Transcript SIDE 4-5 Hodet over vann

1
Refleks 1 - Februar 2010
Til Mestas ansatte:
– Personlig HMS-bok
– Hjelmmerke
– HMS-kalender
– HMS-bilag
Mindre asfalt i år s 6-7
NR.1 - 2010
Rask fjellrensk s 10-11
Graver ut motorvei s 8-9
Refleks
Internavis for Mesta-konsernet – Totalleverandør av sikker vei
8. ÅRGANG
Foto: Gaute B. Iversen
Fokus på
skader
SIDE 4-5
RETURADRESSE: Mesta Konsern as, Strandveien 15, 1326 Lysaker
Skadetallene i Mesta er
for høye. I 2010 skal
antallet skader ned.
Se side 3 og
eget bilag
til Refleks.
Hodet over vann
2
Refleks 1 - Februar 2010
”
Selv om vi i Mesta har vist omstillingsvilje og omstillingsevne, er det ingen grunn til å lene seg tilbake.
Det som er godt nok i dag, er ikke godt nok i morgen.
Foto: Gaute B. Iversen
Endringsvilje
Mesta er et verdidrevet konsern.
Det innebærer at verdiene våre
skal ligge til grunn for de valgene
vi tar g jennom en arbeidsdag –
hver dag. Da jeg begynte i Mesta
var jeg spent på om dette bare
var et munnhell, eller om det betydde noe reelt for folkene våre.
Etter vel ett år i konsernet kan jeg konstatere at verdiene
virkelig betyr noe for oss i vårt daglige virke.
Jeg har lyst til å dvele ved en av verdiene – endringsvilje. Siden 2003
har Mesta og de ansatte vært ig jennom mange endringer.
Da Mesta i 2008 hadde dårlige økonomiske resultater og befant seg
i en meget alvorlig situasjon, måtte omstillingstakten økes kraftig.
Mesta ble organisert som konsern og det ble g jennomført store
kostnadskutt.
Denne endringsviljen har vi sett effekten av i 2009 med store
resultatforbedringer og overskudd i andre halvår. Et område hvor vi
ikke er gode nok, er innen HMS. Skadetallene er altfor høye.
Det er iverksatt tiltak i selskapene for å snu denne utviklingen og
vi vil i 2010 g jennomføre en HMS-kampanje som omfatter hele
konsernet. Skal vi oppnå færre skader krever det først og fremst
at vi endrer holdninger – at vi bryr oss.
Vi har på mange områder nå lagt det verste bak oss og jeg er
imponert over endringsviljen de ulike selskapene og den enkelte
ansatte har lagt for dagen. Det viser at vi har en organisasjon med
tak i, med mennesker som vil lære og utvikle seg, som vil bidra og skape
lønnsomme arbeidsplasser. Jeg er stolt over det vi har fått til.
Selv om vi i Mesta har vist omstillingsvilje og omstillingsevne,
er det ingen grunn til å lene seg tilbake. Skal vi overleve må vi
utvikle oss videre. Det ser vi på mange andre arenaer i samfunnet.
Prestasjoner som var gode nok å til å vinne OL-medaljer for noen
år tilbake, er ikke lenger gode nok til engang å kvalifisere seg til det
kommende OL. Slik er det også i vår bransje. Det som er godt nok
i dag, er ikke godt nok i morgen.
Vår framtidige suksess vil være avhengig av vår endringsvilje. Skal vi
bli Norges beste og mest lønnsomme veientreprenør må vi også være
best til å endre oss. De endringene som er g jennomført er på mange
måter de letteste. De endringene som skal til for å bringe oss til
toppen er ikke få og store, men mange små. Det krever at vi blir
litt bedre på de fleste prosessene. Det får vi til om vi tar vare på
den endringsviljen som er dokumentert og utvikler den ytterligere.
Endringsvilje handler om å komme seg videre, ta nye steg.
Bli bedre enn greit nok. Litt bedre enn konkurrenten.
Og litt bedre enn vi var i går. Vi klarte det i 2009.
Det skal vi klare også i framtiden.
Harald Rafdal
Konsernsjef
MESTA akkurat nå: Antall utleiedøgn av Mestas hytter
680
Antallet døgn Mestas hytter ble leid ut gikk
kraftig ned fra 2008 til 2009, til tross for at
oversikten inneholder to ekstra hytter.
470
Den mest populære hytta er Vegvokterhytta
på Kvamsskogen i Hordaland. Den ble leid ut
93 døgn i 2008 og 54 døgn i 2009.
2008
2009
Antall utleiedøgn per år av Mestas hytter.
REDAKSJON:
ADRESSE:
Ansv. redaktør Erik Riste,
Redaksjon: Gaute B. Iversen, Claes Bendiksen, Mats Øieren
Refleks, Mesta Konsern as, Postboks 667, 1503 Moss
Telefon: 05 200, E-post: [email protected]
Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 2. februar 2010.
Layout: TRIK kommunikasjon, Trykk: Merkur Trykk.
Opplag: 5 000
3
Refleks 1 - Februar 2010
- Skadetallene
skal ned
- Målet er at alle i Mesta skal komme friske
og hele hjem etter endt arbeidsdag. Slik er
det dessverre ikke. Konsernet har mange
skader som fører til fravær, sier Harald
Rafdal, konsernsjef i Mesta.
Personlig HMS-håndbok
til alle ansatte
Alle ansatte i Mesta har ansvar for
å ivareta egen helse, egen sikkerhet
og unngå at det ytre miljø påføres
unødige belastninger. Som ett av
flere tiltak for å unngå skader, er den
Personlige HMS-håndboken revidert
og vedlagt denne utgangen av Refleks.
Alle plikter å g jøre seg kjent med
innholdet og følge de verneinstruksene
og sikkerhetsrutinene som er fastsatt.
”
Les mer om kampanjen
i bilaget til Refleks.
Alle skader kan unngås
www.mesta.no
Alle skader kan unngås
www.mesta.no
Alle skader kan unngås
www.mesta.no
FA L L - S K L I - H O P P
Alle skader kan unngås
www.mesta.no
A R B E I D I H ØY D E N
A R B E I D S VA R S L I N G O G T R A F I K K D I R I G E R I N G
Alle skader kan unngås
www.mesta.no
K L E M - K U T T - S L AG ( i n k l ø y e s ka d e r )
FA L L E N D E G J E N S TA N D E R ( i n k l a n h u k n i n g )
I Mesta skal vi bry oss om hverandre og hvordan vi arbeider.
Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende
eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten
150 personskader i Mesta. Av disse var en stor delI Mesta
knyttet til
FALL
SKLI
- HOPP.
skal
vi -bry
oss
om hverandre og hvordan vi arbeider.
Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke til å fokusere på følgende:
Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende
– Hold det ryddig der dere arbeider og i arbeidsveiene
eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten
– Strø når det er glatt, eller bruk brodder der strøing
ikke er mulig i Mesta. Av disse var en stor del knyttet til ARBEID I HØYDEN..
150 personskader
I Mesta skal vi bry oss om hverandre og hvordan vi arbeider.
– Ikke hopp ut av maskiner og biler
Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke til å fokusere på følgende:
Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende
– Sjekk underlaget der du går
– Hold ryddige gangveier i arbeidsområdet
eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten
I Mesta skal vi bry oss om hverandre og hvordan vi arbeider.
