styrke kvinners rettigheter o g t ilgang på skolegang o g god h else. 8
9
10
En velfungerende markedsøkonomi har løftet flere hundre millioner m ennesker ut av fattigdom o g er h elt nødvendig for utvikling. Mikrokreditt b ekjemper b lant annet fattigdom o g legger grunnlaget for en selvstendig økonomi. Unge Venstre vil ha mer bruk av mikrokreditt i norske utviklingsprosjekt. Å gi hjelp til selvhjelp gir mennesker verdigheten t ilbake. 11
Se også kapittel 2. 12
13
5.3.2.2 Bistandssamarbeid 14
15
16
17
Frivillige o rganisasjoner spiller en v iktig rolle for å skape en mangfoldig b istand. Dermed er det viktig å bidra m ed økonomisk støtte t il disse. Der den norske stat bør prioritere langsiktighet o g h elhet i sterkt samarbeid m ed mottakerland, v il de frivillige aktørene kunne spille inn m ed m er kreativitet o g en annen t ype fleksibilitet. Frivillige organisasjoner kan også spille en rolle v ed å kanalisere bistand i land d er d emokratiet svikter. 18
19
20
Bistand gjennom internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken er en nødvendig d el av enhver h elhetlig utviklingsstrategi. Norges b egrensede evne t il å skape forandring alene, se problemene fra et større perspektiv, o g å koordinere innsatsen m ed andre aktører taler for at en økt andel av norsk bistand bør kanaliseres gjennom disse o rganisasjonene. 21
22
5.3.2.3 Nødhjelp 23
24
25
26
27
Naturkatastrofer, krig og andre humanitære katastrofer gjør det nødvendig m ed rask bistand. Unge Venstre v il fortsette å sette av fleksible midler til d ette, m en v il at d isse overføres direkte t il relevante FN-­‐organisasjoner for å b edre d en globale koordineringen. Når o mfattende naturkatastrofer inntrer er ofte behovet for sentral styring o g gjenopprettelse offentlig myndighet v el så v iktig som t ilgangen på nødhjelp. Da er d et viktig at FN kan gripe inn, om nødvendig med militære styrker, for å sikre infrastruktur, koordinering av hjelpearbeid o g målrettet gjenoppbygging. 28
29
5.3.3. Utvikling gjennom migrasjon 30
31
32
Hvert å r b ruker rike land m engder p enger på å holde utenlandske lykkejegere utenfor landets grenser. Dette er m ennesker som bare har ett mål; å skape en b edre fremtid for seg o g sin familie. I rike land ses d ette på som n egativt, som en t russel m ot vår livsstil, kultur og rikdom. 33
34
35
36
Migrasjonsregelverket slik det ser ut i dag er bygget på rike lands premisser, o g d ette er med på å h indre potensiell vekst og utvikling i fattige land, både direkte ved at vi forhindrer f ri flyt av produksjonsfaktorer og berøver lykkejegernes familier de overføringer d e ellers ville ha fått, o g indirekte gjennom at v i bruker ressurser på å holde d em ute. Slike overføringer går direkte til d em som trenger d et m est, o g er dermed en effektiv kilde til utvikling. 37
38
39
Unge Venstre m ener at slike barrierer mot vekst o g utvikling bør bygges ned, o g internasjonale avtaler som sikrer fri b evegelse av arbeidskraft må skapes og utvides slik at lykkejegere kan oppfylle drømmen sin. Norge o g EU bør være pådrivere for utvidelsen av slike avtaler t il nye regioner. Dette gagner både rike o g fattige land. 40
41
5.3.4 U-­‐l andsgjeld 42
Sletting av gjeld er et av d e v iktigste virkemidlene for å skape utvikling i fattige land. Internasjonale gjeldssletteordninger må 41
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
utvides slik at flere land, o gså m ellominntektsland, kan få slettet gjelden sin. Land som viser evne og vilje til reformering av styresett og investering i helse o g utdanning, må få slettet sin gjeld. Norge må arbeide for at d ette ikke finansieres over nasjonale bistandsbudsjetter. 4
5
6
Illegitim gjeld, a ltså gjeld stiftet av t idligere, d iktatoriske regimer uten legitimitet i sin befolkning, må slettes straks o g uten betingelser. Gjelden etter d en norske skipseksportkampanjen på 70-­‐tallet må slettes umiddelbart, o g innbetalte avdrag og renter må b etales tilbake. 42
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
5.4 Fred og sikkerhet 2
«Speak softly and carry a big stick» – Theodore Roosevelt 3
4
5
6
7
Fremveksten av frihet, demokrati og markedsøkonomi er den sikreste veien mot verdensfred. Aldri har så få mennesker blitt drept i væpnede k onflikter som i dag. En av de viktigste grunnene til dette er utviklingen av et tett globalt samarbeid både økonomisk, politisk og sosialt. Å sikre at denne utviklingen får fortsette er det viktigste bidraget som k an gis til fremtidig internasjonal sikkerhet. Unge Venstres mål er en verden uten grenser, hvor konflikter løses juridisk eller politisk og hvor krig er en umulighet. 8
9
5.4.1 Menneskelig sikkerhet 10
11
12
13
14
15
16
Det fremste formålet med sikkerhetspolitikken må være å b eskytte m ennesker, ikke stater. Retten til liv er d en mest fundamentale av a lle rettigheter, o g må gjelde likt for alle, u avhengig av hvor d e b efinner seg. A lle myndigheters grunnleggende oppgave er å b eskytte sine borgere mot voldsbruk. Ingen nasjonalstat kan f rasi seg d enne forpliktelsen under dekke av statssuverenitet, o g ingen stat skal ha rett t il å undertrykke sin befolkning. Når en stat bryter sine m est grunnleggende p likter er opprør rettmessig, o g bør støttes av det internasjonale samfunn. I ethvert tilfelle hvor myndigheters forpliktelse t il å b eskytte brytes, vil Unge Venstre kreve engasjement fra d et internasjonale samfunnet – sivilt, økonomisk, diplomatisk eller i ytterste konsekvens m ilitært. 17
18
5.4.2 Militærmakt 19
20
21
22
23
24
Offensiv bruk av militærmakt som ikke er godkjent av det internasjonale samfunn kan kun legitimeres i t ilfeller hvor en stat eller gruppe tyr t il utstrakt voldsbruk mot egne borgere eller andre stater, o g hvor den eneste løsningen for å stanse volden er å sette inn m ilitærmakt. Det v il imidlertid alltid være vanskelig å forutse a lle konsekvensene av en intervensjon, o g Unge Venstre vil d erfor at man skal være restriktive m ed b ruk av slik makt. Ikke-­‐voldelige konfliktløsningsmetoder er å foretrekke f remfor krig, og n edrustning er et v iktig mål for å b egrense potensialet t il en voldelig eskalering av konflikter. Å bevare verdensfreden er et overordnet mål, som kan sette b egrensninger på muligheten til humanitær intervensjon. 25
26
27
Krig som er godkjent av d et internasjonale samfunn må anses som legal. Kun et overveiende b ehov for å b evare d en internasjonale rettsordenen, b eskytte verdensfreden, eller beskytte sivile bør av det internasjonale samfunn anses som gode nok grunner for å akseptere krig. 28
29
All bruk av militærmakt må følge k rigens lover. Aktører som begår k rigsforbrytelser må straffeforfølges gjennom Den internasjonale straffedomstolen, eller spesialdomstoler. 30
31
5.4.3 Det norske Forsvaret 32
33
34
35
36
37
38
39
Trusselen om militær invasjon av norsk t erritorium er i dag liten, o g d ette må gjenspeiles i o rganiseringen o g ressursbruken i Forsvaret. Det norske forsvar trenger ikke å være et klassisk invasjonsforsvar i dag. Forsvarspolitikken må være langsiktig og Forsvaret må ha en struktur som gjør d et mulig å ruste opp hvis sikkerhetssituasjonen forverrer seg. Dette b etyr at nedbyggingen av forsvarskapasiteten må stanses og bevilgningene økes. H eimevernet fungerer ikke etter d et opprinnelige formålet; et lokalt forankret forsvar, spesialisert på forsvar a v lokal infrastruktur. I stedet brukes Heimevernet stadig m er til å avlaste politi og kommuner. H eimevernet var m ent å være en viktig d el av invasjonsforsvaret, ikke en k ilde til gratis a rbeidskraft for stat o g kommune. Unge Venstre m ener H eimevernet må legges n ed, samtidig som d e totale overføringene til Forsvaret ikke reduseres. 40
41
42
Internasjonalt samarbeid er grunnpilaren for å forsvare Norge. Likevel må v i fortsatt kunne d rive med suverenitetshevdelse på egen hånd. Dette k rever både en kystvakt t il å patruljere o g inspisere våre ressursområder, og en marine som viser militær tilstedeværelse i Nordområdene og kan delta i internasjonale flåteoperasjoner i regi av NATO, FN eller EU. Norge skal fortsatt 1
43
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
4
5
6
7
8
kunne delta effektivt i internasjonale operasjoner, o g d enne evnen bør styrkes. Deltagelse internasjonalt er både riktig o g nødvendig for å sikre Norges sikkerhet i en globalisert verden. Det norske Forsvaret trenger en omstrukturering av gradssystemet, v ed å gjeninnføre f lere underoffisersgrader. Det er i dag et p raktisk problem i strid at d et kun finnes ett nivå (sersjant) mellom korporal og offiser (fenrik). Dette fordi det i kamp er behov for underoffiserer m ed stridserfaring, så ikke soldater med erfaring kun administrerer styrkene og ikke d eltar fysisk i kamphandlingene. Unge Venstre ønsker d erfor å gjeninnføre gradene oversersjant og stabssersjant i hæren, med t ilsvarende i luftforsvaret og sjøforsvaret. Mange soldater får ikke den hvilen d e skal ha m ellom operasjoner i utlandet. Dette har bevist stor skadevirkning på soldatenes helse. Unge Venstre mener at Forsvaret må utdanne f lere soldater for å sørge for at denne situasjonen ikke fortsetter. 9
10
11
12
Forsvaret må ha forutsigbare, stabile rammevilkår, o g d en særlige prisveksten på forsvarsmateriell må kompenseres. Faste utgifter t il drift bør i økende grad finansieres gjennom avkastningen fra dedikerte fond. Næringspolitiske o g d istriktspolitiske hensyn må ikke påvirke bruken eller fordelingen av forsvarsressurser. Norge skal ikke k reve gjenkjøpsavtaler v ed kjøp av materiell. 13
Veteraner bør gis bedre oppfølging enn i dag. De skal ha en livslang rett til en t ilgjengelig o g spesialisert psykisk h elsetjeneste. 14
15
5.4.3.1 Verneplikt 16
17
18
Unge Venstre vil avskaffe v erneplikten. Ingen stat har rett til å pålegge innbyggerne sine å d repe eller å risikere sine liv, o g d et er galt av staten å pålegge en del av innbyggerne tvangsarbeid enten det dreier seg om m ilitær-­‐ eller siviltjeneste. Et profesjonelt forsvar v il dessuten være b est egnet til å ivareta dagens oppgaver. 19
20
21
22
Så lenge v erneplikten b estår i grunnloven, må d en gjøres sovende, og den må gjelde a lle borgere – både kvinner og m enn. I fredstid o g i krigstid stilles hver enkelt fritt i valget av avtjeningsform, o g siviltjenesten må avskaffes. Unge Venstre m ener soldater under førstegangstjeneste, på lik linje m ed b efal, m å ha mulighet til å nyte a lkohol når d e ikke er i tjeneste. Alkohol bør være tilgjengelig i leirmesser. 23
