Transcript Trafikkanalyse Klubbgata x Verksgata

STAVANGER PARKERING KF
JORENHOLMEN P-HUS
KLUBBGATA X VERKSGATA
TRAFIKKANALYSE
FORSTUDIE & TILTAKSMULIGHETER
24. SEPTEMBER 2013
PROSJEKTINFORMASJON
Prosjektets tittel:
Trafikkanalyse for Klubbgata x Verksgata
Dokument:
Trafikkanalyse – «Forstudie og tiltaksforslag»
Oppdragsnummer:
2154
Oppdragsgiver:
Stavanger parkering KF
Versjon:
Endelig utgave
Dato:
24. september 2013
Oppdragsansvarlig:
Odd Magne Sørfossmo
Oppdragsmedarbeidere: Stian Hadland, Mari Skogerbø
Egenkontroll:
Odd Magne Sørfossmo
Sidemannskontroll:
Gunn Vagle/ Finn O. Estensen
Lagret:
O:\2154_Trafikkanalyse for kryss Klubbgata x
Verksgata\06_Rapport\Rapport - 2154 Trafikkanalyse for
Stavanger parkering KF.docx
Dimensjon Rådgiving AS • Gamle Forusveien 10A • 4031 Stavanger • Tlf: 51 44 01 00 • Fax: 51 63 01 35 •Org.nr: 983 513 905
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side i
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
FORORD ........................................................................................................................................ 0
2.
SAMMENDRAG ............................................................................................................................. 1
3.
DAGENS SITUASJON - HELHETSPERSPEKTIVET ................................................................... 2
Aktuelle pågående planarbeider - Sentrumsplan for Stavanger ................................................................ 2
4.
HOVEDTEMA KAPASITET / FUNKSJON .................................................................................... 3
4.1 SITUASJONSBESKRIVELSE – OVERSIKT.............................................................................................. 3
4.2 SYSTEMOVERSIKT. .......................................................................................................................... 4
4.2.1 Systemoversikt makro: Sammenhenger i nettverket ............................................................. 4
4.2.2 Systemoversikt mikro: Krysset Klubbgata x Verksgata ......................................................... 6
4.3 IDENTIFISERING AV DIMENSJONERENDE PERIODER............................................................................. 7
Belastningsgrad Jorenholmen P-hus ......................................................................................................... 7
Trafikktellinger ........................................................................................................................................... 8
Kapasitetsberegninger ............................................................................................................................... 9
Observasjon og tellinger - Karakteristiske trekk ......................................................................................... 9
4.4 IDENTIFISERING AV FLASKEHALSER I SYSTEMET .............................................................................. 10
4.4.1 Reelle /opptredende vs. Beregnet grunnlag ........................................................................ 10
4.4.2 Sentrale observasjoner av flaskehalser............................................................................... 10
4.4.3 Dominerende flaskehalser under de rådende forhold ......................................................... 11
Primære flaskehalser ............................................................................................................................... 11
Sekundære flaskehalser .......................................................................................................................... 12
5.
HOVEDTEMA - TRAFIKKSIKKERHET ....................................................................................... 14
5.1 HISTORISKE ULYKKESDATA............................................................................................................. 14
5.2 ULYKKESVURDERING ..................................................................................................................... 15
5.2.1 Trafikksikkerhetstiltak .......................................................................................................... 16
6.
HOVEDTEMA - KOLLEKTIVTRAFIKK ....................................................................................... 17
7.
HOVEDTEMA – MÅLSETNINGER (LES: UKLARE MÅLSETNINGER) .................................... 18
7.1 UTGANGSPUNKT FOR LØSNINGER OG TILTAKSFORSLAG ................................................................... 18
HOVEDTEMA – DRØFTING AV LØSNINGSPRINSIPPER / TILTAK ........................................ 19
8.
8.1 INNLEDNING TILKNYTTET PROBLEMSTILLING OG LØSNINGSSTRATEGIER ............................................. 19
8.1.1 Signalregulert kryss vs. Rundkjøring ................................................................................... 19
8.2 INNLEDNING OM RAMMEBETINGELSER & FLASKEHALSER .................................................................. 20
8.2.1 Rammebetingelser............................................................................................................... 20
Trafikkbelastningen.................................................................................................................................. 20
Byutviklingsperspektiver og Jorenholmen P-hus ..................................................................................... 20
8.2.2 Flaskehalser – trafikktekniske løsningsscenarier ................................................................ 21
Eliminering av flaskehalser ...................................................................................................................... 21
Optimalisering av flaskehalser ................................................................................................................. 21
Forflytning av flaskehalser ....................................................................................................................... 21
9.
ANBEFALINGER - TILTAK TILHØRENDE GITT PROBLEMSTILLING .................................... 22
9.1 NIVÅ OG RAMMER FOR ANBEFALINGER TIL LØSNING. ........................................................................ 22
9.2 OPPSUMMERING AV TEMA/DELANBEFALINGER FRA KAPITTEL 1-8. ..................................................... 23
9.3 ANBEFALTE TILTAK – TILKNYTTET KAPASITET OG INITIERT PROBLEMSTILLING..................................... 24
9.3.1 Tiltaksforslag 1. Endret Feltoppmerking i Verksgata ........................................................... 24
9.3.2 Tiltaksforslag 2. Ny og forbedret informasjon om parkeringsbelegg i Jorenholmen P-hus . 25
10.
ANBEFALINGER - TILTAK TILHØRENDE ØVRIGE TEMA I ANALYSEN ............................... 27
10.1 ANBEFALINGER - TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK ............................................................................... 27
Fartsdempende tiltak - Verksgata ............................................................................................................ 27
Strakstiltak ............................................................................................................................................... 27
Siktforbedrende tiltak ............................................................................................................................... 27
Samordningstiltak mellom trafikkgrupper (og fartstilpassing)................................................................... 27
10.2 ANBEFALINGER TILKNYTTET NETTVERKSSAMMENHENGER .............................................................. 29
10.3 OPPSUMMERING TILTAK OG SKISSE TIL HANDLINGSPLAN ................................................................ 30
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side ii
Dimensjon Rådgivning AS
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Stavanger parkering KF
Side 0
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
1. Forord
Stavanger Parkeringsselskap KF ønsker å se på muligheter til å optimalisere og utbedre
forhold tilknyttet eksisterende kryss Klubbgata x Verksgata i tilknytning og ved
innkjøring/utkjøring fra Jorenholmen parkeringshus.
Krysset er i dag regulert som rundkjøring med fire armer (Verksgata, Klubbgata,
Østervågkaien, Jorenholmen P-hus). Krysset har fotgjengerfelt over alle armene (tilfarter og
utfarter).
Statens vegvesen hadde på et tidligere tidspunkt indikert at signalregulering i krysset kan
være en løsning. Før en slik omregulering og ombygging eventuelt kan finne sted er det bedt
om at det skal det utføres en trafikkanalyse som vurderer situasjonen og ser på fordeler og
ulemper med andre mulige løsnings alternativer.
Trafikkanalysen har karakter av å være en forstudie men etter ønske fra oppdragsgiver er det
bedt om innspill til mulige løsninger som er så konkret som mulig ut fra et beste faglig og
erfaringsmessig skjønn ut fra analysert problemstilling. Trafikkanalysen har innenfor rammen
for oppdraget, søkt å kombinere en kortfattet oversikt og oppsummering av dagens situasjon –
gjennom tilgjengelig dokumentasjon og faglig erfaring og har derav gitt en vurdering av
mulige tiltak samt gir noen utgangspunkt for videre planlegging i et lengere perspektiv.
Det påpekes et grensesnitt til og et behov for videre plansamarbeid med parallelle
planleggingsprosesser, deriblant arbeid med sentrumsplan for Stavanger.
Stavanger Parkeringsselskap ved Christian Tønnevold har vært oppdragsgivers representant.
Odd Magne Sørfossmo har vært rådgivers representant for sluttføring av oppdraget. Stian
Hadland og Mari Skogerbø deltatt i forhold til registrering og beregninger. Gunn Vagle og
Finn O. Estensen har vært kvalitetssikrere.
Stavanger Parkering AF
Dimensjon Rådgivning AS
Christian Tønnesvold
Odd Magne Sørfossmo
Daglig leder
Oppdragsansvarlig
Stavanger Parkering KF
Dimensjon Rådgivning AS
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 1
2. Sammendrag
Det er observert og registrert at det regelmessig i perioder oppstår trafikksituasjoner i krysset
som betraktes som: uoversiktlig situasjon med fortettet trafikk (blokkeringer og kø),
uregelmessig flyt og en økning av uønsket manøvrering i kryssområdet.
Problemstillingen er gjennom oppdraget påpekt å være mer sammensatt for flere tematiske
forhold. Dimensjon Rådgivning har i samråd med oppdragsgiver derfor justert den
opprinnelige bestillingen for oppdraget fra kun å se på forskjell mellom signalregulering og
