Transcript attachment_id=431 - Kongsvinger tennisklubb

Festskrift til 100-årsjubileet til
Kongsvinger tennisklubb
- klubben for alle i 100 år
Stiftet den 07.05.1912
(Kongsvinger Lawn Tennisklubb)
Skrevet av Arne Huse
II
Forord
Jeg har i lang tid ønsket å lage en slags historie om Kongsvinger tennisklubb. Nå når klubben
fyller 100 år, har dette endelig blitt en realitet. Alle dokumenter fra alle tidligere arkiv er
samlet inn, og det jeg mener er mest interessant fra de ulike tidsepokene er nå samlet i dette
festskriftet. Det har vært en tidkrevende, men meget spennende jobb. Jeg har lagt vekt på
generelle beskrivelser fra alle de 100 årene, men også vært på jakt etter de litt ”utenom det
vanlige”-episodene.
Aktiviteten i klubben har variert mye, men det har alltid vært noen som har holdt hjulene i
gang. Disse ildsjelene har vært like avgjørende for vår klubb, som for mange andre klubber
ellers i Norge. De viktigste epokene i klubbens historie har nok vært opprettelsen av klubben,
bygging av ”nye” baner etter krigen, flytting av banene til Nord-Tråstad, bygging av
klubbhuset og forsøk på boble for vinterspilling.
Klubbens økonomi har alltid blitt skjøttet på en meget tilfredsstillende måte, og alle lån er
betalt tilbake på en korrekt måte.
Det er mitt største ønske at innespilling om vinteren blir neste store mål for klubben vår, slik
at det blir starten på de neste 100 år i KTK`s historie.
Takk til alle som har bidratt til at dette skriftet har blitt virkelighet!
Med vennlig hilsen
Arne Huse, leder KTK
III
IV
Innhold
1
Slik startet det hele ............................................................................................................. 1
Formenn/ledere i Kongsvinger tennisklubb siden 1912 .............................................. 2
1.2
Kongsvinger tennisklubb har markert mange jubileer ................................................ 5
2
1.1
Interessante hendelser i KTKs historie............................................................................... 7
2.1
Noen utvalge hendelser fra 1937 til 1941 .................................................................... 7
2.2
Hendelser etter krigen og fram til banene ble gjennåpnet i 1949: ............................... 8
2.3
Aktiviteter og hendelser under 1950-tallet: ................................................................. 9
3
Det store generasjonsskiftet ............................................................................................. 12
4
“Middelalderen” i Kongsvinger tennisklubb fra 1978 til 1989: ....................................... 16
5
Bygging av nye baner på Nord-Tråstad. .......................................................................... 18
6
Og så kom FLOMMEN …............................................................................................... 21
7
Klubbhussaken ................................................................................................................. 24
7.1
8
Tale ved Åpning av klubbhuset den 04.05.02 ........................................................... 31
Det sportslige gjennom 90-årene...................................................................................... 33
8.1
Det sportslige etter 2000. ........................................................................................... 37
8.2
Mer sportslig etter 2000 ….. Særlig Kongsvinger Cup. ............................................ 39
9
Kongsvinger tennisklubb og økonomi. ............................................................................ 41
10
Boblehall over bane 3 og 4. .............................................................................................. 43
10.1
Første tennis match spilt i "Kongsvinger tennishall"!!! ......................................... 45
10.2
Nå er det klart for innespilling!! ............................................................................ 45
10.3
FULL dramatikk med bobla!!!............................................................................... 46
10.4
Bobla måtte stenges pga kulda! ............................................................................. 47
10.5
Bobla er åpen igjen, men uten oppvarming fra oljefyren. ..................................... 48
Tennisanlegget har også hatt mange andre arrangementer av mer sosial karakter …. .... 49
11
Tennis-Camp for ungdom lørdag den 05.09.09. .................................................... 49
11.2
Morten hadde sin årlige turnering på banene våre den 13. juni: "Huse Invitational"
49
11.3
"Tennisens dag" på banene våre den 30. mai , den 6., 13. og 20. juni................... 50
11.4
Stort jentebesøk på tennisbanen ............................................................................. 51
11.5
Den store mediakampen ble utspilt på bane 2! ...................................................... 51
12
11.1
Høstens vakreste eventyr var alltid klubbmesterskapene våre. ........................................ 52
V
12.1
Morten vant C-turneringa på Furuseth i helga 5.-6.11.2010! ................................ 53
12.2
Morten ble nr. 2 i den første C-turneringen i 2011 ................................................ 53
VI
VII
1 Slik startet det hele
”Den 7. mai 1912 samledes en del interesserte for å drøfte spørsmålet om Stiftelse av en
tennisklubb i Kongsvinger. Bankkasserer Johnsen valgtes som dirigent. Etter en del diskusjon
ble det vedtatt å danne Kongsvinger Lawn Tennisklubb som et interessentselskap med 20
medlemmer, der hver innbetaler 50 kr.”
Så heter det i Kongsvinger tennisklubbs første protokoll.
Klubbens første styre bestod av: fru Hjørdis Herud, Thomas Johnsen, R. Bjercke, K. G.
Ertzeid, frk. Aagot Henriksen. Som formann valgtes redaktør Karl Georg Ertzeid.
Den 6. juni startet arbeidet med istandsettelse av banen og den 9. aug. ble banen åpnet.
Klubben fortsatte som et interessentskap helt til 1930. Klubben endret da navn til
Kongsvinger Tennisklubb og de gamle aksjonærene (26 stk.) overdro sine aksjer til klubben
mot livsvarig medlemskap. Kongsvinger Tennisklubb har siden 14.mai 1932 stått tilsluttet
Norges Tennisforbund.
Klubben har belønnet følgende medlemmer med æresmedlemskap for fortjenstfullt arbeid:
Ingeniør Holth, fru Hjørdis Herud, frk. Edith Johansen, banksjef Thomas Johnsen,
forstkandidat Ole R. Gjems, redaktør Karl G. Ertzeid og tannlege Kjell Herud.
Den sportslige aktiviteten på 1930-tallet bestod ofte av klubbmatcher mot Arvika, Elverum og
noen klubber i og rundt Oslo. Av og til deltok man i NM for lag, men med vekslende hell.
Alle klubbturneringer og matcher opphørte i tiden 1940 – 1945 pga idrettsstreiken og fra 1945
– 1948 fordi tyskerne nesten hadde ødelagt banene og gjerdet helt. I tiden 1945 – 1948
arbeidet klubben intenst for å skaffe de økonomiske midler som trengtes for sette banene
istand igjen. Det arbeidet startet våren 1949 og ble utført av firma Johan Haanes, Oslo.
Banene ble snudd 90 grader og noe utvidet mot Glomma for å oppnå internasjonale mål på
banene, og det ble satt opp nytt netting-gjerde. De nye banene ble åpnet den 27.aug. 1949 med
en oppvisningskamp mellom Johan Haanes og Nils Erik Hessen. Det ble en oppsving for
tennis i Kongsvinger i tiden etter åpningen, og klubben fikk flere juniorspillere. Klubben tok
opp et lån på 8500 kr. for å finansiere arbeidet.
1
Banene lå der Meny akkurat har åpnet sin nye butikk.
1.1 Formenn/ledere i Kongsvinger tennisklubb siden
1912
2
År:
Navn:
År:
Navn:
1912
Karl Georg Ertzeid
1963
Aasmund Schøyen
1913
Thomas Johnsen
1964
Aasmund Schøyen
1914
Thomas Johnsen
1965
Aasmund Schøyen
1915
Thomas Johnsen
1966
Aasmund Schøyen
1916
Ole Reidar Gjems
1967
Aasmund Schøyen
1917
Hjørdis Herud
1968
Aasmund Schøyen
1918
Hjørdis Herud
1969
Aasmund Schøyen
1919
Ole Reidar Gjems
1970
Aasmund Schøyen
1920
Ole Reidar Gjems
1971
Aasmund Schøyen
1921
Ole Reidar Gjems
1972
Aasmund Schøyen
1922
Ole Reidar Gjems
1973
Aasmund Schøyen
1923
Ragnar Herud
1974
Arne Huse
1924
Nils Jonassen
1975
Arne Huse
1925
Nils Jonassen
1976
Thor Schøyen
1926
Nils Jonassen
1977
Thor Schøyen
1927
Nils Jonassen
1978
Geir Jahnsrud
1928
Nils Jonassen
1979
Geir Jahnsrud
1929
Ragnar Herud
1980
Arnfred Krossøy
1930
Kjell Herud
1981
Arnfred Krossøy
1931
Kjell Herud
1982
Arnfred Krossøy
1932
Kjell Herud
1983
Lars Sanne
1933
Kjell Herud
1984
Lars Sanne
1934
Kjell Herud
1985
Lars Sanne
1935
Kjell Herud
1986
Lars Sanne
1936
Kjell Herud
1987
Lars Sanne
1937
Kjell Herud
1988
Lars Sanne
1938
Kjell Herud
1989
Lars Sanne
1939
Kjell Herud
1990
Lars Sanne
1940
Kjell Herud
1991
Lars Sanne
1941
Odd Ullevold
1992
Inger Aasen
1942
Krigen/tyskerne
1993
Inger Aasen
3
4
1943
Krigen/tyskerne
1994
Inger Aasen
1944
Krigen/tyskerne
1995
Arne Huse
1945
Kjell Herud
1996
Arne Huse
1946
Kjell Herud
1997
Arne Huse
1947
Kjell Herud
1998
Arne Huse
1948
Kjell Herud
1999
Arne Huse
1949
Kjell Herud
2000
Arne Huse
1950
Kristian Walby
2001
Arne Huse
1951
Kristian Walby
2002
Arne Huse
1952
Kristian Walby
2003
Arne Huse
1953
Kristian Walby
2004
Arne Huse
1954
Kristian Walby
2005
Arne Huse
1955
Aasmund Schøyen
2006
Arne Huse
1956
Aasmund Schøyen
2007
Arne Huse
1957
Aasmund Schøyen
2008
Arne Huse
1958
Aasmund Schøyen
2009
Arne Huse
1959
Olav Iversen
2010
Arne Huse
1960
Olav Iversen
2011
Arne Huse
1961
Aasmund Schøyen
2012
Arne Huse
1962
Aasmund Schøyen
2013
?
Top-3 lista:
1. Arne Huse
21 år
2. Aasmund Schøyen
18 år
3. Kjell Herud
17 år
Som en ser her, har disse tre til sammen vært ledere i over halvparten av klubbens levetid,
nemlig 56 år.
1.2 Kongsvinger tennisklubb har markert mange
jubileer
25 år i 1937 ble feiret med et møte på banen.
