Transcript Vedtatt skjøtselsplan for landbruket

Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
i Rogaland
Stavanger, 17. februar 2012
AMBIO Miljørådgivning AS,
Godesetdalen 10,
4034 STAVANGER
Tel.: 51 44 64 00
E-post: [email protected]
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune i Rogaland
Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Sandnes, Stavanger og Kvitsøy
Forfatter: Solbjørg Engen Torvik
Prosjektleder: Solbjørg E. Torvik
Prosjekt nr.: 10312
Rapport nummer: 10312-1
Antall sider: 32 + vedlegg
Distribusjon: Åpen
Dato: 17. februar 2012
Kvalitetssikrer: Ulla P. Ledje
Arbeid utført av:
Solbjørg E. Torvik, Svein Imsland (felt/karplanter), Leif Appelgren (moser), John Inge Johnsen (lav)
Stikkord: Kvitsøy, skjøtselsplan, RMP, SMIL, prioriterte naturtyper, rødlistearter
Sammendrag:
I 2010 sendte bøndene på Kvitsøy en felles forespørsel og ba Kvitsøy kommune om å søke SMIL-midler
(Spesielle miljøtiltak i jordbruket) med tanke på å få utarbeidet en skjøtselsplan for kommunen. Søknaden ble
innvilget, og skjøtselsplanen er utarbeidet på oppdrag fra Landbrukskontoret for Sandnes, Stavanger og
Kvitsøy. Planen skulle ha hovedvekt på areal som allerede er, eller burde være, registrert som prioriterte
naturtyper i Naturbasen. Flere områder, spesielt holmer, ble registrert med tanke på å finne prioriterte
naturtyper. Formålet med planen varr å vise og underbygge naturverdiene i de aktuelle områdene, og videre å
foreslå konkrete skjøtselstiltak og/eller restaureringstiltak for å ivareta disse naturverdiene. Bøndene skal kunne
bruke skjøtselsplanen til å søke tilskudd fra ”Regionalt miljøprogram” (RMP) og/eller SMIL-midler. Formålet
med disse midlene er å stimulere til økt miljøhensyn i jordbruket og bevare kulturlandskapet med tradisjonelle
driftsformer.
Berggrunnen i hele kommunen er av kalkrikt materiale som er lett forvitrelig. Dette tilsier gode næringsforhold
for planter. Feltarbeid har avdekket store naturverdier i en svært stor del av Kvitsøy kommune. Alle de
undersøkte holmene har prioriterte naturtyper med svært stor verdi, A, eller stor verdi, B. Det samme gjelder i
flere områder langs kysten på hovedøyene.
De dominerende naturtypene er rike strandberg og naturbeitemark med artsrik og gjerne kalkkrevende flora.
Naturbeitemark finnes gjerne i mosaikk med strandberg. Noen holmer har også naturtypene kystlynghei og
kystmyr, oftest i mosaikk med naturbeitemark og/eller strandberg. To naturtyper regnes som truet,
naturbeitemark som faller inn under kulturmarkseng regnes som sårbar (VU) og kystlynghei regnes som
sterkt truet (EN). De aller fleste undersøkte holmer eller områder huser rødlistede arter innen artsgruppene
karplanter, mose, sopp og/eller lav.
Skjøtselsplanen foreslår at beite bør opprettholdes på så mange holmer som mulig for å bidra til å holde
kulturlandskapet åpent. Holmene har artsrike naturbeitemarker med lang kontinuitet. Mange er fortsatt holdt i
hevd med tradisjonell drift. De har et karakteristisk innslag av beiteindikatorer samt sjeldne arter og/eller truete
vegetasjonstyper. Skjøtselsplanen foreslår derfor at alle holmene uten veiforbindelse behandles likt på bakgrunn
av at de er velutviklete naturbeitemarker som utgjør en del av et “helhetlig kulturlandskap”.
I områdene på hovedøyene er konfliktpotensialet større, både fordi områdene stort sett er mer eller mindre
gjødselspåvirket og dermed sannsynligvis har mistet noe av sitt opprinnelige særpreg, men også fordi at
bøndene signaliserer at å redusere gjødslingen ikke er ønskelig. Deres argument er at redusert gjødsling vil føre
til reduserte sauebestander og/eller tap av sauebestander. Dette vil i sin tur kunne føre til at det settes færre dyr
ut på holmene og dermed resultere i økt gjengroing. Det er allikevel ønskelig, fra et naturforvaltningsståsted, at
gjødsling reduseres i noen av disse områdene, samtidig er det svært viktig at beite opprettholdes.
Forsidefoto: Brukergruppa i naturbeitemarka på Krossøy. Alle foto Solbjørg Engen Torvik.
-2-
FORORD
Jordbrukets kulturlandskap i Norge er i stor endring, både i inn- og utmark, som følge av arealinngrep
og endringer i jordbrukets bruksstruktur og driftsformer. Behovet for kunnskap om viktige områder for
vårt biologiske mangfold og tiltak her er derfor stort. Mange truede eller nær truede arter er knyttet
nettopp til kulturlandskapet, og også natur- og vegetasjonstyper kan være truet. Flere kulturpåvirkete
natur- og vegetasjonstyper er i sterk tilbakegang, blant dem ugjødslet naturbeitemark og kystlynghei
som begge regnes som truet. Intensivering i jordbruket eller opphør/reduksjon av drift med gjengroing
som resultat, er blant de viktigste årsakene til tilbakegangen. Denne tilbakegangen for naturtyper
resulterer i sin tur til at truede arter kan gå tapt.
Målet med dette arbeidet har vært å skaffe kunnskap om områder og lage en skjøtselsplan som kan
bidra til bevaring av biologisk mangfold i kulturlandskapet i Kvitsøy kommune.
I løpet av planarbeidet har det vært en god dialog med flere av bøndene, blant annet på oppstartsmøte,
per telefon og brev, og ikke minst under feltarbeid. Vi vil med dette takke alle som har bidratt med
tilbakemeldinger og informasjon. Det rettes også en stor takk til dem som har vært behjelpelig med
båtskyss, Arnt Haaland, Karl Inge Nordbø, Ingve Waage og Eirik Waage.
Utsikt over naturbeitemark på Vestre Buøy mot Ydstabøhamn.
-3-
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
INNHOLD
FORORD ............................................................................................................................................................... 3
INNHOLD ............................................................................................................................................................. 4
1
INNLEDNING .............................................................................................................................................. 5
2
OMRÅDEOMTALE .................................................................................................................................... 5
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
GEOGRAFISK LOKALISERING .................................................................................................................. 5
NATURGRUNNLAG, GEOLOGI, TOPOGRAFI OG HYDROLOGI ..................................................................... 6
HISTORISK DRIFT .................................................................................................................................... 6
NÅVÆRENDE DRIFT ................................................................................................................................ 7
KULTURHISTORIE OG KULTURMINNER ................................................................................................... 7
3
METODE ...................................................................................................................................................... 8
4
GENERELL DEL ...................................................................................................................................... 10
4.1
GENERELL BESKRIVELSE AV NATURTYPER OG VURDERING AV TRUETHET ........................................... 10
4.2
GENERELLE RÅD VED RESTAURERING OG SKJØTSEL AV NATURBEITEMARK ......................................... 13
4.3
AKTUELLE TILSKUDDSORDNINGER MED BEGRUNNELSE ....................................................................... 14
4.3.1 SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruket ......................................................................................... 14
4.3.2 RMP - Regionalt miljøprogram ....................................................................................................... 14
5
RESULTAT AV VEGETASJONSKARTLEGGINGER I KVITSØY KOMMUNE........................... 15
6
SKJØTSELSPLAN FOR KVITSØY ....................................................................................................... 24
6.1
SKJØTSELSPLAN FOR HOLMENE ............................................................................................................ 24
6.1.1 Mål for skjøtsel på holmene ............................................................................................................ 24
6.1.2 Mulige trusler .................................................................................................................................. 24
6.1.3 Restaureringstiltak .......................................................................................................................... 25
6.1.4 Skjøtselstiltak................................................................................................................................... 26
6.1.5 Diskusjon i forhold til skjøtsel, naturverdi og tilskudd på holmene ................................................ 27
6.2
SKJØTSELSPLAN FOR VERDIFULLE OMRÅDER PÅ HOVEDØYENE MED VEIFORBINDELSE ........................ 28
6.2.1 Mål for skjøtsel på hovedøyene ....................................................................................................... 28
6.2.2 Mulige trusler .................................................................................................................................. 28
6.2.3 Diskusjon i forhold til skjøtsel, naturverdi og tilskudd på hovedøyene ........................................... 29
6.2.4 Restaurering .................................................................................................................................... 30
6.2.5 Skjøtselstiltak................................................................................................................................... 30
6.3
PIGGSTEINSGJERDER ............................................................................................................................ 30
6.4
OPPFØLGING......................................................................................................................................... 30
REFERANSER ................................................................................................................................................... 31
VEDLEGG........................................................................................................................................................... 33
VEDLEGG 1: GAMLE SERVITUTTER OG BEITE I 2011 .......................................................................................... 34
VEDLEGG 2: NATURVERDIER, TABELL ............................................................................................................... 37
VEDLEGG 3: RØDLISTEDE OG FREMMEDE ARTER MED GPS-KOORDINATER ...................................................... 42
VEDLEGG 4: ARTSLISTER .................................................................................................................................. 45
-4-
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
1
AMBIO Miljørådgivning AS
INNLEDNING
I 2010 sendte bøndene på Kvitsøy en felles forespørsel og ba Kvitsøy kommune om å søke SMILmidler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) med tanke på å få utarbeidet en skjøtselsplan for hele
kommunen. Søknaden ble innvilget, og skjøtselsplanen er utarbeidet på oppdrag fra
Landbrukskontoret for Sandnes, Stavanger og Kvitsøy. Planen skulle ha hovedvekt på areal som
allerede er, eller burde være, registrert som prioriterte naturtyper i Naturbasen. En tidligere rapport
som omhandlet kartlegging av naturtyper i Rogaland (Jordal og Johnsen 2009), avdekket at mange
områder i kommunen tilfredsstiller kravet til naturverdi samtidig som den pekte på behovet for aktiv
skjøtsel i disse områdene. Det ble dermed satt i gang arbeid med å registrere flere områder, spesielt
holmer, med tanke på å finne prioriterte naturtyper. For å kunne søke disse midlene må områdene det
søks for, ha en viss naturverdi og visse miljøhensyn må innfris. Formålet med planen var å vise og
underbygge naturverdiene i de aktuelle områdene, og videre å foreslå konkrete skjøtselstiltak og/eller
restaureringstiltak for å ivareta disse naturverdiene. Det ble på forhånd nevnt at hovedfokuset skulle
være på holmene da disse ville være minst konfliktfylte, mens områdene på hovedøyene, i tilknytning
til gårdsbrukene, sannsynligvis ville skape større konflikt i forholdet mellom naturhensyn og
gårdsdrift. Dette var også tilfellet, og denne problemstillingen er i noen grad behandlet i
skjøtselsplanen
Skjøtselsplanen vil så danne grunnlaget bøndene bruker i søknaden om tilskudd fra ”Regionalt
miljøprogram” (RMP) og/eller SMIL-midler. Formålet med SMIL- og RMP-midler er å stimulere til å
ta miljøhensyn i jordbruket og bevare kulturlandskapet med tradisjonelle driftsformer.
2
OMRÅDEOMTALE
2.1
GEOGRAFISK LOKALISERING
Kvitsøy kommune ligger ytterst i
Boknafjorden mellom Randaberg og
Karmøy (figur 2.1). Kvitsøy er den
minste kommunen i landet med et
areal på 5,7 km2, og består av 365
øyer, holmer og skjær. Det er boligbebyggelse på 5 av de største øyene
som er forbundet med broer. På noen
flere holmer er det hyttebebyggelse.
Landbruk er den største primærnæringen, men maritim næring med
fangst og oppdrett er også betydelig. I
tillegg finnes flere andre produksjonsbedrifter.
Figur 2.1. Geografisk lokalisering av
Kvitsøy i Rogaland. Inndeling av kartet i
kart 1, 2 og 3 gjelder for figurene 5.1-5.3.
-5-
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
2.2
AMBIO Miljørådgivning AS
NATURGRUNNLAG, GEOLOGI, TOPOGRAFI OG HYDROLOGI
Kvitsøy kommune er et småkupert og åpent øylandskap hvor høyden over havet varierer mellom 0-15
meter. Høyeste topp, 28 moh, ligger på øya Eime lengst nordøst i øyriket. Det er mye bart fjell og
oppstikkende knauser over hele kommunen. Kystlinja rundt alle øyene består av opprevet og
renvaskede klipper og berg, bare få lune viker og strender finnes. Jorddekket er gjennomgående tynt
og utgjør ofte små arealer mellom bart berg. Vestlige del av Kvitsøy med øyene sør til Sparholmane er
karakterisert som ”vakkert landskap” med meget høy landskapsverdi av nasjonal interesse (figur 2.2)
(Hettervik 1996). Det pekes på at det er viktig med fortsatt bruk som opprettholder det særpregede
åpne og snaue beitelandskapet.
Hele kommunen har kalkrike bergarter (figur 2.2). Grønnstein og amfibolitt finnes i østlige deler av
kommunen, mens vulkanske bergarter med kiselstein og tynne lag av marmor finnes i vest og sør.
Kvitsøy kommune ligger i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, i
vintermild underseksjon (O3t jf. Moen 1998). Nedbørnormalen i kommunen ligger på omtrent 1100
mm per år. Direkte overskylling av sjøvann er en faktor som også sterkt påvirker plantelivet nærmest
sjøen, og saltråk fører med seg betydelig saltpartikler inn over hele kommunen. Overskylling av
sjøvann fører også med seg tang og tarerester som gir en naturlig gjødslingseffekt på strandberg og
strandenger. Rikt fugleliv gir ytterligere gjødseleffekt.
Figur 2.2. Vakre landskap på Kvitsøy (Hettervik 1996).
2.3
Figur 2.3. Berggrunnskart for Kvitsøy (NGU-kart).
HISTORISK DRIFT
På alle de store hovedøyene, og også flere av de mindre øyene, har det vært bosetninger svært langt
tilbake, også lenge før kristen tidsregning (Lindanger 2009). På 1600-1800-tallet ble det dyrket mye
korn og noe poteter på Kvitsøy. Gårdsbrukene hadde ofte en hest, melkekyr og sauer. Holmene har i
uminnelige tider vært brukt til husdyrbeite. For det meste har det vært beite med sau, men også ungdyr
har beita på noen holmer, f.eks. på Sandøya, Rossøya og Buøya. Ungdyr har ikke beitet på holmene
siden 1960-tallet. Holmene har ikke vært gjødslet, men før 1960-tallet var det svært mye hekkefugl
som bidro til gjødsling. Villmink førte till sterk reduksjon i fuglebestanden og dermed redusert
gjødsling.
Holmene er eid av gårdene på Kvitsøy som har ulike rettigheter knyttet til hav- og landnæring. I tillegg
til havbruk med fiske og hummerfangst, har det blitt sanket dun og egg på holmene. Når det gjelder
beiterettigheter er det er gammelt av en intrikat bruksrettfordeling. De ulike holmene hører inn under
hver sine hovedgårdsbruk, eller er delt mellom flere. Videre er det gamle servitutter som bestemmer
-6-
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
hvem som skal ha sauer på hvilke holmer og hvor mange på hver, i tillegg til at det rullerer fra år til år
hvem som har sauer hvor. I følge servituttene er det slik at hver holme har et visst antall ”gras” som på
et vis angir beitetrykket holmen kan ha. Videre er antall gras er fordelt på gårdsbruk og år. Slik holder
bøndene oversikt over når, hvor og hvor mange dyr de hvert år kan ha ute på holmene. Betydningen av
”gras” ble forklart slik (Arnt Haaland pers. medd.):
1 gras = 1 sau eller 2 lam.
1 ungdyr (ca 1 år) av storfe var 1½ gras, var dyret eldre (1½ år) utgjorde det 2 gras.
Vedlegg 1, tabell 1, gir en delvis oversikt over hvilke øyer som hører inn under hvilket
hovedgårdsbruk og hvor mange gras det er på hver holme. I tillegg til de holmene som er behandlet i
rapporten, har det fra gammelt av vært sauer på mange flere av de små holmene. Tabell 2 i vedlegg 1
viser grasfordelingen til Haaland på mange mindre holmer som ikke er videre behandlet.
2.4
NÅVÆRENDE DRIFT
På holmene settes det ut sauer i april-mai som beiter til september-oktober, noen årslam settes også ut i
september og beiter til desember. Antall beiteuker varierer fra år til år i forhold til vær og beitekvalitet.
I 2011 ble de fleste holmene beitet 19 uker, og opptil 34 uker på noen holmer. Ikke alle holmene
brukes hvert år. Hvilke holmer som brukes, hvor mange sauer og hvem som har sauer på de ulike
holmene varierer, men er fortsatt i henhold til de gamle servituttene. Det kan være sauer med lam, men
ofte heller gjeldsau eller værer. På de minste holmene kan det gå 1-2 sauer med lam, mens de største
kan ha opp mot 70-80. Antall sauer på beite og antall beiteuker på de ulike holmene i 2011 fremgår av
tabell 1 i vedlegg 1.