24
5.4.4 NATO 25
26
27
28
29
The North Atlantic Treaty Organization (NATO) har gjennom hele etterkrigstiden vært grunnpilaren i Norges forsvarsstrategi, og er tuftet på en lang atlantisk a lliansetradisjon. NATO er et viktig b indeledd m ellom de vestlige d emokratiene på b egge sider av Atlanteren. Unge Venstre m ener at NATO fortsatt er relevant, og vil d ermed at alliansen skal styrkes og utvides. Kollektivt forsvar fremmer v erdensfreden. I tillegg er NATO den eneste slagkraftige alliansen som kan intervenere over hele v erden ved behov. Sikkerhetspolitikken er global o g Norge må støtte at NATO gjennomfører operasjoner utenfor forsvarsområdet. 30
31
Solidaritet innad i NATO er nødvendig for at a lliansen skal fungere på sikt. Derfor er d et viktig at byrden v ed d eltakelse i internasjonale operasjoner fordeles rettferdig. 32
33
34
35
36
Norge bør bli en pådriver for at NATO i økende grad skal gi ikke-­‐militær a ssistanse når m edlemsland utsettes for andre t yper fiendtlige handlinger enn d e som er d ekket av traktaten. Eksempler på d enne typen fiendtlige handlinger er nettangrep og blokkering av energileveranser. På dette området m øtes NATOs og EUs ansvarsområder o g o rganisasjonene bør samarbeide tettere om disse spørsmålene. EUs forsvarspolitikk må koordineres b edre m ed NATO ved at flest mulig EU-­‐land blir medlemmer, og v ed at et forpliktende samarbeid utvikles. 37
38
39
40
Alle land i Europa som oppfyller NATOs krav bør kunne bli m edlem uavhengig av eventuelle motforestillinger i andre ikke-­‐NATO-­‐
land. På t ross av at d et er fristende å tilby NATOs kollektive sikkerhet til f lest mulig d emokratiske land, må medlemskap være basert på en reell vilje hos a lle andre NATO-­‐land t il å forsvare landet m ed m ilitærmakt. Allianseforpliktelser i ustabile o mråder med risiko for konflikt med stormakter er for risikabelt til å være ønskelig. 41
42
5.4.4.1 Afghanistan 43
44
45
Norge d eltar i k rigen i Afghanistan sammen m ed våre allierte i Nato for å b idra til sikkerhet, stabilitet o g utvikling. Deltagelsen bygger på invitasjon fra den valgte regjeringen i landet, og et klart FN-­‐mandat. Målet med operasjonen må være å beskytte d et humanitære a rbeidet, b evokte oppbyggingen av sivile og politiske institusjoner og å t rene opp det afghanske sikkerhetsvesenet. 44
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
Unge Venstre m ener d e internasjonale styrkene må b li i Afghanistan til d en afghanske staten selv kan overta sikkerhetsarbeidet, og faren for tilbakefall til borgerkrig ikke er overhengende. Forhandlinger med Taliban v il være nødvendige for å nå en fredelig løsning, m en forhandlingene må skje på d et internasjonale samfunnets premisser. 4
5
Unge Venstre vil øke Norges styrkebidrag til Afghanistan så langt det er mulig og ønskelig, og v il oppheve d e politiske restriksjonene på bruk av norske styrker. 6
7
5.4.5 Terrorisme 8
9
10
11
12
Voldshandlinger som rammer uskyldige mennesker er en grov krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter o g en t russel mot demokratiet. Stater som støtter terrorvirksomhet må straffes av det internasjonale samfunnet. Internasjonal t errorisme må bekjempes gjennom bedret etterretning o g kontroll m ed f inansieringen av slik virksomhet. Kampen mot t errorisme må f øres i tråd m ed d emokratiske o g liberale p rinsipper, og brudd på menneskerettighetene er ikke akseptabelt som ledd i terrorbekjempelse. 13
14
5.4.6 ABC-­‐våpen 15
16
17
Unge Venstre er mot kjernefysiske, biologiske o g kjemiske v åpen. Verdens stater må under FN-­‐kontroll bygge n ed sine lagre av disse våpnene o g følge opp sine forpliktelser under Ikke-­‐spredningstraktaten (NPT). Denne avtalen må styrkes gjennom bedre kontrollmekanismer o g inkludering av alle dagens atommakter. 18
19
20
I tråd med NPT må verdens land samle seg om en traktat som på sikt v il forby atomvåpen. Norge må kreve at NATO går bort fra doktrinen om førstegangsbruk av atomvåpen. Stater som ikke er anerkjente atomvåpenstater ifølge NPT, må ikke få støtte t il utvikling av atomteknologi uten at d e kvitter seg med sine ulovlige atomvåpen. 21
22
5.4.7 Våpenhandel 23
Unge Venstre m ener staten må selge seg ut av norsk våpenproduksjon. 24
25
26
27
Staten må føre en langt strengere kontroll m ed norsk våpeneksport. Norge må kreve sluttbrukererklæringer, for å hindre at norskproduserte våpen ender opp med å b li brukt i d iktaturer eller folkerettsstridige konflikter. Utlisensiering av våpenproduksjon til t redjeland m ed svak eksportkontroll er uheldig. Regler for våpeneksport bør gjelde også for utlisensiert produksjon. Våpenmarkedet innenfor NATO bør være fritt, med større grad av standardisering. 28
29
30
Norge må også a rbeide for å etablere en b indende global våpenhandelstraktat i FN-­‐regi, med effektive m instekrav t il mottakerland om respekt for menneskerettigheter og folkeretten. Unge Venstre mener v erden t renger mer åpenhet i våpenmarkedet, m ed registrering av alt våpensalg m ellom land. 31
32
5.4.8 Naturressurser i konflikter 33
34
35
Naturressurser utnyttes i f lere konflikter for å d rive k rigføring, b lant annet gjennom kjøp av våpen m ed såkalte bloddiamanter. Unge Venstre m ener at Kimberly-­‐prosessen som innebærer verifisering av konfliktfrie diamanter må styrkes, og lignende ordninger må anvendes t il også å gjelde andre mineraler og naturressurser. 36
37
5.4.9 Selvbestemmelse 38
39
40
Unge Venstre er i mot undertrykkelsen av nasjoners rett t il selvbestemmelse. Slik udemokratisk p raksis kan ikke fortsette, og folk i blant annet Tibet, Vest-­‐Sahara, Palestina og Somaliland skal ikke møte slik undertrykkelse. Unge Venstre m ener at Norge må anerkjenne slike stater dersom folket uttrykker ønske o m demokratisk selvstyre i en egen stat. 41
45
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
6. Næring og Skatt 1
2
6.1 Næringspolitikk og arbeidsliv 3
«The business of business is business» -­‐ Milton Friedman 4
5
6
7
8
9
10
11
Mennesker har skaperkraft og behov for å bruke e vnene sine til å finne løsninger og se resultater. Kreativitet har best vilkår i et velfungerende liberalt samfunnssystem. Arbeid er ikke bare et instrument for å overleve, men også for å gi oss tilfredsstillende liv. Derfor er det et selvstendig mål for Unge Venstre at det skal bli lettere å starte egen bedrift og at flere tar makten over e gen arbeidsdag. Unge Venstre mener det ikke er noen motsetning mellom et fleksibelt og tilpasningsdyktig næringsliv, og e t inkluderende arbeidsliv som gir muligheter og sikkerhet for alle. Et fritt og uavhengig næringsliv er e n viktig forutsetning for verdiskapning, innovasjon og personlig frihet. Når politikerne forsøker å planlegge e ller styre utviklingen i næringslivet, blir resultatet stagnasjon og dårlig ressursutnyttelse. Unge Venstre ønsker derfor å tømme den næringspolitiske verktøykassen. Fremtiden skapes ikke av politikere og byråkrater, men av frie mennesker i samkvem med hverandre. 12
13
6.1.1 Entreprenørskap 14
15
Mange av f remtidens a rbeidsplasser vil komme i bedrifter som ennå ikke er skapt. Unge Venstre v il gi rom for menneskets skapende evner i næringslivet, o g slippe frem d e som tør å satse o g t ro på en idé. 16
17
18
Selvstendig næringsdrivende o g gründere må få rettigheter i trygdesystemet på lik linje med andre a rbeidstakere. Ferdigutdannede som ønsker å starte sin egen v irksomhet skal kunne søke om rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet i inntil tre å r f ra virksomheten etableres. Minstefradraget må også gjelde for de som er sin egen arbeidsgiver. 19
20
21
22
Nyskapning i næringslivet avhenger av risikovillig kapital. I dag er det en utfordring at politikerstyrte offentlige investeringer skviser privat risikokapital ut av markedet, noe som kan gjøre at andre motiv enn markedsgrunnlag og profitt bestemmer investeringene. Unge Venstre ønsker å legge b edre t il rette f or privat risikokapital v ed å fjerne formueskatten og avvikle Innovasjon Norge. 23
24
Mange av dagens reguleringer o g skjema må fjernes eller forenkles. De f leste offentlige skjema må kunne leveres elektronisk. Unge Venstre vil innføre solnedgangslovgivning, slik at alle forskrifter aktivt må opprettholdes etter 10 år. 25
•
Selvstendig næringsdrivende må gis fulle rettigheter i trygdesystemet 26
•
Øke tilgangen på kapital v ed å fjerne formueskatten 27
•
Redusere skjemaveldet 28
29
6.1.2 Det offentliges rolle i næringslivet 30
31
32
33
34
Det offentliges rolle i økonomien skal være å sette fornuftige rammebetingelser og å korrigere markedssvikt d er det er mulig, ikke å styre bedrifter og drive næringsvirksomhet. Unge Venstre ønsker å avvikle statlige reguleringer på åpningstider i butikkene. Staten skal ikke legge seg opp i b edrifters indre a nliggender, som styresammensetning, lønninger o g bonusavtaler. Kvotering er diskriminering, o g loven om kjønnsandel i selskapsstyrer må avskaffes. Staten skal ikke særbehandle enkeltindustrier. Derfor vil Unge Venstre fjerne nullskatteordningen for sjøfolk o g særreglene for rederibeskatning. 35
36
37
Det er h eller ikke en offentlig oppgave å d rive markedsføring på v egne av det private næringsliv. Representanter for staten, skal ikke brukes som salgsagenter. For å sikre en effektiv og bærekraftig utnyttelse av ressursene i samfunnet, skal staten aldri subsidiere eller v erne enkeltnæringer. 38
39
40
41
42
43
I dag er staten den desidert største kapitaleieren i Norge, m ed en svært høy eierandel på Oslo Børs. Dette skaper maktopphopning på politikernes h ender, og gir grunnlag for problematisk rolleblanding når staten skal eie, tjene penger på, regulere og gi lover for d et samme markedet. Unge Venstre vil revurdere d et statlige eierskapet i alle norske børsnoterte bedrifter, med mål om å selge seg ut i alle bedrifter det ikke finnes særskilte strategiske grunner for å eie. Der det finnes slike grunner må eierskapet begrense seg til å gi n egativ kontroll over v edtektene, eller 34 prosent aksjeandel. Å eie majoriteten av aksjene fører til for mye makt til staten, sammenblanding av bedriftens interesser og statens interesser, dårlig 46
