Norges vakreste skjærgård. - Mortens Grafiske Tjenester

Transcript Norges vakreste skjærgård. - Mortens Grafiske Tjenester

«
Nr. 12
4. årgang
SOMMER
2008
www.hyttebladet.no
s
n
e
m
l
o
h
Strå maler
Norges
vakreste
skjærgård.
Chr. Krohg
Meninger
Sett fra
Sildebukta
Det skulle ta fire år etter at vi fra denne plass framhevet turismens betydning for Kragerø og kalte Kragerø for en turistkommune, til at ledende
lokalpolitikere og andre lokale medier tok sjansen på å gjøre det samme.
Det skjedde da de fikk rapporten fra Telemarkforskning som viste at
omlag 30 prosent eller en tredel av alle arbeidsplasser i Kragerø er turistrelatert. Det er selvsagt fristende å innkassere ”velkommen etter” og
”hva var det vi sa,” men det er ikke poenget. Poenget er at hver tid har
sin industri. Turismen er industrien i vår tid.
“
Turismen er vår
tids industri
Sigbjørn Larsen
Alt går i bølger. Tenk bare på seilskutetiden, istrafikken, jerngruvedriften og skipsbyggeindustrien.
Sigbjørn Larsen,
Det er derfor kloke hoder som industribyggeren
redaktør Skjærgårdsliv Terje Kiil i Kjølebrønd sier at han ikke er sikker på
noe, bortsett fra at det helt sikkert ikke vil være
båtopplag på Sandtangen en gang i fremtiden.
Det sørgelige er at tradisjonelle industritenkere som Ole Moen synes
å stemple turistnæringen som mindreverdig i forhold til annen og mer
tradisjonell industri som for eksempel jern og metall. Moen etterlyser i
stedet tenkning for etablering av varige og godt betalte industriarbeidsplasser i Kragerø. Sannheten er at arbeidsplassene innenfor turistindustrien er like forgjengelige eller varige og godt betalte som innenfor
annen industri. Han poengterer at det nå kommer ferdige bygningselementer fra Litauen til hytteprosjekter i Kragerø, men hva er det som er så
mye værre med det, enn at det kom ferdige skipsseksjoner andre steder
fra som ble sveiset sammen på Tangen?
Før en helårs hytteturist i Kragerø har satt nøkkelen i hyttedøra, har
vedkommende som regel kjøpt varer og tjenester for rundt 2 millioner
kroner i form av materialer, grunnarbeider, snekkere, elektrikere, møbler
etc.
I følge Moen visste alle allerede fra før undersøkelsen fra Telemarkforskning ble publisert, at Kragerø var en utpreget turistby. Det betyr i
så fall at politikere og folk som Ole Moen har kjempet med nebb og klør
mot bedre vitende i alle år! I stedet for å legge politikk og forhold til
rette for ny arbeidsgivende industri har man altså klynget seg fast i tenkning og planlegging for at Kragerø i stedet skulle framstå som en tradisjonell industriby, fordi man liker denne typen industri bedre! Er det rart
at Sveriges næringsminister kaller Norge for den siste kommuniststat?
Tim Kronborg er en industribygger i Kragerø. Han har sett mulighetene
og skapt inntekter og arbeidsplasser for langt flere enn ham selv. Desverre er det noen som alltid blir misunnelige på slike, men Kronborg har
gjort mer. Han har aktivt søkt kunnskap om hva som faktisk er tilfelle når
det gjelder arbeidslivet i Kragerø. En slik analyse burde selvsagt Kragerø
kommune ha utført for lenge siden, men kanskje det var flere enn Ole
Moen som ikke ønsket slike fakta på bordet? Resultatene fra undersøkelsen legger nemlig klare føringer på den videre utviklingen i kommunen.
Det blir nå helt riktig og viktig at steder som nettopp er
planlagt for industri som Åtangen, Litangen, Leirdalen
og Kjørbånn for å nevne noen, nettopp blir disponert til
vår tids industri: turismen! For nå vet vi jo alle at Kragerø er en utpreget turistkommune, ikke sant?
Tim Kronborg
Kragerø er fra naturens side tilgodesett med attraksjoner som
tiltrekker både lokale fastboende
og mer eller mindre trofaste turister og ferierende. De fleste av
oss bruker mer enn gjerne den
fantastiske skjærgården med øyer
og holmer, lune bukter og trange
sund. Det mange glemmer er at
kommunen også har et spennende
innland med vassdrag og vann, og
flotte turområder i et meget variert skogsterreng. Så for dem som
i fellesferien synes det kan bli vel
folksomt i Blindtarmen eller på
Rauane, så er det absolutt mulig å
finne nye og ”uoppdagede” turmål
der stillhet og naturopplevelser gir
ro i en ellers stresset kropp og sjel.
Også i fremtiden håper jeg det vil
være mulig å tilby gode opplevelser
dersom turistkommunen Kragerø
utvikles med omhu.
Jeg har registrert at enkelte
er skeptiske til storstilt satsing
på turisme, og at kritiske røster
hevder at tradisjonell industri er
kommende generasjoner kan nyte
godt av Kragerø som bosted, arbeidssted og som turistmål. Det
hender når jeg opplever Kragerø by
på det mest travle og mest intense,
en glohet julidag, at jeg gjør meg
mine tanker i forhold til hvordan
vi skal utvikle Kragerø videre som
turistkommune, og hvor mye turistpress byen og nærområdene tåler.
Utfordringen ligger i å utvikle
næringsbasert turisme og øke
antallet hytter i takt med hva den
øvrige utviklingen av Kragerø tillater. Et samarbeid mellom offentlige
og private aktører, der også private
utviklere må bidra til å finansiere
bygging av offentlige servicefunksjoner, tror jeg er nøkkelen.
I likhet med hva undersøkelsen til
Telemarksforskning viser, så er jeg
overbevist om at Kragerø ikke kan
regne med særlig tilvekst av tradisjonell industri, og at turistindustri
vil være den viktigste arbeidsplassen og inntektskilden for Kragerø i
mange år fremover.
Nattergalen
�
��
langsiktig næringsutvikling, mens
turistindustri er jakten på rask
avkastning og at de ansvarlige ikke
har langsiktig perspektiv. Jeg kan
kun snakke for vår egen del, og for
oss er troverdighet og langsiktighet
nøkkelbegreper i vår forretningsfilosofi.
Etter mange år både som turist
og som arbeidende i Kragerø er
det ikke fritt for at man blir glad
i produktet ”Kragerø”. Det er vel
derfor både vi og andre tilreisende
kommer tilbake år etter år. Til tross
for at Kragerø som produkt ikke er
like entydig som et skipsskrog, et
høytaleranlegg, et sølvbestikk, eller
en hodepinetablett, så er Kragerø
et produkt på lik linje med de øvrige. Vi er alle, både fastboende
og turister, med på å produsere og
forme dette produktet, og sannelig
er vi ikke med på å konsumere det
også!
Vi har et felles ansvar i forhold
til å videreutvikle og bevare dette
produktet, slik at nye brukere og
Nattergalhannen synger
i senvårens lyse natt.