De spesielle beiteforholdene med mye salt på maten, sauene kan til og med drikke sjøvann, og tang og
tare på menyen har gitt opphav til nisjeproduktet ”Kvitsøylam” som har vært lansert siden 2002
(www.kvitsoylam.no).
På de største øyene i Kvitsøy kommune, Kvitsøy, Langøy, Hellesøy og Krossøy drives moderne
landbruk med storfe, sauehold, grasproduksjon som det viktigste. Gjødsling foregår med traktor og
utføres over alt hvor en kommer til. Gjødselskanon synes ikke å være i bruk. Gjødsling for hånd med
bøtte utføres av noen der traktoren ikke kommer til og helt ned mot strandbergene ved sjøen, men
dette skjer gjerne bare en gang om året.
2.5
KULTURHISTORIE OG KULTURMINNER
Det er en rik kulturhistorie og utallige kulturminner i
Kvitsøy kommune. Her nevnes bare noen ytterst få. På
bakgrunn av den kystnære kulturen i kommunen er mange
kulturminner knyttet til fangst og fiske. På flere av holmene
finnes rester av fangstbuer som ble brukt ved
hummerfangst, for eksempel på Tednøya. Steinkorset sør på
Krossøy er et imponerende skue, og med sine nesten 4
meter, er det størst i landet i sitt slag (figur 2.4). Korset står
i ei kulturbeitemark som gjødsles. Det er uansett viktig at
området holdes åpen ved fortsatt beiting.
Figur 2.4. Steinkorset på Krossøy.
-7-
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Piggsteinsgjerder er et estetisk og spesielt kulturelement på Kvitsøy, særlig på Håland hvor de danner
karakteristiske grenser og ses både fra bilvei og langs turstier (figur 2.5). Opprinnelsen til
piggsteinsgjerdene usikker. Det sies at tyskerne under krigen brukte steiner fra steingjerdene til å
bygge opp sine anlegg på øya. Etter krigen ble steingjerdene erstattet med netting og til påler ble det
mye brukt lange, smale steiner. Mange av piggsteinsgjerdene er fra tida etter krigen (Henrik Haaland
m.fl. pers. medd.).
Figur 2.5. Piggsteinsgjerder på Håland i Kvitsøy kommune.
3
METODE
I tillegg til nyregistreringer er det samlet inn eksisterende naturtype- og artsdata for Kvitsøy kommune
fra Naturbasen, Artskart og rapporten ”Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland 2008”
(Jordal og Johnsen 2009). Sistnevnte har vært med på å danne grunnlaget for hvilke holmer og
området det har vært aktuelt å kartlegge i 2011. Resultater fra de områdene på Kvitsøy som ble
undersøkt i 2008 er hentet herfra og brukt i skjøtselsplanen.
Eget feltarbeid for kartlegging av nye områder i Kvitsøy ble gjennomført sommer og høst 2011. Flere
dager måtte brukes for å komme over det viktigste, 8. juni, 21., 25. og 27. juli og 17. august.
Piggsteinsgjerder, Sauholmen, Kalvaskjer og Meling Lyngskjer ble befart 16.11.2011. Dessverre
strakk ikke tida til slik at alle de planlagte holmene ble undersøkt like godt. På Gjerdholmen, søre
loden, kunne det med fordel vært brukt mer tid. På Sauholmen, Kalvaskjer, Meling Lyngskjer og
Helleskjer ble det ikke tatt fullstendig artsliste for karplanter. Moser og lav er lite vektlagt og sopp er
utelatt.
Artsbestemmelser av karplanter er gjort ved hjelp av Lids flora (Lid og Lid 2008) og Gyldendals store
nordiske flora (Mossberg og Stenberg 2007). Det er ikke lagt stor vekt på mose, lav og sopp, men de
rødlistede artene som var registrert på øygruppa tidligere ble det søkt spesielt etter.
Registrering og verdisetting av viktige naturtyper følger DN-håndbok nr. 13, 2. utgave (DN 2006). I
denne er det skilt ut 56 prioriterte naturtyper som er viktige for det biologiske mangfoldet.
Verdikategoriene som er brukt i DN-håndbok nr. 13 (DN 2007) er:
-8-
• A (svært viktig)
• B (viktig)
• C (lokalt viktig)
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Kriterier for verdisetting er beskrevet for hver enkelt naturtype, men gir helt klart rom for en del
skjønn. Generelle krav til A-lokaliteter (svært viktig) er at lokalitetene er store og/eller velutviklede
og/eller inneholder bestander av rødlistearter i kategori VU, EN og CR i rødlista (Kålås et al. 2010),
evt. mange rødlistearter eller viktige bestander av sjeldne arter. For å komme i kategori B (viktig) er
kravene mindre strenge, men noen definerte vilkår må likevel være oppfylt. En del lokaliteter som
ikke tilfredsstiller kriteriene for kategori A eller B, men som likevel vurderes å ha viktige kvaliteter er
plasserte i kategori C (lokalt viktig). Kriteriene for C (lokalt viktig) er ikke presentert i håndboka.
Naturtypebasen i Artsdatabanken (NiN) er også brukt i beskrivelser og vurderinger av naturtyper for
lettere å kunne vurdere hvor truet en naturtype er i forhold til Norsk Rødliste for naturtyper (Lindgaard
og Henriksen 2011). I tillegg er ”Truete vegetasjonstyper i Norge” brukt ved vurdering av om en
vegetasjonstype eller vegetasjonsutforming er truet (Fremstad og Moen 2001). Fremstad og Moen
(2001) har en litt annen navnsetting på kategoriene enn det som er brukt i rødlista: CR = akutt truet,
EN = sterkt truet, VU = noe truet og LR = hensynskrevende.
Rødlistearter, rødlistede naturtyper og indikatorarter blir lagt særlig stor vekt ved verdisettingen. Med
rødlistearter menes sjeldne eller truede arter som står oppført på den nasjonale rødlista ”Norsk
Rødliste for arter 2010” (Kålås et al. 2010, www.artsportalen.artsdatabanken.no). Tabell 3.1 viser
kategoriene rødlista bruker og forklaring til disse.
Tabell 3.1. Kategorier i Norsk rødliste for arter, med forklaring (Kålås et al. 2010).
RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
En art er regionalt utdødd (RE) når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her
Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år 1800.
En art er kritisk truet (CR) når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for
kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing.
En art er sterkt truet (EN) når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sterkt
truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing.
En art er sårbar (VU) når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sårbar er
oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing.
En art er nær truet (NT) når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er
nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.
Med en rødlistet naturtype menes en naturtype som er vurdert å ha en gradert risiko for å forsvinne fra
Norge i løpet av de kommende 50 år (Lindgaard og Henriksen 2011, www.artsportalen.
artsdatabanken.no). Rødlista for naturtyper har samme kategorier som rødlista for arter med nokså
tilsvarende forklaringer (tabell 3.2).
Tabell 3.2. Kategorier i Norsk rødliste for naturtyper, med forklaring (Lindgaard og Henriksen 2011).
RE
Forsvunnet
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
Naturtyper som ikke lenger finnes i Norge. Marktypen eksisterer ikke lenger regionalt og vil ikke
kunne gjenoppstå naturlig og/eller nøkkelartene i naturtypen er regionalt utdødd og sannsynlighet for
reetablering er liten.
En naturtype er kritisk truet (CR) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene
1,2 eller 4 for kritisk truet er oppfylt. Risikoen for at naturtype forsvinner fra Norge i løpet av de
kommende 50 år er ekstremt høy.
En naturtype er sterkt truet (EN) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1,
2 eller 4 for sterkt truet er oppfylt. Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de
kommende 50 år er svært høy.
En naturtype er sårbar (VU) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1-4 for
sårbar er oppfylt. Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er høy.
En naturtype er nær truet (NT) når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene 1-4
for nær truet er oppfylt. Naturtypen tilfredsstiller ingen av kriteriene 1-4 for CR, EN eller VU, men er
nær ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær framtid.
En indikatorart er en art som på grunn av strenge miljøkrav er til stede bare på steder med spesielle
kombinasjoner av miljøforhold. Slike arter kan dermed gi god informasjon om miljøkvalitetene der
den lever. En god indikatorart er vanlig å treffe på når disse miljøkravene er tilfredsstilt. For å
identifisere en verdifull naturtype bør en helst ha flere indikatorarter. I denne rapporten er
kalkkrevende arter brukt som indikatorer på baserike naturtyper, og beiteindikatorer og arter som
indikerer tradisjonell drift (Fremstad 1997) brukt i forhold til naturtypen naturbeitemark.
-9-
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
4
GENERELL DEL
4.1
GENERELL BESKRIVELSE AV NATURTYPER OG VURDERING AV TRUETHET
Naturbeitemark
Naturtypen ”naturbeitemark” defineres som ikke tresatt beitemark med lang hevd lite/ikke gjødslet
eller jordbearbeidet (DN-2007). Naturbeitemarker har oppstått og blitt holdt i hevd med beiting av
storfe eller småfe, selv om de også kan ha vært slått i noen grad, eller i perioder (Fremstad 1997).
I Artsdatabankens naturtypebase heter typen kulturmarkseng, og innbefatter både naturbeitemark og
slåttemark (NiN). Kulturmarkseng defineres her som åpne gressmarker, eventuelt med spredte trær,
oppstått gjennom langvarig tradisjonell drift slik som var vanlig fram til 2. verdenskrig.
Kulturmarksenger er ofte ryddet for stein, men de er ikke oppløyd, sterkt gjødslet eller sprøytet. Det
som kjennetegner disse engene er at ingen av artene som vokser der er plantet eller sådd inn som fôrog matvekster, og vi finner heller ikke arter som er avhengige av gjødsel. Slått og/eller beite forhindrer
at busker og trær blir dominerende og holder kulturmarkas slåttemark og beitemark åpne. Slike
kulturmarksenger har ofte et stort mangfold av arter fra mange ulike grupper; først og fremst planter,
sopp og insekter. Kalkbeiteenger er ofte meget artsrike, og har vanligvis et relativt åpent og ofte
heterogent feltsjikt.
Beitemarker har grasdominans i motsetning til slåttemarker som har større andel av urter (figur 4.14.6). Feltsjiktet består av beite- og tråkktolerante graminider (gras-, starr- og sivarter) og urter. Beite
favoriserer arter med vekstpunkt like over bakken (f.eks. rosettplanter som groblad og planter med
krypende skudd), eller arter med mange vekstpunkt og stor regenereringsevne (f.eks. grasarter).
Husdyrtråkk skaper små groper og søk med naken jord som gir spiremuligheter for mange arter. Mark
som er sterkt beitet har vanligvis ikke tre- eller busksjikt da disse fjernes med hensikt, eller beites.
Vedplanter kommer først inn der beitetrykket blir for svakt og beitemarka får en begynnende
gjengroing. Gjengroingsarter i de sørlige kystområdene vil i første rekke være einer, men også
røsslyng, mjødurt, kratt av nyperosearter og til dels høye grasarter.
Virkningen av beite på vegetasjonen avhenger av flere forhold
- typen beitedyr
- antall dyr
- tidspunkt for beite
- varighet av beite
- vegetasjonssammensetning
- marktype
Sau og geit beiter mer selektivt i forhold til storfe. Sau og geit velger og vraker arter slik at enkelte
arter går fram eller tilbake i større grad enn ved storfebeite.
Kielland-Lund (1976) har undersøkt hvordan beite påvirker noen arter. Arter som favoriseres av beite
er for eksempel ryllik, blåklokke, rødsvingel, føllblom, engsyre, hvitkløver, engkvein, tepperot og
løvetannarter. Arter med tyngdepunkt i eng, og som indikerer tradisjonell drift uten gjødsling er for
eksempel engkvein, gulaks, dunhavre, tiriltunge, engfrytle, gjeldkarve, smalkjempe, knegras og
kystmaure, mens arter som favoriseres av gjødsling er f.eks. engsyre, hvitkløver, stornesle og
ugrasløvetann.
I rødlista for naturtyper vurderes kulturmarkseng i kategorien VU - sårbar (Lindgaard og Henriksen
2011). Hos Fremstad og Moen (2001) er mange vegetasjonstyper/-utforminger under naturtypen
vurdert som truet i ulike kategorier. Aktuelle typer i Kvitsøy er Frisk fattigeng (G4) som er vurdert i
kategorien EN - sterkt truet. Frisk/tørr middels baserik eng (G7) er ikke vurdert som truet, men G7
med kamgras-utforming er vurdert i kategorien CR - akutt truet. Dunhavreeng er vurdert som EN sterkt truet.
- 10 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Figur 4.1. Naturbeitemark i mosaikk med rike
strandberg på Higgelen.
Figur 4.2. Naturbeitemark på Oksholmen. Holmen
synes hardt beita i sør, mens i nord (bakgrunnen) var
einer utbredt og graset høyt.
Figur 4.3. Dunhavreeng (EN) med hanekam på
Trættholmen. Det var ingen beitedyr i 2011.
Figur 4.4. Blomsterrik beitemark med blåklokke,
gulmaure og englodnegras på Eime, beites ikke.
Figur 4.5. Velutviklet kamgraseng (CR) på Vestre
Langholmen.
Figur 4.6. Vivipar kamgras på Kalvaskjer i november
(med yngleknopper i stedet for frø). En enslig raritet
- 11 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Kystlynghei
Kystlynghei består av treløse heisamfunn langs kysten dominert av lyngarter, siv gras og starr,
vanligvis relativt få arter (figur 4.7-4.8). Røsslyng er den vanligste arten og dominerer ofte på tørrere
deler, mens fuktigere områder kan være dominert av gras-, siv- og starrarter (DN 2007). Kystlyngheia
er kulturmark som er formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog
og kratt, og dyr som går på beite året rundt. Kystlyngheier finnes i et breit belte langs kysten fra
Sørlandet til Lofoten (Nordland) hvor vintrene er milde nok til at husdyra kan gå ute året rundt (NiN).
Kystlynghei generelt er vurdert i kategorien EN - sterkt truet, både i rødlista for naturtyper (Lindgaard
og Henriksen 2011) og hos Fremstad og Moen (2001). Fremstad og Moen (2001) har i tillegg vurdert
alle vegetasjonstypene av kystlynghei, inkludert purpurlynghei, som sterkt truet - EN.
Figur 4.7. Kystlynghei (EN) på Meling Lyngskjer i
november.
Figur 4.8. Purpurlyng (NT) mellom røsslyngen på
Meling Lyngskjer.
Rike strandberg
Strandberg består av fast fjell og steinblokker i den øvre delen av fjæresonen som er dekket av vann
mindre enn halve tida og så langt opp som marka påvirkes av sjøsprøyt. Hvis berget har små sprekker
eller groper, kan planter få fotfeste. Under høyvannslinja finnes nesten alltid et belte av den svarte
laven marebek og ovenfor marebek-sonen finnes ofte et belte med oransje messinglav. Strandberg
forekommer som et belte i øvre del av fjæresonen langs store deler av kysten. På steder med mye vind
og sjøsprøyt er beltet breiere enn på rolige steder. Vegetasjonen er ofte svært mosaikkpreget, dvs. med
stor variasjon innen små arealer (figur 4.9-4.10). Dette skyldes de varierende grunnforholdene med
glatt fjell, berghyller med sprekker, kløfter og forsenkninger, blokker og mindre steiner hvor
jorddybde, salinitet og hydrologi er svært forskjellig. Bølgeslag, vær og vind gir sterkt vekslende
vekstvilkår gjennom sesongen.
Den rikere utformingen i sørlige strøk av landet kjennetegnes ved artsrik vegestasjon av vanlige
strandberg-arter med innslag av kravfulle og sørlige arter. Fremstad nevner noen arter som er vanlige
for utformingen, blant annet fjørekoll, rødsvingel, strandbalderbrå, rosenrot, kystbergknapp,
bitterbergknapp, strandsmelle, dvergsmyle, strandstjerne, strandkjeks, skjørbuksurt, smørbukk,
englodnegras, knopparve, sylarve, strandkjempe og smalkjempe. Av kalkkrevende arter som kan
komme inn slike steder kan nevnes gulmaure, kalksvartburkne og murburkne.
Strandberg er ikke vurdert som truet i rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), mens hos
Fremstad og Moen (2001) vurderes sørlige, rike strandberg i kategorien VU - noe truet. På bakgrunn
av forekomst (både på landsbasis og lokalt) og trusselbildet brukes rødlista fra 2011 som referanse for
denne naturtypen.
- 12 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
Figur 4.9. Rike strandberg med smørbukk på
Gjerdholmen.
AMBIO Miljørådgivning AS
Figur 4.10. Rike strandberg med blodstorkenebb,
fjørekoll og rosenrot på Vestre Buøy.
Strandeng
Strandenger er områder på løs bunn i fjæresona, helst på beskyttede steder der finmaterialet ikke blir
vasket ut. Vegetasjonen er tett og lavvokst, gjerne av mattedannende gras, siv, starr og urter.
Vegetasjonen er ofte mosaikkpreget med lokal dominans av enkeltarter.
Denne naturtypen er stort sett ikke skilt ut i de undersøkte lokalitetene da de dekker svært små og
lokale områder. De finnes likevel på enkelte lokaliteter og er utsatt for gjengroing ved opphør av beite.
