Transcript Forum for norske bygdesager

B
Returadresse:
Norsk Bygdesagforening
6763 Hornindal
Sagbladet
Forum for Norske Bygdesager
Nytt fra fylkeslagene
s4
God Jul
Program for årsmøtehelg 2012
s5
Årsmelding
s 6-8
Medlemsbedriften
Gryting Trelast AS
s 10-12
Tips for nettsider
s 14-15
Erfaring med
flisfyring
s 16-17
Medlemsblad for
Norsk Bygdesagforening.
Årgang 23, Nr. 6
17. desember 2011
ISSN-nr.: 0804-4066
Nytt Osebergskip
med eik, kiler
og øks
www.sag.no
Sagbladet
Sagbladet er et medlemsblad
for Norsk Bygdesagforening og
utkommer med 6 nummer i året.
Bladabonnement er kr 500 pr. år.
Ved flere abonnement til samme
adressat betales kr 250 pr. år for
første tilleggs-abonnement, og
kr 125 pr. år for alle ytterligere
abonnement, Opplag 550.
Redaksjonen avsluttet:
09. desember 2011.
Ansvarlig redaktør:
Inger-Marie Svingeset
6763 Hornindal
Tlf.: 57 87 66 60
e-post: [email protected]
Norsk Bygdesagforening
Norsk Bygdesagforening ble
stiftet i 1987. Foreningen
har pr. 01.03.2011 345 medlemmer. Ordinært medlemsskap: kr 1950 pr. år. Men for
første året er det halv kontigent, dvs. kr 975.
SEKRETARIAT
Inger-Marie Svingeset,
dagleg leiar
6763 Hornindal
Tlf. 57 87 66 60
Fax. 57 87 66 62
[email protected]
www.sag.no
Designmal, trykk og lay-out:
Forglemmegei Reklamebyrå,
Parkveien 11, 2500 Tynset
Tlf.: 62 48 10 02
e-post: [email protected]
www.forglem-meg-ei.no
Per Øyvind Berg,
org.medarbeider
3277 Steinsholt
Tlf. 951 91 441
Redaksjonen:
Jostein Ljones
Harald Mo Birkenes
Geir Håvar Ingdal
Arnold Øverås
Andreas Lomsdal
STYRET
Jostein Ljones, leiar
5620 Tørvikbygd
Tlf. 905 15 901
Utgivelse 2011
NR.: Materiellfrist
Nr. 1. 21. mars
Nr. 2. 21. april
Nr. 3. 08. juni
Nr. 4. 12. aug.
Nr. 5. 13. okt.
Nr. 6. 29. nov.
[email protected]
[email protected]
Utgivelse
01. april
05. mai
22. juni
26. aug.
28. okt.
13. des.
Annonsepriser:
1/1 bakside: 2750,1/1 side:
2530,1/2 side:
1650,1/4 side:
1100,1/8 side:
770,Prisene er eks mva.
Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 10%. Ved minimum 6 innrykk: 20%
Forsidebilde: En ny kopi av Osebergskipet bygges i Tønsberg.
I arbeidet brukes bare tidsriktig
verktøy og teknikk.
(Foto: Per Øyvind Berg).
Geir Håvar Ingdal,
nestleiar
7316 Lensvik
Tlf. 957 46 101
[email protected]
Harald Mo Birkenes,
styremedlem
4760 Birkeland
Tlf. 37 27 68 64
[email protected]
Arnold Øverås,
styremedlem
Øveråsvn, 9360 Bardu
Tlf. 481 52 336
[email protected]
Andreas Lomsdal,
styremedlem
Ringelia 2860 Hov
Tlf. 957 87 408
[email protected]
2
FYLKESKONTAKTER
Østfold
Johan Skammelsrud,
Degernes, tlf. 69 22 77 36
Akershus
Roar Sørgård,
Hurdal, tlf. 909 96 273
Hedmark
Ivar Grøndahl,
Løten, tlf. 62 59 00 05
Oppland
Ole Jonny Kalstad, tlf. 909 50 003
og Per Arne Jostad, Snertingdal,
tlf. 61 18 14 15
Buskerud
Svein Granheim,
Gol, tlf. 48 02 32 50
Vestfold
Runar Bekkeseth,
Holmestrand, til. 33 05 16 12
Telemark
Asbjørn Roheim,
Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79
Agder
Harald Mo Birkenes,
Birkeland, tlf. 481 58 950
Rogaland
Svein Kjetil Rønnevik,
Jørpeland, tlf. 971 74 278
Hordaland
Jostein Ljones,
Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66
Sogn og Fjordane
Rune Aabrekk,
Oldedalen, tlf. 57 87 34 96
Møre og Romsdal
Herman Hervåg,
Sykkylven, tlf. 994 63 539
Sør-Trøndelag
Geir Håvar Ingdal,
Lensvik, tlf. 73 49 18 32
Nord-Trøndelag
Ottar Staberg,
Utøy, tlf. 74 15 58 15
Nordland
Trygve Brenna,
Gravdal, tlf. 951 66 036
Troms
Arild K. Hansen,
Harstad, tlf. 77 06 08 60
Forum for norske bygdesager
Frå redaktørkrakken
Sagbladet
Desember kom minst like brått på
i år som i fjor. Desember og januar
er månader med mange oppgåver
her på kontoret. Vi har dei siste
dagane arbeid med dokumentasjon
av årets gjeremål i form av skriving
av årsmelding. Nokon syns nok
dette er vel tidleg, men det er veldig praktisk å få ut informasjon
gjennom bladet, så sparer vi både
tid og pengar.
Eg vil gjerne kome med nokon
vurderingar av bransjen på slutten
av året. Marknaden har ikkje vore
den beste, og enkelte produkt ser
ut til å vere veldig utsatt på grunn
av uro i finansmarknaden. Det er
mindre investeringslyst og hyttemarknaden ser ut til å flate ut etter
nokon år med utbygging. Dette
tvingar oss til å tenkje på nye produkt og meir vidareforedling, samt
samarbeid med andre innan verdikjeda vår. Eit eksempel er Rogaland
Massivtre som forrige veke vart
skipa. Dette er eit samarbeid mellom fleire bygdesager som ønskjer
å ta hand om vidareforedlinga
sjølv, ved å danne eit eige selskap
som sagbruka skal levere til. Her er
mange positive sider ved dette og
liknande prosjekt. Lokal foredling,
kort transport, lite logistikk, god
kontroll mot kunde, felles kompetanse og ikkje minst at alle er avhengig av felles kvalitet og utvikling
for å lukkast. Vi gledar oss til å
følgje med i dette prosjektet.
Skogbruket er meir i fokus i dag
enn det har vore på lenge og det
er ein langt meir positiv tenking
kring denne næringa. Som døme
på dette er satsing på infrastruktur
som vegar og kaianlegg som har
vore i fokus den siste tida. Landbruksmeldinga med prioritert
vidareføring av trebasert innovasjonsprogram, lagt fram av statsråd
Lars Peder Brekk sist veke, er ei
glede å registrere. Utviklinga i
bygdesagforeninga har skjedd mykje
nettopp på grunn av både økonomisk og rådgjevande støtte gjennom
denne ordninga. Det betyr ikkje at
vi er sikra støtte i framtida, men at
det er politisk vilje til å satse på
trenæringa. Statsbudsjetta framover bestemmer nok graden av
satsing, men med vilje kjem ein
langt, det veit alle dei gode bygdesageigarane i Norge.
Ha ei riktig god jul!
Inger-Marie
Gode sagvenner!
På denne tid i fjor hadde me hatt
vinter og barfrost i lang tid, gradestokken stod konstant med mange
”blågrader”. Mange snakka om at
klimaforskarane hadde teke feil
”det er jo normal vinter i landet”.
Men hausten og førjulsvinteren
har vore heilt anleis i år. Her vest
har me hatt store mengder med
nedbør og vind. Så kanskje klimaforskarane hadde rett likevel, når
dei hevdar at variasjonane vert
større og veret meir ekstremt som
fylgje av den globale oppvarminga.
Eg er i alle fall overbevist om at det
skjer noko med klimaet, som me er
nøydde til å ta innover oss og gjera
noko med før det er for seint.
Me er i slutten av endå eit arbeidsår
i Norsk Bygdesagforening, det er ei
travel tid der me skal samla trådane
for kva me har gjort i året og planlegge neste år. Foreningen har
mange interessante prosjekt gåande.
Prosjekta er viktige for foreningen
sin økonomi og utan prosjekta
hadde me hatt eit heilt anna driftsnivå i foreningen. Me arbeidar også
med å få nye prosjekt på banen
som kjem bransjen vår til gode.
Det vil bli informert meir om dette
arbeidet under årsmøtet. Foreningen er i full gang med å planleggje årsmøte, som i år er 25-års
jubileum for foreininga.
Slik det ser ut no vert årsmøtet
arrangert på Wadahl høyfjellhotell på
Vinstra, www.wadahl.no. Med festmiddag på Rudi Gard, www.rudigard.
no. Eg kan vanskeleg tenkja meg
nokon stad der rammene for eit
jubileum i foreneingen ville vore
betre, Rudilåven på kulturgarden
Rudi Gard er i seg sjølv eit imponerande byggverk i tre med ein
særeigen takkonstruksjon.
www.sag.no
Foreningen vart starta 31.01.1987
på Høvringen i Gudbrandsdalen.
Det var saginteresserte i området
som samlast for å starta foreningen.
Me har protokollane frå alle årsmøta, så me er i ferd med å nøsta
opp i historien slik at den kan presenterast på årsmøtet. 10.-12. februar er helga du må setja av i kalenderen om du ynskjer å vera med
på jubileumsfeiringa. Eg håpar
å sjå flest mogeleg av dykk på
årsmøtet.
Ellers vil eg ynskja alle medlemar
ei riktig god jul!
Helsing Jostein
3
Organisasjonsnytt
Østfold arrangerte tur
Mandag 21. november la en
lystig gjeng fra Østfold ut på
studietur til Vestfold. Hovedmålet var mer kunnskap om
foredling av lauvtre.
er flere utleiehytter
bygd med stor bruk
av lauvtre.