Rundt ham lytter venninner
trollbundet og betatt.
Når sola stiger han tenker:
”Skal jeg få lykke og hell,
slutter jeg sangen ved daggry,
men synger igjen i kveld!”
De vakre fløytende toner
han spiller til alles ære.
De lokkende strofer og triller
til hun som kone vil være.
Natt etter natt han synger;
en håpefull kjærlighetssang.
Fra samme sted i skogen
høres den gang etter gang.
Snart er natta og våren over
og sommeren kommer nær.
Da svarer en stemme i løvet:
”Jeg kommer!” og blir deg kjær!
Ivar Gundersen
��
��
��
��
Skjærgårdsliv. Adr.: Pb.125, 3791 Kragerø. E-post: [email protected]. Tlf. 22 44 64 03
Ansvarlig redaktør: Sigbjørn Larsen. [email protected].
Skjærgårdsliv arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres
til å ta kontakt med redaktøren. Pressens faglige utvalg, PFU, er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot
pressen i presseetiske spørsmål. Adr.: Rådhusgt.17, 0158 Oslo. Tlf. 22 40 50 40
2
Produksjon/layout:
KAMedia, Morten Rugtveit
Trykk:
Larvik Rotasjonstrykkeri AS
Nyheter
Hytteskatt truer rettssikkerhet
Ordføreren: Relativt få klager
Bygningssjefen: En mengde henvendelser
Facit: Over 700 har klaget på den nye
eiendomsskatten i Kragerø, den såkalte
hytteskatten.
Mens ordfører Preben Hegland
(H) på årets Torskeaften for utflyttede Kragerøgutter opplyste
at relativt få hadde klaget på
hytteskatten viser tallene fra
Kragerø kommune at over 700
eiendomsbesittere i Kragerø har
klaget. Det blir en relativt høy
prosentandel. Hvor mange som
til slutt får medhold i sine klager er
det ingen som fortsatt vet noe om.
– Vi begynner klagebehandlingen
til høsten opplyser bygningssjef i
Kragerø Arnt Rugseth.
Mens ordføreren har en oppfatning av at relativt få har klaget på
hytteskatten har byråkratiet en
annen virkelighetsforståelse. – Vi
har fått en mengde henvendelser,
sier bygningssjef Arnt Rugseth.
Bygningssjefen opplyser at det har
innkommet over 700 klager på den
nye eiendomsskatten. Hvor mange
som vil få medhold i disse klagene
er umulig å si i dag. – Vi begynner klagebehandlingen til høsten,
sier bygningssjef Arnt Rugseth.
Han holder imidlertid mulighetene
åpne for at det kan ha oppstått
faktiske feil eller at noe kan være
svært urimelig i det grunnlaget
som nå foreligger, og som skatten
er beregnet ut fra.
Rettssikkerhet truet
Skattebetalerforeningens direktør
Jon Stordrange sier at hytteeiernes rettsikkerhet er truet som en
følge av at likhetsprinsippet ved
skattlegging ikke er fulgt og fordi
det ikke gis innsyn i takstgrunnlaget for de ulike eiendommene.
Ved at kommunen gjennomfører
et verdifastsettingsprinsipp for
fastboende og et annet for hytteeiere har kommunen fraveket
likhetsprinsippet for skattlegging.
Mens de fastboendes eiendommer
har fått en sjablongmessig behandling ut fra objektive kriterier
som for eksempel størrelse i form
av antall kvadratmeter i bolig,
så baserer verdifastsettelsen
av hytteeiendommer på skjønn,
sier Stordrange. Dette er et klart
overtramp av regelverket fra departementet og dermed i strid med
loven. I første rekke vil vi fremme
denne saken overfor fylkesmannen
i Telemark som har tilsynsmyndighet overfor Kragerø kommune.
Når vi ikke fram med det har vi to
muligheter: Sivilombudsmannen
eller rettssak, sier Stordrange.
Skattebetalerforeningen vil forfølge denne saken, for v i ser dette
som et klart overtramp og stikk i
strid med gjeldende lovverk, sier
Stordrange.
Denne hytteeiendommen på Jesper i Kragerø
ble solgt for 23 millioner kroner. - Det er ny
rekord, sier Jan Opthun hos hyttemegleren
Midgaard & Opthun som formidlet salget.
Kragerø ligger nå på tredje plass over
landets dyreste hytteområder.
Ny salgsrekord i Kragerø:
23 mill
23 millioner kroner. Det er den nye
sagsrekorden for en hytteeiendom
i Kragerø. Eiendommen ligger på
Jesper i Kragerøskjærgården.
– Så lenge det er begrenset mulighet for hytter i strandsonen, vil
prisene bare fortsette å øke, sier
Jan Opthun. Mange har tjent mye
penger på børsen og for dem spiller det ikke så stor rolle med noen
millioner fra eller til. Strandlinje
er mangelvare og derfor får hytter
3
langs kysten en annen utvikling enn
hytter i fjellet, der det fortsatt er
mulig for fjelleiere å regulere for
nybygg. Kragerø ligger nå på tredje
plass i Norge over landets dyreste
fritidseiendommer, bare overgått av
Tjøme og Blindleia.
Skjærgårdsliv
r
e
l
ma
s
n
e
m
l
o
h
å
Str
Stråholmen er magisk! sier maleren
Odd Sæthre. Ingen har som han klart å
feste magien fra Stråholmen til lerretene.
Ingen som er glade i Stråholmen
kan ha unngått å støte på maleren
Odd Sæthre. I ni år har han malt
på Stråholmen og holdt flere utstillinger i sjøbua ved moloen. Hans
bilder er innkjøpt av en rekke ulike
samlinger. Sæthre har studert hos
Bjørkø i Oslo, men er for en stor del
selvlært. I år er han aktuell med
utstilling blant annet på spahotellet
i Kragerø. En hotelleier i Telemark
har utsmykket hele hotellet med
bilder fra Stråholmen. – En gang
fikk jeg i oppdrag fra et Oslofirma
å male 80 bilder, sier Sæthre. Flere
ble med motiver fra Stråholmen.
– Det er Marit Dolva som har mye
av æren for at jeg ble glad i Stråholmen, sier Sæthre. Hun har virke-
lig inspirert meg og oppmuntret
meg til å male her ute. Stråholmen
er jo helt magisk. Naturen og lyset
her ute er helt spesielt også om
vinteren. Jeg har vært her ute til
alle årstider og malt. Personlig
synes jeg den mest maleriske delen
av hele øya er den unike trehusbebyggelsen. Her finner vi blant
annet et av de ytterst få klyngetun
i hele Norge, der husene er bygget
omkring et felles tun. Loshusene
her ute er maleriske i seg selv med
sine blå vinduskarmer og gamle
takstein, vakre haver og veier.
Sæthre bor i Oklungen og var også i
mange år på øya Mejulen i Bambles
skjærgård. Det ble springbrettet til
videre utforskning av skjærgården i
4
Kragerø. Nå drar han snart til Sverige og maler. Det handler om å finne
ny inspirasjon og nye motiver, men
Stråholmen er han ikke ferdig med.