I rødlista for naturtyper vurderes strandenger generelt og sørlig strandeng spesielt, i henholdsvis
kategoriene NT - nær truet og EN - sterkt truet. Vurderingene er foretatt ut fra en nokså sterk
reduksjon i tilstand og forekomstareal i hele landet. Truslene er opphør av beite med påfølgende
gjengroing og arealreduksjon (Lindgaard og Henriksen 2011). Hos Fremstad og Moen (2001) vurderes
strandenger generelt som VU - noe truet.
4.2
GENERELLE RÅD VED RESTAURERING OG SKJØTSEL AV NATURBEITEMARK
Generelt skal naturtyper på kulturmark skjøttes på samme måte som naturtypen oppstod eller med
samme type hevd som har vært brukt i eldre tid (Norderhaug et. al 1999). For naturbeitemarker er det
dermed beite som er det beste skjøtselstiltaket. Videre anbefales det å bruke tilsvarende husdyr som
tidligere. På holmene i Kvitsøy er det hovedsakelig sauer som tradisjonelt har beitet.
Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker (Norderhaug et. al 1999) gir mange
gode råd, både generelt for skjøtsel, spesielt for ulike naturtyper, og for ulike skjøtselsmetoder. Denne
boka er brukt som bakgrunns informasjon for mye av det som omtales videre.
De ulike dyreslagene har forskjellige beitevaner og påvirker vegetasjonen forskjellig. Sauer er lette dyr
som ikke lager store tråkkskader i vegetasjonen. En kan se tråkkpåvirkning langs stier de bruker mye
og ved saueheller eller tre- og buskvegetasjon hvor de søker ly. Ellers blir vegetasjonen ikke
nevneverdig negativt påvirket dersom beitepresset ikke er for stort. Sauer kan drikke sjøvann og
dermed får ikke ett vanningssted for stor belastning. Beitevanen til sau kan også variere med
sauerasen, men generelt er sauene selektive og beiter gjerne urter framfor gras. Sauer liker lauv og kan
effektivt hindre oppslag av nye lauvtre etter rydding. Ved lavt beitetykk kan sau unngå å beite høyt
gras slik at området ser ut til å være lite beitet, men de også kan beite vegetasjonen svært kort slik at
små arter får utviklingsmuligheter, for eksempel marinøkkelarter. Sauer kan også beite blader av arter
med torner slik som bringebær og nyperoser. Einer blir derimot ikke så gjerne beitet av sau
(Norderhaug red. 1999). Denne kan derfor utvikle seg selv om området beites av sau.
- 13 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Områder preget av gjengroing vil kunne ha behov for en viss restaurering i form av rydding av trær,
busker og kratt. Eventuelt vil brenning kunne utføres der det er mye gammel, grov lyng eller der einer
er mye utbredt.
4.3
AKTUELLE TILSKUDDSORDNINGER MED BEGRUNNELSE
4.3.1
SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruket
For tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet, kan det søkes tilskudd fra
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) (Landbruks- og matdepartementet 2004).
I denne sammenheng kan det søkes om SMIL-midler ved
brenning/sviing og/eller rydding av einer, og brenning i kystlyngheiene
restaurering av piggsteinsgjerder
4.3.2
RMP - Regionalt miljøprogram
Innefor Regionalt miljøprogram (RMP) er det mange ulike tiltak det søkes tilskudd for (Fylkesmannen
i Rogaland 2010). De mest aktuelle i Kvitsøy kommune er nevnt her.
Tilskudd til skjøtsel av kystlynghei og ugjødslet naturbeitemark (kode 762, 763, 764)
Område det blir gitt tilskudd til må være med i ei av følgende registreringer:
a) Hodne - Helland - Bø (Rennesøy), Førland/Sletthei (Lund) og
Trollhaugsmyr (Time/Bjerkreim).
b) Område som er registrert som D07 - kystlynghei og/eller D04 naturbeitemark i naturbasen. Området må ha verdiklassifisering A.
c) Område som er registrert som D07 - kystlynghei og/eller D04 naturbeitemark i naturbasen. Området må ha verdiklassifisering B.
d) Kystlynghei/naturbeitemark som har fått SMIL-tilskudd for å legge
til rette for beiting (sviing, inngjerding og liknende).
Alle holmene i Kvitsøy kommune som er undersøkt faller automatisk inn under punkt b) eller c),
punkt d) synes dermed ikke aktuelt. Etter presentasjonen av naturverdiene som er avdekket på
holmene i Kvitsøy kommune (kapittel 5) og skjøtselsplanen (kapittel 6), følger en diskusjon i forhold
til aktuelle tilskuddsordninger i kapittel 6.2.4.
Ekstensive husdyrraser - utegangersau (kode 712)
Det kan bli gitt tilskudd til utegangersau/villsau som er ført i kode for ”sauer som går ute og stort sett
greier seg sjøl”. For å få tilskudd til utegangersau, skal det foreligge tillatelse fra Mattilsynet for
utedrift hele året.
Per i dag er det ingen i Kvitsøy som driver med utegangersau. Om det er mulig å ha sau gående ute på
holmene gjennom hele vinteren er usikkert. Det måtte i så fall vurderes nøye hvilke holmer som egner
seg. Villsauen er gjennom århundre tilvent beite på lyngheier ved kysten. Man regner ca. 15-20 daa
god lynghei pr. søye som vinterbeite (www.villsau.no). Dette forutsetter imidlertid at lyngen er grønn
og ikke er kommet for langt i vokseprosessen. På steder med blandet beiteareal må man regne mer
areal pr. dyr forutsatt at man ikke driver vinterforing.
For biologisk mangfold har utegangersauen flere fordeler; den er lettere og skaper dermed mindre
tråkkskader, den beiter om vinteren og vil da beite bedre på busker, trær og kratt som hindrer
gjengroing mer effektivt. Dette kan bidra til sjeldnere behov for brenning eller rydding.
Utegangersauen er mer hardfør enn vanlig norsk kvit sau og krever mindre tilsyn. Dette vil være
positivt også for bonden som sparer arbeid.
- 14 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
5
AMBIO Miljørådgivning AS
RESULTAT AV VEGETASJONSKARTLEGGINGER I
KVITSØY KOMMUNE
Berggrunnen i hele kommunen er av næringsrikt eller basisk materiale som er lett forvitrelig. Dette
tilsier gode næringsforhold for planter. Feltarbeid har avdekket store naturverdier i en svært stor del av
Kvitsøy kommune. Resultatet viser at svært mange av de undersøkte holmene har prioriterte
naturtyper med svært stor verdi, A, eller stor verdi, B. Det samme gjelder i flere områder langs kysten
på hovedøyene (figur 5.1-3).
Ytterst mot havet dominerer naturtypen strandberg der bart fjell, klipper og berg tar av for sjøsprøyt,
vær og vind. I mindre områder i mer lune og beskyttede viker finnes ulike utforminger av strandenger
og brakkvannseng. Småvann og pytter med saltvann/brakkvann finnes i varierende grad. Innenfor
strandbergene går naturtypene over i naturtypen naturbeitemark med artsrik og gjerne kalkkrevende
flora der det er litt dypere jordsmonn. Større eller mindre partier med naturbeitemark finnes gjerne i
mosaikk med strandberg. Det forekommer ulike vegetasjonstyper i naturbeitemarkene, der ”frisk/tørr,
middels baserik eng” er den vanligste, ”frisk fattigeng” regnes som sterkt truet (EN) og
vegetasjonsutformingen ”kamgras-eng” er kritisk truet (CR). Kamgras-enger på baserike
naturbeitemarker er sjeldne langs kysten og viser at verdien til områdene er stor. Noen holmer
inneholder også i mindre grad naturtypen kystlynghei og kystmyr, oftest i mosaikk med
naturbeitemark og/eller strandberg. Lyngskjer, også kalt Meling Lyngskjer, har derimot svært godt
utviklet kystlynghei hvor også purpurlyng (NT) inngår. Dette er eneste kjente forekomst av purpurlyng
i Kvitsøy kommune. I lyngblomstringen på seinsommeren får holmen et lilla skjær og ellers i året en
mørke farge enn holmene omkring som tydelig skiller den fra de andre mer gresskledde holmene.
Purpurlyngen vokser veldig tett med, og inni mellom røsslyngen over hele holmen (figur 5.4-5.5). Det
ble ikke funnet rene forekomster av purpurlyng. Havburkne (NT) har eneste forekomst på Midtre
Sparholmen.
Ikke alle utformingene er beskrevet da det ofte var svært små arealer. De typene som er viktige
beitearealer er vektlagt i tillegg til rike strandberg som dekker store arealer. En mer detaljert
beskrivelse av de viktigste identifiserte naturtypene ble behandlet i kapittel 4.1.
På flere av hovedøyene som har veiforbindelse, Kvitsøy, Langøy, Hellesøy og Krossøy, preges
områdene av dyrka og gjødslet mark i de høyereliggende områdene og naturbeitemark, ofte gjødslet, i
et mer eller mindre smalt belte som går over i rike strandberg ut og ned mot sjøen. Naturbeitemark
varierer i utstrekning og mange steder er områdene blitt mer eller mindre kulturbeiter som gjødsles.
Bøndene uttrykker at alle områder som er tilgjengelige med traktor gjødsles, samt at noen gjødsles for
hånd i utilgjengelige områder. Krågøy, Søre Hestholmen og Grøningen har også veiforbindelse, disse
øyene har en del andre inngrep enn jordbruk, mens utmarka brukes, eller har blitt brukt til beite.
I de fleste undersøkte områdene, både på holmer og øyer med vei, ble det funnet en eller flere
rødlistede arter, og det er stort potensial for flere slike da ikke alle grupper ble like mye vektlagt.
Foruten insekter som ikke ble undersøkt, gjelder det sopp der undersøkelsestidspunktet ikke alltid var
optimalt og lav og mose som ble noe nedprioritert på grunn av tid og ressurser. Noen av de rødlistede
artene, samt noen kalkkrevende arter, er vist med foto i figur 5.6-5.17.
Resultatet av kartleggingene utført i 2008 og i 2011 er kort gjengitt i tabell 5.1 for holmene og tabell
5.2 for øyer med vei. En mer detaljert tabell finnes i vedlegg 2, tabell 1 og 2. Videre finnes en oversikt
over alle rødlistearter registrert i 2011 i vedlegg 3, og artslister for hver holme/hvert område er gjengitt
i vedlegg 4. Lister over rødlistearter og andre artslister fra områdene undersøkt i 2008 finnes i Jordal
og Johnsen (2009).
- 15 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Figur 5.1. Oversikt over områder i Kvitsøy kommune (kart 1, jf. figur 1.1) som er registrert som prioritert
naturtype med A- eller B-verdi. Alle de omtalte områder, øyer og holmer er navnsatt. Blå linje gir en grov
avgrensing av naturtypen der den ikke dekker hele øya/holmen. Grønn linje avgrenser fuglefredningsområde.
- 16 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Figur 5.2. Oversikt over områder i Kvitsøy kommune (kart 2, jf. figur 1.1) som er registrert som prioritert
naturtype med A- eller B-verdi. Alle de omtalte områder, øyer og holmer er navnsatt. Grønn linje
avgrenser verneområder.
- 17 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Figur 5.3. Oversikt over områder i Kvitsøy kommune (kart 3, jf. figur 1.1) som er registrert som prioritert
naturtype med A- eller B-verdi. Alle de omtalte områder, øyer og holmer er navnsatt. Grønn linje avgrenser
verneområder.
Figur 5.4. Flyfoto(www.finn.no) av Meling Lyngskjer
med tydelig utbredelse av kystlynghei (EN).
Figur 5.5. Lyngheia på Meling Lyngskjer bestod av en
mosaikk av røsslyng og purpurlyng (NT).
- 18 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Tabell 5.1. Oversikt over naturverdier på holmer som er undersøkt i forbindelse med skjøtselsplanen i 2011, og
kartlegginger i 2008 (Jordal & Johnsen 2009). For hver holme er det oppgitt hvilke naturtyper som inngår, og
om den er truet iht. rødlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Vegetasjonstyper og -utforminger er
kun oppgitt dersom de regnes som truet. Alle registrerte rødlistearter er oppgitt med rødlistekategori. Til slutt er
områdets verdi iht. Håndbok 13 (DN 2006) oppgitt. En mer detaljert tabell med funnene er plassert i vedlegg 2.
Kategoribetegnelser:
A betyr ”svært viktig”, B betyr ”viktig”.
CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet. LR= hensynskrevende og tilsvarer nær truet.
Truede
Naturtyper m/
Holmer u/ bilvei
vegetasjonstyper og Rødlistede arter
Verdi
rødlistekategori
-utforminger
Bladøya
Naturbeitemark (VU)
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
A
og
Rikt strandberg
Hårkrinslav (EN)
Bladøyskadet
Skjoldblad (NT)
A
Rødskivevokssopp (NT)
Rød honningvokssopp (NT)
Entoloma atrocoeruleum (NT)
Pusleblom (EN)
Bussholmen
Kystlynghei (EN)
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
Rikt strandberg
Pusleblom (EN)
Kystmyr
Hårkrinslav (EN)
A
Skjoldblad (NT)
Papirhinnelav (VU) (ny i 2011)
Buøya, Austre
Kystlynghei (EN)
Kamgras-eng (CR)
Hårkrinslav (EN)
Rikt strandberg
Rødskivevokssopp (NT)
Naturbeitemark (VU)
Rød honningvokssopp (NT)
Kystmyr
Entoloma atrocoeruleum (NT)
A
Røykkøllesopp (NT)
Mjølrødskivesopp (NT)
Rombespora rødskivesopp (NT)
Buøya, Vestre
Kystlynghei (EN)
Kamgras-eng (CR)
Skjoldblad (NT)
Naturbeitemark (VU)
A
Rikt strandberg
Duøya
Naturbeitemark (VU)
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
A
Rikt strandberg
Skjoldblad (NT)
Eime
Naturbeitemark (VU)
Frisk fattigeng (EN)
B
Fladholmen, Ydstebø
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Gjerdholmen
m/ nordre loden
Kystlynghei (EN)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Frisk fattigeng (EN)
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Frisk fattigeng (EN)
Kamgras-eng (CR)
Fuktig/frisk fattigeng
(EN)
Kamgras-eng (CR)
Grasskjer
Helleskjer
Higgelen
Kalvaskjer
Kallholmen
Glansteppemose (EN)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Frisk fattigeng (EN)
- 19 -
A
B
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Rød honningvokssopp (NT)
B
A
A
A
A
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Fortsettelse av tabell 5.1.
Holmer
Krossholmen
Langholmen, austre
Langholmen, vestre
Lyngholmen
Lyngskjer
(Meling Lyngskjer)
Oksholmen
Risøya
Rossøya
Sandholmen, indre
Sandholmen, søre
Sandøya
Sauholmen
Skodholmen, Nordre
Skorpe
Sparholmen, Nordre
(Austre)
Sparholmen, Søre
(Midtre)
Tednøya
Torholmen
Trættholmen
Ugløya
Ådnøyna
Naturtyper m/
rødlistekategori
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Kystlynghei (EN)
Rikt strandberg
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Kystlynghei (EN)
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Kystmyr
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Sørvendt berg og
rasmark
Kystlynghei (EN)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Truede
vegetasjonstyper og
-utforminger
Kamgras-eng (CR)
Rødlistede arter
B
Kamgras-eng (CR)
Kamgras-eng (CR)
Purpurlynghei (EN)
Frisk fattigeng (EN)
Kamgras-eng (CR)
Kamgras-eng (CR)
Frisk fattigeng (EN)
Kamgras-eng (CR)
Kamgras-eng (CR)
Frisk fattigeng (EN)
Verdi
A
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Purpurlyng (NT)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Rosa vokssopp (CR)
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Entoloma atrocoeruleum (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Glansteppemose (EN)
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Frisk fattigeng (EN)
A
A
A
B
A
A
A
A
A
A
A
B
A
Havburkne (NT)
Frisk fattigeng (EN)
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Frisk fattigeng (EN)
A
B
Frisk fattigeng (EN)
Skjoldblad (NT)
Kamgras-eng (CR)
Pusleblom (EN)
Frisk fattigeng (EN)
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
Hårkrinslav (EN)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Rød honningvokssopp (NT)
- 20 -
B
A
A
A
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Tabell 5.2. Oversikt over naturverdier på øyer med veiforbindelse som er undersøkt i forbindelse med
skjøtselsplanen i 2011, kartlegginger i 2008 (Jordal & Johnsen 2009) og registreringer i Artskart. For hvert
område er det oppgitt hvilke naturtyper som inngår. Vegetasjonstyper og -utforminger er kun oppgitt dersom de
regnes som truet. Alle registrerte rødlistearter er oppgitt med rødlistekategori. Til slutt er områdets verdi iht.
Håndbok 13 (DN 2006) oppgitt. En mer detaljert tabell med funnene er plassert i vedlegg 2.
Kategoribetegnelser: A betyr ”svært viktig”, B betyr ”viktig”.
CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet. LR= hensynskrevende og tilsvarer nær truet.