De siste besøkene
gikk til Horn Tredreierverksted og
Terje Gjersøe som
Haugestad bruk og eieren Jan Olav også lager flotte
Haugestad var første besøk. Han var gjenstander av
i full gang på saga, der han skjærer lauvskogen i nærmed bandsag, og da stort sett lauv- området. Besøkene
ga inspirasjon til
tre. Neste stopp hadde også lauvet
å satse mer på
som råstoff, nemlig Plan-bygg. De
skjærer med ei Wood-Mizer bandsag, utradisjonell bruk
av trevirke vi også SKARPT NOK: Einar Erlingsen i Stiftelsen Nytt Osebergskip
og foredler videre med tørking,
kanting og høvling. Gjennomgående har i Østfold. Bygde- fortalte blant annet om verktøyet til deltakerne på Østfold
sagforeningen i
bygdesagforenings tur i Vestfold.
for denne bedriften var ryddighet
Østfold
takker
så
og proff utførelse fra a til å. Det var
prøver for å sjå kva slags mineral
mye til de hyggelige
en fryd for øye å se de fine prodm.m. som trea har til ”mat”.
folkene vi traff, for gjestfriheten
uktene som de lager.
og alle gode innspill fra turen i
Vestfold.
Skogeigar Kjell Bakken hadde for
Siste stopp i kveldinga var på
10-12 år sidan ringberka ein del tre,
bryggekanten i Tønsberg, der en
desse hadde sjølvsagt stått alt for
Kursdagar på Tessand
gjenskaper Osebergskipet. Her har
lenge etter ringbarkinga, men vi
Norsk Bygdesagforening har på
en stiftelse tatt på seg å bygge skipet
tok ned to som vi skar på saga. Mykje
med mest mulig tidsriktige metoder, nytt vore medarrangør av kurset
blåved, men kjerneveden var ok.
Skog, sag og material. Kurset vart
materialer og verktøy. Prosjektet
Det var og fleire tre i område som
driver både forskning og formidling. gjennomført på Tessand i Oppland
var stripa med motorsagkjede, vi
En åpenbar del av det siste er at en 21. og 22. november. Dette kurset
tok også ned og skar eit par av dei.
gangvei går gjennom og inntil bygge- var tilsvarande same kurs som vi
Skogen var kvistrik med mykje bargjennomførte i Torpa og på Lesja
stedet. Flislaget vokser, noen smir
i 2010. Steinar Moldal var også denne masse. Difor var det lite kjerneved,
i tidsriktige kapper og kjortler og
dei var i bra vekst framleis. Tysdag
gongen kursinstruktør.
røyk river i nesa.
22. var kursdeltakarane på saga til
Svein Arne Tessneset og gjekk
Overnatting var lagt til Holme
Det var med 8 deltakarar på Tessgjennom skurmønster og skar opp
gård på Tjøme, et naturskjønt sted
and. Måndag 21. var deltakarane i
det vi hadde teke ned på måndagen.
som bør oppleves. På kvelden ble
skogen i lia på sørsida av Tessand.
Det er ei utfordring med denne
det smakfull middag og praten gikk Kvaliteten på skogen var ikkje av
type skog, det blir avgrensa brukstil langt ut i seine nattetimer. Etter
den beste, det var mest furu på ein
område. Men ein lyt sjølvsagt prøve
frokost dagen etter ble det omvisning relativ god bonitet, med litt blanding
å nytte den til det den er eigna til.
med spasertur i skogen ut til høstav gran og bjørk. Det som var påfriske skjær. På Holme gård legger
fallande med skogen var mykje
Tid for å planlegge
eierne stor vekt på å pleie skogen
venstrevridd tømmer. Vi prøver å
Som det går fram av lederens
og bruke ressursene. Blant annet
finne ut kvifor, t.d. ved å ta jordspalte på forrige side, er sted og
lokaler for årsmøte neste år bestemt.
Med jubileum på programmet håper
en mange
vil bli med.
Til hjelp og av
Ledende
leverandør
fristelse kan vi foreslå en kikk på
!
linkene sagbruksmaskiner
til Wadahl Høyfjellshotell
og Rudi gard, www.wadahl.no og
Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange
www.rudigard.no.
Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser
på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!
Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: [email protected]
4
Forum for norske bygdesager
Telf. 62821555 Fax. 62821550
Sagbladet
Program fagdag
og årsmøte 2012
Fredag 10. februar
Kl. 12.00
Kl. 13.00
Lunsj på Wadahl Høgfjellshotell
Tema : Nye marknadar og verdikjeder for bygdesagene
- Marknaden endrar seg og vi ønskjer å sette fokus på dette.
- Kva skjer innanfor treindustrien? Er det mogleg for bygdesagene å samarbeide med treindustrien?
- Utviklingen for husdyr, trefjøs og massivtre.
- Støtteordningane for bedrifts-og produktutvikling.
- Spesialvirke til restaurering - hvilke grep trengs for produksjon og leveranser?
Vi har enno ikkje fått stadfesta alle foredragshaldarane, men følg med på www.sag.no for detaljar rundt programmet etter nyttår. Presentasjon av våre utstyrsleverandørar.
Laurdag 11. februar
Kl. 09.00
Opning av årsmøte i Norsk Bygdesagforening.
Skogbrand v/Kjetil Løge orienterer om erfaringar rundt forsikringstilbodet.
Kl. 12.00
Kl. 13.00
Kl. 17.00
Kl. 18.00
Kl. 22.30
Lunsj.
Avreise med buss.
Bedriftsbesøk på Fåvang Sag på Fåvang og Tinde Hytter på Ringebu.
Ankomst til Wadahl Hotell.
Blir henta med buss til Rudi Gard.
Jubileumsmiddag m/Underhaldning.
Retur med buss til Wadahl Hotell.
Sakliste.
Sak 1: Godkjenning av innkalling.
Sak 2: Val av møteleiar.
Sak 3: Val av 2 til å skrive under møteprotokollen.
Sak 4: Handsame årsmelding for 2011.
Sak 5: Handsame rekneskap med revisjonsmelding.
Sak 6: Handsame styrets forslag til arbeidsplan, budsjett og medlemskontingent.
Sak 7: Godkjenning av strategisk plan 2012-2017.
Sak 8: Val av leiar for 1 år.
Sak 9: Val av dei styremedlemmane som er på val.
Sak 10: Val av 1 ny medlem i valkomiteen.
Sak 11: Val av utsendingar til samarbeidande organisasjonar.
Sak 12: Godkjenne revisor.
Sak 13: Fastsetje diett, reisegodtgjersle og honorar til tillitsvalde.
Søndag 12. februar
Frukost og heimreise.
Påmeldingsfrist er fredag 20. januar. Påmeldinga skal sendast til Wadahl Høgfjellshotell v/Karina Ebbesen.
Telefon 61 29 75 04. Fax: 61 29 75 01. E-post: [email protected]
Det er fleire reisealternativ til Gålå i tillegg til eigen bil. Ta gjerne tog eller buss og hotellet organiserer
transport frå togstasjon eller busstopp. For togtider gå inn på www.nsb.no. For buss: www.nor-way.no
Priseksempel:
Enkeltrom pr. person 3450,- Dobbeltrom pr. person 3070,Torsdag-fredag: Kr. 820,- per person i dobbeltrom inklusiv halvpensjon. Kr. 735,- per person i dobbeltrom
inklusiv rom og frokost. Prisen inkluderer buss, festmiddag med drikke og underhaldning samt alle måltid.
Velkomne til årsmøte. Vi tek forbehald om at det kan kome endringar i programmet.
www.sag.no
5
Årsmelding
Sagbladet
Organisasjonen:
mars og har gjennom året hatt produksjon av Sagbladet som si hovudarbeidsoppgåve. Per Øyvind Berg
har heimekontor på Steinsholt i
Vestfold, medan Inger-Marie har
kontorlokalar i Hornindal i Sogn og
Fjordane.
Fylkeslag: Det har ikkje vore endringar i antal fylkeslag dette året.
Formelt etablerte fylkeslag med
leiarar:
Fylke:
Fylkesleiar:
Oppland
Ole Johnny Kalstad/Per Arne Jostad
Sogn og Fjordane Rune Aabrekk
Buskerud
Svein Granheim
Østfold
Johan Skammelsrud
Sør-Trøndelag
Geir Håvar Ingdal
Nord-Trøndelag
Ottar Staberg
Rogaland
Svein Kjetil Rønnevik
Hedmark
Ivar Grøndahl
Møre og Romsdal Herman Hervåg
Agder
Harald Mo Birkenes
I tillegg har vi fylkeskontaktar
i følgjande fylker:
Nytt av året er at vi har fått fylkeskontakt i Finnmark.
Medlemstal:
Styret har i 2011 vore samansett av:
Jostein Ljones (leiar), Geir Håvar
Ingdal (nestleiar), Arnold Øverås
(styremedlem), Harald Mo Birkenes
(styremedlem) og Andreas Lomsdal
(styremedlem).
Finnmark
Troms
Nordland
*Helgeland
Hordaland
Telemark
Akershus
Vestfold
Helge Molvig
Arild Kulseng-
Hansen
Trygve Brenna
Bjørn Ove Kroken
Jostein Ljones
Asbjørn Roheim
Roar Sørgård
Runar Bekkeseth
Fylkeslaga og fylkeskontaktane
fungerer godt etter den arbeidsfordelinga som har vore mellom Sentraladministrasjonen og laga/kontaktane.
Administrasjon: Det er i dag 1,5
stilling i administrasjonen vår. IngerMarie Svingeset er tilsett som dagleg
leiar i 100% stilling og Per Øyvind
Berg er tilsett i inntil 50% stilling
som organisasjonsmedarbeidar.
Per Øyvind vart tilsett i midten av
6
Det er med glede vi også i år
registrer ein framgang i antall medlemmar i foreininga. Vi har pr. dato
350 registererte medlemmar i våre
medlemsregister. Dette er truleg
noko høgt då alle som har fått tilsendt tilbod den siste tida er regna
med som medlem. 326 har pr. dato
betalt kontingent i 2011. Med at vi
har ny ordning med betaling av
medlemskontingent for eit år frå
innmeldingsdato og med fortløpande fakturering må vi sjå på både
faktisk betalte og på dei som nyleg
har fått tilbod om medlemsskap.