Det kommer flere turer hit og flere
nye bilder. Motivene her ute er uendelige. Solen flommer over Stråholmen og like inn i bildene til Sæthre
når Skjærgårdsliv og Sæthre tok
turen til holmen. Her er det motiver
i fleng både for lerreter og kamera.
Vi blir nærmest gående som fjetret
i det vakre sommerværet. Vi skulle
snakke om maleriene, motivene
og Sæthre, men Stråholmen får
overtaket. Vi ser på hverandre og
forstår. Sæthre er på jakt etter nye
motiver. Jeg bykser over holmen
med kameraet. Begge hadde vi lyst
til å benytte dagen på sommerens
øy til mer enn avisskriverier. Vi gav
oss for overmakten. Overmannet av
magien fra Stråholmen selv. Ingen
kan unngå å trekkes til naturen her
ute. Jeg kom en annen malers ord
i hu da jeg stod på toppen av ”Nordre Huet” og skuet utover et blomsterhav av Guds nåde. ”Jeg kunne
trampe av glæde på de harde rundslitte koller og legge meg i fryd ved
de blomsterfyldte revner og sprækker. Havbunden gav meg sine rike
eventyr. Dernede grodde tangen
som den vildeste skog. Jeg så havmanden og kunne høre hans harpe.
Tonene klang lukket som nede i
dypet.” Slik beskriver Th. Kittelsen
det i sitt møte med skjærgården, og
slik kan vi heldigvis fortsatt i dag
få oppleve det ute på Stråholmen
en vakker sommerdag. Glade over
at vi hadde fått oppleve naturen og
denne vakre dagen på øya gav vi
oss på hjemvei. På sett og vis handler kanskje både diktning og maleri
først og fremst om å se!
Skjærgårdsliv
8 R E STAU R A N T E R • 7 BA R E R • S H OW • P RO M E N A D E • S H O P P I N G • AQ UA L A N D • S PA & F I T N E S S • KO N F E R A N S E • DAG L I G E AVGA N G E R
Alle barn reiser gratis
på FantasyCruise i hele sommer
Om bord i Color Fantasy og Color Magic har vi lagt alt til rette for hele familien.
Aqualand er et badeeldorado, Adventure Planet er for de lekne og i Teens Plaza vises film og senere er det disco
med både karaoke, sing star og konkurranser. Captain Kid steller i stand lek og moro for de minste i skoleferien.
FantasyCruise fra kr 990,Pr. voksen, 2 døgns cruise fra Oslo til sommerbyen Kiel. Barn gratis i foreldrenes lugar, gjelder 3- og 4-stjerners lugar.
www.colorline.no, tlf: 810 00 811 eller ditt nærmeste reisebyrå.
5
Foto: Gisle Bjørneby, Ole Musken
Prisen varierer med etterspørselen, vær tidlig ute med bestillingen. Daglige avganger fra Oslo kl 1400.
Skjærgårdsliv
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
6
Skjærgårdsliv
7
Skjærgårdsliv
123 mennesker deler
Landstedet Skutevik på Melkertangen på Gumøy er ikke som andre
landsteder. Den vakre plassen deles av 123 mennesker fra samme
familie! Noen slektsmedlemmer får ferie der hvert 4. år. Familien har
opprettet et eget styre som tar beslutningene om stedets utvikling
under mottoet ”å gjøre minst mulig!” Vi traff slektens eldste nålevende
barnebarn av besteforeldrene som i sin tid kjøpte landstedet. Henrik
Frisak (84) viste oss omkring i sitt skjærgårdsparadis.
Han tar i mot nede på brygga ved
sitt kjære Skutevik, 84 år gamle
Henrik Frisak på Gumøy. Rett ved
vannet ligger det en brønn med det
friskeste og klareste vann en kan
ønske seg. - Selv om den ligger
bare noen få meter fra sjøen har vi
aldri opplevd at det kommer saltvann inn i den, sier Frisak. Bunnen
er av den fineske skjellsand og vi
kan ta opp så mye vann vi ønsker.
Det var besteforeldrene som i sin
tid ervervet landstedet som i dag
nærmest må karakteriseres som
et museum. Familien har nemlig
bestemt å gjøre minst mulig av
forandringer. – Jeg tror det er noe
av hemmeligheten for at vi har
kunnet bevare dette stedet som
et felles landsted for hele slekten,
som i dag teller 123 mennesker,
sier Frisak. Feriene går på omgang
etter fast oppsatt turnus. Alle skal
ha sin bit av skjærgårdslivet. Noen
av slektsmedlemmene får være her
hvert 4. år.
Veien oppover til husene går
gjennom frukthaven. Her henger
gamle morelltrær som et tak over
stien og et pussig epletre med
gravenstein holder ennå stand mot
forvitringen. Treet lever selv om det
nærmest bare er barken igjen av
stammen. Frukthaven er slik som
jeg husker den fra da jeg var barn,
sier Frisak. Besteforeldrene kjøpte
Skutevik i 1920. Opprinnelig var
det et hus fra Sauholmen som ble
flyttet til Melkertangen i 1864. Fiskeren som flyttet hit bemerket spesielt det store jordet som han kunne
stå på midten av og ikke se endene
på. Det bare gikk ut mot ”de to blåner”. Jordet løper over hele halvøya
fra kyst til kyst. Plassen hadde for
til en ku og beiterett i heia over
plassen. Det vesle jordet ut mot
Jomfruland ble slått av en fisker.
Det ble dyrket poteter og høy.
Vi ankommer midt under det
årlige sommertreffet. Da er de
familiemedlemmer som har lyst
og kan, samlet til en slags ”generalforsamling” i sameiet. Her
kommer forskjellige ønsker opp.
I år har de blant annet diskutert
en badetrapp nede ved brygga,
men det er styret som tar den
endelige beslutningen om eventuelle gjøremål. Styret består
av en representant for slektens
fire hovedgrener. Det spilles
ball på jordet. Noen er dratt på tur
i Skutvikkilen. Andre sitter rundt et
stort hyggelig kaffebord i hagen.
Gamle vakre rosentrær blomstrer
i hagen. Dette er i sannhet et sted
hvor tiden har stått stille.
Vi blir tatt med inn i uthuset. Her
er det en gammel grue hvor det ble
bakt brød. Mer spesielt er likevel
bjelkene i taket. De er satt opp med
trenagler og stammer fra Vallonas
forlis utenfor Stråholmen i 1907!
Bygningene på Skutevik ligger
vakkert til i terrenget. Fjøset har
fortsatt måkeluken eller ”drittluka”
intakt i veggen. Her ble avføring
og andre overflødigheter måkt ut.
Ku og sau utgjorde besetningen.
Jordkjelleren er fortsatt i bruk.