Etter møtet ble man enige om å utføre en del reparasjonsarbeider med tanke på lagkampen i
NM-lag mot Halden den 15. og 16. mai. Det var også usikkerhet om man klarte å stille lag til
denne lagkampen. Etter først en utsettelse ble laget trukket. Men Axel Sollie fra Stabekk var
trener på Kongsvinger i to uker den sommeren. Det ble avholdt en jubileumsturnering med
bra deltakelse. Men man var bekymret for framtidsutsiktene.
40 år i 1952 ble feiret med fest på Rådhusets selskapslokaler den 7. okt.
Det kom hilsener og telegram fra Norges Tennisforbund, Lillestrøm tennisklubb og Glåmdal
Idrettskrets.
50 år i 1962 ble feiret med fest i Rådhusets selskapslokaler den 7. mai.
Det kom telegram fra Arvika tennisklubb, Johan Haanes og Lyns tennisavdeling.
80 år ble feiret i Aamodtgården nedenfor festningen. Taler av Olav Iversen om gamledager og
av Arne Huse om de siste års begivenheter. 20 deltakere og fest til langt på natt!
90 år ble feiret i KTK’s nye klubbhus høsten 2002 med 25 deltakere og stor stas fra både
yngre og eldre medlemmer.
5
I tillegg tok klubben seg en fest i Rådhusets selskapslokaler i forbindelse med årsmøtet
den 13. nov. 1949 med hele 39 deltakere! Da feiret man at de 2 nye tennisbanene var ferdige.
Kjell Herud ble klubbens 7. æresmedlem for sin innsats fra 1930 og fram til 1949.
1oo år skal feires med pomp og prakt i klubbhuset den 12. mai 2012.
6
2 Interessante hendelser i KTK’s
historie
2.1 Noen utvalgte hendelser fra 1937 til 1941
I årsberetningen fra 1938 kan en lese at Sverre Herdahl (kjent kjøpmann fra Øvrebyen
gjennom 50 år) ble valgt til kasserer, men nektet absolutt å påta seg vervet, hvorefter styret
overtalte Leif Syse (kjent advokat i byen gjennom 50 år) til å fungere som kasserer til nytt
lovlig valg kunne finne sted. Det var meget laber aktivitet, og formann Kjell Herud skriver til
slutt: ”De fleste av våre turneringer ble avlyst eller utsatt, likeså vår deltagelse utad.
Aspektene for kommende sesong synes ikke vesentlig lysere. Vi har et svakt håp om å spille
en pokalmatch mot Arvika ut på høsten en gang! Og fremmøtet var som vanlig dårlig.”
I 1939 skriver man at ”turneringer og klubbmatcher blir ikke avholdt i vanlig utstrekning pga
inntrådte forhold. Aspektene for 1940 synes ikke lyse. Krisetider og svak tilgang på aktive.
Det var kun forslag til 3 medlemmer i styret: formann Odd Ullevold, viceformann Aasmund
Schøyen og kasserer Leif Syse. Styret har ikke forslag til de 2 øvrige styremedlemmene, men
ser gjerne at det blir valgt en dame.”
På styremøtet den 9.mai 1941 står det følgende:
Behandler styrets forslag til årsberetning for året 1939, ref. ovenfor.
Årsmøtet som var berammet til fredag 19.april 1940 kl. 20 ble av gode grunner ikke avholdt.
Året 1940 hadde klubben intet lovlig valgt styre, men det sittende styret fungerte av mangel
av nytt. Det ble ikke holdt noen styremøter, men klubben levde videre. Det ble drevet
forholdsvis meget mosjonsspill og en handicap-turnering ble spilt på høsten. Alt tatt i
betraktning var tilslutningen og interessen meget god og langt over forventning. Styret
besluttet å gjenta for årsmøtet sitt forslag til nytt styre for 1941. Årsmøtet besluttet innkalt til
mandag 19.mai kl. 19.30 i Rådhuset.
Det er meget interessant å legge merke til at det ikke noe sted står at det er krig i Norge eller
at en frykter krig. Bare mellom linjene noen steder kan man ane krigen. Først etter krigen
snakkes det om eventuell erstatning for tyskernes ødeleggelser.
7
2.2 Hendelser etter krigen og fram til banene ble
gjenåpnet i 1949:
27.mai 1945 ble det holdt et møte på ”tennisplassen”. Anlegget var i elendig forfatning, og en
ble enige om å sette den ene banen i stand for bruk denne sommeren. En drøftet likeledes
mulighetene for nyanlegg. NTF skulle tilskrives om at klubben hadde gjenopptatt sin
virksomhet, og sorenskriveren i Kongsvinger skulle kontaktes med tanke på ny tomt rett sør
for Øvre Langlandsvei der Langland skole ligger nå.
Økonomien med tanke på et nyanlegg var meget utfordrende, men tydeligvis ikke
avskrekkende! Formann Kjell Herud foreslo at intersserte kunne tegne seg som livsvarige
medlemmer for sin familie for 400 kr. hver. (Kontingenten i 1945 var 15 kr. for voksne.) Det
ble foretatt en skadevurdering av anlegget etter tyskernes bruk og misskjøtsel under krigen.
Denne beløp seg til 2150 kr. Men med liten sjanse til å bli realisert.
Det mest konstruktive ideen var å samarbeide med Kongsvinger Vel om å arrangere ulike
fester, utlodninger og tivoliarrangementer. Gjennom 2-3 år innbrakte dette hele 8-9 000 kr.
Særlig lotteriet gikk fantastisk. Hele byens handelsstand og vanlige innbyggere gav premier,
og det ble solgt over 10 tusen lodd av 50 øre stykket og netto 4600kr. Ett av
tivoliarrangementene ga faktisk 2700 kr alene. Så klubben hadde 10.350 kr. til nyanlegg i
1948.
Tomtespørsmålet viste seg å være enda vanskeligere enn økonomien. Hedmarks
fylkesveivesen og Sorenskriverkontoret klarte ikke å bli enige om å frigi tomta ved Øvre
Langlandsvei til tennisbaner. Et alternativ bak Rådhuset og mot Folkeskolen (senere
Sentralskolen og nå Kongsvinger bibliotek) ble foreslått, men der ble prisen for nye baner for
høy, selv om beliggenheten var meget sentral! Dermed var sirkelen sluttet, og man gikk
tilbake til sin gamle tomt der tennisbanene lå. Denne måtte utvides mot Glomma og banene
snus 90o for å få internasjonale mål. Lokal innsats ble satt i gang på dugnad.
Deretter ble firma Johan Haanes kontaktet for et prisoverslag og mulig framtidig jobb. Den
ble kalkulert til 20.000 kr. Derfor ble det tatt opp lån på 8500 kr. og firma Johan Haanes fikk
jobben. Alle i styret underskrev lånet med Kjell Herud, Kristian Walby, Aasmund Schøyen og
Ottar Aasen som personlige selvskyldnende kausjonister, riktignok bare for 25% av
8
lånebeløpet, dersom lånet ble misligholdt eller klubben oppløst. Det må en kalle stor
entusiasme.
Litt av forklaringen på all denne entusiasme og innsats var nok at det var stor interesse for
tennis i Kongsvinger i årene like etter krigen. I en av årsberetningene antydes det at en nok
kunne fylle 3 baner med ivrige spillere, og de hadde jo bare èn dårlig vedlikeholdt bane.
I 1949 var banene ferdige og klare til bruk. Siden de økonomiske antagelser holdt, så man
fremtiden an med ”lett optimisme”. Nå var det opp til Kongsvinger innbyggere å benytte seg
av to nye fine tennisbaner. Medlemskontingenten ble økt til 35 kr for voksne og 20 kr for
juniorer.
Ytterligere bevis for den rådende optimisme fins i protokollen fra Årsberetningen for 1949: 1)
Vi har hatt to internasjonale matcher (mot Charlottenberg!) og begge ble vunnet 9-0!
2) Besøk av toppspillere, en amatørtrener og en åpen internasjonal turnering bør overveies.
3) Det bør hugges og kvistes rundt banene for manglende klubbhus er et stort savn for
medlemmene.
2.3 Aktiviteter og hendelser under 1950-tallet:
En epoke med Kjell Herud som toneangivende leder gjennom 18 år var over. Nye koster
skulle bringe klubben videre. Det ble Kristian Walby i 5 år og Aasmund Schøyen i 17 år med
Olav Iversen som viceformann nesten like lenge.
De mest optimistiske vyene fra 1949 ble ikke realitet, men pokalmatcher mot Strømmen,
Lillestrøm og Rena ble spilt. Før det ble pokalmatch mot Arvika, måtte de spille en
prøvematch for å vurdere styrkeforholdet mellom klubbene. Det må ha gått bra, for i løpet av
9
50-tallet ble flere slike lagmatcher gjennomført.
Kristian Walby-perioden ble preget av samarbeid med Tivoli fra Hans Gullberg, Slependen
og arrangementer i Byparken. Dette for å nedbetale på lånet, noe man lyktes godt med. I 1953
var lånet på 4.500 kr.
1954 var et heller magert år. Fra årsberetningen til generalforsamlingen på Grand hotell leser
man at ”det pga dårlige værforhold har vært så som så med aktiviteten i sommer , og
oppmannens beretning er så mager at den er unntatt i årsberetningen”. Kun èn av lagkampene
ble spilt: 6-1 i seire i KTK’s favør mot Rena.
To lyspunkter i 1954 var:
Tivoli ga nye inntekter og lånet ble nedskrevet til bare 1000 kr.
”I september hadde vi besøk av NTF’s rikstrener og fremmøtet var stort og gledelig. Det ble
dessverre ikke anledning til annet enn teoretisk gjennomgåelse av slagene etc. da det regnet
uoppholdelig og rikstreneren måtte reise tilbake èn dag før tiden. Vi har imidlertid NTF’s
løfte på at vi skal få besøk av rikstreneren på forsommeren i 1955, og vi håper at dette går i
lås.”
Senere på 50-tallet ble været motsatt. Da ble det tørke med dertil hørende vanningsforbud. At
tennisklubben ikke helt overholdt dette, førte til en aldri så liten avisdebatt med leserinnlegg
og påfølgende svar:
10
En kan trygt si at KTK’s styre sto på sitt!
En liten kontrovers med firma ESKILSTUNABODEN like etter krigen førte til et brev med
en regning 9 år senere! Odd Ullevold skulle angivelig ha kjøpt strenger (senor) til
tennisrekkerter fra dette firmaet på tennisklubbens regning. Noen penger hadde ikke
ankommet firmaet til tross flere purringer, også gjennom Kamrer Østen Nilsson i Arvika.