Det er forholdsvis stor utskifting av
medlemmar. I 2011 er det 35 stk.
som har meldt seg ut av foreininga.
Av desse oppgjev 26 stk. at dei seier
opp medlemskapet på grunn av
avvikling av bedrifta. 3 stk. meinar
medlemskontingenten er for dyr
og 5 stk. melder seg ut på grunn av
økonomiske problem og 1 av andre
årsaker. Det er absolutt eit signal
som foreininga må ta med seg i det
vidare arbeidet at så pass mange
bedrifter avviklar. At vi likevel aukar
antal medlemmer er veldig positivt.
Antal bladabonnentar er 93 noko
som ganske nøyaktig same tal som
ifjor.
Aktivitetar i foreininga 2011 Styret
i Norsk Bygdesagforening er godt
nøgd med aktiviteten i foreininga,
men ser og stadig nye oppgåver
som bør gripast fatt i. Etter arbeidsplanen som vart vedteken på årsmøtet i februar er dei fleste oppgåver
gjennomført omlag som planlagt.
Dessverre har ikkje studieturen til
Tyskland/Austerrike/Sveits blitt
gjennomført på grunn av for mange
andre arbeidsoppgåver. Fleire av
fylkeslaga har derimot vore kreative
og arrangert spennande studieturar
for sine medlemmar. Det skjer mykje
også i fylkeslaga i form av fagarr-
angement og kurs. Dette er kjempeviktige aktivitetar som gjer at medlemmane får viktige møteplassar
i tillegg til fagleg påfyll. Sentralforeininga er heilt avhengig av dei
kontaktpersonane og fylkesstyra
som er etablerte rundt om i landet
og som gjer ein kjempejobb.
Kursaktiviteten:
Vår viktigaste aktivitet er kompetanseheving. Vi har også i 2011
gjennomført mange kurs, geografisk
spreidd over store delar av landet.
Dei fleste kursa er dei ordinære
2-dagers kursa som Bygdesagforeinga
har arrangert i fleire år, men og
bygningskurs og materialkunnskap
har blitt meir etterspurt. Med bakgrunn i den støtteordninga vi har
fått til kurs igjennom Innovasjon
Norge er kursa rimelege for våre
medlemmar. Innovasjon Norge har
frå 2011 gitt oss 2 nye år med denne
type støtte, noko som er svært
gledeleg. Leif Grøndahl som også
i år har vore kursleiar på dei fleste
av våre tekniske kurs, er ein kjemperessurs for foreininga. Han brukar
mykje tid på foreininga og er vi
rettar ei stor takk til han.
Det er ikkje tvil om at den støtta
vi har fått til kompetansefremjande
tiltak av Innovasjon Norge er heilt
avgjerande for den kursaktiviteten
som foreininga har i dag. Mykje av
kontakta mot medlemmane skjer
nettopp gjennom kursaktiviteten,
og det er på kursa vi også får formidla andre produkt og tenester
som foreininga er leverandør av.
Medlemsbladet ”Sagbladet”
Det har i 2011 blitt produsert 6
utgåver av Sagbladet, der kvart blad
har vore på 24 sider som tidlegare.
Med vår nye organisasjonsmedarbeidar, Per Øyvind Berg på plass frå
midten av mars 2011 er det han som
har skrive mykje av stoffet som har
blitt presentert i bladet. Per Øyvind
er tilsett i inntil 50% stilling og har
stort sett brukt denne tida på Sagbladet. Sjølv om Per Øyvind har
jobba som journalist tidlegare er
det mykje å sette seg inn i på kort
tid. Per Øyvind vil også få ansvar for
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
nettsida www.sag.no etter kvart
som det blir tid til det. Han har i
haust vore på kurset ”Skriv effektivt
for nettet” om produksjon av stoff
til nettsider, så han er vel beredt til
å ta over dette arbeidet.
For Sagbladet leiger vi inn tenester
på lay-out og trykking hjå Forglemmegei Reklamebyrå på Tynset. Dette
samarbeidet fungerer godt. Sagbladet
har god nytte av fylkeslaga og fylkeskontaktane til å ta bilder og skrive
til bladet om sine arrangement.
Tusen takk til alle som bidrar!
Vi har dette året hatt ei auke i
annonseinntekter på bladet. Dette
skal Per Øyvind ha æren for som
har brukt ein god del tid på å få
på plass nye annonsørar. Det har
dette året også vore større vilje i
marknaden på annonsering etter
nokon litt tunge år i samband med
det som populært blir kalla finanskrisa.
Fagdag og Årsmøte på Røros
Den 11.-13. februar 2011 arrangerte vi fagdag og årsmøte på Røros.
Helga vil kanskje bli godt huska for
temperaturen, som var heilt ned
på minus 40 grader. Fagdagen vart
nytta til mykje bedriftsbesøk i
Vingelen. Bedriftene Materialbanken
A/S, Fjellmjølk D/A og Telstad vart
besøkte og vi fekk god informasjon
om dei 3 ulike bedriften. Det er
alltid populært blant våre medlemmar å besøkje og lære av kvarandre. Dette er også effektiv nettverksbygging. På fredagskvelden
inntok vi middag i Gamma til Rørosrein A/S, ein flott plass med god
atmosfære. Føremiddagen på laurdag var årsmøtet gjennomført og
i tillegg fekk vi informasjon frå
Skogbrand og framdrifta for forsikringsavtale for medlemmane. Ettermiddagen nytta vi til omvisning og
orientering om restaureringsarbeidet
som har blitt utført på Røros dei
siste åra.
Alle våre faste annonsørar blir
kvart år invitert til å delta på årsmøtehelga vår som utstyrsleverandørar. Dei var forholdsvis godt representert. Jakob Trøan var lokal
Skogbrands forsikringstilbud ble introdusert til bygdesageiere høsten 2011.
kontaktperson under planlegginga
av fagdagen og årsmøtet på Røros.
Han fortener ros for innsatsen.
Nettsida: www.sag.no
Vi får gode tilbakemeldingar på
nettsida, og vi har no pr. dato ca.
200 treff på sida pr. dag. Målet er
å oppdatere sida kvar veke, men
det har dessverre ikkje blitt gjennomført systematisk. Vi håpar at dette
blir meir system på når vi fordeler
dei administrative oppgåvene litt
betre. Det er mykje stoff som blir
produsert for Sagbladet som med
fordel kan leggast ut smakebitar
av på nettet, og det er difor naturleg
å arbeide med desse tinga parallelt.
Vi har jamleg påminningar i våre
informasjonsutveksling med medlemmane om at er viktig at dei held
sine oppføringar à jour både i høve
til produkt som ligg inne og i høve
kontaktopplysningar. Det er ikkje
veldig mange som legg inn førespurnadar på nettet (som eksempel er
det 6 stk. i november), men det er
viktig at dei får tilbod/svar når dei
først har gjort det.
Foreininga må og bli flinkare å
marknadsføre nettsida overfor potensielle medlemmar slik at vi får
fleire kundar til å bruke denne løysinga. I 2011 har vi annonsert i Bondebladet, Nysågat, Bonde- og Småbrukaren og i brosjyre om næringslivet i Hornindal Kommune. I alle
anonsane er nettsida sentral.
www.sag.no
Rådgjevingstenester
Vi tilbyr som kjent våre medlemmar
rådgjeving i samband med ombygging, investeringar, etableringar osv.
Vi har brukt Leif Grøndahl som
rådgjevar i 3 år no og han har besøkt
om lag 40 bedrifter. Foreninga har
fått støtte til denne rådgjevingstenesta og vi er no ved vegs ende
i forhold til denne søknaden. Tilbodet er godt og vi får gode tilbakemeldingar på tilbodet. Vi har difor
søkt om midlar til nytt prosjekt innan
rådgjeving identisk med dagens
ordning til Innovasjon Norge Kvar
bedrift må betale 1000 kr. for bruk
av rådgjevar 1 dag. Dette er svært
billeg konsulentbistand og vi er avhengig av å få økonomisk støtte dersom tilbodet skal fortsette neste år.
Forsikring
Det har også i 2011 blitt brukt
mykje ressursar på å få endeleg på
plass eit forsikringstilbod for våre
medlemmar. Dette har tatt noko
lenger tid enn forventa, men har
no i haust kome skikkeleg i gong.
Dette må sjølvsagt ”ei læretid” til
før vi har eit komplett tilbod, men
det blir jobba seriøst og godt med
dette. Skogbrand har i haust besøkt
mange sagbruk og er no godt inne
i prosessen og har danna seg eit
godt bilde av våre medlemmar.
Fleire medlemmar har no inngått
avtale med Skogbrand. Dette er
sjølvsagt gledeleg og viser at medlemmane våre har fått eit betre tilbod enn dei hadde før. Det
7
Årsmelding
Sagbladet
viser seg og at enkelte medlemmar
har så gode avtalar frå før at Skogbrand ikkje kan konkurrere.
Vi har skrive ein del om avtalen i
Sagbladet og vi kjem til å følje opp
med fleire artiklar neste år med dei
erfaringane medlemmane har på
godt og vondt i samband med ny
forsikringsavtale.
Kystskogbruket
Dagleg leiar er deltakar i ressursgruppa Skognæringsforum i Sogn
og Fjordane og dette året også vald
til å sitje i ressursgruppa i Skognæringsforumet i Møre og Romsdal.
Dette er grupper som arbeider opp
mot Kystskogbruket og innhaldet
i Kystskogmeldinga. Gjennom arbeidet får vi mykje informasjon og
oppdatering på det som skjer innan
skogbruk og treforedling i kystfylka,
samtidig som vi representerer bygdesagene sine interesser. Dette er
viktige nettverk for Bygdesagforeninga å delta i.
”Skog og Tre”
Norsk Bygdesagforening var representert ved Inger-Marie Svingeset
og Per Øyvind Berg på denne konferansen. Den vart arrangert den 31.
mai og 1. juni. Dette har blitt den
store møteplassen for alle skog og
treinteresserte. Det er mange interessante tema både innan forsking,
produktutvikling, marknad osv.
som blir belyst. Gjennom dette arrangementet får ein mykje fagleg
påfyll og er ein møtestad der ein
treff mange samarbeidspartnerar.