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
bedriftsøkonomisk styring o g manglende respekt for m inoritetsaksjonærers rettigheter. 2
3
Konkurransetilsynet o g Forbrukerrådet må fortsatt ha en sterk stilling for å h indre monopoler o g kartelldannelser o g for å styrke forbrukernes rettigheter. 4
•
Kvoteringskravet for selskapsstyrer skal avskaffes 5
•
Staten må redusere sine eierandeler i private b edrifter 6
7
6.1.3 Handlefrihet og økonomiske friheter 8
9
Respekt for individers rett til å delta i samfunnsøkonomien gjennom å handle fritt uavhengig av grenser, danne o g oppløse bedrifter, o g søke lovlig a rbeid eller arbeidskraft er et grunnleggende prinsipp. 10
11
12
13
Retten t il å kjøpe o g selge varer over grenser uten hindring fra staten bør anses som en individuell rettighet. Handel er en berikende p rosess både for samfunnet o g individet. Ingen skal ha rett til å hindre handel for egen vinnings skyld. Unge Venstre vil d erfor umiddelbart fjerne all toll og alle importkvoter på varer som ikke produseres i Norge, o g på sikt utfase alle andre importbarrierer. 14
15
6.1.4 Kommunikasjon og infrastruktur 16
17
Unge Venstre vil ha fri konkurranse på alle postforsendelser, også brevpost. Det må bygges b redbånd over h ele landet, o g etableres trådløst n ettverk i bysentre. Det bør være f ri konkurranse for å sikre denne utbyggingen. 18
19
20
Staten må lovfeste nettnøytralitet for å sikre et f ritt o g uavhengig internett i f remtiden. For å hindre at ett selskap sitter med en dominerende markedsstilling både på infrastruktur-­‐ o g tjenestesiden, ønsker Unge Venstre å splitte Telenor i en infrastrukturdel og en tjenestedel. 21
22
Internettleverandører må fortsatt være fritatt for ansvar for innholdet i det som formidles, på lik linje m ed post-­‐ o g telefonileverandører. 23
24
6.1.5 En l okal og liberal alkoholpolitikk 25
26
27
28
Statsregulerte salgstider for a lkohol gagner ingen. Unge Venstre vil gi lokale myndigheter ansvar for sin egen a lkoholpolitikk. Nasjonale skjenkebegrensninger må opphøre. Småskala p roduksjon av all alkohol skal t illates. Unge Venstre v il la lokale myndigheter selv b estemme salgstidene for alkohol i butikk. Vin skal kunne selges i dagligvareforretninger. Sprit skal selges i lokalt godkjente, private utsalgssteder. Dette betyr at Vinmonopolet må splittes opp og privatiseres. 29
30
Unge Venstre m ener dagens generelle forbud mot a lkoholreklame bærer p reg av en naiv o g formyndersk holdning til nordmenns alkoholkonsum. Vi ønsker d erfor å myke opp forbudet mot a lkoholreklame etter modell fra EU. 31
32
33
34
Unge Venstre m ener at kommunene f ritt skal kunne regulere åpningstidene for skjenkesteder, uten statlige b egrensninger. Behovene, u lempene o g ønskene knyttet til skjenketider er ulike fra sted t il sted, o g lokale folkevalgte er d erfor best skikket til å sette rammene. Unge Venstre vil fjerne d et generelle forbudet mot alkoholkonsum på offentlig sted, o g gi kommuner mulighet til å regulere hvor o g når d et er lov å nyte alkohol. 35
36
6.1.6 Landbruk og skogbruk 37
38
39
40
Bønder skal være selvstendige n æringsdrivende som henter inntektene sine i markedet, ikke fra staten. Direktestøtten må derfor avvikles. Landbruksprodukter må omsettes i et fritt m arked. Å rlige jordbruksforhandlinger, målpriser og kvoter m å fjernes. Bøndene må ha full eiendomsrett t il egne gårder ved at konsesjonsplikten, boplikten o g driveplikten fjernes. Samvirkene bør gjøres o m t il aksjeselskaper og underlegges konkurranseloven. 41
42
Odelsloven b remser utvikling o g ressursutnyttelse, o g må derfor oppheves. Dette sikrer at gårdsbrukene d rives av m ennesker som er interessert i å opprettholde virksomheten. 47
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
Samtidig som subsidiene avvikles må staten t ilby den enkelte landbruksstøttemottaker en treårig omstillingspakke, m ed rett t il etterutdanning, økonomisk rådgivning o g a rbeidslivsveiledning. 3
4
5
Mat kan i d e a ller fleste t ilfeller produseres m er ressurseffektivt, bærekraftig o g m iljøvennlig andre steder enn i Norge. Å stenge fattige bønder ute f ra våre markeder for å b eskytte eget landbruk er usolidarisk. Unge Venstre ønsker å avskaffe all toll på landbruksprodukter. 6
7
8
En del av dagens bønder vil kunne omstille seg t il å drive skogbruk, hvor Norges komparative fortrinn er større. For å styrke økonomien i skogbruket vil Unge Venstre selge statens skogeiendommer. Unge Venstre vil i t illegg t illate produksjon av industrihamp. 9
Unge Venstre vil: 10
•
At bønder skal b ehandles som selvstendige næringsdrivende 11
•
At mat skal o msettes i et fritt marked 12
•
Gi bønder tilgang t il en treårig omstillingspakke 13
•
Fjerne tollen på alle landbruksprodukter 14
15
6.1.7 Fiske og annet havbruk 16
17
18
19
Unge Venstre ser på fisk som en felles ressurs, som a llmennheten må sikres inntekter fra. På samme måte som for vannkraft og petroleum vil Unge Venstre innføre en ressursrente innenfor fiskeriene. Dette skal kombineres med et kvotemarked m ed fritt omsettelige kvoter som b lir auksjonert bort av staten, o g som gir fiskerinæringen mulighet til omstrukturering. Norge må arbeide for en b red internasjonal n edkjemping av overfiske. 20
21
22
23
24
25
En bærekraftig fiskerinæring forutsetter en økologisk forsvarlig forvaltning av havressursene. Fiskeflåten, både i Norge o g i verden for øvrig, er for stor i forhold havets ressurser. Forskning på truede dyrearter og arter som er introdusert i økosystemene langs norskekysten skal ha høy prioritet. Unge Venstre vil ha trålfrie soner langs kysten o g i områder med korallrev. Unge Venstre v il ha et overordnet fokus på å sikre et rent havmiljø gjennom strenge k rav t il oljeindustrien, sterkt politisk fokus på radioaktive utslipp, økt opprenskning av forurensede sedimenter o g skipsvrak samt økt satsing på b eredskap og sjøsikkerhet. Unge Venstre vil at staten skal samarbeide m ed fiskeflåten for å sikre at flåten har lavest mulig k limautslipp. 26
27
28
29
Norsk sjømatnæring er en b etydelig eksportnæring, o g er o gså en viktig leverandør av mat t il verdensmarkedet. Det er v iktig å støtte opp under denne v eksten, m en samtidig må man sikre at v eksten skjer innenfor bærekraftige rammer, og stille strenge miljøkrav t il bruk av t eknologi o g t il d riftskravene i norsk havbruksnæring. Unge Venstre vil videreføre kravene til t ekniske standarder for norsk havbruksnæring, for slik å sikre at antallet rømmingstilfeller o gså fremover reduseres. 30
31
32
Unge Venstre er svært opptatt av å b evare livskraftige villaksstammer i Norge. Unge Venstre og vil øke b evilgninger t il tiltak for å bekjempe ferskvannsparasittene Gyrodactylus salaris (Gyro) fra norske vassdrag. Gyro er villaksens største trusselfaktor. For å beskytte villaksen er d et b ehov for en kritisk gjennomgang av vilkårene for eksisterende vannkraftverk. 33
34
6.1.8 Et i nkluderende arbeidsliv 35
36
37
En av de største utfordringene i Norge er d en høye andelen mennesker i a rbeidsfør alder som står utenfor a rbeidsmarkedet. I tillegg t il å være et økonomisk problem er d et også et p roblem for d en enkelte, som b lir passivisert ved ikke å kunne b idra til samfunnsutviklingen m ed sine evner, og som m ister d e sosiale nettverkene arbeidslivet gir. 38
39
40
For Unge Venstre er d et et v iktig p rinsipp at a lle skal kunne delta i a rbeidslivet ut fra sine forutsetninger og evner, o g at det a lltid skal lønne seg å jobbe. Skatte-­‐ o g t rygdesystemet må endres slik at blant andre uføretrygdede o g p ensjonister kan d elta i arbeidslivet etter evne, uten å tape på dette. 41
42
43
44
Høyt sykefravær er en b etydelig kostnad for a rbeidsgivere o g samfunnet som h elhet. Det er rettferdig og viktig for d en enkeltes økonomiske sikkerhet at inntekten sikres v ed sykdom, m en denne økonomiske kostnaden må spres på en forsvarlig måte mellom individet, staten og arbeidsgiveren. Unge Venstre vil at arbeidstakeren selv skal betale for de første to dagene m ed sykefravær. Unge Venstre vil ha økt bruk av gradert sykemelding, og vil at gradert sykemelding skal være standard for diagnoser 48
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
4
5
hvor aktivisering kan være h elsebringende. Yrkesrettet attføring bør iverksettes tidligere når d et ikke sannsynlig at arbeidstageren kan vende t ilbake t il sin gamle jobb. Videre mener Unge Venstre at staten skal kompensere 100% av inntekten opp til 2 G, men kun 70 % av inntekten over 2 G, og at a rbeidsgiver skal d ekke 10% av inntekten over 2 G. For å skjerme små bedrifter for store kostnader v ed sykefravær skal staten dekke a rbeidsgivers andel av sykelønnen når b edriften har under 20 ansatte. 6
7
Unge Venstre ønsker en foreldrepermisjon på totalt 365 dager som kan disponeres fritt m ellom foreldrene frem t il barnet er 18 år. 8
•
Flere skal få t ilgang til a rbeidslivet 9
•
Skatte-­‐ og trygdesystemet må sørge for at d et a lltid lønner seg å a rbeide 10
•
Foreldrepermisjon skal kunne d isponeres fritt av foreldrene 11
Se også 4.2.2 Uføretrygd og 4.2.3 Pensjon 12
13
6.1.9 Et fleksibelt arbeidsliv 14
15
Når en velfungerende velferdsstat og en dynamisk markedsøkonomi gir sikkerhet o g t ilgang på nye jobber, kan man øke fleksibiliteten i arbeidslivet uten at d et får usosiale konsekvenser. Fleksibilitet er nødvendig og ønskelig i en moderne økonomi. 16
17
18
Regulering av a rbeidsmarkedet i form av blant annet ansettelsesvern o g m instelønninger gjør t erskelen høyere for å ansette for eksempel innvandrere, ungdom og uføre. Et mer fleksibelt a rbeidsmarked vil gjøre d et enklere for d isse gruppene å komme i jobb, og Unge Venstre vil d erfor jobbe for å fjerne reguleringer som indirekte h indrer arbeidsdeltagelse. 19
20
21
22
23
Regelverket for m idlertidige ansettelser o g b egrensninger i overtid må mykes opp for å gi større f leksibilitet i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven skal sikre a rbeidstakere et godt v ern mot yrkesskader o g utnytting i a rbeidsmarkedet, m en samtidig må loven tilpasses arbeidslivets b ehov for f leksibilitet og individuelle løsninger. For å kombinere fleksibilitet i a rbeidsmarkedet med sikkerhet for den enkelte v il Unge Venstre gjøre det enklere å si opp ansatte o g samtidig beholde arbeidsledighetstrygden på dagens sjenerøse n ivå. 24