Esikstunaboden ser seg derfor ”nødsakade” å pålegge renter på beløpet da de ikke kan gi så
lang kreditt. Med håp om at ”skulden” blir ordnet umiddelbart, ba de om:
Senor f. tennisracket
560,-
Renter under åren 1946 – 1954
386,15
S.a Kronor:
946,15
Det fremkommer ikke om saken ble løst i minnelige former eller ikke!
11
3 Det store generasjonsskiftet
Vi har ingen dokumentasjon fra slutten av 50-tallet, men i 1961-1963 klarte klubben å skaffe
Erling Krabye, Lyn som trener for en stor gjeng nye og meget unge spillere av begge kjønn.
Krabye skapte grobunn for ny giv i klubben med sin trenerinnsats. Han bodde på Kongsvinger
2 uker hvert år og trente alle juniorene som nå ble ivrige og ganske gode. Han hadde gjort noe
liknende på Elverum før han kom til Kongsvinger. Han var for øvrig bror til tidligere NAFdirektør Pål Krabye, som også var en god tennisspiller med flere NM for veteraner.
Korrespondansen ( juni-juli 1960) som førte til at Krabye kom til Kongsvinger er bevart og
interessant lesing. Det fremkommer at han kjente minst 3 tennisspillere fra Kongsvinger fra
tiden FØR krigen! (23 år tidligere!) Kjell Herud var mellommann for brevvekslingen siden
han hadde kjent Krabye best. Brevene har flere personlige anmerkninger i tillegg til
tennistrenergjerningen og ble holdt i en meget høytidelig form. Litt om at han trengte å få
dekket sine utgifter til hotell og opphold ellers. Han kom ellers med forslag om at en kunne
låne ut racketer (fra Breim & co.) som senere kunne selges til deltakere på kurset og innkjøp
av brukte baller til instruksjonskurset.
Men svaret fra vår klubbs formann (ikke underskrift, men antakelig Aasmund Schøyen) er vel
aller mest interessant. Han skriver bl.a.:
”Intet skulle glede mig mer enn om det kunde bli interesse for tennis igjen her i byen. I de
over 30 årene jeg har spilt tennis, har interessen for tennis gått i bølgegang her på stedet, og
nu for tiden er interessen i en bølgedal. Om tiden er moden for å få i stand et
instruksjonskursus her neste år er tvilsomt, da det jo må være nogen å instruere. Det eneste
kunne være å drive propaganda for tennissporten gjennom skolene. Noen aktive seniorspillere
er det ikke her lenger, og noen ny kjerne av yngre spillere er det heller ikke dannet.”
Deretter litt om at banene er litt slitt, men ellers OK, og at banene er så godt som gjeldfrie.
12
Fra venstre: Erling Krabye, Thor Schøyen, Jan Husemoen, Petter Norstrøm og Arne Huse.
Her viser Kraby sine unge spillere hvordan en serv skal utføres. Det er vel ganske klart at
dette er på nybegynnerstadiet, og at Petter Norstrøm gjorde klokt i å satse på keeperplassen i
KIL i stedet.
Men det var ikke bare gutter som ville lære å spille tennis!
Her er sju litt beskjedne jenter som også ville prøve seg:
Foran fra venstre: Kari Eng, Inger Aasen, Eva Walby og Sissel Iversen.
Bak fra venstre: Kjersti Norstrøm, Aina Gjems og Erna Ullevold.
13
Av disse guttene og jentene fra 1961 ble tre stykker framtidige ledere i til sammen 26 år, tre
av jentene klubbens beste kvinnelige spillere de neste 20 år og to av guttene blant de beste
spillerne like lenge. Han ene (Arne Huse) ble faktisk medlem av KTK’s styre de neste 49 år
hvorav 20 år som leder!
Den første protokollen på flere år ble den 10. juni 1963 underskrevet av følgende personer:
Aasmund Schøyen, Olav Iversen, Inger Aasen, Arne Huse, Thor Schøyen og Gunnar
Pettersen! Gamlekara Aasmund Schøyen (etter hvert kalt ”sjeriffen” pga hatten og
væremåten) og Olav Iversen fulgte med fra sidelinja, men lot mer og mer bli overlatt til den
yngre garde. De satt av gammel vane likevel som formann og viceformann i mange år
framover. De unge spillerne fra 60-tallet hadde fra 1967 5-7 studieår i Oslo og andre
studiesteder før de begynte å vende tilbake til Kongsvinger igjen. Det var først i 1974 da Arne
Huse (nyutdannet lektor fra UiO og ansatt på Tråstad ungdomsskole) tok over som formann at
klubben fikk et fulltallig styre igjen. Da hadde det vært så lav styreaktivitet de siste årene at
”Aasmund Schøyen ga et historisk tilbakeblikk over klubbens historie og informerte om
klubbens økonomi”.
Fra da av startet en ny giv med mange nye unge spillere. Interessen ble så stor at nye baner
igjen ble et tema. Formann Arne Huse fikk med seg gamlekara Aasmund Schøyen og av alle
14
mennesker Kristian Walby for å vurdere ulike alternativer på bl.a. Gjemselund. Men området
var for trangt og innlemmelse i KIL fristet heller ikke særlig, og spørsmålet ble utsatt i mange
år.
Dette året er også det første en innflytter fra Jar i Oslo figurerer i KTK’s protokoll. Det var
selvfølgelig Lars Sanne, og han skulle komme til å være mer eller mindre fast inventar i
klubben fram til i dag, med en lang periode på 80-tallet som formann. Interessen for tennis
blant de yngre spillerne førte til at klubben meldte seg på i NM-lag igjen. Vi måtte begynne i
laveste divisjon som var 8. divisjon. Men de unge ivrige spillerne lyktes å spille seg opp til 7.
divisjon allerede første året.
Selv om Aasmund Schøyen ikke satt i styret lenger, kom han ofte for å se på de unge
spillerne. Når ”sjeriffen” rundet hjørnet på møbelsenteret ved siden av banene våre, ble det
alltid en spesiell stemning på banen – både på godt og vondt. Styret overtalte Aasmund
Schøyen til å sette opp en vandrepokal for en egen høst-turnering, kalt Høst-Cupen. Pokalen
skulle vinnes tre ganger før vedkommende fikk beholde den til odel og eie. Men det gikk ikke
bedre enn at Aasmunds nevø Thor Schøyen vant den tre ganger på rad og dermed pokalen til
odel og eie allerede etter tre år. Ingen turte be Aasmund Schøyen om å sette opp en
vandrepokal til! Men turneringen fortsatte noen år til.
Banesaken var ikke død, og formann Arne Huse hadde 6 samtaler med Kongsvinger
kommune ved Gunnar Taalesen på bare ett år, uten at saken kom særlig nærmere noen
løsning. Men interessen rundt klubben var stor, noe 33 frammøtte medlemmer på årsmøtet
den den 5. april i 1976 forteller sitt om. KTK stilte også med to lag i NM-lag i mange år på
slutten av 70-tallet.
Det var også på denne tiden at Holthallen ble bygget. Arne Huse var med i Idrettens
Kontaktutvalg på denne tiden og var med på å avgjøre at hallen fikk et ganske tregt gulvdekke
som passet godt for tennis. KTK fikk stort sett treningstider i helgene, men disse ble godt
utnyttet av medlemmene. Enkelte år var det en form for innendørsturneringer også, et
uoffisielt innendørs klubbmesterskap. Men siden timeleia var 3 ganger høyere ved
turneringer, ble turneringskampene spilt i våre treningstider. Blandt de yngre spillerne på
denne tiden kan nevnes: Kjell Christiansen, Øyvind Bånrud, Trond Harstad, Ola Gulli,
Charlie Berstad (senere KIL-spiller i mange år) og en engelskmann som het Peter. I 1977 ble
årskontingenten hevet til 75 kr. for seniorer og 50 kr. for juniorer.
15
4 “Middelalderen” i Kongsvinger
tennisklubb fra 1978 til 1989:
I denne perioden handlet det meste om å overleve. Aktiviteten lå på et litt lavere nivå, og
banesaken red klubben som en mare. Mange ufruktbare møter med kommunale instanser av
ulike slag. Men med ”nedre linje” spøkende i bakgrunn, ble saken viktigere og viktigere.
Nedre linje var navnet på den nye riksveigjennomføringen gjennom sentrum av Kongsvinger
med bygging av ny bru farlig nær tennisbanene. Møbelsenteret ved siden av banene skulle
også utvides til et mye større kjøpesenter. Banene våre lå midt i alt dette!
Oppmann Arne Huse kunne fortelle årsmøtet i 1980 om framtidige bevilgninger til nytt
anlegg på Tråstad med 233.000 kr i 1980 og 378.000 kr. i 1981 til hele anlegget (mye mer enn
tennis). Men så ”døde” saken igjen i flere år, da kommunen ikke klarte å følge opp planene.
Vedlikehold og mindre reparasjoner av gjerdet på de gamle planene måtte prioriteres igjen.
Myrvold fikk anbud på 8.000 kr. og en vurderte lån på 5.000 kr. for å få jobben gjort. Men det
endte med litt dugnadsinnsats, og brukbare gjerder i noen år til.
Sportslig hadde KTK som oftest to lag med i NM-lag i denne perioden. Klubben fikk en ny
lovende spiller i Ola Herseth som ble dominerende i flere år framover. Andre unge spillere på
denne tiden var Christoffer Sanne og Roy Møllhaug (senere Mastholtet).
De to som ledet klubben gjennom denne administrativt tunge tida var først Geir Jahnsrud i 2
år, så Arnfred Krossøy i 3 år og deretter Lars Sanne i 7 år. Mot slutten av sin periode gjorde
Lars Sanne en god og til tider meget spennende jobb med å få mest mulig penger for de gamle
banene våre, siden de ble ekspropriert til riksveigjennomføring og parkeringsplass for det nye
kjøpesenteret. Lars Sanne og Jan Erik Myrvold fik nok maksimalt ut av denne situasjonen.
Noe som kom meget godt med når vi endelig skulle anlegge nye baner flere år senere. Det var
dessuten en rentefest på denne tida, så kontoen vår økte fra 500.000 kr til nærmere 800.000
kr. mens vi ventet på å komme i gang med bygging av nytt anlegg!
Som et tegn på at det meste gikk på lavgir, finner vi i årsberetningen for 1984 at klubben bare
har 16 senior- og 11 juniormedlemmer og at det ikke ble holdt noen styremøter hele året.
Sportslig sett var det mye bedre der Ola Herseth vant både klubbmesterskap og Høst-Cupen
med bra deltakelse i begge turneringene.
16
Vi fikk tre år uten baner siden beboerne på Tråstad gikk sterkt imot bygging av tennisbaner
der. Vi hadde flere møter med kommunale instanser, Tråstad Vel og deres beboere. De laget
underskriftskampanje, avisinnlegg og folkemøter mot bygging av tennisbaner. Kommunen
måtte lage ny reguleringsplan for området før bygging kunne startes. Det tok også nærmere
ett år.