– Sørg for at stillas er godkjent og skiltet før det150
taspersonskader
i bruk
i Mesta. Av disse var en stor del knyttet til ARBEIDSVARSLING
Mangelfullt
sikkerhet
– Bruk fallsikring ved arbeid i høyder over to meter
OG TRAFIKKDIRIGERING. Personskadene kunne vært
unngåttfokus
om vipå
hadde
vært vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende
eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten
– Sikring av stiger
flinke til å fokusere på følgende:
HUSK: Opplæring – Risikovurdering – Hendelseregistrering – Fjerning av farer
150 personskader i Mesta. Av disse var en stor delI Mesta
knyttet til
KLEM
- KUTT
skal
vi bry
oss- SLAG.
om hverandre og hvordan vi arbeider.
– Sørg for god sikring og merking etter arbeidsvarslingsplan
Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke til å fokusere på følgende:
Mangelfullt fokus på sikkerhet vil ramme deg selv, din kollega, dine pårørende
– Ha rømningsmuligheter ved trafikkdirigering
– Ikke ta snarveier (skal bare...)
eller andre i dine omgivelser. BRY DEG. De to siste årene har vi hatt nesten
–
Bruk
rett
vernejakke
HUSK: Opplæring – Risikovurdering – Hendelseregistrering – Fjerning av farer
– Unngå å stå i områder hvor du kan rammes
150 personskader i Mesta. Av disse var en stor del knyttet til FALLENDE
– Vær ekstra forsiktig ved kryssing av vei
– Bruk rett verktøy ved løfting, kapping, bending GJENSTANDER.
og lignende
Personskadene kunne vært unngått om vi hadde vært flinke
– Bruk hansker og annet påbudt verneutstyr
til å fokusere på følgende:
– Bruk
godkjente vernebriller
for å unngå
øyeskader
HUSK: Opplæring – Risikovurdering
– Hendelseregistrering
– Fjerning
av farer
– Sjekk løfteredskap før bruk
Foto: Bo Mathisen
Foto: Gaute B. Iversen
Mesta sin målsetting for HMS er at alt
arbeid utføres uten arbeidsrelatert
sykdom eller skade på personer,
maskiner/utstyr/materiell og miljø. For
å oppnå dette må HMS-tankegangen
være en naturlig del av fagstoltheten
og fagkunnskapen.
- Det må ikke være noen aksept
for å ”ta snarveier”, verken hos ledere,
ansatte eller tillitsvalgte. Ansvaret
for HMS ligger i hvert datterselskap
og hos den enkelte ansatte. Det
forventes at det arbeides videre
med eksisterende tiltak og eventuelt
igangsettes nye som gir bedre
resultater innen HMS, sier Rafdal.
For å bidra til holdningsendring og
økt aksept for HMS-tenkning skal
det i løpet av 2010 g jennomføres
en kampanje. Ved hjelp av plakater
på arbeidsplassene og redaksjonell
oppfølging i Refleks og på intranettet
skal alle bevisstg jøres og motiveres
til økt samarbeid for å unngå skader.
Kampanjen kan ikke løse alt, men
skal forsterke effekten av tiltakene i
datterselskapene. Sammen med den
personlige HMS-håndboken medfølger
et hjelmmerke. Ved å klistre dette på
hjelmen kan hver enkelt vise et aktivt
HMS-engasjement og forpliktelse
til å bidra til å unngå skader. De som
ikke bruker hjelm i sitt daglige arbeid,
skal plassere merket synlig på annet
arbeidsantrekk.
- Klistremerket skal være et synlig
tegn på at vi i Mesta bryr oss om egen
og andres sikkerhet og jeg kan ikke se
noen grunn til at ikke alle vil være med
på dette, avslutter Rafdal.
Foto: Bo Mathisen
Klar målsetting
HMS-kampanje
Foto: Bo Mathisen
Mesta har over lengre tid slitt med
høye skadetall. I 2009 hadde Mesta
en H1-verdi på 9,8. Det er høyere enn
g jennomsnittet i bransjen.
- Dette er en uholdbar situasjon.
Fortsetter det slik, frykter jeg at
vi får oppleve en dødsulykke. Våre
viktigste kunder setter høye krav til
HMS. Om vi ikke tar tak nå, risikerer vi
å diskvalifisere oss i konkurransen om
nye oppdrag, sier Rafdal.
Dersom en arbeidstaker ikke følger
instruksene – for eksempel ved å la
være å bruke pålagt verneutstyr – må
vedkommende regne med en reaksjon.
Foto: Gaute B. Iversen
Claes Bendiksen [email protected]
– Ha stroppekurs og bruk godkjente løftepunkter
–Bruk godkjent stillas med fotlist og fangnett
– Bruk
nødvendige hjelpemidler
og verneutstyr
HUSK: Opplæring – Risikovurdering
– Hendelseregistrering
– Fjerning
av farer
– Sikre verktøy og utstyr mot fall
HUSK: Opplæring – Risikovurdering – Hendelseregistrering – Fjerning av farer
20
18
16
14
Konsernsjef
i Mesta,
Harald Rafdal.
12
10
Mesta
Bransjesnitt
8
6
Forstsetter det slik, frykter jeg
at vi får oppleve en dødsulykke...
4
Veidekke
2
AF
Aker Solutions
0
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Fraværsskader (H1) i Mesta og hos utvalgte konkurrenter i forhold til
g jennomsnittet i bransjen og sammenlignbar industri.
4
Refleks 1 - Februar 2010
Målet er
Konsernsjef Harald Rafdal sammenligner omstillingen
de siste årene med å rykke opp i eliteserien. - Men å
holde seg i eliteserien, er avhengig av hardt arbeid og
vilje til endringer, sier han.
Gaute B. Iversen [email protected]
De siste årene har Mesta vært
g jennom mange tøffe omstillinger og
bemanningsreduksjoner. Siden 2008 er
kostnadene i hele konsernet redusert
med 900 millioner kroner.
- Utviklingen g jennom hele 2009 var
positiv. De to første kvartalene viste
negativt resultat, mens tredje kvartal
hadde et positivt resultat. Den gode
utviklingen fortsatte i fjerde kvartal,
sier konsernsjef i Mesta, Harald Rafdal.
Årsresultatet for 2009 er ikke klart
før senere i vinter. Rafdal kan derfor
ikke gå ut med konkrete tall nå.
- Jeg kan si så mye som at vi i løpet
av 2009 fikk hodet over vann og trekker
frisk luft, smiler han.
Tiltakene har virket
Det har særlig vært Mesta Entreprenør
og Mesta Drift som har hatt store
utfordringer. Begge selskapene har gått
med store underskudd g jennom flere år.
- De tiltakene som er g jort i begge
selskapene har fungert godt. Særlig
i Entreprenør ser vi at de jobbene vi
har vunnet etter at det ble innført
nye rutiner for anbudsregning og
prosjektstyring, går godt, sier han.
Det som gleder konsernsjefen mest
er at konsernet går i riktig retning.
- Jeg er opptatt av hva folk
Alle fotos: Gaute B. Iversen
”
produserer når de er på jobb. Det
er viktig for meg at folk har gode
arbeidsforhold og at de har det de
trenger for å g jøre jobben sin, når de
trenger det, sier han.
Små marginer
Entreprenørbransjen er en bransje
med svært små marginer. Mestas
konkurrenter har en fortjenestemargin
mellom tre og fem prosent, noe som
g jør avstanden mellom selskapene liten.
- Utviklingen det siste året kan
sammenlignes med å rykke opp i
eliteserien ig jen. Skal vi holde oss der,
må vi være blant de beste. Det krever
kontinuerlig hardt arbeid og vilje til å
endre oss, sier han.
Rafdal påpeker at bransjen og
markedet hele tiden forandrer seg.
Han berømmer de ansatte i Mesta for
viljen til å omstille seg g jennom de siste
årene.