25
26
For å kunne t ilpasse seg skiftende forhold i arbeidslivet og u nngå langsiktig a rbeidsløshet, må alle t ilbys gode muligheter til etter-­‐ o g videreutdanning. Ressursene som b rukes på videreutdanning o g arbeidsformidling må økes betraktelig. Livslang læring må bli mer enn kun et slagord. 27
49
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
6.2 Skatter og avgifter 2
«I’m spending a year dead for tax reasons» – Douglas Adams 3
4
5
Det viktigste formålet med skattesystemet er å bringe inntekter til det offentlige. I tillegg er skatt et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Unge Venstre vil ha et skatte-­‐ og avgiftssystem som stimulerer til nyskaping, arbeid og miljøvennlig atferd. Dessuten skal skattesystemet bidra til utjevning av inntekt. 6
7
6.2.1 Fra rød til grønn skatt 8
9
Unge Venstre vil ha et skifte fra rød t il grønn skatt. Et slikt skatteskift innebærer en omlegging av skattesystemet med lavere marginalskatt på a rbeid, samt økte avgifter på miljøskadelig atferd. 10
11
12
13
14
15
16
En av de viktigste forutsetningene for å skape et kreativt Norge, er at skatten på a rbeid ikke blir for høy. Høy marginalskatt på arbeid b etyr at det blir vanskeligere å konkurrere m ed omverdenen om å holde på vår høyt utdannede o g velkvalifiserte arbeidskraft. Det er o gså viktig for Unge Venstre m ed et skattesystem som er enkelt o g oversiktlig. Skal skattesystemet h a legitimitet hos borgerne, må det være forståelig. Fradrag o g andre særregler skaper et unødvendig komplisert skattesystem, som igjen skaper høye administrasjonskostnader både for d et offentlige o g for den individuelle skatteyter. Derfor vil Unge Venstre skape et skattesystem m ed færrest mulig særregler og fradrag. Unge Venstre vil blant annet fjerne rentefradraget, pendlerfradraget o g fagforeningsfradraget. Skattenivået må reduseres gradvis. 17
18
6.2.2 Inntektsskatt 19
20
Inntektsskatt pålegges landets v iktigste økonomiske aktivitet. Det er d ermed spesielt v iktig at d enne skatten holdes lav. Unge Venstre v il derfor p rioritere å redusere inntektsskatten fremfor å redusere andre skatter. 21
22
23
Unge Venstre vil ha en inntektsskatt som i størst mulig grad oppfordrer t il arbeid. Dette gjøres v ed at skatten på siste inntjente krone er lavest mulig, spesielt for lavtlønnede. For å oppnå dette vil Unge Venstre redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra dagens 28 prosent, o g redusere toppskatten. 24
25
26
27
Bunnfradraget gis t il alle skattebetalere uten at marginalskatten påvirkes, o g gjør d et d ermed u lønnsomt å jobbe litt ekstra. Når et bunnfradrag kombineres med nødvendiggjør det en høyere skattesats på resten av inntekten. Fordi et bunnfradrag gir uheldige v irkninger, spesielt når d et er kombinert med en relativt flat skatt, vil Unge Venstre redusere bunnfradraget o g bruke pengene på lavere alminnelig inntektskatt. 50
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
Kommunene bør få beholde en langt større andel av skatteinntektene som skapes, enn hva t ilfellet er i dag. Dette gir større lokal økonomisk f rihet, styrker lokaldemokratiet og reduserer behovet for statlige overføringer t ilbake t il kommunene. 3
4
6.2.3 Arbeidsgiveravgift 5
6
Arbeidsgiveravgiften er en skjult inntektsskatt. Fordi d et er v iktig m ed åpenhet om d et totale skattenivået bør m engden av bruttolønnen som har b litt betalt av a rbeidsgiveren i a rbeidsgiveravgift oppgis på selvangivelsen t il a rbeidstakeren. 7
8
9
I dag er a rbeidsgiveravgiften d ifferensiert mellom forskjellige geografiske soner o g næringer. Dette er et effektivt distriktspolitisk virkemiddel som bidrar til målet om spredt bosetning. Imidlertid er dagens system unødvendig komplisert. Unge Venstre v il derfor redusere antall soner. 10
Unge Venstre vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. 11
12
6.2.4 Formueskatt 13
14
15
16
Privat formue fungerer som en motvekt t il staten, o g er en v iktig k ilde t il for eksempel kultur-­‐ og forskningsmidler. Beskatning av formue gjør d et vanskeligere å eie og skape bedrifter, o g er dermed et hinder for en dynamisk økonomi. Formueskatt forårsaker kapitalflukt o g utflagging av b edrifter. På grunn av d ette reduserer formueskatten d et langsiktige skattegrunnlaget. Unge Venstre v il derfor fjerne formueskatten. 17
18
6.2.5 Eiendomsskatt 19
20
21
22
Eiendomsskatt er i dag en av få skatter kommunene selv har råderett over. Unge Venstre vil vri eiendomsskatten i m iljøvennlig retning, slik at byggmasse som oppfyller visse m iljøkrav b lir f ritatt f ra eiendomsskatt. Utover d ette m ener vi at kommunene fortsatt skal b estemme hvorvidt eiendomsskatt er hensiktsmessig eller ei i sin kommune. Unge Venstre mener også at dokumentavgiften bør erstattes m ed gevinstbeskatning på b olig etter samme modell som gevinstbeskatningen på aksjer. 23
24
6.2.6 Bedriftsbeskatning 25
26
27
28
Dagens utbyttebeskatning innebærer nullskatt på utbytte for b edrifter, mens utbytte for p rivatpersoner beskattes på samme nivå som arbeidsinntekt. Parallellen t il arbeidsinntekt er rettferdig, og nullskatten betyr at midler kan investeres i bedriftene heller enn å brukes på konsum. Unge Venstre v il derfor beholde dagens o rdning. Bedriftsinntekter bør gis samme bunnfradrag som arbeidsinntekter, noe som først og fremst vil gagne selvstendig næringsdrivende. 29
30
6.2.7 Avgifter 31
32
33
34
Den beste måten å b eskytte m iljøet på er å gjøre d et dyrt å f orurense. Unge Venstre vil øke eksisterende m iljøavgifter og innføre nye, uten at d et totale skattenivået øker. Fordi formålet m ed avgifter på forurensning er å redusere forurensningen kan ikke disse avgiftene erstatte skatter og avgifter på ønskelige aktiviteter som arbeid og konsum. Men høyere forurensningsavgifter tillater en v iss reduksjon i andre skatter, altså et skifte fra røde t il grønne skatter. 35
36
37
Unge Venstre mener d et er positivt at engangsavgiften på b il avhenger av bilens CO2-­‐utslipp, o g m ener at d enne avgiften bør økes for å erstatte motoreffekt-­‐ og egenvektsavgiftene. De samme prinsippene må gjelde for campingbiler, m inibusser, varebiler og drosjer. Den lave årsavgiften på dieselbiler med partikkelfilter skal også gjelde for b iler med ettermontert partikkelfilter. 38
39
40
41
Deler av drivstoffavgiften bør erstattes m ed krav til kjøp av CO2-­‐kvoter tilsvarende utslippet v ed bruk av drivstoffet. Dette må gjelde for alt fossilt b rennstoff, også flybensin. Drivstoffavgift er en god inntektskilde for staten m ed få uheldige økonomiske konsekvenser. Unge Venstre v il derfor ha en særskilt d rivstoffavgift i t illegg t il kvotekravet som tilsvarer dagens inntektsgrunnlag. 42
Unge Venstre m ener d et er riktig å avgiftsbelegge rusmidler. 43
Forbruksavgiften på elektrisk kraft må være den samme for industrien o g for andre forbrukere. 51
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
Tax free-­‐ordningen er en subsidiering av forurensende fly-­‐ o g båttrafikk, er i konflikt m ed Norges generelle avgiftspolitikk og tjener ikke noe annet rasjonelt formål for øvrig. Unge Venstre m ener tax free-­‐ordningen må avvikles. 3
Se også 7.1 Klima og energi 4
6.2.7.1 Merverdiavgift 5
6
7
Merverdiavgift er en generell avgift på kjøp av varer og tjenester. Fra et fordelingssynspunkt er d et b edre å beskatte forbruk enn arbeid, fordi merverdiavgiften er en beskatningsform som i stor grad rammer etter betalingsevne. Samtidig har en for h øy merverdiavgift d en samme n egative effekten på økonomien som for høy skatt på inntekt. 8
9
10
Den differensierte matmomsen har i liten grad bidratt t il lavere matvarepriser, o g har i stedet skapt et skattesubsidiert overskudd t il matvareselskapene o g en uforståelig prisforskjell mellom d et å ta m ed mat, o g d et å spise på stedet. Unge Venstre vil d erfor fjerne d en differensierte matmomsen. 11
12
6.2.7.2 Arveavgift 13
14
15
16
Personer m ed mye p enger har ofte ressurser til å planlegge for å unngå arveavgift, m ens vanlige mennesker ikke har d enne muligheten. Samtidig h indrer arveavgiften en naturlig overføring av v erdier mellom generasjoner, og kan ofte lede t il at familieeiendommer må selges. Unge Venstre m ener at staten ikke skal tjene på dødsfall. Derfor v il Unge Venstre fjerne arveavgiften. 17
18
6.2.8 Handlingsregelen og Statens pensjonsfond – Utland 19
20
21
22
23
Handlingsregelen tilsier at staten kun skal b ruke den gjennomsnittlige realavkastningen t il Statens p ensjonsfond – Utland i statsbudsjettet. Dette er rettferdig f ra et generasjonsperspektiv da d et b etyr at inntektene f ra rikets p etroleumsressurser o gså kommer fremtidige generasjoner t il gode. Handlingsregelen er også økonomisk fornuftig siden d en b idrar til lav inflasjon og lav rente. Handlingsregelen er imidlertid en regel som brytes oftere enn d en holdes. Unge Venstre m ener at Statens p ensjonsfond -­‐ Utland utelukkende skal gi høyest mulig etisk forsvarlig avkastning. Fondet skal ikke brukes til andre politiske formål. 24
52
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
7. Grønn fremtid 1
2
7.1 Klima og energi 3
4
«There is an African proverb that says ’If you want to go quickly, go alone. If you want to go far, go together.’ We need t o go far, quickly.” – Al Gore 5
6
7
8
9
10
Det er e n grunnleggende liberal verdi at vi skal gi planeten videre til neste generasjon i bedre stand enn vi selv mottok den. Hensynet til miljøet skal være ivaretatt i alle områder av samfunnet. En liberal miljøpolitikk er optimistisk til ny teknologi, ivaretar både det k lassiske naturvernet og de store globale utfordringene, og søker å finne markedsbaserte løsninger. Unge Venstre vil ha en storstilt overgang i skattesystemet fra r ød til grønn skatt. Det betyr at det lønner seg å velge miljøvennlige løsninger, og forurensing skal koste dyrt. Slik k an man få miljøtiltak til å lønne seg. Avgiftene på bruk av fossilt brensel må økes kraftig, og forskningsinnsatsen for fornybar energi må opp. 11
12
7.1.1 Klimaproblemet 13
14
15
16
Klimatrusselen er en av d e største utfordringene menneskeheten har stått ovenfor. Det er stor fare for enorme sosiale og økonomiske konsekvenser som kommer t il å ramme h ele planeten. Vi må handle raskt og på a lle n ivåer av samfunnet, fra enkeltmenneske gjennom lokalmiljø, til stat, region og globalt samarbeid. Løsningen ligger ikke i politiske enkeltvedtak, men i en omfattende o g h elhetlig endring av dagens samfunnsmønster. 17