rundkjøring i krysset – til å bli en mer grunnleggende og påbyggbar rapport.
I forhold til den opprinnelige bestillingen anbefales det i denne rapporten ikke å etablere
signalregulering i krysset som erstatning for dagens rundkjøring.
Det er flere rammebetingende forhold som må tas i betraktning og som har påvirkning til
vurderinger og anbefalinger. I analysen er gjennomført et resonnement som først sorterer
ulike tematiske hensyn og derav til slutt feller ut anbefalinger for muligheter og forslag til
tiltak. I analysen er det lagt et hovedfokus på å kunne identifisere grep og løsningsmuligheter
som er aktuelle for primært et kortsiktig og mellomlangt tidsperspektiv.
Jorenholmen P-hus er registrert og observert til å være det mest attraktive P-huset i Stavanger.
Det har i mange år vært en diskusjon for/imot P-huset. Det foreligger nå et vedtak om at Phuset skal fjernes i løpet av 2018, gitt at det kan erstattes av et nytt. Nytt P-hus er foreløpig er
på et tidlig planleggingsstadium. Det tas i denne rapporten ikke stilling til verdien av P-huset i
forhold til lokasjon, men det virker åpenbart at bilister strekker seg langt for å kunne parkere
her. Hovedproblemstillingen og årsaken til det som oppleves som en ikke optimal trafikal
funksjon og et kapasitetsbrudd er i hovedsak tilknyttet at Jorenholmen P-hus blir fullt og at
det grunnet attraktiviteten blir køoppstilling ut fra P-huset. Det er ikke kapasitetsbrudd som
følge av manglende krysskapasitet eller lignende.
Det er identifisert gjennom denne analysen flere forhold som har betydning for mulighetene
til å øke funksjonaliteten og fremkommelighet samt å øke trafikksikkerheten- inn mot
kryssområdet fra Verksgata. De tiltakene som vurderes å kunne iverksettes raskt og som også
vurderes å gi mest effekt tilknyttet kø-regulering og kapasitet er tilknyttet enkel
omstrukturering på kjørefelt i Verksgata. Videre foreligger det en klar anbefaling om å
gjennomføre strakstiltak for trafikksikkerhet der hastighetsreduserende tiltak i Verksgata er et
hovedgrep. Videre bør informasjonen tilknyttet parkeringsdekningen i Jorenholmen P-hus
moderniseres og suppleres.
Analysen oppsummerer videre muligheter for å gå videre med en fokusert oppgradering i
Verksgata med fysiske tiltak som både ivaretar en mulighet for at Jorenholmen P-hus består
som funksjon og en situasjon der dette flyttes/ erstattes av annen funksjon.
Det anbefales at det fra overordnede myndigheter, iverksettes eller supplerer pågående
planprosesser med tydeligere funksjonsmål for trafikkfunksjonene. Det påpekes i denne
rapporten at kryss og tilfarter er en del av i et sammenhengende nettverk. For et så pass lite
bysentrum, er det en videre anbefaling at vurderingene som gjøres i denne rapporten kan
videreføres som innspill inn i et større helhetsperspektiv.
Det er ikke en løsning som i denne type problemstilling kan forklares å være fasit – og
verdien av et løsningsforslag står hele tiden i forhold til alternativene som finnes.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 2
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
3. Dagens Situasjon - helhetsperspektivet
Trafikkanalysen har innenfor rammen som er gitt for oppdraget ikke hatt anledning til å
gjennomføre en dialog eller tilknytte seg øvrige planprosesser som pågår i Stavanger sentrum.
Det påpekes i denne rapporten at kryssområdet er en del av i et sammenhengende nettverk og
for et så pass lite bysentrum, er det en videre anbefaling at vurderingene som gjøres i denne
rapporten kan videreføres som innspill inn i et større helhetsperspektiv.
Aktuelle pågående planarbeider - Sentrumsplan for Stavanger
Trafikkanalysen og tematikk som er etterspurt i oppdraget, faller innenfor en tematisk del for
pågående og parallelt arbeid med Sentrumsplan i Stavanger (plan 129 K). Det er her iverksatt
et helhetlig arbeid hvor flere rammebetingelser og tema i tilknytning til trafikkanalysen er
under vurdering.
Utdrag fra vedlegg i Planprogrammet for plan 129 K vedrørende trafikk mv.:
Det er sammenfall mellom tematisk
innhold i trafikkanalysen og
sentrumsplanarbeidet.
«Struktur»
Et tett og kompakt sentrum gir i
transportsammenheng spesielt
logistikk- og plassutfordringer
knyttet til varetransport,
avfallshåndtering og konflikter
mellom ulike transportløsninger
«Bil / parkering»
«Kollektivtrafikk»
Registrere / synliggjøre
eksisterende situasjon og
fremskrive framtidig behov.
Jobbe med konsepter og
anbefalinger om en helhetlig
løsning.
Bidra til traseer mv. for
hoved transportløsning og
vurdere egnede
tilleggsløsninger i sentrum
I denne trafikkanalysen tas planprogrammet for sentrumsplan i Stavanger til etterretning og det
er søkt å opprettholde et grensesnitt for innholdet i samsvar med den helhetlige filosofien for
sentrumsplanen og for muligheter til gjensidig nytteverdi.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 3
4. Hovedtema Kapasitet / Funksjon
Kryssreguleringer er som regel knyttet opp til en historisk utvikling for tilpasning mot en
optimal kapasitetsfordeling og funksjon for biltrafikk. Etter hvert som bysentrum og
omlegging av vegsystem / gågatenett har utviklet seg, har også hensynet til funksjon og
prioritering for alle trafikantgrupper medført mer orientering mot et prinsipp om «shared
space» fremfor «separasjon – veg/myke trafikanter». Det vil derfor nå være en stor
overlapping mellom tradisjonell trafikkanalyse med kapasitetsvurderinger og hensyn til
tilknyttet byforming- og byfunksjon. Ut fra en opprinnelig oppgaveformulering har en denne
trafikkanalysen i samråde med oppdragsgiver mer gått i retning av å være en forstudie med
identifikasjon av aktuelle problemstillinger i et videre perspektiv – noe mindre teknisk
analyse enn opprinnelig avgrenset til– og litt mer om mulige/aktuelle løsninger.
4.1 Situasjonsbeskrivelse – oversikt
Krysset Klubbgata x Verksgata er historisk og fortsatt i dag ett av de mest sentrale og mest
trafikkerte kryss i Stavanger sentrum. Krysset betjener imidlertid ikke lenger en overvekt av
gjennomfartstrafikk for biltrafikk (slik det var for 20 år siden). I dag er det relativt mer fordelt
med svingebevegelser i krysset i tillegg til gjennomkjøring av krysset. Av spesielle
kjennetegn for trafikkstrømninger er observasjon av en større andel U-sving i krysset for sørsør bevegelser, anslått til 50 % av sum gjennomkjørende fra Verksgata (se kapittel 4.3)
Klubbgata og Verksgata har over årene endret seg fra å være «veg som gate» til å bli mer
gjennomførte by-gater, i byen og ikke bare rundt byen. Krysset i Verksgata x Klubbgata har
tidligere vært lysregulert, men ble i [ca. 2000] ombygget til rundkjøring og med opphøyde
gangfelt. Selve kryssområdet og fortau rundt har de siste årene blitt oppgradert i forhold til
kvalitet i belegning og urban utforming. I rundkjøringen har det de seneste år blitt gjort vedtak
om ytterligere behov for overkjørbarhet grunnet fremkommelighet for buss/vareleveranser
(svingebevegelsen Verksgata – Klubbgata).
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 4
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
4.2 Systemoversikt.
Av hensyn til samlet funksjonalitet for trafikant og brukergrupper er det nødvendig å se på
krysset Klubbgata x Verksgata som et mikrosystem som igjen er del av et makrosystem i
Stavanger sentrum.
Spesielt vil endring av reguleringsform fra rundkjøring til lyskryss kunne gi større endringer i
bevegelsesmønster/frihetsgrad innenfor denne delen av sentrumsområdet. I denne
trafikkanalysen behandles dette spørsmålet relativt kort, men det påpekes noen moment og
hensyn som vi anbefaler bør videreføres.
4.2.1 Systemoversikt makro: Sammenhenger i nettverket
Det er i løpet av en 10-15 års periode skjedd relativt store endringer i forhold til reguleringsform og funksjonsendringer i brorparten av kryssene innenfor Stavanger sentrum. Der
tidligere trafikksituasjonen i stor grad var preget av gjennomgangstrafikk og de fleste kryss
var signalregulert, er det nå kun kryss i Kongsgata, kryss i tiknytning til Parkeringsanlegg for
Valberghallen på Skagenkaien som er lysregulert.
I dag er det kun i Verksgata og på Verksalmenningen hvor det er signalregulerte gangfelt (PS!
Verksalmenningen vises ikke på kartet til høyre)
-
Som en del av utviklingen i indre
sentrum er dette en utvikling som
vurderes å være naturlig og riktig
der fysisk tilrettelegging går i
retning av «shared space» med
urbane gatetverrsnitt samt mer
plassdesignede kryssløsninger
hvor fotgjengere får mer prioritet
– og styringsrett foran kjøretøy.
Klubbgata og de indre gatene innenfor
Holmen oppfattes å være gatenett som i
større og større grad blir reservert for
kollektivtrafikk og fotgjengere.
Redusert grad av gjennomgangstrafikk
er fortsatt et mål – og med en aktiv bruk
av kaiområdene med regelmessig
stenging av Havneringen, Skagenkaien
og Strandkaien, vil kravet og behovet til
fleksibilitet og snumuligheter i
randsonene og i grensesnittene til de
avstengte områdene være et økende
behov.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 5
Endringer av reguleringsform fra rundkjøring til lyskryss – slik problemstillingen er fremlagt
for denne trafikkanalysen i krysset Klubbgata x Verksgata, påpekes derfor bør komme
innenfor en samlet vurdering av transportmessig logistikk, ønsket kjøremønster, ønsket
tilgjengelighet og fleksibilitet.
Faglig anbefaling – sammenheng og helhet – optimalisering i nettverket:
I denne trafikkanalysen initieres et faglig forslag ut over problemstillingen for denne
trafikkanalysen i krysset Klubbgata x Verksgata.
Det bør vurderes og sees i sammenheng til problemstillingen en potensiell
reguleringsendring i kryss lenger nord på Havneringen. (Se kart forrige side)
Kryssområdet Kirkegata x Havneringen ved Oskars Plass –bør vurderes omregulert til
rundkjøring for å supplere U-svingemuligheter i sentrum.
Kan avlaste i dagens situasjon også i krysset klubbgata x Verksgata.
(Vurderes å være helt nødvendig i forhold til å korrigere for en eventuell omregulering til
signalregulering dersom dette på et senere tidspunkt likevel skulle bli mer aktuelt.)
Kan øke fleksibilitet generelt – og dempe antall andre snubevegelser /rygging inn i
sidegater ol. Samt er nyttig i forbindelse med de mange regelmessige stengninger av indre
vågen i Stavanger
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 6
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
4.2.2 Systemoversikt mikro: Krysset Klubbgata x Verksgata
Krysset er regulert som rundkjøring.
Trafikktekniske hovedelementer som har betydning for kryssets funksjon.