Truede
Naturtyper m/
Områder på hovedøyene
vegetasjonstyper og Rødlistede arter
Verdi
rødlistekategori
-utforminger
Aust for Nordbø
Rikt strandberg
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
A
Naturbeitemark (VU)
Hårkrinslav (EN)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Grøningen, nord
Rikt strandberg
Glansteppemose (EN)
A
Grøningen, sør
Rikt strandberg
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
A
Naturbeitemark (VU)
Kystengkall (NT, litt usikker)
Hellesøy
Rikt strandberg
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
A
Naturbeitemark (VU)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Russelærvokssopp (NT)
Hestholmen, søre
Naturbeitemark (VU)
Glansteppemose (EN)
A
Rikt strandberg
Pusleblom (EN)
Krossøy, sør
Naturbeitemark (VU)
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
A
Rikt strandberg
Ask (NT)
Edelløvskog /
beiteskog
Krågøy, nord
Naturbeitemark (VU)
Kamgras-eng (CR)
Skjoldblad (NT)
B
Strandeng (NT)
Rikt strandberg
Krågøy, sør
Naturbeitemark (VU)
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
A
Rikt strandberg
Edelløvskog /
beiteskog (NT)
Langøy, nord
Rikt strandberg
Glansteppemose (EN)
A
Naturbeitemark (VU)
Langøy, sør
Rikt strandberg
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
A
Naturbeitemark (VU)
Skjoldblad (NT)
Ystabø-Håland
Rikt strandberg
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
A
Naturbeitemark (VU)
Hårkrinslav (EN)
Papirhinnelav (VU)
Sauevokssopp (VU)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Russelærvokssopp (NT)
Rød honningvokssopp (NT)
Røykkøllesopp (NT)
- 21 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Figur 5.6. Glansteppemose (EN) på Ugløya. Denne
mosen er knyttet til baserike berg og steiner i åpent
soleksponert miljø.
Figur 5.7. I denne sørvendte bergveggen, lengst nord
på Ugløya vokser den største forekomsten av
glansteppemose (EN) som ble registrert i 2011.
Figur 5.8. Lokalitet med glansteppemose (EN) på
Krågøy.
Figur 5.9. Glansteppemose (EN) og kamgras i
blomstring.
Figur 5.10. Pusleblom (EN) på Søre Hestholmen.
Figur 5.11. Pusleblom (EN) fra Ugløya.
- 22 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Figur 5.12. Skjoldblad (NT) på Lyngholmen.
Figur 5.13. Skjoldblad (NT) på Vestre Buøya.
Figur 5.14. Blankburkne vokser mange steder i
kommunen, som her på Vestre Langholmen.
Figur 5.15. Kalksvartburkne er en kalkkrevende art
som er utbredt i kommunen, her fra Sauholmen.
Figur 5.16. Murburkne ble funnet noen få steder, blant
annet på Ugløya.
Figur 5.17. Knoppsmåarve og gåsemure, et vanlig syn
på de rike strandbergene i Kvitsøy. Her fra Søre
Hestholmen.
- 23 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
6
AMBIO Miljørådgivning AS
SKJØTSELSPLAN FOR KVITSØY
Holmer og øyer med og uten veiforbindelse behandles hver for seg i skjøtselsplanen siden det er stor
forskjell i nåværende bruk av områdene med hensyn til intensiviteten i driften, og særlig gjødsling.
Konflikten mellom ønsket om naturvern og gårdsdriften vil være mye større på hovedøyene. Dette er
diskutert noe i kapittel 6.1.2 og 6.1.5. Holmene behandles samlet da de er nokså ensartede med hensyn
på naturtyper, tidligere hevd og behov for, og type skjøtsel. Der enkelte holmer skiller seg ut med
hensyn på foreslått skjøtsel eller restaureringstiltak er dette nevnt.
6.1
SKJØTSELSPLAN FOR HOLMENE
6.1.1
Mål for skjøtsel på holmene
Det overordna målet med skjøtselen er at natur- og kulturmiljøet på holmene også i framtida skal være
åpent og i god hevd for å hindre gjengroing og tap av biologisk mangfold. Det åpne kulturlandskapet
er skapt og opprettholdt ved beite (evt. noe slått tidligere), og det er viktig med fortsatt beite for å
bevare disse kultur- og naturverdiene med et rikt biologisk mangfold av planter og dyr.
Konkret vil dette si:
Naturbeitemark og kystlynghei på holmene skal ha et åpent preg og liten utbredelse av einer
både for å bevare gode beiteforhold, gode forhold for sjøfugl og lysåpne områder for stort
plantemangfold.
Holmene som har vært hevdet med beiting i flere hundre år, skal fortsatt holdes i hevd med
beiting også i framtida. Beitetrykket må vurderes kontinuerlig for hver enkelt holme. På
mange holmer er beitetrykket bra, men på noen holmer bør det kanskje økes noe. På noen
holmer er det ønskelig å etableres beite igjen.
Videre er det et mål at de rødlistede artene som er funnet i disse områdene fortsatt skal ha
gode vekstvilkår i framtiden. For eksempel trenger glansteppemose åpne eksponerte kalkrike
berg og steiner, mens beitemarksopp trenger beitepåvirkning.
6.1.2
Mulige trusler
Opphør av beite eller for lavt beitetrykk, med påfølgende gjengroing anses som den største trusselen
på holmene. For å opprettholde tilstrekkelig beitetrykk på holmene er det helt avgjørende at bøndene i
kommunen har store nok sauebestander til at de ønsker å bruke holmene som sommer-/høstbeite.
Gjengroing vil ikke skje raskt på øyene og holmene på grunn av de krevende værforholdene som er
her med vind og salinitet. Det er likevel tydelige eksempler på at einer slår seg opp og kan utgjøre en
betydelig gjengroingstrussel der beite har opphørt som for eksempel på Gjerdholmen og Hansholmen
(figur 6.1). Sitkagran har klart å etablere seg på et par små holmer hvor de er plantet. Om det foregår
spredning er uvisst. Ved tankeløs utplanting av trær og buskvekster, gjerne fremmede arter som tåler
de krevende forholdene, er også dette en trussel som kan føre til gjengroing (figur 6.1).
Overbeite kan være en trussel, men her antas det heller at det er for lavt beitepress som er den
virkelige trusselen. Bøndene med sine historiske kunnskaper om hvordan holmene har vært brukt opp
gjennom tidene, og egne erfaringer, er de beste til å vurdere riktig beitetrykk.
På noen av holmene, gjerne nærmest hovedøya, kan områdetap som følge av ulike former for
utbygging (f.eks. hus, hytter, veier) være en trussel.
- 24 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Figur 6.1. Tegn på gjengroingstrusselen fra Gjerdholmen (v), Hansholmen (midten) og Kalvaskjerklobben (h).
6.1.3
Restaureringstiltak
Det trengs bare små restaureringstiltak på noen få av de undersøkte holmene (tabell 6.1). Det gjelder i
overveiende grad å redusere utbredelse av einer og foryngelse av krekling og røsslyng. Dette kan
gjøres ved manuell rydding eller i noen tilfeller ved brenning. Brenning av einer og annen vegetasjon
kan gjøre det lettere for sauer å beite jevnt over hele området, og bidrar til å holde det mer åpent.
Sauen beiter lyngen bedre når den har unge skudd. Det bør også vurderes om en skal fjerne sitkagran
fra de holmene hvor denne vokser for å hindre spredning. Her bør kanskje også kommunen informere
innbyggerne om fremmede arter og ønsket om at disse ikke plantes/spres i naturområder og at en også
unngår eller er svært forsiktig med slike arter i egen hage.
Ved brenning og rydding må det tas hensyn til sikkerhet, fugleliv og insekter.
Innenfor fuglelivsfredningsområdet Heglane og Eime må brenning/rydding skje svært
hensynsfullt og ikke i forbudstida 15. april - 1. august. På alle holmene bør hekketida unngås.
Ved manuell rydding er det viktig å fjerne avfallet for i hindre gjødslingseffekt.
Ved brenning er det viktig at flekker med gammel vegetasjon/lyng får stå igjen slik at noe
plante- og dyreliv spares og reetablering går raskere. Dette er vanligvis ikke noe problem i
fukthei eller der det er mye berg som flekkvis hindrer brannen. Natur- og vegetasjonstypene
på holmene er av en slik karakter at det ved brenning naturlig vil bli en noe oppdelt mosaikk
av sviflater og usvidde områder. Ellers er det et generelt råd at brenning i lynghei bør gjøres i
mosaikk med sviflater på maks 10 dekar.
Brannvesen skal alltid varsles (etter gjeldende praksis) om tidspunkt for brenning i rimelig tid
før brenning finner sted.
Brenning må gjennomføres sein høst eller vinter, fortrinnsvis nov.-feb., når vær-, vind og
andre forhold er gode. Det er viktig ikke å brenne når det er for tørt, da dette kan ødelegge
humus, jordsmonn og frøbanken i jorda og hindre god vegetasjonsutvikling etterpå.
Etter brenning må beitepresset være lavt til reetablering av lyng o.a. vegetasjon er i godt gang.
Husk slukkeutstyr og nok folk som hjelper!
Tabell 6.1. Oversikt over de viktigste restaureringstiltak som er foreslått.
Restaureringstiltak
Skorpe
Brenning/rydding. Utbredelsen av einer og krekling bør reduseres.
Oksholmen
Brenning/rydding. Utbredelsen av einer bør reduseres i nordlig del.
Gjerdholmen
Brenning/rydding. Særlig på nordre loden og den midtre delen, bør en fjerne einer og med fordel
forynge røsslyngen. Den fremmede arten bulkemispel bør fjernes.
Duøya
Noe einer kan fjernes ved rydding.
Ugløya
Noe einer kan fjernes ved rydding.
Hansholmen
Øst for hummerparken på Risøya beites det ikke. Her bør einer brennes før beite kan gjenopptas.
Meling Lyngskjer
Brenning for å forynge røsslyngen. Purpurlyng tåler godt brenning og har fordel av det, mens den
ellers kan bli utkonkurrert når kystlyngheia eldes og gror igjen (www.artsportalen.artsdatabanken.no).
Det må være likevel svært kontrollert brenning for ikke å ødelegge forekomsten av purpurlyng.
Kalvaskjerklobben Uttak av sitkagran.
Søra Fånøyskjeret Uttak av sitkagran.
- 25 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
6.1.4
AMBIO Miljørådgivning AS
Skjøtselstiltak
For alle holmene gjelder at det er ønskelig med årlig beite av sau (figur 6.2). Beitetrykk må overvåkes
og avpasses, men i de fleste tilfeller synes gjeldende regime å være tilfredsstillende eller noe høyt. På
noen holmer kan beitepresset likevel med fordel økes, spesielt der det ikke beites årlig. Noen holmer
som ikke ble beitet i 2011, eller som sjelden/vanligvis ikke beites lenger, bør absolutt beites. Dette
gjelder i størst grad de minste holmene og skjærene, men også noen større som for eksempel Eime.
Sommerbeitet kan vare omtrent som i dag, men flere av holmene kan ha godt av lenger høstbeite da
sauene tar bedre for seg av grovere planter når grastilgangen reduseres.
Når det gjelder Eime, ble det fortalt at noe av grunnen til at Eime ikke beites er de vanskelige
ilandstigningsforholdene på øya. Et mulig forslag kan vær å etablere en form for brygge som letter
ilandsetting av sauer, men dette kan være i konflikt med verneforskriften. Her er det ulike hensyn å ta,
og dette må i så fall undersøkes nærmere. Opphørt beite er i ferd med å føre til gjengroing på Eime
med mulig konsekvens tap av biologisk mangfold. Gjengroing kan også føre til mindre attraktivt
område for fugl. Tiltak som letter adkomsten til øya vil på sin side kunne føre til økt forstyrrelser for
fugl og er i strid med vernebestemmelsene. Kryssende interesser og behov bør her ses på i fellesskap
og helhetlig med et langsiktig perspektiv. Det ble ikke ytret ønske om en kai-løsning, bare presentert
som en forklaring på opphørt beite på Eime.
Alle holmene må jevnlig undersøkes for vurdering av tilleggstiltak som brenning/rydding av einer.
Einer kan ryddes med ryddesag der forekomstene er overkommelige. Virket samles i hauger og
brennes eller fjernes. Det må ikke bli liggende igjen, da dette gir en gjødslingseffekt. Brenning for
vedlikehold av kystlynghei bør foregå med 7-15 års mellomrom, eller når lyngen er 20-30 cm høy og
har en blyanttykk stengel. Se foregående kapittel for regler og hensyn ved brenning.
Videre bør en ha en viss kontroll på eventuelt andre problemarter (lys- og knappsiv, nyperoser,
mjødurt). Disse regnes som problemarter da beitedyrene ikke tar dem og spredningen kan være stor.
Stor forekomst av disse tyder på begynnende gjengroing. Det er ønskelig at disse blir overvåket og
eventuelt redusert ved behov for å hindre for tette/store bestander.
Innslaget av fremmede arter er svært lavt, men dette bør jevnlig overvåkes.
Det er hovedsakelig norsk hvit sau som benyttes i Kvitsøy kommune (Arnt Haaland pers. medd.). Ute
på holmene vil det kanskje være mulig, og i alle fall ønskelig å bruke utegangersau (se kapittel 2).
Dette bør absolutt undersøkes.
Figur 6.2. Sauer på beite på Vestre Buøya. Utsyn mot nord, med bebyggelsen på Kvitsøy i bakgrunnen.
- 26 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
6.1.5
AMBIO Miljørådgivning AS
Diskusjon i forhold til skjøtsel, naturverdi og tilskudd på holmene
Kvitsøy kommune har fra gammelt av vært en jordbruks- og havnæringskommune. Alle mulige
områder har vært brukt til landbruk både på de store øyene og på alle holmer og skjær omkring. Det
har også vært gårdsbruk også på noen av de mindre øyene, Sandøya, Austre og Vestre Buøy og
Rossøyna. Sauer ble satt på beite i alle holmer og skjær hvor de kunne livnære seg, om så bare en sau
med lam eller to dyr. Noen av de aller minste holmene ble kalt ”flyttskjær” siden sauene måtte flyttes,
gjerne etter 10-14 dager, fordi det ikke var nok gras for en lengre periode. Tabell 2 i vedlegg 1 viser en
del slike, veldig små holmer som er med i servituttene, men ikke brukes til beite i dag. Dette viser at
alle holmer og skjær i Kvitsøy kommune er del av et helhetlig kulturmiljø som i tidligere tider har vært
utnyttet til ytterste ressurs, og derfor må ses på som en helhet og behandles slik i forhold til
skjøtselsplanen.
Feltundersøkelser som har vært gjennomført i 2008 (Jordal og Johnsen 2009) og i 2011 (for denne
rapporten) har avdekket at Kvitsøy kommune har særdeles store naturverdier knyttet til
kulturlandskapet. Samtlige øyer og holmer som har vært undersøkt består av en eller flere prioriterte
naturtyper og har fått verdien A (svært viktig) eller B (viktig). De holmene som ikke er undersøkt,
men som har blitt beitet før eller fortsatt brukes til beiting, antas å ha tilsvarende verdier. Av de 365
øyer, holmer og skjær som Kvitsøy kommune består av, er 34 holmer kartlagt (da er ikke de 7 øyene
med veiforbindelse tatt med, og ikke Hansholmen pga. mangelfull registrering). Av disse har 26
holmer fått A-verdi (svært viktig) og 8 holmer B-verdi (viktig) (tabell 6.2). Arealmessig utgjør
holmene som har fått A-verdi 78 %, mens holmene som har fått B-verdi utgjør 22 %.
Tabell 6.2. Litt statistikk på fordelingen av A- og B-verdi på holmene i Kvitsøy kommune.
Antall
Andel (%)
Areal (daa)
Andel (%) av arealet
Holmer med A-verdi
26
76 %
1443
78 %
Holmer med B-verdi
8
24 %
937
22 %
34
100 %
1840
100 %
Totalt undersøkte holmer og skjær
Potensialet for å finne flere rødlistearter, både på holmer som allerede er undersøkt, og dem som ikke
er det, antas å være betydelig da det varierer hvilke tidspunkt undersøkelsene er foretatt (optimalt for
beitemarkssopp er f. eks. om høsten, mens vårblomster da er borte), hvilke artsgrupper som er vektlagt
og hvor nøye lokaliteten er befart (tid har vært en begrenset ressurs). Berggrunnen i hele Kvitsøy er
næringsrik og lett forvitrelig, noe som gir gode forutsetninger for et artsrikt planteliv av kravfulle
arter. Dette gjenspeiler også artslistene. Å skille de ulike holmene i kode 763 eller 764 på grunnlag av
A- eller B-verdi synes derfor ulogisk. Holmene må betraktes som del av en helhet med svært stor
verdi.
Kode 762 gjelder kystlynghei/naturbeitemark - særlig verdifull, fastsatt av Fylkesmannen. Områder
som faller inn under denne koden får en høyere sats per areal. Kvitsøy er ikke en del av denne
ordningen, men denne skjøtselsplanen vil foreslå at Kvitsøy blir vurdert i forhold til dette. Hele
Kvitsøy kommune med alle øyer, holmer og skjær, danner et stort, helhetlig og åpent kulturlandskap
med levende bolig- og landbruksområder som til dels fortsatt drives nokså tradisjonelt, samt områder
med tradisjonell aktivitet knyttet til sjøen. Dette åpne kulturlandskapet er svært viktig å ta vare på,
men da må noen være villig til å ta ansvaret. I dag er det bøndene som gjør dette ved å ha sauer på
beite i store deler av kommunen, men de må ha tilstrekkelig rammer og forutsetninger til å gjøre dette
også i framtiden.