18
19
20
21
Klimagassutslippene kommer i stor grad fra forbrenning av f ossilt brensel. Avhengigheten av olje, kull o g gass har b litt et stort klimaproblem, o g forbruket av fossilt b rensel må reduseres drastisk. Fossilalderen må få en snarlig slutt, og vi må f inne og aktivt benytte a lternative energikilder. Derfor t rengs det politisk vilje. Tilnærmingen til virkemidler for å takle k limaproblemene må være teknologinøytral. Kutt i energiforbruket er ikke et mål i seg selv, m en Unge Venstre vil gjøre d et dyrere å b ruke miljøfiendtlige energikilder. 22
23
24
I tråd med anbefalingene f ra FNs klimapanel, må den globale t emperaturøkningen begrenses til 2 °C. For å oppnå d ette må Norge redusere klimagassutslippene m ed 50 prosent innen 2020, o g 95 prosent innen 2050. Dette betyr at a ll energi b rukt i å r 2050 må være renset eller komme fra fornybare kilder. 25
26
27
Dersom Norge skal oppnå et mål o m å redusere våre utslipp med 95 p rosent, må a lle t enkelige v irkningsfulle t iltak tas i bruk – ikke bare d e b illigste. I en del t ilfeller vil d et være lite virkningsfullt å ta de billigste kuttene først. Norge må derfor satse stort på kutt av forurensende utslipp, med særlig vekt innenfor, m en også satsning utenfor våre egne grenser. 28
Unge Venstre vil: 29
•
Avslutte fossilalderen 30
•
Begrense den globale t emperaturøkningen til 2 °C 31
•
Redusere Norges k limagassutslipp m ed 50 p rosent innen 2020 og 95 p rosent innen 2050 32
33
7.1.2 En i nternasjonal klimaavtale 34
35
36
37
38
39
40
41
42
Forurensing er et globalt p roblem med lokalt opphav. Internasjonalt samarbeid er d erfor nødvendig for å møte både dagens o g fremtidens klima-­‐ o g miljøutfordringer. Et v iktig steg i rett retning er å få på plass en forpliktende internasjonal k limaavtale. For at en slik avtale skal være v erdt m er enn papiret d en er skrevet på, må avtalen inneholde mekanismer for hvordan verdens land skal følges opp, samt stadfeste hvordan ikke-­‐oppnåelse av a vtalens mål for hver nasjon skal sanksjoneres. Klimaavtalen må inkludere skips-­‐ o g f lytrafikk, samt utslippskilder på land som i dag ikke er m ed i kvotesystemet. En internasjonal klimaavtale må tre i kraft innen Kyoto-­‐periodens slutt, altså 2012. På COP15 var U-­‐landenes k ritikk av d en v estlige v erden at v i oppfordrer t il utslippskutt, mens våre egne utslipp øker fra å r til å r. Som en av v erdens rikeste o g største oljeeksportører må Norge ta denne k ritikken inn over seg og gjøre store kutt i nasjonale 53
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
utslipp nå. De siste å rene har d e f leste regjeringer sagt at Norge skal være et foregangsland på k limafronten. Det er nå på tide at vi faktisk blir det. 3
4
5
6
U-­‐landene må forplikte seg på en rettferdig måte. Det bør v ære støtteordninger for utslippreduksjoner i u-­‐land, både gjennom finansiering av skogsvern, og gjennom internasjonal kvotehandel. U-­‐land må også få økonomisk støtte til å takle konsekvensene av klimaendringer. En av de største klimautfordringene er å sikre økonomisk vekst i d e m iddels og minst utviklede landene, uten at dette får konsekvenser for d et globale m iljøet. 7
8
9
10
11
Det er ikke moralsk riktig at land m ed lav kjøpekraft skal betale det samme for k limakvoter som rike land, o g at d e i t illegg skal være under like stort p ress for å kutte i utslippene. Industrialiserte land har h istorisk sett skapt k limaproblemet gjennom sine utslipp o g sitt forbruk. I-­‐landene må ta størstedelen av byrden, o g sette i v erk radikale miljøtiltak. Utslippene p er innbygger i rike land er større enn i fattige land, siden alle m ennesker må ha rett t il å produsere lik m engde klimagassutslipp, må landene m ed høyest utslipp per innbygger redusere m est. 12
Unge Venstre vil: 13
• Ha en ny internasjonal k limaavtale innen 2012 14
• Sikre for at U-­‐land får støtte t il å t ilpasse seg klimaendringer 15
• Sørge for at rike land tar en større del av byrden 16
• Kutte verdens CO2-­‐utslipp m ed 95 prosent innen 2050 17
18
7.1.3 Energimarkedet 19
20
21
Sikker t ilgang på t ilstrekkelig energi er en nødvendig forutsetning for et v elfungerende samfunn. Samtidig er energiproduksjon en av hovedkildene t il klimagassutslipp internasjonalt. Dette gjør d et nødvendig at man reduserer bruken av forurensende energi, og øker bruken av fornybar energi. Grunnprinsippet er at forurenseren betaler. 22
23
24
Effektive energimarkeder er formålstjenelig for å sikre bedre rammevilkår for fornybar o g k limavennlig energi. Unge Venstre ønsker å knytte Norge nærmere Europa, og vil legge til rette for utbygning av flere strømkabler m ed høyere kapasitet til kontinentet, o g d elta i et felleseuropeisk energimarked. 25
Unge Venstre vil: 26
•
Bli m ed i et felleseuropeisk energimarked og utvide energioverføringen t il kontinentet 27
•
Øke strømavgiften 28
29
7.1.4 Fornybar energi 30
31
32
Norge må bli et foregangsland innenfor forskning på o g utbygging av fornybare energikilder. Unge Venstre vil ha en storstilt satsing på fornybar energi, og vil etablere incitamentordninger for å øke utbyggingstakten. Blant annet kan et grønt sertifikatmarked være et godt virkemiddel, og Unge Venstre vil gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater. 33
34
35
I tillegg må det kunne legges t il rette for subsidier, spesielt til umoden t eknologi, slik at man får p røvd ut t eknologien uten at den nødvendigvis er konkurransedyktig. Slike prosjekter bør gjennomføres på et internasjonalt plan for å d ele kostnadene o g for å ha en struktur som gjør at t ilskuddene kan være t eknologinøytrale. 36
Unge Venstre vil: 37
•
At Norge skal delta i et grønt sertifikatmarked 38
•
Øke forskningsinnsatsen mot umodne t eknologier innenfor f ornybar energi 39
•
Gjøre d et lettere å drive m ed fornybar energi som v indkraft, småkraft, bioenergi, hydrogen og solkraft 40
•
Implementere EUs fornybardirektiv med mål om 73 prosent fornybar energi 41
42
7.1.4.1 Vindkraft 54
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
4
5
6
I Norge har vi gode forutsetninger for produksjon av v indkraft. Unge Venstre v il effektivisere b ehandlingen av konsesjonssøknader til bygging av vindmølleparker. Det er samtidig v iktig at konsesjonsvilkårene ivaretar b iologisk mangfold. Det skal etableres planer på fylkesnivå for utbygging av vindkraft som forteller hvilke områder som kan utbygges og hvilke som bør vernes. Vindkraft t il havs kan b li en attraktiv kraftkilde, og Unge Venstre vil d erfor legge t il rette for investeringer både i prøveprosjekter o g fullskalaprosjekter. 7
7.1.4.2 Vannkraft 8
9
10
11
Videre utbygging av vassdrag vil føre til store inngrep i naturen. Unge Venstre er i utgangspunktet motstandere av å bygge nye store vannkraftverk i Norge, men vil gjøre d et enklere å d rive småkraftproduksjon. Det ligger også et stort potensial i å forbedre turbinkapasiteten på eksisterende kraftverk. Dagens b eskatning av vannkraft hindrer at en slik forbedring er økonomisk lønnsomt for eierne. Unge Venstre vil d erfor at en m indre d el av gevinsten ved økt produksjon skal beskattes. 12
13
7.1.4.3 Bioenergi 14
15
16
17
De norske skogene gjør det mulig å satse m er på b ioenergi. En større d el av tilveksten i skogene må utnyttes til oppvarming og drivstoff. Forskning på andregenerasjons b iodrivstoff må intensiveres. Unge Venstre ønsker også utprøving av t eknologi som kan oppnå over 100 p rosent rensegrad, som karbonsekvestering fra biokraftverk. Bioenergi skal ikke produseres slik at d et går utover v erdens matvareproduksjon. 18
19
7.1.4.4 Solenergi 20
21
22
Solenergi er en kraftform som kan få stor b etydning internasjonalt. Det norske k limaet er dårlig egnet for en større utbygging av kraftverk basert på solenergi. Unge Venstre ønsker likevel å gjøre d et lettere for privatpersoner å velge solcellepaneler. Solenergi v il v ære konkurransedyktig når m iljøkostnaden v ed konvensjonelle kraftverk er priset riktig. 23
24
7.1.4.5 Hydrogen 25
26
27
28
29
Hydrogen er nøkkelen til et rent og bærekraftig energisystem. Hydrogen er en energibærer som ikke gir m iljøskadelige utslipp, og vil gi utslippsfri t ransportsektor. Hydrogenteknologi åpner store muligheter for teknologibasert næringsutvikling og verdiskapning. Den største utfordringen er å produsere hydrogen i stor skala fra fornybare energikilder. Norge har gode forutsetninger gjennom t ilgang på vannkraft o g naturgass. Unge Venstre vil ha avgiftsfritak på hydrogen p rodusert uten CO2-­‐
utslipp. Unge Venstre vil jobbe for utbygging av pumpestasjoner for hydrogen, o g øke b evilgningene t il Hydrogenveien. 30
31
7.1.5 Petroleumsindustrien 32
33
Unge Venstre m ener b ruken av forurensende fossil energi m å ta slutt, o g er mot a lle former for støtte til slike energiformer. Nye gass-­‐, olje-­‐ o g kullkraftverk skal ha rensing fra dag én, og vil vil stimulere t il forskning på og utvikling av slik t eknologi. 34
35
36
37
38
Utvinning av olje o g gass fører til store utslipp av klimagasser. Petroleumsnæringen har vært motor for v eksten i de norske CO2 -­‐
utslippene fra 1990 t il i dag. Utslippene stammer i hovedsak fra produksjon av elektrisk k raft i gassturbiner på plattformene. Denne k raften er nødvendig for å utvinne olje og gass, m en kan erstattes m ed landbasert k raftproduksjon. Unge Venstre ønsker å elektrifisere sokkelen og dermed kutte 4 m illioner tonn CO2 på sokkelen innen 2015, som en start på en fullstendig elektrifisering. På felter d er d et er for lite o lje o g gass igjen til å gjøre elektrifisering lønnsomt, skal det gis dispensasjon. 39
40
Alle nye o lje-­‐ og gassutbygginger på eksisterende f elter må forsynes m ed utslippsfri kraft enten fra land gjennom elektrifisering, eller offshore ved hjelp av CO2-­‐fangst eller fornybar energi, som ved satsing på vindmølleparker t il havs. 41
42
43
Unge Venstre ønsker ikke ytterligere o lje-­‐ og gassutvinning på norsk sokkel. All leteboring må stanses, o g ingen nye konsesjoner skal utlyses. Når d e eksisterende f eltene er tomme, er o ljealderen på norsk sokkel over. Norsk o ljenæring må o gså forberede seg på en storstilt opprydningsaksjon når p lattformene skal fjernes.