Antall felt i tilfarter, antall felt i utfarter, sirkulasjonsarealet (størrelse og
utforming)
Feltregulering
Fotgjengerfelt (antall, plassering og bredder)
Avstand til influerende trafikkelementer, avstand til neste kryss
Fysiske hinder/begrensinger i kryssområdet
Dynamiske variabler som påvirker kryssets funksjon og kapasitet
 Parkeringshus (belastningsgrad, kapasitet, inn/ut, betalingssystem)
 Biltrafikk (volum & kryssbevegelser, feltbruk, feltbelastning/kø oppstilling)
 Kollektivtrafikk (volum/frekvens, feltbruk, eventuelt prioriteringsbehov)
 Øvrige trafikanter (volum, feltbruk)
 Myke trafikanter (volum, antall fotgjengerfelt, lokalisering fotgjengerfelt.)
 Fremkommelighet for utrykningskjøretøy
Figur 1 Skjemaoversikt Trafikksystem, Krysset Klubbgata x Verksgata
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 7
4.3 Identifisering av dimensjonerende perioder
Det foreligger ikke kontinuerlige tellinger for krysset, slik at det går an å identifisere
teknisk/eller med grunnlag i erfaringstall, regelmessige dimensjonerende perioder, der ulike
maks-intervall kan påpekes.
I denne trafikkanalysen er det ut fra generell kjennskap til situasjonen også gjennomført
observasjon og videoopptak med trafikktelling på en hverdag (onsdag) og en på en helgedag
(lørdag). Disse registreringene identifiserer og bekrefter i en viss grad det som virker å være
en allmenn oppfatning;
Det er spesielt observert at lørdag formiddag mellom10.00-14:00 er en tidsperiode hvor det
opptrer en regelmessig kapasitetsoverskridelse i krysset som medfører en generelt uoversiktlig
situasjon med fortettet trafikk (blokkeringer og kø), redusert sikt, uregelmessig flyt og en
økning av uønsket manøvrering i kryssområdet.
Framskrivning av situasjonen:
Med bakgrunn i parkeringshusets attraktivitet og registeret belastningsgrad vil det med et
fremskrevet økende volum i biltrafikk (uavhengig av kollektivandel/sykkelandel) over de
nærmeste år, være overveiende sannsynlig at de situasjoner som i dag oppleves som negative,
vil øke i hyppighet og utstrekning med mindre tiltak iverksettes.
Belastningsgrad Jorenholmen P-hus
Data som er innhentet fra Parkeringsselskapet viser at P-huset Jorenholmen i stor grad har et
parkeringsbelegg som er på eller over1 kapasiteten for P-huset (500 plasser) over hele året.
1
Tall over kapasitetsgrensen kan forklares ut fra at det tillates innkjøring selv om det ikke er ledige P-plasser og
som også er observert som kø-oppstilling inne i P-huset på alle plan.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 8
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Trafikktellinger
Det er gjennomført trafikktelling i henhold til rammen for oppdraget for to valgte dager.
6. februar 2013 – midtuke dag (onsdag)
1. juni 2013
– helgedag (lørdag)
Resultatet fra tellingene og observasjon indikerer at det er en helgedag med lørdag formiddag
som peker seg ut som dimensjonerende for problemstillingene2 tilknyttet
oppdragsbeskrivelsen. Ut fra tellingene er trafikkvolumet størst i en dimensjonerende time i
tidsrommet 11.30-12.30.
Figur 2 Dimensjonerende time 1. juni 2013 klokken 11:30-12:30 - illustrert oversikt
svingebevegelser og timevolum for alle kjøretøyer.
2
Det er ikke gjennomført supplerende og parallelle registreringer som kan vise om opptredende kø, eventuell
forsinkelse for kollektivtrafikk etc. er sammenfallende med trafikkvolum og dimensjonerende time, men det
vurderes å være en slik sammenheng ut fra observasjoner gjort under tellingene
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 9
Kapasitetsberegninger
Det er gjennomført beregninger av krysskapasitet. Beregningene viser at krysset har relativt
god reservekapasitet i forhold til svingebevegelser i krysset.
Observasjon og tellinger - Karakteristiske trekk
Trafikktellingene viser at innkjøring til Jorenholmen P-hus fra Verksgata er en av de
dominerende trafikkbevegelsene i krysset i den timen der det er registrert mest trafikk i
krysset. Sammen med trafikk «rett frem» i fra Verksgata utgjør disse to svingebevegelsene ca.
41 % av alle bevegelser med kjøretøy i krysset.
Det som er mest spesielt i dette krysset, er at av «rett frem» trafikken fra Verksgata
gjennomfører ca. 50 % en U-sving. Dette mener vi er en følge av flere forhold:
Type 1: Biltrafikk som må ta høyresving inn i Verksgata fra kaiområdet bak Magasinblaa
og videre U-sving i krysset for å komme ut av byen: (anslått til ca. 35 % av U-sving
andelen)

Biltrafikk fra Vassøy fergen (anslått til ca. 50 kjt. /time)

Biltrafikk tilknyttet annen parkering bak P-huset og ved Magasinblaa (anslått til ca. 10
kjt. /timen)

Biltrafikk tilknyttet henting ved hurtigbåtkaien (anslått til 10 kjt. /timen)