Ved vurdering av prioriterte naturtyper legges det i Håndbok 13 (DN 2006) vekt på ”Større og særlig
velutviklede forekomster som utgjør en del av et ”helhetlig kulturlandskap”, samt at områdene er godt
skjøttet med lang kontinuitet og i fortsatt tradisjonell drift (tabell 6.3). En bør derfor ikke behandle
holmer og skjær som enkeltstående områder med A- eller B-verdi, der noen får bedre betingelser enn
- 27 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
andre. Det er helheten i dette åpne kultur/naturlandskapet som en må søke å bevare. Om natur- og
kulturlandskapet på noen holmer forfaller, påvirker dette helheten i øysamfunnet.
At det er praktiske utfordringer med å benytte de aller minste holmene til beite i dag, er forståelig, men
med bedre tilskudds- og støtteordninger vil en kanskje kunne bidra til å hindre at beite på holmene
reduseres ytterligere. Bevisstgjøring av hvilke verdier som finnes og hvorfor områdene må skjøttes er
også viktig.
Tabell 6.3. Avgrensing og prioritering av de mest aktuelle naturtypene slik det står i Håndbok 13 (DN 2006).
Naturbeitemark
Kystlynghei
Rike strandberg
Viktig: Naturbeitemarker med et
artsinventar som indikerer langvarig drift
uten eller med liten bruk av gjødsel.
Kalkrike utforminger kan identifiseres og
verdisettes på grunnlag av karplanter,
mens det for mer kalkfattige utforminger
også bør benyttes beitemarksopp som
indikator på verdi. Utseende og
brukshistorie brukes som støttekriterier.
Innenfor sitt utbredelsesområde kan
kystlyngheiene dekke store arealer, og det
kan være vanskelig å avgrense og
prioritere mellom disse. Kystlynghei i god
hevd er i dag en truet naturtype.
Urte- og grasrike utforminger med
indikatorarter vektlegges. Naturtypen
opptrer ofte som småforekomster og
mosaikker, og må sees i sammenheng
med tilliggende, verdifulle elementer.
Viktig: Her må det gjøres vurderinger av
tilstand (gjengroing/hevd) og velutviklethet,
slik at de mest homogene og intakte
lyngheiene blir prioritert. På f. eks. SørVestlandet vil det her dreie seg om større
arealer, som må dokumenteres og
kartfestes.
Viktig: Velutviklede samfunn med stor
artsrikdom.
Svært viktig: Velutviklete, artsrike
naturbeitemarker med lang kontinuitet som
fortsatt er i tradisjonell drift (eller nettopp
har vært) og har et karakteristisk innslag
av beiteindikatorer (samt sjeldne arter
og/eller truete vegetasjonstyper).
Velutviklete naturbeitemarker som utgjør
en del av et “helhetlig kulturlandskap”.
Svært viktig: Større og særlig velutviklede
forekomster.
Svært viktig: Særlig godt skjøttede
kystlyngheier. Velutviklede utforminger
med dominans av purpurlyng og/eller
forekomst av sjeldne arter og/eller truete
vegetasjonstyper. Kystlyngheier som
inngår i større “helhetlige kulturlandskap”.
6.2
SKJØTSELSPLAN FOR VERDIFULLE OMRÅDER PÅ HOVEDØYENE MED VEIFORBINDELSE
6.2.1
Mål for skjøtsel på hovedøyene
Målet for skjøtsel i de prioriterte naturtypene som er registrert på hovedøyene er det samme som for
holmene, at natur- og kulturmiljøet også i framtida skal være åpent og i god hevd for å hindre
gjengroing og tap av biologisk mangfold. Det er viktig med fortsatt beite for å bevare disse kultur- og
naturverdiene med et rikt biologisk mangfold av planter og dyr. Mange områder som er undersøkt
ligger, eller vil bli liggende, i Naturbasen som naturbeitemarker og rike strandberg med A eller B
verdi.
For å kunne søke tilskudd er det nødvendig at områdene er ugjødslet eller at gjødsling opphører.
Etter samtaler med flere av bøndene synes det som lite ønskelig eller aktuelt å endre mye på driften på
hovedøyene der gårdsbrukene ligger. Skjøtselsplanen vil derfor ikke konkludere med oppmålte areal
for ønsket skjøtsel med ugjødslet naturbeitemark. Se avsnitt 6.2.2 - 6.2.4 for flere synspunkter og
argumenter. Hver enkelt bonde må selv avgjøre, på bakgrunn av egen gårdsdrift og hvor stort initiativ
og engasjement han vil bruke på dette, om det er ønskelig å søke om tilskudd i disse områdene.
6.2.2
Mulige trusler
Overgjødsling er den viktigste trusselen for artsmangfoldet i naturbeitemarkene og ned mot
strandbergene på hovedøyene i kommunen. Det er en særlig trussel i overgangene fra fulldyrket mark
- 28 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
til naturbeitemark og videre til rikt strandberg. Gjengroing kan være en trussel som synes mest aktuelt
i mindre områder, men reduseres sauebestandene i kommunen vil dette være en reell trussel også her.
De høyereliggende partiene mot midten av øyene har dypere jordsmonn og har vært dyrket i svært
lang tid. Mye av disse områdene brukes nå som gjødslet beite. Det er ikke gjerder ned mot sjøen og
beitedyra bruker større områder enn det som er fullgjødslet. Ned mot sjøen der jordsmonnet blir
skrinnere, det blir mer berg i dagen og vegetasjonen blir flekkvis, går naturbeitemarka over i rike
strandberg. Disse områdene får naturlig gjødsling fra havet.
På hovedøyene med veiforbindelse er i tillegg områdetap som følge av ulike former for utbygging
(f.eks. hus, hytter, veier) en stor trussel.
Aktivt landbruk som drifter jord og landbruksområder er den beste forsikring mot ukontrollert
utbygging.
6.2.3
Diskusjon i forhold til skjøtsel, naturverdi og tilskudd på hovedøyene
Fra et biologisk mangfold-ståsted er det ønskelig at gjødsling avsluttes/reduseres der det i dag gjødsles
lite, for eksempel der det gjødsles for hånd. Her antas det at gjødselpåvirkningen har vært såpass
begrenset at naturverdiene ikke er ødelagt. I alle fall er det blitt registrert artsrike områder med
verdifull og krevende vegetasjon og sjeldne arter (jf. denne rapporten og Jordal & Johnsen 2009). En
av artene som raskt forsvinner ved gjødsling er kusymre. Denne arten er i stor grad knyttet til mager
jord, men vokser gjerne der det er noe kalk. I følge Kristian Pallesen (pers. medd.), var kusymre til
stede i mye større grad på hovedøya i tidligere tider. Kusymre trives i noe beitepåvirket habitat, men
går tilbake ved for intensivt beite. På noen av øyene finnes det fortsatt rikelig med kusymre, men
gjerne der sauene ikke kommer til. Uansett er det sterkt ønskelig med fortsatt beite i områder registrert
med prioriterte naturtyper av verdi A eller B (grønne områder i Naturbase).
Det viktigste er likevel at antall beitedyr opprettholdes på et tilstrekkelig nivå slik at det også beites
utenfor de gjødslede områdene og ned i strandbergene mot sjøen. Det er i tillegg viktig å opprettholde
en stor nok besetning av sau slik at det er nok dyr, og nødvendig å sette dem ut på holmene i
sommerhalvåret. Her synes utfordringen å være å balansere bøndenes restriksjoner med hensyn på
gjødsling nær gårdsbruket og ønsket om å opprettholde/tilbakeføre kulturbeitemark til ugjødslet
naturbeitemark.
Det er svært vanskelig og tidkrevende å tilbakeføre (restaurere) områder som har vært hardt gjødslet til
naturbeitemark, om det i det hele tatt lar seg gjøre. Det kan være snakk om over 100 år før et gjødslet
område er tilbakeført til naturtilstand. Det synes ikke hensiktsmessig å restaurere tilnærma kulturbeiter
til naturbeitemark. I tillegg er det viktig at det finnes nok og godt beite på gårdsbrukene for å
opprettholde bestanden av sauer slik at det også i framtiden vil være behov for å sette dyr ut på
holmene.
Det finnes likevel områder som er relativt avgrenset og synes mindre gjødselspåvirket som kunne være
aktuelle for reduksjon eller opphør av gjødsel. Disse vil da kunne bli tilskuddsberettiget. Utenom Søre
Hestholmen og Grøningen som ble nevnt i forrige avsnitt, gjelder det deler av området på Krossøy,
deler av Hellesøy, deler av området aust for Nordbø og lengst sør på Langøy. På Krossøy er området
på østsiden av øya spesielt viktig. Den bratte skråningen ned mot sjøen gir stor variasjon av biotoper
og området har et svært stort artsmangfold. Et skogholdt, karakterisert som edelløvskog/beiteskog,
danner en uvanlig opplevelse på Kvitsøy som ellers er treløst. Trærne er delvis krokete og formet av
vinden og artsinventaret er mangfoldig av både varmekjær treslag og andre. Registrerte arter var
hagtorn, hassel, ask (NT), osp, balsampoppel, rogn, bjørk og av urter kan nevnes kusymre, jordnøtt,
kystgrisøre og hjertegras. Topografien hindrer effektivt gjødsling med traktor, samt at området beites i
dag. Mulig beitepresset kunne reduseres noe her.
- 29 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
6.2.4
AMBIO Miljørådgivning AS
Restaurering
For å restaurere områdene på hovedøyene er det viktigste tiltaket å avslutte gjødsling i områder som er
minst gjødselspåvirket. Videre vil det bestå i å fjerne uønsket vegetasjon, f.eks. einer.
6.2.5
Skjøtselstiltak
Det som anbefales i de begrensa områdene som kan regnes som naturbeitemark på øyene med
veiforbindelse (Kvitsøy, Langøy, Hellesøy og Krossøy) er eventuelt å begrense gjødslinga og la det
være ei ugjødslet buffersone ned mot strandbergene slik som en har ei 5 meter brei ugjødslet sone mot
viktige vassdrag. Det er viktig at gjødsling bare skjer på områder tillatt for gjødsling, og at det ikke
brukes gjødselredskap som sprer gjødselen utenfor disse områdene. På denne måten vil områder
nærmest kysten med rike strandberg og naturbeitemark i overgangen fra kulturbeiter få mindre
gjødselpåvirkning. I disse områdene er det likevel svært viktig å opprettholde beiting for å hindre
gjengroing. Det er registrert natur- og vegetasjonstyper her som er verdifulle og svært viktige å bevare
som åpne natur- og kulturlandskap med et rikt og mangfoldig artsinventar selv om gjødsling kan ha
ført til noe tap av biologisk mangfold. Her presiseres det at spredning med gjødselkanon eller annen
redskap som sprer gjødselen over større områder og over steiner og fjellknauser, vil være katastrofalt
for de naturlige verdiene som finnes. Dette inkluderer planter, moser, lav og sopp, og dermed også
tilhørende insekter.
Områdene på Søre Hestholmen og Grøningen synes mindre gjødslet, og er mer avgrenset. Disse bør
egentlig inngå som en del av holmene og ha tilsvarende støtteordninger som på holmene forutsatt at de
ikke gjødsles (behandlet i kapittel 6.1).
6.3
PIGGSTEINSGJERDER
Piggsteinsgjerdene er et estetisk og karakteristisk kulturelement på Kvitsøy. Det anbefales at noen av
disse restaureres slik at de bevares og forblir en estetisk del av kulturlandskapet i Kvitsøy kommune.
Her bør bøndene selv bidra til utvelgelse da en del strekninger trenger mye oppgradering, mens andre
trenger mindre innsats. Flere steder trengs det nye piggsteiner, disse kan om nødvendig, hentes fra
mindre viktige strekk. Det bør prioriteres å restaurere arealer som er godt synlige fra vei og/eller tursti.
6.4
OPPFØLGING
Det vil være nyttig for oppfølgingen av skjøtselen å holde oppsyn med RMP-midlene som det søkes
om for holmene hvert år. Dersom antallet holmer det søkes for reduseres, er det et tegn på redusert
beiting med fare for økt gjengroing. En viss kontroll på at beitepresset er høyt nok og at
gjengroingsarter holdes på et akseptabelt nivå bør også gjennomføres, for eksempel hvert 5.-10. år. De
gamle servituttene og beiterettene bidrar til god skjøtsel, men velger bøndene på Kvitsøy å redusere
saueholdet er det et faresignal i forhold til beitemarkene på holmene.
- 30 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
REFERANSER
DN - Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk
mangfold. DN-håndbok 13, 2. utg. 2006. Oppdatert internettutg. 2007.
Fremstad, E., 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA temahefte 12, 2.utg.
Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet
Rapp. bot . Ser. 2001-4.
Fylkesmannen i Rogaland. 2010. Tilskotsordningar i Regionalt miljøprogram 2010. Informasjonshefte
og forskrift. Fylkesmannen i Rogaland Landbruksavdelinga.
Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – Økologiske
risikovurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken, Norge.
Hettervik, G.K. (prosjektleder og rapportforfatter) 1996. Vakre landskap i Rogaland. Rogaland
Fylkeskommune.
Jordal, J.B. og Johnsen, J.I. 2009. Supplerende kartlegging av naturtyper i Rogaland 2008.
Miljørapport nr. 1 - 2009. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga.
Kielland-Lund, J. 1976. Beitets påvirkning på ulike skogvegetasjonssamfunn. I: Gjengroing i
kulturmark. Internordisk symposium 1975. NLH, Ås.
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010.
Artsdatabanken, Norge.
Landbruks- og matdepartementet 2004. Forskrift om tilskudd til Spesielle miljøtiltak i jordbruket.
Lid, J. og Lid, D.T., Elven R. (red.) 2008. Norsk flora.
Lindanger, B. 2009. Kvitsøy Gard og slekt. Kvitsøy kommune.
Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken,
Trondheim.
Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. - Statens kartverk, Hønefoss.
Mossberg, B. og Stenberg, L. 2007. Gyldendals store nordiske flora. Revidert og utvidet utgave.
Norderhaug, A., Austad, I, Hauge, L. og Kvamme, M. (redaksjonskomité) 1999. Skjøtselsboka for
kulturlandskap og gamle norske kulturmarker.
Internett
Artsdatabanken: www.artsdatabanken.no/
Artskart: http://artskart.artsdatabanken.no/
DN - Naturbase: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/NB3_viewer.asp
DN - Informasjon om lyngbrenning http://www.dirnat.no/content/500041783/Vil-ha-flere-til-abrenne-for-lyngheiene
FremmedArtsBasen: www.artsdatabanken.no/
Fylkesmannen i Rogaland: http://www.fylkesmannen.no/
Kvitsøylam: www.kvitsoylam.no
Landbruks- og matdepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd
- 31 -
Skjøtselsplan for Kvitsøy kommune
AMBIO Miljørådgivning AS
Lovdata. FOR 2004-02-04 nr 448: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket:
http://lovdata.no/for/sf/ld/xd-20040204-0448.html
Lyngheisenteret på Lygra: http://lyngheisenteret.no/
NiN - Naturtypebasen: www.naturtyper.artsdatabanken.no
NGU - Norges geologiske undersøkelse, bergrunnskart: http://www.ngu.no/kart/arealis/
Norske rødlister for arter og naturtyper: www.artsportalen.artsdatabanken.no
Norsk villsaulag BA: http://www.villsau.no/
Regionalt miljøprogram. Fylkesmannen i Rogaland:
http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4474&amid=3333541
Temakart Rogaland: http://www.temakart-rogaland.no/
- 32 -
VEDLEGG
INNHOLD
Vedlegg 1: Gamle servitutter og beite i 2011
Vedlegg 2: Naturverdier, tabell
Vedlegg 3: Rødlistede arter med GPS-koordinater
Vedlegg 4: Artslister
- 33 -
s 34
s 37
s 42
s 45
VEDLEGG 1: GAMLE SERVITUTTER OG BEITE I 2011
Tabell 1: Oversikt over historisk bruksrett og bruk i 2011på holmene i Kvitsøy kommune. Det meste av informasjonen i denne tabellen er mottatt av flere bønder (Arnt
Haaland, Henrik Haaland, Kristian Pallesen, Karl Inge Nordbø, Bjarne Nordbø, Otto Jan Waage pers. medd.).
* Kilde: ”Kvitsøy - Gard og slekt” (Lindanger 2009)
** 1 gras = 1 sau eller 2 lam. 1 ungdyr (ca 1 år) av storfe var 1½ gras, var dyret eldre (1½ år) utgjorde det 2 gras.
Holmer som er
Areal
Hovedgårdsbruk med
Antall gras**
Antall sauer på
Antall
De som har hatt beitedyr
Kommentar
undersøkt
(daa)
bruksrett på holmen*
i følge servitutter
beite 2011
beiteuker 2011 på holmene i 2011
Bladøyna
25
Håland
12
5
21
Anders Nordbø
Bjarne Nordbø
Kristian Pallesen
Øyvind Hviding
Bladøyskadet
7
Meling
4
19
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
Bussholmen
109
Nordbø
24,5
12
19
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
Buøya, Austre
95
14
19
Anders Nordbø
+12 på høstbeite
+ 11
Henrik Haaland
Håland, 2/3
Beitet m ungdyr på 50-tallet
42
Meling, 1/3
Buøya, Vestre
71
10
19
Karl Inge Nordbø
Duøya
Eime
Fladholmen, Ydstebø
Gjerdholmen, indre
31
172
37
79
nordre loden
søre loden
Grasskjer
Grøningen
Hansholmen
Helleskjer
Higgelen
Kalvaskjer
8
35
14
7
140
Nordbø
Kviting
Ydstebø
Håland, 2/3
Meling, 1/3
Ydstebø
Naustvoll
Håland, 2/3
Meling, 1/3
7
48
7
12
19
Karl Inge Nordbø
2 vær
19
Otto Jan Waage
6
19
Karl Inge Nordbø
11
21
Henrik Haaland
4
19
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
Beitet før, også m ungdyr
4,5
9
4,5
36
8
- 34 -
Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 1.