Agrisjå 2011
I arbeidsplanen vår hadde vi som
målsetjing å delta på Dyrsku’n, som
er landets største landbruksmesse.
Forutsetninga for å delta var at vi
fekk utstilling i lag med resten av
skogbruket som har fast plass på eit
areal som blir kalla ”Telemarkskogen”. Vi fekk ikkje ”innpass”
her og la difor planane på is. Vi deltok derimot på Agrisjå i Stjørdal på
felles utstilling med blant anna Allskog, Skogselskapet og Mære Vidaregåande skule. Vi fekk gode erfaringar med å delta på Agrisjå og
8
samarbeidet fungerte godt. Det
er vanskeleg å måle resultat men
vi fekk snakka med mange og delt
ut Sagbladet og informasjon om
foreininga til dei som var interessert.
rekneskapsbyrået vi brukte. Vi har
difor blitt nøydd til å skifte rekneskapsførar og vi valde då å flytte
rekneskapen til Hornindal Rekneskapslag.
Skogkonferanse på Stiklestad
Samarbeidspartnarar
Den 7. desember deltok Geir Håvar
Ingdal og Ottar Staberg på konferansen ”Skog for mennesker”. Dette
var ein bolk av eit større arrangement for skogforskere som var arrangert 6.-8. september som igjen
var ein del av markeringa av det
Internasjonale Skogåret. Konferansen
hadde mange interessante foredrag
der blant anna Mat-og Landbruksminister Lars Peder Brekk informerte
om skogens betydning i klimasamanheng.
Visittkort
Det har ikkje blitt mange bestillingar av visittkort dette året heller.
Dette tilbodet var tenkt som ein
god marknadsføring både for medlemsbedriftene og foreininga og at
medlemmane delte dei ut til sine
kontaktar og kundar. Det tyder på
at dette ikkje skjer. Grunn er ukjent,
men vi reknar med at utdelinga
rett og slett blir gløymt eller at
medlemmane har sine eigne kort.
Arbeids- og fritidskle
Bygdesagforeninga har også tilbod til sine medlemmar om kjøp
av arbeids- og fritidskle med gode
rabattar hjå Elias Sandbakk A/S.
Kleda blir påført logoen til Norsk
Bygdesagforening og skal vere ein
måte å profilere foreininga og medlemmane på. Ein kan også få påtrykk
av eigen bedriftslogo. Ein del medlemmar har nytta seg av tilbodet
og tilbakemeldingane vi har fått er
at kleda er av svært god kvalitet.
Økonomi
Rekneskapen for 2011 vil ikkje
vere klar før like før årsmøtet, så
det endelege resultat vil ikkje bli
offentleg før på årsmøtet. Rekneskapen vil bli trykt i Sagbladet nr.
1-2012.
Vi vil takke alle som har bidrege
til ei positiv utvikling av foreininga
også i 2011. Spesielt vil vi takke alle
våre annonsørar som gjer det muleg
for oss å kunne produsere vårt populære medlemsblad. Vidare har vi
alle som bidreg til våre aktivitetar:
Innovasjon Norge, Treteknisk Institutt, Skogselskapet, Fylkesmennenes
Landbruksavdelingar, Fylkeskommunane, Skogeigarforeiningane,
Riksantikvaren, Skogeierforbundet,
Kystskogbruket og sist men ikkje
minst Skogbrand.
Oppsummering
Året 2011 var eit aktivt og godt
år for Norsk Bygdesagforening.
Vi har arbeidd med kompetansehevande tiltak i foreininga som
hovudoppgåve. Gjennom medlemsblad, kurs og arrangement for medlemmane er dette vår viktigaste
oppgåve. Når vi har også har fått
på plass ein viktig medlemsfordel
i form av eit forsikringstilbod meinar
styret vi har lagt ein ny grunnstein
i foreininga. Med dette tilbodet ser
vi potensial til å kunne verve mange
nye medlemmar i tida framover.
Gledeleg er det at vi i år har arrangert kurs i Finnmark for første
gong i historien. Dette betyr at vi
no har aktivitet over heile landet.
På årsmøtet i 2012 skal vår strategiske plan opp til revisjon. Her vil
våre arbeidsoppgåver i dag og i
framtida bli tatt fram og diskutert
i plenum. Styret har gjennom året
arbeidd med forslaget som vi håpar
vil engasjere på årsmøtet.
Styret takkar alle i organisasjonen
for samarbeidet i 2011.
Hornindal 07.12.2011.
Vår rekneskapsførar har i løpet
av året sagt opp si stilling i hos det
Forum for norske bygdesager
Annonser
www.sag.no
Prøv oss når det gjelder
• Fuktmålere
• Rundkuttere, profilkuttere
• Rillestål, rundkutterstål
• Laserlys
• Strammeverktøy
• Binol smøre/renseolje
• Titac plaststifter, stiftemaskiner
• Barkriverstål
• Huggerkniver og barkriverstål
• Tømmerkritt
• Stempel, fargeruller m.m.
• Kjedekappsager
Dessuten nye og brukte maskiner
for sagbruk og høvleri.
Hegdal Næringspark, 3261 Larvik
Tlf. 33 16 56 50
Fax. 33 16 56 60
e-post: [email protected]
www.fonhus.no
Gode
og effektive
sagmaskiner
Sirkelsager • Utrustning for sirkelsager
Kantverk • Slipemaskiner • Saglinjer
Kapsager
• Rillestål
• Not og fjær
• Høvleverktøy
• Kutterstål
• Borer
• Vendeskjær
• Båndsagblad
LIEDS Verktøy AS
Postboks 8040
6022 Ålesund
Telefon: 70 17 28 00
Fax: 70 17 28 01
E-post: [email protected]
KARA har produsert smasagbruk siden 1918
Kallion Konepaja Oy
www.karasaw.com
KJØSNES MASKIN
Arn Olav Kjøsnes
7580 SELBU, Tlf. 915 97357
www.k-maskin.no
Salg/service av tømmersagblader
og verktøy
SAGTEKNIKK
Ing. Carl H. Svensen
3425 REISTAD, Tlf. 952 37460
www.sagteknikk.no
www.sag.no
9
Medlemsbedriften
Med sørnorsk
furuskog i ryggen
Gryting Trelast velger å være
mellommenn for standard
trelast. Den kjøper de inn og
selger videre i utsalget. Men
med godt furutømmer på
sagbenken tar de derimot
ut så mye som mulig av villmarkspanel, malmet trelast,
kvistfrie båtbord og snekkervirke.
Tekst og foto: Per Øyvind Berg
Gryting Trelast AS ligger i Gjerstad
kommune. Om du kjører sørover på
E 18, er det den første av Agderkommunene etter at fylkesgrensa
til Telemark er passert. Det ser ut
som stedet passer godt til dagens
drift av sagbruket. Kysten med de
hvite trehusene, sammen med en
og annen trebåt i mylderet av plastog glassfiberskrog, kjenner vi fra
postkortene. At det litt lenger inn
på fastlandet finnes store skogsområder med bra tømmer har gjort
mindre av seg. Men for sagbrukets
del er dette selvsagt viktig. Trehuseiere og klare offentlige krav til å
SPESIALITET: Furu med toppmål på ca 30 cm, og en malme på nesten 25 cm, gir
muligheter for å plukke ut flere slags spesialtrelast for Torbjørn Pedersen og
mannskapet på Gryting Trelast.
ta vare på tremiljøer, ser ut til å gi
mye å gjøre om en kan levere
spesialiteter.
Sikter mot spesialiteter
Det er helst furutømmer Torbjørn
Pedersen, eier av Gryting Trelast,
vil ha tak i. Men mye gran skjæres
også, i lengder og dimensjoner som
ikke finnes i standard trelast.
– Standard trelast kjøper vi inn fra
andre, og selger den sammen med
et grunnsortiment av byggevarer,
som sement, plast, skruer og spiker.
Vi satser på å ha det nødvendige
for å reise et bygg og kle det fra
utsida, forklarer han.
UTNYTTES: Fra saga faller hunbord
ned, og stables i rammer for lagring
og flising til eget bruk, eller for salg
til et lokalt biobrensselanlegg. I taket
over ser en de isolerte rørene som
leder varmtvann fram til blant annet
sagrommet.
10
For tida er tre og et halvt årsverk
i arbeid på saga. Årlig ligger tømmermengden som er innom sagbruket
mellom 1100 og 1500 m3. De beste
furustokkene gir grunnlag for å
skjære og sortere ut spesielle kvaliteter. Med mye malme kan det bli
både villmarkspanel, trelast med
rein malme til flere formål, snekkervirke og båtbord. At tre eller fire
kunder får trelast fra samme stokk,
er ikke så sjelden. Ruskjærte kledningsbord, av dette 70% gran, er
viktigste produkt. Deretter følger
villmarkspanel og materialer av
kjerneved fra furu.
Stor furu på ønskelista
Det var noen riktig fine furustokker
som lå klar til skur da Sagbladet
besøkte Gryting Trelast AS i oktober.
Med bygdesagforeningens medlemmer fra Agder og Telemark på
besøk samme dag, falt det noen
misunnelige blikk på det tettvokste
tømmeret med mye malme. Men
det hadde hatt sine kostnader før
det kom så langt, forklarte Torbjørn
Pedersen:
– Vi skar i innvokst metall på flere
stokker før vi fikk lånt en metallsøker og begynte å kappe vekk
kubber. Utfra voksestedet ved innmark
var det kanskje ikke så rart at det
Forum for norske bygdesager
Medlemsbedriften
skjærer vi med vankant, og kanter
stokken så lite som mulig. Tjukkelsen
er som regel ¾” og bredden 8 -10”.
Aller helst vil båtbyggerne ha malmet
tre i hele bordet, men dette lar seg
ikke gjøre uten at vi samtidig skjærer
oss inn i svartkvist, sier Torbjørn.