Men så var ventetida over …..
17
5 Bygging av nye baner på NordTråstad.
Selv om den lange og meget krevende kampen om å få bygge banene på det vi mente var den
beste tomta, gjorde våre motstandere et siste stunt:
Men heldigvis kunne vi tenke byggestart i 1990 og fullføring i 1991. I løpet av prosessen var
banene tegnet inn slik:
18
Vi ser at bane 2 hadde byttet plass med bane 3 og 4 og et fremtidig tenkt klubbhus var også
tegnet inn! Pga en viss flom i 1995 ble dette trukket litt bakover og høyere i terrenget før
bygging ca. 10 år senere. Det ble heller ikke fullt så stort.
Etter at tomta var sikret, var det naturlig nok finansieringen som ble den største utfordringen.
Men leder i 1988, Lars Sanne, og klubbens byggeansvarlige, Arne Huse, undertegnet søknad
om ”STUI-midler” fra Kulturdepartementet. Vi søkte om 1/3 av 975.000 kr, altså 325.000 kr.
Da var det akseptert at Kongsvinger kommune også skulle bidra med like mye. Det forelå
vedtak fra kommunestyret om 168.900 kr. i 1989 og resterende 156.100 kr. i 1990. Deretter
ble vår søknad innstilt som 4. prioriterte søknad på lista både i Idrettens kontaktutvalg og i
den kommunale behandlingen. Det var akkurat nok til at vi ble tildelt STUI-midler. Men man
får bare en viss del ved oppstart, så 217.000 kr. ankom vår konto fra Kulturdepartementet via
Plandirektøren i Hedmark Fylkeskommune som på den tiden var Ove Halvorsen (kjent for
langvarig deltagelse i den komiteen som prioriterte anlegg i Hedmark fylke). Siden både
Kongsvinger kommune og Kulturdepartementet bare bidro med en del av bevilget sum, ble
det søkt om et midlertidig lån hos DnC, Kongsvinger på 166.000 kr. I svaret skrev
saksbehandler i DnC, Bjørnar Søberg, at lånet måtte tilbakebetales over 10 år med halvårlige
terminer á 8.300 kr. Renten utgjør for tiden 18,25 % p.a. og beregnes etterskuddsvis!
Gjeldsbrevformular og sikkerhetsdokumenter vil bli utstedt når Deres aksept av ”tilbudet”
foreligger. Siste avsnitt lød: Dersom vi ikke hører noe fra Dem innen 1 måned, er tisagnet å
anse som bortfalt. Og slik gikk det!
Vi hadde fått mye ut av eksproprieringen av de gamle banene. Lars Sanne og Jan Erik
Myrvold var gode forhandlere og oppnådde 480.000 kr. i erstatning. Siden bankrenta også for
innskudd var høy, vokste kapitalen vår til nærmere 700.000 kr. før bygginga var i gang. Med
litt smarte forhandlinger med Mehren, Oslo, som var litt desperate med å komme i gang med
bygging av Kongssenteret like ved den nye riksveigjennomføringen med den nye Gjemselund
bru, var netto enda 50.000 kr. inne på vår konto! Vi ga blaffen i DnC og kjørte på!
Det svenske firmaet Lawnitt med sin egen grustype ble valgt til å anlegge toppdekkene på de
4 banene etter at gruskongen Gunnar Holt AS fra Granli sto for grovplaneringen. Det ble gjort
flere gode ”dealer” i denne perioden, for innen høsten var omme, var det en privat
grustennisbane på Granli også.
Det ble ganske smalhans på slutten av byggeperioden så både Mehren og Roverud Elektriske
godtok litt snille siste innbetalinger. Og den 2. oktober 1991 var regnskapet revidert og
godkjent av kommunerevisor Svein Hansen, og de siste 108.000 kr. fra Kulturdepartementet
kom til unnsetning til de siste utestående fordringene. Vi endte faktisk opp med 358.000 kr.
fra Tippemidlene som de nå het (tidligere STUI-midler).
Dermed var første byggetrinn fullført, og Kongsvinger tennisklubb hadde 4 nye og fine baner
og medlemmene kunne spille tennis igjen! (Det skulle gå mer enn 11 år før andre byggetrinn
var i boks.)
19
Bane 1
20
Bane 2 og 4
6 Og så kom FLOMMEN …..
I år 1995 regnet det i nesten to uker i bakkant av en meget sein snøsmelting, så de første
dagene i juni kom 100 års flommen! Glomma vokste høyere enn de berømte 1966 og 1967
flommene. Den 3. juni gikk vannet over breddekanten mellom Glomma og tennisanlegget.
Vannet kom fra alle kanter og maksimum ble nådd den 5. juni. Da stod vannet mellom 60 og
70 cm over banedekkene. Det så også kritisk ut for klubbhytta vår i vinkelen mellom bane 1
og bane 2. Det fikk Tore Lien til å dra ned for å tjore fast klubbhytta med tau til noen mindre
trær og til gjerdet inn til bane 1. Det gikk ikke bedre enn at han fikk bilen sin halvfull av
gjørmete flomvann mens han skulle kjøre ut av innsjøen rundt baneanlegget.
En morsomhet i det triste var da det automatiske vanningsanlegget gikk på midt i
flomperioden og fylte på enda litt mer vann enn hva Glomma klarte på egenhånd!
Da regnet gav seg noe og flomvannet trakk seg tilbake var det et sørgelig syn som møtte oss.
Det lå 2-3 cm med leirete gjørmeslam over alle banene. Vi jobbet enormt med å fjerne dette,
men det var bare med spade og for hånd det var mulig å få vekk noe. Vi kom til først på bane
21
4, og den ble brukbar, men de andre tre ble innsauset med slammet i toppdekkene, og det ble
hardt som asfalt da det tørket. Vi håpet at Naturskadefondet kunne bidra til få benene i god
stand igjen.
Men da den lokale komité kom på befaring, var det også regnvær, så de gikk knapt ut av
bilen. De anslo skadene til å være 23.500 kr. til vår store fortvilelse. Etter grundige
vurderinger valgte vi derfor å gå til sak mot Naturskadefondet. Vi gjorde meget grundig
forarbeid med jordprofilundersøkelser utført av profesjonelle, henvendelser til bl.a. Nittedal
t.k. som hadde hatt flom 2 år tidligere og mye egen dokumentasjon av forholdene på banene
under flommen. Vi trodde vi hadde en god sak og da representanter for Naturskadefondet
sentralt møtte opp, viste det seg at forarbeidet var overbevisende nok. Da Tore Lien beskrev
flommens herjinger på banene med vannmassenes ”angrep” fra alle kanter i rettssalen, var
saken i boks. Representanten fra Naturskadefondet (en gammel eidskoging!) hjalp oss til og
med til å passe på at klubbens egenandel ble 50.000 kr. og ikke 70.000 kr. som vi selv hadde
regnet ut! Dommen fra Overskjønnet i Herredsretten den 25. april lød dermed på å tilkjenne
oss 375.000 kr. netto. Full seier til KTK!
Dette beløpet gjorde oss i stand til å fornye toppdekket på 3 av 4 baner. Siden bane 4 ble
brukbart renset for elveslam, ble hele anlegget satt i fin stand igjen. Dessuten ble alle nett og
nettstolper byttet ut, så anlegget så helhetlig ut. Vi hadde heller ikke økonomi til å fornye
gjerdet, men mini-entrepenør Vibekken reparerte de alvorligste skadene. Det som ikke ble
oppdaget tidlig nok, var at vanningsanlegget nok også hadde fått en del juling. Dette har vi
slitt med siden da. Arbeidet ble var en kjempejobb og ble utført på slutten av sesongen 1996
på bane 1 og 2 og tilsvarende i 1997 på bane 3 og 4. Tore Lien og Arne Huse sto for mye av
koordineringen under dette arbeidet og kontakten med de involverte firmaene. Totalt
restaurerte vi for godt over 400.000 kr.
22
Allerede på dette bildet kan vi se at banebyggerne fra Skåne i Sverige ikke visste særlig mye
om telehiv i indre østlandsområdet i Norge. De betongklumpene som ble brukt som
gjerdestolpefundamenter, var ikke særlig strømlinjeformede i leirejorda rundt banene. Derfor
blir gjerdet hevet over banelegemet ved de fleste av gjerdefundamentene hver vår.
Men et tennisanlegg trenger jo også et skikkelig klubbhus …..
I mange år var svaret på skikkelig klubbhus dette:
23
7 Klubbhussaken
Klubbhytta var klubbhus i 11 år. Den var 9,9 m2 og trengte ingen byggemelding.
Klubben hadde en storhetstid i en lengre periode etter at banene var nye og interessen for
tennis var høy i Kongsvinger. På det meste hadde vi nesten 150 medlemmer med smått og
stort. I 1992 deltok 30 spillere i klubbmesterskapet! Premieutdelingen ble lagt til feiringen av
klubbens 80 års-fest i Aamodtgården med 20 festdeltakere, noe som i protokollen ble
beskrevet som lav oppslutning. Videre sier protokollen: ”Olav Iversen holdt en lang og
innholdsrik tale om gamle dager, og Arne Huse fortsatte med tale om den nyere tid i KTK og
fortalte om flere artige episoder.” Det ble servert spekemat med ”noko attåt”. De mest
seiglivede festdeltakerne holdt det gående til nærmere kl. 04.00 på morgenen.
For øvrig kom div.-laget på andreplass i 6. div. i NM-lag, og rykket opp til 5. div. sammen
med Nes t.k. .
På denne tiden hadde klubben en god avtale med kommunen om trening i Holthallen i
helgene gjennom hele vintersesongen. Den fungerte i nesten 20 år, helt til et
kommunestyrevedtak ødela alt med å kreve nesten 400 kr. i timen uansett turnering eller
trening. Så var den ordningen over - uten at noen andre enn vi merket det. Tennistreningen ble
byttet ut med ingenting!
24
Noen var da så desperate at de meldte seg på i en lagturnering som gikk i tennishallen i
Ankerskogen på Hamar hver søndagskveld i vinterhalvåret. To lag med to spillere på hvert
lag fylte en bil og tok turen over skogen. En gang holdt vi på å kjøre på elg, ellers uten uhell.
Det var hyggelig, men litt slitsomt. Særlig for sjåføren. Dette varte i mange år.
På denne tiden følte vi en viss tilknytning til Hedmark/Oppland tenniskrets. Arne Huse var
styremedlem i mange år og leder i kretsen i nesten 2 år (1995 og 1996).