Areal
Hovedgårdsbruk med
(daa)
bruksrett på holmen*
Kallholmen, austre del
56
Naustvoll, A
Kallholmen, vestre del
97
Antall sauer på
beite 2011
16
Antall
beiteuker 2011
19
Ydstebø, V
45
19
2
6
19
19
Krossholmen
Langholmen, Austre
7
19,4
Nordbø
Langholmen, Vestre
Lyngholmen
Meling Lyngskjer
Oksholmen
18,7
13
8
28
Nordbø
Kviting
Meling
Kviting
Antall gras**
i følge servitutter
22,5
Kommentar
5
1 vær
4,5
4
19
8
45
+24 på høstbeite
21
19
+ 12
11
+ 5 på høstbeite
4
49
19 +16
Risøya
Rossøyna
32
95
Naustvoll
Håland, 2/3
Meling, 1/3
15
48
Sandholmen, indre
31
Kviting
12
Sandholmen, søre
Sandøya
18
160
Håland
Kviting
4,5
48
Sauholmen
55
Nordbø
14
+20 på høstbeite
18
19
Skodholmen, Nordre
Skorpe
Sparholmen, austre
25
25
31
Håland
4,5
2
21
Håland
9
4
19
Beitet m ungdyr på 50-tallet
Beitet m ungdyr på 50-tallet,
~10 dyr
- 35 -
19
19 +16
De som har hatt beitedyr
på holmene i 2011
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
Otto Jan Waage
Per Albin Ydstebø
Karl Inge Nordbø
Karl Inge Nordbø
Anders Nordbø
Thomas Nordbø
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
Bjarne Nordbø
Anders Nordbø
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
Henrik Haaland
Kristian Pallesen
Knut Magne Nordbø
Arnt Haaland
Oddbjørn Nordbø
Knut Magne Nordbø
Øyvind Hviding
Arnt Haaland
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
Henrik Haaland
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 1.
Areal
Hovedgårdsbruk med
(daa)
bruksrett på holmen*
Sparholmen, Midtre
79
Meling
Tednøya
Torholmen
Trættholmen
Ugløya
Ådnøyna
141
10,5
16,5
26
59
Kviting
Håland
Kviting
Nordbø
Nordbø
Naustvoll
Antall gras**
i følge servitutter
Antall sauer på
beite 2011
8
Antall
beiteuker 2011
19
24
6
10
2
21
21
24
8
10
19
19
Kommentar
Tabell 2. Noen mindre holmer og skjær som fra gammelt av har vært beitet, men ikke beites nå. Oversikten
viser antall gras som gårdsbruket Håland, gårdsnr 19 bruksnr 1, har rett til. Dette utgjør ¼ av totalt antall
gras på Håland. Fordelingen gjelder med 4 års rullering
Holme
2011
2012
2013
2014
Imsen (austre og vestre)
Stokken, søre Hestaskjer
Torholmskjeret
Søre Kvanskjer, Sotleskjer, Trivaraskjer, Kobskjer, søre Skodholmen
Raudholmen
Nordre Kvanskjer, vestre Sparholmen, Lyngskjer
Nordre Hestaskjer
Hoggjå + Gåsholmen
2
1
1,5
1
1,5
3
1,5
2
1,5
2
- 36 -
De som har hatt beitedyr
på holmene i 2011
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
Arnt Haaland
Arnt Haaland
Oddbjørn Nordbø
Karl Inge Nordbø
Oddbjørn Nordbø
VEDLEGG 2: NATURVERDIER, TABELL
Tabell 1. Oversikt over naturverdier på undersøkte holmer i Kvitsøy kommune. Areal er målt for hele øya. * Fullstendig artsliste ble ikke tatt. ** Hansholmen ble regnet
som en del av Risøya, og er derfor mangelfult undersøkt. Kategorier for truete naturtyper er oppgitt iht. rødlista for naturtyper (Lindgaard 2011). Truete vegetasjonstyper
og -utforminger er oppgitt iht. Fremstad og Moen (2001). Truete arter er oppgitt iht. rødlista for arter (Kålås 2010).
Kategoribetegnelsene betyr: CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet. LR = hensynskrevende og tilsvarer nær truet.
Areal
Truet vegetasjonsKartlagt
Naturtyper
Andel Vegetasjonstyper
Rødlistede arter
Verdi
(daa)
utforming
år
Bladøyna
32
Naturbeitemark (VU)
50
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
2008
A
og
Rikt strandberg
50
Sørlig
Pusleblom (EN)
(ny for Bladøyskadet i 2011)
Bladøyskadet
Hårkrinslav (EN)
Disse er angitt som ett
Skjoldblad (NT)
område i Naturbase.
Rødskivevokssopp (NT)
Rød honningvokssopp (NT)
Entoloma atrocoeruleum (NT)
Bussholmen
109
Kystlynghei (EN)
50
Fuktig lynghei
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
2008
A
Rikt strandberg
45
Sørlig
Pusleblom (EN)
Kystmyr
5
Fattig myr
Hårkrinslav (EN)
Skjoldblad (NT)
Papirhinnelav (VU) (ny i 2011)
Buøya, Austre
95
Kystlynghei (EN)
40
Fuktig lynghei
Hårkrinslav (EN)
2008
A
Rikt strandberg
30
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kamgras-eng (CR)
Rødskivevokssopp (NT)
Naturbeitemark (VU)
30
Sørlig
Rød honningvokssopp (NT)
Kystmyr
Fattige myrer
Entoloma atrocoeruleum (NT)
Røykkøllesopp (NT)
Mjølrødskivesopp (NT)
Rombespora rødskivesopp (NT)
Buøya, Vestre
71
Kystlynghei (EN)
30
Fuktig lynghei
Skjoldblad (NT)
2011
A
Naturbeitemark (VU)
30
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kamgras-eng (CR)
Rikt strandberg
40
Sørlig
Duøya
31
Naturbeitemark (VU)
70
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
2011
A
Rikt strandberg
30
Sørlig
Skjoldblad (NT)
Eime
172
Naturbeitemark (VU)
Frisk fattigeng (EN)
2008
B
- 37 -
Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 2.
Areal
Naturtyper
(daa)
Fladholmen,
37
Rikt strandberg
Ydstebø
Naturbeitemark (VU)
Gjerdholmen,
indre
nordre og søre loden
62
17
Grasskjer
8
Grøningen, nord
Grøningen, sør
Hansholmen **
2
16
15
14
Helleskjer *
7
Higgelen
140
Kalvaskjer *
8
Kallholmen
56
97
Andel
80
20
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kystlynghei (EN)
40
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Rikt strandberg
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
30
30
50
50
Tørr gras-og urterik lynghei,
fattig utforming
Sørlig
Frisk fattigeng (EN)
Sørlig
Frisk fattigeng (EN)
Sørlig
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
80
20
50
50
Frisk fattigeng
Sørlig
Fuktig/frisk fattigeng (EN)
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
50
50
60
40
60
40
60
40
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
50
50
70
30
Rikt strandberg
Krossholmen
7
Langholmen,
Austre
Langholmen,
Vestre
Lyngholmen
19
19
13
Truet vegetasjonsutforming
Vegetasjonstyper
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
- 38 -
Rødlistede arter
Glansteppemose (EN)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Kamgras-eng (CR)
Kartlagt
år
2011
Verdi
A
2011
B
Skjoldblad (NT)
2011
B
Glansteppemose (EN)
Glansteppemose (EN)
Kystengkall (NT, litt usikker)
2008
2008
A
A
2011
Kamgras-eng (CR)
Kamgras-eng (CR)
Kamgras-eng (CR)
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
2011
A
2011
A
2011
A
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Rød honningvokssopp (NT)
2008
A
2011
B
2011
A
2011
A
2011
A
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 2.
Areal
Naturtyper
(daa)
Lyngskjer,
8
Kystlynghei (EN)
Meling Lyngskjer *
Rikt strandberg
Nordre
25
Rikt strandberg
Skodholmen
Naturbeitemark (VU)
Oksholmen
28
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Kystlynghei (EN)
Risøya
32
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Kystmyr
Rossøyna
95*
Naturbeitemark (VU)
mål
Rikt strandberg
Sandholmen,
indre
31
Sandholmen, søre
18
Sandøya
160
Sauholmen *
55
Skorpe
25
Sparholmen,
Nordre (Austre)
Sparholmen, Søre
(Midtre)
31
79
Andel
95
5
80
20
50
40
20
75
25
5
60
Truet vegetasjonsutforming
Purpurlynghei (EN)
Vegetasjonstyper
Tørr lynghei
Sørlig
Sørlig
Frisk fattigeng (EN)
Sørlig
Frisk fattigeng (EN)
Fattig gras-urterik hei
Fattig myr
Kamgras-eng (CR)
Frisk/tørr, middels baserik eng
Frisk fattigeng (EN)
Sørlig
Kamgras-eng (CR)
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kamgras-eng (CR)
Naturbeitemark (VU)
30
60
Rikt strandberg
40
Sørlig
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Sørvendt berg og
rasmark
70
30
60
40
80
20
80
20
80
20
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
Sørlig
Frisk fattigeng (EN)
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kalkrik og/eller sørvendt
bergvegg
- 39 -
Kamgras-eng (CR)
Havburkne-utforming
(LR )
Rødlistede arter
Glansteppemose (EN)
Purpurlyng (NT)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Skjoldblad (NT)
Kartlagt
år
2011
Verdi
A
2011
A
2011
B
Glansteppemose (EN)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
2011
A
2008
A
Rosa vokssopp (CR)
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Entoloma atrocoeruleum (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Glansteppemose (EN)
2008
A
2011
A
Glansteppemose (EN)
Skjoldblad (NT)
Glansteppemose (EN)
2008
A
2011
A
2011
B
2011
A
2008
B
Havburkne (NT)
Fortsettelse av tabell 1 i vedlegg 2.
Areal
Naturtyper
(daa)
Tednøya
141
Kystlynghei (EN)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Torholmen
10,5
Trættholmen
16,5
Ugløya
26
Ådnøyna
59
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Naturbeitemark (VU)
Rikt strandberg
Andel
60
30
10
50
50
50
50
60
40
50
50
Truet vegetasjonsutforming
Vegetasjonstyper
Fuktig lynghei
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Frisk fattigeng (EN)
Sørlig
Frisk fattigeng (EN)
Frisk fattigeng (EN)
Sørlig
Frisk/tørr, middels baserik eng
Sørlig
Frisk fattigeng (EN)
Sørlig
- 40 -
Kamgras-eng (CR)
Rødlistede arter
Glansteppemose (EN)
Pusleblom (EN)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Kartlagt
år
2008
Verdi
A
2011
B
Skjoldblad (NT)
2011
A
Kamgras-eng (CR)
Pusleblom (EN)
2011
A
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
Hårkrinslav (EN)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Rød honningvokssopp (NT)
2008
A
Tabell 2. Oversikt over naturverdier i undersøkte områder på øyer med veiforbindelse i Kvitsøy kommune. Kategorier for truete naturtyper er oppgitt iht. rødlista for
naturtyper (Lindgaard 2011). Truete vegetasjonstyper og -utforminger er oppgitt iht. Fremstad og Moen (2001). Truete arter er oppgitt iht. rødlista for arter (Kålås
2010). Kategoribetegnelsene betyr: CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet. LR = hensynskrevende og tilsvarer nær truet.
Areal
Truet vegetasjonsKartlagt
Naturtyper
Andel Vegetasjonstyper
Rødlistede arter
Verdi
(daa)
utforming
år
Aust for Nordbø
154
Rikt strandberg
50
Sørlig
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
2008
A
Naturbeitemark (VU)
20
Frisk/tørr, middels baserik eng
Hårkrinslav (EN)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Hellesøy
88
Rikt strandberg
50
Sørlig
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
2008
A
Naturbeitemark (VU)
20
Frisk/tørr, middels baserik eng
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Russelærvokssopp (NT)
Hestholmen, søre
42
Naturbeitemark (VU)
80
Frisk/tørr, middels baserik eng
Glansteppemose (EN)
2011
A
Rikt strandberg
20
Sørlig
Pusleblom (EN)
Krossøy, sør
21,7
Naturbeitemark (VU)
60
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
2011
A
Rikt strandberg
40
Sørlig
Ask (NT)
Edelløvskog / beiteskog
10
Krågøy, nord
48
Naturbeitemark (VU)
60
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kamgras-eng (CR)
Skjoldblad (NT)
2011
B
Strandeng (NT)
20
Rikt strandberg
20
Sørlig
Krågøy, sør
38
Naturbeitemark (VU)
90
Frisk/tørr, middels baserik eng
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
2011
A
Rikt strandberg
10
Sørlig
Langøy, nord
40
Rikt strandberg
50
Sørlig
Glansteppemose (EN)
2008
A
Naturbeitemark (VU)
20
Frisk/tørr, middels baserik eng
Langøy, sør
208
Rikt strandberg
50
Sørlig
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
2008
A
Naturbeitemark (VU)
20
Frisk/tørr, middels baserik eng
Skjoldblad (NT)
Ystabø-Håland
303
Rikt strandberg
40
Sørlig
Kamgras-eng (CR)
Glansteppemose (EN)
2008
A
Naturbeitemark (VU)
50
Frisk/tørr, middels baserik eng
Hårkrinslav (EN)
Papirhinnelav (VU)
Sauevokssopp (VU)
Skjoldblad (NT)
Rødskivevokssopp (NT)
Russelærvokssopp (NT)
Rød honningvokssopp (NT)
Røykkøllesopp (NT)
- 41 -
VEDLEGG 3: RØDLISTEDE OG FREMMEDE ARTER MED GPS-KOORDINATER
Rødlistede arter og fremmede arter med GPS-koordinater, registrert i Kvitsøy kommune sommeren 2011.
P = plante, L = lav, M = mose. SET = Solbjørg Engen Torvik, SI = Svein Imsland, LA = Leif Appelgren, JIJ = John Inge Johnsen. cf. = conferer, usikker bestemmelse
Moh.
Nr
Latinsk navn
Norsk navn
Status Lokalitet
Økologi og kommentar
Dato
Øst
Nord
Sml.
ca
1
P Anagallis minima
Pusleblom
EN Hestholmen, søre
Naturbeitemark, strandeng inntil pytt 25.07.2011
295531
6551510
1
SET
2
P Anagallis minima
Pusleblom
EN Ugløya
Naturbeitemark
27.07.2011
294095
6551079
1
SET
3
P Anagallis minima
Pusleblom
EN Risøya
Naturbeitemark, strandeng ned mot 27.07.2011
293623
6551282
0
SET
sjøen. Litt større forekomt
4
P Anagallis minima
Pusleblom
EN Higgelen
Naturbeitemark, strandeng inntil pytt 17.08.2011
292645
6546840
SI
5
P Anagallis minima
Pusleblom
EN Higgelen
Naturbeitemark, strandeng inntil pytt 17.08.2011
292514
6546726
3
SET
6
P Anagallis minima
Pusleblom
EN Nordre Skodholmen Naturbeitemark
17.08.2011
293232
6550981
SI
7
P Anagallis minima
Pusleblom
EN Bladøyskadet
Naturbeitemark, strandeng inntil pytt 17.08.2011
293450
6551368
1
SET
8
P Anagallis minima
Pusleblom
EN Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark, små forekomster
17.08.2011
292979
6552087
3
SET
9
P Anagallis minima
Pusleblom
EN Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark, små forekomster
17.08.2011
292956
6552043
2
SET
10
P
Erica cinerea
Purpurlyng
NT
Lyngskjer, Meling
Kystlynghei
16.11.2011
11
12
13
P
P
P
Hydrocotyle vulgaris
Hydrocotyle vulgaris
Hydrocotyle vulgaris
Skjoldblad
Skjoldblad
Skjoldblad
NT
NT
NT
Lyngholmen
Trættholmen
Trættholmen
21.07.2011
21.07.2011
21.07.2011
14
15
16
P
P
P
Hydrocotyle vulgaris
Hydrocotyle vulgaris
Hydrocotyle vulgaris
Skjoldblad
Skjoldblad
Skjoldblad
NT
NT
NT
Oksholmen
Krågøy
Krågøy
17
18
P
P
Hydrocotyle vulgaris
Hydrocotyle vulgaris
Skjoldblad
Skjoldblad
NT
NT
Duøya
Vestre Langholmen
19
P
Hydrocotyle vulgaris
Skjoldblad
NT
Risøya
20
P
Hydrocotyle vulgaris
Skjoldblad
NT
Higgelen
Naturbeitemark
Naturbeitemark
Naturbeitemark, fuktig sig. Stort
område, 17 m langt
Naturbeitemark
Naturbeitemark
Naturbeitemark, fuktig sig. Stort
område, 17 m langt
Naturbeitemark
Naturbeitemark, fuktig sig. Stort
område, 19 m langt
Naturbeitemark, strandeng helt
nede ved sjøen
Naturbeitemark, fuktig sig
- 42 -
Best.