Hovedhuset har fortsatt det blå
kjøkkenet med den lave kjøkkenbenken intakt. – Det er noen som
har diskutert å bytte den ut, men
slik har det foreløpig ikke blitt. Blåfargen på kjøkkenet inneholder et
stoff som frastøter fluer. Telefonen
står i et skap i gangen. Inne fra
den vesle stuen er det fin utsikt til
vannet. Den gang vi var små kalte
vi motsatt side av Skutvikkilen for
8
”England”, humrer Frisak. I stuen
henger et gammelt fotografi av hele
familien roende i en pram. – Når
det gjelder navnet Skutevik, så tror
jeg ikke det kommer fra skutene,
sier Frisak. Kilen har et for trangt
innløp til at skutene kunne komme
inn her, mener Frisak. På stedet
vi kalte England var det imidlertid
tømmerutskipning. Her ble tømmeret lagret før det ble skutet ut i
kilen og skutet videre ut til skipene,
forteller Frisak.
Under årets sommertreff har
også Ellen Brinchmann, Eli Backe
Bø og Randi Frisak Eriksen tatt turen til Gumøy. De ler av seg selv når
vi skal ta bilde. – Vi har bilder av de
gamle fullt påkledde midt på sommeren. Nå er det vi som står sånn,
ler de. Et annet familiemedlem
som vi traff på sommertreffet heter
Marit Kleiberg. Hun kom ut
hit første gang fem uker gammel. Nå er hun 75 år. – Dette
er mitt barndomsparadis. Jeg
ville aldri vært det foruten,
selv om det går litt tid mellom
hver gang jeg får bruke det.
Familien hadde hushjelp her
om sommeren, minnes Henrik.
Hun het Johanne Haugen
Ådal og kom til familien 17
år gammel. Hun ble hos oss
helt til hun døde 86 år gammel
og ble gravlagt i samme grav
som familiemedlemmene i full
overenskomst med vår og hennes familie. Forteller Frisak.
Det er mange morsomme detaljer på Skutevik. Som klokken som
henger under mønet på uthuset og
som ringer til mat. Klokken er fra et
gruvelokomotiv i Sørholt gruver der
Henrik Frisak arbeidet.
En gammel ”sopelime” henger på
veggen. Slike limer ble gjerne laget
av bjerkeris og var ofte salgsvarene
til fantene eller andre som forsøkte
å lage sopelimer for salg for å spe
på en mager inntekt. Vi legger også
merke til knaggen på buveggen som
er laget av stammen og kvisten på
et tre. De brukte sine ressurser med
omhu i tidligere tider. På veslehuset
er det et fint utskåret hjerte i døren.
Vi tar oss over til utsiden på den
35 mål store eiendommen. Her er
det en fin badestrand med utsikt
helt til Jomfruland i det fjerne. Her
lå det også et jorde som ble slått
av en fisker i nærheten. Her har de
fleste av oss lært å svømme, sier de
og setter seg ned på steinene ved
stranda. En stein i jordet her slepte
vi hit helt fra Oterøy, men vi klarte
ikke å få den helt opp til huset, så
den ble liggende her. I dag er den
knapt synlig og dekket av jord.
- En må nok være ganske from for
å gjøre det slik som oss, sier Frisak.
Vi kan ikke gjøre stort med stedet,
men vi kan alle være her og glede
oss over det. Faktum er at alle
trives så godt her og har lyst til å
være her, men hvis det skulle vært
gjort store forandringer så hadde
vi aldri klart å bli enige. Dessuten
hadde det vært kostnadskrevende
og folk hadde sikkert blitt mer
opptatt av mitt og ditt. Det er ikke
strøm her ute, men gass har vi fått.
En barkeum for barking av ruser
er også et av kulturminnene på
landstedet. Barking av ruser ble
gjort for konservering og impregnering. Vinden har løyet i det vi
kaster loss fra brygga i Skutevik
en fin skjærgårdsopplevelse rikere.
Kursen settes sydost. Skjærgårdsliv
takker Henrik Frisak og familien
for et koselig besøk og for at vi får
formidle denne reportasjen til våre
lesere.
Sigbjørn Larsen
Foto: Grunde Arnesen
Skjærgårdsliv
samme landsted
9
Skjærgårdsliv
a
y
ø
l
g
u
f
r
e
Somm
Har du gjort alt og sett alt i
Kragerøskjærgården? Er det behov for
å finne på nye utfluktsideer etter noen
dovne dager på hytta? Har du forsøkt
sommerfuglekspedisjon på Skåtøy?!
Jo, du leste riktig. Det er nemlig en kjempefin opplevelse!
Du får en flott tur i skjærgården. Du får mange fine naturopplevelser og du kan ta med deg noen skikkelige silkefotografier med hjem! Sommerfuglene er vakre. De flagrer opp
så du kan se dem og det gir spenning. Hvilken sommerfugl
får du se rundt neste sving? Vel hjemme kan du så i ro og
mak artsbestemme sommerfuglene ut fra fotografiene med
en sommerfuglbok, og se hvor mange arter du har klart.
Samtidig som du kan finne litt ut om hver enkelt sommerfugl. Vi klarte 13 forskjellige på en dag på Skåtøy. Klarer
du å slå den? Allerede på veien opp fra brygga flagret det
en hvit kålsommerfugl over veien og
bar bud om en god sommerfugljakt.
Kålsommerfuglen er vakker og se
på men en plage for grønnsakshagen
og nettopp hodekålen. Så mens bonden
fortviler er fotografen fornøyd. Du må både
være heldig, rask og tålmodig når du skal drive
med sommerfuglfotografering. I løpet av noen få
sekunder har motivet nemlig tatt av til neste blomst. Det
lønner seg å ha et kamera med en god zoom-linse, så du
kommer nærmest mulig innpå. Det gir de beste resultatene.
Når du får tatt bildene nærmere i øyensyn, ser du hvor vakre de er. Lykke til!
Argusblåvinge
Argusblåvinge
Admiral
SOMMERFUGLER
Mindre enn én prosent av verdens
15 000 dagsommerfugler finnes i
Norge. Likevel er disse insektene
våre mest velkomne sommertegn:
lette å få øye på med sine fire fargerike vinger - vakre, skjøre ... og ganske ufarlige. Sommerfugler gir oss
mye estetisk nytelse og skaper få
problemer - de verken biter, stikker
eller suger blod. Bare kålsommerfuglene, hvis larver gasser seg på
nyttevekster i korsblomstfamilien,
er å betrakte som skadedyr. Den
lille kålsommerfuglen er verdens
mest utbredte art og finnes på alle
kontinenter!
Regner vi med de langt mindre
fargerike nattsommerfuglene må vi
legge pels- og klesmøll til fy-listen.
Da kan vi til gjengjeld plassere silkespinneren på pluss-siden. Larven
lever på bladene til morbærtreet
(husker du fra søndagsskolen at det
var et slikt Sakkeus klatret opp i for
å se Jesus?) og omgir seg med en
kokong som gir 1200 meter silketråd!