44
Unge Venstre vil: 55
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
•
At petroleumssokkelen må elektrifiseres fullstendig, eller bli utslippsfri på andre måter. Innen 2015 skal d et kuttes 4 millioner tonn CO2 på sokkelen. 3
4
•
At staten må b idra til fremforhandling av utslippsfrie utbyggingsløsninger, for eksempel k raftforsyning f ra land, for alle kommende utbygginger som det er for sent å hindre. 5
•
At elektrifisering av sokkelen må d imensjoneres o g t ilrettelegges for f remtidig bruk av havvindmøller. 6
7
8
7.1.6 Kjernekraft 9
10
11
Unge Venstre vil ikke bygge atomkraftverk, siden Norges kraftbehov i a ll overskuelig fremtid vil d ekkes av fornybar energi. Således vil både fossil energi o g kjernekraft v ære overflødig. Imidlertid erkjenner vi at atomkraft kommer til å spille en rolle for å få ned d e globale klimagassutslippene. 12
13
Unge Venstre ønsker v idere drift av eksisterende forskningsreaktorer. 14
7.1.7 Industri 15
16
17
Norsk industri må snarest komme i gang m ed å bygge renseanlegg for d e store punktutslippene fra industrien. For at dette skal kunne gjøres, må d et etableres en v erdikjede for CO2-­‐deponering, d et må stilles strenge t eknologikrav t il ny industri, i t illegg t il eksisterende kvoter o g eventuell CO2-­‐avgift. 18
19
20
21
Unge Venstre ønsker å fjerne industriens tilgang på subsidiert kraft. De langvarige k raftavtalene industrien har m ed staten må ikke fornyes, o g industrien må få tak i kraft på det åpne markedet. Staten bør likevel kunne gå inn m ed subsidier f.eks. i form av avgiftslettelse hvis et industriforetak ønsker å rense v irksomheten eller legge om t il en m er m iljøvennlig produksjon med lavere utslipp. 22
Unge Venstre vil: 23
•
Rense de store punktutslippene i Norge 24
•
Avslutte industriens langvarige k raftkontrakter 25
26
•
Stimulere til reduserte utslipp f ra norsk industri v ed å gå fra rød til grønn skatt, men ikke øke det totale skattetrykket 27
•
Legge til rette for at varme o g andre potensielle energikilder fra industrien blir brukt 28
29
7.1.8 Landtransport 30
31
32
33
Transport på land er en av de største utslippskildene i Norge. Prisen på d rivstoff må reflektere m iljøkostnadene. A ll forurensende fossil energi må byttes ut med fornybar eller u tslippsfri energi. Det f innes flere alternativer t il fossilt d rivstoff, og løsningen kan være en kombinasjon. Norge må satse på elektrisitet, hydrogen o g b iodrivstoff, samt andre a lternativer som dukker opp i f remtiden. 34
35
36
37
38
Unge Venstre vil satse på forskning, utvikling, demonstrasjon og t ilrettelegging av k limavennlig d rivstoff. Private aktører må få gode rammevilkår for bygging o g d rift av infrastruktur for fremtidens m iljøvennlige p ersonbiler. HyNor, hydrogenveien mellom Stavanger o g Oslo, må fullføres, og hydrogenbiler må få samme fordeler som elbiler. Fra o g m ed 2012 skal d et innføres et forbud mot salg av nye biler som kun kan gå på fossile d rivstoff. Når gamle kjøretøy skal byttes ut i offentlig sektor må det kun k jøpes inn m iljøvennlig kjøretøy, for å skape en etterspørsel i lokalsamfunnet. 39
40
41
Det er v iktig at bilavgiftene straffer m iljøfiendtlige motorvogner. Avgiftene på fossilt drivstoff må dobles for privatbilister mens avgiften på motoreffekt avvikles. Årsavgiften halveres og gjøres lik uavhengig av bilens a lder. Unge Venstre v il heve v rakpanten for å bidra t il å fornye d en norske bilparken. 42
43
Det må utvikles en godkjenningsordning for b iodrivstoff, slik at kun biodrivstoff som er produsert på en bærekraftig o g effektiv måte får fullt avgiftsfritak. Det skal være et omsetningspåbud for biodrivstoff. Innen 2010 skal omsetningen være på 7 p rosent 56
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
av den totale omsetningen av drivstoff. 2
3
7.1.9 Skips-­‐ og flytransport 4
5
6
Utslippene fra skipstransporten må inkluderes i en internasjonal klimaavtale. Skipsnæringen bør t ilbys å b ruke 1/3 av de skyldige skattepengene etter fjerning av n ettolønnsordning o g andre skattefordeler, på forskning og implementering av biodrivstoff til havs. 7
8
9
10
Flyseteavgiften må erstattes av en avgift på faktiske CO2-­‐utslipp på lik linje m ed andre fossile utslippskilder. Norge må jobbe for å fjerne d et internasjonale forbudet mot b ensinavgift på internasjonal flytrafikk, og stimulere til t iltak som minsker utslipp, som bruk av m iljødrivstoff o g ny t eknologiutvikling. 11
12
7.1.10 Oppvarming 13
14
15
16
17
18
Det viktigste tiltaket for å få ned bruken av fossilt brensel til oppvarming er å øke avgiftene på utslippene slik at miljøvennlige alternativ b lir mer attraktive. I t illegg må incitamenter for bruk av naturgass fjernes, og det må gis støtte til å fjerne eksisterende oljekjeler o g konvertering til b iobrensel. På linje m ed forbudet mot kjøretøy på fossilt d rivstoff, må d et være et forbud mot installering av nye kjeler som kun kan drives av o lje, gass eller kull. Det bør o gså være et omsetningspåbud for a lternative drivstoffkilder t il oppvarming. Når det gis konsesjon til fjernvarmeutbygging, må det settes krav til andelen fornybar energi i oppvarmingen. 19
Det er v iktig å redusere b ehovet for oppvarming o g n edkjøling i bygg. For å nå d ette målet ønsker Unge Venstre: 20
•
At det stilles krav o m at a lle nybygg tilfredsstiller passivhusstandard innen 2018. For statlige bygninger skal f risten være 2014 21
•
Å utvikle markedet for energieffektivisering t il et kommersielt o g selvfinansierende marked 22
23
•
Å få på plass en v elfungerende energimerkeording som v il f øre til at energieffektive bygg automatisk v il få en høyere markedsverdi 24
•
Legge til rette for at kommunene selv kan stille egne strengere k rav. 25
26
7.1.11 Landbruk 27
28
29
Landbruket står for store k limagassutslipp. Unge Venstre ønsker å avgiftsbelegge utslipp fra landbruket på lik linje m ed a ndre utslippskilder, o g redusere n itrogeninnholdet i fôr og mineralgjødsel. I tillegg må utslipp fra landbruket være inkludert i en fremtidig internasjonal klimaavtale, slik at produksjonen av mat blir m est lønnsom der d en er m est effektiv, o gså miljømessig. 30
31
Det norske landbruket har store muligheter til å skape en k limanøytral v erdikjede, v ed bruk av tiltak som m etangass t il oppvarming eller k raftproduksjon. Slike tiltak skal få støtte p å lik linje m ed fornybar energi. 32
33
34
35
I en verden med en b etydelig andel fattige, o g d er stadig f lere avlinger trues av ekstremvær som en direkte følge av global oppvarming, ser Unge Venstre genteknologi som en nødvendig d el av svaret. Genteknologi kan gi m indre sårbare avlinger ovenfor ustabile k limaforhold, og Unge Venstre ønsker d erfor en m er liberal lovgivning for genmodifiserte varer, innenfor gitte rammer. 36
7.1.12 Belønningsordning til kommunene 37
38
39
Det anslås at o m lag 20 p rosent av d e nasjonale utslippene a v klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Kommunene har et stort potensiale for kutt i k limagasser. Unge Venstre vil opprette en b elønningsordning for kommuner som gjennomfører k limatiltak. 40
41
57
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
7.2 Naturvern 2
«Laws Change; people die; the land remains» -­‐ Abraham Lincoln 3
4
Å bevare ren luft, uberørt natur og naturlig fauna for dagens og for kommende generasjoner er et liberalt ideal. Unge Venstre vil etterlate seg naturen i minst like god stand som da vår generasjon overtok den. 5
6
7.2.1 Verneområder 7
8
9
10
11
12
13
14
Artsmangfoldet i norsk natur skal opprettholdes i t råd m ed internasjonale forpliktelser, o g o mrådevernet må utvides. Kulturlandskap o g sjeldne naturtyper må sikres langt b edre. Vern av særlig skog, kulturlandskap og våtmarksområder må styrkes slik at v ernet a real b edre representerer norsk natur. Unge Venstre går mot utbygging av større, uberørte vassdrag. Norge bør ha flere nasjonalparker m ed regulert t ilstrømming av turisme o g økonomisk aktivitet, for eksempel på Svalbard. Det må o gså opprettes nasjonalparker o g andre typer v erneområder t il havs, for å beskytte unike korallrev, a rtsmangfold og dyreliv. Ytre Hvaler nasjonalpark er Norges første nasjonalpark m ed stort sjøareal. Unge Venstre ønsker at Norge skal o pprette en ny nasjonalpark t il havs i Lofoten, Vesterålen o g Senja. 15
16
7.2.2 Kraftutbygging 17
18
19
Et samfunn basert i stor grad på fornybar energi vil mange steder k reve mer synlig kraftproduksjon o g k raftføring. Særlig viktige naturområder må likevel sikres mot inngrep. Energiøkonomisering o g sjøkabel bør vurderes som a lternativ til nye høyspentlinjer der det er aktuelt. 20
21
7.2.3 Dyrevelferd 22
23
Dyrs liv har egenverdi utover økonomisk v erdi eller underholdningsverdi. Dyrevelferdsloven skal tilkjenne dyr grunnleggende rettigheter, blant annet rett t il vern mot lidelse. 24
Unge Venstre vil forby p elsdyroppdrett i Norge. 25
26
27
Landbruksdyr må gå i løsdrift, med en flokksammensetning og et fysisk m iljø som er tilpasset a rtens naturlige b ehov. Avl skal ikke benyttes for å t ilpasse dyr til u egnede produksjonsmetoder. Veterinærer skal ha m eldeplikt t il politiet ved mistanke om dyremishandling. 28
29
Selv om d et a llerede eksisterer en h el rekke vitenskapelig aksepterte a lternativer til dyreforsøk, m ener Unge Venstre at det skal forskes videre på dette emnet. Norge skal v idere ta aktivt d el i arbeidet m ed å validere d isse m etodene internasjonalt. 30
31
32
33
34
Unge Venstre vil innføre en omfattende m erkeordning av dyrevennlige o g dyrefiendtlige varer d er dyr er involvert i produksjonen, for eksempel m ed et grønt, et gult og et rødt merke som produsentene pålegges å påføre emballasjen. Ordningen skal o rganiseres av en aktør som tar stikkprøver og gjennomgår dokumentasjon fra p rodusentene, slik at forbrukerne kan være sikre på at informasjonen d e får er riktig. Slik vil forbrukerne kunne ta b evisste valg, samtidig som færre dyr m å lide. En slik ordning vil ikke medføre mye m erarbeid for p rodusentene. 35
36
7.2.4. Landbruk, distrikt og miljø 37
38
39
40
41
42
43
Landbrukets aktiviteter har avgjørende b etydning på svært store deler av norsk landareal, o g d et er i skog o g kulturlandskap vi har flest t ruede arter. Subsidieordninger m ed n egativ effekt for biologisk mangfold må fjernes, særlig i skogbruket, og tilskudd til kulturlandskapspleie må strammes inn o g målrettes slik at d et b idrar til ivaretakelse av de viktigste kulturlandskapsforekomstene, o g ikke blir generell landbruksstøtte. Nye energiprosjekter innen b iobrensel, vannenergi o g vindenergi må ikke bidra t il økte trusler mot b iologisk mangfold. Det må satses på k limatiltak som både bidrar t il redusert atmosfærisk CO2 o g er positivt for biologisk mangfold. 58
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
2
3
4
Lokale o g sentrale myndigheter må få økt biologisk kompetanse for å sikre slik hensyn til naturen o g at naturmangfoldloven blir fulgt opp etter hensikten. Generelt må man sikre at ikke en sektors politikk slår i hjel målsetningene i en annen, som for eksempel bærekraftig forvaltning av naturens mangfold. 5
6
7.2.5 Rovdyr 7
8
9
Rovdyr er en naturlig d el av økosystemet o g norsk fauna. Det er viktig å opprettholde levedyktige b estsander i Norge. I de tilfellene d er rovdyrvern kommer i konflikt m ed husdyrhold, må v ernet av sårbare dyrearter gis forrang. Der d et er naturlig skal rovdyrstammer kunne etablere seg. 10
11
Unge Venstre vil redusere statens p likt t il erstatning for b eitedyr tatt av rovdyr i åpen utmark, o g h eller gi incitamenter t il beskyttelse av buskapen. Det må gis omstillingsmidler til bønder i rovdyrutsatte områder. 12
13
14
15