SET
SET
SET
SI
SI
SET
SET
SET
2-16
SET
SET
6552670
6552039
6552082
6552081
6551523
6552872
6552877
6552963
6551677
6551326
6551346
6551275
4
7
7
SET
SET
SET
SET
SET
SET
2
2
0
SET
SET
SET
SET
SET
SET
1
5
SET
SET
SET
SET
27.07.2011
297754
297636
297587
297604
297270
295757
295761
295747
294601
294218
294216
293624
0
SET
SET
17.08.2011
292524
6546678
2
SET
SET
21.07.2011
25.07.2011
25.07.2011
27.07.2011
27.07.2011
Fortsettelse av vedlegg 3.
Nr
Latinsk navn
Norsk navn
RL
Lokalitet
Økologi og kommentar
Naturbeitemark
Naturbeitemark
Kystlynghei/kystmyr, veldig stort
område 48 m langt, opptil 15 m bredt
Naturbeitemark, stort område, 14 m
Dato
Øst
Nord
17.08.2011
17.08.2011
17.08.2011
6546779
6551015
6550394
6550355
6551100
6551105
6550862
6552182
21
22
23
P
P
P
Hydrocotyle vulgaris
Hydrocotyle vulgaris
Hydrocotyle vulgaris
Skjoldblad
Skjoldblad
Skjoldblad
NT
NT
NT
Higgelen
Nordre Skodholmen
Vestre Buøya
24
P
Hydrocotyle vulgaris
Skjoldblad
NT
Helleskjer
25
26
P
P
Hydrocotyle vulgaris
Hydrocotyle vulgaris
Skjoldblad
Skjoldblad
NT
NT
Torholmen
Naturbeitemark
Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark
17.08.2011
17.08.2011
292567
29322
293350
293327
293851
293863
293636
292958
27
L
Papirhinnelav
VU
Bussholmen
NV-vendt strandberg/fjellskrent
21.07.2011
296675
6551025
28
L
Papirhinnelav cf.
VU
Sauholmen
Vestvendt berg
16.11.2011
294944
6553980
29
M
Leptogium
britannicum
Leptogium
britannicum
Porella obtusata
Glansteppemose
EN
Duøya
27.07.2011
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
M
M
M
M
M
M
M
M
M
M
M
M
M
M
M
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
EN
EN
EN
EN
EN
EN
EN
EN
EN
EN
EN
EN
EN
EN
EN
294678
294669
294666
294648
292998
292983
292912
293856
293877
295540
295545
295742
292528
293934
295966
297716
297718
6551759
6551769
6551751
6551722
6552107
6552087
6552145
6551088
6551079
6551510
6551515
6551866
6546681
6551274
6552515
6552677
6552676
Mange forekomster i en ca 13 m
lang SØ-vendt bergskrent
Duøya
Naturbeitemark
Duøya
Strandberg
Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark
Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark
Fladholmen, Ydstebø Naturbeitemark
Helleskjer
Naturbeitemark, liten forekomst
Helleskjer
Naturbeitemark, liten forekomst
Hestholmen, søre
Strandberg
Hestholmen, søre
Strandberg
Hestholmen, søre
Naturbeitemark
Higgelen
Naturbeitemark/strandberg
Kalvaskjer
Naturbeitemark
Krågøy
Naturbeitemark
Lyngholmen
Naturbeitemark/strandberg
Lyngholmen
Naturbeitemark/strandberg
- 43 -
17.08.2011
27.07.2011
27.07.2011
17.08.2011
17.08.2011
17.08.2011
17.08.2011
17.08.2011
25.07.2011
25.07.2011
25.07.2011
17.08.2011
16.11.2011
25.07.2011
21.07.2011
21.07.2011
Moh.
ca
Sml. Best.
17
SI
SI
SET
SI
SI
SET
2
SET
SET
0
SI
SET
SI
SET
SET
JIJ
3
SET
JIJ
2
SET
SET
3
2
2
2
2
2
3
1
1
1
3
2
2
1
1
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
LA
SET
SET
SET
SET
LA
LA
Fortsettelse av vedlegg 3 .
Nr
Latinsk navn
Norsk navn
RL
Lokalitet
Økologi og kommentar
Naturbeitemark
Strandberg
Naturbeitemark, 2-3 små
forekomster
Naturbeitemark
Naturbeitemark, en stor + flere små
forekomster
Naturbeitemark
Naturbeitemark
Naturbeitemark
Naturbeitemark
Naturbeitemark
I grusskråningen ned mot sjøen ca.
46 meter til venstre (nord) for kaia.
Små forekomster.
To forekomster nær hverandre
45
46
47
M
M
M
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
EN
EN
EN
Lyngholmen
Meling Lyngskjer
Risøya
48
49
M
M
Porella obtusata
Porella obtusata
Glansteppemose
Glansteppemose
EN
EN
Risøya
Sandholmen, søre
50
51
52
53
54
55
M
M
M
M
M
M
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Porella obtusata
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
Glansteppemose
EN
EN
EN
EN
EN
EN
Sandholmen, søre
Sauholmen
Sauholmen
Sauholmen
Vestre Langholmen
Vollsøya,
like ved ferjekaia
56
P
Cotoneaster bullatus
Bulkemispel
HR
Gjerdholmen, indre
nordre loden
- 44 -
Moh.
Sml.
ca
2
SET
1
SET
4
SET
Dato
Øst
Nord
Best.
21.07.2011
16.11.2011
27.07.2011
297760
293962
293630
6552703
6551903
6551077
27.07.2011
17.08.2011
293622
294698
6551280
6550269
1
2
SET
SET
SET
SET
17.08.2011
16.11.2011
16.11.2011
16.11.2011
27.07.2011
17.08.2011
294676
294939
294938
294930
294332
294592
6550231
6553958
6553961
6553971
6551421
6552007
2
4
4
0
3
1
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
SET
21.07.2011
296489
6550357
7
SET
SET
LA
SET
SET
VEDLEGG 4: ARTSLISTER
Tabell 1: Karplanter
På holmer merket med stjerne er artslista ikke fullstendig.
Buøya, Vestre
Beitesveve
Bitterbergknapp
Bjørnebær sp.
Bjørneskjegg
Blankburkne
Blodstorkenebb
Blåklokke
Blåkoll
Blåstarr
Blåtopp
Dikevasshår
Einer
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Finnskjegg
Fjørekoll
Fuglevikke
Føllblom
Gjeldkarve
Grisnestarr
Grøftesoleie
Grønnstarr
Gulmaure
Gåsemure
Hanekam
Heiblåfjær
Heisiv
Hvitkløver
Jåblom
Kalksvartburkne
Kamgras
Kattefot
Kattehale
Kjerteløyentrøst
Knappsiv
Knegras
Kornstarr
Krattmjølke
Krushøymol
Krypkvein
Kusymre
Kystarve
Kystbergknapp
Legeveronika
Lintorskemunn
Loppestarr
Lyssiv
Maurarve
Mjødurt
Musestarr
Myrfiol
Myrmaure
Myrtistel
Ramsløk
Rosenrot
Rundbelg
Ryllik
Ryllsiv
Rødsvingel
Røsslyng
Sauesvingel
Sisselrot
Skjoldblad
Skjørbuksurt
Skjørlok
Skogburkne
Skogfiol
Slyngsøtvier
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Stjernestarr
Stornesle
Strandbalderbrå
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkvann
Sumpsivaks
Tepperot
Tiriltunge
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Vendelrot
Duøya
Blåklokke
Blåkoll
Einer
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Ettårsknavel
Finnskjegg
Fjørekoll
Fjæresauløk
Føllblom
Gulaks
Gulflatbelg
Gulmaure
Gåsemure
Hestehov
Hvitkløver
Høymol
Hårfrytle
Hårsveve
Kalksvartburkne
Kamgras
Kjerteløyentrøst
Kjevlestarr
Klourt
Knappsiv
Knegras
Knoppsmåarve
Kystbergknapp
Kystmaure
Legeveronika
Meldestokk
Myrtistel
Revebjelle
Ryllik
Rødkløver
Rødsvingel
Saltsiv
Sauesvingel
Sisselrot
Skjoldblad
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Skjørlok
Skogburkne
Skogfiol
Slåttestarr
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Stankstorkenebb
Stemorsblom
Stornesle
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkryp
Strandstjerne
Sylsmåarve
Tepperot
Tiriltunge
Tunrapp
Tunsmåarve
Tveskjeggveronika
Vanlig arve
Vassarve
- 45 -
Fladholmen,
Ydstebø
Bitterbergknapp
Blåklokke
Blåkoll
Blåstarr
Dvergsmyle
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Fjørekoll
Føllblom
Grisnestarr
Groblad
Gulmaure
Gåsemure
Hvitkløver
Knoppsmåarve
Krushøymol
Krypkvein
Kystarve
Kystbergknapp
Myrtistel
Paddesiv
Pusleblom
Ryllik
Ryllsiv
Rødsvingel
Saltsiv
Sauesvingel
Sisselrot
Skjoldblad
Skjørbuksurt
Skjørlok
Skogburkne
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Stemorsblom
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkryp
Strandsmelle
Strandstjerne
Sumpsivaks
Tiriltunge
Tunrapp
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Veitistel
Vendelrot
Gjerdholmen,
indre
Bjørneskjegg
Blåklokke
Blåkoll
Dikevasshår
Dvergsmyle
Einer
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Fjørekoll
Føllblom
Geitrams
Groblad
Grøftesoleie
Gulaks
Gulflatbelg
Hanekam
Klokkelyng
Knappsiv
Krekling
Krushøymol
Kystbergknapp
Lyssiv
Maurarve
Myrtistel
Ryllik
Rød jonsokblom
Rødsvingel
Røsslyng
Sauesvingel
Saue- el. geittelg
Sisselrot
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Skogstjerne
Skrubbær
Smyle
Smørbukk
Stemorsblom
Strandkjeks
Strandkvann
Tangmelde
Tepperot
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Veitistel
Vendelrot
Grasskjær
Blåklokke
Blåkoll
Blåstarr
Bruskmelde
Einer
Engkarse
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Firkantperikum
Fjørekoll
Fuglevikke
Føllblom
Gjerdevikke
Grønnstarr
Gulaks
Gulmaure
Hestehavre
Høymol
Kalksvartburkne
Kjerteløyentrøst
Klourt
Knortestarr
Krushøymol
Krypkvein
Kystbergknapp
Landøyda
Myrtistel
Ryllik
Sisselrot
Skjoldblad
Skjørlok
Skogburkne
Slåttestarr
Smalkjempe
Stornesle
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkvann
Strandrug
Strandsmelle
Strandstjerne
Sylsmåarve
Tangmelde
Timotei
Vendelrot
Vrangdå
Østersurt
Helleskjer *
Blåklokke
Einer
Englodnegras
Engsyre
Fjørekoll
Fuglevikke
Gulaks
Gulflatbelg
Krekling
Krushøymol
Kusymre
Kystbergknapp
Mjødurt
Myrtistel
Ryllik
Sisselrot
Skjoldblad
Skogfiol
Smalkjempe
Smyle
Småengkall
Stornesle
Tiriltunge
Veitistel
Hestholmen, søre
Bitterbergknapp
Bjørneskjegg
Blåklokke
Blåkoll
Buestarr
Dunhavre
Dvergsmyle
Englodnegras
Engsyre
Fjørekoll
Fjæresauløk
Fjæresivaks
Fuglevikke
Føllblom
Gjetertaske
Grisnestarr
Groblad
Grøftesoleie
Gulaks
Gulflatbelg
Gulmaure
Gåsemure
Hanekam
Havbendel
Hvitkløver
Høymol
Kildeurt
Kjerteløyentrøst
Knappsiv
Knoppsmåarve
Krypkvein
Krypsoleie
Kystarve
Kystbergknapp
Kystmaure
Lodnestorkenebb
Lyssiv
Mjødurt
Musekløver
Myrtistel
Paddesiv
Pusleblom
Rose
Rundbelg
Ryllik
Ryllsiv
Rødkløver
Saltsiv
Sandstarr
Sauesvingel
Selje
Sisselrot
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Stankstorkenebb
Stornesle
Strandbalderbrå
Strandkjempe
Strandkryp
Strandsmelle
Strandstjerne
Sylsmåarve
Tepperot
Tiriltunge
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Veitistel
Åkerdylle
Higgelen
Bekkeblom
Blankburkne
Blåklokke
Blåkoll
Dikeforglemmegei
Dikevasshår
Dvergsmyle
Einer
Engkarse
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Fjørekoll
Fjæresauløk
Føllblom
Gjetertaske
Grisnestarr
Groblad
Grøftesoleie
Gulaks
Gulflatbelg
Gåsemure
- 46 -
Hanekam
Havbendel
Hvitkløver
Kildeurt
Klovasshår
Knegras
Knoppsmåarve
Knortestarr
Krushøymol
Krypkvein
Krypsoleie
Kystarve
Kystbergknapp
Kystmaure
Legeveronika
Lyssiv
Maurarve
Meldestokk
Myrfiol
Myrmaure
Myrtistel
Paddesiv
Pusleblom
Rosenrot
Ryllik
Ryllsiv
Rødsvingel
Saltsiv
Sauesvingel
Saue- el. geittelg
Sisselrot
Skjoldblad
Skjørbuksurt
Skjørlok
Skogburkne
Skogfiol
Sløke
Slåttestarr
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Snauveronika
Stemorsblom
Strandbalderbrå
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkryp
Strandkvann
Strandsmelle
Strandstjerne
Sumpsivaks
Sylsmåarve
Tangmelde
Timotei
Tiriltunge
Tunrapp
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Veitistel
Vendelrot
Åkerdylle
Kalvaskjer *
Einer
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Fjørekoll
Fjæresauløk
Føllblom
Gåsemure
Kamgras
Knappsiv
Kystbergknapp
Kystmaure
Myrtistel
Ryllik
Saltsiv
Sauesvingel
Sisselrot
Skjørbuksurt
Smalkjempe
Stornesle
Strandkjempe
Tunrapp
Vanlig arve
Vendelrot
Krossholmen
Dvergsmyle
Einer
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Fjørekoll
Fuglevikke
Føllblom
Gulaks
Gulflatbelg
Gulmaure
Havbendel
Kalksvartburkne
Knappsiv
Knoppsmåarve
Knortestarr
Kornstarr
Krushøymol
Krypkvein
Kystbergknapp
Lyssiv
Meldestokk
Myrtistel
Paddesiv
Ryllik
Sauesvingel
Sisselrot
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Småengkall
Stemorsblom
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkvann
Strandsmelle
Strandstjerne
Sumpsivaks
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Krossøy, sør
Ask
Bakkeveronika
Beitesveve
Bjørk
Bjørnebær sp.
Blankburkne
Blåbær
Blåstarr
Brunrot
Dunhavre
Dvergsmyle
Enghumleblom
Englodnegras
Engrapp
Engsyre
Ettårsknavel
Fjørekoll
Frøvårkål
Fuglevikke
Føllblom
Geitrams
Geitsvingel
Gjeldkarve
Gjetertaske
Groblad
Gulaks
Gulmaure
Gåsemure
Hagtorn
Hassel
Havbendel
Heiblåfjær
Hjertegras
Hundegras
Hundekjeks
Hvitkløver
Høymol
Hårsveve
Jordnøtt
Jordrøyk
Kalksvartburkne
Kamgras
Kattefot
Kildeurt
Klengemaure
Krypsoleie
Kusymre
Kystarve
Kystbergknapp
Kystgrisøre*
Kystmaure
Legeveronika
Lintorskemunn
Lodnefaks
Lundrapp
Marikåpe sp.