- I 2009 var det få, men store,
omstillinger Framover har hvert selskap
15-20 områder de hele tiden skal jobbe
med å forbedre. Våre utfordringer
er ikke lenger de store strukturelle
tingene, men ligner de utfordringene
resten av entreprenørbransjen jobber
med, sier han.
To timer i uken
Forskjellen mellom et resultat rundt null
Jeg kan si så mye som
at vi i løpet av 2009
fikk hodet over vann
og trekker frisk luft...
Bas Asgeir Nordtvedt på Ryaforbindelsen og konsernsjef Harald Rafdal.
5
Refleks 1 - Februar 2010
innen rekkevidde
og en fortjeneste på fem prosent, er
liten og krever ikke de store grepene.
- Å forbedre resultatet med fem
prosent, betyr faktisk ikke mer enn
at folk greier å utnytte arbeidstiden
bedre. Får hver ansatt g jort to timer
mer arbeid i løpet av en uke, har vi
økt produktiviteten med fem prosent,
sier Rafdal.
Det betyr ikke at folk skal utvide
arbeidstiden, men at alle blir litt mer
effektive i den tiden de er på jobb.
- Små grep som øker effektiviteten
utg jør mye i det store bildet. Disse
grepene skal vi ta skrittvis g jennom
oppnåelige delmål. Jeg ser ingen grunn
til at vi ikke skal være blant de beste i
bransjen, sier han.
nødvendige i Mesta. Utover våren skal
han i langt større grad reise ut i de
forskjellige datterselskapene.
- Jeg har allerede vært på flere
besøk og møter en entusiasme jeg
setter pris på. Det er mange som virker
oppriktig glade for at vi har greid å snu
en dårlig utvikling, sier han.
Ett av spørsmålene han stadig får på
sine reiser, er hva han som konsernsjef
vil med Mesta.
- Da svarer jeg at jeg oppriktig
ønsker at Mesta skal være en stor og
solid veientreprenør. Et konsern som
alle ansatte er stolte av å jobbe i, og
hvor vi gleder oss til å gå på jobben hver
dag, hele året. Det målet er kommet
langt nærmere i løpet av det siste året,
avslutter han.
Større spillerom
Positiv drift i datterselskapene gir
Mesta som konsern muligheten til å
utvikle konsernet med nye produkter
og på nye markeder.
- Når vi er trygge på det vi driver
med i dag og har en positiv drift, kan
vi utvikle oss videre. Slik vi g jorde da
vi etablerte saltlageret i Oslo. Det var
en stor investering, men har gitt oss
store gevinster, forteller han.
Et annet eksempel Rafdal trekker
fram er Mesta Drifts utvikling av
krandrillen som nå er i drift på
fjellsikring.
- Slike utviklingsprosjekter hadde
vi begrenset tid og ressurser til,
slik situasjonen var i 2008.
Konsernsjef Harald Rafdal, anleggsleder Ingvar Karlsen og skiftleder Lars
Hedenberg i tunnelen under Rystraumen.
Reiser rundt
Det første året som konsernsjef
har han konsentrert seg om å få
g jennomført de endringene som var
Enighet om Linesøybroen
I to og et halvt år har det vært stillstand i byggingen av broen til Linesøya på Fosen etter at
det ble avdekket svakheter i fyllingene som fundamentene til broen skulle bygges på. I januar
ble Statens vegvesen og Mesta Entreprenør enige om hvordan prosjektet skal fullføres.
Gaute B. Iversen [email protected]
I august 2006 inngikk Mesta
Entreprenør kontrakt med Statens
vegvesen om bygging av bro til Linesøya
i Åfjord kommune på Fosen i SørTrøndelag. Kontraktssummen var på 57
millioner kroner. Dette var den andre
av to entrepriser i byggingen av bro
til Linesøya. Den første entreprisen
ble utført av en lokal entreprenør, og
omfattet tilførselsveiene og bygging av
steinfyllinger som broen skulle bygges
på.
Kontrakten Mesta Entreprenør
inngikk om bygging av broen var en
totalentreprise. Det innebar at Mesta
Entreprenører var ansvarlig for valg av
broløsning, prosjektering av broen og
bygging av broen. Mesta Entreprenør
har bygget flere lignende broer tidligere.
I henhold til opprinnelig tidsplan skulle
broen stå ferdig i desember 2007.
Da Mesta Entreprenør sommeren
2007 startet arbeidene med å sette
brofundamentene ned på fyllingene som
broen skulle bygges på, viste det seg
at fyllingene ga etter og ikke var av den
kvalitet som beskrevet i kontakten.
Mesta Entreprenør stoppet da
arbeidene på grunn av faren for at
broen kunne kollapse.
Siden arbeidene stoppet i 2007 har
det vært en dialog mellom Statens
vegvesen og Mesta Entreprenør om
hvordan og på hvilke vilkår prosjektet
skulle fullføres. Det er avholdt en rekke
møter mellom Statens vegvesen og
Mesta Entreprenør med sikte på å
oppnå enighet om dette, og denne uken
kom partene til enighet.
Mesta Entreprenør tar sikte på å
ta opp ig jen arbeidene i løpet av april
og målsettingen er at prosjektet skal
ferdigstilles innen utgangen av 2010.
- Jeg er meget tilfreds med at vi har
oppnådd enighet med Statens vegvesen,
det har vært viktig for oss for å kunne
videreføre prosjektet. Jeg vil rette
en takk til våre medarbeidere i Mesta
Entreprenør som over lang tid har
arbeidet med å finne mulige løsninger
og hvor prosjektleder Rune Tunhøvd og
hans team nå har lykkes i å få
en løsning i saken, sier Bendek
Maartmann-Moe.
Prosjektleder
Rune Tunhøvd.
6
Refleks 1 - Februar 2010
HMS-KORSET
Skader – desember 2009
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Kutter as
31
Ingen skade
Skade uten fravær
Skade med fravær
01.12.2009
SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET FINGER
Mesta Entreprenør – Ryaforbindelsen
Skade: På en slangeskjøt var det benyttet bandit-band og en medarbeider fikk
kutt i fingeren av dette ved løfting av slangen.
14.12.2009
SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET RIBBEN
Mesta Entreprenør – Ravnkloløpet
Skade: I forbindelse med utskifing av en gammel kum veltet denne ved
utskifting av fiberduk. Mesta-arbeideren fikk denne over seg og skadet en
skulder og et ribben.
Bedriftshelsetjenesten
i Mesta
I forbindelse med g jennomgangen av
tjenesteproduksjonen i Mesta Konsern
ble bedriftshelsetjenesten (BHT)
overført til Mesta Drift fra
1. juli 2009.
Alle ansatte i alle datterselskapene
i Mesta har likevel det samme
tilbudet som tidligere. De ansatte
i bedriftshelsetjenesten jobber
landsdekkende for ansatte i alle
datterselskapene i Mesta. Hvert
datterselskap har en handlingsplan
for 2010 samt en tiltaksplan for
bedriftshelsetjenesten.
Per i dag består bedriftshelsetjenesten av følgende personer:
- Margun Dahle,
bedriftssykepleier, tlf: 480 24 894
- Gudmunda Sigurdadottir,
bedriftssykepleier
- Caren Solheim,
bedriftssykepleier, tlf: 958 94 812
- Bente Ulvestad,
bedriftslege, tlf: 906 56 277
- Monika Oldervoll Fosse,
bedriftsfysioterapeut/leder av BHT
tlf: 957 49 338
Beste asfaltjobb
til Mesta Asfalt
Mesta Asfalt ved Geir Skjåk og Morten
Bakke ble i januar tildelt prisen for
Årets asfaltjobb 2009. Prisen som deles
ut av Norsk Asfaltforening, fikk de for
leggingen av asfalt på riksvei 15 over
Strynefjell.