Skjellvinger
Det vitenskapelige navnet på sommerfugler, Lepidoptera ”skjellkledde
vinger” (ptera = vinge, som i f.eks.
helikopter). Ser du på sommerfuglvingen gjennom en lupe oppdager
du at den er dekket av tusenvis av
små skjell, plassert over hverandre
omtrent som takstein. Det engelske ordet butterfly henspiller på en
gammel overtro om at sommerfugler stjal smør (butter). En tvilsom
beskyldning, siden alt de voksne
insektene får inn gjennom sin lange,
tynne, sugesnabel er blomsternektar. Til gjengjeld bidrar de til å
bestøve mange blomster. Butterfly
er også en svømmestil hvor armene
føres samtidig frem over vannet og
deretter ned og ut under vannet ikke
ulikt vingeslag. Stilen oppsto i USA
for 80 år siden. Svenskene kaller
sommerfuglen for fjäril, mens danskene bruker samme ord som oss.
ofte ved siden av og holder en sommerfugl over den foreløpig sjelløse
kroppen av leire. Også i noen kristne
bilder av skapelsen ser vi Gud blåse
et lite vesen med sommerfuglvinger
inn i sovende Adams kropp. Dessuten er alvelignende vesener ofte
utstyrt med sommerfuglvinger.
Fordi sommerfugllarven lager en
puppe og tilsynelatende ”dør” før
den kommer ut som voksent insekt,
er sommerfuglen også blitt et symbol på oppstandelsen. I Henrik Wergelands dikt er ”den prektigkledde
sommerfugl” et bilde på Guds
skapermakt - ”Og alle verdens mennesker og alle kongebud ei gjøre kan
en sommerfugl, det kan alene Gud”.
Liten vinge, stort kraftpotensial
Under et foredrag brukte meteorologen Lorenz sommerfuglen som et
bilde på hvordan små endringer på
et visst tidspunkt kan forplante seg
og gi store virkninger senere: ”Vingeslagene fra en sommerfugl i Brasil
kan utløse en tornado i Texas”.
Dette er den berømte sommerfugleffekten, the butterfly effect.
I antikken var sommerfuglen et
symbol på sjelen, psyche. I fremstillinger av menneskets skapelse (ved
Promethevs eller smedguden Hefaistos) står visdomsgudinnen Athene
Sommerfuglmagnet i hagen
Vil du ha mange sommerfugler på
tomta lønner det seg å la markblomstene gro fritt og ikke fjerne
tistler og neslekratt. En ekstra bonus
oppnås om du planter Buddleja eller
sommerfuglbusk. De velluktende fiolette blomstene henger i klaser som
minner om syrin og trekker til seg
usedvanlig mange sommerfugler!
Neslesommerfuglen overvintrer ofte
på loft og lokkes fram av de første
spede solstråler. Derfor kan vi overraskes av sommerfugler allerede i
begynnelsen av mars. Undersiden
10
av vingene er mørk, oversiden
fargesprakende. Admiralen er ikke
så tidlig ute, siden den kommer flygende til Norge fra sørligere egner,
en ekte ”trekksommerfugl”. Om høsten drikker den væske fra råtnende
epler. Da er den så tillitsfull at den
kan sette seg på hånden din hvis du
plukker opp en nedfallsfrukt.
Den store niobeperlemorvingen
er oppkalt etter en tragisk kvinneskikkelse fra gresk mytologi. Også
argusblåvingen knyttes til gudelæren, i dette tilfellet Heras tjener som
hadde hundre ”argusøyne”. Blåvingene er små, men verd å se nøye på
- blå på oversiden og delikat mønstret med flekker på undersiden av
vingene. De mange ringvingeartene
er kanskje ikke så prangende, men
stilige i sine nyanser av brunt, svart
og oransje ... og perfekt kamuflert nå
de slår seg ned på tørrgreiner.
Alle disse - og mange andre - kan
du oppleve en sommerdag på øyene
i Kragerøskjærgården. Glem den
gamle hoven, vi spikrer ikke lenger
sommerens vakreste eventyr opp på
et brett, men ta gjerne med digitalkameraet ... du kan forstørre bildene
opp til langt over naturlig størrelse
- mens sommerfuglen får flagre florlett videre.
Odd Bruce Hansen
Niobeperlemorvinge
Neslesommerfugl
Bergringvinge
Skjærgårdsliv
relacom@home
Tele og dataløsninger for hjemmet
Ønsker du morgendagens intelligente bredbåndshjem?
Relacom har løsningen!
relacom@home
Tele og dataløsninger for hjemmet
Knudsen™ - www.knudsen.no
Knudsen™ - www.knudsen.no
Ønsker du morgendagens intelligente bredbåndshjem?
Relacom har løsningen!
Hjemmenett | Trådløse løsninger
Overspenningsvern | Bredbånd og xDSL
Brukerstøtte | IP Telefoni | Digital TV
Sjekk ut våre tilbud på
Hjemmenett | Trådløse løsninger
Overspenningsvern | Bredbånd og xDSL
Brukerstøtte | IP Telefoni | Digital TV
www.relacom.no/home
Sjekk ut våre tilbud på
www.relacom.no/home
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Web: www.relacom.no
Web: www.relacom.no
11
Tlf: 02121
Tlf: 02121
Foto: Hugo Lande
Skjærgårdsliv
12
Foto Hugo Lande
Skjærgårdsliv
Når sola varmer
Klær fra Paulsen AS, solbriller fra Optiker Vestøl AS
13
Foto: Hugo Lande
...eller kulda setter inn.
Skjærgårdsliv
��
��
��
��
��
��
��
��
��
14
Skjærgårdsliv
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
15
��
Skjærgårdsliv
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
�
�
�
�
�
��
��
�
�
�
�
�
�
�
��
��
�
�
�
�
�
��
��
�
�
�
�
��
�
�
�
�
��
16
Skjærgårdsliv
MOBILT BREDBÅND PÅ JOBBEN
KJØKKENET BUSSEN TELTET
MARKA KAFEEN STASJONEN
LEKESTUA STRANDA KURSET
PARKEN HOTELLET KNAUSEN
BOBILEN HEMSEN SKOGEN
FERJA RASTEPLASSEN HYTTA
HAGEN JORDET BALKONGEN
TJÆRNET SENTERET HAVNA
BÅTEN KROA FJELLET VIDDA
Høy hastighet, uansett hvor du er
Les mer på www.ice.net
17
Skjærgårdsliv
18
Skjærgårdsliv
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
��
�
��
19
Skjærgårdsliv
Landhandelen
Under Fløyfjell midt i Langøy-grenda
lå landhandelen og postkontoret.
Her drev Eli og Ragnar Wiik sin
butikk. Det var faren til Ragnar,
Christian, som hadde grunnlagt
butikken. Han var også eldste eller
forstander i Langøy Pinsemenighet,
og altså leder av menigheten. Som
butikken gikk også dette vervet i arv
til Ragnar. Eli drev også posthuset
og søndagsskolen. Begge var de
opptatt av å engasjere oss barna
på en positiv måte. De hadde
barneklubb hjemme i huset sitt.
Der dampet vi av frimerker fra
konvolutter og kort til tubfrim.
En organisasjon som samlet inn
frimerker og solgte dem videre
til inntekt for tuberkulosesyke
verden over. Mange av oss samlet
på frimerker også og byttet med
hverandre. Det var tvers gjennom
koselig og hyggelig og samles
hos Wiik. Det var stor takhøyde,
kjærlighet og varme. Gamle
Christian var kjent for å være sterk.