Impregnerte bord
VETERANFARTØY: Loskrysseren Ankenes er bygd i 1960, og har blitt restaurert
av Moen Trebåtbyggeri. Gryting Trelast har levert hudbord i furu. (Foto: Lars
Grønvold /Moen Trebåtbyggeri AS)
fantes noen kramper eller tråd.
Men siden det er vanskelig å få tak
i slikt tømmer for tida, valgte vi å
prøve dette partiet.
Før oppstart av Gryting Trelast
i 1997 drev Torbjørn Pedersen gårdsbruk med mjølkeproduksjon. Utdannet som tømrer hadde han alt
interesse for trelastfaget. Den første
saga bygde han hjemme på gården.
Den sagtomta han har i dag, ble
kjøpt som et konkursbo.
seg spesielt på, og det skjæres
uansett på timepris.
Båtbygging
– Vi har nokså jevnlig spørsmål
etter båtbord fra trebåtbyggere.
Risør Trebåtbyggeri og Moen Trebåtbyggeri er de største, men også
andre kontakter oss for å skaffe
slike materialer. Vi skjærer dette av
store stokker, der vi som regel kan
få to hudbord i hver side. Dette
Malme
Ved skur ser en særlig etter å utnytte malmeandelen godt. Bord
og plank med rein malme merkes
i enden straks det er fri fra saga.
Etter litt tid blir det vanskeligere
å se overgangene mellom yte og
malmet. I distriktet er malmet virke
blant annet etterspurt til taklekter.
Gryting Trelast plukker også ut en
liten del snekkervirke fra furutømmeret, som kjøpes av mindre trevarebedrifter. Det skjæres i 2 tomms
plank, og brukes for det meste til
vinduer og dører. Det dreier seg
vel ikke om stort mer enn 10 m3 på
årsbasis, men til gjengjeld kan det
bli 60 000 kroner i salgsinntekter av
det, sier Torbjørn Pedersen. Leieskjæring har Gryting noe av. Men
det er ikke noe en markedsfører
For villmarkspanelen som Gryting
skjærer er en opptatt å få jevn overflate.
– Selv med sirkelsag som vi bruker,
så vi at det ble forskjell på skurflata
fra sommer til vinter. Men med tinekammeret for tømmer fikk vi like
skurflater. Vi gjør også overflatebehandling på mye av denne panelen, med å legge på et strøk oljegrunning før levering, sier Torbjørn
Pedersen.
Et annet produkt som de overflatebehandler er impregnert trelast.
Om lag 70 m3 trelast blir impregnert,
det meste er til utvendig kledning,
men noe blir også vindskibord i
opptil 7 meter lengde
– I motsetning til vanlig impregnert
virke, høvler vi ikke vindskibord.
Derimot tørker vi dem ned etter
impregnering, og kan tilby dette
ferdig grunnet. Selv om vanlig impregnert last ikke anbefales malt første
året, så blir det gjort av mange, og
det blir flakning. Flere byggmestere
velger vår løsning, sier Torbjørn
Pedersen.
Listverk i det små
RUND: Panelen med kuvet overflate
har hos Gryting fått en ekstra detalj.
Overgangen til fjæra er rundet, for
å sikre en best mulig tetting.
www.sag.no
Høvlet panel og listverk er et
annet sentralt produkt fra Gryting.
Her brukes mest innkjøpt trelast.
Mulighetene for å få kopiert gammelt
listverk og deler av panel er tydeligvis noe mange setter pris på. Kanskje er det en ekstra bevissthet hos
eiere av typiske trehus i Sørlandsstil
som gjør at Gryting har nokså mange
leveranser helt ned i det små. Når
det bare skal skaffes fram noen titalls meter med listverk, krever det
mye arbeid med å slipe profilstål.
Dette drar meterprisen mye opp i
forhold til litt større kvanta. Torbjørn
Pedersen gjør slipearbeidet selv.
Høvling har det også blitt for større
sagbruk, både Moelven, tidligere
Sør-Tre og Kebony i Porsgrunn.
11
Medlemsbedriften
Men bestillingene og samarbeidet
på dette har endret seg i takt med
oppkjøp i bransjen, eller som sist da
Kebony valgte å skaffe seg høvleri
selv.
Tiner tømmeret i eget kammer
Etter å ha bygd om en stålcontainer, har Torbjørn Pedersen blitt
kvitt vanskene med frossent tømmer.
Der kjører de inn så mange stokker
som mulig, om lag 6 - 8 kubikkmeter, kvelden før skur. Lengden
på tømmeret er maks 8,5 meter.
Med varmetilførsel over natta er
det stort sett nok å skjære på dagen
etter.
Tinekammeret er isolert med 8 cm
isopor, og har skyveluker på langsida, for å legge inn tømmer med
hjullasteren.
– For oss ble det en løsning for
i det hele tatt å få skjært tømmer
i vinterkulda og få til helårsdrift,
sier Torbjørn Pedersen.
12
Med sørnorsk
furuskog i ryggen
Også sagrommet lar
seg skjerme mot utetemperaturen med
presenninger som rulles
ned når tømmeret er
lagt inn på det elektriske mate-bordet.
– Vi greier å holde en
10-15 pluss-grader her
selv når det er minus
20 ute, sier Torbjørn.
Det er takket være flisfyringsanlegget, som
omtales i egen sak.
Sirkel siden starten
Flere større bedrifter i trelastmarkedet har brukt
Gryting Trelast som underleverandør.
Ei Kara YS-sag har
vært med siden starten
– Tja, jeg har begynt å forhøre
av sagbruket i 1998.
meg litt, sier Torbjørn litt hemmelig– Det var den største utgaven da
vi kjøpte sag, men seinere modeller hetsfullt. Å få tida belagt med å
er større. Vår sag har Logosol topp- svare på selgertelefoner har han
ikke lyst til, men røper at han følger
klyv og tar stokker opptil 70 - 80
cm. Maks bredde mot stillapparatet litt med i bruktmarkedet på ulike
måter. Han mener det må finnes
er 30 centimeter og kunne vært
sager som står ubrukt og kan være
større.
aktuelle.
– Er det aktuelt å bytte sag?
Forum for norske bygdesager
Annonse
www.sag.no
Rundbuehaller
i stål med bredder
8, 10, 12, 14 & 16 m
Priseksempler:
8x15 m. kr. 85.800,10x21 m. kr. 137.500,14x18 m. kr. 171.600,Prisene er uten treverk og frakt.
Vi har også flyttbar hall på 5x6 m.
som kan forlenges.
Tlf. 62 49 39 80 / 915 36 899
[email protected]
www.futurehaller.no
Future
Rundbuehaller Norge DA
Postboks 28
3107 SEM
BygdeMart`n
Russisk tykkelseshøvel
Levert av Koneisto Norge
Bredde opp til 60 cm
Kontakt
Voss Bygdeservice T: 56 51 77 00
eller Lars Kåre Almeland M: 908 89 812
www.sag.no
13
Sagbladet
Hjemmeside for bygdesager, del 1
Osp til badstua, feit furu til
terrassen eller 8 meter lange
vindskibord? Stadig flere
søker på nettet for å finne
veien til varer av en viss verdi.
Egen hjemmeside på internett
gir gode muligheter for å
bringe kunden til ditt sagbruk.
Tekst: Per Øyvind Berg
For 7 av 10 nordmenn er nettsøk
førstevalget når ny sofa, vaskemaskin
eller et prektig tregolv skal hentes
hjem for noen tusenlapper. I Norsk
Bygdesagforening har bare en 1 av
3 bedrifter egen hjemmeside. Å lage
seg hjemmeside koster langt mindre
enn før. Sagbladet vil i et par artikler
vise noen grep for å komme nærmere alle dem som bruker nettet til
å orientere seg før en handel.
Hva er ei hjemmeside?
Ei hjemmeside kan sammenliknes
med ei annonse i avis eller blad,
men med klare forskjeller. Ei nettside kan leses av alle i verden med
tilgang til internett. Og hjemmesidene kan bygges opp til å gi mye
mer informasjon enn en vanlig
annonse. Mens leseren i avis eller
blad ser firmanavnet og hva slags
stikkord du tok deg råd til å sette
opp, kan den som finner din sagbedrifts hjemmeside ta noen trinn
videre.
I denne artikkelen ser vi på hva
som trengs for å lage ei enkel
hjemmeside som krever liten oppfølging i det daglige. De av bygdesagforeningens medlemmer som
ikke har noen hjemmeside, vil trolig
gå mange kunder et langt skritt i
møte med en slik type hjemmeside.
I seinere nummer av Sagbladet skal
vi se mer på forhold som teller for
å opprette ei effektiv hjemmeside,
og med litt mer avanserte løsninger.
Teksten på sida
Tekst og ordvalg i titler, undertitler
og opplistinger virker inn på om din
hjemmeside kommer med på lista
for den som søker med ord som
14
Foto: GODE FOTO: Wangen Sag har ei hjemmeside med gode og varierte fotomotiv. Fotomotivene retter seg ikke bare til sagas produkt, men sammen med
tekst forteller det om en bedrift med lang tradisjon for å bruke skog og treprodukter. http://www.wangensag.no/3.html.
“trelast” eller “tregolv”. Dette skal
vi se mer på i seinere artikkel.
• Hvem: Hva heter saga, hvem
driver, evt hvem samarbeider du
med?
• Hva: For eksempel laftetømmer,
trelast til reisverk, golvbord eller
panel. I opplistingen kan det være
verdt å prioritere blant varer fra
din sag. Framhev det du virkelig er
god på eller vil øke omsetningen
av, kanskje med uttrykk som “vår
spesialitet” eller “hovedprodukt”.
Tilsvarende for det du lager mer
sjelden som “på forespørsel” eller
liknende. Dette hjelper kunden til
å orientere seg blant de treffene
han eller hun har fått.
• Hvor: Poststed, fylke og kommune
bør gå fram av nettsida. Fylke og
kommune er viktig for alle som
legger inn dette som ekstra søkeord,
og det er mange. Lang frakt er et
visst hinder for handel, enten du
skal levere, eller kunden skal hente
sjøl.
Tenk foto! Ta foto!