Årets pris var delt mellom Mesta
Asfalt og Terje Hansen AS som fikk pris
for asfaltleggingen til Solberg Motor
Show i Telenor Arena i november.
Mestas asfaltlag, ved utleggerbas
Geir Skjåk, fikk i fjor høst også prisen for
beste asfaltjobb fra Statens vegvesens
Region øst.
7
Refleks 1 - Februar 2010
sfaltbudsjettene
Totalt 2009
Mesta 2009
Øst
Sør
Vest
Midt
Nord
502 711
312 316
332 811
421 025
358 503
138 958
119 670
131 465
110 269
149 123
Totalt
1 927 366
649 485
Statens vegvesen skal bruke 400 milllioner
kroner mindre på asfaltering i 2010
sammenlignet med fjoråret. - Volumet er
omtrent det samme som i 2008, sier Nils
Petter Vegsund i Mesta Asfalt.
Mats Øieren [email protected]
Forvaltningsreformen
NORD
Mesta Asfalt er i full gang med årets
anbudsregning på asfaltkontraktene
etter at anbudene ble lagt ut i uke 5.
Frist for innlevering av tilbudene i alle
Statens vegvesens regioner er 9. mars.
- Kalkulasjonsteamene er i full gang.
Endringene vi g jorde i siste halvdel av
2009 g jør for at vi står godt rustet
i kampen om kontraktene, sier adm.
direktør i Mesta Asfalt Nils Petter
Vegsund.
Asfaltbevilgningene i statsbudsjettet
for 2010 er redusert med om lag 400
millioner kroner sammenlignet med
2009.
- Volumet er derfor på omtrent
samme nivå som i 2008, sier han.
Fjoråret ga rekordutteling til Mesta
Asfalt og g jorde selskapet til den
største aktøren innen markedet for
statskontrakter.
- Med et så stort volum økte også
risikoen betydelig. I 2010 har vi derfor
valgt en strategi som reduserer risikoen
og bedrer lønnsomheten for selskapet,
sier Vegsund.
MIDT
ØST
VEST
Foto: Bo Mathisen
SØR
”
Fra 1. januar i år ble ansvaret for
ca 60 prosent av riksveiene overført
fra staten til fylkeskommunene.
Som en følge av reformen vil midlene
som benyttes til veier overføres
fylkeskommunene uten å være
øremerket. Asfaltering og veivedlikehold
må derfor konkurrere med andre formål
i fylkeskommunene.
- For inneværende år er
planleggingen kommet så langt at det
ikke vil påvirke asfaltvolumet. Neste år
må vi derimot forvente at konkurransen
om midlene i fylkeskommunene blir
hardere, med den usikkerheten det
gir i forhold til asfaltvolumet i 2011,
avslutter Vegsund.
Adm. direktør
i Mesta Asfalt,
Nils Petter Vegsund.
I år har vi valgt en strategi
som reduserer risikoen
Økt asfaltproduksjon i 2009
2009
2009
2008
2008
Tonn (1 000) Markedsandel Tonn (1 000) Markedsandel
Kolo Veidekke
NCC Lemminkäinen
Mesta Asfalt
Skanska
Øvrige aktører
1 953
1 034
970
876
355
1 373
29,8
15,8
14,8
13,4
5,4
20,9
1 795
1 072
834
695
241
1 071
31,4
18,8
14,6
12,2
4,2
18,8
Sum
6 561
100,0
5 708
100,0
Asfaltproduksjonen
økte med nesen en
tredel i 2009.
Foto: Mesta
Foreningen for asfalt og veivedlikehold har lagt fram tallene for som viser omfanget
av den norske asfaltproduksjonen i 2009. Tallene viser at produksjonen økte med
14,9 prosent i forhold 2008. Mesta Asfalt økte produksjonen med 26 prosent fra
2008 til 2009, og økte sin markedsandel fra 12,2 til 13,4 prosent.
8
Refleks 1 - Februar 2010
Alle fotos: Gaute B. Iversen
”
Vi jobber så tett på flytrafikken at det
er vanskelig å bruke kraner...
Graver under rul
Mens flyene tar av, skal Mesta Entreprenør grave seg under rullebanen på Trondheim lufthavn
Værnes. Tunnelen er en del av utvidelsen av E6 g jennom Stjørdal til firefelts motorvei.
Gaute B. Iversen [email protected]
Graver hull
Utvidelsen av E6 g jennom Stjørdal
måtte gå under takse- og rullebane på
Trondheim lufthavn Værnes. Og å jobbe
så nært en travel flyplass som Værnes,
setter begrensninger på arbeidene
- Vi har strenge begrensninger på
blant annet høyden på utstyr rundt
flyplassen. Fordi vi jobber så tett på
flytrafikken er det blant annet vanskelig
å bruke kraner, forteller prosjektleder
Arve Grannes.
Da den eksisterende Værnestunnelen
ble bygget ble det forberedt for en
firefelts motorvei g jennom flyplassen.
I 1985 ble det spuntet en trasé g jennom
rullebanen og i 2000 ble det samme
g jort på taksebanen.
- Over spuntene ligger det ett
betongdekke. I realiteten sprenger vi
ikke en tunnel g jennom flyplassen, men
vi graver oss mellom spuntene for å lage
tunnelen, sier prosjektlederen.
Utgravingen av tunnelen under
taksebanen er allerede ferdig, mens
arbeidene under rullebanen starter
senere i vår.
- Traseen som allerede er spuntet
under rullebanen er ikke lang nok. Derfor
må vi først forlenge spuntene i begge
ender før vi kan begynne arbeidet på
selve tunnelen, sier han.
- Vi får ikke tilgang til området før i
april. Da stenges flyplassen i noen timer
på natten slik at vi får spuntet. Vi har
kort tid på oss og må være klare på
kort tid hver natt til å starte arbeidet,
sier Grannes.
Spuntemaskinen ville også vært for
høy til å tilfredsstille Avinors strenge
begrensninger rundt rullebanen.
Arbeid om natten
Arbeidet med å forlenge spuntene under
rullebanen begynner i april. Spuntingen
må g jøres på nattestid.
Må finne takten
Utgravingen av tunnelen vil skje fra
begge sider. Først blir de øverste
9
Refleks 1 - Februar 2010
Prosjektleder Arve Grannes og
ansvarlig for betongarbeidene
Stefan Elgh.
Værnestunnelen
• Kontraktssum: 78 millioner kroner
• Anleggsstart: Oktober 2009
• Ferdigstillelse: Oktober 2011
• Anlegget omfatter en 450
meter lang sammenhengende betongkonstruksjon
•
Av dette er 250 meter tunnel
under takse- og rullebane.
De resterende 200 meterne er
vanntett betongtrau i dagen.
• Utgraving av 40 000 kubikkmeter
masse
• 5 500 kubikkmeter betong
• 1 000 tonn armering
• 14 Mesta-ansatte
Stig Devik og Ragnar Freland har mye jern å binde på den nye Værnestunnelen.
Verneombud Tor Sylten jobber tett på taksebanen
på Værnes lufthavn.
llebanen
meterne av løpet gravd. Deretter
avstives spuntene før den nederste
delen graves ut.
- Vi vil jobbe oss seks meter innover
av gangen Så støper vi bunnplate slik
at vi stiver av tunnelløpet. Ved å jobbe
fra begge sider samtidig kan vi grave
på den ene siden mens vi støper i den
andre enden, forteller anleggsleder for
betongkonstruksjonene, Stefan Elgh.
Når bunnplaten er støpt kan den
midlertidige avstivingen fjernes og
arbeidet med veggene begynne.