Biltrafikk tilknyttet vareleveranse / annet ved magasin Blå/hurtigbåtkaien (anslått til
ca. 10 kjt. /timen)
Type 2: Biltrafikk som har som mål å komme inn i P-hus, men som oppdager at det er
fullt / gir opp og kjører ut av kø-oppstilling i høyre felt, samt i stor grad videre foretar Usving: (anslått til ca. 50 % av U-sving andelen).
Type 3: Andre årsaker (anslått til ca. 15 % av U-sving andelen)
I dimensjonerende time er forholdet innkjøring til Jorenholmen P-hus vs. utkjøring fra
Jorenholmen P-hus: Inn 445 / Ut 176. Relatert til kapasiteten i Parkeringshuset (500 p-plasser)
understøtter dette observasjonen om at beleggsprosenten i dimensjonerende time er stabil og
rundt 100 % også ut over dimensjonerende time.
Det er ikke gjort en kvantitativ registrering av kø situasjon, men videoopptak og visuell
observasjon viser at det er kø-oppstilling i venstre felt i Verksgata og at denne strekker seg på
det meste oppstrøms til kryss ved Fiskepiren.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 10
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
4.4 Identifisering av Flaskehalser i systemet
Som basis for en vurdering av tiltak tilknyttet kapasitet er det helt essensielt å ha kunnskap og
forståelse for hva som er flaskehalser i systemet, ved hvilke forutsetninger disse utløses, hvor
ofte og hvor lenge og med hvilke følge-effekter som oppstår.
4.4.1 Reelle /opptredende vs. Beregnet grunnlag
En positivt og reell observert situasjon er uomtvistelig og kan ikke erstattes av kun simulerte
beregninger. Simulering og kapasitetsberegning (timenivå) er egnet til å indikere eller
signalisere hvorvidt en er over eller under teoretiske/erfaringsmessige kapasitetsgrenser. En
kombinasjon er for denne type analyser helt nødvendig.
Observasjonsgrunnlaget som gir mulighet til å identifisere flaskehalser for de mest kritiske
forhold er derfor viktige basiser -og har blitt tillagt mest vekt som grunnlag i denne
trafikkanalysen.
Beregninger som det vises til i kapittel 4.3 er egnet til å fastsette og bekrefte
observasjonsgrunnlaget for følgende utgangspunkt:
-
I den rådende trafikksituasjonen er ikke sum volumbelastningen av biltrafikk inn til
eller gjennom krysset en flaskehals, men det er i større grad sideelementene til krysset
som er dimensjonerende.
Fotgjengertrafikken opp mot biltrafikk er opp mot terskelverdiene (men under) for typiske
utjevnede simuleringsintervall. I den reelle situasjonen opptrer likevel strømningsbølger
(spesielt tilknyttet fergetrafikk/hurtigbåt ankomster) som utløser kortere perioder med særlig
høy intensitet i fotgjengerfeltene hvor alle kjøretøyer da har vikeplikt og kø situasjoner
etablerer seg innenfor og utenfor sirkulasjonsarealet.
4.4.2 Sentrale observasjoner av flaskehalser
Observerte reelle og fysisk lokaliserte flaskehalser (i rangert rekkefølge)
1. Jorenholmen –Parkeringshus, belastningsgrad (fullt)
2. Feltkapasitet / feltfordeling i tilfart fra sør
3. Fotgjengerfelt i sør tilknyttet rundkjøringen
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 11
De øvrige fotgjengerfelt (ut over kryssing av Verksgata) tangerer et dimensjonerende nivå for
hvor mye biltrafikk som kan slippe gjennom i krysset. Det er relativt sett fotgjengerfeltene
med bevegelsesmønster på tvers av Verksgata (ø-v) som da i denne sammenheng påpekes er
dimensjonerende og styrende sett i en sammenheng til at det samtidig opptrer relativt mest
kjøretøytrafikk gjennom sørlig tilfart og sørlig utfart til rundkjøringen som da altså gjør at
gangfelt over sørlig tilfart/utfart.
4.4.3 Dominerende flaskehalser under de rådende forhold3
Primære flaskehalser
Den primære flaskehalsen som ut fra observasjonsgrunnlaget vurderes å være hyppigst
opptredende innenfor dimensjonerende periode og som påvirker i størst grad
trafikksituasjonen i krysset for øvrig, er tilknyttet innkjøring til og parkeringsbelegg over
kapasitet for Parkeringshuset ved Jorenholmen.
Det oppstår kø innenfra P-huset som stuer seg opp bakover (oppstrøms) gjennom
krysset og i høyre kjørefelt i Verksgata.
Det er to opptredende forhold som observeres i tilknytning til P-huset:
1. Parkeringshuset når 100 %
parkeringsdekning, men biler/bilførere
fortsetter å kjøre inn mot
parkeringsanlegget og kø opptrer med
tilbakeslag til og gjennom
kryssområdet.
2. Bom-systemet tillater biler å slippe inn
selv om det er «fullt» på infotavlene. I
perioder ble det observert at kjørefelt
også inne i P-huset er helt fulle og kø-
3
Nummer på figur referer seg også til teksten og nummerering av flaskehalsene
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 12
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
oppbygging strekker seg gjennom alle etasjene.
Vurdering:
Parkeringshuset Jorenholmen er attraktivt og bilister ser ut til å prioritere å vente på å komme
inn i dette P-huset fremfor å søke alternative parkeringsmuligheter i Stavanger sentrum.
Skiltingen som viser «Ledig/Fullt» er vurdert til å være til dels vanskelig/umulig å se fra
bilnivået– og sammen med at bommene slipper gjennom biler ved «Fullt» - får skiltingen
uansett en svakere respekt/betydning.
Det vurderes t i denne analysen at både den tekniske sammenhengen mellom bom og skilting
bør synkroniseres – slik at bommene ikke går opp for innkjøring ved «Fullt», videre bør
skiltingen bli mye mer lesbar – og det bør på stedet også gis informasjon om alternative P-hus
(Eks. Valberghallen – Klubbgata)
Sekundære flaskehalser
3. Feltkapasitet / feltfordeling i tilfart fra Verksgata
Sekundært -men i en direkte
følgekonsekvens/sammenheng til køoppstilling
ved innkjøring til Parkeringshuset, vurderes det at
dagens feltinndeling i tilfart fra Verksgata utgjør
en forsterkende faktor til den totale
køoppstillingslengden og gir en følgeeffekt med
økt grad av uønsket manøvrering.
Kø-oppstilling fra parkeringshuset og bakover,
skjer i all hovedsak i sørlig tilfart til
rundkjøringen. Dette kan forklares ut fra
feltoppmerking/feltbruk.
Venstre felt i dag er reservert venstresving (mot Klubbgata) og høyrefelt er merket for
gjennomgående pluss høyresvingene bevegelser.
En konsekvens i denne sammenheng, er at både biler i kø til P-hus og biler som skal rett frem
står i samme kø. Dette forlenger kølengde i Verksgata- og det er vår vurdering at dette ikke er
en oppmerking som er optimal i forhold til de rådende forhold.
Det ble observert flere biltrafikanter som velger å bryte ut av køen og kjører over i venstre felt
for å komme gjennom krysset – og/eller tar en u-sving tilbake mot sør.
Det ble også observert at svingende trafikk fra kaifronten inn i Verksgata også i ulik grad
velger kjørefelt i forhold til hvilken retning de senere tar i rundkjøringen.
Det vurderes at det er en for stor ubalanse i kapasitetsfordelingen gjennom eksisterende
oppmerking.
Det vurderes at oppmerkingen i for liten grad tar hensyn til køsituasjon og behovet for å ha
tilstrekkelig oppstillingskapasitet ved høyresving til P-hus.
Det vurderes at oppmerkingen gir for uklar plassering i sirkulasjonsareal – og at rett frem
trafikk i noen grad snitter sirkulasjonsarealet ( har for stor hastighet og eller blokkerer for
venstresvingene).
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 13
4. Fotgjengerfelt sørøst av rundkjøringen i Verksgata
Det er to hovedstrømmer for fotgjengere som klart peker seg ut som størst på tvers av
tilfart/utfart i Verksgata og tilfart/utfart Østervågkaien4. Fotgjengerfeltene både nord og sør av
krysset har en relativt stor belastning. Rent trafikkteknisk i trafikksystemet er det imidlertid
gangfeltet i Verksgata som i denne trafikkanalysen vurderes å være dimensjonerende i forhold
til fotgjengertrafikk.
Gangfeltet i Verksgata gir en naturlig forbindelse/fortsettelse fra blå promenade som kommer
inn fra østsiden av Blå magasin- fra hurtigbåtkaien- fra Fiskepiren samt videre gangtrafikk i
retning fra Badedammen/Storhaug sør.
Fotgjengertrafikk i gangfeltet – i begge retninger genererer «mini køer». Men det vurderes i denne
analysen ikke som kritisk på noen måte. Det er
imidlertid et potensiale for at denne flaskehalsen kan få
en sterkere innvirkning med økende trafikkmengder
(flere fotgjengere + flere biler / pr tidsintervall).
En
Vurdering: Ut fra et trafikkteknisk ståsted samt ut fra et trafikksikkerhetsmessig ståsted
(kryssing av parallelle kjørefelt) – og ut fra observert trafikkflyt (spesielt U-sving andelen),
ville det faktisk vært mest optimalt å fjerne gangfeltet i sørlig tilfart.
Slike løsningsmuligheter må imidlertid sees i en sammenheng med øvrige tiltak i Verksgata
innenfor et helhetsperspektiv – og i forhold til by-funksjonen og fotgjengerbehovet. Dette blir
da ikke en anbefaling i denne omgang, der by-hensynet og fleksibilitet til fotgjengere er satt
høyere – men påpekes som en måte å tenke optimalisering av kapasitet på.
4
Gangfeltet i nord betjener i hovedsak trafikk til/fra parkeringsanlegget.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 14
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
5. Hovedtema - Trafikksikkerhet
Det har ikke vært fokusert innledningsvis på at det er har vært flere ulykker med personskade
eller en større andel forsikringsskader i dette kryssområdet. En spesifikk ulykkessituasjon vil
kunne gi anbefalinger om tiltak som kan være i målkonflikt med kapasitetshensynet. I slike
tilfeller vil anbefaling om tiltak gi prioritet til trafikksikkerheten. Det er i denne analysen
derfor kontrollert i forhold til gitt problemstilling som er mer rettet mot kapasitet, hvorvidt
dette er en faktor som det må tas hensyn til.
I denne analysen er det sett på den historiske ulykkessituasjonen ut fra et oversiktsperspektiv,
men det har innenfor rammen for oppdraget ikke vært anledning til å gjennomføre en videre
ulykkesanalyse og en innhenting av og analyse av forsikringsskader.
5.1 Historiske ulykkesdata
Det er hentet ut fra Statens vegvesens database en oversikt over de siste års ulykker. I
oversikten finner vi at det har skjedd ulykker med personskade i Klubbgata og i Verksgata.
Det er ikke kjent / vært mulig å få hentet ut om det har skjedd ulykker med personskader ved
Østervågkaien.
Vi velger i denne analysen å se bort fra ulykkene i Klubbgata og regner disse som
irrelevante for problemstillingen. Ulykkene i Verksgata er imidlertid relevante både for
problemstilling og i forhold til tiltak.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 15
5.2 Ulykkesvurdering
8 av 10 ulykker i Verksgata er ulykker med fotgjenger som er påkjørt ved kryssing av
kjørefelt i eller utenfor gangfeltene. Det er en sykkelulykke og en ulykke mellom to biler
(påkjøring bakfra).
Ulykkene har skjedd på forskjellige steder, men det kan vurderes en opphopning i og ved en
sone midt på Verksgata / ved fotgjengerfelt og kryss inn til kaiområdet bak Magasin blå. Det
er altså ikke en ulykkessituasjon i selve det aktualiserte kryssområdet.
Ulykkene har skjedd relativt jevnt fordelt med omtrent en ulykke i året fra 2003 til 2009, men
det kan vurderes at det har vært en topp i 2012 med 4 ulykker - og omtrent på samme sted
som nevnt over i Verksgata. Ulykkene har skjedd stort sett på midtukedager. Det har skjedd en
ulykke med personskade på en lørdag (ref. dimensjonerende time), der en fotgjenger ble
påkjørt av en svingende bil i krysset.
Ut fra ulykkestypene og beskrivelsene til disse er det en anbefaling gjennom denne
analysen at det bør gjøres en ytterligere vurdering og analyse for trafikksikrende tiltak i
Verksgata- og som en del av en videre oppgradering av gate & bymiljø. Ulykkene ser i
liten grad ut til å ha sammenheng til den kapasitet-problematikk som har vært
utgangspunktet for denne trafikkanalysen i kryss Verksgata x Klubbgata.
Som en foreløpig faglig vurdering ut fra situasjonen og ut fra de stedlige forhold vil
fartsdempende tiltak i Verksgata kunne være en nærliggende tilnærming for å redusere risiko
gitt et kortsiktig perspektiv og mht. strakstiltak. Ut fra et mellomlangt og langsiktig perspektiv
vurderes Verksgata mellom Fiskepiren og Klubbgata å ha et tverrsnitt og en profil som faller
litt mellom en gate og en veg – og det er vår faglige anbefaling at hele
gateprofilet/gaterommet «både ryddes og strammes mer opp» både fysisk og visuelt.
Det vurderes i denne analysen at særlig risiko tilknyttet at fotgjengere kryssert over to
parallelle kjørefelt er for høy gitt de stedlige forhold og krever korrektive
fartsdempende og siktbaserte oppstrammings tiltak - straks.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 16
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
5.2.1 Trafikksikkerhetstiltak
Det er ikke innenfor rammen av dette oppdraget anledning til å gå videre inn i en mer typisk
og utdypende analyse for trafikksikkerhetstiltak. Ut fra en faglig vurdering har vi foreslått
noen utgangspunkt for videre vurdering av tiltak.