Men når noen først har funnet ditt
sagbruks hjemmeside, er foto på
hjemmesida svært bra for å fange
oppmerksomheten og holde blikket
der. Dette er viktig, hvis ikke klikker
nettbrukeren seg videre.
Å ha et utvalg av foto med motiv
fra det du lager, er god hjelp for å
lage nettsida. Motiv kan være et ferdig panelt hus, deg sjøl i arbeid eller
trelast i ulike dimensjoner. Ta med
fotoapparatet på saga noen dager.
Eller få noen til å bli med, som ungdom i huset, ektefelle, ansatte eller
noen i den lokale foto-klubben.
Fotoutstyret er ikke avgjørende,
om det blir brukt riktig. Men generelt gir mobiltelefoner for lite
kontroll over hva du får med deg.
Et kompaktkamera gir bra oversikt,
utnytter lyset som finnes og gir
skarpe foto om det holdes stødig.
Et speilreflekskamera forsterker
disse egenskapene enda noen trinn,
og er førstevalg for profesjonelle.
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
Høy oppløsing gir fordeler
For begge typer kamera bør du ta
foto med høy oppløsing, som i praksis vil si at du får plass til få bilder
på minnebrikken. Høy oppløsing
i utgangspunktet gir flere valg når
bildet seinere skal justeres, uansett
hvem som skal ta oppdraget. Det
blir som med plank. Er den skjært
i 8”-bredde, kan du seinere endre
den til 6”. Å gå motsatt vei er verre.
Foto er ikke det eneste som kan
illustrere godt på ei hjemmeside.
En scannet tegning av fasaden på
ei hytte du leverte til, eller en grundig strektegning kan være en god
avveksling i flommen av foto som
generelt preger nettet.
Valg av snekker til din
hjemmeside
For noen kan det være aktuelt
å lage hjemmesida selv. Det krever
noe kunnskap om data og om utforming for å gi bra resultat. De
fleste vil nok velge firma eller enkeltpersoner til å bygge opp ei hjemmeside. I valg av firma bør en tenke
over slags kostnad en skal legge
i dette. Store firmaer med kunder
på konsernnivå, er ofte vant til å
tenke avanserte muligheter i hjemmesidene med bruk av profesjonelle
fotografer, nettbutikker og andre
funksjoner.
Tips på hvem som kan ta oppdraget
med din nye hjemmeside kan du få
fra andre bygdesager, på gule sider,
eller med nettsøk. I hjemdistriktet
kan overnattingssteder, næringsforeninger eller turistinformasjoner
ha gode tips. Etter hvert som hjemmesida settes opp, er det god grunn
til tenke etter om dette blir slik du
vil. Be om tid til å se over, og drøft
gjerne med andre. Et godt råd er
ofte å forenkle.
Lokale hjelpere
Ei hjemmeside er bare en del av
en samlet markedsføring. Både for
å lage og utvikle hjemmeside, eller
se på en helhetlig markedsføring,
vil fylkeskontorene til Innovasjon
Norge kunne gi gode råd. Se gjerne
på www.innovasjonnorge.no/.
En like nyttig kontakt kan være
lokale næringshager, høgskoler,
inkubatorbedrifter eller næringssentre. Disse er plassert på fylke,
region eller kommunenivåer, og har
mange kontakter til bedrifter som
er i gang med å starte opp eller utvikle seg.
Nett når det koster
Det er typisk at nettsøk blir gjort
foran innkjøp med en viss kostnad,
noe reiser og innkvartering er eksempler på. I alderen fra 25 til 64 år
har om lag en av tre handlet for
over 5 000 kroner de siste tre månedene.
Det har vært jevn vekst i handel
over nettet. Menn handler noe mer
enn kvinner over nettet. Forskjellen
mellom aldersgrupper utjevner seg.
I gruppa fra 65 til 74 år, har andelen
som handlet over nett økt fra 9
prosent i 2006 til 29 prosent i 2009.
Kilder: Norsk Bygdesagforenings
hjemmeside, www.sag.no. Kjell
Lorentzen og Geir Martin Pilskog,
Informasjonssamfunnet 2009, Nøkkeltall om elektronisk handel, Statistisk
Sentralbyrå. Opplysninger fra Per
Morten Hoff, generalsekretær IKTNorge.
Netthandel er lettvint
og vokser
• Sju av ti innbyggere handler
på Internett.
• Reiser og innkvartering er den
mest populære produktgruppen
på Internett.
• Tre av fire som handler på
Internett synes det er lettvint
å handle slik.
Foto: TEGNING: En tegning kan mange ganger forklare bedre enn foto.
http://www.granheimsag.no/ Hvorfor er mesterkledning bedre?
www.sag.no
Disse punktene kommer fra en
undersøkelse over handel som
er fullstendig gjennomført over
nettet, der varen er fraktet hjem
til kunde. De stemmer godt med
en annen undersøkelse som viser
at 66% i fjor brukte nettet for å
orientere seg foran et kjøp.
Det er vel nettopp slik bygde
sager kan få gjort trelast og
muligheter mer kjent? Etter å ha
lest på hjemmesida at du tilbyr
golvbord, følger det ny kontakt
over e-post og /eller telefon for
å avtale resten.
15
Flis varmer tømmer og folk
Sagbladet
For snart to år siden monterte
Gryting Trelast flisfyringsanlegg. Enten det er jul eller
ikke, flisfyring står høyt på
ønskelista hos mange medlemmer i Norsk Bygdesagforening.
Tekst og foto: Per Øyvind Berg
– Vi så at fyringsutgiftene ville bli
for høye for hvis vi skulle få til helårsdrift og fortsette med strøm.
Ved å bygge fyringsanlegg for flis
og utnytte det også til tørka, fikk
vi god nok utnyttelse av investeringene. Første sesong sparte vi vel
ca 20 000 kroner i forhold til strøm,
men en kostnad til flishogging og
virke reduserer dette ned til det
halve. I rein økonomi tar det lang
tid å tjene inn kostnadene. Men en
viktig forskjell fra før er at vi nå har
bra arbeidstemperatur hele året,
sier Torbjørn Pedersen.
En CN fyrkjele er satt opp i et nytt
brannsikkert rom i enden av saghuset. Den har en effekt på 80 kW.
– Det er litt for lite til å ta de verste
kuldedagene, når det er minus 20
grader og kaldere. Da må vi prioritere hvor vi vil utnytte varmen. Men
samtidig har vi med denne kjelen
en riktig forbrenning og utnyttelse
av flisvarmen på ettervinter, vår og
høst, sier han.
Kammertørke
Trelasttørka er en viktig neste post
når varmtvannet er i gang med å
sirkulere. Der sørger en varmeveksler
for å øke temperaturen til 35-40
grader. På dette nivået starter en
slags kompressor, som komprimerer
væske til kald gass med temperatur
på 30 minusgrader, til sirkulering
i en vegg av kjøleribber. Kompressoren
utvikler også varme, og øker temperaturen enda mer. Den varme lufta
blir blåst gjennom trelastpakka og
fram til kondensering mot kjøleribbene. Herfra renner vann hentet
fra trelast og luft ned og ut. Avfuktingskapasiteten på Gryting Trelasts
kammertørke er opptil 700 liter pr.
døgn.
Krever interesse!
– Både fyringsanlegg og tørke
krever interesse for hvordan dette
virker for å ha god effekt av utstyret.
En oppstart i oktober, med små
JEVN: Med jevn mating av virket under
flisingen, og riktige sold, har Gryting
Trelast fått en flistype med svært lite av
lange stikker. Det er noen av detaljene
som bør stemme for å få varme uten
avbrudd fra anlegget.
varmebehov i tørke og saghus, og
tinekammeret ute av bruk, gjør at
brenneren slokner eller går i pause
nokså ofte. Tilbakebrann i flisrøret
kan da skje, men blir slokket med
vann. Det er også termiske sikringer
innebygd, dessuten gummiklaffer
og styrt luftretning som får det til
å slokne. Best forbrenning og drift
er det når varmebehovet er jevnt og
anlegget går uten noe særlig med
pauser, forklarer Torbjørn Pedersen.
Mating og sold slår ut på fyring
ANLEGGET: Et eget uttak for varmtvann til høytrykkspyleren er noe av det Torbjørn
Pedersen passet på da anlegget ble bygd. Mye av røropplegget og kranene til
fordeling av varme diskuterte han nøye med rørleggerne for å få det til passe
i daglige behov.
16
– Hva med kvaliteten på flis?
– Lange stikker lager vansker
i matingen. Det betyr mye at hoggeren blir matet jevnt og med nok
virke for å unngå stikker, og det må
være små nok sold. Vårt anlegg
brenner best med fuktprosent fra
25 til 30. Blir flisa tørrere, blir det
for lett tilbakebrann. Og råere flis
brenner ujevnt, og gir større virkesbehov.
Forbrenningen skjer etter tre
ferdige program. De er satt opp
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
etter flisas energiinnhold, rangert
etter høyt, middels og lavt. Det er
for lite, har Torbjørn Pedersen erfart.
Mer muligheter for å styre og tilpasse programmene burde vært
mulig.
Hun til biobrensel
Det meste av hun fra saga blir nå
brukt i egen flisfyring. Resten selges
til Vegårshei biobrensel. For å få
kompakte pakker å levere og lagre
til egen flising, stabler de også hun
i rammer før bunting. Det gir en
pris på 125 kroner pr. kubikkmeter,
mye som en følge av kompakte
pakker etter stablingen. På den måten
blir frakta som betales av kjøperen,
rimeligere.
Totalkostnad 500 000 kroner
Rommet for flisinnlegg og sirkelmater er atskilt fra rommet med
fyrkjele, og bygd i brannsikre materialer, slik brannforskriftene krever.
Et godt tegn å måtte
prioritere
– At denne sageieren må prioritere varmen de kaldeste dagene,
tilsier at anlegget er dimensjonert
riktig. Begrepet virkningsgrad må
en være svært bevisst på når en
diskuterer og planlegger flisfyringsanlegg. Virkningsgrad kan måles
på et enkelt tidspunkt, for eksempel
med høy belastning. Den andre
måten å måle på er som et gjennomsnitt over lengre tid, gjerne
for hele fyringssesongen. Det er
denne siste målingen som er interessant for flisforbruket, sier
Eiliv Sandberg, prosjektleder for
Grønn Varme i Landbruket hos
Fylkesmannen i Hedmark.