Han sier de er helt avhengig av å
greie å holde takten g jennom hele
tunnelen for å lykkes med prosjektet.
- Planleggingen av drivingen av
tunnelen pågår for fullt. Selve gravingen
av rullebanetunnelen begynner først
etter sommerferien, sier Elgh.
Uventet betong
Da tunnelen g jennom taksebanen skulle
graves møtte Mesta på en overraskelse.
Under tunnelløpet var det allerede
støpt veidekke.
- Denne betongen var ikke
beskrevet noe sted, så den kom som en
overraskelse på oss. Det har ført til at
vi har måttet endre på planene. Vi har
ikke kunnet starte betongarbeidene
da vi hadde planlagt. Foreløpig ser
det ikke ut til at det skal føre til noen
forsinkelser, sier Grannes.
10
Refleks 1 - Februar 2010
HMS-KORSET
Skader – januar 2010
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Ingen skade
Skade uten fravær
Skade med fravær
12.01.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET SKULDER
Mesta Drift – Funksjonskontrakt Høgsfjord
Skade: En Mesta-ansatt fikk skade i skulderen da porten på salthallen gikk ned
og traff panseret på hjullasteren han kjørte. Føreren av hjullasteren hadde
kjørt ut en skuffe med salt, og var på vei ut med andre skuffe da porten gikk
ned. Porten påførte også skader på maskinen.
27.01.2010
SKADE UTEN FRAVÆR – SKADET FOT
Mesta Drift – Driftsområdet Helgeland
Skade: Skaden skjedde i forbindelse med strøing på Rv 73 i Hattfjelldal.
Under strørunden måtte Mestas sjåfør stanse i en bakke. Ved oppstart i
bakke måtte vedkommende legge strøsand manuelt, og i forbindelse med
dette kom det et vogntog og kjørte på Mestas bil og sjøfør. Til alt hell gikk det
bra med sjåføren som kun pådro seg forstuelse i foten.
Oppdatert kurs
i arbeidsmiljø
Bedriftshelsetjenesten og KHMS har i
fellesskap oppdatert 40-timerskurset
i arbeidsmiljø. Kursinnholdet er nå likt
for hele konsernet.
Målgruppen for kurset er
verneombud, ledere med delegert
myndighet, arbeidsledere og ledere
med personalansvar, KHMSrådgivere, medlemmer av AMU
og HMS-utvalgene. Kurset er
lovpålagt og må være dokumentert
oppdatert hvert 10. år.
Påmelding g jøres etter avtale
med leder.
Datoer for g jennomføring av 40
timers grunnkurs i arbeidsmiljø:
Vest
Del 1 22 – 24. februar.
Del 2 15 -16. mars
Påmelding innen 8. februar til ReinWerner Kjenes tlf.: 993 50 985
E-post: [email protected]
Raskere åp
Ved å bruke den egenutviklede krandrillen
kunne Mesta Drift renske fjellet og åpne
Austmannalitunnelen på E134 langt raskere enn
ved tradisjonell fjellrensk.
Gaute B. Iversen [email protected]
Raskere rensk
Austmannalitunnelen er en del av
fjellovergangen over Haukeli. Den
20. november i fjor gikk det et ras i
tunnelåpningen og tunnelen ble stengt.
En drøy uke senere var Mesta Drift i
gang med å sikre fjellet slik at tunnelen
kunne åpnes ig jen.
- Vi valgte å bruke den nye fjelldrillen
til arbeidet. Den måtte løftes opp
på tunnelportalen for å komme til
rasområdet, forteller driftssjef
Fjellsikring Dagfinn Turum i Mesta
Drift.
Krandrillen veier imidlertid 100 tonn,
og Statens vegvesen måtte i forkant
beregne at tunnelportalen tålte vekten
av den store maskinen. Det ble en rimelig
spektakulær operasjon, når denne kranen
skulle løftes opp på tunneportalen, av en
160 tonns kran.
Krandrillen har en rekkevidde på hele
54 meter ved fjernstyring, og 34 meter
med mann i kurven. Fjellsikrerne kunne
derfor nå høyt opp i fjellsiden over
tunnelportalen.
- Det har vært veldig krevende
arbeider. Vi hadde mye dårlig vær og lave
temperaturer mens vi holdt på. I tillegg
er det dårlig fjell der raset gikk, forteller
Turum.
Takket være gode fagkunnskaper,
og en formidabel innsats fra
krandrilloperatøren, og de andre
involverte, klarte man å g jøre arbeidene
med å renske og sikre fjellet over
tunnelportalen på tre uker.
- Krandrillen var eneste mulige
løsningen for å kunne g jøre denne jobben
så raskt, både sikkerhetsmessig og
teknisk. Dermed kunne tunnelen åpnes i
desember, og ikke utpå våren, sier Turum
Månedens
BRYSOMME
Sørøst
Del 1 8 -10. mars.
Del 2 22 - 23. mars
Påmelding innen 8. februar til Astri
Thuesen tlf.: 948 24 342
E-post: [email protected]
Nord
Ukekurs 26 – 30. april
Påmelding innen 25. mars til Jan-Arne
Danielsen tlf.: 913 57 552
E-post: [email protected]
Dersom man g jennomfører
del 1 nå, kan del 2 tas på et
senere kurs.
Sted for g jennomføring
vil blivalgt når man ser hvem
som er påmeldt.
?
ETTERLYSNING
For å bringe fram gode eksempler på HMS-tiltak og forbilder under
kampanjen skal det hver måned kåres "Månedens Brysomme".
Prisen skal gå til personer eller lag som har vist et særskilt
HMS-engasjement.
Vi ber om at aktuelle kandidater nomineres ved å sende e-post med
navn og en kort begrunnelse for nominasjonen til [email protected]
11
Refleks 1 - Februar 2010
pning med krandrillen
Krandrillen
• Europas eneste typegodkjente
personløft med boreutstyr
• Boremaskinen er montert på en
beltegående mobilkran
• Krandrillen er utviklet av Mesta
Drift, Stangeland Kran, Liebherr
og AMV
• Borer hull på 100mm og opptil
30 grader stigning
• Boltelengder opp til 22 meter
• Oppfyller kravene i Arbeids tilsynets HMS-forskrifter
• Rekkevidden på krandrillen
er 54 meter
Foto: Mesta
Ved å bruke Mesta Drifts krandrill kunne
renskingen av fjellet over tunnelportalen
på Austmannalitunnelen utføres raskere
og sikrere.
Suksess med rekruttering
Mesta Entreprenør har det siste året hatt stor suksess med
rekrutteringen av sivilingeniører og ingeniører.
I løpet av 2009 rekrutterte Mesta
Entreprenør hele 12 sivilingeniører og
ingeniører. Rekrutteringene er delvis
g jennomført for å erstatte ansatte
som har sluttet, men også for å styrke
ledelsen og kompetansen i selskapets
prosjekter.
- Vi har dedikert en ressurs med
høy kompetanse innenfor rekruttering
som aktivt skal jobbe mot sivilingeniørog ingeniørmiljøene for å rekruttere
de beste folkene innenfor i bransjen,
forteller HR-sjef Hege E. N. Mikalsen i
Mesta Entreprenør.
Slike prosesser er ofte både
tidkrevende og lange, i tillegg kreves en
høy grad av profesjonalitet fra den som
ivaretar oppgaven fra organisasjonens
side. Baard Langballe har bidratt sterkt
til dette.
overvåke prosjekter som ferdigstilles
da kompetanse ofte er flyt på disse
tidspunkter i bransjen.