Klubben sendte søknad om tippemidler til bygging av klubbhus i mange år på hele 90-tallet. I
tillegg hadde vi en dialog med Kongsvinger kommune om de 156.000 kr. de ikke hadde gitt
oss, til tross for vedtak i kommunestyret. De skyldte på at alle slike utbetalinger var lagt på is
grunnet kommunens svake økonomi.
I 1993 valgte vi å øke søknadssummen med 5 % grunnet antatt prisstigning i byggemarkedet.
Vi hadde dessuten oppnådd avtaler med skoler og firmaer som var tidsbestemte. Men det tok
meget lang tid å bli godkjent og rangert høyt nok til å komme i diskusjon for å få STUI/Tippemidler. Det var bl.a. et OL på Lillehammer og flere store prosjekter andre steder i både
Kongsvinger og Hedmark fylke ellers.
Et av disse store prosjektene var Kongsvingerhallen som skulle bli en flerbrukshall, selv om
alle visste at kunstgressbanen for fotball var klart viktigst. I et offensivt styrereferat finner vi
at KTK også ser en mulighet. En fjerdedel av hallen skal kunne dekkes med et mobilt fast
gulv med et sportsdekke på for håndball, tennis og noe annet. Vi så vår mulighet til å
investere vårt tilgodehavende fra kommunen (156.000 kr.) til en liten eierandel i hallen og
dermed bli medeiere. Vi var lit skeptiske til hvordan det ville bli å spille tennis på dette
gulvet, men var villige til å ta sjansen. Selv en mulig konkurs for hallen ble vurdert i forhold
til vår investering. Hallen ville jo være der for framtida uansett! Arne Huse ble valgt til å ta
kontakt med Kongsvinger kommune og byggekomiteen for Kongsvingerhallen. Men
Kongsvingerhallen ble bygget uten noen form for økonomisk involvering fra KTK.
Tennisbaner ble malt opp på sportsdekket, og vi spilte der til redusert pris tre vintersesonger,
selv om dekket ga altfor lav sprett for tennisballer.
Likevel var det fornyelse av søknad om Tippemidler til klubbhus som var klubbens
førsteprioritet. Dette ble vår femte fornyelse av søknaden.
25
Da Hedmark Idrettskrets la sitt årsmøte til Vinger hotell i 1997, fikk Arne Huse, som på den
tiden også var aktiv i idrettskretsen, muligheten til å holde et engasjert innlegg om hva alle
Tippemidlene i Hedmark gikk til, og hva de ikke gikk til. Resultatet ble at mange av de
søknadene som hadde ligget på vent i mer enn 5 år, plutselig ble lagt foran i køen. En slags
opprydning for tidligere unnfallenheter. For 1998 ble derfor søknaden fra Kongsvinger t.k.
rangert på 7. plass for Kongsvinger kommune, og det var akkurat nok til å få tildeling fordelt
på de 2 neste årene. Men noen støtte fra Kongsvinger kommune, var det ingen sannsynlighet
for. 1/3 fra Tippemidler og 2/3 måtte vi skaffe selv! Andelen fra Tippemidlene ble på 457.000
kr.
Heldigvis hadde vi den gamle uoppgjorte saken fra banebygginga der Kommunen skyldte oss
156.000 kr. Den førte til at vi slapp alle byggeavgifter, og de gjorde gravearbeidene på tomta
der huset skulle ligge. Snilt beregnet fikk vi vel verdier for drøyt 100.000 kr. (av de 156.000
kr. de skyldte oss) under oppstarten av klubbhusbygginga. Vi hadde oppgitt dugnadsarbeid til
verdi av over 200.000 kr, så oppsetting av grunnmur og plassering av rør til dusjer og annet
sanitæranlegg ble gjort i samarbeid med Skarnes vgs. I ettertid var det vel nesten et under at
det gikk så bra som det gjorde.
Morten, Jan Erik og Roy B.
Roy B., Arne, Jon David og Werner.
Men reisverket ble satt opp av to meget profesjonelle snekkere; Brakalsvålet og Lerdalen,
mens en byggfagklasse fra Skarnes vgs utførte rominndeling i 2. etasje og starten på
isoleringa. Werner Ruud og Arne Huse avsluttet denne delen. Det lå et fjell av isolasjon igjen
etter byggfagklasse, mens Werner og Arne ikke lot noe gå til spille!
26
Vi gjorde det aller meste av paneleringen selv, og det var en enorm jobb siden nesten hele
klubbhuset har innvendig panel. Særlig taket i stua med den åpne himlingen, var i
vanskeligste laget for oss amatører. Malerlinja på Skarnes vgs la linoleum både i stua og på
kjøkkenet.
Stua mot verandaen og bane 1.
Arne mens han panelerer i gangen mot kjøkkenet.
Det er ikke til å komme fra at dugnadsinnsatsen ble svært ulikt fordelt mellom medlemmene.
Grunnarbeidet ble godt fordelt, og det er vel en kjent sak at Jan Erik Myrvold ikke har hatt
noen god rygg siden da. Men etter hvert ble det mer og mer et tomanns verk. Werner Ruud og
Arne Huse brukte alle ferier, helger og sene kvelder i over ett år mens byggingen foregikk til
dugnadsarbeid. Arne Huse telte til mellom 12 og 13 hundre timer i løpet av året 2001 (ca 2/3
arbeidsår!) i tillegg til vanlig jobb. Vi kunne godskrive dugnadsinnsats for nærmere 300.000
kr. da regnskapet skulle leveres til revisjon!
27
Snekkerne i aksjon på stilasjer fra SVS.
Werner låser hytta mens klubbhuset tar form.
Vi måtte jo spare penger i alle mulige og umulige innkjøp og håndverksjobber. Det førte til
mange ”interessante” hendelser som ikke alltid var like lett å forutse og som heller ikke kan
beskrives her i festskriftet! Begrepet kreativ bokføring kan nok benyttes et par steder i
byggeregnskapet.
Noe av det mest dramatiske dugnadsarbeidet ble utført da vi la takstein dagen etter det første
snøfallet den høsten. Fra lettbente Erik Marthinsen til de heller tunge labbene til Arne Huse
måtte gå på kun taklekter mens den store jobben ble gjort. Det var meget vanskelig å bevege
seg mellom taksteinpakker som sto over hele taket, samtidig som taksteinenes kolonner og
rader skulle være så rette som mulig. Det var en skjelven, men meget fornøyd gjeng som
kunne konstatere at jobben var gjort, mens mørket senket seg over tennisanlegget.
Den neste store utfordringen var å pusse de skjeve grunnmursveggene våre fra den store
fellesdugnaden innvendig. Tidligere murer og utflyttet tennisspiller Roy M. Masteholtet ble
hentet inn fra Oslo, og han ledet pussearbeidet sammen med Olav Linstad gjennom en
knallhard helge- innstats.
28
Her fullfører snekker Svein Ole Brakalsvvålet arkitektens bestemmelse om skråpanel på en
del av framveggen. Det kostet 5.000 kr. ekstra, men var vel verdt pengene. Arkitekten var
Terje Marthinsen, og han fikk gratis medlemskap i 2-3 år for seg og sin familie for
arkitektjobben på klubbhuset. Det viser hvordan veldig mange bidro for at vi skulle klare
utgiftene til byggingen.
Selve klubbhusbyggingen krevde svært mye av medlemmene i klubben, særlig de som tok
hovedansvaret. Men å få finansieringen i havn, var ikke særlig mindre vrient. Det var flere
firmaer som viste stor velvilje i sluttoppgjøret for byggingen. Vi var helt blakke mot slutten
og måtte be vår framtidige leietaker BKOK om et lite lån på 70.000 kr. for å klare å innfri de
aller siste regningene. Da Kongsvinger kommune heller ikke innfridde vår søknad om 90.000
kr for å fullføre kjøkkenet og litt annet, var det fengselet som hjalp oss med å lage all
kjøkkeninnredningen. Vi tøyde sponsormarkedet så langt vi klarte, samtidig med at vi tok på
oss to dugnadsjobber i Glåmdalen og på dansegalla i Kongsvingerhallen - og til slutt kom vi i
mål!
Den 31. august 2001 ble byggeregnskapet revidert og funnet i orden av Glåmdal
Kommunerevisjon med totalutgifter på 1. 049. 336 kr. Dermed var det helt på sin plass å feire
fullført klubbhusbygging og 90 årsdagen for klubben vår med en aldri så liten fest.
29
30
7.1 Tale ved Åpning av klubbhuset den 04.05.02
Hallo alle sammen…….. og velkommen til en av Kongsvingers best bevarte hemmeligheter!
På vegne av KTK har jeg den store glede og ære å ønske dere velkommen til denne åpningen
av det nye klubbhuset på tennisanlegget vårt. Vi er veldig stolte og glade for å ha kommet så
langt i utformingen av anlegget vårt.
Vi har flere planer, særlig for området rundt baneanlegget – antakelig i samarbeid med
BKOK, leietakeren vår.
Dette klubbhuset er en 10 år gammel drøm og 10 år med kontinuerlig arbeid. Først for å
skaffe kapital, én gang til! Vi hadde jo skaffet 1 million for å lage banene i 1992. Etter at jeg
holdt et meget godt forberedt og litt krast innlegg på HIK’s kretsting i 1997, fikk vi plutselig
innvilget 457.000 kr i 1998. Etter ett år med planlegging og 2,5 år byggetid, står vi så godt
som ved målet i dag. Bare kjøkkenet venter på litt mer penger enn hva vi har akkurat nå. Litt
sponsing fra 10 bedrifter klarte vi å skaffe, navnene står på en plakat innenfor inngangsdøra!
Dessuten lån i Sparebanken Hedmark på 200.000 kr og mye egenkapital og egeninnsats har
til sammen blitt til klubbhuset vårt.
Igjen har Kongsvinger by fått en flott tilvekst, ikke på grunn av, men til tross for Kongsvinger
kommunes bidrag, det gjelder både administrasjon og politikere. De har ikke bidratt med
annet enn å kreve oss for 39.000 kr for å fylle ut noen skjemaer og koble oss til vann og
kloakk. Den nye store folkesporten i Kongsvinger, roing, får visst 3 millioner som bidrag til å
bygge nytt klubbhus med bra nok dusjanlegg, mens vi ikke har fått 90.000 kr som vi har søkt
om tre ganger hittil.
Men det ødelegger ikke denne dagen for oss, det gjør oss bare enda stoltere av hva vi har
oppnådd!
Det er mange spesielle saker og episoder jeg har lyst til å trekke fram, men tiden tillater bare
en rask oppsummering: 1) Flommen i 1995, 2) Rettsaken i 1996, 3) KTK er 90 år om 3
dager, 4) Om en uke har jeg vært sammenhengende i KTK’s styre i 40 år, 5) ”nye” baner
har vært vurdert minst 10 ulike steder i byen opp gjennom 50 år, 6) Underskriftskampanje
her Tråstad vel mot bygging av dette fine anlegget vårt.