Markjordbær
Mjødurt
Musekløver
Myrtistel
Ormetelg
Osp
Prikkperikum
Reinfann
Rogn
Rose
Rundbelg
Ryllik
Rødkløver
Rødsvingel
Røsslyng
Sauesvingel
Sisselrot
Skjørbuksurt
Skjørlok
Skogfiol
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Snauveronika
Sommervikke
Stankstorkenebb
Stemorsblom
Stornesle
Strandkjempe
Strandkryp
Strandløk
Strandsmelle
Svarthyll
Sylsmåarve
Tangmelde
Tepperot
Tiriltunge
Tveskjeggveronika
Vassarve
Veitistel
Krågøy, nord
Blåkoll
Blåstarr
Blåtopp
Dvergsmyle
Engfrytle
Engkarse
Englodnegras
Engsyre
Finnskjegg
Fjæresauløk
Geitsvingel
Grisnestarr
Grøftesoleie
Grønnstarr
Gulaks
Gulmaure
Gåsemure
Harestarr
Havbendel
Hjertegras
Hvitkløver
Kamgras
Knappsiv
Krypvier
Kystarve
Kystbergknapp
Lyssiv
Mjødurt
Myrfiol
Myrhatt
Myrmjølke
Myrtistel
Ryllik
Ryllsiv
Rødsvingel
Saltsiv
Sauesvingel
Skjoldblad
Skjørbuksurt
Slirestarr
Sløke
Smalkjempe
Stjernestarr
Strandkryp
Sumpsivaks
Temynte
Tepperot
Tunbalderbrå
Vanlig arve
Åkersnelle
Krågøy, sør
Blåklokke
Byhøymol
Dvergsmyle
Engfrytle
Engkarse
Engkvein
Englodnegras
Engrapp
Engsyre
Fjørekoll
- 47 -
Føllblom
Grøftesoleie
Gulaks
Gulmaure
Harestarr
Hjertegras
Hvitkløver
Høymol
Kalksvartburkne
Kamgras
Kattehale
Klengemaure
Knappsiv
Knegras
Krypkvein
Krypvier
Kystarve
Kystbergknapp
Kystmaure
Musekløver
Myrmjølke
Myrtistel
Raigras
Rundbelg
Ryllik
Rødsvingel
Sauesvingel
Skjørbuksurt
Skogfiol
Slirestarr
Smalkjempe
Smyle
Stjernestarr
Strandkjempe
Svartknoppurt
Sylsmåarve
Temynte
Tepperot
Timotei
Tiriltunge
Tunrapp
Tunsmåarve
Tusenfryd
Tveskjeggveronika
Vanlig arve
Vassarve
Veikveronika
Veitistel
Vendelrot
Vrangdå
Åkertistel
Langholmen,
nordre
Blankburkne
Blåklokke
Blåkoll
Dvergmispel
Einer
Engkarse
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Finnskjegg
Fjørekoll
Føllblom
Grisnestarr
Groblad
Grøftesoleie
Gulaks
Gulflatbelg
Gulmaure
Gåsemure
Hanekam
Hengeving
Hvitkløver
Høymol
Kalksvartburkne
Kamgras
Kjerteløyentrøst
Kjevlestarr
Klengemaure
Klourt
Knappsiv
Knegras
Knoppsmåarve
Knortestarr
Krekling
Krypkvein
Kystarve
Kystbergknapp
Kystmaure
Lyssiv
Markjordbær
Maurarve
Meldestokk
Myrfiol
Myrtistel
Revebjelle
Ryllik
Ryllsiv
Rødsvingel
Sauesvingel
Saue- el. geittelg
Sisselrot
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Skjørlok
Skogfiol
Slåttestarr
Smalkjempe
Smyle
Stankstorkenebb
Stjernestarr
Stornesle
Strandbalderbrå
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkryp
Strandkvann
Sylsmåarve
Tangmelde
Tiriltunge
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Langholmen,
vestre
Blankburkne
Blåklokke
Blåkoll
Brunrot
Dvergmispel
Einer
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Finnskjegg
Fjørekoll
Føllblom
Geitsvingel
Grisnestarr
Grøftesoleie
Grønnstarr
Gulaks
Gulmaure
Gåsemure
Heiblåfjær
Hvitkløver
Høymol
Hårsveve
Kalksvartburkne
Kamgras
Knappsiv
Knegras
Knoppsmåarve
Knortestarr
Krattmjølke
Krypkvein
Kystarve
Kystbergknapp
Kystmaure
Lintorskemunn
Marikåpe sp.
Markjordbær
Mjødurt
Musekløver
Myrfiol
Myrtistel
Revebjelle
Rose
Ryllik
Ryllsiv
Rødkløver
Saltsiv
Sauesvingel
Sisselrot
Skjoldblad
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Skogburkne
Skogfiol
Slåttestarr
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Stankstorkenebb
Stornesle
Strandbalderbrå
Strandflatbelg
Strandkjempe
Strandkryp
Sumpsivaks
Sylsmåarve
Tangmelde
Tepperot
Tiriltunge
Tunrapp
Tunsmåarve
Vanlig arve
Veitistel
Vendelrot
Lyngholmen
Bergkvein
Bitterbergknapp
Blåklokke
Blåkoll
Brunrot
Dvergsmyle
Englodnegras
Engsyre
Fjørekoll
Føllblom
Grøftesoleie
Gulaks
Gulflatbelg
Gulmaure
Gåsemure
Hanekam
Havbendel
Høymol
Knappsiv
Knoppsmåarve
Krekling
Kystarve
Kystbergknapp
Legeveronika
Meldestokk
Mjødurt
Myrmaure
Myrtistel
Ryllik
Rødsvingel
Saltsiv
Sauesvingel
Sisselrot
Skjoldblad
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Slyngsøtvier
Slåttestarr
Smalkjempe
Smyle
Strandbalderbrå
Strandkjempe
Strandkryp
Strandkvann
Strandsmelle
Strandstjerne
Tangmelde
Tiriltunge
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Vendelrot
Åkerdylle
Lyngskjer*,
Meling Lyngskjer
Blåbær
Blåstarr
Einer
Engfrytle
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Fagerperikum
Fjørekoll
Fuglevikke
Føllblom
Gjerdevikke
Gulflatbelg
Hårsveve
Knollerteknapp
Kornstarr
Krekling
Kystbergknapp
Kystgrisøre*
Mjødurt
Myrtistel
Purpurlyng
Ryllik
Røsslyng
Sauesvingel
Sisselrot
Smalkjempe
Smørbukk
Stornesle
Strandkvann
Vanlig arve
- 48 -
Oksholmen
Dvergsmyle
Einer
Englodnegras
Engrapp
Engsoleie
Engsyre
Fjørekoll
Fuglevikke
Grøftesoleie
Gåsemure
Hanekam
Harestarr
Hvitkløver
Kildeurt
Klokkelyng
Knappsiv
Krekling
Krushøymol
Kystarve
Kystbergknapp
Lyssiv
Maurarve
Myrtistel
Paddesiv
Ryllik
Røsslyng
Sauesvingel
Sisselrot
Skjoldblad
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Skogburkne
Skogstjerne
Skrubbær
Smyle
Strandkjeks
Strandkryp
Strandstjerne
Sumpsivaks
Svartknoppurt
Tangmelde
Tepperot
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Risøya
Blankburkne
Blåklokke
Blåkoll
Blåstarr
Dunhavre
Dvergmispel
Einer
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Finnskjegg
Fjørekoll
Fjæresauløk
Fuglevikke
Føllblom
Geitsvingel
Grøftesoleie
Grønnstarr
Gulaks
Gulmaure
Gåsemure
Heiblåfjær
Hvitkløver
Høymol
Kalksvartburkne
Kamgras
Kjerteløyentrøst
Knappsiv
Knegras
Knoppsmåarve
Kornstarr
Krattmjølke
Krekling
Krypvier
Kystarve
Kystbergknapp
Kystmaure
Legeveronika
Loppestarr
Lyssiv
Marikåpe sp.
Markfrytle
Mjødurt
Musestarr
Myrfiol
Myrhatt
Myrmaure
Myrtistel
Pusleblom
Ryllik
Ryllsiv
Rødsvingel
Saltsiv
Sauesvingel
Sisselrot
Skjoldblad
Skjørbuksurt
Skjørlok
Skogburkne
Skogfiol
Slirestarr
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Stankstorkenebb
Storkvein
Stornesle
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkryp
Strandkvann
Sylsmåarve
Tepperot
Tiriltunge
Tunsmåarve
Tveskjeggveronika
Vanlig arve
Vendelrot
Åkerdylle
Sandholmen,
søre
Blåklokke
Blåkoll
Englodnegras
Engsyre
Fjørekoll
Fuglevikke
Føllblom
Grisnestarr
Gulflatbelg
Gåsemure
Kattehale
Kildeurt
Knoppsmåarve
Krushøymol
Krypkvein
Kystarve
Kystbergknapp
Maurarve
Meldestokk
Myrtistel
Paddesiv
Ryllik
Rødsvingel
Saltsiv
Sauesvingel
Skjørbuksurt
Smalkjempe
Smyle
Strandkjeks
Strandkryp
Strandkvann
Strandsmelle
Strandstjerne
Tiriltunge
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Veitistel
Sauholmen *
Blankburkne
Blåstarr
Einer
Engkvein
Englodnegras
Engsyre
Fjørekoll
Føllblom
Gjeldkarve
Gulmaure
Gåsemure
Hårsveve
Kalksvartburkne
Kamgras
Kattefot
Kystarve
Kystbergknapp
Lintorskemunn
Myrtistel
Revebjelle
Ryllik
Røsslyng
Sauesvingel
Sisselrot
Skjørbuksurt
Skogfiol
Smalkjempe
Stankstorkenebb
Strandbalderbrå
Sylsmåarve
Tepperot
Vanlig arve
Rødsvingel
Saltsiv
Sauesvingel
Sisselrot
Skjoldblad
Skjørbuksurt
Skogfiol
Slåttestarr
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Stemorsblom
Strandbalderbrå
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkryp
Strandkvann
Strandstjerne
Temynte
Timotei
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Veitistel
Vendelrot
Skodholmen,
Nordre
Blåklokke
Dikeforglemmegei
Einer
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Fjørekoll
Føllblom
Grisnestarr
Gulaks
Gåsemure
Hanekam
Harestarr
Hvitkløver
Kjerteløyentrøst
Knappsiv
Knegras
Knoppsmåarve
Kornstarr
Krushøymol
Krypkvein
Kystarve
Kystbergknapp
Meldestokk
Mjødurt
Myrmaure
Myrtistel
Paddesiv
Pusleblom
Rundbelg
Ryllik
Skorpe
Andemat
Bergkvein
Blåklokke
Blåkoll
Dvergsmyle
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Fjørekoll
Fuglevikke
Groblad
Grøftesoleie
Gulaks
Gulflatbelg
Hanekam
Høymol
Kildeurt
Klokkelyng
Klovasshår
Knappsiv
Knortestarr
Krekling
Kystarve
Kystbergknapp
Lyssiv
Maurarve
Mjødurt
Myrtistel
Paddesiv
Ryllik
Rødsvingel
Sauesvingel
- 49 -
Sisselrot
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Skogburkne
Skogstjerne
Slyngsøtvier
Smyle
Smørbukk
Stemorsblom
Strandkvann
Strandsmelle
Sumpsivaks
Temynte
Tepperot
Tiriltunge
Tjernaks
Tunsmåarve
Sparholmen,
Nordre (Austre)
Blåklokke
Blåkoll
Bråtestarr
Einer
Engfrytle
Engkarse
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Finnskjegg
Fjørekoll
Fugletelg
Fuglevikke
Føllblom
Grisnestarr
Groblad
Grønnstarr
Gulaks
Gulmaure
Gulsildre
Gåsemure
Harestarr
Hvitkløver
Høymol
Kalksvartburkne
Kjerteløyentrøst
Kjøttnype
Knappsiv
Knegras
Kornstarr
Krattmjølke
Krushøymol
Krypkvein
Krypmispel
Krypsoleie
Kusymre
Kystarve
Kystbergknapp
Maurarve
Myrtistel
Reinfann
Rosenrot
Rundbelg
Ryllik
Rødsvingel
Sauesvingel
Sisselrot
Skjørbuksurt
Skogburkne
Skogfiol
Slåttestarr
Smalkjempe
Smyle
Smørbukk
Snauveronika
Stankstorkenebb
Stornesle
Strandbalderbrå
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkvann
Strandsmelle
Strandstjerne
Sylsmåarve
Temynte
Timotei
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Veitistel
Vendelrot
Vill-lin
Torholmen
Blåklokke
Blåkoll
Dvergsmyle
Einer
Engkarse
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Finnskjegg
Fjørekoll
Fuglevikke
Føllblom
Grønnstarr
Gulaks
Gulmaure
Gåsemure
Harestarr
Hvitkløver
Høymol
Kalksvartburkne
Kjerteløyentrøst
Knappsiv
Knegras
Kornstarr
Krattmjølke
Krushøymol
Krypkvein
Kystbergknapp
Mjødurt
Myrmaure
Myrtistel
Saue- el. geittelg
Sisselrot
Skogburkne
Skogfiol
Smalkjempe
Smyle
Stornesle
Strandkjempe
Strandkvann
Sylsmåarve
Temynte
Timotei
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vendelrot
Vill-lin
Trættholmen
Dunhavre
Dvergsmyle
Einer
Engkvein
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Fjørekoll
Fuglevikke
Føllblom
Gulflatbelg
Gåsemure
Hanekam
Hundekvein
Høymol
Knappsiv
Krattmjølke
Krekling
Krushøymol
Kystarve
Kystbergknapp
Myrfiol
Myrtistel
Ryllik
Rødsvingel
Sauesvingel
Saue- el. geittelg
Sisselrot
Skjoldblad
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Slyngsøtvier
Smyle
Smørbukk
Stemorsblom
Strandbalderbrå
Strandkvann
Strandsmelle
Sumpsivaks
Tangmelde
Tiriltunge
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Vendelrot
Ugløya
Beitesveve
Bitterbergknapp
Blankburkne
Blåbær
Blåklokke
Blåkoll
Dikeforglemmegei
Dvergmispel
Einer
Engkarse
Englodnegras
Engsoleie
Engsyre
Finnskjegg
Fjørekoll
Fjæresauløk
Fugletelg
Fuglevikke
Grasstjerneblom
Grisnestarr
Groblad
Grøftesoleie
- 50 -
Gulaks
Gulflatbelg
Gulmaure
Gåsemure
Hanekam
Hvitkløver
Høymol
Hårsveve
Kalksvartburkne
Kamgras
Kjerteløyentrøst
Klengemaure
Klovasshår
Knappsiv
Knegras
Knoppsmåarve
Krekling
Krypkvein
Kystarve
Kystbergknapp
Kystmaure
Legeveronika
Lintorskemunn
Markjordbær
Meldestokk
Murburkne
Myrtistel
Paddesiv
Prikkperikum
Pusleblom
Ramsløk
Rundbelg
Ryllik
Rødkløver
Rødsvingel
Saltsiv
Sauesvingel
Saue- el. geittelg
Sisselrot
Skjoldbærer
Skjørbuksurt
Skogburkne
Skogfiol
Slyngsøtvier
Smalkjempe
Smyle
Stankstorkenebb
Stornesle
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandkryp
Strandkvann
Strandsmelle
Sumpsivaks
Tangmelde
Tiriltunge
Tunsmåarve
Vanlig arve
Vassarve
Vendelrot
Åkerdylle
Tabell 2: Moser
Det ble ikke foretatt systematisk registrering av moser, men noen moser ble notert og sjekket. glansteppemose vokste ofte
sammen med matteblæremose som var den vanligst følgearten.
Noen vanlige moser finnes på de aller fleste holmene,
bl.a.:
Etasjemose
Hylocomium splendens
Heigråmose
Racomitrium lanuginosum
Matteblæremose
Frullania tamarisci
Matteflette
Hypnum cupressiforme
Rabbebjørnemose
Polytrichum piliferum
Storkransmose
Rhytidiadelphus triquetrus
Duøy
Glansteppemose
Faksbustehette
Kveilmose
Ribbesigd
Skjørblæremose
Porella obtusata (NT)
Orthotrichum rupestre
Pterogonium gracile
Dicranum scoparium
Frullania fragilifolia
Hypnum resupinatum
Fladholmen, Ydstebø
Glansteppemose
Porella obtusata (NT)
Helleskjer
Glansteppemose
Porella obtusata (NT)
Hestholmen, søre
Glansteppemose
Berghinnemose
Engkransmose
Faksbustehette
Krypsilkemose
Kveilmose
Kvitknausing
Piggknoppgullhette
Saltblomstermose
Porella obtusata (NT)
Plagiochila porelloides
Rhytidiadelphus squarrosus
Orthotrichum rupestre
Homalothecium sericeum
Pterogonium gracile
Grimmia pulvinata
Ulota phyllantha
Schistidium maritimum
Higgelen
Glansteppemose
Gulbånd
Kysttornemose
Musehalemose
Putevrimose
Porella obtusata (NT)
Metzgeria furcata
Mnium hornum
Isothecium myosuroides
Tortella tortuosa
Kalvaskjer
Glansteppemose
Porella obtusata (NT)
Krossøy
Gulband
Krypsilkemose
Kveilmose
Kvitknausing
Musehalemose
Putevrimose
Sprikesteinmose
Metzgeria furcata
Homalothecium sericeum
Pterogonium gracile
Grimmia pulvinata
Isothecium myosuroides
Tortella tortuosa
Hedwigia stellata
Krågøy, sør
Glansteppemose
Engkransmose
Porella obtusata (NT)
Rhytidiadelphus squarrosus
Lyngholmen
Glansteppemose
Gulbånd
Saltblomstermose
Porella obtusata (NT)
Metzgeria furcata
Schistidium maritimum
Lyngskjer, Meling Lyngskjer
Glansteppemose
Porella obtusata (NT)
Ribbesigd
Dicranum scoparium
Heiflette
Hypnum jutlandicum
Ribbesigd
Dicranum scoparium
Sandholmen
Glansteppemose
Porella obtusata (NT)
Risøya
Glansteppemose
Porella obtusata (NT)
Sauholmen
Glansteppemose
Gulbånd
Narremose
Stortujamose
Porella obtusata (NT)
Metzgeria furcata
Pseudoscleropodium purum
Thuidium tamariscinum
Trættholmen
Bakkefrynse
Totannmose
Ptilidium ciliare
Lophocolea bidentata
Hypnum resupinatum
Vestre Langholmen
Glansteppemose
Porella obtusata (NT)
- 51 -