Bedret rekrutteringsgrunnlag
Mikalsen forteller at markedet har
endret seg noe fra vinter/vår 2009 til
høstsemesteret hvor tilgangen økte
svakt. Dette kan ha sammenheng med
en svak bedring i jobbmarkedet samt
at bransjen ferdigstilte prosjekter og
kapasitet ble synligg jort.
- Det er viktig at vi kan vise at
de konkrete forbedringsmålene for
selskapet nås, og at vi deltar i og vinner
spennende anbudsprosesser. Vi har
også tro på at karriereutvikling mellom
selskapene innenfor konsernet vil gi oss
et reelt konkurransefortrinn, sier hun.
Et viktig konkret tiltak i
rekrutteringsarbeidet er derfor å
Rekrutteringsaktiviteter
Mesta Entreprenør vil g jennom
langsiktige tiltak knyttet til rekruttering
ha etablerte ordninger mot lærlinger,
traineer og junioreksperter, dessuten
utlysning av sommerprosjekter
som retter seg mot universitetsog høyskolemiljøene. Sistnevnte
er et virkemiddel for å synligg jøre
virksomhetens spennende prosjekter
ovenfor målgruppen nyutdannende siv.
ing/ingeniører.
- Denne aktiviteten har vi tro på skal
bidra til forsterket omdømme og økt
rekrutteringsstyrke, sier hun.
Foto: Gaute B. Iversen
Gaute B. Iversen [email protected]
12
Refleks 1 - Februar 2010
Norges mest kom
”
Et av de mest krevende prosjektene
Statens vegvesen har vært utsatt for...
Ny stasjon åpnet - Mesta i rute
I januar åpnet Jernbaneverket nye Nydalen togstasjon.
Mesta Entreprenør har bygd stasjonen, som ble levert i tide.
Mesta Entreprenør har hatt ansvaret
for byggingen av den nye stasjonen
på Gjøvikbanen. Etter utbyggingen er
stasjonen blitt en moderne holdeplass
med mange passasjerer og mye trafikk.
Entreprisen omfatter også bygging
av gang- og sykkelvei, gangbro og
utvidelse av Ringvei 3 med kollektivfelt.
Hele prosjektet vil være ferdig til
høsten, men Jernbaneverket valgte
allerede nå å markere at den nye
togstasjonen er tatt i bruk.
var bestilt lang tid i forveien og en
forsinkelse ville fått store konsekvenser
for alle parter, forteller Mestas
prosjektleder Egil Bjørke.
En utfordring i anleggsperioden har
vært støy og rystelser på grunn av
pigging i fjellet. Mesta valgte i større
grad å pigge i stedet for å sprenge bort
fjell.
- I ettertid har det vist seg at det var
feil strategi. Piggingen påførte naboene
unødvendige belastninger. Arbeidet
tok også lengre tid enn planlagt, sier
byggeleder i Jernbaneverket Utbygging
Bjørn Sandvik.
Hektiske dager
I løpet av fire svært hektiske døgn i
august ble alle betongelementene til
holdeplassen og perrongen montert.
All togtrafikk forbi holdeplassen måtte
stoppes disse dagene.
- Før dette måtte alt grunnarbeidet
være ferdig. Perioden med togstans
Mange endringer
I løpet av byggeperioden har det vært
mange endringer. I enkelte perioder har
planlegging og bygging pågått parallelt.
Dette har gitt utfordringer og satt
krav til å finne gode løsninger fortløpende.
- Framdriften kunne ikke vært
bedre uten at det hadde gått ut
over både sikkerhet og kvalitet.
Vi er veldig fornøyd med at Mesta
bidro med konstruktive løsninger
i denne krevende perioden. Uten
dette ville ikke holdeplassen blitt
ferdig til 4. desember, sier Sandvik.
Foto: Mats Øieren
Mats Øieren [email protected]
Foto: Bjørn Sandvik/Jernbaneverket
Foto: Kjell Herskedal /Scanpix
Vegdirektør Terje Mo Gustavsen (til høyre) brukte en kopi av saksen som
Harald Hårfagre brukte til hårklippen sin, da han kuttet snoren og åpnet
Atlanterhavstunnelen på Nordmøre før jul. Fra venstre på bildet fylkesordfører
Olav Bratland i Møre og Romsdal, ordfører Per Kristian Øyen i Kristiansund og
ordfører Jarle Haga i Averøy.
Samferdselsminister
Magnhild Meltveit Kleppa
åpnet Nydalen stasjon.
13
Refleks 1 - Februar 2010
mpliserte tunnel
I desember i fjor åpnet Atlanterhavstunnelen – endelig. Mesta Entreprenør fikk skryt for det
kompliserte arbeidet med den 5 779 meter lange tunnelen.
Mats Øieren [email protected]
Atlanterhavstunnelen
• Undersjøisk tunnel fra Averøy
til Kristiansund
• Lengde: 5 779 meter
• Pris: 830 millioner inkludert veier
(2009-kroner)
• Finansieres hovedsakelig
med bompenger
• Erstatter ferjesambandet
mellom Bremsnes og
Kristiansund
Foto: Mesta
På grunn av det svært dårlige fjellet
i deler av tunnelen karakteriserer
eksperter Atlanterhavstunnelen som den
mest krevende tunnelen som noen gang
er bygget i Norge. Også for byggherren
har det vært et svært komplisert
prosjekt.
- Dette er et av de mest krevende
prosjektene Statens vegvesen har vært
utsatt for, sa vegdirektøren Terje Moe
Gustavsen ved åpningen.
Han la til at resultatet er blitt en flott
og sikker tunnel som vil bety mye for hele
regionen.
Raset inne i tunnelen.
Skryt til Mesta
Mesta Entreprenør
er hovedentreprenør
for prosjektet i Nydalen.
Takket være solid faglig kompetanse
og stor innsats holdt Mesta-g jengen
havet ute og tunnelen ble reddet, men
åpningen ble nesten ett år forsinket på
grunn av problemene som oppsto.
Enighet
Mesta og Statens vegvesen kom høsten
2009 til enighet om et økonomisk oppg jør
for alle større tvistesaker i forbindelse
med byggingen av Atlanterhavstunnelen.
Det økonomiske oppg jøret omfattet
blant annet raset og lekkasjene
som oppsto. I tillegg var det en del
merkostnader med forskjæring/
søppelfylling på Hagelin i Kristiansund.
Uenigheten mellom partene besto
i hovedsak av ulike oppfatninger av
kontraktens bestemmelser og beregning
av ekstra byggetid. Etter lengre tids
forhandlinger på prosjekt-, region- og
vegdirektoratnivå, kom partene til
at konflikten skulle bli g jenstand for
utenomrettslig mekling etter tvisteloven.
Etter avtale mellom partene er
avtalebeløpet konfidensielt.
Foto: Mesta
Moe Gustavsen minnet ved åpningen
om at det var raset i tunnelen i februar
2008 som g jorde prosjektet svært
utfordrende. Han gir all mulig honnør til
Statens vegvesen og Mesta som løste
disse utfordringene på en imponerende
måte.
Den 29. februar 2008 ble en
dramatisk dag for arbeiderne på
Atlanterhavstunnelen. Arbeidet pågikk
i en sone med svært dårlig fjell og med
liten overdekning. Dagen før var det
satt inn tung sikring, men til tross for
dette gikk det et stort ras og mye vann
rant inn.
Omfattende sikring med blant annet
injeksjonsskjerm i rassonen.
Status funksjonskontrakter 2010
Da Refleks gikk i trykken var følgende
status i prosessen rundt tildeling av
funksjons-kontraktene til Statens
vegvesen. Alle 17 kontrakter er
nå utlyst. På 13 av kontraktene
er anbudene nå innlevert og på
fem av disse er priskonvolutten
åpnet. Karaktergivningen på
dokumentasjonsdelen viser så langt
gode resultater på de kontraktene
Mesta Drift har fått tilbakemelding
på.