Det skal ikke jaktes på eller felles dyr i Norge som er klassifisert på d en nasjonale rødlisten som ”sårbar” eller v erre. I unntakstilfeller må det likevel kunne gis adgang t il å felle enkelte rovdyr som har stått for omfattende skadeverk på husdyr. Ulovlig jakt må få a lvorlige konsekvenser. Ulovlig jakt på rovvilt har i dag en strafferamme på to års fengsel. Unge Venstre v il øke denne strafferammen t il fire års f engsel. 16
7.2.6 Fremmede arter 17
18
19
20
Fremmede arter utgjør en b etydelig o g hurtig økende trussel mot stedegne arter, o g utarmer naturen. Det må derfor etableres og håndheves et strengt lovverk som hindrer at nye a rter kommer t il Norge og at a rter spres t il nye områder innen Norge. Det må bli forbudt å bruke fremmede t reslag i skogbruket, o g regelverk for hagesentre må innskjerpes. For spesielt skadelige a rter må det lages handlingsplaner for b ekjempning. 21
22
7.2.7 Biologisk mangfold 23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
Å opprettholde artsmangfoldet er v iktig, o g d en n egative t renden m ed tap av dyre-­‐ og plantearter må reverseres. Den viktigste trusselen mot biologisk mangfold er arealbruksendringer. Et viktig v irkemiddel for å snu trenden er a realvern, m en ivaretakelse av det b iologiske mangfoldet er o gså viktig i "hverdagslandskapet" der folk bor. Det må d erfor etableres robuste forvaltningssystemer og regelverk som gjør at h ensyn t il naturens mangfold får langt høyere p rioritet i kommunenes og sektormyndighetenes a realforvaltning. A realer må i større grad gjenbrukes. Fylkesmennene spiller en viktig rolle i d ette som veileder og kontrollorgan. Naturmangfoldloven har gitt oss gode juridiske virkemidler for å begrense tap av biologisk mangfold. Dette må følges opp m ed samordning og forbedring av økonomiske virkemidler. Økt kunnskap er viktig for å få til god forvaltning. Det må derfor bygges opp langt større artskompetanse v ed naturhistoriske universitetsmuseer o g forskningsinstitusjoner, o g satsningen på kartleggingen av natur må økes. 35
36
7.2.8 Friluft 37
38
39
Allemannsretten er v iktig for å sikre f ri ferdsel i utmark. Utvidelse av ordningen m ed skjærgårdsparker og friområder vil være med på å sikre a llmennhetens t ilgang til naturopplevelser. Unge Venstre vil øke støtten til o rganisasjoner som legger forholdene til rette for naturopplevelser. 40
41
42
43
Det må føres en restriktiv politikk for bygging i strandsonen. Likevel er d et store variasjoner i hvordan kystlinjen ser ut i forskjellige deler av landet, o g d isse variasjonene må gjenspeiles i hvordan strandsonevernet b lir praktisert. Unge Venstre mener kommunene skal få mulighet t il å utforme lokalt tilpassede planer for vern av sin egen kystlinje, o g få d isse godkjent av staten på miljøfaglig grunnlag. Ut fra d isse planene må kommunene selv få avgjøre enkeltsaker. 44
59
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
7.2.9 Avfallshåndtering 2
3
4
5
6
Avfallsproduksjon er en a lvorlig utfordring som hovedsaklig er kommunenes ansvar. Avfallsmengden må reduseres, og o ptimalt sett bør Norge ha en visjon om å legge a lt avfall inn i en livsløpstenking. For å stimulere t il avfallsreduksjon, må borgernes forbrukermakt gjøres synlig. Dette kan øke forbruket av resirkulerte p rodukter. Så mye avfall som mulig må gjenvinnes. Alle kommuner skal ha o rdninger for kildesortering o g retur av p apir, glass, p last o g matavfall. Det må opprettes panteordninger for spesialavfall. 7
8
9
Det bør også sørges for at de store byene fanger opp gassen som p roduseres på søppelfyllinger, o g bruker d enne som biobrensel t il transport eller energiproduksjon. Unge Venstre v il tilrettelegge for at metangass f ra kompost og organisk avfall i store byer skal utnyttes t il oppvarming i fjernvarmeanlegg. 10
11
Avgiften på emballasje må økes, slik at produsenter får incitamenter t il å lage m er effektiv emballasje. Dette v il redusere søppelmengde så vel som t ransportbehov. 12
13
14
Resirkulering av avfall er viktig for å sikre maksimal ressursutnyttelse, hindre forsøpling o g v erne om m iljøet. Gode o g attraktive panteordninger for avfall er avgjørende i så måte. Unge Venstre m ener d erfor panterverdien på for eksempel flasker må dobles. I d et h ele må panteverdiene økes t il et nivå som gjør det attraktivt å resirkulere, o gså i småskala. 15
16
7.2.10 Lokal forurensing 17
18
19
20
Partikkelforurensing fra kjøretøy og industri er et problem, spesielt i byene, o g spesielt for astmatikere o g mennesker m ed luftveisproblemer. Det er uakseptabelt at borgere tvinges t il å holde seg innendørs på vindstille dager på grunn av forurensing i byene. Det må innføres k rav om partikkelfilter på dieselkjøretøy, o g d et må være støtteordninger for ettermontering av filter. Årsavgiften på kjøretøy uten filter må økes kraftig. 21
Der d et er mulig bør kommunene innføre piggfrie bysenter f or å h indre svevestøv. 22
23
Utslipp av giftstoffer er o gså et stort m iljøproblem. Miljøkriminalitet skal straffes hardt, og Statens Forurensingstilsyn m å føre streng kontroll m ed at fabrikker o g lignende ikke slipper ut mer enn de har fått konsesjon t il. 24
25
7.2.11 Lokal miljøkamp 26
27
Unge Venstre vil ha en b evisst satsing på lokalt m iljøvern, med utgangspunkt i kommunale initiativ over hele landet. Prinsippet om å t enke globalt og handle lokalt skal integreres i grunnskolen. 28
29
30
31
Miljøbevisstheten i offentlig sektor må b li høyere. Unge Venstre vil ha en økonomisk belønningsordning for kommuner og andre offentlige institusjoner som dokumenterer en omlegging t il mer m iljøvennlig drift. Norske kommuner må også bli f linkere på arealutnyttelse. Ved god a realplanlegging vil t ransportbehovet reduseres o g d et legges til rette for gode lokalmiljø. Det må være plass t il grønne lunger i byene, og det må tas hensyn til d et estetiske miljøet når byer o g t ettsteder p lanlegges. 32
33
7.2.12 Internasjonalt samarbeid 34
35
36
Internasjonale miljøavtaler er v iktig, ikke bare innenfor k limaarbeidet. Internasjonalt samarbeid rundt opprettholdelse a v biologisk mangfold vil være k ritisk for å reversere d en n egative trenden m ed tap av dyrearter. Internasjonale miljøavtaler må knyttes t il en global miljødomstol, som kan ilegge strenge sanksjoner mot land eller f irmaer som b ryter avtalene. 37
60
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
7.3 Samferdsel 2
«Politikarar er menneske som, når dei ser e nden i lyset av tunnelen, går ut og kjøper meir tunnel» -­‐ Kjell Opseth 3
4
5
God infrastruktur er nødvendig for økonomisk vekst, og det må derfor investeres i fremtidsrettede og miljøvennlige transportløsninger. Investeringer i samferdsel er e n viktig offentlig oppgave, mens drift av tjenester i større grad enn i dag bør overlates til private. 6
7
7.3.1 Kollektivtrafikk 8
9
10
11
12
Det trengs hyppigere avganger og lavere b illettpriser for å få flere t il å reise kollektivt. Unge Venstre vil konkurranseutsette driften av kollektivtransport o g p rivatisere Norges statsbaner (NSB). Infrastruktur skal eies av det offentlige. Unge Venstre v il øke d e offentlige t ilskuddene til kollektivtrafikken, spesielt o rdningen med storbymidler. Ved p lanlegging og prosjektering av nye boligområder må det legges v ekt på tilgjengelighet til kollektivtransport. Egne kollektivfelt og utbygging av innfartsparkering må prioriteres i byområder. 13
14
15
Kollektivtrafikken må skjermes mot høye drivstoffpriser m ed en utjevningsordning. Prisene må likevel ikke b li for lave, d a det kan ødelegge motivasjonen for å gå over til a lternative d rivstoff. Ved anbudsrunder for kollektivttilbud må k lima-­‐ og miljø være avgjørende faktorer i vurderingen. 16
17
Unge Venstre vil ha gunstige rabattordninger for ungdom og studenter. A ll kollektivtransport må tilfredsstille k rav om universell utforming. 18
19
7.3.2 Jernbane 20
21
22
Det må satses på jernbane, i første omgang gjennom en utbedring av eksisterende linjenett o g bygging av bybaner. Den største miljøgevinsten ligger i å bygge ut jernbanen i folkerike områder. Driften av lokaltogtrafikken må overlates t il kommunale myndigheter. 23
24
25
26
Unge Venstre ønsker å forbedre d et eksisterende jernbanenettet i Norge og investere i nye o g raskere tog. Der d et er hensiktsmessig må d et bygges dobbeltspor også på lengre strekninger. Høyhastighetstog v il i Norge koste rundt 120 milliarder kroner, o g Unge Venstre m ener d ette er en for stor utgift i forhold t il m iljøgevinsten man får ut av investeringen. Unge Venstre mener det vil være større miljømessig og økonomisk gevinst av å ha en storsatsing på d et eksisterende jernbanenettet. 27
28
29
I år 2020 skal det ta maksimum fire t imer på strekningene Oslo-­‐Bergen o g Oslo-­‐Trondheim, o g t re timer på strekningen Oslo-­‐
Kristiansand. I t illegg v il Unge Venstre oppgradere linjene m ot Stockholm o g Gøteborg, som start på høyhastighetsbaner til Sverige. 30
31
32
33
For å maksimalisere klimaeffekten av å satse på jernbane m å det satses på forbedring o g utbygging av de lokale og d e regionale togstrekningene. Gjennom å sikre et punktlig o g pålitelig togtilbud rundt de store byene, vil dagpendlerne velge tog istedenfor bil. Unge Venstre v il prioritere opprustning av jernbanetraseene i de største byene for å maksimere k limaeffekten av togsatsningen. 34
35
I Oslo-­‐området er gevinsten for oppgradering o g utbygging stor, o g d et bør d erfor umiddelbart settes i gang en oppgradering av infrastrukturen der. Blant annet vil en ny togtunnel gjennom Oslo gi en vesentlig forbedring av f laskehalsen som er der i dag. 36
37
38
Det må opprettes knutepunkt hvor gods kan flyttes m ellom bil, båt o g bane. Mest mulig av godstransporten skal over på båt og jernbane. Videre vil Unge Venstre ha en endring av avgiftssystemet for godstransport, slik at miljøtilpasset transport blir belønnet. Et b edre jernbanenett vil føre en større andel av godstrafikken over fra vei t il bane. 39
Unge Venstre vil elektrifisere en rekke jernbanelinjer. 40
41
Unge Venstre vil også omorganisere Jernbaneverket slik at v i får en konkurranseutsatt investering, drift-­‐ og vedlikehold av jernbanens infrastruktur. 42
61
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
1
7.3.3 Vei 2
3
4
Unge Venstre vil oppruste d et eksisterende v einettet heller enn å p rioritere store veiutbygginger. Nye v eiutbyggingsprosjekter må være b rukerfinansierte. For å sikre mest v ei for p engene skal det satses på større v eiprosjekter utbygd gjennom offentlig-­‐
privat samarbeid. Utbyggingsprosjekter som øker sikkerheten skal p rioriteres, som for eksempel faste m idtdelere. 5
6
Ut fra m iljøhensyn vil d et f remdeles være nødvendig m ed enkelte store v eiutbyggingsprosjekter som fører t rafikk bort f ra sentrum i større byer eller d emper støy o g svevestøv. 7
8
I d e store byene bør d et innføres v eiprisingssystemer for å sikre en m er miljøvennlig o g samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av veinettet. Bykjernene skal langt på vei være bilfrie. 9
10
Bilavgifter skal legges på b ruk i stedet for på kjøp o g eie. Bilparken må fornyes, både av sikkerhetsmessige årsaker o g miljøhensyn. Kommuner bør stille k rav om lav-­‐ o g nullutslippsteknologi ved utlysning av taxiløyver. 11
12
7.3.4 Myke trafikanter 13
14
15
Unge Venstre m ener nytten av å bygge ut et omfattende n ettverk for gang-­‐ o g sykkelstier utveier utbyggingskostnadene. En slik satsing vil b edre fremkommeligheten o g sikkerheten for myke t rafikanter, samt gi samfunnet h elsegevinster, redusert sykefravær, innsparinger på parkeringsinvesteringer, m indre forurensning o g v il dessuten vri t ransport v ekk f ra privatbilismen. 16
17
Unge Venstre vil fjerne ekstra avgift for å ha m ed sykkel på t oget når man har månedskort (ungdomskort osv.) for å gjøre d et lettere å finne individuelle måter å reise på.