Han mener overdimensjonering
bør unngås. En gylden regel er
å dimensjonere anlegg litt mindre
enn for det maksimale effektbehovet en trenger, når en har
et varmebehov som varierer
gjennom sesongen. Den såkalte
spisslasten, siste del av energibehovet, kan dekkes på en billigere måte.
SIRKULASJON: Rør leder varmt vann til sagrom, tørke, byggevareutsalg og
tinekammer. Konvektoren ved saga blåser en varm bris inne når frostrøyken siger
rundt veggene på sagtomta.
Investeringene totalt har kommet
opp i ca 500 000 kroner når nye
bygninger, røropplegg, varmevekslere, konvektorer og en del eget
arbeid er regnet med. Av dette stod
silo for flis, sirkelmater, transportør
og fyrkjele for ca 190 000 kroner.
Utbyggingen av anlegget fikk tilskudd fra Innovasjon Norge.
– Levetida på fyrkjelen er 15-20
år. Men den står ikke for så store
delen av kostnadene i anlegget,
sier Torbjørn Pedersen.
Kjører egne sliperuter
Teroteknisk Service AS
Telefon 62 57 46 00
Telefaks 62 58 25 59
Sagtomta, 2337 Tangen
www.sag.no
www.teroteknisk.no
17
Kikker vikingene i kortene
Sagbladet
En fullskala kopi av Osebergskipet er under bygging i Tønsberg. Prosjektet har som formål å forske og formidle på
vikingtidenes bruk av tre og
redskap.
Tekst og foto: Per Øyvind Berg
Bygdesagforeningen i Østfold besøkte i november stedet der Osebergskipet bygges. Men til tross for sagbruksbakgrunnen var det ikke savn
å se over at sagverktøy i praksis ikke
er i bruk. Bare enkelte grove planker
og emner hadde saget overflate.
Selv med storvokste eikestammer
på opptil 1,5 meter i diameter, er
det nemlig opprinnelig verktøy og
arbeidsmåte som er i bruk. Deler av
stammer blir i hel lengde kløyvd ut
med kiler og klubbe, og er første
trinn på veien til ferdige båtbord.
Prosjektet bruker bare den redskapen
som lar seg dokumentere å vært i
bruk. Å se an stokkene, finne margsprekkene, og sette inn et antall
kiler var alt byggerne hadde til rådighet. Telgjing med øks og annen
smidd redskap av jern kom til etter
hvert som nye kløyvinger fikk fram
tynnere flak av stokkene.
Stort utvalg i redskap
Funn fra Norge og våre naboland
viser at vikingene hadde et ganske
stort utvalg spesialisert redskap til
å bearbeide tre. Først og fremst
økser, som var formet forskjellig alt
ettersom de ble brukt til felling av
trær, telging av flater som på båtbord, eller andre formål. I Osebergprosjektet regner en med at ni slags
økser var i bruk.
Høvler er det også funnet et stort
antall typer av. – Men en av våre
lærdommer er at det skal svært
lite til av høvling etter at det vi
kaller skjeggøksene er brukt på
riktig måte. Vi får stor respekt for
hva de i sin tid utførte med verktøyet de smidde av myrmalm. Akkurat det er godt dokumentert på
andre måter, men vi smir deler av
verktøyet og naglene her på stedet,
sier Einar Erlingsen i Osebergstiftelsen.
18
TIDSRIKTIG: Ull kommer til sin rett, både for et titalls ansatte i prosjektet, og etter
hvert for seil og mannskap. Nagling og innfesting av spanter og båtbord skjer
etter nøyaktige mål fra det opprinnelige skipet.
Ny kunnskap om skipet
Etter å latt sine spesialister på båtbygging se nærmere på det originale
vikingskipet som er plassert på Norsk
Folkemuseum, har de funnet en del
ting som tilsier at det nye skipet i
Tønsberg bygges på en litt annen
måte: – Vi så at det var kuttet på
noen av spantene, for å få det til
å passe med annet treverk fra gravhaugen. Dette har gjort skipet flatere,
og mindre egnet til å greie fart og
sjø. Et grunnleggende spørsmål for
oss, ikke minst etter å ha sett hvor
vanskelig det var å seile Ragnar
Thorsets kopi for noen år siden, har
vært hvorfor vikingene skulle bygge
noe slikt?, spør Einar Erlingsen.
Andre linjer enn utgravd skip
– Løsningen ligger i de snarveiene
som ble tatt etter utgravingene
i 1904 for å få vist fram det opprinnelige skipet. Vår kopi, eller gjenbygging, har derimot et klart sterkere
oppsving av kjøl og ripe både mot
for og akter, forteller Einar Erlingsen.
En av dem som nikket anerkjennende til dette fra gruppa med bygdesagmedlemmer var Thor Marius
Hesleskaug. Han har fått mye innsikt i hva båtbyggere legger vekt
på i konstruksjon og materialer
etter store leveringer av eikeplank
til Harald Hårfagre. Dette skipet
bygges ikke med samme grad av
opprinnelige teknikker, så saget
Forum for norske bygdesager
Sagbladet
eikevirke fra Østfold fant veien til
Haugesund, der skipet bygges. Dette
er et langt større skip, lengde 35
og bredde 8 meter.
Lokale kjølstokker. - Krevende
å finne godt eiketømmer
Rundt om på byggeplassen ved
bryggeområdet i Tønsberg ligger
stokker på lager og på vent til å
bli tatt hånd om. Noen tilhogde
emner ligger senket ned i svære
kar med vann for å holde seg ferske.
Her kan skuelystne gå rett bort og
se det meste av det som skjer.
– Dette er noe av vår måte å drive
formidling på. Men vi har også en
rekke skoleklasser og andre grupper
her som får omvisning, sier Einar
Erlingsen.
Virket som går med til Osebergkopien har en variert opprinnelse.
De største stokkene er importert
fra Danmark. Faktisk er tømmeret
et resultat av plantinger som ble
gjort etter av England kapret hele
den dansk-norske flåte som lå til
havn i København i 1807. Da ble
det satt i verk plantinger av eik for
å sikre råstoff til en ny flåte. At skip
kunne bygges av noe annet enn tre
var ennå ikke tenkt ut.
Virket som går med til Osebergkopien har både variert form og
opprinnelse. Helt sentrale er naturvokste emner til spanter og knær.
Her trengs alt annet enn rettvokste
trær, noe stiftelsen passet på å nevne
da de etterlyste emner fra store
eiker i NRK Østafjells. Dimensjon
og vinkler må derimot passe til hvert
sted i skroget. To store eiker til kjølen
ble derimot gitt fra gode eikebestand
ved Jarlsberg Hovedgård. Så når
skipet til slutt kan sjøsettes, så vil
det ha både lokal og historisk ballast.
www.sag.no
UTVALG: Et stort antall høvelverktøy
kan dokumenteres tilbake til vikingtida,
fra funn i Norge og Norden. Enkelte av
verktøyene som er i bruk til Osebergkopien er funnet i Tønsbergs gater.
19
Annonse
20
www.sag.no
Forum for norske bygdesager
Bransjenytt
Storm i Gudruns terreng
Det kraftige vindværet første helg
i advent, som var merkbart også i
deler av Norge, har lagt betydelige
mengde tømmer i bakken i SørSverige. Adventsstormen gjorde i
første rekke skade i Skåne, Halland,
Blekinge og deler av Kronoberg.
Omfanget ble vurdert ulikt de første
døgnene etter stormen. Skogsstyrelsen
oppga et bruttovolum på 350 000
kubikkmeter. Södra Skogsägarna
vurderer skadene som langt større.
De mener at det dreier seg om 400
000-800 000 kubikkmeter bare på
Södras medlemsareal, noe som tilsier 1-1,5 million kubikkmeter skog
for alle skogeiere i regionen. Skogeierorganisasjonen innførte kontraheringstopp, men www.atl.nu meldte
snart at denne var opphevet. Et eget
spesialsortiment for å lette utnyttelsen av stormfelt virke er innført.
Hefte med tips til
ledige bygninger
Fylkesmannen i Hordaland har
utarbeidd eit hefte til inspirasjon
for dei som har ein idé om å ta i
bruk ledige bygningar på garden.
Moglegheitene er nærmast uendelige. I tillegg til at heftet bør inspirere, har det ein omtale av alle
aktørane du som gründar i bygningsbruk kan støte på mot realisering
av ditt prosjekt.
Fylkesmannen kan no støtte forprosjekt for vurdering av ny bruk
av ledige landbruksbygg, der eigar
har ein idé om anna, kommersiell
bruk.
Støtta kan nyttast til vurdering
av bygningstekniske tilhøve, planlegging av ombygging og idéutvikling. Støtta skal inspirere til prosessar for vitalisering av bygg som
elles står i fare for å forfalle eller
bli rivne. Det kan søkjast om inntil
6 000,- til ein dags ekstern konsulenthjelp. Meir om kriteria, rapport frå
ei samling sist sommar som satte
søkjelys på problemstillinga kring
bygga som ikkje lenger er i aktiv
bruk, og idèheftet, er å finne på
Fylkesmannen i Hordaland sine
heimesider.
2011 ga løft i byggeaktivitet
Foreløpige tall viser en oppgang
på 29,8 prosent i bygging av bruksareal til bolig hittil i år sammenlignet
med i fjor, viser nye tall fra SSB.
Bygging av annet enn bolig går
imidlertid ned med 3,5 prosent.
Det ble gitt igangsettelsestillatelse
for 22 711 nye boliger i januaroktober i år, en oppgang på 5 789
boliger sammenlignet med samme
periode i fjor.
Totalt igangsatt bruksareal gikk
opp med 8 prosent hittil i år, sammenlignet med i fjor. Bruksareal til næringsbygninger viste en nedgang på
4,7 prosent for samme periode som
i fjor. Fritidseiendommer, garasjer
med mer gikk tilsvarende ned 0,2
prosent.
Kilde: Byggeindustrien/Statistisk
Sentralbyrå.