Kontrakt
Dato utlyst
Dato levert/frister
Dato åpnet Dagens kontraktør
0605 Drammen
7. oktober
3. desember
7. januar
Mesta
Lavest pris ved åpning
0902 Arendal øst
7. oktober
3. desember
7. januar
Lemminkainen
Risa
1004 Sirdal
26. oktober
17. desember
28. januar
Risa
Risa
Mesta
1105 Indre Ryfylke
8. oktober
10. desember
1. februar
Mesta
Risa
1403 Nordfjord
20. oktober
2. desember
1. februar
Mesta
Opedal
1506 Surnadal
11. november
12 . januar
Kolo Veidekke
1509 Ytre Nordmøre
11. november
12. januar
Mesta
1606 Trondheim/Malvik
11. november
19. januar
Mesta
0203 Follo
16. november
27. januar
NCC
0405 Nord-Østerdalen
17 .november
27. januar
Mesta
0406 Solør
17 .november
27. januar
Mesta
0503 Valdres
17. november
27. januar
Tronrud Anlegg
0504 Sør-Gudbrandsdal
17. november
27. januar
Mesta
0904 Arendal indre
14. desember
4. februar
Mesta
1806 Bodø
4. desember
11.februar
Mesta
2004 Nordkyn
4. desember
11.februar
Mesta
1202 Stor Bergen
21. januar
24. mars
NCC
Refleks 1 - Februar 2010
Foto: Mesta
14
Bildet viser overrekkelsen av HMS-prisen fra Verksmester på Verksted Rådal, Roger Langhelle,
(t.h.) til verneombud Steinar Atle Våmartveit (t.v.).
HMS-prisen
til Steinar
Lavest på stor
Verneombud Steinar Atle Våmartveit ved Verksted
Rådal fikk Mesta Verksted sin HMS-pris for 2009.
Prisen består av diplom og 5 000 kroner.
Bård Kristian Flore
[email protected]
Mesta Verksted deler årlig ut en HMSpris til en avdeling eller en enkeltperson
som har utmerket seg positivt i forhold
til HMS. Årets pris gikk til verneombud
Steinar Atle Våmartveit ved Verksted
Rådal.
Det er Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
i Mesta Verksted som tildeler prisen.
Den forrige HMS-prisen gikk til
Verkstedsenter Berger for godt HMS
arbeid og gode HMS-tall. I år ønsket
AMU at prisen for 2009 skulle gå til en
enkeltperson som har utmerket seg
spesielt.
- Steinar Atle Våmartveit følger
alle HMS-regler, er flink til å få
rapportert inn nestenulykker, god
på risikovurderinger, flink til å følge
opp tiltak på vernerunder og sier ifra
dersom noen g jør noe på kanten. Han
er saklig i argumentasjonen og kommer
med løsninger. Generelt er han en
humørspreder, sier verksmeter i Rådal,
Roger Langhelle.
Ved tildelingen
av Nobels
fredspris
til USAs
president Barak
Obama hadde
Mesta Drift
oppdraget med
å plassere ut
sperremateriell
i form av
g jerder og
jerseystein.
Refleks har
ikke mottat
reaksjoner fra
Obama selv, men
Oslopolitiet
var meget godt
fornøyd med
innsatsen fra
Mesta Drift.
jernbanejobb
Ved Jernbaneverket anbudsåpning for den første
entreprisen på bygging av nytt dobbeltspor på
strekningen Holm – Nykirke i Vestfold hadde Mesta
Entreprenør det laveste anbudet med en pris på
568 millioner kroner.
Erik Riste [email protected]
Entreprisen på jernbanetunnelen
omfatter sprengning av fire kilometer
tunnel med et tverrsnitt på 132 m2.
Drivingen skal skje ved at det gås
inn på midten og arbeides utover i
begge retninger. Det skal sprenges,
fraktes ut masser og utføres frostog vannsikring. Jobben inkluderer
også bygging av adkomstvei og fire
rømningstunneler.
Tunnelen har en total lengde på 12
kilometer. På hver side av entreprisen
som ble åpnet i dag, vil det komme egne
entrepriser som fullfører tunnelen.
Totalt består prosjektet av syv
entrepriser, hvorav fire er tunneljobber.
Jernbaneverket skal nå kontrollregne
de innkomne anbudene, deretter skal
det g jennomføres forhandlinger.
- Dette oppdraget vil gi oss en
omsetning per måned på 13 -15 millioner
kroner og vil være en viktig plattform
for oss videre. Jeg vil gi ros til g jengen
som har arbeidet med anbudet. De har
g jort en meget god jobb, sier tunnelsjef
Eivind Opedal i Mesta Entreprenør.
Får Mesta Entreprenør oppdraget
tas det sikte på anleggsstart i løpet
av juni 2010. Prosjektet vil pågå til
utgangen av 2013. På det meste
vil opptil 60 Mesta-ansatte være i
sving på prosjektet, i tillegg kommer
underentreprenører. I perioder vil
tre tunnelrigger være sysselsatt på
prosjektet.
- Dette er en viktig jobb for oss og
et oppdrag som passer meget godt inn
i vår portefølje og vår strategi, sier adm.
direktør Bendek Maartmann-Moe
i Mesta Entreprenør.
Vestfoldbanen
• Bygging av nytt dobbeltspor
mellom Holm og Nykirke
• Total lengde 14,1 kilometer
• 12 kilometer lang jernbanetunnel
• Total ramme for hele prosjektet
er 4,1 milliarder kroner
• I Holmestrand skal det bygges
underjordisk stasjon
• Fem minutter redusert reisetid
• Ferdigstillelse sommeren 2015
15
Refleks 1 - Februar 2010
Ny leverandør på
reiseforsikring
Mesta Konsern har valgt Gouda
Reiseforsikring som ny leverandør
av tjenestereiseforsikring. Den
nye ordningen trådte i kraft
med virkning fra 1. januar i år og
g jelder for alle datterselskaper
unntatt Geo Survey som har en
annen ordning. Det er laget en
brosjyre med generell informasjon
om forsikringsordningen og et
forsikringskort som kan lastes ned
fra intranett.
Innholdet på mesta.no skal bli bedre. Mesta Drift var først ute med nytt innhold på sine sider.
Rolf Dale.
Nye nettsider på mesta.no
Endringer
i IKT
Mesta Drift framstår med helt nytt innhold på internettsidene. - Vi
har lenge hatt behov for å informere bedre rundt hvilke produkter og
tjenester selskapet kan tilby, sier salgssjef i Mesta Drift, Randi Ystanes.
De nye nettsidene er laget i samarbeid
med kommunikasjonsavdelingen.
Sidene vil fortløpende bli utvidet og
oppdatert. Det er lagt opp til en helt
ny struktur som skal g jøre det enklere
for brukerne å finne fram til det Mesta
Drift tilbyr.
- Vi ønsket å vise fram våre
referanseprosjekter og vi har også
valgt å legge ut detaljert kontaktinformasjon. Dette skal g jøre det
enklere å få tak i rett person, salgssjef i Mesta Drift, Randi Ystanes.
Hun har allerede mottatt gode
tilbakemeldinger på de nye sidene.
Større omlegging
De nye sidene til Mesta Drift er
starten på en større omlegging
av nettsidene til hele konsernet.
Omleggingen vil i første rekke gi
mer og bedre innhold på sidene.
Det skal også knyttes flere tjenester
til sidene.
- Arbeidet g jøres av
kommunikasjonsavdelingen i nært
samarbeid med datterselskapene i
tiden framover, sier nettredaktør i
Mesta Konsern, Mats Øieren.