Hans krefter var viden kjent og han
ble av og til tilkalt hvis det var om
å gjøre å forene krefter i store løft.
Da han ble en kristen tok han all
forretningens tobakk og gjorde et
stort bål ute på jordet. Her brant
han opp rubel og bit. Forretningen
hadde egen lastebil, frittgående
høner og en brødkasse som alle
vi barna fikk lov til å sitte på.
Mange sommergjester og andre
handlet alt fra saftis til jernvarer
i den butikken. Selvsagt var det
betjening bak disken som hjalp
sine kunder med å plukke fram
varene og pakke dem sammen.
Det hendte ikke sjelden at de også
kjørte ut varene til folk, etter at
folk bare ringte inn og sa hva de
skulle ha. En lignende landhandel
var det hos Johansen på Feset,
husker jeg. Han hadde lommene
fulle av Smørbukk-karameller til
oss ungene når han kjørte rundt
med varer. Kollonialkjøpmennene
før hadde gjerne iført seg en
lyseblå lagerfrakk. Det hadde også
Ragnar Wiik. Det ble ikke solgt
alkoholholdige drikker i denne
forretningen. Det sterkeste man
fikk kjøpt var Schous Vørterøl.
Posthuset var et kapittel for seg.
Eli bestyrte posten. Bang! Opp med
døra. Ned trappen. Gårdsplassen
ble tatt i raske sprang. To trinn
mannfolkene som skulle overraske
sine kjærester til jul. Det gikk med
overskudd. Bunnen falt imidlertid ut
av markedet ett år senere, da jeg ikke
lenger var omgitt av 1000 mann som
drømte om kjærligheten ved juletider.
Landhandelen på Langøy ble også lagt
ned etter hvert som fraflytting, bedre
kommunikasjoner og større utvalg
i de store butikkene tok over for en
liten landsens virksomhet. Likevel
sitter de gode minnene igjen om et
hyggelig treffpunkt i skjærgården som
det var både en glede og komme til,
og å gjøre sine innkjøp hos. Ragnar
drev også i mange år verksted ved Fru
Ankers gruve. Han var en svært så
nevenyttig mann både med snekring,
metallarbeider og sveising, og lagde
mangt og mye som folk trengte. Han
reparerte også motorer og biler. Nå
er både Eli og Ragnar borte, men de
gode minnene etter dem vil leve i alle
oss som lærte dem å kjenne.
ve entyret
Del 8
i
p
p
o
e
t
s
Jeg vok
opp, og 3784 Langøy Gruver var
åpnet. Denne veien hadde hun
gått på akkurat samme måte hver
eneste dag, så lydene var akkurat
de samme. Åpningstidene ble alltid
overholdt. Køen av forventningsfulle
postkunder hadde samlet seg på
gårdsplassen foran inngangen. Her
var det brever og trygdeutbetalinger
og jordbruksstøtte og julekort. Det
var med stor spenning vi kom til
posthuset om våren når vi hadde
fått årets frøpakker tilsendt fra
Brummunddal Frø. De ble sådd i
torvbriketter, og så ble de dyrket
fram etter alle kunstens regler, før
de ble plantet ut i drivhuset eller på
friland. De fargerike pakkene hadde
vi bestilt fra glansfulle kataloger.
Slike steder skapte formuene til
importguruer som Ivar S. Løge med
ASDirect og Ellos. Min mor og
mange med henne bestilte mang en
forsendelse fra katalogselskapene.
Produktene var som regel rimeligere
og de kom jo nesten helt fram til
døren. Jeg tenkte at det måtte ligge
penger i dette og opprettet S.Larsen
Import. Det importerte urtedrops fra
de sveitsiske alper og billig verktøy
fra Japan, men etter å ha brent
inne med hauger av urtedrops og
mamma hadde kjøpt sitt verktøy for
sesongen, så fant jeg ut at det var
best å legge ned den virksomheten.
Den skjøt imidlertid ny fart flere
år senere i det militære. Som
velferdsassistent på Heistadmoen
blåste jeg på nytt liv i importfirmaet
og importerte babydolls til alle
Kantina
Vi hadde utedo og ikke bad i huset
de første årene av min oppvekst. Vi
vasket oss i badebalje. Når jeg ble
større fikk jeg være med pappa opp
til Kantina. Der var det spiserom
for arbeiderne ved gruven og det
var dusjer for en mynt i garderoben.
Det var rød linoleum på gulvet. En
mynt rakk i evigheter. Det var Julie
Kristensen som bestyrte kantina.
Hun kokte for gruvearbeiderne.
Utpå høsten stelte hun i stand til
basar i regi av Norske Kvinners
Sanitetsforening. Det var stuvende
fullt. Folk kom fra Risøy og Gumøy
og Kragerø for å være med på
basarene. Det ble som regel noen
heidundrende fester. I mørket utenfor
flørtet ungdommen. Det gjaldt å tørke
av seg leppestiften før man trådte
inn i lokalet igjen. Innerlommene
var velfylte av hjemkok. Inne i
lokalet ble det servert kruttsterk
kaffe fra kaffekjeler så store som
bryggepanner, og nystekte vafler med
rømme og syltetøy så mange vi klarte
å stappe i oss. Pengene og latteren
satt løst. – Jul, du har vunnet en pute!
- Er det noen som vil ligge på den?
Nye latterkuler. Jul Bohlin var i sitt
ess når han kunne komme med sine
kjappe kommentarer til stor moro for
alle oss andre. Basarbordet var velfylt.
Alle vant noe.
Markiser - persienner - interiør - varmepumper
Ring din lokale representant Morgan
Thorsen på tlf. 976 72 550 for et
uforpliktende tilbud. Eventuelt vår lokale
avdeling tlf. 35 99 15 95
www.scandic.no
Tlf.
20
800 49 900
Skjærgårdsliv
KIRKENS SOMMERPROGRAM
GUDSTJENESTER:
22.juni kl.11.00 Kragerø kirke. Harald Monsen
29.juni kl.12.00 Ospevika v. Portør. Friluftsgt. Bente H.Modalsli
06. juli kl.11.00 Støle kirke. Bente H.Modalsli
13. juli kl .12.00 Ankerplassen, Jomfruland Bente H.Modalsli
20. juli kl. 12.00 Stråholmen. Friluftsgudstj. Bente H.Modalsli
27. juli kl. 11.00 Kragerø kirke. Bård Haugstvedt
03. aug kl. 11.00 Støle kirke. Bård Haugstvedt
10. aug kl. 11.30 Skåtøy kirke. Bård Haugstvedt
17. aug kl. 11.00 Støle kirke
FRILUFTSGUDSTJENESTER:
Ospvika i Stølefjorden er en av landets vakreste kirkegårder Gudstjenesten
finner sted 29.juni kl.12.00. Taxibåt fra byen taxibrygga kl.11.00.
Ankerplassen på Jomfruland er skjærgårdens utendørskirke. Stedet er
innviet og vigslet for gudstjenester sommerstid. Gudstjenesten finner sted
13. juli og Taxibåt går fra taxibrygga i Kragerø kl.11.00.