62
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
Stikkordsregister: EØS ........................................................................................................... 8, 38 A
EU...................................................................................................... 8, 38, 54 ABC-­‐vÂpen..................................................................................................45 Euro.......................................................................................................... 39 Abort .............................................................................................................34 Felles forsvarspolitikk ...................................................................... 38 Adopsjon .....................................................................................................30 Norsk m edlemskap ........................................................................... 38 Afghanistan ................................................................................................44 Utvidelse................................................................................................ 38 Alkoholpolitikk..........................................................................................47 Arbeidsgiveravgift ...................................................................................51 F
Arbeidsledighetstrygd...........................................................................49 Fattigdom .............................................................. 3, 13, 27, 28, 40, 41 Arbeidsliv ............................................................................................48, 49 Blant barn.............................................................................................. 30 Arveavgift....................................................................................................52 Fiske .............................................................................................................. 48 Asyl.................................................................................................................13 Fly................................................................................................... 51, 53, 56 Avfallshåndtering ....................................................................................59 FN ...................................................................................................... 9, 36, 41 Avgifter....................................................................................5, 60, 61, 62 Reform.................................................................................................... 36 Avtalefestet p ensjon..............................................................................28 Foreldrepermisjon.................................................................................. 49 Formueskatt .............................................................................. 28, 46, 51 B
Fornybar energi ....................................................................................... 53 Barnehager.................................................................................................31 Forskning .................................................................................... 54, 55, 59 Barneomsorg.............................................................................................31 Forsvaret..................................................................................................... 38 Barnetrygd..................................................................................................30 Fri innvandring ......................................................................................... 13 Barnevern ...................................................................................................31 Friluft .................................................................................................... 23, 59 Bedriftsbeskatning..................................................................................51 Friskoler....................................................................................................... 16 Bibliotek.......................................................................................................23 Fritt skolevalg ........................................................................................... 16 Bioenergi .............................................................................................54, 55 Fritt sykehusvalg ..................................................................................... 33 Biologisk mangfold .........................................................................58, 59 Blodgivere...................................................................................................34 G
Bunnfradrag...............................................................................................50 Gambling..................................................................................................... 22 Garantert m insteinntekt ..................................................................... 28 C
Genetisk forskning ................................................................................. 34 CO2-­‐rensing ................................................................................................51 Gentesting.................................................................................................. 34 D
Grafitti.......................................................................................................... 22 Datalagringsdirektivet..............................................................................5 Grønne sertifikater................................................................................. 54 Desentralisering..........................................................................................7 Grunnskolen.............................................................................................. 15 Dødshjelp ....................................................................................................34 Grønn skatt ................................................................................................ 50 Dødsstraff ...................................................................................................11 Drivstoffavgift ...........................................................................................51 H
Dyrevern......................................................................................................52 Haag-­‐domstolen...................................................................................... 37 E
Hamp ............................................................................................................ 48 Eiendomsskatt ..........................................................................................54 Handel....................................................................................................36,40 Energi............................................................................................................53 63
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
Doha-­‐runden ........................................................................................36 M
Landbruk ................................................................................................36 Maktspreding .............................................................................................. 7 Utvikling .................................................................................................36 Menneskerettigheter....................................... 4, 36, 38, 39, 41, 45 Handlingsregelen.....................................................................................52 Merverdiavgift ......................................................................................... 52 Havbruk........................................................................................................48 Migrasjon.................................................................................................... 13 Helse..............................................................................................................32 Militærmakt .............................................................................................. 43 Egenandeler..........................................................................................33 Miljøavtaler ............................................................................................... 60 Kø...............................................................................................................33 Mobbing...................................................................................................... 17 Humanitær intervensjon .....................................................................43 Museum .............................................................................................. 22, 23 Hviterussland ............................................................................................39 Myke trafikanter ..................................................................................... 62 N
I
Idrett .............................................................................................................23 Næringspolitikk........................................................................................ 46 Industri .........................................................................................................56 Narkotika .................................................................................................... 11 Inntektsskatt..............................................................................................50 Nasjonale prøver..................................................................................... 17 Innvandring ................................................................................................13 NATO ............................................................................................................ 43 Integrering..................................................................................................27 Naturressurser i konflikter ................................................................. 45 Internasjonal k limaavtale....................................................................53 Naturvern ........................................................................................... 53, 58 Internasjonale Straffedomstolen.............................................37, 43 Nødhjelp ..................................................................................................... 41 Nødvisum ................................................................................................... 13 J
Nordområdene ................................................................................ 39, 43 Jernbane......................................................................................................61 NRK................................................................................................................ 24 Juryordningen ...........................................................................................10 O
K
Opphavsrett .............................................................................................. 24 Klimatrusselen ..........................................................................................53 Opptak til høyere utdanning ............................................................. 19 Kollektivtrafikk..........................................................................................61 Organdonasjon ........................................................................................ 34 Kommunen....................................................................................................7 Organisasjonsfrihet................................................................................... 6 Kommunereform........................................................................................7 Overvåkning ................................................................................................. 5 Kontantstøtte............................................................................................31 Krig .................................................................................................................43 P
Kultur ............................................................................................................22 Palestina...................................................................................................... 45 Kunstig b efruktning................................................................................30 Partikkelfilter ............................................................................................ 51 Kvoteflyktninger ......................................................................................14 Pengespill ................................................................................................... 25 Kvotering.....................................................................................................35 Pensjon ........................................................................................................ 28 Personvern............................................................................................... 4, 5 L
Politi .............................................................................................................. 10 Lærere ..........................................................................................................15 Pornografi...................................................................................................... 4 Landbruk..............................................................................................36, 47 Pressestøtte .............................................................................................. 24 Liberalismen .........................................................................................3, 40 Prostitusjon ............................................................................................... 26 Lokalsykehus .............................................................................................32 Psykisk helsevern .................................................................................... 32 Lokalt miljøvern .......................................................................................60 64
Unge Venstre – Politisk plattform 2010-2012
Terrorisme.................................................................................................. 45 R
Regionene......................................................................................................7 Tibet .............................................................................................................. 45 Religionsfrihet..............................................................................................4 Tobakk.......................................................................................................... 33 Rentepolitikk .............................................................................................47 Rovdyr ..........................................................................................................59 Toll ................................................................................................. 40, 47, 48 Rusomsorg..................................................................................................26 U
Russland.......................................................................................................39 Uføretrygd.......................................................................................... 32, 48 S
Ungdomspsykiatri................................................................................... 32 Samferdsel..................................................................................................61 Universell utforming ................................................................................ 6 Seksuell legning........................................................................................30 Utenlandske studier .............................................................................. 21 Selvbestemmelse ....................................................................................45 Utvikling ...................................................................................................... 40 Selvstendig næringsdrivende ............................................................46 U-­‐landsgjeld ......................................................................................... 41 Skogbruk..............................................................................................47, 48 V
Skole ..............................................................................................................15 Vannkraft............................................................................................ 48, 55 Skolehelsetjenesten...............................................................................32 Våpenhandel............................................................................................. 45 Solenergi......................................................................................................55 Varslere .......................................................................................................... 4 Somaliland ..................................................................................................45 Vei .................................................................................................................. 61 Soning ...........................................................................................................10 Veiprising............................................................................................... 62 Sosialboliger...............................................................................................27 Verdensbanken........................................................................................ 41 Spesialdomstol for asylsaker .............................................................13 Verdensføderasjon.................................................................................... 9 Språkopplæring........................................................................................13 Verneplikt................................................................................................... 44 Statsform........................................................................................................8 Siviltjeneste.......................................................................................... 44 Streik ................................................................................................................6 Vest-­‐Sahara ............................................................................................... 45 Studentboliger..........................................................................................20 Veteraner ................................................................................................... 44 Studentsamskipnad................................................................................20 Videreutdanning ............................................................................. 19, 49 Studiefinansiering ...................................................................................20 Vindkraft ..................................................................................................... 54 Studieinnhold............................................................................................19 Vinmonopolet........................................................................................... 47 Surrogatmødre .........................................................................................34 VOKT-­‐prosjekt .......................................................................................... 17 Svalbard .......................................................................................................39 Y
Sykefravær..................................................................................................48 Yrkesfag....................................................................................................... 18 T
Ytringsfrihet.................................................................................................. 4 Tannhelse....................................................................................................22 65