Også Mesta Eiendom er i gang
med å lage nye sider.
- Vi ønsker å vise eiendommene
vi har, både for utleie og salg, på en
bedre måte enn tidligere. Samtidig
vil vi eksponere utviklingsprosjektene
som kommer framover. Internett har
vist seg å være en veldig bra kanal for
dette, sier adm. direktør i Mesta
Eiendom Mona Aarebrot.
Mesta Drift har endret
organisasjonen for IKT. IKT Drift
har vært underlagt enheten for
prosjektstyring siden 1.oktober. Fra
6. januar ble IKT Drift egen enhet
i stab/støtte. Rolf Dale som leder
enheten, vil tre inn i ledergruppen i
Mesta Drift.
- Vi går nå ig jennom porteføljen
av produksjonssystemer og
foretar en grundig evaluering.
Gjennom det organisatoriske
grepet vi nå foretar, får vi en
tettere dialog med lederne for
produksjonsvirksomheten. Det g jør
det lettere å oppfylle behovene
disse har, sier Rolf Dale.
www.mesta.no
Meld deg inn
i Mestas pensjonistforening
Ledige stillinger
Stillingsbetegnelse
Avdeling/firma Controller
Mesta Verksted
07.02.2010
Trainee
Mesta Konsern
15.02.2010
Navn:
Prosjektingeniør
Mesta Entreprenør 15.03.2010
Adresse:
Controller
Mesta Stein
15.02.2010
Junioringeniør Trøndelag
Mesta Drift
15.03.2010
Innkjøpsleder/junior
Mesta Entreprenør 15.03.2010
Junioringeniør Østlandet
Mesta Drift
15.03.2010
Juniorplanlegger Østlandet Mesta Drift 15.03.2010
Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening.
Fødselsdato:
E-post:
Mobiltelefon:
Medlemsavgiften er 125 kroner i året.
Klipp ut kupongen, putt den i en konvolutt og send den til:
Mesta Pensjonistforening, Postboks 667, 1503 Moss
Innmelding kan også g jøres per e-post til [email protected]
eller per sms til mob.nr.: 995 36 059
Prosjektingeniør/junior
www.mesta.no
www.mesta.no
www.mesta.no
Søknadsfrist
Mesta Entreprenør 15.03.2010
16
Refleks 1 - Februar 2010
Sistesiden
Åge Fanebust i Mesta Drift
skyter ned farlig is langs veien
med jaktrifle.
Med rifle mot isen
Langs en smal vei på Tellnes i Fjell kommune skyter Åge
Fanebust store istapper som henger ned fjellskråningen.
- Dette er ikke mye is i forhold til det jeg
er vant til. Men det ser skummelt ut for
de som ikke har sett sånne mengder med
is før, sier Åge Fanebust i Mesta Drift til
bt.no.
Fanebust har skutt på is i 20 år.
Valigvis pleier han å skyte ned is på Voss
og i Hardanger. Alternativet til rifle er
å bruke tyngre og dyrere utstyr som
dynamitt og kran for å fjerne ismassene.
Da må veien stenges i lengre perioder.
Det er første gang rifle blir brukt
til isrydding langs denne veien, men
isen henger såpass godt fast at det er
vanskelig å få ned alt.
- Denne isen er ikke moden enda, sier
han før han henger riflen på ryggen og
teller opp hvor mange patroner han har
brukt.
Johnny Larsen vant Mestaskapet i desember
Foto: Gaute B. Iversen
Det ble Johnny Larsen som vant den siste runden i Mestaskapet. - Dette var en
blanding av tipping og beregning, sier Larsen som mener Mestaskapet har vært et
hyggelig innslag i 2009.
Johnny Larsen svarte riktig på at dersom årsproduksjonen av strøsand i Mesta
Stein skulle rukket å renne g jennom et timeglass før årsskiftet 2009/10 måtte man
ha startet opp i tiden rundt fødselen til Djengis Khan, altså år 1167. Forutsetningen
er da at 100 gram sand bruker ett minutt på å renne g jennom timeglasset.
DEN GODE VEIHISTORIEN
Sven Oen i Mesta Entreprenør
forteller:
På et veianlegg for noen år siden
forsvant det en dag en rull med
detonerende lunte. Dette førte
naturligvis litt oppstyr inntil vi fant
ut hvor denne hadde tatt veien.
Det viste seg at det var vaskedama
som hadde tatt med seg en rull med
grønt ”tau” som hun hadde funnet på
anlegget. Dette hadde hun brukt til
ny ”klessnor” utenfor huset hjemme.
Hun ble noe forskrekket da hun
fikk vite hva det nye tørkestativet
hennes var laget av, men etter hvert
gikk forskrekkelsen over i ett stort
smil. Da vi lurte på hva hun frydet
seg over svarte hun:
- Dere skjønner det at mannen
min er sprengningsbas i forsvaret,
og han har lovet å ta inn klesvasken
i dag…
Oen utfordrer Ola Kvammen til
å komme med en av sine historier
neste gang.
TAKK for oppmerksomheten
Hvilken vei er dette?
Denne veien en stamvei inntil Mesta bygget ny riksvei
utenom dette tettstedet. Hvilket tettsted er vi i.
Send svar til [email protected]
I forrige nummer av Refleks, var bildet fra Langfossen på E134 ved
Åkrafjorden i Etne kommune.
I FOKUS
Da jeg 1 januar gikk over i pensjonistenes
rekker, ønsker jeg å takke alle kjente og
ukjente, for seks begivenhetsrik, lærerike
og hyggelige år i Mesta.
Hilsen Bjørn Seigerud, Mesta Entrepenør
Til kolleger ved Mesta Drift, driftslag Gol
og Småanlegg BVT: Mange takk for gåva
til 60-års dagen min.
Hilsen Erling Lio, Mesta Drift
Hjertelig takk for oppmerksomheten
ved min overgang til pensjonistenes
rekker, 1. desember i fjor.
Hilsen Jonny Bunes
Eg sender ei takk til mine kolleger på
Ringveg vest - Bergen for ein kjekk og
hyggelig dag. Og takk for den fine gaven.
Atle Nordbø, Mesta Entreprenør
Bjørn Heggedal, innkjøpsleder Mesta Drift Aktuell med: Kjøper inn salt i Mesta Drift
I starten av januar ble det meldt om
saltmangel i Europa og at saltlagrene
var i ferd med å tømmes.
- Hvordan har dette påvirket Mesta?
- Det har ikke påvirket Mesta og våre
kunder. Med de planene vi har for resten
av sesongen regner vi heller ikke med
at en eventuell saltmangel skal by på
problemer for oss.
Foto: Mesta
Foto: Tor Høvik/Bergens Tidende
Mats Øieren [email protected]
- Hvor store lagre har Mesta?
- Vi har en lagerkapasitet på mellom
65 000 og 70 000 tonn på lagre rundt
om i landet. For tiden er det tre båter
på vei inn med om lag 20 000 tonn salt.
Dette vil være på plass i løpet av en
måneds tid. I tillegg til de saltlagrene vi
har rundt i landet, er vi per i dag godt
dekket. Men det er viktig at vi har fokus
på bruk av riktig mengde salt i forhold til
værtype.
- Mesta Drift er saltimportør og
importerer saltet direkte selv.
Hvilke fordeler har dette?
- Det betyr at vi har full kontroll på hele
logistikkjeden og forhandler direkte med
både produsenter og rederier.
- Ved hvilke havner tar vi i mot saltet?
- Alt saltet blir transportert til landet
med skip og losset ved havnene i
Stjørdal, Arendal, Larvik, Drammen,
Ålesund og Oslo.