Det bør være en mye mer tydelig «portal til sentrumsgater» ved innkjøring i
Verksgata. Fra rundkjøringen ved Fiskepiren kan observeres at biler «snitter» gjennom
rundkjøringen og inn i Verksgata i en relativt sett «for stor» hastighet.

Det bør vurderes fartsreduserende tiltak både som strakstiltak (nedsatt fart & farts
humper) og gjennom et mer langsiktig designmessig og oppstrammende byfornyingsgrep.

Det bør vurderes om det kan etableres en mer markant «shared space» sone midt i
Verksgata i og ved kryss kaiområdet bak Magasinblaa/ dagens signalregulerte gangfelt
(– Dette kan eventuelt sees i sammenheng med en eventuelt fjerning av gangfeltet i
sørlig tilfart slik som nevnt i vurdering av dette som en flaskehals)

Det bør vurderes om tre-rekken i midten av Verksgata heller bør fjernes/ flyttes til
sidearealene grunnet siktforstyrrelse i gatetverrsnittet – og ut fra en mer generelt
designmessig visuell opprydding.

Det bør vurderes om høyre kjørefelt- i retning inn mot sentrum, kan «deles opp» og i
større grad veilede/lede biltrafikk i forhold til de ulike soner som en kan dele
Verksgata opp i. For hver sone bør det nærmere sees på hva som best kan
optimaliseres for kapasitet og svingebevegelsesbehov.
Vurderingene tilknyttet ulykkessituasjonen og risiko samt tentative tiltaksprinsipper som
nevnt over, tas med som en del av totalvurderingen og til anbefalinger om løsninger for denne
trafikkanalysen i kapittel 8.
Det vurderes i utgangspunktet at tiltak for trafikksikkerhet og kapasitet kan gjennomføres i
flere trinn - fra enkle strakstiltak til litt mer omfattende oppgraderinger i gatetverrsnittet men
innenfor dagens regulerte trafikksystem. Det anbefales imidlertid at hele Verksgata sees på
under et ett for hvert trinn.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 17
6. Hovedtema - Kollektivtrafikk
Det er flere hovedruter for buss som trafikkerer i et rutedrag mellom og gjennom Verksgata
og Klubbgata.
Det har innenfor oppdraget ikke vært anledning til å innhente og analysere f.eks. GPS-data for
å gi et mer eksakt estimat av «forsinkelse» (som ikke er tatt høyde for i ruteoppsett) som kan
opptre i dette trafikksystemet.
Ut fra observasjoner gjennomført i denne trafikkanalysen, er det ikke grunnlag til å påpeke et
konkret behov for å ytterligere måtte gi buss bedre fremkommelighet.
Ut fra kjennskap til tidligere saksbehandling og datagrunnlag for bussfremkommelighet, er
det ikke vurdert ytterligere tiltaksbehov for bussfremkommelighet i dette trafikksystemet.
Som en merknad tilknyttet observasjonene av kollektivtrafikk– er det observert at det er noen
busser som fra Klubbgata gjennomfører U-sving tilbake til Klubbgata i rundkjøringen.
Hvorvidt dette er et «behov» eller en et utslag som følge av muligheten til denne bevegelsen,
er uansett et forhold som vi i denne trafikkanalysen påpeker. Dette som et videre eksempel på
at det til at hvert kryss i sentrum bør være en del av en mer helhetlig vurdering - før en tar
stilling til og gjør enkeltvedtak for nye kryssreguleringer i dette krysset (ref. forslaget om
signalregulering fra SVV)
Tilknyttet tematikk kollektivtrafikk og fremkommelighet, vurderes det derfor ut fra
dagens situasjon ikke å være et behov for å ta hensyn for nye fremkommelighetstiltak.
Men som følge av ett av tiltakene som er foreslått i gjennom denne analysen, endret
oppmerking av kjørefelt, som vil gi en høyere belastningsgrad i venstre felt enn i dag – øker
risikoen relativt sett. Kapasitet i feltet med ny oppmerking er godt under kapasitetsgrensen
(krysskapasitet) og vurderes innenfor akseptgrensen for mulig opptredende
forsinkelsessituasjoner – med en vekt på at det dimensjonerende forholdet ikke har samme
risiko for forsinkelse på hverdager (arbeidsreiser).
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 18
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
7. Hovedtema – Målsetninger (les: uklare målsetninger)
For å komme frem til løsninger og anbefalinger, bør det foreligge omforente
målformuleringer som beskriver både kvalitative og funksjonelle målsetninger.
Det foreligger imidlertid ikke klare funksjonsmål eller andre målsetninger for
trafikkfunksjonen!
Innenfor rammen av oppdraget har det ikke vært anledning til å føre videre en prosess for å
finne frem til denne type overbyggende føring for videre utforming/dimensjonering.
Oppdragsgiver ønsket likevel at konsulenten ut fra beste faglig skjønn skulle beskrive aktuelle
tiltak og gjøre anbefalinger om disse.
Det frarådes i utgangspunktet å gjøre - direkte sammenligninger mellom det som kan
oppfattes som typer tilfeldige tiltak (f.eks. signalregulering vs. rundkjøring) – uten at det
samtidig foreligger klare målsetninger for hva som ønskes både av trafikkfunksjoner eller ut
fra byomformingshensyn.
Som følge av mangel på tydelige målsetninger som et rammeverk for hva som skal oppnås
eller prioriteres innenfor denne trafikk/gatesystemet er det undervegs i oppdraget -og i en
enighet med oppdragsgiver, valgt å betegne denne trafikkanalysen mer som en forstudie.
Aktuelle problemstillinger og hovedtema er nå satt opp med et grensesnitt som muliggjør en
videre vurdering på oversiktsnivå men samtidig også med et grensesnitt for å kunne vurdere
konkrete strakstiltak og tiltak over tid.
Det anbefales i det videre at konkrete og avveide målsetninger blir beskrevet som en del av
pågående sentrumsplan eller annen overbyggende plan for trafikk og byutvikling i Stavanger
sentrum.
7.1 Utgangspunkt for løsninger og tiltaksforslag
Kapittel 1 til kapittel 7 i denne rapporten danner et utgangspunkt for den videre drøfting av de
mulige tiltak som blir beskrevet i kapittel 8.
Kjernen i problemstillingen slik vi har
observasjonsgrunnlag til å vurdere det ut fra, er at
Jorenholmen P-hus er det mest attraktive P-huset
i sentrum- og at det oppstår et straksbehov for å
tilrettelegge og optimere for den opptredende
køsituasjon på en bedre måte enn i dag.
Det tas i denne analysen et videre utgangspunkt i
at trafikksikkerhet er viktigst og som blir førende
for anbefalingene men at tiltakene også innrettes
mot å være optimaliserende for kapasitet og
rådende situasjon.
Tiltakene som i kapittel 8-9 blir anbefalt har et
kortsiktig til mellomlangt perspektiv.
Noen av tiltakene har karakter av anbefalte
strakstiltak som bør iverksettes umiddelbart.
På et mer rammebetingende nivå – og etter en
eventuell iverksettelse av anbefalte tiltak i denne
rapporten - anbefales det videre å etterprøve
Info-tavle fra Lagårdsveien – «Jorenholmen Fullt» situasjonen innen 2015.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 19
8. Hovedtema – Drøfting av løsningsprinsipper / tiltak
I dette kapittelet legges de observerte forhold, tellinger og beregninger til grunn for en
drøfting av mulige løsningsforslag. Innenfor rammen av oppdraget er det begrenset hvor mye