31
Jeg tror kanskje det blir en jubileumsbok til 100 års-jubileumet i 20012 og et kåseri på 90
årsfesten seinere i år.
Da står bare den høytidelige snorklippingen og offisielle åpningen igjen! Det var lett å finne
fram til hvem som bør gjøre dette. Werner Ruud og jeg vil utføre den oppgaven sammen, slik
vi gjort utallige små og store jobber sammen i løpet av de to siste åra. Jeg er ofte den litt
utålmodige som vil ha saker og ting unna, og Werner er den som setter litt høyere krav til
kvalitet og korrekte løsninger, men sammen har vi klart det meste.
Vi erklærer dermed KTK’s nye klubbhus for så godt som åpnet!!!!!!!
Arne Huse
32
8 Det sportslige gjennom 90-årene.
De nye banene startet et stort oppsving for tennis i Kongsvinger. Den første høsten hadde vi
lav kontingent, siden halve sesongen hadde gått. Da var det over 150 som spilte tennis på
noen av de beste banene i Norge. Men allerede i løpet av to år meldte det seg problemer med
dreneringen på bane 1. Entrepenøren og vi kom fram til enighet både om hva som måtte
gjøres og fordeling av utgiftene, men ikke uten grundige diskusjoner. Medlemstallet sank
sakte, men sikkert utover på 90-tallet, mens kvaliteten på enkeltspillerne økte solid. Vi gjorde
god innsats i NM-lag og holdt 1. laget på godkjent nivå. De beste spillerne våre var Stig Dahl,
Tor Egil Hagvin, Roy Møllhaug, Thomas Ramstad, Henning Fjeldbu i tillegg til Lars Sanne,
Tore Lien, Olle Magnusson, Odd Sigurd Taugbøl og Arne Huse.
Vi hadde også vår egen turnering som ble kalt Kongsvinger Cup fra 1995. Av og til fikk vi
meget gode spillere fra Oslo-området på besøk, mange rangert mellom 30 og 60 i Norge.
Dette skapte interesse blant våre egne ungdommer. I 1997 arrangerte vi Kretsmesterskap for
junior i Hedmark /Oppland tenniskrets. Det ble meget vellykket og mange av disse spillerne
ble senere blant de beste og nest beste i Norge. Denne turneringen var vel også noe av det
første Morten Huse deltok i.
Øyvind Alver fra Lillehammer l.t.k. får sin premie av turneringsleder Arne Huse.
Ganske mange unge spillere ble interessert i tennis som 1. eller 2. idrett. Det var juniorklasser
med god kvantitet og kvalitet. Det ble arrangert ganske mange nybegynnerkurs og
kurs/treninger for unge spillere. Flere av klubbens medlemmer tok ”trener 1”-kurs. Kent
Elfmark ble en fin tilvekst på både trener og spillersida. Han tok over koordineringen av all
33
trening med idrettsskolesamarbeid med flere andre klubber i vårt distrikt. Klubben har i veldig
mange år prøvd å prioritere jenter/kvinner med bl.a. halv kontingent og egen treningstid. Vi
kan vel ikke si at det har lykkes mer enn sånn passe. Jenteandelen av medlemmene har nok
aldri vært over 25 %, og kvinneklasse i klubbmesterskapet var mer unntak enn regelen. Vi
arrangerte også kurs rettet mot innvandrere og arbeidsløse.
Den 20.-22. juni 1997 deltok fire av klubbens voksne spillere i Veteran-NM for klassen over
45 år. NM ble arrangert av Ljan t.k., og våre spillere bodde i hytta til Lars Sanne på Nesodden
mens de deltok. Det endte med en respektabel 5. plass.
34
Etter flommen måtte vi restarte virksomheten etter at resten av 1995-sesongen ble ødelagt. I
1996 ble toppdekkene på bane 1 og 2 byttet ut, året etter tok vi bane 3 og 4, og anlegget sto
fram som helt nytt for andre gang på bare seks år! Men klubben hadde en del problemer med
å holde på sine tidligere medlemmer i tiden som fulgte fram mot år 2000.
Kanskje det mest spektakulære kurset vi holdt i denne perioden var ”EuroSport-kurset” der
kommentatorer Ingrid Røynesland og veteran Edvard Raastad var instruktører sammen med
Fred Roar Hansen fra HOTK. Erik Marthinsen var lydteknikker i EuroSport på denne tida og
skaffet de to til Kongsvinger. Han har vært et godt medlem å ha i klubben vår gjennom over
15 år.
35
Fred Roar Hansen, Arne Huse, Edvard Raastad, Ingrid Røynesland. God stemning ved hytta. Erik M. med cap.
Her er bilder fra klubbmesterskap på slutten av 90-tallet. Da begynte en junior, Morten Huse,
å gjøre seg gjeldende. Han har vel flest klubbmestertitler i single i KTK’s moderne historie.
Han deltok også i kvalifisering til NM for junior, dessverre uten å klare å kvalifisere seg til
hovedturneringen. Men en del bra plasseringer har det blitt opp gjennom årene seinere.
Finalen i single 1998. Olle M. og Morten H. Finale i double 1998. Erik M. Arne H. Knut O. N. Olle M.
Hver vinter kunne vi spille tennis i Holthallen i helgene. Det var en rimelig og grei ordning
for de spillerne som hadde anledning til delta. Dekket der passet godt til tennis.
36
8.1 Det sportslige etter 2000.
Kongsvinger tennisklubb har alltid først og fremst vært en breddeklubb. Det vises godt ved at
de viktigste arrangementene våre har vært Internserien med 3-6 divisjoner for menn og av og
til noe for gutter juniorer og kvinner, vårt eget klubbmesterskap samt noen uhøytidelige
helgeturneringer der Henning Fjeldbu har vært primus motor. Klubbmesterskapene har ofte
gått over to til tre helger med ukedagene i mellom! Vi har som regel Herrer A for de som
spiller i 3. div. i internserien eller bedre og Herrer B for de under 3. div.
Bilder fra reportasje om kurs for juniorer i Glåmdalen våren 2002. Ola Elfmark på det store
bildet.
37
Her er et nytt kurs på høsten 2002. Stor kursvirksomhet og bra omtale dette året.
Laget vårt i NM-lag har ofte gjort gode resultater, men ikke tilstrekkelig til å komme opp i 2.
divisjon. Vi har heller ikke alltid klart å holde oss i 3. div. Det beste laget som noen gang har
representert Kongsvinger t.k. besto av Morten Huse, Ola Storberg, Kent Elfmark og Erik
Gabrielsen da de slo Holmen t.k. på bortebane. Her fra en kamp mot Bekkelagshøgda: Kent
E. og Morten H.:
38
Kent Elfmark og Morten Huse har dratt mye av lasset for 1.-laget opp gjennom årene!
Her etter en lagkamp mot Bekkelagshøgda.
8.2 Mer sportslig etter 2000 ….. Særlig Kongsvinger
Cup.
Vår klart viktigste turnering i større sammenhenger er Kongsvinger Cup. Den har vært
arrangert fra slutten av 1990-tallet og fram til i dag med et kort opphold (3 år) under
klubbhusbyggingen. Den har vært meget vellykket noen ganger og hatt heller svak deltakelse
andre ganger. Men som klubbens kontakt mot tennis-Norge har den vært helt uunværlig. Vi
har hatt mange gode spillere på besøk fra Østlandsområdet og Sørlandet helt rundt til
Stavanger. Alle har det hyggelig og roser turneringa vår for at den er så uformell og har en fin
atmosfære mellom arrangører og spillere. Etter at klubbhuset ble bygget, har det bidratt til
enda bedre trivsel og økte fasiliteter for både spillere og tilskuere. Vi har kunnet tilby
kiosksalg fra eget kjøkken og overnatting på hemsen over kjøkkenet. Her er noen minner fra
de siste års turneringer:
39
Fredrik Graaner får 1. premie av Arne Huse i 2009.
Fredrik Graaner og Shabaz Dad før finalen i 2009.
Publikum til bane 2 i 2010.
40
Lars gratulerer Carl med finaleseier over Morten i 2008.
God stemning på terrassen under turneringen i 2009.
Turneringslederne 2010.
Glenn Hetlelid vant i 2010.
9 Kongsvinger tennisklubb og
økonomi.
Som klubb har vi vel ikke lykkes godt nok i alt, for eksempel medlemsverving, jentesatsing,
mediakontakt og markedsføring. Men én ting har vi vært skikkelig gode på, og det er
ØKONOMI! At en klubb med såpass få medlemmer, så lite sponsormarked og med et klart
forbud mot kakebasarer og loddsalg, har klart å gjennomføre så mange store og
kostnadskrevende investeringer, er mer enn imponerende!
Det begynte vel med meget godt håndtverk og litt flaks da de gamle banene våre ble
ekspropriert i 1986. Kjempehøye renter og utsettelse av bygging av nye baner ga oss en god
start på byggeprosessen da den endelig kom i gang i 1990. Vi fikk veldig mye ut av
Tippemidlene og sto med et anlegg verdt 1,2 millioner nesten uten gjeld!
Vår innsats i forbindelse med flommen er også enorm. Kommunens naturskadeerstatningskomité ville gi oss 23.500 kr., mens vi gikk til sak på nesten 400.000 kr og
investerte i alt for nærmere 450.000 kr. for at anlegget igjen skulle være i god stand.
Neste storprosjekt var jo klubbhuset. Med Tippemidler på 458.000 kr, en enorm
dugnadsinnsats og meget samarbeidsvillige firmaer i nærmiljøet, hadde vi kun et lån på
200.000 kr i Sparebanken Hedmark da klubbhuset var ferdig. Klubbhuset endte med en
prislapp på godt over 1 million her også. Verdien av huset er nok nærmere 2 millioner.
Når vi føyer til at vi har brukt nærmere 350.000 kr på tennisboble over bane 3 og 4 for spill
om vinteren, selv om dette prosjektet ikke ble så bra som vi håpet på, ser vi hvilke summer vi
har klart å skaffe gjennom meget god økonomisk håndtering gjennom de siste 26 år.
Hvis vi legger sammen alle investeringene våre, blir summen minst 2,8 millioner for denne
perioden!