Betydelig kjøp av
fjernvarme
Forsvarsbygg skal satse stort på
kjøp av miljøvenleg energi og inviterer no private aktørar til eit samarbeid om oppvarming av Forsvaret
sine bygningar og anlegg. I løpet
av dei næraste månadene skal
Forsvarsbygg halde fire konkurransar
om langsiktige avtalar om levering
av fjern-/nærvarme.
I første omgang er det aktuelt
å konkurranseutsetje kjøp av energi
til Forsvaret sine bygningar og anlegg
på Høybuktmoen ved Kirkenes,
Trondenes i Harstad, Bodin i Bodø
og Fredriksvern i Stavern. Røynslene
med fjernvarme til Rena leir, Terningmoen leir, Kongsvinger festning og
Kjeller flystasjon har vore særs positive. I tillegg til miljøgevinsten har
Forsvarsbygg opplevd ein vesentleg
reduksjon i energikostnadene, heiter
det på www.forsvarsbygg.no.
www.sag.no
Konkurs for svensk
produsent av sagbruksutrustning
Maskinfirmaet Almab i Storvik
ved Sandviken ble grunnlagt 1928,
og var spesialisert på å konstruere
og framstille sagtbruksutrustninger.
I fjor gikk bedriften med underskudd,
og nylig ble det begjært konkurs.
Et trettitalls ansatte står i fare for
å miste arbeidsplassen. Bobestyreren
er i ferd med å skaffe seg oversikt
i Almabs virksomhet. Han har håp
om å finne noen som vil kjøpe hele
eller deler av bedriften. Flere prosjekt med leveranser og montering
er i gang, derav noen i Polen, Latvia
og Russland, opplyser www.atl.nu.
Ny tilskuddsordning
i Nordland
Med hjelp av kystskogbruksmidlene
ønsker Fylkesmannen i Nordland
å prøve en ordning for å fremme
mer helhetlige løsninger ved drift
i brattere terreng, og bidra til målene
om økt avvirkning. Tilskudd til drift
med taubane er det fra før grunnlag
for når helling, lilengde og stående
volum tilsier taubanedrift. I noe
enklere terreng med mindre volum,
blir drift med tyngre taubaneutstyr
både for dyrt og lite rasjonelt.
Resultatet blir ofte at deler av driftsområdet som kan kjøres med hogstmaskin og lassbærer blir drevet, mens
skogen videre oppover lia blir stående igjen. Gjenstående skog er
i praksis svært krevende å få tatt ut
i ettertid og representerer en viktig
ressurs. Det er et stort uutnyttet verdiskapingspotensial i Nordlandsskogbruket og det er viktig at virkestilgang for industrien sikres. Satsene for
motormanuell felling til hogstmaskin
er 40 kr per m3, og for felling til drift
med traktor og vinsj 80 kr per m3.
Fylkesmannen i Oppland har satt
i gang en ordning med tilsvarende
tilskudd i Gudbrandsdalen for perioden 2011-2013.
Kilde: Fylkesmannen i Nordland.
21
Kutterspon
Tok inn styreformann
To brødre med felles AS er ikke
nok til å treffe gode beslutninger,
fant et svensk skogsentreprenørfirma
ut. Fra å være typiske skogsmaskinentreprenører, har de blant annet
begynt å kjøpe og selge tømmer.
Styremøtene blir nå ledet av en
erfaren person fra andre og større
skogsvirksomheter. Han bidrar med
ideer, erfaringer og peker på nye
forretningsmuligheter. Sakslista
handler om regnskapsrapporter,
personal og strategier, eller om nye
maskinkjøp.
– Før hadde vi ikke skikkelige
styremøter. Vi tok sakene opp som
det falt seg, i familieselskap eller
andre ganger jeg og broren min
traff hverandre, sier den ene av
eierne til tidsskriftet Skogen. Den
nye styreformannen trekker brødrene
inn til 5-6 styremøter i året, og mener
hans viktigste bidrag er å stille de
vanskelige spørsmålene, som mange
familiebedrifter styrer unna alt for
lenge.
Kilde: Skogen.
Frostrisiko i varmere
klima
Svenske Skogforsk har nylig lagt
ut en kalkulator for å beregne frostfare på sin web. Der skal skogeiere
kunne beregne frostfare for granplanter både i kommende år og 50
år framover.
sørlige Sverige enn i det nordlige,
heter det på www.skogforsk.se.
Tømmer som kunst
– Ei tømmerreise
Tømmerfløtinga i Telemarksvassdraget var den aller siste av sitt slag
i Norge, en 350 år gammel tradisjon
som ble nedlagt i 2006. Fra november
2011 til 4. mars 2012 stiller Norsk
Skogmuseum på Elverum ut fotografier av Arne Svalastog i galleriet.
Han har gjennom mange år fotografert tømmeret og fløtinga, med
vekt på studier av tømmeret i seg
selv, i vekslende landskap, vær og
årstider. Utstillingen på Norsk Skogmuseum består av fotografier i svart/
hvitt og bildene viser hvordan tømmeret oppførte seg og ble seende
ut i vann og i landskapet.
På sine hjemmesider opplyser
museet at det ikke er ment som noen
dokumentarisk utstilling, men at
det likevel har en historisk undertone. Det er laget ei bok til utstillingen, som i tillegg til fotografier,
inneholder et essay av Ole Robert
Sunde og en tekst av Terje Sjøvaag
om fløtningens historie i Telemark.
Tre av fem uten hogst
siste ti år
Det ble hogd tømmer for salg på
bortimot 13 300 skogeiendommer
i 2010. Det er en økning på 6 prosent
sammenliknet med året før. Tre av
fem skogeiendommer har ikke hatt
tømmer for salg de siste ti årene.
Størst hogstaktivitet var det i Hedmark, der det ble avvirket tømmer
At vi går mot et varmere klima
innebærer ikke nødvendigvis mindre
frostproblemer i skog:
– Varmere klima kan slå ut i på
flere måter, forklarer skogforsker
Ola Langvall på SLU.
– Vi kan se at en tid framover så
øker faren for frost på våren i mange
Ledende
leverandør
av
deler av landet. Det
gjelder
å se
sagbruksmaskiner !
hvordan det blir varmere. Størst
temperaturforskjeller blir det i løpet
av sen vinter og tidlig vår, fra januar
til mars, noe som framskynder granplantenes skuddstrekning. Samtidig
øker ikke temperaturen nok til å
unngå frostnetter seinere i skuddTelf. regne
62821555 Fax.
62821550
strekningen. En kan
med
e-post: [email protected]
større variasjoner og frostrisiko
i det
www.se-saws.no
22
for salg på litt mer enn hver femte
skogeiendom i 2010. Andelen med
avvirkning varierte ellers mye mellom landsdelene. På Vestlandet
hadde 4 prosent av skogeiendommene tømmeravvirkning for salg,
mens aktiviteten i Nord-Norge var
enda lavere. På landsbasis var det
i siste tiårsperiode avvirkning for
salg minst en gang på 46 700 skogeiendommer.
Gjennomsnittshogsten var på 597
kubikkmeter, en økning fra 517
kubikkmeter i 2009. For ti år siden
var gjennomsnittskvantumet for en
eiendom litt over det halve.
Kilde: www.ssb.no/skog/.
Jubel over eikenøtter
Etter flere magre år nesten uten
eikenøtter, er den danske Naturstyrelsen, fornøyd over at eiketrærne
har rikelig med nøtter. 2011 ser ut
til å bli et godt frøår. Så langt er
det høstet 5,5 tonn eikenøtter, noe
som bør holde til minst 550 000 nye
små eiketrær.
– Det er bra for framtidsskogene
at det igjen er gode danske nøtter
på lager. De er bedre enn utenlandske, fordi de gir trær tilpasset
dansk klima. Dessuten gir våre egne
gamle eiketrær en utrolig flott
stammeform videre til neste generasjon, sier frøforvalter Henrik Gade
Knudsen i Naturstyrelsen.
Eikenøttene blir dels solgt til
planteskoler for å fa fram skogplanter. Men mye blir også sådd
der åpne arealer skal omprioriteres
til skog.
Kilde: www.naturstyrelsen.dk/.
Ledende leverandør av
Ledende
leverandør av
sagbruksmaskiner
! sagbruksmaskiner!
Telf. 62 82 15 55
Ledende
Fax.
62 82 15leverandør
50
e-post:
[email protected] !
sagbruksmaskiner
www.se-saws.no
Telf. 62821555 Fax. 62821550
e-post: [email protected]
www.se-saws.no
Forum for norske bygdesager
av
Bygdesagenes leverandørguide
Kvarnstrands Verktøy Norge AS
Tlf 62 54 06 50 - Fax 62 54 06 51
www.kvarnstrands.no
Stridsberg Norge AS, Stensrudveien 3,
2335 Stange
Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17
Sagtomta
2337 Tangen
Tlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59
Mob.: 911 83 655
www.teroteknisk.no
TeroTeknisk Service as
Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim
Tlf.: 33 38 20 00 - Mob.: 900 82 044
Hegdal Næringspark, 3261 Larvik
Tlf.: 33 16 56 50 e-post: [email protected] www.fonhus.no
�������������
�
���������������
Lieds Verktøy
AS
�
���������
Tlf. 450 39 404 • www.miljosaga.no
�
�������
Postboks 8040 Spjelkavik,
6022 Ålesund
���������������������
Tlf.: 70 17 28 00 Fax: 70
17 28 01
www.lieds.no
����������������
e-post: [email protected] ����������������
- En stokklengde
foran
Kjøsnes Maskin
Arn Olav Kjøsnes
7580 Selbu
Tlf.: 915 97 357
Fax: 73 81 60 49
������������������������
������������
SAGTEKNIKK
Ing. Carl H. Svendsen
Reistad-Senteret
3425 REISTAD
Tlf.: 952 37 460
Fax: 32 84 23 31
Telf. 62 82 15 55 • Fax. 62 82 15 50
e-post: [email protected] • www.se-saws.no
Ledende leverandør av
sagbruksmaskiner !
Isvik, 5574 Skjold
Telf. 992 64 050 • e-post: [email protected]
www.dagslandmiljo.no
www.sag.no
23