analysen kan f.eks. samordne opp mot mer helhetlige perspektiver – og hvor detaljert
løsningsforslagene kan bli.
8.1 Innledning tilknyttet problemstilling og løsningsstrategier
8.1.1 Signalregulert kryss vs. Rundkjøring
I en innledende fase rundt oppdraget, ble det konkret spurt om å sammenligne dagens løsning
med rundkjøring opp mot en ny etablering med full signalregulering i krysset.
I denne analysen anbefales det å tone ned spørsmålsstillingen / tidlig løsningsforslag – både ut
fra et generell faglig erfaringsgrunnlag men også som følge av de observasjoner og
vurderinger som har kommet ut fra denne analysen.
På generelt grunnlag:
Rundkjøringer gir generelt bedre trafikkflyt enn lyskryss, men dette er en sannhet med
modifikasjoner. Dette avhenger nemlig av trafikkmengden, og at trafikkfordelingen er
noenlunde jevn på tilknyttede veger.
Rundkjøringer reduserer som regel alle bilenes hastighet i krysset sammenliknet med
andre kryss, men total passeringstid gjennom en rundkjøring kan likevel være lavere5.
På en annen side gir rundkjøringer gir ingen styringsmulighet av trafikksituasjonen slik
som et trafikksignalanlegg. Behov for prioritering eller nedprioritering av enkelte
trafikkstrømmer vil som regel være hovedårsak til etablering / reetablering av
signalanlegg der strømningssituasjonen ellers ikke ville gitt dette naturlig.
I den rådende situasjonen som er i krysset Verksgata x Klubbgata, er det ikke signalisert et
behov for ytterligere prioritering av enkelte trafikkstrømmer. I utgangspunktet er dette en
klassisk problemstilling i et bysentrum der myke trafikanter og kjørende begge vil hevde et
prioriteringsbehov.
Det var historisk sett over flere år vært et fokus på å bedre fremkommelighet i dette krysset,
som i sin tid førte til omregulering og bygging fra lyskryss til rundkjøring – som da ble
vurdert som den mest optimale løsningen. I de seneste årene har det vært gjort noen mindre
fysiske justeringer for buss – sammen med en mer total oppgradering av sideområder.
Det anbefales gjennom denne analysen, å ikke gjøre videre beregning eller analyse av
full signalregulering av krysset. Dette med begrunnelse i vurderingene som er nevnt om
manglende kontroll over helhetsperspektiv og målformuleringer, samt som følge av en
vurdering opp mot de ytre rammebetingelser og tidsperspektiver som er gjeldende for
diskusjon omkring Jorenholmen P-hus.
5
En tysk undersøkelse tyder på at ventetiden per bil i en rundkjøring er omlag 15 sekunder kortere enn i et
signalregulert kryss ved en timetrafikk på mellom 500 og 2.000 biler. I en svensk undersøkelse beregnes den
gjennomsnittlige tidsgevinst til 10,1 sekunder per bil. Da bygde man om et signalregulert kryss med 23.500
innkommende biler per døgn til rundkjøring.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 20
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
8.2 Innledning om rammebetingelser & flaskehalser
Som en innledning til det å drøfte mulige løsninger er det sett på problemstillingen fra flere
innfallsvinkler og tematiske ståsteder. Det er ikke en løsning som i denne type
problemstilling kan forklares å være fasit – og verdien av et løsningsforslag står hele tiden i
forhold til alternativene som finnes.
8.2.1 Rammebetingelser
Trafikkbelastningen
I et sentrumsområde vil det på generelt grunnlag kun i noen tilfeller være mulig å oppnå en
eliminering av et trafikalt problem i et punkt/strekning uten en eller annen form for reduksjon
av opptredende volum. For denne analysen legges til grunn at biltrafikkvolum fortsatt de
nærmeste årene (10 år) vil ha et relativt stabilt nivå ut fra øvrige flaskehalser i trafikkssytemet
som styrer maks timetrafikk- men som i et totalvolum kan øke i takt med generell
trafikkvekst.
Fotgjengertrafikken vil for de nærmeste årene antas ha kunne ha omtrent samme profil, men
det legges også til grunn at nedleggelse/flytting av fergeleier – hurtigbåtterminal vil kunne
skje innen de neste 10 årene (Ryfast, Vassfast ol.) Dette vil primært og i et mellomlangt
perspektiv kunne gi mest endringer på intensitet over kortere tidsintervaller, dvs. til en mer
jevnere fordeling og uten typiske «bølger» slik som i dag fra eksempelvis Vassøy, Fiskepiren,
og Hurtigbåtkaien. Dette vil få mer betydning for fremtidig dimensjonering av krysset og er et
av hovedargumentene for å avvente større tiltak / omreguleringer i det aktuelle kryssområdet.
Byutviklingsperspektiver og Jorenholmen P-hus
Jorenholmen Parkeringshus har over flere år vært en aktualitet både en planmessig og politisk.
Det har rådet en usikkerhet i hva som skal gjøres, og begge ytterpunkt som spenner fra å
beholde og utvide parkeringskapasitet vs. rive parkeringsanlegget har vært diskutert. En
utvikling og et valg imot begge disse retningene vil umiddelbart ha stor betydning for
fremtidig dimensjonering av krysset.
Det foreligger p.t et vedtak om å erstatte Jorenholmen P-hus innen 2018 gjennom
etableringen av ett nytt parkeringsanlegg i fjell i området under Nytorget og med mulig
adkomst fra Bergalandstunellen
Det er imidlertid en del usikkerhet tilknyttet dette da endelig løsningsprinsipp og regulering
ikke er gjennomført og at et tidsvindu frem til 2018 kan risikere noen års forskyving, eller at
dette konseptet for løsning/erstatning ikke lar seg gjennomføre av ulike årsaker.
Det vil skje ytterligere byutvikling gjennom transformasjon og funksjonsendring langs
kaifronten fra Jorenholmen og sør/sørøstover forbi Fiskepiren og Bekhuskaien som følge av
nye vegtilknytninger rundt og til Stavanger /Nord Jæren (Eks: Ryfast, Eiganes tunnelen og
Vassfast). Dagens hurtigbåt kai, ferge fra Vassøy og Tau er funksjoner som vil kunne bli helt
eller delvis erstattet. Dette vil ha betydning for nye målsetninger og som nevnt for
dimensjonering av gater, fortgjengerkryssing mm.
Som en følge av denne identifiseringen av relativt større endringer som vil kunne
komme i rammebetingelsene og som vil ha påvirkning til problemstillingen rundt
krysset Klubbgata x Verksgata – følger det en anbefaling mot å fokusere på tiltak som
kan gjennomføres og ha effekt i et kortsiktig perspektiv uten å gjøre de større fysiske
tiltakene innenfor dagens regulerte trafikksystem.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 21
8.2.2 Flaskehalser – trafikktekniske løsningsscenarier
Det er i kryssområdet observert at det er ulike steder hvor trafikkflyten stopper opp og hvor
startstedet for en kø etablering kan benevnes en flaskehals i et trafikksystem. Innledningsvis
er det en faglig anbefaling at det tas hensyn til at flaskehalser har tre forskjellige løsningsscenarier som alle «løser» situasjonen:

Flaskehalsen kan elimineres (på stedet)

Flaskehalsen kan optimaliseres (på stedet og/eller som følge av andre tiltak)