Stråholmen er et gammelt lossted øst for Jomfruland, ytterst ute i havet.
Gudstjenesten finner sted 20. juli kl.12.00. Taxibåt fra byen kl.11.00.
KRAGERØ KIRKE:
Stor kirke i Kragerø sentrum fra 1870 i nygotisk stil. Hollenbachorgel fra
ca. 1890. Kirken er åpen for besøkende tirs-lør kl.12.00 - 15.00 i juli.
KONSERTER:
Noen formiddagskonserter ca 30 min. ved organistene tirsdag og torsdag
kl.12.-12.30 i juli. Se oppslag.
05. og 6.juni kl..? Orgelresitasjoner.R.Carding
2.juli kl.19.30 Bente Dobbedal sang, Magnus og Robert Carding, flygel
09.juli kl. 19.30 Operaguttene. Anders Vangen, Jan Erik Fillan, Arild
Bakke, Trond Kleven, piano
16.juli kl.19.30 Hanna Marie Carding(sang og klaver) og Robert
Carding(klaver)
Flere konserter, - se oppslag ved kirken og avertering i lokalavisene
��
��
SKÅTØY KIRKE:
En av Norges største tømmerkirker bygget i 1862. Adkomst med ferje til
Skåtøyroa eller taxibåt til Kirkebrygga.
Konserter:
Visefestivalen: Kirkekonsert 17.juli kl. 21: Sondre Bratland, Eva Matheson
Solberg og Tove Bruvoll
Ti.29.07 Olsokkonsert . Se nærmere annonserring
SOMMERMARKED:
Onsdag 23. juli kl.16 Kirkeringen og menighetsrådet arrangerer stort
sommermarked og basar ved Støle kirke. Andakt,diakon Berit Lian.
Konserter:
Søndag 13. Juli kl.18.00: Tradisjonsrik sommerkonsert.
Mange utøvere ! Gratis inngang. Kollekt ved utgangen.
Mandag 21.juli kl.19.00: Sommerblues. Jon Ultvedt(sang,piano og orgel)
og Johan Eliasson (sang og slidegitar)Bill.salg ved døra
�
��
��
��
��
�
��
�
��
��
��
�
��
��
��
��
��
SANNIDAL KIRKE:
Tømret korskirke fra 1771. Ligger ved den gamle sørlandske hovedvei. Det
har vært kirke i Sannidal siden 1200 tallet.
��
��
STØLE KIRKE:
Sjarmerende liten trekirke på Levangsheia ved den gamle kystveien
mellom Kragerø og Risør.Bygget i 1892. Adkomst: Ca.15 min fra Kragerø
sentrum med ferge og bil , eller ca.25 min med bil fra E-18 i Sannidal og
E-18 Søndeled i Aust Agder.
HELLEKIRKEN:
En moderne arbeidskirke med 200 sitteplasser. Her drives et omfattende
arbeid med gudstjenester, korarbeid og annet barnearbeid.
��
�
��
��
��
GOD KRAGERØ-SOMMER!
21
Skjærgårdsliv
�
�
�
�
��
�
�
�
�
�
�
��
Garpevika
Det er alltid interessant og spennende når våre lesere engasjerer
seg i betydningen av et stedsnavn. Ny verdifull kulturhistorie kan
komme fram samtidig som betydningen av gamle ord og utrykk
kan bli kjent for flere. Siden sist har vi fått flere henvendelser om
stedet Garpevika på Langøy.
Navnet Garpevika er et spesielt
navn, og vi stilte spørsmål i sist
utgave av bladet Skjærgårdsliv
om navnet egentlig skulle kunne
ha sin opprinnelse i Varpevika og
aktiviteten med å varpe skutene
gjennom Kreppa. Garpevika
ligger nemlig idyllisk til like ved
sundet der skutene måtte forhales
gjennom det smaleste stykket ved
hjelp av bolter på begge sider av
Kreppa. Både Astrid Moe Gumø og
Helge Moe Gumø tok kontakt med
redaksjonen for å fortelle hva de
hadde fått høre av sin henholdsvis
svigerfar og far Bjarne Moe Gumø.
Bjarne Moe Gumø var lærer på
Gumøy i mange år og forfatter av
bokserien ”Skjærgårdshistorier.”
Han hadde samlet svært mye
lokalkunnskap om skjærgården og
Langøy og Gumøy i særdeleshet.
Begge familiemedlemmene husket
godt hva han hadde fortalt om
navnet Garpevika uavhengig av
hverandre, og han hadde fortalt
følgende historie: I gamle dager
lå det et vertshus i Roligheten på
Gumøy. Stedet hadde skjenkerett
og det hendte vel at en og annen
ble noe overstadig dengang som nå.
På sin vei hjem fra vertshuset kom
de sjelden lenger enn til Garpevika,
før det måtte lettes på trykket.
Å garpe betyr rett og slett å spy
og den vakre vika har dermed fått
navnet Garpevika eller spyvika etter
denne aktiviteten. Det er selvsagt
for noen i så fall kan hende en noe
mindre flatterende betegnelse enn
om navnet skulle ha rot i de stolte
seilskutetradisjoner. Likevel er det i
høyeste grad et navn som er knyttet
til stedets gamle kulturhistorie.
Syretesten på om historien holder
vann er kanskje å finne ut av
betegnelsen ”garpe”. Hva betyr
egentlig det? Navneforsker Harald
Morten Iversen skriver dette
om å garpe: Jf gôrp som betyr
rape i Aure. ”Garpa” kunne bety
rape i norrønt. Tittelen ”Garps
bok” var fundert på den første
lyden Garp begikk da han kom til
verden. Mye tyder på at ordet er
et onomatopoeticon. Elvenavn
var dessuten ofte lydmalende
ord.....Det siste henspeiler seg på
en elv ved samme navn der den
rapende elvelyden altså kan ha gitt
opphavet til elvens navn. Dersom å
garpe betyr å rape på gammelnorsk
synes dette dermed å gi støtte til
navneforklaringen som ble fremsatt
av Bjarne Moe Gumø. Garpevika på
Langøy kan dermed ha funnet sin
forklaring. Noen bedre?
��
��
Vi tar gjerne i mot dine spørsmål,
bilder og tips til denne spalten.
Send dem til [email protected]
��
��
TREFELLING
SKAGERAK
TREPLEIE
Felling av vanskeligstilte trær
Tre- og landskapspleie
Opprydding – flishugging
��
��
PEDER AARØ
��
3770 Kragerø – 907 61 576 – 35 99 09 98
[email protected]
��
www.skagerak-trepleie.no
22
Skjærgårdsliv
Taxibåtene får støtte av lokalpolitikerne
Politikere fra Ap, Sp, Krf og Frp støtter nå
taxibåtførerne i deres kamp for levelige
næringsvilkår til sjøs. Flere av de som bor i
skjærgården støtter også kravet om minst en
hurtig-led mellom Kragerø og Bamble kommuner.
formannens dobbeltstemme sa
nei til å etterkomme kravet fra
taxibåtsjåførene. Sjøførene på sin
side svarte med en felles aksjon om
å nekte all kjøring etter klokken 22
på kveldstid som et svar på dette
vedtaket.