Det er flere personer som skal hedres for dette arbeidet fra Lars Sanne til Arne Huse, men en
meget viktig person har også vært Henning Fjeldbu. Han tok initiativ til å melde KTK inn
som Bingovakt hos en lokal Bingoentrepenør mot å sitte som vakter eller kontrollører i visse
perioder sammen med flere andre idrettslag. Han gjorde mye av denne jobben selv med oss
andre som mindre bidragsytere. Dette har utviklet seg bedre og bedre i løpet av de siste 6-8
årene. Nå innebærer det ingen jobb i bingolokalet, bare nitidig oppfølging overfor
Bingoarrangøren, Frivillighetsregisteret, Brønnøysundregistrene og Lotteridirektoratet med
innsending av korrekte opplysninger til alle. Inntektene fra dette samarbeidet utgjør over
halvparten av inntektene våre.
I tillegg har sponsing fra Sparebanken Hedmark og midlene fra NOK/NIF vært gode å ha, for
ikke å glemme vårt utleie til BKOK helt siden klubbhuset sto ferdig i 1991.
41
Men alt vi har gjort og oppnådd er mer til tross for enn på grunn av Kongsvinger kommune.
At Kongsvinger by har et flott tennistilbud til sin befolkning, er ene og alene Kongsvinger
tennisklubb sin fortjeneste!
42
10 Boblehall over bane 3 og 4.
Innespilling i Holthallen og Kongsvingerhallen er nevnt, men drømmen om å spille i egen hall
har alltid vært vårt hovedmål for å gjøre tennis til en helårsidrett også i Kongsvinger …..
I august 2007 dukket det opp et interessant tilbud om en gammel boblehall som Eiksmarka
t.k. skulle selge for 100.000 kr. med lysanlegg og oljefyr inkludert. Etter en rask spørrerunde
blant styremedlemmer og andre viktige medlemmer der vi ba om tilbakemeldinger om
tilbudet, bestemte vi oss for å slå til. Vi dro til Bærum den 20. september med en svær lastebil
med stor kran. Det trengtes for monsteret veide 5-6 tonn pga mye vann inni. Vi lastet opp alt
sammen og tok det med til Kongsvinger der det ble lagt på siden av parkeringsplassen.
Heldigvis var Kongsvinger kommune så velvillige at de godtok forenklet byggemelding, og
denne gang var det ikke noen protester fra Tråstad vel eller naboer. Egentlig helt merkelig
siden boblehallen egentlig er et stort grønt monster. Tror at den avgjørende faktor var det
gode forhold vi hadde opparbeidet, og det faktum at den skulle tas ned om sommeren.
Vi måtte bygge ringmur rundt bane 3 og 4 og et fyrhus til oljebrenneren. Vi fikk Skarnes vgs
til å forskale og sette opp ringmuren gjennom det kommende skoleåret. Det vanskeligste
punktet var hvordan bobleduken skulle festes til selve ringmuren. Vi fikk Hydro til å tegne en
aluminiumsprofil med finurlig festeanordning. Vi fikk forespeilet pris på 15.000 kr, men da
avtalen skulle undertegnes, var prisen 56.000 kr. Dermed ble det stopp, og vi måtte finne på
en løsning med bare betong. Selv med god pris på alt kom den nok på nærmere 100.000 kr.,
men under halvparten av hva Eiksmarka hadde forespeilet oss.
Neste sesong var vi egentlig klare til å sette opp bobla, men skuffelsen var stor da vi skjønte
at metoden vi hadde valgt for feste av duken holdt ikke mål. Jobben med å presse ned 2”*4”
som sperre for vaieren nederst på bobleduken var vanskelig. Vi måtte banke de ned i slissa og
noen var litt vindskeive også. Katastrofen kom på nordveggen! Erik Marthinsen og jeg jobbet
på utsida av hallveggen og merket for seint at hele fundamentet hadde sprukket på innsida og
ga seg bare mer og mer. Det mest positive var at anlegget fungerte med blåsing inn i bobla og
at bobla holdt seg oppe inntil uhellet ødela alt. Det var da vi slukøret innså at slaget var tapt
for denne vinteren og vandret tilbake over bane 2, at Tommy Kristiansen kom med de
bevingede ord: ”Vi har i hvert fall lært veldig mye!”
Vi kom nok litt for seint i gang den høsten og hadde ikke noe å gå på. Dessuten kom vinteren
veldig tidlig dette året …..
Vi måtte tenke ut forbedringer foran neste sesong. Og det gjorde vi. Vi reparerte nordveggen
med tvinger og stål for deretter å legge tverrbånd av stålplater over 2”*4”-plankene og borre
dem fast til betongen i grunnmuren. Så med erfaringene fra forrige høst, satte vi i gang igjen
….
En tøff gjeng fra Holt u.s. hadde lagt ut bobleduken på dugnad, helt ut i hjørnene slik at
jobben vår skulle bli litt enklere. Her er sitater fra vår hjemmeside da jobben var gjort:
43
”Og på søndag kunne vi bære inn lysmastene og gjøre klart til elektriker og oljefyrreparatør.
Eneste skår i gleden var at jordfeilbryteren slo ut en gang mens vi var der på søndag. Dette
bør aldri skje igjen. Særlig ikke før vi vet at nødaggregatet starter ved strømstans.
Nødutgangen ble festet til ringmuren og støttet opp. Deretter brukte vi denne døra for å få alle
deler av en viss størrelse inn i bobla. Det var en meget stolt gjeng som kunne avslutte
søndagens dugnad 1 time før antatt tid.”
Tommy er dugnadsbossen.
Jan Olav, Tommy, Arne og Roger ser at bobla fylles med luft.
Fra venstre: Kent, Tom-Erik, Roger, Tommy, Arne, Gundars og maskot Oskar foran. Morten H hadde akkurat
reist, og Erik M tar bildet og var selvfølgelig en del av dugnadsgjengen.
44
10.1 Første tennis match spilt i "Kongsvinger
tennishall"!!!
Med en følelse som antakelig overgår den Ole Einar Bjørndalen har etter å vinne tre gull i OL,
spilte Tommy og Arne verdens første tennismatch i bobla. Etter uendelig mye arbeid, ditto
kriser og nedturer (den aller største for nøyaktig ett år siden!), var gleden og stoltheten over å
spille innendørs på egne baner nesten ubeskrivelig. På spørsmål om "hvordan føles det?", må
vi bare svare: Det kan ikke beskrives, det må bare oppleves!
Etter bare å nyte de første slagene inne i eget hus, startet alvoret med to "tiere" og to tøffe sett.
Med lite skjult stolthet ser dere vinneren av verdens første innendørs match i egen boblehall i
Kongsvinger tennisklubb. Det var ikke noe problem å holde varmen! God og svett som
vanlig.
10.2 Nå er det klart for innespilling!!
Vi tilbyr timespilling i helger og på dagtid etter avtale.
Etter to flotte uker med treninger i boblehallen vår, ser vi muligheter for utleie av timespilling
i deler av helgene og på dagtid etter avtale.
Vi som trener 2-3 ganger gjennom uka, har ikke så ofte behov for internseriespill eller
uhøytidelige turneringer som opprinnelig tenkt. Derfor vil det nå åpne seg muligheter, særlig
for dere som ikke har faste treningstider gjennom uka, til å spille tennis i helgene og på dagtid
gjennom uka. Men det må være avtalte tider!
45
10.3 FULL dramatikk med bobla!!!
Jeg har satt i gang prøve med halve matteklassen med pensjonistvakt i ett rom og akkurat
startet undervisningen med den andre halvparten i et tilstøtende rom. Jeg har glemt å sette
mobiltelefonen på stille og plutselig ringer den. Det er servicemannen som jobber på
oljefyren, som sier: "Strømmen har gått, vet du om det er meldt om strømutkobling på
Tråstad?" Jeg hikster fram: Strømmen gått???!!! Nødaggregatet blir ikke klart før i neste
uke!!! Har du sett på jordfeilssikringen? Er det lys i andre hus i nabolaget? Når skjedde det?
Har bobla sunket mye?
Svar: Det hjelper ikke å slå på jordfeilssikringen! Hva gjør vi da?
Elevene mine skjønner det er noe spesielt som skjer. De får en lynrask beskjed om hvilke
oppgaver de må regne mens jeg må dra til Kongsvinger for å prøve å redde boblehallen på
tennisbanen. Noen ser litt uforstående ut, mens andre begynner å forklare det de tror har
skjedd. Jeg kaster med av gårde og løper rett ut i bilen mens jeg registrerer at nøkkelen er der
den skal være i bilen. Noe over fartsgrensen raser jeg til Kongsvinger. Veien har aldri vært så
lang! Hva venter meg når jeg svinger inn på parkeringsplassen? Er det tre lysmaster som
stikker opp gjennom boblehallduken? Jeg ringer Tommy mens jeg kjører: Ikke noe svar.
Telefonsvarer er ikke det jeg trengte nå! Ringer elektrikeren, Kim Fredrik. "Hvor er du nå?
SIVA! Bobla driver og detter ned? Strømmen har gått!" Kim Fredrik: Jeg kommer! Drar med
en gang!
Vi svinger nesten samtidig inn på parkeringsplassen. Jeg kjører rett til klubbhuset for å se på
det elektriske anlegget der inne. Jeg rekker å se at duken er skummelt lav, men ingen
lysmaster har laget hull ennå!
Kim Fredrik har tenkt det samme som meg, så vi kjemper som konkurrenter om å få fram
nøkkelen til klubbhuset først. Han vinner. Rett inn i sikringsboksen og der ser vi at det er en
sikring som står nede! Opp med den!! Men hva slags sikring er det? Først må vi ut å lytte til
om vifta har startet igjen? JA, JA, JA! Er det for seint? Kanskje, men det kan også gå bra.
Sakte og litt usikkert konstaterer vi at innlufta begynner å hjelpe og vi kan trekke pusten før
første gang på flere minutter.
Hva hadde egentlig skjedd? Jo, elektrikeren som jobbet der i fjor, hadde satt inn enda en
jordfeilbryter. Denne satt altså i klubbhuset. Koblingene til Kim Fredrik, som egentlig skulle
forhindre akkurat dette, hadde ingen virkning så lenge den andre kunne slå ut.
Da kom Olle på besøk for å male litt mer på klubbhytta. Kjempebra initiativ! Jeg fortalte i
dramatiske vendinger hva som nesten hadde skjedd. Da kom det plutselig et skikkelig smell
fra hallen! Hva i hel.... var det? Hadde hallduken likevel klart å velte en av lysmastene?
46
Vi listet oss inn med hver vår lommelykt. Alle mastene var intakte.
Nei, det var nødutgangen som hadde veltet med et brak inn i hallen og lagde masse lyd/bråk.
Tommy skulle feste boltene med tjukkere bolter etter at den nesten falt ned under
vaskeprosessen i helga. Nå må det gjøres så raskt som mulig Vi bestemte oss for at døra
kunne ligge nede inntil det blir gjort.
Veien tilbake til skolen ble likevel ganske hyggelig Det kunne gått mye verre! Elevene fikk
kortversjonen av hva som hadde hendt, og vi fullførte dobbeltimen med tre likninger og tre
ukjente.