Flaskehalsen kan flyttes (til et annet «mindre verre sted»)
Eliminering av flaskehalser
Det er kun ved endringer i forutsetningene – enten ved å fjerne selve flaskehalsen og/eller ved
redusert intensitet for fotgjengertrafikk eller for volum (svingebevegelser) i biltrafikk som vist
til over, at det kan oppstå en eliminering av opptredende flaskehalser.
Optimalisering av flaskehalser
Gjennom denne trafikkanalysen søkes det å gi en oversikt over de typiske trekk under de
rådende forhold – og det vurderes tiltak/endringer som vil kunne ha en optimaliserende effekt.
Med optimaliserende effekt menes effekter som i sum gir mindre tapt tid for et flertall av
trafikantene – og/eller gir prioriterte trafikantgrupper en raskere/mer pålitelig og stabil
situasjon. Prioritering betyr imidlertid også nedprioritering – og det bør derfor foreligge noen
styrende funksjonsmål for krysset/systemet før slike tiltak iverksettes. For å få på plass
styrende funksjonsmål krever dette en ytterligere samordningsprosess. Dette har vært ut over
rammen for oppdraget men anbefales i større grad drøftet videre og i en dialog til f.eks.
sentrumsplanen for Stavanger.
Forflytning av flaskehalser
I noen tilfeller vil det være nødvendig / være hensiktsmessig å vurdere å forflytte flaskehalser
til andre punkt i et system (enten i mikro og makro perspektiv). I praksis betyr dette «å flytte
problemet til et mindre verre sted å ha det». For denne situasjonen kan en vurdere at det for
trafikk inn mot sentrum kunne vært gunstig at det oppstod en «flaskehalssituasjon» lenger sør
– som struper trafikkmengdene på veg inn mot det aktuelle trafikksystemet der
problemstillingen er gitt.
Det er innenfor rammene av denne analysen ikke anledning til å undersøke dette videre, men
denne type trafikktekniske tiltak/tilrettelegginger er ofte billigere, kan hensette et køproblem
på en «mindre verre strekning», kan gi bl.a. buss bedre fremkommelighet uten å måtte bygge
egne felt mm. Bakdelen er at slike tiltak også kan avvise trafikk slik at bilister velger andre
målpunkt enn sentrum sett i forhold til konkurranseflater tilknyttet handel ol.
Som følge av vurderingene til hvilke muligheter det finnes til å håndtere flaskehalser –
for denne situasjonen, følger en anbefaling mot å søke et optimaliseringsprinsipp for
flaskehalser som en basis for omfang og valg av type tiltak.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 22
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
9. Anbefalinger - tiltak tilhørende gitt problemstilling
9.1 Nivå og rammer for anbefalinger til løsning.
Det er så langt som oppdragets rammer har tillatt det, som metode i det foregående
gjennomført en tilnærming og drøfting av flere forhold som skal kunne belyse
problemstillingen og for å kunne gi en totalvurdering av situasjonen, der ulike tiltakstyper og
forslag kan settes inn i både et faglig og tidsmessig perspektiv.
Rammebetingelser for Jorenholmen/byutvikling, prinsipp for å løse flaskehalser/kapasitet,
hensyn til trafikksikkerhet og ulike tidsperspektiver har vært med på å lede opp til
anbefalingene om tiltak slik de blir beskrevet i dette kapittelet.
Førende rammebetingelser:
 Vedtak om å erstatte
Jorenholmen P-hus (2018) - under
forutsetning om at nytt P-anlegg
er på plass.
 Nedleggelse av fergedrift i
Tau og Vassøy sambandet som
følge av Ryfast.
Kortsiktig og mellomlangt
tidsperspektiv legges til grunn.
I pågående planlegging med sentrumsplan for Stavanger forutsettes det at det vil bli lagt nye
føringer og planer for en videre byutvikling med endrede strukturer og transportfunksjoner fra
sjøsiden som også være med å styre tiltak og regulering av det aktualiserte kryssområdet og
de flaskehalsene som har vært utløsende problemstilling for oppdraget.
Kortsiktig tidsperspektiv:
2013-18 (+5 år)
Mellomlangt tidsperspektiv: 2018-28 (+15 år)
Langt tidsperspektiv:
2028-> (+20-40 år)
I forhold til ulike deltema som er drøftet i det foregående og med ulike delanbefalinger, er det
i det følgene foreslått konkrete tiltak konsentrert omkring kryssområdet Klubbgata x
Verksgata og det tilliggende trafikksystemet & gatenettet.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 23
9.2 Oppsummering av tema/delanbefalinger fra kapittel 1-8.

Det bør av hensyn registrerte trafikkulykker tas hensyn til trafikksikkerhetssituasjonen
og iverksettes strakstiltak i sammenheng til øvrige tiltak for optimalisering av
fremkommelighet.

Det vurderes ikke å være nødvendig (ut fra stedlige forhold og funksjonelle forhold) å
innføre øvrige tiltak i forhold til kollektivtrafikk.

Rammebetingelsene og usikkerhet rundt disse, for tidsperiodene mellomlangt- og
langt sikt – gir at tiltak ikke bør gjennomføres i en stor skala kun med hensyn på
dagens situasjon. Hovedanbefalingen i denne analysen innrettes derfor mot tiltak som
kan gjennomføres innenfor et kortsiktig tidsperspektiv – til mellomlangt
tidsperspektiv- og som ikke krever omregulering eller store kostnader.

Tiltakstypene som foreslås i forhold til kapasiet/flaskehalssituasjonen tar som
utgangspunkt å optimalisere eksisterende forhold.

I forhold til initieringen av oppdraget og en konkret spørsmålsstilling for en
sammenligning mellom rundkjøring og signalregulering, fremkommer det av denne
analysen en anbefaling om å ikke sette disse tiltakene opp mot hverandre på dette
tidspunkt. Signalregulering kan settes opp som en av flere muligheter inn i et
mellomlangt eller langt tidsperspektiv, og bør heller ikke innføres kun med tanke på
dette krysset, men bør stå i forhold til en helhet for funksjon og regulering innenfor
hele Stavanger sentrum.
Fokus for optimaliseringstiltakene som
foreslås er da med utgangspunkt i de mest
fremtredende flaskehalsene.
De mest fremtredende flaskehalsene i
trafikksystemet er vist ut fra betydning og
lokalisering i figuren til venstre6
Ved forslag av tiltak – er det ikke nødvendig å følge en rekkefølge på tiltak ut fra størrelsen på flaskehalsene,
men det faller likevel som naturlig ut fra tiltaksmulighetene å omtrent følge opp i henhold til denne rekkefølgen.
6
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 24
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
9.3 Anbefalte tiltak – tilknyttet kapasitet og initiert problemstilling
I denne trafikkanalysen har målet for oppdraget endret seg litt ut fra de funn som ble gjort
undervegs og i forhold til en løpende dialog med oppdragsgiver.
Det er lagt mer vekt på å belyse situasjonen ut fra et litt videre perspektiv enn først initiert
(som opprinnelig var kun å sammenligne rundkjøring med lyskryss) og det er lagt mer vekt på
å etablere et bredere fundament for problemforståelse – opp mot løsningsprinsipper – og
derav ned igjen til konkrete tiltaksforslag.
Tiltakene som i det videre blir beskrevet er basert på et beste faglig skjønn for et
helhetsperspektiv.
9.3.1 Tiltaksforslag 1. Endret Feltoppmerking i Verksgata
Tiltaket som anbefales som et strakstiltak er enkelt, billig og vurderes som effektivt i forhold
til å optimalisere køsituasjon samt å redusere uønsket manøvrering inn mot kryssområdet
Klubbgata x Verksgata.
Det foreslås å endre oppmerkingen og feltreguleringen i Verksgata fra rundkjøringen
ved Fiskepiren og frem til krysset Klubbgata x Verksgata.
Venstre felt bør merkes:
Rett frem + Venstresving
Høyre felt bør merkes:
Høyre sving
Positive effekter:
Det vurderes at situasjonsforståelse for kjørende blir bedre og mer logisk i forhold til de
rådende forhold.
Det vurderes at kølengde (og derav også raskere oppløsningstid av kø) kan vesentlig reduseres
som følge av å utnytte to felt i stedet for ett, der også rett frem bevegelser har måttet stå i kø
inn mot Jorenholmen P-hus.
Det vurderes at alle trafikkbevegelser som skal rett frem eller vil foreta U-sving vil plassere
seg mer konsekvent i venstre felt og derav gi bedre bruk av sirkulasjonsarealet i
rundkjøringen.
Det vurderes som gunstig for samspill mellom trafikkbevegelser innenfor sirkulasjonsarealet i
rundkjøringen at bevegelsene «rettfrem» og «venstresving» legger seg innerst i
sirkulasjonsarealet, mens trafikk på veg ut (spesielt høyresving inn mot Jorenholmen) legger
seg ytterst i sirkulasjonsarealet. Dette vil helt fjerne «snitting» - som ble hyppig observert som
en uønsket bevegelse.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 25
Mulige negative effekter:
Det vurderes generelt at det er en høyere risiko forbundet med at fotgjengere krysser over
parallelle kjørefelt. Dette gjenspeiler også ulykkessituasjonen. Med mer fordelt trafikk i begge
felt vil det hyppigere kunne oppstå sikthindring til fotgjengere mellom parallelt kjørende
bilister. Dette bør det med tiltaket kompenseres for:
-
Det bør uavhengig av tiltaksforslaget iverksettes fartsreduserende tiltak i Verksgata
Det vurderes en økt men likevel liten risiko for økt forsinkelse for kollektivtrafikk, som i
dagens situasjon har hatt tilnærmet «eget felt» i venstre felt. Ved gjennomføring av tiltaket vil
biltrafikk bli fordelt mer over til dette feltet som bussene i dag bruker, men denne
overføringen er ikke stor nok til at det vurderes som forsinkende gitt at det også i dag er flere
observert flere bilister som velger å legges seg over i venstre felt – for å kjøre rett frem.
9.3.2 Tiltaksforslag 2. Ny og forbedret informasjon om parkeringsbelegg i
Jorenholmen P-hus
Tiltaket innretter seg mot det som i analysen er vurdert til å være den største
flaskehalssituasjonen som er observert og som vurderes å ha størst total innvirkning på
trafikkbildet i kryssområdet Klubbgata x Verksgata samt i Verksgata fra sør.
Parkeringshuset Jorenholmen er Stavanger sentrums mest attraktive P-hus og når
kapasitetsgrensen hyppig. Det har i mange år vært en debatt om P-huset er en «curse eller
blessing», men nå foreligger det et vedtak om å legge ned P-huset i 2018 gitt at et nytt stort Panlegg kan stå ferdig på et annet sentralt sted i byen.
-
Et ikke unaturlig tiltaksforslag ut fra de rådende forhold, ville jo vært å øke
kapasiteten på P-huset midlertidig i en 5 årsperiode med f.eks. en etasje til – men dette
vurderes ikke nærmere i denne analysen – selv om dette kunne gitt stor avlastning av
trafikksituasjonen og også vært stimulerende for handel i sentrum (spesielt i forhold til
lørdags som en dimensjonerende dag).
a. Det anbefales å fornye og forbedre informasjonen tilknyttet både på P-huset
Jorenholmen og i tilfarten til P-huset fra Verksgata.
-
Det bør byttes ut til nye og mye mer lettleselige infoskilt/tavler på selve P-huset.
-
Det bør settes opp nye infotavler av samme type som en finner for øvrig i sentrum,
som f.eks. i Verksalmenningen (rett sør av Fiskepiren) ved innkjøring til Verksgata.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 26
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
b. Det anbefales å programmere bom ved innkjøring til ikke å slippe inn kjøretøy ved
«fullt».
I kombinasjon med anbefaling om nye og
visuelt bedre lesbare infoskilt, bør også
innkjøring med bom kontrolleres om er i
synkronisering med «fullt» visningen.
Observasjonene tyder på det fremdeles kan
kjøres inn i P-huset selv om det er fullt
belegg. Det er observert oppfylling
innvendig i P-huset med kø-oppstilling
gjennom alle plan – dette hindrer også
utkjøring og som følgeeffekt gir lavere
innkjøringsfrekvens. Virkning eller
troverdighet for skilting blir også redusert dersom bommene slipper inn ved «fullt».
c. Anbefaling om ytterligere informasjon til øvrige P-anlegg på samme gatesystem.
Det er opplyst at det har blitt en merkbar nedgang i belegget på Valberg
hallen P-hus de siste år. Dette har også sammenheng med
anleggsarbeider og delvis stenging av Havneringen/Skagenkaien. Bedre
informasjon om parkeringsbelegget for Valberghallen vil kunne avhjelpe
for køoppstilling når Jorenholmen P-hus er fullt. I forhold til et lengre
perspektiv er det en vurdering og anbefaling om bedre/ny informasjon og
skilting til Valberghallen P-hus fra Verksgata-Havneringen.
Positive Effekter:
Det vurderes generelt at bedret informasjon vurderes å kunne gi
umiddelbare optimaliserende effekt på flere av dagens rådende
problemstillinger.
Det vurderes at en umiddelbar effekt er mer målrettet kjøring til p-anlegg innenfor sentrum som i sum reduserer trafikkbelastningen.
Det vurderes at en umiddelbar effekt vil være at opptredende kølengde blir vesentlig kortere
og at uønsket manøvrering opptrer proporsjonalt i mindre grad.
Det vurderes at dette vil kunne virke mer optimalt i forhold til effektivitet og oppfylling for
ledig P-kapasitet i bysentrum.
Det vurderes at det kan bli mindre «søk etter korttids P-plasser» i sentrumsgater rundt Panlegget Jorenholmen.
Mulige negative effekter:
Det vurderes at plassering av Info tavler bør kunne plasseres i forhold til hensikten – godt
synlig, uten at de blir estetisk visuelle forstyrrelser i sentrumsbildet. – Tematisk er dette inn
mot en subjektiv oppfatning som kan være vidt forskjellige – og der noen vil finne en løsning
ok, vil andre kunne synes det er skjemmende. Det kan vurderes at plassering av infotavler kan
ta bort oppmerksomhet –og medføre økt risiko for ulykker. – Det vil kunne være
hensiktsmessig at informasjonsmengden og lesbarheten fokuseres og fremheves til typisk
kjerneinformasjon - om det er «ledig» (antall) eller «fullt» og at skiltrammen er så
enkel/usynlig som mulig.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 27
10. Anbefalinger - tiltak tilhørende øvrige tema i analysen
Gjennom prosessen med trafikkanalysen er det identifisert to typer hovedfunn som har
relevans til tiltak – tiltakssammenhenger.