Både Ellef Ellegaard (Frp)som er
bosatt på Gumøy og Ole Gundersen
(Sp) fra Jomfruland støtter nå
taxibåtene i deres krav om minst
en hurtig led mellom Kragerø
Nyttetrafikk
- Taxibåtene i skjærgården er
nyttetrafikk, minner taxibåtenes
talsmann Bjørn Halvorsen om. Det
eneste vi ber om er at taxibåtene
og Bamble kommuner. Også
politikere fra Krf og Ap har tatt
til orde for å etterkomme kravet
fra taxibåtene i skjærgården etter
at havnestyret i Kragerø med
Utfordrer Hagen i kunstutstilling
- Stein Erik Hagen bør kjøpe mitt bilde
av hans fyrverkeri og gi pengene til
Frelsesarmeen i Kragerø! Thore Sveberg
utfordrer milliardæren i ny kunstutstilling på
Spa-hotellet.
Når Stein Erik Hagen har råd til å
svi av raketter for 250 000 kroner
i sitt fødselsdagskalas har han
også råd til å kjøpe mitt bilde av
hans fyrverkeri for 40.000 kroner
og gi pengene til Frelsesarmeen i
Kragerø. Det sier maleren Thore
Sveberg som har kalt sitt bilde for
”Fyrverkeri”. Som en av utstillerne
på årets kunstutstilling på Quality
Spa &Resort i Kragerø utfordrer
han nå milliardær Stein Erik Hagen
til å kjøpe bildet og gi pengene til
Frelsesarmeen i Kragerø. – Jeg
lever godt uten de pengene, men
Frelsesarmeen i Kragerø trenger sårt
midler påpeker Sveberg. De andre
utstillerne på sommerens utstilling
på Spahotellet er Per Elsdorf, Odd
Sæthre og Inger Bomann Olsen.
- Det er første gang vi forsøker
en kunstutstilling ved hotellet
sier direktør Petter Jørgensen.
Vi har meget strenge estetiske
krav til våre omgivelser og har
sagt nei til å henge kunstnerarbeider opp på veggene slik
andre hoteller gjør, men vi har
satt av et av konferanserommene
”Skåtøy1” som likevel er ledig
sommerstid til en slik aktivitet.
Gjestene våre ønsker aktiviteter
av denne karakter og dette blir
det spennende å forsøke, sier
Jørgensen.
23
får dispensasjon fra de pålagte
fartsbegrensningene om 5 knops
fart i absolutt alle leder mellom
Bamble og Kragerø til å kjøre i
normal hastighet i en av veldig
mange alternative leder øst-vest i
Kragerøskjærgården. Slik det er nå
fratas vi noe av næringsgrunnlaget
i toppsesongen som sommeren.
Vi er avhengig av å ha maksimal
inntjening om sommeren skal vi
kunne opprettholde et servicetilbud
for fastboende og hyttegjester
gjennom hele året, sier Halvorsen.
Vi sier ikke til en som selger
pølser og brød og lomper i alle
varianter, at om sommeren må
du selge kun pølser uten brød og
lompe. Da hadde forretningen
raskt gått til grunne. Det vil
taxibåtnæringen også raskt gjøre
hvis det fortsetter som nå. Det er
også slik at lovverket til sjøs faktisk
krever sjøverts trafikk å vike for
nyttetrafikken. Taxibåter er nettopp
slik nyttetrafikk. Annen trafikk har
dermed vikeplikt minner Halvorsen
om.
Hva skjer hvis vi stopper?
- Hva vil skje med trafikken i
skjærgården hvis taxibåtene
stoppet? undrer Bjørn Halvorsen.
Flere tusen passasjerer ville da
måtte skaffe seg egne båter med
minst like kraftige motorer med
minst like store bølger. Det enests
som ville skje er at tilbudet til
fastboende og hyttegjester ville
bli dårligere, sier Halvorsen. Vi
kjører folk i all slags vær, dag som
natt. Det er klart at dersom dette
tilbudet forsvinner ville en viktig
del av infrastrukturen i skjærgården
falle bort og noe av folks
framkommelighet forsvinne. Dette
ville svekke skjærgården både
som bosted og hyttekommune,
sier Halvorsen. Han er glad for
støtten fra lokalpolitikere og folk i
skjærgården og håper at man nå er
klare for å legge forholdene bedre
til rette for taxibåtene.
Ministere i mot allmene
fartsbegrensinger
- Fra tid til annen ser vi at kravet
om fem knops fart uansett i en
gitt avstand fra land fremmes,
sukker Halvorsen oppgitt. Nå har
minister etter minister i Fiskeriog kystdepartementet avvist
dette forslaget. Jeg synes derfor
det vitner om politikerforakt at
dette kravet likevel blir reist av
en håndfull mennesker som ikke
forstår hverken vår næring eller
folk som faktisk bor og jobber i
skjærgården, og som bruker sjøen
som transportvei like naturlig som
landverts transport, sier Halvorsen.
ARDEA 34
Pris fra
kr. 1.649.900,-
MEDLINE SUNDREAM
ZENITT m/75 hk
Fra kr 179.000,-
ZODIAC PRO 9 MANN
TANK-PACK m/50 hk
Fra kr 144.800,-
ZODIAC PRO
OPEN 650 m/150 hk
Fra kr 337.000,-
ET!
NYH
!
T
E
IBIZA 22 TOURING
SPECIAL EDITION
Fra kr 531.100,-
– Teak fordekk
– Kjøleboks 18 L
– Securmark +
– Garmin 520
– Kart Sør Norge
kr.
4.900,-
Nå kun
Verdi kr.
29.400,-
på alle IBIZA båtene
KAMPANJETILBUD
IBIZA 24 TOURING
SPECIAL EDITION
Fra kr 635.100,-
ARDEA 870 TOURING
Pris fra
kr. 1.164.000,-
ARDEA 820 COMBI
Pris fra
kr. 875.000,-
ASKELADDEN C6
kr 528.900-
ASKELADDEN
605 EXPLORER
kr 393.400-
ASKELADDEN
525 EXCEL
kr 239.000,-
ASKELADDEN
475 FREESTYLE
kr 172.500,-
Gamle Kragerøvei 24, 3770 Kragerø • Tlf. 35 98 59 59 • www.gromstad.no
Gromstad Bil & Båt
Se alle modellene og bruktbåtene på www.gromstad.no
Service og levering der du bruker båten
IBIZA 26 TOURING
SPECIAL EDITION
kr 898.400,-
H
Y
N
IBIZA 20 TOURING
SPECIAL EDITION
Fra kr 414.900,-
FRA 8 – 38 FOT
Stort
utvalg
i
fritidsbåter
Stort utvalg i fritidsbåter
Skjærgårdsliv

Norges vakreste skjærgård. - Mortens Grafiske Tjenester

Transcript Norges vakreste skjærgård. - Mortens Grafiske Tjenester

Directory