Har dessverre vi ikke noen bilder til å illustrere dramatikken. Hilsen Arne H.
PS. Jeg drar til Italia på søndag. Håper Tommy (boss mens jeg er borte) får en rolig uke med
fullføring av både elektriker, oljefyr og nødaggregat. Vi skal ha styremøte og lage opplegg for
innespilling når jeg kommer hjem igjen. (Hvis bobla fortsatt står der da.) Puff ...... for en dag!
10.4 Bobla måtte stenges pga kulda!
Det har vært svært krevende både arbeidsmessig og økonomisk å holde bobla vår oppe og
varm nok, til at vi kan spille tennis innendørs i Kongsvinger videre i vinter.
Bobla har vært nede både pga snømengder, strømbrudd og for sterk kulde. Men vi holdt ut
lenge. Helt til 5. januar. Da klarte ikke Olle å få i gang oljefyren etter en kontroll da oljefyren
hadde stoppet. Vi er ikke sikre på om det er teknisk årsak eller tom tank. Måleren viser
nemlig det! Men da har vi i tilfelle fyrt for 32.000 kr på en uke. Uansett årsak måtte vi bare
akseptere at vi må vente på mildere vær. Da vil vi gjøre et nytt forsøk på å komme i gang
igjen.
47
Vi håper på det beste!
Vi som har hatt gleden av å spille i bobla, vet hva vi går glipp av. Det har vært kjempegøy å
spille de 3 månedene bobla har fungert.
10.5 Bobla er åpen igjen, men uten oppvarming fra
oljefyren.
Bobla var bare stengt i 3 uker i januar. Deretter fikk vi den i gang igjen og kjøpte 5000 l olje
til. Men som dere alle vet, har vinteren vært veldig kald. De 5ooo l varte til den 3. mars og
styremøtet den 2. mars bestemte at vi ikke skal kjøpe inn mer olje denne innesesongen.
Driftsbudsjettet har gått med stort underskudd. Utgiftene har vært store og inntektene heller
små. Vi går med over 50.000 kr i minus på innespillingen.
Fra og med denne helgen kan vi spille til oppsatt tid, men være klar over at innetemperaturen
er lik utetemperaturen. Det er ikke opplagt hvordan grusdekket tåler denne litt uvanlige
bruken, men vi prøver. Det sendes ut melding til innespillerne hvis vi må ta en liten pause før
utesesongen.
Lykke til med slutten av innespillingen!
Det var med stort vemod at styret måtte beslutte at eventyret med boble over bane 3 og 4 var
slutt. Vi som brukte den mest, hadde svært mange fine og interessante minner fra vårt korte
liv med bobla. Kulderekorden har Pål Haugan og Odd Arne Sørensen da de spilte i minus 16
grader Celsius! Kanskje noe for Guinnes book of records? Tommy og Arne brukte den aller
mest, men hadde også utallige svært dramatiske opplevelser med å holde den oppe gjennom
2-3 harde vintersesonger. Sniff, sniff …..
48
11 Tennisanlegget har også hatt mange
andre arrangementer av mer sosial
karakter ….
11.1 Tennis-Camp for ungdom lørdag den 05.09.09.
8 ungdommer deltok på tennis-camp lørdag den 05.09.09. Været var akkurat bra nok til at
tennis-campen kunne avvikles med fullt utbytte. Det hang noen regndråper i lufta, men det var
ikke nok til å hindre de 8 juniorene fra å spille mye tennis hele dagen. Med grilling og sosialt
samvær i tillegg fikk juniorene full valuta for innsatsen.
Her er noen stemningsbilder fra CAMPEN:
En må starte tidlig.
Tobias og Viktor etter match.
Grilling hører til på Camp.
11.2 Morten hadde sin årlige turnering på banene
våre den 13. juni: "Huse Invitational"
Banene var egentlig opptatt fra kl. 10.00 og ut dagen pga denne turneringen som ble avsluttet
med en fest i klubbhuset om kvelden og dagen etter spilte de golf på Liermoen.
Det skulle derfor ikke vært "Åpen dag" fra 12 - 15 denne dagen, men det kom så mange at en
av banene ble avgitt til åpen dag, og etter hvert ble både bane 3 og 4 Åpen dag med mange fra
1993 og 1994 årgangene. Kanskje noe å bygge videre på.
Mortens turnering var lenge truet av elendig værmelding, men kvelden før var det plutselig to
helt ulike værmeldinger: en med elendig vær og en med ganske fint vær. Fasiten ble ganske
midt i mellom, men i hvert fall uten regn!
Nytt av året var jenteklasse: med stor iver og innsats og med klart mer sosialt preg,
gjennomførte 6 jenter en fin konkurranse.
49
Hovedturneringen besto av 11 gutter i 25-30 års alder. Et sinnrikt handicapsystem var utviklet
på forhånd og dermed ble nesten alle kampene spennende. Med både vinner- og tapertablå ble
det spilt svært mange kamper av ett sett. Morten og Alf Henrik møttes både i innledende
runde og i finalen fordi Alf spilte seg fram til finalen gjennom å vinne tapertablået. Alf
Henrik ble til slutt vinner av hele turneringen.
Dette er først og fremst en meget hyggelig sosial tilstelning for mange 20-30-åringer som
kjenner hverandre fra ulike andre felles interesser.
Øystein, Lauritz, Skjalg og Morten.
Dette året så jentene slik ut!
11.3 "Tennisens dag" på banene våre den 30. mai ,
den 6., 13. og 20. juni.
Alle nybegynnere og andre interesserte er hjertelig velkommen til "tennisens dag" på
tennisanlegget lør. 30. mai og 6. og 13. juni kl. 12 - 15.
Alle kan prøve tennis gratis. Vi låner også ut rackerter. Det er kiosk og åpent klubbhus.
Robert, Ola, Andrey og Håkon takker for kampen.
50
Her er nesten hele gjengen samlet før start.
11.4 Stort jentebesøk på tennisbanen
15 jenter fra håndballaget til KIL med trener Bodil Koht Krogh i spissen var på tennisbanen
og prøvespilte man. 18. mai.
KILs håndballjenter prøver tennis for første gang.
Noen slapper av på hyttetrappa.
11.5 Den store mediakampen ble utspilt på bane 2!
NRK møtte TV2 til den "store mediakampen" i tennis.
Erik Marthinsen som snart skal dekke Wimbledontennis på NRK og TV-kokk Charlotte
Omsted Mohn fra TV2 møttes til svært uhøytidelig dyst på bane 2.
Erik Marthinsen og Charlotte Omsted Mohn.
Seks sterke karer jobbet ved siden av!
51
12 Høstens vakreste eventyr var alltid
klubbmesterskapene våre.
I alle år har klubben lagt svært stor vekt på klubbmesterskapene. De har vært arrangert over 23 uker med hovedvekt på helgene. Et av målene er at alle som melder seg på skal få spelle
flere kamper. Vi har oftest hatt tapertablå, men også puljespill eller alle møter alle systemer er
benyttet. Målet har vært å ha med minst 16 spillere i Herrer A hvert år. Noen ganger har vi
vært flere, men dessverre enkelte ganger færre også. Double har oftest arrangert der man
trekker makkere med eventuelt seeding slik at de beste ikke kommer på lag. Dette gjør
klubbmesterskapet til en stor sosial happening og utgjør den viktigste delen av høstsesongen.
Noen ganger har ikke de aller beste deltatt pga kollisjoner med kamper i NM-lag, men flere
finaler har vært meget severdige. Dessverre uten den helt store publikumsoppslutningen! Den
aller beste ble nok spilt mellom Ola Storberg og Morten Huse i 20010. Her er noen bilder fra
den kampen og hvem som vant kan antagelig ses ut fra bildene:
Ola og Morten før finalen.
Takk for matchen!
Noen tilskuere var det. Odd Arne med datter, Lars og Arne.
52
Hva skulle jeg gjort annerledes?
Innetjenesten er også viktig ved arrangementer.
12.1 Morten vant C-turnering på Furuseth i helga
5.-6.nov. 2010!
Morten Huse spilte C-klasse turnering på Furuseth i helga. Det gikk veldig bra. Han møtte
seedet nummer 1 i andre runde og vant. Deretter vant han semifinalen med klare siffer, og når
finalemotstanderen fikk migrene, ble det turneringsseier på Morten. Vi gratulerer!
12.2 Morten ble nr. 2 i første C-turnering i 2011.
Morten deltok i årets første C-turnering i Furusethhallen i helga 15.-16.01.2011. Han spilte 3
lange og tunge kamper. I den første slo han Kim Holst-Larsen i 3 sett. I semifinalen reddet
han 3 matchballer og slo Stian Bratli 4-6, 7-5, 6-2. Etter en slik lørdag var det tungt å møte
Eldar Høe i finalen kl. 11 på søndag når Høe hadde 2 ganger 6-0, 6-1 i sine kamper. Men det
ble nok en lang kamp. Tie-break i første sett som dessverre gikk til Eldar Høe, og da var lite
kraft igjen hos Morten, og det ble 6-2 til Høe i siste sett. Eldar Høe er jo en gammel kjenning
fra vår turnering SH Kongsvinger Cup. Han ble nr. 2 for 3 år siden hos oss.
Vi er meget godt fornøyd med Mortens innsats. Det setter klubben vår på tenniskartet.
Særlig når Erik Gabrielsen har meldt overgang til Nittedal t.k. Han deltok forøvrig i samme
turnering og ble slått av Eldar Høe med 6-1, 6-0 i den andre semifinalen.
53
Klubbens beste spillere i de siste 20 årene har i kronologisk rekkefølge vært Ola Herseth, Stig
Dahl, Kent Elfmark og Morten Huse.
Erik Gabrielsen og Ola Storberg var også gode, men i mye kortere perioder. Roy Masteholtet
og Thomas Ramstad har klart det kunststykke å bli klubbmestere i double i Kolbotn t.k. og
Morten Huse ble klubbmester i Berg t.k. i fjor, da KTK ikke deltok i NM-lag.
54
13
Etterord
Det har vært meget interessant å jobbe med klubbens historie fra 1912 til 2012. Heldigvis har
vi ganske mange dokumenter fra forskjellige tidsepoker, selv om veldig mye har gått tapt
også. Jeg føler at jeg vet mye mer om klubbens aktive og mindre aktive stunder enn før jeg
startet dette arbeidet. Jeg er også stolt over å være en del av denne historien selv.
Med dette håper jeg klubben vil nå enda flere av sine mål i de neste 100 år!
Da takker forfatteren for seg med et hyggelig bilde fra den gang vi
hadde boblehall over bane 3 og 4:
55