Trafikksikkerhet
Nettverkssammenhenger ved reguleringsform i kryss
Med utgangspunkt i den kontroll av ulykkessituasjonen som er gjennomført i denne
trafikkanalysen påpekes det et behov for supplerende trafikksikkerhetstiltak i Verksgata
spesielt. Det er i kapittel 5 gitt en vurdering av ulykkestypene – som viser en relativt entydig
overvekt av ulykker hvor kryssende fotgjengere blir påkjørt av bil - på ulike steder i
Verksgata. Det vurderes som lite realistisk at fotgjengere vil slutte med å krysse over
Verksgata i eller utenfor gangfeltsoner og at samordnende tiltak er bedre enn restriktive tiltak
innenfor det som er by-sentrumskjernen.
10.1 Anbefalinger - Trafikksikkerhets tiltak
Fartsdempende tiltak - Verksgata
Det er skiltet 30 – sone helt fra
Verksalmenningen, men ved observasjon
vurderes at flere kjøretøy ser ut til å ha en høyere
fart i fra Verksalmenningen og inn i Verksgata.
Dette sees tydelig gjennom frekvent «snitting» av
rundkjøringen ved innkjøring til Verksgata ved
Fiskepiren. Tilsvarende snitting er også observert
i krysset Verksgata x Klubbgata, men der er
fartsnivået relativt lavere og sannsynligvis i tråd
med skiltet hastighet (eller lavere).
Strakstiltak
 Det anbefales – på kort sikt- å etablere fartsputer i begge kjørefelt i Verksgata i nordlig
kjøreretning (inn mot sentrum).
Siktforbedrende tiltak
 Det vurderes at dagens tre beplanting i midtrabatt bør reduseres – eventuelt fjernes/
flyttes til sidearealene. Dette som både et strakstiltak, men ideelt bør det sees i
sammenheng med en generell opprustning av hele gatetverrsnittet
Samordningstiltak mellom trafikkgrupper (og fartstilpassing)
 Det anbefales – på kort og mellomlangt sikt – å etablere en helt opphøyd sone «shared
space» midt på Verksgata som erstatter dagens signalregulerte gangfelt –omfatter
kryss til kaiområdet mv. Her kan også vurderes å redusere tverrsnittet til kun 2
kjørefelt – hvor det oppstrøms/nedstrøms blir en oppdeling med egne høyresvingefelt i
høyre felt for de to ulike behovene kaiområdet og P-huset Jorenholmen.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 28

Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Det anbefales – på lang sikt – at hele gatetverrsnittet i Verksgata opprustes til en mer
tydelig gateprofil med bedre tilrettelagte sidearealer for gangtrafikk og møblering.’
Enkel illustrasjon av muligheter for ulike tiltak ...
Fra dagens situasjon – med et noe
utflytende gatetverrsnitt
Med tiltak som kombinerer elementer til
en mer funksjonsfokusert løsning.
-
Dimensjon Rådgivning AS
Fotgjengerkryssing sikres
Kryssområde markeres bedre
Kjørefelt er fokusert på funksjon
Informasjon forbedres
Stavanger parkering KF
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
Side 29
10.2 Anbefalinger tilknyttet nettverkssammenhenger
Ut fra den initiale spørsmålstillingen for oppdraget med trafikkanalysen – hva er fordeler
ulemper mellom signalregulering og rundkjøring i krysset Klubbgata x Verksgata, er det
gjennom prosessen med analysen blitt en større bevissthet på samlet funksjonalitet og
nødvendigheten av å se på krysset Klubbgata x Verksgata som et mikrosystem og som del av
et helhetlig system i Stavanger sentrum.
-
Spesielt vil endring av reguleringsform fra rundkjøring til lyskryss kunne gi større
endringer i bevegelsesmønster/frihetsgrad innenfor denne delen av sentrumsområdet.
-
Det bør vurderes og sees i sammenheng til problemstillingen en potensiell
reguleringsendring i kryss lenger nord på Havneringen. Kryssområdet Kirkegata x
Havneringen ved Oskars Plass bør vurderes omregulert til rundkjøring for å supplere
U-svingemuligheter i sentrum.
Dette kan gi positive effekter med å
avlaste dagens situasjon også i krysset
klubbgata x Verksgata som det er
fokusert på i denne trafikkanalysen, men
blir også helt nødvendig i forhold til å
korrigere for en eventuell omregulering
til signalregulering dersom dette på et
senere tidspunkt likevel skulle bli mer
aktuelt.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
Side 30
Trafikkanalyse & Tiltaksforslag
10.3 Oppsummering tiltak og skisse til handlingsplan
-
Tiltakene som foreslås er primært innrettet inn mot et kortsiktig perspektiv grunnet
rammebetingende forhold.
Rundkjøring/kryss og annen geometri beholdes i hovedsak.
Tiltakene vurderes å være «enkle» og bør kunne iverksettes relativt hurtig.
Tiltakene tilknyttet problemstillingen og kapasitet vurderes å gi umiddelbar
optimaliserende effekt.
Tiltakene som foreslås vedr. trafikksikkerhet vurderes å redusere risiko for
opptredende ulykkes mønster.
Dimensjon Rådgivning AS
Stavanger parkering KF
VEDLEGG
-
Tellinger
Videoopptak
Kapasitetsberegning